Farmasiliv 4-2013

4-2013

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Anne Grethe og Marit på Bekkestua:

En touch av framtida Bilag: Bedre sammen!

Apotektekniker og forfatter

Ny kreftbehandling

Innhold

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

En touch av framtida

- De yngre går rett bort og trykker på skjermene. Eldre kunder er ikke helt trygge på det nye konseptet ennå, sier Marit Hille (57) og Anne Grethe Barstad (62) ved Vitusapotek Bekkestua.

side 4

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

YS-suksess i Arendal

YS trakk fullt hus med paneldebatt og blueskonsert på bryggekanten under årets Arendalsuke.

Opplag: 4400 eks Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

side 10

Design og trykk: 07 Media as Neste utgave: Nr. Matr.frist 5 11.10

Forfatter og tekniker

Elin Rognli fra Kristiansand er apotektekniker på fulltid og forfatter på si, og nylig kom hennes andre roman.

– Jeg har alltid hatt lyst til å skrive, sier Elin til Farmasiliv.

Utgivelse 29.10

Forsidefoto: Bente Bjercke Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

1

Smartere enn cellegift?

Ø M E RK E T ILJ

Cellegiftkurer kan bli erstattet av en ny typer piller som er mer effektive og gir færre bivirkninger.

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

side 18

side 20 2 • farmasiliv 3/2013

Forbundslederen

På riktig spor Sommeren er på hell og vi i Farmasiforbundet er i full gang med høstens aktiviteter.

Det har vært et stort engasjement på vår webside om begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere. Det forteller meg at apotekteknikere ønsker flere faglige oppgaver og at vi er på riktig spor.

Begrenset ekspedisjonsrett er et mål Farmasiforbundet har for å bidra til bedre oppgavedeling i apoteket og samtidig opprettholde apoteket som et lavterskeltilbud til kunder og pasienter.

Samhandlingsreformen har som mål å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Jeg mener at vi kan bidra til å gjøre oppgavedelingen i apoteket mer hensiktsmessig, ved at apotekteknikere - med videreutdanning - skal få anledning til å ekspedere enkle resepter, for eksempel på stomi-, inkontinens- og diabetesutstyr, reitererte resepter og resepter på legemidler som også finnes reseptfritt i mindre pakninger. Jeg mener apotekteknikere er en uutnyttet ressurs som må tas mer på alvor.

«Jeg mener apotekteknikere er en uutnyttet ressurs som må tas mer på alvor» Apotekloven definerer hvem som er apotekets faglige personale – nemlig apotekteknikere og farmasøyter. Det er på tide å få en annerkjennelse av den kompetansen apotekteknikere har og ikke minst de oppgavene som blir utført i apoteket, som f.eks kunnskapen om legemidler og apotekets kjerneoppgaver.

Apotekteknikere hjelper tusenvis av kunder og pasienter hver eneste dag til bedre helse og en bedre hverdag og vi skal være stolt av å bidra til et friskere Norge!

I denne utgaven av Farmasiliv har vi også lagt ved et hefte om fusjonsprosessen som vi har kalt ¨Bedre sammen¨. Jeg håper du får nytte av informasjonen om hva en fusjon med Parat vil innebære!

Farmasiforbundet har åpnet en ny arena for debatt på farmasiforbundet.no, kalt «Meninger».

Målet er enda mer dialog – hører vi fra deg?

farmasiliv 3/2013 • 3

Hovedsaken

4 • farmasiliv 3/2013

Hovedsaken

Vitusapotek Bekkestua er blitt nytt:

En touch av framtida - De yngre går rett bort og trykker på skjermene. Eldre kunder er ikke helt trygge på det nye konseptet ennå, sier Marit Hille (57) og Anne Grethe Barstad (62) ved Vitusapotek Bekkestua.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke I sommer åpnet apoteket i helt ny drakt, hvor skjermer med informasjon er en viktig del av konseptet. Her kan kunder og pasienter få informasjon om apotekets produkter, inkludert de reseptfrie legemidlene. Enten ved å velge produkt, ved å velge kroppsdel etter hvor man har vondt, eller ved å skanne produktets strekkode på en skanner under skjermen.

Vitusapotek kaller det «framtidas apotek».

Pilotapotek - Dette er vi veldig fornøyd med. Konseptet er helt nytt, og er en del av eierselskapet Celesios plan om å bygge flere av sine apotek i Europa over samme lest, forteller Marit Hille. - Vi er pilotapotek i Norge. Det har blitt fint og lyst, og vi hadde

virkelig behov for en oppussing. Apoteket har ikke blitt pusset opp siden 2001, sier hun. Hudpleie, smertelindring og god resepthåndtering er de tre områdene som får hovedfokus i det nye konseptet.

Fint hjelpemiddel Marit Hille og Anne Grethe Barstad startet begge sin karriere på Svaneapoteket i Oslo for rundt 40 år siden, og begge har jobbet på Bekkestua i 27 år. I løpet av sin lange apotekkarriere har de sett en rivende utvikling. Fra høye skranker uten selvvalg, til moderne touch-skjermer med informasjon om et stort produktutvalg.

- Skjermene er et fint hjelpemiddel for oss også, sier Marit

farmasiliv 3/2013 • 5

Hovedsaken

Hille, og fortsetter: - Det er en skaterampe her i nærheten, og gutta derfra kommer ofte hit for å kjøpe plaster. Da er det rett bort til skjermen. Den aldersgruppa er veldig «med», sier hun.

Typisk reseptapotek De eldre kundene er imidlertid ikke helt trygge på skjermkonseptet ennå. Det bor mange eldre mennesker i området, og vitusapotek Bekkestua er derfor et typisk reseptapotek.

- Men også eldre er blitt mer opptatt av hud, sier Marit Hille.

Anne Grethe Barstad fortsetter: - Vi har også tilbud om hudanalyse. En fordel med dette tilbudet er at kundene kan komme tilbake etter noen måneder og se om huden har utviklet seg siden forrige besøk, sier hun.

Ingen erstatning De to apotekteknikerne er ikke redde for å bli overflødiggjort av moderne teknologi.

– Skjermene er ikke en erstatning for oss, men er et hjelpemiddel. Ingen vet hvor langt utviklingen er kommet om 20 år, men inntil videre vil folk også ha personlig hjelp av oss, sier Anne Grethe Barstad.

6 • farmasiliv 3/2013

Fremtidens apotek

8 • farmasiliv 3/2013

I tida som kommer vil Farmasiforbundet satse enda mer på fag og yrke. Farmasiforbundet skal bidra til å utvikle yrkesrollen, og dessuten være en premissleverandør på det apotekfaglige området.

Farmasiliv setter derfor fokus på framtidens apotek – hvordan ser norske apotek ut om 10 år?

I hvilken retning utvikler apotekbransjen seg? Dette er bare to av spørsmålene vi har stilt forskjellige aktører i bransjen, og denne gangen er det administrerende direktør Øyvind Winther i Apotek 1 som tar utfordringen.

Fremtidens apotek

Fremtiden skapes i dag Ingen vet hvordan fremtiden blir, men vi kan påvirke og arbeide for at den blir slik vi ønsker. Hver ny dag er ett skritt inn i fremtiden. Derfor er det også viktig å fokusere på neste dag mens vi utfordrer, utvikler, og bygger sten på sten slik Apotek 1 har gjort de siste ti årene som Norges ledende apotekkjede.

Tekst: Øyvind Winther Administrerende direktør i Apotek 1 Siden Per Lund og Margrethe Sunde i tidligere nummer allerede har skrevet mye klokt om fremtidens apotek, blir dette noen refleksjoner med utgangspunkt i Apotek 1.

Politiske føringer og privat betalingsvilje vil være drivere for hvilke apotektjenester vi ser i 2023. Likevel er bransjen den viktigste aktøren i utviklingen, og derfor investerer Apotek 1 i prosjekter for fremtiden. Eksempler er vår satsning på multidose og legemiddelgjennomganger samt utvikling av hjerterisikotest i samarbeid med LHL og Feiringklinikken.

Apotek 1 har siden starten av myndighetenes Pasient­ sikkerhets­kampanje ”I trygge hender” i 2011 vært med på å utvikle metodikk for legemiddelgjennomganger. Både i 2011 og 2013 har Oslo kommune valgt å samarbeide med Apotek 1 om å gjennomføre tverrfaglige legemiddel­gjennomganger i sykehjem, og det har gjort oss til landets største leverandør av slike gjennomganger.

Langvarig satsning på multidose og utvikling av gode og effektive leverandørtjenester til kommunene er årsaken til at vi nylig vant Norges to største kommunale legemiddelanbud, og kommer til å øke vår kapasitet på multidose med over 60 %. Multidose for privatkunder vil også være et vekstområde fremover.

Flere av apotekets kunder oppsøker sjelden eller aldri fastlegen. Apotek 1 vil fortsatt samarbeide med pasient­ foreninger om å utvikle faglig forsvarlige tjenester der det er behov, og der apoteket er en naturlig arena.

Privatkundene vil fortsatt være den viktigste kundegruppen for de fleste apotek. Kundegruppen er heterogen, og det er

viktig å utvikle et tilbud som passer for alle. Noen vil handle på nett, men fortsatt vil de aller fleste ønske å oppsøke det fysiske apoteket også i 2023. Apoteket kan være en trygg havn i det uoversiktlige digitale informasjonshavet, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre apotekets fysiske utforming for å gjøre det enklere å handle, samt ivareta diskresjon. Dagens storkonseptapotek på 400 kvadratmeter er eksempler på økt differensiering av apotekene, og trolig vil se at disse apotekene har flere yrkesgrupper enn i dag.

De ansatte er Apotek 1s viktigste ressurs, og det er i møtet mellom kunden og den ansatte verdiskapningen skjer.

Kjededager, Apotek 1-skolen og ledersamlinger har bidratt til at vi har klart å utvikle oss med et felles mål og bygge kompetanse for fremtiden. Apotek 1 støtter bransjeprosjekter for å utvikle tjenester knyttet til legemiddelbruk, og det var lett å rekruttere fra våre Apotek 1 til Apotekforeningens pilotprosjekt ”Oppstartsveiledning i apotek”, som er under planlegging.

Apotek 1 kommer til å fortsette å investere i medarbeiderne for å få gode ledere og utvikle de ansatte slik at fagkunnskapen tas i bruk i de enkelte kundemøtene. Fremtiden vil bringe nye teknologiske plattformer som gjør det mulig å ta i bruk nye læringsmetoder, og bedre verktøy i kundemøtet.

Alt vi gjør og utvikler i Apotek 1 skal være tuftet på kunnskap og økt trygghet for kunden. I 2023 vil apotekene våre fortsatt ha høy tillit i befolkningen og en sterk faglig profil, selv om sortiment og tjenesteutvalg vil ha utviklet seg. Kanskje har myndighetene bestemt at apotek skal være eneste salgskanal for sigaretter? Kanskje har farmasøyter fått rekvireringsrett for p-piller?

farmasiliv 3/2013 • 9

Aktuelt

Nestleder Bodil Røkke Havig, Negotia-leder Inger Lise Rasmussen og Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud i ivrig passiar på YS-standen i Arendal.

YS-suksess i Arendal YS trakk fullt hus med paneldebatt og blueskonsert på bryggekanten under årets Arendalsuke.

Tekst: Liv Hilde Hansen Foto: Vetle Daler og Liv Hilde Hansen Mens Sverige arrangerte sin første Almedalsvecka allerede i 1968, var dette andre gang Arendal inviterte til politisk festival etter modell fra Sverige.

- Arendalsuka skal være en arena der nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk til debatt og utforming av politikk, sier Arendals ordfører, Einar Halvorsen.

De som besøkte Arendal denne solfylte uka i august kunne farte fra den ene spennende debatten til den andre, delta på drøssevis med seminarer, høre politiske appeller, eller koble av med kulturelle innslag. Blant annet foregikk åpningen av årets valgkamp under Arendalsuka, med direktesendt partilederdebatt på NRK. Øystein Djupedal, fylkesmann i Aust-Agder og medlem av

10 • farmasiliv 3/2013

rådet for Arendalsuka, gjør følgende opptelling: 200 journalister, 250 arrangementer og et anslag på 50 tusen besøkende.

- Det har kokt i byen. Interessen for Arendalsuka har overgått alle forventinger. Hele Regjeringen og halve Stortinget har vært her, sier ordfører Einar Halvorsen.

Frisk paneldebatt I den politiske gata møtte de politiske partiene og en rekke organisasjoner publikum fra sine stands. Her var YS og forbundene godt synlig.

- Arendalsuka har vært var en god mulighet til å markedsføre YS og forbundene, sier YS-leder Jorunn Berland.

- Dette er dessuten et sted der en treffer ulike politikere og

SOKKER som IKKE strammer Trygge tekstiler

• toppkvalitet til lavpris • svært slitesterk • kan vaskes på 60°C

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

– også ullsokkene!

Nettbutikk:

Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken

www.ametrine.no

Ordretelefon 72 48 16 67

–

Ordrefax 72 48 19 45

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut

For én pakke med 5 par:

169,-

Art.nr 111

Tynn elastisk bomullsokk Farge Størrelse

tillsvarer kun 33,80 pr par

Lett og behagelig - slitesterk 80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

For én pakke med 5 par:

representanter for organisasjonene. Jeg har møtt mange det har vært interessant å snakke med, forteller hun.

Fleksibilitet i arbeidslivet var temaet da YS inviterte til debatt i Arendal sentrum. I panelet satt politikere fra Fremskritts­ partiet, Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Rødt.

Et trafikkuhell på E18 mellom Oslo og Arendal gjorde at Bjørnar Moxnes ble sittende fast i bilkø. Moxnes kom derfor for sent, men likevel godt til debatten: - Rødt er for å bygge lyntog fra Oslo og direkte hit ned til Arendal, sa han og høstet både latter og jubel fra arendalittene.

Grå

Sort

Hvit Natur

Blå

Grå

Sort

33-35 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 36-39 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk tillsvarer kun 45,80 pr par 40-44 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk Kløfri merinoull - svært slitesterk 45-48 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

For én pakke med 2 par:

Ullsokk

Art.nr 115

149,-

Ypperlig også for personer med diabetes

tillsvarer kun 74,50 pr par

Kløfri merinoull 80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra® Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Størrelse

Sort

33-35 ................2-pk • flat over tærne, ingen søm 36-39 ................2-pk 40-44 ................2-pk • tynn og svært elastisk 45-48 ................2-pk • hele 80% merinoull

❏ Bomullsokk GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker ❏ Tynn ullsokk eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk. ❏ UllXtra sokk 20 dagers full returrett.

VARENE SKAL SENDES TIL:

Navn: .......................................................................................................................................

Adresse: ..................................................................................................................................

Postnr/sted: ..........................................................................................................................

Telefonnr:............................................................................................................................... e-post:.....................................................................................................................................

AMETRINE AS

Svarsending 9086 0098 Oslo

Etter debatten gikk Vidar Busk & His True Believers på scenen. YS-arrangementet var så populært at ikke alle fikk plass, men måtte ta oppstilling på bryggekanten for å høre en av landets beste bluesartister spille for YS. Og de blå tonene falt tydeligvis i smak i sørlandsbyen; publikum jublet og ropte på ekstranumre da den heidundrende blueskonserten nærmet seg slutten rundt midnatt. Som en publikummer sa det: - YS har kuppet Arendal. Det var hos YS det skjedde i kveld.

Farge Størrelse

merket liggerginal i orørr st els

Blueskonsert på bryggekanten

Blå

Tynn ullsokk

Art.nr 113

229,-

Klipp ut >>

YS holdt paneldebatt om det fleksible arbeidslivet. F.v.: Debattleder Kjetil Staalesen (Finansforbundet), Tord Lien (Frp), Siri Meling (Høyre), Guri Melby (Venstre), Steinar Gullvåg (Arbeiderpartiet) og Bjørnar Moxnes (Rødt).

Hvit Natur

33-35 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 36-39 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 40-44 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 45-48 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Farmasiliv 2013 -09

farmasiliv 3/2013 • 11

Aktuelt

Nordisk framtid Farmasiforbundets arbeid strekker seg også utenfor landegrensene. Ved siden av det europeiske arbeidet som forbundet er en del av, er vi også en viktig bidragsyter i et tett nordisk samarbeid.

Det nordiske møtet avholdes annethvert år. I år gikk turen til Island og vakre Vestmannøyene. Farmasiforbundet var representert ved forbundsleder Irene Hope, nestleder Bodil Røkke og sekretariatsleder Arve Sigmundstad.

Nettverksbygging med våre søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, Island og Finland gjør oss sterkere og mer kompetente til å hanskes med de utfordringene vi møter innenlands.

Apoteksystemene i de nordiske landene har mange likhetstrekk, men også ulikheter. Derfor er det viktig at vi reflekterer rundt om vi er i riktig retning og at framtidsbildet står i samsvar med våre medlemmers forventninger og behov. Gode debatter og vidsynte refleksjoner for fremtidens apoteksystem i Norden satte i gang mye tankevirksomhet hos deltakerne. Her nytter det ikke å lene seg tilbake med armene i kors med en innstilling om at «alt var mye bedre før». Blant temaene som ble debattert var lønn, ansettelsesvilkår, avtaler og arbeidstid, arbeidsmiljø, utdannelse, kompetanse og titler, fordeling av arbeidsoppgaver mellom faggrupper og medbestemmelse og innflytelse.

Selv om vi hadde et tett og intensivt faglig program var det lagt opp til å bli kjent med hva øya hadde å by på. En fantastisk opplevelse, med mye vakker natur og inntrykk.

Legger du en gang turen til Island, så gå ikke glipp av denne perlen på jord.

Bodil Røkke

Strålende på FIP FIP-kongressen er verdens største farmasifaglige kongress, og ble i år arrangert i Dublin, Irland. For andre gang hadde apotekteknikere sitt eget symposium under FIP-kongressen, og forbundsleder Irene Hope og fagsjef Berit Regland deltok fra Farmasiforbundet.

- Apotektekniker-symposiet var veldig bra, og Tonje Sem Myklebust fra sykehusapoteket ved Radiumhospitalet holdt et strålende foredrag om kreftpasienter, forteller Irene Hope. Blant foredragsholderne om temaet «den komplekse pasienten» var apotekteknikere fra Canada, Australia, Nigeria og flere land fra hele verden som har forskjellig syn på behandlingen av «den komplekse pasienten».

- Det er veldig forskjell mellom landene på hva apotekteknikere kan og ikke kan gjøre - fra å være bak i apoteket og fylle på varer i hyller uten å se en kunde til å ha direkte kunde-/ pasientkontakt, rapporterer forbundslederen.

12 • farmasiliv 3/2013

Skolenytt:

Apotek­tekniker­ linja på plass i Kuben Apotekteknikerlinja som tidligere hørte hjemme på Sofienberg videregående i Oslo er nå på plass i den nye «Kuben videregående skole». Skolen er den dyreste skolen som noensinne er bygget i Oslo.

– Jeg synes det er fantastisk at Oslo kommune spanderer et praktbygg på yrkesfagene.

Det fortjener de, sa Høyreleder Erna Solberg da hun åpnet den splitter nye skolen på Økern i Oslo.

Apotekteknikerlinja skal holde til her fram til den nye Ullern videre­gående skole er ferdig om to år. Ullern videregående bygges ved siden av Radiumhospitalet, og det åpner for utstrakt sam­arbeid mellom helsefagene ved skolen og sykehuset.

Nytt tilbud i Nordland Fra i høst tilbyr Hadsel videregående skole i Stokmarknes VG3 apotekteknikk. Dermed er det nå 13 skoler over hele landet som har apotek­ tekniker­linje. Oversikten over alle skolene finner du på apotektekniker.no

Aktuelt

Det selges mindre reseptfritt Det selges færre reseptfrie legemidler enn før. Unntaket er midler til røykeavvenning. Det viser nye tall for årets første halvår, melder Folkehelseinstituttet.

Nedgangen var størst for det smertestillende legemidlet ibuprofen – med ni prosent.

Andelen som selges utenom apotek øker imidlertid svakt. Tallene fra Folkehelse­ instituttet viser blant annet også at salget av paracetamol målt i doser (DDD) gikk ned med to prosent i første halvår i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Totalsalget av nødprevensjon er stabilt, men har økt noe utenom apotek. Salget av nesesprayer som inneholder xylometazolin gikk ned med to prosent.

Det har også vært en nedgang i salg av reseptfrie allergitabletter (cetirizin) som brukes ved pollenallergi, ifølge instituttet. (dagensmedisin.no)

Halvering av falske resepter I apotek har man merket en klar nedgang i antall falske resepter etter innføring av e-resept.

- Antall forfalskede resepter første halvår i år ser ut til å være omtrent halvert sammenlignet med fjoråret, sier kommu­ nikasjons­sjef Jostein Soldal i Apotekforeningen. I første halvår 2012 fikk Apotek­ foreningen meldt inn omkring to falske resepter per dag, mot mindre enn en per dag hittil i år. - Problemet er ikke borte, men er sterkt redusert.

Utviklingen er svært positiv både for samfunnet og for apotekene, sier Jostein Soldal. (apotek.no)

- Apotekteknikere bør få delvis ekspedisjonsrett - Det er en god idé å gi videreutdannede apotekteknikere større ansvar og delvis ekspedisjonsrett, skriver farmasøyt Per-Jostein Samuelsen, som er stipendiat i RELIS Nord-Norge. - Positivt at flere og flere farmasøyter også ser dette, sier forbundsleder Irene Hope.

Delvis, eller begrenset, ekspedisjonsrett for apotekteknikere er en av sakene Farmasiforbundet har satt høyt på dagsordenen de siste to årene. Nå får forbundet støtte fra farmasøythold. I siste utgave av Norsk farmasøytisk tidsskrift tar Per-Jostein Samuelsen til orde for å gi apotekteknikere mulighet til begrenset ekspedisjonsrett. Også tidligere har farmasøyter hevdet at dette er en fornuftig løsning når det gjelder arbeidsdelingen i apotek.

- Det er positivt at flere og flere farmasøyter også ser dette, sier forbundsleder Irene Hope, som understreker at begrenset ekspedisjonsrett må kreve tilleggskompetanse, og at den må være frivillig. - Vi ser for oss at apotekteknikere som ønsker begrenset ekspedisjonsrett må ta etterutdanning for å kunne få denne retten til selvstendig å ekspedere eksempelvis reitererte resepter og resepter på legemidler som finnes reseptfritt i mindre pakninger, sier hun.

farmasiliv 3/2013 • 13

Aktuelt

Folk stoler på apotek og lege Folks tillit til viktige helseinstitusjoner som apotek og leger er svært høy. Tre av fire har stor tillit til apotekene, mens tre av fem har stor tillit til legene, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Apotekforeningen.

- Helsetjenesten står fjellstøtt i befolkningen. Det er nesten ingen som har liten tillit til apotek, sier adm. dir. Per T. Lund (bildet) i Apotekforeningen. Det er gledelig at apotekene står aller sterkest i denne undersøkelsen. Men for oss er det viktig at pasienten har tillit til hele behandlingskjeden, fra spesialisthelsetjenesten og helt ut til lavterskeltilbudet i apotek. Det er viktig med tillit for å oppnå et best mulig resultat for pasienten, mener Lund.

Undersøkelsen viser også at folk er veldig fornøyd med det apoteket de bruker til vanlig.

- Jeg er også glad for at folk er så fornøyde med sitt eget apotek, ikke bare apotek generelt. Det forteller meg at kundene setter pris på apoteket i sitt lokalsamfunn, sier Lund.

Undersøkelsen viser at det kun er to prosent som har lav tillit til apotek.

Tidligere undersøkelser fra TNS Gallup viser at apotekkundene er svært tilfreds med både servicen og kompetansen i apotek. – Det er dette vi bygger den sterke tilliten på, mener Per T. Lund. (apotek.no)

Forhandler om ny IA-avtale Arbeidsministeren og partene i arbeidslivet er enige om å starte forhandlinger om en ny IA-avtale.

Den partssammensatte arbeids­ gruppa har oppsummert erfaringene med IA-samarbeidet og kommet med anbefalinger for det videre arbeidet. Gruppa har blant annet pekt på behov for bedre kunnskap, forenklet oppfølging og økt vekt på det forebyggende arbeidsmiljø­ arbeidet. IA-partene tar sikte på at en ny avtale skal være på plass før dagens avtale går ut ved årsskiftet. (parat.com)

Foto: Bente Bjercke

Over to år til sykehusene bruker elektroniske resepter E-resept er nå innført over hele landet, men det er fortsatt en del sykehusapotek som ikke har tatt i bruk nyvinningen.

Sykehusene i Helse Sør-Øst har ikke innført den elektroniske resept-ordningen. Der får pasientene fortsatt resepter på gamlemåten – på papir. – Det syns jeg er veldig synd. I pasientsikkerhetskampanjen jobber vi med samstemming av legelister, og det ville gjort det mye enklere om sykehusene hadde innført e-resepter, sier Trygve Kongshavn, som er fastlege i Drammen.

– E-resept er en del av en stor satsing vi har i Helse Sør-Øst, i det vi kaller en digital fornying. Vi skal ha et stort løft på dette området og investerer mellom fire og seks milliarder kroner i løpet av de neste fire årene. E-resept er en viktig del av dette prosjektet, sier teknologidirektør i Helse Sør-Øst, Thomas Bagley.

Rett over nyttår starter de et pilotprosjekt, for å teste ut den nye reseptordningen.

– Målet er at alle sykehusene skal ha e-resept ved utgangen av 2015, sier Bagley. (nrk.no)

14 • farmasiliv 3/2013

Aktuelt

Mottok royal medalje – Jeg ble tatt på senga, sier sømnakvinnen.

Tekst og foto: Miriam Sandum Næss Solrunn Saus (56) har jobbet ved apoteket i Storgata i Brønnøysund i over 40 år, og i august kunne kollegaene ved Apotek 1 overraske henne med Kongens fortjenestmedalje.

– Jeg har ikke ord for det, jeg ble tatt på senga, sier Saus.

Kongen skulle ha fått akevitt Kollega Tone Lise Stefansen forteller at det er gull verdt å ha stabil arbeidskraft som Saus representerer. – Men hun er skuffet over at kongen ikke kom og overrakte fortjenestmedaljen selv, sier Stefansen. – Da skulle jeg ha bydd Kongen på akevitt, sier Saus. Det var bestyrer Marit Tilrum som sendte inn søknad om fortjenestmedaljen.

– 16. juni hadde Solrunn jobbet her i 40 år, hun burde ha fått den da. Men vi hadde stor feiring med middag, blomster og kake, sier Tilrum.

Alt av utstyr til helsepersonell

UTSTYR TIL DEG SOM HELSEARBEIDER Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner. Besøk www.vaktrommet.no

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

50 år?

Da Saus ikke fikk mottatt medaljen på dagen, valgte Tilrum å holde på den til alle var tilbake fra ferie. Saus hadde ikke sett for seg medaljen da hun begynte i 1973. – Nei, nei, jeg har ikke tenkt på noen store utmerkelser. – Blir du her ti år til?

– Det er det ingen som vet, det er det helsa som bestemmer.

PENHYGIENIC Ta en titt på Vaktrommets egenproduserte PenHygienic!

Navnskilt og organisator i ett.

Lik oss og vær med i trekninger!

farmasiliv 3/2013 • 15

Aktuelt

Ny trekant kan skape forvirring En ny trekant innføres på pakningsvedleggene i løpet av høsten. Den svarte, omvendte trekanten er et internasjonalt symbol for legemidler som tilleggsovervåkes. Legemiddelverket er redd symbolet kan skape forvirring, men håper at gradvis innføring og god informasjon til pasientene skal sikre at legemiddelbrukere forstår hva det betyr.

Tekst: Kristin Rosmo Når det kommer nye legemidler på markedet vil det alltid forekomme nye, sjeldne bivirkninger som ikke er oppdaget på det tidspunktet legemidlet lanseres. Antallet sjeldne bivirkninger for et legemiddel vil derfor alltid stige etter det har vært på markedet en stund. Alle nye legemidler vil i fremtiden stå på en felles europeisk overvåkingsliste (se fakta). Dette gjelder nye virkestoff og biologiske legemidler godkjent i EU/EØS etter 1. januar 2011, samt legemidler med særlige krav eller betingelser, forklarer seniorrådgiver i Legemiddelverket, Hilde Samdal.

Behov for mer informasjon – For disse legemidlene er det behov for å samle mer informasjon om bivirkninger, forteller hun. Oppføring på denne listen betyr at legemidlet tilleggsovervåkes - ikke at det Tilleggs­overvåkes. Legemidler under tilleggsovervåking har fra høsten 2013 en svart omvendt trekant i pakningsvedlegget og i preparatomtalen.

Sammen med symbolet står teksten «Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking».

er økt risiko for bivirkninger eller at det er farlig å bruke det, ifølge Legemiddelverket.

Nytt merke Fra høsten 2013 innføres gradvis en merking av disse legemidlene. Preparatomtaler og pakningsvedlegg får en svart, omvendt trekant (se figur). Merket vil ikke stå på legemidlets ytteremballasje eller i annen merking. Den svarte trekanten skal brukes i alle EU/EØS-land for å markere at legemidlet er under tilleggsovervåking. – Det kan ta litt tid fra beslutningen om å føre opp eller fjerne et legemiddel fra listen, til det oppdaterte pakningsvedlegget (med svart trekant) kommer i pakningen, informerer Samdal.

Kan forveksles med varseltrekant Legemiddelverket er redd det nye symbolet skal oppfattes som et faresymbol og at det kan skape forvirring ved at det kan forveksles med den røde varseltrekanten, men håper at gradvis innføring og god informasjon til pasientene skal sikre at legemiddelbrukere forstår hva det betyr.

Informasjonsbehov

Fakta

– Det er viktig at apotekpersonell vet hva den sorte trekanten betyr, sier Samdal. De må selv gjøre en vurdering av om den Fakta om tilleggsovervåking • Enkelte legemidler overvåkes mer intensivt enn andre legemidler, selv om alle legemidler overvåkes nøye fra det øyeblikket de kommer på markedet • Tilleggsovervåking kan være aktuelt fordi det er nytt på markedet eller fordi det kun finnes begrenset informasjon om langtidsbruk • Andre legemidler kan også underlegges tilleggsovervåking dersom Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåking (PRAC) vedtar det • En svart, omvendt trekant vil bli brukt i alle EU/EØS-land for å markere at legemidlet er under tilleggsovervåking • Trekanten blir innført i pakningsvedlegg og preparatomtaler for de legemidlene som omfattes fra høsten 2013

16 • farmasiliv 3/2013

som henter slike medisiner på apoteket aktivt skal informeres om hva den svarte trekanten betyr. – Det er så mange individuelle faktorer som avgjør hvor mye informasjon som skal gis i det enkelte tilfelle, så her må alle bruke skjønn under kundemøtene, mener hun. Både helsepersonell og pasienter kan finne grundig informasjon om legemidler som tilleggsovervåkes på Legemiddelverkets nettsider.

Bivirkningsmeldinger Målet med trekantmerkingen er å oppmuntre flere til å følge med og melde fra om bivirkninger. – Terskelen for å melde bivirkninger bør være ekstra lav for disse preparatene, presiserer Samdal. For legemidler merket med svart trekant oppfordres pasienter og helsepersonell sterkt til å melde alle mistenkte bivirkninger, slik at eventuelle nye opplysninger kan bli analysert raskt og grundig. Legemiddelverket har dokumentasjon som viser at oppføring på overvåkingslisten øker interessen for å melde bivirkninger.

Leger og tannleger har plikt til å sende bivirkningsmelding ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel, og farmasøyter oppfordres også til å rapportere.

Dessuten har pasientene siden 2010 kunnet melde bivirkninger på vegne av seg selv eller pårørende via meldeskjema på internett. En stadig økende andel bivirkningsmeldinger kommer direkte fra pasientene.

Bivirkningsmeldinger fra pasienter er generelt litt annerledes enn de som leger melder, men de er like viktige. Selv om de ofte ikke er like alvorlige, kan det f.eks. være at pasienter får så store plager at de dropper å ta legemidlet.

Utdanningsstipend

Aktuelt

Farmasiforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte utdanning og kompetanse­utvikling for Farmasi­ forbundets medlemmer. Det gis i utgangspunktet kun støtte til løpende studier, ikke studier som er gjennomført.

Søkeren må ha vært medlem i Farmasiforbundet i minst ett år ved den aktuelle søknadsfristen.

I tillegg må man være yrkesaktiv eller ha permisjon i henhold til lover og avtaler.

Det kan søkes om stipend til studier på heltid eller deltid - ved universiteter og høyskoler - videregående skoler -e ller tilsvarende i regi av voksenopplæringsorganisasjoner Søknader behandles individuelt.

Søknadsfrist: 15. oktober 2013 Nærmere opplysninger om stipendordningen og søknadsskjema får du ved å henvende deg til Farmasiforbundets sekretariat: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo Tlf sentralbord: 22 99 26 60.

E-post: office@farmasiforbundet.no Skjemaet ligger også på www.farmasiforbundet.no

Hostehjelp for hele familien!

Nyhet!

Familiepakning – nå reseptfri

Fjern slimet – så fjerner du hosten Bisolvon finnes i ulike varianter og smaker for hele familien.

Kjøpes reseptfritt på alle apotek. Til korttidsbehandling av seigt slim i forbindelse med vedvarende luftveissykdommer. Les pakningsvedlegget nøye. artell.no

Bruk skjønn. – Det er så mange individuelle faktorer som avgjør hvor mye informasjon som skal gis i det enkelte tilfelle, så her må alle bruke skjønn under kundemøtene, mener seniorrådgiver i Legemiddelverket, Hilde Samdal.

Foto: Legemiddelverket

www.bisolvon.no www.facebook.com/bisolvon.no

bromheksin

farmasiliv 3/2013 • 17

Aktuelt

Forfatter og tekniker Elin Rognli fra Kristiansand er apotektekniker på fulltid og forfatter på si, og nylig kom hennes andre roman. – Jeg har alltid hatt lyst til å skrive, sier Elin til Farmasiliv.

Tekst: Vetle Daler

Actavis AS, Tel +47 21 54 97 00 FLU12_apr2013NO

I Elins første roman, «En duft av ingefær» fra 2011, er handlingen lagt til en øy utenfor kysten av india. Årets roman, «De sa det var en dans», foregår i Troms. – Det handler mye om mellommenneskelige forhold, det er det jeg liker å skrive om. Og historiene kan legges til mange steder i verden. Jeg er fascinert av hvordan vi tilnærmer oss hverandre på tvers av kulturer, om hvordan man kan knytte bånd til fremmede mennesker et annet sted, forteller Elin Rognli.

- Å skrive er avkobling - Vi er ikke bare apotekteknikere, vi er sammensatte mennesker. Jeg er fornøyd med yrket mitt, men er likevel full av andre ting, andre evner, sier Elin Rognli. – Da barna ble voksne, begynte jeg å skrive, noe jeg alltid har hatt lyst til. Å skrive er avkobling, jeg går inn i en annen verden. Men det kan også være slitsomt å skrive. Jeg skriver best hjemme i stille stunder når ingen er hjemme.

Elin jobber allerede med roman nummer tre, med handling fra Østfold, der hun opprinnelig kommer fra. Å legge handlingen til apotekmiljø frister henne imidlertid ikke.

– Nei, her skiller jeg klart mellom jobb og hobby, sier hun. Da hun debuterte for to år siden, manglet det ikke på oppmerksomhet blant kollegaene på Sykehusapoteket i Kristiansand. – Det var helt sprøtt, de synes det er så artig, og jeg får bare positive tilbakemeldinger. Mange av kollegaene mine leste boka samtidig, og det var spennende. Litt i overkant spennende. Ingen visste noe om skrivingen min, så det kom som et sjokk på dem, forteller Elin. - Det er viktig å gjøre noe annet utenom jobben, noe man liker. Hun har følgende råd til andre som går med lignende drømmer: - Hopp i det!

PS: Bøkene kan kjøpes på nett, bokhandel eller lånes på biblioteket.

18 • farmasiliv 3/2013

Fakta

- Hopp i det!

Navn: Elin Rognli Alder: 53 Bosted: Kristiansand, født og oppvokst i Halden Arbeidssted: Sykehusapoteket i Kristiansand, har tidligere jobbet i Halden og Tromsø Familie: Gift, to voksne barn.

Apotektekniker siden: 1979 Forfatter siden: 2011

Actavis AS, Tel +47 21 54 97 00 FLU12_apr2013NO

NYHET! FLUX FRESH, FOR GOD ÅNDE OG STERKE TENNER

Aktuelt

Følg oss på Facebook for nyheter og interessante diskusjoner! facebook.com/nullhull For mer informasjon besøk gjerne www.fluxfluor.no

Alle Fluxprodukter er uten alkohol og parabener

Nå har Flux-familien fått et nytt fresht familiemedlem, Flux Fresh! Flux Fresh gir deg god ånde og sterke tenner. En kombinasjon av zinclactat og en lav dose klorhexidin er det som gjør at du får god ånde. Flux Fresh har samme høye fluorinnhold 0,2% NaF som Flux Original og Flux Sensitiv.

Flux Fresh er utviklet i samarbeid med skandinavisk tannhelsetjeneste.

Produktet er tilgjengelig i apotek og hos enkelte tannklinikker.

Flux Fresh, for god ånde og sterke tenner. Nyt livets gode stunder – begynn å fluxe allerede i dag!

Flux sugetabletter er et legemiddel som inneholder natriumfluorid. Forsiktighet bør utvises ved naturlig fluorinnhold i drikkevannet over 0,75 mg/l. Fluordosen i sugetabletten virker sammen med fluor fra andre produkter som tannkrem, skyllevæsker og tyggegummi.

Les pakningsvedlegget.

Le, pust og spis.

Sterkere enn i går. farmasiliv 3/2013 • 19

Fagnytt Aktuelt

Smartere enn cellegift?

Cellegiftkurer kan bli erstattet av en ny typer piller som er mer effektive og gir færre bivirkninger.

Tekst: Ellenor Mathisen Det skjer mye innen kreftbehandling, og utviklingen går svært raskt. Mens cellegift i alle år vært det mest potente våpenet i behandling av kreft, kommer det nå stadig flere nye typer medisin av på markedet. Disse omtales både som smartmedisiner, skreddersydd medisin eller målrettet behandling, og gis som piller.

I tillegg til å være svært effektive i behandlingen av enkelte

20 • farmasiliv 4/2013 3/2013

kreftsvulster, betegnes de ikke minst som mye snillere; det vil si at de gir betydelig færre bivirkninger sammenlignet med tradisjonell cellegiftbehandling.

Bivirkninger I dag brukes det omtrent 50 ulike typer cellegift her i landet. Hvilken type som brukes i behandlingen, avhenger

av hva slags kreftsykdom pasienten har. Men alle cellegifter som brukes i behandling av kreft påvirker også de normale cellene. Normale celler tåler cellegiften bedre fordi de har større evne til å reparere DNA-skader. Friske celler kommer seg derfor raskere mellom hver cellegiftdose.

Bivirkningene kan være store, og den vanligste er sterk kvalme. Noen typer cellegift fører også til at man enten blir tynnere i håret eller mister alt håret på hodet.

– Hvis forskjellen består mellom ’teppebombing og en mer ’smartbombing’ av hurtigvoksende kreftceller, velger vi det siste, forteller han.

Målrettet kreftbehandling tar sikte på å isolere kreftcellene slik at de ikke kan spre seg. En stor fordel med denne type behandling, er at den ikke ødelegger friske celler. For pasientene betyr det både færre bivirkninger og komplikasjoner mens de er under behandling.

Påvirker hjernen

Skreddersydd behandling

Noen av de mest avanserte cellegiftene som brukes mot f eks brystkreft, kan skade hjertemuskelen og føre til kortvarig eller permanent reduksjon av hjertefunksjonen.

Enkelte opplever at hukommelsen svekkes, lærevansker og problemer med å uttrykke seg tydelig. Dette kalles for ’kjemo-hjerne’ (chemo brain) eller kognitiv svikt, og kan vare en stund etter at behandlingen er avsluttet.

I tillegg svekkes immunforsvaret, noe som igjen kan føre til luftveisinfeksjoner, diaré, oppkast og blødninger.

Forskerne ser ut for å være enig i at man nå beveger seg mot en mer skreddersydd behandling når det gjelder ulike kreftsykdommer.

– Vi ser at spesialistene blir mer og mer opptatt av følgende: Rett medisin til rett tid til rett pasient, sier dr George Demetri, som er leder av eksperimentell behandling ved Dana-Farber Cancer Institute.

Demetri forteller at man beveger seg mot en mer nøyaktig forståelse av kreft, og at det igjen fører til at man kan utvikle medisiner som tilpasses den enkelte pasient.

Svekkes Hos menn påvirker cellegiftbehandling sædcellene, og evnen til å få barn svekkes. Kvinner advares mot å bli gravid det første året etter cellegiftbehandling fordi det er usikkert om cellegift kan gi skade på fosteret. Noen bivirkninger forsvinner ikke etter cellegiftkuren er over, og kan gi såkalte seneffekter; det vil at det ny type kreft oppstår, og da spesielt leukemi.

Cellegift har god effekt, og fører til at kreftpasienter har mye større sjanse til å blir frisk nå enn tidligere. Men det er også en svært tøff behandling – både for kreftsvulsten og pasienten.

Færre bivirkninger Nylig ble to studier publisert i det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Disse viser at forsøk med en helt ny type kreftmedisin, med færre bivirkninger, viste seg å føre til 83 prosent overlevelsesrate hos pasienter med leukemi. Resultatet kom etter at pasientene hadde blitt behandlet med den nye medisinen i to år. Disse nye, skreddersydde medisinene har fått fart på diskusjonen om hvorvidt bruken av den mer tradisjonelle cellegiften kan gå mot slutten.

Molekylær medisin Dr Martin Tallmann er sjef ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center. Han mener at man nå fjerner seg mer og mer fra bruken av tradisjonell cellegift, og at utviklingen går mot molekylær medisin.

Får tabletter Pasienter med gastrointestinal stromal tumor (GIST), en kreftform i mage og tarmsystemet som skyldes ukontrollerte cellevekst i støttevevet, behandles med Glivec. Det samme gjelder pasienter med kronisk myelogen leukemi (KML). Demetri mener at disse pasientene i dag kun bør behandles med Glivec.

En studie som ble presentert for American Society of Clinical Onkology viser for første gang at behandling med andre medisiner enn cellegift, fører til en høyere overlevelses­ rate etter to år – sammenlignet med tradisjonell cellegift­ behandling når det gjelder akutt myelogen leukemi (AML).

Svakhet Studiene viser at det likevel er en svakhet ved å bruke de nye medisinene. Kreftceller, bakterier og virus vil prøve å komme seg ’rundt hindringen’ for ikke å dø. De kan derfor mutere for å slippe unna den målrettede behandlingen.

Noen få pasienter som tar Glivec kan oppleve dette.

Men forskerne er likevel optimistiske fordi kunnskapen om molekylære prosesser gjør at de forstår biologien rundt kreftsvulster stadig bedre. Det fører igjen til nye medisiner som ikke ’lar seg lure’ av kreftsvulstenes ’oppførsel.’

For forskerne er det en stadig utfordring å ligge et par hestehoder foran kreften, og de prøver nå ut nye medisiner som skal hindre slike ’krumspring.’ Men utviklingen av nye og mer målrettede kreftmedisiner, går nå raskt.

farmasiliv 4/2013 3/2013 • 21

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt Bedre for pasientene

Ny og bedre behandling

Dr Tellmann påpeker at for kreftpasientene er de nye medisinene en klar forbedring sammenlignet med cellegiftkurer.

– Ikke bare gir behandlingen færre bivirkninger; de nye og medisinene sørger også for at pasientene lever lenger som kreftfri.

Han tror cellegift i fremtiden kan bli en av flere måter å behandle kreft på. Klarer man f eks å finne frem til en ny type cellegift med færre bivirkninger, kan cellegift bli noe man tyr til når alt annet er forsøkt.

– Det man tidligere har sett på som såkalt ’gullstandard’ innen kreftbehandling, viser seg nå å bli utfordret fordi man får ny kunnskap. Da får vi til slutt en fundamental endring i måten vi behandler kreft på, og som er positivt for pasientene på alle måter.

(Kilder: Time Magazine, Kreftforeningen)

– Langt unna standardbehandling Det gjenstår mye forskning og utprøving før den enkelte kreftpasient kan få skreddersydd behandling.

Tekst: Ellenor Mathisen I dagens kreftbehandling er fortsatt kirurgi, stråle­ behandling og legemidler de mest brukte terapimetodene.

Disse brukes for å helbrede sykdom, forlenge livet og å lindre symptomer hos pasientene. Men utvikling av nye legemidler har skutt fart de siste 10 årene.

Professor Kjell Magne Tveit er strategidirektør for kreftområdet i Helsedirektoratet. Han forteller at stadig flere kreftpasienter nå får det som kalles målrettet behandling. Behandlingen blir totalt mer komplisert fordi flere medikamenter ofte kombineres.

Høye doser Tveit sier at det viktig å bruke så høye doser som mulig for å helbrede pasienter med f eks leukemi, lymfomer og testikkelkreft.

– Denne behandlingen medfører ofte betydelige bivirkninger. I andre situasjoner der det er snakk om lindring og livsforlengelse, kan enklere behandling med mindre bivirkninger ofte være den beste løsningen.

lymfomer. Men vi har også sett god effekt hos grupper av pasienter med bl a bryst-, tykktarm- og lungekreft, forteller Tveit.

Nasjonale retningslinjer Studier har vist at disse nye medikamentene ofte er effektive hos grupper av pasienter. De brukes også i Norge, hvor de er innarbeidet i de nasjonale retningslinjene for kreftbehandling.

Tveit påpeker at det skjer en betydelig utvikling på dette feltet, og at kreftbehandlingen i fremtiden vil bli endret.

– Men cellegift er fortsatt den viktigste legemiddel­ behandlingen hos flertallet av pasientene – både når det gjelder lindring og helbredelse. Målrettet behandling brukes ofte i kombinasjon med cellegfit, men kan også ha

Biologiske egenskaper Målrettet behandling sikter mot spesifikke forandringer i kreftcellene. De kan ha god effekt, med få bivirkninger hos pasienter som har kreft med bestemte biologiske egenskaper.

– Virkningen er best der det er liten grad av heterogenitet (ulikhet) mellom de ulike kreftcellene, som leukemier og

22 • farmasiliv 4/2013 3/2013

Professor Kjell Magne Tveit sier at stadig flere kreftpasienter nå får målrettet behandling. Men fortsatt er det langt igjen før alle kan få skreddersydd behandling.

effekt alene ved flere kreftsykdommer med bestemte egenskaper.

– Gir håp Tveit påpeker at det er interessant at en cellegift (5-fluorrouracil) som ble laget for over 50 år siden,

fortsatt er hovedmedikament ved mage- tarm- og brystkreft.

– Jeg tror det kommer til å ta lang tid før de tradisjonelle cellegiftpreparatene er ute av bildet. Men de nye medikamentene og satsingen på persontilpasset behandling gir større håp for fremtiden.

Først ute med ny type medisin Flere større legemiddelselskaper jobber nå med å utvikle nye produkter innen kreftbehandling.

Tekst: Ellenor Mathisen Tarje Bergdahl er medisinsk sjef i Novartis Onkologi Norge. Legemiddelselskapet står bak Glivec, som ble lansert i 2001. Før Glivec fantes det kun cellegift til behandling av kreft.

Dette er en kreftmedisin som brukes i behandling av de store krefttypene som bryst, lunge- og hudkreft. Men også de mindre krefttypene som kronisk myelogen leukemi (KML) og GIST-sykdommer (sjelden type svulster i fordøyelseskanalen) behandles nå med denne medisinen i stedet for cellegift.

– Såkalt målrettet behandling brukes i dag for stadig flere typer kreft. Denne typen behandling er spesielt effektiv der kreftsvulsten vokser som følge av en bestemt mutasjon. Spesielt gjelder det for svulster innen kreftsykdommene GIST- og KML. Forklaringen på at pasienter mister håret under en cellegiftbehandling, er at cellegift generelt dreper alle celler som deler seg raskt. Dette inkluderer også hårceller.

Effektiv behandling

Blokkerer protein

Bergdahl forteller at cellegift i dag allerede er andrevalg når det gjelder behandling av noen krefttyper.

Disse krefttypene har en mutasjon i et protein som kalles Brc-Abl. Glivec blokkerer dette proteinet, og dermed signalveien som gir beskjed om vekst og celledeling.

Tasigna er et annet eksempel på en medisin som også er effektiv når det gjelder å blokkere dette proteinet, og er en videreutvikling av Glivec.

Flere under utprøving Tarje Bergdahl i Novartis forteller at de fleste større legemiddelprodusentene må jobber med å utvikle nye typer medisiner innen kreftbehandling.

Glivec var imidlertid den første i sitt slag da den kom på markedet i 2001.

Bergdahl påpeker at de fleste større legemiddel­ produsentene nå jobber med å utvikle lignende produkter for målrettet behandling av ulike krefttyper. Men foreløpig har Norvartis kanskje den største forskningsporteføljen innen kreftbehandling, og han forteller at selskapet har flere lignende preparater under utprøving.

farmasiliv 4/2013 3/2013 • 23

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt

Astma og allergi kan gi økt risiko for ADHD Spesielt gutter med astma og allergi ser ut for å ha større risiko for å utvikle ADHD. Tekst: Ellenor Mathisen Det er forskere fra Boston og Nederland som har analysert data fra en engelsk database. Her så de på 884 gutter med ADHD, mens kontrollgruppen bestod av 3536 gutter uten sykdommen. Studien er publisert i tidsskriftet Annals of Allergy, Asthma and Immunology.

Forskerne fant at blant guttene med ADHD hadde 34 prosent astma og 35 prosent hadde en form for allergi.

Atopisk sykdom Forskerne sammenlignet dem med gruppen som ikke hadde ADHD. Da fant de at guttene med ADHD hadde en større risiko for også å ha utviklet astma. I tillegg så forskerne at guttene med ADHD hadde hatt brennkopper og at de allerede brukte antihistaminer.

Undersøkelsen viste også at det var flere med ADHD som f eks ikke tålte kumelk og som reagerte på kortikosteroider.

Forskerne er forsiktige i sine konklusjoner, men mener at dette kan være et forsiktig bevis på at ADHD er knyttet til atopisk sykdom og brennkopper (impetigo).

Arvelig The American College of Allergy, Asthma and Immunology (ACAAI) påpeker at astma og allergier normalt er arvelig i mange familier.

Hvis begge foreldre har en allergi, er det 75 prosent risiko for at barnet også utvikler allergi – sammenlignet med en familie hvor ingen av foreldrene er allergiske. Da er risikoen bare mellom 10 og 15 prosent. Astma er også forbundet med allergi; mellom 60 og 80 prosent av barn med astma har også en eller annen form for allergi.

Gener Tidligere studier fra Medical Research Council (MRC) og Centre at Cardiff University i Wales, viser at gener spiller en rolle når det gjelder ADHD. Forskerne bak denne nye studien påpeker at det trengs flere studier for at de skal forstå de underliggende mekanismene for

24 • farmasiliv 4/2013 3/2013

Aktuelt Fagnytt forbindelsen mellom ADHD og allergier. Det er viktig for at de skal kunne utvikle nye måter for å diagnostisere og behandle sykdommen på.

Sammeneheng?

Gaileen Marchall er sjefredaktør for ACAAI. Hun sier at forskere trenger flere studier for å kunne forstå

hvorfor barn med astma og allergi kan ha en økt risiko for å utvikle ADHD. Men hun advarer foreldre mot å slutte å gi barn medisiner fordi disse oppveier risikoen og i tillegg kan være livsviktige. Bare en meget erfaren allergispesialist bør kunne ta en slik avgjørelse, sier hun.

– Kan ha felles årsaker – I dag baseres ADHD-diagnosen på symptomer og ikke på årsak. Det skaper forvirring.

Det sier Karl-Ludvig Reichelt, nevrokjemiker og tidligere overlege ved Rikshospitalet. Han forteller at fagfolk er uenig om det er selve allergien eller medisineringen mot allergien som skaper sykdomsbildet.

– Men nyere nederlandsk forskning har påvist at også melkeprotein (kasein) i tillegg til gluten, kan være en av årsakene til ADHD. Reichelt påpeker at når diagnoser baseres på symptomer er man ille ute, og at det fører til at undergrupper til sykdommen blir tilslørt.

Flere kriterier – En dobbeltblind studie blir derfor verdiløs hvis man ikke også har med biologiske kriterier som skiller slike undergruppene fra hverandre.

Reichelt mener at en klinisk diagnose ikke sier noe om årsaken til sykdommen.

– Jeg har en mistanke om at allergi og ADHD har noen felles årsaker. Funnene i denne studien beviser egentlig ingenting, men er bare en indikasjon på at det kan være en mulig sammenheng.

Sammenheng?

Pål Zeiner er prosjektleder for den store ADHD-studien som Folkehelseinstituttet startet i 2007. Han sier i en kommentar at flere andre studier har påvist høyere forekomst av astma, atopisk eksem og brennkopper hos barn med ADHD. – Noen studier argumenterer for at det er en sammenheng mellom disse tilstandene, mens andre argumenterer med at tilstandene arves separat. Dermed er det vanskelig å ta stilling til funnene i denne studien.

Zeiner påpeker at både astma, atopisk eksem og brennkopper er svært vanlig, og i praksis diagnostiseres og behandles disse tilstandene hver for seg.

FAKTA ADHD innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon.

I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det betyr at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse.

Barn og unge med ADHD har ofte tilleggsvansker. Mer enn halvparten har en eller annen form for adferdsforstyrrelse, og mange har lærevansker i form av lese-, skrive- eller matematikkvansker.

Det er usikkert hvor mange barn som fortsatt har symptomer i voksen alder. I Norge finnes det ikke undersøkelser som viser hyppigheten av ADHD blant voksne.

Folkehelseinstituttet deltar i forskning på ADHD. I 2007 startet en stor studie av ADHD hos barn i førskolealder.

Hovedformålet med studien er å skaffe kunnskap om tidlige kjennetegn, utviklingsforløp og årsaker.

Studien er unik i verdenssammenheng fordi den tar utgangsgangspunkt i Den norske mor- og barnundersøkelsen som følger barna fra før fødselen.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

farmasiliv 4/2013 3/2013 • 25

Fagnytt Aktuelt

Vokser av seg astma Mange barn vokser av seg astma. Men er de også allergisk mot husdyr, er sjansen mindre.

Tekst: Ellenor Mathisen Svenske forskere har analysert data fra en undersøkelse som startet i 1996, hvor man fulgte 248 barn mellom 7 og 8 år med astma. Barna ble sjekket grundig hver år, og da de ble 19 år, fant forskerne ikke lenger tegn på syk­ dommen hos 21 prosent av de 205 som fortsatt var med i undersøkelsen. Det vil si at de ikke hatt et eneste astma­ anfall det siste året og heller ikke brukt astma­medisin.

Forskerne mener derfor at noen barn med astma ser ut for å vokse av seg sykdommen.

Flest gutter Dr Martin Andersson ved universitetet i Umeå har ledet denne studien som er publisert i tidsskriftet Pediatrics. I studien fant de at det var flest gutter som ikke lenger hadde symptomer på astma da var vel 19 år.

De så også at barn som var allergisk overfor katter, hunder og andre husdyr samt hadde alvorlig astma ved 7-8 års alderen, var de som hadde minst sjanse til å bli symptom­ fri senere i livet.

Kommer tilbake De svenske forskerne påpeker at astma er en sykdom hvor pasienten kan bli symptomfri for en periode, men for så å oppleve at sykdommen kommer tilbake igjen på et senere tidspunkt (remisjon).

Av barna som deltok i undersøkelsen, hadde 38 prosent astmaanfall i perioder og 41 prosent hadde vedvarende astmaanfall da de ble 19 år.

Av 118 gutter, var cirka 26 prosent uten symptomer på astma, mens bare 14 prosent av de 87 jentene i undersøkelsen var symptomfrie.

Husdyr Forskerne så at hvorvidt barn med astma kan bli friske ved 19-års alderen, var avhengig av såkalt sensibiliserings status.

Det vil si hvor overfølsom barna var – spesielt mot hunder, katter, hester og bjørk, graden av astma og om de var jenter.

Foreldre vil svært gjerne vite om hvor lenge barnet deres kommer til å ha astma. Denne studien gir dem litt håp, men den gir heller ingen garanti for at barn skal vokse av seg sykdommen. Konklusjonen er at det kanskje er cirka 50 prosent sjanse for at barn vokser av seg sykdommen, men at de med mange allergier i tillegg, har mindre sjanse.

– Astma kan komme og gå Stadig flere studier viser at barn med astma kan bli helt symptomfri – for så å bli syke igjen.

Tekst: Ellenor Mathisen Vegard Hovland er spesialist i barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus og arbeider nå med en doktorgrad om forløp av astma fra tidlig barndom og gjennom puberteten.

Han sier at studien i Pediatrics både bekrefter og supplerer tidligere funn om astma hos barn.

– Vi har en økende dokumentasjon på at astma hos mange

26 • farmasiliv 4/2013 3/2013

pasienter er en tilstand som svinger; fra å være i remisjon i lang tid (helt symptomfri) til at sykdommen blusser opp igjen.

Gutter Hovland mener at studien sammenfaller med andre studier som viser at gutter oftere går i remisjon gjennom og etter

Aktuelt Fagnytt puberteten – etter å ha hatt økt forekomst og nye tilfeller i tidlig barndom.

– Miljø- og barneastmastudien fra Oslo viser at barn som har hatt hyppigst eller mest langvarig astmatisk pustebesvær de to første leveårene, hadde størst sannsynlighet for vedvarende astma ved 10-års alder.

Husstøvmidd Han påpeker at husstøvmidd i andre og lignende studier, har vist seg å indikere en risiko for vedvarende astma.

Mens i den svenske studien indikerer en positiv allergitest mot dyrehår, en risiko for vedvarende astma.

– Imidlertid er allergi mot husstøvmidd mye hyppigere i mange ikke-skandinaviske land.

Hovland forteller at det finnes relativt få studier som definerer remisjon ved 19-års alder. Men den svenske studien er i tråd med funn fra den norske Miljø- og barnestudien fra 2013.

Langtidsoppfølging Han mener at denne svenske studien demonstrerer behovet for langtidsoppfølging slik at det blir mulig å kartlegge forløpet av astma i barndommen.

– Det finnes studier med lengre oppfølgingstid som antyder at barna ikke bare har en risiko for å ha astma etter at de har blitt voksne. De har også en økt risiko for å utvikle kronisk obstruktiv lungesykdom. Derfor er det et stort behov for ytterligere langtidsoppfølging av denne pasientgruppen.

– Grundig studie Studien samsvarer med norske erfaringer hvor en stor del av barna blir friske.

Tekst: Ellenor Mathisen Erik Arthur Andersen er overlege ved lunge- og infeksjons­posten, Haukeland universitetssykehus.

Han mener studien i Pediatrics er en stor og grundig studie hvor funnene samsvarer med erfaring de selv har i sitt daglige arbeide med barn som har astma.

– Blir friske – Vi ser at en stor del av barna vi behandler faktisk blir friske. Det som var litt overraskende var den lave andelen

av barn som var allergisk mot husstøvmidd, men dette forklarer forfatterne bak studien med at været i NordSverige er både kaldt og tørt.

Få røkte Andersen påpeker også at forskerne noe overraskende fant at antallet mødre som røkte, var lavt hos barna som utviklet vedvarende astma. Men at de var usikre på hvordan akkurat dette funnet skulle forklares.

FAKTA ASTMA Astma har vært kjent fra oldtiden. I dag er den blitt en folkesykdom med høyest forekomst i den vestlige verden. Årsaken til astma er ukjent. Hos små barn er astmalignende pusteproblemer vanlig, særlig i forbindelse med infeksjoner.

Problemene blir ofte borte når barna vokser, og luftveiene får større åpning.

Diagnosen astma stilles oftest etter to-tre-års alderen. Blant 10-åringer er det mellom fem og 11 prosent som har astma.

Astmaer hyppigere i småbarnsalderen enn i ungdomsårene og hos voksne. Om lag halvparten av barna har vokst av seg sykdommen når de fyller 10 år.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

farmasiliv 4/2013 3/2013 • 27

Fagnytt Aktuelt

Hjelp andre – og lev lenger! Å hjelpe andre er både en investering i lokalmiljøet og i egen helse.

Tekst: Ellenor Mathisen Ønsker du å leve lenge? Da bør du melde deg inn i organisasjon som driver med frivillig hjelpearbeid. Ved å besøke noen som kanskje aldri får besøk, gi en håndsrekning til den som trenger det eller å dele ut mat til fattige, viser seg å være gull verdt for egen helse.

Øker lykkefølelsen Studier viser at helseeffekten man får ved å drive med frivillig arbeid, faktisk kan reduserer risikoen for tidlig død med 22 prosent – sammenlignet med folk som ikke deltar i frivillig arbeid. Forskere vurderte 40 ulike studier, og resultatet er publisert i BMC Public Health. De så at personer som utførte frivillig arbeid hadde mindre depresjoner, og at det ga en økt følelse av å være tilfreds med livet. Å hjelpe andre ser ut med andre ord ut for å øke egen lykkefølelse.

Bedre helse Førsteforfatter av studien er dr Suzanne Richards ved University of Exeter Medical School i England. Hun sier at gjennomgangen av de ulike studiene, viser at denne typen frivillig arbeid er forbundet med gode helseeffekter hos personer som utfører den.

Men denne gode helseeffekten får man ikke ved å legge småpenger i bøssa til Frelsesarmeen hver jul. Funnene viste at deltakerne som fikk en helsegevinst, jobbet frivillig minst én time hver måned – og mange jobbet oftere enn det.

Reduserer ensomhet Forskere mener at ved å hjelpe andre, øker man sin egen sosiale omgangskrets; noe som igjen reduserer ensomhet.

28 • farmasiliv 4/2013 3/2013

Andre studier har vist at ensomhet er like farlig som røyking – fordi røyking kan føre til høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, slag og demens.

Men som alt annet her i livet, må man ikke overdrive frivilligheten. Det er noe som heter at det kan bli for mye av en god ting – også når det gjelder å stille opp for andre. Å f eks måtte påta seg omsorgen for egne, syke familiemedlemmer, kan tvert i mot føre til at man ender opp som utbrent.

Være forsiktig Forskerne advarer også mot at man deltar for mye i frivillig arbeid. For hyppig deltakelse, som mer enn 10 timer hver måned, kan fort gå over i at aktiviteten i stedet føles som en forpliktelse og en byrde. Da man mister man også raskt den gode helseeffekten.

Men forskerne påpeker at det trengs flere studier på dette feltet for at de bedre skal forstå hvordan frivillig arbeid påvirker helsa slik at man kan leve lenger.

Lokalmiljø Både i EU og i FN ønsker man nå å oppfordre egne innbyggere til å delta i frivillig arbeid i sitt lokalmiljø – fordi det er bra både for lokalmiljøet og for egen helse.

Selv om noen starter med frivillig arbeid av rent egoistiske grunner slik at de selv kan få bedre helse og leve lenger, håper forskerne at flere skal oppdage gleden ved å gi – slik at enda flere vil ønske å gjøre det samme.

Fagnytt

Mer helse Sammen bidrar Takeda og Nycomed til et enda friskere Norge

Gjennom 138 år har Nycomed bidratt til å gjøre Norge friskere. Det fortsetter vi med, under navnet Takeda Nycomed.

Navnet kommer fra vår nye eier. Takeda er et globalt farmasøytisk selskap som tilfører oss flere medisiner og spisskompetanse innen nye terapiområder. Som Takeda-selskap er vi en del av et forskningsmiljø i verdensklasse. Vi tilbyr nå det norske folk et enda bredere utvalg av legemidler og helsefremmende produkter.

Takeda Nycomed vil fortsette å være en aktiv medspiller for norske farmasøyter og andre helsearbeidere. Sammen bidrar vi til et enda friskere Norge.

www.takedanycomed.no

farmasiliv 3/2013 • 29

Aktuelt

Et søk på google gir 22.8

Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne.

Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Ta på tlf: 800 800 30 30kontakt • farmasiliv 3/2013 infonorge@takeda.com www.nycomed.no, www.takedanycomed.no

artell.no

2.800 råd mot halsbrann

Aktuelt

Som apoteksansatt vet du at det finnes gode og dårlige råd. Det finnes forskjellige kunder, og det finnes forskjellige produkter som hjelper mot halsbrann.

Sliter kunden din med tilbakevendende halsbrannplager så sier vitenskapen at protonpumpehemmere er den mest effektive behandlingen.1)

Så hvorfor ikke anbefale kunden en effektiv1) behandling med en gang?

Hva er SOMAC Control?

• • • • • • •

Protonpumpehemmer til behandling av halsbrann Inneholder pantoprazol Gjør noe med årsaken til problemet Regulerer syreproduksjonen Ni av ti er symptomfrie etter to uker2) En tablett varer i 24 timer Ni av ti resepter hentet ut på apotek er protonpumpehemmere4)

Kunder som handler på apotek gjør det fordi de ønsker kunnskap, godt vareutvalg og rådgivning.3)

O131630-1

1) Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2013; 133: 43-6 2) DDW 2009, Chicago The 13-nation study of upper GI symptoms: age and gender effects Haag, S. et al.

3) KKS H1 2013 Starcom 05/2013, på oppdrag av Takeda Nycomed 4) Reseptregisteret 2012, 2012 - i segmentet midler mot syrerelaterte lidelser

farmasiliv 3/2013 • 31

Fagnytt Aktuelt

Anbefaler screening av røykere I USA anbefaler man nå å ta i bruk screening for å oppdage lungekreft tidlig.

Tekst: Ellenor Mathisen I Norge dør over 2000 personer hvert år på grunn av lungekreft. Men også de som har sluttet å røyke er i risikosonen; forskning viser at de kan få lungekreft inntil 15 år etter at de har sluttet å røyke. Nesten alle tilfeller av lungekreft skyldes røyking, og ni av ti som får sykdommen, dør. Diskusjonen om man skal ta i bruk screening for å oppdage lungekreft på et tidlig tidspunkt, har pågått i mange år. Men nå har flere norske lungekreftspesialister

32 • farmasiliv 4/2013 3/2013

tatt opp igjen debatten, og mener screening kan redde svært mange liv.

Flere rammes I USA går nå et ekspertråd, opprettet av nasjonale helsemyndigheter, inn for å starte årlig screening av både nåværende og tidligere røykere. Det mener de kan redde over 20 000 liv hvert eneste år.

The U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) går i sin anbefaling inn for at røykere mellom 55 og 80 år som har røkt 20 sigaretter hver dag de siste 30 år eller mer, skal screenes med såkalt lavdose CT for å se etter mulige svulster.

Lavdose CT anses som mindre skadelig for pasienten.

lungekreftdød hvert eneste år.

USPSTFs nye anbefaling om bruk av screening for å oppdage lungekreft på et tidlig tidspunkt, støttes av de fleste fagfolkene innen feltet i tillegg til kreftforeninger og andre interesseorganisasjoner i USA.

20 prosent

Falske-positive funn

Anbefalingen fra USPSTF kom etter at de hadde vurdert nye studier som konkluderte med bruk av såkalt lavdose CT, oppveies av fordelene ved å finne unormal cellevekst på et tidlig tidspunkt og kunne sette i gang behandling raskt.

Studien viste at screening med lavdose CT reduserte risikoen for å dø av lungekreft blant tidligere røykere og nåværende røykere mellom 55 og 74 år, med 20 prosent – sammenlignet med røntgenundersøkelser.

De som er skeptiske til screening, mener dette vil føre til mange såkalte falske-positive og falske-negative funn.

Pasienter kan få en kreftdiagnose og behandling for en svulst som ikke er ondartet.

Cirka 3 – 4 prosent av lungekreftsvulster man finner ved screening, fører aldri til problemer hos pasienten.

Men man ved mammografi-screening har en over­ diagnostisering på cirka 10 prosent. Derfor mener panelet at screening for lungekreft er trygt.

Tidlig tidspunkt En annen studie, publisert i tidsskriftet Cancer, viste at CTscreening kan forhindre inntil 12 000 tilfeller av

– Miljøet ønsker prøveprosjekt Lungekreftscreening er ressurskrevende og kan også gi mange falske-positive funn.

Ulf Aasebø er professor og avdelingsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Han er også medlem av Norsk Lungekreftgruppe.

Aasebø forteller at det tidligere har vært gjort forsøk på å få i stand et prøveprosjekt på screening i Østlandsområdet, men at man ikke lykkes.

– Men etter det jeg kjenner til ønsker miljøet rundt Oslosykehusene nå et prøveprosjekt for lungekreftscreening.

Professor Ulf Aasebø sier at lungekreftscreening er svært ressurskrevende, både når det gjelder utredning og oppfølging.

(Foto: Jan Fredrik Franzen, UNN)

Store ressurser Aasebø påpeker at ved screening finner man også svulster som aldri vil føre til problemer for pasienten, såkalte falske-positive funn.

– Den første screeningstudien med 1000 pasienter, påviste 250 patologiske funn hvorav bare rundt 23 var kreft.

Han mener lungekreftscreening krever store ressurser, både når det gjelder utredning og oppfølging av så mange patologiske funn.

– Derfor har jeg vanskelig for å tro at dette lar seg gjennomføre i Norge.

farmasiliv 4/2013 3/2013 • 33

Fagnytt Aktuelt

Autistiske trekk hos jenter med anoreksi Hittil har anoreksi blitt vurdert som en ren spiseforstyrrelse. Men nå ser forskere flere likhetstrekk med autister.

Tekst: Ellenor Mathisen Dr Simon Baron-Cohen ved Cambridge University er en av verdens ledende eksperter på autisme. Han har ledet en ny studie som viser at når de sammenlignet jenter med anoreksi med friske jenter, hadde jentene med anoreksi over gjennomsnittet like fellestrekk med det som er vanlig hos autister.

Studien er publisert i BioMed Central Journal Molecular Autisme. Den viser at disse jentene bl a var over gjennomsnittet opptatt av system og orden. De skåret også under gjennomsnittet på empati.

Jenter oversett

Felles, underliggende trekk

Lavere empati

Disse symptomene, som er ganske typiske for autister, og gjør at forskerne tror at de to sykdommene kan ha felles, underliggende trekk.

– Når anorektikere kommer til lege, veier de faretruende lite. Mange er ofte svært underernært slik at de står i fare for å dø. Leger har derfor naturlig nok vært mest opptatt av å behandle spiseforstyrrelsen, forteller Baron-Cohen.

Han mener at denne nye studien peker på andre og underliggende trekk som bl a oppførsel og hvordan en person med anoreksi tenker.

– Vi ser at anorektikere er svært opptatt av systemer, og jenter med anoreksi har havnet i et system hvor alt dreier seg om kroppsform, vekt og hva de spiser.

Forskernes kontrollgruppe var over 1600 typiske ungdommer i samme aldersgruppe. Jentene med autistiske trekk svarte på spørsmål i en test som kalles Autisme Spectrum Quotient (AQ).

Den gir forskerne en mulighet til å se hvordan deltakerne skårer på graden av systematisering (SQ) og empati (EQ).

Når de sammenlignet jentene med kontrollgruppen, fant de at fem ganger så mange jenter med anoreksi fikk en poengsum som er på samme nivå som hos autister.

Testen som målte empati, viste at jentene med anoreksi fikk en lavere poengsum på EQ-profilen, noe som også er typisk for autister.

Rigid oppførsel

Simon Baron-Cohen mener at denne undersøkelsen gjør at det bør utvikles nye måter å behandle anorektikere på.

Han tror det kan skje ved at man prøver å få jentene til å endre interessen for kroppsvekt og hva de spiser, til noe helt annet. Men dette nye må også være noe som krever stor evne til systematikk.

Baron-Cohen mener at også leger må få kunnskap om at enkelte pasienter med anoreksi trenger hjelp til å lære seg sosiale ferdigheter og bli bedre på kommunikasjon.

– Men det igjen krever at jentene er villig til en slik endring. Først da kan vi ta i bruk nye og bedre behandlingsmåter for denne pasientgruppen, sier han.

Autister er ulike når det gjelder hvor godt de behersker reglene for sosial omgang med andre mennesker. Det samme gjelder graden av empati og forståelse, repeterende oppførsel, språk og evne til å kommunisere med andre.

Baron-Cohen påpeker at studien viser at autister og anorektikere har en rekke likheter, som f eks en rigid måte å være og oppføre seg på.

– Tendensen til å være ekstremt opptatt av seg selv og å være fascinert av detaljer, er lik. Begge sykdommene har også de samme ulikhetene i hjernens struktur og funksjon når det gjelder sosial oppfattelse.

34 • farmasiliv 4/2013 3/2013

I Europa mener forskerne at én av 100 barn har autisme, og de fleste autister er gutter. Men forskerne bak denne studien hevder at flere jenter med autisme ofte blir oversett eller feildiagnostisert.

Dette kan skyldes at jentene normalt kommer til legen første gang som en pasient med anoreksi.

I studien undersøkte forskerne hvordan 66 jenter i alderen 12-18 år med anoreksi – med ikke med autisme – gjorde det på en test som måler autistiske trekk.

Endre behandling

Aktuelt

– Likhetstrekk kun i symptomer – Behov for systematisering, struktur og orden kan være likhetstrekk i symptomer mellom en rekke psykiatriske diagnoser.

Det sier Svein Eikeseth, professor i psykologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han påpeker at det er riktig at behovet for systematisering, struktur og orden kan være symptomer på autisme. Det samme gjelder for manglende empati.

– Disse symptomene kan være karakteristisk for noen med personer med spiseforstyrrelser. Men det er viktig å påpeke at vi snakker om likhetstrekk i symptomer, og ikke nødvendigvis i årsakene til symptomene.

Ulike årsaker Eikeseth påpeker at det eksisterer likhetstrekk i symptomer mellom en rekke psykiatriske diagnoser.

– Ikke en under­gruppe av autisme Men begge gruppene har en hang til systematisering og tvangspregede oppførsel.

Finn Skårderud er psykiater, og ekspert på spise­ forstyrrelser. Han sier at det finnes en rekke tvangspregede fellestrekk mellom ADHD og spiseforstyrrelser.

– Unge med spiseforstyrrelser er ekstremt opptatt av egen kropp, og mindre opptatt av andre personer. Gutter med autisme forstår ikke andre i særlig grad, og har ofte en rigid og lite fleksibel måte å være på. Men spiseforstyrrelser er

– Innen psykiatrien er det ikke uvanlig at ett og samme symptom har flere ulike årsaker. Aggresjon er ett eksempel på dette.

Han foreller at det er et problem innen psykiatrien at man ofte først beskriver symptomer på en gitt tilstand, for deretter å si at disse symptomene er årsaken til tilstanden.

– Vet ikke – Man sier f eks at personer med autisme har manglende empati – for så å konkludere med at manglende empati er årsaken til autisme. Eikeseth sier at man fortsett ikke vet hva som forårsaker autisme. Men forskere mener det bl a kan skyldes en genetisk sårbarhet og andre nevrobiologiske forhold.

Professor Svein Eikeseth sier at behovet for systematisering, struktur og orden er vanlig i en rekke psykiatriske symptomer.

ikke en undergruppe av autisme; det er å stigmatisere denne gruppen.

Skårderud forteller at behandlingen går ut på å bryte mønstre. Det vil si at de får pasientene til å gjøre noe annerledes – og på den måten bryte ritualer.

– Vi lærer dem å bryte reglene de har lagd. Noen må f eks alltid gjøre noe på samme klokkeslett, og vi kan hjelpe dem til å endre denne adferden.

Han påpeker at det er flere gutter enn jenter med autisme, og at typisk for disse guttene er en hang til systematisering og tvangspreget oppførsel.

FAKTA ANOREKSI (anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Andre sider ved livet blir overskygget av tanker om mat, spising, kropp og vekt. Det går utover studier, jobb og sosiale relasjoner, og kroppsstørrelse og vekt har stor betydning for selvbildet.

Anoreksi rammer kvinner ti ganger oftere enn menn. Men i dag er det en økende oppmerksomhet rundt spiseforstyrrelser hos menn. I aldersgruppen kvinner mellom 15-44 år vil 0,3 prosent (2700) ha anoreksi til enhver tid.

Sykdommen øker risikoen for alvorlige helseplager: lav kroppstemperatur, dårlig blodsirkulasjon, tørr hud, økt hårvekst i ansiktet og på kroppen. Menstruasjonen uteblir og man kan utvikle benskjørhet.

Tilstanden kan også gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og endringer i sentralnervesystemet.

Psykiske vansker er også mer vanlig i denne gruppen enn i den generelle befolkningen.

Symptomer på angst og depresjoner kan være til stede før man får spiseforstyrrelsen. Hos noen kan disse symptomene fortsette også etter at de har blitt friske.

Arv og miljø har betydning, og ny forskning tyder på at det er en genetisk disposisjon for alle typer spiseforstyrrelser.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

farmasiliv 4/2013 3/2013 • 35

NYE KURS FRA APOKUS:

Kompetanse

Antibiotika og infeksjoner I september lanserte Apokus nye kurs for apotekteknikere om antibiotika og infeksjoner. De fleste ansatte i apotek har nå tilgang til kursene gjennom arbeidsgivers opplæringssystem.

Nye kurs for apotekteknikere, september 2013: IN101 ØYEKATARR OG EGENOMSORG Øyedråper med antibiotika er ikke alltid førstevalg for å behandle øyekatarr. Bli trygg på når du kan anbefale egenomsorg, og når du skal henvise til lege. Som en del av kurset skal du lese gode kilder for behandling av øyekatarr og løse noen kundesituasjoner.

OMSORG

IN102 BRENNKOPPER OG EGEN

ordan Kurset gir deg kunnskap om hv når brennkopper skal behandles og midler lege skal kontaktes. Reseptfrie og hygienetiltak er basis i alle av behandlingsopplegg. På grunn at antibiotikaresistens er det viktig p om apoteket har oppdatert kunnska hvilke midler som er effektive.

36 • farmasiliv 3/2013

NNELSE OG IN103 ØREBETE

EGENOMSORG

Kompetanse

egenomsorg de s le fa e b n a s vi Vanlig år et barn får første dagene n men det er noen ørebetennelse, urset gir deg viktige unntak. K ge skal vurdere le r å n m o p a sk kunn vilke antibiotika, og h behandling med n ler og råd du ka id m ge le e ri tf p rese r”. an ”venter og se anbefale mens m

IN104 ANTIBIOT

IKABEHANDLING Kurset gir en ove rsikt over antibiotikabeha ndling av de van ligste infeksjonssykdo mmene, samt go de råd til legemidd elbrukeren.

Antibiotika er de n legemiddelgru ppen som har flest bru kere hvert år. Rik tig bruk av antibioti ka er viktig for å hindre resistensu tvikling.

LIK APOKUS PÅ FACEBOOK! FACEBOOK.COM/APOKUS.NO

farmasiliv 3/2013 • 37

| Foto: Thomas Ekström Dinamo

Pensjon

Trygghet i alle livets faser Noen pensjonsordninger gir fordeler kun når arbeidslivet er slutt. Som medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), har du også fordeler her og nå.

Tekst: Torunn Dillan Pedersen Alle arbeidsgivere har plikt til å tilby sine ansatte en tjenestepensjon, men ikke alle avtaler er like gode. Noen ordninger omfatter bare sparing til alderspensjon og gir ingen rettigheter ved død og uførhet. I det øyeblikket noe skjer, er det for eksempel viktig å vite at uførepensjonen er god.

Medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet handler altså ikke ”bare” om alderspensjon. Det handler om å trygge fremtiden både for deg og familien din - uansett hvordan fremtiden måtte bli.

Mange goder • Uførepensjon fra POA kan gis til den som blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.

• Din ektefelle kan ha rett til ektefellepensjon dersom du dør.

• Barn under 20 år har rett til barnepensjon dersom en av foreldrene dør og forelderen var medlem i POA. • Medlemmer i POA kan ha rett til avtalefestet pensjon (AFP)

fra fylte 62 år. Dette gjelder ikke medlemmer som ikke er arbeidstakere, for eksempel apotekere som selv eier apoteket.

• Som medlem i POA kan du søke om lån på inntil 1,2 millioner kroner – eller 2,4 millioner dersom to i husstanden er medlemmer.

Pensjon + lønn = livslønn Som medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet trekkes du 3,5 prosent av lønnen din. For hver krone du betaler inn, betaler arbeidsgiveren din rundt fire kroner. Dette er penger som går til å sikre pensjonen din - i tillegg til de andre dekningene som er nevnt over.

Mens pensjonen fra mange andre ordninger ofte opphører etter ti års utbetaling, varer pensjonen din livet ut. For å vurdere den reelle lønnen din, og den reelle pensjonen, må du altså se lønn og pensjon i en sammenheng – vi snakker om en livslønn.

Vil du vite mer? Det er Statens pensjonskasse som administrerer POA-ordningen.

Mer informasjon om POA finner du derfor på www.spk.no/Apotekordningen.

38 • farmasiliv 3/2013

| Foto: Thomas Ekström Dinamo

Gleder blir større når de deles.

I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre.

De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte.

Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder.

For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.

Hovedtillitsvalgt

Rita Riksfjord Antonsen, Sykehusapotekene HF:

Hektiske måneder Sommeren er på hell, og jeg håper at alle har hatt en fin ferie. Denne sommeren har vært slik en sommer skal være, med mye sol og godt vær. Arbeidsgleden og energien er kommet tilbake, så nå er det bare å gyve løs på en hektisk høst.

Jeg har nå vært hovedtillitsvalgt i ca seks måneder, og det har vært noen hektiske måneder. Det startet med lønnsforhandlingene i våres. Alle sykehusapotek hadde et felles krav som var at alle medlemmene i sykehusapotek skulle få et likt generelt tillegg. Dette var et uvanlig krav, siden vi har hatt lokale forhandlinger i sykehusapotek i en årrekke. Begrunnelsen vår var at ved en eventuell fusjon vil forhandlingene for sykehusapotek antakelig endres fra lokalt til en mer sentral lønnsdannelse.

«Som hoved­tillitsvalgt er jeg en støttespiller både for deg som medlem, for tillitsvalgte og for arbeidsgiver» Vi fikk gjenomslag for kravet vårt, og alle i Sykehusapotekene HF fikk et generelt tillegg fra 1. januar. Jeg har ikke fått mange tilbakemeldinger på disse forhandlingene, men noen har jeg fått.

Noen er kjempeglade for å slippe lokale forhandlinger, det snakkes fortsatt om urettferdig fordeling og ”trynetillegg”.

Andre ønsker kun lokale forhandlinger.

Noen har sågar sagt at hvis de ikke får

40 • farmasiliv 3/2013

beholde lokale forhandlinger melder de seg ut av forbundet. Farmasiforbundet ser utfordringene og har derfor innkalt til et møte med hovedtillitsvalgte i sykehusapotek, ledelsen i Farmasiforbundet og Parat som er forbundet vi antagelig kommer til å fusjonere med. Jeg er helt sikker på at vi finner en løsning på framtidige forhandlinger for sykehusapotek.

Det har vært flere krevende saker i foretaket som jeg har vært involvert i denne våren. Gode tillitsvalgte på apoteka er et must. Farmasiforbundet ønsker at de fleste sakene skal løses lokalt, da må også tillitsvalgte få opplæring så de føler seg trygge i vervet sitt. Her har både Farmasiforbundet og den tillitsvalgte et ansvar.

Farmasiforbundet må tilby gode kurs, og tillitsvalgte må ta kurs som forbundet tilbyr. Arbeidsgiver må også legge til rette, så tillitsvalgte får tatt den opplæringen de har krav på.

blir like mye sett. Medlemmet må alltid stå i fokus, men det er dermed ikke sagt at jeg klarer å gjøre alle medlemmer til lags.

Tillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og arbeidsgiver må samarbeide, da oppnår vi det beste resultatet. Som hoved­ tillitsvalgt er jeg en støttespiller både for deg som medlem, for tillitsvalgte og for arbeidsgiver. En sak har ofte mange sider, og da er det viktig at alle sidene

Jeg ser fram til denne høsten, med møtevirksomhet i både Farmasiforbundet og helseforetaket. Jeg kommer til å møte mange av dere på årsmøter og tillitsvalgtsamlinger. Det er noe av det kjekkeste jeg vet, så jeg gleder meg stort.

Aktuelt

NÅ KAN DU gi kontaktlinsekunder dine komfort som varer 1

TILFØRE OG FORME ET HYDROFILT MILJØ på linseoverflaten1,2

DETTE ER HydraGlyde® Moisture Matrix

DANNE EN UNIK BARRIERE som reduserer lipidbelegg og fjerner proteinavleiringer3 BEVARE FUKTIGHETEN i opptil 16 timer4

Fortell dine kontaktlinsekunder hvorfor OPTI-FREE® PureMoist ® MPDS vil gi dem komfort fra morgen til kveld.1,3,5

Grunnen heter HydraGlyde® Moisture Matrix.

LES MER PÅ OPTI-FREE.COM

REFERANSER: 1. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today’s contact lenses. Optician 4/1/2011, Vol 241 Issue 6296, 42 -46. 2. Senchyna M, et al. Characterization of a Multi-Purpose Lens Solution Designed for Silicone Hydrogel Materials. Poster presented at: ARVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. 3. Campbell R, Kame G, et al. Clinical benefits of a new multi-purpose disinfecting solution in silicone hydrogel and soft contact lens users. Eye & Contact Lens 2012:38(2); 93-101. 4.

Davis J, Ketelson H.A, Shows A, Meadows D.L. A lens care solution designed for wetting silicone hydrogel materials. Poster presented at: ARVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. 5. Kern JR, et al. Clinical Experience with New Contact Lens Disinfecting Solution in Europe and Australia. Presented at American Academy of Optometry. October 2011. Boston, MA. ©

2013 Novartis AG 1/13 2012-294-13484

farmasiliv 3/2013 • 41

Aktuelt

Velkommen som medlem!

Organisasjonskalender

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Brit Eli Maureen Elin Margrete Elisabeth Farzane Frida Karin Andrea Gunn Hero Ramadan Ida Elise Isabel Ivana Kristine van Achterberg Malika Marie Marthe Rønning Monica Nena Nosheen Nilofar Peninnah W Sabina Fatima Seolveig Elisabeth Shirin Siri Sigvarda Solveig Sonja Vigdis Raael Anne Marthe Camilla Sulaiyman Youseff

Stuesjø Vitusapotek Torvbyen Fredrikstad Klethagen Apotek 1 Mjøsstranda Rognli Sykehusapoteket Kristiansand Koldal Apotek 1 Flåten Kuresh Vitusapotek Helsehuset Gillberg Sykehuset i Volda Søfting Vitusapotek Renen Kirkenes Abdullah Apotek 1 Gulskogen Olsen Boots apotek Jekta Solum Apotek 1 Fram Koprivova Apotek Sápmi Holm Vitusapotek Løven Stavanger Khajkharojeva Apotek 1 Vågen Godheim Vitusapotek Sandvika Opsal Apotek 1 Nordlandet Syska Vitusapotek Knarvik Dar Vitusapotek Jernbanetorget Khorrami Vitusapotek Sykkylven Axelsen Boots apotek Arna Aziz Apotek 1 Bragernes Ødegaard Boots apotek ÅS Givand Vitusapotek Majorstuen Ovaa Boots apotek Lambertseter Berg Sykehusapoteket i Trondheim HF Paulsen Vitusapotek Brekstad Stang Boots apotek Sande Unander Apotek 1 Lillesand senter Tiltnes Apotek 1 Drøbak City Khallouf Sykehusapotekene HF hovedkontoret

14. - 15. sept

Årsmøte/tillitsvalgt­ samling Region sør

14. – 15. okt

Kurs for tillitsvalgte trinn III

19.- 20. okt

Årsmøte/ tillitsvalgtsamling Region vest

29. okt

Ny utgave Farmasiliv

30. okt - 1. nov Farmasidagene 2. - 3. nov

Tillitsvalgtsamling Region midt

19. - 20. nov

Ekstraordinært representantskapsmøte

17. des

Ny utgave Farmasiliv

Oppdatert kalender finner du alltid på

www.farmasiforbundet.no Med forbehold om feil. Finner du feil eller mangler, ta kontakt!

Apotektekniker søkes til Nesodden apotek Nesodden apotek er et frittstående apotek uten tradisjonell kjedetilknytning. Apoteket ligger i Flaskebekk senter, Kapellveien 84 på Nesoddtangen. Åpningstidene er hverdager 09.00-19.15 og lørdag 09.15-15.00. Nesodden ligger en kort og behagelig båttur fra Aker brygge og Lysaker brygge. Fergeankomst korresponderer med buss som stopper nært til apoteket. Arbeidstid vil kunne tilpasses fergetider til og fra Oslo. Apoteket åpnet for snart tre år siden og på grunn av stor kundetildtrømning søker vi apotektekniker i fast stilling. Det er mulighet for deltidsstilling. Kompensasjon for reisetiden kan vurderes.

Kvalifikasjoner • Fagutdanning som apotektekniker • Erfaring fra apotekarbeid • Gode produktkunnskaper •G jerne erfaring med logistikk eller kampanjearbeid

Vi tilbyr En unik anledning til å være med å forme og utvikle et apotek. Konkurransedyktige betingelser og gode muligheter for faglig og personlig utvikling.

Tiltredelse snarest. Poststørrelse kan diskuteres

Søknad Søknadsfrist: Snarest CV og søknad sendes pr. e-post til apoteker Tonje Krogstad på adresse: tonje.krogstad@apotek.no

Apotektekniker søkes til Nesodden apotek

42 • farmasiliv 3/2013

Nesodden apotek er et frittstående apotek uten tradisjonell kjedetilknytning. Apoteket ligger i Flaskebekk senter, Kapellveien 84 på Nesoddtangen . Åpningstidene er hverdager 09.00-19.15 og lørdag 09.15-15.00.

Nesodden ligger en kortog behagelig båttur fra Aker brygge og Lysaker brygge. Fergeankomst korresponderer med buss som stopper nært til apoteket. Arbeidstid vil kunne tilpasses fergetider til og fra Oslo.

Apoteket åpnet for snart tre år siden og på grunn av stor kundetildtrømning søker vi apotektekniker i fast stilling. Det er mulighet for deltidsstilling. Kompensasjon for reisetiden kan vurderes.

Kvalifikasjoner 

Fagutdanning som apotektekniker



Erfaring fra apotekarbeid

circus

Aktuelt

8 AV 10 ER MED – nå vil vi ha med de siste

Grønt Punkt sikrer at all emballasje som kildesorteres og samles inn blir gjenvunnet. Hvis dere bruker eller produserer produkter med emballasje uten å være medlem, er det noen andre som må ta regningen. Bli medlem slik at vi får en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene.

Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller ring 22 12 15 00

Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar

farmasiliv 3/2013 • 43

Du og jobben

Rettigheter og plikter ved sykdom Fra og med denne utgaven av Farmasiliv er det ansatte i Parat som svarer på spørsmål i denne spalten. Temaet denne gangen er rettigheter og plikter ved sykdom.

Møte med arbeidsgiver under sykdom Jeg er sykemeldt, men har blitt innkalt til et møte med arbeidsgiver for å diskutere arbeidsmiljøet på jobben. Har jeg plikt til å møte nå når jeg er syk?

Svar: I utgangspunktet har du ikke plikt til å møte når du har lovlig fravær. Dersom fraværet, eller sykdommen, skyldes arbeids­ miljøet, har du plikt til å møte for å bidra til å forsøke å bedre arbeidsmiljøet. Dersom helsetilstanden din tilsier at et slikt møte vil hindre eller forsinke friskmelding av deg, bør du snakke med legen din om det. Du bør da få en legeerklæring som fritar deg fra å møte arbeidsgiver inntil videre.

Eva Borhaug, advokat

Oppsigelse på grunn av sykdom Jeg har vært sykemeldt lenge og får nå arbeidsavklarings­ penger fra NAV. Det er nesten to år siden jeg var i jobb.

Arbeidsgiver ringte meg i går og sa at jeg måtte si opp stillingen min. Jeg har ikke lyst til å avslutte arbeidsforholdet, for jeg håper å bli bedre etter en operasjon nå i høst og tenker at jeg kanskje kan begynne å jobbe litt igjen etter nyttår. Jeg har jobbet i bedriften i 25 år og er redd jeg ikke finner noe annet sted. Skal jeg si opp? Hvis jeg ikke gjør det, kan arbeidsgiver si meg opp?

Svar: Du bør ikke avslutte arbeidsforholdet ditt om du ikke vil. Det er imidlertid viktig at du har dialog med arbeidsgiver og sier fra hvor lenge det er antatt at du vil bli borte, samt hvordan formen din er. Jevnlige møter er lurt, kanskje også med legen din til stede når det blir aktuelt å prøve seg litt igjen. Dersom arbeidsgiveren din ikke tar initiativ til dette, kan du gjøre det selv. NAV kan også hjelpe deg, eventuelt vi i Parat. Du skriver ikke om du jobber i en liten eller stor bedrift, hva som er stillingen din eller om det har vært forsøkt tilrettelegging. Svaret mitt må således bli litt generelt. Når du

44 • farmasiliv 3/2013

blir frisk er utgangspunktet at du skal tilbake til den jobben du hadde i firmaet før du ble syk. Arbeidsgiver plikter imidlertid å tilrettelegge for deg slik at du skal kunne fortsette å arbeide dersom det blir vanskelig å gå tilbake til akkurat det arbeidet du hadde før. Plikten til å tilrettelegge går imidlertid ikke så langt at arbeidsgiver må opprette en ny stilling til deg.

Det er vanskelig å si akkurat hvor grensen går, men noen form for tilrettelegging må nok arbeidsgiver bidra med hvis det trengs. Arbeidsgivers plikt går noe lenger når du har vært ansatt lenge.

Arbeidsgiver kan velge å si deg opp dersom du ikke gjør dette selv. For at en slik oppsigelse skal være gyldig, må det være gjort i henhold til arbeidsmiljøloven samt at oppsigelsen må være «saklig». Jeg ser du har vært borte fra arbeidet nesten to år. Dette er ganske lenge, og det kan tilsi at arbeidsgiver ikke kan regne med at du kommer tilbake og at det derfor er saklig å si deg opp. Du sier imidlertid nå at du står foran en operasjon og at det kan bli mulig å jobbe litt etter nyttår. Når utsiktene dine er slik, vil jeg si at arbeidsgiver burde ha et møte med deg nå først for eventuelt å sette opp et «program» til deg etter nyttår. Dersom arbeidsgiver ikke til nå har forsøkt noe tilrettelegging tidligere, mener jeg de er forpliktet til dette nå. Be om å bli innkalt til et møte! Dersom du skulle få en oppsigelse, kan du kontakte oss i Parat. Vi kan hjelpe deg til å vurdere hvorvidt det er en sak å gå videre med. Husk å kontakte oss raskt etter du har mottatt en oppsigelse, det er frister å forholde seg til.

Guro Løkken, advokat

Permisjon og sykdom Jeg har vært syk i 1,5 år og har permisjon fra jobben i ytterligere seks måneder. Dersom jeg ikke er frisk når permisjonen går ut, har jeg da rett på lengre permisjon?

Eller kan arbeidsgiver si meg opp?

Nytt fra regionene

Svar: Man er vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom de første tolv månedene man er borte fra jobb. Ved oppsigelse på annet grunnlag må det sannsynliggjøres at oppsigelsen handler om noe annet enn sykefraværet. I staten er det fast praksis at man automatisk får rett på ett års permisjon utover det året man har sykepenger. Dette er også vanlig i kommunene, men ikke i private bedrifter. Man kan alltid søke arbeidsgiver om ytterligere ulønnet permisjon, men det er ingen automatisk rettighet man har.

Når perioden for absolutt oppsigelsesvern mot sykdom er over, etter tolv måneder pluss eventuell permisjon, vil spørsmålet være om oppsigelse er saklig. Det er to sentrale spørsmål i den vurderingen. For det første om det er sannsynlig at arbeidet gjenopptas innenfor en rimelig tidsperiode. For det andre, i hvilken grad arbeidsgiver har tilrettelagt og eventuelt kan tilrettelegge arbeidet slik at du kan komme tilbake. Men også andre momenter må vurderes, eksempelvis ansiennitet, sosiale forhold og eventuelle ulemper for arbeidsgiver ved fortsatt ansettelse.

Eva Borhaug, advokat

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø.

Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Midt: Hei alle sammen. Nok en sommer er over. Håper at alle har hatt en flott ferie og fått samlet masse krefter.

Vi i styret i Region midt fikk en utfordring på årsmøtet som ble avholdt i mars 2013, nemlig å drive en form for ”oppsøkende” virksomhet. Det ble lagt fram ønske om at vi skulle ha medlems­ møter rundt om i regionen, en utfordring vi selvfølgelig tok. Neste skritt var da å finne ut hvor og når slike medlemsmøter kunne arrangeres. Vi har lagt planer for flere medlemsmøter rundt omkring i regionen i løpet av våren/høsten. Det største problemet er å finne tid, vi har alle flere verv og et stramt program, men vi har klart å finne plass til noen medlemsmøter likevel.

Første medlemsmøte er allerede avholt på Orkanger, og selv om oppmøtet fra apotekene på Orkanger var bra, manglet vi medlemmer fra apotekene rundt, de var også invitert.

Det ble likevel er bra møte, de som var til stede hadde mange spørsmål. Ellers har vi planlagt medlemsmøte på Steinkjer onsdag 25. september og et medlemsmøte i Molde tirsdag 1. oktober. Disse møtene er for alle medlemmer av Farmasiforbundet på de apotekene som mottar invitasjon. Vi i regionstyret håper at DU som er medlem finner tid til å delta selv om alle har mye annet på timeplanen.

Det største arrangementet denne høsten er tillitsvalgtsamlingen som blir avholdt på Rica Nidelv Hotel i Trondheim helgen 2. - 3. november med oppstart lørdag kl.10 og med avslutning til lunsj på søndag. Dette er et møte for alle tillitsvalgte i Region midt, men har ikke den tillitsvalgte eller vara mulighet så kan et annet medlem på apoteket delta. Invitasjon blir sendt alle apotek i regionen.

I og med at vi i regionstyret har tatt utfordringen med å delta/ arrangere medlemsmøter rundt omkring i regionen vil jeg sende en utfordring til deg som medlem: Kom på medlemsmøte som blir arrangert nær deg! Det er her du treffer kollegaer fra andre kjeder og kan utveksle erfaringer, vi har mye av de samme utfordringene rundt om på apotekene, kanskje har noen funnet en god løsning på et problem du sliter med. Medlemsmøtet er en viktig møteplass for deg. Ta utfordringen - møt opp!

Ha en flott høst alle sammen.

Inger Marie Arnesen, leder Region midt

farmasiliv 3/2013 • 45

Nytt fra regionene

Øst:

Sør:

Sommeren 2013 har vært en stor D-vitamin-bombe. Vi håper du har hatt muligheten til å nyte både sol og ferie! Ferie og fridager virker både forebyggende og behandlende på vår mentale og fysiske helse. Skal vi gjøre en god jobb videre i 2013 og mange år fremover, håper vi din ferie i år ga deg akkurat det du trengte.

Er det så skummelt å være tillitsvalgt?

Vi i Region øst har så vidt klart å lande etter suksessdagen vår i mars Apotekteknikerdagen 2013. Tenk at vi sammen med ledelsen i Farmasiforbundet klarte å skape en slik unik arena. Nye arenaer prøver vi å skape hele tiden. Vi vil treffe deg!

I april arrangerte medlemmer av Region øst et medlemsmøte i Sarpsborg. En spennende kveld hvor sekretariatsleder Arve Sigmundstad og forbundsleder Irene Hope fortalte om hvor langt Farmasiforbundet er i prosessen med å finne ut av en eventuell fusjon - eller som vi velger å kalle det – samgående - med Parat.

Håper vitaminbomben du fikk i sommer ga deg så mye energi at du og en eller flere arbeidskamerater vil holde et møte sammen med naboapotek eller lignende? Vil dere vite mer om en eventuell fusjon med Parat? Kontakt oss! Vi kan hjelpe dere med penger til møtesal og litt godt å tygge på. All kontaktinformasjon til Region øst står på www.farmasiforbundet.no.

Region øst hadde regionstyremøte torsdag 22. august, og ved planlegging av neste regionsstyremøte tenkte vi «ut på tur». På samme måte som vi har gjort før, legger vi neste møte til dager vi kan besøke våre medlemmer der de bor. Vi vil ta en tur nordover! Mandag 21. oktober kommer vi til Otta. Her blir det kveldsmøte for alle medlemmer. Tema blir selvfølgelig fusjon, men har du noe annet på hjertet - kom med det også! Vi håper det vil komme medlemmer fra nær og fjern, mat og drikke vil vi så klart stå for. Gjøvik er neste stopp, tirsdag 22. oktober kommer vi til dere.

Her vil vi få mulighet til å nå mange medlemmer - innen en times reise vei ligger det mange apotek. Kom og tilbring en kveld sammen med oss, ta med deg arbeids­ kameratene dine og nyt samholdet og muligheten til å lufte gleder og frustrasjoner.

Til slutt vil jeg skryte litt av et av medlemmene våre - Tonje Sem Myklebust fra Sykehusapotekene Oslo, Radiumhospitalet – som holdt foredrag på engelsk om kreftpasientens utfordringer på apotektekniker-delen av farmasikongressen FIP 2013 i Dublin. Bra jobbet!

Da håper vi i Region øst at dere får noen fin-fine høstdager. Vi gleder oss til å treffe deg eller høre fra deg!

Torhild S. Sauro Leder, Region øst

46 • farmasiliv 3/2013

Vi har nå i Region sør jobbet lenge med å planlegge en tillitsvalgtsamling/ årsmøte. Vi ser dessverre at det er veldig få påmelde. Hvorfor? Er det så skummelt å være tillitsvalgt? Er vi så redde for hverandre eller er det misunnelse som gjør det? Kan vi ikke heller være stolte av hverandre, og støtte den tillitsvalgte som jobber for oss?

Hva kan vi gjøre med dette?

Vi har nå ringt omtrent 100 apotek i håp om å få flere påmeldte, men dessverre, ingen flere kunne/ville være med.

Dette synes vi er kjempetrist!

Vi er nå godt i gang med planleggingen av aktiviteter i 2014, og vi håper at det blir adskillig flere som har lyst til å være med oss da! Vi kommer til å fortsette vår ”signingsferd” innom flere apotek. Vi har som mål at alle apotek skal ha sin egen - forhåpentligvis engasjerte - tillitsvalgt, og vil informere dem om viktigheten av dette, samt viktigheten av være organisert i Farmasiforbundet.

Håper 2014 blir et adskillig bedre år i så måte!

Ha fortsatt en god høst.

Sairan Palani Leder, Region sør

1-13

Nytt fra regionene PHARMA

Utviklet i samarbeid med

NORSKE APOTEK

KUN PÅ APOTEK

UTEN PARABENER. UTEN FARGESTOFFER.

Barn elsker skumbad. Men det gjør ikke nødvendigvis huden deres.

Dr Greve Pharma Dusj&Bad er en skånsom gele uten uttørrende såpe. Den danner et mykt, fyldig skum og kan benyttes i dusjen eller badekaret. Inneholder ringblomst med pleiende egenskaper. Dokumentert mild mot øyne. Egnet for sensitiv hud.

UTEN UTTØRRENDE SÅPE

www.drgrevepharma.no

farmasiliv 3/2013 • 47

Nytt fra regionene

Vest:

Nord:

I sommer var jeg i tredje pulje av ferieavviklingen på apoteket vårt, det medførte at jeg var overmoden klar for en pause. De som ”står han av” når de andre ferierer, blir jo nødt til å dreie skruen noen omdreininger når det gjelder arbeidstempo og –timer for å få det til å gå rundt.

Bekymringen min akkurat nå, er at vi skal få en regjering som innfører søndagsåpne butikker (og apotek).

Hei alle sammen og vel overstått sommer. I nord har været vært usedvanlig flott denne sommeren og håper alle har fått anledning til å nyte det så mye og ofte som mulig.

På tampen av våren fikk vi i Region vest fått etablert god kontakt med Parats lokalkontor. Vi i styret inviterte oss selv til et møte i lokalkontoret, der vi fikk hilse på de som jobber der. Vi fikk i tillegg innføring i hvordan de jobber og hva de kan bidra med for våre medlemmer.

Samme ettermiddag hadde vi medlemsmøte i Bergen, der ca 40 medlemmer fikk hilse på forbundslederen vår, Irene Hope og leder for Parats lokalkontorer, Kåre Kvalvåg. Begge snakket om fusjon, Irene om bakgrunnen for at Farmasiforbundet har valgt å gå til dette skrittet, og om prosessen så langt. Kåre Kvalvåg snakket om YS og Parat, om organisasjonene og hva de gjør for å sikre arbeidsfolk gode arbeidsvilkår. I likhet med de andre medlemsmøtene vi har hatt, kom det også denne kvelden mange aktuelle spørsmål fra salen.

Nå ser vi fram til et tilsvarende møte i Haugesund den 30. september.

Det er alltid en fornøyelse å få treffe medlemmene våre, og jeg oppfordrer dere som får invitasjon til medlemsmøte til å ta dere denne tiden for å bli kjent med oss i forbundet. Det er så mye nytt som skjer og som det er viktig å sette seg inn i.

Vel overstått sommer og velkommen til en aktiv høst.

Wenche Haakedal Leder, Region vest

48 • farmasiliv 3/2013

Først vil jeg komme med en skikkelig flott nyhet som jeg fikk vite om 21. august. En av våre medlemmer og tillitsvalgt på apoteket, Solrunn Saus som til daglig jobber på Apotek 1 Brønnøy, ble tildelt kongens fortjenestemedalje for over 40 års tjeneste i apoteket og for hennes stabilitet, engasjement og væremåte.

Solrunn har også innehatt et verv i styret i Region nord som sekretær og er fremdeles med som en av valgkomiteens medlemmer. Vi roper et høyt hurra og gratulerer Solrunn så mye med utmerkelsen!

Nå er sommeren på hell, og høsten nærmer seg med stormskritt. Da er det tid for å komme i gang igjen med aktiviteter/samlinger/møter som vi planlegger for våre medlemmer. Hovedsaken utover høsten vil være prosjektet ”fusjon”, som hele Farmasiforbundet jobber med. Vi ønsker at alle skal være med i denne prosessen via de fora som vi har tilgjengelig. Det har hele veien i denne prosessen blitt lagt ut informasjon i medlemsbladet vårt, hjemmesiden til Farmasiforbundet, på sosiale medier, og det har vært tema på tillitsvalgtsamlinger og andre lokale medlemsmøter rundt omkring gjennom året så langt, så det skulle være kjent for alle. Nå når sommeren er over, og vi ”kommer i gang igjen” vil prosjektarbeidet gå videre. Vi har enda en del avklaringer og temaer som må tas opp og diskuteres, og det vil vi ha dere med på. Regionsstyret skal da legge planer for høsten og finne noen datoer for lokale medlemsmøter. Det vil bli en hektisk, men spennende høst! Åse Helen Andersen Leder, Region nord

Listerine Professional Sensitivity Therapy blokkerer 92 % av dentinkanalene – etter bare 6 skyllinger in vitro* ®

Nå kommer det første munnskyllet i en ny ekspertserie fra Listerine – et munnskyll som tas to ganger daglig, og som bruker ®

kaliumoksalat-krystallteknologi til å blokkere dentinkanalene dypt nede for en langvarig beskyttelse mot sensitive tenner.

Etter bare 6 skyllinger blokkerer Listerine

®

2,3

Professional

Sensitivity Therapy 92 % av dentinkanalene: Det er dobbelt så mye som konkurrerende tannkrem-merker!

1,4

Det kan brukes alene for langvarig beskyttelse, eller sammen 3

med den mest anbefalte tannkremen mot sensitive tenner for å oppnå en vesentlig økning i antall dentinkanaler som tannkremen blokkerer in vitro.

4,5

*Basert på % hydraulisk konduktansreduksjon

Kilder: 1. Dentine Tubule Occlusion, DOF 1 – 2012.

2. Tubule Occlusion Stability, DOF 3 – 2012.

3. Relief of Hypersensitivity, DOF 4 – 2012.

4. TNS – Sensitivity Market Research 1 – 2012.

5. Combination Tubule Occlusion, DOF 2 – 2012.

NO/LI/-0070 Produktet anbefales ikke til pasienter som har hatt nyresykdom, hyperoxaluria, nyrestein eller malabsorpsjonssyndrom, eller som har et høyt inntak av vitamin C (1000 mg eller mer pr. dag).

Hjernetrim

7

3 9 7 5 4 6 1 9 1 6 7 4 3 8 7 5 1 4 5 8 89 6 7 5 4 6 3 2

© Bulls

Hele løsningen sendes innen 4. oktober 2013 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Vet du dette?

1. Fra hvilket land kommer NATOs generalsekretær?

2. Hva heter Parats forbundsleder?

3. Hva heter lederen for partiet Rødt?

4. Hvilket flyselskap lanserte nylig en rute fra Oslo til Los Angeles?

5. Hvor mange representanter er det på Stortinget?

6. Hvor gammel ble Rolv Wesenlund?

7. Hvilket yrke har Marcel Leliënhof?

8. Hvilken tv-kanal sender programmet «Karl Johan»?

9. Hvilket parti stemmer Olav Thon på?

10. Hvem er forbundskansler i Tyskland?

Navn: ....................................................................................................................

Adresse: . ..............................................................................................................

Postnr. /Sted:........................................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. premie 6 Flax-lodd: Johanne Stenersen Sørøy 6409 Molde 2. premie 3 Flax-lodd: Elsa Sonja Røberg 1615 Fredrikstad

8 5 9 6 4 1 2 7 3 3 4 2 7 5 8 6 1 9 1 7 6 3 2 9 8 4 5 7 9 8 4 6 5 1 3 2 5 6 1 8 3 2 4 9 7 4 2 3 1 9 7 5 8 6 6 8 5 9 1 3 7 2 4 9 1 4 2 7 6 3 5 8 2 3 7 5 8 4 9 6 1 © Bulls

50 • farmasiliv 3/2013

1. Danmark 2. Hans-Erik Skjæggerud 3. Bjørnar Moxnes 4. Norwegian 5. 169 6. 76 år 7. Fotograf 8. NRK3 9. Fremskrittspartiet 10. Angela Merkel

Vinnere av sudoku i nr 3/2013:

3MTMProfessional Care Line

En familie som holder sammen i vått og tørt

Nå har hele vårt sårpleiesortiment fått ny enhetlig apotekemballasje!

Alle våre sårpleieprodukter holder svært høy kvalitet og er opprinnelig utviklet til bruk på sykehus.

Spør etter disse på ditt apotek!

MicroporeTM, TegadermTM+Pad, Steri StripTM, CobanTM, MediporeTM+Pad er alle kvalitetsvaremerker fra 3M og fås på alle velassorterte apotek.

3M Norge AS, Health Care Postboks 100, 2026 Skjetten Tel 0 63 84 www.3M.no/helse

Apotek.Norsk170x222.indd 1

2013-08-23 17.01

Min hverdag

Gir det lille ekstra Hans Kristian ved Vitusapotek Tiller liker å gi det lille ekstra for at kundene skal få en god opplevelse på apoteket. – Jeg har en godt utviklet tålmodighet, når det gjelder kunder iallfall, forteller den tillitsvekkende Røros-mannen.

Tekst og foto: Kristin Rosmo Hvordan kan arbeidsdagen din beskrives?

Den er variert og spennende, og det liker jeg virkelig godt!

Arbeidsdagen min er aldri kjedelig.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

At alt er i endring; systemer, varer og kunder. Ingen kunde er lik, og jeg må hele tiden utvikle meg og lære nye måter å løse oppgavene på. Jeg blir veldig glad når kunder gir meg tilbakemelding på at de har fått god hjelp – det skjer heldigvis av og til!

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg liker å yte det lille ekstra – det er så lite som skal til! Jeg er ellers effektiv i arbeidet, en god lytter og tror jeg er en empatisk type.

Hva savner du i jobben din?

Ingenting, faktisk!

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

Jeg er glad i dyr, og veterinær hadde vært et spennende yrke.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At apotekeren bidrar til å skape et godt team, at han eller hun er tydelig på målsetninger og lytter til sine ansatte.

Apotekeren bør som leder være inkluderende og selv delta i arbeidet når muligheten er der.

Hvorfor er det viktig å være medlem av Farmasiforbundet?

Jeg synes det er en trygghet i at jeg som medlem har tilgang på juridisk bistand om jeg skulle få behov for det.

Farmasiforbundet fungerer dessuten godt som apotekteknikernes talerør mot kjeden. Jeg har vært medlem siden jeg startet å arbeide som apotektekniker for 10 år siden.

52 • farmasiliv 3/2013

Navn: Hans Kristian Sundt Olsen Alder: 29 Bosted: Melhus, Sør-Trøndelag Familie: Gift, har katt og hund Arbeidssted: Vitusapotek Tiller Ansvarsområde: Logistikk, kampanjer og HMS Apotektekniker siden: 2002 Interesser: Reiser (gjerne til sydligere breddegrader), friluftsliv, familie, venner og dyr

Hvis du var politiker - hva ville du jobbet for?

Bedre veistandard i Norge.

Hva slags bil kjører du?

Skoda Octavia.

Hvilken bil ville du helst kjøre?

En SUV, gjerne Audi Q5.

Hva spiser du til frokost?

To brødskiver på spiserommet på apoteket før åpning.

Hvem ville du helst stå fast i en heis sammen med?

Helt klart min kjære kone, som jeg har vært sammen med siden jeg var 15 år!

Hva gjør du på fritiden?

Det blir mange turer med hunden vår. Jeg innrømmer dessuten at jeg er en liten tv-slave. Det blir mest sport og krim. Criminal Minds er favoritten!

Nyhe

t

Den enkle måten å lindre halsbrann på

Rask og effektiv Danner en sterk barriere på toppen av mageinnholdet som effektivt hindrer refluks å oppstå Ta etter måltider og før du går til sengs.

10-20 ml doser.

Galieve hjelper mot: behandling for uregelmessig halsbrann (opp til en gang i uken) GALIEVE Antirefluksmiddel. ATC-nr.: A02B X13

2.Symptomatisk behandling for refluks ved graviditet

3.Supplement til PPI- behandling, spesielt når symptomene forekommer etter måltid og når man ligger

MIKSTUR, suspensjon: 1 ml inneh.: Natr. algin. 50 mg, natr. hydrogenocarb. 26,7 mg, calc. carb. 16 mg, methyl. et propyl. parahydroxybenz. (E 218 et E 216), sacchar. natric., natr. hydrox., aqua purif. q.s. Mintsmak. TYGGETABLETTER: Hver tyggetablett inneh.: Natr. algin. 250 mg, natr. hydrogenocarb. 133,5 mg, calc. carb. 80 mg, aspartam. 3,75 mg, mannitol., const. q.s. Peppermyntesmak. Indikasjoner: Mikstur og tyggetabletter: Behandling av symptomer på gastroøsofageal refluks, som sure oppstøt, halsbrann og fordøyelsesbesvær, f.eks. etter måltider eller under graviditet. Tyggetabletter: Behandling av symptomer relatert til refluksøsofagitt. Dosering: Mikstur: Voksne og barn ≥12 år: 10-20 ml etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Barn <12 år: Skal kun gis etter anvisning fra lege. Tyggetabletter: Voksne og barn ≥12 år: 2-4 tabletter etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Administrering: Oral bruk. Tyggetabletter: Skal tygges grundig før svelging. Kontraindikasjoner: Mikstur og tyggetabletter: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Mikstur: Overfølsomhet for esterforbindelser av hydroksybenzoater (parabener). Effekten kan være redusert ved svært lavt magesyrenivå.

Hvis symptomene ikke bedres innen 7 dager, må klinisk status vurderes. Behandling av barn <12 år anbefales vanligvis ikke, bortsett fra etter anvisning fra lege. Hver dose på 10 ml mikstur eller 4 tabletter inneholder hhv. 141 mg (6,2 mmol) og 246 mg (10,6 mmol) natrium. Dette bør tas i betraktning ved saltkontrollert diett, f.eks. ved enkelte tilfeller av kongestiv hjertesvikt og nedsatt nyrefunksjon. Hver dose på 10 ml mikstur eller 4 tabletter inneholder hhv. 160 mg (1,6 mmol) og 320 mg (3,2 mmol) kalsiumkarbonat. Forsiktighet må derfor utvises ved hyperkalsemi, nefrokalsinose og tilbakevendende kalsiumholdig nyresten. Miksturen inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (mulig forsinkede). Tyggetablettene inneholder aspartam og skal ikke gis ved fenylketonuri. Interaksjoner: Antacidum og andre legemidler bør tas med minst 2 timers mellomrom, særlig H2-antihistaminer, tetrasykliner, digoksin, fluorokinoloner, jernsalter, ketokonazol, nevroleptika, tyroksin, penicillamin, betablokkere (atenolol, metoprolol, propanolol), glukokortikoider, klorokin og bisfosfonater. Bivirkninger: Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner, overfølsomhetsreaksjoner som urticaria. Luftveier: Respiratoriske manifestasjoner som bronkospasme. Reseptgruppe: F. Pakninger og priser: Mikstur: 150 ml (flaske) kr. 79.90. Tyggetabletter: 24 stk. (blister) kr. 79.90. 48 stk. (blister) kr.

144.90, 05/01/2013. Basert på preparatomtale for Galieve godkjent 23.11.2011 (mikstur) og 16.04.2012 (tyggetabletter). Reckitt Benckiser Healthcare (Scandinavia) A/S, +45 44 44 97 01

12436 Galieve Norway Pharmacy 170x222mm_JF.indd 1

NO/GVS/03/2013/011

1.Symptomatisk

4/4/13 9:05 AM

farmasiliv 3/2013 • 53

Redaktørens lille

Plaster hjelper alltid Denne sommeren har det gått mye plaster hjemme hos oss. «Pappa! Au! Jeg vil ha plaster» er kanskje setningen jeg har hørt oftest i disse fabelaktige sommermånedene. Når jeg prøver meg med at det bare er vits i å sette på plaster når det kommer blod, har jeg fått lite gjennomslag for. Riktignok har det blitt en del blod også, alle de tre små har legger og knær som ser ut akkurat som barnelegger og -knær skal se ut om sommeren: Fulle av skrubbsår. Men det viser seg at plaster hjelper på sår uten blod også. Og på nærmest usynlige sår. Aller best hjelper de plasterlappene som har racerbiler eller Hello Kitty-trykk. Jeg har for lengst gitt opp «plaster hjelper bare når det blør»-argumentasjonen, og leverer villig vekk overpriset plaster med amerikanske og japanske figurer på, nesten helt ukritisk. For når jeg tenker meg om, så var det akkurat sånn for 30-40 år siden også. Plaster hjalp på det meste, selv om utvalget av kommers-plaster med alskens tullete tegneseriefigurer nok ikke var det samme i 1975 som i dag. Hvor jeg kjøper plasteret? På apoteket, så klart.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

54 • farmasiliv 3/2013

NYHET

spontant

FORDI LIVET SKAL VÆRE

INTRODUSERER VI NÅ TENA LADY BIND MED InstaDRYTM - VÅRE HURTIGST ABSORBERENDE BIND NOENSINNE

TENA LADY BIND MED InstaDRYTM

Skann koden og se selv hvor hurtig bindet absorberer væsken!

Gå inn på www.TENA.no eller besøk ditt nærmeste apotek eller bandagist for vareprøve

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf.: 73 56 40 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim.

Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no

Vitusapotek Gruppeleder Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper regionslederne deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Regionsledere Region nord Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 ase.helen.andersen@ farmasiforbundet.no

56 • farmasiliv 3/2013

Region midt Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@ farmasiforbundet.no

Region vest Wenche Haakedal Apotek 1 Arken, Bergen Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no

Kontakt

Sekretariatet

Sentralstyret

Arve Sigmundstad, sekretariatsleder Tlf.: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@farmasiforbundet.no

Forbundsleder: Irene Hope Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@farmasiforbundet.no

Berit Regland, fagsjef Fag og utdanning Tlf.: 22 99 26 66 / 91 12 46 52 berit.regland@farmasiforbundet.no

Nestleder: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke.havig@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak, organisasjonssekretær Medlemskap og kontingent Tlf.: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Renate Messel Hegre, forhandlingssjef Lønn, tariff og arbeidsrett Tlf.: 22 99 26 64 / 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no Unni Bakke, regnskapsfører Kontingentinnbetaling og medlemskap Tlf.: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no Vetle Daler, redaktør og kommunikasjonsansvarlig Tlf.: 22 99 26 61 / 92 40 53 91 vetle.daler@farmasiforbundet.no Bente Trøen, sekretær Tlf.: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Dette hjelper sekretariatet deg med: • Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre • Spørsmål om pensjon • Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet • Spørsmål om kurs, opplæring og stipend • Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Styremedlemmer: Johnny Myrvold Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99 johnnymyrvold@hotmail.com Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf.: 93 87 19 17 ingridkat66@hotmail.com Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann Cicilie Tandberg Vitusapotek Strømmen Tlf.: 90 56 95 61 cicilie.tandberg@gmail.com Ansattes representant: Renate Messel Hegre Tlf.: 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no Varamedlemmer: Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region øst Torhild S. Sauro Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 sauro2rhild@yahoo.no

Region sør Sairan Palani Apotek 1 Sørlandssenteret Tlf: 97 96 41 39 sairan.palani@farmasiforbundet.no

Heidi Gram Apotek1 Xhibition, Bergen Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

farmasiliv 3/2013 • 57

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: •F orhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv •T aler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte •D river rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Innmelding

Skjema finner du på www.farmasiforbundet.no

58 • farmasiliv 3/2013

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Skjema på www.farmasiforbundet.no eller kontakt anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Telefon: 22 99 26 71 / faks: 22 20 13 01

Medlemskap

Medlemsfordeler Som medlem i Farmasiforbundet får du, gjennom YS, en rekke gunstige medlemsfordeler.

Gjensidige forsikring:

YS sikkerhetsbutikk:

Gudbrandsdal energi:

Spesialprisede forsikringer: • YS Innbo • YS Familieulykke • YS Dødsfall 16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

• Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

• Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

American Express:

Thon Hotels:

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Gjensidige bank: • Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

Avis bilutleie:

YS medlemskort med MasterCard:

• Rabatt på leiebiltjenester

• 3 % sparerente fra første krone • Kredittreserve på inntil 75 000,• Kan brukes over alt • Gebyrfrie varekjøp • Gebyrfri nettbank • Ingen årsavgift

Nordic Choice Hotels:

Telenor: • Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.

• Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS: • Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

For mer informasjon, se www.ys-medlemsfordeler.no farmasiliv 3/2013 • 59

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

FRISKE NYHETER MOT TØRR MUNN! GOD SMAK

T E H NY

rabarbra/ jordbær jordbær/ mint

Nå har det kommet en ny serie produkter mot tørr munn: Xero-serien. Xero finnes foreløpig som harde sugetabletter og som en gel. Produktene stimulerer spyttproduksjonen, fukter og gir en behagelig følelse.

Alle produktene inneholder i tillegg fluor. Tanken er at det skal finnes individuelle løsninger til alle døgnets timer, feks Xerodrops på dagen og Xerogel i løpet av natten. Produktene er utviklet i samarbeid med skandinaviske tannleger. Xero-serien er tilgjengelig på apotek og hos enkelte tannklinikker. Anbefal gjerne Xero neste gang!

Les mer om Xero-serien på www.xeroserien.no

dry mouth relief by

ØKER SPYTTPRODUKSJONEN FUKTER GIR STERKE TENNER