Denne serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. 48% bomull / 48% polyester / 4% EOL-stretch.
Modell 19213
Dame tunika formsydd xS-4xL
kr. 369,- inkl. mva
Satin
- Behagelig klassiker
Denne serien kombinerer bomullens gode komfort, mykhet og absorberingsevne med polyesterens slitestyrke og antikrøll. Tåler dessuten ekstra røff behandling i vask og vedlikehold.
50% bomull / 50% polyester
Modell 99302
Satin bukse med linning/strikk
Farge: Hvit
Str.: xS - 4xL
kr. 349,- inkl. mva
Modell 25130 - Amsterdam
Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber
Sort - Hvit: Str. 36 - 42
kr. 299,- inkl. mva
Modell 99301
Satin bukse med strikk i liv
Farge: Hvit + Navy + Sort
Str.: xS - 4xL
kr. 349,- inkl. mva
Modell 25090 - Paris
Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn
Sort - Hvit - blå: Str. 36 - 42 kr. 449,- inkl. mva “Da
Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling
Trykk: 07 Gruppen as
Neste utgave:
Nr. Matr.frist Utgivelse 5 18.11 6.12
Forsidefoto: Bente Bjercke
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.
Farmasiforbundet er tilsluttet:
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864
Per T. Lund:
- Vi må samarbeide mer
- Jo flere vi er som forteller den samme historien til politikere og andre beslutningstakere, jo lettere er det å få dem til å høre, sier Apotekforeningens nye direktør, og åpner for tettere samarbeid med blant andre Farmasiforbundet.
Apotekteknikerdagen 2011:
Strålende i Drammen
Rundt femti apotekteknikere ble møtt med strålende sol da Region sør arrangerte
Apotekteknikerdagen i Drammen i september. Da dagen var slutt, strålte de om kapp med sola.
Apotekenes utviklingssenter:
Nytt opplæringstilbud for alle
- Apotek skal være en faghandel for legemidler. Vårt fokus er å utvikle helsepersonell til bedre legemiddelrådgivere, sier Christine Frigaard, som har ledet arbeidet som har ført fram til etableringen av Apotekenes utviklingssenter. Neste høst kan du ta de første kursene.
Nystartede Pulsapoteket:
- Et apotek der man skal føle seg vel
- Pulsapoteket skal være et apotek der man skal føle seg vel, sier apoteker Agnes Gombos, som nylig åpnet det første Pulsapoteket på Skøyen i Oslo. Apoteket retter seg mot aktive mennesker.
10
14
Forbundslederen
Framtidsretta fagforening
Ønsker vi å være en framtidsretta fagforening må vi gjøre noen endringer for å bli mer synlige og politisk aktive. Vi ønsker derfor å endre på strukturen for å øke engasjementet og motivasjonen.
”Se mulighetene!” er et prosjekt sentralstyret har jobbet med dette året for å utvikle en ny organisasjonsmodell. Bransjen har endret seg de siste ti åra. Kjeder har kommet for å bli. Det åpnes stadig nye apotek, det blir færre ansatte pr. apotek, og åpningstiden lengre. Farmasiforbundets medlemmer har en gjennomsnittsalder på over 50 år, og mange vil gå av med pensjon de neste åra. Vi har også medlemmer som skifter bransje fordi de ikke ønsker å jobbe i apotek lenger. Det blir ansatt færre apotekteknikere i apotek enn de som forsvinner ut, og det betyr at medlemstallet i Farmasiforbundet synker. Hensikten med dette prosjektet er å bruke ressursene bedre, og vi ønsker å endre på strukturen for å øke engasjementet og motivasjonen.
«Du som medlem er det viktigste Farmasiforbundet har. Med fornøyde og engasjerte medlemmer og en aktiv politisk ledelse blir vi også en sterk fagforening.»
Jeg har sagt det mange ganger, og gjentar det gjerne: Vår organisasjon trenger 100 sentrale tillitsvalgte i tillegg til en tillitsvalgt på hvert apotek, og vi har problemer med å fylle alle disse verva. Vi strever med å få medlemmene til å delta på møtevirksomhet i regionene, og vi sliter også med å få tillitsvalgte til å delta på årsmøter/tillitsvalgtsamlinger. Ønsker vi å være en framtidsretta fagforening må vi gjøre noen endringer for å bli mer politisk aktive, og mer synlige. Regionene vil fortsatt bestå, men regionstyrene vil bestå av færre medlemmer enn i dag. Regionene skal drive med aktivitet ut mot medlemmene. Lokal aktivitet kan være alt fra små medlemsmøter til apotekteknikerdag for alle medlemmene i regionen. Du som medlem er med på å bestemme aktiviteten i regionen, her er det bare å komme med innspill.
Den største endringen vil være fritt valgte styremedlemmer til sentralstyret. Nå er det regionslederne som sitter i sentralstyret på grunn av sitt verv. Med denne endringen håper jeg det vil bli kamp om plassene rundt styrebordet, og at styremedlemmene vil være med på å sette den politiske agendaen til forbundet. Sentralstyret vil også bestå av færre medlemmer enn i dag, dette for å få et mer funksjonelt styre. Det er også foreslått en sentral valgkomite som skal finne kandidater til verv i regionene og sentralstyret samt kandidater til forbundsleder og nestleder. I dag har vi mange små valgkomiteer som fungerer svært forskjellig.
Ny organisasjonsmodell blir en sak på representantskapsmøtet i november, og jeg forventer gode diskusjoner og stort engasjement. Hvis dette går igjennom vil endringene tre i kraft i januar 2013.
Du som medlem er det viktigste Farmasiforbundet har. Med fornøyde og engasjerte medlemmer og en aktiv politisk ledelse blir vi også en sterk fagforening.
Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no
Keep smiling!
Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer
Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overfl atiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.
Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no
Per T. Lund er ny direktør i Apotekforeningen: - Vi må samarbeide mer
- Jo flere vi er som forteller den samme historien til politikere og andre beslutningstakere, jo lettere er det å få dem til å høre, sier Apotekforeningens nye direktør, og åpner for tettere samarbeid med blant andre Farmasiforbundet.
Tekst: Vetle Daler, Foto: Bente Bjercke
Per T. Lund overtok direktørstolen i Apotekforeningen 19. september, og tar hjertelig imot Farmasiliv på sitt nye kontor på Majorstua i Oslo. Som en god farmasøyt ønsker ikke Per T. Lund i utgangspunktet noen stor oppmerksomhet rundt sin person. Likevel blir han nå apotek-Norges fremste talsmann.
- Jeg ønsker at vi skal synliggjøre at apoteket kan brukes mer til samfunnets beste. Apotek er en fantastisk distribusjonskanal for kompetanse. Legg merke til at jeg sier ”kompetanse”, ikke ”farmasøytkompetanse”. Jeg er opptatt av alle yrkesgruppene i apotek, sier den ferske direktøren, som har gått gradene fra cand pharm-studiet via flere apotekjobber til en rekke ledende stillinger i bransjen. Nylig sluttet han som direktør i Sykehusapotekene HF for å snakke hele bransjens sak på fulltid.
- Den første tida har vært utrolig hektisk. Jeg har blitt veldig godt mottatt, medarbeiderne er nysgjerrige og har positive forventninger. Per T. Lund sier han kaster seg over oppgaven med skrekkblandet fryd.
- Jeg har ikke lært de hemmelige kodene her ennå, så jeg får nok litt å bryne meg på. Jeg har i hvert fall hatt en bratt kurve hittil. Før drev jeg med drift, her er det et annet perspektiv. Her handler det mer om politisk påvirkning og synliggjøring av kompetanse.
Velfungerende og effektive
Det er god stemning og mye latter i Apotekforeningens lokaler når vi møter foreningens nye direktør. – Det er viktig å ha det litt moro når man jobber, mener Per T. Lund, som imidlertid ser en rekke utfordringer for apotekbransjen framover.
- Vi må dokumentere bedre at kompetanse er viktig. Problemet er at vi ikke har noen gode kvalitetsindikatorer. Viktigheten av kompetanse er vanskelig å måle. Å sørge for gode rammebetingelsene er en annen del av jobben.
«På
apoteket skal du møte helsepersonell som kan legemidler. Hvis ikke har vi tapt.»
- Det er vanskelig å klore seg fast med den marginen vi har i dag. Derfor er utviklingen av tjenester i apotek viktig. Hvis vi ikke får til dette, ser apoteket annerledes ut om noen år. Enten en kjempebutikk med reseptluke innerst, eller motsatt – bare en reseptluke i et supermarked, sier Per T. Lund, og fortsetter:
- Det er en vilje i bransjen til å videreutvikle apotek som faghandel, men man blir nok tatt litt av de økonomiske drivkreftene. Jeg synes apotekene slik de er i dag er verdt å ta vare på. De er velfungerende og effektive. Men vi er altså ikke flinke nok til å dokumentere hva vi gjør.
Fotografen sitter på sidelinja og bruker kameraet flittig. Når vi snakker om utvikling av apotek, blir hun nysgjerrig, og kobler seg på samtalen med et spørsmål om apotekene ikke bør utvide sitt tilbud innen homøopati.
- Kjedene er forholdsvis like. Det er på høy tid at noen prøver seg på noe annet, svarer Per T. Lund.
Mer samarbeid
En av de største utfordringene Per T. Lund ser framover, er å skape mer politisk bevissthet rundt feilbruk av legemidler.
- Her er jeg optimist – samhandlingsreformen løfter fram pasientsikkerhet, og det inkluderer legemiddelsikkerhet. Vi som har felles interesser må klare å koordinere dette budskapet. Samtidig må vi etablere allianser – med for eksempel pasientforeninger og med Legeforeningen. Når det gjelder samarbeid mellom Apotekforeningen og fagforeningene Farmasiforbundet og Norsk farmaceutisk forening, går vi lyse tider i møte, skal vi tro Apotekforeningens direktør. - Jeg har god erfaring med å samarbeide både med Rita og Berit, og jeg er sikker på at vi kan koke sammen noen samarbeidsprosjekter. Jo flere vi er som forteller den samme historien til politikere og andre beslutningstakere, jo lettere er det å få dem til å høre. Det er ofte lite som skiller oss i høringer og så videre, så her har vi mye å samarbeide om.
Ikke lene seg tilbake
Per T. Lund henter seg en ny kopp kaffe og fortsetter å snakke om kompetanse.
TAF A k
Navn: Per T Lund (49)
Familie: Gift, to barn på 18 og 11
Bosted: Oslo
Yrkesbakgrunn
2002 - 2011 Administrerende direktør ved Sykehusapotekene HF, Oslo
2000 - 2002 Administerende direktør ved NMD Apotekhandel AS, Oslo
1997 - 2000 Markedsdirektør ved Norsk Medisinaldepot ASA, Oslo
1995 - 1996 Avdelingssjef ved as Apotekernes Fællesindkjøp, Oslo
1991 - 1995 Country manager ved IMS Norway, Oslo
1992 - 1994 Vaktfarmasøyt ved Jernbanetorvets apotek, Oslo
1987 - 1991 Produktsjef og markedssjef ved Norske Hoechst A/S, Oslo
1986 - 1987 Militærapoteker ved Forsvarets
Farmasøytiske Laboratorium, Oslo
1983 - 1987 Flere deltidsstillinger i apotek (farmasøyt)
Utdanning
Master of Management, BI, 2001
Bedriftsøkonom BI, 1988
Cand. pharm. Universitetet i Oslo, 1986
Verv
Styreleder Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS)
Styremedlem Apotekforeningen
- Jeg er redd for at kompetansen i apotek vil dø ut hvis vi ikke satser hardere. Dette er det all grunn til å være bekymret for, sier han, og sikter blant annet til apotekteknikerutdanningen på videregående skole. – Dette er en vanskelig nøtt. Vi er nødt til å gå inn og se på utdanningen. Det er et kjempeproblem at skolene ikke tiltrekker seg nok attraktive søkere. Jeg har inntrykk av at alle aktørene er opptatt av denne problematikken – at mange av elevene som kommer fra skolene ikke er gode nok. Det er et tankekors at den tyngre delen av apotekteknikere består av godt voksne kvinner. Til gjengjeld har de et kjempeengasjement og en sterk yrkesidentitet. De står på, altså! skryter Per T. Lund, og understreker: - Det er viktig å huske på at man blir løftet fram hvis man har litt ekstra å bidra med. Man kan ikke lene seg tilbake.
Autorisert helsepersonell
Et annet sted i denne utgaven av Farmasiliv kan du lese om etableringen av Apotekenes utviklingssenter. Dette er noe den nye direktøren brenner for. - Jeg er veldig glad for at vi har blitt enige om å etablere utviklingssenteret. Dette er strategisk viktig når det gjelder kompetanse for farmasøyter og teknikere. Jeg er spent på om folk melder seg på. Man kan ikke bare forvente at arbeidsgiver legger til rette for kompetanseutvikling, man må engasjere seg selv også. Derfor kan det være litt smart å se arbeidsgivers behov, ikke bare sitt eget.
«Jeg ønsker at vi skal synliggjøre at apoteket kan brukes mer til samfunnets beste.»
Når det gjelder Farmasiforbundets ønske om at kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt, mener Per T. Lund det er et fornuftig mål. – Men det må være rom for unntak. Jeg forstår at en arbeidsgiver heller vil ansette en ufaglært som er dyktig og har potensial enn en dårlig apotektekniker. Vi må ha et bedre system for å tilby de ufaglærte kompetanseutvikling. På apoteket skal du møte helsepersonell som kan legemidler. Hvis ikke har vi tapt. Mange må spille sammen for å få dette til å fungere.
Begrenset ekspedisjonsrett
Apotekforeningens direktør stiller seg også positiv til målet om begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere.
- Begrenset ekspedisjonsrett vil bli aktualisert med de nye it-
systemene som kommer nå. Hvis vi har en åpen holdning finner vi en løsning på dette. Det må i så fall være krav om ekstra kompetanse for dem som ønsker denne retten, det kan ikke være automatikk i at en apotektekniker skal få begrenset ekspedisjonsrett.
I Apotekforeningens lokaler finnes en rekke bilder og gjenstander som viser foreningens og apotekvesenets lange historie. Per T. Lund vet at han nå også blir en forvalter av denne historien. Noen programerklæring med store omveltninger serverte han derfor ikke da han flyttet inn på sitt nye direktørkontor.
- Jeg har respekt for alt apotekene har gjort opp gjennom historien. Jeg legger ikke opp til noen revolusjon, det må i så fall være en langsom revolusjon, eller kanskje det er riktigere å si evolusjon. Men vi må gjøre noe. Også internt. F A k TA
Apotekforeningen
Apotekforeningen er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge. Alle apotek er velkomne som medlemmer. Foreningen har tradisjoner tilbake til 1881, da den ble stiftet for å ivareta apotekenes interesser og opptre som talsmann for medlemmene overfor myndigheter og andre næringer. Apotekforeningen har som hovedformål å sikre apotekbransjen:
• best mulige og forutsigbare myndighetsstyrte rammevilkår
• best mulig posisjon og rammevilkår i konkurranse med andre omsetningskanaler for produkt- og tjenesteområder der apotekene har eller ønsker å ha interesser
• en tydelig og verdifull posisjon innenfor norsk helsevesen, norsk farmasi og mot forbruker.
NYHET! Glukosamin reseptfritt på apoteket!
Samin – e ektiv symptomlindring ved slitasjegikt Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget. Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken. Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!
z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å
Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.
Apotekteknikerdagen 2011: Strålende i Drammen
Rundt femti apotekteknikere ble møtt med strålende sol da Region sør arrangerte Apotekteknikerdagen i Drammen i september. Da dagen var slutt, strålte de om kapp med sola.
Tekst og foto: Vetle Daler
- Dette gikk over all forventning, sa regionsleder Bente Knudsen da scenelysene var slukket på Union scene i Drammen søndag 11. september. I løpet av dagen hadde rundt femti apotekteknikere blitt traktert med både foredrag, paneldebatt, humorinnslag og nydelig lønsj. Blant de femti var både medlemmer fra regionen, hovedtillitsvalgte fra kjedene og representanter fra de andre regionsstyrene i Farmasiforbundet. – Dette skulle flere fått med seg, var omkvedet da dagen skulle oppsummeres.
Blant det som sto på plakaten denne søndagen var Kristine Kristoffersen med et engasjert innlegg om rollen som tillitsvalgt, Lillian Tiller fra Kreativ Utvikling med foredraget ”Hvordan forholder vi oss til hverandre”, og paneldebatt med representanter fra kjedene, Apotekforeningen, Norges farmaceutiske forening og Farmasiforbundet. Temaet var ”Apotekteknikernes hverdag”, og debatten skapte mye engasjement i salen. Her får du noen utdrag av det som ble sagt fra scenen.
- Jeg skjønner ikke at det ikke er rift om tillitsvalgtjobben
Kristine Kristoffersen, styremedlem i Region sør
- Yrkesstolthet kommer innenfra. Vær fornøyd med kjempejobben dere gjør
Tove Ytterbø, leder i Norges farmaceutiske forening
- Jeg er overrasket over at dere ikke blir mer sett. Det tar jeg til meg. Dere er utrolig viktige. Det viktigste som skjer i apoteket er kundemøtet. Der er dere.
Ingunn Pedersen, regionssjef i Vitusapotek
- Det er få ting en apotektekniker ikke kan gjøre i apoteket hvis man er engasjert og vil. Grip mulighetene!
Hilde Drevland, kommunikasjonssjef i Apotek1
- Det er kun Farmasiforbundet som er opptatt av apotekteknikerutdanningen, selv om det egentlig er bransjen selv som burde vært mest opptatt av dette.
Rita Riksfjord Antonsen, leder i Farmasiforbundet
- Under forutsetning av at det er nok farmasøyter, er vår drømmemedarbeider en apotektekniker som er dyktig i kundemøtet.
Ingunn Pedersen, regionssjef i Vitusapotek
- Forskjellen på oss og butikk/bensinstasjon er kunnskap.
Tove Ytterbø, leder i Norges farmaceutiske forening
- 2 apotekteknikere jobber for 3, og skal selge 3 for 2. Det er deres arbeidshverdag.
Rita Riksfjord Antonsen, leder i Farmasiforbundet
Hvordan har dagen vært?
Gro Einarsen, Sykehusapoteket i
Drammen:
- Dette er et kjempeinitiativ fra Farmasiforbundet. Paneldebatten var spesielt bra. Det har vært en veldig interessant dag.
Hilde Christine Grønvik, Boots apotek Svelvik:
- Dette har vært spennende, det er interessant å bli kjent med andre apotekteknikere. Foredragene var gode, jeg har tatt masse notater og må hjem og fordøye litt.
3 for 2 har en inndragereffekt, vi ønsker flere kunder. Dette er for øvrig en 150 år gammel tradisjon, funnet opp av Boots. Det er en del av hverdagen.
Gunstein Hovland, Boots
- Det er ekstremt viktig å ha begge yrkesgruppene i apoteket.
Hilde Drevland, kommunikasjonssjef i Apotek1
- Det lønner seg ikke økonomisk å bare ha farmasøyter. Ferske farmasøyter har horribelt høy lønn, markedsprisen har gått helt av hengslene. Vi ønsker å utvikle apotekteknikerne i nye roller, og det er store muligheter for dem som er dyktige.
Gunstein Hovland, Boots
- Selvfølgelig har vi fokus på bunnlinja, men det er kun en måte å skape gode resultater på, og det er ved å ha motiverte medarbeidere.
Hilde Drevland, kommunikasjonssjef i Apotek1
- Vi premierer i forhold til salgsmål, og mer mer individualisering kommer. Det blir større skiller lønnsmessig, vi prioriterer de som er gode.
Gunstein Hovland, Boots
- Vi må tenke omdømme, og takle balansen mellom helse og handel. Jeg er bekymret for ryet vårt.
Tove Ytterbø, leder i Norges farmaceutiske forening
- Det er en utrolig politisk drive på tilgjengelighet, det nytter ikke å stoppe det. Vi må folk til å skjønne at de får de beste rådene på apotek.
Tore Reinholdt, seniorrådgiver i Apotekforeningen
Heidi Gram, Apotek1 Ulriksdal:
- Dette var kjempebra, og høydepunktet var paneldebatten. Dagen har vært motiverende, med spennende foredrag. Spesielt likte jeg Kristine Kristoffersen, det foredraget burde flere hørt.
Én av ti eldre feilmedisineres
Mellom ti og tjue prosent av legemiddelforskrivingen til eldre er feil. Samtidig er hver tiende innleggelse i medisinske avdelinger forårsaket av legemiddelrelaterte problemer.
Helsetilsynet hvert år får om lag 2000 meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. 13 prosent av alle meldingene som ble registrert i 2010 gjaldt hendelser knyttet til legemiddelfeil. Helsedirektoratet for tiden utarbeider en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang.
Målet er å hindre feil bruk av legemidler. Hensikten med en slik veileder er å lage gode prosedyrer for legemiddelgjennomgang, som inkluderer tverrfaglig samarbeid og bidrar til standardisering av legemiddelbehandling. (dagensmedisin.no)
Venstre og FrP vil ha mykere arbeidsmiljølov - YS reagerer
Venstre og Frp signaliserer at de ønsker å myke opp arbeidsmiljøloven. - Det er behov for å redegjøre for den fleksibiliteten som ligger i lovverket allerede, sier Inger Lise Rasmussen, forbundsleder i YS-forbundet Negotia. Hun får støtte av YS-leder Tore Eugen Kvalheim (bildet).
- Når det fra politisk hold etterlyses manglende fleksibilitet i dagens lovgivning, opplever vi at dette baserer seg enten på manglende kjennskap til hvordan dette har vært praktisert ute på arbeidsplassene, eller at det er andre vikarierende argumenter som egentlig ligger bak, sier YS-lederen. - YS bidrar hver dag til smidige og gode løsninger for at arbeidsplasser skal fungere godt både arbeidstidsmessig og arbeidsmiljømessig i offentlig og privat sektor. YS og våre forbund er innstilt på å finne gode og effektive løsninger for organisering av arbeid og arbeidstid tilpasset både arbeidstakernes og arbeidsgivernes varierte behov, sier Kvalheim.
Ola og kari trives på jobben
Bare 10 prosent av norske arbeidstakere føler et sterkt behov for å gjøre noe helt annet enn det de arbeider med i dag. Ikke i noe annet europeisk land er behovet for å skifte kurs på karrieren så lite som her hjemme.
41 prosent av norske arbeidstakere sier de med glede vil jobbe to år lenger enn offisiell pensjonsalder om de fikk tilbud om det, ifølge en undersøkelse fra bemanningsselskapet Randstad. 45 prosent svarer ja til to ekstraomganger i arbeidslivet, dersom de hadde blitt tilbudt fem prosent mer i lønn.
Undersøkelsen omfatter 43 land over hele verden, og tar utgangspunkt i landenes respektive pensjonsalder. Norske arbeidstakere plasserer seg omtrent midt i feltet, både på topplisten over de som ubetinget vil jobbe to år ekstra, og de som trenger 5 prosent mer i lønn for å ta to nye år på kontoret. De mest arbeidslystne arbeidstakerne finnes i Tyrkia, Polen og Storbritannia, mens de ”lateste” finnes i Ungarn, Luxemburg og Tsjekkia.
Gravide får medisinråd
Gravide og ammende mødre som er usikre på hvilke medisiner de trygt kan bruke, kan nå få hjelp på et nytt offentlig basert nettsted.
På nettstedet www.tryggmammamedisin.no kan mødre stille spørsmål og få dem besvart av erfarne farmasøyter og leger. Det er de Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) som driver tjenesten. RELIS har siden 1995 gitt informasjon til helsepersonell om medisiner. Nå utvides tilbudet slik at mødre kan benytte seg av det.
– Vi ønsker å bidra til økt kunnskap og trygghet hos dem som trenger medisiner, men samtidig unngå at gravide og ammende bruker medisiner som kan være skadelige sier farmasøyt Sofia Frost Widnes ved RELIS Vest, Haukeland universitetssjukehus.
En undersøkelse viser at åtte av ti kvinner hadde brukt minst én medisin mens de var gravide. Nesten like mange svarte at de hadde behov for informasjon om medisiner gjennom svangerskapet.
(NTB)
Ny direktør i Sykehusapotekene HF
Tore Prestegard er tilsatt som ny administrerende direktør ved Sykehusapotekene HF. Han kommer fra stillingen som divisjonsdirektør distribusjon i NMD.
Tore Prestegard har de siste 16 årene innehatt forskjellige funksjoner i Norsk Medisinal Depot (NMD) AS. Der har hans hovedoppgave vært ansvar for grossistfunksjonen. I perioden 2000-2007 var han direktørforretningsutvikling med ansvar for etablering, kjøp og ombygging av apotek. Tore var ansvarlig for Region Oslo og markedsdirektør i perioden 1995-2000.
Logo varianter
Det er utviklet fire varianter av Sykehusapotekenes logo:
• Positiv, farger – brukes som primærvariant
• Negativ, farger – benyttes når bakgrunnen er mørk
• Positiv, sort/hvitt – til brev og fax og evt. andre fargefrie flater
• Negativ, sort/hvitt
Han har tidligere jobbet i legemiddelindustrien og tre år som provisor ved Røa apotek. Han er utdannet cand. pharm fra 1987 og har diplomstudiet i apotekfarmasi. I tillegg er han bedriftsøkonom fra BI og har også ledelsesutdanning med Master of Management-grad fra BI. Tiltredelsesdato vil bli avklart på et senere tidspunkt. (sykehusapotekene.no)
Apotek 1 starter med netthandel
Som den siste av de store apotekkjedene, starter Apotek1 nå med salg av legemidler via nettet.
– Vi ønsker å gi deg de samme trygge produktene, og de samme gode rådene, enten du handler hos oss i apotek eller på nett, skriver Apotek 1 i en pressemelding.
– Det er veldig godt å kunne ta de første stegene inn i et nytt område, sier Lise Østlund som er daglig leder av den nye nettbutikken. Sammen med apoteker Linda Aasen på Apotek 1 Løren skal hun sørge for at du får riktig produkt, i riktig mengde til riktig pris – sammen med gode råd og god service. Reseptpliktige legemidler får du imidlertid ikke kjøpt i nettbutikken.
- For oss er det viktig at vi ikke bare selger produkter som en hvilken som helst netthandel. Vi skal være en faghandel på nett, akkurat som vi er en faghandel i våre 256 apotek rundt om i hele landet, forteller administrerende direktør i Apotek 1 Lars Birkeland, som er godt fornøyd med nå å kunne åpne for salg også på nett. (dinside.no)
Sverige:
Nedskjæringer i kronans Droghandel
Omreguleringen og økt konkurranse i Sverige får konsekvenser for bemanningen. Tilsammen 40 heltidsstillinger forsvinner når Kronans Droghandel skal bli mer lønnsom.
Kronans Droghandel er en av de store kjedene som etablerte seg på det svenske apotekmarkedet etter omreguleringen i 2010. Nå må de skjære ned med 40 stillinger. Årsaken til nedbemanningen er at antall apotek har økt kraftig siden omreguleringen, samtidig som en stor del av salget av reseptfrie legemidler er flyttet til dagligvarehandelen. ”For Kronans Droghandels del har dette ført til at det er for mange ansatte på endel apotek”, skriver selskapet i en pressemelding. (dagensmedicin.se)
Helseradio på flere språk
Lørdag 17. september var det premiere på et nytt radioprogram med helse som tema. Målgruppen er somali-, arabisk- og urdutalende i hele landet. Temaene som tas opp er blant annet diabetes, ernæring, psykisk helse og kvinnehelse.
Programmene sendes på Oslo-radioen Pak Radio Voice of Oslo, på FM 99,3 og kan også følges på internett fra hele landet. I studio sitter radioens faste programledere og fageksperter på de ulike temaene, som har enten urdu, somali eller arabisk som morsmål.
- Vi håper vi på denne måten kan nå enda flere, og bedre folks forståelse for egen helsesituasjon, forteller prosjektleder ved Oslo universitetssykehus Aleksandra Bartoszko. Mer info på www.oslo-universitetssykehus.no
Apotekenes utviklingssenter: Nytt opplæringstilbud for alle
- Apotek skal være en faghandel for legemidler. Vårt fokus er å utvikle helsepersonell til bedre legemiddelrådgivere, sier Christine Frigaard, som har ledet arbeidet som har ført fram til etableringen av Apotekenes utviklingssenter. Neste høst kan du ta de første kursene.
Tekst og foto: Vetle Daler
Som tidligere fagsjef i Apotek1 har Christine Frigaard mye erfaring med faglig utvikling. Sammen med en prosjektgruppe bestående av fagdirektører fra de største apotekaktørene, Apotekforeningen, og representanter fra ikke-kjedeeide apotek og Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi har hun ledet utredningen av utviklingssenteret det siste året. Utformingen av det nye selskapet er nå igang, og det skal blant annet rekrutteres medarbeidere til senteret utover høsten. – Planen er å ha dette på plass i første kvartal 2012, slik at vi kan lansere innholdet høsten 2012, forteller Christine Frigaard.
Tre trinn
Apotekenes utviklingssenter skal tilby kurs og opplæring til både apotekteknikere og farmasøyter. – De jobber side om side i apoteket, og er avhengige av mye av den samme kunnskapen, sier Christine Frigaard, som skisserer tre trinn for kurs og opplæring. Trinn en skal være felles for alle medarbeidere i apotek, trinn to skal ta for seg det farmasøyter må kunne i tillegg til trinn en, mens trinn tre blir for dem som jobber med spesialiserte oppgaver. – Kursopplegget blir mer oppgavebasert enn profesjonsbasert, og målgruppa er alle i apotek.
Fjernundervisning
Det nye opplæringsopplegget baseres på fjernundervisning, med mye selvstudium via nettet, eventuelt i kombinasjon med samlinger. Omfanget vil være alt fra korte femminutters kurs du enkelt kan ta på nett, til ekspertprogrammer som varer opptil ni måneder og avsluttes med eksamen. – De fleste kursene vil ta to til fire timer, anslår Christine Frigaard, som understreker at dette er et tilbud som apotekene må kjøpe av senteret. – Apotekenes utviklingssenter er et eget aksjeselskap som skal leve av tjenestene som tilbys. Apotekaktørene er imidlertid svært positive til planene.
Teknologi
Christine Frigaard ser mange fordeler med det nye opplegget. - Får du for eksempel en pasient med cystisk fibrose, og det ligger et opplegg klart, kan du sette seg inn i det med en gang og raskt være oppe å stå via ett av våre nettbaserte kurs. Det er leit hvis neste kurs er om flere måneder, slik det kan være med tradisjonell kursvirksomhet. Og du kan gjennomføre det uten at du trenger å sette deg på et fly til Oslo, finne barnevakt og så videre - her hjelper teknologien oss. På nettet kan vi bruke video, gode bilder, eksperter fra apotek, diskusjonsgrupper, det er bare fantasien som setter grenser. Ambisjonen er å få til lærerike og engasjerende kurs, sier Christine Frigaard, og fortsetter: - Når det gjelder ekspertprogrammene som varer lengre, er tanken at man er del av en klasse på nett. Målet med alt dette er å få en kompetanseheving for så mange som mulig, og at terskelen skal være så lav som mulig for å delta - både økonomisk og tidsmessig. De som har ideer og synspunkter på hva de ønsker seg må gjerne ta kontakt, sier prosjektlederen.
Ikke studiepoeng
I utgangspunktet gir ikke de nye kursene studioepoeng. – Men det er interessant å tenke seg et samarbeid med lærestedene når det gjelder ekspertprogrammene.
La oss starte med å lage innhold, så ser vi hvordan veien blir til, sier Christine Frigaard. I første omgang vil utviklingssenteret lage kursopplegg for de ti største terapiområdene, sett ut fra antall kundemøter i apotek.
k jempegøy
- Dette vil bli en gevinst for bransjen som helhet. Det er unødvendig at alle kjedene lager hvert sitt opplegg på akkurat de samme temaene. Det viktigste suksesskriteriet er at
Navn: Christine Frigaard (40)
Stilling: Prosjektleder for utredning av Apotekenes utviklingssenter
Utdanning: Cand pharm
Bakgrunn: Tidligere fagsjef i Apotek1
tilbudet blir brukt. Her må alle kjenne sin besøkelsestid og benytte tilbudet, sier prosjektlederen, som er fornøyd med arbeidet så langt.
- Ja, det har vært kjempegøy, ikke minst fordi alle som har bidratt har vært så entusiastiske. Vi har fått gode innspill fra hele apotekbransjen, inkludert Farmasiforbundet, Norges farmaceutiske forening og lærestedene, og alle har et ønske om å få til noe nytt. Vi har hatt en god idedugnad, og alle drar i samme retning. Det er et privilegium som prosjektleder å ha med seg en så positiv gjeng, sier Christine Frigaard.
Fakta: Apotekenes utviklingssenter
Eiere: Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi og Apotekforeningen
Formål: Apotekenes utviklingssenter skal gjennom praksisnære prosjekter og opplæringsvirksomhet videreutvikle helsepersonell i apotek som legemiddelrådgivere og apotek som faghandel for legemidler.
Senteret skal bidra til å fremme samhandling mellom apotek og resten av helse-Norge til beste for legemiddelbrukeren, gjennom å videreutvikle helsepersonell som legemiddelrådgivere. Opplæringstilbudet fra Apotekenes utviklingssenter vil bli et fjernundervisningstilbud beregnet for alt helsepersonell i apotek. Det vil bli lagt opp til en abonnementsordning, der abonnentene vil få tilgang til et stadig økende tilbud.
- Senteret skal lage bransjekurs som gir faglig trygghet og ferdigheter man må beherske for å være en god legemiddelrådgiver, sier styreleder
Gunnar Ellingsen. Han mener at oppdatert farmasifaglig kompetanse om f.eks terapianbefalinger, legemidler, resepthåndtering og bruk av relevante oppslagsverk vil bidra til å videreutvikle rollen som legemiddelrådgiver og styrke apotekenes rolle som faghandel for legemidler. Senteret har vært utredet i forprosjekt i ett år og ble formelt etablert i september 2011. Det forventes at lansering av opplæringstilbudet vil finne sted høsten 2012.
F A k TA
Navn: Monika Nilsen (45)
Bosted: Bodø
Arbeidsgiver: Apotek1 Tordenskjold
Utdanning: Treårig handelsskole
Verv: Hovedtillitsvalgt siden 2007
Familie: To voksne barn
Bakgrunn: 23 år i administrative stillinger
Monika Nilsen tok apotekteknikerutdanning:
- En aha-opplevelse
- Det var en omveltning å sette seg til å begynne å pugge igjen. Sist jeg satt på skolebenken var i 1995, sier Monika Nilsen. Nylig tok hun apotekteknikereksamen - etter ti år i apotek.
Tekst og foto: Vetle Daler
Monika har jobbet i apotek siden 2001, men først nå har hun skaffet seg apotekteknikerutdanning og autorisasjon.
– Jeg vurderte å ta fagutdanning da jeg begynte på apoteket, men valgte det bort, for den gangen var det ikke så stort skille mellom autoriserte og uautoriserte. Nå forstår jeg at det er en grunn til at folk tar fagutdanning. Man får en faglig bakgrunn, og en tyngde for å forstå hvordan ting fungerer, sier Monika, og fortsetter: - Anatomi var det mest interessante. Hvordan fungerer en tablett i kroppen? Det var en aha-opplevelse. Det handler ikke bare om å få eksamenspapiret. Jeg har tilegnet meg mye erfaring gjennom jobben, men her fikk jeg mye mer, forteller Monika Nilsen, som også er med i hovedtillitsvalgtgruppa i Apotek1. - Det kreves mer og mer kunnskap i jobben. Med å være autorisert følger bedre rettigheter i jobben og gjerne også høyere lønn, sier hun.
Egenstudier og samlinger
Da Monika bestemte seg for å ta apotekteknikerutdanningen, skaffet hun seg en realkompetansevurdering, som utføres av utdanningskontoret i hvert fylke. De vurderer hvilke skolefag du mangler eller blir nødt til å ta opp igjen for å få lov til å ta eksamen. – Jeg måtte sende inn alt av papirer, inkludert en bekreftelse fra arbeidsgiver. Men det tok lang tid å få svar. Svaret var at Monika egentlig måtte ta naturfag, som hun manglet fra handelsskolen, men at minimum fem års erfaring fra apotek ga grunnlag for å søke om fritak.
Utdanningen var både basert på egenstudier og fem ukessamlinger, og var unnagjort på ett år. Samtidig jobbet Monika full stilling på apoteket, hun var mye på reise som hovedtillitsvalgt, og i tillegg jobbet hun både deltid på sykehjem og var aktiv i lokalradioen.
- Jeg har voksne barn, og hadde nok ikke orket dette med
småunger i huset. Men alt går, så lenge man er motivert. Motivasjon er veldig viktig. Og så handler det selvfølgelig om organisering av tid.
Bindingstid
For Monika var utdanningen også et økonomisk spørsmål. – Jeg har brukt all ferie, og dekket selv reise og opphold under samlingene. Med litt støtte fra arbeidsgiver pluss stipend fra Farmasiforbundet gikk det greit, sier Monika, som understreker at arbeidsgiver ga støtte under forutsetning av at hun godtok ett års bindingstid – det vil si at hun forpliktet seg til å fortsette på apoteket i minst ett år etter avlagt eksamen. Til eksamen kom hun opp i diabetes, graviditet, forkjølelse og halsbrann, i tillegg til en praktisk øvelse. – Vi fikk utlevert åtte resepter, og måtte løse ekspederingen av dem. Her var det lagt inn noen feller, men jeg berget meg gjennom, sier Monika. Til deg som jobber i apotek og vurderer å ta apotekteknikerutdanningen, har Monika følgende råd: - Hiv deg på skolebenken. Erfaringen fra apotek gjorde skolegangen mye lettere.
For noen år siden tok Monika ett års permisjon fra apotek, og manglet dermed ett år for å kunne søke om autorisasjon uten fagutdanning gjennom overgangsordningen for et par år siden. - På den annen side – da hadde jeg ikke fått denne utdanningen heller, sier Monika Nilsen.
Fakta
Slik tar du apotekteknikereksamen
Mangler du autorisasjon? Har du fått autorisasjon uten utdanning, men ønsker å ta den nå? Her er framgangsmåten:
• Be om en realkompetansevurdering hos din fylkeskommune
• Sjekk om fylkeskommunen tilbyr voksenopplæring i apotekteknikk
Hvis ikke, finnes flere alternativer:
• Undervisning i regi av Folkeuniversitetet
• Fjernundervisning i regi av OPK-instituttet
• Lese på egen hånd
• Alle som ikke følger det vanlige treårige videregående skoleløpet må ta eksamen som ”privatist” ved en videregående skole
NYHET
Et annerledes plaster!
BindEr BaktEriEnE
Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.
Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.
• På reise
• Brannsår
• Operasjonssår
• Bading/Vannfast!
nå i salg på utvalgte apotek.
Nystartede Pulsapoteket:
- Et apotek der man skal føle seg vel
- Pulsapoteket skal være et apotek der man skal føle seg vel, sier apoteker Agnes
Gombos, som nylig åpnet det første Pulsapoteket på Skøyen i Oslo. Apoteket retter seg mot aktive mennesker.
Tekst og foto: Vetle Daler
Et nytt skudd på apotekstammen så dagens lys i oktober. Da åpnet Pulsapoteket på Skøyen i Oslo. Apoteker er tidligere seniorrådgiver i Apotekforeningen Agnes Gombos (50).
- Pulsapoteket skal være et tilbud til aktive mennesker – og vi vil gjerne bidra til at folk blir mer aktive, forteller Agnes Gombos, som selv har lang erfaring fra apotekbrensjen. Dette
er imidlertid første gang hun er apoteker.
- Vi prøver å nå et publikum som ikke bruker apoteket så aktivt i dag. Pulsapoteket er ikke bare for superutøvere, sier Agnes Gombos, som trekker fram sportsforretninger og treningssentre som noen av sine konkurrenter. I hyllene finnes blant annet et stort utvalg av treningsernæring og kosttilskudd, i tillegg til ”tradisjonelle” apotekprodukter.
Fantastiske jenter
Med seg i det nye apoteket har Agnes Gombos to apotekteknikere og to farmasøyter.
- Jeg har fått med meg noen fantastiske jenter, som alle har interesse for trening. De har apotekarbeidet under kontroll og tar initiativ, noe som gjør at dette fungerer veldig bra så langt. Over 40 søkere, hvorav mellom 25 og 30 teknikere, søkte på jobb i det nyetablerte apoteket. – Jeg var klar på at jeg ville ha fagutdannede teknikere. Vi trenger gode, flinke teknikere i apotek, sier apotekeren, som også understreker at hun er opptatt av gode arbeidsvilkår.
– Jeg er opptatt av gode arbeidsvilkår og tariffavtaler, selv om apoteket foreløpig ikke er medlem av noen arbeidsgiverforening, sier Agnes Gombos.
Store planer?
Pulsapoteket har ekspansjonsplaner, men holder foreløpig kortene tett til brystet.
Agnes Gombos er apotker på det nyapnede apoteket.
– I første omgang skal vi jobbe med å utvikle tilbudet i dette apoteket, og konsentrere oss 100 % om det. Før vi eventuelt åpner apotek nummer to må apotek nummer én være oppe å stå, sier Agnes Gombos.
Dette er ”minikjedene”
De fleste av landets apotek tilhører en av de tre store apotekkjedene Apotek1, Boots og Vitus, i tillegg til 32 offentlige sykehusapotek. Det finnes også en del ikkekjedeeide apotek, de fleste av disse er med i Ditt apotek-samarbeidet. Dessuten finnes flere små, uavhengie apotekkjeder som også er med i Ditt apoteksamarbeidet.
Gokstadapotekene – tre apotek i Vestfold (Kilen apotek i Sandefjord; Andebu apotek og Pindsle apotek)
Liseapotekene – fire apotek i Asker, Bærum og Oslo (Nesbru, Asker, Sandvika og Vika i Oslo)
Stjerneapotekene – fire apotek i Oslo (Rodeløkka, Grønland, Glasmagasinet og Arkaden)
TA
F A k
PulsApoteket – ”Norges sprekeste apotekkjede”
Fullsortimentsapotek med kompetanse på:
• Trening, mosjon og sunn livsstil
• Sportsrelaterte produkter
• Ordinære apotekprodukter
PulsApoteket skal være en banebrytende apotekkjede når det gjelder:
• Produkter
• Kompetanse
• Veiledning og service
• Spesiell fokus på trening, mosjon og sunn livsstil.
- Jeg var litt nervøs i begynnelsen, men er veldig fornøyd med kollegene mine, sier apotektekniker
Adisa Ramic (bildet).
Adisa (20) er en av to teknikere i det nye apoteket. Hun så stillingsannonsen i Farmasiliv, og skjønte fort at dette var midt i blinken.
– Jeg er en treningsperson, og synes det er treningsfokuset her er en spennende utfordring. Jeg kjempet virkelig for å få denne stillingen, sier Adisa, som også er kampanjeansvarlig.
- Lokalene er hyggelige, og Agnes er en avslappet person, så jeg liker meg godt her, sier Adisa, som er i ferd med å ta opp kjemi og matte for siden å kunne studere videre til reseptar.
En fornøy gjeng på åpningsdagen 3. oktober.
Streik?
Jeg så på FBI her en dag. De snakket om parabener. Jeg kjente at jeg ble litt hektisk... Det var veldig bombastisk det som kom ut – ensidig. Parabener er fælt, og norske myndigheter er slemme som ikke tenker på barna, de må jo forby det etter «føre-var-prinsippet»! Bra sak, men riktig konklusjon..? Sånn er det å skrive i Farmasiliv også. Det er nok noen som blir litt hektiske av å lese noe av det jeg skriver, for det er ikke alltid jeg på x antall tegn får gitt et bredt nok bilde av det jeg prøver å formidle.
Forrige gang snakket jeg litt om streik – hintet til at streikeretten er til for å brukes... Det jeg ikke sa, er at det finnes tilfeller hvor man taper mye mer på å streike enn på å la det være. Derfor er det viktig for meg å bruke plassen min nå til å få skvisa inn det også. (Dette er i rettferdighetens navn en føljetong – for eventuelle nye lesere. Alle innleggene fra januar og ut henger nøye sammen.)
Streik kan bety lite utbytte til høy pris. Forbundet betaler streikebidrag til medlemmer som er tatt ut i streik. For du får jo ikke lønn av arbeidsgiver når du ikke er på jobb. Det sier seg selv at den kontoen ikke kan tømmes for ofte, eller tappes av i for lang tid. Skal det brukes millioner for å oppnå noe, skal det ligge en sterkt begrunnet vurdering som grunnlag når streik blir valgt som metode. Man skal være ganske trygg på at man har gode kort på hånda, for å si det på den måten.
På Din Side kom jeg over en kjekk liten streikekalkulator. Den beregner hvor mange dager man kan streike før det slutter å lønne seg. På en veldig forenklet måte, men dog. Saken er den
«Streik kan bety lite utbytte til høy pris. »
at jo mer sannsynlig det er at vi får innfridd kravet – for eksempel at vi har bedt om 6% lønnsøkning i stedet for å godta de fire prosentene arbeidsgiver har tilbudt, jo kortere kan vi streike før det ikke er noe vits. Fordi kostnaden ved streiken er relativt stor i forhold til den lille ekstra-gevinsten.
Og jo større sprik det er mellom det vi krever i forhold til det arbeidsgiver tilbyr, jo større er risikoen for at det ender med tap – om vi streiker i en måned for å få en lønnsøkning på for eksempel tre ganger det arbeidsgiver har tilbudt, har vi tapt så det ljomer hvis det ender med at vårt krav ikke innfris. Og sannsynligheten for at kravet ikke gjør det, er jo nettopp ved store sprik mellom krav og tilbud...
Streik kan bety en forverring i samarbeidsklimaet mellom for eksempel hovedtillitsvalgte og kjeder/foretak. Når hverdagen skal igang igjen, er vi ganske avhengige av disse klimaforholdene. Der man klarer å bruke en god dialog fremfor muskler og forhandlingsbrudd kommer man mange ganger noe lenger, faktisk.
Noe av det jeg fremfor alt prøver på i denne spalten, er å belyse noen av de tingene jeg grublet mest på selv da jeg kom som ny inn i apotek. Jo – jeg grublet på hvilken krem jeg skulle anbefale til hvilken kunde også – men her begrenser jeg meg kun til de tingene som handler om arbeidsforhold.
de er? Jeg har lært at kunnskap er makt. Og at jo mer du vet, jo mer forstår du at du ikke kan.
Det er derfor fagforening er så nice. Jeg trenger ikke kunne allverden. Jeg har folk til sånt.
Men det er lov å spørre.
Kristine Kristoffersen er Farmasilivs faste spaltist. Innholdet reflekterer kun Kristines egne holdninger og tanker, ikke Farmasiforbundets. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no
Forhandlinger på godt og vondt
I forrige Farmasiliv skrev Kristine Kristoffersen litt om hvordan forhandlingene foregår i Norge. Det er ikke en enkel aktivitet å forstå for enhver, fordi vi i Norge har en frontfagsmodell som legger lista for det sentrale lønnsoppgjøret. Jeg ønsker å utdype ett par ting som ble litt uklart i dette innlegget, skriver 1. nestleder Inger Johanne Opseth.
Det er de store tunge konkurranseutsatte næringsvirksomhetene som forhandler først. De legger i prinsippet lista for hvordan det sentrale lønnsoppgjøret skal se ut for resten av Norges befolkning. De er helt avhengig av å sikre at det fortsatt skal være lønnsomt for Norge og selge varer og tjenester utover landegrensene.
Vi har sentrale forhandlinger hvert år. Det ene året forhandler vi på hele tariffavtalen. Det betyr at hele avtaler åpen og vi kan forhandle om alle bestemmelser som er i tillegg til lønn. Det andre året forhandler vi kun lønn. Det vil si at. da skal det ikke forhandles om det vi allerede har i avtalen, men kun lønn.
Dette betyr at vi i realiteten har streikerett hvert år. Det som kan forvirre her, er at det året vi bare forhandler om lønn, har vi tradisjon for samordnede oppgjør. I samordnede oppgjør er det ikke bare Farmasiforbundet som forhandler mot arbeidsgiver, men flere forbund som forhandler sammen. Hvis vi skal ha uravstemning i ett slikt oppgjør og medlemmene i Farmasiforbundet svarer NEI, er ikke det nok til å kunne gå ut i streik. Alle forbundene i det samordnende oppgjøret må svare NEI for at det i det hele tatt kan bli streik. Det er urealistisk å tro at andre forbund vi forhandler samordnet med er interessert i å bruke penger og ressurser på å streike for at Farmasiforbundets medlemmer skal ha mer lønn enn andre i det sentrale oppgjøret. I virkeligheten blir det sjelden streik i disse forhandlingene.
Det året vi forhandler på hele avtalen i tillegg til lønn er det annerledes. Da forhandler Farmasiforbundet alene mot arbeidsgiver. Her har vi uravstemning og Farmasiforbundets medlemmer kan stemme NEI og det kan bli streik. Men her også er det slik at det nytter ikke å komme til riksmeklingsmannen med pengekrav høyere enn det frontfagene har fått. Konsekvensen av at Farmasiforbundets medlemmer stemmer NEI, fordi de mener at vi har fått for lite lønnstillegg, er at vi sannsynligvis bruker opp streikekassen
vår i tillegg til mye ressurser uten å komme i mål. I tillegg vil de som vi tar ut i streik tape inntekt fordi det ikke utbetales lønn fra arbeidsgiver under en streik. Det er vanlig at fagforeningen utbetaler et streikebidrag, men det er ikke sikkert det tilsvarer vår lønn. Det vi derimot kan gå til riksmeglingsmannen med er rettighetene i avtalen vår. Det kan vi streike på.
Den vanligste måte å komme i en streikesituasjon på er at forhandlingsutvalget bryter forhandlingene. Da skal forhandlingene fortsette hos riksmeglingsmannen. Etter fastsatt frist må partene komme til enighet. Dersom det ikke oppnås enighet i meglingen resulterer det i en streik. Før meglingen starter, skal det varsles hvor medlemmer skal tas ut i streik.
Man kan like eller ikke like den norske modellen, men slik er det. Frontfagsmodellen er kommet for å bli og den ivaretar Norges økonomi.
Det er i de lokale forhandlingene vi kan hente ut noe av verdiskapningen vi bidrar til. Derfor er det viktig at vi har lokale forhandlinger i hver kjede/foretak. Den økonomiske situasjonen kan se forskjellig ut hos de ulike aktørene. Her er vi i første omgang avhengig av godt skolerte og dyktige hovedtillitsvalgte. Dette jobber Farmasiforbundet med hele året, i form av forhandlingskurs etc. I de ikke-kjedeeide apotek (hvor apoteker sitter på aksjemajoriteten) er det ikke hovedtillitsvalgte. Dette fordi hvert enkelt apotek er en selvstendig bedrift med sin egen økonomi, uavhengig av en kjede. Her er det kun den enkelte tillitsvalgte som har anledning til å forhandle på vegne av sine kollegaer med apoteker. Dette kan by på utfordringer hvis ikke den tillitsvalgte velger å benytte seg av tillitsvalgtskursene Farmasiforbundet tilbyr.
Hvis du som medlem ønsker noe nytt inn i tariffavtalen eller mener noe bør endres, skal du i første rekke ta dette opp med din tillitsvalgt på apoteket. Den tillitsvalgte har to veier å gå
med saken din. Enten ta det opp på årsmøtet i regionen din og få årsmøtet til å vedta at saken skal tas videre til forhandlingsutvalget til Farmasiforbundet. Dette forhandlingsutvalget består av ledelsen (leder og nestledere) i tillegg til hovedtillitsvalgte for de ulike kjedene og rådgivere fra sekretariatet. Den andre veien er at den tillitsvalgte tar saken direkte med de hovedtillitsvalgte i kjeden din. Saken havner på det samme bordet, nemlig hos forhandlingsutvalget. Her blir alle innspill diskutert og vurdert. Noen saker egner seg bedre i de lokale forhandlingene og andre tar vi sentralt. Her savner jeg engasjement fra dere der ute. Det er ikke mange innspill vi får…
Et vanskelig år
Det skal være fokus på kompetanse i apotek, men jeg vil fortelle hva som har hendt meg.
Det begynte egentlig for flere år siden, med nedbemanninger og stadig nye DK-er. Det ble uro og flukt fra apoteket. Under denne prosessen var det kaos og kundeflukt fra apoteket. Etter hvert ble flere oppgaver fratatt oss, for eksempel hjemmesykepleie og forsendelser. På få år gikk vi fra å være et stort apotek med 25 ansatte, til 13 ansatte.
For et år siden ble det nedbemanning på nytt. Seks teknikere skulle bort. Vi hadde kriteriemøte hvor partene ble enige om at både ansiennitet og kompetanse/kvalifikasjoner skulle hensyntas. Sjokket var stort da jeg og en kollega, som har lengst ansiennitet og de eneste med fagutdannelse, fikk innkalling til drøftelsesmøte. Vi kontaktet Farmasiforbundet, og fikk hjelp av hovedtillitsvalgt for kjeden. For en påkjenning det møtet var! Etter nesten 30 år måtte jeg sitte og forsvare jobben jeg gjør. Mye utrolig ble sagt, blant annet hadde jeg ved en anledning hatt feil bukse på meg(!) og jeg hadde uttalt meg negativt om utlån til andre apotek (noe alle på apoteket hadde gjort - bare ikke så høyt at DK hørte det). Etter møtet var jeg helt nede og bare storgråt! Jeg er jo glad i jobben min, og har trodd jeg har gjort en god jobb. Med hjelp fra Farmasiforbundet ble saken trukket for oss to, men det var vondt å jobbe etterpå. Jeg følte meg tråkket på og ikke velkommen.
Jeg oppfordrer dere alle til å bruke de rettigheter vi allerede har i avtalen. IKKE jobb time for time, dere skal ha godtgjørelse for merarbeid/overtid for eksempel. Konsekvensen av at rettighetene vi har forhandlet frem over en årrekke ikke blir brukt er at avtalen blir mindre og mindre verdt og dere gir arbeidsgiver mer styringsrett.
APOTEKTEKNIKERE - ENGASJER DERE!
Inger Johanne Opseth Første nestleder
Så gikk det et halvt år og vi skulle nedbemanne igjen. Det skulle bare være to farmasøyter og to teknikere igjen på jobb. Kriterier for nedbemanning ble at både ansiennitet og kvalifikasjoner skulle vektlegges. Hva er vitsen med kriteriemøter når vedtaket ikke følges? For igjen ble jeg innkalt til drøftelsesmøte, og igjen fikk jeg hjelp av Farmasiforbundet. Denne gangen fikk jeg høre at jeg kunne jo ta ut AFP (AFP er vel ikke ment å være en oppsigelsesgrunn?), og at kompetanse var mer enn fagutdannelse og NAFTA-eksamener - det var også å kunne selge! (= mersalg). Da jeg spurte om de hadde noen tall som viste at jeg solgte mindre enn andre, hadde de selvfølgelig ikke det! Saken gikk videre og jeg fikk oppsigelsesbrev. Nå fikk jeg advokathjelp av Farmasiforbundet og det ble fremmet krav om forhandlinger. Etter to måneder fikk jeg beskjed fra advokaten at oppsigelsen var trukket tilbake. Ikke et ord har jeg hørt fra kjeden!
Nå skal jeg snart tilbake på jobb etter en operasjon, men gleden jeg hadde av jobben min er borte. Jeg har så mange ubesvarte spørsmål som ingen vil svare på. Jeg lurer så på HVORFOR? Hvordan kan leder og kjede se bort fra tariffavtaler og avtaler i arbeidslivet hvor ansiennitet og kompetanse skal gjelde? Tenk at de siste årene i arbeidslivet skulle bli så vonde! Nå er det ny sjef på apoteket, så kanskje det blir bra? Jeg skal gjøre mitt beste, og håper den vonde knuten i magen blir borte!
Jeg vil til slutt takke Farmasiforbundet for god hjelp!
Hilsen Meg
Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no
UTFLOD? VOND LUKT ?
Ecovag Balance® er dokumentert effektiv til å gjenopprette og vedlikeholde en sunn vaginalflora.
Ecovag Balance® doseres kun én gang i døgnet.
Du får Ecovag Balance® i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk.
EcoVag Balance® vaginalkapsler forebygger vaginalt ubehag og er dobbeltvirkende mot ubehagelig lukt og irritasjon i skjeden (kløe, brennende svie, tørrhet og utflod).
EcoVag Balance® inneholder naturlige kvinnelige melkesyrebakterier og har i vitenskapelige, kliniske studier, bevist sin effektivitet. Les mer på www.vitaflo.net
Vitaflo Scandinavia AB NUF
Fornebuveien 44, Postboks 107, 1325 Lysaker
Telefon: 67 11 25 40
Fax: 67 11 25 41
Web: www.vitaflo.net
E-post: infono@vitaflo.net
En god pensjonsordning handler om mer enn alderspensjon. I POA har du også uføre-, ektefelle- og barnepensjon.
Tenk pensjon fra starten
Er du i trettiårene og synes at pensjon er langt frem i tiden, bør du lese dette. En god pensjon er nemlig avhengig av at du tar bevisste valg helt fra starten.
Tekst: Torunn Dillan Pedersen
Flere undersøkelser viser at den yngre garde er minst opptatt av pensjon. Samtidig er det nettopp de unge som blir mest berørt av pensjonsreformen.
- Pensjon omtales ofte som utsatt lønn, altså det du skal leve
av når du slutter å jobbe. Selv om det er langt frem for mange, vil jo alle ha en så god økonomi som mulig – også som pensjonist, sier Stina Vestby, som er seniorrådgiver i Statens pensjonskasse.
Et friår koster mer
Før pensjonsreformen trådte i kraft tjente alle opp alderspensjonen i folketrygden etter besteårsregelen, hvor de tjue beste inntektsårene gjelder. Nå er regelverket slik at hvis du er født i 1963 eller senere, tjener du opp alderspensjonen etter den nye alleårsregelen. Her teller all inntekt du har fra du er 13 år til du er 75.
– Et viktig element i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Husk at når alle år teller i opptjeningen av pensjon, får valg om å være hjemme med barn, studere lenge eller ta et friår, større innvirkning på økonomien, poengterer Vestby. Hun mener at hver og en må gjøre det som er riktig for dem, men at det er viktig å kjenne til konsekvensene.
Mer enn pensjon
I tillegg til alderspensjon fra folketrygden, har alle som er i lønnet arbeid, krav på tjenestepensjon. Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er et eksempel på dette.
- Det er viktig å huske på at en god pensjonsavtale handler om mer enn alderspensjon. I POA har du i tillegg uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Som medlem har du også mulighet til å få boliglån til markedets laveste rente. Det betyr trygghet i alle livets faser. Som medlem i POA får du også utbetalt pensjon så lenge du lever. I enkelte andre ordninger får du bare alderspensjon i 10 år fra du fyller 67 år, påpeker Vestby. Hennes råd er derfor at pensjon må være med i regnestykket når man vurderer å bytte jobb.
- Du bygger alderspensjonen din sten for sten gjennom hele yrkeslivet. Derfor er det lurt å tenke på det allerede fra starten på karrieren, forklarer Vestby og legger til at det også lønner seg å undersøke hvilke forsikringsordninger du får hos arbeidsgiver.
Egen sparing på toppen
Den som ønsker det, kan inngå egne spareavtaler slik at pensjonen blir høyere. Du kan for eksempel spare i fond eller tegne individuelle pensjonsavtaler hos bank eller forsikringsselskap.
- Du må selv vurdere om alderspensjonen fra folketrygden og POA er nok, eller om du ønsker mer å rutte med. Fordelen med å starte sparingen tidlig, er at du trenger å sette av mindre hver måned enn om du starter senere, sier Vestby og legger til at for noen kan nedbetaling av lån være en bedre strategi.
Lær mer om pensjon - med film
Synes du pensjon er vanskelig? Da er du ikke alene. Nå har flere pensjonsaktører gått sammen om å lage enkle filmer om pensjon for personer født etter 1963. Filmene finner du på www.spk.no under ”pensjon på 1-2-3” og på YouTube. Her kan du få med deg grunnleggende kunnskap om:
• Hva er pensjon?
• Fleksibel alderspensjon
• Alderspensjon fra folketrygden
• Privat tjenestepensjon
• Offentlig tjenestepensjon
• Avtalefestet pensjon
• Egen pensjonssparing
Vil du vite mer?
• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.
• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.
• www.skattetaten.no
• www.norskpensjon.no
Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.
Mer enn pensjon
I markedet finnes det mange ulike pensjonsordninger. Et viktig skille er mellom ytelsesbasert pensjon og innskuddsbasert pensjon. La oss ta det første først. Har du en ytelsesbasert pensjon, vet du på forhånd hvor mye du får i pensjon. Enkelt sagt kan det sammenlignes med en forsikring. Pensjonsordningen for Apotek (POA) er en slik pensjonsordning. Når det gjelder en innskuddsbasert pensjon, er det bestemt hvor mye som skal betales inn hver måned. Arbeidsgiver er forpliktet til å betale inn 2 prosent av lønnen, men kan også betale inn mer. Avkastningen på fondet som pengene er innskutt i, avgjør hvor mye pensjon du får til slutt.
kalenderen
Her finner du oversikten over aktiviteter i
Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.
Blå: Kurs for tillitsvalgte
Grønn: Sentralstyremøter
Lilla: Farmasiliv
Rosa: Annet
NB! Forbehold om endringer
Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no
kurs for tillitsvalgte 2012
Trinn I 23. - 26. januar
Trinn II 7. - 9. mai
Trinn III 8. - 10. oktober
Organisasjonskalender
Representantskapsmøtet:
Hvert år arrangerer Farmasiforbundet sitt representantskapsmøte for sentrale tillitsvalgte. Her behandles blant annet budsjett og satsingsområder for kommende år.
Farmasidagene:
Farmasidagene er den store årlige ”happeningen” i apotekbransjen, hovedsaklig for farmasøyter, med en rekke foredrag, utstillinger osv. Farmasiforbundet deltar med en håndfull representanter. www.nfs.no
Innhold:
Forord side 2
Organisasjonen side 2
Bransje og politikk side 5
Arbeidsliv side 6
Utdanning og kompetanse .....................................................side 8
Kommunikasjon og profilering .............................................side 9
2010 ble et år med endringer, endringer som skulle gjøre Farmasiforbundet til en bedre og mer synlig fagforening. Den største endringen var delt ledelse, Rita Riksfjord Antonsen som ny politisk leder og Berit Regland som sekretariatsleder.
Medlemsbladet vårt kom ut med nytt navn og ny profil. Det har blitt mer fokus på fagartikler enn tidligere som var et ønske fra våre medlemmer. Vi har også satset stort på sosiale medier, opprettet Facebook-side og det har vært anledning til å komme med kommentarer på vår hjemmeside. Det var stor aktivitet på begge steder under og etter lønnsforhandlingene.
Satsningsområdet i 2010 har vært rekruttering. Vårt mål var å beholde medlemmene som videreutdannet seg fra apotekteknikere til reseptarer. Dette målet har vi dessverre ikke klart å oppnå. Vi mister fortsatt medlemmer. Noe er naturlig avgang, men det har også hvert enkelte oppsigelser. Gjennom utviklingen i 2010 har vi innsett at Farmasiforbundet må tenke nytt, vi må legge om strukturen for å få en mer effektiv organisasjon og økt engasjement.
På Representantskapsmøtet samlet vi oss om en resolusjon om at det bør lovfestes et krav om at det er kun autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt. Kunden skal til enhver tid føle trygghet og få rett informasjon ved kjøp av legemidler.
Rita Riksfjord Antonsen Forbundsleder
Organisasjonen
Farmasiforbundet arbeider for at apotekteknikere skal ha best mulig arbeids- og lønnsvilkår, best mulig betingelser for kompetanseutvikling, og en høy faglig og etisk standard. Dette for å bidra til at apotekenes totale helsetilbud til pasienter og kunder skal være trygt og pålitelig. Farmasiforbundet mener at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket.
Farmasiforbundets visjon:
Vi gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det
Farmasiforbundets nøkkelverdier:
• Trygghet
• Ansvarsfullhet
• Kunnskapsrikdom
• Demokrati
Hovedmålene, som finnes i handlingsprogrammet 2008-2010 er en rettesnor for forbundets årlige aktivitetsplaner. Disse blir vedtatt av sentralstyret hvert år.
Hovedsatsingsområder i 2010 har vært rekruttering til yrket, som medlemmer og til tillitsverv.
Sentralstyret
Sentralstyret har bestått av følgende representanter i 2010:
Leder: Rita Riksfjord Antonsen
Første nestleder: Inger Johanne Opseth
Andre nestleder: Marita Hellum
Regionsledere: Åse Helen Andersen (nord)
Evelyn Valderhaug (midt)
Anita Aune (vest) (til mars)
Karen Salbu (vest) (fra mars)
Marita Hellum (sør) (til februar)
Bente Knudsen (sør) (fra februar)
Torhild Sandboe Sauro (øst)
Representant for hovedtillitsvalgte: Ann-Karin Berggren
Sentralstyret avholdt sju sentralstyremøter i 2010.
Regionene
Regionene har alle avholdt årsmøter og tillitsvalgtsamlinger i 2010. Det har vært arrangert lokalgruppemøter og lignende aktiviteter for medlemmene.
Regionsledere i 2010:
Region nord: Åse Helen Andersen, Apotek1 Hammerfest
Region sør: Marita Hellum, Sykehusapoteket Drammen (til feb)
Region øst: Torhild Sandboe Sauro, Boots apotek Strømmen
Region midt: Evelyn Valderhaug, Vitusapotek Bien, Ålesund
Region vest: Anita Aune, Alliance apotek Fyllingsdalen (til mars)
Karen Salbu, Apotek 1 Lagunen, Bergen (fra mars)
- Det kommer til å skje mye med forbundet framover, og det vil nok skje raskere enn jeg trodde. Hvor vi er om fem eller ti år vet jeg ikke, men Farmasiforbundet er kanskje organisert annerledes enn i dag. Det betyr at vi må tenke nytt på mange områder framover.
Rita Riksfjord Antonsen i Farmasiliv nr 1 – 2010
Medlemmer
Farmasiforbundet hadde per 1. januar 2010 et brutto medlemstall på 3798 medlemmer. Tallet inkluderer alle betalende og ikke-betalende medlemmer.
Tilsvarende tall pr 31. desember 2010 var 3741. Det var 3328 betalende medlemmer per 31. desember 2010. Tilsvarende tall pr 1. januar var 3430, altså en nedgang på 102 betalende medlemmer i løpet av året.
Satsingen på å beholde de apotekteknikerne som studerer for å bli reseptarer ser ikke ut til å ha vært noen suksess. De fleste av disse forlater Farmasiforbundet når de er ferdigutdannet.
- Det ligger mye penger i godene vi har i avtalene våre. Merarbeid og ulempetillegg koster mye penger for arbeidsgiver, og det ønsker de selvfølgelig å gjøre noe med. Derfor er de villige til å gi høyere lønn - å gi fra seg goder genererer altså noe mer penger. Men dette er en farlig utvikling. Arbeidsgiver ønsker mindre vekt på sentrale lønnsoppgjør og tariffavtaler. Dette kjemper vi mot. Hvordan hadde arbeidlivet og arbeidshverdagen for hver enkelt vært uten skikkelige tariffavtaler?
Rita Riksfjord Antonsen i Farmasiliv nr 3 – 2010
Geografisk fordeler medlemmene seg slik (betalende medlemmer):
01.01.2010 31.12.2010 Endring
Region midt: 481 476 - 5
Region nord 363 353 - 10
Region sør: 718 670 - 48
Region vest: 745 730 - 15
Region øst: 1123 1099 - 24
Medlemskontingenten har vært på kr. 303,- per måned i 2010, som trekkes fra lønnen og betales inn av apotekene.
Representantskapsmøtet 2010
Farmasiforbundets representantskapsmøte ble avholdt på Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten. Saker som ble behandlet var årsberetning 2009, regnskap 2009, handlingsprogram 2011 – 2013, hovedsatsningsområder og budsjett 2011, langtidsbudsjett 2011-2013 og tariffpolitikk.
Faglig tema
”Farmasiforbundets fremtid” var representantskapsmøtets faglige tema, med overskriften ”Se mulighetene!”. Kari-Ann Johnsen innledet om organisasjonsanalysen, med påfølgende gruppearbeid.
Resolusjon
Representantskapet vedtok også følgende resolusjon:
”Norske apotek har vært gjennom en stor omstilling siden apotekloven kom i 2001. Økt konkurranse og økte krav til inntjening har preget vareutvalget samt tjenestene til kundene.
En stadig utvikling med fokus på økonomi, gjør at Farmasiforbundet ser med bekymring på fremtiden. Kravet til faglighet og trygghet for kunden settes av den enkelte kjede eller helseforetak, mange av disse styrt av utenlandske konsern. Det finnes dermed ingen standardiserte krav til kompetanse for å kunne møte kunden i apoteket.
Apotekteknikere er utdannet autorisert helsepersonell, spesielt med tanke på å gi god og trygg veiledning. Disse er også ofte kundens første møte med apoteket. Ufaglærte bør ikke inneha denne posisjonen. Disse kan på sikt undergrave apotekenes tillit og særstilling som en vesentlig del av helsetjenesten.
Farmasiforbundet mener derfor det bør lovfestes et krav om at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket. Kunden skal til enhver tid føle trygghet og få rett informasjon ved kjøp av legemidler. Dette er helt nødvendig for å kunne beholde den høye tilliten som apotek har i befolkningen i dag.”
Årets tillitsvalgt
Hvert år kårer Farmasiforbundet ”Årets tillitsvalgt”. Dette for å synliggjøre hvor viktig denne rollen er, og for å vise at det finnes mange gode eksempler på dyktige tillitsvalgte i forbundet. Det er dessuten viktig å understreke at det å være tillitsvalgt både er morsomt, lærerikt og utviklende. Årets tillitsvalgt i 2010 ble Kristine Kristoffersen, Apotek 1 Løven, Kristiansand.
Sekretariatet
Disse har vært ansatt i sekretariatet i 2010:
Berit Regland, sekretariatsleder
Renate Messel Hegre, lønn/tariff og arbeidsrett
Unni Bakke, regnskap og kontingent, Marius Larsson, sentralbord, IKT, web og design
Anne Grete Morisbak, medlemsregister
Kari-Ann Johnsen, kurs og utdanning
Vetle Daler, kommunikasjon, profilering og redaktør
Kjell Hundven, rådgiver (ved behov) I tillegg har forbundsleder sitt kontor i sekretariatet.
Sekretariatets faste stillinger utgjør sju årsverk, inkludert forbundsleder. Fra 01.01.2010 ble forbundets ledelsesstruktur endret, slik at den politiske og administrative ledelsen nå er delt, med en sekretariatsleder og en forbundsleder.
Sekretariatet er omfattet av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA).
Sekretariatet har en egen senioravtale for ansatte over 55 år. Alle ansatte kan benytte seg av årlig legeundersøkelse. Sykefraværet var i 2010 lavt, og det har ikke vært langtidsfravær.
Det er lagt til rette for individuelle kontortekniske løsninger og de ansatte har mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov. Det gjennomføres medarbeidersamtaler minst en gang pr år, og det avholdes møter med tillitsvalgte, og personalmøter. Kompetanseutvikling er tilpasset den enkeltes ansvarsområde.
Sekretariatets tillitsvalgte deltar i sentralstyremøtene som representant for de ansatte.
Bransje og politikk
Pr 31. desember 2010 er det til sammen 682 apotek i Norge. Av disse er 649 privateide apotek og 33 er offentlig eide sykehusapotek. I løpet av året økte antall apotek med 46.
Kilde: Apotekforeningen: ”Apotek og legemidler 2011”
Aktiviteter Farmasiforbundet har vært involvert i:
• Legemiddeldagen
• Farmasidagene
– Dette er fantastisk og kjempemotiverende. Jeg er veldig takknemlig.
Årets tillitsvalgt Kristine Kristoffersen i Farmasiliv nr 6 – 2010
• Kontaktmøter med Apotek 1, Boots, Vitus, Sykehusapotekene HF, HSH og Apotekforeningen,
• Rita Riksfjord Antonsen har dessuten bidratt i Apotekforeningens prosjekt ”Apotek i fremtidens helsetjeneste”.
Høringsuttalelser
Farmasiforbundet har i 2010 avgitt følgende høringsuttalelser: • Oppføring av nye stoffer på narkotikalisten. (Mars 2010)
• Forslag om endringer i utvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA). (Mars 2010)
• Forslag om endringer i utvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA). (August 2010)
• Endring av forskrift av 14. august 2003 nr. 1053 om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-forskriften). (August 2010)
Pensjon
Alle medlemmer i apotek er tilknyttet Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). POA er en bruttoordning som garanterer 66 % pensjon. Det vil si at POA kompenserer endringer i folketrygden og vil dermed skjerme medlemmene for endringer i folketrygden. POA er en lovbestemt og tariffavtalt ordning.
Styret i POA legger stor vekt på å ha en god og sikker økonomi. For Farmasiforbundet er det viktig at POA videreføres også i fremtiden, og at ordningen sikres en god økonomi som gjør at alle medlemmene har tillit til ordningen.
Farmasiforbundet er representert ved ett styremedlem, Kjell Hundven, med Berit Regland som vara.
Norsk farmasihistorisk museum
Farmasiforbundet har bedriftsmedlemskap i Norsk Farmasihistorisk Museum. Farmasiforbundet er representert i styret ved Ulf Rød, Frogner apotek, med Berit Regland som vara.
Styrerepresentanter
Farmasiforbundets tillitsvalgte og/eller medlemmer er representert i styrene for alle kjeder og sykehusapotekforetak. Her representerer de imidlertid ikke forbundet, men er de ansattes representanter i styrene.
• Bente Mari Rolfsnes, Sjukehusapoteket i Stavanger
• Ragnhild Winum, Sjukehusapoteket i Stavanger
• Iren Kydland, Sjukehusapoteket i Stavanger
Sykehusapotekene HF
• Elsa Karin Brenden, Sykehusapoteket Gjøvik
• Kjersti I Hellby, Sykehusapoteket Asker og Bærum
Arbeidsliv
Hovedtillitsvalgte
Farmasiforbundet har i 2010 hatt følgende hovedtillitsvalgte i apotekkjeder og sykehusapotekforetak:
Sykehusapotek
Sykehusapotek Nord HF: Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø
Apotekene Vest HF: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger
Sykehusapotekene Midt-Norge HF: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim
Sykehusapotekene HF: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet
Alliance/Boots
Mari Holtan, Boots apotek Fetsund
Anne Gerd Vik, Boots apotek Sotra
Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim
Apotek 1
Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg
Monika Nilsen, Apotek 1 Vestvågøy
Irene Hope, Apotek 1 Svanen, Bergen
Vitusapotek
Eva Alvær, Vitusapotek Storo, Oslo (til juni)
Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll
Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika
Forhandlinger
I årets hovedoppgjør ble det gjennomført sentrale forhandlinger direkte mellom Farmasiforbundet og HSH, og mellom YS og Spekter.
Resultatene:
HSH
Justering av tariffavtalen og en krone per time samt 50 øre i lav- og likelønnstillegg.
Farmasiforbundet fikk dessuten gjennom en mer fleksibel velferdsordning som ivaretar medlemmenes behov i flere faser av livet. Partene ble også enige om formuleringer om seniorpolitikk og kompetanseutvikling, og det ble enighet om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal drøfte og utarbeide forslag til et tidsriktig lønnssystem. Resultatet ble godkjent av medlemmene i uravstemning.
I tillegg kommer følgende lokale tillegg:
Boots:
Et generelt tillegg på kr 2,50 per time fra 1. april, i tillegg til kr 1,50 som ble avtalt i de sentrale forhandlingene. De ansatte vil under sykdom motta sin fulle lønn fra arbeidsgiver.
Apotek 1:
Et generelt tillegg på kr 2,36 per time fra 1. april, i tillegg til kr 1,50 som ble avtalt i de sentrale forhandlingene. De ansatte vil under sykdom motta sin fulle lønn fra arbeidsgiver.
Spekter
Kr. 1950,- i generelt tillegg i det sentrale oppgjøret, pluss en lav- og likelønnspott på kr 0,50 pr ansatt. Dette resultatet tas med inn i de foretaksvise forhandlingene og fordeles der.
Sykehusapotekene Midt-Norge HF: Overenskomsten ble justert, og det ble avsatt totalt kr. 680 860 til generell fordeling med virkning fra 01.01.10 for Farmasiforbundets medlemmer.
– Du må ikke inn i styret med en gang, men prøv å bli tillitsvalgt, kom på årsmøter og andre arrangementer Farmasiforbundet har.
Mange tror dette er svære greier, og tør ikke bli med. Men det er ikke skummelt. Ta sjansen på å engasjere deg. Ikke tenk at du ikke kan nok. Ikke vær redd, du lærer masse.
Moe i Farmasiliv nr 5 – 2010
Camilla
– Jeg ønsker at flere engasjerer seg, og da spesielt de unge, for jeg vet at det finnes mange unge flotte mennesker der ute. Jeg har selv deltatt på endel kurs og markedssamlinger sammen med unge kollegaer, men det er sjelden jeg ser noen av dem på Farmasiforbundets arrangementer.
Cicilie Tandberg i Farmasiliv nr 4 – 2010
Sykehusapotek Nord HF:
Minstelønntabellen i overenskomsten ble justert opp med et tillegg på kr. 11.000,- på lønnstrinn 10 og kr. 15.000,- på de øvrige trinnene.
Sykehusapotekene HF:
Et generelt tillegg på kr 1,50 pr time. Overenskomsten ble justert, og det ble avsatt kr 900 000 til individuell justering.
Apotekene Vest HF:
Grunnlønnsstigen juster opp på alle trinn med kr. 16.524,-. 0 og 8 år f.o.m. 01.04.10 og 10 år f.o.m. 01.10.10.
NMD/Vitus:
Et generelt tillegg på kr 1,50 per time, som avtalt i de sentrale forhandlingene. I tillegg avsettes en lønnspott på 1,61 % til individuell fordeling. Nåværende overenskomst videreføres uendret.
Arbeidstvister og rådgivning
Det har ikke vært mange saker som dreier seg om nedbemanning og oppsigelser i 2010. Noen saker har vært alvorlige og vi har involvert vår advokat Håvard Bjørnstad. Andre saker løses ved enkel rådgivning. De hovedtillitsvalgte deltar aktivt i en del saker i hver enkelt kjede/ helseforetak.
Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)
I februar ble en fornyet IA-avtale signert, med varighet fram til desember 2013.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv skal bidra til:
• Å redusere sykefraværet
• Å få flere med redusert arbeidsevne på jobb
• Å bidra til å øke den reelle pensjonsalderen
Det er fortsatt slik at sykefravær er den delen av IA-avtalen som får størst oppmerksomhet.
De fleste apotek har inngått IA-avtale. I følge tallene fra SSB er det i apotek noe høyere sykefravær enn arbeidslivet ellers, jevnt over ca 1 % høyere.
Berit Regland har representert YS privat i YS’forum for inkluderende arbeidsliv.
YS
Farmasiforbundet er representert i to sektorer i YS; YS privat og YS Spekter. Der deltar forbundets representant i sektorstyremøter og forhandlinger.
Forbundsleder deltar i YS’ representantskapsmøte og på forbundsledersamlinger. Farmasiforbundet deltok på YS-konferansen i oktober, YS Spekters tariffkonferanse og YS privats konferanse. Rita Riksfjord Antonsen representerte Farmasiforbundet i styret i YS privat med Inger Johanne Opseth som vara. Rita Riksfjord Antonsen
representerte Farmasiforbundet i styret i YS-Spekter med Marita Hellum som vara.
Likestilling
Likestillingsarbeidet i YS er organisert med et likestillingsråd for likestilling mellom kjønnene, og i tillegg arbeidsgrupper for hvert av diskrimineringsgrunnlagene etnisitet/religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
YS’ likestillingspris ble tildelt Anette Sagen (etter forslag fra Farmasiforbundet) og Marion Arntzen og Harald Sundby fra Stensveen ressurssenter.
Farmasiforbundet hadde i 2010 to representanter i likestillingsrådet i YS: Vetle Daler (for YS Spekter), og Kari-Ann Johnsen (for YS privat).
OU-fondskonferanse
HSHs OU-fond (opplærings- og utviklingsfond) avsetter hvert år midler til støtte til opplærings- og utviklingstiltak for ansatte, tillitsvalgte og ledelse. Opplysnings- og utdanningstiltakene skal blant annet ta sikte på skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål. I november ble det avholdt samarbeidskonferanse på Leangkollen i Asker, med tema ”Fremtidens apotek”. OU-fondet er et samarbeid mellom HSH, Farmasiforbundet og Norges Farmaceutiske Forening. Farmasiforbundet er representert i styret for OU-fond HSH med ett styremedlem, Berit Regland, med Rita Riksfjord Antonsen som vara.
Utdanning og kompetanse
Grunnutdanningen
Det er nå 12 videregående skoler som tilbyr apotekteknikerutdanning, og Farmasiforbundet har god kontakt med lærerne på de ulike skolene. Forbundet har tatt ansvaret for å legge til rette for samlinger for alle apotekteknikerlærerne, noe som har blitt tatt godt imot på skolene.
227 apotekteknikere tok eksamen i 2010, 186 bestod og 41 strøk.
2006: 112 ferdigutdannet
2007: 171 ferdigutdannet
2008: 153 ferdigutdannet
2009: 283 ferdigutdannet
2010: 227 ferdigutdannet
Kurs for tillitsvalgte
Det ble i 2010 gjennomført tre kurs for lokale tillitsvalgte: Ett trinn I-kurs, ett trinn II-kurs og ett trinn III-kurs. Hvert av kursene hadde ca 20 deltakere.
Alle fem regionene har gjennomført et jobb-smartere kurs, for å bedre grunnleggende pc-kunnskaper. Kursene ble gjennomført av Marius Larsson fra sekretariatet.
I tillegg ble følgende kurs gjennomført:
• Kurs i organisasjonskunnskap (sentralstyret)
• Regnekurs/faktakurs (hovedtillitsvalgte)
• Kurs i presentasjonsteknikk (sekretariatet + ledertrio)
• Forhandlingskurs (hovedtillitsvalgte)
Etter- og videreutdanningen
Apotekforeningen tilbyr etter- og videreutdanning til apotekteknikere, både som kurshefter og som samlingskurs. De fleste samlingskursene arrangeres i Apotekforeningens kurslokaler på Majorstua i Oslo, men det tilbys også kurs andre steder i landet. Apotekforeningens opplæringsvirksomhet inneholder også en videreutdanning som tilbys i samarbeid med Høgskolen i Namsos. Dette er et studie fordelt på 3 moduler som til sammen gir 30 studiepoeng.
Våren 2010:
• 186 deltakere på dagskurs
• 17 deltakere på modul 3 på videreutdanningen
Høsten 2010:
• 89 deltakere på dagskurs
• 17 deltakere på modul 3 videreutdanningen
• 7 teknikere avla eksamen i smerte og smertebehandling
• 43 teknikere avla eksamen kreft og kreftbehandling
• 12 teknikere avla eksamen i steril produksjon
(Kilde: Apotekforeningen)
Det første kullet med apotekteknikere som videreutdanner seg til reseptarer gjennom kjedenes egen satsing på videreutdanning, ble ferdig med studiene ved Umeå universitet i 2010.
Autorisasjonsordningen
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH, autoriserte til sammen 200 apotekteknikere i 2010.
Stipend
Farmasiforbundet deler to ganger i året ut utdanningsstipend til medlemmer som ønsker å ta fagutdanningen eller en videreutdanning. I utgangspunktet gis det stipend til alle typer utdanninger etter søknad. For 2010 ble det delt ut til sammen kr 65.000,-.
Kommunikasjon og profilering
Farmasiliv
I januar 2010 skiftet Apotekteknikeren navn til Farmasiliv, etter en grundig navneprosess. Sammen med videreutviklingen av medlemsbladet, som startet med nytt design i 2009, ble endringen tatt godt imot blant leserne. Noen av grepene som ble gjort, var flere saker og mer å lese, ikke minst når det gjelder fagstoff, og mer plass til debatt og faste innslag fra tillitsvalgte i organisasjonen. Samtidig ble utgivelsesfrekvensen redusert til seks utgaver, og også dette ser ut til å være vellykket, ikke minst når det gjelder annonsetilfanget. Salget av annonser tok seg betydelig opp i 2010, etter et dårlig år i 2009 som følge av finanskrisen.
I 2010 hadde Farmasiliv`s nye redaksjonsråd sine to første møter. Rådet er opprettet for å sikre at det faglige innholdet både holder den ønskede faglige standarden og at det velges saker som er aktuelle og interessante for alle medlemmer. Redaksjonsrådet har i 2010 bestått av Rita Riksfjord Antonsen (forbundsleder), Torhild Sandboe Sauro (apotektekniker), Nathaly Galvez (apotektekniker/reseptarstudent), Liv Hilde Hansen (kommunikasjonsrådigiver i YS) og Vetle Daler (redaktør).
Bladet brekkes om hos RM Grafika i Dilling, og som en følge av at Stens trykkeri gikk konkurs, ble det inngått en ny trykkeavtale med 07-gruppen i Aurskog. Opplaget har ligget rundt 4500, og annonsesalget tas hånd om av HS Media på Kirkenær.
Web, nyhetsbrev og e-post
Farmasiforbundets hjemmeside er en stadig viktigere informasjonskanal for forbundet, og det forventes at det meste av relevant informasjon finnes her. Marius Larsson og Vetle Daler deler ansvaret for hjemmesiden mellom seg - Marius Larsson er teknisk ansvarlig og Vetle Daler er webredaktør med ansvar for redaksjonelt innhold. I 2010 ble websidene pusset opp med tanke på å gjøre sidene mer brukervennlige. Samtidig ble det åpnet for kommentarer på nyhetssakene på www.farmasiforbundet.no, og forbundet overtok dessuten en egen Facebook-gruppe som var opprettet for Farmasiforbundet av et medlem. Denne gruppa vokste seg raskt stor, og aktiviteten var høy under og etter tariffoppgjøret. Det var tydelig at medlemmene hadde behov for å få sagt sin mening, og Facebook viste seg, sammen med kommentarfeltet på www.farmasiforbundet.no, og være svært egnet til dette.
Det er sendt ut 11 nyhetsbrev på faks til apotekene. I tillegg er det sendt ut en rekke informasjonsbrev og tariffinformasjonsbrev på faks. Faks fungerer fortsatt som en god kommunikasjonskanal til medlemmene, men i løpet av året ble det gjort en jobb for å samle inn flere e-postadresser, slik at flere av medlemmene kan nås via e-post. Samtidig ble det satt i gang forsøk med SMS-varsling til medlemmene, og det ble hentet inn
opplysninger om mobiltelefonnumre som manglet i medlemsregisteret. Denne tjenesten ble også godt mottatt av de rundt 2000 som mottar SMS fra Farmasiforbundet. Spesielt nyttig var dette under tariffoppgjøret.
Yrkesrekruttering Farmasiforbundets rekrutteringsopplegg apotektekniker.no brukes flittig ved skolebesøk, messer o.a., og fungerer bra. I januar deltok vi på messa ”Utdanning og yrke” i Lillestrøm, i samarbeid med flere andre YS-forbund. Regionene bidro i stor grad når det gjelder deltakelse på utdanningsmesser og skolebesøk i løpet av året. Hver region har sin ”skolekontakt”, som har hovedansvaret for skolebesøk og messer i regionen. Undersøkelser gjort blant de ferdigutdannede viser imidlertid at de i hovedsak henter informasjon om yrkesvalget sitt fra venner, familie og rådgivere på skolen.
Internasjonalt samarbeid
CEPT – Committee of European Pharmacy Technicians
CEPT er et samarbeid mellom apotekteknikere fra land i Europa. Årets møte ble arrangert 3. - 5. juni 2010 i Lisboa, Portugal. Rita Riksfjord Antonsen og Inger Johanne Opseth deltok fra Norge. Det var 11 medlemsland og to gjesteland til stede.
En arbeidsgruppe bestående av Danmark, Frankrike, Portugal, og England hadde utarbeidet nytt forslag til vedtekter (blant annet nytt navn, EAPT (European Association of Pharmacy Techicians). Dette dokumentet var temaet på det meste av møtet. Først ble det presentert, så diskutert og til slutt votert over. Et interimstyre bestående av Danmark, Frankrike, Portugal og England skal lede arbeidet med disse oppgavene i perioden frem til neste møte:
• Ny logo
• Retningslinjer
• Arbeidsoppgaver – hva skal EAPT drive med
• Valgprosess
• Felles definisjon av apotekteknikernes rolle
Nordisk møte
I oktober ble det arrangert et forberedende møte i forbindelse med Nordisk møte i 2011. Rita Riksfjord Antonsen og Berit Regland deltok på møtet i Stockholm.
Internasjonalt solidaritetsarbeid
Farmasiforbundet setter hvert år av midler til internasjonalt solidaritetsarbeid med tilknytning til helsearbeid. Farmasiforbundet har et samarbeid med Leger uten grenser, og årets tilskudd gikk til Leger uten grensers prosjekter i Liberias hovedstad Monrovia.
I tillegg ga Farmasiforbundet kr 5 000,- til Amnesty International, og en krone pr medlem til tv-aksjonen i samarbeid med YS.
Farmsiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Tranebær forebygger urinveisinfeksjon
For å hindre antibiotikaresistens, kan tranebærkapsler være et godt alternativ mot urinveisinfeksjoner.
Tekst: Ellenor Mathisen
Tranebær er godt – og sunt. Bærene inneholder antioksidanter, og har lenge vært brukt for å hindre og behandle urinveisinfeksjoner. Men nå har en studie hvor man sammenlignet antibiotika direkte med tranebær, vist at antibiotika var den mest effektive kuren av de to. For å hindre antibiotikaresistens, anbefaler forskerne likevel at kvinner bør fortsette med å ta tranebær mot urinveisinfeksjon. I en nederlandsk studie publisert i the Archives of Internal Medicine, brukte forskerne tranebærkapsler som har mer organiske syrer enn saft – og inneholder proantocyanidiner (PAC). E.coli-bakterier er
den vanligste grunnen til urinveisinfeksjoner, og proantocyanidiner fra tranebær kan hindre at bakterier kommer inn i urinblæra.
12 måneder
I denne undersøkelsen deltok 221 kvinner som alle slet med tilbakevennende urinveisinfeksjoner. De ble delt i to grupper; én gruppe fikk bactrim som er et vanlig antibiotikum mot lidelsen, mens den andre fikk tranebærkapsler for å forhindre ny infeksjon.
I løpet av de 12 månedene studien varte, fikk kvinnene som tok tranebærkapsler i gjennomsnitt fire tilbakefall. I gruppen som tok antibiotika lå tilbakefallet i gjennomsnitt på 1,8. I tillegg rapporterte kvinnene som tok antibiotika om at det i gjennomsnitt tok cirka åtte måneder før de hadde sitt første tilbakefall. Til sammenligning rapporterte kvinnene som tok tranebærkapsler om tilbakefall av blærekatarr allerede etter fire måneder.
Men forskerne ville likevel ikke avskrive tranebær helt som et godt middel mot lidelsen. De testet derfor kvinnene for antibiotikaresistens (bakterier i feces og E.coli). De fant at bare etter én måned var kvinnene som tok antibiotika mer utsatt for å bli resistent –sammenlignet med kvinnene som tok tranebær. Det viste seg at 86
prosent av prøvene som påviste bakterier i feces og 90,5 prosent av prøvene som påviste E.coli-bakterier, kom fra bactrim-gruppen - som var resistent mot antibiotika. Kvinnene var også mer resistent mot andre typer antibiotika, som trimetoprim-sulfa, amoxicillin og ciprofioxacin. Til sammenligning hadde kvinnene fra tranebærgruppen 24 prosent påviste bakterier i feces og 28 prosent hadde påvist E.coli-bakterier.
Østrogenkrem
Forskerne mener derfor at for å unngå å bli resistent mot antibiotika, bør kvinner fortsette å bruke tranebær mot urinveisinfeksjon. Spesielt unge kvinner burde ta tranebær, selv om dette gir en svakere effekt. Hos eldre kvinner kan hormonelle forandringer forårsake atrofi i urinrøret, som igjen fører til flere bakterielle infeksjoner. Urologer anslår at 25 prosent av alle kvinner som er ferdig med overgangsalderen, får tilbakevennende urinveisinfeksjoner. For denne gruppen kan f eks en østrogenkrem hjelpe på plagene.
For unge kvinner er seksuell aktivitet den vanligste grunnen til urinveisinfeksjon fordi penis kan føre fecesbakterier opp i urinrøret. For kvinner som nærmer seg overgangsalderen og som har tilbakevennende urinveisinfeksjoner, er det like viktig å unngå at dette skjer som å få korrekt behandling. De bør derfor ta tilskudd av tranebær, drikke mye vann, ha god underlivshygiene og unngå sæddrepende kremer.
Ikke oppmuntrende
I tillegg til denne studien, har også andre undersøkelser vist at tranebær ikke er så effektivt mot bakterier som forskerne har håpet. I en studie fra januar 2011 fant man ut at tranebærjuice ikke kunne forhindre urinveisinfeksjon fordi den inneholdt for mye sukker og for lite tranebær. Sukker kan få bakterier til å vokse, og utvanning av juicen gir liten effekt. Forskerne mener at det derfor er bedre å ta kapsler fordi innholdet er garantert å kunne gi en effekt. Andre leger mener kvinner bør bruke begge deler; tranebærkapsler kan kjøpes over disk og gir enklere tilgang til noe som ikke er like effektivt som antibiotika, men som likevel har en effekt. Det er også enklere for kvinner å følge med selv, men hvis infeksjonen ikke forsvinner, må de oppsøke lege.
Flere studier
Seniorrådgiver og cand.pharm. Cecilie Sogn Nergård i RELIS Sør-Øst (produsentuavhengig legemiddel-
Gunnar Skov Simonsen i NORM sier at det er vist at tranebær kan redusere risikoen for gjentatte urinveisinfeksjoner med ca 35-40 prosent sammenlignet med placebo.
informasjon) forteller at det er gjort flere studier hvor man har sammenlignet antibiotika med tranebær.
– Også i denne studien ser vi at effekten av bactrim og tranebær er dårligere enn forventet.
Resistensproblematikken er velkjent, og etter seponering tok det tre måneder før resistensnivået i bakteriepopulasjonen var tilbake på det samme nivået som før antibiotikakuren startet.
Hun påpeker at denne studien ikke inkluderer kvinner som brukte blodfortynnende midler eller hadde hatt nyresten. Derfor er det fortsatt er usikkerhet om hvorvidt tranebær kan påvirke effekten av blodfortynnende midler.
I tillegg har det vært rapportert om tilfeller av nyresten.
– Kvinner som tar slike medisiner, bør derfor snakke med legen sin før de eventuelt tar tranebær. Gravide har lettere for å få urinveisinfeksjoner, og en ubehandlet infeksjon kan føre til for tidlig fødsel og fosterskader.
Urinveisinfeksjoner skal derfor alltid følges opp av lege, sier Cecilie Sogn Nergård.
Juice
eller kapsler
Hun påpeker også at bare cirka halvparten av deltakerne i begge gruppene fullførte studien. Det tror hun skyldes at pasientene opplevde at behandlingene hadde liten effekt, men at dette ikke framgår av studien. I tillegg mangler studien opplysninger om hva som er optimal dosering av tranebær og behandlingslengde.
– Tranebærjuice smaker fryktelig surt, og må derfor tilsettes mye sukker for å kunne drikkes. I studien brukes store mengder, og jeg tror det er enklere å bruke et ferdig ekstrakt. Vi har sett et stort frafall av pasienter i de studiene hvor man har brukt juice. Men rent teoretisk kan konklusjonen være at tranebær forebygger urinveisinfeksjoner. Det fører til mindre bruk av antibiotika – og mindre resistens. Men foreløpig er dette ikke skikkelig dokumentert, sier Cecilie Sogn Nergård.
Varierende kvalitet
Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Han forteller at det har vært vanskelig å trekke
entydige konklusjoner pga varierende kvalitet og design på studiene.
– Det finnes ingen publikasjoner som tilsier bruk av tranebær framfor antibiotika ved behandling av en etablert urinveisinfeksjon. Men det er vist at tranebær kan redusere risikoen for gjentatte nedre urinveisinfeksjoner med cirka 35-40 prosent sammenlignet med placebo.
Studien fra Nederland viser at tranebær har en dårligere beskyttelse enn trimetoprim-sulfa.
Simonsen mener at det er viktig å begrense bruken av
Fakta - urinveisinfeksjon
Urinveisinfeksjon eller blærekatarr er en infeksjon i urinblæren og skyldes nesten alltid bakterier. De trives i kroppsvarm urin, og formerer seg raskt når de kommer inn i urinblæren. Etter hvert fører bakteriene til en betennelse i slimhinnen på innsiden av urinblæren. Den blir rød og irritert, og gir sammentrekninger selv om den ikke er full. Noe som igjen fører til hyppige turer til toalettet. Vannlatingen kan også være smertefull pga av sårhet og bentennelse i urinrøret. I tillegg får mange svie og varmefølelse i underlivet etter vannlating. Symptomene er veldig typiske, og gjør at de fleste som har hatt en urinveisinfeksjon kan stille diagnosen selv. Cirka 3,5 prosent av alle henvendelser til fastlegene dreier seg om urinveisinfeksjon. Både menn og kvinner kan få urinveisinfeksjon, men i aldersgruppen 26–30 år er det hundre ganger så mange kvinner som menn som lider av sykdommen.
antibiotika for å hindre resistensutvikling – både hos den enkelte pasient og hos befolkningen som helhet. Han påpeker at langtidsbruk ofte fører til seleksjon av bakterier som er resistente også mot andre typer antibiotika enn det medikamentet man behandler med.
– I Norge ønsker vi derfor å begrense bruken av forebyggende behandling til pasienter med særlig risiko for alvorlige komplikasjoner ved urinveisinfeksjon. Tranebær kan være et godt supplement for å redusere infeksjonsrisiko uten overforbruk av antibiotika, sier han.
– Foreløpig er det ikke godt nok dokumentert, men rent teoretisk kan tranebær forebygge urinveisinfeksjoner. Det fører til mindre bruk av antibiotika, og færre blir resistent, sier Cecilie Sogn Nergård, seniorrådgiver i RELIS Sør-Øst.
Noen ganger kan en urinveisinfeksjon spre seg til nyrene. Da får man en nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt). Dette er en alvorlig tilstand, og man bør kontakte lege raskt dersom man får symptomer på nyrebekkenbetennelse. Symptomene er feber, smerte i siden, kvalme og oppkast.
Ukompliserte urinveisinfeksjoner hos kvinner som er friske, ikke gravid og som ikke er spesielt utsatt for infeksjon, går vanligvis over av seg selv i løpet av en uke.
Antibiotika gis likevel ofte i noen få dager for å forkorte plagene. Ved kompliserte urinveisinfeksjoner hos barn og menn, ved graviditet og hos kvinner med andre sykdommer, gis antibiotika for å forhindre komplikasjoner. Noen leger anbefaler at man drikker mye vann for å ’skylle ut’ bakteriene. Man kan også ta paracetamol for å lindre smerten. Å holde en varmeflaske over magen kan være lindrende. Men antibiotika er ikke alltid nødvendig ved en ukomplisert urinveisinfeksjon. En ’vent og se-strategi’ kan prøves. Men hvis symptomene ikke gir seg eller forverres, bør man ta kort kur. Èn dose trimetoprim kan noen ganger være nok.
Ved gjentatte urinveisinfeksjoner bør man ta ulike antibiotikum for å unngå å utvikle resistens mot medisinen.
Gravide må henvises til spesialist. Nitrofurantoin og trimetoprim skal aldri brukes første trimester og sulfametoksazol aldri i siste graviditetsmåned.
Gode råd for alle kvinner: ikke sitt på kaldt underlag og unngå å fryse på beina!
(Kilder: Norsk Helseinformatikk (Nhi) og Helsebiblioteket)
God sædkvalitet = langt liv
Fertile menn med god sædkvalitet kan regne med å leve lenge. Et høyt testosteronnivå kan være årsaken.
Tekst: Ellenor Mathisen
Det er danske forskere som har kommet fram til at menn med svært svømmedyktige sædceller, lever lenger enn menn som produserer dårlige svømmere. Forskningen er basert på sædprøver fra 52 000 danske menn i tidsrommet 1963 til 2001. Studien er publisert i the American Journal of Epidemiology.
I dag finnes det likevel ikke et entydig svar på hvorfor menn med høy sædkvalitet lever lenger, men ingenting tyder på at dette har noe med mannens generelle helsetilstand å gjøre.
Professor Tina Kold Jensen ved avdeling for miljømedisin, Syddansk Universitet, har ledet studien. Hun sier til nettstedet videnskab.dk at menn med høy dødelighet ikke døde av typiske livsstilsykdommer som lungekreft og alkoholmisbruk.
– Vår hypotese er derfor at selv om god sædkvalitet betyr lavere dødelighet, er det nødvendigvis ikke en markør for en sunn livsstil.
klar sammenheng
Forskerne samlet inn sædprøver i nesten 40 år. Mennene som leverte prøvene, hadde problemer med å gjøre sin partner gravid. Ingen visste om det var de selv eller partneren som var infertil. Forskerne registrerte dødsfall hos mennene i denne perioden, og sammenlignet deretter kvaliteten på de ulike sædprøvene.
Det viste seg å være en klar sammenheng; menn med god sædkvalitet hadde større sannsynlighet for å leve lenger enn menn med dårlig sædkvalitet.
Men forskerne vet foreløpig ikke hvor mye lenger disse mennene lever fordi flere av deltakerne i studien fortsatt lever. Det er fortsatt usikkert om sammenhengen mellom høy sædkvalitet og lav dødelighet skyldes biologiske eller sosiale faktorer.
Tina Kold Jensen mener likevel at det er
sannsynlig at forbindelsen bl a kan skyldes testosteron. Sædkvalitet er generelt koblet sammen med testosteronnivå; høy sædkvalitet er lik høyt testosteronnivå og omvendt. Hvis hypotesen om at testosteron er en av de avgjørende faktorer for dødelighet, kan det igjen bety at høy sædkvalitet betyr lav dødelighet.
Overskudd og energi
– Jeg tror at testosteron betyr mye for hvor lenge menn lever. Menn med testikkelkreft får f eks injeksjoner med testosteron som en del av behandlingen. Testosteron er et viktig hormon for menn fordi det styrker musklene og gir overskudd og energi.
En helt ny svensk studie hvor 2400 menn i 70-80-årene deltok, viser at de med et høyt naturlig testosteronnivå kan ha mindre risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag enn de med et lavere nivå. Et høyt testosteronnivå ser derfor ut for å styrke hjertet, og føre til at menn lever lenger.
Fedre har lavere testosteronnivå
Straks en mann blir far, synker testosteronnivået hans. Det er viktig for at han skal bli en god far.
Tekst: Ellenor Mathisen
Testosteron er det mannlige kjønnshormonet som sørger for at musklene vokser, stemmen blir dypere, sædceller dannes – og det holder skjellettet friskt. Et raskt fall i testosteronnivået kan føre til både hetetokter og humørsvingninger. Det skjer hos menn som f eks
gjennomgår prostatabehandling og må ta medisiner som gjør at testosteronnivået synker.
Nå har forskere funnet at menn som tilbringer mye tid med sine barn, har et lavere nivå at testosteron sammenlignet med sine barnløse og single kamerater.
Mens et høyt nivå av testosteron ser ut for å være viktig for å finne en partner, faller nivået når mannen er i et stabilt forhold. Forskerne fulgte 624 filippinske menn mellom 21 og 26 år over en femårsperiode, før og etter at de ble fedre. Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of National Academy of Science.
Forblir lavt
Testosteronnivået hos de fleste nybakte fedre synker og forblir lavt – spesielt hos menn som deltar aktivt i oppdragelsen av barnet og som tar sin del av husarbeidet. Det er med andre ord ikke bare mødre som påvirkes av biologien. Forskerne tror at fallet i testosteronnivået hos menn viser at dette antakelig skyldes evolusjonen, slik at de kan bli mer fokusert på barnets behov og gi dem mer omsorg.
Christopher Kuzawa er antropolog ved Northwestern University, og har ledet denne studien. Han sier i en kommentar til funnene at det var mennene med høyest testosteronnivå som mest sannsynlig kom til å bli fedre mens studien pågikk. Når de fikk barn, falt testosteronnivået ganske mye, og mer enn i de andre gruppene.
Ulike oppfatninger
Tidligere forskning har ikke kunnet avgjøre hvor sannsynlig det er at menn med lavere nivå av testosteron inngår stabile forhold og får barn. Kuzawa mener at denne nye studien viser det motsatte.
FAkTA
Testosteron er et hormon som finnes både hos menn og kvinner. Menn har mye høyere mengder testosteron enn kvinner. Hos menn kan hormonet gi kroppbehåring, dyp stemme og sterke muskler. Riktig mengde testosteron i kroppen holder sexlysten på et normalt nivå. Noen trenger testosterontilskudd, og kan få dette hos sin lege. Menn som har fått testosteronproduksjonen ødelagt av sykdom eller behandling, kan ha nytte av tilskudd. Menn med lavt testosteron kan føle seg slitne, ha lav sexlyst –og risikerer tap av muskel- og benmasse.
For store doser testosteron kan føre til at prostatakjertelen vokser og antall røde blodlegemer øker.
Han påpeker at det er mange ulike oppfatninger om hvor viktig testosteron er, men at det i vitenskapelige miljøer eksisterer en generell usikkerhet. Det er f eks ikke klart om et lavt testosteronnivå påvirker libido. Testosteron kan beskytte menn mot en rekke kroniske sykdommer, noe som kan forklare hvorfor gifte menn med barn ofte har bedre helse enn single menn på samme alder. Studien kan gi innsikt i menns helsetilstand, og spesielt ved prostatakreft. Høyere testosteronnivå gir lengre liv, men øker også risikoen for prostatakreft, på samme måte som et høyt nivå av østrogen kan øke risikoen for brystkreft hos kvinner.
Kanskje er biologien mer subtil og tilpasningsdyktig enn det forskerne tidligere har trodd. Funnene i studien viser at slike hormonelle og adferdsmessige endringer kan være et slags ’bytte’ mellom å få sex og det å bli far; det ene krever et høyt nivå av testosteron og det andre et lavt nivå.
– Spennende
Dr Allan Pacy er androlog ved Sheffield University, og sier i en kommentar at funnene er fascinerende. Han påpeker at testosteronnivået hos menn ikke endrer seg så mye. Det synker normalt når menn blir eldre, og ved sykdom.
– Men å se slike endringer hos menn som stifter familie og får barn, er spennende. Kanskje må vi endre oppfatning hvis det faktisk er slik at menn med lavere testosteronnivå er mer monogame fordi de har mer ansvar og omsorg for barn. Imidlertid vil det være viktig å sjekke koblingen mellom testosteronnivå og adferd før vi kan være helt sikker.
Kvinner kan få økt hårvekst på kroppen og miste håret på hodet. Mens både menn og kvinner får kviser. Menn kan ta tilskudd som plaster, krem, gel eller som injeksjon. Kvinner kan ta testosterontilskudd som injeksjon eller piller.
Testosteron kan også brukes som prestasjonsfremmende middel. Alvorlige bivirkninger er leverskader, økt risiko for hjerte- og karsykdom – i tillegg til psykiske forstyrrelser.
(Kilde: Norsk Helseinformatikk)
Endelig en p-pille for menn?
En norskprodusert hormonfri p-pille for menn kan bli virkelighet innen seks år.
Tekst: Ellenor Mathisen
Det lille firmaet Spermatech i Oslo, har i løpet av de siste seks årene testet nesten 300 000 stoffer for å finne et stoff som kan hindre sædceller å svømme. Gjennom kjemisk syntese har de endret ett og ett molekyl i de opprinnelige stoffene. Deretter har de testet virkningen av de nye stoffene i bl a sædceller fra menn. Nå har forskerne endt opp med noen få, kjemiske stoffer som de jobber videre med. Målet er å kunne starte de første kliniske testene i løpet av 2014. Lykkes de, kan den første hormonfrie p-pillen for menn kanskje se dagens lys i 2017. Ken Rosendal er biokjemiker og daglig leder i Spermatech. Han forteller at pillen i så fall vil revolusjonere menns muligheter til prevensjon.
– Menn har ikke så mange muligheter når det gjelder valg av prevensjon. Bortsett fra kondom, som mange menn syns er upraktisk, kan de velge å sterilisere seg. Men det er et kirurgisk inngrep, som ikke alltid kan reverseres.
Menn positive
Tidligere forsøk på å utvikle prevensjonsmidler for menn har ikke lykkes. Mange av har inneholdt testosteron og
testosteronderivater, og har derfor blitt forkastet underveis pga bivirkninger og administrasjon gjennom implantater og injeksjoner.
– I våre p-piller bruker vi et medikamentlignende kjemisk stoff, og proteinene som medikamentet skal hemme, er bare identifisert i sædceller. Pillene skal kun hindre sædcellene i å svømme, og ikke gi bivirkninger, forteller biolog Tuva Hereng.
For at en sædcelle skal kunne befrukte et egg, må den kunne svømme ganske langt. Forskerne i Spermatech har funnet flere proteiner som hindrer spermienes evne til å svømme, og de blir dermed ikke i stand til å nå fram til egget.
Undersøkelser viser at menn er positive til å ta en p-pille. Får de tilbud om en som i tillegg er hormonfri og uten bivirkninger, regner forskerne med at svært mange menn vil være interessert i å bruke den. P-pillen skal tas hver dag. Når mannen slutter å ta den, vil kroppen igjen produsere nye sædceller og fungere normalt.
– Dette er fordelen med vår pille. Den kan være med på å gi menn adgang til selv å bestemme når de vil ha barn, sier Ken Rosendal.
På dataskjermen kan Ken Rosendal og Tuva Hereng i Spermatech studere sædcellenes evne til å svømme.
Risikofylt svangerskap for revmatikere
Barna har lavere fødselsvekt og fødes ofte for tidlig. Keisersnitt er vanligere, og de får flere dødfødte barn.
Tekst: Ellenor Mathisen
Det er forsket lite på området på fertilitet og potensielle risikofaktorer hos kvinner med aktiv inflammatorisk sykdom, og som tar medisiner mot sykdommen. Nå har Marianne Wallenius ved St. Olavs Hospital avlagt sin doktorgradsavhandling hvor hun har sett på hvilken effekt kronisk inflammatorisk artritt har på svangerskap og fertilitet. Utgangspunktet har vært det norske pasientregisteret NOR-DMARD, som inkluderer pasienter fra fem ulike sykehus. 631 pasienter med ulike artrittdiagnoser i alderen 18-45 år har deltatt i studien. Wallenius sammenlignet fødsler hos pasientene med fødsler til en referansegruppe av friske personer fra Medisinsk fødselsregister. Resultatene fra studien har vakt stor oppmerksomhet også i utlandet, og Wallenius er nå tildelt Marie Spångberg-prisen for sin forskning.
Større dødelighet
Funnene viser flere ulikheter. Blant annet fant Wallenius at barn født av kvinner med revmatisme har lavere fødselsvekt, de fødes ofte for tidlig, og blir oftere født med keisersnitt sammenlignet med friske kvinner. Kvinner med artrittdiagnose er også mer utsatt for blødninger under svangerskapet, noe som kan føre til at fødselen må fremskyndes. Men det er ingenting som tyder på at disse barna har flere misdannelser enn andre barn. Wallenius sier at de foreløpig ikke vet noe om hvorfor dette skjer, men at høy sykdomsaktivitet i svangerskapet kan gi dårligere vekstforhold for fosteret.
– Jeg har forsøkt å finne ut hvordan svangerskapet til kvinner
Dr med Marianne Wallenius ved St. Olavs hospital har avdekket av kvinner med revmatiske sykdommer har mer risikofylte svangerskap sammenlignet med friske kvinner.
med sykdommer som revmatisme, psoriasisleddgikt og Bekterevs sykdom, forløper. Vi har avdekket at det er flere risikofaktorer for denne pasientgruppen – sammenlignet med friske kvinners svangerskap, forteller hun.
Færre barn
Studien viser også at kvinner med revmatiske sykdommer generelt får færre barn enn friske kvinner. Wallenius sier at en av grunnene er at kvinnene er avhengig av ta sterke medisiner hver dag, noe som gjør det vanskeligere å bli gravid. Pasienter i denne gruppen, må i noen tilfeller slutte med medisiner minst tre måneder før de forsøker å bli gravid.
– Det kan vise seg å være vanskelig fordi kvinnene ofte må ta medisiner hver dag for å kunne fungere i hverdagen. Da blir det viktig at de får en god veiledning i hvilke medikamenter de kan bruke under svangerskapet og at de blir fulgt skikkelig opp, påpeker hun.
Hormonelle forandringer
Flere kvinner enn menn får revmatiske sykdommer. I aldersgruppen 18-45 år får fire ganger så mange kvinner enn menn diagnosen leddgiktartrose.
– Noen får leddgiktartrose etter at de har født sitt første barn. Vi vet ikke hvorfor dette skjer, men hormonelle forandringer spiller inn. Men vi fant også at både leddgikt, psoriasisleddgikt og Bekhterev sykdom debuterte hyppigere i løpet av de to første årene etter en fødsel, forteller hun.
Ved Senter for kvinner med revmatisk sykdom på St. Olavs Hospital, benyttes kunnskapen for forskningen daglig.
Målet er at kvinnene kan planlegge og gjennomføre svangerskapet på best mulig måte. Marianne Wallenius er den fjerde kvinnen ved St. Olavs Hospital som blir tildelt Marie Spång-prisen. Prisen har navn etter Norges første kvinnelige lege, og har som formål å stimulere kvinnelige leger til vitenskapelig innsats.
kurs for apotekteknikere høsten 2011
Kurshøsten er i skrivende stund nesten kommet halvveis. Kreft og kreftbehandling, sår og sårbehandling, logistikk og farmakologi er gjennomført – alle kurs med god oppslutning og gode evalueringer. Et par kurs er avlyst pga få påmeldinger. Det gjelder fordøyelse og kundekommunikasjon – begge store og viktige temaer for apotekansatte. Vi stusser litt over dårlig påmeldingstall på disse to kursene og mottar gjerne noen refleksjoner fra dere på dette.
Naturlegemidler
Fredag 28. oktober arrangerer vi kurs om naturlegemidler.
Selv om påmeldingsfristen for lengst har gått ut, er det mange ledige plasser. Du kan med andre ord melde deg helt frem til kursdatoen 28.oktober.
Målet med kurset er at kursdeltakerne skal få en grundig innføring i generell kunnskap om naturlegemidler, samt bli oppdatert på bruksområder, virkninger, bivirkninger og interaksjoner for de mest solgte naturlegemidlene.
Innhold:
Generelt om naturlegemidler:
• Hva er et naturlegemiddel?
• Hva menes med plantebaserte legemidler?
• Hva er et naturmiddel?
• Hvem kan selge naturmidler?
• Klassifisering av de ulike midlene
• Bivirkninger av naturlegemidler
• Interaksjoner mellom naturlegemiddel og andre midler
• Informasjon om bruk av urtemedisin blant gravide og ammende
• Spesielt om naturlegemidler:
• Omtale av de mest solgte naturlegemidler
- virkning/bruksområde, bivirkning, interaksjon
- hvem skal ikke bruke de enkelte naturlegemidlene?
- finnes det spesialpreparater som har tilnærmet samme virkning?
Farmasøyt Anniken Kroken er foredragsholder. Flere av dere vil kjenne henne fra farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere eller fra flere etterutdanningskurs. Anniken borger for kurskvalitet og svært fornøyde deltakere, så meld dere på!
Ledige plasser
Påmelding kan skje helt frem til kursdagen.
Ella Stubberød Apotekforeningens opplæringsvirksomhet
Mer info på: www.apotek.no
Kun
Mageeksperten I DOFORM ® gir deg klassikeren i ny forbedret utgave - den heter IDOFORM ® CLASSIC PLUS
Kraftigere formel per kapsel med 2,5 milliarder melkesyrebakterier fra fire spesielt utvalgte melkesyrebakterie-stammer, blant annet NCFM ® *
Med dokumentert effekt
En enda enklere løsning for nye og gamle forbrukere
* NCFM ® støtter kroppens naturlige forsvar gjennom en balansert tarmflora ved å øke mengden nyttige bakterier i tarmen. En balansert tarmflora kan hjelpe med å balansere og regulere løs mage.
1 til 2 kapsler om dagen beskytter dine kunder mot løs mage*
IDOFORM ® CLASSIC PLUS brukes på samme måte som IDOFORM ® CLASSIC - ved antibiotikabehandling, reise og i det daglige. Men siden den er et ekstra konsentrert tilskudd av melkesyrebakterier, kan man altså klare seg med en lavere dagsdose - 1 om dagen ved reise og til daglig bruk, 1 - 2 om dagen ved antibiotikabehandling.
IDOFORM ® ClASSIC PLUS kommer i pakker på 20 og 50 kapsler. Pakken med 20 er et godt supplement for en 7 dagers antibiotikakur. Vi anbefaler at man fortsetter å ta IDOFORM ® CLASSIC PLUS 3 dager etter avsluttet antibiotikabehandling.
Fås kun på apotek.
NY genereasjon av en stor klassiker!
Mageeksperten Idoform har tatt vare på norske mager siden 1987 og har løsninger for alle de vanligste mageproblemene. Les mer på mageeksperten.no
Torhild Sandboe Sauro, Region øst:
Vi kan heve statusen for yrket vårt
Sykefraværet eksploderer, til tross for et mer og mer moderne og inkluderende arbeidsliv. Kanskje er det på tide å sette fokus på enkeltmenneskets trivsel, kunnskap og yrkesstolthet!
Arbeidsglede og yrkesstolthet gir hverdagen et løft!
Det er ufattelig hvilke ressurser som bor i hvert enkelt menneske. Minst like ufattelig er det å se i hvor liten grad norske bedriftsledere og arbeidstakere synes interessert i å vekke disse ressursene, utnytte entusiasmen, skape glede og tilhørighet i arbeidsprosessen. JA, vi må selv stå opp og si at vi kan og vil!
Hvorfor opplever vi så ofte at vi legger unødvendige begrensninger på oss selv?
Hvorfor skal vi alltid være så beskjedene og snille? Vi kan være ubeskjedne! Stole på oss selv. Stille store krav til oss selv og til vår arbeidsplass. Vi kan kort og godt kreve medbestemmelse over vår egen arbeidssituasjon. Autorisert helsepersonell er mestere - mestere til å gjøre et stykke arbeid ingen andre bare kan ”steppe” inn og gjøre. Vi setter et eget preg på arbeidsplassen, en mester er praktisk talt uerstattelig. Det handler om å skape verdi for bedriften, kundene, fellesskapet og ikke minst for deg selv!
Farmasiforbundet må som den største fagforeningen i bransjen befeste sin posisjon – og bedre arbeidsvilkårene for sine medlemmer, sørge for hevet yrkesstolthet og utvikling til alle. Yrkesstoltheten øker i takt med følelsen av å være en mester! Resolusjonen som ble vedtatt på representantskapsmøtet i 2011 viser et sterkt ønske om økt yrkesstolthet. Vi har nå to mål vi jobber for å oppnå:
• Kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek
• Delvis ekspedisjonsrett til autoriserte apotekteknikere
Arbeidet med å oppnå dette må gjøres i flere faser, og er både en ekstern jobb ovenfor myndigheter og bransjen – men minst like viktig; en intern jobb blant våre egne tillitsvalgte og medlemmer.
Det finnes i dag ikke nok autoriserte i apotek til å håndtere kundekontakten, og mange uautoriserte fyller rollen. Dette innebærer at vi må jobbe for tre ting:
• Uautoriserte skal gis muligheten til å ta utdanning og autorisasjon
• De som er autoriserte må i mindre grad jobbe deltid til fordel for heltid
• Det skal ikke ansettes uautoriserte istedenfor autorisert helsepersonell til å håndtere kundekontakt
Vi må alle omfavne muligheten til utvikling, og selv ønske å påvirke yrket vårt! Vi vil at alle medlemmer av Farmasiforbundet skal være mestere, og vi må hjelpe hverandre til å bli enda bedre!
Husker du Farmasiforbundets visjon?
”Vi gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det”.
Bruk farmasiforbundets nøkkelverdier i din hverdag; skap din egen
TRYGGHET, gjør en ANSVARSFULL jobb, bruk din egen og kollegaers KUNNSKAPSRIKDOM og si i fra hva du mener - det er DEMOKRATI!
Bruk alle hjelpemidler du har til å være informert:
• Kollegaer
• Lokale tillitsvalgte
• Din kjedes hovedtillitsvalgte
• Regionen din
• Sekretariatet
• YS
• www.farmasiforbundet.no
• Farmasiliv
• Facebook
• Andre sosiale medier
• Delta på møter og i diskusjoner
- bli en mester!
Liv Norlid, Sykehusapotek Nord HF:
Arbeidsglede og arbeidsmiljø
Jeg vil minne om hvor viktig det er at man engasjerer seg i arbeidet sitt, og gjerne tar på seg et verv, skriver hovedtillitsvalgt Liv Norlid.
Her kommer noen tanker fra meg i nord. Jeg har vært hovedtillitsvalgt for Sykehusapotek Nord HF i ett år nå. Vi består av seks apotek fra Tromsø i nord til Bodø i ”sør”.
Jeg var på Farmasiforbundets kurs trinn II for tillitsvalgte i vår, det var et kjempebra kurs med flinke, engasjerte foredragsholdere, og vi ble inspirert! Etter kurset dro jeg hjem og hadde min første lønnsforhandling og jeg syntes det gikk bra.
Det er ingen som forventer at i det du sier ja til et verv, at da kan du alt. Muligheten for opplæring er veldig bra både for tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte, det fine er at man lærer så utrolig mye. Det anbefales!
Et tema vi har hatt på en samling for foretaket vårt er arbeidsglede og arbeidsmiljø, det er vel noe man ikke kan snakke for mye om. Vi kan tenke på i hverdagen hvor viktig det er å gi ros til hverandre, ikke bare fokusere på det som er negativt. Det gjør noe med oss når noen sier noe fint til oss, enten det er en fornøyd kunde eller kollega. At hverdagen er travel er et faktum. Vi fikk høre noe som har brent seg fast: Den viktigste personen for ditt arbeidsmiljø er DU.
Jeg har jobba på forskjellige apotek siden 1982, den gangen det ble dispensert Bassets, salmiakklakris og tran på apoteket. Utviklingen siden da er enorm, men har ikke angret en dag på mitt jobbvalg.
Ha en fortreffelig dag alle sammen!
Innspill og kommentarer?
Skriv til: debatt@farmasiliv.no
Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene
Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet. Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.
5 gode grunner til å anbefale vaxol:
• Løser opp ørevoks enkelt og naturlig
• Forebygger vokspropper
• Unik pumpe for riktig dosering
• Inneholder ca 200 doser
• Kan brukes av barn og voksne
Hvorfor ikke anbefale kunden en
Kundene forbinder apotek med
8 av 10 som sliter med halsbrann ønsker
1 av 3 sliter med halsbrannplager
Hvem er SOMAC Control®-kunden?
Personer som:
P ofte opplever halsbrannplager
P har anfall som varer i flere timer
P som ellers har god helse
P verdsetter fordelene av en langvarig løsning
P ønsker å gjøre noe med problemet
P gjentatte ganger kjøper H2-blokkere og/eller antacider
For mange medfører halsbrann redusert livskvalitet da mat og drikke forverrer symptomene, nattesøvnen blir ødelagt og sexlivet påvirket.3) Halsbrann er også en årsak til økt sykefravær.4) Tlf. 800 800 30 • infonorge@nycomed.no www.somac.no • www.nycomed.no • www.etfriskerenorge.no
effektiv1)
behandling med en gang?
med kvalitet og høyt faglig nivå
ønsker råd og veiledning fra apoteksansatte2)
halsbrannplager - 1 av 4 plages ofte2)
Hva er SOMAC Control® ?
P protonpumpehemmer til behandling av halsbrann
P retter seg mot kjernen til problemet
P langvarig effekt i opptil 24 timer
P kun 1 tablett pr. dag
P inneholder Pantoprazol
P konsekvent bedre enn H2-blokkere5)
P apotekseksklusivt
Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no
Sykdom og vern mot oppsigelse eller endring i arbeidsoppgaver
Mange tror seg beskyttet mot oppsigelse eller endringer i arbeidsforholdet når man er sykemeldt, men det er ikke helt korrekt.
Arbeidsmiljøloven § 15-8 slår fast at;
”Arbeidstaker som er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn (…) sykdom ikke av den grunn kan sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte.”
Bestemmelsen er således kun til hinder for at sykdommen i seg selv er årsak til at oppsigelse meddeles. Men bestemmelsen er ikke til hinder for at sykemeldt arbeidstaker sies opp av annen årsak enn sykdommen. Et typisk eksempel vil være at bedriften har behov for å foreta en reduksjon av staben som følge av redusert oppdragsmengde. I en slik nedbemanningsprosess vil ikke sykemeldt arbeidstaker være beskyttet mot oppsigelse fordi årsaken er en annen enn sykdommen.
Når en arbeidstaker er sykemeldt, er det selvsagt viktig å få vedkommende så raskt tilbake i arbeid som mulig. Det å være borte fra sine arbeidskolleger og den daglige arbeidsrytmen kan i seg selv være sykdomsfremkallende. For å sikre raskest mulig tilbakeføring til arbeidet, kan arbeidstakeren et stykke på vei settes til andre arbeidsoppgaver enn det vedkommende normalt har dersom avtalte arbeidsoppgaver er for vanskelige å gjennomføre. En slik endring i arbeidsforholdet skal da kun være et midlertidig tiltak for å få vedkommende tilbake i jobb. Hvis dette formålet realiseres, må arbeidstaker gis anledning til å gjenoppta sine vanlige arbeidsoppgaver. Hvis tiltaket ikke lykkes, kan det være juridisk grunnlag for at endrede arbeidsoppgaver gjøres permanente.
Etter utløpet av de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte, vil ikke den ansatte lenger være vernet av § 15-8. Dette innebærer ikke på noen måte at arbeidsgiver står fritt til å meddele oppsigelse, idet den ansatte da vil være beskyttet av det alminnelige oppsigelsesvernet i arbeidsmiljølovens § 15-7.
”Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i (…) arbeidstakers forhold.”
Den vurderingen som da må foretas, knytter seg primært til om det er mulig å finne annet passende arbeid. Det vises her til det som er sagt ovenfor. Hvis det ikke finnes annet arbeid, vil to faktorer være sentrale; sykemeldtes diagnose og prognose. Poenget er at det må vurderes om arbeidstaker vil kunne klare å returnere til arbeidet, helt eller delvis, innen en rimelig tidsperiode. I tilfeller der en stabil og kronisk lidelse medfører arbeidsfravær, vil nok oppsigelse kunne meddeles (helt eller delvis). På den annen side vil det neppe være grunnlag for å gi oppsigelse der det er snakk om sykdomstilstander som har en tidsbegrenset karakter eller der det prognostisk kan legges til grunn en tilbakeføring til arbeid.
Når en av de ansatte sliter med langvarig sykefravær, er det viktig at arbeidsgiver forsøker å gjennomføre oppfølgingssamtaler med både den ansatte og den tillitsvalgte. I enkelte tilfeller, typisk ved psykiske lidelser og ved omfattende somatisk sykdom, bør nok også fastlegen og NAV involveres for best mulig å kunne sikre den sykemeldte mulig retur til arbeidsstedet eller annen arbeidsplass i regi av et arbeidsmarkedstiltak.
I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.
50 år i apotek
Anita Zachariassen (67) har vært med på en utrolig utvikling i apotekbransjen.
Hun startet i 1961 og gikk av med pensjon i september.
– Da jeg begynte i bransjen fantes det ikke en utdanning for apotekteknikere. Da fikk vi opplæring på jobb og det var daglig produksjon inne i selve apoteket. Vi hadde blant annet ansvaret for å måle opp og pakke legemidler, sier den ferske pensjonisten.
Lagde hostesaft
Hun startet karrieren i Narvik og kom til Tromsø i oktober 1964. Etter den tid har det skjedd mye. – Forskjellene fra da jeg startet er utrolige. Det kan nesten ikke sammenlignes. Nå er jo alt ferdigpreparater, men vi lagde for eksempel hostesafter og salver på laboratoriet, sier Zachariassen.
Farlige stoffer
Håndtering av farlige stoffer var dagligdags. Blant annet fylte de brannfarlig løsemiddel over på flasker. Kjemikalier som
endte på gulvet ble feid opp og kastet rett i søppelkassen.
– Man visste jo ikke bedre på den tiden. Det var sånt alle gjorde. Det hendte vel at man «blei litt susat i hauet» på slutten av dagen, forteller hun og ler.
Hun trekker fram godt arbeidsmiljø som et av stikkordene for at hun valgte å bli i bransjen helt til hun nådde pensjonsalder.
– Det har vært morsomt å se forandringene. Fra de gamle treskuffene bak den høye disken til moderne selvbetjening, sier Zachariassen Hun skal starte pensjonisttilværelsen med ferie i Thailand og gleder seg mest til å disponere tiden sin helt fritt.
– Det blir deilig med mer fritid, men jeg vil savne kollegaene mine, sier Zachariassen.
Den spesielle dagen ble markert på Emmas Drømmekjøkken med kollegaer og familie.
(itromso.no)
Velkommen som medlem!
Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:
Anne Fjetland
Benjamin Valentinsen Hadland
Camilla Gundersen
Cecilie Sædberg Lund
Christine Aarhus
Linda Bredal
Line Thoresen
Lisbeth Gaupholm
Lise Åsheim
Mari Hansen
Monica Hetland
Nina Margrethe Arntzen
Rrezarta Gjonbalaj
Ruth Ida Eggerud Bryn
Silvia Vasilevna Umarova
Siri Sagen
Sissel Rohde Garder
Sølvi Abrahamsen
Tone Olafsen Skisaker
Azra Uglani
Stine Mari Kristoffersen
Ali Abdulhassan Saleh
Amir Saleyi Farhad
Amria Serdarevic
Anne Marthe Unander
Aysegul Yilmaz
Benedicte FagervoldAndersen
Cahide Uzun
Camilla Tiltnes
Charlotte Rohde Pindsle
Phuong Le Dai Nguyen
Daniel Jabar Habib
Elisabeth Andersen
Elisabeth Nystad Djupdal
Fatima Noor Asghar
Boots apotek Tananger
Boots apotek Samarit
Boots apotek Kvaløysletta
Boots apotek Samarit
Vitusapotek Nordstjernen Bergen
Boots apotek Samarit
Apotek 1 Skarnes
Vitusapotek Nordstjernen Bergen
Vitusapotek Husnes
Apotek 1 Mjøsstranda
Boots apotek Samarit
Apotek 1 Svanen Porsgrunn
Vitusapotek Colosseum
Vitusapotek Rjukan
Ditt Apotek Hell
Boots apotek Hamar
Boots apotek Samarit
Vitusapotek CC Vest
Pindsle Apotek
Ditt apotek Solbergelva
Ditt apotek Solbergelva
Elevmedlemmer:
Gurjit Kaur
Hanne Svarstad Isene
Helin Halidy
Ifrah Hassan Mohamed
Ina Uldal
Jeanette Louise Jørgensen
Juwan Jow Toma
Latifa Aitannour
Lene Martine Olsen
Line Ekseth Sjøholt
Linn Løvaas
Lisa Christine Lagassè
Lovelyn Calatraba Chan
Lyly Huynh
Marianna Helena Bekkevold
Maryam Mahmood
May Karoline Wedel
Mona Lindahl
Renate Pedersen
Sandra Elin Berg
Sara Minaipour
Shirin Givand
Silje Darell
Silje Terese Olsen
Smia Kalsom Anwar
Synnøve Stokke
Tanja Tukiainen-Lundevold
Trine Tønnesen
Elisabeth Gundrosen (41):
- Jeg har drømmeyrket
- Jeg har drømmeyrket, og kan ikke tenke meg noe annet, sier Elisabeth Gundrosen på Apotek1 Drøbak City. Der kjeder hun seg aldri.
Tekst og foto: Vetle Daler
Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?
Travel, variert og meningsfylt.
Hva er det best med å jobbe i apotek?
Det er å kunne hjelpe med råd og veiledning, og når kunden blir fornøyd og takker for god service. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Mange varierte arbeidsoppgaver, en kan aldri kjede seg.
Hva savner du i jobben din?
Bedre tid til kundene og andre arbeidsoppgaver.
Hva gjør deg til en god apotektekniker?
At jeg holder meg faglig oppdatert slik at kunden får de beste råd og føler seg sett og ivaretatt på en trygg måte. Har tålmodighet, er positiv og samarbeidsvillig.
Hva gjør en apoteker til en god leder?
Er positiv, ser sine ansatte og gir dem utfordringer. Har gode evner til å samarbeide og tar ansvar. Viser interesse for salg i selvvalget (det er tross alt der apoteket tjener penger), belønner og roser.
Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?
Jeg har drømmeyrket. Kan ikke tenke meg noe annet.
Hva er det viktigste farmasiforbundet kan gjøre for deg?
Forhandle fram høyere lønn til oss apotekteknikere og at vi som medlemmer blir ivaretatt.
Hvis du var politiker, hva ville du jobbe for?
Jeg ville gitt mer penger til psykisk helsevern og private
Navn: Elisabeth Gundrosen
Alder: 41
Bosted: Kolbotn
Familie: Samboer, snart gift. Tre barn.
Arbeidssted: Apotek1 Drøbak City
Stilling/ansvarsområde: Tekniker og ansvar for inkontinensutstyr
Interesser: Familie, venner, reise, trene, lese
ungdomsorganisasjoner slik at de ansatte ble bedre kurset og stod rustet til å ta vare på barn og unge som sliter psykisk.
Hva ser du på tv?
Puls, nyhetene og Sinnasnekkern.
Hvor vil du helst reise? Malaysia.
Hvilken bok har du på nattbordet? ”Shantaram” av Gregory David Roberts.
Løsning på kryssord i nr 4/2011
Vinner av FLAX-lodd:
1. premie: Kristin Stensby 1362 Hosle
2. premie: Berit Knive 3616 Kongsberg
Vet du dette?
1. Hva heter lederen av 22. julikommisjonen?
2. Hvilken internasjonal organisasjon leder Thorbjørn Jagland?
1. Alexandra Bech Gjørv 2. Europarådet 3. India 4. Anne-Grete Strøm-Erichsen 5. Per T Lund 6. 1937 7. 1861 8. 2008
9. Spania 10. Fransk geitost
Vi flytter
Har du tenkt over hvor stor del av livet du bruker på å flytte ting? La oss ta en vanlig dag. Vekkerklokka ringer, du tar tak i den og flytter den bort til ansiktet for å se hvor mye lenger du kan sove. Så flytter du dyna, står opp og flytter morgenkåpa ned fra knaggen. På badet flytter du dosetet, sjampoflaska, dusjsåpa, håndkledet, deodoranten og hårføneren. Fra klesskapet flytter du klær, på kjøkkenet flytter du brød, pålegg, kaffekopp, teskje, kaffepulver og vannkoker. I gangen flytter du jakke og sko. På bussen flytter du busskort fra lomma og tilbake.
På jobben flytter du stort sett alt hele dagen. Varer, papirer, penger. Hjemme igjen flytter du middagsmat, tallerkner, bestikk, glass, duk og servietter ut på
spisebordet. Og tilbake på kjøkkenet. Så flytter du fjernkontrollen, avisen, posten, strikketøyet, klesvasken, støvkluten, støvsugeren, vinglasset...For ikke å snake om telefonen. Den flytter du opp og ned av lomma cirka 758 ganger hver dag.
Akkurat nå sitter du og flytter papir, i og med at du leser ditt favorittmagasin Farmasiliv. Eller du sitter og flytter en datamus fram og tilbake på bordet. Jeg håper du setter pris på denne lille flyttejobben annenhver måned. Hvis det er noe du har lyst til at jeg skal flytte inn i - eller ut av - bladet, vil jeg gjerne vite det. God lesning videre – ikke flytt deg før du har lest Farmasiliv fra perm til perm!
Hva kan vi hjelpe deg med?
Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.
Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:
• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold
• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene
• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver
Dette hjelper sekretariatet deg med:
• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre
• Spørsmål om pensjon
• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet
• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend
• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett
Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:
• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger
Hovedtillitsvalgte
Private apotek
Boots
Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.
Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no
Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.
• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte
• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter
• Tilbyr gunstige forsikringsordninger
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen
Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo
Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo
Medlemsfordeler
YS medlemskort med MasterCard
Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no
Medlemsfordeler i Gjensidige
Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige. Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.
Andre medlemsfordeler
Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no
Endringer i medlemskapet
Endring
Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.
Husk å gi beskjed til oss ved:
• Navneendring
• Skifte av arbeidsplass
• Ny privat adresse
• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)
Utmelding
Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).
Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.
Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.
Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.
For endringer benytt:
Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no
Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no
Innmelding/endring i medlemsforhold
Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei
Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb
Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q
PERMISJON:
Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon
SkIFTE ARBEIDSSTED:
Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................
Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................
Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................
Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Linicin killer lus på minutter
Linicin er et komplett sortiment av raske og trygge lusemidler for effektiv behandling av hodelus og luseegg. Kundene kan velge mellom sjampo med 10 minutters behandlingstid eller liniment med 15 minutter. En annen viktig nyhet er at du nå kan anbefale en helt unik spray som forebygger mot lusesmitte.
Linicin inneholder ingen insektgifter og bidrar derfor ikke til resistens. De er milde mot huden, har en nøytral lukt og ingen farge. Linicin kan brukes av gravide, ammende og barn fra seks måneder.
5 gode grunner til å anbefale Linicin
1. rask behandling av lus og luseegg
2. Skaper ikke resistens
3. Forebygger mot luseangrep
4. Hudvennlig, nøytral lukt og ingen farge
5. enkelt å bruke for hele familien
Vil du ha mer informasjon om de enkelte produktene eller ta en titt på våre instruksjonsvideoer?
Gå inn på linicin.no Følg oss på facebook.com/hodelus
