Farmasiliv 6-2012

Farmasiliv

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4200 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: 07 Moss

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 1 08.02 26.02

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

- Vi skal ha medlemmene i fokus

- Jeg har alltid vært opptatt av rettferdige og gode lønns- og arbeidsforhold for medlemmene, sier Irene Hope (56), som ble valgt til ny forbundsleder på Farmasiforbundets representantskapsmøte i november. Med seg har hun Bodil Røkke Havig, som er ny nestleder, samt et helt nytt sentralstyre.

Noen for oss?

På årets representantskapsmøte ble det for første gang diskutert offisielt om Farmasiforbundet bør gå sammen med et større forbund for å gjøre tilbudet til medlemmene enda bedre. – Farmasiforbundet må finne ut om det er rett å fusjonere eller om løsningene på utfordringene må finnes innenfor Farmasiforbundet, sier Tellef Hansen fra De Facto.

Gode kollegaer, lav bemanning

Apotekteknikere sliter med lav bemanning, men har godt forhold til apoteker og sine kollegaer. Dette er hovedinntrykket i arbeidsmiljøundersøkelsen for Farmasiforbundets medlemmer som ble gjennomført i oktober.

Apokus i full gang

Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter er i full gang, og allerede nå er 13 kurs tilgjengelige på apokus.no.

– Evalueringene har vært utelukkende positive så langt, sier daglig leder Christine Frigaard.

Illustrasjonsfoto

Jeg gleder meg!

Jeg er stolt og ydmyk over å bli valgt til forbundsleder i Farmasiforbundet, og lover å gjøre mitt beste for medlemmene i forbundet.

Det er mange utfordringer å ta tak i når jeg nå går løs på jobben som forbundsleder i Farmasiforbundet. Jeg har vært i gamet en god stund, men har likevel mye å lære. Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben!

I min tid som apotektekniker, medlem i Farmasiforbundet og som tillitsvalgt på mange plan, har jeg alltid vært opptatt av rettferdige og gode lønns- og arbeidsforhold for medlemmene. Vi merker økt press på tariffavtalene, og jeg vil tilstrebe å beholde de gode avtalene vi har i dag. Det er viktig for meg at apotekteknikere skal ha en lønn å leve av.

Jeg ønsker også at Farmasiforbundet skal bygge en mer synlig merkevare, og at vi skal være mer tydelig på de målene vi setter oss. Jeg vil at alle skal kjenne til de målene Farmasiforbundet har, og at dette skal gå som en rød tråd gjennom hele organisasjonen. Vi må tilstrebe å få til en felles plattform der alle kjenner seg igjen i hva Farmasiforbundet står for.

«Dere som er tillitsvalgte er noen av de aller viktigste byggesteinene i vårt forbund.»

Jeg ønsker også å legge vekt på kompetanseheving gjennom hele forbundet – fra lokale tillitsvalgte til sentrale tillitsvalgte. Jeg er opptatt av at tillitsvalgte skal inneha en god kompetanse og bli engasjert slik at medlemmene kan være trygg på tillitsvalgte i apoteket. Jeg ønsker derfor at Farmasiforbundet skal bidra til mer kompetanseheving satt i system for alle tillitsvalgte i forbundet.

Dere som er tillitsvalgte er noen av de aller viktigste byggesteinene i vårt forbund. Jeg kan nesten ikke få understreket nok hvor viktig det er å ha tillitsvalgte på alle apotek, fordi det betyr så mye for medlemmene å ha en som kan bistå med kompetanse og tilstedeværelse når det trengs. Det å ha en tillitsvalgt på apotekene er en styrke og trygghet for medlemmene.

Det er mange utfordringer å gripe tak i, men det ser jeg frem til. Jeg gleder meg å ta fatt på oppgavene sammen med nestleder, sentralstyret og sekretariatet.

Målet mitt er at Farmasiforbundet forsatt skal være det beste forbundet for medarbeidere i apotek, og det skal vi få til. Jeg gleder meg!

Hilsen Irene

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Irene Hope og Bodil Røkke Havig ny lederduo:

- Til tjeneste for medlemmene

- Vi skal ha medlemmene i fokus, sier Farmasiforbundets nyvalgte lederduo Irene Hope og Bodil Røkke Havig.

Tekst: Vetle Daler, Foto: Bente Bjercke

- Jeg har alltid vært opptatt av rettferdige og gode lønns- og arbeidsforhold for medlemmene, sier Irene Hope (56), som ble valgt til ny forbundsleder på Farmasiforbundets representantskapsmøte i november. Med seg har hun Bodil Røkke Havig, som er ny nestleder, samt et nytt sentralstyre.

Lang fartstid

Både Irene og Bodil har lang fartstid som tillitsvalgte i Farmasiforbundet, og begge gleder seg til å gå løs på jobben med å lede forbundet framover. Irene har snust på ledervervet også tidligere.

- Jeg har alltid hatt lyst til å komme til toppen for å påvirke, og har vært engasjert siden jeg begynte i apotek på 70-tallet. Det er viktig å komme i posisjon for å få utført de tingene jeg brenner for, sier den nye forbundslederen.

Bodil har vært tillitsvalgt på apoteket, hun har vært regionsleder i øst og hovedtillitsvalgt i Sykehusapotekene HF. - Vi har begge lang erfaring og kompetanse, og det er viktig at vi utfordrer hverandre og drar nytte av hverandre framover, sier Bodil.

Skille person og sak

Det var Karen Salbu i Region vest som lanserte Irene Hope som lederkandidat under valget på representantskapsmøtet, et valg hun vant med to stemmers overvekt foran Bodil Røkke Havig. – Jeg ble sterkt oppfordret til å gjøre dette, jeg antar at de har sett hva jeg har gjort som tillitsvalgt, nestleder, regionsleder, ansattrepresentant og hovedtillitsvalgt, sier Irene, og fortsetter: - Jeg er opptatt av å skille person og sak. Det er viktig å jobbe med sakene man har oppe til enhver tid, og ikke fokusere på person. Det tar vekk fokus fra det du skal være der for, nemlig medlemmene. Vi har nå et nytt

sentralstyre med variert kompetanse, hvor vi kan spille ball med hverandre.

Ressursperson

Lederen og nestlederen ser fram til å samarbeide til beste for medlemmene framover. - Bodil og jeg har hatt vårt første møte, og jeg må si at Bodil er veldig positiv. Hun er en fantastisk ressursperson, og vi er begge innstilt på at dette skal vi få til, sier Irene. Bodil er enig. – Å bli valgt i tillit er et stort ansvar, vi skal forvalte disse posisjonene godt sammen.

Godt grunnlag

Irene Hope overtar forbundslederklubba etter Rita Riksfjord Antonsen, som har ledet Farmasiforbundet de siste tre åra. - Rita har lagt et godt grunnlag for den videre jobben i Farmasiforbundet, sier den nye forbundslederen, som mener det er viktig å ta vare på ressurspersoner i Farmasiforbundet.

- Hvis man har et felt man er god på, og Farmasiforbundet kan dra nytte av slik kompetanse, er jeg åpen for å tilknytte meg forskjellige ressurspersoner, slik at kompetansen ikke bare forsvinner.

Tøff og uredd

Som forbundsleder ønsker Irene Hope å framstå som som positiv, og som en som liker å ta utfordringer.

– Jeg ser på meg selv som tøff og uredd, og stiller opp der det er nødvendig for å tale medlemmenes sak, sier hun.

– Jeg har alltid tatt til orde for yrkesgruppen og våre medlemmer, og det kommer jeg fortsatt til å gjøre. Vi skal være en sterk stemme for å fronte yrkesidentiteten vår, fastslår Bodil.

Klar for fusjon

Den nye forbundslederen har mange meninger om hva som er viktig å sette fokus på, og nevner kompetanseheving, fagidentiteten, utdanningen og de politiske fanesakene begrenset ekspedisjonsrett og kun autorisert helsepersonell med kundekontakt som noe av det viktigste Farmasiforbundet skal jobbe med framover. Hun er også klar for å vurdere fusjon med et annet forbund.

- Jeg er veldig positiv til fusjon, fordi det gir Farmasiforbundet mange fordeler, blant annet når det gjelder profesjonell bistand i forhandlinger. Men det må tydeliggjøres hva Farmasiforbundet ønsker å ta med seg inn i et annet forbund, slik at vi ikke mister identiteten vår.

Navn: Irene Hope

Alder: 56

Bosted: Bergen vest

Familie: Samboer, to voksne barn, fire barnebarn

Arbeidssted: Apotek 1 Svanen, Bergen

Jobbet i apotek siden: Juni 1972

Tillitsverv: Lokal tillitsvalgt siden 1975, nestleder i Farmasiforbundet, regionsleder i vest, hovedtillitsvalgt og ansatterepresentant i Apotek1

Navn: Bodil Røkke Havig

Alder: 32

Bosted: Ski i Akershus

Familie: Gift, to barn

Arbeidssted: Sykehuseapoteket i Oslo, Radiumhospitalet

Jobbet i apotek siden: 1999

Tillitsverv: Lokal tillitsvalgt siden 2005, regionsleder i øst og hovedtillitsvalgt i Sykehusapotekene HF

Nytt på nytt

Ny forbundsledelse, nytt sentralstyre, nytt handlingsprogram og ny organisasjonsmodell. Mye nytt på Farmasiforbundets representantskapsmøte i november, som også var en markering av Farmasiforbundets 75-årsjubileum.

Tekst og foto: Vetle Daler

Her er det nye styret:

Leder: Irene Hope Apotek 1 Svanen, Bergen

Nestleder: Bodil Røkke Havig Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet

Styremedlem: Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest

Johnny Myrvold Vitusapotek Eidsvoll

Hovedtillitsvalgtes representant: Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Ansattes representant: Renate Messel Hegre Sekretariatet

1. vara: Heidi Gram

Apotek 1 Ulriksdal, Bergen

2. vara: Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal

Kontrollutvalget: Evelyn Valderhaug Boots apotek Moa, Ålesund

Marita Hellum Dahl Sykehusapoteket i Drammen

Vara: Berta Regine Lilleås Sykehusapoteket i Haugesund

- Velkommen til to spennende dager i Farmasiforbundets ånd. Her er forbundets sentrale tillitsvalgte samlet for å bestemme hva vi skal jobbe med i framtida, og hva slags tilbud vi skal gi medlemmene våre, sa Rita Riksfjord Antonsen da hun åpnet Farmasiforbundets 10. ordinære representantskapsmøte på Leangkollen hotell i Asker. 50 mennesker var samlet i møtesalen, og i løpet av to intense dager kom en rekke endringer på plass, se faktaboks.

Arbeidsmiljø og fusjon

Arbeidsmiljøundersøkelsen og en mulig fusjon sto på programmet, i tillegg til vedtektsendringer, handlingsprogram, budsjett og valg av nytt sentralstyre. Da den formelle delen

Folk er redd for konflikter. Tillitsvalgte og medlemmer er for snille.

Ingrid Katrine Løkke

Jeg ønsker et forbund med stor takhøyde

Heidi Gram

Mange innehar mye kompetanse. Jeg synes vi skal bruke hverandre.

Irene Hope

Jeg har hatt utrolig nytte av å være venn med Farmasiforbundet

Carina Jansson

Vi er for dårlige til å heie på hverandre i Farmasiforbundet

Bodil Røkke Havig

Prosjektet nå er framtida, nå skal vi vende nesa utover

Bodil Røkke Havig

Vi er sterke sammen, men bare når vi går i takt og i samme retning

Bodil Røkke Havig

Vårt nordiske samarbeid betyr mye, vi er tett forbundet kulturelt og på andre måter

Susanne Engstrøm

Hos oss i Farmakonomene er fusjon helt uaktuelt. Smått er godt.

Susanne Engstrøm

Streikeberedskapen må på plass, og vi skal være klare til kamp

Inger Johanne Opseth Sagt på møtet:

- Tusen takk for alt vi har hatt sammen, sa Rita Riksfjord Antonsen til sine nestledere Inger Johanne Opseth og Marita Hellum Dahl

Sekretariatsleder

Arve Sigmundstad

Carina Jansson takker

Rita Riksfjord Antonsen

Apotekforeningens

direktør Per Lund

Tidligere forbundsleder Aina Hanssen

Berit Regland ønsker velkommen til jubileumsmiddag

Harald Johnsrud med gave fra Boots

av representantskapsmøtet var over, og 75-årsjubileumsmiddagen nærmet seg, kunne salen applaudere for ny forbundsleder, ny nestleder og flere nye sentralstyremedlemmer. Samtidig ble Rita Riksfjord Antonsen takket for sin innsats som forbundsleder de siste tre årene.

Takk for innsatsen

- Du har alltid satt medlemmene foran deg selv. Takk for innsatsen du har gjort og ansvaret du har tatt, du er et arbeidsjern med et pågangsmot som mange kan misunne deg. Du er en tøff dame, sa Inger Johanne Opseth til den avtroppende forbundslederen. – Det er hyggelig å gå av og føle at jeg har gjort en god jobb. Jeg kommer til å savne dere, og det er ikke sikkert dere blir helt kvitt meg. Takk til alle for støtten, kvitterte Rita Riksfjord Antonsen.

Kjempestolt

Den nye forbundslederen takket for tilliten. – Jeg gleder meg utrolig, nå skal jeg konsentrere meg fullt og helt om lederjobben. Det er mange spennende utfordringer i Farmasiforbundet. Jeg er kjempestolt av å være apotektekniker og av å være engasjert. Jeg gleder meg til å samarbeide med styret, sekretariatet og alle tillitsvalgte, sa hun i sin takketale.

Vedtatt på representantskapsmøtet:

Vedtektsendinger i forbindelse med ny organisasjonsmodell, som bl. a. innebærer at

• Sentralstyret krympes fra 9 til 7 medlemmer

• Antall nestledere reduseres fra to til en

• Regionslederne ikke lenger automatisk får styrplass

• Regionsstyrene krympes

• Representantskapsmøte arrangeres kun hvert tredje år

• Det åpnes for fusjon med et annet forbund

Nytt handlingsprogram, med disse hovedpunktene:

• Kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek

• Apotekteknikere skal få begrenset ekspedisjonsrett

• Utvikle tillitsvalgtrollen, slik at våre tillitsvalgte blir enda bedre i stand til å ivareta medlemmenes interesser

• Utrede muligheten for fusjon med en annen fagforening, på en måte som sikrer medlemmenes interesser, og ivaretar yrkes- og bransjeidentiteten på en god måte.

Johnny Myrvold er årets tillitsvalgt

Johnny Myrvold, hovedtillitsvalgt i Vitus, er årets tillitsvalgt. - Årets tillitsvalgt er en gammel ringrev som har vært medlem av Farmasiforbundet siden 1985, og har hjertet i Farmasiforbundet, sa Rita Riksfjord Antonsen da prisen ble utdelt på representantskapsmøtet.

- Dette er stort, og kom som en stor overraskelse. For meg har medlemmene bestandig vært i fokus, sier Johnny Myrvold, som lover å ikke bruke prispengene på bildeler.

- De skal nok komme familien til gode, sier han.

Prisen årets tillitsvalgt består av 5000 kroner, ledsaget av mange godord. Dette sa forbundslederen under utdelingen:

«Årets tillitsvalgt er en gammel ringrev som har vært medlem av Farmasiforbundet siden 1985. Årets tillitsvalgte begynte tidlig å engasjere seg for organisasjonsarbeid og var styremedlem i en krets og senere regionsleder. Årets tillitsvalgt har vært opptatt av lokal aktivitet og har reist regionen på kryss og tvers for å være med på og arrangere lokalgruppemøter. Årets tillitsvalgt er ekstremt opptatt av medlemmenes beste. Det er vel derfor årets tillitsvalgt sa ja til å bli hovedtillitsvalgt i 2009. Årets tillitsvalgt har gjort en flott jobb for medlemmene i sin kjede og for hele organisasjonen vår. Årets tillitsvalgt har kjempa for rettighetene til tillitsvalgte i kjeden, og har reist land og strand rundt for å støtte medlemmene. Årets tillitsvalgt er nok den hovedtillitsvalgte som har deltatt på flest årsmøter og tillitsvalgtsamlinger. Årets tillitsvalgt er alltid tilgjengelig, og jeg vet Farmasiforbundets medlemmer til tider har kommet foran familien. Årets tillitsvalgt har hjertet i Farmasiforbundet, og jeg er kjempestolt over å kunne gi denne prisen til Johnny Myrvold.»

Årets tillitsvalgt

Kriteriene til årets tillitsvalgt er ”En tillitsvalgt som har, i det siste året eller over lengre tid støttet opp om Farmasiforbundets verdier. I det ligger det at en har tatt ansvar i en konkret sak, eller engasjert seg i egen læring. Kandidaten må kunne inspirere og gjerne få med seg sine kolleger på en morsom måte. I tillegg bør vedkommende ha innsikt i forbundets organisering og kunne benytte seg av nettverket en får tilgang til som tillitsvalgt. Denne tillitsvalgt skal også ha vist stolthet for yrket og være en god ambassadør for Farmasiforbundet.

Alene eller sammen?

På årets representantskapsmøte ble det for første gang diskutert offisielt om Farmasiforbundet bør gå sammen med et større forbund for å gjøre tilbudet til medlemmene enda bedre.

- Farmasiforbundet må finne ut om det er rett å fusjonere eller om løsningene på utfordringene må finnes innenfor Farmasiforbundet, sier Tellef Hansen fra De Facto.

Tekst og foto: Vetle Daler

De Facto har på oppdrag fra Farmasiforbundet utredet muligheten for en fusjon mellom Farmasiforbundet og andre aktuelle YS-forbund. Målet med utredningen ”Noen for oss?” er å se på fordeler og ulemper ved at Farmasiforbundet går inn og blir et rent yrkesforbund under et annet forbund. Det vil si at Farmasiforbundet består som en egen enhet, men at ”moderforbundet” tar seg av oppgaver som forhandlinger og medlemsservice, mens Farmasiforbundet konsentrerer sitt arbeid mer om yrkesidentiteten og det faglige.

og på tross av noen organisatoriske grep er det en følelse i ledelsen av forbundet av at de får utrettet for lite, skriver De Facto i utredningen.

- Forbundet har de siste årene stått overfor betydelige utfordringer. Strukturelle endringer med oppbygging av makt i store kjeder har utfordret organisasjonen og stilt nye krav til organisering og utvikling av gode tillitsvalgte. Forbundet er blitt mindre og mer sårbart

Farmaciförbundet i Sverige: - Blir sterkere sammen

Tellef Hansen, som la fram utredningen på representantskapsmøtet, minner om at fusjon alene ikke løser de problemene som var utgangspunkt for fusjonen. - Bare et omfattende opplegg for aktivisering og rekruttering av nye medlemmer vil bidra til fornyelse og utvikling. Det kan gjøres som en del av eller i stedet for en fusjonsprosess, sier han, og fortsetter:

- Når man skaffer seg en partner får man dem ikke nyfødt og uberørt. Alle har noe med seg inn i forholdet. En viktig diskusjon videre blir derfor hva Farmasiforbundet ønsker å ta med seg inn i et annet forbund, og hvordan dette best løses i praksis.

I Sverige har Farmaciförbundet kommet lenger med fusjonsprosessen, og blir sannsynligvis en del av forbundet Unionen om ett år. – Vi blir mindre og mindre, og kjenner at vi heller vil bli større og sterkere, sier förbundsordförande Carina Jansson.

At det er mange paralleller mellom Farmasiforbundet i Norge og det svenske søsterforbundet var tydelig da Carina Jansson presenterte sine fusjonsplaner for Farmasiforbundets representantskapsmøte. Også i Sverige sliter man med nedgang i medlemstallet og økt press fra mektige apotekeiere.

- Vi merker på arbeidsgiverne at de er urolige, fordi de vet at vi blir sterkere og kan kjempe hardere for arbeidsvilkår og lønn når vi går sammen med Unionen, sier Carina Jansson. Hun ser mange fordeler med fusjonen. Unionen, som har 500 000 medlemmer, har for eksempel 27 regionkontorer rundt i

landet der medlemmene kan få hjelp, og der de tillitsvalgte kan få enda bedre opplæring. Også i Sverige er det vanskelig å rekruttere tillitsvalgte, og Carina Jansson håper en fusjon kan endre dette. Planen er at fusjonen er gjennomført 1. januar 2014.

- Unionen passer oss veldig bra. De er store og sterke. Og våre medlemmer er positive til fusjonen. Samtidig er det vemodig og trist, men vi må tenke på våre medlemmer. Jeg har selv vært medlem siden 1967, så det gjør litt vondt. Men nå må vi vende blikket framover, sier Carina Jansson.

Carina Jansson

Tellef Hansen

Tett og surklete i brystet?

Bronkyl® – den effektive slimløseren!

Bronkyl® 25 stk får du nå uten resept på apoteket! Frisk sitronsmak!

Bronkyl® brusetabletter er et effektivt og veletablert slimløsende middel ved kronisk bronkitt. Bronkyl® gjør slimet mer tyntflytende og dermed lettere å hoste opp.

Bronkyl® er et reseptfritt legemiddel til bruk ved kronisk bronkitt hos voksne over 18 år. Inneholder acetylcystein. Skal ikke brukes ved astma, blodfarget slim eller tidligere magesår. Les på pakning og pakningsvedlegg før bruk.

Ni av ti kjenner ikke til prisbelønnet IA-verktøy

Med brask og bram lanserte partene i arbeidslivet nettstedet inkluderende. no i september 2011. Ett år senere viser en undersøkelse fra Opinion Perduco at kun én av ti kjenner til nettstedet.

Den interaktive nettsiden, som har vunnet flere priser for nettbasert læring, består av tre filmer og en rekke artikler som skal gjøre det både enklere og morsommere å jobbe med inkluderende arbeidsliv. Nå jobber partene bak nettstedet for at flere får øynene opp for nettsiden.

Leder for Bedriftshelstjenesten på Diakonhjemmet, Kari Gaarder Osnes har brukt verktøyene som ligger på inkluderende.no. Hun opplever at de interaktive filmene får i gang gode samtaler og konkretiserer problemstillingene på en fin måte. Hun har også sans for humoren som brukes i filmene. – Humoren senker terskelen for å snakke om vanskelige temaer, som for eksempel konflikthåndtering, sier Gaarder Osnes.

Om IA-avtalen:

IA-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. I dag har 56 prosent (62 000 virksomheter) av alle virksomheter i Norge tegnet IA-avtale. Andelen offentlige virksomheter som har tegnet avtale ligger på nærmere 100 prosent, mens andel private virksomheter som har tegnet avtale ligger på 38 prosent.

(kilde: NAV)

Seniorråd blir livsfaseråd

Apotek 1 åpnet

stormarked

15. november åpnet Apotek 1 «storapotek» på Madlatorget i Stavanger.

Apoteket skal være et prøveprosjekt for tilsvarende konsepter i resten av landet. – Dette konseptet tror vi representerer framtidens apotek, nemlig stort utvalg kombinert med personlig rådgivning, sier Knut Arne Colbjørnsen, kjededirektør i Apotek 1, i en pressemelding. Det nye apoteket er på 400 kvadratmeter og skal ligge på Madlatorget. Apoteket vil også få ekstra kapasitet til ekspedering av resepter, med flere resepturer enn andre, tradisjonelle apotek.

(rogalandsavis.no)

- I Seniorrådet frontet vi bare seniorsaker. I det nye Livsfaserådet retter vi søkelyset på saker som angår arbeidstakere i alle aldere og i ulike livssituasjoner, sier leder for YS Livsfaseråd, Berit Lange.

- I framtiden vil vi trenge arbeidskraft. Det gjelder å få flere til å henge med lenger. YS Livsfaseråd ser på løsninger på utfordringer som arbeidstakere møter gjennom hele livet, sier leder Berit Lange. Hun har mange års variert erfaring i Delta og har vært leder av YS Seniorråd i flere år. Hun er nå leder av YS Livsfaseråd og synes det, om mulig, er enda mer givende og utfordrende å være leder for nyvinningen.

YS Livsfaseråd så dagens lys april 2012 og avløste forgjengeren YS Seniorråd. Gjennom Livsfaserådet vil YS arbeide for at arbeidslivet skal møte alle arbeidstakere som er i utfordrende livsfaser med tiltak som gjør at de settes i stand til å yte best mulig.

(tadel.no)

- Krever ny tjeneste i apoteket

- Det kan bli nødvendig å legge opp til en ny tjeneste i apoteket, sier direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen etter at Legemiddelverket foreslår å endre loven.

Legemiddelverket foreslår å endre Apotekslovens paragraf 6-6. Dette vil innebære en åpning for bytte av såkalte biosimilars - biotilsvarende legemidler - i apoteket.

Oddbjørn Tysnes (bildet), direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen sier en eventuell lovendring vil kreve mer informasjon og rådgivning til pasientene i apoteket, og at en derfor kan komme til å trenge en ny tjeneste i apoteket.

-Bytte av biotilsvarende legemidler er mer utfordrende enn generisk bytte av legemidler. Hvis myndighetene ønsker å innføre en slik bytteordning er det en forutsetning at de har gjort grundige faglige vurderinger, slik at bytte er helt trygt for pasientene, sier Tysnes.

(dagensmedisin.no)

Helseministeren ber legene stramme inn

Bruken av antibiotika i Norge har økt med tjue prosent de siste ti årene og forskerne bekymrer seg for resistens i befolkningen. – Vi kan hindre at det går den veien det gjør sør i Europa hvor det skrives ut antibiotika for nesten alt veldig fort og det fører igjen til resistensproblemet, sier helseog omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Støre oppfordrer derfor norske leger til å tenke seg om og begrense bruken av antibiotika.

(tv2.no)

Danmark: Apotekliberalisering avlyst

Den danske regjeringen dropper liberalisering av apotekssektoren, og går i stedet for mindre endringer. Farmakonomforeningens formand roser regjeringen.

Siden 2010 har debatten gått om liberalisering av apoteksektoren i Danmark, men nå har regjeringen droppet planene om en storstilet liberalisering, og vil i stedet gjøre mindre justeringer. Formann Susanne Engstrøm i Farmakonomforeningen, Farmasiforbundets danske søsterorganisasjon, er godt tilfreds med at regjeringen tilsyneladende dropper tanken om å liberalisere apotekene, som man har gjort i Norge og Sverige. - Hvis det er korrekt, så er jeg en glad formann. Det er ikke bare en seier for apotekene, det er en seier for fagligheten og pasientsikkerheten, sier hun.

(farmakonom.dk)

Ingen endringer i LUA-listen - tidsplan for revisjon i 2013

Legemiddelverket har gjennomført den årlige gjennomgangen av listen over legemidler og selvvalgslegemidler som kan omsettes utenom apotek (LUA-listen). Konkluderer med at det ikke gjøres endringer i LUA-listen.

Et forslag om dette ble sendt på høring i juni 2012, og innspillene til høringen har etter Legemiddelverkets vurdering ikke gitt grunnlag for å endre på dette forslaget.

(legemiddelverket.no)

Sverige: Spår få og store apotekforetak

Apoteket AB selges. Apotekkjedene vokser. Og blir færre. Slik ser framtida ut, ifølge Åke Hallman, tidligere direktør i svenske Apoteksbolaget.

Detaljhandel fungerer best for store foretak. Det er en sannhet som kommer til å gjelde ikke minst for den svenske apotekbransjen, ifølge Åke Hallman. – Det er kapitalkrevende å drive detaljhandel. Det gagner ikke småbedriftene, det gagner derimot de store bedriftene, sier han.

(dagensapotek.se)

Felles journal gir enklere tilgang til nødvendige helseopplysninger

Regjeringen fastsatte fredag 9. novbember en ny forskrift som åpner for at alle som behandler samme pasient i et etablert fellesskap kan bruke en felles pasientjournal for pasienten.

- Denne forskriften gjør det enklere for både helsepersonell og pasienten ved at det nå blir en felles journal, i stedet for flere. Dette øker pasientsikkerheten og gjør samtidig at behandlingen blir mer effektiv. Den kan også gjøre samarbeidet mellom privat og offentlig enklere, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Forskriften om virksomhetsovergripende pasientjournaler i formalisert arbeidsfelleskap åpner for at to eller flere virksomheter som samarbeider om å yte helsehjelp kan bruke samme pasientjournal for den enkelte pasient. - Dette er et viktig skritt på veien mot en elektronisk pasientjournal som kan benyttes i hele helsevesenet til beste for pasientene, sier Jonas Gahr Støre.

(regjeringen.no)

Cannabislegemiddelet Sativex godkjent i Norge

Sativex munnspray er godkjent for behandling av spasmer forårsaket av multippel sklerose (MS). Sativex inneholder cannabis-substanser og består av to cannabinoider. Sativex er godkjent for bruk hos pasienter med moderat eller alvorlig spastisitet forårsaket av multippel sklerose. Annen behandling mot spasmer skal være forsøkt uten tilfredsstillende effekt.

(legemiddelverket.no)

Virker 40 år etter utløpsdato

Ny forskning viser at mange medisiner kan holde seg svært mye lenger enn det som er oppgitt på pakken.

Amerikanske forskere har sett nærmere på holdbarheten til åtte reseptbelagte legemidler som inneholdt totalt 14 ulike virkemidler. Samtlige medisiner hadde passert sin best før-dato – med mellom 28 og 40 år – og hadde blitt oppbevart i uåpnet originalemballasje. 12 av de 14 virkemidlene hadde minst 90 prosent av oppgitt styrke i behold. Enkelte fantes faktisk i høyere mengder enn angitt. Substansene acetylsalisylsyre og paracetamol var inkludert. Og her var det stor forskjell. Etter lang tid hadde acetylsalisylsyren blitt brutt ned, men mengden paracetamol stemte nesten nøyaktig med innholdsfortegnelsen.

(aftenbladet.no)

Tillitsvalgtsamling og årsmøte i Region midt

Region midt inviterte til tillitsvalgtsamling og årsmøte på Rica Seilet 20. oktober.

Vi var til sammen 25 som møttes, med nydelig lunsj som en flott start på helgen.

Møtet startet med at regionsleder Inger–Marie Arnesen ønsket velkommen. Hun fortalte litt om programmet for helgen med både tillitsvalgtsamlingsdelen og selve årsmøtet.

Vår nye sekretariatsleder Arve Sigmundstad som vi var så heldige å ha tilstede fikk så presentere seg selv.

Deretter overtok Stein Stuggu fra Defacto. Hans tema var ”Fagbevegelsen i ei tid med store utfordringer”. Utgangspunket hans var det norske arbeidslivssystemet, endringsprosesser, utfordringer i bransjen og forbundet, og mulige fusjonspartnere. Han fortalte litt om hva som har skjedd i arbeidslivet og forbundslivet fra 1890 og frem til i dag. Stuggu mente at Forbundets arbeid i kjedene må profesjonaliseres.

De tillitsvalgte i kjedene er den viktigste veien ut til medlemmene.

Vi hare en tilbakegang i antall teknikere, tilbakegang i antall medlemmer, og teknikernes rolle i apotek er truet fra to kanter (farmasøyter og ufaglærte).

Færre teknikere gir færre medlemmer og små enheter – som gjør det vanskelig å drive fagforeningsarbeid.

Lørdagen ble avsluttet med en nydelig middag, utdeling av nåler til våre jubilanter, der dessverre bare en var til stede, nemlig Marte Husby fra Vitus Magneten.

Nytt styre i Region øst fra 2013

Leder: Torhild Sandboe Sauro, Sykehusapoteket Oslo

Styremedlem: Berit Nilsen, Boots apotek

Styremedlem: Ann Kristin Konterud, Boots apotek Elverum

Styremedlem: Anne-Grete Fengås, Vitusapotek Opsahljordet

Varamedlem: Nina Kaspersen, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Revisor: Grete Jotun, Vitusapotek

Anne K. Wiersholm, Apotek 1 Råde

Valgkomite: Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll

Vara: Anne Marit Østby, Apotek 1 Brandbu

Representant til sentral valgkomite:

Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll

Etter årsmøtet søndag fortalte hovedtillitsvalgt Johnny Myrvold fra Vitus litt om tariffavtaler med Virke og Spekter og hvordan det forhandles. Etterpå delte vi oss kjedevis og fikk prate med og stille spørsmål til våre hovedtillitsvalgte. Møtet ble avsluttet etter lunsj søndag og en gjeng fornøyde deltagere kunne dra hjem.

Målfrid Flåt Gresdahl

Nytt styre i Region vest fra 2013

Leder: Wenche Haakedal, Apotek 1 Arken, Styremedlem: Janicke Pallesen, Apotek 1 Svanen Bergen, Styremedlem: Karen Salbu, Apotek 1 Lagunen, 1 år

Varamedlem: Veronica Sjursen, Boots apotek Spelhaugen, 1 år

Representant til sentral valgkomitè: Venke Høyland, Boots apotek Havfruen

Vara: Anne Gerd Vik, Boots apotek Sotra

Revisor: Elin Kvinge, Apotek 1 Åsane

Svanlaug Gundersen, Apotek 1 Løven Haugesund

Det nye styret i region vest, fra høyre: vara Veronika Sjursen, Siri Pallesen, regionsleder Wenche Haakedal og Karen Salbu.

Foto: Arve Sigmundstad

/ O121577-1

ØNSKER DU Å GI KUNDEN DIN EN GOD JUL?

Visste du at 80% av de som sliter med halsbrann ønsker råd og veiledning fra en apoteksansatt?*

Kun på apotek

Tlf. 800 800 30 • infonorge@nycomed.no www.somac.no • www.nycomed.no • www.etfriskerenorge.no

Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

* Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago The 13-nation study of upper GI systems: age and gender e ects Haag, S. et al.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2012: Gode kollegaer, lav bemanning

Apotekteknikere sliter med lav bemanning, men har godt forhold til apoteker og sine kollegaer. Dette er hovedinntrykket i arbeidsmiljøundersøkelse for Farmasiforbundets medlemmer som ble gjennomført i oktober.

Tekst: Berit Regland

De første resultatene ble lagt fram på representantskapsmøtet i november. Her presenteres noen førsteinntrykk av undersøkelsen.

Formål med undersøkelsen var å kartlegge hvordan apotekteknikere trives på jobben. Denne kunnskapen skal danne grunnlag for mulige tiltak til forbedringer av arbeidsmiljøet for apotekteknikere i apotek. Hvilke faktorer skaper trivsel og hvilke faktorer skaper mistrivsel? Ved å gjennomføre undersøkelsen med jevne mellomrom blir det mulig å se utviklingstrekk i positiv eller negativ retning.

Datagrunnlaget er samlet inn gjennom en web-basert spørreundersøkelse som inneholdt 39 spørsmål. Bakgrunn for spørsmålene er kjente problemstillinger som har kommet fram i lignende undersøkelse og ideer fra YS’ arbeidslivsbarometer. Alle medlemmer uavhengig av arbeidssted ble invitert til å svare. Undersøkelsen ble distribuert på e-post til alle apotek og til medlemmer med e-postadresse. I tillegg ble det informert via faks, nyhetsbrev, SMS, Facebook og undersøkelsen lå på hjemmesiden i hele perioden. I prinsippet hadde alle medlemmer en reell mulighet til å svare. Det var 1372 medlemmer som deltok i undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 45 %, og det gir grunnlag for representative svar.

Spørsmålene var inndelt i ulike temaområder, slik som det fysiske, det psykososiale, det faglige og det organisatoriske. I dette nummeret av Farmasiliv presenteres noen av resultatene fra undersøkelsen. Det vil bli flere artikler med tema arbeidsmiljø i senere nummer.

Det organisatoriske arbeidsmiljøet

Her ble det spurt om hvordan arbeidet blir lagt til rette og om det er samsvar mellom organisering av arbeidet og opplevelsen av å utføre en god jobb.

Spørsmål Uenig Vet ikke Enig

Jeg har mulighet til å påvirke min egen turnus/arbeidsplan

Jeg opplever sjeldent at oppsatt turnus/arbeidsplan endres

Det er nok bemanning til at jeg får utført jobben min på en god måte

Jeg opplever av varsling i turnus/ arbeidsplan varsles i god tid

Jeg får nok opplæring på arbeidsplassen til å utføre mine arbeidsoppgaver på en god måte

Min apoteker tar nok ansvar for å sørge for den faglige kvaliteten på arbeidet

Jeg har mulighet til å påvirke min egen arbeidshverdag

Jeg opplever min apoteker som en inkluderende leder

Spørsmål Ja Vet ikke Nei Har du årlig medarbeidersamtale

De som svarte ”at det ikke er god bemanning til at du får utført jobben og at din apoteker ikke tar nok ansvar for den faglige kvaliteten” fikk et oppfølgingsspørsmål:

Spørsmål Ja Vet ikke Nei

Har du opplevd at dette har gått ut over pasientsikkerheten

Det psykososiale arbeidsmiljøet

Under det psykososiale arbeidsmiljøet ble informantene bedt om å ta stilling til følgende områder:

Forhold til arbeidskolleger, til apoteker, om de gleder seg til å gå på jobb og hvordan konflikter håndteres.

• Over 90 % av de spurte har et godt forhold til kolleger og

• Over 80 % har et godt forhold til apoteker.

• ¾ svarer at de gleder seg ofte til å gå på jobb.

Spørsmål Ja Nei Ønsker ikke å svare

I ditt nåværende arbeidsforhold, har forhold på arbeidsplassen før til fysiske etter psykiske plager?

33 % 53 % 14%

De som svarte «Ja» på dette spørsmålet (450 personer) fikk følgende oppfølgingsspørsmål:

Spørsmål Ja Nei

Har de fysiske eller psykiske plagene ført til sykefravær

Det faglige

60 % 40 %

Det var viktig å få informasjon om opplevelsen av det faglige på arbeidsplassene, og det ble lagt fram følgende tre påstander:

• På min arbeidsplass legges det godt til rette for faglig oppdatering i arbeidstiden - 60 % var uenig og 40 % var enig.

• Min apoteker legger godt til rette for etter- og videreutdanning - 56 % var uenig, 5 % vet ikke og 39 % var enig.

• Min apoteker bruker min kompetanse på en god måte30 % var uenig, 2 % vet ikke og 68 % var enig.

Fra kommentarene:

«faglig oppdatering samt kursvirksomhet er redusert veldig», «ikke plass til faglig oppdatering», «fra min første arbeidsdag har jeg blitt verdsatt for min arbeidsinnsats»

Det fysiske arbeidsmiljøet

Under det fysiske arbeidsmiljøet ble det spurt om hvor fornøyd informantene var med følgende områder på arbeidsplassen:

Toalettet, spiserommet, ryddighet, rengjøring, belysning, temperatur, støy og arbeidslokalet totalt sett.

Samlet sett fikk det fysiske arbeidsmiljøet 4,1 på en skala fra 1-6 og det var ingen områder som pekte seg ut som spesielt negative.

Oppsummering

Informasjonen fra denne undersøkelsen gir god bakgrunnsinformasjon for videre arbeid med arbeidsmiljøet.

• Det organisatoriske gir utfordringer knyttet til bemanningssituasjonen og mulighet til å påvirke turnus/ arbeidsplaner.

• Det fysiske utpeker ingen områder som spesielt kritiske, men må ses i sammenheng med andre temaer.

• Det psykososiale viser at mange har godt forhold til kollegaer og apoteker. Men mange er negative til hvordan konflikter håndteres. Dette er et område som knyttes til sykefravær.

• Det faglig gir anledning til å påvirke mulighet til faglig oppdatering i arbeidstiden, og at det utvikles planer for etter- og videreutdanning.

Helt til slutt er det hyggelig å kunne takke alle som har deltatt i undersøkelsen. Det er viktig at så mange har bidratt til mer kunnskap om hvordan det oppleves å jobbe i apotekene i 2012.

Fra kommentarene:

«salgspress og overvåking, måles på hvor mye vi kan selge», «liker dårlig at vi blir målt i forhold til antall kunder og antall varer pr kunde»

Fra kommentarene:

«Jeg stortrives på jobben og gleder meg til å gå på jobben hver dag»

Christine Frigaard og Eirin Berge Steinshamn presenterte Apokus under Farmasiforbundets representantskapsmøte i november.

Apokus i full gang

Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter er i full gang, og allerede nå er 13 kurs tilgjengelige på apokus.no. – Evalueringene har vært utelukkende positive så langt, sier daglig leder Christine Frigaard.

Tekst og foto: Vetle Daler

Christine Frigaard og Eirin Berge Steinshamn fra Apokus var til stede på Farmasiforbundets representantskapsmøte i november for å presentere det nye opplæringstilbudet. - Det var en fin arena for å møte Farmasiforbundets tillitsvalgte, vise fram planene fremover, og få tilbakemeldinger og innspill. I og med at dette er et opplæringsprogram både for farmasøyter og apotekteknikere er det viktig å få innspill fra Farmasiforbundets represententanter, sier Christine Frigaard.

- Alle de største arbeidsgiverne har tegnet abonnement på vegne av sine medarbeidere, slik at mange av Farmasiforbundets medlemmer allerede har tilgang til kursene via sine arbeidsgivere. Mer enn 6000 apotekmedarbeidere er dekket gjennom de avtalene vi har tegnet, forteller hun.

Gode tilbakemeldinger

Apokus har levert 13 kurs så langt, og de er i utgangspunktet åpne for alle ansatte. Fem av kursene har imidlertid apotekteknikere som målgruppe spesielt.

- Hvert enkelt kurs har en levetid på ca tre år. Innen utgangen av 2013 vil det være rundt 30 kurs tilgjengelig, sier Christine Frigaard. Hun er fornøyd med tilbakemeldingene så langt.

- Evalueringene har vært utelukkende positive. Jeg vet at enkelte av kursene har vært prioritert hos enkelte arbeidsgivere, slik at de har blitt obligatoriske. Det er spennende å følge med på om vi treffer med innholdet, om det er relevant for de arbeidsoppgavene man skal utføre, slik at vi kan bidra til ny kunnskap som kan omgjøres til praksis i apoteket.

Høyt nivå

Da Farmasiliv snakket med Christine Frigaard for et år siden, var hun strålende fornøyd med jobben i Apokus, og det er

De ansatte i Apokus, f.v. Ingvild Hunsrød, Elin Rugnes Andersen, Eirik Torheim, Eirin Berge Steinshamn og Christine Frigaard

hun fortsatt. – Dette er fortsatt kjempegøy, og nå har jeg fått med fire medarbeidere til, slik at det er et team som er veldig dedikert og engasjert når det gjelder å lage gode kurs for medarbeiderne i apotek.

Apokus utarbeider selv sine kurs, og video og ny teknologi er svært framtredende. Alle kursene er leverandøruavhengige. - Vi gjør hele prosessen selv - fra ide til ferdig kurs, selvfølgelig i samarbeid med ledende fagpersoner og fagmiljøer. Vårt mål er å sørge for at kursene holder tilstrekkelig høyt nivå, sier hun.

AKTA

Apokus (apotekenes kompetanse- og utviklingssenter)

Eies av Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi (66%) og Apotekforeningen (34%).

Nye kurs lanseres fire ganger pr år. Kursene finner du på apokus.no. Her kan du også melde deg på Apokus sitt nyhetsbrev.

Gammelt nytt

Farmasiforbundets mål om ”begrenset ekspedisjonsrett” har stått på agendaen tidligere. Den store forskjellen er at apotekbransjen har endret seg mye siden disse meningene sto på trykk i ”Apotekteknikeren” i 2001.

Berit

Ekspedisjonsrett til ”mannen i gata”? Apotekteknikeren nr 5 - 2001

”At dere tør!” Apotekteknikeren nr 4 – 2001

INNEN HUDFORSKNING

SELGES KUN PÅ APOTEK

Eucerin Dry Skin – effektiv hjelp til tørr hud – finnes for hender, føtter, ansikt og kropp.

Spør på apoteket og besøk www.eucerin.no

Faksimilier: Dagbladet.no

Tro ikke alt du leser om pensjon

Den store pensjonsbomben. Slik blir du pensjonsvinner. Overskriftene er klare, men innholdet i avisartiklene er ofte misvisende. Derfor må du velge din pensjonsrådgiver med omhu.

Tekst: Torunn Dillan Pedersen

Med jevne mellomrom kommer det pensjonsartikler med faktafeil og misvisende sammenligninger. Listen har etter hvert blitt lang. Pensjon har blitt et hett tema, og det er bra. Samtidig er det uheldig hvis misforståelsene ikke oppklares. Her får du noen eksempler.

Sammenlikner epler og pærer

I mange artikler sammenlignes ulike typer pensjon. Problemet er at det ofte blir som å sammenligne epler og pærer, og av og til er det faktisk ikke mulig å sammenligne overhodet. Det er det ikke så lett for leseren å vite. Det du må vite, er følgende: Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er nært knyttet til offentlig tjenestepensjon. For deg som er født i 1954 eller senere, er ikke regelverket for offentlig tjenestepensjon klart ennå. Det betyr at alle utregninger og sammenligninger som gjelder disse årskullene, er basert på antakelser.

Får pensjon livet ut

For deg som er født i 1953 eller før, og er medlem i POA, er situasjonen slik: Du har en av markedets beste

pensjonsordninger. Du får utbetalt tjenestepensjonen så lenge du lever, i privat innskuddspensjon er utbetalingen som regel avgrenset til 10 år. Du har hatt mulighet til å tjene opp fulle pensjonsrettigheter i 30 år, mens halvparten av de ansatte i privat sektor fikk for første gang en obligatorisk tjenestepensjon i 2006. Det betyr at de så vidt har begynt å spare opp sin tjenestepensjon, mens du kan ha rett til full pensjon fra POA.

Du taper ikke rettigheter

I offentlig sektor er Avtalefestet pensjon (AFP) en førtidspensjon. Det betyr at du som medlem i POA, kan fratre helt eller delvis med AFP mellom 62 og 67 år. Du kan selvfølgelig også velge å fortsette å jobbe full stilling, uten å ta ut AFP.

I flere artikler har det stått at offentlig ansatte som fortsetter å jobbe etter fylte 62 år, taper pensjonsrettigheter. Resonnementet i artiklene er da som følger: Hvis du ikke benytter deg av AFP i offentlig sektor i disse årene er pensjonsrettighetene tapt. Altså at du mister disse pengene. I virkeligheten handler det om et valg – du velger pensjon eller du velger å jobbe, eller en kombinasjon av dette. Uansett er det

ingen tvil om at det lønner seg mest økonomisk å jobbe fullt og ikke ta ut AFP. Du får ikke mer i pensjon enn du får i lønn.

Må oppfylle vilkårene

Bakgrunnen for misforståelsen, er at AFP i privat sektor er endret etter pensjonsreformen trådte i kraft. Her kan AFP utbetales som en fast sum sammen med folketrygdens alderspensjon fra du er 62 år, samtidig som du jobber. Dette kan være gunstig – hvis personen oppfyller vilkårene, som er langt strengere enn i offentlig sektor. Det betyr at mange i privat sektor som jobber deltid, har lav lønn og kort opptjening i folketrygden, ikke oppfyller verken vilkårene eller kriteriene for å kunne ta ut AFP. Offentlig AFP, og dermed AFP i POA, har en langt lavere terskel – med få unntak har alle rett til AFP slik at de kan fratre helt eller delvis som 62-åring og få en pensjon det er mulig å leve av.

Velg din rådgiver med omhu

Så hvem skal du stole på? Vårt råd til deg er at du kontakter Statens pensjonskasse hvis du lurer på noe som har med tjenestepensjonen din å gjøre. Statens pensjonskasse administrerer POA-ordningen, og kan gi deg informasjon som er skreddersydd ditt behov og som tar utgangspunkt i din pensjonsopptjening.

Og til slutt – husk at du som er medlem av en POA, også har uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon i tillegg til ulike forsikringsordninger. Det teller kanskje ikke så mye når du skal ta ut alderspensjon, men er desto viktigere i alle årene forut. Etter at du har blitt pensjonist kan dine nærmeste ha rett til en etterlattedekning når du faller fra. En god tjenestepensjonsordning handler altså om trygghet i alle livets faser.

Vil du vite mer?

• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.

• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.

• www.skattetaten.no

• www.norskpensjon.no

Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

Du finner oss her: www.facebook.com/farmasiforbundet

Har du smarttelefon med QR-scanner?

Scan denne, og du kommer rett til Farmasiforbundets side.

Trenger medisiner for mennesker i fattige land

Millioner av syke mennesker over hele verden får ikke god nok behandling.

Medisinene er ofte utilgjengelige, utdaterte, mangelfulle eller ikke tilpasset lokale forhold. Men Leger Uten Grenser jobber for en løsning.

Elleve år gamle Natacha Minissale vrir seg urolig i en sykehusseng i en landsby i Den sentralafrikanske republikk.

Jentas foreldre sitter ved siden av sengen med et bekymret blikk. En lege fra Leger Uten Grenser gjør klar en sprøyte for å behandle Natacha for sovesyke, en sykdom som blant annet angriper nervesystemet og er dødelig om pasienten ikke får behandling raskt nok.

Medisinen hun får inneholder arsenikk. Dette er den vanligste behandlingsmåten for sovesyke. Den er giftig, smertefull og direkte farlig. Medisinen dreper én av ti pasienter, men uten behandling er sannsynligheten for å overleve ofte lik null. Behandlingen ble utviklet på 1930-tallet.

Leger Uten Grenser arbeider med å gi god medisinsk nødhjelp til noen av de mest utsatte menneskene i verden. Men organisasjonens feltarbeidere blir ofte hindret i å gi best mulig helsehjelp, ofte fordi det er vanskelig å få tak i gode og effektive tester, medisiner og vaksiner for å forebygge og behandle sykdommene som rammer menneskene Leger Uten Grenser forsøker å hjelpe.

Kommersielle krefter leder

Det koster penger å utvikle nye medisiner. Legemiddelindustrien investerer bare der det finnes et marked. Derfor finnes Viagra, men ikke effektive medisiner for å behandle sovesyke.

En av de største utfordringene for global helse i dag er den manglende tilgangen til legemidler, medisinsk behandling og diagnoseverktøy for sykdommer som rammer fattige. 90 prosent av all forskning innenfor helse handler om ti prosent av helseproblemene i verden. Disse ti prosentene er sykdommer som rammer rike mennesker.

- Vi vet selvsagt at legemiddelindustrien er avhengig av profitt, og vi vet at det er krevende og risikofylt å utvikle nye legemidler. Medisiner som redder liv burde bli utviklet basert på behovene til pasientene våre, ikke bare hvorvidt de er kommersielt interessante, sier lege Marius Trøseid.

Smertefull og lite effektiv behandling

Sykepleier Rakel Ludviksen jobbet i 2010 for Leger Uten Grenser i Leer i Sør-Sudan. Der møtte hun en mor med en hylende fem år gammel sønn utenfor et sykehus. Den lille gutten hadde panikk for det han visste ventet ham innenfor sykehusdøren. Femåringen var midtveis i behandlingen av sykdommen kala azar. Behandlingen består av smertefulle injeksjoner i musklene hver dag i én måned.

- Medisinene som finnes er utdaterte og ineffektive, og vi påfører pasientene betydelig lidelse under behandlingen. Dette er etisk veldig problematisk, sier Ludviksen.

Glemte sykdommer

Kala azar, sovesyke og Chagas’ sykdom er tre tropiske sykdommer som til sammen tar livet av over 100.000 mennesker hvert år. Sykdommene rammer kun fattige deler av verden. Av alle legemidlene som er utviklet de siste årene er bare rundt én prosent mot slike sykdommer.

- Menneskene og helsemyndighetene i landene der disse sykdommene rammer har liten kjøpekraft og er ikke et attraktivt marked for legemiddelfirmaene. Industrien lager derfor ikke nye tester og medisiner; de syke er for fattige, sier Ludviksen. Problemet gjelder ikke kun glemte tropiske sykdommer. Sykdommer som hiv/aids, tuberkulose, malaria og meslinger rammer også mennesker i rike land. For disse sykdommene

finnes det effektive medisiner, vaksiner og diagnoseverktøy, men disse er for dyre for eller ikke tilpasset lokale forhold i fattige land.

- Det er livsnødvendig å utvikle medisiner som er tilpasset behandlingsmiljøet, sier Ludviksen.

Lønnsomheten styrer

For én særskilt type sovesyke, vestafrikansk sovesyke, ble det utviklet en alternativ medisin med færre bivirkninger enn den giftige arsenikk-medisinen.

- Denne ble imidlertid tatt ut av produksjon fordi den ikke var lønnsom, forteller Marius Trøseid.

Marius Trøseid i Kambodsja. Foto: Leger Uten Grenser

Foto: Juan Carlos Tomasi

Medisinen ble først økonomisk lønnsom da det etter hvert ble klart at den også kunne brukes som hårfjerningsmiddel. En effektiv behandling for vestafrikansk sovesyke ble med andre ord tilgjengelig ved en tilfeldighet på grunn av skjønnhetsindustrien.

- Dette illustrerer hva som skjer når all innovasjon og utvikling av legemidler overlates til legemiddelindustrien. Så lenge det bare er markedet som bestemmer hva som blir utviklet, kommer fattige mennesker til å mangle medisiner, sier Trøseid.

En mulig løsning

Verdens helseorganisasjon (WHO) etablerte for to år siden en arbeidsgruppe av eksperter for å vurdere hvordan medisinsk forskning og utvikling bedre kan møte behovene i utviklingsland. Arbeidsgruppen har lagt fram en anbefaling der ett av forslagene var en bindende konvensjon for utvikling av legemidler til en overkommelig pris. Finansieringen skal skje ved at de enkelte land bidrar med en andel av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP).

- Det foreslåtte innholdet i konvensjonen er banebrytende og vil representere et paradigmeskifte innen global helseforskning – hvis den blir vedtatt. Norge bør støtte opp om konvensjonen og være et foregangsland for de andre WHO-landene. Vi har nå en unik mulighet til å skrive medisinsk historie, sier Trøseid.

Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød.

Organisasjonen hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor.

Leger Uten Grenser driver prosjekter i mer enn 60 land, og hjalp i 2011 om lag 15 millioner mennesker. Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Organisasjonen varsler om overgrep og glemte kriser – fordi færre dør når flere vet. Leger Uten Grenser jobber for å øke tilgangen på gode og billige medisiner til verdens fattige.

Organisasjonen forsøker å påvirke legemiddelbransjen, internasjonale organisasjoner, politikere og andre aktører med makt og innflytelse til å bidra til forskning og utvikling på dette området. Farmasiforbundet støtter Leger Uten Grenser økonomisk hvert år.

Rakel Ludviksen i Sudan 2006 Foto Lars Schwed Nygård

Grønt Punkt – medisin for miljøet

Det skal betales vederlag for all emballasje brukt til apotekvarer. Det er leverandør som er ansvarlig for at dette blir betalt. Som medlem i Grønt Punkt Norge bidrar bedriften til at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Som medlem har bedriften rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt, som viser at bedriften tar miljø- og samfunnsansvar på alvor.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for informasjon om medlemskap.

Hege Kersten (bildet) er en av fagekspertene som du kan møte i Apokus’ sine kurs.

NYE KURS FOR APOTEKTEKNIKERE I

APOTEKETS LÆRINGSPORTAL

Det nystartede kompetanse- og utviklingssenteret for apotek, Apokus, gjør det lettere for legemiddelrådgivere å holde seg faglig oppdatert. Fire ganger i året kommer det nye kurs for både farmasøyter og apotekteknikere. Neste slipp er i februar.

SMERTE OG EGENOMSORG

BLODFORTYNNENDE BEHANDLING

SMERTEBEHANDLING VED KREFT

ELDRE OG LEGEMIDLER

ELDRE OG BIVIRKNINGER

Alltid tilgjengelig for deg Kursene er tilgjengelige for alle som har et abonnement gjennom arbeidsgiver. Kursene vil legges inn på de interne e-læringssystemene, og kan gjennomføres så mange ganger en ønsker. De største arbeidsgiverne har tegnet abonnement for sine ansatte. For at kursene skal la seg gjennomføre i en hektisk hverdag, er varigheten for ett kurs satt til maksimalt 30 minutter.

Sjekk utvalget på apokus.no/finn-kurs Vil en gå dypere ned i et tema, kan en kombinere ulike kurs, for eksempel vil kurset om eldre og legemidler passe godt sammen med kurset om eldre og bivirkninger. Apokus har allerede gitt ut fem kurs som passer for alle apotekansatte. Se hele oversikten på apokus.no/finn-kurs.

TIPS: ABONNER NYHETSBREVPÅ FOR Å HOLDE DEG OPPDATERT OM NYE KURS WWW.APOKUS.NO

Epigenetikk: – En stille revolusjon

Måten vi lever på i dag påvirker ikke bare neste generasjon. Selv oldebarn kan bli berørt av tidligere generasjoners livsstil.

Tekst: Ellenor Mathisen

Du er det du spiser, heter det. Men ifølge studier i epigenetikk, er du ikke slett ikke bare hva du selv spiser. Du er hva din mor og far spiste, antakelig også hva dine besteforeldre og oldeforeldre spiste!

Disse funnene kan kanskje gi en forklaring på at den såkalte ’fedmeepidemien’ vi opplever i dag.

Dårlig kosthold påvirker barnas gener, og til tross for hvor sunt de selv spiser etter hvert, virker det som noen likevel må slite med overvekt resten av livet. Dette kalles epigenetikk – det vil si kunnskap om endringer i gener forårsaket av livsstil.

Arvelig lungekreft

Professor Tim Spector ved King’s College i London var nylig i Oslo for å fortelle om sin nye bok ’Identically Different. Why You Can Change Your Genes.’ Spector har tvillingforskning som sitt spesialfelt, som omfatter data på mer enn 11 000 tvillinger. Han har publisert en lang rekke banebrytende artikler og gjort en rekke funn som kobler gener med sykdommer.

Spector tar opp spørsmål om arv og miljø; eller som debatten heter i Norge: ’Født sånn eller blitt sånn.’

– Hvis gener som skal beskytte mot lungekreft har blitt slått av hos besteforeldregenerasjonen, er disse avslåtte genene antakelig videreført til de to neste generasjonene, mener han. Etter oppdagelsen av dna og gener, viser det seg at tusenvis av gener er knyttet til mange ulike sykdommer. Men selv om man kan ha et gen som er knyttet til en spesiell sykdom, betyr ikke det at man utvikler sykdommen. Genene våre kan være aktive eller inaktive fordi de er utstyrt med en slags ’av/på-knapp.’

Forskning viser nå at epigenetisk effekt kan gå i arv i flere generasjoner. Spector forklarer økningen i antall personer som får lungekreft til tross for at de aldri har røkt selv –med at det kan skyldes at man har hatt både foreldre og besteforeldre som røkt mye og lenge.

Det vil si at mens cellene hos et foster har alle ’knappene’ påslått slik at fosteret kan utvikle seg, er de aller fleste ’knappene’ slått av hos en voksen person.

Endrer gener

Epigenetikk er et relativt nytt forskningsfelt. Men forskerne er enige om at genene våre påvirkes av hvordan vi lever; det vil hva vi spiser, om vi trener og vår mentale tilstand. Det ser ut for at genene tilpasser seg til den enkeltes livsstil, og at dette så videreføres til neste generasjoner slik at de kan bli bedre i stand til å møte ulike problemer som oppstår gjennom livet.

Under andre verdenskrig ble Nederland okkupert av tyskerne. Vinteren 1944-45 opplevde befolkningen hungersnød, og mange døde av sult. Barna som ble født av underernærte mødre hadde lavere fødselsvekt og var kortere av vekst enn normalt. Men senere i livet viste det seg at disse barna la på seg veldig fort og var mer disponert for diabetes og hjertekarsykdommer. Levekårene til foreldrene viste seg å ha en effekt på dna –

det vil si arvematerialet – slik at barnas gener ble forandret og mer tilpasset et liv hvor det var lite tilgang på mat. Men også andre studier har vist at f eks fedres matinntak og spesielt hvis de var overvektig i ungdomstiden, kan ha en effekt som føres videre til barnebarn. Det tolkes som en epigenetisk modifisering av arvemassen i spermiene.

Superbaby

En studie som ble utført ved Stanford University og publisert i tidsskriftet Nature i fjor, viste at ernæring kan ha en positiv effekt på livslengde. Forskerne tror at hvis både mor og far får i seg mer omega 3, kolin (finnes i vitamin B), betaine (finnes i spinat, hvetekim, hvetekli og røbeter), folsyre og vitamin B12, kan dette endre kromatinstrukturen: det vil si stoff funnet i cellekjernen og som danner kromosomer under celledeling. Dette har en effekt som gjør at man kan få en ’superbaby’ – det vil si et barn som kan leve et lang liv med liten risiko for å utvikle diabetes og metabolsk syndrom. Men forskerne påpeker at dette foreløpig kun en mulighet og at det fortsatt må gjøres flere studier.

Det forskerne er enige om er at celler som er i en tidlig utvikling er mer mottakelig for epigenetiske endringer fra ernæring enn voksne celler, noe som gir synlige endringer hos fostre og spedbarn.

Identisk, men forskjellig

Studier gjort på eneggede tvillinger viser at til tross for felles karaktertrekk og ytre likhet, kan de være svært forskjellige som personer.

Tim Spector forteller om eneggede tvillinger hvor det ene kan være veldig utadvendt mens de andre er innadvendt.

Ny type medisiner

Professor Tim Spector forteller at økningen i antall personer som får lungekreft til tross for at de ikke har røkt selv, kan skyldes at foreldre og besteforeldre har røkt. Foto: Ellenor Mathisen

De velger forskjellige yrker, får ulike sykdommer og dør til ulike tider. Han mener at miljøet spiller en viktig rolle –også direkte på måten gener uttrykkes på. Den epigenetiske påvirkningen foregår i første rekke mens en person lever. Men den kan altså påvirke barn og barnebarn, men etter hvert avtar effekten for så å forsvinne helt. – Når folk spør meg om råd, er svaret mitt at de bør sørge for å ha et balansert kosthold og trene minst tre ganger i uka. På samme måte som viktige vitaminer er viktig å få i seg, kan det være skadelig å få i seg for mye. Regelmessig trening er viktig fordi vi vet at mosjon påvirker genene våre. Vi kan ikke endre den enkeltes genetikk, bare måten den brukes. Men alle har et potensial til å ’tenne´eller ’slukke’ lysten til å mosjonere, mener han.

Læren om epigenetikk fører til at legemiddelselskapene ønsker å utvikle en ny type medisin.

Denne er basert på forståelsen av at det er andre faktorer enn den genetiske koden som påvirker helse og sykdom. Det amerikanske tidsskriftet Chemical & Engineering

News skriver om epigenetikk – som de kaller ’Den stille revolusjonen.’ Epigenetikk har de siste årene påvirket ulike felt som biologi, kjemi og andre forskningsområder. Her forklarer de hvordan forskere til og begynne med trodde at de hadde knekt den genetiske koden – for deretter å trekke en rett linje til hvordan de skulle utvikle nye medisiner

basert på denne kunnskapen. De skulle identifisere den genetiske mutasjonen som forårsaket en sykdom, og så lage en medisin mot den.

Endrer ikke dna

Nå vet imidlertid forskerne at det finnes et annet lag av biokjemisk kontroll som de kaller ’epigenetiske lag.’ Dette har innflytelse på hvordan og når gener ’arbeider’ både når det gjelder helse og sykdom – men uten å endre selve dna-et.

Foreløpig har forskerne klart å lage fire ulike medisiner som er godkjent for behandling av blodkreft. Men disse medisinene er mangler selektivitet, noe som gjør dem mindre slagkraftig.

Fremover

Mange sykdommer skyldes epigenetiske mekanismer, og i fremtiden kan man få en egen medisin som slår av og på visse gener. Det vil gjøre mennesker friskere, og ikke minst

få en bedre forståelse om hvordan sykdom oppstår. Kanskje blir det også mulig å unngå visse typer sykdom i de neste generasjonene.

Ifølge artikkelen i Chemical & Engineering News kan ingen foreløpig si hvordan epigenetiske medisiner virker før de er testet på mennesker. Forskerne er likevel sikre på at forskningen på dette feltet bare går fremover, men at det er viktig å ha den riktige balansen av forsiktighet og entusiasme.

Flere lovende epigenetiske medisiner

GlaxoSmithKline (GSK) har en egen forskningsenhet i Storbritannia, Cancer Epigenetics DPU, som undersøker hvorvidt nye substanser kan behandle kjente epigenetiske forandringer.

Stephanie Geisler er spesialist i onkologi i GSK Norge. Hun forteller disse forandringene ofte er involvert i initiert eller forverring av flere sykdommer. Dette gjelder både forskjellige kreftdiagnoser, men også andre ikke-ondartete sykdommer.

– Dette forutsetter at omfattende forskning har kartlagt epigenetiske forandringer og deres betydning av arvemateriale i friske- og syke celler. GSK har flere lovende substanser under utprøving. Disse er foreløpig i ulike faser av utprøvingen; til dels i cellekulturer og eksperimentelle tumormodeller, men også i tidlig fase av kliniske forsøk.

Flere sykdommer

Geisler sier at mange epigenetiske fenomener er felles for regulering av arvemateriale. Men alle substanser må likevel gjennomgå en nøye definert utprøvingsprosess for hver enkelt sykdom man håper å kunne behandle.

– Dette betyr at en substans som har vist seg å virke på én bestemt epigenetisk forandring i kreft, ikke automatisk kan brukes mot en annen sykdom.

Forskning viser også at epigenetiske forandringer har vært involvert i ulike kreftsykdommer, men også i psykiatriske sykdommer og immunforsvar.

Hormonbehandling anbefales igjen

Etter 10 år i ’skammekroken’, ser det ut for at hormontilskudd får en ny renessanse.

Tekst: Ellenor Mathisen

I 2002 kom den store undersøkelsen ’Women’s Health Initiative’ (WHI) som viste at hormontilskudd (HRT) til kvinner i overgangsalderen ga store og alvorlige bivirkninger – og studien ble derfor stoppet. De aller fleste kvinner sluttet øyeblikkelig å ta HRT, og salget stupte. Siden har kvinner verden over vært på jakt etter naturlige erstatninger som reduserer hetetokter og andre plager som overgangsalderen kan gi. Men ikke alle fagfolk var enig i konklusjonene i WHI-studien. Ett ankepunkt var bl a at gjennomsnittsalderen på kvinnene som deltok i studien var 63 år. Det var altfor høyt, mente flere, og en av grunnene til at man fant så store og alvorlige bivirkninger av hormonbehandlingen.

Reduserer hjerteproblemer

Men nå viser nye studier at kvinner som starter med HRT tidlig i overgangsalderen, kan ha en redusert risiko for å utvikle hjerteinfarkt og hjertesvikt. Denne positive effekten får man uten risiko for kreft og blodpropp, noe som har vært en av bekymringene leger har hatt om hvorvidt de skulle anbefale hormonerstatning til kvinner.

Denne danske studien, publisert i BMJ, fant også at HRT ser ut for å redusere risikoen for brystkreft. –Men disse funnene var ikke statistisk signifikant, sier førsteforfatteren bak studien, dr Louise Lind Schierbeck ved Hvidovre Hospital. Studien har pågått i 16 år, og 1006 kvinner i alderen 45 og 58 deltok. De ble delt inn i to grupper hvor en gruppe fikk HRT– mens den andre gruppen ikke fikk piller eller placebo. – Kvinnene som tok HRT, viste seg å ha 50 prosent mindre risiko for å utvikle eller dø av hjertekarsykdom etter 10 år. Seks år etter at kvinnene hadde sluttet å ta HRT, var risikoen fortsatt redusert med 40 prosent, påpeker hun.

Yngre kvinner

Denne danske studien skiller seg fra WHI-studien på flere måter. For det første var kvinnene yngre, med en

gjennomsnittsalder på 50 år. De hadde ikke hatt kreft eller andre alvorlige sykdommer og de fikk en annen type HRT (østrogen/gestagen) enn de som deltok i WHI-studien. Selv om denne studien er mindre enn WHI-studien, er reaksjonene fra forskere i USA positiv. De mener at resultatene både er viktige og oppmuntrende, og viser at kvinner som plages med nattesvette og hetetokter, trygt kan bruke HRT og vite at det ikke er livstruende medisin. Også andre forskere har kommet med lignende studier hvor de konkluderer med at HRT ikke er farlig å ta for kvinner som er i begynnelsen av 50-åra.

Alder viktig

KEEPS (Kronos Early Estrogen Prevention Study) fulgte 727 kvinner i fire år, og forskerne har ikke publisert sine data ennå. Men også de mener at HRT er sikkert å ta for kvinner som er i starten på overgangsalderen.

Dr Roger Lobo er tidligere president for American Society for Reproduction Medicine. Han sier i en kommentar at den viktigste forskjellen på WHI- og den danske studien, er alder. Han mener denne studien er mye nærmere det som er den vanlige bruken av HRT i vanlig klinisk praksis.

Dr Schierbeck påpeker at også typen HRT som ble brukt i de to studiene, spiller en rolle. Mens WHI-studien brukte equine østrogen, brukte danskene såkalt 17beta-estradiol. Studien endrer likevel ikke dagens retningslinjer som sier at man skal bruke så lite HRT som mulig – inntil man har fått gjort større studier. Andre er interessert i studier som kan si noe om erfaringer fra kvinner som har brukt HRT i 10 år eller mer.

Kritisk

Men ikke alle er like optimistiske til den nye studien. The North American Menopause Society (NAMS) mener studien er for liten, og at forskerne burde ha hatt en placebogruppe. Mens forskere ved Johns Hopkins Hospital påpeker at de

danske forskerne har fulgt over 1000 kvinner i nesten 20 år, noe som gir studien meget gode data om kvinnenes helse i denne perioden. Professor Quyang ved Johns Hopkins sier også at han mener retningslinjene for HRTbruk bør endres pga resultatene fra den danske studien.

– Kort periode er ok

Kvinner som ellers er friske, bør kunne bruke HRT i en kort periode hvis de har store plager i overgangsalderen.

Tekst: Ellenor Mathisen

Marit Waaseth er farmasøyt og førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Hun sier i en kommentar at etter WHI-studien i 2002, har det kommet flere artikler som både er for og imot bruk av HRT.

Selv mener hun at det avhenger av hvordan man tolker det totale bildet når det gjelder fordeler og ulemper ved å ta hormontilskudd.

– HRT er gunstig hvis man plages av hetetokter, nattesvette og har søvnproblemer. I tillegg har det en positiv effekt når det gjelder benskjørhet og tykktarmskreft. Det kan også ha en effekt når det gjelder hjertesykdom, men da må man starte med tilskudd tidlig i overgangsalderen, sier hun.

Økt risiko

Men Waaseth påpeker at HRT gir økt risiko for slag, venøs trombose og brystkreft. Starter man med HRT sent i overgangsalderen, får man også økt risiko for hjertesykdom. Østrogen alene ser ut for å gi lavere risiko for brystkreft enn i kombinasjon med gestagen. Men denne type behandling anbefales bare for kvinner som har fjernet livmoren.

– En stor europeisk studie viste at det ikke først og fremst var typen gestagen som var problemet når det gjelder kombinasjonsbehandling. Problemet var heller antall dager med gestagentilskudd i løpet av behandlingstiden; altså den totale dosen, påpeker hun.

Gestagen

HRT-tablettene av kombinasjonstypen som er på det norske markedet i dag har alle daglige gestagendoser.

– Det kan være tilstrekkelig å ta gestagendoser i cirka én uke til 10 dager hver fjerde uke. Men her trenger vi mer forskning. Utover det mener jeg at Legemiddelverkets retningslinjer for bruk av HRT er et greit holdepunkt.

Kvinner som har store plager i overgangsalderen kan bruke HRT, men kun i et begrenset tidsrom på to til tre år uten å få særlig økt risiko for f eks brystkreft. Men de må i så fall ha jevnlig oppfølging av legen.

– Trygg behandling

Professor Ole-Erik Iversen ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus, sier i en kommentar at WHI-studien har vært overfokusert og feiltolket lenge.

– Studien har hatt en unødvendig negativ innflytelse på mange kvinners livskvalitet. Jeg stiller meg bak de nye studiene som har kommet; disse bekrefter at det vi har ment lenge. HRT er en effektiv og trygg behandling for kvinner i overgangsalderen som trenger denne type behandling.

Hjernen har tidlig tegn på Alzheimer

Forskere kan oppdage Alzheimer lenge før sykdommen gir noen symptomer.

Tekst: Ellenor Mathisen

En helt ny studie publisert i tidsskriftet Lancet Neurology viser at forskere stadig finner nye spor på at ødeleggelsen av hjernen begynner lenge før en person får symptomer på demens. De undersøkte en slekt i Colombia som består av cirka 5000 personer. Slekten er kjent for å ha en genetisk mutasjon som gjør at de utvikler Alzheimers sykdom tidlig.

Mindre grå masse

Forskerne så at medlemmer av denne slekten i Colombia hadde tydelige tegn på endringer i hjernen over 20 år før de fikk noen symptomer på sykdommen. Disse endringene var synlig hos familiemedlemmer som var i begynnelsen av tjueårene. Enkelte utviklet symptomer på mild kognitiv svekkelse allerede ved 45-års alderen og utviklet demens da de var 53 år.

Slike endringer var synlig før de første tegnene på såkalt plakk i hjernen. En hjerneskanning viste også at personer med en genetisk disposisjon hadde mindre grå masse i visse deler av hjernen når de ble sammenlignet med personer som ikke hadde en slik mutasjon.

Viktig bevis

Studien ble ledet av dr Eric Reiman, Banner Alzheimer’s Institute i Phoenix, USA og dr Francisco Lopera ved University of Antioquia, Colombia. Reiman sier at man tidligere har ment at utviklingen av Alzheimer starter med en plakkansamling i hjernen. Nå tror forskerne at endringer skjer i hjernen lenge før de kan se plakk. Det, mener de, kan skyldes at deler av hjernen allerede kan

være ødelagt, og at dette har skjedd mens den var under utvikling.

Forskerne undersøkte 44 slektninger som var mellom 18 og 26 år, hvor 20 hadde den genetiske mutasjonen for Alzheimers sykdom. De fant også høyere nivåer enn normalt av proteinet beta-amyloid i spinalvæsken i denne gruppen. Ifølge Reiman gir disse funnene muligheter for å utvikle nye medisiner mot sykdommen.

Starter tidlig

Dr Kaj Blennow er professor i nevrokjemi ved Universitetet i Gøteborg. Han sier i en kommentar at dette er en meget viktig oppdagelse fordi den viser at man kan finne tegn på Alzheimer svært mange år i forveien. Også andre forskere mener at disse funnene gjør at man må tenke nytt når det gjelder både når og hvordan man skal behandle denne pasientgruppen.

Slekten i Colombia har en sjelden form for Alzheimer pga en genetisk mutasjon, som igjen fører til at mange får sykdommen tidlig. Fordi slekten er så stor, kan forskerne lettere identifisere hvem av dem som kommer til å utvikle sykdommen. I tillegg får de også en unik mulighet til å lære om mer om Alzheimers sykdom og utviklingen av den.

– Viktig studie

Dag Årsland er professor ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, Universitetet i Oslo. Han mener denne studien er viktig, og at den føyer seg inn i rekken av studier som viser at Alzheimer begynner veldig tidlig og lenge før man utvikler symptomer som kognitiv reduksjon.

– Det viktige blir jo om man i neste omgang kan påvirke risikoen for sykdom. Nå planlegges det tre - fire store studier, og én skal gjennomføres på denne slekten i Colombia.

Årsland forteller at forskerne skal studere om de nye vaksinene, såkalt immunologisk terapi, virker. Vaksinene skal forhindre utvikling av plakk i hjernen slik at man kan forsinke utviklingen av kliniske symptomer hos personer i risikogruppen.

– Dessverre har medisinene nylig vist at de ikke har en effekt på pasienter som allerede har utviklet Alzheimers sykdom med demens.

– Luktesansen svekkes

Manglende luktesans kan være et tidlig tegn på Alzheimer.

Grete Kjelvik er forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Hun har nylig avlagt sin doktorgrad i nevrovitenskap som viser at luktetester er egnet til å skille mennesker med Alzheimers sykdom fra friske personer.

Kjelvik har brukt ulike lukter som sjokolade, kaffe, sitron og såpe i sine tester. Hun mener at svekket luktesans kan måles før en eventuell svekkelse av andre kognitive evner. – Disse testene kan skille mellom pasienter som allerede har langt fremskreden Alzheimer og de som er i en tidlig fase av sykdommen.

Ulike årsaker

Luktetester brukes i tillegg til andre diagnoseverktøy for å finne ut om pasienter har fått Alzheimer. Kjelvik påpeker at luktesansen svekkes med alderen, og at dette kan skyldes sviktende hukommelse og evnen til å assosiere lukt med den riktige kilden.

Kjelvik har undersøkt både unge, friske personer og mennesker som har en lettere form for demens og de som har utviklet Alzheimer. Målet var å finne ut mer om hva

FAKTA

som skjer i hjernen når luktesansen aktiveres og når man gjenkjenner de ulike luktene. Dette ble gjort ved bruk av MR. Nå skal hun forske videre på sammenhengen mellom disse hjernestrukturene og luktesansen til en større gruppe pasienter som er i en tidlig fase av sykdommen.

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Omtrent 70 000 mennesker i Norge lider av demens og av disse har vel 50 prosent Alzheimer. De første symptomene er vanligvis hukommelsessvikt og problemer med å finne ord. Både yngre og eldre kan få sykdommen, men den er mest vanlig hos eldre over 70 år. Symptomene viser seg først ved dannelse av plakk (beta-amyloid) i hjernen slik at det dannes større og større klumper. Det starter en prosess som fører til at nervecellene slutter å fungere korrekt. Samtidig begynner et annet protein, tau, som holder cellenes interne cytoskjelett sammen, å filtre seg sammen i såkalte tangles (fiberknuter) slik at de mister grepet rundt nervecellenes indre skjelett og får det til å kollapse. På verdensbasis har omring 14 millioner mennesker Alzheimers sykdom.

(Kilde: Folkehelseinstituttet/Alzheimer.no)

Bedre sæd av trening

Menn som trener regelmessig kan få bedre sædkvalitet enn sofasliterne.

Tekst: Ellenor Mathisen

I de siste 50 år har antall spermier hos menn vist seg å være redusert. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO)har én av fem norske menn for dårlig sædkvalitet. Forskerne tror noe av denne reduksjonen skyldes miljøgifter, men også alkohol og røyking kan spille inn. Konsekvensen er at stadig flere menn har problemer med å få egne barn. Men nå viser en undersøkelse at selv moderat fysisk aktivitet faktisk fører til høyere hormonnivåer –som igjen gir bedre sædkvalitet. Studien er publisert i tidsskriftet European Journal of Applied Physiology.

Sofaslitere

Forskerne analyserte kvaliteten på spermiene hos unge menn som drev moderat fysisk aktivitet og de som foretrakk å tilbringe mye tid på sofaen. De sjekket volum, antall og hvor svømmedyktige spermiene var hos de to ulike gruppene. I tillegg målte de produksjonen av hormoner som er viktig i forbindelse med reproduksjon; folikkelstimulerende (FSH), luteiniserende (LH), samt kortisol- og kolesterolnivå hos de to gruppene. Forskerne så også stoffskifteprosessene (anabole og katabole steroider) som henholdvis bygger opp molekyler i celler og bryter disse ned.

Moderat best

Til tross for at dette var en liten studie med bare 31 deltakere, påpeker forskerne at dette er første gang noen har studert om det er forskjell på hormonnivået og sædkvaliteten hos disse to gruppene.

De konkluderer med at fysisk aktivitet faktisk fører til bedre sædkvalitet. Undersøkelsene viser tydelig at menn som drev moderat fysisk aktivitet hadde bedre FSH, LH, kortisol- og kolesterolnivå sammenlignet med menn i gruppen som ikke var fysisk aktive.

Hormonbalanse

Men forskerne påpeker at det viktigste her er det de kaller moderat fysisk aktivitet. I 2010 gjorde de en annen studie av eliteutøvere som drev med triatlon og vannpolo. Resultatet var nedslående; sædkvaliteten hos begge disse to gruppene viste seg å være veldig dårlig. Forskerne mener derfor at hardtrening ser ut for å ha en negativ effekt på sædkvaliteten. De ønsker å gjøre flere studier, men mener at de allerede nå kan hevde at moderat fysisk aktivitet fører til hormonbalanse – som igjen stimulerer kroppen til å produsere sæd av god kvalitet.

Påvirkning

Jorunn Andersen er bioingeniør og stipendiat ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå er hun med i en forskergruppe som ser om det kan være en sammenheng mellom overvekt hos menn og reproduksjonsfunksjon.

Hun sier i en kommentar at funnene i studien er interessante.

– Resultatet av studien ser ut for å kunne gi en pekepinn om at moderat fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på sædkvalitet. Vi har ikke sett på om det er slike forskjeller når det gjelder fysisk aktivitet i vår gruppe av overvektige menn.

Hun sier videre at hvis det kommer flere studier med samme resultat, kan det bli viktig informasjon for menn som er under

utredning for infertilitet og som ønsker å få egne barn. – Jeg antar at også sædkvaliteten hos overvektige menn vil kunne påvirkes av en slik effekt, dersom den viser seg å være reell.

Sammensatt

Peter Fedorcsak er assisterende leder ved reproduksjon og medisinsk seksjon ved Rikshospitalet. Han sier i en kommentar at det foreligger mye forskning om effekten av fedme på sædkvalitet.

– Plast ikke bra

– Disse studiene viser at overvekt henger sammen med en liten nedgang i sædkvalitet, men hittil har ingen kunne bevise at infertilitet er høyere blant overvektige menn. Han mener at analyser av sæd- og hormoner, med unntak av klare tilfeller av sykdom, sier påfallende lite om en mann er fruktbar eller ikke. – Å være fysisk aktiv er viktig. Menneskets forplantningsevne er ganske sammensatt, som partnervalg, seksualitet o.l. slik at en sunn og veltrent kropp kan ha mange fordeler utover en liten økning i sædkvaliteten.

Stoffer som bløtgjør PVC-plast, kan skade både sædkvalitet og lever. Ftalater er brukt i gulvbelegg, tapet, plastfilm, maling, lim, tetningsmidler og bilpleieprodukter. De tas opp gjennom munn, lunger og i begrenset grad gjennom huden.

Tekst: Ellenor Mathisen

Mange av de mest skadelige stoffene er nå på vei ut av plasten, men alternativene viser seg også å være skadelige – i høye konsentrasjoner.

Ifølge den danske miljøvernministeren skal de nå komme med et forbud mot fire ftalater. Det gjelder spesielt stoffet diethylheksyl (DEHP), som tidligere var verdens mest utbredte plastmykner. Det har vist seg å være hormonforstyrrende i rotteforsøk, og mistenkt for å være en medvirkende årsak til bl a dårlig sædkvalitet.

Forsvinner

EU har vedtatt at de tre ftalatene dibutyl (DBP), diethylheksyl (DEHP) og butylbenzyl (BBP) skal fases ut fordi de anses som reproduksjonsskadelig. To av de mest utbredte alternativer heter diisonyl (DINP) og diisodekyl (DIDP). Men her er helseeffektene ikke tilstrekkelig dokumentert til at stoffene ble klassifisert som skadelige. De nye plastmyknerne er imidlertid ikke like godt undersøkt som de gamle som nå forsvinner. Det danske forbudet mot ftalater skal gjelde fra 2013.

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å implementere EUs regelverk på kjemikalieområdet.

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Overføring av feriedager

Iht. ferielovens bestemmelser har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager (fire uker pluss én dag) ferie hvert år.

De av Farmasiforbundets medlemmer som er bundet av tariffavtale (og det er langt de fleste), har fem ukers ferie.

Arbeidstakere over 60 år har krav på ytterligere seks feriedager, dvs. en ekstra uke.

Det er dagene mandag til lørdag som regnes som virkedager i ferielovens forstand, dvs. at søndager og helligdager ikke regnes som virkedager.

Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie hvert år og det er arbeidsgivers ansvar lovlig og avtalt ferie avvikles.

Tiden for ferie skal drøftes mellom partene i god tid før ferien tas, men ved uenighet er det arbeidsgiver som bestemmer.

Det er imidlertid ikke alltid at ferie avvikles iht. til det som er fastsatt, og da oppstår spørsmål om arbeidstaker kan overføre feriedager til neste ferieår.

Ferieloven gir adgang til at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale overføring av inntil 12 feriedager (to uker) til påfølgende ferieår, jf. ferielovens § 7 (3). Merk at denne bestemmelsen knytter seg til den ferietiden som arbeidstakere har iht. ferielovens bestemmelser.

Dersom arbeidstaker i kraft av tariffavtale har krav på flere feriedager, vil det være den enkelte tariffavtale som bestemmer hvordan disse feriedagene kan tas ut. I nevnte tariffavtale inngått mellom Virke og YS/ Farmasforbundet, er det avtalt at arbeidstaker og arbeidstaker kan inngå avtale om overføring av tariffavtalte feriedager..

Uavhengig av om feriedagene knyttes til ferieloven eller til tariffavtale, er det viktig å presisere at avtale om overføring av ferie må inngås før ferieårets utløp.

Dersom arbeidstaker har vært arbeidsufør og av den grunn ikke fått avviklet ferie, har arbeidstaker krav på å få overført ferie, dvs. at arbeidsgivers samtykke ikke er nødvendig. Men kravet om overføring må fremsettes før ferieårets utløp. Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet innen ferieårets utløp skal overføres til påfølgende ferieår. Ferie som ikke er avviklet vil altså ikke falle bort dersom arbeidsgiver og/ eller arbeidstaker forholder seg passiv og ikke tar initiativ til å få avviklet lovpålagt ferie. Unntaket er dersom manglende ferieavvikling skyldes sykdom eller foreldrepermisjon. Da skal alle opptjente feriepenger utbetales første vanlig lønningsdag påfølgende år.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Johnny Myrvold, Vitusapotek:

- Ikke tilrettelagt for organisasjonsarbeid

Etter å ha vært hovedtillitsvalgt for Farmasiforbundets medlemmer i Vitusapotek i noen år, takker jeg nå nei til gjenvalg.

Nå må noen andre overta, og så langt ser det ut til at Anita og Cicilie fortsetter uten at det har meldt seg andre kandidater. Jeg stoler selvfølgelig på at disse to klarer denne oppgaven. Men problemet er at det ikke har meldt seg noen til å fylle opp resten av plassene. Gruppen skal bestå av tre personer og en vara. Dette har jeg tenkt en del på, og jeg mener at dagens apotekverden ikke er tilrettelagt for organisasjonsarbeid.

«Vi har en fagforening i ryggen som gjør det de kan for at din arbeidsdag skal bli bedre.»

Dette er selvfølgelig en skarp påstand, men likevel fremtredende. Bare tenk på deg deg selv i din egen travle hverdag. Mange apotek har fullt trøkk hele dagen, og det er med et nødskrik at en kan gyve løs på matpakka innimellom. Kundene står der og venter utålmodig på å få hjelp fra deg. Og selvsagt skal vi hjelpe dem. Det er bare det at det er så mange kunder i forhold til bemanningen. Det er med andre ord nok å gjøre. Og mange småting må vente til det blir rolige øyeblikk. Det er i disse små øyblikkene det er viktig å ta

vare på hverandre, snakke litt sammen, og kanskje tenke litt på at vi har en fagforening i ryggen som gjør det de kan for at din arbeidsdag skal bli bedre.

I Farmasiforbundet er det en rekke mennesker som bidrar med sin kunnskap og iver etter å hjelpe deg. De fleste av disse hjelperne har faktisk tatt på seg denne oppgaven i ren dugnadsånd. Og jeg mener at en sånn dugnadsånd fortjener all respekt. Men det nytter ikke å hvile på laurbærene. Jeg mener at det er viktigere enn noen gang at vi har dyktige tillitsvalgte i alle ledd i vår apotekverden. Og oppfordrer med dette til et godt engasjement rundt de lokale tillitsvalgte på hvert enkelt apotek.

De tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte er et stort satsningsområde i tiden som kommer. Og dette er nettopp for at forbundet skal ivareta deg som medlem, og at dere skal ha medbestemmelse og innflytelse der det er nødvendig. Nesten alle av oss arbeider i bedrifter/kjeder som er styrt av utenlandske investorer, og kravene til inntjening er ikke bestandig forenelig med et sunt og godt arbeidsmiljø, eller med gode intensjoner om samarbeid mellom ansatte og arbeidsgivere.

Og ikke minst, så er det til stor hjelp for våre egne apotekere at noen kjenner til lover og avtaler som regulerer arbeidslivet på vår egen arbeidsplass.

Jeg sier ikke at de ikke kan noe om dette, men at de trenger en god sparringspartner innimellom for å bli enda dyktigere ledere.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Bente Knudsen, Region sør:

Hei alle sammen!

Da er mine styreverv i Farmasiforbundet på hell. Nå overlater jeg Region sør til fire tøffe damer, som tok utfordringen på strak arm! Masse lykkeønskninger til Sairan, Anne Britt, Siri Synnøve og Henriette.

Jeg vil også få ønske det nye sentralstyret, med Irene Hope i spissen, lykke til på reisen med alle utfordringene som ligger foran dere de neste årene!

Jeg har selv hatt en fin periode sammen med styret mitt: Anne Berit, Inger Marie, Veronica og Wenche. Vil ha mange gode minner med denne gjengen. Spesielt gjelder det regionens arrangement Apotekteknikerdagen i september 2011. Da var også Camilla, Kristin og Kristine med. Ellers håper jeg at de lokale arrangementene i framtiden får en større oppslutning enn tidligere!

Med disse ordene vil jeg få takke for meg, og ønsker alle medlemmer en riktig fin adventstid.

Ubehagelig lukt? Utflod?

Ønsker du enkelt å gjøre noe med det?

Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall

Les mer på www.vitaflo.no

kun 1 kapsel/døgn

Grethe Liland:

Fornøyd tekniker i førtifem år

Grethe Liland jobber på Svaneapoteket i Oslo, som er definert som kulturminne av Riksantikvaren. Hun er glad i mennesker og kunne nylig feire 45 gode år i apotek.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

- Den er ganske enkel – det handler mest om skranke og kunder. Det er stille i et øyeblikk og stapp fullt i det neste.

Hva er det beste med å være apotektekniker?

- Å treffe nye mennnesker, jeg er glad i mennesker. Jeg blir dessuten godt kjent med mange kunder.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- At jeg er glad i kunder, ganske enkelt. At jeg er flink til å hjelpe kundene så langt jeg klarer. Jeg har lang erfaring, 45 år i apotek. Da har du dratt med deg en del erfaringer.

Hva savner du i jobben din?

- Jeg savner litt av det som var før, da vi fylte og lagde medisin, og ikke så mye parfymeri. Jeg synes det er blitt litt for mye nå.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

- Det har med respekt å gjøre, at man bli sett, hørt og tatt med på råd.

Hva er ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

- Det er for seint for meg å begynne med noe annet nå. Jeg hadde kanskje blitt farmasøyt hvis jeg ikke hadde fått familie så tidlig. Men jeg har alltid vært fornøyd med å være tekniker.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?

- Jeg ville jobbet for syke og eldre, for høyere pensjon og fo flere goder for enslige.

Navn: Grethe Liland

Alder: 62

Bosted: Oslo

Familie: Barn og barnebarn

Jobbet i apotek siden: November 1967

Stilling: Apotektekniker, salgsteamleder

Interesser: Jobber mye frivillig – er blant annet sorggruppeleder for etterlatte etter barn ved selvmord og styremedlem i LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord)

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg?

- Åvære der hvis jeg skulle trenge dem. Jeg har aldri trengt hjelp, men har hørt at forbundet gjør en god jobb for dem som trenger det.

Hva ser du på tv?

- Jeg er veldig opptatt av nyheter og debatter. Og underholdning i helgene.

Hvor vil du reise?

- Til varmere strøk så ofte jeg kan. Jeg reiser mye til kanariøyene.

Hva har du på nattbordet?

- Jeg har alltid en bok på nattbordet, det siste jeg må gjøre før jeg sovner er å lese.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye

medlemmer velkommen:

Anne Gerd Thorsen Vitusapotek Odden

Camilla Nordgård Lillegård Boots apotek Jekta

Grete Gauslaa Apotek 1 Svanen Arendal

Grethe Kristoffersen Haugen Vitusapotek Oppdal

Kirsti O. M. Bakke Vedal Apotek 1 Sunndal

Linstow Celina Von Haukeland sykehusapotek

Loc Thi Ngo Boots apotek Skøyen

Marianne Burøy Apotek 1 Strandtorget

Marte Wiik Mikalsen Vitusapotek Sykkylven

Mona Iren Moseby Farmaka A/S

Sigrid Karoline Aarsland Apotek 1 Heilo

Tunay Hamza Apotek 1 Rodeløkka

Anne Lise Elverum Elevmedlem

Cecilie Pettersen Elevmedlem

Hanane Chefira Elevmedlem

Hawraa Kadhim Mohammed Elevmedlem

Hazja Faris Elevmedlem

Ikram Mohammad Elevmedlem

Ingjerd Bergo Elevmedlem

Nikola Alicja Sobczak Elevmedlem

Olaug Pedersen Elevmedlem

Parvin Pourmirza Elevmedlem

Pedro Adrian Soto Perez Elevmedlem

Rattiya Suawai Elevmedlem

Robale Kassim Zamzam Elevmedlem

Samira Azouaghe Elevmedlem

Shima Lofti Elevmedlem

Sunniva Engvoll Elevmedlem

Suzan Mehdi Kanaan Elevmedlem

Tatiana Petriaeva Elevmedlem

Tina Kristin Tveit Elevmedlem

Zoya Akbari Elevmedlem

K a n h j e l p e m o t l e t t e k r a m p e r i b e n a !

Du trenger kansje magnesiumtilskudd?

Et veldosert magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hurtig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen. Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen. Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge! Floradix Magnesium® kan hjelpe for blodsirkulajonen og mot lette kramper i bena.

Floradix Magnesium® kjøpes hos:

Vinnere av kryssord i nr 5/2012:

1. premie 6 Flax-lodd: Kristin Stensby 1362 Hasle

2. premie 3 Flax-lodd: Gunn Kirkevåg 6530 Averøy

Vet du dette?

1. Hvem er avbildet på amerikanske en-dollarsedler?

2. I hvilket land er Riga hovedstad?

3. Hvilket ord betegner både et språk og en frukt?

4. Hva er nødnummeret i USA?

5. Hvem er politisk redaktør i Dagbladet?

6. Hvem har skrevet ”Seierherrene”?

7. Hvem har komponert ”Anitras dans”?

8. Hva er Italias ledende moteby?

9. I hvilket land bor Gro Harlem Brundtland?

10. I hvilket land ligger vindistriktet Rioja?

Løsning sendes innen 1. februar 2013

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. George Washington 2. Latvia

3. Mandarin 4. 911 5. Marie Simonsen

6. Roy Jacobsen 7. Edvard Grieg 8. Milano

9. Frankrike 10. Spania

En merkedag

I dag har jeg gjort noe historisk, for meg i hvert fall. Jeg har hentet ut medisiner med e-resept for første gang! Guttungen har fått øyekatarr, en noenlunde ufarlig og enkel lidelse. Vi måtte ha Kloramfenikol.

Kloramfenikol er et av de få legemidlene jeg faktisk kan navnet på. Jeg har ingen apotek- eller farmasifaglig bakgrunn, men Kloramfenikol kan jeg. Det er trolig et av legemidlene jeg har kjøpt flest ganger. Dette kjenner du sikkert igjen hvis du har barn. Den gule gørra som kommer ut av øynene er sjelden til å ta feil av.

Operasjonen gikk helt smertefritt, og helt uten komplikasjoner eller bivirkninger. Nå snakker jeg om e-resepten altså.

Apotekteknikeren tok imot passet til guttungen og tastet inn personnummer og andre opplysninger i FarmaPro5 som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Og vips, der sto jeg med Kloramfenikol i hånda.

Det slo meg mens jeg sto der i det lyse, lekre apoteklokalet, at dette kommer barna våre til å le av. Tenk at man måtte ha med en papirlapp på apoteket for å hente ut reseptpliktige legemidler! Papir, liksom. Hallo!

Den gode, gamle papirresepten går nå inn i historien. Papirresepten - en (noen ganger) krøllete, håndskrevet lapp med uforståelige kråketær fra legen. Men det er kanskje litt vemodig også for deg som har jobbet i apotek en stund, var det ikke litt av sjarmen at du måtte legge godviljen til og tolke hva legen hadde skrevet? Og noen ganger også legge til litt for egen regning for å få det til å henge sammen?

Det er litt rart, selv for meg som er relativt ung (ehem…har passert 40), å ikke skulle levere den gode gamle papirlappen i skranken. Hvordan kan jeg da vite at jeg får det jeg skal ha? Men dette er godt ivaretatt. Muligheten for feilekspederinger er minimert. Apotekteknikeren gjorde en fabelaktig jobb, men måtte likevel be om kontroll til tross for at hun hadde gjort alt riktig. Systemet er jo sånn, selv om det skal godt gjøres å gjøre feil. I teorien, i det minste. Når alt går så til de grader på skinner er det kanskje på tide at apotek får begrenset ekspedisjonsrett?

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Mobil: 995 91 699.

t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

Sykehusapotek

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mobil: 924 10 932/73 86 42 00 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no.

Arve Sigmundstad er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@farmasiforbundet.no

Berit Regland er svarer på spørsmål om pensjon, lønn, tariff og utdanning

Direktenummer: 22 99 26 66

Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Sentralstyret

Forbundsleder:

Irene Hope

Tlf. arbeid: 22 99 26 60 Mobil: 95 80 07 66 ihope@online.no

Styremedlem:

Johnny Myrvold

Vitusapotek Eidsvold Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Varamedlem:

Inger Marie Arnesen

Boots apotek Stjørdal

Tlf. arbeid: 74 83 31 00

Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn, tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64 Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Bente Trøen er sekretær og svarer på telefonen på sekretariatets sentralbord.

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Nestleder: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Styremedlem:

Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Varamedlem:

Heidi Gram

Apotek1 Ulriksdal, Bergen

Tlf. arbeid: 55 20 72 40

Mobil: 952 20 856 heidiegram@gmail.com

Styremedlem: Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

Tlf. arbeid: 78 40 74 60

Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Tlf. arbeid: 69 13 02 70

Mobil: 900 97 615

ann-karin.berggren@apotek1.no

Ansattes representant

Renate Messel Hegre

Tlf. arbeid: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351

renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler

YS medlemskort med MasterCard

Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no

Medlemsfordeler i Gjensidige

Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige. Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler

Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt:

Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Fornavn: ..............................................................................................

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .....................................................................................

Kjønn: q Kvinne q Mann

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Postnr./-sted: .............................................................................

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale

q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFTE ARBEIDSSTED:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING:

Arbeidssted: ......................................................................................................................

Postnr./-sted: .......................................................................

Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

Nye

TENA Lady Protective Underwear

Nærmere en vanlig truse kommer du ikke

Nye TENA Lady Protective Underwear er vår mest diskré absorberende engangstruse gjennom tidene. Designet med utgangspunkt i kvinnens anatomi, og ved hjelp av avansert teknologi både ser de ut som og føles som vanlig undertøy. Den har Fresh Odour Control som hemmer utviklingen av lukt. Nå kan du gjøre en forskjell i dine kunders liv, uten å inngå kompromiss med deres femininitet.

Discreet

Plus

NAF-nr Medium: 986264

NAF-nr Large: 972332

NAF-nr Medium: 893744

NAF-nr Large: 903800

Visste du at det finnes engangstruser for menn også?

Visste du at det finnes engangstruser for menn også?

TENA Men Protective Underwear Level 4 ser ut som og føles som vanlig undertøy

TENA Men Protective Underwear Level 4 ser ut som og føles som vanlig undertøy.

TENA Men Protective Underwear Level 4 Medium/Large

For mer informasjon, kontakt din lokale SCA representant, ring oss på telefon 22 70 62 00 eller les mer på www.TENA.no

NAF-nr M/L: 842508