Farmasiliv 3-2011

Rukiye Tokat er prøvekanin:

Farvel til papirresepten

Vil øke statusen til yrket Hvorfor være organisert? Kritisk til statiner

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 4 19.8 6.9

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

e-resepten er her: Farvel til papirresepten

I disse dager rulles e-resept ut i en rekke kommuner, og i løpet av to år skal e-resept være innført over hele landet. – E-resept er veldig enkelt og fungerer utrolig bra, sier apotektekniker Rukiye Tokat på Apotek1 Nordbyen i Larvik, som har vært et av pilotapotekene for ordningen.

Farmasiforbundet med viktige mål: - Vil øke statusen til yrket

To store politiske saker står på Farmasiforbundets agenda for tida. Forbundet ønsker for det første at alle som har kundekontakt i apotek skal være autorisert helsepersonell, og dessuten at apotekteknikere skal få muligheten til begrenset ekspedisjonsrett. – Dette er viktige tiltak for å øke statusen til apotekteknikeryrket, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Ann-Karin Berggren: Hvorfor være organisert?

”Jeg får jo den samme lønna og de samme rettigheter selv om jeg ikke er organisert, så hvorfor”, sier mange.

Fagsidene: Kritisk til bruk av statiner

Nye studier viser at den utstrakte bruken av statiner kan gjøre mer skade enn godt, og forskere mener derfor at færre bør få medikamentet.

Apotek skal være faghandel

Kompetansen på apotek må utnyttes bedre, var omkvedet fra politikere på Legemiddeldagen, Apotekforeningens årlige konferanse om apotek og legemidler. Det var mye snakk om farmasøytisk kompetanse, og at det er avgjørende å beholde fagkompetansen, slik at sikkerheten i legemiddelhåndteringen blir ivaretatt. Apotek skal være en faghandel og må videreutvikles når det gjelder riktig legemiddelbruk. Det ble også sagt at kompetansen i apotek ikke blir utnyttet godt nok, og at ressursene til farmasøytene må brukes riktig. Det er jeg helt enig i. Men det er tross alt flere yrkesgrupper i apotek enn farmasøyter, og det bør politikerne ta inn over seg. Farmasøyter og apotekteknikere skal utfylle hverandre, ikke gå på bekostning av hverandre. Vi ser stadig oftere at vår yrkesgruppe blir skvisa i forhold til farmasøyter og sågar av ufaglært arbeidskraft. Vi kan da ikke bare godta dette? Hvor er yrkesstoltheten vår? Vi må kjempe for vår plass i apoteket. Vi er autorisert helsepersonell og er eksperter på reseptfrie legemidler og gode rådgivere på selvvalgsprodukter. Vi sier at vi ønsker at det kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt. Er dette bare en floskel, eller mener vi dette 100 %? Hvis vi gjør det, så må vi også bevise det. Vi må reagere når ufaglærte står i selvvalget eller utgangskassa. Vi må tørre å si fra. Vi må ta plass i apoteket og gjøre oss uunnværlige. Gjør vi ikke det, vil vår yrkesgruppe etter hvert bli helt utvannet. Farmasøytene skriker etter nye arbeidsoppgaver, som legemiddelsamtaler og farmasøytrekvirering. Apotekteknikere er fortsatt den største yrkesgruppa i apotek, hvis vi fortsatt ønsker å være det må også vi skrike litt.

«Her har vi en unik mulighet til å videreutvikle oss og vise hva vi kan.»

Hva med delvis ekspedisjonsrett for apotekteknikere? Her har vi en unik mulighet til å videreutvikle oss og vise hva vi kan. Ved at apotekteknikere får utvidet sine arbeidsoppgaver kan det være en bedre måte å utnytte ressursene på. Det blir bare flere og flere arbeidsoppgaver i apotek, da er det viktig at vi som jobber sammen kan avlaste hverandre og utnytte kompetansen på en bedre måte. Farmasøyter og apotekteknikere har arbeidet side ved side i mange, mange år. Det er ingen grunn til at vi ikke skal fortsette med det. Vi har fagkompetanse på forskjellige områder, og må bruke denne kompetansen til det beste for kunden. Da vil apotek fortsatt forbli en faghandel også i framtida.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Farvel til papirresepten:

e-resepten er her

I disse dager rulles e-resept ut i en rekke kommuner, og i løpet av to år skal e-resept være innført over hele landet. – E-resept er veldig enkelt og fungerer utrolig bra, sier apotektekniker Rukiye Tokat på Apotek1 Nordbyen i Larvik, som har vært et av pilotapotekene for ordningen.

Tekst: Vetle Daler. Foto: Bente Bjercke

Det er mange år siden begrepet e-resept dukket opp for første gang, og mange trodde at det skulle gå fortere å få innført den nye ordningen med papirløse resepter. Prosessen har tatt tid, men nå står altså en liten revolusjon for døra. Apotek i Os i Hordaland og i Larvik i Vestfold har funger som pilotapotek når Helsedirektoratet nå omsider er klare til å innføre systemet over hele landet.

Prøvekaniner

- Systemet er veldig enkelt å bruke, og dessuten takler kundene det veldig greit, sier Rukiye Tokat (30) på Apotek1 Nordbyen i Larvik. Siden september har teknikere og farmasøyter på apoteket vært prøvekaniner for det nye reseptsystemet. Etter ni måneder med e-resept, er det nå kun et fåtall kunder som fortsatt har med seg papirresepter når de kommer til apoteket.

- Det er fortsatt noen få som er skeptiske, spesielt eldre som føler de må ha resepten i hånda for å ha kontrollen. Heldigvis kan legene også skrive ut en kopi av e-resepten til pasienten, hvis man ønsker å ha en papirversjon med seg, sier Rukiye, som også forteller at en del kunder spør om sikkerheten. – I virkeligheten er jo det nye systemet mye sikrere enn det gamle. Blant annet må kundene oppgi personnummer og vise legitimasjon. Vi ber også kundene om å signere på en skjerm når vi ekspederer blåresepter, sier hun, og legger til: - De kundene som er skeptiske blir langt mer positive etter faktisk å ha prøvd det nye systemet noen ganger.

Tett kontakt

E-resept henger tett sammen med det nye FarmaPro5, som er en forutsetning for å kunne bruke systemet. Opplæringen i FarmaPro5 er det NAF-data og apotekkjedene selv som står

I det nye systemet kreves elektronisk signatur på blåresepter.

for. – Overgangen fra FarmaPro4 til FarmaPro5 er mye mer omfattende enn å lære seg e-resept, e-resept-delen gikk veldig greit å lære seg, sier Rukiye. Som prøvekaniner har teknikere og farmasøyter på Apotek1 Nordbyen hatt tett kontakt med Helsedirektoratet. – De har vært veldig behjelpelig når vi har hatt spørsmål, og samtidig har vi kommet med mange ideer

til forbedringer til både Helsedirektoratet når det gjelder e-resept, og NAF-data når det gjelder FarmaPro5.

Mer tid

Apoteker Bodil Ree er også strålende fornøyd med det nye systemet. – Vi har mye bedre kontroll, slipper mye papirarbeid, og mye arbeid med å taste inn bruksanvisninger på etikettene. Dette kommer nå elektronisk fra legen, sier apotekeren, som husker forrige ”kommunikasjonsrevolusjon” på apoteket. – Ja, jeg husker godt da faksen kom. Før faksens til ringte legene inn resepter. Det tok mye tid, og tenk på

Fakta: dette er e-resept

E-resept er navnet på en ordning som gjør det mulig å formidle resepter elektronisk. Det betyr i praksis at hvis du trenger en resept, vil du ikke få den skrevet ut på papir. Legen sender resepten elektronisk til en sentral database: Reseptformidleren. Herfra kan apoteket eller bandasjisten laste ned resepten og ekspedere når du kommer for å få utlevert det legen har forskrevet.

Det vil gi tryggere legemiddelbruk, enklere rutiner og bedre utnytting av samfunnets ressurser. Innføring av elektroniske resepter utgjør et viktig bidrag til modernisering av legemiddelforvaltningen og samhandling mellom aktører i helsetjenesten.

Mineresepter.no

mineresepter.no er en internettbasert tjeneste som tilbys av Helsedirektoratet. Du trenger et eget smartkort og kortleser for å logge deg inn. Tjenesten gir deg som har fått en eller flere elektroniske resepter (eResept) oversikt over dine aktive resepter, legemidler/varer du har fått utlevert hos apotek/ bandasjist og antall utleveringer som eventuelt gjenstår. Løsningen omfatter også dine barns resepter (0-16 år) og eventuelle fullmakter.

Mine Resepter gir deg de opplysningene du normalt ville ha fått på en papirresept. Fordelen er at du får samlet alle opplysninger på ett sted, og at de er tilgjengelige for deg når som helst og hvor som helst.

Les mer på www.helsedirektoratet.no/eresept/mineresepter/, eller ring eResept-telefonen 800 40 404.

feilkildene! Faksen forenklet dette veldig, og nå går vi ett skritt videre. E-resepten har mange fordeler – for eksempel når det gjelder sikkerheten – med e-resept er det ikke rom for forfalskninger. Det var et økende problem før e-resepten. Systemet er enkelt, og fører til at vi får mer tid til å veilede kundene, sier Bodil Ree, som gjerne skryter av sine ansatte. - Teknikerne har gjort en kjempejobb med FarmaPro5 og e-resept, jeg er glad for at jeg har mange dyktige medarbeidere rundt meg, sier hun.

E-reseptkjeden

For at resepter skal kunne håndteres elektronisk, er det utviklet en elektronisk samhandlingskjede for aktører som behandler resepter og informasjon om reseptbelagte varer.

Aktører i e-reseptkjeden Aktørenes oppgaver

Leger (fastleger og privatpraktiserende spesialister)

Forskriver legemidler og andre reseptbelagte varer.

Apotek (kjedeapotek, frittstående apotek, sykehusapotek) Ekspederer resepter.

Bandasjistforretninger Ekspederer resepter.

Statens legemiddelverk Gir informasjon om reseptbelagte legemidler og andre varer.

HELFO (Helsedirektoratet)

Reseptformidleren (Helsedirektoratet)

Mine Resepter (Helsedirektoratet)

Gir apotek og bandasjist økonomisk oppgjør for legemidler og varer som er utlevert på blå resept.

Database som formidler e-resepter og andre e-reseptmeldinger. Oppbevarer resepten i gyldighetsperioden.

Internettbasert tjeneste for pasienter som ønsker innsyn i sine gyldige e-resepter.

Aktørene i samhandlingskjeden utveksler informasjon via Reseptformidleren.

Leger i sykehus tar i bruk e-resept på et senere tidspunkt, når de regionale helseforetakene innfører ordningen.

Når kommer e-resept?

I 2010 og 2011 har e-resept vært under utprøving i Os (Hordaland) og Larvik (Vestfold). Utprøvingen har vært vellykket og e-resept brukes til daglig i disse kommunene. Nå skal gradvis flere kommuner benytte e-resept i stedet for papirresept.

Helsedirektoratet leder en prosess med nasjonal utbredelse av e-resept. Målet er at e-resept skal være innført i hele landet i 2013. De som da får e-resept er fastleger og privatpraktiserende spesialister samt apotek og bandasjister. E-resept innføres noe senere i sykehusene, men sykehusapotek vil kunne ekspedere e-resepter fra leger utenfor sykehusene.

Til Hordaland og deler av Vestfold i 2011 E-resept innføres først i Hordaland fylke. Fem kommuner i Sunnhordland - Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad og Bømlo – starter i juni 2011. Utover høsten 2011 kommer e-resept til kommuner i resten av fylket. Da vil også to kommuner i Vestfold fylke – Sandefjord og Tønsberg – få innført

e-resept. Helsedirektoratet er i ferd med å legge en revidert plan for videre utbredelse i 2012.

Hvordan får man nærmere informasjon og opplæring?

Helsedirektoratet tar tidlig kontakt med legekontor, apotek og bandasjister i den enkelte kommune som skal starte med e-resept. Apotekene får informasjon fra de kjedene de tilhører eller direkte fra Apotekforeningen. Når tiden for oppstart nærmer seg, vil publikum få informasjon gjennom lokale media. Du som trenger resept, vil bli informert av legen, første gang du får e-resept isteden for papirresept. Legekontor, apotek og bandasjister vil være forberedt på spørsmål fra pasienter og kunder.

Rukiye Tokat er strålende fornøyd med det nye e-resept-systemet.

Farmasiforbundet med viktige mål:

- Vil øke statusen til yrket

To store politiske saker står på Farmasiforbundets agenda for tida. Forbundet ønsker for det første at alle som har kundekontakt i apotek skal være autorisert helsepersonell, og dessuten at apotekteknikere skal få muligheten til begrenset ekspedisjonsrett. – Dette er viktige tiltak for å øke statusen til apotekteknikeryrket, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Tekst og foto: Vetle Daler

I mange sammenhenger framhever både politikere og apotekbransjen selv at apotek skal være faghandel, og at apotek er en del av helsetjenesten. Dette ønsket

Farmasiforbundet å markere gjennom resolusjonen som ble vedtatt på representantskapsmøtet i november 2010. Her står det at forbundet mener at ”det bør lovfestes et krav om at det

kun er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apoteket”.

Faghandel

– Hvis vi mener apotek skal være en faghandel innenfor helsetjenesten, er det viktig at det er autorisert helsepersonell

som har kundekontakten. Kundene forventer at de blir ekspedert av fagfolk. Ufaglærte skal ikke ha kundekontakt, dette handler om troverdigheten til apoteket, sier Rita Riksfjord Antonsen. Hun understreker samtidig at det forplikter å være autorisert.

- Som autorisert helsepersonell forplikter du deg på en rekke områder, blant annet må du holde deg oppdatert til enhver tid. Det behøver ikke en ufaglært, sier hun, og fortsetter:

- Det øker statusen til apoteket at kundene vet at de som jobber der er autorisert helsepersonell. Dette er noe kjedene kan bruke aktivt i sin markedsføring, av typen ”hos oss møter du kun autorisert helsepersonell”.

Må jobbe mer

Hva vil så dette ha å si for deg som autorisert apotektekniker?

– Det betyr at mange flere må jobbe mer. Mange jobber frivillig deltid, og disse bør ha som mål å øke sin stillingsprosent. Flere bør ta ut merarbeid og ulempetillegg i lønn istedenfor fritid. Dermed får kjedene fylt hullene som i dag må fylles med ufaglært arbeidskraft. Dette må våre medlemmer være villige til å ta inn over seg hvis man ønsker å heve yrkets anseelse, sier forbundslederen.

Avlaste farmasøytene

Delvis ekspedisjonsrett er et annet tema som flere ganger har vært oppe til diskusjon i Farmasiforbundet. Rita Riksfjord Antonsen mener det nå er på tide at apotekteknikerne får denne retten til å ekspedere enkle resepter og reitererte resepter. Dette vil gjøre arbeidsflyten i apoteket bedre.

- Dessuten er datasystemene mye sikrere enn før, spesielt når vi nå omsider får e-resept på plass. Samtidig kan apotekteknikerne på denne måten avlaste farmasøytene som ofte ønsker seg andre arbeidsoppgaver i apoteket, for eksempel legemiddelsamtaler, sier Rita Riksfjord Antonsen.

Godkjenningsordning

- Det er naturlig å se på dette når e-resept nå skal innføres i alle apotek. Dette henger også sammen med farmasøytenes målsetting om å få forskrivningsrett på visse preparater, sier forbundslederen, og legger til at begrenset ekspedisjonsrett må være basert på kunnskap gjennom faglig opplæring som knyttes til en godkjenningsordning for apotekteknikere som ønsker denne retten. Det er nå nedsatt en gruppe i Farmasiforbundet som skal jobbe med å få gjennomført begge disse målene.

Hva mener du? Bli med i debatten på www.farmasiforbundet.no!

Pssst!

Med ørespray er det enkelt å holde ørene rene

Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet. Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.

5 gode grunner til å anbefale vaxol:

• Løser opp ørevoks enkelt og naturlig

• Forebygger vokspropper

• Unik pumpe for riktig dosering

• Inneholder ca 200 doser

• Kan brukes av barn og voksne

renser ørene enkelt og effektivt – www.vaxol.no

NYHET! Praktisk spray

Lønnsoppgjøret:

Sykehusapotekene i mål

Årets lønnsoppgjør er i havn for alle de fire sykehusapotekforetakene.

– Farmasiforbundet er fornøyd med årets resultater i sykehusapotekene, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen. I sykehusapotekene forhandles hele oppgjøret på foretaksnivå, og måten lønnspotten blir fordelt på varierer fra sykehusapotekforetak til sykehusapotekforetak. Detaljer om oppgjøret for de enkelte foretakene er derfor formidlet til apotekene direkte fra foretakene.

Protokollene fra oppgjøret i sykehusapotekene finner du på www.farmasiforbundet.no

Ny direktør i Apotekforeningen

Per T. Lund (49) er ansatt som ny administrerende direktør i Apotekforeningen. Han kommer fra stilling som adm. direktør i Sykehusapotekene HF.

Per T. Lund er utdannet cand. pharm. (farmasøyt) fra universitetet i Oslo i 1986, og har tilleggsutdanning innen økonomi og ledelse. Lund har vært adm. dir. i Sykehusapotekene HF siden 2002, og har i funksjon av dette også sittet i Apotekforeningens styre i lengre tid.

Danmark:

Sperring av ulovlige nettsider

Et nesten enstemmig folketing har vedtatt en revidering av legemiddelloven - som blant annet inneholder et krav om at tele- og internettilbyderne skal sperre adgangen til websider som selger legemidler ulovlig.

(comon.dk)

Ny rekord for bivirkninger

2010 ble et nytt rekordår for bivirkningsmeldinger.

127 døde etter bruk av medisiner.

Fjoråret er bare noen få meldinger under rekordåret 2009, med nesten tre tusen bivirkningsmeldinger etter bruk av legemidler. Antallet meldinger er mer enn doblet på ti år. - Den store økningen i antallet meldinger skyldes til dels massevaksineringen mot svineinfluensa, sier Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk. I fjor ble det også fra 1. mars mulig for pasientene selv å melde fra om bivirkninger. Pasientenes egne meldinger utgjorde 7 prosent, mens legenes andel gikk i fjor ned med 7 prosent.

(vg.no)

Mest medisinallergi hos kvinner

Medikamentell hypersensitivitet er hyppigst blant kvinner. De vanligste tegnene på slike allergiske reaksjoner er hudsymptomer.

I et forsøk på å beskrive de kliniske karakteristika av personer med medikamentell hypersensitivitet, studerte Fatemeh Chalabianloo ved Haukeland Universitetssykehus i overkant av 200 personer med mistanke om slik allergi. Personene var alle innom sykehuset for behandling av sin allergiske reaksjon.  72 prosent av de kartlagte var kvinner. Alderen varierte mye, mens snittalderen var i underkant av 45 år. De hyppigste underliggende sykdommene som ble forsøkt behandlet med medikamenter, var infeksjoner (49 prosent) og smerterelaterte plager (23 prosent).

De vanligst brukte medisinene var antibiotika (53 prosent), NSAIDs (32 prosent), paracetamol (15 prosent) og andre (46 prosent), enten brukt alene eller i kombinasjon. Så mange som 83 prosent hadde symptomer på den allergiske reaksjonen fra huden.

I 38 prosent av tilfellene var sykehusinnleggelse nødvendig, og 28 prosent hadde anafylaksi, en systemisk allergisk reaksjon.

(dagensmedisin.no)

Legemiddeldagen

2011:

- Må utnytte kompetansen bedre

- Vi må utnytte den farmasøytiske kompetansen bedre! Det var omkvedet fra politikerne som deltok på Legemiddeldagen 2011, enten personen bak mikrofonen var en statssekretær fra Arbeiderpartiet, en partinestleder fra Høyre eller en ringrev og fødselshjelper fra Frp.

’Apotekloven 10 år – hva med de 10 neste?’ var tittelen på innlegget fra statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet, og hennes oppsummering av de første ti årene var klar og tydelig:

- Jeg er rimelig sikker på at hverdagen er enklere for mange mennesker nå, enn før apotekloven. Jeg opplever at folk er tilfredse, og det er betydelig bedre tilgjengelighet til legemidler, slo Mathisen fast. Hennes synspunkter på apotekenes rolle de kommende årene var også oppløftende for det apotekinteresserte publikum i salen:

- Jeg ønsker at apotekene skal behold sin sterke posisjon. Dere må holde fast ved kjerneoppgavene, men videreutvikle dere når det gjelder riktig legemiddelbruk. Dette betyr først og fremst å sikre kvalitet på innkjøp av legemidler slik at vi er garantert at det er ekte vare. Dernest er det avgjørende å beholde fagkompetanse slik at kravet til sikkerhet i legemiddelhåndtering ivaretas, mente Mathisen. Hun tok blant annet opp det pågående prosjektet med legemiddelsamtaler i apotek, som hun mente var et godt tilbud.

- Mange pasienter har nytte av en grundig samtale om sine legemidler. Legemiddelgjennomganger kan foregå på flere arenaer. Det finnes flest farmasøyter i apotek, så vi må se på hvordan det går an å bruke den ressursen mer der, var statssekretærens konklusjon.

Apotek er førstelinja

Stortingsrepresentant Harald T. Nesvik fra Frp var en etablert politiker allerede da den nye apotekloven ble vedtatt i 2001. Det var han som loset loven trygt gjennom behandlingen i Storinget. I paneldebatten som fulgte etter statssekretærens innlegg fikk Nesvik ordet først, men ville nødig bruke anledningen til å påta seg farskapet for loven.

- Nei, jeg tar ikke farskapet til apotekloven, men jeg var nok en av fødselshjelperne, innrømmet Nesvik, før han la frem sitt poeng:

- Jeg tror at vi ikke utnytter den kompetansen som finnes i apotek, godt nok! Apotekene må begynne å behandles som en integrert del av helsetjenesten! Nesvik mente at en del enkle lidelser, som allergi osv, burde

folk kunne behandles for direkte i apotek, uten å måtte gå om fastlegen. Dette ville åpenbart gi forenklinger både for det offentlige og for pasienten. Likeledes mente han at apotek kunne spille en rolle når det gjelder livsstilssykdommer som diabetes, kols og overvekt.

- Apotek er jo førstelinja. Det er masse kompetanse der. Utnytte den på en bedre måte, argumenterte Nesvik.

Må gjøre det som virker Høyres nestleder Bent Høie deltok på Legemiddeldagen også i 2010. Han viste åpenbar utålmodighet med at de konkrete tiltakene ennå ikke er kommet.

- Jeg mener kort fortalt at tiden er inne for å gjøre det som vi vet virker, i stedet for å finne på nye ting. For eksempel må det være grunnlag for å innføre forskrivningsmulighet for farmasøyter i gitte tilfeller. Det er også et åpenbart behov for å gjøre legemiddelsamtaler til en standard tjeneste i kommunehelsetjenesten, sa Høie, før han samtidig forklarte hvorfor man ser så liten utvikling på feltet:

- Problemet er at dette er et område som ikke prioriteres! Legemidler må igjen opp på den politiske dagsorden. Det er ti år siden apotekloven. Det er fem år siden Legemiddelmeldingen. Jeg mener det er behov for en ny gjennomgang av hele dette området. Jeg kan ikke huske én sak i Stortinget de siste seks årene, som har omhandlet noe vesentlig innen legemiddelpolitikken.

(apotek.no)

Ragnhild Mathisen

Harald T. Nesvik Bent Høie

Sverige: Apotekpersonalet har mindre tid til rådgivning

Over halvparten av av de ansatte på svenske apotek opplever at arbeidsmiljøet har blitt dårligere etter omreguleringen. 20 prosent er bekymret for at resepthåndteringen ikke gjøres på en god måte. Det viser tall fra det svenske Farmaciförbundet.

Nesten 60 prosent opplever at de ikke rekker å gi kundene god nok rådgivning, ifølge en undersøkelse Farmaciförbundet har gjort. Leder Carina Jansson er bekymret over utviklingen.

- Det var arbetsmiljøproblemer også før omreguleringen, men vi ser nå at utviklingen går i feil retning og at de svakheter som har kommet fram risikerer å ramme forbrukerne, sier hun.

(www.lakemedelsvarlden.se)

Sverige:

Miljöpartiet vil utrede avregulering av apotek

Miljöpartiet vil at effektene på legemiddel- og pasientsikkerheten etter avreguleringen av apotekmarkedet skal utredes snarest. Partiet vil også at alle apotek skal informere om hverandres tilgang til legemidler uavhengig av eier, skriver svt.se. (svt.se)

Uføremeldingen: - Fornuftig balanse

YS-lederen mener Regjeringen i sin uføremelding tar sikte på en fornuftig balanse mellom arbeidslinja og størrelsen og innretningen på uførestønaden.

- Det er viktig at uføregraden opprettholdes uavhengig av inntekt i tillegg til uførestønaden. Nivået på uføreytelsen legges på 66 prosent av den inntekten en hadde de siste årene før en ble ufør. Dette er tilfredsstillende, sier YSlederen.

- YS har vært opptatt av at overgangen fra uføreytelse til alderspensjon ikke gir en sterk nedgang i utbetalingen for den enkelte. Levealdersjusteringen av alderspensjonen for uføre blir lavere enn for arbeidsføre. Uføre har ikke samme mulighet som arbeidsføre til å jobbe lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen, forklarer YSleder Tore Eugen Kvalheim.

Hovedelementene i den nye uførestønaden:

• Det innføres et fribeløp på 30 000 kroner. Dette tilsvarer 40 prosent av grunnbeløpet i Folketrygden (G) og gjelder lønnsinntekt en kan ha uavkortet ved siden av stønaden.

• Uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt, inntil 6 ganger G. Inntekstgrunnlaget beregnes ut fra gjennomsnittlig inntekt de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.

• Uførestønaden skal reguleres i samsvar med økningen i grunnbeløpet i Folketrygden og skattlegges som lønn. Bruttoytelsene økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt.

• Alderspensjon for uføre fastsettes ved 67 års alder. Opptjeningen av pensjonsrettigheter stoppes imidlertid ved fylte 62 år.

• Barnetillegget beholdes. Dette ligger på rundt 30 000 kroner for hvert barn under 18 år som ikke har egen inntekt.

• Regelverket for unge uføre beholdes uten store endringer.

• Endringene i uførestønaden innføres fra 2015. Det blir overgangsordninger for de som allerede er uføre i 2015.

(ys.no)

Eukalyptus (Eucalyptus globulus)

Vår

løsning på munnsk yll.

I dag finnes det mange ulike munnsk yllemidler å velge mellom. Her får du vite mer om hva vi anbefaler, og hvilke ingredienser vi mener er viktige.

Fi re et eris ke olje r er gr unn la get

Listerine® i tillegg reduserer plakkmengden mellom tennene med 48 % sammenlignet med bare å bruke tannbør ste og tanntråd.

• Et lavt plak knivå be sk yt te r tannk jø ttet og fore byg ge r både ka ries og då rlig ånde

Tymol, met ylsalicylat, eukalyptol og mentol – fire viktige eteriske olje r som alltid utgjør gr unnlaget for Lister ine ® . De er de lvis sy ntetisk frem stilt, me n ha r alle sin opprinnelse fra naturen og er natur ligvis bakter ie he mme nde. Ty mol komme r opprinnelig fra timian, met ylsalicylat fra berglyng, eukalyptol fra eukalyptustre ets blader, og me ntol fra pe pp ermynte Eter iske olje r ha r go de antise ptiske egenska pe r og ha r blit t br uk t i munnhe lse ve rde n ove r i la ng tid.

Det er de eteriske oljene som gir Listerine® den friske smaken. Til å begynne med opplever noen smaken som veldig sterk, men det er helt normalt. Et ter et par uker s bruk blir man vant til det. Sikker t, ef fekt iv t og ve ld ok ume nte rt

• Internasjona le studie r ove r 50 år og ove r 10 0 publise rte ar tik le r ha r bidratt til at Lister ine ® ha r en ve ldokumente rt ef fe kt- og sikkerhetsp rofil.

• En se ks må ne de rs la ng RCT- studie er et t ekse mp el på en unde rs økelse som ha r konk lude rt me d at å sk ylle me d

En ster k vite nska pelig dokume nt asjon i kombinasjon me d la ng br ukse rfaring gjør Lister ine ® me d eter iske olje r til et go dt og tr yg t va lg

Er du eni g?

Vi ly tter gjerne til hva du me ne r, og hvilke er fa ringer du ha r gjor t de g me d munnsk yll og Lister ine ® . Ta kont ak t alle re de i dag.

To nje No rd lu nd

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r tnordlun@its.jnj.c om • tlf. +47 416 63 663

Bente Doksæter

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r bdoksaet@its.jnj.c om • tlf. +47 976 84 30 0

Ha r du sp ør smål om ma rkedsfør inge n vå r, ringer du 00 80 0 855 000 00

Mynte (Mentha x. piperita)

Timian (Thymus vulgaris)

Berglyng (Gaultheria procumbens)

Hvorfor være organisert?

”Jeg

får jo den samme lønna og de samme rettigheter selv om jeg ikke er organisert, så hvorfor”, sier mange.

Det er ikke lov å gjøre forskjell på organiserte og uorganiserte i det norske arbeidsliv pga noe som heter ufravikelighetsprinsippet.

Arbeidsgiver er, gjennom ufravikelighetsprinsippet, tariffmessig forpliktet til ikke å gi dårligere eller bedre lønnsog arbeidsvilkår overfor uorganiserte arbeidstakere for det arbeidet som er regulert av tariffavtalen.

Men organisering handler jo om så mye mer enn bare lønn. Hva med alle godene, rettighetene som har blitt fremforhandlet med årene – tror dere at vi bare har fått det av staten?

Her kommer en liten opplisting over goder/rettighet som fagbevegelsen har kjempet for og forhandlet seg frem til:

1899: LO ble stiftet

1907: Lov om syketrygd

1919: Stortinget vedtar åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn

1935: Lov om alderstrygd

1938: Lov om arbeidsledighetstrygd og ny arbeidervernlov vedtas.

1947: Lovfesting av 3 ukers ferie med lønn

1957: Avtale om dagpenger under sykdom

1964: Lovfesting av 4 ukers ferie med lønn

1972: Avtale om verne-og miljøutvalg i bedrifter. De ansatte får lovfestet rett til representasjon i styrer og bedriftsforsamlinger.

1973: Pensjonsalderen senkes med mulighet til å gå av ved fylte 67år

1977: Stortinget vedtar ny og utvidet arbeidsmiljølov.

1978: Full lønn under sykdom. Lov om likestilling mellom kjønnene.

1981: Stortinget vedtok å innføre den femte ferieuken etappevis. Det ble forutsatt at utvidelsen var forsvarlig ut fra landets totale økonomiske stilling.

Bare 1 virkedag, Gro-dagen kom i 1983

1986: Lockout for 102000, forut for avtale om 37,5 timer normal arbeidsuke.

1989: Lo-organiserte får avtalefestet pensjon (AFP) fra 65 år. Stortinget vedtar lov om yrkesskadeforsikring.

2001: Avtale om inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom partene i arbeidslivet og staten.

«Organisering

handler jo om så mye mer enn bare lønn.»

Disse avtalene er skjøre, det er mange partier som vil endre på dem. De blå partiene vil gjerne ha bort overtidsarbeid og endre sykelønnsordningen, de vil gjøre det mer fleksibelt, men for hvem? Skal vi fortsette å beholde rettighetene våre, så må vi organisere oss, være solidariske, støtte fagbevegelsen som kjemper for oss, ellers så er mye av dette borte, og så må de neste generasjonene bygge alt på nytt fordi vi ikke klarte å ta vare på det forfedrene kjempet igjennom for oss.

Det er jo også en del andre viktige fordeler ved å være organisert også, se bare på apotekstrukturen hvordan den har forandret seg de siste årene. Nå er det store utenlandske firmaer som har kjøpt opp de fleste apotek i Norge. De er opptatt av høy profitt og lav bemanning. Ved å være organisert så får en hjelp og bistand ved omorganisering og oppsigelser og muligheter til å påvirke eget arbeidsforhold.

Det vi er opptatt av i dag er: ”What`s in it for me”. Hvor billig forsikring får jeg? Hvilke rabattavtaler gjelder for meg? Organisasjon er noe som du deltar i, du er ikke med bare for å få noe. Hvis ingen gidder å organisere seg, hvem skal da ta vare på disse godene?

Ann-Karin Berggren, hovedtillitsvalgt, Apotek 1

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

UTFLOD? VOND LUKT ?

Ecovag Balance® er dokumentert effektiv til å gjenopprette og vedlikeholde en sunn vaginalflora.

Ecovag Balance® doseres kun én gang i døgnet.

Du får Ecovag Balance® i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk.

EcoVag Balance® vaginalkapsler forebygger vaginalt ubehag og er dobbeltvirkende mot ubehagelig lukt og irritasjon i skjeden (kløe, brennende svie, tørrhet og utflod).

EcoVag Balance® inneholder naturlige kvinnelige melkesyrebakterier og har i vitenskapelige, kliniske studier, bevist sin effektivitet. Les mer på www.vitaflo.net

Vitaflo Scandinavia AB NUF

Fornebuveien 44, Postboks 107, 1325 Lysaker

Telefon: 67 11 25 40

Fax: 67 11 25 41

Web: www.vitaflo.net

E-post: infono@vitaflo.net

Her finner du regionenes sider. Klikk deg inn og se hva som skjer i din region.

Slik finner du fram på farmasiforbundet.no:

Bruk websidene!

Er du blant de rundt 3000 som er innom farmasiforbundet.no hver uke? Da vet du at du der finner det meste av det du lurer på om Farmasiforbundet. Hvis du ikke er en flittig bruker av websidene våre, bør du studere disse to sidene.

De siste månedene har farmasiforbundet.no fått en ørliten ansiktsløfting. Det er blitt enklere å finne fram, og all informasjonen på sidene er gjennomgått og oppdatert. De desidert mest ettertraktede sidene på farmasiforbundet.no er ”Lønn og tariff” og ”Ledige stillinger”, og de har fått en mer sentral plassering.

På websidene finner du alt fra nyheter, tariffavtaler, forklaringer til lønnsoppgjøret, kontaktinformasjon for sekretariatet og sentrale tillitsvalgte, til kursinformasjon, organisasjonskalender og informasjon fra regionene. Du finner også skjema for endring av adresse eller arbeidsgiver og orientering om forbundets meldemsfordeler. Bruk sidene når du trenger informasjon, og legg gjerne igjen kommentarer til noen av nyhetssakene som engasjerer deg. Sist, men ikke minst: Gi oss tilbakemeldinger hvis det er noe du savner på sidene eller hvis du oppdager feil og mangler!

Her finner du bl.a. oversikt over hovedtillitsvalgte.

Her finner du bl. a. info om medlemsfordeler.

Her finner du info om kurs – både Apotekforeningens kurs og Farmasiforbundets tillitsvalgtkurs.

Farmasiforbundets nettbutikk. Klikk og kjøp Farmasiforbundetprodukter. Her finner du alltid ferske nyheter fra vår bransje.

Fra gruppe til side på Facebook

Siden starten for halvannet år siden har Farmasiforbundets gruppe på Facebook vokst til hele 898 medlemmer. Nå går vi ett skritt videre og oppretter en egen side for Farmasiforbundet. Å bruke en side istedenfor gruppe er mer hensiktsmessig for en organisasjon som Farmasiforbundet, blant annet vil nå alle oppdateringer på sida bli synlig på din Facebooknyhetsside. For å bli tilhenger av Farmasiforbundets Facebook-side, gå til facebook.com og søk etter Farmasiforbundet i søkefeltet øverst. Dette må du gjøre selv om du allerede er medlem av Farmasiforbundets Facebook-gruppe, som snart vil bli lagt ned.

Her kan du lese Farmasiliv direkte på skjermen.

Her kan du kontakte oss.

Region øst

Det ble livlige diskusjoner om Farmasiforbundets framtid da Region øst gjennomførte sitt årsmøte til havs mellom Oslo og København.

41 deltagere møttes til båttur med DFDS Oslo-København 3. - 5. april.

Alle deltagere ble ønsket velkommen av Torhild og Anne ved ombordstigning, hvor alle fikk et nøkkelbåndkort, hvor det på baksiden av kortet stod tre viktige setninger om hva medlemmene ønsker:

· Vi vil ha høyere lønn!

Vi vil ha god rådgivning!

Vi vil ha mer faglig utvikling!

Etter innsjekking og avreise fra Oslo møttes vi i møterommet. Torhild ønsket velkommen, før Marita Hellum, andre nestleder i forbundet, tok over og ledet møtet.

Hun presenterte dagens tema: ”Se mulighetene”. Dette handler om Farmasiforbundets fremtid. Det er synkende medlemstall, noe som er bekymringsfullt blant annet fordi det gir mindre penger i kassa. Mange apotekteknikere er ”godt voksne”, og hva med rekrutteringen? Mange blir erstattet av farmasøyter eller ufaglærte, eller de slutter i yrket. Det er vanskelig å rekruttere tillitsvalgte både lokalt og sentralt. Og det er liten oppslutning om lokale/regionale arrangementer med unntak av medlemsmøtene som blir holdt i Østfold.

I løpet av vinteren ble det gjort en medlemsundersøkelse blant Farmasiforbundets medlemmer. Det er klare svar som blir gitt; at lønna må heves og at medlemmene ønsker god rådgivning fra sentralt hold og mer faglig utvikling.

Marita presenterte et forslag til ny organisasjonsmodell, hvor de hovedtillitsvalgte får en sentral rolle i sentralstyret. Regionstyrene er foreslått noe redusert i antall personer. Det ble ganske høylytt og spørsmålene fra salen ble litt usaklige utfra dagens situasjon, fordi dette kun er et forslag.

Region østs årsmøte forgikk ombord på København-båten.

Marita la fram noen spørsmålsstillinger angående om vi bør bli en yrkesorganisasjon underlagt et annet forbund eller ikke. Torhild delte ut to sjokolader til hver enkelt, med beskjed om at den ene var symbolet på at vi fortsatt skal stå alene som forbund, og den andre sjokoladen var for fusjonering. Hvem tygger vi lengst på og hvem maker best?

Med dette som en tankevekker gikk vi i grupper og diskuterte og svarte på oppgavene Marita hadde gitt oss. Tilbake i plenum svarte alle gruppevis og det var tydelig at en omstrukturering av forbundet må tas på alvor, men at det pr. dags dato foreligger for lite materiale på hvordan dette skal se ut.

Det ble foreslått fra salen at det må utarbeides en konsekvensanalyse i forhold til fusjonering.

Etter 3 timer i salen var alle klar for servering av nydelig treretters middag med godt drikke til. Sosialt samvær med mye prat og latter i baren avsluttet etterhvert kvelden.

Styret i Region øst:

Regionsleder: Torhild S. Sauro, Boots apotek Strømmen

Nestleder: Ann Cecilie Tandberg, Vitusapotek Majorstua

Sekretær: Ann Kristin Konterud, Boots apotek Elverum

Styremedlem: Nina Kaspersen, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Styremedlem: Anne Marit Østby, Vitusapotek Jevnaker

Første vara: Anne Grete Fengås, Vitusapotek Opshaljordet, Mysen

Andre vara: Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika

Anne Marit Østby

Region nord

Også på Region nords tillitsvalgtsamling og årsmøte i Tromsø i april sto Farmasiforbundets framtid på agendaen.

Samlinga vart halden på Rica Grand Hotel i Tromsø 9. og 10. april. Etter lunsj ønskte regionsleiar Åse Helen Andersen deltakarane velkommen. Deretter fekk andre nestleiar, Marita Hellum, ordet, og presenterte prosjektet: ”Se mulighetene”. Ho gjekk gjennom svara på medlemsundersøkjinga.

Farmasiforbundet må endra struktur for å bruka ressursar på riktig plass.

Farmasiforbundet kan verta ein yrkesorganisasjon i eit større forbund som er medlem i YS. Åleine eller saman? Det vart gruppearbeid med oppgåvene: 1. Kva skal til for at medlemmene skal auka engasjementet? 2. Kva legg du i ”trygghet og hjelp når du trenger det”? 3. Skal

Mange engasjerte tillitsvalgte hadde funnet veien til Tromsø 9. og 10. april.

Farmasiforbundet stå åleine eller gå inn som ein yrkesorganisasjon i ein annan arbeidstakarorganisasjon?

Deretter vart tankane rundt spørsmåla presentert i plenum. Om kvelden var det tre rettars middag i restauranten, utdeling av nåler til 25- og 40-årsjubilantar. Underhaldning ved Kristian Figenschow jr. og loddtrekning etter loddsalet under middagen/tidlegare på dagen.

Årsmøtet vart avvikla på søndagen. Etter årsmøtet vart forsamlinga inndelt kjedevis og fekk snakka med sine hovudtillitsvalde. Der fekk ein tatt opp kva som rører seg i dei ulike kjedene/sykehusapoteka i nord. Samlinga vart avslutta med lunsj.

Desse vart valde inn i styret som nye medlemmar:

Nestleiar: Kajin Chooly, Boots apotek Bodø

Sekretær: Evy Kleveland, Vadsø apotek

Kasserar: Gry Nymo-Johansen, Apotek1 Kanebogen Harstad

Valkomité: Irene Kandola, Vadsø apotek og Monica Nordback, Sortland apotek

Evy Kleveland

Har vi kvinnelønn – i banneordets betydning?

Jeg var på skolebesøk på teknikerlinja i Vennesla nettopp. Jeg tror det er fair å si at de ble litt lange i maska da de så minstelønnstabellen i tariffen. De er klar over at det på toppen av dette kommer en pott med lokale tillegg, men de ble ikke videre oppmuntret av det heller. Jeg kan godt forstå dem.

Jeg ble også til slutt klar over at det å jobbe som apotektekniker ikke er forbundet med den store økonomiske sikkerheten. Jeg valgte yrket fordi jeg på et tidspunkt fikk så utrolig mye mer lyst til å jobbe på apotek enn å bli elektroingeniør. Så jeg hoppet av høyskolen, og på teknikerstudiet, for å leve ut drømmen. Jeg har tatt utdannelsen som privatist, midt i småbarnstid og ammeperioder. Det var fantastisk, og jeg brydde meg ikke om hva lønna ville bli, når jeg engang nådde mitt mål – autorisert apotektekniker. Fortsatt synes jeg at yrket jeg har valgt er helt fortreffelig, og min økonomiske sikkerhet ligger begravd helt andre steder enn på min månedlige lønnsslipp. Jeg er med andre ord heldig! Det finnes ganske mange av oss teknikere som er avhengige av denne lønna, og denne lønna alene, for å få endene til å møtes. Og regnestykket går egentlig ikke opp.

«Jeg hoppet av høyskolen, og på teknikerstudiet, for å leve ut drømmen.»

Jeg har en svoger som var murer, før han valgte motsatt av meg, og tok sikte på å bli ingeniør. Murer har samme utdanningsnivå som apotektekniker. Og er det ikke sånn at alle «gutteyrkene» på videregående er bedre betalt enn «jenteyrkene»? For å si det sånn – hvis vi begge to jobbet full stilling, ville han tjent 95.000 mer enn meg hvert år. Uten å ha

opparbeidet seg ansiennitet. Og da betrakter han lønna si som midt på treet i forhold til hva en utdannet murer kan forvente. Min lønn er derimot da på max – det er ikke mer å hente om utgangspunktet er nyansettelse.

Alle sier at man ikke kan sammenligne epler og bananer, og vi gjemmer oss bak utsagn som at bransjene er så ulike, tilbud og etterspørsel spiller inn og så videre og så videre. Men hvorfor er det så urettferdig å ta denne sammenligningen? Jeg synes den er helt på sin plass! Hadde jeg hatt bedre plass, skulle jeg tatt alle jenteyrkene og gutteyrkene, og vist det udiskutable mønster at kvinner er dårlig betalt for en måneds arbeid. Murerbransjen kjente finanskrisen godt. Apotekbransjen har nok derimot heller blomstret på de siste årenes økonomiske bruduljer.

Hvis man tar en titt i SIFOs (Statens institutt for forbruksforskning) standardbudsjett, får man en pekepinn på hva det koster å være seg i Norge idag. Er du enslig kvinne uten bil, koster det ca 7000 kroner pluss bokostnader å leve hver måned. Er du kjempeheldig, kan du få leie en leilighet som er ok til 6000

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs nye skribent. I hver utgave vil hun filosofere og mene. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

per måned, uten å måtte bo i kollektiv (i Kristiansand). Det blir jo 13.000. Jobber du fullt, får du kanskje utbetalt 16.000, så det er jo glitrende. Men det gjelder å ikke rote det til, da. Skulle du bli enslig mor, for eksempel, gjelder det å lære å spinne... Si at du har to barn på to og fem, at de går i barnehagen og dere har bil. Da skatter du mindre, antakelig. Men du går likevel omtrent 6-7000 i minus HVER MÅNED.

Ikke så glitrende? Svogerens lønn hadde taklet det, med litt edruelighet i forbruket. Men jeg skal se den som kan være edruelig i grunnforbruket, altså det som ikke handler om ferie og utskeielser – for 6-7000 kroner hver måned. Lykke til.

Den aller første gangen jeg ble presentert for en uravstemning om tariffoppgjøret, spurte jeg min tillitsvalgte om det ble feil å si at jeg ikke aksepterte det. Ikke på grunnlag av hva forhandlerne i forbundet hadde klart innenfor de rammene man kunne forvente av dem, men på grunnlag av at hele

«Fortsatt synes jeg at yrket jeg har valgt er helt fortreffelig.»

utgangspunktet er feil. Som en slags politisk protest! For hvordan skal vi klare å formidle at vi ikke bare ønsker at lønna vår «indeks-justeres» hvert år, men at den burde heves med 95.000 i tillegg, hvis vi hvert år stemmer ja til det som ble forhandlet frem? Jeg stemte ikke mot våre egne forhandlere – ære være dem for jobben de gjør. Men trenger vi ikke på ett eller annet vis å gi et rungende rop fra grasrota til forhandlernes motpart, våre arbeidsgivere, om at hele utgangspunktet for lønnsforhandlingene våre er en vits? At vi ønsker oss opp og fram fra denne forbanka kvinnelønna. Jeg vet ikke om dette var rette kanalen, men jeg aksepterte ikke utfallet av forhandlingen. Akk ja. Kjør debatt!

Carbaderm tilbake i apotek

Carbaderm hudkrem med 10 % karbamid er tilbake i Boots apotek fra mai, og i alle apotek fra september.

Carbaderm inneholder over 20% fett, i tillegg til karbamid, og dette gjør den velegnet til svært tørr hud.

Kan anbefales som en alternativ hvilekrem ved kortison behandling.

Farmasiforbundets Inger Johanne Opseth sammen med representanter fra Tyskland, Irland og Frankrike.

EAPT – godt europeisk samarbeid

Forbundsleder og undertegnede deltok på EAPT-konferansen (European Association of Pharmacy Technicians) fra 7.- 9. april i Cardiff, Wales. Vi var 11 land og ett gjesteland som deltok. Dette er vårt årlige europeiske samarbeidsmøte.

På agendaen sto:

- Siste nytt fra medlemslandene

- Nytt navn og ny logo

- Nye retningslinjer

- Valg av styre

Temaet på dette møtet var i hovedsak den nye organisasjonen. Logoen vår ble valgt ut blant forslag fra alle medlemslandene, og Farmasiforbundets forslag fikk størst tilslutning. En arbeidsgruppe bestående av Danmark, Frankrike, Portugal, Kroatia og England hadde laget et forslag til retningslinjer for organisasjonen. Vi hadde mulighet til å komme med innspill i forkant av møtet, derfor ble det en effektiv gjennomgang av dette dokumentet. Vi greide å komme til enighet og retningslinjene ble vedtatt.

CEPT har nå skiftet navn til EAPT (European Association of Pharmacy Technicians). Dette fordi det var ett ønske om at organisasjonen skal være mer formell og jobbe for å få mer innflytelse i bransjen i Europa. Dette vil på sikt føre til et sterkere og mer formelt samarbeid.

Det nye styret ble:

President: João Josè Joaquim, Portugal

Visepresident: Susanne Engstrøm, Danmark

Sekretær: Catherine Piron, Frankrike

Kasserer: Monika Panduric, Slovenia

Styremedlem: Tess Fenn, England

Denne gruppen skal jobbe for EAPT mellom de årlige møtene. I kommende periode skal de jobbe med:

- Lage egen web-side

- Utarbeide forslag til etiske retningslinjer. Det ble også nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med dette: Irland, Kroatia og Sverige.

- Finne forskjellen mellom apotekteknikere i privat-/ sykehusapotek

- Definisjon av hva en apotektekniker er (arbeidsoppgaver)

- Søke for å finne sponsorer

- Komme med forslag til medlemsavgift

Dette var et godt møte hvor vi går noen steg videre i det europeiske samarbeidet. Neste møte blir arrangert i mai 2012.

Inger Johanne Opseth, første nestleder

Inger Johanne Opseth, Zdenko Tauzic og Monika Panduric (Slovenia).

Malene Hjørnet og Susnne Engstrøm (Danmark).

HJELP MOT SVETTE

Finnes som roll– on, krem, fotkrem og spray.

Hvilken som er best egnet til hvilke deler av kroppen, kan leses mer om på

I noen perioder av livet opplever enkelte å svette mer enn før, og dette kan oppleves som plagsomt. Dersom ikke forbedret hygiene, klær av naturfibre, skifte av sko og vanlige deodoranter hjelper, kan man anbefale å bruke antiperspiranter med aluminiumsalter. STOP 24® inneholder en høy konsentrasjon av aluminiumsalter, som virker ved å redusere svetteproduksjonen lokalt der perspiranten påføres.

Det er viktig å huske på at effekt oppnås først etter 4-5 dagers bruk, og opphører ved avsluttet bruk av produktet

Nå med ny design!

Tørr og trygg med

NYHET! Glukosamin reseptfritt på apoteket!

Samin – e ektiv symptomlindring ved slitasjegikt

Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget. Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken. Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!

z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å

Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.

Kan ikke beregne eksakt alderspensjon

Hvorfor kan du ikke få regnet ut alderspensjonen din fra Pensjonsordningen for apotek hvis du er født i 1954 eller senere?

Vi skriver 2011 og pensjonsreformen har trådt i kraft. Det går nesten ikke en dag uten at du blir minnet på at du bør ta kontroll over pensjonen din så tidlig som mulig. Du har kanskje begynt å nøste og fått vite av NAV hvordan du ligger an i folketrygden. Det nye regelverket for folketrygden er nemlig klart. Det er også klart at offentlig tjenestepensjon, som Pensjonsordningen for apotek (POA) er nært knyttet til, har samme form nå som før pensjonsreformen trådte i kraft.

Likevel kan du ikke få vite hvor mye du får samlet i alderspensjon fra folketrygden og POA dersom du er født i 1954 eller senere. Hvorfor? Svaret er at samordningsreglene for disse årskullene ikke er klare ennå. Men hva betyr det?

Hvem skal betale hva?

- Som medlem i POA får du en garanti: Dersom du har jobbet i full stilling i 30 år, er du garantert 66 prosent av sluttlønnen din i total pensjon fra folketrygden og POA – før levealdersjustering (se faktaboks). Alderspensjonen fra folketrygden og Statens pensjonskasse henger altså sammen, sier seniorrådgiver Stina

Vestby i Statens pensjonskasse. Spørsmålet er hvor mye som skal dekkes av hver enkelt av de to pensjonsordningene. Det blir klart når pensjonene samordnes.

Flere x-er

og y-er

- Hvis du har full opptjening, altså har jobbet i full stilling i 30 år, kan regnestykket høres enkelt ut. Du har en garanti om hvor mye du får totalt og du vet hva du får fra folketrygden. Gir ikke da POAs andel seg selv? I virkeligheten er samordningsregelverket svært komplekst og har blitt mer komplisert nå som du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede som 62-åring. Og har du ikke full opptjening i antall år og stillingsprosent, er regnestykket enda mer sammensatt, sier Vestby. Hun legger til at det ble innført nye opptjeningsregler i folketrygden med pensjonsreformen. Og her ligger endelig svaret på hvorfor du ikke får vite din totale pensjon.

Kan ikke beregne for ny opptjeningsmodell

Er du født i 1953 eller tidligere, tjener du opp alderspensjonen i folketrygden etter samme modell som tidligere – det er de 20 beste årene med inntekt som teller.

- For denne opptjeningsmodellen er samordningsregelverket klart. Er du derimot født i 1954 eller senere, tjener du opp alderspensjonen i folketrygden helt eller delvis etter den nye opptjeningsmodellen. Her teller all inntekt du har fra du er 13 til du er 75 år. Endringen i opptjeningsmodell krever helt

Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.

nye samordningsregler, som altså ikke er klare ennå, forklarer Vestby.

Nok en garanti

Levealdersjusteringen som ble innført i 2011, gjør at mange vil få lavere pensjon enn tidligere. Jo yngre en person er, desto lengre tid er det til å påvirke den endelige pensjonen. For å ivareta de som har kortest tid til pensjonering, har årskullene til og med 1958 en individuell garanti. Denne garantien innebærer at de får utbetalt minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget sitt, også om pensjonen blir mindre enn dette når den blir beregnet etter de nye reglene. Vilkåret er også her full opptjening. Siden POA i all hovedsak følger regelverket til offentlig tjenestepensjon, gjelder denne garantien også deg dersom du oppfyller kriteriene. Det betyr at pensjonen din blir hevet til 66 prosent dersom du kommer under på grunn av levealdersjusteringen. Dette kan du lese mer om på www.spk.no.

Hva med AFP?

Hvis du tar ut AFP, kan du få beregnet pensjonen din. Det er fordi at din AFP i helhet betales av POA – og skal ikke samordnes med folketrygden før du fyller 67 år.

- Da går AFP over til ordinær alderspensjon, og da kan vi foreløpig ikke beregne pensjonen din, sier Vestby.

Når kan du beregne din totale alderspensjon?

Arbeidsdepartementet jobber med nye samordningsregler for årskullene 1954 og senere, men det er ikke klart når de kommer. 1954-kullet kan ta ut alderspensjon fra folketrygden tidligst i 2016, da fyller de 62 år.

Så hva bør du gjøre i mellomtiden?

Selv om du ikke får vite eksakt hvordan pensjonen din blir, bør du ta noen grep.

- Hvis du har hatt flere arbeidsgivere, bør du sjekke hva du har opptjent i pensjon tidligere. Har du jobbet i privat sektor, har du fått utstedt en fripolise eller et pensjonskapitalbevis. Dersom du ikke har en oversikt over dette, kan du logge inn på www. norskpensjon.no. Her er svært mange pensjonsordninger samlet, råder Vestby. Hvis du kun har jobbet i offentlig sektor eller vært medlem i POA, har POA oversikt over dette.

- Ellers kan du vurdere en individuell spareordning eller å betale ned på lån som en investering i pensjonisttilværelsen, oppsummerer Stina Vestby.

Dette er levealdersjustering

Fra 2011 skal den opptjente pensjonen din fordeles på det antall år du forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Det betyr samtidig at du må forvente å jobbe noe lenger for å få samme pensjon som du ville fått før pensjonsreformen.

Lovforslag til ny uføreordning

Den 27. mai la regjeringen frem lovforslag om nye regler i folketrygden for uførepensjon og alderspensjon til uføre. Regjeringen tar sikte på at de nye reglene skal tre i kraft i 2015.

Lovforslaget er et viktig steg i uførereformen. Lovforslaget gjelder ikke offentlig tjenestepensjon, som POA er nært knyttet til, men endringene i folketrygden vil få innvirkning på uførepensjon i offentlig sektor.

- Regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft, og vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene, melder Arbeidsdepartementet.

Les mer på side 12 og på www.regjeringen.no

Vil du vite mer?

• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.

• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.

• www.skattetaten.no

• www.norskpensjon.no

Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

Kurstilbud høsten 2011

Denne høsten setter Apotekforeningens opplæringsvirksomhet opp ti spennende dagskurs for apotekteknikere og to spennende dagskurs som er beregnet for både apotekteknikere og farmasøyter.

Under følger en skjematisk kursoversikt over kurstilbudet høsten 2011. Dessverre er det ennå et par kursdatoer som ikke er klare, men det tar trolig ikke så lang tid før også disse er på plass. For fullstendig kursoversikt, utfyllende informasjon og påmeldingsskjemaer viser vi til våre nettsider apotek.no. Klikk videre fra Kurs og opplæring. Vi tar forbehold om endringer.

Kursoversikt for høsten 2011

Korte samlingskurs for apotekteknikere

Kurs for både farmasøyter og teknikere

Dersom du har ønske om andre kurs enn de som står oppført i tabellen under, eller du ønsker deg et av kursene nærmere der du bor, ta gjerne kontakt med oss i Apotekforeningens opplæringsvirksomhet.

Fra og med høsten 2011 vil vi gjøre det enklere for deg å ta eksamen i ett eller flere av våre 25 temahefter. Tidligere har det vært et krav om samlet påmelding fra minst ti personer for at vi kan arrangere skriftlig eksamen i ett av

temaheftene. Dette har trolig redusert muligheten for at enkeltpersoner kan melde sin interesse for en slik eksamen. Det nye nå er at du kan melde deg opp til eksamen i et hvilket som helst temahefte ved å sende inn påmeldingsskjemaet du finner på nettsidene våre. Etter hvert som påmeldingene kommer inn til oss, vil vi registrere dem og lage en påmeldingsliste for hvert temahefte. Når antall påmeldinger til eksamen i et temahefte er ti eller flere, gir vi beskjed til alle på lista om at vi kan arrangere eksamen. Så hvis du har lyst til å ta eksamen i ett av temaheftene, kan du gå inn på nettsidene

våre, printe ut påmeldingsskjemaet for skriftlig eksamen i temahefter, fylle det ut og fakse skjemaet til Apotekforeningens opplæringsvirksomhet. Når det så er minst ti personer som ønsker eksamen i samme temahefte, gir vi deg beskjed om eksamensdato. Hvert hefte koster NOK 250 og en enkelt skriftlig eksamen koster NOK 300.

Vi håper mange vil ønske å lære mer, enten ved å delta på dagskurs eller ved å lese og ta eksamen i temaheftene. Velkommen til en spennende og lærerik kurshøst.

Virkemåte2,3)

Symptomer og grad av plager2,3)

Alginater (skumbarrieremidler)

Danner et “lokk” over mageinnholdet som hemmer sure oppstøt

Antacida (syrenøytraliserende)

Nøytraliserer magesyren

80% av de som sliter med halsbrann besøker ikke legen, men søker råd på apoteket1)

HUSK! Mange av dine kunder velger produkter «av gammel vane» – hjelp de med å velge det best egnede produktet

Syrehemmer (H2 blokker + antacida)

Nøytraliserer magesyren og hemmer produksjon av magesyre

Syrehemmer (H2 blokker)

Hemmer produksjon av magesyre

Protonpumpehemmere (PPI)

Sterkest hemming av magesyreproduksjon

Lindrer symptomer ved lettere plager

Lindrer symptomer ved lettere plager

Fordeler (effekt)3) Rask e ekt

Ulemper3)

Gravide og ammende3)

Reseptforskrivning4)

Kortvarig lindring –Hyppig dosering

Anbefales til gravide og ammende

Lindrer symptomer ved moderate plager

Lindrer symptomer ved moderate plager

Rask e ekt Rask e ekt i opptil 12 timer E ekt i opptil 12 timer

Kortvarig lindring –Hyppig dosering

Anbefales til gravide og ammende

Lindring i 12 timer –1 tablett, må doseres 2 ganger daglig – Mulig redusert e ekt over tid

Anbefales ikke til gravide og ammende

Lindrer symptomer ved moderate plager og kan brukes når annen behandling ikke virker

Produktnavn3) Gaviscon Novaluzid, Link, Titralac Pepcidduo Pepcid og Zantac Somac Control og Pantoloc Control

Overlegen syrehemming –Langvarig e ekt i opptil 24 timer – 1 tablett i døgnet

Ikke umiddelbar lindring 1 tablett, må doseres 2 ganger daglig – Mulig redusert e ekt over tid Ikke umiddelbar lindring

Anbefales ikke til gravide og ammende

ca. 2 av 10 ganger

Anbefales ikke til gravide og ammende

ca. 8 av 10 ganger

Alle produktene som er nevnt i denne annonsen er reseptfrie legemidler. Somac Control er et resptfritt legemiddel for kortidsbehandling ved re ukssymptomer hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye.

1) Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago The 13-nation study of upper GI symptoms: age and gender e ects Haag, S. et al. 2) Norsk legemiddel håndbok 2009. 3) Felleskatalogen 2010. 4) Reseptregisteret 2009

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i

Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs for tillitsvalgte

Grønn: Sentralstyremøter

Oransje: Farmasiliv

Rosa: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Apotekteknikerdagen 2011

I september 2009 ble den første Apotekteknikerdagen arrangert i Haugesund med stor suksess. Nå skal suksessen gjentas, og alle medlemmer i Farmasiforbundet Region sør inviteres derfor til årets begivenhet i det sør-østlige

Norge:

Apotekteknikerdagen 2011 på Union Scene, Drammen 11. september 2011. Temaet for dagen er ”Apotekteknikernes hverdag”. Påmelding og informasjon på www.apotekteknikerdagen.no

Organisasjonskalender

Ny utgave av farmasiliv Sentralstyremøte

Kritisk til bruk av statiner

Nye studier viser at den utstrakte bruken av statiner kan gjøre mer skade enn godt, og forskere mener derfor at færre bør få medikamentet.

Tekst: Ellenor Mathisen

– Vi ser helt klart at det er problemer med utskrivningen av statiner i dag, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Men han påpeker at en pasient som har utviklet sykdom på grunn av forkalkning i årene, skal ta statiner uansett hvilket kolesterolnivå vedkommende har. Det kalles sekundærprofylakse; det vil si forebygging hos en pasient som allerede har hatt hjerneslag, hjerteinfarkt eller nedsatt blodforsyning i beina.

Forebygge sykdom

Madsen påpeker at når det gjelder å forebygge sykdom (primærprofylakse), er det den samlede risikoen man skal

gå ut fra. Den finner man ved å se på alder, kjønn, kolesterolverdier, blodtrykk og røyking. Norske retningslinjer for primærprofylakse fra 2009 sier at dersom risikoen for å dø de neste 10 årene er større enn 1 prosent mellom 40 og 49 år, 5 prosent mellom 50 og 59 år og 10 prosent mellom 60 og 69 år, kan det være aktuelt å starte medikamentell behandling.

Retningslinjene sier også at kolesterolverdier over 8,0 mmol/L normalt skal behandles med statiner uansett –med unntak for kvinner etter overgangsalder.

– Blodtrykk (systolisk trykk) over 160 mmHg, skal normalt behandles med blodtrykkssenkende medisiner. Men i dag

ser vi at det er for få unge og for mange eldre pasienter som får statiner. Virkningen av statiner på pasienter i 7080 års alderen er ikke godt dokumentert når det gjelder primærprofylakse, forteller han. I 2010 var det cirka 450 000 nordmenn som fikk statiner. Prisen på medikamentet er imidlertid redusert så mye at helsemyndighetene mener det en rimelig behandling; noe som igjen kan gjør det lønnsomt å behandle flere pasienter. Madsen hevder at de norske retningslinjene er nøkterne, og derfor ikke gir grunn til overbehandling hvis man følger dem.

Vise forsiktighet

Etter en gjennomgang av 14 studier med totalt 34 272 pasienter publisert i the Cochrane Library i år, konkluderer forskerne med at statiner bør skrives ut med forsiktighet når det gjelder pasienter med lav risiko for hjertesykdommer. Ikke minst legger de vekt på at samtlige studier de gjennomgikk, var alle unntatt én, finansiert av legemiddelindustrien, og at det gir grunn til bekymring.

– Et høyt nivå av LDL forteller at noe ikke er som det burde være i kroppen; prøver man å få det ned i null, dør man, sier dr Steve Reichman, som har ledet studien.

Han mener at LDL har blitt fremsatt som den onde Darth Vader i helsesammenheng, og at det nå er på tid å se på det med nye øyne. Spesielt når det gjelder å tap av muskelmasse når man blir eldre. Etter fylte 60 år, har rundt 65 prosent av alle menn og rundt 30 prosent av alle kvinner, moderat til alvorlig tap av muskelmasse.

– I studien så vi at et høyt nivå av LDL gjorde at deltakerne klarte å bygge mer muskelmasse ved intensiv trening.

Derfor bør vi heller prøve å finne ut hva som er galt hvis noen har et høyt nivå av LDL, men ikke se på det som noe kroppen ikke trenger, mener Reichman.

«I dag ser vi at det er for få unge og for mange eldre pasienter som får statiner.»

Steinar Madsen, Legemiddelverket

Madsen synes Cochrane-undersøkelsen er interessant, men påpeker at det lenge har vært kjent at de første tegnene på åreforkalkning oppstår allerede i ung alder og at dette i betydelig grad skyldes uheldig fettstoffbalanse i blodet.

– Her må vi satse mer på ikke-medikamentelle tiltak som sunt kosthold, trening, forebygging og røykeslutt. Å sette unge folk på statiner er ikke ønskelig. Men for å finne pasienter som f eks har arvelig høyt kolesterol, er det viktig at alle får målt sitt kolesterolnivå allerede når de er i 20-års alderen, sier han.

Revurdere LDL

I en ny studie publisert i the Journal of Gerontology undersøkte forskere 52 personer i alderen 60 til 69 år. Alle hadde god helse, men var ikke fysisk aktive. Overraskelsen var stor blant forskerne da det viste seg at hos deltakere som ble satt på ganske hard fysisk trening, økte ikke bare muskelmassen, men også nivået av LDL – det såkalte ’dårlige’ kolesterolet. Forskerne konkluderer med at kroppen faktisk trenger et visst nivå av LDL for å kunne øke muskelmassen. Og at man aldri kan fjerne alt ’dårlig’ kolesterol fordi kroppen trenger både HDL og LDL. Men forskerne bak studien mener at mange misforstår, og tror at de kan bli ’kvitt’ det dårlige kolesterolet.

Interessant studie

Steinar Madsen sier i en kommentar til studien at han syns den er interessant, men han mener forskerne bak overtolker resultatene.

– Vi trenger både HDL og LDL, men det er usikkert hvor mye vi trenger. Det finnes folkeslag som har svært lave kolesterolverdier hele livet uten at de får helseproblemer av det. I Norge er gjennomsnittskolesterolet på 5,8 mmol/L, men det finnes også grupper som ligger på 2-3 mmol/L. Men i disse gruppene har nesten ingen åreforkalkningssykdommer.

Madsen forteller at en teori er at folk i Vesten får ødelagt reguleringen av fettstoffskiftet allerede i ung alder.

– Vi blir født med lave kolesterolverdier, men så øker de jevnt gjennom oppveksten – og så viser det seg å være nesten umulig å få dem ned igjen med kost og trening.

Det er derfor mulig at vi trenger høyere kolesterolverdier senere i livet for å kunne bygge muskelmasse. Ved trening øker f eks HDL slik at balansen mellom godt og dårlig kolesterol blir bedre. Trening gjør også at man tåler uheldige faktorer bedre; det vil si både høyt kolesterol og et høyt blodtrykk. Derfor er trening en viktig del av det forebyggende arbeidet mot hjertekarsykdom.

I Vesten har risikoen for å dø for tidlig av hjertesykdom redusert med cirka 70 prosent de siste 30 årene.

Livsstilsendringer og spesielt at færre røyker, står for 5060 prosent av denne reduksjonen. Mens medisinsk behandling, inkludert kolesterolsenkende medisiner står for 40 prosent av reduksjonen.

Triglyserider

En dansk studie hvor forskerne fulgte 7579 kvinner og 6372 menn i 33 år, viser at økte nivåer av ikke-fastende triglyserider er forbundet med en økt risk for slag hos både menn og kvinner. Studien er publisert i Annals of Neurology.

I løpet av denne perioden døde 837 menn og 837 kvinner av slag. Forskerne bak studien hevder at høye kolesterolverdier hos kvinner ikke er en indikasjon på større risiko for slag. De mener derimot at høye verdier av ikke-fastende triglyserider øker risikoen for slag – både hos kvinner og menn. Triglyserider er fett som dannes

etter inntak av karbohydrater. Forskerne mener at man også derfor må måle triglyserider rutinemessig, og ikke bare kolesterol for å redusere risikoen for slag.

Karbohydrater

Tidligere overlege på hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet, Tor Ole Kjellevand, sier en kommentar til den danske studien at triglyserider er en viktig risikofaktor ved hjerte-karsykdommer og slag.

Han mener at den beste måten å redusere et høyt nivå av triglyserider er å få spise mindre mat som inneholder karbohydrater.

FAKTA OM KOLESTEROL OG BLODFETTSTOFFER

Finnes i alle typer celler og benyttes i kroppen til bl a produksjon av gallesyrer og steroidhormoner.

HDL står for: High-density-lipoprotein cholesterol, og kalles for ’det gode kolesterolet.’ HDL frakter kolesterol tilbake til leveren fra andre organer og holder blodårene ’rene’. Et lavt HDL betyr insulinresistens.

LDL står for: Low-density-lipoprotein cholesterol, og kalles for ’det dårlige kolesterolet.’ Kolesterol blir pakket i LDL i leveren og fraktet til andre organer, og er livsviktig i normale mengder. Har man for mye LDL, kan det medvirke til tette årer når LDL blir oksidert (harskner) eller glykosylert (forsukret). Rikelig inntak av frukt, grønnsaker og nøtter (antioksidanter) og et lavglykemisk kosthold ufarliggjør LDL.

VDL står for: Very-low-density-lipoprotein, og er avhengig av blodnivå av fettstoffer (triglyserider). For mye VDL er forbundet med høy risiko for hjertesykdom. Triglyserider: er fettstoffer i blodet. Øker normalt etter inntak av fett, men er ufarlig. Forhøyet verdi i faste betyr insulinresistens og stor risiko for hjertesykdom. Høyglykemiske karbohydrater øker fastende triglyserider og bør derfor begrenses.

Mettet fett: kan øke alle kolesteroltyper, også den gode. Fettfattig kost reduserer alle kolesteroltyper – inkludert det gode HDL.

Enumettet fett: inntak av olivenolje, rapsolje, avocado og nøtter øker det gode kolesterolet. Omega3 er fett fra fet fisk og nøtter. Senker blodfettstoffene (triglyseridene) fordi det bedrer insulinfølsomheten.

STATINER

Ifølge Reseptregisteret fikk 452 000 nordmenn statiner i 2009. Det tilsvarer en økning på 48 prosent fra 2004. 28 prosent over 60 år og 39 prosent over 70 år bruker statiner. Statiner er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av LDL. Bruken er svært utbredt i den vestlige verden, og det er beregnet at det skrives ut over 100 milioner resepter hvert år. Statiner kan ha god forebyggende effekt på herte-karsykdommer, og kan også gis til personer som har svært forhøyet kolesterol, forkalkning og innsnevring av blodkarene i hjertet. Mange mener derfor at pasienter med angina pectoris bør bruke statiner. Ved sykehus gis statiner til pasienter som en del av behandlingen i etterkant av hjertinfarkt, selv om kolesterolet ikke er forhøyet. Fordi produksjon av kolesterol skjer om natta, blir effekt at statiner størst dersom de tas om kvelden. Personer med leversykdom og enkelte muskelsyksommer skal ikke bruke statiner. Kvinner som er gravid eller ammer, bør ikke ta statiner.

(Kilder: Bergens Tidende, fedon.no og Norsk Helseinformatikk)

– Studien bekrefter at kolesterol ikke er en risikofaktor for slag, heller ikke for menn. Dette gjelder dog ikke for pasienter med såkalt arvelig høyt kolesterol. Uenigheten dreier seg om hvorvidt kolesterol er en risikofaktor for hjerte-karsykdommer eller om kolesterol bare er en markør for risiko, sier han.

Kjellevand mener at et høyt kolesterol ikke er årsaken til hjertesykdom, og at man bør la kolesterolnivået være i fred – uansett hvor høyt det er. Han hevder at myten om det farlige kolesterolet har fått leve i så mange år fordi legemiddelindustrien tjener godt på å selge statiner. – I tillegg står industrien selv bak de fleste studiene. Markedsføringen mot legene blir feilaktig fordi de positive effektene ved bruk av statiner blir overvurdert mens de negative blir neglisjert. Legene har sjelden tid ti å lese hele studien, men blir kun presentert for et sammendrag, hevder han.

– Ikke årsak

Kjellevand mener at problemet skyldes at man ikke klarer å skille mellom årsak og virkning.

– Man får feber når man har lungebetennelse, men ingen vil hevde at lungebetennelsen skyldes feberen. Men når det hevdes av kolesterol fører til hjertesykdom, gjør vi samme feil. Kolesterol bekjemper hjertesykdom, derfor har en hjertesyk pasient høye kolesterolverdier – noe som faktisk er bra.

Han mener at folk bør slutte å bekymre seg om de har høyt kolesterol, og sier at det finnes utallig artikler som avkrefter kolesterol som årsak til hjertesykdom.

– Basert på dette, mener jeg at det ikke er noen grunn til å anfale statiner som primærprofylakse.

I stedet burde vi bruke mer tid på å finne ut hva som faktisk fører til hjertekarsykdommer.

Ugunstig

Den svenske legen Uffe Ravnskov har skrevet flere bøker og publisert over 100 artikler om dette temaet. Han er talsmann for The International Network of Cholesterol Skeptics, som også Tor Ole Kjellevand er tilskuttet.

Ravnskov påstår at myten om at høyt kolesterol forårsaker hjertesykdom, er den største medisinske skandalen i moderne tid. Han hevder bl a at legemiddelselskapene betaler forskere godt hvis de støtter industrien syn på at høyt kolesterol er farlig.

Ravnskov mener at når kolesterolet øker med alderen, er det helt normalt fordi det skal beskytte mot hjertesykdom. Han viser også til studier som konkluderer med at det er de med høyt kolesterol som faktisk lever lengst.

Meningsløst

Nylig skapte et oppslag i Bergens Tidende stor ståhei. I et intervju hevdet professor Ottar Nygård ved Institutt for indremedisin, Haukeland universitetssykehus, at fastlegene burde nekte å måle kolesterolet hos pasienter over 65 år – så fremt de ikke var i en risikogruppe.

En annen kritiker er lege og doktorgradsstipendiat Espen Rostrup ved samme sykehus.

– Jeg mener det er meningsløst å sjekke kolesterolet hos alle. Vi vet allerede at et høyt kolesterol ikke er en risikofaktor hos pasienter over 65 år som ikke har hjerteproblemer, sier han til avisen.

Professor Nygård viser bl a til norske studier hvor det fremgår at altfor mange friske, eldre spiser statiner fordi de tror det kan forlenge livet. Han mener det er

fører til at så mange eldre tar disse medisinene, og at de gir en rekke uheldige bivirkninger som f eks muskelverk og mageproblemer.

Ifølge Relis (produsentuavhengig legemiddelinformasjon) kan også bivirkninger som tretthet, søvnforstyrrelser, vekttap, feber, depresjon og seksuell dysfunksjon forekomme, men dette er mer sjelden. Relis etterlyser derfor flere studier når det gjelder bivirkninger av statiner.

Endringer

Før mente forskerne at man ikke burde spise mat som inneholder mye mettet fett. Nå har flere endret oppfatning,

– Betenkelig av Boots

og forteller at man heller bør redusere inntaket av karbohydrater og sukker.

Resultater fra en upublisert studie utført på hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, viser at inntaket av mettet fett ikke er knyttet til økt risiko for hjerteinfarkt. Nå tror både Nygård og Rostrup at ny forskning etter hvert vil tvinge fram endringer i de nasjonale rådene om hvilket kosthold som gir de beste helsefordelene.

– Ny forskning viser at kolesterolverdier egentlig bare er overflatefenomener. Det er pasientens levde liv og belastninger som gir legen best kunnskap om helsetilstanden.

Gisle Roksund (bildet) er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Han mener at Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje Har du under 5? var en stygg skivebom.

– Jeg mener det er andre og mer grunnleggende faktorer som er langt viktigere for folkehelsa og hjertekarsykdommer enn kolesterolverdien. Det er dypere årsaker som hva slags liv folk har levd, hvilke belastninger de har hatt og sosiale faktorer. Det er alt dette som avgjør folks helse, og ikke hva de har i kolesterol.

’Villscreening’

Roksund er spesielt kritisk til samarbeidet mellom Nasjonalforeningen og Boots, og mener kampanjen er svært betenkelig. – Boots er interessert i å få et marked på apotekene for måling av ulike blodverdier under påskudd av at dette skal virke forebyggende mot framtidig sykdom. Men en såkalt ’villscreening’ som dette, har aldri vist seg å ha forebyggende effekt. Helsedirektoratet er derfor i mot at apotekene skal kunne utføre slike tjenester, sier han.

Roksund mener at Boots tjener godt på å selge kolesterolsenkende medisiner, og at ingen bør tro at apoteket gjør dette av ideelle grunner.

Helseangst

Gjennomsnittsverdien for kolesterol hos den voksne befolkningen i Norge ligger på 5,8. Roksund mener derfor at kampanjen i stedet kan skape helseangst fordi den bare fokuserer på kolesterolverdien alene.

– Legen skal se på pasientens samlede risiko, og ikke

kolesterolverdien alene. Blodprøver, arvelige faktorer og pasientens belastninger gjennom livet er langt viktigere informasjon. Fastleger landet over har fått henvendelser fra bekymrede pasienter som tror de er i risikosonen for hjertelidelser. Det er totalt meningsløst, og det motsatte av helsefremmende, sier han.

Roksund påpeker at det er nyere forskning innen medisin og tilgrensede fagfelt som har bidratt til at man nå har en større forståelse for sammenhengen mellom livsbetingelser, levekår og helse.

Trygg oppvekst

– Denne kunnskapen bekrefter hvor viktig det er å betrakte det enkelte menneskes helse i et livsløpsperspektiv. Skole, barnehage, familie- og integreringspolitikk er fundamentalt. Vi må derfor ha tiltak som sikrer at alle barn får en trygg oppvekst i nærvær av ansvarlige voksne, sier Roksund. Han mener at alle må få tilgang til kunnskap, råd og veiledning slik at informasjonen kan tilpasses den enkelte, og støtte opp under vedkommendes ressurser og livskraft.

– Et hvert forebyggende initiativ må ses i lys av at gode relasjoner til familie, venner og kolleger, meningsfylt arbeid. Sammen med god integrasjon i samfunnet, er alt dette av grunnleggende betyding for den enkeltes helse.

Stort alkoholforbruk gir økt risiko for hjerteflimmer

Menn som drikker to alkoholenheter eller mer per dag, har økt risiko for å få hjerteflimmer.

Mens leger lenge har visst at en skikkelig ’fyllekule’ kunne føre til økt risiko for hjerteflimmer, viser ny forskning at daglig inntak av to eller flere alkoholenheter per dag gir samme risiko – sammenlignet med de som ikke drikker i det hele tatt eller som drikker sjelden. Kvinner har sjelden et så høyt alkoholinntak per uke, men drikker de mer enn tre alkoholenheter per dag, øker også risikoen for hjerteflimmer.

Ute av takt

En studie publisert i the Journal of the American College of Cardiology antyder at også det som kalles ’normalt’ alkoholforbruk gir økt risiko for å få hjerteflimmer.

Det er en tilstand hvor hjertets forkamre er ute av takt med det øvrige hjerte, og derfor ikke lenger trekker seg effektivt sammen. Hjertet banker uregelmessig, og kan gi symptomer som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet.

Tekst: Ellenor Mathisen

Etter å ha analysert 14 studier, fant et japansk forskerteam at de som drakk mye og ofte, hadde en økt risiko for å få hjerteflimmer – og ikke bare de som tok seg en skikkelig ’fyllekule’ en gang i blant som man tidligere hadde trodd. Hjerteflimmer (atrial fibrillation) er ganske vanlig, og regnes ikke som livstruende. Men pasienter med hjerteflimmer, har en økt risiko for å få slag. Resultatet av denne studien viser at de som drakk ofte og mye, hadde en økt risiko på 51 prosent for å utviklet hjerteflimmer sammenlignet med de som ikke drakk og de som drakk lite og sjelden.

Alder

Risikoen for å utvikle hjerteflimmer øker med alder og sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes og sykelig overvekt. Men andre hjerteproblemer fører oftere til død enn hjerteflimmer. Og forskerne påpeker at såkalt ’moderat drikking’ – en til to alkoholenheter per dag – kan være bra for hjertet hos mange.

En bedre måte å vise sammenhengen mellom alkohol og sykdommen, er studier som måler hvor mye deltakerne drikker og så følge dem opp for å se hvem som utvikler hjerteflimmer, mener forskerne bak studien.

I en av studiene som ble analysert, fant forskerne en sammenheng hos menn som drakk fem alkoholenheter per dag og risikoen for å utvikle sykdommen sammenlignet med de som kun drakk av og til. De konkluderte derfor med at de som drakk mye – selv om de gjorde det sjelden – hadde akutt og økt risiko for å få hjerteflimmer.

Viktig studie

Maja-Lisa Løchen er professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø og overlege ved hjertemedisinsk avdeling. Hun sier i en kommentar at bare fem av de 14 epidemiologiske studiene hadde med kvinner, men at effekten er den samme for kvinner som hos menn.

– Dette er en viktig studie, og funnene passer med og supplerer våre egne funn. Langvarig og regelmessig lavt til moderat bruk av alkohol; det vil si tre enheter for menn og 1,5 for kvinner daglig, leder neppe tik økt risiko for hjerteflimmer hos ellers hjertefriske personer.

Sammen med professor i epidemiologi Dag S. Thelle ved Universitetet i Oslo, har hun skrevet boka Kaotiske hjerter. Forfatterne hevder at hjerteflimmer er i ferd med å utviklet seg til en ny epidemi. På vel 20 år har hjerteflimmer gått fra å være en nesten bortgjemt kronisk tilstand, med lite håp om varig bedring, til en sykdom som kan behandles – og forebygges.

Øker risikoen

Løchen forteller at årsakene til hjerteflimmer spenner fra genetiske forhold til kjønnsforskjeller, hjertesykdom, overvekt, overtrening, for mye alkohol og stress.

– Gjentatte episoder med et høyt alkoholinntak hos hjertefriske personer med vanligvis lavt inntak, øker risikoen for hjerteflimmer. Men hos dem som allerede har et langvarig og høyt forbruk av alkohol utover de anbefalte grensene, øker risikoen for hjerteflimmer. I Norge kan anslagsvis mellom 2,5 og 5 prosent av den totale forekomsten av hjerteflimmer forklares med et høyt alkoholinntak.

Selolje demper leddsmerter

Selolje kan redusere leddsmerter etter kort tid, men dens gode virkning er foreløpig lite kjent.

Tekst: Ellenor Mathisen

Leddsmerter kan påvirkes av det vi spiser. Oppstår det en ubalanse i forholdet mellom omega-3 og omega-6-fettsyrer i kosten, vises det i blod og vev. Da dannes det betennelsesfremmende stoffer som prostaglandin (PGE2). Det finnes medisiner som kan hemme dannelsen av PGE2, og lindre leddsmerter. Problemet for pasienter med tarmbetennelser

(inflammatorisk tarmsykdom, IBD), er at de ofte har leddsmerter, men sjelden tåler disse medisinene.

Demper betennelse

Tormod Bjørkkjær er forsker og ernæringsbiolog ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

(NIFES). I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid har han samarbeidet med Haukeland universitetssykehus og sett på hvilken effekt sel- og hvalolje har på tarmbetennelser og leddsmerter.

Tidligere studier har vist at hvis pasienter med leddgikt drikker fiskeolje, dempes leddsmerter først etter noen måneder. Effekten sel- og hvalolje har på leddsmerter, har derimot vært lite kjent.

Bjørkkjærs doktoravhandling viser at selolje, og ikke soyaolje, reduserte leddsmerter hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom etter bare 10 dager. De fikk 30 ml olje daglig (tilsvarer 60 kapsler) gjennom en sonde fra nesen til tynntarmen.

Men når seloljen ble drukket i to uker, merket pasienter med psoriasis-leddgikt (psoriasis og leddbetennelse) effekt først etter fire uker, men ingen forskjell sammenlignet med soyaolje. Studien viser også at lett betennelse i tarm er vanlig hos pasienter som har psoriasis-leddgikt.

Soyaolje forverrer

Avhandlingen tyder på at hvis man gir hvalolje i en sonde til pasienter med IBD, er effekten den samme som selolje har på leddsmerter, livskvalitet og tarmbetennelse.

Soyaolje, som er en vanlig fettkilde i kosten og rik på omega-6 fettsyrer, ga derimot en tendens til mer leddsmerter. Én ukes behandling med sel- eller fiskeolje viste seg å være for kort tid til å beskytte mot tarmbetennelse i en dyremodell. Mens tilsvarende forbehandling med soyaolje forverret tilstanden.

FAKTA

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et offentlig forsknings- og forvaltningsinstitutt med ansvar for sjømatområdet deriblant sjøpattedyr. Instituttet har fått i oppgave av myndighetene å undersøke både positive og negative effekter av produkter fra sel og hval (dvs spekkoljer og kjøtt, i motsetning til fangst kun for skinn).

Sammenlignet med l fiskeoljer, er selolje lite forsket på. Hvalolje er foreløpig ikke tilgjengelig for salg.

Selolje

Selolje selges både som kapsler eller på flaske. Disse er hovedsakelig i naturlig form (triglyserid-form) – mens noen få typer er oppkonsentrert, hvor de viktige marine omega-3 fettsyrene EPA, DPA g DHA finnes i større

Flere studier

– Resultatene tyder på at marine pattedyroljer kan redusere leddsmerter uten bivirkninger, men vi trenger flere studier for å kunne trekke en konklusjon, sier Bjørkkjær.

Han påpeker at et variert kosthold med sjømat, normalt dekker inntak av de marine omega-3 fettsyrene. Et kosthold med mye vegetabilske produkter, vil derimot kunne dempe effekten av omega-3 tilskudd.

– Et sunt og variert kosthold er viktig, og spiser man fet fisk to til tre ganger i uka er det likevel best, sier han.

mengder). For de som ikke spiser fet fisk, anbefales en skje tran daglig. 2 kapsler med selolje kan være litt lite fordi tran inneholder mer omega-3. To kapsler selolje per dag gir antakelig over 250 mg EPA og DHA, noe som er i samsvar med det European Food Safty Authority (EFSA) anbefaler som forbygging mot hjerte-karsykdom.

NIFES har kun forsket på naturlige oljer fra ulike leverandører på et generisk grunnlag, hovedsakelig fra Canada. Disse naturlige oljene inneholder også andre fettsyrer som f eks enumettede i større grad enn oppkonsentrerte kapsler. I flere studier har NIFES sett en markant bedring av leddsmerter hos pasienter med tarmbetennelse etter korttidstilskudd av selolje. Nye og større studier må likevel til før forskerne kan trekke en konklusjon.

(Kilde: Tormod Bjørkkjær, NIFES)

Hetetokter starter tidlig og varer lenge

Kvinner kan ha hetetokter i mer enn 10 år. Det er dobbelt så lenge som man hittil har trodd.

Tekst: Ellenor Mathisen

Kvinner som får hetetokter før eller veldig tidlig i overgangsalderen, kommer sannsynligvis til å ha dem lenger sammenlignet med kvinner som ikke får hetetokter før litt senere i overgangsalderen. Det viser en studie som er publisert i tidsskriftet Obstetrics and Gynecology. Forskere ved University of Pennsylvania School of Medicine har fulgt cirka 400 kvinner i 30-40 års alderen fra 1995. I løpet av 13 år har kvinnene blitt intervjuet hvert år sin egen helse, og om de har opplevd symptomer på overgangsalder.

Tidlig start

– Hetetokter er vanlig, men plagsomme for de fleste kvinner. I tillegg starter de tidligere enn vi har trodd, sier førsteforfatter bak studien, Ellen Freeman.

Bare 55 av alle kvinnene som deltok i studien, oppga at de aldri hadde hetetokter. 90 rapporterte om svake hetetokter, mens de resterende 259 sa at de hadde moderate til kraftige hetetokter. For gruppen som hadde svake symptomer, varte hetetoktene i gjennomsnitt i 11 og et halvt år. Mens hos kvinnene som hadde moderat til kraftige hetetokter, varte disse i gjennomsnitt i 10 år. Funnene viste også at jo yngre kvinnene var da de fikk hetetokter, desto lengre varte disse.

Overraskende funn

Forskerne sier at de ikke vet hvorfor det var så stor variasjon i når kvinnene fikk hetetokter for første gang. Men en ting syns veldig klart; hetetokter er noe som varer i mange år, og adskillig lenger cirka fire til fem år som man hittil har trodd.

En av grunnene er at det ikke har blitt gjort studier hvor man har fulgt kvinner over så mange år eller startet studier tidlig nok slik at man kunne fastslå hvor lenge symptomene varte. Nå må forskerne finne ut om det er mulig å finne en ny og tryggere behandling for hetetokter fordi denne i så fall tydeligvis må vare i mange år.

Østrogentilskudd

Knut Hordnes er nestleder i Norsk Gynekologisk Forening og overlege ved spesialistklinikken, Hospitalet Betanien. Han sier i en kommentar at en del kvinner plages med hetetokter ganske lenge, men at han er overrasket over at såpass mange av deltakerne i studien hadde så langvarige plager.

– Så langt jeg kjenner til er det heller ikke noe annet dokumentert preparat som har vist seg å ha samme effekt mot hetetokter som østrogentilskudd. Noen preparater hevder å kunne avhjelpe problemet med hetetokter, men studier har vist at disse ikke har noen langvarig effekt, sier han.

Tøffe menn blir raskere friske

Han spør aldri etter veien selv om han har kjørt feil flere ganger. Og han holder helt kjeft om alt som gjør vondt.

Tekst: Ellenor Mathisen

Bildet av den stereotype og steintøffe mannen som aldri ber om hjelp eller viser noen tegn på svakhet, kan faktisk vise seg å ha noe positivt ved seg. I mange år har forskere hevdet at slike overmaskuline menn har hatt et stort problem når det gjelder sin egen helse og evnen til å komme seg etter sykdom på grunn av redsel for å virke pysete.

Raskere

En amerikanske studie av 50 menn, viser at nettopp denne supermann-innstillingen faktisk kan hjelpe dem til å komme seg raskere etter alvorlig sykdom eller traumatiske hendelser. Menn av denne typen finnes ofte i militæret eller i andre høyrisiko-grupper. – Vi har lenge antatt at menn generelt ikke tar særlig godt vare på sin egen helse. Men i denne første studien i sitt slag, ser vi at det er at den samme maskuline innstillingen som påførte dem skader, som gjør at de blir raskere frisk. Den årlige forekomsten av alvorlige hodeskader i USA, er nå større enn antall tilfeller av kreft. Antakelig kommer den også til å øke så lenge krigen i Afghanistan fortsetter, hevder lederen for undersøkelsen, professor Glenn E. Good ved universitetet i Missouri-Columbia.

Manne-skala

Professor Good og hans kolleger undersøkte en gruppe middelaldrende hvite menn fra landsbygda som hadde vært utsatt for alvorlige hode- og ryggmargsskader. De svarte på spørreskjemaer som målte såkalte maskuline normer: fysisk styrke, seksuell utholdenhet, uavhengighet og hvor vellykket de var karrieremessig.

I tillegg svarte de på spørsmål om hvor de selv befant seg når det gjelder tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

På en skala fra 1 til 6 svarte de på spørsmål som:

• Jeg strever for å bli bedre enn andre.

• Jeg har problemer med å fortelle andre at jeg bryr meg om dem.

• Hengivenhet mot andre menn gjør meg utilpass.

• Mitt behov for å arbeide eller studere gjør at jeg får mindre tid til min familie eller fritid enn det jeg egentlig ønsker.

Sterkere motivasjon

Resultatene i undersøkelsen, som er publisert i tidsskriftet Pschycology of Men and Masculinity, viste at de som var opptatt av karrieren, suksess, makt og konkurranse, rapporterte om bedre forhold til sitt eget nærmiljø enn de andre. Denne gruppa var også friskere ett år etter at de hadde vært innlagt på sykehus. Forskerne tror at dette skyldes at sterke og muskuløse menn har en sterkere indre motivasjon til å bli frisk igjen.

– Kanskje tenker de at: ’Ja, livet er full av tøffe utfordringer, men at ingenting kan stoppe meg fra å nå mitt mål’, tror Good.

Negativ effekt

Men studien viste at økt maskulinitet også kunne ha en viss negativ effekt på hvor raskt ’gutta-av-stål’ kom seg etter sykdom. Deltakere i studien som mente at det ikke var viktig å vise følelser, men kun stole på seg selv og ha makt over kvinner, var de som vegret seg mest mot å be om hjelp fra en psykolog.

Denne type ”jeg klarer meg selv”-innstilling, kan vise seg å være ødeleggende for menn som allerede er alvorlig fysisk skadet. Forskerne fant også ut at deltakere som mente at menn burde bestemme over kvinner, var minst fornøyd med livet.

Mars og Venus i kjøleskapet

Menns kjøleskap er fylt opp av frossen pizza og kjøtt. I kvinners kjøleskap fins det massevis av yoghurt, frukt og grønnsaker.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen

Hvis menn er fra Mars, er Mars planeten hvor alle kjøleskap inneholder frossen pizza. Mens kvinnene på naboplaneten Venus har alle de sunne og ’riktige’ matvarene som frukt, grønnsaker og yoghurt i sitt.

Omfattende

For å finne ut hva slags mat voksne amerikanere spiser, ble over 14.000 menn og kvinner fra 10 ulike delstater ringt opp. De fikk spørsmål om hva slags mat de foretrakk og om hvilke matvarer som kan være helsefarlig.

Spørreundersøkelsen gikk over nesten ett år, skal være den mest omfattende som er foretatt på dette feltet. Den var et samarbeid mellom de ulike delstatene og føderale helsemyndigheter i USA.

Mer frukt og grønnsaker

Forskerne bak undersøkelsen ønsket også å sjekke om det fantes en tydelig kjønnsforskjell når det gjaldt menn og kvinners matvaner. De var klar over at det tidligere vært gjort lignende studier, men her mente forskerne at de hadde en enestående sjanse til å sjekke det samme pga undersøkelsens størrelse.

Svarene var ikke særlig overraskende, og bekreftet det man lenge hadde vært klar over; menn spiser mer rødt og hvitt kjøtt enn kvinner – og kvinner spiser mer frukt og grønnsaker enn menn.

Farlig mat

Men forskerne fikk likevel noen overraskelser da de studerte resultatene av undersøkelsen.

Menn spiser mer asparges, rosenkål, erter og peanøtter enn kvinner. Og kanskje ikke fullt så overraskende; de spiser mer frossen pizza, frosne hamburgere og frosne meksikanske middagsretter enn kvinner. I tillegg spiser de også mer sjømat som østers og reker. Mens kvinner spiser mye egg, yoghurt og ferske hamburgere, har menn mer sans for bløtkokte egg og frosne hamburgere som ikke er skikkelig gjennomstekt. Svært bløtkokte egg og halvstekte hamburgere kan, ifølge

ekspertene, inneholde farlige bakterier som gjør at man blir syk.

Kvinnene i undersøkelsen var svært forsiktig med å spise mat som kunne være helsefarlig, bortsett fra alfalfa spirer – som i løpet av de siste 15 årene har vært satt i forbindelse med flere utbrudd av matforgiftning.

Mangler forklaring

Forskerne kan foreløpig ikke gi noen god forklaring på hvorfor menn f eks spiser mer asparges enn kvinner. Men bakgrunnen for undersøkelsen er at amerikanske myndigheter ønsker å bli flinkere til å informere menn og kvinner mer direkte om såkalt helsefarlig mat – basert på kunnskap om hvilke matvarer de foretrekker.

1 kassett. 50 strimmelfrie tester. Opplevd en gang, elsket for alltid.

Accu-Chek Mobile

Tilpasset insulinbrukere!

Det første strimmelfrie blodsukkerapparatet. Finn ut hvor enkelt det å måle blodsukker kan være. Accu-Chek Mobilesystemet gjør testing enkelt - allerede fra første test. Med 50 tester på ett langt bånd, er det ingen løse teststrimler eller lansetter å håndtere eller kaste. Prøv det selv - en forelskelse skjer ikke så ofte. Opplev mulighetene.

Finn ut mer om Accu-Chek Mobile-systemet på www.accu-chek.no eller ring Accu-Chek Kundestøtte på tlf. 815 00 510.

Inger Marie Arnesen, Region midt

Hei alle sammen

Som nyvalgt regionsleder i Farmasiforbundet Region midt er det min tur til å skrive noen ord i Farmasiliv. Først må jeg takke for tilliten, det er et spennende verv med mange utfordringer.

Heldigvis har jeg med meg en dyktig gjeng i styret, noen med lang fartstid og noen med noe kortere fartstid.

De av dere som har vært på årsmøter rundt omkring vet at Farmasiforbundet jobber med å finne gode løsninger på hvordan vi som fagforbund/ yrkesorganisasjon skal se ut i fremtiden.

Det som slår meg etter å ha deltatt på regionale årsmøter gjennom en årrekke, er at det er de samme som stiller på alle møtene. Det er trofaste tillitsvalgte som møter opp år etter år, og stor sett de samme apotekene som er representert. Hvordan er det med dere andre, hva er det som gjør at dere nesten aldri møter?

Har dere det bare bra? Er dere ikke interessert? Hvorfor er dere da tillitsvalgte?

Noen svar kan jeg tenke meg – det er langt å reise, det stemmer for noen, men det viser seg at de som har tilhold nærmest der vi arrangerer tillitsvalgtsamling heller ikke stiller. Noen bare er tillitsvalgte fordi det er ”deres tur”. Jeg vil derfor utfordre dere til å ta tak i dette. Det å være tillitsvalgt er et interessant verv med mulighet for egenutvikling gjennom kurs og i møte med andre tillitsvalgte. Tillitsvalgtsamlinger og andre møter er fine plasser å møte kollegaer fra andre kjeder, utveksle erfaringer samt å finne

støttespillere. Det er viktig med dyktige tillitsvalgte på alle apotek, selv de med kun ett medlem i Farmasiforbundet. (da må den personen være sin egen tillitsvalgte). De tillitsvalgte bør vite om hvilke avtaler og lover som er gjeldende (tariffavtale og arbeidsmiljølov er viktigst). De tillitsvalgte er bindeledd mellom farmasiforbundet og medlemmene og derfor en viktig ressurs.

«Å være tillitsvalgte er et interessant verv med mulighet for egenutvikling gjennom kurs og i møte med andre tillitsvalgte.»

En annen ting som opptar meg og som jeg vil utfordre dere alle på er den resolusjon som ble vedtatt på representantskapsmøtet i november, hvor det slås fast at kun autorisert helsepersonell skal møte kunden i apoteket. Dersom dette skal bli en realitet er det viktig at vi alle i våre møter med kundene viser at vi er noe annet enn en selger. Det er viktig at vi stiller kunden relevante spørsmål ved salg av legemidler, samt at vi gir god og riktig informasjon. Vår kunnskap er forskjellen på oss og ufaglærte derfor er

det viktig at vi synliggjør dette hele tiden, hver dag og i hver kundekontakt. Dette tror jeg vil styrke vår påvirkningskraft overfor arbeidsgiver og myndigheter. Det var hva jeg hadde på hjertet denne gang.

En riktig god sommer alle sammen!

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Johnny Myrvold, Vitusapotek

Ulempetillegg som fritid eller lønn?

Hei medlem. Som hovedtillitsvalgt tenker jeg en del på lønnen til oss apotekteknikere.

Og i den forbindelse så dukker det ofte opp sammenligninger med andre yrkesgrupper. Det er ikke unaturlig, men noen momenter må nevnes i den sammenheng.

De færreste av oss tar med i beregningen at vi faktisk arbeider mindre enn de gruppene vi sammenligner oss med. Grunnen til dette er at ulempetillegg tas igjen som fritid.

Rent praktisk betyr dette at hvis du arbeider etter 17.00 på hverdager, og

Det store spørsmålet i denne sammenhengen blir om vi skal fortsette med å ta ut ulempetillegget som fritid, eller om vi skal ha det som lønn?  Dette vil jeg ha et klart svar på fra deg før vi skal forhandle om teksten i overenskomsten i 2012

«Vi må jobbe mer, og altså ta ut mer av ulempetillegget som lønn istedenfor fritid.»

etter 13.00 på lørdager, så får du kompensasjon for dette. Gjeldende praksis er at dette tas ut som fritid. Det er med andre ord svært få som er på arbeid 36 klokketimer i gjennomsnitt hver uke. For de som jobber mye på kveld/helg, så vil dette få stort utslag, og derfor er dette spørsmålet meget viktig for de det gjelder.

Det er viktig å skille klokketimer og lønnstimer da lønnstimene er variable etter kompensasjonen som blir gitt etter gjeldende overenskomst.

Om vi skal nå målsettingen vår om at alle med kundekontakt i apotek skal være autorisert, er det viktig at apotekteknikere bidrar til å fylle ”hullene” som kjedene nå må fylle med ufaglært arbeidskraft. Det vil si at vi må jobbe mer, og altså ta ut mer av ulempetillegget som lønn istedenfor fritid.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Tyveri og naskeri fra arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven § 15-7 slår fast at arbeidsgiver kan gå til oppsigelse av arbeidstaker dersom det foreligger saklig grunn. Bestemmelsen omfatter så vel oppsigelsesvernet ved nedbemanningsprosesser som i de tilfeller der arbeidstaker kan kritiseres for noe. Oppsigelse innebærer at man har rett og plikt til å arbeide og motta lønn i oppsigelsestiden.

Dersom det foreligger grovt pliktbrudd, gir arbeidsmiljøloven § 15-8 grunnlag for å meddele avskjed, dvs. at retten til å arbeide og motta lønn opphører umiddelbart.

Dersom den ansatte har stjålet noe, vil det bero på en helt konkret vurdering hvordan dette bør sanksjoneres fra arbeidsgivers side: Stjeler man et drops bør tilsnakk være tilstrekkelig, evt. en advarsel dersom det har skjedd flere ganger. Har den aktuelle gjenstanden større verdi, kan eventuelt oppsigelse bli aktuelt. Har gjenstanden noe verdi, men likevel under om lag kr. 1 000,-, vil oppsigelse kunne være aktuelt. Har gjenstanden høyere verdi enn kr. 1 000, kan avskjed komme på tale.

Dette er et helt generelt utgangspunkt, for utover ovennevnte enkle eksempler, må det foretas en helt konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Faktorer som alder, ansettelsestid, forutgående arbeidsutførelse, fysisk og psykisk helse kan faktorer som kan påvirke den vurderingen som arbeidsgiver foretar i det enkelte tilfelle.

Jeg mottok nylig et oppdrag fra Farmasiforbundet. Den ansatte, som er apotektekniker, er en ca. 40 år gammel kvinne, har vært ansatt i kjedeapotek i 20 år, har ulovlig tilegnet seg sjokolade til en verdi av kr. 16,- ved fire eller fem anledninger. Etter det opplyste skal det ved et

enkeltstående tilfelle også være snakk om at et hårpleiemiddel av begrenset økonomisk verdi ikke var blitt slått inn i kassen.

Den ansatte har vært en dyktig og betrodd medarbeider i alle år, og har ikke vært borti liknende episoder tidligere. Imidlertid har hun i løpet av de siste månedene utviklet en psykisk lidelse i form av en depresjon. Dette har hun holdt arbeidsgiver orientert om. Etter det medlemmet opplyser, har hun i grunn ikke tenkt seg om når hun har forsynt seg med sjokolade på apoteket, hun har bare gjort det når hun følte behov for trøst. Ved et tilfelle ble hun oppdaget av en kollega, som igjen rapporterte hendelsen til arbeidsgiver.

«Dessverre ser jeg i mange saker at kjedeapotekene styres av unge apotekere med liten erfaring fra arbeidslivet.»

I denne saken er det neppe grunnlag for å kritisere arbeidsgiver for hvordan saken har blitt behandlet rent formelt, idet saken ble undersøkt mens medlemmet var suspendert og dertil har man avholdt de møter som lovverket krever før beslutning tas. Men det er etter mitt syn åpenbar grunn til å kritisere arbeidsgivers valg av sanksjonsmiddel; avskjed.

arbeidsplassen

Under henvisning til ovenstående retningslinjer for hvordan slike saker bør håndteres, medlemmets alder og ansiennitet, er det helt klart at arbeidsgiver bør tenke i andre baner enn avskjed. Avgjørende for hvilken beslutning som bør tas, er likevel at medlemmet har en sykdomstilstand som kan være egnet til å påvirke hennes handlingsmønster. Samtidig er også apoteker kjent med tilstanden. I et slikt konkret tilfelle tør det være åpenbart at det ikke er grunnlag for å avslutte arbeidsforholdet, verken ved oppsigelse eller avskjed; det medlemmet har behov for er hjelp.

Dessverre ser jeg i mange saker at kjedeapotekene styres av unge apotekere med liten erfaring fra arbeidslivet, og i aktuelt tilfelle skal beslutningen om avskjed være tatt lokalt uten forutgående konsultasjon med egen HRavdeling. Som advokat for Farmasiforbundet har jeg respekt for at det er vanskelig å rekruttere farmasøyter til de mange apotekene rundt i det ganske land, men når valget faller på mennesker med liten erfaring fra arbeidslivet, bør kjedene ha stående instruks om å bruke HR-avdelingen ved behov for reaksjon etter brudd på arbeidsavtale. Det krever litt fingerspissfølelse å vurdere slike saker, og den fingerspissfølelsen må utøves for å sikre medlemmet en korrekt behandling i hvert enkelt tilfelle.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett. Tidligere ”Du og jobben”spalter kan du lese på farmasiforbundet.no

NYHET

Et annerledes plaster!

BindEr BaktEriEnE

Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Operasjonssår

• Brannsår • Bading/Vannfast!

nå i salg på utvalgte apotek.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:

Adna Dzoklo

Agnesa Vejsa

Avin Mustafa Abdulrazak

Gøril Sørensen

Hege Ringvold Nilssen

Hoda Al-Zayadi

Iselin Jahnsson

Linda Småbach Henriksen

Malene Gundersen Moseid

Maria Berge Kristiansen

Marianne Reisænen

Apotek 1 Svanen

Trondheim

Vitusapotek Elefanten

Kristiansand

Apotek 1 Trekanten

Vitusapotek Liland

Ullevål sykehusapotek

Vitusapotek Mortensrud

Vitusapotek Lillesand

Apotek 1 Hammerfest

Vitusapotek Sandens

Sykehusapoteket Moss

Vadsø apotek

Marte Helen Øverheim Apotek 1 City Nord

Romana Afzal Ullevål sykehusapotek

Sara Storelv Ditt apotek Isbjørnen

Shaymaa Riad Mohamed Boots apotek Storo

Therese Lerdalen Apotek 1 Skarnes

Tida Sanyang Boots apotek Storo

Tine Lise Johnsen Boots apotek Sortland

Elevmedlemmer:

Ann Ida Sparby

Anne Lise Smidesang

Hilde Camilla Lyng

Istar Abdulkader Ali

YS Medlemskort med MasterCard

3 % sparerente fra første krone

Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov.

Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone

Ingen krav til minstebeløp

Ingen uttaksbegrensninger

Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

til deg som er apotektekniker og har spesiell interesse for idrett, mosjon og sunn livsstil.

Kunne du ten K e deg å jobbe i norges spre K este apote KK jede?

p ulsapoteket åpner sitt første apotek på skøyen i september 2011. Vår ambisjon er å være banebrytende når det gjelder produkter, kompetanse og forsendelse av apotek- og handelsvarer. Vårt formål skal være å drive salg og rådgivning av legemidler, helse- og kroppspleieartikler med spesiell fokus på idrett, mosjon og sunn livsstil. Vi søker en apotektekniker som har lyst til å være med på å bygge opp norges sprekeste apotekkjede!

Vi har ledig fast hel- eller deltidsstilling, og ønsket tiltredelsesdato er 15. august 2011.

Ansvars- og arbeidsoppgaver: Kundeveiledning i selvvalg og reseptur. Logistikk i varehåndteringsoppgaver avhengig av kompetanse og erfaring.

Ønskede kvalifikasjoner/kompetanse og eventuelt formelle krav: norsk autorisasjon som apotektekniker. norskspråklig. tidligere norsk apotekerfaring er en fordel.

Søknadsfrist: så snart som mulig, men senest 15. juli 2011. søknadene behandles fortløpende.

Kontaktperson for stillingen: agnes gombos, tel 9068 6845 e -post: agnes@pulsapoteket.no postadresse: p ulsapoteket as v/ agnes gombos

pb. 234 Manglerud 0612 oslo, norway

Marianne Rismyhr:

- Jobben er meningsfylt

Hun drømmer om storbyer og varmere strøk, vil jobbe for eldres rettigheter og synes jobben som apotektekniker er meningsfylt. Møt Marianne Rismyhr (47).

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Dagen er hektisk - bestandig mange kunder og mye annet som og skal gjøres. Men den er meningsfylt :-)

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

At jeg lærer noe nytt hele tiden, møter kundene, har et godt arbeidsmiljø og snille kolleger.

Hva savner du i jobben din?

Bedre tid til kundene - døgnet burde hatt flere timer.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg holder meg oppdatert, tar kurs, forsøker å være positiv mot kunder og kolleger.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At hun tar del i hverdagen og ser oss ansatte. Og at hun er positiv.

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

Reiseguide kanskje, se og oppleve masse rundt om i verden.

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg som medlem?

Opprettholde våre rettigheter som vi har hatt i mange år.

Sørge for at vi ikke mister goder vi har. Jeg føler vi har sakket litt akterut når det gjelder lønn.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?

De eldres rettigheter. De skal ha det godt på sine eldre dager. Nok sykehjemsplasser og nok hjemmetjeneste.

Navn: Marianne Rismyhr

Alder: 47

Bosted: Larvik

Familie: Gift – to voksne barn

Apotektekniker siden: 1986

Arbeidssted: Apotek 1 Nordbyen Larvik

Stilling/ansvarsområde: 1. tekniker, data-ansvarlig og salgsteamleder.

Tillitsverv: Ingen

Interesser: Ingen spesielle - en god bok og turer i utlandet.

Hva ser du på tv?

Farmen, 71 grader nord og Thomas og Harald.

Hvor vil du helst reise?

Varmere strøk og storbyer.

Hvilken bok har du på nattbordet?

Leser mye, men ikke på sengen. Serier er helt topp.

Linicin kverker lus på minutter

Linicin er et komplett sortiment av raske og trygge lusemidler for effektiv behandling av hodelus og luseegg. Kundene kan velge mellom sjampo med 10 minutters behandlingstid eller liniment med 15 minutter. En annen viktig nyhet er at du nå kan anbefale en helt unik spray som forebygger mot lusesmitte.

Linicin inneholder ingen insektgifter og bidrar derfor ikke til resistens. De er milde mot huden, har en nøytral lukt og ingen farge. Linicin kan brukes av gravide, ammende og barn fra seks måneder.

5 gode grunner til å anbefale Linicin

1. rask behandling av lus og luseegg

2. Skaper ikke resistens

3. Forebygger mot luseangrep

4. Hudvennlig, nøytral lukt og ingen farge

5. enkelt å bruke for hele familien

Vil du ha mer informasjon om de enkelte produktene eller ta en titt på våre instruksjonsvideoer?

Gå inn på linicin.no

Følg oss på facebook.com/hodelus

Hjernetrim

Løsning på kryssord i nr 2/2011

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie:

Aud Kari Paulsen Lauvåsvn. 10, 7540 KLÆBU

2. premie:

Anne Lise Berg Brubakken 71, 2760 BRANDBU

Vet du dette?

1. Hvem var statsminister i Norge i 1980?

2. Hvilket hotell sang Eagles om?

3. Hvem regisserte filmene ”Titanic” og ”Avatar”?

4. Hva slags farge er oker?

5. Hvem sang ”Oliver” i Melodi Grand Prix i 1976?

6. Hvem er ny underholdningssjef i NRK?

7. Er Norge medlem i OECD?

8. Hvilket ord kan både være et språk og en frukt?

9. Hvilket land skal arrangere finale i Melodi Grand Prix i 2012?

10. Fra hvilket land kommer bandet Rammstein?

Løsning sendes innen 12. august 2011

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. Oddvar Nordli 2. Hotel California 3.

James Cameron 4. Gulfarge 5. Anita

Skorgan 6. Charlo Halvorsen 7. Ja 8.

Mandarin 9. Aserbajdsjan 10. Tyskland

Jeg – en pillevegrer

Det kommer kanskje som et sjokk at jeg, kommunikasjonsansvarlig og redaktør i selveste Farmasiforbundet, nå kommer ut av skapet som pillevegrer. Jeg vegrer meg nemlig for å putte legemidler inn i kroppen. Ikke at jeg er redd for at de ikke skal virke, det er heller det at jeg er redd de skal virke for godt, sånn at kroppen blir avhengig. Eller at virkestoffene slutter å virke.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

På legemiddelområdet har jeg på mange måter fått en slags dobbeloppdragelse i barndommen - fattern var alltid skeptisk til medisiner, mens muttern stadig hentet fram det lille disprilglasset fra medisinskapet. Men det var nok fatterns holdninger som festet seg best. Det har gitt meg en tro på at kroppen ordner mange av smålidelsene selv, bare man gir det litt tid. Trenden nå for tida er at man vil unngå enhver form for motstand, og at det gjelder å putte i seg en tablett eller fem når man får det minste vondt et eller annet sted. Fattern lærte meg at du først venter og ser om det går over, og så kan du vurdere å gå løs på medisinskapet hvis det ikke gir seg.

Nå har jeg rundet førr, og det er ikke til å komme fra at med alderen følger også flere plager. For eksempel vondt i hodet etter en stressende arbeidsuke. (Ja, det hender faktisk at vi har det i Farmasiforbundet). Når dette kombineres med tre viltre rabagaster på hjemmebane og en eiendom med seks bygninger og to mål tomt som skriker etter vedlikehold, hender det at det blir litt i meste laget for mitt lille hode. Så da har det faktisk hendt at jeg har skeiet ut med en Ibux eller en Paracet. Og du verden som det virker. For ikke å snakke om pollenallergi, som for min del har blitt kraftigere med åra - nå er jeg avhengig av Cetirizin daglig i vårsesongen hvis det ikke skal renne og klø hele dagen. Derfor er jeg tross alt takknemlig for at disse legemidlene finnes. Men fatterns gamle visdomsord sitter fortsatt som spikret - de må brukes med måte.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim. Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

Sykehusapotek

Nord:

Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mobil: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved

Radiumhospitalet

Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Sentralstyret

Forbundsleder:

Rita Riksfjord Antonsen

Tlf. arbeid: 22 99 26 70

Mobil: 970 92 980

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

Tlf. arbeid: 78 40 74 60

Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

Tlf. arbeid: 38 12 93 90

Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder:

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62

Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Tlf. arbeid: 62 41 91 40

Mobil: 977 85 188

inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Inger Marie Arnesen

Stjørdal apotek

Tlf. arbeid: 74 83 31 00

Mobil: 926 35 012

inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

Tlf. arbeid: 64 84 56 00

Mobil: 911 58 500

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

Tlf. arbeid: 32 80 31 00

Mobil: 906 24 627

marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

Tlf. arbeid: 55 22 46 00

Mobil: 412 16 286

karen.salbu@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Tlf. arbeid: 69 13 02 70

Mobil: 900 97 615

ann-karin.berggren@apotek1.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler i Gjensidige

Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige.

Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler

Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: ..................................................................................... ...........................................................................................................................

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Postnr./-sted: .............................................................................

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFTE ARBEIDSSTED:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING:

Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: .....................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Som medlem av Farmasiforbundet

YS reise gir deg som er medlem av Farmasiforbundet spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys

du rimeligere reiseforsikring

kr 595 per år for kun én person. kr 909 per år for deg og familien.