Farmasiliv 2-2010

NFF-leder Tove Ytterbø:

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Barn skal ha stjerner i øynene.

VI ANBEFALER: Dr Greve Pharma Mild&Pleiende Sjampo.

Dokumentert mild mot barns hodebunn og øyne.

Utviklet i samarbeid med norske apotek.

Dr. Greve

Å vaske håret er gjerne ikke det morsomste barna vet. Særlig hvis sjampo og vann svir i øynene.

Dr Greve Pharma Mild&Pleiende Sjampo er spesielt utviklet til barns sensitive hodebunn og øyne.

DOKUMENTERT MILD MOT HUD OG ØYNE MILJØMERKET UTEN PARABENER

Prøv også Dr Greve Pharma Mykgjørende Leave-in Balsam.

UTVIKLET I SAMARBEID MED NORSKE APOTEK

Hilde Medbøe Farmasøyt

Nå i håndkjøpNYHET:

Allergimedisinen som virker raskt og gjør deg lite trett

1,2

Til behandling av allergiske nese- og øyeplager

Dosering til voksne og barn over 12 år: 1 tablett daglig

Laktosefri

Les pakningsvedlegget nøye. Vis forsiktighet ved bruk av Telfast • hvis du har lever- eller nyreproblemer • hvis du har eller har hatt hjertesykdom • hvis du er eldre. Skal ikke brukes under graviditet uten at det er nødvendig. Anbefales ikke brukt under amming.

Referanser: 1. Telfast SPC 2. Howarth PH et al. Double-blind, placebo-controlled study comparing the efficacy and safety of fexofenadine hydrochloride (120 and 180 mg once daily) and cetirizine in seasonal allergic rhinitis. J Allergy Clin Immunol 1999; 104(5): 927-933

sanofi-aventis Norge AS, Strandveien 15, 1366 Lysaker • P. O. Box 133, 1325 Lysaker • Tlf.: +47 67 10 71 00 • Faks: +47 67 10 71 01 • www.sanofi-aventis.no www.allergihjelpen.no

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60 22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler 22 99 26 61 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anneg@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Veslemøy Sæther Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 69 04, vs@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk:

Stens Trykkeri AS, 1570 Dilling

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 3 28.05 15.06

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir

- ingen profesjonskamp

Synlighet og riktig legemiddelbruk er viktige stikkord for NFFs nye leder. Hun mener dessuten farmasøyter, reseptarer og apotekteknikere utgjør en sterk enhet på apoteket. Men noe felles forbund vil hun ikke høre snakk om.

- Tre tøffe år

- Du må være ett hundre prosent motivert. Dette er tre tøffe år, sier Nathaly Santana Galvez. Hun er en av 40 norske apotekteknikere som studerer til reseptar i svenske Umeå.

Suksessfull forhandling starter med deg selv

Forhandling kan læres, og kvinner er slett ikke dårligere forhandlere enn menn, sier den danske forhandlingsrådgiveren Malene Rix, som har skrevet boka ”Når kvinder forhandler”.

Du blir berørt av pensjonsreformen

Pensjonsreformen vil påvirke alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men på ulik måte. Her kan du lese mer om reformen, som trer i kraft neste år.

10

14

32

Strimmelfri Accu-Chek ® Mobile:

En ny måte å teste blodsukker på

Test bare. Resten kan apparatet klare : test test testtest test t e s t t e s t tset tsettset tset t tse tset tsettset t e s t t e s t test testtest tes t test testtest t e s t t e s t tsettsettset et s t tsettset tset t e s t test test test t e st testtest t e s t tset tset tset tset tset t e s t testtest t e st test t e s t tset t ettse s t. 50

Kjære medlem!

Den lange vinteren har sluppet taket. Snøen smelter og sola titter fram og varmer bleke ansikter. Våren er hektisk, og mange påskedager fører med seg mye ekstra arbeid for dere som jobber på apotek. Håper alle hadde en fin og avslappende påske.

Årsmøtene er nå gjennomført. De har blitt arrangert sammen med en tillitsvalgtsamling, og alle har hatt felles tema: Rekruttering til verv i Farmasiforbundet. Det har kommet mange forslag på hvorfor og hvordan man skal rekruttere, og jeg har møtt mange entusiastiske tillitsvalgte. Tillitsvalgte som ønsker å gjøre en god jobb for medlemmene og for forbundet. Tillitsvalgte som bryr seg om arbeidsplassen sin og kollegaene sine. Jeg blir inspirert når jeg møter tillitsvalgte som ser hva Farmasiforbundet gjør, og at de ser nytten av å være med i en fagforening. Det er ikke dermed sagt at de er fornøyd med alt vi gjør, vi får både ros og ris. Jeg hører om nedskjæringer og dårlige ledere, men også om gode ledere og bra arbeidsforhold. I disse tre månedene vi har lagt bak oss har vi gjort forberedelser til årets tariffoppgjør. Vi har hatt flere tariffkonferanser og møter med de hovedtillitsvalgte. Tariffavtalene er gjennomgått, og vi har utformet krav som skal overleveres arbeidsgiverne.

«Jeg blir inspirert når jeg møter tillitsvalgte som ser hva Farmasiforbundet gjør, og at de ser nytten av å være med i en fagforening»

I år har vi hovedoppgjør, og det vil si at vi skal forhandle om det som står i avtalene. Det er viktig for Farmasiforbundet å bevare de rettighetene vi allerede har. Men forhandlinger er å gi og ta - ønsker vi nye goder inn i avtalen, må vi gi slipp på noe av det vi har. Vi har seks forskjellige avtaler som det skal forhandles om. Dette innebærer også lønn, som forhandles både sentralt og lokalt. Lokale forhandlinger har vært et hett tema lenge - mange mener det blir mye arbeid og lite penger, og mange er også imot individuell lønn. ”Lokale forhandlinger skaper splid på arbeidsplassen. Det beste er at alle tjener det samme. Det er mest rettferdig”. Disse utsagnene hører jeg ofte. Men er det rettferdig? Heldigvis er det mange som mener det motsatte. At kompetanseheving, ansvar og ståpåvilje i jobben skal lønne seg, Lokale forhandlinger har nok kommet for å bli. Ja, det medfører ekstra arbeid, men det vi får ut lokalt, er ekstra goder og penger som kommer i tillegg til det vi forhandler fram sentralt.

«Jeg er ikke fornøyd med hvordan arbeidsgiver har håndtert de lokale forhandlingene»

Jeg er ikke fornøyd med hvordan arbeidsgiver har håndtert de lokale forhandlingene. Arbeidsgiverne ønsker mer rom for lokale forhandlinger, men før det skjer, må de bevise at de klarer å håndtere dette på en mer profesjonell måte enn de har gjort til nå. Jeg er forberedt på tøffe forhandlinger denne våren, men vi har dyktige hovedtillitsvalgte i kjeder og foretak, og vi skal gjøre alt for at dere som medlemmer blir fornøyde. Vi får ønske hverandre lykke til med vårens vakreste eventyr.

Tariffoppgjøret er i gang

Årets tariffoppgjør er i gang – 13. april

startet forhandlingene med Spekter, som omfatter medlemmer i Vitusapotek og sykehusapotekene. HSH-forhandlingene, som omfatter medlemmer i Apotek1, Boots og frittstående apotek, starter 28. april.

Dette er de sentrale forhandlingene der rammen er lagt av det såkalte frontfaget. Forhandlingene for frontfaget endte med et sentralt tillegg på kr 1,00 pr time, pluss et likelønnstillegg på kr. 0,50 pr time som skal fordeles blant de ansatte på den enkelte bedrift. Spekter-forhandlingene innledes med såkalte A-forhandlinger, der Farmasiforbundet stiller sammen med andre forbund i YS. Deretter fortsetter forhandlingene foretaksvis, og disse forhandlingene pågår videre utover våren.

I HSH-forhandlingene, som starter onsdag 28. april, forhandler Farmasiforbundet direkte med HSH, som representerer Apotek1 og Boots samt frittstående apotek. Deretter blir det lokale forhandlinger i hver enkelt kjede. I frittstående apotek forhandler de tillitsvalgte direkte med sin apoteker.

I forkant av forhandlingene har Farmasiforbundet utarbeidet krav, og dette er noen av de viktigste kravene forbundet har med seg til forhandlingsbordet:

• Autoriserte apotekteknikere uten fagutdanning skal likestilles med autoriserte apotekteknikere med fagutdanning.

• Vi skal ha kompensasjon for etter- og videreutdanning

• Vi skal ha et lavtlønns- og likelønnstillegg, slik at vi får lønn som matcher yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne oss med – altså yrker med samme utdanningsløp som vårt

• Seniorpolitiske tiltak

I Spekter-forhandlingene stiller forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen og hovedtillitsvalgt Johnny Myrvold. I HSHforhandlingene er Rita Riksfjord Antonsen Farmasiforbundets forhandlingsleder, og med seg har hun forbundtes nestledere Inger Johanne Opseth og Marita Hellum, hovedtillitsvalgtgruppene i Apotek1 og Boots samt Berit Regland og Renate Messel Hegre fra sekretariatet. Følg med på www.farmasiforbundet.no, på faks, SMS og e-post for informasjon om forhandlingsresultatene.

Utdanningsstipendet

Farmasiforbundet deler ut utdanningsstipend til sine medlemmer to ganger i året. Totalt deles det ut kr. 80.000 pr år. Hittil i år er det søkt om kr. 96.380,- . Blant de som mottar stipend er bl. a medlemmer som tar videreutdanning ved modulkursene til Apotekforeningen, ufaglærte som ønsker å bli apotekteknikere og annen videreutdanning som reseptar, sykepleier m.m.

Neste søknadsfrist vil være 15. oktober 2010. Søknadsskjema kan lastes ned fra våre nettsider www.farmasiforbundet.no

… gjør dagen din behagelig

Populære modeller

- til arbeid og fritid!

- Lettstelt serie med struktur

Fritt valg Pris pr. del kr. 349,- inkl. mva kr. 279,20 ekskl. mva

En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Det betyr at alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. Med denne serien er du derfor sikker på å gå velkledd på arbeid hver dag. 48% bomull/48% polyester/4% EOL-stretch - Alle modellene finnes i fargene plommerød, lys grønn, lys grå, marine, lys blå, koksgrå og navy og leveres i str. XS til 4XL

Praxis topp modell - med ekstra myke såler

Modell 25090 - Paris

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn

Farge: Sort - Hvit - Blå

Størrelse: 36 - 42

(Utsolgt i sort str. 40 + 41)

kr. 449,- inkl. mva

kr. 359,20 ekskl. mva

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Modell 25110 - Athen

Dame ballerinasko med borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Skinn

Farge: Hvit/grå

Størrelse: 36 - 42

kr. 299,-

inkl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

Smart og behagelig modesandal

Modell 25080 - Lisboa

Damesandal med tåstropp og borrelåslukking.

Kvalitet: Skinn

Farge: Hvit - Rød - Sort

Størrelse: 36 - 42

kr. 329,- inkl. mva

kr. 263,20 ekskl. mva

Modell 25160 - Madrid

Damesandal med hælrem og borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Skinn

Farve: Sort - Hvit

Størrelse: 36 - 42

kr. 329,- inkl. mva kr. 263,20 ekskl. mva

Modell 25130 - Amsterdam

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber

Farge: Hvit - Sort

Størrelse: 36 - 42

kr. 279,- inkl. mva

kr. 223,20 ekskl. mva

Modell 25180 - Monaco

Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn

Farge: Sort og hvit

Størrelse: 36 - 46

kr. 299,- inkl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

Modell 19213

Modell 19209

Modell 19212

Tove Ytterbø er nFFs nye leder: - ingen profesjonskamp

Synlighet og riktig legemiddelbruk er viktige stikkord for NFFs nye leder. Hun mener dessuten farmasøyter, reseptarer og apotekteknikere utgjør en sterk enhet på apoteket. Men noe felles forbund vil hun ikke høre snakk om.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke

- Kjedene må ta inn over seg hva som er kjernekompetansen vår. Vi skårer høyt på tillit. Hva gjør endringene i apoteket med den tilliten? Skal man satse på kortsiktig inntjening eller på å bevare det omdømmet vi har? Her er balansegangen hårfin!

Vi er på besøk hos Norges Farmaceutiske Forening (NFF), som i likhet med Farmasiforbundet har fått ny leder fra nyttår. Tove Ytterbø er den andre reseptaren som sitter i lederstolen i NFFs 150-årige historie, og nå snakker hun seg varm om apotekbransjen, om de mange likhetene mellom de to forbundene, og om kompetanse.

- Vi er autorisert helsepersonell, og det betyr at vi skal stille spørsmål og ha ansvar for egen yrkesutøvelse, og for å holde oss oppdatert.

Merverdi

Jeg skjønner at folk synes det er bekvemt med legemidler i butikken, og den utviklingen kan vi ikke stoppe. Men nettopp derfor må vi synliggjøre hvorfor de heller bør handle på apoteket. Vi må bli flinkere til å markedsføre kompetansen vår. Ellers kan jo kundene bare handle på nettet eller på bensinstasjonen. Hvis myndighetene og kunden mener det er greit, har vi ikke gjort jobben vår, mener Tove Ytterbø.

- Det er en merverdi ved å gå på apoteket, som det er en merverdi å kjøpe lampe i en lampeforretning istedenfor å raske med seg en på Biltema. Det skal være forskjell på apoteket og Rimi. Vi skal alltid gi informasjon, det er det som gjør oss unike. Jeg er ikke flinkere til å si 24,50 enn dama på Rimi. Kjedene burde tenke mer på det som er unikt for oss, sier den ferske lederen, som er opptatt av at farmasøytene legger stor vekt på riktig legemiddelbruk. - Der kan farmasøytene gjøre en kjempeinnsats. Det er klart vi også skal

ha velværeprodukter og andre salgsvarer, men fokuset bør da for eksempel være på syk hud og ikke frisk.

NFF-lederen påpeker at farmasøytene ikke har handelsvarer som en del av sin utdanning. – Det området burde teknikerne ta. Jeg har ikke noen tro på ekspedisjonsrett for apotekteknikerne, sier hun, og fortsetter: - Min erfaring er at apotekteknikerne ikke vil ha det ansvaret. Jeg mener teknikerne heller burde fokusere på det har lite om i sin utdannelse. For eksempel handelsvarer knyttet til stomi og inkontinens, og i selvvalget der rådgivning i forbindelse med reseptfrie legemidler er en viktig del, sier Tove Ytterbø, som tidligere har undervist på apotekteknikerlinja på Bamble videregående skole. Hun begynte selv som ufaglært apotektekniker i sin tid, før hun gikk løs på reseptarutdanningen, og siden tok praktisk-pedagogisk utdanning.

ikke profesjonskamp

På spørsmålet om det fortsatt er en profesjonskamp mellom apotekteknikere og farmasøyter og reseptarer, er Tove Ytterbøs kontante svar nei.

- Jeg tror vi er mer tjent med å stå sammen. Jeg har jobbet mange år på apotek, og dette har aldri vært noe problem. Når vi jobber så tett som vi gjør, er ikke dette noe tema. Vi er klar over hverandres svake og sterke sider. Og det utnytter vi til beste for kunden, sier NFF-lederen, som påpeker at det ikke er alle apotekteknikere som går med en farmasøyt i magen.

– Det handler om å være stolt av det man har valgt, og apotekteknikerne gjør en kjempejobb. At apotekteknikere, farmasøyter og reseptarer burde stått sammen i samme forbund har hun ingen tro på. – Jeg synes ikke det er naturlig med ett forbund. Det henger blant annet sammen med at mange av våre medlemmer også arbeider andre steder enn i apotek, og at vi er en fag- og profesjonsforening som på

«Det skal være forskjell på apoteket og Rimi.»

enkelte områder har andre interesser enn Farmasiforbundet. Men jeg tror vi bør samarbeide mer på en del områder der vi har felles interesser.

På kontorveggen hennes henger stive menn, og noen kvinner – formennene og lederne i NFFs 150 år lange historie. Det sitter mye tradisjon i veggene her. Den nye lederen føler seg ikke spesielt tynget av historien, men forteller at det er en del konservative holdninger som gjør seg gjeldende. Noen vil kaste ut reseptarene, noe som har vært foreslått på flere representantskapsmøter. Men vi har langt flere likheter enn ulikheter, mener Tove Ytterbø, som innrømmer at det er et visst innslag av snobberi knyttet til disse holdningene. - Snobberi er litt søtt. Det er nok en grunn til at det bare har vært to reseptarer som ledere her.

rekrutteringsproblem

Det er mange likheter mellom NFF og Farmasiforbundet, og en av dem er utfordringene med å rekruttere til verv.

- Vi har helt klart et rekrutteringsproblem, og det er trist. Det burde vært rift om vervene.

Selv hadde Tove egentlig tenkt å trekke seg ut av sentralstyret og konsentrere seg om å kose seg etter å ha brukt mesteparten av fritiden i to og et halvt med å pusse opp et gammelt hus på gården der hun bor. - Da jeg ble spurt om å stille til leder, sa jeg først bare ”hæ”? Men jeg tok utfordringen, og det er moro nå som jeg har kommet i gang. Jeg har egentlig ingen andre ambisjoner enn å gjøre en god jobb.

Noe av det viktigste for Tove Ytterbø i den nye jobben er å synliggjøre internt hva foreningen gjør. - Medlemmene

etterspør hva vi driver med, og det foregår mye som de ikke er klar over. Det forsto jeg da jeg begynte her. Vi er ikke flinke nok til å kommunisere dette.

NFF-lederen er også opptatt av å være synlig utad, og holdt et innlegg på en høring i Stortinget om samhandlingsreformen. I likhet med Farmasiforbundet er også NFF skeptisk til ordningen med vertikal integrasjon – at samme eier kontrollerer både grossist- og detaljleddet. - Dette bør våre medlemmer være bevisst på. Eierne kan ta ut det meste av profitten i grossistleddet og argumentere med at apotekene ikke går bra. De kan ikke lure oss til å tro at de ikke tjener penger. Det provoserer meg.

Lojal arbeidsstokk

NFF fikk nylig utført en arbeidsmiljøundersøkelse, og den er Tove Ytterbø fornøyd med, selv om resultatetene på enkelte områder var bekymringsfulle. – Dette er noen av de best anvendte pengene vi har brukt på lenge. Undersøkelsen viser blant annet at 50 % har opplevd fysiske eller psykiske plager som de relaterer til arbeidssituasjonen, mens tilsvarende andel for alle arbeidstakere i Norge ligger på ca 10 %. 20 % har i løpet av de siste to årene hatt sykefravær som skyldes for høy arbeidsbelastning, og 25 % går ofte på jobb selv om de er syke og mener de egentlig burde holdt seg hjemme. – Dette viser at kjedene har en lojal arbeidsstokk, som de bør ta godt vare på. Nå tror jeg at de fleste har det ganske bra på jobben, og det skyldes nok mye det sosiale samholdet. Men det er slitsomt å jobbe i apotek, og det bør betale seg. Det er ingen finanskrise i vår bransje, det går så det suser. Det er litt fælt å si det, men jo dårligere det går ellers i samfunnet, jo bedre går det for oss.

NFF-lederen har også mange av de samme tankene som Farmasiforbundet når det gjelder de hovedtillitsvalgte. Hun mener kjedene ikke har god nok forståelse for funksjonen de hovedtillitsvalgte skal ha.

- De private kjedene har ikke skjønt at hovedtillitsvalgte er støttespillere. De kunne fjernet mye rusk ved å bruke de hovedtillitsvalgte mer aktivt. Vi er samarbeidspartnere, ikke fiender.

Falsk beskjedenhet

En annen likhet mellom apotekteknikere og farmasøyter er falsk beskjedenhet.

- Farmasøyter er litt rare – de vet de er flinke men tør ikke si ”dette kan vi”. Alt skal være dokumentert og vitenskapelig bevist. De er veldig ordentlige, og det er en god egenskap i jobben, men kan være hemmende i andre sammenhenger,

Resultatetene av arbeidsundersøkelsen er var bekymringsfulle på enkelte områder, sier Tove Ytterbø.

sier den nye lederen, som har brukt mye av den første tida som leder til å bli kjent med organisasjonen og medlemmene.

– Det er hektisk, men det er mange flinke folk å spørre. Jeg lærer noe nytt hver dag, og synes det er moro å utvide horisonten.

Jeg har en uformell stil - men vet hvor jeg vil, fastslår NFFlederen.

FaktaNavn: Tove Ytterbø (41)

Privat: Bor i Skien med samboer

Interesser: Venner og familie, turer, friluftsliv, bøker, stand up, tegneserier.

Fakta om NFF:

Offisielt navn: Norges Farmaceutiske Forening (NFF)

Etablert: 2. november 1858

Antall medlemmer: Cand. pharmer: 1363

Reseptarer: 1173

Studenter: 310

Pensjonister: 133

Endelig et godkjent naturlegemiddel mot prostataproblemer

Fitoprost

• Norges eneste naturlegemiddel ved godartet forstørret prostatakjertel

• Dokumentert i 9 publiserte studier

• 2 kapsler per dag

• Fåes reseptfritt på apotek

Fitoprost: Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel.

nathaly skal bli reseptar: - Tre tøffe år

- Du må være ett hundre prosent motivert. Dette er tre tøffe år, sier Nathaly Santana Galvez. Hun er en av 40 norske apotekteknikere som studerer til reseptar i svenske Umeå.

Tekst: Vetle Daler Foto: Privat

- I fjor hadde jeg kun to-tre helger uten å jobbe med studiene, og jeg trodde det skulle være tøft, men ikke så tøft, forteller Nathaly Santana Galvez. – Man kjemper mot klokka, og må legge om livsstilen i noen år. Venner, tv-titting, fritid - det meste blir satt på sidelinja

Nathaly understreker at hun trives godt som apotektekniker, men at hun lenge har drømt om å ta resepterutdanningen. -

Jeg hadde lyst til å lære mer, jeg følte at jeg mangler en del rent faglig, og var sulten på mer kunnskap, forteller hun. Ved siden av studiene, som i utgangspunktet er på heltid, jobber Nathaly 60 % ved Boots apotek Bjørkelangen. – I tillegg får vi et stipend fra kjeden, og dermed blir det en grei løsning for oss som ikke kan slutte å jobbe, mener hun.

Det lar seg gjøre fordi studiet er nettbasert. Samtidig er det basert på stor egeninnsats, og da hjelper det med masse støtte fra familien. – Barna mine på 7 og 12 synes det er kjempegøy at mamma også ”går på skolen”, forteller Nathaly, og fortsetter:

«Selv om det er mye jobb, føler jeg at det er verdt strevet»

- Dagene mine går stort sett med til jobb, barn og lesing, også før barna står opp. Hun føler et stort ansvar for å fullføre reseptarutdanningen med gode resultater, særlig fordi det er det hun virkelig vil, og ikke minst fordi kjeden har lagt store ressurser i studiene hennes. – Vi har vært kjempeheldige med veilederne og fantastisk oppfølging fra kjeden. Men man må være motivert og virkelig ville dette. Selvdisiplin er et nøkkelord, sier Nathaly med et megetsigende smil.

virtuelle møter

Nathaly begynte som ufaglært på Lørenskog apotek i 1990 og tok teknikereksamen som privatist i 1994. - Jeg har drømt om å bli reseptar siden jeg var utplassert på apotek i åttende klasse, og har ventet på en løsning som denne, forteller 38-åringen, som opprinnelig kommer fra Chile. Nå har hun endelig fått muligheten takket være en god avtale med kjeden og et studium som lar seg kombinere med å jobbe. Reseptarstudiet i Umeå foregår på en webbasert plattform med videoforelesninger og deling av dokumenter. – Dessuten er vi en gruppe som samles tre til fire ganger pr uke via universitetets plattform. Det var litt rart i begynnelsen å ha ”virtuelle møter”, men vi ble fort vant til arbeidsformen, forteller Nathaly, og fortsetter: - Vi får veldig bra veiledning

fra universitetet, og vår norske studieveileder Ingrid Haugland Solli og Martin Burman, som er ansvarlig for studiet, skryter masse av oss norske. De fleste forelesere gjør jobben på en lærerik måte og det er kjempefint å kunne se på samme videoforelesning flere ganger. De har gjort en bra jobb der borte, sier reseptarstudenten. Målet hennes er å klare eksamen i 2011. – Når jeg kommer tilbake fra samlingene i Umeå spør kollegaene mine alltid ”hvordan har det gått?”. Apotekeren Øivind Sørensen og kollegaene mine på Boots apotek Bjørkelangen har støttet meg veldig. De har tilrettelagt og vært utrolig fleksible.

Lange dager

Noe av hemmeligheten kan kanskje være det gode samholdet som har utviklet seg blant de norske apotekteknikerne som forhåpentligvis blir reseptarer om ikke lenge.

- Jeg har fått gode venninner blant dem jeg studerer med, og det er fint siden vi er mye sammen og til og med deler rom når vi er på samlinger, smiler hun.

a Navn: Nathaly Santana Galvez (38)

Familie:Samboer, to barn

Arbeid: Jobber på Boots apotek Bjørkelangen

Utdanning: Ferdig reseptar i 2011

– Barna mine på 7 og 12 synes det er kjempegøy at mamma også ”går på skolen”, forteller Nathaly Santana Galvez.

Noen feriestemning er det imidlertid ikke for de norske studentene på samling i Umeå.

- Nei, på ingen måte. Det er lange dager på universitetet med veldig mye informasjon. Men vi går ut og spiser sammen og treffes på kveldene slik at vi kan skravle litt om alt annet som ikke har med studier å gjøre, sier Nathaly. Hun angrer ikke på at hun valgte å satse på reseptarutdanningen.

- Selv om det er mye jobb, føler jeg at det er verdt strevet. Jeg vil anbefale dette på det sterkeste til andre apotekteknikere. Det finnes mange flinke apotekteknikere rundt omkring, som jeg er sikker på hadde blitt dyktige farmasøyter. Kjedene gjør rett i å støtte apotekteknikere som vil videreutdanne seg til reseptarer, mener hun.

Stolte av reseptarstudentene

- Vi er stolte av våre engasjerte og dedikerte medarbeidere som studerer til reseptar i Umeå, sier HR-direktør Harald Johnsrud i Boots Norge.

- Det har i lengre tid vært stor farmasøytmangel i Norge. Boots Norge valgte derfor høsten 2008 å gi støtte til apotekteknikere som var ansatt i selskapet og som ønsket å videreutdanne seg til reseptarer ved Universitetet i Umeå. Det er åtte av våre medarbeidere som følger dette utdanningsløpet og vil være ferdig utdannete reseptarer sommeren 2011. Vi er stolte av våre engasjerte og dedikerte medarbeidere som studerer til reseptar i Umeå. De har en travel hverdag hvor de, ved siden av et krevende fulltidsstudium, arbeider deltid på et av våre apotek og har et familieliv med små barn. Studentene har en stor arbeidskapasitet og en sterk innsatsvilje, og vi er sikre på at dette er egenskaper vi kommer til å fortsette å nyte svært godt av når de er ferdig utdannete reseptarer, sier Johnsrud.

Ny ordning

- Det er fortsatt områder i Norge hvor det er farmasøytmangel. Boots Norge synes det er viktig å kunne tilby arbeidstakere som er bosatt i disse områdene støtte til videreutdanning fra apotektekniker til reseptar. Støtteordningen vi bruker nå er imidlertid noe annerledes enn den som benyttes for de som går på dette kullet ved universitetet i Umeå. Vi synes Universitetet i Umeå er et svært godt utdanningssted, men vi ønsker ikke å binde oss til et enkelt universitet. Vi gir derfor nå en støtte som kan benyttes uavhengig av hvor den enkelte ønsker å studere. Da kan våre medarbeidere fritt velge studiested etter ønske og behov, sier Harald Johnsrud i Boots Norge.

- Jeg har fått gode venninner blant dem jeg studerer med.

Gisell Escalante, Marianne Lyrstad, Nataly Santana Gàlvez, Tone Johnsen, Nhung Dang, Siren Henriksen, Hilse Fjellskål, Mona Kalvik, Mariam Agharbi.

receptarieprogrammet vid Umeå universitet - en

spännande möjlighet att läsa farmaci

Ungefär 40 norska studenter läser i Umeå, det är till stor del apotekstekniker från Norge som ges en unik möjlighet att läsa upp till en receptarieexamen. Samarbetet med Norge har varit mycket spännande och utvecklande för programmet, skriver Martin Burman fra Umeå universitet.

Umeå eller björkarnas stad som den kallas är en av de snabbast växande städerna i Sverige. En starkt bidragande orsak till Umeås framgångar är Umeå universitet. Universitet invigdes 1965 och var då Sveriges femte universitet. Idag finns det 34 000 studenter. Andelen distansstudenter har kraftigt ökat de senaste åren.

Det nätburna receptarieprogrammet vid Umeå universitet antog sina första studenter höstterminen 2003. Programmet startades i samarbete med Apoteket AB utifrån ett stort behov av farmacevter bland annat i norra Sverige.

Genom att programmet är nätbaserat innebär att allt kursmaterial finns i en lärplattform. I den finns bland annat studiehandledningar, förinspelade videoföreläsningar, instuderingsfrågor, animationer, simuleringar och kurs-dokument. Studenterna har kontakt med lärare via lärplattformen, e-mötesprogram (möten via datorn med hjälp av webbkamera och headset) eller videokonferens. Två till fyra gånger per termin kommer studenterna till Umeå för att exempelvis göra laborationer, muntliga redovisningar och rollspel.

Inom programmet finns olika studiegrupper. Dels finns möjlighet att söka till en studiegrupp helt på distans i Sverige och Norge. Dessutom har lokala studiegrupper funnits på olika orter. För att ge studenterna ytterligare stöd finns en handledare till varje studentgrupp. Handledaren träffar sin studentgrupp varje vecka antingen via e-mötesprogram (för distansgrupper) eller på lokala lärcentra eller campus.

För att utveckla programmet arbetar lärare och programledning aktivt med att utveckla den nätbaserade pedagogiken. Under 2010 genomförs exempelvis ett spännande projekt i den virtuella världen Second Life. Universitetspedagogiskt centrum vid Umeå universitet ska i samarbete med

på distans

Receptarieprogrammet bygga ett virtuellt apotek som ska användas exempelvis vid kommunikationsträning.

Från programmets start 2003 har Umeå universitet utexaminerat runt 200 studenter. I år kommer 70 nya studenter att utexamineras. Just nu läser även ungefär 40 norska studenter i Umeå, det är till stor del apotekstekniker från Norge som ges en unik möjlighet att läsa upp till en receptarieexamen. Samarbetet med Norge har varit mycket spännande och utvecklande för programmet!

Till hösten kommer Umeå universitet att starta upp en masterutbildning i farmaci på distans. Detta är en naturlig utveckling efter de positiva erfarenheter som finns från receptarieprogrammet. Ett samarbete med Tromsö universitet har inletts i samband med utveckling av detta program.

Umeå universitet har också lämnat in en ansökan till Högskoleverket om att få starta ett nätbaserat apotekarprogram. Hittills har intresset för det nystartade masterprogrammet och ett eventuellt apotekarprogram varit stort både från såväl svenska som norska studenter.

För mer information om Receptarieprogrammet och

Masterprogrammet i farmaci, kontakta gärna universitetslektor Martin Burman, martin.burman@molbiol.umu.se, 004690-785 2526

- Når vi nå har gått inn i 2010 bør enkelte holde seg for gode til å bygge opp under den profesjonskampen som har vært på en del apotek, skriver Liv Nancy Husby i denne kommentaren til deb atten i forrige Farmasiliv.

Med første nummer av Farmasiliv i hendene må jeg si at jeg fant et meget godt skrevet innlegg til debattsidene. Jeg ble rystet over den holdingen Tonje-Irèn Sem hadde opplevd på markedssamling hos sin leverandør. Jeg trodde slike holdninger hørte til i historien, men hvor feil kan man ikke ta!

Jeg var selv på et kurs for mange år siden til en annen leverandør, der hvor de hadde trykt opp en brosjyre for kundene som skulle forklare hvorfor reseptekspedisjon tok tid (dette var før det store inntoget av direkteresepturer). Brosjyren mener jeg het ”Noen minutter for din trygghet”. I brosjyren ble teknikere omtalt som ”noe annet personale i apoteket”. Det var da en apoteker som var på kurset tok til

Farmasiforbundet på Facebook Takk, Tonje-irén!

Farmasiforbundet har tatt steget ut i sosiale medier-verdenen, og samtalen er i full gang på forbundets Facebook-gruppe. Er du på Facebook og ikke har meldt deg inn i Farmasiforbundets gruppe? Finn en pc og registrer deg i dag! Du finner gruppa ved å søke på ”Farmasiforbundet” i søkefeltet øverst på Facebook-sida. Her er et utdrag fra samtalene de siste ukene:

”Var en del kjente på den medlemslisten ja:-) så morsomt!”

”Jeg vil ha mer lønn. Hadde vi vært menn så hadde vi tjent mye mer. Håper likelønn kommer opp i forhandlingene.”

”Jeg er så enig. Og jeg ønsker også at det at vi blir trukket for timer til påske og julaften/nyttårsaften er noe som må bort.

motmæle: ”Det er ingen som våger å tiltale mine apotekteknikere som noe annet personale, for dem er jeg helt avhengige av for at mitt apotek skal gå!” Jeg er denne apoteker evig takknemmelig for at brosjyren ble aldri distribuert. Når vi nå har gått inn i 2010 bør vel også enkelte holde seg for gode til å bygge opp under den profesjonskampen som har vært på en del apotek. Jeg er selv så heldig å jobbe på et apotek der hvor vi fungerer som team, uten hovedfokus på hvem som er hva! Og vi teknikere blir også oppfordret til å sette oss inn i resepturaktiviteten, for vi står også der og leverer ut reseptmedisin, og jeg tror ikke kunden er så opptatt av hvilken tittel personen som gir informasjonen har, bare kunden får informasjon.

Det er sprøtt at det skal være slik, helt uhørt. Det er ikke vi som bestemmer åpningstidene på apoteket.”

”Håper at alle engasjerer seg og gir tilbakemeldinger til sine hovedtillitsvalgte og forhandlingsutvalg i hovedoppgjøret. Det er viktig å få signaler fra medlemmene der ute på hva våre overenskomster skal inneholde. Hva medlemmene mener om føringer i forhold til årets lønnsoppgjør er også viktig at hovedtillitsvalgte får tilbakemeldinger på. Bruk de Hovedtillitsvalgte!!! De er en kjemperessurs!!!!! Hilsen meg som er gla i min HTV.”

”Bra skrevet. Les tariffavtalene deres, og tenk nøye gjennom hva som angår deg og din hverdag i apoteket, og gi oss

Jeg støtter også Tonje-Iréns framstøt om å få endret Legemiddelforskriften slik at teknikere også kan ta imot informasjon på lovlig vis. For som Tonje-Irèn påpeker, er det ikke samsvar mellom Legemiddelforskriften og Lov om apotek. Kanskje kan Norges farmaceutiske forening og våre arbeidsgivere også støtte oss i dette.

Ser også i beklagelsen fra NMD sin fagdirektør Hanne Andresen at hun håper at det finnes mange apotekteknikere som Tonje-Iren Sem. Til det vil jeg si at jeg VET det finnes mange! Kanskje bør fagdirektøren finne ut hvor mange som tar og har fullført Ev@-moduler via HINT, hvor mange apotekteknikere som videreutdanner seg til reseptarer både i Norge og i Umeå i Sverige. Det er ikke få, og flere ønsker videreutdanning!

Takk for innlegget, Tonje-Irèn Sem!

Med vennlig hilsen

Liv Nancy Husby, Vitusapotek Trondheim Torg

Skånsom med maksimal effekt:

En ny generasjon jerntilskudd

AminoJern Ferrochel er en ny generasjon jerntilskudd som kjennetegnes ved sin unike opptaksmekanisme. AminoJern Ferrochel absorberes opptil fire ganger bedre enn tradisjonelle jerntilskudd. Jerntilskuddet er meget stabilt og man unngår at jern felles ut og danner fritt jern i tarmen, noe som kan gi bivirkninger som kvalme, treg eller løs mage.

En rekke kliniske studier viser at AminoJern Ferrochel absorberes og utnyttes svært godt.* Jernlageret bygges effektivt opp selv ved lave doser. Det er lett å administrere AminoJern Ferrochel da det kan tas sammen med måltid uten at effekten reduseres. Jerntilskuddet kan trygt anbefales da det ikke inneholder verken gluten, sukker, melk eller animalske ingredienser. Anbefalt døgndose er en tablett, tilsvarende 25 mg jern.

AminoJern markedsføres som et kosttilskudd av Vitalkost AS og forhandles via NMD.

For spørsmål eller bestilling av vår informasjonspakke (produktprøve, fagbrosjyre og pasientbrosjyrer på norsk, urdu og somali), ta kontakt på tlf 33 00 38 70 eller send e-post til post@vitalkost.no.

hovedtillitsvalgte beskjed om hva dere mener bør forbedres/eventuelt forsakes.”

”Helt enig, og det er også viktig at de tillitsvalgte rundt på apotekene ser til at avtalene overholdes og ikke lar ting bare gli gjennom. Viktig for at overenskomsten skal ha en verdi for oss.”

*REFERANSELISTE: Iron absorption from ferrous biglycinate and ferric triglycinate in whole maize is regulated by iron status. The American Journal of Clinical Nutrition, Vol.71, No. 6, 1563-1569, June 2000.

US Food and Drug Administration: Agency Response Letter GRAS Notice NO.GRN 000019, 30.09.1999.

Safety Evaluation of Ferrous Biglycinate Chelate. Pergamon Research Section, Food and Toxicology 37, 723-731, 1999.

Effectivness of Iron Amino Acid Chelate on the Treatment of Iron Deficiency Anemia in Adolescents. Journal of Applied Nutrition, Vol. 46, No. 1 & 2, 1994.

Relepting Hemoglobin in Iron Deficiency Anemia in Young Children through Liquid Milk Fortification with Bioavailable Iron Amino Acide Chelate. Journal of the American College of Nutrition, Clinical and Laboratory Pearl, Vol. 17, No. 2, 187-194, 1998.

Vitalkost Tlf 33 00 38 70 www.aminojern.no

Helleristning. Begbyfeltet. Fredrikstad. Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto

Tema: allergi

– Moderne liv gir flere allergikere

God hygiene gjør folk overfølsomme mot enkelte stoffer. Et svekket

immunforsvar fører til at flere får infeksjoner, og utvikler allergi.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen

– Det er for rent i dagens moderne hjem. Folk har for liten kontakt med skitt og møkk, noe som ser ut til å føre til et dårligere immunforsvar, hevder dr Glenis Scadding. Hun har over 20 års erfaring som lege og spesialist på sykdommer i nesen. I tillegg til omfattende forskning, har hun også skrevet flere bøker om allergi. Dr Scadding er medlem av Verdens helseorganisasjon: The WHO ARIA (Allergic Rhinitis and Its Impact on Asthma Initiative) og påtroppende president for British Society for Allergy & Clinical Immunology.

Første barn

Dr Scadding forteller at studier gjort på barn som lever på landet, viser at de har færre allergier enn barn som lever i byer. Barn som har mye kontakt med mange dyr, fjøs og staller, har ofte et sterkere immunforsvar enn barn som bor i bymiljø med rene hus og høy hygienefaktor.

– Det moderne menneske i vestlige land lever i dag i et miljø som nesten er fri for smittestoffer. Vi blir mindre utsatt for bakterier, noe som svekker immunforsvaret. Og et svekket immunforsvar gjør at vi kan utvikle allergier, påpeker hun.

Studier viser at det første barnet i en familie som regel utvikler allergier, mens nummer to og tre ser ut for å unngå de samme plagene. Forskerne tror det skyldes at barna bor trangere og bl.a. må dele bad med andre familiemedlemmer. Da blir de eksponert for flere bakterier, som styrker immunforsvaret.

Tester

En blodprøve (IgE) kan vise om en person er allergisk eller har en overreaksjon på stoffer som er harmløse. En undersøkelse gjort blant middelaldrene menn i Canada, viste at alle hadde økte IgE-verdier. Men ifølge dr Scadding gjelder det stadig flere grupper i moderne vestlige samfunn. – I dag opplever vi bl.a. en alvorlig økning av mennesker som dør av allergisjokk. Det skjer fordi de enten får medisiner eller spiser mat de ikke tåler – uten å være klar over det, forteller hun.

Når det gjelder IgE-testing, mener dr Scadding at det burde være forbudt å utføre hjemme-tester fra apotek på barn. Hun anbefaler alle foreldre om å gjøre dette i samarbeid med en ernæringsfysiolog hvis de tror barnet har matallergi. – I England ønsker farmasøytene nå å utføre slike tester selv på apoteket. Men disse testsvarene er ikke korrekte, og i tillegg må man ha pasientens allergihistorie. Testene gir ofte såkalte falsk-negative eller falsk-positive svar. Det vil si at de gir utslag på f eks hvete, men personen har likevel ingen reaksjoner, hevder dr Scadding.

Hun påpeker at testing av matvareallergi er svært vanskelig, og at man ikke kan stole på tester som utføres av ulike laboratorier og personer som ikke er leger.

Dr Glenis Scadding er optimistisk når det gjelder utvikling av nye medisiner mot allergi. Men hun mener at mange pasienter ikke får god nok opplæring i bruk av reseptbelagt nesespray. Da får de heller ikke full effekt av medisinen.

Færre symptomer

Når det gjelder behandling av allergi er hennes beste råd å starte med medisiner så tidlig som mulig. Det gjelder både reseptbelagt nesespray og antihistaminer. Og det er veldig viktig å ta medisinen hver dag selv om man ikke har symptomer. Følger man disse reglene, får man symptomer senere og de er heller ikke fullt så harde.

Dr Scadding forteller at i England er det mange leger som ikke er syns allergi er et interessant område. De følger derfor ikke særlig godt med på hva som skjer når det gjelder behandling og utvikling av medisiner.

– Konsekvensen er at de skriver ut antihistaminer når pasienten heller burde bruke en reseptbelagt nesespray. Men i England har vi også et annet problem, og det gjentar seg hver eneste vår. Skoleelever med pollenallergi kjøper reseptfrie antihistaminer på apoteket for å klare eksamen. Studier viser derimot en nedgang i karakterene på ikke mindre enn 43 prosent. Det skjer fordi elevene kjøper de billigste antihistaminene. Men disse er av den gamle typen som forårsaker trøtthet. Konsekvensen er at de får

– Må starte tidlig

– Utviklingen av immunforsvaret skjer i de første levemånedene, og forebygging av allergi må derfor starte tidlig.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen

Det sier lege Anna Kathrine Ljøgodt ved Balderklinikken i Oslo. Her har hun jobbet i nesten 20 år, med miljø- og ernæringsmedisin som spesialfelt. I tillegg har hun en Master of Science-grad innen Nutritional Medicine fra Universitetet i Surrey. Ljøgodt mener at man kan forebygge sykdom gjennom livsstil og riktig ernæring.

– Allergi dreier seg om feilreaksjoner i immunsystemet, og det trenger å bli eksponert for bakterier for å kunne utvikle seg til et sterkt og velfungerende system, sier hun.

amming viktig

Ljøgodt er enig med dr Scadding og hennes synspunkt om at folk i den vestlige verden i dag ikke blir eksponert for

dårligere karakterer i stedet for det motsatte – fordi de ikke vet at finnes nyere typer som ikke gjør dem trøtte.

optimistisk

Dr Scadding forteller at hun er optimistisk når det gjelder utviklingen av nye medisiner mot allergi.

– I dag er medisinene mye bedre, og tas normalt én gang per dag. Det reduserer plagene med 50 prosent etter bare to ukers bruk. I tillegg forskes det mer på andre typer forebyggende medisiner for å hindre utvikling av allergier, sier hun.

Likevel er hun bekymret fordi det viser seg at svært mange allergikere ikke får god nok opplæring i bruk av nesespray. Hennes råd for å få full effekt av medisinen er å gjøre følgende:

– Neseapplikatoren stikkes forsiktig inn i neseboret. Så skal den holdes mot utsiden av nesen, og ikke inn mot selve neseryggen. Da når medisinen inn på riktig sted inne i nesen. Pust forsiktig inn gjennom nesen mens du trykker én gang. Som regel holder det med én dose per dag hvis ikke legen har anbefalt noe annet.

nok bakterier i sitt miljø, og at det kan være årsaken til at stadig flere barn blir allergiske.

– Her ser både tarmens bakterieflora og det ytre miljø ut til å spille en rolle. Barn som fødes på vanlig måte og som ammes, utvikler en sunnere tarmflora sammenlignet med barn født ved keisersnitt og som ikke ammes. Noen studier har indikert at amming også kan forsinke debut av eksem hos barn med høyt risiko for dette, påpeker Ljøgodt.

Krevende

Hun er også enig med dr Scadding når det gjelder utredning av allergi.

– Allergiutredning er krevende, og man kan ikke ensidig stole på allergitester – enten det dreier seg om blodprøver, hudtester eller alternative tester. Jeg fraråder derfor foreldre i å gå i gang med å eliminere matvarer fra barns kosthold uten veiledning fra en kunnskapsrik lege eller ernæringsfysiolog, sier Ljøgodt.

Hun mener at både mat- og pollenallergi kan reduseres ved at man spiser mer hjemmelaget mat. Overfølsomhet mot enkelte materer kan gi lokale symptomer fra munnhulen; en såkalt kryssreaksjon fordi enkelte proteiner i maten ligner de allergifremmende stoffene i pollen. Dette gjelder særlig rå steinfrukter, rå gulrot og nøtter.

– Mellom 70 og 80 prosent av immuncellene sitter til enhver tid i tarmens slimhinner. De ’holder øye med’ bakteriefloraen, fanger opp signaler fra bakteriene og regulerer sin ’oppførsel’ etter disse. De gode melkesyrebakteriene påvirker f eks immuncellene til å produsere mindre av de allergifremkallende IgEantistoffene. Melkesyrebakteriene er også viktig for tarmslimhinnens barrierefunksjon og for en normal tarmfunksjon. Mange opplever å bli matallergiske eller matintolerante etter en antibiotikakur, og da er det viktig å få normalisert bakteriefloraen.

ensidig kost

Ljøgodt har gjennom sin lange praksis sett at mange nordmenn har et svært ensidig kosthold. Når hun kartlegger hva pasientene som kommer for en allergiutredning spiser, viser det seg at mange spiser det samme hver eneste dag – år ut og år inn. De spiser f eks samme type brød og pålegg og drikker melk til – noe som kan føre til hvete-, melk- og gjærallergi/intoleranse dersom man er arvelig disponert for dette. Hvete, melk,

og gjær er også de mest vanlige matallergenene i dag, dernest kommer egg.

Mye sukker gir forstyrrelser i bakteriefloraen som fremmer utvikling av allergi/intoleranse.

– Et slikt kosthold gir altfor liten variasjon. Er man stresset i tillegg, forverres alle sykdommer. Antibiotika er som nevnt kjent for å forstyrre tarmfloraen. Nå er leger klar over problemet, og er mer restriktive i sin utskrivingspraksis, forteller hun.

Bedre informert

Da Anna Kathrine Ljøgodt begynte som lege ved Balderklinikken i 1991, måtte pasientene regne med å vente i cirka to år på time til en allergiutredning. Mens hun jobbet som vanlig allmennlege, var resept på allergimedisiner det eneste hun kunne tilby sine pasienter. Tester ble sett som for kostbare, og IgE-testing ble derfor ofte ikke vurdert som samfunnsøkonomisk forsvarlig å utføre.

I dag har Balderklinikken mange leger som har spesialisert seg på miljø- og ernæringsmedisin, og de lange ventelistene er borte. Men her må pasientene selv betale for all testing og behandling.

Ljøgodt mener at det i dag er bedre kunnskaper blant folk – både når det gjelder mat- og pollenallergi. Selv anbefaler hun sine pasienter å sørge for et godt og variert kosthold for å oppnå en sunnere tarmflora og ikke minst at de må stresse mindre. I dag finnes det også flere og bedre tester og testmetoder, som gjør det litt enklere å stille en diagnose og behandle det stadig stigende antall allergikere i Norge.

Lege Anna Kathrine Ljødgodt ser at mange som kommer til allergiutredning har et svært ensidig kosthold. Det kan på sikt føre til matallergi/intoleranse.

Matvarer som kan gi kryssreaksjoner

Det viktig å få utført en prikktest med rå frukt og grønnsaker for å finne ut hvilke matvarer som gir kryssreaksjoner.

Middallergi kan av og til gi kryssreaksjoner med skalldyr og bløtdyr.

Lateksallergi kan gi kryssreaksjoner med kiwi, avokado og banan.

Ved allergigester gir gresspollenallergi ofte positivt utslag på hvete og belgfrukter, men dette er sjelden forbundet med allergisymptomer.

Gode råd ved kryssreaksjoner

Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på de øvrige matvarene på kryssallergilisten.

Man kan godt tåle matvaren kokt, skrelt, hermetisert eller syltet. Men bør holde seg unna den maten eller de matsortene man får reaksjoner fra.

Kryssreaksjoner forverrer ikke selve pollenallergien. Det er ingen grunn til at de som f eks er allergisk overfor bjørkepollen skal unngå frukt og grønnsaker for sikkerhets skyld.

Burot tilhører kurvplantefamilien, og en som er allergisk overfor burot kan reagere på andre arter i denne familien (prestekrage, løvetann, asters og krysantemum).

En burotallergiker med overfølsomhet for selleri, tåler normalt heller ikke verken fersk eller kokt selleri – i motsetning til bjørkepollenallergikeren som ikke har problemer med kokt selleri.

Fruktallergi hos bjørkepollenallergikere representerer et beskjedent problem for de fleste, men for noen kan det være problematisk. De kan f eks tåle melon, ananas, vindruer, banan og sitrusfrukter – i tillegg til bringebær, rips, blåbær og tyttebær.

Enkelte sorter epler kan også tolereres, og da røde oftere enn grønne. Man kan også skrelle eplet og la det ligge og lufte seg en stund for å reduseres graden av allergi.

De som er allergisk mot midd eller insekter (mygg, mygglarver og kakerlakker) er oftere enn andre overfølsomme for skalldyr (krepsdyr, muslinger, østers og snegler).

Katteallergikere har økt forekomst av allergi mot flesk. Enkelte med lateksallergi kan få allergiske symptomer av eksotiske frukter og grønnsaker. Banan, avokado og kiwi gir hyppigst symptomer, men også av papaya, fiken, potet, tomat og kastanje kan være årsak til kryssreaksjoner)

(Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund)

vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi:

Bjørk, hassel, or, Salix (vier selje, pil)

Eple (rå)

Pære (rå)

Steinfrukt (fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel, mango)

Gulrot (rå) Potet (rå)

Timotei og andre

gressarter

Belgfrukt (bønner, erter, linser)

Hvete, bygg, rug, havre

Burot

Selleri

Purreløk, løk, hvitløk

Urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, koriander m. flere)

Hasselnøtt, paranøtt, valnøtt Paprika

Peanøtt, selleri

Solsikkefrø Kiwi Honning

allergimedisiner ikke farlig for gravide

Nå kan gravide også bruke de moderne allergimedisinene som ikke medfører trøtthet.

Før anbefalte man kun førstegenerasjons antihistaminer til gravide. Men nå viser forskning at de nye medisinene også kan anbefales til denne gruppen. Ifølge Regionalt Legemiddelinformasjonssenter (RELIS) skyldes det at man nå fått lang klinisk erfaring med bruk av såkalte andregenerasjons antihistaminer hos gravide. Konklusjonen er at det ikke finnes dokumentasjon for at disse nye legemidlene gir økt risiko for misdannelser hos fosteret.

ikke risiko

Jenny Bergman er farmasøyt og rådgiver i RELIS. Hun forteller at det fortsatt en rekke leger som er usikre når det gjelder spørsmål om hvorvidt gravide kan bruke andregenerasjons antihistaminer. Hun påpeker at legene nå burde være klar over at det ikke er forbundet med risiko for gravide pollenallergikere å bruke nesespray og øyedråper. Dosene er små, og gir

derfor minimal systemisk effekt. Ammende mødre kan bruke loratadin, desloratatin eller feksofenadin. Man fortsatt mangler data på cetirizin (Zyrtec), og anbefalingen fra RELIS er derfor å bruke de tre førstnevnte samt Zyrtec mot pollenstøv.

Trøtthet

En bivirkning ved førstegenerasjons antihistaminer var trøtthet. Den nye typen antihistaminer kom på markedet tidlig på 1990-tallet, men det er først nå at det har kommet dokumentasjon som viser at de nye antihistaminene ikke er farlig for gravide.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk sier i en kommentar at det ofte tar lang tid å formidle forskningsresultater, men at de nå vil endre omtalen på de aktuelle antihistaminene.

(Kilder: RELIS, Dagens Medisin)

Høy innvilgelsesprosent

Aerius og Kestine ble fjernet fra blåreseptordningen i 2008. Nå viser tall fra Helfo at de aller fleste som søker om individuell refusjon får positivt svar.

Tekst: Ellenor Mathisen

I 2006 ble ordningen med foretrukket legemiddel innført på allergimedisiner, og de billigste kopipreparatene som cetirizin og loratadin skulle være førstevalg. I 2008 bestemte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at både Aerius og Kestine skulle fjernes fra blåreseptordningen fra 1. august samme år. Pasienter som eventuelt ikke kunne bruke kopipreparater måtte i stedet søke om individuell refusjon. Dette skulle gi en innsparing på 16 millioner kroner på statsbudsjettet for 2009.

Kopimedisin

Til tross for store protester både fra bl a opposisjonen på Stortinget, Statens legemiddelverk og Norges Astma- og

Allergiforbund, ble vedtaket gjennomført. Også lederen i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, påpekte sterkt at dette ville bety at leger i stedet måtte bruke store ressurser på å søke om individuell refusjon for sine pasienter.

Daværende statssekretær i HOD, Ellen Birgitte Pedersen, hevdet at kliniske studier viste at det ikke var noen effektforskjell på de ulike medisinene, og at de fleste pasienter kunne bruke et rimeligere kopipreparat. Men hun sa at departementet ville følge utviklingen nøye, både når det gjaldt antall søknader om individuell refusjon og hvor mye som ble solgt av de ulike preparatene.

Åtte årsverk

Direktør Kjell Arne Knutsen i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) forteller at siden de begynte registreringen av antihistaminsøknader i august 2008, har de mottatt cirka 28 000 søknader totalt om individuell refusjon. – For 2009 ble tallet cirka 22 000, som er noe lavere enn våre anslag. Ressursregnskapet for hele

varmere vær gir mer pollen

FNs klimapanel mener at høyere temperaturer fører til flere nye planter, og at flere derfor blir allergiske.

Utregninger FNs klimapanel har gjort, viser at temperaturen kommer til å stige med 2-4 grader fram mot år 2100. Det gjør at flere vekster slår rot. De som er allerede er allergisk overfor bjørk, gress og burot får dermed enda flere symptomer – i tillegg til at de kan utvikle allergi overfor disse ’nye’ pollentypene.

Beiskambrosia

Forskerne har regnet ut at CO2-innholdet i lufta kommer til å dobles, noe som fører til varmere vær. Slike

omleggingsprosessen er ennå ikke avsluttet, men for kalenderåret 2009 anslår vi det til litt over åtte årsverk for antihistaminene Aerius og Kestine. Siste tilgjengelige tall for innkomne søknader i uke 11, var 160, sier han.

Nå er gjennomsnittlig behandlingstid for søknader om individuell refusjon i Helfo 1,5 til 3 uker for hhv prioriterte kontra vanlige søknader. Ifølge Knutsen lå innvilgelsesprosenten for de første åtte månedene i 2009 på mellom 85 og 90 prosent.

Gjennomgang

Helse- og omsorgsdepartementet varslet i Prop. 1 S (20092010) at det i løpet av vinteren 2009-2010 skulle foretas en gjennomgang av både omkostninger og innsparinger av vedtaket om å fjerne Aerius og Kestine fra blåreseptordningen.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i HOD sier i en kommentar til Farmasiliv at en slik gjennomgang nå er under arbeid, og at departementet vil informere om resultatene når disse foreligger.

klimaendringer kan være årsak til at pollenallergikere får flere symptomer som varer over lengre tid og at flere utvikler allergi pga nye type planter. Forskerne nevner spesielt kurvplanten Beiskambrosia, som er i slekt med burot. Den finnes nå i Danmark, hvor forekomsten er økende, i tillegg til Sør-Sverige. Pollen fra Beiskambrosia utløser kraftig allergi – som kan gi

allergiske plager til langt ut i september. Beregninger klimapanelet har gjort, viser 61 prosent økt pollenproduksjon bare fra denne planten.

Tidlig start

Halvard Ramfjord er pollenforsker og biolog ved Institutt for biologi ved NTNU. Han er også seniorforsker i Norges

Astma- og Allergiforbund.

Ifølge Ramfjord er det foreløpig for kaldt i Norge til at beiskambrosia kan sette frø. Men stiger temperaturen 3-4 grader, kan planten slå rot og føre til økt pollenproblemer også her i landet.

Han tror at varmere vær fører til flere pollenallergikere fordi pollensesongen for or og hassel kan starte så tidlig som i februar.

– I verste fall vil hele pollensesongen vare fra februar til et

stykke ut i oktober måned fordi beiskambrosia blomstrer i september, sier Ramfjord.

Bjørkepollen

De siste 20 årene er det registrert mer bjørkepollen i Norge. I Nord-Norge er det også noe økt forekomst av burot. En nærmere fordobling av bjørkeskogen gjør at pollensesongen forlenges mange steder i Norge. Det skyldes bl a mildere vær, som gjør at skoggrensa kryper oppover. Med færre dyr som beiter, blir det mer krattskog. – Dette har ført til en fordobling av bjørkearealet i Sør-Norge de siste 20 årene, påpeker Hallvard Ramfjord. Norges Astma- og Allergiforbundet mener at det i dag finnes mer 900 000 pollenallergikere i Norge, og de fleste er også allergisk mot bjørk.

(Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund)

Selv naturlig parfyme kan gi allergi

Mange betrakter naturlige parfymeoljer som ufarlig, sammenlignet med syntetiske. Men også disse kan gi allergiske reaksjoner.

Tekst: Ellenor Mathisen

Overfølsomhet mot parfyme er den nest vanligste kontaktallergien hos voksne. Man tror at cirka hver femte person i Nord-Europa lider av kontaktallergi mot ett eller flere kjemiske stoffer. Det vanligste er nikkelallergi, men mange reagerer på parfyme. Men nå viser en forskningsstudie ved Universitetet i Gøteborg at også naturlige parfymeoljer kan forårsake allergiske reaksjoner.

ikke sikrere

Forsker Lina Hagvall ved Institutt for kjemi har studert naturlig lavendelolje. Resultatet viser at eteriske oljer ikke har noen beskyttelse mot at det dannes allergifremkallende stoffer ved reaksjon på oksygen. Dette har man ikke kunnet bevise tidligere.

Hun har også studert geraniol; en ingrediens som finns i blant annet rosenolje. Undersøkelsen viser at geraniol i seg selv bare er svakt allergifremkallende, men at det aktiveres til det nærbeslektede allergifremkallende stoffet geranial – både gjennom reaksjoner på luft og reaksjoner på

hudens enzymer. Da dannes det nye, allergifremkallende stoffer som kan gi eksem. Det er første gang man har klart å påvise slike aktiveringsveier for stoffet.

Mer kunnskap

Det er viktig å undersøke hvordan stoffet i parfymen reagerer på luft eller på hud. Lina Hagvall mener at dette nå må tas inn når man gjør helserisikovurderinger av kjemiske stoffer med tanke på kontaktallergi.

Studien viser også at flere parfymestoffer kan aktiveres og bli allergifremmende enn det man tidligere har trodd. Konklusjonen er at flere studier må gjøres for å øke kunnskapen innen området for å kunne redusere risikoen for eksem.

(Kilde: Gøteborgs universitet. Lina Hagvall: Avhandlingen Formation of Skin Sensitizers from Fragrance Terpenes via Oxidative Activation Routes. Chemical analysis, Structure Elucidation and Experimental Sensitization Molecular Skin Research)

7/2009

Som

YS-medlem

er det

ek Stra hYggelig å være kunde i g jenSidige Bank!

Vi gir deg topp rentevilkår og gjør det enkelt å bytte bank

Som YS-medlem får du fordeler i Gjensidige Bank når du åpner en brukskonto med Visa-kort.

Du betaler ikke gebyrer når du bruker kortet eller tar ut penger i minibanker – verken i Norge eller i resten av verden. Den eneste kostnaden er årsprisen på 250 kroner per kort. Studenter betaler ikke for Visa-kort. Gjeldende renter finner du til enhver tid på gjensidige.no/ys.

Boliglån nominell rente effektiv rente

YS-medlemmenes flytende rente på

Boliglån og Flexilån inntil 75 % av låneverdi – Beløp over 1 mill. kroner (Per 12.03.2010) 2,95 % 2,99 %

Sparekonto nominell og effektiv rente

YS-medlemmenes innskuddsrente på

Sparekonto med beløp over 100 000 kr. (Per 12.03.2010) 3,05%

Bli bankkunde på gjensidige.no/ys, ring 03100, eller besøk et av våre finanskontorer

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i Farmasiforbundet det neste syv månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs

Grønn: Årsmøter

Oransje: Utgivelsesdatoer

Farmasiliv

Lilla: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Farmasiforbundets kurs

Kurs for tillitsvalgte trinn II er nå fulltegnet. Til høsten arrangeres trinn III-kurs 29. september – 1. oktober. Informasjon og påmeldingsskjema kommer etter sommerferien.

Har du spørsmål om kursene, ta kontakt med Kari-Ann

Johnsen på telefon 22 99 26 62 eller på kari-ann.johnsen@ farmasiforbundet.no

Organisasjonskalender

Kr. himmelfartsdag

Kritiseres for dårlig medisinkontroll

Flere matbutikker og bensinstasjoner får kritikk av Mattilsynet for å ha for dårlig kontroll med salg av reseptfrie legemidler.

Under en kontroll nylig oppdaget Mattilsynet at flere butikker og bensinstasjoner i Asker og Bærum ikke har gode nok rutiner for salg av reseptfrie legemidler. Blant annet er det flere som ikke kan vise til skriftlig internkontroll og rutiner for tilbakekallelse eller salgstopp av medikamentene. I tillegg fant Mattilsynet to tilfeller der butikkene ikke hadde tilstrekkelig utvalg. (www.budstikka.no)

Alliance blir Boots

Dette er bestselgerne

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i 2009 solgt legemidler for rundt 18,5 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer cirka 3900 kroner per innbygger. I forhold til 2008 er det en økning på 5 prosent.

10 bestselgere på resept, rangert etter omsetning i millioner kroner:

1. Etanercept (leddgikt) - 484

2. Infliximab (leddgikt) - 362

3. Salmeterol og flutikason (astma/KOLS) - 353

4. Adalimumab (leddgikt) - 310

5. Formoterol og budesonid (astma/KOLS) - 250

6. Influensa-/pandemi-vaksine - 243

7. Esomeprazol (spiserørsbetennelse) - 218

8. Oseltamivir (influensa) - 192

9. Escitalopram (depresjon) - 181

10. Koagulasjonsfaktor VIII (blødersykdom) -167

10 reseptfrie bestselgere, rangert etter omsetning i millioner kroner:

1. Paracetamol (smerter) - 289

2. Nikotin (røykeavvenning) - 244

3. Xylometazolin (nesetetthet) - 233

4. Ibuprofen (smerter) - 212

5. Famotidin (halsbrann/sure oppstøt) - 67

6. Orlistat (fedme) - 55

7. Natriumfluorid (kariesprofylakse) - 39

8. Kunstig tårevæske (tørre øyne) - 34

9. Cetirizin (allergi) - 32

10. Vitamin C (vitamintilskudd) - 32

Kilde: Folkehelseinstituttet, Legemiddelforbruket i Norge 2005-2009

31. mars byttet Alliance Unichem Norge AS navn og ble Boots Norge AS.

- Nå som vi har omprofilert 100 Allianceapotek til Boots apotek, er navneskiftet et naturlig ledd i utrullings-prosessen, sier adm. Dir Elisabeth Hunter. Hun satser på at alle 150 Allianceapotek vil være ombygget til Bootsapotek i løpet av høsten.

Advarer mot kolesterolmedisin

Det amerikanske legemiddelverket advarer mot alvorlige bivirkninger ved bruk av Simvastatin.

En ny amerikansk under-søkelse viser at høye doser kan føre til muskelskader og, i sjeldne tilfeller, nyreskader som i verste fall kan være dødelige. Overlege Kjetil Retterstøl i Legemiddelverket sier han er kjent med FDAs advarsel. – Vi er kjent med det. Det er fortsatt noe som ikke er helt avklart, men det er relevant og interessant fordi Simvastatin brukes av fryktelig mange personer i Norge, sier Retterstøl til NRK.no.

NFF har passert 3000 medlemmer

Norges farmaceutiske forening hadde per 1. mars 3012 medlemmer.

Det er særlig i NFF-A, (forum for apotekansatte) man kan se en økning i antall medlemmer. Oversikten over medlemmene i NFF finner du på side 12 i bladet.

DECAPINOL®

Forbehandling avtannkjø b ennelse -misfargerikke tennene!

Misfarger ikke tennene

(delmopinol)

Decapinol fra NYCODENT er et antiplakkskyll mot gingivitt som er dokumentert like effektivt som klorhexidin-baserte produkter, og som har en rekke fordeler knyttet til sin virkningsmekanisme:

Mange munnskyllemidler som brukes for å behandle gingivitt kan føre til misfarging av tennene, hovedsakelig ved å bryte ned bakteriene som finnes i munnen. Mange avbryter behandlingen nettopp pga misfarging. Decapinol opprettholder den naturlige mikrobiologiske balansen i munnen, og misfarging av tennene kan unngås.

Beholder den naturlige bakteriebalansen Decapinols virkningsmekanisme hindrer plakk i å sette seg fast til tenner, tannkjøtt og å feste seg til hverandre. Decapinol dreper ikke bakteriene, og den naturlige bakteriebalansen i munnen opprettholdes derfor. Langvarig bruk, både ved forebygging og ved behandling mot gingivitt, blir derfor mulig med Decapinol.

Kan brukes sammen med tannpasta Decapinol påvirkes ikke av innhold i tannpasta eller skylling med vann og kan dermed brukes i tillegg til normal tannpuss. Decapinol® kommer også som gel.

FRISKE TENNER FÅR DU PÅ APOTEK

T, Petersson L, Hansson E, Jonsson I. Delmopinol interactions with cell walls of Gram-negative and Gram-positive oral bacteria. Oral Microbiol Immunol 1995. 10: 102-109

Referanser: Edwardsson S, Simonsson T. Effect of Delmopinol on the microbiota on gingival mucous membrane. Biosurface Report AND-0153. Rundegren J, Movert R, Åström M. Effect of Delmopinol hydrochloride on the vitality of plaque bacteria determined by fluorescence staining. Biosurface Report AND-0254. Attstrom R, Edwardsson S, Hase J, Rundegren J, Kelty E. Efficacy and safety in patients with gingivitis of Delmopinol mouthwash in comparison with placebo and chlorhexidine. Biosurface report AND-0380. Rundegren J, Sjodin

Suksessfull forhandling starter med deg selv

Forhandling kan læres, og kvinner er slett ikke dårligere forhandlere enn menn, sier den danske forhandlingsrådgiveren Malene Rix, som har skrevet boka ”Når kvinder forhandler”.

Tekst: Ulla Nygaard Foto: Thomas Willads

Selv om Malene Rix fokuserer mye på individuelle forhandlinger i sin bok, er det også mye å lære for dem som vanligvis forhandler for flere enn seg selv.

- Det mest fantastiske med forhandling er at det kan læres. Forhandling kan trenes, og ved å øve blir vi mer strategiske. Dette er den største aha-opplevelse jeg har hatt i min karriere. Forhandling er ikke noe som ligger i genene, det er en arbeidsform, sier Malene Rix.

Hvis utsagnet står til troende, er det håp for alle oss kvinner som opplever kaldsvette og søvnløse netter før de årlige lønnsforhandlingene med sjefen.

- Det handler i utgangspunktet om å vite hva man vil, sier Malene Rix, som har spesialisert seg på å undervise kvinner

- både sjefer, tillitsvalgte og andre kvinner.

- Når jeg underviser undrer jeg meg over at så få kvinner er klare på hva de vil oppnå, sier hun.

Dyktige

forhandlere

”Kvinner er dyktige forhandlere, de vet det bare ikke”, står det på bokas omslag. Malene Rix fremhever at kvinner inngår masse gode avtaler i hverdagen for å få jobb, karriere, familie, fritid og tid til venner til å henge sammen. Det oppfattes ikke som forhandling, men er det ikke desto mindre.

- Kvinner er særlig gode til å forhandle på områder som har betydning for andre, og for grupper de inngår i, for eksempel for barna og familien, eller for budsjettet i avdelingen på jobben. Men når det gjelder forhandlinger for dem selv, blir de forlegne, sier hun.

Kvinners forlegenhet handler om vår oppdragelse, kultur og de forventninger vi har til hvordan kvinner bør oppføre seg.

- Dessuten merker vi motstand når vi ber om noe til oss selv, fordi det er en større synd for kvinner å være grådige enn det

er for menn. Det forteller omgivelsene oss, og derfor fikser vi det ikke.

Malene Rix har øye for kjønnsforskjellene og tror på at de kan overvinnes i vår moderne samfunnskultur.

- Vi er ikke født dårlige forhandlere fordi vi er kvinner. Vi har bare et par akilleshæler vi skal være oppmerksomme på. Kvinner kan bli minst like gode forhandlere som menn, påpeker hun.

Livet henger sammen

- De kvinner jeg møter i undervisningen, er ofte kvinner som ønsker å få karriere og familieliv til å henge bedre sammen. For dem er det ikke et enten eller, men et både og. De vil begge deler, sier Malene Rix. Det er derfor hun i sin bok beskriver arbeidsformen forhandling i så vel arbeidslivet som i familielivet.

- Det henger uløselig sammen. Hvis man ønsker å gå nye veier i karrieren, er man jo nødt til å se hvordan det henger sammen med familielivet. Og omvendt får familiemessige forandringer jo også konsekvenser for jobben. Derfor tar jeg tak i begge deler.

Malene Rix tilføyer at det finnes redskaper for å få arbeidsliv og privatliv til å gå opp.

- Det er en myte at kvinnene bestemmer i hjemmet. Det kan godt hende at kvinnen har kontrollen i hjemmet, men prisen er at hun gjør det meste selv. Hvis kvinnen vil noe annet, må hun starte med å spørre seg selv hva det er hun vil. Det er helt fundamentalt, og handler om hva vi vil ha ut av livet, sier hun og tilføyer:

- I stedet for å anklage partneren for ikke å gjøre det eller det, så si hvordan du helst vil ha det. Og lytt til hva partneren har av ønsker. Ut fra det er det et grunnlag for forhandling. Vi kan ikke regne med at verden skal kunne regne ut våre ønsker, sier hun.

«Kvinner er særlig gode til å forhandle på områder som har betydning for andre»

Start ved kjøkkenbordet

Prosess er viktig for enhver forhandling, og Malene Rix forteller systematisk i sin bok hvordan en viktig forhandling bygges opp.

- Kjøkkenbordet er et godt sted å starte. Her sitter man ofte for seg selv med en kopp kaffe og kan gjøre seg de nødvendige tanker: Hva er det jeg vil, og hvilke knapper kan jeg trykke på for å få det til? Hvis det er privat, så legg det frem for partneren. I stedet for å presse motparten inn i et hjørne, så si det du mener og lytt til reaksjonen. Her starter forhandlingen, sier hun. Boka beskriver hvordan en kvinnes ønske om å seile på fritiden blir lagt frem for partneren og fulgt opp av spørsmålet om hva han kunne tenke seg. Partneren vil gjerne begynne å løpe igjen, og forfatteren beskriver prosessen for forhandlingen mellom dem og hvordan paret og familien jobber for å innrette seg annerledes så ønskene kan bli oppfylt. Malene Rix mener at også lønnsforhandlingene starter ved kjøkkenbordet, med en vurdering av hva man ønsker seg av jobben: Er det høyere lønn, eller har også andre ting betydning, som for eksempel nye ansvarsområder, andre arbeidstider og så videre?

videre til skrivebordet

- Sjefen din kan ikke forestille seg hva det er du vil oppnå, eller hvor du vil med din karriere, med mindre du tilkjennegir dine ønsker. Når du er kommet frem til hva det er du helst vil, så fortsetter forhandlingsprosessen ved skrivebordet. Du er fortsatt ikke kommet frem til selve møtet. Det er ved skrivebordet at du lister opp dine ønsker, og for hvert av dem gjør en vurdering: Hvem kan gi meg dette? Hvem kan jeg påvirke til å gi meg det? Og hvordan?

Malene Rix oppfordrer til at man – i tillegg til å få en oversikt over sine egne ønsker - også undersøker hva motparten gjerne vil ha.

- Poenget er at dette skal gjøres før selve forhandlingsmøtet. I denne delen av prosessen er det viktig at kvinnene holder fast på sine krav og ikke på forhånd forhandler seg selv ned, fordi de er redde for å få nei, sier hun.

- Kvinner skal øve seg i hverdagen på å si: Jeg er god til dette, og dette er det jeg vil oppnå.

Malene Rix understreker at det handler om å finne sin egen form:

- Kvinner skal ikke etterligne menn. Vi skal heller ikke smiske med sjefen. Vi skal finne vår egen personlige stil, og med den skal vi gjøre oss synlige. Det handler om at man som kvinne skal gjøre seg litt mer robust og risikovillig.

Få respekt og unngå stress

I boka presenteres leseren for øvelser i å bli en god forhandler og oppfordres blant annet til å trene på å få et nei. Leseren oppfordres også til trening i å skape forhandlingssituasjoner. - Kvinner er redde for å få nei, men den akilleshælen kan kvinner bli kvitt ved å trene. Start med de små tingene og oppsøk de neiene som ligger nærmest. Se på barna, som forhandler adskillige ganger i løpet av en dag. De får mange nei-er, men de lar seg ikke slå ut, for de vet jo at de grunnleggende er elsket. De fortsetter ufortrødent og opplever at de også får ja.

Malene Rix oppfordrer til treningsøvelser i forhandling:

- Hver gang noen ber deg om noe, er det muligheter for forhandling. Mange tror at det kun er to muligheter - enten ja eller nei. Men det er en tredje mulighet, nemlig forhandlingen: ”Kan du jobbe overtid i morgen? Ja, hvis jeg kan slippe en kveldsvakt i neste uke …”. Det er forhandling. Du blir bedt om noe, og du vurderer hva du selv kan få ut av det. Å gi og ta, det gir respekt. Det foregår nemlig en parallell forhandling, som handler om deg som person og om relasjonen til den du forhandler med. ”Aha!”, tenker sjefen, hun setter grenser. Hun kjenner sin verdi!

Forhandling er naturlig

Medarbeideren som alltid sier ja og aldri sier nei og som aldri forhandler om sin situasjon, er neppe noen tilfreds medarbeider. - Hvis man alltid bare sier ja, er man jo martyr, sier Malene Rix. I sin bok skriver hun blant annet: ”Jeg tror ikke at særlig mange foretrekker å dele tilværelsen med en beskjeden martyr som setter andres krav og ønsker før sine egne og dermed blir utilfreds”.

- Si nei en gang imellom, og du vil oppleve at det er et signal som gir deg verdi.

Forhandling er en naturlig del av oss. Det er like naturlig som å gå og snakke. Du kan bli oppmerksom på forhandlingen og øve deg ved å registrere de forhandlinger du opplever gjennom dagen, sier forfatteren og tilføyer: - Vi får først problemer når vi slutter å forhandle!

ved møtebordet

Det tredje og siste bordet i forhandlingsprosessen er møtebordet. Det er her to parter skal bli enige, og helst på en måte som gjør begge fornøyde.

- Det er blant annet derfor sjefen skal kjenne dine krav på forhånd. Så blir hun ikke overrasket. Sjefen har noe til de medarbeidere hun har fått krav fra, men ikke til dem som hun ikke har hørt fra. De må jo være tilfredse med ting som de er, resonnerer sjefen.

Malene Rix poengterer at det er feil å tro at lønnsøkninger er noe som fordeles spontant ved møtebordet.

- Derfor skal du si til sjefen din i god tid: ”Vi har forhandlinger snart. Hva sier du til at jeg sender mine krav til deg på e-post?”

Tre ting er viktige ved møtebordet. Når man har fremsatt sitt krav – og fått nei – skal man stille spørsmål og ”intervjue” sin motpart: ”Hvorfor kan du ikke gi meg 1.000 kroner? Hva kan du ellers tilby? Hva skal til for at jeg skal få 1.000 kroner? Hvordan kan mine arbeidsoppgaver endres for at jeg kan få de 1.000 kronene?”

Vær kreativ og ha ideer parat. For eksempel kan du ha med forslag til hvordan dine oppgaver kan endres. Ha ideer til nye ansvarsområder, etterutdanning osv.

For det tredje: Vær parat til å gi noe for å få noe annet.

- Hvis man arbeider på denne måten ved forhandlingsbordet, oppnår man en god prosess. Det er prosessen man tolker resultatet gjennom, og hvis den er god, står man godt ved neste forhandling, sier Malene Rix.

Kake er myte

Hvis man opplever å komme til en forhandling hvor beslutningen er truffet på forhånd, må man endre strategi:

- Da må man si til seg selv: ”Jeg skal være en del av den beslutningen”.

Malene Rix fremholder at det er en myte at der er en bestemt kake til rådighet ved en lønnsforhandling:

- Den gode forhandler evner å gjøre kaka større. Hun får andre elementer inn i forhandlingen, for eksempel nye ansvarsområder, nye prosjekter, annerledes tilrettelegging av oppgaver, kurs osv. Det er alltid noe mer man kan la inngå i forhandlingene.

Malene Rix mener at arbeidsformen forhandling virker for dem som ser muligheter, men ikke for dem som ser verden som full av begrensninger.

- Vi oppdager at vi kan noe når vi prøver det. Vi oppdager at det virker. Underveis skal vi huske å klappe oss selv på skulderen, sier hun. Dessuten mener forhandlingsrådgiveren at man ikke må glemme det som skjer i etterkant av lønnsforhandlingene.

- Si takk for det positive du oppnådde. Så ligger løypa klar til neste gang.

www.malenerix.dk

Kan hjelpe mot lette kramper i bena

Et velldoser t magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hur tig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen. Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen. Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge!

Be deres forhandler om en smaksprøve

Floradix Magnesium® j p o og andre helsekostforretninger, enkelte apotek og hos ULTRA

Tlf. 23 37 37 40 • Faks 23 37 37 59 post@naturimpor t no • www.naturimport.no

Da trenger du kanskje magnesiumtilskudd?

evelyn valderhaug fortsetter i region midt

- Takk for tilliten, sa Evelyn Valderhaug da hun ble ble gjenvalgt som regionleder på Region midts årsmøte i Ålesund.

Det snødde kraftig i Ålesund da 33 stemmeberettigede møttes til årsmøte på Rica Parken Hotell søndag 14. mars. Dagen før hadde regionstyret invitert til tillitsvalgtsamling med kommunikasjon som tema, og dessuten til en fabelaktig sjømatbuffet i Atlanterhavsparken akvarium utenfor byen. Debatten på årsmøtet dreide seg blant annet om prioriteringen av lokalgruppemøter kontra større arrangementer a la ”apotekteknikerdagen” som Region vest arrangerte i fjor høst.

– Det er ikke bra å arrangere lokalgruppemøter med dårlig oppslutning, da er det bedre å satse på et større arrangement. Dere er gode på å arrangere større møter, sa forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

- Skogen ville blitt mye stillere hvis bare de flinkeste fuglene sang, sa møteleder Inger Johanne Opseth, og oppfordret til å ta ordet. Liv Nancy Husby benyttet anledningen med et engasjert innlegg om viktigheten av de tillitsvalgte. – Vi må ikke glemme at vi er en fagforening. Vi burde bruke pengene på å skolere tillitsvalgte som skal slåss mot arbeidsgiver, sa hun.

Nytt styre i Region midt:

Regionleder: Evelyn Valderhaug, Vitusapotek Bien

Nestleder: Inger Marie Arnesen, Stjørdal apotek

Kasserer: Liv Reisch, Sykehsuapoteket Trondheim

Sekretær: Målfrid Flåt Gresdahl, Vitusapotek Frosta

Styremedlem: Linda Pettersen, Apotek 1 Hareid

Første vara: Evy Pedersen, Vitusapotek Svanen

Andre vara: Grete Kambuås, Allianceapotek Risvollan

Torhild Sandboe Sauro gjenvalgt i øst

Årsmøtet i Region øst ble avholdt på Clarion Royal Christiania Hotel i Oslo den 8. og 9. mars. Torhild Sandboe Sauro ble gjenvalgt som leder i Farmasiforbundets største region.

Vi møttes til sosialt samvær på kvelden dagen i forkant av årsmøtet, hvor vi spiste en deilig treretters middag og snakket sammen med gamle kjente og nye fjes. Nytt i år var at vara skulle få delta sammen med tillitsvalgt på årsmøtet, dette etter et ønske fra en lokalgruppesamling vi arrangerte i fjor på Lillehammer. Tilbakemeldingene på dette har vært positive i etterkant. Før selve årsmøtet startet snakket Torhild regionleder om rekruttering, og den nye ledertroikaen i Farmasiforbundet fikk tid til å presentere seg. Det var også, som tidligere år, satt av tid til de hovedtillitsvalgte. Det ble to fine dager sammen, og vi håper at det til neste år er enda flere som engasjerer seg og melder seg på.

Nytt styre i Region øst:

Regionleder: Torhild S. Sauro, Boots apotek Strømmen

Nestleder: Ann Cecilie Tandberg, Vitusapotek Mortensrud

Kasserer: Berit Nilsen, Boots apotek Flisa

Sekretær: Ann Kristin Konterud, Boots apotek Elverum

Styremedlem: Nina Kaspersen, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Styremedlem: Anne Marit Østby, Vitusapotek Jevnaker

Første vara: Anne Grete Karlsen, Vitusapotek Opshaljordet, Mysen

Andre vara: Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika

Ann Cicilie Tandberg

Karen Salbu ny leder i vest

Karen Salbu ble valgt til ny leder i Region vest på årsmøtet i Region vest på Scandic Bergen Airport hotell 6. mars.

I forkant av årsmøtet hadde regionen sin tillitsvalgtsamling. Her fikk årets tillitsvalgte, Ingebjørg Drange, blomster av avtroppende leder Anita Aune. Det ble også utlevering av premier etter bowlingen dagen i forveien, før forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen snakket om tariff og om hvor viktig det er at vi følger denne.

De hovedtillitsvalgte fra kjedene kom frem og presenterte seg, deretter ble deltakerne delt i grupper, og fikk utdelt oppgaver til diskusjon.

Wenche Haakedal, snakket om skolepolitikk, og påtroppende leder Karen Salbu overrakte blomster og gaver til avtroppede leder Anita Aune, og Venke Høyland, som ikke var til stede. På selve årsmøtet var 26 stemmeberettigede til stede.

Kari Fjellhaugen leste brev fra Venke Høyland, som takket for seg. Rita Riksfjord Antonsen snakket om rekrutering. Hun takket avtroppende leder i Region vest, Anita Aune, og ønsket Karen Salbu velkommen som ny regionleder.

Nytt styre i Region vest:

Leder: Karen Salbu. Apotek 1 Lagunen, Bergen

Nestleder: Heidi Gram. Apotek 1 Ulriksdal, Bergen

Styremedlem: Kari Fjellhaugen. Sjukehusapoteket i Haugesund

Styremedlem: Kathe Salte Apotek 1 Lerken.

Styremedlem: Tove Sandal. Haukeland SykehusApotek

1.Varamedlem: Siw Stabenfeldt. Apotek 1 Olsvik, Bergen

2.Varamedlem: Anne Marie Aarø. Vitusapotek i Egersund

Tove Sandal

Bente Knudsen valgt til leder i sør

Bente Knudsen overtok ledervervet i sør etter Marita Hellum på årsmøtet, som ble holdt på Quality Hotel Tønsberg 13.februar.

Det var 32 stemmeberettigede til stede på årsmøtet, som startet kl 15.00. Regionleder Marita Hellum ønsket velkommen, og ordet gikk videre til Rita Riksfjord Antonsen som presenterte seg som ny leder av Farmasiforbundet. Hun avsluttet med å ønske region sør et godt årsmøte.

Nytt styre i Region sør:

Leder: Bente Knudsen, Vitusapotek Randesund Kristiansand Nestleder: Anne Berit Malvig, Vitusapotek Elefanten Kristiansand Sekretær: Kristin Magnussen, Sykehusapoteket Skien

Kasserer: Inger Marie Thon, Sykehusapoteket Tønsberg

Styremedlem: Wenche Halvorsen, Allianceapotek Svelvik

1. vara: Veronica Hansen, Sykehusapoteket Skien

2. vara: Camilla Moe, Allianceapotek Stathelle

Merete Pedersen

Kursene skårer høyt

Apotekforeningen har lang tradisjon for å tilby etterutdanning for apotekteknikere. I 2003 ble

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet opprettet – noe som innebar en økt satsing på apotekteknikeres kompetanse. Fra dette tidspunktet tilbød vi også videreutdanning; studiepoengbasert opplæring i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet har arrangert etter- og videreutdanning for flere tusen deltakere. Kvalitet i opplæring er meget viktig, og våre opplæringsaktiviteter blir evaluert med meget gode evalueringsresultater. I en skala fra 1 til 6 der seks er best, skårer kursene i snitt i overkant av fem! Vi har bedt to apotekteknikere, en apoteker og fire av våre mest brukte forelesere til å dele sine tanker om opplæringsvirksomheten med oss.

Apotektekniker Nina Dalby

Apotekforeningen holder gode kurs. Det gjelder både dagskurs, og de litt mer dyptgående videreutviklende kursene. Jeg har vært så heldig at jeg har fått delta på begge deler, og jeg er veldig fornøyd med disse. Etter å ha jobbet mange år i apotek, trenger hjernen litt påfyll for å holde motivasjonen oppe. Ved å gå kurs blir jeg oppdatert, og dette kommer kunden til gode. Noe er repetisjon og andre ting er ny kunnskap. Jeg synes det har gitt meg mer forståelse for kundens behov. Kunnskap gir trygghet i hvordan vi håndterer kunden. Det er bra med kurs som er produktnøytrale. En annen ting som er bra med å gå kurs, er at du treffer andre fra alle kjeder. De har andre erfaringer, og det er veldig trivelig å snakke sammen og sammenligne hverdagen vår. Jeg oppfordrer kollegaer til å stå på og ta kurs.

meg på spesielle temaer.

Studiet har gitt meg en sikkerhet som gjør at jeg kan gi faglig informasjon på en helt annen måte. Jeg ønsker å være en ressursperson for de kundene vi har, jeg ønsker virkelig å kunne gi viktig og riktig informasjon slik at kunden skal kunne mestre sine plager enten de er store eller små. Men kursene er veldig dyre, og det reduserer vår mulighet for deltakelse. Jeg skulle gjerne ha meldt meg på nesten alle kursene, men vi har en liten pott og det må deles på flere, selvfølgelig.

«Ved å gå kurs blir jeg oppdatert, og dette kommer kunden til gode.»

Apotektekniker Nina Dalby

Apotektekniker Åse Bøhn Jørgensen Farmasifaglig videreutdanning modul 1, 2 og 3 var fenomenalt bra. Fortsatt leser jeg i bøkene for å oppdatere

Apoteker Kari Marie Førde

Det at ansatte har mulighet til å delta på faglige arrangementer og kurs er av kjempestor glede og nytte for hele apoteket, og ikke minst for den som får delta på kurs. Den ansatte får styrket sin faglige kompetanse og blir mer sikker i kundebehandling. Dette igjen fører til at kundekontakten blir bedre og kommunikasjonen med kunden glir lettere. Kundene merker at den ansatte er trygg i sine anbefalinger og blir fornøyde med servicen de får. Samtidig er faglig påfyll en stor motivasjonsfaktor for videre jobb i apotek. Selv om det stadig fokuseres mer på salg og kommersielle mål, er apotekene fortsatt en faghandel. De ansatte som er faglig oppdatert, er med på å bidra til at vi holder fokus på fag og god kundeveiledning, noe som er veldig viktig. Hos oss praktiserer vi det slik at den som får dra på kurs, holder et infomøte for resten av personalet i etterkant av kurset. På den måten får alle glede av at en av personalet har vært på kurs.

Tidligere overlege og professor ved Rikshospitalet, foreleser Jak Jervell:

Jeg har erfart at det i apotekbransjen finnes svært få undervisningstilbud som gir produkt- og produsentnøytral opplæring. Apotekforeningens opplæringsvirksomhet gjør dette, og jeg har selv erfaring med nytten av slik undervisning, I flere år har jeg undervist apotekteknikere i regi av Apotekforeningens opplæringsvirksomhet. Jeg har opplevd at programmene er seriøse og godt gjennomarbeidede, samtidig som de er tilpasset målgruppen.

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet stiller strenge krav til faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen. Hensikten er å utvikle kundebehandlingen i riktig retning, og det legges derfor stor vekt på det praktiske aspektet i undervisningen og ved eksamen. Jeg har gjennom hele mitt samarbeid med Apotekforeningens opplæringsvirksomhet møtt motiverte deltakere og et profesjonelt og godt samarbeidsmiljø. Spesielt hyggelig har det vært å oppleve hvor takknemlig deltakerne har vært, også de få gangene jeg senere har truffet en av dem på apotek i Trøndelag og Oslo.

Professor em. MD, phD og tidligere rektor ved UiO, foreleser Kaare R. Norum

Det er en selvfølge at helsepersonell er faglig oppdatert. Apotekansatte har i utgangspunktet høy kompetanse, og det kan være en av årsakene til at apotekene er ranket høyt på kundetilfredsbarometeret. Denne kompetansen må vedlikeholdes kontinuerlig, og vi må sørge for at vi er bredt orientert.

Det er viktig for apotekbransjens troverdighet at ikke all opplæring er betalt av legemiddelindustrien.

I apotekbransjen finnes få tilbydere av produsent- og produktnøytral opplæring, men Apotekforeningens opplæringsvirksomhet dekker behovet for slik opplæring og er derved med på å heve apotekenes troverdighet og gi fornøyde kunder.

«Det er viktig for apotekbransjens troverdighet at ikke all opplæring er betalt av legemiddelindustrien.»

Professor Kaare R. Norum

Jeg har ved noen anledninger undervist apotekteknikere i regi av Apotekforeningens opplæringsvirksomhet. Jeg opplever at kursene er lagt opp på en måte som gir deltakerne en god innsikt i aktuelle problemstillinger med relevans for apotekteknikere.

Reseptar Anniken Kroken:

Avdelingsoverlege i Legemiddelverket, foreleser Steinar Madsen:

Nye legemidler og nye retningslinjer for behandling kommer i stadig økende tempo. Dette betyr at apotekenes behov for løpende oppdatering av kunnskaper blir større. Kunnskap og erfaring er grunnlaget for riktig rådgivning av kunder og pasienter. Apotekforeningens kurs tar utgangspunkt i praktiske problemstillinger. De skal hjelpe apotekansatte både med å svare på spørsmål og avdekke problemer kunder og pasienter kanskje ikke er klar over.

For å kunne drive faglig veiledning av god kvalitet, og praktisere profesjonelle fagsalg trenger de fleste av oss av og til både inspirasjon og oppfriskning av kunnskap. Å gi en faglig begrunnelse for et salg, gir kunden den tryggheten de fortjener. Det har vist seg gjennom undersøkelser at den enkelte apotekansatt også ønsker seg mer faglig påfyll.

Apotekforeningen står i en særstilling med sine kurstilbud. Her møtes man på nøytral grunn og på tvers av kjeder.

Kursene er ikke produktkurs, og man satser på en solid faglig forankring og forståelse for det enkelte tema. Denne kunnskapen har vist seg nyttig både for den enkelte kursdeltaker og for det faglige engasjementet i apoteket.

Du blir berørt av pensjonsreformen

Pensjonsreformen vil påvirke alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men på ulik måte. Her kan du lese mer om reformen, som trer i kraft neste år.

Hvorfor trenger vi pensjonsreformen, Stina?

- Det handler først og fremst om at staten Norge må ha et mer bærekraftig pensjonssystem. Vi lever, heldigvis, stadig lenger i dette landet, og jo lenger vi lever, desto flere år skal pensjonen utbetales over. Det betyr økte pensjonskostnader. Samtidig blir det stadig færre yngre arbeidstagere som skal finansiere pensjonsordningene gjennom å betale skatt. Dette regnestykket går ikke opp i lengden, derfor besluttet Stortinget at det skal gjennomføres en pensjonsreform for å sikre at staten har råd til å betale ut pensjoner også i fremtiden. Denne reformen har også en annen viktig målsetting, nemlig å stimulere folk til å jobbe lenger. Samtidig er reformen lagt opp slik at den enkelte arbeidstaker får større mulighet til selv å velge når han eller hun ønsker å pensjonere seg.

Stina minner om at ikke alle reglene er helt klare ennå, siden de foreløpig ikke er formelt

vedtatt av Stortinget. Svarene i dette intervjuet tar derfor utgangspunkt i regjeringens forslag til tilpasninger i regelverket.

vi hører stadig om såkalt levealdersjustering. Hva er det egentlig?

- I dagens pensjonssystem er det altså ikke tatt høyde for at folk stadig blir eldre, og de økte pensjonskostnadene det medfører. Levealdersjusteringen som innføres i 2011, er et sentralt element for å redusere denne kostnadsøkningen. Hovedprinsippet er at pensjonsutbetalingene beregnes i forhold til det antall år man forventes å leve. Jo lenger man forventes å leve, desto flere år blir det å fordele pengene på, og jo lavere vil den årlige utbetalingen bli.

Hvordan beregnes min forventede levealder?

- Når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, regner Statistisk sentralbyrå ut forventet levealder. Dette er likt for kvinner og menn. Hvis man pensjonerer seg 67 år gammel og alderskullet har en forventet levealder på 87 år, skal altså pensjonen fordeles over 20 år. Hvis forventet levealder er 88 år, skal den samme pensjonen fordeles på 21 år. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

a Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen. Her svarer hun på aktuelle spørsmål.

Hva skjer hvis jeg blir eldre enn dette. Får jeg ikke mer i pensjon da?

- Joda, det får du. Pensjonen blir utbetalt så lenge du lever. Levealdersjusteringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen som fastsettes i det du pensjoneres, ikke hvor lenge du får pensjon utbetalt.

Blir alle berørt av levealdersjusteringen?

- Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både folketrygden og offentlig tjenestepensjon, inkludert deg som er medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet.

Betyr det at vi ikke lenger får 66 prosent av sluttlønnen, slik bruttogarantien sier?

- Du er garantert 66 prosent før levealdersjusteringen. Det betyr i praksis at du må forvente å jobbe noe lenger for å få samme pensjon som du ville fått før pensjonsreformen. Er du født før 1959 og er medlem av Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, får du en individuell garanti som sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Dette ble besluttet i lønnsoppgjøret i fjor. Hvis disse kriteriene er oppfylt, blir pensjonen din hevet til 66 prosent dersom du kommer under på grunn av levealdersjusteringen.

i 2011 innføres det ny regulering av både offentlige tjenestepensjoner og pensjon fra folketrygden. Gjelder det samme for pensjon fra Pensjonsordningen for apotekvirksomhet?

- Regulering av pensjon kan på en måte sammenlignes med lønnsoppgjør for de som er i arbeid. Det handler om at du som pensjonist skal kunne beholde kjøpekraften etter hvert

som årene går, og prisnivået stiger. Når det gjelder offentlig tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden, reguleres utbetalt pensjon i dag etter folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 2011 vil pensjon under opptjening reguleres etter den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Når den skal utbetales skal det i tillegg trekkes fra 0,75 prosent.

Når det gjelder regulering skiller imidlertid Pensjonsordningen for apotekvirksomhet seg ut ved at det er styret i pensjonsordningen som for hvert år bestemmer om pensjonene skal reguleres, og hvor mye.

Bør jeg ta ut aFP i 2010, eller kan jeg vente til 2011?

- Det spiller ingen rolle. AFP fra Pensjonsordningen for apotekvirksomhet videreføres som før reformen, og skal ikke levealdersjusteres. Det har derfor ingen betydning for AFP om du velger å ta den ut før årsskiftet eller venter til 2011. Når reformen trer i kraft kan du gå av med AFP eller alderspensjon fra folketrygden, men du kan ikke ha begge ordningene samtidig.

Stemmer det at offentlige ansatte ikke får flere valgmuligheter fra 2011, slik det ofte skrives i mediene?

- Nei, dette er feil. Fra 2011 får offentlig ansatte, og du som er apotekansatt, faktisk flere valgmuligheter. Du kan kombinere

pensjon og arbeid, eller slutte å jobbe når du fyller 62 år. Det åpner også for flere muligheter når det gjelder pensjon og inntekt. Derfor er det viktig å orientere seg om alle mulighetene du har - før du velger. I neste nummer av Farmasliv forteller vi mer om dette. Vil du vite mer allerede nå, finner du mye informasjon på spk.no.

Kan jeg få vite mer om min pensjon?

- Selvfølgelig. Et godt tips er å bruke pensjonskalkulatoren på spk.no. Da kan du få en god indikasjon på hvor mye du får i pensjon, og hvordan de ulike valgmulighetene kan slå ut for deg. Du er også velkommen til å ta kontakt med vår personservice på 02775.

Hva er pensjon?

Synes du pensjon er komplisert? Du er ikke alene. De fleste nordmenn vet ikke hva de får i pensjon. Her får du en kort innføring i hva pensjon er.

Pensjon er de pengene du skal leve for etter at du har blitt pensjonist, en form for lønn.

Det aller viktigste du bør vite, er at du selv kan påvirke hvordan pensjonen din blir, og at du bør tenke på pensjonen din i alle fall fra du er 35-40 år.

Slik er pensjonen bygd opp

Det finnes mange ulike typer pensjoner, men enkelt forklart er pensjon bygd opp av tre nivåer.

Folketrygden er grunnmuren

Alderspensjonen du får fra folketrygden ligger i bunnen. Alle som har bodd i

Norge i minst tre år etter at de har fylt 16 år, har rett til alderspensjon. Hvor mye du kommer til å få utbetalt fra folketrygden avhenger først og fremst av hvor mye du har jobbet.

Tjenestepensjon er neste nivå

Frivillige spare- eller pensjonsordninger

Den som ønsker det, kan inngå egne spareavtaler slik at pensjonen blir høyere. Du kan for eksempel spare i fond eller tegne individuelle pensjonsavtaler hos bank eller forsikringsselskap.

Egen sparing

Tjenestepensjon

Hva blir din totale pensjon?

Folketrygd

Tjenestepensjon er penger som arbeidsgiveren din setter av for at du skal nyte godt av dem når du tar ut pensjon. For å ha rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet må du jobbe i minimum 35 prosent stilling.

Den totale pensjonen avhenger av hvor mye du har opparbeidet deg i de ulike nivåene. Hvis du ønsker å få pensjonen din beregnet, kan du ta kontakt med NAV og de tjenestepensjonsordningene du har vært medlem av. Ønsker du å vite eksakt opptjeningstid i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, finner du det på pensjonsoppgaven du får tilsendt hvert år.

Mer enn alderspensjon

Husk også at medlemskapet ditt i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet også gir deg rett til uførepensjon og etterlattepensjon.

Underlivssopp?

Canesten® effektiv 1-dags behandling av underlivssopp

Canesten® 1-dags kombinasjonspakning inneholder både krem, vaginaltablett (vagetorie) og applikator. Det er som regel ikke nok kun å behandle med krem utvendig. Soppen som finnes inne i skjeden må også behandles, ellers kommer soppinfeksjonen lett tilbake. Med bare én enkelt behandling fjerner vaginaltabletten irriterende symptomer som kløe og svie i tillegg til at den kurerer infeksjonen. Canesten vaginaltablett inneholder også melkesyre. Melkesyre er med på å gjenopprette den naturlige pH-balansen i skjeden. Canesten kjøpes reseptfritt i apotek. Les mer på www.canesten.no

Ta kontakt med Renate Messel Hegre på tlf 22 99 26 64 eller på epost: renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Midlertidig ansettelse

Som hovedregel skal arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven ansettes i faste stillinger.

I apotek og arbeidslivet generelt er det allikevel mange som er ansatt i midlertidige arbeidsforhold. Midlertidige ansettelser er arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid som er av forbigående art. For å kunne ansette arbeidstakere midlertidig må vilkårene for gyldig midlertidig ansettelse være til stede. Disse vilkårene er i henhold til arbeidsmiljølovens § 14-9 følgende:

• når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten

• for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)

• for praksisarbeid

• deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av elles i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten

• for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.

I apotek er det hovedsakelig ved vikariater midlertidig

ansettelse kan benyttes. Det skal da være vikariater for bestemte personer, for eksempel ved sykdom, ferie eller permisjoner. Arbeidstakere som blir ansatt i midlertidige stillinger skal ha en tidsbegrenset arbeidsavtale. En slik avtale skal alltid inneholde tidsperioden for vikariatet og navnet på den/de man vikarierer for.

Arbeidsforholdet opphører automatisk når det avtalte tidsrommet er over, med mindre annet er avtalt. Hvis den midlertidige avtalen gjelder for mer enn et år, har man krav på skriftlig varsel om tidspunkt for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dersom fristen ikke overholdes, kan ikke arbeidsgiver kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter at varsel blir gitt. Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, etter de to første punktene nevnt over, skal anses som fast ansatt slik at reglene for oppsigelse av arbeidsforholdet kommer til anvendlese.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Vi syns det er viktig å få frem Farmasiforbundets holdninger, selv om det er forskjellige måter å tolke svar på. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Lena Asgeirsdottir

alcos-anal

Scene: Et fullstappet apotek, folk står tett i tett og knuger kølappene sine i svette hender. En tydelig utilpass kunde kommer fram til skranken, kikker rundt seg, lener seg usikkert fram og nærmest hvisker til damen i skranken: ”Jeg skulle hatt noe…ehem...Alcos-Anal, jeg”. Hvorpå apotekdamen (om det var en apotektekniker eller farmasøyt sier historien ingenting om) nærmest roper tilbake til kunden så hele apoteket hører det: ”Alcos-Anal, ja! Skal du ha salve eller stikkpiller??”

Dette høres kanskje ut som en konstruert situasjon, kanskje som utgangspunkt for gruppearbeid i yrkesetikk. ”Vise respekt for kundens behov for diskresjon”, remember? Men det er faktisk en sann historie. Hvis det hadde vært en spade i nærheten hadde denne kunden gravd seg ned sporenstreks.

Det var broren min som overhørte dette opptrinnet for et par år siden, og det er mulig at det har skjedd en utvikling på diskresjonsområdet siden den gang. Hvordan er det

egentlig med diskresjonen på apoteket? Husker du Farmasiforbundets etiske retningslinjer, eller ligger de i en skuff? Ta dem i så fall fram igjen, eller skriv dem ut fra forbundets nettside. Og så er det selvfølgelig lov til å tenke selv, og det tror jeg apotekteknikere er ganske gode til.

Det kan nok tenkes at denne kunden kvier seg for å gå på apoteket neste gang han trenger noe som kan være litt flaut å snakke om, og heller bestiller hemoroidemiddel fra et eller annet suspekt nettapotek. Da vet han ikke sikkert om det er hemoroidesalve eller for eksempel superlim i tuben han får tilsendt… Alternativt kan han handle trygt i et av de norske nettapotekene som nå kan selge reseptfritt via nettet. Han kommer i hvert fall neppe til å bruke navnet ”Alcos-Anal” på et apotek igjen, med mindre han har brukt forkledningstrikset nese-brille-bart og ikledd seg hatt og frakk først.

Illustrasjon:

Bente Knudsen, region sør:

- vi må stå sammen

-

Har du en

kollega som ikke er medlem i Farmasiforbundet - sørg for at vedkommende melder seg inn, oppfordrer Bente Knudsen.

Hei alle sammen og tusen takk for tilliten jeg fikk på årsmøtet vårt i Tønsberg. Jeg både gruer og gleder meg til jobben, men jeg er heldig, for jeg har med meg et flott team. Tusen takk til Inger Marie Thon, Wenche Halvorsen, Camilla Moe, Veronica Hansen, Anne Berit S. Malvig og Kristin Magnussen som er med på laget.

«Er effektiviteten der ute så høy og kundemassen blitt så redusert at vi kan utføre alle oppgavene våre med mindre bemanning?»

Jeg vil også takke Marita Hellum og Merete Pedersen, som takket for seg for denne gang, for det gode samarbeid vi har hatt. Jeg ønsker Marita lykke til videre som andre nestleder i Farmasiforbundet, og Merete lykke til i den sentrale valgkomiteen.

Det var en flott gjeng som var samlet i Tønsberg, og jeg setter utrolig pris på at dere er med og bidrar. Dette er vår arena for å bli kjent, bli informert og informere, så derfor er årsmøtet en viktig samling.

Jeg blir litt skuffet når dere ikke takker for invitasjonen vi sender ut i forkant av årsmøtet, dette tenker jeg er vanlig høflighet. Om dere vil delta eller ei er opp til hver enkelt, men å takke for invitasjonen bør være en selvfølge. Så husk det til neste gang.

Vi som var der hadde en trivelig helg og et godt møte. En stor sak for meg, som vi stemte over med stort flertall, var å arrangere apotekteknikerdag i 2011.

Det blir et stort og spennende prosjekt å jobbe videre med. Når vi ser på statistikken over medlemstallet er det skremmende å se at medlemstallet synker. Vi vet at gjennomsnittsalderen er høy og at vi mister medlemmer av naturlige årsaker, men hvorfor blir så få av oss erstattet?

Er effektiviteten der ute så høy og kundemassen blitt så redusert at vi kan utføre alle oppgavene våre med mindre bemanning?

Det er et tankekors at besetningen på dagens apotek skal skrapes inn til beinet, at man ikke tåler en ”syk” kollega. Hvor lav kan bemanningen være for at det skal være forsvarlig å drive apotekene? Spiller ingen menneskelig faktor inn, er det bare profitt og penger som teller?

En oppfordring til alle mine kolleger der ute: Har du en kollega som ikke er medlem i Farmasiforbundet - sørg for at vedkommende melder seg inn. Jo flere som står sammen, jo enklere er det å påvirke disse temaene.

velkommen som medlem!

Renate Bugge, Boots apotek Molde

Lene Harestad Gausland, Apotek 1 Mariero

Gro Anita Grønå, Apotek 1 Vågå

Linn Therese Hellans, Vitusapotek Gullgruven

Veronica Jacobsen, Apotek 1 Svanen Bergen

Tove Linn Jonassen, Apotek 1 Løven Kristiansund

Madiah Rawan, Vitusapotek Røa

Shaymaa Mohamed

Faiza Ahmed, Elev

Nayab Arshad, Elev

Mari Linn Fønnebo, Elev

Uzma Gulfaraz, Elev

Shabana Haidari, Elev

Razia Joia, Elev

Sidra Nazir, Elev

Mohammad Asia Rizgar, Elev

Fawsia Sharif Hussein, Elev

Yasmin Asfa Shaudry, Elev

Line Thi Tran, Elev

Linda Trælnes, Elev

Ronald Macapobre Walstad, Elev

Hektisk og lærerikt i Ålesund

- Det hadde vært kjekt å prøve seg litt på ’før i tiden’, sier

Kristin Brekke på Apotek 1 Nordstjernen i Ålesund.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arb.dagen din?

Hektisk, lærerik, interessant og møter mange nye mennesker.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

At en hele tiden møter nye mennesker, nye utfordringer og at en må bruke hodet, det får på en måte aldri fri. Hele tiden er det ny input.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg yter god service og er effektiv, lyttende og ikke minst at jeg er et medmenneske.

Hva savner du i jobben din?

Har det bra, men hører fra de med lang apotekerfaring at alt var bedre før – mer tid til hver kunde, mindre fokus på økonomi og mersalg. Det hadde vært kjekt å prøvd seg litt på `før i tiden`....

Hvem er den verste kunden?

To minutter før stengetid-kunden, de har verdens beste tid og og tykk reseptmappe, mens jeg begynner å bli lei av arbeidsdagen.

Tar du etter-og viderutdanning? evt.hva?

Jeg tar de kurs jeg blir pålagt, ellers lite tid til annet.

Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?

Helikopterpilot eller kanskje forfatter av reisebøker – da kan  hobby bli til levebrød. Kjekt.

Hva kan Farmasiforbundet gjøre for deg?

Jobbe for å heve lønna vår.

Har du vært på lokalgruppemøte og hvordan var i så fall det?

Ja. det er en ok møteplass for å treffe kolleger i andre kjeder, og greie, aktuelle temaer.

Navn: Kristin Brekke

Alder: 35 år

Bosted: Ålesund

Arbeidssted: Apotek 1 Nordstjernen Ålesund

Stilling/ansvarsområder: Apotektekniker/ dataansvarlig

Tillitsverv: Tillitsvalgt

Apotektekniker siden: 2003

Interesser: Reise, idrett og rett og slett være sosal

Motto: Se mulighetene - ikke problema!

Hvis du var leder i Farmasiforbundet,hva ville du gjort da?

Stått på for å heve lønna.

Hva gjør en apoteker til en god leder? at hun er leder og samtidig god kollega.

Hvorfor er det så få menn i apotekteknikeryrket?

Uten tvil lønna, hev lønna så får vi jevnere fordeling av kjønn i apotek.

Hvem vil du helst stå fast i heisen sammen med?

En heismontør, en skikkelig fagperson!

Hva spiser du til frokost?

To brødskiver (spiser frokost på jobb, skikkelig sosialt!)

Hva ser du helst på tv?

Rer mest på Travel Channel, ellers sport og nyheter...

Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

Sykehjemsplass til alle de som trenger det.

Løsning på kryssord i nr 1/2010

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie: Kirsten Brevig Helland, Brattvoll Platå 56, 4658 TVEIT

2. premie: Aud Kari Paulsen, Lauvåsvn. 10, 7540 KLÆBU

Vet du dette?

1 Hva het vokalisten i The Doors?

2. Hva heter sentralbanksjefen i Norge?

3. Og i USA?

4. Når åpnet den nye operaen i Oslo?

5. Hva er Norges minste fylke i areal (unntatt Oslo)?

6. Hva heter mannen bak småflaskemuseet i Oslo?

7. Hva heter Farmasiforbundets danske søsterorganisasjon?

8. Hvor mye er et snes?

9. Hva heter samferdselsministeren?

10. Hvor mange sekunder er det i en time?

Løsning på sudoku i nr 9/2009

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie: Knut Knutsen, Granveien 67, 4250 KOPERVIK

2. premie: Signe Gudbrandsen, Rognvegen 14, 2630 RINGEBU

Løsning sendes innen 1. april 2010

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. Jim Morrison 2. Svein Gjedrem

3. Ben Bernanke 4. April 2008 5. Vestfold

6. Christian Ringnes

7. foreningenFarmakonom 8. 20 9.

Magnhild Meltveit Kleppa 10. 3600

Keep smiling!

Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer

Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.

Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no

Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no

Sentralstyret

Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen

22 99 26 70 (jobb)

33 32 76 07 (priv) 970 92 980 (mob)

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

78 40 74 60 (jobb)

78 41 89 09 (priv) 928 15 829 (mob) aasehelande@hotmail.com

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

38 12 93 90 (jobb)

900 95 147 (mob) benknuds@broadpark.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

62 41 91 40 (jobb)

62 40 00 05 (priv) 977 85 188 (mob) inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Evelyn Valderhaug

Vitusapotek Bien, Ålesund

70 17 18 20 (jobb)

70 18 52 68 (priv)

900 61 734 (mob) evelynv@start.no

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Alliance Boots

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

64 84 56 00 (jobb)

911 58 500 (mob) sauro2rhild@yahoo.no

Gruppeleder Mari Holtan, Boots apotek Fetsund. Mob: 412 74 593. mari.holtan@getmail.no

Apotek1

Gruppeleder Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mob: 900 97 615. aksyversen@gmail.no

Vitusapotek

Gruppeleder Eva Alvær, Vitusapotek Storo. Mob: 996 97 030. eva.alver@apotek.no

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

32 80 31 00 (jobb) 906 24 627 (mob)

marita.hellum@farmsiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

55 22 46 00 (jobb)

55 91 71 26 (priv)

412 16 286 (mob) kar-mas@online.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Eva Alvær, Vitus apotek Storo

22 09 69 60 (jobb) 996 97 030 (mob) eva.alver@apotek.no

Sykehusapotek

Nord:

Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø. Mob: 959 26 856. sissi.lundblad@unn.no

Vest:

Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mob: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Midt:

Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mob: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Sør-Øst:

Marita Hellum, Sykehusapoteket i Drammen. Mob: 906 24 627. marita.hellum@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66

Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62

Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 22 99 26 67 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Nettbutikk

I nettbutikken finner du klær, reiseutstyr og profileringsartikler (penner, krus, handlevognmynter, paraplyer og handlenett). Besøk nettbutikken ved å gå inn på Farmasiforbundets websider www.farmasiforbundet.no

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Apotekteknikeren

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

YS Medlemsfordeler

• Forsikringer

• Kort- og banktjenester

• Lån

• Gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Telefon: 21 01 39 39 post@ys-medlemsfordeler.no - www.ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

e-post adresse: .....................................................................................

innMeLDinG:

arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q nei Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q nei

ansatt som: q Under utdanning q apotektekniker m/fagutdanning q apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q rengjøringspersonale q annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

PerMiSJon:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q adopsjons-/omsorgspermisjon q annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKiFTe arBeiDSSTeD:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

navn/aDreSSeForanDrinG:

nytt navn:

ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMeLDinG: arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

farmasiliv 2/2010

Gratulerer

Farmasiforbundet gratulerer trofaste

medlemmer på 25. og 40-års utmerkelser. Oversikten for Region øst og Region sør finner du i neste utgave av Farmasiliv.

region vest:

Memlemmer i Region vest 25 års medlemskap i 2010

Almelid Kjersti Haga Boots apotek Arna

Bastlid Helga Apotek 1 Strand

Berntsen Marie Romslo Haukeland sykehusapotek

Bratland Anita Hansen Boots apotek Arna

Fagerli Siri Munkvold Vitusapotek Symra

Haakedal Wenche Apotek 1 Arken

Haakonsen Nina Hausvik Haukeland sykehusapotek

Haftorsen Merethe Apotek 1 Hjorten Hafrsfjord

Hjelle Anne Elisabet Apotek 1 Os

Lindaas Ann-Elin Apotek 1 Løven Haugesund

Mandt Gro Eva Urdal Apotek 1 Løven Bergen

Mjøs Vigdis Vitusapotek Bien, Bergen

Mohammedi Somaya P.

Nilsen Solveig Lundal Apotek 1 Løven Bergen

Pedersen May-Britt Apotek 1 Landås

Prestø Bente Vitusapotek Nordstjernen, Bergen

Reianes Toril Lidberg Apotek 1 Maxi

Sætre Eva Høyanger apotek

Thorbjørnsen Berith Apotek 1 Løven Bergen

Årvik Kjersti B Apotek 1 Strand

Medlemmer i Region vest 40 års medlemskap i 2010

Bjørkum Wenche Vitusapotek Lærdal

Knoff Reidun I. Apotek 1 Førde

Soltveit Gunnvor Vitusapotek Nordstjernen, Bergen

Ledig stilling som apotektekniker

grønland stjerneapotek og rodeløkka stjerneapotek

apotektekniker

region nord:

Medlemmer i Region nord 25 års medlemskap i 2010

Aparicio Åse Annie Apotek 1 Fauske

Bauge Mona Vitusapotek Svanen - Tromsø

Hanssen Wenche M. Apotek 1 Svolvær

Haugen Ellinor Vitusapotek Nerstranda

Johnsen Judith

Lirhus Jofrid Vitusapotek Svanen - Tromsø

Nilsen Grethe Misje Vitusapotek Harstad

Nilsen Herdis Apotek 1 Kanebogen

Olsen Solfrid Vitusapotek Harstad

Wingstad Tove Elvemo Storsteinnes medisinutsalg

Medlemmer i reg. nord 40 års medlemskap i 2010

Alsvik Torunn Sykehusapoteket i Tromsø

Kristensen Kari Berg Apotek 1 Alta

region midt:

Medlemmer i Region midt 25 års medlemskap i 2010

Aasen Elisabeth Alliance apotek Stjørdal

Bakk Karin Midthjell Vitusapotek Oppdal

Bakken Signe Brekstad apotek

Bjerknes Astrid Boots apotek Valentinlyst

Buøy Bjørg Vitusapotek Elgen

Kvisten Bente Boots apotek Valentinlyst

Lund Brit Bævre Alliance apotek Risvollan

Løkke Ingrid K. Alliance apotek Leüthenhaven

Meyer Berit K. Sykehusapoteket i Trondheim

Nordvik Solveig Vitusapotek Hemne

Skorgen Ann Mari Apotek 1 Roseby

Slettevoll Liv J. Vitusapotek Storfjord

Sørli Kari Lisa Vitusapotek Hemne

Øien Solveig Totland Vitusapotek Hemne

Edit Sæterbø Sykehusapoteket i Trondheim

Skjærvø Liv Lund Sykehusapoteket i Trondheim

Reisch Liv Sykehusapoteket i Trondheim

Medlemmer i Region midt 40 års medlemskap i 2010

Okkenhaug Elise Einum Apotek 1 Grong

Beliggenhet: Oslo sentrum - tiltredelse: Snareststillingsstørrelse: 50-70% - lønn: Etter avtale. Du må kunne beherske norsk både skriftlig og muntlig. søknad og CV sendes på e-post til:

gronland.stjerneapotek@apotek.no

Apoteker Erica Khuong, tlf. 41 21 44 53

Tap av visceralt fett – i sentrum for vekttap og bedre helse?

Reduksjon av ”skjult” fett bør være et viktig mål ved vekttap for de som risikerer fedmerelaterte helseproblemer.

Subkutant fett, som ligger like under huden, er det synlige fettet som alle ønsker å bli kvitt. Men forskning viser at det finnes en langt farligere type fett: det viscerale fettet som omgir organene i mageregionen og brystet.1-14

Viscerale fettceller produserer mange kjemiske budbærere som påvirker stoffskifte og kretsløp.1- 7 Det er et tydelig forhold mellom overflødig visceralt fett og risikoen for type 2diabetes og hjertekarsykdommer1-14

Den gode nyheten er at å gå ned i vekt ved hjelp av et kosthold med lite kalorier og lavere fettinnhold – med eller uten mosjon – kan man redusere

visceral fettmasse.15-21

Studier viser også at mosjon alene kan redusere visceralt fett hos menn22 og kvinner23 – enda en oppmuntring for overvektige personer til å øke aktivitetsnivået

Subkutant fett

Muskellaget i mageregionen

Visceralt fett

Denne kunnskapen kan hjelpe farmasøyter å gi kunder råd og motivere dem i betydningen av en sunn livsstil. Det viktige budskapet er dette: vekttap hjelper mennesker til å miste både subkutant og visceralt fett, men det er det sistnevnte som gir betydelig større helsefordeler.24

alli er et registrert varemerke som tilhører konsernet GlaxoSmithKline.

• alli kan hjelpe brukere med å gå ned 50 % mer i vekt sammenliknet med sunt kosthold alene. 25

• alli er en gastrointestinal lipasehemmer med ikke-systemisk virkemåte som hindrer omlag 25 % av fettet som spises fra å bli tatt oppi kroppen. 25

• alli anbefales til overvektige voksne (BMI på 28 eller mer). 25

1. Després J-P, et al. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 1990; 10: 497-511. | 2. Després J-P, et al. J. Endocrinol Invest. 2006; 29 (Suppl. to no.3): 84-89. | 3. Despres J-P, et al. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 2008; 28: 1039 -1049. | 4. Grundy SM. Am J Cardiol. 1999; 83: 25F-29F. | 5. Grundy SM. J Clin Endocrinol Metab. 2004; 89(6): 2595-600. | 6. Björntorp P. Arteriosclerosis 1990; 10: 493-6. | 7. Rizvli AA. Anti-Infl amm Anti-Allergy Ag Med Chem. 2008; 7(3): 187-198. | 8. Larsson B, et al. Br Med J. 1984; 288: 1401-1404. | 9. Lapidus L, et al. Br Med J. 1984; 289: 1257-1261. | 10. Ducimetiere P, et al. Int J Obes. 1986; 10(3): 229-240. | 11. Donahue RP, et al. Lancet 1987; 1: 821-824. | 12. Yusuf S, et al. Lancet 2004; 364: 937-52. | 13. Wang

Y, et al. Am J Clin Nutr. 2005; 81: 555-63. | 14. Pouliot MC, et al. Diabetes 1992; 41: 826-34. | 15. Kopelman PG. Int J Obes. 1997; 21: 619-625. | 16. Stallone DD, et al. Int J Obes. 1991; 15(11): 775-80. | 17. Egger G, et al. Int J Obes Relat Metab Disord. 1996; 20(3): 227-31. | 18. Caan B, et al. Int J Obes Relat Metab Disord. 1994; 18(6):397-404. | 19. Shadid S, Jensen MD. Diabetes Care 2003; 26: 3148-3152. | 20. Carr D, et al. Diabetes 2005; 54: 340-347. | 21. Purnell J, et al.. J Clin Endocrinol Metab. 2000; 85: 977–982. | 22. Ross R, et al. Ann Internal Med. 2000; 133: 92-103. | 23. Ross R, et al. Obesity Res. 2004; 12 (5): 789-798. | 24. Park HS, Lee K. Diabetic Med 2004; 22: 266-272. 25. Preparatomtale

alli®, 60 mg hard kapsel. Orlistat. Indikasjon: For vektreduksjon hos overvektige voksne (body mass index (BMI) ≥28 kg/m2) og bør brukes i kombinasjon med en diett som er lettere kalori og fettredusert. Dosering: Voksne fra og med 18 år: Inntill 1 kapsel 3 ganger daglig sammen med et hovedmåltid i opp til 6 måneder. Lege må kontaktes hvis patient ikke oppnår vekttap i løbet af 12 uker. Diett og treningsprogram bør startes før behandlingsstart. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Samtidig behandling med ciklosporin. Kronisk malabsorpsjonssyndrom. Kolestase. Graviditet. Amming. Samtidig behandling med warfarin eller andre orale antikoagulantia. Interaksjoner: Ciklosporin, orale antikoagulantia, orale prevensjonsmidler, levotyroksin, antiepileptika, fettløselige vitaminer, akarbose, amiodaron. Forsiktighetsregler: Lege bør konsulteres ved nyresykdom, ved behandling med amiodaron eller levotyroksin eller ved behandling for hypertensjon, hyperkolesterolemi, diabetes eller epilepsi da dosene av disse kan måtte justeres. Risiko for gastrointestinale symptomer kan øke ved fettrik diett. Et multivitaminpreparat bør tas ved sengetid. Lege bør kontaktes ved rektal blødning. I tilfeller med kraftig diaré anbefales bruk av et ekstra prevensjonsmiddel for å forebygge en mulig redusert effekt av orale prevensjonsmidler. Bivirkninger: Svært vanlige: oljeaktig lekkasje fra rektum, flatus med tarmtømming, kraftig avføringstrang, fettrik/oljeaktig avføring, oljeaktig utflod fra endetarmen, flatulens, løs avføring. Vanlige: abdominalsmerter, avføringsinkontinens, flytende avføring, økt defekasjon, uro. Ikke kjent: Redusert protrombin og økt INR, overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaksi, bronkospasmer, angioødem, pruritus, hudutslett og urtikaria, divertikulitt, pankreatitt, mild rektal blødning, oksalatnefropati, hepatitt, kolelitiase, økning i transaminaser og alkalisk fosfatase, bulløse erupsjoner. Pakningsstr. 84 stk. Reseptgruppe: F. Glaxo Group Limited, UK er innehaver av markedsføringstillatelsen. alli® er et varemerke som tilhører GlaxoSmithKline-gruppen.

Alle systemer for legemiddelhåndtering er ikke likeverdige. Et er unikt: PhaSeal – Det eneste system for lukket legemiddelhåndtering som er klinisk dokumentert.

PhaSeal er et unikt, lukket system som forhindrer søl og spredning til arbeidsmiljøet ved tilberedning og administrering av cytostatika, antibiotika og andre legemidler som kan være skadelige under arbeidsmiljømessig eksponering. For mer informasjon, besøk PhaSeal.com.