Farmasiliv 4-2012

Gunnar (84) og Lillian (27) gratulerer med jubileet:

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) o ce@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler

22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 5500 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og gra sk produksjon: 07 Moss

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 5 12.10 30.10

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Gunnar og Lillian gratulerer med jubileet:

- Farmasiforbundet

gir trygghet

Gunnar Johannessen er med sine 84 år

Farmasiforbundets eldste medlem. Lillian Jule er tjuesju og tilhører forbundets yngre garde. Begge er strålende fornøyd med sitt yrkesvalg – og med 75-årsjubilanten Farmasiforbundet.

Fra 1937 - 2012:

Farmasiforbundets historie

25. januar 1937 ble Norges Tekniske

Apotekpersonales Forening (NTAF) sti et, med 17 medlemmer. Helt fra den spede begynnelse har de viktigste temaene vært gjenkjennelig gjennom 75 år. Kaare Steen (bildet) ble foreningens første formann.

400 år

med apotekhistorie:

Fra vesen til næring

Apotekvesenet har over 400 års historie i Norge. Å stanse litt opp, og leve seg inn i hvordan våre fordums kolleger hadde det på jobben kan gjøre oss bedre i stand til å gjøre kloke valg for fremtiden. Kanskje blir det også lettere å forstå hvorfor ting er som de er i apoteknæringen i dag.

Medlemsbladet:

Bindeledd i 75 år

Farmasiforbundets medlemsblad har vært et bindeledd mellom medlemmene og forbundet siden starten i 1937, og fyller dermed også 75 år i år. Den første utgaven av ”Apotekteknikeren” kom ut i 1937, og siden har bladet kommet ut med jevne mellomrom – kun avbrutt av en kort pause i krigsårene 1940-1941. I de første årene var bladet preget av mye tekst og lite illustrasjoner – og med hovedvekt på referater fra møter og samlinger. I takt med tiden har bladet blitt modernisert en rekke ganger, sist i 2010 hvor medlemsbladet også kk nytt navn – Farmasiliv.

Farmasiliv

Hilsner til jubilanten:

Gratulerer med jubileet!

- Jeg vil takke for innsatsen dere gjør i landets apotek og andre deler av helsetjenesten. Dere er en stor og viktig gruppe helsepersonell, skriver helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun er bare en av mange samarbeidspartnere som gratulerer Farmasiforbundet med 75-årsjubileet.

Farmasiforbundets sekretariat:

Vi jobber for deg

Farmasiforbundets sekretariat jobber for deg som medlem – fem dager i uka, hele året. Og av og til enda mer. Bakerst i denne jubileumsutgaven tre er du sekretaritets sju ansatte – med den nyansatte sekretariatslederen Arve Sigmundstad i spissen.

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen: - Vi må tenke nytt

Rynkekrem som virker Debatt Forsikringsbevis – napp ut!

Gratulerer!

Farmasiforbundet har bursdag – og det må feires! Feiringen startet allerede 25. januar – på selve stiftelsesdagen – med bursdagskake, og feiring blir det også på forbundets representantskapsmøte i november. Denne jubileumsutgaven av Farmasiliv er forbundets bursdagsgave til deg.

Tekst og foto: Vetle Daler

Enhver 75-åring bør feires behørig, så også Farmasiforbundet – ”en sprek og fremadlent 75-åring”, som ledergruppen i NMD skriver i sin jubileumshilsen til forbundet. Denne og andre jubileumshilsener kan du lese et annet sted i dette bladet. Her nner du også Farmasiforbundets historie, apotekvesenets historie, intervju med tidligere ledere samt en mengde annet hyggelig jubileumssto . Farmasilivredaksjonen vil benytte anledningen til å takke alle bidragsytere som har gjort denne jubileumsutgaven mulig. God fornøyelse!

Pleie og beskyttelse for sår hud

No Sting Barrierefilm & Barrierekrem

Spesielt velegnet ved inkontinens eller stomi

Cavilon™ No Sting Barrierefilm danner en transparent og vanntett beskyttelse mot irritasjon fra kroppsvæsker og klebende produkter som tape og stomiposer. Den lar huden puste, svir ikke og er ikke nødvendig å fjerne. Barrierefilmen kan brukes på skadet hud.

Cavilon™ Barrierekrem forebygger hudskader og gir fuktighet til huden. Den puster, reduserer ikke klebeevnen på tape/bandasjer og påvirker ikke absorberingsevnen i bind/bandasjer. Barrierekremen er høykonsentrert og drøy i bruk. Brukes på hel, uskadet hud.

Klinisk dokumentert. Godkjent for blå resept til stomi og inkontinens.

Forbundslederen

En levedyktig fagforening

Jeg er stolt over å være forbundsleder i jubileumsåret med så mange spennende saker på agendaen.

Farmasiforbundet er 75 år i år, og det er det grunn til å være stolte av. 75 år er ikke så mye, det ser vi på alle de spreke pensjonistene som både reiser og trener og lever et aktivt liv. Det var annerledes å være 75 år for 50 år siden enn det er i dag, og hvorfor er det det? Det har mye med livsstil og endringsvilje å gjøre. Farmasiforbundets livsstil er å følge med i tiden og å være endringsvillig. Derfor er Farmasiforbundet fortsatt en levedyktig fagforening.

Det startet i 1937, og det var temaet pensjon som kk ballen til å rulle. Det var en komite som hadde kommet med en innstilling om pensjonering av apotekere og farmasøyter. Det tekniske personalet mente at de hadde like stor krav på en pensjonsordning som farmasøytene, og det ble arrangert et møte i Oslo 25. januar 1937 som ble starten på Norges tekniske apotekpersonales forening. Arbeidsoppgavene til foreningen ble mange – pensjonsspørsmål skulle utredes, og det skulle lages lønns- og arbeidsavtaler. Foreningen var også tidlig ute med et nordisk samarbeid. Medlemsbladet kom ut allerede i 1937. Det ble sendt ut til alle landets apotek, og foreningen kk ere medlemmer.

«Farmasiforbundets livsstil er å følge med i tiden og å være endringsvillig.»

Jeg har ikke tenkt å fortelle hele Farmasiforbundets historie her, det blir det gjort et annet sted i bladet. Men jeg vil minne dere på noen milepæler.

• Farmasiforbundet har skiftet navn tre ganger i løpet av disse åra – fra Norges tekniske apotekpersonales forening til Norsk Apotekteknikerforbund til Farmasiforbundet.

• Medlemsbladet vårt Farmasiliv het Apotekteknikeren helt fram til 2010.

• Farmasiforbundet var delt inn i kretser, men er nå delt inn i regioner. Det ble oppretta lokalgrupper som skulle være møteplasser for medlemmene.

• I 1976 startet kampen om forbundet skulle være med i LO. Det ble arrangert ekstraordinært landsmøte, og ved uravstemmingen svarte ca 80 prosent av medlemmene nei. Dette er rekordoppslutning i forbundets historie. Senere ble Farmasiforbundet medlem av YS, som dere alle vet.

• Ny apoteklov kom i 2001 og da ble det store endringer i vår lille apotekverden. Det ble oppretta apotekkjeder og helseforetak. For Farmasiforbundet var det helt nødvendig å være med på endringene. Vi har brukt mye tid og ressurser på å lære opp tillitsvalgte på hvert apotek og de hovedtillitsvalgte i kjedene og apotekforetaka. Dette er de viktigste nøkkelpersonene Farmasiforbundet har, og de er forbundets forlengede arm mot arbeidsgiver. Det sier seg selv at de trenger mye opplæring og kompetanseheving.

Arbeidsdagen på apoteket i dag er mer krevende en noensinne. Det er lange åpningstider, og færre ansatte på hvert apotek. Det har også blitt mer krevende for oss som fagforening. Det er store utfordringer med sentrale og lokale forhandlinger. Tidligere hadde forbundet kun en tari avtale å forholde seg til, i dag har vi seks. Og vi har to arbeidsgiverorganisasjoner hvor forhandlingsløpet er helt forskjellig. De hovedtillitsvalgte er forhandlingsledere mot kjedene og apotekforetaka. Vi har et mål om at våre forhandlere skal være like gode som motparten, så her har vi fortsatt en jobb å gjøre. Opplæring, opplæring, opplæring. Farmasiforbundet har vært en pådriver i utdanningen av apotekteknikere, og forbundet gikk også i bresjen for at apotekteknikere skulle være autorisert helsepersonell.

Farmasiforbundet sendte ut en resolusjon på representantskapsmøtet i 2010 hvor Farmasiforbundet mente at det bør lovfestes et krav om at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket. Kunden skal til enhver tid føle trygghet og få rett informasjon ved kjøp av legemidler. Dette er helt nødvendig for å kunne beholde den høye tilliten som apotek har i befolkningen i dag. Vi ser at det stadig o ere blir ansatt ufaglærte i apotek. Skal apotek fortsatt være en faghandel kan vi ikke se på dette uten å gjøre noe. Er det ufaglærte i apoteket som har kundekontakt må det reageres, og det er du som jobber der som må si ifra. Det er viktig for Farmasiforbundet å synliggjøre at det jobber autorisert helsepersonell i apotek, derfor har vi sendt ut en nål i sommer til alle dere som er autoriserte. Jeg håper dere vil bære denne nåla med stolthet. Forbundet har fått mange tilbakemeldinger på at dette var et bra tiltak, vi har til og med fått noen nye medlemmer fordi de så gjerne vil ha en nål. Dette varmer en forbundsleders hjerte.

Farmasiforbundet har også de siste to åra jobbet for at apotekteknikere skal få begrenset ekspedisjonsrett. Her ble det gjort et godt stykke arbeid i 1998, men det kk ikke gjennomslag den gangen. Mye har endret seg i apoteket side den gang med både arbeidsforhold og dataløsninger, så dette er noe jeg har tro på at vi skal få gjennomslag for. Vi ser at eldre medlemmer forsvinner ut av apoteket, og vi ser også at antall ansatte i apotek blir færre. Antall årsverk utført av apotekteknikere er redusert betraktelig.

«Det

viktigste for meg at du som medlem blir ivaretatt på en best mulig måte og at du får ”trygghet – og hjelp når du trenger det”.»

Dette gjør noe med ressursene vi har til rådighet, og det har forbundet tatt innover seg. Farmasiforbundet ønsker å være en demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. Derfor er det også opprettet mange verv. Ca 100 sentrale verv med ulik arbeidsmengde skal fylles, men forbundet har i lang tid slitt med rekrutteringen til disse. Derfor gjennomførte vi et prosjekt som vi kalte «Se mulighetene». Det ble klart tidlig i prosjektet at en ny organisasjonsmodell måtte utvikles, som både tok hensyn til mer e ektiv ressursbruk og som samtidig stimulerer til økt motivasjon. Parallelt med dette arbeidet startet også diskusjonen om hvorvidt Farmasiforbundet fortsatt skal stå alene som forbund, eller gå sammen med noen andre. Dette var tema på alle årsmøtene i 2011, hvor lokale og sentrale tillitsvalgte kk anledning til å være med i diskusjonen. Forbundet tenker hele tiden på hvordan ivareta deg best som medlem. Farmasiforbundet har en visjon som er «trygghet – og hjelp når du trenger det». Som medlem skal du føle at du får hjelpen du trenger når du tar kontakt, og du skal føle deg trygg og ivaretatt. Det skal være enkelt å ta en telefon eller sende en e-post til Farmasiforbundet sentralt. Du skal merke at det er en forskjell på å være organisert og uorganisert.

Farmasiforbundet går en spennende tid i møte. Det skal være representantskapsmøte i november hvor vi kommer til å ta noen viktige avgjørelser på hvordan Farmasiforbundet skal være organisert i fremtiden og hvordan vi kan ivareta deg som medlem på en best mulig måte. Jeg er stolt over å være forbundsleder i jubileumsåret med så mange spennende saker på agendaen. Farmasiforbundet har mange engasjerte medlemmer som har gjort forbundet til en levedyktig forening i 75 år. Takk for den innsatsen dere gjør ute på hvert enkelt apotek. Skal Farmasiforbundet fortsatt være en levedyktig organisasjon trengs motiverte og engasjerte medlemmer. Jeg ønsker at Farmasiforbundet skal bestå i mange år framover, enten alene som eget forbund eller sammen med noen andre. Det viktigste for meg at du som medlem blir ivaretatt på en best mulig måte og at du får ”trygghet – og hjelp når du trenger det”.

Gunnar og Lillian gratulerer med jubileet:

- Farmasiforbundet gir trygghet

Gunnar Johannessen er med sine 84 år forbundets eldste medlem. Lillian Jule er 27 og tilhører forbundets yngre garde. Begge er strålende fornøyd med sitt yrkesvalg – og med 75-årsjubilanten.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke

Farmasiliv møter Gunnar og Lillian i Gamlebyen i Fredrikstad, i passende, historiske omgivelser. 84-åringen og 27-åringen har imidlertid ganske forskjellige historier å fortelle. - Jeg skulle ikke jobbet på apotek egentlig, jeg ventet på jobb på «Værste´», jeg (Fredrikstad mekaniske verksted, journ. anm), forteller Gunnar. - Tilfeldigvis begynte jeg som visergutt på apoteket Hjorten isteden, og kk 25 kroner i uka. Jeg likte meg godt, og apotekeren ville ha meg der. Så derfor endte jeg opp som laborant isteden, sier han.

Noen formell utdannelse var det ikke snakk om den gangen, men etterhvert kom de første brevkursene for apotekenes tekniske personale. – Jeg husker jeg hadde eksamen – den varte i to timer, og jeg måtte sitte på kontoret til apotekeren, mens han satt ved siden av og røyka. Det var litt slitsomt, minnes Gunnar. Den viktigste kunnskapen kk han imildertid av apotekeren. – Det var apotekeren som lærte meg opp. Jeg husker han ble alvorlig syk, og jeg besøkte ham ved sykesenga. Da klemte han meg i hånda og spurte om det var noe mer jeg lurte på. Dagen etter døde han.

Kongens fortjenestemedalje

Gunnar angret aldri på at han valgte apoteket som arbeidsplass i 1942, og holdt det gående i over 50 år før han takket av i 1993. I 1992 kk han kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste.

«Det ville være ille konservativt å si at alt var bedre før.»

For Lillian er historien naturlig nok en ganske annen. – Jeg var ferdigutdannet apotektekniker i 2003, og jobbet i barnehage og på apotek i Trondheim før jeg kom hit til Fredrikstad, forteller hun. I dag jobber Lillian hos Vitusapotek Torvbyen i Fredrikstad. – Det var interessen for faget som gjorde at jeg valgte yrket, og jeg har blitt mer engasjert etter hvert som jeg har blitt eldre. Nå vil datteren min på åtte også bli apotektekniker når hun blir stor, smiler Lillian, og fortsetter: - Å være apotektekniker er faktisk morsommere enn jeg trodde, men jeg savner mer produksjon. Nå er blanding av antibiotika det eneste vi gjør som ligner på tradisjonell produksjon.

«Å være apotektekniker

er faktisk

morsommere enn jeg trodde.»

Alltid spennende

På Gunnars tid var produksjon derimot en selvfølgelig del av apotekhverdagen. I sin 50 år lange yrkeskarriere som laborant ekspederte han aldri kunder, og det meste av tida tilbrakte han på lab-en.

«Under krigen nektet apotekeren å ha bilde av Quisling i vinduet på apoteket.»

– Det var blant annet mye tablettslåing, jeg huske vi måtte ta prøver av produksjonen, som vi sendte til Apotekernes Laboratorium i Oslo for å underøke om virkesto ene var riktige. Det var alltid spennende, forteller han, og fortsetter:

- Det gikk mye medisinsk sprit på apoteket den gangen, spesielt før jul til leger og dyrleger. Jeg hadde som oppgave å bestille sprit, men ett år kom den tilsynelatende ikke som bestilt før jul. Senere fant vi igjen fatet med spriten utenfor i bakgården, det hadde to av byens løse fugler brukt som ryggstøtte mens de satt der og drakk rødsprit. Men de visste ikke hva som var inni fatet, forteller laboranten med en latter. Og han har ere historier på lager: – Under krigen nektet apotekeren å ha bilde av Quisling i vinduet på apoteket. Han ble arrestert og fengslet her i Gamlebyen, senere ble han sendt både til Grini og til Tyskland på grunn av dette.

Bra med fornyelse

Det har skjedd mye i apotekbransjen siden Gunnar Johannessen begynte som visergutt i 1942, og både han og Lillian Jule er skeptiske til utviklingen. - Apoteket er ganske annerledes enn før, med hudpleie, større selvvalg og så videre. Mange, særlig eldre, er ikke fornøyd med utviklingen. De er ikke komfortable med fokuset på sminke og skjønnhet, og jeg er litt enig. Jeg gikk på skolen for å lære om medisiner, og skulle ønske at vi hadde mer fokus på det i apoteket, mener Lillian. Gunnar følger opp: – Jeg synes ikke noe om utviklingen. Men det ville være ille konservativt å si at alt var bedre før, det er bra med litt fornyelse også, sier han, og legger til: - Det var mye klager på apotek før, jeg ser heldigvis ikke så mye av det nå lenger.

Ikke noe å klage på - Jeg håper vi kan bevare apoteket som det er nå, at kunnskapen er like god som tidligere, og at kundene får den hjelpen de trenger. Det er mange inke apotekansatte, sier Lillian, som dessuten er strålende fornøyd med medlemskapet

«Det er godt å ha den tryggheten Farmasiforbundet gir.»

FAKTA

Navn: Gunnar Johannessen

Alder: 84

Bosted: Lisleby

Familie: Enkemann, en sønn, to barnebarn

Stilling: Visergutt og laborant 1942-1993

Interesser: Hytta, barnebarn, spilt klarinett i skolekorps. Spiller fortsatt til husbruk, og synger ofte på hytta.

i Farmasiforbundet. – Det er godt å ha den tryggheten Farmasiforbundet gir, og det er mye god hjelp å få. Jeg liker dessuten medlemsbladet, hvor jeg kan lese om hvordan andre apotekteknikere har det, og hente nye ideer, sier Lillian. Gunnar nikker. – Det er moro å følge med på hva som skjer i Farmasiforbundet, istemmer han.

FAKTA

Navn: Lillian Jule

Alder: 27

Famile: Samboer, to barn

Bosted: Sellebakk, Fredrikstad

Stilling: Apotektekniker siden 2003

Interesser: Nå: barn, tidligere aktiv fotballspiller

- Jeg håper at dere som driver Farmasiforbundet fortsetter å gjøre en god jobb. Vi støtter dere, sier Lillian Jule. – Ja, når det gjelder Farmasiforbundet er det ikke noe å klage på, avslutter Gunnar Johannessen.

Keep smiling!

Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer

Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. I Bepanthen finnes et innholdsstoff, dexpantenol, som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overflatiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.

Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no

Farmasiforbundet 1937 – 2012:

Samme utfordringer - nye rammer

Helt siden den spede starten i 1937 er det noen temaer som har stått i fokus for Farmasiforbundet: Lønn og arbeidsforhold, pensjon og utdanning. I dag, 75 år senere, er utfordringene de samme – men rammene er betydelig endret.

Tekst: Berit Regland

Starten i 1937

25. januar 1937 ble det i Oslo avholdt et møte for tekniske assistenter og laboranter, 25 personer i alt. Bakgrunnen var et ønske om en fagforening for det ikke-farmasøytiske personalet i apotekene. Møtet resulterte i at ”Norges Tekniske Apotekpersonales Forening” (NTAF) ble sti et, med til sammen 17 medlemmer.

Et midlertidig styre innkalte til møte 1. mars samme år, som samlet ca. 100 deltakere, og ytterligere 35 medlemmer kom til. Det første året hadde de store og viktige saker på agendaen, slik som pensjonsordning for det tekniske personalet i apotek, lønns- og arbeidsavtale og yrkesutdanning. Første nummer av medlemsbladet ”Apotekteknikeren” kom ut allerede høsten 1937.

Helt fra den spede begynnelse og fram til i dag har de viktigste temaene vært gjenkjennelige.

Pensjon: prosessen tok 16 år (1937-1953)

På 1920-tallet kom det forslag om å opprette en «Hjelpe- og Pensjonskasse» for farmasøyter. Dette arbeidet tok ere år og

Glimt fra historien

Ca. 1500 f.Kr.

Verdens første famakopé blir laget i Egypt.

800-tallet

Verdens første apotek blir opprettet i Bagdad. 1100-tallet

Europas første apotek opprettes på Sicilia eller Napoli.

i 1936 hadde en komité, med deltakelse fra Norges Apotekerforening (NAF) og Norges Farmaceutiske Forenig (NFF), kommet fram til et forslag til en pensjonsordning. I den forbindelse ble det stilt spørsmål om muligheten for at det tekniske personalet i apotek også var berettiget en pensjonsordning. Dette resulterte i en del artikler i Oslos dagspresse med oppfordring til å danne fagforening, noe som ga en formell posisjon i pensjonsspørsmålet.

Da fagforeningen var sti et i januar 1937 ble det mulig å fremme krav om en utredning av muligheten for at også det tekniske personalet skulle omfattes av en pensjonsordning for apotekene. Det ble bevilget penger fra sosialdepartementet og utredningen ble satt i gang. Utvalget besto av representanter fra foreningene i apotekene, NAF, NFF, NTAF, og en representant fra departementet.

Utbruddet av andre verdenskrig satte en stopper for dette viktige arbeidet som først ble tatt opp igjen i 1949. Mye av det tidligere arbeidet måtte justeres og arbeidet tok enda noen år.

1588

Norges første apotek opprettes i Bergen. 1595 Norges første apotekprivilegium blir gitt til Bergens andre apotek.

1600

Bergensapotekerne vinner frem med et kongebrev som gir dem enerett på handel med apotekvarer i Bergen.

Endelig ble «Pensjonstrygd for apoteketaten» gjennomført ved lov av 26. juni 1953, med virkning fra 1. juli samme år. 16 år var gått fra pensjonssaken for det tekniske apotekpersonalet ble tatt opp, og til det var blitt en realitet. I tillegg til alderspensjon omfattet også ordningen enke- og barnepensjon, senere kom det også med «syke- og invalidepensjon». I tillegg til pensjonsrettighetene gir pensjonsordningen mulighet til å låne til bolig.

Sett i lys av dagens debatt om pensjonsordningens fremtid må det nevnes at pensjonspremien for snart 60 år siden ble satt til totalt 17 prosent fordelt med 7 prosent på arbeidsgiver og 10 prosent på arbeidstakerne.

Det ble opprettet et samarbeidsorgan med representanter fra NAF, NFF og NTAF for å ivareta pensjonsspørsmål av felles

interesse. Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse (SPK) og det oppnevnes et styre på fem personer. Etter at Apotekforeningen overlot arbeidsgiveransvaret til HSH (nå Virke) på begynnelsen av 2000-tallet har styret i pensjonsordningen vært sammensatt av to representanter fra arbeidsgiverne (nå Virke og Spekter) og to fra de ansatte (NFF og Farmasiforbundet). Styreleder er administrerende direktør i SPK. Siden ordningen er lovbestemt må endringer godkjennes av Stortinget, i praksis Arbeidsdepartementet.

Pensjonsordningen har i disse snart 60 år gjennomgått endringer og tilpasninger. Endringer i andre lover og avtaler har naturlig nok også fått innvirkning på apotekenes pensjonsordning. En viktig seier for Farmasiforbundet var da vi kk forhandlet inn avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år i 1998.

1658

Den Danske legen omas Bartholin utarbeider en farmakopé, som i 1672 blir autorisert til bruk ved alle apotek i Danmark-Norge.

1672

Forordningen om apotekvesenet i Danmark-Norge danner grunnlaget for apotekdri for ere hundre år fram i tid.

1742

Kjøpmenn får rett til å handle en gros med alle apotekvarer unntatt gi er.

1809

Et midlertidig Medicinalvare-Depot for Norge blir opprettet på grunn av vanskeligheter med forsyninger fra utlandet under Napoleonskrigen.

1811

Medhjelpereksamen blir innført, med en lokal lege som eksaminator.

Styret i 1941.

Styret i 1966.

I 2012 settes det i gang en utredning, der alle parter er representert, for å vurdere fremtidens behov og mulighet for en ny, kollektiv pensjonsordning for all apotekvirksomhet.

Lønns- og arbeidsavtale

Et av de første oppdragene det nyslåtte styret, i 1937, kk ansvaret for, var å inngå en lønnsog arbeidsavtale med representanten for apotekerne, Norges Apotekerforening (NAF).

I 1936 hadde en helt ny ”arbeidervernlov” trådt i kra og kk gyldighet for forbundets medlemmer når det gjaldt arbeidstid, på den tiden 48 timer/uke. Det var viktig å få i stand

Glimt fra historien

1836

Lov om farmasøytisk eksamen, med retningslinjer om forkunnskaper og hva kandidatene skal prøves i.

I de første lønnstabellene var landet delt inn i ”stedsegrupper” som medførte at de ansatte hadde ulik lønn alt etter hvor man bodde. I 1939 var det delt inn i seks grupper hvor ansatte i Oslo var i den høyeste, de andre byene deretter og landet for øvrig fordelt. Denne plasseringen var også gjenstand for forhandlinger.

bestemmelser om lønn. Det første regulativet ble ”lånt” fra overenskomsten for Handel- og kontor, Oslo og hadde en startlønn på kr 86,pr. måned som steg til kr 270,- etter seks år. Den første avtalen mellom NTAF og NAF ble inngått i 1939 og gjaldt laboranter, tekniske assistenter, kontorpersonale, kasserersker og askeskyllesker. Avtalen hadde bestemmelser om arbeidstid, overtid, ferie, lønnstabell og lønn under sykdom og militærtjeneste.

Tari avtalen ble utviklet gjennom forhandlinger mellom NTAF og NAF utover på 40- og 50-tallet. Ved noen anledninger måtte man ta Riksmeglingsmannen til hjelp

1842

Lov om handelen gjør at apotekene mistet eneretten på en stor del av vareutvalget til kjøpmenn.

1850

Kongelig resolusjon om at nye apotekprivilegier skal gjøres personlige istedenfor reelle.

1856

Rikshospitalets apotek vedtas opprettet.

1858 Norges Farmaceutiske Forening opprettes.

”Der det skjer, når det skjer!” Møteleder Hege Herø under landsmøtet i 2002. Utfordringer og generelt press på lønns- og arbeidsavtaler har tiltatt i årene etter tusenårsski et.

for å komme i mål. I 1954 ble arbeidstiden satt ned til 45 timer pr uke og det ble i ere forhandlinger jobbet for å få inn lønnskompensasjon for kompetanseheving, og lengre ferie for ansatte etter 20 år. Historien forteller at det fortsatt var relativt vanlig at man trengte hjelp fra Riksmeklingsmannen for å komme fram til et forhandlingsresultat. 1967-oppgjøret er beskrevet som et oppgjør med enighet uten hjelp og hvor det ble lagt grunnlag for et bedre samarbeidsklima mellom partene. Et eksempel på samarbeid mellom NATF og NAF var yrkesutdanningen, formalisering av inn ytelse på arbeidsplassen og teknisk utvikling. Konkrete resultater, som også fant sin plass i tari avtalene, var ”Samarbeidsavtalen” fra 1977 og egen dataavtale i forbindelse med det elektroniske inntog i apotek. Samarbeidsavtalen, inngått mellom NAF, NFF og da NATF, ble revidert i 1995 og er i prinsippet et viktig verktøy den dag i dag.

Innholdet i lønns- og arbeidsavtalene utviklet seg parallelt med nyvinninger i arbeidslivet generelt. Da ”lov om arbeidsmiljø” ble innført i 1977 kk det også konsekvenser for vår avtale.

Fra midt på 70-tallet og i en 20-årsperiode var utviklingen i apotek stor og et stort behov for arbeidskra viste seg. En slik utvikling medførte at ere ansatte, i all hovedsak kvinner, kombinerte arbeidslivet med barn og familie. Konsekvensen var at andelen deltidsansatte økte og bestemmelser i tari avtalen avspeilet dette.

I 1972 var 75 prosent i heltidsstilling

I 1994 var 39 prosent i heltidsstilling

I 2012 var 40 prosent i heltidsstilling

1861

Medhjelpereksamen blir nærmere standardisert.

1881 Norges Apotekerforening etableres.

1884

Lov som åpner for at kvinner får adgang til farmasistudiet og til å bestyre og drive apotek.

1903

Apothekernes Laboratorium etableres.

1904

Arkanaloven trer i kra med påbud om innholdsdeklarasjon og en pris som står i forhold til innholdet.

Landsmøte i Bergen i 1998.

Nytt forbundsstyre i 1999: F.v.: Merete Gjødalsstuen, Christen Andrè Mentzoni, Berit Regland, Bente Knudsen og Irene Hope. Legg merke til det ge slagordet ”inn i år 2000”.

I samarbeidets ånd: Martin Bjerke, leder i Norges farmaceutiske forening, taler under landsmøtet i 2004.

Undersøkelsene viser at de aller este ønsker å jobbe deltid, men mange har såkalt ”lang deltid” (75-99 prosent). Få medlemmer opplever ufrivillig deltid.

De private apotekene var medlem i Norges Apotekerforening helt fram til ny apoteklov i 2001. Samtidig med framveksten av sykehusapotek og at stadig ere apotekteknikere var ansatt der, ble det behov for å ivareta disse medlemmene tarimessig. Som frittstående arbeidstakerorganisasjon hadde ikke Farmasiforbundet forhandlingsrett med Kommunenes Sentralforbund og det ble viktig å nne en samarbeidspartner. Slik kom det i stand en samarbeidsavtale med YS-forbundet Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO) og Farmasiforbundet (da NATF). Avtalen medførte at KFO forhandlet for ansatte i sykehusapotek. Avtalen ble første gang inngått i

Glimt fra historien

1909

Ny apoteklov trer i kra etter en stor debatt om hvem som skal eie apotek.

1910

Apotekavgi en innføres, og bruken av fondet kan i realiteten fungere som overføringer apotekene imellom.

1910

1990 og ble senere reforhandlet ved ere anledninger. Utfordringer og generelt press på lønns- og arbeidsavtaler har tiltatt i årene etter tusenårsski et. Det har sammenheng med liberaliseringen av apotekbransjen (2001), med kjededannelse, og sykehusreformen (2002). Denne perioden har medført at Farmasiforbundet er part i seks tari avtaler, to for private apotek og re i sykehusapotekene. Disse avtalene inngås både sentralt og lokalt i kjeder og foretak.

Lønnsutvikling for apotekteknikere i perioden 1937 – 2008 (månedslønn)

Utvidelse av patentrettighetene, og grunnlaget for industriell kopiproduksjon blir begrenset.

1914

Norges første kvinnelige apoteker, Johanne Ring, får bevilling til å drive Rakkestad apotek.

1914

Økt kontroll med legemiddelindustrien gjennom en ny lov om tilvirkning av legemidler og gi er.

Marianne Liverud (t.v) blir den første ”årets tillitsvalgt” i 2004

I dag er utdanningen en treårig, teoretisk utdanning hvor det siste året er spesialisering i apotekteknikk.

I 1937 utgjorde kontingenten ca 0,5 prosent av lønn. Med økende behov for aktivitet både sentralt og lokalt har dette tallet endret seg. I 1962 var det steget til 0,85prosent, i 1972 var det 0,9 prosent, i 1989 1 prosent, 2008 1,2 prosent og i 2012 1,1 prosent.

Arbeidsmiljø

Arbeidet med å påvirke arbeidsmiljøet har vært viktig for forbundet, og er nært knyttet til arbeidet med lønns- og arbeidsforhold. Etter at arbeidsmiljøloven ble innført i 1977 utviklet det seg et nytt samarbeid mellom Apotekerforeningen, NFF og Farmasiforbundet. Apotekbransjen kk mulighet til å drive sin egen verneombudopplæring, og det ble i den anledning opprettet et styre, bestående av representanter fra foreningene. For å vise samarbeidet i

1917

Kritisk forsyningssituasjon av medisiner når både USA og England innfører eksportstans, og forsyninger fra Tyskland er stanset helt opp.

1917

Alkoholforbud i Norge i perioden fram til 1926, og legene forordnet alkohol til medisinsk bruk i stort omfang.

Tidligere ledere

1937 - 1940:

1976:

1987:

1940: Ragnar Solberg

1940 - 1942: Signe Hertz Hansen

1976 - 1981:

1988- 1998:

1928

Lov om handel med spesialpreparater gjør rollene til apotek og legemiddelindustri tydeligere.

1932

Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo opprettes.

Kåre Steen

1999 - 2009: Berit Regland

Sølvi Hagen

1982 -

Aina Hanssen

1981 - 1982: Lillian Didriksen

1968 - 1974: Arne Olav Faller

1962 - 1968: Ruth Nygren

1942 - 1948: Harry Christiansen

1948 - 1950: oralf S. Aasnes

1950 - 1952: Lill Blütecker

1952 - 1958: Hjørdis Ramsdal

1958 - 1962: Synnøve Lied

1974 -

Norman Hagen

Arne Helliksen

Farmasiforbundets historie

praksis ble det på disse kursene undervist av en gruppe bestående av tre personer: en apotektekniker, en farmasøyt og en apoteker. Denne interne opplæringen ga legitimitet til ansvaret det enkelte apotek hadde til å følge opp kunnskapen i form av aktiv handling.

Yrkesutdanningen

En av de viktigste oppgavene forbundet har arbeidet med helt siden starten, var utdanningen av apotekteknikere. Arbeidet ble startet i 1939 og ble, etter avbrudd under krigen, tatt opp igjen i 1949. Byråkratiske og praktiske forhold gjorde at det først i 1956 ble avholdt en første prøve i utdanning gjennom et brevkurs. Brevkurset besto av 19 brev og 13 deltakere kk bevis. Brevkursene ble populære og utover på 60-tallet gjennomgikk utdanningen ere faser.

Det ble arbeidet med ere måter å få formalisert utdanningen på. Oslo elementærtekniske skole var første lærested for skoleutdanning av apotekteknikere. Der startet de i 1964 og heldags skoleutdanning etterfulgt av et års praksis før utdanning var endelig godkjent. Det ble også gitt muligheter for dem som var ansatte i apotek uten formell utdanning. De kunne delta på deltidskurs over 2 år. Etter hvert ble det satt i gang apotekteknikerutdanning i Tromsø, Bergen, Trondheim, Halden, Gjøvik, Stavanger og Tønsberg. Og i senere år Ås, Ringsaker, Bamble og Ålesund. Store deler av landet var dekket med skoler, men det var fortsatt behov for ulike former for selvstudium kombinert med apotekarbeid.

Forbundet deltok aktivt i påvirkningsarbeidet både overfor NAF og myndighetene.

Midt på 80-tallet ble apotekteknikerutdanningen en del av studieretningen for helse- og sosialfag og de este som søkte

Glimt fra historien

1937

Norges Tekniske

Apotekpersonales Forening (NTAF) opprettes (Norske apotekteknikeres forbund, før dagens Farmasiforbundet).

1939

Første tari avtale trer i kra .

1941

utdanning som apotektekniker hadde grunnkurs i denne studieretningen.

I 1994 ble utdanningen igjen endret, den såkalte ”reform 94”, og ble en del av treårig videregående opplæring, fortsatt under paraplyen ”helse- og sosialfag”.

Mange skoler kunne i denne omleggingsfasen tilby apotekteknikere uten fagutdanning en mulighet til selvstudium, som førte til at mange kk formalisert kompetansen sin.

Farmasiforbundet hadde på den tiden opprettet en stipendordning til medlemmer som gjennomførte slik utdanning.

Det var et lite bidrag, men det var innsatsen enkeltvis og i grupper som var imponerende.

I løpet av 2000-tallet har det vært generelle reformer innenfor videregående opplæring som også har in uert på utdanning av apotekteknikere. I dag er utdanningen en treårig, teoretisk utdanning hvor det siste året er spesialisering i apotekteknikk.

Det er lagt inn praksisperioder i alle tre årene, og det viktigste er å få en god e ekt av apotekpraksisen.

Det er også utviklet nettbaserte utdanningstilbud både i privat regi og tilknyttet det o entlige skoleverket i samarbeid med apotek.

Etter- og videreutdanning

Med økt behov for formell kompetanse kom også etterspørsel etter oppdatering og videreutvikling av apotekteknikeryrket. Apotekbransjen har selv tatt dette ansvaret, og det har vært et årelangt samarbeid mellom Apotekforeningen (tidl. NAF) og Farmasiforbundet. Som et bevis på det ble det i 1977 opprettet et utvalg ”etterutdanning for apotekteknikere” EFA. Utvalget besto av representanter fra NAF, NFF og NATF og skulle utarbeide og tilrettelegge for faglige kurs. Kursene ble organisert som desentralisert opplæring med internatkurs av

Behovsparagrafen trer i kra , og innebærer at spesialpreparater som ikke er medisinsk berettiget eller medisinsk påkrevd ikke blir godkjent av norske legemiddelmyndigheter.

1953

Pensjonsordningen for apoteketaten opprettes.

varierende lengde, kveldskurs, studiesirkler og kurs på apoteket. EFA-kursene var veldig populære og våren 1985 deltok 287 apotekteknikere fra 89 apotek. Samarbeidet med Apotekforeningen har vært godt og produktivt, og i tidens løp har vi blitt kjent med nye varianter over samme tema. Det har gått under navn som ”NAFTA” og ev@. Det nyeste tilskuddet var muligheten for apotekteknikere til å ta videreutdanning til reseptar gjennom et samarbeid med Høyskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Umeå i Sverige. I 2012 etablerte Apotekforeningen ”Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter” – Apokus – som blir den nye paraplyen for etter- og videreutdanning i Apotekforeningens regi.

Organisasjonen

Bergen ble første kretsforening i 1939. I 1946 var det fem kretser og ca 25 prosent av medlemmene var direkte tilsluttet forbundet. I 1962 var forbundet inndelt i 12 kretser. Da var det kun Finnmark som ikke hadde egen krets og de seks apotekene var direkte tilsluttet forbundet sentralt. Organisasjonen besto av et sentralstyre og en generalforsamling. På grunn av forholdene under krigen var det vanskelig å drive foreningsarbeid. Når forbundet kom i gang for fullt med kretser med egne styrer ble det naturlig å endre organisasjonen. Det ble besluttet å ha kretsstyrer, et hovedstyre og landsstyre som organisasjonens høyeste myndighet. I 1962 ble forbundsnavnet endret fra NTAF (Norges Tekniske Apotekpersonales forening) til Norsk Apotekteknikerforbund (NATF).

På landsmøtet i 1984 ble det besluttet en organisasjonsmodell som besto av forbundsstyre, landsstyre og landsmøte som høyeste myndighet. Det ble også i vedtektene gitt mulighet til å opprette yrkesgrupper som skulle likestilles med kretsstyrene. Etter hvert som det ble opprettet ere sykehusapotek, ble det

et behov for at ansatte i disse apotekene hadde et felles forum. Derfor ble NATFs sykehusgruppe opprettet i 1989. I starten var denne gruppen organisert som en egen ”krets” med eget styre. Den første lederen var Anne Gill, Sykehusapoteket Buskerud Sentralsykehus. Senere kk gruppen navnet ”seksjon sykehus” og fra 1999 hadde seksjonen fast plass i forbundsstyret.

På landsmøtet i 1996 ble det vedtatt at forbundets navn fra 1997 skulle være Farmasiforbundet. Begrunnelsen var at forbundsnavnet skulle vise en tilhørighet til farmasifaget og i tillegg oppleves bredere enn kun for ansatte i apotek.

Kretsinndelingen av forbundets lokale ledd hadde fungert siden 60-tallet. Kretsene var ansvarlig for lokaldemokratiet,

1953

Norsk Medisinaldepot opprettes, under stor motstand fra aktørene innen legemiddelomsetningen.

1954

Utdanning av apotekteknikere starter opp som brevkurs.

1956

Den første prøven i brevkurs for apotekteteknikere.

1960

Høyskole for utdanning av reseptarer opprettes.

1962

Forbundet ski er navn til Norsk Apotekteknikerforbund.

Nytt forbundsstyre i 1995. F.v. Kirsten Paasche, Ann-Elise Pettersen, Sølvi Hagen, Bente Knudsen, Ada Marhaug, Elin Pettersen og Inger Bredesen

kurs og opplæring og medlemsaktivitet. I løpet av 90-tallet startet en diskusjon om denne inndelingen var den beste for lokal aktivitet. Man ønsket å utrede om det fantes mer e ektive organisasjonsformer. Et utvalg gjennomførte et prøveprosjekt med sammenslåing av de tre nordligste kretsene. Som resultat av dette forsøket ble det satt i gang en prosess som resulterte i inndeling i regioner vedtatt på landsmøtet i 2002 og som, etter et overgangsår i 2003, trådde i kra 1.januar 2004. En viktig endring, bortsett fra større lokale enheter, var at den tillitsvalgte på hvert apotek ble de nert som en representant på vegne av sine organiserte kollegaer. Lokaldemokratiet ivaretas da ved at den tillitsvalgte deltar på regionens årsmøte. En annen konsekvens av omorganiseringen var at regionslederen ble styrerepresentanter i sentralstyret.

Et spennende tiltak for å lø e fram de lokale tillitsvalgte var utmerkelsen ”årets tillitsvalgt”. Denne prisen ble første gang utdelt i 2004, i forbindelse med representantskapsmøtet.

Organisatorisk har Farmasiforbundet vært i kontinuerlig utvikling for å møte ski ende krav til en fagforening. En annen viktig faktor som har påvirket utviklingen i Farmasiforbundet er medlemsutviklingen. Etter en ekspansjon i apotekbransjen utover på 90-tallet nådde medlemstallet en topp rundt år 2000. Så vet vi alt for vel at utviklingen av apotekstrukturen etter liberaliseringen kombinert med den demogra ske sammensetningen av medlemsmassen (gjennomsnittsalderen har økt betydelig) har medført en nedgang i antall medlemmer.

Medlemsutviklingen:

Glimt fra historien

1963

Ny apoteklov som innebærer en sterk utvidelse av den o entlige styringen av apotekene.

1964

Krav om strengere kvalitets- og produksjonskontroll, med dramatiske følger for apotekproduksjonen.

Hovedorganisasjon

Helt fra starten av var det spørsmål om tilslutning til hovedorganisasjon eller samarbeid med andre organisasjoner. Spørsmålet ble i 1937 utsatt inntil videre. I 1952 ble det gjennomført en uravstemning om tilslutning til LO. Forslaget ble nedstemt, men kom opp igjen i 1958 da det ble holdt avstemning om å tilslutte seg LO eller ”Funksjonærenes sentralorganisasjon”. Denne saken kom også opp igjen i 1976. Da var LO eneste alternativ og uravstemningen i 1977 ga et klart NEI.

På 90-tallet kom spørsmålet opp på nytt. På landsmøtet i 1992 var det igjen et tema, og medlemmene kk spørsmålet til uravstemning i 1993. Medlemmene skulle svare på om forbundet skulle tilslutte seg en hovedorganisasjon og i tilfelle hvilken. Saken ble gitt stor oppmerksomhet ikke minst i medlemsbladet.

”Medlemmene sa nei”

Skal NATF søke medlemskap?

JA: 1306

I tilfelle hvilken organisasjon?

YS: 2590

NEI: 1598

LO: 262

Det var stor oppsluttning (90 prosent) og det var viktige signaler til videre arbeid.

Arbeidet med tilslutning til en hovedorganisasjon ble tatt opp igjen i 1998 og på landsmøtet dette året var temaet igjen satt på dagsorden. Denne gang var Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) eneste alternativ. Etter at saken hadde vært hovedtema på alle årsmøter i 1999 kk avstemningen et klart resultat da 85 prosent av medlemmene sa JA til medlemskap i YS.

1964

Første Apotekteknikerutdanning på Oslo Elementærtekniske skole.

1968

Ny forskri om legemiddelforsyningen ved sykehus og andre helseinstitusjoner.

1977

Arbeidsmiljøloven trer i kra .

1977

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) blir sti et.

1977

Samarbeidsavtalen i apotek ble undertegnes.

1984

Apotekteknikerutdanningen blir toårig.

1989

NATFs Sykehusgruppe opprettes.

1994

Apotekteknikerutdanningen blir treårig.

Farmasiforbundet satser mye på opplæring av tillitsvalgte. Her fra trinn II-kurset i 2012.

Nordisk samarbeid har alltid vært viktig for Farmasiforbundet. Her er de nordiske forbundslederne samlet under Nordisk møte i Tønsberg i 2009. F.v. Selja Komu, Finland; Carina Jansson, Sverige; Berit Regland, Norge; Susanne Engstrøm, Danmark og Guðrún Björk Þrastardóttir, Island

Samarbeid med andre organisasjoner

Forbundet har i helt siden starten hatt nært og viktig samarbeid med andre organisasjoner, fortrinnsvis innenfor apotekbransjen. Apotekforeningen og NFF peker seg selvsagt ut, og av resultater kan nevnes pensjon, utdanning, arbeidsmiljø og ulike opplæringsaktiviteter. De tre foreningene utviklet i

Glimt

1994

EØS-avtalen gjør at grossistmonopolet avvikles og behovsparagrafen bortfaller.

1995

400-årsjubileum for apotek.

1996

Forbundet ski er navn til Farmasiforbundet.

fellesskap et «opplysnings- og utviklingsfond». Det har gitt resurser til samarbeidsaktiviteter med temaer som har betydning for hverdagen på apotek. Etter at arbeidsgiverforeningen Virke ble arbeidsgivermotpart etter 2001 har fondet blitt videreført for apotek som er medlem i Virke.

Et annet samarbeidsområde er nordisk, og etter hvert europeisk samarbeid. ”Nordisk møte” med deltakere fra fem nordiske land møtes hvert annet år. Ansvaret for arrangementet rullerer noe som betyr at Farmasiforbundet har vært vertskap hvert tiende år. Viktige og aktuelle tema har vært på dagsorden her, eksempelvis utdanning, yrkestittel, arbeidsmiljø og apoteksystem.

Samarbeid som følge av medlemskapet i Yrkesorganisasjonenes sentralforbund har gitt Farmasiforbundet drahjelp i viktige saker. Et godt eksempel er prosessen med å påvirke ny helsepersonellov (lov om helsepersonell 1.1.2001). Sammen med andre yrkesgrupper i YS kk apotekteknikerne gjennomslag for å bli omfattet av denne lovgivningen. Ev viktig seier var oppnådd og de este apotekteknikere uten formell utdanning kk status som autorisert helsepersonell.

1999

Farmasiforbundet blir medlem i YS.

2001

Lov om helsepersonell

2001

Ny apoteklov trer i kra , og det blir lagt til rette for konkurranse og fri etablering av apotek.

Samtidig ble alle yrkeskategoriene i apotek omfattet av denne loven. Da kunne vi trekke konklusjonen at apotek er en naturlig del av helsevesenet.

Det har oppstått saker og kon ikter der arbeidstakerne i fellesskap har søkt sammen. Et viktig eksempel på et slikt samarbeid er den såkalte «Strynsaken». Farmaceutisk Forening og Farmasiforbundet samarbeidet på vegne av de ansatte på Stryn apotek.

I rettshistorien har dette blitt kalt en «mobbesak» og den måtte gjennom alle tre rettsinstanser før arbeidstagerne vant i høyesterett 29. september 1997.

Internasjonalt solidaritetsarbeid. Farmasiforbundet har en god tradisjon i å engasjere seg i solidaritetsarbeid. Forbundet har bidratt til store og små prosjekter. Engasjementet som førte til direkte kontakt med et barnehjem i Guatemala er et spennende eksempel på direkte resultater. Farmasiforbundet har i de senere år kanalisert hjelpen gjennom store organisasjoner som Redd Barna og Leger Uten Grenser.

Yrkesfaglig utvikling

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

I årenes løp har betydningen av medvirkning og inn ytelse på egen arbeidshverdag fått en større plass i Farmasiforbundets satsningsområder. Lover og avtaler beskrev rettighetene, og kunnskap og kompetanse for de tillitsvalgte ble avgjørende for gjennomføringen.

«Kurs mot 2000» var et viktig startskudd for en stadig økende ressursbruk knyttet til kurs for tillitsvalgte. Etter ny apoteklov i 2001, og ny eierstruktur i apotekene, kom innføring av hovedtillitsvalgte i apotekkjeder og etter hvert i sykehusapotekforetak.

Visste du at Farmasiforbundet har bidratt til en helseklinikk i jungelen i Guatemala i Chi Don Juan? En representant fra Farmasiforbundet var til stede ved åpningen i 1994 og det ble satt opp skilt på veggen med følgende tekst ”La helsehuset bringe dere trygghet og glede”

Forbundet har hatt ere utviklingsprosjekter knyttet til yrket og faget. Ett eksempel som kan nevnes er at det midt på 90-tallet ble gjennomført et prosjekt om «apotekteknikernes rolle i apotek». I 1998 var temaet «begrenset ekspedisjonsrett» og bedre resursbruk i apotek, det såkalte «Mesna-prosjektet». Resultatene fra slike prosjekter førte ikke nødvendigvis til direkte resultater på kort sikt, men erfaringene gir verdifull kunnskap til videre utvikling.

En naturlig følge var at det ble utviklet nye opplæringsaktiviteter for de hovedtillitsvalgte. «Kurs etter 2000» har således blitt tilgodesett med økende resurser og er tilpasset de ulike nivåene av tillitsvalgte.

Kompetanseutvikling for tillitsvalgte i regioner og sentralstyre har også fått stor oppmerksomhet. Lederutvikling, organisasjonskunnskap, fagbevegelsens historie og tale- og presentasjonsteknikk er emner som har preget disse kursene.

Sekretariat

Farmasiforbundet har helt siden starten blitt administrert fra Oslo. Forbundet leide lokaler ulike steder i byen og i 1963 var adressen Snorres gate 10 hvor man hadde tilhold helt til forbundet kjøpte lokalene i Hegdehaugsveien 8 i november 1989.

Disse lokalene har huset forbundets sekretariat, og det var innredet med stort møterom til styremøter og andre samlinger. Det har i ettertid vist seg å være en klok investering, og lokalene hadde utviklingspotensial.

2003

Legemidler Utenfor Apotek – LUA – iverksettes som en ordning som skal bedre tilgjengeligheten og gi priskonkurranse på velkjente reseptfrie legemidler.

2004

Farmasiforbundet blir inndelt i regioner.

2008

Tittelen «apotektekniker» beskyttes.

2009

Farmasiforbundet er vertskap for Nordisk møte i Tønsberg.

2010

Medlemsbladet ski er navn til Farmasiliv.

2012

Farmasiforbundet 75 år.

de hovedtillitsvalgtes representant Ann-Karin Berggren (innfelt nederst) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Med økende medlemsmasse og større aktivitet var det behov for ere ansatte. I 1995 ble forbundsleder frikjøpt på full tid og kk sin arbeidsplass i sekretariatet. Dagens lokaler har vært ombygget og tilpasset nye utfordringer. I dag blir arealene disponert av syv ansatte og forbundsleder. Lokalene gir mulighet for møter og aktivitet.

Farmasiforbundet har siden slutten av 1990-tallet satset på å ha et sekretariat sammensatt av relevant og variert kompetanse. Sekretariatet har ansvaret for utviklingen av kurs og opplæring, medlemsservice, rådgiving og juridisk hjelp, kommunikasjon og regnskap. En viktig del av arbeidet er å samarbeide med sentralstyret om politiske mål.

Etterord

Dette har vært noen hastige glimt gjennom forbundets historie. Det har vært et stort og detaljert bakgrunnsstoff å grave i. Forbundet har i hele perioden fylt en viktig plass på vegne av medlemmene. Utfordringene har kommet utenfra og ”innenfra” og det har vært en særdeles interessant oppgave å få plukke ut disse glimtene. Det har ikke vært lett.

Det ble også i forbindelse med 25-års- og 50-års-jubileum laget jubileumsskriv, og i disse har jeg funnet mye interessant stoff. I senere tid er det protokoller og medlemsblad som har fungert som kildemateriale.

Jeg tenker vi har mye å takke pionerene for. De som startet det hele i 1937 og kun etter et par år fikk en ufrivillig og dramatisk pause.

Farmasiforbundets sentralstyre i 2012. Bak f.v. Torhild Sandboe Sauro, Inger Marie Arnesen, Åse Helen Andersen og Johnny Myhrvold (vararepresentant for de hovedtillitsvalgte). Foran f.v. Bente Knudsen, forbundsleder Rita Riks ord Antonsen og Karen Salbu. Første nestleder Inger Johanne Opseth (innfelt øverst), andre nestleder Marita Hellum Dahl (innfelt i midten) og

Arne Olav Faller, formann fra 1968-1974:

- Savner kontakten med forbundet

Pensjon og utdanning var viktige saker for Norsk Apotekteknikerforbund i Arne Olav Fallers tid som formann. I dag savner han kontakten med forbundet.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Jeg har alltid vært interessert i fagforeningsarbeid, og hadde stor glede og nytte av å være med forbundet.

Savner du ledervervet?

- Nei, egentlig ikke, men jeg har mange gode minner fra den tida.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- Utdanning var en hjertesak både for meg og forbundet, og vi kk i gang mye når det gjelder etterutdanning, kurs og så videre. Det ble også opprettet en del nye skoler rundt omkring, noe jeg var veldig fornøyd med. Jeg satt også i etterutdanningsutvalget i mange år.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Samarbeidet med både med styre og medlemmer. Vi hadde blant annet jevnlige medlemsmøter, hvor vi kk gode innspill og innblikk i hva som rørte seg rundt omkring.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Jeg har dessverre lite kontakt med forbundet, jeg savner den kontakten en del. Jeg har ikke hatt noe kontakt med forbundet siden jeg sluttet i apotek i 1998.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Jeg går ut fra at det er meget viktig. Fagforeningene har stor betydning for mye av det som skjer i yrkeslivet i dag, så jeg tror det fortsatt er god bruk for forbundet.

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Jeg ønsker forbundet all hell og lykke i framtida, og håper forbundet sørger for at medlemmene kommer godt ut av alle lønnsoppgjør som kommer framover.

Navn: Arne Olav Faller

Bosted: Hamar

Alder: 83

Familie: Kone, to barn, barnebarn og oldebarn.

Begynte i apotek: 1948

Stilling: Laborant

Foto: Bente Bjercke

Sølvi Hagen, forbundsleder

fra 1988-1998: - Ti utrolige år

Jeg var heldig og fikk ti utrolige år sammen med mange flotte tillitsvalgte, medlemmer og ansatte. I ledervervet lærte jeg meg at tålmodighet er en dyd, og at det er mange veier som fører fram. Det gjelder bare ikke å gi opp, sier tidligere forbundsleder Sølvi Hagen.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Først og fremst var det en enorm tillitserklæring å bli valgt til leder. Det ble en relativ bratt læringskurve når ansvaret seig innover meg, selv om både ambisjoner og mot var på plass på vegne av faggruppen. I ledervervet lærte jeg meg at tålmodighet er en dyd, og at det er mange veier som fører fram. Det gjelder bare ikke å gi opp! Og så lærte jeg meg at det var viktig å spille på de ressurser jeg hadde tilgjengelig i styret, blant de tillitsvalgte og de ansatte. Jeg vil si det så sterkt at jeg lærte om livet og styrken i et fellesskap, og det er jeg veldig takknemlig for i ettertid.

Savner du ledervervet?

- Jeg var heldig og kk ti utrolige år sammen med mange otte tillitsvalgte, medlemmer og ansatte – og samarbeidspartnere, både i Norge og i Norden. Det ville være rart om det ikke av og til dukket opp en lyst til å ”kaste seg innpå banen” igjen, men med bosted i Molde og kontor i Oslo ble det til slutt naturlig med en n avrunding på ledervervet.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- Det som først dukker opp i pannebrasken, er 1. tekniker. Deretter kk vi gjennom ere gode forhandlingsresultat – av og til etter ere runder hos Riksmeklingsmannen. Vi hadde et sterkt medlemsfokus, og jeg var veldig opptatt av yrkesstoltheten. Mange sa at de var ”bare apotektekniker” –det er jammen ikke bare! Videre bidro jeg til at vi kk gode, faglige diskusjoner på landsstyremøtene – et fantastisk forum med stort engasjement, og et godt samarbeid i Norden. Her hentet vi mye god kunnskap, støtte, ambisjoner og samarbeid. Husker også veldig godt det enstemmige landsmøtevedtaket for medlemskap i YS – for øvrig på mitt siste landsmøte.

Ellers ble navneendringen fra Norsk Apotekteknikerforbund til Farmasiforbundet et stort skritt i riktig retning i forhold til yrkesstolthet.

Hva er du mest sku et over at du ikke kk gjennomført i din lederperiode?

- Uten tvil yrkestittelen. Det er etter mitt syn en skam at en selvstendig og meget ressurssterk faggruppe fortsatt har tittelen som indikerer hvor de jobber, og ikke faget.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Engasjementet, troen på at vi kunne få det til sammen, mange gode stunder på sekretariatet og ute blant medlemmene, lange dager og seine netter med faglige diskusjoner – det boblet! Jeg var veldig ydmyk og stolt over å kunne representere apotekteknikere fra hele landet.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Etter 12 år ute av apotek, har jeg ikke et godt nok bilde av Farmasiforbundet til å gi noe godt svar på det. Jeg har registrert at det er hardt press på jobben – og færre å dele jobben med ettersom årene går. Desto viktigere er det at de vet at de er otte fagfolk som yter god service og gir gode råd til oss som er innom som kunder.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Farmasiforbundet er viktig fordi det er en organisasjon for og med faggruppen selv. Ingen kjenner apotekteknikere som Farmasiforbundet. Det er GULL i fagforeningssammenheng. Mitt innspill er at Farmasiforbundet er så viktig som jobben de gjør for medlemmene. Interessefellesskap, faglige ambisjoner, skolering og lønn er viktige som motivasjon for et fortsatt sterkt Farmasiforbund.

Navn: Sølvi Hagen

Alder: 57 år

Familie: Mann og to barn

Bosted: Molde

Begynte i apotek: 1974

Stilling: Apotektekniker, nå regionsekretær i Mental helse

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Farmasiforbundet har hatt en stor plass i livet mitt og hos mange apotekteknikere rundt om i hele landet. Jeg ønsker hver og en i sær, både medlemmer og ansatte lykke til med jubileet, og håper Farmasiforbundet fortsatt vil være førstevalget, og et levedyktig forbund for medlemmene framover.

Et annerledes plaster!

BindEr BaktEriEnE

Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Operasjonssår

• Brannsår • Bading/Vannfast!

nå i salg på utvalgte apotek.

Aina Hanssen, forbundsleder fra 1982-1987: - Fikk forbundet på fote

Aina Hanssen ble brått valgt til leder for Norges Apotekteknikerforbund, og fikk krevende oppgaver å bryne seg på. – Jeg er stolt av at jeg mestret den situasjonen, sier hun.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Det betydde mye. Jeg ble valgt inn plutselig, det var ikke planlagt, men jeg mestret situasjonen, selv om vi hadde hadde vanskelige oppgaver foran oss.

Savner du ledervervet?

- Nei, men jeg har veldig mange hyggelige minner fra den tida. Det var en veldig lærerik periode. Jeg gikk ut like brått som jeg kom inn, fordi jeg ble valgt til ordfører i min egen kommune. Som forbundsleder valgte jeg å pendle fra Lakselv, jeg ville ikke bli leder på heltid. Jeg skulle tilbake til yrket, som jeg var veldig glad i. Selv i dag blir jeg gjenkjent på apoteket som tidligere leder, så jeg har tydeligvis satt mine spor. Det er litt artig.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- At jeg kk forbundet på fote igjen. Økonomien var elendig og vi hadde et sekretariat som ikke fungerte, og det kk jeg orden på da jeg ble valgt som leder. Det er jeg kjempestolt av. Datautstyret kom dessuten til apotekene på denne tiden, og vi kk presset gjennom at vi skulle ha små dataanlegg som var tilpasset apotekenes økonomi og areal istedenfor større dataanlegg. Det er jeg også stolt av.

Hva er du mest sku et over at du ikke kk gjennomført i din lederperiode?

- Ingenting, egentlig, i etteritd synes jeg vi kk gjort så mye. Men enkelte ting kunne kanskje vært gjort annerledes, i etterpåklokskapens lys, for eksempel når det gjaldt kon ikten mellom ansatte og politisk ledelse som vi hadde på den tiden. Jeg er også stolt av at vi klarte å øke lønnsnivået ganske bra.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Felleskapet i styret. Vi hadde forskjellige oppfatninger og sterke meninger om ting, men når vi var ferdig med å diskutere var alle lojale til vedtakene vi hadde gjort.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Det er dessverre litt fremmed for meg. Jeg har for øvrig spurt om det samme på apoteket her jeg bor, og de har ikke den kjennskapen til forbundet som var vanlig før.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Jeg mener det er veldig viktig å være organisert, og oppfordrer alle til å være organisert, jobbe i fellesskap og ta ansvar for at samfunnet fungerer. Man kan ikke drive forhandlinger med hver enkelt på arbeidsplassene, det blir for mye trynefaktor.

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Jeg håper at forbundet fortsetter å være aktivt på vegne av medlemmene, og at kontakten med medlemmene blir enda bedre.

Navn: Aina Hanssen

Bosted: Lakselv

Familie: Mann, tre barn, 15 barnebarn, ett oldebarn

Alder: 70 år.

Begynte i apotek: 1975

Stilling: Apotektekniker

Foto: Sonja E. Andersen

Berit

Regland, forbundsleder fra 1999-2009:

Kunnskap, nettverk og selvtillit

At apotekteknikere ble autorisert helsepersonell er det Berit Regland er mest stolt av å ha gjennomført i sin periode som leder. – Ledervervet ga meg kunnskap, nettverk og selvtillit, sier hun.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Det har gitt meg kunnskap, nettverk og selvtillit.

Savner du ledervervet?

- Både ja og nei. Jeg savner ikke de lange dagene og å ”alltid være på vakt”, men jeg savner alle menneskene og kontakt aten jeg kk gjennom vervet.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- Uten tvil at apotekteknikere ble autorisert helsepersonell.

Hva er du mest sku et over at du ikke kk gjennomført i din lederperiode?

- At vi ikke kk endret yrkestittelen til ”farmasitekniker”.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Det er en umulig oppgave å nne ett minne, men hvis jeg blir tvunget til å velge så er det da ledertrioen ble gjenvalgt på representantskapsmøtet i 2006.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Stor aktivitet, mange engasjerte tillitsvalgte, høye politiske mål.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Alle medlemmene er avhengig av at Farmasiforbundet har kra og pågangsmot til jobben, for yrket, for arbeidsforholdene og for organisasjonen.

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Jeg ønsker at Farmasiforbundet bruker sin lange og brede erfaring til å fortsette mulighetenes vei til beste for medlemmene.

Navn: Berit Regland

Alder: 60

Bosted: Solhellinga på Mortensrud i Oslo

Familie: Mann, barn og barnebarn

Bakgrunn: Apotektekniker og tillitsverv

Begynte i apotek: 1970

Stilling: Apotektekniker, nå rådgiver

Foto: Bente Bjercke

Fra vesen til næring

Apotekvesenet har over 400 års historie i Norge. Å stanse litt opp, og leve seg inn i hvordan våre fordums kolleger hadde det på jobben kan gjøre oss bedre i stand til å gjøre kloke valg for fremtiden. Kanskje blir det også lettere å forstå hvorfor ting er som de er i apoteknæringen i dag.

Tekst: Kristin Rosmo

La oss kalle ham Oddmund, den faste kunden på Vitusapotek Kilen i Tønsberg gjennom mange år, som litt usikkert sier at han skal hente en «elektrisk» resept. Det er nye tider, og uvant å gå på apoteket uten resept i hånden. Vigdis Pauline Kjølsrud, utdannet apotektekniker fra Tønsberg Yrkesskole i 1994, ber om fødselsdatoen og henter raskt ned resepten hans fra reseptformidleren. Hun spør diskret om Oddmund skal ha det legen har skrevet ut til ham i dag? Ja, han trenger ikke påfyll av de faste medisinene sine nå. Vigdis foreslår at han bytter til en likeverdig, men rimeligere, medisin. Oddmund har stor tillit til Vigdis, som har arbeidet ved apoteket i 11 år, og takker ja til å bytte.

Vigdis registrerer rutinert resepten i FarmaPro.

Avstemplingslappen leverer hun til en farmasøyt i resepturen mens hun selv utfører strekkodekontroll. Det blir mest e ektivt slik, og Oddmund får medisinene sine raskt. Under samtalen får Vigdis vite at Oddmund har brukt medisinen før. Ble han plaget av munntørrhet sist gang? Oddmund husker nå hvor munntørr han ble, og blir glad når Vigdis foreslår sugetabletter mot munntørrheten. Han velger seg også en pakke smertestillende og en sterkt rabattert solkrem før han setter kortet i betalingsterminalen.

ANNO 1595

Hvordan løste apoteket en tilsvarende oppgave for drøyt 400 år siden, da landets første apotekprivilegium ble gitt i 1595?

Apotheker Nicolaus de Freundt, som kk dette aller første apotekprivilegiet, organiserte trolig apoteket sitt på en måte som vi vanskelig kan kjenne igjen i dag. Men enkelte verdier er fortsatt like selvfølgelige, og sitter godt i ryggmargen hos oss apotekfolk. Stikkord som kompetanse, tilgjengelighet, åpningstider, vareutvalg, kvalitet og priser er fortsatt

høyaktuelle – slik de også var for over 400 år siden. Nicolaus de Freundt hadde allerede et par år før han kk apotekerprivilegiet i 1595 drevet spesialisert handel med medisiner i Bergen. Men det man regner som Norges første apotek – også det i Bergen - ble drevet allerede fra 1588. Apotekeren, Lambert Friis, var ikke glad for konkurransen han kk fra de Freundt, og det var ere kon ikter mellom dem. Nicolaus de Freundt ble innstevnet for det danske riksrådet, som til slutt bestemte seg for å gi de Freundt privilegiebrevet som ga han rett til å drive apotek i Bergen i tillegg til Friis. Selv kk Friis sitt apotekprivilegium i 1596. I løpet av de første årene apotekerne Friis og de Freundt drev sine apotek i Bergen, opplevde de at andre handelsfolk stadig utfordret dem ved å drive handel med medisiner. De påklaget forholdene, og i år 1600 vant de frem med et kongebrev som ga dem enerett på handel med apotekvarer i Bergen.

UTBYGGING AV APOTEK

Norges tredje apotek ble opprettet i Kristiania i 1628. Behovet oppsto sannsynligvis fordi byen et par år tidligere endelig hadde fått en lege. Etter noen år kk apotekeren enerett til å holde vinkjeller, noe som kan tyde på at det var vanskelig å livberge seg på apotekdri en. Hans etterfølgere slet også økonomisk, og først i 1672 var det grunnlag for å åpne apotek nummer to i Kristiania. Stavanger kk apotek i 1650, Kristiansand i 1651 og Trondheim i 1661. Rundt år 1700 hadde Norge 11 apotek i 9 byer. I løpet av 1700-tallet ble det opprettet apotek i 10 byer til. Antallet vokste raskt gjennom første halvdel av 1800-tallet, og i 1850 hadde Norge 45 apotek. I år 1900 hadde landet om lag 145 apotek. 100 år senere, rett før ny apoteklov trådte i kra , var antallet steget til nesten 400 apotek. Med ny apoteklov i 2001 ble det fri etablering av

Svaneapoteket i Bergen, ca. 1935. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

apotek i Norge, og i skrivende stund har antall apotek i Norge vokst til hele 718.

SYKEHUSAPOTEK

Det første sykehusapoteket ble vedtatt opprettet ved Rikshospitalets apotek i 1856. Bakgrunnen var at sykehuset forgjeves hadde forsøkt å få storkunderabatt fra apotekene i Kristiania. I tillegg til å yte sykehuset rabatterte legemidler var apoteket forpliktet til å gi undervisning i farmakognosi og tilberedning av legemidler.

Landets andre sykehusapotek kom i 1924, ved Ullevål

sykehus. Deretter gikk det nesten 50 år før ere sykehusapotek ble opprettet. I 1950 ble det gjort endringer i apotekloven som åpnet for opprettelse av o entlige sykehusapotek. Begrunnelsen var at sykehusene hadde spesielle legemiddelbehov som bedre kunne dekkes ved å opprette egne apotek. Apotekerforeningen var svært bekymret, siden mange apotek hadde store leveranser til sykehus og andre o entlige helseinstitusjoner. Lovendringen åpnet dessuten for at sykehusapotekene kunne selge legemidler til kunder i sitt distrikt. Dette var et sentralt stridstema gjennom mange år.

takstene skulle overholdes. Apotekene ble pålagt alltid å holde åpent, og å utlevere medisiner selv uten kontant betaling. Apoteket skulle visiteres av lege en gang hvert år.

Men apotekeren kk også nye rettigheter. Apoteket kunne nå - sammen med apotekprivilegiet - arves av enker og barn. Den som arvet apoteket og privilegiet måtte eksamineres og godkjennes i København. Apoteket kunne også selges til annen kjøper med farmasøytisk eksamen, og apotekprivilegiet ble solgt sammen med apoteket – et såkalt «reelt privilegie». Bevillingssystemet ble på denne måten i realiteten overført fra kongen til den enkelte apoteker.

Konkurranse om apotekprivilegier

I 1968 kom en ny forskri om legemiddelforsyningen ved sykehus og andre helseinstitusjoner. Den kk stor betydning for den videre utviklingen av norsk sykehusfarmasi. Det ble bl.a. påbudt at alle sentrale legemiddellagre på et sykehus skulle administreres av en farmasøytisk kandidat. De este sykehusene foretrakk fram til 1970 – 1980-tallet å kjøpe varer fra et lokalt apotek framfor å ta kostnadene med å innrede et fullverdig sykehusapotek. Men med utbyggingen og sentraliseringen innenfor sykehussektoren ble etter hvert sykehusfarmasi et eget spesialfelt, og antallet sykehusapotek vokste raskt. Det er nå 32 sykehusapotek i Norge.

ET VESEN MED PRIVILEGIER

Store forpliktelser og spesielle rettigheter

YRKESTITLER I APOTEK:

Lærling/læregutt

Disippel

Svenn

Problemet med de reelle privilegiene var at det i stor grad var formuen til den som kjøpte apoteket med apotekprivilegiet som avgjorde hvem som skulle drive apoteket videre etter et salg – ikke kompetanse eller dyktighet. Prisen på et apotek kunne bli svært høy. I 1850 ble det vedtatt en kongelig resolusjon om at nye apotekprivilegier skulle gjøres personlige istedenfor reelle. Det betydde at apoteket ikke lenger kunne selges sammen med apotekprivilegiet. Når en apoteker ikke lenger skulle drive apoteket ble det solgt etter en takst, og det ble konkurranse blant ere søkere om selve apotekprivilegiet. Dette åpnet for at dyktige, men mindre formuende, farmasøyter kunne delta i konkurransen om apotekprivilegiene. Med den nye apotekloven i 2001 ble det over 400 år gamle systemet med apotekprivilegier avviklet, og det ble fri etablering av apotek.

Medhjelper

Teknisk assistent

Skyllerske/skyllekone/ flaskeskyllerske

Pillejomfru

Laborant

Farmasøyt

Apotektekniker

Provisorfarmasøyt

Med en ny og viktig forordning i 1672 ble det opprinnelige privilegiesystemet forsterket ved at det nå ble obligatorisk med en apotekbevilling for å kunne drive et apotek. Det skulle også avlegges ed. Det ble først nå innført krav om fagkunnskaper for å få apotekbevilling. Forordningen påla alle apotek å holde et vareutvalg basert på den gjeldende farmakopeen, og

Reseptarfarmasøyt

APOTEKERENS MEDHJELPERE

Fra lærling til medhjelper

Før 1932 startet mange sin yrkeskarriere innen apotek med å være lærling hos en apoteker. Etter avsluttet lærlingetid i apoteket utstedte apotekeren selv lærebrevet. Lærlingetiden kunne variere med ere år, og det var apotekeren som avgjorde når lærlingene hadde tilstrekkelige kunnskaper til å ekspedere resepter på egen hånd. Medhjelpereksamen ble innført i 1811, og eksaminatoren var en lokal lege. Medhjelpereksamen ble nærmere standardisert i 1861, og det ble stilt krav om å kjenne de viktigste legemidlene, forstå farmakopeen (som var på latin) samt lese, ekspedere og taksere resepter.

Pillejomfruene Bergersen og Madsen, Elefantapoteket i Oslo, ca. 1890 - 1899. Her arbeider de med pilleproduksjon og dispensering av pulver. Foto: Ukjent/ Norsk Folkemuseum.

Farmasøyter

For å ta farmasøytisk eksamen måtte man avlegge eksamen ved Universitetet i København. Etter 1815 ble farmasøytisk eksamen holdt i Kristiania. Først med lov om farmasøytisk eksamen av 1836 kom retningslinjer om forkunnskaper og hva kandidatene skulle prøves i. For å framstille seg til farmasøytisk eksamen måtte man ha avlagt medhjelpereksamen.

Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo ble opprettet i 1932. Da forsvant lærlingesystemet og farmasøyter med medhjelpereksamen, og det ble stor mangel på farmasøyter i apotekene. Problemet ble på mange måter løst ved opprettelsen av en egen høyskole for utdanning av reseptarer i 1960.

Kvinner i apotek

Fra 1870-årene ble det etterhvert vanlig med kvinnelige ansatte ved de større apotekene. Kvinnene utførte rutinemessige produksjonsoppgaver, som f.eks. pilletrilling. Det vakte motvilje at apotekerne ansatte ufaglærte, som attpå til var kvinner. Enkelte apotekere lot også kvinner ekspedere ved skranken – noe som skapte en o entlig debatt. Først i 1884 – nesten 200 år etter Norges første apotek ble åpnet –kom loven som åpnet for at kvinner hadde adgang til farmasistudiet og til å bestyre og drive apotek.

Tekniske assistenter og alkoholresepter

Tiden med alkoholforbud i Norge (1917-1926) førte til stor aktivitet på apotekene på grunn av en utstrakt forskrivning av brennevin til medisinsk bruk. Apotekerne opplevde stor mangel på arbeidskra . Det ble vanlig å ansette ufaglærte, som ble kalt tekniske assistenter, til å ekspedere alkoholreseptene.

Apotekteknikere

Formell utdanning av apotekteknikere ble først startet opp som brevkurs i 1954, og ble i 1964 etablert som yrkesopplæring i videregående skole, først i Oslo og siden i andre byer i hele landet. Ordningen med brevkurs ble avsluttet i 1979. Tittelen apotektekniker har også vært benyttet av ufaglært personell ved apotek fram til tittelen ble beskyttet i 2008. Tittelen er nå forbeholdt de med godkjent yrkesutdannelse og autorisasjon som helsepersonell.

BREDDE I SORTIMENTET

Brennevin og kaffe i hyllene

Forordningen fra 1672 ga apotekene rett til å handle med vin, urter og krydder. Og med disse rettighetene kunne apotekene

selge de este kolonial- og husholdningsvarer, som sukker, ka e, te, kakao, tobakk, krydder, frø, nøtter, tørket frukt, såpe, eddik, olje, papir, steintøy, glass, bomullsgarn, blyanter, penner og blekk. Salg av vin og brennevin var dessuten en viktig inntektskilde for mange apotekere. Slike handelsrettigheter skulle sikre at apotekerne kunne livnære seg godt av apoteket, og ikke ble fristet til å bruke billige råvarer eller fuske med fremstillingen av medisiner.

Apotekervarer

Fra 1842 gjorde «Lov om handelen» at apotekene mistet eneretten på en stor del av vareutvalget til kjøpmenn. Apotekenes vareutvalg ble delt i to kategorier; «Apotekervarer» (varer som eksklusivt var forbeholdt apotek) og nærings- og nytelsesmidler, husholdningsartikler og annet som apotekerne tradisjonelt hadde hatt rett til å selge eller som de hadde bruk for ved tilvirkning av legemidler. Politikken var å innskrenke apotekenes virksomhet til i størst mulig grad å omfatte tilvirkning og salg av medisin, men bare i den grad det ikke gikk ut over apotekenes inntektsmuligheter.

Arnt Sogaard, Grorud apotek, ca. 1960. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

APOTEKENES ROLLE

Apotekproduksjon

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var produksjon av apotekpreparater selve grunnpilaren i apotekenes virksomhet ved siden av salg av medisiner. Og helt fram til 1960-1970-tallet utgjorde medisiner og produkter produsert, eller i alle fall dispensert og pakket, på det enkelte apotek en betydelig del av apotekenes salg. Apotekene var i praksis kjemisk-farmasøytiske kompetanseinstitusjoner, både på produksjon av legemidler og på kontroll- og analyseområdet. Men produksjonen i apotekene var ine ektiv og kostnadskrevende. I tillegg kom det i 1964 krav om strengere kvalitets- og produksjonskontroll. Apotekproduksjonen i norske apotek ble derfor sentralisert, rasjonalisert og til dels avviklet i løpet av 1970-årene. Dette var en av de mest dramatiske omstillingene i norsk apotekvesen i andre halvdel av 1900-tallet.

Informasjon

I og med at apotekproduksjonen nærmest ble avviklet mot slutten av 1900-tallet vokste det fram et behov for på nytt å de nere apotekene sin rolle. Informasjonsformidling og rådgivning ble nye, naturlige oppgaver å gripe tak i.

Teknologien utviklet seg med raske skritt, og apotekene kk helt nye verktøy for å profesjonalisere informasjonsoppgavene. Mange apotek bygde om apotekene i denne perioden. De store arealene som hadde vært brukt til produksjon ble tilgodesett til kundearealer. Mange apotek kk egne informasjonsrom for å kunne gjennomføre kundesamtaler og visning av produkter i et skjermet rom. Og utbygging av selvvalg ble vanlig. Det innebar at fagpersonell ved apotekene slapp til ute blant kundene sine – den tradisjonelle skrankens tid var de nitivt forbi, og fra nå ble det mer naturlig å tenke på kundenes behov ved utforming av apotek og opplæring av apotekpersonell.

FRAMVEKST AV FARMASØYTISK INDUSTRI

Kunnskap om medisinske virkestoffer

I 1860-70-årene klarte man å isolere enkelte medisinske virkesto er, og dette var begynnelsen på den farmasøytiske industrien. Utviklingen av den syntetiske kjemien gjorde at man kk innsikt i de medisinske sto enes konstruksjon og egenskaper. Kjente legemidler ble forbedret, og nye, virksomme sto er ble utviklet. Sammen med bakteriologien førte dette til en kvali sert leting etter nye legemidler. Fra 1890-årene ble en rekke bakterielle infeksjoner bekjempet med sera og vaksiner.

Spesialpreparater

De nye legemiddelformene og industriell masseproduksjon hadde store terapeutiske og hygieniske fordeler, og rundt århundreski et ble det foretatt en lovendring som styrket beskyttelsen av registrerte merkevarer. Legemiddelindustrien begynte å levere produktene sine i forbrukerpakninger. Med en utvidelse av patentrettighetene i 1910 ble legemiddelindustriens betingelser for å utvikle egne, forbrukerpakkede merkevarer styrket fordi grunnlaget for kopiproduksjon ble begrenset. Legemiddelindustrien innarbeidet merkevarene sine hos leger og forbrukere med aktiv markedsføring. Apotekerne så dette som en stor trussel mot sine egne preparater, og industrien hadde store fordeler fremfor apotekene. Apotekene var forpliktet til å utlevere nøyaktig etter resept, og det medførte at apotekene måtte ska e industrifremstilte preparater som konkurrerte med deres egne. På den annen side hadde mange apotekere økonomiske interesser i farmasøytisk industri (f.eks. gjennom Apothekernes Laboratorium, etablert i 1903). Dessuten tjente de godt på omsetning av industrielt fremstilte legemidler, som

Brumunddal apotek med tidstypisk inventar fra 1970-årene. Høye, funksjonelle skranker var vanlig. Fotoet er tatt i 1984. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

etter hvert ble ensbetydende med begrepet «spesialpreparater».

Rolleavklaring industri - apotek

Første verdenskrig hadde vist nytten av en nasjonal legemiddelindustri på grunn av vareknappheten som oppsto, og samarbeidsklimaet mellom apotekerne og industrien ble betydelig forbedret. I 1928 kom en ny lov om handel med spesialpreparater, og rollene til de ulike aktørene ble tydeligere. Apotekproduksjonen kk en relativt sterk beskyttelse gjennom denne loven, trolig fordi mange apotek på dette tidspunktet slet økonomisk etter nedgangen i alkoholsalget og generelt dårlige tider, noe som igjen begrenset opprettelsen av nye apotek. Den nye loven fastslo at farmasøytiske spesialpreparater måtte ha forhåndsgodkjenning for å bringes i handel i Norge. Tillatelse ble gitt på grunnlag av en rekke kriterier, som f.eks. medisinsk anvendelse, pris og markedsføring. Samtidig som loven trådte i kra ble også Kontrolllaboratoriet for farmasøytiske spesialiteter (Spesialitetskontrollen) etablert for å ta hånd om de praktisk-kjemiske analysene loven forutsatte.

Medikalisering og høye marginer

legemiddelmyndigheter. For å bli godkjent måtte spesialpreparatet bringe med seg noe nytt, og det måtte dekke et behov som ikke allerede var dekket. Behovsparagrafen var en trussel mot legemiddelindustrien, og den beskyttet apotekene mot konkurranse. Da EØS-avtalen trådte i kra i 1994 forsvant behovsparagrafen, og forholdene ble lagt bedre til rette for konkurranse på det norske legemiddelmarkedet.

Tøffere

tider

APOTEKNAVN:

Dyrenavn ble tatt i bruk som apoteknavn etter hvert som det kom mer enn ett apotek i samme by. Løven og Svanen var mest vanlig. Dyr skulle symbolisere sunnhet, styrke eller renhet. Helgennavn, som f.eks. St. Olav, St. Jørgen og St. Georg fikk en mer begrenset utbredelse. Gudinnenavn, som f.eks. Hygiea (sunnhetens gudinne) forekom også. Stedsnavn ble mer vanlig som navn på nye apotek.

Fra midten av 1900-tallet var farmasøytisk industri i sterk vekst. Det ble forsket frem medisiner mot en rekke alvorlige sykdommer og plager. Men i 1970-, 80- og 90-årene ble utviklingen av nye medisiner i stadig større grad vridd mot å utvide indikasjoner for kjente preparater. Det kom også medisiner mot plager som tidligere hadde vært sett på som noe naturlig og som man måtte leve med eller behandle med livsstilsendringer. Legemiddelindustrien hadde et svært tett samarbeid med leger og behandlingsinstitusjoner, og de brukte enorme midler på f.eks. kurs, middager og studiereiser. Marginene var blant de høyeste man fant innen næringsvirksomhet.

Behovsparagrafen

I 1941 trådte den såkalte behovsparagrafen i kra . Denne loven innebar at spesialpreparater som ikke var medisinsk berettiget eller medisinsk påkrevd ikke ble godkjent av norske

Med EØS-avtalen ble det også stilt nye krav til legemiddelindustrien, bl.a. om norsk pakningsvedlegg i den enkelte legemiddelpakning. Videre var et av målene med den nye apotekloven i 2001 å redusere den internasjonale legemiddelindustriens inn ytelse på det norske legemiddelmarkedet. Myndighetene fant seg ikke lenger i de enorme marginene legemiddelindustrien hadde. Refusjonsordningen gjorde at det o entlige satt igjen med størsteparten av regningen. Myndighetene så seg nødt til å regulere forholdet mellom legemiddelindustri og leger strengere – det var åpenbart at den massive markedsføringen mot legene kunne påvirke deres forskrivningsmønster og valg av legemidler.

GROSSISTMONOPOL FOR MEDISINER

Under forarbeidene til en ny apoteklov av 1909 var det en stor debatt om både detalj- og engrosomsetning av legemidler skulle overføres til staten. Det ble vedtatt at ordningen med privat dri med o entlig bevilling skulle videreføres når det gjaldt detaljomsetning av legemidler. Alle apotekbevillinger som ble gitt etter apotekloven av 1909 inneholdt imidlertid en forpliktelse om å gjøre alle innkjøp fra et eventuelt, fremtidig statlig legemiddeldepot. Etter mange år med debatt vedtok Arbeiderpartiet å opprette Norsk Medisinaldepot (NMD) i 1953, under stor motstand fra opposisjonspartiene og alle aktørene innen legemiddelomsetningen selv. Et av hovedargumentene for opprettelsen av et statsmonopol var at det ikke, på samme måte som private aktører, ville ha økonomiske interesser av å opprettholde salg av foreldede legemidler, øke salget av uviktige

Løsning på kryssord i nr 2/2011

Kryssordvinnere i nr 2:

1. premie 6 Flax-lodd: Anne M. Langdahl 7584 Selbustrand

2. premie 3 Flax-lodd: Margunn H. Lund 7650 Verdal

Løsning sendes innen 5. okteober 2012

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn:

Adresse:

Postnr. /Sted

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

medikamenter eller påvirke leger til å skrive ut slike medikamenter. Staten ønsket å ha full kontroll med både priser og kvalitet, og et annet argument var at legemiddelberedskapen ble sterkere. Medisinaldepoet imøtekom også behovet for en kontrollfunksjon som apotekene ikke lenger kunne fylle. Opprettelsen av NMD ble svært omdiskutert og kk mye kritikk. Men NMD kunne vise til gode økonomiske resultater, og opprettet et fond til forskning, undervisning og informasjonsvirksomhet.

Offentlig eller privat eierskap

Historisk sitat

«…holde et godt og ustraffelig

NMD utviklet også gode metoder for overvåkning og statistikk over legemiddelforbruket i Norge (ATC- og DDDsystemet). I 1960- og 1970-årene deltok NMD i ulike råd, nemnder og utvalg for å fremme en medisinsk riktig og nøktern bruk av medisiner i Norge. NMD var mer enn et engrosmonopol som drev med import, kontroll, lagerhold og distribusjon av legemidler. Men utover 1980-tallet ble denne utvidete rollen i stadig større grad oppfattet som «monopolfett» som måtte slankes bort.

Apothek med forstandige

Svende…»

Fra

Et av de mest sentrale spørsmålene i forarbeidene til ny apoteklov av 1909 var om det eksisterende privilegiesystemet skulle videreføres, eller om apotek i fremtiden skulle eies av staten – eller om ordningen med privat eie og dri skulle gjøres friere eller helt fri. Med apotekloven av 1909 ble det vedtatt at ordningen med privat dri og o entlig bevilling skulle videreføres. Men det var en utbredt holdning i Stortinget at det var behov for å sikre at apotek ble drevet med utgangspunkt i fellesskapets interesser. Utover 1900-tallet var det en sosialistisk vind over landet, og en ny apoteklov av 1963 innebar en sterk utvidelse av den o entlige styringen av apotekene.

Norges første privilegiebrev, 1595

Avansene ble stadig strammet inn, og med EØS-avtalen i 1994 ble engroshandelen med legemidler avmonopolisert, og NMD ble fritatt for sine politiske og forvaltningsmessige funksjoner.

POLITIKK OG JUS

Politisering og endringer av apotekvesenet

Forordningen av 1672 om apotekvesenet i Danmark-Norge skulle i praksis danne grunnlaget for apotekdri i Danmark og Norge for ere hundre år fram i tid. Fram til slutten av 1800-tallet var myndighetenes tanke med reguleringen av apoteknæringen å sikre medisiner av god kvalitet og til like priser. Apotekerne ble sikret så gode kår at det skulle være mulig å leve anstendig av å drive apotek. På den måten skulle ikke apotekeren la seg friste til å bruke billige råvarer av dårlig kvalitet, bruke falske råvarer eller tynne ut medisinene. I 1880-årene ble det norske samfunnet stadig mer politisert. Politiske partier ble dannet, og det ble stadig mer vanlig med landsomfattende organisasjoner og bevegelser. Apotekerne følte seg mistenkeliggjort og forhatt på grunn av høye priser og sine privilegier, og de sti et sin forening i 1881 for å stå mer samlet mot alt som truet apotekerne. Samfunnet gjorde krav på ere apotek og rimeligere medisiner. Legene var også ute etter rabatter. De o entlige helseutgi ene var i sterk vekst, og utgi er til medisiner og medisinsk utstyr var betydelige utgi sposter.

Apotekavgiftsfondet

I 1910 ble det etablert en prosentvis apotekavgi som steg med stigende omsetning. Apotekavgi en gikk til et fond, som først og fremst skulle brukes til utdannelse av farmasøyter, opprettelser av medisinutsalg og andre farmasøytiske formål. Bruken av fondet kunne i realiteten fungere som overføringer apotekene imellom. Gjennom avgi sinnkrevingen ska et myndighetene seg innsikt i apotekenes regnskaper og økonomi. Med den nye apotekloven av 1963 ble det gitt adgang til å bruke avgi smidler til å garantere apotekere en minsteinntekt.

Farmasifaglig apotekforvaltning

Fra andre halvdel av 1800-tallet var den farmasøytiske fremstillingen av legemidler i sterk utvikling, og myndighetene la mer vekt på faglige kvali kasjoner - ikke bare om det fantes næringsgrunnlag for et apotek.

Privilegiene ble gjort personlige, og farmasifaglige kvali kasjoner avgjorde hvem som kk apotekbevilling. Farmasøytisk institutt ble opprettet i 1932, og det o entlige tok med dette ansvar for standarden på opplæringen av farmasøyter. Etter dette vokste det gradvis fram en farmasifaglig utvikling av apotekforvaltningen i Norge. Stadig ere oppgaver ble utover 1900-tallet overført fra det enkelte apotek til sentral forvaltning hos f.eks.

Helsedirektoratet, Norsk Medisinaldepot, Norges Apotekerforening eller Statens Legemiddelkontroll.

I 1980-årene utarbeidet Helsedirektoratet langsiktige

landsplaner for opprettelser og nedleggelser av apotek for å sikre befolkningen god tilgang på apotektjenester samtidig som det skulle være et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for det enkelte apotek.

Fra helsevesen til næring

Fra 1950-årene til slutten av 1980-årene bygget politikerne, i tett samarbeid med bransjen selv, en apotekforvaltning som et o entlig vesen. Apotekene ble sett på som et helsetilbud til hele landets innbyggere, og kk oppgaver som skulle stimulere til riktigere bruk av legemidler. Apotek deltok også i lokale legemiddelkomiteer sammen med leger og helseinstitusjoner. Apotekene forsvarte intenst det eksisterende systemet, men politikerne slet med stadig voksende utgi er til medisiner. Det måtte gjøres noe med systemet for at prisene på medisiner skulle reduseres og for at aktørenes marginer skulle presses ned. Det var stadige oppslag i pressen om apotekernes millioninntekter, og myndighetene ville ikke lenger høre på apotekernes argumenter om at det eksisterende systemet var den beste garanti for kvalitet og e ektivitet. Apotekvesenet ble av mange sett på som utdatert, ine ektivt, korrupt og som et lukket broderskap. I tillegg til denne endringen i oppfattelsen av apotekvesenet trådte EØSavtalen i kra , og mye innenfor apotekvesenet måtte tilpasses EUs markedsliberalisme.

Ny apoteklov av 2001

Ski apotek, 1990. Inventaret er fra slutten av 80-tallet. Skranken ble mer tilbaketrukket, og publikumsrommet ble større. Handelsvarer ble mer tilgjengelig for kundene med selvvalgsavdelinger som dette. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

apotekloven trådte i kra har detaljhandel med legemidler blitt en dynamisk og konkurranseutsatt næring, med til dels utenlandske, profesjonelle apotekeiere. Det er etablert vertikalt integrerte apotekkjeder med ulike legemiddelgrossister. Myndighetene regulerer prissystemet, og aktørene forhandler tø om marginer. Gjennom tiltak som f.eks. vertikal integrasjon, generisk bytte, trinnpris, maksimalpris og foretrukket legemiddel har det o entliges utgi er til legemidler blitt betydelig redusert.

I forarbeidene og vedtaket om den nye apotekloven i 2001 ble apotekene sett på som en næring som i størst mulig grad skulle konkurrere seg imellom og med andre aktører. Det ble lagt til grunn at markedet skulle regulere aktørene. Fokuset endret seg fra fag til pris, og det ble lagt til rette for fri etablering av apotek. Et sentralt virkemiddel for å redusere prisene på legemidler var å åpne for vertikal integrasjon mellom apotek og grossist, og på den måten endre forhandlingsposisjonene mellom aktørene. Det var et av de viktigste målene med apotekloven av 2001. Gjennom det drøye 10-året som er gått siden den nye

EN TITT I GLASSKULEN

Automatisering og elektronisk journal

Vigdis Pauline Kjølsrud og noen av hennes kolleger ved apoteket Kilen i Tønsberg tar seg en spisepause, og gjør seg noen tanker om hvilken rolle apoteket har ved Farmasiforbundets 100-årsjubileum om 25 år. Mange spørsmål blir hengende i lu en. Selvvalget for eksempel – vil det fortsette å vokse? De har i alle fall tro på at en sentral, elektronisk pasientjournal vil komme på plass, slik at samhandling mellom de ulike aktørene i helsevesenet blir sikrere og mer e ektiv. Kanskje kommer også en mer

Apotekets historie

automatisert måte å plukke varer på? Og blir selve medisinutdelingen mer automatisert, med f.eks. økende bruk av dosepakkede legemidler?

Begrenset ekspedisjonsrett

Gjengen ved Vitusapotek Kilen i Tønsberg er selvfølgelig levende opptatt av hvordan arbeidsdagen for apotekteknikerne utvikler seg, og de er spente på om Farmasiforbundet vil komme videre med spørsmålet om begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere. At tjenester blir en viktig del av apotekets servicetilbud hersker det liten tvil om, men endres behovet for tjenester mon tro?

Kommunikasjon og kjøpsopplevelse

Kommunikasjonen mellom apotekpersonell og kunder er også i sterk endring. Vi har mer kompetente kunder, og lever i sterkere konkurranse med andre aktører. Vigdis mener derfor at vi bare må bli enda bedre på å kommunisere på en sånn måte at kundene velger å kjøpe medisiner og f.eks. hudpleieprodukter akkurat hos oss. Vi skal oppleves som trygge, e ektive, konkurransedyktige og moderne. I mellomtiden ekspederer hun og hennes kolleger e-resepter og selger reseptfrie medisiner og handelsvarer ufortrødent videre – engasjert og e ektivt, og på mange måter ikke så ulikt slik det har vært gjort i over 400 år.

Vitusapotek Jekta, Tromsø, 2012. Apotekene har kjedepro l, kampanjer i vinduene, stor aktivitet inne og gjerne også hudpleieavdeling, som her. Foto: Stein Sjølie/ Norsk Medisinaldepot AS.

Visste

du at

- Isis var gudinnen for tilberedning av legemidler i det gamle Egypt.

- Ordet «Apotek» stammer fra gresk, og er sammensatt av «apo», som betyr «ved siden av» og «tek» som betyr «lager til forvaring». Henviser trolig til lager ved siden av legen. Fra slutten av 1200-tallet ble ordet spesielt brukt om lagerrom for krydder og droger, og enda senere om utsalgssteder for slike varer.

- Slangen som snor seg rundt en stokk, er symbolet til den greske guden for legekunst, Asklepios, og har vært legekunstens symbol i mer enn 2500 år. For oldtidens grekere var slangen et symbol på sunnhet og evig ungdom, og dermed helbredelse.

- Henrik Ibsen arbeidet som læregutt/medhjelper ved Grimstad apotek fra 1843/1844 til 1850. Han fikk ikke lønn, kun kost og losji. Han samlet bl.a. urter, og hjalp til med å ekspedere. Ledige stunder brukte han til å lese, skrive vers og rim, tegne og male. I 1846 fikk han en sønn utenfor ekteskap med en av tjenestepikene på apoteket.

- Skiens apotek hadde så sent som i 1862 en egen avdeling for «snapsesalg». Byens herrer tok gjerne turen innom apoteket for en kirkedram på søndagene. Det ble servert 1, 2 og 3-skillings drammer, gjerne tilsatt absint- eller kinarot-tinktur.

- Landets første sjokoladefabrikant, Carl Krafft, var utdannet farmasøyt. Han produserte fra 1837 sjokolade med typisk apotekutstyr inntil han moderniserte produksjonen med en sjokoladefabrikk i 1852.

- Arkana («hemmelig» på latin) var preparater med hemmelig innhold, ferdig pakket til den enkelte forbruker. Den medisinske verdien var uviss. Produsentene markedsførte arkana som legemidler man fikk kjøpe i alle apotek, og rettet markedsføringen direkte mot forbrukerne. Etterspørselen var stor. Apotekerne kom i en faglig klemme, men valgte likevel å selge arkana. Med arkanaloven av 1904 kom påbud om innholdsdeklarasjon og en pris som sto i forhold til innholdet.

- I 1924 kom over 90 % av reseptursalget i apotekene fra alkoholresepter. Årsaken var alkoholforbudet i Norge i perioden 1917-1926, hvor hensikten var å forhindre bruk av næringsmidler som poteter og korn til fremstilling av alkohol. Legene forordnet alkohol til medisinsk bruk i stort omfang, og reseptbrennevin dominerte etter hvert apotekenes virksomhet totalt.

Kilder:

Finn Erhard Johannesen og Jon Skeie - «Bitre piller og sterke dråper» Norske apotek gjennom 400 år 1595 – 1995

Olav Hamran – «Riktig medisin» En historie om apotekvesenet

Nina Refsum – «Sykehusapotek gjennom 150 år» - fordi trygghet er avgjørende

Norges Tekniske Apotekpersonales Forening 25-års jubileumsskri 1962

Apotekteknikeren nr. 10 1986, 50-års jubileumsnummer

Apotekforeningen – www.apotek.no

Legemiddelindustriforeningen – www.legemiddelstatistikk.com

Cygnus (norsk farmasihistorisk skri serie) – he e 17, oktober 2010

StøpeSkien - Skien kommunes satsing på Ibsenformidling til barn og unge - www.stopeskien.no

Illustrert Vitenskap 11.05.2010

Bindeledd i 75 år

Farmasiforbundets medlemsblad har vært et bindeledd mellom medlemmene og forbundet siden starten i 1937, og fyller dermed også 75 år i år. Den første utgaven av ”Apotekteknikeren” kom ut i 1937, og siden har bladet kommet ut med jevne mellomrom – kun avbrutt av en kort pause i krigsårene 1940-1941. I de første årene var bladet preget av mye tekst og lite illustrasjoner – og med hovedvekt på referater fra møter og samlinger. I takt med tiden har bladet blitt modernisert en rekke ganger, sist i 2010 hvor medlemsbladet også fikk nytt navn – Farmasiliv. Her er en liten kavalkade over Apotekteknikerens og Farmasilivs utvikling. God fornøyelse!

Annonser på forsida var vanlig kost i Apotekteknikeren på 50-tallet. På baksiden rådet ”Plassformidlingen”. Apotekteknikeren nr 1, 1951

Lønnsoppgjør: I 1951 kranglet man om 17 øre Apotekteknikeren nr 3, 1951

”Kun medlemmer får hjelp for framtida”, slo man fast på forsiden allerede i 1954. Apotekteknikeren nr 4, 1954

Uorganiserte apotekteknikere – alltid et aktuelt tema. Apotekteknikeren nr 11, 1974

Framtida kommer: EDB i apotek – dataterminaler i bruk! Apotekteknikeren, 1983

”Aktive landsstyredeltagere” hevdes det i denne notisen fra 1970. Apotekteknikeren, 1970

HIV/AIDS var et mye omtalt tema på slutten av 80-tallet Apotekteknikeren november 1988

Kreativ forside 1: Lønnsoppgjøret illustrert med penger og piller Apotekteknikeren nr 4, 1985

Apotekteknikerne aksjonerer Apotekteknikeren nr 1, 1988

Kreativ forside 3: Mot nye høyder! Apotekteknikeren nr 10, 1990

Kreativ forside 2: Lønnsoppgjøret, g illustrert Apotekteknikeren nr 4, 1987

Vi skriver 1988, og selvvalget er på full fart inn i apoteket Apotekteknikeren nr 5, 1988

Direkte reseptur var et hett tema i 1991 Apotekteknikeren nr 2, 1991

Kjedene kommer Apotekteknikeren nr 2, 2001

Ja til YS! Forbundsleder Berit Regland poserer sammen med YS-leder Randi Bjørgen Apotekteknikeren nr 6/7, 1999

Lederski e: Sølvi Hagen gir seg, Berit Regland tar over Apotekteknikeren nr 1, 1999

Blant det mer kuriøse fra medlemsbladets histore – krimnovelle!

Apotekteknikeren nr 6/7, 2001

Ubehagelig lukt? Utflod?

Ønsker du enkelt å gjøre noe med det?

Farmasiliv

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen:

Rynkekrem som virker Debatt Forsikringsbevis – napp ut!

Farmasiliv ser dagens lys, etter 73 år med Apotekteknikeren

Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall

Les mer på www.vitaflo.no

kun 1 kapsel/døgn Ecovag Balance® fås i alle apotek og i Vitaflos

Gratulerer med jubileet!

Jeg vil takke for innsatsen dere gjør i landets apotek og andre deler av helsetjenesten. Dere er en stor og viktig gruppe helsepersonell med nærmere 4 000 medlemmer. Gjennom mange møter med pasienter og kunder bidrar apotekteknikere til riktig legemiddelbruk og god egenomsorg. Publikumsundersøkelser viser at befolkningen har stor tiltro til den kunnskapen ved apotekene. Det er jeg glad for.

Fagforeninger er viktige. Organisasjoner har god kunnskap om oppgavene vi står overfor i helsetjenesten. Derfor er jeg opptatt av å ha en god dialog med organisasjonene. Innspill fra yrkesorganisasjonene er nyttige. Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid med dere fremover for å gjøre helsetjenestene våre enda bedre.

Gratulerer med jubileet!

Hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Helse- og omsorgsminister

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Sjukehusapoteket i Førde leverer legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester. Vår hovudkunde er Helse Førde HF. Dei 16 tilsette er fordelt på administrasjon, produksjon, sjukehusekspedisjon, publikumekspedisjon og rådgjevingtjeneste.

Apotektekniker - Sjukehusapoteket i Førde

Arbeidsoppgåver

• Vi tilbyr

Hovudarbeidsoppgåvene vil vere knytt til logistikkansvar og varehandtering

• Fagleg og personleg utvikling

Jobb i eit kompetent og inspirerande farmasifagleg miljø

• Ny varelagerautomat

• Eit triveleg arbeidsmiljø med gode kollegaer / IA-bedrift

• Vikariat f.o.m. 01/11 2012 t.o.m. 31/08 2013

• Utdanningskrav

• Vi søker

Autorisasjon som apotektekniker

ein utadvent og strukturert medarbeidar som trivast med høgt arbeidstempo, er fleksibel og nøyaktig, er initiativrik og sjølvstendig og som bidrar til eit godt arbeidsmiljø. Personelege eigenskapar vil bli vektlagt. Medarbeidarar i Sjukehusapoteka Vest er ansvarlege, handlekraftige, endringsvillige, kommuniserande, inspirerande og heilskapstenkjande.

Kontaktperson: Andrea Bornhorst, Sjukehusapotekar (+47) 57 83 98 50

Søknadsfrist: 16.09.2012. Referansenummer: 1522058894

For å lese meir og å søkje på stillinga: www.sjukehusapoteka-vest.no

Farmasiforbundet en vital jubilant

På vegne av hele YS-familien vil jeg gratulere Farmasiforbundet med 75-års jubileet. Selv om dere kan feire 75 år som organisasjon er Farmasiforbundet en ung og vital jubilant. Dere har ikke minst vært dyktige i å tilpasse dere de store endringene i bransjen det siste tiåret. Fra 2001 ble det åpnet for konkurranse i apotekbransjen på en helt annen måte enn vi hadde sett før. Flere store kjeder markerte seg raskt. Dette kk selvsagt konsekvenser for de ansatte og Farmasiforbundets medlemmer.

I 2000 meldte Apotekforeningen seg inn i arbeidsgiverforeningen HSH (nå Virke). Samme år hadde YS gleden av å ønske Farmasiforbundet velkommen inn i YS-familien. I løpet av de tolv siste årene har vi i YS hatt gleden av å jobbe tett med Farmasiforbundet. Vi har blant annet fulgt dere i de sentrale forhandlingene med Virke og Spekter, begge store organisasjoner på arbeidsgiversiden.

Farmasiforbundet er medlem av YS Privat og YS Spekter, to av de fem sektorene i YS. Her har Farmasiforbundet vært en aktiv og konstruktiv bidragsyter.

Farmasiforbundet er kjent for at dere er inke til å ta vare på medlemmene og deres rettigheter, enten det dreier seg om lønn, tari eller pensjon. Dagens arbeidsliv preges av mange og store omstillinger. Da er det viktig at å være organisert, og kunne få hjelp av et sterkt forbund når du trenger det. Det gjelder ikke minst i apotekbransjen. Internasjonale konsern puster de ansatte i nakken. Da er det trygt å være medlem av Farmasiforbundet, som er kjent for å kjempe for medlemmenes interesser.

I januar i år hadde jeg gleden av å være med på å markere selve 75-årsdagen for Farmasiforbundet. Det som slo meg var hvor stolte Farmasiforbundets medlemmer er av yrket sitt. Det har dere all grunn til!

Gratulerer med 75-års jubileet!

Hilsen

Tore Eugen Kvalheim

YS-leder

Krumtapp og ambassadør!

Apotekteknikerens hverdag i apotek har endret seg drastisk i løpet av de 75 årene som nå skal feires, fra de tidligere tiders ”pilletrillere” og ”teknikere” i ordets egentlige forstand, til dagens viktige kundeveiledere som fremmer helse og velvære.

Apotekteknikerne er den største yrkesgruppen som arbeider i apotekene, over halvparten av de ansatte. Med arbeidsoppgaver som strekker seg fra kundekontakt og reseptekspedisjon til varebehandling og kontorarbeid, er de viktige for at apoteket skal fungere. Derfor er det viktig at vi også for fremtiden klarer å sikre tilgangen på dyktige og engasjerte apotekteknikere i apotekene. Skal apotekene fortsette å være en faghandel av høyeste kvalitet, er det helt nødvendig med teknikere som har høy fagkompetanse innenfor sine fagområder.

For noen er apoteket kun et sted for utlevering av legemidler – et stoppested på veien fra legekontoret og hjem. Men for mange er det også et sted der man stopper opp for å få gode helseråd og hjelp, på områder som går langt utover å få ekspedert et legemiddel. Vi som jobber i apotekbransjen, vet at det foregår så mye mer: hver eneste dag, i hvert eneste apotek, får mennesker hjelp til å ta medisinene sine riktig, de får hjelp til god egenomsorg, de får tips og råd om alt fra forkjølelse og allergiplager, til fotsopp og tørr hud. Dette er en merverdi som apotekene tilfører samfunnet og kundene, men som ikke alle er klar over og bevisste på. Apotekteknikerne, som o est står i førstelinjen i selvvalget, er derfor uunnværlige ambassadører for å vise frem dette viktige aspektet ved apotek.

Det er ingen tvil om at apotekteknikerne er krumtapper i de aller este apotek. Dere er viktige for kundeopplevelsen, viktige for inntekstgrunnlaget, viktige for logistikken og viktige for daglig dri . Listen kunne gjøres mye lenger. Kort sagt: Uten apotekteknikeren stopper apoteket.

Gratulerer med 75-årsdagen!

Hilsen

Per T. Lund

Administrerende direktør

Apotekforeningen

UTEN PARFYME PARABENER & FARGESTOFF

Det er egentlig ganske enkelt å lage gode hudpleieprodukter. Det er bare å blande sammen milde og velkjente ingredienser. Derfor finner du verken parfyme, fargestoff eller parabener i Danatekt. Dessuten er alle våre produkter svanemerkede og så milde at de kan brukes hver dag av både store og små. Les gjerne mer om oss på www.danatekt.no. Der kan du dessuten stifte bekjentskap med flere av våre svanemerkede produkter som er tilpasset følsom hud. Vi ses på apoteket!

En ny generasjon hudpleie

Kjære samarbeidsparter, venner og kollegaer

Det er med stor glede Norges Farmaceutiske Forening gratulerer Farmasiforbundet med 75 års jubileet.

Våre to organisasjoner har et langt og godt samarbeid for våre medlemmer på apotekområdet. Både på sentralt nivå ved at lederne, sekretariatene og de hovedtillitsvalgte for kjeder og helseforetak samarbeider, men også gjennom det mangeårige samarbeidet på tillitsvalgtnivå ute på det enkelte apotek.

Ved å bla i historiebøkene er vår observasjon at historien har en tendens til å gjenta seg selv. Vi som foreninger har en viktig oppgave i å være tradisjonsbærere. Men det å være tradisjonsbærere betyr ikke at vi skal være tradisjonsslaver. De gode tradisjonene ligger i en intensjon og visjon om å videreføre det beste slik som kompetansen og stoltheten for faget. Disse tradisjonene lever videre ved at vi fornyer handlingene og gir dem innhold og mening i vår tid.

Det er derfor et viktig arbeid fagforeninger gjør ved å påvirke fremtiden, i tillegg til å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsforhold ikke bare for den enkelte, men også hele gruppen.

Farmasiforbundet er som oss en medlemsstyrt forening som er avhengig av at eierne (medlemmene) engasjerer seg. Det er viktig at medlemmene støtter opp om arbeidet som gjøres både ved å være medlemmer og ved å komme med innspill. Vi oppnår mest når vi lø er i okk.

Dere apotekteknikere ble i likhet med oss inntatt som helsepersonell i helsepersonelloven i 1999, noe som helt klart er med på å styrke vår posisjon som en del av helsevesenet.

Fagkompetansen vår er lite verd om den ikke kommer til nytte for andre. Det er et uttrykt mål for Farmasiforbundet at apotekene skal ha et faglig høyt kvali sert personale som kan yte god og pålitelig service til kundene. Deres arbeid med at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket er noe også Norges Farmaceutiske Forening tidligere har uttalt at vi støtter dere på.

Vi blir aldri utlært og dette faget blir aldri kjedelig. Livslang læring er et moderne begrep som er høyaktuelt når dere nå markerer deres 75 års jubileum. Kunnskapen og erfaringene fra de 75 tidligere år kan dere ta med dere inn i det utfordrende og spennende arbeidet med deres planlagte organisasjonsendring. Det er å være tradisjonsbærere uten å være tradisjonsslaver når deres endringsvillighet gir seg utslag i skape en organisasjon tilpasset fremtiden.

Jubileumsgratulasjoner og de beste ønsker for veien videre.

Hilsen

Tove Ytterbø

Norges Farmaceutiske Forening

Hjelp til barn som tisser i sengen

Sengevæting er i de aller fleste tilfeller fysisk betinget. Det skyldes ofte manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen eller en blære som er for liten i forhold til barnets alder.

Noen barn vokser fra sengevætingen med alderen, mens andre barn har behov for behandling. Kontakt din lege for å få klarlagt årsaken til barets sengevæting.

Inntil rett behandling er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag kan DryNites® nattbukser være en stor hjelp. DryNites® har ekstra høy beskyttelse og er dessuten designet slik at de ligner på vanlige underbukser. DryNites® fås i 3 størrelser til både gutter og jenter.

DryNites® finnes hos apotek- og bandasjist-forretninger og i bleieavdelingen i din lokale dagligvarebutikk.

Hjertelig til lykke med jubilæet til alle medlemmer i Farmasiforbundet!

Det er mig en stor glæde at ønske alle i Farmasiforbundet tillykke. Samtidig skal der lyde en stor tak for det gode samarbejde vi har ha igennem mange år. Farmakonomforeningen er lidt yngre end vore venner i Sverige og Norge, men allerede fra vi så dagens lys i 1946 har der været et godt og udbytterigt samarbejde mellem de tre skandinaviske lande. Et samarbejde som senere blev et egentligt nordisk samarbejde, da Island kom med og Finland som den sidste i 1986.

Det nordiske samarbejde er vigtigt, da vi på mange måder er kulturelt forbundet. Apotekervæsenet i både Norge og Danmark bygger på de samme værdier, og hertil hører jo det faktum, at det var den dansk-norske konge Christian IV, som i 1595 gav bevilling til det første apotek i Rigsfællesskabet. Det var Svane Apoteket i Bergen, og jeg var med til en fejring af 400-års jubilæet i 1995. Jeg husker tydeligt, at den daværende norske sundhedsminister dengang advarede de norske apoteker om, at hvis de ikke indgik i nogle økonomiske forhandlinger, var risikoen en liberalisering. Jubilæumsmarkeringen havde som formål at pro lere apotekerne som en traditionsrig og samfundsnyttig institution i det norske sundhedsvæsen. Trods den senere liberalisering har de norske apoteker fortsat dette som en målsætning, hvor de norske apoteksteknikere spiller en stor rolle.

Farmasiforbundet og Farmakonomforeningen har igennem de mange år delt sorger og glæder og især debatter om de faglige og organisatoriske udfordringer. Sammen med Sverige har vi støttet at få et europæisk samarbejde, som er lykkes, fordi vi sammen har fastholdt strategien. Tak for det!

Farmakonomforeningen ønsker Farmasiforbundet alt det bedste i fremtiden med fokus på at gøre en forskel for medlemmerne i Farmasiforbundet og apoteksfaget i sundhedsvæsenet.

Hjertelig til lykke!

Susanne Engstrøm

Formand

Farmakonomforeningen, Danmark

Lykke til videre!

Sykehusapotekene er spesialisthelsetjenestens og helseforetakenes kompetansesentra for legemidler, legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Kompetansen ligger hos våre ansatte, som daglig hjelper våre kunder i helseforetakene og pasienter på vei ut av sykehusene med rasjonell og trygg legemiddelbruk. Apotekteknikeren utgjør en stor og viktig gruppe arbeidstakere i sykehusapotekene, og Farmasiforbundet organiserer en stor andel av våre ansatte. Forbundet er en viktig samarbeidspartner for sykehusapotekene i Norge, og vi verdsetter den virksomheten Farmasiforbundet driver, både faglig og profesjonsmessig.

Vi registrer med glede at Farmasiforbundet er en pådriver for faglig utvikling for sine medlemmer, samtidig som det også satses på opplæring av tillitsvalgte på alle nivåer. Dette er aktiviteter vi som arbeidsgivere har stor nytte av. Vi opplever møtet og dialogen med Farmasiforbundet på ulike samarbeidsarenaer som løsningsorientert, slik at vi sammen kan utvikle vår felles arbeidsplass på en god og konstruktiv måte.

Vi gratulerer Farmasiforbundet med 75-årsjubileet og ønsker lykke til videre!

Med vennlig hilsen direktørene i sykehusapotekforetakene

Tore Prestegard

Gunn Fredriksen

Jannicke Daae Tønjum

Espen Mælen Hauge

Vi ser frem til nye 75 år

Kjære bursdagsbarn. Kjære hver og en. Gratulerer med 75 fantastiske år. Takk for all viktig innsats for å bygge, utvikle og fremme gode apotek i Norge og for gode bidrag i viktige diskusjoner for bransjen og bransjens utvikling. Som faghandel har vi et stort ansvar for å møte våre kunder med god faglig rådgivning og god kundedialog. Gode kundeopplevelser blir enda viktigere i årene fremover. Takk til Farmasiforbundet og deres medlemmer som bidrar til dette.

Vi ser frem til nye 75 år med godt samarbeid og fruktbare diskusjoner hvor vi i fellesskap kan utvikle vår faghandel i tråd med kundenes og samfunnets behov.

Best hilsener fra alle kollegaer i Boots apotek.

Hilsen

Margrethe Sunde

Administrerende direktør

Lycka till med 75-års jubileum!

Jag vill gratulera Farmasiförbundet i Norge som har 75-års jubileum.

Ni är ett litet förbund med övervägande kvinnor som medlemmar alldeles som vi är i Farmaciförbundet i Sverige. Ni har ändå varit starka och lyckats genomföra så enormt mycket bra för era medlemmar. Jag måste säga att jag är imponerad av ert engagemang och ert tålamod med alla förändringar som har skett när det gäller apoteksmarknaden och utbildningar.

När apoteksmarknaden förändrades så förändrades även löne- och avtalsförhandlingarna för er. Ni ck era arbetsgivare att förhandla med och som bara blir tu are och tu are. Jag beundrar er för allt arbete ni har gjort inom apoteksmarknaden e ersom det innebar ett otroligt arbete med en massa olika frågor inom detta område.

Jag blev invald i Farmaciförbundets styrelse i maj 1993 och upptäckte redan då att vi hade väldigt mycket gemensamt med er i Norge. Vi har samarbetat bra när det gäller det de nordiska intressena men även när det gäller det de europeiska.

När jag blev vald som ordförande i Farmaciförbundet så kände jag ert stöd och det kändes väldig skönt. Vi hade då förändringarna inom apoteksmarknaden på gång och där visste jag att jag kunde fråga er om tips och råd. Ni hade stor erfarenhet och det kändes härligt att veta att jag hade er att vända mig till. Hela vår styrelse var till er i Oslo så vi kunde sitta ner i lugn och ro och diskutera vad vi skulle tänka på. Det kändes underbart att ha sådana goda vänner att vända sig till.

Vi har fortfarande väldigt många viktiga frågor gemensamt som vi absolut måste fortsätta att samarbeta omkring. Inte minst när det gäller apoteksmarknaden och allt som händer inom det området med försämringar för våra medlemmar. Erfarenhetsutbytet är oerhört viktigt även i framtiden.

Rita: Du är en oerhört stark kvinna och en väldigt kunnig och duktig ordförande. Tack för att jag har fått lära känna dig och att jag får vara din vän och får dela mina tankar och funderingar med dig.

Jag vill tacka er alla för det samarbetet som vi har ha i många år och vill gratulera er till ert 75-års jubileum. Jag hoppas ni kämpar vidare i många år till och att vi får vara delaktiga även i framtiden.

Jag önskar er lycka till med 75-års jubileum och med ert fortsatta arbete framöver.

Många varma hälsningar

Carina Jansson Förbundsordförande Farmaciförbundet Sverige

Nytt målesystem fra Bayer – CONTOUR® XT og CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimler

Like enkelt for dine kunder. Like enkelt for deg:

• Nytt blodsukkerapparat og enda bedre strimmel. Samme enkle fremgangsmåte ved måling gjør din dag enklere

• Bayers unike Ingen Koding teknologi™ gjør at man ikke trenger å kode apparatet. Derved elimineres en feilkilde

• Med Bayers blodsukkerstrimler er det enkelt for alle å se at bloddråpen raskt trekkes inn i strimmelen

Enkelt å bruke. Lett å lære bort – simplewins™

Kontakt oss gjerne for å få tilsendt apparater: tlf. 24 11 18 00 eller diabetes.1@bayer.com www.bayerdiabetes.no

Bestill gratis demoapparat på fax 24 11 19 90 eller send inn svarslipp med din bestilling. JA takk, vi bestiller Bayers CONTOUR® XT

Målesystem for blodsukker

Blodsukkerstrimler

Gratulerer så mye med 75 år som fagforening, det fortjener heder og ære

Farmasiforbundet har spilt en veldig viktig rolle både for bransjen og for den største gruppen av apotekmedarbeidere i tider med til dels store og krevende omstillinger. Apotekbransjen har vært igjennom store endringer både over tid, men også ikke minst de seneste årene etter ny apoteklov i 2001. Farmasiforbundet og alle apotekteknikere har vært viktige i forhold til å bidra til at apotekene har utviklet seg til den solide faghandelen vi er i dag med fantastisk tillit i befolkningen. Det har på ingen måte vært en enkel reise. Det har vært til dels store endringer i måten å jobbe på. Fra mange bakoppgaver og manuell signering av resepter til sentralisering av oppgaver og 100 % fokus på kunden gjennom behovskartlegging og kunnskapsdeling gjennom dialog tilpasset den enkelte kunde, og implementering av e-resept.

Jeg vil takke Farmasiforbundet og alle deres medlemmer for at dere har vært så fremoverlente og sett mulighetene. ”Se mulighetene” var også ”slagordet” for Farmasiforbundet i 2011. Dette viser en viktig holdning enten det gjelder internt i egen forening, blant medlemmene eller i møte med oss som arbeidsgivere. Det er også dette vi opplever i samarbeid med dere som forening og ikke minst de hovedtillitsvalgte. Som kjede ønsker vi at alle apotek har tillitsvalgte. Dette sikrer gode prosesser, forankring og muligheter for gjensidig påvirkning som vi trenger for å skape gode arbeidsplasser. Med engasjerte tillitsvalgte i våre apotek, så vil jobben som hovedtillitsvalgt også bli enda mer motiverende og man får et godt samspill mellom foreningen, medlemmer og arbeidsgiver.

Apotekteknikere er den største gruppen av apotekmedarbeidere og innehar en viktig fagkompetanse. De aller este har lang og god erfaring og har opparbeidet seg en unik kompetanse som deles med våre kunder hver eneste dag. Dere kan være stolte av yrket deres og dere skal vite at Apotek 1 er stolt av dere. Deres kompetanse er viktig og sammen med det som legges til kundemøte i form av medmenneskelighet, empati og forståelse av den enkeltes behov, så representerer dere fagkanalen på en fantastisk måte. Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid både med Farmasiforbundet og alle de otte, inke tillitsvalgte gjennom vårt langstrakte land.

Hilsen

Øyvind Winther

Administrerende direktør

Apotek 1

Kviser kan ikke vaskes bort.

De kan imidlertid behandles med

Basiron som har dokumentert effekt. Basiron AC føres av de fleste apoteker og er Norges mest brukte reseptfrie legemiddel mot kviser*

Virkestoffet benzoylperoksid åpner opp porene og dreper opptil 90 % av P.acnes-bakteriene innen én uke**. Basiron AC fås både som gel og som wash gel.

LAST NED APPEN! Ta bilder av deg selv og ha det morsomt samtidig som du får hjelp og støtte i behandlingen. Basiron PhotoDiary er en gratis app for iPhone og Android. oDiary

Basiron AC gel, Basiron AC Wash gel, Benzoylperoksid. Reseptfritt legemiddel mot akne fra Galderma Nordic. Dosering: Basiron AC: De angrepne områdene skal være tørre og rene før påføring. I begynnelsen påsmøres de angrepne områdene i et tynt lag 1-2 ganger daglig. Doseringen kan etterhvert økes til 3 ganger daglig. I starten av behandlingen kan gelen vaskes av etter 1-4 timer, senere kan produktet virke lenger hvis huden tåler det. Basiron AC Wash: Påføres 2 ganger daglig på de angrepne hudområdene. I starten påføres preparatet 1 gang daglig, deretter bør doseringen økes til 2 ganger daglig under forutsetning av at preparatet tolereres bra. Huden skal skylles med vann, gelen has i hendene og de angrepne hudområdene vaskes. La gelen virke i 1-5 minutter, før huden skylles grundig med vann og tørkes. Basiron AC og AC wash: Lett svie vil vanligvis kjennes ved første påføring, og litt rødhet og avflassing kan forekomme de første dagene. Etter at stabil bedring er inntrådt, anbefales periodevis behandling med intervaller på noen uker eller måneder Forsiktighetsregler: Må ikke komme i kontakt med øyne, munn, nesebor eller slimhinner Hvis en får preparatet i øyet, må det umiddelbart skylles med vann. Kontakt med farget materiale som hår eller fargede tekstiler kan resultere i bleking eller misfarging. Les nøye gjennom pakningen og pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig for deg. **Ozolins M, Eady EA, Avery A, Cunliffe WJ, O´Neill C, Simpson NB, et al Randomised controlled multiple treatment comparison to provide a cost-effectiveness rationale for the selection of antimicrobial therapy in acne Health Technol. Assess 2005: 9: iii-212. *SLD april 2012

En sprek og fremadlent 75-åring

”Vi synes det er greit at mange apotek nå får nye eiere. Det har vi faktisk ment lenge. Helt siden 1996 har vi prøvd å få gehør for at apotekene må moderniseres. Vinneren er den som klarer å kombinere god økonomi med faglig forsvarlighet. Og vi må gå fra teori til praksis: Vi må møte kunden der kunden er – på kundens premisser. Dessuten: Apotekteknikerne er en meget viktig målgruppe for alle som vil erobre apotekmarkedet”.

Dette sa Farmasiforbundets daværende leder Berit Regland til vår bedri savis Linjen i oktober 2000, bare måneder før den omfattende dereguleringen av apotekvesenet ble gjennomført. Vi kunne sagt det samme selv, og synes derfor – ikke overraskende, kanskje – at det er et godt eksempel på noen av de mange fremtidsrettede synspunktene som har kommet fra Farmasiforbundet i nyere tid. I NMD mener vi at fagforeningene spiller en viktig rolle i et moderne bedri sdemokrati, og meningsbrytninger er alltid fruktbare. Vi synes ganske enkelt det er positivt at medarbeiderne våre er organisert. I dag er omtrent 1/3 av årsverkene våre tilknyttet Farmasiforbundet. Det er klart vi tar innspill herfra på alvor.

Derfor er det hyggelig å konstatere at samarbeidet har vært godt og konstruktivt siden Vitusapotek ble etablert i 2001. Aldri krig, heldigvis, men mange interessante diskusjoner. Vi ser helt klart at Farmasiforbundet er en viktig, samlende struktur i det spredte, geogra ske miljøet som vår bransje kjennetegnes av, og vi har stor respekt for den jobben forbundet gjør for sine medlemmer.

Det er gjennom samarbeidet med våre lokale hovedtillitsvalgte vi naturlig nok o est møter representanter for Farmasiforbundet. Vi benytter denne jubileumsanledningen til å takke de mange hovedtillitsvalgte vi har hatt i Vitusapotek for godt samarbeid og god dialog gjennom de 11 år kjeden har eksistert. Og vi oppfordrer gjerne til enda større engasjement rundt fremtidige valg av hovedtillitsvalgte.

Det er åpenbart for alle at apotekteknikerrollen har endret seg de siste årene. Det synes vi er et sunnhetstegn. Nye kategorier og nye produkter krever ny kompetanse i møtet med stadig mer velorienterte kunder, og bekre er Farmasiforbundets eget ønske om en utfordrende arbeidsplass for sine medlemmer. At apotekteknikerne nå er omfattet av helsepersonelloven og har fått o entlig autorisasjon må Farmasiforbundet ta sin rettmessige del av æren for.

Vi deler målet om å tenke langsiktig rundt trygge og utviklende arbeidsplasser med et godt arbeidsmiljø, og vi har felles interesse i å oppnå gode og forutsigbare rammebetingelser fra myndighetene..

Vi synes medlemmene har all mulig grunn til å være stolte av fagforeningen sin, og det er hyggelig å kunne gratulere Farmasiforbundet med 75-årsjubileet.

Hilsen

Ledergruppen i NMD

gjensidige.no/ys

82 000 MEDLEMMER

HAR YS INNBO

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller           rimeligste. Gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys.

Vis at du er autorisert!

gjensidige.no/ys

Bruk nåla på uniformen din hver dag – og vær stolt av det!

Mangler du nål? Ta kontakt med oss på office@farmasiforbundet.no

Gjensidige gratulerer

Farmasiforbundet med 75-års jubileet!

Vi takker samtidig for det gode samarbeidet.

Grønt Punkt – medisin for miljøet

Det skal betales vederlag for all emballasje brukt til apotekvarer. Det er leverandør som er ansvarlig for at dette blir betalt. Som medlem i Grønt Punkt Norge bidrar bedriften til at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Som medlem har bedriften rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt, som viser at bedriften tar miljø- og samfunnsansvar på alvor.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for informasjon om medlemskap.

Farmasiforbundet 100 år

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Det er 11. september 2037. Jeg er blitt en eldre herremann, og helsa er ikke det den en gang var. Jeg er avhengig av ere medisiner daglig, og har et nært forhold til apoteket. Gode gammeldagse tabletter og piller er det imidlertid lenge siden jeg har sett snurten av – med unntak av enkle, reseptfrie legemidler. Nå er det medisin under huden som gjelder - alt jeg trenger av medikamenter injiseres direkte i kroppen av en liten dings som er operert inn i huden og styres av en mikrochip. Operasjonen var fort gjort, den kset legen min på fem minutter. Påfyll av virkesto er kk jeg på apoteket vegg i vegg. Veldig g.

Antall apotek har faktisk holdt seg ganske konstant de siste 25 årene, men apotekene ser annerledes ut enn den gangen jeg var yrkesaktiv og jobbet i Farmasiforbundet. Apotek nnes i ere former i 2037 - fra store supermarkedlignende apotekbutikker til små enheter i tilknytning til lokale helsesentre. Mye bestilles også på nett, rundt halvparten av apotekenes omsetning foregår nå via nett.

På mitt lokale helsesenterapotek møter jeg et lyst og rent lokale, det er ikke lenger varer i hyllene, isteden er det skjermer overalt. Skjermene kan trykkes på for å få informasjon eller for å bestille legemidler og andre produkter, som så utleveres i kassa noen sekunder senere. Lagerroboten tar seg av plukking og pakking, i kassa tre er jeg en farmasøyt eller apotektekniker som gir meg de rådene jeg trenger. En stor del av apoteket er viet tjenester, som legemiddelveiledning, injisering av legemidler under huden, samt forskjellige målinger. Chipen jeg har under huden måler for øvrig også mine blodverdier, og sender en melding til telefonen min, eller rettere sagt smart-bretttelefon-dingsen, og til databasen på apoteket. Dermed ligger min dose klar når jeg kommer innom.

Mange yrkesgrupper jobber på apoteket i 2037. Her er sykepleiere, fotpleiere, apotekteknikere, hudpleiere,

psykologer. Mange har fått sin utdanning via e-læring, og mange har tatt utdanning i andre land. Dette er ikke noe problem, fordi mye nå til dags foregår på engelsk, og alle ansatte har selvsagt internasjonal autorisasjon for helsepersonell. Mange apotekansatte jobber også andre steder i helsetjenesten, som er blitt langt mer e ektiv og eksibel siden begynnelsen av århundret.

Farmasiforbundet lever i beste velgående – e ektivisering og mer eksibilitet krever også at fagforeningene blir enda sterkere. Forbundet organiserer nå de este apotekansatte, uavhengig av yrke, under mottoet: ”Trygghet – og hjelp når du trenger det”.

Realistisk? Helt på jordet? Hva tror du? Jeg vil at du skal si din mening via en skjerm – på e-post, på farmasiforbundet.no eller på vår Facebook-side. Og jeg håper du har hatt glede av dette jubileumsmagasinet på papir. Tar du vare på dette bladet og henter det fram i 2037 vil du bli forblø et over hvor gammeldags og kuriøst det framstår.

Sekretariatet jobber for deg

Farmasiforbundets sekretariat jobber for deg som medlem – fem dager i uka, hele året. Og av og til enda mer. På de følgende sidene treffer du sekretariatets ansatte –med den nyansatte sekretariatslederen Arve Sigmundstad i spissen.

Navn: Arve Sigmundstad

Alder: 38

Bosted: Halden

Familie: Kone, tre barn

Bakgrunn: Lang karriere i fagbevegelsen

Tittel: Sekretariatsleder

Hvorfor vil du jobbe i Farmasiforbundet?

- Jeg har jobbet innenfor fagbevegelsen store deler av mitt voksne liv, og jeg har stor tro på de grunnleggende verdiene fagbevegelsen bygger på. Når jeg nå kommer til Farmasiforbundet, er dette fordi jeg ser at Farmasiforbundet står overfor noen spennende utfordringer som jeg gjerne vil være med å bryne meg på. Jeg har også hatt et ønske om å ”komme hjem igjen” til YS.

Hva er dine forventninger til jobben som sekretariatsleder?

- Jeg forventer en hektisk hverdag, med krevende utfordringer. Et kompetent sekretariat, som er villig til å strekke seg en ekstra halvmeter for å møte organisasjonens forventninger – og jeg forventer utålmodige medlemmer og tillitsvalgte som puster oss i nakken og forteller oss at vi alltid kan bli enda litt bedre.

Hva blir dine hovedoppgaver?

- Kort fortalt skal jeg lede sekretariatet, og sørge vedtakene som blir fattet i Farmasiforbundets styreorganer blir satt ut i livet. Nå ser jeg frem til å ta fatt på jobben, gjøre meg kjent med organisasjonen, møte medlemmer og tillitsvalgte – og høre hvilke forventninger de har til forbundet fremover. Jeg

ser frem til å drø e utfordringer og prioriteringer fremover med forbundsledelsen og sentralstyret, også kommer jeg gjerne tilbake til Farmasiliv etter hvert – og forteller mer om hva jeg tenker vil være mine hovedoppgaver og hovedprioriteringer fremover.

Hva er dine forventninger til kollegaene i sekretariatet?

- På dette tidspunktet har jeg enda ikke tiltrådt i stillingen som sekretariatsleder, og jeg vil først drø e mine forventninger med de ansatte i sekretariatet – før jeg går ut og agger forventningene i Farmasiliv. Men, jeg kan likevel si at jeg forventer kompetente og motiverte medarbeidere som er villig til å strekke seg litt ekstra.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg til å møte sentralstyret i Farmasiforbundet, og deretter til å møte sekretariatet i Farmasiforbundet. Deretter gleder jeg meg å ta fatt i jobben, og til å bli kjent med organisasjonen.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg har tre barn, som jeg synes det er nt å være sammen med. Jeg liker meg ute, og prøver å få vært ute i skogen eller på ellet så o e som tiden tillater det. Jeg leser, og jeg liker meg på kjøkkenet.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Gratulerer med 75-årsdagen, og lykke til med de 75 neste!

Navn: Renate Messel

Hegre

Alder: 42

Bosted: Oslo

Familie: Mann og to døtre på 15 og 19 år

Bakgrunn:

Ansatt siden: 1988

Tittel: Rådgiver

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Det er stort sett veldig nt. Hyggelige kolleger og varierte arbeidsoppgaver.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Jeg har mange viktige oppgaver innenfor mine arbeidsfelt som er tari , lønn og arbeidsrett. Men den aller viktigste oppgaven er å gi god rådgivning til Farmasiforbundets medlemmer og tillitsvalgte.

Hva er det beste med jobben din?

- Det må være at det er en samfunnsnyttig jobb. Det er en ”ideologisk” arbeidsplass, der vi jobber for å hjelpe andre.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg til å få ny sekretariatsleder. Farmasiforbundet går en spennende tid i møte, og det skal bli bra å få en ny kollega med på laget.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Med to døtre som spiller håndball blir det en del timer i diverse håndballhaller i løpet av et år. Som hundeeier er jeg også en ittig bruker av marka, der både hund og eier blir trimmet. Jeg er glad i å gå i ellet, som er nt å gjøre når jeg er på hytta i Valdres. Ellers er jeg glad i å lese og reise, og liker å ha det hyggelig sammen med venner og familie.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Se mulighetene!

YS Medlemskort med MasterCard –

flere fordeler og gode vilkår

Det koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone

Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet

Ingen årsavgift

Oversiktlig nettbank

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker

Les mer og søk på www.ysmedlemskort.no

Navn: Berit Regland

Alder: 60

Bosted: Solhellinga på

Mortensrud i Oslo

Familie: Mann, barn og barnebarn

Bakgrunn:

Apotektekniker og tillitsverv

Ansatt siden: 1998

Tittel: Rådgiver

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet:

- Viktig, utfordrende, aldri kjedelig, og sosialt.

Hva er dine viktigste oppgaver:

- Rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte.

Hva er det beste med jobben din:

- Frihet til å utføre jobben og ansvar for at jobben blir gjort.

Hva gleder du deg til akkurat nå:

- Starte i en ny rolle/stilling hvor jeg også skal jobbe med yrket og bransjen.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb:

- Jeg bruker kroppen min på tur på bena, sykkel, ski og kajakk. Holder liv i relasjonene med familie og venner. Gjerne i en kombinasjon med tur og hytteliv.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene:

- Uten engasjerte medlemmene stopper Farmasiforbundet.

Navn: Bente Trøen

Alder: 53

Bosted: Ekeberg i Oslo

Familie: Gi , ingen barn

Bakgrunn: Kontoradministrator og administrasjonssekretær.

Ansatt siden: 1. april 2012

Tittel: Sekretær

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Det er veldig nt, liker meg godt her, lite og godt arbeidsmiljø. Hyggelige kollegaer.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Besvare telefonen og fordele samtaler, sortere brev og andre sendinger, sende ut informasjon på faks og epost til medlemmer, oppdateringer i medlemsregisteret, arkivering, kopiering, kontakt med leverandører, bestille og fordele kontormateriell, hotellbestillinger og mye mer.

Hva er det beste med jobben din?

- At arbeidsoppgavene er varierte, at kontoret ligger sentralt til, så det er enkelt å komme seg på jobb. Og det å se at vi kan være behjelpelig for våre medlemmer, å prøve og gi så god service som mulig.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Jeg er jo spent på å få ny sekretariatsleder her, også det blir også spennende med forandringene i Farmasiforbundets organisering framover. Ellers ser jeg fram til å ytte inn i ny leilighet, har akkurat kjøpt ny.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg er en ihuga golfentusiast så jeg prøver så o e jeg kan og komme meg ut på en eller annen gol ane. Dessuten er jeg veldig glad i å være på hytta på ellet, både sommer og vinter. Ellers har jeg store planer om å komme meg ut av godstolen for å trene litt etter at golfsesongen er over.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Jeg har et lite ønske om at alle som ytter gir oss beskjed om adresseendring, også at de som endrer sin epostadresse sier ifra til oss. Det gjør jobben vår litt lettere.

Navn: Vetle Daler

Alder: 41

Bosted: Vinterbro utenfor Oslo

Familie: Gi , tre barn

Bakgrunn:

Informasjonsutdanning fra medielinja i Volda, mangeårig journalist og kommunikatør

Ansatt siden: 2006

Tittel: Kommunikasjonsansvarlig og redaktør

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Hyggelig, interessant, sosialt – og til tider krevende og hektisk.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Jeg sitter med alle ”kommunikasjonshattene” i Farmasiforbundet, det vil si at jeg blant annet har ansvaret for medlemsbladet, websider, nyhetsbrev, tari nformasjon, sosiale medier, rekruttering til yrket, utarbeidelse av trykksaker, pro leringsmateriell, rådgivning i forbindelse med politiske saker, kontakt med presse og så videre.

Hva er det beste med jobben din?

- At jeg har mange og interessant arbeidsoppgaver, og at jeg tre er mange hyggelige mennesker i utallige jobbsammenhenger

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg veldig til å holde den ferdigtrykte jubileumsutgaven av Farmasiliv i hånda.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg har tre barn og en eiendom med seks gamle bygninger, så jeg har absolutt ikke fritidsproblemer.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Gratulerer med jubileet, husk at du er viktig for Farmasiforbundet – og at Farmasiforbundet er viktig for deg!

Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet. Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol:

• Løser opp ørevoks enkelt og naturlig

• Forebygger vokspropper

• Unik pumpe for riktig dosering

• Inneholder ca 200 doser

• Kan brukes av barn og voksne

renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

Navn: Anne Grete Morisbak

Alder: 55

Bosted: Eidsvoll

Familie: Gi , tre barn og to barnebarn

Bakgrunn: Jobbet med regnskap, jobber nå med medlemsregisteret

Ansatt siden: 2007

Tittel: Organisasjonssekretær

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Jeg trives bra i sekretariatet, selv om det til tider er mye å gjøre. Det blir spennende å bli kjent med den nye sekretariatslederen.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Fakturere medlemmene og holde orden på medlemsregisteret.

Hva er det beste med jobben din?

- At jeg har faste arbeidsoppgaver.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Jeg synes høsten er den neste årstiden, så akkurat nå gleder jeg meg til å reise på hytta og fyre i peisen og gå en tur i ellet og nyte de vakre fargene i naturen.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Da liker jeg å gå turer med hunden, og kose meg masse med barnebarna.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Jeg vil gjerne gratulere alle medlemmene med 75års jubileet!

Navn: Unni Bakke

Alder: 41

Bosted: Rælingen

Familie: Sønn på 18 år

Bakgrunn: Jobbet som regnskapsfører siden 1993, før det som avløser på div gårder

Ansatt siden: 2003

Tittel: Regnskapsfører

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Trives veldig godt, gode og hyggelige medarbeidere, og aldri en kjedelig dag på jobb.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Føre foreningens regnskap fra a-å, utbetale lønn/ reiseregninger og sjekke at kontingenten blir betalt.

Hva er det beste med jobben din?

- Jeg liker å jobbe med tall, har en selvstendig og utfordrende jobb.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå ser jeg mest frem til småviltjakta starter.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg er hockeymamma på fritiden i tillegg til at jeg hat to jakthunder som jeg jakter og trener veldig mye, og elsker skog og ell.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Jeg ønsker og håper at enda ere av våre medlemmer vil være med å engasjere seg, bli med på kurs og aktiviteter ute i regionene. Det er lærerikt og vil bidra til å ha en god og trygg arbeidsplass også i fremtiden. Når det er mye stress og mas på apotekene er det viktig og koble av når man kan, og jeg kan anbefale en god tur ut i skog og mark, lykke til!

www.farmasiforbundet.no

NYE LISTERINE ZERO: MILDERE SMAK OG UTEN ALKOHOL

• Reduserer bakteriene som gir plakk, og beskytter tannkjøttet.

• Med høyt fluoropptak¹ – som reparerer og styrker emaljen og beskytter mot hull.

• Nå uten alkohol – det gir en mildere smak.

• I en undersøkelse sa 72 % av pasientene at smaken nå var «nesten helt perfekt» (n=150).²

¹Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 103-0214

²Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 45348

0% ALKOHOL

under skitne forhold ved 20 °C og

Bakterier

✔ Enterococcus hirae

✔ Escherichia coli

✔ Pseudomonas aeruginosa

✔ Staphylococcus aureus

Virus ✔ Adenovirus type 5

✔ Poliovirus type 1 Dettol antibakteriell Hand Sanitizer Gels virkning på bakterier (EN 1276,

kunNYHET påapotek!

Dettol dreper 99,9 % av alle bakterier og virus

Virus overlever på en overflate i inntil 72 timer. Enkel hygiene kan bidra til å beskytte deg og din familie mot skadelige bakterier og virus. Prøv de nye antibakterielle og desinfiserende produktene fra Dettol som dreper 99,9 % av alle bakterier og virus. Dettol har godt dokumenterte produkter for både en sunn kropp og et sunt hjem!

farmasiliv 4/2012

Dettol støtter Nordic Hygiene Fund

1. Luciw P, Larsen S, Ristorp A (2003): Rene hænder giver raske venner