Farmasiliv 4-2011

Ny hverdag på sykehusapoteket i Stavanger:

Medlemsblad

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4500 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 5 20.10 25.10

Forsidefoto: Vetle Daler

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Robot-suksess i Stavanger

Den nye medarbeideren ved sykehusapoteket i Stavanger trenger ikke ferie, blir ikke sliten av lange dager og gjør alltid som den blir bedt om. Den nye vareautomaten, eller roboten, er et kjærkomment tilskudd til staben på apoteket. – Nå kan vi bruke ressurser på andre ting enn å stable varer, og konsentrere oss mer om kundene, sier apotektekniker Anne J. Bjørnsen.

Sverige i fokus

Nordisk møte 2011 ble avholdt i Sverige 24. - 26. august. Møtet var lagt til Rättvik, en liten hyggelig by ved Siljansjøen i Dalarna. 15 deltakere fra alle de nordiske landene hadde et innholdsrikt møte med spennende og viktige diskusjoner.

Lønn på agendaen

Men hvordan utvikler egentlig lønna vår seg? Spør Kristine Kristoffersen.

Hjelper flyktninger i Mogadishu

Nødhjelpskoordinator David Michalski og feltkoordinator Said Hassan har tilbrakt to uker i Mogadishu for å sette i gang Leger Uten Grensers prosjekter i byen. De forteller om den humanitære situasjonen i den somaliske hovedstaden.

Fokus på kompetanse

Da er sommeren på hell, en sommer som aldri vil gå i glemmeboka på grunn av det forferdelige som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli. Blomsterhavet foran domkirken med lys og hilsninger har berørt oss alle. Sendinger på tv døgnet rundt har vært en påkjenning, men det er godt å se at hele Norge står samlet og ikke lar seg knekke av en terrorist. Hverdagen kommer sakte men sikkert tilbake, og det vil bli en travel høst for alle som bruker tid og krefter på Farmasiforbundet. Jeg er opptatt av at vi skal ha dyktige apotekteknikere i apoteket. Hva skal til for at vår utdanning skal bli et attraktivt skoleløp for unge, flinke elever? Og hva skal til for å beholde disse gjennom et langt arbeidsliv? Helsesekretærer, tannhelsesekretærer og apotekteknikere har det samme treårige skoleløpet og vi samarbeider om de utfordringene vi har. Siden vi ikke har en yrkesutdanning med to års skole og to års praksis faller vi litt mellom to stoler. Det er svært få som kjenner vår treårige teoretiske utdanning, og vi må bli flinkere til å markedsføre den.

«Hva skal til for at vår utdanning skal bli et attraktivt skoleløp for unge, flinke elever? »

Farmasiforbundet skal i høst være med på en workshop som Ressursskolen helse- og sosialfag i Oslo arrangerer for samarbeidspartnere, lærere og ledere. Tema for konferansen er hvordan videreutvikle kvaliteten til Oslos apotekteknikere, helsesekretærer og tannhelsesekretærer. Vi ønsker å jobbe sammen om hvordan utdanningen skal være og hva arbeidslivet har behov for.

Jeg har akkurat deltatt på en nasjonal opplæringskonferanse i Tromsø hvor ca 450 deltagere fra hele landet var samlet. Konferansen fokuserte på politiske visjoner og fremtidens utdanningspolitikk samt utdanning i et internasjonalt perspektiv.

Farmasiforbundet skal også delta på en fagskolekonferanse senere i høst hvor temaet er kvalitet i fagskoleutdanningen.

Det arbeides også med et felles etter- og videreutdanningstilbud for farmasøyter og apotekteknikere i Apotekforeningens regi. Basisen for senteret er å lage bransjekurs som kan gjennomføres på eller i nærhet av arbeidsplassen. I en spørreundersøkelse som Farmasiforbundet gjennomførte i våres var det et sterkt ønske fra mange om yrkesfaglig utvikling. I disse dager gjennomføres det en ny undersøkelse om hva dere ønsker av kurs og etter og videreutdanning. Denne undersøkelsen vil hjelpe forbundet til å planlegge de riktige aktivitetene fremover.

Region sør arrangerer apotekteknikerdag i Drammen for sine medlemmer 11. september. Dette blir en dag hvor både det faglige og sosiale vil stå i fokus. Jeg gleder meg til å møte forventningsfulle og inspirerte apotekteknikere, og ønsker lykke til med arrangementet.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Robot-suksess i Stavanger

Den nye medarbeideren ved sykehusapoteket i Stavanger trenger ikke ferie, blir ikke sliten av lange dager og gjør alltid som den blir bedt om. Den nye vareautomaten, eller roboten, er et kjærkomment tilskudd til staben på apoteket. – Nå kan vi bruke ressurser på andre ting enn å stable varer, og konsentrere oss mer om kundene, sier apotektekniker Anne J. Bjørnsen.

Tekst og foto: Vetle Daler

I juli ble apotekteknikere og farmasøyter ved sykehusapoteket i Stavanger introdusert for sin nye ”kollega”, som er plassert

bak resepturen i publikumsekspedisjonen. Borte er karusellen, og inne i automaten ligger forpakningene sirlig

Ragnild Winum (t.v.) og Anne J. Bjørnsen er to av 30 teknikere som kan operere den nye automaten.

plassert. Den sorterer og lagrer alt på små glasshyller inne i automaten og husker til enhver tid hvor alt befinner seg. Herfra henter den fram det som tastes inn i resepturen. Legemidlene blir levert i en luke rett bak skranken. Automaten er en av en håndfull tilsvarende automater i drift på norske apotek.

Skeptisk

Anne J. Bjørnsen og Ragnhild Winum er to av 30 teknikere som har fått opplæring i det nye systemet. - Jeg skeptisk til nye ting, og tenkte at dette går aldri bra, men er imponert over at det har gått så knirkefritt, innrømmer Ragnhild. Anne kan fortelle at kundene er imponert over det nye systemet. – Vi har hatt en veldig god start. Det er klart det har vært

noen små innkjøringsproblemer, men systemet fungerer veldig bra.

- Det har vært en utfordring at FarmaPro og automatens datasystem ikke snakker skikkelig sammen, men det fungerer likevel over all forventning, skyter Ragnhild inn.

Kundekontakt

Mens det tidligere var flere apotekteknikere som bidro med å fylle på varer hver morgen, utføres nå denne oppgaven av en person, som legger nye varer på et bånd, og så tar maskinen og robotarmen seg av resten.. Dette gjør at personalet kan bruke ressurser på andre ting. – Blant annet kan vi konsentrere oss mer om kundekontakten og forefallende arbeid som vi ikke hadde tid til før, sier Anne.

Automaten ruver godt i lokaletne til publikumsekspedisjonen i Stanvanger.

Bemanne bedre

Det er altså ikke slik at roboten erstatter mennesker, noe avdelingsleder for publikumsavdelingen, Johannes Aursland, kan bekrefte. – Roboten ble ikke installert med tanke på nedbemanning, men for å frigjøre arbeidskraft til selvvalg og kunderettet aktivitet. Nå får vi bedre tid til kampanjer, salg og kundeveiledning. Vi har mer enn nok å gjøre, og det er mange ting som er viktigere enn å legge på plass varer. På denne måten kan vi bemanne reseptur og selvvalg bedre, sier han.

Superbrukere

Det er først og fremst apotekteknikere som bebanner den nye automaten, men alle medarbeidere har fått opplæring i det nye systemet.

- Vi er fem superbrukere som bistår de andre når det er nødvendig - apotekeren, en reseptar og tre teknikere, forteller Anne. Ragnhild fortsetter: - Det var også to teknikere med i planleggingsfasen. Alt som har med varemottak er det

teknikere som gjør, og ledelsen er åpen for at apotekteknikerne kan brukes til mye. Derfor er det viktig at vi hiver oss på når det kommer nye måter å jobbe på, og vise at dette kan vi, sier Ragnhild.

Bedre kontroll

Sikkerhet er et nøkkelord for det nye vareautomatsystemet. – Her får vi et ekstra kontrollpunkt i reseptekspederingen. Systemet kan også se hvem som har tatt ut varene, og maskinen holder dessuten styr på holdbarhetsdatoene på legemidlene, forteller Anne. – Roboten plukker aldri feil vare, den kjenner igjen hver medisinpakke på form, størrelse og strekkode. Det er betryggende at vi får flere og flere kontrollpunkter. Dessuten får vi mye bedre kontroll på varelageret, sier Johannes Aursland, som noen ganger må smile litt av kundene i apoteket. – Ja, kundene er fascinert, og noen lurer på om det sitter en liten mann inni der, sier han.

Dette gjør kjeder og foretak

Sjukehusapoteka Vest HF:

- Vi vil vurdere automater opp mot krav til rasjonell og god drift. Der automaten kan bidra til mer tid til kundepleie, vurderer vi automat. Vi vil vurdere dette i hvert enkelt tilfelle, og ser for oss at det kommer flere automater, men kan ikke si så mye konkret om hvor og når ennå, forteller Jannicke Daae Tønjum, som er administrerende direktør i Sjukehusapoteka Vest HF. Det som imidlertid er klart, er at det i oktober installeres en ny automat på sykehusapoteket i Førde, som skal betjene både publikumsekspedisjonen og sykehusekspedisjonen. Dessuten planlegges en egen automat for sykehusekspedisjonen i Stavanger.

Sykehusapotekene HF:

- Vi har ingen konkrete planer om å innføre denne type legemiddelautomater i våre apotek. Vi har ikke noen kostnyttevurdering som gir oss grunnlag for å ta det valget, sier informasjonsrådgiver Camilla Shalchian-Tabrizi i Sykehusapotekene HF.

Sykehusapotekene Midt-Norge HF:

Sykehusapotekene Midt-Norge Har allerede installert en vareautomat på sykehusapoteket i Levanger, og planlegger ombygging av publikumsekspedisjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim i 2013. Her inngår en vareautomat.

– Men vi har ikke tatt endelig stilling til videre utvikling på våre andre apotek, sier administrerende direktør Gunn Fredriksen i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF.

Sykehusapotek Nord HF:

- Vi er i gang med en anbudsprosess med tanke på å kjøpe inn en automat til sykehusapoteket i Tromsø, og vil vurdere Bodø etterhvert, forteller informasjonssjef Monica Eitran, som forteller at Sykehusapotek Nord HF ønsker seg automater både til publikumsekspedisjonen og sykehusekspedisjonen ved sine apotek. – Automaten i Tromsø vil imidlertid være klar tidligst neste år, sier hun.

NAF-Data AS utvikler og drifter IKT-løsninger og tilhørende tjenester for apotekene. Alle apotek i Norge benytter selskapets systemer. De er også i bruk hos bandasjister, medisinutsalg og farmasøytiske avdelinger på sykehus. Det er over 700 installasjoner og mer enn 6000 brukere spredd over hele landet.

NAF-Data AS inngår i Apotekforeningen konsern, har ca. 50 ansatte og en omsetning på over 70 mill. kroner. Selskapet ligger sentralt til ved Majorstukrysset, rett ved buss, trikk og bane.

Konsulent, Brukerstøtte

Stillingen er plassert i Driftsavdelingen i NAF-Data og har ansvar for driftssystemer i NAF-Data, og på apotekene. Avdelingen har ansvaret for supportsenter for apotekene. I tillegg drifter avdelingen Norsk Apoteknett. Stillingen er plassert i enheten som betjener kundemottaket. Stillingen er 100 %.

Arbeidsoppgaver

Vitusapotek:

- Vi kjenner til at enkelte apotek bruker plukkautomater, men vi har foreløpig ikke besluttet å teste dette i våre apotek. Plukkautomaten krever en forholdsvis stor investering – og så vidt vi kjenner til hos de som benytter automatene i dag har det vært vanskelig å ta inn forventede besparelser i driften, forklarer informasjonssjef Gerd Byermoen. - Vi har en svært effektiv resepthåndtering rundt karusellen som er kjernen i våre apotek, og som står for ca 80% av volumet på legemidler. Vi vil imidlertid ikke utelukke at vi vil vurdere dette på et senere tidspunkt – for eksempel i lokaler som har begrenset areal og hvor automaten kan stå i tilsluttende lokale, sier hun.

Apotek1:

I Asker har Apotek1 sin foreløpig eneste vareautomat. – Dette er fortsatt på pilotstadiet, og vi har ikke Ingen konkrete planer om videre utrulling av flere roboter akkurat nå, forteller Anne Sæhle, som er regionleder for Oslo, Akershus og Buskerud. Hun sier at hensikten med roboten ikke er å erstatte medarbeidere. – Et av målene er å bruke ressursene mer kunderettet, at vi får mer tid til kundene med samme bemanning. Hensikten er selvfølgelig å sikre at kundene i større grad kommer tilbake til oss. Utfordringen med roboten er plassen, og den store gevinsten får vi nok på store, typiske reseptapotek, sier Anne Sæhle.

Brukerstøtte og problemløsning på apoteksystemet FarmaPro og eResept – hovedsakelig 1. Linjesupport

Personlige egenskaper

- Erfaring fra bruk av FarmaPro er en fordel

- Kundeorientering:

o Forståelse for kundens problemstillinger

o Kunne betjene kunder på en profesjonell og høflig måte

- Ansvarlig og pliktoppfyllende – Ta ansvar og ”eie” problemet til det er løst

Hva kan NAF-Data tilby?

- Jobbe som en del av et faglig kompetent driftsmiljø

- En meningsfull jobb med mange ulike oppgaver

- Jobbe med et viktig produkt i en samfunnsnyttig bransje

- Godt arbeidsmiljø

- Ordnede arbeidsforhold

- Konkurransedyktig lønn

- Sentralt beliggende arbeidsplass

- Solid bedrift i et solid marked

For eventuelle spørsmål om stillingen, kontak Berit Jørstad Kvisgaard, mobil 99786700 eller e-post berit.jorstad.kvisgaard@apotek.no Søknad sendes så snart som mulig på e-post til: personal@apotek.no

Anne J. Bjørnsen er en av fem superbrukere på den den nye automaten ved Sykehusapoteket i Stavanger.

Lønnsoppgjøret - oppsummert

Årets lønnsoppgjør kom i havn for sykehusapotek og apotekkjeder før sommerferien, og her er resultatene oppsummert.

Apotek1:

Lokalt tillegg på 1 % i tillegg til det sentrale tillegget på 3 kroner pr time.

Boots:

Det gis et generelt tillegg på kr 1,75 per time, i tillegg til de 3 kronene som ble avtalt i de sentrale forhandlingene, altså totalt kr 4,75 pr time.

Vitus:

I det sentrale lønnsoppgjøret mellom YS og Spekter, ble resultatet to kroner pr time til alle, pluss en krone ekstra til lavtlønte med årslønn under 340 715. Takket være gode forhandlere i de lokale forhandlingene mellom

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte og Vitus/NMD ble resultatet at alle Farmasiforbundets medlemmer i Vitusapotek totalt får disse tre kronene pr time i lønnstillegg.

I tillegg settes av en pott på 0,75 % av lønnsmassen til individuell fordeling på det enkelte apotek. Totalresultatet av årets lønnsoppgjør blir dermed følgende:

Alle Farmasiforbundets medlemmer i Vitus får kr 3,- pr time i lønnstillegg. På toppen av dette fordeles 0,75 % av lønnsmassen lokalt på det enkelte apotek.

Sykehusapotek:

I sykehusapotekene forhandles hele oppgjøret på foretaksnivå, og måten lønnspotten blir fordelt på varierer fra sykehusapotekforetak til sykehusapotekforetak. Detaljer om oppgjøret for de enkelte foretakene er derfor formidlet til apotekene direkte fra foretakene.

På ikke-kjedeeide apotek er de den enkelte tillitsvalgte som forhandler direkte med apoteker. Farmasiforbundet oppfordrer tillitsvalgte på ikke-kjedeeide apotek om å sende oss resultatet av årets forhandlinger.

Nordisk møte 2011: Sverige i fokus

Nordisk møte 2011 ble avholdt i Sverige 24. - 26. august. Møtet var lagt til Rättvik, en liten hyggelig by ved Siljansjøen i Dalarna.

Tekst og foto: Berit Regland

15 deltakere fra alle de nordiske landene hadde et innholdsrikt møte med spennende og viktige diskusjoner. Hovedtema var liberalisering i apotek, med naturlig oppmerksomhet rundt det svenske systemet. Det har gått ett år siden svenskene gikk fra en statlig monopolsituasjon i apotekbransjen til fri etablering etter markedsøkonomiske prinsipper. Deltakerne fikk et godt innblikk i situasjonen, noe som dannet bakteppe for spennende diskusjoner. Johan Wallér fra Sveriges apoteksförening hadde en innledning fra sitt ståsted. Et annet viktig tema var arbeidsmiljø og det ble lagt fram undersøkelser fra Farmakonomforeningen i Danmark og Farmaciförbundet i Sverige. Resultatene viser at utfordringene

er ganske like selv om apoteksystemet er forskjellig. På et nordisk møte settes det også av tid til å bli kjent i distriktet der møtet holdes, denne gang altså Dalarna, som også er hjemtraktene til lederen i Farmaciförbundet, Carina Jansson. Fra Farmasiforbundet deltok Rita Riksfjord Antonsen, Marita Hellum og Berit Regland.

De nordiske lederne samlet på ett brett: Foran fra venstre Carina Jansson, Sverige; Susanne Engstrøm, Danmark. Bak fra venstre: Guðrun Björk, Island, Selja Komu, Finland og Rita Antonsen, Norge.

Eukalyptus (Eucalyptus globulus)

Vår

løsning på munnsk yll.

I dag finnes det mange ulike munnsk yllemidler å velge mellom. Her får du vite mer om hva vi anbefaler, og hvilke ingredienser vi mener er viktige.

Fi re et eris ke olje r er gr unn la get

Berglyng (Gaultheria procumbens)

Listerine® i tillegg reduserer plakkmengden mellom tennene med 48 % sammenlignet med bare å bruke tannbør ste og tanntråd.

• Et lavt plak knivå be sk yt te r tannk jø ttet og fore byg ge r både ka ries og då rlig ånde

Tymol, met ylsalicylat, eukalyptol og mentol – fire viktige eteriske olje r som alltid utgjør gr unnlaget for Lister ine ® . De er de lvis sy ntetisk frem stilt, me n ha r alle sin opprinnelse fra naturen og er natur ligvis bakter ie he mme nde. Ty mol komme r opprinnelig fra timian, met ylsalicylat fra berglyng, eukalyptol fra eukalyptustre ets blader, og me ntol fra pe pp ermynte Eter iske olje r ha r go de antise ptiske egenska pe r og ha r blit t br uk t i munnhe lse ve rde n ove r i la ng tid.

Det er de eteriske oljene som gir Listerine® den friske smaken. Til å begynne med opplever noen smaken som veldig sterk, men det er helt normalt. Et ter et par uker s bruk blir man vant til det. Sikker t, ef fekt iv t og ve ld ok ume nte rt

• Internasjona le studie r ove r 50 år og ove r 10 0 publise rte ar tik le r ha r bidratt til at Lister ine ® ha r en ve ldokumente rt ef fe kt- og sikkerhetsp rofil.

• En se ks må ne de rs la ng RCT- studie er et t ekse mp el på en unde rs økelse som ha r konk lude rt me d at å sk ylle me d

En ster k vite nska pelig dokume nt asjon i kombinasjon me d la ng br ukse rfaring gjør Lister ine ® me d eter iske olje r til et go dt og tr yg t va lg

Er du eni g?

Vi ly tter gjerne til hva du me ne r, og hvilke er fa ringer du ha r gjor t de g me d munnsk yll og Lister ine ® . Ta kont ak t alle re de i dag.

To nje No rd lu nd

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r tnordlun@its.jnj.c om • tlf. +47 416 63 663

Bente Doksæter

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r bdoksaet@its.jnj.c om • tlf. +47 976 84 30 0

Ha r du sp ør smål om ma rkedsfør inge n vå r, ringer du 00 80 0 855 000 00

Mynte (Mentha x. piperita)

Timian (Thymus vulgaris)

Sverige: Farmaciförbundet 80 år

Farmasiforbundets svenske søsterorganisasjon feirer seg selv når forbundet nå fyller 80 år.

- Farmaciförbundet har ufortrødent jobbet for å forbedre vilkårene for alle i bransjen, og har lykkes. Vi er en hvass, pigg og framtidsrettet 80-åring, sier Åsa NorrmanGrenninger, som er sekretariatsleder i forbundet.

- Det er fantastisk morsomt å konstatere at flere og flere studenter, sjefer og nye yrkesgrupper i bransjen blir medlemmer i forbundet, foruten våre tradisjonelle medlemsgrupper som reseptarer og apotekteknikere. Hvilken reise siden en mindre gruppe personer samlet seg til den første kongressen i Norrköping lørdag 15. august 1931! Det store spørsmålet da var hvordan vi skulle kunne løse pensjonsspørsmålet for alle medlemmer. Idag arbeider forbundet for fullt med å forbedre medlemmenes vilkår i det nye apotekmarkedet med alt fra trygge jobber, arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og yrkesutvikling til den krevende tariffrevisjonen vi står foran i 2012, sier Åsa Norrmann-Grenninger.

Sverige: Farmasøytmangel stenger apotek

Det er mangel på farmasøyter i Sverige. Få uteksaminerte studenter i kombinasjon med manga nystartede apotek har ført til at flere apotek midlertidig må lukke dørene.

Som i Norge, må det i ifølge svensk lov alltid være en farmasøyt på apoteket for at det skal kunne være åpent.

- Det er et bransjeproblem at det er farmasøytmangel. På visse steder er det akkurat nå veldig vanskelig å rekruttere personale, og det tror jeg gjelder alle apotekaktører. Jeg vet at vi har konkurrenter som har nybygde og ferdige apotek, men som ikke kan åpne på grunn av at de ikke har kunnet rekruttere personale, sier Andreas Roslund, som er informasjonsdirektør i apotekkjeden Kronans Droghandel.

En årsak til at det er mangel på farmasøyter i Sverige er at antall apotek har økt kraftig siden omreguleringen i 2009. Men den viktigste grunnen er at for få personer søker seg til farmasøytutdanningen. Antall uteksaminerte studenter har sunket kraftig de siste fem årene, fra 287 personer i 2006 til kun 171 personer i fjor.

(svt.se)

Sverige: Lavere tillit til apotek

Svenske apotekkunder mener at apotektjenestene har blitt dårligere etter omreguleringen som trådde i kraft 2009. Det viser en fersk rapport fra det svenske Konsumentverket.

Konsumentverket har målt kundenes syn på apotekmarkedet ved flere anledninger. En måling ble gjennomført før omreguleringen, i april 2008, og nå tre år senere har de gjennomført undersøkelsen på nytt for å kunne sammenligne hvordan kundenes syn har blitt forandret etter at markedet har vært omregulert i snart to år. Undersøkelsen viser at kundene mener nærheten til apotek og apotekenes åpningstider har blitt bedre. Tilbudet av reseptfrie legemidler har også blitt bedre, ifølge kundene. Men på flere andre områder, ikke minst når det gjelder aspekter som kundene rangerer som viktiget, har tilliten blitt dårligere siden omreguleringen ble gjennomført.

Jakter på Norges eldste medisin

Mange har gamle og ubrukte medisiner liggende. Slike medisinrester bør destrueres for å unngå farlige situasjoner. Vitusapotek oppfordrer derfor alle til å rydde opp i medisinskapet, og dersom du finner en gammel kuriositet kan du blir med på konkurransen om å finne Norges eldste medisin.

En ny undersøkelse foretatt av analyseselskapet respons for NMD viser at hele 19 % av den voksne befolkning i Norge har brukt legemidler skrevet ut til andre. Reseptpliktige medisiner bør ikke brukes uten etter avtale med lege, og resten av kuren eller ukurante medisiner bør ryddes vekk.

Rydd ut gamle medisiner og kom til Vitusapotek for trygg og sikker destruksjon. Samle sammen rester av kurer og medisiner utgått på dato. Det er ikke bra å kaste disse i toalettet eller søppelkassen. Ta dem med i en pose til Vitusapotek for forsvarlig destruksjon. Når du kommer til apoteket med avfallet vil du få en hyggelig overraskelse.

Bli med i konkurransen – vinn et gavekort på 1.500 kr. Dersom du underveis skulle finne en gammel kuriositet, som har blitt stående lenge, kan du levere inn ditt bidrag i konkurransen om å finne ”Norges eldste medisin”.

• Legg medisinen i en gjennomsiktig pose.

• Fyll ut registreringsskjema, som finnes på www.vitusapotek.no, og fest det på posen.

• Lever det til ditt nærmeste Vitusapotek innen 18. september.

En jury bestående av representant for Norges Farmasihistoriske Museum, Farmasøytisk Institutt ved UiO, farmasøyter fra Norsk Medisinaldepot AS og Vitusapotek vil kåre det de ut i fra en faglig vurdering mener er det eldste legemiddelet. De medisinene som er bevaringsverdige vil bli stilt ut på Norsk Farmasihistorisk Museum – de øvrige vil bli forsvarlig destruert.

Island vil ha sigaretter på resept

Island vurderer å innføre forbud mot salg av sigaretter i dagligvarebutikker. Da må islendinger som har lyst på en røyk gå på apoteket.

Et nytt lovforslag som forbyr sigarettsalg i vanlige butikker og kiosker skal opp til diskusjon i den islandske nasjonalforsamlingen. Det radikale initiativet er en del av en større 10-årsplan, med endelig mål å forby røyking i det offentlige rom.

- Målet er å beskytte barn og unge og forhindre dem i å begynne å røyke, sier tidligere helseminister Siv Fridleifsdottir, som har vært med og utarbeide forslaget.

Om ti år kan det dermed være forbudt å tenne seg en røyk i gatene og parkene i Reykjavik og andre islandske byer. Røyking i bil med barn som passasjerer skal også forbys, ifølge planen.

Forslaget som skal opp til diskusjon etter sommerferien, går ut på at personer over 20 år i første omgang skal kunne kjøpe sigaretter på apotek uten resept. Senere må røykere gå til legen og få en resept for å få lov til å kjøpe sigaretter.

(©NTB)

Arbeidsgiverforeningen Spekter: – Vi har et ”Arbeidskraftsfond – innland” på 45 000 milliarder

- Vi må slutte å tro at det er oljeformuen som skal bære den norske velferden fremover. Verdien av arbeidskraften – det Spekter kaller ”Arbeidskraftfond innland” - er omtrent 7 ganger mer enn de oljepengene vi kan bruke over statsbudsjettet i dag og i fremtiden, sier administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas (bildet).

- Norges største rikdom er alle de som jobber – ikke oljen. Vi må få til en kollektiv mental omstilling fra å tenke på hvordan vi kan leve av oppsparte penger i oljefondet til å bli mer opptatt av hvordan vi kan forvalte og utvikle arbeidskraften. Det er helt avgjørende for at vi skal sikre norsk velferd og verdiskapning fremover, sier Haukaas

Flere kvinner må velge å jobbe heltid

- Gjennom enkle tiltak mener Spekter det er mulig å øke ressursutnyttelsen i Norge vesentlig. Om for eksempel kvinnene øker sin gjennomsnittlige arbeidstid fra 31 til 34 timer i uken, vil det kunne øke verdien av arbeidskraften med over 3000 milliarder kroner. Bare dette tiltaket alene gir mer effekt enn både redusert sykefravær og økt pensjonsalder. Derfor er det med undring vi opplever at det bare er Spekter som er nysgjerrige på hvordan vi kan få kvinner til å ønske å jobbe litt mer, forteller Haukaas.

- Siden arbeidskraften er vår fremste ressurs i dag og i fremtiden etterlyser

Spekter en debatt om hvordan vi kan forvalte denne ressursen og få mer ut av den, sier Haukaas.

Sju ganger mer verdt enn oljepengene

Spekter har beregninger som viser hvordan verdien av den nasjonale arbeidsinnsatsen kan økes i årene fremover dersom vi bl.a. får flere kvinner til å ønske å jobbe mer, får ned frafallet i videregående skole, får flere innvandrere inn i arbeidslivet, får seniorene til å stå lenger i jobb og samtidig greier å utnytte den arbeidskraften vi allerede har mer effektivt.

- For å synliggjøre hvilke verdier arbeidskraften i Norge faktisk representerer lanserer vi ”Arbeidskraftfond – innland”. Gjennom å beregne nåverdien av dagens og framtidens arbeidsinnsats i Norge, har vi kommet til at ”Arbeidskraftfond –innland” – representerer en verdi på 45 000 milliarder kroner – eller mer enn 7 ganger mer enn verdien av de oljepengene vi kan bruke over statsbudsjettet, forteller Haukaas. Det betyr at de som virkelig forvalter Norges viktigste nasjonalformue ikke er finansfolk eller økonomer, men snarere politikerne og partene i arbeidslivet som påvirker hvilke regler og reguleringer som skal bidra til den verdiskapning vi skaper gjennom vårt eget arbeid, sier Haukaas.

Fremtidsrapport: – Selvbetjent helsevesen innen

2020

Mens dagens helsedebatt handler om sykehusnedlegging og milliardkutt, kommer ny teknologi til å revolusjonere forholdet mellom helsevesenet og pasienter de nærmeste årene, ifølge en ny rapport.

Arbeidsstasjoner som måler blodtrykket og skanner øynene dine for sykdomstegn og legebesøk i stuen din via video-konferanse. Fremtidens helsevesen vil være selvbetjent, slår den ferske rapporten ”The Future” fast. Analysebyrået Global Futures and Foresight har basert seg på over 150 kilder i rapporten, som er laget på oppdrag for Steria.

– Stadig flere nordmenn bruker internett for å finne informasjon om helse og sykdom samt dele erfaringer med andre i samme situasjon. De siste årene har vi også begynt å se mer digital kommu-nikasjon mellom bruker og helseapparat, og fritt sykehusvalg er også en del av dette bildet. Likevel er vi bare i startgropa, sier Anders Lindgren, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Steria.

Krise gir helseinnovasjon

I Norge raser helsedebatten etter at flere store og små sykehus har måttet kutte i budsjettene og legge ned avdelinger. Nedover i Europa øker presset på offentlige helsetjenester på grunn av gjeldskrisen – samtidig som befolkningen blir stadig eldre og dermed får større behov for helsetjenester.

Fremtidsrapporten hevder at de stadig større problemene vil bane vei for nytenkning og innovasjon, der ny teknologi – og ny bruk av eksisterende teknologi – i løpet av en tiårsperiode fullstendig vil endre måten vi mottar helsetjenester på. Selvbetjening vil innføres for å bruke ressursene mer effektivt, redusere kostnader, få ned behandlingstiden og fordele kompetanse og kunnskap på en bedre måte.

– Norge er langstrakt og tynt befolket i forhold til mange andre land, noe som gjør det ekstra utfordrende å tilby like gode helsetjenester til alle innbyggere overalt i landet. Derfor er det grunn til å tro at trenden med selvbetjening også gjelder oss, sier Lindgren.

Krever samarbeid og lærevillighet

Han understreker at en vellykket overgang til mer selvbetjente helsetjenester krever klarsynte beslutningstakere, et

omfattende og langsiktig samarbeid mellom helsesektoren og it-bransjen og at man er villig til å lære av andres erfaringer fremfor å sitte i siloer.

– Samhandling og informasjonsutveksling er viktige nøkkelord, og det stiller krav både til teknologi og ikke minst holdninger, kultur og vilje til samarbeid i helsesektoren. I tillegg må det selvsagt tilrettelegges for enkeltgrupper, som eldre med lave teknologiske ferdigheter, slik at ingen faller utenfor i fremtidens helse-Norge, sier Lindgren.

(Pressenytt)

Carbaderm tilbake i apotek

Carbaderm hudkrem med 10 % karbamid er tilbake i Boots apotek fra mai, og i alle apotek fra september.

Carbaderm inneholder over 20% fett, i tillegg til karbamid, og dette gjør den velegnet til svært tørr hud.

Kan anbefales som en alternativ hvilekrem ved kortison behandling.

før

Speak your mind, and do it loud!

I forrige Farmasiliv skrev jeg om at lønna vår passer inn i båsen «kvinnelønn». Dermed også sagt at det ikke er usannsynlig at vi har vært for snille piker i for mange år, og bidratt med for lite motstand for få ganger, og ropt med for lav stemme til for få tilhørere. Som igjen har ført til at lønna vår har lagt seg på hva man kan kalle et beklagelig (ubehagelig?) lavt nivå...

Men hvordan utvikler egentlig lønna vår seg? Jeg har lest, spurt, lært og fått svar, og her kommer et lite kræsjkurs for nybegynnere (fra en nybegynner). I hovedsak forhandles lønna én gang per år, sentralt og lokalt. I den sentrale forhandlingen er resultatet gitt på forhånd. Hvorfor? Fordi de såkalte frontfagene setter en presedens for hvor mye hvert yrke omtrentlig kan få i lønnsøkning dette året. Det er en modell Norge har for å sikre at norske varer og tjenester ikke priser seg ut av verdensmarkedet. Jepp. Hvis frontfagene har fått et lønnshopp, er det glade muligheter også for oss. Men det er sjelden man ser lønnshopp i sentrale forhandlinger, fordi det jo betyr at «alle» yrkene i Norge hopper i lønn. Og hva skjer da? Jo da stiger renta, og la oss ikke snakke om prisene, og så er vi akkurat like blakke ved månedslutt likevel.

Javel – så da gjenstår de lokale forhandlingene. Før trodde jeg alltid lokale forhandlinger var sånn man foretok med apotekeren på sitt lokale apotek, men det er det ikke. Det er når de hovedtillitsvalgte i Farmasiforbundet forhandler med kjeden/foretaket du jobber i. Det heter seg at det er her pengene skal hentes ut. Hvordan det? I protokollen for disse forhandlingene står det at de skal være reelle og føres på

«Hvis du nå tenker at det bare er å melde seg ut, gi opp, og kaste håndkleet, fortjener du hele luselønna di.»

grunnlag av bedriftens økonomiske virkelighet, det vil si bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Hvis du leser siste setning en gang til, så tenker kanskje du som meg, at da skulle det jo bare være å

slenge krava på skranken og fleske til. 2010 var jo ikke akkurat noe uår for min kjede, i alle fall...

Men her kommer kalddusjen: Vi har ikke streikerett i lokale forhandlinger. Der pengene ligger, har vi to ting, og to ting alene – krav som vi med sannsynlighet kan få innfridd fordi vi argumenterer godt for dem, og lua i hånda. Hvis jeg kommer inn i en lokal forhandling som hovedtillitsvalgt og krever 95.000 per hode i lønnshopp, ville jeg risikere i beste fall latter hos motparten. For de må ingenting der de sitter. Vi kan ikke streike hvis vi ikke får. Og i den sentrale forhandlingen får vi ikke, fordi frontfagene ikke fikk. Skjønner du skvisen?!

Hvis du nå tenker at det bare er å melde seg ut, gi opp, og kaste håndkleet, fortjener du hele luselønna di.

Men hva gjør vi da? Annethvert år har vi i praksis muligheten til å utløse streik. Det er når det i den sentrale forhandlingen ikke bare snakkes om lønn, men også om resten av tariffavtalene våre. Når partene er ferdigforhandlet, sendes resultatet ut til uravstemning. Det er da du stemmer ja, - det vet jeg, for det har ikke vært streik på lange tideverv. Hadde du stemt nei, (sammen med flertallet av dine kolleger), hadde det blitt streik. Så hadde det kanskje gått et kraftig signal til arbeidsgiver om lønna.

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs faste spaltist. Innholdet reflekterer kun Kristines egne holdninger og tanker, ikke Farmasiforbundets. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Og hadde du – ja, du – snakket med eksempelvis apoteker, regionssjef, tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt og HR-sjef om hva du trenger – det være seg lønn eller vilkår ellers, hadde den hovedtillitsvalgte sittet mye tyngre i stolen på den forhandlingen hvor vi ikke har streikerett. Hvorfor skal

Hei Kristine Kristoffersen!

Tusen takk for at du vil og tør å sette lønna vår på dagsorden! Apotekteknikerlønna har ikke blitt diskutert noe særlig i løpert av de 21 årene jeg har jobbet i apotek. og den er mildt sagt ELENDIG. Det er kanskje mange som har en mann med bra inntekt å støtte seg til, men for oss som ikke har det så går det nesten ikke rundt. Jeg mener at lønna bør være såpass at man kan greie seg alene på den.

kjedene gi penger til en gjeng som ikke følger med likevel? Og hvordan skal de si nei til en bråte ansatte som følger dem med argusøyne, som sier ifra hvis det er for dårlig? Så kunne man kanskje hevet barren for hva som var et sannsynlig og velargumentert krav?

Vi skal vite og kunne masse, og vi løper og står på hele dagen. Kjedene stiller store krav til oss, men de må også kunne gi noe tilbake, foruten rosende ord på nettet.

Håper du står på videre, Kristine.

Mvh

Liv-Anne Øie

Dixin – garantert effektiv håndhygiene og dokumentert mild mot din hud!

✓ Dixin Desinfeksjonsgel trenger raskt inn i huden og virker ikke klebrig. Tilfredsstiller kravene gitt i bl.a. EN1500 og EN12791.

✓ Dixin Håndsåpe er svanemerket og gir en effektiv og skånsom vask.

✓ Dixin Hudkrem trekker raskt inn i huden og bevarer fuktigheten.

Kundesenter: 815 36 000 www.lilleborgprofesjonell.no

- effektiv omsorg for hendene

Effektiv?

Skånsom?

Forslag om statusheving får støtte

I forrige utgave skrev Farmasiliv at Farmasiforbundet jobber med å øke statusen til apotekteknikeryrket. Forbundet ønsker for det første at alle som har kundekontakt i apotek skal være autorisert helsepersonell, og dessuten at apotekteknikere skal få muligheten til begrenset ekspedisjonsrett.

– Dette er viktige tiltak for å øke statusen til apotekteknikeryrket, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen. Denne artikkelen ble også publisert på farmasiforbundet.no, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Her får du et utdrag av nettdebatten.

Skrevet av RA den 21.06.11

”Er helt enig i dette! Synes ikke noe om at det tas inn vikarer fra videregående skoler på knapt 18 år og som skal stå og ”face” kundene. Hvis det skal være slik så trengs snart ikke lengre apotekteknikerutdanningen... Kjedene står frem med at de ansatte er faglærte, har kompetanse osv... men disse vikarene får jo nesten ingen opplæring når de kommer og skal jobbe i den mest hektiske ferietiden. Føler at apotekteknikeryrket blir ”undergravet” her. Så håper inderlig at dere får igjennom dette.”

Skrevet av LB den 23.06.11

”Jo, for så vidt greit dette, men er ikkje så lett å få tak i kvalifisert arbeidskraft i utkantsstrøka, og me må derfor ansette ufaglærte. Me opplever medarbeidarar som har vore ansatt i 10-25 år ”rømmer” fra apoteket pga lønn og auka stress m.m. Har eit par stykker som har øka meir enn kr 100 000,- i lønn ved bytte av jobb, så seier det seg sjøl at iallefall einslege forsørgarar vil vurderer dette. Det er stort tap for apoteket å misse medarbeidarar som sit med 25 års erfaring. Lønna og stadig meir ”mas” og stress på arbeidsplassen gjer sitt til at fleire vurderer det samme. Dessutan bør det da og vere større forskjell på lønna til ufaglært og faglært/autorisert. Det er det ikkje i dag. Fristar ikkje med etterutdanning når forskjellen er så lite merkbar. Øke statusen - javel øke lønna betrakteleg. Krav til at du skal halde deg oppdatert og helst gjere det på eige fritid fristar iallefall ikkje med den lønna som er pr. dags dato.”

Skrevet av as den 27.06.11

”Det som også er i ferd med å skje er at teknikerer blir sagt opp ved nedbemanning. På min arbeidsplass var vi 6 teknikere når for noen få år tilbake, nå er vi to teknikere og 5 farmasøyter (vi har ca 200 respeter pr dag) det som skjer i feritiden er innleide sommervikarer rett fra skolen som facer kunden i selv-valget. Den viktigste fanesaken fremover er å synliggjøre vår kompetanse fordi det er ikke helt sikker på at arbeidsgiver ser hva vi er og hva vi er verdt”

Skrevet av Sol den 28.06.11

”Dette ville så absolutt løfte tittelen apotektekniker opp, og høyere lønn vil antageligvis komme om dette blir en realitet. Det igjen vil sikker gjøre at apotekteknikere blir værende i apotekene... Dette vil også kreve at en apotektekniker ikke kan bruke en farmasøyt som hvilepute faglig sett, og dermed vil man som apotektekniker måtte sette seg mye mer inn i det faglige i forhold til reseptekspedisjoner, ansvar og avgjørelser. Helt sikkert vil også arbeidsflyten og kundebehandlingen bli mye bedre av dette. Stå på videre, for dette blir bra!”

Illustrasjonsbilde

Det burde ikke være sånn!

Leser i bladet angående ufaglært personell. Hos oss har vi for tiden barna til en kollega i kassa. Syns egentlig ikke noe om det, men hva skal vi gjøre?

Vi er tre farmasøyter (den ene er sjefen + en langtidssykmeldt) og tre teknikere (den ene 50 % sykmeldt), og når sjefen + en tekniker er i ferie blir det sjefens hodebry å få det til. Bemanningen er fra før skjært ned til beinet. Dette er dagens apotekhverdag! Det er vel og bra at forbundet ønsker at bare autorisert helsepersonell skal betjene kundene (og hvem gjør ikke det!?), men da må kjedene legge standarden. Og de har stramme budsjetter. Det handler bare om penger! I dagens helsenorge er det knapt (på mange måter...) ett kvarter hos legen: Oops, var det over alt?? Hva gjør jeg nå, spørsmålene mine ble ubesvart. Jo, jeg går på apoteket, der får jeg hjelp. Og så står det ei ungjente i kassa! Som springer att og fram og spør fra før alt for opptatte apotekteknikere og farmasøyter. Og hva gjør hun da? Jo, hun tenker: Jeg prøver å finne en løsning selv, de har det jo så travelt. Det burde ikke være sånn! Det er flott at forbundet vil øke vår status (og kanskje også lønna, i forhold til kassadama på

Rema - hu tjener mer!) for å bevisstgjøre legers, folks og ikke minst helsenorges oppfatning av oss. (Vi skulle ikke latt den samme Rema få selge legemidler heller, men den kampen var tapt før den begynte - dessverre!)

Apoteket bør få enda mer fokus, og viktigheten av vårt arbeid når det gjelder folks helse bør synliggjøres mer. Venter med lengsel (har 30 år i bransjen) på e-resept og delvis ekspedisjonsrett, da dette vil avlaste farmasøytene (bare èn pr vakt, så det er jo mer aktuelt enn noen gang!) Det jobbes ikke akkurat effektivt i Helsedirektoratet, så spørs vel om jeg opplever det siste i min tid (går av om 10 år, hvis helsa holder...) Nei, nå får det holde for denne gang. Men følger med i tidsskriftet vårt og er engasjert i jobben min selv om jeg har så lang fartstid (ikke ”gått ut på dato”, ha, ha). Viktig med oss seniorer, for vi har kunnskap de unge ikke lærer noe om idag.

Mvh Kari T. Martinsen

Medlemsfordelene:

- Bruk godene!

Gjennom ditt medlemskap i Farmasiforbundet har du tilgang til en rekke YSmedlemsfordeler, blant annet bank og forsikring. – Bruk de godene du har, det kan være mye å spare, oppfordrer Tore Holme, som er ansvarlig for medlemsfordeler i YS.

Tekst og foto: Vetle Daler

- Gjensidige-avtalen er det tyngste samarbeidet vi har, forteller Tore Holme (bildet), og sikter til forsikrings- og bankfordelene du kan få i selskapet.

Mer enn 55 % av YS’ 215 000 medlemmer benytter seg av Gjensidiges forsikringstilbud, mens 17 000 medlemmer får billigere drivstoff hos Esso. – Hotelltilbudene brukes også av mange, og tilbudet om medlemskort med kredittkort fra DNB Nor er stadig mer populært. 18 000 YS-

Dette er medlemsfordelene:

• Gjensidige Forsikring

• Gjensidige Bank

• YS Sikkerhetsbutikk

• Avis - bilutleie

• Choice - hotell

• Esso - drivstoffavtale

• Gudbrandsdal Energi - strøm

• Telenor - telefoni

Les mer på www.ys-medlemsfordeler.no

Kontakt:

Forsikring og bank

Telefon 03100

medlemmer benytter seg av dette. Når det gjelder tilbudene på strøm og telefoni, er disse lite brukt, og her er det også mindre å hente, forklarer Holme, som mener det er mellom 3 000 og 5 000 kroner å tjene i året på å bruke medlemsfordelene.

- Jeg kan ikke garantere at alle vil få store innsparinger, men er trygge på kvaliteten. Vi satser mye på å fremforhandle gode avtaler for våre medlemmer. Medlemsfordelene er på en måte et slags lim i organisasjonen mot medlemmene, og et lim mellom forbundene og hovedorganisasjonen. Og jo flere medlemmer som benytter seg av dem, jo bedre blir avtalene, sier Tore Holme.

Andre medlemsfordeler

heidi.briskodden@ys.no

92 68 83 39

1 milliard YS-kroner

Premieinntektene fra Gjensidige-kunder som er medlem i YS har nå passert 1 milliard kroner i året. Ambisjonen er å øke kraftig, både innen forsikring og bank, sier YS’ nestleder Jorunn Berland.

Partneravtalen er Gjensidiges suverent største, og er like viktig for YS som for Gjensidige.

- Medlemsfordelene bidrar til å skape lojalitet til YS, påpeker

Ingun Ranneberg-Nilsen, som er leder for partnerkanalen i Gjensidige.

- Det er ikke ved innmelding medlemsfordelene er viktigst.

Det er når man er blitt medlem, og vurderer om man skal fortsette medlemskapet, at fordelene blir viktige, forklarer Berland.

Omtrent 55 prosent av YS 215.000 medlemmer er kunder i Gjensidige. Berland slår fast at ambisjonen er å øke denne andelen.

- Vi kan bli flinkere til å synliggjøre fordelene. Det er fortsatt et stort potensial, sier hun.

Partneravtalen gjelder også bank og sparing, men der har ikke samarbeidet gitt like stor uttelling ennå.

- Det er en mer jomfruelig avtale. Den ble første gang inngått i 2007, mens samarbeidet om forsikring er mye eldre, sier Geir André Paulsen.

- Vi har helt andre ambisjoner enn der vi er i dag, understreker Ingun.

- Både når det gjelder bank og forsikring, skyter Berland inn. Samarbeidsavtalen mellom YS og Gjensidige ble fornyet tidlig i år. Berland forteller at den nye avtalen legger sterkere press på videreutvikling av samarbeidet. Det vil bidra til at enda flere YS-medlemmer benytter seg av medlemstilbudene fra Gjensidige, tror hun.

NYHET! Glukosamin reseptfritt på apoteket!

Samin – e ektiv symptomlindring ved slitasjegikt

Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget. Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken. Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!

z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å

Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.

Utdannings stipend

Farmasiforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte utdanning og kompetanseutvikling for Farmasiforbundets medlemmer.

Det gis i utgangspunktet kun støtte til løpende studier, ikke studier som er gjennomført.

Søkeren må ha vært medlem i Farmasiforbundet i minst ett år ved den aktuelle søknadsfristen.

I tillegg må man være yrkesaktiv eller ha permisjon i henhold til lover og avtaler.

Det kan søkes om stipend til studier på heltid eller deltid - ved universiteter og høyskoler - videregående skoler - eller tilsvarende i regi av voksenopplæringsorganisasjoner

Søknader behandles individuelt.

Søknadsfrist: 15. oktober 2011

Nærmere opplysninger om stipendordningen og søknadsskjema får du ved å henvende deg til Farmasiforbundets sekretariat:

Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Tlf sentralbord: 22 99 26 60.

E-post: office@farmasiforbundet.no

Skjemaet ligger på www.farmasiforbundet.no

Er du fornøyd med din tillitsvalgt?

Fortjener hun/han

en pris?

Farmasiforbundets pris ”Årets tillitsvalgt” skal synliggjøre hvor viktig denne rollen er, og vise at det finnes mange eksempler på dyktige tillitsvalgte i forbundet vårt. Hensikten er også å vise at det å være tillitsvalgt både er morsomt, lærerikt og utviklende.

Vi inviterer derfor medlemmene til å foreslå kandidater til årets pris.

Dette må skje innen 1. oktober, og forslaget med begrunnelse kan sendes på faks 22 20 13 01, epost: office@farmasiforbundet.no eller brev til Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo.

Kriterier

”En tillitsvalgt som har, i det siste året eller over lengre tid, støttet opp om Farmasiforbundets verdier. I det ligger det at en har tatt ansvar i en konkret sak, eller engasjert seg i egen læring. Kandidaten må kunne inspirere og gjerne få med seg sine kolleger på en morsom måte. I tillegg bør vedkommende ha innsikt i forbundets organisering og kunne benytte seg av nettverket en får tilgang til som tillitsvalgt. Denne tillitsvalgte skal også ha vist stolthet for yrket og vært en god ambassadør for Farmasiforbundet.” (Vedtatt i sentralstyret 26.08.04).

UTFLOD? VOND LUKT ?

Ecovag Balance® er dokumentert effektiv til å gjenopprette og vedlikeholde en sunn vaginalflora.

Ecovag Balance® doseres kun én gang i døgnet.

Du får Ecovag Balance® i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk.

EcoVag Balance® vaginalkapsler forebygger vaginalt ubehag og er dobbeltvirkende mot ubehagelig lukt og irritasjon i skjeden (kløe, brennende svie, tørrhet og utflod).

EcoVag Balance® inneholder naturlige kvinnelige melkesyrebakterier og har i vitenskapelige, kliniske studier, bevist sin effektivitet. Les mer på www.vitaflo.net

Vitaflo Scandinavia AB NUF

Fornebuveien 44, Postboks 107, 1325 Lysaker

Telefon: 67 11 25 40

Fax: 67 11 25 41

Web: www.vitaflo.net

E-post: infono@vitaflo.net

Leger Uten Grenser: Hjelper tørkerammede flyktninger i Mogadishu

Nødhjelpskoordinator David Michalski og feltkoordinator Said Hassan har tilbrakt to uker i Mogadishu for å sette i gang Leger Uten Grensers prosjekter i byen. De forteller om den humanitære situasjonen i den somaliske hovedstaden.

Tekst og foto: Leger Uten Grenser

På grunn av tørken, dyr som dør og mat som ikke når fram til regionene, blir folk fordrevet til Mogadishu. Her samler de seg i leire for internt fordrevne mennesker, leire som har tatt opp mesteparten av det som er av ledig land i hovedstaden.

Hassan forteller at dersom man går nedover gaten kan man se 30 eller 40 tett befolkede leirer, med små hytter satt opp så tett at det ikke plass til å bevege seg mellom dem. Han legger til:

- Noen av leirene har latriner, men de fleste har det ikke. Vi ble fortalt at folk mangler mat og noe å sove på eller i, og at de går utenfor leiren for å tigge. Inne i leirene kunne man se folk så syke at de bare lå på bakken.

Michalski og Hassan identifiserte raskt tre hovedprioriteringer for Leger Uten Grensers arbeid:

• Behandling og forebygging av meslinger, samt utdeling av nødhjelps- og hygieneartikler.

• Behandling av underernærte

• Kolerabehandling

- Behovene er virkelig enorme, sier Michalski.

Hassan forteller om sitt møte med folk i leirene:

- Det første folk sa til oss var at de trengte mat, ly og medisinsk hjelp. Det er flere sykehus i Mogadishu, men de er ikke gratis. Alle gamle sykehus drevet av myndighetene koster penger, men de fleste menneskene i leirene er svært fattige. En

kvinne jeg møtte hadde vært syk i 14 dager, men kunne ikke dra på sykehuset fordi hun ikke hadde råd.

Ifølge Michalski er det vanskelig å ha en helhetlig oversikt over situasjonen i Mogadishu. Leger Uten Grenser var allikevel raske med å få bragt inn materialer fra basen i Nairobi og fra forsyningssenteret i Brussel så fort de forstod alvoret i situasjonen. Han sier: - Når vi ser fremover, tror jeg Leger Uten Grenser vil møte store utfordringer her. Situasjonen er ganske dårlig og vil sannsynligvis ikke bli bedre i den nærmeste fremtiden. De enorme behovene og det faktum at situasjonen sannsynligvis forverres er veldig bekymringsverdig. Det samme gjelder sikkerhetssituasjonen som gjør det vanskelig å komme fram med hjelp. Vi å fortsette arbeidet for å sikre at vi når fram med hjelp til befolkningen.

F AKTA

Leger Uten Grenser:

Leger Uten Grenser har jobbet sammenhengende i Somalia siden 1991 og tilbyr i dag gratis medisinsk hjelp i åtte regioner. Over 1400 somaliske hjelpearbeidere driver Leger Uten Grensers prosjekter i Somalia med støtte fra omlag 100 internasjonale feltarbeidere basert i den kenyanske hovedstaden Nairobi.

Hjelpeorganisasjonen driver vannforsyning og utdeling av nødhjelpsartikler på ni steder i det sørlige og sentrale Somalia.

Leger Uten Grenser tilbyr også medisinsk hjelp til somaliske flyktninger i Kenya og Etiopia. I Dagahaleyleiren i Kenya tilbyr Leger Uten Grenser eneste tilgang til medisinsk hjelp for 130.000 mennesker og de behandler for øyeblikket 6400 underernærte barn. I Ifo-leiren i Kenya tilbyr Leger Uten Grenser medisinsk hjelp til 25000 flyktinger som er samlet i utkanten av leirene. I Liben i Etiopia tilbyr Leger Uten Grenser medisinsk hjelp i seks leire hvor 119.000 flyktinger er samlet. Her får over 10.000 barn ernæringshjelp.

Farmasiforbundet støtter Leger Uten Grensers arbeid i Somalia. Det kan du også gjøre!

NYHET

Et annerledes plaster!

BindEr BaktEriEnE

Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Operasjonssår • Brannsår • Bading/Vannfast!

nå i salg på utvalgte apotek.

Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 1

Etter en del henvendelser fra apotekteknikere, har vi valgt å sette opp ”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 1” på nytt denne høsten.

”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere” består av tre moduler som hver gir 10 studiepoeng i universitetsog høgskolesystemet. Til sammen får du en halvårsenhet dersom du gjennomfører og består alle tre modulene. Det er valgfritt om du ønsker å ta en, to eller tre moduler, men du må ha bestått modul 1 for å kunne ta en eller begge de to andre modulene. Om du ønsker å ta modul 2 eller modul 3 først etter modul 1, er opp til deg.

Disse videreutdanningskursene har som mål å gi deg dybdekunnskaper i kommunikasjon, fysiologi, sykdomslære og legemiddellære. Forelesere på modul 1 er reseptar og humanbiolog Anniken Kroken og cand. real Truls Grønneberg. Begge har lang erfaring med denne typen undervisning og gjør et tilsynelatende vanskelig stoff forståelig og lettere tilgjengelig for studentene.

Gjennom hele studiet får studentene personlig veiledning på faste tider via e-post eller telefon. Etter endt studium avlegges skriftlig eksamen (hjemmeeksamen over tre dager) der alle hjelpemidler er tillatt.

”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere” er lagt opp slik at du kan studere ved siden av jobben. Ved studiestart får du en detaljert fag- og tempoplan som vil kunne være til god hjelp for deg ved gjennomføringen av studiet.

Mange av de studentene som har gjennomført en eller flere av modulene i videreutdanninga, har i ettertid gitt tilbakemelding om at disse kursene har gitt dem bedre forståelse og større

arbeidstilfredshet. De synes de mestrer jobben bedre og opplever økende grad av selvstendighet i arbeidet.

Påmeldingsfristen til ”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 1” var opprinnelig satt til 5. september, men den er nå forskjøvet til 16. september. Det betyr at du ennå kan søke om opptak. Kursinformasjon og søknadspapirer er sendt på fax til apotekene. I tillegg ligger den samme informasjonen på våre hjemmesider www. apotek.no / kurs og opplæring. Du søker til Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. Namsos. Det er viktig at du legger ved bekreftede attester og vitnemål, eventuelt ettersender disse så fort som mulig etter at du har sendt søknaden. Spørsmål om adgang til studiet rettes til Høgskolen i NordTrøndelag, avdeling Namsos på telefon 74 11 20 00.

Smerte og smertelindring

Denne høsten setter vi også opp et nyutviklet dagskurs, ”Smerte og smertelindring”. Det er et viktig kurs for alle som jobber i selvvalget fordi en stor del av apotekets reseptfrie salg tilhører gruppen smertestillende legemidler. Kundene har mange forskjellige innfallsvinkler når de ber om råd for smertelindring og for å kunne gi adekvate råd, trenger du gode bakgrunnskunnskaper.

Dette kurset tar i første rekke opp forhold rundt de reseptfrie legemidlene, men vil også trekke fram noen av de reseptbelagte legemidlene. I tillegg vil det bli snakket om smertens anatomi og fysiologi samt forskjellige smertetyper og smerteterskel. Kurset anbefales sterkt til deg som jobber mye i selvvalget.

Sengevæting

I de fleste tilfeller er sengevæting fysisk betinget. Det kan skyldes manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen, eller for liten blære i forhold til barnets alder.

De aller fleste barn vokser fra sengevætingen når de kommer i pubertetsalderen, og i mellomtiden kan sengevætingen behandles. Inntil den rette behandlingen er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag, kan DryNites® nattbukser og BedMats (engangslaken) være til stor hjelp.

”Det kan gå lang tid fra barna kommer i kontakt med behandlingssystemet, til behandlingen virker ordentlig. I denne tiden er det essensielt med gode hjelpemidler som gjør hverdagen enklere – eksempelvis nattbleier,” sier Søren Rittig, overlege ved Skejby Sygehus.

Gode råd

DryNites® Nattbukser

Diskrete, absorberende underbukser spesielt utviklet til større barn. Buksene er beregnet til bruk under vanlig nattøy.

Når barnet ditt skal sove over hos andre, kan DryNites® legges i en pose i bunnen av soveposen. Da kan den raskt og diskret tas av og på.

DryNites® Pyjama Pants fås i to størrelser i jente- og guttemodell:

• 4-7 år (17-30 kg)

• 8-15 år (27-57 kg)

• Kontakt legen din og få klarlagt årsaken til at barnet tisser i senga om natten. Sengevæting kan behandles.

• Snakk med barnet om de nattlige uhellene og forklar at han/hun ikke kan noe for det.

Hjelp til store barn som tisser i senga

DryNites® BedMats engangslaken

Absorberende engangslaken som holder madrassen tørr når uhellet er ute. Lakenet er en hjelp til alle som tisser i senga, og er spesielt utviklet med tanke på høy absorbering, beskyttelse og diskresjon.

BedMats er også velegnet som supplement til små bleiebarn i reisesengen, ved vokseninkontinens og menstruasjon.

90cm

DryNites® finner du hos apoteker og bandasjister samt i bleieavdelingen i din lokale dagligvarebutikk

Bestill gratis prøver

og last ned boken

”Magnus tisser i senga” på drynites.no

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i

Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs for tillitsvalgte

Grønn: Sentralstyremøter

Oransje: Farmasiliv

Rosa: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Kurs for tillitsvalgte 2011

Trinn

Trinn

Vet du nok om pensjon?

Vanskelig, men viktig. Slik kan man beskrive pensjon. Her er en oppsummering av de vesentligste punktene, som du bør kjenne til.

Tekst: Torun Dillan Pedersen

Aller først – pensjon er bygd opp av tre elementer. Folketrygden ligger i bunnen, i tillegg kommer tjenestepensjon fra arbeidsgiver, og på toppen kommer for eksempel egen pensjonssparing som er frivillig.

Det lønner seg å jobbe lenger

Fra 2011 skal pensjonen deles på det antall år du forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering, og er et av grunnprinsippene i pensjonsreformen. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Du kan kompensere for dette ved å jobbe etter at du har fylt 67 år.

Nye opptjeningsregler i folketrygden

Er du født i 1963 eller senere opptjener du nå alderspensjon etter den nye alleårsregelen. Her teller all inntekt du har fra du er 13 år til du er 75. Husk at når alle år teller i opptjeningen av pensjon, får valg om å være hjemme med barn, studere lenge eller ta et friår, større økonomiske konsekvenser.

Er du født i 1954 – 1962 vil du delvis opptjene pensjon etter den gamle besteårsregelen hvor de 20 beste inntektsårene gjelder, og delvis etter nye regler. Er du født i 1953 eller tidligere, opptjener du pensjon etter gamle regler.

Fortsatt 66 prosent i POA

Offentlig tjenestepensjon, som POA (Pensjonsordningen for apotekvirksomhet) er nært knyttet til, er som før. Det betyr at du er garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt - men før levealdersjustering. Det betyr i praksis at du må forvente å jobbe noe lenger for å få samme pensjon som du ville fått før pensjonsreformen.

Født etter 1954?

Regelverket for offentlig tjenestepensjon og POA er bare vedtatt for årskull til og med 1953. Det betyr at det foreløpig

ikke er mulig å beregne den totale pensjonen fra folketrygden og POA for de som er født i 1954 eller senere. Samtidig er det vedtatt at den som er født før 1959 og er medlem av POA, får en individuell garanti: Pensjonen din blir hevet til 66 prosent dersom du kommer under på grunn av levealdersjusteringen. Forutsetningen er at du har full opptjening.

Du har flere valgmuligheter

Du kan bli pensjonist på heltid eller deltid, og det er ulike alternativer å velge mellom. Husk at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er riktig pensjonsalternativ, det må hver enkelt avgjøre. Regnestykket er unikt for hver person, og det er flere faktorer som spiller inn. Hvor gammel du er når du tar ut pensjon og hvilket årstall du er født, har betydning for alderspensjonen du får fra folketrygden og POA.

Vil du bli pensjonist på heltid?

AFP

AFP i POA kan tas ut helt eller delvis. Fra du er 67 år går du over til tjenestepensjon fra POA.

Fleksibel alderspensjon fra folketrygden

Fra 2011 kan du gå av med alderspensjon fra folketrygden fra du er 62. Har du rett til offentlig tjenestepensjon (POA), får du den utbetalt fra du er 67.

OBS! Hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du blir 67 år, og samtidig slutter i stillingen som gir medlemskap hos oss, kan tjenestepensjonen din bli lavere enn om du er medlem når du går av.

Jobbe ved siden av pensjon?

Delvis AFP

Når du er mellom 62 og 67 år kan du kombinere AFP og deltidsjobb hvis du jobber minst 60 prosent. Velger du dette alternativet, reduseres pensjonen din i forhold til hvor mye du jobber. Tjenestepensjonen blir utbetalt når du fyller 67.

Egen sparing

Tjenestepensjon

Folketrygd

Inntekt ved siden av fleksibel alderspensjon

Fra du er 62 år kan du kombinere jobb med alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen reduseres. Fortsetter du å jobbe, fortsetter du også å opptjene pensjon.

Dette er ikke mulig

• å ta ut AFP og jobbe heltid samtidig

• å ta ut tidligpensjon fra folketrygden og AFP samtidig

• å ta ut AFP fra offentlig og privat sektor samtidig

Du kan endre pensjonsvalg

Husk at hvis du har avsluttet hele eller deler av arbeidsforholdet ditt når du har tatt ut pensjon, er det opp til arbeidsgiver om du kan gå tilbake i jobb. I samråd med arbeidsgiver kan du for eksempel endre stillingsstørrelse eller gå tilbake i full jobb.

Du kan endre ytelse

• fra alderspensjon fra folketrygden til AFP, hvis vilkårene for AFP er oppfylt

• fra AFP til alderspensjon fra folketrygden

Vil du vite mer?

• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.

• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.

• www.skattetaten.no

• www.norskpensjon.no

Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

Pssst! Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet. Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol:

• Løser opp ørevoks enkelt og naturlig

• Forebygger vokspropper

• Unik pumpe for riktig dosering

• Inneholder ca 200 doser

• Kan brukes av barn og voksne

renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

Slik er pensjonen bygd opp.

Åse Helen Andersen, Region nord

Godt valg!

- Når det nå snart er lokalvalg, er det viktig å merke seg hvilket parti i kommunene som jobber mest og best for de helsepolitiske saker som påvirker vår hverdag, skriver regionsleder i nord Åse Helen Andersen.

Sist jeg slapp til i denne spalten skrev jeg litt om kommunikasjon på forskjellige plan, og hvordan vi kan nå hverandre i de ulike fora vi velger å kommunisere i. Når det nå var min tur til å skrive noen ord i denne spalten igjen tenkte jeg det var greit å gå videre og skrive litt om temaet valg.

Farmasiforbundet er en medlemsstyrt organisasjon. Det vil si at det er medlemmene som er Farmasiforbundet.

De som er medlemmer av denne organisasjonen har tatt det valget at de vil være med i noe større som gir trygghet, samhold, økt kunnskap og nettverksbygging, nettopp fordi man er flere. Det å være en av ”eierne” og ha en medbestemmelsesrett til å være med å velge den veien som synes best for et slikt forbund i det samfunnet vi lever i, er egentlig ganske stort.

fokusere på. Ved å sende inn saker til årsmøtet, som regionstyret tar med seg inn til sentralstyret og videre til organisasjonens øverste organ, representantskapsmøtet, har man som medlem gjort et valg om å engasjere seg. Blant de tillitsvalgte som er valgt inn til å representere alle i sine regioner, tas det valg og beslutninger etter innspill og diskusjoner både oppe fra talerstolen, i gangene, og rundt i møtelokalet.

«Det er medlemmene som kan velge å være med å påvirke hva regionene skal fokusere på.»

Hvor mye hvert enkelt medlem velger å være med å påvirke er opp til den enkelte.

Vi må alle gjøre valg om mange ting, og vi må stå for dem. Det er - som medlem i en medlemsstyrt organisasjon - ens mulighet og rett. Godt valg! Regionsleder

Det er de som har muligheten til selv å velge en representant blant de andre medlemmene til tillitsvalgtvervet på det enkelte apotek. Det er også de som igjen er med på og bestemmer hvem som skal inneha de ulike vervene i regionstyrene, ved at det foretas et valg av de tilstedeværende tillitsvalgte som er representert på årsmøtene.

Det er medlemmene som kan velge å være med å påvirke hva regionene skal

Sentralstyret i Farmasiforbundet mottar en del høringer i løpet av året. De som er valgt inn i sentralstyret, og med tanker og meninger fra resten av regionstyrenes medlemmer, gir da sine innspill, og er med å påvirke politiske vedtak.

Når det nå snart er lokalvalg, er det viktig å merke seg hvilket parti i kommunene som jobber mest og best for de helsepolitiske saker som påvirker vår hverdag, vår arbeidsplass og fortsatt eksistens som verdsatt yrkesgruppe.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Ingrid Katrine Løkke, hovedtillitsvalgt Boots Styrken har vi sammen

Da er sommeren over, og det er på tide å se fremover.

Det er mange som har hatt en tøff sommeravvikling, med minimal bemanning og ingen rom for sykdom. Slik har det blitt i alle apotekkjedene, og det ser ikke ut til at det skal bli bedre i årene fremover. Det som er viktig på arbeidsplassen, er at alle er organiserte og står sammen - slik at vi kan kreve lik rett for alle og at ikke uorganiserte ”ødelegger” for oss og jobber ugunstig for å få det til å gå rundt uten noe ekstra. Derfor er det viktig for oss som tillitsvalgte og kollegaer at vi jobber med nye kolleger som ikke er organisert og ikke skjønner vitsen med det, og forteller hvor viktig det er for den store sammenhengen - og ikke minst for arbeidsmiljøet – at alle er med. Fortell om hvor ugunstig både arbeidstid, lønn og godtgjørelser vil bli hvis det blir ”fritt fram” for arbeidsgiver.

Både sentrale og lokale forhandlinger er over, og vi får ta lærdom av årets erfaringer og ta dem videre med oss til neste års hovedoppgjør. Hva er forskjellen på mellomoppgjør og hovedoppgjør, spør mange. I mellomoppgjør handler det bare om lønn. I hovedoppgjør, som blir i 2012, betyr det at det forhandles om både tariiffavtalen og lønna. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ønsker for tariffavtalen. Vi som arbeidstakere ønsker selvfølgelig å beholde det vi har, og det jobbes for å styrke og bedre den.

Arbeidsgiver vil gjerne forringe tariffavtalen, og hvert år prøver de å fjerne noe

fra denne, mot at de gir oss noe annet i stedet som de mener er til det bedre for medlemmene. Derfor er det viktig å ha tunga rett i munnen og gjøre et godt forarbeid. Det er lett å bli blendet av et tilbud, men ordlyden kan være slik at det faktisk kan bli dårligere for oss.

Den store diskusjonen er ulempetillegget. Ikke mange yrkesgrupper har den goden slik vi apotekteknikere har. Vi jobber jo 36 timer netto i uken i gjennomsnitt og det vil si at vi ikke jobber alle timene fysisk, slik at ulempetillegget gis i fritid. Dette er noe av grunnen til at lønnen vår ikke er like høy som andre yrkesgrupper vi kan sammenligne oss med, siden vi ikke jobber ”full uke”. Hadde vi jobbet like mange timer i uken i gjennomsnitt som andre yrker, hadde nok lønnen også vært litt høyere. Dette er viktig å tenke på for alle medlemmer frem til hovedoppgjøret i 2012. Er ulempetillegget så viktig for oss at vi skal jobbe for å beholde dette, eller er vi villige til å selge dette til arbeidsgiver mot et annen gode i tariffavtalen? Min mening er at ulempetillegget bør beholdes.

Det er viktig at alle medlemmene er engasjert i hva som skjer i hverdagen og gir sitt bidrag før hovedoppgjøret. Jeg blir litt fortvilet over medlemmer som ringer etter et hovedoppgjør og spør hvorfor ting har blitt fjernet eller endret i tariffavtalen - selv om de faktisk har

vært med å stemme ja i uravstemningen etter forhandlingene. Derfor vil jeg be alle medlemmene om å vise litt interesse om hva som skjer slik at endringer i tariffavtalen faktisk er etter ønske fra medlemmene. Det er fint å bruke de hovedtillitsvalgte og å være en flittig bruker av elektroniske medier, for eksempel Farmasiforbundets side på Facebook for de som er der.

Vi hovedtillitsvalgte i kjedene er glade for alle henvendelser, og husk å bruke din lokale tillitsvalgte, for det finnes MASSE kompetanse der ute.

Så alle medlemmer: Styrken har vi sammen og ikke alene!

Ha en fin og lun høst!

Tarmskylling gir ikke bedre helse

Mageproblemer bør ikke behandles med tarmskylling. Det eneste man helt sikkert blir kvitt, er penger.

Tekst: Ellenor Mathisen

Tarmskylling er ikke et nytt fenomen; allerede i det gamle Egypt mente legene at sykdom var et resultat av at tarmen ikke ble tømt ofte nok. Det kunne føre til at deler av avføringen la seg langs tarmveggen og skapte forråtnelse i tarmen. Disse giftstoffene ble så tatt opp i kroppen på bekostning av de gode næringsstoffene som kroppen trengte. Dette ble kalt autotoksinasjon eller selvforgiftning; dvs en forgiftningstilstand som skyldes at kroppen ikke klarer å kvitte seg med sine avfallsstoffer. Et begrep som fortsatt brukes i markedsføringen av tarmskylling, men som the American Medical Association (AMA) forkastet allerede i 1919. I de senere år har tarmskylling imidlertid igjen blitt et populært tilbud innen alternativ medisin i den vestlige verden – til tross for manglende dokumentasjon.

Konsekvenser

En ny studie publisert i tidsskriftet the Journal of Family Practice konkluderer med at man i stedet risikerer å pådra seg en rekke uheldige bivirkninger av behandlingen.

Dr Ranit Mishori har ledet studien ved Georgtown University School of Medicine. Forskerne har vurdert 20 ulike studier gjort på tarmskylling, avføringstabletter, kapsler, te og urter. De fant ingen beviselige effekter på at behandlingen førte til verken bedre helse, vektreduksjon eller ga mer energi. I stedet fant de at tarmskylling kan være ubehagelig – og at det i enkelte tilfeller har gitt farlige bivirkninger som infeksjoner og perforering av tarmen.

Dr Mishori sier at hun har full forståelse for at mange ønsker tarmskylling (detox).

– Man ønsker å bli kvitt alt som ligger i tarmen. Men det finnes ikke noe bevis for at en slik utrensende behandling gir bedre helse. Kroppen har sitt eget rensesystem, og det kalles avføring. For friske mennesker, er det alt som skal til. Jeg forstår godt tankegangen, men man trenger faktisk

mange bakterier i tarmen for å få en god fordøyelse og for å kunne kvitte seg med avfallsstoffer, forteller hun.

Bakterier

Forskerne er likevel spesielt bekymret for at tarmskylling faktisk kan gi alvorlige bivirkninger.

Mishori påpeker at hver gang man stikker noe opp et sted i kroppen hvor det ikke hører hjemme, kan det føre til ulike skader. Det viser en gjennomgang av studiene. Pasienter som tok tarmskylling, hvor en slange føres inn i endetarmen og store mengder vann spyles inn, fikk ulike bivirkninger i form av bakterier fra slangen eller at slangen punkterte vev. Spesielt farlig kan det være for de som har Crohns sykdom, ulcerøs kolitt eller nyresykdom.

De som tok i bruk andre metoder som avføringstabletter, te eller urter for å tømme tarmen, var også utsatt for ulike bivirkninger. Mange fikk magekramper- og smerter, ble kvalme, kastet opp – og i noen alvorlige tilfeller førte det til ubalanse i elektrolyttene og nyresvikt.

Medisinsk behov

Direktør Dick Hoenninger er leder for organisasjonen the International Association for Colon Hydrotherapy. Han sier i en kommentar at de er klar over at klinikker markedsfører dette med helsegevinster, men påpeker at det ikke kan bevises.

– Vi anbefaler våre behandlere og alle andre som utfører tarmskylling at dette er noe som skal ha medisinsk begrunnelse og anbefales av lege.

Det amerikanske legemiddelverket, FDA, har anbefalt tarmskylling, men kun for medisinsk bruk. Det vil si når man trenger å tømme tarmen før en røntgenundersøkelse, en tarmundersøkelse eller hvis pasienten lider av forstoppelse.

Likevel viser det seg at mange pasienter i USA ikke er villig til å tarmskylling når de f eks skal gjennomgå en medisinsk behandling på sykehus. For å kunne sjekke tamen for eventuelle svulster, må pasienten først tømme tarmen. Men mange vegrer seg fordi de syns det er så ubehagelig. Gjelder det derimot å ta en tarmskylling for å få bedre helse, ser det ut for at ubehaget ikke er like viktig, viser undersøkelsen. Forskerne tror derfor at velværesentre er bedre til å markedsføre behandlingen enn det leger er. De konkluderer derfor med at tarmskylling ser ut for å være mer et spørsmål om psykologi enn fysiologi.

Mangler dokumentasjon

Bjørn Hofstad er overlege på gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Her bruker man kun dokumenterte behandlingsmetoder når pasienter skal til ulike undersøkelser, og må ha ren tarm.

– På norske sykehus utføres ikke tarmskylling på pasienter som kommer til en mage- eller tarmundersøkelse. Vi har heller ingen dokumentasjon på at tarmskylling kan ha positiv effekt på mageproblemer. Mange pasienter får irritabel tykktarm pga mat de spiser, mens andre kan ha cøliaki. Men gir blodprøver eller koloskopi ikke positive funn, har vi lite å tilby, forteller han. Hofstad sier at de fleste føler seg bedre og rapporterer om mindre smerter når de har tømt tarmen. – Jeg tror tarmskylling heller dreier seg om psykologi. Bakterier er nødvendig for at tarmen skal fungere; å prøve å ’vaske’ dem ut er bare tull. Man blir ikke friskere ved å pumpe inn store mengder vann inn i tarmen. Det kan i stedet gi alvorlige bivirkninger som f eks nyresvikt. Men vi har ikke fått pasienter inn til behandling som følge av skader de har pådratt seg pga tarmskylling, påpeker han.

Bakterier

pasienter den alternative medisinen. De fortsetter å lete etter en organisk årsak til sine plager fordi det offentlige ikke har kompetanse eller viser liten interesse for å finne ut av det de selv oppfatter som et problem.

På Haukeland universitetssykehus etablerte man allerede i 2001 MatAllergi og –Intoleransegruppen (MAI). Dette er et tverrfaglig tilbud, kalt Haukelandmodellen, hvor spesialister innen allergologi, gastroenterologi, psykiatri og klinisk ernæringsfysiologi samarbeidet om utredning og behandling av pasienter med matvarefølsomhet.

Professor Arnold Berstad var inntil nylig leder for Gastroenterologisk seksjon ved Institutt for indremedisin på Haukeland universitetssykehus. Han forteller at de vanligste plagene til pasientene som ble henvist til utredning i MAI, var oppblåsthet, magesmerter og avføringsproblemer som diaré og forstoppelse – ofte med ufullstendig tømming.

– Dette er typisk for det som kalles irritabel tykktarm-syndrom. Mange fortalte også om kronisk tretthet og leddsmerter, men uten påviselig artritt, forteller han.

Kan skyldes maten

Nå er Berstad pensjonist, men han jobber likevel nesten fulltid ved Unger Vetlesens Forskningsinstitutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Her har han pasienter hver dag som har forsøkt det meste i jakten på å finne en forklaring på sine mageproblemer.

– Mange sliter med å få tømt tarmen skikkelig, og da har jeg forståelse for at de prøver f eks tarmskylling. Problemet lar seg likevel ikke ’skylle ut’, og etter noen dager er problemene tilbake. Derfor anbefaler jeg ikke tarmskylling, sier han.

Berstad påpeker at tarmskylling ikke har effekt på bakteriefloraen i tarmen.

Når blod- og avføringsprøver, ultralyd og endoskopier ikke gir noen svar på mageproblemer, oppsøker stadig flere

– Bakteriene sitter godt fast i slimsubstanser på slimhinnene. Hadde det vært mulig å skylle disse ut, ville det vært livsfarlig. Vi trenger bakterier i tarmen, og såkalte

Professor Arnold Berstad påpeker at tarmskylling ikke har noen effekt på bakteriefloraen i tarmen, og han tilrår ikke behandlingen.

Overlege Bjørn Hofstad sier at man ikke blir friskere av å pumpe inn store mengder vann i tarmen. I stedet kan det føre til nyresvikt.

skadelige bakterier kan heller ikke skylles ut. Dette tilbudet er bare en måte å tjene penger på andres problemer, og ikke tilrådelig, sier han.

Men Berstad forteller at den gamle tenkemåten om såkalt autotoksikasjon, ikke kan utelukkes helt. Det betyr at forskerne i dag ikke er helt fremmed for tanken om at enkelte sykdommer faktisk kan skyldes tarmbakterier, f eks ved giftstoffer fra disse. Tarmbakteriene lever først og fremst av karbohydrater, dvs karbohydrater som tynntarmen ikke har klart å ta opp. – Nye studier styrker betydningen av mikrobielle- og immunologiske forhold. Vi vet at f eks karbohydrater kan reprodusere mageproblemer hos pasienter med irritabelt tykktarmsyndrom og matvareoverfølsomhet. Dette kan

FAKTA

Cøliaki er en fordøyelsessykdom som karakteriseres av at pasientene ikke tåler gluten. Det er et protein som finnes i korn, og særlig i hvete – og som inneholder bl a gliadin. Når dette stoffet kommer i kontakt med tarmveggen, oppstår en lokal betennelsesreaksjon som gjør at tarmveggen ødelegges og tarmtottene forsvinner. Det gjør at oppsugingsevnen svekkes betydelig.

Symptomer er diaré, avmagring, slapphet, jernmangel og magesmerter. Fordi symptomene ofte er svært diffuse, kan det gå mange år før diagnosen stilles.

Diagnosen stilles normalt ved prøvetaking fra tynntarmen ved hjelp av kikkertundersøkelse (gastroskopi). Da påvises ødelagte tarmtotter. Blodprøver kan gi sterk mistanke om tilstanden.

igjen føre til et paradigmeskifte når det gjelder utredning og behandling av denne pasientgruppen, sier han.

Detox

I Danmark er tarmskylling utbredt. En sterk kritiker av behandlingen er Per Brændgaard. Han er cand.scient i Human ernæring, og kritisk til hele detox-fenomenet. Brændgaard sier i en kommentar til studien at han ikke selv kjenner til at noen har blitt skadet av tarmskylling, men at det i best fall er bortkastede penger.

– Man kan bli alvorlig syk eller død av denne behandlingen, som er en stor industri fordi folk flest ikke forstår hvordan kroppen fungerer. Eksperter har i årevis advart mot tarmskylling og detox her i Danmark, men det er fortsatt et marked for slike tilbud.

Brændgaaard sier at det kan kanskje ses på som en del av spiseforstyrrelsen ortoreksi, hvor man er ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn mat.

Når det gjelder detox-kurer, påpeker han at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at kurene har noen effekt.

– I stedet er det godt dokumentert at kroppen avgifter seg selv, påpeker Brændgaard.

Steinar Madsen i Legemiddelverket sier i en kommentar at når det gjelder medikamentbaserte metoder som kan brukes til å tømme tarmen, er det gjort noen innstramminger.

– Store forpakninger med avførende midler er blitt reseptbelagte for å motvirker misbruk. Det samme gjelder noen tarmtømmingsmidler på grunn av fare for bivirkninger.

Pusteprøve er et alternativ til blodprøve og slimhinneprøve fra tarmen. Det viser et nytt doktorgradsarbeid ved UiO. Pusteprøver er spesielt egnet for barn og gravide, men også for andre som av ulike grunner ikke kan utføre en invasiv tynntarmundersøkelse. Avhandlingen viser at bruk av ikke-radioaktive, ufarlige isotoper, som sukkermolekylet 13C-xylose, er like egnet som den tidligere brukte radioaktive isotopen 14C-xylose.

Det er også utviklet en helt ny pustetest, 13C-sorbitol som kan utføres på én time. Denne kan fastslå om pasienten har lav, moderat eller høy risiko for å utvikle cøliaki.

(Kilder: SNL og UiO)

Sukker hemmer effekten av fiskeolje

Svelger du dine omega3-kapsler med juice, reduseres den gode effekten av fiskeoljen.

Tekst: Ellenor Mathisen

Består frokosten din av appelsinjuice og syltetøy, bør du heller ta omega3-kapslene om kvelden for å få best mulig effekt av dem. Fiskeolje er sunt, og kan redusere fedme. Men en ny studie fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) viser at sukker i juice reduserer fettsyrene i fiskeoljen og svekker den gode effekten. – Sukker i maten, gjør at omega3-oljer mister sin gode effekt. Det kan sammenlignes med å spise en skje med smør, sier forsker Lise Madsen i NIFES.

Bremser fedme

Forsøk på mus viste at de som fikk sukker i kombinasjon med fiskeolje la på seg i vesentlig grad. Det var ikke tilfelle med mus som fikk fiskeolje i kombinasjon med protein. Jo mer protein i dietten, desto bedre effekt hadde fiskeoljen. Tidligere studier på rotter og mus har vist at fiskeolje kan bremse utviklingen av fedme.

– Nå har vi sett at denne effekten oppheves når fiskeolje inntas samtidig med sukker i mat. Så langt tyder resultatene fra studien vår på at en kombinasjon av sukker og fiskeolje uheldig, forteller Madsen. Også andre studier fra NIFES har vist at sukker i kombinasjon med fettkilder fører til fedme.

Glykemisk indeks

Forskerne understreker at omega3 har flere positive effekter på helsen enn å redusere fedme.

I de nye forsøkene har de sett på hvordan ulike karbohydrater virker i kombinasjon med fiskeolje.

De så at sukker fører til fedme. Jo mer protein det var i maten, desto bedre effekt hadde fiskeoljen.

– Karbohydrater øker insulinnivået, og jo høyere såkalt glykemisk indeks karbohydratene har, desto høyere blir

insulinnivået i blodet. Insulin spiller en viktig rolle i lagringen av energi i kroppen, hovedsakelig som fett, påpeker hun.

Forsøkene som nå er gjort ved NIFES er en del av et større forskningsprosjekt på fiskeoje og fedmereduksjon.

Instiuttet samarbeider med universitetene i København, Bergen og Beijing Genomic Institute i Kina.

Menopausens gåte løst?

Hvis kvinner kunne føde barn til de ble 65 år, ville folketallet i verden øke saktere eller gå tilbake.

Tekst: Ellenor Mathisen

I dag føler svært mange kvinner at overgangsalderen kan være en stor belastning med blant annet plagsomme hetetokter. Men nå viser ny forskning at menopausen en gang i tiden var svært viktig for at befolkningen i verden økte. Når kvinnene selv ikke lenger kunne føde flere barn, ble de i stedet frigjort til å ta seg av sine døtres barn slik at disse fikk en større sjanse til å vokse opp.

Evolusjonen

Det er forskere ved universitetet i Newcastle som hevder at de har funnet ut hvorfor evolusjonen har gjort det slik at kvinner slutter å være fruktbare ved en viss alder.

De har analysert 5 500 fødsler og dødsfall i Gambia fra 1950 til 1975, lenge før de moderne sykehusene gjorde sitt inntok i landet. Og mener at de på denne måten har vært så tett innpå en situasjon som kan ligne på hvordan kvinner overlevde evolusjonen.

Ulike hypoteser

Forskerne har vært usikre på hvilke fordeler det kunne ha for menneskets utvikling når kvinner ikke lenger kunne føde flere barn. De fremsatte derfor ulike hypoteser for å prøve å finne ut hvorfor dette skjedde.

Den første var at påkjenningen ved å føde barn ved 65-års alderen antakelig ville føre til at kvinnene døde under selve fødselen. En annen hypotese var at kvinner i 50-årsalderen som ikke lenger kunne føde barn, men likevel levde lenge nok, sørget for at det yngste barnet fikk muligheten til å vokse opp.

Men kvinner som ikke lenger kunne føde egne barn ble også frigjort til å ta seg av sine barnebarn. De sørget for at disse fikk vokse opp, og fikk på den måten videreført sine egne gener.

Mormor

Resultatene viser at et barn hadde 10 ganger mindre sjanse til å overleve hvis moren døde før det fylte to år. Men at et barn mellom ett og to år i sammenligning hadde dobbelt så

stor sjanse til å overleve hvis deres egen mormor fortsatt var i live. Ingen andre slektninger hadde en lignende effekt på barnets mulighet til å vokse opp som mormoren. For å kunne teste ut de ulike hypotesene, brukte forskerne modeller for å kunne kalkulere hvilken effekt dette ville ha på befolkningsøkningen.

Først ga de kvinner en mulighet til å føde barn fram til de ble 65 år, en alder hvor moren antakelig ville dø før barnet fylte to år. Men de fant ut at denne modellen ikke hadde en stor nok effekt til å påvirke økningen i befolkningen i særlig grad.

Større sjanse

En annen modell viste at hvis mormor fortsatt hadde egne små barn, ville hun ha mindre muligheter for å hjelpe sin datter slik at hennes barn fikk vokse opp.

Så lagde de en modell med bestemødre uten egne små barn. Da ble barnebarnas sjanse til å overleve fordoblet.

Så lagde de en modell hvor menopausen inntrådte på ulike alderstrinn. Når de satt den til 50 år, hadde cirka 60 prosent av barna fortsatt en bestemor i live som gjorde at de hadde større sjanse til å overleve. Men hvis menopausen ble satt til 65 år, hadde bare 10 prosent av barnebarna en sjanse til å vokse opp.

Liten effekt

Daryl Shanley og hans kolleger ved universitetet i Newcastle forklarer at disse modellene viser at det kanskje ikke hadde så stor betydning for det enkelte barns mulighet for å overleve. Men satt inn i en større sammenheng ble det svært viktig fordi bestemødrene ikke bare hjalp egne barn.

De tok seg også av andres barn og eldre barn slik at disse fikk mulighet il å vokse opp.

– Vi fant ut at hvis menopausen kom meget senere i en kvinnes liv, økte befolkning saktere eller gikk tilbake. Den optimale alderen for menopausen viste seg å være 50 år, og det er den også i dag, sier Shanley.

Føflekker kan forsinke aldringsprosessen

Forskere har lenge sett på føflekker som et mulig forstadium til hudkreft. Nå tror de at føflekkene kan beskytte mot tidlig aldring.

Tekst: Ellenor Mathisen

En studie fra King’s College i London med over 1800 tvillinger, viser at mennesker med mange føflekker hadde lengre telomerer enn andre. Telomerer er navnet på enden av menneskets kromosomer.

Det er lengden på disse som bestemmer hvor lenge vi lever, og for hver celledeling blir de kortere og kortere. Eldre har derfor kortere telomerer enn yngre mennesker. Studien har gått over 10 år, og resultatene ble presentert i tidsskriftet Cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention.

Ukjent

The Twin Reserach Unit ved King’s College har gjennom tidligere studier med over 200 tvillingpar, kommet til at føflekker antakelig er arvelig.

Men siden føflekker har en tendens til å forsvinne når man blir eldre, ville forskningsteamet se på forbindelsen mellom antall føflekker og lengden på telomerene – som er en god indikasjon på hvor gammel man kan bli.

Føflekker er vanlig hos barn, og de flest forsvinner når barnet blir eldre. Men veldig mange føflekker kan også være en indikasjon på at man står i fare for å utvikle hudkreft. Antall føflekker er også veldig forskjellig fra person til person. I gjennomsnitt har en person med hvit hud 30 føflekker, mens andre kan ha opptil 400. Noen føflekker er 2 mm i diameter, mens andre kan være over 5 mm i diameter. Forskerne vet ikke hvorfor dette skjer, og de kan heller ikke si noe om hvorfor enkelte har mange mens andre igjen har få føflekker. Men etter mange ulike studier tror de at siden føflekker er så vanlig hos mennesker, må de rett og slett også ha noen fordeler.

Markør

Resultatene fra denne studien viser at personer med svært mange føflekker, faktisk hadde en forsinket aldring på grunn av lengden på telomerene. Og de ser også ut for å beholde sine føflekker opp gjennom årene. Så sammenlignet man denne gruppa med personer som hadde kortere telomerer og færre føflekker. Føflekkene hos denne gruppa virket som de forsvant hurtigere etter som personen ble eldre.

Forskerne mener derfor at telomerer kan fungere som en markør for aldringsprosessen i et menneske.

Aldring

Telomerne kan sammenlignes med plasttuppen på skolisser. Den sørger for lissene holdes sammen, slik at de ikke splittes opp og kommer bort i hverandre.

Når man måler lengden på de hvite cellene i telomerene kan det si noe om f eks hvor ’gammelt’ hjertet, musklene og blodårene er hos en person.

Forskerne sammenlignet lengden på telomerene i de hvite cellene med antall føflekker hos mer enn 1800 tvillinger. De som hadde flere enn 100 føflekker hadde lengre telomerer enn de med ganske få føflekker; det vil si færre enn 25. Forskjellen mellom to gruppene med henholdsvis få og mange føflekker, tilsvarte seks til syv års normal aldring.

Dette hadde ingen ting å si for om de som deltok i undersøkelsen røkte, var overvektig eller hvor gamle de var.

Positivt

Leder av forskningstemaet ved King’s College, dr. Veronique Bataille mener at resultatene av denne studien er veldig spennende.

– Dette er første gang man faktisk har kunne bevise at mennesker med mange føflekker, og som derfor har en større risiko for å utvikle hudkreft, får en positiv fordel som gjør at de eldes senere enn de med få føflekker.

Nå skal forskerteamet studere genene som har innflytelse på føflekker for å se om disse også er med på å forsinke aldringsprosessen generelt. De skal se på aldring av hud, muskler og bein i ulike grupper etter hvor mange føflekker personene har.

Hjemmetest foretrekkes

Kvinner som tror de kan ha klamydia, er mer villig til å ta en ny prøve hjemme fremfor å oppsøke lege.

Tekst: Ellenor Mathisen

Klamydia er uten symptomer i 60-80 prosent av tilfellene, og kan føre til infertilitet hvis kvinnen ikke får behandling. Retningslinjene anbefaler kvinner å ta en ny prøve etter tre måneder. Dette bør de gjøre for å forsikre seg om at de ikke har blitt smittet på nytt av en partner som ikke er blitt behandlet for sykdommen. Det er også en økt risiko for å få en ny infeksjon når man først har hatt klamydia. Klamydia er svært vanlig blant unge under 25 år. Det viser seg imidlertid å være vanskelig for leger å få dem til å komme tilbake for å ta en ny test.

Prøvetaking hjemme

Dr Charlotte Gaydos ved Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore, har ledet en studie hvor kvinner med klamydia fikk valget om å enten å gå tilbake til legen for en ny undersøkelse eller utføre prøvetakingen hjemme. Hun sier at mange av kvinnene foretrakk å ta en ny prøve hjemme for så å sende den tilbake til klinikken for undersøkelse. Studien er publisert i tidsskriftet Obstetrics & Gynecology.

I studien ville forskerne se om det kunne være enklere å få kvinnene til å ta en ny prøve ved å tilby dem å utføre selve prøvetakingen hjemme. Totalt 1000 kvinner fra 16 år og oppover deltok i undersøkelsen. De ble delt i to grupper hvor alle fikk antibiotika.

En gruppe ble så bedt om å komme tilbake til klinikken etter tre måneders behandling for ny prøvetaking, mens den andre fikk tilbud om å utføre ny prøvetaking hjemme.

De fikk tilsendt utstyr slik at de selv kunne ta en vaginalprøve med en vattpinne, for så å sende prøven tilbake for undersøkelse på en sikker måte.

Alle deltakerne i studien fikk også en telefon fra sin klinikk hvor de ble minnet på at de måtte ta en ny prøve for å se om de fortsatt hadde klamydia.

Resultatet viste at 41 prosent kvinnene som hadde oppsøkt en klinikk for familieplanlegging, takket ja til å utføre ny prøvetaking hjemme.

Bare 21 prosent av kvinnene som ble bedt om å komme tilbake til legen for en ny undersøkelse, gjorde det. Av kvinnene som hadde oppsøkt en klinikk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), takket 27 prosent ja til tilbudet om å ta en ny prøve hjemme. Mens bare 19 prosent valgte å oppsøke klinikken igjen for ny prøvetaking.

Flere tester seg

En av konklusjonene i studien er at kvinner ser ut for å foretrekke å utføre denne typen prøvetaking hjemme hos seg selv.

– Mange oppfatter seg som frisk etter å ha tatt en antibiotikakur, og syns at selve undersøkelsen er ubehagelig. Får de tilbud om å ta en ny prøve hjemme hos seg selv, vil de derfor foretrekke det, sier dr Robert Cook ved University of Florida som er ekspert på SOI. Han påpeker at prøvetakingsutstyret som ble brukt i denne studien foreløpig ikke er tilgjengelig for andre. Det må først godkjennes av det amerikanske legemiddelverket (FDA).

Til tross for manglende godkjenning, mener likevel

Charlotte Gaydos at man ved å bruke internett, kan rekruttere flere unge til å både teste og re-teste seg for kjønnssykdom hvis de får mulighet til å gjøre det hjemme. Men hun påpeker at alle som har andre symptomer på kjønnsykdommer som utflod og smerter når de tisser, må oppsøke lege.

Forsøk

Hilde Kløvstad er rådgiver i Folkehelseinstituttet. Hun sier i en kommentar til studien at det er gjort mange forsøk med hjemmeprøvetaking rundt om i verden. Det gjelder også Norge, men disse resultatene er foreløpig ikke publisert. Ettersom klamydia normalt er uten symptomer, er det mange som ikke oppsøker helsetjenesten for å ta en test. – Målsettingen med slike forsøk er å vurdere om man ved bruk av hjemmeprøvetaking kan fange opp de som ellers ikke ville oppsøkt helsetjenesten. Da får man diagnostisert og behandlet flere for klamydia - og på den måten redusert antall komplikasjoner som følge av en ubehandlet klamydiainfeksjon, forteller hun.

Kostnadseffektivt?

Kløvstad påpeker at de fleste slike studier viser at man får testet flere ved hjelp av et tilbud om hjemmeprøvetaking

FAKTA

Klamydia er mest utbredt hos unge under 25 år. I 2010 ble 22 527 diagnostisert, hvor sju av ti var under 25 år og 62 prosent var kvinner. Folkehelseinstituttet oppfordrer flere og spesielt unge menn til å teste seg.

Klamydia smitter ved samleie; ved kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganger eller i endetarmen. En av fem som har samleie med en smittet person, vil statistisk sett få infeksjonen. Bakterien kan også overføres gjennom munnsex, men slik smitte spiller trolig liten rolle i smittespredningen. Barn kan smittes ved fødselen, og kan etter 5-12 dager utvikle øyeinfeksjon.

Symptomene kan være i form av utflod fra skjeden og småblødninger mellom menstruasjonene. Menn kan få utflod fra urinrøret, hyppig vannlating og betennelse i bi-testikkelen. I 60-80 prosent av tilfellene vil imidlertid ikke en infeksjon i kjønnsorganene gi klare symptomer.

enn når ungdom selv må oppsøke helsetjenesten. Hun mener det likevel gjenstår mange ubesvarte spørsmål som hvor ofte et slikt tilbud må gis, effekten av smitteoppsporing og partnerbehandling – og om det er kostnadseffektivt. Men hun påpeker at noe av de viktigste er om det på lang sikt reduserer forekomsten av reproduktive komplikasjoner.

– Det er derfor en komplisert beslutning om et slikt tilbud skal innføres nasjonalt - eventuelt i omfang og på hvilken måte. Så langt jeg kjenner til er det bare Nederland som har en nasjonal klamydiascreening ved hjelp av hjemmeprøvetaking – men selv dette er vel en form for utvidet prøveprosjekt, sier hun.

I Norge finnes det i dag bare begrensede muligheter for hjemmeprøvetaking. Olafiaklinikken i Oslo tilbyr muligheten for å bestille prøvesett til urinprøve via internett. Den kan tas hjemme og sendes til et laboratorium. Men dette tilbudet gjelder først og fremst for ungdom som bor i Oslo.

– Man kan også kjøpe testustyr på nettet som fungerer på samme måte, men som koster noen hundrelapper, forteller Kløvstad.

Noen kvinner som ikke blir behandlet, kan få en oppadstigende infeksjon og betennelse i egglederne, noe som medfører økt risiko for at arrvev helt eller delvis tetter igjen egglederne. Det innebærer at kvinnen kan få problemer med å bli gravid. Risikoen for graviditet utenfor livmoren øker også.

Antibiotika tar knekken på klamydia. Vanlig behandling er en dose (2 tabletter) med azitromycin eller tetracyklin i sju dager. Gravide skal bruke penicillinet amoxicillin i sju dager. Pasientene må vente i to uker etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie. En kontrollprøve bør tas etter fem-seks uker. Prøven skal ikke tas tidligere enn dette fordi testen kan slå ut på døde bakterier.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Helt ok hvis man ikke vil snakke om det!

Stikk i strid med hva alle mener er normalt og best for helsa, kan det være helt i orden hvis man ikke vil snakke om en traumatisk hendelse.

Tekst: Ellenor Mathisen

Til tross for at alle populære oppfatninger om hva som er best og mest normalt, fant forskere ved universitetet i Buffalo ut at det kan være like bra for helsa hvis man velger å ikke snakke om sine følelser og tanker etter en svært traumatisk hendelse.

Forskere studerte de mentale og fysiske konsekvensene til 3000 personer som hadde blitt utsatt for en tragedie, men som ikke hadde mistet et familiemedlem eller en nær venn.

Utgangspunktet var deltakernes reaksjon på terroraksjonen i New York 11. september 2001. Deltakerne ble fulgt opp i to år med spørreskjemaer som de svarte på via internett.

Studien er publisert i the Journal of Consulting and Clinical Psychology, og ble ledet av professor i psykologi Mark Seery. Han forteller at de ble svært overrasket over resultatene som viser at personene som valgte å ikke fortelle om hva de følte og tenkte etter en slik traumatisk hendelse, klarte seg bedre enn de som gjorde det motsatte.

Forventninger

Seery sier i en epost til Farmasiliv at funnene får viktige konsekvenser når det gjelder forventningene om hvordan mennesker bør oppføre seg når de blir utsatt for store

ulykker som påvirker alle i lokalsamfunnet eller hele nasjonen.

– I USA har vi har hatt 11. september og nå har Norge opplevd et terrorangrep hvor spesielt mange unge ble drept. Men resultatene fra studien betyr ikke at det er helsefarlig å snakke om hvilke tanker og følelser man har etter en traumatisk hendelse, påpeker han.

– Hvis noen ønsker å snakke om sine følelser, bør de absolutt gjøre det, sier han.

Seery mener imidlertid at det er svært viktig å huske at folk forholder seg ulikt til store ulykker. Men han ønsker å understreke at det er helt i orden og ikke slett ikke helsefarlig hvis noen ikke ønsker å dele sine egne følelser og tanker med andre.

– Vi ble imidlertid svært overrasket da vi fant at folk som ikke snakket om sine følelser og tanker, faktisk klarte seg bedre sammenlignet med de som gjorde det motsatte. Vi trodde at denne gruppa ville ha flere negative mentale og fysiske symptomer enn de som uttrykte sine følelser. Men resultatet ble altså helt motsatt, forteller han.

Skolemassakre

I 2007 ble 32 mennesker skutt og drept ved Virginia Tech University. På amerikansk tv påstod en tv-psykiater at det var svært viktig at alle studenter og lærere ved universitetet måtte få snakke ut om det som hadde skjedd. Hvis ikke, kunne de risikere å få store problemer senere i livet. Dette mener Seery, har vært oppfatningen også blant fagfolk. Men det viser seg at de som velger å ikke snakke om sine tanker og følelser etter slike kollektive traumer, klarer seg godt – og ofte bedre enn de som snakker mye om det som har skjedd.

– Men det er viktig å understreke at det ikke er helseskadelig å uttrykke hva man føler eller oppsøke en psykolog hvis man ønsker det. Våre data fra studien antyder at det var folk som opplevde mye angst og stress etter hendelsen, som hadde størst behov for å snakke om det.

Han sier at studien viser klart at folk har ulike måter å forholde seg til ting på, men at de fleste finner en måte som passer best for dem. For alle som trenger å snakke mye, er det viktig at de har venner og familie som er villig til å lytte eller at de oppsøker en profesjonell som kan hjelpe.

Utøya

Seery sier at det er vanskelig å si noe helt sikkert når det gjelder alle de unge som ble drept i massakren på Utøya. Men han påpeker at ofrene både i USA og i Norge stort

Professor Mark Seery ved universitetet i Buffalo, New York, har ledet en studie som viser at de som ikke ønsket å snakke om sine følelser etter en traumatisk hendelse, klarte seg bedre enn de som gjorde det motsatte.

sett var unge og friske; noe han mener gjør hendelsen til en enda mer sjokkartet opplevelse for omverdenen.

– Spesielt fordi ofrene på Utøya var veldig unge, blir sjokket så mye større. Jeg ønsker å ta et forbehold, men jeg tror faktisk at de samme rådene vil gjelde også her; folk reagerer på ulike måter på en tragedie. Og den beste måten er å la den enkelte gjøre det som føles riktig for en selv, sier professor Seery.

Mannskultur

Forsker Trond Heir ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier i en kommentar til Aftenposten at man har trodd på samtaler og viktigheten av å snakke ut, men at dette har etter hvert har endret seg. – Særlig når man kommer inn på følelser, er det viktig å holde noe tilbake. Kvinner er flinkere til å snakke om ting enn menn. Det har ført til en bekymring for menn fordi mannskulturen er mer handlende. Nå viser det seg at menn generelt klarer seg bedre enn kvinner etter store katastrofer.

P-piller gir økt risiko for astma

En undersøkelse viser at kvinner som brukte p-piller hadde større risiko for å utvikle astma.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen

Studien ble gjort blant 5791 kvinner i Danmark, Estland, Island, Sverige og Norge mellom 1999 og 2001. Av disse brukte 961 p-piller. Resultatet viser at det var 42 prosent større risiko for at p-pillebrukerne hadde astma, sammenlignet med kvinnene som ikke brukte p-piller. – Hvis en kvinne begynner med p-piller og så utvikler symptomer på astma, bør legen være oppmerksom på at det kan ha en sammenheng, sier gynekolog Ferenc Macsali ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Han er en av forfatterne bak denne studien.

Gravide og kvinner som brukte hormonterapi var ikke med i studien. Heller ikke kvinner over 45 år deltok, og forskerne har justert for røyking, uregelmessig menstruasjon, kroppsmasseindeks (BMI) og alder.

Astma

Ifølge undersøkelsen var risikoen for å ha astma, kombinert med høysnue, 48 prosent høyere hos p-pillebrukerne. Selv om forekomsten av astma viste seg å øke ved høyere BMI for samtlige kvinner som deltok i studien, var denne sammenhengen sterkere blant kvinner som brukte p-piller. Sammenhengen mellom p-pillebruk og astma gjaldt kun for kvinner som hadde normal vekt eller var overvektige. – Det ser ut til at metabolsk status påvirker effektene p-piller har på astma, sier Macsali.

Annen prevensjon

Forskerne bak studien sier at de er klar over at den har visse svakheter fordi kvinnene selv rapporterte om hvorvidt de hadde astma eller ikke. Kvinner som bruker p-piller går oftere til lege, og det kan være at astmasymptomer hos denne gruppa oppdages raskere enn hos de som ikke bruker p-piller. Men undersøkelsen viste at kvinnene som brukte p-piller hadde en like sterk form for astma som de som ikke tok p-piller. Han mener imidlertid at kvinnene ikke må slutte med p-piller, men må i samråd med sin lege eventuelt vurdere et annet prevensjonsmiddel eller behandling for astma.

Ikke kjent

Man vet foreløpig ikke hvorfor p-piller ser ut til å påvirke astma. Macsali forteller at man tror at kjønnshormoner

påvirket luftveiene. Flere gutter enn jenter har astma opp til en viss alder, men fra puberteten får flere kvinner enn menn astma. De får også en mer alvorlig form for astma, og forskerne tror derfor at hormoner spiller en rolle. Men foreløpig vet man ikke hvilke hormoner som virker inn på luftveiene.

Han mener at fastlegene bør gjøres oppmerksom på at det kan være en sammenheng mellom astma og bruk av p-piller. I dag er det for liten kunnskap om p-piller og deres innvirkning på luftveiene, mener Macsali.

Hormonpreparater

– Vi må være oppmerksom på at astma og luftveisinfeksjoner kan ha sammenheng med kvinners hormonelle status. Da bør vi også spørre om de bruker p-piller eller andre hormonpreparater når vi tar opp pasientens sykehistorie, mener lungelege Cecilie Svanes ved Haukeland universitetssykehus. Hun har vært veileder på studien, og forteller at resultatene ikke var kjent fra før. Andre studier fra samme forskningsgruppe har vist at astma og lungefunksjon forandrer seg når kvinner kommer i overgangsalderen og hos kvinner med uregelmessige menstruasjon.

– Hormonell status hører med i forhistorien ved astma hos kvinner. Vår studie er en indikator på at astma hittil kan være en ukjent, men slett ikke sjelden bivirkning til p-pillebruk. Derfor blir det ekstra viktig at legemiddelprodusentene inkluderer astma og luftveiessykdommer når de undersøker nye typer p-piller, påpeker Svanes.

- Bør ikke slutte

Gisle Roksund er leder for Norsk forening for allmennmedisin. Han mener at undersøkelsen bare angir en relativ risikoendring, og at resultatet derfor må tolkes med forsiktighet.

– Hvis en kvinne som bruker p-piller utvikler symptomer på astma eller dersom en allerede kjent astma forverres, bør hun diskutere dette med sin fastlege. Allmennlegene bør kjenne til dette, og eventuelt bistå kvinnen med å finne en alternativ prevensjonsmetode dersom det blir nødvendig. Men funnene i denne studien betyr ikke at kvinner bør slutte med p-piller uten videre, sier han.

Keep smiling!

Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer

Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overfl atiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.

Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Midlertidig ansattes rett til fast ansettelse etter fireårsregelen

Med den nye arbeidsmiljøloven av 2005 kom den såkalte ”fireårsregelen”, som omhandler midlertidige ansettelser.

Lovtekst

Lovens ordlyd, § 14-9, 5. ledd, er som følger:

”Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år kommer reglene om oppsigelse i arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav c, d og e”.

De nevnte unntakene i bokstav c, d og e omfatter praksisarbeid, deltaker i arbeidsmarkedstiltak og ansatte innen organisert idrett.

Formålet med fireårsregelen

Poenget med den aktuelle bestemmelsen er at en person som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i fire år, anses som fast ansatt. Det innebærer at arbeidsgiver må ha saklig grunn for å kunne meddele oppsigelse fra stillingen, dvs. det samme vernet som andre fast ansatte arbeidstakere har.

Formålet med bestemmelsen er å sikre arbeidstakere som har hatt et langvarig arbeidsforhold i en bedrift ved at arbeidsgiver ikke bare kan avslutte arbeidsforholdet under henvisning til at kontraktstiden er utløpt. Arbeidsgiver må i stedet gå veien om oppsigelse, og det krever som kjent ”saklig grunn”, jf. aml. § 15-7.

I mange år har man sett at enkelte arbeidsgivere forsøker å unngå å tilby fast ansettelse, og det er nettopp gjentatte midlertidige ansettelser lovgiver har hatt et ønske om å begrense med den nye bestemmelsen.

Opptjeningsgrunnlag

Det følger for så vidt av selve lovteksten at andre typer av midlertidig ansettelse enn nevnte unntak kan gå inn i opptjeningsgrunnlaget. Det vil si at ansatt som har midlertidig ansettelse knyttet til oppgaver som ikke ordinært utføres i virksomheten og vikarer er omfattet av bestemmelsen, jf. bokstav a og b. Høyesterett har i en avgjørelse fra 2009 slått fast at bestemmelsen er avgrenset til å omfatte nettopp disse to typene av arbeidsforhold.

Fradrag i opptjeningsgrunnlaget?

Loven regulerer ikke konsekvensen av at arbeidstakeren er borte fra arbeidet grunnet eksempelvis sykdom eller permisjon, og da oppstår spørsmålet om det skal gjøres fradrag i opptjeningstiden.

Under henvisning til lovens forarbeider er det klart gitt uttrykk for at fravær ved permisjon og sykdom ikke avbryter arbeidsforholdet, men at fraværstiden skal gå til fradrag i arbeidsforholdets lengde.

Sykdom

Høyesterett har forsøkt å klargjøre om ethvert fravær grunnet sykdom skal gi grunnlag for fradrag i ansettelsestiden, og har antydet at det nok må være snakk

om sykdomsfravær på mer enn 14 dager før fraværet skal komme til fradrag i ansettelsesperioden. Det er imidlertid nå fremsatt forslag til ny lovtekst som skal hindre at det gjøres fradrag for sykdomsfravær, men inntil lovforslaget evt. vedtas, vil Høyesteretts vurdering være retningsgivende for partene i arbeidslivet.

Permisjoner

Status her er usikker, men for egen del vil jeg finne det merkverdig om lønnede permisjoner, for eksempel svangerskapspermisjon, skal gå til fradrag i ansettelsestiden. Til støtte for et slikt syn kan nok diskrimineringsforbudet i likestillingsloven påberopes.

Nå som det er på trappene å klargjøre loven, får vi håpe at Stortinget tar seg bryet med å vurdere hvordan permisjoner skal vurderes når opptjeningsgrunnlaget skal beregnes.

Betydningen av at fire års ansettelsestid passeres

Her vil den ansattes oppsigelsesvern automatisk bli styrket med en gang fireårsmerket passeres. Det kreves ikke at arbeidstakeren gjør noe aktivt for å ivareta sine interesser. Imidlertid vil ikke passeringen av fireårsmerket avklare stillingens omfang og innhold.

Sannsynligvis må det i lys av uttalelser fra departementet legges til grunn at arbeidstaker har krav på en stilling som avspeiler et gjennomsnitt av det stillingsomfang han har hatt gjennom opptjeningsperioden.

Hva arbeidsoppgavene vil omfatte etter arbeidstaker har blitt fast ansatt, må nok vurderes ut fra de arbeidsoppgaver vedkommende har hatt og ut fra hvor langt arbeidsgiver kan gå i å utøve styringsretten; dvs. retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Svar til advokat Håvard Bjørnstad på hans innlegg i Farmasiliv 3-2011 vedr. ”Tyveri og naskeri fra arbeidsplassen”

Av advokat og leder for arbeidsrett og HR i HSH, Per H. Engeland

I spalten ”Du og jobben” stiller advokat Bjørnstad opp ulike grenser for hva som skal kvalifisere til hhv. tilsnakk, advarsel, oppsigelse og avskjed. Han hevder bl.a. at tyveri av gjenstander til en verdi av inntil 1000 kr vil kunne kvalifisere til oppsigelse, men ved høyere verdi kan avskjed være aktuelt. Jeg er ikke enig i at det kan oppstilles slike generelle grenser. Det jeg imidlertid er enig med Bjørnstad i, er at det vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet hvilken reaksjon pliktbruddet skal medføre.

Hvor går grensen for tap av tillit?

Lojalitet og tillit er sentrale elementer i et arbeidsforhold. Kan tillit graderes? Hvor mye tillit tapes ved tyveri eller underslag av gjenstand til en verdi av 1000 kr? Hva hvis gjenstanden er verdt 500, eller hva med 50 kr. Er tillitsbruddet mindre hvis den underslåtte gjenstanden har en verdi på 500 kr enn hvis verdien er 1000? Min påstand er at tilliten i utgangspunktet er brutt selv når gjenstanden har minimal økonomisk verdi. Arbeidsgiver er helt avhengig av å ha tillit til sine medarbeidere. Er tilliten først brutt, vil det ofte være vanskelig å fortsette et arbeidsforhold.

Til den konkrete saken som advokat Bjørnstad omtaler i sin artikkel:

Den saken Bjørnstad åpenbart refererer til, var gjenstand for grundig behandling, både fra lokal apotekers side og på kjedenivå. Uten å gå i detalj om den konkrete saken, så ble den løst i minnelighet, i tråd med arbeidstakers ønske.

Generelt om apotekenes håndtering av personalsaker Jeg har i snart 10 år vært apotekkjedenes faste rådgiver i saker som går på forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg har i disse årene opplevd både kjedeledelse, regionledere og apotekere som svært ansvarsfulle i sin personalbehandling. Grundighet og god saksbehandling kjennetegner de fleste saker jeg har vært involvert i. Dette gjelder i alt fra sykefraværsoppfølging til de tyngre disiplinærsakene, som ender med opphør av arbeidsforholdet. Mitt inntrykk er at apotekerne, uavhengig av alder og erfaring, i stor grad konsulterer enten sin HR-avdeling i kjeden eller søker råd hos HSH i tyngre personalsaker.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:

Anja Krause

Astrid Berg

Grethe Synnøve Rasmussen

Gunn Eva Jenssen

Hilde Olsen

Kenny-Lilnda Akerø

Lill-Helèn Larsen

Linda Mari Losen

Marianne Leirvik

Marielle Bratthammer

Marit Eikemo

Mehri Javanmiri

Miriam Kinnapel

Norin Hassan

Vivian Helen Barth Pettersen

Randi Dehli Saxhaug

Ruth R. Hansen

Shafiqa Saffa

Stine Hovde Andersen

Torill Anita Lorentsen

Tove Helgesen

Trude Solhaug

Zeda Begum

Ahmed Mahad Abdelkarim

Anita K. Langfjord

Hege Thomassen

Jabbar Doulatyari

Liv Reidun Pedersen

Mette Gallefos Stavdal

Camilla Riis Nilsen

Linn Aruna Haugen

Madeleine Norderhaug

Marry Lindsetmo

Sjukehusapoteket i Stavanger

Vitusapotek Vestskogen

Alliance apotek Ørnen

Apotek 1 Tordenskiold

Apotek 1 Saltrød

Haukeland sykehusapotek

Vitusapotek Renen Kirkenes

Ditt apotek Melhustorget

Boots apotek Tolvsrød

Apotek 1 Tysvær

Haukeland sykehusapotek

Hasle apotek

Vitusapotek Sandens

Boots apotek Bislet

Boots apotek Lambertseter

Sykehusapoteket Lørenskog

Apotek 1 Honningsvåg

Boots apotek Sartor Storsenter

Ullevål sykehusapotek

Apotek 1 Finnsnes

Alliance apotek Ørnen

Sykehusapoteket Tønsberg

Vitusapotek Jernbanetorget

Elevmedlemmer:

Shaima Abdul Rasool Al-Salihi

Siw Lillian Skarnes

Skog Maria Nyberg

Linicin moser lus på minutter

Linicin er et komplett sortiment av raske og trygge lusemidler for effektiv behandling av hodelus og luseegg. Kundene kan velge mellom sjampo med 10 minutters behandlingstid eller liniment med 15 minutter. En annen viktig nyhet er at du nå kan anbefale en helt unik spray som forebygger mot lusesmitte.

Linicin inneholder ingen insektgifter og bidrar derfor ikke til resistens. De er milde mot huden, har en nøytral lukt og ingen farge. Linicin kan brukes av gravide, ammende og barn fra seks måneder.

5 gode grunner til å anbefale Linicin

1. rask behandling av lus og luseegg

2. Skaper ikke resistens

3. Forebygger mot luseangrep

4. Hudvennlig, nøytral lukt og ingen farge

5. enkelt å bruke for hele familien

Vil du ha mer informasjon om de enkelte produktene eller ta en titt på våre instruksjonsvideoer?

Gå inn på linicin.no

Følg oss på facebook.com/hodelus

Kultur, forståelse og toleranse

Som politiker ville Rasha (24) jobbet for mer forståelse og toleranse i samfunnet. Selv liker hun å reise og oppleve nye kulturer.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Stressende, bestandig mange kunder og mye annet som og skal gjøres. Men når kunden går ut fra apotekt og er fornøyd så er det det beste med arbeidsdagen.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

At jeg hver dag lærer noe nytt, og at jeg hjelper kunder med det de har behov for.

Hva savner du i jobben din?

Bedre tid til kundene - spesielt de eldre

Hva gjør deg til en god apotekteniker?

At jeg holder meg oppdatert, tar kurs, forsøker å være positiv og tålmodig mot kunder og kolleger.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At han behandler oss ansatte likt uavhengig av utdanningsgrad, og at han er positiv.

Ditt drømmeyrke utenom å være apotekteniker?

Jobbe som flyvertinne, da får jeg reist verden rundt slik at jeg kan utvide horisonten og oppleve nye kulturer!

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg som medlem?

Opprettholde våre rettigheter som vi har hatt i mange år. At medlemmene blir ivaretatt og får støtte når vi trenger det.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for??

Som politiker ville jeg prioritert de som er vanskeligstilte i samfunnet og som sliter økonomisk, fysisk og/eller psykisk. Jeg ville engasjert meg i ulike tiltak som fremmer forståelse og toleranse i samfunnet. Dette fordi Norge er et

Navn: Rasha Yousif

Alder: 24

Bosted: Oslo

Famillie: Ugift

Apotekteknikker siden: 2009

Arbeidssted: Apotek1 Gunerius, Oslo

Stilling/ansvarsområde: Tekniker, verneombud

Tillitsverv: Ingen

Interesser: Reiser over hele verden

flerkulturelt land, derfor synes jeg at det er viktig at vi tar vare på hverandre slik at fremmedfrykten reduseres.

Hva er du på tv?

Ser mest på National Geographic Channel når jeg har tid.

Hvor vil du reise?

Mange land! Det hadde vært umulig å liste det opp.

Hvilken bok har du på nattbordet?

Leser ikke mye, ser mest på tv :)

Mageeksperten I DOFORM ® gir deg klassikeren i ny forbedret utgave - den heter IDOFORM ® CLASSIC PLUS

Kraftigere formel per kapsel med 2,5 milliarder melkesyrebakterier fra fire spesielt utvalgte melkesyrebakterie-stammer, blant annet NCFM ® *

Med dokumentert effekt

En enda enklere løsning for nye og gamle forbrukere

* NCFM ® støtter kroppens naturlige forsvar gjennom en balansert tarmflora ved å øke mengden nyttige bakterier i tarmen. En balansert tarmflora kan hjelpe med å balansere og regulere løs mage.

Kun 1 til 2 kapsler om dagen beskytter dine kunder mot løs mage*

IDOFORM ® CLASSIC PLUS brukes på samme måte som IDOFORM ® CLASSIC - ved antibiotikabehandling, reise og i det daglige. Men siden den er et ekstra konsentrert tilskudd av melkesyrebakterier, kan man altså klare seg med en lavere dagsdose - 1 om dagen ved reise og til daglig bruk, 1 - 2 om dagen ved antibiotikabehandling.

IDOFORM ® ClASSIC PLUS kommer i pakker på 20 og 50 kapsler. Pakken med 20 er et godt supplement for en 7 dagers antibiotikakur. Vi anbefaler at man fortsetter å ta IDOFORM ® CLASSIC PLUS 3 dager etter avsluttet antibiotikabehandling.

Fås kun på apotek.

NY genereasjon av en stor klassiker!

Mageeksperten Idoform har tatt vare på norske mager siden 1987 og har løsninger for alle de vanligste mageproblemene. Les mer på mageeksperten.no

Løsning på kryssord i nr 3/2011

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie:

Gudrun Haugen Halvorsen Furuvegen 6 4737 Hornnes

2. premie:

Knut Knutsen Granveien 67 4250 Kopervik

• farmasiliv 4/2011

Vet du dette?

1. Hvem skrev eventyret om den stygge andungen?

2. Hva heter Danmarks statsminister?

3. Hva heter Norges olje- og energiminister?

4. Hva heter Danmarks nordligste by?

5. Hvilken nordmann har vært generalsekretær i FN?

6. Hva heter statens æresbolig for kunstnere?

7. Hvem har laget skulpturen ”Livshjulet”?

8. Hvem var ”Jon med skrivemaskinen”?

9. Hva heter muslimenes fastemåned?

10. Hvilket yrke har Marcel Leliënhof?

Løsning sendes innen 1. oktober 2011

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. H.C. Andersen 2. Lars Løkke Rasmussen

3. Ole Borten Moe 4. Skagen 5. Trygve Lie 6. Grotten 7. Gustav Vigeland 8. Jon Skolmen

9. Ramadan 10. Fotograf

Ta vare på

I Norge tar vi vare på hverandre. Det er liksom det som er ”konseptet Norge”. Sånn har det i grunnen vært lenge, men jeg synes det har blitt ekstra tydelig etter fredag 22. juli 2011. At et samlet folk besvarte én manns grusomme, onde handlinger med blomster, samhold og kjærlighet, var rørende. Vi tok vare på hverandre.

Det er i grunnen veldig mye i vårt samfunn som handler om å ta vare på hverandre.

Du som jobber i apotek er en del av helsetjenesten – som er en viktig brikke i det norske ”ta vare på hverandre”systemet. Farmasiforbundet er også en del av dette systemet – Farmasiforbundet er til for å ta vare på medlemmene sine.

På jobben tar du vare på kollegaene dine, hjemme har du kanskje en partner eller ektefelle og barn du tar vare på. Du har kanskje ikke tenkt over det før, men du bruker faktisk mye av tiden din på å ta vare på andre. Og det er egentlig en fantastisk ting!

Etter 22. juli 2011 har det blitt tydelig hvor viktig det er å ta vare på hverandre – og at vi er flinke til det. Snart er det valg, og vi skal igjen bestemme hvem som skal ta vare på våre rettigheter og behov de neste fire årene. Terroristen fra 22. juli ville torpedere vårt politiske system, og ramme demokratiet. Det lyktes han naturligvis særdeles dårlig med. Bruk stemmeretten din 12. september. Og stem på noen som mener det er viktig å ta vare på hverandre.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

Sykehusapotek

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mobil: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved

Radiumhospitalet

Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no

Berit Regland er sekretariatets

administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62 Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret

Forbundsleder:

Rita Riksfjord Antonsen

Tlf. arbeid: 22 99 26 70

Mobil: 970 92 980

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

Tlf. arbeid: 78 40 74 60

Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

Tlf. arbeid: 38 12 93 90

Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder:

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Tlf. arbeid: 62 41 91 40

Mobil: 977 85 188

inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Inger Marie Arnesen

Stjørdal apotek

Tlf. arbeid: 74 83 31 00

Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

Tlf. arbeid: 64 84 56 00

Mobil: 911 58 500

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

Tlf. arbeid: 32 80 31 00

Mobil: 906 24 627 marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

Tlf. arbeid: 55 22 46 00

Mobil: 412 16 286

karen.salbu@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Tlf. arbeid: 69 13 02 70

Mobil: 900 97 615

ann-karin.berggren@apotek1.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler i Gjensidige

Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige.

Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler

Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: ..................................................................................... ...........................................................................................................................

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Postnr./-sted: .............................................................................

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFTE ARBEIDSSTED:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING:

Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: .....................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

barnet ditt

– pluss litt til

Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mes t. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

Foto: Morten Borgestad