Farmasiliv 3-2013

Farmasiliv

Populær russer

Elena Nilsen på apoteket i Kirkenes:

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler

22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og trykk: 07 Media as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 4 23.08 10.09

Forsidefoto: Vetle Daler

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Omringes av russere

Elena Nilsen er fra Murmansk, har bodd i Norge i 18 år, og er en uunnværlig medarbeider på apoteket i Kirkenes. Her er nemlig nesten halvparten av kundene fra hennes hjemland. – Jeg blir ofte omringet av russiske kunder i selvvalget, smiler den engasjerte 44-åringen.

Helsetjenester i apotek redder liv Helsetjenester i apotek er med på å redde liv. Det finnes for eksempel flere tilfeller der pasienter har fått diagnosen føflekkkreft hos legen etter føflekkskanning på apoteket. Som autorisert helsepersonell i apotek er vi stolte av å bidra til å redde liv, skriver forbundsleder Irene Hope.

Tryggere helsehjelp med nasjonal kjernejournal

I dag har alle pasienter én journal ved hvert sted man har fått behandling. Trenger man helsehjelp raskt, vil helsepersonell ofte ikke ha tilgang til opplysninger om helsen til pasienten. Utprøving av nasjonal kjernejournal for viktige helseopplysninger er rett rundt hjørnet.

Medmenneske og problemløser

– Jeg er oppriktig glad i kundene våre, og føler jeg har mye å gi. Jobben gir meg muligheter for å vise medmenneskelighet og å kunne hjelpe - det er viktige verdier for meg, forteller Solrunn Saus ved Apotek 1 Brønnøy. Når Farmasiliv snakker med henne er det to dager til hun kan feire 40 år i tjeneste ved samme apotek.

Bedre sammen

Det første halvåret som forbundsleder har vært spennende, men ogs å krevende og utfordrende.

Noen av sakene Farmasiforbundet har jobbet med i denne perioden er fusjon, utviklingsprogram for tillitsvalgte, læreplanen for apotekteknikere, pensjon og tariff. Jeg synes vi har fått til mye, men vi skal få til enda mer i månedene som kommer.

Det store prosjektet i Farmasiforbundet i år er fusjon, og dette er noe vi kommer til å jobbe intensivt med fremover. Jeg mener at vi har alt å tjene på å bli en yrkesorganisasjon under et større forbund, ikke minst er jeg helt sikker på at dette vil komme medlemmene våre til gode på mange måter.

et større forbund, ikke måter

Nå står sommerferien for døren, og et velfortjent friminutt for oss alle.

«Jeg mener at vi har alt å tjene på å bli en yrkesorganisasjon under et større forbund»

Vær stolt av kompetansen dere har til å bidra til et friskere Norge.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!

bedre helse i ganisas jon

Som forbundsleder er jeg stolt av dere medlemmer som står på og bidrar til bedre helse i befolkningen hver eneste dag.

Farmasiforbundet har åpnet en ny arena for debatt på farmasiforbundet.no, kalt «Meninger».

Målet er enda mer dialog – hører vi fra deg?

– Jeg vil vie

Elena Nilsen på Vitusapoteket i Kirkenes:

Omringes av russere

Elena Nilsen er fra Murmansk, har bodd i Norge i 18 år, og er en uunnværlig medarbeider på apoteket i Kirkenes. Her er nemlig nesten halvparten av kundene fra hennes hjemland. – Jeg blir ofte omringet av russiske kunder i selvvalget, smiler den engasjerte 44-åringen.

Tekst og foto: Vetle Daler

Kirkenes’ og Syd-Varangers eneste apotek holder til i Amfi-senteret i Kirkenes.

livet mitt til apotekbransjen, sier Elena Nilsen.

Farmasiliv møter Elena på Vitusapotek Renen i Kirkenes, byens og Sør-Varanger kommunes eneste apotek. Her er 40 prosent av kundene russiske. Grensen til det enorme landet i øst ligger bare sju kilometer unna - en grense hvor trafikken øker for hver måned. I år passerer over 300 000 mennesker grensestasjonen i Storskog, mange av dem russere på norgesbesøk.

– Russerne er krevende kunder. De stiller veldig mange spørsmål, og handler gjerne mye, for både familie og bekjente, forteller Elena Nilsen, som skifter mellom norsk, russisk og engelsk utallige ganger i løpet av en arbeidsdag. I tillegg til de mange russerne, får apoteket nemlig også besøk av mange turister som kommer til byen med Hurtigruta.

Velstående

- De som reiser hit fra Russland er velstående – de ser ikke på prisen, og kjøper de dyreste kremer og kosttilskudd. For ikke lenge siden solgte jeg kosttilskudd for 7000 kroner til en russisk kunde. Mange russere opplever at vi har strengere krav til kvalitet på produktene her. Produktene i Russland har på mange måter mistet sin troverdighet, forteller Elena, som har kunder fra byer som Nikel, Murmansk og andre steder på Kola-halvøya. - Vi merket en ganske stor bølge etter grenseboerbeviset kom for ett år siden, forteller hun. Alle som

bor mindre enn 30 kilometer fra grensen har nå nemlig muligheten til å reise uten visum.

Egen kø

- I apoteket er det ofte en kø med russiske kunder til meg, og en kø med andre kunder til mine norske kolleger. Når jeg ikke er på jobb, har vi et skilt på russisk som sier «Vi har dessverre ikke russisktalende personale i dag», forteller Elena, og fortsetter:

- Jeg har også laget lapper med forskjellig informasjon på russisk som mine kolleger kan vise fram når jeg ikke er der. Vi kan ikke betjene russiske resepter, men mange tilreisende russere bestiller legetime og skaffer seg norsk resept. Enkelte medisiner kan ikke skaffes i Russland, og dessuten har vi bedre kvalitetskontroll her.

En gang solgte jeg reseptbelagte legemidler for 28 000 kroner til en russisk kunde, minnes hun.

Elena trives godt med denne måten å jobbe på, selv om det kan være hektisk til tider. - Det er dessuten en måte å vedlikeholde mine russiske språkkunnskaper på. Jeg besøker sjelden Russland og privat snakker jeg stort sett bare russisk med min venninne.

50 prosent norsk

Elena kom til Norge i 1995, etter at hun traff sin norske mann tilfeldig på en fest i hjembyen Murmansk.

Vitusapotek Renen er det eneste apoteket i Kirkenes. Nærmeste apotek ligger i Vadsø, to og en halv time unna. Det gjør at det ofte er trangt i lokalet. – Jeg skulle ønske det var ett apotek til her som kunne avlaste oss, sier Elena Nilsen.

- Russerne er krevende kunder, forteller Elena Nilsen.

Plakater på russisk er et vanlig syn i Kirkenes – også på apoteket.

Det første som møter kunder og pasienter når de besøker apoteket på kjøpesenteret i Kirkenes, er plakaten med åpningstider – på norsk og russisk.

Russiske Kristina Rasmussen (t.h) er relativt nyansatt på apoteket. – Kristina avlaster meg en del, og jeg merker at min hverdag er i ferd med å bli roligere, sier Elena Nilsen.

- Det var en stor avgjørelse å ta – å skulle skifte jobb, språk, kultur, nesten hele mitt liv. Det var ganske tøft de første par årene i Norge, med språkproblemer og en helt annen mentalitet og livsstil, forteller Elena. Etter hvert trives hun imidlertid så godt at hun sjelden reiser tilbake til hjemlandet. – Jeg har ingen slekt der, min mor flyttet også hit etter hun ble enke. Nå føler jeg meg mer enn 50 prosent norsk, og synes etter hvert det er er lettere å snakke norsk enn russisk.

Glad for forbundet

Elena er Farmasiforbundets tillitsvalgte på apoteket, et verv hun har hatt siden 2009.

- Jeg har evnen til å stå på og snakke for mine kolleger, og synes vervet som tillitsvalgt er veldig interessant. Jeg er glad at vi har Farmasiforbundet, det gir en stor trygghet å ha noen å spørre om hjelp hvis det trengs. Jeg er glad for at Farmasiforbundet jobber for våre interesser, sier hun.

Riktig og viktig

Til høsten planlegger Elena å ta apotekteknikereksamen. Senere kan det hende at hun går løs på reseptarutdanning.

- Jeg er et «stå på-menneske», og gir meg ikke før målet er nådd. Jeg vil vie livet mitt til apotekbransjen – selv om min

barnedrøm var å bli veterinær, smiler Elena. Hva er det så som gjør at hun er så sikker på at apotek er det riktige? - Når kunder stopper meg på gata og takker for rådet de fikk om smertestillende, og utbryter: «Nå kan jeg endelig danse tango igjen». Da føler jeg at jeg gjør noe riktig og viktig. Hele livet har jeg jobbet med mennesker. Jeg kunne ikke sittet på kontor og flyttet papir, sier Elena Nilsen.

FAKTA

Navn: Elena Nilsen

Alder: 44

Bosted: Bjørnevatn

Familie: Gift, to barn på 22 og 15

Bakgrunn: Lærerutdanning fra Murmansk universitet.

Jobbet som lærer i kriminalomsorgen for barn og ungdom i Murmansk. Jobbet som laborant på universitetet i Murmansk, og i norsk barnehage. Norsk fagbrev i salg og markedsføring, og utdanning fra Hudpleieakademiet i Oslo.

Jobbet i apotek siden: 2009

Stilling/ansvarsområder: Assistent; hudansvarlig/ kampanjeansvarlig, ansvarlig for kasse og oppgjør.

Interesser: Elsker å reise, særlig til USA

3M™ Silikontape

Pleie uten kompromiss

Svært godt egnet til skjør, sår og ømfintelig hud.

Like skånsom for både ung og gammel!

Ny nål til deg

Du har den kanskje allerede på uniformen din? Eller har du mistet den, forlagt den eller ødelagt den? Vær så god – her får du en ny og enda mer solid utgave av «Autorisert helsepersonell»-nåla.

I fjor sendte Farmasiforbundet ut nåler til alle medlemmer som er autorisert helsepersonell. Tanken med nåla er at alle skal bære den lett synlig på uniformen hver dag. Slik kan vi synliggjøre at vi er autorisert helsepersonell – vi vet hva vi snakker om! Nå gjør vi det igjen – alle medlemmer med autorisasjon får nål sammen med denne utgaven av Farmasiliv. Bruk den – og vær stolt av autorisasjonen din!

NYHET! FLUX FRESH, FOR GOD ÅNDE OG STERKE TENNER

Følg oss på Facebook for nyheter og interessante diskusjoner! facebook.com/nullhull

For mer informasjon besøk gjerne www.fluxfluor.no

Alle Fluxprodukter er uten alkohol og parabener

Flux sugetabletter er et legemiddel som inneholder natriumfluorid. Forsiktighet bør utvises ved naturlig fluorinnhold i drikkevannet over 0,75 mg/l. Fluordosen i sugetabletten virker sammen med fluor fra andre produkter som tannkrem, skyllevæsker og tyggegummi. Les pakningsvedlegget.

Nå har Flux-familien fått et nytt fresht familiemedlem, Flux Fresh! Flux

Fresh gir deg god ånde og sterke tenner. En kombinasjon av zinclactat og en lav dose klorhexidin er det som gjør at du får god ånde. Flux Fresh har samme høye fluorinnhold 0,2% NaF som Flux Original og Flux Sensitiv. Flux Fresh er utviklet i samarbeid med skandinavisk tannhelsetjeneste. Produktet er tilgjengelig i apotek og hos enkelte tannklinikker.

Flux Fresh, for god ånde og sterke tenner. Nyt livets gode stunder – begynn å fluxe allerede i dag!

Le, pust og spis. Sterkere enn i går.

Bedre sammen

Samtalene om fusjon med et større forbund pågår for fullt, og Farmasiforbundets sentralstyre besluttet tidligere i vår at YS-forbundet Parat er det mest aktuelle alternativet.

Farmasiliv vil dekke dette grundig utover høsten, og det er et ekstraordinært representantskapsmøte i november som skal ta den endelige beslutningen. Men allerede nå er noen av hovedpunktene i en eventuell fusjon klare:

• Farmasiforbundet består som yrkesorganisasjon i Parat.

• Farmasiforbundet beholder egen politisk ledelse.

• Farmasiforbundet beholder egen logo.

• Farmasiforbundet beholder eget fagblad.

• Det blir bedre tilgang på kompetanse og rådgivning for å ivareta medlemmenes behov.

• Det blir et økt tilbud om kurs og faglige møteplasser for Farmasiforbundets medlemmer og tillitsvalgte.

• Medlemstilbudet vil bli styrket, eksempelvis har alle medlemmer av Parat tilbud om en times gratis juridisk rådgivning pr år.

Autorisasjonskontoret viste seg fram

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) holdt åpent hus i Oslo konserthus 7. juni. Målgruppen var potensielle søkere, ansatte i interesseorganisasjoner og de som ansetter helsepersonell.

Tekst: Berit Regland Foto: SAK

Det var en mangfoldig forsamling som fylte Lille sal i Konserthuset. Programmet var variert og startet med en engasjert statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Nina Tangnæs Grønvold. Hun brukte samhandlingsreformen som utgangspunkt for å utfordre helsepersonell i å bruke team som metode for bedre tjenester og økt pasientsikkerhet. Det vil også bli behov for ulike former for oppgaveglidning for å nå helsepolitiske mål. Hun viste til at Stortinget i vår har behandlet en melding om «kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten».

Nina Tangnæs Grønvold, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Bjørn Stuedal

Under det videre program deltok representanter fra Statens Helsepersonellnemd, Statens Helsetilsyn og Utlendingsdirektoratet (UDI). Gjennom disse innleggene fikk vi innblikk i søknads- og mulig klageprosedyrer, tilsynsmyndighetens

mulighet til å gi reaksjoner og hvordan man behandler arbeidssøkere fra andre land.

Det er 29 ulike autoriserte helsepersonellgrupper som skal bidra til trygghet og forutsigbarhet i helsetjenesten. Må det være så mange?

Autorisasjon i seg selv øker ikke kvaliteten. Det er viktig å huske at helsepersonelloven gjelder for alle som er ansatt i helsetjenesten uavhengig av om de er autorisert eller ikke. Ansvaret for at helsepersonell skal arbeide faglig forsvarlig er fordelt på den enkelte utøver og på internsystemer som ivaretar kompetanse og kunnskapsutvikling. SAK arbeider mye med å godkjenne helsepersonell fra andre land. Da vurderes innholdet i ulike utenlandske utdanninger og sammenligne tilsvarende krav i norske helseutdanninger. lik blir søkerne ofte individuelt vurdert.

Dette er SAK: SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, som er avhengig av en godkjenning for å kunne jobbe i det norske helsevesenet. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og bidra til at befolkningen har tillit til det norske helsevesenet. En person som ikke har autorisasjon, har heller ikke rett til å benytte en tittel som er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. www.sak.no

Norges eldste apotekteknikerlinje:

Sofienberg på flyttefot

Apotekteknikerutdanninga har hold til på Sofienberg i over 40 år. Nå skal apotekteknikerlinja på flyttefot, midlertidig i to år og deretter skal de inn i en ny avdeling ved Ullern videregående skole.

Tekst og foto: Berit Regland

Tidligere denne måneden var det duket for avslutningsmarkering for apotekteknikerutdanningen på Sofienberg videregående skole. Til stede var flere gjester, tidligere og nåværende lærere, årets elever og tidligere elever. Farmasiforbundet var representert under høytideligheten med Irene Hope og Berit Regland. - Norske apotek er faktisk helt avhengige av gode apotekteknikere, og det er dere på skolene som leverer fremtidens arbeidskraft. Jeg ønsker dere

Forbundsleder Irene Hope og avdelingsleder for helse- og oppvekstfag Marit Buøy

lykke til med flyttingen, og tror apotekteknikerutdanningen har en lysende fremtid, sa Irene Hope i sin tale under markeringen.

2,8 % sparerente fra første krone!

YS Medlemskort med MasterCard kan brukes både til sparing og som kredittkort.

Ingen begrensninger i antall uttak. God sparerente som godskrives månedlig, og lav kredittkortrente. Kortet kan brukes både i Norge og utlandet.

Reise- og avbestillingsforsikring. Egen brukervennlig nettbank. Medlemsfordeler og rabatter.

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice: 815

Framtidas apotek

I tida som kommer vil Farmasiforbundet satse enda mer på fag og yrke. Farmasiforbundet skal bidra til å utvikle yrkesrollen, og dessuten være en premissleverandør på det apotekfaglige området. I de neste utgavene av Farmasiliv setter vi derfor fokus på framtidas apotek – hvordan ser norske apotek

Fremtidens apotek: Politikken avgjør mye

”Jeg unngår alltid å gi profetier på forhånd, fordi det er mye bedre å komme med profetier i etterkant av at hendelsen har skjedd”, sa Winston Churchill. Jeg er tilbøyelig til å være enig med ham, men tar likevel utfordringen fra Farmasiliv. Min spådom er at man vil finne apotek som ligner nøyaktig på noe vi har i dag, men mye vil også være annerledes.

Tekst: Per T. Lund, adm. direktør, Apotekforeningen

I 2023 har antall eldre over 67 år økt til 900 000 personer, fra dagens 650 000. Skal behandling og pleie av syke og eldre holde seg på dagens høye nivå, må omtrent hver tredje ungdom velge en helseutdanning, og offentlig helsesektor må fortsette å vokse i høyt tempo.

«Det må brukes mer ressurser på å unngå at folk blir syke og at syke blir sykere»

Jeg tror ikke dette vil være mulig. Derfor må vi organisere oss annerledes, og vi må bruke tilgjengelig helsekompetanse på en bedre måte. Og det må brukes mer ressurser på å unngå at folk blir syke og at syke blir sykere.

I løpet av de neste ti årene håper og tror jeg at apotekene kommer til å få nye oppgaver knyttet til pasientoppfølging og forebygging av sykdom. Dette kan føre til at nye helsepersonellgrupper finner veien til apotekene, f.eks. flere sykepleiere eller ernæringseksperter.

Utviklingen i helsetjenesten generelt, med større kommunalt ansvar og overføring av oppgaver fra sykehusene, kommer

også til å få konsekvenser for apotekenes oppgaver. Kanskje blir det behov for mer spesialisert legemiddelkompetanse også i primærapotekene når behandlingsbehovene i kommunehelsetjenesten også blir mer spesialisert?

Utiklingen av apotekene frem mot 2023 vil i stor grad bli preget av hva helsemyndighetene faktisk ønsker at apotekene skal være. Hvis det offentlige viser økende vilje til å bruke og finansiere helsetjenester utført av helsepersonell i apotekene, vil vi også få et større innslag av tjenester, særlig knyttet til riktig bruk av legemidler. Den nye legemiddelmeldingen som helseministeren nå skal i gang med vil gi viktige føringer for de neste ti årene. Det er tross alt over åtte år siden den forrige meldingen ble lagt frem.

«Tilbudet om høy legemiddelkompetanse der folk bor, vil bestå»

Kundene vil fortsatt forvente at de kan gå rett inn i en faghandel og få gode helseråd og få tak i de legemidlene de trenger. Derfor kommer mange apotek til å ligne mye på dem vi har i 2013. Men variasjonen i typer apotek vil trolig være

ut om 10 år? I hvilken retning utvikler apotekbransjen seg? Dette er bare to av spørsmålene vi har stilt forskjellige aktører i bransjen, og denne gangen er det administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen som plukker opp hansken.

større. Vi ser en håndfull stor-apotek allerede, med mange helse- og velværeartikler. Samtidig vil noen forbrukergrupper ønske å handle legemidlene sine og andre apotekvarer fra nettapotek. Det kan føre til nye oppgaver i nettapotek-drift, med digital kundeveiledning og pasientoppføling. Men tilbudet om høy legemiddelkompetanse der folk bor, vil bestå.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Om ti år har befolkningen fått større valgfrihet blant ulike tilbud i helsetjenesten. Det meste er fortsatt tilgjengelig i offentlig regi, men flere velger private tilbud. I dette landskapet har apotekene mulighet til å posisjonere seg både som offentlig finansiert tjenestetilbyder, og som et privat tilbud for dem som ønsker det.

– Jeg tenker at det illustrerer nærhet at man omtaler hverandre med fornavn, sier den nye YS-lederen.

farmasiliv 3/2013 • 13

”Deltidslov” vedtatt

Deltidsansatte får nå en lovfestet rett til en stillingsandel som står i stil med hvor mye de faktisk jobber. Det innebærer rett til utvidet stillingsprosent som samsvarer med den reelle arbeidstiden. – Dette er et viktig tiltak i kampen mot ufrivillig deltid, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

Endringene i arbeidsmiljøloven ble vedtatt i Stortinget tidligere denne måneden.

- Ufrivillig deltid er en stor utfordring i norsk arbeidsliv og en viktig årsak til lønnsforskjeller og mindre pensjonsopptjening. Det er viktig å skape en heltidskultur, noe partene i arbeidslivet allerede er i gang med, sier arbeidsministeren.

Den nye loven innebærer følgende:

• Arbeidsgiver har nå plikt til å drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst én gang i året.

• Det gir en lovfestet rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid for deltidsansatte som de jevnt har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene.

• Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt som praktisk mulig drøftes med arbeidstaker.

YS-lederen:

- Vårt fokus må være rett til heltidsjobb for alle

- Mange kvinner, særlig innenfor omsorgsyrkene, ønsker å jobbe mer enn de gjør i dag. Som arbeidstakerorganisasjon må vi gjøre alt vi kan for å sikre retten til heltid og retten til faste stillinger, sier YS-leder Jorunn Berland (bildet).

- Høy yrkesdeltakelse både blant menn og kvinner legger grunnlaget for velferdssamfunnet vårt. Det er problematisk både for samfunnet og kvinners evne til å forsørge seg selv at mange av dem fortsetter å arbeide deltid også etter at småbarnsfasen er over, påpeker YS-lederen. YS har pekt på at sekstimersdagen for både mor og far i et par år kan redusere mødrenes behov for å jobbe deltid og dermed øke likestillingen. - La oss få en diskusjon om slike virkemidler, i stedet for en ny debatt om morsrollen og kvinners valg, oppfordrer Berland.

(ys.no)

Fakta om deltidsarbeid

To av fem kvinner arbeider deltid, men bare hver syvende mann. Arbeidstiden regnes å være ufrivillig for om lag hver femte deltidsarbeider.

Omtrent 40 prosent av norske yrkesaktive kvinner og 14 prosent av mennene arbeider deltid, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Dersom man begrenser tallene til gruppen som hovedsakelig er yrkesaktive – og ikke for eksempel kombinerer arbeid med studier – er andelene henholdsvis 33 og 6 prosent.

Deltid er altså først og fremst et kvinnefenomen. Yrkesgruppene med mest utbredt deltidsarbeid er butikkmedarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, servitører og 80 prosent av arbeidstakerne oppgir at deltidsarbeidet er basert på frivillighet.

Kombinasjonen av høy sysselsetting blant kvinner og en sterk kjønnsdeling av arbeidsmarkedet (kvinne- og mannsdominerte bransjer) holdes fram som en sentral årsak til at deltidsarbeid har blitt såpass utbredt i Norge.

(arbeidslivet.no)

Sverige:

Historisk vedtak om «samgående»

Farmasiforbundets søsterorganisasjon i Sverige, Farmaciförbundet, har besluttet å gå sammen med fagforbundet Unionen fra 1. januar 2014.

Unionen er Sveriges største fagforbund på det private arbeidsmarkedet, med 540 000 medlemmer.

- Nå ser jeg framover. Våre medlemmer kommer til å få mye bedre hjelp med de enorme ressurser som Unionen har, sier Carina Jansson, forbundsleder i Farmaciförbundet. Fra nyttår blir

Farmaciförbundet en del av «Unionen Farmaci och Hälsa».

− Det er trist at Farmaciförbundet forsvinner som et selvstendig forbund, men jeg er likevel glad for beslutningen om samgående, sier hun.

(farmaciforbundet.se)

Barna først, pensjonen sist

For mange er deltidsarbeid en livsstil som fort blir en vane, ifølge en Fafo-rapport basert på 44 dybdeintervjuer med deltidsansatte. De økonomiske følgene innser mange først sent i karrieren.

Opp mot fire av fem arbeidstakere er fornøyde med å arbeide deltid. Ufrivillig deltid er altså mindre utbredt enn man kan få inntrykk av i samfunnsdebatten. Dette er utgangspunktet for Fafo-rapporten Frivillig deltid – en privatsak? Gjennom 44 kvalitative intervjuer med deltidsansatte søker forskerne å skape en dypere forståelse for årsakene til valget av deltid enn hva store kvantitative spørreundersøkelser har åpnet for.

(arbeidslivet.no)

Spekter: - Arbeidsgivere bør bli mye kjipere med å tilby deltidsjobber

Dersom kvinner øker arbeidstiden med tre timer i uken, vil avkastningen bidra til verdiskaping på størrelse med oljefondet, mener arbeidsgiverforeningen Spekter.

Arbeidsgiverforeninger og politikere mener at fagorganisasjonene gjør det vanskeligere å jobbe heltid. Særlig i helsesektoren er det mange deltidsstillinger. På den måten får man turnusene til å gå opp, uten at de ansatte må jobbe annenhver helg. Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter (bildet) sier at man for eksempel kan jobbe 12 timers skift i helgene, for å få færre helgevakter.

I dag åpner arbeidsmiljøloven mange muligheter for slik gjennomsnittsberegning av arbeidstid, forutsatt at fagorganisasjonene godtar det. Spekter har regnet på den økonomiske verdien av kvinners arbeidskraft, og kommet til at om den gjennomsnittlige arbeidstiden øker fra 31 til 34 timer, vil det i fremtiden gi verdiskaping som er større enn dagens oljefond. Organisasjonen har lansert et ”Arbeidskraftfond - innland”, og om kvinner øker arbeidsinnsatsen med tre timer i uken vil verdien av dette arbeidet tilsvare avkastningen fra et oljefond på 3400 milliarder kroner.

- Arbeidsgivere bør i det hele tatt bli mye kjipere med å tilby deltidsjobber. Selvsagt finnes det livssituasjoner med små barn eller syke foreldre, men de fleste kan jobbe fullt, sier Bratten.

(aftenposten.no)

Audun Hågå ny direktør ved Legemiddelverket

Den nye direktøren kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktørstillingen er en åremålsstilling for seks år av gangen.

– For meg er det viktig å se trender og forandringer i samfunnet. Da er det mulig å være i forkant og ri bølgen, ikke få den i ryggen, sier Hågå, som begynner i jobben 1. august. – Tiden frem til 1. august skal jeg bruke til å bli bedre kjent med Legemiddelverket og de ansatte, sier han. Hågå etterfølger Gro Wesenberg, som slutter i stillingen 31. juli.

(legemiddelverket.no)

Forvirrende pakningsvedlegg

Det er betydelige forskjeller i informasjonen som gis i pakningsvedleggene til synonympreparater, til tross for at medikamentene er tilnærmet identiske. Det kan skape forvirring og usikkerhet hos pasientene.

Det viser en studie Olav Spigset og medarbeidere ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet har gjort. De har gått gjennom 71 pakningsvedlegg til 17 av de mest brukte virkestoffene i Norge, og sett hva som er skrevet om indikasjoner, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger.

Pakningsvedlegg skal formidle viktig informasjon og fremme riktig, trygg og effektiv bruk av legemidler. Men kun ett av de 17 virkestoffene hadde pakningsvedlegg med tilnærmet identiske tekster i alle avsnitt.

- Det var stor forskjell i informasjonen i pakningsvedleggene, i noen tilfeller bekymringsfullt stor. Det var mest forskjell i omtalen av bivirkninger og interaksjoner, sier Spigset til Tidsskriftets podkast.

(Legeforeningens tidsskrift)

Ny rapport:

Smertepiller kan være livsfarlige

Høyt forbruk av vanlige, smertestillende tabletter øker faren for infarkt, slag og død. Det er det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet som omtaler de skremmende funnene gjort ved University of Oxford.

Såkalte NSAID-er - som ibuprofen, naproxen og diklofenak - kan være livsfarlige i høyere doser. De øker faren for hjerteinfarkt, slag og dødsfall med 33 prosent.

Blant medisinene som inneholder slike stoffer er kjente merker som Ibux, Brufen, Voltaren, Cataflam og Naproxen.

- Dette er en grundig og veldig omfattende forskning som underbygger tidligere undersøkelser av NSAID-tabletter, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket (bildet). Han har følgende melding til leger og brukere av smertestillende:

- Vår mening er at det er en for høy bruk av disse tablettene. Jeg mener leger skriver ut for mye av dem og bør bli mer forsiktige.

(vg.no)

Lars Haukaas ny styreleder

Lars Haukaas (bildet) overtar som styreleder i Apotekforeningen etter Inger Lise Eriksen, som gir seg etter 12 år i vervet.

På generalforsamlingen 23. mai ble Lars Haukaas valgt som ny styreleder i Apotekforeningen. Haukaas var inntil i vinter administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, der han nå er prosjektdirektør.

(apotek.no)

– nå vil vi ha med de siste

8 AV 10 ER MED

Grønt Punkt sikrer at all emballasje som kildesorteres og samles inn blir gjenvunnet. Hvis dere bruker eller produserer produkter med emballasje uten å være medlem, er det noen andre som må ta regningen. Bli medlem slik at vi får en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene.

Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller ring 22 12 15 00

Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar

De siste ukene har debatten om helsetjenester i apotek gått friskt i pressen, blant annet i Aftenposten. Også Farmasiforbundet har deltatt i debatten, med dette innlegget som har stått på trykk i avisa Varden og i Dagens medisin. Linker til de ulike innleggene i debatten finner du på www.apotek.no.

Helsetjenester i apotek redder liv

Helsetjenester i apotek er med på å redde liv. Det finnes for eksempel flere tilfeller der pasienter har fått diagnosen føflekkkreft hos legen etter føflekkskanning på apoteket. Som autorisert helsepersonell i apotek er vi stolte av å bidra til å redde liv.

Av Irene Hope, forbundsleder i Farmasiforbundet

Vi som jobber som apotekteknikere i apotek er autorisert helsepersonell, og har stor kompetanse på helse og legemidler.

I vår hverdag opplever vi at en del helsetjenester har en naturlig plass i et apotek, for eksempel knyttet til astmamedisin og –utstyr, røykeslutt og diabetes.

Vi ser helsetjenestene som en forlengelse av det vi allerede jobber med – tjenester som er med på å gi tusenvis av apotekkunder og pasienter bedre helse og en bedre hverdag. Mulighetene apotekene har for å tilby lett tilgjengelige helsetjenester bør være i fokus, ikke profesjonskamp mellom ulike aktører i helsevesenet, slik de siste dagers debatt har hatt preg av.

Det er ikke noe nytt at vi henviser kunder og pasienter til lege hvis vi ser at det er nødvendig. I møtet med kunder og pasienter avdekker vi daglig problemstillinger rundt kunders og pasienters helse. Dette har vi gjort i mange år, og dette har vi kompetanse på. Det som er nytt er at dette blir satt i system.

Det er positivt.

Det er viktig å understreke at apotekteknikere og farmasøyter i apoteket ikke skal stille diagnose, men tilby enkle tjenester

som gir kunder og pasienter en indikasjon på om de bør gå til legen for å få stilt en diagnose eller ikke. Vårt mål er selvsagt ikke å «stjele kunder» fra legene, målet er bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet, for å bidra til bedre helse i befolkningen.

Det er også viktig å understreke at vi får grundig opplæring i å tilby helsetjenester. Som autorisert helsepersonell har vi dessuten lovpålagt plikt til å tilegne oss kompetansen som trengs.

Det er ikke legene som bør være bekymret for helsetjenester i apotek. Det er det snarere useriøse nettbutikker som selger hummer og kanari av selvtester og andre helseprodukter som bør være. Apoteket sikrer trygge rammer rundt det mange ellers ville gjort i ensomhet hjemme – uten den tryggheten veiledningen fra autorisert helsepersonell gir.

Som apotekteknikere er vi eksperter på hvordan legemidler og andre apotekprodukter kan forebygge sykdom og lidelser. Det viktigste vi jobber med er å hjelpe kunder og pasienter til en bedre hverdag. Det er også målet med helsetjenestene som tilbys i apoteket.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:

Aida BecicHeliaBoots apotek Gol

Anette KrogvoldMelbyBoots apotek Lørenskog avd Skårersletta

Ann KristinFlatebøVitusapotek Løven Stavanger

Berit LillGundersenApotek 1 Nordbyen

Camilla IreneSolheimApotek 1 Buskerud Storsenter

Camilla SekkenesVikApotek 1 Molde

Charlotte EdvarsenKjempholSjukehusapoteket i Ålesund

ElvisaBecirevicApotek 1 Sandvika Storsenter

Fatemeh Najafi HashemiBoots apotek Lørenskog avd Skårersletta

FrøydisAmundalApotek 1 City Syd

Gretha KarinKnutsenApotek 1 Roseby

Ida GamstAndersenSkjervøy apotek

IkraYousafApotek 1 Sfinxen

Istarlin MohamedIssakVitusapotek Mortensrud

Jeanette-Christin H.StørsethSykehusapoteket i Kristiansund

JohannaBobaApotek 1 Markedet

KristineBjoraaVitusapotek Lauvåsen

KristineSimonsenApotek 1 Gressvik

LailaJordangerApotek 1 Sandane

Linn GjersethRisbakkBoots apotek Haram

Linn-AnettOlsenSkjervøy apotek

LisbethSvensenApotek 1 Maxi

Lise HveemSkundbergApotek 1 Brumunddal

Maria SætherHansenApotek 1 Kremmerhuset

Mavi MohammedKojerVitusapotek Torvbyen Fredrikstad

Mira WalderhaugBergumSjukehusapoteket i Ålesund

NajibehMahmoudiDitt Apotek Åneby

Nicol AndreaMicheaVitusapotek Laguneparken

NiloferSalehiApotek 1 Jessheim

Perly IreneNøklebyApotek 1 Sandefjord Helsepark

Randi AnneHodnelandApotek 1 Knarvik

Roselyn Owusuah NilsenUllevål sykehusapotek

RuengrudeeRuengsriApotek 1 Askøy

SassanPakdelBoots apotek Lørenskog avd Skårersletta

SiriMoeApotek 1 Grong

Siv Grethe EikenesGrovSunnfjord apotek avd Førde

SylkeHôhnApotek 1 Sandane

TuridStorkåsVitusapotek Nodeland

Vanessa SimoneTôllnerSykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Organisasjonskalender

31. august - 5. september FIP

6. – 8. september Årsmøte/ tillitsvalgtsamling Region øst

10. septemberNy utgave av Farmasiliv

14. - 15. september Årsmøte/ tillitsvalgtsamling Region sør

14. – 15. oktober Kurs for tillitsvalgte trinn III

19.- 20. oktober Årsmøte/ tillitsvalgtsamling Region vest

29. oktoberNy utgave av Farmasiliv

30. oktober - 1. november Farmasidagene

2. - 3. november

Tillitsvalgtsamling Region midt

17. desemberNy utgave av Farmasiliv

Oppdatert kalender finner du alltid på www.farmasiforbundet.no

Med forbehold om feil. Finner du feil eller mangler, ta kontakt!

I utrygge hender?

– Det er ingen grunn til å føle at man er i trygge hender selv om man er hos legen. Det er ikke sant at leger har svaret på alt og aldri gjør feil, konstaterte overlege i Legemiddelverket, Morten Finckenhagen, under deres årlige pasientseminar 5. juni. – Ta medansvar for egen helse, er hans mantra.

pårørende, som pasient, som fastlege og som bedriftslege for andre leger. – Vi leger er bare mennesker, vi også. Vi er redde for å gjøre feil, og vi arbeider under stort press fra mange Tekst og foto: Kristin Rosmo

Morten Finckenhagen, overlege i Legemiddelverket siden august i fjor og tidligere fastlege gjennom 30 år, vet hva han snaker om. Han bygger sine uttalelser på egen erfaring som

Ser rødt: De røde arkene er ikke representativ holdning for fremtidens generasjon. – Hadde vi spurt dem, hadde det stort sett blitt løftet bare grønne ark i været. Utviklingen går mot at folk vil vite mer om seg selv, forklarte medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

hold, forklarte han. Undersøkelser viser at 20-30 % av diagnosene som stilles er feil, ifølge Legemiddelverket. Det er derfor viktig at pasienter krever å bli undersøkt på nytt dersom igangsatt behandling ikke virker, mente Finckenhagen – det kan rett og slett bety at diagnosen er feil. – Vi vil at pasienter skal ta medansvar for egen helse. Pasienter og pasientorganisasjoner må delta i helsedebatten og virkelig stå på for bl.a. å drive fram den teknologiske utviklingen, oppfordret den engasjerte legen og møtelederen.

Den nye pasienten

– Utviklingen går mot at en stadig større del av ansvaret for helsen flyttes over til pasienten selv, fortalte Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Pasientene kommer nærmest til å bli sine egne leger, tror han. – Det dukker opp nye behandlingsformer, behandlingen blir mer individuell og diagnoser stilles stadig tidligere. Utviklingen går dessuten mot at folk vil vite alt om sin egen helse og hvilken risiko de har for sykdom, og det blir derfor mer fokus på forebygging, forklarte han. Madsen stilte også spørsmål om alle kan få alt i fremtiden - pasienter krever påvirkningsmulighet rundt egen helse, men helsemyndigheter må gjøre viktige overordnede prioriteringer av hvordan ressursene skal brukes.

Ingen virkning uten bivirkning

– Målet til helsemyndighetene er at ingen legemidler skal være til skade – de skal derimot gjøre noe positivt for flertallet av pasientene. Den enkelte pasient kan likevel bli rammet av bivirkninger, presiserte Madsen. Undersøkelser viser at rundt 10 % av innleggelsene på indremedisinske avdelinger skyldes bivirkninger.

«Den vanligste bivirkningen av et legemiddel er at det ikke virker»

Steinar Madsen, Legemiddelverket

Mange får ubehag og redusert livskvalitet, og unngår å ta medisinene sine. Lege og pasient må sammen evaluere om man får virkning og/eller bivirkninger, understreket Madsen, som selv er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi. Han minnet om at den vanligste bivirkningen av et legemiddel er at det ikke virker. Madsen oppfordrer pasienter til å være aktive og selv melde

Ildsjel: Morten Finckenhagen, overlege i Legemiddelverket og tidligere fastlege, har vært en ildsjel bak kampanjen som oppfordrer folk til å be fastlegen skrive ut medisinliste. Foto: Legemiddelverket

bivirkninger. - Bivirkningsmeldinger fra pasienter er litt annerledes enn de som leger melder, men de er like viktige. Selv om de ofte ikke er like alvorlige, kan det f.eks. være at pasienter får så vondt i magen at de dropper å ta medisinen. Da stopper bivirkningen, men også den ønskede virkningen, minnet han om.

Samstemming av legemiddellister

– Helsevesenet blir stadig mer spesialisert, og det er kun fastlegen som prøver å samle trådene rundt pasienten.

I tillegg brukes stadig flere legemidler pr. pasient, konstaterte Finckenhagen, og påpekte videre at det er for store uoverensstemmelser mellom faktisk og forskrevet legemiddelbruk, både i spesialisthelse- og i hjemmetjenesten. Samstemming av legemiddellister er et viktig innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», og er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk. Kampanjen som har pågått for at folk skal be fastlegen skrive ut medisinliste til den enkelte pasient begynner å gi resultater.

– Andelen pasienter som har med seg medisinlister er økende, forteller en begeistret Finckenhagen. Fastlegene har fra 2013 større forpliktelser til å koordinere og oppdatere legemiddellisten for den enkelte pasient. I tillegg ble det fra 1. mai innført en egen godtgjørelse for fastleger som gjennomfører en legemiddelgjennomgang for pasienter som har behov for langvarig behandling med 4 legemidler eller mer. - Sykehusleger har også sine forpliktelser når det gjelder epikriser, slik at overføringen av informasjon mellom omsorgsnivå blir bedre. Jeg kan likevel ikke få sagt det mange nok ganger; pasienter må ta medansvar, og selv skaffe seg medisinliste om ikke dette skjer «av seg selv», oppfordret Finckenhagen.

Apotek og pasientsikkerhet

Det er ikke lite apotekene kan bidra med rundt pasientsikkerhet. Legemidlene har en lang vei bak seg når de endelig når fram til den enkelte pasient. – Snubler vi på målstreken? spør Finckenhagen. Han har gode erfaringer med å samarbeide med farmasøyter på legemiddelgjennomganger, både i sykehus og i kommunene.

Hans kollega i Legemiddelverket, Steinar Madsen, presiserer at etterlevelse hos pasienten er en kritisk del av behandlingen, og påpeker hvor viktig det er at helsepersonell faktisk spør pasientene om de tar medisinene sine. Kampanjen Nye Blodfortynnende 2013, som startet 1. februar, har satt apotekpersonalet i stand til å gi riktig og standardisert oppfølging av kunder som har resept på de nye blodfortynnende legemidlene Pradaxa, Xarelto og Eliquis. Til nå har det blitt gitt rundt 10 000 legemiddelrådgivninger, og rundt 150 såkalt «helsehjelp», en inngripen av farmasøyt med betydning for pasientens helse, men som ikke fører til endring i legens forskrivning. – Dette er tiltak som går direkte på pasientsikkerhet, kommenterte fagdirektør i

Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg.

over legemidlene sine. Apotekbransjen må fortsette å engasjere seg i temaet merking og kvalitetssikring av legemiddelpakninger, mener hun. Regland påpeker videre at arbeidet med sikrere merking kan få stor betydning for riktig legemiddelbruk, spesielt hos de som bruker mange legemidler.

Forventer kompetanse og profesjonalitet

– For mennesker med cystisk fibrose (CF) er apotekene en av våre aller viktigste samarbeidspartnere. Vi er helt avhengige av et godt og velfungerende forhold for å kunne opprettholde god helse og lange liv, sier Sharon Gibsztein fra Norsk forening for cystisk fibrose (NFCF), etter Legemiddelverkets pasientseminar. Hun synes at temaer som legemiddelsamstemming, kjernejournal og medisinliste var spesielt nyttige.

Pasientstemme: – Vi er helt avhengige av et godt og velfungerende forhold til apotekene for å kunne opprettholde god helse og lange liv, sier Sharon Gibsztein fra Norsk forening for cystisk fibrose (NFCF).

NFCF representerer mennesker som har en krevende hverdag med omfattende og tidkrevende behandlingsrutiner og mange forskjellige medisiner. Mange har følgesykdommer som krever tilleggsmedisiner. Mennesker med CF bruker ofte uvanlig høye doseringer på en del medikamenter. – Når folk bytter apotek, hender det at de opplever at de må drive «voksenopplæring» fordi apoteket ikke aksepterer doseringen som er angitt på resepten, forteller Gibsztein.

Hun forventer at apotekpersonell har kompetanse om CF, og understreker at det er svært viktig at apotekansatte er serviceinnstilte, fleksible og effektive. – Det er viktig å få praktiske løsninger på utgåtte resepter og manglende vedtak, og vi opplever dessverre av og til administrativt «rot» som bør være ferdig ryddet opp i innen medisinen hentes, utdyper Gibsztein til Farmasiliv. Hun er kjent med at flere NFCFmedlemmer ønsker seg egne kontaktpersoner på apotekene som kjenner både dem og medikamentporteføljen deres.

– Pasientsikkerhet er et ”dugnadsarbeid” mellom mange aktører, ikke minst apotek, sier fagsjef i Farmasiforbundet, Berit Regland, etter pasientseminaret. – En viktig utvikling er at pasienten skal kunne delta mer aktivt og ha bedre oversikt

– Tema som interaksjoner og bivirkninger er svært aktuelle for oss, og vi i NFCF ser at CF-pasienter burde lære mer om nettopp dette og hvordan medisiner skal tas og oppbevares. Informér oss også om de tingene vi ikke har vett til å spørre om, er Gibszteins oppfordring til helsepersonell på apotek.

Tar du utfordringen?

Bransjebidrag: Pasientseminaret er en god anledning for en felles apotekbransje å signalisere at vi er en viktig aktør for god legemiddelsikkerhet, mener nestleder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke Havig, her flankert av leder i Norsk Farmaceutisk Forening, Tove Ytterbø (t.v.), Fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg og fagsjef i Farmasiforbundet, Berit Regland (t.h.).

Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender»

• Gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden 2011 – 2013, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

• HOD har besluttet å videreføre arbeidet med pasientsikkerhet ved å etablere et femårig program i helse- og omsorgstjenesten fra 2014, basert på tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhetskampanjen.

• Hovedmålene med pasientsikkerhetskampanjen er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen.

• Kampanjens mål skal nås ved å innføre konkrete forbedringstiltak innen områder med stort forbedringspotensiale, tiltak som er dokumentert effektive og som har gode metoder for å måle effekt samt tiltak som har bred støtte i fagmiljøene.

• Aktuelle innsatsområder innen legemiddelsikkerhet er samstemming av legemiddellister, riktig legemiddelbruk i sykehjem, riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten og forebygging av fall.

• Halvveis i kampanjeperioden er det registrert tegn til forbedringer innen alle 11 innsatsområdene. Videre er pasientsikkerhet definert som konkrete oppgaver i helseforetakenes oppdragsdokumenter. Over 1000 helsepersonell har deltatt på samlinger i regi av kampanjen, og enkeltpersoner har fått et bedre liv og unngått skader som en direkte følge av kampanjen.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, pasientsikkerhetskampanjen.no

Tryggere helsehjelp med nasjonal kjernejournal

I dag har alle pasienter én journal ved hvert sted man har fått behandling.

Trenger man helsehjelp raskt, vil helsepersonell ofte ikke ha tilgang til opplysninger om helsen til pasienten. Utprøving av nasjonal kjernejournal for viktige helseopplysninger er rett rundt hjørnet.

Tekst: Kristin Rosmo

De fleste døgnopphold ved sykehus er ikke planlagt. Informasjon om pasienten er da ikke sendt i forkant. Verdifull tid kan gå med til å lete etter opplysninger om legemiddelbruk og helsetilstand. Kjernejournal samler viktige opplysninger om innbyggeres helse, og gjør dem tilgjengelig for helsepersonell på en rask og sikker måte. – Dette er ikke en fullstendig journal, den inneholder kun begrenset informasjon og kommer i tillegg til journaler hos fastlege, på sykehus eller andre behandlere, presiserer seniorrådgiver Eirik Arnesen i Helsedirektoratet. Kjernejournal er ifølge Helsedirektoratet et skritt i retningen mot «Én innbygger – én journal».

Trøndere prøver ut

I høst starter utprøving av nasjonal kjernejournal i pilotkommuner i Trondheimsområdet, og utvides til Stavangerområdet i 2014. – De viktigste informasjonselementene i kjernejournalen i pilotfasen er utleverte legemidler, behandling i spesialisthelsetjenesten, kritisk informasjon som f.eks. allergier, opplysninger om særskilte kommunikasjonsbehov og informasjon om hvem som er personens pårørende ved sykdom, sier Arnesen. Kjernejournal er planlagt innført nasjonalt etter at man har evaluert erfaringene fra pilotkommunene.

Apotek bidrar med innhold

Apotekene vil i første fase ikke ha tilgang til kjernejournalen, men skal bidra med innhold gjennom data fra FarmaPro og reseptformidleren/e-resept. Når kjernejournalen opprettes registreres legemidler utlevert på resept fra apotek.

Informasjon om legemidler samles i en oversikt som inneholder inntil tre års historikk.

Noen år fram i tid kan det bli aktuelt å gi helsepersonell i apotek tilgang til kjernejournalen, bekrefter Helsedirektoratet.

Apotekforeningen arbeider for at helsepersonell i apotek skal få tilgang til nasjonal kjernejournal som et ledd i arbeidet med å styrke apotekenes bidrag til riktigere legemiddelbruk.

FAKTA

Kjernejournal

• Samler viktige opplysninger om en persons helse på ett sted

• Skal bidra til tryggere helsehjelp, bedre samhandling og økt pasientmedvirkning

• Skal være ressursbesparende for helsepersonell

• Er spesielt nyttig når en person trenger akutt helsehjelp

• Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er pilotkommuner som prøver ut kjernejournal fra høsten 2013

• Kun autorisert helsepersonell i godkjente virksomheter får tilgang, og kun når de gir helsehjelp

• Helsepersonell må identifisere seg før innsyn, og all aktivitet loggføres

• Alle får tilgang til egen kjernejournal på helsenorge. no, og alle har mulighet for å reservere seg

• Forskrift om Nasjonal kjernejournal ble vedtatt 31. mai 2013

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og helsenorge.no

Bad og Toale

Sengerom

Bevegelse

Påkledning

Mat og Drikke

Får kick av farlige valg

Hjernen til spilleavhengige gjør at de opplever mer spenning og glede ved å ta farlige valg enn å vinne selve spillet.

Tekst: Ellenor Mathisen

Det er forskjell på hjernen til en person som ikke er spilleavhengig og en som lider av såkalt spillegalskap. Mens en som kan beskrives som en kontrollerende person vil satse beinhardt på å vinne et spill, vil den spillegale satse på å ta de mest risikofylte beslutningene. Det gjør han til tross for at han innerst inne vet at han kommer til å tape. Begge jakter de imidlertid på det samme; nemlig en euforisk lykkefølelse, utløst av et signalstoff i hjernen som heter dopamin. Det viser et forsøk som er gjennomført ved Aarhus universitet i Danmark.

Hjerneskanning

Hjerneforsker Arne Møller har ledet denne undersøkelsen hvor de ønsket å finne ut hvorfor noen blir fullstendig hektet på spill mens andre ikke gjør det.

Forklaringen kan tyde på at de som blir ’spillegale’, ser ut

for å ha et annerledes belønningssystem i hjernen. Dette blir igjen aktivert av andre faktorer sammenlignet personer som ikke lider av spilleavhengighet.

Deltakerne måtte spille et spill på en datamaskin, og forskerne kunne overvåke hjernen deres mens spillet pågikk. Ved å skanne hjernen til deltakerne, kunne forskerne se hvordan hjernen til de spilleavhengige og de som ikke var spilleavhengige reagerte mens spillet pågikk. De spilleavhengige som deltok i forsøket, hadde allerede et sterkt ønske om å bli kvitt sin avhengighet.

Kjedet seg

I den første timen av eksperimentet var det datamaskinen som styrte spillet, som gikk ut på å velge de rette kortene fra fire ulike bunker.

I den første runden lærte deltakerne konkret hva spillet

gikk ut på, men uten at de kunne vinne noe. Siden spillet var svært enkelt å lære og fordi det ikke var noe å vinne, kjedet både deltakerne og kontrollpersonene seg stort. Men i neste runde ble det mer interessant; nå gjaldt det å vinne spillet ved å velge de rette kortene. Her viste det seg raskt at det ikke var tilfeldig hvilken bunke man valgte fra. To av bunkene rommet nemlig overveldende dårlige kort.

Disse endringene krevde oppmerksomhet fra begge gruppene, men det viste seg at de likevel hadde svært ulikt fokus.

Risikofylte beslutninger

Mens deltakerne som ikke var spilleavhengige stort sett reagerte ved å velge kort fra de to bunkene med gode kort, delte de spilleavhengige deltakerne seg i to ulike grupper. En gruppe valgte de ’riktige’ bunkene mens den andre valgte kort fra de to dårlige, risikofylte bunkene.

De spilleavhengige som allerede hadde bestemt seg for å slutte å spille, gjorde de rette valgene underveis gjennom spillet, og dermed vant de. Mens de som var mindre motivert tok risikofylte beslutninger.

– For disse spillerne var det opphisselsen ved å ta en psykologisk risikofylt beslutning, som var selve belønningen, forteller Arne Møller.

Dopamin

For å prøve å forstå hvorfor noen blir avhengig av spill eller rusmidler, har Møller og hans kolleger undersøkt om spillegalskap og andre former for avhengighet, er knyttet til en bestemt personlighet.

Deres forskning viser at det f eks ikke skal så mye til for å gjøre innadvendte personer oppstemte og glade. De kan bli fornøyd bare ved å lese en bok eller holde på med frimerkesamlingen sin. En liten utskillelse av dopamin holder, og disse personene blir sjelden avhengig av noe.

Trenger mer

Utadvendte personer ser i sammenligning ut for å trenge en betydelig større utskillelse av dopamin for å bli tilfredsstilt. Dette får de ved å f eks kaste seg utfor høye fjell, som igjen øker risikoen for avhengighet.

Møller mener at resultatene av disse forsøkene viser helt basale mekanismer i avhengighet. Det er viktig for å finne fram til en behandling som er mer målrettet mot den enkelte spilleavhengiges behov.

– Vi håper at det igjen kan føre til en raskere og bedre effekt av behandlingen, sier han.

Sammensatt problem

Det er biologiske likheter mellom spilleavhengige og alkoholikere.

Espen Walderhaug er forsker ved Oslo universitetssykehus, Avdeling Rus- og Avhengighetsbehandling. Han gjennomførte sitt postdoktorarbeid ved Yale University, USA. Walderhaug og hans kolleger tok som de første i verden i bruk en PET-skanner for å studere serotonin 1B-reseptorer i hjernen til spilleavhengige. Tidligere studier har antydet at det kan være en sammenheng mellom serotonin 1B-reseptorer og rusadferd.

Flere reseptorer

Walderhaug forteller at det er mange likheter mellom alkoholikere og spilleavhengige. I sin forskning har han vært opptatt av personer som har en slik avhengighet. Nå mener han at de kan se at de ikke bare har lik adferd, men at PETskanningene viste at de også har endringer i bestemte reseptorer i hjernen. Serotonin er et viktig signalstoff i hjernen, som regulerer impulskontroll, depresjon og humør. I studiene deltok 12 personer som var avhengig av alkohol

og 10 som var spilleavhengige, i tillegg til en kontrollgruppe med like mange personer.

Resultatene viste at de som var avhengig av alkohol hadde flere reseptorer enn kontrollgruppen.

Miljøet avgjør

Men – hos de spilleavhengige fant forskerne at det var en klar sammenheng mellom graden av spilleavhengighet og antall reseptorer; jo flere reseptorer, desto større grad av spilleavhengighet.

Walderhaug mener at dette kan bety at noen kan ha en arvelig, biologisk disposisjon for avhengighet, men at miljøet man vokser opp i også er med på å avgjøre hva man kan bli avhengig av.

Et ubalansert serotoninsystem er i alle fall ikke gunstig når det gjelder avhengighet. Men forskerne mener at belønningssystemet i hjernen er viktig når det gjelder opplevelsen av rus og avhengighet.

Ny klassifisering

Walderhaug påpeker at flere spilleavhengige også har et rusproblem. Dette fører igjen til humørsvingninger og depresjoner. Han mener det derfor er interessant at både rus- og spilleavhengige samt de som lider av depresjon, har dokumenterte funn i serotonin 1B-reseptorene.

I den reviderte utgaven av den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 som kom i mai 2013, er spilleavhengighet nå klassifisert som en avhengighet på linje med alkohol og narkotika. I de tidligere utgavene av DSM ble spilleavhengighet klassifisert som en impulskontrollforstyrrelse.

Fullverdig avhengighet

Når det gjelder funnene i den danske studien, mener Walderhaug at forskerne nå er enige om at studier som

disse er viktige når det gjelder å forstå basale mekanismer for avhengighet. Han påpeker at PET-studiene fra Yale University, viste at det var en sammenheng mellom graden av spilleavhengighet og antall serotonin 1B-reseptorer i hjerneområder assosiert med belønning. – For forskere er spilleavhengighet spesielt interessant. I motsetning til de som er rusavhengige, inntar de spilleavhengige ikke noen form for rusmidler som kan påvirke disse mekanismene. Dermed kan vi kan studere det som skjer uten ’innblanding’ av ulike rusmidler.

– Det er mange likheter mellom alkoholikere og spilleavhengige, sier forsker Espen Walderhaug.

Stadig flere blir spilleavhengige

Om lag 80 000 personer kan ha problemer med gambling, og de fleste er unge menn.

Tekst: Ellenor Mathisen

Om lag 250 000 nordmenn over 18 år spiller pengespill på nettet hvert år. Tall fra 2011 viser at over 300 000 nordmenn spiller poker, og tre prosent av befolkningen spiller poker kun på nett. Ifølge Lotteritilsynet er det vanskelig å anslå eksakte tall hvor mange som er spilleavhengige, men de mener det kan dreie seg om mellom 40 000 og 80 000 personer. Unge menn i 20-års alderen har flest problemer.

Kjennetegn

De vanligste kjennetegnene på spilleavhengighet kan være:

• Å lyve om spillingen sin

• Spille bort for mye penger

• Bruker for mye tid på spill

• Spiller for å vinne tilbake tidligere tap

• Blir stresset og irritert når man taper

• Blir irritert hvis noen forstyrrer spillet

• Er veldig opptatt av spillet, er vanskelig å få kontakt med

• Låner penger til spill

• Satser stort, tar store sjanser

• Har en sterk overbevisning før spillet begynner at han kommer til å vinne

Ulike typer

Forskere mener det finnes flere ulike typer spillere.

Profesjonelle spillere

Ser spillingen som et arbeid, og ikke en fritidssyssel.

Tålmodighet og kald beregning er typisk for disse, og de utgjør en veldig liten gruppe.

Antisosiale spillere

Kriminelle spillere som hovedsakelig spiller illegalt.

Tilfeldig sosiale spillere

De fleste spillere tilhører denne gruppen, som iblant spiller når muligheten er der, men som også like gjerne kan avstå.

Seriøse sosiale spillere

Spiller regelmessig, er interessert i spill, leser om spill og følger med. Holder spilleutgiftene innenfor rimelighets grenser og tillater ikke at spillet legger for mye beslag på andre aktiviteter.

Sosiale fluktspillere

Spiller periodevis, og da for å dempe angst, uro og rastløshet. Kan spille uklokt, men takket være at disse negative følelsene ikke kommer altfor ofte, klarer de å holde tapene på rimelige nivåer.

Patologiske spillere

Spilleavhengighet; spiller ukontrollert og spillingen gir alvorlige konsekvenser.

Ikke eksakte grenser

Noen personer kan gå fra en gruppe til en annen. Personer som i dag er spilleavhengige, har sannsynligvis i begynnelsen vært en ’tilfeldig sosial spiller.’ Etter hvert har spilleren blitt mer og mer interessert, og så gått over til å bli en ’seriøs sosial spiller.’ En personlig krise eller en stressperiode kan føre til at han blir en ’sosial fluktspiller.’

Dette kan etter hvert øke spillingen slik at spill til slutt har blitt en stor del av livet, og en avhengighet skapes.

Kan gå raskt

Forskerne mener at det er vanskelig å si hvor raskt en person eventuelt kan utvikle spilleavhengighet.

En norsk ungdomsundersøkelse fra 2003 viste at utvikling av spilleproblemer hos de mellom 13 og 19 år gikk raskt; mellom seks og 12 måneder.

En tysk undersøkelse viste at det tok i gjennomsnitt 3,5 år.

En norsk undersøkelse av voksne som var til behandling for sin spilleavhengighet, viste at det tok i gjennomsnitt

cirka sju år. Det kan også se ut for at tiden man bruker på å utvikle spillavhengighet kan ha en sammenheng med hvilken type spill man foretrekker.

Fem milliarder kroner

Poker på internett har vist seg å bli et stort problem for mange spillere. Men også spill på automater er kjent internasjonalt for å være sterkt avhengighetsfremkallende. Kasinospill som rulett, kortspill og terningspill, og ikke minst spill på hester og Oddsen, er spill som mange spilleavhengige har problemer med. Ifølge Lotteritilsynet er det vanskelig å fastslå hvor mange nordmenn som er avhengig av nettkasino, men de mener det kan dreie seg om mellom 40 og 80 000 personer. I 2012 spilte nordmenn totalt for fem milliarder kroner på ulike pengespill.

Bingo

Når det gjelder kvinner, er bingo det spillet som skaper størst avhengighet. Det er også færre kvinner enn menn som er spilleavhengig. Risikospill defineres som enten raske spill som gir kort tid mellom innsats og resultater. Andre faktorer er at innsatsene kan økes i spillet, at pengene man vinner kan spilles bort igjen. Og spill som er laget slik at man vinner relativt ofte, selv om gevinstene er ganske små.

(Kilder: helsenorge.no/Østnorsk Kompetansesenter/ Synovate)

Barn med autisme får erstatning

I USA har en domstol utbetalt flere millioner dollar i erstatning til to barn som har utviklet autisme.

Tekst: Ellenor Mathisen

Til tross for at det fortsatt ikke finnes medisinske ’bevis’ for at barn kan utvikle autisme etter å ha fått MMRvaksinen (meslinger, kusma og røde hunder) har en såkalt ’vaksinedomstol’ i USA likevel utbetalt flere millioner dollar i erstatning.

Det er The Federal Vaccine Injury Compensation Program som i desember 2012 kom fram til at to barn med autisme skal få erstatning fordi ’’de har blitt påført smerte og lidelser; noe som igjen fører til at de blir helt avhengig av pleie resten av livet, og som vil koste flere millioner dollar.’’

Amerikanske helsemyndigheter har ikke innrømmet av disse vaksinene kan føre til autisme. Mens ’vaksinedomstolen’ er overbevist om at kravet til en årsakssammenheng i disse to sakene er oppfylt, og at erstatningsutbetalinger derfor måtte utbetales.

Italia først

Men det var en italiensk gutt som i juni 2012 ble det første barnet som ble tilkjent erstatning. Han fikk 174 000 euro etter at italienske helsemyndigheter innrømmet at det var MMR-vaksinen som var årsaken til at han utviklet autisme. Han var 15 måneder gammel da han fikk MMRvaksinen i 2004. Ifølge foreldrene var han en helt frisk gutt som ble alvorlig syk rett etter vaksinasjonen. Nå venter cirka 100 tilsvarende saker på at advokater og andre eksperter skal gå gjennom dem for å vurdere om også disse barna kan ha krav på erstatning.

Mindre beløp

I Storbritannia har antall barn med autisme økt sterkt siden 1970-tallet, og nå har én av 64 barn sykdommen. Men her har utbetalingene fra the Vaccine Damage Payment Unit dreid seg om mindre summer til 34 barn de siste 10 år. Barna må også være erklært å være minst 60 prosent ufør. Det er usikkert om hvordan erstatningssakene fra USA og Italia vil påvirke helsemyndighetene i Storbritannia.

Folkehelseinstituttet

Fungerende kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Therese Øgaard, sier at det er bra at det finnes erstatningssystemer, og mener det er en styrke for pasientrettighetene at dette er etablert i mange land. – Det er bl a viktig at kravene til en dokumentert sammenheng mellom en vaksine og en eventuell helseskade, er satt lavere enn i andre sammenhenger. Hun påpeker at det aksepteres mindre bivirkninger ved vaksinering fordi det normalt gis til friske personer for å forebygge sykdom, sammenlignet med bivirkninger ved medisiner gitt som behandling av allerede oppstått sykdom.

Noen har fått erstatning dersom det ikke kan dokumenteres noen annen og mer sannsynlig forklaring på symptom/ sykdom som har oppstått i etterkant av vaksinering, sier Øgaard.

– Lite bivirkninger

Svein Rune Andersen er seksjonssjef i Legemiddelverket. Han påpeker at det er Norsk pasientskadeerstatning som vurderer slike erstatningskrav, og at Legemiddelverket ikke har noen rolle verken når det gjelder vaksiner eller andre legemidler.

– Legemiddelverket gjør sine vurderinger av legemidlers sikkerhet og effekt på grunnlag av dokumentasjon fra kliniske utprøvinger og bivirkningsovervåkning etter at det er tatt i bruk.

Andersen sier videre at grundige epidemiologiske studier fra en rekke land som Sverige, Danmark, England og USA har vist at det ikke er noen sammenheng mellom vaksinasjon med MMR-vaksine og utvikling av autisme.

– MMR-vaksinene gir lite bivirkninger og beskytter mot sykdommer som hos noen kan utvikle seg til svært alvorlige tilstander.

FAKTA

MMR-vaksinen

Meslingvaksine tilbys som kombinasjonsvaksine mot meslinger, kusma, røde hunder (MMR=Measles, Mumps, Rubella).

I 2011 ble MMR-vaksinen MMRVaxPro fra SPMSD benyttet i den norske barnevaksineprogrammet.

Meslingkomponenten i MMR-vaksinen er levende, svekket meslingvirus. Vaksinen gis som én dose ved 15 måneders alder og én dose ved 11-års alder

Økning

• Forekomsten av meslinger økte i 2011. I alt ble det meldt 39 tilfeller av meslinger i Norge.

• I perioden 2001-2010 ble det meldt gjennomsnittlig fem tilfeller per år.

• Utbruddet i 2011 var størst i Oslo, og 28 av de 39 tilfelle ble meldt inn i hovedstaden fra januar til mai.

Sykdommen

Meslinger (morbilli) skyldes meslingvirus, og er en av de mest smittsomme sykdommene man kjenner til. Den

Avslag

Kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasienteskadeerstatning (NPE) forteller at de har fått tre søknader om erstatningsbehandling når det gjelder MMRvaksinen og utvikling av autisme.

– Vi har gitt avslag på to av disse sakene fordi vi ikke har funnet a t det er en årsakssammenheng mellom MMRvaksinen og autisme, mens den tredje saken fortsatt er under behandling.

Når det gjelder erstatningssakene fra USA og Italia, sier hun at det er vanskelig for NPE å ha noen mening om dommene.

– Lovverket er ulikt i disse landene sammenlignet med Norge. Det kan være at det tas andre hensyn både når det gjelder det medisinske og det juridiske grunnlaget for dommene.

Castberg forteller at NPE vurderer alle saker individuelt, og at de får medisinske spesialister til å gå gjennom hver enkelt sak før de tar en avgjørelse.

kjennetegnes av snue, øyekatarr (konjunktivitt) med lysskyhet, moderat feber, ofte hoste og utslett i munnhulen. Utslett utvikles, og begynner typisk i ansiktet, bak ørene og på halsen. Det brer seg raskt til kroppen og ekstremitetene. Sykdommen er den alvorligste av barnesykdommene. Den påvirker immunforsvaret og gir stor risiko for ettersykdommer som ørebetennelse (otitt), bronkitt og lungebetennelse (pneumoni). De alvorligste komplikasjonene er dødsfall og varig hjerneskade.

Verdens Helseorganisasjon

Målet til Verdens Helseorganisasjon (WHO Europe) var at meslinger skulle elimineres i Europa innen 2010, men i stedet ble det meldt om utbrudd i 36 av 53 europeiske land. De fleste av utbruddene har kommet i deler av befolkningen med lav vaksinasjonsdekning pga skepsis mot MMRvaksinen. Nytt mål for WHO er at Europa skal være fri for meslinger innen 2015.

(Kilde: Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge/ Folkehelseinstituttet)

Lykkeligere av å endre personlighet

Å satse på høy inntekt eller status i samfunnet er ingen garanti for å føle seg lykkelig. Å endre personlighet derimot, er mye smartere.

Tekst: Ellenor Mathisen

Til tross for at man lenge har trodd at personlighet er medfødt og ikke noe å gjøre noe med, viser stadig flere studier at dette slett ikke er tilfelle. Snarere tvert i mot, ifølge en artikkel i tidsskriftet Scientific American Mind. En ny studie publisert i Social Indicators Research, undersøkte hvordan endring av enkelte personlighetstrekk kan føre til at folk føler at det gjør dem lykkeligere, sammenlignet med å tjene mer penger.

Fem karaktertrekk

Forskere ved universitetet i Manchester vurderte 8 625 personer i alderen 15 til 93 år ved to ulike anledninger, og med fire års mellomrom.

De ble målt på de fem mest kjente karaktertrekkene for personlighet; kreativitet, utadvendthet, planmessighet, vennlighet og følelsesmessig stabilitet.

Forskerne målte så svingninger i deltakernes liv i periodene, som endring i sosial status, inntekt og om opplevde endringer i jobbsammenheng.

Mer lykkelig

Data fra undersøkelsen viste at deltakernes personlighet endret seg gjennom disse fire årene. Disse endringene viste seg å skje i forbindelse med endring i sosial status eller en forandring i jobbsammenheng, og var nært knyttet til hvor lykkelige de følte seg i hverdagen –sammenlignet med de andre indikatorene.

Deltakere som rapporterte at de hadde blitt mindre vennlig overfor andre mennesker, følte seg også mindre lykkelig i livet – sammenlignet med hvordan de følte seg fire år tidligere. Mens de som rapporterte at de hadde blitt mer åpne, fortalte at de følte seg lykkeligere nå enn da undersøkelsen startet.

Endrer personlighet

Denne undersøkelsen tok ikke sikte på å finne ut hvorfor noen endret personlighetstrekk i løpet av perioden. Men andre studier har vist at spesielle opplevelser kan forandre enkelte personlighetstrekk, som f eks soldaters krigserfaring.

Fordeler ved endring av personlighetstrekk:

I jobbsammenheng:

Skaper større glede på jobb. Gir færre nevroser og man blir mer utadvendt.

Skilsmisse:

Økt utadvendthet og åpenhet hos kvinner.

(Kilde: Scientific American Mind)

I vennskap:

Man blir mer ryddig og pålitelig, mer opptatt av andre og mer utadvendt. Gir færre nevroser.

Gifte seg på nytt: Reduserer nevrotiske symptomer hos menn.

Medisinbruk : Ved å ta antidepressive medisiner kan man bli mer utadvendt og ha færre nevrotiske trekk.

Bedre råd om medisinbruk: Forbedrer evnen til å samarbeide og gjør stoffmisbrukere mer pålitelig.

Forskere mener krigserfaring kan føre til at soldater bli mindre vennlig innstilt overfor andre mennesker enn det de var tidligere. Det samme ser ut for å gjelde planmessighet, det vil si evnen til å legge realistiske planer og fullføre disse.

Dans hjelper

Et eksperiment som er publisert i tidsskriftet Psychology and Aging i 2012, viste at et kurs hvor folk fikk hjelp til å bli mer åpne overfor andre, ga svært gode resultater blant

de godt vokse deltakerne. En annen studie viste at evnen til å bli mer åpen, økte ved dans og andre former for fysisk aktivitet.

Leder for teamet ved universitetet i Manchester, psykolog Christopher Boyce, påpeker at studien viser at personligheten hos en person faktisk lar seg endre.

– Men vi ser også at det kan være en spesiell hendelse som igjen gjør at personen kommer inn på rett vei. Og at det er akkurat denne hendelsen som fører til at vedkommende nå føler seg lykkeligere i hverdagen enn tidligere.

– Lykkeligere som voksen

Vi blir lykkeligere med alderen fordi vi har blitt flinkere til å ta gode valg.

Tekst: Ellenor Mathisen

– Personligheten hos de fleste er ganske stabil, og noen av endringene som skjer med økende alder er forutsigbare.

Det sier psykolog Leiv E. Gabrielsen ved Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF.

Han mener artikkelen i Social Indicators Research er både relevant og interessant fordi forskerne viser at det skjer større endringer i personligheten enn hva man ut fra teorien skulle forvente.

Voksen lykke

– Dette er spennende, og bør følges opp med flere studier. Men forfatterne bak studien kan likevel ikke si noe om hva som forårsaket disse endringene og om hvor reelle de faktisk er.

For å få til det, kreves det flere målepunkter over lengre tid.

som er bra for oss. Og ikke minst blir vi flinkere til å unngå å gjøre det motsatte.

Utadvendt best?

Spørsmålet er da om en slik økt innsikt og erkjennelse av egen væremåte også bidrar til å skyve personlighetstrekk i bestemte retninger. Gabrielsen forteller at man vet lite om hvordan selv små endringer i personligheten faktisk betyr for et menneske, og hvordan små endringer på de ulike personlighetstrekkene samspiller og påvirker hverandre.

– De fleste blir lykkeligere med alderen fordi vi blir bedre kjent med oss selv og vår egen personlighet, sier forsker og psykolog Leiv E. Gabrielsen.

Gabrielsen påpeker at de aller fleste blir lykkeligere med alderen. Dette forklares med at vi blir bedre kjent med oss selv og vår egen personlighet. Dermed blir vi også dyktigere til å velge hvilke situasjoner vi vil oppsøke og hvilke livsvalg

– Det er få som vil hevde at en voksen personlighet er hundre prosent fast. Men den relativt stabile personligheten er på mange måter også bra fordi det gjør at vi som mennesker kan kjenne hverandre igjen – og vi er ikke flyktige.

Han påpeker at mange blir glad i sine egne og kanskje litt særpregede trekk, selv om forskningen hevder disse ikke er gunstig for et lykkelig liv.

– Forskningen sier f eks at det er bedre å være utadvendt enn det motsatte. Men mange innadvendte forteller at de verdsetter sine stunder hvor de er alene, svært høyt.

Nytt hormon øker testosteronnivået

Et

hormon oppkalt etter en sjokolade ser ut for å normalisere testosteronnivået hos menn med diabetes type 2.

Tekst: Ellenor Mathisen

Menn med lavt testosteronnivå har større risiko for å utvikle hjerteproblemer. Forskning viser at en tredjedel av menn som har utviklet diabetes type 2 og de som er svært overvektig, også har et lavere testosteronnivå. Denne gruppen er derfor i risikosonen for å utvikle hjertesykdom.

Men etter å ha blitt tilført hormonet, kisspeptin, ser det ut for at testosteronnivået hos denne gruppen menn kan økes. Det viser en helt ny studie publisert i tidsskriftet Clinical Endocrinology.

Fedme

Det er forskere ved Universitetet i Edinburgh som har utført studien. De har gjort et forsøk med det forholdsvis nytt hormon, kalt kisspeptin. Navnet har hormonet fått fordi det ble oppdaget i byen Hershey i Pennsylvania. Den er kjent for sine gode sjokolader; deriblant Hershey Kiss Cookies.

I tidligere studier har de samme forskerne sett at et lavt testosteronnivå i fettvevet hadde en direkte forbindelse til

en begynnende diabetes type 2. De fant bevis for at insulinresistens skjedde når testosteronet ikke fungerte som det skulle, uavhengig av kroppsvekt. Også tidligere studier har vist at fedme kan føre til et lavt testosteronnivå.

Fikk kisspeptin

Forskerne ga kisspeptin til fem menn med diabetes type 2 og lavt testosteronnivå. Hormonet, som dannes i kroppen, ble gitt som drypp i armen over 12 timer. Kontrollgruppen bestod av friske menn.

Lave nivåer av testosteron behandles normalt ved injeksjoner eller en krem som smøres på huden. Men dette kan gi bivirkninger som bl a humørsvingninger, midlertidig infertilitet og kviser. Forskerne fant at når deltakerne fikk kisspeptin, økte ikke testosteronnivået over det normale.

– Et alternativ

– Vi vet at et lavt testosteronnivå kan føre til økt risiko for hjertesykdom. En behandling med kisspeptin ser ut for å

FAKTA

KISSPEPTIN

K1SS1-genet koder for peptidhormonet kisspeptin. Det ble opprinnelig beskrevet som en tumor-suppressor som kan redusere spredning av hudkreft (malignt melanom), i tillegg til brystkreft – uten å påvirke selve kreftutviklingen. Kisspeptin er også kjent som metastin. Kisspeptin stimulerer bl a utskikkelsen av kjønnshormonet ved å påvirke gonadotropinfrigjørende hormon (GnRh) fra hypothalamus. Dette styrer igjen utskillelsen av hypofyse-hormonene follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH).

LH påvirkes muligens i større grad enn FSH. Dermed øker mengden av kjønnshormoner, og kisspeptin er trolig nødvendig for bl a normal kjønnsmodning og fertilitet.

(Kilde: Haukeland universitetssykehus)

øke kroppens egenproduksjon av hormonet, men uten at det blir for høyt. Vi håper derfor at flere studier kan stadfeste at kisspeptin kan være et alternativ til å behandle lave nivåer av testosteron, sier dr Jyothis George ved Senter for redusert produksjonsevne i Edinburgh. Nå ønsker forskrne å gjøre nye studier, men med flere deltakere. Da skal de utrede hva som skjer når kisspeptin settes inn under huden slik at deltakerne får hormonet saktere og over en lengre periode.

– Ny mulighet

Jørn V. Sagen er overlege ved Hormonlaboratoriet, Haukeland universitetssykehus. Han sier i en kommentar at studien kan tyde på at kisspeptin påvirker utskillelsen av

luteiniserende hormon (LH) og testosteron hos menn med mild hypogonadisme, med samtidig fedme og diabetes type 2.

– Dette kan åpne muligheten for å behandle menn med for lavt testosteronnivå, med kisspeptin. Imidlertid vil det kreve flere og større studier, bla a for å se om det faktisk foreligger en vedvarende effekt ved langtidsbehandling, mulige bivirkninger og hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av kisspeptin.

Sagen påpeker at deltakerne i studien var overvektige og hadde hatt diabetes type 2 i mindre enn fem år. De var også unge. Hvilken effekt behandlingen med kisspeptin eventuelt kan gi eldre menn, er ennå ikke kjent.

Færre får testikkelkreft

Norge har lenge hatt flest tilfeller av testikkelkreft. Men nå viser nye tall en svak nedgang.

Tekst: Ellenor Mathisen

Forskerne vet ikke hvorfor Norge har vært det landet i verden med flest antall tilfeller av testikkelkreft. Tidligere var det flest tilfeller i Danmark, men så gikk Norge forbi. Siden 1997 har forekomsten av testikkelkreft økt med 550 prosent! Finland er i sammenligning et land hvor menn har både den beste sædkvaliteten og lav forekomst av testikkelkreft og andre sykdommer i kjønnsorganene. Nye tall fra 2010 viser en liten nedgang i Norge.

Fosterlivet

Her i landet får cirka 270 menn testikkelkreft hvert år; det vil si 12 per 100 000. De fleste overlever sykdommen (95 %), noe som er en økning på 3-4 prosent sammenlignet med 1950-tallet. Nye tall fra Kreftregisteret viser en nedgang fra 12,9 til 10,3 prosent fra 2009 til 2010. Nedgangen kan være en indikasjon på en tendens til stagnasjon i antall tilfeller i Norge. Også i Danmark ser man en nedgang, men forskerne må antakelig vente et par år til for å se om denne utviklingen holder seg.

Likevel er testikkelkreft en liten sykdom sammenlignet med andre krefttyper. Den oppdages som en kul i testikkelen, og da må den fjernes. Er det spredning, brukes strålebehandling etterpå. De fleste som får testikkelkreft er i alderen 25-35 år, og forskerne ser ingen økning hos de som er yngre enn 25 år.

Syndrom

Professor i biomedisin og prodekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Trine B. Haugen sier i en kommentar at testikkelkreft, misdannelser i mannlige kjønnsorganer og redusert sædkvalitet kan skyldes et syndrom som oppstår i fosterlivet.

– Det kalles testikulært feilutviklingssyndrom. En slik feilutvikling kan skyldes noen felles årsaksfaktorer som påvirker guttebarna i fosterlivet.

Men Haugen påpeker at forskerne fortsatt ikke vet hvorfor norske menn topper statistikken for testikkelkreft

Ser verden med ulike øyne

Mens menn legger merke til små detaljer og ting som beveger seg, er kvinner mer sensitive til fargeforandringer.

Tekst: Ellenor Mathisen

Det er faktisk helt sant at menn og kvinner oppfatter verden rundt seg ulikt. En helt ny studie utført ved City University i New York (CUNY), påpeker det samme; sansene hos menn og kvinner er ganske kjønnsdelt. Fra før vet man at hørsel, lukt og smak er forskjellig hos kvinner og menn. Kvinners hørsel og luktesans er mer sensitiv enn menns, noe begge kjønn etter hvert har erfart. En større gjennomgang av litteratur på området, konkluderte med at kvinner også kan skille mellom mange ulike lukter enn menn.

Synsforskjell

Forskerteamet fra CUNY sammenlignet synet til kvinner og menn over 16 år som hadde normalt fargesyn – enten naturlig eller med hjelp av briller eller kontaktlinser. Så ba de deltakerne om å beskrive ulike farger som de ble vist. Forskerne fant da at mennene trengte en noe lengre bølgelengde for å kunne se de samme fargenyansene som kvinnene. De var også dårligere til å skjelne mellom ulike fargetoner.

Forskerne viste også deltakerne bilder som besto av lyse og mørke kontraster. Disse hadde ulik bredde og et fargespill som gjorde at de flimret – slik at forskerne kunne måle deltakernes sensitivitet til kontraster. Sammenlignet med kvinnene, viste det seg at mennene var

flinkere til å identifisere de raskt skiftende og flimrende bildene.

Testosteron

Forskerne forklarer dette med at elementer av synet er forbundet til thalamus, som er en samling av nerveceller i hjernebarken.

Utviklingen av visse elementene i synsbarken er kontrollert av androgene hormoner (mannlige kjønnshormoner), og skjer mens embryoet utvikles til et foster. Testosteron spiller derfor en viktig rolle, og hormonet fører til at det oppstår en annerledes forbindelse i dette området i hjernen hos menn. Men hvorfor denne ulikheten mellom kjønnene har oppstått, er det ingen som vet.

Ulikt fokus

Andre studier har vist at menn og kvinner også fokuserer ulikt når de snakker med en annen person.

I et eksperiment ved University of Southern California, fant forskerne at menn ser på munnen til personen de snakker med. De blir også lettere distrahert av bevegelser som foregår bak personen. Mens kvinner veksler mellom å se på personens øyne og kropp – og har lettere for å bli distrahert av andre personer i løpet av samtalen.

Mer helse

Nycomed

til et enda friskere Norge

Gjennom 138 år har Nycomed bidratt til å gjøre Norge friskere. Det fortsetter vi med, under navnet Takeda Nycomed.

Navnet kommer fra vår nye eier. Takeda er et globalt farmasøytisk selskap som tilfører er vi en del av et forskningsmiljø i verdensklasse. Vi tilbyr nå det norske folk et enda bredere utvalg av legemidler og helsefremmende produkter.

Takeda Nycomed vil fortsette å være en aktiv medspiller for norske farmasøyter og andre

www.takedanycomed.no

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne

Det hender at arbeidstakere blir utsatt for sykdom, ulykke eller lignende hendelser som gjør at vedkommende ikke lengre kan jobbe; han eller hun mister arbeidsevnen. Imidlertid vil situasjonen ofte være slik at vedkommende ikke mister arbeidsevnen fullstendig, men at arbeidsevnen reduseres. Han eller hun kan altså fortsatt jobbe, men ikke utføre arbeidet på samme måte som før sykdommen eller skaden. I slike situasjoner oppstår det spørsmål om arbeidstakeren får beholde jobben eller ikke.

I Norge har arbeidsgiver en såkalt tilretteleggingsplikt som går ut på at arbeidsgiver har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde arbeidet eller få et annet passende arbeid i virksomheten.

Tilretteleggingsplikten er slått fast i arbeidsmiljøloven § 4-6 og gir altså den enkelte syke eller skadde arbeidstakeren en tilsvarende rett til tilrettelegging. Prinsippet om individuell tilrettelegging fremkommer også i arbeidsmiljøloven § 4-2 bokstav b som sier at i utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon, så skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger.

Den syke eller skadde arbeidstakeren har altså rett til å beholde sitt nåværende arbeid, eller få et annet passende arbeid.

I dette ligger det naturligvis et krav om at arbeidet rent faktisk og rettslig kan utføres av arbeidstakeren; arbeidstakeren må være kvalifisert for jobben. Videre har bare arbeidstakeren rett til en type arbeid som allerede utføres i virksomheten. Arbeidsgiver har ingen plikt til å opprette en ny stilling og har i utgangspunktet ingen rett til å ta arbeidet fra en annen arbeidstaker og gi til den

yrkeshemmede arbeidstakeren. Tilretteleggingsplikten overfor den yrkeshemmede skal ikke gå på bekostning av andre arbeidstakere.

Imidlertid åpner regelverket muligens for at andre arbeidstakere, på visse vilkår, må tåle å vike for den yrkeshemmede arbeidstaker. Dersom arbeidsgiver innenfor rammen av sin vanlige styringsrett kan beordre en annen arbeidstaker til å ta over den yrkeshemmedes arbeid, så må antagelig den fullt ut arbeidsføre arbeidstakeren akseptere dette. Og styringsretten utgjør i det hele tatt et vesentlig moment i arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, både i forhold til den yrkeshemmede og de andre arbeidstakerne.

Styringsretten er arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere, fordele arbeid og å inngå arbeidsavtaler og å bringe arbeidsavtaler til opphør. Styringsretten begrenses imidlertid av arbeidstakerens lovfestede rettigheter og arbeidskontrakt. Av hensyn til konsekvens og sammenheng i regelverket, er det arbeidskontrakten det bør det tas utgangspunkt i når arbeidsgiver skal vurdere egnede tilretteleggingstiltak. I en dom inntatt i Rt-2009-1465 uttaler Høyesterett at en arbeidsgiver i kraft av styringsretten, innenfor de rammer som følger av lovgivningen, må kunne

endre ”avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidet”. Dette må bety, motsetningsvis, at avtalebestemmelser som særpreger arbeidet osv, ikke kan endres av arbeidsgiver i kraft av styringsretten. Som et eksempel kan man tenke seg en ansatt som i en bedrift utfører renhold på en bestemt maskin med bestemte renholdsprodukter. Hvis renholderen utvikler allergi for de bestemte produktene, må løsningen være at han blir tilbudt en annen renholdsstilling hvor han ikke utsettes for de kjemikaliene han har utviklet allergi mot. Arbeidsgiver vil da i utgangspunktet ikke kunne overføre renholderen til en sekretærstilling i bedriften.

I uttalelser fra departementet fremgår også at det i kravet til tilrettelegging ligger at arbeidet ikke må være ”vesentlig annerledes med hensyn til ansvar, lønn osv., enn arbeidstakers tidligere arbeid i virksomheten”. Sammenhengen i regelverket tilsier altså at den yrkeshemmede arbeidstakeren har krav på samme stillingsvern ved tilretteleggingstiltak som ved en oppsigelse.

Men, hvis den yrkeshemmede arbeidstakeren ikke er i stand til å fortsette med sitt tidligere arbeid, stiller saken seg annerledes. I slike tilfeller må arbeidsgiver vurdere om arbeidstakeren kan overføres til en helt annen type stilling i virksomheten. Lovforarbeidene sier at det i enkelte tilfeller kan finnes arbeid i virksomheten som arbeidstaker er kvalifisert for, men som ikke er ”passende arbeid” i den forstand at arbeidet er vesentlig annerledes med hensyn til lønn, ansvar osv. sammenlignet med arbeidstakers tidligere arbeid. Ifølge forarbeidene må sammenhengen i regelverket tilsi at arbeidsgiver i slike tilfeller vil ha plikt til å tilby den ”ikke passende” stillingen til den yrkeshemmede arbeidstaker.

Magnesium fremmer en normal muskelfunksjon

Floradix Formula er et flytende magnesiumpreparat uten vitaminer for maksimum opptagelse i organismen med sine lettfordøyelige varianter av magnesiumforbindelser. Her får man full utnyttelse uten å måtte ta med tapsvurderingen ved inntak i tablett/kapsel form. Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen, samtidig som smak og virkning er god, velsmakende og lett å svelge. Les mer om magnesium på våre web sider www.naturimport.no

•Magnesium fremmer redusert tretthet og slapphet

•Magnesium fremmer opprettholdelsen av normale ben

•Magnesium fremmer et normalt funksjonerende nervesystem

Floradix

Magnesium® kjøpes hos:

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Spørsmål og svar om pensjon

Det finnes nesten ikke grenser for hva folk lurer på når det gjelder pensjon. Da er det godt at det finnes pensjonseksperter som vet det som er verdt å vite om temaet. På aftenposten.no er det mulig å stille spørsmål om pensjon, både i folketrygden og tjenestepensjon. Her er et knippe spørsmål som pensjonseksperten fra Statens pensjonskasse har svart på.

Spørsmål: Jeg har barn på 1 og 2 år og vurderer å jobbe deltid mens barna er små. Full lønn ved 100 % jobbing er 550 000 kr. Hvor mye taper jeg i pensjon ved å jobbe bare 50 % i de neste 4 årene?

Svar: Når du er hjemme med små barn under 6 år og mottar barnetrygd, blir du automatisk godskrevet omsorgsopptjening i folketrygden. Dersom du er født 1963 eller senere, vil omsorgsopptjeningen din tilsvare en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 4,5 G. Det tilsvarer pensjonsopptjening for en lønn på 383 603 kroner. Det er ikke mulig å legge sammen annen pensjonsopptjening i folketrygden med omsorgsopptjening, slik at den årlige pensjonsopptjeningen i sum blir høyere enn opptjening av en inntekt på 4,5G.

Dette betyr for deg at du vil få en årlig lavere opptjening av pensjonsbeholdning i folketrygden på drøye 30 000 kroner. Så skal den totale pensjonsbeholdningen din fordeles på det antall år du forventes å være pensjonist. Husk også at opptjening av tjenestepensjon i stillingen på 50 prosent kommer i tillegg til det du får fra folketrygden. Vil du vite mer, kan du gå inn på www.nav.no/dinpensjon og finne opplysninger om pensjonsopptjeningen din.

Spørsmål: Hvordan vil pensjoneringstidspunktet virke inn på den totale pensjonen min?

Svar: Reglene i folketrygden er basert på en nøytralitetstankegang. Det vil si at det totale beløpet du får utbetalt i pensjon skal være uavhengig av tidspunktet du velger å pensjonere deg. Utbetalingen skal spres utover det antall år som ditt årskull er forventet å leve. Pensjonerer du deg tidlig, betyr det flere år med utbetalinger. Dermed blir det mindre utbetalt per år.

Det å pensjonere seg dreier seg heldigvis om så mye mer enn bare kroner og øre. Hva som lønner seg er vanskelig å si noe generelt om. Det avhenger blant annet av lønnsnivå, opptjeningstid og hvilket årskull du tilhører. I tillegg kommer skatteregelverket og det som ikke har noe med økonomi å gjøre, som helse og familiesituasjon.

Går du inn på www.nav.no/dinpensjon, kan du simulere hvordan pensjonen din avhengig av pensjonsalternativet du velger.

Spørsmål: For 2 år siden fikk jeg innvilget 2 ukers permisjon uten lønn av arbeidsgiver. Jeg ble litt overrasket da jeg så at jeg var trukket 2 uker i pensjonsoppsparingstid. Er dette vanlig praksis?

Svar: Alle permisjoner uten lønn vil i utgangspunktet føre til at man ikke får pensjonsopptjening for permisjonstiden. Unntaket er permisjoner som følger av permisjonsavtalen i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). Her medregnes permisjoner inntil to år totalt. Permisjonsavtalen gjelder i disse tilfellene:

• Permisjon ved fødsel

• Permisjon ved adopsjon

• Permisjon ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste

• Permisjon ved videreutdanning for tjeneste i apotek i innog utland

• Permisjon ved sykdom i familien

• Permisjon på grunn av streik

Ved andre ulønnede permisjoner enn dette, regnes ikke permisjonstiden som pensjonsgivende. Dersom din permisjon faller utenfor disse permisjonstypene er det altså korrekt, og i henhold til regelverket, at du ikke får pensjonsopptjening for perioden.

SOMMERKONKURRANSE

Tar du kurs på balkongen eller stranden?

Skal du lære deg noe nytt i sommer?

Er dere en spesielt smart gjeng på jobb? SEND

Lærer å dykke

nden

Leser på stranden

Gå til Apokus sin Facebookside facebook.com/apokus.no, eller direkte inn her: http://a.pgtb.me/lDsWBP

Kurs for apotekteknikere

BARN OG LEGEMIDLER

Kurskode: BA101

Barn er ikke små voksne. I dette kurset vil du lære om de vanligste utfordringene når barn skal bruke legemidler, og hva apotekansatte bør ha fokus på i møte med barn og foreldre i apoteket.

BLODFORTYNNENDE BEHANDLING

Kurskode: HJ102

Blodfortynnende behandling er viktig for å forebygge og behandle alvorlig sykdom. Samtidig er utfordringen at behandlingen også kan føre til alvorlige bivirkninger. Lær prinsipper for behandlingen, og hvilke legemidler som brukes, før du får kunnskap som kan omsettes til god rådgivning i apoteket.

BLODTRYKKSSENKENDE BEHANDLING

Kurskode: HJ105

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Dette kurset fokuserer på behandlingen av høyt blodtrykk, og hvilke råd du kan gi til de som bruker blodtrykkssenkende legemidler.

ELDRE OG BIVIRKNINGER

Kurskode: EL105

Eldre er mer sårbare for bivirkninger av legemidler enn yngre. Dette kurset tar for seg hvorfor det er slik, og hvordan du som apotekansatt kan bidra til forebygging og lindring av vanlige bivirkninger hos eldre.

ELDRE OG LEGEMIDLER

Kurskode: EL103

Eldre kan ha mange sykdommer og bruker derfor mange legemidler. Samtidig har de høyere risiko for

vil du lære hva som skiller eldre fra yngre, og hva du som apotekansatt bør fokusere på for bidra til trygg legemiddelbruk hos eldre.

ERNÆRING OG KREFT

Kurskode: ER101

Mange kreftpasienter sliter med nedsatt matlyst og får et stort vekttap på kort tid. Lær om hvilke tiltak som brukes for å forebygge og behandle underernæring, med fokus på det apoteket kan anbefale.

LEGEMIDDELBEHANDLING AV ASTMA

OG KOLS DEL 1 OG 2

Kurskode: LU101 og LU102

Astma og KOLS er blant de vanligste kroniske sykdommene, og bruk av legemidler er viktig for å få god sykdomskontroll. I kursene fokuserer man på legemidlene som brukes, og hvilke råd som bør vektlegges for riktig legemiddelbruk.

SMERTE OG EGENOMSORG

Kurskode: SM101

Smertestillende legemidler er blant de mest solgte reseptfrie legemidlene. Gjennom dette kurset vil du lære hvilke spørsmål du kan stille kunden og hvilke anbefalinger du kan gi.

SMERTEBEHANDLING VED KREFT

Kurskode: SM102

Behandling med sterke smertestillende er en nødvendig del av hverdagen for mange kreftsyke. I dette kurset får du en innføring i prinsippene for smertelindring, og hvordan bivirkninger kan forebygges og lindres.

Øst:

Året 2013 står i fleksibilitetens, effektivitetens og endringens tegn. Nesten ingenting gjøres på samme

måte i dag som for få år siden. Teknologien fornyes uten stopp. Organiseringen og arbeidsmåtene likeså.

Dette betyr at alt skal gjøres bedre og bedre, hver dag, hele tiden. Et arbeidsliv på ”scenen” som vi har hver dag, er spennende, krevende og stressende.

Vi ser at arbeidsforholdene til medlemmene i Farmasiforbundet er fulle av utfordringer. Skal vi henge med må vi være årvåkne og på hugget - alle sammen!

Det er viktig å bruke alle hjelpemidler og ressurser i hverdagen. Dine ressurser har du i kollegaer, ledere, hovedtillitsvalgte i kjeden, regionene og sekretariatet med lederduoen i Farmasiforbundet, og ikke minst familie og venner. Bli kjent med deg selv og dine rettigheter!

Sorter hverdagen din inn i KAN-, BØR- og MÅ-bunker! Et godt selvbilde oppstår gjennom MOTIVASJON - POSITIV TENKNING – KOMMUNIKASJON. La ”impossible” bli til ”I`m possible”.

Vi i Region øst prøver hele tiden å falle inn i medlemmenes BØR-bunker. Ved å skape gode og viktige møteplasser, håper vi å flytte oss over i MÅ-bunken. Det møtet i året som virkelig kan gi deg innflytelse er årsmøtet. Er du tillitsvalgt? Da er du en viktig ressurs og et hjelpemiddel for dine kollegaer som er medlemmer i Farmasiforbundet.

Hva mener du? Hvordan skal Farmasiforbundets fremtid se ut? Kom med gode ideer om egen fremtid! Jobber du på et apotek uten tillitsvalgt? Da må DU se til at det blir et valg. Kontakt Farmasiforbundet hvis du er usikker på hvordan valget skal gjennomføres.

Tre ganger de siste årene har vi valgt å legge tillitsvalgtsamlinger til ”danskebåten”. Disse turene har vært både økonomisk gode løsninger og ikke minst sosiale og faglige. På disse turene blir det en spesiell stemming, nærheten til hverandre både som deltagere og arrangører, gir store rom for samtaler og diskusjon. Det er også kjempeviktig at vi har tatt med oss hovedtillitsvalgte fra alle kjeder og apotekforetak. Mange små og store problemer i hverdagen har blir løst her.

Vi bruker denne suksessoppskriften også på årsmøtet 2013. Alle tillitsvalgte i Region øst blir da invitert til årsmøte på

Color Line til Kiel. Avreise fra Oslo fredag 06.09.2013 ca kl 10.00 - hjemkomst søndag 08.09.2013 ca kl 10.00. Dette blir et møte som du må føre opp i MÅ-bunken din! Hvis du ikke er tillitsvalgt og synes dette hørtes spennende ut, synes jeg du skal stille til valg!

Årets årsmøte/tillitsvalgtsamling blir en av de viktigste vi har hatt på mange år, her vil du få siste nytt om hvor langt

Farmasiforbundet er kommet i samtalene med en eventuell fusjonspartner. Dette møte vil gi deg en unik mulighet til å stille spørsmål direkte til ledelsen i Farmasiforbundet og påvirke din egen fremtid. Det nærmer seg en avgjørelse om fusjon. Grip muligheten til å påvirke.

Vi håper at selv om den tillitsvalgte fra ditt apotek ikke kan delta så står du frem og sier at du kan. Alle apotek kan sende et medlem på dette møtet.

Invitasjon og påmeldingsskjema blir sendt ut til ditt apotek. Vi vil treffe deg - så meld deg på!

Torhild S. Sauro Leder, Region øst

Sør:

Vi har vært i kontakt med mange apotek i vår region og informert dem om viktigheten av å ha en tillitsvalgt på apoteket. Det har fungert veldig bra, og vi har fått tilbakemelding fra noen som har funnet tillitsvalgt og forstått hvor viktig det er.

Vest:

Nå kan første halvår som regionsleder oppsummeres, og jeg har sannelig havnet på litt av en karusell. Det har vært en omfattende aktivitet disse seks månedene, både når det gjelder Farmasiforbundet som helhet, og her i Region vest. Jeg er virkelig stolt av å få være med i et forbund som gjør en så formidabel innsats for å bli best mulig for sine medlemmer.

Vi er midt i planleggingen av vår første tillitsvalgtsamling, som skal være i september. Vi ber alle tillitsvalgte om å sette av datoen 14. – 15. september.

Tillitsvalgtsamlingen avholdes på Quality Hotel Klubben i Tønsberg. Her får vi besøk av forbundsleder Irene Hope og sekretariatsleder Arve Sigmundstad, som skal snakke om fusjon og veien videre i Farmasiforbundet. Vi får også besøk av en representant fra Parat. Har du ikke tillitsvalgt på din arbeidsplass, kan en annen av Farmasiforbundets medlemmer delta på samlingen. Vi får besøk av de hovedtillitsvalgte også, og det blir satt av tid til dere sammen med hovedtillitsvalgte.

Vi jobber ellers med planleggingen av neste års aktiviteter i Region sør. Vi håper vi ser flest mulig tillitsvalgte på tillitsvalgtsamlingen i september og vi gleder oss til å bli kjent med dere.

Med dette ønsker jeg alle medlemmer en riktig god sommer.

Sairan Palani

Leder, Region sør

Siden jeg er så heldig at jeg ble den regionslederen som fikk være med i forhandlingsutvalget i fusjonssaken, har det i løpet av våren blitt mange møter i Oslo, samt en rasende trafikk på e-posten. Jeg vil berømme den profesjonelle og systematiske prosessen forhandlingsutvalget har jobbet under. Dette takket være forbundsleder Irene Hope og sekretariatsleder Arve Sigmundstad, som har utarbeidet dokumenter og hatt det meste av kontakten med Delta og Parat. Jeg er aldri i tvil om at fusjon er den riktige løsningen for Farmasiforbundet.

Her i Region vest går samarbeidet i regionsstyret på skinner. Vi fordeler oppgaver og holdes informert via e-post og sms. Beklageligvis har Jannicke Pallesen funnet det nødvendig å fratre styret. Hun har vært en positiv og kreativ deltaker i styrearbeidet og vært vår kasserer. For å få kabalen til å gå opp, vil Kari Fjellhaugen tre inn i hennes plass fram til årsmøtet vårt i oktober. Siden det er bestemt at vi nå bare forhandler med et forbund, medfører det at regionene inngår et tettere samarbeid med Parat. Dette er vi i gang med å etablere, og vi ser virkelig fram til spennende tider.

Vi har hatt to medlemsmøter, et i Stavanger og et i Førde. På disse møtene har vi samlet flotte grupper med interesserte medlemmer. Tema har vært lønnsoppgjør, konfliktberedskap og fusjon. Vi kjører en svært enkel ramme rundt møtene, der vi ikke kommer med ferdigskrevne foredrag med power point og andre flotte hjelpemiddel. I stedet byr vi på oss selv, forteller om det som er aktuelt fra emnene vi har valgt, og får en svært god dialog med de frammøtte. Erfaringen er at det kommer mange spørsmål, og at det er behov for å beskrive den verdenen apotekene og forbundet befinner seg i. Tilbakemeldingene er positive, og vi avdekker et klart ønske om, og store forhåpninger til at Farmasiforbundet går i fusjon med Parat.

Vi i regionstyret setter utrolig pris på dere som kommer på møtene våre, det er det som gir mål og mening med det vi driver med. En ekstra blomst til jentene fra Vik, som kjørte to og en halv time hver vei for å være med på møtet vårt i Førde – det er å prioritere forbundet sitt det!

Wenche Haakedal Leder, Region vest

Nord:

Tiden flyr og sommeren står for tur.

I Region nord har vi i løpet av våren avviklet tillitsvalgtsamling og årsmøte. 33 stemmeberettigede, hovedtillitsvalgte fra de private kjedene og sykehusforetak var til stede på Rica Ishavshotell i Tromsø en helg i april. På tillitsvalgtsamlingen lørdag hadde vi to temaer: «Fusjon – hvor står vi nå?» og pensjonsordningen vår. Forbundsleder Irene Hope og sekretariatsleder startet dagen med temaet fusjon og la frem de fakta som foreligger så langt vedrørende prosjektarbeidet som foregår. Det er viktig for Farmasiforbundets ledelse å få ut så mye informasjon som mulig slik at medlemmene kan følge med for å kunne være med å påvirke prosessen med innspill, og delta i diskusjonene frem til en endelig avgjørelse skal tas.

Blant de tillitsvalgte som var til stede på samlingen var det stor enighet om at en fusjon er et viktig og riktig steg for organisasjonen. Men det er også viktig for våre medlemmer å beholde den lokale forankringen, og det ønskes å fortsatt ha denne type samlinger for tillitsvalgte også etter en fusjon. Etter lunsj forsatte representanten fra Statens pensjonskasse med temaet ”Pensjonsordningen vår” - de forskjellige pensjonsmodellene og fordeler/ulemper med disse. Pensjon er noe mange av oss vet for lite om, og dette temaet ble satt opp etter ønske fra medlemmene i Region nord.

Etter dette fortsatte vi med temaet fusjon, streikeberedskap og utviklingsprogram for tillitsvalgte. Farmasiforbundet har jobbet med å få på plass en streikeberedskap, og det er avholdt kurs for tillitsvalgte på utvalgte apotek i forkant av årets lønnsforhandlinger. Det ble også redegjort for utviklingsprogrammet for tillitsvalgte som har vært igjennom en del endringer, og vi fikk informasjon om resultatet av årets lønnsoppgjør. Det ble også tid til gruppearbeid hvor vi tok for oss det vi hadde gjennomgått den dagen. Gruppene jobbet selvstendig, og resultatene ble gjennomgått i felleskap. Det ble mange gode innspill, og inntrykket vi sitter igjen med er at vi tenker veldig likt om denne prosessen

Våre samarbeidspartnere fikk så litt tid til å informere om sine produkter og nyheter før vi avsluttet tillitsvalgtsamlingen med en treretters middag, utdeling av nåler til jubilantene, loddtrekning og kaffe avec. Underholdningen under middagen var tre karer fra Pingvinrevyen, som ga oss en herlig innføring blant annet i fordelene med å bruke stillongs med 100 prosent stretch. Dette ble særdeles godt mottatt, og gapskratten stod høyt i taket.

Søndag var det så klart for årsmøte. Sakslisten ble gjennomgått og vi hadde også noen diskusjoner rundt aktivitetsplanen 2013 og handlingsprogrammet for 2014. Etter at årsmøte ble avsluttet, fikk de hovedtillitsvalgtes representanter tid til å snakke med sine respektive medlemmer hver for seg. Samlingen ble avsluttet kl 13.00, så var det tid for lunsj og avreise. Vi synes denne samlingen var svært vellykket både faglig og sosialt, og både vi i styret og de tillitsvalgte ute på apotekene fikk mye å tenke på og jobbe videre med fremover mot en eventuell fusjon. Takk for en flott helg!

I så måte vil høsten bli en travel tid og det er tenkt en del lokale medlemsmøter utover høsten hvor styrets representanter vil ta kontakt med de tillitsvalgte på apotekene for å avtale dato og møtested. Dette vil vi komme tilbake til etter sommerferien.

Ønsker med dette alle medlemmer i Region nord en riktig god sommer.

Åse Helen Andersen

Leder, Region nord

Den enkle måten å lindre halsbrann på

Symptomatisk behandling for uregelmessig halsbrann (opp til en gang i uken)

Rask og effektiv

Danner en sterk barriere på toppen av mageinnholdet som effektivt hindrer refluks å oppstå

Ta etter måltider og før du går til sengs. 10-20 ml doser.

Galieve hjelper mot:

3. 2. 1.

Symptomatisk behandling for refluks ved graviditet

Supplement til PPI- behandling, spesielt når symptomene forekommer etter måltid og når man ligger

sacchar. natric., natr. hydrox., aqua purif. q.s. Mintsmak. TYGGETABLETTER: Hver tyggetablett inneh.: Natr. algin. 250 mg, natr. hydrogenocarb. 133,5 mg, calc. carb. 80 mg, aspartam. 3,75 mg, mannitol., const. q.s Peppermyntesmak. Indikasjoner: Mikstur og tyggetabletter: Behandling av symptomer på gastroøsofageal refluks, som sure oppstøt, halsbrann og fordøyelsesbesvær, f.eks. etter måltider eller under graviditet. Tyggetabletter: Behandling av symptomer relatert til refluksøsofagitt. Dosering: Mikstur: Voksne og barn 12 år: 10-20 ml etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Barn <12 år: Skal kun gis etter anvisning fra lege. Tyggetabletter: Voksne og barn 12 år: 2-4 tabletter etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Administrering: Oral bruk. Tyggetabletter: Skal tygges grundig før svelging. Kontraindikasjoner: Mikstur og tyggetabletter: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Mikstur: Overfølsomhet for esterforbindelser av hydroksybenzoater (parabener). Effekten kan være redusert ved svært lavt magesyrenivå. Hvis symptomene ikke bedres innen 7 dager, må klinisk status vurderes. Behandling av barn <12 år anbefales vanligvis ikke, bortsett fra etter anvisning fra lege. Hver dose på 10 ml mikstur eller 4 tabletter inneholder hhv. 141 mg (6,2 mmol) og 246 mg (10,6 mmol) natrium. Dette bør tas i betraktning ved saltkontrollert diett, f.eks. ved enkelte tilfeller av kongestiv hjertesvikt og nedsatt nyrefunksjon. Hver dose på 10 ml mikstur eller 4 tabletter inneholder hhv. 160 mg (1,6 mmol) og 320 mg (3,2 mmol) kalsiumkarbonat. Forsiktighet må derfor utvises ved hyperkalsemi, nefrokalsinose og tilbakevendende kalsiumholdig nyresten. Miksturen inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (mulig forsinkede). Tyggetablettene inneholder aspartam og skal ikke gis ved fenylketonuri. Interaksjoner: Antacidum og andre legemidler bør tas med minst 2 timers mellomrom, særlig H2-antihistaminer, tetrasykliner, digoksin, fluorokinoloner, jernsalter, ketokonazol, nevroleptika, tyroksin, penicillamin, betablokkere (atenolol, metoprolol, propanolol), glukokortikoider, klorokin og bisfosfonater. Bivirkninger: Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner, overfølsomhetsreaksjoner som urticaria. Luftveier: Respiratoriske manifestasjoner som bronkospasme. Reseptgruppe: F Pakninger og priser: Mikstur: 150 ml (flaske) kr. 79.90. Tyggetabletter: 24 stk. (blister) kr. 79.90. 48 stk. (blister) kr. 144.90, 05/01/2013. Basert på preparatomtale for Galieve godkjent 23.11.2011 (mikstur) og 16.04.2012 (tyggetabletter). Reckitt Benckiser Healthcare (Scandinavia) A/S, +45 44 44 97 01

Medmenneske og problemløser

– Jeg er oppriktig glad i kundene våre, og føler jeg har mye å gi. Jobben gir meg muligheter for å vise medmenneskelighet og å kunne hjelpe - det er viktige verdier for meg, forteller Solrunn Saus ved Apotek 1 Brønnøy. Når Farmasiliv snakker med henne er det to dager til hun kan feire 40 år i tjeneste ved samme apotek.

Tekst og foto: Kristin Rosmo

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Det er å kunne hjelpe folk, å være en problemløser. Så er det utrolig spennende å aldri vite hva som skjuler seg av utfordringer hos neste kunde. Jeg er så glad i jobben min! Ikke en eneste dag gjennom disse 40 årene ved apoteket har jeg slitt med å stå opp for å gå på jobb.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

Jeg tror jeg er god til å lytte, og jeg liker dessuten å finne individuelle løsninger. Dessuten er jeg ydmyk for at jeg ikke kan løse alt på stående fot. Da sjekker jeg nærmere, og følger alltid opp overfor kunden etterpå. Av og til får jeg blomster eller annen hyggelig oppmerksomhet fra kunder.

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker? Å arbeide innefor kreftomsorgen.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

Som leder må apotekeren se alle sine ansatte, og gi ærlige tilbakemeldinger til den enkelte. En leder må også være rettferdig og gi muligheten for faglig utvikling.

Hvem ville du helst stå fast i en heis sammen med?

Det må bli Åge Aleksandersen. Han har fantastisk gode tekster om å «levva livet», rett og slett. Det ville jeg ha takket han for. Jeg har vært på mange konserter med han, men det er desverre ikke så mange heiser i Brønnøysund.

Hva gjør du på fritiden?

Det blir strikking, lappeteknikk, lokalt dugnadsarbeid, friluftsliv, familie og venner.

Hva slags bil kjører du?

Jeg kjører en Passat. Stasjonsvogn, med plass for bl.a. utstyret jeg kjører hjem til folk.

Navn: Solrunn Saus

Alder: 56

Bostd: Sømna, Sør-Helgeland

Arbeidssted: Aptek 1 Brønnøy

Familie: Gift, 2 barn, snart barnebarn

Ansvarsområde: Stomi og inkontinens samt bringetjenester

Apotektekniker siden: 1973

Tillitsverv: tillitvalgt for apotekteknikerne ved apoteket

Interesser: Turer og friluftsliv, politikk, familie, håndarbeid

Hvilken bil ville du helst kjøre?

Audi Q5! Den er høy og røff, og jeg tror den kommer seg fram over alt.

Hvor liker du best å reise?

Veldig gjerne til varmere strøk, og jeg skal definitivt tilbake til Thailand. Dessuten står et cruise i Karibien høyt på ønskelisten. Og nå pakker jeg kofferten og reiser til Kreta på ferie.

Som kommunestyrerepresentant for Sømna Bygdeliste - hva er det viktigste for deg å gjøre noe med?

Det er å jobbe for tilflytning til Sømna. Og å arbeide for at det er arbeidsplasser, gode boligløsninger og ellers attraktivt for unge å etablere seg der. Sømna sliter heldigvis ikke med fraflytting, men vi har plass og behov for flere!

Hvorfor er det viktig å være medlem av Farmasiforbundet?

For å ha tilgang til profejonell hjelp om noe skulle oppstå rundt arbeidsforholdet, og jeg har vært medlem siden jeg begynte i jobben i 1973. Jeg synes Farmasiforbundet gjør en flott jobb for medlemmene, både når det gjelder lønn og andre goder. Jeg er utrolig spent på hvordan prosessen rundt valg av samarbeidspartner/fusjon skal gå.

alsbrann?

Halsbrann og sure oppstøt kan skyldes alt fra stress og sterk mat, til overvekt og problemer med en slapp lukkemuskel mellom spiserør og magesekk.

Gaviscon® virker mekanisk gjennom å legge seg som et lokk oppå mageinnholdet, og lindrer uten å påvirke kroppens naturlige funksjoner. Effekten varer i flere timer eller til du spiser neste gang.

Gaviscon (alginat) er et reseptfritt legemiddel som brukes ved gastroøsofageal reflukssykdom. Indikasjoner: Refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling ved spiserørsbrokk, sure oppstøt eller halsbrann. Dosering: Tyggetabletter: 1–3 tyggetabletter tygges grundig ½ time etter måltid, ved behov samt rett før sengetid. Mikstur (oral suspensjon): 10–20 ml ½ time etter måltid, ved behov samt rett før sengetid. Sortiment: Tyggetabletter: 20 stk. og 120 stk. blisterpakning. Mikstur (oral suspensjon): 100 ml og 500 ml plastflaske. Les alltid nøyaktigt på pakning og pakningsvedlegg. Siste revisjon av preparatomtale: 2013-04-25 (tyggetabletter) 2008-12-30 (mikstur). Nordic Drugs, Tlf 23 22 11 44, E-post: info@nordicdrugs.no

Hele løsningen sendes innen 16. august 2013

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...................................................................................................................

Adresse: ...............................................................................................................

Postnr. /Sted:. ......................................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

Vinnere av sudoku i nr 2/2013:

1. premie 6 Flax-lodd: Herdis Nilsen 9415 Harstad

2. premie 3 Flax-lodd: Elsa

Marit Karin Gjerde 5914 Isdalstø

Vet du dette?

1. Hva heter Russlands statsminister?

2. Hvilken gruppe står bak sommerlåta «Idyll»?

3. Hva består drinken «White Russian» av?

4. I hvilket land ligger vindistriktet Rioja?

5. Hvem er statsminister i Danmark?

6. Hva heter Danmarks nordligste by?

7. Til hvilken by i Florida starter Norwegian ny rute i november?

8. Hvilket vitamin er dominerende i jordbær?

9. Hva står REMA for?

10. Hvilken by regnes som Italias fremste moteby?

1. Dimitrij Medvedev

2. Postgirobygget

3. Vodka, elikørkaff og øtefl 4. Spania

Helle orning-SchmidtTh

Skagen

Fort Lauderdale

C-vitamin

Reitan mat 10. Milano

En hyllest

Som du kanskje vet, er jeg en ordeklibivist…..ehh…ordekvilibrist… ehh….flink med ord. Glad i ord er jeg i hvert fall. Et ord jeg er glad i, er «autorisert». En sen kveld moret jeg meg litt med akkurat det ordet. «Autorisert. Av lat ‘myndighet’», sier Bokmålsordboka. Du som leser dette nå, er sannsynligvis autorisert. Du har myndighet. Men ikke nok med det! Du fortjener anerkjennelse, bifall, kanonisering, hylling, respekt og ros, i følge synonymordboka. Den foreslår sågar at «å ta bølgen» er et passende synonym på «autorisere». Store norske leksikon opererer med følgende definisjon: «Autorisere: Erklære for kompetent». Alt dette stemmer!

Det finnes også mer nøkterne og saklige definisjoner av begrepet: «Autorisasjon er en bekreftelse på at arbeidstakeren oppfyller de kravene som gjelder for yrkestittelen, faglig og formelt. På den måten blir enkelte yrkestitler beskyttet mot misbruk. Autorisasjonsordningen bidrar til å sikre at den som utøver et arbeid, har den nødvendige kompetansen. Det er viktig å sikre kvalitet i tjenesten og trygghet for brukeren», skriver ndla.no. «Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og bidra til at befolkningen har tillit til det norske helsevesenet», skriver Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som oppgir at autorisasjon er en garanti for skikkethet (at man har nødvendige

faglige kunnskaper og ferdigheter) og egnethet (at man har de personlige egenskaper som kreves for å være helsepersonell). Her er det mange store – og positive – ord. Du har sannsynligvis et papir fra nettopp

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell hvor du blir anerkjent, hyllet og rost for din kompetanse. Og det er vel fortjent!

Lena Asgeirsdottir

Illustrasjon:

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke

Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf.: 73 56 40 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren

Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika

Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Regionsledere

Region nord

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 ase.helen.andersen@ farmasiforbundet.no

Region midt

Sykehusapotek

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no

Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Inger Marie Arnesen

Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@ farmasiforbundet.no

Dette hjelper regionslederne deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Region vest

Wenche Haakedal

Apotek 1 Arken, Bergen Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no

Sekretariatet

Arve Sigmundstad, sekretariatsleder

Tlf.: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@farmasiforbundet.no

Berit Regland, fagsjef

Fag og utdanning

Tlf.: 22 99 26 66 / 91 12 46 52 berit.regland@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak, organisasjonssekretær Medlemskap og kontingent

Tlf.: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre, forhandlingssjef

Lønn, tariff og arbeidsrett

Tlf.: 22 99 26 64 / 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Unni Bakke, regnskapsfører

Kontingentinnbetaling og medlemskap

Tlf.: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Vetle Daler, redaktør og kommunikasjonsansvarlig

Tlf.: 22 99 26 61 / 92 40 53 91 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Bente Trøen, sekretær

Tlf.: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Region øst

Torhild S. Sauro

Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet

Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

Region sør

Sairan Palani

Apotek 1 Sørlandssenteret

Tlf: 97 96 41 39

sairan.palani@farmasiforbundet.no

Sentralstyret

Forbundsleder:

Irene Hope

Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@farmasiforbundet.no

Nestleder: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke.havig@farmasiforbundet.no

Styremedlemmer: Johnny Myrvold

Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99. johnnymyrvold@hotmail.com

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf.: 93 87 19 17. ingridkat66@hotmail.com

Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann Cicilie Tandberg, Vitusapotek Strømmen Tlf.: 90 56 95 61 cicilie.tandberg@gmail.com

Ansattes representant: Renate Messel Hegre

Tlf.: 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Varamedlemmer:

Inger Marie Arnesen

Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Heidi Gram

Apotek1 Xhibition, Bergen

Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Innmelding

Skjema finner du på www.farmasiforbundet.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt:

Skjema på www.farmasiforbundet.no eller kontakt anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Telefon: 22 99 26 71 / faks: 22 20 13 01

Medlemsfordeler

Som medlem i Farmasiforbundet får du, gjennom YS, en rekke gunstige medlemsfordeler.

Gjensidige forsikring:

Spesialprisede forsikringer:

• YS Innbo

• YS Familieulykke

• YS Dødsfall

16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

Gjensidige bank:

• Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

YS medlemskort med MasterCard:

• 3 % sparerente fra første krone

• Kredittreserve på inntil 75 000,-

• Kan brukes over alt

• Gebyrfrie varekjøp

• Gebyrfri nettbank

• Ingen årsavgift

YS sikkerhetsbutikk:

• Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

American Express:

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

Avis bilutleie:

• Rabatt på leiebiltjenester

Nordic Choice Hotels:

• Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS:

• Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

Gudbrandsdal energi:

• Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

Thon Hotels:

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Telenor:

• Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.