Farmasiliv 4-2012

4-2012

Farmasiliv

Jubileumsutgave

Gunnar (84) og Lillian (27) gratulerer med jubileet:

2 1 0 – Farmasiforbundet 2 r å 5 gir trygghet 7 7 3 9 1

Innhold

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Opplag: 5500 eks

- Farmasiforbundet gir trygghet Gunnar Johannessen er med sine 84 år Farmasiforbundets eldste medlem. Lillian Jule er tjuesju og tilhører forbundets yngre garde. Begge er strålende fornøyd med sitt yrkesvalg – og med 75-årsjubilanten Farmasiforbundet.

Fra 1937 - 2012:

25. januar 1937 ble Norges Tekniske Apotekpersonales Forening (NTAF) stiftet, med 17 medlemmer. Helt fra den spede begynnelse har de viktigste temaene vært gjenkjennelig gjennom 75 år.

Kaare Steen (bildet) ble foreningens første formann.

Design og grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Gruppen as

side 12

Utgivelse 30.10

Forsidefoto: Bente Bjercke

400 år med apotekhistorie:

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Fra vesen til næring

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Apotekvesenet har over 400 års historie i Norge. Å stanse litt opp, og leve seg inn i hvordan våre fordums kolleger hadde det på jobben kan gjøre oss bedre i stand til å gjøre kloke valg for fremtiden. Kanskje blir det også lettere å forstå hvorfor ting er som de er i apoteknæringen i dag.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

1

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

side 6

Farmasiforbundets historie

Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Neste utgave: Nr. Matr.frist 5 12.10

Gunnar og Lillian gratulerer med jubileet:

side 28 2 • farmasiliv 4/2012

Medlemsbladet:

Bindeledd i 75 år Farmasiforbundets medlemsblad har vært et bindeledd mellom medlemmene og forbundet siden starten i 1937, og fyller dermed også 75 år i år. Den første utgaven av ”Apotekteknikeren” kom ut i 1937, og siden har bladet kommet ut med jevne mellomrom – kun avbrutt av en kort pause i krigsårene 1940-1941. I de første årene var bladet preget av mye tekst og lite illustrasjoner – og med hovedvekt på referater fra møter og samlinger. I takt med tiden har bladet blitt modernisert en rekke ganger, sist i 2010 hvor medlemsbladet også fikk nytt navn – Farmasiliv.

Farmasiliv

1-2010

Innhold

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen:

- Vi må tenke nytt Rynkekrem som virker 08057_Farmasiliv_01-10.indd 1

Debatt

Forsikringsbevis – napp ut!

17.02.10 14.19

side 42

Hilsner til jubilanten:

Gratulerer med jubileet!

- Jeg vil takke for innsatsen dere gjør i landets apotek og andre deler av helsetjenesten. Dere er en stor og viktig gruppe helsepersonell, skriver helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun er bare en av mange samarbeidspartnere som gratulerer Farmasiforbundet med 75-årsjubileet.

side 48

Farmasiforbundets sekretariat:

Vi jobber for deg Farmasiforbundets sekretariat jobber for deg som medlem – fem dager i uka, hele året. Og av og til enda mer. Bakerst i denne jubileumsutgaven treffer du sekretaritets sju ansatte – med den nyansatte sekretariatslederen Arve Sigmundstad i spissen.

side 66

farmasiliv 4/2012 • 3

Gratulerer

Gratulerer!

Farmasiforbundet har bursdag – og det må feires! Feiringen startet allerede 25. januar – på selve stiftelsesdagen – med bursdagskake, og feiring blir det også på forbundets representantskapsmøte i november. Denne jubileumsutgaven av Farmasiliv er forbundets bursdagsgave til deg.

Tekst og foto: Vetle Daler Enhver 75-åring bør feires behørig, så også Farmasiforbundet – ”en sprek og fremadlent 75-åring”, som ledergruppen i NMD skriver i sin jubileumshilsen til forbundet. Denne og andre jubileumshilsener kan du lese et annet sted i dette bladet. Her finner du også Farmasiforbundets historie,

4 • farmasiliv 4/2012

apotekvesenets historie, intervju med tidligere ledere samt en mengde annet hyggelig jubileumsstoff. Farmasilivredaksjonen vil benytte anledningen til å takke alle bidragsytere som har gjort denne jubileumsutgaven mulig.

God fornøyelse!

Gratulerer

Pleie og beskyttelse for sår hud

No Sting Barrierefilm & Barrierekrem Spesielt velegnet ved inkontinens eller stomi Cavilon™ No Sting Barrierefilm danner en transparent og vanntett beskyttelse mot irritasjon fra kroppsvæsker og klebende produkter som tape og stomiposer. Den lar huden puste, svir ikke og er ikke nødvendig å fjerne. Barrierefilmen kan brukes på skadet hud.

Cavilon™ Barrierekrem forebygger hudskader og gir fuktighet til huden. Den puster, reduserer ikke klebeevnen på tape/bandasjer og påvirker ikke absorberingsevnen i bind/bandasjer.

Barrierekremen er høykonsentrert og drøy i bruk. Brukes på hel, uskadet hud.

Klinisk dokumentert. Godkjent for blå resept til stomi og inkontinens. farmasiliv 4/2012 • 5

www.cavilon.no

©3M 2012 All Rights Reserved. 3M and Cavilon are trademarks of 3M.

Forbundslederen

En levedyktig fagforening Jeg er stolt over å være forbundsleder i jubileumsåret med så mange spennende saker på agendaen.

Farmasiforbundet er 75 år i år, og det er det grunn til å være stolte av. 75 år er ikke så mye, det ser vi på alle de spreke pensjonistene som både reiser og trener og lever et aktivt liv. Det var annerledes å være 75 år for 50 år siden enn det er i dag, og hvorfor er det det? Det har mye med livsstil og endringsvilje å gjøre. Farmasiforbundets livsstil er å følge med i tiden og å være endringsvillig. Derfor er Farmasiforbundet fortsatt en levedyktig fagforening.

Det startet i 1937, og det var temaet pensjon som fikk ballen til å rulle. Det var en komite som hadde kommet med en innstilling om pensjonering av apotekere og farmasøyter. Det tekniske personalet mente at de hadde like stor krav på en pensjonsordning som farmasøytene, og det ble arrangert et møte i Oslo 25. januar 1937 som ble starten på Norges tekniske apotekpersonales forening. Arbeidsoppgavene til foreningen ble mange – pensjonsspørsmål skulle utredes, og det skulle lages lønns- og arbeidsavtaler. Foreningen var også tidlig ute med et nordisk samarbeid. Medlemsbladet kom ut allerede i 1937. Det ble sendt ut til alle landets apotek, og foreningen fikk flere medlemmer.

«Farmasiforbundets livsstil er å følge med i tiden og å være endringsvillig.»

Jeg har ikke tenkt å fortelle hele Farmasiforbundets historie her, det blir det gjort et annet sted i bladet. Men jeg vil minne dere på noen milepæler.

• Farmasiforbundet har skiftet navn tre ganger i løpet av disse åra – fra Norges tekniske apotekpersonales forening til Norsk Apotekteknikerforbund til Farmasiforbundet.

• Medlemsbladet vårt Farmasiliv het Apotekteknikeren helt fram til 2010.

• Farmasiforbundet var delt inn i kretser, men er nå delt inn i regioner. Det ble oppretta lokalgrupper som skulle være møteplasser for medlemmene.

• I 1976 startet kampen om forbundet skulle være med i LO. Det ble arrangert ekstraordinært landsmøte, og ved uravstemmingen svarte ca 80 prosent av medlemmene nei. Dette er rekordoppslutning i forbundets historie. Senere ble Farmasiforbundet medlem av YS, som dere alle vet.

• Ny apoteklov kom i 2001 og da ble det store endringer i vår lille apotekverden. Det ble oppretta apotekkjeder og helseforetak.

For Farmasiforbundet var det helt nødvendig å være med på endringene. Vi har brukt mye tid og ressurser på å lære opp tillitsvalgte på hvert apotek og de hovedtillitsvalgte i kjedene og apotekforetaka. Dette er de viktigste nøkkelpersonene Farmasiforbundet har, og de er forbundets forlengede arm mot arbeidsgiver. Det sier seg selv at de trenger mye opplæring og kompetanseheving.

Arbeidsdagen på apoteket i dag er mer krevende en noensinne. Det er lange åpningstider, og færre ansatte på hvert apotek. Det har også blitt mer krevende for oss som fagforening. Det er store utfordringer med sentrale og lokale forhandlinger. Tidligere hadde forbundet kun en tariffavtale å forholde seg til, i dag har vi seks. Og vi har to arbeidsgiverorganisasjoner hvor forhandlingsløpet er helt forskjellig. De hovedtillitsvalgte er forhandlingsledere mot kjedene og apotekforetaka. Vi har et mål om at våre forhandlere skal være like gode som motparten, så her har vi fortsatt en jobb å gjøre. Opplæring, opplæring, opplæring.

Farmasiforbundet har vært en pådriver i utdanningen av apotekteknikere, og forbundet gikk også i bresjen for at apotekteknikere skulle være autorisert helsepersonell.

6 • farmasiliv 4/2012

Forbundslederen

Farmasiforbundet sendte ut en resolusjon på representantskapsmøtet i 2010 hvor Farmasiforbundet mente at det bør lovfestes et krav om at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket. Kunden skal til enhver tid føle trygghet og få rett informasjon ved kjøp av legemidler. Dette er helt nødvendig for å kunne beholde den høye tilliten som apotek har i befolkningen i dag. Vi ser at det stadig oftere blir ansatt ufaglærte i apotek. Skal apotek fortsatt være en faghandel kan vi ikke se på dette uten å gjøre noe. Er det ufaglærte i apoteket som har kundekontakt må det reageres, og det er du som jobber der som må si ifra. Det er viktig for Farmasiforbundet å synliggjøre at det jobber autorisert helsepersonell i apotek, derfor har vi sendt ut en nål i sommer til alle dere som er autoriserte. Jeg håper dere vil bære denne nåla med stolthet. Forbundet har fått mange tilbakemeldinger på at dette var et bra tiltak, vi har til og med fått noen nye medlemmer fordi de så gjerne vil ha en nål. Dette varmer en forbundsleders hjerte.

Farmasiforbundet har også de siste to åra jobbet for at apotekteknikere skal få begrenset ekspedisjonsrett. Her ble det gjort et godt stykke arbeid i 1998, men det fikk ikke gjennomslag den gangen. Mye har endret seg i apoteket side den gang med både arbeidsforhold og dataløsninger, så dette er noe jeg har tro på at vi skal få gjennomslag for.

Vi ser at eldre medlemmer forsvinner ut av apoteket, og vi ser også at antall ansatte i apotek blir færre. Antall årsverk utført av apotekteknikere er redusert betraktelig.

«Det viktigste for meg at du som medlem blir ivaretatt på en best mulig måte og at du får ”trygghet – og hjelp når du trenger det”.»

Dette gjør noe med ressursene vi har til rådighet, og det har forbundet tatt innover seg. Farmasiforbundet ønsker å være en demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. Derfor er det også opprettet mange verv. Ca 100 sentrale verv med ulik arbeidsmengde skal fylles, men forbundet har i lang tid slitt med rekrutteringen til disse. Derfor gjennomførte vi et prosjekt som vi kalte «Se mulighetene». Det ble klart tidlig i prosjektet at en ny organisasjonsmodell måtte utvikles, som både tok hensyn til mer effektiv ressursbruk og som samtidig stimulerer til økt motivasjon. Parallelt med dette arbeidet startet også diskusjonen om hvorvidt Farmasiforbundet fortsatt skal stå alene som forbund, eller gå sammen med noen andre. Dette var tema på alle årsmøtene i 2011, hvor lokale og sentrale tillitsvalgte fikk anledning til å være med i diskusjonen. Forbundet tenker hele tiden på hvordan ivareta deg best som medlem.

Farmasiforbundet har en visjon som er «trygghet – og hjelp når du trenger det». Som medlem skal du føle at du får hjelpen du trenger når du tar kontakt, og du skal føle deg trygg og ivaretatt. Det skal være enkelt å ta en telefon eller sende en e-post til Farmasiforbundet sentralt. Du skal merke at det er en forskjell på å være organisert og uorganisert.

Farmasiforbundet går en spennende tid i møte. Det skal være representantskapsmøte i november hvor vi kommer til å ta noen viktige avgjørelser på hvordan Farmasiforbundet skal være organisert i fremtiden og hvordan vi kan ivareta deg som medlem på en best mulig måte. Jeg er stolt over å være forbundsleder i jubileumsåret med så mange spennende saker på agendaen. Farmasiforbundet har mange engasjerte medlemmer som har gjort forbundet til en levedyktig forening i 75 år. Takk for den innsatsen dere gjør ute på hvert enkelt apotek. Skal Farmasiforbundet fortsatt være en levedyktig organisasjon trengs motiverte og engasjerte medlemmer. Jeg ønsker at Farmasiforbundet skal bestå i mange år framover, enten alene som eget forbund eller sammen med noen andre. Det viktigste for meg at du som medlem blir ivaretatt på en best mulig måte og at du får ”trygghet – og hjelp når du trenger det”.

farmasiliv 4/2012 • 7

Hovedsaken

Gunnar og Lillian gratulerer med jubileet:

- Farmasiforbundet gir trygghet Gunnar Johannessen er med sine 84 år forbundets eldste medlem. Lillian Jule er 27 og tilhører forbundets yngre garde. Begge er strålende fornøyd med sitt yrkesvalg – og med 75-årsjubilanten.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke

8 • farmasiliv 4/2012

Hovedsaken

Farmasiliv møter Gunnar og Lillian i Gamlebyen i Fredrikstad, i passende, historiske omgivelser. 84-åringen og 27-åringen har imidlertid ganske forskjellige historier å fortelle.

- Jeg skulle ikke jobbet på apotek egentlig, jeg ventet på jobb på «Værste´», jeg (Fredrikstad mekaniske verksted, journ. anm), forteller Gunnar. - Tilfeldigvis begynte jeg som visergutt på apoteket Hjorten isteden, og fikk 25 kroner i uka.

Jeg likte meg godt, og apotekeren ville ha meg der. Så derfor endte jeg opp som laborant isteden, sier han.

Alltid spennende

Noen formell utdannelse var det ikke snakk om den gangen, men etterhvert kom de første brevkursene for apotekenes tekniske personale. – Jeg husker jeg hadde eksamen – den varte i to timer, og jeg måtte sitte på kontoret til apotekeren, mens han satt ved siden av og røyka. Det var litt slitsomt, minnes Gunnar. Den viktigste kunnskapen fikk han imildertid av apotekeren. – Det var apotekeren som lærte meg opp. Jeg husker han ble alvorlig syk, og jeg besøkte ham ved sykesenga. Da klemte han meg i hånda og spurte om det var noe mer jeg lurte på. Dagen etter døde han.

– Det var blant annet mye tablettslåing, jeg huske vi måtte ta prøver av produksjonen, som vi sendte til Apotekernes Laboratorium i Oslo for å underøke om virkestoffene var riktige. Det var alltid spennende, forteller han, og fortsetter: - Det gikk mye medisinsk sprit på apoteket den gangen, spesielt før jul til leger og dyrleger. Jeg hadde som oppgave å bestille sprit, men ett år kom den tilsynelatende ikke som bestilt før jul. Senere fant vi igjen fatet med spriten utenfor i bakgården, det hadde to av byens løse fugler brukt som ryggstøtte mens de satt der og drakk rødsprit. Men de visste ikke hva som var inni fatet, forteller laboranten med en latter.

Og han har flere historier på lager: – Under krigen nektet apotekeren å ha bilde av Quisling i vinduet på apoteket. Han ble arrestert og fengslet her i Gamlebyen, senere ble han sendt både til Grini og til Tyskland på grunn av dette.

Kongens fortjenestemedalje Gunnar angret aldri på at han valgte apoteket som arbeidsplass i 1942, og holdt det gående i over 50 år før han takket av i 1993. I 1992 fikk han kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste.

«Det ville være ille konservativt å si at alt var bedre før.»

For Lillian er historien naturlig nok en ganske annen. – Jeg var ferdigutdannet apotektekniker i 2003, og jobbet i barnehage og på apotek i Trondheim før jeg kom hit til Fredrikstad, forteller hun. I dag jobber Lillian hos Vitusapotek Torvbyen i Fredrikstad. – Det var interessen for faget som gjorde at jeg valgte yrket, og jeg har blitt mer engasjert etter hvert som jeg har blitt eldre. Nå vil datteren min på åtte også bli apotektekniker når hun blir stor, smiler Lillian, og fortsetter: - Å være apotektekniker er faktisk morsommere enn jeg trodde, men jeg savner mer produksjon.

Nå er blanding av antibiotika det eneste vi gjør som ligner på tradisjonell produksjon.

«Å være apotektekniker er faktisk morsommere enn jeg trodde.»

På Gunnars tid var produksjon derimot en selvfølgelig del av apotekhverdagen. I sin 50 år lange yrkeskarriere som laborant ekspederte han aldri kunder, og det meste av tida tilbrakte han på lab-en.

«Under krigen nektet apotekeren å ha bilde av Quisling i vinduet på apoteket.»

Bra med fornyelse Det har skjedd mye i apotekbransjen siden Gunnar Johannessen begynte som visergutt i 1942, og både han og Lillian Jule er skeptiske til utviklingen. - Apoteket er ganske annerledes enn før, med hudpleie, større selvvalg og så videre.

Mange, særlig eldre, er ikke fornøyd med utviklingen. De er ikke komfortable med fokuset på sminke og skjønnhet, og jeg er litt enig. Jeg gikk på skolen for å lære om medisiner, og skulle ønske at vi hadde mer fokus på det i apoteket, mener Lillian. Gunnar følger opp: – Jeg synes ikke noe om utviklingen. Men det ville være ille konservativt å si at alt var bedre før, det er bra med litt fornyelse også, sier han, og legger til: - Det var mye klager på apotek før, jeg ser heldigvis ikke så mye av det nå lenger.

Ikke noe å klage på - Jeg håper vi kan bevare apoteket som det er nå, at kunnskapen er like god som tidligere, og at kundene får den hjelpen de trenger. Det er mange flinke apotekansatte, sier Lillian, som dessuten er strålende fornøyd med medlemskapet

farmasiliv 4/2012 • 9

Hovedsaken

Navn: Gunnar Johannessen Alder: 84 Bosted: Lisleby Familie: Enkemann, en sønn, to barnebarn Stilling: Visergutt og laborant 1942-1993 Interesser: Hytta, barnebarn, spilt klarinett i skolekorps.

Spiller fortsatt til husbruk, og synger ofte på hytta.

i Farmasiforbundet. – Det er godt å ha den tryggheten Farmasiforbundet gir, og det er mye god hjelp å få. Jeg liker dessuten medlemsbladet, hvor jeg kan lese om hvordan andre apotekteknikere har det, og hente nye ideer, sier Lillian.

Gunnar nikker. – Det er moro å følge med på hva som skjer i Farmasiforbundet, istemmer han.

10 • farmasiliv 4/2012

FAKTA

FAKTA

«Det er godt å ha den tryggheten Farmasiforbundet gir.»

Navn: Lillian Jule Alder: 27 Famile: Samboer, to barn Bosted: Sellebakk, Fredrikstad Stilling: Apotektekniker siden 2003 Interesser: Nå: barn, tidligere aktiv fotballspiller

- Jeg håper at dere som driver Farmasiforbundet fortsetter å gjøre en god jobb. Vi støtter dere, sier Lillian Jule. – Ja, når det gjelder Farmasiforbundet er det ikke noe å klage på, avslutter Gunnar Johannessen.

L.NO.02.2012.0461

Keep smiling!

Hovedsaken

me arfy er p n Ute araben er p ff Uten argesto f Uten

Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.

Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper.

I Bepanthen finnes et innholdsstoff, dexpantenol, som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overflatiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.

Dokumentert effekt

Bepanthen kjøpes i apotek

www.bepanthen.no

farmasiliv 4/2012 • 11

Farmasiforbundets historie

Farmasiforbundet 1937 – 2012:

Samme utfordringer - nye rammer Helt siden den spede starten i 1937 er det noen temaer som har stått i fokus for Farmasiforbundet: Lønn og arbeidsforhold, pensjon og utdanning. I dag, 75 år senere, er utfordringene de samme – men rammene er betydelig endret.

Tekst: Berit Regland

Starten i 1937 25. januar 1937 ble det i Oslo avholdt et møte for tekniske assistenter og laboranter, 25 personer i alt. Bakgrunnen var et ønske om en fagforening for det ikke-farmasøytiske personalet i apotekene. Møtet resulterte i at ”Norges Tekniske Apotekpersonales Forening” (NTAF) ble stiftet, med til sammen 17 medlemmer.

Et midlertidig styre innkalte til møte 1. mars samme år, som samlet ca. 100 deltakere, og ytterligere 35 medlemmer kom til. Det første året hadde de store og viktige saker på agendaen, slik som pensjonsordning for det tekniske personalet i apotek, lønns- og arbeidsavtale og yrkesutdanning. Første nummer av medlemsbladet ”Apotekteknikeren” kom ut allerede høsten 1937.

Helt fra den spede begynnelse og fram til i dag har de viktigste temaene vært gjenkjennelige.

Pensjon: prosessen tok 16 år (1937-1953) På 1920-tallet kom det forslag om å opprette en «Hjelpe- og Pensjonskasse» for farmasøyter. Dette arbeidet tok flere år og

i 1936 hadde en komité, med deltakelse fra Norges Apotekerforening (NAF) og Norges Farmaceutiske Forenig (NFF), kommet fram til et forslag til en pensjonsordning. I den forbindelse ble det stilt spørsmål om muligheten for at det tekniske personalet i apotek også var berettiget en pensjonsordning. Dette resulterte i en del artikler i Oslos dagspresse med oppfordring til å danne fagforening, noe som ga en formell posisjon i pensjonsspørsmålet.

Da fagforeningen var stiftet i januar 1937 ble det mulig å fremme krav om en utredning av muligheten for at også det tekniske personalet skulle omfattes av en pensjonsordning for apotekene. Det ble bevilget penger fra sosialdepartementet og utredningen ble satt i gang. Utvalget besto av representanter fra foreningene i apotekene, NAF, NFF, NTAF, og en representant fra departementet.

Utbruddet av andre verdenskrig satte en stopper for dette viktige arbeidet som først ble tatt opp igjen i 1949. Mye av det tidligere arbeidet måtte justeres og arbeidet tok enda noen år.

Glimt fra historien Ca. 1500 f.Kr.

Verdens første famakopé blir laget i Egypt.

12 • farmasiliv 4/2012

800-tallet

Verdens første apotek blir opprettet i Bagdad.

1100-tallet Europas første apotek opprettes på Sicilia eller Napoli.

1588

Norges første apotek opprettes i Bergen.

1595

Norges første apotekprivilegium blir gitt til Bergens andre apotek.

1600

Bergensapotekerne vinner frem med et kongebrev som gir dem enerett på handel med apotekvarer i Bergen.

Farmasiforbundets historie

Styret i 1941.

Styret i 1966.

Endelig ble «Pensjonstrygd for apoteketaten» gjennomført ved lov av 26. juni 1953, med virkning fra 1. juli samme år.

16 år var gått fra pensjonssaken for det tekniske apotekpersonalet ble tatt opp, og til det var blitt en realitet.

I tillegg til alderspensjon omfattet også ordningen enke- og barnepensjon, senere kom det også med «syke- og invalidepensjon». I tillegg til pensjonsrettighetene gir pensjonsordningen mulighet til å låne til bolig.

interesse. Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse (SPK) og det oppnevnes et styre på fem personer.

Etter at Apotekforeningen overlot arbeidsgiveransvaret til HSH (nå Virke) på begynnelsen av 2000-tallet har styret i pensjonsordningen vært sammensatt av to representanter fra arbeidsgiverne (nå Virke og Spekter) og to fra de ansatte (NFF og Farmasiforbundet). Styreleder er administrerende direktør i SPK. Siden ordningen er lovbestemt må endringer godkjennes av Stortinget, i praksis Arbeidsdepartementet.

Sett i lys av dagens debatt om pensjonsordningens fremtid må det nevnes at pensjonspremien for snart 60 år siden ble satt til totalt 17 prosent fordelt med 7 prosent på arbeidsgiver og 10 prosent på arbeidstakerne.

Det ble opprettet et samarbeidsorgan med representanter fra NAF, NFF og NTAF for å ivareta pensjonsspørsmål av felles

Pensjonsordningen har i disse snart 60 år gjennomgått endringer og tilpasninger. Endringer i andre lover og avtaler har naturlig nok også fått innvirkning på apotekenes pensjonsordning. En viktig seier for Farmasiforbundet var da vi fikk forhandlet inn avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år i 1998.

1658

1742

Den Danske legen Thomas Bartholin utarbeider en farmakopé, som i 1672 blir autorisert til bruk ved alle apotek i Danmark-Norge.

1672

Forordningen om apotekvesenet i Danmark-Norge danner grunnlaget for apotekdrift for flere hundre år fram i tid.

Kjøpmenn får rett til å handle en gros med alle apotekvarer unntatt gifter.

1809

Et midlertidig Medicinalvare-Depot for Norge blir opprettet på grunn av vanskeligheter med forsyninger fra utlandet under Napoleonskrigen.

1811

Medhjelpereksamen blir innført, med en lokal lege som eksaminator.

farmasiliv 4/2012 • 13

Farmasiforbundets historie

”Der det skjer, når det skjer!” Møteleder Hege Herø under landsmøtet i 2002.

I 2012 settes det i gang en utredning, der alle parter er representert, for å vurdere fremtidens behov og mulighet for en ny, kollektiv pensjonsordning for all apotekvirksomhet.

Lønns- og arbeidsavtale Et av de første oppdragene det nyslåtte styret, i 1937, fikk ansvaret for, var å inngå en lønnsog arbeidsavtale med representanten for apotekerne, Norges Apotekerforening (NAF).

I 1936 hadde en helt ny ”arbeidervernlov” trådt i kraft og fikk gyldighet for forbundets medlemmer når det gjaldt arbeidstid, på den tiden 48 timer/uke. Det var viktig å få i stand

Utfordringer og generelt press på lønns- og arbeidsavtaler har tiltatt i årene etter tusenårsskiftet.

I de første lønnstabellene var landet delt inn i ”stedsegrupper” som medførte at de ansatte hadde ulik lønn alt etter hvor man bodde. I 1939 var det delt inn i seks grupper hvor ansatte i Oslo var i den høyeste, de andre byene deretter og landet for øvrig fordelt.

Denne plasseringen var også gjenstand for forhandlinger.

bestemmelser om lønn. Det første regulativet ble ”lånt” fra overenskomsten for Handel- og kontor, Oslo og hadde en startlønn på kr 86,pr. måned som steg til kr 270,- etter seks år.

Den første avtalen mellom NTAF og NAF ble inngått i 1939 og gjaldt laboranter, tekniske assistenter, kontorpersonale, kasserersker og flaskeskyllesker. Avtalen hadde bestemmelser om arbeidstid, overtid, ferie, lønnstabell og lønn under sykdom og militærtjeneste.

Tariffavtalen ble utviklet gjennom forhandlinger mellom NTAF og NAF utover på 40- og 50-tallet. Ved noen anledninger måtte man ta Riksmeglingsmannen til hjelp

Glimt fra historien 1836

Lov om farmasøytisk eksamen, med retningslinjer om forkunnskaper og hva kandidatene skal prøves i.

14 • farmasiliv 4/2012

1842

Lov om handelen gjør at apotekene mistet eneretten på en stor del av vareutvalget til kjøpmenn.

1850

Kongelig resolusjon om at nye apotekprivilegier skal gjøres personlige istedenfor reelle.

1856

Rikshospitalets apotek vedtas opprettet.

1858

Norges Farmaceutiske Forening opprettes.

Farmasiforbundets historie

Nytt forbundsstyre i 1999: F.v.: Merete Gjødalsstuen, Christen Andrè Mentzoni, Berit Regland, Bente Knudsen og Irene Hope. Legg merke til det fiffige slagordet ”inn i år 2000”.

for å komme i mål. I 1954 ble arbeidstiden satt ned til 45 timer pr uke og det ble i flere forhandlinger jobbet for å få inn lønnskompensasjon for kompetanseheving, og lengre ferie for ansatte etter 20 år. Historien forteller at det fortsatt var relativt vanlig at man trengte hjelp fra Riksmeklingsmannen for å komme fram til et forhandlingsresultat. 1967-oppgjøret er beskrevet som et oppgjør med enighet uten hjelp og hvor det ble lagt grunnlag for et bedre samarbeidsklima mellom partene.

Et eksempel på samarbeid mellom NATF og NAF var yrkesutdanningen, formalisering av innflytelse på arbeidsplassen og teknisk utvikling. Konkrete resultater, som også fant sin plass i tariffavtalene, var ”Samarbeidsavtalen” fra 1977 og egen dataavtale i forbindelse med det elektroniske inntog i apotek.

Samarbeidsavtalen, inngått mellom NAF, NFF og da NATF, ble revidert i 1995 og er i prinsippet et viktig verktøy den dag i dag.

1861

Medhjelpereksamen blir nærmere standardisert.

1881

Norges Apotekerforening etableres.

1884

Landsmøte i Bergen i 1998.

Innholdet i lønns- og arbeidsavtalene utviklet seg parallelt med nyvinninger i arbeidslivet generelt. Da ”lov om arbeidsmiljø” ble innført i 1977 fikk det også konsekvenser for vår avtale.

Fra midt på 70-tallet og i en 20-årsperiode var utviklingen i apotek stor og et stort behov for arbeidskraft viste seg. En slik utvikling medførte at flere ansatte, i all hovedsak kvinner, kombinerte arbeidslivet med barn og familie. Konsekvensen var at andelen deltidsansatte økte og bestemmelser i tariffavtalen avspeilet dette.

I 1972 var 75 prosent i heltidsstilling I 1994 var 39 prosent i heltidsstilling I 2012 var 40 prosent i heltidsstilling

Lov som åpner for at kvinner får adgang til farmasistudiet og til å bestyre og drive apotek.

1903

Apothekernes Laboratorium etableres.

1904

Arkanaloven trer i kraft med påbud om innholdsdeklarasjon og en pris som står i forhold til innholdet.

farmasiliv 4/2012 • 15

Farmasiforbundets historie

Marianne Liverud (t.v) blir den første ”årets tillitsvalgt” i 2004

I samarbeidets ånd: Martin Bjerke, leder i Norges farmaceutiske forening, taler under landsmøtet i 2004.

Undersøkelsene viser at de aller fleste ønsker å jobbe deltid, men mange har såkalt ”lang deltid” (75-99 prosent). Få medlemmer opplever ufrivillig deltid.

1990 og ble senere reforhandlet ved flere anledninger.

Utfordringer og generelt press på lønns- og arbeidsavtaler har tiltatt i årene etter tusenårsskiftet. Det har sammenheng med liberaliseringen av apotekbransjen (2001), med kjededannelse, og sykehusreformen (2002). Denne perioden har medført at Farmasiforbundet er part i seks tariffavtaler, to for private apotek og fire i sykehusapotekene. Disse avtalene inngås både sentralt og lokalt i kjeder og foretak.

De private apotekene var medlem i Norges Apotekerforening helt fram til ny apoteklov i 2001. Samtidig med framveksten av sykehusapotek og at stadig flere apotekteknikere var ansatt der, ble det behov for å ivareta disse medlemmene tariffmessig. Som frittstående arbeidstakerorganisasjon hadde ikke Farmasiforbundet forhandlingsrett med Kommunenes Sentralforbund og det ble viktig å finne en samarbeidspartner.

Slik kom det i stand en samarbeidsavtale med YS-forbundet Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO) og Farmasiforbundet (da NATF). Avtalen medførte at KFO forhandlet for ansatte i sykehusapotek. Avtalen ble første gang inngått i

Lønnsutvikling for apotekteknikere i perioden 1937 – 2008 (månedslønn) 1939

1961

1977

1988

270,-

1175,-

5 850,-

10 640,- 17 547,- 24 982,-

1997

2008

Glimt fra historien 1909

Ny apoteklov trer i kraft etter en stor debatt om hvem som skal eie apotek.

16 • farmasiliv 4/2012

1910

Apotekavgiften innføres, og bruken av fondet kan i realiteten fungere som overføringer apotekene imellom.

1910

Utvidelse av patentrettighetene, og grunnlaget for industriell kopiproduksjon blir begrenset.

1914

Norges første kvinnelige apoteker, Johanne Ring, får bevilling til å drive Rakkestad apotek.

1914

Økt kontroll med legemiddelindustrien gjennom en ny lov om tilvirkning av legemidler og gifter.

Farmasiforbundets historie Tidligere ledere 1940: Ragnar Solberg 1940 - 1942: Signe Hertz Hansen 1942 - 1948: Harry Christiansen

1937 - 1940: Kåre Steen

1948 - 1950: Thoralf S. Aasnes

1950 - 1952: Lill Blütecker

1952 - 1958: Hjørdis Ramsdal

1958 - 1962: Synnøve Lied

1962 - 1968: Ruth Nygren

1968 - 1974: Arne Olav Faller

1974 - 1976: Norman Hagen

1976 - 1981: Arne Helliksen

1981 - 1982: Lillian Didriksen

1982 - 1987: Aina Hanssen

1988- 1998: Sølvi Hagen

1999 - 2009: Berit Regland

I dag er utdanningen en treårig, teoretisk utdanning hvor det siste året er spesialisering i apotekteknikk.

I 1937 utgjorde kontingenten ca 0,5 prosent av lønn. Med økende behov for aktivitet både sentralt og lokalt har dette tallet endret seg. I 1962 var det steget til 0,85prosent, i 1972 var det 0,9 prosent, i 1989 1 prosent, 2008 1,2 prosent og i 2012 1,1 prosent.

Arbeidsmiljø Arbeidet med å påvirke arbeidsmiljøet har vært viktig for forbundet, og er nært knyttet til arbeidet med lønns- og arbeidsforhold. Etter at arbeidsmiljøloven ble innført i 1977 utviklet det seg et nytt samarbeid mellom Apotekerforeningen, NFF og Farmasiforbundet. Apotekbransjen fikk mulighet til å drive sin egen verneombudopplæring, og det ble i den anledning opprettet et styre, bestående av representanter fra foreningene. For å vise samarbeidet i

1917

Kritisk forsyningssituasjon av medisiner når både USA og England innfører eksportstans, og forsyninger fra Tyskland er stanset helt opp.

1917

Alkoholforbud i Norge i perioden fram til 1926, og legene forordnet alkohol til medisinsk bruk i stort omfang.

1928

Lov om handel med spesialpreparater gjør rollene til apotek og legemiddelindustri tydeligere.

1932

Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo opprettes.

farmasiliv 4/2012 • 17

Farmasiforbundets historie

praksis ble det på disse kursene undervist av en gruppe bestående av tre personer: en apotektekniker, en farmasøyt og en apoteker. Denne interne opplæringen ga legitimitet til ansvaret det enkelte apotek hadde til å følge opp kunnskapen i form av aktiv handling.

Yrkesutdanningen En av de viktigste oppgavene forbundet har arbeidet med helt siden starten, var utdanningen av apotekteknikere. Arbeidet ble startet i 1939 og ble, etter avbrudd under krigen, tatt opp igjen i 1949. Byråkratiske og praktiske forhold gjorde at det først i 1956 ble avholdt en første prøve i utdanning gjennom et brevkurs. Brevkurset besto av 19 brev og 13 deltakere fikk bevis. Brevkursene ble populære og utover på 60-tallet gjennomgikk utdanningen flere faser.

Det ble arbeidet med flere måter å få formalisert utdanningen på. Oslo elementærtekniske skole var første lærested for skoleutdanning av apotekteknikere. Der startet de i 1964 og heldags skoleutdanning etterfulgt av et års praksis før utdanning var endelig godkjent. Det ble også gitt muligheter for dem som var ansatte i apotek uten formell utdanning. De kunne delta på deltidskurs over 2 år. Etter hvert ble det satt i gang apotekteknikerutdanning i Tromsø, Bergen, Trondheim, Halden, Gjøvik, Stavanger og Tønsberg. Og i senere år Ås, Ringsaker, Bamble og Ålesund. Store deler av landet var dekket med skoler, men det var fortsatt behov for ulike former for selvstudium kombinert med apotekarbeid.

Forbundet deltok aktivt i påvirkningsarbeidet både overfor NAF og myndighetene.

Midt på 80-tallet ble apotekteknikerutdanningen en del av studieretningen for helse- og sosialfag og de fleste som søkte

utdanning som apotektekniker hadde grunnkurs i denne studieretningen.

I 1994 ble utdanningen igjen endret, den såkalte ”reform 94”, og ble en del av treårig videregående opplæring, fortsatt under paraplyen ”helse- og sosialfag”.

Mange skoler kunne i denne omleggingsfasen tilby apotekteknikere uten fagutdanning en mulighet til selvstudium, som førte til at mange fikk formalisert kompetansen sin.

Farmasiforbundet hadde på den tiden opprettet en stipendordning til medlemmer som gjennomførte slik utdanning.

Det var et lite bidrag, men det var innsatsen enkeltvis og i grupper som var imponerende.

I løpet av 2000-tallet har det vært generelle reformer innenfor videregående opplæring som også har influert på utdanning av apotekteknikere. I dag er utdanningen en treårig, teoretisk utdanning hvor det siste året er spesialisering i apotekteknikk.

Det er lagt inn praksisperioder i alle tre årene, og det viktigste er å få en god effekt av apotekpraksisen.

Det er også utviklet nettbaserte utdanningstilbud både i privat regi og tilknyttet det offentlige skoleverket i samarbeid med apotek.

Etter- og videreutdanning Med økt behov for formell kompetanse kom også etterspørsel etter oppdatering og videreutvikling av apotekteknikeryrket.

Apotekbransjen har selv tatt dette ansvaret, og det har vært et årelangt samarbeid mellom Apotekforeningen (tidl. NAF) og Farmasiforbundet. Som et bevis på det ble det i 1977 opprettet et utvalg ”etterutdanning for apotekteknikere” EFA. Utvalget besto av representanter fra NAF, NFF og NATF og skulle utarbeide og tilrettelegge for faglige kurs. Kursene ble organisert som desentralisert opplæring med internatkurs av

Glimt fra historien 1937

Norges Tekniske Apotekpersonales Forening (NTAF) opprettes (Norske apotekteknikeres forbund, før dagens Farmasiforbundet).

18 • farmasiliv 4/2012

1939

Første tariffavtale trer i kraft.

1941

Behovsparagrafen trer i kraft, og innebærer at spesialpreparater som ikke er medisinsk berettiget eller medisinsk påkrevd ikke blir godkjent av norske legemiddelmyndigheter.

1953

Pensjonsordningen for apoteketaten opprettes.

Farmasiforbundets historie

varierende lengde, kveldskurs, studiesirkler og kurs på apoteket. EFA-kursene var veldig populære og våren 1985 deltok 287 apotekteknikere fra 89 apotek.

Samarbeidet med Apotekforeningen har vært godt og produktivt, og i tidens løp har vi blitt kjent med nye varianter over samme tema. Det har gått under navn som ”NAFTA” og ev@. Det nyeste tilskuddet var muligheten for apotekteknikere til å ta videreutdanning til reseptar gjennom et samarbeid med Høyskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Umeå i Sverige. I 2012 etablerte Apotekforeningen ”Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter” – Apokus – som blir den nye paraplyen for etter- og videreutdanning i Apotekforeningens regi.

Organisasjonen Bergen ble første kretsforening i 1939. I 1946 var det fem kretser og ca 25 prosent av medlemmene var direkte tilsluttet forbundet. I 1962 var forbundet inndelt i 12 kretser. Da var det kun Finnmark som ikke hadde egen krets og de seks apotekene var direkte tilsluttet forbundet sentralt.

Organisasjonen besto av et sentralstyre og en generalforsamling. På grunn av forholdene under krigen var det vanskelig å drive foreningsarbeid. Når forbundet kom i gang for fullt med kretser med egne styrer ble det naturlig å endre organisasjonen. Det ble besluttet å ha kretsstyrer, et hovedstyre og landsstyre som organisasjonens høyeste myndighet.

I 1962 ble forbundsnavnet endret fra NTAF (Norges Tekniske Apotekpersonales forening) til Norsk Apotekteknikerforbund (NATF).

På landsmøtet i 1984 ble det besluttet en organisasjonsmodell som besto av forbundsstyre, landsstyre og landsmøte som høyeste myndighet. Det ble også i vedtektene gitt mulighet til å opprette yrkesgrupper som skulle likestilles med kretsstyrene.

Etter hvert som det ble opprettet flere sykehusapotek, ble det

1953

Norsk Medisinaldepot opprettes, under stor motstand fra aktørene innen legemiddelomsetningen.

1954

Utdanning av apotekteknikere starter opp som brevkurs.

1956

Nytt forbundsstyre i 1995. F.v. Kirsten Paasche, Ann-Elise Pettersen, Sølvi Hagen, Bente Knudsen, Ada Marhaug, Elin Pettersen og Inger Bredesen

et behov for at ansatte i disse apotekene hadde et felles forum.

Derfor ble NATFs sykehusgruppe opprettet i 1989. I starten var denne gruppen organisert som en egen ”krets” med eget styre. Den første lederen var Anne Gill, Sykehusapoteket Buskerud Sentralsykehus. Senere fikk gruppen navnet ”seksjon sykehus” og fra 1999 hadde seksjonen fast plass i forbundsstyret.

På landsmøtet i 1996 ble det vedtatt at forbundets navn fra 1997 skulle være Farmasiforbundet. Begrunnelsen var at forbundsnavnet skulle vise en tilhørighet til farmasifaget og i tillegg oppleves bredere enn kun for ansatte i apotek.

Kretsinndelingen av forbundets lokale ledd hadde fungert siden 60-tallet. Kretsene var ansvarlig for lokaldemokratiet,

Den første prøven i brevkurs for apotekteteknikere.

1960

Høyskole for utdanning av reseptarer opprettes.

1962

Forbundet skifter navn til Norsk Apotekteknikerforbund.

farmasiliv 4/2012 • 19

Farmasiforbundets historie

kurs og opplæring og medlemsaktivitet. I løpet av 90-tallet startet en diskusjon om denne inndelingen var den beste for lokal aktivitet. Man ønsket å utrede om det fantes mer effektive organisasjonsformer. Et utvalg gjennomførte et prøveprosjekt med sammenslåing av de tre nordligste kretsene.

Som resultat av dette forsøket ble det satt i gang en prosess som resulterte i inndeling i regioner vedtatt på landsmøtet i 2002 og som, etter et overgangsår i 2003, trådde i kraft 1.januar 2004.

En viktig endring, bortsett fra større lokale enheter, var at den tillitsvalgte på hvert apotek ble definert som en representant på vegne av sine organiserte kollegaer. Lokaldemokratiet ivaretas da ved at den tillitsvalgte deltar på regionens årsmøte. En annen konsekvens av omorganiseringen var at regionslederen ble styrerepresentanter i sentralstyret.

Et spennende tiltak for å løfte fram de lokale tillitsvalgte var utmerkelsen ”årets tillitsvalgt”. Denne prisen ble første gang utdelt i 2004, i forbindelse med representantskapsmøtet.

Organisatorisk har Farmasiforbundet vært i kontinuerlig utvikling for å møte skiftende krav til en fagforening.

En annen viktig faktor som har påvirket utviklingen i Farmasiforbundet er medlemsutviklingen. Etter en ekspansjon i apotekbransjen utover på 90-tallet nådde medlemstallet en topp rundt år 2000. Så vet vi alt for vel at utviklingen av apotekstrukturen etter liberaliseringen kombinert med den demografiske sammensetningen av medlemsmassen (gjennomsnittsalderen har økt betydelig) har medført en nedgang i antall medlemmer.

Medlemsutviklingen: 1937

1946

1962

1978

1986

1995

2000

2012

100

750

1300

2000

2500

3300

3600

3200

Hovedorganisasjon Helt fra starten av var det spørsmål om tilslutning til hovedorganisasjon eller samarbeid med andre organisasjoner.

Spørsmålet ble i 1937 utsatt inntil videre. I 1952 ble det gjennomført en uravstemning om tilslutning til LO. Forslaget ble nedstemt, men kom opp igjen i 1958 da det ble holdt avstemning om å tilslutte seg LO eller ”Funksjonærenes sentralorganisasjon”. Denne saken kom også opp igjen i 1976.

Da var LO eneste alternativ og uravstemningen i 1977 ga et klart NEI. På 90-tallet kom spørsmålet opp på nytt. På landsmøtet i 1992 var det igjen et tema, og medlemmene fikk spørsmålet til uravstemning i 1993. Medlemmene skulle svare på om forbundet skulle tilslutte seg en hovedorganisasjon og i tilfelle hvilken. Saken ble gitt stor oppmerksomhet ikke minst i medlemsbladet.

”Medlemmene sa nei” Skal NATF søke medlemskap?

JA: 1306

NEI: 1598

I tilfelle hvilken organisasjon?

YS: 2590

LO: 262

Det var stor oppsluttning (90 prosent) og det var viktige signaler til videre arbeid.

Arbeidet med tilslutning til en hovedorganisasjon ble tatt opp igjen i 1998 og på landsmøtet dette året var temaet igjen satt på dagsorden. Denne gang var Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) eneste alternativ. Etter at saken hadde vært hovedtema på alle årsmøter i 1999 fikk avstemningen et klart resultat da 85 prosent av medlemmene sa JA til medlemskap i YS.

Glimt fra historien 1963

Ny apoteklov som innebærer en sterk utvidelse av den offentlige styringen av apotekene.

20 • farmasiliv 4/2012

1964

Krav om strengere kvalitets- og produksjonskontroll, med dramatiske følger for apotekproduksjonen.

1964

Første Apotekteknikerutdanning på Oslo Elementærtekniske skole.

1968

Ny forskrift om legemiddelforsyningen ved sykehus og andre helseinstitusjoner.

Farmasiforbundets historie

Farmasiforbundet satser mye på opplæring av tillitsvalgte. Her fra trinn II-kurset i 2012.

1977

Arbeidsmiljøloven trer i kraft.

1977

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) blir stiftet.

1977

Samarbeidsavtalen i apotek ble undertegnes.

1984

Apotekteknikerutdanningen blir toårig.

1989

NATFs Sykehusgruppe opprettes.

1994

Apotekteknikerutdanningen blir treårig.

farmasiliv 4/2012 • 21

Farmasiforbundets historie

fellesskap et «opplysnings- og utviklingsfond». Det har gitt resurser til samarbeidsaktiviteter med temaer som har betydning for hverdagen på apotek. Etter at arbeidsgiverforeningen Virke ble arbeidsgivermotpart etter 2001 har fondet blitt videreført for apotek som er medlem i Virke.

Nordisk samarbeid har alltid vært viktig for Farmasiforbundet. Her er de nordiske forbundslederne samlet under Nordisk møte i Tønsberg i 2009. F.v. Selja Komu, Finland; Carina Jansson, Sverige; Berit Regland, Norge; Susanne Engstrøm, Danmark og Guðrún Björk Þrastardóttir, Island

Samarbeid med andre organisasjoner Forbundet har i helt siden starten hatt nært og viktig samarbeid med andre organisasjoner, fortrinnsvis innenfor apotekbransjen. Apotekforeningen og NFF peker seg selvsagt ut, og av resultater kan nevnes pensjon, utdanning, arbeidsmiljø og ulike opplæringsaktiviteter. De tre foreningene utviklet i

Et annet samarbeidsområde er nordisk, og etter hvert europeisk samarbeid. ”Nordisk møte” med deltakere fra fem nordiske land møtes hvert annet år. Ansvaret for arrangementet rullerer noe som betyr at Farmasiforbundet har vært vertskap hvert tiende år. Viktige og aktuelle tema har vært på dagsorden her, eksempelvis utdanning, yrkestittel, arbeidsmiljø og apoteksystem.

Samarbeid som følge av medlemskapet i Yrkesorganisasjonenes sentralforbund har gitt Farmasiforbundet drahjelp i viktige saker. Et godt eksempel er prosessen med å påvirke ny helsepersonellov (lov om helsepersonell 1.1.2001). Sammen med andre yrkesgrupper i YS fikk apotekteknikerne gjennomslag for å bli omfattet av denne lovgivningen. Ev viktig seier var oppnådd og de fleste apotekteknikere uten formell utdanning fikk status som autorisert helsepersonell.

Glimt fra historien 1994

EØS-avtalen gjør at grossistmonopolet avvikles og behovsparagrafen bortfaller.

22 • farmasiliv 4/2012

1995

400-årsjubileum for apotek.

1996

Forbundet skifter navn til Farmasiforbundet.

1999

Farmasiforbundet blir medlem i YS.

2001

Lov om helsepersonell

2001

Ny apoteklov trer i kraft, og det blir lagt til rette for konkurranse og fri etablering av apotek.

Farmasiforbundets historie

Samtidig ble alle yrkeskategoriene i apotek omfattet av denne loven. Da kunne vi trekke konklusjonen at apotek er en naturlig del av helsevesenet.

Det har oppstått saker og konflikter der arbeidstakerne i fellesskap har søkt sammen. Et viktig eksempel på et slikt samarbeid er den såkalte «Strynsaken». Farmaceutisk Forening og Farmasiforbundet samarbeidet på vegne av de ansatte på Stryn apotek.

I rettshistorien har dette blitt kalt en «mobbesak» og den måtte gjennom alle tre rettsinstanser før arbeidstagerne vant i høyesterett 29. september 1997.

Internasjonalt solidaritetsarbeid.

Farmasiforbundet har en god tradisjon i å engasjere seg i solidaritetsarbeid.

Forbundet har bidratt til store og små prosjekter. Engasjementet som førte til direkte kontakt med et barnehjem i Guatemala er et spennende eksempel på direkte resultater. Farmasiforbundet har i de senere år kanalisert hjelpen gjennom store organisasjoner som Redd Barna og Leger Uten Grenser.

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

I årenes løp har betydningen av medvirkning og innflytelse på egen arbeidshverdag fått en større plass i Farmasiforbundets satsningsområder. Lover og avtaler beskrev rettighetene, og kunnskap og kompetanse for de tillitsvalgte ble avgjørende for gjennomføringen.

«Kurs mot 2000» var et viktig startskudd for en stadig økende ressursbruk knyttet til kurs for tillitsvalgte. Etter ny apoteklov i 2001, og ny eierstruktur i apotekene, kom innføring av hovedtillitsvalgte i apotekkjeder og etter hvert i sykehusapotekforetak.

En naturlig følge var at det ble utviklet nye Visste du at opplæringsaktiviteter for de hovedtillitsFarmasiforbundet har valgte. «Kurs etter 2000» har således blitt bidratt til en helseklinikk i tilgodesett med økende resurser og er jungelen i Guatemala i Chi tilpasset de ulike nivåene av tillitsvalgte.

Don Juan? En representant

fra Farmasiforbundet var til stede ved åpningen i 1994 og det ble satt opp skilt på veggen med følgende tekst ”La helsehuset bringe dere trygghet og glede”

Yrkesfaglig utvikling

Sekretariat

Forbundet har hatt flere utviklingsprosjekter knyttet til yrket og faget. Ett eksempel som kan nevnes er at det midt på 90-tallet ble gjennomført et prosjekt om «apotekteknikernes rolle i apotek». I 1998 var temaet «begrenset ekspedisjonsrett» og bedre resursbruk i apotek, det såkalte «Mesna-prosjektet».

Resultatene fra slike prosjekter førte ikke nødvendigvis til direkte resultater på kort sikt, men erfaringene gir verdifull kunnskap til videre utvikling.

2003

Legemidler Utenfor Apotek – LUA – iverksettes som en ordning som skal bedre tilgjengeligheten og gi priskonkurranse på velkjente reseptfrie legemidler.

Kompetanseutvikling for tillitsvalgte i regioner og sentralstyre har også fått stor oppmerksomhet. Lederutvikling, organisasjonskunnskap, fagbevegelsens historie og tale- og presentasjonsteknikk er emner som har preget disse kursene.

2004

Farmasiforbundet blir inndelt i regioner.

2008

Tittelen «apotektekniker» beskyttes.

Farmasiforbundet har helt siden starten blitt administrert fra Oslo. Forbundet leide lokaler ulike steder i byen og i 1963 var adressen Snorres gate 10 hvor man hadde tilhold helt til forbundet kjøpte lokalene i Hegdehaugsveien 8 i november 1989.

Disse lokalene har huset forbundets sekretariat, og det var innredet med stort møterom til styremøter og andre samlinger. Det har i ettertid vist seg å være en klok investering, og lokalene hadde utviklingspotensial.

2009

Farmasiforbundet er vertskap for Nordisk møte i Tønsberg.

2010

Medlemsbladet skifter navn til Farmasiliv.

2012

Farmasiforbundet 75 år.

farmasiliv 4/2012 • 23

Farmasiforbundets historie

Farmasiforbundets sentralstyre i 2012. Bak f.v. Torhild Sandboe Sauro, Inger Marie Arnesen, Åse Helen Andersen og Johnny Myhrvold (vararepresentant for de hovedtillitsvalgte). Foran f.v. Bente Knudsen, forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen og Karen Salbu. Første nestleder Inger Johanne Opseth (innfelt øverst), andre nestleder Marita Hellum Dahl (innfelt i midten) og de hovedtillitsvalgtes representant Ann-Karin Berggren (innfelt nederst) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Med økende medlemsmasse og større aktivitet var det behov for flere ansatte. I 1995 ble forbundsleder frikjøpt på full tid og fikk sin arbeidsplass i sekretariatet. Dagens lokaler har vært ombygget og tilpasset nye utfordringer. I dag blir arealene disponert av syv ansatte og forbundsleder. Lokalene gir mulighet for møter og aktivitet.

Farmasiforbundet har siden slutten av 1990-tallet satset på å ha et sekretariat sammensatt av relevant og variert kompetanse. Sekretariatet har ansvaret for utviklingen av kurs og opplæring, medlemsservice, rådgiving og juridisk hjelp, kommunikasjon og regnskap. En viktig del av arbeidet er å samarbeide med sentralstyret om politiske mål.

Etterord Dette har vært noen hastige glimt gjennom forbundets historie. Det har vært et stort og detaljert bakgrunnsstoff å grave i. Forbundet har i hele perioden fylt en viktig plass på vegne av medlemmene. Utfordringene har kommet utenfra og ”innenfra” og det har vært en særdeles interessant oppgave å få plukke ut disse glimtene. Det har ikke vært lett.

Det ble også i forbindelse med 25-års- og 50-års-jubileum laget jubileumsskriv, og i disse har jeg funnet mye interessant stoff. I senere tid er det protokoller og medlemsblad som har fungert som kildemateriale.

Jeg tenker vi har mye å takke pionerene for. De som startet det hele i 1937 og kun etter et par år fikk en ufrivillig og dramatisk pause.

24 • farmasiliv 4/2012

Tidligere ledere

Arne Olav Faller, formann fra 1968-1974:

- Savner kontakten med forbundet Pensjon og utdanning var viktige saker for Norsk Apotekteknikerforbund i Arne Olav Fallers tid som formann. I dag savner han kontakten med forbundet.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Jeg har alltid vært interessert i fagforeningsarbeid, og hadde stor glede og nytte av å være med forbundet.

Savner du ledervervet?

- Nei, egentlig ikke, men jeg har mange gode minner fra den tida.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- Utdanning var en hjertesak både for meg og forbundet, og vi fikk i gang mye når det gjelder etterutdanning, kurs og så videre. Det ble også opprettet en del nye skoler rundt omkring, noe jeg var veldig fornøyd med. Jeg satt også i etterutdanningsutvalget i mange år.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Samarbeidet med både med styre og medlemmer. Vi hadde blant annet jevnlige medlemsmøter, hvor vi fikk gode innspill og innblikk i hva som rørte seg rundt omkring.

Foto: Bente Bjercke

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Jeg går ut fra at det er meget viktig. Fagforeningene har stor betydning for mye av det som skjer i yrkeslivet i dag, så jeg tror det fortsatt er god bruk for forbundet.

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Jeg ønsker forbundet all hell og lykke i framtida, og håper forbundet sørger for at medlemmene kommer godt ut av alle lønnsoppgjør som kommer framover.

FAKTA

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Jeg har dessverre lite kontakt med forbundet, jeg savner den kontakten en del. Jeg har ikke hatt noe kontakt med forbundet siden jeg sluttet i apotek i 1998.

Navn: Arne Olav Faller Bosted: Hamar Alder: 83 Familie: Kone, to barn, barnebarn og oldebarn.

Begynte i apotek: 1948 Stilling: Laborant

farmasiliv 4/2012 • 25

Tidligere ledere

Sølvi Hagen, forbundsleder fra 1988-1998:

- Ti utrolige år Jeg var heldig og fikk ti utrolige år sammen med mange flotte tillitsvalgte, medlemmer og ansatte. I ledervervet lærte jeg meg at tålmodighet er en dyd, og at det er mange veier som fører fram. Det gjelder bare ikke å gi opp, sier tidligere forbundsleder Sølvi Hagen.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Først og fremst var det en enorm tillitserklæring å bli valgt til leder. Det ble en relativ bratt læringskurve når ansvaret seig innover meg, selv om både ambisjoner og mot var på plass på vegne av faggruppen. I ledervervet lærte jeg meg at tålmodighet er en dyd, og at det er mange veier som fører fram. Det gjelder bare ikke å gi opp! Og så lærte jeg meg at det var viktig å spille på de ressurser jeg hadde tilgjengelig i styret, blant de tillitsvalgte og de ansatte. Jeg vil si det så sterkt at jeg lærte om livet og styrken i et fellesskap, og det er jeg veldig takknemlig for i ettertid.

Savner du ledervervet?

- Jeg var heldig og fikk ti utrolige år sammen med mange flotte tillitsvalgte, medlemmer og ansatte – og samarbeidspartnere, både i Norge og i Norden. Det ville være rart om det ikke av og til dukket opp en lyst til å ”kaste seg innpå banen” igjen, men med bosted i Molde og kontor i Oslo ble det til slutt naturlig med en fin avrunding på ledervervet.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- Det som først dukker opp i pannebrasken, er 1. tekniker.

Deretter fikk vi gjennom flere gode forhandlingsresultat – av og til etter flere runder hos Riksmeklingsmannen. Vi hadde et sterkt medlemsfokus, og jeg var veldig opptatt av yrkesstoltheten. Mange sa at de var ”bare apotektekniker” – det er jammen ikke bare! Videre bidro jeg til at vi fikk gode, faglige diskusjoner på landsstyremøtene – et fantastisk forum med stort engasjement, og et godt samarbeid i Norden. Her hentet vi mye god kunnskap, støtte, ambisjoner og samarbeid.

Husker også veldig godt det enstemmige landsmøtevedtaket for medlemskap i YS – for øvrig på mitt siste landsmøte.

26 • farmasiliv 4/2012

Ellers ble navneendringen fra Norsk Apotekteknikerforbund til Farmasiforbundet et stort skritt i riktig retning i forhold til yrkesstolthet.

Hva er du mest skuffet over at du ikke fikk gjennomført i din lederperiode?

- Uten tvil yrkestittelen. Det er etter mitt syn en skam at en selvstendig og meget ressurssterk faggruppe fortsatt har tittelen som indikerer hvor de jobber, og ikke faget.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Engasjementet, troen på at vi kunne få det til sammen, mange gode stunder på sekretariatet og ute blant medlemmene, lange dager og seine netter med faglige diskusjoner – det boblet! Jeg var veldig ydmyk og stolt over å kunne representere apotekteknikere fra hele landet.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Etter 12 år ute av apotek, har jeg ikke et godt nok bilde av Farmasiforbundet til å gi noe godt svar på det. Jeg har registrert at det er hardt press på jobben – og færre å dele jobben med ettersom årene går. Desto viktigere er det at de vet at de er flotte fagfolk som yter god service og gir gode råd til oss som er innom som kunder.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Farmasiforbundet er viktig fordi det er en organisasjon for og med faggruppen selv. Ingen kjenner apotekteknikere som Farmasiforbundet. Det er GULL i fagforeningssammenheng.

Mitt innspill er at Farmasiforbundet er så viktig som jobben de gjør for medlemmene. Interessefellesskap, faglige ambisjoner, skolering og lønn er viktige som motivasjon for et fortsatt sterkt Farmasiforbund.

NYH

FAKTA

ET

Navn: Sølvi Hagen Alder: 57 år Familie: Mann og to barn Bosted: Molde Begynte i apotek: 1974 Stilling: Apotektekniker, nå regionsekretær i Mental helse

BindEr BaktEriEnE Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Brannsår

• Operasjonssår • Bading/Vannfast! artell.no

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Farmasiforbundet har hatt en stor plass i livet mitt og hos mange apotekteknikere rundt om i hele landet. Jeg ønsker hver og en i sær, både medlemmer og ansatte lykke til med jubileet, og håper Farmasiforbundet fortsatt vil være førstevalget, og et levedyktig forbund for medlemmene framover.

Et annerledes plaster!

nå i salg på utvalgte apotek.

Abigo Medical AS – www.abigo.no – Tlf: +47 93 43 26 21

farmasiliv 4/2012 • 27

Tidkligere ledere

Aina Hanssen, forbundsleder fra 1982-1987:

- Fikk forbundet på fote Aina Hanssen ble brått valgt til leder for Norges Apotekteknikerforbund, og fikk krevende oppgaver å bryne seg på. – Jeg er stolt av at jeg mestret den situasjonen, sier hun.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Det betydde mye. Jeg ble valgt inn plutselig, det var ikke planlagt, men jeg mestret situasjonen, selv om vi hadde hadde vanskelige oppgaver foran oss.

Savner du ledervervet?

- Nei, men jeg har veldig mange hyggelige minner fra den tida. Det var en veldig lærerik periode. Jeg gikk ut like brått som jeg kom inn, fordi jeg ble valgt til ordfører i min egen kommune. Som forbundsleder valgte jeg å pendle fra Lakselv, jeg ville ikke bli leder på heltid. Jeg skulle tilbake til yrket, som jeg var veldig glad i. Selv i dag blir jeg gjenkjent på apoteket som tidligere leder, så jeg har tydeligvis satt mine spor. Det er litt artig.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- At jeg fikk forbundet på fote igjen. Økonomien var elendig og vi hadde et sekretariat som ikke fungerte, og det fikk jeg orden på da jeg ble valgt som leder. Det er jeg kjempestolt av.

Datautstyret kom dessuten til apotekene på denne tiden, og vi fikk presset gjennom at vi skulle ha små dataanlegg som var tilpasset apotekenes økonomi og areal istedenfor større dataanlegg. Det er jeg også stolt av.

Hva er du mest skuffet over at du ikke fikk gjennomført i din lederperiode?

- Ingenting, egentlig, i etteritd synes jeg vi fikk gjort så mye.

Men enkelte ting kunne kanskje vært gjort annerledes, i etterpåklokskapens lys, for eksempel når det gjaldt konflikten mellom ansatte og politisk ledelse som vi hadde på den tiden.

Jeg er også stolt av at vi klarte å øke lønnsnivået ganske bra.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Felleskapet i styret. Vi hadde forskjellige oppfatninger og sterke meninger om ting, men når vi var ferdig med å diskutere var alle lojale til vedtakene vi hadde gjort.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Det er dessverre litt fremmed for meg. Jeg har for øvrig spurt om det samme på apoteket her jeg bor, og de har ikke den kjennskapen til forbundet som var vanlig før.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Jeg mener det er veldig viktig å være organisert, og oppfordrer alle til å være organisert, jobbe i fellesskap og ta ansvar for at samfunnet fungerer. Man kan ikke drive forhandlinger med hver enkelt på arbeidsplassene, det blir for mye trynefaktor.

FAKTA

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Jeg håper at forbundet fortsetter å være aktivt på vegne av medlemmene, og at kontakten med medlemmene blir enda bedre.

Foto: Sonja E. Andersen

28 • farmasiliv 4/2012

Navn: Aina Hanssen Bosted: Lakselv Familie: Mann, tre barn, 15 barnebarn, ett oldebarn Alder: 70 år.

Begynte i apotek: 1975 Stilling: Apotektekniker

Tidkligere ledere

Berit Regland, forbundsleder fra 1999-2009:

Kunnskap, nettverk og selvtillit At apotekteknikere ble autorisert helsepersonell er det Berit Regland er mest stolt av å ha gjennomført i sin periode som leder. – Ledervervet ga meg kunnskap, nettverk og selvtillit, sier hun.

Hva har ledervervet i Farmasiforbundet betydd for deg?

- Det har gitt meg kunnskap, nettverk og selvtillit.

Savner du ledervervet?

- Både ja og nei. Jeg savner ikke de lange dagene og å ”alltid være på vakt”, men jeg savner alle menneskene og kontaktflaten jeg fikk gjennom vervet.

Hva er du mest stolt av å ha fått gjennomført i din lederperiode?

- Uten tvil at apotekteknikere ble autorisert helsepersonell.

Hva er du mest skuffet over at du ikke fikk gjennomført i din lederperiode?

- At vi ikke fikk endret yrkestittelen til ”farmasitekniker”.

Hva er ditt beste minne fra lederperioden?

- Det er en umulig oppgave å finne ett minne, men hvis jeg blir tvunget til å velge så er det da ledertrioen ble gjenvalgt på representantskapsmøtet i 2006.

Hva er ditt inntrykk av Farmasiforbundet i dag?

- Stor aktivitet, mange engasjerte tillitsvalgte, høye politiske mål.

Hvor viktig er Farmasiforbundet i dag?

- Alle medlemmene er avhengig av at Farmasiforbundet har kraft og pågangsmot til jobben, for yrket, for arbeidsforholdene og for organisasjonen.

FAKTA

Har du en hilsen til Farmasiforbundet i jubileumsåret?

- Jeg ønsker at Farmasiforbundet bruker sin lange og brede erfaring til å fortsette mulighetenes vei til beste for medlemmene.

Foto: Bente Bjercke

Navn: Berit Regland Alder: 60 Bosted: Solhellinga på Mortensrud i Oslo Familie: Mann, barn og barnebarn Bakgrunn: Apotektekniker og tillitsverv Begynte i apotek: 1970 Stilling: Apotektekniker, nå rådgiver

farmasiliv 4/2012 • 29

Apotekets historie

Fra vesen til næring Apotekvesenet har over 400 års historie i Norge. Å stanse litt opp, og leve seg inn i hvordan våre fordums kolleger hadde det på jobben kan gjøre oss bedre i stand til å gjøre kloke valg for fremtiden. Kanskje blir det også lettere å forstå hvorfor ting er som de er i apoteknæringen i dag.

Tekst: Kristin Rosmo La oss kalle ham Oddmund, den faste kunden på Vitusapotek Kilen i Tønsberg gjennom mange år, som litt usikkert sier at han skal hente en «elektrisk» resept. Det er nye tider, og uvant å gå på apoteket uten resept i hånden. Vigdis Pauline Kjølsrud, utdannet apotektekniker fra Tønsberg Yrkesskole i 1994, ber om fødselsdatoen og henter raskt ned resepten hans fra reseptformidleren. Hun spør diskret om Oddmund skal ha det legen har skrevet ut til ham i dag? Ja, han trenger ikke påfyll av de faste medisinene sine nå. Vigdis foreslår at han bytter til en likeverdig, men rimeligere, medisin. Oddmund har stor tillit til Vigdis, som har arbeidet ved apoteket i 11 år, og takker ja til å bytte.

Vigdis registrerer rutinert resepten i FarmaPro. Avstemplingslappen leverer hun til en farmasøyt i resepturen mens hun selv utfører strekkodekontroll. Det blir mest effektivt slik, og Oddmund får medisinene sine raskt. Under samtalen får Vigdis vite at Oddmund har brukt medisinen før.

Ble han plaget av munntørrhet sist gang? Oddmund husker nå hvor munntørr han ble, og blir glad når Vigdis foreslår sugetabletter mot munntørrheten. Han velger seg også en pakke smertestillende og en sterkt rabattert solkrem før han setter kortet i betalingsterminalen.

ANNO 1595 Hvordan løste apoteket en tilsvarende oppgave for drøyt 400 år siden, da landets første apotekprivilegium ble gitt i 1595?

Apotheker Nicolaus de Freundt, som fikk dette aller første apotekprivilegiet, organiserte trolig apoteket sitt på en måte som vi vanskelig kan kjenne igjen i dag. Men enkelte verdier er fortsatt like selvfølgelige, og sitter godt i ryggmargen hos oss apotekfolk. Stikkord som kompetanse, tilgjengelighet, åpningstider, vareutvalg, kvalitet og priser er fortsatt

30 • farmasiliv 4/2012

høyaktuelle – slik de også var for over 400 år siden.

Nicolaus de Freundt hadde allerede et par år før han fikk apotekerprivilegiet i 1595 drevet spesialisert handel med medisiner i Bergen. Men det man regner som Norges første apotek – også det i Bergen - ble drevet allerede fra 1588.

Apotekeren, Lambert Friis, var ikke glad for konkurransen han fikk fra de Freundt, og det var flere konflikter mellom dem. Nicolaus de Freundt ble innstevnet for det danske riksrådet, som til slutt bestemte seg for å gi de Freundt privilegiebrevet som ga han rett til å drive apotek i Bergen i tillegg til Friis. Selv fikk Friis sitt apotekprivilegium i 1596.

I løpet av de første årene apotekerne Friis og de Freundt drev sine apotek i Bergen, opplevde de at andre handelsfolk stadig utfordret dem ved å drive handel med medisiner. De påklaget forholdene, og i år 1600 vant de frem med et kongebrev som ga dem enerett på handel med apotekvarer i Bergen.

UTBYGGING AV APOTEK Norges tredje apotek ble opprettet i Kristiania i 1628. Behovet oppsto sannsynligvis fordi byen et par år tidligere endelig hadde fått en lege. Etter noen år fikk apotekeren enerett til å holde vinkjeller, noe som kan tyde på at det var vanskelig å livberge seg på apotekdriften. Hans etterfølgere slet også økonomisk, og først i 1672 var det grunnlag for å åpne apotek nummer to i Kristiania. Stavanger fikk apotek i 1650, Kristiansand i 1651 og Trondheim i 1661. Rundt år 1700 hadde Norge 11 apotek i 9 byer. I løpet av 1700-tallet ble det opprettet apotek i 10 byer til. Antallet vokste raskt gjennom første halvdel av 1800-tallet, og i 1850 hadde Norge 45 apotek.

I år 1900 hadde landet om lag 145 apotek. 100 år senere, rett før ny apoteklov trådte i kraft, var antallet steget til nesten 400 apotek. Med ny apoteklov i 2001 ble det fri etablering av

Apotekets historie

Svaneapoteket i Bergen, ca. 1935. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

apotek i Norge, og i skrivende stund har antall apotek i Norge vokst til hele 718.

SYKEHUSAPOTEK Det første sykehusapoteket ble vedtatt opprettet ved Rikshospitalets apotek i 1856. Bakgrunnen var at sykehuset forgjeves hadde forsøkt å få storkunderabatt fra apotekene i Kristiania. I tillegg til å yte sykehuset rabatterte legemidler var apoteket forpliktet til å gi undervisning i farmakognosi og tilberedning av legemidler.

Landets andre sykehusapotek kom i 1924, ved Ullevål

sykehus. Deretter gikk det nesten 50 år før flere sykehusapotek ble opprettet. I 1950 ble det gjort endringer i apotekloven som åpnet for opprettelse av offentlige sykehusapotek. Begrunnelsen var at sykehusene hadde spesielle legemiddelbehov som bedre kunne dekkes ved å opprette egne apotek. Apotekerforeningen var svært bekymret, siden mange apotek hadde store leveranser til sykehus og andre offentlige helseinstitusjoner. Lovendringen åpnet dessuten for at sykehusapotekene kunne selge legemidler til kunder i sitt distrikt. Dette var et sentralt stridstema gjennom mange år.

farmasiliv 4/2012 • 31

Apotekets historie

takstene skulle overholdes. Apotekene ble pålagt alltid å holde åpent, og å utlevere medisiner selv uten kontant betaling.

Apoteket skulle visiteres av lege en gang hvert år.

Men apotekeren fikk også nye rettigheter. Apoteket kunne nå - sammen med apotekprivilegiet - arves av enker og barn.

Den som arvet apoteket og privilegiet måtte eksamineres og godkjennes i København. Apoteket kunne også selges til annen kjøper med farmasøytisk eksamen, og apotekprivilegiet ble solgt sammen med apoteket – et såkalt «reelt privilegie».

Bevillingssystemet ble på denne måten i realiteten overført fra kongen til den enkelte apoteker.

Konkurranse om apotekprivilegier Problemet med de reelle privilegiene var at det i stor grad var formuen til den som kjøpte apoteket med apotekprivilegiet som avgjorde hvem som skulle drive apoteket videre etter et Pillejomfruene Bergersen og Madsen, Elefantapoteket i Oslo, ca. 1890 - 1899. salg – ikke kompetanse eller dyktighet. Prisen på et apotek Her arbeider de med pilleproduksjon og dispensering av pulver. Foto: Ukjent/ kunne bli svært høy. I 1850 ble det vedtatt en kongelig Norsk Folkemuseum. resolusjon om at nye apotekprivilegier skulle gjøres personlige istedenfor reelle. Det betydde at apoteket ikke lenger kunne I 1968 kom en ny forskrift om legemiddelforsyningen ved selges sammen med apotekprivilegiet. Når en apoteker ikke sykehus og andre helseinstitusjoner. Den fikk stor betydning lenger skulle drive apoteket ble det solgt etter en takst, og det for den videre utviklingen av norsk sykehusfarmasi. Det ble ble konkurranse blant flere søkere om selve apotekprivilegiet. bl.a. påbudt at alle sentrale legemiddellagre på et sykehus Dette åpnet for at dyktige, men mindre formuende, skulle administreres av en farmasøytisk farmasøyter kunne delta i konkurransen om kandidat. De fleste sykehusene foretrakk YRKESTITLER I APOTEK: apotekprivilegiene. Med den nye apotekloven fram til 1970 – 1980-tallet å kjøpe varer fra i 2001 ble det over 400 år gamle systemet Lærling/læregutt et lokalt apotek framfor å ta kostnadene med med apotekprivilegier avviklet, og det ble fri Disippel å innrede et fullverdig sykehusapotek. Men etablering av apotek.

Svenn med utbyggingen og sentraliseringen Medhjelper APOTEKERENS MEDHJELPERE innenfor sykehussektoren ble etter hvert Teknisk assistent Fra lærling til medhjelper sykehusfarmasi et eget spesialfelt, og antallet Skyllerske/skyllekone/ Før 1932 startet mange sin yrkeskarriere sykehusapotek vokste raskt. Det er nå 32 flaskeskyllerske innen apotek med å være lærling hos en sykehusapotek i Norge.

Pillejomfru apoteker. Etter avsluttet lærlingetid i apoteket Laborant Farmasøyt ET VESEN MED PRIVILEGIER utstedte apotekeren selv lærebrevet.

Apotektekniker Store forpliktelser og spesielle Lærlingetiden kunne variere med flere år, og Provisorfarmasøyt rettigheter det var apotekeren som avgjorde når Reseptarfarmasøyt Med en ny og viktig forordning i 1672 ble lærlingene hadde tilstrekkelige kunnskaper det opprinnelige privilegiesystemet forsterket til å ekspedere resepter på egen hånd. ved at det nå ble obligatorisk med en Medhjelpereksamen ble innført i 1811, og apotekbevilling for å kunne drive et apotek. Det skulle også eksaminatoren var en lokal lege. Medhjelpereksamen ble avlegges ed. Det ble først nå innført krav om fagkunnskaper nærmere standardisert i 1861, og det ble stilt krav om å for å få apotekbevilling. Forordningen påla alle apotek å holde kjenne de viktigste legemidlene, forstå farmakopeen (som var et vareutvalg basert på den gjeldende farmakopeen, og på latin) samt lese, ekspedere og taksere resepter.

32 • farmasiliv 4/2012

Apotekets historie

Farmasøyter For å ta farmasøytisk eksamen måtte man avlegge eksamen ved Universitetet i København. Etter 1815 ble farmasøytisk eksamen holdt i Kristiania. Først med lov om farmasøytisk eksamen av 1836 kom retningslinjer om forkunnskaper og hva kandidatene skulle prøves i. For å framstille seg til farmasøytisk eksamen måtte man ha avlagt medhjelpereksamen.

Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo ble opprettet i 1932. Da forsvant lærlingesystemet og farmasøyter med medhjelpereksamen, og det ble stor mangel på farmasøyter i apotekene. Problemet ble på mange måter løst ved opprettelsen av en egen høyskole for utdanning av reseptarer i 1960.

Kvinner i apotek Fra 1870-årene ble det etterhvert vanlig med kvinnelige ansatte ved de større apotekene. Kvinnene utførte rutinemessige produksjonsoppgaver, som f.eks. pilletrilling.

Det vakte motvilje at apotekerne ansatte ufaglærte, som attpå til var kvinner. Enkelte apotekere lot også kvinner ekspedere ved skranken – noe som skapte en offentlig debatt. Først i 1884 – nesten 200 år etter Norges første apotek ble åpnet – kom loven som åpnet for at kvinner hadde adgang til farmasistudiet og til å bestyre og drive apotek.

Arnt Sogaard, Grorud apotek, ca. 1960. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

Tekniske assistenter og alkoholresepter Tiden med alkoholforbud i Norge (1917-1926) førte til stor aktivitet på apotekene på grunn av en utstrakt forskrivning av brennevin til medisinsk bruk. Apotekerne opplevde stor mangel på arbeidskraft. Det ble vanlig å ansette ufaglærte, som ble kalt tekniske assistenter, til å ekspedere alkoholreseptene.

Apotekteknikere Formell utdanning av apotekteknikere ble først startet opp som brevkurs i 1954, og ble i 1964 etablert som yrkesopplæring i videregående skole, først i Oslo og siden i andre byer i hele landet. Ordningen med brevkurs ble avsluttet i 1979. Tittelen apotektekniker har også vært benyttet av ufaglært personell ved apotek fram til tittelen ble beskyttet i 2008. Tittelen er nå forbeholdt de med godkjent yrkesutdannelse og autorisasjon som helsepersonell.

BREDDE I SORTIMENTET

Brennevin og kaffe i hyllene Forordningen fra 1672 ga apotekene rett til å handle med vin, urter og krydder. Og med disse rettighetene kunne apotekene

selge de fleste kolonial- og husholdningsvarer, som sukker, kaffe, te, kakao, tobakk, krydder, frø, nøtter, tørket frukt, såpe, eddik, olje, papir, steintøy, glass, bomullsgarn, blyanter, penner og blekk. Salg av vin og brennevin var dessuten en viktig inntektskilde for mange apotekere. Slike handelsrettigheter skulle sikre at apotekerne kunne livnære seg godt av apoteket, og ikke ble fristet til å bruke billige råvarer eller fuske med fremstillingen av medisiner.

Apotekervarer Fra 1842 gjorde «Lov om handelen» at apotekene mistet eneretten på en stor del av vareutvalget til kjøpmenn.

Apotekenes vareutvalg ble delt i to kategorier; «Apotekervarer» (varer som eksklusivt var forbeholdt apotek) og nærings- og nytelsesmidler, husholdningsartikler og annet som apotekerne tradisjonelt hadde hatt rett til å selge eller som de hadde bruk for ved tilvirkning av legemidler. Politikken var å innskrenke apotekenes virksomhet til i størst mulig grad å omfatte tilvirkning og salg av medisin, men bare i den grad det ikke gikk ut over apotekenes inntektsmuligheter.

farmasiliv 4/2012 • 33

Apotekets historie

Teknologien utviklet seg med raske skritt, og apotekene fikk helt nye verktøy for å profesjonalisere informasjonsoppgavene. Mange apotek bygde om apotekene i denne perioden. De store arealene som hadde vært brukt til produksjon ble tilgodesett til kundearealer. Mange apotek fikk egne informasjonsrom for å kunne gjennomføre kundesamtaler og visning av produkter i et skjermet rom. Og utbygging av selvvalg ble vanlig. Det innebar at fagpersonell ved apotekene slapp til ute blant kundene sine – den tradisjonelle skrankens tid var definitivt forbi, og fra nå ble det mer naturlig å tenke på kundenes behov ved utforming av apotek og opplæring av apotekpersonell.

FRAMVEKST AV FARMASØYTISK INDUSTRI Kunnskap om medisinske virkestoffer

Brumunddal apotek med tidstypisk inventar fra 1970-årene. Høye, funksjonelle skranker var vanlig. Fotoet er tatt i 1984. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum.

APOTEKENES ROLLE Apotekproduksjon

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var produksjon av apotekpreparater selve grunnpilaren i apotekenes virksomhet ved siden av salg av medisiner. Og helt fram til 1960-1970-tallet utgjorde medisiner og produkter produsert, eller i alle fall dispensert og pakket, på det enkelte apotek en betydelig del av apotekenes salg. Apotekene var i praksis kjemisk-farmasøytiske kompetanseinstitusjoner, både på produksjon av legemidler og på kontroll- og analyseområdet.

Men produksjonen i apotekene var ineffektiv og kostnadskrevende. I tillegg kom det i 1964 krav om strengere kvalitets- og produksjonskontroll. Apotekproduksjonen i norske apotek ble derfor sentralisert, rasjonalisert og til dels avviklet i løpet av 1970-årene. Dette var en av de mest dramatiske omstillingene i norsk apotekvesen i andre halvdel av 1900-tallet.

Informasjon I og med at apotekproduksjonen nærmest ble avviklet mot slutten av 1900-tallet vokste det fram et behov for på nytt å definere apotekene sin rolle. Informasjonsformidling og rådgivning ble nye, naturlige oppgaver å gripe tak i.

34 • farmasiliv 4/2012

I 1860-70-årene klarte man å isolere enkelte medisinske virkestoffer, og dette var begynnelsen på den farmasøytiske industrien. Utviklingen av den syntetiske kjemien gjorde at man fikk innsikt i de medisinske stoffenes konstruksjon og egenskaper. Kjente legemidler ble forbedret, og nye, virksomme stoffer ble utviklet. Sammen med bakteriologien førte dette til en kvalifisert leting etter nye legemidler. Fra 1890-årene ble en rekke bakterielle infeksjoner bekjempet med sera og vaksiner.

Spesialpreparater De nye legemiddelformene og industriell masseproduksjon hadde store terapeutiske og hygieniske fordeler, og rundt århundreskiftet ble det foretatt en lovendring som styrket beskyttelsen av registrerte merkevarer. Legemiddelindustrien begynte å levere produktene sine i forbrukerpakninger. Med en utvidelse av patentrettighetene i 1910 ble legemiddelindustriens betingelser for å utvikle egne, forbrukerpakkede merkevarer styrket fordi grunnlaget for kopiproduksjon ble begrenset. Legemiddelindustrien innarbeidet merkevarene sine hos leger og forbrukere med aktiv markedsføring. Apotekerne så dette som en stor trussel mot sine egne preparater, og industrien hadde store fordeler fremfor apotekene. Apotekene var forpliktet til å utlevere nøyaktig etter resept, og det medførte at apotekene måtte skaffe industrifremstilte preparater som konkurrerte med deres egne. På den annen side hadde mange apotekere økonomiske interesser i farmasøytisk industri (f.eks. gjennom Apothekernes Laboratorium, etablert i 1903). Dessuten tjente de godt på omsetning av industrielt fremstilte legemidler, som

Apotekets historie

etter hvert ble ensbetydende med begrepet «spesialpreparater».

legemiddelmyndigheter. For å bli godkjent måtte spesialpreparatet bringe med seg noe nytt, og det måtte dekke et behov som ikke allerede var dekket. Behovsparagrafen var en trussel mot legemiddelindustrien, og den beskyttet apotekene mot konkurranse. Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 forsvant behovsparagrafen, og forholdene ble lagt bedre til rette for konkurranse på det norske legemiddelmarkedet.

Rolleavklaring industri - apotek

Første verdenskrig hadde vist nytten av en nasjonal legemiddelindustri på grunn av vareknappheten som oppsto, og samarbeidsklimaet mellom apotekerne og industrien ble betydelig forbedret. I 1928 kom en ny lov om handel med Tøffere tider spesialpreparater, og rollene til de ulike aktørene ble Med EØS-avtalen ble det også stilt nye krav til tydeligere. Apotekproduksjonen fikk en relativt sterk legemiddelindustrien, bl.a. om norsk beskyttelse gjennom denne loven, trolig fordi pakningsvedlegg i den enkelte mange apotek på dette tidspunktet slet APOTEKNAVN: legemiddelpakning. Videre var et av målene Dyrenavn ble tatt i bruk økonomisk etter nedgangen i alkoholsalget som apoteknavn etter med den nye apotekloven i 2001 å redusere og generelt dårlige tider, noe som igjen hvert som det kom mer den internasjonale legemiddelindustriens begrenset opprettelsen av nye apotek. Den enn ett apotek i samme innflytelse på det norske nye loven fastslo at farmasøytiske by. Løven og Svanen var legemiddelmarkedet. Myndighetene fant seg spesialpreparater måtte ha mest vanlig. Dyr skulle ikke lenger i de enorme marginene forhåndsgodkjenning for å bringes i handel i symbolisere sunnhet, legemiddelindustrien hadde.

Norge. Tillatelse ble gitt på grunnlag av en styrke eller renhet.

Refusjonsordningen gjorde at det offentlige rekke kriterier, som f.eks. medisinsk Helgennavn, som f.eks. satt igjen med størsteparten av regningen. anvendelse, pris og markedsføring. Samtidig St. Olav, St. Jørgen og St. Myndighetene så seg nødt til å regulere som loven trådte i kraft ble også KontrollGeorg fikk en mer forholdet mellom legemiddelindustri og laboratoriet for farmasøytiske spesialiteter begrenset utbredelse. leger strengere – det var åpenbart at den (Spesialitetskontrollen) etablert for å ta hånd Gudinnenavn, som f.eks. massive markedsføringen mot legene kunne om de praktisk-kjemiske analysene loven Hygiea (sunnhetens påvirke deres forskrivningsmønster og valg forutsatte. gudinne) forekom også. av legemidler.

Medikalisering og høye marginer

Stedsnavn ble mer vanlig som navn på nye apotek.

Fra midten av 1900-tallet var farmasøytisk industri i sterk vekst. Det ble forsket frem medisiner mot en rekke alvorlige sykdommer og plager. Men i 1970-, 80- og 90-årene ble utviklingen av nye medisiner i stadig større grad vridd mot å utvide indikasjoner for kjente preparater. Det kom også medisiner mot plager som tidligere hadde vært sett på som noe naturlig og som man måtte leve med eller behandle med livsstilsendringer.

Legemiddelindustrien hadde et svært tett samarbeid med leger og behandlingsinstitusjoner, og de brukte enorme midler på f.eks. kurs, middager og studiereiser. Marginene var blant de høyeste man fant innen næringsvirksomhet.

Behovsparagrafen I 1941 trådte den såkalte behovsparagrafen i kraft. Denne loven innebar at spesialpreparater som ikke var medisinsk berettiget eller medisinsk påkrevd ikke ble godkjent av norske

GROSSISTMONOPOL FOR MEDISINER

Under forarbeidene til en ny apoteklov av 1909 var det en stor debatt om både detalj- og engrosomsetning av legemidler skulle overføres til staten. Det ble vedtatt at ordningen med privat drift med offentlig bevilling skulle videreføres når det gjaldt detaljomsetning av legemidler. Alle apotekbevillinger som ble gitt etter apotekloven av 1909 inneholdt imidlertid en forpliktelse om å gjøre alle innkjøp fra et eventuelt, fremtidig statlig legemiddeldepot.

Etter mange år med debatt vedtok Arbeiderpartiet å opprette Norsk Medisinaldepot (NMD) i 1953, under stor motstand fra opposisjonspartiene og alle aktørene innen legemiddelomsetningen selv. Et av hovedargumentene for opprettelsen av et statsmonopol var at det ikke, på samme måte som private aktører, ville ha økonomiske interesser av å opprettholde salg av foreldede legemidler, øke salget av uviktige

farmasiliv 4/2012 • 35

Jubileumskryssord

Løsning på kryssord i nr 2/2011

Kryssordvinnere i nr 2: 1. premie 6 Flax-lodd: Anne M. Langdahl 7584 Selbustrand 2. premie 3 Flax-lodd: Margunn H. Lund 7650 Verdal

Løsning sendes innen 5. okteober 2012 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd Navn: ....................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................

Postnr. /Sted .........................................................................................................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

Apotekets historie

medikamenter eller påvirke leger til å skrive ut slike medikaOffentlig eller privat eierskap Et av de mest sentrale spørsmålene i forarbeidene til ny menter. Staten ønsket å ha full kontroll med både priser og apoteklov av 1909 var om det eksisterende privilegiesystemet kvalitet, og et annet argument var at legemiddelberedskapen skulle videreføres, eller om apotek i fremtiden skulle eies av ble sterkere. Medisinaldepoet imøtekom også behovet for en staten – eller om ordningen med privat eie og drift skulle kontrollfunksjon som apotekene ikke lenger kunne fylle.

Opprettelsen av NMD ble svært omdiskutert og fikk mye kritikk. gjøres friere eller helt fri. Med apotekloven av 1909 ble det vedtatt at ordningen med privat drift og Men NMD kunne vise til gode økonomiske offentlig bevilling skulle videreføres. Men det resultater, og opprettet et fond til forskning, Historisk sitat undervisning og informasjonsvirksomhet. «…holde et godt var en utbredt holdning i Stortinget at det var behov for å sikre at apotek ble drevet NMD utviklet også gode metoder for og ustraffelig med utgangspunkt i fellesskapets interesser. overvåkning og statistikk over Utover 1900-tallet var det en sosialistisk vind legemiddelforbruket i Norge (ATC- og DDDApothek med over landet, og en ny apoteklov av 1963 systemet). I 1960- og 1970-årene deltok NMD i forstandige innebar en sterk utvidelse av den offentlige ulike råd, nemnder og utvalg for å fremme en Svende…» styringen av apotekene. medisinsk riktig og nøktern bruk av medisiner i Norge. NMD var mer enn et engrosmonopol Fra Norges første privilegiebrev, 1595 Apotekavgiftsfondet som drev med import, kontroll, lagerhold og I 1910 ble det etablert en prosentvis distribusjon av legemidler. Men utover apotekavgift som steg med stigende 1980-tallet ble denne utvidete rollen i stadig større grad oppfattet som «monopolfett» som måtte slankes bort. omsetning. Apotekavgiften gikk til et fond, som først og fremst skulle brukes til utdannelse av farmasøyter, Avansene ble stadig strammet inn, og med EØS-avtalen i 1994 opprettelser av medisinutsalg og andre farmasøytiske formål. ble engroshandelen med legemidler avmonopolisert, og NMD Bruken av fondet kunne i realiteten fungere som overføringer ble fritatt for sine politiske og forvaltningsmessige funksjoner. apotekene imellom. Gjennom avgiftsinnkrevingen skaffet POLITIKK OG JUS myndighetene seg innsikt i apotekenes regnskaper og Politisering og endringer av apotekvesenet økonomi. Med den nye apotekloven av 1963 ble det gitt Forordningen av 1672 om apotekvesenet i Danmark-Norge adgang til å bruke avgiftsmidler til å garantere apotekere en skulle i praksis danne grunnlaget for apotekdrift i Danmark minsteinntekt. og Norge for flere hundre år fram i tid. Fram til slutten av Farmasifaglig apotekforvaltning 1800-tallet var myndighetenes tanke med reguleringen av Fra andre halvdel av 1800-tallet var den farmasøytiske apoteknæringen å sikre medisiner av god kvalitet og til like fremstillingen av legemidler i sterk utvikling, og priser. Apotekerne ble sikret så gode kår at det skulle være myndighetene la mer vekt på faglige kvalifikasjoner - ikke mulig å leve anstendig av å drive apotek. På den måten skulle ikke apotekeren la seg friste til å bruke billige råvarer av dårlig bare om det fantes næringsgrunnlag for et apotek.

Privilegiene ble gjort personlige, og farmasifaglige kvalitet, bruke falske råvarer eller tynne ut medisinene. I kvalifikasjoner avgjorde hvem som fikk apotekbevilling.

1880-årene ble det norske samfunnet stadig mer politisert.

Farmasøytisk institutt ble opprettet i 1932, og det offentlige Politiske partier ble dannet, og det ble stadig mer vanlig med tok med dette ansvar for standarden på opplæringen av landsomfattende organisasjoner og bevegelser. Apotekerne farmasøyter. Etter dette vokste det gradvis fram en følte seg mistenkeliggjort og forhatt på grunn av høye priser farmasifaglig utvikling av apotekforvaltningen i Norge. og sine privilegier, og de stiftet sin forening i 1881 for å stå Stadig flere oppgaver ble utover 1900-tallet overført fra det mer samlet mot alt som truet apotekerne. Samfunnet gjorde enkelte apotek til sentral forvaltning hos f.eks. krav på flere apotek og rimeligere medisiner. Legene var også ute etter rabatter. De offentlige helseutgiftene var i sterk vekst, Helsedirektoratet, Norsk Medisinaldepot, Norges Apotekerforening eller Statens Legemiddelkontroll. og utgifter til medisiner og medisinsk utstyr var betydelige I 1980-årene utarbeidet Helsedirektoratet langsiktige utgiftsposter.

38 • farmasiliv 4/2012

Apotekets historie

landsplaner for opprettelser og nedleggelser av apotek for å sikre befolkningen god tilgang på apotektjenester samtidig som det skulle være et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for det enkelte apotek.

Fra helsevesen til næring Fra 1950-årene til slutten av 1980-årene bygget politikerne, i tett samarbeid med bransjen selv, en apotekforvaltning som et offentlig vesen. Apotekene ble sett på som et helsetilbud til hele landets innbyggere, og fikk oppgaver som skulle stimulere til riktigere bruk av legemidler. Apotek deltok også i lokale legemiddelkomiteer sammen med leger og helseinstitusjoner.

Apotekene forsvarte intenst det eksisterende systemet, men politikerne Ski apotek, 1990. Inventaret er fra slutten av 80-tallet. Skranken ble mer tilbaketrukket, og slet med stadig voksende utgifter til publikumsrommet ble større. Handelsvarer ble mer tilgjengelig for kundene med selvvalgsavdelinger som medisiner. Det måtte gjøres noe med dette. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum. systemet for at prisene på medisiner skulle reduseres og for at aktørenes marginer skulle presses ned. Det var stadige oppslag apotekloven trådte i kraft har detaljhandel med legemidler i pressen om apotekernes millioninntekter, og myndighetene blitt en dynamisk og konkurranseutsatt næring, med til dels ville ikke lenger høre på apotekernes argumenter om at det utenlandske, profesjonelle apotekeiere. Det er etablert eksisterende systemet var den beste garanti for kvalitet og vertikalt integrerte apotekkjeder med ulike effektivitet. Apotekvesenet ble av mange sett på som utdatert, legemiddelgrossister. Myndighetene regulerer prissystemet, ineffektivt, korrupt og som et lukket broderskap. I tillegg til og aktørene forhandler tøft om marginer. Gjennom tiltak som denne endringen i oppfattelsen av apotekvesenet trådte EØSf.eks. vertikal integrasjon, generisk bytte, trinnpris, avtalen i kraft, og mye innenfor apotekvesenet måtte tilpasses maksimalpris og foretrukket legemiddel har det offentliges EUs markedsliberalisme. utgifter til legemidler blitt betydelig redusert.

Ny apoteklov av 2001

I forarbeidene og vedtaket om den nye apotekloven i 2001 ble apotekene sett på som en næring som i størst mulig grad skulle konkurrere seg imellom og med andre aktører. Det ble lagt til grunn at markedet skulle regulere aktørene. Fokuset endret seg fra fag til pris, og det ble lagt til rette for fri etablering av apotek. Et sentralt virkemiddel for å redusere prisene på legemidler var å åpne for vertikal integrasjon mellom apotek og grossist, og på den måten endre forhandlingsposisjonene mellom aktørene. Det var et av de viktigste målene med apotekloven av 2001.

Gjennom det drøye 10-året som er gått siden den nye

EN TITT I GLASSKULEN

Automatisering og elektronisk journal Vigdis Pauline Kjølsrud og noen av hennes kolleger ved apoteket Kilen i Tønsberg tar seg en spisepause, og gjør seg noen tanker om hvilken rolle apoteket har ved Farmasiforbundets 100-årsjubileum om 25 år. Mange spørsmål blir hengende i luften. Selvvalget for eksempel – vil det fortsette å vokse? De har i alle fall tro på at en sentral, elektronisk pasientjournal vil komme på plass, slik at samhandling mellom de ulike aktørene i helsevesenet blir sikrere og mer effektiv. Kanskje kommer også en mer

farmasiliv 4/2012 • 39

Apotekets historie

Vitusapotek Jekta, Tromsø, 2012. Apotekene har kjedeprofil, kampanjer i vinduene, stor aktivitet inne og gjerne også hudpleieavdeling, som her. Foto: Stein Sjølie/ Norsk Medisinaldepot AS.

automatisert måte å plukke varer på? Og blir selve medisinutdelingen mer automatisert, med f.eks. økende bruk av dosepakkede legemidler?

Begrenset ekspedisjonsrett Gjengen ved Vitusapotek Kilen i Tønsberg er selvfølgelig levende opptatt av hvordan arbeidsdagen for apotekteknikerne utvikler seg, og de er spente på om Farmasiforbundet vil komme videre med spørsmålet om begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere. At tjenester blir en viktig del av apotekets servicetilbud hersker det liten tvil om, men endres behovet for tjenester mon tro?

40 • farmasiliv 4/2012

Kommunikasjon og kjøpsopplevelse Kommunikasjonen mellom apotekpersonell og kunder er også i sterk endring. Vi har mer kompetente kunder, og lever i sterkere konkurranse med andre aktører. Vigdis mener derfor at vi bare må bli enda bedre på å kommunisere på en sånn måte at kundene velger å kjøpe medisiner og f.eks. hudpleieprodukter akkurat hos oss. Vi skal oppleves som trygge, effektive, konkurransedyktige og moderne. I mellomtiden ekspederer hun og hennes kolleger e-resepter og selger reseptfrie medisiner og handelsvarer ufortrødent videre – engasjert og effektivt, og på mange måter ikke så ulikt slik det har vært gjort i over 400 år.

Apotekets historie

Visste du at

- Isis var gudinnen for tilberedning av legemidler i det gamle Egypt.

- Ordet «Apotek» stammer fra gresk, og er sammensatt av «apo», som betyr «ved siden av» og «tek» som betyr «lager til forvaring». Henviser trolig til lager ved siden av legen. Fra slutten av 1200-tallet ble ordet spesielt brukt om lagerrom for krydder og droger, og enda senere om utsalgssteder for slike varer.

- Slangen som snor seg rundt en stokk, er symbolet til den greske guden for legekunst, Asklepios, og har vært legekunstens symbol i mer enn 2500 år. For oldtidens grekere var slangen et symbol på sunnhet og evig ungdom, og dermed helbredelse.

- Henrik Ibsen arbeidet som læregutt/medhjelper ved Grimstad apotek fra 1843/1844 til 1850. Han fikk ikke lønn, kun kost og losji. Han samlet bl.a. urter, og hjalp til med å ekspedere. Ledige stunder brukte han til å lese, skrive vers og rim, tegne og male. I 1846 fikk han en sønn utenfor ekteskap med en av tjenestepikene på apoteket.

- Skiens apotek hadde så sent som i 1862 en egen avdeling for «snapsesalg». Byens herrer tok gjerne turen innom apoteket for en kirkedram på søndagene. Det ble servert 1, 2 og 3-skillings drammer, gjerne tilsatt absint- eller kinarot-tinktur.

- Landets første sjokoladefabrikant, Carl Krafft, var utdannet farmasøyt. Han produserte fra 1837 sjokolade med typisk apotekutstyr inntil han moderniserte produksjonen med en sjokoladefabrikk i 1852.

- Arkana («hemmelig» på latin) var preparater med hemmelig innhold, ferdig pakket til den enkelte forbruker.

Den medisinske verdien var uviss. Produsentene markedsførte arkana som legemidler man fikk kjøpe i alle apotek, og rettet markedsføringen direkte mot forbrukerne. Etterspørselen var stor. Apotekerne kom i en faglig klemme, men valgte likevel å selge arkana. Med arkanaloven av 1904 kom påbud om innholdsdeklarasjon og en pris som sto i forhold til innholdet.

- I 1924 kom over 90 % av reseptursalget i apotekene fra alkoholresepter. Årsaken var alkoholforbudet i Norge i perioden 1917-1926, hvor hensikten var å forhindre bruk av næringsmidler som poteter og korn til fremstilling av alkohol. Legene forordnet alkohol til medisinsk bruk i stort omfang, og reseptbrennevin dominerte etter hvert apotekenes virksomhet totalt.

Kilder: Finn Erhard Johannesen og Jon Skeie - «Bitre piller og sterke dråper» Norske apotek gjennom 400 år 1595 – 1995 Olav Hamran – «Riktig medisin» En historie om apotekvesenet Nina Refsum – «Sykehusapotek gjennom 150 år» - fordi trygghet er avgjørende Norges Tekniske Apotekpersonales Forening 25-års jubileumsskrift 1962 Apotekteknikeren nr. 10 1986, 50-års jubileumsnummer Apotekforeningen – www.apotek.no Legemiddelindustriforeningen – www.legemiddelstatistikk.com Cygnus (norsk farmasihistorisk skriftserie) – hefte 17, oktober 2010 StøpeSkien - Skien kommunes satsing på Ibsenformidling til barn og unge - www.stopeskien.no Illustrert Vitenskap 11.05.2010

farmasiliv 4/2012 • 41

Medlemsbladets historie

Bindeledd i 75 år Farmasiforbundets medlemsblad har vært et bindeledd mellom medlemmene og forbundet siden starten i 1937, og fyller dermed også 75 år i år. Den første utgaven av ”Apotekteknikeren” kom ut i 1937, og siden har bladet kommet ut med jevne mellomrom – kun avbrutt av en kort pause i krigsårene 1940-1941. I de første årene var bladet preget av mye tekst og lite illustrasjoner – og med hovedvekt på referater fra møter og samlinger. I takt med tiden har bladet blitt modernisert en rekke ganger, sist i 2010 hvor medlemsbladet også fikk nytt navn – Farmasiliv. Her er en liten kavalkade over Apotekteknikerens og Farmasilivs utvikling. God fornøyelse!

Annonser på forsida var vanlig kost i Apotekteknikeren på 50-tallet. På baksiden rådet ”Plassformidlingen”.

Apotekteknikeren nr 1, 1951

42 • farmasiliv 4/2012

Medlemsbladets historie

Lønnsoppgjør: I 1951 kranglet man om 17 øre Apotekteknikeren nr 3, 1951

(apo1988.jpg)

(1988 apo.jpg)

(1988 aids.jpg)

(apo1985.jpg)

(apo1987.jpg)

(apo1990.jpg)

(apotek 1991)

”Kun medlemmer får hjel p for framtida”, slo man fast på forsiden allerede i 195 Apotekteknikeren nr 4, 195 4.

4

nikere Uorganiserte apotektek 1974 11, nr en ker kni kte ote Ap

a.

– alltid et aktuelt tem

farmasiliv 4/2012 • 43

Medlemsbladets historie

Framtida kommer: EDB i apotek – dataterminaler i bruk!

Apotekteknikeren, 1983

”Aktive landsstyredeltagere” hevdes det i denne notisen fra 1970.

Apotekteknikeren, 1970

HIV/AIDS var et mye omtalt tema på slutten av 80-tallet Apotekteknikeren november 1988

44 • farmasiliv 4/2012

Kreativ forsid e 1: Lønnsopp gjøret illustre Apotekteknik rt med penger eren nr 4, 1985 og pille

r

Medlemsbladets historie

Apotekteknikerne aksjonerer Apotekteknikeren nr 1, 1988

Kreativ forside 2: Lønnsoppgjøret, fiffig illustrert Apotekteknikeren nr 4, 1987

Vi skriver 1988, og selvvalget er på full fart inn i apoteket Apotekteknikeren nr 5, 1988

Direkte reseptu r var et hett tem a i 1991 Apotekteknikeren nr 2, 1991 Kreativ forside 3: Mot nye høyder!

Apotekteknikeren nr 10, 1990

farmasiliv 4/2012 • 45

Medlemsbladets historie

gir seg, Lederskifte: Sølvi Hagen r ove tar d lan Berit Reg 1999 Apotekteknikeren nr 1,

Kjedene kommer Apotekteknikeren nr 2, 2001

46 • farmasiliv 4/2012

Ja til YS! Forbundsleder Berit Regland poserer sammen med YS-leder Randi Bjørgen Apotekteknikeren nr 6/7, 1999

Farmasiliv

1-2010

Medlemsbladets historie

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen:

- Vi må tenke nytt s histore – krimnovelle!

Blant det mer kuriøse fra medlemsbladet Apotekteknikeren nr 6/7, 2001

Rynkekrem som virker

Debatt

Forsikringsbevis – napp ut!

2010: Farmasiliv ser dagens lys, etter 73 år med Apotekteknikeren 08057_Farmasiliv_01-10.indd 1

17.02.10 14.19

Ubehagelig lukt? Utflod? Ønsker du enkelt å gjøre noe med det?

Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall Les mer på www.vitaflo.no

øgn

apsel/d

kun 1 k

Ecovag Balance® fås i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk, www.vitaflo.no

farmasiliv 4/2012 • 47

Jubileumshilsen fra helse- og omsorgsministeren

Gratulerer med jubileet!

Jeg vil takke for innsatsen dere gjør i landets apotek og andre deler av helsetjenesten. Dere er en stor og viktig gruppe helsepersonell med nærmere 4 000 medlemmer. Gjennom mange møter med pasienter og kunder bidrar apotekteknikere til riktig legemiddelbruk og god egenomsorg. Publikumsundersøkelser viser at befolkningen har stor tiltro til den kunnskapen ved apotekene. Det er jeg glad for.

Fagforeninger er viktige. Organisasjoner har god kunnskap om oppgavene vi står overfor i helsetjenesten. Derfor er jeg opptatt av å ha en god dialog med organisasjonene. Innspill fra yrkesorganisasjonene er nyttige. Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid med dere fremover for å gjøre helsetjenestene våre enda bedre.

Gratulerer med jubileet!

Hilsen Anne-Grete Strøm-Erichsen Helse- og omsorgsminister

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Sjukehusapoteket i Førde leverer legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester. Vår hovudkunde er Helse Førde HF. Dei 16 tilsette er fordelt på administrasjon, produksjon, sjukehusekspedisjon, publikumekspedisjon og rådgjevingtjeneste.

Apotektekniker - Sjukehusapoteket i Førde Arbeidsoppgåver • Hovudarbeidsoppgåvene vil vere knytt til logistikkansvar og varehandtering Vi tilbyr • Jobb i eit kompetent og inspirerande farmasifagleg miljø • Fagleg og personleg utvikling • Ny varelagerautomat • Eit triveleg arbeidsmiljø med gode kollegaer / IA-bedrift • Vikariat f.o.m. 01/11 2012 t.o.m. 31/08 2013 Utdanningskrav • Autorisasjon som apotektekniker Vi søker ein utadvent og strukturert medarbeidar som trivast med høgt arbeidstempo, er fleksibel og nøyaktig, er initiativrik og sjølvstendig og som bidrar til eit godt arbeidsmiljø. Personelege eigenskapar vil bli vektlagt.

Medarbeidarar i Sjukehusapoteka Vest er ansvarlege, handlekraftige, endringsvillige, kommuniserande, inspirerande og heilskapstenkjande.

Kontaktperson: Andrea Bornhorst, Sjukehusapotekar (+47) 57 83 98 50 Søknadsfrist: 16.09.2012. Referansenummer: 1522058894 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.sjukehusapoteka-vest.no

48 • farmasiliv 4/2012

Jubileumshilsen fra YS

Farmasiforbundet en vital jubilant På vegne av hele YS-familien vil jeg gratulere Farmasiforbundet med 75-års jubileet. Selv om dere kan feire 75 år som organisasjon er Farmasiforbundet en ung og vital jubilant. Dere har ikke minst vært dyktige i å tilpasse dere de store endringene i bransjen det siste tiåret. Fra 2001 ble det åpnet for konkurranse i apotekbransjen på en helt annen måte enn vi hadde sett før. Flere store kjeder markerte seg raskt. Dette fikk selvsagt konsekvenser for de ansatte og Farmasiforbundets medlemmer.

I 2000 meldte Apotekforeningen seg inn i arbeidsgiverforeningen HSH (nå Virke). Samme år hadde YS gleden av å ønske Farmasiforbundet velkommen inn i YS-familien. I løpet av de tolv siste årene har vi i YS hatt gleden av å jobbe tett med Farmasiforbundet. Vi har blant annet fulgt dere i de sentrale forhandlingene med Virke og Spekter, begge store organisasjoner på arbeidsgiversiden.

Farmasiforbundet er medlem av YS Privat og YS Spekter, to av de fem sektorene i YS. Her har Farmasiforbundet vært en aktiv og konstruktiv bidragsyter.

Farmasiforbundet er kjent for at dere er flinke til å ta vare på medlemmene og deres rettigheter, enten det dreier seg om lønn, tariff eller pensjon. Dagens arbeidsliv preges av mange og store omstillinger. Da er det viktig at å være organisert, og kunne få hjelp av et sterkt forbund når du trenger det. Det gjelder ikke minst i apotekbransjen. Internasjonale konsern puster de ansatte i nakken. Da er det trygt å være medlem av Farmasiforbundet, som er kjent for å kjempe for medlemmenes interesser.

I januar i år hadde jeg gleden av å være med på å markere selve 75-årsdagen for Farmasiforbundet. Det som slo meg var hvor stolte Farmasiforbundets medlemmer er av yrket sitt. Det har dere all grunn til!

Gratulerer med 75-års jubileet!

Hilsen Tore Eugen Kvalheim YS-leder

farmasiliv 4/2012 • 49

Jubileumshilsen fra Apotekforeningen

Krumtapp og ambassadør!

Apotekteknikerens hverdag i apotek har endret seg drastisk i løpet av de 75 årene som nå skal feires, fra de tidligere tiders ”pilletrillere” og ”teknikere” i ordets egentlige forstand, til dagens viktige kundeveiledere som fremmer helse og velvære.

Apotekteknikerne er den største yrkesgruppen som arbeider i apotekene, over halvparten av de ansatte. Med arbeidsoppgaver som strekker seg fra kundekontakt og reseptekspedisjon til varebehandling og kontorarbeid, er de viktige for at apoteket skal fungere. Derfor er det viktig at vi også for fremtiden klarer å sikre tilgangen på dyktige og engasjerte apotekteknikere i apotekene. Skal apotekene fortsette å være en faghandel av høyeste kvalitet, er det helt nødvendig med teknikere som har høy fagkompetanse innenfor sine fagområder.

For noen er apoteket kun et sted for utlevering av legemidler – et stoppested på veien fra legekontoret og hjem. Men for mange er det også et sted der man stopper opp for å få gode helseråd og hjelp, på områder som går langt utover å få ekspedert et legemiddel. Vi som jobber i apotekbransjen, vet at det foregår så mye mer: hver eneste dag, i hvert eneste apotek, får mennesker hjelp til å ta medisinene sine riktig, de får hjelp til god egenomsorg, de får tips og råd om alt fra forkjølelse og allergiplager, til fotsopp og tørr hud. Dette er en merverdi som apotekene tilfører samfunnet og kundene, men som ikke alle er klar over og bevisste på. Apotekteknikerne, som oftest står i førstelinjen i selvvalget, er derfor uunnværlige ambassadører for å vise frem dette viktige aspektet ved apotek.

Det er ingen tvil om at apotekteknikerne er krumtapper i de aller fleste apotek. Dere er viktige for kundeopplevelsen, viktige for inntekstgrunnlaget, viktige for logistikken og viktige for daglig drift. Listen kunne gjøres mye lenger. Kort sagt: Uten apotekteknikeren stopper apoteket.

Gratulerer med 75-årsdagen!

Hilsen Per T. Lund Administrerende direktør Apotekforeningen

50 • farmasiliv 4/2012

UTEN E PARFYMER & N E B PARA STOFF FARGE

Det er egentlig ganske enkelt å lage gode hudpleieprodukter.

på www.danatekt.no. Der kan du dessuten stifte bekjentskap med

Det er bare å blande sammen milde og velkjente ingredienser. Derfor

flere av våre svanemerkede nemerkede produkter som er tilpasset følsom hud.

finner du verken parfyme, fargestoff eller parabener i Danatekt.

Vi ses på apoteket!

Dessuten er alle våre produkter svanemerkede og så milde at de kan brukes hver dag av både store og små. Les gjerne mer om oss

En ny generasjon hudpleie

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen | 0402 Oslo | Telefon: 40 00 42 10

Jubileumshilsen fra Norges Farmaceutiske Forening

Kjære samarbeidsparter, venner og kollegaer Det er med stor glede Norges Farmaceutiske Forening gratulerer Farmasiforbundet med 75 års jubileet.

Våre to organisasjoner har et langt og godt samarbeid for våre medlemmer på apotekområdet. Både på sentralt nivå ved at lederne, sekretariatene og de hovedtillitsvalgte for kjeder og helseforetak samarbeider, men også gjennom det mangeårige samarbeidet på tillitsvalgtnivå ute på det enkelte apotek.

Ved å bla i historiebøkene er vår observasjon at historien har en tendens til å gjenta seg selv. Vi som foreninger har en viktig oppgave i å være tradisjonsbærere. Men det å være tradisjonsbærere betyr ikke at vi skal være tradisjonsslaver. De gode tradisjonene ligger i en intensjon og visjon om å videreføre det beste slik som kompetansen og stoltheten for faget.

Disse tradisjonene lever videre ved at vi fornyer handlingene og gir dem innhold og mening i vår tid.

Det er derfor et viktig arbeid fagforeninger gjør ved å påvirke fremtiden, i tillegg til å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsforhold ikke bare for den enkelte, men også hele gruppen.

Farmasiforbundet er som oss en medlemsstyrt forening som er avhengig av at eierne (medlemmene) engasjerer seg.

Det er viktig at medlemmene støtter opp om arbeidet som gjøres både ved å være medlemmer og ved å komme med innspill. Vi oppnår mest når vi løfter i flokk.

Dere apotekteknikere ble i likhet med oss inntatt som helsepersonell i helsepersonelloven i 1999, noe som helt klart er med på å styrke vår posisjon som en del av helsevesenet.

Fagkompetansen vår er lite verd om den ikke kommer til nytte for andre. Det er et uttrykt mål for Farmasiforbundet at apotekene skal ha et faglig høyt kvalifisert personale som kan yte god og pålitelig service til kundene. Deres arbeid med at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket er noe også Norges Farmaceutiske Forening tidligere har uttalt at vi støtter dere på.

Vi blir aldri utlært og dette faget blir aldri kjedelig. Livslang læring er et moderne begrep som er høyaktuelt når dere nå markerer deres 75 års jubileum. Kunnskapen og erfaringene fra de 75 tidligere år kan dere ta med dere inn i det utfordrende og spennende arbeidet med deres planlagte organisasjonsendring. Det er å være tradisjonsbærere uten å være tradisjonsslaver når deres endringsvillighet gir seg utslag i skape en organisasjon tilpasset fremtiden.

Jubileumsgratulasjoner og de beste ønsker for veien videre.

Hilsen Tove Ytterbø Norges Farmaceutiske Forening

52 • farmasiliv 4/2012

Aktuelt

Hjelp til barn som tisser i sengen Sengevæting er i de aller fleste tilfeller fysisk betinget. Det skyldes ofte manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen eller en blære som er for liten i forhold til barnets alder.

Noen barn vokser fra sengevætingen med alderen, mens andre barn har behov for behandling. Kontakt din lege for å få klarlagt årsaken til barets sengevæting.

Inntil rett behandling er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag kan DryNites® nattbukser være en stor hjelp. DryNites® har ekstra høy beskyttelse og er dessuten designet slik at de ligner på vanlige underbukser.

DryNites® fås i 3 størrelser til både gutter og jenter.

DryNites® finnes hos apotek- og bandasjist-forretninger og i bleieavdelingen i din lokale dagligvarebutikk.

Bestill en gratis prøve på www.drynites.no

farmasiliv 4/2012 • 53

Jubileumshilsen fra Farmakonomforeningen i Danmark

Hjertelig til lykke med jubilæet til alle medlemmer i Farmasiforbundet!

Det er mig en stor glæde at ønske alle i Farmasiforbundet tillykke. Samtidig skal der lyde en stor tak for det gode samarbejde vi har haft igennem mange år. Farmakonomforeningen er lidt yngre end vore venner i Sverige og Norge, men allerede fra vi så dagens lys i 1946 har der været et godt og udbytterigt samarbejde mellem de tre skandinaviske lande. Et samarbejde som senere blev et egentligt nordisk samarbejde, da Island kom med og Finland som den sidste i 1986.

Det nordiske samarbejde er vigtigt, da vi på mange måder er kulturelt forbundet. Apotekervæsenet i både Norge og Danmark bygger på de samme værdier, og hertil hører jo det faktum, at det var den dansk-norske konge Christian IV, som i 1595 gav bevilling til det første apotek i Rigsfællesskabet. Det var Svane Apoteket i Bergen, og jeg var med til en fejring af 400-års jubilæet i 1995. Jeg husker tydeligt, at den daværende norske sundhedsminister dengang advarede de norske apoteker om, at hvis de ikke indgik i nogle økonomiske forhandlinger, var risikoen en liberalisering.

Jubilæumsmarkeringen havde som formål at profilere apotekerne som en traditionsrig og samfundsnyttig institution i det norske sundhedsvæsen. Trods den senere liberalisering har de norske apoteker fortsat dette som en målsætning, hvor de norske apoteksteknikere spiller en stor rolle.

Farmasiforbundet og Farmakonomforeningen har igennem de mange år delt sorger og glæder og især debatter om de faglige og organisatoriske udfordringer. Sammen med Sverige har vi støttet at få et europæisk samarbejde, som er lykkes, fordi vi sammen har fastholdt strategien. Tak for det!

Farmakonomforeningen ønsker Farmasiforbundet alt det bedste i fremtiden med fokus på at gøre en forskel for medlemmerne i Farmasiforbundet og apoteksfaget i sundhedsvæsenet.

Hjertelig til lykke!

Susanne Engstrøm Formand Farmakonomforeningen, Danmark

54 • farmasiliv 4/2012

Jubileumshilsen fra sykehusapotekene og fra Boots

Lykke til videre!

Sykehusapotekene er spesialisthelsetjenestens og helseforetakenes kompetansesentra for legemidler, legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Kompetansen ligger hos våre ansatte, som daglig hjelper våre kunder i helseforetakene og pasienter på vei ut av sykehusene med rasjonell og trygg legemiddelbruk. Apotekteknikeren utgjør en stor og viktig gruppe arbeidstakere i sykehusapotekene, og Farmasiforbundet organiserer en stor andel av våre ansatte. Forbundet er en viktig samarbeidspartner for sykehusapotekene i Norge, og vi verdsetter den virksomheten Farmasiforbundet driver, både faglig og profesjonsmessig.

Vi registrer med glede at Farmasiforbundet er en pådriver for faglig utvikling for sine medlemmer, samtidig som det også satses på opplæring av tillitsvalgte på alle nivåer. Dette er aktiviteter vi som arbeidsgivere har stor nytte av. Vi opplever møtet og dialogen med Farmasiforbundet på ulike samarbeidsarenaer som løsningsorientert, slik at vi sammen kan utvikle vår felles arbeidsplass på en god og konstruktiv måte.

Vi gratulerer Farmasiforbundet med 75-årsjubileet og ønsker lykke til videre!

Med vennlig hilsen direktørene i sykehusapotekforetakene Tore Prestegard Gunn Fredriksen Jannicke Daae Tønjum Espen Mælen Hauge

Vi ser frem til nye 75 år Kjære bursdagsbarn. Kjære hver og en.

Gratulerer med 75 fantastiske år. Takk for all viktig innsats for å bygge, utvikle og fremme gode apotek i Norge og for gode bidrag i viktige diskusjoner for bransjen og bransjens utvikling. Som faghandel har vi et stort ansvar for å møte våre kunder med god faglig rådgivning og god kundedialog. Gode kundeopplevelser blir enda viktigere i årene fremover. Takk til Farmasiforbundet og deres medlemmer som bidrar til dette.

Vi ser frem til nye 75 år med godt samarbeid og fruktbare diskusjoner hvor vi i fellesskap kan utvikle vår faghandel i tråd med kundenes og samfunnets behov.

Best hilsener fra alle kollegaer i Boots apotek.

Hilsen Margrethe Sunde Administrerende direktør

farmasiliv 4/2012 • 55

Jubileumshilsen fra Farmaciförbundet, Sverige

Lycka till med 75-års jubileum!

Jag vill gratulera Farmasiförbundet i Norge som har 75-års jubileum.

Ni är ett litet förbund med övervägande kvinnor som medlemmar alldeles som vi är i Farmaciförbundet i Sverige. Ni har ändå varit starka och lyckats genomföra så enormt mycket bra för era medlemmar. Jag måste säga att jag är imponerad av ert engagemang och ert tålamod med alla förändringar som har skett när det gäller apoteksmarknaden och utbildningar.

När apoteksmarknaden förändrades så förändrades även löne- och avtalsförhandlingarna för er. Ni fick flera arbetsgivare att förhandla med och som bara blir tuffare och tuffare. Jag beundrar er för allt arbete ni har gjort inom apoteksmarknaden eftersom det innebar ett otroligt arbete med en massa olika frågor inom detta område.

Jag blev invald i Farmaciförbundets styrelse i maj 1993 och upptäckte redan då att vi hade väldigt mycket gemensamt med er i Norge. Vi har samarbetat bra när det gäller det de nordiska intressena men även när det gäller det de europeiska.

När jag blev vald som ordförande i Farmaciförbundet så kände jag ert stöd och det kändes väldig skönt. Vi hade då förändringarna inom apoteksmarknaden på gång och där visste jag att jag kunde fråga er om tips och råd. Ni hade stor erfarenhet och det kändes härligt att veta att jag hade er att vända mig till. Hela vår styrelse var till er i Oslo så vi kunde sitta ner i lugn och ro och diskutera vad vi skulle tänka på. Det kändes underbart att ha sådana goda vänner att vända sig till.

Vi har fortfarande väldigt många viktiga frågor gemensamt som vi absolut måste fortsätta att samarbeta omkring.

Inte minst när det gäller apoteksmarknaden och allt som händer inom det området med försämringar för våra medlemmar. Erfarenhetsutbytet är oerhört viktigt även i framtiden.

Rita: Du är en oerhört stark kvinna och en väldigt kunnig och duktig ordförande. Tack för att jag har fått lära känna dig och att jag får vara din vän och får dela mina tankar och funderingar med dig.

Jag vill tacka er alla för det samarbetet som vi har haft i många år och vill gratulera er till ert 75-års jubileum. Jag hoppas ni kämpar vidare i många år till och att vi får vara delaktiga även i framtiden.

Jag önskar er lycka till med 75-års jubileum och med ert fortsatta arbete framöver.

Många varma hälsningar Carina Jansson Förbundsordförande Farmaciförbundet Sverige

56 • farmasiliv 4/2012

Aktuelt

Nytt målesystem fra Bayer – CONTOUR® XT og CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimler Like enkelt for dine kunder. Like enkelt for deg: • Nytt blodsukkerapparat og enda bedre strimmel. Samme enkle fremgangsmåte ved måling gjør din dag enklere • Bayers unike Ingen Koding teknologi™ gjør at man ikke trenger å kode apparatet. Derved elimineres en feilkilde • Med Bayers blodsukkerstrimler er det enkelt for alle å se at bloddråpen raskt trekkes inn i strimmelen Enkelt å bruke. Lett å lære bort – simplewins™ Kontakt oss gjerne for å få tilsendt apparater: tlf. 24 11 18 00 eller diabetes.1@bayer.com www.bayerdiabetes.no

Målesystem for blodsukker Blodsukkerstrimler

Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker. ©2012 Bayer HealthCare LCC

B-post

Bestill gratis demoapparat på fax 24 11 19 90 eller send inn svarslipp med din bestilling.

JA takk, vi bestiller Bayers CONTOUR® XT Navn

Arbeidsplass/avdeling

Postnr.

Telefon

Sted Farmasiliv 4/2012

grøset 03.12.A.NO

Adresse

Bayer AS - DC Svarsending 2285 0091 Oslo farmasiliv 4/2012 • 57

Jubileumshilsen fra Apotek 1

Gratulerer så mye med 75 år som fagforening, det fortjener heder og ære Farmasiforbundet har spilt en veldig viktig rolle både for bransjen og for den største gruppen av apotekmedarbeidere i tider med til dels store og krevende omstillinger. Apotekbransjen har vært igjennom store endringer både over tid, men også ikke minst de seneste årene etter ny apoteklov i 2001. Farmasiforbundet og alle apotekteknikere har vært viktige i forhold til å bidra til at apotekene har utviklet seg til den solide faghandelen vi er i dag med fantastisk tillit i befolkningen. Det har på ingen måte vært en enkel reise. Det har vært til dels store endringer i måten å jobbe på. Fra mange bakoppgaver og manuell signering av resepter til sentralisering av oppgaver og 100 % fokus på kunden gjennom behovskartlegging og kunnskapsdeling gjennom dialog tilpasset den enkelte kunde, og implementering av e-resept.

Jeg vil takke Farmasiforbundet og alle deres medlemmer for at dere har vært så fremoverlente og sett mulighetene. ”Se mulighetene” var også ”slagordet” for Farmasiforbundet i 2011. Dette viser en viktig holdning enten det gjelder internt i egen forening, blant medlemmene eller i møte med oss som arbeidsgivere. Det er også dette vi opplever i samarbeid med dere som forening og ikke minst de hovedtillitsvalgte. Som kjede ønsker vi at alle apotek har tillitsvalgte. Dette sikrer gode prosesser, forankring og muligheter for gjensidig påvirkning som vi trenger for å skape gode arbeidsplasser.

Med engasjerte tillitsvalgte i våre apotek, så vil jobben som hovedtillitsvalgt også bli enda mer motiverende og man får et godt samspill mellom foreningen, medlemmer og arbeidsgiver.

Apotekteknikere er den største gruppen av apotekmedarbeidere og innehar en viktig fagkompetanse. De aller fleste har lang og god erfaring og har opparbeidet seg en unik kompetanse som deles med våre kunder hver eneste dag. Dere kan være stolte av yrket deres og dere skal vite at Apotek 1 er stolt av dere. Deres kompetanse er viktig og sammen med det som legges til kundemøte i form av medmenneskelighet, empati og forståelse av den enkeltes behov, så representerer dere fagkanalen på en fantastisk måte. Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid både med Farmasiforbundet og alle de flotte, flinke tillitsvalgte gjennom vårt langstrakte land.

Hilsen Øyvind Winther Administrerende direktør Apotek 1

58 • farmasiliv 4/2012

Aktuelt

Kviser kan ikke vaskes bort.

De kan imidlertid behandles med Basiron som har dokumentert effekt. Basiron AC føres av de fleste apoteker og er Norges mest brukte reseptfrie legemiddel mot kviser*.

Virkestoffet benzoylperoksid åpner opp porene og dreper opptil 90 % av P.acnes-bakteriene innen én uke**. Basiron AC fås både som gel og som wash gel.

Galderma NO elevk 1205/01

LAST NED APPEN! Ta bilder av deg selv og ha det morsomt samtidig som du får hjelp oDiary og støtte i behandlingen. Basiron PhotoDiary er en gratis app for iPhone og Android.

Basiron AC gel, Basiron AC Wash gel, Benzoylperoksid. Reseptfritt legemiddel mot akne fra Galderma Nordic.

Dosering: Basiron AC: De angrepne områdene skal være tørre og rene før påføring. I begynnelsen påsmøres de angrepne områdene i et tynt lag 1-2 ganger daglig. Doseringen kan etterhvert økes til 3 ganger daglig. I starten av behandlingen kan gelen vaskes av etter 1-4 timer, senere kan produktet virke lenger hvis huden tåler det. Basiron AC Wash: Påføres 2 ganger daglig på de angrepne hudområdene. I starten påføres preparatet 1 gang daglig, deretter bør doseringen økes til 2 ganger daglig under forutsetning av at preparatet tolereres bra. Huden skal skylles med vann, gelen has i hendene og de angrepne hudområdene vaskes. La gelen virke i 1-5 minutter, før huden skylles grundig med vann og tørkes. Basiron AC og AC wash: Lett svie vil vanligvis kjennes ved første påføring, og litt rødhet og avflassing kan forekomme de første dagene. Etter at stabil bedring er inntrådt, anbefales periodevis behandling med intervaller på noen uker eller måneder. Forsiktighetsregler: Må ikke komme i kontakt med øyne, munn, nesebor eller slimhinner. Hvis en får preparatet i øyet, må det umiddelbart skylles med vann. Kontakt med farget materiale som hår eller fargede tekstiler kan resultere i bleking eller misfarging. Les nøye gjennom pakningen og pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig for deg. **Ozolins M, Eady EA, Avery A, Cunliffe WJ, O´Neill C, Simpson NB, et al. Randomised controlled multiple treatment comparison to provide a cost-effectiveness rationale for the selection of antimicrowww.basiron.com bial therapy in acne. Health Technol. Assess 2005: 9: iii-212. *SLD april 2012 farmasiliv 4/2012 • 59

Jubileumshilsen fra NMD

En sprek og fremadlent 75-åring ”Vi synes det er greit at mange apotek nå får nye eiere. Det har vi faktisk ment lenge. Helt siden 1996 har vi prøvd å få gehør for at apotekene må moderniseres. Vinneren er den som klarer å kombinere god økonomi med faglig forsvarlighet. Og vi må gå fra teori til praksis: Vi må møte kunden der kunden er – på kundens premisser. Dessuten: Apotekteknikerne er en meget viktig målgruppe for alle som vil erobre apotekmarkedet”.

Dette sa Farmasiforbundets daværende leder Berit Regland til vår bedriftsavis Linjen i oktober 2000, bare måneder før den omfattende dereguleringen av apotekvesenet ble gjennomført. Vi kunne sagt det samme selv, og synes derfor – ikke overraskende, kanskje – at det er et godt eksempel på noen av de mange fremtidsrettede synspunktene som har kommet fra Farmasiforbundet i nyere tid. I NMD mener vi at fagforeningene spiller en viktig rolle i et moderne bedriftsdemokrati, og meningsbrytninger er alltid fruktbare. Vi synes ganske enkelt det er positivt at medarbeiderne våre er organisert. I dag er omtrent 1/3 av årsverkene våre tilknyttet Farmasiforbundet. Det er klart vi tar innspill herfra på alvor.

Derfor er det hyggelig å konstatere at samarbeidet har vært godt og konstruktivt siden Vitusapotek ble etablert i 2001. Aldri krig, heldigvis, men mange interessante diskusjoner. Vi ser helt klart at Farmasiforbundet er en viktig, samlende struktur i det spredte, geografiske miljøet som vår bransje kjennetegnes av, og vi har stor respekt for den jobben forbundet gjør for sine medlemmer.

Det er gjennom samarbeidet med våre lokale hovedtillitsvalgte vi naturlig nok oftest møter representanter for Farmasiforbundet. Vi benytter denne jubileumsanledningen til å takke de mange hovedtillitsvalgte vi har hatt i Vitusapotek for godt samarbeid og god dialog gjennom de 11 år kjeden har eksistert. Og vi oppfordrer gjerne til enda større engasjement rundt fremtidige valg av hovedtillitsvalgte.

Det er åpenbart for alle at apotekteknikerrollen har endret seg de siste årene. Det synes vi er et sunnhetstegn. Nye kategorier og nye produkter krever ny kompetanse i møtet med stadig mer velorienterte kunder, og bekrefter Farmasiforbundets eget ønske om en utfordrende arbeidsplass for sine medlemmer. At apotekteknikerne nå er omfattet av helsepersonelloven og har fått offentlig autorisasjon må Farmasiforbundet ta sin rettmessige del av æren for.

Vi deler målet om å tenke langsiktig rundt trygge og utviklende arbeidsplasser med et godt arbeidsmiljø, og vi har felles interesse i å oppnå gode og forutsigbare rammebetingelser fra myndighetene..

Vi synes medlemmene har all mulig grunn til å være stolte av fagforeningen sin, og det er hyggelig å kunne gratulere Farmasiforbundet med 75-årsjubileet.

Hilsen Ledergruppen i NMD

60 • farmasiliv 4/2012

gjensidige.no/ys

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys.

I-00000/00-12/Foto: Sverre Chr. Jarild

82 000 MEDLEMMER HAR YS INNBO

farmasiliv 4/2012 • 61

Aktuelt

Vis at du er autorisert!

Bruk nåla på uniformen din hver dag – og vær stolt av det!

Mangler du nål? Ta kontakt med oss på office@farmasiforbundet.no

gjensidige.no/ys

Gjensidige gratulerer Farmasiforbundet med 75-års jubileet!

Vi takker samtidig for det gode samarbeidet.

62 • farmasiliv 4/2012

Aktuelt

Grønt Punkt – medisin for miljøet Det skal betales vederlag for all emballasje brukt til apotekvarer. Det er leverandør som er ansvarlig for at dette blir betalt. Som medlem i Grønt Punkt Norge bidrar bedriften til at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Som medlem har bedriften rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt, som viser at bedriften tar miljø- og samfunnsansvar på alvor.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for informasjon om medlemskap.

farmasiliv 4/2012 • 63

Redaktørens lille

Farmasiforbundet 100 år Det er 11. september 2037. Jeg er blitt en eldre herremann, og helsa er ikke det den en gang var. Jeg er avhengig av flere medisiner daglig, og har et nært forhold til apoteket. Gode gammeldagse tabletter og piller er det imidlertid lenge siden jeg har sett snurten av – med unntak av enkle, reseptfrie legemidler. Nå er det medisin under huden som gjelder - alt jeg trenger av medikamenter injiseres direkte i kroppen av en liten dings som er operert inn i huden og styres av en mikrochip. Operasjonen var fort gjort, den fikset legen min på fem minutter. Påfyll av virkestoffer fikk jeg på apoteket vegg i vegg. Veldig fiffig.

Antall apotek har faktisk holdt seg ganske konstant de siste 25 årene, men apotekene ser annerledes ut enn den gangen jeg var yrkesaktiv og jobbet i Farmasiforbundet.

Apotek finnes i flere former i 2037 - fra store supermarkedlignende apotekbutikker til små enheter i tilknytning til lokale helsesentre. Mye bestilles også på nett, rundt halvparten av apotekenes omsetning foregår nå via nett.

På mitt lokale helsesenterapotek møter jeg et lyst og rent lokale, det er ikke lenger varer i hyllene, isteden er det skjermer overalt. Skjermene kan trykkes på for å få informasjon eller for å bestille legemidler og andre produkter, som så utleveres i kassa noen sekunder senere. Lagerroboten tar seg av plukking og pakking, i kassa treffer jeg en farmasøyt eller apotektekniker som gir meg de rådene jeg trenger. En stor del av apoteket er viet tjenester, som legemiddelveiledning, injisering av legemidler under huden, samt forskjellige målinger. Chipen jeg har under huden måler for øvrig også mine blodverdier, og sender en melding til telefonen min, eller rettere sagt smart-bretttelefon-dingsen, og til databasen på apoteket. Dermed ligger min dose klar når jeg kommer innom.

Mange yrkesgrupper jobber på apoteket i 2037. Her er sykepleiere, fotpleiere, apotekteknikere, hudpleiere, Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

64 • farmasiliv 4/2012

Redaktørens lille

psykologer. Mange har fått sin utdanning via e-læring, og mange har tatt utdanning i andre land. Dette er ikke noe problem, fordi mye nå til dags foregår på engelsk, og alle ansatte har selvsagt internasjonal autorisasjon for helsepersonell. Mange apotekansatte jobber også andre steder i helsetjenesten, som er blitt langt mer effektiv og fleksibel siden begynnelsen av århundret.

Realistisk? Helt på jordet? Hva tror du? Jeg vil at du skal si din mening via en skjerm – på e-post, på farmasiforbundet.no eller på vår Facebook-side. Og jeg håper du har hatt glede av dette jubileumsmagasinet på papir. Tar du vare på dette bladet og henter det fram i 2037 vil du bli forbløffet over hvor gammeldags og kuriøst det framstår.

Farmasiforbundet lever i beste velgående – effektivisering og mer fleksibilitet krever også at fagforeningene blir enda sterkere. Forbundet organiserer nå de fleste apotekansatte, uavhengig av yrke, under mottoet: ”Trygghet – og hjelp når du trenger det”.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

farmasiliv 4/2012 • 65

Hvem gjør hva i sekretariatet

Sekretariatet jobber for deg Farmasiforbundets sekretariat jobber for deg som medlem – fem dager i uka, hele året. Og av og til enda mer. På de følgende sidene treffer du sekretariatets ansatte – med den nyansatte sekretariatslederen Arve Sigmundstad i spissen.

Navn: Arve Sigmundstad Alder: 38 Bosted: Halden Familie: Kone, tre barn Bakgrunn: Lang karriere i fagbevegelsen Tittel: Sekretariatsleder Hvorfor vil du jobbe i Farmasiforbundet?

- Jeg har jobbet innenfor fagbevegelsen store deler av mitt voksne liv, og jeg har stor tro på de grunnleggende verdiene fagbevegelsen bygger på. Når jeg nå kommer til Farmasiforbundet, er dette fordi jeg ser at Farmasiforbundet står overfor noen spennende utfordringer som jeg gjerne vil være med å bryne meg på.

Jeg har også hatt et ønske om å ”komme hjem igjen” til YS. Hva er dine forventninger til jobben som sekretariatsleder?

- Jeg forventer en hektisk hverdag, med krevende utfordringer.

Et kompetent sekretariat, som er villig til å strekke seg en ekstra halvmeter for å møte organisasjonens forventninger – og jeg forventer utålmodige medlemmer og tillitsvalgte som puster oss i nakken og forteller oss at vi alltid kan bli enda litt bedre.

Hva blir dine hovedoppgaver?

- Kort fortalt skal jeg lede sekretariatet, og sørge vedtakene som blir fattet i Farmasiforbundets styreorganer blir satt ut i livet. Nå ser jeg frem til å ta fatt på jobben, gjøre meg kjent med organisasjonen, møte medlemmer og tillitsvalgte – og høre hvilke forventninger de har til forbundet fremover. Jeg

66 • farmasiliv 4/2012

ser frem til å drøfte utfordringer og prioriteringer fremover med forbundsledelsen og sentralstyret, også kommer jeg gjerne tilbake til Farmasiliv etter hvert – og forteller mer om hva jeg tenker vil være mine hovedoppgaver og hovedprioriteringer fremover.

Hva er dine forventninger til kollegaene i sekretariatet?

- På dette tidspunktet har jeg enda ikke tiltrådt i stillingen som sekretariatsleder, og jeg vil først drøfte mine forventninger med de ansatte i sekretariatet – før jeg går ut og flagger forventningene i Farmasiliv. Men, jeg kan likevel si at jeg forventer kompetente og motiverte medarbeidere som er villig til å strekke seg litt ekstra.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg til å møte sentralstyret i Farmasiforbundet, og deretter til å møte sekretariatet i Farmasiforbundet. Deretter gleder jeg meg å ta fatt i jobben, og til å bli kjent med organisasjonen.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg har tre barn, som jeg synes det er fint å være sammen med. Jeg liker meg ute, og prøver å få vært ute i skogen eller på fjellet så ofte som tiden tillater det. Jeg leser, og jeg liker meg på kjøkkenet.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Gratulerer med 75-årsdagen, og lykke til med de 75 neste!

Navn: Renate Messel Hegre Alder: 42 Bosted: Oslo Familie: Mann og to døtre på 15 og 19 år Bakgrunn: Ansatt siden: 1988 Tittel: Rådgiver

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Det er stort sett veldig fint. Hyggelige kolleger og varierte arbeidsoppgaver.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Jeg har mange viktige oppgaver innenfor mine arbeidsfelt som er tariff, lønn og arbeidsrett. Men den aller viktigste oppgaven er å gi god rådgivning til Farmasiforbundets medlemmer og tillitsvalgte.

Hva er det beste med jobben din?

- Det må være at det er en samfunnsnyttig jobb. Det er en ”ideologisk” arbeidsplass, der vi jobber for å hjelpe andre.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg til å få ny sekretariatsleder.

Farmasiforbundet går en spennende tid i møte, og det skal bli bra å få en ny kollega med på laget.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Med to døtre som spiller håndball blir det en del timer i diverse håndballhaller i løpet av et år. Som hundeeier er jeg også en flittig bruker av marka, der både hund og eier blir trimmet. Jeg er glad i å gå i fjellet, som er fint å gjøre når jeg er på hytta i Valdres. Ellers er jeg glad i å lese og reise, og liker å ha det hyggelig sammen med venner og familie.

YS Medlemskort med MasterCard – flere fordeler og gode vilkår Det koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet Ingen årsavgift Oversiktlig nettbank Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Se mulighetene!

Les mer og søk på www.ysmedlemskort.no Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351.

YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

farmasiliv 4/2012 • 67

Hvem gjør hva i sekretariatet

Navn: Berit Regland Alder: 60 Bosted: Solhellinga på Mortensrud i Oslo Familie: Mann, barn og barnebarn Bakgrunn: Apotektekniker og tillitsverv Ansatt siden: 1998 Tittel: Rådgiver

Navn: Bente Trøen Alder: 53 Bosted: Ekeberg i Oslo Familie: Gift, ingen barn Bakgrunn: Kontoradministrator og administrasjonssekretær.

Ansatt siden: 1. april 2012 Tittel: Sekretær

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet: - Viktig, utfordrende, aldri kjedelig, og sosialt.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Besvare telefonen og fordele samtaler, sortere brev og andre sendinger, sende ut informasjon på faks og epost til medlemmer, oppdateringer i medlemsregisteret, arkivering, kopiering, kontakt med leverandører, bestille og fordele kontormateriell, hotellbestillinger og mye mer.

Hva er dine viktigste oppgaver: - Rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte.

Hva er det beste med jobben din: - Frihet til å utføre jobben og ansvar for at jobben blir gjort.

Hva gleder du deg til akkurat nå: - Starte i en ny rolle/stilling hvor jeg også skal jobbe med yrket og bransjen.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb: - Jeg bruker kroppen min på tur på bena, sykkel, ski og kajakk. Holder liv i relasjonene med familie og venner. Gjerne i en kombinasjon med tur og hytteliv.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene: - Uten engasjerte medlemmene stopper Farmasiforbundet.

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Det er veldig fint, liker meg godt her, lite og godt arbeidsmiljø. Hyggelige kollegaer.

Hva er det beste med jobben din?

- At arbeidsoppgavene er varierte, at kontoret ligger sentralt til, så det er enkelt å komme seg på jobb. Og det å se at vi kan være behjelpelig for våre medlemmer, å prøve og gi så god service som mulig.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Jeg er jo spent på å få ny sekretariatsleder her, også det blir også spennende med forandringene i Farmasiforbundets organisering framover. Ellers ser jeg fram til å flytte inn i ny leilighet, har akkurat kjøpt ny.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg er en ihuga golfentusiast så jeg prøver så ofte jeg kan og komme meg ut på en eller annen golfbane. Dessuten er jeg veldig glad i å være på hytta på fjellet, både sommer og vinter. Ellers har jeg store planer om å komme meg ut av godstolen for å trene litt etter at golfsesongen er over.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Jeg har et lite ønske om at alle som flytter gir oss beskjed om adresseendring, også at de som endrer sin epostadresse sier ifra til oss.

Det gjør jobben vår litt lettere.

68 • farmasiliv 4/2012

Pssst!

Navn: Vetle Daler Alder: 41 Bosted: Vinterbro utenfor Oslo Familie: Gift, tre barn Bakgrunn: Informasjonsutdanning fra medielinja i Volda, mangeårig journalist og kommunikatør Ansatt siden: 2006 Tittel: Kommunikasjonsansvarlig og redaktør

Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Hyggelig, interessant, sosialt – og til tider krevende og hektisk.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Jeg sitter med alle ”kommunikasjonshattene” i Farmasiforbundet, det vil si at jeg blant annet har ansvaret for medlemsbladet, websider, nyhetsbrev, tariffinformasjon, sosiale medier, rekruttering til yrket, utarbeidelse av trykksaker, profileringsmateriell, rådgivning i forbindelse med politiske saker, kontakt med presse og så videre.

Hva er det beste med jobben din?

- At jeg har mange og interessant arbeidsoppgaver, og at jeg treffer mange hyggelige mennesker i utallige jobbsammenhenger Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg veldig til å holde den ferdigtrykte jubileumsutgaven av Farmasiliv i hånda.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg har tre barn og en eiendom med seks gamle bygninger, så jeg har absolutt ikke fritidsproblemer.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Gratulerer med jubileet, husk at du er viktig for Farmasiforbundet – og at Farmasiforbundet er viktig for deg!

NYHE T Prakt ! isk spray

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet.

Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol: • Løser opp ørevoks enkelt og naturlig • Forebygger vokspropper • Unik pumpe for riktig dosering • Inneholder ca 200 doser • Kan brukes av barn og voksne

øresPray renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

farmasiliv 4/2012 • 69

Hvem gjør hva i sekretariatet

Navn: Anne Grete Morisbak Alder: 55 Bosted: Eidsvoll Familie: Gift, tre barn og to barnebarn Bakgrunn: Jobbet med regnskap, jobber nå med medlemsregisteret Ansatt siden: 2007 Tittel: Organisasjonssekretær

Navn: Unni Bakke Alder: 41 Bosted: Rælingen Familie: Sønn på 18 år Bakgrunn: Jobbet som regnskapsfører siden 1993, før det som avløser på div gårder Ansatt siden: 2003 Tittel: Regnskapsfører

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Jeg trives bra i sekretariatet, selv om det til tider er mye å gjøre. Det blir spennende å bli kjent med den nye sekretariatslederen.

Hvordan er det å jobbe i sekretariatet?

- Trives veldig godt, gode og hyggelige medarbeidere, og aldri en kjedelig dag på jobb.

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Fakturere medlemmene og holde orden på medlemsregisteret.

Hva er det beste med jobben din?

- At jeg har faste arbeidsoppgaver.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Jeg synes høsten er den fineste årstiden, så akkurat nå gleder jeg meg til å reise på hytta og fyre i peisen og gå en tur i fjellet og nyte de vakre fargene i naturen.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Da liker jeg å gå turer med hunden, og kose meg masse med barnebarna.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Jeg vil gjerne gratulere alle medlemmene med 75års jubileet!

Hva er dine viktigste oppgaver?

- Føre foreningens regnskap fra a-å, utbetale lønn/ reiseregninger og sjekke at kontingenten blir betalt.

Hva er det beste med jobben din?

- Jeg liker å jobbe med tall, har en selvstendig og utfordrende jobb.

Hva gleder du deg til akkurat nå?

- Akkurat nå ser jeg mest frem til småviltjakta starter.

Hva fyller du tida med når du ikke er på jobb?

- Jeg er hockeymamma på fritiden i tillegg til at jeg hat to jakthunder som jeg jakter og trener veldig mye, og elsker skog og fjell.

Har du en jubileumshilsen til medlemmene?

- Jeg ønsker og håper at enda flere av våre medlemmer vil være med å engasjere seg, bli med på kurs og aktiviteter ute i regionene. Det er lærerikt og vil bidra til å ha en god og trygg arbeidsplass også i fremtiden. Når det er mye stress og mas på apotekene er det viktig og koble av når man kan, og jeg kan anbefale en god tur ut i skog og mark, lykke til!

www.farmasiforbundet.no 70 • farmasiliv 4/2012

NO/LI/12-0003

0% ALKOHOL

NYE LISTERINE ZERO: MILDERE SMAK OG UTEN ALKOHOL •

Reduserer bakteriene som gir plakk, og beskytter tannkjøttet.

•

Med høyt fluoropptak¹ – som reparerer og styrker emaljen og beskytter mot hull.

•

Nå uten alkohol – det gir en mildere smak.

•

I en undersøkelse sa 72 % av pasientene at smaken nå var «nesten helt perfekt» (n=150).²

¹Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 103-0214 ²Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 45348

farmasiliv 4/2012 • 71

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

ku

ETotek!

YH ap N n på

90 % av alle infeksjons sykdommer spres via hendene våre1

Dettol beskytter

BRYT SMITTEKJEDEN Dettol antibakteriell Hand Sanitizer Gels virkning på bakterier (EN 1276, a) og virus (EN 14476, b) under skitne forhold ved 20 °C og testmessig standard kontakt tid på hhv. 5 minutter og 1 minutt a) Gelé i brukskonsentrasjon 80 % v/v

Bakterier

0

3

2

1

Poliovirus type 1

1

Beståelseskrav

4

Adenovirus type 5

✔ Poliovirus type 1

2

Logaritmisk reduksjonsforhold

✔ Adenovirus type 5

Staphylococcus aureus

Virus

3

Pseudomonas aeruginosa

✔ Staphylococcus aureus

4

Escherichia coli

✔ Pseudomonas aeruginosa

b) Gelé i brukskonsentrasjon 100 % v/v

Enterococcus hirae

✔ Escherichia coli

1 min

Beståelseskrav

5

Logaritmisk reduksjonsforhold

✔ Enterococcus hirae

5 min

0

Dettol dreper 99,9 % av alle bakterier og virus Virus overlever på en overflate i inntil 72 timer. Enkel hygiene kan bidra til å beskytte deg og din familie mot skadelige bakterier og virus. Prøv de nye antibakterielle og desinfiserende produktene fra Dettol som dreper 99,9 % av alle bakterier og virus. Dettol har godt dokumenterte produkter for både en sunn kropp og et sunt hjem!

72 • farmasiliv 4/2012 Dettol støtter Nordic Hygiene Fund

Les mer: www.dettol.no

1. Luciw P, Larsen S, Ristorp A (2003): Rene hænder giver raske venner