Farmasiliv 3-2010

Medlemsblad

Underlivssopp?

Canesten® effektiv 1-dags behandling av underlivssopp

Canesten® 1-dags kombinasjonspakning inneholder både krem, vaginaltablett (vagetorie) og applikator. Det er som regel ikke nok kun å behandle med krem utvendig. Soppen som finnes inne i skjeden må også behandles, ellers kommer soppinfeksjonen lett tilbake. Med bare én enkelt behandling fjerner vaginaltabletten irriterende symptomer som kløe og svie i tillegg til at den kurerer infeksjonen. Canesten vaginaltablett inneholder også melkesyre. Melkesyre er med på å gjenopprette den naturlige pH-balansen i skjeden. Canesten kjøpes reseptfritt i apotek. Les mer på www.canesten.no

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60 22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anneg@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Veslemøy Sæther Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 69 04, vs@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk: Stens Trykkeri AS, 1570 Dilling

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 4 13.08 31.08

Forsidefoto: Vetle Daler

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir

Anne-Grete Strøm-Erichsen:

Vurderer fullverdige nettapotek

- Jeg kommer til å vurdere om regelverket bør endres for å utvide adgangen til forsendelse også når det gjelder reseptpliktige legemidler, sier helse- og omsorgsministeren, og setter dermed døra på gløtt for fullverdige nettapotek. I dette intervjuet snakker hun også om apotek som faghandel og om hvordan farmasøyter og apotekteknikere skal utfylle hverandre.

Tariffoppgjøret 2010

- Det ligger mye penger i godene våre

- Det ligger mye penger i godene vi har i avtalene våre. Merarbeid og ulempetillegg koster mye penger for arbeidsgiver, og det ønsker de selvfølgelig å gjøre noe med, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Robin blir snart apotektekniker:

- Ikke flaut å velge ”jentelinje”

- Det er litt kjedelig noen ganger å ikke ha noen gutter å forholde seg til. Når femten jenter har uka samtidig kan det bli mye bråk, sier Robin Bræck, som mener det ikke er flaut å velge en ”jentelinje”. I disse dager er han ferdig utdannet apotektekniker.

Tema: Utdanning, kjønn og språk Store språkutfordringer

Flere og flere av elevene på apotekteknikerlinjene har fremmedspråklig bakgrunn, og det skaper utfordringer – både på skolen og senere i arbeidslivet. Både apotekteknikk-lærerne og kjedene føler dette på kroppen. Elevene selv bekrefter at språk skaper problemer.

14

Nå i håndkjøpNYHET:

Allergimedisin som virker raskt og gjør deg lite trett 1

Til behandling av allergiske nese- og øyeplager

Dosering til voksne og barn over 12 år: 1 tablett daglig

Laktosefri

Les pakningsvedlegget nøye. Vis forsiktighet ved bruk av Telfast • hvis du har lever- eller nyreproblemer • hvis du har eller har hatt hjertesykdom • hvis du er eldre. Skal ikke brukes under graviditet uten at det er nødvendig. Anbefales ikke brukt under amming.

Referanse: 1. Telfast SPC

sanofi-aventis Norge AS, Strandveien 15, 1366 Lysaker

• Faks: +47 67 10 71 01 • www.sanofi-aventis.no www.allergihjelpen.no

Kjære medlem!

En god tariffavtale eller høyere lønn. Hva betyr mest for deg? Ja takk begge deler, sier du sikkert.

Forventningene er høye ved sentrale oppgjør. Farmasiforbundet har jobbet med dette lønnsoppgjøret siden januar. Vi har hatt tariffkonferanser. Vi har diskutert krav i fohandlingsutvalga. Hva ønsker vi å beholde i avtalen? Hva ønsker vi av nye goder inn i avtalen, og er det kanskje noe vi kan ta ut eventuelt selge til arbeidsgiver? Vi har hatt lange diskusjoner og forhandlingsutvalga har blitt enige om et kravdokument som ble sendt til arbeidsgiver i forkant av fohandlingene. Farmasiforbundet får også et kravdokument tilbake fra arbeidsgiver.

Når forhandlingene starter gir arbeidsgiver oss klare signaler på at de ønsker kontroll over våre avtaler. Med andre ord: De ønsker lønn og arbeidstid ut av avtalene.

Hva er en avtale uten lønn og arbeidstid? Dette er det viktigste vi har. Hvordan blir arbeidslivet hvis arbeidsgiver alene kan bestemme hva du skal tjene og når du skal jobbe? Ingen minstelønnstabell og ingen normalarbeidsdag? Ikke ulempetillegg eller tillegg for merarbeid?

«Hvordan blir arbeidslivet hvis arbeidsgiver alene kan bestemme hva du skal tjene og når du skal jobbe?»

Hadde vi gitt fra oss disse godene kunne det ha blitt kompensert med høyere lønn. Men Farmasiforbundet har fått klare signaler på fra dere at disse godene skal beholdes. Dere har også sagt at dere er villige til å streike hvis merarbeid og ulempetillegg forsvinner fra avtalene. Arbeidsgiver oppfatter oss som lite endringsvillige, og da blir det heller ikke store summer å forhandle om.

Jeg er fornøyd med at vi har klart å bevare tariffavtalene. Vi har fortsatt goder i avtalen som du må bruke for det de er verdt. Når du jobber utover stillingsstørrelsen din, skal dere ha tillegg for merarbeid. Når du arbeider utover arbeidstidene som står i avtalen, brytes tariffavtalen. Det er lov å si nei. En tariffavtale som ikke blir brukt er null verdt.

Lokale forhandlinger er enda ikke avsluttet. Det er de hovedtillitsvalgte som forhandler lokalt på kjedenivå og foretaksnivå. På ikke-kjedeeide apotek forhandler den lokale tillitsvalgte med den lokale apoteker. Dere som er tillitsvalgte fortjener alle skikkelig honnør for den jobben dere gjør. Dere ønsker å få til et bra resultat for deres medlemmer, men på andre sida av bordet sitter dessverre mange arbeidsgivere som ikke verdsetter vår kompetanse og arbeidsinnsats.

Under disse forhandlingene har Farmasiforbundets side på Facebook og farmasiforbundet.no blitt brukt flittig. Her har mange kommet med synspunkter på dette lønnsoppgjøret, og jeg registrerer at det er mange forskjellige meninger. Jeg synes det er fint med kanaler hvor vi kan ytre oss, og for meg som forbundsleder er dette nyttig informasjon. Vi har også hatt en uravstemming i HSH-oppgjøret. 65 % godkjente resultatet. Det betyr at de fleste er fornøyd med det sentrale oppgjøret, og at de verdsetter den tariffavtalen vi har i dag. Men det er nå engang slik at det er lønna vi lever av, og vi ønsker at apotekteknikere skal ha samme lønnsutvikling som andre i arbeidslivet. Dere må stole på at vi gjør hva vi kan for å opprettholde dette.

Sommerferie står snart for døren, og etter en hektisk vår både på apoteka og i forbundet håper jeg dere alle får en fin sommer med sol og varme.

Anne-Grete Strøm-Erichsen:

Vurderer fullverdige nettapotek

- Jeg kommer til å vurdere om regelverket bør endres for å utvide adgangen til forsendelse også når det gjelder reseptpliktige legemidler, sier helse- og omsorgsministeren, og setter dermed døra på gløtt for fullverdige nettapotek. I dette intervjuet snakker hun også om apotek som faghandel og om hvordan farmasøyter og apotekteknikere skal utfylle hverandre.

Tekst: Vetle Daler Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

- Som følge av endringer i apotekloven er det fra 1. januar i år åpnet for fri forsendelse av reseptfrie legemidler fra apotek. Fremtidens e-reseptløsning vil kunne legge til rette for å forenkle ordninger rundt

forsendelse av reseptpliktige legemidler. Jeg kommer til å vurdere om regelverket bør endres for å utvide adgangen til forsendelse også når det gjelder reseptpliktige legemidler. Det sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun mener apotekdekningen i Norge er god.

- Etter apotekloven trådte i kraft i mars 2001 har det blitt lagt til rette for et bedre tilbud av apotek i Norge. Apotekdekningen er forbedret både i distriktskommuner og i sentrale strøk. Det er min vurdering at apotekdekningen i Norge nå er god.

«Apoteket er en faghandel for legemidler»

- Vil ikke økt netthandel gå på bekostning av god apotekdekning, slik du nettopp legger stor vekt på?

- I vurderingen av om det skal åpnes for fri forsendelse av reseptpliktige legemidler fra apotek i Norge vil jeg legge vekt på det økonomiske grunnlaget for distriktsapotekene, svarer Strøm-Erichsen..

Faghandel for legemidler

De siste ti årene har norske apotek utviklet seg enormt, for eksempel når det gjelder utvalget av selvvalgsvarer. AnneGrete Strøm-Erichsen er opptatt av at apotek fortsatt skal være en faghandel for legemidler.

- Apoteket er en faghandel for legemidler og en arena for formidling av farmasøytisk kunnskap. Mitt ansvar som helseog omsorgsminister er å legge til rette for god og riktig bruk av legemidler, slik at pasientene får tilgang til trygg og sikker behandling, og slik at helsekronene brukes på en best mulig måte. Jeg er glad for at publikumsundersøkelser viser at befolkningen har stor tiltro til kompetansen i apotek. Apotekloven vil bidra til å sikre at landets apotek også i fremtiden vil fremstå som en faghandel, sier hun.

- I den nye apotekloven er kravet om at 85 % av omsetningen skal være forhandlingspliktige legemidler fjernet, slik at apotekene nå står friere til å selge akkurat hva de vil. Vil ikke dette vanne ut apoteket som faghandel for legemidler?

- I sin tilsynsaktivitet kontrollerer Legemiddelverket hvordan apotek fremstår som faghandel og om vareeksponeringen domineres av forhandlingspliktige varer, jf. kravet om dette i apotekloven. Etter min vurdering bidrar ikke

Skånsom med maksimal effekt:

En

ny generasjon jerntilskudd

AminoJern Ferrochel er en ny generasjon jerntilskudd som kjennetegnes ved sin unike opptaksmekanisme. AminoJern Ferrochel absorberes opptil fire ganger bedre enn tradisjonelle jerntilskudd. Jerntilskuddet er meget stabilt og man unngår at jern felles ut og danner fritt jern i tarmen, noe som kan gi bivirkninger som kvalme, treg eller løs mage.

En rekke kliniske studier viser at AminoJern Ferrochel absorberes og utnyttes svært godt.* Jernlageret bygges effektivt opp selv ved lave doser. Det er lett å administrere AminoJern Ferrochel da det kan tas sammen med måltid uten at effekten reduseres. Jerntilskuddet kan trygt anbefales da det ikke inneholder verken gluten, sukker, melk eller animalske ingredienser. Anbefalt døgndose er en tablett, tilsvarende 25 mg jern.

AminoJern markedsføres som et kosttilskudd av Vitalkost AS og forhandles via NMD.

For spørsmål eller bestilling av vår informasjonspakke (produktprøve, fagbrosjyre og pasientbrosjyrer på norsk, urdu og somali), ta kontakt på tlf 33 00 38 70 eller send e-post til post@vitalkost.no.

*REFERANSELISTE: Iron absorption from ferrous biglycinate and ferric triglycinate in whole maize is regulated by iron status. The American Journal of Clinical Nutrition, Vol.71, No. 6, 1563-1569, June 2000.

US Food and Drug Administration: Agency Response Letter GRAS Notice NO.GRN 000019, 30.09.1999.

Safety Evaluation of Ferrous Biglycinate Chelate. Pergamon Research Section, Food and Toxicology 37, 723-731, 1999.

Effectivness of Iron Amino Acid Chelate on the Treatment of Iron Deficiency Anemia in Adolescents. Journal of Applied Nutrition, Vol. 46, No. 1 & 2, 1994.

Relepting Hemoglobin in Iron Deficiency Anemia in Young Children through Liquid Milk Fortification with Bioavailable Iron Amino Acide Chelate. Journal of the American College of Nutrition, Clinical and Laboratory Pearl, Vol. 17, No. 2, 187-194, 1998.

Vitalkost Tlf 33 00 38 70 www.aminojern.no

Helleristning. Begbyfeltet. Fredrikstad. Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto

I januar besøkte helse- og omsorgsminister

Anne-Grete Strøm-Erichsen Apokjeden for å se hvordan multidoser blir pakket. Til høyre Apokjedens Stig Henning Pedersen.

opphevelsen av apotekforskriften § 38 til å svekke apotekenes stilling som faghandel. Forskriften ble endret bl.a. fordi håndhevelse av en absolutt grense for hvor mye som kan omsettes av andre varer er tungvint og upraktisk. Endringen kan ikke tas som et uttrykk for at forventningen til apoteket som faghandel er redusert, mener helse- og omsorgsministeren.

Kompetanse

Kompetent personell som samarbeider godt er en viktig suksessfaktor i helsetjenesten, og helse- og omsorgsministeren er opptatt av at dette også gjelder for god legemiddelhåndtering.

Hvordan kan apotekteknikere og farmasøyter utfylle hverandre?

- Farmasøyter og apotekteknikere skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. De skal også medvirke til riktig legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen, sier hun.

Apotekene har problemer med å skaffe gode apotekteknikere, og det er misnøye i apotekkjedene med nivået på nyutdannede apotekteknikere. Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre med dette?

- Vi forventer at apotekbransjen tar dette opp med oss hvis det er et reelt problem, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Eukalyptus (Eucalyptus globulus)

Vår

løsning på munnsk yll.

I dag finnes det mange ulike munnsk yllemidler å velge mellom. Her får du vite mer om hva vi anbefaler, og hvilke ingredienser vi mener er viktige.

Fi re es sens olje r er gr unn la get Tymol, met ylsalicylat, eukalyptol og mentol – fire viktige essensolje r som alltid utgjør gr unnlaget for Lister ine ® De er de lvis sy ntetisk frem stilt, me n ha r alle sin opprinnelse fra naturen og er natur ligvis bakter ie he mme nde Ty mol komme r opprinnelig fra timian, met ylsalicylat fra berglyng, eukalyptol fra eukalyptustre ets blader, og me ntol fra pe pp ermynte Es se nsoljer ha r go de antise ptiske egenska pe r og ha r blit t br uk t i munnhe lse ve rde n ove r i la ng tid.

Det er es se nsoljene som gir Lister ine ® de n fr iske smaken Til å be gynne me d opplever no en smaken som ve ldig ster k, me n det er he lt normalt. Et te r et pa r uker s br uk blir ma n va nt til det Sikker t, ef fekt iv t og ve ld ok ume nte rt

• Internasjona le studie r ove r 50 år og ove r 10 0 publise rte ar tik le r ha r bidratt til at Lister ine ® ha r en ve ldokumente rt ef fe kt- og sikkerhetsp rofil.

• En se ks må ne de rs la ng RCT- studie er et t ekse mp el på en unde rs økelse som ha r konk lude rt me d at å sk ylle me d

Listerine® i tillegg reduserer plakkmengden mellom tennene med 48 % sammenlignet med bare å bruke tannbør ste og tanntråd.

• Et lavt plak knivå be sk yt te r tannk jø ttet og fore byg ge r både ka ries og då rlig ånde

Er du eni g?

En ster k vite nska pelig dokume nt asjon i kombinasjon me d la ng br ukse rfaring gjør Lister ine ® me d essensoljer til et go dt og tr yg t va lg

Vi ly tter gjerne til hva du me ne r, og hvilke er fa ringer du ha r gjor t de g me d munnsk yll og Lister ine ® Ta kont ak t alle re de i dag

To nje No rd lu nd

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r tnordlun@its.jnj.c om • tlf. +47 416 63 663

Bente Doksæter

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r bdoksaet@its.jnj.c om • tlf. +47 976 84 30 0

Ha r du sp ør smål om ma rkedsfør inge n vå r, ringer du 00 80 0 855 000 00

Mynte (Mentha x. piperita)

Timian (Thymus vulgaris)

Berglyng (Gaultheria procumbens)

Tariffoppgjøret pågår fortsatt

Årets tariffoppgjør pågår fortsatt, nå er det de lokale forhandlingene som er i fokus. Både apotekkjedene, ikke-kjedeeide apotek og sykehusapotek gjennomfører lokale forhandlinger, hvor resultatet kommer i tillegg til det som oppnås i de sentrale forhandlingene med HSH og Spekter.

Fakta:

Slik er forhandlingssystemet

Farmasiforbundet har medlemmer i bedrifter som tilhører forskjellige arbeidsgiverforeninger.

Apotek 1 og Boots er tilknyttet arbeidsgiverforeningen HSH, og Vitus og sykehusapotekene er tilknyttet arbeidsgiverforeningen Spekter.

I årets tariffoppgjør forhandler Farmasiforbundet i de sentrale forhandlingene direkte med Spekter og HSH.

Deretter kommer lokale forhandlinger, som foregår på kjedenivå og sykehusapotekforetaksnivå. Her er det Farmasiforbundets hoved-

tillitsvalgte som tar seg av forhandlingene. I de frittstående apotekene som ikke har en kjede som hovedeier foregår de lokale forhandlingene mellom Farmasiforbundets tillitsvalgte og den enkelte apoteker.

Apotek1

Sentrale forhandlinger

Ikke-kjedeeide apotek Vitus

Sykehusapotek Nord

Lokale forhandlinger

Sykehusapotek Vest

Sykehusapotek Midt

Sykehusapotek Sør-Øst

Spekter

HSH

Boots

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen tar HSHs Trine-Lise Wefald i hånden etter at de sentrale forhandlingene er sluttført.

- Det ligger mye penger i godene våre

- Det ligger mye penger i godene vi har i avtalene våre. Merarbeid og ulempetillegg koster mye penger for arbeidsgiver, og det ønsker de selvfølgelig å gjøre noe med, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Debatten har rast på Farmasiforbundets websider under tariffoppgjøret, og mange har meninger om lønnsnivået for apotekteknikere.

- Det ligger mye penger i godene vi har i avtalene våre. Merarbeid og ulempetillegg koster mye penger for arbeidsgiver, og det ønsker de selvfølgelig å gjøre noe med. Derfor er de villige til å gi høyere lønn - å gi fra seg goder genererer altså noe mer penger. Men dette er en farlig utvikling. Arbeidsgiver ønsker mindre vekt på sentrale lønnsoppgjør og tariffavtaler. Dette kjemper vi mot. Hvordan hadde arbeidlivet og arbeidshverdagen for hver enkelt vært uten skikkelige tariffavtaler? sier forbundslederen.

- Det er viktig å tenke på hvem vi sammenligner oss med når det gjelder lønn, sier Rita Riksfjord Antonsen.

- Vi må sammenligne oss med yrker som har samme utdanningsløp som oss, altså for eksempel helsesekretærer og tannhelsesekretærer, sier hun.

- Det viser seg også at mange apotekteknikere velger å ta ut fritid istedenfor mer lønn, og det er et fair valg. Men det er vanskelig å argumentere for at man skal ha et lønnsløft samtidig som man prioriterer på denne måten. Dessuten har apotekteknikerne i HSH, som utgjør den største gruppa av medlemmer, en arbeidsavtale med 36 timers arbeidsuke, noe som tilsvarer ca 4 % lavere lønn, forklarer Rita Riksfjord Antonsen.

Rita i dyp konsentrasjon om tall og tariff.

Sentrale forhandlinger:

Tøffe forhandlinger med HSH

Justering av tariffavtalen og en krone per time samt 50 øre i lav- og likelønnstillegg. Det ble resultatet i de sentrale tariffoppgjøret mellom HSH og Farmasiforbundet. Dette gjelder medlemmer i Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek, som nå er igang med sine lokale forhandlinger.

Farmasiforbundet fikk i de sentrale forhandlingene med HSH gjennom en mer fleksibel velferdsordning som ivaretar

Spekter:

medlemmenes behov i flere faser av livet. Partene ble også enige om formuleringer om seniorpolitikk og kompetanseutvikling, og det ble enighet om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal drøfte og utarbeide forslag til et tidsriktig lønnssystem.

- Forhandlingene med HSH var tøffe, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen. Etter to dagers intense forhandlinger med et betydelig press på tariffavtalen, kunne hun og resten av forhandlingsdelegasjonen puste ut. Arbeidsgiver ønsker mindre vekt på sentrale tariffavtaler. Konsevensen av det ville blitt at Farmasiforbundet sentralt ikke hadde beholdt kontrollen og forhandlingsmuligheten over tariffavtalene, noe som kunne resultert i mange lokale avtalevarianter uten streikerett.

Lønnstillegget gir en økning tilsvarende rammen i det såkalte frontaget og er det samme som ble oppnådd i Spekterforhandlingene. Nå gjenstår de siste lokale tarifforhandlinger, og her blir det forhandlet om ytterligere lønnstillegg. - Vi hadde ønske om et bedre resultat i de sentrale forhandlingene, både økonomisk og avtalemessig. Dette gir betydelige forventninger til at de lokale forhandlingene skal gi et anstendig oppgjør totalt sett, sier Rita Riksfjord Antonsen.

Helse forhandler alt lokalt

Farmasiforbundet deltok i de sentrale forhandlingene mellom Spekter og YS, for medlemmer i Vitus og sykehusapotek. Resultatet av forhandlingene ble et generelt tillegg til alle på kr 1950.- pr år.

For sykehusapotekenes del ble det bestemt at man skulle se bort fra det sentrale tillegget og isteden forhandle alt lokalt i de enkelte foretakene. I Vitus ble det gitt et sentralt tillegg og

det er avtalt en lokal pott til individuell fordeling. Det gjennomføres ikke uravstemning i forbindelse med Spekterforhandlingene.

Rita Riksfjord Antonsen, Ann Karin Berggren og Mari Holtan under HSH-forhandlingene.

Uravstemningen:

Forhandlingsresultatet godkjent

Farmasiforbundets medlemmer i Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek hadde mulighet til å si sin mening om tariffoppgjøret i uravstemningen. 65 % av de som avga stemme valgte å godkjenne resultatet.

– Vi er veldig fornøyd med at så mange velger å bruke sin stemme i uravstemningen, og er også glade for at forhandlingsresultatet ble godkjent av medlemmene, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Lokale forhandlinger:

Vitus: I mål med tariffoppgjøret

Tariffavtalen med Vitus/NMD videreføres uten endringer, og den totale årslønnsveksten blir på 2,98 %. Det ble resultatet da Vitus/NMD og Farmasiforbundet kom til enighet i de lokale forhandlingene.

Dermed er årets tariffoppgjør i havn for alle medlemmer i Vitusapotek. – Vi er tilfreds med at vi har sikret en lønnsvekst som er på linje med andre i årets oppgjør, sier hovedtillitsvalgt Johnny Myrvold.

Partene ble enig om følgende:

1. Lønnstillegg fra 1. april 2010

Det gis et generelt tillegg på kr 1,50 per time, som avtalt i de sentrale forhandlingene. I tillegg avsettes en lønnspott på 1,61 % til individuell fordeling.

2. Overenskomst del B for perioden 1. april 2010 - 31. mars 2012

Nåværende overenskomst videreføres uendret.

- Det var en hard kamp for å beholde godene i dagens tariffavtale, og vi er fornøyd med at dette nå er i havn, sier Johnny Myrvold. Det gjennomføres ikke uravstemning i forbindelse med disse lokale forhandlingene.

1248 medlemmer avga stemme, og fordelingen ble som følger:

Ja: 813 stk 65,14 %

Nei: 375 stk 30,05 %

Blankt: 60 stk 4,81 %

Boots: Lokale forhandlinger ga 2,50 pr time til alle

Alle medlemmer i Boots/Alliance apotek får til sammen (lokalt og sentralt) kr 4,00 per time i lønnstillegg fra 1. april 2010. Det ble resultatet da Boots/Alliance apotek og Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte kom til enighet forrige uke.

Partene ble enig om følgende:

1. Lønnstillegg fra 1. april 2010

Det gis et generelt tillegg på kr 2,50 per time, som avtalt i de sentrale forhandlingene.

2. Lønn under sykdom

De ansatte vil under sykdom motta sin fulle lønn fra arbeidsgiver.

- Det var viktig å få på plass rettigheten til å få lønn fra arbeidsgiver ved langtidssykdom, og vi er fornøyd med at dette nå er på plass, sier hovedtillitsvalgt Mari Holtan. Å beholde lønn fra arbeidsgiver i sykdomsperioden gir rett til feriepenger, noe som ses på som et betydelig gode.

Mye informasjon om hvordan tariffoppgjøret fungerer, samt de ferskeste resultatene finner du på www.farmasiforbundet.no

Tema: Utdanning, kjønn og språk

Robin blir snart apotektekniker: - Ikke flaut å velge ”jentelinje”

- Det er litt kjedelig noen ganger å ikke ha noen gutter å forholde seg til. Når femten jenter har uka samtidig kan det bli mye bråk, sier Robin Bræck, som mener det ikke er flaut å velge en ”jentelinje”. I disse dager er han ferdig utdannet apotektekniker.

Tekst og foto: Vetle Daler

Jeg treffer Robin på Pindsle apotek i Sandefjord, hvor han er utplassert i praksis i to dager pr uke. Her stortrives han som apotektekniker in spe.

- Jeg blir bare mer og mer glad i yrket jeg, sier Robin, som har jobbet på flere apotek i løpet av skoletida. I sommer har han fått jobb på Apoteket Hvalen i Sandefjord, og deretter går han løs på et årsvikariat på Apoteket Nordstjernen i samme by.

- Jeg har kost meg på alle apotek jeg har vært på, særlig fordi det har vært så koselige medarbeidere på alle arbeidsplassene, sier han.

Grunnen til at Robin valgte å satse på apoteteknikeryrket, er først og fremst at han liker å yte service og prate med mennesker.

– Jeg ingen plan om å begynne på helse- og sosial, så det var litt tilfeldig. I begynnelsen tenkte jeg ”hva gjør jeg her”? Men det handler jo både om service, mennesker og medisiner, og etterhvert ble medisinen ganske interessant også. Det beste med jobben er at kundene er blide, og at de setter pris på den hjelpen de har fått, sier 18-åringen, som føler seg trygg på at han skal stå på eksamen.

- Det bør ikke bli noe problem, smiler han.

Gleder seg

Nå gleder Robin seg til å bli ferdig med skolen og komme inn i yrket.

- Det er klart jeg kommer til å savne elevene jeg har gått sammen med. Lærerne er også veldig gode, og jeg kommer nok til å savne dem litt også. Men jeg er veldig klar for å komme vekk fra skolebenken, sier Robin. Det første året på

Horten videregående var han en av tre gutter på helse- og sosialfag, hvor det var seks klasser totalt.

«Jeg har aldri angret på yrkesvalget jeg har gjort, så det kan jeg trygt anbefale.»

- På VG2 (andreåret, red. anm.) var vi tre gutter i klassen. I år er det enda flere. Det er også fire gutter i klassen under, og alle fire skal bli apotekteknikere, forteller Robin, som mener det har endret ham som person å gå sammen med så mange jenter.

- For eksempel sier de fra når de mener jeg bør klippe håret og sånne ting, og det har nok gjort at jeg har endret litt stilen, humrer han.

Aldri angret

Da han begynte på helse- og sosiallinja fikk Robin enkelte kommentarer om valget sitt.

- Det var ikke mobbing akkurat, men litt sånn ”der kommer helse- og sosial.gutten”. Så lo de litt. Men det har roet seg litt nå, forteller han. Noe av grunnen er trolig at antall gutter som velger helse og sosial er økende.

- Det er ikke flaut å velge ”jentelinja” lenger. Kjønnsmønsteret endrer seg, mener Robin. Til andre gutter som skal ta valget om videregående utdanning, har han dette rådet:

- Har du den lille lysten, og ikke noe annet du brenner ekstra for, er det bare å gå for det. Jeg har aldri angret på yrkesvalget jeg har gjort, så det kan jeg trygt anbefale.

Mange av de som tar videregående yrkesutdanning i dag, går

med planer om å utdanne seg videre etter de tre årene på videregående. Robin er ikke sikker på om han vil gå den veien.

- Jeg vurderer et eventuelt fjerde år, og vurderer fram og tilbake om jeg skal satse på reseptarutdanning, sier han. Det får han ikke tid til med det første, for i sommer blir han far for første gang.

- Jeg tror ikke motivasjonen til mer utdanning kommer til å være på topp da, nei, sier Robin Bræck.

Navn: Robin Bræck

Alder: 18

Bosted: Sandefjord

Familie: Samboer, snart far

Interesser: Fiske

Store språkutfordringer

Tema: Utdanning, kjønn og språk

språkutfordringer

Tema: Utdanning, kjønn og språk

Flere og flere av elevene på apotekteknikerlinjene har fler språklig bakgrunn, og det skaper utfordringer –både på skolen og senere i arbeidslivet.

Både apotekteknikklærerne og kjedene føler dette på kroppen. Elevene selv bekrefter at språk skaper problemer.

Linn Fønnebø (f.v), Asma Hussain, Asfa Chadry, Farah Rahman og Mimoza Sakiri er apotekteknikerelever ved Sofienberg videregående skole i Oslo. I vinter var denne gjengen på et tre ukers besøk på Johanna Just-skolen i Potsdam i Tyskland som et ledd i Sofienbergs utvekslingsavtale med den tyske skolen.

Tema: Utdanning, kjønn og språk

Gunn Habberstad:

- Vi må kalle en spade for en spade

- Vi må kalle en spade for en spade. Apotekkjedene stiller krav til beherskelse av norsk, og det står også i læreplanene. Her har vi mange utfordringer, sier lærer Gunn Habberstad ved apotektekninkerlinja på Ås videregående skole.

Tekst og foto: Vetle Daler

I apotekteknikk-klassen på Ås er det elever fra ni forskjellige opprinnelsesland. Mange har problemer med norsk, selv om dette varierer veldig fra elev til elev.

- Det er store forskjeller i en klasse, så det er viktig med individuelle opplegg, og å tilpasse undervisningen. Det tar mye tid, sier Gunn Habberstad. Språk er et tilbakevendende tema i apotekteknikerklassene. - Vi snakker mye om det i klassene, og noen blir fornærmet. Vi ber dem å spørre mer, for det er ofte enkle ord som stopper dem. Mange er også svake i engelsk.

Fakta

Men de hjelper hverandre med språket, og det er positivt, mener hun.

- Ballast hjemmefra er viktig når det gjelder norskkunnskaper. Gutta er ofte mye ute, jentene hjemme. Dermed blir gutta

«Ballast hjemmefra er viktig når det gjelder norskkunnskaper»

bedre i norsk. Det er en utfordring, sier Gunn Habberstad. Hennes medisin for å gjøre noe med utfordringene er å bruke lengre tid på det første året (VG1). - Noen elever har gått VG1 over to år på grunn av språket, og det har de hatt godt av. Dette burde det være mer aksept for. Vi har også gjort forsøk med ekstra norskopplæring, men formelt sett er dette noe som bare tilbys voksenopplæringselevene våre.

Men når søkningen er liten stilles det i realiteten ingen krav til språket for å komme inn, sier Gunn Habberstad, som også etterlyser mer rådgivning og tettere oppfølging av elevene de to første årene på helse- og sosiallinja. - Når de kommer hit på VG3 er det nesten for sent, sier hun.

Gunn Habberstad understreker at elevene med minoritetsbakgrunn er en kjemperessurs. - De kan flere språk, og det er nyttig. Dessuten er det spennende å lære om og av hverandre. Noen av de norske blir ”hjelpelærere”, og det er også lærerikt for dem, sier Gunn Habberstad.

Apotekteknikerutdanningen tilbys av 12 skoler over hele landet. I 2008/2009 var det i alt 283 uteksaminerte apotekteknikere, hvorav 213 bestod og 70 strøk.

Tema: Utdanning, kjønn og språk

Lise Palmer:

- Stor endring

- Utfordringene når det gjelder språk har endret seg veldig på de 20 årene jeg har jobbet her, sier lærer Lise Palmer ved Sofienberg videregående skole i Oslo.

Tekst og foto: Vetle Daler

- Da jeg begynte her, hadde jeg tre minoritetselever i min klasse. Resten var etnisk norske. Nå er situasjonen helt annerledes. Den gangen var dessuten alderen på elevene høyere, og de var også mer motiverte. Nå er de fleste elevene 19-20 år, sier Palmer, som har elever fra bl.a. Pakistan, Somalia, Irak, Vietnam, Makedonia, Afghanistan, Tyrkia, Iran og Norge.

- Det er en ulempe for undervisningen at det er store grupper som har samme morsmål, da blir det lett til at de snakker sitt eget språk. Vi har som regel at det skal snakkes norsk, men den brytes hele tiden.

Også på Sofienberg er språkutfordringene store.

- De har ofte problemer med å uttrykke seg skriftlig. Noe av problemet er at en del elever ikke har norsk grunnskole, eller at de har tatt norsk grunnskole i ekspressfart. En annen utfordring er at mange jenter blir veldig beskyttet hjemme og nærmest har ”portforbud”. De hjelper mamma med mat og søsken med lekser, og er lite ute. Det kan gå utover språket. Skal man komme videre må samfunnet få foreldrene opp på et bedre norsknivå, mener Lise Palmer. Hun er også klar på at man bør styre unna lærebøker med både bokmål og nynorsk tekst.

- Det er problematisk å ha flerspråklige bøker. Å måtte forholde seg til to norske språk er belastende.

Lise Palmer opplever også at mange sliter med tall. - Tall er fryktelig vanskelig for mange, men tallforståelse er viktig. Det er forskjell på 20 ml morfin og 200 ml morfin. Men dette gjelder også de etnisk norske elevene, understreker hun, og

Utdanningsløpet:

legger til: - Farmasien er firkantet med hensyn til presise formuleringer og tallforståelse. Dette er store utfordringer for mange elever.

«Farmasien er firkantet med hensyn til presise formuleringer og tallforståelse»

Også Lise Palmer ser flere positive sider med å ha elever fra mange forskjellige land. - Apotekene er flinke til å ta inn flerkulturelle ansatte. De er en ressurs på apoteket med tanke på å forklare ting på andre språk. Det blir mer og mer flerkulturelt i alle deler av landet. Det er populært å ta apotekteknikerutdanning for dem som kommer fra andre kulturer. Mange har en ide om at de skal reise tilbake til hjemlandet og åpne apotek. Faget er ofte veldig anerkjent, og det er nok også et poeng for mange at man slipper blod og mye fysisk kontakt med pasienter, slik man har i andre helsefag, tror hun.

Også Lise Palmer ønsker seg en utvidelse av utdanningen.

- Apotekteknikk burde gått over to år, de to siste årene, altså VG2 og VG3, mener hun.

Ungdomsskole VG1 helse- og sosialfag VG2 helseservicefag VG3 apotekteknikk

Qasim,

Chro og Ronald:

- Ja, det er vanskelig

- At det er problemer sier seg vel selv. Mange snakker et annet språk hjemme, og mange henger med venner med samme opprinnelse. Da blir norsken vanskelig, sier Qasim Hussain (23). Chro Khaliq Magdid (23) og Ronald Macapobre Walstad (23) er enig.

F.v: Qasim Hussain, Chro Khaliq Magdid og Ronald Macapobre

Tema: Utdanning, kjønn og språk

Tekst og foto: Vetle Daler

Qasim, Chro og Ronald er på mange måter et tverrsnitt av apotekklassen ved Ås videregående skole. Qasim er født i Norge av pakistanske foreldre, men har urdu som morsmål. Chro er født i Kurdistan, med kurdisk som morsmål, mens Ronald er født i Norge med filippinsk mor og norsk far og har norsk som morsmål.

- Mange fagord er vanskelig for de flerspråklige. Det er mye som er logisk for meg, som er vanskelig for andre, sier Ronald. - Når vi er halvveis i oppgaver er han ferdig. Vi må jobbe veldig hardt, supplerer Qasim. De tre elevene bekrefter mye av det apotekteknikerlærene tar opp når det gjelder språket.

- Mange har ikke så mye skolegang fra hjemlandet. Da hjelper det ikke bare å oversette fagspråket til f.eks. kurdisk. Jeg har gått lite på skole hjemme, og begynte i sjuende klasse her i Norgem, sier Chro. Hun tror det er lettere for gutter å lære språket. – De er mer ute og har kontakt med norske. Jeg har ikke en spesielt streng familie, men har likevel ikke mye kontakt med venner ute, forteller hun.

«Mange fagord er vanskelige for de flerspråklige»

Qasim og Chro innrømmer at det ofte er lettere å snakke med dem med samme bakgrunn, kultur. – Men hvis vi skal snakke dritt om lærerne, gjør vi det på norsk, spøker Chro. Alle tre er klare på at det er viktig å snakke godt norsk i apotek.

- Men det er også bra å kunne andre språk, og kunne forklare kunder som ikke kan norsk, sier Chro, som snakker både arabisk og kurdisk. Hun hadde egentlig planer om å satse på frisørutdanning, men kom ikke inn. – Dette er en bra utdanning å ta med seg tilbake til hjemlandet. Jeg tenker på å åpne eget apotek, forteller hun. Også for Qasim og Ronald var det tilfeldigheter som gjorde at de havnet i apotekteknikerklassen. – Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg havnet her. En grunn er vel at jeg ikke vil jobbe på sykehjem for eksempel, sier Qasim. Ronald manglet det siste året på videregående, og fant ut at apotek kanskje kunne være interessant.

- Mange av de andre sliter mer enn meg på grunn av språket, forteller han. Det bekreftes av Chro. – Spesielt nynorsk er vanskelig, mener hun. – Ja, alle spør meg om det, sier Ronald. Qasim mener mange er redde for å spørre lærerne for ofte om språklige ting. – Vi blir litt redde for å få kjeft fordi vi spør om

«Spesielt nynorsk er vanskelig»

de samme tingene flere ganger. Men de blir sure hvis vi ikke spør også. De tre apotekteknikerelevene er snart ferdig på skolen, og de siste året har alle prøvd seg i praksis ute i apotek. - Praksisen var vanskelig i begynnelsen, men det har blitt mye bedre. Man lærer mye mer i praksis enn i klassenrommet. Lærerne gjør det ofte vanskeligere enn det er, mener Chro Khaliq Magdid.

Kjedene:

Norskkunnskaper er en utfordring

De tre store apotekkjedene, som forhåpentlig skal ansette mange av de nyutdannede apotekteknikerne, føler også språkutfordringene på kroppen.

- Kommunikasjon er noe av det viktigste i apotek, Konkurransen står i kundemøtet. Vi lever av kundebehandling, og her har apotekteknikerne en viktig rolle, sier Britt Wolden i Vitusapotek. Når Vitus skal rekruttere, ser man etter de som har en vilje til å stå på – og som er gode i norsk. Siv Avestad Horn i Apotek1 og Cornelia Madsen i Boots Norge bekrefter dette bildet. - Hvert kundemøte må føles som spesielt. Det krever mye mental jobbing, og gode norskkunnskaper, sier Siv Avestad Horn. - Norskkunnskaper er en utfordring. Dessverre. Våre medarbeidere må snakke svært godt tydelig norsk, understreker Cornelia Madsen.

F.v: Siv Avestad Horn, Britt Wolden og Cornelia Madsen.

Hvem fortjener YS’ likestillingspris for 2010?

Likestillingsprisen vil som vanlig bli delt ut på høstens YS-konferanse (i år 19. – 20. oktober), og YS’ likestillingsråd trenger kandidater til prisen for 2010.

Statuttene for prisen var i utgangspunktet kun innrettet mot likestilling mellom kjønnene, men de ble i 2006 endret til følgende:

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, alder eller minoritetstilknytning (f.eks. etnisitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne).

Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter i forholdet mellom de forskjellige gruppenes muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.

Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.

Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at kjønnsperspektivet er et vesentlig element i prismottakerens virke.

Forslag på kandidater til årets pris må være YS’ likestillingsråd v/Hege Herø (hege.hero@ys.no) i hende senest onsdag 18. august 2010.

Forslagene må være godt begrunnet/dokumentert av forslagsstiller på et eget skjema. Ta kontakt med Hege Herø hvis du ønsker dette skjemaet tilsendt.

Unge kvinner trakasseres mest

Tre prosent av alle sysselsatte svarer at de har blitt trakassert på jobb, og unge kvinner synes å være spesielt utsatt. På den annen side opplever færre enn tidligere dårlige forhold ansatte imellom eller mellom ledelsen og ansatte.

I undersøkelsen fra 2009 oppgir 3 prosent av alle sysselsatte å ha vært utsatt for trakassering i form av uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer og liknende. Denne andelen har holdt seg ganske stabil i årene dette har blitt kartlagt melder Statistisk Sentralbyrå.

Kvinner er mer utsatte enn menn; spesielt unge kvinner, der hele 12 prosent svarer at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende et par ganger i måneden eller oftere.

Dette er på samme nivå som i 2006. Blant ulike yrkesgrupper skiller sykepleiere og salgs- og serviceyrker seg ut med høyere andeler.

(ledernett.no)

Margreth Olin mottokk likestillingsprisen i fjor. Foto: Erik Norrud

Kan gi farmasøyter forskrivingsrett

Lederen i Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie, åpner for at farmasøytene skal kunne få forskrivingsrett, skriver Dagens Medisin.

Høie, som sitter for Høyre på Stortinget, er klar på at forskrivingsretten må gis ut fra visse kriterier, og at forskrivning må skje i nært samarbeid med fastlegene. Til Dagens Medisin sier Høie at spørsmålet om forskrivingsrett er en viktig diskusjon:

- Jeg er åpen for å vurdere en begrenset forskrivingsrett, men det forutsetter at vi har et bedre kommunikasjonssystem mellom farmasøyter, apotek og fastlegene. En forskrivingsrett kan for eksempel gjelde begrensede områder eller være betinget av at medisinen skrives ut hos lege første gang, sier Høie. (apotek.no)

Får frikort uten å søke

Fra 1. juni skal alle få frikort for helsetjenester og medisiner automatisk når de har betalt 1.840 kroner i egenandeler. - Den nye ordningen gjør at flere får oppfylt sine rettigheter, sier helse- og omsorgsminister AnneGrete Strøm-Erichsen. Fra 2011 skal også pasientreiser registreres automatisk.

Alle som passerer grensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalenderår har krav på frikort. I dag må man selv samle kvitteringer og søke om frikort hos NAV. Det blir det slutt på fra 1.juni.

– Dette er et viktig bidrag til fornying og utvikling av en mer brukervennlig offentlig sektor, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Nå vil frikortet komme automatisk i posten etter at man har betalt 1.840 kroner i egenandeler. Hvis man har betalt mer, blir det tilbakebetalt automatisk. (regjeringen.no)

Kan hjelpe mot lette kramper i bena

Da trenger du kanskje magnesiumtilskudd?

Et velldoser t magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hur tig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium. Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge!

Be deres forhandler om en smaksprøve

Floradix Magnesium® j p o og andre helsekostforretninger, enkelte apotek og hos ULTRA

Bent Høie Foto: Vetle Daler

Du får flere valgmuligheter

Når pensjonsreformen trer i kraft i 2011 får du flere valgmuligheter. Du kan kombinere pensjon og arbeid, eller slutte å jobbe når du fyller 62 år.

- Gjennom mediene er det lett å få inntrykk av at det ikke blir flere valgmuligheter innen offentlig tjenestepensjon, som Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er tilknyttet. Faktum er at det blir flere valgmuligheter enn før når reformen trer i kraft, sier Stina Vestby som er seniorrådgiver i Statens pensjonskasse og daglig jobber med pensjonsreformen.

Hva er riktig for deg?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktig pensjonsalternativ, det må hver enkelt avgjøre. Regnestykket er unikt for hver person, og det er flere faktorer som spiller inn.

- Hvor gammel du er når du tar ut pensjon og hvilket årstall du er født, har betydning for alderspensjonen du får fra folketrygden og POA. Dette har med levealdersjustering å gjøre, som er et viktig begrep i pensjonsreformen. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for oppnå samme pensjon. Du kan kompensere for dette ved å jobbe etter at du har fylt 67 år, forklarer Vestby.

Ikke forhast deg

Det nye regelverket for offentlig tjenestepensjon, og dermed også POA, er ikke endelig vedtatt. En lovproposisjon som gjelder årskullene 1943 – 1953, var klar før påske. Arbeids – og sosialkomiteens innstilling til lovendringen er ventet i juni, mens den endelige beslutningen som tas av Stortinget, trolig vil foreligge høsten 2010.

- Det legges opp til at AFP i denne

F AKTA

Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.

ordningen skal videreføres som i dag når pensjonsreformen trer i kraft i 2011. Det er med andre ord ingen grunn til å ta en forhastet beslutning i forhold til om du skal fratre før årsskiftet eller ikke. Før du eventuelt pensjonerer deg er det viktig å kontrollere om du har oppnådd kravet til full opptjening, som er 30 år i tjenestepensjonsordningen, understreker Vestby.

Dette er alternativene

Her får du en enkel oversikt over de ulike valgmulighetene. Hvert alternativ beskrives ikke i detalj.

Pensjonist på heltid

AFP – se figur 1

AFP i offentlig sektor videreføres som i dag. AFP kan tas ut helt eller delvis. Fra du er 67 år går du over til tjenestepensjon fra POA.

Fleksibel alderspensjon fra folketrygden – se figur 2

Fra 2011 kan du gå av med alderspensjon fra folketrygden fra du er 62. Har du rett til offentlig tjenestepensjon (POA), får du den utbetalt fra du er 67. Hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du blir 67 år, og samtidig slutter i stillingen som gir medlemskap hos oss, kan tjenestepensjonen din bli lavere enn om du er medlem når du går av.

Jobbe ved siden av pensjon

Delvis AFP – se figur 3

Når du er mellom 62 og 67 år kan du kombinere AFP og deltidsjobb hvis du jobber minst 60 prosent. Velger du dette alternativet, reduseres pensjonen din i forhold til hvor mye du jobber. Tjenestepensjonen blir utbetalt når du fyller 67.

Inntekt ved siden av fleksibel alderspensjon – se figur 4

Fra du er 62 år kan du kombinere jobb med alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen reduseres. Fortsetter du å jobbe, fortsetter du også å opptjene pensjon.

Dette er ikke mulig

• å ta ut AFP og jobbe heltid samtidig

• å ta ut tidligpensjon fra folketrygden og AFP samtidig

• å ta ut AFP fra offentlig og privat sektor samtidig

Du kan endre pensjonsvalg

Husk at hvis du har avsluttet hele eller deler av arbeidsforholdet ditt når du har tatt ut pensjon, er det opp til arbeidsgiver om du kan gå tilbake i jobb. I samråd med arbeidsgiver kan du for eksempel endre stillingsstørrelse eller gå tilbake i full jobb.

Vil du vite mer, finner du ytterligere informasjon på www.spk.no. Der finner du også en pensjonskalkulator, hvor den som er født før 1954, kan få en pekepinn på hvordan de ulike alternativene kan slå ut økonomisk. Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

62 år 67 år

I arbeid Avtalefestet pensjon Tjenestepensjon fra SPK

Alderspensjon fra folketrygden

I arbeid

Tjenestepensjon fra SPK

Alderspensjon fra folketrygden

I arbeid

Du kan endre ytelse

• fra alderspensjon fra folketrygden til AFP, hvis vilkårene for AFP er oppfylt

• fra AFP til alderspensjon fra folketrygden

I arbeid

Avtalefestet pensjon

Tjenestepensjon fra SPK

Alderspensjon fra folketrygden

Tjenestepensjon fra SPK

Alderspensjon fra folketrygden

FIGUR 1 – AFP

FIGUR 2 – FlekSibel AlderSPenSjon FrA Folketrygden

Figur 3 – Delvis AFP

FIGUR 4 – inntekt ved Siden Av FlekSibel AlderSPenSjon

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i Farmasiforbundet det neste syv månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs

Grønn: Årsmøter

Oransje: Utgivelsesdatoer

Farmasiliv

Lilla: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Farmasiforbundets kurs

Til høsten arrangeres trinn IIIkurs 29. september – 1. oktober. Informasjon og påmeldingsskjema kommer etter sommerferien.

Har du spørsmål om kursene, ta kontakt med Kari-Ann Johnsen på telefon 22 99 26 62 eller på kari-ann.johnsen@ farmasiforbundet.no

Organisasjonskalender

Fastlegen blir nettdoktor

Nordmenn vil ha flere helsetjenester på nett. Selvbetjeningsløsninger skal snart gjøre Norge til et moderne e-Helseland.

Danmark og England har allerede opprettet en nasjonal helseportal. Nå ønsker Teknologirådet at også Norge skal opprette en nasjonal helseportal i 2012. Denne skal være såkalt dialogbasert, og inneholde informasjon om helse, forebygging og behandling, selvbetjeningsløsninger som timebestilling eller reseptfornying, dialogmuligheter, tilgang til journalinformasjon og nettfora.

Ønskeliste

I en undersøkelse som Respons Analysebyrå har utført for Teknologirådet, har 1098 tilfeldig utvalgte blitt bedt om å

sette opp sin egen ønskeliste for hvilke helsetjenester de ønsker skal bli mulig å utføre på nettet.

Ikke uventet er timebestilling hos fastlegen nummer én.

Deretter følger fornyelse av resept, forlengelse av sykemelding, svar på blod- og andre laboratorieprøver, henvisning til spesialist og sykehus – og til sist en mulighet for å stille spørsmål om sykdom og helse. Bare cirka 10 prosent av deltakerne i undersøkelsen svarte at de ikke ønsket å kommunisere elektronisk med fastlegen sin.

Elektronisk kontakt

Leder av Teknologirådet, Tore Tennø, påpeker at helsevesenet ønsker å sette pasienten i sentrum.

– Internett er som skapt for dette. Folk ønsker elektronisk kontakt med legen sin. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nettet, kan bedre behandlingen og samtidig være lønnsomt.

I Danmark har helsemyndighetene lagt til rette for såkalt e-konsultasjon ved å doble refusjonstaksten i forhold til telefonkonsultasjon. Danske leger kan miste autorisasjonen hvis de ikke tilbyr konsultasjoner på nettet. I Norge mangler leger økonomiske insentiver til å ta i bruk slike løsninger.

Tore Tennø mener at helsevesenet trenger styring og felles ambisjoner om hvordan de ulike aktørene skal møte pasienter på nett.

– Tall fra andre land viser at helsetjenester på nett kan innebære en betydelig samfunnsøkonomisk innsparing. I Danmark anslås det at man har spart cirka seks millioner transportkilometer ved at to av ti har brukt slike tjenester.

Med vår spredte bosetting kan vi forvente enda høyere innsparing i Norge, hevder han.

Økte helseutgifter

I Norge har helseutgiftene vokst kraftig de senere år, og med stadig flere eldre som vil trenge legehjelp, blir behovet enda større. Tennø påpeker at for å kunne utnytte

ressursene bedre, lønner det seg derfor å ta i bruk teknologi på nye måter – som blant annet en nasjonal helseportal.

I dag har nordmenn fritt sykehusvalg og fastlegeordningen, hvor man fritt kan velge hvor man ønsker behandling. Men Tennø mener at for å kunne ta gode valg, trenger pasientene god informasjon om de ulike behandlingsstedene. I dag finnes det ikke systemer som sier nok om kvaliteten.

– Både kvalitet på behandling og tilbakemeldinger fra andre pasienter kan være viktig informasjon. Det er ikke nok med generelle indikatorer for hele helseforetaket. Så lenge de ikke er knyttet direkte til det enkelte behandlingssted, blir det uegnet for pasienter som skal foreta valg om hvor de ønsker å bli behandlet, sier han.

E-terapi

Teknologirådet foreslår også tiltak som dialog og e-terapi hvor kronisk syke kan få økt behandlings- og livskvalitet ved bruk av måleapparater i hjemmet og nettdialog med legen sin. Flere former for e-terapi har vist gode resultater, bl a behandling av enkelte mentale lidelser.

Personvern og innsyn er viktig, og da må det utarbeides kryptering og tilgangskontroll for å sikre databasene og personvernet.

I tillegg bør helsevesenet tilby sikre og trygge pasientnettverk på nett for store diagnosegrupper. For mange er slike nettverk viktig for å takle egen sykdom.

Deltakelse i forskning kan gjøres ved at man har nettløsninger med digital signatur slik at pasienter kan gi samtykke til medisinsk forskning og kvalitetsregistre.

Elektronisk resept til alle

I løpet av noen år skal alle landets apotek være innlemmet i ordningen med eResept. Først ut er apotekene i Os.

Tekst: Ellenor Mathisen

Etter fire års utviklingsarbeid er den tekniske løsningen for elektroniske resepter nå på plass i en pilotversjon.

Apotekene i Os er i gang med utprøvingen, og deretter er det apotekene i Larvik som står for tur. Og i løpet av noen år skal alle landets apotek være innlemmet i eReseptordningen.

Asbjørn Seim er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og ansvarlig for den nye satsingen. Han forteller at eResept bl a skal sørge for at kontakten mellom lege og apotek blir bedre og enklere.

– For apotekansatte gir den elektroniske behandlingen av resepter bedre effektivitet og trygghet. De slipper å taste inn opplysninger fra papirresepten – som til tider kan være vanskelig å tyde. Elektroniske resepter kan ikke forfalskes, og dermed er problemet med falske resepter borte.

Større omfang

Det er to år siden Helsedirektoratets siste utprøving av eResept. Nå skal imidlertid systemet prøves ut mot alle involverte parter.

– Sist testet vi bare kommunikasjonen mellom lege og apotek. Nå utprøves alle systemene i hele verdikjeden. Legekontorene skal bruke systemet slik de normalt gjør, men det utvides med en ny funksjonalitet for håndtering av de elektroniske reseptene, sier han.

Legemiddelverkets system for forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) er integrert i legenes system for elektronisk pasientjournal (EP). Dette skal styrke grunnlaget for at legen tar riktige beslutninger når det gjelder hvilket legemiddel pasienten skal få. For apotekene

Avdelingsdirektør Asbjørn

Seim i Helsedirektoratet påpeker at eReseptordningen bl a skal sørge for at kontakten mellom lege og apotek blir bedre og enklere.

og bandasjistene betyr det at de tar i bruk nye fagsystemer som har vært testet og utprøvd det siste året. Oppgjøret med Helfo skal også bli mye enklere med denne nye ordningen.

Fødselsnummer

For å ekspedere en elektronisk resept, må kunden oppgi sitt fødselsnummer, og bare unntaksvis navnet eller fødselsdatoen. Det er fødselsnummeret som gjør at apoteket kan hente resepten ut fra systemet.

I tillegg er det utviklet nye systemer for formidling av informasjon mellom de ulike aktørene. Det har man bl a gjort for å sikre at alle pasienter skal få direkte tilgang til egne reseptopplysninger på nettet.

Nettjenesten Mine resepter, skal gi pasienten innsyn i egne resepter, mens databasen, Reseptformidleren, fungerer som en meldingsformidler som sender informasjonen dit den skal i verdikjeden.

– Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ønsker å benytte eResept-utprøvingen til å teste sin eID-løsning for sikker innlogging. Denne kommer til å bli den vanlige måten å få tilgang til egne personopplysninger i fremtiden, påpeker Seim.

Låst resept

Kunden kan selv velge om hun f eks vil ha det som kalles Låst resept. Da får hun et referansenummer av legen, og den elektroniske resepten er knyttet til dette nummeret. Bare legen og den enkelte apotekansatte som ekspederer kunden kan få innsyn i en Låst resept. Det betyr at andre leger eller apotek som kunden bruker, ikke kan søke opp en Låst resept. Alle søk i Reseptformidleren blir loggført, og sikkerheten rundt den elektroniske databasen er høy. – Dokumentasjon om ekspedisjonen blir lagret både på det lokale apoteket og i Reseptformidleren. Hvis kunden går til

Positive tilbakemeldinger

et annet apotek neste gang for å hente ut samme medisin, vil den vise hva kunden har fått tidligere, påpeker Seim. Han understreker at kunder som ønsker å få resepten sin på papir, kan få det. Da blir den samme informasjonen i stedet skrevet ut på papir, og kunden kan ta den med til apoteket og levere den som før. En eResept blir liggende i Reseptformidleren i én måned etter at den er ekspedert eller utgått på dato. Deretter slettes den.

Verdikjeden

Asbjørn Seim forteller at pilotprosjektet i Os dekker hele verdikjeden for eResept.

– Det er selvsagt ikke risikofritt med så mange systemer og aktører. Vi følger derfor denne utprøvingen nøye opp. Senere utvider vi utprøvingen hvor kravene til ytelse, pålitelighet og sikkerhet er meget strenge. Når vi ser at dette fungerer på Os, starter vi utprøving i en større skala, med Larvik som første by.

Seim sier at Helsedirektoratet etter hvert skal ha ferdig en teknisk løsning som skal passe for hele landet, men påpeker at denne antakelig ikke vil være ferdig utprøvd før om noen år.

Apotekteknikere i Apotek1 Os som Farmasiliv har snakket med, forteller at kundene som får en eResept av legen sin er positiv til å prøve den ut. Selv syns de også at det er spennende å få være med noe helt nytt.

De hadde litt tekniske problemer i starten, men alle feil og mangler tas opp og blir rettet fortløpende. Og de oppfordres også til komme med egne forslag til endringer.

En elektronisk resept blir en annerledes måte å jobbe på hvor de forholder seg til det som står på skjermen. Det betyr at de ikke trenger å bruke tid på å hente fram og å arkivere blå-resepter. Fortsatt er det flest kunder med papirresept, men etter tre ukers utprøving syns de overgangen til eReseptordningen går bra.

Mange solkremer holder ikke mål

Rundt halvparten av solproduktene som selges i Norge beskytter ikke godt nok mot UVA-stråling.

Tekst: Ellenor Mathisen

På oppdrag fra Mattilsynet kjøpte Veterinærinstituttet inn en rekke solkremer på tilfeldige apotek og i butikker høsten 2009. Instituttets test av solkremene viser at bare rundt halvparten av produktene er i tråd med EUs anbefalinger. Resten har for dårlig beskyttelse mot UVAstråler.

UV-krav

EUs anbefaling er at man bruker solkremer der UVAbeskyttelsen er minimum en tredel av oppgitt solfaktor.

Det vil si at en solkrem med faktor 30 (SPF 30) skal ha et UVA-filter som er 10 eller bedre. Det er en anbefaling som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) støtter. 14 ulike solkremer for barn ble testet, men bare 6 av disse produktene oppfylte denne anbefalingen. Av de øvrige 24 solproduktene som ble testet, var det bare 13 produkter som oppfylte EUs anbefaling.

Totalt var det bare 19 av de 38 solkremene i testen som ga en tilfredsstillende beskyttelse mot UVA-ståling.

Ny lov?

Mattilsynet mener at dagens anbefalinger bør erstattes med noe mer forpliktende, og helst en ny lov.

– Når så mange av solproduktene ikke er i tråd med UVAanbefalingene, er ikke en anbefaling nok. Rapporten vil

FAKTA

Illustrasjonsfoto

• Et solbeskyttelsesprodukt bør beskytte både mot UVA- og UVB-stråling. UVA kan føre til tidlig aldring av huden, mens UVB-stråling kan føre til at man blir solbrent. Begge strålingstypene kan gi hudkreft.

• SPF (Sunburn Protection Factor) angir beskyttelsen mot UVB-stråling. Solbeskyttelsesprodukter som er merket med SPF 30 skal ifølge anbefalingene ha en UVA-beskyttelsesgrad på minimum 10.

• Man må smøre seg ofte og rikelig – bruk gjerne en håndfull krem til hele kroppen. De fleste bruker for lite solkrem, og får derfor ikke den beskyttelsen som faktoren angir.

Vignett Fagnytt

derfor inngå som en viktig del av arbeidet overfor EU, sier

Julie Tesdal Håland i Mattilsynet i en kommentar.

Solkremer som IKKE oppfylte kravene i testen:

For barn:

Babyline 30 Barn

Natusan 20 Kids

Natur&Sun 50+ Baby

Bamse 30+ For Children

Clarins 30 For Children

Dr. Hauschka 30 Barn

Farmasi 35 Baby

SunCare 30+ Kids

Andre solkremer som IKKE oppfylte kravene i testen:

Nuxe 10

Shiseido 50+

Camette 30

Clarins 15

SebaMed 40

Lavera 20

Natur&Sun 25

Riemann P20 Once a Day 20

Decleor Aroma Sun 30

SunCare 30

Farmasi 25

Rapporten er basert på solkremer som var i salg høsten 2009, og det er mulig at noen av dem ikke lenger er i salg.

Solkremer som oppfylte kravene i testen:

For barn:

Ambre Solaire 30 Kids

Eucerin 50+ Kids

Boots Soltan 30 Kids

Cosmica 30 Barn

Nivea 25 For Children

Sopotsun 25 For Children

(Kilde: Mattilsynet: Rapport Solbeskyttelsesprodukter UVA-beskyttelse og merking 2009)

Andre solkremer som oppfylte kravene i testen:

Boots Soltan Once 15

Piz Buin Duo 10

Piz Buin Duo 20

Piz Buin 30

Biotherm 15

Cliniderm 15

Solar Expertise 10

LA Roche-Posay 50+

Dr. Wollan’s 10

Solar Expertise 30

Clinique 30

Biotherm 50+

Vichy 20

Mindre sol gir best beskyttelse

Forskere mener at altfor mange har for stor tro på solkrem. De anbefaler heller mindre sol.

Tekst: Ellenor Mathisen

Skandinavisk hud er som regel lys, og tåler derfor ikke mye sterk sol. I en studie publisert i det medisinske tidsskriftet

The Lancet går en rekke forskere ut og advarer spesielt folk med lys hud mot mot overdreven tro på at solkremer med høyt faktor beskytter godt nok mot de farlige UV-strålene.

De hevder at hvis solkrem skal gi en god effekt, må man først og fremst smøre seg inn med mye krem. Og det må man gjøre minst en halv time før man går ut i sola. Virkningen av å bruke en krem med solfaktor er likevel begrenset.

Ifølge forskerne er det bedre å ha på seg klær som beskytter huden og å bruke solhatt. I tillegg bør man begrense tiden man er i sola til et minimum i stedet for å bruke solkrem. De mener at ingen bør bruke solkrem som et middel for å kunne tilbringe mange timer i sola. Tykke stoffer som dongeri og ull beskytter best mot skadelig stråling. Men de vanligste sommerklær er jo bomull og lin – som igjen gir mindre beskyttelse.

- Solkrem alene gir den dårligste beskyttelsen, og folk bør huske på at ikke alle typer skjorter gir god nok beskyttelse mot UV-stråling, sier forsker Stephen Lautenshlager i en kommentar til BBC.

Mange myter om forstoppelse

Forstoppelse skyldes ikke alltid fiberfattig kost, lite vann og mangel på mosjon. Og avføringsmidler er verken farlig eller vanedannede.

Tekst: Ellenor Mathisen

Alle gamle og seiglivede myter om forstoppelse og hva det skyldes, tilbakevises i en større undersøkelse publisert i det vitenskapelig tidsskriftet American Journal of Gastroenterology.

Ikke minst slår den hull på alle myter om at såkalte laksativer (avføringsmidler) kan skade tykktarmen – og forskerne finner heller ingen bevis for at de fører til avhengighet.

Oppsiktsvekkende

Leder for undersøkelsen har vært professor Stefan MüllerLissner ved Internal Medicine/Gastroenterology ved Humbolt universitet i Berlin. Gruppen har gått gjennom all relevant forskning både når det gjelder forekomst og behandling av forstoppelse.

– Kronisk forstoppelse er ubehagelig, men ikke farlig. Mange leger tar heller ikke forstoppelse hos pasientene alvorlig, og dette kan jo være grunnen. Men det finnes så mange udokumenterte råd om forstoppelse, og felles for disse er at de ikke holder mål når de blir utsatt for seriøs forskning, hevder Müller-Lissner.

Fiber

Forskerne bak undersøkelsen påpeker at det ikke er tvil om at mye fiber i kosten setter fart på magen. Men de hevder at troen på at man kan behandle kronisk forstoppelse med fiber, er overdrevet. De kan heller ikke finne dokumentasjon for at lite fiber i kosten forårsaker forstoppelse. Undersøkelsen viser at bare 20 prosent av pasientene med avføringsproblemer ble bedre av å bruke fiber. Flere data viser også at mens en rekke pasienter fikk hjelp av fiberrik kost, ble symptomene bare verre når de økte fiberinntaket sitt.

Mye vann

Å drikke mye vann for å sette fart på systemet, viser seg også å være en myte, ifølge Müller-Lissner. Så fremt man

ikke lider av uttørking, eksisterer det ingen forskning som kan dokumentere at å drikke masse vann hjelper mot forstoppelse.

Undersøkelsen avliver også myten om at lang tids bruk av laksativer kan forårsake kreft i tykktarmen eller være opphavet til andre former for kreft.

Bivirkninger

Professor Müller-Lissner hevder at produktene som er på markedet i dag er helt trygge så lenge de brukes i samsvar med de oppgitte anbefalingene på forpakningen. Han mener derfor at personer som stadig plages av forstoppelse selv om de spiser fiber, trygt kan bruke avføringspiller uten å være redd for farlige bivirkninger. Ifølge the American College of Gastroenterology er forstoppelse den mest vanlige plagen blant befolkningen i USA og i de fleste vest-europeiske land. Bare i USA fører slike plager til 2,5 millioner legebesøk, og det kjøpes avføringsmidler for millioner av dollar hvert eneste år.

(Kilde: www.amjgastro.com)

farmasiliv 3 /2010

Multivitaminer og brystkreftrisiko

Mange tar multivitaminer for å hindre sykdom, men nå viser en studie at det i stedet kan gi økt risiko for brystkreft hos voksne kvinner.

Tekst: Ellenor Mathisen

Den svenske studien omfatter mer enn 35 000 kvinner mellom 49 og 83 år. Disse ble fulgt i en 10-års periode, og ingen av kvinnene hadde brystkreft da studien startet.

I løpet av denne tiden fikk 974 av deltakerne diagnosen brystkreft. Studien er nylig publisert i det medisinske tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition.

Forbindelse

Studien beviser ikke at multivitaminer direkte fører til brystkreft, men peker på at det er en svak forbindelse mellom inntak av multivitaminer og brystkreft. Forskerne bak studien mener at det er biologisk sannsynlig at multivitaminer kan ha en slik effekt, og at det derfor er god grunn til å gå videre med flere studier.

Kvinner som allerede tok multivitaminer da studien startet, hadde 19 prosent større risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med deltakere som ikke hadde tatt

multivitaminer. Da hadde forskerne tatt hensyn til ulike faktorer som arvelig brystkreft i familien, vekt, inntak av frukt og grønnsaker, trening, røyking og alkoholbruk.

Svak påvirkning

Dr Susanna C. Larsson ved Karolinska Institutet i Sverige mener at resultatene av studien viser at svært mange kvinner tar tilskudd av multivitaminer daglig.

– Man bør derfor gjøre kvinner generelt oppmerksom på at det kan være en moderat risiko for utvikling av brystkreft forbundet med inntak av multivitaminer, sier hun.

Svært få av deltakerne utviklet brystkreft mens studien pågikk; av 9 017 multivitaminbrukere, fikk kun 293 diagnosen brystkreft. Av de 26 000 kvinnene i studien som ikke tok multivitaminer, fikk 681 diagnosen brystkreft.

I USA tar nesten halvparten av alle voksne tilskudd av vitaminer hver dag, og det vanligste er multivitaminer.

Undersøkelser viser at folk tar vitamintilskudd gjør det fordi de tror det kan forhindre kronisk sykdom. Men en fersk amerikansk studie som fulgte 160 000 voksne kvinner som tok multivitaminer i over åtte år, viser at de ikke hadde mindre risiko for å dø av hjerteproblemer eller noen form for kreft – sammenlignet med de som ikke tok multivitaminer.

Høy tetthet

Når forskerne likevel mener at det må gjøres flere studier, er det fordi de mener at det finnes biologiske grunner til at multivitaminer kan forårsake brystkreft. En studie viser at kvinner i overgangsalderen som tok multivitaminer, hadde tendenser til en økning i brysttetthet enn de som ikke tok tilskudd. Det betyr at brystene har relativt mindre fett og mer kjertler og vev. Og høy brysttetthet er knyttet til relativt høyere risiko for brystkreft. Studien sier likevel ikke noe spesifikt om hvorvidt multivitaminene kan føre til økt brysttetthet.

Folsyre

En annen mulighet kan være B-vitaminet folsyre. Forskning på dyr har vist en slik sammenheng, mens studier på mennesker har kommet til ulike konklusjoner. En studie viste at det var en større risiko for brystkreft hos kvinner som tok folsyre-tilskudd (B9), mens andre studier ikke har påvist noen effekt, eller de har vist at tilskuddet kan redusere risikoen.

Fordi multivitaminer er en miks av vitaminer og mineraler, er det vanskelig å finne hvilke komponenter som peker seg spesielt ut når det gjelder å gi økt risiko for brystkreft. Dr Larsson anbefaler derfor kvinner om heller å spise så variert kost som mulig for å dekke sitt daglige behov for vitaminer og mineraler.

(’Multivitamin use and breast cancer incidence in a prospective cohort of Swedish women; www. MedicalNewsToday)

Medisiner gir munntørrhet

En rekke medikamenter kan føre til munntørret og større risiko for dårligere tannhelse.

Tekst: Ellenor Mathisen

Spytt inneholder tallrike komponenter som beskytter munnslimhinnen og tenner. Får man dårligere spyttsekresjon er man mer disponert for sykdommer i munnen. Flere kvinner enn menn plages med tørrhet i munnen, og problemet tiltar med alderen. For noen er det ikke særlig ubehagelig, mens hos andre kan det føre til både underernæring og nedsatt livskvalitet.

Dårlig ånde

Tannlege og dr. odont. Birgitte Moesgaard Henriksen sier at munntørrhet er vanligere enn mange tror, men at de fleste ikke er klar over at det skyldes medisinene de tar. – Munntørrhet kan gi tørre slimhinner, infeksjoner og hull i tennene. Både allergimedisiner og psykofarma reduserer spyttproduksjonen, og gjør at brukerne ofte føler seg tørr i

munnen. Tørr munn gjør at man kan få problemer med å svelge mat. Samtidig kan mangel på enzymer i spyttet påvirke fordøyelsen og gi dårlig ånde, forteller hun. For å føle seg mindre tørr i munnen, bør man unngå sukkerholdige pastiller og brus. Det gjør bare vondt verre, og svekker tannemaljen. I stedet anbefaler hun at man smådrikker vann og heller suger på sukkerfrie pastiller.

Kortison

Mange astmatikere bruker f eks kortison, som svekker immunforsvaret. Ifølge forsker Moesgaard Henriksen kan slike preparater gi grobunn for soppinfeksjoner i munnhulen, spesielt hos eldre.

– Jeg mener at leger bør informere sine pasienter om at medisinene de tar kan føre til munntørrhet. Spesielt de

farmasiliv

som tar fire eller flere ulike medikamenter daglig, bør skylle munnen etter at de har tatt medisinene for å unngå soppinfeksjoner. Det er veldig viktig at spyttproduksjonen ikke svekkes, fordi det sørger for god tannhelse og gir bedre fordøyelse. I dag oppfatter mange leger munntørrhet som en banal plage, og ser ikke at dette kan utvikle seg til store plager i munn og svelg for pasientene.

Tverrfaglig samarbeid

Birgitt Moesgaard Henriksen mener at munntørrhet og munnhuleproblematikk ikke blir tatt like alvorlig av de ulike helseprofesjonene i dag. Hun ønsker seg et tverrfaglig samarbeid for å hindre at alvorlige sykdommer oppstår hos brukerne.

– Forskningen viser at utvikling av sykdommer i munn og svelg kan skyldes munntørrhet. Det gjelder både karies og periodontitt, men også sår og soppinfeksjoner. For å hindre at dette skjer, bør tannleger, leger og sykepleiere samarbeide på dette feltet. Forebygging er utrolig viktig, og da må både pasienter og helsearbeidere få bedre informasjon om hva de skal se etter og ikke minst hva pasientene selv kan gjøre slik at de kan unngå sykdommer i munnhulen.

Gode råd for å hindre munntørrhet:

• Skifte ut fluortannkrem med en som ikke skummer og beskytter spytthinnen i munnen

• Bruk sukkerfrie sugetabletter eller tyggegummi. Fås også kjøpt på apotek, gjerne med fluor

• Rengjør tenner, tunge og munnhule grundig med tanntråd, tannbørste og tannstikker

• Rengjøring og bruk av fluor bør skje like etter et måltid

• Unngå søtsaker og sukkerholdig saft og drikke. Slike produkter forverrer tørrheten

• Drikk rikelig med vann. Ved munntørrhet om natta, ta litt vann i munnen og vent litt med å svelge det

• Spraypreparater med kunstig spytt til å fukte munnen med kan kjøpes på apotek. Hjelper litt, men vann gir like god effekt

• Tannproteser krever grundig renhold. Løsner protesen pga munntørrhet, kan festemidler bedre festet

• Oppsøk tannlege for sjekk og informasjon om tann- og munnpleie

(Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hel eller delvis refusjon

For et par år siden ble det innført nye regler for dekning av tannlegeutgifter. Tannproblemer som skyldes munntørrhet pga medisinbruk eller allergiske reaksjoner, kan gi rett til hel eller delvis refusjon. Det er tannlegen som må vurdere om problemene skal omfattes av de nye bestemmelsene i folketrygdlovens paragraf 5-6. Man trenger derfor ikke forhåndsgodkjennelse av det lokale Navkontoret før behandling kan starte. Tannlegen må imidlertid sørge for å ha all nødvendig dokumentasjon i journalen før regning sendes Nav. Når det gjelder allergi mot tannmateriale, må det foreligge erklæring fra en spesialist i hudsykdom om at det er sannsynlig at reaksjonen skyldes allergi. Tannlegen må velge nytt materiale i samråd med legen.

Les mer om stønadsberettiget tannbehandling på Navs hjemmesider: http://www.nav.no/805371177.cms

Tap av visceralt fett – i sentrum for vekttap og bedre helse?

Reduksjon av ”skjult” fett bør være et viktig mål ved vekttap for de som risikerer fedmerelaterte helseproblemer.

Subkutant fett, som ligger like under huden, er det synlige fettet som alle ønsker å bli kvitt. Men forskning viser at det finnes en langt farligere type fett: det viscerale fettet som omgir organene i mageregionen og brystet.1-14

Viscerale fettceller produserer mange kjemiske budbærere som påvirker stoffskifte og kretsløp.1- 7 Det er et tydelig forhold mellom overflødig visceralt fett og risikoen for type 2diabetes og hjertekarsykdommer1-14

Den gode nyheten er at å gå ned i vekt ved hjelp av et kosthold med lite kalorier og lavere fettinnhold – med eller uten mosjon – kan man redusere

visceral fettmasse.15-21 Studier viser også at mosjon alene kan redusere visceralt fett hos menn22 og kvinner23 – enda en oppmuntring for overvektige personer til å øke aktivitetsnivået.

Subkutant fett

Muskellaget i mageregionen

Visceralt fett

Denne kunnskapen kan hjelpe farmasøyter å gi kunder råd og motivere dem i betydningen av en sunn livsstil. Det viktige budskapet er dette: vekttap hjelper mennesker til å miste både subkutant og visceralt fett, men det er det sistnevnte som gir betydelig større helsefordeler.24

alli er et registrert varemerke som tilhører konsernet GlaxoSmithKline.

• alli kan hjelpe brukere med å gå ned 50 % mer i vekt sammenliknet med sunt kosthold alene. 25

• alli er en gastrointestinal lipasehemmer med ikke-systemisk virkemåte som hindrer omlag 25 % av fettet som spises fra å bli tatt oppi kroppen. 25

• alli anbefales til overvektige voksne (BMI på 28 eller mer). 25

1. Després J-P, et al. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 1990; 10: 497-511. | 2. Després J-P, et al. J. Endocrinol Invest. 2006; 29 (Suppl. to no.3): 84-89. | 3. Despres J-P, et al. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 2008; 28: 1039 -1049. | 4. Grundy SM. Am J Cardiol. 1999; 83: 25F-29F. | 5. Grundy SM. J Clin Endocrinol Metab. 2004; 89(6): 2595-600. | 6. Björntorp P. Arteriosclerosis 1990; 10: 493-6. | 7. Rizvli AA. Anti-Infl amm Anti-Allergy Ag Med Chem. 2008; 7(3): 187-198. | 8. Larsson B, et al. Br Med J. 1984; 288: 1401-1404. | 9. Lapidus L, et al. Br Med J. 1984; 289: 1257-1261. | 10. Ducimetiere P, et al. Int J Obes. 1986; 10(3): 229-240. | 11. Donahue RP, et al. Lancet 1987; 1: 821-824. | 12. Yusuf S, et al. Lancet 2004; 364: 937-52. | 13. Wang

Y, et al. Am J Clin Nutr. 2005; 81: 555-63. | 14. Pouliot MC, et al. Diabetes 1992; 41: 826-34. | 15. Kopelman PG. Int J Obes. 1997; 21: 619-625. | 16. Stallone DD, et al. Int J Obes. 1991; 15(11): 775-80. | 17. Egger G, et al. Int J Obes Relat Metab Disord. 1996; 20(3): 227-31. | 18. Caan B, et al. Int J Obes Relat Metab Disord. 1994; 18(6):397-404. | 19. Shadid S, Jensen MD. Diabetes Care 2003; 26: 3148-3152. | 20. Carr D, et al. Diabetes 2005; 54: 340-347. | 21. Purnell J, et al.. J Clin Endocrinol Metab. 2000; 85: 977–982. | 22. Ross R, et al. Ann Internal Med. 2000; 133: 92-103. | 23. Ross R, et al. Obesity Res. 2004; 12 (5): 789-798. | 24. Park HS, Lee K. Diabetic Med 2004; 22: 266-272. 25. Preparatomtale

alli®, 60 mg hard kapsel. Orlistat. Indikasjon: For vektreduksjon hos overvektige voksne (body mass index (BMI) ≥28 kg/m2) og bør brukes i kombinasjon med en diett som er lettere kalori og fettredusert. Dosering: Voksne fra og med 18 år: Inntill 1 kapsel 3 ganger daglig sammen med et hovedmåltid i opp til 6 måneder. Lege må kontaktes hvis patient ikke oppnår vekttap i løbet af 12 uker. Diett og treningsprogram bør startes før behandlingsstart. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Samtidig behandling med ciklosporin. Kronisk malabsorpsjonssyndrom. Kolestase. Graviditet. Amming. Samtidig behandling med warfarin eller andre orale antikoagulantia. Interaksjoner: Ciklosporin, orale antikoagulantia, orale prevensjonsmidler, levotyroksin, antiepileptika, fettløselige vitaminer, akarbose, amiodaron. Forsiktighetsregler: Lege bør konsulteres ved nyresykdom, ved behandling med amiodaron eller levotyroksin eller ved behandling for hypertensjon, hyperkolesterolemi, diabetes eller epilepsi da dosene av disse kan måtte justeres. Risiko for gastrointestinale symptomer kan øke ved fettrik diett. Et multivitaminpreparat bør tas ved sengetid. Lege bør kontaktes ved rektal blødning. I tilfeller med kraftig diaré anbefales bruk av et ekstra prevensjonsmiddel for å forebygge en mulig redusert effekt av orale prevensjonsmidler. Bivirkninger: Svært vanlige: oljeaktig lekkasje fra rektum, flatus med tarmtømming, kraftig avføringstrang, fettrik/oljeaktig avføring, oljeaktig utflod fra endetarmen, flatulens, løs avføring. Vanlige: abdominalsmerter, avføringsinkontinens, flytende avføring, økt defekasjon, uro. Ikke kjent: Redusert protrombin og økt INR, overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaksi, bronkospasmer, angioødem, pruritus, hudutslett og urtikaria, divertikulitt, pankreatitt, mild rektal blødning, oksalatnefropati, hepatitt, kolelitiase, økning i transaminaser og alkalisk fosfatase, bulløse erupsjoner. Pakningsstr. 84 stk. Reseptgruppe: F. Glaxo Group Limited, UK er innehaver av markedsføringstillatelsen. alli® er et varemerke som tilhører GlaxoSmithKline-gruppen.

Etter- og videreutdanningstilbudet

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet har lang og omfattende tradisjon for opplæring av apotekteknikere. Vi tilbyr etter- og videreutdanning til apotekansatte og etterutdanning i administrative fag til farmasøyter og apotekere/driftskonsesjonærer.

Evaluering

Kursevalueringene for vårens kurs har som vanlig vært svært gode. De skriftlige kommentarene viser at kursene oppleves som apotekrettet og nyttige i forhold til apotekhverdagen. Derfor er det synd at ikke flere benytter seg av Apotekforeningens kurstilbud.

Casearbeid

Denne våren har vi i større grad enn tidligere satset på casebasert undervisning. Kursdeltakerne har i forkant av et kurs sendt inn caser som er videresendt til foreleser og lagt inn i undervisningen. Erfaringene fra denne måten å presentere på har vært svært gode og vil bli videreført i høstens kurs.

Desentralisering

De fleste kurs har tradisjonelt vært arrangert i Oslo. Denne våren har vi satset sterkt på desentralisering, men det har vist seg at det var vanskelig å få oppslutning om slike desentraliserte kurs. Derfor legges alle høstens kurs til Oslo.

Høstens kurstilbud

Nedenfor finner du en foreløpig skjematisk kursoversikt. Kursdatoene er ikke klare ennå, men vi vil komme tilbake med oppdatert liste seinere, både direkte til det enkelte apotek og på våre nettsider www.apotek.no.

Korte samlingskurs for apotekteknikere

Ingredienser i hudprodukter (1 dag)

Diabetes (2 dager)

Farmakologi (2 dager)

Kreft og kreftbehandling(1 dag)

Reseptfrie legemidler til bruk i fordøyelsesprosessen (1 dag)

Astma og KOLS (1 dag)

Livsstilssykdommer (1 dag)

Ingredienser i forkjølelses,- hostedempende og febernedsettende legemidler (1 dag)

Korte samlingskurs for farmasøyter og apotekteknikere

Individuell røykesluttveiledning i apotek (2 dager)

Tilvirkning (2 dager)

Vi tar forbehold om endringer i kursoversikten.

Sted

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Sted

Oslo

Oslo

Se www.apotek.no for mer info om Apotekforeningens kurstilbud.

Dry Mouth Caring for Dry Mouth

LINDRER

FUKTER

BESKYTTER

- Spytt erstattende spray (937244)

- Spytt erstattende gel (817026)

- Munnskyll (868328)

- Mild tandkrem (899300)

Så mange som hver fjerde person lider av munntørrhet. Det kan være pga. kroniske sykdommer, men også som bivirkning av de 1300 vanligste medisinene.

GUM ® bioXtra® Dry Mouth gir en umiddelbar og langvarig følelse av naturlig spytt samtidig som den bevarer munnens naturlige beskyttelse for å motvirke de negative effektene av munntørrhet.

• Naturlig aktivt enzymkompleks for å erstatte spyttets antibaktrielle forsvar

• Kolostrumekstrakt gir økt immunforsvar

• En avansert fuktighetsbevarende teknikk for umiddelbar og langvarig komfort

Velkommen som medlem!

Janne Jordet Edvardsen, Boots apotek Kalbakken

Camilla Anniken Lilleåsen, Ullevål sykehusapotek

Siv Grethe Eikenes Grov, Apotek 1 Sandane

Siw Anita Skare, Boots apotek Fræna

Heidi Gusfre, Apotek 1 Ski Amfi

i Saadet Alikhan, Vitusapotek Herkules

Therese Volden Flotten, Vitusapotek Oppdal

Camilla Anniken Lilleåsen, Apotek 1 Lagunen

Merete Lene Hatlestad, Alpakka apotek

Karina Holt, Apotek 1 Markensgate

Kitty Hjartaker, Apotek 1 Askøy

Jelena Geric, Vitusapotek Nodeland

Lisbeth Halvorsen, Grønland Stjerneapotek

Elisabeth Eirin Arntsberg, Apotek 1 Østfoldhallen

Pernilla Smeby, Apotek 1 Ski

Maryem Zahir, Sykehusapoteket Lørenskog

Inga Starheim, Apotek 1 Sandane

Brit Gellein, Vitusapotek Tiller

Siv Monika Dahle, Rissa apotek

Barbara Eggen, Boots apotek Lørenskog

Jannicke Koppen, Boots apotek Heimdal

Jannike Amundsen, Sunnfjord apotek

Agnete Korsnes, Apotek 1 Molde

Hassan Sadiq Sazgar, Elev

Linda Aagesen, Elev

Turid Bakke, Elev

Lene Therese Odland, Elev

Nasima Akhtar, Elev

Vi söker kompetenta farmacevter till våra apotek i Sverige

Läs mer på apoteksgruppen.se

Wenche Kristine Sylliåsen , Elev

Malene Kvålshagen Ulven, Elev

i Zahra Sahib Al-Musaw, Elev

Sonja Sanden, Elev

Anette Heldal, Elev

Linda Helen Engevik , Elev

Linda Savland, Elev

Desire Nygård Olsen, Elev

Fatima Nagina Naheed, Elev

Thuy Nguyen Hjorteset, Elev Sassan Pakdel, Elev

Kamilla Solvang, Ann-Lisbeth Jonassen, Inger Lise Rasmussen, Gulcicek Mor,

Lite personligare

Karen Salbu, Region vest:

Hei alle sammen!

Som ny regionleder i Farmasiforbundet Region vest er jeg glad jeg har med en dyktig gjeng i styret. Jeg må bare takke for tilliten, og ser frem til samarbeidet; dette blir spennende!

Jeg vil utfordre deg som er tillitsvalgt til å være deltakende på årsmøter og på tillitsvalgtsamlinger for å være med på å bestemme hvem som skal være våre talerør, samt å dele erfaringer og lufte saker som engasjerer og som kan være til vårt felles beste, eller i det minste å skape felles forståelse.

«Tillitsvalgtapparatet er ikke langt unna – vi er her for å hjelpe dere»

Har vi det for godt, eller gjør forbundet en så god jobb at dere der ute ikke har noe å klage på? De siste årene med mye motgang for mange av våre kollegaer, oppsigelser og tøffe arbeidsmengder, tyder på at det fortsatt er en del å ta tak i. Opplever du ting på arbeidsplassen som du mener tillitsvalgtapparatet burde tatt tak i så har DU et ansvar for å løfte den saken. Et viktig forum for det er på tillitsvalgtsamlingene. Tillitsvalgtapparatet er ikke langt unna - vi er her for å hjelpe dere.

Har du et tema du ønsker å vite mer om? Da kan vi ta det opp på en tillitsvalgtsamling, eller vi kan lage et lokalmøte. Kan hende du har en sak eller noe du føler er et problem. På tillitsvalgtsamlingene kan du lære noe nytt, lufte problemer, høre andres utfordringer i deres hverdag. Det er høyt under taket!

Tillitsvalgtsamlingene gir også mulighet til å ha det sosialt sammen med kollegaer fra alle kjedene, sykehusapotekene og fra de som står som frie apotek i regionene. På årsmøtene har de fleste av de tillitsvalgte uteblitt. Dere har en unik mulighet til å påvirke Farmasiforbundet gjennom å ta opp saker dere vil vi skal videresende inn til sentralstyret. Hvor er dere?! Som Bente skrev i den forrige regionlederspalten - det er vanlig høflighet å takke ja/nei til en invitasjon. Dere har alle e-postadressene våre. Om du kan sende navn, mail adresse og hvilket apotek du jobber på til din regionsleder, har vi en mulighet for å gjøre invitasjonene

mer personlige, pluss at DU er sikker på å få invitasjonen. På årsmøtene har du muligheter til å påvirke hvem du vil ha som leder eller styremedlemmer i din region. Dine meninger har betydning for hvilken retning Farmasiforbundet skal ta og hvilke saker vi skal kjempe for. På årsmøtet hos oss i vest var det under en firedel som kom. Jeg syntes at vi hadde det fint sammen. Blant annet var vi samlet på Bergen bowling for sosialt samvær og det var alle tiders. Det er alltid kjekt å se dere som kommer, men vi har plass til mange flere.

Er demokratiet vårt i fare? Vi har ikke bruk for regionstyret hvis det ikke blir brukt, og da kan demokratiet stå i fare. Fordi det blir vanskeligere å nå frem med sakene, og din stemme forsvinner i det store intet. Det er alltid lettere å nå frem med en sak når veien til toppen ikke er for lang. Regionstyrets rolle er jo nettopp å sørge for at veien ikke blir for lang for den enkelte. Men det krever at den enkelte engasjerer seg i sin egen hverdag.

Hjertesukk til slutt: Er invitasjonene til årsmøtene våre for anonyme og upersonlige eller kommer de ikke frem? Jeg har en visjon om å kunne invitere alle dere tillitsvalgte, med personlige brev, til neste årsmøte. Følg derfor opp og send informasjonen om dere selv til regionlederen deres. Husk at sammen er vi sterke, og det vi gjør har betydning.

Karen Salbu Region vest

- Derfor er det få menn i yrket

- Det er få mannlige apotekteknikere fordi yrket i stor grad innebærer at man må ha tålmodighet og forståelse for mennesker i alle slags helsemessige situasjoner, og man må vise omsorg og empati. Jeg mener ikke at menn ikke er i stand til dette, men jeg tror det ligger mer for oss jenter å velge det som yrke, mener Ingrid Uri Nordstrand.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

- Jeg ekspederer, gir råd og veiledning, registrerer resepter, har forsendelse, fyller på med varer og har hyggelige samtaler med kunder.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

- Det beste med å jobbe i apotek må være at ingen dag er lik og at jeg lærer noe nytt hver dag.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- At jeg kommuniserer bra med kundene og at jeg er positiv. Jeg er ikke redd for å bruke ting jeg har lært når jeg er i samtale med kunden, men samtidig kjenner jeg mitt kompetanseområde og vet når jeg må henvende meg til farmasøyt eller noen med mer erfaring.

Hva savner du i jobben din?

- Ingenting forløpig.

Hvem er den verste kunden?

- De som hisser seg opp og skjeller meg ut for ting som strengt tatt ikke er min feil. For eksempel prisen på en vare eller at de faktisk må vente på tur når det er kø.

Tar du etter- og videreutdanning? Eventuelt hva?

- Nei det gjør jeg ikke, men kanskje en dag.

Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?

- En slags forsker kanskje? Da jeg var liten skulle jeg bli arkeolog og grave frem dinosaurfossiler.

Hva kan farmasiforbundet gjøre for meg?

- Jobbe for å gi nyutdannede apotekteknikere som meg høyere lønn.

Hvis du var leder i farmasiforbundet, hva ville du i så fall gjort?

- Hørt på hva teknikerne har å si.

Navn: Ingrid Uri Nordstrand

Alder: 26

Bosted: Valderøya

Arbeidssted: Vitusapotek Svanen i Ålesund

Stilling/ansvarsområde: Apotektekniker

Tillitsverv: Ingen

Apotektekniker siden: 2009

Interesser: Film, samboeren min, gå i fjellet, lage mat, jobben min

Motto/favorittutrykk: Det må bli den gylne regelen ”Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg”.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

- Blant annet at vedkommende er rettferdig, og er med på å skape et trygt og godt arbeidsmiljø.

Hvorfor er det så få menn i apotekteknikeryrket?

- Fordi yrket innebærer i stor grad at man må ha tålmodighet og forståelse for mennesker i alle slags helsemessige situasjoner, og man må vise omsorg og empati. Jeg mener ikke at menn ikke er i stand til dette, men jeg tror det ligger mer for oss jenter å velge det som yrke. En stor del av jobben går jo også ut på informasjon og salg av diverse kosmetikk og kroppsprodukter, og dette er jo heller ikke akkurat menns fremste interesse...

Hvem vil du helst stå fast i en heis sammen med?

- Kjæresten min. Men hvis han ikke er tilgjengelig kan jeg godt stå fast sammen med Brad Pitt.

Hva ser du helst på TV?

- Dramaserier, situasjonskomedier eller film. Jeg greier ikke å se på realityserier.

Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

- Eldreomsorgen.

Ta kontakt med Renate Messel Hegre på tlf 22 99 26 64 eller på epost: renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Ferie

Det er juni og sommerferien står for tur. Vi vier derfor denne gang spalteplassen i ”Du og jobben” til temaet ferie og ferierettigheter.

I henhold til ferieloven har alle arbeidstakere rett til fire ukers ferie. Vi som er tilknyttet en tariffavtale har rett til fem ukers ferie. Fire uker er lovfestet og en uke er tariffestet. Fem uker ferie tilsvarer 30 virkedager, d.v.s. en ferieuke er 6 virkedager. Ferie kan ikke omregnes i timer. Med virkedager menes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Faller ferieuken din på en uke med helligdager, som for eksempel 1. mai eller 2. pinsedag, vil du ha denne/disse dagene til gode.

Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har rett til en ekstra ferieuke.

Tre av ferieukene kan kreves lagt til hovedferieperioden som er fra 1. juni til 30. september. Disse skal fortrinnsvis tas samlet. Arbeidsgiver skal underrette om feriefastsetting senest 2 måneder før ferien tar til. Hvis det på grunn av uforutsette ting på apoteket blir nødvendig å endre fastsatt ferie, kan ansatte kreve erstatning for dokumenterte utgifter som følger av dette.

Hovedregel er at alle arbeidstakere skal/bør avvikle all ferien i løpet av ferieåret. Hvis man av en eller annen grunn allikevel ikke får gjort dette, kan man i henhold til ferieloven overføre inntil 12 feriedager i henhold til

ferieloven. Fra 1. januar i år ble ferieloven endret slik at det ikke lenger er mulig å ta ut lønn som erstatning for ikke avviklede feriedager. Eneste unntak er de fire ekstra dagene som er tariffestet, eller om arbeidstaker har vært syk eller hatt foreldrepermisjon. Ferieloven gir også anledning til å ta ut inntil 12 dager ferie på forskudd.

Er man så uheldig å bli sykemeldt i ferien, kan man kreve ny ferie i det antall dager som omfattes av sykemeldingen. Disse feriedagene kan man ikke kreve bli lagt til tiden for hovedferie.

Ved 5 uker ferie utbetales det 12 % feriepenger av den lønn man har mottatt året før (for arbeidstakere over 60 år med 6 ukers ferie 12,5 %). Feriepenger utbetales vanligvis i juni måned i stedet for vanlig lønn. På grunn av at ferien er på fem uker og ikke en måned, trekkes lønn for fire dager av feriepengene. I juli utbetales da vanlig lønn. Er man sykemeldt i ferien, kan arbeidsgiver vente med å utbetale feriepenger til man er friskmeldt og skal ha ferie. I henhold til ferieloven kan man kreve at feiepengene utbetales senest en uke før man skal ha ferie. Arbeidstaker som ikke har tjent opp feriepenger har også rett til fem uker ferie, men i så tilfelle ulønnet ferie.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Vi syns det er viktig å få frem Farmasiforbundets holdninger, selv om det er forskjellige måter å tolke svar på. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Løsning på kryssord i nr 3/2010

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie: Liv Elin Østerhagen

Kirkestien 17, 2618 LILLEHAMMER

2. premie: Elisabeth L. Rasmussen D. Olaisensvei 18, 8480 ANDENES

Vet du dette?

1. Hvilket oljeselskap har ansvaret for katastrofen i Mexiogulfen?

2. Hvilken ministerpost hadde Anne-Grete Strøm-Erichsen tidligere?

3. Hvilket land kom på andre plass i årets Grand Prix-finale?

4. Og hvilken plass havnet Norge på?

5. Hva heter sjefen for Apple?

6. Hvilket parti tilhører Osloordfører Fabian Stang?

7. Hva heter Sveriges tredje største by?

8. Og i Danmark?

9. Hva heter Europas største generikaprodusent?

10. Hva heter lederen for Stortingets helse- og omsorgskomite?

Løsning sendes innen 1. august 2010

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. BP (British Petroleum) 2. Forsvarsminister

3. Tyrkia 4. 20. plass 5. Steve Jobs 6. Høyre

7. Malmø 8. Odense 9. Ratiopharm 10. Bent Høie

Den lille, røde høna

Farmasiforbundet er blitt moderne, og har åpnet for kommunikasjon med medlemmene i flere nye kanaler, blant annet med kommentarmuligheter på forbundets websider og en egen gruppe på Facebook. Jeg følger nøye med på hva som skrives her, og det første jeg tenker når jeg ser engasjementet, er: Fabelaktig! Hva er vel bedre enn mer kontakt med – og mellom - medlemmer og andre interesserte? En demokratisk arena hvor alle kan bidra med sine tanker og meninger! Dette er strålende, og dette skal vi videreutvikle, selv om det krever både tid og ressurser.

Det neste jeg tenker på, når den første begeistringen har lagt seg, er eventyret om den lille røde høna. Kjenner du til det evenyret? Den lille, røde høna måtte så, høste, male kornet og bake brødet alene, mens de andre, sultne dyra så på. De gadd ikke å hjelpe til, men da brødet var ferdig, ville alle ha. Ingen fikk. Høna spiste opp brødet selv. Et godt gammeldags moral-eventyr som vi leser for barna for å banke inn litt sunt folkevett. Ser du hvor jeg vil hen? Hvis ikke – ta en kikk på kommentarene til sakene om tariffoppgjøret på farmasiforbundet.no og på forbundets Facebook-gruppe. Så skaffer du deg eventyret

og leser det to ganger. Da skjønner du kanskje hva jeg mener. ”Hvem vil engasjere seg som tillitsvalgte og bidra til at apotekteknikere får bedre lønn og får beholde sine goder?”, spurte den lille, røde høna. Ved neste lønnsoppgjør håper jeg svaret er ”jeg vil!”

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Sentralstyret

Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen

22 99 26 70 (jobb)

33 32 76 07 (priv) 970 92 980 (mob)

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

78 40 74 60 (jobb)

78 41 89 09 (priv) 928 15 829 (mob) aasehelande@hotmail.com

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

38 12 93 90 (jobb)

900 95 147 (mob) benknuds@broadpark.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

62 41 91 40 (jobb)

62 40 00 05 (priv) 977 85 188 (mob) inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Evelyn Valderhaug

Vitusapotek Bien, Ålesund

70 17 18 20 (jobb)

70 18 52 68 (priv)

900 61 734 (mob) evelynv@start.no

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Alliance Boots

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

32 80 31 00 (jobb) 906 24 627 (mob)

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

64 84 56 00 (jobb)

911 58 500 (mob) sauro2rhild@yahoo.no

Gruppeleder Mari Holtan, Boots apotek Fetsund. Mob: 412 74 593. mari.holtan@getmail.no

Apotek1

Gruppeleder Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mob: 900 97 615. aksyversen@gmail.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Tlf. mob: 99 59 16 99. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

marita.hellum@farmsiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

55 22 46 00 (jobb)

55 91 71 26 (priv)

412 16 286 (mob) kar-mas@online.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

69 13 02 70 (jobb)

900 97 615 (mob) aksyversen@gmail.no

Sykehusapotek

Nord:

Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø. Mob: 959 26 856. sissi.lundblad@unn.no

Vest:

Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mob: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Midt:

Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mob: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Sør-Øst:

Marita Hellum, Sykehusapoteket i Drammen. Mob: 906 24 627. marita.hellum@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62

Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 22 99 26 67 unni.bakke@farmasiforbundet.no

I nettbutikken finner du klær, reiseutstyr og profileringsartikler (penner, krus, handlevognmynter, paraplyer og handlenett). Besøk nettbutikken ved å gå inn på Farmasiforbundets websider www.farmasiforbundet.no Nettbutikk

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Apotekteknikeren

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

YS Medlemsfordeler

• Forsikringer

• Kort- og banktjenester

• Lån

• Gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Telefon: 21 01 39 39 post@ys-medlemsfordeler.no - www.ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Fornavn: ..............................................................................................

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .....................................................................................

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFTE ARBEIDSSTED:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING:

Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

Gratulerer

Farmasiforbundet gratulerer trofaste medlemmer på 25. og 40-års utmerkelser. Oversikten for Region vest, midt og nord finner du i forrige utgave av Farmasiliv.

Region sør:

Medlemmer i Region sør 25 års medlemskap i 2010

Aas Inger Britt Apotek 1 Bien Skien

Alfheim Turid Apotek 1 Mynten

Bakke Solveig S. Boots apotek Bien Drammen

Debes Siri Alliance apotek Stathelle

Gran Inger Lise Boots apotek Revetal

Hageland Else Apotek 1 Mandal

Haugland Liv E. Vitusapotek Svanen Larvik

Holm Therese Apotek 1 Ørnen Larvik

Jensen Gro Apotek 1 Svanen Porsgrunn

Malvig Anne Berit Sande Vitusapotek Elefanten, Kristiansand

Paulsen Ragnhild Apotek 1 Løven Horten

Skomedal Anne Britt Vitusapotek Elefanten, Kristiansand

Vangli Runa Merete Hammer Boots apotek Bien Hønefoss

Vaskinn Anna Apotek 1 Løven Kristiansand Østby Wenche Nilsen Vitusapotek Lillesand

Medlemmer i Region sør 40 års medlemskap i 2010

Ormåsen Liv Inger Boots apotek Sølvkronen

Vibeto Gunn-Tove Vitusapotek Ulefoss

Region øst:

Medlemmer i Region øst 25 års medlemskap i 2010

Barstad Anne Grethe Vitusapotek Bekkestua

Bekkevold Michaela Hilde Apotek 1 Svanen Hamar

Borgedal Gunnvor Moelv apotek

Duenger Randi Alliance apotek Øyer

Engelien Kristin Rønningen Sykehusapoteket Gjøvik

Gulbrandsen Judith Sykehusapoteket Rikshospitalet

Haug Mette Vitusapotek Jevnaker

Indrebø Lillian Sykehusapoteket Rikshospitalet

Johansen Sissel Sykehusapoteket Rikshospitalet

Lerbak Eva Apotek 1 Trysil

Leren Aina Sykehusapoteket Gjøvik

Lerhol Margit Apotek 1 Tveita

Linn Eli Margrethe Gausdal apotek

Lund Tove Merete Apotek 1 Sfinxen

Myrvold Johnny Vitusapotek Eidsvoll

Nilstorp Wencke Aa. Boots apotek Flisa

Norstad Anne Boots apotek Lillestrøm

Risvik Siv-Anne Apotek 1 Svanen Hamar

Sandklev Inger Alliance apotek Koppang

Simenstad Turid W.Kraby Vitusapotek Lena

Skullerud Beate Vitusapotek Ørje

Svae Anita Lønrusten Boots apotek Ullensaker

Torneby Marit Boots apotek Ullensaker

Medlemmer i Reg. øst 40 års medlemskap i 2010

Skauvik Kari Apotek 1 Raufoss

gjensidige.no/ys

FERIEGARANTI

MedferiegarantifraGjensidigebehøverduikkeavlyseferieplanenehvisseilbåtendin fårenforsikringsskadesomgjøratduikkekanbrukebåteniferien.Videkkerutgifter tilleiebåt,biloglosjimedinntil1200kronerdageniinntil14dager.

DusomerYS-medlemfårinntil20%rabattpåbåtforsikringen. Lesmeromvårbåtforsikringpågjensidige.no,kontaktosspå03100 ellerleggtureninnometavvårekontorer.

Strimmelfri Accu-Chek ® Mobile:

En ny måte å teste blodsukker på

Test bare. Resten kan apparatet klare : test test testtest

t test testtest tes t test testtest

tsettset tset et s t tsettset tset t e s t testtest test t e st testtest t e s t tset tset set t tsettset t e s t testtest t est test t e ts tset t tse t e s t. 50

tset tsettset set t t tse tset tsettset