Farmasiliv 1-2013

1-2013

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Sairan Palani er ny regionsleder i sør:

- Dette brenner jeg for Fusjonsutredningen

Død i hver dråpe

Er unge fedre best?

Innhold

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Opplag: 4400 eks

Fusjonsutredningen:

Et virkemiddel, ikke et mål

Utredningen om Farmasiforbundet skal bli en del av et større forbund er i full gang.

- En eventuell fusjon er et virkemiddel for å oppnå målet om mer faglig fokus og sterkere yrkesidentitet, fusjon er ikke et mål i seg selv, sier forbundsleder Irene Hope og nestleder Bodil Røkke Havig.

Regionsleder Sairan Palani:

- Alltid klar for noe nytt

Sairan Palani (30) er nyvalgt leder for Farmasiforbundets Region sør. – Dette er en stor utfordring for meg, men jeg er alltid klar for å prøve noe nytt, sier Kristiansandjenta.

Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

side 6

Design og trykk: 07 Media as Neste utgave: Nr. Matr.frist 2 05.04

«Død i hver dråpe»:

Kriminelt veivalg Utgivelse 23.04

Forsidefoto: Bente Bjercke Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

1

Anny Koksæther har hatt mange ulike roller i apotek – bud, apotektekniker, produksjonsfarmasøyt, 1. provisor, bestyrer og apoteker. Utstyrt med 20 års erfaring fra apotekarbeid og en velutviklet fantasi bestemte hun seg for å gripe pennen fatt og bli krimforfatter.

side 12

Farmaka AS:

Nøyaktig dosering

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

side 4

Bak en diskret dør midt i Askim sentrum ligger Farmaka, som pakker multidose til 27 000 pasienter. – Dagene går veldig fort på jobb, forteller apotektekniker Mona Moseby.

side 14 2 • farmasiliv 1/2013

Forbundslederen

Økt satsing på yrkesrollen Farmasiforbundet gir deg trygghet og hjelp når du trenger det, enten det er knyttet til lønns- og arbeidsvilkår eller konflikter på arbeidsplassen. Men vi ønsker å være så mye mer enn det.

Vi ønsker å bidra til å utvikle yrkesrollen som apotektekniker, med bedre etter- og videreutdanning, mer spesialisering, og til å legge til rette for nye og utvidede oppgaver. Kort sagt, vi ønsker å bidra til at apotekteknikeren også i fremtiden skal være en viktig aktør i apotekene og at jobben som apotektekniker skal være spennende og meningsfylt.

Dette året jobber vi med flere store prosjekter knyttet til dette. Vi har endret og forbedret vår tillitsvalgtopplæring, vi har fått på plass en fagsjef i sekretariatet, og sist, men ikke minst – vi utreder om det er riktig av Farmasiforbundet å bli en yrkesorganisasjon med tilknytning til et større YS-forbund. Du kan lese mer om dette andre steder i bladet.

«Vi ønsker å bidra til at apotekteknikeren også i fremtiden skal være en viktig aktør i apotekene.»

Mitt ønske er at du som medlem engasjerer deg i debatten om hvordan Farmasiforbundet best mulig skal ivareta dine interesser framover. Bruk de skriftlige kanalene som er tilgjengelig for debatt – websiden, Facebook-siden og Farmasiliv – og bli med på møter og samlinger i din region. Det er medlemmene som er Farmasiforbundet – og vi er her for at du skal få det best mulig i ditt yrke og på din arbeidsplass.

Farmasiforbundet har åpnet en ny arena for debatt på farmasiforbundet.no, kalt «Meninger».

Målet er enda mer dialog – hører vi fra deg?

farmasiliv 1/2013 • 3

Aktuelt

Fusjonsutredningen:

Et virkemiddel, ikke et mål Utredningen om Farmasiforbundet skal bli en del av et større forbund er i full gang.

- En eventuell fusjon er et virkemiddel for å oppnå målet om mer faglig fokus og sterkere yrkesidentitet, fusjon er ikke et mål i seg selv, sier forbundsleder Irene Hope og nestleder Bodil Røkke Havig.

Tekst: Vetle Daler, Foto: Bente Bjercke - Det viktigste vi driver med i Farmasiforbundet er gode og trygge lønns- og arbeidsforhold, og utvikling av faget og yrket vårt. Vi har bestemt oss for å satse knallhardt på begge disse områdene i år, sier forbundsleder Irene Hope og nestleder Bodil Røkke Havig. – Den første testen på om vi klarer å gjennomføre dette, er lønnsoppgjøret. Vi er nå i full gang med å etablere en konfliktberedskap, det vil si at vi for første gang vil være godt rustet til å streike, hvis vi ser at det blir nødvendig i årets lønnsoppgjør. Arbeidet med å velge ut hvilke apotek som eventuelt skal tas ut i streik er snart fullført, og tillitsvalgte fra apotek som eventuelt blir berørt blir innkalt til kurs i april.

Yrkesorganisasjon Det andre store prosjektet Farmasiforbundet jobber med dette året, er planene om fusjon med et annet YS-forbund. - Vi har kommet fram til at tiden nå er moden for å utrede en fusjon med enten Parat eller Delta. I så fall vil Farmasiforbundet bestå som en egen yrkesorganisasjon underlagt et av disse to forbundene, sier Irene Hope.

- Det er viktig å understreke at en eventuell fusjon er et virkemiddel for å oppnå målet om mer faglig fokus og sterkere yrkesidentitet, fusjon er ikke et mål i seg selv, sier forbundslederen. – Målet vårt er å kunne satse mye mer på å utvikle yrkesrollen som apotektekniker, med bedre etter- og videreutdanning, mer spesialisering, og til å legge til rette for nye og utvidede oppgaver. Vi ønsker å bidra til at apotekteknikeren også i fremtiden skal være en viktig aktør i apotekene og at jobben som apotektekniker skal være spennende og meningsfylt, utdyper Irene Hope. Fusjon er et av tiltakene som kan være med å bidra til dette. – Vi har allerede gjort noen grep – vi har forbedret tillitsvalgt­ opplæringen og vi har fått på plass en fagsjef i sekretariatet, forteller nestleder Bodil Røkke Havig, som er en viktig

4 • farmasiliv 1/2013

medspiller i arbeidet med det faglige. – Jeg er glad for at vi nå har dette høyt opp på agendaen, sier hun.

Faget og yrket I februar var alle Farmasiforbundets sentrale tillitsvalgte samlet til konferanse på Gardermoen. Her møttes sentralstyre, hovedtillitsvalgte, regionsstyrer og sekretariat for to intense møtedager hvor temaet var forbundets framtid.

- På konferansen hadde vi besøk av ledelsen i Parat og Delta som presenterte sine organisasjoner for oss. Yrkes­organisasjoner i disse to organisasjonene var også representert, forteller sekretariatsleder Arve Sigmundstad. - En av grunnene til at vi ser på mulighetene for å gå sammen med et større forbund er at vi ser at vi trenger profesjonell kompetanse på en del ting som vi ikke har i sekretariatet i dag. Både Parat og Delta har denne kompetansen, sier han. - Vi trenger bedre synliggjøring av apotekteknikere som autorisert helse­personell med høy faglig kompetanse både internt og ekstern, og vi trenger å opprettholde og styrke yrkesstoltheten for faget vårt. Hvis vi blir en del av et større forbund, vil «moder­forbundet» ta seg av tariffsakene, slik at vi kan konsentrere oss om å utvikle faget og yrket, sier forbundsleder Irene Hope.

Forhandlingsutvalg Det er nedsatt et forhandlingsutvalg som allerede er i dialog med de aktuelle forbundene. Forhandlingsutvalget består av Liv Reisch (fra de hovedtillitsvalgte), Wenche Haakedal (fra regionene), samt forbundsleder Irene Hope, og med sekretariats­ leder Arve Sigmundstad som sekretær.

Det er til syvende og sist Farmasiforbundets representantskap som skal avgjøre om vi skal gå for en fusjon. Et ekstra­ ordinært representantskapsmøte som tar stilling dette, vil sannsynligvis gå av stabelen i slutten av dette året.

Aktuelt

«Det viktigste vi driver med i Farmasiforbundet er gode og trygge lønns- og arbeids­ forhold, og utvikling av faget og yrket vårt.»

Forbundsleder Irene Hope (f.v.), første nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen (Delta) og forbundsleder Hans-Erik Skjæggerud (Parat).

Hovedtillitsvalgt Liv Norlid (f.v), Sykehusapotekene Nord-Norge, hovedtillitsvalgt Gunvald Iversen, Sjukehusapoteka Vest og forbundsleder Irene Hope.

Grete Kambuås (f.v) og Målfrid Flåt Gresdahl, Region midt og Anne Grete Fengås, Region øst.

farmasiliv 1/2013 • 5

Hovedsaken

Regionsleder Sairan Palani:

- Alltid klar for noe nytt Sairan Palani (30) er nyvalgt leder for Farmasiforbundets Region sør.

– Dette er en stor utfordring for meg, men jeg er alltid klar for å prøve noe nytt, sier Kristiansand-jenta.

Tekst: Vetle Daler, Foto: Bente Bjercke Sairan Palani lever etter eget utsagn sine glade dager som apotektekniker i Kristiansand, og vervet som regionsleder kom litt brått på henne sist høst. Med seg i styret i Region sør har Sairan Anne Britt Skomedal, Siri Konsmo og Henriette Varøy, som alle er «ferske» i regionsstyresammenheng. – At jeg ble valgt var egentlig helt tilfeldig, jeg var på tillitsvalgtsamling og årsmøte i oktober, og ingen hadde meldt seg til styret. Da jeg ble foreslått, begynte jeg først å le, og prøvde å påstå at dette ikke var noe for meg. Jeg studerte på det tidspunktet, og skulle ha eksamen i desember, så dette var ikke noe jeg hadde vurdert. Men da jeg ble forklart hva jobben gikk ut på, og dessuten ble lovet hjelp, slo jeg til likevel, forteller Sairan, og fortsetter: - Jeg ser på det som en stor utfordring, men jeg har alltid lyst til å prøve noe nytt, og er som regel klar for utfordringer.

Stolt og takknemlig

Trives kjempegodt Sairan kom til Norge for 13 år siden sammen med mor, far og sju søsken, og er opprinnelig fra Kurdistan. – Foreldrene mine er fra den iranske delen av Kurdistan, mens jeg er oppvokst i den irakiske delen. Dessverre er Kurdistan fortsatt ikke et eget land, sier hun. At Sairan endte opp som apotektekniker var også tilfeldig. – Jeg hadde egentlig planlagt å ta allmenn påbygging, men ble fristet til å begynne på apotekteknikerutdanningen isteden. Der trivdes jeg veldig godt, og jeg trives også kjempegodt på apoteket. Men det er ikke utenkelig at jeg kommer til å gjøre noe annet senere. Jeg er veldig åpen for forandringer, sier Sairan Palani.

Fakta

Når hun nå har fått noen uker på seg til å la valget synke inn, er Sairan topp motivert for oppgaven.

- Jeg gleder seg til å komme ordentlig i gang og ta fatt på oppgavene sammen med resten av styret. Jeg er stolt og takknemlig over å bli valgt til regionsleder i Farmasiforbundet, og vil gjøre mitt beste for medlemmene.

Dette er noe jeg brenner for nå, og jeg er åpen for kritikk og glad for tilbakemeldinger fra medlemmene, sier hun.

6 • farmasiliv 1/2013

Navn: Sairan Palani Alder: 30 Bosted: Kristiansand Arbeidssted: Apotek 1 Sørlandssenteret Tillitsvalgt siden: 2008 Utdanning: Apotekteknikerlinja, Vennesla videregående skole. Ett år med markedsføring på Universitetet i Agder.

Familie: Singel, ingen barn Interesser: Være sammen med familie og venner, trene, veldig glad i å reise.

Hovedsaken

farmasiliv 1/2013 • 7

Aktuelt

Nordmenn sier ja til organdonasjon Når ulykken først er ute, sier de fleste ja til å donere organer. Dette viser tall fra OUS Rikshospitalet. Kun 17 prosent av de pårørende sier nei på vegne av den avdøde.

– Det ser ut til at folk flest har god kunnskap om organ­ donasjon, og vet hvor viktig det er å fortelle sine nærmeste at man sier ja, sier Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon. – Vi arbeider for at befolkningen skal si ja til organdonasjon og slik redde liv. Trygghet til temaet og et godt møte med donorsykehuset er avgjørende for utfallet, sier hun.

I Stiftelsen Organdonasjon er de fornøyde med at så mange er positive til saken, og at dette kommer frem i rapporten fra OUS Rikshospitalet.

– Dette viser at befolkningen ser på organdonasjon som en god ting. At organdonasjon kan redde andre menneskers liv, kan føles som en trøst i en ellers vanskelig situasjon, avslutter Lundin Kuhle.

Norge ligger i toppsjiktet i Europa hva gjelder organdonasjon og transplantasjon, og langt foran våre naboland Sverige og Danmark. Likevel står til enhver tid rundt 300 pasienter på ORGANDONASJON venteliste for et livreddende organ.

EN GAVE FOR LI VE T

Dropper medisiner når fargen endres Nye blodfortynnende En amerikansk forskergruppe har undersøkt om folk kvier seg for å ta piller som ser annerledes ut enn det de er vant til.

- Vi fant at endring i pillefarge medfører økt risiko for at pasienter slutter å ta medisiner de er foreskrevet, sier hovedforfatter på studien Aaron Kesselheim.

En norsk lege forteller imidlertid forskning.no om noe annet som kan få pasienter til å slutte på kopimedisiner.

- Særlig med kolesterolsenkende har det vært mange pasienter som har reagert på byttet. De har fått flere bivirkninger og rett og slett tålt kopimedisinen dårligere enn originalpreparatet, sier allmennlege på legevakten i Oslo, Tanja Tomasevic. Det hevdes også at fargestoffet i piller kan gi allergiske reaksjoner.

Ettersom pillefarge bare er tilsatt fargestoff foreslår Kesselheim og resten av den amerikanske forskergruppen å endre regelverket, slik at farge må følge virkestoff i større grad. (forskning.no)

I år kommer tre nye blodfortynnende legemidler på blå resept. 1. februar startet apotekene en nasjonal dugnad for å hjelpe pasientene med å bruke legemidlene riktig.

Alle ansatte i apoteket skal ha gjennomgått en opplæring før tjenesten settes i gang nasjonalt. I samarbeid med Apotekenes kompetanse og opplæringssenter (Apokus), er det laget to e-læringskurs innen tromboseprofylakse. Alle de 2600 farmasøytene i apotekene skal ha gjennom­ ført denne opplæringen i løpet av januar. I tillegg skal alle de 6500 helsearbeiderne i landets apotek ha gjennomført en generell kampanjeopplæring som gir en innføring i målsetting for og praktisk gjennomføring av tjenesten i apoteket.

- Aldri før har en så omfattende informasjonskampanje blitt gjennomført i norske apotek. Vi skal evaluere tiltaket for å dokumentere gjennomføringsgraden og pasientenes oppfatning av tjenesten. Apotekforeningen håper erfaringene vil bidra til at vi i fremtiden kan gjennomføre tilsvarende tjenester med offentlig finansiering, sier Per Kristian Faksvåg. (apotek.no)

8 • farmasiliv 1/2013

Hostehjelp for hele familien!

Hva er ditt drømmekurs?

Hva ønsker du å lære mer om? Apokus ønsker å få dine innspill til kurs som skal komme i 2014.

Ved å bruke 5-7 minutter kan du være med på å forme det bransjefelles kurstilbudet for legemiddelrådgivere i 2014.

Alle som har svart innen 1. mars kan være med i trekningen av et Universal gavekort på kr. 1000.-.

Undersøkelsen finner du på apokus.no

Hun mener saltvannsspray er et bedre valg til barn under 12 år. Studier har nemlig vist at det ikke er noen forskjell på effekten av vanlig slimavsvellende nesespray og saltvanns­ spray for personer i denne aldersgruppen. Seniorrådgiver ved Legemiddelverket Hilde Samdal bekrefter dette.

- En gjennomgang i 2008 viste at bruken av slimavsvellende medisiner er dårlig dokumentert på barn under 12 år, og selv om alvorlige bivirkninger er sjeldne, er risikoen større hos barn under to år, sier Samdal. Til barn under to år anbefaler man først og fremst saltvanndråper eller saltvannsspray mot tett nese.

Tegn på forgiftning etter bruk av nesespray: - Nervøsitet - Sløvhet - Uro - Bleke, kalde hender og føtter - Hjertebank - Hurtig eller ujevn puls - Blodtrykksstigning (klikk.no)

Tips til tett nese: - Bruk sugeballong - Hev hodeenden på sengen - La barna drikke mye - Bruk saltvannsspray - Drypp morsmelk i nesen til babyen hvis du ammer

Kjøpes reseptfritt på alle apotek. Til korttidsbehandling av seigt slim i forbindelse med vedvarende luftveissykdommer. Les pakningsvedlegget nøye. artell.no

- Det er fort gjort å gi overdose av nesespray til små barn, så selv om det finnes nesespray som kan tas fra fire ukers alder, anbefaler jeg ikke dette med mindre det skjer i samråd med lege, sier helsesøster Hege Christine Sørensen til Foreldre & Barn.

Fjern slimet – så fjerner du hosten Bisolvon finnes i ulike varianter og smaker for hele familien.

www.bisolvon.no www.facebook.com/bisolvon.no

bromheksin

Utdanningsstipend

Små barn bør ikke bruke nesespray

Nyhet!

Familiepakning – nå reseptfri

Farmasiforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte utdanning og kompetanse­utvikling for Farmasiforbundets medlemmer.

Det gis i utgangspunktet kun støtte til løpende studier, ikke studier som er gjennomført.

Søkeren må ha vært medlem i Farmasiforbundet i minst ett år ved den aktuelle søknadsfristen.

I tillegg må man være yrkesaktiv eller ha permisjon i henhold til lover og avtaler.

Det kan søkes om stipend til studier på heltid eller deltid - ved universiteter og høyskoler - videregående skoler -e ller tilsvarende i regi av voksenopplæringsorganisasjoner Søknader behandles individuelt.

Søknadsfrist: 15. mars 2013 Nærmere opplysninger om stipendordningen og søknadsskjema får du ved å henvende deg til Farmasiforbundets sekretariat: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo Tlf sentralbord: 22 99 26 60.

E-post: office@farmasiforbundet.no Skjemaet ligger også på www.farmasiforbundet.no

farmasiliv 1/2013 • 9

A13_0021/02.13

Aktuelt

Fungerer som YS-leder Jorunn Berland, 1. nestleder i YS, fungerer som YS-leder frem til valget på ny leder 7. mars. Dette skjer som følge av at Tore Eugen Kvalheim har trukket seg.

I begynnelsen av februar ble det klart at Tore Eugen Kvalheim går av, for å tiltre stillingen som direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

I følge YS’ vedtekter rykker 1. nestleder automatisk opp når en sittende YS-leder går av. Det innebærer at Jorunn Berland vil fungere som YS-leder frem til 7. mars. Da er det innkalt til representantskaps­møte i YS, hvor det skal velges ny leder frem til ordinært valg høsten 2014. I denne perioden fortsetter Jorunn Berland også som leder av Finansforbundet. (ys.no)

E-resept i bruk i alle apotek - Alle de 737 apotek i Norge er nå klare til å ta imot e-resepter, og som pasient kan man dermed gå til et hvilket som helst apotek og hente ut reseptmedisinene sine, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen.

• Den nye pillen Paracetduo kan brukes av personer som er over 15 år og inneholder bortimot like mye koffein som en kopp kaffe.

• Les pakningsvedlegget godt, blant annet advares det mot overdrevent inntak av kaffe eller te mens man tar tablettene.

- Det er en viktig milepæl for helseNorge at e-resept er tatt i bruk over hele landet. Det bidrar til å redusere faren for feilmedisinering og falske resepter. Apotekforeningen har gjennom sitt del-eide datterselskap, Espire, utviklet og rullet ut en ny versjon av apotekenes fagsystem, FarmaPro 5, slik at alle landets apotek kan ta i bruk e-resept, sier Wistner.

Apotekene har på sin side arbeidet målerrettet med å sikre innføring av den nye løsningen i samarbeid med nasjonale myndigheter og leverandører. Den første installa­ sjonen av FarmaPro med e-resept skjedde i 2011 og det er hentet inn mange erfaringer siden den gangen.

- Vi vil, sammen med våre medlemmer og samarbeids­partnere, ta med disse erfaringene inn i et arbeide for kontinuerlig forbedring av FarmaPro 5 og e-resept som helhet, avslutter Terje Wistner.

(legemiddelverket.no)

(apotek.no)

Økning i salg av legemidler utenom apotek Salg av reseptfrie legemidler utenom apotek hadde en svak økning i 2012, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Årsaken er økt salg av røykeavvennings­midler og midler mot allergi. Det var ingen økning i salget av reseptfrie smertestillende legemidler, verken i daglig­varehandelen eller i apotek. (fhi.no)

Paracet med koffein En kombinasjonspille med paracetamol og koffein ble lansert 1. februar.

Pillen selges bare i apotek. Legemiddelverket mener koffeintillegget er unødvendig for de fleste pasienter.

Godkjenningen av slike legemidler skjer på vitenskapelig bakgrunn, ved at man vurderer nytte og risiko for legemiddelet. Det finnes dokumentasjon på at å tilsette koffein kan være til hjelp for noen pasienter fordi de minsker behovet for å ta sterkere medisiner. - Men for de aller fleste er koffeintillegget unødvendig, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

10 • farmasiliv 1/2013

A13_0021/02.13

Representantskapsmøtet 2012

Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi

85 000

medlemme r har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys.

farmasiliv 1/2013 • 11

Aktuelt

Kriminelt veivalg Anny Koksæther har hatt mange ulike roller i apotek – bud, apotektekniker, produksjonsfarmasøyt, 1. provisor, bestyrer og apoteker. Utstyrt med 20 års erfaring fra apotekarbeid og en velutviklet fantasi bestemte hun seg for å gripe pennen fatt og bli krimforfatter.

Tekst og foto: Kristin Rosmo

«Noen tidligere kolleger føler kanskje at jeg har skrevet om dem» Inspirasjon til rollefigurene i boken har hun i stor grad fått gjennom mange års erfaring med apotekarbeid. Hun har arbeidet ved en rekke apotek i Trondheim og andre steder i landet, og var apoteker på Tiller apotek i 6 år fram til 2001.

– Noen tidligere kolleger føler kanskje at jeg har skrevet om dem, men personlighetene ved apoteket Hauken er oppdiktet av meg. Anny benekter likevel ikke at en bit av henne selv gjenspeiles i boken.

Maktkamp og posisjonering er en del av settingen i boken.

– Jeg har selvsagt opplevd noe av dette gjennom årene i apotek. Men i «Død i hver dråpe» smører jeg litt tjukt på.

Personlig har jeg stort sett opplevd et godt samarbeid mellom de ulike yrkesprofesjonene i apotek. Apotekteknikere har jeg stor respekt for – de har så mye kunnskap, og jeg har lært

12 • farmasiliv 1/2013

svært mye av dem, sier den tidligere apotekeren engasjert.

– Apotekteknikere er fullt ut berettiget den plassen de har i apotekene. Yrkesgruppen har all grunn til å kjempe for arbeidsvilkår som gjør at de kan fortsette å utøve yrket sitt på en faglig forsvarlig måte. Fortsett å ta vare på yrkesstoltheten, er Annys oppriktige oppfordring til apotekteknikerne i norske apotek.

Da Anny Koksæther solgte Tiller apotek, fikk hun en unik mulighet for å gjøre nye ting. – Etter noen år med ulike typer jobber og noen studier forsto jeg endelig at jeg måtte gjennomføre det jeg egentlig drømte om: å skrive krim. Anny fulgte hjertet, og satte rett og slett i gang med å skrive. – Jeg elsker friheten denne jobben gir meg, fantasien får løpe fritt, jeg lærer mye nytt og det er en merkelig opplevelse å få tilbakemeldinger fra helt ukjente mennesker som har sittet oppe hele natten og lest det jeg har skrevet.

Anny er travelt opptatt med neste bok allerede. Handlingen tar bl.a. for seg forhold innen legemiddelindustrien og alternativ medisin. – Jeg synes det er spennende å ta opp problemstillinger som det ikke finnes to-streks-svar på.

I «Død i hver dråpe» reises spørsmål om bl.a. barmhjertighetsdrap. Jeg gir ingen svar, men håper at bøkene mine bidrar til refleksjon rundt noen etiske dilemmaer. Ikke minst hos apotekarbeidende kolleger!

Kanskje blir det litt lettere å velge påskelektyre i år?

Fakta

Bokdebutanten Anny Koksæther har skrevet krim med apotekmiljøet rundt det fiktive apoteket Hauken som bakteppe. Boken «Død i hver dråpe» er en jordnær krim med barmhjertighetsdrap, pillemisbruk, løgner, hemmeligheter og menneskeskjebner som ingredienser. Arenaen dramaet utspiller seg på er velkjent for apotekansatte, og det er lett å kjenne seg igjen i mye av det som foregår på apoteket Hauken. Men forhåpentligvis ikke alt!

Det var spesielt en situasjon i forbindelse med destruksjon av innleverte legemidler som satte i gang tankene om å skrive krim.

– Jeg sto plutselig med et glass stryknin i hånden. Tenk om jeg bare puttet det i lommen og tok det med hjem? undret Anny.

Navn: Anny Koksæther Alder: 49 år Stilling: Forfatter Aktuell med: Apotek-krimmen «Død i hver dråpe», utgitt høsten 2012.

Aktuelt

K a a fa F

I Anny Koksæthers krim må politietterforsker Joakim Wiberg arbeide seg gjennom apotekets indre liv, der hevn, løgner, intriger, gamle lojalitetsbånd og tilgang til dødelige medikamenter skjuler den ene sannheten etter den andre.

Død i hver dråpe Katarina Grimstad er daglig leder av Hauken apotek, og bærer på en fryktelig hemmelighet. Når hennes mørke fortid innhenter henne, blir hun tvunget til å handle. Samtidig blir en av apotekets kunder funnet drept, og politietterforsker Joakim Wiberg må lede sin første drapssak. Han arbeider seg gjennom apotekets indre liv, der hevn, løgner, intriger, gamle lojalitetsbånd og tilgang til dødelige medikamenter skjuler den ene sannheten etter den andre.

farmasiliv 1/2013 • 13

Aktuelt

Nøyaktig dosering Bak en diskret dør midt i Askim sentrum ligger Farmaka, som pakker multidose til 27 000 pasienter. – Dagene går veldig fort på jobb, forteller apotektekniker Mona Moseby.

Tekst og foto: Vetle Daler

14 • farmasiliv 1/2013

Aktuelt

Hver enkelt dosepakke blir fotografert og kontrollert på en pc-skjerm

Bak denne døra i Askim sentrum finner vi Farmaka AS

Hver eneste pose påtrykkes navn og klokkeslett for når medikamentene skal inntas

Rundt 70 ansatte sørger for at medisinene leveres til rett person og til rett tid

Hos Farmaka i Askim jobber rundt 70 personer med forskjellig bakgrunn – blant annet farmasøyter, sykepleiere og apotekteknikere. Mona Moseby er en av dem. Hver måned sørger hun og hennes kolleger for at multidose leveres til rett pasient til rett tid, enten de henter dosene sine på apoteket eller får dem utlevert på sykehjem eller av hjemmetjenesten.

Hver eneste pose påtrykkes navn og klokkeslett når medikamentene skal inntas. Her er det ingen tvil om at nøyaktighet står i høysetet, ikke minst i Monas avdeling, produksjonsstyring. Her planlegges dagens produksjon i detalj, før ordrene går til produksjonsavdelingen.

- Vi har strenge rutiner, slik at det ikke oppstår feil. Her kan man ikke ha holdningen at det ikke er så nøye, smiler Mona Moseby, som er vant til deadlines flere ganger daglig. – Det kan være stressende innimellom. Hvis vi somler forsinker det hele prosessen. Så dagene går veldig fort, det er ikke tid til å kjede seg på jobb.

Trykkeavdeling Hos Farmaka jobber også legesekretærer og mennesker med andre utdanninger innen helsevesenet. - Har man en helsefaglig utdanning, har man en grunnleggende

farmasiliv 1/2013 • 15

Aktuelt

1. Mona Moseby (t.v) og Mette Blekken er to av apotekteknikerne som jobber med multidose i Askim 2. En av pakkemaskinene, hvor piller og tabletter blir dosert riktig i hver pose 3. Nøyaktig kontroll er svært viktig hos Farmaka i Askim

1

2

3

4

basiskunnskap som gjør at man kan jobbe flere steder, mener Mona Moseby.

Farmaka pakker ikke flytende legemidler, heller ikke smeltetabletter, men ellers det meste av piller og tabletter. Her finnes til og med den egen «trykkeavdeling», hvor flere ansatte jobber med å trykke ut tabletter av blisterpakker. Alt som sendes ut fra Askim-bedriften kontrolleres grundig.

- Multidose letter hverdagen for mange pasienter, og frigjør sykepleierne på sykehjem og i hjemmesykepleien til andre ting enn å legge i dosetter, sier Mona Moseby.

4. Daglig går flere store sendinger med multidose fra Farmaka ut til hele landet

å gå opp med ugunstige arbeidstider på apoteket. - En arbeidstid fra åtte til fire lar seg bedre forene med familieliv.

Jeg har ingen planer om å gå tilbake til apotek, jeg trives veldig godt her, sier Mona, og utdyper: - Jeg har mange gode kollegaer, som jeg kan prate med alt om - på godt og vondt.

Det er her jeg har min tilhørighet, gode kollegaer har blitt til gode venner, som også treffes på fritiden. Hun innrømmer imidlertid at hun av og til savner den direkte kundekontakten.

- Men yrkesstoltheten er ikke borte selv om man velger et annet arbeidssted enn apotek, understreker Mona Moseby.

Fakta

Mona sluttet på apotek for åtte år siden, først og fremst fordi hun ble alenemor, og dermed ble det vanskelig å få dagene til

Navn: Mona Moseby Alder: 41 Bosted: Skiptvet Familie: Gift, ett barn + tre «bonusbarn» Apotektekniker siden: 1993

Fakta

Yrkesstolthet Farmaka AS har spesialisert seg på pakking av multidose/endose. Firmaet holder til i Askim og ble etablert i 1999. Farmaka eies av Alliance Healthcare Norge som er en del av Alliance Boots Limited (UK) og Boots Norge.

Det hele startet med 3 ansatte, 1 pakkemaskin og 30 pasienter som skulle ha multidose. Farmaka har siden oppstart vokst jevnt og pakker i dag multidose til ca 27 000 pasienter.

16 • farmasiliv 1/2013

Annons

Aktuelt

farmasiliv 1/2013 • 17

Annons Itensive.Clinic.Farmasliv.indd 1

2013-02-08 13.36

Kompetanse

Utdanningen under lupen Denne våren deltar Farmasiforbundet i en arbeidsgruppe, nedsatt av Utdanningsdirektoratet, for å gjennomgå yrkesutdanningen for apotekteknikere.

Tekst: Berit Regland Arbeidsgruppen er partssammensatt og består av seks personer. Disse representerer arbeidsgiverne gjennom KS, Spekter og Virke, og arbeidstakerne gjennom YS og LO, i tillegg er det deltakelse fra Utdanningsforbundet. I praksis har deltakerne bakgrunn fra apotekkjedene, sykehusapotek, to fra skolene med apotekteknikerlinje, en apotektekniker som jobber i apotek og Farmasiforbundet (utpekt av YS).

Denne sammensetningen gir en bred og god kompetanse for å foreta gjennomgang av utdanningen.

Lærefag eller skolefag?

Arbeidsgruppen har et mandat som beskriver arbeidet og som skal resultere i en rapport. Denne rapporten skal leveres innen 1. juni 2013. Arbeidsgruppen skal vurdere framtidig utdanningsmodell og vurdere konsekvenser av ulike modeller.

Her er det spørsmål om utdanningen kan egne seg som

lærefag eller om det skal fortsette å være skolefag som i dag.

Arbeidsgruppen skal vurdere det faglige innholdet når det gjelder framtidig kompetansebehov både for sykehus- og privatapotek. Eksempelvis på bakgrunn av hvilke arbeids­ oppgaver apotekteknikeren skal løse og hva slags opplæring det er behov for.

Viktig tema Arbeidet er både viktig og interessant, det viser et stort behov for å ha arenaer hvor utdanning, kompetanse og rekruttering kan drøftes. Farmasiforbundet er også engasjert i en god dialog med lærerne på vår utdanning, i år 13 steder i landet.

For Farmasiforbundet er satsingen på utdanning og kompetanse plassert høyt opp på agendaen. Her trengs det engasjement fra alle deler av forbundet og det er viktig å få arbeidsgiverne interessert i dette viktige temaet.

Foto: Bente Bjercke

18 • farmasiliv 1/2013

Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar

foto: vegard breie

Grønt Punkt sikrer at all emballasje som kildesorteres og samles inn blir gjenvunnet. Hvis dere bruker eller produserer produkter med emballasje uten å være medlem, er det noen andre som må ta regningen. Bli medlem slik at vi får en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Kontakt oss på www.grontpunkt.no eller ring 22 12 15 00

circus.no

8– nåAVvil vi10ha med ERdeMED siste

Pensjon

Snart pensjonist eller bare halvveis?

Her er noen små tips om hva du bør tenke på når du runder 30, passerer 40, er i 50-årene eller nærmer deg tiden du kan ta ut pensjon.

Tekst: Torunn Dillan Pedersen

Pensjon 30 + Mange stifter familie og kjøper sin første bolig i 30-årene. Om du ikke tenker så mye på alderpensjon ennå, må du vite at uføre- og etterlattepensjon er minst like viktig. Det gir deg økonomisk sikkerhet dersom uhellet er ute.

Kanskje vurderer du å være hjemme med barn i en periode.

Eller kanskje drømmer du om å reise jorden rundt ett år eller har lyst til å sette deg på skolebenken. Valget er ditt, men husk å sjekke hva som skjer med pensjonsopptjeningen hos arbeidsgiver dersom du er i permisjon, velger å jobbe deltid eller bor i utlandet en periode. Jo lenger pause du tar fra jobben, desto mindre blir nemlig pensjonen din.

Ny opptjeningsmodell i folketrygden Før reformen ble pensjonen beregnet ut fra de 20 beste årene, også kalt besteårs­regelen.

Men da pensjons­ reformen trådte i kraft i 2011, ble det innført en ny opptjenings­modell for alderspensjon i folketrygden. Hvis du er født etter 1963, teller all inntekt med i opptjening av alderspensjon i folketrygden. Dette kalles alleårs­regelen, og kan sammen­ lignes med at du putter penger på en sparegris. Alt du tjener

20 • farmasiliv 1/2013

opp i pensjon blir samlet i en pensjonsbeholdning, og det er størrelsen på denne beholdningen som avgjør hvor mye du får i pensjon. Dermed får et friår direkte betydning for pensjonen din.

Pensjon 40 + Når du er i 40-årene, er du i ungdommens alderdom. Men selv om du allerede nærmer deg halvgått løp i yrkeslivet, kan du fortsatt påvirke den fremtidige pensjonen din i stor grad.

Hvis du ikke allerede har gjort det, bør du skaffe deg en oversikt over hva du har tjent opp i pensjon og få en prognose på hva du vil få fra folketrygden og tjenestepensjonsordningene til sammen når du blir pensjonist. Kanskje ser du at du bør spare noen kroner ved siden av slik at du har nok å rutte med som pensjonist.

Medlem i POA? Hvis du er medlem i Pensjonsordningen for apotek­virksomhet (POA), kan du kontakte Statens pensjonskasse. Er du født i 1953 eller tidligere, kan du få en pensjons­ prognose. Er du født i 1954 eller senere, kan du få vite hvor lang opptjeningstid du har – men ikke få en prognose over hvor mye du får i samlet pensjon fra POA og folke­trygden.

Pensjon

Det er fordi regelverket innen offentlig tjeneste­pensjon, som POA er nært knyttet til, foreløpig ikke er klart for de som er født i 1954 eller senere. Nå venter vi på et høringsforslag fra regjeringen, som omhandler offentlig tjenestepensjon for disse årskullene.

Pensjon 50+ Nå er du i alderdommens ungdom. Hvis du er i slutten av 50-årene, kan det være for sent å skifte arbeidsgiver dersom du ønsker å gå av med avtalefestet pensjon (AFP). Da er det ikke sikkert at du oppfyller ansiennitetsvilkårene som stilles.

Dette må du finne ut av før du eventuelt velger å skifte jobb.

Det samme gjelder rettighetene du har hvis du skulle bli ufør eller falle fra. Det lønner seg å jobbe så lenge som mulig, men uansett hva du tenker, er det lurt å prate med arbeidsgiveren din om fremtiden.

Hvordan er økonomien?

Nå er det lurt å se på hvordan totaløkonomien ser ut. For eksempel - hva er verdien på boligen? Behøver du å bytte bil eller får du romsligere økonomi fordi barna har flyttet ut? Det er fortsatt mulig å tegne en spareavtale, slik at du kan sette av mer penger til pensjon.

Pensjon 60+ Kan jeg ta ut folketrygd og fortsette å jobbe etter 62 år? Hva skjer dersom jeg velger AFP? Skal jeg heller jobbe til jeg er 67 år? Spørsmålene og mulighetene er mange. Etter pensjonsreformen har du fått flere valgmuligheter, men det kan også være vanskelig å orientere seg. Snakk derfor med en ekspert før du tar ditt valg.

Et viktig prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenge. Noen valg kan du gjøre om igjen, mens andre må du leve med. Derfor er det så viktig at du har fått den informasjonen du trenger når du skal velge tidspunkt for å ta ut pensjon.

Ta et seniorkurs Hør med arbeidsgiveren din om du kan få gå på seniorkurs, slik at du kan få en totaloversikt. Har arbeidsgiver en seniorpolitikk som gjør at du kan bli lenge i jobben? I denne fasen kan du ikke stille nok spørsmål til arbeidsgiveren din.

Du kan også kontakte Statens pensjonskasse eller andre tjenestepensjonsordninger du har vært eller er tilknyttet.

Dette bør alle tenke på Mer enn alderspensjon Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) inkluderer uføre- og etterlattepensjon. Hvis du vurderer å bytte jobb eller bransje, må du tenke på hvilken tjeneste­ pensjon du får. Det er store forskjeller mellom ordningene, og dette er en viktig del av lønnsbetingelsene dine.

Mest mulig igjen for pengene Hvis du har avsluttet et arbeidsforhold i privat sektor, har du kanskje en fripolise eller et pensjonskapitalbevis som viser hvor mye du har opptjent i tjenestepensjonen.

Her bør du sjekke om det vil lønne seg å samle disse hos én aktør slik at du betaler mindre i gebyr. Det kan også være lurt å ta eierskap til forvaltningen av pengene, slik at du har mulighet til å få mest mulig igjen.

Hvis du har jobbet i offentlig sektor i flere omganger, blir pensjonsrettighetene dine sikret gjennom den såkalte overføringsavtalen. Her behøver du altså ikke gjøre noe.

Hvordan får du oversikt?

Det finnes flere gode nettløsninger der du kan sjekke hvor mye du har opptjent i pensjon: • På www.nav.no/dinpensjon kan du sjekke hvordan du ligger an i folketrygden.

• På www.norskpensjon.no får du oversikt over de fleste private pensjonsordninger.

• På www.spk.no kan du sjekke hvor mye opptjening du har i POA og få vite mer om Pensjonsordningen for apotekvirksomhet.

Husk at regelverket innen offentlig tjenestepensjon, som POA er nært knyttet til, ikke er klart for de som er født i 1954 eller senere.

Lær pensjon med film Er du født i 1963 eller senere? Her finner du sju korte filmer om pensjon – med enkle forklaringer og gode eksempler. Filmene berører alle elementer – fra folketrygden til tjenestepensjon og egen pensjonssparing. www.spk.no/Pensjon/pensjon-pa-1---2---3/

farmasiliv 1/2013 • 21

Pensjon

Samarbeider om pensjonsutredning Farmasiforbundet samarbeider med Farmaceutene, arbeidsgiverne og Apotekforeningen om å utrede Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA).

Underveis i prosessen har arbeidsgiversiden sendt et brev til Arbeidsdepartementet om at POA-loven bør oppheves, noe Farmasiforbundet og Farmaceutene reagerer kraftig på.

Tekst: Berit Regland og Vetle Daler Bakgrunnen for utredningen er at POA, i likhet med andre pensjonskasser, har utfordringer vedrørende økonomi.

Partene som er tilknyttet denne ordningen, Farmasiforbundet, Norges Farmaceutiske Forening (NFF), Virke og Spekter, ble enige om å utrede POA og eventuelt mulige fremtidige alternative pensjons- og forsikrings­ løsninger. Utfordringen er å sikre forutsigbare kostnader for arbeidsgiverne og trygghet for arbeidstakere.

Mer kunnskap Utredningsarbeidet skal også gi arbeidstaker- og arbeids­ giversiden mer kunnskap om pensjon og POA spesielt. Derfor gjennomføres det fire samlinger med deltakere fra kjeder og foretak, og Farmasiforbundet har de hovedtillitsvalgte med på samlingene. Kunnskapen som formidles på slike samlinger skal danne grunnlaget for å ta de beste beslutningene for å møte fremtidens utfordringer.

Brevet til departementet Arbeidsgiverforeningene Spekter og Virke sendte 2. november i fjor et brev til Arbeidsdepartementet om at POA-loven bør oppheves. Departementet sendte brevet fra arbeidsgiverne ut til kommentering 11. november 2012, og inviterte blant annet Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbundet til å komme med sine syn på forslaget fra Spekter og Virke om en opphevelse av POA-loven.

22 • farmasiliv 1/2013

Felles brev Farmaceutene og Farmasiforbundet har valgt å svare Arbeidsdepartementet i et felles brev, hvor det blant annet heter at ”Det pågår for tiden et utredningsarbeid i regi av Apotekforeningen, Spekter og Virke knyttet til pensjons­ ordningen for apotekvirksomhet (POA) og andre alternative ordninger. NFF og Farmasiforbundet mener det er både utidig og lite tillitsvekkende av Spekter og Virke å sende det aktuelle brevet til departementet mens dette utrednings­arbeidet pågår.

Vi reagerer spesielt på at brevet er sendt uten at dette er gjort kjent for oss på forhånd”. Hele korrespon­dansen rundt brevet fra Spekter og Virke kan du lese på www.farmasiforbundet.no.

Ferdig til sommeren Apotekforeningen har ansvaret for fremdriften i utredningen og arbeidet finansieres fra arbeidsgiversiden (Spekter, Virke og Apotekforeningen). Farmasiforbundets representanter, Irene Hope, Renate Messel Hegre, Kjell Hundven (styremedlem i POA) og Berit Regland, deltar i en arbeidsgruppe som er ansvarlig for planlegging av samlingene og drøfter problem­ stillinger som dukker opp underveis. Utredningen skal resultere i en sluttrapport som skal være ferdig innen 1. juni 2013.

FLUX, EN HEL FAMILIE AV PRODUKTER FOR STERKERE TENNER

Actavis AS, Tel +47 21 54 97 00 FLU04_jan2013NO

Alle Fluxprodukter er uten alkohol og parabener

Følg oss på Facebook for nyheter og interessante diskusjoner! facebook.com/nullhull

Flux Original Fluorskyll inneholder mye fluor, 0,2% NaF. Ved å bruke Flux morgen og kveld vil det gi en god munnhygiene som samtidig beskytter mot karies. En smart doseringspumpe gir en perfekt dosering hver gang, som gir sterke tenner og et vakkert smil.

Flux Sensitiv har en mildere smak og inneholder pleiende Aloe Vera. Flux Sensitiv har samme høye fluorinnhold som Flux Original, 0,2% NaF. Fluxfamilien består i tillegg av Tannkrem, Flux Klorhexidin (0,12% klorhexidin og 0,2% NaF) og for barn finnes Flux Junior.

Le, pust og spis.

Sterkere enn i går.

For mer informasjon besøk gjerne www.fluxfluor.no

farmasiliv 1/2013 • 23

Fagnytt Aktuelt

Er unge fedre best?

Jo eldre en mann er når han får barn, desto større er risikoen for sykdom hos barnet.

Tekst: Ellenor Mathisen Myten har lenge vært at det er bare kvinner som har en biologisk klokke, og som derfor må sørge for å få barn før naturen setter kroken på døra. Men nå viser stadig flere studier at også menn bør få barn mens de er unge, til tross for at de kan bli far i relativt høy alder. Menn som blir fedre når de er 40 år og eldre, har større risiko for å få barn som utvikler sykdommer som bl a autisme og schizofreni.

24 • farmasiliv 1/2013

En islandsk studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, viser at antall mutasjoner i barnets genom i stor grad beror på fars alder.

Dr Kári Stefánsson er nevrolog og president i firmaet Decode Genetics i Reykjavik. Han har ledet denne studien, og mener at unge menn bør fryse ned sæd i tilfelle de ønsker å bli far senere i livet.

– En mann på 20 år som blir far, har cirka 40 mutasjoner i sitt genom som overføres til barnet. Men hvis mannen er 40 år når han blir far, er antall mutasjoner hos barnet dobbelt så stort, påpeker han.

Mor overfører også mutasjoner til barnet, men i gjennom­ snitt bare 14 – mens menn gjennomsnittlig overfører 55.

Forskerne er klar over at mange mutasjoner gir en større risiko for at barn får visse sykdommer. Formålet med denne studien var derfor å finne ut om foreldrenes alder spiller en rolle for antall mutasjoner hos barnet.

Mange celledelinger I den islandske studien sekventerte forskerne dna-et til 78 foreldre og deres barn. De fant en direkte forbindelse med antall mutasjoner og alderen på barnets far.

– Dette viser at fars alder faktisk spiller en større rolle fordi egg- og sædceller dannes på ulike tidspunkt hos mor og far. Gjennomsnittsalderen på fedre har steget raskt siden 1970-tallet, forteller Stefánsson.

I samme periode har det også vært en økning i antall tilfeller av autisme. Forskerne mener dette antakelig har en sammenheng med at menn i dag er eldre når de får barn.

Eldre menns sædceller har vært gjennom flere celledelinger sammenlignet med unge menns sædceller.

Og de fleste mutasjonene skjer under en celledeling.

Downs syndrom – Tidligere har vi vært opptatt av kvinnens alder når det gjelder en kromosomfeil som kan bl a kan føre til Downs syndrom. Men funnene i studien viser at også fars alder er viktig pga mutasjoner, som igjen kan føre til alvorlig sykdom hos barn, sier han.

Biologisk klokke Dr Harry Fisch er urolog og direktør ved the Male Reproductive Center ved New York-Presbyterian Hospital.

Han har bl a skrevet boka The Male Biological Clock – hvor han påpeker at menn ikke bør vente for lenge med å få barn.

Dr Fisch analyserte en stor database i New York, og fant at risikoen for å få et barn med Downs syndrom økte når far var eldre. Var mor i tillegg over 35 år, var risikoen enda større. Men alderen på far så ikke ut for å spille noen rolle hvis mor var yngre – og yngre kvinner kan dermed se ut for å kunne kompensere for eldre menns problemer.

Menn har færre sædceller når de blir eldre, og disse er heller ikke like bevegelig og mister evnen til å svømme i en rett linje.

Sammenlignet med kvinners biologiske klokke, kommer endringene hos menn mer gradvis, men evnen til å få barn svekkes med alderen.

Sunne vaner Menn som ønsker å beholde sin fertilitet, bør ifølge dr Fisch trene og ha sunne vaner. Han advarer derfor mot røyking, bruk av anabole steroider og varme bad, som han mener kan være ødeleggende for en manns reproduksjonsevne.

Hans råd til menn som ønsker seg egne barn er at de må være klar over at også menn har en biologisk klokke som tikker og går. Mannens alder spiller med andre ord en betydelig større rolle for antall mutasjoner i barnets dna enn det kvinnens alder gjør.

Autisme Bjarke Feenstra er seniorforsker ved epidemiologi ved Statens Serum Institut i København. Han har tidligere jobbet ved Decode Genetics på Island.

Feenstra forteller at også på Island er fedrene stadig eldre når de får barn, og at flere barn har utviklet autisme. Han mener at selv om denne nye studien kan tyde på at det er en sammenheng mellom eldre fedre og autisme hos barn, er risikoen fortsatt liten.

– Alle får nye punktmutasjoner, men de fleste er harmløse.

Eldre fedre får derfor både sunne og friske barn, og de bør ikke bli bekymret for å få barn selv om de har passert 40 år.

Deltakerne i denne studien var menn mellom 20 og 40 år.

Feenstra mener at det nå blir viktig å undersøke hva som skjer når en mann som er godt over 40 år blir far.

Naturlig seleksjon I USA får nå én av 88 barn en diagnose innen autismespekteret. Det er en stigning på hele 78 prosent siden 2007.

Ifølge dr Daniel Geschwind, som er nevrobiolog ved University of California, skyldes denne store stigningen bl a at man nå har bedre diagnoseverktøy. Men han tror forskerne etter hvert vil se at jo eldre far er, desto flere tilfeller av autisme.

Dr Stefánsson påpeker imidlertid at for flere hundre år siden var det vanlig at islandske menn ble fedre da de var mellom 34 og 38 år. Han mener derfor at genetisk mutasjoner er en helt naturlig seleksjon.

– Det som er mindre bra for neste generasjon, viser seg å være bra for fremtidens arter, sier han.

farmasiliv 1/2013 • 25

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt

Genmutasjoner Autisme øker, og eldre fedre kan være en av årsakene.

Peter Fedorcsak er assisterende leder ved reproduksjon og medisinsk seksjon ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

Han sier i en kommentar at det har vært kjent at fars økende alder medfører en liten, men statistisk målbar økning i forekomst av schizofreni og andre psykiske lidelser hos barnet.

– Spesielt er bekymringen stor når det gjelder autisme, som har økt de siste tiårene. Denne studien ser ut til å påvise at økningen kan forklares ved nytilkomne genmutasjoner i fars kjønnsceller.

Fedorcsak mener at studien likevel åpner for en rekke grunnleggende biologiske spørsmål – bl a hvordan relativt få nye genmutasjoner kan forklare økningen i psykiatrisk sykdom.

Reproduktiv aldring hos kvinner kjennetegnes ved mye større genetiske forandringer som unormal kromosomantall, mens mutasjonene i denne studien ikke knyttes til eggceller. Vi vet ikke hvorfor mekanismene for aldring er så forskjellige hos menn og kvinner. Men det er en åpenbar forklaring at fars kjønnsceller nydannes hele tiden – i motsetning til eggceller som dannes i fosterlivet.

– Ikke over 45 år?

Foreløpig finns det ikke studier som kan fastslå et nøyaktig tidspunkt når spermier blir dårligere.

Ved Colorado Center for Reproductive Medicine har forskerne imidlertid gjort noen forsøk som de mener kan overføres fra mus til menn.

Dette er første gang man har utført denne type forsøk, og resultatet viser at kvaliteten på spermiene ble redusert når musene var midt i livet. Overført til menn, tilsvarer dette en alder på cirka 45 år.

Spesialist Forskerne ville undersøke hva som skjedde med spermiene til fertile menn gjennom livet. Det ble mulig ved å følge ti unge, friske og fertile mus som fikk parre seg

26 • farmasiliv 1/2013

hver måned gjennom livet. Hunnmusene de parret seg med var unge og fertile. Når hanmusene ble eldre, økte spontanabortene til 50 prosent, mens den var på 10 prosent hos unge mus.

Seks måneder Fostre som var unnfanget med eldre sæd, viste seg også å være mye mindre sammenlignet med fostre fra yngre sæd.

Rådet fra forskerne bak denne forskningen er at menn i 40- og 50-års alderen bør ta kontakt med en spesialist hvis partneren, til tross for mange forsøk, ikke har blitt gravid i løpet av seks måneder.

FORSIKRINGSBEVIS 2013 Forsikringsbeviset gjelder: Obligatorisk Ulykkesforsikring – invaliditet i fritid Etter avtale opprettet 1. januar 2006 mellom Farmasiforbundet og Gjensidige Forsikring ASA GJELDER FOR PERIODEN F.O.M. 1.1.2013 T.O.M. 31.12.2013 Forsikrede Forsikringen er obligatorisk og omfatter alle fullt betalende hovedmedlemmer (jfr. Farmasiforbundets vedtekter § 3, pkt 1) av Farmasiforbundet mellom 16 og 70 år.

Farmasiforbundets vedtekter § 3 Medlemmer, Pkt. 1 Hovedmedlemmer - fullt betalende: - Aktive medlemmer - Svangerskapspermitterte m/lønn - Sykemeldte - Medlemmer utenfor apotek Vilkår gjelder for perioden Vilkår gjelder for perioden 1.1.2013 – 31.12.2013 For forsikringen gjelder også Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989, nr. 69 (FAL) når annet ikke er angitt.

Hvor forsikringen gjelder I hele verden Hva forsikringen dekker Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer forsikrede i fritiden.

Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig og uforutsett, ytre fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i forsikringstiden Følgende skader kan erstattes: Varig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade inklusive behandlingsutgifter. Medisinsk invaliditet fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og lignende.

For mer detaljert oversikt over hva forsikringen dekker og ikke dekker, se forsikringsvilkårene Del 1.

Forsikringssum Ved 100 % varig medisinsk invaliditet utgjør forsikringssummen kr 300.000.

For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

Når forsikringen opphører Forsikringen opphører senest ved utgangen av det forsikringsåret medlemmet fyller 70 år.

For forsikringen gjelder avtale inngått mellom Farmasiforbundet og Gjensidige Forsikring.

Ved oppsigelse fra én av partene opphører forsikringen senest ved utløpet av forsikringsåret.

Erstatningsregler I forsikringsvilkårene Del 2 finner du erstatningsreglene. Erstatningen ved et eventuelt forsikringstilfelle tilfaller forsikrede.

Frist for å melde skade Skade /krav må meldes til Gjensidige innen ett år etter at forsikrede/den som har rett til erstatningen fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet.

Ellers kan retten til erstatningen falle bort.

Reklamasjon og klage Dersom du mener selskapet har gjort feil i saker som gjelder forsikringsavtalen eller erstatningsoppgjøret kan du kontakte: Gjensidige Forsikring Kundeombudet, postboks 276, 1326 Lysaker, e-post: kundeombudet@gjensidige.no Finansklagenemda, postboks 53 Skøyen, 0212 Oslo, e-post:firmapost@finkn.no farmasiliv 1/2013 • 55

Ulykkes-forsikring Invaliditet - Fritidsdekning Hvor gjelder forsikringen?

Hvilke skader dekkes eller dekkes ikke av forsikringen?

Dekker Forsikringen gjelder i hele verden.

Ved utenlandsopphold gjelder forsikringen så lenge forsikrede er medlem av Norsk Folketrygd. ● Varig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade.

- Med medisinsk invaliditet menes fysisk og / eller psykisk funksjonsnedsettelse.

Invaliditeten fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og lignende.

- Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig og uforutsett, ytre fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i forsikringstiden ● Behandlingsutgifter inntil kr 50 000 erstattes etter en erstatningsmessig ulykkesskade når forsikrede er medlem av norsk folketrygd. Behandlingsutgifter utbetales i inntil 3 år fra skadedagen.

Gjensidige erstatter nødvendige utgifter til 1. Lege med driftstilskudd, tannlege og behandling på sykehus.

2. Fysikalsk, kiropraktor og alternativ behandling foreskrevet av lege.

3. Forbindingssaker, medisiner og proteser foreskrevet av lege eller tannlege.

4. Rimelige og nødvendige reiseutgifter mellom hjemstedet og behandlingsstedet

Dekker ikke

● Følgende sport– og fritidsaktiviteter: - boksing - sportsdykking - fallskjermhopping, basehopping, hanggliding, paragliding, ballongferd eller flyvning med mikrolette eller ultralette fly o.l.

- ekspedisjoner i Arktis/Antarktis, på Grønland og i Himalaya ● Skade som anses å skrive seg fra annen sykdom eller sykelig tilstand/disposisjon ● Følgende sykdommer, diagnoser, tilstander eller skader selv om ulykke kan påvises som årsak: 1) Muskel/skjelettilstander - myalgier og andre uspesifikke smertetilstander - tendinitter, tendinoser og impingement - frozen shoulder - prolaps, i hele ryggsøylen - lumbago - nerverotaffeksjon med utstråling til armer eller bein (isjias) eller annen nerveavklemming - spondylolyse/spondylolisthese, spondylose og osteochondrose - brudd som følge av patologisk prosess eller beinskjørhet 2) Hjerte/karsykdommer 3) Tretthetssyndromer

Etter avtale med Gjensidige erstattes nødvendige utgifter til rehabilitering/ opptreningssenter foreskrevet av lege.

Skade/sykdom som skyldes smitte gjennom bakterier, virus eller annen smittekilde, f.eks. insektstikk/bitt, alle former for hepatitt og sykdommer forårsaket av HIV-infeksjon.

Forsikringen erstatter ikke utgifter til behandling og opphold i private sykehus eller poliklinikker.

● Skade som skyldes medisinske komplikasjoner ved undersøkelse eller behandling utført av autorisert eller uautorisert helsepersonell.

● Psykiske skader når det samtidig er oppstått en fysisk skade som medfører varig og erstatningsmessig medisinsk invaliditet.

● Utgifter til opphold på hotell, rekonvalesenthjem e.l. i forbindelse med behandling.

● Tannskader - Behandlingsutgifter (se eget punkt).

● Psykiske skader alene, f.eks. sjokk, uten at det samtidig er oppstått en skade på kroppen. ● Tannskader - Tannskader som følge av tygging dekkes ikke.

- Tannskade gir ikke rett til invaliditetserstatning. ● Skade som følge av deltakelse i slagsmål eller forbrytelser ● For personer i militære styrker med oppdrag utenfor Norge: skade som følge av krigshandling, terrorhandling, opptøyer, eller lignende. ● Selvmord eller forsøk på selvmord.

Likevel dekkes selvmord dersom kravstilleren kan sannsynliggjøre at dette skyldes en akutt sinnsforvirring med ytre årsak - ikke en sinnslidelse.

56 • farmasiliv 1/2013

● Ulykkesskade som følge av jordskjelv i Norge.

Forsikringsvilkår – Del 2 Erstatningsregler 1. Hvem erstatningen utbetales til Erstatningen ved et eventuelt forsikringstilfelle, tilfaller forsikrede.

2. Spesielle bestemmelser vedrørende invaliditetserstatning 1. For 100 % invaliditet utbetales invaliditetserstatning med den sum som er angitt i forsikringsbeviset. For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

Dør forsikrede innen ett år etter skaden, betales ingen invaliditetserstatning.

2. Graden av invaliditet fastsettes etter Sosial- og Helsedepartementets invaliditetstabell i forskrift av 21. april 1997, del II og III. 3. Tap av, eller skade på kroppsdel eller organ som var fullstendig funksjonsudyktig før ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til invaliditetsforsikring.

Dersom en kroppsdel eller et organ tidligere var delvis funksjonsudyktig gjøres det fradrag når invaliditetsgraden bestemmes.

4. Endelig erstatning fastsettes senest når det har gått 3 år etter skadedagen. Dersom invaliditetsgraden fremdeles kan forandre seg, skal

oppgjøret basere seg på hva som må antas å bli den varige medisinske invaliditeten ut fra tilstanden på 3-årsdagen.

5. Samlet invaliditetsfastsettelse for én og samme skade kan høyst bli 100 %.

6. Når det kan antas at sykelig tilstand/disposisjon eller mén, sammen med ulykkesskaden, har medvirket til forsikredes invaliditet reduseres erstatningen i den grad den sykelige tilstanden/disposisjonen eller det tidligere mén har hatt betydning for invaliditeten.

Hvis forsikrede befinner seg utenfor Norge, kan Gjensidige som et vilkår for å utbetale erstatningen, kreve at forsikrede undersøkes av lege i Norge for vurdering av om vilkårene for utbetaling foreligger.

Legens honorar betales av Gjensidige, mens øvrige utgifter betales av forsikrede.

3. Spesielle bestemmelser vedrørende behandlingsutgifter Det må fremlegges originale kvitteringer.

Forsikringen dekker kun utgifter som ikke kan kreves fra annet hold.

Det fratrekkes en egenandel på kr 500 for hvert skadetilfelle.

farmasiliv 1/2013 • 57

Forsikringsvilkår – Del 3 Generelle vilkår 1. Forsikringsavtalen består av - forsikringsbeviset - forsikringsvilkårene - eventuelle sikkerhetsforskrifter - eventuell avtale ved kollektive forsikringer og reguleres også av: - Forsikringsavtaleloven - det øvrige lovverket Forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilkår, og spesielle bestemmelser gjelder foran generelle bestemmelser.

2. Ettårige avtaler fornyes automatisk Forsikringen er ettårig og fornyes automatisk for ett år av gangen dersom ikke forsikringstaker sier opp forsikringen. Gjensidige kan endre pris og vilkår hvert år ved hovedforfall.

3. Gjensidiges rett til å si opp forsikringen Gjensidige kan si opp forsikringen ved manglende betaling, feil eller manglende opplysninger samt ved særlige grunner.

I tillegg kan Gjensidige si opp forsikringen dersom forsikringstaker går konkurs eller etter en skade, så sant oppsigelse er rimelig. Dette gjelder ikke livsforsikringer.

4. Svik Ved svik opphører både rett til erstatning og refusjon av innbetalt beløp, og alle forsikringsavtaler kan sies opp med øyeblikkelig virkning.

5. Grov uaktsomhet, forsett og brudd på sikkerhetsforskrifter Ved grov uaktsomhet, forsett og brudd på sikkerhetsforskrifter kan erstatningen bortfalle helt eller delvis.

6. Krig og alvorlige uroligheter Avhengig av hvilke forsikringer som er avtalt, dekker Gjensidige skader, uførhet eller dødsfall som skyldes - krig eller alvorlige uroligheter i utlandet dersom forsikrede allerede befinner seg i et område når det bryter ut krig eller alvorlige uroligheter. Forsikringen gjelder da i inntil 6 uker fra dette tidspunkt.

58 • farmasiliv 1/2013 Forsikringen gir ikke erstatning ved skader, uførhet eller dødsfall som skyldes

- krig eller alvorlige uroligheter i utlandet dersom forsikrede reiser inn i, eller tar opphold i, et område med krig eller alvorlige uroligheter – med mindre annet er avtalt skriftlig - deltakelse i krig når deltakelsen ikke er godkjent av norske myndigheter -krig eller alvorlige uroligheter i Norge 7. Farlig spredning av biologiske eller kjemiske substanser m.m.

For personskade under Bilansvarsloven og Lov om yrkesskadeforsikring, samt på reise- og personforsikring dekker Gjensidige skade eller tap som følge av farlig spredning av biologiske eller kjemiske substanser, skade eller tap forårsaket av raketter, atomvåpen eller radioaktiv stråling.

For reise- og personforsikring gjelder følgende begrensning: Ved skade forårsaket av atomvåpen eller radioaktiv stråling er samlet erstatningsansvar overfor alle kunder og kravstillere begrenset til kr 500 millioner pr. skadehendelse. Alle skader som skyldes samme hendelse eller som har sin årsak i en sammenhengende kjede av hendelser, regnes som en skadehendelse.

For øvrige forsikringer dekkes ikke slike skader/tap.

8. Jordskjelv og vulkanutbrudd Gjensidige dekker ikke tap eller skade, og økning i tap eller skade, som direkte eller indirekte er forårsaket av eller står i sammenheng med jordskjelv eller vulkanske utbrudd.

9. Opphør av forsikringen Hvis forsikret medlem ikke lenger er medlem av organisasjonen, opphører forsikringen for medlemmet og eventuell medforsikret ektefelle/samboer og barn. Hvis medlemmet dør, opphører forsikringen for medlemmet og eventuell medforsikret ektefelle/samboer og barn.

Aktuelt Fagnytt

Påvirker barns fødselsvekt Det fødes færre små barn etter røykeloven kom i 2004.

Forskere ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen, undersøkte 890 kvinner som jobbet i hotell- og restaurantbransjen da røykeloven ble innført i 2004.

Redusert risiko Disse fikk barn like før og etter loven kom.

Kontrollgruppen bestod av 3300 kvinner som jobbet i butikk på samme tidspunkt.

Forskerne fant ingen endring på den gjennomsnittlige fødselsvekten. Men de fant at det ble født færre små barn; det vil si med en fødselsvekt under 1500 gram. I tillegg var risikoen for at kvinnene fødte før uke 36, redusert.

Færre røykere

skyldes at mødrene valgte å leve sunnere og være mer forsiktig mens de var gravide.

Tvillinger Julian Vedeler Johansen som har ledet studien, sier at det som skjer med et barn tidlig i livet kan påvirke resten av barnets levetid.

Som en del av studien har forskerne også sett på tvillinger hvor den ene var mye mindre enn den andre ved fødselen.

– Den minste viste seg å ha 10 prosentpoeng mindre sjanse til å være i full jobb da de var rundt 28 år. Det kan skyldes bl a lav fødselsvekt, og føre til at man har større risiko for å bli syk senere i livet, sier han.

Forskerne påpeker at endringene bare fantes hos kvinner som røkte. Før røykeloven kom, var det færre kvinner som sluttet å røyke selv om de ble gravide – sammenlignet med kvinner i andre bransjer.

Etter reformen, så de at flere kvinner i hotell- og restaurantbransjen sluttet å røyke under svangerskapet.

Forskerne er likevel forsiktig med å gi røykestopp hele ’æren’ for at de ble født færre svært små barn. Det kan også

Uenighet om biotilsvarende legemidler Legemiddelverket åpner for at bytte av biotilsvarende legemidler kan gjøres i apotek.

Tekst: Ellenor Mathisen På et seminar om biotilsvarende legemidler nylig, var det til tider stor uenighet mellom de ulike faggruppene.

Bakgrunnen for seminaret var at Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) nå er i gang med å behandle flere søknader om godkjenning av såkalte biotilsvarende legemidler.

Styreleder for biotilsvarende legemidler (biosimilars) i

EMA, Christian K. Schneider, oppfordret deltakerne til å holde seg strengt til forskningen, og være meget kritisk til alt de leser om biotilsvarende legemidler.

Ikke det samme Et biotilsvarende legemiddel (biosimilars) er et biologisk legemiddel som er lagd for å ligne på et biologisk

farmasiliv 1/2013 • 27

Fagnytt Aktuelt referanselegemiddel. Men det er ikke det samme som et generisk legemiddel. Et generisk legemiddel har en enklere kjemisk struktur, og anses som helt identisk med sitt referanselegemiddel.

Et biologisk legemiddel består av store og komplekse proteiner. Det gjennomgår en produksjonsprosess med store variasjonsmuligheter og er immunogene; det vil si at det stimulerer immunsystemet.

Høsten 2012 lanserte Statens legemiddelverk en endring i apotekloven. En slik endring åpner i så fall for et automatisk bytte av biotilsvarende legemidler i apotek.

En godkjenning fra EMA av nye biotilsvarende legemidler, betyr at Staten kan spare store beløp. Men Madsen presiserte at pasientsikkerheten likevel alltid går foran økonomi.

I dag finnes det flere biologiske legemidler som kunne ha vært på byttelisten, men hvor et slikt bytte ikke anses som trygt nok.

Går av patent Flere kostbare biologiske legemidler går nå av patent, og får dermed konkurranse fra andre som ønsker å lage rimeligere kopier.

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI), hevdet at biotilsvarende legemidler ikke er kopier, men et tilsvarende legemiddel. Og at de må ikke må forveksles med generiske legemidler.

– Biologiske medisiner er komplekse og ’levende’ legemidler utviklet i celler. Selve produksjonsprosessen er svært viktig, og gjør det umulig å lage eksakte kopier.

Karita Bekkemellem Foto: Bjarne Thune

Pasientsikkerhet I dag finnes det ikke retningslinjer for hvilken dokumentasjon som må foreligge for å kunne vurdere byttbarhet. For å kunne avgjøre graden av likhet mellom to produkter, bør det først gjøres sammenlignbare kliniske studier.

Foreløpig er bekymringen med å sette et biotilsvarende legemiddel på byttelisten, at det ikke finnes et system for sporing. Det trenger man for å finne årsaken til eventuelle bivirkninger, og for å unngå feilbytte.

Legemiddelverket ønsker at biotilsvarende legemidler må godkjennes av EMA, og at de skal være like gode eller bedre enn selve referanseproduktet. Det blir ikke noen endring i legemiddelovervåkning eller sporbarhet.

– Må være trygt

Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes, påpekte Steinar Madsen Bekkemellom sa videre at LMI også er opptatt at hvis det skal innføres bytte til biotilsvarende Foto: Legemiddelverket av legenes rolle i dette, og mente at legemidler i apotek, må farmasøytene ha en farmasøytene ikke kan ta på seg ansvaret å faglig trygghet på at de kan anbefale et slikt informere pasientene om et evetuelt bytte. bytte.

Hun påpekte at LMI er mest opptatt av pasient­ – I så fall må gjøres en meget grundig jobb når sikkerheten ved bytte til biotilsvarende produkter det gjelder den faglige vurderingen av fordi disse aldri blir helt like. Flere av byttbarheten for hvert enkelt biotilsvarende medlemmene i LMI sier at de ønsker å produsere legemiddel, sa han. biotilvarende medisiner, men foreningen støtter Men Tysnes signaliserte samtidig at ikke forslaget til en lovendring.

Apotekforeningen vil støtte Legemiddelverkets Oddbjørn Tysnes forslag om å endre apotekloven slik at det ikke Foto: Kjetil Hegge / Sparer penger lenger blir et lovforbud mot muligheten for et Apotekforeningen Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens bytte av biologiske legemidler. legemiddelverk, hevdet på sin side at Tysnes la stor vekt på at selv om lovforbudet Legemiddelverket bare vil åpne for en mulighet til et bytte. forsvinner, må den faglige vurdering om bytte til et – Vi vil aldri vil sette et produkt på byttelisten som truer biotilsvarende legemiddel først være helt trygt. pasientsikkerheten, sa han.

Legemiddelverkets definisjon av et biotilsvarende lege­ midler er at det er en kopi av et biologisk referanseprodukt.

Legenes rolle

28 • farmasiliv 1/2013

Aktuelt Fagnytt

– Likestilte forhold er best Likestilte par har bedre helse og er flinkere til å bevare romantikken i forholdet.

Tekst: Ellenor Mathisen Menn og kvinner hvor begge to er opptatt av likestilling, er heldige ifølge en studie publisert i tidsskriftet Sex Roles.

Studien som er basert på undersøkelser av både studenter og voksne, viser at kvinner som er opptatt av likestilling slett ikke har problemer med å finne seg en mann.

Menn finner dem tvert i mot svært attraktive. Ifølge undersøkelsen ser menn ut til å ha det mye morsommere sammen med erklærte feminister enn sammen med kvinner som sier at de ikke er feminister.

stand til å gjøre karriere på egen hånd, ifølge forskere på Rutgers University.

Psykologene Laurie Rudman and Julie Phelan utførte en laboratorieundersøkelse av 242 nye studenter og en spørreundersøkelse blant 289 eldre studenter. Gjennom­ snittsalderen var 26 år, og de fleste hadde vært i sitt nåværende forhold i cirka fire år. De eldre studentene med mer erfaring, hadde en tendens til å være mer skeptisk til at det lot seg gjøre å forene feminisme med romantikk.

Stereotypier

Mer positiv

Både menn og kvinner har tendenser til å ha svært stereotype og negative oppfatninger av feminister. De betraktes som lite attraktive, og mange kvinner ser også ut for å tro at feminister er en forsamling kvinner som ser på seg selv som ofre. De tror heller ikke at feminister er i

De yngre kvinnene derimot, så ut til å ha er mer positiv tro om at ’kvinner kan få alt.’ Forskerne tror det kan komme av at de er oppvokst med en slik innstilling, i motsetning til de litt eldre kvinnelige studenter som er et produkt av 1960-årenes begynnende kvinnefrigjøring i USA.

farmasiliv 1/2013 • 29

Fagnytt Aktuelt Forskerne kartla studentenes egen oppfatning om hvor feministiske de var. I tillegg vurderte de hvor feministisk partneren var, og om han hadde en positiv oppfatning av feminisme og kvinner som ønsket å ha en egen karriere.

par hvor mannen så på seg selv som ikke-feminist.

Mannlige studenter som vurderte seg selv som feminister, og som var sammen med kvinner som så på seg selv som feminister, rapporterte om et forhold som var mer likestilt.

Gode forhold

Hånd i hånd

Forskerne undersøkte også hvordan studentene vurderte kvaliteten på sine egne forhold; det vil si hvordan de forholdt seg til spørsmålet om likhet mellom mann og kvinne, stabiliteten på forholdet og hvor fornøyd de var med sexlivet sitt.

De måtte svare på spørsmål som f eks: ”Hvor ofte ler du og din partner sammen?” Og ”Hvor ofte krangler dere?”

For å kunne måle stabiliteten i forholdene, måtte studentene svare på spørsmål som om hvor ofte de tenkte på å bryte forholdet. I tillegg måtte de svare på hvor ofte de tenkte at romantikken i forholdet ville vare også i fremtiden.

Eldre kvinnelige studenter som hadde en mannlig partner de vurderte som feminist, rapporterte om svært gode og helsebringende forhold hvor også sexlivet fungerte godt.

Mens eldre mannlige studenter som hadde forhold til en kvinnelig feminist, rapporterte om et mer stabilt forhold og et bedre sexliv.

Forskerne mener derfor at det ikke kan være tvil om at feminisme og romantikk går hånd i hånd. Selv om de ikke er helt sikre på hvordan feminisme påvirker helsa i et forhold, har de likevel noen ideer om hvorfor det skjer.

De tror at menn som er feminister, er mer støttende når det gjelder partnerens ambisjoner enn mer tradisjonelle menn. Dermed får de en partner som er mer villig til å bidra til det økonomiske fellesskapet, noe som gjør livet mindre belastende for han.

Positive funn Kvinnelige studenter som svarte at de hadde mannlige partnere som så på seg selv som feminister, rapporterte om forhold som var bedre og mer stabile sammenlignet med

Alt handler om MEG Narsissisme er et ord som ikke forbindes med noe positivt. Men nå prøver forskere å tegne et litt mer nyansert bilde.

Tekst: Ellenor Mathisen Vi lever i et narsissistisk samfunn, hvor mennesker i stigende grad ser ut for å være mest opptatt av seg selv og sitt. En forskningsrapport fra San Diego State University (2008), viser at studenter scorer stadig høyere på narsissisme i ulike personlighetstester – sammenlignet med tester utført for 10-20 år siden.

Ordet narsissisme kommer fra gresk mytologi; Narkissus var en ung, vakker jeger som ble forelsket i sitt eget speilbildet. Så betatt ble han av å stirre på refleksen av sitt eget speilbilde at han til slutt fallt i vannet og druknet.

Selvnytelse I 1914 sidestilte psykoanalytikeren Sigmund Freud, narsissisme med seksuell perversjon hvor en romantisk attraksjon er rettet utelukkende mot en selv. I dag vurderes

30 • farmasiliv 1/2013

narsissisme fortsatt som alt annet enn positivt, og defineres som sykelig eller skadelig selvnytelse.

Googler man ordet, dukker det opp ord som ’dum’, ’slem’, ’mobbere’, og ikke minst – ’selvopptatt’ og ’selvsentrert.’

Reaksjonene på den amerikanske rapporten om at stadig flere utvikler narsissistiske trekk er delte, og mange anser den som svært kontroversiell.

Andre forskere mener at bildet ikke på langt nær er så negativt. Og det finnes studier som gir et langt mer nyansert bilde, ifølge tidsskriftet Scientific American Mind.

Her hevdes det at selv om personer med en narsissistisk personlighet til tider oppleves som uutholdelige, ser det ut for at den samme personlighetsforstyrrelsen kan føre til at

Aktuelt Fagnytt

«Narciso» av Caravaggio. Narkissos eller Narkissus var i gresk mytologi en vakker unggutt som nymfen Ekho forelsket seg i. Han gjengjeldte ikke hennes kjærlighet og ble derfor straffet av gudene til å bli forelsket i sitt eget speilbilde. Da han bøyde seg over en kilde for å slukke tørsten, ble han så betatt og paralysert av sitt eget speilbilde at han falt i vannet og druknet. (Wikipedia)

farmasiliv 1/2013 • 31

Fagnytt Aktuelt de blir svært effektive ledere. Meget dyktige artister som skuespillere, musikere og andre i underholdnings­ bransjen, kan også ha en slik personlighetsforstyrrelse.

Ekstremt selvopptatt

respekterte personer som f eks general George S. Patton.

Den andre og mindre kjente typen, kalles Sårbar. Denne personen er mer reservert, med lav selvfølelse, tåler ikke kritikk og sliter med mye skamfølelse. Typisk er rollefigurene som Woody Allen ofte spiller i sine filmer.

De prøver å kompensere for dårlig selvfølelse, og skammen inntrer når de ikke klarer å leve opp til et tilsynelatende høyt indre selvbilde. Et annet typisk trekk er at de krever en høy moralsk standard av andre – mens de selv er hevet over enhver moral.

Nå kan jo alle til tider være svært selvopptatt, men for en narsissist kan dette utvikle seg til en total fiksering på seg selv.

De fleste av oss har imidlertid grader av narsissistiske trekk. Dermed kan vi også lære å forstå narsissister, ved å forstå oss selv.

Toppledere Psykologene har en egen test som En studie fra Ohio State University de bruker for å avgjøre om en «Enough about me, at Newark (2009) viste at studenter person har en narsissistisk let’s talk about you. med en narsissistisk personlighet, personlighets­forstyrrelse (NP).

Her må man svare på utsagn som: What do you think of me?» raskt tok en lederrolle i gruppe­ diskusjoner. Forskerne fulgte bl a Jeg foretrekker å være én i mengden (Fra filmen Beaches, 1988) studenter som var i ferd med å eller: Jeg liker å være i sentrum for avslutte sine masterstudier i ledelse. oppmerksomhet, Jeg er ikke bedre De så at det var studentene med en eller verre en andre mennesker eller Jeg mener at jeg er en spesiell person. En slik test viser hvor narsissistisk personlighet som hadde størst mulighet til etter hvert å bli ansatt i en topplederjobb. stor grad av narsissistiske trekk en person har.

Disse funnene stemmer godt overens med tidligere studier.

Storhetsfantasier Forskere testet bl a flere av USAs mest kjente toppledere, og Enkelte personer med denne personlighetsforstyrrelsen er resultatet viste at de fleste hadde klare narsissistiske trekk. ofte besatt av hvordan de ser ut. De har også en tendens Karismatiske til å ha dyre klær – og oppfattes av andre som svært Disse topplederne viste seg å være svært effektive jålete. Forskerne ved Washington University fant også at sammenlignet med andre ledere. De ble ofte oppfattet disse personene liker å snakke om seg selv. som både karismatiske og kreative.

Lydopptak av monologer viser bl a at unge studenter En annen studie viste at narsissistiske personer gjorde det bruker ordet JEG i større grad enn ordet VI – bedre på jobbintervjuer fordi de var flinkere til å fremme sammenlignet med eldre studenter. seg selv. Tester utført på amerikanske kjendiser, viser at Den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV definerer også de scorer høyt på skalaen – sammenlignet med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse ’vanlige’ mennesker. som vedvarende bevisste eller ubevisste storhetsfantasier, Men i lengden orker ikke alle å jobbe sammen med en urealistiske forestillinger om egen suksess og intens slik leder. Disse er kritiske til måten vedkommende misunnelse av det andre har oppnådd. utfører sin jobb på, og oppfatter ikke han eller hun som Personer med slike trekk ser også ut for å være overbevist en dyktig leder. Snarere tvert i mot, og de velger derfor om at de fortjener å bli behandlet bedre enn andre. De har heller å finne seg en annen jobb. f eks lite forståelse for at de må stå i kø sammen med andre som de ser på som mindre betydningsfulle enn dem selv.

Ingen kur

To ansikter Forskerne mener det finnes to ulike typer narsissister.

Den ene kalles Grandios – hvor vedkommende oppleves som svært skrytende. Den er typisk for personer som Benito Mussolini og Saddam Hussein, men omfatter også

32 • farmasiliv 1/2013

I dag finnes det ingen ’kur’ mot narsissisme. Men noen råd har forskerne likevel til hvordan andre kan forholde seg til disse personene.

Man bør først og fremst erkjenne at en person som er nærmest sykelig selvsentrert, bare er sånn og at det er lite

Fagnytt å gjøre noe med. Dermed blir det i stedet litt enklere å få en slags empati for vedkommende.

Hvis en person med en narsissistisk personlighets­ forstyrrelse oppfører seg på en ubehagelig måte, gjelder det å opptre selvsikkert og ikke la seg vippe av pinnen – samtidig som man prøver å roe ned situasjonen.

Personer med en Grandios narsissisme er ekstremt flinke til å fremme seg selv. Og skal man lykkes i et jobbintervju, må man kunne ’selge seg selv.’ Og det er spesielt her forskerne mener at andre faktisk kan lære en ting eller to av personer som oppfatter seg selv som universets midtpunkt.

Manglende omsorg Narsissisme kan oppstå hos barn som vokser opp med omsorgspersoner som er deprimerte eller fraværende.

Forskerne mener at årsaken til narsissisme ofte er nært knyttet til omsorgspersonenes manglende empati og innlevelse i barnets utvikling.

Et barn som må trøste eller hjelpe sine foreldre, regulerer ned sine egne behov slik at det ikke belaster andre i familien. Dermed begrenses barnets mulighet for utfoldelse, og det tvinges til å gi ’avkall’ på seg selv.

Bekreftelse I stedet utvikles et falskt og idealisert selv. Dette sier at ’det er slik jeg må/bør være’ – og som de senere i livet forsøker å bekrefte. Men det føles ikke ekte, og personen trenger derfor mye bekreftelse fra andre for å holde liv, mening og eksistens i dette såkalte ’falske selvet.’ Det kan føre til at de opplever at de aldri får nok oppmerksomhet. I ekstreme tilfeller er de også villig til å gå langt for å skaffe seg denne oppmerksomheten.

Men forskerne mener at narsissisme også kan skyldes det motsatte. Det vil si at barnet får for lite motstand. I stedet blir det hjulpet og ivaretatt så mye at det ikke får utviklet egne ferdigheter. Foreldrene tilfredsstiller barnets alle behov øyeblikkelig, noe som fører til at det får en totalt feil oppfattelse av egen innflytelse og hvor viktig det er. Å bli voksen handler om å oppdage og forstå at både foreldre og andre mennesker har egne behov – og at man faktisk ikke er verdens midtpunkt.

Dersom barnet ikke får tydelige grenser, men alltid får viljen sin og løftes gjennom livet uten motstand, risikerer man at barnet ikke utvikler sin egen motivasjon – og får alt for høye forventninger til sine omgivelser. Dette kan gi seg utslag som manglende empati og liten omtanke for

andres behov. I stedet utvikler personen svært urealistiske forestillinger om hvor viktig han/hun er. Behovet for beundring er stort, de blir svært misunnelige på andre – og får en arrogant væremåte.

Arvelig Men narsissisme kan også være genetisk betinget, og forskerne anslår at det gjelder mellom 20 og 40 prosent av tilfellene. Undersøkelser viser at lave nivåer av serotonin i hjernen i forhold til andre nevrotransmittere, fører til depresjon.

Serotonin regulerer blant annet emosjonelle reaksjoner, og lave nivåer kan føre til store humørsvigninger, depresjon og angst.

Såkalte ’lykkepiller’ tilfører ikke hjernen mer serotonin, men stoffer som enten øker eller reduserer noradrenalin og dopamin – som igjen gir færre humørsvininger.

farmasiliv 1/2013 • 33

Aktuelt

Se videoforelesning med spesialist i lungesykdommer og indremedisin, Thor Naustdal.

Svar på kontrollspørsmål underveis.

Gjennomfør interaktive oppgaver.

Få eksemplifisert teorien gjennom caser.

NYE KURS FRA APOKUS :

ASTMA OG KOLS Apokus har nå sluppet to nye kurs for apotekteknikere.

Benytt anledningen til å oppdatere fagkunnskapen din om astma og KOLS.

Kursene inneholder videoforelesning med overlege Thor Naustdal, spesialist i lungesykdommer og indremedisin, Sykehuset i Levanger. Etter hver del er det ulike oppgaver som skal løses. For å få kurset godkjent må man bestå en avsluttende kunnskapstest.

34 • farmasiliv 1/2013

Aktuelt

Alltid tilgjengelig for deg

TIPS:

ABON NYHETNSER PÅ FOR Å H BREV DEG OP OLDE P

OM NYEDATERT KURS WWW.A P OKUS.N

O

Kursene er tilgjengelige for alle som har et abonnement gjennom arbeidsgiver. Kursene vil legges inn på de interne e-læringssystemene, og kan gjennomføres så mange ganger en ønsker. De største arbeidsgiverne har tegnet abonnement for sine ansatte. For at kursene skal la seg gjennomføre i en hektisk hverdag, er varigheten for ett kurs satt til ca. 30 minutter. Sjekk hele kurstilbudet på apokus.no/finn-kurs.

Vanlige sykdommer i Norge

Eirin Berge Steinshamn jobber som kursutvikler i Apokus og understreker viktigheten av at apotekansatte holder seg oppdatert på disse sykdommene. – Astma og KOLS er vanlige kroniske sykdommer, og bruk av legemidler er viktig for å få god sykdomskontroll.

Dette krever at legemiddelbrukeren både vet når og hvordan legemidlene skal brukes. I kursene vil du lære både om sykdommene og legemidlene, og få tips til hva du kan fokusere på i en rådgivingssituasjon, sier hun.

Lær av de beste

– Alt du trenger er en datamaskin med nettilgang og et sett med hodetelefoner så får du forelesninger med de fremste fagekspertene vi har i Norge. Hun oppfordrer alle til å ta kursene, og gi tilbakemeldinger på hva de mener.

Bilde: Eirin Berge Steinshamn er kursutvikler i Apokus.

– Vi er helt avhengig av responsen vi får på kursene våre, det er bare slik vi kan videreutvikle tilbudet, sier hun. farmasiliv 1/2013 • 35

Hovedtillitsvalgt

Liv Norlid, Sykehusapoteket nord:

Spennende tider Det er spennende tider for oss apotekteknikere! Nylig var vi på samling på Gardemoen med viktige temaer angående vår fremtid. Skal vi fusjonere, eller være som vi er i dag?

På Gardermoen fikk vi høre fra Parat og Delta om hva de kan tilby oss hvis vi fusjonerer med dem. De har mange dyktige folk som er spesialisert på forskjellige områder. Mine tanker er at vi blir for små slik vi er i dag, mot de store kjedene med utenlandske eiere som sitter i et annet land enn vårt, med mye makt.

Det er satt ned et utvalg som skal jobbe videre med denne saken, så følg med i Farmasiliv, det er fremtiden vår det er snakk om.

«Mine tanker er at vi blir for små slik vi er i dag.»

Jeg startet på apotek i 1982, «for snart hundre år siden», og utviklingen innen apotek har vært enorm - på godt og vondt. Men utviklingen kan ingen stoppe, så det er bare å følge godt med.

Pensjonen jobbes det også med, alle vil vi jo ha det bra når vi kommer dit. Vil vi kunne gå av når vi er 62 år eller mangler vi noen år? Må man jobbe i 40 år før man kan gå av? Hvilken type pensjon blir det, innskuddspensjon eller ytelsespensjon? Det er skrevet mye om

36 • farmasiliv 1/2013

dette i Farmasiliv, og mer kommer etter hvert.

Den nye ledelsen i Farmasiforbundet og det nye sentralstyret har mange viktige saker å ta tak i, mange nye fjes som har mye å sette seg inn i. Jeg ønsker dem lykke til i deres nye verv. Årets lønnsoppgjør nærmer seg, det er et mellomoppgjør, det vil si at det er kun lønn det skal forhandles om.

Frontfaget legger føringer for hva vi kan forvente oss. Vi håper at vi kan si at i «år ble det et bra oppgjør», uansett er konfliktberedskap er et tema som står i fokus i Farmasiforbundet dette året.

Jeg arbeider ved Sykehusapoteket i Bodø, og her er det ombygging og nybygg som er i fokus, spennende tider om hvor apoteket skal ligge både midlertidig og for fremtiden, mitt hovedfokus er at kundene må finne apoteket og det er ikke enkelt med mange lange korridorer og etasjer. En annen sak er at vi er mange ”voksne” apotekteknikere her i Bodø, og det utdannes alt for få til å overta våre jobber den dagen vi går av. Hva skjer da, skal vi erstattes med farmasøyter? Eller blir det annet autorisert helsepersonell som tar over? Jeg oppfordrer alle til å snakke varmt om yrket vårt til unge som skal ta utdanning. Vi trenger

mange nye unge krefter, og jeg mener vi har et flott, meningsfylt yrke som jeg er stolt av. Bruk skiltet med autorisert helsepersonell hver dag og vær stolt av det!

Vil til slutt minne deg på at du er den viktigste personen for ditt arbeidsmiljø.

Ha det i bakhodet, smil og ros dine kollegaer, så får du sikkert det samme tilbake.

Ha en fin vår alle sammen!

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Regionsleder

Gjør det enkelt

- gjør dine innkjøp av ADL-produkter & hjelpemidler hos Luhma Care De mest solgte produktene, til de beste grossistprisene Mat og Drikke

Påkledning

Bad og Toalett

Sengerom

Bevegelse

Luhma Care AS farmasiliv 1/2013 • 37 Drøbakveien 380 | 1430 Ås | Telefon: +47 99 45 25 00 | E-post: post@luhmacare.no | www.luhmacare.no

Du og jobben

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Hovedregelen er fast ansettelse Enhver som blir ansatt har i utgangspunktet krav på fast ansettelse. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-9(1).

At ansettelsen er fast betyr at arbeidsforholdet er varig og ikke tidsbegrenset, slik at den ansatte blant annet er beskyttet av reglene om oppsigelse. Har arbeidsgiver et varig behov for arbeidskraft, er det sikker rett at arbeidstakeren har krav på fast ansettelse fra første dag, og denne ansettelsen er ikke tidsbegrenset.

I praksis ser man ofte at arbeidsgivere påberoper seg dette unntaket under henvisning til at man har et ”prosjekt”. Men dersom bedriften baserer seg på å yte tjenester innen ulike prosjekter, vil regelen ikke komme til anvendelse.

Fra det klare utgangspunktet om fast ansettelse finnes det imidlertid noen lovfestede unntak. Arbeidsmiljøloven § 149(1) bestemmer videre at avtale om midlertidig ansettelse likevel kan inngås: • når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), • for praksisarbeid, deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, • for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.

Det er kurant å ansatte midlertidig dersom den ansatte faktisk erstatter en eller flere ansatte. Avtale om midlertidig ansettelse kan videreføres så lenge vikariatet er reelt, dvs at vikaren erstatter fast ansatte i deres sykdoms- eller permisjonsfravær.

Unntak - arbeidets karakter og utførelse Unntaket for at ”arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten” kommer typisk til anvendelse der det arbeidet som skal utføres ikke hører til oppgaver bedriften ordinært håndterer.

Eksempelvis kan man tenke seg et apotek som skal implementere et nytt datasystem. Slikt arbeid inngår ikke i apotekets ordinære virksomhet, og da kan midlertidig ansettelse benyttes.

38 • farmasiliv 1/2013

Unntak - vikariat

Unntak - praksisarbeid Verken loven eller forarbeidene gir noen holdepunkter for forståelsen av begrepet ”praksisarbeid”. I teorien pekes det på at slikt arbeid normalt vil skje i forbindelse med opplæring eller kvalifisering innenfor et fagområde, og vil ofte være et utgangspunkt for videre utdannelse.

Praksisarbeidet må ta sikte på å kvalifisere arbeidstakeren i utdannings- eller opplæringsøyemed, og vil eksempelvis omfatte arbeid som er nødvendig for å komme inn på skole, eller for å kvalifisere seg under eller etter endt utdannelse.

Dersom arbeidsforholdet varer utover det som følger av kravene til praksis, eller arbeidsforholdet faller utenfor lovens unntaksadgang, vil arbeidsforholdet bli ansett for å være fast. Det samme gjelder der arbeidstakeren fortsetter i arbeidet etter at praksisperioden er opphørt.

Nye medlemmer

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Unntak - arbeidsmarkedstiltak Bestemmelsen omfatter kun personer som kan karakteriseres som arbeidstakere i lovens forstand.

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak som ikke er arbeids­ takere i lovens forstand, omfattes i utgangspunktet ikke av arbeidsmiljøloven i det hele tatt.

I forarbeidene til arbeidsmiljøloven fremholdes at så godt som alle arbeidsmarkedstiltak er midlertidige. Det vil si at det er satt en tidsbegrensning for det offentliges engasjement. For å oppnå hensikten med flere av sysselsettingstiltakene er det behov for at personer kan delta i tiltaket i en periode uten at vedkommende ved avslutningen av tiltaket kan påberope seg rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Noe annet vil kunne skape hindringer for gjennomføringen av tiltaket.

Avsluttende kommentarer Det er et helt grunnleggende prinsipp i Norge at en arbeidstaker har krav på fast ansettelse.

Merk derfor at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Aase Thomassen Aisha Malik Bergljot Kinn Cecilie Almedal Daria Anna Stanczyk Dimen Khasraw Sabir Elisabeth Aulie Elisabeth Øglænd Elisabeth Sørø Ellen Schipper Eva Kristiansen Fozia Shaheen Henriette Dyrbolbotn Huong Thi Nguyen Irina Voctorovna Bilto Jolanta Grønsdal Kristine Stenersen Lavdie Mirena

Lene Hallaraune Linda Soria Vibeke Tindstad Linn-Evy Fidjeland Liv Torill Solevåg Mahsa Bagheri Marit Karin Gjerde Merete Kjeldal Nahrin Salih Ilyas Nazalat Rasheed Naziha Elatiaoui Njomza Rushiti Noshaba Naseem Sabreen Tufan Susanna Tuulia Aasgaard Tine Brinck Tran Ngoc Vo

Elevmedlemmer: Caroline Gitmark Nøkleby Fatima Al-Hater Hadeer Ahmed Abdullah Iman Qahraman Ahmad Ingvill Thorvaldsen Laila Mohammadi Marte Elisabeth Markussen Oksana Chernevych Siv Annette Rundberget Sylvia Ask Vlora Lota

farmasiliv 1/2013 • 39

Nytt fra regionene

Øst:

Sør:

I oktober 2012 ble det valgt nytt styre i Region øst. Torhild S. Sauro, Berit Nilsen, Ann Kristin Konterud, Anne Grete Fengås og Nina Kaspersen var heldige og fikk tillit til å fortsette. Vårt store motto for neste treårsperiode er yrkesstolthet. Vi må alle omfavne muligheten til utvikling, og selv ønske å påvirke yrket vårt!

Jeg er stolt og takknemelig over å bli valgt til regionleder i Farmasiforbundet, og vil gjøre mitt beste for medlemmene i forbundet generelt og i Region sør spesielt.

Husker du Farmasiforbundets visjon? Vi gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Bruk farmasiforbundets nøkkelverdier i din hverdag - skap din egen trygghet, gjør en ansvarsfull jobb, bruk din egen og dine kollegaers kunnskapsrikdom, og si fra hva du mener. Det er demokrati!

Dette mottoet vil gjenspeile seg i alt vi gjør i 2013, 2014 og 2015.

Dette vil vi ha med oss i alle former for diskusjoner, om det er utredning av fusjonsmuligheter eller i hovedsatsningsområdene utvikle tillitsvalgtrollen, kun autorisert helsepersonell skal ha kunde­ kontakt i apotek, og apotekteknikere skal få begrenset ekspedisjonsrett.

Vi vil prøve å lage gode møteplasser for medlemmene i Region øst, på både små og store arenaer. Bruk også de sosiale mediene vi er på - blogg på www.farmasiforbundet.no, følg med på Region øst sin side, send oss en e-post eller ring oss, og følg med på Facebook hvis du er der.

2013 starter med et kjempemøte vi har hatt lyst til å arrangere i flere år, nemlig Apotekteknikerdagen 2013. Her vil vi ha en dag som belyser alt vi har satt fokus på. Se program m.m. på www. apotekteknikerdagen.no Måneden etter, 22. april, arrangeres et medlemsmøte i Østfold på Quality hotell Sarpsborg med tema «Utrede muligheten for fusjon med en annen fagforening, på en måte som sikrer medlemmenes interesser, og ivaretar yrkes- bransjeidentiteten».

Her får du mulighet til å hilse på Farmasiforbundets nye sekretariatsleder Arve Sigmundstad.

Jeg vil benytte anledningen til å takke det gamle styret som hadde troen på meg og resten av styret. Vi lover å gjøre vårt beste i regionen og håper vi kan gjør dere stolte.

Jeg har vært medlem i Farmasiforbundet ganske lenge og vært tillitsvalgt i ca 5 år nå, men det å være regionleder er noe helt nytt for meg. Jeg og resten av styret, som er Anne Britt Skomedal, Siri Konsmo og Henriette Varøy, jobber som et team, og jobber med det som rører seg blant medlemmene i sør. Vi er like motiverte og brenner for det samme.

Vi har startet året med å være på «signingsferd» og vi har besøkt flere apotek og hilst på mange flotte tillitsvalgte og apotekteknikere. Vi kommer til å fortsette med denne prosessen, og målet er å komme innom flest mulig apotek og hilse på flere av våre kollegaer. Vi er i gang med planleggingen av resten av året, vi planlegger årsmøte, medlems­møte og andre aktiviteter. Det er mange utfordringer å gripe tak i, men det ser jeg frem til. Jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang og ta fatt på oppgavene sammen med resten av styret. Jeg setter stor pris på innspill fra våre medlemmer i Region sør, så det er bare å ta kontakt hvis dere har noe på hjertet som dere vil at vi skal jobbe med. Målet mitt er en bedre Region sør og dette klarer vi sammen.

Vi gleder oss til å treffe flest mulig av Region østs flotte medlemmer på de forskjellige arenaer og på de sosiale mediene!

Med dette ønsker jeg alle medlemmene lykke til med det dere driver med og ser frem til et godt samarbeid.

Torhild S. Sauro Leder, Region øst

Sairan Palani Leder, Region sør

40 • farmasiliv 1/2013

Nytt fra regionene

Vest:

Midt:

Den mest fantastiske perioden min i Farmasi­ forbundet, tror jeg må være da jeg var krets­leder i Sørlandets krets på 90-tallet. Vi var en gjeng med ivrige tillitsvalgte og medlemmer som fylte tillitsvalgtsamlinger, årsmøter, julemøter og alt vi fant på innimellom. Så da tilfellet ville at Region vest i høst manglet kandidat til regionsledervervet, og jeg ble oppfordret, var det som å strø sagflis foran en gammel sirkushest.

Selv om vi skriver februar når dette leses vil jeg ønske dere alle et flott nytt år.

Og gjett om jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Det skal bli en fornøyelse å få være med å dra i gang møter og andre tiltak som gir møteplasser for apotekteknikere. Jeg er nok hekta på fagforening og ambisjonen er en aktiv region!

Du har sikkert fått med seg at det har skjedd organisatoriske endringer i forbundet vårt både i sentral og lokal organisasjon. De gamle styrene fungerte ut året, men fra nyttår har styrene som ble valgt på høstens årsmøter overtatt. Styrene er også redusert fra fem til tre medlemmer pluss en vara. I Region vest er undertegnede ny regionsleder, og styremedlemmer er Karen Salbu og Jannicke Pallesen. Veronica Sjursen er vår vara.

Regionstyrenes ansvar er å holde kontakt med tillitsvalgte og alle medlemmer i regionen på vegne av Farmasiforbundet. Vi har så vidt kommet i gang med å planlegge hvordan vi skal gripe an arbeidet. Siden alle som ble valgt inn i styret bor i Bergen, ønsker vi å ha en turné i regionen. Vi kommer til å legge styremøtene våre til ulike byer og kombinere dem med medlemssammen­ komster. Årsmøte med tillitsvalgtsamling kommer til høsten.

Farmasiforbundet er inne i en svært spennende tid. Vi må gjøre grep for å beholde og helst øke styrken vi har i forhandlinger med arbeidsgivere og i arbeidet mot aktuelle myndigheter. I tillegg ønsker vi økt fokus på eget fag. Det er viktig at du som er medlem følger interessert med på Farmasiforbundes hjemmeside og sosiale medier i tillegg til at du leser Farmasiliv fra perm til perm.

Jeg setter også pris på alle henvendelser fra medlemmer i Region vest. Lurer du på noe, eller har en god ide for aktivitet, eller ønske om tema for møtene våre – finner du e-postadresse og telefonnummer bak i bladet.

Wenche Haakedal Leder, Region vest

«Nytt år, nye muligheter» er et ordtak som man ofte hører når et nytt år er påbegynt.

Dette gjelder også for oss i Farmasiforbundet, som dere vet er det en del endringer i Farmasiforbundets organisasjonsstruktur, men fokus er alltid medlemmene, det er dem Farmasiforbundet jobber for hele tiden, både sentralt og lokalt.

Det er derfor viktig for oss å få vite hvordan dere har det på jobb. Følges avtaler etc.? Hva kan vi eventuelt være til hjelp med? Husk at sekretariatet og de hovedtillitsvalgte er sentrale ressurser, men noen ganger kan det være nok å snakke med likesinnede, så min oppfordring er: Møt opp når Farmasiforbundet avholder møter.

Der treffer man folk som har samme utfordringer i hverdagen og kanskje har noen løst disse på en måte som kan overføres til andre. Årsmøte og tillitsvalgtsamling er jo forbeholdt de tillitsvalgte, men om den tillitsvalgte ikke har mulighet er det flott om noen andre fra apoteket kan delta. Andre møteplasser er medlemsmøtene ute i regionen, disse er for alle.

Styret i Region midt har som mål å arrangere medlemsmøter vår og høst. Hvor og når er i skrivende stund ikke bestemt, følg med kanskje blir det i ditt nærområde.

Det som står først på agendaen i vår er tillitsvalgtsamling og årsmøte helgen 9. og 10. mars med fokus på Farmasiforbundets utfordringer i 2013. Jeg regner med at det blir skikkelig bra, og gleder meg til å treffe dere.

Inger Marie Arnesen Leder, Region midt

farmasiliv 1/2013 • 41

Nytt fra regionene

Nord: Fra januar i år er vi tre styremedlemmer og to vara­rep­ resentanter i vårt regionstyre, det vil si to færre enn tidligere.

Vi har hatt vårt første styremøte, og bl. a. laget aktivitets­plan for året. Vi vil ta mye av det vi startet med i fjor videre med oss i år. Vi ønsker å ha tillitsvalgte på alle apotek for å ivareta alle medlemmers rettigheter i arbeids­ forholdet, og holde kontakten med sin egen organisasjon.

Andre fokusområder er delvis ekspedisjonsrett til apotekteknikere og kun autoriserte apotekteknikere i direkte kundekontakt. Vi har startet det videre urednings­arbeidet om en mulig fusjon inn i et annet forbund, og arbeidet med å etablere streikeberedskap, som vi ser som en nødvendighet etter det elendige lokale lønnsoppgjøret vi opplevde i fjor. Dette arbeidet foregår både sentralt og regionalt, og det er viktig at vi alle deltar i debatten.

Et annet viktig fokus er at vi vil at flest mulig stimuleres til å ta fagutdannelsen som gir autorisasjon som helse­personell, som igjen gir retten til å inneha yrkestittelen apotektekniker. Vi må bli mer synlig som yrkesgruppe og kreve at vår kompetanse blir verdsatt.

Vi i regionstyret har også, sammen med sentralstyret, hovedtillitsvalgte og de øvrige regionstyrene, nylig deltatt på en konferanse hvor vi drøftet våre utfordringer og tanker om tiden fremover. Dette vil vi ha med dere øvrige medlemmer også på.

Derfor vil det, i alle fora vi kan treffes, på hjemme­siden, i medlemsbladet og på sosiale medier, bli gitt informasjon, og debatten vil gå utover året.

Styret i regionen vil også i år fortsette med å reise rundt og sammen med tillitsvalgte avholde medlemsmøter i de områdene vi ikke nådde i fjor. Det vil nok si fortrinnsvis etter sommerferien, i løpet av høsten. Nå på våren er vi igjen klar for tillitsvalgtsamling med årsmøte, som tidligere. Vi har lange avstander i Region nord, men vi satser på å kunne få til møter som passer de fleste uten at reiseveien blir for lang. Tillitsvalgtsamling og årsmøte avholdes på Rica Ishavshotell i Tromsø 13. – 14. april, og vi oppfordrer alle tillitsvalgte til å delta. Har du ikke anledning til å reise selv, send din vararepresentant eller et annet medlem fra apoteket. Sett av helga allerede nå. Vår nye forbunds­ leder vil komme til oss den helga slik at dere vil bli litt mer kjent med henne.

Jeg oppfordrer også alle tillitsvalgte til å klikke seg inn på våre nettsider og minne sine arbeidskolleger om å gå inn på hjemmesiden vår. Lurer du på noe, er det bare å ta kontakt. Vi er her for dere. Sammen er vi sterke! Åse Helen Andersen Leder, Region nord

42 • farmasiliv 1/2013

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

Du finner oss her: www.facebook.com/farmasiforbundet

Har du smarttelefon med QR-scanner?

Scan denne, og du kommer rett til Farmasiforbundets side.

Mer helse Sammen bidrar Takeda og Nycomed til et enda friskere Norge

Gjennom 138 år har Nycomed bidratt til å gjøre Norge friskere. Det fortsetter vi med, under navnet Takeda Nycomed.

Navnet kommer fra vår nye eier. Takeda er et globalt farmasøytisk selskap som tilfører oss flere medisiner og spisskompetanse innen nye terapiområder. Som Takeda-selskap er vi del av et forskningsmiljø i verdensklasse. Vi tilbyr nå det norske folk et enda bredere utvalg av legemidler og helsefremmende produkter.

Takeda Nycomed vil fortsette å være en aktiv medspiller for norske helsearbeidere.

Sammen bidrar vi til et enda friskere Norge.

www.takedanycomed.no

Min hverdag

Elisabeth Djupdal (30):

Har lagt veterinærdrømmen på hylla Elisabeth har alltid drømt om å bli veterinær, men trives så godt på apoteket at hun har lagt den drømmen på hylla. På nattbordet har hun «Fifty Shades of Grey».

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- Jeg liker å holde meg faglig oppdatert og er stadig på hugget etter ny kunnskap. Og så liker jeg å tro at jeg er blid og serviceinnstilt overfor kundene våre :)

Navn: Elisabeth Djupdal Alder: 30 år Bosted: Bodø Familie: Samboeren Remi, datteren Nora på 9 år og hunden Miley Arbeidssted: Sykehusapoteket i Bodø Stilling/ansvarsområde: Nyansatt apotektekniker som jobber både i selvvalget, publikumsavdelingen og i sykehusekspedisjonen Tillitsverv: Ingen.

Interesser: Familien og vennene mine, spiller håndball og er over gjennomsnittet interessert i hunder og hundehold

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

- Drømmeyrket har alltid vært veterinær. Men etter jeg har jobbet en liten stund i apotek må jeg innrømme at det frister å studere til å bli reseptar eller farmasøyt en gang i fremtiden.

Hvor mange par sko har du?

- Har massevis med jålesko som aldri brukes, to par gode joggesko, et lite utvalg støvletter, tursko, skisko, vårsko og støvler.

Tekst og foto: Vetle Daler Hva er det beste med å jobbe i apotek?

- Det er en konstant utvikling i apoteket og de produktene som vi fører, og man blir aldri utlært. Det er mange interessante arbeidsområder og selvfølgelig de gode kollegaene mine.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

- En god leder skal fordele oppgaver og ansvarsområder slik at hver medarbeider føler seg betydningsfull for arbeidsplassen. Det er viktig at de ansatte får tid og mulighet til å utvikle/utfordre seg selv faglig. For eksempel med fordypning innenfor ønsket område, kurs, tema-fokus osv. En leder skal også ha klare mål og visjoner slik at alle jobber mot et felles mål. En god leder skal i tillegg ha omsorg og omtanke for sine medarbeidere.

Hvem vil du helst stå fast i en heis sammen med?

- Det hadde vært en fordel om det var en heismontør. Han eller hun hadde sikkert visst hva som måtte gjøres :) Hva spiser du til frokost?

- Til frokost spiser jeg en brødskive med leverpostei på mens jeg går tur med bikkja. Morgen-kaffen tar jeg på jobb før arbeidsdagen begynner.

Hvilken TV-serie følger du med på?

- Siden ettermiddagene og kveldene på hverdagene er fylt opp med lekser, barn, turer, trening og kamper, så er det Gullrekka på fredagskvelden som gjelder. Begynner med Idol, deretter Nytt på nytt, så mer Idol og avslutter med Senkveld. Som tilbehør har jeg godt selskap, rødvin og godis.

44 • farmasiliv 1/2013

Hva slags bil kjører du?

- Bil og bil fru blom... Kjører en gammel Toyota Corolla fra krigens dager. Men når jeg skal være fin, så kjører jeg familiebilen som er en SAAB et-eller-annet.

Hvilken bil ville du helst kjøre?

- Trives best med å sitte i passasjer-setet. Gjerne i en sånn høy bil...

SUV? Men er ikke så kresen på dette området. Syns det er viktigere med trivelig selskap og god musikk når jeg skal på biltur.

Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

- Jeg ville ha jobbet for at Norge skulle fått dyrepoliti for å ivareta dyrenes rettigheter. Og ikke minst trenger vi økte straffer for kriminelle og andre forhold i fengsel. De har det tross alt bedre enn mange eldre på gamlehjem.

Hvorfor er det viktig å være medlem i Farmasiforbundet?

- Man står sterkere sammen som et helt forbund som jobber mot felles mål. Det er godt å ha noen i ryggen, som jobber for at våre verdier skal ivaretas. Noen som taler våre saker.

Hva har du på nattbordet?

- Som så mange andre kvinner i verden, så finner du den herlige trilogien ”Fifty Shades of Grey” på nattbordet mitt.

T Leve

Nye TENA Lady Protective Underwear Nærmere en vanlig truse kommer du ikke Nye TENA Lady Protective Underwear er vår mest diskré absorberende engangstruse gjennom tidene. Designet med utgangspunkt i kvinnens anatomi, og ved hjelp av avansert teknologi både ser de ut som og føles som vanlig undertøy. Den har Fresh Odour Control som hemmer utviklingen av lukt. Nå kan du gjøre en forskjell i dine kunders liv, uten å inngå kompromiss med deres femininitet.

Discreet

NAF-nr Medium: 986264 NAF-nr Large: 972332

Plus

NAF-nr Medium: 893744 NAF-nr Large: 903800

Visste du at det finnes engangstruser for menn også?

TENA Men Protective Underwear Level 4 ser ut som og føles som vanlig undertøy.

TENA Men Protective Underwear Level 4 Medium/Large

NAF-nr M/L: 842508

For mer informasjon, kontakt din lokale SCA representant, ring oss på telefon 22 70 62 00 farmasiliv 1/2013 • 45 eller les mer på www.TENA.no

Hjernetrim

Vet du dette?

1. Hvem er Sverre Tom Radøy?

2. Hvilket år ble Pave Benedikt XVI innsatt?

3. Hvem etterfølger Hans-Tore Bjerkaas som kringkastingssjef i NRK? 4. Hvilket land ble truffet av en meteor i midten av februar?

5. Hvilket år ble penicillin først brukt på mennesker?

6. Hvilket baltisk land har flest innbyggere – Estland, Latvia eller Litauen?

7. Hvem er Maria Bonnevie samboer med?

8. Hvem eier slottet Fritzøehus?

9. Hva heter direktøren i Legemiddelindustriforeningen?

10. Hvem har laget låta «911»?

1. Programleder i Dagsnytt 18 2. 2005 3. Thor Gjermund Eriksen 4. Russland 5. 1941 6. Litauen 7. Fredrik Skavlan 8. Mille Marie Treschow 9. Karita Bekkemellem 10. Wyclef Jean

Vinnere av kryssord i nr 6/2012:

Løsning sendes innen 1. april 2013 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

1. premie 6 Flax-lodd: Kirsti Vedal 6600 Sunndalsøra

Navn: ...........................................................................................................

2. premie 3 Flax-lodd: Britt Johannesen 7800 Namsos

46 • farmasiliv 1/2013

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

.

.

Redaktørens lille

Samgående I november hadde jeg igjen gleden av å møte Carina Jansson. Carina er förbundsordförande i Farmaciförbundet, vår svenske søsterorganisasjon. Hun var på Farmasiforbundets representantskapsmøte for å snakke om det hun kalte «samgående».

Svenskene jobber nemlig også med fusjonsplaner. Første januar blir Farmaciförbundet en del av fagforbundet Unionen, et av Sveriges største fagforbund. «Fordi vi blir sterkere sammen», sa Carina Jansson.

bestå som en egen organisasjon, som en yrkesorganisasjon tilknyttet et større og sterkere forbund, som ivaretar alt som har med lønn- og arbeidsforhold å gjøre. Det faglige og

yrkesidentiteten er det fortsatt Farmasiforbundet som vil stå for.

Om Farmasiforbundet skal satse på et «samgående» er det de sentrale tillitsvalgte som skal bestemme. Men det er viktig at du som medlem sier din mening, og dette vil det blir mange muligheter for framover.

Debatten er allerede i gang på farmasiforbundet.no og på Facebook. Kast deg inn i diskusjonen i dag!

Samgående…tygg litt på det ordet. For det er egentlig det det handler om når Farmasiforbundet diskuterer «fusjon» - å gå sammen med noen andre for å bli sterkere. I mitt hode er fusjon en sammenslåing der to organisasjoner går sammen og danner en ny organisasjon, men det er ikke det som er temaet her.

Derfor synes jeg fusjon er et litt misvisende ord, jeg liker bedre det svenske begrepet.

Hvis det blir «samgående» også i Norge, vil Farmasiforbundet

.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

farmasiliv 1/2013 • 47

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf.: 73 56 40 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim.

Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no

Vitusapotek Gruppeleder Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Dette hjelper regionslederne deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Regionsledere Region nord Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 ase.helen.andersen@ farmasiforbundet.no

48 • farmasiliv 1/2013

Region midt Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@ farmasiforbundet.no

Region vest Wenche Haakedal Apotek 1 Arken, Bergen Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no

Kontakt

Sekretariatet

Sentralstyret

Arve Sigmundstad, sekretariatsleder Tlf.: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@farmasiforbundet.no

Forbundsleder: Irene Hope Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@farmasiforbundet.no

Berit Regland, fagsjef Fag og utdanning Tlf.: 22 99 26 66 / 91 12 46 52 berit.regland@farmasiforbundet.no

Nestleder: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke.havig@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak, organisasjonssekretær Medlemskap og kontingent Tlf.: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Renate Messel Hegre, forhandlingssjef Lønn, tariff og arbeidsrett Tlf.: 22 99 26 64 / 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no Unni Bakke, regnskapsfører Kontingentinnbetaling og medlemskap Tlf.: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no Vetle Daler, redaktør og kommunikasjonsansvarlig Tlf.: 22 99 26 61 / 92 40 53 91 vetle.daler@farmasiforbundet.no Bente Trøen, sekretær Tlf.: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Dette hjelper sekretariatet deg med: • Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre • Spørsmål om pensjon • Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet • Spørsmål om kurs, opplæring og stipend • Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Styremedlemmer: Johnny Myrvold Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99. johnnymy@c2i.net Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf.: 93 87 19 17. ingridkat66@hotmail.com Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no Ansattes representant: Renate Messel Hegre Tlf.: 92 60 73 51 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no Varamedlemmer: Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region øst Torhild S. Sauro Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

Region øst Sairan Palani Apotek 1 Sørlandssenteret Tlf: 97 96 41 39 palanisairan82@gmail.com

Heidi Gram Apotek1 Xhibition, Bergen Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

farmasiliv 1/2013 • 49

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: • Forhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Innmelding

Skjema finner du på www.farmasiforbundet.no

50 • farmasiliv 1/2013

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Skjema på www.farmasiforbundet.no eller kontakt anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Telefon: 22 99 26 71 / faks: 22 20 13 01

Medlemskap

Medlemsfordeler Som medlem i Farmasiforbundet får du, gjennom YS, en rekke gunstige medlemsfordeler.

Gjensidige forsikring:

YS sikkerhetsbutikk:

Gudbrandsdal energi:

Spesialprisede forsikringer: • YS Innbo • YS Familieulykke • YS Dødsfall 16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

• Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

• Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

American Express:

Thon Hotels:

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Gjensidige bank: • Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

Avis bilutleie:

YS medlemskort med MasterCard:

• Rabatt på leiebiltjenester

• 3 % sparerente fra første krone • Kredittreserve på inntil 75 000,• Kan brukes over alt • Gebyrfrie varekjøp • Gebyrfri nettbank • Ingen årsavgift

Nordic Choice Hotels:

Telenor: • Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.

• Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS: • Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

For mer informasjon, se www.ys-medlemsfordeler.no farmasiliv 1/2013 • 51

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

FRISKE NYHETER MOT TØRR MUNN! ET H Y N

Nå har det kommet en ny serie produkter mot tørr munn: Xero-serien. Xero finnes foreløpig som harde sugetabletter og som en gel. Produktene stimulerer spyttproduksjonen, fukter og gir en behagelig følelse.

Alle produktene inneholder i tillegg fluor. Tanken er at det skal finnes individuelle løsninger til alle døgnets timer, feks Xerodrops på dagen og Xerogel i løpet av natten. Produktene er utviklet i samarbeid med skandinaviske tannleger. Xero-serien er tilgjengelig på apotek og hos enkelte tannklinikker. Anbefal gjerne Xero neste gang!

Les mer om Xero-serien på www.xeroserien.no

GOD SMAK rabarbra/ jordbær jordbær/ mint

ØKER SPYTTPRODUKSJONEN FUKTER GIR STERKE TENNER

dry mouth relief by