Farmasiliv 5-2013

Farmasiliv

Apotekteknikerne er der når du trenger dem:

Bidrar til et friskere Norge

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler

22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og trykk: 07 Media as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 6 22.11 17.12

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Hvem er vi?

Hva sier du når noen forteller hva du jobber med? Eller når noen spør hva Farmasiforbundet driver med?

Pionérkvinnen

Årets vinner av YS´likestillingspris, jurist Helga Aune (44), får folk til å se ting på nye måter. Etter at hun i sommer ga ut boka ”Deltidsarbeid” har noe virkelig begynt å skje.

- En stor ære for meg

Tonje Sem Myklebust er apotektekniker ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet. I august holdt hun foredrag for kollegaer fra hele verden under den årlige FIPkongressen i Dublin. - Det var en stor ære for meg å få delta, skriver hun.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Klinisk

kompetanse

vil fortsatt være avgjørende

Det gode samarbeidet mellom apotekene og fastlegene er en viktig trygghet for pasientene. Men økende kommersielt press i apoteknæringen gjør at det er viktigere enn noen gang å ha én hånd på rattet for ikke å skape usikkerhet hos pasientene om egen helsesituasjon, skriver Legeforeningens president Hege Gjessing.

Fordi tørr hud kan hjelpes

decubalpluss.no

Decubal lipid cream

Decubal lipid cream er spesielt utviklet for ekstra tørr og problemhud som har behov for målrettet pleie. Inneholder 70% fett og hjelper med å gjenoppbygge og beskytte huden mot fukttap, samtidig som elastiteten i huden forbedres. Dermatologisk testet og er uten parfyme, fargestoffer eller parabener. Sertifisert av Astma-Allergi Danmark og det svenske Astma og Allergi forbundet.

Selges ekslusivt på apotek.

Fås i tube med hhv. 100 ml og 200 ml Fettinnhold: 70%

Forbundslederen

Til gode for medlemmene

Ekstraordinært representantskap nærmer seg, og Farmasiforbundet har hatt sitt siste sentralstyremøte før vi skal ta en endelig beslutning om vi skal bli en yrkesorganisasjon i Parat.

På sentralstyremøtet i oktober var fusjon en av sakene som ble drøftet, og det ble et enstemmig ja til å anbefale at representantskapsmøtet vårt vedtar at Farmasiforbundet blir en yrkesorganisasjon i Parat fra 1. januar 2014.

Prosessen med utredning om en fusjon med et større forbund har pågått lenge, og vi skal nå legge siste hånd på dette verket, under overskriften «Bedre sammen». Jeg mener dette begrepet er dekkende for den muligheten Farmasiforbundet nå har til å legge grunnlaget for en organisasjon der faget, yrket og bransjen er i fokus – samtidig som dere som er medlemmer og tillitsvalgte vil få et enda bedre tilbud når det gjelder lønn, tariff og arbeidsforhold, kompetanse, rådgivning, møteplasser og nettverk.

«Vi har hatt en åpen og god prosess i forbundet når det gjelder fusjonssaken»

Jeg mener vi har hatt en åpen og god prosess i forbundet når det gjelder fusjonssaken. Det har for meg vært viktig å inkludere alle sentrale tillitsvalgte i Farmasiforbundet for å forankre ideen, og for at alle skal få et eierskap til de endringer som vil komme ved å gå inn i Parat. På informasjonssiden har Farmasiforbundet brukt alle de kanaler vi har tilgjengelige for å informere medlemmene i forbundet. Jeg har inntrykk av at denne informasjonen har blitt godt mottatt i organisasjonen.

et når det saken. Det for å sjonen har minst

18. november skal det endelig avgjøres om vi skal si ja eller nei til å bli en yrkeorganisasjon i Parat. Jeg har god tro på at dette skal gå rette veien, og ikke minst at dette vil komme deg som medlem i Farmasiforbundet til gode.

Farmasiforbundet har åpnet en ny arena for debatt på farmasiforbundet.no, kalt «Meninger».

Målet er enda mer dialog – hører vi fra deg?

Kosttilskudd for sunt og sterkt hår

Nyhet

Priorin kosttilskudd med Biotin gir hårroten næring innenfra som bidrar til å bevare en normal hårvekst. Priorin har en unik sammensetning av biotin, l-cystin, hirseekstrakt og pantotensyre. Hårrøttene spiller en viktig rolle for hårets vekst. Det er her hårcellene dannes og håret får sin farge. Derfor er det viktig at hårrøttene får en optimal tilførsel av næringsstoffer. På grunn av hårets langsomme vekst bør Priorin brukes i 3-6 måneder for å oppnå best mulig resultat. 1 kapsel per dag. Les mer om Priorin på www.priorin.no

Priorins effekt er dokumentert

Priorin kjøpes i apotek næ gs op

Hvem er vi?

Hva sier du når noen spør hva du jobber med? Eller når noen spør hva Farmasiforbundet driver med?

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke og Vetle Daler

Hva er det som kjennetegner apotekteknikere? Og hva er det som kjennetegner fagforbundet som organiserer 90 prosent av disse? Det var utgangspunktet da Farmasiforbundet gikk løs på oppgaven med å finne sin «historie».

De fleste kan fortelle hva de jobber med. Imidlertid tilsier erfaring at medlemmer i organisasjoner vil fortelle ulike historier. Det gjør at historiefortellingen blir sprikende. Derfor må vi fortelle en felles historie. Sagt på en annen måte: Dette er «manuset» til filmen eller bildene som vi vil andre skal få i hodet når de hører snakk om oss. Resultatet av prosessen ser du her – les den, bruk den og vær stolt av yrket og forbundet ditt!

Stolte av å bidra til et friskere Norge

Når du går inn i et apotek, går du inn i en av de mest spesialiserte faghandlene som finnes i Norge. Her finnes flere tusen ulike legemidler og helserelaterte produkter. Den norske apotekmodellen er en suksess. Gjennom kontroll og faglig veiledning på høyt nivå får kunder og pasienter riktige legemidler til sine ulike behov. Dagens apotekmodell er avgjørende for pasientsikkerheten både når det gjelder reseptbelagte og reseptfrie legemidler. For å kunne videreføre og utvikle denne modellen kreves faglærte medarbeidere.

Moderne legemidler redder liv og bidrar til å styrke befolkningens helse. Feil bruk av legemidler gir svært alvorlige konsekvenser. I Norge har vi lang tradisjon for kontroll av legemidler. Helsemyndighetene godkjenner, legen rekvirerer og apotekene formidler. Apotekteknikere er den største yrkesgruppen i norske apotek. For apotekteknikerne er det kunnskapen om legemidler og apotekets kjerneoppgaver som gjør oss til noen av de viktigste kulturbærerne av den norske apotekmodellen. Vi hjelper tusenvis av kunder og pasienter hver eneste dag til bedre helse og en bedre hverdag.

Apotekteknikerne er eksperter på hvordan legemidler og andre apotekprodukter kan forebygge sykdom og lidelser. Vi tilbringer vår hverdag ute i apotekene, i møte med kunder og pasienter. Vi er garantister for at apoteket forblir et lavterskeltilbud for kunder og pasienter som trenger rådgiving. Dette får du kun på apoteket, ikke i dagligvarebutikker som selger legemidler. Som kunde og pasient skal du føle trygghet når du besøker apoteket. Denne tryggheten ivaretas av oss som er autorisert helsepersonell. Vi er der når du trenger oss – og vi har tid til deg.

Farmasiforbundet organiserer 90 % av apotekteknikerne i Norge. Forbundet arbeider spesielt med å videreutvikle apotekteknikernes kompetanse. På denne måten gir vi kunder og pasienter trygghet for at de får god faglig veiledning når de besøker et norsk apotek. Som følge av stadig nye og mer avanserte legemidler og helseprodukter vil mange av oss leve bedre og lenger enn tidligere generasjoner. Dette forutsetter at man har kunnskap om hvordan produktene skal brukes. Denne fagkunnskapen finner du hos norske apotekteknikere. Som autorisert helsepersonell er vi stolte av å bidra til et friskere Norge.

Trepartssamarbeidet står helt sentralt for den nye regjeringen og de vil samarbeide med og holde seg nøytralt til alle hovedorganisasjonene. Fra venstre YS-leder Jorunn Berland og Høyres Svein Flåtten.

Svein Flåtten:

- Ny regjering ønsker å lytte til alle hovedorganisasjonene

- Ja, regjeringen Solberg vil forholde seg nøytralt til alle hovedorganisasjonene, bekreftet Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten på årets YS-konferanse.

Tekst: Astrid Hellwig og Einar Holst Clausen Foto: Erik Norrud

- Erna beklager at hun ikke kunne komme til YS-konferansen som planlagt. Dere har fått en til gode. Det er mulig Erna kommer til å angre litt på at hun ikke var her når hun står her

om et års tid og listen over hva dere har til gode har blitt lengre.

Det sa Høyres stortingsrepresentant fra Vestfold, Svein

Flåtten, som hadde fått i oppgave å steppe inn for statsminister Erna Solberg.

Fortsatt trepartssamarbeid med Regjeringen Solberg

Ikke før Erna Solberg hadde presentert den nye regjeringen utenfor slottet, kunne Flåtten fortelle hva regjeringsskiftet kommer til å bety for det videre trepartssamarbeidet:

Flåtten forsikret YS om at regjeringen ikke har planer om å ekskludere organisasjonene i det videre trepartssamarbeidet.

- Trepartssamarbeidet står helt sentralt. Og regjeringen vil forholde seg til alle hovedorganisasjonene. Alle skal være med, lovet han.

Han ser trepartssamarbeidet i sammenheng med behovet for å beholde konkurransekraften, samt påvirke til lønnsmoderasjon i offentlig sektor.

- Menneskene er det viktigste. Når man hører på den norske samfunnsdebatten får man av og til inntrykk av at oljefondet er det saliggjørende. I virkeligheten er den bare en liten del i den store sammenhengen. Humankapitalen er den viktigste, sa Flåtten.

Den nye regjeringen har store oppgaver foran seg Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er et hovedmål for regjeringen Solberg. Det skal lønne seg å jobbe.

YS-lederen:

- I Sundvolden-erklæringen har vi satt opp en del store oppgaver. Det er først og fremst å realisere kunnskaps-Norge. Vi må sikre et løft for syke og eldre. I tillegg må vi tette sikkerhetsnettet for de som faller utenfor samfunnet. Vi må sikre konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Vi må forenkle og effektivisere landet. Hvis vi skal gjøre dette i privat sektor, må vi også gjøre det i offentlig sektor. Disse fungerer ikke hver for seg, men sammen, sa Flåtten.

- Hvis vi skal få til dette, må vi sikre arbeidsplasser, fortsatte

Flåtten og la til at oppgaven for en ny regjering er å gjøre det enda bedre enn den forrige.

- Og virkemidlene for en ny regjering er å gjøre det på en annen måte, la han til.

Økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser

Flåtten pekte på at Norge har særlig to utfordringer i tiden fremover. Vi har et høyt kostnadsnivå sammenlignet med våre handelspartnere og ungdomsledigheten i landet er uakseptabelt høyt.

- Kostnadene i Norge er 70-80 prosent høyere enn våre handelspartnere. Vi kommer alltid til å ligge høyere enn våre konkurrenter. Derfor må vi være smartere, mente Flåtten.

- Bra at Regjeringen vil fortsette trepartssamarbeidet

- Regjeringen Solberg har signalisert at de vil lytte til alle hovedorganisasjonene. Det er betryggende, sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet årets YS-konferanse.

Tekst: Liv Hilde Hansen Foto: Erik Norrud

- I sin plattform hegner regjeringen Solberg om trepartssamarbeidet, tar til orde for fortsatt fokus på arbeidsmarkedspolitikk og fortsetter arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Det er gode signaler, sier Berland. Ved årsskiftet utløper dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), og partene skal snart starte forhandlingene om en ny avtale.

- I privat sektor er sykefraværet nå under det nasjonale målet på 5,6 prosent, men vi har fortsatt utfordringer i andre sektorer. Vi ser også at kvinners sykefravær er høyere enn menns. Det er ingen tvil om at partene må vurdere om

tiltakene i dagens IA-avtale er optimale, sier Berland. YS-lederen mener den nye Regjeringen må forsterke innsatsen for å bekjempe sosial dumping.

- Situasjonen i byggebransjen er godt kjent, men YS ser de samme utfordringene i mange andre bransjer: Luftfarten, godstrafikken, turbussene, renhold, hotell og restaurant, påpeker Berland.

YS-konferansen ble avholdt 16. og 17. oktober i Oslo. På programmet sto YS Arbeidslivsbarometer for 2013, næringspolitikk og verdiskaping, samt arbeidslivets kompetansebehov.

YS arbeidslivsbarometer:

Færre vil bli tillitsvalgt

Andelen fagforeningsmedlemmer som kan tenke seg å bli tillitsvalgt synker, viser YS Arbeidslivsbarometer.

Tekst: Margarethe Standberg Foto: Erik Norrud

Arbeidslivsbarometeret for 2013 viser også at færre uorganiserte ønsker å bli medlem av en fagforening. Selv om arbeidstakere fortsatt har tiltro til at fagforeninger bidrar positivt i samfunnet, synker tallene på de som vil gjøre en innsats for fagbevegelsen.

Trenden over fem år viser at stadig færre er interessert i å støtte opp om fagbevegelsen både i form av å slutte opp om den som betalende medlem og å utføre frivillig arbeid.

41prosent oppgir nå at det er aktuelt å bli medlem av en fagforening, sammenliknet med 48 prosent i 2009, da Arbeidslivsbarometeret ble gjennomført for første gang. YSleder Jorunn Berland mener utviklingen skyldes at mange tar fagforeningens arbeid som en selvfølge:

- Dette er noe vi skal ta på alvor. Fagforeningene har en jobb å gjøre med å fortelle fagforeningenes historie. Fortelle hvilken betydning fagforeningene har hatt for det arbeidslivet vi har, sier Berland.

- Temaer som fagforeningene har kjempet gjennom over tid, tas for gitt av mange arbeidstakere i dag. Vi må fortelle hvorfor vi har den ferien og de ordningene vi har. Slik får vi det rette bildet av dagens arbeidsliv. Går vi tilbake til de første fagforeningene vi hadde, så jobbet de for lønn, kompetanse og pensjon. Dette er fremdeles brennaktuelle temaer, mener hun.

Må snu utviklingen

Arbeidslivsbarometeret reiser spørsmålet om den norske arbeidslivsmodellen, hvor fagforeningene er en sentral part, med denne utviklingen kan bringes ut av balanse. - Er det grunn til bekymring for den norske arbeidsmodellen?

- Utviklingen er negativ, og vi må ta tak i den og gjøre det vi kan for å snu den. Hvis vi ikke gjør det, kan vi på sikt se lyset blinke i det fjerne. Arbeidsgiver kan stille spørsmål «hvor representative er dere i bedriften?» svarer Berland.

- Det er viktig at vi har en høy organisasjonsprosent, så vi har

noen å snakke på vegne av. YS og forbundene skal ha et forhold til dette. Det å verve medlemmer skjer lengst ute i bedriftene, men YS kan ha en rolle i å fokusere på og bidra til at tillitsvalgte settes i stand til å gjøre denne viktige jobben, sier hun.

Fortsatt er det flere som mener at fagforeninger bidrar til en forbedring av arbeidsplassen enn de som synes det motsatte. 41 prosent sa seg enig eller sterkt enig i at fagforeninger bidrar til å forbedre arbeidsplassen i 2009. I 2013 er tallet 42 prosent, altså ingen vesentlig endring.

Ungt engasjement

Et lyspunkt i Arbeidslivsbarometeret viser at unge, uorganiserte er relativt villige til å melde seg inn i en fagforening, men barometeret viser også at 45 prosent av de spurte oppgir at de ikke kan tenke seg å påta seg et tillitsverv fordi det tar for mye tid. En annen begrunnelse er at tre av ti fagforeningsmedlemmer ikke er interessert i fagforeningsarbeid. Én av fem oppgir at et tillitsverv er for mye ansvar til at de kan tenke seg en slik rolle.

Arbeidslivsbarometeret gjennomføres for femte gang i år. YS Arbeidslivsbarometer er i tillegg til fagforeningers legitimitet, bygget opp rundt temaområdene oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltagelse og trygghet og tilknytning i arbeidslivet.

Analysen er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med Gallup og på oppdrag fra YS. Utvalget i årets undersøkelse er på 4795 arbeidstakere. YS Barometeret måler trykket i norsk arbeidsliv og beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder.

Arild H. Steen, Ann Cecilie Bergene og Svenn-Erik Mamelund fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) presenterte YS Arbeidslivsbarometer for 2013.

Fikk likestillingsprisen for pionérarbeid

YS’ likestillingspris for 2013 ble tildelt jurist Helga Aune (44) for sitt pionérarbeid innenfor jus som redskap for vern mot diskriminering. Aune er aktuell med boka «Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag».

Tekst: Siv M. Bjelland Foto: Erik Norrud

Helga Aune er postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og arbeider med arbeidsrett og likestillings- og diskrimineringsrett. Hun er også medlem i to ekspertnettverk for EUkommisjonen. Hun regnes som en pionér innenfor diskrimineringsjusen i Norge. Les intervjuet med prisvinneren på de neste sidene.

Likestillingslovens paragraf 1 sier at kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. FNs kvinnekomité har gjentatte ganger bedt norske myndigheter om å motarbeide stereotype kjønnsrollemønstre som hindrer frihet og like muligheter for begge kjønn. Det er derfor behov for å videreutvikle det rettslige vernet mot diskriminering som skjer på strukturelt nivå. 40 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. 90 prosent av de deltidsansatte er kvinner.

Tidligere vinnere av YS’ likestillingspris:

1988: Professor Berit Ås

1989: Kvinnelandslaget i fotball

1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien

1991: Forsker Else Skjønsberg

1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune

1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten

1995: Biskop Rosemarie Køhn

1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen

1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa

1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.

1999: Fakhra Salimi, leder for MiRAsenteret

2000: Mette Janson, journalist i NRK

2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse

2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)

2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet

2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

2005: Skattedirektør Bjarne Hope

2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn

2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret

2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd

2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter

2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper

2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder

2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund

YS-leder Jorunn Berland (t.h.) sammen med vinneren av årets likestillingspris, postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, Helga Aune (t.v.).

Pionérkvinnen

Årets vinner av YS´ likestillingspris, jurist Helga Aune (44), får folk til å se ting på nye måter. Etter at hun i sommer ga ut boka «Deltidsarbeid» har noe virkelig begynt å skje.

Tekst: Siv M. Bjelland Foto: Foto: Erik Norrud

Helga Aune er kledelig beskjeden i høstsolen, men smilet sier at prisen betyr mye.

- Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få en pris. Jeg ble beæret da jeg så navnene på de tidligere prisvinnere.

De som kjenner årets prisvinner er ikke så overrasket. Juristen, forskeren, forfatteren og advokaten er anerkjent som en pionér innenfor sitt felt. Suksessfaktoren er at hun ikke bare kan utrolig mye om hvordan rettsregler kan bidra til å sikre likestilling i praksis, men at hun klarer å formidle det så godt. Skremmende godt, mener noen.

Omvendte egen mann

Hennes egen mann brydde seg ikke om likestilling før han traff henne. Men nå har han begynt å se verden med de samme brillene som henne. Han sier han tror resultatet av hennes arbeid kommer til å bli enda mer synlig framover, at dette bare er begynnelsen. Vi gir ham lov til å skryte. Og vi tar med en historie til fra mannen, for å vise hvordan metoden hennes funker i praksis - og ikke bare handler om kvinners rettigheter: Tidligere måtte unge gutter betale høyere bilforsikringer fordi de hadde større risiko for å havne i trafikkulykker. For alle de unge guttene som ikke kjører for fort var dette diskriminerende. Aune tok dette opp med forsikringsselskapene og det ble en slutt den diskriminerende praksisen. - Det synes jeg er et godt eksempel på hvordan hun jobber.

En god uke!

Når likestillingsprisvinneren tropper opp på avtalt sted i Ekebergskogen i ny kjole og solide joggesko forteller hun at det har vært en god uke.

Ting skjer nå etter at boka ”Deltid. Vern mot diskriminering på strukturelt grunnlag og individuelt grunnlag” kom ut på

Cappelen Damm Akademisk forlag i juni år. I boka tar Helga Aune opp temaer knyttet til deltidsarbeid og likestilling i arbeidslivet.

Denne uka har hun diskutert likestilling med ansatte i barnehagekjeden Urtehagen, hvor det går barn fra ulike kulturer og religiøs bakgrunn. Og hun har møtt ledere i forsvaret som ønsker hjelp til å jobbe for likestilling.

Smusstillegg og bæsjeposer

Det startet med deltid. Delvis fordi Helga Aune vokste opp med en mor som var deltidsarbeidende. Men egne erfaringer var avgjørende.

«Små stillingsbrøker har skapt en kultur der kvinnene forventer at de skal ha små stillinger»

I ti år og på halvårskontrakter jobbet Aune som pleiemedhjelper på sykehjem annenhver helg og i ferier. Hun reagerte på at de ansatte ble forskjellsbehandlet.

- Jeg syntes det var rart at vaktmesteren skulle ha smusstillegg for å frakte lukkede svarte bæsjeposer, mens vi som vasket og la oppi posene ikke fikk ekstra betalt.

Så begynte Aune å studere juss. Erfaringene hadde hun med seg; midlertidige stillinger i strid med loven, nesten bare deltidsstillinger innen omsorg og ulike tariffavtalte kompensasjonsordninger for kvinner og menn.

Hun valgte deltid som tema for studentavhandlingen (tilsvarende Mastergrad) og fikk veiledning av landets fremste ekspert på arbeidsrett, professor Henning Jakhelln, som la merke til arbeidet hennes. Helt sentralt for utviklingen av den rettslige forståelsen av likestilling var tilknytningen til Avdeling for Kvinnerett. Professor II Kirsten Ketscher ble en viktig inspirator. Hun beskriver Aunes student-

avhandling som ”en meget avansert oppgave” – som den første hadde hun dokumentert at deltidsansatte mangler et rettslig vern mot diskriminering.

Den gode mor

Mange norske kvinner ønsker å jobbe deltid. Å kritisere den som ønsker å jobbe deltid for å få mer tid til familien er å kritisere morsrollen.

- Kvinner som jobber deltid og er fornøyd med det snakker som om de aldri kommer til å bli gamle og rynkete eller skilt. Hvis de er heldige så blir de gamle og rynkete. Da kommer økonomien inn.

- Å snakke om deltid framkaller følelser. Du ikke skal komme her og fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Da har man trukket morskortet og hvem kan kritisere den gode mor?

Men da ligger det også i det underforstått en kritikk om at den som jobber heltid er en dårlig mor. Og inn i denne diskusjonen kommer det faktum at private valg har økonomiske konsekvenser.

Helga Aune synes at par som velger at én jobber hjemme en periode må kunne velge å dele pensjonspoengene. De tradisjonelle kjønnsrollemønstrene er sterke i Norge. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge er det fremdeles ikke full likestilling.

- Det må gå an å tørre å snakke om de vanskelige tingene uten å bli stemplet som antifeminist eller rasist, for da hemmes diskusjonene og debatt om vanskelige ting som må opp i lyset - for at man skal finne løsninger.

Damer som brøt mannsbarrierer

På spørsmål om hun har noen rollemodeller nevner Aune

Jeanne d ´Arc og Liv Arnesen. Kvinner som har stått på, på tross av motgang. Den franske jenta med sine uvanlige evner innen motivasjon og taktikk ledet an i avgjørende slag i krigen mellom Frankrike og England. Hun ble henrettet fordi hun gikk i bukser, selv om hun forklarte det med rent praktiske hensyn.

Norge og deltid

«Jeanne d ´Arc ble faktisk henrettet fordi hun gikk i bukser»

Liv Arnesen var verdens første kvinne kom seg alene til sydpolen, men har fortalt at hun ble ledd rått av da hun la ut på sin ferd.

Dette er damer som inspirerer Helga Aune.

Da Aune skulle forske på deltid og rådførte seg med en professor fikk hun til svar at det var et umulig arbeid som ingen hadde prøvd seg på før. Men lykke til, sa professoren. Det er skremmende når du går inn i urørt landskap og må spørre deg selv om du tar feil siden ingen andre har funnet det ut før deg.

Studievenninne Else McClimans nevner pågangsmot og grundighet som to av Helga Aunes beste egenskaper.

McClimans legger til: - Og det kan trenges når du skal jobbe med likestilling.

- Helga er som en terrier, som har bitt seg fast i emnet, mener Kirsten Ketscher.

Handler om fordommer

16 år gammel dro hun som utvekslingsstudent til sørstatene i USA, delstaten Georgia. Hun gikk på en high school med 3.400 elever, 60 prosent av dem svarte.

- Jeg ble ikke regnet som verken svart eller hvit, men var bare ”den norske jenta”. Dette kom som en stor overraskelse på den hvite middelklassefamilien jeg bodde hos, men jeg opplevde det ikke som noe spesielt at jeg gled inn overalt.

Dette var hennes første klare møte med diskriminering og inngrodde fordommer. Selv så mange år etter at Martin Luther King gikk foran i kampen mot rasediskriminering i USA var holdningene på mange måter de samme blant mange mennesker.

- De samme inngrodde holdningene ser vi innenfor likestilling i Norge i dag. Vi tror vi er verdens mest likestilte land, men vi er ikke det.

40 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. Slik har det vært i 40-50 år. Innenfor EU er det vanlig at fagforeningene fører saker for retten for å bekjempe diskriminering på grunn av deltid innenfor typiske kvinneområder. EØS-avtalen, som Norge er tilsluttet, har et regelverk som gir god støtte i slike rettssaker. I Norge føres i liten grad diskriminerende deltid for retten. Vi har laget oss et deltidsarbeidsmarked og vil liksom ikke gi slipp på det.

Valgte vekk kapitalen

I tre år jobbet Helga Aune som advokatfullmektig og ble advokat i et av verdens ledende rådgivingsselskaper, PriceWaterhouseCoopers (PwC). Så kom tilbudet om å søke doktorgradsstipend på universitet, og hun forlot advokatkarrieren for å forske på diskriminering i arbeidslivet

- Som kvinne trenger du det lille ekstra. Hvis jeg skulle fortsatt i PwC og blitt partner trengte jeg noe mer. Og det lille ekstra var en doktorgrad.

Pappaperm, bra karrieretrekk?

Holdninger til likestilling, bevisste og ubevisste, finnes overalt i samfunnslivet. Hun trekker fram et eksempel fra advokattiden.

En av kollegene i PwC skulle som første mann i firmaet ta ut fire måneders pappaperm. En annen kollega nevnte det ved å si at han syntes det var et lite karrierefremmende trekk, men en CLM (Career Limiting Move). Aune forteller at hun svarte instinktivt: Dette er framtiden. Du har to døtre selv. I ettertid tenkte hun det kanskje var karrierehemmende av henne å si det hun hadde sagt. Senere mens hun sto på den andre siden av en skillevegg hørte hun den samme kollegaen si til en annen: Har du hørt at H. skal ta ut fire måneder pappaperm? Dette er framtiden.

- Da forsto jeg at jeg hadde bidratt til en holdningsendring.

FAKTA

Helga Aune er postdoktor ved institutt for arbeidsrett ved universitetet i Oslo. Hun er en kapasitet innenfor arbeidsrettsfeltet i Norge og har også en sterk posisjon innenfor diskrimineringsfeltet i EU. Hun har hele tiden samarbeidet nært med professor Henning Jakhelln, i en årrekke Norges fremste kapasitet innenfor arbeidsrett. Hun er en av de sentrale juristene i Norge innenfor diskrimineringsrett.

Internasjonale verv:

Aune er Norges representant i EU-kommisjonenes ekspertgruppe på likestilling (NetworkGenderEquality). Aune er også medlem av ELLN, European Labour Law Network som også er EU-kommisjonens ekspertgruppe på arbeidsrett.

For utfyllende informasjon og publikasjonsoversikt: Se nettsiden til Helga Aune www.jus.uio.no/ior/personer/vit/haune/

Lang vei mot bok

En alvorlig bilulykke med en sykehistorie som trakk over flere år, satte henne ut for en lang periode mens hun arbeidet på doktorgradsprosjektet om deltid. Sykdom i forbindelse med begge svangerskapene satte henne ytterligere ut av spill.

- Jeg føler stor ydmykhet i forhold til at folk støttet meg og ikke ga meg opp. Mine veiledere lot aldri til å tvile på meg, og støtten fra mannen min i denne perioden bakket meg opp.

- Jeg reiste meg og fikk gitt ut boka om Deltidsarbeid. Jeg er veldig stolt av boka.

Siden boka kom ut i juni i år har det allerede funnet sted endring i rettspraksis. Arbeidet bærer frukter.

- I disputasen slo jeg fast at det er alt for lite rettspraksis på deltid og likestillingsloven at rettskildene er brukt på en merkelig måte. Diskriminering i strid med loven forble usynlig. Arbeidsretten har siden endret praksis og bruker diskrimineringslovene mer aktivt nå.

Au pairer er neste prosjekt

Men hvordan lage likestilling i praksis når det er strukturelle barrierer som er vanskelige å se? Og når de er ”sett”, hvordan gjøre noe med det? Hvordan skape holdningsendring?

- Det krever at noen er ansvarlige og at de får folk til å forstå hvorfor likestilling er viktig. Når du endrer strukturer er det alltid noen som vil føle seg truet. Kanskje mister de

makt eller prinsipper. Derfor er dette vanskelig; å endre holdninger til likestilling.

Neste bidrag til en bok fra Helga Aune er et samarbeidsprosjekt og kommer i 2014.

«Vi har snakket mye om polske bygningsarbeidere, men mindre om de filippinske hushjelpene»

- Mitt kapittel skrives sammen med Lene Løvdal i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), og skal handle om au pairer i Norge, flertallet er fra Filipinene. Lovgivningen legger vekt på kulturutveksling. I realiteten er dette lønnsarbeid. Hvis du bryter intensjonen kan du bli kastet ut av landet. Dette er diskriminering. Au pair-arbeid handler om sosial dumping av kvinners hushjelpsarbeid.

- Vi har snakket mye om de polske arbeiderne, men mindre om de filippinske hushjelpene og deres helse- og trygderettigheter. Vi har råd til å ha au pairer, vi vil ha det, men det er et utstrakt misbruk og det må vi snakke om.

- Misbruket – får det kjønnede konsekvenser? Dette er det jeg tror er mitt lille bidrag, å vise hva som er strukturell diskriminering. Jeg har gjort mitt arbeid på deltid og likestilling, men det er de samme mekanismene på områder som etnisitet og aldersdiskriminering.

- Hvilke strukturer er det som hindrer likestilling? Lik mulighet uavhengig av kjønn, lik rett til utdanning er noe av det viktigste i dag for å ta del i kunnskapssamfunnet, ikke havne hos Nav. Vi må stille spørsmål om hva som er strukturene, hva som må endres.

- Når kjønn blir en systematisk begrensning må det lyse noen varsellamper.

Kjønnsnøytral lovgiving – ikke bare bra Egne erfaringer med sykdom i forbindelse med svangerskap gjorde henne oppmerksom på at det biologiske er en vesentlig forskjell mellom menn og kvinner, som kan ha betydning for diskriminerende rettspraksis.

- Men vi har fjernet kjønn fra lovgivningen. I likestillingens navn har ordet ”barseltid” blitt borte fra loven, selv om barsel er for at mor skal komme seg etter fødsel, ikke alene for å opprette kontakt mellom barnet og foreldrene.

Når Helga Aune skal hente seg inn er hun sammen med mann og barn hjemme på Kolbotn og går gjerne en tur.

- Jeg er en fagnerd og kunne jobbet hele tida. Mannen min holder meg på jorda.

Tre om årets likestillingsprisvinner

”Dette er virkelig en fortjent pris”

Deltid har alltid vært hjertebarnet for Helga. Hun er som en terrier som har bitt seg fast i emnet. Hun skrev en meget avansert oppgave og var først ute med dette. Hun er grundig og kreativ - og et fantastisk herlig menneske! Vi har kjent hverandre i mange år og jeg har satt stor pris på å være hennes veileder. Helgas innsats har ført til at problemene rundt diskriminering og deltid har blitt grundig belyst. Jeg håper virkelig at arbeidet hennes får stor betydning for å sikre de deltidsansatte sine rettigheter. Nå er det bare å sette i gang!

Kirsten Ketscher, professor i sosialrett, Universitetet i København

”Godt humør og et enormt pågangsmot”

Vi hadde kontor sammen på avdeling for kvinnerett i 1994. Vi ble gode venner da vi var sammen på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 og har fulgt hverandre faglig, selv om vi ikke har jobbet sammen. Som person har hun et enormt pågangsmot. Hun tør å gi seg i kast med nye ting og gir seg ikke. Hun er en humørfylt og jevnt optimistisk person. Dette henger jo sammen med pågangsmot - og skal du jobbe med likestilling er det lett å bli satt ut uten!

Else Leona McClimans, advokat og studievenninne

”Ser sammenhenger og er et ledertalent”

Helga er en grundig forsker med inngående innsikt i arbeidsrett. Hun har et sjeldent talent for å se interaksjon og sammenheng mellom ulike deler i store system. Gjennom vårt felles prosjekt med kommentarutgave til arbeidsmiljøloven www.arbeidsrett.no har hun også vist sitt ledertalent Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett, Universitetet i Oslo

NÅ KAN

DU gi kontaktlinsekunder dine

komfort som varer 1

TILFØRE OG FORME ET HYDROFILT MILJØ på linseoverflaten1,2

DANNE EN UNIK BARRIERE som reduserer lipidbelegg og fjerner proteinavleiringer3

BEVARE FUKTIGHETEN i opptil 16 timer4

DETTE ER HydraGlyde® Moisture Matrix

Fortell dine kontaktlinsekunder hvorfor OPTI-FREE® PureMoist ® MPDS vil gi dem komfort fra morgen til kveld.1,3,5 Grunnen heter HydraGlyde® Moisture Matrix. LES MER PÅ OPTI-FREE.COM

REFERANSER:

1. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today’s contact lenses. Optician 4/1/2011, Vol 241 Issue 6296, 42 -46. 2. Senchyna M, et al. Characterization of a Multi-Purpose Lens Solution Designed for Silicone Hydrogel Materials. Poster presented at: ARVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. 3. Campbell R, Kame G, et al. Clinical benefits of a new multi-purpose disinfecting solution in silicone hydrogel and soft contact lens users. Eye & Contact Lens 2012:38(2); 93-101. 4. Davis J, Ketelson H.A, Shows A, Meadows D.L. A lens care solution designed for wetting silicone hydrogel materials. Poster presented at: ARVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. 5. Kern JR, et al. Clinical Experience with New Contact Lens Disinfecting Solution in Europe and Australia. Presented at American Academy of Optometry. October 2011. Boston, MA. © 2013 Novartis AG 1/13 2012-294-13484

- En stor ære for meg

Tonje Sem Myklebust er apotektekniker ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet. I august holdt hun foredrag for kollegaer fra hele verden under den årlige FIPkongressen i Dublin. - Det var en stor ære for meg å få delta, skriver hun.

Tekst: Tonje Sem Myklebust

Kjære teknikerkolleger! Søndag 1. september kom jeg hjem fra en spennende helg i Dublin. Lørdag 31. august holdt jeg et innlegg på symposiet for apotekteknikere. Dette er andre året teknikere fra hele verden har sitt eget symposium i forbindelse med FIP-kongressen, så det var en stor ære for meg å få delta. Jeg ønsker å dele litt av denne opplevelsen med dere og har derfor lagt ved mitt case-bidrag fra kongressen, samt noen tanker rundt det som ble diskutert i etterkant av case-presentasjonen. FIP hadde satt opp læringsmål og spørsmål som skulle besvares i løpet av den interaktive sesjonen som jeg deltok i.

Spørsmålene var som følger:

1. How are pharmacytechnicians expected to interact with these complex patients?

2. How extensively educated are pharmacytehcnicians with regards to the complexities at hand?

3. What practical or legal limitations exist for pharmacytechnicians in interacting with such patients?

4. What roles do pharmacytechnicians have in facilitating communication between the pharmacy team and other practitioners?

For meg var det en stor overraskelse å finne ut at i mange land er apotekteknikere akkurat dette; teknisk personale, som ikke skal ha kundekontakt, og ihvertfall ikke informere om noe som helst legemiddelrelatert. I Finland, for eksempel, er det ca. 8300 ansatte totalt i landets apotek. Ca. 3000 av disse er apotekteknikere. Deres oppgaver er å sørge for at logistikken fungerer, de skal kopiere og sørge for at alle relevante skjemaer finnes på arbeidsstasjonene som farmasøytene bruker. Teknikeren skal jobbe med IT-support i det elektroniske bestillingssystemet på internettapoteket, samt publisere faglige innlegg fra farmasøyter på apotekets

hjemmeside. Teknikeren skal registrere resepter i ”bakreseptur”, samt sørge for at alle selvvalgshyller ser fine ut. Men teknikeren skal ikke ha kundekontakt, ut over å kanskje selge noen plasterpakker, ifølge apoteker Eeva Terãsalmi. I Nederland er det bare farmasøyter og leger med spesialistutdanning som snakker med kreftpasienter, mens det i Australia kún er sykepleiere med spesialisering i onkologi som har kontakt med slike pasienter.

«Jeg synes det er spennende å høre om ulikhetene i apotekteknikeres hverdag»

I andre land som for eksempel Irland og Canada har teknikere lov til å lære opp kunder i bruk av tekniske hjelpemidler, som inhalatorer og diabetesutstyr, men har ikke lov til å gi faglig informasjon om legemidlene. Dette på tross av at teknikere har en stor rolle med å samle inn all relevant informasjon om hvilke legemidler, urter og kosttilskudd pasienten/kunden bruker. I Canada jobber kliniske teknikere og farmasøyter i team ved innleggelse og utskrivelse av pasienter fra sykehus. Melissa White og Erin Clarke fra Horizon Health Network har selv utviklet et dataprogram som gjør det mulig å lage detaljerte og oversiktlige utskrifter til både sykehuslege, fastlege og pasient, til bruk for å hindre feilmedisinering i sykehus og i hjemmet. Da de startet prosjektet var det 56,3 % feil i medisinoversikten som sykepleiere hadde notert. Etter apotekpersonalet tok over legemiddel kurven ved innleggelse og utskrivelse er feilprosenten nå under 2 %. Dette er spennende!

Vi trenger heller ikke se lengre enn til Danmark for at teknikere har en langt større rolle i sykehusene. Farmakonomene i Danmark har noe ulik utdannelse, enn

teknikere her hjemme. Farmakonomene kan bl.a gjøre istand dosetter på sykehuspost, gjøre klar legemidler til pasienter som skal reise hjem, levere ut legemidler på sengeposten, samt gjennomføre samtaler med pasienter om legemidlene mens pasienten ligger i sengen.

Felles for det meste av apotekpersonell som deltok i mine diskusjonsgrupper er at de fleste føler at de er mangelfullt utdannet med hensyn til kreftpasienter, deres legemidler og utfordringer. Slik var det vel for flere av oss på Radiumhospitalet også, da vi først begynte å jobbe her. Jeg følte selv at jeg var lite rustet for slike kompleksiteter da jeg kom ut fra skolen som fersk apotektekniker. Jeg jobbet derfor i et vanlig senterapotek til jeg følte meg trygg på basiskunnskapen fra skolen. Da jeg gikk lei ”salgspresset” i det apoteket jeg tidligere jobbet, søkte jeg nye utfordringer på Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet. Min ”spesialistutdannelse” har jeg fått fra mine flotte og kunnskapsrike kolleger, jeg har tatt e-læring, EV@ videreutdanningskurs for apotekteknikere, heldagskurs i regi av NAF og heftekurs med eksamen. Vi bruker Oncolex som infomasjonsbase for å holde oss oppdatert i hva som foregår rundt de ulike prosedyrene på sykehuset. Hver av oss har tatt ansvar for å holde et faglig innlegg til resten av avdelingen vedrørende informasjonsbehovet til pasienter med f.eks gynekologisk kreft, prostatakreft og brystkreft

Jeg synes det er spennende å høre om ulikhetene i apotekteknikeres hverdag, og ønsker på noen områder at også

norske apotekteknikere kunne være med på å utvikle sin rolle som sertifisert klinisk personale. På andre områder føler jeg meg svært privilgert som får lov til å utvikle min egen rolle i Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet. Her får teknikere et stort faglig ansvar, og samarbeider godt med andre profesjoner i sykehuset og apoteket. Jeg har regelmessige møter med både munnhelse-teamet (kjevekirurg, tannlege, og tannpleier) og de kliniske ernæringsfysiologene på sykehuset. Apoteket ble også involvert da et tverrfaglig team på sykehuset ønsket å standardisere informasjonen som våre strålepasienter skal få. Min apoteker, Annbjørg Kvello, og jeg fikk delta i teamet, og vi merker at for hver gang apoteket får innpass i slike arenaer, så blir terskelen lavere for at sykehusansatte ønsker å bruke apoteket som samarbeidspartnere. En av mine teknikerkolleger jobber opp mot sykehusets gyn.kreft-avdeling og sexologene. En annen har ansvar for våre sårhyller, og jobber opp mot sykehuset for å lage standardpakker til pasienter som har gjennomgått ulike operasjoner. Mål for høsten er å ha et samarbeidsmøte med sykehusets tre stomisykepleiere. Vi ønsker å forankre et bedre samarbeid, og finne ut av hva apoteket kan gjøre bedre for denne pasientgruppen. Dette er motiverende, og lar oss være i stadig utvikling.

Apotekteknikere og farmasøyter, samt ulike profesjoner på sykehuset; sammen sørger vi for at pasientene får det beste utvalget og den beste informasjonen vi kan gi dem. Jeg har en spennende og motiverende jobb!

Tonje Sem Myklebust på talerstolen under årets FIP-kongress i Dublin.Fra venstre: Irene Hope, Tonje Sem Myklebust og Berit Regland.

I tida som kommer vil Farmasiforbundet satse enda mer på fag og yrke. Farmasiforbundet skal bidra til å utvikle yrkesrollen, og dessuten være en premissleverandør på det apotekfaglige området. Farmasiliv setter derfor fokus på framtidens apotek – hvordan ser norske apotek ut om 10 år?

Klinisk kompetanse

vil fortsatt være avgjørende

Det gode samarbeidet mellom apotekene og fastlegene er en viktig trygghet for pasientene. Men økende kommersielt press i apoteknæringen gjør at det er viktigere enn noen gang å ha én hånd på rattet for ikke å skape usikkerhet hos pasientene om egen helsesituasjon.

Tekst: Hege Gjessing

President, Den norske legeforening

Fastlegene har lenge hatt velfungerende samarbeid med apotekene, hvor farmasøytene blant annet har viktig kunnskap om kunnskap om legemidler og medisinenes virkning og bivirkning. Dette er en viktig kontrollfunksjon som gjør pasientene trygge på at de får de medikamentene som er forskrevet av fastlegen. Farmasøytene har også mulighet til å rette opp i eventuelle uklarheter rundt foreskrevne medikamenter ved å ta kontakt med legen eller gi pasienten annen medisin med samme virkestoff. Dette kan sees på som apotekenes kjernekompetanse. Den er viktig også for legene, som vet at pasientene får korrekt og god informasjon. Apotekene bistår også med god opplæring i utstyr og oppfølging av dette for pasienter med kroniske sykdommer. Dette er en oppgave som blir enda viktigere med tanke på den demografiske omveltningen som sakte, men sikkert vil påvirke helsetjenesten i årene som kommer.

«Legeforeningen mener det er fastlegenes ansvar å følge opp behandling og medisinering av pasientene»

Apotekene har lenge vært i en rivende utvikling og kommunikasjonen mellom legene og apotek har kommet langt. Dette ser vi senest ved den nye e-resept løsningen, som gir pasientene en enklere hverdag. Dette er et eksempel på et godt samarbeidsprosjekt mellom legene og apotekene som er forløst av en stadig raskere teknologisk utvikling. Den fremtidige dialogen om ytterligere forbedring av løsningen blir viktig for å skape en så god tjeneste som mulig for pasienten. Men den rivende utviklingen fører også med seg en kommersiell slagside. Enkelte skisserer fremtidens apotek som går langt utover sin opprinnelige kjernefunksjon: Screening og

test av livsstilssykdommer som hjertesykdom, diabetes, kolesterol eller KOLS er foreslått som aktivitet i apotek. Med økende oppmerksomhet rundt folkehelse gir dette også et etisk dilemma: Det å oppdage risiko for sykdom er ikke alltid et gode for funksjonsfriske mennesker. Det er også verdt å merke seg at det finnes svært lite forskning som viser at slike tilfeldige kontroller gir bedre helse eller økt overlevelse. Vi vet at god, egenvurdert helse er en viktig prognostisk faktor i seg selv. Det gjør noe med et menneske å gå fra å oppleve seg selv som frisk, til å bli en risikobærende person med usikker fremtid. Ved endrede og utvidede rammebetingelser kan fremtidens apotek ende opp med å gjøre sine kunder en bjørnetjeneste. Apotekene har heller ikke klinisk faglig kompetanse til å følge opp eventuelle funn hos pasientene.

Legeforeningen mener det er fastlegenes ansvar å følge opp behandling og medisinering av pasientene. Det er nettopp fastlegene som kjenner pasienten, sykdomshistorikken og de medisinskfaglige vurderingene som ligger bak en forskrivning av medikamenter. Det er også fastlegene som får beskjed om endringer i pasientens helsesituasjon fra sykehus og hjemmesykepleie. Oppdages det avvikende blodprøveresultat eller forhøyet blodtrykk i tester utført på apotek, må personale uansett henvise kunden videre til vedkommendes fastlege.

Samarbeidet mellom legene og apoteknæringen vil fortsatt være viktig for å gi riktig medikamentell behandling og å forebygge helseangst og usikkerhet i en stadig mer helsebevisst befolkning. I en voksende informasjonsjungel blir tydeliggjøring av apotekenes kjernekompetanse viktigere enn noen gang. Den kliniske kompetansen hos fastlegen er og må være den viktigste arenaen for medisinskfaglig vurdering.

I hvilken retning utvikler apotekbransjen seg? Dette er bare to av spørsmålene vi har stilt forskjellige aktører i bransjen. I denne utgaven tar Legeforeningens president Hege Gjessing stfettpinnen videre.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

- Glad for økt pasientsikkerhet

- Farmasiforbundet ser med glede og forventning fram til at den nye regjeringens legemiddelpolitikk skal settes ut i livet. Det skriver forbundsleder Irene Hope i et brev til den nye regjeringen.

- Farmasiforbundet er spesielt glad for at regjeringen legger opp til en legemiddelpolitikk som skal bidra til økt pasientsikkerhet. Vi er også glade for målet om bedre tilbud til pasientene, økt verdiskaping og flere trygge arbeidsplasser. Dette harmonerer godt med det vi i Farmasiforbundet mener er viktig – at pasienter og kunder får et godt og trygt tilbud. Samtidig er vi som som fagforbund selvfølgelig opptatt av trygge, gode og stabile forhold for autorisert helsepersonell som er ansatt i apotek, sier forbundslederen i sin kommentar.

- Farmasiforbundet ønsker at apotek fortsatt skal være en viktig del av helsetjenesten i Norge, og har derfor noen fanesaker knyttet til dette. Vi vil at kunder og pasienter som bruker norske apotek alltid skal bli møtt av autorisert helsepersonell, og at arbeidsfordelingen mellom yrkesgruppene i apoteket skal gjøres smidigere, mer effektiv og mer hensiktsmessig – til beste for både kunder/pasienter og ansatte. Derfor mener vi at apotekteknikere skal få adgang til en form for begrenset ekspedisjonsrett.

Farmasiforbundet bidrar svært gjerne med innspill når detaljene rundt apotek- og legemiddelpolitikk skal utformes. Jeg håper derfor at Farmasiforbundet kan være en naturlig samarbeidspartner når det er behov for å innhente råd fra apotekbransjen, og ser fram til videre dialog, heter det i innspillet til den nye regjeringen.

Over og ut for Svaneapoteket

Oslos eldste apotek legges ned fra nyttår.

Lenge har det vært vanskelig å drive butikk i det ærverdige Svaneapoteket mellom Stortorget og Karl Johan. Mange kommer innom og spør om veien i stedet for å kjøpe noe. 31. desember i år er siste planlagte åpningsdag - og med det er et stykke av Oslos kulturhistorie over. Apoteket ble opprettet i 1628 og er like gammelt som byen Christiania, som vokste frem etter bybrannen i 1624.

(aftenposten.no)

Bent Høie er helse- og omsorgsminister i Solbergregjeringen. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor.

Parat vant over Ryanair i lagmannsretten

Borgarting lagmannsrett har i en kjennelse kommet frem til at tidligere Ryanair-ansatt Alessandra Cocca kan anlegge sak mot selskapet for norsk domstol. Lagmannsrettens kjennelse er ifølge Parat-advokat Christen Horn Johannessen, i tråd med gjeldende EUrett, i motsetning til hva Moss tingrett tidligere har kommet frem til.

Tekst: Trygve Bergsland

Parat har ført saken på vegne av Alessandra Cocca med partshjelp fra YS og LOs juridiske avdeling. Christen Horn Johannessen har representert Cocca i saken.

Magnesium fremmer en normal muskelfunksjon

Floradix Formula er et flytende magnesiumpreparat uten vitaminer for maksimum opptagelse i organismen med sine lettfordøyelige varianter av magnesiumforbindelser. Her får man full utnyttelse uten å måtte ta med tapsvurderingen ved inntak i tablett/kapsel form. Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen, samtidig som smak og virkning er god, velsmakende og lett å svelge. Les mer om magnesium på våre web sider www.naturimport.no

•Magnesium fremmer redusert tretthet og slapphet

•Magnesium fremmer opprettholdelsen av normale ben

•Magnesium fremmer et normalt funksjonerende nervesystem

Floradix

Magnesium® kjøpes hos:

– Kjennelsen er i tråd med hva vi har hevdet og med gjeldende EU-rett. Etter vår vurdering av lovverket kunne ikke retten komme frem til et annet resultat. Norsk lov må gjelde i Norge, sier Horn Johannessen i Parat. Dommen får konsekvenser for mange norske arbeidstakere. Nestleder i Parat, Vegard Einan, er glad Ryanair anker saken videre til Høyesterett. – Ryanair gikk hardt ut etter kjennelsen i tingretten, men kjennelsen i lagmannsretten bekrefter vår påstand om at Ryanair systematisk og på det groveste har brutt norsk lov gjennom mange år. Denne kjennelsen ivaretar norske arbeidstakeres rettigheter mot store selskaper som mener de fritt selv kan velge hvilke lover og regler de skal følge, sier Einan. Einan sier kjennelsen vil få konsekvenser for alle andre flyselskaper med base i Norge. – Uansett registreringsland på flyene, vil ansatte med base i Norge ha fulle rettigheter etter norsk lov, sier Einan. Lagmannsrettens avgjørelse om norsk verneting kan ankes til Høyesterett. Spørsmålet om lovvalg er ennå ikke behandlet av retten og vil senere komme opp for Moss tingrett. – Etter denne kjennelsen i lagmannsretten vil det være nærmest umulig for tingretten å komme til et annet resultat enn at norsk lov skal legges til grunn når saken kommer opp for tingretten slik kjennelsen i lagmannsretten er formulert, sier Horn Johannessen. Ole Deviks vei 18, 0666

Foreslår kraftig apotek-kutt i statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2014 foreslår den nå avgåtte

Regjeringen endringer i pris- og avansestrukturen for legemidler som fører til et betydelig kutt i apotekenes inntekter.

Reduksjonen anslås til 80 mill. kroner.

Forslaget innebærer en innsparing for folketrygden på 124 mill. kroner. Apotekene får vesentlig mindre betalt for en del kopilegemidler i trinnprissystemet, mens de vil få noe mer betalt for en del originallegemidler.

Leger vet ikke hva medisiner koster

Mange leger anslår feil pris når de skal vurdere hva ulike medikamenter koster.

– Innretningen på det nye pris- og avansesystemet er riktig, men det er svært uheldig at endringene foreslås slik at apotekene taper betydelige inntekter. Staten gir apotekene økte inntekter med den ene hånden, men tar det dobbelte tilbake med den andre, sier adm. dir. Per T. Lund i Apotekforeningen.

- Nye kutt i apotekenes inntekter på legemiddelområdet gjør det vanskelig å sikre den samme gode rådgivningen til pasientene om riktig bruk av legemidler. Kraftige kutt i apotekenes inntekter er ikke en satsing på pasientsikkerhet, slik regjeringen hevder at den satser på, sier Lund.

(apotek.no)

20 millioner til studier på kontroversielt legemiddelbytte

– Vi oppfatter dette som en del av kvalitetssikringsarbeidet som skal hindre at norske pasienter påføres mer risiko, sier LMI-direktør Karita Bekkemellem.

Den nå avgåtte regjeringen mener det trengs forskning på bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler. Den har derfor satt av 20 millioner kroner til kliniske studier på dette i statsbudsjettet for neste år. Det var i fjor høst at Statens legemiddelverk tok til orde for å åpne for bytte av biotilsvarende legemidler, såkalte biosimilars, på apoteket.

Motivet er å endre Apotekslovens paragraf 6-6, og etablere en lov Norge eventuelt vil være nesten alene om i Europa. Forslaget har vært omtalt som kontroversielt fordi det hersker uenighet om hvorvidt biotilsvarende legemidler faller inn under begrepet generisk likeverdige legemidler.

Halvparten av legene gjettet på en pris som var over 50 prosent høyere - eller lavere enn den reelle, sier helseøkonom Hans Olav Melberg.

Legene tror dyre medikamenter er billigere enn de er i virkeligheten, og de anslår at billige medikamenter er dyrere.

- Dersom legene tar hensyn til kostnadene, kan dette føre til at de skriver ut for lite av de rimelige medisinene, og for mye av de kostbare, sier Hans Olav Melberg ved Universitetet i Oslo (UiO). Førsteamanuensen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi er en av forskerne bak studien som er publisert i PLOS One. Rapporten viser også at svært få leger undersøker hva medikamenter koster. 85 prosent av legene sier at de aldri, eller fra én til fem ganger i løpet av fjoråret, har undersøkt hva en medisin koster.

(dagensmedisin.no)

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud:

Størrelse gir styrke og makt

Norsk arbeidsliv er hele tiden i stor endring og er en av de viktigste årsakene til at Parat ble etablert i 2005.

Dette skjedde i en tid med skiftende regjeringer og på tampen av Bondevik II-regjeringens periode. En periode preget av angrep på arbeidsmiljøloven og forsøk på oppmykning av lov- og avtaleverket som regulerer arbeidslivet i Norge.

Målet med etableringen av Parat var å bygge en stor og robust arbeidstakerorganisasjon som hadde ressursene og kompetansen til å møte nye utfordringer som endringene i arbeidslivet førte med seg. Etter den tid har Parat vokst videre i takt med endringene som har skjedd. Mange medlemmer, medlemsgrupper og tillitsvalgte i Parat kan i dag med hånden på hjertet si at det var fornuftig at flere små arbeidstakerorganisasjoner slo seg sammen og ble sterkere i Parat fordi organisasjonen har hatt ressursene og kompetansen til å ta nødvendige kamper og oppnådd resultater på vegne av medlemmene. Myndighetene hører best etter når de største og sterkeste arbeidstakerorganisasjonene snakker, slik det også er på arbeidsplassene hvor arbeidsgiver lytter når de største har noe å melde. Det er i skjæringspunktet mellom arbeidstakerorganisasjon/arbeidsgiver og myndigheter resultatene oppnås, og da må vi være best mulig rustet for det. Derfor vil Parat fortsette å vokse og søke samarbeid og sammenslåinger med andre arbeidstakerorganisasjoner også i fremtiden.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:

Adna DzokloVitusapotek Lade Arena

Anette Heldal

Annette Kristin FlaamoVitusapotek Hemne

Aud Tøn BergoVitusapotek Vossevangen

Avan NælyApotek 1 Kleppestø

Cathrine Solemsli NordbyVitusapotek Ranheim

Cecilie Stapnes DahleBoots apotek Ørnen Haugesund

Charlotte TronesVitusapotek Årdal

Feride K. GjikolliApotek 1 Nordbyen

Gabriella AlfoldiVitusapotek Stryn

Galavizh WeissiVitusapotek Enebakk

Giedre MontvilaiteBoots apotek Sartor Storsenter

Halima Sahdia

Helene Margrethe RingenApotek 1 Leira

Hosy AmiriApotek 1 Kopervik

Inger Tove SætherApotek 1 Otta

Jeanette LeirdalNesodden apotek

Kari Margrethe PedersenSykehusapoteket Arendal

Lill AndersenApotek 1 Wilbergjordet

Lina NekstadSykehusapoteket Nord

Line Ekseth SjøholtVitusapotek Bekkestua

Linea Hovland HoltanApotek 1 Bien Skien

Linn Rud JohansenApotek 1 Brumunddal

Louise Andreassen SimonsenApotek 1 Maxi

Maiken WesterhusApotek 1 Gulskogen

Mari Tronstad NilsenDitt apotek Rudshøgda

Mariann LundsteinApotek 1 Leira

Miski Hashi GabayleBoots apotek Bøler

Mona BråtsveenApotek 1 Otta

Nina Margrethe ArntzenApotek 1 Brotorvet

Noryah AmiraBoots apotek Strømsø

Omaima Hamdi AwwadApotek 1 Ågotnes

Silje DarellBoots apotek Kolbotn

Sissel Nordal FlifletVitusapotek Nymosvingen

Sivanithy KumarathasanSykehusapoteket Lørenskog

Srwa NikpoorApotek 1 Gressvik

Sunniva Engvoll

Svanhild Dybevold LomelandApotek 1 Kleppestø

Tine Nyseth KvalheimApotek 1 Ulriksdal

Unni Torgersen

Veronica SvenssonVitusapotek Brumunddal

Veronika KrognesSykehusapoteket i Trondheim HF

Vjosa Kallaba

Yllka IbrahimajApotek 1 Sørlandssenteret

Elevmedlemmer

Ane Bergum SkogLena Stenhaug

Balqisa Mohamed AliMaria E. Ramirez Løken

Gine ØstborgMarte Mari Grøndalen Lysen

Hedi Ahmed QaderNaima Sheick ali Hussein

Ida WoldenNora Brox

Ingvild WestbyQuyen Nguyen

Irene Beathe KostamoTonje Marie Johannessen

Utredningen om utdanningen: Anbefaler to års spesialisering

Arbeidsgruppen har lansert en alternativ modell som medfører at det velges retning etter VG1 og det blir to teoretiske spesialiseringsår.

Tekst: Berit Regland Foto: Bente Bjercke

Framtidas apotekteknikerutdanning er til vurdering hos utdanningsmyndighetene. I juni fikk Utdanningsdirektoratet overlevet rapporten fra arbeidsgruppen som har gått gjennom apotekteknikerutdanningen denne våren (se Farmasiliv nr 1-2013).

Arbeidsgruppen, som besto av seks personer, har hatt tre møter. Deltakerne har alle bakgrunn fra apotekvirksomhet eller skole og har arbeidet etter et mandat utarbeidet av direktoratet.

Utdanningsmodell

Eksisterende utdanningsmodell har både fordeler og ulemper. Fordelene er at ett års spesialisering gir grunnlag for en god teoretisk bakgrunn for arbeid i apotek, og kompetansemålene er godt beskrevet. På den andre siden er faglige og kommunikative krav i dagens apotek høye, og mange nyutdannede apotekteknikere oppleves som unge og umodne. En annen ulempe er at praksis ikke er obligatorisk og skolene har stor frihet til avvikling av praksis. Apotektekniker som lærefag byr også på utfordringer. Fordelene vil være at læring gjennom praksis vil styrkes, men ulempen vil være at det er arbeidsgiver er ansvarlig for opplæringen i praksistiden. Arbeidsgruppene er opptatt av at denne utdanningen har behov for mye teori og i en lærefagsmodell vil det være vanskelig å kvalitetssikre den teoretiske opplæringen. Det anses tvilsomt om apotekene er villige og kompetente til å stille nok resurser til disposisjon for en slik modell.

Arbeidsgruppen har lansert en alternativ modell som medfører at det velges retning etter VG1 og det blir to teoretiske spesialiseringsår. Ulempene som anføres er at elvene er et år yngre når de velger og at det kan være en del praktiske hinder i dagens tilgjengelighet og samkjøring av VG2 og VG3.

Fordelene vil være helt klart en grundigere teoretisk plattform og kombinert med større grad av praksis vil dette gi bedre kvalifiserte apotekteknikere ut fra skoleløpet på tre år. En

forutsetning er at praksis blir obligatorisk og at det det utvikles god samhandling mellom apotek og skole.

Framtidig behov

Gruppen har pekt på noen ferdigheter i kompetansemålene. Det blir viktig å styrke kvaliteten i kundesituasjonen. Her vil behovet for generell kompetanse i kommunikasjon og samhandling øke. Veiledning og servicesalg er begreper i yrkesrollen som apotektekniker inneholde, og som vil utvikle seg videre i femtiden.

Alderssammensetningen blant apotekteknikere i dag viser at behovet for rekruttering vil øke. Det er en stor andel apotekteknikere som er over 50 år og som i et 10-års perspektiv vil gå av med pensjon. Det er fortsatt nyetableringer av apotek som vil ha behov for apotekteknikere.

Veien videre.

Arbeidsgruppens oppdrag er avsluttet og rapporten skal nå behandles hos skolemyndighetene.

Internt i bransjen er det også interesse for rapporten og hva som skal skje med utdanningen av apotekteknikere nå og i fremtiden. Det er veldig viktig at temaet kommer på dagsorden både blant apotekteknikere, i kjedene og i skolene.

Hjelp til barn som tisser i sengen

Sengevæting er i de aller fleste tilfeller fysisk betinget. Det skyldes ofte manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen eller en blære som er for liten i forhold til barnets alder.

Noen barn vokser fra sengevætingen med alderen, mens andre barn har behov for behandling. Kontakt din lege for å få klarlagt årsaken til barets sengevæting.

Inntil rett behandling er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag kan DryNites® nattbukser være en stor hjelp. DryNites® har ekstra høy beskyttelse og er dessuten designet slik at de ligner på vanlige underbukser. DryNites® fås i 3 størrelser til både gutter og jenter.

Prøvetid, arv og oppsigelse

Det er nå ansatte i Parat som svarer på spørsmål i denne spalten. Temaene denne gangen er prøvetid, arv og oppsigelse.

Forlenget prøvetid

Jeg gikk ut i fødselspermisjon mens jeg ennå hadde en måned igjen av prøvetiden min. Nå skal jeg tilbake til jobb og arbeidsgiver mener jeg må begynne prøvetiden på nytt.

Har de lov til dette?

Lucas

Svar:

Vilkårene for en eventuell forlenging av prøvetid er beskrevet i arbeidsmiljøloven.

Der arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. En slik forlengelse kan imidlertid bare skje dersom det er informert om det i arbeidskontrakten. I tillegg må arbeidsgiver skriftlig orientere arbeidstaker om forlengelsen før den opprinnelige prøvetiden utløper. Det er derfor for sent hvis arbeidsgiver kommer nå, når du skal tilbake til arbeid etter mange måneder i permisjon, og sier at prøvetiden skal forlenges. Arbeidsgiver kan uansett aldri kreve at prøvetiden skal begynne på nytt.

Annbjørg Nærdal, advokatfullmektig

Arv og arveavgift

Jeg skal snart flytte på sykehjem på grunn av skrantende helse. I den forbindelse vil jeg overføre villaen til min eldste sønn. Jeg har tre sønner. Han som skal overta huset må betale ut de to andre. Hvordan skal dette gjøres? Hva må de betale i arveavgift til staten?

Mathias

Svar:

Først bør eiendommen takseres. Taksten sendes til Kartverket for tinglysing sammen med et skjøte og en kjøpekontrakt. Din

eldste sønn overfører to tredjedeler av den takserte verdien til dine to andre sønner. En tredjedel av verdien på boligen får han som forskudd på arv. De to andre får hver sin sum som forskudd. Barna må sende skjema om forskudd på arv til skattekontoret, som regner ut arveavgiften for hver enkelt. Først trekkes det et fribeløp på 470 000 kroner. Deretter betales det avgift på seks prosent av de neste 330 000 kronene. Av det overskytende betales det ti prosent i avgift. Skjemaet om melding om arv finnes på hjemmesidene til skatteetaten, www.skatteetaten.no. Skjøte finner du på www.statkart.no. Utkast til kjøpekontrakt finner du på www.forbrukerrådet.no. Thore Eithun Helland, advokat

Oppsigelse grunnet sykdom

Kan jeg bli sagt opp fordi jeg er sykemeldt?

Jeanette

Svar:

Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse det første året man er sykemeldt. Dersom en arbeidstaker har vært syk i mer enn ett år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. For at dette skal være tilfelle må arbeidsgiver dokumentere at tilrettelegging og omplassering har vært vurdert, i tillegg til hvor sannsynlig det er at du vil komme tilbake til arbeid. Dersom det er uavklart om du kan komme tilbake i arbeid, må arbeidsgiver begrunne en eventuell oppsigelse med at dette er nødvendig for virksomhetens forsvarlige drift. Dersom du har hatt svært mange korte sykefravær over en lengre periode, vil tilsvarende vurderinger foretas etter ett år. Skulle du motta en oppsigelse er det viktig at du raskt tar kontakt med Parats advokater.

Katrine Marie Andresen Roald, advokatfullmektig

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Hvem er medlem?

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er en lovfestet tjenestepensjonsordning som omfatter mer enn 15 000 medlemmer i hele apoteksektoren.

Medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet handler ikke bare om alderspensjon. Det handler om å trygge fremtiden både for deg og familien din. Som medlem i POA kan du nemlig ha rett til uførepensjon, etterlattepensjon og Avtalefestet pensjon (AFP).

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet omfatter personalet ved alle apotek i landet:

• Alle apotekere og fast ansatte i apotek har rett og plikt til medlemskap i pensjonsordningen, hvis de har en gjennomsnittlig arbeidstid på minimum 15 timer i uken.

• Ansatte ved vaktapotek må ha en tarifflønn som tilsvarer minst tarifflønn for 15 timer per uke i dagtjeneste.

• For apotekteknikere er minstegrensen 13,5 timer per uke.

• Ansatte som ikke oppnår totalt minst fem års pensjonsgivende opptjeningstid til aldersgrensen, meldes ikke inn i ordningen.

Foruten apotekere og ansatte på apotek, kan Arbeidsdepartementet bestemme at ansatte i andre stillinger tilknyttet farmasien kan bli medlem. Etter vedtak i departementet gjelder dette ansatte ved Apotekforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, Farmasiforbundet og enkelte andre stillinger med tilknytning til farmasien.

Hva med medlemmer som mottar pensjon?

• Ansatte med delvis alderspensjon og AFP-pensjon er ikke medlemmer, dersom stillingen er under minstegrensen.

• Ansatte med delvis uførepensjon har derimot både rett og plikt til medlemskap, selv om de arbeider i en stilling som er under minstegrensen.

Flere stillinger samtidig?

• Ansatte med én eller flere stillinger som er omfattet av pensjonsordningen, har rett til medlemskap når de til sammen har en gjennomsnittlig arbeidstid over minstegrensen. Dette forutsetter at stillingene er omfattet av pensjonsordningen.

• Arbeidstid ut over hundre prosent stilling gir ikke medregning. Et unntak er tilsatte ved vaktapotek, som fra 1. januar 1998 får medregnet arbeidstid ut over hundre prosent stilling.

Informasjon om ordningen

Det er Statens pensjonskasse som administrerer pensjonsordningen på vegne av Arbeidsdepartementet. Vil du vite mer om ordningen og hvilke medlemsfordeler du har, sjekk www.spk.no/apotekordningen.

Hvor mange ønsker tips og råd om forkjølelse?

Til tjeneste ved legemiddeloppstart

En ny apotektjeneste begynner å ta form. Det kan bety nye, utfordrende arbeidsoppgaver for apotekteknikere. En samlet apotekbransje står bak utviklingen av tjenesten, såkalt Oppstartsveiledning.

Tekst: Kristin Rosmo tf d d

Tjenesten har nylig blitt testet ut gjennom et forprosjekt der 23 pasienter som startet behandling med blodfortynnende legemidler fullførte oppstartsveiledningen. Tre firedeler av

pasientene ville ha ønsket å motta tjenesten igjen, og mye tyder på at de to strukturerte oppfølgingssamtalene med farmasøyt bidro til færre legemiddelrelaterte problemer

(LRP) blant pasientene som deltok. Bivirkninger var den viktigste kilden til bekymringer. Dette framkommer av rapporten fra forprosjektet, som ble klar i slutten av august. Bakgrunnen for utvikling av Oppstartsveiledning som en ny apotektjeneste, er studier som viser at inntil halvparten av pasienter med kroniske lidelser har vansker med å etterleve legemiddelbehandlingen. Et udekket informasjons- og oppfølgingsbehov kan være årsaken til den dårlige etterlevelsen.

«Aldri har vi vært nærmere å kunne dokumentere helseeffekt og samfunnsøkonomisk betydning av farmasøytiske tjenester»

Standardisert tjeneste

Oppstartsveiledning er en stor, bransjefelles innsats for å etablere standardiserte tjenester i apotek. Med utvikling av standardiserte tjenester ønsker bransjen i større grad å sikre kvaliteten på den farmasøytiske rådgivningen, samtidig som man ønsker å tydeliggjøre og dokumentere apotekenes rolle i oppfølgingen av legemiddelbrukere, i følge rapporten.

– Aldri har vi vært nærmere å kunne dokumentere helseeffekt og samfunnsøkonomisk betydning av farmasøytiske tjenester, og målet er å oppnå offentlig finansiering av Oppstartsveiledning som en standardisert tjeneste i norske apotek, sier fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg (bildet).

Nye oppgaver for apotekteknikerne Innspill fra utviklingsapotekene som deltok i forprosjektet peker på viktigheten av at hele apoteket er involvert i tjenesten, og at apotekteknikere for eksempel kan avklare om et legemiddel som inngår i tjenesten hentes ut for første gang. – Avhengig av hvordan tjenesten blir definert, vil apotekteknikerne få ulike oppgaver og roller ved gjennomføring av Oppstartsveiledning, mener Faksvåg. – Slik tjenesten er definert pr i dag, vil rekruttering til tjenesten være en aktuell oppgave for apotekteknikere. Dersom denne tjenesten også f.eks. vil inkludere demonstrasjon av ulike hjelpemidler, kan selvfølgelig også det gjøres av apotekteknikere, sier han. – Farmasiforbundet er informert om resultatene fra forprosjektet, sier forbundsleder i Farmasiforbundet, Irene Hope. Hun er positiv til at apotekene utvikler denne type tjenester, og mener at alt helsepersonell i apotek må

FAKTA

Oppstartsveiledning

• Utvikling av tjenesten har tatt utgangspunkt i den etablerte apotektjenesten «New Medicine Service» (NMS) i England

• Tjenesten består av to strukturerte oppfølgingssamtaler med farmasøyt etter oppstart av ny, forebyggende behandling med legemidler (etter hhv. 1-2 og 3-5 uker)

• Oppfølgingssamtalene har fokus på å avdekke behov og grad av etterlevelse samt å gi råd om riktig legemiddelbruk, og ble i forprosjektet gjennomført i apoteket eller over telefon

• Den viktigste funksjonen til tjenesten er å styrke pasientens opplevelse av å ha kontroll over egen legemiddelbehandling.

• Aktuelle målgrupper for tjenesten er på sikt de som starter opp med ny, forebyggende behandling med blodfortynnende eller legemidler mot høyt blodtrykk, diabetes type 2, astma og kols.

Kilde: «Rapport fra Forprosjekt Oppstartsveiledning» (Apotekforeningen og Apokus, 26. august 2013).

samarbeide om å løse de nye oppgavene. – Apotekteknikerne har en naturlig plass i dette bildet, bl.a. med demonstrasjon av utstyr for f.eks. diabetikere og astmatikere.

Vil dokumentere bedre etterlevelse

Med bakgrunn i de positive resultatene fra forprosjektet har styret i Apotekforeningen besluttet å satse videre på utvikling av Oppstartsveiledning som tjeneste. I neste fase ønsker bransjen å dokumentere hvordan legemiddelbrukerens etterlevelse påvirkes av tjenesten. – Det er generelt vanskelig å måle endringer i etterlevelse, men det er dette som er kjernen i tjenesten og det er viktig at man forsøker å dokumentere dette, forklarer daglig leder Christine Frigaard i Apokus AS. Hun leder prosjektet, på oppdrag fra en samlet apotekbransje, sammen med faglig rådgiver Solveig Henjum i Apotekforeningen.

– Forberedelsene til neste fase i prosjektet er godt i gang, og nærmere 70 apotek har meldt sin interesse for å delta. Foreløpig tidsplan legger opp til rekruttering av legemiddelbrukere fra høsten 2014, sier Frigaard. – Vårt mål er å at Oppstartsveiledning som tjeneste skal bidra til økt pasientsikkerhet gjennom riktig legemiddelbruk, oppsummerer Henjum.

Hva er viktigst for forkjølelseskunden?

- Vi er klare

– Vi vil være med på å utvikle Oppstartsveiledning som en tjeneste i norske apotek. Det er innstillingen hos både apotekteknikere og farmasøyter ved Boots apotek Skøyen, som forlengst har strukket hånden i været for å få bli med i neste fase av «Prosjekt Oppstartsveiledning».

og foto: Kristin Rosmo

– Vi har meldt vår interesse for å bli med i neste fase av «Prosjekt Oppstartsveiledning», forteller Torill Andersen, apoteker ved Boots apotek Skøyen. – Vi har nok å gjøre, men jeg synes det er viktig at vi bidrar til å utvikle apotekbransjen for å dekke nye behov, presiserer hun.

Bedre pasientsikkerhet

Hun mener det aller viktigste med Oppstartsveiledning er at pasienter vil få bedre oppfølging og etterlevelse når de skal starte med ny, forebyggende behandling med legemidler.

– Som helsepersonell får vi dessuten anvendt kunnskapen vår på en bedre måte enn vi vanligvis gjør, mener apotekeren.

Apoteket har også tidligere vært med på prosjekter med tanke på utvikling av nye tjenester for å sikre riktig legemiddelbruk.

– I 2008 var vi med som pilotapotek i «Prosjekt

Legemiddelsamtale». Da var det en litt bredere målgruppe, og problematikken dreise seg om polyfarmasi. Nå blir rekrutteringsgrunnlaget litt mindre, men tjenesten blir desto mer målrettet, tror Andersen.

«Vi

er utålmodige

etter å komme i gang»

Informasjonsrommet på Boots apotek Skøyen står klart til bruk for Oppstartsveiledning. Bak: Christine Frigaard (daglig leder i Apokus AS), foran f.v.: Torill Andersen (apoteker), Loc Thi Ngo (apotektekniker) og Solveig Henjum (faglig rådgiver i Apotekforeningen).

Hele apoteket på lag

Apoteker Andersen er positiv til at apotek skal tilby tjenester.

– Det er et stort behov for det. Hos oss tilbyr vi både kolesterolmåling, blodsukkermåling og føflekkscanning, og disse tjenestene utføres like gjerne av apotekteknikerne som av farmasøytene, forteller hun. – Vi har veldig dyktige apotekteknikere her, og begge yrkesgruppene spiller på samme lag. Når Oppstartsveiledning blir en etablert tjeneste,

er det veldig viktig at alle i apoteket kjenner til tjenesten og vet hvilke legemiddelbrukere den kan være aktuell for, mener den engasjerte apotekeren. Hun mener apotekteknikerne ved apoteket er fortrolige med å tilby tjenester, og påpeker hvor viktig det blir at apotekteknikerne bevisst arbeider med rekruttering til Oppstartsveiledning når tjenesten er etablert. – Vi er utålmodige etter å komme i gang - dette er gøy, og vi stiller oss til tjeneste, bedyrer Andersen.

Tekst

8 AV 10 ER MED

– nå vil vi ha med de siste

Grønt Punkt sikrer at all emballasje som kildesorteres og samles inn blir gjenvunnet. Hvis dere bruker eller produserer produkter med emballasje uten å være medlem, er det noen andre som må ta regningen. Bli medlem slik at vi får en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller ring 22 12 15 00.

Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar

Det du treng forkjølelse og forkj

Eksempel på et typisk forkjølelsesforløp som følge av en vir

VARIGHETEN ER TYPISK 7-10 DAGER

Åtte av ti synes halsprodukter er viktig når de blir forkjølet. Disse må virke raskt.

infonorge@takeda.com www.nycomed.no, www.takedanycomed.no

Seks av ti kunde for viktig under Mange kunder nesespray burde

ger å vite om kjølelseskunden1)

virusinfeksjon av typen rhinovirus.2)

nder anser nesespray der en forkjølelse. som bruker urde prøvd saltvann.

Tørrhoste

eller slimhoste

Hostemikstur og tabletter

Kundene forventer å få produkter som hjelper. Spør hvilken type hoste kunden har, slik at du kan anbefale riktig produkt.

legemiddel som inneholder oksymetazolinhydroklorid og brukes lokalt i nesen for å åpne tette forkjølelsesneser. menhengende dager (voksne og barn over 10 år). Rhinox® finnes som spray og dråper. legemiddel som brukes mot tørrhoste. Inneholder noskapinhydroklorid og skal ikke brukes ved graviditet eller under amming legemiddel som brukes mot slimhoste og inneholder guaifenesin. forkjølelseskunden, mars 2013 2.) Heikkinen T, et. al. The common cold. The Lanchet 2003, 361: 51-59

Statiner til hele folket?

Statiner omtales ofte som en slags mirakelmedisin som kan forhindre alt fra hjertesykdom og demens til brystkreft.

Tekst: Ellenor Mathisen

På en kongress for kardiologer i 2012, kom en spesialist i epidemiologi fra Oxford University med en uttalelse som skapte stor ståhei.

Rory Collins argumenterte for at statiner er så viktig for helsa at medisinen burde selges fritt i over disk i alle land – på linje med aspirin. I England ble det lov å selge lavdosestatiner (10 mg) uten resept allerede i 2004.

- Forebyggende medisin

En spesialist i medisin, professor David Agus fra University of Southern California Keck School of Medicine, anbefalte at alle over 40 år burde diskutere muligheten for å ta statiner som forebyggende medisin med sin lege – selv om de ikke hadde hjertesykdom eller var i risikosonen for å utvikle hjerteproblemer.

Statiner senker kolesterol, reduserer betennelser og kan derfor redde tusenvis av liv. Da burde vel de fleste ta medisinen?

– Relativt trygt

I en av de mange studier som gjøres på bivirkninger av statiner, har det medisinske tidsskriftet

Circulation:

Cardiovascular

flere burde se fordelen med statiner, og begynne å ta den som en forebyggende medisin bl a for å redusere aldringsprosessen.

– Få bivirkninger

Huseyin Naci, Havard Medical School, har vært førsteforfatter av studien. Forskerne vurderte 135 ulike studier med til sammen 250 000 deltakere og vurderte sju ulike typer statiner som er på markedet. Deretter så de på risikoen for å utvikle bivirkninger av medisinene. Disse studiene var de samme som legemiddelprodusentene selv hadde sendt til det amerikanske legemiddeltilsynet FDA for å få sine produkter godkjent.

Quality and Outcomes nå konkludert med at statiner er relativt sett en ganske trygg medisin å ta. Medisinen kan redusere betennelser, som igjen kan føre til kroniske lidelser som Alzheimer, kreft og hjertesykdom. Denne effekten gjør at mange spesialister foreslår at langt

Naci og hans kolleger fant en økt risiko for diabetes på ni prosent hos deltakere som fikk statiner – sammenlignet med gruppen som fikk placebo. Funn av andre bivirkninger som muskelsmerter, kreft og endring av leververdier, var ikke statisk signifikant.

Langtidsvirkninger

Resultatet av denne studien har skutt fart i debatten i både England og USA om hvorvidt enda flere bør ta statiner. Og hvor de mest ivrige har har foreslått at alle over 40 og 50 år bør starte med medisinen.

Men ikke alle er enige i dette, til tross for alle de positive effektene statiner ser ut for å gi.

«Gir vi statiner til alle, er risikoen at vi i dag ikke vet nok om hva den økte risikoen for diabetes er etter 10-15 års bruk»

– Det er en fantastisk medisin, men det betyr ikke at vi skal tilsette den i drikkevannet, sier dr Steven Nissen, leder for kardiologi ved Cleveland Clinic.

Naci påpeker at selv om denne studien viser at det er få bivirkninger av statinbruk, vet man ikke nok om langtidseffekten.

– Gir vi statiner til alle, er risikoen at vi i dag ikke vet nok om hva den økte risikoen for diabetes er etter 10-15 års bruk.

Statiner er kjent for å kunne øke risikoen for muskelsvakhet, som igjen førte til at et produkt ble fjernet fra markedet i USA.

– Redusere betennelser

Det de aller fleste er enig om er at pasienter som allerede har hatt et hjerteinfarkt eller en hjertesykdom, kan redusere risikoen for dø av disse sykdommene ved å ta statiner.

Det som er mindre klart er om folk som ellers er friske, får flere fordeler enn ulemper ved å ta statiner. Her trekker forskerne fram en fordel ved statiner; det er medisinens evne til å redusere betennelser.

I dag får pasienter statiner hvis de, ifølge nasjonale retningslinjer, har et for høyt kolesterolnivå. Men nå ser man også på om pasienter med lavt kolesterol, men med et høyt betennelsesnivå, kan ha fordeler av medisinen. Nå skal det gjøres flere studier for å se om det er en sammenheng mellom betennelser og hjertesykdom, og om statiner kan ha en forebyggende effekt.

Fordeler og ulemper

Selv om det finnes studier som viser at statiner reduserer betennelser i kroppen og dermed også risikoen for hjertesykdom, advares det mot å gi medisinen til alle. Professor Sidney Smith ved University of North Carolina og tidligere president i den amerikanske hjerteforeningen, understreker at legene må gjøre en

bedre jobb når det gjelder å identifisere hvilke pasienter som bør få statiner.

– Vi må bli flinkere til å vurdere fordelene mot ulempene for den enkelte pasient.

Barn får statiner

Denne vurderingen, mener han, bør leger være spesielt oppmerksom på når det gjelder barn. I 2008 skrev han derfor en kritisk artikkel om den økende bruken av statiner i behandling av barn.

Det gjorde han etter at den amerikanske barnelegeforeningen, American Academy of Pediatrics, gikk ut og sa at de ville anbefale en økende testing av barn – helt ned til to-årsalderen.

Retningslinjene skal gjelde spesielt i saker hvor legene har mistanke om arvelig høyt kolesterol i familien. Men anbefalingen gjelder også for overvektige barn uten denne risikoen. Deretter anbefaler de at barna behandles med statiner.

I USA settes stadig flere barn på statiner, og de får doser som egentlig er beregnet på godt voksne pasienter.

«Vi må bli flinkere til å vurdere fordelene mot ulempene for den enkelte pasient»

Forsvarer anbefalingene

Det vakte stor oppsikt da dette ble kjent i USA. Mange reagerte sterkt på at overvektige barn med høyt kolesterol blir satt på statiner når man vet at de kan få bivirkninger som muskelsvakhet og nyreproblemer. Men den amerikanske barnelegeforeningen forsvarer de nye retningslinjene. De hevder at behandling med statiner kan redusere risikoen for at barna utvikler diabetes og hjerteproblemer, og at dette oppveier risikoen.

Professor Smith forteller at denne diskusjonen fortsetter, men at nye nasjonale retningslinjer kommer i 2014. Men han påpeker at leger fortsatt må stille seg kritisk til hvem som bør få statiner og hvem som ikke har nytte av medisinen.

Statiner mot brystkreft

Risikoen for at kvinner med brystkreft, får tilbakefall, er mindre hvis kvinnene tar statiner.

Det viser en dansk studie hvor cirka 19 000 danske kvinner

deltok. Studien er et samarbeid mellom universitetet i

Aarhus og Harvard Medical School. Studien er publisert i tidsskriftet Journal of National Cancer Institute

Færre tilbakefall

Kvinnene ble fulgt opp i 10 år. Forskerne så at det var 10 færre tilfeller av tilbakefall for hver hundrede kvinne som fikk statiner – sammenlignet med kvinnene som ikke fikk medisinen.

Professor i klinisk epidemiologi, Henrik Toft Sørensen ved

universitetet i Aarhus, sier i en kommentar at resultatet viser en markant forskjell.

Sammenlignet data

Studien ble gjennomført ved at forskerne sammenlignet data fra 18.769 danske kvinner som fikk konstatert brystkreft mellom 1996 og 2003. De var registrert i den danske brystkreftdatabasen, sammen med en oversikt over deres bruk av reseptpliktig medisin.

(Kilder: Time Magazine, Scientific American, videnskab.dk, UiB)

– Leger må se etter bivirkninger

En lege og tidligere NASA-astronaut har skrevet flere kritiske bøker om bivirkninger av statiner.

Tekst: Ellenor Mathisen

En dag Duane Graveline kom tilbake fra sin daglige spasertur, kunne han ikke huske hvor han var. Da kona kom ut, hilste han på henne som hun skulle være en totalt fremmed. Da han fikk hukommelsen tilbake noen timer senere, kunne den pensjonerte legen ikke finne andre forklaringer enn at dette måtte skyldes statinene han hadde startet med.

Prøvde igjen

Men Gravelines lege trodde ikke på at hukommelsestapet kunne skyldes Liptor (10 mg). Så etter ett år begynte han å ta medisinen på nytt. Men etter åtte uker, opplevde Graveline en ny episode med hukommelsestap. Etter dette har han gått over til et sunnere kosthold for å holde kolesterolnivået sitt normalt, og har vært frisk siden. I bøkene påpeker Graveline at han ikke er i mot statiner, men han mener at for noen pasienter er fordelen ved medisinene for små – sammenlignet med bivirkningene. Ikke minst mener han legene må være mer oppmerksom på alvorlige bivirkninger medisinen kan gi.

Sårbare gener

Professor Beatrice A. Golomb ved University of California, San Diego, antyder at én risikogruppe kan være personer som har en mitrokondriesykdom; det vil si svikt i forbrenning av næringsstoff i cellene. En slik svikt i i cellene fører bl a til demens, muskellammelser og

koordinasjonsproblemer. Golomb hevder at hvis hjerneceller – som trenger mye energi – allerede har en slik svikt, kan statiner forårsake og være opphavet til symptomer som lærevansker.

Genetisk defekt

Golombs teori støttes av en studie fra 2006. Det er genetikeren Georgirene Vladutiu fra University of Buffalo. Han fant at statinbrukere som opplevde muskelsmerter og muskelsvakhet som en bivirkning, hadde større risiko enn andre statinbrukere for å ha en allerede eksisterende genetisk defekt når det gjelder energiproduksjon på cellenivå. Også muskelceller bruker mye energi.

Hjernen trenger fett

Golomb mener at det ikke så merkelig at statiner forbindes med hukommelsessvikt. Ikke mindre enn en fjerdedel av kroppens kolesterol finnes i hjernen. Høyt nivå av kolesterol i blodet øker risikoen for hjertesykdom fordi molekylene som transporterer kolesterol, kan skade arterier og skape en blokkering. Men kolesterol er livsviktig for hjernen og for celler som trenger kolesterol for å bekjempe kreft, infeksjoner og andre sykdomsprosesser.

– Kan påvirke hukommelsen

En ny undersøkelse på rotter viser at kolesterolsenkende medisin førte til svekket hukommelse.

Tekst: Ellenor Mathisen

I fjor gikk det amerikanske legemiddeltilsynet FDA ut med en advarsel om bruk av statiner. Dette gjorde de fordi flere pasienter som hadde startet med medisinene, klagde over at de opplevde problemer med hukommelsen.

FDA ba derfor alle produsentene av slike medisiner om å ta med i pakningsvedlegget at statiner kan påvirke kognitive funksjoner; det vil si mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenking og kunnskapservervelse. Kognitive funksjoner omfatter sanseoppfattelse, oppmerksomhet (konsentrasjonsevne), hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk.

Bivirkning

det mest interessant er at denne bivirkningen ikke gjelder for alle statiner.

Nå ønsker forskerne å gjøre flere studier for bedre å kunne forstå sammenhengen mellom behandling med statiner og kognitiv funksjon.

Nå har engelske forskere ved University of Bristol utført en ny undersøkelse hvor de har testet to ulike typer statiner på rotter. Den viser at Pravachol (pravastatin) hadde en bivirkning som påvirket rottenes arbeids- og gjenkjennelseshukommelsen. Dyrene fikk problemer med å utføre enkle oppgaver og huske det de tidligere hadde lært. Mens atorvasatin (Lipitor) ikke hadde en slik effekt.

Da de sluttet å gi rottene pravastatin, fikk de både arbeidsog gjenkjennelseshukommelsen tilbake. Resultatene fra undersøkelsen er publisert i nettutgaven av det medisinske tidsskriftet PLOS ONE. I dag bruker over en halv million nordmenn statiner.

Ny bekreftelse

Neil Marrion er professor i nevrologi ved University of Bristol og førsteforfatter av studien. Han sier i en kommentar at funnene deres viser at livsvarig behandling med pravastatin hadde en ødeleggende virkning på hukommelsen hos forsøksrottene. – Jeg mener våre funn er en nyhet, og at den støtter opp under advarselen som FDA har kommet med. Men noe av

Forvirrende om bivirkninger

Det er stor uenighet blant forskere om hvorvidt statiner kan gi alvorlige bivirkninger.

Avdelingsdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket er hjertespesialist. Han sier i en kommentar til studien med statiner utført på rotter, at de fikk svært høye doser.

Ikke prøvd ut

– Rottene fikk 10 mg per kilo, og hvis vi skulle gi like store doser til mennesker, ville dosen for en voksen mann på 80 kg bli på 800 mg. En vanlig dose ville ha vært 40 mg av både pravastatin og atorvastatin. Rottene fikk med andre ord 20 ganger større dose enn det vi normalt gir til mennesker, sier han.

Men slike store doser er ikke prøvd ut mennesker over lengre tid, og forskerne vet derfor ikke hvilken effekt det ville ha.

Absolutt ingen enighet

Madsen forteller at når det gjelder mer generelle spørsmål om hvorvidt statiner kan påvirke hukommelsen – eller i

verste fall føre til demens – er det absolutt ingen enighet blant forskerne.

Han påpeker at det finnes studier som rapporterer om enkeltpasienter som har fått påvist redusert hukommelse og andre psykiske forandringer pga statiner. Slike bivirkninger fører til at de er angitt i preparatomtalen.

– Men så har vi studier som viser det motsatte; nemlig at statiner fører til bedre hukommelse blant annet hos mus.

Andre studier viser ikke noen virkning i det hele tatt.

Mindre fettløselig

Pravastatin er mindre fettløselig enn atorvastatin, og trenger derfor i mindre grad inn i hjernen.

Noen studier viser derfor at pravastatin ga mindre problemer med tankefunksjonen enn andre statiner.

Madsen påpeker at dette resultatet er helt motsatt av den engelske studien på rotter.

– Det har vært spekulert på om statiner kan være nyttige i behandling av Alzheimer, men det er ikke bevist. En ny studie viser at langtidsbehandling med statiner reduserte risikoen for å bli innlagt på institusjon pga demens.

– Bør stanse behandling

Steinar Madsen tror at enkelte personer kan få redusert hukommelse og andre psykiske symptomer av statinbruk.

– Men jeg mener at statiner er en svært nyttig medisin som reduserer faren for hjertekarsykdommer – og som til en viss grad trolig også beskytter mot demens.

Her i landet brukte brukte 43 prosent av alle mellom 75 og 79 år i 2012, statiner.

Madsen påpeker at hvis en pasient får hukommelsessvikt eller andre psykiske symptomer, kan det være riktig å stanse behandlingen for kortere eller lengre tid for å se om pasienten blir bedre.

Genetisk ulikhet

Han påpeker at det er genetiske forskjeller når det gjelder nedbryting av statiner. Noe som delvis kan forklare hvorfor noen får sterkere bivirkninger enn andre, spesielt

Professor Laurence Bindoff, Haukeland universitetssykehus, sier at det ikke finnes nok studier som viser at statiner kan føre til kognitiv svikt.

når det gjelder muskelsmerter og muskelstivhet.

Madsen forteller at antall bivirkningsmeldinger på statiner ikke har steget med antall brukere fordi mange av bivirkningene nå er godt kjent. Han sier at de med jevne mellomrom får meldinger om de mest alvorlige bivirkningene, som bl a rhabdomyolyse – en alvorlig og potensielt dødelig muskelskade.

– Men vi må ikke glemme at statinene har bidratt til at risikoen for å dø av hjertekarsykdom før 75 år, har falt dramatisk de siste 20 årene.

– Mangel på ubikinon?

Laurence Bindoff er professor ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Han sier i en kommentar at statiner påvirker cellemetabolismen på flere måter, og den mest kjente er ubikinonsyntesen.

– Ubikinon inngår i mitokondrienes respirasjonskjeden hvor ATP dannes (ATP er cellenes energimolekyl).

Bivirkninger kan skyldes mangel på ubikinon og effekten den har på energiomsettingsprosessen.

Muskelsmerter

Bindoff forteller at den mest kjente bivirkningen av statiner er muskelsmerter. Men han påpeker at han ikke har nok

FAKTA

UBIKINON

kunnskap til å si noe om hvorvidt statiner kan føre til kognitiv svikt hos enkelte pasienter.

– Demens hos de fleste skyldes akkumulering av protein innholdende stoff som ødelegger nervecellefunksjonen. Noen har koblet dette opp mot mitokondriesvikt. Mitokondrier er viktig for energiproduksjon i cellene, og energi er viktig for alle prosesser i cellene.

Bindoff sier videre at forskning viser at mitokondrier spiller en rolle både i beskyttelse mot sykdom og i utvikling av sykdom.

– Men det finnes ikke nok studier som kan bevise at kognitiv svikt tilknyttet Alzheimers sykdom, skyldes mitokondrier.

Steinar Madsen er hjertelege, og sier at det er genetiske forskjeller når det gjelder nedbryting av statiner. Det kan forklare hvorfor noen får sterkere bivirkninger enn andre.

Ubikinon er en kjemisk forbindelse som består av benzokinonring med en sidekjede som vanligvis inneholder 10 isopreenheter.

Ubikinon er en lipidlignende og fettløselig forbindelse som finnes i alle kroppens celler og membraner. I cellenes mitokondrier transporterer ubikinon hydrogen i respirasjonskjeden, og er derfor nødvendig i all energigivende metabolisme.

Ubikinon har i tillegg en funksjon som antioksidant i cellemembranene.

Ubikinon syntetiseres i kroppen, og trenger ikke bli tilført via kosttilskudd.

MITOKONDRIESYKDOM

Mitokondrier finnes i de fleste av kroppens celler, og er kjent som kroppens egen energifabrikk. Mitokondrier står bl a for forbrenning av næringsstoff. De nedstammer fra bakterier som i sin tid tok bolig i primitive encellede organismer, og har beholdt sitt eget arvestoff: mitokondrie-dna. Oppstår det svikt i mitokondriefunksjonen, fører det til energisvikt i cellene. Vanlige tegn på dette er muskellammelser, koordinasjonsproblemer, epilepsi, sansetap, demens og hormonsvikt (f eks diabetes) – ofte i ulike kombinasjoner. Mens kromosomene arves fra hver av foreldrene, arves mitokondrie-dna kun fra mor. Det var på 1980-tallet at det først ble kjent at endringer (mutasjoner) i mitokondrie-dna kan gi arvelig sykdom. Slike sykdommer rammer rundt 1 av 10 000 personer.

(Kilde: SML)

– Få rapporterer om kognitiv svikt

Han har erfaring med forskrivning av statiner i 20 år, og mener medisinen har få alvorlige bivirkninger.

Tekst: Ellenor Mathisen

Tor Ole Klemsdal er seksjonsoverlege Preventiv Kardiologi, Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved OUS. Han sier i en kommentar til studien at relevansen med rotteforsøket, er høyst usikker.

Klemsdal mener at det er merkelig at et vannløselig og lavpotent statin som prevastatin skulle ha en negativ effekt, mens det mer potente Lipitor, som også er fettløselig, ikke har samme effekt.

Eksperimentell studie

– Jeg stiller meg spørrende til oppsettet i denne eksperimentelle studien, og om det er relevant å overføre funnene om bivirkninger hos rottene, til bivirkninger hos mennesker, sier han.

Klemsdal forteller at han har forskrevet ulike statiner til pasienter i snart 20 år. Det er få pasienter som bruker pravastatin; nesten 90 prosent i Norge bruker Lipitor (atorvastatin) eller Zocor (simvastatin).

– I alle disse årene har jeg diskutert bivirkninger som muskelsmerter, mageproblemer, kløe tretthet og munntørrhet med mine pasienter. Dukker slike plager opp, fører det ofte til at vi prøver et annet medikament.

Hukommelsessvikt

Klemsdal påpeker at han i løpet av disse 20 årene bare har hatt en håndfull pasienter som har fortalt om hukommelsesproblemer og kognitiv svikt.

– I disse tilfelle har vi naturligvis gjort seponeringsforsøk.

Og fra et klinisk ståsted er dette altså ikke et vanlig problem – i motsetning til en del av de andre bivirkningene.

Klemsdal mener at denne type studier kan skremme pasienter fra å bruke medisiner som de har klar nytte av.

Hjerteinfarkt

– Jeg får ofte spørsmål fra mine pasienter om hvorvidt de kan få bivirkninger som hukommelsesproblemer av statiner. Faren er at pasienter som trenger statiner, ikke vil ta denne medisinen fordi de frykter bivirkninger som ikke er dokumentert. I stedet mister de kanskje en 30 prosent redusert risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag – som i tillegg er godt dokumentert – ved å velge bort statiner.

Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal, OUS, sier at har hatt svært få pasienter som har klagd over kognitiv svikt ved bruk av statiner.

NYHET!

HVERDRÅPEERKONSTRUERTFORÅBIDRATILÅ

REDUSEREKARIES RISIKOFAKTORER

NyeListerine®ProfessionalFluoridePlustarhåndom risikofaktorenesomeridentifisertiKeyes-konseptet.

ånd om septet.

AlkoholfrieListerine®ProfessionalFluoridePlusbidrar tilåredusererisikoenforkariesfordidet:

•Inneholderekstrafluor(0,1%)somstyrkertennene

•Redusererplakk

•Kontrollererdenbakteriellesyreproduksjonen

Listerine®ProfessionalFluoridePlusgir 100%øktbeskyttelsefortennene sammenlignetmedfluortannkremalene (ilaboratoriestudie2).

Profesjonellmunnpleiehjemme

us bidrdrar ennene en

Apokus:365 God som legemiddelrådgiver - vi bringer fagekspertene inn i apoteket

HJERTE- OG KAR

For alle ansatte i apotek:

HJ102 Blodfortynnende behandling

HJ105 Blodtrykkssenkende behandling

INFEKSJONER

For alle ansatte i apotek:

IN104 Antibiotikabehandling

IN101 Øyekatarr og egenomsorg

IN102 Brennkopper og egenomsorg

IN103 Ørebetennelse og egenomsorg

BARN OG LEGEMIDLER

For alle ansatte i apotek: BA101 Barn og legemidler

IN101 Øyekatarr og egenomsorg

IN102 Brennkopper og egenomsorg

IN103 Ørebetennelse og egenomsorg

KREFT

For alle ansatte i apotek: ER101 Ernæring og kreft

SM102 Smertebehandling ved kreft

LUFTVEIER

For alle ansatte i apotek:

LU101 Legemiddelbehandling av astma og KOLS del 1

LU102 Legemiddelbehandling av astma og KOLS del 2

SMERTE

For alle ansatte i apotek: SM101 Smerte og egenomsorg

SM102 Smertebehandling ved kreft

ELDRE OG LEGEMIDLER

For alle ansatte i apotek:

EL103 Eldre og legemidler

EL105 Eldre og bivirkninger

VINN HODETELEFONER

FRA DR. DRE!

Evaluer et kurs fra Apokus innen 1. desember, og vær med i trekningen av 3 sett hodetelefoner fra Dr. Dre. Hodetelefonene vil gi deg super lyd både til e-læringskursene og i mp3-spilleren.

Vi bruker kursevalueringene til å lage enda bedre kurs for deg som jobber i apotek. Alle kursene fra Apokus har et kort evalueringsskjema avslutningsvis, og når du besvarer dette vil du få mulighet til å legge igjen navn og telefonnummer, og være med i trekningen.

Øst:

Spiller du på lag?

Spiller du på lag med venner?

Spiller du på lag med familien?

Spiller du på lag med jobben?

Spiller du på lag med samfunnet?

Jeg håper du heier på deg selv og tillater deg gleden av å oppleve det magiske resultatet av lagarbeid! Som «fotballfilosof» Nils Arne Eggen sier: Du er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon.

Fredag 11.10.2013 vedtok sentralstyret i Farmasiforbundet å anbefale at Farmasiforbundet fusjonerer med Parat. Nå er det opp til representantskapets delegater den 18. november å stemme ja eller nei. Skal vi spille på lag med Parat? Skal vi bli gode sammen? Vi i Region øst velger å satse på lagspill og tror at vi er sterkere sammen! Vi tror på det optimale resultatet av lagspill som er at alle vinner. Det beste for alle medlemmer av farmasiforbundet må være målet.

Lagspill yrkesgrupper i mellom, kollegaer i mellom, er vår alles daglige utfordring. Jeg vil med dette oppfordre dere alle til å lese Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 10 /2013. Her er det skrevet mye om lagspill med andre yrkesøyne enn vi apotekteknikere har. Her vil vi få åpnet vår øyne til flere sider av lagspillet vi ser hver dag på jobben. Tidsskriftet vil dere finne på arbeidsplassen deres. Spør apotekeren om å få lese, vis interesse i lagspillet. Fortsett å vær en del av ditt lagspill som kalles livet!

Torhild S. Sauro

Leder, Region øst

Sør:

14. og 15. september gjennomførte vi årsmøte/ tillitsvalgtsamling i Tønsberg, Vi hadde besøk av forbundsleder Irene Hope og sekrtæritsleder Arve Sigmundstad, og av Bjørn Skuthe fra Parat Han snakket om hvordan de jobber i Parat, og la fram aktiviteter som Parat har gjennomført i Region sør. Deltakerne på møtet var kjempefornøyde med oppleget for samlingen, og de ser fram til fusjon. De fleste av våre tillitsvalgte ser fram til å fusjonere og gå inn i en større organisasjon. Vi valgte en vara for Region sør og det ble Christina Wolckmar som jobber på Boots apotek Brotorvet. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med Christina, og ønsker henne velkommen til Region sør-styret.

Vi har også hatt et medlemsmøte i Kristiansand, på Ernst hotell torsdag 19. september, der vi igjen hadde besøk av Arve Sigmundstad som snakket om fusjon og det som venter oss i forbindelse med fusjonen. Deltakerne på medlemsmøtet var også kjempefornøyde.

Anne Britt Skomedal og jeg var på skolebesøk på Vennesla videregående tirsdag 8. oktober. Vi hadde med oss en nyutdannet apotektekniker som heter Yllka Ibrahimaj som har nå fått fast jobb på Apotek 1 Sørlandssenteret. Hun snakket om hvordan det er å jobbe på apotek og hvor spennende det er å komme seg ut i arbeid. Det ga elevene masse motivasjon og de gleder seg nå til å komme seg ut i praksis på apotek.

Vi i Region sør skal ha et lunsjmøte med regionkontoret til Parat i sør tirsdag 22. oktober, og vi ser fram til det. Anne Britt Skomedal og jeg skal også delta på Parat-konferansen 11. november, og vi gleder oss til å bli kjent med flere av de ansatte i Parat. Hele regionsstyret skal delta på representantskapsmøtet møte i november, og det ser vi fram til, der skal det avgjøres om det blir fusjon eller ikke.Spennende tider framover.

Vi i Region sør ser fram mot nye tider med fusjon og alt annet som skjer, vi gleder oss til nye utfordringer. Med dette ønsker jeg alle våre medlemer en fin høst.

Sairan Palani

Leder, Region sør

Vest:

I skrivende stund legges siste hånd på verket i organiseringen av årsmøtet 2013. Det blir etter alle solemerker, det siste årsmøtet etter gammelt mønster. Går vi inn i Parat fra nyttår, vil årsmøtene heretter innlemmes i Parats møtekalender. Dette er derfor et svært viktig årsmøte, og vi skulle gjerne sett at enda flere tillitsvalgte hadde meldt seg på.

Dersom du er en tillitsvalgt som ikke hadde anledning til å komme på regionens årsmøte, vil jeg henstille deg om å følge ekstra godt med på det som skjer. Du finner informasjon i dette fine tidsskriftet som du leser i nå, samt på forbundets hjemmeside og på facebook. Det er også lurt å gå inn på Parat.com. Magasinet ”Bedre sammen,” bør leses av alle. Det er særdeles viktig for våre tillitsvalgte å sette seg inn i hvordan vi, om vi går inn for fusjon, vil inngå som en del av Parats tillitsvalgtapparat.

Region vest har hatt fire medlemsmøter med fusjonen som tema. Til sammen har ca 100 medlemmer vært med på disse møtene. Nå sist var vi i Haugesund, der 20 medlemmer møtte opp. Vi hadde med Erling Pedersen fra Parats regionskontor i Bergen og forbundsleder Irene Hope. Irene presenterte ”Den store historien”. Den som skal være med på å gi oss yrkesstolthet ved at vi forteller en felles historie. Essensen er følgende utsagn: Som autorisert helsepersonell er vi stolte av å bidra til et friskere Norge. Videre gikk hun gjennom fusjonsprosessen så langt, og skisserte opp Farmasiforbundets oppgaver og rolle som et fusjonert forbund.

Erling Pedersen gav en innføring i Parats organisasjon, og hvilke tilbud og fordeler medlemmer og tillitsvalgte får når vi går inn i Parat. Mange kom med gode spørsmål, og vi hadde to veldig hyggelige og aktive timer i Haugesund.

23. - 24. september arrangerte Parat regionkonferanse i Bergen. Her ble vårt regionsstyre invitert. I tillegg fikk vi invitere 10 medlemmer til et medlemsmøte som var en del av arrangementet. Medlemmene var invitert til et to timers foredrag om ”individets utviklingsbehov”. Einar Øverenget gav et feiende, friskt foredrag med utgangspunkt i vår frihet til å gjøre egne valg – og hvordan vi velger. Vi fikk mange gode utsagn til ettertanke. Det var en svært interessant og positiv opplevelse å få være med på konferansen. Ca 60 tillitsvalgte fra ulike klubber i Parat var til stede. Farmasiforbundet ble spesielt ønsket velkommen, og jeg fikk taletid til en kort presentasjon av Farmasiforbundet og fusjonsprosessen. Hovedtema for konferansen var kompetanse, og flere fantastisk gode forelesere utdypet temaet fra forskjellige ståsteder. Fra mine notater deler jeg: ”Kompetanse er nøkkelen for fremtiden, både med tanke på kvalitet og nyskaping” og ”som tillitsvalgte er vi talspersoner for bedriftenes humankapital”.

Det endelige vedtaket nærmer seg, og innen neste utgave av Farmasiliv vet vi om Farmasiforbundet fortsetter alene eller om vi blir en yrkesorganisasjon i Parat. Jeg er ikke i tvil om at det blir ”Bedre sammen”.

Wenche Haakedal Leder, Region vest

Midt:

I løpet av sommeren har jeg vært innom flere apotek rundt omkring både i egen region og andre steder i landet. Det er flott å se alle disse dyktige apotekteknikerne som jobber i apotekene, og ekstra flott syns jeg det er at så mange bruker nålen med ”Autorisert helsepersonell”. Det viser at vi har en stolthet over vårt yrke og viser kundene at her er det personer med kunnskap som jobber. Vi ønsker jo å framstå som faghandel, og da er det viktig at vi synliggjør vår kompetanse både ved ”skiltingen” og ikke minst i møtet med kunden. Det skal være forskjell på å kjøpe legemidler i apotek og i vanlige butikker.

Apotekteknikerne har en viktig rolle i rådgivingen om riktig bruk av legemidler, og dyktige apotekteknikere er en kjemperessurs både for det enkelte apotek og for kunden. Det er viktig at vi i alle kundemøter synliggjør vår kunnskap, at vi stiller spørsmål og avdekker kundens behov i alle møter. Dette er med på å styrke vår posisjon som en del av helsevesenet og ikke bare er en vanlig butikk.

Som nevnt i tidligere innlegg har vi i Region midt løpet av dette året vært rundt om i regionen på medlemsmøter. Vi var på Orkanger i vår, og nå i høst har vi vært både på Steinkjer og i Molde. Vi kunne nok ønsket oss bedre oppmøte på disse møtene, men de som var til stede blei informert både om hvilke fordeler vi har som medlemmer av Farmasiforbundet/YS når det gjelder forsikringer i Gjensidige - og om hva det å fusjonere med Parat vi gi oss.

Foruten medlemsmøter har vi jobbet mye med tillitsvalgtsamlingen vi skal avholde i Trondheim første helgen i november. Vi har et allsidig program og i skrivende stund er det meste på plass. Det blir bra!

Inger Marie Arnesen Leder, Region midt

Nord:

Det har vært en hektisk høst, med styremøter både regionalt og sentralt, pluss ulike arrangementer som jeg har deltatt på.

Hele regionsstyret var i forbindelse med et styremøte i slutten av august på besøk hos Parats regionkontor i Tromsø. Vi fikk da muligheten til å bli litt kjent med de to hyggelige damene som jobber der, og fikk høre litt om deres hverdag.

Videre har vi vært to stykker fra regionstyret på Parats regionkonferanse som gikk over to dager i Tromsø tidligere denne måneden.

Denne høsten var planen at vi ikke skulle avholde en tillitsvalgtsamling med heller medlemsmøter rundt om i regionen. I skrivende stund har jeg akkurat ”landet” etter et flott medlemsmøte for Helgeland lokalgruppe som ble avholdt i Mosjøen. Der deltok foruten meg, et styremedlem fra regionsstyret pluss en av de ansatte fra Parats regionkontor i Tromsø. Temaet der var ”Farmasiforbundet inn i Parat? – Hva betyr det for medlemmene” og ”Hva tilbyr Parats regionapparat sine medlemmer?” Det var et fint møte og vi takker alle de som kom denne søndagen.

Som så ofte sagt før, så er avstandene store, og det er ikke så ofte vi får til eller har muligheten til å treffes lokalt, men det er alltid inspirerende å treffe de øvrige medlemmene i regionen vår. Tilbakemeldingene vi har fått etter medlemsmøtene er at tilhørigheten til organisasjonen avhenger av at det legges til rette for møter og arrangementer som ivaretar alle på en slik måte at de føler seg inkludert. Det er selvfølgelig noe vi har i bakhodet hele tiden, men det forutsetter også at medlemmene møter opp. Vi har alle travle dager, og fritiden blir mer og mer dyrebar, men det er viktig å ha møteplasser og gi hverandre inspirasjon til å finne gode løsninger til beste for hele organisasjonen.

Åse Helen Andersen Leder, Region nord

Monika

Nilsen, Apotek 1: Snakk med hverandre!

Jeg er overbevist om at arbeidsplassen hadde vært en bedre plass dersom vi snakket mer med hverandre. Ja, ikke om hverandre, men til hverandre.

Konflikter oppstår hele tiden. Det er en del av livet, og vi behøver ikke å flykte fra dem og tro at verden er imot oss av den grunn. Det vi i stedet må arbeide mot, er tausheten som skapes om vi kjenner oss «tråkket på tærne».

Taushet skaper murer og eskalerer alle motforestillinger som måtte finnes. Å snakke sammen i en konflikt skaper broer. Det være seg på arbeidsplassen, familien eller i lag med venner. Når man snakker sammen, kommuniserer man bl.a følelser og holdninger som ikke kommer fram skriftlig. Vi bærer alle på en fortid, med ulike opplevelser fra vi var små og som igjen preger oss i vårt voksenliv. Våre erfaringer og opplevelser er også med å sette sitt preg på hverdagen. Noen er konfliktsky, noen er flink med rosende ord og andre igjen har vanskelig for å sette ord på ting. Tenk på hvor mange timer vi tilbringer i lag på jobben! Det er nettopp i jobbsammenheng en skal være et team og gi et godt resultat både for seg selv og bedriften. En skal ha en stolthetsfølelse i seg over hvor en jobber, en stolt leder og stolte kollegaer.

Virkeligheten er ikke bestandig slik. Å jobbe som hovedtillitsvalgt innebærer også å være en brobygger der konflikter oppstår. En opplever nettopp dette at manglende kommunikasjon er en viktig årsak til fravær, mistrivsel og misnøye.

Hva påvirker de sykemeldingene/fravær som forårsakes av mistrivsel?

• Mangel på tydelig og forankret hovedmål og strategi

• Mangel på gode hverdagssamtaler med oppfølging av strategier og mål

• Dårlig atmosfære og mistrivsel

• Mangel på motivasjon

• Mangel på ros

• Mangel på stolthet over arbeidsplassen

• Mangel på glede ved å gå på jobb

• Altså - mangel på god ledelse

Det kan også være at feil person er plassert i feil jobb. Dette skjer fra tid til annen og kan skape interne gnisninger. Om vi spisser dette litt, så blir det ofte kvaliteten på lederen som avgjør. En kan gjerne ha gått flere år på skole, men hva hjelper det når en leder ikke evner å ha medmenneskelig innsikt, ta en sjefsavgjørelse og forklare de ansatte hva som er årsaken til en avgjørelse, skape entusiasme med mer? En lar være å ta tak i uttalelser, henvendelser som blir gjort fra ansatte og en skyr konflikter, og håper at ting går over? Ting oppstår ikke av seg selv. Det starter gjerne i det små og når vi får henvendelse, så har problemene gjerne pågått en stund.

En medarbeider har også sine forpliktelser i en jobb. Ansvaret ligger ikke ene og alene på lederen. En ansatt er selv ansvarlig for sin hverdag på jobb. En har et ansvar for å ta opp en sak med kollega eller leder. Det kan koste å ha mot til å bringe saken opp i dagslys og en skal på forhånd tenke seg godt om hvordan en ønsker at en leder eller kollega skal oppfatt en. Hvorfor er det så lett å baksnakke en kollega, men ikke ta det opp med den det gjelder? Den ansatte vil da aldri få anledning til å rette opp sine feil eller kunne forsvare seg.

Derimot kan vedkommende være i god tro om at alt er greit. Tenk så mye misnøye dette fører med seg! Jeg blir forundret når jeg blir fortalt at noen aldri har opplevd å få et rosende ord eller en klapp på skulderen.

Vi mennesker trenger å spille på lag og ha det bra i hverdagen. En forventer som ansatt å få et svar fra sin leder når en tar opp en sak både muntlig og skriftlig. En bygger ikke motivasjon hos de ansatte med å si at dette er gøy når bemanningen er på et bristepunkt og sykemeldingsstatistikken viser at her må det gjøres noe. Tvetydige uttalelser, halve utsagn og spørsmål som skaper tvil, er aldri av det gode. Uansett hvor lite vi liker konfrontasjoner, må vi være voksne nok til å si det vi mener. Tyr vi til taushet, sturing og manipulering gjennom å skape dårlig samvittighet og negativ stemning, åpner vi opp for de destruktive kreftene.

Når kommunikasjonen låser seg eller kjører seg inn i et spor, kan det være vanskelig å komme seg videre på egenhånd. Men er en villig til å be om hjelp, skal det ofte ikke så mye til for å få framdrift i dialogen. En skal ta seg tid til å lytte, bli hørt og respektert. Derfor er mitt buskap tydelig og klart til ledere og alle ansatte: Snakk med hverandre! Da bygges det broer mellom min verden og din verden.

Resultatet blir trivsel, motivasjon og et godt resultat til gode for alle parter!

Bad og Toale

Sengerom

Bevegelse

Påkledning

Mat og Drikke

Liker å møte mennesker

– Det beste med å jobbe i apotek er å møte mennesker i ulike faser i livet, mener Ane Kvam på Boots apotek Odda. På hjemmefronten savner hun voksentid.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Å møta mennesker i ulike fasar i livet! Fra glade nybakte foreldre til alvorlig sjuke, og kunna hjelpa de. Mange varierte arbeidsoppgåver, kanskje spesielt her som det er langt til næraste apotek. Vi har mye forsendelse til åtte medisinutsalg.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

Erfaring fra ulike apotek/kjedar, at eg prøver å holda med oppdatert, og at eg lytter til kunden.

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

I hvert fall å jobba med mennesker! kanskje vernepleiar?

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At han/ho oppmuntrar de ansatte til å gjøra ein god jobb og tilrettelegga for videreutvikling, kurs o.l., gir tilbakemeldingar til de ansatte, både positive og negative. Og at han/ho er ein tydelig ledar og har oversikt over alle ledd i apotekets drift.

Hvem ville du helst stå fast i en heis sammen med?

Min mann! Lite voksentid aleina med to guttar på 2 og 4 år...

Hva gjør du på fritiden?

Er med familen min. Prøver å få tid til noen økter på treningssenter og gå skravletur med venninda.

Hva slags bil kjører du?

Passat stasjonsvogn.

Navn: Ane Kvam

Alder: 42

Familie: Gift, to barn

Arbeidssted: Boots apotek Odda

Ansvarsområde: Inkontinens, multidose, føflekkscanning

Apotektekniker siden: 1991

Tillititsverv: Ingen no, vært tillitsvalgt tidlegare

Interessser: Famileiliv, trening og tur i skogen

Hvilken bil ville du helst kjøre?

Har ingen ”drømmebil”, men ein som er god på vinterføre. Bratt der eg bur…

Hva ser du på tv?

Nyheter. Blir lite tv, og for mye surfing på nett og Facebook..

Hvis du var politiker - hva ville du jobbet for?Arbeide for god eldreomsorg, gode skular og trygge vegar.

Hvorfor er det viktig å være medlem av Farmasiforbundet?

Fordi det er viktig å væra i fellesskap med andre apotekteknikarar for felles mål som bedre lønn og gode tariffavtalar. Og fordi ein får profesjonell hjelp ved eventuelle arbeidstvistar.

Hva har du på nattbordet?

Min iPhone 5 og bøker både for store og små.

Kjerringråd mot halsbrann: Spis en rå potet!

Som apoteksansatt vet du at det finnes gode og dårlige råd. Det finnes forskjellige kunder, og det finnes forskjellige produkter som hjelper mot halsbrann.

Sliter kunden din med tilbakevendende halsbrannplager så sier vitenskapen at protonpumpehemmere er den mest effektive behandlingen1)

Så hvorfor ikke anbefale kunden en effektiv behandling med en gang?

Kunder som handler på apotek gjør det fordi de ønsker kunnskap, godt vareutvalg og rådgivning.2)

Hele løsningen sendes innen 15. november 2013

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...................................................................................................................

Adresse: ...............................................................................................................

Postnr. /Sted:. ......................................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

Vinnere av sudoku i nr 4/2013:

1. premie 6 Flax-lodd:

1. Kristine Skogsrud 1407 Vinterbro

2. premie 3 Flax-lodd: Elsa

2. Inger Kleppe 4622 Kristiansand

Vet du dette?

1. Hva heter Norges justisminister?

2. Hva heter lederen i Parat?

3. Hvilken urt er hovedingrediensen i bearnaisesaus?

4. Hva heter hovedstaden i Slovakia?

5. Hvor mange dager er det til jul?

6. Hva heter sentralbanksjefen?

7. Hvilket år ble Edvard Munch født?

8. Hvilken organisasjon sto bak tvaksjonen 2012?

9. Hvilken organisasjon ledes av Jan Egeland?

10. Hvem fikk YS’ likestillingspris for 2013?

1. Anders Anindsen 2. Hans-Erik Skjæggerud

Estragon

Bratislava

Sjekk kalenderen

Øystein Olsen

1863

Amnesty International

Flyktninghjelpen

Helga Aune

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Svanesang

I den aller første utgaven av denne spalten skrev jeg om «lukten av apotek» - om mine første erfaringer med apoteket da jeg var en liten tass. Om hvordan det den spesielle apoteklukta, som ikke finnes lenger, satt i nesa lenge etter bestemor og jeg hadde forlatt det litt dystre 70-tallsapoteklokalet.

Ett sted i Oslo har apoteklukta sittet i veggene lenger enn noe annet sted, og det er på Svaneapoteket, mellom Stortorget og Karl Johan. Her har Oslos eldste apotek holdt til siden 1896, før det lå Svaneapoteket noen kvartaler unna. Med historie tilbake til 1628 kan apoteket sågar kalle seg Oslos eldste operative bedrift. Interiøret regnes for å være et av Europas vakreste.

Men nå er det slutt. Det lønner seg ikke lenger å drive apotek i de gamle, ærværdige og fantastisk stilige lokalene. Utviklingen har løpt fra tunge mahognyskranker og trange publikumsområder uten selvvalg. Nå er det andre boller på apotekene. Dermed går lokalene til gode, gamle Svaneapoteket usikre tider i møte. Heldigvis er interiøret fredet, men fra nyttår er det slutt på generasjoner med

Betegnelsen svanesang kommer fra den eldgamle overtroen om at knoppsvanen (Cygnus olor) er helt stum gjennom hele sitt liv bortsett fra å synge en hjerteskjærende vakker sang akkurat når den er i ferd med å dø. (Wikipedia)

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke

Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf.: 73 56 40 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren

Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika

Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Regionsledere

Region nord

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 ase.helen.andersen@ farmasiforbundet.no

Region midt

Sykehusapotek

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no

Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Inger Marie Arnesen

Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@ farmasiforbundet.no

Dette hjelper regionslederne deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Region vest

Wenche Haakedal

Apotek 1 Arken, Bergen

Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no

Sekretariatet

Arve Sigmundstad, sekretariatsleder

Tlf.: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@farmasiforbundet.no

Berit Regland, fagsjef Fag og utdanning

Tlf.: 22 99 26 66 / 91 12 46 52 berit.regland@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak, organisasjonssekretær Medlemskap og kontingent

Tlf.: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre, forhandlingssjef

Lønn, tariff og arbeidsrett

Tlf.: 22 99 26 64 / 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Unni Bakke, regnskapsfører Kontingentinnbetaling og medlemskap

Tlf.: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Vetle Daler, redaktør og kommunikasjonsansvarlig

Tlf.: 22 99 26 61 / 92 40 53 91 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Bente Trøen, sekretær

Tlf.: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Region øst

Torhild S. Sauro

Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet

Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 sauro2rhild@yahoo.no

Region sør

Sairan Palani

Apotek 1 Sørlandssenteret

Tlf: 97 96 41 39

sairan.palani@farmasiforbundet.no

Sentralstyret

Forbundsleder:

Irene Hope Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@farmasiforbundet.no

Nestleder:

Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke.havig@farmasiforbundet.no

Styremedlemmer: Johnny Myrvold

Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99 johnnymyrvold@hotmail.com

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf.: 93 87 19 17 ingridkat66@hotmail.com

Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann Cicilie Tandberg Vitusapotek Strømmen Tlf.: 90 56 95 61 cicilie.tandberg@gmail.com

Ansattes representant: Renate Messel Hegre

Tlf.: 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Varamedlemmer:

Inger Marie Arnesen

Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Heidi Gram

Apotek1 Xhibition, Bergen

Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Innmelding

Skjema finner du på www.farmasiforbundet.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt:

Skjema på www.farmasiforbundet.no eller kontakt anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Telefon: 22 99 26 71 / faks: 22 20 13 01

Medlemsfordeler

Som medlem i Farmasiforbundet får du, gjennom YS, en rekke gunstige medlemsfordeler.

Gjensidige forsikring:

Spesialprisede forsikringer:

• YS Innbo

• YS Familieulykke

• YS Dødsfall

16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

Gjensidige bank:

• Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

YS medlemskort med MasterCard:

• 3 % sparerente fra første krone

• Kredittreserve på inntil 75 000,-

• Kan brukes over alt

• Gebyrfrie varekjøp

• Gebyrfri nettbank

• Ingen årsavgift

YS sikkerhetsbutikk:

• Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

American Express:

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

Avis bilutleie:

• Rabatt på leiebiltjenester

Nordic Choice Hotels:

• Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS:

• Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

Gudbrandsdal energi:

• Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

Thon Hotels:

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Telenor:

• Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.

Den enkle måten å lindre halsbrann på

Symptomatisk behandling for uregelmessig halsbrann (opp til en gang i uken)

Rask og effektiv

Danner en sterk barriere på toppen av mageinnholdet som effektivt hindrer refluks å oppstå

Ta etter måltider og før du går til sengs. 10-20 ml doser.

Galieve hjelper mot:

3. 2. 1.

Symptomatisk behandling for refluks ved graviditet

Supplement til PPI- behandling, spesielt når symptomene forekommer etter måltid og når man ligger

sacchar. natric., natr. hydrox., aqua purif. q.s. Mintsmak. TYGGETABLETTER: Hver tyggetablett inneh.: Natr. algin. 250 mg, natr. hydrogenocarb. 133,5 mg, calc. carb. 80 mg, aspartam. 3,75 mg, mannitol., const. q.s. Peppermyntesmak. Indikasjoner: Mikstur og tyggetabletter: Behandling av symptomer på gastroøsofageal refluks, som sure oppstøt, halsbrann og fordøyelsesbesvær, f.eks. etter måltider eller under graviditet. Tyggetabletter: Behandling av symptomer relatert til refluksøsofagitt. Dosering: Mikstur: Voksne og barn 12 år: 10-20 ml etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Barn <12 år: Skal kun gis etter anvisning fra lege. Tyggetabletter: Voksne og barn 12 år: 2-4 tabletter etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Administrering: Oral bruk. Tyggetabletter: Skal tygges grundig før svelging. Kontraindikasjoner: Mikstur og tyggetabletter: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Mikstur: Overfølsomhet for esterforbindelser av hydroksybenzoater (parabener). Effekten kan være redusert ved svært lavt magesyrenivå. Hvis symptomene ikke bedres innen 7 dager, må klinisk status vurderes. Behandling av barn <12 år anbefales vanligvis ikke, bortsett fra etter anvisning fra lege. Hver dose på 10 ml mikstur eller 4

og 246 mg (10,6 mmol) natrium. Dette bør tas i betraktning ved saltkontrollert diett, f.eks. ved enkelte tilfeller av kongestiv hjertesvikt og nedsatt nyrefunksjon. Hver dose på 10 ml mikstur eller 4 tabletter inneholder hhv.

og

mg (3,2 mmol) kalsiumkarbonat. Forsiktighet må derfor utvises ved hyperkalsemi, nefrokalsinose og tilbakevendende kalsiumholdig nyresten. Miksturen inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (mulig forsinkede). Tyggetablettene inneholder aspartam og skal ikke gis ved fenylketonuri. Interaksjoner: Antacidum og andre legemidler bør tas med minst 2 timers mellomrom, særlig H2-antihistaminer, tetrasykliner, digoksin, fluorokinoloner, jernsalter, ketokonazol, nevroleptika, tyroksin, penicillamin, betablokkere (atenolol, metoprolol, propanolol), glukokortikoider, klorokin og bisfosfonater. Bivirkninger: Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner, overfølsomhetsreaksjoner som urticaria. Luftveier: Respiratoriske manifestasjoner som bronkospasme. Reseptgruppe: F Pakninger og priser: Mikstur: 150 ml (flaske) kr. 79.90. Tyggetabletter: 24 stk. (blister) kr. 79.90. 48 stk. (blister) kr. 144.90, 05/01/2013. Basert på preparatomtale for Galieve godkjent 23.11.2011 (mikstur) og 16.04.2012 (tyggetabletter). Reckitt Benckiser Healthcare (Scandinavia) A/S, +45 44 44 97 01

Farmasiforbundet arbeider for at apotekteknikere skal ha best mulig arbeids- og lønnsvilkår, best mulig betingelser for kompetanseutvikling, og en høy faglig og etisk standard. Dette for å bidra til at apotekenes totale helsetilbud til pasienter og kunder skal være trygt og pålitelig.

Hovedsatsingsområder i 2012 har vært:

• Kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek

• Apotekteknikere skal få begrenset ekspedisjonsrett

• Utvikle tillitsvalgtrollen, slik at våre tillitsvalgte blir enda bedre i stand til å ivareta medlemmenes interesser

• Utrede muligheten for fusjon med en annen fagforening, på en måte som sikrer medlemmenes interesser, og ivaretar yrkesog bransjeidentiteten på en god måte.

Sentralstyret

Sentralstyret besto av følgende representanter fram til valget i november:

Leder: Rita Riksfjord Antonsen

Første nestleder: Inger Johanne Opseth

Andre nestleder: Marita Hellum

Regionsledere: Åse Helen Andersen (nord)

Inger Marie Arnesen (midt)

Karen Salbu (vest)

Bente Knudsen (sør)

Torhild Sandboe Sauro (øst)

Representant for hovedtillitsvalgte:

Ann-Karin Berggren

Representant for de ansatte:

Vetle Daler

Valgkomité

Den sentrale valgkomiteen har bestått av følgende representanter i 2012:

Region sør: Merete Pedersen

Region nord: Marianne Solbakken

Region midt: Liv Reisch

Region øst: Johnny Myrvold

Region vest: Venke Høyland

Regionene

Regionene har alle avholdt årsmøter og tillitsvalgtsamlinger i 2012. Det har også vært arrangert lokalgruppemøter og lignende aktiviteter for medlemmene.

Regionsledere i 2012:

Region nord: Åse Helen Andersen, Apotek1 Hammerfest

Region sør: Bente Knudsen, Vitusapotek Randesund, Kristiansand (til oktober)

Sairan Palani, Apotek 1 Sørlandssenteret (fra oktober)

Region øst: Torhild Sandboe Sauro, Boots apotek

Strømmen

Region midt: Inger Marie Arnesen, Boots apotek Stjørdal

Region vest: Karen Salbu, Apotek 1 Lagunen, Bergen (til oktober)

Wenche Haakedal, Apotek 1 Arken, Bergen (fra oktober)

Medlemmer

Farmasiforbundet hadde per 1. januar 2012 et brutto medlemstall på 3637 medlemmer. Tallet inkluderer alle betalende og ikkebetalende medlemmer. Ved slutten av året var bruttotallet 3601, altså en nedgang på 36 medlemmer.

Medlemskontingenten har vært på kr. 323,- per måned i 2012.

Representantskapsmøtet 2012

Farmasiforbundets representantskapsmøte ble avholdt på Quality Leangkollen i Asker. Saker som ble behandlet var nye vedtekter, årsberetning 2011, regnskap 2011, handlingsprogram 2013 og langtidsbudsjett 2013-2015, og tariffpolitikk. Det ble også valgt nytt sentralstyre.

Årets tillitsvalgt i 2012 ble Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll.

Resultatet av valget – nytt styre fra 23. november:

Leder: Irene Hope

Nestleder: Bodil Røkke Havig

Styremedlemmer: Ingrid Katrine Løkke

Johnny Myrvold

Åse Helen Andersen

Representant for hovedtillitsvalgte: Ann Cicilie Tandberg

Representant for de ansatte: Renate Messel Hegre

Varamedlemmer: Inger Marie Arnesen

Heidi Gram

Sekretariatet

Disse har vært ansatt i sekretariatet i 2012:

Berit Regland, sekretariatsleder (til september), fagsjef

Arve Sigmundstad, sekretariatsleder (fra september)

Renate Messel Hegre, forhandlingssjef

Unni Bakke, regnskapsfører

Bente Trøen, sekretær

Anne Grete Morisbak, organisasjonssekretær

Kari-Ann Johnsen, utviklingskonsulent (til mars)

Vetle Daler, kommunikasjonsansvarlig og redaktør

I tillegg har forbundsleder sitt kontor i sekretariatet.

Bransje og politikk

Pr 31. desember 2012 var det til sammen 738 apotek i Norge. Av disse var 706 privateide apotek og 32 offentlig eide sykehusapotek. I løpet av året økte antall apotek med 31. Kilde:

Apotekforeningen: ”Apotek og legemidler 2013”

Aktiviteter Farmasiforbundet har vært involvert i:

• Legemiddeldagen

• Farmasidagene

• Kontaktmøter med kjedene, arbeidsgiverforeningene, Apotekforeningen og NFF

• Samarbeid med Tannhelsesekretærenes forbund og Norsk helsesekretærforbund

• EAPT – European Association of Pharmacy Technicians

• FIP

• YS-konferansen i oktober, YS Spekters tariffkonferanse og YS privats konferanse.

Høringsuttalelser

Farmasiforbundet har i 2012 avgitt følgende høringsuttalelser:

• Legemiddelverket - narkotikaforskriften (desember 2012)

• Legemiddelverket - utleverings- og legemiddelforskriften (desember 2012)

• Helse- og omsorgsdepartementet - legemiddelloven - plikter (desember 2012)

• Helse- og omsorgsdepartementet - forskrift om autorisasjon (november 2012)

• Arbeidsdepartementet - premiefastsettelse POA (august 2012)

• Helse- og omsorgsdepartementet - fullsortiment (august 2012)

• Legemiddelverket - innspill til LUA (mars 2012)

• Struktur for likestilling (januar 2012)

Pensjon

Alle ansatte i apotek er tilknyttet Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). POA er en lovbestemt og tariffavtalt ordning. Styret i POA legger stor vekt på å ha en god og sikker økonomi. Styret består av administrerende direktør i Statens Pensjonskasse, og representanter for hovedorganisasjonene Virke og Spekter og representanter for Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbundet.

Farmasiforbundet har vært representert med Kjell Hundven, med Berit Regland som vara. Høsten 2012 ble det satt i gang et utredningsarbeid administrert av Apotekforeningen, med hensikt å kartlegge apotekenes pensjonsordning sammenlignet med arbeidslivet for øvrig. Berit Regland representerer

Farmasiforbundet i dette arbeidet.

Norsk farmasihistorisk museum

Farmasiforbundet har bedriftsmedlemskap i Norsk

Farmasihistorisk Museum.

Farmasiforbundet var representert i styret ved Ulf Rød, Frogner apotek, med Berit Regland som vara.

Arbeidsliv

Hovedtillitsvalgte

Farmasiforbundet har i 2012 hatt følgende hovedtillitsvalgte i apotekkjeder og sykehusapotekforetak:

Sykehusapotek

• Sykehusapotek Nord HF: Liv Norlid, Sykehusapoteket Bodø

• Apotekene Vest HF: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger

• Sykehusapotekene Midt-Norge HF: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim

• Sykehusapotekene HF: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket i Oslo, avd Radiumhospitalet

Apotek 1

• Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

• Monika Nilsen, Apotek 1 Tordenskjold, Bodø

• Heidi Bjørstad, Apotek 1 Tysvær

Boots

• Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim

• Gro Anita Hevrøy, Boots apotek Loddefjord, Bergen

• Trond Nybruket, Boots apotek Bekkestua

Vitusapotek

• Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll

• Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika

• Ann Cicilie Tandberg, Vitusapotek Majorstua

Forhandlinger

I årets hovedoppgjør ble det gjennomført samordnede forhandlinger mellom YS og Virke, og mellom YS og Spekter.

Resultatene:

Virke

3 kroner i generelt tillegg til alle, pluss 2 kroner pr time i ekstra tillegg til alle i forbindelse med omlegging til nytt lønnssystem, og 1 krone ekstra pr time til alle autoriserte apotekteknikere med minst 12 års ansiennitet

I tillegg kommer følgende lokale tillegg:

Apotek 1:

Ingen lokale tillegg

Boots:

Alle over 63 år fikk en krone ekstra pr time i tillegg til det som ble avtalt i de sentrale forhandlingene.

Spekter

Kr. 1950,- i generelt tillegg til alle i det sentrale oppgjøret. Det ble også satt av en lav- og likelønnspott på kr 0,50 pr ansatt.

Sykehusapotekene Midt-Norge HF:

Det ble avsatt en pott på kr 1 018 644,- i tillegg til at minstelønnssatsene ble justert opp.

Sykehusapotek Nord HF:

Minstelønnstabellen i overenskomsten ble justert med et tillegg på kr 16 000,- på lønnstrinn 0 til 5 og et på kr 12 000,- på lønnstrinn 10. I tillegg ble det avtalt kompetansetillegg og funksjonstillegg

Sykehusapotekene HF:

Generelt tillegg på 1828,50 pr år. I tillegg ble det satt av en pott på kr 2 475 000 til individuelle justeringer.

Sjukehusapoteka Vest HF:

Grunnstigen for apotektekniker ble endret til følgende fra 01.04.12: 0 år: Kr 305 000,-; 4 år: Kr 310 000,-; 8 år: Kr 315 000,-; 10 år: Kr 350 000,-

NMD/Vitus:

12 500 pr år med virkning fra 1. juni. I tillegg får alle som jobber i vaktapotek på søn-, hellig- og høytidsdager 8000 kroner

Arbeidstvister og rådgivning

Det har ikke vært mange saker som dreier seg om nedbemanning og oppsigelser i 2012. Noen saker har vært alvorlige og involvert vår advokat. Andre saker løses ved enkel rådgivning. De hovedtillitsvalgte deltar aktivt i en del saker i hver enkelt kjede.

Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

De fleste apotek har inngått IA-avtale. I følge tallene fra SSB er det i apotek noe høyere sykefravær enn arbeidslivet ellers, jevnt over ca 1 – 1,5 % høyere.

Berit Regland har representert YS privat i YS’ forum for inkluderende arbeidsliv.

YS

Forbundsleder deltar i YS’ representantskapsmøte og på forbundsledersamlinger. Rita Riksfjord Antonsen representerte

Farmasiforbundet i styret i YS privat med Inger Johanne Opseth som vara. Rita Riksfjord Antonsen representerte Farmasiforbundet i styret i YS Spekter med Marita Hellum Dahl som vara.

Likestilling

Likestillingsarbeidet i YS er organisert med et likestillingsråd for likestilling mellom kjønnene, og i tillegg arbeidsgrupper for hvert av diskrimineringsgrunnlagene etnisitet/religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.

YS’ likestillingspris ble tildelt Lars Ødegård. Farmasiforbundet hadde i 2012 to representanter i likestillingsrådet i YS: Vetle Daler (for YS Spekter), og Kari-Ann Johnsen (til mars, for YS privat).

OU-fond

OU-fondet (opplærings- og utviklingsfond) er et samarbeid mellom Virke, Farmasiforbundet og Norges Farmaceutiske Forening. Farmasiforbundet er representert i styret for OUfondet ved Berit Regland, med Rita Riksfjord Antonsen som vara.

Utdanning og kompetanse

Grunnutdanningen

Det var i 2012 12 videregående skoler som tilbyr apotekteknikerutdanning. Farmasiforbundet har god kontakt med lærerne på de ulike skolene, og tilrettelegger for årlige samlinger for alle apotekteknikerlærerne. 233 apotekteknikere tok eksamen i skoleåret 11/12, hvorav 184 fikk bestått.

(Kilde: SSB)

Kurs for tillitsvalgte

Det ble i 2012 gjennomført tre kurs for lokale tillitsvalgte: Ett trinn I-kurs, ett trinn II-kurs og ett trinn III-kurs. Hvert av kursene hadde ca 20 deltakere.

Etter- og videreutdanningen

I 2012 ble stiftelsen Apokus (Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter) etablert. Apokus erstatter det tidligere etter- og videreutdanningstilbudet fra Apotekforeningen (Apotekforeningens opplæringsvirksomhet), og er for en stor del nettbasert. Mer om apokus finnes på apokus.no.

Autorisasjonsordningen

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH, autoriserte til sammen 199 apotekteknikere i 2012.

Stipend

Farmasiforbundet deler to ganger i året ut utdanningsstipend til medlemmer som ønsker å ta fagutdanning eller en videreutdanning. For 2012 ble det delt ut til sammen kr 35 000,-.

Kommunikasjon og profilering

Farmasiliv

Farmasiliv kom ut med seks utgaver i 2012, inkludert en større jubileumsutgave i september.

Redaksjonsrådet har i 2012 bestått av Rita Riksfjord Antonen (forbundsleder), Torhild Sandboe Sauro (apotektekniker), Bodil Røkke Havig (apotektekniker), Liv Hilde Hansen (kommunikasjonsrådigiver i YS) og Vetle Daler (redaktør).

Bladet brekkes om hos 07 Moss og trykkes hos 07 Aurskog. Opplaget har ligget rundt 4500, og annonsesalget tas hånd om av HS Media på Kirkenær. Salget av annonser har også i 2012 vært svært godt.

Web, nyhetsbrev og e-post

Farmasiforbundet jobber kontinuerlig med å forbedre websidene

www.farmasiforbundet.no. Bruken av sidene er relativt stabil, og det forventes at det meste av relevant informasjon finnes her. Sidene med informasjon om lønn og tariff og ledige stillinger er blant de mest brukte sidene på nettstedet. Endel medlemmer deltar dessuten i diskusjoner og samtaler på nettstedet, og særlig på Farmasiforbundets Facebook-side (facebook.com/farmasiforbundet).

Farmasiforbundet eier følgende domener på web:

• farmasiforbundet.no

• apotektekniker.no

• apotekteknikerdagen.no

• farmasiliv.no

• farmasitekniker.no

Det er sendt ut åtte nyhetsbrev på faks og e-post. I tillegg er det sendt ut en rekke informasjonsbrev og tariffinformasjonsbrev på faks og e-post. SMS brukes også for å informere medlemmene direkte.

Yrkesrekruttering

Farmasiforbundets rekrutteringsopplegg apotektekniker.no brukes fortsatt ved skolebesøk, messer o.a., og regionene bidrar i stor grad når det gjelder deltakelse på utdanningsmesser og skolebesøk i løpet av året.

Internasjonalt solidaritetsarbeid

Farmasiforbundet setter hvert år av midler til internasjonalt solidaritetsarbeid med tilknytning til helsearbeid. Årets tilskudd gikk som vanlig til Leger uten grensers arbeid. I tillegg ga

Farmasiforbundet kr 5 000,- til Amnesty International, og en krone pr medlem til tv-aksjonen i samarbeid med YS.

Første

Effektiv og skånsom.

Nyhet! Kun på apotek

Statistisk signifikant bedre effekt enn xylometazolin nesespray vist i randomisert dobbelblind klinisk studie*

*Kehrl W Sonnemann, Sonnemann U, Dethlefsen U. Advance in Therapy of Acute Rhinitis – a Comparison of Efficacy and Safety of Xylometazoline in Combination Xylometazoline-Dexpanthenol in Patients with Acute Rhinitis. Laryngo-Rhino-Otologie 2003; 82: 266-71.

*Godkjent preparatomtale «….Studien viste statistisk signifikant bedre effekt av kombinasjonen dekspantenol og xylometazolin både etter tre og fem dagers behandling, på parametrene nasal obstruksjon, rødhet av nasal mucosa, hyperplastisitet og rhinoré.»

10ml nesespray unntatt fra reseptplikt for tett nese ved forkjølelse

Indikasjoner: Til drenasje ved akutt rhinitt, sinusitt og akutt otitt. Reseptfri bruk:Til behandling av tett nese ved forkjølelse. Dosering: 1 mg/ml: Voksne og barn >10 år: 1 spray (140 μg) i hvert nesebor maks. 3 ganger i døgnet i høyst 10 dager. Det bør gå minimum 6 timer mellom hver dose. Barn <10 år: Styrken 1 mg/ml bør ikke brukes. 0,5 mg/ml: Barn 2-10 år: 1 spray(35 μg) i hvert nesebor maks. 3 ganger i døgnet i høyst 5 dager. Det skal gå minst 8 timer mellom hver dose. Barn <2 år: Skal ikke brukes. Administrering: Til nasalbruk. Kontraindikasjoner: Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Behandling av barn <2 år. Skal ikke brukes ved trans-sphenoidal hypofyseektomi eller operasjonersom eksponerer dura mater. Skorpedannelser (rhinitis sicca) og inflammasjonstilstander i hud og slimhinner i nesehulen. Trangvinklet glaukom. Forsiktighetsregler: Kjent overfølsomhet for sympatomimetika. Bør ikke brukessammenhengende i mer enn 5 dager hos barn og 10 dager hos voksne for å unngåmedikamentell rhinitt («rebound»-effekt). Anbefalt dose må ikke overskrides. Vedfeilbruk og høy dosering kan xylometazolinabsorpsjon gi systemisk effekt, særlighos barn. Forsiktighet ved hypertensjon, kardiovaskulær sykdom, thyreoid sykdomog ved sterke reaksjoner på adrenerge substanser. Interaksjoner: En forsterkning av de systemiske effektene av xylometazolin vedsamtidig bruk av trisykliske eller tetrasykliske antidepressiver kan ikke utelukkes, særlig ved overdosering. Samtidig bruk av MAO-hemmere gir risiko for hypertensjonog kombinasjonen bør unngås. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Svie og dehydrering i neseslimhinnen.Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Lokal irritasjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Arytmier, høyt blodtrykk. Immunsystemet: Systemiskeallergireaksjoner. Psykiske: Nervøsitet, søvnforstyrrelser. Øye: Forbigående synsforstyrrelser. Langtidsbruk kan føre til medikamentell rhinitt («rebound»-effekt).

FRISKE NYHETER

GOD SMAK

rabarbra/ jordbær

Nå har det kommet en ny serie produkter mot tørr munn: Xero-serien. Xero finnes foreløpig som harde sugetabletter og som en gel. Produktene stimulerer spyttproduksjonen, fukter og gir en behagelig følelse. Alle produktene inneholder i tillegg fluor. Tanken er at det skal finnes individuelle løsninger til alle døgnets timer, feks Xerodrops på dagen og Xerogel i løpet av natten. Produktene er utviklet i samarbeid med skandinaviske tannleger. Xero-serien er tilgjengelig på apotek og hos enkelte tannklinikker. Anbefal gjerne Xero neste gang!

Les mer om Xero-serien på www.xeroserien.no

jordbær/ mint

ØKER SPYTTPRODUKSJONEN FUKTER

GIR STERKE TENNER