Farmasiliv 3-2012

Ja i uravstemningen På rett kurs Farvel til Aspergers?

Aisha og Saima på Boots apotek Grorud:

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler

22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4200 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: 07 Moss

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 4 24.08 11.09

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Tariffoppgjøret 2012:

Ja til resultatet i Virke

Farmasiforbundets medlemmer i apotek tilknyttet Virke (Apotek 1, Boots og ikkekjedeeide apotek) har sagt sin mening – og godkjent resultatet av årets sentrale tariffoppgjør.

Hovedaken:

Harmonisk mangfold på Grorud

På Boots apotek Grorud er bade ansatte og kunder med utenlandsk bakgrunn i flertall. Det skaper noen spesielle utfordringer, men få problemer. – Vi trives veldig godt, sier Saima Kauser og Aisha Afzal.

Farmasiforbundets tillitsvalgte:

På rett kurs

Tre ganger i året samles tillitsvalgte til kurs i Farmasiforbundets regi. I mai møttes en gjeng engasjerte damer på kurs for tillitsvalgte trinn II på Gardermoen. – Farmasiforbundets kursdeltakere er hyggelige, velvillige og imøtekommende, sier kursleder Trine Parmer.

Fagsidene:

Farvel til Aspergers syndrom?

Fra 2013 blir Aspergers syndrom fjernet som en egen diagnose. Det skaper uro blant forskere og de som har diagnosen.

Pleie og beskyttelse for sår hud

No Sting Barrierefilm & Barrierekrem

Spesielt velegnet ved inkontinens eller stomi

Cavilon™ No Sting Barrierefilm danner en transparent og vanntett beskyttelse mot irritasjon fra kroppsvæsker og klebende produkter som tape og stomiposer. Den lar huden puste, svir ikke og er ikke nødvendig å fjerne. Barrierefilmen kan brukes på skadet hud.

Cavilon™ Barrierekrem forebygger hudskader og gir fuktighet til huden. Den puster, reduserer ikke klebeevnen på tape/bandasjer og påvirker ikke absorberingsevnen i bind/bandasjer. Barrierekremen er høykonsentrert og drøy i bruk. Brukes på hel, uskadet hud.

Klinisk dokumentert. Godkjent for blå resept til stomi og inkontinens.

Forbundslederen

Uravstemning måler temperaturen

Etter en hektisk vår er de sentrale forhandlingene vel i havn i kjedene og de ikke-kjedeeide apoteka. Nytt lønnssystem er på plass, og vi har fått mange tilbakemeldinger på at dere er fornøyd med dette oppgjøret.

Vi har tradisjon for å sende ut oppgjøret til uravstemning, så du som medlem kan komme med tilbakemelding på om du er fornøyd med den jobben forhandlingsutvalget har gjort. Uravstemningen gjelder kun det sentrale oppgjøret, så du stemmer på bare en del av oppgjøret, siden lokale/kjedevise forhandlinger gjenstår. Det var annerledes i ”gamle dager” da vi forhandla med Apotekforeningen og hele oppgjøret ble forhandla på sentralt nivå. I dag har vi også forhandlinger på kjedenivå og lokale forhandlinger på ikke-kjedeide apotek, så det kan komme en krone eller to i tillegg til det du allerede har fått ved det sentrale oppgjøret.

Det er kun Apotek 1, Boots og de ikke-kjedeeide apoteka som er omfattet av uravstemningen. Vitus og sykehusapotek har ikke tradisjon for uravstemming da de er omfattet av et annet forhandlingssystem. Det står i vedtektene våre at tarifforslaget kan legges fram til uravstemming, det står ikke at det skal. Forhandlingssystemet er innviklet og ikke alltid like lett å forstå for deg som medlem. Våre forhandlere har god og lang opplæring, det tar tid å lære seg forhandlingsspillet og å lære seg å lese motparten. Du kjenner ikke til diskusjonene i forhandlingsutvalget og vet heller ikke hvor langt utvalget har strekt strikken for å få til det resultatet som foreligger. Forhandlingsutvalget tar stilling til om tilbudet fra arbeidsgiver kan aksepteres eller om forhandlingene må brytes, og om det skal mekles og eventuelt streikes. Ved en uravstemming kommer synspunktene til medlemmene fram, og det er nyttig for forhandlingsutvalget å vite at du som medlem er fornøyd eller misfornøyd med oppgjøret. Men denne meningsutvekslingen kan i dag også gjøres via andre kanaler, som forbundets nettsider og i sosiale medier. En uravstemning får store konsekvenser hvis den blir nedstemt, partene må sette seg til forhandlingsbordet igjen og det kan ende opp i en streik – som ikke nødvendigvis lønner seg reint økonomisk. Jeg er ikke så sikker på at det er dette medlemmene ønsker. Derfor ønsker jeg å vite hvor viktig uravstemmingen er for deg? Skal vi fortsette å stemme over et oppgjør som ikke er ferdigforhandlet?

«Forhandlingssystemet er innviklet og ikke alltid like lett å forstå»

Det vi har fått til ved disse forhandlingene kan vi bygge videre på og kanskje få til andre og bedre endringer neste gang.

Denne våren har vært svært hektisk og lærerik for oss som har vært med i forhandlingene. Lange dager med mange arbeidstimer har gått med for å få til et godt resultat som du som medlem kan være fornøyd med. Nå er det kun forhandlinger i sykehusapotek og lokale forhandlinger på kjedenivå og på ikke-kjedeide apotek som gjenstår.

Det er snart sommer og ferie og vi kan senke skuldrene og nyte noen rolige uker med familie og gode venner. Det er viktig og nødvendig å lade batteriene for en kommende hektisk høst både på apoteka og i Farmasiforbundet. Jeg ønsker dere en riktig god sommer, og takker for den gode jobben dere gjør på apoteket som medlemmer og tillitsvalgte!

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Grønt Punkt – medisin for miljøet

Det skal betales vederlag for all emballasje brukt til apotekvarer. Det er leverandør som er ansvarlig for at dette blir betalt. Som medlem i Grønt Punkt Norge bidrar bedriften til at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Som medlem har bedriften rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt, som viser at bedriften tar miljø- og samfunnsansvar på alvor.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for informasjon om medlemskap.

Uravstemningen: Ja til tariffoppgjøret i Virke

Farmasiforbundets medlemmer i apotek tilknyttet Virke (Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek) har sagt sin mening – og godkjent resultatet av årets sentrale tariffoppgjør.

Nytt lønnssystem og 3 kroner pr time til alle i sentralt lønnstillegg. Det ble resultatet i sentrale tariffoppgjøret mellom Farmasiforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Dessuten får alle 2 kroner pr time i ekstra tillegg i forbindelse med omlegging til nytt lønnssystem. Det gis også 1 krone pr time til alle autoriserte apotekteknikere med minst 12 års ansiennitet. Resultatet er nå godkjent av farmasiforbundets medlemmer i uravstemningen.

Rundt 1130 medlemmer deltok i uravstemningen i Virke, og 74,51 prosent stemte ja. Resultatet er dermed godkjent.

– Jeg er godt fornøyd med at forhandlingsutvalgets innstilling har fått stor oppslutning, men svarprosenten, 61,88, er noe lavere enn tidligere år, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Farmasiforbundet fikk i forhandlingene også gjennomslag for kravet om at autoriserte apotekteknikere med og uten fagutdanning blir likestilt i det nye lønnssystemet, slik at de heretter får like store tillegg. Autoriserte apotekteknikere med minst 12 års ansiennitet, som utgjør majoriteten av

Slik foregår forhandlingene:

Farmasiforbundets medlemmer, får altså seks kroner i tillegg pr time. Dette utgjør 11 232 kroner pr år (i 100 % stilling). På toppen av dette kommer tillegg som skal gis i reelle, lokale forhandlinger på kjedenivå og på det enkelte ikke-kjedeeide apotek. Dessuten økes begynnerlønna på minstelønnstabellen med 15 000 kroner pr år, og garantert minstelønn på det øverste trinnet i tabellen (etter 12 år) økes med 8 000 kroner pr år. I tillegg forbedres permisjonsreglene for etter- og videreutdanning. For øvrig forblir bestemmelsene i tariffavtalen uendret.

Uravstemningen gjelder altså kun det sentrale oppgjøret i Virke. Forhandlingssystemet i Spekter-området (Vitusapotek og sykehusapotekene) inneholder ikke uravstemninger.

Hvilke tillegg som kommer i de kjedevise forhandlingene i Apotek 1 og Boots, og i de lokale forhandlingene på hvert enkelt ikke-kjedeeid apotek er i skrivende stund ikke klart.

Bilder fra forhandlingene i Virke finner du på Farmasiforbundets Facebook-side: facebook.com/farmasiforbundet

Sentrale forhandlinger

VIRKE

Boots Apotek1

Ikke kjedeeide apotek

NMD/Vitus

Sykehusapotek Nord

Lokale forhandlinger

Spekter

Sykehusapotek Vest

Sykehusapotek Midt

Sykehusapotek Sør-Øst

Apotektekniker - Sykehusapoteket Oslo, Ullevål

ledig en fast stilling i tilvirkningsavdelingen. Stillingen er knyttet til produksjon av cytostatika i apotekets satellitt ved Kreftsenteret, Oslo universitetssykehus Ullevål. I tillegg til produksjon av cytostatika inngår også legemiddelbestillinger ute på en del av arbeidsoppgavene.

Vitus: Alle får 12 500

Referansenr: 1319857548

Alle Farmasiforbundets medlemmer i

Søknadsfrist: 20.03.2012

Kontaktinfo:

• Seksjonsleder Anett Bjørhovde, tlf. 23 02 66 75 egenskaper

• Ansvarsbevisst

• Nøyaktig

• Engasjert

Vitusapotek får en lønnsøkning på 12 500 pr år med virkning fra 1. juni. I tillegg får alle som jobber i vaktapotek på søn-, hellig- og høytidsdager 8000 kroner.

til et godt arbeidsmiljø en hektisk og spennende hverdag.

I tillegg til lønnstillegget, kom partene til enighet om enkelte justeringer av tariffavtalen. Blant annet blir minstelønnssatsen ved ansettelse økt til 280 000.

medfører at alle er avhengig av alle for å utføre de oppgavene som skal gjøres. Vi ser derfor etter pliktoppfyllende medarbeidere som har gode samarbeidsevner

Arbeidssted

Sykehusapotekene HF: I havn

Kvalifikasjoner

Farmasiforbundet og Sykehusapotekene HF kom 7. juni til enighet i årets tariffoppgjør. Oppgjøret er dermed i havn for alle medlemmer i Sykehusapotekene HF.

• Autorisert apotektekniker

• Gjerne erfaring fra produksjon av legemidler

• Gode samarbeidsevner og evne til å skape relasjoner

Sykehusapotekene HF omfatter alle sykehusapotekene i Helse Sør-Øst.

• Gode norskkunnskaper både skriftlig og muntlig

Vi tilbyr

• Varierte og spennende arbeidsoppgaver

• Godt faglig miljø

Forhandlingssystemet i Spekter-området, som alle sykehusapotekene er en del av, er imidlertid slik at resultatene ikke offentliggjøres før alle de ulike forbundene er ferdige med sine oppgjør. Protokoll og resultat fra forhandlingene mellom Farmasiforbundet og Sykehusapotekene HF kan derfor ikke offentliggjøres før på et senere tidspunkt. Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte holder imidlertid alle plasstillitsvalgte på de ulike sykehusapotekene i Sør-Øst løpende orientert.

• Nært samarbeid med annet helsepersonell

Andre opplysninger

• Stillingsbrøk: 100% fast

• Sykehusapoteket Oslo, Oslo

For fullstendig oversikt over ledige stillinger i Sykehusapotekene, se www.sykehusapotekene.no/jobbsok

Nytt lønnssystem i Virke – hva betyr det?

Dette ble partene enige om i tarifforhandlingene:

Partene er i forhandlingene blitt enige om å innføre et nytt lønnssystem. Ved overgang til nytt lønnssystem er det et bærende prinsipp at ingen skal gå ned i lønn. Når den enkelte arbeidstaker skal plasseres inn i det nye lønnssystemet, skal nåværende lønn inklusive tidligere gitte lokale tillegg og eventuelle andre individuelle tillegg ses under ett og utgjøre den enkeltes fastlønn.

Konverteringen skjer slik:

De som tidligere ble benevnt som apotekteknikere med autorisasjon kommer inn under den nye gruppen «apotektekniker». De som tidligere ble benevnt som

apotektekniker uten autorisasjon, samt rengjøringsassistenter, kommer inn under den nye gruppen «apotekmedarbeider”.

I praksis betyr dette at ingen plasseres i lønnstabellen som tidligere. Grunnlønn, lokale tillegg og evt. individuelle tillegg sees under ett og deles ikke inn som tidligere. Når det heretter gis lønnstillegg blir dette lagt til den totale lønnen. Den nye lønnstabellen fungerer kun som en minstelønnsgaranti.

Har du spørsmål om det nye lønnssystemet, kontakt din hovedtillitsvalgte. Oversikt over hovedtillitsvalgte finner du bak i dette bladet og på www.farmasiforbundet.no

Nye minstelønnssatser gjeldende fra 1.4.2012 (minstelønnsgaranti):

For å komme inn under gruppen apotektekniker kreves at arbeidstakeren har autorisasjon iht helsepersonelloven.

Tariffoppgjøret så langt:

Detter er gjennomført:

• Sentrale forhandlinger i Virke (Vitusapotek og sykehusapotek)

• Sentrale forhandlinger i Virke (Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek)

• Kjedevise forhandlinger i Vitus

• Foretaksvise forhandlinger i Sykehusapotekene HF (sør-øst)

Dette gjenstår

• Kjedevise forhandlinger i Apotek 1 (starter 20.06)

• Kjedevise forhandlinger i Boots (starter 4.07)

• Foretaksvise forhandlinger i Apoteka Vest (starter 18.06)

• Foretaksvise forhandlinger i Sykehusapotek Midt (18.06)

• Foretaksvise forhandlinger i Sykehusapotek Nord (18.06)

På ikke-kjedeeide apotek forhandler den tillitsvalgte med apotekeren på det enkelte apotek. Fristen for å gjennomføre lokale forhandlinger i Virke-området er 15. august. Har du spørsmål om oppgjøret i din kjede/ditt foretak?

Ta kontakt med din hovedtillitsvalgte! Alt om tariffoppgjøret finner du på www.farmasiforbundet.no

Fra debatten på farmasiforbundet.no:

Skrevet av Mari Holtan den 16.05.12

Tusen takk, nok en gang, for at dere har stått på dag og natt for oss.

Skrevet av Kari den 16.05.12

Dere er kjempeflinke og effektive!! Stolt medlem:-)

Skrevet av Wenche Haakedal den 16.05.12

Dette ser veldig bra ut. Godt å være ferdig med apotektekniker uten fagutdanning, det har jeg lengtet etter! Også bra at det ikke er endret mer i tariffavtalen. Flott jobba!!!

Skrevet av Edita den 16.05.12

Veldig bra,tusen takk dere har gjort en god jobb!

Skrevet av Tone den 16.05.12

Utrolig! Min fagutdanning er null verdt. Har alltid ment at utdanning skal lønne seg,-men nei, ikke i Farmasiforbundet! ! Tenker på all tid og forsakelse jeg hadde for å ta utdanningen.

Skrevet av Ine den 16.05.12 Enig med Tone her. Skal det ikke lønne seg å ta en utdannelse?? Har brukt mye tid og krefter på å få den... hmmm og ikke minst penger. Trenger vi ikke å utdanne oss lenger?

Skrevet av mm den 16.05.12

Hva tilsier at du med fagutdanning er bedre kvalifisert enn meg med 47 år i apotek uten fagutdanning! Vi er 3 stk i vårt apotek UTEN fagutdanning og jeg påstår at vi på INGEN måte er dårligere kvalifisert enn dere med utdanning! Jeg mener ikke at utdanning IKKE er viktig, det er det, men vi har gått den gamle skolen, der apoteker og farmasøyter hadde tid til å lære oss minst like mye, om ikke med det dere lærer idag.

Skrevet av Ann-Karin den 16.05.12

Hvorfor har ikke Tone autorisasjon. Utdannelse og autorisasjon henger jo sammen. Det er vel ingen forsakelse å ta utdanning, er ikke det en berikelse da?

Skrevet av Mari den 16.05.12

Stadig noen som ikke har skjønt dette. Har myndighetene gitt deg autorisasjon så er du fullgod apotektekniker, slik er det bare.

Skrevet av Inger Johanne, 1. nestleder den 16.05.12

Dere med livslang læring i apoteket er like gode som de som har fagutdanning! Klart det lønner seg med utdanning, men det var også viktig i sin tid å skaffe seg autorisasjon. Dere med autorisasjon, med eller uten fagutdanning, er likestilt i det nye lønnssystemet. Dette er noe vi har jobbet for i flere år.

Nyhet i Apotek 1

Jordan MultiAction Munnskyll

• Dokumentert hvitere tenner*

• Forebygger tannsten

• Frisk pust

• Uten alkohol

• Styrker tennene

• Med fluor

Jordan MultiAction Tanntråd

• Fjerner plakk

• Motvirker karies

• Hvitere tenner

• Frisk mintsmak

• Med fluor

Saima og Aisha på Boots apotek Grorud:

Harmonisk mangfold

På Boots apotek Grorud er både ansatte og kunder med utenlandsk bakgrunn i flertall. Det skaper noen spesielle utfordringer, men få problemer. – Vi trives veldig godt, sier Saima Kauser og Aisha Afzal.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke

De fleste av de ansatte på Boots apotek Grorud, midt i den mye utskjelte Groruddalen i Oslo, har en annen bakgrunn enn norsk. Det samme gjelder et flertall av kundene. Likevel er det lite her som ligner på versting-stemplet som Groruddalen har fått i mediene de siste årene. På Boots apotek Grorud hersker tilsynelatende et harmonisk mangfold. Saima og Aisha, begge født i Norge, men med Pakistansk bakgrunn, stortrives med mangfoldet på apoteket. - Vi har mange ikke-norske kunder her, og mange snakker urdu. Mange kunder spør om å få snakke med noen fra Pakistan, og vi bruker ofte urdu på jobben, forteller Aisha. – Men vi må bruke noen norske ord innimellom, når vi ikke kommer på det riktige ordet på urdu, skyter Saima inn. Mange av kundene kommer også fra India, Sri Lanka, Tyrkia og Polen. – Så det hender også at vi snakker litt engelsk på jobb, sier hun.

Halal

Det språklige og religiøse mangfoldet gir seg også utslag i spørsmål om medisinene er halal, det vil si tillatt å spise i følge Koranen. Mange tabletter og kapsler inneholder gelatin laget av svin, noe som de fleste muslimer unngår å spise. - Det er mange som spør om medisinene inneholder gelatin fra svin. Dette har vi ganske god oversikt over, og vi pleier å si fra hvis vi vet at det inneholder svin. Dette er viktig for de fleste muslimer, og heldigvis er det oftere og oftere oppgitt på

pakningen hvor denne gelatinen kommer fra, sier Saima. – Hvis vi vet at kunden er muslim, sier vi fra uoppfordret, tilføyer Aisha. – Det finnes ofte alternativer uten svinegelatin, forteller hun, og legger til at det er tillatt (halal) når det dreier seg om livsviktige medisiner.

- De fleste synes de bør bruke alternativer hvis det finnes. Men det finnes grenser for hvor streng man skal være. Jeg har ikke vært borti folk som ikke vil ta viktig medisin fordi det inneholder gelatin fra svin.

Ramadan

En annen utfordring troende muslimer må forholde seg til, er fasten, ramadan. Da er det i følge Koranen blant annet ikke lov til å spise og drikke. Verken Aisha eller Saima praktiserer dette når de er på jobb. - Jeg pleier å faste, men ikke på jobben, siden vi har lange dager. Det klarer jeg bare ikke. Skal man jobbe må man spise. Faste er frivillig, det er noe man bestemmer selv om man vil eller ikke, sier Aisha. Det er imidlertid mange av kundene som faster, og det kan være en utfordring når det gjelder inntak av medisiner. - De som bruker medisiner og er syke er ikke nødt til å faste, det gjelder for eksempel gravide og diabetikere, sier Aisha, og understreker igjen at det er frivillig å faste. Noe av det samme gjelder for bønn. Enkelte apotek praktiserer egne bønnetider for sine muslimske ansatte, men ikke Boots Grorud. - Vi har ikke avsatt egne tider til bønn, men det hadde egentlig vært

Saima ekspederer Mariann Vangerud i utgangskassa på Boots apotek Grorud.- Det er mange som spør om medisinene inneholder gelatin fra svin, forteller Saima Kusar.

greit å ha det. Det tar ikke lang tid, men jobben går først, mener Aisha. - Vi diskuterte dette i fjor og ble enige om at vi ikke trengte å sette av egne tider for bønn. Da ble vi også enige om hvordan vi skulle forholde oss under ramadan. En av kollegene vår ville ha egen bønnetid, og det fikk hun. Vi andre tenker at det kommer an på hvor mye det er å gjøre. Bønnen må foregå innenfor en periode på 2-3 timer, så det er ganske fleksibelt.

Tabu

Diskresjon er selvsagt viktig på apoteket, og litt fordomsfullt kan det være lett å tenke at enkelte med annen bakgrunn har et annet syn på hva som er tabu enn etnisk norske har. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle. - Prevensjon kan være vanskelig, men det kan det være for nordmenn også. Jeg hadde en norsk kunde som skulle ha angrepille, og hun ville ikke snakke med min mannlige kollega, for eksempel, forteller Aisha, og fortsetter: - Vi har noen pakistanske kunder som kjøper viagra, og de vil helst ikke handle med oss som kommer fra Pakistan. Miljøet er tross alt ikke så stort. Men ofte har de ikke noe valg, sier Aisha Afzal.

Navn: Aisha Afzal

T a F ak T a

Alder: 28

Bosted: Oslo

Familie: Gift, ett barn

Navn: Saima Kauser

Alder: 30

Bosted: Oslo

Familie: Gift

FakHalal er et begrep innen islam, som betyr «tillatt».

Det brukes i to betydninger:

I arabisktalende land brukes begrepet i en utvidet betydning, om alt som er tillatt under sharia. Motsetningen er haram, som brukes om alt som er forbudt. Denne bruken av begrepene omfatter tillatt språkbruk, påkledning og oppførsel.

I vestlige land brukes begrepet halal om islamske lover for mat, og spesielt islams slaktemetode. For en rettroende muslim er det ikke tillatt å spise kjøtt som ikke er tiberedet etter halal-skikk. Det er likevel presisert at det kan tillates dersom alternativet er at man kan sulte ihjel. Av kjøtt som ikke er tillatt å spise (haram) er svinekjøtt det viktigste og det som håndheves strengest.

(Kilde: Wikipedia)

Ramadan

Ramadan er den niende måneden i den islamske kalender og islams fastemåned. Den mest framtredende hendelse under denne måneden er en faste som blir praktisert av de fleste muslimer. Fasteskikkene forutsetter avholdenhet fra blant annet mat, drikke og røyk i tiden mellom soloppgang og solnedgang, og er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. I 2012 er ramadan fra 20. juli til 18. august.

(Kilde: Wikipedia)

T a Halal

- Prevensjon kan være vanskelig, men det kan det være for nordmenn også, sier Aisha Afzal

Kolesterolmåling er blant tjenestene hos Boots. Her sjekker Aisha kolesterolet på Kamla Devi Mogdil.

Hva med å gi kunden din en sommer uten halsbrann?

Tlf. 800 800 30 • infonorge@nycomed.no www.nycomed.no • www.etfriskerenorge.no

Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Foto: colorbox

- Ingen tvil om at det overbehandles

Vi burde klare oss med jordmor og prest, mener Inge Lønning.

– Det aller beste er om vi kunne klare oss med jordmoren ved inngangen og presten ved utgangen til livet, sier Inge Lønning til Nettavisen.

Norge får stadig flere leger. Ifølge SSB har det blitt tilført minst 8100 flere legeårsverk i stat og kommune fra 1990 til 2010, og var i 2010 oppe i 21.600.

Inge Lønning mener at det ikke er noe tvil om at vi overbehandles i Norge. En del av grunnen skal være at pasientene har urealistiske forventninger til hva den medisinske kompetansen klarer

– De forventer at legene skal gjøre noe øyeblikkelig med alle bagateller. Sannheten er at mange dagligdagse plager går over av seg selv og ikke trenger medisinsk behandling i det hele tatt, sier han.

(nettavisen.no)

FOTO: NORDEN.ORG

Helsepåstander blir ulovlige

EU har bestemt at det ikke lenger er lov å påstå at svisker hjelper på magen eller at antioksidanter styrker immunforsvaret.

EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA) har vurdert flere tusen helsepåstander - og har avvist størsteparten av dem. Det betyr at fra midten av desember i år er det ikke lenger lov å påstå at meieriprodukter gir sunne tenner, at en rekke piller mot reisemage stopper diare eller at antioksidanter styrker immunforsvaret. Blant annet.

- Du kan si at det er en del helsepåstander vi forventet at ville bli godtatt, blant annet om hvilke funksjoner vitaminer har i kroppen, men så er det en del påstander som er blitt avvist som kanskje er litt merkelig, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG Nett. Blant annet stusser han over at det ikke lenger er lov å påstå at svisker og rosiner har effekt på magen. Andre eksempler på helsepåstander som ikke lenger er lov er at en håndfull mandler om dagen hjelper på kolesterolet, at tranebærjuice virker mot urinveisinfeksjon eller at fiber hjelper for fordøyelsen. En rekke probiotiske produkter får også slakt. Steinar Madsen mener det er positivt for forbrukerne med en klar linje rundt helsepåstander. - Jeg er glad for at kundene kan være trygge på at det som blir hevdet om et produkt faktisk er riktig på samme måte som legemidler, sier han.

Bare 222 helsepåstander ble godkjent av EU. Blant dem er flere som var forventet, som at:

** «Vitamin A bidrar til opprettholdelse av normalt syn»

** «Vitamin C øker jernopptaket»

** «Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen»

** «Kalsium bidrar til normal muskelfunksjon»

(VG)

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grøntfrukt.no.

Sjekk solkremen før du bruker den

– Solkremen kan ha endret farge, gått fra hvit til brun, for eksempel. Det betyr ikke nødvendigvis at den er ødelagt, men den bør brukes med forsiktighet. Når kremen begynner å lukte rart er den ubrukelig, sier hudlege Bjørn E. Bondevik.

Forbrukerrådet har tidligere gått ut med at solkremen du brukte i fjor er så god som ny i år. Det avhenger imidlertid av hvordan den har blitt lagret – og hva kremen inneholder.

– Parabener brukes som konserveringsmidler, slik at kremene holder seg lenger. Særlig når det gjelder solkremer er dette viktig. Solkremen din kan godt ligge et år, men da kan den ikke ha vært oppbevart i for varme eller for fuktige omgivelser. Sørg også for at korken er skrudd godt på, ellers kommer det luft til, og da oksiderer solkremen. Det skjer raskt med kremer som er tilsatt vitaminer, som for eksempel vitamin E, sier hudlege Bjørn E. Bondevik. Han har et lite varsku til folk som bruker dagkremer og andre hudpleieprodukter som inneholder A-syre eller fruktsyrer.

– Disse gjør huden solsensibel, så du bør smøre med faktor 30-50, i alle fall i ansiktet, om du soler deg.

Kjappe smøretips:

- Har du en lys hudtype som fort blir brent bør du en solfylt sommer starte med faktor 30 og gradvis trappe ned faktoren. Du blir brun selv om faktoren er høy.

- Har du en hud som raskt blir brun vil faktor 10–15 være tilstrekkelig. Smør deg hver 2. til 3. time, særlig om du bader. Det holder ikke å smøre én gang før du går ut.

(nrk.no)

Få deltidsansatte ønsker heltid i helseforetakene

I en nasjonal kartlegging av ufrivillig deltid i helseforetakene, svarer kun 6,4 prosent av de deltidsansatte at de ønsker hel stilling.

- For Spekter er det et viktig at flest mulig skal tilbys hele og faste stillinger. Å få bukt med den ufrivillige deltiden prioriteres i alle landet sykehus. Samtidig må vi få flere av de som i dag jobber frivillig deltid til å ønske seg heltidsstillinger, sier Spekters viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er rundt 90 prosent av de deltidsansatte tilfreds med sin deltidsprosent, og ønsker ikke å jobbe mer. Disse tallene stemmer godt overens med våre funn i helseforetakene. Situasjonen er bekymringsfull. Helsesektoren vil mangle 28 000 sykepleierårsverk og 57 000 helsefagarbeiderårsverk i 2035, i følge SSB. I tillegg blir kompetansen og kontinuiteten rundt pasienten best når de ansatte har faste, hele stillinger. Det norske velferdssamfunnet er derfor helt avhengig av at færre jobber deltid, sier Anne-Kari Bratten.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat i 2011, kom det frem at nesten halvparten av kvinner i deltidsstillinger kan tenke seg å jobbe mer dersom de får bedre tilpasset arbeidstid. Dette viser at det ligger et stort mulighetsrom i særlig kvinners arbeidstilbud. Nøkkelen til å redusere deltiden i helsesektoren handler om å se på helgearbeid og den enkelte ansattes mulighet for å få en arbeidstidsordning som er tilpasset egne behov og ønsker.

(spekter.no)

Boots kutter i Sverige

Boots er i ferd med å avvikle sitt hovedkontor i Sverige.

Boots farmacevtföretagarna AB har sitt kontor i Stockholm med sju ansatte. Planen er å fristille personalet og flytte administrasjonen av franchisevirksomheten til et annet land. Det er seks Bootsapotek i Sverige. To har gått i konkurs, og målet med å skape en kjede med 100 apotek er nå skrinlagt. De seks gjenværende apotekene vil fortsette som før inntil videre.

(dagensapotek.se)

Nå har halve Norge e-resept

Systemet med elektroniske resepter er nå innført i over halvparten av landets kommuner. Rundt to millioner resepter er sendt så langt.

Sør-Trøndelag fikk e-resept denne måneden, og til høsten står de innbyggerrike fylkene Oslo og Akershus for tur. E-resept betyr elektronisk resept, og systemet øker sikkerheten og gjør hverdagen enklere for legemiddelbrukere. Den som trenger resept vil ikke lengre få en papirresept i hånden, i stedet sender legen resepten elektronisk til en sentral database. Kundene får varen utlevert på apoteket ved å oppgi fødselsnummer eller navn og fødselsdato.

Gjennom bruk av e-resept reduseres blant annet sjansene for feilmedisinering eller uheldige kombinasjoner av legemidler. Og den nye ordningen har fått god mottakelse fra både kunder og apotek, i følge Apotekforeningens teknologidirektør Terje Wistner.

- For kundene er det særlig det praktiske med at de slipper papirreseptene, mens apotekene opplever økt sikkerhet i utleveringen, og ikke minst mindre fare for at falske resepter blir ekspedert, sier Wistner.

De 11 fylkene som så lang har tatt i bruk e-resept, er Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Finnmark,

Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag, i tillegg til de fleste kommunene i Vestfold og Telemark. Kommende høst skal e-resept innføres i Oslo, Akershus og Møre og Romsdal. De øvrige fylkene kommer tidlig i 2013.

(apotek.no)

Foto: Bente Bjercke

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

Du finner oss her: www.facebook.com/farmasiforbundet

Har du smarttelefon med QR-scanner?

Scan denne, og du kommer rett til Farmasiforbundets side.

NYHET

Et annerledes plaster!

BindEr BaktEriEnE

Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Operasjonssår

• Brannsår • Bading/Vannfast!

nå i salg på utvalgte apotek.

Viktig EAPT-møte i Budapest

Forbundsleder og undertegnede deltok på møtet i EAPT (European Association of Pharmacy Technicians) fra 10. - 12. mai i Budapest. Vi var 12 land og ett gjesteland som deltok. Dette er vårt årlige europeiske samarbeidsmøte.

På agendaen sto:

- Siste nytt fra medlemslandene

- FIP (International Pharmaceutical Federation) 2012

- ”Apotektekniker” – definisjon

- Europeisk prosjekt

- Etiske retningslinjer

- Styrets aktivitet i perioden

- Rapport fra de ulike arbeidsgruppene

I begynnelsen av oktober blir det arrangert FIP i Amsterdam. Dette er et faglig internasjonalt samarbeid for farmasøyter, som arrangeres i ulike land hvert år. I år har EAPT blitt invitert til å delta på et symposium under kongressen. Her er temaet apotekteknikerens rolle, utdanning og pasientsikkerhet.

Vi utarbeidet en felles definisjon på tittelen apotektekniker.

Det i seg selv var en utfordring, siden målet er å inkludere alle medlemslandene. Det er stor forskjell på en apotektekniker i Nord- og Sør-Europa.

Vi har utarbeidet etiske retningslinjer som skal gjelde for alle medlemsland.

Vi jobber også med å utarbeide en nettside som vil innholde nødvendig informasjon om EAPT. Her vil man finne kontaktinformasjon, vedtekter, etiske retningslinjer, hvordan bli medlem, hvem som er medlem og hva vi jobber med etc. Styret vil til neste møte utarbeide en strategi, som sier noe om hva vi skal jobbe med de neste fem år.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe (England, Irland, Kroatia, Tyskland og Frankrike) som skal lage en oversikt over forskjellene i utdannelsen vår og forskjellen på apotekteknikerens arbeidsoppgaver i apotek. Dette skal legges ut på nettsidene etter hvert til alles informasjon. Det skal også lages en oversikt over hvilke land som har fagforeninger eller bare interesseorganisasjoner uten noe form for makt eller myndighet.

Budapest er en flott by og Ungarn hadde gjort sitt beste for å lage et godt møte. Det er viktig å være en del av dette samarbeidet. Både for å få en forståelse for hvordan apotekteknikere jobber i Europa og hvilke utfordringer de står overfor. Vi har gode arbeidsvilkår i Norge, hvor våre rettigheter blir ivaretatt av lover og avtaler som er fremforhandlet over mange år. I Sør-Europa er det helt andre tilstander. Det er viktig for oss å følge med på utviklingen, og være delaktig i dette samarbeidet. Neste møte blir arrangert i Slovenia i april 2013.

Inger Johanne Opseth 1. nestleder

Den norske delegasjonen.

Imre Csipe fra Ungarn og Joao José Jaaquim fra Portugal.

EuroBonus Classic American Express® Card

Opptjen1000 EuroBonuspoeng

DIN DRØMMEREISE STARTER HER START OPPTJENINGEN NÅ!

FORRETT X 2 260,HOVEDRETT X 2 680,DESSERT X 2 230,MUSSERENDE VIN 490,-

1 660,-

EKSTRAPOENG

Opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper Dra raskere på romantisk helg til Paris

Skaff deg SAS EuroBonus Classic American Express® Card fra DNB og få eksklusive medlemsfordeler og EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper, over hele verden. Jo oftere du drar kortet, desto raskere kan du dra på din bonusreise.

Søk nå med BankID! www.americanexpress.no/ysclassic/

* Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. E . rente 25,8%, 15.000,- o/ 12 mnd. Totalt 16.688,-

K a n h j e l p e m o t l e t t e k r a m p e r i b e n a !

Du trenger kansje magnesiumtilskudd? Et veldosert magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hurtig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge! Floradix Magnesium® kan hjelpe for blodsirkulajonen og mot lette kramper i bena

Floradix Magnesium® kjøpes hos:

Tour de Tariffoppgjør

Ett av temaene våre har vært: «Engasjementet kommer ikke til deg – det er du som må gå til engasjementet.»

Jeg og mannen har en gjeng med ungdommer som vi har hatt på besøk tredjehver uke de siste fire årene. De er blitt store nå – de skal ut i verden. De fyller nitten i år, og videregående avsluttes i disse dager. Til høsten er de spredd for alle vinder, og det siste halve året har vi snakket om «ti ting du bør vite før du skal ut i verden». Ikke fordi jeg og mannen vet så mye om det å være ute i verden... Men noen hjørner har man tross alt kikket rundt, som de fortsatt ikke helt har perspektiv på.

Ett av temaene våre har vært: «Engasjementet kommer ikke til deg – det er du som må gå til engasjementet.» Det er så enkelt som helst å bli sittende på en sidelinje og høste goder. Spesielt hvis man liksom aldri kom igang... Det er også enkelte som havner i en litt uheldig bakevje, hvor engasjementet deres enten skal redde verden, eller bli værende på teoriplanet. Hvor det liksom ikke er godt nok å hjelpe til på fotball-cupen. Eller begynne på et litt uavansert plan. (Sånt frustrerer meg. Jeg gjør bare uavanserte ting, men det bidrar til at en del gode møtepunkter mellom mennesker kan finne sted, - for eksempel. Og det er jo viktig! Men jeg har ikke reddet en eneste verden til nå...)

Så finnes også de som faller i kategorien lett-engasjerte, hvor det nesten kan føles som at engasjementet kommer til dem, uten at de trenger å oppsøke det selv. Det som kan være lett å glemme, er at det er en stor jobb å holde liv i et engasjement, selv om det ikke nødvendigvis var en trang fødsel. Og at det kun er en tilmålt mengde energi å hente, som skal dekke hele dagsbehovet. Det kan være lett å ryke på en smell...

Så for ungdommenes del, som jo er vårt lysegrønne håp i verden, så prøver jeg å formidle til deler av gjengen (den lettere uengasjerte) at det å bidra med noe til et fellesskap er et aktivt valg - det kommer sannsynligvis ikke til å komme noe «kall», og det er en hel masse uavanserte oppgaver som

sammensatt fyller ganske avanserte funksjoner i samfunnet, arbeidslivet og nærmiljøet. Og at de skylder seg selv og oss rundt dem å oppsøke engasjementet – det kan jo være hva som helst – så lenge verden ikke spinner om egen navlelo mens årene går dem forbi... Og til den andre delen av gjengen (den lett-engasjerte), prøver jeg å formidle at hele poenget med å strekke seg for fellesskapet, nettopp er at det er et fellesskap – at vi er mange som kan bytte på! At det ikke er meningen at en håndfull skal slite seg ut, og at man dermed med god samvittighet kan prøve på å unngå nettopp det.

Jeg googlet «engasjement». Ordet kan defineres «sterk interesse og aktiv deltakelse». I disse dager er jeg spesielt fornøyd med å hale goder i kjølvannet til våre sterkt interesserte og aktivt deltakende forhandlere – jeg må si jeg er imponert over årets sentrale oppgjør. Noen av dem kan sikkert skrive under på at engasjementet kommer, så sant man bikker over terskelen. Eller, for den andre kategorien, at det selv for den som alltid løper på fellesskapets vegne kan koste å holde brannen i live. Uansett har vi her å gjøre med en gjeng som jeg synes fortjener både takk og heia-rop. Og som fortjener at vi som medlemmer fortløpende vurderer om det er vår tur til å løpe en etappe for fellesskapet.

Det som er felles for begge personlighetskategoriene – de med startvansker og de med bremsevansker – er at engasjementet må oppleves som meningsfylt. Så for oss som ikke er med og løper, les: sitter på de sentrale vervene i fellesskapet vårt, er det viktig å være med som supportere. Komme med innspill, utspill og oppspill – og heiarop. Da løper de et sterkere løp! Jeg tar i alle fall hatten min av for de engasjerte i årets Tour de Tariffoppgjør.

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs faste spaltist. Innholdet reflekterer kun Kristines egne holdninger og tanker, ikke Farmasiforbundets. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

90 % av alle infeksjons sykdommer spres via hendene våre1

påapotek!

Dettol beskytter

BRYT SMITTEKJEDEN

Dettol dreper 99,9 % av alle bakterier og virus

Virus overlever på en overflate i inntil 72 timer. Enkel hygiene kan bidra til å beskytte deg og din familie mot skadelige bakterier og virus. Prøv de nye antibakterielle og desinfiserende produktene fra Dettol som dreper 99,9 % av alle bakterier og virus. Dettol har godt dokumenterte produkter for både en sunn kropp og et sunt hjem!

Dettol støtter:

Dettol_170x_222_ann_Farmasiliv_05.2012.JF2.indd 1

5/8/12 11:13 AM

1. Luciw P, Larsen S, Ristorp A (2003): Rene hænder giver raske venner

Anne-Torbjørg Maric: Veteran i Lillestrøm

Leste om Arne Steen i Farmasiliv 2 - 2012, og kjente meg godt igjen!

I september er det 48 år siden jeg begynte å arbeide i apotek. Fra høsten 1966 til våren 1968 gikk jeg på apotekteknikerlinjen på Oslo Elementærtekniske skole. Det var første kullet om kvelden, tidligere hadde det bare vært brevkurs. Da jobbet jeg 42 timer i uken, gikk 15 timer i uken på skole og gjorde lekser, det var godt man var ung og sprek og bodde hjemme!

Etter fullført skole jobbet jeg som laborant i tillegg til vanlig apotekarbeid, og man merket godt at folk skygget unna når dagens produksjon hadde vært Kreopan og Kreolact, når jeg dro hjem med T-banen etter arbeidstid. Noen ganger var jeg også solbrent på hendene, etter å ha stått i UV-lys og laget Borvann til øynene eller øyedråper. Vi lagde også dr. Scottmathisens hudvann, hvit kamferolje, parafinemulsjon, slo tabletter og fylte tran og parafin på flasker. Det meste av utstyret som jeg håndterte på lab-en, står nå på museum! Og så var det etikett-skrivingen da: Først med vanlig skrivemaskin med svertebånd, et stort framskritt når det kom skrivemaskin med kulehode og rettetast!

«Det meste av utstyret som jeg håndterte på lab-en, står nå på museum!»

Etter å ha vært hjemme noen år med tredjemann, ble jeg ansatt på Lillestrøm apotek i 1989, der hadde de programmerbar skrivemaskin, og så kom jo Naf-I-Nett og videreutvikling på datasiden, nå er vi jo på FarmaPro5! Så det er ganske forskjellig fra starten.

Så nå føler jeg at det er blitt tyngre å holde tritt med utviklingen, det forventes jo at man skal holde koken selv om man snart er 65 år, så nå går jeg av med AFP til høsten. Jeg er

jo heldig som har denne muligheten, men det blir jo litt trist når man føler at man ikke lenger kan følge med på det som skjer.

Med vennlig hilsen

Anne-Torbjørg Maric

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Strimmelfri, enkel, smart.

Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile.

Spesielt tilpasset insulinbrukere.

Enkel blodsukkermåling med smart, ny design.

• 50 tester på et langt bånd

• Ingen håndtering av løse strimler og lansetter

• Ingen koding

Opplev mulighetene.

Finn ut mer om strimmelfri teknologi, besøk www.accu-chek.no

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo

Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510

STRIMMELFRI TEKNOLOGI

Farmasiforbundets tillitsvalgte: På rett kurs

Tre ganger i året samles tillitsvalgte til kurs i Farmasiforbundets regi. I mai møttes en gjeng engasjerte damer på kurs for tillitsvalgte trinn II på Gardermoen.

– Farmasiforbundets kursdeltakere er hyggelige, velvillige og imøtekommende, sier kursleder Trine Parmer.

Tekst og foto: Vetle Daler

Trine Parmer og Unn Holmesland har ledet tillitsvalgtkurs for Farmasiforbundet siden 1999, og mener de tillitsvalgte bare blir bedre og bedre.

– Vi har alltid oppfattet Farmasiforbundets tillitsvalgte som åpne, positive og entusiastiske kursdeltakere, men de siste årene synes jeg at tryggheten har økt. Før var det flere som syntes det

var skummelt å eksponere seg, nå opplever vi at flere og flere våger seg utpå og er komfortable med det, sier Trine Parmer.

Mot og inspirasjon

Når Trine og Unn holder kurs, handler det nettopp om å gi deltakerne mot og inspirasjon til å stå i tillitsvalgtrollen.

– Vi prøver å inspirere dem til å våge og stå opp for de andre medlemmene. Vi ønsker for eksempel at de tillitsvalgte skal ha mot til å gå inn i det ubehaget det kan innebære å møte en arbeidsgiver som er dårlig på å kommunisere, sier Trine Parmer. Når det oppstår problematiske situasjoner i forbindelse med for eksempel som arbeidskonflikter og nedbemanningsprosesser, er det viktig å være godt skodd som tillitsvalgt.

– Vi prøver å lære de tillitsvalgte å ta tak i problemene isteden for å stikke hodet i sanden. Det handler om å bli synlige, og å opparbeide respekt blant både farmasøytene og ledelsen, sier hun.

Spennende og lærerikt

Tillitsvalgtkursene går over flere dager, med intense arbeidsøkter. Trine Parmer karakteriserer kursene som både nyttige, morsomme og hyggelige.

– Det gjelder ikke minst under middagen om kvelden. Vi merker for øvrig en økende tendens til at det faglige innholdet også diskuteres om kvelden, og det tyder på at folk er seriøse. Å jobbe med tillitsvalgtkurs i Farmasiforbundet er spennende, utfordrende og lærerikt, sier Trine Parmer.

F AKTA

Trine Parmer er utdannet cand. philol., med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo og psykodramaleder ved NPI i Oslo. Som etterutdannelse har hun deltatt på ”Den organisatoriske scenen” og ”Konsultasjonens Konst” i Stockholm. Sin yrkeserfaring har hun fra NKI, YS med opplæring av tillitsvalgte som ansvarsområde. De åtte siste årene har hun drevet egen virksomhet med kurs og coaching som basis.

Unn Holmesland er utdannet sykepleier med spesialutdannelse i psykiatri. Hun har mange års erfaring innenfor feltet, både i offentlig og privat sektor. Hun er utdannet terapeut ved Center for Feeling and Functional Therapy, Los Angeles, USA og psykodramaregissør ved NPI, Oslo. Hun har vært sin egen arbeidsgiver de siste ti årene og arbeider i dag med kursvirksomhet, veiledning i grupper samt coaching. Oversikten over Farmasiforbundets kurs for tillitsvalgte finner du på www.farmasiforbundet.no

To på kurs: - Kjempespennende

- Dette er kjempespennende å være med på. Å være tillitsvalgt er et viktig ansvar, sier Veronica Renate Sjursen, som sammen med Bjørg Kristin Nesbø er to av deltakerne på trinn II-kurset.

Begge er på kurs i Farmasiforbundet for første gang, og er strålende fornøyde med det de har vært gjennom. Blant det de trekker fram som viktig lærdom fra kurset, er hvor viktig det er med god dialog. – Det er viktig å være tydelig, og ikke gå rundt grøten, sier Bjørg. - Vi har fått øvd oss masse på dette, og det er bra.

Veronica er enig. – Praktisk trening er utrolig viktig. Men jeg må innrømme at jeg har fått litt sommerfugler i magen under disse øvelsene, sier hun.

Viktigheten av å kunne lovverket er også noe de trekker fram. – Spesielt trygdelovverket er vanskelig, mener Veronica. – Vi har fått mange tips om både lovverk og forhandlinger, og det er veldig nyttig, sier Bjørg. At det er trivelig å være på kurs er de to skjønt enige om. – Det som er fint er at vi alle er her med samme mål. Det handler om å bruke seg selv, sier Veronica Renate Sjursen.

Fra venstre: Veronica Renate Sjursen, Boots Apotek Spelhaugen og Bjørg Kristin Nesbø, Sjukehusapoteket i Førde

Før og etter pensjonsreformen

Du har sikkert hørt det før – pensjon har blitt mer komplisert etter pensjonsreformen. Men hva er egentlig forskjellen? Her finner du noen eksempler.

Tekst:

Torunn Dillan Pedersen

Før pensjonsreformen hadde du i hovedsak to valg: Du kunne ta ut alderspensjonen når du fylte 67 år, eller du kunne ta ut hel eller delvis AFP hvis du hadde rett til det. Nå har du langt flere muligheter og det er lettere å kombinere jobb og pensjon. Du kan for eksempel ta ut ulike grader av pensjonen din og stillingsprosenten kan variere. Sagt på en enkel måte, du har gått fra å ha et valg mellom hvitt og svart til å kunne velge mellom alle regnbuens farger.

Hvorfor så komplekst?

Pensjonsreformen kom fordi det norske pensjonssystemet ikke lenger var bærekraftig. Da folketrygden ble innført i 1967, var det 3,9 yrkesaktive per pensjonist. Beregninger viste at i 2050 ville antall yrkesaktive per pensjonist bare være 1,7. Dette regnestykket går ikke opp, og en viktig målsetning med reformen er å stimulere oss til å jobbe lengre. Flere valgmuligheter og større muligheter til å kombinere jobb og pensjon er noen av virkemidlene for å bidra til dette.

Ingen fasitsvar

Hva som lønner seg økonomisk for hver enkelt avhenger av fødselsår, lønn og pensjonsopptjeningen i både folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Et viktig budskap til alle

kommende pensjonister, er at det er lurt å tenke langsiktig: Hvis du for eksempel velger å ta ut noe av pensjonen fra du er 62 år, kan det få stor betydning for størrelsen på pensjonen du får når du er 67 år. Hvor lenge du skal jobbe må derfor være en helhetsvurdering, og forholdene du må se på er både livssituasjon, økonomi og ønsket om å fortsette i arbeid.

Må kjenne konsekvensene

Kompleksiteten i det nye regelverket kommer godt til syne gjennom en rekke nyhetsartikler i 2011 som omhandler det å jobbe etter 67 år. Regelverket for offentlig tjenestepensjon, som

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er nært knyttet til, er slik at du får mest i pensjon hvis alderspensjonen fra folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig etter at du har fylt 67 år. Tas pensjonene ut på ulikt tidspunkt, kan det bety at den totale pensjonen reduseres. Dette viser hvor viktig det er å søke kyndig veiledning og innhente informasjon før du velger hva du skal gjøre.

Krav til arbeidsgiverne

De mange mulighetene som pensjonsreformen har åpnet for, stiller større krav til arbeidsgivernes kunnskap når de skal

veilede sine ansatte. Samtidig gjør fleksible løsninger det mulig å beholde seniorene lenger ­ og dermed også verdifull erfaring og kompetanse.

Så langt er samordningsregelverket for offentlig tjenestepensjon vedtatt for de som er født i 1953 eller tidligere. Når regelverket for de som er født i 1954 eller senere er på plass, kan alle årskull få oversikt over sin framtidige pensjon slik at det er mulig å planlegge. Men uansett når du er født, er altså rådet at du søker veiledning før du tar ditt valg.

Pensjonsreformen er ikke over

Pensjonsreformen i offentlig sektor pågår fortsatt, og flere elementer gjenstår:

• Samordningsregelverket for 1954-årgangen og senere årskull

• Uføreregelverket for offentlig sektor

• Mulig nytt regelverk for etterlattepensjon

Mer informasjon om pensjon på www.spk.no eller ring: 02775

Bærende elementer i pensjonsreformen

Hvilket årstall du er født, avgjør hvordan du blir berørt av pensjonsreformen. Samtidig er det noen elementer som det er viktig å kjenne til, uansett når du er født.

Levealdersjustering

Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både folketrygden og offentlig tjenestepensjon. I praksis betyr det at den opptjente pensjonen skal fordeles på det antall år det er forventet at ditt årskull vil leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Opptjeningsregler

For de som er født i 1953 eller før, beregnes fortsatt alderspensjon fra folketrygden ut fra dine 20 beste år med inntekt. For de som er født i 1954 eller senere skal alleårsregelen gradvis innfases. Pensjonen skal beregnes fra første krone du tjener fra du er 13 til du blir 75 år. I offentlig tjenestepensjon, som POA er tett knyttet til, er full opptjening fortsatt 30 år i full stilling dersom du er medlem når du tar ut alderspensjon.

Individuell garanti

Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, som er født før 1959, har en individuell garanti som sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter levealdersjustering, gitt full opptjening.

Pensjon og inntekt

Fra 2011 kan du tjene så mye du vil ved siden av alderspensjon fra folketrygden. Er du medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning og tar ut alderspensjon fra folketrygden, reduseres imidlertid pensjonen din hvis du har inntekt fra offentlig sektor. AFP i offentlig sektor reduseres dersom du har inntekt på 15 000 kroner eller mer.

Første år med fleksibel alderspensjon

Fra 2011 ble det mulig å starte uttaket av alderspensjon fra folketrygden allerede som 62­åring. I 2011 kunne fem årskull søke om fleksibel alderspensjon. Fasiten er at 12,7 prosent av 62­66­åringene har tatt ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Det er totalt 35 845 personer, hvorav 29 310 av disse var menn og 6535 var kvinner. Andelen som tok ut full pensjon er 10,8 prosent mens 1,9 prosent tar ut deler av pensjonen. I følge NAV oppfyller færre kvinner enn menn vilkåret for å ta ut alderspensjon når de fyller 62 år, i tillegg mottar flere kvinner enn menn uførepensjoner eller andre pensjoner. Det er likevel en høyere andel menn enn kvinner som har tatt ut tidlig alderspensjon blant de som oppfyller kravene.

Kilde: NAV

Noen eksempler før og etter pensjonsreformen

Alderspensjon i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, som POA er tett knyttet til

Pensjoneringsvalg

- Tar ikke hensyn til stillingsstørrelse og pensjonsgrader

Antall årskull som kan ta ut pensjon

Opptjeningsregler i

3 hovedalternativer

- Ta ut alderspensjonen fra folketrygden og tjenespensjonenen når du er 67 år

- Ta ut hel AFP

- Ta ut delvis AFP

6 hovedalternativer

-Ta ut alderspensjonen din i folketrygden når du er 62 år og fortsette å jobbe

Du kan ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av alderspensjonen fra folketrygden

Stillingsprosenten kan variere

- Ta ut alderspensjonen din i folketrygden og slutte å jobbe når du fyller 62 år

- Ta ut full AFP fra 62 år

- Ta ut delvis AFP

- Jobbe til du går av med alderspensjon som 67-åring

- Jobbe etter at du fyller 67 år og vente med å ta ut alderspensjonen

4 årskull

- uttak av pensjon fra 67-70 år

folketrygden 1 regel

- Alle tjente opp pensjonen sin etter gammel regel, besteårsregelen.

Samordningsregelverk

1 regelverk

- Samme regelverk for alle årskull

Levealdersjustering Fantes ikke

Regulering i folketrygden

AFP

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Mobilitet (jobbytte) Tilnærmet like regler for uttak av offentlig og privat AFP.

14 årskull

- uttak av pensjon fra 62-75 år

2 (3) regler

- Årskull tom 1953, tjener opp pensjon etter gamle regler

- Årskull 1954-1962 tjener opp alderspensjonen delvis etter gamle og delvis etter ny regel (alleårsregelen)

- Årskullene 1963 og yngre tjener opp hele alderspensjonen etter nye regler

2 regelverk

- Regelverk for årskullene frem til 1953 er vedtatt

- Nytt regelverk for 1954 og yngre er ikke klart

Fødselsår og -måned påvirker pensjonens størrelse. To personer med lik opptjening kan derfor få ulik pensjon selv om de tar den ut ved samme alder.

Ulik uttakstidspunkt gir ulik regulering.

Du mister retten til AFP hvis du skifter fra offentlig til privat sektor. Motsatt vei mister du ikke retten til offentlig AFP.

FREDRIK 19 ÅR, HAR LEVD MED DIABETES I 4 ÅR

ER HELT SIKKERT NOE FOR MEG

NORSK SPRÅK

Samlinger i øst

Region øst har hatt en aktiv vår, med både tillitsvalgtsamling i Strömstad og medlemsmøte på Kongsvinger.

10. og 11. mars 2012 ble det arrangert tillitsvalgtsamling på Strömstad Spa og Resort for Region øst sine tillitsvalgte. Vi hadde felles oppmøte i Oslo sentrum hvor en privat buss fraktet 42 glade og forhåpentligvis forventningsfulle medlemmer trygt frem til vår gode nabo i Sverige. Underveis på bussturen fikk vi servert frokost og quiz med spørsmål av varierende vanskelighetsgrad. Babak Ahmadi Shock fra Apotek 1 Kronen og Bente Isaksen Fra Vitusapotek Lillestrøm

torv gikk av med seieren og vant en flott spa- pakke. Vel fremme ble vi servert lunsj før vi samlet alle sammen til årets tillitsvalgtsamling.

På programmet stod årets tariffoppgjør, organisasjonsmodell og tid med de hovedtillitsvalgte. Inger Johanne oppdaterte oss på hvordan dagens organisasjonsmodell ser ut og bakgrunnen for en ny modell og hvordan denne blir. Vi fikk også en innføring i årets tariffoppgjør, den sentrale avtalen, minstelønnstabell og lønnssystem, betalt spisepause og hva det koster å kreve dette samt lokale avtaler og lønnsdannelse. Vi delte oss inn i grupper og jobbet med spørsmål knyttet til tariffoppgjøret sammen med de hovedtillitsvalgte. Disse ble gjennomgått i plenum og spørsmål ble stilt og engasjerte tillitsvalgte stilte spørsmål og var med i diskusjonen!

Neste dag var det tid for oppsummering av gårsdagens tema samt hovedtillitsvalgtes time. Det var gøy å møte så mange

Samling i badet for tillitsvalgte i Region sør

Ivrige og engasjerte tillitsvalgte fra hele Region sør var samlet på Farris bad i Larvik siste helga i april.

Helgas hovedtema var tariff, men temaer som «Se mulighetene» og hovedsatsingsområdene til Farmasiforbundet ble også belyst. Inger Johanne Opseth begynte med «Se mulighetene», og gikk igjennom forandringer som skjer når den nye organisasjonsmodellen trer i kraft. Hun orienterte om bakgrunnen for ny organisasjonsmodell: Synkende medlemstall og mindre ressurser, samt problemer med å rekruttere til verv. Farmasiforbundet ønsker mer effektiv bruk av ressursene, noe som kan føre til økt motivasjon og engasjement i organisasjonen. Det kom mange innspill på hva regionene gjør og bør gjøre. Hva er det som engasjerer medlemmene?

Deretter var temaet Farmasiforbundets hovedsatsningsområder: Begrenset ekspedisjonsrett og kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek. Dette for å løfte apotekteknikerens status, og at vi ikke ønsker ufaglært arbeidskraft i apoteket. Vi må befeste vår posisjon og bedre

arbeidsvilkår i apoteket, heve yrkesstoltheten og sikre utvikling for alle. Dette kan også innebære flere arbeidsoppgaver, og vil gi bedre flyt i apoteket.

Utpå ettermiddagen var det Bente Knudsens tur. Hun snakket om tariff. Det var engasjement og glød i salen og spørsmålene var mange. Hva skal en ha i merarbeid når en jobber ekstra i en deltidsstilling? Vil vi ha betalt spisepause?

Det som engasjerer mest er lønn. Hva kan vi gjøre for å få høyere lønn? Lønnstabellen må også forandres. Den er utdatert og ikke i samsvar med dagens lønninger. Velferdspermisjon står i avtalene våre. Er det et gode som blir brukt riktig? Vet alle hva som står i tariffavtalen vår? Hva er viktig å beholde i tariffen? Hva er rettferdig lønn? Hva er vi villig å streike for? Det var mange viktige spørsmål som ble diskutert. Mange kom med gode forslag til hva som kan gjøres.

engasjerte medlemmer og tillitsvalgte fra hele regionen. Tusen takk for deres engasjement og for at dere ville tilbringe helgen sammen med oss i Region øst.

Vi i Region øst har hatt stort fokus på tariffoppgjøret 2012 og har i den forbindelse også arrangert et medlemsmøte på Kongsvinger 27. mars 2012.

Det møtte opp 20 medlemmer fra flere ulike apotek i området. Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen var med og snakket litt om Farmasiforbundet generelt og hva vi står for og jobber med. Også hovedtillitsvalgte fra Boots Apotek og Vituspotek var representert. Det ble også her delt inn i grupper og jobbet med spørsmål knyttet til tariffoppgjøret og da spesielt overenskomst og tekst i disse.

Det var en livlig gjeng som var både engasjert og interessert. Veldig hyggelig at så mange kunne komme, takk for mange fine bidrag og diskusjoner.

For Region øst

Cicilie Tandberg

Nestleder Region øst og hovedtillitsvalgt Vitusapotek

Søndagen ble brukt i grupper sammen med de hovedtillitsvalgte fra hver kjede. Da ble det diskutert tariffavtaler på kjedenivå og hvordan den enkelte har det på apoteket sitt. Da var det masse engasjement og alle fikk tatt opp sine spørsmål. Evalueringen fra deltagerne var bare positiv, både på emner, fremførelse og stedet vi hadde valgt. Tusen takk til alle som deltok for en inspirerende og trivelig helg.

Veronica Hansen Sekretær

Organisasjonskalender

Juni

19. Ny utgave av Farmasiliv

August

28. - 29. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

September

11. Ny utgave av Farmasiliv (jubileumsutgave)

26. - 27. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

Oktober

3. - 8. FIP-kongressen (Fédération internationale pharmaceutique)

8. - 10. Kurs for tillitsvalgte trinn III Scandic Gardermoen

9. – 10. YS-konferansen

28. – 29. Årsmøte Region øst

30. Ny utgave av Farmasiliv

November

7. - 9. Farmasidagene Oslo kongressenter

19. Sentralstyremøte Leangkollen, Asker

20. - 22. Representantskapsmøte Leangkollen, Asker

Desember

10. - 11. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

11. Ny utgave av Farmasiliv

Oppdatert kalender finner du alltid på www.farmasiforbundet.no

Med forbehold om feil. Finner du feil eller mangler, ta kontakt!

Farvel til Aspergers syndrom?

Fra 2013 blir Aspergers syndrom fjernet som en egen diagnose. Det skaper uro blant forskere og de som har diagnosen.

Tekst: Ellenor Mathisen

På en kongress i Canada nylig, ble nyheten om å fjerne Aspergers syndrom som en egen diagnose, møtt med bekymring. Men i 2013 forsvinner den fra den nye versjonen av diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5). Den brukes av psykologer og psykiatere i Nord-Amerika for å kunne sette en diagnose på en pasient.

Både en rekke forskere og mange som selv har Aspergers syndrom, er uenig i at det som tidligere var tre diagnoser, blir forenklet til kun én diagnose: autismespekterforstyrrelser.

I Norge og andre europeiske land bruker man et annet diagnosesystem: International Classification of Diseases (ICD-10). Det betyr Norge kan fortsette å bruke diagnosen Aspergers syndrom inntil det eventuelt blir bestemt at diagnosen også skal fjernes i den nye versjon av ICD.

Stadig flere

I Norge får stadig flere barn diagnosen autisme eller Aspergers syndrom. Det er flest gutter som får autismediagnosen, men fortsatt vet ingen hvordan eller hvorfor sykdommen oppstår.

Ifølge Folkehelseinstituttet blir nå seks av 1000 barn gitt denne diagnosen. Det er en økning fra 4,5 per 1000 barn i løpet av en 30-års periode.

Anne-Siri Øyen er psykologspesialist ved Seksjon

Spe & Små på Lovisenberg Diakonale sykehus. Hun deltok på konferansen International Meeting for Autism Research (IMFAR) i Canada.

Professor Nils

– Det stemmer godt med den kliniske hverdagen min. De fleste behandlere og forskere er enige om hvem som er innenfor og hvem som er utenfor autismespekteret med de nåværende diagnosekriteriene. Men de kan være svært uenige om de ulike kategoriene innenfor spektret, påpeker hun. Øyen mener det ikke er noe i veien for at de som har diagnosen Aspergers syndrom, fortsetter å bruke denne betegnelsen. Det nye er at det i fremtiden antakelig bare blir én diagnose.

Kriterier

Hun forteller at for å få diagnosen Aspergers syndrom, må personen oppfylle kriteriene for autisme – med unntak for milepæler i språkutviklingen.

Kaland synes det er altfor tidlig å fjerne Aspergers syndrom som egen diagnose, og mener det må forskes mer.

Psykologspesialist

Anne-Siri Øyen mener argumentene for å fjerne Aspergers syndrom som egen diagnose, er overbevisende.

– Det er mange og sterke meninger om forslaget som antakelig innebærer at diagnosen Aspergers syndrom forsvinner. Men mye av den opprinnelig bekymringen har blitt mindre etter hvert, mener hun. Øyen påpeker at DSM er et diagnosesystem som brukes mye i internasjonal forskning, og hun syns det blir spennende å se om den nye versjonen av manualen ICD-11, kommer til å følge endringene som skjer i DSM-5.

Overbevisende

Selv syns Øyen at argumentene for at man fra 2013 bare skal ha én diagnosekategori med en funksjonsbeskrivelse og alvorlighetsgrad, er overbevisende.

– Hvis det bare blir én diagnose, autismespekterforstyrrelser, skaper det antakelig mindre forvirring. Det viktigste er likevel at personene får den hjelp og støtte de trenger for å kunne utvikle seg optimalt.

Hun mener det f eks blir feil å ta gamle saker og analysere dem opp mot de nye kriteriene.

– Gamle saker kan mangle viktig informasjon som er nødvendig for å kunne stille en diagnose basert på de nye kriteriene. Jeg mener det er viktig at personer som ikke fyller kriteriene for en autismespekterdiagnose, heller ikke får den.

Ny diagnose

Det er også laget en ny diagnose i DSM-5: Social Communication Disorder (SCD) som skal inkludere personer som strever med å bruke språket sosialt. De som hører inn under denne diagnosen har ikke repeterende adferd og snevre interesser som personer i autismegruppen. Øyen sier at bare tiden vil vise om det blir færre personer som får en diagnose i autismespektret.

– Forholdene i USA er veldig annerledes enn i Norge. For å få behandling, må vedkommende ha en diagnose som igjen er styrt av en helseforsikring. Det er også forskjeller mellom delstatene i måten de utreder på og hvilke type tiltak de tilbyr – noe som påvirker hva folk mener om å fjerne Aspergers syndrom som en egen diagnose. Øyen påpeker det er viktig å huske at personer med autisme

også kan ha andre problemer og sykdommer som f eks epilepsi, ulike syndromer, psykisk utviklingshemming eller lærevansker, i tillegg til de som fungerer godt evnemessig.

Skeptisk

Nils Kaland er professor ved Høgskolen i Lillehammer. Han mener det er for tidlig å fjerne Aspergers syndrom som egen diagnose.

– Jeg er skeptisk til å fjerne diagnosen fra diagnosemanualen DSM-5 allerede nå. Det burde forskes mer på syndromet før man eventuelt sløyfer det. Vi vet heller hvilke konsekvenser dette kan få for de som allerede har diagnosen.

Han forteller at man i den senere tid har begynt å forske på eldre med autisme/Aspergers syndrom.

– I denne gruppen er det neppe for mange som får diagnosen Aspergers syndrom – antakelig er det svært få

eller ingen. Mens britiske prevalensundersøkelser viser at én prosent av den voksne befolkningen er innenfor autismespektret.

Forsvinner ikke

Kaland forteller at flere internasjonalt anerkjente forskere også er kritisk til at diagnosen er foreslått fjernet.

– Spørsmålet mange stiller er: hvis Asperger-diagnosen ikke lenger eksisterer, skal de som hadde denne kalles for autister? Selv om man fjerner begrepet, forsvinner ikke Aspergers syndrom.

Men Kaland påpeker at det i en forskningssammenheng antakelig bli enklere hvis det i fremtiden bare finnes én diagnose å forholde seg til.

– Et alternativ kan være at man i den reviderte utgaven gjøre en anmerkning om at beskrivelsen av de best fungerende innenfor autismespektret, svarer til Aspergers syndrom.

– Bakterier kan gi forstyrrelser i hjernen

Noen forskere mener autisme kan skyldes miljøgifter. Andre tror kroniske betennelser i tarmen kan gi forstyrrelser i hjernen.

Tekst: Ellenor Mathisen

En artikkel i tidsskriftet Environmental Health Perspectives understreker at det nå bør forskes mer på om enkelte miljøgifter kan forårsake autisme og andre nevrologiske sykdommer.

Philip Landrigan er leder av Children’s Environmental Health Center (CEHC) ved Mount Sinai School of Medicine, og en av forskerne bak artikkelen. Denne ble publisert sammen med flere andre tilsvarende studier hvor samtlige antyder at det er en sammenheng mellom giftige kjemikalier og autisme. Dr Landrigan mener at mange kjemikaler som er i daglig bruk, ikke er blitt testet i det hele tatt, og at man derfor ikke vet hvor giftige disse kan være.

Arvelig

The National Academy of Science skriver at tre prosent av alle barn med nevrologisk betinget adferdsvansker, skyldes miljøgifter. Dette gjelder sykdommer som autisme og ADHD, mens 25 prosent skyldes interaksjoner mellom miljøfaktorer og genetikk. Forskerne vet fortsatt ikke hvilke miljøfaktorer dette skyldes. Mens genetisk forskning har vist at ulike autistiske sykdommer og andre adferdsvansker ofte er arvelig, mener flere forskere at miljøfaktorer også spiller en rolle.

På Mount Sinai forsøker forskerne nå å finne ut hva slags rolle slike miljøgifter kan ha hos alle de hundretusener av barn som har fått diagnosen. Bare i USA får mellom 400 000 og 600 000 barn en slik diagnose hvert år.

Miljøgifter

Children’s Enviromental Health Center har utarbeidet en liste over de mest giftige kjemikaliene man har funnet i forbruksprodukter, og som de mistenker kan bidra til autisme og lærevansker.

Nummer én på lista er bly, som bl a finnes i bilbatterier.

Deretter følger kvikksølv, PCB-produkter og andre hormonhermere (endokrin forstyrrelse), sprøyemidler, bil-eksos, PAH (kreftfremkallende helse- og miljøskadelige stoffer), bromerte flammehemmere og perfluorerte alkylstoffer.

Studiene viser også at det kan være en forbindelse mellom røyking under svangerskap og Aspergers syndrom – en mild form for autisme. Miljøgiften PCB ser ut for å kunne forstyrre utvikling av hjernen hos barn, men dette er noe forskerne foreløpig ikke er enige om. Men de ønsker å utforske forbindelsen mellom barn som blir utsatt for miljøgifter og utvikling av autisme for å se om enkelte barn kan ha en genetisk disposisjon.

Røyking

En annen kobling som forskerne har sett på er mødre som røyker og barn med autisme. Over 600 000 barn ble undersøkt, hvor 3315 hadde fått diagnosen autisme før de fylte åtte år. Her fant forskerne at 13 prosent av mødrene, hadde røkt mens de var gravid. Men siden bare 0,5 prosent av barna i undersøkelsen hadde en eller annen form for autisme, virker det som røyking i svangerskapet ikke kan forårsake autisme. Forskerne tror imidlertid at mødre som røyker mens de er gravid, har større risiko for å få barn med Aspergers syndrom.

Betennelser i tarmen?

Det forskes intenst på å finne ut hvorfor så mange barn får autisme, og en teori er at dette kan skyldes et biokjemisk stoff med opprinnelse i magen. Mange barn med autisme liker mat som er rik på karbohydrater. Men de har problemer med å bryte ned karbohydrater i magen – noe som igjen fører til kroniske betennelser i mage og tarm. Den svenske forskeren Sven Petterson ved Karolinska Institutet publiserte en forskningsrapport tidligere i år om muligheten for en slik forbindelse. Han forteller at hvis man for 20 år siden hadde sagt at bakterier har noe med hjernen å gjøre, ville folk ha ledd høyt.

Hjerneceller

Også forskere i Canada har sett på en slik sammenheng. De undersøkte hva som skjer når karbohydrater gjærer i

FAKTA

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som spesielt rammer utviklingen av sosial funksjon, språk og kommunikasjon.

Den er vanligvis til stede fra fødselen, og symptomer på autisme blir normalt synlig i løpet av et barns tre første leveår. Flere gutter enn jenter får autisme. Stereotyp og repeterende væremåte, særegne reaksjoner på omgivelsene, er ofte typiske symptomer på autisme. Tidlig tilrettelegging av læringsmiljøet bidrar til at barn med autisme forstår sine omgivelser og fungerer bedre. Symptomene varierer fra person til person; noen har alvorlig psykisk utviklingshemming, mens andre har gode intellektuelle evner.

Avvikende sosial utvikling og redusert evne til å forstå andre mennesker er ofte det mest fremtredende trekkene blant de som har normal problemløsningsevne.

Stadig flere barn og unge får diagnosen, og det har ført til at ordet epidemi har blitt brukt. Det gjenstår mye forskning før man kan si at det er en uforklarlig økning i antall tilfeller eller om det bare er flere enn tidligere som får diagnosen.

magen, og fant ut at det kan føre til for mye av en spesiell type fettsyrer kalt propansyre.

Denne syren er også viktig for å kunne bygge hjerneceller, og forskerne tror at det kan føre til en form for forstyrrelser i hjernen. For mye propansyre, kan forårsake en stoffskiftesykdom som ligner på autisme – en sykdom som også utvikler seg over tid. Hjernen oppfatter trolig propansyre som en betennelse, og mange autistiske barn har slike kroniske betennelser.

Men forskerne påpeker at det finnes andre fettstoffer som kan ha en påvirkning på utvikling av autisme, men at disse ikke har samme effekt som propansyre.

Bedre diagnoser?

Sven Bölte er professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Karolinska Institutet i Sverige. Han tror ikke autisme skyldes verken forurensing, kosthold eller andre ytre påvirkninger. Når stadig flere får diagnosen, mener han det skyldes at det i dag finnes bedre diagnoseverktøy. Også i Sverige har stadig flere barn fått diagnosen, men Bölte påpeker at antallet nå ser ut for å ha stabilisert seg.

Han sier at man fortsatt ikke har noe svar på hvorfor noen får autisme, og hvorfor det spesielt rammer gutter. Noen forskere tror dette kan ha noe med X-kromosomet å gjøre, og at jenter kan ha en bedre beskyttelse mot autisme fordi de har to, mens gutter bare har ett X-kromsom.

Men det er gjort lite forskning på dette området.

Aspergers syndrom er en diagnose i autismespektret. Personer med Aspergers syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen kan klare. De er normalt begavet, men kan ha ulike funksjonsvansker som: begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende, vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger, spesielle og begrensede interesser, uvilje mot endring i omgivelser og rutiner, kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som f eks vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk. Problemene viser seg tidlig, og preger personen gjennom hele livet. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

Arvelige faktorer ser ut for å spille inn, mens forskerne er enig i at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Aspergers syndrom.

Syndromet er oppkalt etter barnelegen Hans Asperger som publiserte en undersøkelse av en rekke barn med autistiske personlighetstrekk i 1944.

(Kilder: Folkehelseinstituttet og Autismeforeningen i Norge)

Selvbruningskremer fører til mindre soling

Kvinner som tyr til brunfarge fra tube, ser ut for å tilbringe mindre tid i solarium og ute i sola.

Tekst: Ellenor Mathisen

I dag er det lett å bli brun uten sol; selvbruningskremer finnes som spray, på tube og ikke minst – man kan bli brun i et solarium. Å bli brun ved hjelp av kremer kan være noe søl, men det reduserer i alle fall risikoen for å få hudkreft.

Solarium er omstridt, og i Norge innføres det en nedre aldersgrense for bruk av disse.

Nå viser en studie publisert i Archives of Dermatology at kvinner som tyr til selvbruningskremer, soler seg mindre ute og at de tar færre turer til solstudioet.

Dr Suephy Chen som er hudspesialist ved Emroy University School of Medicine i Atlanta, og har ledet denne studien. – Hvis du ønsker å bli brun, er det tryggest å få fargen fra en tube, hevder hun.

Men hudspesialistene vil likevel ikke anbefale et spesielt produkt eller hevde at den enkeltes naturlig hudfarge er den beste fargen man kan ha. Forskerne er likevel svært bekymret fordi mange år med informasjon om faren for hudkreft ved soling, ikke ser ut for å gå inn hos den yngre generasjonen.

Mindre soling

I denne studien deltok 415 kvinner i alderen 18-71 år. De fleste var under 26 år, og deltakerne oppga hvor ofte de solte seg (ute eller i solarier), om de foretrakk selvbruningskremer – og hvorfor de eventuelt ikke ønsket å bruke slike produkter.

Omtrent halvparten svarte at de hadde brukt selvbruningsprodukter som kremer, geler og spray i løpet av det siste året. Mens vel 70 prosent svarte at de hadde solt seg ute. En fjerdedel svarte at de nylig hadde solt seg i et solarium. Av kvinnene som brukte selvbruningsprodukter, oppga nesten 40 prosent at de pga disse nå solte seg mindre ute og i solarium. Undersøkelsen viste at deltakere som hadde brukt selvbruningsprodukter minst fem ganger det siste året, var de som mest sannsynlig svarte at de hadde kuttet ned på både utendørssoling og soling i solarium.

Gir rynker

Hovedårsaken til at kvinnene var mindre ute i sola og tok færre turer til solariet, var at de mente det kunne gi hudkreft og at de ønsket færre rynker.

Dr Chen påpeker at mange med sensitiv hud kan reagere

på selvbruningsprodukter, men at disse stort sett er trygge å bruke.

– Produktene har vært på markedet i mange år, og det er ikke rapportert om skader. Ingrediensene i kremene er også godkjent av helsemyndighetene, sier hun.

Det gjelder ikke for kroppssprayene som påføres i skjønnhetssalonger. Disse kan forårsake irritasjon i øyne og i luftveiene. Men så lenge mange ønsker å bli brun, mener forskerne at det er bedre å bruke kremer og spray fremfor å sole seg ute eller i solarium. Likevel kan det se ut for at kvinner som sverger til selvbruningsprodukter, kan være nær en avgjørelse om å slutte å sole seg i det hele tatt.

Selvbruningsproduktene ser dermed ut for å være et godt alternativ sammenlignet med risikoen man tar ved å sole seg ute eller i solarium.

Parabener

Trude Eid Robsahm er forsker ved Kreftregisteret, og sier i en kommentar at det er positivt hvis selvbruningsprodukter kan bidra til å begrense hasardiøs soling. Men hun påpeker at mange kosmetiske produkter inneholder hormonhemmere og parabener, som i det lange løp kan være skadelig, selv om de er tillatt.

– Norge har korte somre, som påvirker adferden vår. Å være brun er forbundet med god helse, friskhet og å være sporty. Vi har det derfor travelt med å oppnå den brunfargen vi ønsker, fordi det kanskje ikke blir sol i morgen, forteller hun.

Solingsadferd

– Mitt inntrykk er at de som vil være brune, bruker selvbruningsprodukter i tillegg til at de soler seg både inne og ute. Hun mener at 18-års grense er et viktig tiltak for å begrense solariumbruk hos de yngste, og ved å ha betjening som er skolert, vil dette føre til færre solingsskader hos brukerne. Men saklig informasjon er viktig for å moderere nordmenns solingsadferd.

– Faren for hudkreft er viktigst, men informasjon om andre skadelige effekter av mye sol, som pigmentskader, aldring av huden og andre hudforandringer kan også påvirke solingsvanene våre.

Mosjon påvirker gener

En løpetur fører til at man går ned i vekt og får bedre humør. Men treningen påvirker også genene.

Tekst: Ellenor Mathisen

En gruppe forskere har undersøkt hva som skjer i kroppen når man trener. De mener at alle har de samme genene som trengs for å kunne trene eller drive med mosjon. Når man mosjonerer, trigges disse genene; det vil si at en liten tur i nabolaget er alt som skal til for å aktivere muskler som gir styrke og energi til disse bevegelsene.

Studiene viser at mosjon og trening trigger noe grunnleggende i kroppen. At mosjon og trening er bra, og forebygger en rekke sykdommer som diabetes, kreft og depresjon, har man visste lenge. Men forskerne hadde liten

kunnskap om hva som skjer inne i selve cellene når man utsetter kroppen for trening.

– Nå vet vi at det skjer en kjemisk modifikasjon i musklenes

DNA når vi er fysisk aktive, sier den danske forskeren

Romain Barres ved Københavns Universitets

Sundhedsvidenskabelige Institut.

Genetisk kode

Forskerne fikk 21 menn og kvinner til å sykle på høy og lav intensitet. Etterpå tok de vevsprøver (biopsi) av deltakernes

muskler. Disse viste at genenes kjemiske sammensetning ble tilpasset til å yte etter bare litt mosjon. Men forskerne så også at de berørte genene ’lukket seg’ raskt etter at deltakerne var ferdig med treningsøkten.

Det betyr at den genetiske koden alle er født med, ikke endrer seg selv om man beveger seg. Derfor får man ikke nødvendigvis barn med mer sportsglade gener enn de man er født med – til tross for at man mosjonerer eller trener.

– Vi kan ikke endre den enkeltes genetikk, bare måten den brukes. Men alle har et potensial til å ’tenne’ og ’slukke’ lysten til å mosjonere, forklarer Barres.

Han mener at disse funnene kan få betydning for mennesker som av ulike grunner ikke kan trene, og som dermed kan være i risikogruppen for å utvikle overvekt og diabetes. Forskerne tror at funnene kan være et grunnlag for å utvikle metoder hvor de kan forbedre denne gruppas inaktive livsstil uten at de må mosjonere eller trene.

Koffein

Ved å manipulere musklenes DNA, kan de som er ufrivillig inaktive oppnå helsemessige fordeler – uten at de trenger å løfte en finger!

Koffein blir antakelig en av ingrediensene i den nye medisinen. Barres’ forskergruppe har i alle fall funnet ut at kaffe kan aktivere de samme genene i musklene som aktiveres når man trener.

– Men, det er nok ikke så enkelt som at man kan erstatte

Epigenetikk

Ordtaket om at alt ligger i genene, ser ut for å være en sannhet med bokstavlig talt, store modifikasjoner. Alle levende organismer er produkter av arv og miljø, og ved å modifisere genene påvirker miljøet i stor grad hvordan et gen bestemmer en organismes egenskaper.

Disse miljøeffektene kan ikke bare overføres fra celle til celle gjennom celledeling, men også til neste generasjon gjennom kjønnscellene. Det kalles epigenetisk arv.

Forandringer

Det var den amerikanske forskeren Barbara McClintock som tidlig på 1950-tallet publiserte banebrytende funn da hun forsket på mais. Her beskrev hun fenomenet ’hoppende gener’ eller bevegelige DNA-elementer. Men det var ingen andre forskere som trodde på at slike transposoner kunne flytte seg fra én posisjon på kromosomet til en annen – og på den måten forårsake forandringen i gener som regulerte fargen på maisfrø.

løpeturen med kaffe; det beste er fortsatt å trene, påpeker Barres, som ikke vil si noe om hvorvidt noen kan bruke resultatene til f eks å utvikle prestasjonsfremmende, ulovlige midler.

Forskning hvor man studerer hvordan gener ’slår seg av og på’, kalles epigenetisk forskning. Studien er publisert i det biologiske tidsskriftet Cell Metabolism.

Leser genene

Professor Marit Bakke ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen, sier i en kommentar at forskerne bak studien har sett spesielt på gener som koder for proteiner som er involvert i metabolske prosesser.

Hun mener studien bidrar til økt forståelse for hvorfor trening er bra for pasienter med risiko for å utvikle fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes 2 og høyt blodtrykk. Likevel kan hun ikke se at dette er en løsning for folk som ikke kan bevege seg eller for folk som er inaktive pga fedme.

– Det som er interessant er at man ser hvordan en treningsøkt direkte kan påvirke hvordan cellene ’leser’ genene våre. I denne sammenhengen gjelder det gener som koder for proteiner vi allerede vet har nøkkelroller når det gjelder fedme og diabetes 2, sier hun.

Bakke mener at funnene i denne studien er eksempler på at vi kan påvirke de ’dypeste’ molekylære mekanismer i kroppen gjennom valg av livsstil.

– Vi kan ikke påvirke de genene vi har arvet etter våre foreldre, men vi kan påvirke hvordan kroppen vår bruker dem.

Nobelprisen

McClintocks banebrytende arbeid viste seg å være langt forut sin tid. Først i 1983 fikk hun Nobelprisen i fysiologi og medisin – mer enn 30 år etter at hun gjorde oppdagelsen. Epigenetiske mekanismer er en vesentlig del av hele vår individutvikling, og påvirkes av ytre faktorer som sult, feilernæring, kjemisk påvirkning og skadelig stråling. Senvirkningene av dette kan være tydelige både to og tre generasjoner etterpå. Men også omsorg, kroppskontakt og amming kan påvirke hvordan genene reguleres. Epigenetiske effekter fungerer som av- og på-brytere for gener; en oppdagelse Barbara McClintock også gjorde – for over 60 år siden. DNA-metyleringsmønsteret er f eks ’alltid’ endret i kreftceller.

(Kilde: Bioteknologinemnda)

– Mammografi gir overdiagnostisering

Screeningprogrammet ser ut for å ha gitt mange norske kvinner en unødvendig kreftdiagnose.

Tekst: Ellenor Mathisen

Hvert år får cirka 2800 kvinner i Norge beskjed om at de har fått brystkreft. Mammografiprogrammet er derfor et tilbud til alle kvinner mellom 50 og 69 år, som blir innkalt til sjekk én gang hvert annet år. Før man startet med mammografiscreening var det rundt 1000 svulster i denne aldersgruppen.

Men nå har en norsk-amerikansk studie ledet av den norske forskeren Mette Kalager, vakt stor internasjonal oppsikt. Konklusjonen er at opptil 25 prosent av norske kvinner er overdiagnostisert med brystkreft. Studien er et samarbeid mellom brystkreftforskere på Rikshospitalet og Harvard School of Public Health, og ble nylig publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Overrasket

Forskerne bak studien sier de er svært overrasket over funnene. Andre forskere har allerede stilt seg kritisk til screeningprogrammene som tilbys kvinner, og mener at de fører til overbehandling av svulster som vil forsvinne av seg selv. Mette Kalager sier i en kommentar at bare 47 kvinner har overlevd en brystkreftdiagnose i løpet av de 10 årene studien varte.

Forsker Mette Kalager har ledet en studie som konkluderer med at opptil 25 prosent av norske kvinner er overdiagnostisert med brystkreft.

– Det betyr at 30 ganger så mange har blitt skadet enn de som har hatt nytte av denne screeningen, påpeker hun. Brystkreftforskerne har ment at mammografiscreening var et godt tilbud. De har hatt derfor hatt stor tillit til at tilbudet ikke førte til en overdiagnostisering. Nå har de endret mening, og sier at mammografi antakelig har ført til at svært mange kvinner har blitt unødvendig behandlet for brystkreft.

I en studie publisert i tidsskriftet Lancet Oncology i fjor, skriver forskerne bl a at spontan tilbakegang av brystkreft er mer vanlig enn tidligere antatt. Nesten ingen av kvinnene som deltok i denne studien hadde brukt hormonerstatning (HRT). Forskerne sier at det tyder på at mekanismer utenfor svulstene er helt sentrale for om kvinner utvikler en dødelig kreftsykdom eller om sykdommen går over av seg selv.

Ufarlige svulster

Forsker og statistiker ved Folkehelseinstituttet, Per-Henrik Zahl publiserte nylig en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Her konkluderer han med at 800 norske kvinner har fått en unødvendig brystkreftdiagnose. Zahl er også meget kritisk til bruken av mammografi.

Han mener det man oppdager ved screening stort sett er ufarlige svulster som går over av seg selv eller ikke vokser. Zahl sier at kvinner heller bør undersøke brystene sine selv fordi det har vist seg at det er den farlige varianten de oppdager.

– Teorien om at mammografiscreening kan oppdage svulster før spredning, er ikke medisinsk holdbart, hevder han.

Men Zahl påpeker at man også oppdager farlige svulster ved screening. Disse vokser imidlertid svært raskt, og er

lite røntgentette. Likevel er han svært kritisk til bruken av mammografi.

vokser raskt og sprer seg, er det nødvendig å behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres.

oppfølging: Dersom brystkreft oppdages, er brystdiagnostisk senter. Felles nasjonale ved sentrene gir høy kvalitet på opplysninger fra mammografiundersøkelsen også ved normalt resultat dersom en halv million kvinner er i mål- opplysninger gode muligheter for å overvåke fremskaffe kunnskap som kan forbedre delta?

– Jeg mener dagens praksis fører til unødvendig behandling, som gir stråleskader og påfører kvinnene mye angst.

Regelmessig mammografi reduserer dødelig- kan oppdage brystkreft, og forstadier til i størrelse. Tidlig oppdagelse gir ofte mammografi kan oppdage brystkreft som er sjansene store for en mer skån- brystet etter operasjon.

Må behandle alle

Mer informasjon/Information in English: www.kreftregisteret.no eller kontakt brystdiagnostisk senter.

Mammografiprogrammet er et samarbeid mellom: Helse- og Helsedirektoratetomsorgsdepartementet Kreftregisteret

Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens Helseforetakenestrålevern

Mammografiprogrammet!

Overlege Berit Damtjernhaug i Kreftregisteret er leder for Mammografiprogrammet. Hun er helt uenig med Per-Henrik Zahl. Damtjernhaug mener at årsaken til overdiagnostikk er at noen svulster vokser så lagsomt at de ikke blir et problem for kvinnen i hennes levetid.

– Inntil man klarer å skille de langsomtvoksende, ikkespredende svulstene fra de som

Hun sier at de vet at det i hovedsak er en sammenheng mellom svulstenes størrelse og prognose. Derfor er det viktig å oppdage brystkreft som er i et tidlig stadium.

Regelmessig mammografi er i dag den viktigste metoden for å oppdage brystkreft i et tidlig stadium.

Mammografiprogrammet

• inviterer alle kvinner i alderen 50-69 år til mammografi hvert annet år • er et offentlig, landsdekkende og frivillig helsetilbud som administreres av Kreftregisteret • oppdager årlig om lag 1000 tilfeller av brystkreft eller forstadier til brystkreft • tre av fire inviterte kvinner velger å delta Mammografi avdekker ikke alle forandringer i brystene. Oppsøk derfor lege dersom du selv oppdager forandringer.

– Screening fører til at færre dør av brystkreft, hevder hun.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at Mammografiprogrammet skal evalueres. De første resultatene fra uavhengige forskergrupper skal foreligge i i løpet av 2012.

(Kilder: Tidsskrift for den norske legeforening, Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret)

Syk av bekymring

Menn som er utsatt for store krav og bekymringer i privatlivet, risikerer å utvikle hjertesykdom.

Tekst: Ellenor Mathisen

Det ser ut for å være stor ulikhet mellom hvordan menn og kvinner reagerer på daglige bekymringer fra partneren, barn og venner. Stress som oppstår når man f eks er litt sent ute for å hente barn i barnehagen, en takrenne som går i stykker og irritasjon over oppvask og rengjøring, ser ut for å påføre menn mer stress enn kvinner. For kvinner flest hører slike ting til hverdagen, mens det for menn kan det være så belastende at de utvikler stressrelatert hjertesykdom. Det viser foreløpige resultater fra en dansk studie hvor 7000 menn og kvinner deltok. Rikke Lund fra Sundhedsvidenskabeligt Fakultet ved Københavns

Universitet har ledet denne studien. Hun sier at det forskes mye når det gjelder arbeidsrelatert stress, men at alle vet det finnes mange og stressende faktorer også i privatlivet.

Sårbare

Lund påpeker at resultatene fra studien støtter opp under det forskerne har tidligere har antatt; nemlig at menn er svært sårbare overfor psykiske stressfaktorer som krav fra partneren og bekymring når det gjelder barna. – Dette er viktig informasjon når det gjelder å forebygge stress hos menn i fremtiden, sier hun.

Studien pågikk i sju år, og alle deltakerne var i alderen 4050 år da den startet. Deltakernes sosiale nettverk ble kartlagt ved hjelp av spørreskjemaer. De svarte på spørsmål om røyking, alkoholinntak, mosjon, utdannelse, helsetilstand, om de hadde tillitsverv o.l. I tillegg ble alle sjekket opp mot et dataregister for å sjekke om noen fikk en diagnose pga hjertesykdom mens undersøkelsen pågikk.

Da studien ble avsluttet, hadde 170 personer blitt diagnostisert med hjertekrampe og blodpropp i hjertet forårsaket av tette blodårer.

Til forskernes store overraskelse viste det seg at de fleste som hadde fått denne diagnosen var menn, som hadde vært

utsatt for store belastninger fra familie og nære venner. – Ved å sammenholde mennenes score på belastninger fra sosiale relasjoner med risikoen for å bli innlagt, kunne vi se en tydelig sammenheng. Det kom meget overraskende på oss, forteller Lund.

Vant til bekymringer?

Men en tidligere studie utført at de samme forskerne ga et annet utslag. Begge gruppene fremstod som om de hadde like stor risiko for brystsmerter hvis de ble utsatt for sterk belastning fra sin nære omgangskrets. Men i den første studien målte forskerne kun deltakernes egne rapporteringer av brystsmerter, og ikke diagnoser fra offentlige registre.

Lund sier at det ser ut for at kvinner har andre symptomer enn menn når det gjelder tette blodårer; noe man ikke har vært klar over tidligere. I tillegg er kvinner beskyttet av hormonet østrogen, inntil de kommer i overgangsalderen.

Men Lund påpeker at man også kan tenke seg at kvinner har et annet forhold til dette enn menn; nemlig at bekymringer fra familie og venner er en naturlig del av livet. På en annen side tror hun ikke selv på denne forklaringen fordi den i så fall er i strid med resultatene fra den første undersøkelsen de utførte.

Hun tror imidlertid på resultatene de fant når det gjelder menn og hjerteproblemer.

– Kanskje kvinnenes hjerteproblemer dukker opp senere i livet, men det vil i så fall kreve en ny studie, sier hun. Neste steg blir å undersøke hvilken betydning konflikter har hatt for deltakernes hjerteproblemer.

– Å forske på belastninger som oppstår i sosiale nettverk, er viktig. I dag finnes det nesten ikke forskning på området, til tross for at de fleste er klar over at sosiale relasjoner ikke bare gir gode opplevelser.

Menn tyr til alkohol under stress

Mens kvinner gir uttrykk for at de er deprimert og ikke har det bra, ser menn ut for å ty til alkohol når verden går dem imot.

Kvinner og menn ser ut for å ha ulike måter å takle stress og psykiske problemer på. Mens kvinner ofte lider av depresjon og angst, viser studier at menn i større grad har problemer relatert til alkoholbruk.

Forskerne bak en større studie utført ved Yale University School of Medicine sier at de var klar over at kvinner og menn har ulik måte å takle følelsesmessig stress på. De ønsket derfor å se nærmere på denne ulikheten. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Alcoholism: Clinical & Experimental Research.

Mer åpne

Kvinner er mer åpne, og har lettere for å fortelle andre om at de føler seg trist og at de har ulike problemer. Forskerne mener at det igjen kan føre til at kvinner har en større risiko for å utvikle depresjoner og ulike former for angst. Andre studier viser at menn etter stressfulle perioder, har større trang til alkohol. Ifølge forskerne kan en slik atferd raskt bli et mønster som fører til at menn lettere utvikler et alkoholproblem.

Som en del av forskningsprosjektet ble 54 voksne, friske menn og kvinner uten alkoholproblemer plukket ut til et forsøk. 27 kvinner og 27 menn ble presentert for tre ulike typer av historier, som alle var oppdiktet. Det var én historie som dreide mye stress, én som var alkoholrelatert og én historie som var mer nøytral og avslappende.

Deltakerne ble presentert for de ulike historiene separat, på ulike dager og i tilfeldig rekkefølge.

Forskerne målte den enkelte deltakers subjektive følelser, oppførsel- og kroppslige respons som økning i hjertefrekvens og blodtrykk. De noterte også om noen av deltakerne selv sa at de følte trang til alkohol.

Følelsesmessig stress

Etter at deltakerne hadde lyttet til historien som omhandlet mye stress, rapporterte kvinnene om mer tristhetsfølelse og angst enn mennene. Mennene følte derimot en sterk trang til alkohol etter å ha lyttet til den samme stressfylte historien. Forskerne mener derfor at menn – sammenlignet med kvinner – kjenner en trang til å drikke alkohol når de blir utsatt for følelsesmessig stress.

Tara M. Chaplin som ledet denne undersøkelsen, påpeker

at forskerne ikke vet hvorfor menn ser ut til å ty til alkohol når verden går dem imot. Generelt drikker menn fortsatt mer enn kvinner, og det var også tilfelle blant deltakerne i denne studien.

Alkoholproblemer

Hun sier at de kan være en såkalt lært oppførsel, eller det kan dreie seg om at det finnes en slags kjemisk ulikhet i menn og kvinners hjerne. Og at denne tendensen kan føre til at menn har en større risiko enn kvinner for å utvikle alkoholproblemer.

– Men det er også en større sosial aksept i samfunnet for at kvinner har større følelsesmessige problemer enn menn.

Spesielt når det gjelder tristhet og angst, påpeker Chaplin. Kvinner har lettere for å fokusere på negative og følelsesmessige konsekvenser av stress enn menn. Det ser ut for at de har vanskeligere for å gi slipp på negative opplevelser og til stadighet dveler ved sin egen tristhetsfølelse.

Mens menn i sammenligning ser ut for å ha en sterkere tendens til å distansere seg fra negative følelser, og velger å ikke tenke så mye på disse.

Mennene i denne undersøkelsen fikk et økt blodtrykk som respons på stress. Likevel rapporterte de ikke at de følte seg mer trist eller hadde mer angst.

Det tror forskerne kommer av at menn stort sett heller forsøker å distansere seg fra følelsesmessige påkjenninger. Og det gjør de antakelig ved bruk av alkohol.

Verving før og nå

På 70-tallet ble det behov for flere medarbeidere i apotekene og flere tok fagutdanning. I løpet av en femårsperiode (1971-1976) steg medlemstallet fra ca 1500 til nesten 2000. Her er eksempler på hva slags virkemidler man benyttet seg av i vervearbeidet. Husk at det fortsatt er viktig å ha høy organisasjonsgrad og at verving fortsatt må skje på arbeidsplassene!

Berit

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Ansiennitetsprinsippet og andre utvelgelseskriterier

I forbindelse med nedbemanning i virksomheten må bedriften i lys av arbeidsmiljøloven § 15-7 foreta et saklig valg blant arbeidstakerne når peker ut hvem som skal meddeles oppsigelse.

Når behovet for nedskjæringer er drøftet med de ansatte og det ikke finnes arbeid til alle, er det vanlig at arbeidsgiver i samarbeid med tillitsvalgte protokollerer hvilke utvelgelseskriterier som skal benyttes.

I alminnelighet vil partene ofte enes om følgende kriterier: Kompetanse, ansiennitet, sosiale hensyn (forsørgelsesbyrde, gjeld, evne til å få nytt arbeid) og alder. Utover disse kriteriene ses ofte hen til sykefravær, alderssammensetningen i bedriften og likestilling. Basert på de kriteriene partene enes om, eller som arbeidsgiver velger å legge til grunn, må arbeidsgiver i kraft av styringsretten forsøke å utøve et godt skjønn i valget av overtallige. Arbeidsgivers styringsrett vil si arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, herunder foreta ansettelser og meddele oppsigelser.

Ansiennitet iht. arbeidsmiljøloven

Med ansiennitet menes antall år med sammenhengende ansettelse i bedriften. Ved avbrudd på mer enn 14 dager, starter beregningen på nytt. Arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 6 har følgende ordlyd:

” (6) Ved beregning av ansettelsestid etter denne paragraf skal medregnes den tid arbeidstakeren har vært ansatt i annen virksomhet innenfor konsern som arbeidsgiver tilhører eller innenfor annen gruppe av virksomheter som er knyttet

sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse på en slik måte at det er naturlig å se ansettelsesforholdene i sammenheng. (...)”

Dersom det ikke finnes tariffavtaler i virksomheten, har domstolene kun tillagt ansiennitet vekt som skillekriterium dersom arbeidstakeren har vært ansatt i lang tid (10-15 år), når det er stor forskjell i ansiennitet mellom ansatte.

Ansiennitet iht. tariffavtale

Det er en flora av tariffavtaler, og den enkelte tariffavtale må tolkes ut fra sin ordlyd, sin forhistorie og hvordan partene har anvendt ansiennitetsprinsippet i praksis. Generelt kan det sies at ansiennitet benyttes som et skillekriterium fordi det er et uttrykk for ervervet kompetanse. På arbeidsplasser der de ansatte har likeartet utdannelse og praksis, typisk i industrien, vil ansiennitetsforskjell bli tillagt stor vekt. Motsetningsvis vil funksjonærer ofte ha mer ulikartet bakgrunn og praksis, og da kommer ansiennitet mer i bakgrunnen. Men der to funksjonærer i det vesentlige står likt (ut fra en vurdering av samtlige kriterier) kan en forskjell i ansiennitet benyttes som skillekriterium.

Apotekteknikere er funksjonærer, men har likeartet bakgrunn. De tariffavtalene som Farmasiforbundet har opprettet for sine medlemmer er ”arv” fra andre funksjonærorganisasjoner, og må et stykke på vei tolkes og anvendes som andre funksjonæravtaler.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet

Snart siste sjanse

Antall søkere til kurs i regi av Apotekforeningens opplæringsvirksomhet har gått ned fra semester til semester. Fra våren 2013 har Apotekforeningen vedtatt nedleggelse av virksomheten, i forbindelse med opprettingen av apotekenes kompetanse- og utviklingssenter. Høsten 2012 vil vi likevel tilby etter- og videreutdanning til apotekenes teknikere - ulike kursemner tilrettelagt på ulike undervisningsmetoder. Så bruk sjansen mens du har den - meld deg på kurs før det er for sent!

Opplæringsvirsomheten tilbyr følgende:

Kurssamlinger med varighet på en eller to dager:

• Sår og sårbehandling, én dag, målgruppe apotekteknikere

• Logistikk for apotekteknikere, én dag, målgruppe apotekteknikere

• Psykiske lidelser og psykofarmaka,

• Farmakologi, to dager, målgruppe apotekteknikere

• Kosthold og ernæring én dag, målgruppe apotekteknikere

• Praktisk bruk av tekniske hjelpemidler ved diabetes og astma

• LAR én dag, målgruppe apotekteknikere og farmasøyter

• Fremstilling, holdbarhet og håndtering av preparater til parenteral administrasjon

Nye kurstitler vil tilkomme.

Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere:

• Modul 1, vel seks måneder

• Modul 2, vel seks måneder

Temahefter

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet har utarbeidet 22 temahefter til bruk i opplæring av apotekansatte – både apotekteknikere og farmasøyter. Følgende titler forligger:

• Apotekrelaterte lover og forskrifter

• Diabetes

• Engelsk i apotek – del 1

• Engelsk i apotek – del2

• Hjerte- og karsykdommer og de vanligste medisinene til behandling av slike sykdommer

• Hud – en generell innføring

• Hud og sol

• Hudsykdommer

Mer info på www.apotek.no

• Infeksjon og feber

• Kosthold og ernæring

• Kreft og kreftbehandling

• Naturlegemidler

• Obstruktive lungesykdommer med spesiell vekt på astma

• Osteoporose

• Pollenallergi

• Prevensjon

• Psykiske lidelser og psykofarmaka

• Røyk og røykeavvenningsprodukter

• Smerte og smertebehandling

• Steril tilvirkning i apotek

• Stomi

• Underlivsplager og preparater mot disse

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet tilrettelegger for lokale eksamener i hvert temahefte. Det forutsettes at det melder seg minst 10 eksamenskandidater i ett tema.

Heftene koster 250 kroner per stykk. Eksamen koster også 250 kroner pr kandidat.

Undervisningsmetoder

Opplæringsvirksomheten tilbyr tradisjonell klasseromsundervisning på de fleste kursene. På farmasifaglig

videreutdanning kombineres selvstudier, klasseromsundervisning, faglig veiledning på nett eller telefon, obligatoriske oppgaver og hjemmeeksamen. Videre tilbyr vi selvstudier (temaheftene) med adgang til å avlegge eksamen.

Mer info på www.apotek.no

For nærmere omtale av alle opplæringstilbud, vises det til Apotekforeningens nettsider apotek. no under ”kurs og opplæring”. Ta ev også kontakt med foreningen på telefon 21 62 02 00 dersom ytterligere informasjon ønskes.

Ubehagelig lukt? Utflod?

Ønsker du enkelt å gjøre noe med det?

Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall

Les mer på www.vitaflo.no

Ecovag Balance® fås i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk, www.vitaflo.no

Åse Helen Andesen, Region nord:

Stolt av yrket

Da var det min tur til å skrive noen ord i medlemsbladet

vårt. Denne gangen har jeg lyst til å skrive litt om yrkesstolthet – vår yrkesstolthet, folkens!

Med bakgrunn fra et innlegg i forrige utgave av Farmasiliv, glimrende skrevet av Kari på Årnes apotek, tenkte jeg: Ikke bare fortjener vi bedre betalt for vår kunnskap, men tenk for en kompetanse som vår yrkesgruppe innehar der ute på apotekene!

Yrkesgruppa vår har mange forskjellige arbeidsoppgaver. En av de viktigste er kundebehandling. Vi må også kunne gi forsvarlig informasjon om legemidler, spesielt reseptfrie midler, handelsvarer og sykepleieartikler som apotekene selger, og hvordan de skal brukes, både til kunder og annet helsepersonell. Alt dette vet vi så godt. Det kommer stadig nye og bedre legemidler, og derfor er det en stor utfordring for oss å holde seg faglig oppdatert.

«Tenk for en kompetanse som vår yrkesgruppe innehar der ute på apotekene!»

Et viktig spørsmål er: Hvordan definere yrkesstolthet? Jeg mener det er en følelse som kommer innenfra. Noe du opplever når du kjenner at du har gjort en god jobb for de kundene du betjener. Det er viktigheten av å ta vare på og ”hause” frem alle de små seierne i hverdagen.

Yrkesstolthet er også noe som må også ses i sammenheng med yrkesidentitet. Så hva er egentlig identitet? Vi kan si at identitet handler om den oppfatningen vi har av oss selv og av hvem vi er. Det handler om hvordan man forholder seg til arbeidsoppgavene, til arbeidskollegaene og til arbeidsgiveren. Godt medarbeiderskap er preget av ansvarlighet og handlingsevne. Det er selve grunnlaget for yrkesstolthet, god selvfølelse og gode relasjoner på arbeidsplassen.

Apotekene i Norge har som kjent vært igjennom store omstillinger de siste 1012 årene. Forhold som ansvarsfølelse, medmenneskelighet, empati og yrkesstolthet er verdier som ikke er enkle å innarbeide i en modell for omstilling, men som likevel er essensielle for å få en omstillingsprosess til å utvikle seg.

Slik som apotekene oppfattes ute i samfunnet, hvor tilliten fra kundenes ståsted stadig blir målt, er det vel ingen tvil om at yrkesgruppa vår gjør jobben sin, og absolutt burde være stolt av det. Det er jo viktig at vi definerer våre egne normative standarder for vårt eget yrke. Det er også viktig at vi føler engasjement og stolthet både over arbeidsplassen og eget arbeid. Men jeg vil komme med en liten påstand om at vi er nok for beskjedne. Vi liker ikke å stikke oss frem. Vi gjør bare jobben vår

og briljerer ikke med vår kompetanse, og er for lite flinke til å vise at vi er stolte av yrket vårt.

I vår travle hverdag ute på apotekene tenker vi nødvendigvis ikke på dette. Det er også viktig å tenke over de signaler vi selv sender ut med tanke på videre rekruttering til yrket. Det gjør vi best ved å være stolt av yrket vårt og vise det. Men det er selvsagt viktig at det er en sammenheng mellom det som blir kommunisert ut og det som gjøres av og i apotekerbransjen forøvrig. Her kan vi være med å påvirke.

SÅ kjære kollegaer. Stopp opp, kjenn på stoltheten over det flotte yrket vi har, og den jobben vi gjør hver eneste dag for å imøtekomme våre kunders ønsker og behov. Frem med ”brystkassa”, og si det høyt - ”vi har kompetansen, og er stolt av det”.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Bodil Røkke Havig, Sykehusapotekene HF:

Omstilling - belastning eller mulighet?

Det siste året har vært preget av omstilling for mitt vedkommende. Både i egen virksomhet som kollega og som Hovedtillitsvalgt i foretaket. Endringer skjer det også i mitt eget forbund.

Endringer er spennende, og det er godt at det skjer endringer. Verden og bransjen er i bevegelse hele tiden og vi må følge på. Det er likevel sannelig ikke enkelt, og veldig lett å trå feil.

«Endringer er spennende»

Endringer og omstillingsprosesser kan ha både positive og negative effekter. Den største suksessfaktoren for en god omstilling er at man er svært tydelig på årsaken og målet med omstillingen. Det skal selvsagt alltid være en målsetning å komme ut bedre og sterkere i den andre enden.

Mangel på informasjon i en omstilling er den viktigste årsaken til negative effekter. Ikke vanskelig å forstå det. Enkel psykologi for meg. Hvorfor gjøres denne feilen da gang på gang når det har så store konsekvenser?

Arbeidsmiljø er bygd opp over tid og kultur er noe som sitter i veggene. Godt arbeidsmiljø og kultur er viktig å bevare, og er noe vi alle er ansvarlige for

å sørge for blir ivaretatt. Det er spesielt viktig i en omstilling å kartlegge hvilke konsekvenser omstilling kan få for arbeidsmiljøet. Tillitsvalgte er og skal være en pådriver i samarbeid med ledelse og verneombud om å sette dette på agendaen.

Om omstilling oppleves som en belastning eller en mulighet av den enkelte avhenger av mange faktorer. For meg er det viktig at utfallet av en omstilling viser seg i form av effektivitet og fornuftig styring av bedriften, samt at fremtidige arbeidsplasser er sikret.

«Mangel på informasjon i en omstilling er den viktigste årsaken til negative effekter »

Samtidig er det selvsagt for meg at de ansatte mener at det er fokus på innflytelse, læring og interessant arbeid. Uten å ta hensyn til disse faktorene som gir grunnlag for å mestre endringene i

arbeidshverdagen, kan omstilling raskt vise seg i stressreaksjoner og i verste fall sykdom.

Jeg har lært mye det siste året, men det har vært litt bratt underveis. Jeg oppfordrer tillitsvalgte der ute til å øke kompetansen på god omstilling. Behovet kommer garantert før dere aner.

God sommer!

Zeda

Begum (21): Drømmer om hudpleiesalong og New Zealand

Zeda Begum jobber på ett av Norges to døgnåpne apotek, hvor hun er hudansvarlig. Privat bruker hun tiden sin på familien – og på å reise.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Hektisk og morsom, masse å gjøre og masse folk. Vi er vaktapotek, så det er mye å gjøre hele tiden. Jeg er hudansvarlig, står i resepturen men er mest i selvvalget. Jeg trives kjempegodt på jobben.

Hva er det beste med å være apotektekniker?

Det beste er å prate med kunder. Vi har mange hyggelige kunder, men også noen vanskelige.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg holder meg oppdatert, kan stå for det jeg sier og gir riktig informasjon. Får kunden til å bli fornøyd. Jeg vil at kundene skal smile når de går ut.

Hva savner du i jobben din?

Jeg savner en hudpleiesalong her på apoteket, det hadde vært gøy.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At hun gir ris og ros, gode kommentarer og tilbakemeldinger.

At hun forstår situasjonen din og har tillit til hver enkelt ansatt.

Hva er ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

Make up-artist.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?

De eldre. Jeg ser eldre hver dag, og de er ofte svake, hjelpeløse og utrygge. Så jeg ville jobbet for mer trygghet for eldre.

Navn: Zeda Begum

Alder: 21 år

Familie: Gift

Arbeidssted: Vitusapotek Jernbanetorget, Oslo

Bosted: Mortensrud, Oslo

Apotektekniker siden: 2008

Stilling og ansvarsområder: Apotektekniker og hudansvarlig

Interesser: Liker å prate med kolleger og venner. Danse, gå turer, elsker å reise og elsker naturen. Bruker mye tid med familien.

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg?

Jobbe for at jeg får beholde mine rettigheter, og beskytte meg i forbindelse med jobb og yrke. At jeg får best og mest mulig hjelp når jeg trenger det.

Hva ser du på tv?

Jeg har ikke tid til å se på tv, når jeg har fri er jeg stort sett ute. Jeg er veldig aktiv.

Hvor vil du helst reise?

New Zealand, det er et vakkert sted. Jeg elsker naturen. Eller Canada eller Japan.

Hva har du på nattbordet?

Mobil og vannflaske. Jeg leser ikke mye.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye

medlemmer velkommen:

Sabah Tabassum Bashir Apotek 1 Arkaden

Chaima Belmekki Vitusapotek Majorstuen

Therese Nes Berg Vitusapotek Bien Ålesund

Anette Glesnes Boman Apotek 1 Arken

Ann-Veronica Dalen Vitusapotek Byåsen

Malin Dåvøy Blomsterdalen apotek

Linda Helen Engevik Apotek 1 Sandnessjøen

Li Linda Finnestad Sjukehusapoteket i Stavanger

Marianne Finnøy Apotek 1 Ørsta

Apinya Lindås Hansen Boots apotek Fetsund

Soma Kamal Ibrahim Boots apotek Lørenskog

Veronica Jacobsen Vitusapotek Hallset

Karen Tolås Johannesen Vitusapotek Husnes

Lillian Jule Vitusapotek Torvbyen Fredrikstad

Monica Beathe Brandsrud Knutsvik Boots apotek Askøy

Jelena Markanovic Vitusapotek Øya

Elen Dina Meltveit Apotek 1 Strand

Jamila Khanam Nabi Jessheim apotek

Tonje Roalkvam Ness Boots Apotek Kvadrat

Terje Norman Apotek 1 Mesna

Stine Hoem Ingdal Ofstad Vitusapotek Hallset

Hai Son Pham Medicus Plesner Apotek

Grete Rydland Boots Apotek Kvadrat

Love Joy Aclayan Salvador Boots apotek Tøyen

Lise Sandersen Boots apotek Brotorvet

Sigrun Sarpebakken Sykehusapoteket Fredrikstad

Catarina Sivertsen Boots apotek Nordre

Ania Skuggedal Høyanger apotek

Liv Helén Tinholt Sykehusapoteket Fredrikstad

Josie Rose Bisec Ventura Stabekk apotek

Raziye Yildirim Vitusapotek Bogerud

Alfhild Kristine Øyre Vitusapotek Årdal

Solveig Høgås Iversen Vitusapotek Husnes

Odd Jan Gjeruldsen

Wenche Mangrud

Lena Wilhelmsen Norevik

Alagan Vinothini Selva

Kanthaporn Chobtham Elevmedlem

Piriyatharsini Emiliyanus Elevmedlem

Linn Karin Fossli Elevmedlem

Elisabeth Grung Elevmedlem

Malin Midthaug Hallberg Elevmedlem

Elisabeth Høvik Elevmedlem

Karoline Håvik Elevmedlem

Ranja Brudevoll Lausund Elevmedlem

Rikke-Helen Relling Elevmedlem

Eline Storhaug Elevmedlem

Laila Margrete Tøftum Elevmedlem

Pssst!

Med ørespray er det enkelt å holde ørene

rene

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet.

Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol:

• Løser opp ørevoks enkelt og naturlig

• Forebygger vokspropper

• Unik pumpe for riktig dosering

• Inneholder ca 200 doser

• Kan brukes av barn og voksne

renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

Løsning på kryssord i nr 2/2011

Kryssordvinnere i nr 2:

1. premie 6 Flax-lodd:

Anne M. Langdahl

7584 Selbustrand

2. premie 3 Flax-lodd: Margunn H. Lund

7650 Verdal

Vet du dette?

1. Hva heter kjærlighetsgudinnen i Gresk mytologi?

2. Hva heter hoveddommeren i 22. juli-retssaken?

3. Hvem regnes som atombombens far?

4. Hvilken stilling har Espen Barth Eide?

5. Hvor mange stater består USA av?

6. I hvilket år var Cuba-krisen?

7. Hvor på tunga kjenner man best bitter smak?

8. Hvilke tre personer utgjorde Prima Vera?

9. Hvem lagde filmen ”Alt om min far”?

10. Hvor i kroppen produseres insulin?

Løsning sendes innen 10. august 2012

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

farmasiliv 3/2012

1. Afrodite 2. Wenche Elizabeth Arntzen

3. Robert Oppenheimer 4. Forsvarsminister

5. 50 6. 1962 7. Bak 8. Jahn Teigen, Tom Mathisen og Herodes Falsk

9. Even Benestad 10. Bukspyttkjertelen

Pass, penger – og plaster

Ferie er ikke hva det en gang var. I tidligere tider betydde ferie å sove lenge, sitte med en bok og et lite glass i sola, og stort sett gjøre det man hadde lyst til. Når man skulle på ferie, trengte man kun å konsentrere seg om de obligatoriske p-ene: Pass, penger og pilletter. Og pils.

I sommer er det Legoland som gjelder. Jepp, den obligatoriske Legolandturen som alle barnefamilier gjennomfører før eller siden. Fem dager i en feriemaskin i Billund sammen med tusenvis av andre barnefamilier. I forkant – og etterkant - av dette, venter en ti timers biltur

Ikke nå lenger. Jeg er nemlig trebarnsfar, og ferie er ikke lenger ferie. Ikke sånn ferie. Nå er det barnas premisser som legges til grunn, og det er slutt på lange, late dager med bøker og utepils. Nesten, i hvert fall.

hver vei, spekket med ”pappa, jeg må tisse”, ”kan vi få is”, og ”er vi framme snart?”.

En ting har jeg lært etter at podene kom til verden – småbarnsforeldre

blir ekstremt gode på logistikk. Kjøring, vasking av klær, reparasjon av leker, smøring av matpakker - og plastring av skrubbsår. For er det en ting som sommeren helt sikkert fører med seg, er det skrubbsår. Solforbrenning. Myggestikk. Og vepsestikk. Og en rekke andre små og store lidelser som krever at man har hjemmeapoteket i orden. En annen ting som er helt sikkert, er at disse små uhellene utelukkende skjer på de minst beleilige tidspunkter. Som rett før hele familien skal sette seg i bilen for å reise på ferie. Eller på vei inn i selveste Legoland.

Derfor bytter jeg denne sommeren ut pass, penger og pils med myggmiddel, høyfaktor-solkrem, lavfaktor-solkrem, plaster (selvsagt tilpasset ulike behov: gnagsårplaster, plaster tilpasset knær og albuer, fingertupp-plaster og med ymse mønstre), diverse febernedsettede remedier i fast og flytende form, aloe vera i ulike varianter, gasbind, Pyrisept, sterile kompresser, medisinsk kull og kløestillende salve.

Alt selvsagt kjøpt på apotek. Og det rareste av alt: Jeg storgleder meg til ferien.

God sommer!

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

Sykehusapotek

Nord:

Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mobil: 924 10 932/73 86 42 00 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no

Berit Regland er sekretariatets

administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Bente Trøen er sekretær og svarer på telefonen på sekretariatets sentralbord.

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret

Forbundsleder:

Rita Riksfjord Antonsen

Tlf. arbeid: 22 99 26 62 Mobil: 970 92 980

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

Tlf. arbeid: 78 40 74 60

Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

Tlf. arbeid: 38 12 93 90 Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder:

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Tlf. arbeid: 62 41 91 40

Mobil: 977 85 188 inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Inger Marie Arnesen

Stjørdal apotek

Tlf. arbeid: 74 83 31 00

Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

Tlf. arbeid: 64 84 56 00

Mobil: 911 58 500

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum Dahl

Sykehusapoteket Drammen

Tlf. arbeid: 32 80 31 00

Mobil: 906 24 627

marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

Tlf. arbeid: 55 22 46 00

Mobil: 412 16 286 karen.salbu@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Tlf. arbeid: 69 13 02 70

Mobil: 900 97 615

ann-karin.berggren@apotek1.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler

YS medlemskort med MasterCard

Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no

Medlemsfordeler i Gjensidige

Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige. Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler

Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt:

Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: ..................................................................................... ...........................................................................................................................

Kjønn: q Kvinne q Mann

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Postnr./-sted: .............................................................................

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale

q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFTE ARBEIDSSTED:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: .....................................................................................................................

UTMELDING:

Arbeidssted: ......................................................................................................................

Post nr./sted: ........................................................................

Postnr./-sted: .......................................................................

Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

Ubehagelig lukt? Utflod?

Ønsker du enkelt å gjøre noe med det?

Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall.

Les mer på www.vitaflo.no