Farmasiliv 1-2011

1-2011

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Ingrid Katrine Løkke ble ranet:

- Mer sint enn redd Kirsti deler ut metadon

Tariffskolen

Stoffskifte til besvær

P

-Å -Å

PNE-

K LO K

LE T T

E R ES

ET T K E E OT H P A NTFY T PÅ T I R

SLUTT MED ØMME KNÆR OG LEDDSMERTER Glucosamin Pharma Nord er et reseptfritt legemiddel til lindring av symptomer ved mild til moderat slitasjegikt (artrose)

gir smertelindring etter 2-4 ukers behandling

Glucosaminsulfat – derfor!

virker strukturforbedrende på leddbrusken

NO_Glucosamin_PN_Ad_Farmasiliv_1210_170x222

De fleste vitenskapelige undersøkelser viser, at glucosaminsulfat har en bedre og mer pålitelig virkning enn for eksempel glucosamin-hydroklorid, som er en annen alminnelig anvendt glucosamin-kilde.

Utover at Glucosamin Pharma Nord inneholder glucosaminsulfat, får man en rekke klare fordeler ved preparatet som for eksempel at det: eneste reseptfrie preparat med glucosaminsulfat

2 • farmasiliv 1/2011

kan hemme nedbrytningen av leddbrusk forbedrer bevegeligheten i de angrepne ledd har et “lett-å-åpne” lokk.

Kapslene med Glucosamin-pulver kan deles og pulveret oppløses i f. eks. vann eller yoghurt.

www.pharmanord.no

Innhold

Ingrid Katrine Løkke ble ranet:

Farmasiliv - Mer sint enn redd

- Jeg ble nok mer sint enn redd. Sint for at noen gjorde dette mot oss, sier Ingrid Katrine Løkke på Boots apotek Leütenhaven i Trondheim. I november ble hun truet med en blodig sprøyte av en desperat raner på jakt etter dop.

Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

side 6

Redaktør: Vetle Daler 22 99 26 61/924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Opplag: 4500 eks

Kirsti deler ut metadon:

- Nyttig, men trist Mer enn fem tusen rusmiddelmisbrukere får LARbehandling, men ordningen fungerer ikke så godt som vi liker å tro. – Det dessverre er få som kommer seg videre, sier apotektekniker Kirsti Terjesen ved Boots apotek Tøyen i Oslo.

Annonser: HS Media v/Tore Østhagen Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 39, to@hsmedia.no

side 16

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Pensjon:

Kjenn verdien av medlemskapet ditt

Trykk: 07 Gruppen as Neste utgave: Nr. Matr.frist 2 25.3

Medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) dreier seg ikke bare om alderspensjon. Det handler like mye om livet ditt og økonomien din her og nå.

Utgivelse 12.4

Forsidefoto: Vetle Daler

side 18

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Fagsidene:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Mange, særlig kvinner, sliter med ulike symptomer på lavt stoffskifte. Uten rask diagnose og behandling kan konsekvensene bli alvorlige.

Foto: Erik Norrud

1

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

Et stoffskifte til besvær

side 34 farmasiliv 1/2011 • 3

Legemidler forårsaker ofte munntørrhet Hver dag er det opptil 10 prosent av befolkningen som lider av munntørrhet, og blant eldre er andelen opptil 25 prosent 1

www.biotene.no Legemidler er en stor årsak til munntørrrhet2, og flere enn 400 legemidler har munntørrhet som bivirkning3-4, for eksempel antidepressiva, antipsykotika og kardiovaskulære legemidler. Ved bruk av flere enn tre legemidler samtidig øker risikoen for å få munntørrhet med opptil 50 prosent5.

Du som apotekansatt har derfor en enestående mulighet til å identifisere og rådgi kunder som risikerer å få munntørrhet, ettersom mange av kundene ikke er klar over bivirkninger som munntørrhet.

Biotène, veldokumentert hjelp og lindring ved munntørrhet

et

Nyh

Biotène oralbalance gel

Biotène munnspray

For langvarig symptomlindring Støtter gjenværende spyttproduksjon

For umiddelbar symptomlindring Binder væske og hindrer fordamping

Fukter og smører slimhinnen

Fukter og smører slimhinnen

Biotène tannkrem

Biotène munnskyll

Støtter gjenværende spyttproduksjon

Støtter gjenværende spyttproduksjon

Motvirker karies og dårlig ånde Mild formulering uten SLS

Gir frisk ånde Mild formulering uten alkohol

01/11 - SB90002

Referanser: 1. Fox PC. Dry mouth and salivary gland dysfunction. In; Max MB Lynn J, eds. Symptom research: Methods and opportunities. Baltimore; National Institutes of Health/National Institute of Dental and Craniofacial 4 • farmasiliv 1/2011 Research. 2003. http://symptomresearch.nih.gov/chapter_27. 2. Sreebny LM. A useful source for the drug-dry mouth relationship. J Dent Ed 2004. 68: 1; 6-7. 3. Eveson JW. Xerostomia. Periodontology 2000, 2008; 48: 85–91. 4.UK Clinical Knowledge Summaries. Palliative cancer care. Oral problems – Background information – Dry mouth. Available at http://www.cks.nhs.uk/palliative_cancer_care_oral/background_information/causes_of_ the_most_common_oral_symptoms/dry_mouth#A-258136:1 Accessed March 2010. 5. Sreebny LM, Valdini A, Yu A. Xerostomia. Part II: Relationship to non-oral symptoms, drugs and diseases. Oral Surg Oral Med Oral Pathol, 1989; 68: 419-427

Forbundslederen

Endring til det bedre Farmasiforbundet har en visjon som er ”Trygghet og hjelp når du trenger det”.

Farmasiforbundet har også noen verdier – trygg, ansvarsfull, kunnskapsrik og demokratisk. Hva betyr visjonen og disse verdiene for deg? Er det bare tomme ord eller er visjonen og disse verdiene meningsfulle og nødvendige for deg? Farmasiforbundet mister sannsynligvis mange medlemmer i løpet av de neste årene. Heldigvis ikke på grunn av misnøye, men på grunn av en godt voksen medlemsmasse som går over i pensjon.

Vi opplever at mange av disse ikke blir erstattet, og det dermed blir færre apotekteknikere i apotek. Nå tar vi konsekvensene av dette og har satt i gang et prosjekt som vi kaller ”Se mulighetene”. En endring kan være både positiv og negativ, men i dette tilfellet ønsker jeg å tenke at en endring kan gjøre organisasjonen vår bedre enn den er i dag. I dag har vi en organisasjon som jeg mener ikke fungerer optimalt. Vi har et lokalapparat som svært få medlemmer benytter seg av. Vi strever med å finne tillitsvalgte til å bekle alle vervene i organisasjonen. Det blir arrangert årsmøter og tillitsvalgtsamlinger som det også er liten interesse for. Det blir tungt å drive Farmasiforbundet fremover når engasjementet blant medlemmene er så lite. Ved å endre på strukturen mener jeg at vi kan få brukt ressursene våre på en bedre måte, og også til bedre for deg som medlem.

«En endring kan gjøre organisasjonen vår bedre enn den er i dag.»

Det er sendt ut en spørreundersøkelse hvor vi ønsker svar på hva du mener at Farmasiforbundet skal gjøre for deg. Jeg håper du tar deg tid til å svare så vi får flest mulige meninger å forholde oss til. Hva ønsker du av møteplasser, og hva skal disse møtene inneholde?

Hva betyr regionen din for deg som medlem?

Det skal avvikles årsmøter i alle regioner i løpet av mars og april. Årsmøtet er en arena hvor tillitsvalgte er med på å bestemme hva regionene skal jobbe med og hvordan ressursene skal fordeles. Tema på alle årsmøtene blir Farmasiforbundets fremtid og å se mulighetene. En fra ledelsen i forbundet vil innlede om dette. Her håper jeg det blir et stort engasjement og fine diskusjoner.

Du kan også gå inn på farmasiforbundet.no eller Facebook og komme med dine synspunkter. Jeg ønsker en god diskusjon om Farmasiforbundets fremtid. Se mulighetene. Jeg ønsker at Farmasiforbundet skal være et forbund som du kan være stolt av også i framtida.

01/11 - SB90002

Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

farmasiliv 1/2011 • 5

Hovedsaken

Her trengte raneren seg inn bak skranken, forteller Ingrid Katrine Løkke.

Ingrid Katrine Løkke ble ranet:

- Mer sint enn redd - Jeg ble nok mer sint enn redd. Sint for at noen gjorde dette mot oss, sier Ingrid Katrine Løkke på Boots apotek Leütenhaven i Trondheim. I november ble hun truet med en blodig sprøyte av en desperat raner på jakt etter dop.

Tekst og foto: Vetle Daler

6 • farmasiliv 1/2011

Hovedsaken

En apotekransbølge har rammet Trondheim det siste halvåret, med hele sju ran – det siste nå i februar. Ingrid Katrine Løkke er en av dem som har fått føle dette på kroppen. Tirsdag 30. november sto hun plutselig ansikt til ansikt med en desperat raner på jakt etter tabletter fra a-skapet. På hodet hadde han skjerf og hette, i hånda en blodig sprøyte.

”Dette er et ran” - Han snakket norsk og engelsk, var aggresiv og viste fram en lapp hvor det sto ”Dette er et ran. Gi meg 2 x 100 tabletter Dolcontin 100 mg fort. ikke gjør anrop før 3 minutter”.

«Pulsen var høyere enn 60, for å si det sånn.»

Penger var han ikke interessert i. Heldigvis klarte jeg å trykke på alarmen før han kom etter oss bak skranken. Datteren min på 15 var på utplassering i apoteket, og jeg ba henne om å låse seg inne på do, forteller Ingrid, og fortsetter: - Pulsen var høyere enn 60, for å si det sånn. Apotekeren og jeg klarte å få en trillevogn mellom oss, for raneren virket truende og klar til hugg. Jeg klarte ikke å finne nøyaktig det han ba om, fordi jeg var stressa, så han fikk med en del mindre pakninger isteden, før han løp ut. Da fulgte jeg etter ham, for å se hvor han forsvant hen, forteller hun.

Saken henlagt Fem minutter senere kom politiet. Jeg kjente igjen raneren på et merke i ansiktet, og kunne gi en god beskrivelse til politiet.

Senere ble mannen pågrepet, men utrolig nok er saken henlagt, sier Ingrid oppgitt. Hun reagerer også på at det tok for lang tid til politiet var på plass. – Det er litt skremmende når Adresseavisen kommer før politiet. Fem minutter føles lenge når man er nervøs og redd.

Kamera på plass Dagen etter ranet hadde de ansatte et møte med sikkerhetstjenesten i Boots. – Da fikk folk snakket ut, åpnet seg og grått litt. Vi har snakket mye om dette i etterkant også, kolleger sender meldinger til oss og spør hvordan det går, og det er hyggelig. Kollegaene har backet oss opp, det er synd det ikke er mer oppfølging fra kjedens side, mener hun.

– Apotekeren hadde hatt ransforberedelse på agendaen lenge, men først i ettertid fikk vi på plass retningslinjer for hvordan man skal opptre under et ran. Vi hadde også lenge hatt ønske om bedre sikring av apoteket, fordi vi ligger i et belastet

Boots apotek Leütenhaven ligger i et belastet strøk i Trondheim sentrum.

Etter ranet kom overvåknings­utstyr raskt på plass.

område. Kameraovervåkning ble avslått fordi det var for kostbart, men etter ranet kom det på plass likevel. Det er synd det må skje noe før slikt blir ordnet.

Stofftørke Ingrid forteller at hun ikke har fått nevneverdige problemer etter ranet. – Det går som regel helt greit, men her om dagen var det en som skulle ha sprøyte og som var litt brå i skranken, og da fikk jeg litt vondt i magen, sier Ingrid, som forteller at datteren fikk en sterkere reaksjon. - Da vi var ferdig med avhør begynte hun å gråte, og vi var sammen hos barne- og ungdomspsykolog et par ganger i ettertid. Nå går det greit med henne, men var litt mørkredd i begynnelsen.

Ingrids teori om hvorfor Trondheim har blitt rammet av så mange apotekran på kort tid, er at det er stofftørke i byen.

– Mange av kundene med rusproblemer er greie, men hvis det er for lite stoff i omløp på gata, blir de desperate.

- Snakk sammen!

Ingrids viktigste tips til andre som blir ransutsatt, er å snakke sammen etterpå. - Ikke tro at det går over etter en uke. Støtt opp om dem som er involvert. Under ranet er det dessuten viktig at ikke alle forsvinner bak, så ikke én blir stående alene.

Man kan aldri bli helt forberedt. Når man står midt oppi det, holder man enten hodet kalt eller så fryser det helt. Det er uansett spesielt når man står midt oppi det, sier Ingrid Katrine Løkke.

farmasiliv 1/2011 • 7

Hovedsaken

Kristine Lien, Boots apotek Saupstadsenteret:

- Ran er noe man leser om I fjor sommer fikk også Boots-apoteket på Saupstadsenteret utenfor Trondheim besøk av en raner. Kristine var på jobb den aktuelle dagen.

- Jeg var opptatt med noen papirer, og idet jeg snudde meg, var han plutselig der, iført lue og solbriller. ”Jeg trenger medisin, du skal hjelpe meg. Jeg skal ikke skade deg”, sa han, og viste fram en sprøyte han hadde i hånda, sier Kristine, og fortsetter: - Apotekeren kom ut og overtok. Raneren fikk med seg det han ville ha i ryggsekken, det var over på noen få minutter. Da raneren var gått, kom reaksjonen. ”Oi, jeg har vært utsatt for ran!” Det var egentlig ikke skremmende, men ubehagelig, forteller hun. – Vi var tre på jobb, og den ene kollegaen min fikk ikke med seg at det var ran engang. Jeg husker jeg tenkte om ham: ”Du er altfor snill til å gjøre dette”.

Da han gikk beklaget han det han hadde gjort.

- Bra oppfølging

- Ran er noe man leser og hører om, man tror ikke det skal skje der man jobber, sier Kristine Lien på Boots apotek Saupstadsenteret i Trondheim. Det gikk relativt rolig for seg da hun ble utsatt for ran i fjor sommer.

8 • farmasiliv 1/2011

Også på Boots apotek Saupstadsenteret har kollegaene snakket mye om hendelsen etterpå. – Jeg ble veldig obs på hvilke kunder som kom inn i apoteket etterpå. Litt mer skeptisk. Men kundene brydde seg, spurte hvordan det gikk, vi har mange faste kunder, og de er opptatt av at vi skal ha det bra.

I motsetning til Ingrid Katrine Løkke er Kristine Lien fornøyd med oppfølgingen i etterkant. – Ja, jeg synes det har vært bra oppfølging fra kjeden, og politiet har også vært veldig greie.

På Boots apotek Saupstadsenteret hadde ansatte gått gjennom rutiner og prosedyrer for ran på forhånd. – Det gjorde nok sitt til at vi gjorde alt riktig under ranet, mener Kristine.

- Jeg har også vært med på ransøvelse, og det var mye mer dramatisk. Noe av det viktigste vi lærte var å gi dem det de forlanger. Det er ingen vits i å inngå diskusjoner.

- Bevar roen Noen uker etter det første ranet, ble apoteket ranet på nytt, men denne gangen var Kristine ikke på jobb. Apoteket har også hatt ubudne gjester som har knust vinduer om natta for å skaffe seg legemidler. – Da hadde vi blod utover resepturen her om morgenen. Innbruddstyvene hadde skadet seg på

Hovedsaken

Dette gjør kjedene: Døgnåpen helseberedskap, fysisk sikring og opplæring av de ansatte er fellesnevnere for de tre store apotekkjedene når det gjelder ran.

Boots apotek Saupstadsenteret ligger i en forstad syd for Trondheim sentrum.

Fakta

vinduet, forteller Kristine, og fortsetter: - Det er klart at jeg tenker på ranet innimellom Jeg har ikke hatt problemer med det i ettertid, men det ble jo litt rippet opp med det andre ranet. Jeg tror det hadde vært verre hvis vi hadde blitt truet med skytevåpen.

Kristine har følgende fire tips til andre som måtte være så uheldig å oppleve et ran: Bevar roen. Gi dem det de vil ha.

Trykk på knappen. Og prøv å ikke bli stressa.

Råd Under ranet: 1 FØLG RANERENS INSTRUKSER 2 Bevar fatningen. Tenk egen, kollegenes og kundenes sikkerhet.

3 Forsøk å utløse eventuell alarm så snart dette kan skje uten fare for egen eller andres sikkerhet.

4 Observer typiske kjennetegn hos raneren: Utseende, påkledning, alder, høyde og spesielle antrekk.

5 Prøv å oppfatte navn, språk dialekt.

Etter ranet: 1 Observer ranerens fluktrute, mulige kjøretøy o.l.

2 Tilkall politiet.

3 Lås døren. Skjerm for innsyn 4 Ta hånd om ransutsatte kolleger og kunder.

- Tilkall om mulig legehjelp og/eller ettervernsgruppen.

5 Beskytt eventuelle teknisk spor.

6 Ikke rør ting raneren har tatt eller gått på 7 Noter navn på vitner. Be dem vente til politiet kommer.

8 Skriv ned signalement m.v. Ikke diskuter med kolleger eller vitner 9 Ta kontakt med eier/sikkerhetsansvarlig.

10 Møt politiet på utsiden.

11 Ikke snakk med pressen. Henvis til politiet. Ikke snakk med noen om ransbeløpet.

12 Sørg for at kolleger som skal til politiet for avhør får følge.

La ikke ransutsatte personer være alene timene etter ranet. La ikke enslige dra hjem alene.

Kilde: HSH/sikret-mot-ran.no

Boots hadde fire ran i 2010. – Det har blitt tettere mellom ranene, sier HR-direktør Ann Peggy Dalehaug, som forteller at ran og trusler er del av opplæringen for ansatte. – Etter ranene i Trondheim var sikkerhetssjefen vår på flyet straks etterpå. De ansatte skal ha bistand med en gang, sier hun.

Etter ranene i fjor gjennomførte Boots ransforebyggende opplæring for alle ansatte i Trondheim. Apotekene har fått tidsforsinkelse på A-skapet, kameraovervåkning og vektertjeneste. – Vi har dessuten en beredskapstjeneste 24 timer i døgnet med utrykning ved traumatiske hendelser. Etablering av kollegastøtte lokalt er for øvrig noe av det viktigste. Men vi kan aldri forebygge oss 100 % mot ran. Derfor er det viktig å ha et godt apparat som ivaretar dem som blir utsatt, sier hun.

Også Apotek1 legger vekt på opplæring av ansatte. - Apotek 1 forebygger ran først og fremst gjennom instruksen for ran og trusler som alle ansatte signerer for å ha lest. Videre gjennom­ føres ranskurs, og noen apotek har kameraovervåkning, forteller kommunikasjonssjef Hilde Drevland i Apotek1. - I etterkant av et ran samles de involverte så raskt som mulig for en gjennom­ gang, og det vurderes strakstiltak i forhold til profesjonell hjelp. I tillegg samarbeider vi med vår bedriftshelsetjeneste Hjelp 24, de har et kriseteam med leger og psykologer. Det er også viktig at alle får snakket sammen om hendelsen og sette ord på det man har opplevd, sier Drevland. Apotek1 har hatt seks ran det siste året.

- Vi jobber mye med forebygging, og vi jobber også aktivt med å redusere skadevirkninger i etterkant av et ran, sier Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i NMD/Vitus. - Den viktigste oppgaven er å ivareta menneskene. Første bud er å yte psykologisk førstehjelp. Medarbeiderne samles for å snakke om det som har skjedd, sier Byermoen. Også Vitus har bedrifts­ helsetjeneste og tilgang til akuttpsykologisk bistand, og alle Vitusapotek er tilknyttet alarmsentral eller vaktordning. - En del apotek har i tillegg fysiske sikringstiltak som kamera­ overvåking. Det er en egen ransmodul i HMS-opplæringen, og apotek i utsatte områder har også gjennomført ranskurs. Vi ble utsatt for tre ran i 2010, og opplever at politiet prioriterer disse sakene, sier Gerd Byermoen.

farmasiliv 1/2011 • 9

Aktuelt

Tariffskolen Lønnsoppgjøret nærmer seg med stormskritt, og i år er det såkalt mellommoppgjør.

Det vil si at det kun skal forhandles om lønn. De første forhandlingene starter 4. april.

Slik foregår forhandlingene: Tariffområdene er delt inn i privat og offentlig sektor. De tre apotekkjedene tilhører privat sektor, og Apotek 1 og Boots apotek er organisert i arbeidsgiverforeningen HSH. Sykehusapotekene tilhører offentlig sektor og er sammen med Vitusapotek organisert i arbeidsgiverforeningen Spekter. Dette innebærer at Farmasiforbundet forhandler sentralt både mot HSH og Spekter.

HSH-forhandlingene Når det er mellomoppgjør forhandler Farmasiforbundet sammen med de andre forbundene i YS som er tilknyttet HSH. Deretter er det lokale forhandlinger – det vil si forhandlinger i hver apotekkjede og lokalt på de ikkekjedeeide apotekene.

Spekter-forhandlingene I Spekter foregår forhandlingene i en todelt prosess.

Farmasiforbundet forhandler sammen med alle de andre YSforbundene i Spekter-sektoren i den innledende runden (A1).

Deretter går sykehusapotekforetakene og Vitusapotek (NMD) direkte i såkalte B-forhandlinger, som er lokale forhandlinger på foretaksnivå eller kjedenivå.

I kjeder og foretak er det de hovedtillitsvalgte som har ansvaret for de lokale forhandlingene, på ikke-kjedeeide apotek er det den lokale tillitsvalgte som forhandler direkte med apotekeren. Eventuelle lokale tillegg kommer i tillegg til de generelle og sentrale tilleggene.

Sentrale forhandlinger

HSH

Boots

Apotek1

Spekter Frittstående apotek

NMD/Vitus

Sykehusapotek Nord

Lokale forhandlinger

10 • farmasiliv 1/2011

Sykehusapotek Vest

Sykehusapotek Midt

Sykehusapotek Sør-Øst

Aktuelt

Frontfaget bestemmer rammen Det er den såkalte frontfagsmodellen som legger føringene for hvor store lønnstilleggene i oppgjøret blir for alle.

Det vil si at det er konkurranseutsatt industri som forhandler først. Her forhandler LO med NHO, og det er resultatet her som bestemmer mye av lønnsoppgjøret for andre næringer – apotek inkludert.

- Det betyr at vi ikke kan be om 10 prosent lønnsøkning, selv om vi skulle ønske det. Det er sjelden mer å hente enn det man er blitt enige om i frontfaget, sier Cristopher Navelsaker i YS. Han er Farmasiforbundets rådgiver under forhandlingene.

«Forventningene er store, ofte for store i de sentrale forhandlingene.»

- Forventningene er store, ofte for store i de sentrale forhandlingene. Vi må se realitetene i det vi driver med – her er vi en del av det store bildet. Når vi forhandler lokalt, derimot, handler det om hva bedriften kan bidra med, og her kan det være noe mer å hente ut, sier han. Navelsaker minner også om at lønnsoppgjørene de siste årene har økt kjøpekraften vår betraktelig. Det betyr at vi får mer igjen for

pengene enn før – altså mer å rutte med. Det har vært antydet at vi går mot et null-oppgjør i år. Det tror Christopher Navelsaker ikke noe på.

– Men det er ikke realistisk at det blir store tillegg i de sentrale forhandlingene. På den annen side skal dere ha deres andel av verdiskapningen i kjedene. Men man kan ikke sitte i et sentralt oppgjør og ta ut de verdiene, fordi det varierer hvordan det går i de enkelte bedriftene.

Dette må derfor komme lokalt, sier Navelsaker. Han avliver samtidig myten om at apotekteknikere sakker akterut på lønsstatistikken.

- I virkeligheten kryper dere nærmere og nærmere gjennomsnittlig industri­arbeider­lønn, sier han.

For mer informasjon om hvordan lønnsoppgjøret foregår, se www.farmasiforbundet.no HSH (Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek): YS-P tariffkonferanse

Farmasiforbundets tariffkonferanse

YS’ inntektspolitiske konferanse

Sentrale forhandlinger

26. – 27. januar

7. februar

3. mars

4. april

Lokale forhand­linger på kjedenivå

Frist for sluttføring 15. august

Spekter (Vitus og sykehusapotek): YS-Spekter tariffkonferanse

Farmasiforbundets tariffkonferanse

YS’ inntektspolitiske konferanse

Sentrale forhandlinger

31. januar – 1. februar

7. februar

3. mars

4. april

Lokale forhandlinger på foretaks- og kjedenivå

Frist for sluttføring Ikke fastsatt

farmasiliv 1/2011 • 11

Aktuelt

Slutt på Dispril Det velkjente legemiddelet Dispril er ikke lenger i salg i Norge.

Umiddelbar tilførsel av acetylsalisylsyre er viktig ved mistanke om akutt hjerteinfarkt. Dispril 300 mg oppløselige tabletter har vært brukt i Norge i mange år, men leveres ikke lenger. Aspirin 500 mg tabletter eller Globoid 440 mg tabletter er mulige alternativer, ifølge Legemiddelverket.

Ulempen med Aspirin og Globoid er at tablettene ikke er

oppløselige, men må tygges eller knuses for å få så rask virkning som mulig. Helsepersonell som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt må passe på at pasientene tygger tablettene før de svelges. Hvis pasienten har problemer med å tygge tabletten kan den knuses og røres ut i vann. Det finnes også lettoppløselige acetylsalisylsyre­ tabletter som kan skaffes gjennom godkjennings­fritaks­ ordningen. Dette kan være et alternativ til Aspirin og Globoid. (dagensmedisin.no)

Totalt 682 apotek I 2010 ble det 20 flere apotek i Norge. Totalt er det nå 682 apotek i Norge.

- Aldri før har det vært flere apotek og så mye kompetanse på medisinbruk tilgjengelig for pasienter og kunder. Det er få steder du har så lett tilgang på helsepersonell som i apotek, sier adm. direktør Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Og i 2010 har tilgjengeligheten blitt enda bedre. Det er nå apotek i 249 av landets 430 kommuner, og mer enn 90 prosent av befolkningen bor i kommuner som har apotek. De 20 nye apotekene i 2010 er etablert i 16 forskjellige kommuner.

- Det er ikke bare de store byene som nyter godt av den skarpe konkurranse i apotekmarkedet. Det er nyetableringer i kommuner som Klepp og Strand i Rogaland, Vågan i Nordland og Malvik i Sør-Trøndelag.

Sund kommune i Hordaland fikk sitt første apotek i år, forteller Tysnes.

Da apotekmarkedet ble liberalisert i 2001 var det 397 apotek her i landet. I dag er det mer enn 70 prosent flere apotek, og nesten 50 prosent flere farmasøyter.

- En viktig målsetning den gang var at det skulle bli bedre tilgang til apotek og farmasøytisk kompetanse, og det er ingen tvil om at denne målsetningen er nådd. I tillegg til mange flere apotek, er også åpningstidene i mange apotek blitt vesentlig lenger, slik at vi omtrent har doblet tilgangen til apotekene og deres helsepersonell, sier Oddbjørn Tysnes (apotek.no)

12 • farmasiliv 1/2011

50.000 elektroniske resepter i 2010 I 2010 ble over 50.000 resepter formidlet elektronisk i Os og Larvik. Våren 2011 begynner arbeidet med nasjonal utbredelse.

Utprøving av elektroniske resepter startet i Os kommune (Hordaland) i mai 2010 og i Larvik kommune i september.

Nesten alle fastlegekontor i de to kommunene - 19 til sammen - har nå gått over til elektronisk resepthåndtering. I både Os og Larvik er det en positiv holdning til elektroniske resepter både blant pasienter og ansatte ved legekontor, apotek og bandasjist. Tilpasning til nye rutiner og arbeidsmåter har gått greit for de aller fleste. Utprøvingen av elektroniske resepter er vellykket, konstaterer PricewaterhouseCoopers, som gjennomfører en evaluering på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Evalueringsarbeidet skal avsluttes tidlig i 2011.

Helsedirektoratet er nå i ferd med å etablere et eget utbredelsesprosjekt som vil stå for koordinert innføring av elektroniske resepter på landsbasis. Utbredelsesarbeidet vil skje stegvis i fylke etter fylke, og vil kreve samarbeid mellom mange aktører. (helsedirektoratet.no)

Aktuelt

- Vi kaster medisiner rett i do Statistikk fra Apotekforeningen viser at kun halvparten leverer ubrukt medisin i retur til apoteket. De fleste kaster legemidler rett i søpla eller do, noe som kan være skadelig for miljøet.

– Kaster man ubrukt medisin rett i søpla kan man risikere at barn plukker det opp og spiser det, sier farmasøyt og fagdirektør i Apotekerforeningen, Hilde Ariansen, til TV 2. Ariansen opplyser videre om at hvis man spyler det ned i toalettet kan medisinene gå urenset ut i havet og miljøet rundt oss. Undersøkelser fra Statens forurensningstilsyn viser at stoffer fra legemidler og kosmetikk finnes igjen i miljøet etter å ha blitt spredd via avløpsvann. (apotek.no)

Apotek 1 og The Body Shop inngår samarbeid Fra 1. mai 2011 blir en rekke bestselgende produkter fra The Body Shop å finne i Apotek 1-kjedens utsalg. Pilotprosjektet skal i første omgang gjelde ca 40 Apotek 1, fordelt over hele landet, og planen er å utvide samarbeidet.

Dette er første gang The Body Shop tillater salg gjennom andre enn egenkontrollerte utsalgssteder.

-Vi ser at produktene til The Body Shop blir en spennende utvidelse av hudpleiesortimentet i apotekene våre, og vi har veldig stor tro på deres uttalte samfunnsansvarlige profil. Vi er særlig glad for at The Body Shop og vi har sammenfallende syn på kravene til kvalitet for å gi kundene våre trygge og gode produkter, sier marketing manager Maiken Skirstad Mo i Apotek 1.

Svensk uppfinning ska ge godare tabletter Tio år efter att idén kläcktes lanseras den på marknaden. Företaget Med Coat har utvecklat en produkt som ska göra tabletter lättare att svälja.

Tanken föddes när KTH-studenten Fredrik Lilieblad själv skulle svälja en tablett som han tyckte smakade illa. Borde det inte gå att klä in medicinen med något som gjorde det enklare att svälja? Tillsammans med ekonomen Johan Axelsson började de fila på hur det skulle kunna gå till.

Nu drygt tio år senare är deras produkt, Medcoat, klar att möta kunderna. Den fungerar så att man klär in tabletten i en tunn gelfilm med citrussmak.

- Det har tagit sin tid och vi har jobbat mycket med att få fram rätt konsistens på gelen. Kravet var att den skulle vara lättlöslig, inte interagera med läkemedlen, vara hal och lättsvald men samtidigt stabil i förpackningen, säger Johan Axelsson, vd för företaget Med Coat AB. (läkemedelsvärlden.se)

farmasiliv 1/2011 • 13

Aktuelt

- Vil ha begrenset ekspedisjonsrett Farmasiforbundet ønsker begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere og strengere krav til håndtering av kunde/ pasient i apotek. Det er to av punktene i et høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet om “Fremtidens helsetjeneste”.

Forbundet ønsker også bedre merking av preparater i LUA (legemidler utenfor apotek), og støtter departementets forslag om elektronisk kjernejournal og økt bruk av multidose.

- Riktig informasjon til kunder og pasienter er svært viktig for å sikre forsvarlig legemiddelbruk. Minst like viktig er å ha nok tid til å formidle denne. Apotekteknikerne opplever i dag en arbeidssituasjon hvor nok tid til kunder og pasienter mangler.

Arbeidspresset oppleves som sterkt og stressnivået er høyt for mange av våre medlemmer. En slik situasjon fører med seg sykemeldinger og på sikt uføretrygd og tidligpensjon. Dermed mister apoteket svært verdifull kompetanse som kunne vært tildelt kunden/pasienten. Farmasiforbundet mener derfor det bør stilles strengere krav til apotekets håndtering av kunden/ pasienten – slik at en kan unngå feilbruk av legemidler grunnet manglende informasjon, skriver Farmasiforbundet i sitt hørings­ svar. Du kan lese hele høringssvaret på www.farmasiforbundet.no.

Fra nettdebatten på www.farmasiforbundet.no: Skrevet av Apotekeren den 23.01.11 Jeg syns vi kan begynne med begrenset ekspedisjonsrett til vaskehjelpen også, teknikere har to funksjoner på apotek, rydde varer og rydde varer.

Skrevet av Farmasøyt2 den 24.01.11 Ikke umiddelbar negativ til det som står her. En begrenset ekspedisjonsrett bør nok imidlertid innebære en videreutdanning da, som det også står i teksten, apotekteknikere hovedsaklig kan reseptfrie medikamenter. Jeg vil si meg mer skeptisk til at ufaglærte ikke skal kunne ta i legemidler. Å ansette en ufaglært er tungvindt, personen må lære seg alt den skal gjøre, og kan bare utføre begrensede oppgaver. Jeg ville aldri ansatt en ufaglært fast. Imidlertid er det i forbindelse med ferieavvikling etc. ofte nødvendig å ansette elerver/studenter etc. som ikke er autorisert helsepersonell. Min erfaring da er at det er mye mer fornuftig å lære disse reseptekspedering enn å sette dem ute i utgangkassen, da i det minste alle resepter blir kontrollert av farmasøyt før utlevering. Tror ellers ikke det er noe utstrakt problem at det ansettes ufaglært arbeidskraft, da det bare er problemer med disse.

Skrevet av Bodil den 26.01.11 Jeg lurer på om apoteker på starten av denne diskusjonen har et bevisst forhold til hvem som selger varene som ryddes bort.....skremmede Skrevet av 1. nestleder Inger Johanne den 27.01.11 Jeg er en dyktig apotektekniker med mye kompetanse etter utdanning og mange års erfaring i apoteket. Denne kompetansen bruker jeg i kundesituasjoner for å bidra til en så god opplevelse som mulig for kunden. Jeg har ikke tatt denne utdannelsen for å se på at ufaglærte bare seiler inn i apoteket og tar min jobb uten kamp!! Det er på høy tid vi apotekteknikere viser hva vi er gode for! Vi må bli mye flinkere til å profilere vår kunnskap og verne om våre arbeidsoppgaver. Hvis vi aksepterer at ufaglærte står i utgangskassen eller er kundeveiledere, er vi med på å grave vår egen grav. Hva blir da forskjellen på apotek og daglivare når det gjelder salg av reseptfrie lm?

Skrevet av Hilde den 30.01.11 Til APOTEKEREN. Respekt, ydmykhet og omtanke for andre mennesker. Hva er det for deg? Vi er mange dyktige tekniker der ute og mange dyktige farmasøyter. Det å jobbe i team, bruker hverandre, gjøre hverandre gode. Det å glede seg til å gå på jobb, ta vare på kundene. Smile, ha det gøy. Til alle sjefer der ute: Ta vare på kompetansen dere har.... Tenk at alle er likeverdige mennesker!

Debattér videre på www.farmasiforbundet.no og på Farmasiforbundets side på Facebook!

14 • farmasiliv 1/2011

Aktuelt

Årsmøter står for døra Si din mening - vinn iPad Regionenes årsmøter nærmer seg med stormskritt, det første går av stabelen i Bergen 19. – 20. mars.

Her er datoene for regionenes årsmøter: Vest: 19. - 20. mars i Bergen Midt: 19. - 20. mars på Værnes Sør: 26. - 27. mars i Kristiansand Øst: 3. - 5. april Oslo-København Nord: 9. - 10. april i Tromsø Årsmøtene er åpne for alle tillitsvalgte.

Har du ikke meldt deg på?

Finn invitasjonen under din region på www.farmasiforbundet.no

Farmasiforbundet skal i løpet av året ta noen veivalg for framtida – hva skal forbundet være? Hvem skal vi samarbeide med? Hvordan skal vi ivareta medlemmenes interesser best mulig i en tid med synkende medlemstall? Dette vil vi ha din hjelp til.

Derfor gjennomfører vi nå en medlemsundersøkelse, slik at vi kan skaffe oss et bedre bilde av hva medlemmene ønsker. Det er viktig at så mange som mulig deltar i undersøkelsen – og hvis du deltar er du dessuten med i trekningen om en iPad. Undersøkelsen finner du på farmasiforbundet.no fram til 3. mars, og det tar kun noen få minutter å svare. Bli med, din mening er viktig!

Utdanningsstipend Husk søknadsfristen for utdanningsstipend 15. mars! Kriterier, søknadsskjema mm.

Finner du på www.farmasiforbundet.no under ”Kurs/kompetanse” i venstremenyen.

Websidene for tillitsvalgte... ...er endret. Du trenger ikke lenger logge inn, men finner nå det du trenger under “Tillitsvalgte” på www.farmasiforbundet.no Sykehusapotekene HF eies av Helse Sør-Øst RHF og leverer legemidler og farmasøytiske tjenester til sykehusene i helseregionen.

Foretaket består av 18 sykehusapotek med 650 ansatte og har en omsetning på 1,9 milliarder kroner.

Ullevål sykehusapotek ligger på Oslo universitetssykehus, Ullevål, og er en del av det kliniske miljøet på sykehuset.

Vi er 100 ansatte og omsetter for 300 mill. kroner. Vår hovedkunde er Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Sykehuset ligger meget sentralt i Oslo, med gode kommunikasjonsforbindelser.

Apotekteknikere - Ullevål sykehusapotek - Tilvirkningsavdelingen Vi har to faste ledige stillinger i Tilvirkningsavdelingen ved Ullevål sykehusapotek. Begge stillingene er knyttet til produksjon av cytostatika i apotekets satelitt ute på Kreftsenteret ved Oslo universitetssykehus Ullevål. I tillegg til produksjon av cytostatika inngår også legemiddelbestillinger ute på post som en del av arbeidsoppgavene.

Vi har et stort produksjonsmiljø med nærmere 40 medarbeidere totalt.

Vi oppfordrer alle som ønsker å jobbe i sykehusapotek til å søke. Ved en eventuell intern omrokkering kan det bli ledige stillinger i andre avdelinger også.

Utdanningsretning • Utdanningstittel: Apotektekniker Personlige egenskaper • Evne til å skape relasjoner • Ansvarsbevisst • Nøyaktig • Engasjert • Bidrar til et godt arbeidsmiljø Kvalifikasjoner • Autorisert apotektekniker • Gjerne erfaring fra produksjon av legemidler • Gode norskkunnskaper både skriftlig og muntlig Vi har en hektisk og spennende hverdag. Dette medfører at alle er avhengig av alle for å utføre de oppgavene som skal gjøres. Vi ser derfor etter pliktoppfyllende medarbeidere som har gode samarbeidsevner

Vi tilbyr • Varierte og spennende arbeidsoppgaver • Godt faglig miljø Logo varianter • Nært samarbeid med annet helsepersonell Andre opplysninger Det er utviklet fire varianter av Sykehusapotekenes logo: • Stillingsbrøk: 100%

• Positiv, farger • Fast • Negativ, farger

– brukes som primærvariant – benyttes når bakgrunnen er mørk

• Antall stillinger: 2

• Positiv, sort/hvitt – til brev og fax og evt. andre fargefrie flater •Arbeidssted: Kirkeveien 166, Oslo Negativ, sort/hvitt

Referansenr: 863299736 Søknadsfrist: 13.03.2011 Kontaktinfo: Anett Bjørhovde, provisorfarmasøyt, 23 02 66 75

farmasiliv 1/2011 • 15

Aktuelt

Kirsti deler ut metadon:

- Nyttig, men trist Mer enn fem tusen rusmiddelmisbrukere får LAR-behandling, men ordningen fungerer ikke så godt som vi liker å tro. – Det er dessverre få som kommer seg videre, sier apotektekniker Kirsti Terjesen ved Boots apotek Tøyen i Oslo.

Tekst og foto: Vetle Daler Kirsti Terjesen (60) har jobbet med utdeling av metadon og subutex til LAR-pasienter i en årrekke, og siden 2004 har hun vært en av to som betjener en egen LAR-avdeling på Boots apotek Tøyen i Oslo. Dette er det eneste apoteket i Oslo som tilbyr spesialtilpasset LAR-tilbud med egen inngang. Hun mener at LAR-behandling er et viktig tiltak.

«De er glade i oss, for vi har tid til å prate» – De fleste får en bedre hverdag, men det fungerer nok ikke like godt i virkeligheten som mange tror. For det første har de fleste LARpasientene et sidemisbruk i form av for eksempel amfetamin eller valium, og for det andre er resten

hjelpeapparatet ikke godt nok. De fleste har dårlig kontakt med sin LAR-rådgiver, for mange er besøkene her den eneste kontakten de har med systemet, forteller Kirsti.

Samtalepartner Jobben med utlevering av metadon og Subutex, som hun deler med en av apotekteknikerkollegaene på apoteket, blir dermed mer omfattende enn bare å levere ut legemidler.

Kirsti blir både psykolog og samtalepartner.

- De er åpne, og forteller meg veldig mye. Vi har en god dialog – på godt og vondt. De er glade i oss, for vi har tid til å prate, sier Kirsti. Mens Farmasiliv er på besøk, kommer en av brukerne innom for å få sin daglige dose flytende metadon.

Han viser Kirsti et bilde han har på telefonen sin, der kjæresten har blitt banket opp og blør fra hodet. Kirsti fortsetter: - Vi ser mye rart her. Mange sliter med gjeld, og det er mange oppgjør om penger i miljøet. Ei som går på strøket har fortalt meg om hvordan det livet arter seg, hun kommer innom, får sin dose og går tilbake på ”jobb”. Mange kommer dessuten med åpne sår som følge av misbruket, de får av og til en ekstra dose som smertelindring, forteller hun.

Ingen jobber

- Det er like trist å se en 25-åring som en 55-åring her, sider Kirsti Terjesen.

16 • farmasiliv 1/2011

Kirsti synes det er trist at flertallet ikke kommer seg videre til tross for behandlingen de får. - De fleste har sted å bo, og klarer seg på en måte. Men ingen av dem jobber – de prøver, men det går i beste fall i noen uker. Veldig mange har problemer med å passe klokka og holde styr på hvilken dag det er. Mange er dessuten psykisk syke, og det er medvirkende til at det ikke fungerer, sier Kirsti. Hun synes synd på ”kundene” sine.

– Men de er ofte flinke til å synes synd på seg selv også.

Dessuten er de veldig gode til å ljuge og bløffe.

Aktuelt

På Tøyen i Oslo har LAR-pasientene egen inngang til venstre for hoved­ inngangen (hvit dør).

Av de over 5000 LAR-pasientene i Norge, holder rundt 1000 til i Oslo. Aldersspennet er stort. - Det er like trist å se en 25-åring som en 55-åring her. Jeg kan ikke dy meg når 16-18-åringer kjøper sprøyter ute i apoteket. Da spør jeg dem om de er klar over hva konsekvensene kan bli.

vanskelig å få svar. Kommunikasjonen der er veldig dårlig. Jeg mistenker at de har for lite ressurser.

Kirsti innrømmer at jobben hennes er spesiell, og at det kan være vanskelig å la være å involvere seg personlig i brukernes skjebner. Hun mener likevel det er fornuftig å skille jobb og privatliv. – Jeg har hatt lyst til å be noen av dem hjem på middag, men selv om vi har en åpen og fin dialog her, er dessverre mange så ustabile at jeg ikke tør, sier Kirsti Terjesen.

Dårlig oppfølging Det kreves ingen etter- eller videreutdanning for å utlevere metadon og Subutex, og dette er oppgaver som utføres av apotekteknikere over hele landet. Selv ble Kirsti spurt om hun kunne tenke seg å bruke store deler av arbeidstida i avdelingen for utlevering. – Jeg har alltid hatt en god tone med denne type mennesker, og trives like godt i deres selskap som andre kunder. Jeg har på en måte vokst inn i oppgaven, forteller hun. Oppfølgingen fra Helsedirektoratets LARavdeling er hun imidlertid ikke videre imponert over. – Når jeg kontakter LAR med spørsmål om en bruker, er det

Utviklingen i antall pasienter i behandling 6000

5000

4000 Oslo 3000

Resten av landet Totalt

2000

1000

LAR Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Pasientene blir behandlet med metadon eller buprenorfin (Subutex). Begrepet favner om mer enn ren substitusjonsbehandling, da rehabiliterende tiltak ut over medisinering så langt har hatt en sentral plass i ordningen. Helsedirektoratet har i 2010 gitt ut nye retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. På helsebiblioteket.no er denne publisert i en nettutgave som er tilgjengelig for alle innbyggere i Norge.

Formålene med LAR er: Å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom bedring av vedkommendes optimale mestrings-og funksjonsnivå. Å redusere skadene av opiatmisbruket og faren for overdosedødsfall.

Buprenorfin, fortrinnsvis i kombinasjon med nalokson (Suboxone®), er førstevalget. Metadon er et godt alternativ (wikipedia.no) (Helsedirektoratet)

09

08

20

06

07

20

20

20

04

03

02

05

20

20

20

20

00

01

20

98

99

20

19

19

97

96

19

19

94

95

19

92

93

19

19

19

91

0

19

Fakta

Mellom 20 og 30 LAR-pasienter er faste ”kunder” hos Kirsti. I skapet har de hver sin kurv med tilmålt dose.

farmasiliv 1/2011 • 17

Pensjon

Kjenn verdien

av medlemskapet ditt Som apotekansatt er du automatisk med i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), men medlemsskapet dreier seg ikke bare om alderspensjon. Det handler like mye om livet ditt og økonomien din her og nå.

Tekst: Torun Dillan Pedersen Alle arbeidsgivere har plikt til å tilby sine ansatte en millioner dersom to i husstanden er medlemmer. tjenestepensjon, men ikke alle avtaler er like gode. Noen Lån kan gis til: ordninger omfatter bare sparing til alderspensjon og gir · kjøp av borettslagsleilighet ingen rettigheter ved død og uførhet. I det øyeblikket noe · kjøp av selveierbolig skjer, er det for eksempel viktig å vite at uførepensjonen · utvidelse og ombygging av bolig er god. Medlemskap i Pensjonsordningen for · refinansiering av boliglån som er pantesikret i den Egen apotekvirksomhet handler altså ikke ”bare” om boligen som søkes belånt sparing alderspensjon. Det handler om å trygge fremtiden · Det forutsettes at låntaker bor i og har hjemmel/ både for deg og familien din - uansett hvordan medhjemmel til boligen. fremtiden måtte bli.

Renten for boliglån til medlemmer av Tjenestepensjon Du kan ha rett til mange goder Pensjonsordningen for apotekvirksomhet · Uførepensjon fra POA kan gis til den er nominell 3 % p.a. og beregnes som blir arbeidsufør på grunn av etterskuddsvis. Det er maksimalt 30 sykdom eller skade og som følge års nedbetalingstid, hvorav inntil 3 av dette må arbeide mindre års avdragsfrihet. Du kan lese enn tidligere. Det kan mer om boliglån og hvordan Folketrygd innvilges fast eller du søker på www.spk.no/no/ midlertidig pensjon.

Apotekordningen/ · Din ektefelle kan ha Boliglan/. rett til ektefellepensjon dersom du dør.

Pensjon + lønn = livslønn · Barn under 20 år har rett til barnepensjon dersom en av Som medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet foreldrene dør og forelderen var medlem av POA. trekkes du 2,5 prosent av lønnen din. For hver krone du Gunstig boliglån betaler inn, betaler arbeidsgiveren din rundt fem kroner.

Som medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet kan Dette er penger som går til å sikre pensjonen din - i tillegg til du søke om lån på inntil 1,2 millioner kroner – eller 2,4 de andre dekningene som er nevnt over.

18 • farmasiliv 1/2011

Pensjon

Alderspensjon fra POA kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og kan tas ut fra fylte 67 år. For å få pensjon fra 67 år, er det et vilkår at du samtidig søker om alders­pensjon fra folketrygden. Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet førtidspensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år.

Mens pensjonen fra andre ordninger ofte opphører etter ti års utbetaling, varer pensjonen din livet ut. For å vurdere den reelle lønnen din, og den reelle pensjonen, må du altså se lønn og pensjon i en sammenheng – vi snakker om en livslønn.

Vil du vite mer?

• F or mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.

•P å www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.

Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotek­virksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

Enklere informasjon om pensjon Lurer du på noe når det gjelder pensjon eller noen av de andre medlemsgodene i POA? Da bør du besøke www.spk.no – de nye nettsidene til Statens pensjonskasse, som administrerer Pensjonsordningen for apotekansatte.

På de nye nettsidene er det lagt vekt på å gjøre veien til målet så kort som mulig, enten du søker informasjon eller skal løse konkrete oppgaver. Navigasjonen er enklere og informasjonen er i større grad samlet etter tema.

Her finner du: · Relevant og tilgjengelig informasjon om pensjon - sortert etter årskull · Informasjon om dine valgmuligheter dersom du vil bli pensjonist på heltid eller jobbe ved siden av å ta ut pensjon · Informasjon om andre medlemsgoder som uføre- og etterlattepensjon · Ord og uttrykk om pensjon fra A til Å · Ulike søknadsskjema Gi tilbakemelding!

Nederst i hver artikkel får du muligheten til å gi tilbakemelding på om du synes informasjonen var nyttig og om du fikk svar på det du lurte på. Fortell også gjerne hvorfor du synes artikkelen fungerte eller ikke.

Tilbakemeldingen går rett til nettredaktøren og gjør det mulig å forbedre innholdet på nettsidene kontinuerlig.

farmasiliv 1/2011 • 19

avær

e?

EN!

Aktuelt

Psykisk helse:

Tillitsvalgte og verneombud har en viktig rolle SEES I MORGEN! Tillitsvalgte og verneombud er viktige ressurspersoner som kan bidra til å forebygge psykiske helseproblemer på arbeidsplassen. Åpenhet og tilrettelegging er viktig for å redusere sykefraværet.

Tekst: Helsedirektoratet Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve å ha psykiske helseproblemer en eller flere ganger i løpet av livet og hver dag er 25.000 arbeidstakere sykmeldt på grunn av psykiske helseproblemer.

– Med mindre de psykiske helseproblemene skyldes forhold på arbeidsplassen, kan det å jobbe og holde kontakten med arbeidsplassen bidra til at folk blir raskere friske. Langvarig sykmelding forsterker gjerne opplevelsen av sosial isolasjon og passivitet. Dette kan forlenge sykdomsperioden og gjøre det vanskeligere å komme tilbake i jobb, sier Jon-Torgeir Lunke, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Viktig rolle En undersøkelse utført av Opinion for NAV og Helsedirektoratet viser at kun tre av ti tillitsvalgte kjenner til eksisterende hjelpetilbud for ansatte med psykiske helseproblemer. Nesten ingen arbeidstakere som tar opp psykiske helseproblemer på jobben, gjør det med en tillitsvalgt, og syv av ti arbeidstakere med psykiske helseproblemer sier at tillitsvalgte ikke er aktuelle å gå til for å be om hjelp.

– På en arbeidsplass er det nesten alltid noen som er i en vanskelig livsfase. Tillitsvalgte har en viktig rolle med å være støttende for den enkelte i samtaler med ledelsen, og ved

20 • farmasiliv 1/2011

Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helse­ problemer

Til arbeidsgivere: behov for • Hvordan hjelpe den sykmeldte?

• Hvordan redusere syke tilrette­legging fraværet?

Til arbeidstakere: når med­ • Hva gjør du hvis du blir syk?

• Hvordan ta tak i arbe arbeidere sliter idssituasjonen?

Til tillitsvalgte: med psykiske • Hvordan jobbe foreb yggende?

• Hvordan være en god kollega? helse­ problemer.

Selv om det er Arbeid og psykisk helse verneombudet som er arbeids­takerens talsperson i arbeidsmiljøsaker, er tillitsvalgte også en viktig ressurs, sier Gina Krogsvold, fagansvarlig for arbeid og psykisk helse i NAV.

Savner informasjon Undersøkelsen viser at 26 prosent av de tillitsvalgte savner informasjon om hva man kan gjøre for kollegaer som har det vanskelig. Samtidig er det kun 16 prosent som har deltatt på opplæring om arbeid og psykisk helse.

– Tillitsvalgte kan både bistå enkeltpersoner, og sikre at arbeidsgiverne har fokus på arbeid og psykisk helse i det daglige. Vi oppfordrer både arbeidsgivere, tillitsvalgte og arbeidstakere til å diskutere psykisk helse på arbeidsplassen.

Vi har utarbeidet en presentasjon som egner seg som grunnlag for denne diskusjonen, sier Krogsvold.

!

Fakta

Aktuelt

Psykisk helse: · Psykiske helseproblemer er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær og uførepensjonering · 22 prosent av det totale sykefraværet i fjerde kvartal i 2009 skyldes psykiske lidelser (tall fra NAV) · Det som fører til flest tapte arbeidsår blant befolkningen i Norge, er angst og depresjoner · Psykiske helseproblemer er vanlig. Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve å ha psykiske helseproblemer en eller flere ganger i løpet av livet. Det store flertallet blir friske. · Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse viser at over 300 000 nordmenn sliter med psykiske helseproblemer. Dette er noe mindre enn for ti år siden. · For de aller fleste med psykiske helseproblemer kan det å jobbe bidra til å bli raskere frisk.

Gode råd til tillitsvalgte: 1. Skap åpenhet: Opptre slik at det er naturlig for dine kolleger å ta kontakt i en vanskelig situasjon.

2. Si fra: Informer dine kolleger. Fortell hvilken rolle du har og hva du kan bidra med. Vis at du er tilgjengelig.

3. Legg til rette: Oppfordre til god tilrettelegging på arbeidsplassen. Det kan bidra til at flere kan være i jobb.

4. Hold kontakt: Oppretthold en god dialog med ledelse og ansatte 5. Jobb forebyggende: En av dine viktigste oppgaver er å være en støtte for dine kolleger, og en brobygger mellom ansatt og leder i vanskelige situasjoner.

6. Bruk hjelperne: Ha oversikt over hvem som er gode hjelpere for din virksomhet. Be om bistand hvis du trenger råd, informasjon eller hjelp til praktisk håndtering.

(Kilde: Helsedirektoratet og NAV)

Effektiv?

- effektiv omsorg for hendene

Skånsom?

Dixin – garantert effektiv håndhygiene og dokumentert mild mot din hud! ✓ Dixin Desinfeksjonsgel trenger raskt inn i huden og virker ikke klebrig. Tilfredsstiller kravene gitt i bl.a. EN1500 og EN12791. ✓ Dixin Håndsåpe er svanemerket og gir en effektiv og skånsom vask. ✓ Dixin Hudkrem trekker raskt inn i huden og bevarer fuktigheten.

Kundesenter: 815 36 000 www.lilleborgprofesjonell.no

Dixin_Farmasiliv.indd 1

03.02.11 13.52

farmasiliv 1/2011 • 21

Kristines

Du kan købe det hvis du vil I desember var jeg i København. Der kom jeg over en reklame fra en bank, hvor budskapet i beste desember-forbruker-ånd var dette. «Du kan købe det, hvis du vil!»

Hvorvidt man kan «købe det» kommer ifølge min erfaring kun i liten grad an på om jeg vil. Det er ganske så mye der ute i verden, som jeg så godt kunne tenkt meg å kjøpe. Men jeg kan ikke – for i økonomiens verden er det faktisk ikke viljen det kommer an på. Det lærte jeg allerede som liten, hvor mengden godteri ble begrenset av hvor mye man kunne få for ti kroner, ikke hvor mye jeg ville ha for ti kroner.

Bankbransjen er de som fremfor noen forvalter økonomien vår, både i mikro- og makro-skala. Mulig det er bare meg, men min opplevelse er at bransjens forvaltningsevne er i ferd med å råtne opp innenfra. Før gikk man til en rådgiver, ba om lån, og fikk gjerne nei. Nå opplever jeg også at bankene i større og større grad oppdrar «rådgivere», som de slipper løs på intetanende kunder i den raske profittens navn.

Provisjonsbetalte (?) personer som selger spareprodukter og lån, hvor risiko og betalingsevne er underordnede interesser, så lenge det ligger en profitt tilgjengelig for banken. Så krakker økonomien nå og da, og da hyles det på politikere og byråkrater lenger oppe i systemet – men det var ikke de som var der hver gang det ble gitt et forbrukslån til en notorisk blakk suseladd, eller hele boligfelt ble nybygd – belånt til over pipehatten... Det var «rådgiverne» som var der, og rev ned stein etter stein til krakket kom.

Vi jobber ikke i bankbransjen, men vi kan identifisere oss med den, fordi vi som apotekteknikere er rådgivere. Jeg er lite sugen på å la min bransje la meg mutere til en «rådgiver»...

Det kan være en forbaska ting, det å jobbe nederst i næringskjeden i en bransje, for det er jo faktisk det vi gjør. Vi er siste ledd ut til kunden, og hvordan vi skal gjøre jobben vår, er det alle de over oss som former og bestemmer.

Kjedekontor, eiere, konsernstyrer, you name it. Og de har effektive metoder for å styre oss – det er tross alt de som

bestemmer hvilke mål vi skal jobbe mot for å få lønn og penger i trivselspotten, og det er de som bestemmer hva slags informasjon vi får, og hva slags produkter vi skal selge.

Jeg forstår at apotekbransjen er avhengig av å tjene penger. Så ja til kampanjer, og salgsteam, og nye freshe produkter! Det vil kundene ha – så da har vi en vinn-vinn. Men apoteket er først og fremst et sted for kyndig rådgivning. Vi nyter en enorm tillit i befolkningen. Apotekbransjen scorer helt i topp hva angår tillit, både til produkter og kundeveiledning. La oss apotekteknikere være stolte av dette utgangspunktet, og verne om det – våkne i toppen! For jeg vil nødig nå et skrekkscenario hvor vi konkurrerer om hvem som kan selge flest to for en, mens vi i samme slengen glemmer å bruke tid på kunden som ikke skal ha freshe produkter. Og hvor vi bruker mer tid på å tenke ut en skånsom måte å forklare kunden at han nå trenger et eget munnskyll til morgenen, og et annet til kvelden, enn å tenke gjennom vår evne til diskresjon og respekt. Og hvor vi bruker mer tid på å rydde inn og ut av hyllene det som nå er blitt siste skrik, enn å holde oss oppdatert på legemidler og egenomsorg, informasjon om forebyggende helsearbeid og andre viktige elementer vår bransje er blitt satt til å forvalte.

Vi er apotekbransjens hender og føtter – og munn! Vi må være våkne, og stolte av vår rolle. Og vi må la vår stemme høres hver gang det trengs, for å sikre at vi ikke umerkelig omdannes til «rådgivere», som i praksis bare skal selge noe for profitt.

Bransjen forvalter store og viktige områder i helse-Norge, og vi som jobber på gulvet har en stemme. Profitten vinner med mindre vi kontinuerlig synliggjør at apoteket rommer ENDA større verdier enn penger.

Kristine Kristoffersen er Farmasilivs nye skribent. I hver utgave vil hun filosofere og mene. Innspill og kommentarer? Skriv til: debatt@farmasiliv.no

22 • farmasiliv 1/2011

!

NYHosEamTin

Gluk fritt på resept et! apotek

Samin – effektiv symptomlindring ved slitasjegikt

Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget.

Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken.

Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!

z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.

farmasiliv 1/2011 • 23

Kompetanse

Kurstilbud våren 2011 Apotekforeningens opplæringsvirksomhet tilbyr etter- og videreutdanning til apotekansatte. Vi har lang og omfattende erfaring med opplæring av apotekteknikere. I tillegg har vi arrangert etterutdanning i administrative fag for farmasøyter siden 2001 og også farmasikurs for den samme gruppen siden 2010.

Vi planlegger å arrangere alle kursene denne våren i Oslo, men som vi tidligere har informert om, er det ikke noe i veien for at et hvilket som helst av kursene våre kan arrangeres andre steder i landet. For å få det til, kreves det blant annet et visst antall deltakere. Hvis dere på ditt apotek, enten alene eller i samarbeid med et eller flere andre apotek, ønsker dere et spesielt kurs arrangert lokalt, kan dere ta kontakt med oss i opplæringsvirksomheten. Vi kan arrangere dagskurse eller kvelds- og helgekurs.

Under følger en skjematisk kursoversikt for våren 2011.

Dessverre er det et par av kursdatoene som ennå mangler, Korte samlingskurs for apotekteknikere Kosthold og ernæring Kreft og kreftbehandling Stomi Infeksjoner og feber Farmakologi (2 dager) Eksem og psoriasis Aldring og legemiddelbruk Logistikk

men disse vil være klare i løpet av kort tid. For fullstendig kursoversikt, utfyllende informasjon og påmeldings­ skjemaer viser vi til våre nettsider apotek.no. Klikk videre fra Kurs og opplæring.

Vi tar forbehold om endringer.

Vi håper mange vil ønske å lære mer om viktige emner for å kunne gi god kundebehandling og få bedre arbeidstilfredshet.

Velkommen til en spennende kursvår.

Dato 04.03.11 14.03.11 16.03.11 24.03.11 31.03.11 og 01.04.11 13.04.11 29.04.11 04.05.11

Søknadsfrist 11.02.11 15.02.11 15.02.11 25.02.11 01.03.11 11.03.11 29.03.11 01.04.11

24 • farmasiliv 1/2011

CS_Nig

YS-konferansen

ET NYnH es på Fin ek A p ot

Behandle et munnsår?

Ta også vare på nettene!

9 av 10 kvinner er enige: De våkner med et munnsår som synes mindre* • Reduserer rødhet over natten • Sitter på plass hele natten for konstant helbredelse • Inneholder den beroligende og lindrende ingrediensen Tanacetum PFE™ • Klinisk testet

* Basert på svarene fra 149 kvinner som deltok i en brukerundersøkelse i Frankrike i 2009.

MNND-COM-2010-002

CS_Night_NO_210x265.indd 1

farmasiliv 1/2011 • 25

Be Unstoppable

2011-02-14 15.11

Aktuelt

Kalenderen Her finner du oversikten over aktiviteter i Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater!

De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs for tillitsvalgte Grønn: Sentralstyremøter Oransje: Farmasiliv Rosa: Annet NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Kurs for tillits­ valgte 2011 Trinn I: 31.01 - 03.02 Trinn II: 02.05 - 04.05 Trinn III: 27.09 - 29.09

Organisasjonskalender Februar 1

Mars 1

T

1

F

1

2 O

2 O

2

L

2 M

3

T

3

T

3

S

Årsmøte/TV-samling Region øst

3

4

F

4

F

4 M

Årsmøte/TV-samling Region øst

4 O

5

L

5

L

5

Årsmøte/TV-samling Region øst

5

T

6

S

6

S

6 O

6

F

T

T

S

T

7 M

7 M

7

T

7

L

8

8

T

8

F

8

S

9 O

9 O

9

L

Årsmøte/TV-samling Region nord

10

T

10

T

10

S

Årsmøte/TV-samling Region nord 10

11

F

11

F

11 M

12

L

12

L

12

13

S

13

S

T

9 M T

11 O 12

T

13 O

13

F

T

Ny utgave av Farmasiliv

14 M

14 M

14

T

14

L

15

15

T

15

F

15

S

16 O

16

L

T

16 O 17

T

17

T

18

F

18

F

19

L

19

L

20

S

20

S

17

S

16 M Palmesøndag

T

18 O

18 M Årsmøte/TV-samling Region vest 19 Årsmøte Region midt Årsmøte/TV-samling Region vest 20 Årsmøte Region midt

17

T O

19

T

20

F

21

L

22

S

21 M

21

T

Skjærtorsdag

22

T

22

F

Langfredag

23 O

23 O

23

L

24

24

24

S

1. påskedag

24

2. påskedag

25 O

21 M 22

T

T

Ny utgave av Farmasiliv

T

25

F

25

F

Deadline Farmasiliv

25 M

26

L

26

L

Årsmøte/TV-samling Region sør

26

27

S

27

S

Årsmøte/TV-samling Region sør

27 O

28 M

28

T

29

T

29

30 O

30

28 M

31

26 • farmasiliv 1/2011

April

T

23 M T

26

T

Sentralstyremøte

27

F

Sentralstyremøte

28

L

F

29

S

L

30 M

T

31

T

Aktuelt

2010-2011 Mai 1

1 O

S

2 M

Kurs trinn II

egion øst

3

T

Kurs trinn II

egion øst

4 O

Kurs trinn II

egion øst

5

T

6

F

7

L

8

S

gion nord

mesøndag

Juli 1

F

FORSIKRINGSBEVIS 2011

August 1 M

2

T

2

L

2

3

F

3

S

3 O

4

L

4 M

4

T

5

S

5

T

5

F

T

10

F

10

S

10 O

11 O

11

L

11 M

11

T

12

S

12

T

12

F

13 M

13 O

13

L

14

14

T

14

S

9 M

gion nord 10

asiliv

Juni

12

T

13

F

14

L

15

S

Forsikringsbeviset gjelder: Obligatorisk Ulykkesforsikring – invaliditet i fritid 6 M 6 O 6 L etter 7 T 7 T 7 S avtale opprettet 1. januar 2006 mellom Farmasiforbundet 8 M 8 O 8 F og Gjensidige Forsikring ASA 9 T 9 L 9 T

Legemiddeldagen

T

18 O

T

GJELDER FOR PERIODEN F.O.M 1.1.2011 T.O.M 31.12.2011 Ny utgave av farmasiliv

16 M 17

T

Grunnlovsdag

Innholdsfortegnelse

15 O

Sentralstyremøte

15

F

15 M

16

T

Sentralstyremøte

16

L

16

17

F

17

S

17 O

18

L

18 M

18

T

S

19

T

19

F

19

T

19

T

20

F

20 M

20 O

20

L

ærtorsdag

21

L

21

T

21

T

21

S

angfredag

22

S

22 O DEL 1 – Forsikringsbevis

22

F

22 M

23 M

Viser hva eller hvem som er23forsikret – og hva som dekkes og ikke dekkes 23 L T

23

T

påskedag

24

T

24

F

24

påskedag

25 O

25

L

25 M

25

T

26

T

26

S

26

T

26

F

27

F

27 O

27

L

T

28

T

28

S

29 O

29

F

29 M

30

30

L

30

31

S

31 O

28

L

29

S

30 M 31

Deadline 27 M DEL 2Farmasiliv – Erstatningsregler

Viser kriterier for utbetaling og hvordan erstatningen beregnes 28

T

T

DEL 3 – Generelle vilkår

Generelle vilkår for forsikringsavtalen

S

Side

2

24 O

4

T

4 farmasiliv 1/2011 • 27

Forsikrede Forsikringen er obligatorisk og omfatter alle fullt betalende hovedmedlemmer (jfr. Farmasiforbundets vedtekter § 3, pkt 1) av Farmasiforbundet mellom 16 og 70 år.

Farmasiforbundets vedtekter § 3 Medlemmer, Pkt. 1 Hovedmedlemmer - fullt betalende: Forsikrede - Aktive medlemmer Forsikringen er obligatorisk m/lønn og omfatter alle fullt betalende hovedmedlemmer - Svangerskapspermitterte (jfr.

Farmasiforbundets vedtekter § 3, pkt 1) av Farmasiforbundet mellom 16 - Sykemeldte og 70 år.

- Medlemmer utenfor apotek Farmasiforbundets vedtekter § 3 Medlemmer, Pkt. 1 Hovedmedlemmer - fullt betalende: Vilkår gjelder for perioden -Vilkår Aktive medlemmer gjelder for perioden 01.01.2011-31.12.2011.

- Svangerskapspermitterte m/lønn -For Sykemeldte forsikringen gjelder også -Lov Medlemmer utenfor apotek om forsikringsavtaler av 16. juni 1989, nr. 69 (FAL) når annet ikke er angitt.

Vilkår gjelder for perioden Vilkår gjelder for perioden Hvor forsikringen gjelder01.01.2011-31.12.2011.

I hele verden.

For forsikringen gjelder også Lov forsikringsavtaler Hva om forsikringen dekker av 16. juni 1989, nr. 69 (FAL) når annet ikke er angitt.

Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer forsikrede i fritiden.

Når forsikringen opphører Forsikringen opphører senest ved utgangen av det forsikringsåret medlemmet fyller 70 år.

Forsikringssum For avtale inngått utgjør mellomforsikringssummen Farmasiforbundet kr og300.000.

Gjensidige Vedforsikringen 100 % varig gjelder medisinsk invaliditet Forsikring.

For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

Ved oppsigelse fra én av partene opphører forsikringen senest ved utløpet av forsikringsåret.

Når forsikringen opphører Forsikringen opphører senest ved utgangen av det forsikringsåret medlemmet Erstatningsregler fyller 70 år.

I forsikringsvilkårene Del 2 finner du erstatningsreglene. Erstatningen ved et For forsikringen gjelder avtale inngått mellom Farmasiforbundet og Gjensidige eventuelt forsikringstilfelle tilfaller forsikrede.

Forsikring.

Ved oppsigelse fra én av partene opphører forsikringen senest ved utløpet av Frist for å melde skade forsikringsåret.

Skade /krav må meldes til Gjensidige innen ett år etter at forsikrede/den som har rett til erstatningen fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet.

Erstatningsregler Ellers kan retten til erstatningen falle bort.

I forsikringsvilkårene Del 2 finner du erstatningsreglene. Erstatningen ved et eventuelt forsikringstilfelle tilfaller forsikrede.

Reklamasjon og klage Dersom du mener selskapet har gjort feil i saker som gjelder Frist for å melde skade forsikringsavtalen eller erstatningsoppgjøret kan du kontakte: Skade /krav må meldes til Gjensidige innen ett år etter at forsikrede/den som har rett til erstatningen fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet.

Gjensidige Forsikring Kundeombudet, postboks 276, 1326 Lysaker, Ellers kan retten til erstatningen falle bort. e-post: kundeombudet@gjensidige.no Reklamasjon og klage Finansklagenemda, postboks 53 Skøyen, 0212 Oslo, Dersom du mener selskapet har gjort feil i saker som gjelder e-post:firmapost@finkn.no forsikringsavtalen eller erstatningsoppgjøret kan du kontakte: Gjensidige Forsikring Kundeombudet, postboks 276, 1326 Lysaker, e-post: kundeombudet@gjensidige.no Finansklagenemda, postboks 53 Skøyen, 0212 Oslo, e-post:firmapost@finkn.no

Bl.nr. 4235//01.11

Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig Hvor forsikringen gjelderhendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i og uforutsett, ytre fysisk Iforsikringstiden hele verden.

Følgende skader kan erstattes: Varig medisinsk invaliditet som følge av Hva forsikringen dekker ulykkesskade inklusive behandlingsutgifter. Medisinsk invaliditet fastsettes Forsikringen omfatter ulykkesskade rammer forsikrede uten hensyn til yrke, nedsatt evne tilsom inntektsgivende arbeid,i fritiden. fritidsinteresser Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig og lignende. og ytreoversikt fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som og inntreffer i Foruforutsett, mer detaljert over hva forsikringen dekker ikke dekker, se forsikringstiden forsikringsvilkårene Del 1.

Følgende skader kan erstattes: Varig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade inklusive behandlingsutgifter. Medisinsk invaliditet fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og lignende.

For mer detaljert oversikt over hva forsikringen dekker og ikke dekker, se forsikringsvilkårene Del 1.

Forsikringssum Ved 100 % varig medisinsk invaliditet utgjør forsikringssummen kr 300.000.

For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

.11

2

Ulykkes-forsikring – invaliditet Fritidsdekning

Dekker

Hvor gjelder forsikringen?

Forsikringen gjelder i hele verden.

Dekker ikke

Ved utenlandsopphold gjelder forsikringen i inntil 12 måneder.

For studenter/au pair og personer ansatt i norsk firma med virksomhet i utlandet gjelder forsikringen også ved utenlandsopphold utover 12 måneder.

Hvilke skader dekkes eller dekkes ikke av forsikringen?

medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade. • Følgende sport- og fritidsaktiviteter • Varig - boksing - Med medisinsk invaliditet menes fysisk og / eller psykisk funksjonsnedsettelse. Invaliditeten fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og lignende.

- Med ulykkesskade menes skade på kroppen forårsaket av en plutselig og uforutsett, ytre fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i forsikringstiden.

- sportsdykking - fallskjermhopping, basehopping, hanggliding, paragliding, ballongferd eller flyvning med mikrolette eller ultralette fly o.l.

- ekspedisjoner i Arktis/Antarktis, på Grønland og i Himalaya

som anses å skrive seg fra annen sykdom eller • Skade sykelig tilstand/disposisjon inntil kr 50 000 erstattes etter • Følgende sykdommer, diagnoser, tilstander eller skader • enBehandlingsutgifter erstatningsmessig ulykkesskade når forsikrede selv om ulykke kan påvises som årsak: er medlem av norsk folketrygd. Behandlingsutgifter utbetales i inntil 3 år fra skadedagen.

Gjensidige erstatter nødvendige utgifter til 1. Lege med driftstilskudd, tannlege og behandling på sykehus.

2. Fysikalsk, kiropraktor og alternativ behandling foreskrevet av lege.

3. Forbindingssaker, medisiner og proteser foreskrevet av lege eller tannlege.

4. Rimelige og nødvendige reiseutgifter mellom hjemstedet og behandlingsstedet.

1) Muskel/skjelettilstander - myalgier og andre uspesifikke smertetilstander - tendinitter, tendinoser og impingement - frozen shoulder - prolaps, i hele ryggsøylen - lumbago - nerverotaffeksjon med utstråling til armer eller bein (isjias) eller annen nerveavklemming - spondylolyse/spondylolisthese, spondylose og osteochondrose - brudd som følge av patologisk prosess

Etter avtale med Gjensidige erstattes nødvendige utgifter til rehabilitering/ opptreningssenter foreskrevet av lege.

2) Hjerte/karsykdommer

Forsikringen erstatter ikke utgifter til behandling og opphold i private sykehus eller poliklinikker.

• Skade/sykdom som skyldes smitte gjennom bakterier, virus eller annen smittekilde, f.eks. insektstikk/bitt, alle former for hepatitt og sykdommer forårsaket av HIV-infeksjon.

medisinsk invaliditet.

ved undersøkelse eller behandling utført av autorisert eller uautorisert helsepersonell.

3) Tretthetssyndromer

skader når det samtidig er oppstått en • Psykiske fysisk skade som medfører varig og erstatningsmessig • Skade som skyldes medisinske komplikasjoner

• Tannskader - Behandlingsutgifter (se eget punkt).

til opphold på hotell, rekonvalesenthjem e.l.

• Utgifter i forbindelse med behandling.

Psykiske skader alene, • f.eks. sjokk, uten at det samtidig er oppstått en skade på kroppen.

• Tannskader - Tannskader som følge av tygging dekkes ikke.

- Tannskade gir ikke rett til invaliditetserstatning.

• Skade som følge av deltakelse i slagsmål eller forbrytelser personer i militære styrker med oppdrag utenfor • For Norge: skade som følge av krigshandling, terrorhandling, opptøyer, eller lignende.

.11

Bl.nr. 4235//01.11

eller forsøk på selvmord • Selvmord Likevel dekkes selvmord dersom kravstilleren kan sannsynlig-

gjøre at dette skyldes en akutt sinnsforvirring med ytre årsak – ikke en sinnslidelse.

• Ulykkesskade som følge av jordskjelv i Norge.

Dør forsikrede innen ett år etter skaden, betales ingen bestemmelser gjelder foran generelle bestemmelser. invaliditetserstatning.

2. Graden av invaliditet fastsettes etter Sosial- og Helsedepartementets 2. Ettårige avtaler fornyes automatisk invaliditetstabell i forskrift av 21. april 1997, del II og III. Forsikringen er ettårig og fornyes automatisk for ett år av gangen 3. Tap av, eller skade på kroppsdel eller organ som var fullstendig dersom ikke forsikringstaker sier opp forsikringen. Gjensidige kan endre funksjonsudyktig før ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til pris og vilkår hvert år ved hovedforfall. invaliditetsforsikring.

Aktuelt Dersom en kroppsdel–eller Forsikringsvilkår Delet 2organ tidligere var delvis Forsikringsvilkår – Del 3 3.

Gjensidiges rett til å si opp forsikringen funksjonsudyktig gjøres det fradrag når invaliditetsgraden Generelle vilkår Erstatningsregler bestemmes.

Gjensidige kan si opp forsikringen ved manglende betaling, feil eller manglende opplysninger samt ved særlige 4. Endeligerstatningen erstatning fastsettes senest nårtil det har gått 3 år etter 1. Forsikringsavtalen består av grunner.

1. Hvem utbetales skadedagen.

Dersom invaliditetsgraden fremdeles kan forandre seg, I- tillegg kan Gjensidige si opp forsikringen dersom forsikringstaker går forsikringsbeviset Her finner du Erstatningen vedoversikten et eventuelt forsikringstilfelle, tilfaller forsikrede. skal oppgjøret basere seg på hva som må antas å bli Februar den varige konkurs eller etter en skade, så sant oppsigelse er rimelig. Dette Mars Aprilgjelder - forsikringsvilkårene over aktiviteter i medisinske invaliditeten ut fra tilstanden på 3-årsdagen. ikke livsforsikringer. eventuelle sikkerhetsforskrifter 2. Farmasiforbundet Spesielle bestemmelser vedrørende Kurs trinn I bli 1 T 1 F T skade de neste for 5. Samlet invaliditetsfastsettelse én og 1samme kan høyst - eventuell avtale ved kollektive forsikringer invaliditetserstatning månedene.

100 %. Napp den ut, og2reguleres også av: 4. Svik 2 O Kurs trinn I 2 L Årsmøte Region sør O - Forsikringsavtaleloven heng opp og bruk den tilstand/disposisjon 1. Når For den 100 % invaliditet invaliditetserstatning sum 6. det kan antas at utbetales sykelig ellermed mén,den sammen Ved svik opphører både rett til erstatning og refusjonÅrsmøte/TV-samling av innbetalt Region sør - 3det Tøvrige lovverket som er angitt i forsikringsbeviset. delvis utbetales trinn I en 3 invaliditet T Kurs med også ulykkesskaden, har medvirketFor til forsikredes invaliditet reduseres gjerne til egne notater! beløp, og alle forsikringsavtaler kan sies opp3medS øyeblikkelig virkning. Årsmøte Region øst forholdsmessig delgrad av forsikringssummen. den den er sykelige tilstanden/disposisjonen eller Forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilkår, og spesielle Deerstatningen forskjelligei aktivitetene 4 M Årsmøte Region øst Farmasiliv 4 F F Deadline Dør forsikrede innen etter skaden, betales ingen det tidligere mén har ett hattårbetydning for 4invaliditeten. bestemmelser gjelder foran generelle bestemmelser. markert med forskjellige 5. Grov uaktsomhet, forsett og brudd på sikkerhetsforskrifter invaliditetserstatning.

5 T Årsmøte Region øst 5 L 5 L – noe gjelder for alle, vedrørende Ved grov uaktsomhet, forsett og brudd på sikkerhetsforskrifter kan 2. Graden av bestemmelser invaliditet fastsettes etter Sosial- og Helsedepartementets 3. farger Spesielle 2.

Ettårige avtaler fornyes automatisk erstatningen bortfalle helt eller delvis. noeinvaliditetstabell er kun for lokale og av 21. april 1997, i forskrift 6 O 6 S del II og III. 6 S behandlingsutgifter Forsikringen er ettårig og fornyes automatisk for ett år av gangen sentrale tillitsvalgte.

3. Tap av, eller skade på kroppsdel eller organ som var fullstendig dersom Det må fremlegges originale kvitteringer. 7 M Tariffkonferanse 7 T Gjensidige kan endre 7 M ikke forsikringstaker sier opp forsikringen. funksjonsudyktig før ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til 6. Krig alvorlige uroligheter pris ogog vilkår hvert år ved hovedforfall.

Forsikringen dekker kun utgifter som ikke kan kreves fra annet hold. invaliditetsforsikring.

Avhengig Blå: Kurs for tillitsvalgte Kurs hovedtillitsvalgte F Gjensidige skader, 8 T skadetilfelle.

8 T av hvilke forsikringer som er avtalt,8 dekker DetDersom fratrekkes en egenandel 500tidligere for hvert en kroppsdel eller på et kr organ var delvis uførhet eller dødsfall som skyldes Grønn: Sentralstyremøter 3.

Gjensidiges rett til å si opp forsikringen funksjonsudyktig gjøres det fradrag når 9invaliditetsgraden O Kurs hovedtillitsvalgte 9 Lforsikrede Årsmøte Region nord - 9krigOeller alvorlige uroligheter i utlandet dersom allerede 4. Oransje: G bestemmes.

– regulert forsikring Farmasiliv Gjensidige forsikringen manglende betaling, befinner kan seg si i etopp område når det ved bryter ut krig eller alvorligefeil eller 10uroligheter.

Tharførste T S fraÅrsmøte manglende opplysninger vedda særlige grunner.

Region nord Rosa: Annet Forsikringssummene – reguleres automatisk 4. Endelig erstatningGfastsettes senest når10detved gått 3forfall. år etter Forsikringensamt gjelder i inntil10 6 uker dette tidspunkt.

Vedskadedagen. skade beregnes erstatning etter forsikringssummen påforandre seg, Dersom invaliditetsgraden fremdeles kan IForsikringen tillegg kan gir Gjensidige si opp forsikringen dersom forsikringstaker går ikke erstatning ved skader, uførhet eller dødsfall som skyldes 11 antas 11 F F å bli den varige 11 M skadetidspunktet. skal oppgjøret basere seg på hva som må elleralvorlige etter enuroligheter skade, så sant oppsigelse er forsikrede rimelig. Dette gjelder NB! Forbehold om endringer -konkurs krig eller i utlandet dersom reiser inn medisinske invaliditeten ut fra tilstanden ikke livsforsikringer.

12på L3-årsdagen.

12i, eller L tar opphold i, et område med krig12 Ny utgave av Farmasiliv eller Talvorlige uroligheter – 5. Samlet invaliditetsfastsettelse for én og samme skade kan høyst bli med mindre annet er avtalt skriftlig Kalenderen 13 S S 13 O av norske myndigheter 100 %. finner du også -13deltakelse i krig når deltakelsen ikke er godkjent 4. Svik på www.farmasiforbundet.no krig eller alvorlige uroligheter i Norge 6. Når det kan antas at sykelig tilstand/disposisjon mén, sammen Ved av innbetalt Sentralstyremøte 14 M eller 14 svik M opphører både rett til erstatning og 14refusjon T med ulykkesskaden, har medvirket til forsikredes invaliditet reduseres beløp, og alle forsikringsavtaler kan sies opp med øyeblikkelig virkning.

7.

Farlig spredning av biologiske/kjemiske substanser m.m. erstatningen i den grad den sykelige tilstanden/disposisjonen eller 15 T Sentralstyremøte 15 T 15 F det tidligere mén har hatt betydning for invaliditeten.

For personskade under Bilansvarsloven og Lov om yrkesskadeforsikring, 5. Grov forsett ogdekker bruddGjensidige på sikkerhetsforskrifter 16 O 16 på Ouaktsomhet, 16 L skade eller tap som samt reise- og personforsikring følge av farlig spredning av biologiske eller kjemiske substanser, skade Ved grov uaktsomhet, forsett og brudd på sikkerhetsforskrifter kan Palmesøndag 3. Spesielle bestemmelser vedrørende 17 T 17 tap T forårsaket 17 radioaktiv S eller av raketter, eller stråling. erstatningen bortfalle helt elleratomvåpen delvis. behandlingsutgifter For begrensning: 18 reiseF og personforsikring gjelder følgende 18 M Det må fremlegges originale kvitteringer. 18 F Ved skade forårsaket avuroligheter atomvåpen eller radioaktiv stråling er samlet 6.

Krig og alvorlige Forsikringen dekker kun utgifter som ikke kan kreves fra annet hold. Årsmøte/TV-samling Region vest erstatningsansvar overfor alle kunder og kravstillere til L 19 L av 19 dekker T begrenset Trinn I: 31.01 - 03.02 på kr 500 for19 Årsmøte midt som er avtalt, Avhengig hvilkeRegion forsikringer Gjensidige skader, Det fratrekkes en egenandel hvert skadetilfelle. kr 500 millioner pr. skadehendelse.

Alle skader som skyldes samme Årsmøte/TV-samling Region vest uførhet dødsfall som skyldes Trinn II: 02.05 - 04.05 20 S eller 20 S 20 O hendelse eller somRegion har sinmidt årsak i en sammenhengende kjede av - krig ellerÅrsmøte alvorlige uroligheter i utlandet dersom forsikrede allerede hendelser, regnes som en skadehendelse.

4. Trinn G – regulert forsikring III: 27.09 - 29.09 Skjærtorsdag krig Teller alvorlige 21befinner M seg i et område når det bryter ut21 21 M Foruroligheter. øvrige forsikringer dekkes ikkeda slike skader/tap.

Forsikringssummene G – reguleres automatisk ved første forfall.

Forsikringen gjelder i inntil 6 uker fra dette tidspunkt.

Ved skade beregnes erstatning etter forsikringssummen på 22 T av Farmasiliv Forsikringen 22 T Ny utgave 22 Feller dødsfall som skyldes Langfredag gir ikke erstatning ved skader, uførhet skadetidspunktet.

8. Jordskjelv og vulkanutbrudd - krig eller alvorlige uroligheter i utlandet dersom forsikrede reiser inn 23 O 23 O 23 L i, eller tardekker opphold et område med og krigøkning eller alvorlige uroligheter – Gjensidige ikkei, tap eller skade, i tap eller skade, som 1. påskedag mindre annet er skriftlig direkte indirekte er avtalt forårsaket av eller 24 står i Ssammenheng med 24medT eller 24 T -jordskjelv deltakelse når deltakelsen Forsikringsvilkår – Del 3 elleri krig vulkanske utbrudd.ikke er godkjent av norske myndigheter 2. påskedag -25krigFellerDeadline alvorlige uroligheter Farmasilivi Norge 25 M 25 F Generelle vilkår

Kalenderen

Kurs for tillits­ valgte 2011

1. Forsikringsavtalen består av 26

krede.

d den sum betales en

partementets

tendig t til

en

r etter

Organisasjonskalender

4

L

- forsikringsbeviset 27 S - forsikringsvilkårene - eventuelle sikkerhetsforskrifter 28 M - eventuell avtale ved kollektive forsikringer og reguleres også av: - Forsikringsavtaleloven - det øvrige lovverket Forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilkår, og spesielle bestemmelser gjelder foran generelle bestemmelser.

2. Ettårige avtaler fornyes automatisk Forsikringen er ettårig1/2011 og fornyes automatisk for ett år av gangen 30 • farmasiliv dersom ikke forsikringstaker sier opp forsikringen. Gjensidige kan endre pris og vilkår hvert år ved hovedforfall.

3. Gjensidiges rett til å si opp forsikringen Gjensidige kan si opp forsikringen ved manglende betaling, feil eller manglende opplysninger samt ved særlige grunner.

9. av forsikringen 7. Opphør Farlig av biologiske/kjemiske 26 L spredning 26 T substanser m.m.

Hvispersonskade forsikret medlem lenger er medlem For under ikke Bilansvarsloven og Lovav omorganisasjonen, yrkesskadeforsikring, 27 S forsikringen for medlemmet og eventuell 27 O Sentralstyremøte opphører samt på reise- og personforsikring dekker Gjensidige medforsikret skade eller tap som ektefelle/samboer og barn. Hvis medlemmet dør, opphører forsikringen følge skade 28 av M farlig spredning av biologiske eller kjemiske Sentralstyremøte 28 T substanser, for medlemmet og av eventuell ektefelle/samboer og barn. eller tap forårsaket raketter,medforsikret atomvåpen eller radioaktiv stråling.

29 reiseT og personforsikring gjelder følgende 29 Fbegrensning: For Ved skade forårsaket av atomvåpen eller radioaktiv stråling er samlet 30 O 30 L begrenset til erstatningsansvar overfor alle kunder og kravstillere kr 500 millioner pr. skadehendelse. Alle skader som skyldes samme 31 T hendelse eller som har sin årsak i en sammenhengende kjede av hendelser, regnes som en skadehendelse.

For øvrige forsikringer dekkes ikke slike skader/tap.

8. Jordskjelv og vulkanutbrudd Gjensidige dekker ikke tap eller skade, og økning i tap eller skade, som direkte eller indirekte er forårsaket av eller står i sammenheng med jordskjelv eller vulkanske utbrudd.

9. Opphør av forsikringen

1

S

2 M 3

T

4 O 5

T

6

F

7

L

8

S

9 M 10

T

11 O 12

T

13

F

14

L

15

S

16 M 17

T

18 O 19

T

20

F

21

L

22

S

23 M 24

T

25 O 26

T

27

F

28

L

29

S

30 M 31

T

Aktuelt

2011 Mai 1

Juni

S

Juli

August

1 O

1

F

1 M

r

2 M

Kurs trinn II

2

T

2

L

2

egion sør

3

T

Kurs trinn II

3

F

3

S

3 O

t

4 O

Kurs trinn II

4

L

4 M

4

T

t

5

T

5

S

5

T

5

F

6

F

6 M

6 O

6

L

7

L

7

T

7

T

7

S

8

S

8 O

8

F

8 M

T

rd

9 M

9

T

9

L

9

rd

10

T

10

F

10

S

10 O

11 O

11

L

11 M

11

T

12

S

12

T

12

F

13 O

13

L S

asiliv

mesøndag

12

T

13

F

13 M

14

L

14

Legemiddeldagen

T

14

T

14

15 O

Ny utgave av farmasiliv Sentralstyremøte

15

F

15 M

16

T

Sentralstyremøte

16

L

16

17

F

17

S

17 O

18 O

18

L

18 M

18

T

19

T

19

S

19

T

19

F

15

S

16 M 17

T

Grunnlovsdag

T

T

Deadline Farmasiliv

20

F

20 M

20 O

20

L

ærtorsdag

21

L

21

T

21

T

21

S

angfredag

22

S

22 O

22

F

22 M

23 M

23

T

23

L

23

påskedag

24

T

24

F

24

S

24 O

påskedag

25 O

25

L

25 M

25

T

26

T

26

S

26

T

26

F

27

F

27 M

27 O

27

L

28

L

28

T

28

T

28

S

29

S

29 O

29

F

29 M

30

30

L

30

T

Sentralstyremøte

31

S

31 O

Sentralstyremøte

30 M 31

T

Deadline Farmasiliv

T

T

farmasiliv 1/2011 • 31

Fagnytt Aktuelt

– MMR-vaksinen fører ikke til autisme Forskeren bak studien forfalsket dataene for å kunne hjelpe advokater som ønsket å gå til sak mot vaksineprodusentene.

Tekst: Ellenor Mathisen I 1998 konkluderte en studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, med at MMR-vaksinen kunne føre til autisme. Studien vakte voldsom oppsikt over hele verden, og førte til at mange foreldre nektet å vaksinere sine barn mot alvorlige barnesykdommer som meslinger, kusma og røde hunder.

I Norge ble studien kjent i 2001 gjennom en reportasje i TV2, og skapte frykt blant mange småbarnsforeldre.

Andelen som ikke ville vaksinere sine barn falt med cirka tre prosent. Også i USA og Storbritannia førte studien til at svært mange foreldre ikke lenger ville vaksinere sine barn.

Konsekvensen av dette ble at mens man f eks i Storbritannia i 1998 hadde 56 registrerte tilfeller av meslinger, økte antall tilfeller av meslinger til 1400 registrerte tilfeller i 2008.

Kritisk Både norske og utenlandske helsemyndigheter har hele tiden vært kritisk til funnene i studien. Norske barn har fått vaksinen helt siden 1983, og man hadde aldri sett noen indikasjoner på at den kunne føre til autisme.

The Lancet trakk formelt tilbake studien i fjor, men da hadde det vært kjent lenge at den inneholdt flere alvorlig feil. I januar i år publiserte British Medical Journal (BMJ) en større artikkel hvor de hevder at legen og forskeren Andrew Wakefield hadde forfalsket sine data med vilje. BMJ hevdet at han hadde endret og misbrukt pasienthistoriene til de 12 barna som deltok i studien helt bevisst. Dette gjorde han for å skape et inntrykk av det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Wakefield var også klar over at flere av barna allerede var del av et søksmål mot vaksineprodusentene. Selv påstod han at barna ble henvist til hans klinikk fordi de hadde mageproblemer. I ettertid har det vist seg at ingen av barna i studien hadde mageproblemer.

Ifølge en artikkel i the Sunday Times, fikk forskeren 674 000 dollar (vel 4 millioner kroner) fra en gruppe

32 • farmasiliv 1/2011

advokater som ønsket gå til sak mot vaksineprodusentene på vegne av en rekke foreldre som hadde barn med autisme. I avisartikkelen hevdes det også at av de 12 barna som deltok i studien, hadde fem vist tegn på utviklingshemming allerede før de fikk MMR-vaksinen – mens tre av barna aldri hadde autisme.

Nekter Til tross for disse avsløringene, hevder Wakefield at det aldri var han, men foreldrene til barna som mente at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

Wakefield skylder også på journalisten i avisen, og påstår at han er betalt av legemiddelprodusentene for å skrive kritisk om studien hans. Wakefield er nå fratatt legelisensen, og den britiske legeforeningen slår fast at han hadde plikt til å si fra om at han mottok penger. Heller ikke prøvetakingen av barna ble gjort etter gjeldende regler. Legen har flyttet fra England til USA for flere år siden.

Også i USA falt vaksineandelen da studien til Wakefield ble kjent. Mens amerikanske helsemyndigheter erklærte meslinger for utryddet i 2000, har nedgangen i vaksineringer ført til at sykdommen har brutt ut på nytt. I 2008 ble det registrert 131 tilfeller av meslinger, og i Storbritannia har ett barn dødd av sykdommen. Her sank prosentandelen av barn som fikk MMR-vaksinen til 88,4 prosent. I Japan gikk man over til singelvaksiner allerede i 1993, men også her utviklet stadig flere barn likevel autisme.

God dokumentasjon Marianne Riise Bergsaker er overlege på vaksinasjons­ avdelingen ved Folkehelseinstituttet. Hun hevder at Wakefields hypotese om at MMR-vaksinen skulle føre til autisme, er totalt grunnløs.

– Vi har etter hvert meget solid dokumentasjon på at det ikke finnes noen sammenheng mellom MMR-vaksinen og

autisme. I Danmark utførte man bl a en studie som omfattet over 530 000 barn hvor 82 prosent hadde fått vaksinen. Man fant ikke flere tilfeller av autisme hos de som hadde fått vaksinen når man sammenlignet dem med barn som ikke ble vaksinert.

Bergsaker sier at det som imidlertid er tilfelle, er at man har sett en klar økning i antall registerte tilfeller av autisme både i Storbritannia og i USA de siste 20 årene. Det gjør at forskere har tatt Wakefields hypotese meget alvorlig.

– Men så langt har ingen studier i ettertid kunne vise til noen sammenheng mellom vaksinen og utvikling av sykdommen, forteller hun.

Farlige konsekvenser Vaksinemotstandere hevder at et kvikksølvbasert tilsetningsmiddel i vaksiner, kalt thimerosal, kunne være

Aktuelt Fagnytt

Overlege Marianne Riise Bergsaker i Folkehelse­ instituttet sier at det ikke finnes noen studier som kan vise til en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

årsaken til at barn fikk autisme. Dette stoffet er imidlertid fjernet fra alle barnevaksiner for lenge siden.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon er meslinger en av de mest smittsomme sykdommer som finnes. Hvert år smittes

FAKTA MMR er den engelske forkortelsen på barnesykdommene meslinger (Measles), kusma (Mumps) og røde hunder (Rubella).

Meslinger er en alvorlig barnesykdom som er meget smitt­som. Sykdommen starter med forkjølelsessymptomer og høy feber, etterfulgt av utslett. Komplikasjoner er lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. Alvorlige følger som hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall forekommer. På verdensbasis dør cirka 350 000 barn hvert år av meslinger. Meslingutbrudd med dødsfall forekommer blant uvaksinerte også i vår del av verden.

Kusma er en virusinfeksjon som gir feber og hevelser i ørespyttkjertlene. Den vanligste komplikasjonen er kusmahjernehinnebetennelse (meningitt) som kan gå over uten å gi varige skader. En mer alvorlig komplikasjon er varig døvhet. Hos gutter som får kusma etter puberteten, kan viruset angripe testiklene og føre til nedsatt fruktbarhet, men sannsynligvis ikke til sterilitet.

Røde hunder er en mild sykdom med feber og utslett både hos barn og voksne. Smittes en gravid kvinne som ikke er immun mot sykdommen, kan det føre til alvorlige skader på fosteret. Risikoen for misdannelser er på over 80 prosent ved sykdom i første del av svangerskapet. De fleste blir smittet ved at de har kontakt med barn som har røde hunder.

Ved noen utbrudd har uvaksinerte menn vist seg å være smittekilden. Det er derfor viktig at alle barn blir vaksinert.

MMR-vaksinen som brukes i barnevaksinasjons­programmet heter MMRvaxPro, og er en blandings­vaksine som består av levende, svekkede meslinge-, kusma- og røde hunder-virus.

Første dose gis ved 15 måneders alder, og gir over 90 prosent av de vaksinerte beskyttelse i mange år, og trolig livet ut.

En ny dose gis ved 12-års alderen for å sikre beskyttelsen av de siste 10 prosent og for å gi langtidsbeskyttelse. Det er ikke skadelig å vaksinere en person som allerede har hatt en eller flere av sykdommene.

Bivirkninger som kortvarige smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet forekommer. En til to uker etter vaksinasjonen kan noen barn få lette symptomer på de samme sykdommene det vaksineres mot, men dette forekommer hos færre enn 1 av 20. De vanligste symptomene er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikke smittsom.

Komplikasjoner som kan oppstå når man har sykdommene, forekommer uhyre sjelden etter vaksinasjonen.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

farmasiliv 1/2011 • 33

Fagnytt Aktuelt cirka 10 millioner mennesker, og av disse dør cirka 164 000. Vaksinasjoner har imidlertid klart å reduserer antall dødsfall med 78 prosent.

Fordi mange foreldre i Storbritannia nekter å vaksinere sine barn med MMR-vaksinen, har meslinger nå brutt ut igjen. I et utbrudd i 2007 ble 127 personer syk, og nesten halvparten av disse var barn som ikke hadde blitt vaksinert. I 2009 i Wales ble over 200 mennesker syke i et utbrudd av meslinger.

Meget smittsom – Meslinger er veldig smittsom og kan være dødelig. For at hele befolkningen skal være godt beskyttet mot sykdommen, må mange være vaksinert. Da oppnår vi en såkalt ’flokkbeskyttelse’ som gjør alle mindre sårbare for smitte. Det er spesielt viktig for de få personene som av ulike årsaker ikke kan få vaksinen, påpeker Bergsaker.

I Norge sank antall vaksinerte med tre prosent etter at Wakefields studie først ble kjent. Nå tar flere vaksinen igjen, og Norge er tilbake på gammelt nivå med over 90 prosents dekning. Men i flere land i Europa har mange foreldre nektet å vaksinere sine barn, og meslinger er dermed på vei tilbake. Det har vært meslingutbrudd i Tyskland, Italia, Sveits, Frankrike og Nederland. I Bulgaria ble det i 2010 meldt om over 20 000 tilfeller av meslinger, hvor flere barn døde. Tidligere var landet erklært fri for meslinger.

Viktig informasjon Kritikere påpeker at også forskere må være meget nøye med hvordan de presenterer informasjon om sykdommer

til folk flest. Sier forskerne f eks at det er 90 prosent sikkerhet for at en konklusjon er korrekt, vil mange fokusere på de resterende 10 prosent og bruke dette for å hevde at det forskerne sier ikke er sant. Det skjer fordi folk flest ikke forstår nyansene i måten forskernes tall blir presentert.

Marianne Riise Bergsaker sier hun forstår at foreldre som bare vil det beste for sine barn, blir bekymret når slike studier presenteres.

– Men foreløpig vet ingen hva som forårsaker autisme. Vi ser at antall tilfeller stiger, men per i dag vet vi ikke hvorfor.

Nye generasjoner Hun forteller at tidligere var f eks både meslinger og polio vanlig her i landet, og sykdommer folk kjente til. I dag virker slike sykdommer mindre farlige fordi vi ikke får dem lenger. Det kan medføre at dagens foreldre ikke oppfatter meslinger som en meget alvorlig sykdom.

Bergsaker sier at dette er forståelig fordi nye generasjoner ikke har hatt kontakt med sykdommer som tuberkulose og polio.

– Fordi nesten alle ble vaksinert mot disse sykdommene, forsvant de mer eller mindre fra vår hverdag. En av grunnene til at så mange vokser opp og lever lenge i dag, er fordi de ble vaksinert som barn og derfor ikke døde av f. eks meslinger. Men – slutter mange å vaksinere sine barn, mister vi den viktige ’flokkbeskyttelsen’ vi har i dag.

Dermed står vi i fare for å få nye utbrudd av gamle sykdommer vi trodde var borte for godt. Det er en alvorlig utvikling som vi helst ikke vil ha.

Et stoffskifte til besvær Mange kvinner sliter med ulike symptomer på lavt stoffskifte. Uten rask diagnose og behandling kan konsekvensene bli alvorlig.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen Egentlig burde et lavt stoffskifte være enkelt både å diagnostisere og å behandle. Når skjoldbruskkjertelen ikke lenger produserer nok av et hormon kalt tyroksin, som er viktig for normal celleproduksjon, blir stoffskiftet for lavt og man får hypotyreose. Problemet er at symptomene er mange og ulike, og at lavt stoffskifte derfor lett kan forveksles med andre sykdommer. Mange av de vanligste

34 • farmasiliv 1/2011

symptomene er ekstrem trøtthet, frossenhet, leddsmerter, konsentrasjons- og hukommelsessvikt, vektøkning, redusert sexlyst og infertilitet.

Blodprøve Gro Larsen er generalsekretær i Norsk Thyreoideaforbund (NTF) som ble dannet i 1990. Selv om mye er blitt bedre

Aktuelt Fagnytt – Problemet med lavt stoffskifte er man får mange og diffuse symptomer. Det er derfor lett å forveksle den med andre sykdommer, sier Gro Larsen i Norsk Thyreoideaforbund.

siden den tid, mener hun at det fortsatt er mye kan gjøres bedre. Hun påpeker at fastlegene generelt har blitt flinkere til å sjekke om pasientene kan ha lavt stoffskifte.

– Problemet er at sykdommen gir så mange ulike symptomer, og da er det ofte ikke nok med bare å ta en blodprøve. På den andre siden er heller ikke alle kvinner like flinke til å sette ord på hva som plager dem. Når de endelig kommer til legen er mange som regel totalt utslitte, og da er det viktig å få en god dialog med en lege som har tid til å lytte skikkelig til dem, sier hun.

Medlemmer av forbundet forteller om legebesøk hvor de i stedet har endt opp med en resept på f eks østrogentilskudd, antidepressiva, sovetabletter eller smertestillende tabletter.

Autoimmune sykdommer I forbundet opplever de at enkelte leger er tilbakeholdne med å ta en blodprøve for å sjekke om stoffskifte er blitt for lavt. Blir man gående lenge uten en korrekt diagnose, fører et uregulert og lavt stoffskifte til at pasientene legger på seg – til tross for at de spise lite. Begynner de å trene, kan det igjen føre til at de tappes ytterligere for energi. Mye tyder imidlertid på at det er en sammenheng mellom lavt stoffskifte og flere såkalte autoimmune sykdommer.

– Mange med lavt stoffskifte sliter også med revmatologiske sykdommer. Det er faktisk ganske vanlig at de i tillegg kan ha sykdommer som f eks cøliaki, ME (myalgisk encefalomyelitt), fibromyalgi eller diabetes, forteller hun.

Konsekvensene kan bli svært alvorlig hvis pasientene ikke får stilt diagnose på et tidlig tidspunkt. Gro Larsen forteller at de har noen medlemmer som har gått med ubehandlet sykdom i 10-20 år. Det har ført til at sykdommen har blitt så alvorlig at kvinnene har blitt uføretrygdet i ung alder.

Tenåringer

stoffskifte, noe som mange leger slett ikke er klar over.

Rådet fra Gro Larsen er at foreldre til barn som blir usedvanlig trøtte og slappe, og at dette ikke går over, bør utredes for om de kan ha lavt stoffskifte.

Går barn lenge uten å bli behandlet for det som viser seg å være et lavt stoffskifte, kan dette få alvorlige konsekvenser for utviklingen.

– Både gutter og jenter i puberteten kan få lavt stoffskifte.

Vi har mange historier hvor barn har blitt beskyldt for å være late fordi de har hatt problemer med å følge med i undervisningen på skolen og ikke orket delta i fritidsaktiviteter. Mens det i ettertid viste at de hadde lavt stoffskifte, forteller hun.

Screening Ofte utløses en stoffskiftesykdom i forbindelse med graviditet og fødsel. Mange av symptomene kan også forveksles med en fødselsdepresjon. Forbundet har sammen med andre nordiske pasientorganisasjoner foreslått at alle gravide må screenes for å finne ut om de kan ha en stoffskiftesykdom.

Det gjør de fordi det er viktig at kvinner har nok av stoffskiftehormonet – spesielt i første del av svangerskapet.

Det er fortsatt slik at det er flest kvinner som får lavt stoffskifte, men også menn kan bli syke. Den store helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag (HUNT) viser at 5,8 prosent av kvinnene og 1,3 prosent av mennene som deltok, hadde lavt stoffskifte. Mange eldre har ofte stoffskifteproblemer, men deres symptomer blir lett forvekslet med demens, depresjon eller andre tegn på aldersrelaterte sykdommer.

Larsen mener at alle som opplever mange ulike og diffuse symptomer bør få tatt en blodprøve for å sjekke om det skyldes lavt stoffskifte.

– Det er derfor uhyre viktig at lege og pasient samarbeider godt om å finne korrekt dose medisin slik at den enkelte kan bli frisk og ha et godt liv. Det er krevende, men bør derfor være en spennende utfordring for legene.

Gro Larsen legger til at de får mange tilbakemeldinger fra medlemmer som sier at de får god hjelp fra de ansatte i apotek.

– Apotekansatte er flinke til å informere om ulike medisiner og hvordan disse virker. Kvinnene kan også spørre om ting de kanskje ikke fikk spurt legen sin om. De setter derfor stor pris på informasjonen de får der.

Men det er slett ikke bare voksne kvinner som får sykdommen. Også menn, barn og unge kan få lavt

farmasiliv 1/2011 • 35

Fagnytt Aktuelt

– Må se på hele livssituasjonen

– Ingen vidundermedisin

Med riktig behandling blir mange av pasientene hans mye bedre. Men først må pasientens totale livssituasjon gjennomgås.

Gisle Roksund er leder for Norsk forening for allmennmedisin. Han sier i en kommentar at det ikke finnes så mye dokumentert forskning på dette området.

Lars Omdal er allmennlege ved Balderklinikken i Oslo, og han behandler pasienter fra hele landet. Typisk for dem er at de ikke er fornøyd med behandlingen de får hos fastlegen for sitt lave stoffskifte. De har kanskje tatt blodprøver, men får beskjed om at alt er i orden. Omdal forteller at mange er så slitne at de nærmest faller ned i stolen, og felles for dem er at de sier at de føler seg helt tappet for energi.

– Behandling av pasienter med lavt stoffskifte vil ofte innebære mer enn å se om hormonverdiene i blodet er innenfor det normale.

Roksund sier at han har liten tro på tilleggsutredninger som både Omdal og Oftebro gir. Han påpeker at T3 ikke er en ’vidundermedisin’ – men at fastlegene bør være opptatt av pasientens totale helse.

– De må lytte til pasientens erfaringer og opplevelser av egen sykdom, og deretter gjøre så godt de kan, sier han.

– Den første konsultasjonen her er på 90 minutter. Det viktigste er å få kartlagt pasientens livssituasjon fordi stress ofte viser seg å være en sentral faktor, forteller han.

Det kan være mange ulike årsaker til at stoffskiftepasienter fortsatt har symptomer. Omdal tar derfor ikke bare blodprøver, men ser også på psykiske forhold, kosthold, fysisk aktivitet og eventuelle arvelige komponenter.

Skreddersøm Det er viktig at hypotyreose oppdages tidlig. Da kan det fortsatt være mulighet for å påvirke sykdommen ved å endre måten man lever på. Pasienter som har blodprøver som ikke gir klare svar, kan risikere å bli gående lenge enten med feilmedisinering eller helt uten noen form for behandling. Lavt stoffskifte måles i blodet av hormonene TSH (thyreoideastimulerende hormon) og fritt T4 (fritt tyroksin). I tillegg bør antistoffer (anti-TPO) måles.

– Jeg prøver å finne en behandling som er tilpasset den enkelte pasient. Hvis standard behandling med bare med T4 (Levaxin) fungerer dårlig, bruker jeg ofte T3 samt en mindre dose T4 for å finne den rette balansen. Armour Thyroid er tabletter med tørket skjoldsbrukskjertel fra svin som fås på reseptfritak, og inneholder en miks av både T4 og T3 fortelle Omdal.

– Ikke nok å se på blodprøven – Fastlegene mangler kunnskap om stoffskifte­ sykdommer, og pasientene får derfor ikke god nok oppfølging.

Dr med Helge Oftebro har lang erfaring i å utrede og behandle kvinner med stoffskiftesykdommer. De fleste som kommer til hans praksis, har allerede vært hos fastlegen, men er ikke fornøyd med behandlingen de får der. Han mener det ikke er nok å ta en blodprøve for å sjekke Fritt T4, men at man i tillegg må se om pasienten har sviktende funksjonsnivå både fysisk, mentalt og psykisk.

– Lavt stoffskifte finnes hos både menn og kvinner, men utløses i stor grad av svangerskap, i overgangsalderen, i puberteten og ved p-pillebruk. Hvis blodprøven f eks viser at TSH-nivået ikke er forhøyet, vil fastlegen ofte neglisjere pasientens kliniske bilde og slå fast at det ikke er noe galt med stoffskifte. Fastlegene har også liten tid til hver pasient, mener Oftebro.

Kombinasjonsbehandling I dag har flere enn 70 000 mennesker i Norge en stoffskifte­ sykdom. Mens fagmiljøet er skeptisk til en kombinasjons­

36 • farmasiliv 1/2011

behandling med T4 og T3, mener Oftebro derimot at det ikke er nok å behandle pasientene med T4 (Levaxin) alene.

– Når T4-behandling ikke gir et tilfredsstillende resultat, prøve jeg ut en kombinasjonsbehandling. Tre av fire pasienter som har fått denne typen behandling, svarer at de har fått et vesentlig bedre liv, forteller han.

Oftebro har arrangert kurs for stoffskiftepasienter i mange år. Han ser at pasientene har ofte har allergier og andre autoimmune sykdommer i tillegg. Noe av forklaringen kan være at både vitamin D og B12-nivået ofte er lavt hos denne pasientgruppen.

Fakta Symptomer på høyt stoffskifte: • Rask puls eller hjertebank • Skjelving på hendene • Økt varmeproduksjon, særlig ved anstrengelse • Økt appetitt • Vekttap • Diare • Muskelsvakhet • Uro i kroppen • Humørsvingninger og nervøsitet • Søvnproblemer • Varierende øyeproblemer med tåreflod eller • Fremstående øyne med stirrende blikk Hypertyreose eller høyt stoffskifte kan forårsake tilleggs­ lidelsen eksoftalmus. Det er en øyesykdom med fremstående øyne. Stoffskiftehormonet thyroxin virker inn på hver celle i hele kroppen. De fleste tilfellene av hyperthyreose hører til samme sykdomsgruppe som diabetes, cøliaki, revmatisme o.a. Får man først én av disse sykdommene, er det lettere å f å en av de andre i tillegg. Kvinner rammes hyppigere enn menn, og sykdommen debuterer oftest i 20-40 års alderen.

(Kilde: Norsk Thyreoideaforbund)

Symptomer på lavt stoffskifte: Fysisk funksjonssvikt • Økt tretthet over tid • Føler seg fort sliten • Nedsatt utholdenhet ved fysisk aktivitet • Unormalt sliten ved forsøk på å trene • Føler seg tappet for energi • Problemer med arbeidskapasiteten

Oftebro syns det er synd at de ulike fagmiljøene ikke vil jobbe sammen om prosjekter slik at alle kan lære mer om stoffskiftesykdommer.

– Kostholdsendring og trening er viktig for å få tilbake overskuddet. For meg som lege er det viktigste å følge opp den enkelte pasient til vedkommende får et så godt funksjonsnivå som mulig. Deretter kan effektive tiltak mot alvorlige følgesykdommer som følge av stoffskiftelidelsene, igangsettes.

Mental funksjonssvikt • Konsentrasjonsproblemer • Problemer med korttidshukommelsen • Vanskelig for å finne ord Psykisk funksjonssvikt • Ofte nedstemt • Innsovingsproblemer • Urolig søvn • Lett irritert Stressintoleranse • Ubehag når en blir utsatt for stress • Muskelsmerter og stivhet • Symptomer fra hjertet (uregelmessig puls) • Indre uro Sosial funksjonssvikt • For trøtt til å delta i fritidsaktiviteter • Slitsomt å delta i et normalt sosialt liv • Problemer i seksuallivet Kropps-funksjonssvikt • Tørster mye • Fryser og svetter mer enn normalt • Mageproblemer • Matallergi og matintoleranse • Forandret stemme (heshet) • Hud (kløe) • Problemer med hår og negler (Kilde: Oftebro Helse)

farmasiliv 1/2011 • 37

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt Aktuelt

Hetetokter kan halvere brystkreftrisiko Plagsomme hetetokter ser ut for å ha én svært positiv effekt; de reduserer antakelig risikoen for brystkreft med 50 prosent.

Tekst: Ellenor Mathisen Kvinner som har hetetokter og andre plager når de kommer i overgangsalderen, kan vise seg å ha redusert risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med kvinner som ikke har hatt noen av disse symptomene. Det viser en studie som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cancer Epidemiology Biomarkers and Prevention.

Første studie Dette er den første studien som har sammenlignet forholdet mellom symptomer i overgangsalderen og risiko for å utvikle brystkreft.

Mange hetetokter som også varer lenge, gir bedre beskyttelse mot brystkreft, sier førsteforfatter av studien, dr Christopher I. Li ved the Hutchinson Center’s Public Health Sciences Divsion.

De fant at kvinner som hadde intense hetetokter som bl a førte til at de våknet om natta – hadde en spesielt lav risiko for å få brystkreft.

Forskerne tror at det er en forbindelse mellom overgangs­ alderens plager og redusert brystkreftrisiko. Hormoner som østrogen og progesteron spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av de fleste typer brystkreft.

Reduksjonen i disse hormonene skjer gradvis fordi eggstokkene etter hvert slutter å danne dem, og det kan igjen påvirke hyppigheten og hvor kraftige plager man får.

Hormonnivåer Symptomene hos kvinner i overgangsalderen er ikke konstante fordi hormonnivåene stadig endrer seg.

Men kvinner som opplever plagsomme hetetokter – spesielt om natta – kan ha redusert risiko for å få brystkreft fordi dette skyldes et lavere nivå av østrogen.

Ifølge forskerne har kvinner som har hetetokter og andre symptomer forbundet med overgangsalderen mellom 40 og 60 prosent redusert risiko for å utvikle de to mest kjente formene for brystkreft.

Forbindelsen mellom disse symptomene og redusert brystkreftrisiko endret seg ikke etter at forskerne hadde tatt med andre faktorer som er kjent for å kunne øke risikoen for brystkreft; det vil si kraftig overvekt og bruk av hormontilskudd.

38 • farmasiliv 1/2011

Dr Li og hans kolleger intervjuet totalt 1437 kvinner som var ferdig med overgangsalderen. Av disse hadde 988 fått diagnosen brystkreft. De resterende 449 kvinner hadde aldri hadde hatt sykdommen og fungerte som kontrollgruppe.

Søvnløs Kvinnene ble spurt om hvilke symptomer de hadde mens de var i overgangsalderen. Det dreide seg om alt fra hetetokter, nattesvette, søvnløshet, tørrhet i vagina, uregelmessig eller kraftig menstruasjoner, blødninger, depresjoner og angst.

– Overgangsalderen og alle dens plager, kan oppleves som veldig negativt for kvinners livskvalitet. Men studien vår viser at den positive effekten er at disse plagene antakelig fører til redusert risiko for brystkreft. Vi trenger imidlertid flere studier før vi kan være helt sikre. Men hvis dette viser seg å være korrekt, gjør det oss bedre i stand til å forstå hva som forårsaker brystkreft slik at vi kan bli flinkere til å forhindre sykdommen, sier dr Li.

Interessant studie Hans P. Eikesdal er overlege på Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Han syns studien er interessant fordi den antyder at kvinner med mye hetetokter i overgangsalderen har lavere risiko for å utvikle brystkreft.

– Det er imidlertid altfor tidlig å konkludere før man har fått bekreftet dataene i en prospektiv studie. Men dersom en ny studie bekrefter funnene, betyr det at kvinner med lite plager i overgangsalderen bør følges tettere – og f eks gå til hyppigere mammografikontroller.

Når det gjelder kvinner som plages med mye hetetokter, mener Eikesdal at det med tiden kan vise seg at denne gruppen kanskje vil trenge færre slike kontroller. Men han syns ikke det er veldig overraskende at flere og hyppige hetetokter gir en lavere risiko for brystkreft.

– Hetetokter oppstår når eggstokkene slutter å produsere østrogen, og brystkreft har en nær sammenheng med østrogennivået i kroppen. Kvinner som kommer i tidlig overgangsalder (før 44-50 år), har en lavere risiko for å utvikle brystkreft, påpeker han.

Redusert risiko Studien indikerer at når østrogenproduksjonen reduseres i overgangsalderen, fører det igjen til redusert risiko for brystkreft.

– Jo flere år kvinner lever med et lavt østrogennivå, desto mindre er risikoen for å få brystkreft. Samtidig vet vi at tilførsel av østrogentilskudd for å dempe plager i over­ gangsalderen, fører til økt risiko for brystkreft, sier han.

Eikesdal mener det derfor ikke er veldig overraskende at mye hetetokter reduserer risikoen for brystkreft fordi disse

kvinnene sannsynligvis er blant dem med størst fall i østrogennivået. Likevel mener han at siden dette er den første studien som viser at det faktisk er tilfelle, gjør den interessant.

– Problemene med disse funnene er at det er lite kvinnene kan gjøre for å endre risikoen. Vi anbefaler ikke å gi kvinner medisiner for at de skal gå tidligere inn i overgangsalderen fordi det kan føre til økt risiko for sykdommer som bl a hjerte-karsykdommer og osteoporose.

Støtteskinne reduserer giktsmerter Ved å bruke en støtteskinne om natta, kan smertene ved håndartrose halveres i løpet av ett år.

Tekst: Ellenor Mathisen Håndartrose (slitasjegikt) er en sykdom som gir mye smerter, men nå viser en ny norsk undersøkelse at bruk av en støtteskinne om natta kan ha samme smertestillende effekt som tabletter.

Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Arthiritis Care and Research, og bak den står bl a ergoterapeut og seniorforsker Ingvild Kjeken ved Diakonhjemmet Sykehus. Hun forteller at de så på ulike studier om bruk nytte/effekt av tommelskinner som gir støtte i tommelens rot- og grunnledd.

God effekt

natt i ett år. Likevel påvirket støtteskinnen verken håndens funksjon eller styrke.

Spesialtilpasset Ingvild Kjeken sier at funnene viser at bruk av en tommelstøtteskinne har omtrent samme effekt på smerter som ved bruk av NSAIDs-tabletter. En tommelstøtteskinne kan koste fra 100 kroner og opp til 600 kroner for en som blir individuelt tilpasset av en ergoterapeut. De mest vanlige smertestillende tablettene koster cirka 60 kroner per måned i sammenligning hvis man bruker cirka 50 tabletter hver måned.

Resultatene viser at det kan se ut for at trening av hånden også kan ha en viss effekt, men at det foreløpig finnes få gode studier på området. En av fire kvinner og en av åtte menn over 70 år og eldre, lider av artrose i hendene. Dette er en kronisk og smertefull sykdom som oppstår fordi brusk brytes ned, og gjør det vanskelig å bevege fingrene pga av hevelser.

Mange må bruke smertestillende tabletter – og i tillegg finnes det flere andre tilgjengelig behandlingsalternativ som kan virke forvirrende; varme/kalde omslag, ro eller trening samt harde eller myke støtteskinner.

Undersøkelsen viser at pasientene som brukte en kort støtteskinne om dagen, hadde mindre smerter etter tre måneder. En annen studie påviste at smertene i hånden ble halvert for pasienter som brukte en lang støtteskinne hver

farmasiliv 1/2011 • 39

Aktuelt Fagnytt

Fagnytt

– Vi vet ikke om en støtteskinne alene er nok til at pasientene kan slippe å ta tabletter. Det er et interessant spørsmål som eventuelt må testes ut i nye studier påpeker hun.

Forskerne vet ikke hvorfor bruk av støtteskinner reduserer smerte. Men de tror at det skjer fordi betente ledd blir stabilisert eller at bruk av disse forsinker utviklingen av deformiteter.

Ikke overdrive Men Ingvild Kjeken mener at de har sterke indikasjoner på at støtteskinner faktisk kan redusere smerter i hånden.

– Å bruke en liten tommelstøtte på dagen i kombinasjon med en skreddersydd støtte om natta, kan vise seg å være en god metode for å reduserer smerter ved håndartrose, sier hun.

Mindre studier viser at pasienter som trener hånd og fingre ved å gjøre mange repetisjoner i 20 minutter tre ganger per uke, hadde en viss effekt.

Kjeken mener imidlertid at for å hindre utvikling av deformiteter i tommelleddet, er det viktig at man ikke overdriver øvelser som skal styrke kraften i pinsettgrepet.

– Man burde heller gjøre øvelser som går ut på å styrke musklene som er involvert når man åpner hånden – slik at det blir lettere å få tak i større ting. Men slike øvelser må tilpasses den enkelte og følges opp av helsepersonell – i alle fall i startfasen, påpeker hun.

Ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus er de nå i gang med en ny studie hvor de skal undersøke effekten av å bruke en myk støtteskinne for tommelens rotledd. Resultatene fra denne studien blir muligens klar mot slutten av 2011.

FAKTA Artrose er den vanligste av de revmatiske sykdommene.

Det er en leddsykdom som fører til at brusken i leddene slites ned over tid. Kvinner er mest utsatt, og sykdommene angriper hofter, knær, hender og ryggsøylen. Forekomsten øker med stigende alder. I Norge har cirka 4,3 prosent av alle voksne artrose i hendene, 7,1 prosent hadde artrose i knærne mens 5,5 prosent hadde artrose i hoftene.

Betegnelsen slitasjegikt er et misvisende begrep på artrose.

I dag betyr artrose en sykdomstilstand der den normale og fine balansen mellom nedbryting og nydanning av leddbrusk er forandret. Slike forandringer skjer også med økende alder, men det er likevel en flytende overgang mellom naturlig aldring og sykdom.

Artrose utvikle seg langsomt, men hos noen kan forandringene komme raskt i enkelte ledd.

Faktorer som kjønn, alder og arv, overvekt, tidligere skade i leddet, langvarig og ensidig belastning, hormonelle faktorer og sykdommer som f eks diabetes, kan ha betydning for utvikling av artrose.

Smerter og stivhet i leddene er typisk for sykdommen.

Artrose kan ikke kureres, men symptomene og de funksjonelle konsekvensene kan lindres. Bevegelse og bruk av kroppen bedrer ernæringen til brusken og styrker leddene. Artrosepasienter bør derfor sørge for å trene og styrke bevegeligheten i muskler og ledd.

Leddgikt er en annen og mer alvorlig leddsykdom, og må ikke forveksles med artrose.

(Kilde: Revmatikerforbundet)

Testosterontilskudd kan gi økt energi og lyst Stadig flere norske menn ber om testosterontilskudd. Men det hjelper ikke alle.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen De fleste menn som oppsøker urolog Ole Martin Høeg i Oslo ber ikke om testosterontilskudd, men stadig flere gjør det. Da har de allerede hørt om det fra venner, og er nysgjerrig på om det kan gi dem mer overskudd og bedre libido. Spesielt menn i 50-årene som føler at de ikke lenger er like unge og spreke, vil gjerne prøve om tilskudd av testosteron kan gjøre dem mer ungdommelig – både fysisk og mentalt.

– Når menn kommer opp i 50-60 års alderen er det ganske

40 • farmasiliv 1/2011

vanlig at testosteronproduksjonen avtar. Mange blir både deprimert og tiltaksløs. For noen kan derfor testosterontilskudd gi økt energi og lyst, forteller Høeg.

Følge opp Han etterlyser mer interesse fra pasientenes fastleger når det gjelder eldre menns behov for en samtale om disse problemene. Høeg påpeker at det fortsatt er svært vanskelig for menn flest å snakke med andre om

vannlatingsproblemer, redusert sexlyst og manglende overskudd i hverdagen.

– Jeg syns fastlegene bør ta opp disse temaene med menn og se på dem som reelle plager som det faktisk er mulig å behandle. Menn selv burde be legen ta blodprøver for å få sjekket testosteronnivået sitt. Er det lavt, bør fastlegen sende dem videre for en utredning hos en spesialist.

Hormonbalanse I Norge er testosterontilskudd en godkjent behandling, men skal i første rekke gis til menn som har fått redusert testosteron­produksjonen pga sykdom. Hormonbalansen hos menn er viktig, og nyere forskning viser nå at testosteron­ tilskudd i kontrollerte doser ikke fører til prostatakreft slik man tidligere har trodd. Menn som har prostatakreft skal imidlertid ikke ta tilskudd av testosteron. Men for noen menn kan et tilskudd ha en rekke positive virkninger både fysisk og psykisk. Testosteron kan gis som en gel som smøres på huden eller som en injeksjon hver tredje måned.

Overvekt Johan Svartberg er professor og seksjonsleder ved endokrinologisk seksjon ved universitetssykehuset i NordNorge. Han syns forskningen på testosterontilskudd er spennende, men påpeker at det ikke er noen trylleformel. I en studie sammenlignet de menn med lavt og menn med normalt testosteron.

– Vi så at yngre menn som har fått påvist lavt testosteronnivå pga sykdom i hypofysen eller i testiklene, ofte har redusert muskelmasse og lav beintetthet. I tillegg sliter de med overvekt, depresjon og lav libido. Denne gruppen skal alltid behandles med testosteron. Da øker muskelmassen mens fettmassen reduseres. I tillegg normaliseres libido, forteller han.

Men når det gjelder eldre, overvektige menn med lavt testosteronnivå, type 2-diabetes og høyt kolesterol, gir testosteronbehandling ikke samme effekt.

– De fikk økt muskelmasse og redusert fettmasse, men tilskudd av testosteron førte ikke til at de gikk ned i vekt.

Kolesterolet ble ikke lavere, og det hadde heller ingen effekt på type 2-diabetes, påpeker Svartberg.

Fysisk aktivitet I USA har man nå startet en stor studie med testosteronbehandling hvor 800 menn over 64 år deltar.

Forskerne er imidlertid ikke enig om hvor grensen skal gå for å få betegnelsen lavt testosteron, noe som gjør det vanskelig å sammenligne studier.

Men når menn legger på seg, synker et hormonbindende protein – som igjen fører til at testosteronnivået blir lavere.

Hvis de slanker seg, øker det igjen.

– Jeg mener derfor at et lavt testosteronnivå hos eldre menn egentlig er en markør på dårlig helse, fordi økt fysisk aktivitet Urolog Ole-Martin Høeg ser at og vektreduksjon fører til at det testosteronbehandling kan ha en god effekt på slanke menn som stiger igjen.

Svartberg forteller at det faktisk føler seg fysisk og mentalt utslitt. er vanskelig å finne lave testosteronnivåer hos friske, eldre menn med normal vekt.

– I Australia hadde man planlagt en studie med friske menn over 60 år med normal vekt og lavt testosteron. Men etter å ha screenet 600 menn, fant man kun fire som hadde lavt testosteronnivå – og studien ble av naturlige grunner avsluttet.

To grupper Ole-Martin Høeg sier at det er to grupper som kommer til han for å prøve ut testosterontilskudd. Det er menn i 4060-års alderen som forteller at de føler seg fullstendig tom for energi, og derfor ønsker å få mer overskudd i hverdagen.

Han forteller at de som blir fornøyd, rapporterer om mer energi og bedre libido. Menn som sliter med overvekt og type 2-diabetes, kan ha en effekt hvis det viser seg at de også har lavt testosteronnivå. Den andre gruppen som ønsker å prøve er menn som nærmer seg 60-års alderen.

– De vet at ungdommen nå er et tilbakelagt stadium, men ønsker likevel å føle seg mer tiltrekkende, både fysisk og mentalt. Men hvis de føler at det ikke gir en effekt, avslutter de behandlingen.

Kostholdsendring Alle som oppsøker Høeg må først gå gjennom de samme undersøkelsene før han eventuelt skriver ut tilskudd.

– Stadig flere urologer tilbyr testosteronbehandling i dag, men de som ønsker å prøve ut tilskudd må være klar over at det verken fører til bedre kondisjon eller vektreduksjon.

Mitt råd er at menn som sliter med overvekt og lavt testosteronnivå heller må komme seg i aktivitet slik at de går ned i vekt. I tillegg bør de endre kostholdet sitt. For menn som er slanke, men føler seg fysisk og mentalt utslitt, kan imidlertid tilskudd av testosteron hjelpe, sier Høeg.

farmasiliv 1/2011 • 41

Du og jobben

Håvard Bjørnstad er advokat og utfører oppdrag for Farmasiforbundet. havard.bjornstad@codex.no

Fortrinnsrett til ny ansettelse Selv om en arbeidstaker tidligere har blitt oppsagt fra sin stilling i bedriften, kan hun på visse vilkår ha rett til ny ansettelse på et senere tidspunkt dersom hun er kvalifisert for den.

Bestemmelsens første ledd har følgende ordlyd: ”Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.” (Arbeidsmiljøloven § 14-2) Lovens formål Opprinnelig hadde bestemmelsen om fortrinnsrett til formål å forhindre at bedriften benytter seg av kortvarige driftsinnskrenkninger for å bytte ut arbeidsstokken. Lovens formål er imidlertid også å bidra til et effektivt stillingsvern ved å bidra til effektive og fremtidsrettede omstillingsprosesser.

Nærmere om lovens anvendelsesområde Det er i tilfeller der den ansatte er sagt opp på grunn av arbeidsmangel, dvs. på grunn av driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak bestemmelsen kommer til anvendelse.

Loven kommer ikke til anvendelse der den ansatte er sagt opp av personlige årsaker, f. eks. ved at hun ikke er faglig dyktig nok eller ikke klarer å overholde arbeidstiden.

Bestemmelsen omfatter både faste og midlertidige ansatte, dog ikke vikarer. I forbindelse med forutgående nedbemanning er det ikke uvanlig at noen har akseptert redusert stilling fremfor å bli oppsagt. Disse omfattes også av bestemmelsen.

Fortrinnsretten er kun aktuell ved behov for nytilsetting i bedriften, herunder også ved behov for midlertidige tilsettinger, f. eks. for å erstatte arbeidstaker som har gått ut i permisjon.

Fortrinnsretten er begrenset til ansettelse i ”samme virksomhet”. I konsernforhold må normalt den enkelte virksomhet vurderes separat, dvs. atskilt fra øvrige virksomheter.

Bestemmelsen om fortrinnsrett kan bare påberopes i forhold til stillinger som den ansatte er kvalifisert for. I dette ligger ikke bare faglige, men også personlige forutsetninger.

Følgelig står arbeidsgiver overfor et skjønn når nyansettelse skal fortas som innebærer at fortrinnsretten ikke kan forstås som en absolutt rettighet. Er imidlertid vedkommende kvalifisert, vil fortrinnsretten slå gjennom i forhold til søkere som er bedre kvalifiserte.

Fortrinnsrett kan påberopes dersom man har vært ansatt i minst 12 måneder i forutgående to år. Dernest kan fortrinnsretten kun påberopes i inntil ett år fra oppsigelsestidspunktet.

Dersom det gis tilbud fra arbeidsgiver om passende stilling, må dette aksepteres innen 14 dager. Avslås tilbudet, faller fortrinnsretten bort.

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver må velge blant flere fortrinnsberettigede, og valget skal da foretas med basis i de samme prinsipper som ved oppsigelse. Det innebærer at når to eller flere arbeidstakere konkurrerer om samme stilling, må prinsipper som kvalifikasjoner, ansiennitet, alder og sosiale forhold trekkes inn i arbeidsgivers vurdering.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

42 • farmasiliv 1/2011

Farmas

UTFLOD? VOND LUKT ?

• Ecovag Balance® er dokumentert effektiv

til å gjenopprette og vedlikeholde en sunn vaginalflora.

• Ecovag Balance® doseres kun én gang i døgnet.

• Du får Ecovag Balance® i alle apotek og i Vitaflos nettbutikk.

EcoVag Balance® vaginalkapsler forebygger vaginalt ubehag og er dobbeltvirkende mot ubehagelig lukt og irritasjon i skjeden (kløe, brennende svie, tørrhet og utflod).

EcoVag Balance® inneholder naturlige kvinnelige melkesyrebakterier og har i vitenskapelige, kliniske studier, bevist sin effektivitet. Les mer på www.vitaflo.net

Vitaflo Scandinavia AB NUF Fornebuveien 44, Postboks 107, 1325 Lysaker Telefon: 67 11 25 40 Fax: 67 11 25 41 Web: www.vitaflo.net E-post: infono@vitaflo.net

Farmasiliv EcoVag 210 x 265.indd 1

farmasiliv 1/2011 • 43

2011-02-14 18:35:13

Foto: Scanpix

Hovedtillitsvalgt/regionsleder

Ann Karin Berggren, Apotek1:

Ny IA-avtale Apotek1 inngikk ny IA-avtale med NAV 3.12.2010. Målet med IA-avtalen er å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Inngåelse av denne samarbeidsavtalen medfører forpliktelser for arbeidsgiver, for tillitsvalgte og verneombudet, og for øvrige ansatte i virksomheten.

Det viktigste arbeidet foregår på den enkelte arbeidsplass i samarbeid mellom ledere, arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud.

Tillitsvalgte har ansvar for å medvirke til en god dialog og bidra til at tilretteleggingstiltak kan gjennomføres.

Tillitsvalgte skal: A) Delta i opplæring om HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet) sammen med ledere og verneombud. Sette HMS på dagsorden i interne møter. Tillitsvalgte skal delta på dialogmøter når den sykemeldte ønsker det.

B) Bidra til at det systematiske HMS-arbeidet prioriteres ved å ta dette opp i egnede sammenhenger. Arbeidet skjer i samarbeid med verneombudet.

Samarbeidsavtalen gir større fleksibilitet ved bruk av egenmeldinger. Arbeidstaker har anledning til å bruke egenmelding inntil 8 kalenderdager pr.fraværstilfelle, med et samlet tak på 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode.

Inkluderende arbeidsliv (IA): Et arbeidsliv som har plass til alle som vil og kan arbeide. Arbeidslivet skal ha rom for personer med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere.

Bente Knudsen, Region sør

Dette blir gøy!

2011 er godt i gang, og det står mange utfordringer der ute og venter på oss.

For å takle disse er det viktig at nye tillitsvalgte er valgt, og at systemet fungerer. En viktig arena for de tillitsvalgte er regionenes årsmøter, og jeg ønsker at så mange som mulig kjenner sin besøkelsestid og stiller opp her.

Det er også viktig at kollegaene støtter sine tillitsvalgte og bruker dem. Sammen sitter vi på masse kunnskap og resurser som kan nyttes bedre i det daglige. Vi må bli flinkere til å gjøre hverandre gode og stå sammen!

Gjennomsnittsalderen på våre medlemmer er høy, vi ser at vi mister en del medlemmer pga. pensjon, men det kommer få nye inn. Blir vi ikke erstattet ute på apotekene? Eller er det andre som får jobbene våre?

Det er altså en stor utfordring å verve nye medlemmer, så start allerede i dag og sjekk at alle kollegaene dine er medlemmer i Farmasiforbundet.

Holdninger og yrkesstolthet må opp på agendaen. Vi må engasjere oss mer i ”trygghet og hjelp når du trenger det”, noe som også er Farmasiforbundets visjon.

En annen utfordring er Region sørs arrangement ”Apotekteknikerdagen 2011” 11. september i Drammen. Her håper vi på et stort fremmøte, så det er bare å krysse av datoen i kalenderen.

Det vil bli innlegg av våre egne og paneldebatt med blant annet representanter fra kjedene og foretakene. Det jobbes for tiden med invitasjoner og program for dagen.

Det vil bli satt opp transport fra Kristiansand og innover, og overnatting for de som har lengst vei til arrangementet.

DETTE BLIR GØY! Så brett opp ermene, kast deg ut i nye utfordringer og front dine meninger.

Vi må vise at sammen er vi sterke.

44 • farmasiliv 1/2011

Foto: Scanpix

Aktuelt

- en enkel vei til velvære for magen

Mageeksperten Idoforms 3 tips mot treg mage

1

Vann er kroppens viktigste transportmiddel. Drikk jevnlig for å holde magen aktiv.

2

3

Fysisk aktivitet har innvirkning på magen. Lett mosjon noen ganger i uken kan utgjøre stor forskjell.

Melkesyrebakterier kombinert med fiber fra sikorirot kan gi fordøyelsen hjelpen den trenger.

Prøv Idoform Regular.

Se flere tips på mageeksperten.no

1 enkel pille om dagen holder magen i aktivitet!

Melkesyrebakterier Markedets sterkeste Dokumentert effekt

+

Fiber fra sikorirot

= Effekt mot treg mage

Fås kun på apotek Mageeksperten Idoform har tatt vare på norske mager siden 1988 og har løsninger for alle de vanligste mageproblemene. farmasiliv 1/2011 • 45

Min hverdag

Savner faglige møter Torill jobber på Sykehusapoteket i Skien, og kunne godt ha tenkt seg å være jordmor eller sykepleier. Hun har det spennende på jobben, men savner flere møter med faglig innhold.

Tekst og foto: Vetle Daler Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Variert og til tider travelt.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Spennende og stadig nye arbeidsoppgaver. Hyggelig kolleger.

Hva savner du i jobben din?

Flere møter med faglig innhold.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- Effektiv - Serviceinnstilt - Liker å prate med folk Hva gjør en apoteker til en god leder? Å ivareta interessen til to forskjellige faggrupper.

Være ryddig og tydelig og som du kan prate med.

Ditt drømmeyrke utenom å være apotektekniker?

Det hadde spennende å vært jordmor eller sykepleier.

Navn: Torill Tveiten Riis Alder: 53 år Bosted:Skien Familie: Gift en voksen datter, to bonusbarn og fem bonusbarnebarn.

Apotektekniker siden: 1974 Arbeidssted: Sykehusapoteket Skien Stilling/ansvarsområde: Apotektekniker i tilvirkningsavdelingen.

Tillitsverv: Tillitsvalgt på apoteket Interesser: Tur i skog og mark. Være sammen med familie og venner.

Hva ser du på tv?

Sport, nyheter, debattprogrammer Og ikke minst kongelig brylluper…

Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan gjøre for deg som medlem?

Heve lønnen vår betydelig.

Hvor vil du helst reise?

Italia.

Hvis du var politiker, hva ville du jobbet for?

Eldreomsorg.

Hvilken bok har du på nattbordet?

Leser ikke veldig mye bøker.

46 • farmasiliv 1/2011

es

®

Go

n

ed

m

m

attesøv dn

DryN

it

Sengevæting

I de fleste tilfeller er sengevæting fysisk betinget. Det kan skyldes manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen, eller for liten blære i forhold til barnets alder.

De aller fleste barn vokser fra sengevætingen når de kommer i pubertetsalderen, og i mellomtiden kan sengevætingen behandles. Inntil den rette behandlingen er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag, kan DryNites® nattbukser og BedMats (engangslaken) være til stor hjelp. ”Det kan gå lang tid fra barna kommer i kontakt med behandlingssystemet, til behandlingen virker ordentlig.

I denne tiden er det essensielt med gode hjelpemidler som gjør hverdagen enklere – eksempelvis nattbleier,” sier Søren Rittig, overlege ved Skejby Sygehus.

Gode råd

• Kontakt legen din og få klarlagt årsaken til at barnet tisser i senga om natten. Sengevæting kan behandles.

• Snakk med barnet om de nattlige uhellene og forklar at han/hun ikke kan noe for det.

Hjelp til store barn som tisser i senga DryNites® Nattbukser

DryNites® BedMats engangslaken

Diskrete, absorberende underbukser spesielt utviklet til større barn. Buksene er beregnet til bruk under vanlig nattøy.

Absorberende engangslaken som holder madrassen tørr når uhellet er ute. Lakenet er en hjelp til alle som tisser i senga, og er spesielt utviklet med tanke på høy absorbering, beskyttelse og diskresjon.

Når barnet ditt skal sove over hos andre, kan DryNites® legges i en pose i bunnen av soveposen. Da kan den raskt og diskret tas av og på.

BedMats er også velegnet som supplement til små bleiebarn i reisesengen, ved vokseninkontinens og menstruasjon.

DryNites® Pyjama Pants fås i to størrelser i jente- og guttemodell: • 4-7 år (17-30 kg) • 8-15 år (27-57 kg)

90

cm

Bestill gratis prøver DryNites finner du hos apoteker og bandasjister samt i bleieavdelingen i din lokale dagligvarebutikk ®

og last ned boken ”Magnus tisser i senga” på drynites.no

farmasiliv 1/2011 • 47

Hjernetrim

Vet du dette?

1. Hva heter euroens ”ører”?

2. Hvilket dyr skjuler seg bak forkortelsen NRF? 3. Hvilket år sank Titanic?

4. Hva er crimplene og musselin?

5. Hva slags farge er sinober?

6. Hva kalles en hannsau?

7. Hvor mange tariffavtaler (overenskomster) har Farmasiforbundet?

8. Hvilken region skal arrangere Apotekteknikerdagen 2011?

9. Hva er Gardermoens internasjonale flyplasskode?

10. Hvem står bak nettstedet yr.no?

1. Cent 2. Ku (Norsk rødt fe) 3. 1912 (15. april) 4. Stoffer/tekstiler 5. Rød 6. Vær 7. Seks 8. Region sør 9. OSL 10. NRK og Meteorologisk institutt

Løsning på kryssord i nr 6/2010 Vinner av FLAX-lodd: 1. premie: June Furuseth Bråtaveien 17 2230 SKOTTERUD 2. premie: Anne Årnes Varden 160 9018 TROMSØ

48 • farmasiliv 1/2011

Løsning sendes innen 22. mars 2011 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

.

.

.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Redaktørens lille

Min barndoms dop Triste nyheter – Dispril er ikke lenger. Ikke i Norge ihvertfall. Du synes kanskje ikke det er så trist, men for meg har dette stor nostalgisk verdi. Dispril var nemlig legemiddelet med stor L hjemme hos meg da jeg var liten.

Jeg husker det lille glasset med den svarte skrukorken, og den lille vattdotten som lå under lokket. Jeg husker lukta da jeg stakk en nysgjerrig guttenese ned i glasset, jeg husker spenningen når tablettene ble sluppet oppi et glass vann for oppløsning. Og jeg husker at muttern’n stappet i seg de hvite tablettene når broren min og jeg hadde kranglet og sloss og gitt henne hodepine. Og det var ikke sjelden.

Alt dette er nå historie. Nå er det andre typer smertestillende som gjelder. Paracet, Ibux, Voltaren og gud-vet-hva. Eller rettere apotekteknikeren-vet-hva – dette kan du bedre enn meg. Smertestillende ligger lett tilgjengelig i selvvalget, og tablettene er forlengst på plass i

bensinstasjon- og dagligvarehyller over det ganske land.

Hva skjer, a?

Det som skjer, er at disse medikamentene nå nærmest anses for å være en dagligvare på linje med melk og brød.

Paracet er kjekt å ha – i veska, i kjøkkenskuffen, på jobben – og kanskje noen fortsatt oppbevarer dem i medisinskapet. La oss håpe det – riktignok har jeg et minne om at Disprilen var noe som ble hentet fram rett som det var, men jeg mistenker at dette bare er romantisering fra min side. Jeg tror nemlig det lille glasset ble trygt oppbevart i medisinskapet på badet – og at respekten for det var betraktelig større den gangen på 70-tallet enn det er i dag. Det var jo tross alt skikkelig medisin fra apoteket, og ikke en pakke snacks fra bensinstasjonen borti gata.

farmasiliv 1/2011 • 49

Nye medlemmer

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Baby-Djahan Macadatar Catrine Ullern Gloriecel Tabili Hanne Sol-Runa Kajin Najah Lars Even Linn Kristensen Mona

Dandin Nygård Refsland Andersen Reppe Johansen Chooly Thorsen Risbakk Johansen

Stabekk apotek Boots apotek Storo Apotek 1 Vågen Sortland apotek Apotek 1 Mørkved Boots apotek Sentrumsgården Apotek 1 Gunerius Boots apotek Haram Apotek 1 Lakselv

Elevmedlemmer: Adelina Rusul Asaad Kavitha Sumangali Marie Sørlie Mira Laila Marie Jeanett Soliman Marita Helèn Edona Ernesa Lene Maria Sæther Rewas Hamasalih Elisabeth Ida Marion Irina Bredesen Fitore Vezire Monira Razai Amjed Hasan

50 • farmasiliv 1/2011

Ademi Al-Rubaye Anthonypillai Bakken Bergum Dypvik Dyrhovden Fevang Gashi Gashi Hansen Hansen Hassan Hovland Johansen Johnsrud Kajtazi Minushi Mirsad Naji

Shadi Aso Jittima Saikaew Nafisa Janne Rahman Marjan Anne Hassina Trude Camilla Hilde Anitha Camilla Rasmussen Hesho Lina Hatlestad Lise Mari Nguyen Sony Qui Wed

Namiq Newton Noor Nøstdal Poul Rezaei Runnane Sadeqe Stensø Vatne Vold Rasasingam Olsen Abdullah Tylden Martens Rygg Dang Nguyen Al-Idani

L

artell.no

Aktuelt

fotografene.no

LINICIN KILLER LUS PÅ MINUTTER Linicin er et komplett sortiment av raske og trygge lusemidler for effektiv behandling av hodelus og luseegg.

Kundene kan velge mellom sjampo med 10 minutters behandlingstid eller liniment med 15 minutter. En annen viktig nyhet er at du nå kan anbefale en helt unik spray som forebygger mot lusesmitte.

Linicin inneholder ingen insektgifter og bidrar derfor ikke til resistens. De er milde mot huden, har en nøytral lukt og ingen farge. Linicin kan brukes av gravide, ammende og barn fra seks måneder.

5 gode grunner til å anbefale Linicin 1. Rask behandling av lus og luseegg 2. Skaper ikke resistens 3. Forebygger mot luseangrep 4. Hudvennlig, nøytral lukt og ingen farge 5. Enkelt å bruke for hele familien Vil du ha mer informasjon om de enkelte produktene eller ta en titt på våre instruksjonsvideoer?

Gå inn på linicin.no

FJERNER LUS PÅ MINUTTER

farmasiliv 1/2011 • 51

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Farmasiforbundet gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det. Det betyr at du kan kontakte oss hvis du har problemer eller spørsmål om ting som angår arbeidet ditt.

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver Dette hjelper sekretariatet deg med: • Spørsmål om ditt medlemskap, kontingent eller andre ting som har med medlemsforholdet ditt å gjøre • Spørsmål om pensjon • Spørsmål eller kommentarer til informasjon du har fått fra Farmasiforbundet • Spørsmål om kurs, opplæring og stipend • Spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Dette hjelper regionslederne i sentralstyret deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf. arbeid: 73 56 40 50. Mob: 938 71 917. ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf. arbeid: 75 53 44 16/75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Mobil: 900 97 615. ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim.

Mobil: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vitusapotek Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold.

Mobil: 995 91 699. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

Se www.farmasiforbundet.no for fullstendig oversikt.

52 • farmasiliv 1/2011

Vest: Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger.

Mobil: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no Sør-Øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf. arb: 22 13 42 42. Mobil: 95 21 00 87 bodil.rokke@sykehusapotekene.no

Kontakt

Sekretariatet Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom.

Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder Direktenummer: 22 99 26 66 Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett Direktenummer: 22 99 26 64 Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet Direktenummer: 22 99 26 61 Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse Direktenummer: 22 99 26 62 Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 93 04 34 39 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

Sentralstyret Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen Tlf. arbeid: 22 99 26 70 Mobil: 970 92 980 rita.antonsen@farmasiforbundet.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Tlf. arbeid: 62 41 91 40 Mobil: 977 85 188 inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

2. nestleder: Marita Hellum Sykehusapoteket Drammen Tlf. arbeid: 32 80 31 00 Mobil: 906 24 627 marita.hellum@farmsiforbundet.no

Region nord: Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. arbeid: 78 40 74 60 Mobil: 928 15 829 ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region midt: Evelyn Valderhaug Vitusapotek Bien, Ålesund Tlf. arbeid: 70 17 18 20 Mobil: 900 61 734 evelyn.valderhaug@farmasiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu Apotek1 Lagunen Tlf. arbeid: 55 22 46 00 Mobil: 412 16 286 karen.salbu@farmasiforbundet.no

Region sør: Bente Knudsen Vitusapotek Randesund, Kristiansand Tlf. arbeid: 38 12 93 90 Mobil: 900 95 147 bente.knudsen@farmasiforbundet.no

Region øst: Torhild Sandboe Sauro Boots apotek Strømmen Tlf. arbeid: 64 84 56 00 Mobil: 911 58 500

Representant for de hovedtillitsvalgte Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg Tlf. arbeid: 69 13 02 70 Mobil: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

farmasiliv 1/2011 • 53

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: •F orhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om • Pensjon • Uførepensjon • Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

YS Medlemsfordeler • Forsikringer • Kort- og banktjenester • Lån • Gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m.

Telefon: 21 01 39 39 post@ys-medlemsfordeler.no - www.ys-medlemsfordeler.no

54 • farmasiliv 1/2011

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Medlemskap

Innmelding/endring i medlemsforhold Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .....................................................................................

INNMELDING: Arbeidssted/apotekkjede: ......................................................................................... Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q PERMISJON: Fra dato: ...................................................

Til og med dato: ...................................................

q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon SKIFTE ARBEIDSSTED: Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING: Nytt navn: ........................................................................................................................................................................................................................

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMELDING: Arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: ..................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

farmasiliv 1/2011 • 55

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

YS innbo – nå ogSå med id-tYveriSikring

124 000 nordmenn har allerede opplevd ID-tyveri i følge en undersøkelse gjort av TNS Gallup.

få inntiL 60 % i SikkerHetSrAbAtt En annen nyhet i 2011 er at du nå kan få inntil 60 % rabatt på YS Innbo hvis du iverksetter skadeforebyggende tiltak.

id-tYveriSikring beStår Av • 24-timers førstehjelp ved et eventuelt ID-tyveri

• juridisk rådgivning etter politianmeldelse • dekning av utgifter ved en eventuell rettssak.

Kjøp YS innbo - en av de rimeligste innboforsikringene på markedet. Ta kontakt med oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys.

A20745-Farmasi/01.11/Foto: Sverre Chr. Jarild

80 000 YS-medLemmer HAr ALLerede kJØPt YS innboforSikring