Farmasiliv 1-2012

1-2012

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Reseptar Grethe B. Hansen:

- Hører hjemme i Farmasiforbundet Farmasiforbundet 75 år

Tariffoppgjøret 2012

Liten effekt av nikotinerstatning

Innhold

Farmasiforbundet fyller 75:

Farmasiliv Gratulerer med dagen!

- Gratulerer med dagen! Farmasiforbundet fyller 75 år, og jeg tror vi består i minst 75 år til, sa forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen da jubileumskaka ble fortært på 75-årsdagen i januar.

Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

side 6

Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Opplag: 4400 eks

Grethe B. Hansen har blitt reseptar:

- Det er i Farmasiforbundet jeg hører hjemme

- Jeg har fortsatt apotekteknikeren i ryggmargen, og føler at jeg hører hjemme i Farmasiforbundet, sier Grethe B Hansen.

Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

side 14

Design og grafisk produksjon: 07 Moss

Sjeføkonom Helle Stensbak, YS:

- Tror på reallønnsvekst

Trykk: 07 Gruppen as Neste utgave: Nr. Matr.frist 2 10.04

- Jeg tror resultatene av årets oppgjør vil omtrent som normalen, kanskje med noe moderasjon. YS går inn for reallønnsvekst til alle, og det tror jeg det er rom for, sier Helle Stensbak.

Utgivelse 24.04

Forsidefoto: Vetle Daler

side 11

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Fagsidene:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

1

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

– Liten effekt av nikotinerstatninger

Nikotintyggegummi og -plaster ser ut for å ha liten eller ingen effekt når man vil slutte å røyke.

En ny studie hvor nesten 800 personer har deltatt og blitt fulgt opp over flere år, setter store spørsmålstegn ved effekten ved bruk av såkalte nikotinerstatninger.

side 34 2 • farmasiliv 1/2012

Tett og surklete i brystet?

Bronkyl® – den effektive slimløseren!

NYHET RESEPTFRITT!

Bronkyl 25 stk får du nå uten resept på apoteket!

Frisk sitronsmak! ®

Bronkyl® brusetabletter er et effektivt og veletablert slimløsende middel ved kronisk bronkitt. Bronkyl® gjør slimet mer tyntflytende og dermed lettere å hoste opp.

Bronkyl® er et reseptfritt legemiddel til bruk ved kronisk bronkitt hos voksne over 18 år. Inneholder acetylcystein.

Skal ikke brukes ved astma, blodfarget slim eller tidligere magesår. Les på pakning og pakningsvedlegg før bruk.

www.weifa.no

farmasiliv 1/2012 • 3

Forbundslederen

Et overgangsår Vi er allerede et godt stykke inn i det nye året, og Farmasiforbundet har rukket å bli 75 år. Det ble en fin jubileumsmarkering på kurs for tillitsvalgte på Gardermoen med bursdagskake og hele ledelsen på plass. Det vil også komme noen drypp i løpet av året, men den største markeringen vil bli på representantskapsmøtet i november.

2012 kaller vi et overgangsår, fordi mye i ny organisasjonsstruktur skal på plass. Prinsippene for ny organisasjonsmodell ble vedtatt på Representantskapsmøte i november. Det vil si at vi har bestemt hvordan organisasjonen eller ”huset” skal se ut, og nå er vi i ferd med å møblere dette ”huset”. Det er både spennende og utfordrende. Endringer er ikke lett, fordi det ofte blir veldig personlig for mange. Men setter vi medlemmene i fokus, og det skal vi alltid, da er det også lettere å se det positive med en endring.

Det har vært stor diskusjon rundt lokal aktivitet. Jeg mener at som medlem skal du i alle fall ha ett tilbud i året, så kan du selv velge om du ønsker å delta eller ikke. Vi har fått god respons på apotekteknikerdagene som har vært arrangert i to regioner. En samlingsplass hvor alle medlemmene kan delta ser ut til å fenge. Medlemsmøter hvor reisetiden ikke er altfor lang fungerer også bra visse steder. Jeg tror det er viktig at disse møtene blir arrangert ”lokalt-lokalt”. Det vil si at tillitsvalgt på et apotek tar ansvar og inviterer til møte for apotek som er i nærheten. I januar var jeg invitert til et slikt møte i

«Hvis vi fortsatt ønsker å være den største yrkesgruppa i apotek, må vi vise litt muskler.»

Sandefjord hvor det møtte ca 20 interesserte damer. Tema var tariff og forhandlinger, og det ble heftige diskusjoner. Jeg tror det er vanskeligere å si nei til et møte når tillitsvalgte inviterer enn når for eksempel regionen gjør det. Hvis jeg har rett her, må det kanskje legges litt bedre til rette for dette.

Er det noen som ønsker å arrangere et medlemsmøte, er det bare å ta kontakt med regionen du tilhører. Det er mange temaer som bør være av interesse. Først og fremst tarifforhandlingene som starter i april. Så er det hovedsatsingsområdene vi jobber spesielt med dette året. ”Begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere” og ”kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt.” For meg er disse to sakene megaviktige, men jeg er litt usikker på hva du som medlem tenker og mener om dette. Det hjelper lite hva jeg mener hvis jeg ikke har deg med på laget. Jeg må ha innspill fra deg om dette betyr noe for deg og din arbeidshverdag.

Vi ønsker å heve statusen på yrket og jobber derfor dette året under slagordet ”Bli med opp!”. Hvis vi fortsatt ønsker å være den største yrkesgruppa i apotek, må vi vise litt muskler. Dette vil bety mye for deg som medlem og for kundene i apoteket.

Som du skjønner blir 2012 et viktig år for organisasjonen og for deg som medlem. Vil du være med å påvirke, ja da må du engasjere deg. Det jeg ønsker meg aller mest dette året er engasjerte medlemmer som vil være med å øke statusen til yrket, og samtidig å få organisasjonen til å fungere best mulig. Lykke til med arbeidsoppgavene!

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no 4 • farmasiliv 1/2012

Utdanningsstipend

Aktuelt

Farmasiforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte utdanning og kompetanse­utvikling for Farmasiforbundets medlemmer.

Det gis i utgangspunktet kun støtte til løpende studier, ikke studier som er gjennomført.

Søkeren må ha vært medlem i Farmasiforbundet i minst ett år ved den aktuelle søknadsfristen.

I tillegg må man være yrkesaktiv eller ha permisjon i henhold til lover og avtaler.

Det kan søkes om stipend til studier på heltid eller deltid - ved universiteter og høyskoler - videregående skoler - eller tilsvarende i regi av voksenopplæringsorganisasjoner Søknader behandles individuelt.

Søknadsfrist: 15. mars 2012 Nærmere opplysninger om stipendordningen og søknadsskjema får du ved å henvende deg til Farmasiforbundets sekretariat: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo Tlf sentralbord: 22 99 26 60.

E-post: office@farmasiforbundet.no Skjemaet ligger på www.farmasiforbundet.no

To nyheter mot sår hals: Melli halsdrops lindrer og smører sår hals, og smaker friskt og godt.

Halsdropsene inneholder hovedsakelig polydekstrose, et dietisk fiber, som har et beregnet energiinnhold på 2 kcal pr. gram. Dropsene inneholder ikke sukkerarter, men er søtet med sukralose. Dette gjør at produktet ikke påvirker blodsukkeret, og klassifiseres som sukkerfritt.

Melli halsdrops har glykemisk index mindre enn 5.

Finnes kun i apotek

838

honning sitron og mint eucalyptus

HALSDROPS NYHETER! INGEN SUKKERALKOHOLER INGEN BLODSUKKERSTIGNING

www.apotekproduksjon.no

farmasiliv 1/2012 • 5

Jubileum

Gratulerer med dagen!

- Gratulerer med dagen! Farmasiforbundet fyller 75 år, og jeg tror vi består i minst 75 år til, sa forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen da jubileumskaka ble fortært på 75-årsdagen i januar.

Tekst og foto: Vetle Daler ”Kakeseremonien” gikk av stabelen på Scandic Hotel Oslo Airport på Gardermoen, der Farmasiforbundets ledelse hadde møte samtidig med at forbundet arrangerte kurs for tillitsvalgte på samme sted. Jubileumskake, blomster og lykkeønskninger var et hyggelig avbrekk i en tettpakket dag på Gardermoen.

- Det er interessant å se at vi faktisk er opptatt av de samme tingene i dag som vi var for 75 år siden, nemlig medlemmenes rettigheter, lønn, tariff og pensjon, sa forbundslederen.

6 • farmasiliv 1/2012

- Likevel har vi i Farmasiforbundet i alle disse årene vært gode på endringer, og har fulgt godt med i tiden i en bransje i endring. Og det skal vi forstette med. Vi har et flott år foran oss, med flere viktige saker på agendaen, i tillegg til at vi skal endre organisasjonen vår for å være forberedt på framtida.

Det er morsomt med endringer når de er til det beste for både organisasjonen og medlemmene, sa hun.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim sluttet seg til gratulasjonene på denne måten:

Jubileum

- Gratulerer med dagen! Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen serverer jubileumskake 25. januar.

Ledertrio: Inger Johanne, Marita og Rita koser seg med jubileumskake

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen og sekretariatsleder Berit Regland

- På vegne av YS vil jeg gratulere Farmasiforbundet så mye med 75-års dagen. Farmasiforbundet er en ung og vital jubilant, som følger opp sine medlemmer på en tett og god måte, sier YS-lederen.

Farmasiforbundet legger ikke opp til noen stor markering av jubileet, men små markeringer gjennom året. Blant annet kommer Farmasiliv med jubileumsutgave i september, og det blir jubileums­ festmiddag for deltakerne på representantskapsmøtet i november.

farmasiliv 1/2012 • 7

Aktuelt

Valgkomiteen jobber på spreng for å finne gode kandidater til sentralstyret, og trenger innspill fra deg! F.v. Liv Reisch, Johnny Myrvold, Merete Pedersen, Venke Høyland og Marianne Solbakken.

Vi trenger deg!

Farmasiforbundet endrer organisasjonen, og skal velge nytt styre i november.

Vil du stille til valg? Kjenner du noen som har lyst?

Fra 2013 skal Farmasiforbundets sentralstyre settes sammen på en ny måte. Tidligere har regionslederne automatisk fått plass i sentralstyret, men fra 2013 skal medlemmene i sentralstyret velges på fritt grunnlag blant gode kandidater fra hele landet.

Den sentrale valgkomiteen trenger innspill for å finne gode kanditater, senest 1. april.

- Vi trenger kandidater som har lyst til å gjøre en jobb for Farmasiforbundet, og som gjerne har noen nye ideer til hvordan vi kan løse utfordringene våre, sier Venke Høyland.

- Vi trenger noen som kan være både kulturbærere og kulturskapere, altså noen som både kjenner historien og som kan tenke nytt, supplerer Johnny Myrvold.

På representantskapsmøtet i november skal det velges leder, nestleder, tre medlemmer til sentralstyret og to medlemmer til kontrollutvalget. Her er det store muligheter for å være med på å forme Farmasiforbundet og å være med på å påvirke medlemmenes arbeidshverdag. Samtidig er det gode mulig­ heter til å skaffe seg nyttig kompetanse og nye bekjentskaper.

Har du forslag eller innspill til valgkomiteen? Ta kontakt med Venke Høyland på e-post: johannes.hoyland@getmail.no

8 • farmasiliv 1/2012

ann_pil

Grønt Punkt – medisin for miljøet Det skal betales vederlag for all emballasje brukt til apotekvarer. Det er leverandør som er ansvarlig for at dette blir betalt. Som medlem i Grønt Punkt Norge bidrar bedriften til at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Som medlem har bedriften rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt, som viser at bedriften tar miljø- og samfunnsansvar på alvor.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for informasjon om medlemskap.

farmasiliv 1/2012 • 9

ann_pille.indd 1

2/15/2012 10:02:03 AM

Tariffoppgjøret 2012

Slik foregår forhandlingene Årets tariffoppgjør nærmer seg, og i år er det såkalt ”hovedoppgjør”. Det vil si at det skal forhandles om både lønn og tariffavtaler. – Vi skal ha både lønnsvekst og justering av tariffavtalene i dette oppgjøret, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

Tekst: Vetle Daler I de sentrale forhandlingene forhandler Farmasiforbundet med arbeidsgiverforeningen Virke (for medlemmer i Boots, Apotek1 og ikke-kjedeeide apotek) og med arbeidsgiver­foreningen Spekter (for medlemmer i Vitusapotek og sykehusapotek).

Rammene i de sentrale forhandlingene bestemmes av frontfaget.

Når de sentrale forhandlingene er overstått, fortsetter forhandlingene kjedevis og foretaksvis, hvor Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte forhandler med ledelsen i kjeder og foretak. På ikke-kjedeeide apotek er det den lokale tillitsvalgte som forhandler direkte med apotekeren. Mer om hvordan forhandlingene foregår finner du i temaheftet som ligger vedlagt denne utgaven av Farmasiliv. Heftet finner du også på www.farmasiforbundet.no.

- Når vi stiller medlemmene spørsmål om hva som er viktig i tariffoppgjørene, får vi oftest ”høyere lønn” til svar. Det skal vi selvfølgelig jobbe knallhardt for. Tariffavtalene inneholder goder som vi ønsker å bevare, og vi vil også komme med nye krav som vi ønsker inn i avtalene, sier Rita Riksfjord Antonsen. Mer om dette finner du på de neste sidene.

Farmasiforbundet vil gjerne ha din mening om hva som er viktig i dette oppgjøret, i tillegg til høyere lønn. Gå inn på farmasiforbundet.no eller Farmasiforbundets Facebook-side (facebook.com/farmasiforbundet) og delta i debatten!

Sentrale forhandlinger

VIRKE

Boots

Apotek1

Spekter Ikke kjedeeide apotek

NMD/Vitus

Sykehusapotek Nord

Lokale forhandlinger

10 • farmasiliv 1/2012

Sykehusapotek Vest

Sykehusapotek Midt

Sykehusapotek Sør-Øst

Tariffoppgjøret 2012

Sjeføkonom Helle Stensbak:

- Tror på reallønnsvekst Det er det såkalte ”frontfaget”, altså at konkurranseutsatt industri, som forhandler først, og legger rammen for lønnsoppgjørene. - Frontfagsmodellen er ikke laget for å ta hensyn til frontfagene, men for å ta hensyn til norsk økonomi, det vil si alles beste, sier sjeføkonom i YS Helle Stensbak. Hun har tro på reallønnsvekst også i dette oppgjøret.

Tekst og foto: Vetle Daler Frontfagsmodellen innebærer at de første som skal forhandle lønn, er partene i bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet. Rammen for lønnsvekst som kommer ut av

disse forhandlingene, skal alle andre innordne seg etter.

Dette er frontfagsmodellen i svært korte trekk.

YS’ sjeføkonom har tro på at årets oppgjør vil bli ganske

farmasiliv 1/2012 • 11

Tariffoppgjøret 2012

ordinært. - Jeg tror resultatene av årets oppgjør vil omtrent som normalen, kanskje med noe moderasjon. YS går inn for real­ lønns­vekst til alle, og det tror jeg det er rom for, sier Helle Stensbak.

Hun minner likevel om at situasjonen er mer usikker i år enn den vanligvis er foran et oppgjør.

- Norsk økonomi går bra, mens økonomien i flere land i Europa ligger med brukket rygg. Det er en veldig rar situasjon. Og situasjonen er veldig ustabil. Det beste nå er kanskje å skru ned forventningene, men likevel forhandle godt, sier sjeføkonomen.

- YS går inn for reallønnsvekst til alle, og det tror jeg det er rom for, sier Helle Stensbak

Dette blir viktig i år Med bakgrunn i de tilbakemeldinger som har kommet fra medlemmer, erfaringer fra tidligere oppgjør og signaler fra arbeidsgiverne, ligger det an til at dette blir de viktigste temaene ved årets tariffoppgjør: • Ny minstelønnstabell og nytt lønnsystem • Arbeidstid • Betalt spisepause • Lokal lønnsdannelse

kjeden. Som fagforening er det viktig å beholde den sentrale tariffavtalen, da dette er selve fundamentet i den norske fagbevegelsen. Farmasiforbundet mener det er viktig at de grunnleggende rettigheter er felles for alle ansatte i apotek.

Farmasiforbundet vil kjempe for å beholde den sentrale tariffavtalen. Dette er viktig fordi den sentrale tariffavtalen er Farmasiforbundets fundament. Det har ved hvert oppgjør de siste årene vært stort press på den sentrale tariffavtalen.

Arbeidsgiver ønsker å erstatte denne med egne lokale avtaler i

Hva mener du?

Bli med i debatten på www.farmasiforbundet.no og på Farmasiforbundets Facebook-side (facebook.com/ farmasiforbundet). Mer om tariffoppgjøret finner du også på www.farmasiforbundet.no

Nytt fra Farmasiforbundet: Kari-Ann slutter

Kari Ann Johnsen slutter i Farmasiforbundet og begynner i ny jobb i Finansforbundet 1. mars. Kari Ann har jobbet i sekretariatet siden 1998, og har blant annet hatt ansvaret for Farmasiforbundets kurs for tillitsvalgte, og for å følge opp apotekteknikerutdanningen. Det vil etter hvert bli flere endringer i Farmasiforbundets sekretariat, mer informasjon om dette kommer!

Vi trenger mobilnumre og epostadresser

Farmasiforbundet er i gang med en ny innsamling av mobilnumre og epostadresser, for å kunne kommunisere enda bedre med deg som medlem. Er du tillitsvalgt og har fått en forespørsel om dette fra forbundet? Husk å sende inn! Er du medlem og har endret mobilnummer eller epost i det siste? Si fra til oss på office@farmasiforbundet.no eller på 22 99 26 60 - i dag!

MNND-COM-2012-004

12 • farmasiliv 1/2012

Aktuelt

Munnsår behandling?

Velg rett for dine kunder!

Compeed® Invisible munnsårplaster gir en effektiv munnsår behandling ved å hjelpe såret til å gro raskt og ved å redusere utviklingen av skorper.

Compeed® Invisible munnsårplaster sin grotid er sammenlikenbar med aciklovirkrem 5%* • Klinisk bevist effekt • 7 fordeler: – Reduserer blemmer, hindrer dannelsen av skorper – Reduserer risikoen for smitte fra munnsåret – Akselererer grotiden – Lindrer smerten – Reduserer rødhet og hevelse – Reduserer prikking, kløe og svie – Skjuler munnsåret umiddelbart Karlsmark T, Goodman JJ, Drouauft Y, Lufrano L, Pledger GW. Randomized clinical study comparing Compeed ® Cold sore patch to acyclovir cream 5% in the treatment of herpes simplex labialis. J Eur Acad Dermatol Venereol 2008: 22(10): 1184-1193. ✱

MNND-COM-2012-004

farmasiliv 1/2012 • 13

www.compeed.no

Be Unstoppable

Hovedsaken

Grethe B. Hansen har blitt reseptar:

- Det er i Farmasiforbundet jeg hører hjemme - Det føltes litt rart å sette ”farmasøyt” over ”apotektekniker” på skiltet. Jeg har fortsatt apotekteknikeren i ryggmargen, og føler at jeg hører hjemme i Farmasiforbundet, sier Grethe B Hansen.

Tekst og foto: Vetle Daler 14 • farmasiliv 1/2012

Hovedsaken

Skremmende Grethe er imidlertid bekymret for utviklingen i antall apotekteknikere.

- Jeg har sett utviklingen i kjeden. Ofte erstattes apotek­ teknikere som slutter med reseptarer eller provisorer. Det er skremmende, men det er realiteten. Kjedene vil ha personale som kan gjøre alt. Det er synd at utviklingen går den veien, for teknikerne har absolutt sin verdi. Jeg føler meg fortsatt både som både apotektekniker og reseptar, og for meg er det godt å fortsatt få være organisert i Farmasiforbundet, sier Grethe, og fortsetter: - Jeg kan ikke tvinge andre til å gjøre det samme valget, de som ikke har vært aktive ser kanskje ikke verdien av å være organisert i Farmasiforbundet. Mange har nok en lite bevisst holdning til hvilken fag­forening de er medlem av, de følger bare strømmen.

Tøff utdanning Til sommeren er det 30 år siden Grethe begynte å jobbe i apotek.

- Med den fartstida som apotektekniker tar det en stund å snu tankegangen, sier 44-åringen med et smil.

Lysten til å bli reseptar meldte seg for fire år siden, da Vitusapotek satte igang et program for å videreutdanne teknikere til reseptarer. Studiet var ingen dans på roser.

- Det var litt tøft noen ganger, det første året gjorde jeg for lite, jeg fulgte bare sånn delvis med fram til jul. Poden sov ikke, og mamma fikk ikke lest. Jeg fikk permisjon fra skolen et halvt år og begynte for fullt igjen på høsten. Hovedoppgaven skrev jeg i september, og fikk papirene fra skolen i oktober.

- Det føltes litt rart å sette ”farmasøyt” over ”apotektekniker” på skiltet, sier Grethe B. Hansen.

Autorisasjonen fra Sverige fikk jeg før jul og den norske kom i januar, sier Grethe.

Hele spekteret Grethe trives godt i sin nye reseptar-hverdag.

- Arbeidsdagen er annerledes. Jeg kan bruke hele spekteret, også i selvvalget. Vi må jo være dobbelt attraktive, vi som også har vært apotekteknikere, mener hun. Nå bytter hun arbeids­ giver, fra Vitusapotek Kragerø til Apotek1 Brokelandsheia.

- Her på apoteket er jeg fortsatt ”Lille Grethe”, jeg har en del ”mødre” her som passer på meg, siden jeg begynte så tidlig som jeg gjorde. Så jeg må nok bytte arbeidsplass for å bli ”voksen”, ler hun.

Noen videre karriereklatring har hun ikke planer om.

- Nei, jeg orker ikke tenke på å bli sjef og bli skvisa både fra topp og bånn, sier den blide kragerøværingen.

Fakta

Grethe B. Hansen er en av mange apotekteknikere som har videreutdannet seg til reseptar de siste årene. Hun har lang fartstid som tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt og regionsleder i Farmasiforbundet, og sier fortsatt ”oss” av gammel vane når vi snakker om Farmasiforbundet.

- Min erfaring er at Farmasiforbundet gjør en bedre jobb for medlemmene enn Norges farmaceutiske forening, for eksempel når det gjelder forhandlinger, men det er kanskje fordi jeg har vært med og sett hvordan ting blir gjort i Farmasiforbundet. Jeg er mer fornøyd med ”oss”. Dessuten er tariffavtalene omtrent like, sier hun.

- Det handler om trygghet, jeg føler meg trygg i Farmasi­ forbundet. Når Farmasiforbundet ønsket reseptarer velkommen, så jeg ingen grunn til å bytte. Mange har sagt ”du burde bytte”, men jeg vil være i Farmasiforbundet, det er der jeg hører hjemme.

Navn: Grethe B Hansen Alder: 44 Bosted: Kragerø Familie: Gift, en sønn på 4 Arbeidssted: Vitusapotek Kragerø, snart Apotek1 Brokelandsheia Jobbet i apotek siden: 1982

- Alltid velkommen - Farmasiforbundet er en inkluderende fagforening som kan organisere alle som arbeider i apotek. Mitt håp var og er at apotekteknikere som videreutdannet seg til reseptarer ville fortsette å være en del av forbundet, og være med på å påvirke gode lønns og arbeidsforhold til alle yrkesgrupper i apotek.

Reseptarer – og andre yrkesgrupper - er alltid velkommen i Farmasiforbundet, med eller uten apotek­teknikerutdanning, sier forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen.

farmasiliv 1/2012 • 15

Kristines

En livsnyter med kamphansker Jeg har vært på «studietur» idag. Lite visste jeg da jeg dro, hvor mye jeg faktisk kom til å lære om immunologi og booster-vaksinasjon!

Som student er tiden min disponerbar – det vil si at vil man overvære en prisutdeling i Oslo i «lunsjen», så lar det seg gjøre. Jeg startet dagen på toget, sovende i vinkel. Sjanglet videre til Deichmanske bibliotek for å lese om mikrobiell vekst. Og gikk videre til hotell Bristol, hvor Livsvernprisen 2012 idag ble delt ut til et råskinn ved navn Marte Wexelsen Goksøyr. Hvis navnet overhodet ikke ringer noen bjelle, er hun skuespiller, har Downs syndrom, og konfronterte Jensemann i vandrehallen på Stortinget på denne tiden ifjor.

Med et ærlig hjerte og noen betimelige spørsmål. Google it! :) Det er henne overskriften peker på – det er sånn de beskrev henne. Og det er her vaksine-analogien kommer inn! Vi apotekfolk er vel bekjent med vaksiner, og vel bekjent med at enkelte vaksiner har en booster-variant. Grunnen til at vaksiner må «boostes», er at de ikke gir effektiv immunisering

«Fagforeninger er et viktig og godt redskap til å legge seg på tvers hvis det kreves» hvis ikke du jevnlig motiverer immunforsvaret til å holde koken. Går det årevis uten «påminnelsen», synker - eller i verste fall - forsvinner forsvaret.

Det er enkelte sykdommer jeg er ganske opptatt av å unngå.

En av dem er likegyldighet. Og jeg skal love deg at det er et tilbakevendende patogen som man ikke blir immun mot etter én vaksine! Det at de fleste av oss i tillegg setter livsnyting i høysetet, medvirker egentlig bare som en disponerende faktor... Å se og høre Marte live idag – det var verdt hele turen. Totalt 9 timer på toget, ut av senga klokka halv fem, for å møte en person jeg ikke kjenner. Som viste seg å være en levende «likegyldigae boostrix».

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, var der også idag. Han takket henne for at hun ikke alltid går i takt – for det er det så mange av oss som gjør. Han sa at hun har lagt seg på tvers, ved å skrive kronikker, komme til Stortinget med en menneskelighet som blir vanskelig å slå ihjel med paragrafer, ved å løfte opp et «men» eller fem, for de som har ansvaret i landet. Sven Nordin, som delte ut prisen, sa at hun plukker fra hverandre retorikken hos de som har makta, ved å etterlyse etikken bak alt sammen.

Nå tipper jeg at du tenker: Hvor kommer Farmasiforbundet inn i dette bildet?

Fagforeninger er ikke for likegyldige mennesker. Det er heller ikke for mennesker som på død og liv skal melke kua for hva den er verdt, om så resultatet er at kua – les arbeidsgiver - står igjen med mangelsykdommer. For det er også er form for likegyldighet. Fagforeninger er et viktig og godt redskap til å legge seg på tvers hvis det kreves. Og gå i takt resten av tida.

Jeg catcher når jeg snakker med folk at mange ser på fagforening som noe kjipe greier. I virkeligheten er det ganske stort at vi har dem! Det sitter folk der som stadig lar seg vaksinere mot likegyldigae-basillen, og attpåtil taler saken til de av oss som dropper vaksinen.

Vi trenger ikke nødvendigvis alle å løpe inn i Farmasiforbundet – eller samfunnsdebatten, for den del.

Men du og du som jeg unner oss alle hyppige «likegyldige boostrix»-injeksjoner!

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs faste spaltist. Innholdet reflekterer kun Kristines egne holdninger og tanker, ikke Farmasiforbundets.

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

16 • farmasiliv 1/2012

9.–12. november 2012 Bli med og besøk det unge demokratiet og gamle kulturlandet Ungarn. Vi passerer grensen til Ungarn ved grensebyen Sopron (Ödenburg), som var det første stedet hvor «muren» åpnet seg i 1989.

I historiske Sàrvàr finner vi Ludwig III av Bayerns fantastiske slott. Opplev Ungarsk gjestfrihet og kultur, samt de gamle ungarske SPA-tradisjoner med eget termalbad, fantastisk kjøkken og lokal historie.

Hotellet Spirit ligger ved en liten innsjø, med fine turstier og ca 10 minutters spasertur fra den koselige byen Sàrvàr. Hotellet har også egen lege, fysioterapeut og massører.

Pris fra kr. 4.990,-

Hotel Spirit***** http://www.spirithotel.hu/en Kåret til Europas beste Spa hotell i 2010.

Hotellet har 273 rom med et Spa og velværeanlegg på 10000 m2, samt 22 forskjellige basseng.

Spirit Hotel har egen lege, fysioterapeut og frisør.

KONTAKT OSS FOR PROGRAM OG PÅMELDING

Active Travel Norway AS, Lilletorget 1, 0184 OSLO • Tlf. 23 36 40 30 • Mail: post@atn.no • www.atn.no farmasiliv 1/2012 • 17

Aktuelt

Stabilt salg av legemidler utenom apotek Salg av reseptfrie smertestillende legemidler har gått svakt opp i 2011, mens andel som selges utenom apotek er stabil, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Salg av nødprevensjon er stabilt og andelen solgt i dagligvare er fortsatt lav. (fhi.no)

Ha med medisinliste, ikke resept 1. februar ble det innført det klarere regler for kjøring i narkotika- og medikamentrus. For sjåfører som bruker noen av de aktuelle legemidlene på resept, kan det være klokt å ha med dokumentasjon på dette i bilen. – Be legen din om en medisinliste, er rådet fra konst. fagdirektør Hilde Ariansen i Apotekforeningen.

Samferdselsdepartementet har fastsatt nedre grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol, som gjelder fra 1. februar 2012. De nye reglene gjelder imidlertid ikke i forbindelse med bruk av legemidler foreskrevet av lege.

- Det nye regelverket er ikke innført for å gjøre det vanskelig for sjåfører som bruker nødvendige legemidler, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i en pressemelding. - Så lenge medikamentene blir brukt slik de er foreskrevet av lege, og ikke medfører at du er påvirket, kjører man lovlig, sier hun.

Bilførere som bruker A- og B-preparater, har ikke plikt til å ha med resept eller dokumentasjon for legemiddelbruken i bilen. Likevel kan det være nyttig å kunne vise dette ved en kontroll.

- Bruker du A-eller B-preparater, får du ikke med deg resepten hjem fra apoteket.

Derfor er det bedre å be legen din om å skrive ut en liste over legemidlene du bruker, forklarer konst. fagdirektør Hilde Ariansen i Apotekforeningen. Hun anbefaler alle som bruker flere legemidler samtidig, eller bruker sterke legemidler, om å alltid ha med seg en slik oppdatert legemiddelliste. (apotek.no)

18 • farmasiliv 1/2012

Fraråder YSmedlemmer å bruke privat helseforsikring 300 000 nordmenn har en forsikring som kjøper dem ut av den offentlige behandlingskøen. Det er mer enn tre ganger så mange som i 2007. - Dette er en uheldig utvikling, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim og fraråder YS’ medlemmer å ta i bruk slike ordninger.

I løpet av det siste året har antallet nordmenn med privat helseforsikring økt med 30 prosent, skriver Aftenposten. Avisen viser til statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), som organiserer forsikringsselskapene.

De færreste kjøper forsikringen helt privat. Ni av ti er forsikret gjennom jobben. Ifølge FNO er det blitt stadig vanligere at bedrifter forsikrer samtlige ansatte.

- Dette er en uheldig utvikling, sier YS-lederen i en kommentar til NRKprogrammet Her og nå.

- Private helseforsikringer er unødvendige, og jeg vil fraråde våre medlemmer å benytte seg av slike ordninger. Det offentlige tilbudet skal være et tilbud til alle. Private helseforsikringer vil utarme det offentlige helsesystemet og føre til et dårligere tilbud fra det offentlige, sier Kvalheim. (ys.no)

Aktuelt

Cannabismedisin også i Norge Cannabismiddelet Sativex vil etter all sannsynlighet blir godkjent også i Norge, sier Statens Legemiddelverk.

Medisinsk cannabis, Sativex, kan nå gis på resept i Sverige til MS-pasienter, skriver Dagens Nyheter.

- Norske pasienter som bruker Sativex i dag på såkalt godkjennelsesfritak, betaler mellom 40.000 og 50.000 kroner i året, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk Steinar Madsen til Dagens Medisin.

Sativex (Delta-9-Tetrahydro-cannabinol (THC) and Cannabidiol (CBD)) er en munnspray som sprayes under tungen. Medisinen vil etterhvert godkjennes også i Norge, mener Madsen. (dagensmedisin.no)

Skyhøy tillit til apotekene og de ansatte Nær ni av ti nordmenn har et godt inntrykk av apotek­ansattes faglige kvalifikasjoner. Sju av ti har svært stor tillit til apotekene i Norge, viser TNS Gallups nyeste apotekbarometer.

- Dette er svært positive tall, som viser at apotekbransjen fortsatt står meget sterkt i befolkningen, sier adm. dir. i Apotekforeningen, Per T. Lund.

TNS Gallups undersøkelser har på hele 2000-tallet fastslått at apotekene har høy tillit i befolkningen. Nytt i år er at TNS Gallup også har spurt om hvor godt inntrykk folk har av apotekansattes kunnskaper og faglige kvalifikasjoner. 60 prosent av de spurte gir personalet karakteren 5 eller 6, mens ytterligere 26 prosent gir karakteren 4.

- Det er få, om noen, faghandel som har så høyt kvalifisert personale til å hjelpe kundene som apotek. Det er veldig hyggelig å se at kundene har tillit til og verdsetter denne kompetansen, sier Lund.

Den samme TNS Gallup-undersøkelsen viser at apotekene får en tillitsskår på 77 poeng, på en skala til 100. (apotek.no)

E-resept til Telemark Elektroniske resepter er nå innført i 40 kommuner i Hordaland og Vestfold. 7. februar startet arbeidet med innføring av e-resept i Telemark.

De aller fleste apotek og bandasjister i fylket er nå i gang med å ekspedere e-resepter. Kviteseid apotek og Seljord apotek setter i gang 16. april. Mer på www.eresept.no (apotek.no)

Foto: Bente Bjercke

farmasiliv 1/2012 • 19

Aktuelt

Sprøyter livsfarlig stoff i årene for å bli brune og slanke Ungdom helt ned i 14-årsalderen sprøyter barbie­dopet melanotan i seg, i håp om å bli mer sexy.

Ifølge Apotekforeningen ble det solgt 10.000 sprøyter til slike injeksjoner i 2010, og salget økte i fjor. Statens legemiddelverk advarer sterkt mot stoffet som kan gi livsvarige og farlige bivirkninger. – Dette er et hormon som man sprøyter inn i kroppen, som kjøpes på internett uten å vite hva man faktisk får. Det kan være forurenset, og det kan være feil stoff. Da er det klart at dette er farlig. Men langtidsbivirkningene er de vi er mest redd for, sier Legemiddelverkets direktør Gro Ramsten Wesenberg. – Det vi frykter mest er utviklingen av ondartet hudkreft, fordi man stimulerer disse cellene over så lang tid, sier Wesenberg. Hun forteller om foreløpig to tilfeller hvor hudkreft har blitt påvist på grunn av melanotan. (tv 2.no)

Kols-medisinen Daxas godkjent på blå resept Statens legemiddelverk har godkjent Daxas (roflumilast) for forskrivning på blå resept. Daxas er den første tabletten for behandling av kols og det første kolsmedikamentet i en ny klasse på over ti år. (nycomed.no)

GOD NYHET TIL DEG MED TØRR OG IRRITERT HUD:

HUDENS BESTE VENN ER ENDELIG TILBAKE! Carbaderm er en fuktighetskrem med en unik sammensetning av karbamid, fuktighet og fett, som gjør at kremen virker raskt og effektivt for deg med problemhud eller tørr hud. Anbefales også som fuktighetsbevarer eller som hvilekrem.

Kjøp den nå hos ditt nærmeste apotek.

Carbaderm - et naturlig valg for huden din

Mer info: www.carbaderm.no

NY TT !

DESIGN

Uten parabener Virker raskt og bevarer fuktigheten Med eller uten parfyme

Følg Carbaderm på Facebook!

20 • farmasiliv 1/2012

6841-D

Kristines

Hjelp til barn som tisser i sengen Sengevæting er i de aller fleste tilfeller fysisk betinget. Det skyldes ofte manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen eller en blære som er for liten i forhold til barnets alder.

Noen barn vokser fra sengevætingen med alderen, mens andre barn har behov for behandling. Kontakt din lege for å få klarlagt årsaken til barets sengevæting.

Inntil rett behandling er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag kan DryNites® nattbukser være en stor hjelp. DryNites® har ekstra høy beskyttelse og er dessuten designet slik at de ligner på vanlige underbukser.

DryNites® fås i 3 størrelser til både gutter og jenter.

DryNites® finnes hos apotek- og bandasjist-forretninger og i bleieavdelingen i din lokale dagligvarebutikk.

Bestill en gratis prøve på www.drynites.no

6841-DryNites Ann 210+265.indd 1

farmasiliv 1/2012 • 21

15/02/12 13.40

Pensjon

Har du rett til AFP? Pensjon er et komplisert tema. For eksempel er det stor forskjell på offentlig og privat AFP. Det har stor betydning for informasjonen og rådene du får.

Spørsmål: Jeg er 57 år og har jobbet i apotek i snart 40 år. Nå jobber jeg 80 prosent, og det har jeg gjort i mange år. I perioder har jeg jobbet noe mindre, i andre perioder i hel stilling.

Da jeg var i banken for en tid siden fikk jeg vite av en rådgiver at jeg ikke har nok opptjening til å ta ut AFP når jeg blir 62 år, men først når jeg blir 64 år. Han rådet meg derfor til å begynne å spare 3-4000 kroner i måneden dersom jeg ville gå av før jeg fyller 67 år.

Jeg ble veldig overrasket og kan ikke tro at dette stemmer. Jeg har snakket med tillitsvalgte som sier at jeg har rett til AFP når jeg fyller 62 år. Hva er riktig?

Susanne Grønnevik Svar: Dette stemmer ikke. Det virker som at rådgiveren du møtte i banken, snakket om privat AFP (avtalefestet pensjon).

Du er medlem i Pensjonsordningen for apotekansatte (POA) som er tilnærmet lik offentlig tjenestepensjon. Det betyr at retten til offentlig AFP er en del av medlemskapet ditt i POA og ikke har noe med opptjening å gjøre. De eneste kravene som stilles, er at du må ha vært medlem i POA i ti år etter at

du fyller 50 år og at du må være medlem når du skal ta ut AFP. Så lenge du oppfyller disse kravene, kan du ta ut AFP når du fyller 62 år.

Privat AFP ble endret med pensjonsreformen og er nå et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden.

For å ha rett til dette påslaget, må pensjonen din når du tar den ut fra folketrygden, være større enn minstepensjonsnivået. Dette nivået er ikke likt for alle årskull.

For ditt årskull er det ca. 2 G eller 158 432 kroner per 1. mai 2011 (før levealdersjustering – se faktaramme). I ditt tilfelle måtte du altså ha jobbet lenger enn til du fyller 62 år for å ha nok opptjening, dersom du skulle ha hatt rett til privat AFP. Selv om opptjeningen ikke har betydning for retten til offentlig AFP, påvirker den størrelsen på alderspensjonen fra folke­ trygden. Husk derfor at hvis du tar ut full AFP, opptjener du ikke flere år i POA. Hvis du ikke allerede har opptjent 30 år i POA (full opptjening) når du tar ut full AFP som 62-åring, får du en noe redusert AFP fra du fyller 65 år og en lavere alderspensjon gjennom POA fra du fyller 67 år.

Pensjon er et komplisert tema. Siden du er medlem av POA, som administreres av Statens pensjonskasse, er du velkommen til å kontakte oss når som helst.

Hilsen Stina Vestby Seniorrådgiver i Statens pensjonskasse

Sjekk din egen pensjon Du kan enkelt sjekke opptjeningen din i folketrygden på NAV sine nettsider: Gå inn på www.nav.no/pensjon og velg ”Din pensjon”.

Det finnes flere måter å logge seg inn på, blant annet kan du benytte koder fra MinID, som du kan bestille hos Statteetaten. Du kan også få engangspassord fra NAV. Husk – når du sjekker pensjonen din må du krysse av for ”AFP i offentlig sektor”.

Du kan også ringe Statens pensjonskasse, som administrerer POA-ordningen. Du treffer oss på 02775.

22 • farmasiliv 1/2012

Pensjon

Dette må du vite om AFP som medlem i POA • AFP-ordningen i POA er tilnærmet lik offentlig AFP og • Du kan endre ytelse. Det betyr at du kan ta ut alders­ kan ikke sammenlignes med AFP i privat sektor. pensjon fra folketrygden og siden endre til AFP, hvis • Hvis du velger full AFP fra POA fra du er 62 år, kan du ikke vilkårene for AFP er oppfylt. Det er også mulig å endre fra ta ut alderspensjon fra folketrygden før du er 67 år. I privat AFP til alderspensjon fra folketrygden. sektor må man ta ut alderpensjonen fra folketrygden • Du kan ikke slutte i jobben og ta ut fleksibel alderspensjon samtidig som man tar ut AFP, som er et livsvarig påslag i folketrygden og deretter ta ut AFP. Det er fordi at du må (altså en sum som legges oppå alderspensjonen fra være medlem i POA for å ha rett til AFP. folketrygden).

• Hvis du har avsluttet hele eller deler av arbeidsforholdet • Du kan ta ut delvis AFP og jobbe samtidig, men du kan ditt når du tar ut pensjon, er det opp til arbeidsgiver å ikke ta ut hel AFP samtidig som du jobber. Du kan heller avgjøre om du kan gå tilbake i jobb. ikke kombinere AFP og alderspensjon fra folketrygden.

Dette er levealdersjustering Nytt med pensjonsreformen er at pensjonen skal fordeles på det antall år du forventes å leve. Dette kalles levealders­ justering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Det betyr samtidig at du må forvente å jobbe noe lenger for å få samme pensjon som du ville fått før pensjonsreformen.

Ikke la smerter og søvnmangel ødelegge gleden ved nye tenner...

Aftamed gir effektiv lindring ved smerter i munnen som for eksempel munnskold eller tannfrembrudd.

• Umiddelbar smertelindring • Påskynder tilheling og reduserer antall nye

blemmer / sår (afte) • Fester til munnslimhinnen • Kan brukes av spedbarn, barn og voksne • Finnes som gel og spray Aftamed får du kjøpt på apotek eller fra www.vitaflo.net Vitaflo Scandinavia AB NUF Tel: +47 67 11 25 45 E-post infono@vitaflo.net www.vitaflo.no

farmasiliv 1/2012 • 23

Pensjon

Pensjonspremien økes I januar 2012 økte premien for medlemskapet i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). Hva betyr det for deg som medlem?

Siden 2006 har medlemmene blitt trukket 2,5 prosent av lønnen for medlemskapet i POA. Fra januar 2012 øker dette til 3,5 prosent. Det skyldes en kombinasjon av flere årsaker: Folk lever stadig lenger, det betyr at pensjonen skal utbetales over flere år. Samtidig stiger lønnsnivået i tillegg til at antallet personer som går over til uførepensjon, øker. I medlemmenes premie ligger det nå også en andel som skal bidra til å finansiere AFP-ordningen. En annen viktig faktor er avkastningen på pensjonsmidlene, som er lavere som følge av lavt rentenivå og stor uro i finansmarkedene. For å stabilisere økonomien i POA økes derfor pensjonspremien fra 2012.

fremtidige utbetalinger av alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.

Medlem Arbeidsgiver

Gammel 2,5 % 11,1 %

Ny 3,5 % 13,1 %

Økning 1,0 prosentpoeng 2,0 prosentpoeng

I tillegg betaler arbeidsgiver kostnadene ved AFP-ordningen utover den andelen som finansieres av medlemmenes premie.

Arbeidsgiverne betaler mest Arbeidsgiverne betaler den største andelen av premien, og nå også av premieøkningen. Premien skal for øvrig finansiere

Et eksempel Anne er apotektekniker og har en årslønn på 340 000 kroner. Premien for medlemskapet trekkes fra bruttolønnen.

Ny premie på 3,5 % = Gammel premie på 2,5 % = Differanse = - skattefradrag på 28 % = Netto premieøkning =

340 000 x 0,035 = 340 000 x 0,025 = 3 400 x 0,28 =

11 900 kroner per år 8 500 kroner per år 3 400 kroner per år 952 kroner per år 2 448 kroner per år/204 kroner per måned

Vil du vite mer om pensjonsordningen for apotekansatte? Se www.spk.no/apotekordningen

24 • farmasiliv 1/2012

1-12

Debatt

PHARMA

Utviklet i samarbeid med

NORSKE APOTEK

KUN PÅ APOTEK UTEN PARABENER. UTEN PARFYME. UTEN FARGESTOFFER.

Lindrer sår stump, beskytter huden.

Dr Greve Pharma Sinksalve har høyt innehold av sinkoksid [25%], som har dokumentert lindrende effekt. Salven smøres i et tynt lag på ren og tørr hud. Den danner en beskyttende hinne mot urin og annen fukt.

DERMATOLOGISK TESTET PÅ SENSITIV HUD

farmasiliv 1/2012 • 25

www.drgrevepharma.no

Tilbakeblikk

Farmasiforbundet jubilerer I 2012 fyller Farmasiforbundet 75 år, noe som gir anledning til å kikke litt i historien. I disse årene har mye endret seg og jammen er det noe som er lett å kjenne igjen.

Jeg har funnet et par klipp som illustrerer det siste. En viktig opplysning er at da medlemsmøtet i Oslo Krets ble arrangert hadde denne kretsen 329 medlemmer. Man kan jo gjøre seg en refleksjon om hva vi i dag syns om et slikt oppmøte.

Berit Regland Fra Apotekteknikeren nr 1, 1947

Fra Apotekteknikeren nr 4, 1947

26 • farmasiliv 1/2012

Aktuelt

UTEN E PARFYMER & N PARABESTOFF FARGE

Det er egentlig ganske enkelt å lage gode hudpleieprodukter.

på www.danatekt.no. Der kan du dessuten stifte bekjentskap med

Det er bare å blande sammen milde og velkjente ingredienser. Derfor

flere av våre svanemerkede nemerkede produkter som er tilpasset følsom hud.

finner du verken parfyme, fargestoff eller parabener i Danatekt.

Vi ses på apoteket!

Dessuten er alle våre produkter svanemerkede og så milde at de kan brukes hver dag av både store og små. Les gjerne mer om oss

En ny generasjon hudpleie

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen | 0402 Oslo | Telefon: 40 00 42 10

farmasiliv 1/2012 • 27

Aktuelt

Kalenderen Her finner du oversikten over aktiviteter i Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater!

De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs for tillitsvalgte Grønn: Sentralstyremøter Lilla: Farmasiliv Rosa: Annet NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Kurs for tillits­ valgte 2012 Trinn I 23. - 26. januar Trinn II 7. - 9. mai Trinn III 8. - 10. oktober

Organisasjonskalender Mars 1

T

1

2

F

2 M

3

L

3

4

S

4 O

S

T

Mai

Frist forslag til valgkomiteen

1

Valgkomiteen trenger forslag til kandidater, se side 8.

2 O

T

3

T

4

F

Kurs trinn I

Kurs for litt mer erfarne tillitsvalgte. Arrangeres på Gardermoen.

Mer info på farmasiforbundet.no

5 M

5

T

5

L

6

T

6

F

6

S

7 O

7

L

7 M

Kurs trinn I

8

T

8

S

8

T

Kurs trinn I

9

F

9 M

9 O

Kurs trinn I

10

L

TV-samling Region øst

10

T

10

T

Legemiddeldagen 2012

11

S

TV-samling Region øst

11 O

11

F

12 M

12

T

12

L

13

T

13

F

13

S

14 O

14

L

14 M

15

T

15

S

15

16

F

16 M

16 O

17

L

TV-samling Region midt

17

T

17

T

18

S

TV-samling Region midt

18 O

Forhandlingsstart Spekter 18

F

Tariffkonferanse

19

T

19

L

20

F

20

S

21

L

22

S

19 M 20

T

21 O 22

T

23

F

24

L

25

S

Tariffkonferanse Tariffkonferansen er et av de viktigste møtene Farmasi­ forbundet sentralt gjennomfører. Her legges strategien for det kommende tariffoppgjøret.

Sentrale forhandlinger i Spekter, for medlemmer i Vitus og sykehusapotek

24

T

25 O

21 M 22

23 M

T

T

23 O Ny utgave av Farmasiliv Sentralstyremøte

24

T

Sentralstyremøte

25

F

26

T

26

L

T

27

F

27

S

28 O

28

L

28 M

29

T

29

S

29

30

F

30 M

31

L

26 M 27

28 • farmasiliv 1/2012

April

T

30 O 31

T

Bransjekonferanse om apotek og legemidler, arrangeres av Apotekforeningen

1

T

2

F

3

L

4

S

5 M 6

T

7 O 8

T

9

F

10

L

11

S

12 M 13

T

14 O 15

T

16

F

17

L

18

S

19 M 20

T

21 O 22

T

23

F

24

L

25

S

26 M 27

T

28 O 29

T

30

F

31

L

farne geres

no

2012

Aktuelt

2011/2012 Mars 1

T

2

F

3

L

4

S

5 M 6

T

7 O 8

T

9

F

10 11

1

S

Mai 1

T

Forsikringsbevis 2012

L

3

T

3

T

3

S

4 O

4

F

4 M

5

5

L

5

T

9

L

10

S

T

Forsikringsbeviset gjelder: obligatorisk Ulykkesforsikring – invaliditet i fritid 6 F 6 S 6 O etter 7 L 7 M Kurs trinn II 7 T avtale opprettet 1. januar 2006 mellom Farmasiforbundet 8 S 8 T Kurs trinn II 8 F og gjensidige Forsikring AsA 10

T

10

T

S

11 O

11

F

12

12

L

n

14 O 15

T

16

F

17

L

18

S

F

2

L

T

1

2 O

9 O

12 M

Juni

2 M

9 M

e om dler,

13

April

Tariffkonferanse

T

Kurs trinn II

Kurs trinn II

Kurs for litt mer erfarne tillitsvalgte. Arrangeres på Gardermoen.

Mer info på farmasiforbundet.no

Tariffkonferansen 13 F 13 S er et av de viktigste møtene Farmasi­ 14 L 14 M GJELDER FOR PERIODEN F.O.M 1.1.2012 T.O.M 31.12.2012 forbundet sentralt 15 S 15 T gjennomfører. Her legges strategien for 16 M 16 O det kommende 17 T Ny utgave av Farmasiliv 17 T tariffoppgjøret.

11 M T

Sentralstyremøte

13 O

Sentralstyremøte

12

14

T

15

F

16

L

17

S

18 O

18

F

18 M

19

T

19

L

19

T

20

F

20

S

20 O

21 O

21

L

21 M

21

T

22

T

22

F

23 O

23

L S

19 M 20

Innholdsfortegnelse

Tariffkonferanse

T

22

T

DEL 1 – Forsikringsbevis 22 S

23

F

23 M

24

L

24

T

Sentralstyremøte

24

T

24

25

S

25 O

Sentralstyremøte

25

F

25 M

T

26

L

26

DEL 2 – Erstatningsregler 27 F

27

S

27 O

26 M 27

T

viser hva eller hvem som er forsikret – og hva som dekkes og ikke dekkes

26

viser kriterier for utbetaling og hvordan erstatningen beregnes

Ny utgave av Farmasiliv

2

T

28 O

28

L

28 M

28

T

29

T

29

S

29

T

29

F

30

F

30 M

30 O

30

L

31

L

31

Side

4

T

DEL 3 – Generelle vilkår

4

generelle vilkår for forsikringsavtalen farmasiliv 1/2012 • 29

Forsikrede Forsikringen er obligatorisk og omfatter alle fullt betalende hovedmedlemmer (jfr. Farmasiforbundets vedtekter § 3, pkt 1) av Farmasiforbundet mellom 16 Aktuelt og 70 år.

Farmasiforbundets vedtekter § 3 Medlemmer, Pkt. 1 Hovedmedlemmer - fullt betalende: - Aktive medlemmer - svangerskapspermitterte m/lønn - sykemeldte - Medlemmer utenfor apotek Vilkår gjelder for perioden vilkår gjelder for perioden 01.01.2012-31.12.2012.

For forsikringen gjelder også Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989, nr. 69 (FAL) når annet ikke er angitt.

Hvor forsikringen gjelder i hele verden.

Hva forsikringen dekker Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer forsikrede i fritiden.

Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig og uforutsett, ytre fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i forsikringstiden Følgende skader kan erstattes: varig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade inklusive behandlingsutgifter. Medisinsk invaliditet fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og lignende.

For mer detaljert oversikt over hva forsikringen dekker og ikke dekker, se forsikringsvilkårene Del 1.

Forsikringssum ved 100 % varig medisinsk invaliditet utgjør forsikringssummen kr 300.000.

For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

Når forsikringen opphører Forsikringen opphører senest ved utgangen av det forsikringsåret medlemmet fyller 70 år.

For forsikringen gjelder avtale inngått mellom Farmasiforbundet og gjensidige Forsikring. ved oppsigelse fra én av partene opphører forsikringen senest ved utløpet av forsikringsåret.

Erstatningsregler i forsikringsvilkårene Del 2 finner du erstatningsreglene. erstatningen ved et eventuelt forsikringstilfelle tilfaller forsikrede.

Frist for å melde skade skade /krav må meldes til gjensidige innen ett år etter at forsikrede/den som har rett til erstatningen fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet. ellers kan retten til erstatningen falle bort.

Reklamasjon og klage Dersom du mener selskapet har gjort feil i saker som gjelder forsikringsavtalen eller erstatningsoppgjøret kan du kontakte: gjensidige Forsikring kundeombudet, postboks 276, 1326 Lysaker, e-post: kundeombudet@gjensidige.no Finansklagenemda, postboks 53 skøyen, 0212 oslo, e-post:firmapost@finkn.no

l.nr. 4235/01.12

30 • farmasiliv 1/2012

Ulykkes-forsikring – invaliditet Fritidsdekning

Dekker

Hvor gjelder forsikringen?

Forsikringen gjelder i hele verden.

Aktuelt

Dekker ikke

ved utenlandsopphold gjelder forsikringen i inntil 12 måneder.

For studenter/au pair og personer ansatt i norsk firma med virksomhet i utlandet gjelder forsikringen også ved utenlandsopphold utover 12 måneder.

Hvilke skader dekkes eller dekkes ikke av forsikringen?

medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade. • Følgende sport- og fritidsaktiviteter • Varig - boksing - Med medisinsk invaliditet menes fysisk og / eller psykisk funksjonsnedsettelse. invaliditeten fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og lignende.

- Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig og uforutsett, ytre fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i forsikringstiden.

- sportsdykking - fallskjermhopping, basehopping, hanggliding, paragliding, ballongferd eller flyvning med mikrolette eller ultralette fly o.l.

- ekspedisjoner i Arktis/Antarktis, på grønland og i Himalaya

som anses å skrive seg fra annen sykdom eller • Skade sykelig tilstand/disposisjon inntil kr 50 000 erstattes etter • Følgende sykdommer, diagnoser, tilstander eller skader • enBehandlingsutgifter erstatningsmessig ulykkesskade når forsikrede selv om ulykke kan påvises som årsak: er medlem av norsk folketrygd. behandlingsutgifter utbetales i inntil 3 år fra skadedagen.

gjensidige erstatter nødvendige utgifter til 1. Lege med driftstilskudd, tannlege og behandling på sykehus.

2. Fysikalsk, kiropraktor og alternativ behandling foreskrevet av lege.

3. Forbindingssaker, medisiner og proteser foreskrevet av lege eller tannlege.

4. rimelige og nødvendige reiseutgifter mellom hjemstedet og behandlingsstedet. etter avtale med gjensidige erstattes nødvendige utgifter til rehabilitering/ opptreningssenter foreskrevet av lege.

1) Muskel/skjelettilstander - myalgier og andre uspesifikke smertetilstander - tendinitter, tendinoser og impingement - frozen shoulder - prolaps, i hele ryggsøylen - lumbago - nerverotaffeksjon med utstråling til armer eller bein (isjias) eller annen nerveavklemming - spondylolyse/spondylolisthese, spondylose og osteochondrose - brudd som følge av patologisk prosess 2) Hjerte/karsykdommer 3) Tretthetssyndromer

Forsikringen erstatter ikke utgifter til behandling og opphold i private sykehus eller poliklinikker.

• Skade/sykdom som skyldes smitte gjennom bakterier, virus eller annen smittekilde, f.eks. insektstikk/bitt, alle former for hepatitt og sykdommer forårsaket av Hiv-infeksjon.

medisinsk invaliditet.

ved undersøkelse eller behandling utført av autorisert eller uautorisert helsepersonell.

skader når det samtidig er oppstått en • Psykiske Skade som skyldes medisinske komplikasjoner fysisk skade som medfører varig og erstatningsmessig •

• Tannskader - behandlingsutgifter (se eget punkt).

til opphold på hotell, rekonvalesenthjem e.l.

• Utgifter i forbindelse med behandling.

Psykiske skader alene, • f.eks. sjokk, uten at det samtidig er oppstått en skade på kroppen.

• Tannskader - Tannskader som følge av tygging dekkes ikke.

- Tannskade gir ikke rett til invaliditetserstatning.

• Skade som følge av deltakelse i slagsmål eller forbrytelser personer i militære styrker med oppdrag utenfor • For Norge: skade som følge av krigshandling, terrorhandling, opptøyer, eller lignende.

eller forsøk på selvmord • Selvmord Likevel dekkes selvmord dersom kravstilleren kan sannsynlig-

gjøre at dette skyldes en akutt sinnsforvirring med ytre årsak – ikke en sinnslidelse.

• Ulykkesskade som følge av jordskjelv i Norge. l.nr. 4235/01.12

farmasiliv 1/2012 • 31

Forsikringsvilkår – Del 2

Forsikringsvilkår – Del 3

Erstatningsregler

Generelle vilkår

1. Hvem erstatningen utbetales til

1. Forsikringsavtalen består av

Aktuelt

Kalenderen

- forsikringsbeviset Organisasjonskalender - forsikringsvilkårene

erstatningen ved et eventuelt forsikringstilfelle, tilfaller forsikrede.

- eventuelle sikkerhetsforskrifter - eventuell avtale ved kollektive forsikringer Februar og reguleres ogsåJanuar av: - Forsikringsavtaleloven 1. nyttårsdag 1 O 1 øvrige S - det lovverket Forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilkår,2og spesielle 2 M T bestemmelser gjelder foran generelle bestemmelser.

3 T 3 F

2. Spesielle bestemmelser vedrørende

Her finner du oversikten invaliditetserstatning Desember over aktiviteter i 1. For 100 % invaliditet utbetales invaliditetserstatning med den sum T invaliditet utbetales en Farmasiforbundet neste som er angitt de i forsikringsbeviset.

For 1delvis forholdsmessig av forsikringssummen. månedene.

Napp dendelut, 2 betales F Døropp forsikrede innen ett år etter skaden, ingen heng den og bruk den invaliditetserstatning.

3 L gjerne også til egne notater!

2. graden av invaliditet fastsettes etter sosial- og Helsedepartementets De forskjellige aktivitetene erav 21. april41997, invaliditetstabell i forskrift S del ii og iii. markert med forskjellige 3. Tap av, eller skade på kroppsdel eller organ som var fullstendig 5 M gir ikke rett til ulykkesskaden inntraff, farger –funksjonsudyktig noe gjelder forføralle, invaliditetsforsikring. noe er kun for lokale og 6 T var delvis Dersom en kroppsdel eller et organ tidligere sentralefunksjonsudyktig tillitsvalgte. gjøres det fradrag når invaliditetsgraden

2. Ettårige avtaler fornyes automatisk

3. Spesielle bestemmelser vedrørende 14 O behandlingsutgifter

15 T Det må fremlegges originale kvitteringer.

Forsikringen dekker kun utgifter som ikke 16kanFkreves fra annet hold.

Kurs for tillits­ valgte 2012 Trinn I 23. - 26. januar Trinn II 7. - 9. mai Trinn III 8. - 10. oktober

17

L

18

S

19 M 20

T

21 O 22

T

23

F

24

L

25

S

26 M 27

T

28 O 29

T

30

F

31

L

4

2

L

3

S

4 M

7 L 7 T gjensidige kan si opp forsikringen ved manglende betaling, feil eller manglende 8 S opplysninger samt ved særlige grunner.

8 O i tillegg kan gjensidige si opp forsikringen dersom forsikringstaker går konkurs er rimelig.

Dette gjelder 9 Meller etter en skade, så sant oppsigelse 9 T ikke livsforsikringer.

10 T 10 F

7

T

8

F

9

L

10

S

Svik 11 O

11 L ved svik opphører både rett til erstatning og refusjon av innbetalt beløp, virkning.

12 og T alle forsikringsavtaler kan sies opp med 12 øyeblikkelig S

11 M

13 uaktsomhet, F M Sentralstyremøte 5. Grov forsett og brudd på 13 sikkerhetsforskrifter

13 O

3. Gjensidiges rett til å si opp forsikringen

ved kan 14 grov L uaktsomhet, forsett og brudd på sikkerhetsforskrifter 14 T Sentralstyremøte erstatningen bortfalle helt eller delvis.

15 S 15 O

6. Krig og alvorlige uroligheter

16 M 16 T Avhengig av hvilke forsikringer som er avtalt, dekker gjensidige skader, uførhet 17 Teller dødsfall som skyldes 17 F - krig eller alvorlige uroligheter i utlandet dersom forsikrede allerede befinner 18 O seg i et område når det bryter ut krig18eller Lalvorlige trinn I da i inntil 6 uker fra dette tidspunkt. uroligheter.Kurs Forsikringen gjelder 19 T Kurs for nye tillitsvalgte.

Forsikringen gir ikke erstatning ved skader, uførhet19eller Sdødsfall som skyldes - krig eller alvorlige uroligheter Arrangeres på i utlandet dersom forsikrede reiser inn 20 M uroligheter – i, ellerF tar opphold i, et område med krig eller20alvorlige Gardermoen.

Mer info med mindre annet er avtalt skriftlig L 21 av Tnorske myndigheter - 21 deltakelse ipå krigfarmasiforbundet.no når deltakelsen ikke er godkjent - krig eller alvorlige uroligheter i norge 22 S 22 O

7. Farlig spredning av biologiske/kjemiske substanser m.m.

23 M Kurs trinn I 23 T Farmasiforbundet For personskade under bilansvarsloven og Lov om yrkesskadeforsikring, fyller samt på reiseog personforsikring dekker gjensidige skade eller tap 75 somår i 2012, 24 T Kurs trinn I 24 F følge av farlig spredning av biologiske eller kjemiske substanser, og skade jubileet vil bli Kurs trinn I 1. juledag eller tap forårsaket av raketter, atomvåpen eller25 radioaktiv 25 O Farmasiforbundet L stråling. markert på 75 år styresamling ved skade forårsaket av atomvåpen eller radioaktiv stråling er samlet forskjellige måter 2. juledag 26 T Kurs trinn erstatningsansvar overforI alle kunder og kravstillere til 26 Sbegrenset kr 500 millioner pr. skadehendelse. Alle skader som skyldesgjennom samme året.

27 F eller som har sin årsak i en sammenhengende 27 M kjede av hendelse hendelser, regnes som en skadehendelse.

28øvrige L forsikringer dekkes ikke slike skader/tap.

28 T Ny utgave av Farmasiliv For 29

S

8. Jordskjelv og vulkanutbrudd

29 O

30 M dekker ikke tap eller skade, og økning i tap eller skade, som gjensidige direkte eller indirekte er forårsaket av eller står i sammenheng med jordskjelv eller vulkanske utbrudd.

9. Opphør av forsikringen 32 • farmasiliv 1/2012

F

4 O 4 L Forsikringen er ettårig og fornyes automatisk for ett år av gangen dersom ikke forsikringstaker sier opp forsikringen. kan endre 5 T 5 gjensidige S pris og vilkår hvert år ved hovedforfall.

6 F 6 M

7 O bestemmes.

4. endelig erstatning fastsettes senest når Blå: Kurs for tillitsvalgte 8 det T har gått 3 år etter skadedagen. Dersom invaliditetsgraden fremdeles kan forandre seg, Grønn:skal Sentralstyremøter oppgjøret basere seg på hva som9må Fantas å bli den varige Lilla: Farmasiliv medisinske invaliditeten ut fra tilstanden på 3-årsdagen.

L samlet invaliditetsfastsettelse for én10 og samme skade kan høyst bli Rosa:5.Annet 100 %.

4.

11 S 6. når det antas at sykelig tilstand/disposisjon eller mén, sammen NB! Forbehold omkan endringer med ulykkesskaden, har medvirket til forsikredes invaliditet reduseres 12 M erstatningen i den grad den sykelige tilstanden/disposisjonen eller det tidligere mén har hatt betydning for invaliditeten.

Kalenderen finner du også 13 T Ny utgave av Farmasiliv

på www.farmasiforbundet.no

1

Hvis forsikret medlem ikke lenger er medlem av organisasjonen, opphører forsikringen for medlemmet og eventuell medforsikret ektefelle/samboer og barn. Hvis medlemmet dør, opphører forsikringen for medlemmet og eventuell medforsikret ektefelle/samboer og barn.

5

T

6 O

12

T

14

T

15

F

16

L

17

S

18 M 19

T

20 O 21

T

22

F

23

L

24

S

25 M 26

T

27 O 28

T

29

F

30

L

t 2,

asiliv

Aktuelt

2012 Juni

Juli

1

F

1

2

L

3

S

August

September

1 O

1

L

2 M

2

T

2

S

3

T

3

F

3 M

4 M

4 O

4

L

4

5

T

5

T

5

S

5 O

6 O

6

F

6 M

6

T

7

T

7

L

7

T

7

F

8

F

8

S

8 O

8

L

9

L

9 M

9

T

9

S

10

S

10

T

10

F

10 M

11 O

11

L

11

S

12 O

11 M

S

T

T

T

Sentralstyremøte

12

T

12

13 O

Sentralstyremøte

13

F

13 M

13

T

12

Farmasiliv jubileumsutgave

14

T

14

L

14

T

14

F

15

F

15

S

15 O

15

L

16

L

16 M

16

T

16

S

17

S

17

T

17

F

17 M

18 O

18

L

18

19

T

19

S

19 O

20 O

20

F

20 M

20

T

21

T

21

L

21

T

21

F

22

F

22

S

22 O

22

L

23

L

23 M

23

T

23

S

24

S

24

T

24

F

24 M

25 M

25 O

25

L

25

26

T

26

T

26

S

26 O

Sentralstyremøte

27 O

27

F

27 M

Sentralstyremøte

27

T

Sentralstyremøte

28

T

28

L

28

Sentralstyremøte

28

F

29

F

29

S

29 O

29

L

30

L

30 M

30

T

30

S

31

31

F

18 M 19

T

Ny utgave av Farmasiliv

T

T

T

T

farmasiliv 1/2012 • 33

Fagnytt Aktuelt

– Liten effekt av nikotinerstatninger Nikotintyggegummi og -plaster ser ut for å ha liten eller ingen effekt når man vil slutte å røyke.

Tekst: Ellenor Mathisen Nikotinerstatninger har vært på markedet lenge, og millioner av røykere har kjøpt både plaster og tyggegummi for å kunne kvitte seg med røykesuget. Bare i Norge ble det i 2011 solgt cirka 600 000 pakninger med nikotinplaster, -sugetabletter og -tyggegummi.

Men en ny studie hvor nesten 800 personer har deltatt og blitt fulgt opp over flere år, setter store spørsmålstegn ved effekten ved bruk av såkalte nikotinerstatninger. Studien er publisert i tidsskriftet Tobacco Control.

34 • farmasiliv 5/2011

På egenhånd Dr Gregory N. Connolly ved Harvard Center for Global Tobacco Control har ledet studien. Han sier at de hadde ønsket seg et helt annet resultat fordi tidligere studier om bruk av nikotinerstatninger har vist at disse har god effekt.

Men i denne studien har deltakerne imidlertid selv kjøpt nikotinerstatninger over disk, enten som en del av et røykeslutt-kurs eller på eget initiativ. Deretter ble en gruppe røykere fulgt nøye for å se hvorvidt

nikotinerstatningene hjalp dem med å bli kvitt røykesuget.

Leger som behandler røykere i USA, er derimot ikke så forbauset over funnene i denne studien.

Dr Richard Hurt er sjef for Nicotine Dependence Center ved Mayo-klinikken, og påpeker at pasientetterlevelse er veldig viktig fordi man er klar over at mange røykere bruker nikotinerstatninger svært tilfeldig.

– Vi vet at nikotinerstatninger er viktig for mange som prøver å slutte å røyke. Men vi bruker dem i kombinasjon og doser tilpasset den enkelte pasient – i sterk motsetning til røykere som forsøker å slutte på egenhånd, sier han.

Nikotinerstatninger har vært kontroversielle helt siden 2002. Etter en større studie konkluderte forskere ved University of California med at disse hadde null effekt.

Mens leger som bl a har fått betalt av legemiddelindustrien for å gjøre studier på området, fortsatt er av en helt annen oppfatning. De mener at millioner av røykere som ønsker å slutte, nå kan føle at de blir fratatt muligheten til å bli røykfri ved hjelp av nikotinerstatninger basert resultater fra én enkelt studie.

begynner igjen. Motivasjon er viktig, det samme gjelder for det sosiale miljøet, støtten fra venner og familie – og reglene som gjelder på jobben. Kampanjer i ulike medier, høyere pris og strenge røykelover har også vist seg å ha en effekt for å få folk til å slutte å røyke.

Novartis sier i en kommentar at det finnes flere studier som viser at nikotinerstatningsproduktene de produserer, både er effektive og gir varig effekt for røykere som ønsker å slutte.

Dr Michael Fiore ved University of Wisconsin’s Center for Tobacco Research and Intervention sier i en kommentar at noen studier er kritisk til om dette hjelper. Men han hevder at det finnes flere studier som viser at nikotinerstatninger faktisk kan hjelpe folk til å stumpe røyken. Fiore står også bak de nasjonale retningslinjene i USA om hvordan man best oppnår røykestopp ved bruk av nikotinerstatninger.

Han mener at det er mange millioner mennesker som ønsker å slutte å røyke, og at det kan utvikle seg til en tragedie hvis disse nå tror at nikotinerstatninger ikke har noen effekt.

Hjalp ikke

Kritisk

I studien fra Harvard fulgte forskerne et representativt utvalg av 1916 voksne, hvor 787 fortalte at de akkurat hadde sluttet å røyke. Forskerne intervjuet deltakerne tre ganger i løpet av 2000-tallet. Da spurte de røykere og ikkerøykere om deres bruk av nikotintyggegummi, -plaster og andre lignende produkter, og om perioder hvor de ikke røkte og om perioder der de begynte å røyke igjen.

Ved hver sjekk viste seg at cirka en tredjedel av deltakerne som forsøkte å slutte å røyke, hadde begynt igjen. Bruk av nikotinerstatninger spilte ingen rolle, enten disse ble tatt for den anbefalte to måneders perioden (som sjelden ble fulgt) eller om deltakerne ble fulgt opp av lege eller en annen helsearbeider.

En undergruppe med storrøykere; det vil si de som måtte ha en røyk en halv time etter at de våknet og som brukte nikotinerstatninger uten oppfølging, viste seg å ha dobbelt så stor risiko for å mislykkes i forsøket med å slutte å røyke – sammenlignet med andre storrøykere som ikke brukte slike nikotinerstatninger.

Karl Erik Lund er forskningsleder ved Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Han forteller at denne nye studien fra Harvard føyer seg inn blant flere som allerede viser at nikotinerstatningsprodukter har liten eller ingen effekt når folk ønsker å slutte å røyke på egenhånd.

– Dette skyldes bl a at oppsummeringene om effekt fra randomiserte, kontrollerte studier (RCT) bygger på en selektert gruppe studier; det vil si at deltakerne er lite representative for dagens røykere. Når man skal gjøre dette på egenhånd, øker sannsynligheten for feildosering og hvor lenge produktene skal brukes (real-life-effekten).

Lund påpeker at legemiddelindustrien selv har finansiert mer enn halvparten av RCT-studiene som viser en effekt av nikotinerstatninger.

– Disse viser systematisk en bedre effekt sammenlignet med studier finansiert av f eks helsemyndighetene. I oppsummeringene om effekten, inngår veldig mange gamle studier fra 1980-tallet. Da var røykerne mindre resistente enn dagens røykere, som er svært lite innstilt på å slutte.

Virkelige verden Forskerne bak Harvard-studien mener at resultatet viser at det som skjer i den virkelige verden er veldig annerledes enn det som skjer i kontrollerte studier.

De hevder at mens nikotinerstatninger ser ut for å hjelpe folk med å slutte å røyke, klarer de ikke å forhindre at folk

Massiv informasjon Produsentene av nikotinerstatninger hevder at bedre brukerinstruksjon til røykerne gjør de bruker medisinen på en riktig måte slik at flere klarer å slutte. Lund påpeker at industrien har markedsført sine nikotinprodukter i mer

farmasiliv 5/2011 • 35

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt enn 25 år, men at røykerne fortsatt ikke ser ut for å få nok drahjelp av disse.

– Når røykerne ikke har klart å bruke nikotinerstatninger korrekt i løpet av alle disse årene, til tross for massiv informasjon fra industrien, er det lite trolig at de kommer til å lære seg det noen gang. Men når røykere derimot blir fulgt opp av f eks en lege i forbindelse med et eksperiment, ser vi at dette gir en effekt pga følelsen av å bli overvåket.

Prøver man å slutte på egenhånd, forsvinner imidlertid denne effekten, hevder han.

Lund mener derfor at informasjonen som følger nikotinerstatningsproduktene man får kjøpt over disk, blir mangelfull når det står at produktene kan fordoble sannsynligheten for at man klarer å slutte å røyke.

– Når industrien hevder at antallet øker fra fem av 100 uten erstatning til cirka 10 av 100 med nikotinerstatning, er det ikke feil. Men man unnlater å opplyse om at 90 av de 100 kommer til å begynne å røyke igjen. De har med andre ord vært lite interessert i å informere om resultatene man har når det gjelder røykere som forsøker å slutte på egenhånd (real-life).

Snus Han mener at helsemyndighetene har vært altfor ukritisk, og at de har akseptert legemiddelindustriens påstander i markedsføringen av nikotinlegemidlene som et nyttig hjelpemiddel for de som ønsker å slutte å røyke.

– Da det ble åpnet for salg av nikotinerstatninger i

dagligvarehandelen, økte salget dramatisk. Men forskning viser at det ikke ga utslag på hvor mange som sluttet å røyke. Denne medikaliseringen av røykeslutt har bidratt til å redusere forventningene om at det egentlig dreier seg om viljestyrke og mestringsevne, sier Lund.

Et annet populært valg for de som ønsker å slutte å røyke, er snus. Han mener at grunnen til at så mange velger snus, er at snus doserer nikotin i samme omfang som sigaretter.

– Mye handler også om ritualet rundt hver sigarett, og kicket som mange får av det. Går de over til snus, beholdes fortsatt mye av ritualet som omgir boksen, i tillegg til den sensoriske nytelsen.

E-sigaretter Karl Erik Lund forteller at den såkalte elektroniske sigaretten nå brukes av mange i USA og Storbritannia, og ser ut for å ha god effekt. Men Helsedirektoratet har besluttet at e-sigaretter foreløpig skal være forbudt å selge i Norge.

– E-sigaretten fungerer godt for mange. Den gir mye av den samme opplevelsen som en vanlig sigarett fordi den lager røyk i form av vanndamp. Men det gjenstår en del forskning før e-sigaretten kan anbefales som en generell sluttstrategi, fortelle han.

I dag er det lov å kjøpe e-sigaretter via internett, men kun til eget bruk. Lund mener derfor at e-sigaretter kan være verdt å prøve for røykere som har prøvd alt, men som fortsatt ikke har klart å slutte.

Stor interesse for e-sigaretten En rekke forbrukergrupper kjemper nå for retten til å røyke e-sigaretter på sosiale fellesarenaer og på flyreiser.

Tekst: Ellenor Mathisen Allerede på 1950-tallet forsøkte man å finne en ’ufarlig sigarett’ etter at man ble klar over at røyking medførte betydelig helserisiko.

På 1960-tallet lanserte tobakksindustrien sigaretter med et såkalt ’beskyttende filter’, og 20 års senere ble en ny type sigaretter med lavere innhold og nikotin, merket med ’light’ eller ’mild’, lansert. Men det viste seg at verken light-

36 • farmasiliv 5/2011

eller de mildere sigarett-typene reduserte helserisikoen for røykerne.

Ikke i Norge Nå har Statens Institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, gått gjennom all tilgjengelig forskning på e-sigaretter. I dag er det ikke lov å selge e-sigaretter her i landet. Og det

Aktuelt Fagnytt

Forbrukertesting av flere typer e-sigaretter har vist at de bl a har dårlige brukermanualer, produksjonsfeil og udokumenterte påstander om gunstig effekt ved røykeslutt.

er fortsatt uvisst hvordan norske helsemyndigheter vil stille seg til salg- og markedsføring av disse i Norge.

Men fordi det er mulig å kjøpe e-sigaretter over nettet fra utlandet, antar SIRUS at produktet har kommet for å bli, og at e-sigaretter etter hvert også kan kjøpes over disk i Norge.

Internasjonalt er det store variasjoner, hvor noen land har et forbud, mens andre mangler totalt restriksjoner både når det gjelder salg- og markedsføring. Men felles for restriksjonene i ulike land, er at de har svake eller ingen begrunnelse relatert til forskning på området.

Ekspertutvalg Verdens helseorganisasjon har satt ned et ekspertutvalg, WHO Study Group on Tobacco Product Regulation (TobReg). Utvalget skal utrede mulighetene for å redusere giftinnhold i sigaretter gjennom en nedreguleringsplan.

Men den raske etterspørselen etter e-sigaretter og uklarheten rundt reguleringspraksis av disse, har ført til at helsemyndighetene i flere land har ønsket å rådføre seg med Verdens helseorganisasjons ekspertgruppe. Utvalget gir imidlertid ingen anbefaleringer nå, men sier at de venter på resultater fra flere kliniske studier om bruk av e-sigaretter.

Blandet mottakelse I 2010 var det cirka 30 lisensierte produsenter av e-sigaretter. Disse er små og uensartet, og ikke knyttet til verken tobakks- eller legemiddelindustrien. Men dette tallet kommer antakelig til å stige. Multinasjonale aktører innen tobakks- og farmasøytisk industri har allerede skaffet seg nødvendig teknologi for å kunne fremstille e-sigaretter, men foreløpig har ingen av disse lansert slike produkter. Men kjøper de opp dagens produsenter, blir de økonomiske rammevilkårene for eksperimentell uttesting antakelig vesentlig forbedret. SIRUS påpeker at problemet

kan bli at produsentene utelater å publisere resultater som ikke fremmer salg, og dermed ikke tjener deres økonomiske interesser.

Brenner ikke Det var den kinesiske farmasøyten Hon Lik som oppfant den moderne e-sigaretten i 2003, og fikk patent på den i 2007. Den elektroniske sigaretten inneholder ikke tobakk og brenner ikke. Men den inneholder nikotinampuller som varmes opp med energi fra et batteri. Ved innånding aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at vanndamp med nikotin kan inhaleres, og at en slags tåkelignende sky, pustes ut. Ampullene tilbys separat (refill), og kan fås med varierende innhold av nikotin og med ulik smak. En e-sigarett med fem oppfyllbare filtre som etterfylles med nikotin-refill kan kjøpes på nettet for cirka 600 kroner.

Udokumenterte påstander E-sigaretten avgir nikotin raskere enn nikotininhalatoren; et produkt legemiddelindustrien lager. Den har mye til felles med e-sigaretten, og anbefales ved røykeavvenning av blant andre norske helsemyndigheter. Det er uklart hvor raskt opptaket av nikotin fra e-sigaretten skjer og hvor mye nikotin denne opptaksmetoden gir.

Kliniske tester har vist at noen e-sigaretter ga moderat opptak av nikotin til blodbanen, men at de likevel reduserte følelsen av røykesug.

Forbrukertesting av et utvalg e-sigaretter har dokumentert flere tilfeller av ufullstendig merking, dårlig brukermanualer, forekomst av produksjonsfeil som lekkasje fra nikotinampullen, udokumenterte påstander om gunstig effekt ved røykeslutt og udokumenterte påstander om risikoreduksjon.

(Kilde: SIRUS – Statens Institutt for rusmiddelforskning)

farmasiliv 5/2011 • 37

Fagnytt Aktuelt

Stadig flere får halsbrann I løpet av de siste 10 årene har antall tilfeller av halsbrann økt med nesten 50 prosent.

Tekst: Ellenor Mathisen Halsbrann og sure oppstøt skyldes vanligvis at magesyre kommer opp i spiserøret. Slimhinnen blir irritert, og dette kan forårsake smerte og ubehag fordi den sterke magesyren ved en feil kommer tilbake gjennom spiserøret, i stedet for å bli i magesekken. Refluks kan også føre til spiserørskatarr eller betennelse i spiserøret.

Nå viser en norsk studie at antall pasienter som opplever halsbrann minst én gang per uke har økt med nesten 50 prosent de siste ti årene. Kvinner ser ut for å være mer plaget enn menn. Forskerne ved NTNU er bekymret for at dette kan føre til en økning av spiserørskreft. Denne typen kreft har vært relativt sjelden, men øker nå med cirka 200 nye tilfeller hvert år i Norge, og er mer vanlig hos eldre kvinner.

Sykdommen oppdages i de aller fleste tilfeller ved at man får problemer med å svelge mat og drikke. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet Gut (Journal of Gastroenterology and Hepatology).

HUNT Eivind Ness-Jensen har ledet studien, og teamet hans har sett på dataene til 80 000 personer som har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). 30 000 av disse ble fulgt i tidsrommet 1995-1996 og 2006-2009.

Dataene ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer, intervjustudier, kliniske undersøkelser og analyser av blod- og urinprøver. Da forskerne analyserte de innsamlede dataene fant de bl a at andelen personer med alvorlige symptomer økte fra 5,4 til 6,7 prosent – en økning på 24 prosent. Antall personer som hadde symptomer én gang per uke, økte med 47 prosent. Økningen gjaldt både menn og kvinner i alle aldre, men

38 • farmasiliv 5/2011

den var størst hos eldre, som også hadde alvorligere symptomer.

Kvinner utsatt Kvinner under 40 år hadde færrest tilfeller av halsbrann, men i motsetning til menn, hadde de større risiko for å utvikle symptomer på sykdommen når de ble eldre. Kvinner mellom 60 og 69 år hadde størst risiko for å utvikle alvorlige symptomer av halsbrann.

Eivind Ness-Jensen forteller at halsbrann kan forsvinne av seg selv uten bruk av medikamenter. Men i denne studien forekom det bare hvert år hos to prosent av deltakerne med symptomer.

– Kvinner under 40 år var den gruppen hvor flest opplevde at symptomene forsvant uten bruk av medikamenter. Med økt alder ser derimot symptomene ut til å være mer stabile, og færre blir kvitt disse plagene uten behandling. Dette gjelder spesielt for kvinner, forteller han.

Forskerne påpeker at heller ikke graviditet kunne forklare dette mønsteret.

Ness-Jensen mener en forklaring på den sterke økningen i halsbrann kan skyldes at stadig flere blir svært overvektig.

– Overvekt øker risikoen for halsbrann. Den store økningen hos kvinner tror vi kan skyldes at mange i tillegg tar hormontilskudd (HRT) i overgangsalderen, sier han.

Syrenøytraliserende Forskerne bak studien påpeker at den sterke økningen er alarmerende fordi det kan føre til at flere får kreft i spiserøret. Når det gjelder bruk av syrenøytraliserende medikamenter sier Ness-Jensen at de kun har opplysninger om medikamentbruk fra den siste tidsperioden (2006-2009 - HUNT 3/Mini-Q).

Aktuelt Fagnytt – Vi kan derfor ikke sammenligne bruken av medikamenter mellom de to tidsperiodene (1995-1997 og 2006-2009).

Overproduksjon av syre på grunn av syrenøytraliserende kan imidlertid gjelde for enkeltindivider.

Men at bruk av disse medikamentene skulle bidra til økningen i sure oppstøt og halsbrann i befolkningen generelt, mener Ness-Jensen er tvilsomt.

– De fleste starter med syrenøytraliserende medikamenter fordi de allerede er plaget med sure oppstøt eller halsbrann, påpeker han.

Forskerne tror derfor ikke dette er en viktig årsak til en økning av plagene i befolkningen. De mener derimot at det er en klar sammenheng mellom økt vekt/ kroppsmasseindeks og refluksplager, hvor både livsstil og genetiske faktorer kan ha en påvirkning.

Hormonell påvirkning?

Jan Hatlebakk er professor og overlege ved medisinsk avdeling, Institutt for Indremedisin, Haukeland universitetssykehus. Han mener at HUNT-studien er svært spennende, og at den dokumenterer inntrykket at reflukssykdom har økt betydelig.

– Det startet i USA og Storbritannia, og nå ser vi at spesielt mange unge får sykdommen. Mens den ser ut for å øke lite hos eldre menn, sliter stadig flere unge menn med betydelige refluksplager som hemmer dem i arbeid, trening og går utover nattesøvnen, forteller han.

Hatlebakk påpeker at når forskerne bak denne studien finner gradvis økning med alder hos kvinner, reiser det igjen nye spørsmål.

– Mange kvinner opplever som kjent økende refluksplager i løpet av svangerskapet, noe som antyder at hormonelle forhold (progesteron) påvirker lukkefunksjonen mellom magesekk og spiserør. Noen forteller at de har hatt problemer under hver graviditet, men at de ikke ble kvitt problemet etter den siste, fortelle han.

Østrogen og progesteron Hatlebakk tror dette kan skyldes at en hormonell påvirkning setter i gang en ond sirkel, der refluks gir kroniske forandringer i lukkemekanismene.

Under en graviditet skjer det en svært kraftig økning av progesteron og østrogen. Disse hormonene beskytter fosteret, løser opp bekkenet og får livmoren til å ’slappe av’ slik at det blir plass til fosteret.

– Vi vet urinveiene ’slapper av igjen’, og det er helt naturlig og målbart at lukkemekanismene mellom magesekk og

spiserør svekkes. Når det gjelder kvinner som opplever refluks under svangerskapet, er det en tilstand som det er vanskelig å behandle fordi vi ikke vet nok om ikke hvordan medikamentene påvirker fosteret, sier han.

En amerikansk helsestudie som fulgte 238 000 amerikanske kvinner over mange år (Nurses’ Health Study), viste en økning av refluks med alderen. Plagene startet typisk nok på grunn av vektøkning, og forfatterne spekulerte da på om hormonelle faktorer knyttet til det endokrint meget aktive fettvevet, kunne være en årsak.

HRT Hatlebakk forteller at vektøkning alene påvirker trykkforholdene mellom magesekk og spiserør, og kan bidra til refluks. En studie fra 2008 viser at hormonbehandling med enten bare østrogen eller kombinasjonspreparater (HRT), økte forekomsten av reflukssymptomer.

– Jo høyere dose, desto mer økte forekomsten av reflukssymptomer. Tidligere og pågående behandling var begge av betydning, men pågående behandling var forbundet med mer plager, sier han.

Men Hatlebakk påpeker at HUNT-studien viser at mange pasienter også opplevde at reflukssymptomene forsvant løpet av 12 år; dvs at de ikke lenger hadde plager til tross for at de ikke sto på fast behandling.

– Dette kan ha mange forklaringer, som f eks endringer i kost og aktivitet, samt at sykdommen naturlig har et svingende forløp. Vi som ser disse pasientene på sykehus, er vant til at dette er en kronisk sykdom der behandlingsbehovet er konstant. Men dette er nok ikke nødvendigvis tilfelle i den store populasjonen som ikke nødvendigvis er gastroskopert og derfor kun har lettere plager.

Flere forklaringer Hrafnkell Thordarson er seksjonsoverlege ved endokrinologisk seksjon, Haukeland universitetssykehus.

Han sier i en kommentar at reflukssykdom i liten grad er relatert til hormonsykdommer.

– Behandling av hormonelle forstyrrelser ser ut for å ha liten påvirkning på reflukssykdommer. Det er likevel fullt mulig at hormoner har en betydning for at stadig flere opplever slike plager. Men slik jeg ser det eventuelt kun én av flere mulige forklaringer på den økte forekomsten av refluksplager ved graviditet og overvekt.

farmasiliv 5/2011 1/2012 • 39

Fagnytt Aktuelt

P-piller mot menstruasjonsplager En 30 år lang svensk studie viser at p-piller kan hjelpe mot store menstruasjonsplager.

Tekst: Ellenor Mathisen Årsaken til smertefulle menstruasjonsplager, eller dysmenoré, er ikke kjent. Men man tror det kan skyldes rikelig utskillelse av prostaglandiner i menstruasjons­ blodet, som gir sammentrekninger og kramper i livmoren.

Mer enn halvparten av alle kvinner har opplevd slike smerter i forbindelse med menstruasjonen, og mange må bli hjemme fra skole eller jobb pga dysmenoré.

En gruppe forskere ved Sahlgrenska universitetssykehus har fulgt og undersøkt grupper med flere hundre kvinner med slike plager i nesten 30 år. Den første gruppen av kvinner ble rekruttert da de var 19 år i 1981. Neste gruppe ble rekruttert i 1991 og den siste gruppen i 2001. Fem år etter den første undersøkelsen, ble kvinnene kontaktet av forskerne med oppfølgingsspørsmål for å se om det hadde skjedd en endring i plagene.

40 •• farmasiliv farmasiliv 5/2011 1/2012 40

Alvorlig effekt Studien ble ledet av dr Ingela Lindh, som forteller at det var en betydelig signifikant forskjell i alvorligheten av alvorlig dysmenoré, avhengig av om kvinnene brukte p-piller (kombinasjonspiller) eller ikke. Det viste seg å være vanskelig å presisere ulikheten når det gjelder grad av smerte. Men hos hver tredje kvinne i gruppen som brukte p-piller, rapporterte de om en endring fra sterke til moderate smerter.

Dr Lindh mener at smerter i forbindelse med menstruasjonen ikke bør undervurderes.

– Smertefulle menstruasjoner forekommer ofte, og vi ser at mellom 50 og 75 prosent av unge kvinner lider av dysmenoré.

Hun forteller at slike smerter kan ha en svært alvorlig

Aktuelt Fagnytt effekt på kvinnenes liv, og fører til at de må være borte fra skole eller arbeid i flere dager hver eneste måned. Lindh påpeker derfor hvor viktig det er at dysmenoré behandles på riktig måte. En amerikansk studie hevder at lidelsen kan medføre 600 millioner tapte arbeidstimer i USA hvert eneste år.

Men en Cochran-rapport fra 2009 hvor man prøvde å finne bevis for at p-piller reduserer plager i forbindelse med menstruasjonen, ga ingen klare svar. Dr Lindh mener derimot at resultatene fra studien hun har ledet, bør føre til at kvinner får informasjon om at p-piller kan hjelpe mot plagene når oppsøker lege for hjelp.

- Interessant studie Knut Hordnes er leder for Norsk gynekologisk forening og overlege ved Spesialistpoliklinikken, Hospitalet Betanien.

Han sier i en kommentar at han syns det er en interessant studie, sammenlignet med tidligere studier som ikke har vært like overbevisende. Men også han viser til Cochranerapporten som konkluderer med at man ikke fant en sikker effekt.

– P-piller har antakelig vært benyttet lenge fordi mange leger har erfart at p-piller demper dysmenoré hos noen kvinner: altså en individuell effekt, på linje med bivirkninger. Da blir det til at mange kvinner forsøker p-piller som behandling mot plagene, hvor noen lykkes og andre mislykkes, mener han.

Hordnes syns det er interessant at kvinner født etter 1982 oppgir å ha større plager sammenlignet med hvor store plager kvinner på samme alder oppga før.

– I artikkelen antydes det at yngre kvinner i dag får andre typer p-piller enn de som var på markedet tidligere. Men det kan også skyldes at dette er en generasjon som klager mer eller er mer sensitive når det gjelder smerter.

Selv tror Hordnes at mange kvinner allerede bruker p-piller som medisin mot sterke menstruasjonsplager; enten fordi de selv eller legen har erfaring med at de kan hjelpe.

– Men jeg syns som sagt dette er en interessant studie som er en god støtte når man skal gi råd til kvinner som har store blødninger eller smerter i forbindelse med menstruasjonen.

- Ikke overraskende Kari Hilde Juvkam er spesialist i allmennmedisin og tidligere leder av referansegruppen for gynekologi i Norsk forening for allmennmedisin.

Hun har bl a gjennomgått en rekke norske og utenlandske

artikler basert på bruk av legemidler som NSAIDpreparater i forbindelse med dysmenoré. Artikkelen er publisert i Tidsskrift for norsk legeforening i 2011.

– Det ser ut for at NSAID-preparater er mer effektive i behandlingen av dysmenoré enn paracetamol. Får kvinnen ingen effekt av NSAID-preparater i løpet av tre menstruasjonssykluser, skal man vurdere en alternativ behandling som f eks østrogenholdige p-piller eller gestagenholdig livmorinnlegg, sier hun.

Når det gjelder den svenske studien og Cochrane-rapporten om bruk av p-piller ved menstruasjonsplager, forteller Juvkam at resultatet ikke er overraskende.

– Det er allerede godt kjent både blant allmennleger og gynekologer at mange kvinner oppnår smertelindring ved å bruke p-piller.

Prevensjon – Min erfaring er at noen pasienter opplever svært god effekt, mens andre syns de får mindre effekt, sier hun.

P-pillen Qlaira, som kom i 2010, er den eneste p-pillen som er oppført i Felleskatalogen med indikasjonen: ’’kraftige menstruasjonsblødninger hos kvinner med behov for prevensjon.’’

For ett år siden ble det publisert data som ga grunnlag for å velge p-piller med hormonet levonorgestrel (Loette og Microgynon) som førstevalg, men alle registrerte p-piller i bruk som prevensjon kan også brukes ved smerter og store blødninger.

Juvkam påpeker at man generelt sett bruker p-piller til behandling av kraftige blødninger og/eller menstruasjonssmerter der hvor kvinnen også har behov for å bruke et prevensjonsmiddel.

– Ikke avklart Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket sier i en kommentar at man har brukt p-piller mot smertefulle menstruasjoner lenge fordi både leger og pasienter har erfaring med at det hjelper.

Når det gjelder den nyeste kombinasjons-p-pillen, Qlaira (østradiolvalerat/dienogest), er den godkjent til bruk mot store menstruasjonsblødninger, mens Microgynon er godkjent til bruk for dysmenoré.

– Problemet med Qlaira er at den er så ny på markedet at det ikke er helt avklart hvor stor risikoen for blodpropp er.

Når det gjelder Microgynon hører den til p-piller som har lavest risiko for blodpropp, påpeker han.

farmasiliv 5/2011 1/2012 • 41

Fagnytt Aktuelt

Høye menn = friskere hjerter Høye menn ser ut for å ha mindre risiko for å utvikle hjerteproblemer enn menn som er lavere.

Tekst: Ellenor Mathisen Forskerne bak denne studien påpeker at de ikke finner helt konkrete bevis for at noen ekstra centimeter kan beskytte menn mot hjerteproblemer. Likevel ser de at det er forskjeller mellom høye menn og de mer kortvokste. De har undersøkt hva deltakerne i studien spiste da de var barn og hva som gjorde dem syk under oppveksten, og mener at dette kan være en årsak når det gjelder risikoen for å utvikle hjertesykdom senere i livet.

Men selv om denne studien ikke finner en konkret sammenheng mellom høyde og lavere risiko for hjertesykdom, mener forskere at det kan være noe i biologien hos høye mennesker som gir bedre beskyttelse mot hjertesykdom. Det kan skyldes f eks større avstand mellom hjertet, visse arterier og blodkransårer – som igjen fører til mindre press på hjertet.

Mannlige leger Dr Luc Djousse ved Harvard Medical Center har ledet studien som er publisert i the American Journal of Cardiology.

Forskerne har sett på data fra 22 000 mannlige leger som ble fulgt i forbindelse med en større studie om hjertelidelser og kreft. Legene var i gjennomsnitt midt i 50-årene da studien startet, og de svarte på spørreskjemaer om høyde, vekt og helsetilstand. De ble senere fulgt opp hvert år hvor de svarte på nye spørsmål om eventuelle nye medisinske diagnoser. Undersøkelsen inkluderte data fra en nesten 22 år lang oppfølgingsstudie, hvor 1 444 menn (cirka sju prosent) utviklet hjerteproblemer. Forskerne fant ut at jo høyere mennene var, desto lavere var risikoen for at de ble hjertesyke.

Påvirkning De høyeste mennene som deltok i undersøkelsen var over 180 cm. Disse hadde 24 prosent mindre risiko for å bli diagnostisert som hjertesyk mens studien pågikk – sammenlignet med menn som var 172 cm og mindre. Da hadde forskerne tatt hensyn til alder og vekt, høyt blodtrykk og diabetes.

Selv etter alle disse forbeholdene, kunne

42 •• farmasiliv farmasiliv 5/2011 1/2012 42

forskerne ikke bevise at det ikke var en annen grunn for resultatet. Men de var klar over at dette kunne skyldes ting som hvor deltakerne hadde vokst opp, hvor rik eller fattig familien var og hva slags mat de spiste som barn. Alt dette kan ha hatt en påvirkning for både hvor høye de ble og den generelle hjertehelsen.

Infeksjoner Djousse mener at infeksjoner i barndommen kan hemme vekst og føre til plakkdannelse i blodårene. Dette kan føre til høyt blodtrykk og hjerteproblemer senere i livet.

– Selv om vi vet mye om utviklingen av vanlige sykdommer som hjerteproblemer, er det fortsatt mye vi ikke forstår om hva som kan forårsake sykdom, påpeker han.

Men Djousse legger til at høyde i dag ikke er sett på som viktig når det gjelder utvikling av hjerteproblemer.

– Budskapet er ikke så enkelt at hvis du er høy, så er du helt utenfor risikosonen for å utvikle hjerteproblemer – mens løpet er kjørt hvis du er kortvokst.

Blodsirkulasjon Steinar Madsen er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Han påpeker at man allerede vet at høye menn har mindre risiko for å få hjerteinfarkt og hjertekrampe enn kortvokste menn.

– En større studie publisert i 2010 viste at menn under 166,4 cm hadde 1,5 ganger større risiko for å få hjerteinfarkt enn de som var over 175,5 cm.

Denne nye studien viser at høye menn også har lavere risiko for å få hjertesvikt.

Madsen forteller at forskerne fortsatt er usikker på hvorfor dette skjer, men at man har to hovedteorier.

– Hos høye menn er blodsirkulasjonen litt annerledes enn hos kortvokste menn, med mindre belastning på hjerte og pulsårer. En annen mulighet er at høye menn har vokst opp under bedre materielle forhold, har spist sunnere mat eller at de er mer opptatt av å ta vare på helsa.

Høye menn ser dermed ut for å ha fordeler på alle områder når det gjelder hjertesykdom.

Aktuelt Fagnytt

Overtolker kvinners interesse Menn ser ut for å ha en tendens til å overvurdere sin egen tiltrekningskraft på kvinner.

Seksuelle signaler er ikke alltid like enkelt å tolke. Evolu­ sjonen skulle ha sørget for at mennesket hadde utviklet en meget skarp evne til å tolke subtile tegn på interesse fra det andre kjønn. Men slik er det ikke. Det viser utallige studier på området. Menn tror at kvinner er interessert i dem, noe som, ifølge forskerne, ofte viser seg å være helt feil.

Psykolog Carin Perilloux er forsker ved Williams College i Texas. Hun har sammen med kolleger gått svært nøye inn i problemstillingen, og funnene fra undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Psychological Science. Denne type feiltolkning, mener forskerne, skyldes at evolusjonen nettopp har favorisert menn med tendenser til å overvurdere sin egen tiltrekningskraft på kvinner.

Feilslutninger Forskerne inviterte 96 mannlige studenter og 103 kvinnelige studenter til å delta i en undersøkelse hvor de skulle møte fem potensielle partnere i en omgang med såkalt speed dating. Alle studentene hadde på forhånd gitt en vurdering av hvor attraktive de selv mente de var.

Forskerne spurte også hvor interessert den enkelte deltaker var i et kortvarig, seksuelt forhold.

Etterpå skulle deltakerne vurdere en rekke egenskaper ved motparten, som f eks hvor attraktive disse var og hvor interesserte de virket.

Resultatene avslørte at det var stor forskjell på kjønnene.

Menn som var mest interessert i en mer overfladisk kontakt, viste seg også å være de samme som overtolket hvor interessert kvinnene var. Det vil si at menn som vurderte seg selv som ’hotte’ – trodde at kvinnene vurderte dem på samme måte. Mens menn som kvinnene vurderte som attraktive, ikke gjorde denne feiltolkingen. Men – jo mer attraktiv mannen syns kvinnen var, desto større var sjansen for at han overvurderte hvor interessert kvinnen var i han.

Håpløse greier?

Dette kan virke som helt håpløst, men ifølge forskerne var det nettopp denne type menn som gjennom evolusjonen fikk størst mulighet til å videreføre sine gener fordi de fikk reprodusert seg selv.

Carin Perilloux forteller at det er to måter menn kan feile på dette området.

– Enten tenker han: ’denne kvinnen er virkelig interessert i meg.’ Men så viser det seg å være helt feil og mannen blir ganske flau og føler seg dum. Den andre feilen er når han tenker: ’hun virker interessert’, men gjør ingenting med det. Dermed går han glipp av sjansen for å treffe en partner og en stor mulighet for å bli far, påpeker hun.

Lykkes oftere Forskerne tror at menn som tør å invitere en kvinne ut, selv om de risikerer å bli avvist, har en større sjanse til å lykkes.

– De får nemlig flere muligheter til å overføre sine gener til nye generasjoner. Mens menn som er ute etter en mer uforpliktende kontakt, får en annen type problem etter hvert, hevder hun.

Forskerne mener at sjansen for å få barn reduseres fordi denne type menn har svært mange tilfeldige sex-partnere.

Men det ser likevel ut for at en overvurdering av egen tiltrekningskraft, kan være den viktigste årsaken til at disse mennene mislykkes med å etablere et fast forhold. Mens gruppen menn som kvinnene vurderte som attraktive, antakelig ikke gjorde denne feiltolkningen.

- Si fra Forskerne mener undersøkelsen burde gi både menn og kvinner noen nyttige råd når det gjelder dating.

– Kvinner må kjenne til denne risikoen, og kommunisere veldig tydelig hva de ønsker. Mens menn må forstå at jo mer tiltrukket de er av en kvinne, desto større er risikoen for at de tar feil av hvor gjensidig denne tiltrekningen er fra hennes side, påpeker Perilloux.

Dette kan være vanskelig, men forskerne mener at kvinner likevel må si fra når de ikke er interessert i en mann.

– Det er viktig at menn blir klar over at de faktisk kan oppleve å bli avvist og svært skuffet over at tiltrekningen ikke er gjensidig. Det kan høres litt brutalt ut, men en slik ’advarsel’ kan imidlertid hjelpe menn til å bli flinkere til å håndtere en avvisning senere.

farmasiliv 5/2011 1/2012 • 43

Du og jobben

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Bedriftsinterne aldersgrenser Med høyere alder reduseres ofte arbeidsevnen. Høy alder gir likevel ikke arbeidsgiver rett til å meddele oppsigelse. Dersom arbeidsytelsen er som forventet i forhold til alder, vil høy alder kunne gi et bedret oppsigelsesvern.

Imidlertid kan høy alder i seg selv gi grunnlag for opp­ sigelse. Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 15-13 A er at et arbeidsforhold kan bringes til opphør ved fylte 70 år.

1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre ledd.

2) Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker.

3) Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig innkalle arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

4) Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsvarende varslingsfrist på en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke gjelder.”

I visse tilfeller finnes lovmessig grunnlag for å meddele oppsigelse ved lavere alder enn 70 år. Eksempelvis har flyvere, brannmenn, sjøfolk og visse andre yrkes­ grupper lavere pensjonsalder.

Det kan også være grunnlag for meddele oppsigelse når bedriftsintern aldersgrense er nådd, jf. pkt. 1 i ovenstående bestemmelse. Dette har vi lang tradisjon for i Norge. I

rettspraksis er det slått fast tre vilkår som må være oppfylt for at bedriftsbestemt aldersgrense skal kunne påberopes av arbeidsgiver, senest i dom fra Høyesterett senest datert 29.6.2011.

1. B edriften må ha vært konsekvent i håndteringen av fastsatt aldersgrense.

2. A ldersgrensen må ha vært kjent blant de ansatte.

3. V ed avgang må arbeidstaker motta tilfredsstillende pensjonsordning.

Vilkår 2 og 3 byr sjelden på problemer, idet aldersgrensen gjerne fremgår av arbeidsavtalen. Dernest er det vanlig at man i apotekbransjen er tilknyttet pensjonsordning som kan gi inntil 66 % av lønnen forutsatt full opptjeningstid.

I de tilfellene der slike saker kommer på spissen, er det gjerne fordi det kan være tvil om vilkår nr. 1 har blitt fulgt konsekvent fra bedriftens side. Dersom bedriften unntaksvis velger å beholde enkelte ansatte utover bedriftsintern aldersgrense, vil den vanskelig kunne påberope denne overfor en arbeidstaker som ønsker å arbeide utover aldersgrensen. Poenget er at pålegg om å fratre stilling i et slikt tilfelle kan komme i konflikt med diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) som har slik ordlyd: ”Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering 3 eller alder 4 er forbudt. 5 ” Ved mistanke om brudd på forbudet bør medlemmet ta kontakt med Farmasiforbundet.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

44 • farmasiliv 1/2012

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

NYH

ET

Du finner oss her: www.facebook.com/farmasiforbundet

Har du smarttelefon med QR-scanner?

BindEr BaktEriEnE Sorbact er et bakteriebindende plaster som reduserer risikoen for infeksjon og bedre tilheling av sår. Filmbandasjen er vanntett, med god pusteevne.

Sorbact gir en spesielt gunstig beskyttelse i miljøer med økt risiko for infeksjon – på reiser, barnehagen og ulike uteaktiviteter.

• På reise • Brannsår

• Operasjonssår • Bading/Vannfast! artell.no

Scan denne, og du kommer rett til Farmasiforbundets side.

Et annerledes plaster!

nå i salg på utvalgte apotek.

Abigo Medical AS – www.abigo.no – Tlf: +47 93 43 26 21

farmasiliv 1/2012 • 45

Regionsleder

Karen Salbu, Region vest:

Rekruttering til yrket er et must For noen dager siden fikk jeg et dokument med noen tall i hånden.

I headingen stod det: “Interessante tall.”

Tallene viste en oversikt over alders­ sammensetningen for yrkesaktive i forbundet vårt. Totalt er det 3210 yrkes­ aktive medlemmer. Av dem er det kun 77 menn og det er 1158 medlemmer som er over 50 år. Det vil si at over 1/3 av oss er over gjennomsnittsalder.

formell utdannelse. Det bør gjøres lettere for disse å få formalisert sin kunn­skap til et fagbrev som gi autorisa­ sjon. Husk at apotektekniker er en beskyttet arbeidstittel og den krever autorisasjon. Jeg personlig er stolt over å være autorisert helsepersonell og å inneha tittelen apotektekniker.

«Det er viktig at vi setter krav til utdanningen slik at det er interessant for arbeids­giverne våre å satse på autorisert helsepersonell.»

Vi føler oss nok unge i sinn, vi i alderen 50+, men dette er et tankekors for yrket vårt. Vi trenger påfyll i bunnen av aldersskalaen. Rekruttering til yrket er et must. Apotek skal jo være en del av helsepolitikken i Norge og da trenger vi folk. Autorisert helsepersonell. Det er viktig at vi setter krav til utdanningen slik at det er interessant for arbeids­ giverne våre å satse på autorisert helsepersonell. Vi innehar en utrolig kunnskap som vi bruker hver dag. I apoteket i dag er det et stort selvvalg, noe som hele tiden krever at vi holder oss oppdatert. Med tanke på at vi er autorisert helsepersonell er vi billig arbeidskraft!

Det å være aktiv i organisasjonen vår har også gitt meg en innsikt og for­ ståelse for hva som er viktig. Det er mye å passe på og vi har en overens­komst som er viktig å ta vare på. Det er straks tid for nye forhandlinger; så tenk på hva som er viktig for deg, og formidle det videre til din hovedtillitsvalgte. De er med på å påvirke arbeidsgiverne våre.

Vi vet at det er flere som jobber i apotek som ikke er autorisert eller har en

Vi trenger å rekruttere ung, kvalifisert og autorisert arbeidskraft inn i apotekene

46 • farmasiliv 1/2012

Vi skal ikke glemme lovverket, her reguleres mye. Til opplysning skal eksempelvis onsdagene før skjærtorsdag og kristi himmelfartsdag regnes som søndagsarbeid etter kl. 1800. Jobber du med andre ord senvakt denne dagen skal det betales 100% overtid etter kl. 1800.

og forbundet vårt for å utjevne skeivbalansen og gi styrke for fremtidig forsvarlig helsepolitikk. Det stilles krav til oss som autoriserte helsearbeidere og det er tid for å stille krav tilbake før forhandlingene starter – så meld fra til din hovedtillitsvalgte og engasjer deg for din arbeidshverdag og yrkets integritet.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

For deg med diabetes dreier alt seg om ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA NANO er varemerkene til Roche. © 2012 Roche. 0001-001-1211. Roche Diagnostics Norge AS, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo

B E BA L A N SE

Accu-Chek Aviva Nano.

Enkel og sikker blodsukkerbalanse Med diabetes må du alltid holde blodsukkeret i balanse.

Derfor er det viktig å måle blodsukkeret regelmessig.

Med Accu-Chek Aviva Nano gjør du dette på en enkel måte.

Apparatet er lite, elegant og sikkert i bruk.

Nå med aktiveringsbrikke: • Enkelt – apparatet kodes og aktiveres én gang, for alltid • Sikkert – sperrer for bruk av ødelagte strimler, og sikrer nøyaktige resultater

Opplev mulighetene.

Accu-Chek Aviva Nano fås på apoteket.

For mer informasjon, se www.accu-chek.no Eller ring 815 00 510.

farmasiliv 1/2012 • 47

Hovedtillitsvalgt

Ragnhild Winum, Sjukehusapoteka vest:

Robotlivet i Sjukehusapoteka vest En apotekteknikers arbeidshverdag er ikke som før.

Utrolig mange teknologiske utford­ ringer står for døra: Lagerautomat, Farmapro5, teknologiske hjelpemidler som personalstyrings­systemer/ oppfølging, kompetanseportal og e-læring. Dette er noe av det som til daglig preger en apotekteknikers tenologiske hverdag.

teknikere at vi skal erstattes av roboter, men det er vi nå helt sikre på IKKE er tilfelle.

Apotekteknikernes hverdag kan absolutt bli svært spennende i framtidas sjukehus­ apotek. ASL, apotekstyrt legemiddellager, er innført med stor suksess.

«Det har streifet oss apotek­teknikere at vi skal erstattes av roboter, men det er vi nå helt sikre på IKKE er tilfelle.»

Mange nye prosesser/rutiner genererer merarbeid. Dette kan føre til at samspill/ handlinger/kommunikasjon til tider blir en utfordring. Alle tar vi utfordringene forskjellig - noen står først i køen, noen trekker seg unna, mens noen står og prater seg til forståelse. Vi ser at med høflighet og respekt for hverandre fører til gode resultater.

Sjukehusapoteka Vest HF har investert i tre stk lagerautomater – en i Førde, en i publikumsekdpedisjonen i Stavanger og en i sykehusekspedisjonen i Stavanger.

Sykehusekspedisjonene har nå meste­ parten av sitt lager i lagerautomaten.

Bestillingslistene fra sykehusavdelingene ordrebehandles av apotekteknikerne, farmasøyten kontrollerer ordren og sender over til lagerautomaten.

Apotektekniker henter opp oversendt ordre og setter automaten i gang med plukking. Det har streifet oss apotek­

48 • farmasiliv 1/2012

Hør hva vi får av tilbakemeldinger: • Legemidlene kommer på plass ”av seg selv”, dvs at apotekteknikerne leverer medisiner til post.

• Oversiktelig og ryddig ”medisinrom” • Sparer sykepleietid som frigjøres til andre ting • Synonympreparater blir brukt korrekt

• Der er et tettere samarbeid /dialog med farmasøyt/apoteket om lageret, fordi en kjenner hverandres behov.

• Økt kvalitet og pasientsikkerhet • Økonomisk gevinst med effektivt lager og redusert kassasjon

• Mindre lager av unødvendige medisiner

• Sykehusavdelingen er veldig godt fornøyd, og kan ikke tenke seg å gå tilbake til ”gammel ordning”

• Det er lagt rammer for fast basislager, men om nødvendig kan en få andre preparat

Som autorisert helsepersonell er vi i en unik situasjon nå i disse samhandlingsreform-tider!

• Det brukes ”endose” så langt det finnes, og det kan således bestille få stk.

Innspill og kommentarer?

Skriv til: debatt@farmasiliv.no

Foto: Morten Borgestad

Hvordan har du forsikret familien din?

Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.

Nye medlemmer

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Aqsa Riaz Ahmad Silje Berge Loris Berro Grethe Vikrem Blomseth Gulhan Can Silva Nancy Lopes Da La Cruz Espinoza Silvia Marisol De Marit Ullebø Fimreite Tone Friis Silje Gideonsen Britt Kari Mork Gundersen Hildur Loraas Hagen Rosa Haugen Reidun Heian Mandeep Kaur Karin Kristin Larsen Stine Mellembakken Hang Thuy Thi Nguyen Christine Olsen Oskar Brage Olsen Jeanette Cabrera Pequeno Line Skaalen Kjersti Skartlien Silje Skålevik Hege Sletten Veronica Svensson Gry Sørensen Elin Steinsland Sørheim Marita Wilhelmsen Tina Nilsen Willmann Nelly Payberg Witzell Inger Lise Strand Øren

50 • farmasiliv 1/2012

Apotek 1 Nittedal Apotek 1 Hareid Apotek 1 Tromsdalen Boots apotek Brønnøysund Sykehusapoteket Lørenskog Boots apotek Strømmen Apotek 1 Leira Vitusapotek Årdal Vitusapotek Gullgruven Apotek 1 Askøy Boots apotek Hamar Vitusapotek Elgen Boots apotek Spelhaugen Vitusapotek Stokke Apotek 1 Bryn Boots apotek Tynset Apotek 1 Østbyen Vitusapotek Torvbyen Fredrikstad Vitusapotek K1 Tromsø Apotek 1 Løven Haugesund Boots apotek Fyllingsdalen Apotek 1 Helspark Sandefjord Apotek 1 Vikersund Vitusapotek Majorstuen Apotek 1 Smørøyet Apotek 1 Brumunddal Apotek 1 Svanen Porsgrunn Apotek 1 Lagunen Apotek 1 Nordstjernen Sandefjord Vitusapotek Torvbyen Fredrikstad Vitusapotek Lade Arena Apotek 1 Korgen

Elevmedlemmer: Eirin Sophie Enge Tranum Vibeke Hennøen Heidi Lillås Langlo Fatima Said-Magomed Maltsagova Shilan Mizdin Bayan Mohammady Maria Teresa Rivera Layla Safari Mona Said Saleh Roya Sultani Renate Saastad Sømme Raghild Vedum Volden

Ikke ansatt i apotek Mona Bjørnhaug Biem Hilde-Kristine Bjervamoen Karina Eriksen

Vikar Anna Stina Theresia Berg

Min hverdag

Jannicke Koppen (32):

- Masse varm humor er viktig Hun mener humor er viktig på jobben, og synes Norge burde gi mer hjelp til u-land.

- De fleste i Norge har det utrolig godt, og det glemmer vi ofte, sier Jannicke fra Trondheim.

Tekst og foto: Vetle Daler Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Meningsfull og hektisk, møter med mennesker på godt og vondt, masse varm humor er viktig for meg.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Det at vi jobber i team, men samtidig med individuelle oppgaver. De gode kundeopplevelsene og følelsen av å ha hjulpet noen og gjort en forskjell.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

Evnen til å kommunisere, forstå og lytte til kundens behov.

Jeg trives godt i en hektisk apotekhverdag og mener jeg samarbeider godt.

Hva savner du i jobben din?

Mulighet til full stilling! At man satser på gode teknikere og ser verdien i faste ansatte.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

En god leder for meg tar beslutninger, behandler sine ansatte med rettferdighet og gir tilbakemeldinger som styrker den ansatte. Det er også viktig at man følger sin egen politikk og gir ansvar.

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

Jeg har alltid likt å drive med kundeservice, barneskolelærer hadde kanskje vært gøy om jeg skulle valgt noe helt annet.

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg? Å jobbe fremtidsretta gjennom å styrke profesjonen vår.

Navn: Jannicke Koppen Alder: 32 Bosted: Trondheim Familie: Samboer og fire barn på 13, 11, 6 og 3 år.

Arb. sted: Boots apotek Heimdal Stilling og ansvarsområde: Apotektekniker og tillitsvalgt.

Interesser: Turer i skog og mark gjerne ”fra hytte til hytte”,

barneidrett (handball), gode bøker, og musikk.

Statusen til yrket er viktig for rekrutteringen, gjennom å jobbe for økt lønn og etterspørsel må vi stille krav til yrket slik at apotekteknikeren er mest mulig attraktiv i arbeidsmarkedet.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbe for?

Integrering og mer hjelp til u-land. De fleste i Norge har det utrolig godt, og det glemmer vi ofte.

Hva ser du på tv?

Engelsk og dansk krim, ”House” og fredagsrekka, blant annet.

Hvor vil du helst reise?

Til varmere strøk, gjerne Portugal eller en gresk øy.

Hvilken bok har du på nattbordet?

Er akkurat ferdig med ”Englenes Spill” av Carlos Ruiz Zafon, anbefales!

farmasiliv 1/2012 • 51

Hjernetrim

Vet du dette?

1. Hva heter Skottlands største by?

2. Fra hvilket land kommer artisten Veronica Maggio?

3. Hva heter ministeren for forskning og høyere utdanning?

4. Hvor mange videregående skoler tilbyr apotekteknikerutdanning?

5. Hvilket år ble Vinmonopolet opprettet?

6. Hva het Apple-gründeren som døde i fjor?

7. I hvilken by arrangeres Slottsfjellfestivalen?

8. På hvilken øy ligger Visby?

9. Hva heter Danmarks statsminister?

10. Hvem er sjeføkonom i YS?

1. Glasgow 2. Sverige 3. Tora Aasland 4. 11 5. 1922 6. Steve Jobs 7. Tønsberg 8. Gotland 9. Helle Thorning-Schmidt 10. Helle Stensbak

Løsning på kryssord i nr 6/2011 Vinner av FLAX-lodd: 1. premie 6 Flax-lodd: Aud Kari Paulsen 7540 Klæbu 2. premie 3 Flaxlodd Karin W. Vanebo 7800 Namsos

52 • farmasiliv 1/2012

Løsning sendes innen 1. april 2012 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

Sykehusapotekene HF eies av Helse Sør-Øst RHF og leverer legemidler og farmasøytiske tjenester til sykehusene i helseregionen.

Foretaket består av 15 sykehusapotek med 650 ansatte og har en omsetning på 1,9 milliarder kroner.

Sykehusapoteket Oslo ble etablert 1.mai 2011. Det er Sykehusapotekene på Rikshospitalet, Ullevål og Radiumhospitalet som er slått sammen til det nye sykehusapoteket.

Vi er ca 210 ansatte og omsetter for 800 millioner kroner. Vår hovedkunde er Oslo universitetssykehus.

Sykehusapotekene HF søker

Apotektekniker - Sykehusapoteket Oslo, Ullevål Vi har ledig en fast stilling i tilvirkningsavdelingen. Stillingen er knyttet til produksjon av cytostatika i apotekets satellitt ved Kreftsenteret, Oslo universitetssykehus Ullevål. I tillegg til produksjon av cytostatika inngår også legemiddelbestillinger ute på post som en del av arbeidsoppgavene.

For fullstendig oversikt over ledige stillinger i Sykehusapotekene, se www.sykehusapotekene.no/jobbsok

Farvel allergi?

Nyhet

Nasacort nå

reseptfri

Virker raskt og gjør deg lite trett1

Demper betennelser og allergiske reaksjoner 3 Luktfri 4

Virker akutt og forebyggende 2

Varer i 24 timer 1

Reseptfri allergimedisin

.

.

NO.FEX.12.02.01

.

Kvalifikasjoner • Autorisert apotektekniker • Gjerne erfaring fra produksjon av legemidler • Gode samarbeidsevner og evne til å skape relasjoner • Gode norskkunnskaper både skriftlig og muntlig Vi tilbyr • Varierte og spennende arbeidsoppgaver • Godt faglig miljø • Nært samarbeid med annet helsepersonell Andre opplysninger • Stillingsbrøk: 100% fast Jobbnorge.no

Referansenr: 1319857548 Søknadsfrist: 20.03.2012 Kontaktinfo: • Seksjonsleder Anett Bjørhovde, tlf. 23 02 66 75 Personlige egenskaper • Ansvarsbevisst • Nøyaktig • Engasjert • Bidrar til et godt arbeidsmiljø • Vi har en hektisk og spennende hverdag.

Dette medfører at alle er avhengig av alle for å utføre de oppgavene som skal gjøres. Vi ser derfor etter pliktoppfyllende medarbeidere som har gode samarbeidsevner Arbeidssted • Sykehusapoteket Oslo, Ullevål Kirkeveien 166, 0450 Oslo

Telfast® 120 mg tabletter (feksofenadinhydroklorid) (10 og 30 stk.) – ved allergiske nese- og øyeplager hos voksne og barn over 12 år. Rådfør deg med lege hvis du er gravid eller ammer. Skal ikke brukes under graviditet uten at det er nødvendig. Anbefales ikke brukt under amming. Vis forsiktighet hvis du har lever- eller nyreproblemer, har eller har hatt hjertesykdom eller er eldre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. Lomudal® øyedråper 20 mg/ml (natriumkromoglikat) – øyedråper ved øyeplager ved pollenallergi. Ingen kjent risiko ved graviditet eller amming. Inneholder konserveringsmiddel. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet overfor innholdsstoffene. Ved bruk av kontaktlinser må engangspipettene benyttes. Ved plager bare i ett øye eller hvis du er usikker på om øyeplagene skyldes pollenallergi – rådfør deg med lege. Behandling av barn under 6 år bør skje i samråd med lege. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. Nasacort® 55 mikrogram/dose, nesespray, suspensjon (triamcinolonacetonid), 30 doser. – nesespray ved sesongbetonte allergiske reaksjoner i nesen hos voksne (18 år eller eldre). Rådfør deg med lege ved graviditet eller amming. Vis forsiktighet hvis du har sopp-, bakterie- eller virusinfeksjoner (f.eks. herpes) i nesen evt. bihuler som ikke er behandlet. Vis også forsiktighet hvis du nylig har gjennomgått nesekirurgi, har hatt langvarig neseblødning, har skader i nesen eller andre neseproblemer. Rådfør deg med lege hvis du har hatt økt trykk i øyet, grønn eller grå stær, eller om du opplever synsforstyrrelser, da bør du følges tett opp av lege. Konserveringsmiddelet (benzalkonklorid) kan føre til at slimhinnene hovner opp, spesielt ved langtidsbruk. Ved mistanke om en slik reaksjon bør et legemiddel uten konserveringsmiddel brukes. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Referanser: 1) Telfast SPC (2011-05-06) 2) Lomudal SPC (2007-10-23) 3) Nasacort PIL (2010-07-16) 4) Nasacort SPC (2010-07-16) , Les pakningsvedlegg nøye og se viktige forsiktighetsregler.

Sanofi-aventis Norge AS, Strandveien 15, 1366 Lysaker • P. O. Box 133, 1325 Lysaker . Tlf.: +47 67 10 71 00 • Faks: +47 67 10 71 01 • www.sanofi-aventis.no. www.telfast.no. www.allergihjelpen.no

farmasiliv 1/2012 • 53

L.NO.02.2010.0019

Redaktørens lille

Touch-metoden I mine yngre dager tok jeg utallige kurs for å lære meg touch-metoden på skrivemaskin, uten at jeg ble noe flinkere til å skrive på maskin av den grunn. I våre dager legger vi noe litt annet i touch-begrepet. Nå er det nemlig touch screen, eller berøringsskjerm, som gjelder. Stadig mer elektronikk lar seg styre med berøring med fingertuppene direkte på en skjerm. For eksempel er nesten alle nye telefoner som selges, utstyrt med dette, og iPad og andre nettbrett selger som hakka hvetebrød.

Det er sjelden jeg klarer å ligge unna i lengre perioder av gangen. Telefonen er så å si aldri mer enn en meter unna. Hjemme har jeg en pc som jeg sjeldnere og sjeldnere bruker etter jeg skaffet meg iPad. iPaden brukes imidlertid flittig av alle husstandens medlemmer.

Mor og far til å lese nyheter, sjekke Facebook og Twitter, se video og en rekke andre fiffigheter.

Småtassene til spill og andre mer pedagogiske app-er. Og alt styres direkte på skjermen – med fingrene.

Har du det sånn også? Eller har du ikke kommet deg på touch-karusellen foreløpig? Jeg tror framtida består av skjermer. Over alt. Alt kan trykkes på, alt beveger seg.

Kjøkkenbenken blir en skjerm du kan lese oppskrifter på, kjøleskapdøra blir en skjerm der du kan ha elektroniske oppslag, bilder og elektroniske julekort.

Møtebordet på jobben blir en stor skjerm der møtedeltakerne kan ha sine elektroniske dokumenter. Og så videre. Og så videre.

Kun fantasien setter grenser her. Jeg gleder meg!

Hvordan påvirker dette apoteket? Det er det ingen som vet, men at apoteket vil se annerledes ut i 2037, når Farmasiforbundet (forhåpentligvis) fyller 100 år, det er helt sikkert.

Og jeg spår at touchskjermer vil ha en sentral plass. Mer om dette kommer i Farmasilivs jubileumsutgave senere i år. I mellomtiden: Ha en god touch-dag!

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

54 • farmasiliv 1/2012

L.NO.02.2010.0019

Keep smiling! me arfy er p n Ute araben er p ff Uten argesto f Uten

Følsom barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.

Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper.

Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler.

Bepanthen kan også brukes til pleie av tørr hud, mindre overflatiske sår, lett solbrenthet og såre brystvorter.

Dokumentert effekt

Bepanthen kjøpes i apotek

www.bepanthen.no

farmasiliv 1/2012 • 55

Aktuelt

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver Dette hjelper sekretariatet deg med: • Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre • Spørsmål om pensjon • Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet • Spørsmål om kurs, opplæring og stipend • Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim.

Mobil: 924 10 932/73 86 42 00 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vitusapotek Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold.

Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

56 • farmasiliv 1/2012

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger.

Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Kontakt

Sekretariatet Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post: office@farmasiforbundet.no.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Direktenummer: 22 99 26 64 Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen Tlf. arbeid: 22 99 26 70 Mobil: 970 92 980 rita.antonsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Tlf. arbeid: 62 41 91 40 Mobil: 977 85 188 inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum Dahl Sykehusapoteket Drammen Tlf. arbeid: 32 80 31 00 Mobil: 906 24 627 marita.hellum@farmasiforbundet.no

Region nord: Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. arbeid: 78 40 74 60 Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region midt: Inger Marie Arnesen Stjørdal apotek Tlf. arbeid: 74 83 31 00 Mobil: 926 35 012 inger.marie.arnesen@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu Apotek1 Lagunen Tlf. arbeid: 55 22 46 00 Mobil: 412 16 286 karen.salbu@farmasiforbundet.no

Region sør: Bente Knudsen Vitusapotek Randesund, Kristiansand Tlf. arbeid: 38 12 93 90 Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

Region øst: Torhild Sandboe Sauro Boots apotek Strømmen Tlf. arbeid: 64 84 56 00 Mobil: 911 58 500

Representant for de hovedtillitsvalgte Ann-Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf. arbeid: 69 13 02 70 Mobil: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

farmasiliv 1/2012 • 57

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: •F orhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Medlemsfordeler YS medlemskort med MasterCard Alle medlemmer får tilsendt YS Medlemskort. Du kan oppgradere dette medlemskortet til YS Medlemskort med MasterCard - et medlemskort og betalingskort i ett. I tillegg til at kortet er et fullverdig medlemskort, får du tilgang til en rekke bankfordeler. Kortet kan brukes som betalingsmiddel over hele verden, også i dagligvarebutikker. Mer på www.ysmedlemskort.no

Medlemsfordeler i Gjensidige Som medlem i Farmasiforbundet får du rimelige forsikringer, gunstige betingelser på bank og fordeler på pensjon- og fondssparing i Gjensidige.

Les mer om medlemsfordelene på gjensidige.no/ys eller ring 03100.

Si at du er medlem i Farmasiforbundet.

Andre medlemsfordeler Som medlem får du også gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Les mer på ys-medlemsfordeler.no

58 • farmasiliv 1/2012

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Medlemskap

Innmelding/endring i medlemsforhold

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .................................................................................................................................................................................................................

Kjønn: q Kvinne q Mann INNMELDING: Arbeidssted/apotekkjede: ......................................................................................... Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Tidligere medlem av Farmasiforbundet?

q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q PERMISJON: Fra dato: ...................................................

Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon SKIFTE ARBEIDSSTED: Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING: Nytt navn: ........................................................................................................................................................................................................................

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING: Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

farmasiliv 1/2012 • 59

www.byccs.com

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Parabenfri hudpleie Oliva er en komplett, økologisk hudpleieserie til ansikt og kropp.

Produktene inneholder økologisk sertifiserte ingredienser, og ingen parabener, mineraloljer eller silikon. På den måten får huden din mest mulig omsorg, og miljøet minst mulig belastning.

Kjøpes eksklusivt på