Farmasiliv 3-2014

3-2014

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Irene Hope om meklingsresultatet:

En seier for Farmasiforbundet Trond fikk drømmejobben

Legemiddeldagen

Parats regionkontor

Farvel til mammografi?

Amorolfine Apotekproduksjon 5 % medisinsk neglelakk. 3 ml ATC-kode: D0lAEl6 Behandling av onykomykoser som ikke involverer negleroten. Amorolfine Apotekproduksjon brukes til behandling av moderat utbredt neglesopp uten angrep på neglens vekstsone, til voksne over 18 år, etter at diagnose neglesopp er stilt av lege.

F

Dosering og administrasjonsmåte Amorolfine Apotekproduksjon skal appliseres på angrepne finger- eller tånegler én eller to ganger i uken. Pasienten skal applisere neglelakken slik: Før Amorolfine Apotekproduksjon appliseres første gang er det viktig at de angrepne områdene på neglen (spesielt negleoverflaten) files ned så grundig som mulig med en neglefil. Negleoverflaten skal deretter rengjøres og avfettes med en alkoholholdig rengjøringskompress eller en bomullsdott dynket med neglelakkfjerner. Før hver nye applisering av Amorolfine Apotekproduksjon skal de angrepne neglene ved behov files ned igjen og deretter rengjøres med en rengjøringskompress eller en bomullsdott dynket med neglelakkfjerner slik at all gjenværende lakk fjemes. Amorolfine Apotekproduksjon er effektivt ved moderat utbredt onykomykose.Behandlingen skal fortsettes uten avbrekk til neglen er fornyet og de angrepne områder er kurert. Behandlingsfrekvens og behandlingstid avhenger av intensitet og lokalisering av infeksjonen. Vanligvis tar det 6 måneder (fingernegler) og 9-I2 måneder (tånegler). Behandlingen bør følges opp omtrent hver tredje måned. Samtidig tinea pedis bør behandles med en egnet soppdrepende krem.

Amorolfine Apotekproduksjon 5 % medisinsk neglelakk amorolfin

Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Advarsler og forsiktighetsregler Unngå kontakt mellom neglelakken og øyne, ører og slimhinner. Grunnet manglende klinisk erfaring anbefales ikke Amorolfine Apotekproduksjon til pasienter under 18 år. Neglefiler brukt på angrepne negler må ikke brukes på friske negler. Pasienter som arbeider med organiske løsemidler (tynnere, White spirit o.l.) skal bruke beskyttelseshansker for å beskytte Amorolfine Apoteproduksjon på neglene. Bruk av kosmetisk neglelakk eller løsnegler skal unngås under behandling.

Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ingen interaksjonsstudier er blitt utført.

Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det foreligger ikke data på bruk av Amorolfine Apotekproduksjon hos gravide kvinner. Studier av reproduksjonstoksikologi har ikke gitt holdepunkter for teratogenitet hos forsøksdyr, men embryotoksisitet er sett ved høye orale doser av amorolfin. Med tanke på den lave systemiske eksponeringen for amorolfin ved anbefalt klinisk bruk forventes ingen negative effekter på fosteret (se Farmakokinetiske egenskaper).

Bivirkninger Bivirninger er sjeldne. Negleforandringer (f.eks. misfarging, brukne negler og skjøre negler) kan forekomme. Disse reaksjonene kan også syldes selve onykomykosen. Hud- og underhudssykdommer: Sjeldne (1/10 000, <1/1 000) Negleforandringer, misfarging av negler, onykoreksi. Svært sjeldne (<1/10 000). Brennende følelse i huden, kontaktdermatitt.

Egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andre fungicider til utvortes bruk.

Virkningsmekanisme: Fungistatisk eller fungicid virkning ved å påvirke cellemembranen, primært sterolbiosyntesen. Ergosterolinnholdet reduseres, samtidig som sterisk ikkeplanare steroler akkumuleres. Farmakodynamiske effekter: Amorolfine Apotekproduksjon tilhører en ny kjemisk klasse, og har et bredt antimykotisk virkningsspekter. Virksomt mot dermatofytter (Trichophyton-, Microsporum-, Epidermophyton-arter), gjær (Candida, Cryptococcus-) Malassezia- eller Pilyrosporum-arter), dematiaceae (Cladosporiurn), mugg og andre sopparter. Med unntak av Actinomyces, er bakterier ikke sensitive.

Farmakokinetiske egenskaper: Amorolfin fra neglelakkbasen penetrerer inn i og gjennom negleplaten, og kan på denne måten utrydde vanskelig tilgjengelig sopp i neglesengen. Den systemiske absorpsjonen av virkestoffet er svært lav ved slik bruk. Det er ingen holdepunkter for legemiddelakkumulering i kroppen etter langtidsbruk av Amorolfine Apotekproduksjon.

Behandling av moderat utbredt neglesopp – Uten angrep på neglens vekstsone

NYTT

tt reseptfri del legemid

Ønsker du mer informasjon om Amorolfine Apotekproduksjon, ta kontakt med: A/S Den norske Eterfabrikk ved Geir Tvete Bergstrøm Telefon: 21 60 87 00 / 988 57 288 E-post: gb@farmaholding.com Karihaugveien 22, 1086 Oslo www.apotekproduksjon.no

1353

Pris Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

Innhold

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet i Parat Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo 21 01 36 00 office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 924 05 391 vetle.daler@parat.com

- En seier for Farmasiforbundet

Etter to dager og en lang natt hos Riksmekleren kom årets tariffoppgjør for Virke-apotekene (Apotek 1, Boots og ikkekjedeeide) i havn 15. mai. Oppgjøret omfatter rundt to tredjedeler av Farmasiforbundets medlemmer. – Dette er et av de bedre oppgjørene i vår historie, sier forbundsleder Irene Hope.

Mer makt til pasientene

Makten må flyttes ut til pasientene, slik at de settes bedre i stand til å mestre egen bruk av legemidler, mener helseminister Bent Høie.

Bransjefolk og politikere diskuterte hvordan dette skal skje under Legemiddeldagen i mai.

Abonnement: Pris kr 400 for ikke-medlemmer Kontakt medlem@parat.com Opplag: 5000 eks

side 10

Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Fikk drømmejobben

Design og trykk: 07 Media as Neste utgave: Nr. Matr.frist 4 12. september

Utgivelse 29. september

Etter mange år i apotek tok Trond Nybruket sjansen og byttet jobb. – Jeg angrer ikke på at jeg begynte i Legemiddelverket. Dette er drømmejobben, sier han.

Forsidefoto: Vetle Daler Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com

1

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

farmasiforbundet 1353

side 18

Et forbundskontor i miniatyr

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

side 6

Visste du at du kan kontakte ditt nærmeste Parat-regionkontor hvis du har spørsmål eller problemer? - Ingen sak er for liten. Vi er et forbundskontor i miniatyr, sier Bjørg Skuthe og Unn Kristin Johnsen på regionkontoret i Tønsberg.

side 22 farmasiliv 3/2014 • 3

Forbundslederen

Tatt på alvor Det er med stor glede jeg kan si at det sentrale oppgjøret i Virke-området har gitt våre medlemmer i Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek et akseptabelt lønnsoppgjør i år, etter mekling nesten seks timer på overtid.

Lønn og kompetanse var to viktige krav i oppgjøret, og vi har langt på vei fått gjennomslag for våre krav, blant annet kompetanseutvikling som var svært viktig for oss. Vi har også fått et godt økonomisk oppgjør som sikrer våre medlemmer en lønnsutvikling på lik linje med resten av samfunnet.

Jeg mener vi er blitt tatt på alvor denne gangen, selv om det ble brudd og det måtte en mekling til for å få gjennomslag for våre krav. Vi har hatt dyktige forhandlere, og dette er en viktig grunn til at vi valgte å bli en underorganisasjon i Parat. Parat har lang erfaring og kompetansen som skal til for å stå rakrygget gjennom et tøft oppgjør.

«Parat har lang erfaring og kompetansen som skal til for å stå rakrygget gjennom et tøft oppgjør» I meklingen hadde vi dessuten et godt samarbeid med Farmaceutisk forenings forhandlingsutvalg. Dette var en god erfaring - å oppleve at vi sto sammen som arbeidstakere i den situasjonen vi var oppe i.

I sykehusapotekforetak og Vitus gjenstår nå lokale/kjedevise forhandlinger. Les mer om det et annet sted i dette bladet.

Hver og en av dere gjør en fantastisk jobb i apotekene. Vi er stolte av yrket vårt, og vi gjør en forskjell ved å bidra til et friskere Norge!

4 • farmasiliv 3/2014

®

SMERTESTILLENDE FOR HALSEN

Zyx er et reseptfritt legemiddel(NSAID). Virkestoffet er benzydaminhydroklorid. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. farmasiliv 3/2014 • 5 ØNSKER DERE MER INFORMASJON OM ZYX ® ? SE WWW.ZYX.NO, ELLER TA KONTAKT PÅ E-POST: info@meda.no

Tariff

Irene Hope om meklingsresultatet:

- En seier for Farmasiforbundet Etter to dager og en lang natt hos Riksmekleren kom årets tariffoppgjør for Virkeapotekene (Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide) i havn 15. mai. Oppgjøret omfatter rundt to tredjedeler av Farmasiforbundets medlemmer. – Dette er et av de bedre oppgjørene i vår historie, sier forbundsleder Irene Hope.

Tekst og foto: Vetle Daler Etter mekling seks timer på overtid kunne partene ta hver­ andre i hånda onsdag morgen 15. mai. Da var både Farmasi­ forbundet i Parat og Norges Farmaceutiske Forening i havn etter to intense meklingsdager. Oppgjøret gikk til mekling for begge foreningene etter at forhandlingene med Virke brøt sammen tidligere i vår.

En seier Forbundslederen kaller meklingsresultatet for en seier, og trekker fram to ting som ekstra gledelig. – Vi har fått gjennom­slag for viktigheten av autorisasjonen, og at kjedene primært skal ansette personale med autorisasjon. Det andre er at ufaglærte apotekmedarbeidere skal sikres muligheten for videreutdanning til apotektekniker med autorisasjon.

Arbeidsgiver dekker kursutgifter, læremateriell og eksamens­

Farmasiforbundets delegasjon utenfor Riksmeklerens lokaler i Grensen.

utgifter. Det er intet mindre enn en seier for Farmasi­ forbundet. Dette har vi jobbet for i mange år, sier Irene Hope.

Kompetanse og lønn Forbundslederen er også fornøyd med lønnstillegget som ble avtalt. – Det som var viktig for oss i dette oppgjøret var kompetanse og lønn. At vi også fikk et såpass godt krone­ tillegg var utrolig bra. Samtidig fikk vi hevet minstelønns­ satsene både for apotekteknikere og apotekmedarbeidere, noe vi er fornøyd med. Dette er viktig for rekrutteringen til yrket, sier forbundslederen. Et utvalg som skal se på lønn og lønnssystem er også en del av avtalen med Virke.

Utvalgsarbeidet skal være ferdig innen 1. april 2015.

Enorm nytte av Parat For Riksmekleren har årets tariffoppgjør vært svært hektisk, med brudd i mange ulike bransjer. Du har sikkert sett de rituelle intervjuene med mekleren rett før fristen går ut i en rekke tariffoppgjør de siste årene. For første gang på nesten 20 år var det Farmasiforbundets tur til å innta lokalene i Grensen 3 i Oslo sentrum, hvor Riksmekleren holder til. I innspurten i meklingen var både Parats forhandlingsleder Turid Svendsen og Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud på plass i Grensen. – Det viser hvor viktig og riktig det var å bli en underorganisasjon i Parat. Vi har hatt enorm nytte av Parats dyktige forhandlere, og at både forhandlingssjefen og Parat-lederen står sammen med oss gjennom en natt med en tøff meklingsinnspurt setter vi stor pris på, sier Irene Hope.

Godt samarbeid Det var en trøtt, men fornøyd forhandlingsdelegasjon som kunne pakke sammen papirene sine etter å ha opplevd

6 • farmasiliv 3/2014

Aktuelt

Meklingen er i gang. Ved enden av bordet: mekler Anne Cathrine Frøstrup (med rødt skjerf). Til venstre: Virkes delegasjon. Til høyre: Delegasjonene fra Farmasiforbundet i Parat og Farmaceutene.

soloppgangen over Oslo sentrum. Parats forhandlingsleder Renate Messel Hegre er tilfreds med resultatet. - Vi er godt fornøyd med gjennomslag for våre krav om kompetanse­ utvikling for de ansatte, og at ufaglærte skal sikres mulighet for videreutdanning til apotektekniker med autorisasjon.

Dette i tillegg til at arbeidsgiver innenfor rammene av sin styringsrett fortrinnsvis skal ansette autorisert helsepersonell, er en annerkjennelse av at apotekteknikernes kompetanse og rolle i dagens og fremtidens apotek er viktig. Vi er også

fornøyd med å ha fått til et godt økonomisk oppgjør som sikrer våre medlemmer en lønnsutvikling på linje med resten av samfunnet, sier hun.

Historisk mekling Apotekmeklingen ble historisk – for første gang møtte både Farmasiforbundet og Farmaceutene hos Riksmekleren.

- Det er veldig uvanlig at to arbeidstakerorganisasjoner mekler samtidig på denne måten, men det var positivt. Vi

Dette ble Farmasiforbundet i Parat enig med Virke om: • Generelt tillegg på kr 5 pr time fra 1. april.

• Det settes av en pott på 1,56 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger.

• Dersom partene ikke blir enige om bruken av de lokale lønnsmidlene, gis disse som et likt tillegg til alle på kr 3 pr time.

• Minstelønnssatsene økes • Ufaglærte apotekmedarbeidere skal sikres muligheten for videreutdanning til apotektekniker med autorisasjon.

Arbeidsgiver dekker kursutgifter, læremateriell og eksamensavgifter.

• Det skal, innenfor rammene av arbeidsgivers styringsrett, fortrinnsvis skal ansettes autorisert helsepersonell i apotek.

Les protokollen på www.parat.com

farmasiliv 3/2014 • 7

Tariff

hadde et godt samarbeid med Farmaceutene underveis. Det er nyttig og verdifullt at vi som arbeidstakerorganisasjoner er enige om verdien av jobben vi gjør i apotekene. Derfor hadde vi noen like krav, blant annet at apotekteknikere og farmasøyter skal ha den samme lønnsutviklingen som resten av samfunnet, sier Irene Hope.

Må være bevisste Forbundsleder Irene Hope under­streker at de tillitsvalgte nå har et viktig ansvar for å følge opp det som ble avtalt hos Riksmekleren. - Våre tillitsvalgte må bli mer bevisste på å bli involvert i ansettelsesprosessene på apoteket. De tillitsvalgte på det enkelte apotek skal være involvert i ansettelser, og er skal være bevisst på at autorisert helsepersonell er førstevalg, men at hvis det ansettes ufaglærte apotekmedarbeidere, skal de sikres muligheten for videreutdanning til apotektekniker med autorisasjon, sier Irene Hope, og legger til: - Det er også viktig at de hovedtillitsvalgte følger opp og bistår de tillitsvalgte på apotekene. Dette er essensielt, fordi kunder og pasienter er avhengig av å møte autorisert helsepersonell for å føle tryggheten man skal ha når man besøker et apotek, sier hun.

Natten har kommet til Grensen 3, men i forhandlingsdelegasjonen går diskusjonene friskt.

Dypt konsentrert om tall og formuleringer.

Sentrale oppgjør ferdig – kjedevise og foretaksvise gjenstår Det sentrale tariffoppgjøret er i havn etter mekling for Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek. Disse apotekene tilhører arbeidsgiverforeningen Virke, og her gjenstår lokale/kjedevise forhandlinger om fordeling av den lokale potten.

Vitusapotek og sykehusapotekene, som tilhører arbeidsgiverforeningen Spekter, er også i mål med sine sentrale forhandlinger.

Resultatet for forhandlingene i Vitus kan i henhold til forhandlingsreglene i arbeidsgiverforeningen Spekter, ikke gjøres kjent før alle grupper innenfor Spekter-området er ferdige med sine forhandlinger. Når disse resultatene foreligger er ennå ukjent, men alle medlemmer vil bli informert så snart dette er klart. Informasjon om dette finnes også på intranettet hos Vitus/NMD. Også sykehusapotekene tilhører Spekter, i det såkalte ”område 10”. De såkalte A2-forhandlingene i område 10 kom i havn 27. mai. Her ble resultatet et gjennomsnittlig sentralt lønnstillegg på om lag 14 000 kroner. Det skal nå gjennomføres lokale forhandlinger, såkalte B-forhandlinger, i det enkelte sykehusapotekforetaket. Dato for disse er ikke satt ennå. De sentrale lønnstilleggene i sykehusapotekene gis med virkning fra 1. juli 2014.

Sjekk parat.com for mer info om tariffoppgjørene

8 • farmasiliv 3/2014

Aktuelt

Vitaminer og slagkraft – her er vinnerne!

T

Den offisielle delen av vårens store synlighetskampanje er over - her er vinnerne av premier for aktivitet, kreativitet og innsendte bilder.

I løpet av kampanjen ”Vitaminer og slagkraft” delte Parat ut aktivitetspakker til litt over 400 apotek og av dem har 229 meldt fra at de har gjennomført aktivitet. Det har også kommet inn nesten 180 bilder av forskjellig aktivitet ute på apotekene.

- Dette har vært virkelig moro, sier prosjektleder for kampanjen Ragnar Eggesvik.

- Motivasjonssamlingene viste at det er et kjempeengasjement blant våre medlemmer i Farmasiforbundet. Det er ekstra gøy med de som også har sendt inn bilder. Det ser ut som mange har det veldig gøy sammen på jobb. Noen har også gjort aktiviteter litt utover det vanlige og har dermed vært med i trekningen av gavekort for kreative aktiviteter, sier Ragnar Eggesvik, og legger til: - Det er ikke for sent å dra i gang aktiviteter på apoteket selv om kampanjeperioden er over. Vi håper engasjementet lever videre, og at alle følger opp den gode trenden vi er inne i nå.

Tanken med gavekortene er at de skal brukes på hyggelige aktiviteter for medlemmene på apoteket. Her er vinnerne i de tre premiekategoriene:

Gavekort på 5000 for utført aktivitet: • Apotek 1 Stange • Boots apotek Bien, Hønefoss • Boots apotek Askøy

Gavekort på 5000 for kreativitet: • Apotek 1 Brandbu • Sykehusapoteket Radiumhospitalet • Apotek 1 Nordbyen (aktivitet på Thor Heyderdahl vgs)

Gavekort på 5000 for innsendt bilde: • Apotek 1 Knarvik • Apotek 1 Gulset • Sykehusapoteket Gjøvik Gratulerer!

Alle de innsendte bildene ser du på Farmasiforbundets Facebook-side facebook.com/farmasiforbundet

farmasiliv 3/2014 • 9

Aktuelt

Mer makt til pasientene Makten må flyttes ut til pasientene, slik at de settes bedre i stand til å mestre egen bruk av legemidler, mener helseminister Bent Høie. Bransjefolk og politikere diskuterte hvordan dette skal skje under Legemiddeldagen i mai.

Tekst og foto: Kristin Rosmo Det faktum at det i Norge hvert år dør fem ganger fler (minst 1000 mennesker) på grunn av feil medisinbruk enn i trafikkulykker dannet det dystre bakteppet for innleggene og debattene under den årlige Legemiddeldagen 12. mai.

Spørsmålet «hva er til beste for legemiddelbrukerne» ble stilt et utall ganger denne dagen. Det er, som administrerende direktør i Apotekforeningen, Per Lund, sier det: «en rørende Helseminister Bent Høie (H) mener pasientene må settes bedre i stand til å mestre egen bruk av legemidler.

T.h. møteleder Svein Tore Bergestuen.

10 • farmasiliv 3/2014

enighet fra alle hold om at feil bruk av legemidler er et så stort samfunnsproblem at noe må gjøres».

Så - hva er dette noe som må gjøres for å endre på situasjonen?

Flytting av makt Helse- og omsorgsminister Bent Høies klare budskap var at mer makt skal flyttes ut til pasientene. – Pasientene må settes

Aktuelt

bedre i stand til å mestre egen bruk av legemidler, mente Høie, og gjennomgikk en rekke tiltak regjeringen arbeider med for å bidra til dette. Blant annet å etablere en ordning med farmasøytstyrt resept for å gjøre det enklere å få kjøpt vanlige legemidler på apotek, og innføring av fritt behandlingsvalg på det offentliges regning for å kunne gi nødvendig behandling så raskt som mulig. Helseministeren la også vekt på behovet for en mer effektiv utnytting av teknologien, som å etablere én journal per innbygger for å sikre bedre samhandling. – Jo mer pasienten vet om egen helse, jo bedre blir grunnlaget for å kunne ta gode helsevalg på egne vegne, mente han.

Glem profesjonskampen Helseministeren var klar på at diskusjonen om hvem som skal gjøre hva for å gjøre pasientene bedre i stand til å mestre egen bruk av legemidler ikke handler om profesjonskamp.

Spørsmålet er hva som er mest hensiktsmessig for pasienten, mente Høie.

Under den politiske samtalen etter helseministerens innlegg ble dette ytterligere presisert av Harald T. Nesvik (FrP). – Når mer makt overføres til legemiddelbrukerne, er det deres stemme som skal avgjøre. Men selvsagt skal vi politikere også lytte til de ulike fagforeningene for å sikre god kvalitet på tjenestene, understreket han. I debatten deltok for øvrig Sveinung Stensland (H), Ruth Grung (A) og adm. dir. Per T. Lund (Apotekforeningen). Politikerne var samstemte på at de forventer at de ulike helseprofesjonene snakker sammen og i fellesskap tenker på legemiddelbrukerens beste.

Ny legemiddelmelding Regjeringen arbeider nå med en ny legemiddelmelding som skal være klar våren 2015. Her blir det lagt vekt på bedre samhandling, kommunikasjon og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Meldingen vil omhandle alle områder innen legemiddelfeltet.

Det ligger i kortene at den nye legemiddelmeldingen vil bære bud om nye oppgaver for apotekene. Apotekbransjen har både kompetanse og motivasjon til dette, men mangler økonomiske ressurser, påpekte Lund. – Finansiering må selvsagt tilfalle de som pasientene er best tjent med at utfører den aktuelle tjenesten, mente Nesvik, noe også Lund flere ganger understreket under debatten. Han fikk også støtte av

Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i Apotekforeningen, har stor tro på at tjenesten Medisinstart. Han får støtte fra Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket (t.h.)

stortingsrepresentant og farmasøyt Stensland. Stensland understreket behovet for bedre etterlevelse blant legemiddel­ brukerne. – Det er et paradoks at jo lenger unna pasienten legemidlet befinner seg, jo mer vekt legges på kvalitetssikring.

Kvalitetsfokuset svikter betydelig i det øyeblikk pasienten står med legemidlet i hånda, påpekte han. Grung understreket at apotekene må dokumentere at de tjenestene de nå utvikler faktisk har effekt før de eventuelt kan bli offentlig finansiert.

Forskningsstudie om medisinstart De fleste pasienter med kroniske lidelser tar ett eller flere forebyggende legemidler, men forskning viser at bare halvparten av dem bruker disse legemidlene riktig. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasientens helse. Hele 5 - 10 % av alle akuttinnleggelser på sykehus skyldes feil legemiddelbruk.

– Dette har en høyere prislapp for samfunnet enn noe legemiddel har, og «feil bruk av legemidler» er på mange måter landets dyreste legemiddel, forklarte fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg.

Nå viderefører bransjen «Forprosjekt oppstartsveiledning» (omtalt i Farmasiliv nr. 5/2013) med å gjennomføre en klinisk studie som skal avdekke om tjenesten Medisinstart (tidligere kalt Oppstartsveiledning) har nytteverdi for pasient, samfunn og apotek. Over 60 apotek skal delta i forskningsstudien, som starter i september. Studien omfatter 1500 pasienter.

Målgruppen for Medisinstart i apotek er pasienter som skal starte opp med et hjerte/kar-legemiddel for første gang.

farmasiliv 3/2014 • 11

Aktuelt

Over 200 bransjefolk møttes under Legemiddeldagen på Ballroom i Oslo i mai.

– Legemidlene det er snakk om er de nye blodfortynnende legemidlene og noen utvalgte blodtrykkssenkende legemidler, samt statiner, fortalte Ragnar Hovland. Han er utviklingsleder i Apokus AS, som skal utføre studien på oppdrag fra Apotekforeningen.

Støtte fra myndigheter og pasienter

For farmasiforbundets leder, Irene Hope, gikk helseministerens budskap om flytting av makt ut til pasientene rett hjem.

Fakta

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket er positiv til den forskningen apotekbransjen nå legger opp til.

– Jeg har tro på at Medisinstart vil vise seg å bli en veldig bra tjeneste, sett i lys av de gode resultatene av kampanjen NB 2013. Apotekenes innsats bidro sterkt til at overgangen til de nye blodfortynnende legemidlene gikk så bra som det gjorde.

Apotekene avdekket til dels katastrofale feil, understreket Madsen.

Flere ganger under Legemiddeldagen ble stemmen fra legemiddelbrukerne lyttet til, formidlet via ulike pasientforeninger. – Vi støtter apotekene fullt ut når de nå utformer tjenester som Medisinstart, hjelp til røykeslutt, multidose og ulike målinger. Dette har vi behov for, og vi ønsker at myndighetene skal legge til rette for en slik utvikling, erklærte Frode Jahren, generalsekretær i LHL. Det er uten tvil et ønske å bevare apotek som faghandel både blant pasienter, hos politikere og i bransjen selv. Det lover godt for fortsatt farmasifaglig fokus på jobben.

Legemiddeldagen • Apotekforeningens årlige konferanse om apotek- og legemiddelpolitikk • Arrangeres i samarbeid med Spekter og Virke • Setter søkelys på aktuelle apotek- og legemiddelrelaterte saker • Arrangert for 10. gang i Oslo 12. mai, med hovedtema «Pasientens helsetjeneste» med spesiell fokus på innovasjon innen helsetjenester sett fra ulike ståsted • Målgruppen er bl.a. apotekbransjen, helsemyndighetene, utdanningsstedene og legemiddelindustrien

V

K

12 • farmasiliv 3/2014

e g

Nyhet! Voltarol Forte gel

Aktuelt

®

– effektiv smertelindring akkurat der det gjør vondt

NYHET!

Dobbel størrels e

Voltarol – eksperten på muskel- og leddsmerter Smertestillende gel med høy styrke.

Inntil 12 timers smertelindring – kun 2 applikasjoner per dag.

Klinisk bevist – lindrer smerte like effektivt som tablettform ved behandling av artrosesmerter i kne og hånd.1 Lokalbehandling gir lavere risiko for alvorlige bivirkninger.1

Vi samarbeider med Kilde: 1) Derry S et al. Topical NSAIDs for chronic musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9

farmasiliv 3/2014 • 13 Voltarol Forte gel 100 g (diklofenakdietylamin 23,2 mg/g). Reseptfritt legemiddel. Voksne > 18 år: milde til moderate smerter ved forstuing, forstrekning, artrose i fingre eller knær. Voltarol Forte gel skal ikke brukes ved overfølsomhet eller hvis man har opplevd astmaanfall, elveblest eller akutt rhinitt ved bruk av acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs. Brukes ikke under graviditet. Les pakningsvedlegget før bruk. www.voltarol.no. 54.04.2014

Aktuelt

Sikre legemidler med norske internettapotek - Det er bra at vi har fått strengere regler for privat import av legemidler, slik at falske legemidler kan stoppes. Men da blir det enda viktigere å få på plass regler som tillater norske apotek å etablere trygge internettløsninger for salg av reseptlegemidler. Det mener adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Forbudet mot privat import av legemidler trer i kraft 1. juli i år.

Tollvesenet beslaglegger store mengder ulovlig importerte legemidler, og lovendringen gir Tollvesenet hjemmel til å beslaglegge og destruere legemidler som er forsøkt importert i strid med regelverket, uten at det skal være nødvendig å politianmelde forholdet. Formålet er å hindre at ulovlige legemidler og falske legemidler havner hos norske forbrukere.

- Det er et viktig helsetiltak at denne lovendringen nå kommer på plass. Det viser Tollvesenets beslagstatistikk med all tydelighet. Reseptlegemidler skal forskrives av lege, og kjøpes via lovlige apotek, fastslår Per T. Lund.

Han peker på at det også bør bli mulig å handle legemidler via kvalitetssikrede norske nettapotek, underlagt norsk lovgivning. – På den måten kan kunder som ønsker ekstra diskresjon, eller av andre grunner ønsker å få tilsendt legemidlene sine, gjøre dette på en trygg og lovlig måte. Stortinget ba i februar regjeringen om å tilrettelegge for dette, og vi regner med at helseministeren følger opp dette så raskt som mulig, sier Lund.

Krav til nettapotek i Norge Dette mener Apotekforeningen bør være de viktigste kravene myndighetene bør stille til nettapotek som ønsker å operere i Norge: • Kjøp må være basert på resept som er gyldig i Norge • Selger må tilby tilstrekkelig farmasøytisk veiledning på norsk til kjøper • Selger må kunne kommunisere effektivt med norske leger (språkkrav) • Legemiddelet må ha norsk bruksanvisning (pakningsvedlegg) • Selger må som andre apotek kunne levere alle legemidler som er godkjent i Norge • Selve forsendelsen må gjøres på en forsvarlig måte, f.eks. når det gjelder vanedannende legemidler og varer som krever temperaturkontroll. (apotek.no)

14 • farmasiliv 3/2014

- En god løsning for distriktene Åtte prosent av befolkningen bor i kommuner uten apotek, og for disse vil nettapotek være en god løsning, mener helseminister Bent Høie.

Uttalelsen kom da helse­ ministeren svarte på spørsmål fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) i Stortingets spørretime 7. mai. Toppe var bekymret for at nettapotek kan være en trussel mot apotek i distriktene. Helseminister Bent Høie (H) delte ikke Toppes bekymring. Han viste til at Legemiddel­verket har fått i oppdrag å vurdere om det er behov for endringer i regelverket for å sikre god pasientinformasjon og sikker forsendelse. Legemiddelverket skal levere utredningen til departementet i oktober. Deretter sendes saken på høring. (apotek.no)

Satser på nettapotek Nettgiganten Komplett har søkt Legemiddelverket om å få starte nettapotek i Norge. Selskapet ser også på muligheten for å drive grossistvirksomhet på legemiddelområdet. (farmatid.no)

Aktuelt

Fysioterapeuter i England skriver ut resepter Åtte engelske fysioterapeuter har nå begynt å skrive ut resepter til sine pasienter – uten at lege er involvert i vurderingen.

Dette er de første fysioterapeutene i England som har fått forskrivningsrett.

En lignende ordning trådte i kraft i Skottland 1. mai, og i Wales vil fysioterapeuter kunne skrive ut resepter om noen få måneder, opplyser Chartered Society of Physiotherapy (CSP) på sine nettsider.

Fysioterapeuter som vil skrive ut resepter i sin praksis må ta egne kurs og får en offentlig godkjenning av britiske helsemyndigheter.

Rosalie Barrett, klinisk sjefsfysioterapeut ved Hounslow og Richmond Community Healthcare NHS Trust i London, sier til CSP-magasinet Frontline at det er et stort framskritt for profesjonen at fysioterapeuter nå kan skrive ut medisiner på sine spesialistområder.

Det har tatt over ti år for det britiske forbundet (CSP) å få gjennomslag hos myndighetene for å gi fysioterapeuter utskrivningsrett. (fysioterapeuten.no)

Markedets mest knallbriljante reiseforsikringspakke!

KNALL START

Det er mye å tenke på når man er ung. Med Startpakken hos Gjensidige får du som er mellom 20 og 30 år en god start. Startpakken inkluderer reise-, pc- og ulykkesforsikring. Kjøper du i tillegg YS Innbo er du og tingene dine godt forberedt på det meste. Startpakken koster fra kr 142 per måned og YS Innbo fra kr 44 per måned.

Til sammen kun kr 186 per måned.

Bestill Startpakken og YS Innbo enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

farmasiliv 3/2014 • 15

Aktuelt

Kvinner oftere sykmeldt enn menn

Gluten-spray kan bremse utviklingen av diabetes

Kvinner er langt oftere sykmeldt enn menn. Forskning viser at kvinner takler dårligere psykiske belastninger på jobb.

Når mus får gliadin i nesespray, får de lavere risiko for type 1-diabetes. Forskerne håper at de kan utvikle en lignende kur til barn med høy risiko for å utvikle sykdommen.

Studien som forsker Tom Sterud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjort, viser at sykefraværet i fjerde kvartal i fjor var rundt 5 prosent for menn, men 8,3 prosent for kvinner, skriver Dagsavisen.

– Min studie viser at kvinner har om lag 70 prosent høyere risiko enn menn for både generelt sykefravær og et høyt sykefraværsnivå – over 40 dager i året, sier Sterud til avisen.

Han har forsøkt å finne ut i hvilken grad mekaniske og psykiske arbeidsbelastninger forklarer forskjellene på menns og kvinners sykefravær.

– Studien viser at et sted mellom 21 og 27 prosent av kjønns­ forskjellene i sykefraværet kan forklares med det psykososiale miljøet, sier han. (ntb/forskning.no)

Nå kan en vaksine mot diabetes kanskje være på vei.

Danske forskere har nettopp publisert en studie som viser at et stoff som kalles gliadin kan senke risikoen for å utvikle type 1-diabetes. Gliadin er den alkoholoppløselige delen av gluten, som er et protein som særlig finnes i hvete.

– Vi har tidligere vist at man kan bremse utviklingen av type 1-diabetes hos mus ved å sette dem på glutenfri diett, og en lovende human case er publisert, sier Karsten Buschard, professor ved Bartholin Instituttet, Rigshospitalet i København.

– I vårt siste forsøk har vi vist at nesespray med gliadin forebygger sykdommen hos mus – selv om de fortsetter å spise gluten, sier han. (videnskab.dk/forskning.no)

Mangel på stoffskifte-medisin Det er mangel på medisinen Neo-Mercazole, som brukes for å behandle høyt stoffskifte. Mangelen forventes å bli langvarig, ifølge Statens legemiddelverk. Legemiddelet brukes til behandling av hypertyreose/tyreotoksikose (høyt stoffskifte) og ved høyt stoffskifte som oppstår før fjerning av skjoldbruskkjertelen. (dagensmedisin.no)

- Ikke hvitere tenner Whitening-tannpastaer du får kjøpt i butikk i Norge inneholder små mengder slipemidler. Men mengden er for liten til å ha noen blekende effekt av betydning for tennene. – Tannpastaene med såkalt whitening-effekt gir deg ikke hvitere tenner, forteller førsteamanuensis Vibeke Kjærheim, forsker ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo. (forskning.no)

16 • farmasiliv 3/2014

Aktuelt

- Gir dårlige prevensjonsråd Leger gir lite informasjon om p-stav og spiral til unge kvinner. - Å utelate informasjon om enkelte prevensjons­ metoder er overformynderi, sier lege Marte Bratlie.

Hun har undersøkt bruken av prevensjonsmidler blant 359 kvinner mellom 16 og 23 år samt 140 Oslo-fastlegers holdning til de ulike prevensjonsmidlene.

- Studien bekrefter vår mistanke om at p-piller (56 prosent) er den dominerende metoden blant kvinnene. Bortsett fra kondom visste pasientene lite om andre metoder, og bare tolv prosent brukte langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav, kobberspiral og hormonspiral, sier Bratlie, som jobber ved gratisklinikken Sex og Samfunn i Oslo.

Ifølge Bratlie er legers holdninger til de langtidsvirkende prevensjonsmidlene mye av årsaken til at de er så lite utbredt. (dagensmedisin.no)

KNALL START

Betydelig flere brukere av blodfortynnende legemidler Etter at de nye perorale antikoagulasjonsmidler (NOAK) kom på blåresept i 2013, har antall brukere av blodfortynnende legemidler økt sterkt, viser tall i den årlige rapporten fra Reseptregisteret.

Antall personer som fikk minst én resept på NOAK økte fra under 6000 i 2012 til nær 30 000 i 2013. Utgiftene til disse legemidlene var i 2013 på 153 millioner kroner.

NOAK brukes som betegnelse på de nye blodfortynnende legemidlene dabigatran eteksilat (Pradaxa®) og rivaroksaban (Xarelto®) og apixaban (Eliquis®). Samtidig var det færre som brukte det blodfortynnende legemidlet warfarin (Marevan®).

Antallet gikk ned fra 95 000 i 2012 til 88 000 i 2013. (fhi.no)

Markedets mest knallfantastiske bilforsikring!

Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt.

Er du under 30 år og medlem i Finansforbundet, får du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen.

Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

farmasiliv 3/2014 • 17

Aktuelt

Trond Nybruket skiftet beite:

Fikk drømmejobben 18 • farmasiliv 3/2014

Aktuelt

Trond Nybruket er utdannet apotektekniker, og har dessuten tre år med jus på Universitetet i Oslo. Etter mange år som apotektekniker – og tillitsvalgt - ved forskjellige apotek, hadde han lyst til å bruke utdanningen sin på noe ganske annet. Valget falt på konsulentjobb i Statens legemiddelverk, hvor han har vært siden oktober i fjor.

Har funnet sin plass Trond Nybruket har funnet seg godt til rette i sitt nye kollegium i Regulatorisk avdeling, seksjon for koordinering av utredningsoppdrag.

- Jeg har alltid syntes det har virket interessant å jobbe innenfor forvaltning, siden jeg har den bakgrunnen jeg har.

Jeg hadde ventet på denne muligheten, og føler at jeg har funnet min plass nå, med mange nye utfordringer og en måte å jobbe på som jeg trives med. Her får jeg brukt både apoteker­ faringen og jusen, og har en veldig variert jobb, sier han.

Eneste hane i kurven Seksjonen består ti personer, først og fremst farmasøyter.

Trond Nybruket er eneste apotektekniker i seksjonen – og eneste hane i kurven. - Vi går veldig godt sammen, her er det ikke noen profesjonskamp. Her på huset jobber alt fra leger og sykepleiere til apotekteknikere og farmasøyter. Jeg stortrives, og føler at jeg blir godt tatt vare på, forteller Trond Nybruket da Farmasiliv møter ham i Legemiddelverkets lokaler på Kalbakken i Oslo. Her jobber rundt 250 mennesker med å sikre at alle legemidler som blir brukt i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Legemiddel­ verket er en etat under Helse- og omsorgsdepartementet.

Uvurderlig erfaring

Etter mange år i apotek, tok Trond Nybruket sjansen og byttet jobb.

– Jeg angrer ikke på at jeg begynte i Legemiddelverket. Dette er drømme­ jobben, sier han.

Tekst og foto: Vetle Daler

Helt konkret jobber Trond Nybruket med fornyelser og endringer av markedsføringstillatelser – altså godkjenning av endringer som for eksempel nye fargestoffer, nye pakningsvedlegg, nye forpakninger, nye produksjonsmetoder.

Alt skal godkjennes før det tillates solgt i landets apotek, og her kommer Trond Nybrukets avdeling inn. Erfaringen fra apotek er uvurderlig i den nyopprettede stillingen. – Det er interessant at det går an å bruke utdanningen til mye forskjellig, ikke bare apotekjobbing. Jeg hadde ikke kunnet yte det samme, hadde jeg ikke hatt erfaringen fra apotek. Den er viktig å ha med seg her, forteller Trond Nybruket, som avviser at det var at han var lei av å jobbe i apotek som var grunnen til at han skiftet beite. - Lei var jeg ikke, men jeg har

farmasiliv 3/2014 • 19

Aktuelt

Fakta

Etter et drøyt halvår i stillingen er Trond Nybruket svært fornøyd med sin nye arbeidsplass.

- Det er veldig godt arbeidsmiljø her, og vi har mer tid til å snakke med hverandre og finne løsninger sammen enn jeg opplevde i apoteket. Selv om jeg sitter på et kontor, har jeg mye kontakt med andre seksjoner og avdelinger. I apotek­ hverdagen har man ofte ikke tid til å si mer enn “hei” og “ha det” når arbeidsdagen er over. Vi kan ha det travelt her også, men har tid til å hilse på hverandre, sier han.

En annen stor forskjell fra apotekhverdagen, er at Trond ikke lenger har direkte kundekontakt. – Nei, jeg har selvfølgelig ikke kundekontakt på samme måte, nå går mesteparten av kontakten via mail og telefon. Jeg savner direktekontakten

Statens legemiddelverk • Forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet • Skal sikre at alle legemidler som brukes i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning.

• Godkjenner alle legemidler som selges i Norge • Informerer om legemidler og helse • Bestemmer prisen på alle reseptpliktige legemidler • Passer på at produksjon av legemidler er forsvarlig • Passer på at forsøk med legemidler på mennesker foregår trygt • Overvåker bivirkninger av legemidlene • Ca 250 ansatte • Direktør er Audun Hågå

20 • farmasiliv 3/2014

Navn: Trond Nybruket Alder: 33 Stilling: Konsulent Fra: Stange i Hedmark.

Bosted: Bærums verk, flytter til Oslo i juli.

Familie: Singel Apotektekniker siden: 1999 Bakgrunn: Elverum apotek, Sørumsand apotek, Boots apotek Bekkestua.

Actavis AS, Tel +47 21 54 97 00 FLU12_apr2013NO

Godt arbeidsmiljø

med kundene, men savner ikke stressnivået. Dessuten har jeg har gått opp i lønn i forhold til det jeg hadde i apotek, sier han med et smil.

Fakta

jobbet i mange år i apotek, og synes det er greit med nye utfordringer. Jeg hadde rett og slett lyst til å bruke min erfaring og utdanning på noe helt annet. Det var på tide å gjøre noe nytt i livet, sier han.

Aktuelt

Actavis AS, Tel +47 21 54 97 00 FLU12_apr2013NO

NYHET! FLUX FRESH, FOR GOD ÅNDE OG STERKE TENNER

Alle Fluxprodukter er uten alkohol og parabener Følg oss på Facebook for nyheter og interessante diskusjoner! facebook.com/nullhull For mer informasjon besøk gjerne www.fluxfluor.no

Nå har Flux-familien fått et nytt fresht familiemedlem, Flux Fresh! Flux Fresh gir deg god ånde og sterke tenner. En kombinasjon av zinclactat og en lav dose klorhexidin er det som gjør at du får god ånde. Flux Fresh har samme høye fluorinnhold 0,2 % NaF som Flux Original og Flux Sensitiv.

Flux Fresh er utviklet i samarbeid med skandinavisk tannhelsetjeneste.

Produktet er tilgjengelig i apotek og hos enkelte tannklinikker.

Flux Fresh, for god ånde og sterke tenner. Nyt livets gode stunder – begynn å fluxe allerede i dag!

Flux sugetabletter er et legemiddel som inneholder natriumfluorid. Forsiktighet bør utvises ved naturlig fluorinnhold i drikkevannet over 0,75 mg/l. Fluordosen i sugetabletten virker sammen med fluor fra andre produkter som tannkrem, skyllevæsker og tyggegummi.

Les pakningsvedlegget.

Le, pust og spis.

Sterkere enn i går. farmasiliv 3/2014 • 21

Aktuelt

Bjørg og Unn Kristin i Tønsberg:

Et forbundskontor i miniatyr 22 • farmasiliv 3/2014

Aktuelt

Visste du at du kan kontakte ditt nærmeste Parat-regionkontor hvis du har spørsmål eller problemer? - Ingen sak er for liten. Vi er et forbundskontor i miniatyr, sier Bjørg Skuthe og Unn Kristin Johnsen på regionkontoret i Tønsberg.

Tekst og foto: Vetle Daler Parat har sju regionkontorer spredt utover landet, med til sammen 17 medarbeidere som er parat til å hjelpe deg som medlem eller tillitsvalgt. To av dem – Bjørg Skuthe og Unn Kristin Johnsen – jobber på kontoret i Tønsberg.

- Her driver vi med mye forskjellig, vi er som et forbunds­ kontor i miniatyr. Vi er som poteten, sier Bjørg. Hun har lang fartstid i Parat, mens kollega Unn Kristin er relativt fersk i Parat-sammenheng. Hun har imidlertid lang erfaring fra organisasjonslivet.

– Jeg tror folk setter pris på at det er et Parat-kontor i nærheten av der de bor, slik at man ikke nødvendigvis må ringe til Parat sentralt i Oslo hvis man har spørsmål eller problemer, sier hun. Bjørg følger opp: - Selv om mange saker kan løses av de tillitsvalgte på apoteket, kan medlemmer gjerne kontakte oss direkte. Man er ikke alltid nødt til å snakke med sin tillitsvalgte først, understreker hun, og legger til: - I Paratsystemet kan man kontakte hvem man vil – når man vil.

- Bruk oss mer!

Da Farmasiforbundet ble en yrkesorganisasjon i Parat fra 1. januar, fikk farmasimedlemmene flere nye tilbud, blant annet tilgang til juridisk hjelp – og tilgang til Parats regionkontorer.

Bjørg og Unn Kristin i Tønsberg ønsker seg flere henvendelser fra farmasimedlemmene.

«De små suksesshistoriene krydrer hverdagen vår» - Vi har hatt noen henvendelser fra medlemmer i Farmasiforbundet, men dere kan gjerne bruke oss mer.

Kontoret vårt er deres – og vi låner det gjerne ut til møter, sier Bjørg. Hun oppfordrer både tillitsvalgte og medlemmer til å ta en telefon, eller stikke innom for å ta en kopp kaffe.

- Vi reiser gjerne også ut på medlemsmøter for å fortelle om Parat og vårt tilbud, sier hun.

Ikke vær redd for å ta kontakt, sier Unn Kristin Johnsen og Bjørg Skuthe.

Ingen begrensninger Verken Bjørg, Unn Kristin eller de ansatte på de seks andre regionkontorene har problemer med å få tiden til å gå. – Nei, vi har mer enn nok å henge fingrene i, og skulle gjerne hatt mer tid, for eksempel til oppsøkende virksomhet, sier Bjørg, som synes kontakten med medlemmer og tillitsvalgte er den desidert beste delen av jobben.

- Ja, det er årsaken til at jeg har blitt i jobben så mange år. Når vi ser at det nytter – når vi for eksempel hjelper medlemmer videre ved nedbemanninger – da er det utrolig morsomt. De små suksesshistoriene krydrer hverdagen vår, sier hun.

- Så ikke vær redd for å ta kontakt, sier Unn Kristin. – Vi kommer også gjerne ut og holder kurs eller temamøter hvis noen grupper ønsker det. Vi bruker også andre kollegaer i Parat-systemet til slike samlinger hvis det er nødvendig. Her er det nesten ingen begrensinger, vi kan få til det meste, sier Unn Kristin Johnsen.

farmasiliv 3/2014 • 23

Aktuelt

Parats regionkontorer Parat har regionkontorer i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. På regionkontorene arbeider kompetente Parat-ansatte, som er klare til å hjelpe deg med problemer og utfordringer i ditt arbeidsforhold. Regionkontorene er også viktige bidragsytere i forbindelse med Parats mange kurs for tillitsvalgte, og arrangerer regionkonferanser og andre møter for tillitsvalgte og medlemmer i sin region. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor med spørsmål!

Region Nord Mona Pedersen Rådgiver, Tromsø mona.pedersen@parat.com 406 47 426

Region Sør Bjørg Sørsdahl Skuthe Rådgiver, Tønsberg bjorg.skuthe@parat.com 958 80 088

Rosita Sperstad Rådgiver, Bodø rosita.sperstad@parat.com 906 65 837

Unn Kristin Johnsen Rådgiver, Tønsberg unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Region Midt Unni Singsaas Seniorrådgiver, Trondheim unni.singsaas@parat.com 951 67 293

Marianne Hårtveit Rådgiver, Kristiansand marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

Bente Hermanstad Rådgiver, Trondheim bente.hermanstad@parat.com 915 90 708 Region Vest Kåre Kvalvåg Leder regionavdelingen, Bergen kaare.kvalvaag@parat.com 951 07 741 Ketil Mæland-Johansen Advokat, Bergen ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809 Erling Pedersen Rådgiver, Bergen erling.pedersen@parat.com 951 71 316 Laila Sæterdal Rådgiver, Bergen laila.saterdal@parat.com 481 84 995

Mer info på parat.com 24 • farmasiliv 3/2014

Region Øst Hege Thorud Konsulent/kurskoordinator, Oslo hege.thorud@parat.com 924 49 819 Monica J. Bjørlo Konsulent/kurskoordinator, Oslo monica.johansen.bjorlo@parat.com 930 40 952 Elin Lexander Rådgiver, Oslo elin.lexander@parat.com 975 85 882 Bjørn Are Sæther Nestleder regionavdelingen, Oslo bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054 Grete Dieserud Rådgiver, Oslo grete.dieserud@parat.com 951 84 492 Ragnar Eggesvik Rådgiver, Oslo ragnar.eggesvik@parat.com 984 00 544

Føl deg trygg og sikker

MED VÅRE HURTIGST ABSORBERENDE BIND NOENSINNE

En revolusjonerende innovasjon - TENA Lady Extra Plus og Maxi med InstaDRYTM: • NY InstaDRY™ sone – absorberer væsken umiddelbart.

• Superabsorberende kjerne –

Med TENA Lady Extra Plus og Maxi med InstaDRYTM, kan du føle deg trygg, spontan og fortsette å leve livet akkurat som du vil - uten å

holder deg tørr og sikker hele dagen.

• Kroppsformet fasong og tynne kanter -

måtte bekymre deg for uventede lekkasjer.

overlegen funksjonalitet i et diskré bind.

Bestill gratis prøve på www.tena.no

Aktuelt

Autorisert helsepersonell gir bedre apotekkvalitet Økningen i antall apotek i Norge de siste årene har vært markant, uten at det har vært en tilsvarende økning av antall ansatte.

Den store konkurransen i bransjen, og stadig større krav til profitt og effektivitet, har sin pris. Det er derfor ikke overraskende at det blir avdekket lovbrudd ved mange av landets apotek.

Som kunde og pasient skal du føle trygghet når du handler på apoteket. Gjennom kontroll og faglig veiledning på høyt nivå skal kunder og pasienter få riktige legemidler til sine ulike behov. Apotekene skal fungere som et lavterskeltilbud, for å bidra til bedre helse i befolkningen. Du skal være sikker på at du får god og riktig informasjon om legemidlene du skal ha når du oppsøker apoteket. Hvis vi skal oppnå dette, må det være autorisert helsepersonell som møter deg på apoteket.

Apotekteknikerne er den største yrkesgruppen i apotek. Vi har en teoretisk utdanning på videregående-nivå, og etter endt utdanning får vi autorisasjon som helsepersonell. Apotekteknikere har kunnskap om hvordan legemidler og andre apotekprodukter kan forebygge sykdom og lidelser. Som autorisert helsepersonell har vi plikt til å holde oss faglig oppdatert. Det gir deg som apotekkunde trygghet for at vi gir kvalifisert og god informasjon og veiledning.

Farmasiforbundet i Parat, som organiserer over 3000 autoriserte apotekteknikere, mener at det kun skal være autorisert helsepersonell som har kundekontakt i apotek. Kundene våre forventer gode og faglige råd når de

26 • farmasiliv 3/2014

oppsøker et apotek. Som autorisert helsepersonell kan vi garantere for at pasienter og kunder får nettopp det.

Apotekteknikerne er stolte av jobben sin, og vi er stolte av å bidra til et friskere Norge.

Irene Hope Leder, Farmasiforbundet

Dette innlegget har også stått på trykk i Dagens medisin (se faksimile), og kan dessuten leses under “Ytring” på parat.com.

Klikk deg inn og delta i debatten!

Aktuelt

Trakk reservasjonsretten etter høring Etter en svært omfattende høring – og mye debatt – trakk regjeringen forslaget om at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort. Parat var blant de kritiske røstene.

Det nye styret. Christina Durinck til høyre.

Christina Durinck ny nestleder i EAPT Christina Durinck, nestleder i Farmasiforbundets danske søsterforbund Farmakonomene, er valgt til ny nestleder i EAPT.

- Om det skal innføres en slik reservasjonsmulighet for fastleger, hvordan er dette tenkt i forhold til andre yrkesgrupper, eksempelvis apotekteknikere eller farmasøyter som er ansvarlig for utlevere både prevensjonsmidler og medikamenter som bidrar til svangerskapsavbrudd (angrepiller)? skrev Hans-Erik Skjæggerud i høringssvaret til Helse- og omsorgs­ departementet. Nå er altså forslaget trukket tilbake.

Tekst og foto: Berit Regland EAPT (European Association of Pharmacy Technicians) møtes årlig i et av medlemslandene, og årets EAPT-møte ble arrangert i Helsinki, Finland i mai. Portugal, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Slovenia, Kroatia, England, Irland, Danmark, Sverige, Finland og Norge var representert på møtet. Fra Norge stilte Farmasiforbundets leder Irene Hope og Parat-rådgiver Berit Regland.

Tre viktige beslutninger: • Utformet og godkjente søknad for å bli godkjent i EU som en organisasjon.

• Valgte nytt styre, med gjenvalg av alle unntatt Susanne Engstrøm, Danmark, som ble erstattet av Christina Durinck, Danmark.

• Finland ble tatt opp som medlem av EAPT. Forøvrig jobbes det fortsatt med å få hjemmesiden i funksjon.

Det ble også gjennomgått generelle statusrapporter fra de ulike deltakerland.

Det var også lagt opp til et faglig og sosialt program med besøk på en bedrift som pakker multidose til finske apotek.

Det ble også arrangert en båttur med middag i skjærgården.

Aktiv? Vis det!

#parataktiv

Parat har fått nye websider, og blant nyhetene er #parataktiv. Bruker du denne hashtaggen på Twitter, og legger ved et bilde, dukker dette automatisk opp på Parats hjemmeside. Du kan også bruke #parataktiv på Facebook, så sørger Parats kommunikasjonsavdeling for å ta bildet ditt videre. Vi ønsker oss bilder av alt som har med Paratog Farmasiforbundet-aktiviteter å gjøre. Knips et bilde med telefonen din, tagg det med #parataktiv – og sjekk nye parat.com!

farmasiliv 3/2014 • 27

Fagnytt

Farvel til mammografi?

Sveitsiske helsemyndigheter vurderer nå å legge ned tilbudet om mammografi på grunn av økende risiko for feilbehandling.

Tekst: Ellenor Mathisen Det var i januar 2013 at sveitsiske helsemyndigheter bestemte at det skulle nedsettes en uavhengig komite som skulle gå gjennom all forskning for å vurdere fordeler og ulemper ved mammografiscreening.

Bakgrunnen var en tidligere rapport fra sveitsiske forskere, som viste at nesten 22 prosent av alle krefttilfeller som ble oppdaget ved mammografi, var såkalte falske-positive funn. Til tross for at kvinnene ikke hadde brystkreft, ble mange utsatt for ulike kreftbehandlinger, inkludert cellegiftbehandling og fjerning av bryst.

– Uetisk I februar i år kom the Swiss Medical Board med sin innstilling. Her anbefaler de at helsemyndighetene legger ned det nåværende tilbudet om mammografiscreening.

Utvalget har bestått av en klinisk epidemiolog, en farmakolog, en kreftspesialist, en forskningssykepleier, en advokat, en spesialist i helseøkonomi og en spesialist i medisinsk etikk.

Nikola Biller-Andorno, én av de sju medlemmene, forklarer avgjørelsen med at et offentlig helsetilbud som fører til flere ulemper enn fordeler for pasientene, ikke lenger kan forsvares fra et medisinsk, etisk perspektiv.

28 • farmasiliv 2/2014

Biller-Andorno forteller at de ble mer og mer bekymret etter hvert som de gikk gjennom alle tilgjengelige studier.

– Vi fant at funnene i de ulike studiene ikke stemte med den globale konsensusen som hevder at mammografi både er trygt og forhindrer dødsfall.

– Nei til mammografiprogram The Swiss Medical Board har i stedet konkludert med at mammografi bare kan forhindre ett dødsfall for hver 1000 kvinne som blir screenet.

Disse funnene har ført til at gruppen nå i stedet sier et klart nei til innføring av et nytt systematisk mammografi­ screening-program i Sveits. I tillegg vil de ha en tidsbegrensing for mammografiprogram som allerede eksisterer.

I rapporten kommer gruppen også med anbefaling om at informasjonen som gis til kvinner i forbindelse med mammografi, må forbedres. De mener at det er meget viktig at informasjonen er tydelig og balansert slik at både fordelene og ulempene ved mammografiscreening kommer fram.

Bråk Konklusjonene i rapporten førte til stor oppstandelse i de ulike medisinske miljøene i Sveits. Men den støtter likevel

Fagnytt en gryende bekymring rundt om i verden. Er det virkelig fornuftig å foreta mammografiscreening for store grupper av befolkningen som ikke har noen symptomer på sykdom? Rapporten fra the Swiss Medical Board er publisert i tidsskriftet New England Journal om Medicine.

– Gamle studier Gruppen fant bl a at de fleste studiene de gjennomgikk, bare var basert på nye analyser av gamle, utdaterte studier.

De påpeker at den første studien på mammografi ble utført for mer enn 50 år siden, og den siste er fra 1991. I dag har man helt andre behandlingstilbud til kvinner med brystkreft, som gjør at de lever mye lengre.

Gruppen skriver også i sin rapport at de ble slått av hvor lite det er har vært lagt vekt å informere kvinner om risikoen ved mammografiscreening i forhold til fordelene.

En studie nylig publisert i British Medical Journal, hvor 90 000 kvinner ble fulgt i over 25 år, viste det seg at mammografi ikke hadde noen påvirkning når det gjaldt overlevelse ved brystkreft.

– Ingen bevis En større gjennomgang utført av en uavhengig forskere (Cochrane-Collaboration), fant heller ingen bevis for at

mammografiscreening har en effekt på hvor mange kvinner som dør av brystkreft.

I den sveitsiske rapporten skriver ekspertene at de er ble nærmest ’satt ut’ av avviket mellom kvinnenes oppfatning av fordelene ved mammografi og de faktiske fordelene.

De stiller derfor spørsmål om hvordan kvinner kan foreta en riktig avgjørelse når de helt tydelig overvurderer fordelene ved en mammografiundersøkelse, i så stor grad som undersøkelsene viser.

Svaret gruppen gir, er at i stedet for at kvinner blir fortalt sannheten om risikoene ved undersøkelsen, blir de heller påført skyldfølelse hvis de ikke går jevnlig til mammografi.

Manipulert Gruppen påpeker at når det gjelder kreftforebygging, er det ikke bare kvinner som mangler kunnskap. Mange leger blir også forvirret og manipulert av industrien og mange artikler som skrives i ulike medier.

Her utelates ofte ulempene, og kritiske studier blir ikke tatt med – til tross for at stadig flere studier viser at kvinner faktisk blir påført skader ved å ta flere mammografi­ undersøkelser – enn det motsatte. På bakgrunn av denne informasjonen, mener gruppen, at er det klokt av kvinner å si nei til årlige mammografiundersøkelser.

– Bør slutte med screening – Etter 40 år med mammografiscreening, er det fortsatt usikkerhet om dette har en effekt på dødelighet.

Det mener seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, dr med Per-Henrik Zahl (bildet), som har vært kritisk til mammografiscreening lenge. Allerede i 2004 skrev han en artikkel i tidsskriftet British Medical Journal hvor han regnet ut at 1 av 3 brystkrefttilfeller er overdiagnostisert.

Totaldødelighet Senere har han skrevet i bl a the Lancet Oncology og Jama Internal Medicine, at de fleste overdiagnostiserte svulster i brystene går over av seg selv.

Zahl sier at det er mulig at noen kvinner reddes fra å dø av brystkreft pga screening, men mener at man må se på totaldødeligheten og ikke bare på brystkreftdødelighet.

– Usikker effekt Zahl påpeker at etter 40 år med mammografi­ screening av flere hundre millioner kvinner, er mange leger fremdeles usikre på om dette har en effekt på dødelighet.

Han mener at mange kvinner blir unødvendig behandlet for brystkreft.

– De får strålebehandling – som de kan dø av – fordi stråling av brystet medfører økt risiko for hjerteinfarkt.

– Jeg mener at risikoen for overbehandling i dag er større enn da man startet med screening. Siden effekten av screening på brystkreftdødeligheten ikke kan påvises, bør man slutte med screening.

farmasiliv 2/2014 • 29

Fagnytt

– På tide å tenke nytt – Nye og bedre medisiner betyr at tidspunktet når man finner en svulst, ikke er like avgjørende som før.

Det sier dr Mette Kalager. Hun er forsker ved Universitetet i Oslo, og tidligere leder for mammografiprogrammet i Norge. I 2012 var hun førsteforfatter av en norskamerikansk studie som fastslo at opptil 25 prosent av norske kvinner er overdiagnostisert med brystkreft.

Hun mener at den sveitsiske rapporten er en av stadig flere som nå sår tvil om nytten av mammografiscreening.

– Bør revurdere screening En kanadisk studie som tidligere i år ble publisert i tidsskriftet British Medical Journal, er også kritisk til dette.

Studien er en 25 års oppfølging av enten mammografi og brystundersøkelse eller kun brystundersøkelse. Forskerne fant ingen forskjell i dødeligheten mellom de to gruppene, men 22 prosent flere tilfeller av brystkreft i screening­gruppen.

Forskerne mener derfor at man nå bør revurdere om det er vitenskapelige holdepunkter for å fortsette med screening.

– Tenke nytt Kalager er enig med de kanadiske forskerne om at man nå bør tenke nytt, og sier at screening kan være nyttig for kvinner som har brystkreft i familien.

– I dag har vi mye bedre medisiner, som betyr at tidspunktet for når man finner svulsten ikke er like avgjørende som før.

I Norge møter 77 prosent av kvinnene som får innkalling hvert andre år, til screening.

– Når kvinner får et brev fra Kreftregisteret i posten, med tid og dato for når de skal møte, tror jeg svært mange føler at de må møte opp, sier hun.

– Uheldig Kalager mener at det er bekymringsfullt at Kreftregisteret utformer informasjonen om fordeler og ulemper – samtidig som de også står for innkallingen av kvinnene.

– Slik jeg ser det, er fagmiljøet ved Kreftregisteret ikke åpen for ny kunnskap om screening. De fortsetter å informere på samme måte selv om ny kunnskap viser oss at ulempene er større en fordelene.

Hun mener at informasjonen burde overlates til en nøytral aktør som kan sikre en balansert fremstilling av fordelene og ulempen.

Da blir det enklere for kvinner å gjøre seg opp en mening om hvorvidt de skal gå til mammografi eller ikke.

Mammografiprogrammet under evaluering Forskningsrådet skal legge frem en evaluering av mammografiprogrammet i løpet av 2014.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen sier i en kommentar til Farmasiliv at Forskningsrådet allerede er i gang med en evaluering av mammografiprogrammet.

– Det gjelder både effekter, organisering og økonomi. Jeg ønsker derfor ikke å mene noe om saken før vi har fått rapporten fra Forskningsrådet. Den skal etter planen være ferdig i løpet av 2014.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen forteller at mammografiprogrammet nå er under evaluering.

30 • farmasiliv 2/2014

Fagnytt

– Fordelene større enn ulempene Kreftregistret mener det ikke er belegg for å hevde at kreftceller går tilbake av seg selv.

Tekst: Ellenor Mathisen Solveig Hofvind er leder av mammografiprogrammet ved Kreftregisteret.

Hun mener at debatten om mammografiscreening har mange sider, men at det i dag ikke finnes belegg for å hevde at kreftceller går tilbake av seg selv.

– Det er publisert norske studier som viser at kvinner som møter til screening har 43 prosent lavere dødelighet av brystkreft enn kvinner som ikke møter.

Hofvind mener det fortsatt er stor enighet om å fortsette mammografiscreening i Norge fordi man mener fordelene er større enn ulempene.

– I dag opereres ingen kvinner for brystkreft uten at patologene har påvist kreftceller hos kvinnen.

Må tilby behandling Hun påpeker at i Norge inkluderer man en annen aldersgruppe hvor mammografi er mer sensitiv. I tillegg er teknologien som benyttes i dag også mye mer avansert enn den man brukte på 1980-tallet.

– Når man har funnet kreftceller, er man også pålagt å tilby kvinnen behandling. At det er forvirring om man må screene 100, 1000 eller 10 000 personer for å redde ett liv, skyldes ulike statistiske metoder, oppfølgingstid og aldersgruppene som er inkludert, sier hun.

– Faglig oppdatert Hofvind forteller at mammografiprogrammet har produsert mange artikler, både med nasjonale og internasjonale forskergrupper helt siden 1995.

– Kritikken fra Kalager om at vi ikke skulle være faglig oppdatert, faller derfor på sin egen urimelighet.

Hun påpeker at Kreftregisteret utarbeider informasjonen som sendes norske kvinner etter internasjonale retningslinjer hvor både faglige og juridiske hensyn må ivaretas.

– Informasjonsskrivene til kvinner som inviteres, gjøres i samarbeid med ulike faggrupper, jurister, men også av kvinnene som er i programmets målgruppe.

farmasiliv 2/2014 • 31

Fagnytt

– Screening er et etisk dilemma – Å fokusere så mye på friske mennesker som potensielt syke, er problematisk.

Tekst: Ellenor Mathisen Det sier professor Siri Forsmo som er leder for Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Hun har forsket på screening i mange år, både når det gjelder effekt og deltakernes forståelse og opplevelser.

Forsmo mener at argumentene i den sveitsiske rapporten er velkjent, men at hun stiller seg tvilende til om Sveits tør å fraråde mammografiscreening.

– Det blir i så fall det første landet som gjør det, og det krever mye politisk mot. Politikere og helsemyndigheter vil måtte tåle sterke anklager om at kvinner som dør av brystkreft etter at mammografiscreening er lagt ned, kunne ha vært ’reddet’ av screening.

Besnærende teknologi Forsmo mener at det er mye besnærende med screening som gjør at tiltaket lett godtas av befolkningen.

– Det innebærer en medisinsk teknologi som vi mennesker er glade i og har stor tillit til. Ved å delta, ser vi at kvinnene får en sterk opplevelse av å gjøre noe som er helsefremmende.

Hun påpeker at det som er vanskelig, er å formidle risikoen for falske positive funn, overdiagnostikk, unødvendig behandling og overbehandling. Men ikke minst den falske tryggheten som et negativt

screeningresultat kan gi, det vil si forventningen om at intet funn er det samme som at man er helt frisk.

– Ikke nok kunnskap Mye av kritikken når det gjelder screening går på at mange ikke har kunnskap nok til å gi et informert samtykke til deltakelse.

Professor Siri Forsmo Ifølge Forsmo vet mange derfor heller (NTNU) mener at ikke hva de risikerer ved å delta. Hun det er et etisk påpeker at det er flere forskere som nå dilemma når man leter etter sykdom stiller spørsmål ved om hos store, friske mammografiscreening har den befolkningsgrupper. forventede effekt på dødelighet.

– Mange svulster som oppdages ved screening, ville aldri vært oppdaget fordi sykdommen er langsomt progredierende. Det betyr at svulsten ikke gir noen symptomer før pasienten dør av noe helt annet.

– Mye bekymring Forsmo mener at de mange medieoppslag hvor kvinner står frem og takker screeningen for at de lever, gjør det enda mer komplisert.

– Hvis brystkreften ble oppdaget ved screening, er det veldig vanskelig å forklare at uten screening ville svulsten kanskje ikke ha blitt funnet fordi den er så liten og vokser svært langsomt. Derfor er det heller slett ikke sikkert at kvinnen ville dødd av brystkreft, selv om hun tror at hun ble ’reddet’ av screeningen.

Siri Forsmo mener det også er et etisk dilemma når det fokuseres så mye på friske mennesker som potensielt syke.

– Spesielt med tanke på at siden alle er så godt som friske, risikerer de å få mange falske, positive svar med all bekymringen som følger med.

– Vanskelig å avslutte Hun mener derfor at politikere og helsemyndighetene bør tenke seg grundig om før det innføres screeningprogram.

– Når disse først er etablert, er det vanskelig å avslutte dem helt. Vi får se om sveitsiske myndigheter blir de første.

32 • farmasiliv 2/2014

Fagnytt

FAKTA SCREENING Hensikten med screening for kreft er å finne tegn til sykdom på et stadium som gir best mulig mulighet til å bli frisk.

Norge har i dag etablerte screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft og en pilot i screening for tykk- og endetarmskreft. Det er internasjonal konsensus om at det bør screenes for nettopp disse kreftformene.

Det er også foreslått screening for prostata-, lunge,- føflekk- og eggstokk-kreft.

For disse krefttypene finnes det ikke internasjonalt anerkjente metoder som tilfredsstiller Verdens Helseorganisasjons kriterier for screening.

Er ikke disse oppfylt, kan man ikke etablere et screeningprogram.

Kreftregistret ble i 2001 utpekt av Sosial- og helsedepartementet til et nasjonalt screeningsenter.

Mammografiprogrammet inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til screening annet hvert år. Formålet er å oppdage svulster på et så tidlig stadium at effektiv behandling kan iverksettes og dødeligheten reduseres. Mammografiprogrammet ble etablert i 1995/96 som et pilotprosjekt i fire fylker og ble landsdekkende i 2004.

Risiko og belastninger: Screening er forbundet med risiko og belastninger på den som screenes. I tillegg vil det være en risiko for alvorlige komplikasjoner ved de videre undersøkelsene i etterkant av positive screeningfunn.

• Falske positive prøver, mental påkjenning, belastning ved unødvendige oppfølgende undersøkelser og eventuell operasjoner.

• Falsk negativ undersøkelse, at man oppsøker helsetjenesten for sent ved symptomer.

• Komplikasjoner ved gjennomføring av selve screeningundersøkelsen.

• Overdiagnostikk – funn av kreft som kanskje aldri vil utvikle seg eller hvor man avvente behandling til man ser at kreften utvikler seg.

• Økt ressursbruk i fastlegeordningen – rådgivning til friske personer • Det er blitt mer oppmerksomhet rundt de potensielt negative sidene ved screening. Dette endrer ikke dagens etablerte anbefalinger.

Villscreening Undersøkelser for sykdommer hos symptomfrie mennesker som ikke gjennomføres som del av nasjonalt anbefalt screening. Villscreening foregår uten at det systematisk samles dokumentasjon for positive og negative effekter og det blir ikke mulig å evaluere virkningene i ettertid. Villscreening er uønsket bruk av helseressurser og anbefales ikke av helsemyndighetene. Eksempler på villscreening er PSA-måling for prostatakreft hos menn og mammografi av kvinner under 50 år.

(Kilde: Helsedirektoratet)

farmasiliv 2/2014 • 33

Fagnytt

Cannabis mot ukontrollert epilepsi For første gang skal man undersøke om en ekstrakt fra cannabisplanten fører til færre anfall hos unge epileptikere.

Tekst: Ellenor Mathisen Det er forskere fra University of California San Francisco Benioff Children’s Hospital (UCSF) i samarbeid med forskere ved New York University (NYC) som skal gå i gang med en pilotstudie.

Det skjer fordi det amerikanske legemiddelverket, FDA, for første gang har godkjent studier hvor forskerne skal undersøke om det er trygt for barn å bruke såkalte cannabinoider mot ukontrollerte epileptiske anfall.

Deltakerne skal teste ut en helt ny ekstrakt fra cannabisplanten, som har fått navnet Epidiolex. Dette regnes som ’rent’ (98 prosent), og skal ikke inneholde virkestoffet tetrahydrocannabinol (THC), som gir rus.

Munnspray

Mange epileptikere bruker allerede alternativ medisin for å redusere sine anfall. Bare i USA dreier det seg antakelig om cirka 100 000 barn. Disse har såkalt ukontrollert epilepsi, det vil si anfall som ikke lar seg behandle med vanlig epilepsimedisin.

Foreldre i USA har lenge rapportert om at cannabis reduserer barnas anfall der andre medisiner ikke har noen effekt.

Men siden stoffet ikke er å få kjøpt som lovlig medisin på apotek, kjøper mange foreldre det ulovlig på nettet eller andre steder, for å kunne hjelpe sine barn.

Det er den engelske produsenten, GW Pharmaceuticals som står bak utprøvingen av Epidiolex.

Selskapet lager allerede medisinen Sativex som inneholder 50 prosent cannabidiol og 50 prosent THC. Den brukes som munnspray, og for MS-pasienter har den vist seg å være effektiv i behandling av muskelspasmer hvor andre medisiner ikke gir god nok effekt.

Men også enkelte kreftpasienter som ikke får hjelp av andre smertelindrende medisiner, bruker Sativex.

Foreløpige studier av Epidiolex på 66 friske personer har vært positive, og selskapet rapporterer at de ikke har oppdaget alvorlige bivirkninger.

GW Pharmaceuticals melder også om gode resultater av medisinen på forsøksdyr, og har nå fått tillatelse til å gå i gang med fase2-studier.

Skal ikke gi rus

Følges nøye

Bakgrunnen for pilotstudiene er at amerikanske helsemyndigheter ønsker at denne gruppen barn skal få bedre behandlingsmuligheter.

Dr Maria Roberta Cilio ved UCSF Pediatric Epilepsy Center og dr Orrin Devinsky ved NYU skal lede studiene, med foreløpig 25 pasienter fra hver by. Planen er at totalt 150 deltakere fra seks ulike sentre for epilepsi etter hvert skal innrulleres i studiene.

Generelt har det vært vanskelig å få registrert ekstrakter som et legemiddel. Det skyldes at det er komplisert å kontrollere hvor mye av det aktive stoffet som finnes i hver dose.

Barna som deltar i studiene er i alderen 1 til 18 år, med ukontrollerte anfall som har vist seg vanskelig eller nesten umulig å behandle med epileptiske legemidler som allerede er på markedet.

Det skal brukes hhv 25 mg/ml og 100 mg/ml, og barna vil

Kjøper ulovlig

34 • farmasiliv 2/2014

Fagnytt

bli fulgt nøye i ett år for å sjekke om eventuelle bivirkninger de får, er annerledes enn bivirkninger hos voksne. Forskerne skal bl a føre en ’anfallsdagbok’, og ikke minst finne ut hva som kan være en trygg dosering for den enkelte.

generell bruk, og flere andre delstater vurderer å godkjenne medisinsk bruk av cannabis.

Både Canada, Nederland, Portugal og Brasil har en mer liberal tilnærming, og i disse landene er små mengder lovlig til personlig og/eller medisinsk bruk.

Dravets syndrom FDA har gitt medisinen betegnelsen ’orphan drug’; det vil si at det er en medisin for sykdom som regnes som svært sjelden og som nesten alltid er genetisk betinget.

Barn med den sjeldne genetiske sykdommen, Dravets syndrom, skal derfor delta. Det er en alvorlig, genetisk betinget epileptisk hjernesykdom som oppstår i barnets første leveår – også kalt ’katastrofale epilepsier’.

Sykdommen er vanskelig å behandle, og gir barnet store atferdsproblemer, hyperaktivitet og autistiske trekk.

– Det er veldig viktig å få kontroll over epileptiske anfall.

Men spesielt når det gjelder barn, kan ukontrollerte anfall påvirke hjernen og føre til økende kognitive forstyrrelser, påpeker dr Cilio.

Ikke-legemiddel Til tross for at FDA fortsetter å klassifisere cannabis som et ikke-legemiddel, har 20 delstater i USA allerede godkjent det for medisinsk bruk. To delstater har legalisert salg for

Mirakelmedisin?

Dr Orrin Devinsky ved New York University School of Medicine, forteller at mange foreldre har rapportert om så gode resultater ved bruk av cannabidioler til barn med svært alvorlig epilepsi, at det kan høres ut som rene mirakler.

– Disse historiene har stort sett vært artikler i ulike medier.

Men bak dem står det foreldre som aktivt har drevet lobbyvirksomhet fordi de ønsker å få tilgang til cannabidiol som medisin til egne, syke barn.

– Placeboeffekt Han påpeker at det i dag ikke finnes kontrollerte studier på denne bruken.

– Vi vet derfor ikke vet om ekstrakt fra cannabisplanten faktisk kan redusere antall epileptiske anfall hos barn.

Dr Devinsky mener at noen av historiene om den fantastiske effekten, kan dreie seg om placebo.

– I studier gjort på barn ser man at placeboeffekten er høyere fordi foreldre har et sterkt ønske om å se en forbedring hos sine egne barn.

farmasiliv 2/2014 • 35

Fagnytt

– Viktig å teste ekstrakten Nyheten om studien har også nådd norske foreldre med barn som har ukontrollerte epileptiske anfall.

Morten Lossius er dr med, overlege og forskningsleder ved Seksjon for barn og ungdom med epilepsi, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Han sier i en kommentar at det foreligger en rekke enkelthistorier om tilsynelatende god effekt av medisinsk cannabidiol hos barn med alvorlig progredierende epilepsi. Han mener det derfor er viktig at man får gjort vitenskapelige undersøkelser for å teste effekten av et slikt preparat.

– Jeg syns derfor det både er viktig og riktig at man setter i gang en slik studie. Rent teoretisk er det ikke urimelig å tenke at denne medisinske ekstrakten kan ha en positiv effekt på epileptiske anfall.

– Vil delta Lossius påpeker at SSE gjerne vil delta i denne studien når man senere skal gå i gang med fase 3-studier. Han håper at

testingen av Epidiolex-ekstrakten viser seg å ha en god effekt slik at det kan bli til et dokumentert preparat som pasientene med svært alvorlig epilepsi, kan ta i bruk.

– Vi har allerede fått henvendelser fra både pasienter og foreldre til pasienter om dette preparatet vil bli tilgjengelig også for norske pasienter.

– Spennende forskning Medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen, mener dette er spennende forskning som kan føre til bedre behandling av pasienter som i dag ikke har et fullgodt alternativ.

Han påpeker at det finnes en rekke historier om pasienter som har hatt god virkning av ulike cannabisstoffer ved tilstander som epilepsi, multippel sklerose, smerter, ADHD og andre tilstander.

– Da blir det viktig at det gjøres god forskning som kan bekrefte eller avkrefte disse virkningene. Cannabidiol som skal brukes i dette tilfellet, har mindre psykiske effekter enn tetrahydrocannabinol (THC) – stoffet i cannabis som forbindes med rusvirkningen.

Økt kunnskap Madsen mener at kunnskapen om hvordan cannabisstoffer virker i hjernen, har økt kraftig de senere årene.

– For noen år tilbake fantes det et slankemiddel som het Acomplia. Det inneholdt stoffet rimonabant som virket ved å blokkere cannabisreseptorer i hjernen. Men det ble trukket fra markedet pga hyppige psykiske bivirkninger, forteller han.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

36 • farmasiliv 2/2014

Fagnytt

– Økende interesse – De senere år har det vært en økende interesse for de ulike psykoaktive ingrediensene i cannabis.

Jørgen B. Bramness er professor og forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighet (SERAF). Han sier i en kommentar at disse nye studiene verken er dramatiske eller oppsiktsvekkende.

– I dag er det en økende forståelse for at intervensjoner som påvirker det såkalte endocannabinoide reseptor­ systemet, kan ha positive virkninger.

Bramness forteller at man har trodd at medikamenter som virker inn på dette systemet kan ha egenskaper som reduserer psykoser og rus-sug – og nå – egenskaper som kan redusere epileptiske anfall.

Pressgrupper I USA har mange foreldre til barn med ukontrollerte anfall, presset på FDA for å få i stand en studie på ekstrakt fra cannabisplanten.

Bramness påpeker at det ofte er ulike pressgrupper som klarer å få gjennom utprøvinger til svært syke personer.

Men i dette tilfelle mener han at studien er et positivt tiltak.

– Cannabidiol er antakelig en substans som ikke gir rusvirkning. Dermed er det heller ikke et press fra personer som ønsker en mer liberal lovgivning når det gjelder cannabis, som har stått bak ønsket om utprøving.

– Oppsiktsvekkende Bramness sier at ut fra et farmasisynspunkt, er det mest oppsiktsvekkende at man nå prøver ut ekstrakter i større og større grad.

Han påpeker at det tidligere har vært vanskelig å få ulike naturpreparater godkjent fordi man ikke har kunnet garantere farmasøytisk kvalitet – GW Pharmaceuticals har allerede klart å få godkjent Sativex munnspray. Denne inneholder 2,7 mg delta-9tetrahydrocannabinol og 2,5 mg cannabidiol og brukes mot muskelstivhet hos MS-pasienter.

Nå ser det ut for at de klarer å få til det samme med dette nye ekstraktet.

Professor Jørgen Bramness, SERAF, sier at det tidligere har vært vanskelig å få ulike naturpreparater godkjent fordi man ikke har kunnet garantere farmasøytisk kvalitet.

Placeboeffekt Han er enig i kritikken om at den gode effekten, kan skyldes placebo.

– Spesielt når det gjelder alvorlig sykdom og hvor det ikke finnes andre behandlingsformer, er det lett å ha stor tro på et medikament som hevder å ha effekt.

Bramness mener derfor at dette er en type studier bør gjennomføres, slik at man til slutt kan utelukke en placeboeffekt.

– Det er bare på denne måten man kan få avgjort om disse preparatene holder det de lover, sier han.

FAKTA

EPILEPSI er en samlebetegnelse på flere ulike sykdommer som alle har gjentatte epileptiske anfall som fellesnevner.

Blant 1000 barn i Norge, har mellom fire og fem epilepsi. Cirka 40 prosent av alle som har epilepsi, ble syke da de var barn.

Et epileptisk anfall er utrykk for en forstyrrelse av hjernens normale funksjon. Forstyrrelsen går som regel over av seg selv.

De normale elektriske signalene mellom hjernecellene forstyrres av unormale elektriske utladninger som kalles epileptisk aktivitet.

Ved generaliserte epileptiske anfall oppstår den unormale elektriske aktiviteten i begge hjernehalvdeler samtidig.

Med dagens medisiner blir om lag 70 prosent av epilepsipasientene anfallsfrie (antiepileptika).

Blant de 30 prosentene som har liten eller ingen effekt av medisiner, kan noen opereres med vellykket resultat. Selv om ikke alle blir anfallsfrie, klarer de fleste seg bra. De kan ta vanlig utdannelse og delta i arbeidslivet på like linje med andre.

Ketogen diett (fettrik og karbohydratfattig kost) brukes i noen tilfeller som behandling av epilepsi.

(Kilde: SSE, Spesialsykehuset for epilepsi)

farmasiliv 2/2014 • 37

BRUK SOMMEREN TIL FAGLIG OPPDATERING - for vi har lansert flere nye kurs

Aktuelt

GRAVIDE OG AMMENDE Kursene om gravide og ammende er laget i samarbeid med: • Hedvig Nordeng, professor ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

GA101 Gravide og ammende

NSAIDS Kursene om NSAIDs er i laget i samarbeid med: • Morten Finckenhagen, overlege ved Statens legemiddelverk.

MU105 NSAIDs og egenomsorg

ANTIDEPRESSIVA Kursene om antidepressiva er laget i samarbeid med: • Lars Tanum, spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi.

NE105 Antidepressiva

SÅR Kurset om akutte sår er laget i samarbeid med: • Rita Sørensen, sykepleier ved Sykehusapoteket i Tromsø.

SR101 Akutte sår

Kursene er tilgjengelig for deg i apotekets læringsportal.

Lik oss på facebook: www.facebook.com/apokus.no

38 • farmasiliv 3/2014

Abonner på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert: www.apokus.no

Aktuelt

farmasiliv 3/2014 • 39

Hovedtillitsvalgte

Vitus: Mai har vært måneden for forhandlinger, i år er det hovedoppgjør hvor både overenskomst og lønn er til forhandling.

NMD/Vitus er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Apotek 1 og Boots - samt ikke-kjedeeide apotek er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

Det er arbeidsgiver som velger hvilke arbeidsgiverorganisasjon de vil være medlem av.

Derfor har kjedene forskjellig forhandlingsmodeller. I NMD/Vitus er det de hovedtillitsvalgte som forhandler med arbeidsgiver.

I Virke er det et forhandlingsutvalg bestående av hovedstillitsvalgte fra de respektive kjedene, og forhandlere fra Parat.

Vi i Vitusapotek har kommet til enighet etter flere forhandlingsrunder. Resultatet kan ikke offentliggjøres før alle har forhandlet ferdig i det såkalte “område 9” i Spekter, dette er slik det har vært gjort i alle år.

Vervet som hovedtillitsvalgt er både utfordrende, spennende og til tider vanskelig. Mai måned har vært en måned hvor man har kjent på dette.

Anita Sveum Nilsen Leder, hovedtillitsvalgtgruppa i Vitusapotek

Boots: Som dere sikkert vet, ble det enighet mellom Farmasiforbundet/Parat og Virke mer enn fem timer på overtid hos Riksmekleren. Det var krevende dager, og alle vi hovedtillitsvalgte fra Boots og Apotek 1 satt i forhandlingsutvalget på bakrommet der vi hadde gode diskusjoner.

Jeg vil takke Renate Messel Hegre og Thomas Lilloe fra Parat for et godt stykke arbeid.

Dette har vært en veldig lærerik prosess, og jeg er glad vi kom til enighet.

I Boots er de lokale forhandlingene satt til 12. juni 2014, så når du leser dette er potten avgjort.

Som mange kanskje opplevde i planleggingen av en evt streik, er det viktig at alle medlemmer går inn på “Min side” på parat.com og sjekker at arbeidsforhold og alle personlige opplysninger stemmer. Har man skiftet arbeidsplass MÅ man melde fra om dette. Dette vil gjøre alle forberedelser og evt gjennomføring av streik mye enklere. Ikke vær redd for å bruke oss hovedtillitsvalgte. Vi er her for deg!

Ha en fin sommer og nyt dagene!

Ingrid Katrine Løkke Leder, hovedtillitsvalgtgruppa i Boots

40 • farmasiliv 3/2014

Hovedtillitsvalgte

Sykehusapotek: To saker har stått i fokus denne våren, det er det kommende lønnsoppgjøret, og ESAsaken.

Når det gjelder lønnsoppgjøret er det ingen tvil om at det knytter seg stor spenning til dette oppgjøret, som jo for første gang på mange år er et sentralt oppgjør, altså såkalte A2- forhandlinger for sykehusapotekenes del. Jeg tror at forventingene hos medlemmene er høye til Parat og hva de kan få ut av dette oppgjøret. Selv mener jeg at vi må ha is i magen, og huske på at Rom ikke ble bygget på en dag. Jeg tror at det først over tid vil vise seg om det var smart av oss å gå inn i Parat, jeg tror det. Så når dette leses er vel resultatet av A2-forhandlingene kjent, og da håper jeg at vi har fått et godt oppgjør. Lokalt forbereder vi oss på de lokale forhandlingene, her blir det ikke mye penger å forhandle om hvis det i det hele tatt blir noe, men her skal det forhandles om sosiale goder, arbeidstider, velferdspermisjoner osv. alt som vi har i den såkalte B-avtalen og som ikke står i A1-avtalen, og som vi vil ha med oss videre. Her er det viktig etter mitt syn at vi har de samme godene alle ansatte i foretaket. Det kan bli tøffe forhandlinger, men jeg regner med at det skal gå greit.

Ellers er det ESA-saken som har opptatt oss mye denne våren, spesielt de som jobber i våre publikumsavdelinger. ESA, som er EFTAs overvåkingsorgan, har sagt at sykehusapotekene må organiseres annerledes enn i dag. Her må jeg berømme vår ledelse i foretaket som har vært flinke til å holde oss hovedtillitsvalgt orientert og inkludere oss i prosessen som pågår. Det blir spennende å se hva som blir resultatet ved årets slutt på denne saken. Håper det blir en løsning vi alle kan leve godt med, både apotekene og de ansatte.

Så vil jeg ønske alle en riktig god sommer, med mye fint vær og fine opplevelser.

Gunvald A. Iversen Hovedtillitsvalgt, Sjukehusapoteka Vest

Apotek 1: Hjelp oss å nå deg! Vi har nå vært i mekling med fare for streik. Under denne prosessen har vi funnet mange mangler i medlemsregisteret når det gjelder tlf, e-post, hvem som er tillitsvalgt og hvilket apotek dere tilhører.

Det er særdeles viktig at alle medlemmer oppdaterer sine opplysninger. Vi oppfordrer dere til å gå inn på parat.com, Min side, og rette opp eventuelle feil og mangler, slik at vi lett kan kontakte dere ved en senere anledning.

Ann-Karin Berggren Leder, hovedtillitsvalgtgruppa i Apotek 1

farmasiliv 3/2014 • 41

Nytt fra regionene

Øst:

Vest:

Nord:

Er ikke det meste i livet forhandlinger og mekling?

Vi har litt å ta igjen når det gjelder å henge med på lønns­ utviklingen. Årets oppgjør er et steg på vegen, og det er utrolig at vi i Virke-området måtte true med streik for å komme i havn.

Denne våren har det som kjent vært hovedoppgjør.

Noen er ferdig, andre nesten i mål.

Hovedoppgjøret 2014 har vist oss at det er viktigere enn noen gang å stå på krava.

Arbeidstagere i mange forskjellige yrker og fagforbund har stått opp og forsvart seg selv i årets oppgjør.

Mange forhandlinger har endt i mekling, og de fleste har funnet en løsning.

Forhandlinger har mange synonymer: Bygge bro, forlike, formidle, forsone, glatte over/ut, gripe inn, gå imellom, intervenere, megle, mekle, skape fred, utjevne, være diplomatisk.

Mekling er en prosess der en utenforstående forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning.

Det er interessant at disse meklingene skjer i 2014 når vi feirer grunnlovens 200-årsjubileum.

Grunnloven har mange elementer av forhandlinger og mekling i seg, og jubileet skal informere om – og feire – demokrati, deltakelse, menneske­ rettigheter, likestilling, rettferdighet, ytringsfrihet, integrering, makt og styring, og demokratiets institusjoner. Her har vi kjørereglene for livet!

Så fortsett med forhandlinger og mekling både på jobb og hjemme, så kan vi fortsette å opprettholde det gode liv vi Norge er så heldige å ha!

Torhild Sandboe Sauro Leder Region øst

42 • farmasiliv 3/2014

Det er flott å se at intensjonen med Farmasiforbundet som yrkesorganisasjon i Parat holder mål. Fokuset på fag gjenspeiles i årets oppgjør, og vi har fått inn nye bestemmelser i tariffavtalen på dette feltet.

Apotekteknikere har alltid vist seg som en kunnskaps­ hungrig yrkesgruppe.

Mange har brukt svært mye fritid på faglig utvikling.

Det er bra at det nå legges opp til at det skal lønne seg å bygge på sin kompetanse, og at fagutdanningen prioriteres.

Nå er det opp til tillitsvalgte og medlemmer å sette seg inn i hva de nye bestemmelsene innebærer og å påse at avtalen blir brukt.

Styret i Region vest ønsker alle en flott sommer!

Wenche Haakedal Leder Region vest

Det store fokuset denne våren i arbeidet med å få avtalen i havn har vært yrkesstolthet, kompetanseutvikling og lønnsløft for yrkesgruppa vår. Dette er veldig viktig for rekruttering til yrket og for at de som er der fortsatt vil bli værende i yrket. Så langt er det gledelig å se at det er et økende fokus på fagkompetanse i apotekbransjen.

For at apotek skal bestå som faghandel, er det viktig at de som jobber der er faglig kompetente. Farmasiforbundet med Parat i ryggen jobber målrettet for å ivareta og forbedre apotekteknikernes vilkår. Da er det viktig at medlemmene også følger opp. Bruk av egen tariffavtale og lovverket er med å sikre gode lønnsog arbeidsforhold for alle medlemmer.

En viktig støttespiller lokalt på arbeidsplassen er den tillitsvalgte.

Derfor er oppfordringen - som flere ganger før - å velge en tillitsvalgt hvis det ikke er valgt noen.

Parats flaggsak i år er pensjon, og det er snart klart for medlemsmøte i Bodø for Sør- og Nord-Salten lokalgruppe, om temaet. Vil for øvrig minne om Parats høstmøte 17. og 18. september i Tromsø for alle tillitsvalgte, hvor Farmasiforbundet Region nord avholder årsmøte for egne tillitsvalgte etter lunsj på dag to. Innkallelsen kommer på e-post. Sett av dagene allerede nå. Ha en kjempefin sommer alle sammen Åse Helen Andersen Leder Region nord

Midt:

Sør:

Denne gang vil jeg oppfordre Farmasi­ forbundets medlemmer å ta en titt på aktivitetskalenderen på Parats sider, der kan det kanskje være et arrangement for deg. Noen er åpne for alle medlemmer, og noen er for tillitsvalgte.

Anne Britt Skomedal og jeg har vært på skolebesøk på Nøtterøy videregående skole. Der møtte vi en engasjert apotekteknikerklasse. De fleste av elevene hadde fått seg jobb på apotek - det er veldig bra.

Ellers jobber vi i Region midt med årsmøtet som skal avholdes i Trondheim i forbindelse med regionkonferansen i Parat 8. og 9. september, så sett av disse datoene allerede nå. Invitasjon kommer i posten/på e-post om ikke lenge.

En honnør til forhandlerne som viste muskler i år, det gjorde at det ble gjennomslag for en grei lønnsøkning, blant annet.

Jeg ønsker alle apotekteknikere i nord og sør, øst og vest en riktig flott og forhåpentligvis varm og solrik sommer.

Ellers har jeg deltatt på regionutvalgsmøte med Parat i Kristiansand, der vi blant annet diskuterte aktiviteter som skal foregå i Region Sør.

Vi i Farmasiforbundet Region sør planlegger årsmøtet, som blir i september. Dato kommer vi tilbake til.

Det blir medlemsmøte på Quality Hotel & Resort Kristiansand 16. juni, og vi håper vi ser mange medlemmer der. Jeg oppfordrer alle medlemmer og tillitsvalgte til å delta på disse medlemsmøtene, og også på kurs for tillitsvalgte som Parat arrangerer. Oversikt finner du på www.parat.com. Jeg ønsker alle en riktig fin sommer.

Inger Marie Arnesen Leder Region midt

Sairan Palani Leder Region sør

Apotekteknikerutdanning

Apotektekniker Vg3 er siste trinn i utdanningen til apotekteknikeryrket.

Utdanningen gjennomføres som en kombinasjon av nettundervisning og 2 ukessamlinger à 4 dager i klasserom.

Opptakskrav er Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 Helseservicefag eller tilsvarende realkompetanse Etter endt kurs kan du etter gjeldene regler søke autorisasjon som apotektekniker.

Kursstart er januar 2015 og august 2015 Sted for samlingene er Landstadsgt 10, Lillestrøm Har du spørsmål om utdanningen, ring 64 84 08 70 eller 22 99 30 30.

Eller du kan lese mer på www.fu.no

farmasiliv 3/2014 • 43

Min hverdag

*

H K Reklamebyrå DNBE 0732 / 0514

Kundene gjør meg glad - Å gi god rådgivning til kundene mine gjør meg glad, sier apotektekniker Love Joy Salvador på Boots Tøyen i Oslo.

Tekst og foto: Vetle Daler Hva er det beste ved å jobbe i apotek?

- Det beste for meg er å hilse på nye kunder, og bli bedre kjent med våre faste kunder. Å gi god rådgivning til kundene mine gjør meg glad, og å lære av mine kollegaer gjør meg inspirert til å bli bedre - ikke bare på jobb men også personlig.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- At jeg tar ansvar og initiativ på jobben, at jeg har god oversikt over hva som må gjøres ferdig eller prioriteres på jobben, og at jeg ikke overlater jobben til kollegaene mine.

Hva er ditt drømmeyrke foruten apotektekniker?

- Barnelege Hva gjør en apoteker til en god leder?

- En god leder må være løsningsorientert, inspirerende, ærlig, en god veileder, behandle sine ansatte på en rettferdig måte, og belønne og rose den som gir litt ekstra på jobben.

Hvis du var leder i Farmasiforbundet, hva ville du ha gjort?

- Informert medlemmene mer aktivt, kjempet for bedre lønn for apotekteknikere, og utvidet medlemsfordelene.

Hvem vil du helst stå fast i heis sammen med?

- Tone Damli Aaberge. Kanskje vi kunne ta en duett sammen, det hadde vært spennende!

Navn: Love Joy Salvador Alder: 36 Bosted: Oslo Familie: Gift Arbeidssted: Boots Tøyen Stilling/ansvarsområde: Apotektekniker/kampanjeog logistikkansvarlig Tillitsverv: Ingen Interesser: Mote, interiør, matlaging/baking og familie

Hvor mange par sko har du?

- Jeg vet ikke, ca 10-15 par tror jeg Hva slags bil kjører du?

- Jeg kjører ikke Hvilken bil vil du helst ha kjørt?

- Audi eller Kia

Hva spiser du til frokost?

- Müsli og vaniljeyoghurt

Hvorfor er det viktig å være medlem i Farmasiforbundet?

- Å være medlem gir trygghet hvis det skulle skje noe i apoteket, slik at man får hjelp der og da. Man vet jo aldri hva som kan skje, og å sikre fremtiden ved å være organisert er jo en bra forsikring.

Hvilken tv-serie følger du med på?

- Ikke noen spesielt

Hva har du på nattbordet?

- Magasin eller avis.

44 • farmasiliv 3/2014

Min hverdag

*

H K Reklamebyrå DNBE 0732 / 0514

YS Medlemskort med MasterCard:

Kortet med de gode betingelsene høy sparerente – lav kredittrente

Med dette kortet kan du både spare og låne på samme smarte konto. Står kontoen i «pluss» beregnes innskuddsrente, står den i «minus» beregnes kredittrente. Enten du sparer eller låner, er betingelsene blant markedets beste. Kortet har ingen årsavgift og kan brukes «over alt».

2,8 % sparerente fra første krone

Lav kredittkortrente: 12,25 % *

Ingen begrensninger i antall uttak

Gratis reise- og avbestillingsforsikring

Les mer og bestill på www.ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

farmasiliv 3/2014 • 45

* Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort med MasterCard – et produkt fra DNB Bank ASA

Redaktørens lille

Lang natts ferd mot fag I gamle dager kunne jeg ikke noe om lønn og tariff. I skikkelig gamle dager, altså. Den eneste gangen i året jeg hørte ordet “tariff” var når selveste R-mannen, altså riksmeklingsmannen, som for øvrig alltid var Reidar Webster, kom ut av den kjente døra og ga sine innholdsløse floskelsvar til pressen.

Forleden var jeg der selv, for første gang, i Riksmeklerens litt trange og litt slitte lokaler i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Her har meklingene stått i kø denne våren, og stolene er fortsatt varme når neste mekling starter. Nå var det altså Farmasiforbundets tur, med Parats tunge forhandlingsapparat i ryggen.

Det er noe eget med å sitte en hel dag, så en hel dag til – og så en hel natt – rundt et bord og knaske nøtter og sjokolade og drikke kaffe. Det gjør noe med deg.

Stort sett er det forhandlingslederen og en forhandler til som er inne hos mekleren, mens resten av delegasjonen sitter og diskuterer, regner, gjesper og går hvileløst fram og tilbake.

Ingen strikker. Ikke i vårt forbund, det skulle tatt seg fint ut. I etasjen over sitter farmasøytene og gjør akkurat det samme. De strikker heller ikke.

Det er en helt spesiell stemning, en merkelig dynamikk som gjør seg gjeldende når natta faller på og det drar seg mot soloppgang. Det blir gjerne fart i sakene etter at kommunikasjonsrådgiveren, i dette tilfellet meg, har sendt ut melding om at det nå mekles på overtid. Når klokka så nærmer seg morgenkvisten, er løsningen klar. Bra kronetillegg! Satsing på fag! Autorisasjon er viktig! Det får’n si. Saker vi har kjempet for i mange år måtte det altså en riksmekler og noen tunge Parat-forhandlere til for å få på plass. Fag. Autorisasjon. Kroner. Vakkert.

Du er ikke skikkelig fagforeningsmann eller –kvinne før du har opplevd soloppgangen i Grensen 3, sies det. Etter en lang natts ferd mot dag – eventuelt fag, anser jeg meg herved som fullbefaren.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

46 • farmasiliv 3/2014

Velkommen som medlem!

De kjente og kjære……

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Ingveig Gikling Gry Anette Ellingsen Nevena Stamenkovic Henriette Østerholm Anne Lise By Olsen Malin Riise Olsen Ahlam Alkochari Carina H. Lilleborgen Jeanett Stigen Linda Ediassen Monika Jakubowska Fouad Mahmood Irene Johansen Shabana Shaheen Mary Ann B. Bjelland Christina Hem Stine Ringsvold Jensen Maurine M. Macatumbas Kim My Thi Ngo Lise Støversteen Mari Eline M. Hansen Erivan Matin Karoline L. Magnussen Renate Iversen Adhra Ali Reza Sharifi Meriton Gashi Signe Børsum Marita Pedersveen Ahrani Nirmalan Marit Kristin Solvang Wenche Øien Bente Brath Randi Hagan Høgås Vibeke Breivik Elevmedlem Martine Haviken

Boots Norge Vitusapotek Sørlandssenteret Vitus apotek Torshov Torg, Nordreisa Apotek Sykehusapotekene Midt-Norge Apotek 1 Stavset Apotek 1 Elefanten Lade Apotek 1 Gressvik Apotek 1 Sogndal Apotek 1 Sogndal Apotek 1 Promenaden Apotek 1 Norge AS Boots apotek Harebakken Apotek 1 Stovner Apotek 1 Vågsbygd Apotek 1 Tasta Apotek 1 Markensgate Apotek 1 Ski Storsenter Boots apotek Linderud Boots apotek Sjøkanten Boots Apotek Medicus Apotek 1 Bjørnen Boots apotek Bien Hønefoss Vitusapotek Meløy Boots apotek Storo Apotek 1 Maxi Boots apotek Bien Hønefoss Apotek 1 Nittedal Apotek 1 Jessheim Sykehusapoteket Bærum Alliance Boots Apotek 1 Galleriet Apotek 1 Rana Apotek 1 City Nord

Boots apotek Kong Salomo

Floradix Magnesium - for bidrag til normal muskelfunksjon og til et normalt energistoffskifte

Floradix Formula - for å fremme reduksjon av tretthet og slapphet.

Rik på jern, B2, B6, B12 og C.

Floradix Kalsium Magnesium - for styrket benbygning og sterke tenner.

Med sink og vitamin D.

De ukjente og fremtidens kjære……

Floradix Alpenkraft - kan hjelpe mot forkjølelse og ubehag i øvre luftveier.

Be om gratis smaksprøver og bli kjent med Floradix produktene.

Floradix produkter kjøpes på apotek, eller på www.naturimport.no

Floradix Barne Vitamin - med fruktsmak. Rik på lettopptagbart kalsium, vitamin A, B, C, D og E. Glutenfri og uten konserveringsmidler.

Ole Deviks vei 18, 0666 Oslo • Tlf. 23 37 37 40 • Faks 23 37 37 59 E-mail: post@naturimport.no • www.naturimport.no

farmasiliv 3/2014 • 47

Kontakt

Hjelp når du trenger det!

Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon i Parat. Det vil si at Farmasiforbundet primært jobber med yrket, faget og bransjen – mens Parat tar seg av spørsmål knyttet til lønn, tariff og arbeidsforhold.

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre.

På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Parats hovedkontor

Parats regionkontorer

Parats regionutvalg (RU)

Generalsekretær Trond Reidar Hole trond.hole@parat.com Mobil: 952 25 526

Regionkontoret i Oslo, Lakkegata 23, 0187 Oslo ost@parat.com

RU region Nord: (Finnmark, Troms og Nordland) Svanhild Meirud, Øst-Finnmark tingrett, svanhild.meirud@domstol.no.

Juridisk avdeling Anders Lindstrøm, avdelingsleder og advokat anders.lindstrom@parat.com Mobil: 913 08 742 Forhandlingsavdelingen Turid Svendsen, avdelingsleder turid.svendsen@parat.com Mobil: 91 30 87 45 Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Arve Sigmundstad, avdelingsleder arve.sigmundstad@parat.com Mobil: 977 72 029 Serviceavdelingen Per Jostein Ekre, avdelingsleder og forbundsadvokat pje@parat.com Mobil: 908 41 443

Regionkontoret i Tønsberg Grev Wedelsgt. 12, 3111 Tønsberg sor@parat.com Regionkontoret i Kristiansand Vestre Strandgt. 42, 4611 Kristiansand sor@parat.com Regionkontoret i Bergen, Valkendorfsgate 5, 5012 Bergen vest@parat.com Regionkontoret i Trondheim Kjøpmannsgt. 35, 7011Trondheim midt@parat.com Regionkontoret i Bodø, Terminalveien 10, 8012 Bodø nord@parat.com Regionkontoret i Tromsø, Fredrik Langesgt. 19/21, 9008 Tromsø nord@parat.com Ring 21 01 36 00 og be om ditt regionkontor.

parat.com 48 • farmasiliv 3/2014

RU region Midt: (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) Jannike Hanssen, Statens vegvesen, jannike.hanssen@vegvesen.no.

RU region Øst: (Østfold, Hedmark, Oppland,Oslo og Akershus): Anne Lunderbye Wang, NAV Drift og utvikling, anne.lunderbye.wang@nav.no.

RU region Vest: (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) Rune Skaar, Bergen Kommune, rune.skaar@bergen.kommune.no.

RU region Sør: (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) Pål Hermann Seivaag, NAV, paal.hermann.seivaag@nav.no.

Kontakt Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Farmasiforbundets regionledere

Farmasiforbundets sentralstyre

Private apotek

Region nord (Finnmark, Troms og Nordland) Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 aasehelande@hotmail.com

Forbundsleder: Irene Hope Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@parat.com

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Ladetorget, Trondheim Tlf.: 73 50 39 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no Vitusapotek Gruppeleder Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Region midt (Nord-Trøndelag, SørTrøndelag og Møre og Romsdal) Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@gmail. com Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) Wenche Haakedal Apotek 1 Arken, Bergen Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no Region øst (Østfold, Hedmark, Oppland,Oslo og Akershus): Torhild S. Sauro Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 sauro2rhild@yahoo.no Region sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) Sairan Palani Apotek 1 Sørlandssenteret Tlf: 97 96 41 39 palanisairan@gmail.com

Nestleder: Bodil Røkke Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke@parat.com Styremedlemmer: Johnny Myrvold Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99 johnnymyrvold@hotmail.com Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 aasehelande@hotmail.com Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Ladetorget, Trondheim.

Tlf.: 93 87 19 17 ingridkat66@hotmail.com Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no Varamedlemmer: Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@gmail.com Heidi Gram Apotek1 Xhibition, Bergen Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

farmasiforbundet farmasiforbundet.no

farmasiliv 3/2014 • 49

Medlemskap

Meld de g inn på parat.co m

Medlemskap Dette gjør Parat for deg: • Forhandler frem lønn og tariffavtaler • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr advokathjelp ved konflikter, og privat advokathjelp én time pr. år.

Du står sterkere i forhold til din arbeidsgiver når du er organisert. Som medlem i Parat er du sikret profesjonell hjelp i alle saker du kan komme opp i på arbeidsplassen. Våre tillitsvalgte og ansatte kan gi deg råd og bistand i saker som omhandler for eksempel: • Ansettelsesavtale • Arbeidstidsbestemmelser • Etter og videreutdanning • Ferierettigheter • Lønnsutvikling • Medbestemmelse • Oppsigelsesvern • Permisjonsrettigheter Et medlemskap er i første rekke en forsikring som sikrer at dine rettigheter blir ivaretatt på arbeidsplassen. Med stadig større fokus på endring, effektivitet og omstilling er det viktigere enn noen gang å ha en organisasjon i ryggen.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Jobber aktivt med spørsmål knyttet til yrket, faget og bransjen • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om pensjon, uførepensjon eller boliglån?

Kontakt Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf. 22 24 15 70 eller e-post: apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Kontingent Kontingenten for Farmasiforbundets medlemmer er 1,4 % av bruttolønn, med en øvre grense på kroner 489 pr. måned. Minimumskontingenten pr. måned er på kroner 50.

Min side Du kan enkelt endre dine egne opplysninger ved å logge inn på “Min side”. Denne finner du både på farmasiforbundet.no og parat.com

Innmelding Med deg inn ved å fylle ut skjema som du finner på parat.com

Endring Vi ønsker å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig, inkludert e-postadresse.

Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlems­fordeler.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding. Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Skjema for innmelding, utmelding og endringer finner du på parat.com

farmasiforbundet 50 • farmasiliv 3/2014

Medlemskap

Medlemsfordeler Som medlem får du gjennom Parat og YS en rekke gunstige medlemsfordeler.

For mer informasjon, se www.ys-medlemsfordeler.no og www.parat.com Gjensidige forsikring:

American Express:

Thon Hotels:

Spesialprisede forsikringer: • YS Innbo • YS Familieulykke • YS Dødsfall 16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Gjensidige bank:

• Rabatt på leiebiltjenester

• Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

YS medlemskort med MasterCard: • 3 % sparerente fra første krone • Kredittreserve på inntil 75 000,• Kan brukes over alt • Gebyrfrie varekjøp • Gebyrfri nettbank • Ingen årsavgift

Folkeuniversitetet Rabatt på utdanningstilbud

Avis bilutleie: Nordic Choice Hotels: • Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS: • Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

Gudbrandsdal energi: • Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

Telenor: • Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.

Compendia: Tilgang til kunnskapsdatabase innenfor områdene arbeidsrett, folketrygd og HMS.

DFDS Seaways Rabatt på reiser

YS sikkerhetsbutikk: • Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

Statens pensjonskasse • Gunstige lån

farmasiliv 3/2014 • 51

Returadresse: Farmasiforbundet/Parat. Postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo

Et søk på google gir 22.800 råd mot halsbrann Som apoteksansatt vet du at det finnes gode og dårlige råd. Det finnes forskjellige kunder, og det finnes forskjellige produkter som hjelper mot halsbrann Studier viser at protonpumpehemmere (PPI) er den mest effektive reseptfrie korttidsbehandlingen mot halsbrann og sure oppstøt uavhengig av symptomhyppighet1)

Så hvorfor ikke anbefale kunden en effektiv behandling med en gang?

Hva er SOMAC Control?

• Protonpumpehemmer til behandling av halsbrann • Angriper årsaken til problemet og hemmer mekanismen for syreproduksjon2) • Effektiv der halsbrann og sure oppstøt medfører redusert livskvalitet3) • Langvarig effekt opp til 24 timer (også symptomlindring gjennom natten)2) • Kun 1 tablett pr. dag2) • Kan med fordel kombineres med et syrenøytraliserende middel (ved oppstart – første dag)2) • Ni av ti resepter hentet ut på apotek er protonpumpehemmere4)

selges kun på

Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne.

Inneholder 20 mg pantoprazol.

Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring.

Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer Les pakning og pakningsvedlegg nøye før bruk.

Ta kontakt på tlf: 800 800 30 infonorge@takeda.com www.nycomed.no, www.takedanycomed.no

1) Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2013; 133: 43-6 2) SPC - SOMAC Control 3) Haag et al. The 13-nation study of upper GI symptoms; age and and gender effects. Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago 4) Reseptregisteret 2012, 2012 - i segmentet midler mot syrerelaterte lidelser