Farmasiliv 6-2011

6-2011

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Anita Sveum Nilsen er årets tillitsvalgt:

- Tror jeg kan gjøre en forskjell YS-konferansen

Representantskapsmøtet

Lokale samlinger

Innhold

Anita ble årets tillitsvalgt:

Farmasiliv Mange hatter – enda flere sko

Årets tillitsvalgt er blid, utålmodig og engasjert.

Hun har alle ”hattene” en tillitsvalgt kan ha – og har skodilla.

Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

side 4

Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Opplag: 4400 eks Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Amal Aden tildelt YS’ likestillingspris:

Hyllet og drapstruet

Hun har blitt utropt til Norges modigste og mottar til stadighet drapstrusler for sin frittalenhet. - Selv om vi kaller Norge likestilt er det mye igjen å gjøre, sier norsk-somaliske Amal Aden, tildelt YS’ likestillingspris for 2011.

side 18

Design og grafisk produksjon: 07 Moss

Kristine Kristoffersen:

Trykk: 07 Gruppen as

Kan jeg få komme med en anbefaling?

Neste utgave: Nr. Matr.frist 1 10.02

Er du klar over hvor mange muligheter, hvor godt nettverk, hvor stor kompetanseheving, hvor mye kake og kaffe, hvor mange gode middager og hvor mye gøy det er som følger med tillitsvalgtvervet?

Utgivelse 28.02

Forsidefoto: Vetle Daler

side 22

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Fagsidene:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

1

Ø M E RK E T ILJ

Fremtidens legemidler blir antakelig mer skreddersydd fordi pasientene reagerer ulikt på behandlingen.

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

Skreddersydd fremtid

side 32 2 • farmasiliv 5/2011

Forbundslederen

Lønn etter innsats?

Skal vi ha det slik som i dag at du får høyere lønn fordi du har jobbet lenge i apotek, eller skal du få høyere lønn fordi du gjør en god jobb? Dette må Farmasiforbundet ta stilling til.

Representantskapsmøtet som ble avviklet i november legger grunnlaget for hva Farmasiforbundet skal jobbe med framover.

Tariffpolitikken ble grundig diskutert. Neste år skal vi avvikle et lønnsoppgjør hvor vi både skal framforhandle nye overenskomster og lønn, og dette vil bli et krevende oppgjør. Overenskomstene vi har i private apotek inneholder mange goder som arbeidsgiver gjerne vil kvitte seg med. Ved forrige hovedoppgjør var et av Virkes (tidligere HSH) krav at de ønsket å forhandle seg bort fra noen av tariffavtalens bestemmelser ved for eksempel å benytte seg av såkalte særavtaler. Dette kravet ville ikke vi innfri, og da ble det vanskelig å få gjennomslag for de krava som vi hadde.

En ufordring vi har er lønnstabellen i private apotek. Den er gammeldags og ikke i samsvar med dagens forhandlingssystem hvor vi også har lokale forhandlinger. Det er kun sentrale tillegg som blir lagt til på tabellen, og da blir ikke lønnstabellen reell.

Begynnerlønna på tabellen er også veldig lav, så lønnstabellen blir et dårlig utstillingsvindu for rekruttering til yrket. Skal vi ha det slik som i dag at du får høyere lønn fordi du har jobbet lenge i apotek, eller skal du få høyere lønn fordi du gjør en god jobb? Dette må Farmasiforbundet ta stilling til. Blir det færre trinn på lønnstabellen, vil du ikke få et

«Overenskomstene vi har i private apotek inneholder mange goder som arbeidsgiver gjerne vil kvitte seg med.» opprykk hvert år, men lønnsmidlene som blir bundet opp i tabellen kan brukes på andre måter. Er dette greit for deg? Det er satt ned et utvalg som skal jobbe med ny lønnstabell fram mot forhandlingene.

Overenskomstene har mange goder. Arbeidstid, velferdspermisjoner, merarbeid og ulempetillegg for å nevne noen. Ønsker du å ofre noen av disse godene for høyere lønn? Det er nemlig umulig å få både i pose og sekk. Forhandlinger er å gi og ta. Ønsker vi å få nye goder inn i overenskomsten må vi være villig til å gi fra oss noe også. Sier vi bare nei, nei, vil vi ha den samme overenskomsten i enda to år til, og er du tjent med det? Jeg skulle ønske vi kunne få til en diskusjon på vår hjemmeside om tariffpolitikken fram mot våren 2012. Farmasiforbundet har seks overenskomster som skal forhandles, og forhandlingsutvalga trenger innspill fra deg som medlem for at vi skal gjøre en best mulig jobb. Jeg ser fram til gode diskusjoner på møter ute i regionene og på sosiale medier. Engasjer deg, det lønner seg.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no farmasiliv 5/2011 • 3

Hovedsaken

Anita Sveum Nilsen er årets tillitsvalgt:

- Tror jeg kan gjøre en forskjell - Jeg ble tatt litt på senga, og ble veldig overrasket, jeg hadde ikke tenkt tanken på at noen skulle foreslå meg til prisen, sier Anita Sveum Nilsen. I november ble hun kåret til ”Årets tillitsvalgt 2011”.

Tekst og foto: Vetle Daler - Da Inger Johanne Opseth ringte, tenkte jeg ”hva er det egentlig hun vil?”. Jeg ble kjempeglad og stolt, å bli satt pris på av kollegaene sine er bra! sier Anita Sveum Nilsen. På Farmasiforbundets representantskapsmøte i november ble hun tildelt prisen, som består av en flott blomsteroppsats og en sjekk på fem tusen kroner. Pluss masse heder og ære, selvsagt.

Spennende

Fakta

Anita har vært tillitsvalgt på apoteket i mange år, og for et par år siden tok hun skrittet og ble hovedtillitsvalgt for Vitusapotek.

- Det som har fått opp øynene mine og som gjør at jeg føler at jeg må engasjere meg er rollen som hovedtillitsvalgt. Det har gjort meg mer motivert, jeg er glad for at tok det valget og stilte opp da ble forespurt. Jeg var lite engasjert i Farmasiforbundet tidligere, det vil si at jeg leste tidsskriftene

og fulgte med, og hadde mine meninger, men som hovedtillitsvalgt har jeg blitt mye mer engasjert. Jeg har hatt en bratt læringskurve og har lært utrolig mye. Jeg tror at jeg kan gjøre en forskjell, og være med på å påvirke. Det er spennende, sier Anita.

«Jeg ble kjempeglad og stolt, å bli satt pris på av kollegaene sine er bra!»

Mange hatter – enda flere sko Anita Sveum Nilsen har så mange ”hatter” som det er mulig å ha som tillitsvalgt. Hun er tillitsvalgt på apoteket, hun er hovedtillitsvalgt, hun er vararepresentant i regionsstyret for Region øst, og hun er ansattrepresentant i styret i NMD (Norsk medisinaldepot).

Kriterier for årets tillitsvalgt: ”En tillitsvalgt som har, i det siste året eller over lengre tid, støttet opp om Farmasiforbundets verdier. I det ligger det at en har tatt ansvar i en konkret sak, eller engasjert seg i egen læring. Kandidaten må kunne inspirere og gjerne få med seg sine kolleger på en morsom måte. I tillegg bør vedkommende ha innsikt i forbundets organisering og kunne benytte seg av nettverket en får tilgang til som tillitsvalgt. Den tillitsvalgte skal også ha vist stolthet for yrket og være en god ambassadør for Farmasiforbundet.”

4 • farmasiliv 5/2011

Tidligere vinnere: 2010: Kristine Kristoffersen 2009: Ingebjørg Drange 2008: Stina Charlotte Pedersen 2007: Monica Skogly 2006: Evy Kleveland 2005: Marita Hellum 2004: Marianne Liverud

Hovedsaken

farmasiliv 5/2011 • 5

Hovedsaken

– Ja, jeg har mange hatter, men jeg klarer å skille rollene. Å ha så mange hatter er utrolig lærerikt, og det har ikke gjort meg mindre engasjert, snarere tvert imot. Jeg mener jeg klarer å ha overblikk - se både det lille apoteket, og hvordan det er en del av et stort selskap.

Anita har ikke bare mange hatter – hun har også en spesiell interesse for sko.

– Jeg har skodilla, og har sko for enhver anledning. Du skal se den skohylla! smiler hun.

Engasjert Og nettopp smilet er kanskje Anitas tydeligste kjennetegn.

– Ja, jeg er alltid i godt humør. Men jeg kan bli irritert også, og er ganske utålmodig. Jeg blir kanskje for direkte noen ganger, men det er i hvert fall ikke tvil om hva jeg mener. Jeg er ikke redd for å si fra, og å stå for min mening er viktig, understreker den blide prisvinneren.

«Bli tillitsvalgt på apoteket!»

- Jeg vet hvor jeg vil, og ser hva som fungerer og ikke fungerer. Jeg er veldig engasjert og føler ansvar i jobben, men det er klart det går fort og gæli av og til, det hender jo jeg tryner litt. Men jeg kan også si unnskyld hvis jeg har tatt feil.

Ta kontakt!

Til dem som lurer på om de skal bidra, har hun følgende råd: - Bli tillitsvalgt på apoteket, det var det jeg gjorde. Som tillitsvalgt ringte jeg og plaga livet av de hovedtillitsvalgte. Jeg stakk hodet fram, og det førte til at jeg ble spurt om å stille til valg. Så har du en mening, ikke vær redd for å ta kontakt med din hovedtillitsvalgte, sier Anita Sveum Nilsen.

6 • farmasiliv 5/2011

– Jeg er alltid i godt humør, årets tillitsvalgt Anita Sveum Nilsen.

Fakta

Det blir spennende å følge Farmasiforbundet videre, jeg har lyst til å være med på å forme forbundet framover, sier Anita, som ser med spenning på den nye organisasjonsmodellen som ble diskutert på årets representantskapsmøte.

- Endring gir motivasjon. Hvis man ikke endrer seg står man stille. Det handler mye om å få de riktige menneskene på rett plass. Jeg tror det er mange der ute som går med en spire i seg - som har sterke miniger og som kan gjøre en forskjell. Vi trenger dem, sier Anita.

Navn: Anita Sveum Nilsen Familie: Gift, tre barn (20, 16 og 12 år) og hunden Jenny.

Bor: Rykkinn Jobber: Vitusapotek Sandvika Apotektekniker siden: 1984

artell.no fotografene.no

Linicin chruncher lus på minuttER Linicin er et komplett sortiment av raske og trygge lusemidler for effektiv behandling av hodelus og luseegg.

Kundene kan velge mellom sjampo med 10 minutters behandlingstid eller liniment med 15 minutter. En annen viktig nyhet er at du nå kan anbefale en helt unik spray som forebygger mot lusesmitte.

Linicin inneholder ingen insektgifter og bidrar derfor ikke til resistens. De er milde mot huden, har en nøytral lukt og ingen farge. Linicin kan brukes av gravide, ammende og barn fra seks måneder.

5 gode grunner til å anbefale Linicin 1. Rask behandling av lus og luseegg 2. Skaper ikke resistens 3. Forebygger mot luseangrep 4. Hudvennlig, nøytral lukt og ingen farge 5. Enkelt å bruke for hele familien Vil du ha mer informasjon om de enkelte produktene eller ta en titt på våre instruksjonsvideoer?

Gå inn på linicin.no Følg oss på facebook.com/hodelus

FJERNER LUS PÅ MINUTTER

farmasiliv 5/2011 • 7

Representantskapsmøtet 2011

Grundige debatter på representantskapsmøtet Farmasiforbundets framtid, hovedsatsingsområder og tariffpolitikk sto sentralt da sentrale tillitsvalgte møttes til årets representantskapsmøte i november.

Tekst og foto: Vetle Daler hovedtillitsvalgte og sekretariat møtte. Her ble neste års hovedoppgjør diskutert, og debatten gikk livlig om hva som blir viktig når både lønn og tariffavtaler skal forhandles til våren.

- En av våre største utfordringer i 2012 blir hovedoppgjøret.

Forrige hovedoppgjør gjorde vi kun noen små endringer i overenskomsten. Denne gangen vil vi oppleve et betydelig press fra arbeidsgiverne på alle avtalene våre.

Og forhandlinger er forhandlinger: vi må gi noe for å få noe.

Vi må også sørge for at avtalene våre er tilpasset den arbeidshverdagen vi lever i, sa forbundesleder Rita Riksfjord Antonsen i sin tale til representantskapet.

Bli med opp! ”Se mulighetene!” har vært navnet på det store endringsprosjektet i Farmasiforbundet det siste året, og forslagene til endring ble grundig debattert under årets representantskapsmøte på Olavsgaard hotell på Skjetten utenfor Oslo. Blant endringene det legges opp til, er en slanking av regionsstyrene og direkte valg av medlemmer til sentralstyret. Hensiktene med endringene er å bruke ressursene bedre til medlemmenes beste i en tid der medlemstall og inntekter synker. Forbundet fortsetter å jobbe med å legge til rette for disse endringene, det endelige vedtaket vil komme på neste års representantskapsmøte.

Tariff og politikk Tariffpolitikken var tema på dag to på årets møte, hvor nærmere 50 av Farmasiforbundets regiontillitsvalgte,

8 • farmasiliv 5/2011

Representantskapet vedtok også neste års hovedsatsings­ områder. Dette er de viktigste politiske sakene Farmasi­ forbundet skal jobbe med neste år: • Kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek • Delvis ekspedisjonsrett til apotekteknikere Hensikten med disse hovedsatsingsområdene er både å øke sikkerheten til kunder og pasienter, gjøre arbeidsflyten i apoteket mer effektiv, og samtidig øke statusen til apotekteknikeryrket. Neste år blir derfor slagordet ”Krafttak for yrket – bli med opp!”.

– Målet om at alle kunder i apotek skal møtes av autorisert helsepersonell krever en betydelig innsats fra hver enkelt av oss. Vi må jobbe mindre deltid sånn at det ikke gis rom for ufaglærte, det må tilbys utdanning til de som er ufaglærte i dag, og tillitsvalgte SKAL reagere når ufaglærte tilbys jobb i apotek, sa forbundslederen i sin tale til møtet.

Representantskapsmøtet 2011

Sagt fra talerstolen: Våre tillitsvalgte har en jobb å gjøre – og de skal kjenne fagforeninga si i ryggen.

Rita Riksfjord Antonsen

Er vi villige til å endre avtaleverket vårt for å være forberedt på framtida?

Ann Karin Berggren

Medlemmene ønsker at vi skal vise muskler, da må vi drive styrketrening.

Bodil Røkke Havig

Ytelse i jobben bør også gjenspeiles i lønna. Jeg er for individuell lønns­ dannelse med den forutsetningen at man har en akseptabel minstelønn i bånn.

Bodil Røkke Havig

Medlemmene bryr seg ikke om hvor mange som sitter i regionsstyrene.

Johnny Myrvold Tenk hvor spennende det blir når det blir kamp om plassene i styret!

Marita Hellum Dahl Det er vanskelig å vite hva man skal tro om fremtiden.

Torhild Sandboe Sauro Vi trenger en tung organisasjon, det er de tyngste og største som klarer seg bra.

Torhild Sandboe Sauro Det er sunt at vi foretar noen endringer.

Inger Marie Arnesen Tillitsvalgte må reagere når ufaglærte kommer inn i apoteket. Hvis vi aksepterer dette, er vi med på å ungdergrave vår egen jobb.

Inger Johanne Opseth

Jeg vil ha lønn for det jeg gjør, ikke for at jeg har blitt gammel Inger Marie Arnesen Jeg kunne godt tenkt meg å være inni hodet til HR-direktøren vår.

Venke Høyland Det er trygt og sikkert at vi har sentrale forhandlinger som ligger i bånn. Åse Helen Andersen De hovedtillitsvalgte er de viktigste vi har. De skal skoleres mer, og det koster penger.

Rita Riksfjord Antonsen

Jeg er apotektekniker inni hjertet mitt.

Berit Regland Vi må tenke nytt, skal vi få nye, gode apotekteknikere i framtida.

Ann Kristin Konterud Vi må legge tyngden på større fora og på politiske saker.

Bodil Røkke Havig Det er viktig å høre på hva medlemmene ønsker.

Bodil Røkke Havig At folk stiller spørsmål ved hvordan vi driver denne organisasjonen er bare sunt. Åse Helen Andersen Fritt valgte representanter i styret – det er demokrati. Kamp om plassene fører til større engasjement og større produktivitet.

Ann Cicilie Tandberg

Anne Grete Fengås og Torhild Sandboe Sauro fra Region øst.

”Krafttak for yrket - bli med opp” er slagordet vi skal jobbe under i 2012.

Alle må brette opp ermene.

Marita Hellum Dahl Vi må sette ned foten og vise hvem vi er.

Johnny Myrvold Vi vil ha de beste. Der har vi en jobb å gjøre.

Anne Berit Malvig

farmasiliv 5/2011 • 9

Aktuelt

Billigst på sju av ni varer Nettstedet DinSide har undersøkt pris på et utvalg varer som selges både på apoteket og i dagligvare­ butikkene. Det generelle inntrykket etter prissjekken er at butikk og apotek ofte fører tilsvarende varer fra forskjellige merker, men at det jevnt over er billigst hos dagligvarebutikkene. Totalt sju av ni varer var desidert dyrest på apoteket DinSide sjekket.

Enkelte varetyper var priset rundt 50 prosent høyere på apoteket. Dette gjaldt blant annet paracetamol. Kun Antibac hadde identisk pris hos både dagligvarebutikkene og på apoteket ble sjekket.

Gerd Byermoen, informasjonssjef for Vitusapotek, forklarer prisforskjellene med at apoteket blant annet har et langt større utvalg av legemidler uten resept, og at de dessuten er eksperter på legemidler og deres virkninger.

- Vi har personale med stor kompetanse, som kan bruke tid på veiledning. Dette medfører naturlig nok at vi også har større kostnader enn dagligvarekanalen, sier Byermoen.

Hun påpeker at det også kan være forskjeller på innholdsstoffer og råvarer i noen av produktene, noe som påvirker prisen. (dinside.no)

Foreslår ny handlingsplan og apotekresept Stortingets helse- og omsorgskomité la torsdag 17. november frem sin innstilling til et forslag fra Høyre, om raskere og bedre tilgang til lege­midler. I innstillingen foreslår opposisjonen en ny kategori for legemidler.

De borgerlige partiene Høyre, Frp og KrF foreslår at en del reseptpliktige lege­midler gjøres reseptfrie, men bare for salg i apotek med bestemte regler. Regjerings­partiene Ap, SV og Sp går ikke aktivt imot dette, men er heller ikke for.

- Det er gledelig å registrere at opposisjonen ønsker å sette dette temaet på dagsorden, og at de ser på apotekene som et vesentlig redskap for å nå målet om god og trygg tilgang på legemidler, sier adm. direktør Per Lund i Apotekforeningen.

I innstillingen skriver de borgerlige partiene: ”Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti (...) viser til at det i dag er flere legemidler som er reseptbelagte grunnet særskilt informasjonsbehov knyttet til bruk, selv om det ikke er øvrige karakteristikker ved legemiddelet som tilsier at det bør være reseptbelagt. Disse medlemmer ønsker derfor at det skal vurderes å etablere en ny kategori for denne type legemidler, slik at de kan selges på apotek uten resept, men ikke i selvvalg, og at det gjennom apotekene gis den nødvendige informasjon på en skikkelig måte ved hvert salg.” (apotek.no)

10 • farmasiliv 5/2011

Sunde avløser Hunter i Boots Etter 10 år i selskapet, har Elisabeth Hunter valgt å søke nye utfordringer, og hun vil i begynnelsen av 2012 ta fatt på stillingen som kjededirektør i Vinmonopolet. Fagdirektør Margrethe Sunde har takket ja til å overta stafettpinnen.

Elisabeth startet sin karriere i Alliance Apotek i 2002, da med ansvar for marketing og kommu­nikasjon. I 2005 ble hun markeds­direktør med ansvar for salg og innkjøp innen engros- og detalj­handel, og i 2008 ble hun utnevnt til administrerende direktør.

Fagdirektør Margrethe Sunde har takket ja til å overta stafettpinnen etter Elisabeth, og Margrethe vil i begynn­ elsen av 2012 tiltre som fungerende administrerende direktør, inntil selskapet kommer frem til en perma­ nent løsning. Margrethe er cand.pharm. og har lang erfaring fra apotek­drift og bransjen, blant annet som kjededirektør i Apotek1.

- Det er med stor ydmykhet og mange sommerfugler i magen jeg har sagt ja til å fungere som administrerende direktør. Elisabeths ”boots” er ikke lette å fylle, sier Margrethe Sunde.

Aktuelt

Vil gi deg medisiner uten resept Apotekforeningen vil du skal slippe å ta turen til legen for medisiner mot øyeinfeksjon, kviser og reisesyke, melder NRK.

Årets seniorinitiativ 2011:

Jobber med holdninger St. Olavs Hospital i Trondheim får prisen Årets seniorinitiativ 2011.

– Jeg fikk beskjeden rett før et personalmøte og hadde mest lyst til å rope det ut, men jeg måtte vente til i dag. Prisen er en skikkelig opptur for oss, sier organisasjonsdirektør Heidi Magnussen.

- St. Olavs hospital er en verdig vinner av ”Årets seniorinitiativ 2011”, som i sitt verdigrunnlag og gjennom praktisk personalpolitikk viser at deres ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Det må også framheves at satsingen har et økonomisk aspekt med en målsetting om økt effektivitet sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP).

St. Olavs Hospital får prisen for blant annet ”å ha gjort seniorpolitikk til et eget satsingsområde for virksomheten. Formålet med den seniorpolitiske satsingen er at seniorer skal motiveres til lengre yrkesaktivitet, og at St. Olavs Hospital kan benytte denne arbeidskraften og kompetansen på best mulig måte”. Den nye planen ble vedtatt sommeren 2009 gjelder alle yrkesgrupper, og består av: Bevisstgjøringstiltak, som opplæring av ledere, informasjon om senior­ tiltakene, seniorkurs, pensjonsinformasjon, mentor- og fadderordninger.

Utviklingstiltak, som opplæring og kurs, vedlikehold og utvikling av kompetanse, mulighet for studiepermisjon, motivasjonsprogram og individuell veiledning. (seniorpolitikk.no)

– Mange synes det er håpløst vanskelig å måtte gå til legen for plager de kjenner til og har hatt før, sier farmasøyt Oda Bente Riska ved Vitusapotek i Stavanger til NRK. Apotekforeningen ønsker å løse dette problemet, ved at farmasøyter skal få tillatelse til å skrive ut medisiner, uten at kunden kommer med resept fra legen.

– Vi ønsker at noen reseptbelagte legemidler skal kunne fås fra en farmasøyt på apoteket, sier Hilde Ariansen (bildet), konstituert fagdirektør i Apotek­foreningen, til NRK. Hun vil at medisiner mot plager som øyeinfeksjon, kviser, forkjølelse og reisesyke skal fås direkte på apoteket.

– Vi tenker at det er unødvendig å gå til legen for enkelte legemidler. Det vil bli mindre jobb totalt sett for helsetjenesten, sier Ariansen. (apotek.no)

Tove Ytterbø gjenvalgt Representantskapet i Norges farmaceutiske forening har gjenvalgt Tove Ytterbø som leder for perioden 2012-2013. Ivar Grosvold og Berit Seim ble valgt inn i Sentralstyret for samme periode. (farmaceutene.no)

farmasiliv 5/2011 • 11

YS-konferansen 2011

I oktober gikk årets YS-konferanse av stabelen på Oslo Plaza. YS-konferansen er en årlig møteplass med fokus på arbeidsliv, samarbeid og samfunnsansvar. På disse sidene kan du lese litt om hva som skjedde på årets konferanse. Mer finner du på www.ys.no Fakta: YS Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon for arbeidstakere, og ble etablert 17. januar 1977. YS består av 22 forskjellige forbund med til sammen ca 215.000 medlemmer.

Medlemmene dekker alle sektorer i arbeidslivet. Farmasiforbundet har vært tilknyttet YS siden 1999.

HSH har blitt Virke:

Vil ha lokale forhandlingsløsninger Virke-direktør Vibeke Madsen mener overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapsog tjenestesamfunnet blir en av de virkelig store utfordringene for norsk arbeidsliv framover. Og – hun satser på de lokale forhandlingsløsningene mellom partene.

Tekst: Terje Bergersen Foto: Erik Norrud Virke er det helt ferske navnet arbeidsgiverforeningen HSH har ikledd seg. Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek er medlemmer i foreningen. Administrerende direktør Vibeke Madsen holdt innlegg om arbeidsgivernes rolle i det kollektive arbeidslivet på YS-konferansen.

- Vi er i ferd med å bevege oss fra industrisamfunnet over til kunnskaps- og tjenestesamfunnet. Arbeidslivet er i endring.

Virke har gjort undersøkelser som forteller at det kommer til å bli større innslag av folk som vil ta oppdrag framfor å være i et fast arbeidsforhold, og mange forventer å kunne velge og vrake mellom attraktive arbeidstilbud. Utviklingen setter krav til hvordan partene innretter seg, sier Vibeke Madsen Virke-direktøren roser den norske modellen, som bygger på trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Hun peker på godt samarbeid som en viktig

12 • farmasiliv 5/2011

suksessfaktor for norsk arbeidsliv framover, men tror mest på de lokale løsningene.

Trenger innovasjon - Undersøkelser viser at effektiviteten flater ut i norsk næringsliv. Innovasjon og produktivitetsvekst vil være nødvendig for å få økonomisk vekst framover. Når arbeidslivet tar nye veier, må vi finne de gode løsningene sammen. Jeg mener det er viktig å ha en åpen og ærlig dialog, som legger opp til medbestemmelse og samarbeid. Men det skal være rikelig rom for fleksibilitet og lokal tilpasning – bransjevis og bedriftsvis, poengterer Virke-direktøren.

Når det gjelder lønnsdannelsen er Madsen derimot ikke bare opptatt av lokal tilpasning. Hun ser helst at rammene for lønnsveksten koordineres på nasjonalt nivå.

YS-konferansen 2011

«Jeg vil ha mer lokal lønnsdannelse, men innenfor rammene av det som partene sentralt blir enige om.»

- Mener du at det bør være lokale løsninger for de generelle arbeidsvilkårene, men sentral styring i lønnsoppgjørene?

- Jeg vil ha mer lokal lønnsdannelse, men innenfor rammene av det som partene sentralt blir enige om. At frontfaget, altså den konkurranseutsatte næringen, danner normen i lønnsoppgjørene, er bra. Vi må se på hva Norge tåler totalt sett, svarer Madsen.

Balansert lønnsoppgjør YS-leder Tore Eugen Kvalheim peker på moderasjon i lønnsoppgjørene som et av virkemidlene arbeidstakerne kan

bidra med for å opprettholde sysselsettingen og kontrollere den økonomiske utviklingen.

Kvalheim minner samtidig om moderasjon på arbeidsgiver­ siden, men vil Virke oppfordre sine ledere til moderasjon i neste lønnsoppgjør?

- Høye lønnsoppgjør blant ledere har ikke vært et problem blant våre bedrifter. Men ellers vil jeg bruke uttrykket balansert oppgjør. Begge parter har et ansvar der, svarer Vibeke Madsen.

farmasiliv 5/2011 • 13

YS-konferansen 2011

YS Arbeidslivsbarometer:

Kvinner vet lite om egen pensjon Lavtlønnede kvinner vet lite om hva slags pensjon som venter dem. Samtidig frykter de at økonomien ikke blir god nok når de blir pensjonister.

Tekst: Gunhild Lervåg Foto: Erik Norrud Har du innskuddsbasert eller ytelsesbasert pensjon? Svaret kjenner bare halvparten av norske kvinner, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2011. To av tre menn kjenner derimot til pensjonsordningen sin. Lavest er kunnskapen blant kvinner ansatt i offentlig sektor og hos de med lavest lønn. Kunnskapen stiger litt med alderen, men en av tre over 60 år vet ikke hvilken pensjon som venter dem.

Ditt eget ansvar - Her er det et stort informasjonsgap, sier Arild H. Steen, en av tre forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet, som står bak det omfattende Arbeidslivsbarometeret.

Både myndigheter, arbeidsgivere og pensjonsleverandører har ansvar for å gi god informasjon om pensjon, men den enkelte har også et ansvar. ­- Arbeidstakerorganisasjonene har også et vesentlig ansvar for å formidle kunnskap og informasjon til våre medlemmer, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

- Men den enkelte selv må også ta ansvar for å kjenne sine egne pensjonsrettigheter, sier Gunn Olander, leder i YSforbundet Delta.

Med 66 tusen medlemmer i offentlig tjenesteyting er Delta det YS-forbundet som organiserer flest ansatte i offentlig sektor, svært mange av dem kvinner.

- Etter pensjonsreformen er valgmulighetene mange.

Konsekvensene av de ulike valgene kan få stor betydning for den enkeltes pensjon, sier han.

Han er redd kunnskapsmangel kan føre til at vi tar feil valg og at vi ikke vet om vi får den pensjonen vi har krav på.

- Jo lengre en venter med å sette seg inn i sine egne pensjonsrettigheter - jo mindre mulighet har en til å påvirke sin faktiske pensjon, sier Gunn Olander, leder i Delta.

Tror de får dårlig råd Arbeidslivsbarometeret viser også at flere kvinner enn menn er redde for at deres framtidige pensjon ikke vil gi en god nok økonomi.

- Bare en av ti kvinner er sikre på at de vil få en god nok økonomi som pensjonister.

- En av tre kvinner tror økonomien vil være for dårlig.

- Dess lavere utdanning og lønn kvinnene har, dess mindre tro har de på god nok økonomi som pensjonister.

Mange som kan hjelpe

Fagforeninger bør prioritere gode pensjonsordninger høyt, mener et flertall av de 3000 spurte i årets Arbeidslivsbarometer.

- Fagforeningenes rolle er å sikre best mulig pensjonsrettigheter for medlemmene. Mange stoler nok på at vi i fagbevegelsen sørger for å sikre rettighetene deres også på dette feltet, og det har de jo rett i, sier Gunn Olander.

Både arbeidsgivere, pensjonseksperter og fagforeningstopper innrømmer at det kan være vanskelig å sette seg inn i pensjon.

- Pensjon oppleves som vanskelig og er ganske vanskelig, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i forsikringsselskapet Kommunal Pensjonskasse (KLP).

Han oppfordrer flere til å benytte seg av pensjons­ kalkulatorene KLP og andre har på nettet, eller ta kontakt med pensjonsleverandører.

YS-lederen og Delta-lederen ber medlemmer ta kontakt med sin organisasjon for å få hjelp til å forstå pensjon.

- YS-forbundene har investert mye ressurser i pensjons­ kompetanse for å kunne hjelpe medlemmer som har spørsmål om pensjon, minner de om.

Fare for å velge feil

Tre pensjonsråd

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener det er viktig å sette seg inn i pensjonsutsiktene sine, og det er kanskje viktigere enn før.

Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank 1 mener at kvinner har våknet opp og tatt mer grep om egen pensjon

Fagbevegelsen jobber for pensjon

14 • farmasiliv 5/2011

YS-konferansen 2011

YS Arbeidslivsbarometer:

Høytlønnede mest misfornøyde De som har høyest utdanning og høyest inntekt har størst risiko for å være misfornøyd med jobben, viser tall fra YS Arbeidslivsbarometer 2011.

Ann Cecilie Bergene og Arild H. Steen er forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet.

etter pensjonsreformen. Hun gir tre pensjonsråd til kvinner: - Finn ut hva du får i pensjon – bruk en pensjonskalkulator.

- Felles sparing med ektefellen til pensjon kan være lite lønnsomt – spesielt ved samlivsbrudd.

- Spar minst like mye som mannen din – husk at du lever lenger.

Prøv pensjonskalkulatoren Alle arbeidstakere, enten de er ansatt i privat eller offentlig sektor, opparbeider seg tjenestepensjon. Hvor god ordningen er, varierer.

- Prøv en pensjonskalkulator eller søk råd hos din pensjonsleverandør. Da får du råd som er tilpasset din situasjon. For eksempel kan våre rådgivere se om det vil være lurt å utsette pensjoneringen med et halvt år, sier Ole Jacob Frich i KLP.

Minstepensjonister Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener kvinner bør sette seg inn i pensjonsrettighetene sine.

- Vi vet at forskjellen på alderspensjon for menn og kvinner øker. Kvinner utgjør 88 prosent av minstepensjonistene, sier hun.

- Mitt inntrykk er at de fleste som lever av egen inntekt, også er opptatt av sine framtidige pensjonsutsikter. For kvinner i små deltidsstillinger som gjennom livet har støttet seg økonomisk på ektefellen, er det ekstra viktig å kjenne til hvordan pensjonen faktisk vil bli om de står alene når de er pensjonister - og ikke lenger kan støtte seg til en partners inntekt eller pensjon, sier Gunn Olander i Delta.

Høyt utdannede har ofte krevende jobber. Samtidig har de også større forventninger og krav til jobben de gjør.

Innfris ikke kravene, er sjansen for misnøye større.

Denne gruppen har også bedre muligheter til å finne seg nytt arbeid hvis de ikke er fornøyde. Opplever de i tillegg dårlig ledelse og finner arbeidet lite meningsfullt, er det stor grobunn for misnøye.

Derimot – om man har lavere lønn, er sjansen for trivsel meget stor. Årsaken er at mange i lavlønnsyrker jobber i relasjoner med andre mennesker. Den umiddelbare responsen og dialogen med kollegaer, brukere og kunder innenfor arbeidsplasser som barnehage og reiseliv, virker positivt inn på arbeidsdagen.

- Arbeidstakere med høy utdanning stiller klare krav til selvrealisering. Får de ikke brukt utdanningen og utviklet seg videre i jobben, vil de se seg om etter nytt arbeid, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

YS Arbeidslivsbarometer er en årlig analyse, som beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder. Hensikten med barometeret er å måle trykket i norsk arbeidsliv. Barometeret gjennomføres for tredje gang i 2011 og bygger på intervjuer med et representativt utvalg på 3000 arbeidstakere.

Mer om arbeidslivsbarometeret finner du på www.ys.no

farmasiliv 5/2011 • 15

Aktuelt

• Kundene forbinder apotek med kvalitet og høyt faglig nivå

Hvem er SOMAC Control®-kunden?

Nycomed PP

Personer som: opplever hyppige halsbrannplager PP har anfall som varer over flere timer PP som ellers har god helse PP verdsetter fordelene av en langvarig løsning PP ønsker å gjøre noe med problemet

PP gjentatte ganger kjøper H2-blokkere og/eller antacider For mange medfører halsbrann redusert livskvalitet da mat og drikke forverrer symptomene, nattesøvnen blir ødelagt og sexlivet påvirket.3) Halsbrann er også en årsak til økt sykefravær.4)

Tlf. 800 800 30 • infonorge@nycomed.no www.somac.no • www.nycomed.no • www.etfriskerenorge.no Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne.

Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

16 • farmasiliv 5/2011

Aktuelt

• 8 av 10 som sliter med halsbrann ønsker råd og veiledning fra apoteksansatte2)

Hva er SOMAC Control® ?

PP Nycomed PP

protonpumpehemmer til behandling av halsbrann retter seg mot kjernen til problemet PP langvarig effekt i opptil 24 timer PP kun 1 tablett pr. dag PP inneholder Pantoprazol PP apotekseksklusivt 1 av 3 sliter med halsbrannplager, 1 av 4 plages ofte2)

farmasiliv 5/2011 • 17

O111371-1/ 10553

1. Felleskatalogen 2010 2. Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago The 13-nation study of upper GI systems: age and gender e ects Haag, S. et al.

3. Dimenås E. Scan J Gastoenterol 1993;28 (Suppl 199):18-21 4. N.Vakil, Gastroesophageal reflux Disease 2006, 319-324

Aktuelt

Amal Aden tildelt YS’ likestillingspris:

Hyllet og draps 18 • farmasiliv 5/2011

pstruet

Aktuelt

Hun har blitt utropt til Norges modigste og mottar til stadighet drapstrusler for sin frittalenhet. - Selv om vi kaller Norge likestilt er det mye igjen å gjøre, sier norsk-somaliske Amal Aden, tildelt YS’ likestillingspris for 2011.

Tekst: Vetle Daler Foto: Erik Norrud - Det er en veldig stor ære å få denne prisen. Likestillingen i Norge har kommet langt, men vi er ikke i mål. Dette gjelder spesielt for en del minoritetsmiljøer, sa Amal Aden (28) da hun mottok likestillingsprisen under årets YS-konferanse i oktober.

Amal Aden får prisen for sin modige innsats som varsler og sitt arbeid mot tvang og undertrykkelse av både somaliske og andre kvinner med minoritetsbakgrunn.

- Det er klart jeg blir takknemlig. Dette styrker ikke bare meg personlig. Det handler nemlig ikke bare om meg, men om alle dem som sliter, sier hun.

- Ta kampen Det er ikke første gang Amal Aden får pris for sitt arbeid. I fjor fikk hun Zola-prisen for sivilt mot og tidligere i år ble hun tildelt Buskerud fylkeskommunes likestillingspris.

«Nordmenn må få større forståelse for problemene jeg tar opp.»

- Dette er den andre likestillingsprisen i år. Jeg er utrolig stolt, og tenker at jeg sikkert gjør noe fornuftig, sier hun, og fortsetter: - Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper, blant annet utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling. Det er viktig at innvandrerkvinner reiser seg og tar denne kampen. Og det er viktig at også etnisk norske reiser seg og hjelper til.

Mistrives i Oslo ”Etter at jeg er ferdig med å spise den kvelden, går jeg inn på soverommet mitt. Damen som skal ”ordne meg” kommer inn døren. Hun spør om vi skal være alene, eller om jeg vil at tante og mamma skal holde meg fast.”

Slik starter Amal Adens debutbok ”Se oss” fra 2008. Boka skildrer livet til en 13 år gammel jente, som flytter fra Somalia til Norge. Boka er ikke selvopplevd, men sann. farmasiliv 5/2011 • 19

Aktuelt

«Likestillingen i Norge har kommet langt, men vi er ikke i mål.»

Vi møter prisvinneren hos Aschehoug forlag i Oslo, som har gitt ut de fire bøkene Amal Aden har skrevet.

- Dette er liksom mitt hjem i Oslo, sier hun, og legger til at hun mistrives i hovedstaden, at hun føler seg utrygg her.

Derfor har hun bosatt seg på Klekken ved Hønefoss. Her lever hun sammen med venner og tvillingene sine på ni år.

Sjikane og trusler ”Da jeg kom til Norge fra Somalia i 1996, var jeg ikke opptatt av likestilling. Jeg visste ikke hva likestilling var,” skriver Aden.

Amal Aden har de siste årene vært svært synlig i samfunnsdebatten, og har utfordret en del minoritetsmiljøer med sin kamp mot undertrykking og for likestilling. Hun har skrevet bøker, en rekke debattinnlegg, og har deltatt på utallige seminarer og konferanser. Men det har kostet.

«Afrika har mange problemer, men at jeg er lesbisk er ikke ett av dem.»

Hun blir til stadighet utsatt for sjikane og trusler, spesielt fra menn med minoritetsbakgrunn, og må tidvis ha politibeskyttelse når hun beveger seg ute.

I august sto hun fram som lesbisk i et intervju i Aftenposten.

20 • farmasiliv 5/2011

- Det gjorde ikke saken bedre at jeg sto fram med min legning. Å være somalisk kvinne i Norge og utfordre gammeldags holdninger er ikke bare, bare. Og da jeg sto fram som lesbisk tenkte jeg: Kan det bli verre nå?

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Truslene ble hyppigere, men samtidig fikk Amal Aden mange positive tilbakemeldinger.

- Motstanden øker, men de positive tilbakemeldingene øker mer. Jeg har fått mange henvendelser fra lesbiske og homofile i minoritetsmiljøer, både i Norge og i utlandet. Folk takker og sier de føler at det er godt noen tør å stå frem. Mange velger å leve hemmelig, fordi konsekvensene av å stå frem er for store.

Sånn sett sender YS’ likestillingspris et positivt signal til de som lever i skjul, mener hun.

Lukket kultur Fra det somaliske miljøet har Amal Aden ikke fått en eneste positiv tilbakemelding. Isteden får hun stadig meldinger fra menn som vil at hun skal gifte seg heterofilt.

- De tror ikke jeg er lesbisk, bare psykisk sliten. Mange sier jeg bør holde dette for meg selv, fordi det er en skam. De fleste er overrasket over at jeg tør si dette høyt, fordi jeg kommer fra en lukket kultur hvor dette er uakseptabelt, forteller prisvinneren.

- Her om dagen håndhilste jeg på en dame, en kristen afrikaner. Da hun fikk vite at jeg er lesbisk begynte hun å

Aktuelt

Optimist ”Frem til jeg var tretten år, var jeg analfabet. (...) Jeg levde med soldater, sammen med andre foreldreløse barn, i en krig uten moral. Skrekkelige ting skjedde.”

Amal Aden kom til Norge som 13-åring, etter å ha levd et tøft liv som gatebarn i Somalias hovedstad Mogadishu. I Oslo havnet hun på skråplanet og var en periode en del av narkotikamiljøet på Grønland i Oslo.

- Jeg har møtt mange gode mennesker her i Norge, og er veldig glad jeg kom hit. Jeg har aldri opplevd rasisme fra nordmenn, men nordmenn må få større forståelse for problemene jeg tar opp, sier hun.

- Det kan være tungt å være den ene som peker på alle problemer, og tar andres problemer på sine skuldrer. Men jeg er takknemlig for at de viser meg tilliten, selv om jeg ofte føler at det ikke er mye jeg kan bidra med.

Det er mange kritikere av islam, blant annet i ytterliggående fora på nettet, som trykker Amal Adens kritikk til sitt bryst.

Det liker hun dårlig.

- Det er trist. Jeg er ikke mot islam. Jeg er muslim, og vil være det bestandig.

Når det gjelder fremtidens Norge, er hun optimist.

- Når jeg møter neste generasjon ser jeg at det går riktig vei, men det tar dessverre lang tid. Derfor er det viktig å starte kampen nå, for å ikke belaste neste generasjon med de problemene vi har i dag, sier hun.

Alle kan gjøre noe ”Å bli selvstendig er ikke lett for en somalisk kvinne. Å si hva man egentlig mener er ikke lett for en somalisk kvinne. Her i Norge er det ytringsfrihet, og den har jeg etter beste evne tenkt å benytte meg av.”

Det finnes ingen oppskrift på hvordan problemene skal løses,

«Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper. Blant annet utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling.» men Amal Aden har noen råd – både til hver enkelt av oss og til politikere og media.

- Alle kan gjøre noe. Bidra med noe positivt i lokalmiljøet, engasjere seg i frivillighet, være hyggelig mot nye landsmenn.

Bry seg hvis man ser noen som blir mishandlet, ikke tenke at man ikke skal blande seg.

- Vold er ikke en privatsak. Og man må ikke finne seg i undertrykking under dekke av kultur og religion. I Norge følger vi norske lover, slår Amal Aden fast.

- Det norske samfunnet, inkludert media og politikere, burde fokusere mer på virkeligheten for dem det gjelder. Prøve å se det menneskelige. Stille spørsmål. Og myndighetene bør gi bedre informasjon til de som kommer om hvilke verdier som gjelder her.

- Det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli, enten man liker det eller ikke. Derfor er det viktig at det blir stilt krav til oss på disse viktige verdiene. Mange etniske nordmenn tenker at dette ikke er deres problem, så lenge det bare finnes i minoritetsmiljøer, men det er alles problem så lenge det finnes i Norge, sier hun.

Fakta

gråte og var redd for at hun skulle ha blitt smittet. Hun gråt og gråt. Dette handler om uvitenhet; hvordan kan noen tro at man blir smittet til å bli lesbisk?

Amal Aden innrømmer at hun var usikker på om hun skulle fortelle om sin legning.

- Ingen prater om homofili i det somaliske miljøet. Du tror du er alene, at du er sprø, ”Hvordan kan du gjøre dette mot Afrika?” er en annen reaksjon Amal Aden har fått.

- Afrika har mange problemer, men at jeg er lesbisk er ikke ett av dem, sier hun.

Amal Aden (pseudonym) er norsk-somalisk forfatter og foredragsholder. Hun er født i det nordlige Somalia i 1983, vokste opp som gatebarn i hovedstaden Mogadishu og kom til Norge i 1996. Aden har gått og går i spissen for å synliggjøre undertrykking av både somaliske kvinner og andre kvinner med minoritetsbakgrunn og krever likestilling og respekt. Et viktig mål er at alle kvinner skal ha samme frihet som menn. Hun har vært opptatt av å ta avstand fra flerkoneri og har satt søkelys på kvinner og barns fremtid når de opplever vold i hjemmet. Amal Aden er en modig varsler som lyttes til og som har turt å ta opp kampen mot tvang og undertrykkelse.

Hun har hittil gitt ut bøkene: Se oss - bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne (2008) ABC i integrering (2009) Min drøm om frihet (2009) Det skal merkes at de gråter (2011) Mer informasjon på www.amaladen.no

farmasiliv 5/2011 • 21

Kristines

Kan jeg få komme med en anbefaling?

Jeg har havna inn på et nytt spor. Eller det vil si, jeg har falt tilbake til et gammelt et. Jeg har blitt student – igjen. Denne gangen er det takk himmelen ikke ingeniørkunst jeg studerer – men farmasi, det er MYE artigere, som alle vi i denne bransjen vet! Det er to slagsider ved mitt nye liv – det ene er at det er altfor mye av det, og det andre er at altfor lite av det utspiller seg på apoteket. Jeg har ikke tid til å jobbe mer enn 40 %, og ikke råd til å droppe det – hverken økonomisk eller trivselsmessig.

Et STORT aber med mitt nye liv, som det som sagt er altfor mye av, er at jeg må velge bort en del godbiter som jeg har kost meg med de siste årene. Det er rett og slett ikke plass til å kjøre 100 % studie, 40 % jobb, trebarnsmor-rollen, kjærligfrue-rollen, ivrig-ungdomsleder-rollen, årets-tillitsvalgtrollen, hengivent-verneombudrollen, aspirerende-songwriterrollen, spaltist-rollen, og hva det nå er for øvrige roller... Get the picture? Derfor driver jeg nå og beskjærer og delegerer med hard hånd, og innser at noe får ligge i brakk i tre år, mens andre ting helt og holdent må ut for kanskje aldri å komme inn igjen.

«Er du klar over hvor bra posisjonen som tillitsvalgt på apoteket er?»

Ettersom morsrollen og fruerollen er kommet for å bli, og jobb og studier er å betrakte som en dyd av nødvendighet, er det krydderet jeg må ta bort – tillitsvalgt-rollen for eksempel.

Og det er DEN jeg vil anbefale for dere!

Er du klar over hvor bra posisjonen som tillitsvalgt på apoteket er? Hvor utrolig mye mer makt og spillerom det er som følger med på kjøpet? Å være tillitsvalgt er å ha et mandat du kan kle på deg når du ønsker å gjøre en forandring, eller påvirke noe. Du kommer veldig mye lenger med mandatet enn uten det.

Er du klar over hvor gode kursene for lokale tillitsvalgte er?!

Hvis du skulle være så heldig å få verv som tillitsvalgt på ditt

apotek – la meg nå høylytt få anbefalt disse kursene! Det er der jeg lærte meg å bruke mandatet. (Uten kursing er du clueless – ikke smigre deg selv med å tro noe annet.)

Er du klar over hvor mange muligheter, hvor godt nettverk, hvor stor kompetanseheving, hvor mye kake og kaffe, hvor mange gode middager og hvor mye gøy det er som følger med tillits­valgtvervet?

Og da snakker jeg ikke engang om å ta et verv i regionsstyret eller noe sånt – bare som lokal tillitsvalgt på ditt apotek! Hvis du henger deg på det forbundet tilbyr deg, vel å merke!

Er du klar over hvor stilig det er på CV-en å være en godt skolert tillitsvalgt?

Er du klar over at det er mange arenaer utenfor fagforenings­ livet hvor du kan benytte deg av det du lærte i fagforenings­ livet? Og at ingen kan ta fra deg kompetansen du får?

Er du klar over at det å være tillitsvalgt i ytterste konsekvens er å tjene andre og deg selv, så det stedet dere tilbringer det meste av deres våkne tid blir så bra som mulig?

Er du klar over at du bør stille til valg neste gang?! Hvis ikke går du glipp av en godbit som jeg med tungt, tungt hjerte nå vinker farvel til...

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs faste spaltist. Innholdet reflekterer kun Kristines egne holdninger og tanker, ikke Farmasiforbundets.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

22 • farmasiliv 5/2011

Farmas

Debatt

UTFLOD? VOND LUKT ?

• Ecovag Balance® er dokumentert effektiv

til å gjenopprette og vedlikeholde en sunn vaginalflora.

• Ecovag Balance® doseres kun én gang i døgnet.

• Du får Ecovag Balance® i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk.

EcoVag Balance® vaginalkapsler forebygger vaginalt ubehag og er dobbeltvirkende mot ubehagelig lukt og irritasjon i skjeden (kløe, brennende svie, tørrhet og utflod).

EcoVag Balance® inneholder naturlige kvinnelige melkesyrebakterier og har i vitenskapelige, kliniske studier, bevist sin effektivitet. Les mer på www.vitaflo.net

Vitaflo Scandinavia AB NUF Fornebuveien 44, Postboks 107, 1325 Lysaker Telefon: 67 11 25 40 Fax: 67 11 25 41 Web: www.vitaflo.net E-post: infono@vitaflo.net

Farmasiliv EcoVag 210 x 265.indd 1

farmasiliv 5/2011 • 23

2011-02-15 16:44:24

Aktuelt

Inntok Dyna fyr - Det kler dere å være på et fyr, sa psykolog Karen Kollien Nygaard, foredrags­ holderen som trollbandt rundt 30 tillits­ valgte på Dyna fyr i Oslofjorden i oktober.

Tekst og foto: Vetle Daler Besøk på Farmasihistorisk museum, båttur ut til Dyna fyr og foredrag om stressmestring sto på programmet denne oktoberdagen. Tillitsvalgte fra apotek i Oslo-området ble servert både historie, kunnskap, foredrag, lønsj og frisk sjøluft på samlingen i regi av Region øst.

Regionsleder Torhild Sandboe Sauro ønsker velkommen til Dyna fyr.

- Stressmestring handler om hvordan passe på å ha det gøy hver dag. Hvordan skal man være motivert hele tiden? sa Karen Kollien Nygaard (bildet), og tok spesielt for seg stress når ting endres.

- Vi trenger endring for å forbli motivert. Mennesket er skapt for endring, mente Karen Kollien Nygaard, som høstet stor applaus for sitt bidrag.

Hvordan har dagen vært?

Grete Jotun, Vitusapotek Jernbanetorget, Oslo - Det er alltid fint å treffe hyggelige apotek­tekniker­ kollegaer, og høre hvordan andre har det.

Foredraget var bra, jeg lærte litt og har faktisk tatt notater. Man trenger slike avbrekk i hverdagen, og dessuten har jeg ikke vært på museet siden 1969 eller 1970, forteller Grete Jotun.

24 • farmasiliv 5/2011

Aktuelt

Julestemning i Østfold Med en gedigen julemiddagsporsjon innabords, ble over 40 medlemmer fra Østfold traktert med informasjon om ny organisasjonsmodell og tariffpolitikk en mandagskveld i november.

Tekst og foto: Vetle Daler Medlemsmøtet foregikk på Quality Hotel Sarpsborg, og på scenen sto forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen og hovedtillitsvalgt i Vitus Johnny Myrvold. En engasjert forsamling hadde en rekke gode spørsmål og kommentarer, og møtet ble kronet med selve rosinen i pølsa – nemlig utlodning av julegaver.

Julegaveutlodningen falt i smak på møtet i Østfold Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen

Latteren satt løst på Quality Hotel Sarpsborg.

Jubilanter: Elisabeth Kalmar (t.v) og Mariann Nilsen har vært medlemmer i Farmasiforbundet i 25 år

Hvordan har dagen vært?

Arne Steen Olsen, Apotek1 Bjørnen, Sarpsborg - Det er alltid fint å få høre nytt fra forbundet. Spesielt interessant var det å høre om tariff, forteller Arne Steen Olsen, som har jobbet som laborant og apotektekniker i 47 år, og som nå forbereder seg på å gå av med pensjon.

Flere bilder fra samlingene finner du på Farmasiforbundets Facebook-side: www.facebook.com/farmasiforbundet farmasiliv 5/2011 • 25

Aktuelt

Anbefaler legemidler uten lov Butikkansatte får ikke lov til å gi anbefalinger eller tips om bruk av legemidler.

Ifølge en undersøkelse gjør de det i Rana.

Tekst og foto: Niklas Øymo, Rana blad Reseptarstudent Lene Bordevik undersøkte tidligere i år om LUA-forskriften ble håndhevet i Rana kommune i Nordland. I en avsluttende oppgave i farmasi ved Universitetet i Umeå beskriver Bordevik at butikker slurver med forskriften om salg av medikamenter i butikker. LUA er reseptfrie legemidler som blant annet svake smertestillende/febernedsettende, nesespray og magesyreregulerende tabletter som selges på bensinstasjoner og dagligvarebutikker.

«Det er ikke nok sikkerhet» Forskriften til LUA-utsalgene sier at butikkene som selger reseptfrie legemidler ikke kan selges til folk under 18 år og de kan ikke si noe om bruk eller anbefalinger om hvilke legemiddel som burde brukes.

Mystery shopping – For å undersøke hvordan de virkelige forholdene var måtte jeg bruke mystery shopping. Hvis man leverer et spørreskjema

26 • farmasiliv 5/2011

med en tidsfrist, så vil vi ikke finne ut av de faktiske forholdene i butikkene. Det gjør man heller ved å utgi seg for å være en vanlig kunde, slik at man kan vurdere om personalets evne til å bevare kundens behov, forteller Bordevik som i dag er farmasøyt ved Apotek 1 Rana.

Totalt ble det besøkt 14 ulike LUA-utsalg 22 ganger.

– Siden min undersøkelse er såpass liten ser jeg heller på det som en trend i dette området. For at man skal se på hele landet må det en større undersøkelse til, forsikrer Bordevik.

Oppgaven hennes har fått en del oppmerksomhet i Sverige.

De innførte LUA i 2009, og gjennomfører nå en stor mystery shoppingundersøkelse.

Anbefaling og bruk I forskriften står det tydelig at butikkansatte ikke kan anbefale eller si noe om bruk av reseptfrie legemiddel. Ved mystery shoppernes besøk som handlet om anbefalinger ga alle utsalgsstedene tips om hvilke som burde brukes til ulike typer smerte.

Pssst!

Da det var spørsmål om bruk var det kun et utsalgssted som gjorde det riktige i disse situasjonene; kontakt lege eller apotek, eller les pakningsvedlegg.

– Man skal ha en faglig veiledning. Butikkansatte har ikke kompetanse innen dette feltet. Paracet er for eksempel giftig i store mengder, og absolutt verste utfall er død. Uheldige medisinkombinasjoner kan også oppstå, sier Bordevik.

Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene

Aldersgrense Under arbeidet med oppgaven brukte hun blant annet to 15-åringer til å undersøke om LUA-forskriftens del om aldersgrense opprettholdes.

– Det ble bare håndhevet på butikker som har en pop-up når varen scannes. Dette er ikke nok sikkerhet. Som en forbedring foreslår jeg en dokumentasjonsplikt på at alle ansatte har gjennomført et kurs rundt LUA-ordningen, avslutter Bordevik.

På stell På Bunnpris Gourmet Mo mener assisterende butikksjef Elisabeth Clausen at de følger forskriften.

– Det er like strengt som øl og sigaretter. Hvis vi får spørsmål om anbefaling skal vi være helt nøytrale.

Hun er usikker på om Bordeviks oppgave forteller noe om en tendens i Rana.

- Vi opplærer nyansatte i reglene, og har oppslag på spiserommet, så vi gjør som vi skal, sier Clausen.

Betenkelig Anne-Lene Hagen er reseptarfarmasøyt på Ditt Apotek og mener legemidler bør selges der fagkompetansen finnes.

- Det trengs mer informasjon om hva LUA-utsalgene skal tilby. De ansatte skal ikke si noe om bruk eller gi anbefalinger, men de er ikke klar over reglene. Respekten for at Paracet og Ibux er legemidler kan bli redusert og faren for feilbruk øker.

NYHE T Prakt ! isk spray

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet.

Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol: • Løser opp ørevoks enkelt og naturlig • Forebygger vokspropper • Unik pumpe for riktig dosering

Fakta

• Inneholder ca 200 doser LUA-utsalg Legemidler utenom apotek (LUA) er en ordning fra 2003 som ga dagligvarebutikker og andre utsalg mulighet til å selge legemidler. Hensikten er større tilgjengelighet.

De som står bak disken på LUA-utsalg kan ikke gi noen anbefalinger eller bruksinstrukser til kundene. I tillegg er det 18-årsgrense på utsalgene.

En undersøkelsesoppgave gjort i Rana viser at få utsalgssteder følger forskriftene til LUA.

• Kan brukes av barn og voksne

øresPray renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

farmasiliv 5/2011 • 27

Aktuelt

Kalenderen Her finner du oversikten over aktiviteter i Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater!

De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs for tillitsvalgte Grønn: Sentralstyremøter Lilla: Farmasiliv Rosa: Annet NB! Forbehold om endringer

Organisasjonskalender Januar

Desember 1

T

1

2

F

3 4

1 O

1

T

2 M

2

T

2

F

L

3

T

3

F

3

L

S

4 O

4

L

4

S

5 M

5

T

5

S

5 M

6

T

6

F

6 M

6

7 O

7

L

7

7 O

8

T

8

S

8 O

8

T

9

F

9 M

9

T

9

F

10

L

10

T

10

F

10

L

11

S

11 O

11

L

11

S

12

T

12

S

12 M

13

F

13 M

Sentralstyremøte

13

14 O

14

L

14

Sentralstyremøte

14 O

15

T

15

S

15 O

15

T

16

F

16 M

16

T

16

F

17

L

17

17

F

17

L

18

S

18 O

18

L

18

S

12 M

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Kurs for tillits­ valgte 2012 Trinn I 23. - 26. januar Trinn II 7. - 9. mai Trinn III 8. - 10. oktober

13

T

Ny utgave av Farmasiliv

S

1. nyttårsdag

T

Kurs trinn I

T

T

19 M

19

T

20

T

20

F

21 O

21

L

Kurs for nye tillitsvalgte. 19 S Arrangeres på 20 M Gardermoen. Mer info på farmasiforbundet.no 21 T

22

T

22

S

22 O

23

F

23 M

24

L

24

S

1. juledag

26 M

2. juledag

25

T

25 O

Kurs trinn I

23

T

Kurs trinn I

24

F

Farmasiforbundet 75 år styresamling

25

L

Kurs trinn I

26

S

Kurs trinn I

26

T

T

27

F

27 M

28 O

28

L

28

29

T

29

S

29 O

30

F

30 M

31

L

27

28 • farmasiliv 5/2011

Februar

T

T

T

19 M 20

T

21 O

Farmasiforbundet fyller 75 år i 2012, og jubileet vil bli markert på forskjellige måter gjennom året.

Ny utgave av Farmasiliv

22

T

23

F

24

L

25

S

26 M 27

T

28 O 29

T

30

F

31

L

t 2,

asiliv

Aktuelt

2011/2012 Mars

April

1

T

1

2

F

3 4

S

Mai T

1

F

2 M

2 O

2

L

L

3

T

3

T

3

S

S

4 O

4

F

4 M

5 M

5

T

5

L

5

6

T

6

F

6

S

6 O

7 O

7

L

7 M

Kurs trinn II

7

T

8

T

8

S

8

T

Kurs trinn II

8

F

9

F

9 M

9 O

Kurs trinn II

9

L

10

L

10

T

10

T

10

S

11

S

11 O

11

F

12

T

12

L

13

F

13

S

14

L

14 M

15

S

15

12 M 13

T

14 O

Tariffkonferanse Tariffkonferansen er et av de viktigste møtene Farmasi­ forbundet sentralt gjennomfører. Her legges strategien for det kommende tariffoppgjøret.

1

Juni

Kurs trinn II

Kurs for litt mer erfarne tillitsvalgte. Arrangeres på Gardermoen.

Mer info på farmasiforbundet.no

T

11 M T

Sentralstyremøte

13 O

Sentralstyremøte

12

14

T

T

15

F

16 O

16

L

17

T

17

S

18 O

18

F

18 M

19

T

19

L

19

T

20

F

20

S

20 O

21 O

21

L

21 M

21

T

22

T

22

S

22

T

22

F

23

F

23 M

23 O

23

L

24

L

24

T

Sentralstyremøte

24

T

24

S

25

S

25 O

Sentralstyremøte

25

F

25 M

15

T

16

F

17

L

18

S

19 M 20

Tariffkonferanse

16 M 17

T

Ny utgave av Farmasiliv

T

26 M

26

T

26

L

26

27

T

27

F

27

S

27 O

28 O

28

L

28 M

28

T

29

T

29

S

29

T

29

F

30

F

30 M

30 O

30

L

31

L

31

Ny utgave av Farmasiliv

T

T

farmasiliv 5/2011 • 29

Pensjon

Har du spørsmål om pensjon?

Det kan være lurt å henvende seg til en ekspert når du har spørsmål om pensjon.

Det er det mange som gjør, og her kan du lese litt om hva folk lurer på – og hva svarene er.

30 • farmasiliv 5/2011

Pensjon

I Aftenposten svarer Statens pensjonskasse på spørsmål om pensjon. Pensjonsordningen for Apotek (POA) er tett knyttet til offentlig tjenestepensjon, derfor er disse temaene aktuelle også for Farmasilivs lesere. Her er et knippe spørsmål.

Vil de som tar ut alderspensjon fra folketrygden få redusert sin garantipensjon (grunnpensjon) med 15 % dersom de er gift/ samboer, på samme måte som de som ble pensjonister før pensjonsreformen trådte i kraft?

Svar: Grunnpensjonen opprettholdes for alle som fortsatt omfattes av det gamle regelverket for beregning av alderspensjon fra folketrygden. Det innebærer at gift/samboer får 0,85 G i grunnpensjon, mens enslige får 1G. Det gamle regelverket gjelder for alle som er født før 1954, og delvis for de som er født i perioden 1954 til og med 1962. Fra og med 1963-årgangen vil det ikke lenger være noen grunnpensjon og tilleggspensjon som tidligere.

Er det riktig at vi som er unge i dag, må jobbe mer og lenger for å få den samme pensjonen som dagens pensjonister? Hvorfor er det slik?

Svar: Ja, du har rett. Pensjonsreformen medfører at du som er ung, må jobbe litt lenger for å få samme pensjon som dagens pensjonister. En hovedgrunn til dette er at vi lever mye lenger enn før. Det betyr at det blir flere pensjonister som henter penger ut og færre yrkesaktive som putter penger inn i pensjonssystemet. Det regnestykket går ikke opp. For at vi skal få tryggest mulig alderdom, samtidig som pensjonsordningene ikke skal bli alt for dyre for staten og arbeidsgiverne, er det innført noe som kalles levealderjustering. Det skjer ved at det fastsettes en forventet levealder for hvert årskull, og den pensjonspotten du har tjent opp gjennom yrkeslivet ditt, blir fordelt på det antall år det er forventet at du har igjen å leve. Etter hvert som forventet levealder øker, betyr det at den enkeltes pensjonspott må fordeles på flere år, og årskullene fremover må enten jobbe lenger eller akseptere redusert utbetaling.

Jeg har jobbet 100 % stilling i staten i over 30 år og har fått innvilget AFP. Pensjonen har ikke begynt å løpe, men arbeidsforholdet mitt er opphørt. Hvis jeg ikke ønsker å motta pensjon, men heller vil jobbe (100 % /evt. 60 %), kan jeg da utsette pensjonen i ett år eller to? Har jeg rett på dagpenger/hjelp til jobb fra NAV? Svar: Siden du har søkt om AFP og arbeidsforholdet er opphørt, har du ikke rett til å komme tilbake til arbeidsgiver.

Du kan eventuelt søke arbeidsgiver om å fortsette stillingen fullt ut eller delvis, og trekke AFP-søknaden hvis du får positivt svar. Du står fritt til å arbeide ved siden av AFP, men da vil din AFP bli redusert eller stoppet, avhengig av størrelsen på inntekten. Når inntekten fra arbeidsforholdet stopper opp, vil du samtidig få tilbake din AFP. Hvis du får ny inntekt etter at du har tatt ut AFP, bør du si ifra til NAV og Statens pensjonskasse om dette. Siden du går over på AFP vil du ikke ha rett til dagpenger/hjelp fra NAV til jobb. Du defineres som AFP-pensjonist og ikke som arbeidsledig.

Kan jeg som 62-åring, med heltidsstilling, statlig jobb og medlemskap i Statens pensjonskasse, begynne å spe på inntekten med pensjonspenger og samtidig fortsette å jobbe for fullt som om ingenting har hendt?

Svar: Den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden gir anledning til at man kan begynne å ta ut folketrygden fra fylte 62 år. Dette gjelder også ansatte i offentlig sektor. Prinsippet er at man får høyere pensjon jo senere folketrygden tas ut, men at den samlede utbetalingen over forventet levetid for ditt årskull skal være lik, uavhengig av hvor gammel du er når du tar ut pensjonen.

Det er altså viktig å være klar over at hvis du tar ut folke­ trygden fra du er 62 år, vil du få lavere folketrygd enn om du venter med uttaket til du er 67. Det betyr også at din livsvarige pensjon fra 67 år blir lavere enn bruttogarantien på 66 % fordi du har tatt ut folketrygden tidlig. Du bør altså få beregnet hvor mye du vil få i pensjon som 67-åring hvis du tenker på å ta ut alderspensjon fra folketrygden når du er 62 år.

Det er også viktig å vite at man ikke kan ta ut AFP i offentlig sektor samtidig med folketrygden.

Har du spørsmål om pensjonen din? www.spk.no/apotekordningen - for spørsmål om tjenstepensjonen din www.nav.no – hvis du søker informasjon om alderspensjon fra folketrygden www.aftenposten.no/jobb - hvis du vil stille spørsmål til pensjonsekspertene

farmasiliv 5/2011 • 31

Fagnytt Aktuelt

Skreddersydd fremtid Fremtidens legemidler blir antakelig mer skreddersydd fordi pasientene reagerer ulikt på behandlingen.

Tekst: Ellenor Mathisen Sykdommen nokturi, eller vannlating om natten, rammer ofte eldre. De må opp mange ganger i løpet av en natt fordi mangel på et hormonet fører til store mengder urin. Det antidiuretiske hormonet (ADH) dannes i hypofysen og regulerer væskebalansen. Legemidlet desmopressin brukes for å behandle sykdommen, og gis også til barn som er sengevætere. Nå viser en dansk studie at kvinner reagerer annerledes på desmopressin, og derfor bør ta en mye mindre dose enn menn. Studien er publisert i tidsskriftet the American Journal of Physiology. Leder av studien er Kristian Vinter Juul i Ferring Pharmaceuticals. Teamet

32 • farmasiliv 5/2011

hans analyserte tre studier gjort på desmopressin, hvor menn og kvinner fikk like store doser av medisinen.

Kjønnsforskjeller Forskerne ville undersøke om kjønnsforskjeller har en betydning for resultatet av de tidligere studiene. De fant ut at forskjellen var usedvanlig stor, og tror at det skyldes at kvinner er mer mottakelig overfor det antidiuretiske hormonet (ADH).

– Vi vet ikke hvorfor, men kvinner veier mindre og har en annen kroppsbygning enn menn. Det gjør at de kan reagere

annerledes enn menn på ulike medisiner. Men vi har aldri sett en så stor forskjell som i denne studien, forteller Juul.

Han påpeker at andre studier har vist at kvinner kan gis doser av enkelte legemidler som er mellom 30 og 40 prosent mindre enn det menn får – og oppnå samme effekt. For kvinner over 65 år og som i dag ikke kan ta desmopressin pga bivirkninger, kan dette få betydning.

Men først må funnene bekreftes i en fase 3-studie, og nye, lavere doser til kvinner må godkjennes av Legemiddelverket. Juul mener at dette er et gjennombrudd for at medisin blir individualisert i fremtiden.

– Kvinner får generelt flere bivirkninger enn menn, noe som kan skyldes at de er mer følsomme overfor medisiner.

Medisiner som er mer individtilpasset kan gi færre bivirkninger – både for menn og kvinner, tror han.

Uvanlig I dag produseres legemidler ut fra prinsippet at de passer for alle. Professor Ole J. Bjerrum ved Københavns Universitet forsker på legemidler som brukes mot nervesmerter. Han sier i en kommentar til studien at det er svært uvanlig å se så store forskjeller med desmopressin.

– Ideelt sett burde behandle den enkelte med utgangspunkt i pasientens genetiske profil. I dag får alle stort sett en standarddose, mens man får bedre resultat ved å gi en mer individuell behandling. Men da må man bruke mer tid på den enkelte pasient, noe det ikke alltid er mulig å få til.

Bjerrum påpeker at man er klar over at menn og kvinner reagerer ulikt på medisiner. Det nye er at man i dag kan undersøke genene og skreddersy behandlingen, noe han mener kommer til å bli mer vanlig i fremtiden.

– Noen ganger må legen være svært nøye med å gi en mer skreddersydd behandling. Det gjelder spesielt legemidler med mange bivirkninger. Da må legen øke dosen langsomt for å finne den rette balansen mellom effekt og bivirkninger.

Juul forteller at dette er en type skreddersydd medisinering som allerede gjøres i dag. Han påpeker at hvis en pasient får problemer med en bestemt type medisin eller at den ikke virker, må legen i samråd med pasienten finne frem til et annet legemiddel.

Følsomt tema Ann Ragnhild Broderstad er forsker ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Harstad.

Hun forteller at det ikke er gjort forskning på medikamenter og dosering av medisiner basert på genetikk og etnisitet.

– Forskning på urfolk og genetikk er et følsomt tema. Det finnes det ikke retningslinjer eller etiske veiledningsprosedyrer om hvordan en slik forskning skal foregå verken i Norge eller andre skandinaviske land, noe som er spesielt viktig når det gjelder helseforskning.

Senter for samisk helseforskning samarbeider med Sametinget og med regional etisk komité i Nord-Norge for å se hvordan et regelverk kan lages og forankres i utvikling av et forskningsprosjekt.

– I Nord-Norge har samer, kvener og nordmenn levd sammen i flere hundreår. Genene er derfor blandet, og begrepene ’same’, ’nordmann’ og ’kven’ er dannet ut fra sosialisering og miljø.

Broderstad påpeker at på bakgrunn av dette, er en etnisk tilhørighet heller forbundet med relasjoner og felles kulturelle verdier. Og at det derfor er usikkert om det man kan bruke genmarkører for å dosere fremtidens medisin til etniske grupper fordi gener blandes.

– I dag har helsepersonell ikke lov å spørre en pasient om etnisk tilhørighet. Dermed er det ikke mulig å implementere gen-screening ut fra dagens regelverk. Det vil derfor kreve betydelig lokal kjenneskap hos helsearbeidere hvis en slik screening skal utføres i henhold til dagens lovverk.

Totalvurdering Mette Maja Bredal Irgens er rådgivende farmasøyt ved avdeling for farmasøytiske tjenester, Sykehusapoteka Vest HF, Bergen. Hun mener at resultatene av den danske studien er interessant, og at dette også kan gjelde for andre legemidler.

– Vi vet at mange ulike faktorer spiller inn når det gjelder legemiddelrespons; det gjelder både arv (genetikk), miljø og pasientfaktorer.

Pasientfaktorer kan være kosthold, røyking, andre legemidler, somatisk sykdom, tarmsykdom, lever- og nyresvikt, graviditet, kjønn, vekt, alder og etnisk bakgrunn.

Irgens påpeker at man tar rutinemessige hensyn til slike faktorer i klinisk praksis. Dosen bestemmes ut fra hensyn til en slik totalvurdering, og det man vet om eventuelle bivirkninger. I tillegg er det vanlig å måle serumkonsentrasjon for enkelte legemidler.

– Vi vet at kosthold innvirker på f eks Marevan. Pasienter som bruker dette, får veiledning når det gjelder kosthold slik at behandlingen ikke skal påvirkes for mye, sier hun.

Genetikk Genetikk kan ha innvirkning både på hvor sensitiv

farmasiliv 5/2011 • 33

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt pasientene er for behandling og hvordan de omsetter legemidler. Åtte prosent av befolkningen i Norge har problemer med å omsette kodein til morfin i f eks Paralgin/Pinex Forte.

– Disse pasientene får derfor dårligere effekt av disse legemidlene enn andre. Vi vet også at det er variasjoner mellom folkegrupper, og at etnisitet derfor spiller en rolle, forteller Irgens.

Hun påpeker at testing for omsetting av legemidler er mulig å gjennomføre, og at dette gjøres f eks i noen grad i psykiatrien samt enkelte steder for pasienter som bruker Marevan. Men at det foreløpig ikke ser ut for at systematisk testing er særlig aktuelt i klinisk praksis.

– Jeg tror at det blir mulig å tilpasse legemiddelbehandling og dosering enda mer individuelt i fremtiden. Det gjøres også til en viss grad i dag, med de verktøy og kunnskaper som er tilgjengelig.

Litt skeptisk Avdelingsoverlege i Statens legemiddelverket, Steinar Madsen, forteller at det er noen få medisiner hvor menn og kvinner skal ha ulike doser. Men at det nok ikke er veldig vanlig at kjønn i seg selv fører til ulik dosering.

– Dosering er vanligvis avhengig av vekt eller kroppsoverflate. Og da skal kvinner ha mindre dose enn menn, forteller han.

Men når det gjelder individualisert legemiddelbehandling basert på gener eller andre faktorer, tror han det nok vil bli vanligere i fremtiden. Men Madsen påpeker at han er litt skeptisk til om det vil få så stor betydning.

– Vi kommer i større grad til å se kreftlegemidler som bare virker hos pasienter med bestemte mutasjoner i kreftcellene. I dag har vi f eks et kreftlegemiddel som heter gefitinib (Iressa) som brukes til å behandle en form for lungekreft der kreftcellene har en spesiell mutasjon i arveanleggene. Dette legemiddelet virker bare på disse pasientene, forteller han.

Madsen påpeker at når det gjelder det blodfortynnende midlet warfarin, kan enkelte ha en defekt i et enzym som gjør at de bryter ned medisinen langsommere enn vanlig, og disse trenger derfor mindre doser.

Nye legemidler – En genanalyse kan påvise en slik defekt, men mange spesialister, inkludert meg selv, mener at det er unødvendig å teste alle pasienter. Det er ikke sikkert at behandlingen blir bedre; den kan bare bli dyrere. Men alle

34 • farmasiliv 5/2011

som bruker blodfortynnende medisiner må gå jevnlig til legen for å måle blodfortynningen, sier Madsen.

Han forteller at det nå kommer nye blodfortynnende legemidler hvor det ikke er nødvendig å kontrollere blodfortynningen. Da finnes det bare to doser, og hvilken dose pasienten skal ha bestemmes av alder og nyrefunksjon.

– Hemmeligheten er at de nye legemidlene har det vi kaller et bredt terapeutisk område; det er ikke nødvendig å finjustere for å få riktig virkning. Mange nye legemidler har brede terapeutiske områder, og det gjør bruken enklere hvor én eller noen få doser passer for alle. Madsen forteller at man også si nei til å teste jenter for medfødt blodpropptendens før de skal begynne med p-piller.

Grunnen er at det blir for dyrt, samtidig som det ikke forebygger mange blodpropper.

Myte Professor Inger Njølstad ved Universitetet i Tromsø sier i en kommentar at hun tror at man i fremtiden vil dosere legemidler til den enkelte ut fra mer spesifikk kunnskap enn i dag. Men hun påpeker at det er en myte at forskningen i dag gjøres kun på menn.

– Svært mye forskning omfatter både kvinner og menn, og en del omfatter bare kvinner eller menn. Men det er en mangel på kjønnsspesifikke analyser i svært mange artikler om effekten av legemidler; det vil si at man mangler spesifikk kunnskap både om kvinner og menn.

Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) har vært spesielt opptatt av dosering av legemidler til barn, og det er opprettet egne nasjonale nettverk for denne problemstillingen. I Norge er Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn opprettet (www.legemidlertilbarn.no). For nye legemidler til barn, kreves det nå at legemiddelprodusentene har utført studier på barn som dokumenterer anbefalt dosering.

Måle respons Leder for RELIS Nord-Norge, Trude Giverhaug, forteller at skreddersydd dosering ut fra genetiske analyser har vært diskutert i mange år.

– I dag er det vanlig å inkludere begge kjønn i utprøving av legemidler. Den vanligste måten å skreddersy legemiddeldosene på, er å måle en respons på behandlingen, som f eks blodsukker, blodtrykk, kolesterol, antall hvite blodlegemer, hemoglobin og warfarin (INR).

Deretter justeres dosene til det man ønsker å oppnå med

Aktuelt Fagnytt behandlingen. Da tas det hensyn til hele pasienten, dvs genetikk, klinisk tilstand, ernæringsstatus og andre legemidler pasienten også tar. Det mener jeg er den beste måten å tilpasse doseringen på.

Giverhaug tror at gentesting som eneste grunnlag for legemiddeldosering, kun vil være mulig i helt spesielle tilfeller, både ut fra faglige og medisinske årsaker. Det gjelder f eks pasienter som mangler enzymet som omdanner kodein til morfin, og pasienter som får en ekstrem respons på cellegiften 6-mercaptopurin. Det siste kan skyldes svært lav aktivitet av enzymet tiopurin metyltransferanse (TPMT) som inaktiverer denne cellegiften.

– Det har vært diskutert om man skal innføre gentesting

før man starter med 6-mercatopurin for å unngå intial overbehandling, sier hun.

Mer enn gener Legemidler kommer på markedet med en angitt standarddosering. Giverhaug mener selv at den individuelle tilpasningen ofte kunne ha vært bedre.

– Men jeg tror ikke at gentesting blir det helt store i fremtiden fordi en pasient er så mye mer enn sine gener. I RELIS forholder vi oss kun til det som er dokumentert, og vi gir råd om legemiddelbruk basert på ’evidence-base.’

Metodologisk gode, kliniske studier i regi av uavhengige og produsentnøytrale forskere, er det vi baserer våre råd på, påpeker hun.

Vurderer merking av medisinpakninger Klarer vi å skille mellom hva som er virkestoffet og hva som er salgsnavnet når vi står med medisinesken i hånden? Legemiddelverket vurderer standardisert merking av medisinpakninger.

Tekst: Vetle Daler Illustrasjon: Legemiddelverket – Dette vil gjøre det lettere for pasientene å se hvilket virke­stoff medisinen inneholder, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til Farmasiliv.

Det kan være vanskelig å se hvilke medisiner som inneholder samme virkestoff. Dette fører blant annet til dobbeltbruk av legemidler. – Dette er et stort problem, særlig blant eldre.

I denne gruppen bruker 5 % både orginalmedisin og kopimedisin, sier Hortemo.

Legemiddelverket vurderer derfor om alle medisin­ pakninger skal merkes tydeligere med hvilket virkestoff de inneholder. Sammen med Center for Study of Human Cognition, Universitetet i Oslo har Legemiddelverket derfor gjennomført prosjektet ”Legemiddelforpakning”, og resultatene blir presentert på en konferanse senere i vinter.

Mange produsenter kan lage legemidler med samme virkestoff. For eksempel finnes virkestoffet paracetamol i Pamol, Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex.

- Pasienter forteller at det kan være vanskelig å forstå at to medisinpakninger inneholder samme medisin når både pakning og navn er forskjellig, forklarer overlege Sigurd Hortemo som sammen med avdelingsoverlege Steinar Madsen har tatt initiativet til prosjektet.

farmasiliv 5/2011 • 35

Fagnytt Aktuelt

Probiotika mot kolikk En daglig dose probiotika ser ut for å hjelpe mot kolikksmerter hos spedbarn.

Tekst: Ellenor Mathisen Italienske forskere har kommet med gode nyheter til foreldre og barn. I en studie hvor 83 tilfeldig utvalgte spedbarn deltok, viste at etter 28 dager gråt spedbarna som fikk probiotika bare i cirka én time per dag mot tre timer per dag før de fikk tilskuddet.– sammenlignet med spedbarna i kontrollgruppen.

– I vår studie viste det seg at Lactobacillus reuteri (L. reuteri) bedret kolikksymptomene i løpet av én uke hos barna som ble ammet - sammenlignet med spedbarna som fikk et middel mot tarmgass. Dette resultatet bekrefter tidligere studier, og vi mener at det betyr at probiotika kan være et middel som kan brukes mot kolikk hos spedbarn, sier dr Francisco Savino, ved Regina Margherita Barnesykehus i Torino, som har ledet studien.

Kolikk defineres som intens og utrøstelig gråt som varer i minst tre timer i døgnet, i mer enn tre dager per uke og varer i mer enn tre uker.

Kumelk Han mener kolikk skyldes flere ting, som sosiale og psykologiske forhold, men også allergi og ulike typer mat, som f eks kumelk. Savino påpeker at ny forskning viser at spedbarn som plages av kolikk kan ha en unormal flora av bakterier i magen.

Forskerne hadde allerede testet L. reuteri mot et reseptfritt middel mot tarmgass. De fant at L. reuteri var mest effektivt når det gjaldt å redusere kolikksymptomer. Den samme forskergruppa publiserte i 2007 en studie i the Journal of Pediatrics, hvor resultatet viser at L. reuteri hadde best effekt mot forstoppelse hos spedbarn – sammenlignet med placebo.

I en svensk studie som også er publisert i Pediatrics, sammenlignet forskerne såkalte ’gode bakterier’ med placebo.

Foreldrene ga spedbarna fem dråper aktiv probiotika (frysetørret L. reuteri i olje) eller placebo, som bestod av samme olje minus bakteriene. Dråpene ble gitt en gang per dag en halv time før de fikk mat om morgenen. Alle spedbarna ble ammet, og mødrene ble bedt om å avstå fra

36 • farmasiliv 5/2011

kumelk, fløte, smør, yoghurt, fersk ost og kjeks mens den tre uker lange testen pågikk. Studien var dobbelt blind; det vil si at verken forskerne eller foreldrene visste hvilket spedbarn som fikk den aktive behandling eller placebo.

Mindre gråt Da studien startet, gråt spedbarna i probiotikagruppen i gjennomsnitt 370 minutter hver dag. Spedbarna som var i placebogruppen, gråt i gjennomsnitt 300 minutter hver dag. Dette var ikke en statistisk signifikant forskjell, og betyr at det bare kan skyldes en tilfeldighet.

Etter sju dager var det en signifikant bedring hos spedbarna som fikk probiotika, og etter 28 dager gråt barna i denne gruppen bare i cirka én time per dag.

Sammenligning med spedbarna i kontrollgruppen, hadde tiden de gråt bare blitt redusert med 10 prosent.

Forskerne testet også avføring fra spedbarna som deltok i testen både før og etter behandlingen. De bekreftet økte funn av bakterier med probiotika blant spedbarna som hadde fått tilskudd. Det viste seg at disse også hadde en reduksjon i antall E.coli-bakterier i avføringen og mindre ammoniakk.

Teorien rundt kolikk er at den kan skyldes for mye E.colibakterier i tarmene som fører til for mye tarmgass.

Bedre tarmfunksjon Forskerne tror probiotika kan føre til bedre magefunksjon og roe ned tarmen. De mener at den store reduksjonen i gråt hos spedbarna i placebogruppen, kan skyldes at mødrene ikke drakk kumelk i perioden eller at babyene vokste ut av kolikkstadiet mens studien pågikk. Etter at en barnelege hadde undersøkt kolikkbarna for å sjekke at de ikke led av noen sykdommer eller ammeproblemer, sier Savino at de tror at probiotika kan være et trygt middel å bruke hos spedbarn som har kolikk.

Lite kunnskap Dr med Ketil Størdal er barnelege, og leder for Interessegruppe for barnegastroenterologi i Norsk barnelegeforening.

Aktuelt Fagnytt

Han påpeker at en gjennomgang fra Kunnskapssenteret i 2009, konkluderte med at bortsett fra å ta bort myseprotein i kosten og redusere stimulering av barnet, finnes det lite systematisk kunnskap om effektiv behandling av tilstanden.

– Barna viser normal utvikling, og er ikke mer syke enn andre barn etter de første månedene. Den gode spontan­ helbredelsen gjør at all behandling må studeres mot alternativet som er ingen behandling (placebo), sier han.

Størdal påpeker at det i studien ble observert betydelig bedring i begge gruppene etter tre uker, og at det viser hvor viktig det er å ha en placebogruppe.

– Kanskje var det kostendringen hos mor som hjalp eller en spontan bedring i gråtetid slik man kan se hos alle kolikkbarn etter en viss tid. Men bedringen var større hos de som fikk lactobaciller enn i placebogruppen.

Forbehold Men Størdal sier at en rekke forbehold må tas før man kan anbefale lactobaciller til alle barn med kolikk. Han mener at barnas alder og varighet av symptomer kan ha hatt en innvirkning på resultatene i studien. I tillegg deltok bare barn som fikk morsmelk.

– Vi vet heller ikke om andre typer probiotiske produkter har samme effekt. L. reuteri er en av de få melkesyre­bakte­ riene som overlever magesyre og slår seg ned i tarmen.

Dette ble bekreftet i undersøkelsen ved å se på bakterier i tarmen etter tre uker.

FAKTA Kolikk er en generell beskrivelse av ukontrollerbar gråt hos spedbarn mellom 10 dager og fire måneder som varer i en lengre periode og skjer tre til fire ganger per uke hos et ellers friskt barn.

Tilstanden starter 2-4 uker etter fødselen, og symptomene når ofte en topp etter seks uker. Kolikk kommer som regel om kvelden, og barnet skriker 2-7 timer om dagen, mens andre barn vanligvis skriker cirka to timer per dag. Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn er vanlig ved spedbarnskolikk.

1 av 4 spedbarn har tilstanden, men fordi definisjonen av sykdommen er uklar, varierer tallene for forekomst mye. Blodprøver eller tilleggundersøkelser viser ikke noe unormalt. Anbefalingene er å la barnet rape under måltider for å unngå luftsmerter. Men man må la barnet spise seg mett. Ikke bytt bryst for raskt fordi den fete melken kommer til slutt. Ammestillingen er også viktig.

Unngå kumelk i kosten i noen dager, og noen har forsøkt sukkervann med god effekt. Midler mot luft i magen kan være nyttig, men Legemiddelverket er kritisk mot bruk av disse over flere uker.

Behandlingen bør derfor kun pågå så lenge bruken virker å ha effekt og så lenge barnet har tegn til kolikk.

(Kilde: Norsk Helseinformatikk)

farmasiliv 5/2011 • 37

Fagnytt Aktuelt Han påpeker at selv om probiotika generelt anses som trygt og ingen negative effekter ble oppdaget i denne undersøkelsen, er det viktig å være oppmerksom på potensielle bivirkninger.

– En tidligere stamme av den samme bakterien har vist seg å kunne overføre motstandsdyktighet eller resistens mot antibiotika, og måtte derfor tas ut til fordel for den nye varianten. Men før lactobaciller skal bli standard behandling ved spedbarnskolikk, er det nødvendig at andre forskere gjør funn som støtter denne studien, sier Størdal.

seg til tydelige forskningsresultat og klare retningslinjer når de skal gi råd til mødre (og fedre) om kosthold og ernæring. Hun påpeker at det stadig kommer enkeltfunn som peker på antatt effekt av å kutte ut enkelte matvarer.

– Utfordringen blir å få til et kosthold som både foreldre og barn kan etterleve i hverdagen, og som gir god livskvalitet på alle plan. Rådene vi gir foreldre må derfor ha en solid faglig forankring. Når det gjelder bruk av probiotika, trenger vi flere studier som viser effekt før vi kan gå ut med en anbefaling.

Faglig forankring Leder for landsgruppen av helsesøstre (NSF), Astrid Grydeland, sier i en kommentar at helsesøstre må forholde

Kortison kan gi D-vitaminmangel Pasienter som tar kortisontabletter ser ut for å ha større risiko for å utvikle alvorlig D-vitaminmangel.

Tekst: Ellenor Mathisen Kortison demper kroppens immunreaksjoner, og brukes til behandling av mange tilstander som bl a allergi, leddbetennelser, lupus, alvorlig psoriasis, astma, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

En studie publisert i the Journal of Clinical Endocriology & Metabolism, viser at pasienter som bruker syntetisk kortison (prednisol, dexamethason) i tablettform, har en større risiko enn andre for å utvikle alvorlig mangel på D-vitamin. Forskere ved Albert Einstein College of Medicine i New York fant at av de cirka 23 000 offentlige ansatte som deltok i en helseundersøkelse – og som brukte kortisontabletter – hadde dobbelt så stor risiko for å få D-vitaminmangel – sammenlignet med

38 •• farmasiliv farmasiliv 5/2011 5/2011 38

ansatte som ikke brukte kortison. Men de fant ikke bevis for at dette skyldes kortisontablettene.

Blodprøver

Overlege ved Seksjon for pediatrisk endokrinologi ved Rikshospitalet, OUS, Anne Grethe Myhre, sier at leger nå bør måle D-vitaminstatus i blodet hos barn og unge som bruker syntetisk kortisontabletter.

I gjennomsnitt viste blodprøvene viste at 11 prosent av pasientene som brukte kortisontabletter hadde et D-vitaminnivå på 25 nmol/L. Det er for lavt til å gi god benhelse og for å holde seg frisk. D-vitaminnivået bør være på 50 nmol/L eller høyere for å gi en tilstrekkelig god helse.

Dr Amy L Skversky har ledet studien, og hun sier at når leger skriver ut en resept på kortisontabletter, bør de samtidig ta en blodprøve for å sjekk pasientens D-vitaminstatus.

Aktuelt Fagnytt Den nasjonale undersøkelsen pågikk mellom 2001 og 2006, og inkluderte både voksne og barn. Det ble tatt blodprøver av alle deltakerne, og de måtte oppgi hvilke medisiner de tok. Cirka én prosent svarte at de hadde brukt kortison­ tabletter den siste måneden, noe som tilsvarer nesten 2,1 millioner amerikanere som tar slike medisiner daglig.

Kortisonbrukerne i denne studien hadde dobbelt så stor risiko for å ha D-vitaminmangel enn de som ikke tok medisinen – selv når forskerne tok hensyn til andre faktorer som kan påvirke D-vitaminstatusen. Det gjaldt bl a overvekt, melk og vitamin D-tilskudd.

Barn utsatt Forskerne fant at dette gjaldt spesielt hos barn som brukte kortisontabletter. Barn under 18 år hadde 14 ganger større risiko for å ha vitamin D-mangel sammenlignet med barn som ikke tok medikamentet.

Det er imidlertid ikke klart om dette skyldes kortison­ tablettene. Men dr Skversky tror at det kan skyldes at selve sykdommen som medikamentet behandler, bidrar til et lavere D-vitaminnivå.

Noen av disse sykdommene kan også føre til f eks dårligere næringsopptak, begrenset fysisk aktivitet og lite sol, noe som igjen gir liten D-vitamin.

Men det er også bevis for at kortisontabletter kan føre til lavt D-vitaminnivå – antakelig pga et enzym som hindrer omsetningen av vitaminet i kroppen.

– Det er derfor svært viktig at både lege og pasient er oppmerksom på at bruk av kortisontabletter kan føre til økt risiko for lavt D-vitaminnivå, påpeker hun.

I USA er de nasjonale retningslinjene for D-vitamininntak 15 mikrogram per dag for barn og voksne, mens de over 70 bør ta 20 mikrogram per dag. Det finnes ikke retningslinjer for pasienter som tar kortisontabletter. I Norge anbefaler Helsedirektoratet 10 mikrogram fra 6-23 måneders alder og for de over 60 år. For barn og voksne fra 2 år og opp til 60 års-alder er anbefalingen 7,5 mikrogram per dag.

Lite fokus Anne Grethe Myhre er overlege ved Seksjon for pediatrisk endokrinologi ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

Hun sier i en kommentar til studien at leger som behandler barn er kjent med at de som bruker syntetisk kortison, har risiko for å få D-vitaminmangel.

– Barn som bruker steroider har ofte en alvorlig og kronisk grunntilstand, og legene er ofte fokusert på å behandle den

underliggende sykdommen. Men man måler ikke D-vitaminstatus i blodet ofte nok, men nøyer seg med å spørre om kostholdet inneholder D-vitaminkilder.

Myhre syns det er interessant at det er funnet en sammenheng mellom D-vitaminmangel og syntetisk kortison – selv når det er korrigert for andre risikofaktorer.

Hun påpeker at hvis D-vitaminomsetningen øker ved bruk av kortisontabletter, kan det innebære at det heller ikke er tilstrekkelig at barna får dekket vanlig anbefalt behov.

– Jeg mener at vi må være mer oppmerksom på D-vitamin­ kilder hos barn og unge som bruker denne typen steroider.

Anbefalingen om å måle D-vitaminnivået i blodet hos disse pasientene, bør vi derfor følge. Denne studien er gjort på pasienter som bruker syntetiske steroider som prednisol og dexamethason. Vi har derimot ikke grunnlag for å si at det samme gjelder for pasienter som bruker naturlige steroider som hydrokortison og kortisonacetat i erstatningsdoser.

Langtidsbruk Marit Hermansen er leder for Norsk forening for allmenn­ medisin. Hun mener det er viktig for fastlegene å være oppmerksom på farene ved langtidsbruk av kortisonbruk.

– Jeg tror ikke dette er nytt for legene, men pga uheldige bivirkninger, er man restriktiv med bruken av denne typen kortison. Vi må derfor måle D-vitamininnholdet i blodet for å hindre bl a benskjørhet. Det er viktig at denne pasientgruppen for daglig tilførsel av kalk for å hindre D-vitaminmangel, sier hun.

Reduserer D-vitamin Erik Rødevand er avdelingssjef ved revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital og leder for Norsk Revmatologisk Forening.

Han mener det er viktig at man er oppmerksom på mulig mindre kjente bivirkninger ved bruk av syntetisk kortison.

– Vi vet at vitamin D har flere positive egenskaper når det gjelder muskler og ledd, spesielt når det gjelder osteoporose.

Ved inflammatoriske sykdommer som leddgikt, spondylaritt og lupus, er kortison viktig og hyppig brukte legemidler.

Rødevand påpeker at revmatologer er klar over at inflammasjon reduserer nivået av D-vitamin i kroppen. Det derfor er rutine å gi tilskudd som kalk og D-vitaminer til alle som skal bruke selv lave doser av syntetisk kortison over noen måneder.

– Denne studien viser at vi må være mer oppmerksom på at disse pasientene får sitt behov for D-vitaminer dekket; ikke bare gjennom tilskudd, men også ved f eks bli eksponert for sollys.

farmasiliv 5/2011 • 39

Fagnytt Aktuelt

Menn positive til nye typer prevensjon En såkalt spermablokker er under utprøving i USA. Og menn ser ut til å være svært interessert i å prøve ut nyvinningen.

Tekst: Ellenor Mathisen Tradisjonelt har menn ikke hatt annet enn kondom og sterilisering som sitt valg når det gjelder prevensjon. Selv om sterilisering kan gjøres om, har det likevel vært betraktet som et permanent inngrep. Muligheten for å gjøre en kvinne gravid etter sterilisering reduseres vanligvis med 10 prosent for hvert år etter inngrepet er utført.

IVD Elaine Lissner leder the Male Contraception Information Project, som er en non-profit organisasjon i USA. De har prøvd ut noe helt nytt som kalles IVD, Intra Vas Device.

Det er en tynn, liten silikonplugg som via et lite hull kan settes inn i pungen. Den blokkerer spermiene slik at disse ikke kommer forbi, og kan sammenlignes med en spiral (IUD) som mange kvinner bruker som prevensjon.

Forsøkene har blitt fulgt med usedvanlig stor interesse, og gjorde sitt til at disse ble utvidet. Det har heller ikke manglet på villige forsøkspersoner. 30 menn brukte en IVD i noen måneder, og den har så langt vist seg å være svært pålitelig.

Men forskningsprogrammet ble senere utvidet til 90 menn for å se om den har like god effekt etter flere års bruk.

Mer ansvar Lissner hevder at det er mye enklere å fjerne en IVD enn å finne en kirurg som kan reversere en sterilisering. Hun sier også at mange menn i dag ønsker å være mer ansvarlig når det gjelder bruk av prevensjon.

– Her i USA har innstillingen når det gjelder å bruke prevensjon forandret seg. Menn ønsker å delta mer, men de vil også ha kontroll over sitt liv og sin skjebne.

En undersøkelse blant 9000 menn fra ni ulike land på fire kontinent, viste at mer enn 60 prosent av menn i land som Spania, Tyskland, Mexico og Brasil, sa at de ville være positiv til å prøve en ny prevensjonsmetode.

Grunnen var at de ville ta sin del av ansvaret for prevensjonen i forholdet eller at de ganske enkelt ønsket å ha et annet og sikkert valg i tillegg til kondomer.

40 •• farmasiliv farmasiliv 5/2011 5/2011 40

Men en studie utført av the International Male Contraception Coalition viste at 61 prosent av menn som deltok, ville foretrekke en pille som ikke påvirker hormonene (non-hormonal) fremfor all annen prevensjon.

Hormonpiller Forskere ønsker likevel å prøve ut hormonpiller for menn, i tillegg til implantater. Fordelen med implantater er at de kan fjernes. Da kan mannen bruke dette når han er i en periode i sitt liv hvor han ikke ønsker å få barn. Hormonpiller er vanskelig fordi de kan ha alvorlige bivirkninger, akkurat som p-piller. Noen menn ønsker heller ikke å bruke slike hormonpiller fordi de ikke liker metoden, og føler at å ta disse kan virke truende på deres maskulinitet.

Da Sheperd Medical Company som holder til i St. Paul i Minnesota, startet sin testing av IVD, var det bare frivillige fra nærområdet som skulle delta. Men på grunn av stor interesse, utvidet forskerne forsøkene til også å gjelde menn fra andre byer.

Deltakerne ønsket ikke flere barn, og ville derfor normalt ha valgt å sterilisere seg. I stedet tester de ut en IVD. Foreløpig ser det ut for at slike tester bare er i gang i USA. Men også leger i Storbritannia ønsker å starte lignende forsøk fordi de mener at en IVD kan være et godt alternativ til sterilisering.

Begrenset Men selv om en IVD kan tas ut igjen etter noen år, tror ikke forskere på fertilitet at den kan bli satt inn og tatt ut igjen for hver gang en mann ønsker å bli far.

Flere påpeker at menn i dag har få muligheter når det gjelder å velge prevensjon som fungerer godt nok.

De mener at det derfor er et stort marked for den som kan tilby effektiv og reversibel prevensjon for menn.

Det eneste forskerne bekymrer seg for er at en plugg som hindrer spermiene å passere, kan føre til fertilitets­problemer senere i livet – selv etter at den er fjernet fra kroppen.

Aktuelt Fagnytt

Derfor skal du gi barna mindre paracetamol

Bruken av paracetamol blant barn er doblet på 20 år. Barn er mest syke når de er 1til 2 år. Denne aldersgruppen får også mest paracetamol.

Høsten 2003 ble det tillatt å selge paracetamol i andre utsalgssteder enn apotek. Omtrent hele omsetningsøkningen har kommet i dagligvarehandelen, mens salget fra apotek har holdt seg ganske stabilt, viser statistikken. Omtrent hver fjerde pakke selges i dag fra matbutikker og bensinstasjoner.

Nye tall fra Apotekforeningen og Folkehelseinstituttet viser en alarmerende økning i bruken av paracetamol.

Bruken av paracetamol i barnepakninger er doblet på 20 år. Hvert barn i Norge bruker i gjennomsnitt nesten én pakning paracetamol i året. Ny norsk forskning avslører en sammenheng mellom denne økningen og en samtidig dobling av astma og allergi hos barn. Det er et

samfunnsproblem at medisinbruken til barn har økt så mye, mener førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo Per Lagerløv. – Fordi endringen har skjedd i løpet av kort tid, er det urimelig å kun forklare dette med flere episoder av smerte og feber hos barn enn tidligere, sier han til Foreldre & barn.

– Det er opplagt en del barn som trenger behandling med paracetamol. Også for å dempe feberen. Men at hvert barn i Norge i gjennomsnitt bruker nesten en pakning paracetamol per år, styrker mistanken om at det skjer et overforbruk, sier konstituert fagdirektør i Apotekforeningen, Hilde Ariansen.

(Foreldre & barn)

Økning i paracetamolforgiftning Henvendelsene til Giftinformasjonen om paracetamol-overdose har økt drastisk etter at det ble lovlig å selge tablettene i matbutikker.

I 2001-2002, da paracetamol bare ble solgt på apotek, fikk Giftinformasjonen 250 henvendelser hvor det var fare for alvorlig paracetamolforgiftning. Fire år senere, da paracetamol kunne kjøpes i vanlige butikker, var tallet mer enn doblet - til 579 henvendelser.

I 2003 ble det lovlig i Norge å selge reseptfrie legemidler utenfor apotek. Siden da har paracetamol i inntil 10-grams pakninger vært tilgjengelig i dagligvarehandelen.

En ny studie publisert i Tidsskrift for den Norske legeforening har sammenlignet sykelighet og dødelig av paracetamolforgiftning før og etter at paracetamol ble gjort lettere tilgjengelig.

Det er ikke holdepunkter for at flere har dødd av paracetamolforgiftning etter at den nye salgsordningen ble innført. Det er heller ikke slik at flere personer har blitt innlagt på sykehus med paracetamoloverdose, viser undersøkelsen av tre utvalgte sykehus.

– Antall paracetamoldødsfall ser ikke ut til å ha økt, men andelen av alvorlige paracetamolforgiftninger kan være økende, sier Christian Haga, seniorrådgiver i Helsedirektoratet som har ledet studien, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no)

farmasiliv 5/2011 • 41

Fagnytt

Kyssets kjemi Kyssing utløser kjemikalier som reduserer stress hos både kvinner og menn.

Men et kyss kan også avgjøre om det blir noe mer.

Tekst: Ellenor Mathisen Sett i gang og kyss! Kyssing gjør at mennesker finner hverandre, danner par og får barn. Forskerne mener at de er på sporet av hvilke hormoner som finnes i spytt, og at dette kan være en forbindelse til evolusjonen og hvordan vi overfører våre gener til neste generasjon.

Spytt inneholder testosteron, og testosteron øker lysten til å ha sex. Menn ser ut for å like såkalte våte kyss bedre enn kvinner, og de kysser også med munnen mer åpen.

Dødsstøtet – Det kan være et bevis på at de ubevisst forsøker å overføre testosteron gjennom spyttet, og på den måten stimulere sexlysten hos kvinner, sier antropolog Helen Fisher ved Rutgers University. Hun deltok på en kongress for the American Association for the Advancement of Science (AAAS).

Men Fisher advarer menn mot altfor våte kyss; det kan nemlig ha motsatt effekt og føre til at kvinner i stedet mister lysten på sex. – Et dårlig kyss kan være dødsstøtet for et forhold, forklarer hun.

Alle kliner Nesten alle mennesker og dyr ser ut for å gjøre det samme. Rever slikker hverandre i ansiktet og elefanter putter snabelen i munnen på hverandre.

Selv Charles Darwin mente at kyssing var et helt naturlig instinkt. En studie viser at 66 prosent kvinner og 59 prosent menn var enige i at det første kysset kunne være totalt ødeleggende for et forhold.

Kyssing er en måte å vurdere en potensiell partner, men det er likevel bare begynnelsen. Det ser ut for at mange flere kjemiske systemer spiller en ubevisst rolle når vi prøver ut et forhold, forteller Helen Fisher.

Anti-stress Mens menn produserer mengder av velværehormonet oksytocin etter at de har kysset, synker nivået av oksytocin hos

42 •• farmasiliv farmasiliv 5/2011 5/2011 42

kvinner. Men felles for begge kjønn er at mengden av stresshormonet kortisol går ned etterpå.

Ved å studere bilder av hjernen til folk som kysser, fant hun at kyssingen ser ut til å aktivere den delen av hjernen som har med seksualitet og tilknytning å gjøre.

– Romantisk kjærlighet kan vare lenge, men bare hvis du kysser riktig person, mener Fisher.

I det gamle Hellas og hos romerne var kyssing vanlig, til tross for at faren for å spre hudsykdom på den tiden var stor, fordi man kysset hverandre på kinnet. Men heller ikke på den tiden var det sosialt akseptert å kysse feil person til feil tid.

!

NYHosEamTin

Gluk fritt på resept et! apotek

Samin – effektiv symptomlindring ved slitasjegikt

Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget.

Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken.

Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!

z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.

farmasiliv 5/2011 • 43

Du og jobben

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Varsling om kritikkverdige forhold En arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Arbeidsmiljøloven § 2-4 har slik ordlyd: ”§ 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten 1 (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling.

Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.”

Det viktigste med denne bestemmelsen er at den skal bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Spesielt har lovgiver hatt det psykososiale arbeidsmiljøet i tankene da bestemmelsen ble utformet. Særlig har det vært et ønske å hindre trakassering og diskriminering.

Men formålet strekker seg også lenger. Arbeidstaker skal også kunne varsle om straffbare forhold, eksempelvis ved forhold av økonomisk karakter eller ved mistanke om ulovlig omsetning av apotekervarer.

Dette formålet er tenkt realisert ved arbeidstaker har en rett til å varsle. Men denne retten må utøves på en måte som er egnet til å ivareta alle berørtes interesser i den prosessen som kan følge i farvannet etter en varsling; varsleren selv, øvrige ansatte og bedriften. Dette kommer til uttrykk i loven ved at varslingen skal være forsvarlig. Poenget er at den underliggende konflikten som ligger til grunn for varslingen ikke skal ”hauses opp”.

Det er ikke alltid lett for en arbeidstaker å vite når han eller hun er i en posisjon til å varsle. Hva er et kritikkverdig forhold? Som utgangspunkt må det være tale om forhold som mistenkes å være ulovlig, ev. straffbart.

Dersom det er behov for å varsle, krever loven at dette gjøres på en forsvarlig måte. Så langt det er praktisk mulig, vil det være en god regel å forsøke å varsle internt og da benytte tjenestevei. Det er i dag mange virksomheter, særlig de større, som har rutiner for hvordan det skal varsles. Det kan derfor være greit å undersøke om slike retningslinjer finnes i bedriften. I den sammenheng vises til aml. § 3-6 som bestemmer at arbeidsgiver plikter å legge til rette for varsling.

Dette er en del av systematiske HMS-arbeidet i en virksomhet der også de ansatte ved tillitsvalgt kan utøve innflytelse.

Finnes det ikke retningslinjer for varsling og det er vanskelig å benytte tjenestevei, vil det alltid være forsvarlig å varsle et tilsyn, eksempelvis arbeidstilsynet.

Dersom varslingen er forsvarlig, vil arbeidstaker være beskyttet mot gjengjeldelse fra arbeidsgivers side. Aml § 4-2 slår helt kategorisk fast at gjengjeldelse mot arbeidstaker etter (forsvarlig varsling) er forbudt.

Det er ikke alltid lett for en arbeidstaker å vite når det kan varsles og når varslingen vil kunne anses forsvarlig. Et godt råd kan da være å ta kontakt med Farmasiforbundet for å få råd og veiledning.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

44 • farmasiliv 5/2011

Aktuelt

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

Du finner oss her: www.facebook.com/farmasiforbundet

Har du smarttelefon med QR-scanner?

ET

Et annerledes plaster!

BindEr BaktEriEnE Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Brannsår

• Operasjonssår • Bading/Vannfast! artell.no

Scan denne, og du kommer rett til Farmasiforbundets side.

NYH

nå i salg på utvalgte apotek.

Abigo Medical AS – www.abigo.no – Tlf: +47 93 43 26 21

farmasiliv 5/2011 • 45

Regionsleder

Bente Knudsen, Region sør:

Apotekteknikerdagen er liv laga Som regionsleder i sør hadde jeg i høst gleden av å stå i spissen for Apotekteknikerdagen 2011. Først av alt har jeg lyst til å takke alle dere som kom! Både de inviterte gjestene, utstillerne, foredragsholderne og sist men ikke minst apotekteknikerne som var deltakere bidro til at dagen ble utrolig vellykket. Det ga rett og slett mersmak!

Regionsapparatet har som oppgave å tilby møter til medlemmene på lokalt nivå. Det sier seg selv at når regionene er såpass store som de er, er det krevende for et lite regionstyre å tilby noe med substans til hvert enkelt lokalmiljø. Medlemmene i sin tur er slitne på kvelden en ukedag – noe som erfaringsmessig betyr avlyste møter når det først skjer noe. Det er da man må tenke nytt.

verv i organisasjonen vår. I tillegg vanket det en veldig god hotellseng og fri frakt for de som ikke bodde i umiddelbar nærhet til Drammen. For 200 kroner i egenandel.

Det var ikke bare styremedlemmene i Region Sør som ble fristet til å gjenta konseptet. Medlemmene som var der har gitt tydelig uttrykk for at dette er noe de ville deltatt på igjen, og tatt med

«Vi i regionstyrene er veldig åpne for ønsker fra medlemmene – det er dere vi er satt til å betjene.»

Apotekteknikerdagen er en sånn tanke. Å heller satse stort for alle på en gang.

Det innebærer at det er mulig å gjøre mer ut av samlingen, når vi først setter i gang. De som deltok på Apotektekniker­dagen 2011 fikk to foredrag, varm lunsj, forrykende humorinnslag, paneldebatt hvor toppene i kjedene og foreningene våre stilte til vår disposisjon, vareprøver, sosialt samvær og mulighet til å treffe hovedtillitsvalgte og andre i sentrale

46 • farmasiliv 5/2011

seg enda flere kolleger neste gang.

Vi begynner å tenke i de baner at dette kunne bli en hovedsatsning for regionstyrene, - at man heller brenner kruttet på å lage regionale Apotekteknikerdager enn å måtte avlyse småmøter. Uten at det utelukker lokale møter for de som ønsker å arrangere dette! Vi i regionstyrene er veldig åpne for ønsker fra medlemmene – det er dere vi er satt til å betjene. Skriv i bladet

eller send en mail! Og den som tier samtykker. Det vi synes å ha sett er at trenden for å gå for større arrange­ menter enn små kveldsmøter er sterk.

Og det som i alle fall er sikkert er at Apotekteknikerdagen som konsept er liv laga. Og anbefalingen er herved gitt til å melde deg på neste gang du i din region ser et arrangement som bærer det navnet.

Til slutt vil jeg takke for i år og ønske alle en fin adventstid og riktig god jul.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Hovedtillitsvalgt

Liv Reisch, Sykehusapotekene Midt-Norge:

Sykefravær på riktig vei Her i Sykehusapotekene Midt-Norge HF har vi i flere år hatt stort fokus på sykefraværet. Det har vært svært høyt, men endelig ser det ut til at det er på riktig vei.

Det er ikke alltid like lett å se hva et høyt fravær skyldes, det enkleste er der årsaken er opplagt, slik som benbrudd og alvorlige sykdommer. Verre er det når det ikke er noe som tilsier at fraværet skal være så høyt. Da må man spørre seg hva årsaken kan være. Er det dårlig ledelse? Dårlig arbeidsmiljø, både sosialt og ergonomisk? For lav terskel for å være hjemme? Mulighetene er mange, ofte følger vel en årsak en annen…

vi kan stå lengre i jobb. Alt tilsier jo at det vil lønne seg å stå lengst mulig i jobben i følge den nye pensjonsordningen, men da må det legges til rette for at vi klarer det!

Vi har satt fokus på rullering og på apotek hvor vi før hadde veldig statiske og ensformige jobber har vi nå prøvd å rullere mer. Sykehusapotek har bl.a. produksjonsavdelinger hvor det ofte kan bli slitasjeskader hvis man jobber for statisk. Nå har vi prøvd å rullere mer

«Da gjelder det å prøve å finne løsninger som kan lette arbeidshverdagen slik at vi kan stå lengre i jobb.»

Hos oss har vi prøvd å fokusere på dette og det er laget en del retningslinjer.

Vi har bl.a startet med trekantsamtaler hvor nærmeste leder, den ansatte og jordmor kommer sammen i møte og legger til rette for at gravide skal kunne være lengre i jobb.

For en tid tilbake var det en stor undersøkelse i en avis hvor det viste seg at apotekteknikerne kom på 5. plass over ”tunge yrker” (mens farmasøytene kom langt ned på lista). Det viser jo at vi har en jobb som sliter oss ut, både fysisk og psykisk.

Da gjelder det å prøve å finne løsninger som kan lette arbeidshverdagen slik at

slik at man ikke jobber bare i en avdeling. Dette ser ut til å hjelpe. I alle fall må man ha mer bevisstgjøring rundt dette med statisk arbeid og ikke bli sittende i samme stilling dag ut og dag inn, time etter time…Husk at problemene trenger ikke komme med en gang, men etter noen år.

En annen ting som er viktig i denne sammenheng er seniorpolitikken. Her har vi dessverre ikke kommet langt nok, det er lett å sette ned masse fine tiltak på et papir, men i praksis viser det seg at det ikke er så enkelt å følge. Det blir stadig flere utfordringer, man skal holde seg oppdatert og det kreves at man skal yte mer og mer. Ønsket til de fleste seniorene

hos oss er å få litt mer fritid, men dessverre har vi ikke klart å få til dette enda. Håper en gang at vi også klarer å få til en avtale hvor man kan få redusert arbeidstid uten å måtte ta ut AFP. Nå går tida fort, det er snart jul og så er det bare å begynne å tenke på neste års forhandlinger. Da er det hovedoppgjør, som tilsier at vi både skal forhandle lønn og tariffavtale. Vi har heldigvis vært i den situasjon at avtalen som regel holdes i foretaket vårt, det er sjelden avtalen brytes, så tror nok andre er verre stilt enn oss der. Uansett er det viktig for oss å beholde en god tariffavtale, det vil nok vise seg å være verdifullt også i fremtida.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

farmasiliv 5/2011 • 47

Kompetanse/nye medlemmer

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet

Vårens kurs er klare Kurshøsten 2011 er avsluttet, og vårens kurs er nå klare.

I høst ble det utlyst 13 kurs for apotekteknikere. Fire ble avlyst p.g.a. for få påmeldte. Ni ble arrangert. Det mest gledelige ved høstens kursvirksomhet er at Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 1, ble startet opp i begynnelsen av oktober med 21 deltakere.

Som de fleste av dere vil vite, arrangeres denne videre­ utdanningen i et samarbeid mellom Høgskolen i NordTrøndelag og Apotekforeningens opplæringsvirksomhet.

Studiet består av tre moduler som hver gir 10 studiepoeng.

Det er modul 1 som nå har startet. Denne modulen består av grunnleggende kjemi og fysikk, cellenes oppbygging, transportmekanismer, nervesystemtet, kretsløpet, respirasjopnssystemet, fordøyelsessystemet, nyrer og urinveier, immunsystemet, betennelse, hjerte/kar, respirasjopnssystemet, utvikling av legemidler, håndtering av legemidler, feilbruk av legemidler, variasjon i respons,

interaksjoner og bivirkninger, dosering, legemidler ved graviditet, amming, barn og eldre, rusmidler, forgiftninger, farmakologiens område, farmakodynamikk, farmakokinetikk, legemiddelformer og adminstrasjonsmåter.

Undervisningsformer er selvstudier, to helgesamlinger, obligatorisk studiekrav, veiledning og samarbeid studentene seg imellom. Individuell hjemmeeksamen arrangeres over tre dager i juni.

De andre kursene som ble arrangert var Farmakologi, Sår og sårbehandling, Logistikk, Kreft og kreftbehandling, Ingredienser i hudprodukter, Naturlegemidler, GMP og Kosthold og ernæring.

Vårens kurs ligger ute på våre nettsider apotek.no. Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål til innhold, praktiske forhold o.a.

Mer info på www.apotek.no

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Annfrid Solbu Ida Fjærli Marcin Jaroszewski Mette Kirkebø Haugland Silje Evanger Tove Hauge Netland

48 • farmasiliv 5/2011

Ditt Apotek OTI Senteret Apotek 1 Moagård Vitusapotek Byporten Vitusapotek Vennesla Boots apotek Linnea Apotek 1 Markedet

Elevmedlemmer: Galavizh Wwissi Huda Alsaad Maria Hauge Elveskog Maria Louise Nielsen Tina Andersen

Tom Renè Andresen Torill Onsrud-Wol Vibeke Skaanes Steigård

Min hverdag

Irene Kandola (38):

Savner flere menn - Arbeidsdagen er travel, innholdsrik, variert og morsom, sier Irene Kandola på Vadsø apotek.

Men hun savner flere mannlige kollegaer.

Tekst: Vetle Daler Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Travel, innholdsrik, variert og morsom.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

At jeg kan av meg selv og få igjen noe, f. eks. fornøyde kunder, det at en aldri kjeder seg, treffer mye folk, og lærer noe nytt hver dag.

Hva savner du i jobben din?

Bedre lønn og flere mannlige arbeidskollegaer.

Hva gjør deg til en god apotekteniker?

At jeg er aktiv i jobben, søkende, ikke redd for å ta tak i ting, er imøtekommende, samarbeidsvillig, tålmodig, effektiv og holder meg faglig oppdatert.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At han/hun planlegger, klarer å forutse ting, gir ris og ros, og bidrar i den daglige driften.

Navn: Irene Kandola Alder: 38 Bosted: Vestre Jakobselv (opprinnelig fra Odda) Familie: Gift, to barn Arb.sted: Vadsø apotek Stilling: Autorisert apotektekniker Interesser: Familie, hus, hjem, venner, trening

Ditt drømmeyrke utenom å være apotekteniker?

Jordmor.

Hva er du på tv?

Nyhetene og ”Skal vi danse?”. Heia Voss!

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg som medlem?

Skaffe meg myyye bedre lønn og sørge for flere menn i yrket.

Hvor vil du reise?

New York.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?

For å gi mer tilbake til de eldre som har bygget landet, mer til skole og barnehage, og mindre skille by og land slik at det ikke blir så store forskjeller.

Hvilken bok har du på nattbordet?

Postman Pat.

farmasiliv 5/2011 • 49

Hjernetrim

Vet du dette?

1. Hva heter Erik Fosnes Hansens bok om musikerne på Titanic?

2. Hvilket år døde Elvis Presley?

3. Hva heter FrPs to nestledere?

4. Hva står forkortelsen AUF for?

5. Hvor skal sommer-OL arrangeres i 2012?

6. Hva heter Oslos byrådsleder?

7. Hva heter Apotekforeningens administrerende direktør?

8. Hvem er leder i Norges farmaceutiske forening?

9. Hvilken kanal sender programmet ”Trekant”?

10. Hva er nødnummeret i USA?

1. Salme ved reisens slutt 2. 1977 3. Per Sandberg og Per Arne Olsen 4. Arbeidernes ungdomsfylking 5. London 6. Stian Berger Røsland 7. Per T. Lund 8. Tove Ytterbø 9. NRK3 10. 911

Løsning på kryssord i nr 5/2011 Vinner av FLAX-lodd: 1. premie: Sissel Ellingsen 2004 Lillestrøm 2. premie: Elisabeth L. Rasmussen 8480 Andenes

50 • farmasiliv 5/2011

Løsning sendes innen 31. januar 2012 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

.

.

Redaktørens lille

Hva er norsk – og er det viktig?

Inntil nylig delte en videregående skole i Oslo elevene sine i rene ”norske” og ”minoritets”-klasser. Rektor mente det var en god løsning, men måtte (heldigvis) endre standpunkt etter at media satte søkelys på saken. Det jeg lurer på, er hvordan man foretok denne inndelingen i praksis. For hva er egentlig å være ”norsk”? Sjelden eller aldri har jeg sett en god debatt om dette. Og grunnen er antakelig ganske enkel - det er nesten umulig å definere.

I en tidligere utgave av Farmasiliv skrev jeg om elever på apotekteknikerlinja på Ås videregående i Akershus. De har veldig forskjellig bakgrunn – noen har foreldre fra et annet land, men er selv født og oppvokst i Norge. Noen av dem er brune i huden. Er de ”norske”? Andre har en ”norsk” og en utenlandsk forelder, er norske statsborgere men har urdu som morsmål. Er de norske? Andre igjen er utenlandske statsborgere, men er hvite i huden og har norsk som morsmål. Er de norske? Og spiller det egentlig noen rolle?

Poenget er at det ikke finnes et ”dem” og et ”oss”. Alle har forskjellig bakgrunn, og det er uhyre vanskelig å definere hva som gjør noen mer norske enn andre. Det eneste jeg kan komme på som nærmer seg et minste felles multiplum, er språket.

Språket er nøkkelen til alt, sa apotekteknikere på Mortensrud aportek i Oslo i en tidligere utgave av Farmasiliv, og de har trolig et poeng der.

Det er heldigvis mange dyktige apotekteknikere med mangfoldig bakgrunn. Det viktige er vel det faglige fellesskapet vi har på jobb, ikke hudfarge, navn eller aksent. Hvor ”norsk” er du, forresten?

.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

farmasiliv 5/2011 • 51

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver Dette hjelper sekretariatet deg med: • Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre • Spørsmål om pensjon • Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet • Spørsmål om kurs, opplæring og stipend • Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim.

Mobil: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vitusapotek Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold.

Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

52 • farmasiliv 5/2011

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger.

Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Kontakt

Sekretariatet Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Direktenummer: 22 99 26 64 Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse Direktenummer: 22 99 26 62 Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen Tlf. arbeid: 22 99 26 70 Mobil: 970 92 980 rita.antonsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Tlf. arbeid: 62 41 91 40 Mobil: 977 85 188 inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum Sykehusapoteket Drammen Tlf. arbeid: 32 80 31 00 Mobil: 906 24 627 marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region nord: Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. arbeid: 78 40 74 60 Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region midt: Inger Marie Arnesen Stjørdal apotek Tlf. arbeid: 74 83 31 00 Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu Apotek1 Lagunen Tlf. arbeid: 55 22 46 00 Mobil: 412 16 286 karen.salbu@farmasiforbundet.no

Region sør: Bente Knudsen Vitusapotek Randesund, Kristiansand Tlf. arbeid: 38 12 93 90 Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

Region øst: Torhild Sandboe Sauro Boots apotek Strømmen Tlf. arbeid: 64 84 56 00 Mobil: 911 58 500

Representant for de hovedtillitsvalgte Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf. arbeid: 69 13 02 70 Mobil: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

farmasiliv 5/2011 • 53

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: •F orhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler YS medlemskort med MasterCard Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no

Medlemsfordeler i Gjensidige Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige.

Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100.

Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

54 • farmasiliv 5/2011

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Medlemskap

Innmelding/endring i medlemsforhold

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .................................................................................................................................................................................................................

INNMELDING: Arbeidssted/apotekkjede: ......................................................................................... Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Tidligere medlem av Farmasiforbundet?

q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q PERMISJON: Fra dato: ...................................................

Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon SKIFTE ARBEIDSSTED: Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING: Nytt navn: ........................................................................................................................................................................................................................

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING: Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

farmasiliv 5/2011 • 55

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Nyhet!

NutriFr ien smake d 1100 r fris og god kt t.

NutriFriend 1100 – Medisinsk næringsdrikk.

For kreft, immunsvikt og sykdom som gir næringstilskuddskrevende svekkelse.

SMARTFISH NuTRIFRIeNd 1100 er en juicebasert næringsdrikk som gir et kaloritilskudd på 200 Kcal per 200 ml. NutriFriend 1100 inneholder vitamin D3 og ferske marine omega 3-fettsyrer EPA og DHA, fiber fra pektin, høyverdige proteiner fra myseproteinisolat og naturlige antioksidanter fra granateple, aronia, eple og pære juice. Ingrediensene virker sammen for en synergisk ernæringsbehandling.

NutriFriend 1100 er velegnet ved forhøyet energiog proteinbehov og/eller væskerestriksjon, og for personer som har kreft, immunsvikt og sykdom som gir næringstilskuddskrevende svekkelse.

ANbeFAlT doSeRINg: Som foreskrevet av lege eller 1 til 2 per dag. Egnet for voksne, eldre og kan med varsomhet benyttes av barn fra 3 år.

Høydose omega 3

Fersk lavoksidert marine olje i en juicebasert drikk med antioksidanter

Refusjon fra HELFO Blåresept ordning

Offentlig godkjent av Mattilsynet som medisinsk ernæring Kliniske studier

FoRSIkTIgHeTSRegleR: Må ikke konsumeres av personer med melkeintoleranse (inneholder myseproteinisolat fra melk).

God smak Bærekraftig og miljøvennlig produksjon med utnyttelse av bi-produkter

Distributør: Vitaflo Scandinavia AB NUF • PB. 107 NO -1325 Lysaker Fornebuveien 44 Tel: +47 67 11 25 40 • Fax: +47 67 11 25 41 • www.vitaflo.net