Farmasiliv 2-2012

Begynte

- Comfort Stretch

- Friske farger i funksjonell kvalitet

gjør dagen din behagelig

En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet.

Det betyr at alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. - 47% bomull/47% polyester/6% EOL-stretch.

Modell 20213

Dame tunika

Formsydd

Farge: Navy - Turkis -

Cerise - Lilla - Hvit - Sort

Str. XS - 4XL

kr. 369,- inkl. mva

Bukser: 50% bomull/50% polyester

Modell 99302

Satin bukse med linning/strikk XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 99301

Satin bukse med strikk i liv XS - 4XL kr. 349,- inkl. mva

Modell 25090 - Paris

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn

Farge: Sort - Hvit - Blå

Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

Modell 45021 - Clogs sandal

Kvalitet: Skinn

Farge: Lilla - Rød

Størrelse: 36 - 42 kr. 449,- inkl. mva

Modell 45028 - Clogs Colour

Kvalitet: Skinn

Farger: Lilla - Hvit - Rød

Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

Du har full bytte- og returrett i 30 dager.

- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71

Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Opplag: 4350 eks

Annonser:

HS Media v/Mette Lindberg

Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: 07 Moss

Trykk: 07 Gruppen as

Neste utgave:

Nr. Matr.frist Utgivelse 3 01.06 19.06

Forsidefoto: Vetle Daler

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864

Trykksak 379

Tariffoppgjøret 2012: Tjener 342 000

I mars gjennomførte Farmasiforbundet en lønnsundersøkelse som viser at gjennomsnittslønna for apotekteknikere er 338 000. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at snittlønna er ca 342 000.

Arne Steen Olsen fra Sarpsborg:

- Det var morsommere før

Første desember i år er det 48 år siden Arne Steen Olsen begynte å jobbe i apotek.

– Det var morsommere på apoteket i gamle dager, sier 66-åringen, som serverer flere røverhistorier fra sin apotekkarriere.

Nettapotek: Salget øker

Salg av legemidler og andre apotekvarer via nettet er økende. Det viser en sjekk Farmasiliv har gjort blant de tre store apotekkjedene.

Fagsidene:

Hjertesykdom hos kvinner blir oversett

Hvert år dør flere kvinner enn menn i Norge av hjertesykdom. Mange kvinner lever med en høy risiko uten å være klar over det, og det kan føre til at de dør av hjerteinfarkt uten de i det hele tatt kommer til sykehus.

MILJØMERKET

Forbundslederen

Hva skal til for å få høyere lønn?

Påsken er over og det begynner og våres i vårt langstrakte land. Og med våren kommer lønnsforhandlingene.

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at vi skal forhandle om innholdet i tariffavtalene og selvfølgelig økonomien. Vi har blitt fortalt at dette vil bli et moderat oppgjør, men at det er rom for reallønnsøkning. Norsk økonomi går godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker.

Frontfagsmodellen har lenge hatt bred tilslutning i norsk fagbevegelse. Modellen tilsier at konkuranseutsatt næringsliv, representert ved industrien, skal forhandles først og danne normen for alle lønnsoppgjør i både privat og offentlig sektor. YS er opptatt av at frontfaget ikke praktiseres på en måte som hindrer nødvendig omstilling. Frontfaget må være normen som andre områder måles mot, ikke et absolutt tak som ingen kan gå over.

«Arbeidsgiver kan ikke avspise ansatte med knapper og glansbilder.»

Det forhandles både sentralt og lokalt. Det sentrale tillegget blir som regel det samme som frontfaget forhandler frem, så det er ved de lokale forhandlingene vi burde få størst uttelling. Slik har det dessverre ikke vært. Det har vært stor frustrasjon og skuffelse over hvor lite kjedene har vært villige til å gi ved de lokale forhandlingene. Vi vet at kjedene går bra, mange apotek tjener gode penger og du som apotektekniker står for den største inntjeningen i apoteket. Dette bør få uttelling ved de lokale forhandlingene. Apotek er faghandel, det skal være autorisert helsepersonell i apotek, og det koster. Arbeidsgiver kan ikke avspise ansatte med knapper og glansbilder. Det har vært store diskusjoner på lokalgruppemøter og tillitsvalgtsamlinger om at lønna må opp. På Farmasiforbundets hjemmeside har også mange kommet med synspunkter om dette temaet.

Hva skal til for å få høyere lønn? Du må kanskje jobbe litt mer. Merarbeid og ulempe må tas ut i lønn istedenfor fritid. Du må kanskje ta på deg ekstra arbeidsoppgaver som utløser høyere lønn. Dette hjelper noe, men er ikke nok. Arbeidsgiver må også verdsette din kompetanse og din arbeidskraft, og lønne deg for den jobben du gjør. Til sammen burde dette gi deg høyere lønn. Du vil bli en mer fornøyd medarbeider og gjøre en bedre jobb i apoteket. Vi som forhandler skal gjøre så godt vi kan for å få oppfylt ditt ønske. Jeg håper at også arbeidsgiver vil se gevinsten ved å lønne deg for den jobben du gjør.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

“-Den plagsomme svettingen forsvant.”

STOP 24 - antiperspiranten som effektivt stopper sjenerende svetting.

STOP 24 er en antiperspirant som virker effektivt på alle problemområdene. STOP 24 er enkel

å bruke, den demper aktiviteten i svettekjertlene lokalt og har en langvarig effekt. STOP 24 selges på apotek og nettapotek uten resept.

Kjøp den nå hos ditt nærmeste apotek.

To nyheter mot sår hals:

honning sitron og mint eucalyptus

Melli halsdrops lindrer og smører sår hals, og smaker friskt og godt. Halsdropsene inneholder hovedsakelig polydekstrose, et dietisk fiber, som har et beregnet energiinnhold på 2 kcal pr. gram. Dropsene inneholder ikke sukkerarter, men er søtet med sukralose. Dette gjør at produktet ikke påvirker blodsukkeret, og klassifiseres som sukkerfritt.

Melli halsdrops har glykemisk index mindre enn 5.

Finnes kun i apotek

Følg STOP 24 på Facebook!

Tariffoppgjøret er i gang

Årets tariffoppgjør er godt i gang, og Farmasiforbundet informerer om resultatene så fort de foreligger på nett, faks, e-post og sms. Når de sentrale forhandlingene er unnagjort, blir det forhandlinger i de enkelte kjedene og sykehusapotekforetakene.

Når det i år er hovedoppgjør forhandler Farmasiforbundet direkte med arbeidsgiverorganisasjonen Virke for medlemmer i Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek. Det vil si at Farmasiforbundets representanter møter representanter fra de ulike apotekkjedene og Virke til forhandlinger. Vi pleier også å få bistand fra YS i forhandlingsprosessen. I Spekter-området, som omfatter medlemmer i Vitusapotek og sykehusapotek, er det noe mer

Tjener

omfattende. Der foregår forhandlingene i en todelt prosess. Farmasiforbundet forhandler sammen med alle de andre YSforbundene i Spekter-sektoren i den innledende runden. Deretter går man videre lokalt i såkalte B-forhandlinger, som er forhandlinger på kjede-/foretaksnivå.

Alt om tariffoppgjøret finner du på www.farmasiforbundet.no

342 000

I mars gjennomførte Farmasiforbundet en lønnsundersøkelse som viser at gjennomsnittslønna for apotekteknikere er 338 000. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at snittlønna er ca 342 000.

Farmasiforbundet ba sine medlemmer om å fortelle hva de tjener, og fikk 895 svar. Dette er i overkant av 25 % av medlemsmassen. Tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser de

faktiske innberettede lønnstallene fra apotek i hovedorganisasjonen Virke (Apotek 1 og Boots), viser imidlertid at snittlønna er noe høyere, ca 342 000. Alle tallene er omregnet til 100 % stilling.

Slik foregår forhandlingene:

Sentrale forhandlinger

VIRKE

Boots Apotek1 Ikke kjedeeide apotek NMD/Vitus

Sykehusapotek Nord

Lokale forhandlinger

Rom for reallønnsvekst for alle

Spekter

Sykehusapotek Vest

Sykehusapotek Midt

Sykehusapotek Sør-Øst

TBUs siste rapport viser at det var en god utvikling i norsk økonomi i 2011. Det betyr at det er rom for et godt lønnsoppgjør, med reallønnsvekst for alle.

Norsk arbeidsliv og økonomi hadde en god produktivitetsutvikling i løpet av fjoråret. Dessuten sank arbeidsledigheten ytterligere. Derfor er det også i år forventninger om en reallønnsøkning for alle.

Den siste rapporten fra TBU (Teknisk Beregningsutvalg) viser at den gjennomsnittlige årslønnen økte med 4,3 prosent fra 2010 til 2011 for ansatte i virksomheter med tariffavtale, mens årslønnen for lønnstakerne under ett økte med 4,2 prosent. Differansen viser at det lønner seg å være organisert. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert eller

For at sammenligning med andre yrkesgrupper skal være reell må man også ta med i betraktning den ukentlige arbeidstiden. For medlemmer i Farmasiforbundet som er omfattet av tariffavtalen enten mellom Virke/ Farmasiforbundet eller NMD Vitusapotek/Farmasiforbundet er den gjennomsnittlige arbeidstiden 36 timer pr uke, mens de man sammenligner seg med har 37,5 timer pr uke. Når man gjør denne omregningen blir gjennomsnittslønnen for apotekteknikere ca 355 000 pr år.

var stabile fra 2010 til 2011 i nesten alle forhandlingsområdene. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 85,3 prosent av menns i 2011 mot 85,0 prosent i 2010. For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 87,2 prosent av menns både i 2010 og 2011.

Lønnsforskjellene økte svakt fra 2010 til 2011. Over en noe lengre periode har lønnstakere med de høyeste lønningene økt sin andel av samlet lønnssum, mens lønnstakere med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert.

(ys.no)

Apotekteknikere ligger fortsatt under ”gjennomsnittlig industriarbeiderlønn”, som er tallet man ofte sammenligner med når det gjelder lønnsnivå. Gapet mellom apotekteknikerlønn og industriarbeiderlønn har imidlertid vært det samme de siste ti årene. Apotekteknikere sakker altså ikke akterut, selv om det fortsatt er et stykke igjen til ”gjennomsnittlig industriarbeiderlønn”.

Arne (66) gir seg etter 48 år i apotek:

Begynte som hjelpegutt

Første desember i år er det 48 år siden Arne Steen Olsen begynte å jobbe i apotek. – Det var morsommere på apoteket i gamle dager, sier 66-åringen.

Tekst og foto: Vetle Daler

I 1964 leste Arne følgende annonse i lokalavisa:

”Hjelpegutt søkes til Apoteket Bjørnen”.

– Jeg søkte og fikk jobben, det var egentlig helt tilfeldig at det ble apotek, forteller Arne. Siden den gang har apoteket flyttet flere ganger, og Arne har fulgt med hver gang. Nå holder apoteket til i kjøpesenteret Storbyen på torvet i Sarpsborg, og her varter Arne opp med marsipankake når Farmasiliv er på besøk.

«Farmasøytene trodde det var krem, og forsynte seg stort.»

– Man må jo kose seg litt, fortsetter Arne, og fortsetter:

- Det var i grunnen koseligere på apoteket før, da kunne vi ta fem minutter, en kopp kaffe og et wienerbrød, nå er det ikke tid til noen ting.

Kreosot i klærne

I løpet av Arne Steen Olsens karriere har apoteket forandret seg mye.

– Ja, det var litt annerledes å gå på apoteket den gangen. Da lagde vi mesteparten selv, slo tabletter, lagde miksturer og

F AKTA

Navn: Arne Steen Olsen

Alder: 66

Bosted: Sarpsborg

Arbeidssted: Apoteket Bjørnen, Sarpsborg

Familie: Gift, en voksen sønn

Karriere: Apotektekniker/laborant siden 1964.

hostesafter. Det luktet apotek, nå lukter det parfymeri, sier han med en avmålt latter. I ”gode, gamle dager” lagde Arne blant annet Kreosan, som inneholdt kreosot. - Det setter seg i klærne, og når jeg tok bussen hjem kjente folk hvor jeg kom fra, for å si det sånn.

Avføringstabletter

Den første arbeidsoppgaven Arne fikk da han begynte i apoteket, var å fylle flasker.

– Jeg var lærling det første året, og ble etter hvert laborant, forteller Arne, som stort sett har holdt seg på lab’en helt fram til det siste.

– Vi lager fortsatt noen salver her på apoteket, blant annet Spartasalve, men det blir det vel slutt på når jeg slutter, sier han. Arne Steen Olsen er full av gamle røverhistorier fra tidligere tider.

- Jeg husker vi lagde avføringstabletter, og da noen av jentene på jobben spurte hva vi lagde, sa vi c-vitaminer. De tok for seg av tablettene, og reaksjonen kom etter en halvtime, humrer han.

«Det luktet apotek, nå lukter det parfymeri.»

– Vi lagde også alle Cosmica-preparatene her - ansiktskrem, hudkrem, rensemelk og fuktighetskrem. En dag satte vi en mugge med fuktighetskrem ved siden av kakaoen. Farmasøytene trodde det var krem, og forsynte seg stort, hehehe.

Et annet minne er leveransene av medisiner til sykehuset, som ligger et par steinkast unna torget.

- Her holdt Apoteket Bjørnen til da jeg begynte i 1964, sier Arne Steen Olsen, og peker på bildet som henger på veggen i dagens apoteklokale.

- Da dro vi åpne traller med medisiner over torget her. Det hadde ikke gått i dag.

Koker kaffe

Nå venter pensjonisttilværelsen. – Jeg har alltid vært veldig fornøyd med jobben min, men har vært mye syk i det siste. Jeg blir nok sykmeldt ut året, og så er det slutt.

Men fritidsproblemer får han nok ikke. Arne er nemlig både en aktiv lokalhistoriker og dessuten sterkt engasjert i den lokale Filadelfia-menigheten.

– Der er jeg ansvarlig for regnskap, jeg jobber under arrangementer og møter, og koker kaffe og så videre. Jeg blir nok mye der framover, sier Arne Steen Olsen.

Nettapotek øker

Salg av legemidler og andre apotekvarer via kjedenes nettsider er økende. Det viser en sjekk Farmasiliv har gjort.

Tekst: Vetle Daler

Det har i mange år vært mulig å handle apotekvarer via nettet – både lovlig og ulovlig. Særlig har det vært fristende for mange å handle medisiner ulovlig fra utlandet, noe som kan medføre stor risiko, i tillegg til at det er forbudt. Tollvesenet stopper stadig oftere slike sendinger før de når mottakeren.

De norske apotekkjedene har etter hvert også etablert seg med salg via nettet, men først i fjor ble det lovlig i Norge å selge reseptfrie legemidler via nett. Spørsmålet nå er når eller om det vil bli lov å selge også reseptpliktige legemidler på nett. Farmasiforbundet har tidligere uttalt seg negativt til salg av legemidler på nettet, og frykter at dette vil gå på bekostning av det fysiske apoteket, hvor ansikt-til-ansikt-kontakt med kunden er sentralt, ikke minst fordi informasjon om legemidler er så viktig.

Apotek 1: - God utvikling

- Vi lanserte kjøp av produkter på Apotek1.no i oktober, og har en god utvikling både mht antall besøkende og salg, forteller Hilde Drevland, kommunikasjonssjef i Apotek1.

- Det er viktig for oss å presisere at møte med Apotek 1 skal oppleves som enhetlig og ha høy faglig troverdighet i alle kanaler. Kompetanse er jo en av bærebjelkene i vår virksomhet, og på samme måte som at kunnskapsdeling gjennom kundetilpasset rådgivning er vår viktigste jobb i alle våre Apotek 1, så er dette like viktig på nett. Vi har like stort fokus på våre rene fagartikler som vi har på salg av produkter. Når det gjelder utvikling av apotek1.no fremover, vil vi utvikle nettstedet i tråd med dette, samtidig som vi vil

Farmasiliv har kontaktet de tre store kjedene og spurt om deres erfaringer med - og planer for - nettapotek. Tendensen er økende salg, selv om netthandel foreløpig ikke ser ut til å utgjøre noen stor trussel mot de tradisjonelle apotekene.

- Saken er til behandling

For at norske aktører skal få anledning til å selge også reseptpliktige legemidler via nettet, må en lovendring til. Det foreligger foreløpig ikke noe forlag om dette, men saken er under politisk behandling. Det får Farmasiliv opplyst hos Helse- og omsorgsdepartementet. Hva utfallet av denne behandlingen blir, er det umulig å si noe om nå, departementet vil heller ikke anslå når en konklusjon er klar.

forholde oss til de lovendringene som kommer i forhold til muligheter for salg av reseptpliktige legemidler på nett, sier Hilde Drevland.

Boots: - Som et lite apotek

- Boots apotek åpnet nettbutikken i 2007, og den er en viktig butikk hos oss med en omsetning som et lite apotek, sier Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots.

- Antall besøk til sidene våre, omsetningen og antall transaksjoner øker, og kundenes snittkjøp er stabile. Bestselgeren vår er et ansiktsserum fra No7 sammen med flere produkter i samme serie. Vi ser også at produkter der hensyn til diskresjon er viktig, og ligger blant bestselgerne, for eksempel produkter til vektreduksjon, kondomer, avføringstabletter og graviditetstester, sier Sunde, og fortsetter: - Faghandel er egnet for netthandel, særlig når det knyttes til en kompetent og sterk merkevare i butikk der kunden kan oppsøke oss for personlig veiledning og faglige råd. Vi mener det er helt naturlig at kunder også i Norge kan tilbys ordninger hvor reseptpliktige legemidler kan bestilles og ekspederes gjennom nettløsninger. Flere, bl.a. Legemiddelverket, er bekymret for en alvorlig utvikling med økning av innførsel av ulovlige og falske legemidler til Norge via utenlandske nettløsninger uten kontroll. Dette er en trussel mot pasientsikkerheten. Vi mener at det beste virkemiddel mot dette er at de norske apotekkjedene tilbyr trygge, gode nettapotek der krav til kvalitet, pasientsikkerhet, trygghet og rådgivning ivaretas. En viktig begrensning i dag ligger i forbudet mot å sende reseptpliktige legemidler utover apotekets naturlige geografiske område. Vi antar at myndighetene vil oppheve dette forbudet og samtidig sette eventuelle tilleggskrav for eksempel til personvern og annen sikkerhet, sier Margrethe Sunde.

Vitusapotek: - Femti tusen kunder

Vitusapotek har hatt rundt 50000 kunder i sin nettbutikk siden oppstarten for tre år siden. Reseptfrie legemidler står for omtrent 10 % av salget, og omsetningen tilsvarer omtrent et lite apotek også for Vitus. - Vi hadde en rolig start men har steget stabilt siden den gang. Vi vet at det tar tid å endre folks oppfatninger og vi ser stadig at kunder er overrasket over at det går an å kjøpe apotekprodukter på nett, sier Sigrun Nilsen Rodrigues, kanalsjef web i NMD. - Vi jobber kontinuerlig med å utbedre og forenkle prosesser både i nettbutikken og bakenforliggende prosesser. Denne delen av virksomheten har vært og er fortsatt en læring for oss. Ting endrer seg fort i det digitale landskapet, så her gjelder det bare å følge med.

Også Vitusapotek ønsker å satse på reseptpliktige legemidler hvis det blir anledning til det. - Vi ønsker å være tilstede dersom en lovendring kommer. Det er viktig at kundene kan bestille fra en kjent og trygg aktør som de allerede kjenner. En liberalisering av lovgivningen for netthandel vil øke tilgjengeligheten for nordmenn ytteligere, og kan nok særlig være nyttig for de med redusert mobilitet. Om dette er ønskelig er det opp til politikerne å avgjøre, sier Sigrun Nilsen Rodrigues.

Gi det videre?

Du har herved min tillatelse til å lære av mine feil i stedet for å begå dine egne.

Vårt apotek har mange sykehjems- og hjemmesykepleiekunder. Følgelig må vi levere varene! Vi har løst det med å bruke firmabil, og så bytter vi på å ta kjørerundene. Jeg synes det kan være en veldig hyggelig arbeidsoppgave – jeg får sitte flere timer i bil og tenke mine egne tanker, kun avbrutt av turene inn og ut på sykehjemmene med blåkassene. De er veldig hyggelige også, de som jobber der inne!

Her en dag var jeg ute og kjørte bil, og satt akkurat og tenkte på at det var en finfin oppgave å ha. Jeg hadde snakket med flere blide folk, og var riktig så blid selv. Neste stopp var et av de der store stedene, hvor det er flere avdelinger på ett og samme sykehjem. Der har jeg pleid å levere varene til damen i resepsjonen, som signerer og ringer opp til medisinrommene så de kan komme ned å hente sin boks. Hun var tydeligvis ute til lunsj, så jeg tok turen oppover i bygget. På medisinrommet nærmest unnskyldte jeg meg for forstyrrelsen, og sa at damen

«Det går jo an å tenke over hvordan man snakker til folk!»

i resepsjonen ikke var der, og at jeg derfor måtte levere oppe. Hun ble ikke veldig blid! Avtalen hadde jo nå i FLERE ÅR vært at man ikke skulle levere medisiner i resepsjonen! Forsto jeg ikke at det var legemidler det var snakk om?! De måtte jo låses inn øyeblikkelig, måtte jeg jo forstå.

Det viste seg i ettertid at hun hadde rett i at de hadde gitt tydelig beskjed til apoteket om at varene skulle leveres rett til medisinrom. Beskjeden hadde bare ikke nådd meg – jeg var der tydeligvis ikke den dagen beskjeden ble videreformidlet. Men det var for det første ikke flere år siden – snarere noen uker. Og for det andre har vi mange kunder som helst ser at vi leverer i resepsjon – dama som jobber der er jo tross alt til å stole på, selv om hun ikke har hatt medisinkurs...

Det verste var å bli snakket til som om jeg var dum – for det er jeg da ikke! Jeg unnskyldte meg, og kom meg ut derifra.

Men i bilen kjente jeg at det freste i toppen. Det går jo an å tenke over hvordan man snakker til folk! Tenkte jeg.

Neste stopp. Full parkeringsplass. Fullt på «parkeringsplassene» også – de der stedene hvor det ikke er merket opp, men hvor det tross alt er plass til en bil. EN ledig luke, med et stort handicap-skilt på. Jeg smatt inn der, vel vitende om at det ikke var greit. Og vel vitende om at jeg akkurat på dette stoppet hadde en viktig beskjed som jeg måtte få videreformidlet før jeg gikk derfra. Jeg småløp til sonekontorets dør, og en blid dame tok imot meg. Hvorpå jeg begynte å lire av meg den viktige beskjeden. Den kom tydeligvis så brått på, at hun ikke forsto hva det var snakk om. Så jeg prøvde igjen – akkurat like klossete forklart som den første gangen, vil jeg tro... Jeg bare merka hvordan tålmodigheten forlot meg, - jeg tror hun merka det hun også, dessverre. Den der lille sure klangen som stemmen får, og det der overbærende uttrykket i ansiktet... Fysj.

Vel ute på veien igjen traff det meg. Jeg hadde ikke bare levert varene. Jeg hadde levert akkurat de samme vibbene som jeg mottok svingen før... Jeg brukte resten av turen på å gremme meg over meg selv. Så mye for å tenke over hvordan man snakker til folk.

Heldigvis hadde jeg et påskudd for å ringe sonekontoret, tilbake på apoteket. Og ba den som tok telefonen om i samme slengen å bringe videre min unnskyldning til den som tok imot meg i døra. Pakket inn i en forklaring om parkeringssituasjonen. Flaut. Men nødvendig. Du har herved min tillatelse til å lære av mine feil i stedet for å begå dine egne.

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs faste spaltist. Innholdet reflekterer kun Kristines egne holdninger og tanker, ikke Farmasiforbundets. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Hva med å gi kunden din en sommer uten halsbrann?

Tlf. 800 800 30 • infonorge@nycomed.no www.nycomed.no • www.etfriskerenorge.no

Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Foto: colorbox

Brukte legemidler for 3 649 kr hver

I 2011 ble det omsatt legemidler i Norge for 18 milliarder kroner, en økning på mindre enn en prosent fra 2010. Forbruket målt i doser økte med 1,1 prosent fra året før, som omtrent tilsvarer befolkningsveksten.

Totalt omsatte apotekene for 23,9 milliarder kroner i 2011. Vi brukte i gjennomsnitt legemidler for 3 649 hver i fjor. Dette er mer enn 10 kroner mindre enn året før. Det var 45,5 millioner kunder i apotekene i 2011.

– Dette betyr at hver voksne nordmann i gjennomsnitt er i kontakt med helsepersonell i apotek en gang i måneden. Det er en enorm ressurs for publikum å ha så enkel tilgang til helsetjenesten, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Det ble ekspedert 32,6 millioner resepter i apotekene i fjor, en økning på over 6 prosent fra året før. Halvparten av reseptene er blåresepter, der folketrygden tar det meste av regningen. Den andre halvparten er i hovedsak hvite resepter, der kunden betaler selv. 76 prosent av alle kvinner og 63 prosent av alle menn fikk utlevert minst ett legemiddel på resept i 2011. Disse andelene har vært stabile de siste tre årene. Også mengden legemidler vi bruker, altså antallet doser per innbygger er helt stabilt fra 2010 til 2011. I gjennomsnitt brukte hver nordmann 1,4 doser medisin hver dag hele året.

Tabell 1. Total omsetning i apotek 2011, fordelt på varegrupper:

Reagerer på apotek-utspill

- Apotekene bruker, eller misbruker, anledningen til å forsøke å skaffe seg større markedsandeler, sier Allmennlegeforeningens leder om Apotekforeningens forslag om farmasøytrekvirering.

I mars foreslo Apotekforeningen at fornyelse av resepter for p-piller og rekvirering av legemidler ved øyeinfeksjon og betennelsesdempende geler kan utføres av farmasøyter. I sitt høringssvar om revidert fastlegeforskrift foreslår Apotekforeningen at det bør gjøres en gjennomgang av hvilke oppgaver fastlegene gjør i dag som kan løses av andre, blant andre apotekene.

– Dette er ikke et nytt forslag fra Apotekforeningen. Dette er en del av den satsingen som apotekene har for å skaffe seg større markedsandeler, sier Allmennlegeforeningens leder og visepresident i Legeforeningen, Trond Egil Hansen, til Dagens Medisin. Han konstaterer at foreningen bruker – eller som han raskt legger til – misbruker den anledningen som høringsrunden for revidert fastlegeforskrift gir dem. Hansen avviser Apotekforeningens forslag om at farmasyøter kan fornye resepter eller rekvirere enkelte legemidler.

– Vi har allerede en ordning med reseptfrie legemidler. Det er ikke forsvarlig at legemidler forskrives uten en forutgående vurdering av lege, sier Hansen.

(dagensmedisin.no)

Ny apotekstrategi

Apotekforeningen har ambisjoner om at apotekene skal være med å prege utviklingen innen helsesektoren i årene fremover. Apotekene kan bli en enda viktigere bidragsyter til folks helse og velvære. Men dette forutsetter at forholdene legges til rette, både fra samfunnets side og internt i bransjen, mener Apotekforeningen.

- I Apotekforeningens strategi for perioden 2012–2014 mener jeg styret vårt har funnet en god balanse mellom langsiktig samfunnsansvar og behov for fortløpende inntjening. Apotekforeningen skal nettopp balansere i dette spennet mellom å videreutvikle apotekene som faghandel, og å sikre apotekeierne en tilfredsstillende avkastning på apotekenes kjernevirksomhet – legemiddelomsetningen. Slik får visjonen for apotekenes plass i helsetjenesten mening i hverdagen: «Apoteket er i 2020 den mest kundeorienterte, moderne og tilpasningsdyktige delen av helse-Norge. Apoteket er en attraktiv og verdsatt samarbeidspartner for helsepersonell, profesjonelle aktører og myndigheter». Det er noe å strekke seg etter! skriver administrerende direktør

Per T. Lund (bildet) på apotek.no

Nå kommer eldreprenørene

Apotekforeningens strategiske mål 2012-2014

• Apotekforeningen skal gjøre apotekhverdagen enklere for apotekansatte, for å sikre best mulig apotektjenester til kundene.

• Legemiddelbrukere og myndigheter skal få større innsikt i at apotekene gjennom sin kompetanse tilfører reseptlegemidlene en økt verdi.

• Det må etableres nye tjenester i apotek for å gi befolkningen et bedre helsetilbud.

• Det skal være så god tilgjengelighet til legemidler som mulig, på en trygg og forsvarlig måte.

• Apotekansatte skal ha den kompetansen som trengs for å ivareta apotekenes sterke posisjon som faghandel for legemidler.

(apotek.no)

”Nå kommer eldreprenørene”, ifølge inFuture, rådgiver innen strategi og innovasjon. - Vi må spørre hvordan vi kan gjøre de eldre til forbilder i samfunnet vårt, sier Camilla Tepfers (42).

Eldreprenørskap er en ordvri for å tydeliggjøre at eldre også er entreprenører. Eldreprenørskap er en betegnelse på entreprenørskap blant eldre, gjerne for eldre.

- Dere betegner 50-79-åringer, pluss-minus, som ”den tredje alder”, alderen før vi er gamle. Hvorfor?

- De er ferdige med ansvaret for egne barn og er på en måte fri igjen. Mange ønsker å finne en måte de kan realisere seg selv og være kreative på. De har en frihet til å velge, og de har økonomi til det. 60 prosent av all privat formue eies av dem som er 60 år eller eldre. De senere årene har denne gruppen hatt en betydelig sterkere inntektsutvikling enn yngre. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle. Dessuten vil et viktig hinder for mange være at man velger mer fritid fremfor en karriere nummer to.

- Hva skiller unge og eldre entreprenører eller gründere?

- Eldre har større finansielle ressurser. De har erfaring og kjører et tryggere løp. De vil ha lettere for å klare seg enn yngre kolleger viser en undersøkelse fra Barclays Bank. Eldre gjør dessuten bedre forarbeid. For eksempel er det 65 prosent flere eldreprenører som lager en forretningsplan, sammenlignet med dem under 50 år, sier Camilla Tepfers.

(seniorpolitikk.no)

Foto: Siv-Ellen Nærø/Seniorpolitikk.no

Foto: Bente Bjercke

Farmasiforbundet jubilerer

I 1962 feiret forbundet 25 år og skiftet navn til Norsk Apotekteknikerforbund. På den tiden startet det reseptarutdanning og det ble mulig for apotekteknikere å begynne på studiet på bakgrunn av yrkeserfaring fra apotek. Det kan vi jo kjenne oss igjen i.

Medlemsbladet ble brukt til å rose en flink kollega, kan det være noe i dagens travle hverdag?

Berit Regland

UTEN PARFYME PARABENER & FARGESTOFF

Det er egentlig ganske enkelt å lage gode hudpleieprodukter. Det er bare å blande sammen milde og velkjente ingredienser. Derfor finner du verken parfyme, fargestoff eller parabener i Danatekt. Dessuten er alle våre produkter svanemerkede og så milde at de kan brukes hver dag av både store og små. Les gjerne mer om oss på www.danatekt.no. Der kan du dessuten stifte bekjentskap med flere av våre svanemerkede produkter som er tilpasset følsom hud. Vi ses på apoteket!

En ny generasjon hudpleie

Likelønn - en tankereise

For ikke lenge siden var det 8. mars, og en del snakk om likelønn. Den dagen sto jeg i min lokale Rimi-butikk, og plutselig begynte tankene å gå.

Dama i kassa på Rimi er veldig hyggelig. Hun smiler og spør hvor mange poser jeg vil ha. Jeg tenker: Jeg smiler til kundene mine jeg også, men jeg vil ha høyere lønn enn deg! Hvorfor det? Jo, fordi:

I forrige uke ekspederte jeg gamle Johansen, som stolt fortalte at han hadde gjort som jeg sa, og fått seg resept på Lanoxin. Mens vi venta på farmasøyten, sa jeg: – Ja, nå blir det ei uke UTEN tabletter, da. Og ansiktet hans forvandla seg til et stort spørsmål. Og han måtte hente sin Gunvor, som sto utafor og snakket med venninna si.

– For du veit, jeg har ikke så god greie på detta lenger, og a Gunvor er jo med meg til dokter`n. Kona sa at dette hadde ikke legen nevnt noe om, og ”han må jo ha medisinen sin!”

Jeg sa at ifølge våre retningslinjer så må den gamle medisinen ut av kroppen før den nye tas i bruk, ellers kan det bli for mye digitoksin. Kona forvandlet straks toneleie, og nesten skrek: ”Har dokteren tenkt å ha ihjæl gubben min?!”

Stemmer det at du kjøpte en pakke for kort tid siden? Nikk. Og hun forteller om beinbrudd og Paralgin forte og do-krise.

– Legen sa jeg skulle gå på apoteket, men tante bruker disse her, så…. Vi ender opp med Laxoberal, Duphalac, vannkanne m/lime i kjøleskapet, kli (ja, det er jo råbillig!) i yougurten, lengre kveldstur med bikkja og forsikring om at vi HAR Microlax i verste fall. Som belønning tar hun med 5 for kr. 100 – Allevo-barer – som en begynnelse på et bedre kosthold. Jeg driver mersalg, og det må jeg for å beholde jobben. Og det føles ofte godt. Men ting tar tid, og det har vi ofte ikke!

Jeg tror jeg befrir øre/nese/hals-spesialistene for arbeid når jeg holder talen min for Otrivin-kunden. Eller ber Paracetkunden tenke over HELE medisinbruken sin. Og når jeg administrterer riktig dose på rett måte til en Subutex-bruker.

«Jeg vil ha høyere lønn enn deg. Er det gærn`t av meg?! .»

Jeg biter meg i leppa der jeg står og unnskylder en lege som jeg veit syns at ”damene på apoteket” er noen fæle masekråker, som ringer og bryr seg. Jeg tenker: Samhandlingsreform, yess!!

Jeg veit at jeg sparer samfunnet/staten (og aksje-eierne i Tyskland) for store beløp, når jeg hver dag bruker mye energi og kreativitet på generisk bytte. Jeg bruker også krefter på å informere om riktig bruk av medisiner og hjelpemidler. Og jeg er nødt til å oppdatere meg hele tiden. Noen kunder har fortsatt ”lest i et ukeblad”, men flere og flere har ”vært inne på nettet”. Jeg er nødt til å være ”på hugget”. Jeg prøver å ”lese” kunden allerede på avtand med øyekontakt. Møter alle med et åpent sinn, og prøver meg forsiktig frem i prisklassene. Jeg ”lukter” meg fram til kundenes egentlige ønske. Som når den unge damen legger 40 Pursennid på disken, og jeg spør:

Har jeg huska bonuskort, ukens tilbud, tatt betalt for posen, brosjyrer, målebeger osv? Kundene står i kø! Og jeg MÅ være TROVERDIG i alt jeg gjør. Ellers går kunden til neste apotek.

Jeg står fortsatt i kassa på Rimi. En kjent apotekkunde legger hånda si på armen min og sier:

– Har du fri i dag, da? Du LØPER ikke så fort! Nei, i dag løper jeg ikke. Jeg smiler til kassadama og sier at jeg har handlenett. Tar vekslepengene ut av skåla og tenker igjen: Jeg vil ha høyere lønn enn deg. Er det gærn`t av meg?!

Kari Kirkenær, Årnes apotek

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Ikke la smerter og søvnmangel

ødelegge gleden ved nye tenner...

Aftamed gir effektiv lindring ved smerter i munnen som for eksempel munnskold eller tannfrembrudd.

• Umiddelbar smertelindring

• Påskynder tilheling og reduserer antall nye blemmer / sår (afte)

• Fester til munnslimhinnen

• Kan brukes av spedbarn, barn og voksne

• Finnes som gel og spray

Aftamed får du kjøpt på apotek eller fra www.vitaflo.net

Vitaflo Scandinavia AB NUF

Tel: +47 67 11 25 45 E-post infono@vitaflo.net www.vitaflo.no

Fa rv elallergi?

Virker raskt og gjørdeglitetrett1

Vareri24timer 1 Nyhet Nasacortnåreseptfri

Demper betennelser og allergiske reaksjoner 3

Luktfri 4

Virkerakutt og forebyggende 2

Telfast® 120mgtabletter(feksofenadinhydroklorid)(10 og 30stk.) – vedallergiskenese- og øyeplagerhos voksne og barn over12år. Rådførdegmedlege hvisduergravidellerammer.Skalikkebrukesunder graviditetuten at deternødvendig. Anbefalesikkebruktunderamming. Vis forsiktighet hvisduharlever-eller nyreproblemer,harellerharhatthjer tesykdomellerereldre. Lespakningsvedleggetnøye førbruk. Lomudal® øyedråper20mg/ml (natriumkromoglikat) – øyedråper ved øyeplager ved pollenallergi. Ingenkjent risiko ved graviditetelleramming Inneholder konserveringsmiddel Skalikke brukes ved kjent overfølsomhet overfor innholdsstoffene Ved bruk av kontaktlinsermåengangspipettenebenyttes Ved plagerbarei ett øye eller hvisduerusikkerpåom øyeplageneskyldespollenallergi – rådfør degmedlege Behandling av barnunder 6 år bør skje i samrådmedlege Les pakningsvedlegget nøye før bruk Nasacort® 55mikrogram/dose,nesespray,suspensjon(triamcinolonacetonid),30doser. – nesespray vedsesongbetonte allergiske reaksjonerinesenhos voksne(18årellereldre). Rådførdegmedlege ved graviditetelleramming. Vis forsiktighet hvisduharsopp-,bakterie-ellervirusinfeksjoner(f.eks.herpes)inesenevt.bihulersomikkeerbehandlet. Visogså forsiktighet hvisdu nylighargjennomgåttnesekirurgi,harhattlangvarigneseblødning,har skaderinesenellerandreneseproblemer. Rådførdeg medlege hvisduharhatt økttrykk i øyet, grønnellergrå stær, elleromduoppleversynsforstyrrelser, da bør du følges tettopp av lege Konserveringsmiddelet(benzalkonklorid) kanføre til at slimhinnene hovneropp, spesielt ved langtidsbruk Ved mistanke omenslik reaksjon bør etlegemiddeluten konserveringsmiddelbrukes Les pakningsvedlegget nøye før bruk Referanser:1) TelfastSPC(2011-05-06) 2) LomudalSPC(2007-10-23) 3) NasacortPIL(2010-07-16) 4) NasacortSPC(2010-07-16), Lespakningsvedleggnøye ogseviktige forsiktighetsregler.

Nytt regelverk for uføre fra 2015

Når uførepensjonen blir til uføretrygd i 2015, skal det blant annet bli enklere å kombinere jobb og uføretrygd.

Endringen er et ledd i pensjonsreformen, og den nye uføretrygden blir en del av det nye alderspensjonssystemet i folketrygden.

- Foreløpig er det kun ny uføretrygd i folketrygden som er vedtatt. Uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon, som Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er nært knyttet til, må også endres fordi den henger sammen med folketrygden. Ennå er det ikke lagt frem noen forslag til hvordan dette skal løses. Det er likevel interessant å se hva endringene i folketrygden innebærer, sier Stina Vestby. Hun er seniorrådgiver i Statens pensjonskasse, som administrerer POA.

Uføretrygd gir pensjonsbeholdning

En viktig endring fra 2015 er at den nye uføretrygden skattes som inntekt, mens dagens uførepensjon skattes som pensjon. Dermed gir uføretrygd opptjening til pensjonsbeholdningen. Hva betyr så det?

- De som er født i 1954 eller senere, tjener opp alderspensjonen sin i folketrygden helt eller delvis som en pensjonsbeholdning, forklarer Vestby. Det innebærer at all inntekt fra man er 13 til 75 år teller. Hvert år legges 18,1 prosent av inntekten (opp til 7,1G – i dag 562 400 kroner) inn i denne pensjonsbeholdningen.

- Jo større pensjonsbeholdning du har, desto mer får du i alderspensjon fra folketrygden. Hvis ikke uføretrygden hadde gitt opptjening til pensjonsbeholdningen, hadde folk automatisk blitt minstepensjonister når uføretrygden går over til alderspensjon fra de fyller 67 år, forklarer hun. Den eneste forskjellen er at opptjeningen til pensjonsbeholdningen stopper ved 62 år for uføretrygdede.

Nivået før og etter skatt

Fra 2015 blir uføretrygden en kompensasjon på 66 prosent av inntekten på uføretidspunktet.

- Alle som er uføre og omfattes av dagens regler, får uføreytelsen omregnet til ny modell, men skal ha tilnærmet samme utbetaling etter skatt som før. For å komme til tilsvarende nivå som dagens uførepensjon, skal altså uføretrygden skattes som arbeidsinntekt, forklarer Vestby.

Et eksempel – Jørgen:

• født 1963

• enslig

• har hatt en jevn inntekt på 4,5 G (347 200 kroner)

• har bodd i Norge hele livet

• er 100 prosent ufør

I dag får Jørgen dette i uførepensjon:

Før skatt 190 600 kroner Etter skatt 177 600 kroner

I 2015 får Jørgen dette i uføretrygd (ny modell, med samme forutsetninger):

Før skatt 229 100 kroner Etter skatt 180 400 kroner

Kombinere uføretrygd og arbeid

I dagens regelverk er det en karensperiode på ett år fra uføretidspunktet, før man kan ha inntekt. Den uføre kan tjene opp til 1 G - eller 79 216 kroner – deretter reduseres pensjonen. Så må uføregraden vurderes på nytt.

- Fra 2015 skal det bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, særlig for de som har varierende arbeidsevne. Det blir for eksempel mulig å jobbe fra dag én som ufør, sier Vestby.

Prinsippet er at jo mer du tjener, desto mer reduseres pensjonen. Reduksjonen starter når arbeidsinntekten blir høyere enn 0,4 G per kalenderår, som i dag er i overkant av 31 000 kroner.

- Det er lagt opp til at dagens uførepensjonister skal få rimelig tid til å tilpasse seg det nye regelverket. Derfor er fribeløpet satt til 60 000 kroner frem til 2018 for de som allerede er uføre. Deretter skal beløpet vurderes på nytt, sier Vestby.

Et eksempel:

La oss se på hvor mye av pensjonen som reduseres for en person som blir ufør etter 2015, og som tjener mer enn fribeløpet på 0,4 G. Her skal uføretrygden reduseres med 66 prosent av arbeidsinntekten over 0,4 G.

Inntekt ved siden av uføretrygd: 100.000 kroner - fratrekk over 0,4 G: 31.686 kroner = 68.314 kroner x 66 prosent = 45.087 kroner

Hvis inntekten er 100.000 kroner skal altså pensjonen reduseres med 45.087 kroner, uavhengig av størrelsen på pensjonen. Likevel lønner det seg å jobbe, fordi at arbeidsinntekt og uføretrygd til sammen blir mer enn pensjonen alene. Det illustrerer figuren under.

Over til alderspensjon

Uføretrygd blir omregnet til alderspensjon når du fyller 67 år, dette innebærer blant annet levealdersjustering. - Levealdersjusteringen er et sentralt element i pensjonsreformen. Når du tar ut alderspensjonen fra folketrygden, fordeles pensjonsbeholdningen din på det antall år ditt årskull er forventet å leve, sier Vestby.

De som jobber kan selv velge når de vil ta ut alderspensjonen fra folketrygden, tidligst når de er 62 år. De som tar ut uføretrygd, har ikke denne valgmuligheten. Derfor skal de uføres alderpensjon delvis skjermes fra levealdersjusteringen inntil videre. Skjermingen er en midlertidig ordning som skal revurderes i 2018.

- Det er med andre ord fortsatt flere ting som ikke er avklart når det gjelder pensjonsreformen, avslutter Vestby.

F AKTA

Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.

Den grønne kurven viser at arbeidsinntekt opp til 30 000 kroner ikke gir lavere uføretrygd, men at den reduseres når arbeidsinntekten blir større enn dette. Den røde kurven viser samtidig at når inntekten passerer 30 000 kroner, øker likevel de samlede inntektene.

Tillitsvalgte i Region midt:

Ivrige og engasjerte på samling

Ivrige og engasjerte tillitsvalgte fra hele vår region var samlet i på Vårsøg hotell

Surnadal denne helga i mars. Helgas hovedtema var tariff, noe som nå like før årets forhandlinger starter var et meget aktuelt tema.

Vi startet med Farmasiforbundets egen presentasjon av oppgjøret 2012 og tok så utgangspunkt i dette. Tema for oppgjøret 2012 er bl. a: Sentral tariffavtale, ny minstelønnstabell og lønnssystem, arbeidstid, betalt spisepause, lokal lønnsdannelse.

Det viktigste for Farmasiforbundet er å jobbe for å beholde den sentrale tariffavtalen, som er Farmasiforbundets fundament. Har vi lokale avtaler mister vi streikeretten.

Dagens lønnstabell må vel også endres av forskjellige grunner: Utdatert og ikke i samsvar med dagens lønnssystem, dårlig for rekrutteringen, lang lønnsstige som binder opp lønnsmidler, apotekteknikere med autorisasjon likestilles ikke i nåværende.

Normalarbeidstiden vår er også under press fordi åpningstidene utvides, det er tariffstridig å jobbe utover tariffavtalens bestemmelser, og vi erstattes av ufaglærte.

Betalt/ikke betalt spisepause er også et tema.

Etterpå hadde vi gruppearbeid med følgende spørsmål:

Hva er viktig å beholde i tariffen?

Hva er rettferdig lønn?

Hva er vi villige til å streike for?

Hva bør ligge til grunn differensiering av lønn?

Hvordan bør lønnstabellen se ut? (garantert minstelønn?)

Her fikk vi mange nyttige innspill som Liv Reisch, hovedtillitsvalgt for sykehusapotekene tok med seg videre til de andre hovedtillitsvalgte og Farmasiforbundet sentralt. Denne diskusjonen pågikk ivrig både lørdag ettermiddag og søndag om hva som er viktigst for våre medlemmer i en forhandlingssituasjon.

Vi fikk også høre litt om det som skjer i Farmasiforbundet med hensyn til omstrukturering ev fusjon med ev annet forbund.

Tusen takk til alle som deltok for en inspirerende og trivelig helg!

Hilsen styret i Region midt

Målfrid Flåt Gresdahl, sekretær

Organisasjonskalender

April

24. - 25. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

Mai

7. - 9. Kurs for tillitsvalgte trinn II

Scandic Gardermoen

10. mai Legemiddeldagen Felix konferansesenter, Aker brygge

Juni

12. - 13. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

19. Ny utgave av Farmasiliv

August

28. - 29. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

September

11. Ny utgave av Farmasiliv (jubileumsutgave)

26. - 27. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

Oktober

8. - 10. Kurs for tillitsvalgte trinn III

Scandic Gardermoen

30. Ny utgave av Farmasiliv

November

7. - 9. Farmasidagene Oslo kongressenter

19. Sentralstyremøte Leangkollen, Asker

20. - 22. Representantskapsmøte Leangkollen, Asker

23. Deadline Farmasiliv nr 6

Desember

10. - 11. Sentralstyremøte Rica Holberg Hotel, Oslo

Oppdatert kalender finner du alltid på www.farmasiforbundet.no

Med forbehold om feil. Finner du feil eller mangler, ta kontakt!

K a n h j e l p e m o t

l e t t e k r a m p e r i b e n a !

Du trenger kansje magnesiumtilskudd? Et veldosert magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hurtig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge! Floradix Magnesium® kan hjelpe for blodsirkulajonen og mot lette kramper i bena

Floradix Magnesium® kjøpes hos:

Hjertesykdom hos kvinner blir oversett

Kvinner kan få andre symptomer på hjertesykdom enn menn. De blir derfor ikke sendt på sykehus før det kan være for sent.

Tekst: Ellenor Mathisen

Hvert år dør flere kvinner enn menn i Norge av hjertesykdom. Mange kvinner lever med en høy risiko uten å være klar over det, og det kan føre til at de dør av hjerteinfarkt uten de i det hele tatt kommer til sykehus. Kvinner kan få symptomer som kjeve-, rygg- og magesmerter, eller de blir tungpustet, kvalme og kaster opp. Disse symptomene kan også være tegn på andre sykdommer, og føre til at legen ikke sjekker om smertene kan skyldes en underliggende hjertesykdom. Spørsmålet om hvorvidt kvinner får en god nok behandling, har vært diskutert i flere år, både nasjonalt og internasjonalt.

Egne retningslinjer

I USA har den amerikanske hjerteforeningen en stor kampanje som retter seg mot kvinners hjerteproblemer: Go Red for women. De har også utviklet egne retningslinjer for kvinner med hjerteproblemer fordi antall kvinner som dør av hjerteproblemer i USA er sterkt økende.

I Norge har Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) nettopp avsluttet et lignende tiltak: Hertelig hilsenkampanjen for å skape mer oppmerksomhet om problemet. De tror at det fortsatt finnes mange leger som ikke er klar over at kvinner kan få helt andre symptomer enn menn, og at hjerteinfarkt er den viktigste dødsårsaken blant kvinner. LHL tar nå sikte på å bygge opp et eget fond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet for å få mer kunnskap og innsikt i problemet.

Andre smerter

Forskere har også prøvd å finne ut hvorfor menn og kvinner symptomer på hjerteinfarkt er annerledes. En større studie publisert i Journal of the American Medical Association, viser at disse forskjellene kan skyldes både kjønn og alder.

Forskere har sett på data fra mer enn 1,1 millioner pasienter med hjerteinfarkt. De oppdaget at når kvinner blir lagt inn på sykehus, rapporterer kvinner sjeldnere enn menn om smerter i brystet. Mens menn får sterke og typiske smerter i brystet ved hjerteinfarkt, rapporterer kvinner om helt andre smerter. Det betyr likevel ikke at kvinner ikke får samme type brystsmerter som menn; i undersøkelsen fant forskerne at 69 prosent menn hadde slike typiske symptomer, mens det samme gjaldt for 58 prosent av kvinnene.

Alder

Dr John Canto som ledet forskerteamet, forteller at de fortsatte å lete etter forklaringer på hvorfor noen kvinner

får annerledes symptomer på hjerteinfarkt enn menn. Når de sammenlignet alder og kjønn, fant de at kvinner under 55 år oftest hadde annerledes symptomer på hjerteinfarkt – sammenlignet med menn på samme alder og med eldre kvinner.

Dr Canto mener at dette kan være en forklaring på hvorfor yngre kvinner har to til tre ganger større risiko for å dø av hjerteinfarkt på sykehus – sammenlignet med menn på samme alder som hadde tydelige og kjente symptomer på sykdommen.

– Disse funnene betyr at vi må prøve å finne ut hvorfor alder ser ut til å spille en så viktig rolle når det gjelder forskjellen i symptomene på hjerteinfarkt hos menn og kvinner, sier han.

Mens 10 prosent av mennene i studien døde på sykehus etter et hjerteinfarkt, var tallet for kvinnene 15 prosent.

Skreddersy informasjon

Til tross for store kampanjer og mange artikler gjennom mange år, ser det ut for at en rekke leger fortsatt har manglende kunnskaper om at menn og kvinner kan ha svært ulike symptomer på hjerteinfarkt.

– Vi vet nå at kvinner ikke alltid har de samme og velkjente brystsmertene. Men å lage to kategorier som sier at alle menn får et sett med smerter mens alle kvinner får et annet sett, blir totalt feil, mener han.

Dr Canto hevder at man i stedet må skreddersy informasjon om symptomene til de som befinner seg i høyrisikosonen.

– Det er unge kvinner som har den største risikoen for å dø på sykehus hvis de får et hjerteinfarkt, sier han.

Østrogen

Studien viser at kvinner er eldre enn menn når de får sitt første hjerteinfarkt. Aldersforskjellen var cirka sju år; det vil en gjennomsnittsalder på 76 for kvinner og 67 for menn.

Før kvinner kommer i overgangsalderen, er de antakelig beskyttet mot hjerteinfarkt av hormonet østrogen. Etter overgangsalderen får de mer plakk i blodårene, noe som igjen fører til hjerteinfarkt både hos men og kvinner.

– Men når yngre kvinner får hjerteinfarkt, kan dette skyldes biologiske forskjeller, mener Canto.

Hjerteinfarkt hos kvinner under 55 år skyldes som regel en blodpropp, og kvinner som bruker p-piller har en økt risiko for å få blodpropp.

Kvinner som er bekymret for om de vil kjenne igjen symptomene på et hjerteinfarkt, bør vite at også de fleste

Kardiolog Frederic Kontny ved Volvat Medisinske Senter sier at mange kvinner kan være i faresonen for å utvikle hjertesykdom – uten at de er klar over det. (Foto: Ellenor Mathisen)

kvinner får de samme symptomene som menn; nemlig sterke smerter i brystet.

– Men kvinner bør likevel være klar over risikofaktorene for å få hjerteinfarkt. Høyt kolesterol, diabetes, røyking og høyt blodtrykk gjør at alle har forhøyet risiko, Men i tillegg er det viktig at kvinner også har kunnskap om andre symptomer som vedvarende smerter andre steder i kroppen enn i brystet, forteller Canto.

Hjertesjekken

Det private sykehuset Volvat Medisinske Senter i Oslo, har nå utviklet et eget tilbud til pasienter mellom 40 og 70 år som ønsker å sjekke om de har risiko for å utvikle alvorlig hjertesykdom.

Kardiolog Frederic Kontny sier at mange kvinner kan være i faresonen for å utvikle hjertesykdom – uten at de er klar over det. I 2010 døde 7023 kvinner av hjertekarsykdommer i Norge, mens 6105 menn døde.

– Dette gjør meg bekymret, og vi tilbyr derfor forebyggende undersøkelser av tilsynelatende friske kvinner, forteller han.

Tilbudet har fått navnet Hjertesjekken, og tanken bak er å unngå plutselig død – i tillegg til at man kan starte med behandling som kan stoppe utvikling av eventuell hjertesykdom.

Vi ser etter forandringer i åreveggen, og ikke bare

risikofaktorer som f eks høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Etter en slik sjekk får kvinnen vite hvilken risiko hun har for å utvikle hjertesykdom.

Mange tilsynelatende friske mennesker er ikke klar over at de er i risikosonen før det er for sent. Det vil vi gjøre noe med, sier Kontny.

Pasienter som får vite at de har økt risiko, blir tilbudt et behandlingsprogram hvor formålet er å stoppe videreutvikling av forkalkning i årene.

Feiltolker symptomene

Hjertespesialist Steinar Madsen mener at det er sagt og skrevet mye om kvinners hjerteproblemer, men at ikke alt er korrekt.

– Min erfaring gjennom mange år er at kvinners symptomer ikke skiller seg så mye ut fra menns.

Problemet er at mange leger feiltolker plagene kvinnene har, fordi kvinner generelt har mindre hjertesykdom enn menn særlig mens de er under 70 år. Disse kan mistolkes som muskelsmerter eller stress. Men yngre kvinner får også hjerteinfarkt, selv om det er sjelden, påpeker han.

Madsen tror at hvis legen tar seg tid til å lytte nøye til kvinnens beskrivelse av sine plager – uten å være forutinntatt – blir det lettere å forstå at smertene kan skyldes hjertesykdom.

Skeptisk

– Når kvinner henvises til en undersøkelse av kransårene, viser det seg at en større andel kvinner enn menn har normale blodårer.

Han mener at det tyder på at kvinner har symptomer som oppfattes som hjertesykdom, og at de derfor blir henvist til undersøkelse.

Ved høy alder dør omtrent like mange kvinner som menn av hjertekarsykdom.

Madsen er skeptisk til tilbudet om hjertesjekk som Volvat tilbyr, særlig når det gjelder bruk av avanserte undersøkelser som kalsiumscore på CT.

– For de aller fleste pasienter kan fremtidig risiko avgjøres på bakgrunn av enkle faktorer som å måle blodtrykk, kolesterolverdier og blodsukker. Legen må få vite om det er arvelig hjertesykdom i familien og få informasjon om pasientens røykehistorie.

– Unødvendig

Maja-Lisa Løchen er overlege i hjertemedisin og professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø. Hun

mener tilbudet Volvat Medisinske Senter tilbyr kvinner, er en unødvendig stor pakke.

– Ikke alle kvinner trenger så omfattende undersøkelser. Det meste kan avklares hos fastlegen, som igjen kan henvise kvinner til en spesialist ved mistanke om hjertesykdom. Er det mistanke om akutt hjertesykdom, skal pasienten legges inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp, sier hun.

Løchen sier at alle, men spesielt kvinner over 40 år hvor mor/søster har fått hjerteinfarkt eller angia før før 65 år og far/bror før 55 år, bør kjenne sin egen risikoprofil. For kvinner som røyker og i tillegg har diabetes 2, er risikoprofilen høyere enn hos menn.

– Leger må også legge vekt på symptomer fra brystet med eller uten anstrengelser; tung pust, ubehag, smerter i kjeve, hals, mage, armer og rygg. Det samme gjelder fysisk aktivitet og kosthold, som må kartlegges.

Små hjertepulsårer

Hun forteller kvinner generelt får hjerteinfarkt 10 år senere enn menn. Men hun påpeker at hormonet østrogen synker etter overgangsalderen, uten at det er hele forklaringen.

– Vi vet at yngre kvinner har mer uklare symptomer enn menn, og det er selvsagt et problem ved akutt hjerteinfarkt hvor det gjelder det å komme seg raskt til sykehus. Men når dette ikke skjer, er det fordi man ikke tenker på at smertene skyldes alvorlig hjertesykdom.

Løchen mener at en forklaring på hvorfor mange kvinner får andre symptomer enn menn, kan være at kvinner har mer sykdom i de aller minste hjertepulsårene.

– Disse er så små at vi ikke kan fremstille dem med dagens billeddiagnostikk. Men dette er det allerede skrevet mange artikler om. I tillegg forskes det mye på området både ved universitetene i Tromsø og Oslo og i utlandet.

FAKTA – hjerte-karsykdommer

Fellesbetegnelse på sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe), aortaaneurisme og røykeben (claudication intermittens). Disse oppstår i hjertet eller pulsårene. 400 000 nordmenn lever i dag med hjerte-karsykdommer.

Hjerte-karsykdommer er en hyppig dødsårsak, med 3300 dødelige hjerneslag og 5400 dødelige hjerteinfarkt hvert år. Det betyr at ni av 15 nordmenn dør av hjerneslag eller hjerteinfarkt hver dag.

Internasjonalt deles hjerte-karsykdommer gjerne i inn i fem hovedgrupper: iskemisk, revmatisk, hypertensiv, cerebrovaskulær og inflammatorisk hjerte-karsykdom.

Dødeligheten av hjerteinfarkt som er behandlet på sykehus har gått betydelig ned de siste årene, og er nå nede mot ca to prosent. Mens dødeligheten pga hjerteinfarkt utenfor sykehus er uendret, og ligger fortsatt på omkring 50 prosent.

Plutselig død eller hjerteinfarkt er første symptom på åreforkalkning i ca 50 prosent av tilfellene, og forekommer hos personer helt ned i 40-50 års alderen. 75 prosent hos personer med akutt hjerteinfarkt har normale kolesterolverdier.

Trening hjelper. Pasienter med metabolsk syndrom reduserer sin risiko ved fysisk trening. Korte turer hver dag hjelper, mens høyintensitetstrening ser ut for å ha størst virkning hos infarktpasienter.

(Kilder: NTNU og Volvat Medisinske Senter)

Blodprøve kan avsløre fare for hjerteinfarkt

En enkel blodprøve kan i fremtiden forutsi om man er i risikosonen for å få hjerteinfarkt.

Tekst: Ellenor Mathisen

Det er forskere ved Scripps Translational Science Institute som står bak den nyutviklede testen. Den skal kunne gi lege og pasient vital informasjon om vedkommende står i fare for å utvikle et akutt hjerteinfarkt.

Blodprøven kan finne fram til visse celler i blodet som er løsnet fra svake karvegger. Disse cellene kalles sirkulerende endotelceller, og en økt mengde i blodet kan være forstadiet til et hjerteinfarkt.

Høy konsentrasjon

94 pasienter deltok i studien, hvor 50 hadde hatt et hjerteinfarkt. Kontrollgruppen på 44 ble sjekket, og ingen av disse hadde hatt hjerteinfarkt. Pasientene som hadde hatt et hjerteinfarkt, viste seg å ha en fire ganger høyere konsentrasjon av endotelceller i blodet enn kontrollgruppen.

Dr Eric Topol har ledet denne studien, som er publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine.

– Hvis nye studier viser at blodprøvetesten gir korrekt svar, kan det gjøre at leger bli bedre i stand til å forhindre hjerteinfarkt – og spare pasienten for mange lidelser, sier han.

– Spennende studie

Torbjørn Omland er professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus universitetssykehus. Han sier i en kommentar at studien er utført av en meget sterk forskergruppe fra San Diego, USA. Dr Eric Topol, er også en meget internasjonalt kjent hjerteforsker.

– Slike tester har vært utprøvd tidligere, men har ikke vært standardisert på samme måte som denne nye testen, sier han.

Omland påpeker at det likevel gjenstår mye forskning før testen kan brukes rutinemessig på pasienter. Han påpeker at studien er relativt liten, og at testen foreløpig er tidkrevende og teknisk utfordrende. Prøvene er også tatt på pasienter som allerede har hatt et stort hjerteinfarkt.

– Studien sier heller ikke noe om hvordan prøven slår ut før infarktet inntrer. Nye studier må kunne vise at testen med stor nøyaktighet kan forutsi hvem som i fremtiden får hjerteinfarkt.

Ultralyd finner blodårebetennelser

I stedet for et kirurgisk inngrep i tinningen, brukes nå ultralyd for å finne betennelser i blodårer.

Tekst: Ellenor Mathisen

Norge har den høyeste forekomsten i verden når det gjelder betennelser i blodårene på halsen og i hodet. De fleste bor på Sørlandet, og nesten hver fjerde pasient kan risikere å bli blind av sykdommen. I tillegg får man symptomer som hodepine, feber og vekttap.

Ved Sørlandet sykehus har man nå tatt i bruk en ny teknikk som er enkel å utføre og som gir en sikker diagnose. Dermed får pasienter med sykdommen arteritis temporalis (AT) raskere behandling.

Halv time

Tidligere måtte pasientene legges inn på sykehus, og legene tok en biopsi fra en blodåre i tinningen for å kunne stille en diagnose.

Overlege Andreas Diamantopoulos bruker nå en ultralyd med fargedoppler for å finne betennelser i hodet på sine pasienter. Han sier at ultralyd gjør jobben mye enklere, og at det kun tar en halvtime før pasienten får en diagnose.

Deretter behandles de med prednisolon.

– Fordi det er en sammenheng mellom AT og hjerneslag, får alle pasienter med betennelser i hodet også acetonsalisylsyre som forebygger hjerneslag, sier han.

Nå er flere av pasientene med i en internasjonal studie om bruk av ultralyd. De må gjennom et kirurgisk inngrep i tinningen, men Diamantopoulos håper at disse er de siste pasientene som må ta en biopsi for å finne ut om de har AT.

(Kilde: Sørlandet sykehus)

Ved Sørlandet sykehus har man tatt i bruk ultralyd for å finne betennelser i blodårer.

Solarium i tenårene gir økt risiko for hudkreft

Jo tidligere man starter med solarium, desto større er risikoen for at man utvikler basalcellekreft.

Tekst: Ellenor Mathisen

Basalcellekreft er den vanligste formen for hudkreft. Den er ikke dødelig, men kan være plagsom og svært behandlingskrevende. Hudlegene ser stadig flere tilfeller, spesielt blant unge. Ifølge Kreftforeningen er antall tilfeller av basalcellekreft i Norge trolig rundt 20 000 per år, mange flere enn det som er registrert.

Forskere fra Harvard Medical School har sett på data fra vel 73 000 amerikanske sykepleiere for å finne ut om bruk av solarium blant tenåringer og unge voksne, innbærer økt risiko for hudkreft.

Resultatet fra studien er publisert tidsskriftet i Journal of Clinical Oncology, og viser at det var en signifikant høyere risiko for basalcellekreft hos de som hadde brukt solarium mens de var i tenårene eller da de var i alderen 25-35 år.

Sammenheng

Sykepleierne ble fulgt i en periode på 20 år (1989-2009). Forskerne har sett på kvinnenes bruk av solarium i to perioder; da de gikk på high school/college og da de var mellom 25 og 35 år. Så har de sett på om det er en sammenheng mellom bruk av solarium og tilfeller av hudkreft hos kvinnene.

Av samtlige sykepleiere, utviklet 349 føflekkreft, som er den mest alvorlige typen hudkreft (malignt melanom). 403 fikk plateepitelkreft, mens 5506 fikk basalcellekreft. Når forskerne sammenlignet disse kvinnene med gruppen som ikke hadde brukt solarium, fant de en signifikant høyere risiko for basalcellekreft hos kvinnene som hadde brukt solarium mens de gikk på high school og college. Risikoen var økende allerede etter bruk av solarium fire ganger per år, både for føflekkreft og annen hudkreft.

Aldersgrense

Funnene gjør at forskerne nå advarer mot bruk av solarium for alle under 18 år. I USA har f eks California som den

første delstaten, innført et slikt forbud. Mens Australia innfører et totalforbud mot solarier i delstaten New South Wales fra 2014. 18-års grense for solariumsbruk er allerede innført i Frankrike, Belgia, Tyskland, Skottland, Portugal, England og Wales

Nå følger Norge etter. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder antall tilfeller av føflekkreft per innbygger, etter Australia, New Zealand, Sveits og Danmark. Fra 1. juli i 2012 blir det derfor innført 18-års aldersgrense i solarier her i landet.

Og fra 1. januar 2014 kommer et nytt påbud; da må alle solstudioer i Norge ha en kompetent person som fast betjening. Føflekkreft rammer mange relativt unge mennesker, og er i dag den vanligste kreftformen blant menn mellom 25 og 50 år og kvinner mellom 15 og 50 år.

Færre brukere

Mona Stensrud er spesialrådgiver i Kreftforeningen. Hun sier at de er glad for at det nå kommer et forbud mot å selge solarietimer til unge under 18 år.

– Solarier gir mer intens stråling enn vanlig sol, og strålingen er også annerledes sammensatt. En stor dose UV-stråler øker risikoen for hudkreft enten strålene kommer fra sola eller solarium. Summen av all UV-stråling vi får helt fra barndommen, kan ha en betydning for utvikling av hudkreft, påpeker hun.

En slik aldersgrense kan føre til at færre unge soler seg i solarium. Det er ett av flere tiltak Kreftforeningen håper skal bidra til å få ned antall tilfeller av hudkreft i Norge.

Stensrud sier at undersøkelser viser at de fleste ungdommer som bruker solarium i dag startet før de var fylt 18 år, mens hver fjerde jente ikke hadde fylt 15 år. Mellom 90 og 95 prosent av alle føflekkkreft kan knyttes til UV-stråling fra sol eller solarium.

Høye doser

Alle trenger sol, men det kan være vanskelig å finne balansen mellom hva som er sunt og det som er helseskadelig. Barn og unge har mer følsom hud, men tenker sjelden på at dette kan gi senskader. Men solarium øker også risikoen for hudkreft for de over 18 år. Det er årsaken til at solstudioene i Norge må ha betjening fra 1. januar 2014 som kan informere og veilede de ulike kundene om bruken.

Mona Stensrud forteller at det er stor variasjon i den reelle styrken på de ulike solsengene, og at man derfor risikerer høye soldoser.

– Solarier er laget for å gjøre folk brune på kort tid, og ikke en god D-vitamin kilde. Vi bør derfor få i oss nødvendig D-vitamin fra andre og mindre helseskadelige kilder, sier hun.

Øker mest hos de over 60

Helt siden 1950-tallet har man sett en nesten åttedobling i forekomsten av føflekkreft i Norge.

Det tar lang tid å utvikle hudkreft, men når forskerne ser på tall fra Island, finner de en svært uvanlig stigning etter 1990. Solariene kom til Island på 1980-tallet, hvor de raskt ble populære spesielt blant unge jenter. Før den tid var føflekkreft uvanlig i den islandske befolkningen, som er lyse i huden som flertallet i den norske befolkningen.

Aktiv livsstil

I Norge har forekomsten av føflekkreft økt mest blant kvinner og menn over 60 år. Det skyldes antakelig den stadig mer aktive livsstilen, og manglende bruk av solkremer. Forekomsten av den mest alvorlige hudkreftformen, malingt melanom, øker i alle aldersgrupper over 40 år.

I 2008 fikk 1288 kvinner og menn denne diagnosen. Over 80 prosent av tilfellene er hos de over 50 år. Tilsvarende tall for kvinner er i overkant av 70 prosent, og skyldes primært soling.

Menn utsatt

Mange menn over 60 år får nå hudkreft, noe som skyldes reiser til sydlige breddegrader – spesielt i vinterhalvåret –hvor sola er mye sterkere enn i Norge. Men ved å sole seg mindre og beskytte seg ved å bruke solkrem med høy faktor, kan slike skader lett kan bremses.

Forskerne mener derfor at det er solariumbruk som står bak den økte forekomsten. Allerede i 2003 anbefalte derfor Verdens Helseorganisasjon (WHO) at brukere av solarium bør være betjent og at tilgangen burde begrenses for personer under 18 år.

Fra 1. juli i år blir det forbudt for unge under 18 år å sole seg i solarium. Og fra 1. januar 2014 må alle solstudioer ha betjening som kan informere og veilede om bruken.

Alarmerende økning

Antall unge som får hudkreft har steget kraftig. Men færre dør, fordi sykdommen oppdages tidligere.

Tekst: Ellenor Mathisen

En helt ny studie publisert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings i april i år, viser en alarmerende høy økning i hudkreft hos unge voksne.

Forskerne har sett på antall tilfeller av den mest alvorlige formen for hudkreft, malingt melanom. Mellom 1970 og 2009 fant de en åttedobling av hudkreft hos unge kvinner og firedobling hos unge menn. Disse var i alderen 18 til 39 år.

Menn har gjennom livet en generelt høyere risiko for å utvikle malignt melanom enn kvinner. Derfor ble forskerne meget forbauset da denne trenden viste seg å være snudd. – Vi var klar over at vi ville se en økning i hudkreft hos unge kvinner i 20-30 års alderen. Men vi ble meget overrasket da vi oppdaget hvor stor denne økningen var, dr Jerry Brewer ved Mayo-klinikken.

Solarium

hudkreft. Unge kvinner tar mer solarium enn unge menn.

Dr Brewer ved Mayoklinikken sammenligner solarium med røyking, og mener begge deler kan forårsake kreft. Likevel ser det ut for at unge velger å ignorere advarslene. Han mener at myndighetene derfor må øke kunnskapen om hvor farlig det er å sole seg i solarium. Forskerne er derfor positive til et forbud mot solarier – og hevder at spesielt unge under 18 år ikke må bruke solarier fordi huden deres er mer sensitiv. Flere delstater i USA krever nå at unge må ha underskrift fra foreldrene før de får lov til å sole seg i solarium. Men forskerne er likevel skeptisk, og tror at mange bare vil jukse og forfalske foreldrenes underskrift.

Sjekk selv!

Det positive er at færre dør av hudkreft i dag fordi kunnskapen blant folk flest er større. Folk er generelt raskere til å ta kontakt med lege når de oppdager føflekker som endrer seg, og får sjekket om disse kan være ondartet. Forskerne tror at økningen i hudkreft hos unge kvinner kan skyldes hyppig bruk av solarium. En annen studie har vist at de som bruker solarium har en 74 prosent større risiko for å utvikle

I USA er økningen av hudkreft spesielt høy blant unge kvinner og middelaldrene menn. Forskerne mener at folk flest kan lære seg å sjekke kroppen for føflekker. – Det tar bare tre minutter, og man må sjekke både foran og bak. Spesielt ryggen og andre steder på kroppen som man normalt ikke ser uten speil, sier Brewer. Føflekker som er asymmetriske eller som skifter farge eller som er større enn seks millimeter og føflekker som blør og klør, må alltid sjekkes.

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet

Farmasifaglig videreutdanning

Denne våren leser 21 apotekteknikere seg fram til eksamen i kurset ”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 1”. Kurset startet i oktober 2011 og hadde første samling i midten av november 2011. Andre samling er i april 2012 og eksamen, en tredagers hjemmeeksamen der alle hjelpemidler er tillatt, er i juni.

Tilbakemeldingene fra studentene har vært gode, og de aller fleste takler den faglige utfordringen godt. Etter endt eksamen kan de nyuteksaminerte apotekteknikerne se fram til en spennende arbeidssituasjon med større faglig trygghet og tyngde enn de hittil har hatt. I følge tidligere uteksaminerte studenter økes arbeidsgleden og arbeidstilfredsheten betydelig.

For å bidra til at enda flere apotekteknikere skal få gleden det er å gi seg selv interessante faglige utfordringer, setter vi også til høsten opp modul 1. Kanskje er det nettopp du som skal ta fatt på det spennende løpet denne gangen. Studiet er lagt opp slik at du kan jobbe slik du pleier ved siden av studiene. Du får en fag- og tempoplan som skal hjelpe deg med å disponere tida, og du får under hele studiet mulighet til veiledning fra hovedforeleser Anniken Kroken. Dette er en mulighet du bare må gripe.

”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere” består av tre moduler. Det er lagt opp slik at du må bestå modul 1 før du kan velge i hvilken rekkefølge du vil ta de to andre modulene hvis du ønsker å gjennomføre alle modulene. Vi anbefaler imidlertid at du tar modulene i rekkefølge.

Høsten 2012 setter vi også opp ”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 2”. Denne modulen legger hovedvekt på kommunikasjon, men inneholder også fagområdene hud og fordøyelse. Modulen har en samling. Faglig veiledning underveis er en selvfølge. Alle de som består eksamen i modul 1 denne våren, kan søke opptak på modul 2 til høsten. Det samme gjelder deg som tidligere har tatt modul 1 og eventuelt modul 3 og som har lyst til å få med seg alle modulene. Søk modul 2 når den utlyses, og du får garantert en fin faglig og personlig opplevelse.

”Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 3” settes ikke opp i 2012, men kan bli aktuell i 2013. Denne modulen inneholder en rekke fagområder og spennende temaer som bivirkninger, interaksjoner og forgiftninger.

Til deg som ønsker å forsøke deg på hele eller deler av dette studiet: Følg med på nettsidene våre, www.apotek.no. Der vil du finne utlysning og kursbeskrivelse når det foreligger. Vi håper denne modulrekken er svarret på dine ønsker om omfattende faglig oppdatering.

Mer info på www.apotek.no

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Fortrinnsrett for deltidsansatte

I arbeidslivet generelt og i apotekene spesielt er det mange kvinner som har deltidsarbeid, opprinnelig gjerne med bakgrunn i eget ønske pga. familiesituasjonen. Men forholdene kan endre seg og således oppstår ønske og behov for større stillingsandel.

Ved arbeidsmiljøloven av 2005 ble det tatt inn et viktig likestillingspolitisk virkemiddel. Med hjemmel i aml. § 14-3 har fast ansatt deltidsansatte under visse forutsetninger krav på fortrinnsrett til utvidet stilling (inntil 100 %) fremfor at bedriften ansetter en ny person i ledig stillingsandel.

Ӥ 14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte

(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

(2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

(3) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.

(4) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter § 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.”

Under henvisning til bestemmelsens annet ledd, er det to vilkår som begge må være oppfylt for at fortrinnsretten kan gjøres gjeldende; arbeidstaker må være kvalifisert og dessuten må ikke utøvelse av fortrinnsretten innebære vesentlige ulemper for arbeidsgiver.

Etter tvisteløsningsnemndas praksis er det ikke så ofte at kvalifikasjonskravet er gjenstand for vurdering, idet krav

om fortrinnsrett som regel fremsettes i forhold til stillingsandeler som tilsvarer arbeidsoppgaver arbeidstaker allerede har. Det sentrale vurderingstemaet vil således som regel være om utøvelse av fortrinnsretten vil innebære ”vesentlige ulemper” for bedriften.

Her er det viktig å være klar over bestemmelsens ordlyd; det er ikke enhver ulempe som går foran et krav om fortrinnsrett - den må være vesentlig. Dersom arbeidsgiver eksempelvis påberoper at bruk av fortrinnsretten vil medføre behov for endringer i arbeidsplanen eller at den ved flere arbeidstakere har større grad fleksibilitet ved sykdom, er det helt klart dokumentert ”ulemper” for bedriften, men ”vesentlige” vil de sjelden være. Men dersom arbeidsplanen ikke lar seg tilpasse ved krav om fortrinnsrett, vil arbeidsgiver regelmessig ha dokumentert at ”vesentlig ulempe” foreligger. Denne vil da være til hinder for at fortrinnsretten gjøres gjeldende.

Merk bestemmelsens fjerde ledd om at tvist om fortrinnsrett avgjøres av tvisteløsningsnemnda. Under henvisning til forskrift om tvisteløsningsnemnd § 3 skal tvistesak fremmes innen fire uker etter at arbeidsgiver avslo krav om fortrinnsrett fra arbeidstaker. Dersom fristen oversittes, taper arbeidstaker retten til å prøve spørsmålet om fortrinnsrett for domstolen. Får en apotekansatt avslag på krav om fortrinnsrett, er det ingen tid å miste. Ta kontakt med Farmasiforbundet umiddelbart, så vil du kunne få hjelp.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Keep smiling!

Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer

Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. I Bepanthen finnes et innholdsstoff, dexpantenol, som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overflatiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.

Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no

Regionsleder

Inger Marie Arnesen, Region midt:

Se mulighetene

SE MULIGHETENE - dette var ”slagordet” for Farmasiforbundet i 2011. Dette ble vektlagt på alle regionårsmøter, med bakgrunn i at vi da jobbet med en endring av organisasjonsstrukturen i Farmasiforbundet, men disse to ordene kan vi gjerne tenke på i mange andre sammenhenger også.

Hvilken mulighet har du som medlem i Farmasiforbundet til å påvirke det vi skal jobbe med, både når det gjelder hovedsatsningsområdene våre og tariff?

Jo, du må bruke din stemme, si din mening i de fora som vi har, det være seg nettsiden, Facebook, eller Farmasiliv. Eller du kan bli tillitsvalgt, Farmasiforbundet trenger dyktige og

ikke er en tillitsvalgt på ditt apotek i dag - SE MULIGHETEN, ta utfordringen og bli en tillitsvalgt, det er moro.

Vi som jobber i apotek ønsker jo å være en del av helsetilbudet i Norge, det er derfor viktig at kundene våre møter kvalifiserte personer når de kommer inn i apoteket og ikke en ”ufaglært” rett

«Husk at det kun er apotekteknikere med autorisasjon som skal ha tittelen apotektekniker på sitt navneskilt.»

ivrige tillitsvalgte både på det enkelte apotek og regionalt og sentralt. Det er veldig viktig at vi har tillitsvalgte på alle apotek, noe som dessverre ikke er en realitet i dag, så kanskje er DU den som ser muligheten til å ta et slikt verv.

Det å være tillitsvalgt gir også mange muligheter både når det gjelder påvirkning ved å delta på samlinger og årsmøter, samt at man da møter apotekteknikere fra alle kjeder og foretak og kan utveksle erfaringer. Som tillitsvalgt igjennom mange år på eget apotek har jeg lært meget, sett hvor viktig det er å være organisert, deltatt på kurs etc. Dette har gitt økt lyst til å være et aktivt medlem av Farmasiforbundet, selv om det til tider kan ta litt av fritiden så gir så mye tilbake i form av kunnskap og forståelse for hva det vil si å være organisert. Så kjære medlem, om det

fra gata, dette kan innebære at vi må ta en ekstra kveldsvakt f.eks i ferietiden eller ved sykdom, men for å hindre at ”ufaglærte” møter kunden så er det nødvendig. Apotek har jo høy score når det gjelder tillitt hos kundene, vi blir sett på som meget dyktige og troverdige, derfor er det viktig at vi selv setter ned foten når vi ser at det blir brukt uerfarne/ufaglærte i kundekontakt. Det gagner heller ikke våre arbeidsgivere selv om det kan være rimeligere arbeidskraft der og da. Det går an å spare seg til fant, heter det i et ordtak, og det kan nok bli resultatet om kundene finner ut at de ikke blir møtt av bare fagpersonell på apotek, men at det faktisk er en del som er helt uten faglig bakgrunn. Vi vet jo dessverre at slektninger av sjefen blir brukt som ekstrahjelp uten at de har noen som helst kompetanse, også i kundekontakt,

dette er noe som virker skremmende på meg. Hvordan skal vi øke respekten for yrket vårt når slikt skjer?

Til slutt vil jeg bare komme med en oppfordring: Husk at det kun er apotekteknikere med autorisasjon som skal ha tittelen apotektekniker på sitt navneskilt, de som ikke er autoriserte apotekteknikere skal enten ha bare navn eller eventuelt ”apotekassistent”. Det er lov å si fra til ledelsen om du oppdager noen som urettmessig går rundt med apotektekniker på sitt navneskilt.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Grønt Punkt – medisin for miljøet

Det skal betales vederlag for all emballasje brukt til apotekvarer. Det er leverandør som er ansvarlig for at dette blir betalt. Som medlem i Grønt Punkt Norge bidrar bedriften til at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Som medlem har bedriften rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt, som viser at bedriften tar miljø- og samfunnsansvar på alvor.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for informasjon om medlemskap.

Ann-Karin

Berggren, Apotek 1:

Livet som tillitsvalgt

Gjennom mange år har det i store deler av norsk arbeidsliv utviklet seg ulike ordninger og systemer for ansattes innflytelse på egen arbeidssituasjon – og for samhandling med arbeidsgiver. I de fleste tilfellene skjer dette gjennom representanter for de ansatte, såkalt tillitsvalgte.

Det å være tillitsvalgt opplever de fleste som noe meningsfylt og lærerikt. Å være representant for de ansatte slik at deres interesser blir ivaretatt på en best mulig måte, gir følelse av å bidra med noe positivt overfor en gruppe mennesker samt å være brobygger mot arbeidsgiver. Som tillitsvalgt er man med på å skape balanse i forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte, noe som vil være fordel for virksomheten og dens ansatte i dag og for fremtiden.

«Gjennom vervet som tillitsvalgt får man nyttig kjennskap til hvordan næringslivet fungerer og utvikler seg.»

Gjennom vervet som tillitsvalgt får man nyttig kjennskap til hvordan næringslivet fungerer og utvikler seg. Vervet gir kunnskaper og erfaringer om arbeidslivet regler, ansvar, tillit, ledelse, forhandlinger og styring, samt samspill med andre for å oppnå noe. Slike kunnskaper er verdifulle og vil gi fordeler i fremtidige arbeidsforhold. Som tillitsvalgt får man videre et stort kontaktnett og en rekke forbindelser som det senere kan være nyttig å ha.

Rollen som tillitsvalgt

En tillitsvalgt i en virksomhet er i denne egenskap sjefens likeverdige part. Den tillitsvalgte vil fort bli klar over at hun befinner seg midt i et konglomerat av samarbeidende instanser.

Viktigst er selvsagt forholdet til medlemmene. Den tillitsvalgte er demokratisk valgt av medlemmenes tillit for å hevde deres interesser i samsvar med lov- og avtaleverket.

Dette kan innebære at den tillitsvalgte må hevde standpunkter som ikke nødvendigvis passer hvert enkelt medlem. Et grunnleggende dilemma for en tillitsvalgt er hvordan man behandler balansegangen mellom å representere de ansatte som en gruppe på den ene siden og ivareta og hjelpe enkeltmedlemmer på den andre. Tilbakemelding til medlemmene er derfor viktig.

Fordel for bedriften

For bedriften vil det at de ansatte har en tillitsvalgt være en stor fordel. De tillitsvalgte vil være representant for saker som omfatter medlemmene.

Bedriften vil da kunne forholde seg til den tillitsvalgte på vegne av alle ansatte, og således bare ha ett kontaktpunkt fremfor eventuelt alle ansatte enkeltvis. Dette skaper en rasjonell, oversiktlig og ryddig form for samarbeid og regulering fra bedriftens side.

I saker som berører medlemmenes ansettesesforhold, vil bedriften i mange tilfeller være avhengig av de tillitsvalgtes medvirkning, og vil dra fordel av deres medvirkning i forbindelse med gjennomføring av ”vanskelige” prosesser som berører de ansatte.

Innenfor alle tariffregulerte områder er arbeidsgiver styringsrett ytterligere begrenset utover de begrensninger som ellers følger lovverket.

Arbeidsgiver kan i mange tilfeller stille seg bak styringsretten, mens arbeidstakeren har få formelle maktmidler til disposisjon i forbindelse med uenighet eller konflikt med ledelsen. Styringsrett vil si at arbeidsgiver har rett til å styre, lede og kontrollere arbeidet.

Vi har fått utviklet ulike ordninger og systemer for de ansattes innflytelse på egen arbeidssituasjon i hovedsak via tariffavtaler inngått mellom både sentrale og lokale parter i arbeidslivet.

Medvirkning og innflytelse kan dreie seg om disse sakene:

• Omorganisering

• Representasjon i ulike prosjekter f.eks AMU, AKAN

• Utforming av f.eks personalreglementer

• Utarbeidelse og vedlikehold av lokal lønns- og personalpolitikk bl.a rekruttering av nye medarbeidere.

• Opplæringsplaner

• Lokale lønnsforhandlinger, mer lokal lønnsdannelse. Gjennom de siste årene har vi sett at det åpnes for mer virksomhetsvis og markedstilpasset lønnsdannelse.

Hvis man er uorganisert eller organisert uten å ha en tillitsvalgt til å representere seg på arbeidsstedet er man avskåret fra å utøve denne innflytelsen.

Tillitsvalgtordningen er ikke utviklet for å gagne verken ledelsen eller de tillitsvalgte selv, men arbeidstakerne kollektivt sett.

Alt dette forutsetter selvsagt at de tillitsvalgte settes i stand til å klare disse utfordringer. Sekretariatet arbeider kontinuerlig med tilpasning og oppgradering av opplæring av og bistand til våre tillitsvalgte.

Har du lyst på en forandring i hverdagen, lære noe nytt, kanskje en ny karrierevei, bli tillitsvalgt og bruk det for alt det er verdt.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Et annerledes plaster!

BindEr BaktEriEnE

Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Operasjonssår

• Brannsår • Bading/Vannfast!

nå i salg på utvalgte apotek.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:

Agnieszka Dorota Rosenlund

Anita Varøy

Anne Katrin Edstrøm

Anne Kristine Bakken

Annicken Rognsvåg Thommesen

Birgitte Johanne Thomassen

Elin T Vinje Hansen

Grethe Svarverud

Hana Ezzati

Henriette Hagen

Ida Tufte Sogn

Janne Helene Vedal

Kristine Kjellevold Aase

Le Kieu Trang

Lillian Christin Guldahl

Maria Jose Guzman

Marion Pettersen

Maryam Mohammed

Mona E Hokstad

Rajbir Kaur

Ronja Marie Scheliln Lilnelien

Sara Fjerstad

Shadona Felicia Albert

Apotek 1 Modum

Boots apotek Askøy

Boots apotek Vikasenteret

Vitusapotek Åndalsnes

Alliance apotek Stathelle

Boots apotek Sortland

Vitusapotek Torvbyen Fredrikstad

Sykehusapoteket Lillehammer

Apotek 1 Nittedal

Apotek 1 Trekanten Vågsbygd

Boots apotek Lambertseter

Trekanten apotek AS

Sunnfjord apotek

Sandviken apotek AS

Apotek 1 Kongsvinger

Torget Vest Apotek

Apotek 1 Renen

Apotek 1 Buskerud Storsenter

Vitusapotek Hitra

Boots apotek Strømmen

Boots apotek Ål

Apotek 1 Steinkjer

Sykehusapoteket Drammen

Michelle Bøthun Smedegård Vik apotek

Tomas Eriksson

Trude Jansen

Unni Eggen

Vibeke Trogstad

Wenche Isaksen Eidet

Sykehusapoteket ved

Radiumhospitalet

Sykehusapoteket Lillehammer

Boots apotek Ullensaker

Apotek 1 Nordbyen

Vitusapotek Bø

Elevmedlemmer:

Affra Farhat

Ahmed Walid Abdu Sayid

Besa Morina

Carina Solbakken Aalykke

Emely Paulsen Skarding

Fatima Resoul Shikan

Gro Hovde Drolsum

Hanne Øen

Heidi Svartis Johansen

Ingunn Skålevik

Jessica Martelör

June Rønning Sørensen

Marianne Karoline Myrdal

Marthe Rølvåg

Merva Calis

Vibeke Rydningen

Hilde-Kristine Bjervamoen

Karina Eriksen

Ikke ansatt i apotek

Siw Brekke Strøm

Heidi (41):

Hektisk, morsomt og meningsfullt

Heidi Norvald Haslien jobber vekselvis på Apotek 1 Bjørnen og Apotek 1 Løven i Sarpsborg, og synes jobben er hektisk, morsom og meningsfull. – Men jeg synes vi er underbetalt i forhold til det stresset og ansvaret vi har, sier hun.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

- Den er hektisk, morsom og meningsfull. Jeg synes det er artig å snakke med folk.

Hva er det beste med å være apotektekniker?

- At man får snakke med mange forskjellige mennesker og møte nye mennesker hver dag. Og at man lærer noe nytt hele tiden, man blir aldri utlært.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- Det må være at jeg er flink til å holde meg oppdatert, og at jeg kan lytte til det kunden snakker om.

Hva savner du i jobben din?

- Litt mer fleksibilitet, man blir stående mye på ett sted. Fordi hverdagen er så hektisk føler man at man ikke får gjort alle arbeidsoppgavene man egentlig skal gjøre samtidig.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

- At hun er inkluderende, og setter seg selv på lik linje med sine ansatte, og at hun passer på at alle har det bra, skryter og gir gode tilbakemeldinger når man gjør noe bra.

Hva er ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

- Det må være å jobbe i Røde Kors, det høres utrolig givende ut, for eksempel med familier som har det vanskelig. Uansett må yrket handle om å jobbe med mennesker.

Hvis du var politker, hva ville du jobbet for?

- At sykehusene skulle bli bedre, det samme med eldreomsorgen. Dessuten synes jeg småbarnsfamilier har det tøft.

Navn: Heidi Norvald Haslien

Alder: 41

Familie: Separert, fire barn på 3, 9, 9 og 14

Arbeidssted: Apotek 1 Løven og Apotek 1 Bjørnen

Bosted: Sarpsborg

Apotektekniker siden: 1991

Stilling og ansvarsområder: Apotektekniker, ansvar for regnskap og kontinens

Interesser: Trene, sykle, danse zumba, går og løper og har ikke tid til noe mer.

Hva er det viktigste Farmasiforbubdet kan gjøre for deg?

- Jobbe for å beholde våre rettigheter så vi ikke får dårligere betingelser enn i dag. Jeg synes dessuten vi er underbetalt i forhold til det stresset og ansvaret vi har.

Hva ser du på tv?

- ”Frustrerte fruer” og debatter, som oftest noe som er enkelt og avslappende. Serier, gjerne krim. ”Varg Veum” er bra.

Hvor vil du helst reise?

- Det må bli til Syden et sted, hadde det ikke vært så langt å fly ville jeg gjerne vært i Kina eller Thailand.

Hva har du på nattbordet?

- Det er en stund siden jeg har hatt noe særlig tid til å lese, det blir mest ukeblader som Kamille og Se og hør. Ting som går fort å lese.

Løsning på kryssord i nr 1/2011

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie 6 Flax-lodd: May Nordby 1473 Lørenskog

2. premie 3 Flaxlodd

Marie Vrålstad 9019 Tromsø

Vet du dette?

1. Hva heter lederen i AUF?

2. Hvor mange apotek finnes i Norge (pr 1. januar)?

3. Hvilken rap-gruppe er Vinni mest kjent fra?

4. Hva er kallenavnet til Steven van Zandt?

5. Hva er det nye navnet på HSH?

6. Hvor mange passasjerer hadde Oslo lufthavn i fjor?

7. Hvor foregår ”Debatten” på NRK1?

8. Hvilket år døde Trond Kirkvaag jr?

9. Hva heter serien Thomas Giertsen er aktuell med?

10. På hvilken dato er Sankthans?

Løsning sendes innen 25. mai 2012

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. Eskil Pedersen 2. 707 3. Paperboys

4. Little Steven 5. Virke 6. 21,1 millioner

7. Litteraturhuset i Oslo 8. 2007

9. Helt perfekt 10. 24. juni (Sankthansaften er kvelden før)

Øl og apotek

Forleden kveld satt jeg sammen med svogeren min, vi hadde tatt et par øl og skulle ha en liten ”man-to-mantalk”. Og hva er vel mer naturlig da enn å snakke om apotek? ”Det var mye bedre før, da apotekene var litt kjedelige, og du stort sett bare kunne kjøpe medisiner der. Nå er det i ferd med å skli helt ut, det virker ikke så seriøst lenger”, mente han. Nå er han riktignok ikke noen ungsau lenger han heller, selv om han er yngre enn meg, så han tilhører vel ikke den yngre garde som knasker tabletter så fort de er litt tunge i hodet eller har vondt i en lillefinger. Og som fyller opp apotekposene sine med beauty-produkter i tide og utide. Det er mulig 20-åringene ikke er enige i svogerens utsagn, men er han inne på noe?

Apotekene i Norge nyter fortsatt godt av høy tillit i befolkningen. Søttisju prosent mener det er trygt og godt å besøke apoteket, og det skal vi være glade for. Dette tallet har holdt seg stabilt høyt de siste ti årene, etter en liten knekk rundt rabalderet om

ny apoteklov og liberalisering av bransjen. Jeg mistenker at denne tilliten er basert på at folk flest tror de utelukkende møter kvalifisert personell bak skranken. Men det er det imidlertid ikke sikkert de gjør.

Hva skjer med tilliten til apotekene når vi avslører at du faktisk kan risikere å møte ufaglært og ukvalifisert personell i utgangskassa? Som er hentet inn ”fra gata” som lørdagshjelp eller ferievikar? Som synes det er moro å selge hudkremer, men som ikke har utdannelse og ikke kompetanse til å svare på intrikate spørsmål om virkestoffer, interaksjoner og kontraindikasjoner? Og som ikke nødvendigvis tar seg bryet med å tilkalle en farmasøyt eller tekniker, men heller gir råd etter eget forgodtbefinnende? Da er jeg redd for at pipa får en litt annen lyd når folk blir spurt om hva de mener om tryggheten på apoteket. Ville du kjøpt smertestillende til barna dine for første kompetanse?

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:

• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold

• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene

• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper sekretariatet deg med:

• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre

• Spørsmål om pensjon

• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet

• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend

• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:

• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

Sykehusapotek

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø

Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mobil: 924 10 932/73 86 42 00 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret

Forbundsleder:

Rita Riksfjord Antonsen

Tlf. arbeid: 22 99 26 70

Mobil: 970 92 980

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

Tlf. arbeid: 78 40 74 60

Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

Tlf. arbeid: 38 12 93 90

Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder:

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Tlf. arbeid: 62 41 91 40

Mobil: 977 85 188

inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Inger Marie Arnesen

Stjørdal apotek

Tlf. arbeid: 74 83 31 00

Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

Tlf. arbeid: 64 84 56 00

Mobil: 911 58 500

2. nestleder: Marita Hellum Dahl

Sykehusapoteket Drammen

Tlf. arbeid: 32 80 31 00

Mobil: 906 24 627

marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

Tlf. arbeid: 55 22 46 00

Mobil: 412 16 286

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

karen.salbu@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Tlf. arbeid: 69 13 02 70

Mobil: 900 97 615

ann-karin.berggren@apotek1.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Farmasiliv

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler

YS medlemskort med MasterCard

Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no

Medlemsfordeler i Gjensidige

Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige. Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler

Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt:

Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .....................................................................................

Kjønn: q Kvinne q Mann

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Postnr./-sted: .............................................................................

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale

q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFTE ARBEIDSSTED:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING:

Arbeidssted: ......................................................................................................................

Postnr./-sted: .......................................................................

Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

% av alle infeksjons sykdommer spres via hendene våre 1

beskytter BRYT SMITTEKJEDEN

Dettol antibakteriell Hand Sanitizer Gels virkning på bakterier (EN 1276, a) og virus (EN 14476, b) under skitne forhold ved 20 °C og testmessig standard kontakt tid på hhv. 5 minutter og 1 minutt

Bakterier

✔ Enterococcus hirae

✔ Escherichia coli

✔ Pseudomonas aeruginosa

✔ Staphylococcus aureus

Virus

✔ Adenovirus type 5

✔ Poliovirus type 1

Virus overlever på en overflate i inntil 72 timer. Enkel hygiene kan bidra til å beskytte deg og din familie mot skadelige bakterier og virus. Prøv de nye antibakterielle og desinfiserende produktene fra Dettol som dreper 99,9 % av alle bakterier og virus. Dettol har godt dokumenterte produkter for både en sunn kropp og et sunt hjem!

www.dettol.no

1. Luciw P, Larsen S, Ristorp A (2003): Rene hænder giver raske venner