Farmasiliv 5-2012

5-2012

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Valg i november:

De vil styre Farmasiforbundet Historisk satsing på tillitsvalgte Likestillingsprisen til Lars Ødegård Årsberetning 2011

L.NO.02.2012.0461

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

De vil styre Farmasiforbundet

På representantskapsmøtet i november får Farmasiforbundet nytt sentralstyre. Det nye styret velges etter ny modell, noe som innebærer at regionslederne ikke lenger får automatisk plass i styret. Styremedlemmene velges på fritt grunnlag, og utgangspunktet er valgkomiteens innstilling. Her er kandidatene.

side 6

Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Opplag: 4300 eks

Historisk satsing på tillitsvalgte

Sentralstyret har vedtatt et nytt og offensivt utviklingsprogram for tillitsvalgte i Farmasiforbundet. - Jeg har store forventninger til denne historiske satsingen på tillitsvalgte som sentralstyret nå legger opp til, sier forbundsleder Rita Antonsen.

Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

side 8

Design og grafisk produksjon: 07 Moss

Knekker myter om funsjonshemmede

Trykk: 07 Gruppen as Neste utgave: Nr. Matr.frist 6 23.11

- Vi er ikke syke. Vi bare er sånn. Hele tiden. Og det er verken trist eller tragisk.

Det er bare sant, sier Lars Ødegård.

Vinneren av YS likestillingspris 2012 har et brennende ønske om å knekke mytene om funksjonshemmede og deres liv.

Utgivelse 11.12

Forsidefoto: Bente Bjercke og Vetle Daler

side 12

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Verdens største farmasikongress

Farmasiforbundet er tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

2 • farmasiliv 5/2012

1

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

Apotekteknikere og farmasøyter fra hele verden møttes til internasjonal kongress i Amsterdam i oktober, og Farmasiforbundet stilte for første gang med en egen delegasjon. – Dette er både nyttig og lærerikt. Det er veldig morsomt å møte apotekteknikere fra hele verden, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

side 16

L.NO.02.2012.0461

Keep smiling! me arfy er p n Ute araben er p ff Uten argesto f Uten

Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.

Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper.

I Bepanthen finnes et innholdsstoff, dexpantenol, som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overflatiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.

Dokumentert effekt

Bepanthen kjøpes i apotek

www.bepanthen.no

Forbundslederen

Kapteinen på laget Wikipedias definisjon på tillitsvalgt liker jeg godt: ”Tillitsvalgt er en person valgt til tillitskvinne eller tillitsmann av en gruppe for å være gruppens talsperson. Personen blir gjerne et bindeledd i kommunikasjon mellom ulike nivåer i et hierarki. Den tillitsvalgte trenger ikke å ha medlemstilhørighet av gruppen, men det er vanlig. En tillitsvalgt er forventet å tale gruppens interesser, og fronte gruppen i situasjoner som krever forhandlinger. En slik gruppe er gjerne en organisasjon av arbeidstakere eller medlemmer av ulike typer interesse­organisasjoner. Den tillitsvalgtes rolle er dermed ikke helt ulik rollen til en lagkaptein på et idrettslag.”

Farmasiforbundet har mange tillitsvalgte. Tillitsvalgt på apoteket, i regionene, sentralstyret, kjedene og foretak. Som forbundsleder er jeg tillitsvalgt for hele organisasjonen og blir valgt av representantskapet som representerer alle medlemmene.

Det er umulig å drive en fagforening uten tillitsvalgte, og de viktigste tillitsvalgte Farmasiforbundet har er den tillitsvalgte på hvert apotek. Det er den tillitsvalgte som har kontakt med medlemmene på arbeidsplassen og arbeidsgiver. Den tillitsvalgte er kapteinen på laget, som består av medlemmene. Et lag uten kaptein fungerer dårlig. Heldigvis har vi mange dyktige kapteiner på de 718 apoteka som finnes i dag. Mange av dere har vært tillitsvalgt lenge, og dere gjør en kjempejobb. Det som bekymrer meg er at 15 prosent av apoteka som har medlemmer i Farmasiforbundet ikke har tillitsvalgt. Hvordan klarer disse apoteka seg gjennom arbeidshverdagen uten en kaptein? Noen tenker sikkert at hos oss er alt på stell og vi har ingen problemer, så vi trenger ingen tillitsvalgt. Det er ikke slik at det bare er dårlige lag som har kaptein, alle lag har kaptein. Og sånn skal det være

«Den tillitsvalgte er kapteinen på laget, som består av medlemmene.» på apoteka også. Hva kan Farmasiforbundet gjøre for at det skal være kaptein på alle lag? Nyvalgt tillitsvalgt skal ha opplæring, og den opplæringen står forbundet for. Vi har i dag en grunnopplæring for tillitsvalgte som består av tre kurs, og det ønsker vi å fortsette med. Men vi vil at den tillitsvalgte skal få en mye tettere oppfølging enn det som har vært tidligere. Grunnopplæringen skal tilbys til alle nye tillitsvalgte senest 14 dager etter at valget er gjennomført. Dette får vi til kun ved god kommunikasjon mellom tillitsvalgte og sekretariatet. Det må opplyses om at det finnes et avtaleverk som sier noe om rettighetene og pliktene til tillitsvalgte. Det må også legges til rette på arbeidsplassen, så den tillitsvalgte får utført jobben som tillitsvalgt.

Jeg har et skikkelig hårete mål for 2013. Det skal være tillitsvalgt på alle apotek som har medlemmer i Farmasiforbundet, og det skal være stas å være kaptein på laget. Da står vi sterkere mot en krevende arbeidsgiver, og vi er godt rusta for de utfordringer som kommer.

4 • farmasiliv 5/2012

MNND-COM-2012-004

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Behandling av munnsår?

Velg rett for dine kunder!

Compeed® Total Care™ Invisible munnsårplaster gir en effektiv behandling av munnsår ved å hjelpe såret til å gro raskt og ved å redusere utviklingen av skorper.

Compeed® Total Care™ Invisible munnsårplaster heler såret like hurtig som aciclovirkrem 5%* • Klinisk bevist effekt • 7 fordeler: – Reduserer blemmer, hindrer dannelsen av skorper – Reduserer risikoen for smitte fra munnsåret – Heler såret hurtigere – Lindrer smerten – Reduserer rødhet og hevelse – Reduserer prikking, kløe og svie – Skjuler munnsåret umiddelbart Karlsmark T, Goodman JJ, Drouauft Y, Lufrano L, Pledger GW. Randomized clinical study comparing Compeed ® Cold sore patch to acyclovir cream 5% in the treatment of herpes simplex labialis. J Eur Acad Dermatol Venereol 2008: 22(10): 1184-1193. ✱

MNND-COM-2012-004

farmasiliv 5/2012 • 5

www.compeed.no

Be Unstoppable

Hovedsaken

De vil styre Farmasiforbundet

2. Siden jeg er forbundsleder nå, ser jeg at det vil være veldig ugunstig å skifte leder nå som vi er i gang med viktige prosesser som vil bety mye for medlemmene våre.

1. Jeg har de siste 3 ½ årene sittet som nestleder i Region øst. For to år siden ble jeg også valgt til hovedtillitsvalgt i Vituskjeden. Jeg har lært mye de siste årene både om styrearbeid, bransjen, rettigheter, organisering, samfunn og personlig utvikling, men nå føler jeg det er tid for å bidra på et høyere plan. Jeg har tenkt å være mange år i apotek­ bransjen og ønsker derfor å være med å påvirke fremtiden til yrkesgruppen.

2. Jeg er fremdeles ung selv om jeg har mange års erfaring i bransjen. Jeg tror Farmasiforbundet trenger unge engasjerte mennesker. Jeg ønsker å bidra, lære og delta mer der man kan utgjøre en forskjell. Jeg er samfunnsengasjert, engasjert i yrket og bransjen og jeg er

6 • farmasiliv 5/2012

3. Den viktigste jobben er å ta vare på medlemmene våre på best mulig måte.

Vi må gi medlemmene våre det de ønsker aller mest, og det er høyere lønn og gode arbeidsforhold.

4. Vanskelig å spå inn i fremtiden. Men jeg håper at Farmasiforbundet fortsatt består. Vi vil holde på med det samme som vi har gjort de siste 75 åra - gode arbeidsforhold og gode lønnsbetingelser for våre medlemmer.

Navn: Rita Riksfjord Antonsen Alder: 63 år ung Bosted: Tønsberg/Oslo Familie: Gift, to barn og ett barnebarn Jobbet i apotek siden: 1987 Tillitsvalgt siden: 1993

glad i mennesker. Når det kommer til personlige egenskaper har jeg godt humør er ryddig, strukturert, får tingene gjort - og så er jeg nok litt bestemt.

4. Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden… men jeg tror Farmasi­ forbundet har fusjonert og er under en større arbeidstakerorganisasjon.

3. Høyere lønn, og beholde de overens­ komster og tariffavtaler som eksisterer.

De politiske sakene som kun autorisert helsepersonell i kundemøte i apotek og begrenset ekspedisjonsrett for autoriserte apotekteknikere er to viktige saker som vil være med på å løfte oss som yrkes­ gruppe, gi høyere status og posisjonere oss i bransjen når vi får det igjennom.

Det blir også viktig å styrke de tillits­valgte og hovedtillitsvalgte i årene fremover. De hovedtillitsvalgte er nøkkelpersoner i bransjen og er forbundets viktigste kontakt ut mot arbeidsgiver.

Navn: Cicilie Tandberg Alder: 31 år Bosted: Strømmen i Skedsmo Kommune Familie: Samboer med Eivind Apotek: Vitusapotek Strømmen Jobbet i apotek siden: Vitus­ apotek siden 2001, hadde min første sommerjobb i apotek i 1994.

Tillitsvalgt siden: Var lokal tillitsvalgt i nesten 3 år på Vitusapotek Mortensrud før jeg i 2011 ble valgt til hovedtillitsvalgt i Vitusapotek.

Fakta

1. Jeg har sittet som forbundsleder i tre år nå, og seks år som nestleder før det, så jeg kjenner Farmasiforbundet godt.

Farmasiforbundet jobber med mange spennende saker for tiden, og jeg ønsker å være med på å sluttføre noen av de prosjektene vi har begynt på.

Dette ba vi kandidatene svare på: 1. H vorfor ønsker du å sitte i Farmasiforbundets styre?

2. H vorfor er du den rette kandidaten til plassen?

3. H va mener du er det viktigste å jobbe for framover?

4. B eskriv kort Farmasi­forbundet i år 2022.

Fakta

På representantskapsmøtet i november får Farmasiforbundet nytt sentralstyre. Det nye styret velges etter ny modell, noe som innebærer at regionslederne ikke lenger får automatisk plass i styret. Styremedlemmene velges på fritt grunnlag, og utgangs­ punktet er valgkomiteens innstilling. Farmasiliv presenterer her kandidatene, den endelige styresammen­settingen er det delegatene på representantskapsmøtet som avgjør.

2. Fordi jeg tør si fra.

3. Å styrke tillitsvalgtrollen ved opplæring, ferielov, arbeidsmiljølov, tariffavtalene.

Navn: Karen Salbu Alder: 52 år Bosted: Fana, Bergen Familie: Skilt, tre voksne sønner, er farmor til to Apotek: Apotek 1 Lagunen Jobbet i apotek siden: 2001 Tillitsvalgt siden: ca 2003

Fakta

4. Det er vanskelig å se inn i ”kulen”, se bare hvor mye som har skjedd de siste 10 år, så det vet jeg ikke.

Navn: Ann-Karin Berggren Alder: 51 år Bosted: Fredrikstad Familie: Samboer, 2 barn og 3 barnebarn Apotek: Apotek 1 Løven Sarpsborg Jobbet i apotek siden: 1979 Tillitsvalgt siden: 1993

1.Ønsker å sitte i sentralstyret fordi det er et spennende og inspirerende verv.

2. Fordi jeg har lyst, fordi det er spennende å jobbe med politikken, være med å påvirke situasjonen for oss teknikere, synliggjøre oss.

Fakta

1. Jeg synes det er utrolig spennende med fagforeningsarbeid, og ikke minst er å delta selv den beste muligheten til å være med å påvirke.

Navn: Heidi Elisabeth Gram Alder: 32 Bosted: Bergen Familie: Kjæreste Apotek: Apotek1 Xhibition Jobbet i apotek siden: 2007 Tillitsvalgt siden: Tillitsvalgt på apotek fra 2007, i regionsstyret fra 2009

3. Det viktigste blir å få til delvis ekspedisjonsrett for teknikere. Gi de tillitsvalgte opplæring og faglig påfyll fremover.

Tariff og lønnsforhandlinger er også et meget viktig tema. Vi må få på plass streikeberedskap.

4. I 2022 har vi fusjonert med et annet forbund. Teknikerne har delvis eksp. rett. Hovedtillitsvalgte er frikjøpt på heltid. Kanskje vi også har nådd det andre målet vårt, at kunden skal bli møtt av autorisert helsepersonell.

2. Fordi jeg er engasjert og tør å ha egne meninger 3. Å styrke apotekteknikeres posisjon på apoteket. Vi er uunnværlige, og bør lønnes deretter.

4. Da er vi et sterkt forbund hvor de tillitsvalgte både sentralt og på apotekene er godt skolert til å takle arbeidsgivers stadig hardere press. Vi har et godt samarbeid i alle ledd i forbundet, og har klart å skape engasjement blandt medlemmene.

1. Farmasiforbundet har kommet under huden på meg! De fleste har noen hjertesaker de brenner for. Min hjertesak er Farmasiforbundet og medlemmenes arbeidshverdag.

Jeg engasjerer meg for mye til at jeg kan lene meg tilbake uten å bidra. Jeg mener oppriktig at jeg kan gjøre en god jobb på vegne av medlemmene.

2. Jeg har flere forskjellige tillitsverv i forbundet, noe jeg mener gjør at jeg evner å se virkeligheten fra flere sider og omforme den til en helhetlig tanke.

Jeg er samfunns- og bransjeorientert, og har dessuten forhandlingserfaring.

3. Menge viktige saker på dagsorden, vil trekke frem bl. a. at vi må gjennom­ arbeide de politiske sakene som har blitt vedtatt. Det er også viktig at vi mobiliserer forbundets medlemmer slik at alle medlemmene identifiserer seg med Farmasiforbundet.

Styrke kompetansen til de tillitsvalgte og gjøre dem sterkere og tryggere slik at de er i stand til å ta gode beslutninger sammen med arbeidsgiver lokalt.

4. Fortsatt en sterk stemme i apotek­ bransjen. Forbundet vil fortsatt være en sterk pådriver for å sikre og forsterke apotekteknikerens posisjon i apoteket.

Fakta

1. For å kunne påvirke.

Fakta

Hovedsaken

Navn:Bodil Røkke Havig Alder: 32 Bosted: Ski, Akershus Familie: Gift, to barn (10 og 7 år) Apotek: Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Jobbet i apotek siden: 1999 Tillitsvalgt siden: Lokal tillitsvalgt siden 2005. Regionsleder, Region øst 2007-2009. Hovedtillitsvalgt Sykehusapotekene HF siden 2010

farmasiliv 5/2012 • 7

1. Ønsker å jobbe for at våre medlemmer føler at Farmasiforbundets visjoner blir oppfylt. Synes dessuten at alle deler av landet bør være representert i sentralstyret.

2. Jeg mener jeg er en uredd person som tør ha egne meninger, 3. Syns at vi har viktige hovedsatsnings­ områder som vi må jobbe aktivt for å få

til å gjennomføre. Vi må også jobbe for å synliggjøre Farmasiforbundet ovenfor politikere og andre aktører, slik at vi blir oppfattet som en del av lavterskel­ tilbudet innen helse. Apotek er ikke bare farmasøyter.

Fakta

Hovedsaken

Navn: Inger Marie Arnesen Alder: 53 år Familie: Gift, 2 barn, 1 barnebarn Apotek: Boots apotek Stjørdal, ansatt her fra 1979 Tillitsvalgt siden: 1990

4. I 2022 håper jeg at vi er en vital fagforening/yrkesforbund enten vi fortsatt er alene eller sammen med annet forbund innen helse.

Valgkomiteens innstilling Sentralstyret:

Kontrollutvalget:

Leder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem:

Rita Riksfjord Antonsen, Sykehusapoteket i Tønsberg Ann Cicilie Tandberg, Vitusapotek Strømmen Karen Salbu, Apotek 1 Lagunen, Bergen Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet.

Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

1. varamedlem: 2. varamedlem:

Heidi Gram, Apotek 1 Xhibition, Bergen Inger Marie Arnesen, Boots apotek Stjørdal

Marita Hellum Dahl, Sykehusapoteket i Drammen Evelyn Valderhaug, Boots apotek Moa, Ålesund Varamedlem: Berta Regine Lilleås, Sykehusapoteket i Haugesund

Historisk satsing på tillitsvalgte Sentralstyret har vedtatt et nytt og offensivt utviklingsprogram for tillitsvalgte i Farmasiforbundet. - Jeg har store forventninger til denne historiske satsingen på tillitsvalgte som sentralstyret nå legger opp til, sier forbundsleder Rita Antonsen.

Tekst og foto: Vetle Daler På sitt møte i oktober behandlet sentralstyret bl.a. utkast til nytt utviklingsprogram for tillitsvalgte. Gjennom dette arbeidet har sentralstyret lagt rammeverket for en helt ny grunnopplæring for tillitsvalgte, med utgangspunkt i dagens struktur med trinn I, II og III-kurs.

8 • farmasiliv 5/2012

Hovedtillitsvalgte Sentralstyret er også opptatt av at det må etableres en utvidet ordning med opplæringstilbud til de hovedtillitsvalgte. De hovedtillitsvalgte utgjør på mange måter førstelinjetjenesten i forbundet, det er de hovedtillitsvalgte som møter

Hovedsakne

arbeidsgiverne på vegne av medlemmene. Det vil derfor bli utarbeidet egne kurs innenfor ledelse, arbeidsrett, konflikt­ håndtering m.v., for på denne måten å sette de hovedtillits­ valgte i stand til å møte arbeidsgiver som likeverdige parter.

- Det er en målsetting for Farmasiforbundet at våre hovedtillitsvalgte skal være minst like godt utdannet innenfor disse områdene, som det motparten er, sier Rita Riksfjord Antonsen.

Ambisiøst program

Satsing for framtida Fire store satsingsområder står sentralt når reprsentantskapsmøtet skal vedta Farmasiforbundets nye handlingsprogram i november.

I tillegg til storsatsingen på tillitsvalgte, er det fanesakene ”kun autorsiert helsepersonell skal ha kundekontakt i apoteket” og ”begrenset ekspedisjonsrett til apotekteknikere” som står øverst på Farmasiforbundets agenda de neste tre årene. Dessuten legges det opp til en prosess der Farmasiforbundet ser på alternativer for framtidig organisering og mulighetene for å bli en del av felleskapet i et større forbund. Utgangspunktet for dette er ønsket om å sikre medlemmenes interesser og ivareta yrkes- og bransjeidentiteten på en best mulig. På årets representantskapsmøte skal det også velges nytt sentralstyre.

Farmasiforbundet satser mye på opplæring av tillitsvalgte. Her fra trinn IIkurset i 2012.

Fakta

Sentralstyret har også bedt om at det utarbeides en egen individuell utviklingsplan for hver enkelt av de hovedtillits­ valgte. Dette for at å kunne tilby de hovedtillitsvalgte en individuelt tilpasset opplæring, både på bakgrunn av erfaring og kompetanse, men også på bakgrunn av de utfordringene den enkelte kjede og hovedtillitsvalgte står overfor.

- Det er klart at en slik satsing på utvikling av tillitsvalgts­ rollen, og et så ambisiøst opplæringsprogram for tillitsvalgte vil koste både menneskelige og økonomiske ressurser. Dette ser vi på som en viktig investering i Farmasiforbundets framtid, sier forbundsleder Rita Antonsen. - For meg handler dette om å sette organisasjonen og de tillitsvalgte ikke bare i stand til må møte dagens utfordringer, men også morgen­ dagens utfordringer avslutter Antonsen.

Grunnopplæringen Målsettingen med grunnopplæringen for tillitsvalgte i Farmasi­forbundet er å sette den tillitsvalgte i stand til å utvikle og ivareta rollen som tillitsvalgt på en best mulig måte. Grunnopplæringen skal tilbys alle nye tillitsvalgte.

I arbeidet med å etablere en ny grunnopplæring, har sentralstyret tatt strategiske grep både for å heve det faglige nivået på kursene, og for å kunne gi en garanti om at dette er et tilbud alle nye tillitsvalgte har krav på.

Sentralstyret har gitt en garanti om at alle nye tillitsvalgte skal få tilbud om trinn I-kurs senest 14 dager etter at sekretariatet er gjort kjent med skifte av tillitsvalgt.

Grunnopplæringen - trinn I Trinn I-kurset gir en introduksjon til det å være tillits­ valgt, og den tillitsvalgte skal settes i stand til å hånd­ tere sine første dager som tillitsvalgt på en god måte.

Grunnopplæringen - trinn II Trinn II-kurset skal bidra til å etablere en større forståelse for, og trygghet i rollen som tillitsvalgt. Den tillitsvalgte skal bli kjent med aktuelle lover og avtaler, samt bruke disse for å løse konkrete oppgaver. Også krav og forventninger til den tillitsvalgte, samt hvilke rettigheter og plikter den tillitsvalgte har, vil være sentrale temaer.

Grunnopplæringen – trinn III Trinn III-kurset skal sette den tillitsvalgte i stand til å bruke lov og avtaleverk for å løse komplekse problem­ stillinger. Dette kurset skal også bidra til at den tillits­ valgte blir bevisst og trygg på egen kompetanse, samt i stand til å kunne anvende denne kompetansen i hver­ dagen, og i møte med komplekse problemstillinger på arbeidsplassen.

farmasiliv 5/2012 • 9

YS-konferansen

Svekket motstand i gode tider Oppslutningen om fagbevegelsen er synkende, viser funnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2012, som ble presentert på årets YS-konferanse. Færre er medlem av en fagforening, færre ønsker å melde seg inn og færre ønsker å bli tillitsvalgt.

Tekst: Karin Tanderø Schaug Foto: Ivan Tostrup YS Arbeidslivsbarometer måler tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv og er gjennomført for fjerde år på rad. Årets tema er fagforeningens legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltakelse og trygghet og tilknytning i arbeidslivet.

Barometerverdiene forholder seg til fire arbeidsliv. De med høy og lav utdanning og de som har inntekt over eller under 410 tusen kroner.

Fagforeningene er svekket Hovedfokuset er i år spørsmålet om fagforeningens legitimitet, som viser seg å være svekket.

Fagforeningers styrke er avhengig av høy organiseringsgrad og aktive medlemmer. Dette forutsetter at nye arbeidstakere må være villige til å melde seg inn, forbli medlemmer og det må være en generell sympati for fagbevegelsen.

10 • farmasiliv 5/2012

Gratispassasjerer og forebyggingsparadokset Hvordan skal YS møte de synkende verdiene? Og hvordan skal YS vise hvor viktig det er å organisere seg?

Motstanden mot å organisere seg og argumentene mot er mange: Man får samme lønns- og arbeidsvilkår uansett om man er fagorganisert eller ikke. Og mange synes fagforeningskontingenten er for høy.

- Det er viktig å få frem at det å være medlem ikke handler om hva man tjener på det, men å være del av noe man tror på, sa Ann Cecilie Bergene, seniorforsker i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

- Man melder seg for eksempel ikke inn i Greenpeace eller Natur og Ungdom fordi man skal tjene på det i kroner og øre.

Man melder seg inn fordi man ser viktigheten av det, poengterte Bergene.

Tap av benmasse Ung og tillitsvalgt YS Arbeidslivsbarometer viser at to av ti under 30 år sier et absolutt ja til å påta seg tillitsverv. I aldersgruppen 30 – 40 år sier hver tiende person med høyere utdanning at de kan tenke seg å påta seg tillitsverv. - Dette er gode nyheter, understreker Kaleem Ahmed, leder av YS Ung (bildet).

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Ivan Tostrup - Det er ikke bare det at vi er kjekke, unge og snakker dialekt som kjennetegner unge tillitsvalgte, fortsetter Ahmed på sin Kristiansand-dialekt.

Han konstaterer at unge tillitsvalgte er samfunnsengasjerte. De ønsker å være tillitsvalgt fordi arbeidet er interessant, utviklende, gir kompetanse, samt at vervet kan fremme karrieren. Men en velkjent problemstilling er at nesten en tredel av tillitsvalgte opplever at de i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har tilstrekkelig tid til å utøve vervet sitt.

Ifølge Kaleem Ahmed opplever unge tillitsvalgte press fra mellomledere om å belaste arbeidstiden minst mulig med tillitsarbeid.

- Arbeidslivsbarometeret viser at en firedel av de tillitsvalgte synes at lederes holdning til tillitsvalgtrollen er problematisk, sier han. - Dette er for mange. Jeg vil påstå at i disse funnene vil det også være mange unge tillitsvalgte, fortsetter han.

YS Ung ser for seg at det for fremtiden tilrettelegges for bruk av kommunikasjonskanaler som hører til dagens generasjon.

Det vil frigi med tid både for arbeidsgiver og tillitsvalgte.

- Men det er selvsagt en forutsetning at ikke arbeidstiden og verdien av mellommenneskelig interaksjon forringes, understreker han.

- Vi vet at unge tillitsvalgte synes fagforeningsarbeid er interessant og utviklende. Vi vet at en firedel av dagens tillitsvalgte ble oppfordret av andre til å stille til valg. Noen ganger er det så enkelt. Still spørsmålet: Vil du bli tillitsvalgt? oppfordrer han avslutningsvis.

starter i 30 års alderen

Floradix®

Kalsium-Magnesium

Kalsium + Magnesium + Sink

Naturlig kosttilskudd med essensielle mineraler for sterkere ben og tenner l Magnesium, sink og vitamin D sikrer riktig levering og absorbsjon av kalsium l Synergerende base av urter og fruktjuicer gir en balansert ph og lett fordøyelse l Sikker ved langvarig bruk l Maksimum absorbasjon, flytende med lett opptagbar kalsiumglukonat og laktat l Ideell dosering, tilfredsstillende som kosttilskudd l Fri for bly, farvestoffer, pestisider og konserveringsmidler Floradix® Kalsium-Magnesium kjøpes hos Coop, apotek, helsekostog dagligvareforretninger

OBS! Uten konserveringsmidler!

Markedsføres i Norge av Natur-Import AS Tlf. 23 37 37 40 • post@naturimport.no • www.naturimport.no

farmasiliv 5/2012 • 11

YS-konferansen

YS likestillingspris til Lars Ødegård:

Knekker myter om funksjonshemmede - Vi er ikke syke. Vi bare er sånn. Hele tiden. Og det er verken trist eller tragisk. Det er bare sant, sier Lars Ødegård. Vinneren av YS likestillingspris 2012 har et brennende ønske om å knekke mytene om funksjonshemmede og deres liv.

Tekst: Vetle Daler, foto: Ivan Tostrup - Jeg er nesten ekstatisk glad for at dere med årets pris velger å rette fokuset på funksjonshemmedes likestillingskamp, sa Lars Ødegård da han mottok likestillingsprisen for 2012 på årets YS-konferanse. - Det er en veldig stor glede å bli satt pris på, og det er ekstra hyggelig å få fagbevegelsens anerkjennelse fordi bevisstheten om fagbevegelsen har stått sentralt i mitt virke som arbeidstaker og leder, sa Lars Ødegård.

I oktober ble den tidligere generalsekretæren i Norges handikapforbund hyllet av en fullsatt sal på konferansesal på Hotell Bristol i Oslo. Takketalen hans ble svært godt mottatt, og etter å ha fått beina på jorda igjen, hvis man kan si det om en rullestolbruker, utdyper han mer enn gjerne noen av poengene sine.

Den største myten - Den største myten er at hvis du er funksjonshemmet så er du syk. De syke møter man med tristhet og fortvilelse, og tenker at det er viktig med omsorg og pleie. Det er en paternalistisk tilnærming til oss som gruppe og individer. Vi ber bare om å bli behandlet som folk flest. Selv om sykdom av og til kan føre til funksjonsnedsettelser, så er ikke funksjonsnedsettelser synonymt med sykdom. Vi er ikke syke.

Vi bare er sånn. Hele tiden. Og det er verken trist eller tragisk.

Det er bare sant. Det fordrer nye strategier, slik at vi kan delta som den ressurs vi er, ikke bare mottakere av andres velvilje, sier Lars Ødegård. Han snakker gjerne mye og lenge om temaet, som han har levd med store deler av livet.

12 • farmasiliv 5/2012

- Jeg har en genetisk medfødt tilstand som heter progressiv muskeldystrofi, eller muskelsvinn, som begynte å utvikle seg i tenårene. Nå har jeg sittet i rullestol i 30 år, så jeg er proff. Dette er like naturlig for meg som at jeg er mann, hvit og norsk, forteller Lars Ødegård. - Jeg fortviles ikke over meg selv, men over det samfunnet som bygger stengsler på min vei. Jeg har nesten aldri vært syk, likevel betraktes jeg etter loven som alvorlig syk. Hvem er det alvorlig for? Ikke for meg.

Idealer og realiteter Lars Ødegård engasjerte seg tidlig i Norges handikapforbund.

Der har han vært aktiv i 37 år, og har vært leder og general­ sekretær i en årrekke. - Det har vært en rivende utvikling, og det har skjedd mye i positiv retning i disse åra. Det skulle bare mangle når vi ser alt det positive som har skjedd ellers i samfunnet. Men det er fortsatt et kjempegap mellom politiske idealer og realiteter vi lever med. Og det er et kjempegap mellom funksjonshemmedes og ikke-funksjonshemmedes levekår. Vi klarer ikke som samfunn å innse at funksjonshemmede er en av gruppene som er utsatt for mest systematisk diskriminering, sier prisvinneren, og fortsetter: - I dag stenges tusenvis av funksjonshemmede ute fra likeverdig deltakelse. Vi stenges ute fra skoler, arbeidsplasser og transportmidler, vi stenges ute fra forretninger, restauranter og forsamlingshus. Ikke av og til eller tilfeldig. Nei, det skjer systematisk, det skjer i stor skala, og ofte er utestengingen av oss til og med skattefinansiert. Fellesskapets kasse brukes til å

«Den største myten er at hvis du er funksjonshemmet så er du syk.»

betale diskrimineringen av oss, sier Lars Ødegård, og viser blant annet til at 80 % av alle norske grunnskoler ikke er tilrettelagt for alle elever. - Mange tror nok at det står bedre til enn det gjør. På Karl Johan er kun 10 % av forretningene tilgjengelige for rullestolbrukere, 90 % av boligmassen i Norge er utilgjengelig. Og kanskje vel så interessant - 60 % av valglokalene er utilgjengelige. Det meste er altså laget for den spreke delen av offentligheten, sier Lars Ødegård.

- Det arter seg ofte slik at det lages egne løsninger for oss, med egne handikaprom, toaletter og så videre. Samfunnet utformes som om det er ”dem” og ”oss”. Segregeringstiltak blir svaret på inkluderingsutfordringen. Her mangler vi fortsatt noe i holdningsbevisstheten vår. Folk tror at problemet ligger i kroppene våre, eller at problemet ligger i hjelpemidlene, men dette er permanente trekk ved biologien vår vi ikke får gjort noe med. Hvordan vi bygger samfunnet vårt kan vi derimot gjøre noe med.

Rovdrift Et sterkt engasjement går som en rød tråd gjennom Lars Ødegårds liv, og han har og har hatt en rekke verv – i alt fra kommunestyret til Rådet for kvalitet i helsevesenet og Bioteknologinemda, som han fortsatt leder. Han har også

styreverv i flere selskaper. – Jeg har brukt mye tid på jobb og engasjement, samtidig som jeg har brukt tid på tre barn og to ekteskap. I tillegg har jeg muskelsvinn som utvikler seg. Jeg har drevet rovdrift på meg selv i alle år, nå må jeg betale prisen. Jeg må husholde annerledes med mine kroppslige ressurser, sier Lars Ødegård, og legger til: - Livet har fått en annen puls. Jeg har gått opp i rundetid, ogdagene blir annerledes.

Det var derfor ikke lenger mulig for Lars Ødegård å stå i generalsekretærjobben i Handikapforbundet – en jobb han har fått mye ros for. – Men etter 17 år var det kanskje også på tide å slippe til noen andre, mener han.

Fargerikt felleskap Når det gjelder likestillingsbegrepet, har prisvinneren klare meninger.

- Likestilling handler om likeverd. Vi skal verken gjøre alle like eller behandle alle likt. Men vi skal gi alle rett til å være forskjellige, og behandle folk forskjellig ut fra de forskjellige forutsetningene folk har. Begrepene «annerledes» og «likestilling» er nært beslektet. Likestillingskampen handler om holdning – hva får kunnskapsbaserte, demokratiske, velopplyste samfunn som Norge til - den dag i dag - å lønne kvinner og menn ulikt for samme arbeid? Det har med

YS-konferansen

Det haster Han mener en av grunnene til den misforståtte forståelsen av funksjonshemmede er begrepene som brukes. – Vi er hemmede, skadet, syke, vi har lyter - alle disse ordene har en negativ valør. Det finnes ikke ett positivt begrep, sier han, og gir et velfortjent spark til journalister spesielt. – Språkbruken om oss i form av uttrykk som ”lenket til rullestolen”, ”et liv i

totalt mørke” og så videre bidrar til å skape en ekstra tristesse. Å bevisstgjøre journalister er viktig. Språk er makt.

Lars Ødegård mener det haster med å løse utfordringene.

- Hvis vi forsetter med å frakte funksjonshemmede unger bort fra sitt nærmiljø, bygger det opp under den delingen vi ikke vil ha. Og begynner vi ikke å ta hensyn til funskjonshemmede når vi bygger hus, investerer i offentlig transport og så videre, kommer det til å ta veldig lang tid å nå målet om et likestilt samfunn. Det haster, og det haster virkelig, sier Lars Ødegård.

Fakta

hvordan vi tenker om hverandre og om andre å gjøre. Jeg prøver å knekke noen myter om funksjonshemmede og våre liv, sier Lars Ødegård.

- Folk er forskjellige. Vi utgjør som samfunn et fargerikt felleskap. Du er ingen tragedie selv om du er forskjellig fra flertallet, selv om du ikke kan løpe like fort som andre, om du hører litt mindre, ser litt kortere eller forstår dine omgivelser annerledes enn de fleste andre. Det er verken spesielt alvorlig eller trist. Det er først og fremst en bekreftelse av menneskelig variasjon, sier Lars Ødegård, og fortsetter: - Funksjonshemmingene ligger ikke i individene, de ligger i samfunnet, i omgivelsene våre, i politikken og i våre egne holdninger. Funksjonshemminger er menneskeskapte barrierer av fysisk eller holdningsmessig art.

Navn: Lars Ødegård Alder: 56 Bosted: Nannestad i Akershus Familie: Gift, tre barn Bakgrunn: Tidligere leder og generalsekretær i Norges Handikapforbund, leder av Bioteknologinemnda, representerer Arbeiderpartiet i Nannestad kommunestyre Var i 1999 den første rullestolbrukeren som møtte (som vara) på Stortinget.

Les Lars Ødegårds takketale på www.ys.no

“-Den plagsomme svettingen forsvant.”

STOP 24 - antiperspiranten som effektivt stopper sjenerende svetting.

STOP 24 er en antiperspirant som virker effektivt på alle problemområdene. STOP 24 er enkel å bruke, den demper aktiviteten i svettekjertlene lokalt og har en langvarig effekt. STOP 24 selges på apotek og nettapotek uten resept.

Kjøp den nå hos ditt nærmeste apotek.

Følg STOP 24 på Facebook!

SE HVORDAN STOP24 VIRKER PÅ STO WWW.STOP24.NO WW STOPPER SJENERENDE SVETTE

14 • farmasiliv 5/2012

Aktuelt

Årsmøter i nord, midt og sør:

Nye styrer på plass Helgen 21. og 22. oktober ble det arrangert tillitsvalgtsamlinger og årsmøter i hele tre av fem regioner, og nye regionstyrer kom på plass. Etter den nye organisasjonsmodellen består regionstyrene nå av tre medlemmer pluss varamedlemmer. Fyldige referater fra årsmøtene finner du på regionenes sider på farmasiforbundet.no

Region nord

Region midt

I nord var 34 stemmeberettigede til stede i salen i Tromsø da nytt styre skulle velges.

Valgkomiteen, som hadde gjort en god jobb, presenterte sin innstilling, og nytt styre ble valgt og alle vervene ble besatt. Det nye styret som trer i kraft fra 01.01.2013 er: Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest, (leder).

Maria H. Elveskog, Nordreisa Apotek Storslett (styremedlem). Hilde Mari Håvardsen, Ditt apotek Isbjørn Hammerfest, (styremedlem).

Kristin M. Schistad Sykehusapoteket HF Bodø, (varamedlem) og Hilde Follå Vitusapotek Meløy, Ørnes (varamedlem).

Tillitsvalgte i Region midt møttes til årsmøte og tillitsvalgtsamling på Rica Seilet Hotel i Molde, og også her kom et nytt styre på plass i løpet av helgen.

Det nye styret i Region midt består av Inger Marie Arnesen, Liv Reisch og Grete Kambuås.

Varamedlemmer: Målfrid Flåt Gresdahl og Jannicke Koppen.

Glade 25- og 40-årsjubilanter i nord.

Region sør I Kongsberg var det spent stemning da nytt styre i Region sør skulle velges. Det var i utgangspunktet ingen som ønsket å ta på seg verv. Hvis ingen er villig til å sitte i regionstyret, betyr det at regionen blir uten aktivitet. Heldigvis meldte til slutt tre modige tillitsvalgte seg til å ta utfordringen, og dermed fikk Region sør ett helt nytt styre. Denne gangen med helt nye damer som starter opp med blanke ark. Det nye styret består av Sairan Palani, Kristiansand; Siri R. Konsmo, Lyngdal; Anne B. Skomedal, Kristiansand og Henriette Varøy, Kristiansand.

Tur til sølvgruvene var blant det som stod på programmet i sør.

farmasiliv 5/2012 • 15

Aktuelt

Verdens største farmasikongress:

Nyttig og lærerikt i Amsterdam Apotekteknikere og farmasøyter fra hele verden møttes til internasjonal kongress i Amsterdam i oktober, og Farmasiforbundet stilte for første gang med en egen delegasjon. – Dette er både nyttig og lærerikt. Det er veldig morsomt å møte apotekteknikere fra hele verden, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Tekst og foto: Vetle Daler Farmasiforbundet var i godt selskap da nesten 4000 deltakere fra hele verden møttes til kongress i Amsterdam i begynnelsen av oktober. FIP-kongressen (Fédération Internationale Pharmaceutique) er verdens største kongress for farmasøyter, med seminarer, foredrag, utstillinger og sosiale aktiviter. Farmasiforbundet har ikke deltatt på FIP tidligere, men i år er FIP 100 år og i den anledning ble det avholdt et symposium for apotekteknikere i forkant av selve kongressen. Symposiet samlet apotekteknikere fra store deler av verden, og Farmasiforbundet var til stede med en delegasjon bestående av Rita Riksfjord Antonsen, Karen Salbu og Berit Regland.

Like utfordringer I løpet av symposiet i Amsterdam fikk deltakerne høre om situasjonen for apotekteknikere i så vidt forskjellige land som Singapore, Namibia, Australia, Malawi, Botswana, Lesotho, Uganda, Swaziland, Portugal, Usa, Danmark og Canada.

16 • farmasiliv 5/2012

Apotekteknikere, farmakonomer, pharmacy technicians – yrket går under mange navn, og det er stor forskjell fra land til land, både når det gjelder utdanningens lengde og nivå, og hvilke rettigheter og arbeidsoppgaver som ligger til yrket.

Samtidig er utfordringene forbløffende like. Følelsen av å tilhøre et internasjonalt felleskap var derfor sterkt for den norske delegasjonen.

Farmasiforbundet er med i EAPT – det europeiske samarbeidet for apotekteknikere, men selv her er det mange hindringer på bveien til en felles forståelse rundt utdanning og yrkesutøvelse. I Portugal er de sågar i gang med en masterutdanning på universitetsnivå for apotekteknikere. I Norge er apotektekniker en videregående utdanning. Det sier litt om forskjellene selv i vår egen verdensdel.

Co-piloter Pasientsikkerhet var også et viktig tema på symposiet. Her sammenlignet belgiske Jurate Svarcaite forholdet mellom

Aktuelt

farmasøyt og apotektekniker med forholdet mellom pilot og co-pilot på et fly, en sammenligning som antakelig også kan brukes om forholdet mellom yrkesgruppene i norske apotek.

Pasientsikkerhet er et tema som opptar de fleste apotekteknikere, også Mike Johnston fra National Pharmacy Techician Association i USA. ”A single medication error is one too many”, sa han til den fullsatte apotekteknikersalen.

- Dette symposiumet var veldig bra, vi må jobbe for at symposium for apotekteknikere kan bli en fast del av FIP i framtida. Jeg tror at FIP etter hvert kan bli en arena for apotekteknikere, men da må vi markere oss enda tydeligere som yrkesgruppe, sa forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen, etter noen hektiske og interessante dager med kongress og nettverksbygging i den nederlandske hovedstaden.

farmasiliv 5/2012 • 17

Aktuelt

Vitusapotek Strømmen:

Nytt gigantapotek 25. oktober åpnet ett av Norges største apotek i nyombygde Strømmen storsenter.

Farmasiliv tok en titt i kulissene i dagene før åpning. Her traff vi apoteker Hanne Aasberg og Farmasiforbundets egen Cicilie Tandberg i full gang med åpningsforberedelser.

Tekst og foto: Vetle Daler Hanne Aasberg er apoteker på det som er et av Norges største apoteklokaler, med en boltreplass på over 400 kvadratmeter.

- Min viktigste jobb så langt har vært å skaffe folk, men det var heldigvis ikke vanskelig. Jeg er vanvittig heldig som har fått tak i så bra folk, sier Hanne Aasberg, som blant annet kan fortelle at over 40 apotekteknikere søkte på de tre faste teknikerstillingene.

18 • farmasiliv 5/2012

Til sammen skal de nyansatte ved Vitusapotek Strømmen fylle 11-12 årsverk. – Her har vi både farmasøyter, apotek­ teknikere, sykepleier, hudterapeut, fotterapeut og hudpleier.

Dessuten kommer vi til å ha en del farmasistudenter og apotekteknikerelever her. Det er både viktig og nyttig, mener Aasberg, som har vært med på å starte nye apotek flere ganger tidligere.

Cicilie Tandberg og Hanne Aasberg.

NYH

ET

- Jeg er veldig glad for å få være med på dette. Vi skal levere et rått produkt, fastslår hun. - NMD er rå på å bygge apotek. Jeg er glad for at vi har egen hudpleieavdeling, men er også fornøyd med satsingen på områder som sårpleie, ernæring og munnpleie, forteller apotekeren, som har jobbet med innredning av apoteket og ansettelser siden juni.

Blant dem som er på plass i det nye apoteket, er Cicilie Tandberg, hovedtillitsvalgt og styremedlem i Farmasi­ forbundet Region øst. – Det er gøy å være med helt fra starten, man får et spesielt eieforhold til apoteket på den måten, sier hun, i full gang med å plassere sårbehandlings­ produkter i de nye hyllene.

BindEr BaktEriEnE Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Brannsår

• Operasjonssår • Bading/Vannfast! artell.no

I den andre enden av Strømmen storsenter ligger konkurrenten Boots. – Det er alltid gøy med konkurranse. Skal vi vinne den konkurransen, må vi gi ekstremt gode råd for å få kundene til å komme tilbake. Vi har jo i utgangspunktet ingen kunder, sier apoteker Hanne Aasberg.

Et annerledes plaster!

nå i salg på utvalgte apotek.

Abigo Medical AS – www.abigo.no – Tlf: +47 93 43 26 21

farmasiliv 5/2012 • 19

Aktuelt

Pensjonspremien økes Styret i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet har vedtatt å øke premien for pensjonsordningen fra 01.10.2012.

Den ordinære premien vil fra og med 01.10.2012 øke til 18,1 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Fordelingen av den ordinære premien skal være 14,7 prosent for arbeidsgivere og 3,4 prosent for arbeidstakere.

Den ordinære premien har siden 01.01.2012 utgjort 16,1 prosent av lønnsgrunnlaget.

Medlemmets andel av dette har utgjort 3,0 prosent.

Premien skal, sammen med avkastningen på investeringene, finansiere alle fremtidige utbetalinger av alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Forpliktelsene i pensjonsordningen øker og bufferkapitalen reduseres som følge av flere ulike forhold, deriblant høy lønnsvekst og lavt rentenivå.

Dagens premieinntekter og forventet avkastning er ikke tilstrekkelig til å dekke de økte pensjonsforpliktelsene og styrke kapitalsituasjonen. Det er derfor nødvendig med en premieøkning for å oppnå en tilfredsstillende økonomisk balanse i pensjonsordningen, og dekke finansiering av fremtidige utbetalinger.

Bedre pasientsikkerhet med e-resept - E-resepten er et viktig ledd i samhandlingsreformen. Dette er et viktig tiltak som bedrer pasientsikkerheten, sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han besøkte Vitusapotek Jernbanetorget.

E-resept ble innført i Oslo fra 16. oktober, og helseministeren fikk være med da apoteker Mari Solberg ekspederte den elektroniske resepten til Merete Østerdal.

- E-resept er trygt og enkelt. Jeg kan rett og slett ikke se noen ulemper med systemet. At apoteket nå kan se hvilke andre legemidler kunden bruker samtidig, bidrar til økt pasientsikkerhet, sa Jonas Gahr Støre.

- Det nye systemet har levd opp til forventningene, sier Terje Wistner, direktør teknologi og e-helse i Apotekforeningen. Med e-resept sender legen resepten til en sentral elektronisk reseptbank (Reseptformidleren), og kan så hentes opp av apoteket når kunden kommer. De som får forskrevet en e-resept, kan altså hente ut sine legemidler uten å ha med seg noe annet enn legitimasjon. (apotek.no)

YS foreslår seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre Seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre, med full lønn når barna er mellom ett og tre år, kan føre til at færre kvinner jobber deltid. Dermed er det lønnsomt for samfunnet, mener YS. - Vi tror at et slikt tiltak vil føre til at kvinner i mye større grad jobber heltid, samtidig som vi unngår at fedrene jobber for mye overtid, sier Hege Herø, fagansvarlig for likestillingspolitikk, til Aftenposten. Hun peker på tall som viser at mens fire av ti kvinner jobber deltid, gjør bare én av ti menn det samme. Undersøkelser YS har gjort, viser at familieklemmen er en like viktig årsak til deltid som sykdom.

- Vi vet at kvinner ofte fortsetter i deltid når de først har begynt med det. Hvis både mor og far hadde kortere arbeidstid i den verste tidsklemmen, så er sannsynligheten for at mor beholder den sterke tilknytningen til arbeidslivet større, og også at hun dermed fortsetter i heltid. Den totale arbeidskraftgevinsten vil dermed være positiv for samfunnet, sier Herø. (ys.no)

20 • farmasiliv 5/2012

Aktuelt

Høyre vil ha farmasøytstyrt resept I Høyres utkast til stortingsvalgprogram, som ble lagt frem tirsdag 18. september, sier partiet at de i kommende stortingsperiode vil innføre det de kaller farmasøytstyrt resept.

Et av punktene i Høyres program som skal sikre raskere helse­ hjelp er å ”etablere en ordning med farmasøytstyrt resept for å gjøre det enklere å få kjøpt vanlige legemidler på apotek.”

- Det er veldig positivt at Høyre følger opp denne saken i programmet for neste stortingsperiode. Jeg oppfatter at Høyre vil lage en egen kategori legemidler som farmasøyten kan rekvirere til pasientene uten at pasienten trenger gå til legen først. Dette vil bidra til at vanlige, trygge legemidler blir mye lettere tilgjengelig for dem som trenger det, sier adm. dir.

Per T. Lund i Apotekforeningen.

Organisasjonskalender Oktober 30.

Ny utgave av Farmasiliv

November 7. - 9.

Farmasidagene Oslo kongressenter

19.

Sentralstyremøte Leangkollen, Asker

20. - 22.

Representantskapsmøte Leangkollen, Asker

Desember 10. - 11.

Sentralstyremøte, Oslo

11.

Ny utgave av Farmasiliv

Mars 2013 17.

Apotekteknikerdagen, Region øst, Oslo

(apotek.no)

Medlemsmøte på Fosen Farmasiforbundet Region midt avholdt lokalgruppe­møte på Bryggekafeen, Råkvågen, Fosen tirsdag 20. august.

Oppdatert kalender finner du alltid på

www.farmasiforbundet.no Med forbehold om feil.

Finner du feil eller mangler, ta kontakt!

Vi var spente på hvor mange som ville komme da Fosen har flere små apotek, men vi ble 17 stykker, noe vi er kjempefornøyde med. Tusen takk til alle som kjørte langt for å møte kollegaer og oss i styret. Vi hadde ikke lagt opp til noe spesielt program, men ville at praten skulle få gå og alle skule få anledning til å stille spørsmål og diskutere ting de lurer på. Vi var innom tema som tariff, pensjon, forsikring og organisasjon. Praten gikk livlig rundt bordet. Tror alle syntes det var positivt å møtes slik. Det var i hvert fall ønske om å møtes slik flere ganger.

Målfrid Flåt Gresdahl Regionslederen har ordet.

farmasiliv 5/2012 • 21

Aktuelt

Fikk medalje for lang apotektjeneste Wenche Klægstad ved Boots apotek Kolbotn har fått Norges vels medalje for lang og tro tjeneste.

– Overraskende og veldig hyggelig, sier Wenche til Farmasiliv.

Wenche har vært ansatt på Kolbotn Apotek - nå Boots Apotek Kolbotn - i 42 år - og er still going strong. – Ja, jeg har jobbet på det samme apoteket i en mannsalder. Jeg begynte i 1970, og har tenkt å fortsette en stund til. Jeg pleier å si at meg må de bære ut med beina først, men akkurat det er jeg ikke så sikker på lenger, sier den 62-årige medaljevinneren. Det var kollegaer på apoteket som foreslo henne til medaljen, som har blitt delt ut av Det kongelige selskap for Norges vel siden 1888. Siden den gang har nesten 200 000 personer blitt tildelt medaljen for lang og tro tjeneste av sine arbeidsgivere.

Ubehagelig lukt? Utflod? Ønsker du enkelt å gjøre noe med det?

Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall Les mer på www.vitaflo.no

øgn

apsel/d

kun 1 k

Ecovag Balance® fås i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk, www.vitaflo.no

22 • farmasiliv 5/2012

Aktuelt

UTEN E PARFYMER & N E PARAB STOFF FARGE

Det er egentlig ganske enkelt å lage gode hudpleieprodukter.

på www.danatekt.no. Der kan du dessuten stifte bekjentskap med

Det er bare å blande sammen milde og velkjente ingredienser. Derfor

flere av våre svanemerkede nemerkede produkter som er tilpasset følsom hud.

finner du verken parfyme, fargestoff eller parabener i Danatekt.

Vi ses på apoteket!

Dessuten er alle våre produkter svanemerkede og så milde at de kan brukes hver dag av både store og små. Les gjerne mer om oss

En ny generasjon hudpleie

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen | 0402 Oslo | Telefon: 40 00 42 10

farmasiliv 5/2012 • 23

Aktuelt

Gratispassasjerene blir flere Bedre lønn og arbeidsbetingelser kommer ikke av seg selv. Ferske tall fra YS Arbeidslivsbarometer viser at gratispassasjerene blir flere.

Vi lever i gode tider og andelen gratispassasjerer øker dertil i antall. Den viktigste grunnen til at disse ikke vil melde seg inn i fagforeninger er i følge YS Arbeidslivsbarometer at ”de oppnår samme vilkår uansett”. Så lenge det går bra for en, synes altså ikke de uorganiserte å forstå, eller enda verre – bry seg om at godene de høster ikke har skapt seg selv. Vi forsvarer ofte gratispassasjerene med at det er organisasjonsfrihet i Norge. Retten til ikke å organisere seg skal respekteres, men organisasjonsretten etablerer ikke en rett til å være gratispassasjer. Ved å melde seg inn i en fagforening, betale kontingent og streike om det trengs, er du med på å sikre rettigheter og arbeidsvilkår. Dette kommer selvsagt ikke gratis.

Fagforeningers arbeid med å ivareta arbeidstakeres lønnsog arbeidsvilkår har en kostnad, og medlemmene betaler denne kostnaden gjennom sin kontingent. Gjennom kontingenten skapes et spleiselag som til syvende og sist kommer hver enkelt arbeids­taker til gode. Les mer om arbeidslivsbarometeret på side 10 og 11. (ys.no)

Lavt utdannede spiser mest piller Lavt utdannede får utlevert mer medisiner på resept enn de med høy utdanning, ifølge en ny studie.

Seniorrådgiver Vidar Hjellvik og medarbeidere ved avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt, har sett på legemiddelutleveringer for over 600 000 voksne fra Reseptregisteret og koblet dette med data om utdanningsnivå. Folk med lav utdanning bruker også mer medisiner mot kroniske sykdommer, enn de med høyere utdanning. Sammenhengen mellom utdanning og medisinbruk er omtrent lik for kvinner og menn.

- Troen på at medisin hjelper, kan være en faktor som forklarer forskjellene. Men hovedgrunnen til forskjellene i medisinbruk er nok en sammenheng mellom utdanning og helse. Funnene samsvarer med resultatene i andre studier av sammenhenger mellom sosioøkonomisk posisjon og helse, og kan tyde på at folk med lav utdanning har dårligere helse, sier Vidar Hjellvik. (aftenbladet.no)

24 • farmasiliv 5/2012

Apokus på lufta Apokus - Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter, lanserte 17. september sine nettsider www. apokus.no og sine første fem e-læringskurs.

- Det er en glede å ha det første tilbud av kurs klare for levering til apotekaktørene. Vi tror også at de nye nettsidene våre vil fungere godt for ansatte i apotek for å kunne finne kurs man vil ta, sier daglig leder Christine Frigaard.

Det legges opp til at kursene leveres til apotekkjedene og de frittstående apotekene, for at disse skal kunne legge kursene inn i sine egne e-læringssystemer slik at alle ansatte kan ta kursene når det passer.

De fem kursene som er klare til levering, er: • Trygt bytte til digoksin • Smerte og egenomsorg • Blodfortynnende behandling • Tromboseprofylakse del 1 • Tromboseprofylakse del 2 (apotek.no)

Aktuelt

LAR-pasientene må likebehandles med andre Behandlingen av pasienter under legemiddelassistert rehabilitering må normaliseres.

De må få like rettigheter som andre hjemmeboende pasienter, og LAR-legemidlene bør finansieres over blåreseptordningen, mener Apotekforeningen.

- Apotekene har vært en viktig aktør på LAR-området helt siden oppstarten av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Apotekenes hovedoppgave i LAR er å håndtere, istandgjøre og utlevere de aktuelle legemidlene, samt overvåke pasientenes inntak av legemidler når det kreves, sa fagdirektør Per Kristian Faksvåg til Stortingets helse- og omsorgskomité under høringen om stortingsmeldingen ”Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk”.

Et viktig prinsipp i LAR-forskriftene har vært å gi et mest mulig likt behandlingstilbud og sørge for at prinsippet om normalisering blir gjennomført. Til tross for denne målsetningen, er det likevel store ulikheter med hensyn til hvor utleveringen finner sted, og tjenestene som tilbys er avhengig av hvilke ordninger spesialisthelsetjenesten tilbyr der den enkelte bor. Apotekforeningen mener at LAR-legemidlene og håndteringen av dem bør finansieres gjennom blåreseptordningen. Det ville representert likebehandling med andre hjemmeboende pasientgrupper med kronisk sykdom. (apotek.no)

Kviser kan ikke vaskes bort.

Galderma NO Farmasiliv 1210/01

De kan imidlertid behandles med Basiron som har dokumentert effekt.

Basiron AC føres av de fleste apoteker og er Norges mest brukte reseptfrie legemiddel mot kviser*. Virkestoffet benzoylperoksid åpner opp porene og dreper opptil 90 % av P.acnes-bakteriene innen én uke**. Basiron AC fås både som gel og som wash gel.

LAST NED APPEN! Basiron AC gel, Basiron AC Wash gel, Benzoylperoksid. ReseptfrittTa legemiddel motav akne fra Galderma Nordic.

Basiron AC: De angrepne områdene skal bilder deg selv og haDosering: det gøy være tørre og rene før applisering. I begynnelsen påsmøres de angrepne områdene i et tynt lag 1-2 ganger daglig. Doseringen kan etterhvert økes til 3 ganger daglig. I starten av behandlingen kan gelen vaskes av etter 1-4 timer, senere kan avvasking utsettes hvis huden tåler det. Basiron AC Wash: Appliseres 2 ganger daglig mens dubørfår hjelpøkes ogtilstøtte i behanpå de angrepne hudområdene. Først appliseres preparatet 1 gang daglig, deretter doseringen 2 ganger daglig under forutsetning av at preparatet tolereres godt. Huden skal skylles med vann, gelen taes i hendene og de angrepne hudområdene vaskes. La gelen virke i 1-5 minutter, før huden skylles grundig med vann og tørkes. Basiron AC dlingen.

Basiron PhotoDiary og AC wash: Lett svie vil vanligvis kjennes ved første applisering, og litt rødhet og avflassing kan forekomme de første dagene. Etter at stabil bedring er oppnådd, anbefales periodevis behandling med intervaller på noen uker eller måneder. er en gratis app for iPhone Forsiktighetsregler: Må ikke komme i kontakt med øyne, munn, nesebor eller slimhinner. Hvis man får preparatet i øyet, må det umiddelbart skylles med vann. Kontakt med farget materiale som hår eller fargede tekstiler kan resultere i bleking eller misfarging. Les nøye gjennom pakningen og pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig for deg. *SLD april 2012 **Ozolins M, Eady EA, Avery A, Cunliffe WJ, O´Neill C, Simpson NB, et al. Randomised controlled multiple treatment comparison to provide a costeffectiveness rationale for the selection of antimicrobial therapy in acne. Health Technol. Assess 2005: 9: iii-212.

www.basiron.com

farmasiliv 5/2012 • 25

Tilbakeblikk

Endring og fornying Farmasiforbundet har til alle tider forholdt seg til endringer av ulik art. Her har vi eksempler på fornying av både faglige om menneskelige resurser. Inger Johanne Opseth, som friskt sa seg villig til å stille som vara i forbundsstyret, ble brått fast medlem i styret. Hun har deltatt i mange verv og vært med på mange endringer i forbundet.

Etter- og videreutdanningsprogrammet, i samarbeid med Apotekforeningen, ble fornyet på starten av 2000-tallet.

Dette programmet har gitt mange apotekteknikere mulighet til å utvikle seg faglig.

Berit

D

Pl

eng TENA Lev

Apotekteknikeren 10/2001

26 • farmasiliv 5/2012

Apotekteknikeren 8/2003

Årsberetning 2011

Innhold: Forord........................................................................................side 2 Organisasjonen.........................................................................side 2 Bransje og politikk...................................................................side 5 Arbeidsliv..................................................................................side 6 Utdanning og kompetanse......................................................side 8 Kommunikasjon og profilering..............................................side 9 Internasjonalt samarbeid.......................................................side 10

Forord 2011 ble preget av prosjektet ”Se mulighetene”. Målet for prosjektet var å utvikle en ny organisasjonsmodell som hadde til hensikt å øke produksjonen gjennom mer effektiv ressursbruk, samt stimulere til økt engasjement. Farmasiforbundet har hatt en betydelig nedgang i medlemstallet de siste åra. Hovedårsaken til tapet av medlemmer er at mange går av med pensjon. I tillegg blir det ansatt færre apotekteknikere i apotek. Det ble lagd et felles tema som ble lagt fram på årsmøtene i regionene. Her ble det også diskutert om vi skal fortsette alene eller slå oss sammen med et større forbund. Det var viktig at hele organisasjonen ble involvert i dette arbeidet. Prosjektet var tema gjennom hele året, og på representantskapsmøtet ble prinsippene for ny organisasjonsmodell vedtatt.

Utdanning og kompetanse er viktig. Derfor har ett av hovedsatsningsområdene dette året vært utvikling av hovedtillitsvalgte. Dette året har to hovedtillitsvalgte gjennomført 15 studiepoeng i organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo. Det er gledelig å se hvordan de har blitt inspirert og motivert til å gjøre en enda bedre jobb som tillitsvalgte. Farmasiforbundet må fortsatt være en kompetansetilbyder, også på denne typen studier.

På representantskapsmøtet i 2010 vedtok vi en resolusjon om at alle kunder i apotek skal møtes av autorisert helsepersonell. Dette krever en betydelig innsats fra oss. Apotekteknikere må jobbe mindre deltid, og det må reageres når ufaglærte tilbys jobb i apotek. Dette har vært tema på lokalgruppemøter og tillitsvalgtsamlinger i regionene gjennom året. Det ble også arrangert en apotekteknikerdag i Region sør, som var meget vellykket.

Rita Riksfjord Antonsen Forbundsleder

Organisasjonen Farmasiforbundet arbeider for at apotekteknikere skal ha best mulig arbeids- og lønnsvilkår, best mulig betingelser for kompetanseutvikling, og en høy faglig og etisk standard. Dette for å bidra til at apotekenes totale helsetilbud til pasienter og kunder skal være trygt og pålitelig. Farmasiforbundet mener at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket.

Farmasiforbundets visjon: Vi gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det Farmasiforbundets nøkkelverdier: • Trygghet • Ansvarsfullhet • Kunnskapsrikdom • Demokrati 2 - Årsberetning 2011

Hovedmålene, som finnes i handlingsprogrammet 2011-2013 er en rettesnor for forbundets årlige aktivitetsplaner. Disse blir vedtatt av sentralstyret hvert år.

Hovedsatsingsområder i 2011 har vært: • Å styrke egen politikk og virksomhet for å bli en aktør å regne med.

•Ø kt kompetanse og bedre struktur på tariffarbeidet, samt økt kvalitet på generell rådgivning/saksbehandling.

•Å finne en vei for å opprettholdes som en levedyktig fagforening som etterlever sin visjon og sine verdier.

Se mulighetene – Farmasiforbundets fremtid En viktig aktivitet i 2011 har vært gjennomføringen av prosjektet ”Se mulighetene” – Farmasiforbundets fremtid.

Det ble tidlig klart i prosjektet at en ny organisasjonsmodell måtte utvikles, som både tok hensyn til en mer effektiv ressursbruk og samtidig stimulere til økt motivasjon. Parallelt med dette arbeidet startet også diskusjonen om hvorvidt Farmasiforbundet fortsatt skal stå alene som forbund, eller gå sammen med noen andre.

Denne diskusjonen ble tatt ut til årsmøtene 2011 hvor lokale og

sentrale tillitsvalgte fikk anledning til å smake på problemstillingene.

Prosjektet har benyttet ressurser fra sentralstyret, regionene og sekretariatet. Kari-Ann Johnsen var prosjektleder.

Sentralstyret Sentralstyret har bestått av følgende representanter i 2011: Leder: Rita Riksfjord Antonsen Første nestleder: Inger Johanne Opseth Andre nestleder: Marita Hellum Regionsledere: Åse Helen Andersen (nord) Evelyn Valderhaug (midt) (til mars) Inger Marie Arnesen (fra mars) Karen Salbu (vest) Bente Knudsen (sør) Torhild Sandboe Sauro (øst) Representant for hovedtillitsvalgte: Ann-Karin Berggren Sentralstyret avholdt sju sentralstyremøter i 2011.

Årsberetning 2011 - 3

Valgkomité Den sentrale valgkomiteen har bestått av følgende representanter i 2011: Johnny Myrvold, Region øst Merete Pedersen, Region sør Venke Høyland, Region vest Liv Reisch, Region midt Marianne Solbakken, Region nord

Regionene Regionene har alle avholdt årsmøter og tillitsvalgtsamlinger i 2011.

Det har vært arrangert lokalgruppemøter og lignende aktiviteter for medlemmene. Region sør arrangerte ”Apotektenikerdagen” i Drammen 11. september. Arrangementet samlet rundt hundre deltakere fra regionen, og var svært vellykket.

Regionsledere i 2011: Region nord: Åse Helen Andersen, Apotek1 Hammerfest Region sør: Bente Knudsen, Vitusapotek Randesund, Kristiansand Region øst: Torhild Sandboe Sauro, Boots apotek Strømmen Region midt: Evelyn Valderhaug, Vitusapotek Bien, Ålesund (til mars) Inger Marie Arnesen, Boots apotek Stjørdal (fra mars) Region vest: Karen Salbu, Apotek 1 Lagunen, Bergen

Medlemmer Farmasiforbundet hadde per 1. januar 2011 et brutto medlemstall på 3741 medlemmer. Tallet inkluderer alle betalende og ikke-betalende medlemmer.

Ved slutten av året var bruttotallet 3637, altså en nedgang på 104 medlemmer.

01.01.2011

31.12.2011

Endring

Brutto

3741

3637

- 104

Netto (betalende)

3328

3193

- 135

Geografisk fordeler medlemmene seg slik (betalende medlemmer): 01.01.2011

31.12.2011

Endring

Region midt:

476

446

- 30

Region nord

353

352

-1

Region sør:

670

659

- 11

Region vest:

730

698

- 32

Region øst:

1099

1038

- 61

4 - Årsberetning 2011

Medlemskontingenten har vært på kr. 313,- per måned i 2011, som for de fleste trekkes fra lønnen og betales inn av apotekene.

Representantskapsmøtet 2011 Farmasiforbundets representantskapsmøte ble avholdt på Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten. Saker som ble behandlet var årsberetning 2010, regnskap 2010, hovedsatsningsområder og budsjett 2012, og tariffpolitikk.

Tema på årets representantskapsmøte var ”Se mulighetene!” – ”slagordet” for organisasjonsendringsprosjektet. Formålet med endringsprosjektet var å effektivisere og modernisere organisasjonen.

Årets tillitsvalgt Hvert år kårer Farmasiforbundet ”Årets tillitsvalgt”. Dette for å synliggjøre hvor viktig denne rollen er, og for å vise at det finnes mange gode eksempler på dyktige tillitsvalgte i forbundet. Det er dessuten viktig å understreke at det å være tillitsvalgt både er morsomt, lærerikt og utviklende. Årets tillitsvalgt i 2011 ble Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika.

Sekretariatet Disse har vært ansatt i sekretariatet i 2011: Berit Regland, sekretariatsleder Renate Messel Hegre, lønn/tariff og arbeidsrett Unni Bakke, regnskap og kontingent, Marius Larsson, sentralbord, IKT, web og design (til juli) Bente Trøen, sekretær (fra september), gjennom vikarbyrå.

Anne Grete Morisbak, medlemsregister Kari-Ann Johnsen, kurs og utdanning Vetle Daler, kommunikasjon, profilering og redaktør Kjell Hundven, rådgiver (ved behov) I tillegg har forbundsleder sitt kontor i sekretariatet.

Sekretariatets faste stillinger utgjør sju årsverk, inkludert forbundsleder.

Sekretariatet er omfattet av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA), avtalen ble fornyet 1.mai 2011. Sekretariatet har en egen senioravtale for ansatte over 55 år. Alle ansatte kan benytte seg av årlig legeunder­søkelse.

Sykefraværet har gått noe opp 2011, og dette skyldes langtidsfravær.

Det er lagt til rette for individuelle kontortekniske løsninger og de ansatte har mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov.

Sekretariatets ansatte har deltatt i møter og samlinger knyttet til organisasjonsendringen.

Marius Larsson (til juli) og Vetle Daler (fra august) har deltatt i sentralstyremøtene som representant for de ansatte.

Bransje og politikk Pr 31. desember 2011 var det til sammen 707 apotek i Norge. Av disse var 675 privateide apotek og 32 offentlig eide sykehusapotek. I løpet av året økte antall apotek med 25. Antall apotek har økt med omtrent 75 % de siste ti årene.

Kilde: Apotekforeningen: ”Apotek og legemidler 2012”

Aktiviteter Farmasiforbundet har vært involvert i: • Legemiddeldagen • Farmasidagene • Kontaktmøter med Boots, Vitus, Sykehusapotekene HF, HSH/Virke og Apotekforeningen og NFF • Samarbeid med Norsk tannhelsesekretærforbund og Norsk helsesekretærforbund • Nasjonal opplæringskonferanse i Tromsø • Forbundsmøte i Farmaciförbundet, Sverige • Arrangemnet i forbindelse med Apotek 1s 10-årsjubileum

Høringsuttalelser Farmasiforbundet har i 2011 avgitt følgende høringsuttalelser: • Nye stoffer på narkotikalisten (desember 2011) •F orslag til reduksjon av trinnpris for virkestoffet simvastatin (august 2011) • Endringer i utvalg og plassering av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA) (mars 2011) • Endringer i grossistforskriften (mars 2011) • Legemidler og legemiddelbruk (januar 2011)

Pensjon Alle medlemmer i apotek er tilknyttet Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). POA er en bruttoordning som garanterer 66 % pensjon og POA er en lovbestemt og tariffavtalt ordning.

Styret i POA legger stor vekt på å ha en god og sikker økonomi. Styret består av administrerende direktør i Statens Pensjonskasse, og

Årsberetning 2011 - 5

representanter for hovedorganisasjonene Virke og Spekte og representanter for Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbundet. For Farmasiforbundet er det viktig at POA videreføres også i fremtiden, og at ordningen sikres en god økonomi som gjør at alle medlemmene har tillit til ordningen.

Arbeidsliv Hovedtillitsvalgte Farmasiforbundet har i 2011 hatt følgende hovedtillitsvalgte i apotekkjeder og sykehusapotekforetak:

Farmasiforbundet har vært representert ved ett styremedlem, Kjell Hundven, med Berit Regland som vara.

Sykehusapotek Sykehusapotek Nord HF: • Liv Norlid Sykehusapoteket Bodø

Norsk farmasihistorisk museum

Apotekene Vest HF: • Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger

Farmasiforbundet har bedriftsmedlemskap i Norsk Farmasihistorisk Museum.

Farmasiforbundet var representert i styret ved Ulf Rød, Frogner apotek, med Berit Regland som vara.

Styrerepresentanter Farmasiforbundets tillitsvalgte og/eller medlemmer er representert i styrene for alle kjeder og sykehusapotekforetak. Her representerer de imidlertid ikke forbundet, men er de ansattes representanter i styrene.

Boots Norge • Gro Wenche Grime Bjørnerud, Boots apotek Fetsund • Kjellfrid Forsman, Boots apotek Elverum Apokjeden • Ann Karin Berggren, Apotek1 Løven, Sarpsborg Apotek1 • Monika Nilsen, Apotek 1 Tordenskjold, Bodø Vitusapotek • Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika • Bente Knudsen, Vitusapotek Randesund

Sykehusapotekene Midt-Norge HF: • Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim Sykehusapotekene HF: • Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket i Oslo, avd Radiumhospitalet Apotek 1 • Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg • Monika Nilsen, Apotek 1 Tordenskjold, Bodø • Heidi Bjørstad, Apotek 1 Tysvær (permisjon) • Irene Hope, Apotek 1 Svanen, Bergen (vara) Boots • Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim • Gro Anita Hevrøy, Boots apotek Loddefjord, Bergen • Trond Nybruket, Boots apotek Bekkestua Vitusapotek • Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll • Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika • Ann Cicilie Tandberg, Vitusapotek Majorstua

Forhandlinger

Sykehusapotek Nord HF • Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø

I årets mellomoppgjør ble det gjennomført samordnede forhandlinger mellom YS og HSH/Virke, og mellom YS og Spekter.

Sykehusapotek Midt-Norge HF • Gjertrud Sjømæling, Sjukehusapoteket i Molde (til juli) • Hilde Severinsen, Sykehusapoteket i Kristiansund (fra juli)

Resultatene:

Sjukehusapoteka Vest HF • Bente Mari Rolfsnes, Sjukehusapoteket i Stavanger Sykehusapotekene HF • Elsa Karin Brenden, Sykehusapoteket Gjøvik (til april) • Kjersti I Hellby, Sykehusapoteket Asker og Bærum (til april) • Marita Hellum Dahl, Sykehusapoteket i Drammen (fra april) • Sissel Reigstad, Sykehusapoteket i Oslo, avd Rikshospitalet (fra april)

6 - Årsberetning 2011

HSH/Virke Det ble gitt et generelt tillegg på kr 3,- pr time.

I tillegg kommer følgende lokale tillegg: Boots: Et generelt tillegg på kr. 1,75 pr time pr 1. april, i tillegg til kr 3,- pr time som ble avtalt i de sentrale forhandlingene Apotek 1: Et lokalt tillegg på 1 % pr 1. april, i tillegg til kr 3,- som ble avtalt i de sentrale forhandlingene

Spekter Et generelt tillegg på kr 3 900,- pr år, samt et ytterligere tillegg på kr. 1 950,- pr år til arbeidstakere med en årslønn på kr 340 715,- eller lavere

NMD/Vitus: Det ble gitt et generelt tillegg på kr 5 616,- fra 1. april 2011. Det ble i tillegg satt av en lønnspott på 0,75 % fra 1. april til individuell fordeling.

Sykehusapotekene Midt-Norge HF: Det ble avsatt totalt kr 1 010 118,- med virkning fra 1.1.2011, endringer i minstelønn er inkludert i dette beløpet.

Arbeidstvister og rådgivning

Sykehusapotek Nord HF: Minstelønnstabellen i overenskomsten ble justert med et tillegg på kr 10 000,- på lønnstrinn 0 til 5 og et på kr 15 000,- på lønnstrinn 10.

Sykehusapotekene HF: Det ble satt av 4,1 % (kr 3 150 000) til individuelle justeringer med virkningspunkt 1.1.2011.

Apotekene Vest HF: Funksjonstillegg for seksjonsleder med personalansvar økte til kr 30 000,-.

Grunnstigen for apotektekniker ble endret til følgende fra 01.10.11: 0 år – kr 293 000,-, 4 år – 298 000,-, 8 år – 303 000,-, 10 år – 338 000,-

Det har ikke vært mange saker som dreier seg om nedbemanning og oppsigelser i 2011. Noen saker har vært alvorlige og involvert vår advokat. Andre saker løses ved enkel rådgivning. De hovedtillitsvalgte deltar aktivt i en del saker i hver enkelt kjede.

Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv skal bidra til: • Å redusere sykefraværet • Å få flere med redusert arbeidsevne på jobb • Å bidra til å øke den reelle pensjonsalderen Det er fortsatt slik at sykefravær er den delen av IA-avtalen som får størst oppmerksomhet.

Årsberetning 2011 - 7

De fleste apotek har inngått IA-avtale. I følge tallene fra SSB er det i apotek noe høyere sykefravær enn arbeidslivet ellers, jevnt over ca 1 – 1,5 % høyere.

Berit Regland har representert YS privat i YS’ forum for inkluderende arbeidsliv.

YS Farmasiforbundet er representert i to sektorer i YS; YS privat og YS Spekter. Der deltar forbundets representant i sektorstyremøter og forhandlinger.

Forbundsleder deltar i YS’ representantskapsmøte og på forbundsledersamlinger. Farmasiforbundet deltok på YS-konferansen i oktober, YS Spekters tariffkonferanse og YS privats konferanse. Rita Riksfjord Antonsen representerte Farmasiforbundet i styret i YS privat med Inger Johanne Opseth som vara. Rita Riksfjord Antonsen representerte Farmasiforbundet i styret i YS Spekter med Marita Hellum Dahl som vara.

Likestilling Likestillingsarbeidet i YS er organisert med et likestillingsråd for likestilling mellom kjønnene, og i tillegg arbeidsgrupper for hvert av diskrimineringsgrunnlagene etnisitet/religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. YS’ likestillingspris ble tildelt Amal Aden.

Farmasiforbundet hadde i 2011 to representanter i likestillingsrådet i YS: Vetle Daler (for YS Spekter), og Kari-Ann Johnsen (for YS privat).

OU-fond HSHs OU-fond (opplærings- og utviklingsfond) avsetter hvert år midler til støtte til opplærings- og utviklingstiltak for ansatte, tillitsvalgte og ledelse. Opplysnings- og utdanningstiltakene skal blant annet ta sikte på skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål. OU-fondet er et samarbeid mellom HSH/Virke, Farmasiforbundet og Norges Farmaceutiske Forening. Farmasiforbundet er representert i styret for OU-fond HSH/Virke med ett styremedlem, Berit Regland, med Rita Riksfjord Antonsen som vara.

Utdanning og kompetanse Grunnutdanningen Det var i 2011 11 videregående skoler som tilbyr apotektekniker­ utdanning, og Farmasiforbundet har god kontakt med lærerne på de ulike skolene. Forbundet har tatt ansvaret for å legge til rette for samlinger for alle apotekteknikerlærerne, noe som har blitt tatt godt imot på skolene.

8 - Årsberetning 2011

268 elever tok apotekteknikereksamen i 2011. 227 bestod, 41 strøk.

(Kilde: SSB) 2007:

171 ferdigutdannet

2008:

153 ferdigutdannet

2009:

283 ferdigutdannet

2010:

227 ferdigutdannet

2011:

268 ferdigutdannet

Kurs for tillitsvalgte Det ble i 2011 gjennomført tre kurs for lokale tillitsvalgte: Ett trinn I-kurs, ett trinn II-kurs og ett trinn III-kurs. Hvert av kursene hadde ca 20 deltakere.

I tillegg ble følgende kurs gjennomført: • Kurs i myndighetskontakt (AU) • Forhandlingskurs del II (hovedtillitsvalgte) • Kurs i konflikthåndtering (hovedtillitsvalgte) • Studium i organisasjonspsykologi (to hovedtillitsvalgte – Ann-Karin Berggren og Trond Nybruket)) • Presentasjonsteknikk (sentralstyret)

Etter- og videreutdanningen Apotekforeningen tilbyr etter- og videreutdanning til apotekteknikere, både som kurshefter og som samlingskurs. De fleste samlingskursene arrangeres i Apotekforeningens kurslokaler på Majorstua i Oslo, men det tilbys også kurs andre steder i landet. Apotekforeningens opplæringsvirksomhet inneholder også en videreutdanning som tilbys i samarbeid med Høgskolen i Namsos. Til sammen gir de tre modulene 30 studiepoeng.

Våren 2011: • 82 deltagere på dagskurs • 7 avlagt eksamen retest diabetes • 4 avlagt eksamen retest astmasertifisering Høsten 2011: • 94 deltagere på dagskurs • 8 avlagt eksamen kosthold og ernæring • 6 avlagt eksamen smerte og smertebehandling • 22 deltagere på modul 1 videreutdanningen (Kilde: Apotekforeningen)

Autorisasjonsordningen Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH, autoriserte til sammen 212 apotekteknikere i 2011.

Stipend Farmasiforbundet deler to ganger i året ut utdanningsstipend til medlemmer som ønsker å ta fagutdanningen eller en videreutdanning.

I utgangspunktet gis det stipend til alle typer utdanninger etter søknad. For 2011 ble det delt ut til sammen kr 58 200,-.

Kommunikasjon og profilering Farmasiliv Farmasiliv kom ut med seks utgaver i 2011, og redaktøren får fortsatt mange positive tilbakemeldinger etter omleggingen i 2010. Blant annet er leserne fornøyd med fagsakene, som skrives av frilansjournalist Ellenor Mathisen.

Farmasilivs redaksjonsråd hadde ett møte i 2011. Rådet er opprettet for å sikre at det faglige innholdet både holder den ønskede faglige standarden og at det velges saker som er aktuelle og interessante for alle medlemmer.

Redaksjonsrådet har i 2011 bestått av Rita Riksfjord Antonsen (forbundsleder), Torhild Sandboe Sauro (apotektekniker), Bodil Røkke Havig (apotektekniker), Liv Hilde Hansen (kommunikasjonsrådigiver i YS) og Vetle Daler (redaktør).

Bladet brekkes om hos RM Grafika i Moss trykkes hos 07 Gruppen på Aurskog. Opplaget har ligget rundt 4500, og annonsesalget tas hånd om av HS Media på Kirkenær. Salget av annonser har i 2011 vært svært godt.

Web, nyhetsbrev og e-post Gjennom året har Farmasiforbundet jobbet kontinuerlig med å forbedre websidene www.farmasiforbundet.no. Bruken av sidene er relativt stabil, og det forventes at det meste av relevant informasjon finnes her. Sidene med informasjon om lønn og tariff og ledige stillinger er blant de mest brukte sidene på nettstedet. Endel medlemmer deltar dessuten i diskusjoner og samtaler på nettstedet, og på Farmasiforbundets Facebook-side (facebook.com/farmasiforbundet).

Farmasiforbundet eier følgende domener på web: • farmasiforbundet.no • apotektekniker.no • apotekteknikerdagen.no • farmasiliv.no • farmasitekniker.no

Årsberetning 2011 - 9

Det er sendt ut åtte nyhetsbrev på faks og e-post til apotekene. I tillegg er det sendt ut en rekke informasjonsbrev og tariffinformasjonsbrev på faks og e-post. E-post og SMS brukes også i større og større grad for å informere medlemmene direkte.

Yrkesrekruttering Farmasiforbundets rekrutteringsopplegg apotektekniker.no brukes flittig ved skolebesøk, messer o.a., og fungerer bra. Regionene bidro i stor grad når det gjelder deltakelse på utdanningsmesser og skolebesøk i løpet av året. Hver region har sin ”skolekontakt”, som har hovedansvaret for skolebesøk og messer i regionen. Undersøkelser gjort blant de ferdigutdannede viser imidlertid at de i hovedsak henter informasjon om yrkesvalget sitt fra venner, familie og rådgivere på skolen.

Internasjonalt samarbeid EAPT – European Association of Pharmacy Technicians Forbundsleder og første nestleder deltok på EAPT-konferansen (European Association of Pharmacy Technicians) fra 7. - 9. april i Cardiff, Wales. 11 land og ett gjesteland som deltok.

På agendaen sto: - Siste nytt fra medlemslandene - Nytt navn og ny logo - Nye retningslinjer - Valg av styre Temaet på dette møtet var i hovedsak den nye organisasjonen. Logo ble valgt ut blant forslag fra alle medlemslandene, og Farmasi­ forbundets forslag fikk størst tilslutning. En arbeidsgruppe bestående av Danmark, Frankrike, Portugal, Kroatia og England hadde laget et forslag til retningslinjer for organisasjonen, som ble vedtatt.

CEPT har nå skiftet navn til EAPT (European Association of Pharmacy Technicians). Dette fordi det var et ønske om at organisasjonen skal være mer formell og jobbe for å få mer innflytelse i bransjen i Europa. Dette vil på sikt føre til et sterkere og mer formelt samarbeid.

Det nye styret ble: President: João Josè Joaquim, Portugal Visepresident: Susanne Enstrøm, Danmark Sekretær: Catherine Piron, Frankrike Kasserer: Monica Panduric, Slovenia Styremedlem: Tess Fenn, England

10 - Årsberetning 2011

Denne gruppen skal jobbe for EAPT mellom de årlige møtene. I kommende periode skal de jobbe med: - Lage egen web-side - Utarbeide forslag til etiske retningslinjer. Det ble også nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med dette: Irland, Kroatia og Sverige.

- Finne forskjellen mellom apotekteknikere i privat-/sykehusapotek - Definisjon av hva en apotektekniker er (arbeidsoppgaver) - Søke for å finne sponsorer - Komme med forslag til medlemsavgift

Nordisk møte Nordisk møte ble avhold i Rättvik i Sverige 24. - 26. august 2011. Alle de fem nordiske land var representert og fra Norge deltok Rita Riksfjord Antonsen, Marita Hellum Dahl og Berit Regland.

Hovedtema for samlingen var ”Apotekvirksomhetens utvikling og konsekvenser i Norden”. Dette temaet ble belyst fra mange vinkler, eksempelvis fagforeningsperspektivet og hvordan utviklingen påvirker arbeidsmiljøet. Det var mange fine debatter og det ble tid til besøk på tre ulike apotek.

Internasjonalt solidaritetsarbeid Farmasiforbundet setter hvert år av midler til internasjonalt solidaritetsarbeid med tilknytning til helsearbeid. Farmasiforbundet har et samarbeid med Leger uten grenser, og årets tilskudd gikk som vanlig til Leger uten grensers arbeid.

I tillegg ga Farmasiforbundet kr 5 000,- til Amnesty International, og en krone pr medlem til tv-aksjonen i samarbeid med YS.

Årsberetning 2011 - 11

07 Moss as

www.farmasiforbundet.no Farmsiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Nye TENA Lady Protective Underwear Nærmere en vanlig truse kommer du ikke Nye TENA Lady Protective Underwear er vår mest diskré absorberende engangstruse gjennom tidene. Designet med utgangspunkt i kvinnens anatomi, og ved hjelp av avansert teknologi både ser de ut som og føles som vanlig undertøy. Den har Fresh Odour Control som hemmer utviklingen av lukt. Nå kan du gjøre en forskjell i dine kunders liv, uten å inngå kompromiss med deres femininitet.

Discreet

NAF-nr Medium: 986264 NAF-nr Large: 972332

Plus

NAF-nr Medium: 893744 NAF-nr Large: 903800

Visste du at det finnes engangstruser for menn også?

TENA Men Protective Underwear Level 4 ser ut som og føles som vanlig undertøy.

TENA Men Protective Underwear Level 4 Medium/Large

NAF-nr M/L: 842508

For mer informasjon, kontakt din farmasiliv 5/2012 • 27 lokale SCA representant, ring oss på telefon 22 70 62 00 eller les mer på www.TENA.no

Aktuelt

Pensjon

Hvilken type pensjon har du?

Det finnes to typer tjenestepensjon – ytelsesbasert og innskuddsbasert.

Hvilken type har du, og hva er forskjellen?

For at du skal forstå det som skrives om pensjon, er det grunnleggende at du setter deg inn i hva ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon er. Forskjellen er egentlig ganske enkel: • En ytelsesbasert pensjon kan du sammenligne med en forsikring. Det betyr at nivået på pensjonen din er avtalt på forhånd.

• En innskuddsbasert pensjonsordning kan du sammenligne med å spare i fond. I disse ordningene er det avtalt på forhånd hvor mye som skal betales i innskudd (premie).

Hvor høy pensjonen blir, avhenger av samlede innskudd og

avkastningen på de oppsparte midlene over tid. Størrelsen er med andre ord ikke gitt før du begynner å ta ut pensjonen.

Du har ytelsesbasert tjenestepensjon Som medlem i Pensjonsordningen for apotekansatte (POA) har du en ytelsesbasert tjenestepensjon. Det betyr at du er garantert en pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering (se faktaramme) – livet ut. Kravet er at du har full opptjening, som betyr 30 år i full stilling. Du må også være medlem når du går av med pensjon. I tabellen under kan du lese litt om forskjellen på de ulike ordningene.

Tabell: Ytelsesbasert vs innskuddsbasert tjenestepensjon Om ordningene

Ytelsesbasert

Innskuddsbasert

Størrelsen på pensjonen

Tilsvarer en avtalt prosent av sluttlønnen (66 prosent er vanligst) i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjons­ordningen, før levealdersjustering.

Størrelsen på pensjonen er avhengig av de samlede innskudd som arbeidsgiveren betaler inn, samt avkastningen på midlene.

Utbetalt pensjon

Arbeidstakerne får sin avtalte pensjon, Arbeidstakeren kan påvirke hvordan uavhengig av konjunkturer og andre finansielle pensjonsmidlene skal investeres, men bærer forhold. risikoen. Arbeidstakeren er altså ikke garantert en avtalt pensjon i prosent av sluttlønn.

Kostnad for arbeidstaker Arbeidstakere trekkes som regel noen prosent av lønnen.

Arbeidstakere betaler sjelden inn til innskuddsordninger.

Kostnad for arbeidsgiver Arbeidsgiver betaler en årlig premie for å Arbeidsgiver betaler inn et fast kronebeløp finansiere de fremtidige pensjonsforpliktelsene. eller en prosentandel av den ansattes lønn.

Minimumskravet er to prosent.

Ved død

28 • farmasiliv 5/2012

I en kollektiv ordning, som POA, mottar ikke de etterlatte den avdødes oppsparte rettigheter.

Ved død har arvingene rett på den oppsparte kapitalen.

Mer enn alderspensjon I tillegg til alderspensjon, inkluderer ofte ytelsesbaserte ordninger flere goder. Som medlem i POA får du ulike goder som gjør at medlemskapet er verdifullt gjennom hele yrkeslivet.

Pssst!

Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene

• Du har rett til Avtalefestet pensjon (AFP), som er en førtidspensjonsordning, dersom du oppfyller vilkårene for AFP. • Du har mulighet til å få gunstige boliglån gjennom POA • Du kan ha rett til uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon

Færre i privat sektor POA er nært knyttet til offentlig tjenestepensjon, og de fleste offentlige tjenestepensjonsordningene har slike goder. Ser vi på privat sektor har for eksempel kun 2,5 prosent av ordningene ektefelledekning mens 7,2 prosent har barnepensjon. 37,1 prosent av de som har innskuddspensjon var uføreforsikret i 2010.

NYHE T Prakt ! isk spray

Vil du vite mer om POA?

Fakta

Du kan lese mer på www.spk.no/apotekordningen.

Dette er levealdersjustering Folk blir stadig eldre, samtidig blir det stadig færre yngre arbeidstakere som skal finansiere pensjonskostnadene. Levealdersjusteringen ble innført for å redusere kostnadsøkningen, og for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.

• Levealdersjustering betyr at den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år ditt årskull i snitt er forventet å leve (regnes ut av Statistisk sentralbyrå).

• Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

• Levealdersjusteringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen, ikke hvor lenge du får utbetalt pensjon.

• Levealdersjusteringen gjør at pensjonen kan bli mindre enn 66 prosent av sluttlønnen, selv om du har full opptjening. Du kan kompensere for dette ved å jobbe lenger før du tar ut pensjon.

• Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger (og dermed også POA) som er født i 1958 eller tidligere, har en individuell garanti som sikrer 66 prosent også etter levealdersjusteringen.

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet.

Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol: • Løser opp ørevoks enkelt og naturlig • Forebygger vokspropper • Unik pumpe for riktig dosering • Inneholder ca 200 doser • Kan brukes av barn og voksne

øresPray renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

farmasiliv 5/2012 • 29

Fagnytt Aktuelt

Krydderurt kan bli medisin En daglig dose med gurkemeie ser ut for å kunne dempe betennelser og forebygge ulike sykdommer.

Tekst: Ellenor Mathisen Gurkemeie er hovedvirkestoffet i curcumin, og sies å virke både som et antibiotikum og som immunstimulator. I laboratorieforsøk har man sett at gurkemeie hemmer ulike proinflammatoriske stoffer; bl a et protein som gjør at cellene blir mer motstandsdyktige når det gjelder ulike former for stress. Men i kontrollerte studier har man fortsatt ikke klart å finne ut hvordan gurkemeie kan påvirke spesifikke sykdommer.

For tiden pågår det derfor flere kliniske studier for å se om gurkemeie har en effekt på sykdommer som diabetes, osteoartritt, kreft, irritabel tarmsyndrom, psoriasis, leddgikt og Alzheimer.

Gurkemeiekapsler I en thailandsk studie deltok 240 voksne som stod i fare for å utvikle diabetes type 2. Disse fikk kapsler med enten gurkemeie eller placebo i ni måneder. Etter denne perioden viste det seg at 19 av de 116 deltakerne som kun fikk placebo, utviklet diabetes type 2. Mens ingen av 119 som fikk kapsler med 250 mg curcumin, utviklet sykdommen.

Studien er publisert i tidsskriftet Diabetes Care.

Forskerne bak studien mener at det positive resultatet i denne studien, gjør at de vil foreslå at ekstrakt av gurkemeie prøves ut som en prosedyrebehandling for pasienter som står i fare for å utvikle diabetes type 2. Mens andre forskere mener at det er altfor tidlig å løpe til helsekostbutikken for å kjøpe gurkemeiekapsler – til tross for det gode resultatet i denne studien.

En undersøkelse utført i 2011 i USA, viste bl a at 20 prosent av gurkemeietilskuddene som ble testet, ikke var av god nok kvalitet.

Betaceller Kritikerne mener også at ni måneder er altfor kort tid, og viser til andre og større studier som sier at

30 • farmasiliv 5/2012

kostholdsomlegging og fysisk aktivitet er viktigst for å unngå diabetes type 2. Men flere er enige om at forskningen bør fortsette bl a fordi de ser at gurkemeie ser ut for å forbedre funksjonen til betacellene. Det er celler i bukspyttkjertelen om frigjør insulin. Forskerne tror at den betennelseshemmende effekten gurkemeie har, kan beskytte disse betacellene mot å bli skadet.

Triglyserider En ny studie publisert i Journal of Nutrition viser at både gurkemeie og kanel kan redusere den negative effekten av fete måltider.

Ifølge forskerne ved Universitetet i Pennsylvania (Penn State), kan disse krydderene redusere nivået av triglyserider i blodet.

Fete måltider fører til en slik økning, som igjen øker risikoen for hjerteproblemer. Forskerne fant at når de tilsatt ulike krydder som oregano, kanel, gurkemeie, sort pepper, rosmarin og hvitløkpulver i fete retter, ble triglyserid­responsen redusert med cirka 30 prosent. Via blodprøver kunne forskerne se en 13 prosent økning i antioksidant­aktiviteten og 20 prosent lavere insulinrespons. Deltakerne fikk vite at de skulle spise et sterkt krydret måltid, og ingen meldte om mageproblemer etterpå. Forskerne vil nå se om de kan oppnå like gode resultater ved å bruke mindre doser med krydder.

– Mirakelstoff Purusotam Basnet er forsker ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø (UiT). Han tok sin doktorgrad på tradisjonell anti-diabetes medisin for over 20 år siden, men kjente den gang ikke til gurkemeie. Først mye senere kom han over litteratur om gurkemeie (curcumin) og den sterke betennelseshemmende effekten krydderet har.

– Når curcumin testes i et laboratorium, oppfører det seg som et mirakelstoff fordi det virker på alle enzymer som kan forårsake betennelser. Dette i motsetning til aspirin, som bare blokkerer for ett av enzymene som kan fremme betennelse, forteller han.

Basnet sier at curcumin er en kraftig antioksidant og i tillegg et svært spesielt molekyl.

– Kroppen tar opp så lite curcumin at det nesten ikke kan påvises i tester. Større doser løser heller ikke dette problemet, noe som betyr at biotilgjengeligheten for curcumin er for begrenset til at vi kan se en effekt på mennesker, hevder han. Nå håper Basnet at forskerteamet ved UiT kan få midler slik at de kan gjøre flere studier.

– Ikke bevist Flere forskere hevder at gurkemeie kan forhindre kreft, men Basnet påpeker at det kun er gjort studier på mus i et laboratorium.

– Studiene som hittil er gjort på mennesker, er ikke gode nok. Det vi vet er at curcumin har en effekt på betennelser og kreftceller hos laboratoriemus- og -rotter. Men – hvis vi finner en måte å øke biotilgjengeligheten, kan curcumin i fremtiden bli en god medisin mot mange og ulike sykdommer.

Først må forskerne finne et effektivt hjelpestoff slik at curcumin kan trenge inn der det skal. Deretter må medisinen prøves ut i flere kliniske tester.

– Når det gjelder kreft, må det utvikles metoder og vitenskapelig dokumentasjon på sammenhengen mellom kosthold og helse. Vi tror at gurkemeie kanskje kan virke forebyggende på kreft, men kun som en del av et sunt kosthold, sier han.

Overraskende funn Kåre Birkeland er professor ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin (OUS). Han sier i en kommentar til studien i Diabetes Care at funnene er mildt sagt overraskende.

– Ingen tidligere behandling har vist tilsvarende effekt på forebygging av diabetes type 2. Det er (nesten) for godt til å være sant. At så mange som 16,4 prosent i kontrollgruppen utviklet diabetes i løpet av ni måneder, er overraskende. Man ville forvente mellom 5-7 prosent ut fra tilsvarende studier fra vestlige land. Forskerne tror imidlertid at dette kan skyldes at thaier er særlig utsatt.

Birkeland påpeker at forskerne ikke har brukt gurkemeie som en del av kosten.

– Stoffet er fremstilt ved kjemiske metoder og så har de laget kapsler av dette. Deltakerne tok seks kapsler per dag, og er derfor brukt mer som et medikament enn som et kosttilskudd. Men hvis gurkemeie kan redusere blodsukkeret, bedre insulinfølsomheten og insulinsekresjonen som det hevdes i denne studien, kommer det nok flere studier snart.

Aktuelt Fagnytt

Purusotam Basnet er forsker ved Institutt for farmasi (UiT). Han forteller at curcumin er en kraftig antioksidant og i tilegg et svært spesielt molekyl. (foto: Solveig Johansson, NIFAB)

Professor Kåre Birkeland ved OUS sier at funnene som er publisert i Diabetes Care om curcumin er meget overraskende. – Hvis stoffet har en så god effekt, regner jeg med at det kommer flere studier snart. (foto: Ellenor Mathisen)

Får ikke patent

I 2001 avslo det amerikanske Patentstyret å gi lege­ middelselskaper patent på stoffet curcumin.

Gurkemeie har vært brukt medisinsk i århundrer , og er kjent for effekt mot ulike sykdommer. Flere lege­ middelprodusenter ønsket derfor å ta patent på curcumin. Begrunnelsen for avslaget var at curcumin er et naturlig sammensatt stoff, og at ingen kan høste fordelene at et slikt naturlig stoff – selv om curcumin i seg selv kan vise seg å være et effektiv middel mot kreft.

FAKTA

GURKEMEIE Gurkemeie er en flerårig urt i ingefærfamilien.

Planten stammer antakeligvis fra India, og dyrkes i dag i mange tropiske og subtropiske områder.

Den har vært brukt som medisin lenge, og spesielt i India, Kina og Indonesia – og da mot ulike plager som fordøyelses­ problemer, giktsmerter, betennelser, leverproblemer, høyt kolesterol og ulike former for hudplager.

Naturens kortison På grunn av gurkemeiens antatte betennelsesdempende effekt, omtales urten ofte som ’naturens kortison.’ Det aktive virkestoffet kalles curcumin, og gurkemeie inneholder tre til fem prosent curcumin. Krydderet utvinnes fra plantens røtter og er hovedingrediens i karri.

Den sterke gule fargen er bakgrunnen for at urten også kalles ’indisk safran’ – og brukes til å gi farge både på mat og tekstiler. Bruk av gurkemeie som krydder i mat er ikke forbundet med helserisiko.

(Kilde: NIFAB)

farmasiliv 5/2012 • 31

Fagnytt Aktuelt

Muskelsmerter av statiner Pasienter som tar statiner med høy styrke, har større risiko for å oppleve bivirkninger som muskelsmerter og trøtthet.

Tekst: Ellenor Mathisen Muskelproblemer hos pasienter som får store doser statiner, er etter hvert godt dokumentert. Den kolesterolsenkende medisinen kan gi bivirkninger som trøtthet og kramper i leggene, og rammer mellom 10 og 25 prosent av pasientene. I Norge får omring 500 000 pasienter statiner, men det er ikke kartlagt hvor ofte slike bivirkninger forekommer hos brukerne.

Nå viser en ny studie fra San Diego School of Medicine at muskelproblemer hos pasientene som tok statiner, var relatert til styrken på dosene de tok. Studien er publisert i PLoS ONE.

Muskelsvekkelse Professor Beatrice Golomb har forsket på statiner i mange år, og har ledet denne nye studien. Hun sier i en kommentar at funnene understreker at store doser statiner gir høyere risiko for muskelsvekkelse, trøtthet og kognitive problemer.

I studien har forskerne sett på bivirkninger rapportert inn til det amerikanske legemiddelverket, FDA, mellom 2005 og 2011. Rosuvastatin, den sterkeste statinen, viste seg å være knyttet til flest rapporterte bivirkninger. Deretter følger atorvastatin, simvastatin, pravastatin og lovastatin.

– Denne rangeringen passer ganske godt med styrken på den enkelte medisinen. Det ser ut for at styrken på statinene er en dominant faktor når det gjelder å avgjøre om muskelproblemer vil oppstå, sier hun.

Golomb påpeker at bare en brøkdel av alle bivirkninger av statinbruk blir rapportert til FDA, og at ulike faktorer kan

FAKTA

påvirke rapporteringen og nøyaktigheten av informasjonen. Men hun mener funnene i denne nye studien er i tråd med tidligere funn – og forsterker dem.

Ble bedre En tidligere studie professor Golomb og hennes forsker­ gruppe har publisert, viser at pasienter som opplevde muskelsmerter og trøtthet pga statinbruk, fikk mindre symptomer etter å ha sluttet med medisinen. Men, muskelsmertene og trøttheten kom tilbake hvis pasientene senere ble satt på en høyere dose med statiner. Mens pasienter som fikk en lavere dose statiner hadde signifikant mindre risiko for at plagene tilbake.

– Våre funn antyder at den viktigste grunnen til at pasienten skal unngå bivirkninger av statinbruk, er at dosen tilpasses spesielt til hver enkelte pasient, sier hun.

– Må spørre og grave Kjetil Retterstøl er overlege ved Lipidklinikken (OUS).

Han sier i en kommentar til studien at de er klar over at jo høyere styrke på statinene, desto større er risikoen for bivirkninger.

– Har pasienter muskelsmerter, må vi være flinkere til å spørre og grave for å finne ut hva disse kan skyldes, sier han.

Retterstøl forteller at noen ganger begynner folk å trene etter at de har vært hos legen og fått vite at kolesterolet er forhøyet. Derfor er det viktig for legen å finne ut om

Statiner er en samlebetegnelse på ulike kolesterolsenkende legemidler som virker på samme måte i kroppen. Medisinen brukes ved behandling av høyt kolesterol. Kolesterol blir produsert i kroppen, og er nødvendig for kroppens celler. For mye av dette fettstoffet kan avleires i blodårene og føre til hjertekarsykdommer. Kolesterol fraktes rundt i kroppen i blodet bundet til spesielle partikler, kalt lipoproteiner. LDL (low-density lipoprotein) som frakter det ’dårlige’ kolesterolet og HDL (high-density lipoprotein) som frakter det ’gode’ kolesterolet. Høye nivåer av LDL i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, mens et høyt nivå av HDL reduserer denne risikoen.

Statiner kalles også HMG-CoA reduktasehemmere (hydroksymetylglutary-koenzym A reduktasehemmere). Enzymet HMGCoA redukstase-produksjonen styrer produksjonen av kolesterol, og statinene går inn og stopper litt av denne prosessen.

Derfor kalles legemidlene reduktase-hemmere.

De mest kjente statinene som selges i Norge er: Lescol/Lescol Depot, Atorvastatin, Lipitor, Lovastatin, Pravachol, Pravastatin, Simvastatin, Zocor og Crestor.

(Kilde: Apotek1)

32 • farmasiliv 5/2012

smertene skyldes stølhet eller statiner.

– Hvis vi tror det skyldes medisinen, ber vi pasienten om å slutte med den i to til fire uker. Er smertene borte, prøver vi på nytt med statiner.

Kommer smertene tilbake skyldes det medisinen, og da må vi finne en annen løsning for denne pasienten, sier han.

Retterstøl mener funnene i denne nye studien er mer solide enn tidligere studier fordi bivirkningsdatabasen forskerne har brukt, er stor.

Redusert dose Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket sier i en kommentar at han

Kjetil Retterstøl er overlege ved Lipidklinikken, OUS. Han sier det er viktig å finne ut om muskelsmertene pasientene har skyldes for høye doser statiner. (foto: Ellenor Mathisen)

som hjertespesialist opplever ofte at pasienter får plager av statinbruk – og at mellom 10 og 15 prosent av alle som går på statiner får muskelplager-, smerter og stivhet i mer eller mindre grad.

Madsen mener det kan hjelpe å redusere dosen eller bytte statin.

– Man får det meste av virkningene med små doser. Tilleggsvirkningene ved å øke dosen er ofte ikke så voldsom, og man kan eventuelt kombinere to ulike kolesterol­ senkende legemidler for å unngå høye statindoser.

Advarer mot statinbruk Pasienter risikerer bivirkninger som hukommelsestap, diabetes og muskelsmerter.

Tekst: Ellenor Mathisen Tidligere i år gikk det amerikanske legemiddelverket, FDA, ut med en advarsel mot den stadig økende bruken av kolesterolsenkende medisiner. Statiner kan gi alvorlige bivirkninger sterke muskelsmerter, hukommelsestap – og noen kan utvikle diabetes type 2. Advarselen kom som en reaksjon på nye kliniske studer og rapportering fra leger, pasienter og legemiddelfirmaer.

Ifølge FDA kan statiner øke risikoen for at pasientene opplever hukommelsestap og forvirring. Disse bivirkningene forsvinner imidlertid når pasientene slutter å ta medisinen. I USA må selve forpakningen nå påføres en advarsel om at medisinen kan føre til blodsukkerøkning. Det gir økt risiko for å utvikle diabetes type 2, som kan føre til hjertesykdom.

– Ikke til eldre Og Legemiddelverket har gått ut med en advarsel til norske leger om å vise forsiktighet når det gjelder å skrive ut statiner – spesielt til eldre.

Steinar Madsen sier at mange eldre får kolesterolsenkende medisiner uten at de trenger det.

– Eldre som ikke har hatt hjertesykdom, har ingen nytte av statiner. Denne medisinen kan i stedet gi alvorlige bivirkninger, påpeker han.

Madsen understreker likevel at for personer som allerede har utviklet hjertesykdom, er nytten av statiner viktigere enn risikoen for bivirkningene.

Tvil om effekt på kvinner Statiner har blitt sett på som en slags ’vidundermedisin’ som forhindrer hjerteinfarkt og slag. Den kolesterolsenkende medisinen har vært på markedet i 20 år, men nå kommer nye studier som indikerer at statiner kanskje ikke har like god effekt på kvinner som på menn.

11 ulike studier med cirka 45 000 deltakere, viste at statiner kan redusere risikoen for at en pasient får et nytt hjerteinfarkt eller slag. Men forskerne så også at statiner ikke hadde samme beskyttende effekt når det gjaldt å redusere risikoen for et nytt infarkt eller slag hos kvinner. Men siden det var færre slagrammede kvinner enn menn i studiene, trenger forskerne flere studier før de eventuelt kan konkludere med at statiner ikke beskytter kvinner mot et nytt hjerteinfarkt eller slag.

farmasiliv 5/2012 • 33

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt

Merket for alltid?

Visse typer tatoveringer er nesten umulig å fjerne – selv med avansert laserbehandling.

Tekst: Ellenor Mathisen Stadig flere skaffer seg en tatovering – eller flere. Dermed stiger også antallet som ønsker å bli kvitt de samme tatover­ ingene etter noen år. Forskning viser at over halvparten angrer, og ønsker å få tatoveringen fjernet. Den gode nyheten er at de fleste tatoveringer kan fjernes nesten helt med laser.

Den dårlige nyheten er at en slik behandling kan ta mange år, er smertefull og koster tusenvis av kroner. Og at spesielt tatoveringer med gult eller blått blekk og de som er store eller gamle, er svært vanskelig eller umulig å fjerne helt.

Laser Dr Luigi Naldi vd Centro Studi (GISED) i Bergamo, Italia, har ledet en studie hvor 352 deltakere med tatoveringer deltok. Alle ble behandlet med en såkalt Quantum q-switched laser. Etter 10 behandlinger hadde kun under halvparten av deltakerne blitt kvitt sine tatoveringer helt og fullt.

Etter 15 behandlinger hadde fortsatt bare 264 av alle deltakerne blitt helt kvitt sporene etter sine tatoveringer. Røykere hadde også vanskeligere med å bli kvitt sine tatoveringer.

Men forskerne så også at selv små tatoveringer med sort blekk kan ta år å fjerne. Laseren sender ut korte pulser av svært intens energi slik at blekket løser seg opp i små partikler som ’fraktes bort’ av hvite blodlegemer. Pga av laserens reaksjon på de individuelle pigmentene, kan gult og blått blekk skifte farge, men de forsvinner likevel ikke – til tross for behandlingen.

Professor Naldi forteller at dette ikke kom som en overraskelse på dem.

34 • farmasiliv 5/2012

– Problemet er at mange som velger en tatovering med mange og sterke farger, ikke er klar over at slike er vanskelig å få fjernet helt.

Røykere Forskerne ble derimot forbauset da det viste seg å være mye vanskeligere å fjerne tatoveringer hos røykere. Det kan skyldes at røyking påvirker cellefunksjonen som er ’ansvarlig’ for å fjerne restene av blekket i kroppen etter at det er brutt opp av laserbehandlingen.

I en amerikansk studie utført ved Thomas Jefferson University, sammenlignet forskerne en ny laserbehandling med en kortere pulsering som varer et picosekund, med en tradisjonell laser med nanosekundpulsering.

Dr Nazanin Saedi som ledet denne studien, sier i en kommentar at laserbehandling for å fjerne tatoveringer ikke endret seg særlig de siste 20 årene.

– Bruker man q-switched laser, trenger pasientene ganske mange behandlinger for å få fjernet tatoveringen. Det kan bli svært kostbart, sier hun.

Ikke godkjent 12 av de 15 pasientene som deltok i denne studien fullførte minst to behandlinger med picosekundlaseren. De fikk fjernet vel 75 prosent av tatoveringen, og sa seg ’fornøyd’ eller ’svært fornøyd’ – de fleste etter mellom to til fire behandlinger. Denne typen laserbehandling er imidlertid bare under utprøving og foreløpig ikke godkjent av det amerikanske legemiddelverket, FDA. Dr David Goldberg leder laserforskningen ved hudavdelingen, Mount Sinai School of Medicine i New York. Han sier i en kommentar at antall personer som ønsker å få fjernet tatoveringene sine, blir stadig flere.

– Men de fleste får aldri fjernet dem helt. Og det skyldes stort sett at det kreves svært mange behandlinger.

Goldberg mener at picosekundlaseren har vist seg å være ustabil – i tillegg til at den er svært kostbar. Han tror likevel man at i løpet av noen år kommer til å få nye typer lasere som vil endre måten man fjerner tatoveringer på.

– Men i dag burde folk ta seg tid til å tenke gjennom om

Aktuelt Fagnytt hvorvidt de skal la seg tatovere. Det tar bare 30 til 60 minutter å få en tatovering, mens det kan ta år før man blir kvitt den, påpeker han.

Avblekes Dr Eli Janne Fiskerstrand er spesialist i hudsykdommer ved den private klinikken Hudspesialisten i Trondheim. Hun har tatt sin doktorgrad på laserbehandling, og har lang erfaring i bruk av såkalt pulset fargelaser.

Fiskerstrand sier i en kommentar at en q-switched laser er betegnelsen på en laser som kun leverer pulser med nanosekunders varighet.

– Det er fargen på lyset som avgjør effekten på tatoveringen. Vi bruker lys med ulik bølgelengde avhengig av hvilke farger det er på tatoveringen som skal fjernes.

Laseren vi bruker er en såkalt Nd:yag-laser som emiterer lys med en bølgelengde på 1064 nm; en bølgelengde som absorberes av sort, blått og grått pigment.

Hun har ikke kjennskap til picosecond-laseren som er omtalt i studien. Men Fiskarstrand forteller at hennes erfaring er at de fleste tatoveringer er helt avbleket i løpet av 10 behandlinger.

– Det er sjelden vi opplever at vi må bruke mer enn 10 behandlinger på en tatovering før den er borte.

– Ikke ha pc-en på fanget!

Varmen fra batteriene i en pc gjør at pungen blir altfor varm, med ødelagte spermier som resultat.

Tekst: Ellenor Mathisen Den kalles ’laptop’ på engelsk, og som navnet tilsier er denne typen pc lagd for at man kan ha den på fanget. Men designerne tenkte nok ikke like mye på at menn kan risikere å bli sterile hvis de sitter med bærbar pc på fanget i timesvis.

Forskere er imidlertid redd for at varmen fra batteriene i pc-en er ikke bra for testiklene: de blir overopphetet – noe som igjen kan føre til at kvaliteten på spermiene reduseres.

Det viser en studie amerikanske forskere har gjort, og som er publisert i tidsskriftet Fertility and Sterility.

Temperaturstigning Tidligere forskning har vist at hvis temperaturen i pungen blir èn grad høyere enn normalt, kan det føre til skader på celler i spermiene.

Mens det hittil ikke er gjort studier hvor man kan se en direkte sammenheng mellom å ha pc-en i fanget og infertilitet, viser denne studien at å ha pc-en på fanget i én time, fører til en temperaturstigning i pungen på 2,5 grader. Det mener forskerne er alt annet enn gode nyheter.

De testet temperaturen i pungen til 29 menn friske menn i alderen 29 til 35 år mens de satt med pc-en på fanget.

Leder for studien, dr Yefim Sheynkin, er urolog ved State University of New York. Han mener at en

temperaturstigning i pungen blir farlig allerede etter 10-15 minutters bruk – uten at menn merker noe som helst. Dr Sheynkin påstår ikke at bruk av pc på fanget er skyld i infertilitet hos menn, men han advarer mot hyppig bruk fordi det kan bidra til at slike problemer oppstår etter en tid.

– Kjølig er bra Mange menn bruker en såkalt pc-pute for sikkerhets skyld.

Men ifølge forskerne bak denne studien gikk det likevel bare kort tid før temperaturen i pungen viste seg å være for høy – til tross for at deltakerne brukte en slik pute.

– Du kan ha en pute mellom pc-en og fanget. Men selv ikke den kan beskytte pungen mot overoppheting. Selv om du har bena dine godt fra hverandre, blir temperaturen i pungen høyere enn det som er normalt, sier han.

Forskerne har én klar melding, og det er å ha pc-en i fanget i kun noen minutter hver gang – for sikkerhets skyld. De anbefaler derfor menn å bruke kjøkken- eller skrivebordet hvis de skal jobbe på pc-en over lengre tid.

Da sørger de for at temperaturen i pungen holdes et par grader lavere enn kroppstemperaturen – som også er normalt. Det er svært viktig for at spermiene skal holde seg friske og kunne gjøre jobben sin.

farmasiliv 5/2012 • 35

Fagnytt Aktuelt

36 • farmasiliv 5/2012

Aktuelt Fagnytt

Godt immunforsvar er sexy Definerte magemuskler og et maskulint ansikt ser ut for å tape for en frisk og sunn utstråling. Kvinner tiltrekkes slett ikke bare av menn med steinharde og definerte magemuskler og et bredt, maskulint ansikt. Selv om disse mennene utstråler sex appeal, ser det ut for at stereotypien om hva slags mann kvinner foretrekker, står for fall.

Tekst: Ellenor Mathisen Det viser seg å være noe helt annet kvinner finner tiltrekkende hos en mann; nemlig om han har et ansikt som utstråler god helse. Et godt immunforsvar gir en sunn mann, og en sunn mann lever antakelig lenge nok til å videreføre sine gener til neste generasjon. Og det er denne mannen kvinner i dag ser ut for å foretrekke.

Immunforsvar En ny studie viser at kvinner faktisk kan se om en mann har et godt immunforsvar – bare ved å studere ansiktet hans. Den viktigste faktoren i dette er antakelig testosteron, som også er forbundet med en manns sterke og mandige utseende.

Ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Communications, er testosteron ikke bare forbundet med et tiltrekkende ansikt, men også et tegn på at han har et sterkt immunforsvar.

For å finne ut hva som gjør at kvinner syns en mann er sexy og attraktiv, fikk forskere ved Abertay University i Storbritannia 74 menn i begynnelsen av 20-årene til å delta i et forsøk. Mennene fikk først en Hepatitt B-vaksine, som gjør at immunforsvaret produser antistoffer mot virus.

Blodprøver ble tatt av deltakerne både før og etter at de fikk vaksinen, og forskerne målte nivået av antistoffer, testosteron og stresshormonet kortisol.

ble bedt om å rangere hvor attraktiv de syns mennene var på en skala fra 1 til 10.

Resultatet av testen viste at jo høyere nivå av antistoffer mannen hadde som respons på Hepatitt B-vaksinen, desto mer attraktivt syns kvinnene at mannens ansiktet var.

Mennene som kvinnene syns var de mest attraktive, hadde også et godt immunforsvar med et høyt testosteronnivå.

Forskerne fant i tillegg en sammenheng mellom testosteron, immunforsvar og hvem kvinnene fant mest attraktiv. Det viste seg å være mennene som hadde det laveste nivået av stresshormonet kortisol.

Stressnivå Stress fremmer frigjøringen av kortisol. For menn er det derfor viktig å unngå stress for å opprettholde eller øke testosteronnivået sitt.

Har en mann et lavt testosteronnivå, ser det for at kvinner rent intuitivt velger han bort – både som partner og far til sine fremtidige barn.

Forskerne påpeker at et tiltrekkende utseende alltid er en fordel, men at det slett ikke er nok. En mann må også vite hvordan han skal oppføre seg for at kvinner skal velge han.

Forskerne tror derfor at menn kvinner finner attraktive som partnere, antakelig er menn som også har lært seg å håndtere sitt eget stressnivå.

Attraktiv Så viste forskerne et bilde av hver mann til 94 ulike kvinner, som også var i begynnelsen av 20-årene. Kvinnene

farmasiliv 5/2012 • 37

Fagnytt Aktuelt

Hudkrem tilsatt hormoner slår knock out på spermiene Det er ikke like enkelt for menn å finne et prevensjons­middel som er lett å bruke og som gir få eller ingen bivirkninger. Nå har imidlertid en hudkrem tilsatt to hormoner vist seg å kunne redusere antall spermier kraftig, og gjort forskerne optimistisk på vegne av menn verden over.

Tekst: Ellenor Mathisen I studien deltok 99 tilfeldig utplukkede menn i Seattle og Los Angeles. Den ene gruppen fikk en hudkrem som inneholdt 10 gram testosteron og en placebokrem. Den andre gruppen fikk en krem som inneholdt 10 gram testosteron sammen med 8 eller 12 milligram av en helt ny type progestin, kalt Nestoron.

Øker effekten Progestin er en syntetisk versjon av det naturlige hormonet progesteron. Det er et kvinnelig kjønnshormon, og hos menn produseres det i kun små mengder fra binyrebarken og i testiklene. Progestin øker effekten av testosteron som prevensjonsmiddel, fordi begge bidrar til å ’skru av’ hormonet som styrer spermproduksjonen. Det har vært gjort flere forsøk med bruk av testosteron og progestin som prevensjonsmiddel. Men tidligere blandinger har viste seg å gi menn uheldige bivirkninger som kviser og økning i kolesterolet.

Kraftig reduksjon Totalt fullførte 56 menn den 20 uker lange studien.

Resultatet viste at 89 prosent av mennene som fikk en krem med testosteron og Nestoron, hadde en reduksjon i antall spermier fra 15 millioner per milliliter til mindre enn én million per milliliter.

– Dette resultatet er akkurat på grensen til hva som kan kalles et effektiv prevensjonsmiddel. Vi mener imidlertid at studien viser en kraftig reduksjon av spermier, sier leder for studien, Christina Wang ved Universitet i California i Los Angeles (UCLA).

Hos mennene som brukte en krem med testosteron og et placeboprodukt, så forskerne at antall spermier ble redusert til under én million per milliliter.

38 • farmasiliv 5/2012

– Fremtidens prevensjon?

Dette er en interessant og viktig klinisk studie som viser at en krem som smøres på huden, kan bli fremtidens prevensjonsmiddel for menn, sier James Dalton i en kommentar. Han er forskningsleder i et biofarmasøytisk selskap i Memphis, og var ikke involvert i studien.

Dalton påpeker at hvis menn kan bruke en prevensjonskrem som de smører på huden hjemme, er dette en løsning som er både enklere og bedre enn bruk av f eks prevensjonssprøyter.

Blandingen av testosteron og Nestoron som ble brukt i dette forsøket, påvirker hypothalamus; det vil si områder i hjernen som regulerer spermproduksjonen i testiklene.

Kremen med to hormoner som ble testet i denne studien, viste seg å stoppe nesten all produksjon av spermier.

Men en stor fordel med denne typen prevensjonsbehandling er at den er fullt ut reversibel; 12 uker etter at mennene sluttet å bruke kremen, var spermproduksjonen deres tilbake til det normale.

Kviser En femtedel av deltakerne rapporterte om bivirkninger som kviser mens studien pågikk, noe som antakelig skyldes testosteronet. 43 av deltakerne forlot imidlertid studien tidlig.

Forskerne mener det skjedde fordi de antakelig ikke maktet å levere alle de ulike blodprøvene som studieprotokollen krevde, og ikke på grunn av eventuelle bivirkninger.

Nå ønsker forskerne gjøre nye og større studier med bruk av en krem bestående av testosteron og Nestoron som prevensjons­ middel. Men de vil antakelig måtte reduserer dosen av testosteron for å få produktet godkjent av det amerikanske legemiddeltilsynet. Flere offentlige institusjoner i USA har gitt økonomisk støtte til arbeidet med denne studien.

Fagnytt

– Ikke mas!

Kvinnen maser på mannen. Mannen blir sur. Ingenting blir gjort, og her ligger hunden begravd.

Tekst: Ellenor Mathisen Å mase er egentlig det samme som en vennlig og repeterende måte å minne en annen person på at en oppgave fortsatt ikke er utført. Det er mer vanlig enn utroskap – og like ødeleggende for ethvert forhold. Så hvorfor fortsetter vi å mase?

Psykologene mener det hele dreier seg om hvorvidt vi har tillit til en annen person. Vi maser fordi vi ikke stoler på at den andre vil gjøre det vedkommende har lovet å gjøre. Kvinnen maser derfor på mannen sin fordi hun ikke har tillit til at han faktisk kommer til å gjøre det han har sagt han skal gjøre. Mens mannen blir sur fordi hun maser, og utsetter å gjøre jobben, i ren trass. Sånn holder man liv i denne dårlige måten å kommunisere på; kvinnen maser, mannen blir sur – og ingenting blir gjort. Akkurat som hun fryktet!

– En mann som til stadighet later som han ikke hører det hun prøver å si eller at han unngår å gi klare svar, gjør ting verre. En ektefelle som stadig maser, kan gi en mann en følelse av å være et lite barn som får kjeft av sin mor. Men en av grunnene til at han ikke svarer, kan være at han faktisk ikke vet hva han skal si – eller at han er klar over at hvis han sier det han mener, vil hun bli skuffet.

Maser mest

– Prøv å forstå

Det ser ut for at menn ofte har en ’’jeg skal gjøre det når det passer meg’’-innstilling når det gjelder å utføre ulike oppgaver i hjemmet. Mens kvinner helst vil ha ting gjort så raskt som mulig. Konfliktnivået øker, og kan bli helt ødeleggende for et forhold. Kvinner føler generelt at de er ansvarlig for at alt fungerer som det skal i hjemmet, og de er ofte mer sensitive enn menn hvis ikke alt går knirkefritt.

Når en kvinne ber sin mann om å gjøre noe, og han ikke svarer, kan hun oppfatte det som et tegn på at noe er galt i selve forholdet.

Howard Markman er professor i psykologi ved Universitetet i Denver, og står bak studien som er publisert i Journal of Family Psychology.

Han mener at mannen nok må ta sin del av skylden for kvinners mas.

Markman påpeker at det ikke er mulig å unngå masing helt, men at par som klarer å redusere dette, har større sjanse for å holde sammen.

– Par bør bruke mer tid på å forsøke å forstå hverandre.

Masing er som gift, og kan ødelegge forhold fullstendig hvis man ikke klarer å slutte med det, mener han.

Klarer man det ikke ved egen hjelp, kan man oppsøke en samlivsterapeut. Eller man kan ta i bruk en enklere og billigere metode som f eks en ’klageboks.’ Begge skriver raskt ned sine irritasjoner på små papirlapper og legger dem i boksen. På denne måten får de både identifisert – og gitt utløp for sine daglige frustrasjoner. Boksen er dermed med på å forhindre at små, og egentlig ubetydelige ting, får utvikle seg til store problemer – og kan faktisk føre til at forholdet reddes.

farmasiliv 5/2012 • 39

Du og jobben

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Kompensasjon for ”merarbeid” Avtalt arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver. Har den ansatte en 100 % stilling, vil arbeid utover en full dags arbeid benevnes overtidsarbeid.

Overtidsarbeid kompenseres iht. arbeidsmiljølovens eller den aktuelle tariffavtalens bestemmelser.

Har man deltidsarbeid, vil arbeidstaker som regel ikke arbeide hele arbeidsdagen. Men i de tilfeller der arbeidsgiver pålegger arbeid utover avtalt arbeidstid, vil tiden mellom avtalt arbeidstid og normalarbeidsdagens slutt benevnes ”merarbeid”.

Begrepet ”merarbeid” er tatt ut av arbeidsmiljøloven fra 2005, men det er likevel sikker rett at begrepet ”merarbeid” står ved lag. Dersom aktuell tariffavtale ikke regulerer hvordan merarbeid skal kompenseres, vil hver enkelt merarbeidstime kompenseres med vanlig timelønn.

Blant Farmasiforbundets medlemmer er det bare én tariffavtale som regulerer kompensasjon for merarbeid, og det er den tariffavtalen YS/ Farmasiforbundet har inngått med Virke på vegne av sine medlemmer i Apotek1 og Boots.

Bestemmelsen har slik ordlyd: ”Merarbeid Merarbeid er pålagt arbeid utover den kontraktsmessige arbeidstid, opptil en samlet ukentlig arbeidstid på 36 timer.

For merarbeid skal kompensasjon gis enten i form av fritid eller som lønn, idet hver overskytende arbeidet time regnes som 1 1/3 time hverdager mellom 0800 og 1700, lørdager 0800 og 1300. (…)”

Det har nå oppstått en tvist mellom Farmasiforbundet på den ene siden og Virke på den annen side mht. når plikten til å betale for merarbeid inntrer. Spørsmålet har vært behandlet lokalt ved Apotek 1 Lofotensenteret og mellom de sentrale parter (Farmasiforbundet og Virke) uten at enighet er opp­ nådd. Følgelig vil Farmasiforbundet nå reise sak for tariff­ domstolen Arbeidsretten for å få klarhet i dette spørsmålet.

Spørsmålet i saken er om rett til godtgjørelse for merarbeid (merarbeidstillegg) krever uttrykkelig pålegg om å utføre slikt arbeid, eller om det er tilstrekkelig at det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at merarbeid skal utføres.

Fra Farmasiforbundets side hevdes at det ikke er nødvendig med et uttrykkelig pålegg fra arbeidsgiver for at arbeids­ takeren skal ha rett til godtgjørelse for det merarbeid vedkommende utfører. Det er Farmasiforbundets oppfatning at arbeidstakeren må ha rett til merarbeidstillegg så lenge denne i forståelse med arbeidsgiveren utfører merarbeidet.

Virke er ikke enig i denne forståelsen av tariffavtalen, idet det fra den kanten hevdes at det kun er ved uttrykkelig pålegg om merarbeid at rett merarbeidstillegget kan kreves.

Erfaringsmessig vil det nok ta tid før Arbeidsretten får tid til å behandle denne saken, men vi vil sørge for at Farmasi­ forbundets medlemmer holdes orientert om utfallet av saksanlegget.

40 • farmasiliv 5/2012

grøset 09.12.A.NO

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Nytt blodsu kke appara rt

Enkel informasjon. For insulinbrukere.

Bayers nye CONTOUR® NEXT USB målesystem for blodsukker, for enda bedre nøyaktighet og forståelse av blodsukkerresultatene. Nå også med:

• Insulin og karbohydrater, med mulighet for å registrere insulinenheter og karbohydrater.

• Ny strimmel, det nye målesystemet gjør det mulig å etterfylle blod • Egenskapene du kjenner fra før - Fargedisplay med norsk tekst - Lys i strimmelporten - Oppladbart batteri Bestill hos Bayer i dag, ring 24 11 18 00 www.bayerdiabetes.no

grøset 09.12.A.NO

CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimmel - enda bedre nøyaktighet

®

Blodsukkerstrimler

farmasiliv 5/2012 • 41

Målesystem for blodsukker

Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker. ©2012 Bayer HealthCare LCC

®

Regionsleder

Torhild Sandboe Sauro, Region øst:

Norsk arbeidsliv er ditt arbeidsliv Tirsdag 9. oktober ble YS arbeidslivsbarometer for 2012 lagt fram på YS-konferansen.

Leder Tore Eugen Kvalheim innledet rapporten med følgende: ”YS arbeidslivsbarometer er blitt et av de viktigste verktøyene for å måle temperaturen i norsk arbeidsliv.

Interessen for barometeret og analysene som gjøres er stigende, og det benyttes i økende grad som informasjons- og

medlemmenes interesser. Det etableres et nytt og ambisiøst utviklingsprogram for tillitsvalgte i Farmasiforbundet.

Dette har vi stor tro på og gleder oss til å sette i gang planleggingen og igangsettingen. Så nå er tiden inne for å

«JA, jeg vil være tillitsvalgt!» kunnskapsgrunnlag i debatter og medieoppslag I årets utgave retter vi spesiell oppmerksomhet mot de tillitsvalgtes situasjon. Den norske modellen, eller arbeidslivsmodellen, er noe vi smykker oss med og som vi hegner om uavhengig av politisk ståsted eller verdigrunnlag. Tillitsvalgte har en helt sentral plass i denne modellen.

Tillitsvalgtrollen utgjør kanskje den viktigste byggesteinen i organiseringen og reguleringen av norsk arbeidsliv, både som forsvarer av arbeidstakeres rettigheter og plikter i virksomhetene, men også som regulator og tilsyns- og kontrollinstans”. Du kan lese hele rapporten på www.ys.no Farmasiforbundets satsningsområder faller rett inn i denne katagorien. Et av våre satsningsområder er å utvikle tillitsvalgtrollen, slik at våre tillitsvalgte blir enda bedre i stand til å ivareta

42 • farmasiliv 5/2012

si ”JA, jeg vil være tillitsvalgt!”

Representantskapsmøtet 2011 bestilte en utredning om mulige fusjons­ partnere for Farmasiforbundet – ”Noen for oss?” - som skal presenteres på representantskapsmøtet 2012. Dette er et annet satsningsområde, som også handler om hvordan vi skal sikre medlemmenes interesser og ivareta yrkes- og bransjeidentiteten på en best mulig måte.

Våre to neste satsningsområder er: -K un autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek -A potekteknikere skal få begrenset ekspedisjonsrett Disse to temaene skal vi ta til nye høyder i 2013!

Søndag 17. mars 2013 må alle i Region øst komme til BI i Nydalen i Oslo. Da arrangeres nemlig Apotektenikerdagen 2013. Ta med deg dine kollegaer og bli

med på en dag med kraftfulle foredrag, spennende paneldebatt, latter, leveran­ dørstands og god mat. Påmelding blir lagt ut på www.apotektenikerdagen.no Paneldebatten vil ta for seg de to sist­ nevnte satsningsområdene, og her vil representanter for alle kjedene, Apotekforeningen, Farmasiforbundet, Norges farmaceutiske forening og flere stille til debatt. Dette blir en unik mulighet til å spørre om akkurat hva du lurer på. Kom - du fortjener en tur!

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Hovedtillitsvalgt

ingrid Katrine Løkke, Boots:

Et år i endring Da er høsten her, og man gjør seg en del refleksjoner. Hvordan har året vært - og hva har vi oppnådd?

For det første vil jeg si at Farmasi­ forbundet er et forbund som er åpen for endringer og som ikke er redd for å utfordre andre løsninger. Det viser seg gang på gang at vi faktisk er en fore­ gangs­figur for arbeidsplassen vår og at farmasøytene ikke er like endrings­ dyktige og åpne for forandringer. Med strukturendringen i forbundet og mottoet ”se mulighetene” vil jeg si vi er nyskapende.

Tillitsvalgte før oss har jobbet hardt for å få godene ned på papiret, og da er det viktig at den blir fulgt i hverdagen og ikke undergravet. Det er større sjanse for at vi må gi fra oss noe i overens­ komsten ved neste hovedoppgjør (2014) hvis arbeidsgiver slår i bordet med at den enkeltes rettigheter ikke brukes.

Dette gjelder både merarbeid og overtid og alt det andre vi har forhandlet fram.

Husk ”en for alle og alle for en”.

«Vi er heldige som får representere alle dere der ute.» Å representere Farmasiforbundet gir mange muligheter og utfordringer! Vi er heldige som får representere alle dere der ute, og samtidig få gode innspill fra alle de dyktige og engasjerte tillitsvalgte, slik at vi kan bringe det videre og forhåpentligvis finne en løsning som gagner alle medlemmene. Å være hoved­tillitsvalgt betyr ikke bare å forhandle om lønn. Det betyr at du er et talerør for alle medlemmene der ute.

Ingen problemer er for små eller for store. Samtidig er det viktig at vi klarer å ivareta og bedre overenskomsten vår.

Vi har jobbet hardt for at det er autorisert helsepersonell som skal møte kundene. Derfor er det utrolig viktig at vi står sammen for å unngå at det blir tatt inn ”folk fra gata”! Hvordan kan vi da skille oss ut fra legemiddelsalg i dagligvarebutikker og bensinstasjoner?

Dette er viktig for å beholde arbeidsplassen vår.

Når det gjelder den nye lønnstabellen for de som er i Virke, er det ulike endringer i et overgangsår. Men det er klart at ingen går ned i lønn. At den er

delt inn i fire trinn, er for å sikre en minimumslønn og at alle skal følge en viss lønnsutvikling.

Så jeg vil si det har skjedd mye i Farmasiforbundet i år, og jeg er stolt over å være en del av dette!

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

farmasiliv 5/2012 • 43

Min hverdag

Vladana Cirkovic (29):

Kjeder meg aldri på jobben Vladana har aldri en kjedelig dag på jobben på Boots apotek Strømmen, og vil at kundene skal smile når de går ut.

Tekst og foto: Vetle Daler Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

- En spennende og hektisk og morsom hverdag på et stort apotek med mange kunder. Kjeder meg aldri på jobben!!

Hva er det beste med å være apotektekniker?

- Det beste er kundemøtet - at man kan gi gode råd og anbefalinger til hver kunde selv om det er forskjellige spørsmål og behov.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg holder meg oppdatert, kan stå for det jeg sier og gir riktig informasjon. Får kunden til å bli fornøyd. Jeg vil at kundene skal smile når de går ut.

Hva savner du i jobben din?

- Jeg trives kjempegodt på jobben min, så om jeg savner noe... tja vet ikke helt...

Hva gjør en apoteker til en god leder?

- At hun/han ser alle ansatte, og at hun gir tilbakemeldinger altså både ris og ros. Og så må hun/han gi de ansatte muligheten å forbedre seg og utvikle seg videre.

Hva er ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

- Etter apotektekniker er det nok hudpleie, jeg er veldig intressert i det.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?

- Jeg hadde nok jobbet for barn og unge og eldre slik at alle de har det bra. Det er også viktig at man får god utdanning og at eldre får god omsorg og pleie.

44 • farmasiliv 5/2012

Navn: Vladana Cirkovic Alder: 29 år Familie: Samboer Arbeidssted: Boots apotek Strømmen Bosted: Lillestrøm Stilling og ansvarsområder: Apotektekniker, selvvalgsansvarlig og hudansvarlig Interesser: Liker å reise, spise god mat være med familie og venner eller bare slappe av og se bra film.

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg?

- At de er der om jeg skulle trengt hjelp i forbindelse med jobben.

Hva ser du på tv?

Jeg er glad i tv, det er godt at det finnes GET og at man kan ta opp ting. Jeg er glad i det meste av serier og filmer.

Hvor vil du helst reise?

- Det spiller ingen rolle hvor jeg reiser, jeg er glad å reise overalt men er utrolig glad i fine strender sol og god mat Hva har du på nattbordet?

- Mobil og klokke.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Amber Dawood Anette Anette Anette Askedalen Anne Linn Annette Birgitte Bjørg Astid Hoel Bushra Cathrine Arntzen Cathrine Selsvold Celin Prytz Chantal Christina Stray Chro Dara Elin Elise Brå Frank Olusegun Grete Misje Grethe Grethe Gunn Anita Hanni Hayat Hege Camilla S Jensen Hege Kristin Heidi Hella Iren Kulander Jessica Loan Laila Elise Linn Therese Klungland Lynda Blanca Madina Malgorzata Maren Iselin Marianne Marianne Stene Martin Merethe Skogheim Mette Karin Foldnes Mia Mona Natalia Nina Nina Irene Pernilla Samina Silje Silje Sønderland Silje Therese Siv-Helen Stine Stine Tara Therese Tina Toiny Synnøve Torild Torunn Aabø Trine Marita Uroj Venke Vinothini

Anwar Apotek 1 Sfinxen Johansen Apotek 1 Fauske Solø Vitusapotek Vikersund Tveråen Ditt apotek Stathelle Flø Apotek 1 Mørejarlen Janic Apotek 1 Holtanløkka Nesholt Apotek 1 Hvalen Sandefjord Lunde Apotek 1 Brandbu Al-Tobi Vitusapotek Torvbyen Fredrikstad Zachariassen Apotek 1 Brotovet Natterøy Apotek 1 Bømlo Løwer Vitusapotek Stavern Brandt Boots apotek Fyllingsdalen Berntsen Vitusapotek Lillesand Muyedin Boots apotek Spelhaugen Urberg Apotek 1 Dokka Røstad Apotek 1 Langevåg Alegbe Sykehusapoteket ved Rikshospitalet Nilsen Sykehusapoteket i Tromsø Mostraum Vitusapotek Frekhaug Gåsodden Seljord apotek Nersveen Sykehusapoteket Gjøvik Gajendran Sjukehusapoteket i Ålesund Aalili Ullevål sykehusapotek Jensen Vitusapotek Svanen Fredrikstad Magnussen Apotek 1 City Nord Krekling Apotek 1 Asker Shaban Boots apotek Lørenskog Sleveland Vitusapotek Løven Stavanger Nguyen Boots apotek Oslo S Bekkevik Apotek Sandvika Vest Monsen Vitusapotek Løven Stavanger Ødegaard Apotek 1 Liertoppen Dolieva Ditt apotek Meyer Trzaskoma Apotek 1 Drøbak City Johnsen Apotek 1 Tysvær Strandvik Boots apotek Tynset Hansen Apotek 1 Askøy Bratgjerd Apotek 1 Brumunddal Gjersvoll Apotek 1 Sunndal Fjell Apotek 1 Ågotnes Dalberg Apotek 1 Bysenteret Harstad Reiersgård Boots apotek Flå Ringstad Vitusapotek Frosta Engeberg Sykehusapoteket Asker og Bærum Ørbeck Boots apotek Skedsmokorset Smeby Apotek 1 Ski Zahid Apotek 1 Askim Østmo Apotek 1 Brumunddal Færestrand Apotek 1 Ørsta Hansen Apotek 1 Fram Whittaker Lødingen apotek Sørvang Apotek 1 Svolvær Nilsen Apotek 1 City Nord Delawi Ditt apotek Tvedt senter Hansen Apotek 1 Strandtorget Fredheim Trekanten apotek AS Lystad Vitusapotek Årnes Viken Apotek 1 Nordstrand Lien Kviteseid apotek Frengen Vitusapotek Åfjord Rasikh Vitusapotek CC Vest Lien Sykehusapoteket Lørenskog Selvaalagan Boots apotek Kalbakken

Wenche Åshild Alexandra Amalie Eva E. Gultén Gunn Kristin Hind Kamal Ida Lina Margrethe Monica Terese Tina Elisabeth Vanja Viola Yazmina Nicolle

Bech Apotek 1 Hvaltorvet Sandefjord Fagerbakke Apotek 1 Risør Shalina Alrhayour Haugli Bozkurt Kirkevåg Abdullah Haugan Eriksen Gundersen Hansen Bergesen Lekve Palma Carrera

Elevmedlemmer Abdifatah Mahamed Hassan Breivika videregående skole Amalie Grinde Gismarvik Bergeland videregående skole Andrea Paz Jacobsen Anita Westengen Lie Ås videregående skole Atiqur Rahman Sofienberg tekniske fagskole Ayesha Abbas Sofienberg tekniske fagskole Bari-Saad Intizar Sofienberg tekniske fagskole Bjørg Katharina Ritland Bergeland videregående skole Charlotte Lundgaard Sofienberg tekniske fagskole Christina Fløisvig Johnsen Bergeland videregående skole Derin Qader Ahmed Dunja Delir Tahir Darvish Sofienberg tekniske fagskole Elin Wilberg Nøtterøy Vgs Florentina Malsori Sofienberg tekniske fagskole Hanne Berre Thora Storm vgs.

Hanne Svarstad Isene Øyrane vg skule Ida Onstad Mjøndalen OPK Ingeborg Log Bergeland videregående skole Iselin Bjerkeseth Hansen Bodø videregående skole Israa Jaber Sofienberg tekniske fagskole Jasmin Ali Sofienberg tekniske fagskole Kari Espelid Åsane videregående skole Lena Naustvik Mjøndalen OPK Lene Ellefsen Vennesla videregående skole Lene J. S. Grunnaleite Bergeland videregående skole Lene Wermundsen Thorsen Åsane videregående skole Linda Jensen Roald Borgund videregående skole Liss Berg Mathisen Mjøndalen OPK Mahdi Michael Fattouhi Nøtterøy Videregående skole Marianne Mørken Nøtterøy Videregående skole Marthe Svanevik Nøtterøy Videregående skole Mary Chris Labrador Burdo Bergeland videregående skole May Grete Lismoen Mjøndalen OPK Merna Zora Bergeland videregående skole Mughirah Hussain Sofienberg tekniske fagskole Natalie Jørgensen Tøkje Åsane videregående skole Nigena Parsa Sofienberg tekniske fagskole Nora Norstad Ås videregående skole Olene Beatrice Henriksen Bergly Bergeland videregående skole Perhah Akbarzai Sofienberg tekniske fagskole Rikke Aanesland Vennesla videregående skole Siv-Anne Pedersen Bodø videregående skole Tina Gulbrandsen Vennesla videregående skole Vivian Mæland Lund Bergeland videregående skole Wlanga Eqbali Ås videregående skole Zara-Thilde Anundsen Nøtterøy Videregående skole

farmasiliv 5/2012 • 45

Hjernetrim

Vet du dette?

1. I hvilket land ligger ”ostebyen” Cheddar?

2. Hva er kumquat?

3. Hva heter kjærlighetsgudinnen i gresk mytologi?

4. Hvem er visepresident i USA? 5. Hvem er statsminister i Danmark?

6. Hvor ble FIP-kongressen arrangert i 2012?

7. I hvilket fylke blir det skutt flest elg?

8. Hva står 4WD for?

9. Hvem fikk YS’ likestillingspris for 2012?

10. Hvilken sopp bruker man griser for å finne?

1. England 2 Kinesisk dvergappelsin 3. Afrodite 4. Joe Biden 5. Helle ThorningSchmidt 6. Amsterdam 7. Hedmark 8. Four wheel drive (firehjulstrekk) 9. Lars Ødegård 10. Trøfler

Løsning på kryssord i nr 4/2011:

Løsning sendes innen 16. november 2012 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

Vinnere av kryssord i nr 4/2011.

1. premie 6 Flax-lodd: Åshild Askim, 7300 Orkanger 2. premie 3 Flax-lodd: Frøydis Steinsli, 7650 Verdal 46 • farmasiliv 5/2012

.

.

.

Redaktørens lille

En grusom kyniker Jeg har en grusom tilståelse å komme med: Jeg beholder over 95 prosent av det jeg tjener selv - til tross for at jeg vet at femti tusen barn sulter i hjel i verden - hver dag. Jeg er en grusom kyniker, en egoist uten sidestykke.

Hvordan kan jeg la dette skje? Hvorfor gir jeg ikke bort mer? 200 kroner kan gi et barn i et fattig land vaksine for resten av livet. Omtrent det jeg bruker på et par øl i byen en kveld. Men det er såklart viktigere at jeg får banka nedpå det ølet jeg har lyst på enn at et eller annet barn i et land langt vekk skal få en eller annen vaksine. Eller...?

brutto nasjonalinntekt på bistand, helt konkret dreier det seg om ca 30 milliarder kroner. Jeg mener at både Farmasiforbundet og hvert enkelt medlem burde gjøre det samme – altså bruke minst én prosent av sin ”brutto nasjonalinntekt” på å hjelpe noen som er milevis fra oss både i

avstand og i levestandard. Ta en kikk på lønnsslippen din, regn ut selv, og velg deg ett eller flere gode formål å gi din prosent til. Det nytter!

Nå gir jeg altså bort litt penger til gode formål, og det håper jeg også du gjør.

Farmasiforbundet gir også bort penger hvert år, rundt 60 000 kroner.

Hoveddelen av dette går til Leger uten grenser, som bruker pengene blant annet i sitt arbeid i Afrika. Dessuten bidrar forbundet med noen tusenlapper til Amnesty og med én krone pr medlem til tv-aksjonen hvert år. Det er alltid hyggelig å signere på ”fakturaen” fra Leger uten grenser, og vite at en brøkdel av våre penger går til å hjelpe noen som har det langt verre enn oss. Hadde det vært opp til meg, hadde denne brøkdelen vært større. Men er det felleskapets penger vi skal bruke til dette? Eller bør det være opp til hver enkelt å bidra med sitt? Jeg tror vi bør gjøre begge deler.

I statsbudsjettet for 2013 legges det opp til å bruke 1 prosent av Norges Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

farmasiliv 5/2012 • 47

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver Dette hjelper sekretariatet deg med: • Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre • Spørsmål om pensjon • Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet • Spørsmål om kurs, opplæring og stipend • Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim.

Mobil: 924 10 932/73 86 42 00 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vitusapotek Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold.

Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

48 • farmasiliv 5/2012

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger.

Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Kontakt

Sekretariatet Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi opp­ fordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no.

Arve Sigmundstad er sekretariatets administrative leder Direktenummer: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn, tariff og arbeidsrett Direktenummer: 22 99 26 64 Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Berit Regland er svarer på spørsmål om pensjon, lønn, tariff og utdanning Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Bente Trøen er sekretær og svarer på telefonen på sekretariatets sentralbord.

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen Tlf. arbeid: 22 99 26 62 Mobil: 970 92 980 rita.antonsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Tlf. arbeid: 62 41 91 40 Mobil: 977 85 188 inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum Dahl Sykehusapoteket Drammen Tlf. arbeid: 32 80 31 00 Mobil: 906 24 627 marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region nord: Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. arbeid: 78 40 74 60 Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region midt: Inger Marie Arnesen Stjørdal apotek Tlf. arbeid: 74 83 31 00 Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu Apotek1 Lagunen Tlf. arbeid: 55 22 46 00 Mobil: 412 16 286 karen.salbu@farmasiforbundet.no

Region sør: Bente Knudsen Vitusapotek Randesund, Kristiansand Tlf. arbeid: 38 12 93 90 Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

Region øst: Torhild Sandboe Sauro Boots apotek Strømmen Tlf. arbeid: 64 84 56 00 Mobil: 911 58 500

Representant for de hovedtillitsvalgte Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf. arbeid: 69 13 02 70 Mobil: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

farmasiliv 5/2012 • 49

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: •F orhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler YS medlemskort med MasterCard Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no

Medlemsfordeler i Gjensidige Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige.

Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100.

Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

50 • farmasiliv 5/2012

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Medlemskap

Innmelding/endring i medlemsforhold

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .................................................................................................................................................................................................................

Kjønn: q Kvinne q Mann INNMELDING: Arbeidssted/apotekkjede: ......................................................................................... Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Tidligere medlem av Farmasiforbundet?

q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q PERMISJON: Fra dato: ...................................................

Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon SKIFTE ARBEIDSSTED: Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING: Nytt navn: ........................................................................................................................................................................................................................

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING: Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

farmasiliv 5/2012 • 51

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

“ENDELIG ER JEG TILBAKE. TUSEN TAKK!” Torun, 18 år, hjertetransplantert

SMS “hjerte” til 2490 (80,-) Hjelp flere å få livet tilbake!

Foto: Camilla Pedersen | Design: Anne Berit Ringen

52 • farmasiliv 5/2012