Farmasiliv 6-2010

Förbundsordförande Carina Jansson:

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4600 eks

Annonser: HS Media v/Tore Østhagen Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 39, to@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 1 4.2 22.2

Forsidefoto: Vetle Daler

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Farmasiforbundets representantskapsmøte: Apotekkunder skal møtes av helsepersonell

Det er kun autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket, slik at kundene kan være trygge på at de får rett informasjon ved kjøp av legemidler. Det er innholdet i resolusjonen som ble vedtatt på Farmasiforbundets representantskapsmøte i november.

Carina Jansson:

Urolig for svensk apotekframtid

Nesten ett år etter at det svenske apotemarkedet ble liberalisert, ser det svenske Farmaciförbundet med uro på framtida. - Vi er bekymret for at arbeidsforholdene blir dårligere der ute, sier forbundsleder Carina Jansson.

Ida Solstad (54):

Apotektekniker og avdelingsleder

Man trenger ikke være cand. pharm. for å bli avdelingsleder i apotek. Det er Ida Solstad et levende bevis på. Hun har ansvaret for produksjonen på Sykehusapoteket i Skien.

Ann Kristin Konterud:

Liker å påvirke

- Jeg liker å være engasjert, og liker å være med å påvirke, sier Ann Kristin Konterud. Hun er sekretær i regionsstyret for Region øst.

Se mulighetene!

Farmasiforbundets fremtid var faglig tema da Farmasiforbundet avviklet sitt representanskapsmøte i midten av november. På møtet ble det lagt fram en analyse av organisasjonen, og utgangspunktet for analysen var at vi får færre medlemmer og derfor lavere inntekter framover. Dette innebærer store utfordringer.

Farmasiforbundet ønsker også mer innflytelse i bransje og samfunn. Det innebærer at vi må snu organisasjonskulturen fra å se innover i organisasjonen til å se utover mot bransjen. Kulturanalysen viser at sentrale tillitsvalgte mener Farmasiforbundet verdsetter nytenking, og at Farmasiforbundet har mange engasjerte tillitsvalgte som bruker mye av sin tid på organisasjonsarbeid. Farmasiforbundet har en visjon som er ”trygghet og hjelp når du trenger det”. Vi må være sikre på at vi fortsatt kan etterleve denne visjonen. Derfor er det viktig at vi nå tar noen grep. Vi må se mulighetene istedenfor begrensningene. Dette er et godt utgangspunkt for det arbeidet vi skal gjøre i 2011.

«Farmasiforbundet

har en visjon som er ”trygghet og hjelp når du trenger det”. Vi må være sikre på at vi fortsatt kan etterleve denne visjonen.»

Det ble vedtatt en resolusjon som vil få konsekvenser for Farmasiforbundet og for deg som medlem. Resolusjonen slår fast at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket. Resolusjonsteksten finner du lenger bak i bladet. Denne resolusjonen forplikter deg som arbeidstaker. Hvordan kan du hindre at ikke ufaglærte får jobbe i apotek? Er du villig til å gjøre en ekstra innsats på apoteket så dette ikke skjer? Lange åpningstider er en utfordring for arbeidsgiver, det skal til enhver tid være nok personale så kunden får hjelp og veiledning. Du må kanskje ta noen ekstra vakter for at turnusen skal gå opp. Jobbe litt ekstra ved sykdom og ferieavvikling. Er du en av dem som jobber deltid bør du kanskje vurdere å utvide stillingen din hvis det er mulighet for det.

Sammen kan vi være med å påvirke, men da må arbeidsgiveren din forstå at du virkelig mener at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt.

Apotekteknikere er fortsatt den største yrkesgruppa i apotek og skal være apotekets viktigste ressurs også i fremtiden.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Representantskapsmøtet 2010

Farmasiforbundets representantskapsmøte:

- Apotekkunder skal møtes av helsepersonell

Det er kun autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket, slik at kundene kan være trygge på at de får rett informasjon ved kjøp av legemidler.

Det er innholdet i resolusjonen som ble vedtatt på Farmasiforbundets representantskapsmøte i november.

Tekst og foto: Vetle Daler

Årets representantskapsmøte ble arrangert på Olavsgaard hotell på Skjetten utenfor Oslo. Resolusjonen om autorisert helsepersonell og kundekontakt var blant sakene som ble behandlet da rundt 30 av Farmasiforbundets sentrale tillitsvalgte møttes for å stake ut kursen videre. Andre saker som ble behandlet på møtet var årsberetningen for 2009, budsjettet for 2011 og det nye handlingsprogrammet for de neste tre årene.

”Utvikling av de hovedtillitsvalgte” og ”Farmasiforbundets fremtid” ble vedtatt som hovedsatsingsområder for 2011, og samtidig vedtok representantskapet at en representant fra de hovedtillitsvalgte skal ha fast plass i sentralstyret.

- Det er en kjensgjerning at medlemstallet er på vei nedover i Farmasiforbundet, og det gjør at vi må tenke nytt og gjøre noen grep. Jeg er glad for at representantskapsmøtet støtter denne tankegangen, og det er ikke tvil om at vi har noen spennende og utfordrende oppgaver foran oss i forbundet de neste åra, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Sagt fra talerstolen:

Det er vi som er hovedtillitsvalgte som er bindeleddet mellom kjedene og Farmasiforbundet. Ann Karin Berggren

Dette er et veldig spenstig program, og vi har noen utfordringer her. Men det skal vi jo ha. Rita Riksfjord Antonsen

Vi må samarbeide med partene som styrer vår hverdag. Johnny Myhrvold

Det er tre spennende år som ligger foran oss. Evelyn Valderhaug

Vi må bli flinkere til å favne de andre yrkesgruppene vi har som medlemmer. Venke Høyland

Vi må utfordre bransjen til å spille på lag med oss. Det er for sjelden vi setter dagsorden. Inger Johanne Opseth

Det er de hovedtillitsvalgte som jobber med det våre medlemmer er opptatt av. Kristine Kristoffersen

Medlemstallet synker, det blir mindre ressurser, og vi må gjøre noen grep. Rita Riksfjord Antonsen

Apotekeren vinner på å ha oppegående tillitsvalgte. På mitt apotek er det uhørt hvis en tillitsvalgt ikke vil dra på kurs. Inger Johanne Opseth

Apotekeren er ikke fienden. Venke Høyland

Når du bestiller en rørlegger, sender de ikke en lærling eller en annen fjott. Politikerne vil ha et apotekvesen som er kvalitetssikret, da kan man ikke slippe løs de ufaglærte. Kristine Kristoffersen

Jeg som autorisert helsepersonell vil ikke bli erstattet av hvem som helst. Liv Norlid

Jeg vil heller bli erstattet av en reseptar enn en skoleelev. Venke Høyland

Resolusjon vedtatt på representantskapsmøtet:

”Norske apotek har vært gjennom en stor omstilling siden apotekloven kom i 2001. Økt konkurranse og økte krav til inntjening har preget vareutvalget samt tjenestene til kundene. En stadig utvikling med fokus på økonomi, gjør at Farmasiforbundet ser med bekymring på fremtiden. Kravet til faglighet og trygghet for kunden settes av den enkelte kjede eller helseforetak, mange av disse styrt av utenlandske konsern. Det finnes dermed ingen standardiserte krav til kompetanse for å kunne møte kunden i apoteket.

Apotekteknikere er utdannet autorisert helsepersonell, spesielt med tanke på å gi god og trygg veiledning. Disse er

Fra nettdebatten:

Skrevet av yrkesstolt den 21.11.10

også ofte kundens første møte med apoteket. Ufaglærte bør ikke inneha denne posisjonen. Disse kan på sikt undergrave apotekenes tillit og særstilling som en vesentlig del av helsetjenesten.

Farmasiforbundet mener derfor det bør lovfestes et krav om at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket. Kunden skal til enhver tid føle trygghet og få rett informasjon ved kjøp av legemidler. Dette er helt nødvendig for å kunne beholde den høye tilliten som apotek har i befolkningen i dag”

Jeg kommer aldri til å glemme hvor lei meg jeg ble, da apoteker begynte å benytte vaskehjelpen som tekniker. Husker jeg undret meg svært over hvor mye verdt jeg var. Som en av flere grunner endte det med at jeg ganske snart sluttet. Det finnes heldigvis flere apotek....

Skrevet av Johnny Myrvold den 22.11.10

Dette er et flott innspill fra Farmasiforbundet. Jeg håper og tror at våre arbeidsgivere tar oss på alvor i saken. Hvis hele bransjen fronter at i apotek er det kun autorisert helsepersonell i kundemøtet, tror jeg at det vil styrke bransjen ytterligere i kampen mot reseptfrie legemidler utenom apotek. Min appell til politikere og arbeidsgivere blir: Ta dette på alvor, og gjør noe med det.

Bli med på debatten på farmasiforbundet.no og på Facebook du også!

Keep smiling!

Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer

Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.

Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no

Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no

Kristine ble årets tillitsvalgt: - Kjempemotiverende

– Dette er fantastisk og kjempemotiverende. Jeg er veldig takknemlig, sa Kristine Kristoffersen da hun mottok utmerkelsen ”Årets tillitsvalgt” på Farmasiforbundets representantskapsmøte.

- Det var helt surrealistisk å sitte bak i salen og høre så mye positivt om meg selv, sier Kristine Kristoffersen. Hun var invitert til årets representantskapsmøte for å motta prisen, og måtte i tillegg tre inn som delegat fra Region sør på grunn av et forfall. – Dette var både uventet og uvant, men veldig hyggelig og lærerikt, sier Kristine, som ble foreslått til prisen av sine kolleger på apoteket i Kristiansand.

Tekst og foto: Vetle Daler

Det vanket blomster og en sjekk på kr 5000,- til årets tillitsvalgt Kristine Kristoffersen.

”Kristine Kristoffersen er den perfekte tillitsvalgte, og vi er kjempeheldige som har henne som kollega. Hun er engasjert og interessert i arbeidet som tillitsvalgt, og stiller alltid opp 100 prosent for oss på jobben. Hun bruker gjerne av fritiden sin for å hjelpe til hvis det trengs”, skriver kollegaene i sin begrunnelse.

”Hun er ikke redd for å si fra og ta opp ting som er vanskelig, men samtidig har hun evnen til å se en sak fra flere sider, og finne gode løsninger sammen med kollegaer og apoteker som alle kan godta. Hun er en diplomatisk person, og det er en god egenskap å ha med seg i bagasjen. Hun er en resursperson som mestrer alle arbeidsområder, og er en flott og stolt apotektekniker som er glad i jobben sin. Kristine er alltid blid, og selv om det er travelt og hektisk på jobb, så ”stresser” hun ikke, men jobber rolig og effektivt. Hun jobber i det stille og fremhever aldri seg selv, men du kan alltid stole på henne”, heter det i forslaget fra Kristines kolleger.

Fra nettdebatten:

Skrevet av Mari Holtan: Gratulerer igjen som årets TV. Jeg tror - og håper - at vi kommer til å se - og høre - mer til Kristine. Stå på for deg, dine kollegaer og oss alle.

Skrevet av Venke Høyland: Dette fortjente du Kristine, du e kjempeflink og modig

Skrevet av Solfrid Thormodsæter: Gratulerer Kristine, så kjekt, dette fortjente du, lykke til videre...

Skrevet av Ann Kristin Konterud: Gratulerer masse Kristine, vel fortjent. Håper vi ser mer til deg i forbundet.... kan virkelig anbefales og er et flott avbrekk fra alt hjemme

Bli med på debatten på farmasiforbundet.no og på Facebook du også!

NYHET! Glukosamin reseptfritt på apoteket!

Samin – e ektiv symptomlindring ved slitasjegikt

Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget. Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken. Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!

z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å

Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.

Medisiner og religiøse utfordringer

Flere apotekkunder har religiøse, etiske og helsemessige syn som kolliderer med medisinbruken, skriver Østlandets blad.

Kumeet Jarallah, Waled Al-Zayadi og Zeshan Iqbal, farmasistudenter ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på bruken av svinegelatin i medisiner og kosttilskudd. Gelatin er et av hjelpestoffene som kan være problematisk å ta. Pasientgrupper som jøder, muslimer og vegetarianere må ofte ta et valg mellom sitt etiske og religiøse ståsted og behandlingen av helsen sin. – En kvinne kom inn på apoteket og ba om folsyre som legen hadde anbefalt henne å bruke under graviditeten. Da hun fant ut at det inneholdt svin, vegret hun seg mot å kjøpe produktet, sier Zeshan Iqbal. Gelatinet utvinnes hovedsakelig fra storfe og svin, men kan også fremstilles fra planter. Studentene synes godteriprodusenten Haribo har vært flink til å tilpasse noen av

Danmark:

produktene sine etter kundebehovet ved å bruke plantebasert gelatin. Derimot må legemiddelindustrien bli flinkere. – Legemidler er som oftest merket med «gelatin», uten å gå noe dypere inn på om det er svin, storfe eller plantegelatin. Jeg synes i det minste at produsentene kan opplyse om hva slags type gelatin det er, slik at folk er trygge på hva produktet inneholder. Vi vet jo ikke hvordan de kan reagere dersom de i etterkant finner ut at produktet inneholder noe de ikke vil spise. Da vet verken vi eller legen om pasienten overholder medikamentbruken sin, sier Kumeet Jarallah.

(Østlandets blad)

Farmakonomforeningen sier nei til liberalisering

Den danske regjeringen foreslår liberalisering av den danske apoteksektoren, slik det har skjedd både i Norge og Sverige. Farmasiforbundets søsterorganisasjon Farmakonomforeningen er mot.

Farmakonomforeningen sier nei til liberalisering av apoteksektoren, som foreslås av den danske regjeringens ”Vækstforum”.

- Legemidler skal forhandles med omhu og rådgivning. Det er viktig at legemidlene er i fokus. Apotekene gjør i dag en stor innsats for pasientsikkerheten og fanger opp feil på legenes resepter, og den oppgaven skal fortsatt utføres av fagutdannet personale som farmakonomer. Det handler om pasientsikkerhet og ikke om å lokke flere kunder i butikken for å selge flere leppestifter og innesko, sier

Susanne Engstrøm, som er leder i den danske Farmakonomforeningen.

Hun understreker at salg av og rådgivning om legemidler er en del av helsevesenet, og at en liberalisering kommer til å gå ut over den faglige rådgivningen og kan komme til å bety stenging av apotek i tynt befolkede områder.

Susanne Engstrøm er likevel ikke alvorlig bekymret på apotekssektorens vegne.

- Sundhedsminister Bertel Haarder uttalte i sommer at han ikke vil røre apoteksstrukturen, blant annet av hensyn til utkantsdanmark. Jeg regner med at han holder sitt ord, sier Susanne Engstrøm.

(farmakonom.dk)

Legemidler i dagligvarehandelen 3. kvartal 2010:

Salg av reseptfrie smertestillende legemidler går ned

Salget av reseptfrie smertestillende legemidler går ned, viser tall fra Folkehelseinstituttet for perioden januar til september 2010.

Andelen salg utenfor apotek av reseptfrie pakninger av paracetamol og ibuprofen er stabil. Salg utenom apotek av nødprevensjon er fortsatt svært lavt. Utvalget av legemidler som selges i dagligvarehandelen er uendret og andelene som selges utenom apotek for de forskjellige legemidlene er stabile. – Salget av reseptfrie smertestillende ser ut til å gå tydelig ned for første gang på flere år. Det er mulig dette kan skyldes debatten om man bruker for mye av disse

legemidlene og spørsmålet om paracetamol kan fremkalle astma når små barn bruker dette legemidlet, uttaler Madsen til Dagens Medisin

Totalsalget av paracetamol, inkludert reseptpliktige og reseptfrie pakninger, har imidlertid økt over tid og lå én prosent over i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

(Folkehelseinstituttet/Dagens medisn)

Medisinfusk ga milliardsmell

Legemiddelgiganten GlaxoSmithKline må punge ut 4,4 milliarder kroner etter at det ble avslørt fusk med mengden aktiv substans i legemiddel, skriver det svenske apoteknettstedet Dagens Apotek. Nylig falt dommen etter en åtte år lang rettsprosess i USA. GlaxoSmithKline må nå betale den amerikanske staten 750 millioner dollar. (VG)

Kai Finsnes slutter i Apotekforeningen

Etter snart sju år som administrerende direktør i Apotekforeningen sluttet Kai Finsnes 1. desember.

– Det har vært spennende år med mange viktige saker for apotekbransjen. Utfordringene har vært mange, og jeg ser nå frem til å overlate roret til nye krefter som kan fortsette det viktige arbeidet med å sikre apotekene gode faglige og økonomiske rammevilkår, sier han. Samfunnsdirektør Oddbjørn Tysnes fungerer som daglig leder frem til ny administrerende direktør er tilsatt.

(apotek.no)

- Gledelig at flere menn velger ti ukers pappapermisjon

Lengden på fedrenes permisjon øker når fedrekvoten utvides. Ferske tall fra Nav viser at over 26 prosent av fedrene valgte å ta ut ti uker eller mer etter at fedrekvoten ble utvidet. - Dette er en gledelig utvikling, og viser at utvidelse av fedrekvoten er riktig vei å gå for å øke likestillingen mellom kjønnene, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. (ys.no)

Ida

Solstad (54): Apotektekniker og avdelingsleder

Man trenger ikke være cand. pharm. for å bli avdelingsleder i apotek. Det er Ida Solstad et levende bevis på. Hun har ansvaret for produksjonen på Sykehusapoteket i Skien.

Tekst og foto: Vetle Daler

- Da apotekeren spurte om jeg var interessert i den ledige stillingen, tenkte jeg: ”Kan jeg det”, liksom. Det sier apotektekniker Ida Solstad. På apoteket ved Sykehuset Telemark i Skien har hun ansvaret for tilvirkningsavdelingen, med to farmasøyter og fire apotekteknikere under seg. Ida begynte i den nye stillingen 23. august, og er fortsatt relativt fersk i jobben. – Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg begikk meg ut på, men tenkte at det er morsomt med nye

oppgaver. Apotekteknikerjobben begynte å bli forutsigbar, og jeg var klar for å lære noe nytt, forteller Ida.

Full støtte

Apotekteknikere har ikke mange avansemuligheter, men flere teknikere har ansvar for ulike funksjoner på apoteket. Likevel er det et fåtall apotekteknikere som har lederansvar. Da Ida søkte på avdelingslederjobben, var hun spent på hva

Ida Solstad har ansvaret for all produksjon ved sykehusapoteket i Skien.

- I en særklasse

- Ida er i en særklasse når det gjelder å komme opp med konstruktive bidrag. Hun er kritisk, tydelig, sier fra om ting, er uredd og dyktig. Dessuten gjorde hun en god figur som tillitsvalgt, skryter apoteker Dag Hernes ved Sykehusapoteket i Skien.

kollegaene ville si. – Men jeg fikk full støtte av dem. Jeg tenkte med meg selv at hvis jeg ikke prøver meg nå, så blir det aldri noe av. Det gjelder å ta sjansen når den byr seg, sier hun.

tung avdeling

Ida leder en tung og spesialisert avdeling, med produksjon av blant annet cytostatika, smerteblandinger og forskjellige salver og kapsler. – Det er mye å sette seg inn i, og jeg må støtte meg på farmasøytene i mange faglige spørsmål, sier Ida, som understreker at hun kun har det administrative ansvaret, og ikke det faglige. Det innebærer blant annet at hun har budsjettansvar og personalansvar, og at hun gjennomfører medarbeidersamtaler og deltar på ledermøter på apoteket. Sykehusapoteket i Skien består av fem avdelinger med til sammen 44 ansatte.

Hopp i det

Selv om hun er sjef, deltar hun i alle de ordinære oppgavene på apoteket. Medarbeiderne rullerer nemlig mellom de ulike oppgavene. - Produksjon er morsomt. Skranke er også ålreit, særlig når jeg har vært innestengt på laben i flere dager. Det er variasjonen som er flott med denne jobben. Man føler mer at man er en del av helsetjenesten her enn i andre apotek. Man har på mange måter større ansvar på et sykehusapotek enn på et privatapotek, mener Ida Solstad. Til andre apotekteknikere som får muligheten til å ta mer ansvar, har hun følgende råd: - Hopp i det når sjansen byr seg, det er ikke farlig. Trå til. Det du ikke kan, lærer du.

t A Navn: Ida Solstad

Alder: 54

Familie: En voksen datter

Interesser: Gå turer, leser mye

Apotektekniker siden: 1977

– Jeg er kjempefornøyd etter tre måneder. Det falt også i god jord sentralt i foretaket at vi har valgt denne løsningen, sier Dag Hernes, som brukte mye tid på samtale med farmasøytene for å være sikker på sin beslutning.

– I ettertid har jeg fått mange positive tilbakemeldinger. Mange farmasøyter er faglig interesserte men ofte ikke så interessert i administrasjon, påpeker han.

Sykehusapotekene mister produksjon

Produksjonen ved sykehusapotekene i Helse Sør-Øst omorganiseres, noe som innebærer at produksjon av salver, miksturer og kapsler sentraliseres. – Trist, sier Ida Solstad og apoteker Dag Hernes.

Etter planen skal mye av produksjonen flyttes til Ullevål sykehusapotek i Oslo fra sommeren 2011. Sykehusapotekene HF vurderer også om andre, private aktører kan levere noen av produktene. Smerteblandinger og cytostatika er blant det som blir igjen i Skien.

- Det er veldig trist å måtte slutte med denne produksjonen, sier Ida Solstad, som håper å få på plass produksjon av intravenøs næring (TPN) for å kompansere for produksjonen som forsvinner. Hun har gode forhåpninger om at endringene ikke skal gå utover de ansatte på apoteket. – Jeg ser lyst på det, men vi må omstille oss. Apoteker Dag Hernes er enig. – Denne beslutningen har vi vanskeligheter med å forstå. Vi er det eneste sted i Telemark med tung kompetanse på dette, og det ønsker vi å hegne om. Jeg tviler også på at dette er et økonomisk fornuftig tiltak, sier han.

F AK t A

Farmaciförbundet

• Grunnlagt 1931

• 7500 medlemmer

• Organiserer alle yrkesgrupper innen farmasibransjen – i apotek, i helsevesenet og legemiddelindustrien.

• Medlem av TCO –”Tjänstemännens Centralorganisation”, som tilsvarer YS i Norge

• Utgir medlemsbladet Farmacifacket.

www.farmaciforbundet.se

Carina Jansson: Urolig for svensk apotekframtid

Nesten ett år etter at det svenske apotemarkedet ble liberalisert, ser det svenske Farmaciförbundet med uro på framtida. - Vi er bekymret for at arbeidsforholdene blir dårligere der ute, sier forbundsleder Carina Jansson.

Tekst og foto: Vetle Daler.

Siden 1970 har statseide Apoteket AB hatt monopol på apotekdrift i Sverige. 1. januar i år ble dette monopolet opphevet, og det ble fritt fram for private apotekeiere og -kjeder også i vårt naboland. På mange måter den samme utviklingen vi gjennomgikk i Norge for snart ti år siden. Forbundslederen i Farmasiforbundets svenske søsterorganisasjon er urolig. – Det begynner å komme meldinger om for mye jobb og for lite personale. Det bekymrer oss, sier hun.

Likhetstrekk

Det er mange likhetstrekk mellom den norske og svenske avreguleringen. Som i Norge er det svenske markedet nå delt mellom ulike private apotekkjeder, i tillegg til at statlige Apoteket AB har beholdt 35 % av markedet. Og som i Norge ser svenskene nå en utvikling der apotekene blir flere og mindre, det blir tøffere konkurranse, og det åpnes samtidig for salg av reseptfritt utenfor apotek. Alle disse faktorene gjør at Farmaciförbundets varsellamper begynner å blinke. - Apotekene blir mindre, og noen vil helt sikkert bli lagt ned, med de konsekvensene det får for våre medlemmer. Man har heller ikke lenger plikt til å ha alle reseptpliktige legemidler på lager, og det gir dårligere tilbud for kundene, mener forbundslederen. - Når man også åpner for reseptfritt i detaljhandelen, blir vi urolige for folks respekt for legemidler. Konsumentene vil ikke få den rådgivningen de trenger. De tror at legemidler ikke er så farlig, og bruker for mye. Det skaper overdosering og større press på helsevesenet. Dette liker vi dårlig.

Både-og

Carina Jansson er også bekymret for at utviklingen går i retning av mer personale uten kompetanse, og dårligere tariffavtaler. - Det åpnes mange nye apotek, med mange nye eiere. Medlemmene våre blir rammet av dårligere vilkår hos enkelte aktører, mens andre er fornøyd. Det er en både-ogstemning blant medlemmene våre, forteller Carina Jansson, og fortsetter:

- De fleste ville ikke ha omlegging, men innser at omleggingen også kan ha positive sider. Mange synes det er bra å pøve en ny arbeidsgiver, mens andre synes det er godt å være igjen i Apoteket AB.

Konkurranse

Statlige Apoteket AB har forberedt seg på avreguleringen i flere år. – Ja, de har forberedt seg godt. De må forandre sin

A Apotebransjen i Sverige:

Etter avreguleringen består det svenska apotekmarkedet av en rekke aktører:

Apoteket AB, Apotek hjärtat, Kronans Droghandel, Medstop, DocMorris apotek, Apoteksgruppen

Vårdapoteket

Cura apoteket

Åhlens apotek

NK apoteket

I tillegg kommer sykehusapotek og en rekke ikke-kjedeeide apotek.

Noen tall:

• Cirka 1 000 apotek

• Årlig 90 millioner kundebesøk

• Cirka 11 000 ansatte

• Omsetter for over 40 milliarder (Wikipedia/ Sveriges apoteksförening)

tekning for å henge med i konkurransen, sier Carina Jansson. Også hos Apoteket AB skal produktivitet forbedres, og man skal selge mer.

«De fleste ville ikke ha omlegging, men innser at omleggingen også kan ha positive sider.»

- Tidligere skulle vi ikke lede kundene, ikke prakke på dem produkter de ikke ba om. All informasjon skulle være produsentuavhengig. Dette har endret seg, sier Carina Jansson, som selv jobber deltid i Apoteket AB ved siden av forbundslederjobben.

Må protestere

En av de største utfordringene Farmaciförbundet har hatt i forbindelse med avreguleringen, har vært å få på plass alle de nye tariffavtalene. Carina Jansson ser tendenser til at de nye arbeidsgiverne ønsker å gjøre medarbeidernes arbeidsvilkår dårligere, noe som bekymrer henne. Medisinen Farmaciförbundet tar i bruk for å komme dette i forkjøpet, er blant annet å ta tak i lokale tillitsvalgte. - De må protestere, og ikke bare si ja takk, sier Carina Jansson. Farmaciförbundet gjennomfører derfor blant annet informasjonsmøter med alle tillitsvalgte over hele landet.

Skrekkscenario

Hvor er så det svenske apotekmarkedet om fem eller ti år?

Carina Jansson har en ønskesituasjon og et skrekkscenario:

- Om fem år finnes det fortsatt tilstrekkelig med kompetent personale i apotekene – både farmasøyter og apotekteknikere. Teknikerne er spesialister på egenpleie. Man har tid til å ta skikkelig hånd om kundene, tid til kompetanseutvikling, lønnene har økt mye, og man har ikke dårligere vilkår enn i

dag, dagdrømmer hun, før hun går løs på skrekkscenarioet:

- Det er så få farmasøyter at man ikke har tid til å gi råd. Man tar inn personale uten kompetanse, og tariffavtalene har blitt dårligere. Man må gjøre kompetanseutvikling på fritiden. Mange apotek består kun av en apoteker pluss dem man trenger der og da, frykter Carina Jansson. Virkeligheten vil sannsynligvis ligge et sted midt imellom. Omtrent som i Norge.

tre om den nye hverdagen

Adam Lockner, 21

Apoteket AB Fältöversten, Stockholm Apotektekniker siden juni 2010

– Jeg er helt nyutdannet og har en midlertidig stilling. Jeg søker på jobber og er ikke bitter for at jeg ikke får fortsette her, sier Adam Lockner på Apoteket AB Fältöversten i Stockholm. Som ung apotektekniker er Adam mest opptatt av legemidler, og beskriver seg selv som en kunnskapstørst optimist. Han er ikke så nøye på hvilken kjede han jobber for. – Jeg har venner på Åhlens apotek og Apotek Hjärtat, og det merkes ingen forskjell, sier Adam, som likevel sier han helst ville beholdt apotekmonopolet. – For det første var det mer oversiktlig, ved at vi alle apotek brukte den samme databasen. Fagforeningen hadde nok større muligheter for å påvirke, og dessuten foretrekker jeg at overskuddet går tilbake til staten, sier han.

Kristina Zetterberg, 57

Apotek Härtat Mäster Samuelsgatan, Stockholm

Apotektekniker siden 1980

– I det store og hele merker vi liten forskjell etter avreguleringen, sier Kristina Zetterberg ved Apotek

Hjärtat i

Mäster Samuelsgatan. – Det er nok itt mer fokus på penger, og det er moro, men iblant litt slitsomt også. En del apotekteknikere er for avreguleringen, og endel er mot. Men man kan vel ikke være mot, kan man vel? spør hun. – Det var morsomt å bytte fra Apoteket AB til Apotek Hjärtat. Endlig en forandring! Vi fikk ta med oss avtalene våre, så der er det ingen endring. Men noen kunder sa de ville slutte her og gå til Apoteket AB isteden. Det var nok av ideologiske grunner, sier Kristina Zetterberg.

Ewa Moore, 54

Apoteket AB C W Scheele, Stockholm Apotektekniker siden 1977

- Vi merker den nye apotekhverdagen ved at det er mer fokus på egenpleie. Der taper vi konkurransen, sier Ewa Moore, som jobber på Sveriges største apotek. Apoteket er også det eneste døgnåpne apoteket i Sverige. – Derfor har vi et stort lager på reseptpliktige legemidler, og det har ikke de andre. Så der har vi et konkurransefortrinn, sier Ewa. Hun har vært apotektekniker siden 1977 og har sett store forandringer.

– Vi gjorde mer håndverk før, nå er det ingenting. Vi har til og med sluttet med julesennep, forteller hun. Apoteket skal nå bygges om for å matche de nye kjedeapotekene. – Vi får større egenpleieavdeling, og satser på bedre kundeservice. Det er spennende og moro at det skjer noe nytt. Omreguleringen er bra, det er 2010 og vi må ha litt konkurranse, mener Ewa Moore.

Legemidler forårsaker ofte munntørrhet

Hver dag er det opptil 10 prosent av befolkningen som lider av munntørrhet, og blant eldre er andelen opptil 25 prosent 1

www.biotene.no

Legemidler er en stor årsak til munntørrrhet2, og flere enn 400 legemidler har munntørrhet som bivirkning3-4, for eksempel antidepressiva, antipsykotika og kardiovaskulære legemidler. Ved bruk av flere enn tre legemidler samtidig øker risikoen for å få munntørrhet med opptil 50 prosent5

Du som apotekansatt har derfor en enestående mulighet til å identifisere og rådgi kunder som risikerer å få munntørrhet, ettersom mange av kundene ikke er klar over bivirkninger som munntørrhet.

Biotène, veldokumentert hjelp og lindring ved munntørrhet

Biotène oralbalance gel

For langvarig symptomlindring

Støtter gjenværende spyttproduksjon

Fukter og smører slimhinnen

Biotène munnspray

For symptomlindring Binder hindrer fordamping

Fukter og smører slimhinnen

På lager høsten 2010

Biotène tannkrem

Støtter gjenværende spyttproduksjon

Motvirker karies og dårlig ånde Mild formulering uten SLS

Biotène munnskyll

Støtter gjenværende spyttproduksjon

Gir frisk ånde

Mild formulering uten alkohol

YS Arbeidslivsbarometer:

Hver høst arrangeres YS-konferansen, hvor tillitsvalgte fra alle YS-forbundene og YS sentralt deltar. Faglige temaer, likestillingsprisen og presentasjon av det årlige arbeidslivsbarometeret er faste innslag på agendaen. Årets konferanse gikk av stabelen på Oslo Plaza 19. og 20. oktober.

Savner verdsetting på jobb

Over halvparten av arbeidstakerne opplever at kompetanse og innsatsen ikke blir verdsatt på jobb. Det viser data fra YS Arbeidslivsbarometer 2010, som ble presentert på årets YS-konferanse.

Tekst: Gunhild Lervåg. Foto: Erik Norrud

Hvert år måler YS Arbeidslivsbarometer trykket i arbeidslivet.

Nylig ble årets barometer lagt frem på YS-konferansen i oktober. Hovedkonklusjonen er at det er mye er bra i norsk arbeidsliv, men mange arbeidstakere opplever seg lite verdsatt på jobb: Over 50 prosent svarer at innsatsen deres på jobb aldri, sjelden eller bare noen ganger blir verdsatt. Like mange opplever at kompetansen deres ikke blir verdsatt. Resultatet er omtrent likt i privat og offentlig sektor.

- Dette må lederne gripe fatt i, mener daglig leder Arild Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som årlig setter opp Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS.

- Alle vinner på at arbeidstakernes potensial blir bedre utnyttet. De ansatte får det bedre på jobb, blir mer motiverte

og gjør en bedre jobb. Det er ikke bare av hensyn til arbeidstakerne kompetansen bør brukes bedre, men også av hensyn til produktiviteten, sier Steen.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener det er en stor utfordring at så mange opplever at de ikke blir verdsatt. Han peker på at virksomhetene taper produktivitet når de ikke bruker medarbeidernes kompetanse bedre.

- Bare det burde være nok til at arbeidsgiver gjør noe med dette, sier han.

Hele sju av ti arbeidstakere sier at de i liten grad får brukt kompetansen og ferdighetene sine.

Mer om arbeidslivsbarometeret finner du på www.ys.no

Likestillingspris til Anette Sagen, Marion Arntzen og Harald Sundby

Hun har vært verdens beste de siste fem-seks sesongene, og like lenge sloss for å bli tatt på alvor blant mannsdominant arroganse i nasjonal og internasjonal hoppsport.

YS mente Anette Sagen fortjente likestillingsprisen for sin standhaftige innsats. Prisen deler hun med Marion Arntzen og Harald Sundby.

Tekst: Terje Bergersen. Foto: Erik Norrud

”… du har på en fremragende måte gått foran og kjempet for å få like muligheter som dine mannlige kolleger. Du har derfor blitt et viktig forbilde for mange, både i og utenfor idretten gjennom innsatsen”. Slik lød litt av begrunnelsen da skihopper Anette Sagen ble tildelt YS’ likestillingspris. Det var Farmasiforbundet som hadde foreslått Sagen som kandidat til prisen.

- En stor ære

Overrekkelsen skulle normalt ha skjedd i forbindelse med YS-konferansen, men Sagen er for tiden travel med forberedelsene til VM i Holmenkollen, og dessuten nyoperert for en kneskade. Derfor fikk hun prisen noen dager på forhånd, i vante omgivelser ved toppidrettssenteret.

- Det er en stor ære å få denne prisen. Veldig hyggelig at det jeg gjør på min arena blir satt pris på på denne måten. Jeg må virkelig få takke YS for den tilliten dere viser meg ved dette, sa en rørt Annette Sagen i forbindelse med tildelingen.

- Vil kjempe i toppen

Sagen er ikke bekymret for at skaden i kneet vil forstyrre VM-oppkjøringen for mye.

- Fysioterapeuten er veldig fornøyd, så det ser bra ut. Jeg er ikke bekymra. Det er bedre at dette skjedde nå enn ei uke før VM-start. Jeg har ambisjoner om å kjempe toppen i Holmenkollen, sier hun.

Viktig forbilde. – Du er et viktig forbilde for mange både i og utenfor idretten, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim da han overrakte likestillingsprisen 2010 til skihopper Anette Sagen.

Tekst: Vetle Daler. Foto: Bente Bolstad YS-konferansen

Likestillingsprisvinnerne: - Kunnskap er våpenet

Tenk deg at du må skjule noe av det viktigste i livet ditt for familie, venner og kollegaer. Tenk deg at du hver dag frykter for å bli avslørt og avvist. Slik har mange transpersoner det, fordi vi lærer å sette folk i båser. - Kunnskap er våpenet, sier Harald Sundby og Marion Arntzen, som under YS-konferansen i oktober ble tildelt YS’ likestillingspris for 2010.

På Steensveen ressurssenter hjelper Harald Sundby og Marion transpersoner. - Vi ønsker å bidra til et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn, sier de. Foto: Bente Bolstad

- Like barn leker kanskje best, men ulike barn skaper nye leker. Der alle tenker likt, blir ikke mange nye tanker tenkt, sa Harald Sundby da han og kona Marion Arntzen mottok likestillingsprisen.

- Dette er en pris til alle som bidrar til å gjøre menneskelig mangfold synlig i samfunnet.

Marion Arntzen og Harald Sundby ble landskjente gjennom programserien ”Jentene på Toten” på NRK2. På Steensveen ressurssenter hjelper de transpersoner gjennom en vanskelig overgangsfase i livet. Ønsket er å bidra til et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn.

- Denne prisen er et tydelig uttrykk for at vi er på rett spor. Det gir oss mot og styrke til å fortsette videre, sa Harald Sundby.

Mangfold gir kreativitet

Få dager etter prisutdelingen besøker vi dem på Kapp på Toten. Her ligger Stensveen, vakkert plassert ved Mjøsa. Høstsola varmer gjennom vinduene i det store, hyggelige kjøkkenet.

- Å motta prisen på scenen i Oslo var som å sveve ut av seg selv. Jeg er mest glad i å snakke for andre enn meg selv. Å få oppmerksomhet selv er heftig. Å stå der oppe og se utover en sal med så mange positive mennesker var sterkt, sier Marion Arntzen.

- Vi har aldri forventet å få noen priser, men etter hvert har det blitt flere. Homofryd-prisen var for eksempel veldig hyggelig å få, men når vi får YS-prisen, da blir det ”for alle”.

Det var en som sa til meg at: ”Plutselig er det seriøst”. Og det er noe der, sier Marion.

- Dette betyr at mangfold og likeverd blir sett. Poenget er at det ikke er noe som er ”unormalt”, det er bare uvant, mener hun. Harald supplerer:

- Fremtidens organisasjoner, virksomheter og samfunn vil lykkes når de er inkluderende og utnytter alle menneskelige ressurser. Mangfold bringer kreativitet og nytenkning. Dette er kjernen når det gjelder mangfold i arbeidslivet.

Transpersoner har ressurser, men ofte dårlig fungerende liv. Det norske samfunnet har ikke råd til å miste en eneste arbeidstaker, alle må inkluderes.

Harald innser at dette ikke er gjort over natta.

- Først skal det implementeres i organisasjonene, så skal det sive videre ut i bedriftene. Det tar tid.

Begynte i løyndom

Marion og Harald har drevet Stensveen ressurssenter i 14 år, uten noen form for offentlig støtte. ”Kundene” må derfor selv betale for tjenestene.

- Det begynte i løyndom, rundt dette kjøkkenbordet, forteller

Marion, som i utgangspunktet jobbet med brystproteser og farge- og stilveiledning for kreftopererte kvinner.

Så fikk hun spørsmål om hun jobbet med transer, ble nysgjerrig og tok sporenstreks en telefon til Foreningen for transpersoner. Der traff hun Jeanette.

- Det første møtet jeg var med på ble arrangert i lokalene til

«Når vi ser opp eller ned på folk er det angsten vår som gjør det»

Marion Arntzen

sadomasochist-foreningen. Det var mørkt og skjult. Derfor inviterte jeg på sommerfest her i hagen på Stensveen. ”Det er ingen som transer om sommeren, for da er det så synlig”, var den første reaksjonen jeg fikk.

I år ble det invitert til sommerfest på Stensveen for 15. gang. Og i år skal den 11. julegudstjenesten holdes.

- Ett år fikk vi daværende biskop Rosemarie Køhn til å holde gudstjenesten. Det var sterkt, minnes Marion.

Alle lag

Marion og Harald hjelper flere transpersoner hver uke, og får mellom seks og ti telefoner hver eneste dag.

- Vi visste ikke hva vi gikk til da vi satte i gang med dette. Det var mye fokus på det ytre: stil, farger, brystproteser og så videre. Så oppdaget vi at det lå mye mer under. Angsten for å bli avslørt og avvist var veldig tydelig. Det er mye frykt involvert, og noen av dem som kommer hit klarer nesten ikke å holde kaffekoppen engang, forteller Marion.

Jobben, eller rettere sagt de mange ulike jobbene på Stensveen har etter hvert blitt en livsstil for Marion og Harald. For å få endene til å møtes jobber Harald også i en barnehage og som assistent for en gutt med spesielle behov. Ildsjeler i nabolaget trår også til når det kniper Da ekteparet først tok kontakt med leger og andre fagpersoner ble de møtt med en kald skulder.

- De mente dette gjaldt så få at det ikke var nødvendig å bruke

Navn: Marion Arntzen

Alder: 53

Familie: Gift med Harald, 4 voksne barn, 3 barnebarn

Navn: Harald Sundby

Alder: 54

Familie: Gift med Marion, 4 voksne barn, 3 barnebarn

masse ressurser på dette. Det var veldig frustrerende å ikke bli trodd, forteller Marion.

- Oppfatningen var at vi drev en liten fetisjgruppe. Dette handler tvert imot om mennesker som ofte har

sterke psykiske traumer, skyter Harald inn, og fortsetter:

- Det er ikke sant at de er få. Det anslås at fem prosent av befolkningen har en transe i seg. Det er personer fra alle sosiale lag, unge og eldre, fra godt til dårlig fungerende mennesker. De som ikke fungerer godt kan være mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, på grunn av angsten for å være seg selv. Åpenhet vil gjøre at flere vil bli selvstendige og delta i arbeidslivet.

Jentene på toten

I dag har Stensveen god kontakt med fagmiljøene.

- Vi prøvde lenge å få synliggjort arbeidet vårt, men det løsnet først med Jentene på Toten, forteller Marion.

Serien ble sendt på NRK2 i vår, og samlet flere hundre tusen seere hver uke. Harald innrømmer at de var litt skeptiske til en slik realityproduksjon.

- Men resultatet ble veldig hyggelig. Det ble ikke problemorientert, med kommentarer fra eksperter og så videre. Det ble kun møter med mennesker. Det er viktig å huske på at kjønnsutrykk og seksualitet ikke er det samme. Vi mennesker utgjør en mer frodig og variert hage enn det vi er lært opp til.

Tilpassning av brystproteser og parykker er en del av tilbudet på Stensveen.

Marion Arntzen begynnte som brystprotesetilpasser for kreftoperete.

- Etter Jentene på Toten har folk forstått forskjellen. Både mens serien ble vist og etterpå kom mange nye til syne Jeg har vært sint på urettferdighet hele livet, og er kry av å få være med å åpne disse dørene, sier Marion, som mest av alt ønsker seg mer ressurser til å holde flere foredrag rundt omkring i arbeidslivet.

Nylig fikk YS-forbundet Parat besøk, og Marion og Harald er åpne for å informere flere av YS-forbundene.

- YS representerer en stor faglig bredde i samfunnet, og vi har fått flere telefoner fra YS-organiserte transpersoner som har takket oss etter prisutdelingen, sier Harald, som selv har bakgrunn som kaptein i Forsvaret og har vært organisert i BFO i 20 år. På Stensveen har de hatt besøk av transpersoner både fra politiet, Frelsesarmeen og Jehovas vitner. Og offiserer og menige fra Forsvaret. En gang møtte til og med et befal en av sine soldater her.

- Man må legge bort transpersonen i seg når man kommer i Forsvaret. Det er påfallende hvordan enkelte faktisk velger maskuline karrierer for å skjule at de er transpersoner, eller for å fortrenge det.

Kunnskap er våpenet

- Hvis en kollega ønsker å framstå som et annet kjønn, handler det ikke om hans seksualitet, understreker Harald. - Transpersoner kler seg ikke som kvinner for å bli tiltrukket av menn. Det er egentlig ganske harmløst, men blir ofte møtt med fordømmelse. Det har med den patriarkalske arven å

gjøre. Menn – og religion – har definert hva virkeligheten er. At mann + kvinne = sant. Kjønnene har blitt pålagt roller og verdier. Menn er redd for egen seksualitet og eget kjønn, og for menn som ønsker å fremstå annerledes enn normene tilsier. Mange arbeidsplasser lider av dette fordi folk ikke forstår. Kunnskap er våpenet mot dette, sier Harald Sundby. - Det handler om å være medmennesker og å vise likeverd. YS har oppmuntret til dette ved å gi oss denne prisen. Å gå fra tanke, til ord, til gjerning er ofte lang vei. Nå er det gjerningen som gjenstår, sier Marion Arntzen.

FaktaDette er Stensveen:

• Arbeider for at transpersoner skal få et liv i frihet – uten frykt.

• Driver et fysisk ”senter” hvor transpersoner kan støttes og styrkes til egenutvikling.

• Arbeider for et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn.

• Tilbyr hjelp på ulike områder:

- Samtale og rådgivning

- Utprøving og avklaring av kjønnsidentitet og –uttrykk

- Sosial tilpasning

- Akutt mottak ved livs- og identitetskrise

- Støtte til familie

- Samfunnsinformasjon

Maska på behandlingsrommet symboliserer det å leve i skjul. Sørgebåndene symboliserer sorgen mange føler.

Marion Arntzen var rørt til tårer da hun og ektemannen Harald Sundby mottok likestillingsprisen.

tidligere

ubåtsjef Jeanette

Solstad (61):

- Nå er jeg fri

Jeanette Solstad heter også John Remø, er los og tidligere skipssjef på ubåt.

På YS-konferansen i oktober sto hun fram offentlig som transperson for første gang.

- Nå er jeg fri, sier hun.

Tekst: Vetle Daler. Foto: Erik Norrud

- Det er mye angst knyttet til det å være transperson. Man frykter å bli ledd av. Du tror du må være som de andre. At livet faller sammen hvis du blir avslørt, forteller John Jeanette Solstad Remø.

Med bakgrunn fra Forsvaret har hun virkelig fått føle dette på kroppen.

- Ja, jeg har vært redd for å få sparken. Og det hadde jeg nok fått, hadde jeg stått fram mens jeg var skipssjef i marinen, sier Jeanette. Å stå fram sammen med likestillingsprisvinnerne på YS-konferansen var en sterk opplevelse for 61-åringen.

I salen traff hun flere gamle kolleger, som først ikke dro kjensel på sin gamle arbeidskamerat, men som reagerte positivt da de forsto hvem som sto foran dem.

Allerede som femåring fikk John streng beskjed fra foreldrene om at det var fullstendig uakseptabelt å kle seg ut med dameklær og parykker. Gjennom hele oppveksten har han måttet holde transpersonen i seg skjult.

- Å stå åpent frem som Jeanette, slik jeg gjorde under YSkonferansen, var bare en fjern drøm da jeg første gang kom i kontakt med Marion og Harald. Jeg har hatt enorm glede av hjelpen jeg har fått av dem. Mer støtte til Stensveen ville gitt mange flere mennesker bedre helse, sier Jeanette, som er gift med en kvinne og har voksne barn.

- Dette handler om kjønnsidentitet, ikke seksuell legning. Og det handler om likestilling mellom mennesker. Jeg er veldig glad for at jeg stilte opp sammen med Marion og Harald på YSkonferansen. Sannheten frigjør, sier John Jeanette Solstad Remø.

YS-konferansen var en sterk opplevelse for 61-åringen. I salen traff hun flere gamle kolleger. Foto: Erik Norrud

Dette er transpersoner

Transpersoner er kjønnsoverskridere som utfordrer, utforsker eller ikke passer inn i sosiale normer for kjønnsuttrykk. En transperson er en som tidvis, helt eller delvis kler seg i det ”motsatte kjønnets” klær og rolle for å føle seg vel. Transvestisme har ikke noe med seksuell legning å gjøre. Uttrykket transperson benyttes i dag i stedenfor transvestitt fordi det oppfattes som mer dekkende. Transkjønnede, på den andre siden, er personer som føler at de er født inn i feil kropp, og som ønsker å skifte fysisk kjønn. De fleste transpersoner er ikke transkjønnet.

www.stensveen.no

www.transe.no

www.saralund.se

Kan hjelpe mot lette kramper i bena

Da trenger du kanskje magnesiumtilskudd?

Et velldoser t magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hur tig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium. Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge!

Be deres forhandler om en smaksprøve

Floradix Magnesium® j p o og andre helsekostforretninger, enkelte apotek og hos ULTRA

F.v.: Harald Sundby, John Jeanette Solstad Remø og Marion Arntzen fra Stensveen senter på Toten under tildelingen av YS likestillingspris for 2010.

Foto: Erik Norrud

John Remø som ubåtsjef i 1980. Foto: Jon Hauge / Aftenposten / SCANPIX

takker – du er vakker!

Jeg har av og til tenkt at jeg skulle likt å være tilstede i min egen begravelse. Ja, det var også en innledning...

Det er ikke det at jeg ville like å se at de som er der har det fælt. Det er mer det at det ville være så spennende å høre alle de fine tingene de fremmøtte eventuelt hadde hatt å si om meg. Om hva jeg betydde. Hvordan jeg var. Hvilken forskjell jeg gjorde. Hvor det nå blir et tomrom igjen etter meg.

Jeg hadde en gang en kollega som fikk med seg side opp og side ned i et brev, den dagen hun sluttet å jobbe hos oss. Et brev hvor jeg fikk fortalt henne hvor fantastisk hun er, og hvorfor hun er fantastisk! Hun ble rørt til tårer, og anledninger til å komme med sånne avhandlinger til et annet menneskes oppbyggelse kommer ikke rekende hver dag. Så jeg er glad jeg gjorde det! Men hun og jeg snakket en del om at det er viktig å ikke brenne inne med godsakene – sitte å ruge på anerkjennende ord og tanker om andre, som de gjerne ikke har en anelse om at du har! De gjør ingen nytte nemlig, før de er kommunisert til objektet for din godhet. :) Og hvis det skal være sånn at man må vente til den dagen vedkommende slutter, eller har bursdag, eller lignende, før man kan klare å uttrykke noe av det gode man brenner inne med, vil jeg si at vi har å gjøre med en ukultur.

«Vi trenger å være kolleger som ikke brenner inne med godsakene.»

Av og til føler jeg at en del mennesker venter helt til nekrologen før de kommer frem med hva de egentlig følte for et annet menneske, og hva dette mennesket egentlig betydde for dem. Da er det for seint, altså... Det duger ikke til annet enn å salte såret til den som deler sine følelser.

Vi tilbringer veldig mye tid på jobb – og det sier seg selv at anerkjennende ord gjør stor nytte. Vi trenger å være kolleger som ikke brenner inne med godsakene – da får heller noen av

de kjipe tingene bli liggende på hylla. Det er godt å bli sett for det man gjør, og det er enda bedre å få gode tilbakemeldinger på den man er. Sjefer trenger også gode ord – det er som å helle olje i et maskineri – de funker som ei kule etterpå!

Her om dagen sendte jeg en anerkjennende SMS til en av 17-åringene jeg møter i ungdomsarbeidet jeg er med i på fritida. Han var raskt tilbake med et svar: «Takker du er vakker». Hvordan kan jeg IKKE være motivert? Hvordan kan jeg IKKE digge?

Jeg veldig heldig – jeg har mange mennesker i nettverket mitt som er flinke til å si nydelige ting til meg, som bygger meg opp, og som gjør at jeg føler meg verdsatt og ønsket. Og jeg merker at jeg trenger det! Jeg lever på det i dagevis, og lever for å høste nye bekreftelser.

Mine kolleger er blant dem som er flinke på det med anerkjennelse. De nominerte meg nettopp så grundig til tittelen som «Årets tillitsvalgte» at jeg rett og slett vant! Det vitner om raushet. De heier på meg! Jeg unner resten av apotek-Norge vårt arbeidsmiljø sin kultur for å skape og bruke anledninger hvor vi kan få ut litt anerkjennelse til hverandre! Hvor vi kan heie på en kollega som strekker seg lenger! Hvor vi kan vise takknemlighet for en venn som har vakre sider.

Utfordringen gis herved: Slutt å brenne inne med godsakene! De smaker best ute i det fri. :)

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs nye skribent. I hver utgave vil hun filosofere og mene. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Ann Kristin Konterud: Liker å påvirke

- Jeg liker å være engasjert, og liker å være med å påvirke, sier Ann Kristin Konterud. Hun er sekretær i regionsstyret for Region øst.

Tekst og foto: Vetle Daler

Ann Kristin har vært engasjert i Farmasiforbundet i ti år, og ble headhuntet til vervet, som de fleste andre. – Jeg var tillitsvalgt på apoteket, og ble spurt om jeg kunne tenke meg et verv i det som den gang var Hedmark og Oppland krets. Det var nytt og spennende – det er moro å få mer forståelse av det som skjer, forteller hun. – Jeg har alltid vært opptatt av rettigheter. De viktige tingene. Jeg tror det er mange som ikke har skjønt hvor viktig dette er. Jeg har fire små unger, og har likevel tid. Det handler om prioritering, sier Ann Kristin Konterud.

Faste oppgaver

I regionsstyrene har styremedlemmene faste oppgaver –regionsleder, sekretær, kasserer, styremedlem og varamedlem. Ann Kristin fyller oppgaven som sekretær, noe som blant annet innebærer å skrive referater, årsberetninger, brev og invitasjoner. I tillegg er hun Farmasiforbundets skolekontakt i den nordlige delen av regionen. Det betyr at hun deltar på messer og skolebesøk for å markedsføre yrket og utdanningen for skoleelever som skal velge utdanning.

Flott gjeng

- Noe av det beste med å være engasjert i regionsstyret er samarbeidet med de andre. Man treffer masse nye folk, og det er spennende. Regionsstyret er en fantastisk flott gjeng. Vi har et veldig godt samarbeid og en åpen og fin tone, sier Ann Kristin, som innrømmer at hun setter pris på avvekslingen det er å bruke noen arbeidsdager til fagforeningsarbeid. – Det blir noen Osloturer, og det er fint. Det blir som fridager for en mor. Men det blir lange dager. Det er ikke noe sju til fire-liv de dagene. Da er det tidlig opp og seint i seng, sier Ann Kristin Konterud.

Fakta

Navn: Ann Kristin Konterud

Alder: 37

Bosted: Sørskogbygda, Elverum

Arbeidssted: Boots apotek Elverum

Apotektekniker siden: 1995

Farmasiforbundets tillitsvalgte

• Lokale tillitsvalgte på de fleste av Norges 670 apotek

• Sentrale tillitsvalgte:

- Forbundsleder og to nestledere

- Fem regionsstyrer med til sammen 35 regionsstyremedlemmer og varamedlemmer, inkludert regionsledere

- Hovedtillitsvalgtgrupper i de tre store kjedene

- En hovedtillitsvalgt i hvert sykehusapotekforetak

- Valgkomiteer og kontrollkomite

• Totalt har Farmasiforbundet rundt 750 tillitsvalgte på alle nivåer

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i

Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Lilla: Kurs for tillitsvalgte

Grønn: Sentralstyremøter

Oransje: Farmasiliv

Rosa: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Kurs for tillitsvalgte 2011

Trinn

Trinn

Trinn

Organisasjonskalender

Slik opptjener du pensjon fra 2011

Hvordan opptjener du alderspensjonen din i folketrygden og i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) når pensjonsreformen trer i kraft? Her får du nyttig informasjon som gjør det enklere å planlegge.

Tekst: Torunn Dillan Pedersen, Statens pensjonkasse

- I den gamle ordningen beregnes alderpensjonen fra folketrygden ut fra de 20 årene du har hatt høyest lønn. Fra 2011 skal denne regelen fases ut, og i stedet kommer den såkalte alleårsregelen, forteller Stina Vestby, som er seniorrådgiver i Statens pensjonskasse.

Grunnprinsippet som gjelder fra 2011, er at pensjonen fra folketrygden skal opptjenes gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Den skal beregnes fra første krone du tjener fra du er 13 år til du blir 75 år. Det betyr at jo lenger du jobber, desto mer pensjon opptjener du.

Alleårsregelen innføres gradvis

- Ikke alle blir berørt av de nye opptjeningsreglene, som skal fases inn i løpet av noen år,

forteller Vestby. Her ser du hvilke opptjeningsregler som vil gjelde for deg:

• Født i 1953 eller tidligere

Du vil opptjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får fortsatt beregnet pensjon ut fra de 20 årene hvor du har hatt høyest lønn – den såkalte besteårsregelen.

• Født i 1954 – 1962

Du vil du opptjene pensjon delvis etter alleårsregelen og delvis etter besteårsregelen.

• Født i 1963 eller senere

Din pensjon fra folketrygden opptjenes kun etter alleårsregelen. Regelen får tilbakevirkende kraft slik at alt du har jobbet kommer inn under denne regelen.

Pensjonsbeholdningen – en sparegris

For deg som kommer inn under alleårsregelen, vil alderspensjonen i folketrygden beregnes ut fra en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen er som en sparegris.

- For hvert år du jobber, putter du noen kroner på sparegrisen. Summen du har spart, kalles altså pensjonsbeholdningen og er tallet pensjonen din beregnes ut fra. Jo mer spart, desto større pensjon, forklarer Vestby. Det lønner seg altså å jobbe så lenge som mulig.

t A Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.

Hvert år settes 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 G av (per mai 2010 er 1 G 75 641 kroner). Også omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med uførepensjon eller dagpenger gir opptjening, og bidrar til at pensjonsbeholdningen vokser.

Full opptjening i folketrygden

Dersom du er i aldersgruppen som opptjener pensjon etter den gamle besteårsregelen, oppnår du full opptjening i folketrygden etter 40 år. Opptjener du alderspensjon i folketrygden etter den nye alleårsregelen, vil altså alle år fra du er 13 til du fyller 75 år regnes med.

Opptjening i offentlig tjenestepensjon

Opptjeningsreglene i offentlig tjenestepensjon som POA er nært knyttet til, er de samme som før pensjonsreformen. Det betyr at du har full opptjening dersom du har jobbet i full stilling i offentlig virksomhet i 30 år. Oppfyller du dette kravet, har du en garanti om at du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og at pensjonen beregnes fra sluttlønnen din. Dette kalles bruttogaranti.

- Imidlertid må du være klar over at pensjonen din skal levealdersjusteres. Dette er nytt med pensjonsreformen. Det vil si at pensjonen din skal fordeles på det antall år du forventes å leve. Pensjonen du får utbetalt kan derfor bli lavere enn dette, sier Vestby og legger til at også alderspensjonen fra folketrygden skal levealdersjusteres.

Individuell garanti

Jo yngre man er, desto lengre tid har man til å påvirke den endelige pensjonen. For å ivareta de som har kortest tid til pensjonering, får årskullene til og med 1958 en individuell garanti.

- Medlemmer som har 15 år eller mindre igjen til de blir 67, får en individuell garanti når pensjonsreformen trer i kraft. Gjelder dette deg, er du sikret at du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget når du fyller 67 år. Forutsetningen er at du har 30 års opptjening og tar ut alderspensjon fra folketrygden når du er 67. Tar du ut alderspensjonen fra folketrygden tidligere, kompenserer ikke tjenestepensjonsordningen for dette, forklarer Vestby.

Minstekrav

30 år i full stilling gir altså full opptjening i POA. I den andre enden av skalaen må du ha vært medlem i POA eller en

offentlig tjenestepensjonsordning i tre år for å ha krav på denne tjenestepensjonen.

- Ved uførepensjon får du opptjening frem til aldersgrensen.

Og hvis du går av med AFP, stopper opptjeningen, oppsummerer Vestby og minner om at du finner mer informasjon om pensjon fra folketrygden på www.deterdinpensjon.no, som er NAVs nettsted om pensjon. Du finner også nyttig informasjon på www.spk.no.

Slik er pensjonen bygget opp:

Vil du vite mer?

• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.

• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.

Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

Egen sparing

Tjenestepensjon

Folketrygd

LAR: – Viktig og riktig oppgave for apotekene

Cirka halvparten av alle LAR-pasienter henter i dag sine legemidler i apotek. Nå skal utleverings-veilederen for apotekansatte revideres.

Tekst: Ellenor Mathisen

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har vært et landsdekkende tilbud siden 1999. Tiltaket har hatt et økende antall personer, og teller nå cirka 5500 personer. Totalt har nesten 8000 personer vært inne i et LAR-tilbud.

Det er også utviklet nasjonale retningslinjer samt en egen LAR-forskrift som trådte i kraft i januar 2010.

Hvert apotek har i gjennomsnitt 4-5 LAR-pasienter.

Samtidig har det enkelt steder i landet vokst frem egne

poliklinikk-løsninger som LAR-pasienter må bruke. Det betyr at de ikke lenger kan velge apotek på linje med andre personer som bruker legemidler.

Positive ansatte

Marit Andrew (bildet) er direktør for samfunns- og myndighetskontroll i Boots Norge AS. Hun påpeker at apotekene i dag står for halvparten av all utlevering, og at dette betyr cirka 500 000 kontakter med LAR-pasienter hvert år.

– Dette medfører også at vi har utstrakt kontakt med det øvrige behandlerapparatet, noe vi ser på som en del av vår profesjonelle oppgave, sier hun.

Andrew mener at prosjektet gir apotekene en erfaringsbase som gjør at de i større grad skulle ha vært med i arbeidet med utarbeidelse av nye retningslinjer.

– Kanskje vi er ’uteglemt’, men forhåpentligvis ikke nedprioritet. Jeg er imidlertid trygg på at alle er fornøyd med den jobben apotekansatte gjør, sier hun.

En kartlegging i Boots-apotekene, viser at de ansatte er overveiende positive, og at de mener at LAR-tjenesten både er en viktig og riktig oppgave.

tverrfaglig

LAR-veilederen for apotekansatte skal nå fungere som et utgangspunkt for arbeidet med å lage en felles veileder for alle i helsetjenesten som er involvert i prosjektet.

– Her vil det også være naturlig å se på hvordan man best kan bruke ulike typer utdelingssteder ut fra LARpasientens eget ønske og muligheter, sier Andrew.

Hun mener at den tjenesten apotekene tilbyr i dag, også kan standardiseres bedre.

– Apotekbransjen må blir enig med seg selv om hvilken plass vi ønsker å ha når det gjelder denne tverrfaglige tjenesten.

Helsedirektoratet går nå i gang med å utarbeide en ny utleveringsveileder, som skal være ferdig i løpet av neste år. – Dette er en unik mulighet for å få plassert apotekene enda tydeligere i dette landskapet –hvis vi vil. Så lenge apotekene fortsetter å være det viktigste utleveringssteder for legemidler, skal vi også være der for denne gruppen av pasienter, sier Marit Andrew.

Norge har flest overdosedødsfall

En fersk rapport fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) viser at Norge har en ’topplassering’ når det gjelder forekomsten av overdosedødsfall i Europa.

Ifølge Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) skyldes dette at mange rusmisbrukere injiserer rusmidler (spesielt opiater), noe som gir en høyere risiko for overdosedødsfall enn ved f eks inhalasjon av rusmidlene. Norge har også flere såkalte kombinasjonsmisbrukere, som også gir større risiko for overdosedødsfall. Adekvat behandling for rusmisbrukere har også kommet noe senere i gang i Norge sammenlignet med en rekke andre europeiske land – og da spesielt LAR. Nå er det cirka 5500 personer som får slik behandling, og det er færre på ventelistene og kortere ventetid enn for noen år tilbake. Likevel har antall overdosedødsfall sunket betraktelig siden 2001, hvor svært mange narkomane døde av en overdose.

(Kilde: SERAF)

Implantater kan hjelpe narkomane

Et lite implantat med buprenorfin eller naltrekson skaper optimisme både hos forskere og rusavhengige.

Tekst: Ellenor Mathisen

I dag er det fortsatt få effektive behandlingsmetoder for narkomane som ønsker å leve et normalt liv med arbeid og familie. For å hindre at narkomane selger piller og andre medikamenter som er ment som rehabilitering, har et amerikansk selskap utviklet et lite implantat som skal sitte i armen.

Dette implantet viser gode resultater, og disse er nylig presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Medical Association. Men fortsatt gjenstår mye testing før selskapet kan søke om myndighetene om godkjenning for salg av implantatet.

Seks måneder

Implantatet er cirka 2,5 cm langt, og opereres inn under huden i overarmen. Det varer i seks måneder, og avgir jevnlig buprenorfin (opiod agonist) som tar bort suget etter rus.

I denne studien deltok 163 tilfeldig valgte narkomane som var avhengig av heroin og andre lignende vanedannede stoffer. De fikk enten fire implantater som inneholdt buprenorfin eller fire implantater med placebo.

Etter fire måneder viste urinprøver at 40 prosent av de som fikk implantater med buprenorfin testet negativt for andre narkotiske stoffer og at to av tre fullførte forsøket. Narkomane som fikk implantater med placebo gjorde det ikke like godt; bare 28 prosent hadde negativ urinprøver og mindre enn en tredel fullført forsøket.

Leder av studien, dr Walter Ling ved University of California i Los Angeles, mener forsøket har vært en suksess.

– Når narkomane får buprenorfin kan de leve et normalt liv uten å måtte tenke på neste sprøyte med heroin. De kan derfor både jobbe og kjøre bil, sier han.

Bivirkninger

Men implantatet har en rekke bivirkninger som kvalme, oppkast og forstoppelse. Dr Ling mener imidlertid at deltakerne viste seg å tåle det godt til tross for bivirkningene og at implantatet kan medføre hevelse og irritasjon ved selv området hvor det er satt inn. Kommentarene til forsøket med implantatet har vært

positive. Flere fremhever teknologien som er brukt – og at dette kan være den metoden som viser seg å være best når man skal hjelpe narkomane tilbake til et normalt liv. Likevel påpekes det at implantatet også må testes opp mot andre metoder som f eks piller med buprenorfin. Forsøket viste også at implantatet ikke eliminerte behovet for piller hos enkelte av deltakerne. Men det påpekes at forskerne også må finne mer ut om hvordan narkomane i den virkelige verden vil reagere på implantatet. Her må sikkerheten rundt implantatet bli viktig, heter det videre i kommentarene til denne studien. Selskapet bak implantatet håper å kunne levere en søknad til helseyndighetene (FDA) om godkjennelse i løpet av 2012.

Norske implantater

Nikolaj Kunøe ved Universitetet i Oslo har tatt sin doktorgrad på kapsler med naltrekson som opereres inn under huden på magen. Naltrekson (opiod antagonist) blokkerer effekten av bl a heroin, og har vært brukt i tablettform – men med dårlig resultat. De fleste har stoppet å ta tablettene og startet med heroin igjen. Studien har pågått i sju år, og 60 tidligere heroinavhengige har deltatt. Kapslene med naltrekson varer i seks måneder, og bare et fåtall av deltakerne ønsket å få disse fjernet mens forsøket pågikk. Mer halvparten av deltakerne sa at ønsket å fortsette med denne behandlingstypen etter at forsøket var over.

– For pasientene som var motivert for assistert avhold opplevdes LAR i liten grad som et ønskelig alternativ. Det var naltreksonimplantatet som hjalp dem å nå sitt mål, påpeker Kunøe.

Han påpeker at det er en viss fare for allergisk reaksjon, infeksjon og/eller avstøtning ved alle småkirurgiske inngrep.

– I våre forsøk var det kun to av 80 inplanteringer som ga en allergisk reaksjon. Rett etter at implantatet ble satt inn, er området noe ømt, før det gror til. Noen få opplevde smerter og enkelte klagde over det kosmetiske aspektet. Likevel var deltakerne fornøyd med implantatet, og rangerte dette på 85 på en skala fra 0-100, forteller han.

Kapslene med naltrekson legges i en lomme under fettvevet i sideområdet av magen. Den er cirka 10 cm lang, og snittet som gjøres er cirka to cm som lukkes med to sting.

Daglige doser

Han mener at de nye behandlingsmåtene kan bety at færre trenger å hente sine daglige doser på apotek.

– Implantatene gjør at andre som ikke ønsker medikamentassistert behandling, kanskje vil prøve ut dette i stedet. Men stadig flere søker seg til LAR, slik at utdelingen i apotekene neppe blir borte med det første, sier han.

I stedet tror han at apotekene kan bli et sted hvor pasienter i ’mellomsjiktet’ fortsatt kan eller bør få buprenorfin –mens de som trenger mer oppfølging fortsatt må hente sine doser på et LAR-tiltak. Implantater eller depot kan dermed gis til de som fungerer godt i hverdagen.

– For de som i perioder fungerer dårligere, skal man heller ikke undervurdere verdien av å bli sett av kvalifisert helsepersonell hver dag – selv om det bare gjelder for en kort stund, mener Kunøe.

Fengselsinnsatte

Lege og forsker Philipp Lobmaier ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har nylig avsluttet en studie hvor fengselsinnsatte ble behandlet med et naltreksonimplantat. Dette implantatet er på størrelse med en kulepenn, og sitter under huden i nedre del av magen hvor det løses opp av seg selv.

Prosjektet ble gjennomført mellom 2005 og 2008, og viste

en klar nedgang i heroinbruk blant samtlige av de 44 deltakerne seks måneder etter at de ble løslatt.

Behandlingen med langtidsvirkende naltrekson ble for første gang sammenlignet med standard metadon vedlikeholdsbehandling. Begge behandlingsformene viste redusert bruk av heroin og vanedannende legemidler som f eks valium. I tillegg gikk den kriminelle virksomheten ned i det halvåret oppfølgingsperioden varte.

Godt egnet

– Funnene fra denne studien viser at det er mulig å tilby et implantat med naltrekson som behandling før de blir løslatt, og at det reduserer heroinbruk, sier Lobmaier. Cirka en fjerdedel av innsatte i norske fengsler har brukt heroin før soning, og mange får tilbakefall etter at de er løslatt. Metadon er den vanligste behandlingsformen for heroinavhengighet, som også er tilgjengelig for innsatte under soning.

Philipp Lobmaier mener imidlertid at det er behov for flere typer behandlingsformer som de innsatte kan starte opp med mens de er i fengsel, og som de kan fortsette med etter at de er løslatt.

– Et implantat med langtidsvirkende naltrekson fremstår som godt egnet fordi det ikke er vanedannende. Det kan også hjelpe innsatte som har holdt seg rusfrie under soningen og som ønsker å være rusfrie etter at de er løslatt.

Ryggmargsskadde tømmer blæren for sjelden

Risikoen for infeksjoner øker når ryggmargsskadde ikke følger sykehusets anbefalinger om hvor ofte de bør tømme urinblæren.

Tekst: Ellenor Mathisen

En amerikansk studie som fulgte ryggmargsskadde over 30 år, viser at bare 20 prosent av 24 762 pasienter fulgte sykehusets anbefaling om hvor mange ganger per dag de burde tømme blæren. Anbefalingene skal hindre at ryggmargsskadde pådrar seg urologiske komplikasjoner slik at de unngår infeksjoner og rehospitalisering.

Opplæringsprogram

En undersøkelse utført blant 479 ryggmargsskadde i en rekke europeiske land viser det samme: bare 22 prosent fulgte legens råd om hvor ofte de burde tømme urinblæren. På et internasjonalt symposium om ryggmargsskader avholdt i København nylig, ble et nytt opplæringsprogram for ryggmargsskadde og helsepersonell presentert.

Programmet skal nå prøves ut ved de tre ryggmargssentrene i Norge – i tillegg til fem i Frankrike og Italia. Utdanning og opplæring av både brukere og

helsepersonell skal hjelpe pasientene til å følge den anbefalte behandlingen.

Pasientoppfølging

Annette van der Meer Halvorsen er seksjonsoverlege på avdeling for ryggmargsskader ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Gjennom opplæringsprogrammet ønsker vi å få flere ryggmargsskadde til følge disse retningslinjene slik at de oppnår god blærehelse, forteller hun.

Pasientene får opplæring mens de er på et rehabiliteringssenter, og følges i ett år etter at de er utskrevet. Også helsepersonell skal delta i programmet.

- På denne måten får både pasient og helsepersonell lære metoden, som vi mener er med på å forebygge komplikasjoner i urinblæren hos ryggmargsskadde, påpeker Halvorsen.

MS og leddgikt kan skyldes for lite sol

Vitamin D kan ha innflytelse på en rekke sykdommer som er mer vanlig på den nordlige halvkule.

Tekst: Ellenor Mathisen

Får man for lite sol, synker nivået av vitamin D i kroppen. Det mener forskere kan føre til en rekke sykdommer som multippel sklerose (MS), leddgikt, osteoporose, diabetes 1, enkelte kreftformer og demens.

Nå har et forskerteam fra Oxford University har klart å kartlegge visse punkter hvor vitamin D påvirker DNA. De fant at vitaminet har en direkte innflytelse over 229 gener som er kjent for å være involvert i en rekke sykdommer. Mange av dem er mer vanlig på den nordlige halvkule enn i sydlige og varmere strøk. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Genome Research.

Multippel sklerose

Skottland har den høyeste forekomsten av MS i verden, mens sykdommen er nesten helt ukjent i Afrika. I studien støttes hypotesen om at dette skyldes migrasjonen som skjedde for flere hundre tusen år siden til kaldere og mørkere deler av verden – og at dette har hatt en effekt både

på hår og hudfarge. De ble også mer mottakelig for en rekke sykdommer.

Det har imidlertid lenge vært kjent at mangel på vitamin D kan føre til benskjørhet. Forskernes teori er at kvinner som ikke var i stand til å lage nok vitamin D, fikk problemer med bekkenet under fødselen slik at både de selv og barnet døde.

tilpasse seg

– Over en lang periode har vi hatt en systematisk utvelgelse av mennesker som kunne overleve i et klima med lite sol, sier George Ebers. Han er professor i klinisk nevrologi og en av de ledende forskerne bak denne studien. Ebers mener dette kanskje kan skyldes at vi fortsatt ikke har hatt tilstrekkelig med tid til å tilpasse oss helt og fullstendig når det gjelder å leve og bo i kalde strøk med lite sol. – De gode nyhetene er hvis forskerne har rett, er at sykdommer som MS ikke er genetisk betinget, men heller en miks av natur og oppfostring, sier Ebers. Helsemyndighetenes rådgivning vil derfor måtte endre seg når det gjelder å anbefale vitamin D-tilskudd. Men forskerne tror ikke det kan hjelpe de som allerede har fått sykdommen, men at det vil hjelpe kommende generasjoner.

Kosthold

I dag er rådene fra helsemyndighetene at de fleste bør få vitamin D fra et sunt kosthold, som består av fet fisk og egg – og i tillegg sørge for å få litt sol. Gravide kvinner og eldre kan også ha en helsefordel av å ta en daglig dose vitamin D. Frankrike gir allerede gravide kvinner en større dose vitamin D. Den skotske regjeringen har blitt enig om å møte forskere for å gjennomgå resultatene i studien. Spesielt fordi en gutt som har en mor med MS, har tatt et initiativ til at man skal gi høye doser av vitamin D-tilskudd til både gravide kvinner og barn.

Osteoporose

I Canada har nye studier om vitamin Ds positive innvirkning ført til en oppdatering av landets nasjonale retningslinjer for osteoporose.

Professor David Haley er leder for det nasjonale rådet for osteoporoseforskning. Han sier at de nå vil anbefale et daglig vitamin D- tilskudd på 400 til 1000 IU (10 - 25 mikrogram) for voksne under 50 som ikke har osteoporose eller andre sykdommer som relatert til problemer med opptak av vitaminer.

For de over 50 år anbefaler helsemyndighetene et inntak på

mellom 800 og 2000 IU (20 til 50 mikrogram) daglig. Når det gjelder voksne med osteoporose mener dr Haley at de bør ta minst 1000 IU (25 mikrogram) daglig. Han mener at kanadiere trygt kan ta opptil 1000 IU (50 mikrogram) daglig, men at inntak over dette må følges opp av lege. Kvinner som er gravide eller ammer er unntatt fra disse retningslinjene i Canada.

Dr Haley påpeker at et lavt vitamin D-nivå også er forbundet med dårligere helse generelt og kan føre til økt risiko for sykdom. Han oppfordrer derfor alle kanadiere til å sjekke sitt vitamin D-nivå hos legen og ta tilskudd hvis dette viser seg å være under det anbefalte nivået.

Fastlegene overrasket

Gisle Roksund er leder i Norsk forening for allmennmedisin. Han sier at studier har påpekt vitamin D-mangel hos innvandrerbefolkningen, men at man ikke har hatt samme kunnskap når det gjelder etniske nordmenn.

– Når fastlegene først begynner å undersøke dette, blir de fleste svært overrasket over hvor vanlig vitamin D-mangel er hos folk flest.

Roksund mener det i dag er for få studier som viser effekt av vitamin D-behandling. Han påpeker at mange sykdommer man tror kan skyldes mangel på vitamin D, fortsatt ikke lar seg dokumentere. – I dag har vi dokumentasjon på forebyggende effekt av vitamin D-tilskudd på 800 – 1000 IU (20 – 25 mikrogram) når det gjelder brudd og fall. Men basalforskningen viser at vitamin D er viktig for mange av kroppens funksjoner, sier han.

Bedre enn tran

Blant fastlegene har det vært usikkerhet om hvordan man behandler mangel på vitamin D. Roksund forteller at nyere

studier gir indikasjon mot at daglige doser av vitamin D3 på 30 – 50 mikrogram kolekalsiferol gir en fin stigning, og at dette fungerer bedre enn store doser med tran.

– Tran inneholder for mye vitamin A, som hemmer effekten av vitamin D. Fastlegene bør derfor ikke anbefale sine pasienter om å ta dobbel dose tran. Men fastlegene har behov for mer kunnskap om vitamin D, og vi arbeider med dette nå, forteller han.

Ifølge Helsedirektoratets anbefaling er 50 nmol/l målt i serum eller plasma tilfredsstillende, mens verdier mellom 12,5 til 25 nmol/l får status som vitamin D-mangel. Under 12,5 nmol/l karakteriseres som alvorlig vitamin D-mangel.

Forfengelighet reduserer drikking

Redsel for ølmage og mannepupper gjør at stadig flere menn nå drikker mindre.

Tekst: Ellenor Mathisen

Menn ser ut for å bekymre seg mer for alkoholens negative virkninger på utseendet. Men også mer informasjon om hvor helseskadelig store mengder alkohol er for helsa, gjør at stadig flere menn velger å kutte kraftig ned på sitt alkoholinntak. Det viser en ny studie presentert av helsedepartementet i England.

Ølmage

The YouGov-studien inkluderte cirka 1000 engelskmenn over 18 år. Resultatene ble presentert i Men’s Health Week, og viser at redselen for ølmage gjør at 1 av 3 menn (37 prosent) svarte de ønsker å drikke mindre pga kalorimengden i alkohol. Denne gruppa ble bare slått av

menn som sa at de ville drikke mindre fordi de ønsket å spare penger. Disse utgjorde 41 prosent av deltakerne. 13 prosent av deltakerne svarte at de fryktet hvordan drikkingen påvirket måten de oppførte seg på, mens 9 prosent svarte at de var bekymret for hvordan alkoholinntaket kunne påvirke deres seksuelle prestasjon.

Over grensen

Grensen for hvor mye man kan drikke bør ifølge helsemyndighetene ikke overstige 3-4 alkoholenheter per dag, som tilsvarer cirka to halvlitere øl. Men ifølge statistikken drikker mer enn seks millioner menn i England mer enn dette hver dag.

The YouGov-studien viste også at 36 prosent av deltakerne fryktet at deres alkoholinntak etter hvert får negative helsekonsekvenser. Mens 22 prosent svarte at drikkingen allerede har gitt negative utslag på hvordan de har det

Vet lite

Menn har generelt mindre kunnskap enn kvinner om de negative helsefarene et stort alkoholinntak gir. Mens 73 prosent av mennene i denne studien var klar over at et stort alkoholinntak økte risikoen for leversykdom, svarte 83 prosent ikke var klar over den økte risikoen for kreft i munnhulen. 84 prosent var heller ikke klar over et stort alkoholinntak økte risiko for kreft i halsen, og 86 prosent var overhodet ikke klar over at det økte risikoen for slag. De oppløftende nyhetene er at da de ble klar over dette, sa mer enn 28 prosent at informasjonen gjorde det enklere for dem å redusere sitt alkoholinntak.

Forfengelige

Denne studien viser at menn er bekymret over at drikking fører til at de ser mindre attraktive ut. Det syns helseministeren i England er en god utvikling. – Vi syns det er oppløftende at menn i større grad nå ser ut til å være opptatt av både helse og utseende. Menn som drikker mye har større risiko for å få leversykdom og slag. Og så legger de på seg. Et stort alkoholinntak over mange år kan dessverre føre til helseskader som ikke oppdages før det er for sent, sier Gillian Merron.

Rådene fra helsemyndighetene er enkle; hvis menn ønsker å se bra ut og holde seg friske, bør de bli flinkere til å redusere sitt inntak av alkohol. Og har de hatt en skikkelig fest, bør de avstå fra alkohol de neste 48 timene.

Regelmessig trening er viktig for menn som ønsker å unngå ølmage, og for å holde sykdommer i sjakk.

– Til tross for at det er menn som drikker mest, er mediene er mest opptatt av kvinners alkoholkonsum.

Det hevder professor Edle Ravndal ved Senter for rus – og avhengighetsforskning (SERAF). Tall fra hele Vest-Europa viser at mens alkoholbruk blant menn fører til 11 prosent tapte leveår, gjelder det samme for knapt to prosent av kvinnene. Menns høye alkoholbruk fører til at de er en fare både for samfunnet og seg selv.

Kreft

Ravndal sier at noe av det mest interessant ved denne engelske undersøkelsen er at 80 prosent av mennene ikke var klar over at et høyt alkoholinntak øker risikoen for kreft både i munnhulen og i halsen – i tillegg til økt risiko for slag. Mange av deltakerne ga også uttrykk for at de var opptatt av alkoholens negative konsekvenser som vektøkning og tap av seksuell prestasjon.

– Det er veldig sjelden at undersøkelser fokuserer på menns kunnskaper og holdninger når det gjelder alkohol. Som regel skrives det mye om kvinners alkoholkonsum til tross for at de drikker mye mindre enn menn – og sjelden utfører voldelige og kriminelle handlinger i ruspåvirket tilstand, påpeker hun.

Holdningskampanje

I dag er unge menn langt mer opptatt av utseende og vekt enn tidligere generasjoner. Professor Ravndal mener derfor at mer informasjon om hvordan et høyt alkoholinntak påvirker både utseende og seksuell prestasjon kanskje kan være en mer motiverende faktor for reduksjon av alkoholforbruket.

– Jeg mener derfor at helsemyndighetene bør fokusere på langt flere informasjons- og holdningskampanjer rettet mot både yngre og eldre menn hvor nettopp slike faktorer vektlegges mer for å få dem til å drikke mindre.

Antioksidanter påvirker sædkvaliteten

Menn som spiser mye kjøtt og fete melkeprodukter har dårligere sædkvalitet enn de som spiser frukt, grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold.

Tekst: Ellenor Mathisen

Et lavt inntak av antioksidanter ser ut for å gi dårligere sædkvalitet. Det viser en studie utført ved to ulike fertilitetsklinikker i Spania. Resultatene er presentert i det medisinske tidsskriftet Fertility and Sterility

Fertilitetsklinikk

Forskerne har i løpet av fire år analysert forbindelsen mellom matinntak, arbeidsplasser utsatt for forurensing og sædkvaliteten hos menn som søkte behandling på fertilitetsklinikker. Forskerne ønsket å finne ut om et høyt eller lavt inntak av vitaminer (antioksidanter) kan påvirke sædkvaliteten. Molekyler som finnes i sitrusfrukter, paprika og spinat, sørger for å minske graden av oksyderende stress, og kan påvirke kvaliteten på sæd slik at både mengden spermier øker og at de blir mer svømmedyktige.

Problemer

61 menn deltok i studien. 30 av disse hadde problemer med å bli far mens de resterende 31 menn var med som kontrollgruppe.

– Vi fant at menn med god sædkvalitet spiste mer grønnsaker og frukt. De fikk i seg flere vitaminer, folat og fibre, og mindre proteiner og fett enn menn med lav

sædkvalitet, forklarer lederen for prosjektet, Jaime Mendiola ved Universidad de Murcia.

De tror derfor at et godt kosthold ikke bare hindrer sykdom, men også påvirker sædkvaliteten. Men forskerne har fortsatt ikke funnet ut om det er en forskjell på å få i seg vitaminer gjennom kosthold og å ta disse som tilskudd i form av piller.

Nå utvider de studien og skal samarbeide med forskere i USA, hvor det er svært vanlig å ta vitaminer som tilskudd i pilleform.

I denne studien skal de se på hvilke rolle vitamintilskudd har.

Lav kvalitet

Flere studier har vist at dårlig sædkvalitet og menns evne til å bli far er redusert de siste ti årene. Det gjelder også unge norske menn som har sædkvalitet som ligger under normalnivået. Ifølge Verdens Helseorganisasjon betyr det færre enn 20 millioner sædceller per milliliter, mens normalnivået er 40 milliliter. Både svenske, finske og litauiske menn har langt høyre sædkvalitet enn norske menn. Bare danskene har like dårlig sædkvalitet. Forskerne vet ikke hvorfor dette skjer, og noen teorier er at miljøgifter forstyrrer kjønnsutviklingen hos guttefostre. Andre undersøkelser viser at menn med mødre som røykte mer enn ti sigaretter under graviditeten fikk redusert sædkvaliteten med 48 prosent.

Samarbeidsutvalg i Vitusapotek

Det har rådet litt forvirring blant våre medlemmer i Vitusapotek angående samarbeidsavtalen, og det er på sin plass å få ryddet opp i dette.

I det glade år 1977 ble det inngått en avtale mellom Norges Apotekerforening, Norsk Apotekteknikerforbund og Norges Farmasøytiske Forening. Jeg sikter til samarbeidsavtalen. Intensjonen med avtalen var å fremme samarbeid mellom partene på apotekene. Ordet samarbeidsutvalg ble et kjent begrep i vår verden, og var et mye brukt forum for store og små saker på det enkelte apotek. I ettertid har vår verden forandret seg noe, og denne avtalen er ikke lenger en naturlig del av vår hverdag.

Ting som det tidligere var naturlig å forhandle om i samarbeidsutvalgsmøtene av tillitsvalgte på hvert apotek blir nå tatt hånd om på mer effektive og fleksible måter, sentralt av hovedtillitsvalgte. I Vitusapotek er det gode ordninger for alle områder som samarbeidsavtalen beskrev. Detter gjelder

blant annet sentralt arbeidsmiljøutvalg (AMU), sentrale forhandlinger for lønn og arbeidsvilkår, og en rekke andre funksjoner. Hovedavtalen erstatter den gamle samarbeidsavtalen og mer til. Den kan kalles arbeidslivets grunnlov, og gir rom for tilpasninger som er bedre tilpasset det enkelte apotek. Og dette uten at en mister rettigheter.

Våre apotekere og ledere har blitt informert tilsvarende fra ledelsen i Vitusapotek.

Mvh Johnny Myrvold, hovedtillitsvalgt i Vitusapotek

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

80% av de som sliter med halsbrann besøker ikke legen, men søker råd på apoteket1)

HUSK! Mange av dine kunder velger produkter “av gammel vane” - hjelp de med å velge det best egnede produktet

som hemmer sure oppstøt Nøytraliserer magesyren

Symptomer3) Lindrer symptomer Lindrer symptomer Lindrer symptomer Lindrer symptomer

Grad av plager2) Ved lettere plager Ved lettere plager Ved moderate plager Ved moderate plager

Lindrer symptomene og gjør noe med årsaken til problemet

Moderate plager og når annen behandling ikke virker

Produktnavn3) Gaviscon Novaluzid, Link, Titralac Pepcidduo Pepcid og Zantac Somac Control og Pantoloc Control

Fordeler (effekt)3) Rask effekt Rask effekt Rask effekt i opptil 12 timer Effekt i opptil 12 timer

Ulemper3) Kortvarig lindring –Hyppig dosering

Gravide og ammende3) Anbefales til gravide og ammende

Reseptforskrivning4)

Kortvarig lindring –Hyppig dosering

Anbefales til gravide og ammende

Lindring i 12 timer –1 tablett, må doseres 2 ganger daglig – Mulig redusert effekt over tid

Anbefales ikke til gravide og ammende

Ikke umiddelbar lindring 1 tablett, må doseres 2 ganger daglig – Mulig redusert effekt over tid

Anbefales ikke til gravide og ammende

ca. 2 av 10 ganger

Overlegen syrehemming –Langvarig effekt i opptil 24 timer – 1 tablett i døgnet

Ikke umiddelbar lindring

Anbefales ikke til gravide og ammende

ca. 8 av 10 ganger

1) Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago The 13-nation study of upper GI symptoms: age and gender e ects Haag, S. et al. 2) Norsk legemiddel håndbok 2009. 3) Felleskatalogen 2010 4) Reseptregisteret 2009

Alle produktene som er nevnt i denne annonsen er reseptfrie legemidler. Somac Control er et resptfritt legemiddel for kortidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye.

Informasjonstelefonen: 800 800 30, infonorge@nycomed.no, www.nycomed.no, www.somac.no

Alginater (skumbarrieremidler)

Antacida (syrenøytraliserende)

Syrehemmer (H2 blokker + antacida)

Syrehemmer (H2 blokker)

Protonpumpehemmere (PPI)

Virkemåte2,3) Danner et “lokk” over mageinnholdet

Nøytraliserer magesyren og hemmer produksjon av magesyre Hemmer produksjon av magesyre

Sterkest hemming av magesyreproduksjon

Fremgang i Liberia: Leger Uten Grenser gir over prosjekter til myndighetene

Liberia har kommet langt etter at borgerkrigen tok slutt for syv år siden.

– Nå er tiden inne for

å overlevere

våre prosjekter til myndighetene, sier Dag Horntvedt i Leger Uten Grenser.

Tekst: Leger uten grenser

Nødhjelpsorganisasjonen har arbeidet i Liberia i over 20 år, og Farmasiforbundet støtter Leger Uten Grensers prosjekter i landet. Selv om mye arbeid gjenstår, går det borgerkrigsherjede vestafrikanske landet nå inn i en ny fase.

Nytt sykehus overlevert

– Liberia har brukt lang tid på å stable seg på beina etter 14 års borgerkrig, men nå er altså tidspunktet kommet for å overlevere våre prosjekter til lokale helsemyndigheter, sier Dag Horntvedt, programsjef i Leger Uten Grenser. Leger Uten Grenser overleverte sine første nødhjelpsprosjekter til lokale myndigheter etter borgerkrigens slutt i 2003 og valget i 2005.

t A Leger Uten Grenser:

F AK

• er en uavhengig medisinsk humanitær organisasjon stiftet i 1971

• retter sitt arbeid dit nøden er størst, og hjelper alle, uansett politisk og religiøs tilhørighet

• forholder seg upartisk i konflikter

• garanterer for at innsamlede midler brukes effektivt

• mottar 87,6 % av inntektene fra private givere.

• kan derfor operere fritt og selvstendig, uavhengig av hvilke prioriteringer myndigheter har

• sender ut omtrent 80 personer i året fra Norge.

Gi din støtte til Leger Uten Grenser - ring 08898

– Frem til i år har vi drevet to sykehus i hovedstaden Monrovia, Benson sykehus og Island sykehus. Takket være våre verdifulle givere, har vi kunnet behandle over 20.000 kvinner og barn hvert år, sier Horntvedt.

Disse to sykehusene er nå stengt, men Leger Uten Grenser har samtidig åpnet et helt nytt sykehus i hovedstaden og flyttet alle tjenestene sine dit. Dette sykehuset er blitt overlevert til myndighetene. Leger Uten Grenser har også etablert 80 nye sykehusplasser for barn på hovedsykehuset Redemption Hospital i Monrovia.

Lang vei å gå

Mye har skjedd innenfor helsesystemet i Liberia de siste årene, men det er fortsatt en lang vei å gå for å sikre helsetjenester til alle.

– Det er helt avgjørende at det internasjonale samfunnet fortsetter å støtte Liberia i tiden fremover, sier Horntvedt. Liberia trenger langsiktig støtte som kan sikre opplæring av ansatte, regelmessige lønnsutbetalinger til helsepersonell og tilgang på medisiner.

– Det finnes kun 100 leger fordelt på 3.6 millioner innbyggere. Landet trenger også mer og bedre tjenester for kvinner og barn som er blitt utsatt for seksualisert vold, og økt tilbud innenfor mødre- og barnehelse, sier Horntvedt.

... men fortsatt lang vei å gå i kampen mot seksualisert

vold

Voldtekter og vold i hjemmet er svært utbredt i Liberia. Siden 2003 har Leger

Uten Grenser gitt gratis behandling til ofre for seksualisert vold i det krigsherjede landet.

14 års borgerkrig har satt sine spor. Under krigen brukte soldater kvinner og jenter som sexslaver. Syv år etter krigen er antallet tilfeller av seksualisert vold fortsatt svært høyt.

Alvorlig helseproblem

Det er stort behov for medisinsk og psykologisk behandling for seksualisert vold i Liberia. I en undersøkelse gjennomført i 2005/2006 svarte 92 prosent av de 1600 kvinnene som deltok at de hadde opplevd en eller annen form for seksualisert vold. I 2007 var ofrene i nærmere halvparten av de anmeldte voldtektssakene barn under 18 år.

– Seksualisert vold er et svært alvorlig helseproblem blant kvinner og barn i Liberia. Bare i 2009 behandlet Leger Uten Grenser mer enn 1600 overlevende etter seksuelle overgrep, blant annet på Island sykehus og to lokale helseklinikker i hovedstaden Monrovia, sier programsjef Dag Horntvedt i Leger Uten Grenser.

Viktig å søke hjelp tidlig

En av de største utfordringene er at ofre i voksen alder ofte søker hjelp for sent, eller ikke i det hele tatt. I 2009 var det mange som ikke oppsøkte helseklinikkene i tide.

– Vi jobber med å informere om hvor viktig det er at ofrene kommer til klinikken så fort som mulig etter et seksuelt overgrep. De som kommer innen tre dager etter en voldtekt kan få en PEP-pille som reduserer risikoen for hiv-smitte, i

tillegg til en pille for å hindre graviditet. Alle som søker hjelp får også behandling for gonoré, klamydia og syfilis, og vaksineres mot hepatitt, sier Horntvedt.

Dessverre kommer bare rundt halvparten av ofrene til klinikken i tide.

tabu og skam

En av grunnene til at voksne ikke søker hjelp er på grunn av de kulturelle tabuene og skammen som er knyttet til seksuelle overgrep i Liberia. Sykehus og helseklinikker garanterer ingen konfidensialitet og voldtekt er et emne som skaper mye stigma.

– Seksualisert vold er svært tabubelagt i Liberia, og ofrene sliter ofte med skyldfølelse og skam. Det kan faktisk være enklere for barn å oppsøke hjelp etter et overgrep, fordi voldtekt av barn blir sett på som helt uakseptabelt, sier Horntvedt.

Voksne unnlater også å søke hjelp fordi helsemyndighetene ikke er i stand til å tilby de nødvendige tjenestene til voldektsofre. Tjenestene er ofte ikke tilgjengelige, og kvaliteten er dårlig.

– Motivasjonen blant ansatte er gjerne lav, det er dårlig tilgang på medisiner og man er ikke garantert konfidensialitet. At ofrene ikke vet at behandling eksisterer, er også et stort problem, sier programsjefen.

Fra Benson sjukehus i Monrovia. Foto: Juan Carlos Tomasi

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:

Sadaf Amin Alliance apotek Slemdal

Olga Oljanova Antonsen Vadsø apotek

Caroline Brynildsen Boots apotek Lande

Renate Bugge Boots apotek Fræna

Sanyang Cham Mabo Apotek 1 Kronen

Sylwia Monika Drobek Stabekk apotek

Line Edvardsen Hønefoss Apotek

Hønengaten

Heidi Friberg Apotek 1 Holtanløkka

Elin Gjengstø Grøtta Vitusapotek Åndalsnes

Elin Hofvind Boots apotek Lørenskog

Randi Kristin Strand Kandal Måken Apotek

Saliha Mumtaz Kiani Ullevål sykehusapotek

Anette Kristiansen Alliance Healthcare AS

Nilam Latif Vitusapotek Magneten

Marit Lervik Vitusapotek Hitra

Kristine Løyning Boots apotek Hillevåg

Elvira Musaeva Diakonhjemmets sykehusapotek

Kåre Ching Ng Passivt medlem

Elin Næristorp Apotek St. Hanshaugen senter

Lise Buøy Olsen Apotek 1 City Syd

Mentor Sekiraqa Vitusapotek Bekkestua

Hege Skaate Fjeldstad Ditt apotek Stathelle

Tina Kvamme Strand Passivt medlem

Turid Trettenes Vitusapotek Vossevangen

Bari Zeinab Elev

Umiddelbar symptomlindring

Påskynder den naturlige tilhelingen

Gir langvarig beskyttelse

Mission Munnskold

GUM® Gengigel® - Den mest effektive og mest dokumenterte produktet mot munnskold i Norge

GUM® Gengigel®:

Gir umiddelbar smertelindring via en barriereskapende funksjon

Påskynder tilheling av inflammatorisk og/ traumatisk munnvev, inklusiv blemmer, aftøse sår og øvrige munnsår i munnen, forårsaktet av for eksempel tannstilling eller tannproteser.

Gir symptomlindring ved tannfrembrudd

Reduserer inflammasjon

Har ingen bivirkninger og kan brukes av alle

Varenr: Munnskyll, 816943

Varenr: Gel, 903172

Varenr: Spray, 937148

Ta kontakt med Renate Messel Hegre på tlf 22 99 26 64 eller på epost: renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Oppsigelser

Arbeidstakere i Norge har et sterkt stillingsvern. En rekke vilkår i henhold til arbeidsmiljøloven må være oppfylt før en oppsigelse kan anses som korrekt.

Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. På et slikt drøftelsesmøte kan andre alternative løsninger enn oppsigelse diskuteres, som for eksempel alternative arbeidsoppgaver, redusert stilling, omskolering, forflyting osv. Dersom man etter et slikt møte ikke finner noen annen løsning en å gå til oppsigelse, skal følgende vilkår i henhold til arbeidsmiljøloven være oppfylt:

• Oppsigelsen skal være skriftlig, enten den kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker.

• Oppsigelsen fra arbeidsgiver skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes rekommandert.

• Oppsigelse fra arbeidsgiver skal opplyse om arbeidstakerens rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål, om retten til å fortsette i stillingen, og om hvilke frister som gjelder for dette. Dersom oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold, skal det i tillegg opplyses om fortrinnsretten til ny tilsetting.

• Oppsigelse fra arbeidsgiver må være saklig begrunnet.

• Oppsigelse fra arbeidsgiver skal begrunnes skriftlig når arbeidstaker krever det.

• Oppsigelse har ikke funnet sted før den er kommet frem til en andre parten. Tidspunktet kan ha betydning for oppsigelsestidens start og avslutning.

• Oppsigelsen skal opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.

Oppsigelse bestrides

Hvis man mener at oppsigelsen er usaklig og ønsker å bestride den, må man ta dette opp med den tillitsvalgte omgående. Det du har av dokumentasjon på arbeidsforholdet ditt må forligge. Det kan være stillingsannonse, arbeidskontrakt, evt. særavtaler og oppsigelsesbrevet. Den tillitsvalgte kontakter Farmasiforbundet for å drøfte situasjonen. Dersom Farmasiforbundet mener det er grunnlag for å gå videre med saken, vil nødvendig juridisk kompetanse innhentes for den videre prosessen. Hvis man ønsker å bestride oppsigelsen er det veldig viktig at Farmasiforbundet blir kontaktet snarest, da fristen for å kreve forhandlinger er innen to uker etter oppsigelsen fant sted.

Nedbemanning

Ved nedbemanning skal apoteker informere alle ansatte om situasjonen. Videre skal det holdes et kriteriemøte mellom apoteker og tillitsvalgte. I henhold til Farmasiforbundets tariffavtaler skal det ved innskrenkning av personale tas hensyn til ansiennitet, slik at den sist ansatte i alminnelighet skal sies opp først. Det skal derfor i kriterieprotokollen føres ned ansiennitet som første kriterium. Dersom det skulle være behov for det kan det i særskilte situasjoner settes opp ytterlige kriterier på listen. Det er apoteker som til slutt beslutter hvem som skal sies opp. Når denne beslutningen er tatt skal apoteker ha et drøftingsmøte med den som skal sies opp, der den tillitsvalgte bør være med.

Attest

En arbeidstaker som fratrer sin stilling etter lovlig oppsigelse har krav på en skriftlig attest. Attesten skal minimum innholde opplysninger om arbeidstakers navn og fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og arbeidsforholdets varighet.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Vi syns det er viktig å få frem Farmasiforbundets holdninger, selv om det er forskjellige måter å tolke svar på. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

torhild Sandboe Sauro, regionsleder Region øst

Kan, bør og må

- Sorter hverdagen din inn i KAN-, BØR- og MÅ-bunker, og sørg for at engasjementet i Farmasiforbundet havner i MÅ-bunken, skriver regionsleder Torhild Sandboe Sauro.

Året 2010 står i fleksibilitetens, effektivitetens og endringens tegn. Nesten ingenting gjøres på samme måte i dag som for få år siden. Teknologien fornyes uten stopp. Organiseringen og arbeidsmåtene likeså! Dette betyr at alt skal gjøres bedre og bedre, hver dag, hele tiden. Et arbeidsliv på ”scenen” som vi har hver dag, er spennende, krevende og stressende.

Vi ser at arbeidsforholdende til medlemmene i Farmasiforbundet er fulle av utfordringer. Skal vi henge med må vi være årvåkne og på hugget - alle sammen!

Det er viktig å bruke alle hjelpemidler og ressurser i hverdagen. Dine ressurser har du i kollegaer, ledere, hovedtillitsvalgte, regionene og sekretariatet med ledertroikaen i Farmasiforbundet og ikke minst familie og venner. Bli kjent med deg selv og dine rettigheter!

Sorter hverdagen din inn i KAN-, BØRog MÅ-bunker. Et godt selvbilde oppstår gjennom motivasjon - positiv tenkning – kommunikasjon. La ”impossible” bli til ”I`m possible”. Vi i Region øst prøver hele tiden å falle inn i medlemmenes BØR-bunker. Ved å skape gode og viktige møteplasser håper vi å flytte oss over i MÅ-bunken. Det

møtet i året som virkelig kan gi deg innflytelse er årsmøtet. Er du tillitsvalgt?

Da er du en viktig ressurs og et hjelpemiddel for dine kollegaer som er medlemmer i Farmasiforbundet.

Hva mener du? Hvordan skal Farmasiforbundets fremtid se ut? Kom med gode ideer om egen fremtid! Jobber du på et apotek uten tillitsvalgt?

Da må DU se til at det blir et valg. Kontakt Farmasiforbundet hvis du er usikker på hvordan valget skal gjennomføres.

«La ’impossible’ bli til ’I`m possible’»

Flere ganger de siste årene har vi valgt å legge tillitsvalgtsamlinger til ”danskebåten”. Disse turene har vært både økonomisk gode løsninger og ikke minst sosiale og faglige. På disse 24 timers turene blir det en spesiell stemming, nærheten til hverandre både som deltagere og arrangører gir store rom for samtaler og diskusjon. Det er også kjempeviktig at vi har tatt med oss alle de hovedtillitsvalgte fra alle kjedene og apotekforetak, mange små og store problemer i hverdagen har blir løst her.

Vi bruker denne suksessoppskriften også i 2011. Alle tillitsvalgte i Region øst blir invitert til årsmøte på DFDS til København i april. Dette blir et møte som du må føre opp i MÅ-bunken din! Hvis du ikke er tillitsvalgt og synes dette hørtes spennende ut, synes jeg du skal stille til valg!

Alle de fem regionene skal holde årsmøte i mars og april. Ta utfordringen og meld deg på i din region! Årsmøtedatoene finner du i aktivitetskalenderen i Farmasiliv.

Bruk din egen balansekunst nå i førjulsstria og nyt hver dag, se på utfordringene som et gode. Ta godt vare på hverandre og velg din egen væremåte.

Vi i Region øst ønsker alle Farmasiforbundets medlemmer EN GOD JUL OG ET SPENNENDE 2011.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

tillitsvalgtsamling til sjøs

Region øst har tidligere arrangert tillitsvalgtsamling til sjøs med stor suksess. I september ble suksessen gjentatt ombord på Stena Saga til Fredrikshavn.

Berit og Ann Kristin tok imot de påmeldte ved ankomst til båten. Klokka 1930 møttes vi i auditoriet, ble ønsket velkommen av Torild og fikk servert velkomstdrink.

Middagen, etterfulgt av kaffe avec, var en fin start på en kveld fylt med sosialt samvær på tvers av kjeder og apotek.

Dagen etter ble frokosten servert etter en rolig overfart til Fredrikshavn.

Klokka 0900 ønsket Region øst ønsket velkommen til den faglige delen av samlingen. Her var det innslag fra leverandørene om kost og ernæring, blodsukkermålinger, velværeprodukter og behandling av halsbrann. Leverandørene hadde også rigget opp hver sin stand.

Etter lunsj - inklusive tax free-besøk - var alle klare for hovedtillitsvalgtes time. Dette var kanskje samlingens viktigste tema, og alle ble inndelt i grupper sammen med sine respektive hovedtillitsvalgte og kunne diskutere problemer og sine saker ”kjedevis” uten andres innsyn.

Etter kaffe med nogo attåt - inklusive nye tax free-besøk - var alle klar for å ta i mot ”Pippi-kraft”. Cathrine Søberg holdt foredraget om ”glød – glede – mot – livet ut”. Undertegnede hadde forventet et større engasjement, tatt i betraktning tittelen, men utfra tilbakemeldingene på evalueringsskjemaene var tilhørerne fornøyde. Vi avsluttet samlingen med middag og ankom Oslo klokka 1830.

Anne Marit Østby

Interessant Oslo-pakke

Den såkalte “Oslo-pakka” har vært hovedsatsingen til Region øst i 2010. Regionen har vært i kontakt med alle apotek i Oslo for å kartlegge medlemssituasjonen.

I overkant av 90 prosent av alle apotekteknikere i Norge er organisert i Farmasiforbundet. Det er et høyt tall, men det betyr også at det er nærmere 10 prosent som ikke er med. Rundt 80 apotek i Oslo har i løpet av året blitt kontaktet av regionsstyret i Region øst. Hensikten har vært å kartlegge hvor mange uorganiserte apotekteknikere som finnes i byen, basert på en antakelse om at det er flere uorganiserte i Oslo enn i resten av landet. Kartleggingen viser imidlertid at bildet er det samme i Oslo som i resten av Norge – det finnes enkelte uorganiserte rundt omkring på apotekene, men hovedbildet er at de fleste er organisert. Resultatene av undersøkelsen er et nyttig verktøy når Farmasiforbundet skal legge strategien for medlemsrekruttering framover.

Snille piker i Kristiansund

Siste helga i oktober møttes 25 tillitsvalgte til samling i Kristiansund. Helga var viet temaet ”snille piker” og ”lover og regler”.

Trude Marstein, hovedtillitsvalgt i Delta, var første post på programmet. Hun startet med å snakke om arbeidsmiljøloven. Skriftlig arbeidsavtale er første bud når en blir ansatt. Hun snakket om oppsigelse/oppsigelsesfrister, arbeidstid og alminnelig arbeidstid, ferie, fortrinnsrett til ansettelse/ deltidsansettelse, og pauser.

Inger Johanne Opseth, første nestleder i Farmasiforbundet, ba alle tenke over konsekvensen av ikke å bruke avtaleverket vårt! Hun minnet om at vi har to hovedavtaler: HSH/YS og Spekter/YS, og hele sju forskjellige tariffavtaler. Søndag startet vi dagen med gruppearbeid. Her fikk gruppene 4 oppgaver hver - relevante for vår arbeidssituasjon og de forskjellige lovene. Etterpå gikk vi gjennom casene i plenum. Diskusjonene gikk livlig, og mange synspunkter kom frem. En interessant samling med masse nyttig å ta med seg hjem.

Målfrid Flåt Gresdahl

Glade damer på danskebåten.

- Yrket passer meg perfekt

- Jobben er perfekt, men når vi har perioder som er kjempetravle, hender det jeg drømmer om en kontorjobb hvor jeg sitter helt for meg selv hele dagen, sier Camilla Hammervold.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Til tider hektisk, utfordrende, lærerik, spennende, men så har vi det veldig gøy innimellom også da.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Jeg får treffe mange interessante mennesker hver dag. Også har jeg forskjellige arbeidsoppgaver slik at arbeidsdagene aldri er like.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg yter god service, er lyttende og at jeg viser at jeg er interessert i å hjelpe kunden på best mulig måte. Også er det veldig viktig å ha godt humør og alltid et smil på lur.

Hva savner du i jobben?

Hadde jeg blitt spurt for noen månder siden ville jeg ha svart bedre tid. Men sånn det er her nå har vi tid til å rydde opp i ting som vi før aldri rakk.

Hvem er den verste kunden?

De sure så klart. Det er jo noen som aldri blir fornøyde, selv om vi er blide, effektive og jobber så godt vi kan.

Hva kan Farmasiforbundet gjøre for deg?

Jobbe for å skaffe meg høyere lønn og jobbe for at vi får beholde de avtalene vi har i dag.

Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?

Når vi har perioder som er kjempetravle, med masse kunder og mye mas, går jeg og drømmer om en kontorjobb hvor jeg sitter helt for meg selv hele dagen. Men jeg er en sosial person, så dette yrket passer meg egentlig perfekt.

Hva ser du helst på tv?

Ser veldig lite på tv. Men ”Senkveld” er noe jeg må ha med meg, for da kjenner jeg skuldrene senkes og jeg går i helgemodus.

Navn: Camilla Hammervold

Alder: 25

Bor: Langesund

Arbeidssted: Alliance apotek Stathelle

Stilling/ansvarsområde: Apotektekniker, logistikkansvalig

Tillitsverv: Ingen

Apotektekniker siden: 2004

Interesser: Skulle gjerne ha svart trening og være i aktivitet. Men er en sofa-gris som liker å slappe av etter jobb. Har en frilufts-mann som drar meg ut i skog og mark eneten jeg vil eller ei.

Tar du etter- og videreutdanning? Eventuelt hva?

Nei. Men tenker stadig på det.

Hvem vil du helst stå fast i en heis sammen med?

Jeg burde svare mannen min. Men han har veldig heis-skrekk, og siden jeg ikke er så veldig glad i små rom selv, så må det bli en stor og sterk heismontør.

Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

De dårlige veiene, og ikke minst eldreomsorgen. Alle fortjener en verdig slutt på livet.

Løsning på kryssord i nr 5/2010

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie: Berit Knive Bussdalen 9 3616 KONGSBERG

2. premie: Turid Ausland 4980 GJERSTAD

farmasiliv 6/2010

Vet du dette?

1. Hva heter grunnleggeren av WikiLeaks?

2. Hvem er leder for det svenske Farmaciförbundet?

3. I hvilken svensk storby kan du besøke bydelen Haga?

4. Hvem er leder for Senterpartiet?

5. I hvilken by ligger verdens høyeste hus?

6. Hvilken by i Norge er blåmalt?

7. Hvilket yrke har moren til Oslos ordfører?

8. Hvilke tre flyplasser konkurrerer i Oslo-området?

9. Hva heter FNs generalsekretær?

10. Når ble Farmasiforbundet stiftet?

Løsning sendes innen 1. februar 2011

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. Julian Assange 2. Carina Jansson

3. Göteborg 4. Liv Signe Navarsete

5. Dubai 6. Sortland 7. Skuespiller

8. Gardermoen, Torp og Rygge

9. Ban Ki-moon 10. 1937

Friskehusapoteket

Jeg liker ikke sykehus. Jeg forbinder det med død og fordervelse. Jeg synes de store, ofte gamle og majestetiske bygningene er skumle, selv om jeg har en viss fascinasjon for arkitekturen. Helt fra jeg fikk hull i hodet som femåring og ble lappet sammen under en lampe som var ti tusen ganger sterkere enn sola, har jeg hatt denne fascinasjon-aversjonen for alt som har med lange korridorer og hvite frakker å gjøre. Det lukter alltid litt spesielt på sykehus, har du lagt merke til det? Litt sånn emment? Det sies at det er de kraftige institusjonsvaskemidlene som er opphavet til denne lukta, men jeg er nå ikke helt sikker på det. For meg er det lukta av syke mennesker.

Både privaten og jobben har brakt meg mange ganger til sykehus de siste årene. For ikke lenge siden besøkte jeg sykehusapoteket på Sykehuset Telemark i Skien. Da jeg kjørte inn på sykehusområdet og så de gamle, staselige rosa bygningene og den moderne, mastodontiske gule

hovedblokka, fikk jeg et lite anfall av sykehusskrekk igjen. Og det var da det slo meg - kanskje burde det ikke hete sykehus, men friskehus! Det er jo det sykehusene jobber med - å få folk friske. De fleste blir friske på sykehus. Og hvis det hadde hett friskehus, hadde kanskje død- og fordervelsesfokuset blitt dempet en smule, ihvertfall for min del. Og tenk så flott det ville lyde: ”Friskehusapoteket i Skien”. ”Friskehusapoteket i Tromsø”. ”Lovisenberg friskehusapotek”.

På Friskehusapoteket i Skien jobber over førti mennesker hver dag for å få og holde folk friske. Jeg som ikke har noen apotekbakgrunn, er egentlig litt imponert over alt det gode arbeidet som gjøres i apotekene for å nettopp å få og holde folk friske. Jeg har ikke for vane å dele ut blomster i denne spalten, men årets julebukett går til alle som jobber i apotek, enten det er på friskehusene eller andre steder. Stå på, dere er flinke!

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Alliance Boots

Gruppeleder Mari Holtan, Boots apotek Fetsund. Mob: 412 74 593. mari.holtan@getmail.no

Apotek1

Gruppeleder Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mob: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Mob: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Sykehusapotek

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arb: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mob: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mob: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Sør-Øst: Marita Hellum, Sykehusapoteket i Drammen. Mob: 906 24 627. marita.hellum@farmsiforbundet.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Sentralstyret

Forbundsleder:

Rita Riksfjord Antonsen

22 99 26 70 (jobb) 970 92 980 (mob)

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

78 40 74 60 (jobb) 928 15 829 (mob) ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

38 12 93 90 (jobb)

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62

Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder:

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

62 41 91 40 (jobb) 977 85 188 (mob) inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Evelyn Valderhaug

Vitusapotek Bien, Ålesund

70 17 18 20 (jobb)

900 95 147 (mob) bente.knudsen@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

32 80 31 00 (jobb) 906 24 627 (mob) marita.hellum@farmsiforbundet.no

900 61 734 (mob) evelyn.valderhaug@farmasiforbundet.no

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

64 84 56 00 (jobb)

911 58 500 (mob)

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

55 22 46 00 (jobb)

412 16 286 (mob) karen.salbu@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

69 13 02 70 (jobb)

900 97 615 (mob) ann-karin.berggren@apotek1.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Apotekteknikeren

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

YS Medlemsfordeler

• Forsikringer

• Kort- og banktjenester

• Lån

• Gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Telefon: 21 01 39 39 post@ys-medlemsfordeler.no - www.ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .....................................................................................

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: ....................................................................................................................................................

Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFtE ARBEIDSStED:

tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UtMELDING:

Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

FAMILIEULYKKESFORSIKRING FOR MEDLEMMER

F OR b ARE 80 KRONER p ER M å NED KAN DU SOM ER MEDLEM I FARMASIFOR b UNDE t Få INN t IL 2,7 MILLIONER KRONER I ERS tAt NING !

Denne YS-forsikringen gir utbetaling dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Beløpet kan brukes til å nedbetale gjeld, bygge om huset eller til å tilpasse hverdagen på andre måter. Invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet avgjør beløpet som kommer til utbetaling.

Eksempel: Er du enslig og blir 100 % invalid som følge av ulykke, får du utbetalt 38 G som i august 2010 er kroner 2 769 478. årspris for YS-medlemmer: 959 kroner.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring Gjensidige på 03100 eller YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.