En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Det betyr at alle modellene i serien er lettstelte og holder form og fargevask etter vask. Med denne serien er du derfor sikker på å gå velkledd på arbeid hver dag. 47% bomull/47% polyester/6% EOL-stretch.
Modell 20204
Dameskjorte
Formsydd
Farge: Navy -
Turkis - Cerise - Lilla
Str. XS - 4XL
kr. 369,- inkl. mva
Modell 20213
Dame tunika
Formsydd
Farge: Navy -
Turkis - Cerise - Lilla
Str. XS - 4XL
kr. 369,- inkl. mva
Bukser: 50% bomull/50% polyester
Modell 99302
Satin bukse med linning/strikk XS - 4XL
kr. 349,- inkl. mva
Modell 99301
Satin bukse med strikk i liv XS - 4XL
kr. 349,- inkl. mva
Modell 25130 - Amsterdam
Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber
Farge: Hvit og sort
Størrelse: 36 - 42
kr. 299,- inkl. mva
Modell 25210 - Napoli
Kvalitet: Imitert skinn
Farge: Hvit
Størrelse: 36 - 41
kr. 329,- inkl. mva
Modell 25180 - Monaco
Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.
Kvalitet: Imitert skinn
Farge: Sort og hvit
Størrelse: 36 - 46
kr. 329,- inkl. mva
Ballerinasko til damer med borrelåslukking over vristen.
Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no
Opplag: 4500 eks
Annonser:
HS Media v/Mette Lindberg
Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no
Design og grafisk produksjon:
RM Grafika as, 1570 Dilling
Trykk: 07 Gruppen as
Neste utgave:
Nr. Matr.frist Utgivelse 3 27.5 15.6
Forsidefoto: Shutterstock
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.
Farmasiforbundet er tilsluttet:
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir. ISSN 1891-6864
Sentrale lønnsforhandlinger i havn
Årets sentrale lønnsforhandlinger ble gjennomført mandag 4. april. - Vi er tilfredse med resultatet, som betyr at alle våre medlemmer minimum er garantert en lønnsøkning i tråd med resten av arbedislivet. Nå gjenstår det å se hvor mye ekstra vi kan hente ut lokalt, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen
Slik får du høyere lønn
Er du ikke fornøyd med lønnsoppgjøret? Selv om kjøpekraften blir opprettholdt eller økt i hvert lønnsoppgjør, er mange fortsatt misfornøyde med lønna si. Samtidig finnes det muligheter for å gjøre noe med sitt eget lønnsnivå, mer eller mindre uavhengig av oppgjørene. Her er noen grep du kan gjøre.
Dette mener medlemmene
For første gang har Farmasiforbundet gjennomført en medlemsundersøkelse via nettet, og hele 1200 medlemmer bidro til svært interessante resultater. Viktigst for medlemmene er - ikke overraskende – lønn.
Gode nyheter for slitte ledd
En fotballspiller med ødelagt knebrusk får injesert 14 millioner bruskceller i kneet. Behandlingen kan gi gode resultater, men er foreløpig ikke for alle.
UTFLOD? VOND LUKT ?
Ecovag Balance® er dokumentert effektiv til å gjenopprette og vedlikeholde en sunn vaginalflora.
Ecovag Balance® doseres kun én gang i døgnet.
Du får Ecovag Balance® i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk.
EcoVag Balance® vaginalkapsler forebygger vaginalt ubehag og er dobbeltvirkende mot ubehagelig lukt og irritasjon i skjeden (kløe, brennende svie, tørrhet og utflod).
EcoVag Balance® inneholder naturlige kvinnelige melkesyrebakterier og har i vitenskapelige, kliniske studier, bevist sin effektivitet. Les mer på www.vitaflo.net
Vitaflo Scandinavia AB NUF
Fornebuveien 44, Postboks 107, 1325 Lysaker
Telefon: 67 11 25 40
Fax: 67 11 25 41
Web: www.vitaflo.net
E-post: infono@vitaflo.net
4 • farmasiliv 2/2011
Vårens vakreste eventyr
Så er vårens vakreste eventyr i gang, med alt det fører med seg på både godt og vondt. Farmasiforbundet forhandler samordnet med både HSH og Spekter i dette mellomoppgjøret. Det forventes forbedret kjøpekraft for alle innenfor rammen av et ansvarlig og solidarisk oppgjør, sier YS-lederen. Hva betyr det for deg som medlem? Det høres egentlig ikke så forlokkende ut, tenker du kanskje? Du har sikkert hørt snakk om en lønnsøkning på 50 øre, eller kanskje en krone i timen. Nulloppgjør har også vært diskutert. Når du leser dette er det sentrale oppgjøret vel i havn, og resultatet ble faktisk bedre enn forventet.
Jeg setter pris på at vi har lokale forhandlinger. Det er på lokalt nivå vi kan skvise ut de ekstra kronene. Apoteka tjener penger, det vet jo du som jobber og sliter i apoteket hver dag. Du er en god kundebehandler og kanskje en racer på mersalg. Er det da ikke naturlig at du som står for inntjeningen i apoteket også skal ha glede av det, som f eks uttelling i høyere lønn? Det er lett å forstå at når en bedrift går dårlig blir det ikke de store lønnstillegga. Men når en kjede eller et apotek går så det suser, ja da skal noe av overskuddet komme de ansatte til gode.
«Når en kjede eller et apotek går så det suser, ja da skal noe av overskuddet komme de ansatte til gode.»
Hovedtillitsvalgte i kjedene og sykehusapotekforetaka er godt forberedt til disse forhandlingene. De har vært på forhandlingskurs og blitt drilla i å møte motparten og å finne de riktige argumentasjonene. Målet er at våre hovedtilltsvalgte skal være like gode forhandlere som motparten.
I løpet av mars har jeg vært på to årsmøter og tre lokalgruppemøter. Tema har vært Farmasiforbundets fremtid, og det medlemmene våre er mest opptatt av er forhandling av lønn. Vi har hatt diskusjoner på hva lønn er. Lønn er ikke bare det som kommer inn på kontoen din. Det ligger for eksempel mye penger i tariffavtalene. Ved å bruke avtaleverket riktig, vil det også utløse høyere lønn. Du bør også sjekke lønnsslippen din så du er sikker på at du får den lønna du har krav på. Ønsker du høyere lønn må du også ta ansvar for ditt eget arbeidsliv.
Så er det bare å brette opp ermene for veldig mange av oss, og gyve løs på de lokale forhandlingene.
Lykke til alle sammen.
Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no
Sentrale lønnsforhandlinger i havn
Årets sentrale lønnsforhandlinger ble gjennomført mandag 4. april. Nå gjenstår forhandlinger i hver enkelt kjede og sykehusapotekforetak, og på hvert enkelt ikke-kjedeeid apotek.
Tekst og foto: Vetle Daler
- Vi er tilfredse med resultatet, som betyr at alle våre medlemmer minimum er garantert en lønnsøkning i tråd med resten av arbedislivet. Nå gjenstår det å se hvor mye ekstra vi kan hente ut lokalt, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.
– I tillegg til det sentrale resultatet kommer det som gis i forhandlinger på kjede- og foretaksnivå. Her skal vi også ha vår del av verdiskapningen. Det blir spennende å følge forhandlingene videre for å se hvor mye vi klarer å hente ut her, sier hun.
HSHs Kim Nordlie og Ys-leder Tore Eugen Kvalheim.
Tre kroner i sentralt tillegg i HSH
I lønnsoppgjøret mellom YS og HSH er partene enige om to kroner i generelt tillegg. Farmasiforbundet fikk to kroner i generelt tillegg, samt et lavlønns- og likelønnstillegg på ytterligere en krone. Farmasiforbundets medlemmer i Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek er omfattet av disse forhandlingene.
Resultatet innebærer at Farmasiforbundets medlemmer får et lønnstillegg på kr 5850,- pr år. - Dette er et resultat vi kan være tilfreds med, sier første nestleder i Farmasiforbundet Inger Johanne Opseth. Nå er det klart for forhandlinger på kjedenivå og lokalt på de ikke-kjedeeide apotekene. Også Tore Eugen Kvalheim, som ledet YS-delegasjonen under forhandlingene, sier seg fornøyd med resultatet. - Dette innebærer at YS’ medlemmer får sin rettmessige andel av verdiskapningen, sier YS-lederen.
Enighet mellom YS og Spekter
Det er også enighet i de innledende (sentrale) forhandlingene mellom YS og Spekter. Farmasiforbundets medlemmer i Vitusapotek og sykehusapotek er omfattet av disse forhandlingene.
For medlemmer i Vitusapotek betyr dette at alle får et tillegg på minst 3 900 kroner per år. Arbeidstakere med grunnlønn under 340 715 kroner er sikret et tillegg på 5 850 kroner per år. For medlemmer i sykehusapotekene fastsettes lønnstilleggene først i de videre lønnsforhandlingene. – Det sentrale tillegget som er framforhandlet gir en indikasjon på hva vi minimum kan forvente oss for sykehusapotekenes del, sier Farmasiforbundets leder Rita Riksfjord Antonsen. Etter at den sentrale forhandlingsrunden nå er avsluttet, fortsetter altså oppgjøret i de såkalte B-delsforhandlingene ute på kjede- og foretaksnivå. Tariffoppgjøret er først endelig i havn når alle disse forhandlingene er sluttført.
Fakta: Forhandlingssystemet YS - Spekter
1. Spekter og YS framforhandler overenskomstens del A (de innledende forhandlinger).
2. Det forhandles om lokale B-deler mellom arbeidsgiver og Farmasiforbundet i kjede/foretak.
3. Spekter og YS avslutter overenskomstforhandlingene i de avsluttende forhandlinger.
Lønnsutvikling 2005 – 2010
Industriarbeidere (”gjennomsnittlig industriarbeiderlønn”) Apotekteknikere i HSH-apotek i heltidsstillinger
Noen viktige begreper
Mellomoppgjør: Annenhvert år er det hovedoppgjør, hvor det forhandles om både tariffavtale og lønn, mens det annenhvert år er mellomoppgjør. Her forhandles det kun om lønn.
Reallønnsvekst: Lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra. Det vil si hvor mye mer penger man reelt vil ha å rutte med enn i fjoråret, når man tar hensyn til prisstigning, skatt, rente o.a. Positiv reallønnsvekst gir økt kjøpekraft.
Kjøpekraft: Se reallønnsvekst.
Lavtlønte: De som tjener under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn: Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er kr 378.573,-. 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn utgjør ca kr 340.715,-.
For flere begreper og forklaringer på hvordan lønnsoppgjøret foregår, se www.farmasiforbundet.no
Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte:
- Godt forberedt
Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte er godt forberedt når de nå skal ut i lokale forhandlinger. At medlemmene skal opprettholde og helst øke kjøpekraften er de samstemte i. Lønnsoppgjøret
I flere uker har Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte forberedt seg på årets lønnsoppgjør – med kurs, research og fordypning i tall og grafer. Optimismen er imidlertid avmålt. - Vi skal ha vår del av bedriftens verdiskapning, men dessverre får vi sjelden mer enn det rammen tilsier. Det vil si at det virker som kjedene på forhånd har bestemt seg for hvor mye som skal gis lokalt – før forhandlingene starter, sier hovedtillitsvalgt Ann-Karin Berggren i Apotek 1. Hovedtillitsvalgt i Boots, Trond Nybruket og hovedtillitsvalgt i Vitus, Johnny Myhrvold er enige. – Uansett er det viktig at vi minst får en lønnsvekst som er i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet generelt, sier de. I sykehusapotekene er mye av lønna basert på individuelle vurderingssamtale, basert på det hver enkelt gjør. – Dette er det ulik oppfatning om blant tillitsvalgte og medlemmer, jeg mener individuell lønnsdannelse er kommet for å bli. Personlig synes jeg det er positivt. Men det må selvfølgelig ligge til grunn en reell lønnsvekst for alle. Alle medl forventer å opprettholde og gjerne øke kjøpekraften, sier hovedtillitsvalgt i Sykehusapotekene HF Bodil Røkke Havig, som også forventer et oppgjør minimum i tråd med resultatet i frontfaget. – Og gjerne mer selvsagt, fordi vi fortjener det.
For mer informasjon om lønnsoppgjøret og forklaring av flere begreper, se www.farmasiforbundet.no
Sentrale forhandlinger
Boots Apotek1 Ikke kjedeeide apotek NMD/Vitus Sykehusapotek Nord Sykehusapotek Vest Sykehusapotek Midt Sykehusapotek Sør-Øst
Lokale forhandlinger
Bodil Røkke Havig
Trond Nybruket
Ann-Karin Berggren
Johnny Myhrvold
Slik får du høyere lønn
Er du ikke fornøyd med lønnsoppgjøret? Selv om kjøpekraften blir opprettholdt eller økt i hvert lønnsoppgjør, er mange fortsatt misfornøyde med lønna si. Samtidig finnes det muligheter for å gjøre noe med sitt eget lønnsnivå, mer eller mindre uavhengig av oppgjørene. Her er noen grep du kan gjøre.
Ta ut flere av rettighetene i tariffavtalen
Det ligger mye økonomi i tariffavtalen. Alt fra rett til fri med lønn for barnehagetilpasning til ulempetillegget kan måles i penger. Du kan for eksempel ta ut mer av ulempetillegget som lønn istedenfor fritid.
Gå opp i stilling
Mange apotekteknikere jobber deltid, samtidig som apotekene må fylle noen av ”hullene” i bemanningsplanene med studenter og ufaglærte ekstrahjelper. Høyere stillingsprosent betyr mer i lommeboka.
Ta mer utdanning
Det er i ferd med å bli aksept for at det skal lønne seg å ta etter- og videreutdanning, og dette belønnes oftere og oftere med større lønnstillegg. Benytt deg av Apotekforeningens opplæringstilbud eller sørg for å skaffe deg annen kompetanse som kan slå ut på lønna.
Påta deg mer ansvar
En rekke apotekteknikere har spesielle ansvarsområder i apoteket, og flere har lederansvar for en avdeling. Ta på deg mer ansvar, og du har et godt argument for høyere lønn.
Be om høyere lønn
Ja, det er faktisk mulig. Be apotekeren om en samtale der du argumenterer godt for hvorfor du fortjener et høyere personlig tillegg.
Gjør deg uunværlig
Sørg for at du gjør en så god jobb på apoteket at apotekeren ser hvor stor verdi du har. Bli den beste kundebehandleren!
Bli skikkelig god på logisitikk!
Dette vil kunne påvirke din lønn når apotekerens pott skal fordeles.
YS kritisk til NHO-direktørens forslag om lovfestet minstelønn
NHO-direktør John G. Bernander krever i et utspill debatt om minstelønn i Norge.
- YS motsetter seg ikke en debatt om virkemiddelapparatet knyttet til sosial dumping, men vi tviler på at en lovfestet minstelønn, fastsatt av Stortinget, er et egnet virkemiddel, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
- Det er altfor stor usikkerhet knyttet til effekten av å innføre ett minstelønnsgulv i norsk arbeidsliv, spesielt når partene mister innflytelse over fastsettelsen av nivået, sier Kvalheim.
- I de landene man har minstelønn, noe som faktisk gjelder de fleste land i Europa, er minstelønn innført som et sysselsettingspolitisk virkemiddel. Årsaken er at partene selv ikke evner å regulere lønnsdannelsen på en fornuftig måte. I de aller fleste landene er også andelen lavlønte og arbeidende fattige større enn tilfelle er i Norge. Videre er tariffavtaledekningen eller tariffavtalens rekkevidde lav i mange av disse landene, forklarer YS-lederen.
- Minstelønn er ikke et virkemiddel for å få flere ut av lavlønnsfellen i disse landene. YS frykter snarere et system som legitimerer lav lønn, understreker han.
YS-lederen viser til at Norge har en god inntektssikring gjennom tariffavtalene og deres virkeområder og utstrekning.
Tariffavtalesystemet har sikret et relativt sett høyt lønnsnivå, også for de lavest lønte i arbeidsmarkedet.
Tariffavtalesystemet, og partenes rolle i å forhandle frem lønn, tilsier også at lønnsdannelsen i Norge er tilpasset ulike
behov og økonomiske betingelser innenfor ulike bransjer og sektorer av økonomien.
- Innføring av minstelønn vil kunne ha store konsekvenser for lønnsstrukturen, som allerede er etablert gjennom tariffavtalene. En minste felles minstelønn, på tvers av bransjer og sektorer, vil innenfor mange bransjer bidra til å trekke ned det som vil være gjengs lønnsvilkår etablert gjennom tariffavtalen, sier Kvalheim.
I mange bransjer bruker uorganiserte virksomheter lønnssatser hentet fra tariffavtalen for samme bransje. Et godt eksempel på dette er butikkene - som i stor grad lønner etter satsene i tariffavtalene som HSH fremforhandler - selv om de ikke er tariffbundet.
Med en nasjonal minstelønnssats risikerer vi at noen begynner å forholde seg til denne i stedet. Det vil føre til lavere lønnsnivå hos de som ikke er tariffbundne. Dette vil skape press på de tariffbundne virksomhetene, som blir utsatt for urettferdig konkurranse.
- Vi har allerede innført systemer som skal fange opp sosial dumping i norsk arbeidsliv gjennom allmenngjøringsordningen. Vi har innført og diskuterer andre tiltak partene imellom. Man kan stille spørsmål ved om NHOs egentlige begrunnelse for å ønske en lovfestet minstelønn i Norge er organisasjonens manglende evne til å disiplinere egne bedrifter i kampen mot sosial dumping, sier Kvalheim.
Mageeksperten Idoforms 3 tips mot feriemage
- en enkel vei til velvære for magen
3 1
Flaskevann er et trygt valg for følsomme mager. Bruk det til tannpuss også.
2
Feriemage kan komme av mer enn mat og drikke. Vask hendene ofte.
Melkesyrebakterier kan hjelpe magen med å takle fremmede utfordringer. Gi hele familien Idoform Travel.
Se flere tips på mageksperten.no
1 enkel pille om dagen beskytter familien mot magetrøbbel i ferien!
Melkesyrebakterier
Markedets sterkeste
Dokumentert effekt + = Familieformular En velsmakende tyggetablett om dagen
God ferie for hele familien
Fås kun på apotek
Mageeksperten Idoform har tatt vare på norske mager siden 1987 og har løsninger for alle de vanligste mageproblemene.
Årsmøte og tillitsvalgtsamling Region sør
26. - 27. februar ble det avholdt tillitsvalgtsamling og årsmøte på Clarion Hotel Ernst i Kristiansand.
På samlingen lørdag gikk forbundsleder Rita Riksfjord
Antonsen gjennom hovedtrekkene i prosjektet «Se mulighetene», som dreier seg om å tilpasse organisasjonen til dagens utfordringer. Det er viktig at strukturen tjener medlemmenes behov, samtidig som det tas hensyn til utfordringer som rekruttering av sentrale tillitsvalgte, økonomi og ressursbruk. Blant de fremmøtte ble det gitt uttrykk for at begrunnelsen for en omfattende omstrukturering av forbundet må tas på alvor, men at det for øyeblikket foreligger lite gjennomarbeidet materiale på hvordan dette skal se ut. De fremmøtte var opptatt av at man i større grad skal kunne se rekkevidden av konsekvensene ved konkrete strukturendringer. Både Kristine Kristoffersen og Iris P. Øverland etterlyste klarere svar på spørsmål som gjør seg gjeldende knyttet til konkrete forslag til organisasjonsendringer. I tillegg var det mange som ønsket seg en konsekvensanalyse i forhold til en eventuell fusjonering. På årsmøtet søndag var det 22 stemmeberettigede til stede. Apotekteknikerdagen i september ble diskutert, og det er knyttet spenning til hvor stort arrangementet blir. Håpet er å sprenge alle budsjettrammer!
Det ble to fine dager sammen, med livlige diskusjoner og mye latter. Nå gleder vi oss til september og apotekteknikerdagen!
Kristine Kristoffersen
Nytt styre i Region sør:
Leder: Bente Knudsen
Nestleder: Anne Berit Malvig
Sekretær: Kristin Magnussen
Kasserer: Kristine Kristoffersen
Styremedlem: Wenche Halvorsen
Første vara: Veronica Hansen
Andre vara: Camilla R. Moe
Årsmøte og tillitsvalgtsamling Region vest
Også i vest var forbundets framtid og ”Se mulighetene” tema. 31 stemmeberettigede var til stede på Scandic Hotel Bergen Airport på årsmøtet søndag 20. mars.
Nytt styre i Region vest:
Leder: Karen Salbu
Nestleder: Heidi Gram
Styremedlem: Edita Asotic
Styremedlem: Kari Fjellhaugen
Styremedlem: Kathe Mona Salte, Første vara: Gro Annette Humlestøl
Andre vara: Anne Marie Aarø
Karen Salbu fortsetter som leder i vest.
Årsmøte og tillitsvalgtsamling Region midt
40 glade deltagere møttes til en spennende tillitsvalgtsamling- og årsmøtehelg på Stjørdal 19. - 20. mars.
Dagen startet med nydelig lunch, før dagens program startet. Evelyn åpnet møtet med å ønske velkommen med en bildepresentasjon fra årsmøte og tillitsvalgtsamling 2010. Forbundsleder Rita R. Antonsen presenterte dagens tema ”Se mulighetene”. Dette handler om Farmasiforbundets fremtid, og Rita fortalte litt om bakgrunnen for prosjektet, nemlig et synkende medlemstall. En av hovedgrunnene er at mange av våre medlemmer nærmer seg pensjonsalder/AFP. I tillegg er det en del nedbemanninger rundt om på apotekene. Det er også en tendens til at teknikere som slutter ikke blir erstatter eller blir erstattet av farmasøyter eller ufaglærte.
I tillegg er det vanskelig å rekruttere tillitsvalgte både lokalt og sentralt. Det er også liten oppslutning om lokale/regionale arrangementer.
Konsekvensene av dette er at inntektene går ned, det blir mindre aktivitet, mindre ressurser til rådgivning, kontinuerlig prioritering mellom arbeid internt i organisasjonen vs utadrettet virksomhet mot bransje/myndigheter. Dette gjør noe med motivasjonen, engasjementet og at det blir vanskeligere å løfte i flokk.
Hun fortalte om resultatet av medlemsundersøkelsen som nylig ble gjennomført. Medlemmene sier: Vi vil ha høyere lønn, god rådgivning og mer faglig utvikling.
Hun presenterte et forslag til ny organisasjonsmodell, hvor der hovedtillitsvalgte får en sentral rolle i sentralstyret. Et annet spørsmål er om vi skal vi stå alene eller gå inn i et større forbund? Skal vi stå sammen med noen må det bli som en yrkesorganisasjon i et større forbund, f. eks. Delta eller Parat. Dette gir mer profesjonelle lønns- og tarifforhandlinger, bedre tilgang til kurs og økt kvalitet på rådgivning, men også mindre råderett over forbundets økonomi, og flere oppgaver overføres til den nye arbeidstakerorganisasjonen.
Etter selve møtet ble det nydelig middag med underholdning. Vi ble presentert for både kokken Ingemar, Trønderrockens historie v/Otr & Pjotr og quiz. Søndag etter årsmøtet ble det samling kjedevis med HTV-ene. Der gikk praten livlig og en fikk tatt opp tema en brenner for og ting en lurer på.
Evelyn avsluttet helgen med sin tale. Dette var hennes siste årsmøte som leder av Region midt, og det vanket gaver både
Målfrid Flåt Gresdahl
Nytt styre i Region midt:
Leder Inger Marie Arnesen
Nestleder Evy Pedersen
Styremedlem Liv Reisch
Styremedlem Målfrid Flåt Gresdahl
Styremedlem Grete Kambuås
Første vara Rita Schytte Andreassen
Andre vara Marit K. Hjellset
For mer informasjon om styrene, se regionenes sider på www.farmasiforbundet.no
til henne og styret. Takk for en trivelig og lærerik årsmøtehelg på Radisson Blu.
Dette mener medlemmene
For første gang har Farmasiforbundet gjennomført en medlemsundersøkelse via nettet, og hele 1200 medlemmer bidro til svært interessante resultater. Viktigst for medlemmene er - ikke overraskende – lønn.
Lønn, rådgivning og faglig utvikling er noe av det aller viktigste for Farmasiforbundets medlemmer. Det viser medlemsundersøkelsen 2011, som ble gjennomført i februar og mars.
11.
- Jeg er svært godt fornøyd med oppslutningen, og spesielt hyggelig er det at så mange tok seg tid til å skrive utfyllende kommentarer. Sammen med tallresultatene gir disse
kommentarene et godt bilde av hva medlemmene våre mener, og det tar vi på alvor, sier forbundsleder Rita Risfjord Antonsen.
Resultatene fra medlemsundersøkelsen skal nå blant annet brukes når Farmasiforbundet skal gjøre kloke veivalg for framtida.
Hvilke tjenester er viktig eller uviktig for deg som medlem? Vurder fra 1 til 6, hvor 1 er svært lite viktig og svært viktig
...og her er noen av resultatene:
«Dere burde være enda tøffere i lønnsforhandlingene.»
«Det er veldig bra at det blir opplyst om pensjon og fordeler man har som medlem. Får ingen ting gratis hos arbeidsgiver. Må sette seg inn i ting selv.»
«Farmasiforbundet med sitt sekretariat og tillitsvalgte gjør en utmerket jobb for medlemmene. Tusen takk!»
2. Hvorfor er du medlem i Farmasiforbundet? (flere valg mulig)
1 Fordi man bør være solidarisk og stå sammen
2 Fordi det er viktig at noen forhandler lønn for meg 3 For å få medlemsfordeler (gunstig forsikring etc)
4 For å ha noen å ringe når jeg har problemer
5 For å kunne møte andre apotekteknikere på møter o.l.
6 Fordi alle er med
7 Fordi det gir meg yrkesstolthet/ yrkesidentitet
8 For å få medlemsbladet
9 Annet, spesifiser her
Kristin vant iPad
04.03.2011 09:28
«Farmasiforbundet bør jobbe for å kutte ut sentrale lønnsforhandlinger. Bedre å fordele potten lokalt!!!»
21. Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med medlemskapet ditt på en skala der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd?
Vet ikke
«Er veldig kjekt å møtast på tvers av kjedane. Vi hadde ei kjempehelg i Haugesund på Apotekteknikerdagen. Dette er noko Farmasiforbundet må ta lærdom av. Heile Region vest var samla.»
Kristin Prestegard på Apotek1 Lagunen i Bergen ble den heldige vinner av en iPad i forbindelse med medlemsundersøkelsen.
Alle som deltok i Farmasiforbundets medlemsundersøkelse fikk muligheten til å bli med i trekningen om en iPad. Kristin Prestegard ble trukket blant over 1000 potensielle vinnere, og det er ingen tvil om at hun var fornøyd med premien.
- Dette var kjekt, for jeg pleier aldri å vinne, skriver hun i en e-post til sekretarietet. Gratulerer!
Hele undersøkelsen finner du på www.farmasiforbundet.no
Danmark: Leketøysforbud på apoteket
I Danmark har enkelte apotek utvidet sortimentet med leketøy. Nå nedlegger den danske Lægemiddelstyrelsen forbud. Leketøy hører ikke til på et apotek, slås det fast.
Tannbørster, medisin, graviditetstest – og leketøy. Som i Norge er det mye forskjellig å få kjøpt på et dansk apotek. Alt for mye, sier Lægemiddelstyrelsen, som har påbudt et apotek å fjerne leketøy fra hyllene. Den danske apotekloven slår fast at apotek kun kan forhandle andre varer enn legemidler når det er naturlig og hensiktsmessig at det forhandles på apoteket. Lægemiddelstyrelsen mener ikke at det er naturlig og hensiktsmessig at apotek selger leketøy, og dette bekreftes av det danske Indenrigs- og Sundhedsministeriet. I Farmasiforbundets danske søsterorganisasjon Farmakonomforeningen er man tilfredse med avgjørelsen.
- Apotekets kjernevirksomhet er legemidler. Jeg har forståelse for at apotekene ønsker å tjene penger på andre varer, fordi avansen på legemidler er så lav. Men apoteket må ikke utvikle seg til en markedsplass hvor alskens varer falbys, for da underminerer vi vår egen platform som en integrert del av helsevesenet, sier forbundsleder Susanne Engstrøm. Hun frykter at for mange varer uten tilknytning
Sverige:
til legemidler på apoteket kan gi tilhengerne av liberalisering vind i seilene, fordi det utvanner apotekets faglige profil i kundenes øyne. Liberalisering av det danske apotekmarkedet har vært et tema, men er lagt på is inntil videre.
Apoteket tilbyr nytt konsept med legemiddelautomater
Statlige Apoteket AB, som etter liberaliseringen i Sverige sitter igjen med ca 35 % av markedet, lanserer automatkonsept for salg av og rådgivning om reseptfrie legemidler og andre populære apotekvarer.
Automaten kan inneholde opp til seksti produkter, og retter seg mot servicevarehandel, kjøpesentre og større reiseknutepunkter. Først ut med de nye automatene er bensinstasjonkjeden Preem. – Apotekets automatkonsept er en trygg måte å øke tilgjengeligheten til apotekvarer på, sier Tore Löwstedt, direktør i Apoteket AB. Kundene får også tilgang til interaktiv rådgivning. Betaling skjer med kort, og alderskontroll gjennomføres før kjøpet godkjennes. For dem som trenger ytterligere veiledning finnes et nummer til Apotekets kundeservice for kostnadsfri rådgivning via telefon. Apoteket AB regner med å lansere cirka 100 automater i første halvår 2011.
Fraværet som forsvant
Sykefraværet blant gravide kan reduseres kraftig ved hjelp av tilrettelegging. Dette viser erfaringer fra flere prosjekter som omtales i et nytt temahefte fra Idébanken – inkluderende arbeidsliv.
Sykefravær blant gravide blir ofte tatt som en selvfølge i offentlige debatter og i forskningen. Ulike gravide-prosjekter viser imidlertid at dette fraværet ikke nødvendigvis har medisinske årsaker. Tvert imot skyldes fraværet ofte manglende tilrettelegging på arbeidsplassen, kommer det fram i temaheftet fra Idébanken.
Millioner å spare
Idébanken – inkluderende arbeidsliv har besøkt flere prosjekter som kan vise til oppsiktsvekkende gode resultater med tilrettelegging. Et godt eksempel er et prosjekt i Sør-Troms HMStjeneste der ti virksomheter deltok. I løpet av prosjektperioden klarte virksomhetene å redusere det gjennomsnittlige fraværet med over tre måneder per gravide medarbeider. Besparelsene bare i dette prosjektet er anslått til 8,5 millioner kroner.
De vellykkede prosjektene viser blant annet at bevisst ledelse og en offensiv gravide-politikk er viktige suksessfaktorer.
Lokalgruppesuksess i vest
Virksomheten må ønske å tilrettelegge, og ha gode rutiner og tilgjengelige ressurser. Aktiv bruk av rådgivende jordmødre viser seg også å være sentralt. Dette gir gravide den tryggheten de trenger for å bli stående i jobb, viser eksempler fra Idébankens hefte.
Gravide og sykefravær Gravide står for en stor del av fraværet blant yngre kvinner. Blant gravide i alderen 20-39 år økte sykefraværet fra 20,8 prosent i 4. kvartal 2004 til 22,7 prosent i 4. kvartal 2008. Kvinner i samme aldersgruppe som ikke var gravide hadde i samme periode et sykefravær som økte fra 6,0 til 6,1 prosent. Av alle arbeidstakere som var gravide i 4. kvartal 2008, hadde seks av ti minst ett legemeldt sykefravær, viser en analyse fra NAV.
(idebanken.org)
Tirsdag 1. og onsdag 2. mars ble det arrangert lokalgruppemøter i Haugesund og Stavanger. Hovedtema var: “Hvor går Farmasiforbundet videre”, og vi fikk besøk av forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen som snakket om dette.
Begge steder var rundt 25 medlemmer samlet, og Rita fortalte litt om bakgrunnen for at man nå ser på hvordan Farmasiforbundet er bygget opp og litt rundt hvordan man tenker seg at fremtiden kan bli. Medlemstallet vil synke de nærmeste årene, og mindre inntekter gjør at vi kanskje må forandre på organisasjonsmodellen vår eller eventuelt slå oss sammen med andre. Det pågår for tiden et prosjekt sentralt i Farmasiforbundet som forhåpentligvis vil gi oss noen gode svar på dette.
Andre tema som kom opp begge steder, var uklarheter rundt de nye reglene for velferdspermisjon og at arbeidstider blir forandret underveis i turnus uten at en får kompensasjon for det. Tydelig at man møter de samme utfordringene uansett hvor man jobber. Medlemmene ga uttrykk for at de synes det er viktig å kunne møtes på tvers
av kjedene for å diskutere de utfordringene man møter på jobben. Mange hadde vært på “Apotekteknikerdagen” i Haugesund i 2009 og syntes det var et kjempebra arrangement som burde gjentas.
Det er lenge siden sist vi arrangerte lokalgruppemøter, og vi (Kathe Mona Salthe og undertegnede) var svært spente på hvor mange som ville komme på møtene. Vi er veldig fornøyd med fremmøtet og vil bare si TUSEN TAKK til alle som kom.
Venke Høyland
Skeptiske til kopimedisiner
De hevder at de virker dårligere, gir flere bivirkninger og at de i verste fall er forfalskninger. Flere eldre pakistanere i Oslo som får utskrevet kopimedisiner er svært skeptiske til behandlingseffekten.
Tanken om at en kopi er dårligere enn en original, sitter dypt i mange av oss. Det er alltid mer status og kvalitet knyttet til en original enn til en etterligning, selv om de i noen tilfeller kommer fra samme fabrikk.
Tenker vi på samme måte om medisiner?
Kopipreparatene er grundig kontrollert før de slippes på markedet. De inneholder nøyaktig samme virkestoffer, og har akkurat samme effekt som originalpreparatet. Allikevel er mange skeptiske til å bruke dem. Kanskje fordi de er billigere, og av et ukjent merke?
– Det er vanlig at pasienter beskriver at kopipreparatene virker dårligere, og at de gir flere bivirkninger, forteller professor i samfunnsfarmasi Else-Lydia Toverud ved Universitetet i Oslo. Årsakene kan være psykologiske, sosiologiske eller kulturelle, bevisste eller ubevisste. Tidligere studier har avslørt at svært mange medisinbrukere – og også helsepersonell – tviler på effekten av kopipreparater, selv om medisinene er dokumentert å være fullverdige erstatninger.
Hva da om man tilhører en befolkningsgruppe som i tillegg har språklige utfordringer og dårligere tilgang på informasjon?
I sin siste studie har Toverud sammen med postdoktor Helle Håkonsen sett på holdninger til og erfaringer med kopimedisiner i et utvalg av førstegenerasjons pakistanske innvandrere i Oslo.
De intervjuede var i alderen 40–80 år. Alle gikk på medisiner mot kroniske sykdommer, og 73 prosent gikk selv på kopimedisiner. Undersøkelsen ble gjort ved personlige, semistrukturerte intervjuer, fortrinnsvis i pasientenes hjem.
Feilbruk
Takket være et samarbeid med to foreninger for pakistanere i Oslo, fikk forskerne delta på møter for eldre innvandrere. De kom dermed i kontakt med aktuelle deltagere.
Når disse personene siden ble intervjuet, måtte de også vise hvilke medisiner de brukte, og forklare hvordan de brukte dem.
– Det var en del feilbruk. Noen av dem vi intervjuet gikk på inntil 28 forskjellige legemidler samtidig, da er det jo ikke rart man mister oversikten, forteller Helle Håkonsen.
Når de medisinene man er vant til å bruke dessuten byttes ut med andre produkter som både har andre navn og ser annerledes ut, blir forvirringen enda større:
– 10 prosent av dem vi snakket med, tok to kopipreparater med samme virkning samtidig, uten å vite det, og gikk dermed på dobbel dose medisin, sier forskerne.
Falske medisiner
En fjerdedel av informantene trodde at medisinene var forfalskninger.
– Dette er jo på sett og vis en begrunnet skepsis. Falske medisiner er utbredt i mange land, også i Pakistan, noe de fleste av dem vi intervjuet var klar over, sier Toverud. Tjuesju prosent av de intervjuede mente at effekten var dårligere, og 20 prosent mente de fikk flere bivirkninger når de gikk på kopipreparater.
Mange ga som grunn at de ikke ønsket kopipreparater fordi noe som var så billig ikke kunne ha samme kvalitet som dyrere medisiner.
– En vi snakket med, beskrev kopipreparater med denne metaforen: det var som en ”dau cola” sammenlignet med en uåpnet, fersk cola, forteller Håkonsen.
Toverud og Håkonsen konkluderer med at alle misforståelsene knyttet til kopimedisiner kan ha en negativ effekt på medisinbruken for den eldre pakistanske befolkningen i Oslo, og at dette er et resultat av språkbarrierer og kulturelt tillærte holdninger basert på erfaringer med helsesystemet i hjemlandet.
(forskning.no)
–
Hvordan få norske kvinner til å jobbe mer?
Kvinners inntog i arbeidslivet har vært helt avgjørende for økt likestilling og utvikling av det norske velferdssamfunnet.
Likestillingskampen har vært viktig og gitt resultater. Hvordan kan vi fortsatt styrke kvinnenes tilknytning til arbeidslivet, ved å legge forholdene til rette for at norske kvinner kan jobbe mer? Det vil øke kvinnenes yrkesinntekt og samtidig bidra til å gi Norge sårt tiltrengt arbeidskraft.
– Det er et paradoks at i Norge, som er et av verdens mest likestilte land, tjener kvinner i snitt bare ca 60 prosent av det menn gjør, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Den viktigste årsaken til dette er den høye graden av deltidsarbeid blant kvinner. Vi skriver 2011 og registrerer fortsatt følgende fakta:
• Desto flere barn en kvinne får, jo mindre jobber hun. Derimot jobber mannen, mer jo flere barn han får. Mens 50 % av norske mødre jobber deltid, er tallet for fedrene 5 %.
• Ifølge skift/turnus-utvalget arbeider over 80 prosent av de med deltid frivillig deltid. Redusert arbeidstid er en av de viktigste årsakene til lønnsforskjellen mellom kvinner og menn.
• 7 av 10 norske kvinner synes det er ok å bli forsørget av en mann. Dette viser en undersøkelse Postbanken har fått utført.
• Mange norske kvinner slutter å jobbe når deres mann går av med pensjon selv om de selv ikke har nådd pensjonsalder selv.
• Mange kvinner i svangerskapspermisjon mener mannens jobb er viktigere enn deres egen, og bruker dette som begrunnelse for at de selv tar ut større del av permisjonen enn mannen. Samtidig er det et faktum at jo lenger en er borte fra jobb, jo svakere blir tilknytningen til arbeidslivet og mindre muligheter for karriereutvikling, får man.
– Kvinners inntekt må økes. Kvinnene representerer fortsatt en stor, uutnyttet ressurs for arbeidsmarkedet. Spekter vil jobbe aktivt for at blant annet utviklingen av virkemidler innenfor familie- og arbeidslivspolitikken bidrar til å utløse denne ressursen. Større fleksibilitet i arbeidstidsordninger er også sentralt for å få flere kvinner til å jobbe mer. Ved å styrke kvinnene tilknytning til arbeidsmarkedet vil vi oppnå en kindereggeffekt. Vi vil oppnå klare likestillingseffekter, kvinnene får økt inntekt og den norske velferden sikres, understreker Bratten.
(spekter.no)
Alt om helsa i ny nettportal
Enklere oversikt over fastlege, egenandeler og vaksiner? Det får du i den nye helseportalen.
Enkelt bytte av fastlege og sykehus. Etter hvert oversikt over barnas vaksiner og hva du har betalt i egenandel. Dette er noen av funksjonene du vil få tilgang til i løpet av året, når den offentlige helseportalen helsenorge.no åpnes i juni.
- Vi mener det vil gjøre brukerne av helsetjenestene mer i stand til å ta ansvar for egen helse. Folk er interesserte i dette, og vi ønsker å stimulere til at de får et enda mer bevisst forhold til mulighetene som finnes, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet).
De neste åra vil du få tilgang til stadig flere opplysninger om deg selv, etter hvert også din egen pasientjournal.
Statens legemiddelverk mottar hvert år søknader fra apotek om tillatelse til å holde stengt julaften, nyttårsaften og/eller påskeaften. Apotekforskriften regulerer bestemmelse om apotekenes åpningstid.
1. januar 2010 trådte den nye apotekforskriften i kraft og forskriftens § 25 lyder nå som følger: ”Med åpningstid menes den tid apoteket er åpent for ekspedisjon og utlevering av forhandlingspliktige varer til publikum.
Apotekets åpningstider skal meldes til Statens legemiddelverk. Den lokale helsetjenesten og publikum skal på hensiktsmessig måte være orientert om åpningstidene, herunder kortvarig stenging av apoteket.” Når et apotek velger å holde stengt julaften, nyttårsaften og/eller påskeaften hvert år, blir dette regnet som apotekets normale åpningstid. Det skal dermed ikke søkes om å holde stengt. Normal åpningstid skal meldes Statens legemiddelverk gjennom den årlige kartleggingsundersøkelsen av landets apotek. Informasjon om at apoteket holder stengt disse dagene skal meldes i denne undersøkelsen dersom dette etterspørres. (legemiddelverket.no)
Legemidler spres til miljøet
Mer enn 150 tonn Paracet og Ibux havner i avløpsvannet i Norge hvert år. Miljøeffekten av legemidlene er uviss.
Stoffer fra legemidler som er blitt konsumert skilles ut når vi går på toalettet, og havner i avløpsvannet. Fordi det aller meste av legemidler etter hvert havner i vann, kartlegges miljøpåvirkning ut fra hvor giftig et virkestoff er for vannlevende organismer.
– Noen virkestoffer brytes ned under renseprosessen, andre ikke. De stoffene som ikke brytes ned føres videre til vassdrag og fjorder, eller havner i slammet fra renseanlegget som blant annet brukes til gjødsling i landbruket, sier forsker Merete Grung ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Nye resultater fra et forskningsprosjekt om miljøpåvirkning av legemidler viser at det er lave konsentrasjoner av legemidler i miljøet, men man vet lite om hvordan stoffene påvirker vannlevende organismer over tid.
– Mer enn 150 tonn Paracet og Ibux havner i avløpsvannet i Norge hvert år. Selv om virkestoffene brytes ned ganske raskt, så er det hele tiden en jevn tilførsel fordi det brukes så mye av disse legemidlene, sier Grung.
Vurdering av miljørisiko
Når man skal vurdere miljøfaren ved et legemiddel ser man på hvorvidt innholdsstoffene brytes ned i naturen, er giftige, eller lagres i fettvevet hos fisk og andre organismer. Stoffer som lagres i fettvev er ofte vanskelige å skille ut, og samler seg gjerne opp over tid i organismer høyt i næringskjeden.
– Vi har forsket på miljøpåvirkning av legemidler over en periode på fem år, og har hovedsakelig sett på utslipp i Oslofjorden. I Norge har vi god oversikt over hva slags medikamenter som brukes, sier leder for prosjektet hos NIVA Kevin V. Thomas.
Forskerne har kartlagt hvilke legemidler som er i bruk her til lands, og laget en prioritert liste ut fra mengde virkestoff, giftighet, og nedbrytbarhet. De 100 legemidlene som ble ansett å utgjøre størst miljørisiko, ble undersøkt videre.
Bør leveres inn
– Selv om vi ser liten akutt giftighet av legemidler i miljøet, antar vi at stoffer vil ha en miljøeffekt over tid, sier Thomas.
– Det er en blanding av mange forskjellige virkestoffer i avløpsvann, og det er en utfordring å finne ut av hva slags virkning disse stoffene kan ha på miljøet når de blir blandet sammen.
Legemidler slippes også ut i naturen i mindre mengder i forbindelse med produksjon, og fra bruk på sykehusene. Eller fordi folk kaster legemidler de ikke lenger har bruk for.
– Medisinrester bør leveres inn på apotek. Apotekene tar imot legemidler og sørger for at de blir behandlet på en forsvarlig måte. Noen legemidler er det spesielt viktig å ta hånd om, blant annet hormonelle prevensjonsmidler, hormonplaster og antibiotika, påpeker Grung.
(forskning.no)
Sverige:
Første Bootsapotek åpnet
Næringsminister Maud Olofsson åpnet tirsdag 29. mars det første Bootsapoteket i Sverige i Hornsgatan i Stockholm sentrum. I løpet av de tre neste årene satser kjeden på å åpne minst 100 apotek i Sverige.
Apotektekniker søkes til Nesodden apotek
Nesodden apotek er et frittstående apotek uten tradisjonell kjedetilknytning. Apoteket ligger i Flaskebekk senter, Kapellveien 84 på Nesoddtangen. Åpningstidene er hverdager 09.00-19.15 og lørdag 09.15-15.00.Nesodden ligger en kort båttur fra Aker brygge og Lysaker brygge. Fergeankomst korresponderer med buss som stopper nært til apoteket. Arbeidstid vil kunne tilpasses fergetider til og fra Oslo. Apoteket åpnet 14. september 2010 og på grunn av stor kundetilfang søker vi apotektekniker i fast stilling. Det er mulighet for deltidsstilling.
Kvalifikasjoner
Fagutdanning som apotektekniker
Erfaring fra apotekarbeid
Gode produktkunnskaper
Gjerne erfaring med logistikk eller kampanjearbeid
Vi tilbyr
En unik anledning til å være med å forme et apotek fra grunnen av. Konkurransedyktige betingelser og gode muligheter for faglig og personlig utvikling.
Tiltredelse snarest. Poststørrelse kan diskuteres
Søknad
Søknadsfrist: Snarest
CV og søknad sendes pr. e-post til apoteker Tonje Krogstad: tonje.krogstad@apotek.no Ønsker du mer informasjon om stillingen, ta gjerne kontakt på telefon 959 36 489/66 96 66 00 eller pr. e-post, tonje.krogstad@apotek.no
Vaxol ørespray er en unik og etterlengtet nyhet. Endelig har det blitt enkelt å holde ørene rene på en sikker og naturlig måte. Vaxol inneholder farmasøytisk renset olivenolje med antibakterielle og fuktbevarende egenskaper.
5 gode grunner til å anbefale vaxol:
• Løser opp ørevoks enkelt og naturlig
• Forebygger vokspropper
• Unik pumpe for riktig dosering
• Inneholder ca 200 doser
• Kan brukes av barn og voksne
Velkommen som medlem!
Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:
Amber Dawood Anwar
Anita Brede
Dora F.H Egede
Daisy Sloan Jørgensen
Ann-Karin Færøvig Karlsen
Anette Krognes
Berit Lund
Fadumo Mohamoud Mohammed
Maren Nes Landråk
Ida Desiree Nilsen
Cathrine Olsen
Anette Petersen
Hulya Polat
Marianne Reierzen
Linda Reiten
Berit Erlandsen Rekstad
Stina Borgen Rønning
Hilde Sanden
Siw Karin Sjøbrend
Teodra Korolejic
Elisabeth Olsen Tørrissen
Fasha Abdulal Yousif
Maria Ødemark
Tone-Lise Fjeld
Volga Gooran
Flora Ibrahimi
Boots apotek Slemmestad
Apotek 1 Lofotsenteret
Apotek 1 Flåten
Vitusapotek Torvbyen Fr.stad AS
Sjukehusapoteket i Ålesund
Ditt Apotek Hell
Apotek 1 Tvedestrand
Ullevål sykehusapotek
Apotek 1 Mariero
Boots apotek Tynset
Apotek 1 Renen
Vitusapotek Tuven
Apotek 1 Svanen Trondheim
Apotek 1 Finnsnes
Boots apotek Heimdal
Apotek 1 Holmestrand
Apotek 1 Stjørdal
Sykehusapoteket i Trondheim
Apotek 1 Trysil
Svaneapotheket
Vitusapotek Bien Ålesund
Apotek 1 Gunerius
Alliance Healthcare AS
Elevmedlemmer:
Al-Shummari Hanin Satar
Angelsen Caroline Warinka
Beqiraj Adelina
Berro Loris
Dahl Laila Libjå
Eriksen Janne
Gudmestad Heidi
Halvorsen Katarina Natalie
Khokhar Lubna
Ophaug Evy
Pedersen Helene Emilie
Sørum Linn Aina
Tørr og trygg med STOP 24®
HJELP MOT SVETTE
I noen perioder av livet opplever enkelte å svette mer enn før, og dette kan oppleves som plagsomt. Dersom ikke forbedret hygiene, klær av naturfibre, skifte av sko og vanlige deodoranter hjelper, kan man anbefale å bruke antiperspiranter med aluminiumsalter.
STOP 24® inneholder en høy konsentrasjon av aluminiumsalter, som virker ved å redusere svetteproduksjonen lokalt
Det er viktig å huske på at effekt oppnås først etter 4 -5 dagers bruk, og opphører ved avsluttet bruk av produktet
STOP 24® Roll– on
STOP 24® Krem
STOP 24® Fotkrem
For svette under armer
For svette for eksempel i ansikt og på hender
For svette på føtter
STOP 24® Spray Kan brukes over hele kroppen, og gir rask effekt
For riktig bruk og gode råd, les mer på www.stop24.no
Antibiotika fjerner både de dårlige og de gode bakteriene. Dette kan gi ubehag i form av løs mage både under og etter kuren. I tillegg medfører antibiotikabruk at man blir mindre motstandsdyktig mot nye infeksjoner når antibiotikakuren er avsluttet.
Hver kapsel inneholder 2,5 milliarder melkesyrebakterier fra 8 spesielt utvalgte bakteriestammer. Sammen bidrar de til en sunn tarmflora når balansen er satt ut av spill, som for eksempel ved antibiotikabruk.
God helse starter med magen.
*Konig CJ et al. Am J Gastroenterol 2008;103:178-89
Venninna mi sier at det er bare en ting å si om lønn, og det er at det er for lite av det. Jeg er enig i deler av utsagnet, den siste halvdelen... Men det er dessverre, og heldigvis, uendelig mye mer å si om lønn. Jeg har tenkt å bruke adskillig spalteplass på å si mitt.
Jeg synes at vi i apotekbransjen generelt og Farmasiforbundet spesielt snakker for lite om lønn. Jeg vet ikke hva overmakta synes om meg nå, men jeg føler det sånn. Lønn er blitt en slags elefant i rommet. «Elefanten i rommet» er et engelsk utrykk som betegner noe viktig og iøynefallende som man unngår å diskutere, fordi det er et ubehagelig emne.
Jeg tror mange, også langt oppover i vervene i Farmasiforbundet, kjenner på en maktesløshet rundt dette temaet. Det resulterer i at det delvis virker som medlemmene er litt «plagsomme» når det er lønn de vil snakke om. For det å stå i et fagforbund, og det å ha et arbeidsforhold med gode rammer, dreier seg om veldig mye mer enn det som står på bunnlinja på slippen vår hver måned. Ja og amen til det, for å si det på godt sørlandsk, men vi trenger jo ikke forsømme oss helt på lønnsfronten heller.
«Lønn er blitt en slags elefant i rommet.»
La meg ri litt videre på elefanten: I et gammelt indisk sagn beskrives det at seks menn tar på en elefant i et mørkt rom. De vet ikke hva den er, og hver mann berører bare en kroppsdel. Når de så skal beskrive det de har tatt på, er de
totalt uenige. Sånn opplever jeg lønnstematikken i apotekhverdagen. Mange av våre litt eldre kollegaer er opptatt av at lønna skal være lik for alle. Der jeg står, er jeg opptatt av at det skal være mulig å være så flink at det synes på lønnsslippen (underforstått at vi da må slutte å vise lønnsslippene til hverandre, så det ikke blir grining og misunnelse). De som sitter på sentrale verv i Farmasiforbundet kan fortelle om hvordan forhandlingene i konsernene faktisk foregår – de hovedtillitsvalgte i særdeleshet – og de kan vitne om at det er musa mot ELEFANTEN, og at du med selveste Superman/Superwoman i forhandlingsstolen like fullt ville endt opp med et «rævva lønnsoppgjør». (Noen som husker den frasen?) Atter andre kan fortelle at de med full jobb og fagutdannelse og autorisasjon ikke kan leve av lønna de får. At vi snakker KVINNELØNN i ordets verste betydning, hvor de av oss som er godt gift med sivilingeniører og det som verre er skal prise oss aldeles lykkelige.
Jeg hadde spysyke en natt forleden, og da hadde jeg en åpenbaring. Jeg var rimelig omtåket, så det er godt mulig det hele faller til jord. Men jeg
Kristine Kristoffersen er Farmasilivs nye skribent. I hver utgave vil hun filosofere og mene. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no
så for meg at jeg skulle bruke spalteplassen min resten av året til å snakke om denne elefanten – ja, lønna vår, altså. Og at jeg skulle prøve belyse litt av sammenhengene som gjør at ting er som de er. Og at jeg til slutt skulle ha sådd såpass mye tankegods inn i dere teknikerkollegaer at dere rundt juletider er på beina alle mann alle – klare for å kjempe en lønnskamp i apotekbransjen. Ikke som surmagede tilskuere, men som aktive bidragsytere!
Jeg blir veldig revolusjonær når jeg har spysyke – jeg innrømmer det. La oss håpe det blir lenge til neste gang. Men tenk om det gikk, da! Tenk om vi sluttet å gromle om lønna vår i krokene, og begynte å snakke om hvorfor og hva og hvordan. Tenk om vi klarte å snakke samme språk lenge nok til at selv konsernlederne forstår hva vi mener! Tenk om vi
«Har vi kvinnelønn, i banneordets betydning?»
sammen klarer å flytte lønna vår, så det blir mer av den?!? Er det ikke det vi vil? Så får det bare være at det er en elefant av et tema. Jeg for min del skal bryte litt taushet, for lønn innbefattes ikke i min profesjonelle taushetsplikt. Jeg tenker på temaer som «Musa mot ELEFANTEN», «Kommer lønna ovenfra eller nedenfra?», «Må det være likt for alle?», «Hva er konsekvensene av streik/lønnshopp?», «Har vi kvinnelønn, i banneordets betydning?» «Hvem er det som kan påvirke lønnsutviklingen vår???» Jeg har ingen klare bilder i hodet for øyeblikket, men du og du om jeg skal lese meg opp. Referatet får du i spalten. Stay tuned!
Kombinere pensjon og inntekt?
Du kan ha arbeidsinntekt selv om du har gått av med alderspensjon, men vær oppmerksom på at pensjonen fra Pensjonsordningen for apotekansatte i mange tilfeller reduseres.
Tekst: Torun Dillan Pedersen
- Pensjonen din reduseres ikke dersom du tar ut alderspensjon fra Pensjonsordningen for apotekansatte (POA) og jobber i privat sektor. Da kan du jobbe så mye du vil og fortsatt beholde full tjenestepensjon. Unntaket er apotek, sier Stina Vestby. Hun er seniorrådgiver i Statens pensjonskasse, som POA er tilknyttet. Så hvorfor ikke apotek?
- Pensjonen din reduseres dersom du jobber i apotek fordi POA er nært knyttet til offentlig tjenestepensjon. Her åpner ikke regelverket for å ta ut tjenestepensjon og samtidig jobbe i offentlig sektor eller andre virksomheter som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, forklarer hun.
Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du tar ut AFP, kan du tjene inntil 15 000 kroner i året - i tillegg til AFP.
- Når du søker om AFP, må du oppgi hva din forventede inntekt kommer til å bli.
Hvis det viser seg at
inntekten din blir mer enn 15 000 kroner høyere enn du forventet, må pensjonen beregnes på nytt med ny pensjonsgrad for hele inntekten. Beløpet på 15 000 kroner er altså ikke et fribeløp, understreker Vestby.
Fleksibel alderspensjon fra folketrygden
Fra du er 62 år kan du kombinere jobb med alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen reduseres. Fortsetter du å jobbe, fortsetter du også å opptjene pensjon i folketrygden. Hvis du vurderer å slutte i apoteket og gå over til en stilling som ikke gir rett til medlemskap i POA eller en offentlig tjenestepensjonsordning, må du passe på. Da endres nemlig medlemskapet ditt fra aktivt til oppsatt pensjon.
- Vær oppmerksom på at oppsatt pensjon kan bety høyere krav til opptjening og at den fremtidige alderspensjonen din blir lavere, påpeker Vestby.
Uførepensjon og inntekt
Uførepensjon skal erstatte tap av inntekt. Hovedregelen er derfor at uførepensjonen reduseres dersom du jobber noe, fordi tapet som skal dekkes, blir mindre.
- I forbindelse med pensjonsreformen gjennomgås regelverket
Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.
F AKTA
knyttet til uførepensjon i folketrygden. Et nytt lovforslag er ventet i løpet av våren 2011. Dersom dette berører deg, bør du følge med framover. Du kan også rådføre deg med Statens pensjonskasse, sier Vestby.
Meld fra om inntekt
Vestby understreker at du må gi beskjed til Statens pensjonskasse om alle endringer i arbeidsinntekt. Du må være spesielt oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig kun å gi beskjed til NAV. SPK og folketrygden har nemlig ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.
- Hvis du får utbetalt for mye pensjon fordi du ikke har overholdt denne opplysningsplikten, kreves pengene tilbakebetalt. Det samme gjelder hvis du burde ha forstått at pensjonen ble utbetalt med for høyt beløp, utdyper hun.
Hva så med skatt?
Det ble innført nye regler for skatt på pensjon og inntekt fra 1. januar i år.
- Statens pensjonskasse informerer ikke om skatt. Men på Skatteetatens nettsider, www.skatteetaten.no, finner du kalkulatorer hvor du kan gjøre enkle og mer avanserte skatteberegninger, tipser seniorrådgiver Vestby.
Vil du vite mer?
• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.
• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.
• www.skattetaten.no
• www.norskpensjon.no
Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.
NYHET! Glukosamin reseptfritt på apoteket!
Samin – e ektiv symptomlindring ved slitasjegikt
Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget. Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken. Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!
z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å
Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.
Kalenderen
Her finner du oversikten over aktiviteter i
Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.
Blå: Kurs for tillitsvalgte
Grønn: Sentralstyremøter
Oransje: Farmasiliv
Rosa: Annet
NB! Forbehold om endringer
Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no
Kurs for tillitsvalgte 2011
Trinn
Trinn
Trinn
Organisasjonskalender
Gode nyheter for slitte ledd
En fotballspiller med ødelagt knebrusk får injisert 14 millioner bruskceller i kneet. Behandlingen kan gi gode resultater, men er foreløpig ikke for alle.
Tekst: Ellenor Mathisen
Allerede i 1996 startet legene ved ortopedisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) de første forsøkene med transplantasjon av bruskceller. Ved hjelp av en banebrytende ny teknikk hentet de ut en bit frisk brusk fra et område i kneet. Cellene ble så isolert og dyrket i et laboratorium i tre uker. I en åpen operasjon ble de satt tilbake i kneet. En membran hentet fra et annet friskt område i kneet ble lagt over brusken, og holdt de nye cellene på plass slik at ny brusk kan dannes. Denne type forskning, kalt tissue engineering skapte store overskrifter
verden over da svenske leger tok den i bruk for første gang i 1987. Resultatene ble publisert i det medisinske tidsskriftet
New England Journal of Medicine i oktober 1994, og behandlingsmetoden ble vurdert som ett av de ti viktigste fremskrittene innen medisinsk behandling det året.
Viktig skritt
Overlege Gunnar Knutsen ved UNN forteller at metoden de bruker er et viktig skritt for biologisk rekonstruksjon i ortopedi. Men han påpeker at de fortsatt har en lang vei å
gå før de kan få til en komplett regenerasjon og reparasjon av større bruskskader på voksne pasienter. Foreløpig finnes det ikke en etablert behandling for slitasjegikt (artrose).
– Vi kan reparere begrensede bruskskader hos pasienter under 50 år med flere metoder. Eldre pasienter over 50 år har også hatt nytte av biologisk behandling, men da er det såkalt eksperimentell kirurgi, forteller han.
På sikt ønsker de å kunne dyrke brusk i form av tredimensjonale strukturer som gir større, ferdige flak. Disse kan deretter ’limes’ inn eller fikseres på en annen måte slik at det fester seg på underliggende bein.
På ortopedisk avdeling opererer kirurgene mellom 10 og 15 pasienter per år med denne metoden. Knutsen forteller at de nå åpner for en ny type operasjon hvor de vil ta stamceller fra beinmargen under skaden, og så dekke denne med en collagen membran.
– Det ser ut for at denne metoden fungerer like godt, men vi trenger likevel å gjøre flere studier. En annen mulighet er å dyrke stamceller på samme måte som vi dyrker bruskceller. På UNN har vi ikke brukt metoden hvor stamceller dyrkes i laboratorium, men det er gjort på noen få andre sykehus, forteller han.
Dyrker selv
Da bruskcelleprosjektet startet ved UNN i 1996, måtte de kjøpe celler og laboratorietjenester fra et amerikansk bioteknologiselskap. Det var kostbart, og i 2000 fikk de derfor sitt eget laboratorium. I 2005 kunne de selv ta i bruk bruskdyrkningsmetoden.
På UNN har hele tiden hatt et utstrakt samarbeid med andre forskere i både Norge og i utlandet for å kunne utvikle nye og bedre metoder innen bio- og genteknologi. Knutsen forteller at de har gjort forsøk med å suge beinmarg inn i en sprøyte for å se om det finnes stamceller like under brusken, kalt mikrofraktur.
– Vi fant ut at dette stemte. Det er derfor mulig at vi ikke lenger trenger å dyrke cellene, men kan ta dem lokalt fra benmargen. Vi har gjort en rekke slike inngrep allerede, med lovende resultater. Metoden hvor cellene kommer direkte fra beinmargen under bruskskaden, er både enklere og mye billigere. Det nye er at vi beskytter cellene fra beinmargen med en collagen membran.
Rammer mange
Slitasjegikt kjennetegnes ved at brusken rundt beinet løsner eller blir brutt ned. Det kan skje ved f eks stor belastning av leddene, men også ved slag og ulykker. Blir skadene store nok, må pasienten opereres.
Pasienten har fått dyrket sine egne bruskceller. Dette tar tre uker i UNNs eget laboratorium. Nå skal cellene settes tilbake i kneet.
Jo eldre man blir, desto større er risikoen for å utvikle sykdommen. Hos kvinner mellom 70 og 80 år, har f eks cirka 70 prosent slitasjeskader i knærne. I Storbritannia har cirka 34 prosent av alle over 45 år har slitasjeskader i knær. I Norge viser undersøkelser at nesten 50 prosent av landets 40-åringer også har slitasjeskader i knær. – Tidligere har proteser vært vanlig for å erstatte ødelagte knær og hofter. Men nå ser vi at biologiske rekonstruksjoner som bruskcelleoperasjoner og mikrofrakturer, kan gi gode resultater også hos eldre pasienter.
Knutsen påpeker at det er flere faktorer som kan påvirke utviklingen av slitasjegikt.
– Noe skyldes genetikk og miljø. Men andre faktorer som kan føre til bruskskader finner vi hos aktive idrettsutøvere – hvor fotball- og håndballspillere er spesielt utsatt.
Fire doktorgrader
Nå har det gått 15 år siden prosjektet startet, og mye har endret seg siden de første operasjonene ble utført i 1996. Bruskprosjektet ved UNN har til nå produsert ikke mindre enn fire doktorgradsarbeider, inkludert Knutsens eget i 2008. Prosjektet har også fått mye oppmerksomhet og gode kritikker, ikke minst fra utenlandske forskere. Selve operasjonsteknikkene er også blitt modifisert og forbedret gjennom disse årene.
– Vi får gode tilbakemeldinger fra pasienter som er blitt operert, og mellom 70 og 80 prosent oppgir at de er blitt bedre. Gradvis, økende belastning av kneet starter seks uker etter operasjonen, og fremgangen kan fortsette i opp til to år. Men vi ikke garantere at de blir helt bra, forteller Knutsen.
USA
I 2009 ble Gunnar Knutsen invitert til USA for å presentere bruskforskningsprosjektet for amerikanske helsemyndigheter (FDA). De var spesielt interessert i den norske randomiserte studien som ble ledet fra Tromsø, og hvor forskerne samarbeidet med sykehus i Oslo, Trondheim og Bergen.
Bare i USA brukes det hvert år cirka 65 milliarder dollar på pasienter med slitasjegiktskader. Beregninger viser at det i 2020 kommer til å være cirka 60 millioner amerikanere som har sykdommen.
Pasienter med slitasjeskader har mye smerter og dårlig funksjon i leddene. Etter hvert som alle lever lenger, får stadig flere slitasjeskader i både knær og hofter.
Knutsen påpeker at proteser er en god løsning for mange eldre pasienter, men med biologisk vevskonstruksjon (tissue engineering) kan man kanskje unngå det.
– Ulempene med proteser er bl a risiko for infeksjon og at de kan løsne. Proteser har også kortere levetid, og da må de skiftes ut – noe som krever nye og kompliserte inngrep etter hvert som pasienten blir eldre. For yngre pasienter er
biologisk vevskonstruksjon et meget godt alternativ, og vi har stor tro på at det er dette som blir er fremtiden.
Flere studier
Målet er å kunne tilpasse de ulike metodene etter kroppens premisser. Men Knutsen påpeker at de trenger mer penger for kunne fortsette forskningen og gjøre flere kliniske studier.
– Såkalt biologisk reparasjon av bruskskader er et stort fremskritt. Viser det seg at man kan bruke denne teknikken også på eldre pasienter med slitasjegikt, vil det etter hvert gi store samfunnsøkonomiske innsparinger, sier Knutsen.
– Viktig miljø
Overlege Asbjørn Årøen er ortopedisk kirurg ved Oslo universitetssykehus Ullevål, og kjenner godt til forskningen som har foregått ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Prosjektet ved UNN har vært veldig viktig både for nasjonal og internasjonal bruskcelleforskning. Selv om
Denne type åpen operasjon kalles biologisk vevskonstruksjon, og forskerne har tro på at dette blir et godt alternativ til proteser i fremtiden.
man ennå ikke kan dokumentere et behandlingsmessig gjennombrudd, er kunnskapen og behandlingsalternativene betydelig bedre i dag enn for 10 år siden. Samarbeidet med flere andre norske universiteter har bl a ført til flere industriuavhengige kliniske studier, påpeker han. Bruskskader kan være invalidiserende for unge pasienter, og føre til at de ikke kan delta i yrkeslivet; noe som gir redusert livskvalitet. Problemet kan skyldes arv, idrettsskader og belastning på vektbærende ledd over tid. Årøen forteller at en fjerdedel av pasienter med korsbåndskader i kne har bruskskader ved operasjonstidspunktet. Stor overvekt gir også økt risiko. – Samfunnsøkonomisk er det er stort problem fordi sykdommen hindrer spesielt mange unge i å komme i arbeid. En effektiv behandling av bruskskader kan derfor bety veldig mye for denne gruppen.
– Best i verden
På Ullevål har forskerne hatt en annen tilnærming til bruskskader. De har sett på hvordan man kan forebygge kneskader, trening før operasjon og bildeutredning av
bruskskader. Forskerne har også studert hvilke celler som kan egne seg best for implantasjon i en leddbruskskade som f eks stamceller fra beinmarg.
Årøen håper forskningen ved UNN kan føre til et at behandlingstilbudet for pasienter med bruskskader blir enda bedre.
Han mener at Norge trolig har det beste behandlingstilbudet i verden på dette området.
Likevel er det fortsatt et godt stykke igjen før alle pasienter er sikret full førlighet etter en operasjon.
– Vi trenger mer offentlig støttet forskning for å komme helt i mål. Jeg mener at Norge bør ta hovedansvaret på denne forskningen, basert på det meget gode arbeidet som allerede er gjort til nå.
Internasjonal oppmerksomhet
Bent Høie er leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han sier i en kommentar til Farmasiliv at bruskforskningsprosjektet på UNN er spennende og at han syns det er flott at norske medisinske forskningsmiljøer skaper internasjonal oppmerksomhet. farmasiliv 2/2011 • 33
14 millioner bruskceller er injesert, og holdes på plass av en membran som kirurgen syr fast slik at ny brusk kan dannes i kneet.
– Forskning på dette området er spesielt viktig fordi det blir mer av denne typen slitasjeskader i fremtiden. Da blir det viktig at disse miljøene får midler til videre forskning slik at vi kan få implementert ny behandling raskt.
Statssekretær Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sier at det er svært gledelig at norsk forskning får internasjonal oppmerksomhet.
– Vi har hatt en langsiktig satsing på forskning i helseforetakene, som har gitt gode resultater. Det har vært en betydelig økning i både omfang og kvaliteten på
Bruskskader:
forskningen i sykehusene etter at staten overtok styringen gjennom foretaksmodellen.
Dale påpeker at kunnskap om både brusk- og stamceller er viktig både når det gjelder grunnforskning og for forskning som tar sikte på å bruke dette i behandling av pasienter. HOD finansierer et eget stamcelleprogram gjennom Forskningsrådet med cirka 20 millioner kroner for 2011. Som en del av denne finansieringen ble det i 2009 etablert et eget senter for stamcelleforskning. Dette er lagt til Oslo universitetssykehus.
En bakteriell provokasjon?
Hvis nedbryting av brusk hos enkelte pasienter kan skyldes en bakterie, blir tidlig behandling spesielt viktig.
I Norge har vel 10 prosent av befolkningen slitasjegikt (artrose) i kne, hofter og i hender. Flere kvinner enn menn har sykdommen, og den øker med alder og overvekt. Slitasjegikt er en av de største folkesykdommene i verden. I Europa har i gjennomsnitt mellom 7 og 10 prosent av befolkningen sykdommen. Flest finner man i Spania; her har hele 16 prosent av befolkningen slitasjegikt.
Spesiell type bakterie
Han mener at en ny forståelse av sykdommen bør lede til nye måter å diagnostisere den. Å komme i gang med behandling på et tidlig stadium blir da meget viktig.
– Hvis nedbryting av brusk hos enkelte pasienter kan skyldes en bakterie i leddet, bør man omklassifisere sykdommen. Da bør det skilles mellom ’pasienter med artrose’ og ’pasienter med bakteriell artrose.’
«Da bør det skilles mellom ’pasienter med artrose’ og ’pasienter med bakteriell artrose.»
Men hva som egentlig forårsaker sykdommen er ikke kjent. Forskere flest beskriver slitasjegikt som en samling av ’ukjente mekanismer som produserer like symptomer.’ Et biomedisinsk selskap tilknyttet forskningsmiljøene i ortopedi og molekylær bioteknologi ved Universitetet Nord-Norge, mener å kunne påvise at sykdommen ikke alltid skyldes slitasje, men heller en spesiell type bakterie. Orthogenics ble startet i 1999, og har i dag sju ansatte.
Siden 2006 har selskapet lagt ned over 50 millioner kroner i forskningsinnsats, med støtte fra bl a Forskningsrådet, for å utvikle nye løsninger for diagnose og behandling av sykdommen.
Bjørn Langgård er daglig leder i Orthogenics i Tromsø.
Raskere utvikling
Langgård forteller at når man sammenligner alle pasienter som har det man kaller ’vanlig slitasjegikt’, viser det seg at 13 til 14 prosent pasientene har en raskere og mer alvorlig utvikling av sykdommen.
– Studier har antydet at denne gruppen kan ha et høyere nivå av leddbetennelser. Forbindelsen mellom vår hypotese og en slik betennelse fører til at vi nå vil prioritere denne gruppen, forteller han.
Orthogenics tar nå patent på sitt diagnoseverktøy og de behandlingsprinsipper som selskapet har utviklet i forbindelse med denne nye forståelsen av sykdommen. Planen er å lansere en diagnosetest for det nordiske markedet i 2012.
Søvnproblemer gir dårlig livskvalitet
Redselen for ikke å få sove, viser seg å være et av de største problemene for mange som sliter med søvnvansker.
Tekst: Ellenor Mathisen
De fleste kjenner seg litt tunge og trege når de våkner om morgenen og før de kommer skikkelig i gang med dagens gjøremål. Noen dager er verre enn andre, men det går stort sett greit og uten at man reflekterer særlig over ulik dagsform. Men for de som sliter med store søvnproblemer er det å våkne om morgenen annerledes. Det føles mye tyngre, og de tolker det som nok et bevis på at de har sovet
dårlig eller for lite – noe som igjen gjør at de innstiller seg på nok en slitsom dag.
Negative følelser
Susanna Jernelöv er en svensk psykolog som har skrevet en bok med konkrete tips om hvordan man kan bli kvitt sine søvnproblemer. I et intervju med avisen Dagens Nyheter
forteller hun hvorfor mange får dårlig livskvalitet fordi de sover dårlig.
Jernelöv mener at folk med søvnproblemer veldig lett tolker negative følelser og hendelser som en konsekvens av mangel på søvn.
– Men den tunge følelsen de har om morgenen har mer å gjøre med hvilket søvnstadium de er i når de våkner – enn med hvor godt de har sovet. Og gjennom hele dagen har alle perioder hvor man veksler mellom å føle seg litt piggere og litt trøttere, selv om man har sovet dårlig, påpeker hun.
Mange årsaker
Tanker og følelser påvirker hverandre, og ikke minst hvordan mennesker forholder seg til ulike problemer. Det gir seg også utslag for hvordan de takler trøtthet og selve forutsetningen for søvnen. Men Susanne Jernelöv påpeker at det ikke bare handler om innstilling.
– Men kan jo ikke be folk med søvnproblemer om å ’skjerpe seg’ eller ’tenke positivt.’ Sånn er det jo ikke; problemene er reelle og plagsomme for dem det gjelder, og noen fungerer dårligere enn andre pga lite søvn. Jernelöv mener at det finns mange ulike årsaker til søvnproblemer. Hun anbefaler derfor at det blir foretatt en individuell analyse for å finne ut hvilke faktorer som er viktigst – og så se hva man kan gjøre når resultatene er klare.
Redd
Men hun hevder at det ofte er selve redselen for at man ikke får sove som er verst. Får man ikke nok søvn blir man redd for å ikke fungere godt nok. Og så blir man redd for at mangelen på søvn kan føre til sykdom. For enkelte kan derfor søvnvanskene og all engstelsen rundt problemet til slutt styre hele livet.
– Engstelsen gjør det enda vanskeligere å få sove. Og da er det lett å komme inn i en ond sirkel når det gjelder søvnproblemene. Man orker ikke å trene, slurver med hva man spiser og blir mindre sosial. Og så blir alt bare verre. Men jeg mener det finnes en rekke ting man kan gjøre for å bryte denne onde sirkelen, sier Susanne Jernelöv.
Stress
– Mange som har problemer med å sove, har en tendens til å bli opphengt i å telle timer, og regner ut hvor mange
timer de har sovet for å se om det er nok, hevder Jernelöv. Søvnproblemer er ganske vanlig, og man regner med at cirka 10 prosent av befolkningen har langvarige problemer med søvn. Mens cirka en tredjedel rammes av søvnproblemer i løpet av livet.
– Som psykolog er det givende å arbeide med søvnproblematikk. Det finns mange som blir hjulpet ved å gå til behandling. Og metodene er ikke spesielt komplisert, påpeker hun.
Livssituasjonen endres
Susanna Jernelöv mener at det finnes mange årsaker til søvnproblemer. Det kan være f eks sykdom eller økt stress. Men når man blir utsatt for ulike problemer i livet og blir både stresset og urolig, er det helt normalt at det går utover søvnen.
Mange får tilbake den gode søvnen når livssituasjonen endres. Mens for andre kan søvnproblemene bli værende, og så kan det igjen bli det største problemet.
Mennesker reagerer ulikt på trøtthet. De som får langvarige søvnproblemer er ofte de som reagerer mest negativt på trøtthet, de føler seg dårlig og kjenner at humøret påvirkes i negativ retning, forteller hun.
Da blir man naturligvis veldig urolig for at man ikke får sove, og man kan bli nedstemt av det – som igjen kan føre til et søvnproblem.
Når selve årsaken til søvnproblemene er vanskelig eller skyldes stressfaktorer som man lever med i lang tid, kan det bli vanskeligere å komme tilbake til gode søvnvaner igjen.
Kognitiv adferdsterapi
Men Jernelöv mener at det finns andre tiltak for å forbedre søvnkvaliteten. Og da blir det lettere å orke med situasjonen for øvrig – og det kan bli enklere å forsøke å endre den.
Psykologen tror at det handler mye om at man ser på ulike forestillinger og myter om søvn. Når man kan lære seg å kvitte seg med gamle tankemønstre er det lettere å tenke helt nytt.
Da kan man gjøre ting som gjør det lettere å få sove, og etter hvert blir det en positiv sirkel.
Kognitiv adferdsterapi handler ikke bare om ulike teknikker; det innebærer framfor alt å få en annen måte å forholde seg til hverdagen på – der man stiller spørsmål til seg selv og undersøker virkeligheten.
Studier viser at det er to spesielle teknikker som er mest
virksomme når det gjelder søvnproblemer. Det er søvnrestriksjon og stimuleringskontroll.
Søvnrestriksjon
Kort fortalt går søvnrestriksjon ut på at man over tid selv begrenser søvnen, for så å øke den litt etter litt. På den måten ’lærer’ kroppen å sove når den får anledning til det. Stimuleringskontroll innebærer at man ’lærer’ kroppen at sengen er forbundet med søvn, og ikke et sted hvor man skal spise, lese eller se på tv.
– Disse metodene kan være litt vanskelig til å begynne med, men de fungerer ofte veldig bra, sier Jernelöv. Men en rekke personer med alvorlige søvnproblemer trenger mer profesjonell hjelp. Hun anbefaler disse å ta kontakt med en lege. – Mange sykdommer og andre opplevelser kan gi søvnproblemer, og disse bør undersøkes. Men selv de som lider av søvnvansker pga av sykdom, kan få hjelp av søvnbehandling i en eller annen form, mener hun.
For trøtte til å gjøre karriere
Kvinner med barn får avbrutt sin nattesøvn oftere enn menn. Det kan påvirke deres muligheter på arbeidsmarkedet.
Kvinner som trøster sine gråtende barn om natta, risikerer å ofre sin egen karriere fordi de yter omsorg. En amerikansk studie på 20 000 utearbeidende foreldre, viser at søvnavbrytelsene ikke er positiv for kvinners helse og generelle velvære. Dette påvirker igjen lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – og kvinners karrieremuligheter.
Første året
Forsker Sarah Burgard ved Institute for Social Research, University of Michigan, forteller at forskjellen mellom kjønnene er størst før barnet er ett år. 32 prosent av kvinnene rapporterte at de fikk søvnen avbrutt, men dette bare gjaldt for 11 prosent av mennene. Samtidig viste det seg at kvinners søvnavbrudd i gjennomsnitt varte i 44 minutter, mens menn var oppe for å trøste barn i 30 minutter av gangen. Tendensen blir betydelig mindre i barnets andre leveår, og forsvinner nesten helt fra treårsalderen.
Avgjørende tidspunkt
Sarah Burgard mener at kvinner får langt dårligere søvn enn menn på et avgjørende tidspunkt i sin egen karriere. Men ifølge forskeren fortsetter denne forskjellen også etter
at kvinner har sluttet å amme barnet. Kvinner fortsetter å stå opp oftere om natta enn menn.
Hun forteller at det mest overraskende var at dette mønstret ikke endres nevneverdig – selv om man tar høyde for foreldrenes stilling, lønn og utdannelse.
Men selv i familier hvor kvinnene var den eneste som hadde lønnsinntekt, stod likevel 28 prosent av kvinnene opp om natta for å ta seg av barn. I familier hvor bare mannen hadde lønnsinntekt, stod mannen opp kun i fire prosent av tilfellene.
Påvirker jobben
Kjønnsforsker Mette Deding ved SFI Campell i Danmark, sier i en kommentar til nettstedet videnskab.dk at det nok engang viser at det som skjer i hjemmet har ulik påvirkning på kvinner og menn.
– Studien understreker at det fortsatt er forskjell på menn og kvinner når det gjelder ting som skjer i hjemmet. Diskusjonen dreier seg om hvorvidt det er rimelig at kvinner blir straffet lønnsmessig når de får barn.
I Danmark tjener menn i gjennomsnitt 18 prosent mer enn kvinner. Forsker Sarah Burgard oppfordrer derfor foreldre til å dele på ansvaret om hvem som skal stå opp om natta for å dele byrden mer likt.
Betablokkere og overvekt
Pasienter som brukte betablokkere viste seg å ha lavere forbrenningen av kalorier og fett enn de som ikke tok medisinen.
Tekst: Ellenor Mathisen
Resultatene fra denne studien er basert på data fra 11.438 voksne pasienter. De fleste pasientene var med i en klinisk studie hvor man så på effekten av blodtrykkssenkende midler hos diabetikere. Resten av deltakerne var pasienter som fikk behandling for diabetes eller høyt blodtrykk. Studiene er publisert i tidsskriftet International Journal of Obesity.
Veide mer
Teamet bak studien fant at pasienter som brukte betablokkere, i gjennomsnitt veide fra cirka fem til over 16 kilo mer enn de som ikke brukte medikamentet. I en mindre studie hvor pasienter med høyt blodtrykk deltok, sammenlignet forskerne kalori- og fettforbrenning hos 11 deltakere som brukte betablokkere med 19 voksne i samme alder og med samme vekt, som ikke brukte betablokkere.
De fant at etter et måltid, forbrente de som brukte betablokkere cirka 30 til 50 prosent færre kalorier og fett sammenlignet med gruppen som ikke brukte dette medikamentet.
Kjent problem
Forskerne bak denne studien påpeker at funnene ikke beviser at betablokkere fører til vektøkning og lavere fettforbrenning. Men resultatene er i samsvar med det man allerede vet om medikamenters effekt på nervesystemet og vekt.
Dr Lee ved St. Vincents Hospital i Melbourne, som ledet denne studien, forteller at betablokkere ikke lenger er førstevalg for å få ned et høyt blodtrykk. Han anbefaler derfor pasienter med hjertelidelser og høyt blodtrykk å velge andre medisiner enn betablokkere for sine plager. Professor emeritus ved Stephan Rössner ved Karolinska Institutet i Stockholm er ekspert på fedmesykdommer. Han sier at problemet med medisiner som gir vektøkning, er for lite påaktet både hos helsepersonell og folk flest. Rössner påpeker at en rekke medikamenter kan føre til vektøkning.
– Jeg advarer likevel pasienter som legger på seg av en medisin de tar, mot å slutte med den uten å ha tatt dette opp med legen sin. Men det er en kjensgjerning at mange faktisk blir tykke av ulike medisiner.
Rössner forteller om en undersøkelse som viste at 27 prosent av pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt, la på seg mer enn fire kilo etter at de hadde begynt med betablokkere.
– Her innbar bruk av betablokkere en klar ekstra belastning på hjertet og blodårene – ut over grunnsykdommen som krevde at de brukte denne medisinen, sier han.
Svøm for livet!
Har du lyst til å leve lenge? Da bør du legge joggeskoene på hylla og heller satse på det våte element.
Tekst og foto: Ellenor Mathisen
En ny studie viser at svømming reduserer menns risiko for å dø med 50 prosent – sammenlignet med andre aktiviteter som jogging og turgåing.
Dr Steven Blair ved Univiersity of South Carolina og hans team har studert eksamensresultatene til flere tusen mennesker som deltok i the Aerobics Center Longitudinal Study gjennom 32 år. Studien er nå publisert i the International Journal of Aquatic Reserach and Education.
Lever lenger
Dette er den første studien som har undersøkt dødeligheten blant svømmere for så å sammenligne dem direkte med utøvere av annen fysisk aktivitet, i tillegg til menn som ikke trente.
I studien tok forskerne hensyn til alder, kroppsmasse, røyking, alkoholbruk, høyt blodtrykk, andre medisinske faktorer og arvelige sykdommer til deltakerne.
– Svømmerne skilte seg klart ut som gruppen med den laveste dødeligheten. Vår konklusjon er at menn som svømmer for å holde seg i form, har en større overlevelsesrate sammenlignet med de andre gruppene, sier dr Blair.
Overraskede funn
Forskerne undersøkte data fra medisinsk og fysisk aktivitet fra vel 40.000 menn i alderen 20-90 år. At svømmere var i bedre form enn menn som bare gikk tur eller ikke trente i det hele tatt, var ingen overraskelse. Men at svømmerne hadde 50 prosent lavere dødelighet sammenlignet med
joggere, var et svært overraskende funn.
Forskerne mener at svømming ser ut til å være et mer helsefremmende alternativ fordi leddene ikke belastes på samme måte som ved jogging, og fordi man bruker de fleste store muskelgruppene i kroppen. Dr Blair forteller at de som svømmer regelmessig også har bedre hjerte- og lungefunksjon enn de som bare går eller ikke trener i det hele tatt.
Helsebringende
Studiens konklusjon er at svømming representerer et svært helsebringende alternativ til andre og mer tradisjonelle former for trening.
– Svømming er bra for absolutt alle; ikke minst for personer med kroniske sykdommer. Men svømming er spesielt bra for grupper som ikke kan jogge eller delta i andre former for fysisk aktiviteter, påpeker dr Blair.
I Norges Svømmeforbund er man svært glad for at svømming kommer så positivt ut i denne studien. Idrettskonsulent Tore de Faveri anbefaler alle å benytte svømmehallen som mosjonssted.
– Vi har årlige mosjonskampanjer, og disse arrangeres vanligvis fra 1. januar til 31. mars. Her kan alle delta, og man må svømme minst 970 meter per uke for å kunne nå målet om å svømme 10 000 meter før 31. mars. Over 240 svømmehaller over hele landet er med, og hvert år deltar mellom 20 000 og 25 000 personer, forteller han. I år heter den: ’Svøm deg til Playitas’ – og vinneren får en ukes opphold for to på Fuerteventura.
Sjokolade bra for eldre hjerter
Eldre kvinner som spiser sjokolade, har mindre risiko for å utvikle hjerteproblemer.
Tekst og foto: Ellenor Mathisen
Gode nyheter for sjokoladeelskere; en studie viser at kvinner over 70 år som spiste sjokolade minst én gang per uke hadde 35 prosent mindre risiko for å dø av hjerteproblemer i løpet av de 10 årene studien pågikk. Mens risikoen for hjertesvikt ble redusert med hele 60 prosent. Studien er publisert i the Archives of Internal Medicine.
Litt sjokolade
Det som også var en god nyhet, er at kvinnene ikke trengte å spise store mengder sjokolade for å oppnå en positiv effekt.
Forskerne bak studien påpeker at de advarer mot hyppige måltider som inneholder mye sukker og fett. De mener derfor at resultatene av studien viser at det er et moderat inntak av sjokolade som er viktig for å oppnå en helseeffekt.
Likevel mener andre forskere at det er for tidlig å anbefale folk til å spise mer sjokolade. Selv om nye og større studier kan bekrefte gode helseeffekter, vil leger foreløpig ikke anbefale sine pasienter å spise sjokolade. Men dette er slett ikke den første studien som hevder at sjokolade kan ha en positive helseeffekt. Allerede i 2008 fant italienske forskere ut at å pise mørk sjokolade regelmessig, fører lavere nivåer når det gjelder betennelser – som ofte er knyttet til hjertekarsykdommer.
Rødvin
kvinnene over en tiårs-periode, og så hvem som ble lagt inn på sykehus eller døde av hjertelidelser.
Cirka halvparten av kvinnene fortalte at de spiste mindre enn det som tilvarer én kopp varm sjokolade. Nesten 90 av kvinnene som oppga at de sjelden spiste sjokolade, ble lagt inn på sykehus eller døde av hjertelidelser mens studien pågikk – i motsetning til 65 kvinner som spiste sjokolade ofte.
Større studie
35 av de som ikke spiste sjokolade ofte, fikk hjerteproblemer, mens bare 18 kvinner som spiste sjokolade minst én gang per uke ble lagt inn på sykehus eller døde av hjertelidelser. Forskerne både på kvinnenes sjokoladespising når de var sammen og når de spiste sjokolade alene. Og de fant ut at å spise sjokolade én gang per uke er nok til at det gir positivt hjertefordeler. Nå ønsker de å gå i gang med en større klinisk studie hvor de kan se nøyere på sjokoladens eventuelle gode effekt på hjertet. Men de påpeker også at eldre kvinner med tidlig tegn på hjertesykdom, kan ha fått råd av sin lege om å redusere inntaket av sjokolade fordi legen mener at de bør spise sunnere. Likevel sier mener de at hvis man vil spise sjokolade for å få hindre hjertelidelse, er det ok hvis man spiser lite – og som en erstatning for andre typer energi snacks.
Andre studier har vist at matvarer som er rik på antioksidanter som flavonider, inkludert mørk sjokolade, epler og rødvin, kan beskytte kvinner i overgangsalderen mot hjertekarsykdommer og slag.
For å finne ut mer, har forfatterne bak studien sett på data fra 1216 eldre kvinner, som oppga hvor ofte de spiste sjokolade, og hvor mye de spiste. De fikk i seg sjokolade som tilsvarte én kopp varm sjokolade. Forskerne fulgte
Blir misforstått
Christ Berge er hjertelege ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Han sier i en kommentar at hans syns studien er veldig interessant, men at han likevel ikke vil oppfordre noen til å spise mer sjokolade.
– For pasientgruppen det her er snakk om, kan det kanskje være bra. Men i dag har vi mange som er overvektige, og da kan en slik anbefaling bli misforstått, påpeker han.
Sengevæting
I de fleste tilfeller er sengevæting fysisk betinget. Det kan skyldes manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen, eller for liten blære i forhold til barnets alder.
De aller fleste barn vokser fra sengevætingen når de kommer i pubertetsalderen, og i mellomtiden kan sengevætingen behandles. Inntil den rette behandlingen er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag, kan DryNites® nattbukser og BedMats (engangslaken) være til stor hjelp.
”Det kan gå lang tid fra barna kommer i kontakt med behandlingssystemet, til behandlingen virker ordentlig. I denne tiden er det essensielt med gode hjelpemidler som gjør hverdagen enklere – eksempelvis nattbleier,” sier Søren Rittig, overlege ved Skejby Sygehus.
Gode råd
DryNites® Nattbukser
Diskrete, absorberende underbukser spesielt utviklet til større barn. Buksene er beregnet til bruk under vanlig nattøy.
Når barnet ditt skal sove over hos andre, kan DryNites® legges i en pose i bunnen av soveposen. Da kan den raskt og diskret tas av og på.
DryNites® Pyjama Pants fås i to størrelser i jente- og guttemodell:
• 4-7 år (17-30 kg)
• 8-15 år (27-57 kg)
• Kontakt legen din og få klarlagt årsaken til at barnet tisser i senga om natten. Sengevæting kan behandles.
• Snakk med barnet om de nattlige uhellene og forklar at han/hun ikke kan noe for det.
Hjelp til store barn som tisser i senga
DryNites® BedMats engangslaken
Absorberende engangslaken som holder madrassen tørr når uhellet er ute. Lakenet er en hjelp til alle som tisser i senga, og er spesielt utviklet med tanke på høy absorbering, beskyttelse og diskresjon.
BedMats er også velegnet som supplement til små bleiebarn i reisesengen, ved vokseninkontinens og menstruasjon.
90cm
DryNites® finner du hos apoteker og bandasjister samt i bleieavdelingen i din lokale dagligvarebutikk
Bestill gratis prøver
og last ned boken
”Magnus tisser i senga” på drynites.no
Apotekforeningens opplæringsvirksomhet
Nå før påske er det hektiske dager på apoteket. Vi håper likevel du har tid til å lese litt om høstens kurstilbud. Litt rart, kan hende å informere om noe som tilbys flere måneder frem i tid, men dersom du ønsker å følge et av kursene, har du nå god tid til å søke arbeidsgiver om deltagelse. Kursdatoer er ikke klare, men kurstitler og mye av i kursinnholdet er i boks. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om noen av kurssamlingstilbudene:
- Sår og sårbehandling
- Mage tarm
- Naturlegemidler/naturmidler
- Psykiske lidelser
- Kosthold og ernæring
- Farmakologi
- Apotekets smertestillende preparater
Vårens kurs i aldring og legemidler arrangeres 29. april, logistikkurset arrangeres 4. mai. Ta kontakt dersom du har anledning til å følge et av disse kursene.
For øvrig minner vi om temaheftene våre. Dette semesteret blir de heftene som ikke nylig er revidert, gjennomgått og ajourført. Noen hefter er tatt ut av sortimentet. Vi minner om at eksamen i tilknytning til temaheftenes innhold kan arrangeres etter nærmere retningslinjer. Følgende temahefter kan kjøpes:
- Apotekrelaterte lover og forskrifter
- Engelsk i apotek - del 1
- Engelsk i apotek - del 2
- Diabetes
- Hjerte- og karsykdommer og de vanligste medisinene til behandling av slike sykdommer
- Hud - en generell innføring
- Hud og sol
- Hudsykdommer
- Kosthold og ernæring
- Kreft og kreftbehandling
- Naturlegemidler
- Obstruktive lungesykdommer – med spesiell vekt på astma
- Osteoporose
- Pollenallergi
- Prevensjon
- Psykiske lidelser og psykofarmaka
- Røyk og røykeavvenningsprodukter
- Smerte og smertebehandling
- Sterilproduksjon i apotek
- Stomi
- Underlivsplager og preparater mot disse
Nyt påskesol og den deilige årstiden som står for døren. Så sees vi på kurs til høsten!
Ella Stubberød
Eukalyptus (Eucalyptus globulus)
Vår løsning på munnsk yll.
I dag finnes det mange ulike munnsk yllemidler å velge mellom. Her får du vite mer om hva vi anbefaler, og hvilke ingredienser vi mener er viktige.
Fi re et eris ke olje r er gr unn la get
Listerine® i tillegg reduserer plakkmengden mellom tennene med 48 % sammenlignet med bare å bruke tannbør ste og tanntråd.
• Et lavt plak knivå be sk yt te r tannk jø ttet og fore byg ge r både ka ries og då rlig ånde
Tymol, met ylsalicylat, eukalyptol og mentol – fire viktige eteriske olje r som alltid utgjør gr unnlaget for Lister ine ® De er de lvis sy ntetisk frem stilt, me n ha r alle sin opprinnelse fra naturen og er natur ligvis bakter ie he mme nde Ty mol komme r opprinnelig fra timian, met ylsalicylat fra berglyng, eukalyptol fra eukalyptustre ets blader, og me ntol fra pe pp ermynte Eter iske olje r ha r go de antise ptiske egenska pe r og ha r blit t br uk t i munnhe lse ve rde n ove r i la ng tid.
Det er de eteriske oljene som gir Listerine® den friske smaken Til å begynne med opplever noen smaken som veldig sterk, men det er helt normalt. Et ter et par uker s bruk blir man vant til det Sikker t, ef fekt iv t og ve ld ok ume nte rt
• Internasjona le studie r ove r 50 år og ove r 10 0 publise rte ar tik le r ha r bidratt til at Lister ine ® ha r en ve ldokumente rt ef fe kt- og sikkerhetsp rofil.
• En se ks må ne de rs la ng RCT- studie er et t ekse mp el på en unde rs økelse som ha r konk lude rt me d at å sk ylle me d
En ster k vite nska pelig dokume nt asjon i kombinasjon me d la ng br ukse rfaring gjør Lister ine ® me d eter iske olje r til et go dt og tr yg t va lg
Er du eni g?
Vi ly tter gjerne til hva du me ne r, og hvilke er fa ringer du ha r gjor t de g me d munnsk yll og Lister ine ® Ta kont ak t alle re de i dag
To nje No rd lu nd
Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r tnordlun@its.jnj.c om • tlf. +47 416 63 663
Bente Doksæter
Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r bdoksaet@its.jnj.c om • tlf. +47 976 84 30 0
Ha r du sp ør smål om ma rkedsfør inge n vå r, ringer du 00 80 0 855 000 00.
Mynte (Mentha x. piperita)
Timian (Thymus vulgaris)
Berglyng (Gaultheria procumbens)
Karen Salbu, Region vest
- Utrolig spennende
Ett år har gått siden jeg ble leder for Region vest. Det har vært et utrolig spennende og lærerikt år. Jeg har fått innsikt i styrearbeid og fått være med på å påvirke hverdagen vår. Og mer spenning blir det!
Alle årsmøtene i år har ”veien videre” som tema. Hvilken vei skal vi gå, hva trenger vi for å opprettholde slagordet vårt “Trygghet og hjelp når du trenger det”? Har vi bruk for regionstyret hvis det ikke er noen som kommer på møtene, bidrar med innspill og har meninger eller bruker oss i det hele tatt?
Jeg tror vi trenger en møteplass, men om det trenger å være slik som det er nå, det er litt opp til deg som medlem å komme med innspill om. Hva engasjerer deg?
Hvordan kom jeg hit? Jeg har vært tillitsvalgt (TV) på mitt apotek i mange år. Det har vært møter og kurs. Veldig givende kurs; lover, regelverk og overenskomsten har vært på dagsorden. Jeg har fått et pusterom fra hverdagen på apoteket. På jobb var det samarbeidsutvalg-møter (SU), jeg fikk være med på ansettelser, og jeg har følelsen av at jeg virkelig har kunnet påvirke hverdagen min.
Dette ønsker jeg for deg også! Det er ikke så farlig å ta tillitsvalgtvervet, men det forplikter. Du er talerør for dine kollegaer som er organisert. Noen apotek har ikke tillitsvalgt. “Fordi de er for få”, er svaret jeg får. Men hvilken innsikt har de da i hva som skjer på apoteket deres? Hvordan kan
de påvirke arbeidsplassen sin? SU er et viktig organ der du som TV får mulighet til nettopp det: Påvirke hva som skjer, og være med å styre hvordan dere vil ha det.
«Jeg har følelsen av at jeg virkelig har kunnet påvirke hverdagen min.»
Det som jeg trodde skulle være et ork har vist seg å være noe av det mest spennende jeg har fått være med på. Det har vært en del reising og jeg har fått innsikt i hvordan de andre regionene i vårt langstrakte land fungerer. I regionsstyret sitter det, foruten meg, fire engasjerte styremedlemmer og to varamedlemmer. Vi samles 6-8 ganger i året for å forberede saker som skal opp i sentralstyret, arrangerer møter for dere lokalt og avholder årsmøter. Dette på tvers av kjeder og foretak. I november hvert år avholdes representskapsmøte (RS) der blant andre alle styremedlemmene i regionene er til stede og har mulighet til å være med å ta avgjørelser på topplan i organisasjonen vår.
Så stå på, alle dere kollegaer der ute, engasjer dere! Bli en TV alle vi andre kollegaer kan regne med!
Er du klar for større utfordringer eller vil du nå enda lenger? Gå et hakk opp og bli med i et regionstyre! Farmasiforbundet er en demokratisk organisasjon, og husk at du som medlem er Farmasiforbundet!
Innspill og kommentarer?
Skriv til: debatt@farmasiliv.no
Bodil Røkke Havig, Sykehusapotekene HF
Karrieremuligheter som apotektekniker?
Som apotektekniker, privatperson og som ansvarlig individ for meg selv stiller jeg meg ofte spørsmålet: Er det noen fremtid for meg i apoteket? Blir jeg brukt riktig, er det dette jeg vil?
Mange stiller seg dette spørsmålet. Hva er svaret? Jeg mener helt klart det er en fremtid for apotekteknikere også i fremtidens apotek, men noe må gjøres med tanke på yrkets anerkjennelse i vår egen bransje. Apotekkjedene og helseforetakene har tilsatt en hel rekke med personer som de har ansvar for, et ansvar som må taes alvorlig fordi man her forvalter menneskelige ressurser som er helt nødvendig for å ha en god og forsvarlig drift.
«Noe må gjøres med tanke på yrkets anerkjennelse i vår egen bransje.»
Som hovedtillitsvalgt i Sykehusapotekene HF har jeg fått gleden av å møte mange ressurssterke og engasjerte medlemmer på min vei. Tillitsvalgte som er opptatt av gode sosiale bestemmelser og lønn som fortjent og medarbeidere som er sterkt engasjert i faget og driften.
Vår bransje er sterkt bundet opp til tradisjoner med tanke på hvilken rolle og hvilke oppgaver man utfører i apoteket. Farmasøyten gjør ditt og apotekteknikeren gjør datt. Mange oppgaver krever reell og særskilt kompetanse. Takk og lov for det. Men hva med alle de oppgavene som ikke nødvendigvis krever en formell utdannelse, men er mer basert på kunnskap og at riktig person bekler riktig rolle?
Det er viktig for rekruttering til yrket, og for å bevare ressurspersoner i bransjen, at det er muligheter for alle yrkesgrupper til å jobbe seg oppover i et system, tilegne seg ny kunnskap og få en reell mulighet til å bruke kunnskapen i tildelte oppgaver. Å bli avlønnet etter hva man gjør og ikke nødvendigvis etter hva man er, er også en del av dette bildet. Mange unge som står på terskelen til å velge utdanning i dag er opptatt av dette i mye større grad enn bare for 10- 20 år siden. Dette mener jeg er bra, dette vitner om at man tar ansvar for seg selv.
Mitt ønske for fremtiden er: Våg å ha ambisjoner som apotektekniker. Husk: Du er hva du gjør!
Innspill og kommentarer?
Skriv til: debatt@farmasiliv.no
Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no
Arbeidstid og åpningstid
Både arbeidsmiljøloven og de ulike tariffavtalene setter rammer for den alminnelige arbeidstiden. For de fleste av Farmasiforbundets medlemmer er nok arbeidstiden lagt innenfor de rammer som lov og avtaleverk stiller opp, men det har nå dukket opp en problemstilling som tyder på at enkelte arbeidsgivere pålegger de ansatte å arbeide utenfor fastsatte rammer.
Poenget er at det i visse tilfeller kan være en forskjell mellom arbeidsmiljølovens begrep ”alminnelig arbeidstid” og det tilsvarende begrepet i tariffavtalen inngått mellom Farmasiforbundet og HSH.
Mer konkret knytter problemstillingen seg til i hvilken utstrekning den alminnelige arbeidstiden kan legges til ”søndagsdøgnet”, dvs. fra kl. 1800 på lørdag.
Etter arbeidsmiljøloven av 2005 § 10-10 er det i utgangspunktet forbud mot søndagsarbeid, dvs. bla. arbeid etter kl. 1800 på lørdag. Men fra utsalgssted, herunder kjøpesentre og apoteker, kan arbeid likevel utføres inntil kl. 1900.
Selv om arbeidsmiljøloven klart gir grunnlag for at den alminnelige arbeidstiden på lørdager strekker seg til kl. 1900, har det likevel oppstått tvist ved et apotek integrert i et kjøpesenter mellom arbeidsgiver på den ene siden og apotekteknikerne på den annen side.
Bakgrunnen for tvisten mellom de lokale parter er at tariffavtalens § 5.2 angir snevrere grenser for den ”alminnelige arbeidstid” enn det som fremgår av arbeidsmiljøloven. I denne sammenheng bemerkes at tariffavtalen omfatter to arbeidstakergrupper; apotekteknikere og rengjøringsassistenter, og tariffavtalen regulerer disse to kategoriene av arbeidstakere ulikt:
Etter dette tør det være rimelig klart at den alminnelige arbeidstiden for apotekteknikere på lørdager kun strekker seg frem til kl. 1800, dvs. én time kortere enn det arbeidsmiljøloven gir anvisning på.
Når det likevel har oppstått uenighet mellom de lokale parter, synes det å ha sammenheng med at arbeidsgiver ikke har sett forskjell på den bestemmelsen som sier noe lengden av den alminnelige arbeidstiden og en annen bestemmelse i tariffavtalen som angir hvordan arbeid på lørdager evt. skal honoreres med et tillegg til lønnen (ulempetillegg). Poenget er at betalingsbestemmelsen omfatter både apotekteknikere og rengjøringsassistenter.
De lokale parter har ikke klart å bli enige om hvordan tariffavtalen skal forstås, så problemstillingen er brakt opp på et høyere nivå. Mest sannsynlig vil de sentrale tariffparter forhandle om hvordan tariffavtalen skal forstås på dette punktet i løpet av denne våren.
Selv om medlemmer av Farmasiforbundet oppfatter at arbeid inntil kl. 1900 på lørdager er i strid med tariffavtalen, presiseres det at slik uenighet ikke gir grunnlag for å nekte å utføre pålagt arbeid.
I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.
Keep smiling!
Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer
Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overfl atiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.
Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no
Gerd Brun: Reiseglad apotektekniker
Gerd Brun ser opp til Erik Bye og leser lokalhistorie, men helst ville hun reist langt vekk. Som reiseleder.
Tekst og foto: Vetle Daler
Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?
Den kan være travel, fordi vi er få ansatte. Men vi har et godt arbeidsmiljø og våre faste arbeidsoppgaver, så dagene går fort.
Hva er det beste med å jobbe i apotek?
Treffer mange hyggelige kunder. Muligheten til å lære noe nytt hver dag
Hva savner du i jobben din?
Bedre tid til å oppdatere oss faglig. Ha bedre tid til hver enkelt kunde
Hva gjør en apoteker til en god leder?
Han må se alle ansatte, og ta oss med i planleggingen. Legge til rette så hverdagen blir lettere, slik at vi føler vi er et team.
Hvem ser du opp til?
Erik Bye er en person jeg har beundret, han så de minste i samfunnet.
Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?
Reiseleder.
Hvor vil du helst reise?
Østerrike, Sveits eller Madeira, fordi det er så fint å gå i fjellet der.
Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg som medlem?
Jobbe for at det skal være apotekteknikere på apotekene i fremtiden også.
Interesser: Friluftsliv, håndarbeid, interiør og reiser.
Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?
Få et bedre helsevesen for de eldre og svake i samfunnet, og at ikke bygdene blir avfolket.
Hva ser du på tv?
Nyheter, naturprogram, og en del debattprogram. Dessuten er fredagskvelden en stor tv-kveld.
Hvilken bok har du på nattbordet? Lokalhistoriebok.
Legemidler forårsaker ofte munntørrhet
Hver dag er det opptil 10 prosent av befolkningen som lider av munntørrhet, og blant eldre er andelen opptil 25 prosent 1 www.biotene.no
Legemidler er en stor årsak til munntørrrhet2, og flere enn 400 legemidler har munntørrhet som bivirkning3-4, for eksempel antidepressiva, antipsykotika og kardiovaskulære legemidler. Ved bruk av flere enn tre legemidler samtidig øker risikoen for å få munntørrhet med opptil 50 prosent5
Du som apotekansatt har derfor en enestående mulighet til å identifisere og rådgi kunder som risikerer å få munntørrhet, ettersom mange av kundene ikke er klar over bivirkninger som munntørrhet.
Biotène, veldokumentert hjelp og lindring ved munntørrhet
Biotène oralbalance gel
For langvarig symptomlindring
Støtter gjenværende spyttproduksjon
Fukter og smører slimhinnen
Nyhet
Biotène munnspray
For umiddelbar symptomlindring Binder væske og hindrer fordamping
Fukter og smører slimhinnen
Biotène tannkrem
Støtter gjenværende spyttproduksjon
Motvirker karies og dårlig ånde Mild formulering uten SLS
Biotène munnskyll
Støtter gjenværende spyttproduksjon
Gir frisk ånde
Mild formulering uten alkohol
Løsning på kryssord i nr 1/2011
Vinner av FLAX-lodd:
1. premie: Marion Mikkelstuen Jevnakervn. 913 2870 Dokka
2. premie: Margunn Lund Ringveien 4
7650 Verdal
Vet du dette?
1. I hvilket håndarbeid brukes en skyttel?
2. Hva het myntenheten i Portugal tidligere?
3. Hvilket år ble John Cleese født?
4. Hva står LEGO for?
5. Hvilket hotell har gitt navn til en roman av John Irving?
1. Veving 2. Escudos 3. 1939 4. Leg Godt 5. Hotel New Hampshire 6. Vekten
7. David Cameron 8. Hosni Mubarak
9. 1917 10. Aftenposten
Klisjébildet
Hvert år på denne tiden stiller jeg opp med kamera og blits og fyrer av alle klisjébilders mor. Ihvertfall i fagforeningssammenheng. Jeg tenker på det klassiske håndtrykk-bildet. Bildet av håndtrykket som innleder de sentrale lønnsforhandlingene. Når dette leses har jeg vært i ilden igjen, og tatt håndtrykkbildet av YS-leder Tore Eugen Kvalheim og HSH-direktør Kim Nordlie.
Dette bildet, som havner på nettsidene til en rekke YS-forbund og i mange av medlemsbladene, inkludert bladet du sitter med i hendene nå, er egentlig selve symbolet på det viktigste vi driver med i fagforeningsbransjen. Det symboliserer samarbeidet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne, det symboliserer ritualene som går igjen år etter år, og det symboliserer at det er nye penger på vei til din lommebok.
Lønnsforhandlingene føler en fast oppskrift – hilserunden mellom deltakerne fra partene, small talk-en før man setter seg, plasseringen ved bordet, de innledende, klisjéfylte frasene – alt følger lønnsoppgjørsritualboka. Alle som sitter i rommet vet at det meste egentlig er avgjort på forhånd gjennom resultatet i frontfaget, og alle vet at møtet sannsynligvis
kommer til å vare så lenge at det blir bestilt overtidspizza til forhandlingsdelegasjonene.
Men mest av alt kjennetegnes lønnsforhandlingene av venting. Mens et ”engere utvalg” med en håndfull utvalgte fra begge parter sitter sammen på et bortgjemt møterom og trekker fram og tilbake i femtiøringene, sitter resten av forhandlingsdelegasjonen og drikker kaffe. Mye kaffe. Møtebordet er fylt av papirer, kalkulatorer, brukte kaffekopper, halvfulle pizzaesker, sjokolade, rosiner, nøtter, pc-er og mobiltelefoner.
Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir
Så, når mørket har falt på, sjokoladeskåla er tom og hodene er slitne, meldes det at det engere utvalget har kommet fram til et forslag. Etter et fellesmøte fylt med nye faste fraser og spredte forsøk med dårlig lønnsoppgjørhumor, håndtrykkes det for siste gang. Det er over. For denne gang. Så er det om å gjøre å skvise ut mest mulig i lokale forhandlinger. Lykke til, alle sammen!
Hva kan vi hjelpe deg med?
Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.
Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med:
• Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold
• Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene
• Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver
Dette hjelper sekretariatet deg med:
• Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre
• Spørsmål om pensjon
• Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet
• Spørsmål om kurs, opplæring og stipend
• Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett
Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med:
• Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger
Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.
Berit Regland er sekretariatets administrative leder
Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.
• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte
• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter
• Tilbyr gunstige forsikringsordninger
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Har du spørsmål om
• Pensjon
• Uførepensjon
• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen
Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo
Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo
Medlemsfordeler i Gjensidige
Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige.
Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100. Si at du er medlem i Farmasiforbundet.
Andre medlemsfordeler
Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no
Endringer i medlemskapet
Endring
Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.
Husk å gi beskjed til oss ved:
• Navneendring
• Skifte av arbeidsplass
• Ny privat adresse
• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)
Utmelding
Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).
Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.
Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted. Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.
For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no
Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no
Innmelding/endring i medlemsforhold
Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei
Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb
Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q
PERMISJON:
Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon
SKIFTE ARBEIDSSTED:
Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................
Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................
Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................
Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Linicin knuser lus på minutter
Linicin er et komplett sortiment av raske og trygge lusemidler for effektiv behandling av hodelus og luseegg. Kundene kan velge mellom sjampo med 10 minutters behandlingstid eller liniment med 15 minutter. En annen viktig nyhet er at du nå kan anbefale en helt unik spray som forebygger mot lusesmitte.
Linicin inneholder ingen insektgifter og bidrar derfor ikke til resistens. De er milde mot huden, har en nøytral lukt og ingen farge. Linicin kan brukes av gravide, ammende og barn fra seks måneder.
5 gode grunner til å anbefale Linicin
1. rask behandling av lus og luseegg
2. Skaper ikke resistens
3. Forebygger mot luseangrep
4. Hudvennlig, nøytral lukt og ingen farge
5. enkelt å bruke for hele familien
Vil du ha mer informasjon om de enkelte produktene eller ta en titt på våre instruksjonsvideoer?
Gå inn på linicin.no Følg oss på facebook.com/hodelus
