Farmasiliv 1-2010 by Parat_

Farmasiliv 1-2010

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen:

Barn skal ha stjerner i øynene.

VI ANBEFALER:

Dr Greve Pharma Mild&Pleiende Sjampo.

Dokumentert mild mot barns hodebunn og øyne.

Utviklet i samarbeid med norske apotek.

Lilleborg

Å vaske håret er gjerne ikke det morsomste barna vet. Særlig hvis sjampo og vann svir i øynene.

Dr Greve Pharma Mild&Pleiende Sjampo er spesielt utviklet til barns sensitive hodebunn og øyne.

DOKUMENTERT MILD MOT HUD OG ØYNE MILJØMERKET UTEN PARABENER

Prøv også Dr Greve Pharma Mykgjørende Leave-in Balsam.

UTVIKLET I SAMARBEID MED NORSKE APOTEK

Hilde Medbøe Farmasøyt

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet,

Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60 22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler 22 99 26 61 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anneg@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Lill Kristin Fjeld Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 69 73, lf@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk: Stens Trykkeri AS, 1570 Dilling

Neste utgave: Nr. Matr.frist Utgivelse 2 02.04 20.04

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir

Forbundskansleren

Glad i mennesker, engasjert og sporty. Slik karakteriserer Farmasiforbundets nye leder seg selv. Vi besøkte henne hjemme i Tønsberg.

Leger Uten Grenser i Liberia

Farmasiforbundet støtter Leger Uten Grensers prosjekter i Monrovia i Liberia. Leger Uten Grenser har jobbet i Liberia siden 1990 og har 1023 internasjonale og lokale hjelpearbeidere i landet.

En skikkelig kremjobb

Kremer og sminke er ikke lenger forbeholdt parfymerier. Apotekene tilbyr stadig mer avansert hjelp kun til utvortes bruk. Møt SivKarin Frantzen på Boots apotek Grünerløkka.

- Jeg finner meg ikke

i å bli tråkket på!

Jeg ønsker med dette å sette fokus på en del skremmende, nedlatende og ekskluderende holdninger i bransjen vår, skiver Tonje Iren Sem. Åtte sider med debatt og kommentarer i denne utgaven av Farmasiliv.

Kjære medlem!

Nytt år, ny ledelse i Farmasiforbundet, og du sitter med et helt nytt blad i hånden.

Da jeg ble valgt til forbundsleder sa jeg at jeg gledegruet meg. Etter en drøy måned i vervet kan jeg si at jeg gleder meg mer enn gruer meg. Det har vært en hektisk måned, jeg føler at alle vil ha en liten del av meg, men det er en positiv følelse. Selv om jeg har vært nestleder i seks år og sitter med mye erfaring og kompetanse har jeg fortsatt mye å lære.

Jeg vil benytte anledningen til å takke Berit for de 11 åra hun har vært forbundsleder - 11 år med store forandringer. Hun har styrt Farmasiforbundet med sikker hånd, og ønsker fortsatt å gjøre en jobb for medlemmene, nå som sekretariatsleder. Hennes erfaring og kompetanse vil jeg få glede av. Hun vil bli en støttespiller og mentor.

Farmasiforbundet har et sekretariat med dyktige medarbeidere, og to nestledere med mye erfaring. Vi utfyller hverandre på en utmerket måte. Sist, men ikke minst har vi mange dyktige tillitsvalgte i alle ledd – fra det enkelte apotek til toppledelsen.

Jeg vet at det denne våren blir stor utskifting i regionene. Dyktige regionledere med lang fartstid vil takke av, og vi får nye inn i styret. Valgkomiteene har hatt en vanskelig jobb med å finne personer som virkelig ønsker å gjøre en jobb for Farmasiforbundet. Å påta seg verv krever interesse, og det tar tid. Og er det noe

«Det er viktig for meg å treffe grasrota i organisasjonen vår»

de fleste har for lite av, så er det fritid. Her må det prioriteres, og yter man noe får man som regel noe igjen. Når du påtar deg et verv, får du kursing, blir kjent med mange nye mennesker, og du får god kjennskap til Farmasiforbundet. Men det viktigste er at DU er med på å påvirke arbeidsdagen og lønnen til dine kolleger.

Farmasiforbundet trenger ca 80 sentrale tillitsvalgte til sin organisasjon. Regionstyremedlemmer, hovedtillitsvalgte i kjeder og apotekforetak, og til ledelsen i forbundet. Vi trenger også tillitsvalgte på alle apotek, og det betyr ca 650 tillitsvalgte til. Derfor har vi et felles tema på regionårsmøtene i år: Rekruttering til verv. Hva skal til for at du skal påta deg et verv i Farmasiforbundet? Hva skal til for å tenne deg så du ønsker å brenne for fagforeningen din? Jeg håper jeg får svar på disse spørsmålene når jeg deltar på årsmøtene. Rekruttering blir det store satsingsområdet for forbundet dette året.

Farmasiforbundet er en medlemsstyrt organisasjon, og medlemmene er med på å bestemme hva Farmasiforbundet skal jobbe med. For meg vil medlemmene stå i fokus. Jeg ønsker derfor å besøke så mange apotek som mulig. Jeg vet dere har en travel hverdag, men det er viktig for meg å treffe grasrota i organisasjonen vår.

Jeg ønsker alle et godt farmasifaglig år, gode årsmøter og velkommen til nye styremedlemmer i Farmasiforbundet!

Farmasiforbundets nye leder starter dagen med spinning på helsestudio.

Rita Riksfjord Antonsen:

Forbundskansleren

Glad i mennesker, engasjert og sporty. Slik karakteriserer Farmasiforbundets nye leder seg selv. At hun får bruk for alle disse egenskapene mye i sin nye jobb, er det ingen tvil om.

SPORTY:

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke

- Da jeg ble første nestleder hadde jeg egentlig ikke ambisjoner om å bli forbundsleder. Men jeg følte at jeg måtte ta ansvar, og da jeg begynte å tenke tanken, ble jeg litt tent. Når jeg samtidig oppdaget at medlemmene ønsket å ha meg som leder ble jeg litt stolt, og da tanken begynte å modnes, tenkte jeg at dette kan bli ganske kult!

Bestemt, men ydmyk

Vi sitter på brygga i Tønsberg, Ritas hjemby siden 1981. Det er her hun hører til, selv om hun kommer til å tilbringe store deler av tiden sin i Oslo og rundt omkring i landet de nærmeste årene. Tidligere i livet har hun bodd både i Buenos Aires, Stavern, San Francisco og Oslo. – Pappa var sjømann, jeg er født i Argentina og har flyttet mye rundt. Derfor har jeg alltid hatt en utferdstrang i årene, forteller hun.

Når jeg ber henne karakterisere seg selv som leder, kommer det ganske kjapt:

- Bestemt, men ydmyk, hvis det går an. Jeg er ikke redd for å si ”dette kan jeg ikke, dette må jeg lære mer om”. Jeg er flink til å lytte og å ta imot gode råd.

Det var representantskapsmøtet i november som bestemte at Rita skulle overta vervet som forbundsleder. – Jeg føler at jeg har fått veldig oppbacking, selv om jeg i utgangspunktet nok syntes at Farmasiforbundet fortjente en yngre leder. På den annen side kan jeg kanskje være et forbilde for medlemmer som begynner å bli eldre, det viser at det går an å skifte jobb seint i yrkeslivet. Du holder deg ung og aktiv hvis du jobber lengre.

Mange utfordringer

- Tønsberg er en fin by å bo i, den er akkurat passe stor, og det skjer mye, spesielt på kulturfronten. Om sommeren er det dessuten veldig flott nede på brygga, sier Rita Riksfjord Antonsen.

være muligheter til å få utdanningen i hele landet. Vi må ha unge engasjert apotekteknikere inn i apotek.

«Vi må tenke nytt på mange områder»

Det må også være et godt etter- og videreutdanningstilbud for apotekteknikere, så de ønsker å stå lenge i jobben sin, sier Rita, som også er opptatt av medlemstallet i organisasjonen. - Det blir en utfordring å beholde medlemstallet.

Gjennomsnittsalderen på apotekteknikere er høy, det er flere som forsvinner ut av apotek enn som rekrutteres inn. Det er også en utfordring å få bransjen til å ta oss mer på alvor. Vi må stadig minne dem om at det finnes flere yrkesgrupper enn farmasøyter, sier hun.

Enklere

Rita har vært forbundsleder i litt over en måned når vi treffer henne hjemme i Tønsberg. Mye er nytt for den ferske lederen, selv om hun har lang erfaring som nestleder og tillitsvalgt i forbundet. Hun var derfor rimelig godt forberedt på hva som ville komme. – Jeg har ikke fått noen overraskelser, men det kommer til å skje mye med forbundet framover, og det vil nok skje raskere enn jeg trodde. Hvor vi er om fem eller ti år vet jeg ikke, men Farmasiforbundet er kanskje organisert annerledes enn i dag. Det betyr at vi må tenke nytt på mange områder framover. Skal forbundslederen spå om framtida, er det en ting hun er temmelig sikker på – at apotekteknikerne fortsatt vil være i apotek, som den største yrkesgruppa.

- Men da må det gjøres noe med utdanningen vår, og det må

Selv kommer Rita fra jobben som apotektekniker ved Sykehusapoteket i Tønsberg, en jobb hun trivdes godt i og som det var vemodig å forlate før jul i fjor.

- Jeg har faktisk ikke fått tid til å tenke på om jeg savner jobben min, fordi jeg hatt så mye å gjøre siden nyttår, forteller Rita, og fortsetter: - Arbeidsdagen er enklere nå som jeg bare har en jobb å forholde meg til. Men selv om jeg er erfaren og har alderen og kompetansen, er det mye å sette seg inn i. Den nye forbundslederen er overbevist om at forbundet vil fungere bedre med todelt ledelse. Som forbundsleder på heltid skal Rita være Farmasiforbundets ansikt utad, og med den nye strukturen vil det bli mer rom for å bygge nettverk i bransjen og å besøke apotek rundt i landet.

tAF AK

Navn: Rita Riksfjord Antonsen (60)

Fødested: Buenos Aires, Argentina

Bosted: Tønsberg

Familie: Gift, to voksne barn.

Utdanning: Oslo elementærtekniske fagskole 1968/69

Arbeid: Frederiksværn apotek, Apotekernes laboratorium, Sjømannsmisjonen, Farmasøytisk avdeling/Sykehusapoteket i Tønsberg siden 1987.

Verv: Tillitsvalgt i Farmasiforbundet siden 1993, i forbundsstyret/sentralstyret siden 2000.

Interesser: Reiser mye, særlig til Spania og spansktalende land. Gåturer i inn- og utland. Dessuten umettelig sportsinteressert.

hovedtillitsvalgte. De må forstå at tillitsvalgte ikke er motstandere, men en ressurs. Sykehusapotekene er flinkest i så måte. De har forstått det, mener Rita. Hun har følgende oppfordring til apotekteknikere som vurderer om de skal ta på seg verv:

- Husk at du som tillitsvalgt gjør en jobb for dine kolleger –og deg selv. Farmasiforbundet har fine kurs, hvor du lærer mye. Som tillitsvalgt er du med på å påvirke. Å engasjere seg i arbeidsdagen sin, det er jo egentlig det det handler om.

Lønn og tariff

- Men det er på sekretariatet jeg får den hjelpen jeg trenger. Det er dit problemene utenfra kommer. Så jeg kommer til å være mye der til jeg blir litt varmere i trøya. Det er heller ikke jeg som skal gjøre alt, jeg har heldigvis med meg to dyktige nestledere og sentralstyret.

Apotek og helse

Blant utfordringene Rita har blitt involvert i som ny leder, er Apotekforeningens prosjekt ”Apotekets plass i helsetjenesten 2020”. Apotekene tilbyr allerede i dag flere helsetjenester, og dette skal nå settes i system. – Noen må yte disse tjenestene, og det er ikke nødvendigvis farmasøytene. Det kan dessuten komme inn andre yrkesgrupper. De kan være organisert hos oss. Når det gjelder de tillitsvalgte, er forbundslederen klar på hva som må være i fokus framover. – Det er en utfordring å få apotekkjedene til å forstå nytten av tillitsvalgte og

Årets tariffoppgjør nærmer seg med stormskritt, og også her har den ferske lederen meninger om hva som blir viktig. - Når vi nå åpner for forhandlinger om tariffavtalene, handler det om å gi og ta. Vi har mange goder i tariffavtalene våre som arbeidsgiver sikkert vil betale mye for å bli kvitt. Arbeidstid kommer sannsynligvis til å bli ett av temaene her, sier hun, og minner samtidig om hva YS’ Arbeidslivsbarometer sier om dagens arbeidsliv. - Arbeidslivet har generelt ikke blitt tøffere de siste 20 åra, men jeg tror våre medlemmer synes det er tøffere enn før. Det er andre arbeidsoppgaver og færre til å gjøre jobben, og det er nok en viktig grunn til at mange gir seg når de er 62 år. Her har vi også noen utfordringer å ta tak i. Til tross for utfordringene som kommer, er den nye lederen ved godt mot, og klar for å gå løs på Farmasiforbundets viktige oppgaver. – Rekruttering av nye medlemmer, rekruttering til verv og rekruttering til yrket, de hovedtillitsvalgtes rolle i Farmasiforbundet og opp mot kjedene. Og gode lønns- og arbeidsforhold. Det er tross alt det aller viktigste vi driver med, sier Rita Riksfjord Antonsen.

- Det er en utfordring å få apotekkjedene til å forstå nytten av tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte, sier Rita Riksfjord Antonsen.

LIVOSTIN® nesespray og øyedråper er selektive H1-antagonister LIVOSTIN® gir hurtig og effektiv lindring ved blant annet pollenallergiplager i nese og øyne. Kan brukes som eneste behandling, eller i kombinasjon med tabletter

• Gir en rask lindring – virker innen få minutter • Brukes direkte når plagene oppstår, eller regelmessig gjennom sesongen

• Den antiallergiske effekten vedvarer i ﬂere timer • Kan brukes av både barn* og voksne

* Om diagnosen pollenallergi har blitt bekreftet av lege så er det ingen nedre aldersgrense for bruk av Livostin®

Livostin® (levokabastinhydroklorid) er et reseptfritt legemiddel til bruk ved pollenallergi. Det er ingen nedre aldersgrense for bruk av Livostin®, men ved bruk av øyedråper til barn under seks år bør lege kontaktes. Hvis ikke Livostin® hjelper mot allergisymptomene i løpet av et par dager, eller du har plager bare på ett øye, bør du søke legehjelp. Konserveringsmiddelet i Livostin® nesespray kan føre til hevelse i neseslimhinnen, spesielt ved langtidsbruk. Ved graviditet eller nyresykdom bør lege rådføres før bruk av Livostin® nesespray Les paknings-vedlegget før bruk. MT-innehaver: McNeil Sweden AB. Markedsføres i Norge av: Johnson & Johnson Consumer Nordic, division of Janssen-Cilag AS.

farmasiliv 1/2010 • 9

Farvel, Apotekteknikeren - velkommen, Farmasiliv!

Du sitter nå med den aller første utgaven av medlemsbladet Farmasiliv i hånda. Det er kanskje et dristig valg å skifte navn på en publikasjon som har hatt det samme navnet i over 70 år, men jeg tror det er et riktig valg.

Vi har lenge diskutert om medlemsbladet vårt burde bytte navn, og etter en vellykket oppussing/forbedring/ redesignprosess var tiden moden. Den konkrete navneprosessen startet med en idemyldring hvor jeg med

Farmasiliv

1-2010

Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen:

Rynkekrem som virker Debatt Forsikringsbevis – napp ut!

hjelp fra sekretariatet og andre forbipasserende fikk plassert en rekke navneforslag på papiret – alt fra ”Forbundsmagasinet” til ”Morter’n” - og ”Farmasiliv”. Etter grundige diskusjoner i sekretariatet og i sentralstyret, falt vi til slutt ned på ”Farmasiliv” som det beste forslaget til nytt navn. Begrunnelsen for valget er at navnet sier noe om både bransjen/faget, det gjenspeiler forbundets navn godt, og det favner dessuten om hele livet som apotekansatt. Når vi nå åpner for rekruttering av reseptarer som medlemmer, bør medlemsbladets navn også favne flere yrkesgrupper. I forbindelse med dette legger vi opp til en noe sterkere faglig profil, noe som også bør gjenspeiles i bladets navn. ”Liv”delen av navnet spiller både på yrkeslivet og livet utenfor jobben, som begge er felter vi mener fortsatt skal ha plass i medlemsbladet. Jeg synes det nye navnet klinger godt!

Hva synes du om Farmasiliv? Vi er helt avhengige av å høre lesernes mening om medlemsbladet, og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger av alle slag – ros, ris, ideer, kommentarer, kjeft, rettinger – alt blir lest og vurdert, og terskelen for å komme på trykk i Farmasiliv med meninger er ikke avskrekkende høy. Samtidig med navneskiftet etablerer vi dessuten et redaksjonsutvalg som skal møtes for å diskutere bladets innhold to ganger pr år. Det gleder jeg meg veldig til.

Jeg gleder meg også til å høre din mening om det nye medlemsbladet. Skriv eller ring til meg, og kos deg med Farmasiliv!

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Medlemsbladet har forandret seg mye gjennom årene, og det er fascinerende å se hvordan ulike redaktører har løst oppgaven siden starten i 1937. Her et utvalg av forsider de siste 60 årene.

Ønsker mer lokal lønnsdannelse

Det meste av lønnsdannelsen bør skje lokalt. Det var budskapet til HSHs forhandlingslederTrine-Lise Wefald på årets tariffkonferanse.

Farmasiforbundets tariffkonferanse gikk av stabelen onsdag 10. februar, og markerte startskuddet for årets hovedoppgjør. Både HSH og Spekter deltok på konferansen, sammen med sentrale tillitsvalgte fra Farmasiforbundet og Christopher Navelsaker fra YS. HSHs forhandlingsleder tok til orde for mer lokal lønnsdannelse.

– Fordi det er der man vet hvor skoen trykker. Lønnsdannelsen må rettes mer inn mot belønning av kompetanse, produktivitetsutvikling og endringsvilje. Jeg er også usikker på om det er behov for to overenskomster i apotek, sa hun, og antydet med det at HSH ønsker seg en felles overenskomst med Farmasiforbundet og Norges

farmaceutiske forening. Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen var ikke udelt positiv til å overføre mer av lønnsdannelsen til lokale forhandlinger.

– Det er nok ikke alltid vi er like fornøyd med måten de lokale forhandlingene løses på, sa hun. Trine Lise Wefald innrømmet at dette kan bli bedre. – Det hender at vi må korrigere arbeidsgiverne våre, innrømmet hun. I årets hovedoppgjør åpnes det for endringer i tariffavtalene, og blant sakene tariffkonferansen diskuterte, var lønn, arbeidstid og merarbeid. Dette er saker som kan bli viktig i årets tariffoppgjør. Mer informasjon om oppgjøret kommer utover våren på faks, e-post og på www.farmasiforbundet.no. Følg med!

Kort om arbeidslivet i Norge

YS Ung har laget en god og informativ brosjyre som tar for seg viktige begreper innen arbeidslivet. Her får du svar på alt du lurer på, men kanskje ikke tør å spørre om. Brosjyren vil bli distribuert til alle nye medlemmer i Farmasiforbundet, og den kan også leses på nett. Du finner brosjyren på www.ys.no – klikk på ”YS Ung” øverst til høyre.

Hovedtillitsvalgte i styret

Blant vedtakene på fjorårets representantskapsmøte var at de hovedtillitsvalgte skal ha en representant i sentralstyret.

Hensikten med dette er å knytte de hovedtillitsvalgte tettere til styret i forbundet. Eva Alvær fra Vitusapotek Storo er valgt til dette vervet.

Farmasiforbundet skal kommunisere bedre

Det skjer mye på kommunikasjonsfronten i Farmasiforbundet for tida. Blant annet har vi samlet inn e-postadresser fra hundrevis av medlemmer, slik at vi nå kan ta i bruk e-post i større grad til informasjon.

Forbundet vurderer også flere andre nye måter å nå medlemmene på, samtidig som vi ønsker å gjøre det enklere for deg som medlem å komme med tilbakemeldinger og delta i debatt og diskusjon. Følg med på nyhetsbrev, e-post og på websidene våre www.farmasiforbundet.no utover våren!

Trine Lise Wefald, HSH

Kjell takker for seg

Ved nyttår takket Kjell Hundven av etter 12 år i Farmasiforbundets sekretariat.

Han kommer imidlertid fortsatt til å være tilknyttet Farmasiforbundet på timesbasis en tid framover, og fortsetter sitt arbeid som Farmasiforbundets representant i styret for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet.

Samtidig går Berit Regland inn i en 100 % stilling som sekretariatsleder for sekretariatet.

tariffhefte til deg

Sammen med denne første utgaven av Farmasiliv får du et informasjonshefte om årets tariffoppgjør.

Tariffoppgjøret 2010 - en temaguide

Her er det meste av informasjon om prosessen samlet, les og lær! Har du spørsmål, kommentarer eller forslag til hvordan denne informasjonen kan bli enda bedre? Ta kontakt på office@farmasiforbundet.no

DECAPINOL®

Forbehandling avtannkjø b ennelse -misfargerikke tennene!

Misfarger ikke tennene

(delmopinol)

Decapinol fra NYCODENT er et antiplakkskyll mot gingivitt som er dokumentert like effektivt som klorhexidin-baserte produkter, og som har en rekke fordeler knyttet til sin virkningsmekanisme:

Mange munnskyllemidler som brukes for å behandle gingivitt kan føre til misfarging av tennene, hovedsakelig ved å bryte ned bakteriene som ﬁnnes i munnen. Mange avbryter behandlingen nettopp pga misfarging. Decapinol opprettholder den naturlige mikrobiologiske balansen i munnen, og misfarging av tennene kan unngås.

Beholder den naturlige bakteriebalansen Decapinols virkningsmekanisme hindrer plakk i å sette seg fast til tenner, tannkjøtt og å feste seg til hverandre. Decapinol dreper ikke bakteriene, og den naturlige bakteriebalansen i munnen opprettholdes derfor. Langvarig bruk, både ved forebygging og ved behandling mot gingivitt, blir derfor mulig med Decapinol.

Kan brukes sammen med tannpasta Decapinol påvirkes ikke av innhold i tannpasta eller skylling med vann og kan dermed brukes i tillegg til normal tannpuss. Decapinol® kommer også som gel.

FRISKE TENNER FÅR DU PÅ APOTEK

Edwardsson S, Simonsson T. Effect of Delmopinol on the microbiota on gingival mucous membrane. Biosurface Report AND-0153. Rundegren J, Movert R, Åström M. Effect of Delmopinol hydrochloride on the vitality of plaque bacteria determined by ﬂuorescence staining. Biosurface Report AND-0254.

J, Kelty E. Efﬁcacy and safety in patients with gingivitis of Delmopinol mouthwash in comparison with placebo and chlorhexidine.

report AND-0380. Rundegren J, Sjodin T, Petersson L, Hansson E, Jonsson I. Delmopinol interactions with cell walls of Gram-negative and Gram-positive oral bacteria. Oral Microbiol Immunol 1995. 10: 102-109

Referanser:

Attstrom

Edwardsson

Hase

Rundegren

Biosurface

MISFARGER

Gode forslag til tiltak mot sykefravær

- Regjeringens ekspertgruppe har kommet med mange spennende forslag for å redusere sykefraværet. Det er for tidlig å være bastant på hvilke løsninger som vil virke best. Nå skal partene i arbeidslivet drøfte problemstillingene og sammen finne løsninger vi tror kan virke best mulig, uttaler YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

I november oppnevnte Arbeids- og inkluderingsdepartementet en hurtigarbeidende ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere mulige tiltak for å redusere sykefraværet. Bakgrunnen var regjeringens bekymring for økningen i sykefraværet det siste året og at den nåværende IA-avtalen utløper 1. mars i år.

- YS er glad for at Regjeringen presiserer at sykelønnsordningen ligger fast når vi nå er i forhandling om en ny IA-avtale gjeldende fra 1. mars, sier Kvalheim og understreker at det er viktig for YS at elementene i avtalen underbygger hovedmålet.

For å få dette til, må innsatsen forankres ned på den enkelte arbeidsplass. Samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneombud blir sentralt, mener han. - Dette arbeidet må være mer forpliktende enn det er i dag. YS vil i enda større grad bidra til at våre tillitsvalgte involverer seg på sine respektive arbeidsplasser. Derfor er det viktig at de tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet blir synliggjort i en ny avtale, sier Kvalheim.

Håper på større klimaforpliktelser i Mexico

Det er fortsatt langt igjen til en juridisk bindende klimaavtale, men er viljen til stede må vi kunne forvente større forpliktelser i Mexico. Det sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som i desember deltok under klimatoppmøtet i København sammen med delegater fra flere YS-forbund.

Norge var representert med blant annet statsminister Jens Stoltenberg, statsråd Erik Solheim, Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og FN-utsending Gro Harlem Brundtland. Også YS, som de siste årene har jobbet målrettet med sin klima- og miljøpolitiske strategi, var til stede med til sammen tolv delegater, fordelt på YS-sekretariatet og flere YS-forbund. Til tross for iherdig innsats endte klimatoppmøtet som kjent med store demonstrasjoner, politisperringer, knallharde tak mellom utviklings- og industrilandene og en avtaletekst på fattige to og en halv side.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener utfallet av klimaforhandlingene i København kunne blitt enda dårligere.

- Vi kunne risikert at det ikke ble noen klimaavtale i det hele tatt, sier han og mener det er lys i tunnelen:

- Klimatoppmøtet i København ga verdens ledere en tydelig

- Forhandlingene i København ga ledere fra hele verden en tydelig bevissthet om klimautfordringene, mener YS’ klimarådgiver Gunn Kristoffersen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

bevissthet rundt utfordringene. Det i seg selv borger for et godt utgangspunkt når man skal fortsette forhandlingene i Mexico.

Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

Tekst: Liv Hilde Hansen

Slik vil statsministeren fornye arbeidslivet

- Nøkkelen for meg er å oppheve det skarpe skillet mellom hva som er arbeid og ikke. For syke, uføre og alderspensjonister må vi bevege oss bort fra en todeling av arbeidslivet hvor man enten er i full jobb eller helt utenfor, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Stoltenberg ser for seg store endringer for grupper som alderspensjonister, uføre og langtidssyke. Han vil gjøre det langt lettere og mer lønnsomt å kombinere trygd og lønnet arbeid. Han vil også gjøre det lettere å jobbe redusert eller kun i visse perioder.

Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale. Der pekte han på arbeid som Regjeringens viktigste tema de neste årene. Tidligere har utfordret arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fagbevegelsen til å vrake «et rigid syn på arbeid hvor alle skal jobbe ni til fem».

aftenposten.no

Forbundsvise oppgjør med likelønnsvri

- Vi går mot et nøkternt oppgjør i år også, for ikke å sette bedrifter og arbeidsplasser i fare. Jeg regner likevel med en kjøpekraftforbedring. Og jeg minner om at også små tillegg vil gi kjøpekraftforbedring så lenge prisstigning og renter er så lav som nå, sa YSleder Tore Eugene Kvalheim til tillitsvalgte i YS Privat.

- Vi har valgt å gå inn for forbundsvise oppgjør fordi vi tror at vi dermed kan få mest ut av det kommende lønnsoppgjøret. Det finnes en del bedrifter som ikke har økonomi til å gi så mye. Andre foretak har hatt stort utbytte, og der stiller vi krav deretter, sa Kvalheim. YS-lederen mener at å tenke likelønnspott på tvers av sektorer vil være vanskelig. Han påpeker likevel at likelønnsspørsmål vil være viktig i alle og ledd og sektorer.

- En likelønnspott alene løser ikke alle spørsmål knyttet til lønnsdiskriminering. Holdninger er vel så viktig. Samtidig som vi har en kamp for likelønn har vi også annen lønnskamp. Det dreier seg om lavtlønnsproblematikk, og det forekommer både blant kvinner og menn, sa YS-lederen.

Tekst: Bente Bolstad

Frykter for IA-avtalen etter LO-YS-krangel

Lederen i UNIO, Anders Folkestad, frykter for arbeidet med IA-avtalen etter den siste tidens harde utspill mellom arbeidstakerorganisasjonene LO og YS. - Jeg er redd dette gir motparten kort på hånden som de ikke fortjener, sier Anders Folkestad.

Bakgrunnen er krangelen mellom YS og LO om sykelønnsordningen. I en artikkel i Aftenposten går Tore Eugen Kvalheim hardt ut mot LO, og beskylder organisasjonen for å sutre og svartmale situasjonen i arbeidslivet. Kvalheim antyder videre at LO gjør dette bevisst for å kunne kreve høyere lønn, noe LO avviser som useriøse påstander.

- YS’ utspill er for spisst i utgangspunktet, og LO svarer litt for arrogant tilbake. Bildet er mer nyansert, sier Folkestad til Aftenposten.

Han frykter diskusjonen vil skade arbeidet med IA-avtalen.

- Det er helt ålreit med ulike synspunkter, men i den perioden vi er inne i med viktige forhandlinger om IA-avtalen må det være underlig å stå utenfor og se at aktørene beskriver situasjonen i arbeidslivet så ulikt.

- Vanligvis er det fra arbeidsgivers side at man hører at alt er så bra, sier han, med et lite spark til YS.

www.aftenposten.no

Foto: SMK

Apotekloven endret

Apotekloven er endret fra 1. januar 2010, og blant endringene er fjerning av kravet om at om at 85 % av vareomsetningen skal komme fra forhandlingspliktige varer.

”Det generelle kravet om at apotek skal fremstå som faghandel for legemidler består, men vil ikke så presist bli målt gjennom omsetningstall”, skriver Statens legemiddelverk.

- Dette betyr at apotekene nå står friere til å fokusere på produkter som ikke er legemidler. Selv om faghandel-kravet består, er det en fare for at dette fører til en utvanning av apotekbegrepet, sier Farmasiforbundets leder Rita Riksfjord Antonsen.

Her er noen av de andre endringene i loven:

• Tidligere ble begrepene driftskonsesjonær og apoteker anvendt i lovgivningen og de ble av flere tillagt ulikt innhold selv om de er synonyme begreper. For å klargjøre dette brukes ikke lenger driftskonsesjonær i loven. En apoteker er altså en person med driftskonsesjon til ett eller flere (filial-)apotek.

• For å søke driftskonsesjon kreves det to års praksis som farmasøyt. Krav til yrkespraksisens innhold er innstrammet ved at det nå gjeninnføres krav om praksis i apotek; minst ett av de to årene skal være fra apotek i EØS-området.

• Apotek er nå underlagt vanlig åpningstidsbestemmelser for handelsnæringen, men fortsatt med adgang til å pålegge vakttjeneste. Generelle krav om minstetider og lørdagsåpent er opphevet.

• Inntil nå har det ikke vært særskilt regulert hvem som har ansvar for hva ved nedlegging av apotek. Det presiseres nå at apotekeier har ansvar for en forsvarlig avvikling.

• Tilsyn kan også gjennomføres hos apotekkonsesjonær (i praksis på kjedekontor og lignende). Dette er begrunnet i at store deler av apotekdriften i praksis blir styrt på kjedenivå og ikke på det enkelte apotek.

Fortsatt økning i legemiddelbruken i 2009

I 2009 hadde de 662 apotekene i Norge en samlet omsetning på 22,7 milliarder kroner, som er 4,4 prosent mer enn i 2008.

Det ble solgt legemidler for 17,6 milliarder kroner, en økning på 2,5 prosent fra året før. Det viser tall fra Apotekforeningen.

Utviklingen i legemiddelmarkedet har vært stabil de siste årene, med en vekst i forbruket på omkring 2-4 prosent fra år til år. Hver nordmann kjøpte i gjennomsnitt legemidler for 3660 kroner i 2009, ca. 45 kroner mer enn året før. Det ble omsatt reseptpliktige legemidler for 15,5 milliarder kroner i 2009, en økning på 2,5 prosent fra året før.

AstraZeneca kutter 8000 jobber

Legemiddelgiganten AstraZeneca kutter ytterligere 8000 arbeidsplasser i hele sin verdensomspennende virksomhet.

Ennå er det usikkert om Norge blir berørt. Dette kommer i tillegg til 12.600 globale stillinger som allerede er kuttet. – Dette er i sammenheng med vår femårsplan, som innebærer at vi skal effektivisere forskning og utvikling: Vi kommer til å satse hardere på forskningsområder der vi kan ha kommersiell suksess, sier pressesjef for AstraZeneca i Sverige, Ann-Leena Mikiver, til Dagens Medisin. Apotek1

23. februar åpner Apotek1 sine første apotek i Sverige. Det er Stockholm som er først ut i Apotek1s svenske satsing, og i løpet av våren åpnes totalt 27 helt nye Apotek1.

- Med Apotek1s erfaring med suksessrik apotekdrift i Norge er jeg overbevist om at vi kommer til å få suksess også i Sverige, sier administrerende direktør Tony Johansson i Apotek1 Sverige, som uttaler at Apotek1 skal bli ” lokale verdensmestere i apotekbransjen”.

Foto: Bente Bjercke

Skånsom med maksimal effekt:

En ny generasjon jerntilskudd

AminoJern Ferrochel er en ny generasjon jerntilskudd som kjennetegnes ved sin unike opptaksmekanisme. AminoJern Ferrochel absorberes opptil fire ganger bedre enn tradisjonelle jerntilskudd. Jerntilskuddet er meget stabilt og man unngår at jern felles ut og danner fritt jern i tarmen, noe som kan gi bivirkninger som kvalme, treg eller løs mage.

En rekke kliniske studier viser at AminoJern Ferrochel absorberes og utnyttes svært godt.* Jernlageret bygges effektivt opp selv ved lave doser. Det er lett å administrere AminoJern Ferrochel da det kan tas sammen med måltid uten at effekten reduseres. Jerntilskuddet kan trygt anbefales da det ikke inneholder verken gluten, sukker, melk eller animalske ingredienser. Anbefalt døgndose er en tablett, tilsvarende 25 mg jern.

AminoJern markedsføres som et kosttilskudd av Vitalkost AS og forhandles via NMD.

For spørsmål eller bestilling av vår informasjonspakke (produktprøve, fagbrosjyre og pasientbrosjyrer på norsk, urdu og somali), ta kontakt på tlf 33 00 38 70 eller send e-post til post@vitalkost.no.

*REFERANSELISTE: Iron absorption from ferrous biglycinate and ferric triglycinate in whole maize is regulated by iron status. The American Journal of Clinical Nutrition, Vol.71, No. 6, 1563-1569, June 2000.

US Food and Drug Administration: Agency Response Letter GRAS Notice NO.GRN 000019, 30.09.1999.

Safety Evaluation of Ferrous Biglycinate Chelate. Pergamon Research Section, Food and Toxicology 37, 723-731, 1999.

Effectivness of Iron Amino Acid Chelate on the Treatment of Iron Deficiency Anemia in Adolescents. Journal of Applied Nutrition, Vol. 46, No. 1 & 2, 1994. Relepting Hemoglobin in Iron Deficiency Anemia in Young Children through Liquid Milk Fortification with Bioavailable Iron Amino Acide Chelate. Journal of the American College of Nutrition, Clinical and Laboratory Pearl, Vol. 17, No. 2, 187-194, 1998.

Kan hjelpe mot lette kramper i bena

Vitalkost Tlf 33 00 38 70 www.aminojern.no

Du trenger kanskje magnesiumtilskudd?

Et velldoser t magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hur tig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge!

Uten konserveringsmidler og fargestoffer!

Uten konserverog fargestoffer!

Floradix Magnesium® kjøpes i helsekost-, apotek, og dagligvareforretninger

www.naturimport.no

Helleristning. Begbyfeltet. Fredrikstad. Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto

Effektivt uten resept

Den første vitenskapelige undersøkelsen av en såkalt antirynkekrem, viser at et serum fra Boots reduserer rynker.

Tekst: Ellenor Mathisen

Det finnes få kliniske data som kan bevise at ulike ansiktskremer faktisk reduserer rynker. Men da en britisk dokumentar i 2007 hevdet at Boots No7 Protect and Perfect Beauty Serum faktisk virker, ble produktet revet bort fra hyllene i løpet av 14 dager. Men de fleste tok likevel det hele med en klype salt, og mente at oppstyret bare var skapt av mediene.

Studie

Professor i dermatologi ved universitetet i Manchester, Chris Griffiths, ville gjerne gjøre en seriøs klinisk studie for å finne ut om serumet virkelig kunne redusere rynker. I samarbeid med Boots, som betalte for studien, ble 11 menn og 49 kvinner i alderen 45-80 år rekruttert for å teste

ut et nytt og mer konsentrert produkt; No7 Protect and Perfect Intense Beauty Serum. 30 deltakere fikk et placeboprodukt og 30 fikk det originale serumet. Verken forskere, deltakere eller andre som deltok i undersøkelsen fikk vite hvem som fikk hva.

Samtlige deltakere hadde typiske tegn på det som kalles en solskadet hud.

Færre rynker

Resultatet av studien ble publisert i nettutgaven av the British Journal of Dermatology i april i 2009. Den viser at 70 prosent av deltakerne som hadde fått det originale produktet, hadde færre rynker etter 12 måneders bruk –sammenlignet med gruppen som hadde brukt et

placeboprodukt. Professor Griffith mener at serumet fra Boots stimulerer produksjonen av fibrillin-1, et protein som gjør huden mer elastisk.

Men kosmetiske anti-aldringsprodukter som kan kjøpes uten resept, har sjelden vært gjenstand for seriøse vitenskapelige studier. Dermed vet man heller ikke om de har en effekt på rynker.

– Reseptbelagte retinoider (kremer med a-vitamin) vet man har en effekt på voksen hud. Men dokumentasjonen mangler når det gjelder produkter som ikke er reseptpliktige. Serumet til Boots er derfor det første ikkereseptpliktige produktet som har blitt testet i en kontrollert vitenskapelig studie, forteller Griffith.

«Det beste rådet for holde huden rynkefri er å unngå soling og kutte ut sigarettene.»

Dr Richard Weller underviser i dermatologi ved universitetet i Edinburgh. Han påpeker i en kommentar til studien at serumet fra Boots ikke inneholder vitamin A, som kun fås på resept. Han mener at serumet derfor blir mindre effektivt sammenlignet med disse produktene.

Må ha bevis

Weller tror imidlertid at andre produsenter av såkalte antirynkekremer etter hvert kan få problemer fordi deres produkter ikke er testet på samme vitenskapelig måte som serumet fra Boots.

– Det blir viktigere fordi kundene gjerne vil ha bevis for at produktene de kjøper faktisk reduserer rynker, hevder han.

En EU-forskrift sier imidlertid at hvis et produkt blir kategorisert som et legemiddel, kan bare leger forskrive det. Kosmetikkindustrien ønsker å bevise at produktene deres virker, men ikke så godt at de risikerer at de ikke kan selges over disk. Dermed oppstår et dilemma. EUforskriften som regulerer slike kremer er imidlertid vag, og gir industrien et stort spillerom.

Rådgiver i Stewart Long i Boots UK, sier i en kommentar til problemstillingen at de vil fortsette å lage produkter som er effektive når de brukes over tid.

– Vi legger imidlertid stor vekt på at vi holder oss innenfor lovverket som regulerer hva som er medisin og hva som er kosmetikk. Å lage kremer som kan redusere rynker er derfor ikke i strid med denne forskriften, påpeker han.

Prispress

Chris Flowers leder the Cosmetic Toiletry and Perfumery Association (CTPA). Han påpeker at mange kunder ønsker å se vitenskapelige bevis på at kremer faktisk virker. Men at det også kan skape et press for høyere priser. Han tror det kan føre til at det blir to produktgrupper i fremtiden; én for de som ønsker bevis for at kremene virker og en annen gruppe som bare vil ha en hudkrem som ikke koster all verden. I mellomtiden hevder andre hudleger at det beste rådet for holde huden rynkefri er å unngå soling og kutte ut sigarettene.

(kilder: medicine-manchester.ac.uk, bbcnews.com, sciencemediacentre.org)

– Kan gjøre flere tester

– Da Boots ble lansert i Norge i 2008, ble Protect and Perfect Beauty Serum raskt en bestselger her også, forteller kommunikasjonssjef Vibeke Hoff Norbye i Boots apotek.

Det er det nye og konsentrerte No7 Protect and Perfect Intense Beauty Serum som nå er vitenskaplig testet på 60 personer – med et meget positivt resultat. – I dag ser vi at det er Intense-serumet som nå er vår nye bestselger. Boots har mer enn 160 års erfaring fra apotekdrift og produktutvikling, og er et av verdens best kjente merkenavn. Et viktig ledd i utviklingen av nye produkter er testfasen, og selskapet har sitt eget testsenter i Nottingham. Siden Boots ønsker å være i forkant av utviklingen, tror jeg at selskapet vil la flere av sine produkter bli testet i uavhengige kliniske studier i fremtiden, sier hun.

En skikkelig kremjobb

Kremer og sminke er ikke lenger forbeholdt parfymerier. Apotekene tilbyr stadig mer avansert hjelp kun til utvortes bruk.

Tekst og foto: Ellenor Mathisen

Siv-Karin Frantzen er ikke helt sikker på hvor mange julegaver pakket i cellofanpapir de solgte i desember, men det var ganske mange. På Boots apotek Grünerløkka, som åpnet i november i fjor, har de fått mange småbarnsmødre som kunder. Og mange unge menn. Den siste gruppen kjenner tydeligvis herreserien til Boots fra utlandet, og stikker innom apoteket for å kjøpe sine favorittprodukter.

– I dag bruker mange unge menn både peeling og fuktighetskremer – noe som var ganske uvanlig for bare noen år siden, forteller apotekteknikeren.

Velværeprodukter

Hun var ferdig utdannet i 2003, og hadde sin første jobb på Alliance apotek Nardo i Trondheim. Da solgte

apotekene fortsatt mest medisiner. Så endret dette seg fordi apotekene ønsket å satse mer på såkalte velværeprodukter; en utvikling som mange av de eldre ansatte var skeptisk til. Selv likte hun endringene – som har ført til et mye bredere vareutvalg i apoteket.

– Vi fikk en ny type kunder som ville ha informasjon om reseptfrie kremer. Nå har vi faste kunder som kjøper stadig flere produkter fra vårt sortiment. Mange kjenner som sagt til Boots-produktene fra utlandsopphold, og de er svært fornøyd med at de nå finnes i Norge, forteller hun.

Kurs

Før blandet farmasøytene ofte kremene selv. Men det begynner å bli lenge siden. Nå får Boots-ansatte tilbud om kurs for lære mer om produktene de selger.

Da et serum fra Boots-serien No7 ble positivt omtalt i et BBC-program i England i 2007, skapte det en voldsom etterspørsel fordi det ble hevdet at serumet faktisk reduserte rynker.

– Mange av våre kunder har også hørt om serumet som vi nå selger mye av. Jeg syns jeg det morsomt å veilede kunder om de ulike produktene – spesielt fordi de ikke kan kjøpes andre steder, sier Siv-Karin.

Apotekets kunder kan også bestille legemiddelsamtale med en farmasøyt. Dette tilbudet gjelder spesielt for personer som bruker mange ulike medisiner hver dag. Da sjekker farmasøyten bl a samtlige medisiner opp mot et datasystem for å se om disse er trygge å bruke sammen.

– Eldre kunder har ofte spørsmål om medisinene de tar. Ikke alle tør å spørre legen sin, og da syns de det enklere å snakke med en farmasøyt.

Siv-Karin Frantzen liker å informere kunder om de ulike velværeproduktene. – Mange kjenner Boots apotek fra utlandet, og er svært fornøyd med at det nå finnes i Norge, forteller hun.

God informasjon

I dag bestiller stadig flere ulike medisiner via nettet, og disse kan være svært farlige. SivKarin forteller at folk kommer innom og spør fordi de tydeligvis er usikker på produkter de har bestilt fra nettet.

– De forteller ikke hvor de har fått det fra, men jeg skjønner jo at det er noe de har bestilt fra utlandet. Men det er vanskelig å svare på slike henvendelser fordi vi ikke har kjennskap til innholdet i ukjente medisiner. Hun forteller videre at mange kunder har spørsmål om legemidler de får på resept –antakelig fordi de syns det er vanskelig å spørre legen sin. Spesielt korrekt bruk av astmamedisin er en gjenganger, og kundenes tilbakemeldinger viser at det er et behov for informasjonen de gir.

Få menn

På Grünerløkka er de fem ansatte, og lederen er en mann. Det setter jentene stor pris på – i et yrke hvor menn er i et klart mindretall. Selv trives Siv-Karin veldig godt i Boots, og skryter gjerne av en arbeidsplass hvor alle blir godt tatt vare på. De har mange kurs å velge mellom, og annen hvert år inviteres samtlige ansatte til den store Boots-festen. Først er det kurs og så er det fest på kvelden hvor de får anledning til å treffe og bli kjent med andre Boots-ansatte fra hele landet.

Stor interesse for legemiddelsamtaler

Nær halvparten av alle apotekkunder bekrefter at de kunne tenke seg en gjennomgang av legemidlene de bruker, sammen med en farmasøyt. Dette kommer frem i en undersøkelse av TNS Gallup, gjennomført for Apotekforeningen.

Hele 46 prosent av forbrukerne vil ganske eller svært sannsynlig ta i mot tilbud om gjennomgang av deres samlede medisinforbruk sammen med en farmasøyt på apoteket. Ikke overraskende er interessen størst blant dem som ofte handler på apoteket. - De apotekkundene som bruker flest legemidler, er også oftest innom apoteket, og for svært mange av disse vil en gjennomgang av legemidlene være nyttig, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Farmasøytene som jobber i apotek er eksperter på legemidler, og de vil raskt kunne avdekke bl.a. feil bruk av legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler eller dobbeltmedisinering. Interessen for en legemiddelgjennomgang er høyest blant dem som bruker reseptpliktige legemiddeler fast.

- Gjennom tilbudet med legemiddelsamtaler i apotek kan vi tilby kundene en ekstra trygghet i forhold til legemiddelbruken sin. Og resultatene fra TNS Gallup viser tydelig at det er interesse og behov for et slikt tilbud. I en interpellasjonsdebatt i Stortinget i november poengterte også helseminister Anne-Grete StrømErichsen at en legemiddelsamtale mellom pasient og farmasøyt vil være et viktig tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk. Apotekene ønsker å tilby slike samtaler i fremtiden, og vi er i en dialog med helsemyndighetene om mulige måter å organisere et slikt tilbud på, avslutter Tysnes.

www.apotek.no

Kalk og D-vitamin reduserer risikoen for benbrudd

En analyse av syv vitenskapelige studier viser at daglig tilskudd av D-vitamin og kalk reduserer risikoen for benbrudd.

Forskere ved Gentofte Hospital i Danmark har samlet resultatene fra syv randomiserede studier som undersøkte effekten av tilskudd av D-vitamin sammen med kalk, og utelukkende på effekten av D-vitamin, skriver Dagens medicin.

Resultatene viser at et daglig kosttilskudd på 10-20

mikrogram D-vitamin i kombinasjon med kalk, reduserer risikoen for benbrudd.

Nesten 70 000 personer mellom 47 og 107 år deltok i studien – fortrinnsvis kvinner.

www.farmatid.no

Multidose hindrer feilmedisinering

Ferdigpakkede poser med legemidler gjør pasientenes hverdag enklere, samtidig som feilmedisinering kan unngås. Nylig besøkte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen en av bedriftene som pakker medisinen.

– Ferdigpakkede poser, såkalte multidoser, kan gi en sikrere og riktigere legemiddelbruk for den enkelte, sier helse- og omsorgsministeren.

Pasienten får legemidlene ferdig dosert, merket med navn, hvilke legemidler som er inkludert – samt dato og tidspunkt for når disse skal inntas. Som oftest får pasienten legemidler for en til to uker framover ferdig dosert. Bruk av multidose er særlig aktuelt for pasienter i sykehjem og under hjemmetjenesten. – Bruken og håndteringen av legemidler blir med dette både sikrere, enklere og mer oversiktlig. Dette erstatter dosett, og frigjør dermed tid for helsepersonell som i dag må utdosere legemidlene manuelt, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Multidosering gir også bedre samhandling mellom fastlegen, pleie- og omsorgstjenesten og apotek, og gir bedre oversikt over pasientens totale legemiddelbruk.

Først med

legemidler på nett

Fra nyttår har det vært lov å selge reseptfrie legemidler på nett, og Vitusapotek er først ute med medisiner i sin nettbutikk.

Vitusapotek var først ute med de reseptfrie legemidlene i sin nettbutikk mandag 4. januar. Dermed kan man nå få kjøpt reseptfrie medisiner som nesespray og smertestillende produkter i tillegg til andre apotekprodukter på internett i Norge. Fagdirektør Hanne Andresen i Vitusapotek understreker at sikkerheten vil bli godt ivaretatt også på nett. - Legemidler skal brukes med omhu, derfor har vi et tilbud om å snakke med eller kommunisere elektronisk med en farmasøyt på www.vitusapotek.no som en selvfølgelig del av løsningen, sier hun.

Dette fører til bedre kontinuitet i oppfølgingen av pasientene. I tillegg fører det til at pleieinstitusjoner vil kunne operere med mindre medisinlagre, få mindre kassasjoner – og også redusere risikoen for svinn av for eksempel vanedannende legemidler.

For pasienter i hjemmetjenesten kan kommunen søke om tilskudd på 500 kroner i året per pasient, mens pasientene betaler for legemidlene etter vanlige regler for egenandel.

Om lag 35.000 pasienter bruker i dag multidose.

www.regjeringen.no

Flauest å kjøpe hemoroideprodukter

Det produktet norske apotekkunder synes er flauest å kjøpe, er middel mot hemoroider. Også inkontinensprodukter og soppmidler kommer høyt på listen.

Dette kommer frem av en undersøkelse som er gjennomført for Vitusapotek.

Undersøkelsen har blant annet sett på hvilke produkter folk synes det er flaut å handle på apoteket.

Øverst på listen kommer hemoroideprodukter, deretter inkontinensprodukter og soppmidler. I tillegg trekkes Viagra og lusemiddel spesielt frem av deltakerne i undersøkelsen.

www.dagensmedisin.no

Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

Tap av visceralt fett – i sentrum for vekttap og bedre helse?

Reduksjon av ”skjult” fett bør være et viktig mål ved vekttap for de som risikerer fedmerelaterte helseproblemer.

Subkutant fett, som ligger like under huden, er det synlige fettet som alle ønsker å bli kvitt. Men forskning viser at det ﬁnnes en langt farligere type fett: det viscerale fettet som omgir organene i mageregionen og brystet.1-14

Viscerale fettceller produserer mange kjemiske budbærere som påvirker stoﬀskifte og kretsløp.1- 7 Det er et tydelig forhold mellom overﬂødig visceralt fett og risikoen for type 2diabetes og hjertekarsykdommer1-14

Den gode nyheten er at å gå ned i vekt ved hjelp av et kosthold med lite kalorier og lavere fettinnhold – med eller uten mosjon – kan man redusere

visceral fettmasse.15-21 Studier viser også at mosjon alene kan redusere visceralt fett hos menn22 og kvinner23 – enda en oppmuntring for overvektige personer til å øke aktivitetsnivået.

Subkutant fett

Muskellaget i mageregionen

Visceralt fett

Denne kunnskapen kan hjelpe farmasøyter å gi kunder råd og motivere dem i betydningen av en sunn livsstil. Det viktige budskapet er dette: vekttap hjelper mennesker til å miste både subkutant og visceralt fett, men det er det sistnevnte som gir betydelig større helsefordeler.24

alli er et registrert varemerke som tilhører konsernet GlaxoSmithKline.

• alli kan hjelpe brukere med å gå ned 50 % mer i vekt sammenliknet med sunt kosthold alene. 25

• alli er en gastrointestinal lipasehemmer med ikke-systemisk virkemåte som hindrer omlag 25 % av fettet som spises fra å bli tatt oppi kroppen. 25

• alli anbefales til overvektige voksne (BMI på 28 eller mer). 25

1. Després J-P, et al. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 1990; 10: 497-511. | 2. Després J-P, et al. J. Endocrinol Invest. 2006; 29 (Suppl. to no.3): 84-89. | 3. Despres J-P, et al. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 2008; 28: 1039 -1049. | 4. Grundy SM. Am J Cardiol. 1999; 83: 25F-29F. | 5. Grundy SM. J Clin Endocrinol Metab. 2004; 89(6): 2595-600. | 6. Björntorp P. Arteriosclerosis 1990; 10: 493-6. | 7. Rizvli AA. Anti-Inﬂ amm Anti-Allergy Ag Med Chem. 2008; 7(3): 187-198. | 8. Larsson B, et al. Br Med J. 1984; 288: 1401-1404. | 9. Lapidus L, et al. Br Med J. 1984; 289: 1257-1261. | 10. Ducimetiere P, et al. Int J Obes. 1986; 10(3): 229-240. | 11. Donahue RP, et al. Lancet 1987; 1: 821-824. | 12. Yusuf S, et al. Lancet 2004; 364: 937-52. | 13. Wang

Y, et al. Am J Clin Nutr. 2005; 81: 555-63. | 14. Pouliot MC, et al. Diabetes 1992; 41: 826-34. | 15. Kopelman PG. Int J Obes. 1997; 21: 619-625. | 16. Stallone DD, et al. Int J Obes. 1991; 15(11): 775-80. | 17. Egger G, et al. Int J Obes Relat Metab Disord. 1996; 20(3): 227-31. | 18. Caan B, et al. Int J Obes Relat Metab Disord. 1994; 18(6):397-404. | 19. Shadid S, Jensen MD. Diabetes Care 2003; 26: 3148-3152. | 20. Carr D, et al. Diabetes 2005; 54: 340-347. | 21. Purnell J, et al.. J Clin Endocrinol Metab. 2000; 85: 977–982. | 22. Ross R, et al. Ann Internal Med. 2000; 133: 92-103. | 23. Ross R, et al. Obesity Res. 2004; 12 (5): 789-798. | 24. Park HS, Lee K. Diabetic Med 2004; 22: 266-272. 25. Preparatomtale

alli®, 60 mg hard kapsel Orlistat. Indikasjon: For vektreduksjon hos overvektige voksne (body mass index (BMI) ≥28 kg/m2) og bør brukes i kombinasjon med en diett som er lettere kalori og fettredusert. Dosering: Voksne fra og med 18 år: Inntill 1 kapsel 3 ganger daglig sammen med et hovedmåltid i opp til 6 måneder. Lege må kontaktes hvis patient ikke oppnår vekttap i løbet af 12 uker. Diett og treningsprogram bør startes før behandlingsstart. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Samtidig behandling med ciklosporin. Kronisk malabsorpsjonssyndrom. Kolestase. Graviditet. Amming. Samtidig behandling med warfarin eller andre orale antikoagulantia. Interaksjoner: Ciklosporin, orale antikoagulantia, orale prevensjonsmidler, levotyroksin, antiepileptika, fettløselige vitaminer, akarbose, amiodaron. Forsiktighetsregler: Lege bør konsulteres ved nyresykdom, ved behandling med amiodaron eller levotyroksin eller ved behandling for hypertensjon, hyperkolesterolemi, diabetes eller epilepsi da dosene av disse kan måtte justeres. Risiko for gastrointestinale symptomer kan øke ved fettrik diett. Et multivitaminpreparat bør tas ved sengetid. Lege bør kontaktes ved rektal blødning. I tilfeller med kraftig diaré anbefales bruk av et ekstra prevensjonsmiddel for å forebygge en mulig redusert effekt av orale prevensjonsmidler. Bivirkninger: Svært vanlige: oljeaktig lekkasje fra rektum, flatus med tarmtømming, kraftig avføringstrang, fettrik/oljeaktig avføring, oljeaktig utflod fra endetarmen, flatulens, løs avføring. Vanlige: abdominalsmerter, avføringsinkontinens, flytende avføring, økt defekasjon, uro. Ikke kjent: Redusert protrombin og økt INR, overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaksi, bronkospasmer, angioødem, pruritus, hudutslett og urtikaria, divertikulitt, pankreatitt, mild rektal blødning, oksalatnefropati, hepatitt, kolelitiase, økning i transaminaser og alkalisk fosfatase, bulløse erupsjoner. Pakningsstr. 84 stk. Reseptgruppe: F. Glaxo Group Limited, UK er innehaver av markedsføringstillatelsen. alli® er et varemerke som tilhører GlaxoSmithKline-gruppen.

apotekteknikeren

farmasiliv 1/2010 • 23

Leger

Uten Grenser i Liberia: Fortsatt stort behov for hjelp

Farmasiforbundet støtter Leger Uten

Grensers prosjekter i Monrovia i Liberia.

Leger Uten Grenser har jobbet i Liberia siden 1990 og har 1023 internasjonale og lokale hjelpearbeidere i landet. Etter mange års krig er situasjonen i landet nå stabil, men helsebehovene er fortsatt store.

Under krigen jobbet Leger Uten Grenser hovedsakelig med medisinsk nødhjelp, underernæring, vannforsyning og sanitærforhold. Etter krigens slutt har Leger Uten Grenser støttet helsemyndighetene i gjenoppbyggingen av ødelagte sykehus og klinikker. Leger Uten Grenser hjelper også flyktninger og internt fordrevne, og responderer på utbrudd av kolera og andre sykdommer.

Liberias største sykehus for barn

Leger Uten Grenser driver Island Hospital, et barnesykehus på Bushrod Island, som ligger nordvest i Monrovia. Sykehuset har 80 prosent av alle sengeplasser for barn i Liberia. Sykdommene Leger Uten Grenser jobber mest med er malaria, tuberkulose og hiv/aids. På alle Leger Uten Grensers klinikker får gravide kvinner tilbud om gratis hivtest. De som tester positivt, får behandling. Hver måned blir flere enn 1300 barn behandlet ved Island sykehus i Monrovia.

11 000 konsultasjoner

Prosjektets mål er å redde liv og behandle sykdom blant befolkningen på Bushrod Island med spesielt fokus på barn og kvinner. Leger Uten Grenser bistår også ofre for seksuell vold på sykehuset og i klinikkene.

I tillegg til dette støtte Leger Uten Grenser to offentlige helseklinikker som tilbyr gjennomsnittlig 11.000 medisinske konsultasjoner per måned. Leger Uten Grenser er svært takknemlig for gaven fra Farmasiforbundet. Denne støtten er med på å redde liv.

A Liberia

Hovedstad: Monrovia

Befolkning: 3,6 millioner innbyggere

Annet: Et av verdens fattigste land. Borgerkrig 1989-1996. Valg avholdt i 1997. Krig igjen 2000-2003.

Etter to år med overgangsregjering, ble Ellen Johnson Sirleaf valgt til president, som første kvinnelige i Afrika. Kun 41 % av befolkningen har tilgang til primære helsetjenester. 1 av 5 barn dør før de har fylt 5 år

Den norske legen Ellen Judith Kjølstad sammen med 6 år gamle Mike som har blitt behandlet for kolera på Island Hospital.

Katastrofen i Haiti:

Reddet liv fra første time

Leger Uten Grenser (LUG) hadde over 800 hjelpearbeidere i Haiti da landet 12. januar

ble rammet av et kraftig jordskjelv. LUGs folk begynte med en gang å behandle skadde i teltklinikker satt opp utenfor ødelagte sykehus.

I løpet av de første 72 timene etter skjelvet behandlet Leger Uten Grenser 1500 pasienter. Fra Norge reiste anestesilege Jana Kuhn, medisinsk ingeniør Vincent Maure og administrator Lindis Hurum. Anestesilege Hermann Lonnee, jordmor Veronica Gran, kirurg Ole Honningdalsnes og lege Morten Rostrup fulgte tett på. Flere kom til etter hvert.

- Jobber døgnet rundt

Morten Rostrup har lang erfaring fra mange av verdens verste konflikter og katastrofer, men han forteller at Haiti etter jordskjelvet er det verste han har sett.

- Jeg har aldri opplevd så mange skader, sier Morten på telefon fra Haiti. - Vi jobber på spreng døgnet rundt. Haitis infrastruktur og helsevesen var allerede i elendig stand da katastrofen inntraff, og antallet alvorlig skadde var skyhøyt. - Det er spesielt grusomt med alle barna som kommer til oss, sier Morten. - De har fått knust bein eller armer, og mange har åpne sår med stor infeksjonsfare. Hjemme i Norge kunne vi reddet mange av de beina og armene, men her må vi amputere. Vi har ikke noe valg; det er utrolig trist.

Nødhjelpslager på plass

Leger Uten Grenser hadde allerede et nødhjelpslager i den haitiske hovedstaden. Dette kom godt med i tiden rett etter skjelvet. Men de logistiske utfordringene hopet seg raskt opp. Flere fly med personell og nødhjelpsforsyninger måtte lande i nabolandet Den dominikanske republikk. Kapasiteten på flyplassen i Port-au-Prince var sprengt. Men likevel hadde vi åpnet vårt ellevte sykehus en uke etter jordskjelvet og behandlet over 5000 pasienter. Hvert minutt teller! At Leger Uten Grenser er en organisasjon som er spesialisert på å reagere raskt i katastrofer har alt å si. LUG trappet raskt opp arbeidet i Haiti og allerede en uke etter

katastrofen var 270 internasjonale og nærmere 600 haitiske hjelpearbeidere i full sving for organisasjonens pasienter.

”Er helt ferdig. Dagen forsvinner før den har begynt, og det er et ras av tanker og følelser hele tiden,” skriver Lindis Hurum i en e-post fra Haiti datert 19. januar. ”Det er ekstremt intenst. Det nytter. Om å gjøre å være fokusert og ikke tenke for mye på det store bildet, for da får man lyst til å grine.”

t A Leger Uten Grenser:

F AK

• er en uavhengig medisinsk humanitær organisasjon stiftet i 1971

• retter sitt arbeid dit nøden er størst, og hjelper alle, uansett politisk og religiøs tilhørighet

• forholder seg upartisk i konflikter

• garanterer for at innsamlede midler brukes effektivt

• mottar 87,6 % av inntektene fra private givere.

• kan derfor operere fritt og selvstendig, uavhengig av hvilke prioriteringer myndigheter har

• sender ut omtrent 80 personer i året fra Norge.

En feltarbeider behandler et av jordskjelvofrene. Foto: Eliane@MSF

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i

Farmasiforbundet første halvår 2010.

Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs

Grønn: Årsmøter

Oransje: Utgivelsesdatoer Farmasiliv

Lilla: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Vårens kurs

Trinn I-kurset er fulltegnet, invitasjon til trinn II kommer på telefaks til apoteket når kurset nærmer seg. Til høsten arrangeres trinn III-kurs 29. september1. oktober.

Har du spørsmål om kursene, ta kontakt med Kari-Ann Johnsen på telefon 22 99 26 62 eller på kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Forsikringsbevis

På midtsidene denne gangen finner du forsikringsbevis for Farmasiforbundets kollektive ulykkesforsikring, som er inkludert i medlemskontingenten din.

Napp ut og ta vare på den!

YS medlemsfordeler tilbyr i tillegg en rekke andre forsikringsavtaler. Ta kontakt med YS medlemsfordeler på 21 01 39 39 eller via websidene www.ys-medlemsfordeler.no. Her finner du også andre gode medlemstilbud.

1/2010

Forsikrede

Forsikringsbevis 2010

Forsikringsbeviset gjelder: obligatorisk Ulykkesforsikring – invaliditet i fritid – etter

Forsikringsbeviset gjelder: obligatorisk Ulykkesforsikring – invaliditet i fritid – etter avtale opprettet 1. januar 2006 mellom Farmasiforbundet og gjensidige Forsikring bA

FORSIKRINGSBEVISET

Forsikringstaker

Farmasiforbundet

Forsikringstaker

Farmasiforbundet

Forsikringsselskap gjensidige Forsikring bA

For ulykkesforsikringen gjelder følgende begrensninger og forbehold om endring av risiko:

Forsikrede

Forsikringen er obligatorisk og omfatter alle fullt betalende hovedmedlemmer (jfr. Farmasiforbundets vedtekter § 3, pkt 1) av Farmasiforbundet mellom 16 og 70 år.

Farmasiforbundets vedtekter § 3 Medlemmer, Pkt. 1 Hovedmedlemmer - fullt betalende:

- Aktive medlemmer

For ulykkesforsikringen gjelder følgende begrensninger og forbehold om endring av risiko:

Ulykkesforsikringen dekker de fleste ulykkesskader. imidlertid er det visse begrensninger innenfor spesielle risikoer, se spesielle bestemmelser for ulykke, vilkår b - ULF4001. Det gjøres spesielt oppmerksom på bestemmelsenes pkt. 1.2 - 1.7 som viser hvilke begrensninger som gjelder.

- svangerskapspermitterte m/lønn

Farmasiforbundets vedtekter § 3 Medlemmer, Pkt. 1 Hovedmedlemmer - fullt betalende:

- sykemeldte

- Aktive medlemmer

- Medlemmer utenfor apotek

- svangerskapspermitterte m/lønn

- sykemeldte

Følgende forbehold om endring av risiko gjelder: opphold utenfor norge utover 12 måneder - se pkt. 2 Hvor forsikringen gjelder, i vilkår A Ulykke – invaliditet - Uin4001.

- Medlemmer utenfor apotek

Ulykkesdekning

Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer forsikrede i fritiden. Følgende skader kan erstattes: Livsvarig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade inklusive behandlingsutgifter.

Medisinsk invaliditet vurderes uavhengig av yrke.

Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer forsikrede i fritiden. Følgende skader kan erstattes: Livsvarig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade inklusive behandlingsutgifter.

Medisinsk invaliditet vurderes uavhengig av yrke.

Forsikringssum ved 100 % varig medisinsk invaliditet utgjør forsikringssummen kr 300.000. For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

Når forsikringen opphører Forsikringen opphører senest ved utgangen av det forsikringsåret medlemmet fyller 70 år.

For forsikringen gjelder avtale inngått mellom Farmasiforbundet og gjensidige Forsikring. ved oppsigelse fra én av partene opphører forsikringen senest ved utløpet av forsikringsåret.

Gjeldende vilkår:

For ulykkesforsikringen gjelder vilkår for gjensidige Forsikring: Ulykke-invaliditet - Uin4001. spesielle bestemmelser for ulykke - ULF4001. ord og uttrykk i individuell personforsikring- inD4001. generelle vilkår for forsikringsavtalen - gen0001.

egenandel:

Følgende forbehold om endring av risiko gjelder: opphold utenfor norge utover 12 måneder - se pkt. 2 Hvor forsikringen gjelder, i vilkår A Ulykke – invaliditet - Uin4001.

For behandlingsutgifter fratrekkes en egenandel på kr 500 pr. skadetilfelle.

egenandel:

For forsikringen gjelder også:

For behandlingsutgifter fratrekkes en egenandel på kr 500 pr. skadetilfelle.

Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989, nr. 69 (FAL) når annet ikke er angitt.

For forsikringen gjelder også: Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989, nr. 69 (FAL) når annet ikke er angitt.

Frist for å melde krav: Hendelser som kan medføre erstatningskrav, skal snarest meldes til selskapet. sikrede mister retten til erstatning dersom kravet ikke er meldt selskapet innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som er grunnlag for kravet, jf forsikringsavtalelovens §§13-11 og 18-5.

Henvendelse ved skade gjensidige Forsikring postboks 276, 1326 Lysaker.

Forsikringsvilkår av januar 2010

A Ulykke - Invaliditet - UIN4001

1. Hvem forsikringen gjelder for - forsikrede Personer angitt i forsikringsbeviset.

2. Hvor forsikringen gjelder Forsikringen gjelder i hele verden. ved utenlandsopphold gjelder forsikringen med inntil 12 måneders varighet.

Forsikringen gjelder under utenlandsopphold utover 12 måneder for:

- Personer ansatt i Utenrikstjenesten.

- Personer ansatt i norsk firma med virksomhet i utlandet.

- studenter/au pair.

3. Hva forsikringen omfatter Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer forsikrede.

4. Hvilke skader som erstattes

4.1 Medisinsk invaliditet Forsikringen omfatter livsvarig medisinsk invaliditet som følge av ulykkesskade.

4.2 Behandlingsutgifter behandlingsutgifter erstattes etter ulykkesskade når det er tegnet invaliditetsforsikring og forsikrede er medlem av norsk folketrygd. behandlingsutgifter utbetales i inntil 3 år fra skadedagen. erstatningen er begrenset oppad til kr 50.000. behandlingsutgifter erstattes selv om ulykkesskaden ikke medfører livsvarig medisinsk invaliditet.

5. Erstatningsoppgjør

5.1 Utbetalingsregler Dør forsikrede innen ett år etter skaden, betales ingen erstatning. Dersom ulykkesskaden har medført livsvarig medisinsk invaliditet, har forsikrede rett til invaliditetserstatning tidligst ett år etter skadedagen. Dersom invaliditetsgraden kan forandre seg, kan endelig oppgjør utsettes inntil 3 år etter skadedagen. oppgjøret skal da basere seg på hva som må antas å bli den livsvarige medisinske invaliditeten ut fra tilstanden på 3-årsdagen. For fullstendig invaliditet utbetales invaliditetserstatning med den sum som er angitt i forsikringsbeviset. For delvis invaliditet utbetales en forholdsmessig del av forsikringssummen.

5.2 Spesielle bestemmelser vedrørende invaliditetserstatning

1. invaliditetserstatning beregnes på grunnlag av livsvarig medisinsk invaliditet. ved fastsettelse av erstatningen tas det ikke hensyn til yrke, inntekt eller individuelle anlegg/forhold.

2. graden av invaliditet fastsettes etter sosialdepartementets invaliditetstabell i forskrift av 21. april 1997, del ii og ii, men ikke det øvrige regelverk. vurderingen skal være rent tabellarisk. ved skadefølger som ikke er angitt i tabellen, skal skadegraden fastsettes skjønnsmessig på grunnlag av en sammenligning med skadefølger i tabellen. i tillegg gjelder:

- ved tap av synet på ett øye når synet på det andre øyet mangler, settes invaliditetsgraden til 100 %.

- ved redusert syn, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av synsevnen med beste optiske hjelpemiddel.

- ved tap av hørselen på ett øre når hørselen på det andre øret mangler, settes invaliditetsgraden til 65 %.

- ved redusert hørsel fastsettes, invaliditetsgraden skjønnsmessig med bruk av veltilpasset høreapparat.

3. Tap av, eller skade på, kroppsdel eller organ som var fullstendig funksjonsudyktig før ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til invaliditetserstatning. Dersom en kroppsdel eller et organ tidligere var delvis funksjonsudyktig gjøres det fradrag når invaliditetsgraden bestemmes.

4. Tannskade og arr som utelukkende virker vansirende, gir ikke rett til invaliditetserstatning.

5. både selskapet og forsikrede kan forlange ny fastsettelse av invaliditetsgrad når det er gått ett år siden forrige fastsettelse. selv om tilstanden fremdeles kan forandre seg, skal endelig erstatning beregnes når det er gått 3 år etter skadedagen. erstatningen skal i så fall fastsettes etter den invaliditetsgrad som må antas å bli den endelige.

6. samlet invaliditetsfastsettelse for én og samme ulykkesskade kan høyst bli 100 %.

5.3 Spesielle bestemmelser vedrørende behandlingsutgifter Forsikringen erstatter nødvendige utgifter til

1. Lege med offentlig driftstilskudd.

2. Tannlege. ved erstatningsutmålingen kan selskapet hensynta behandlingsbehov som allerede forelå på skadedagen.

3. behandling på sykehus.

4. Fysikalsk behandling og behandling av kiropraktor foreskrevet av lege.

5. Alternativ behandling foreskrevet av lege.

6. Forbindingssaker, medisiner og proteser foreskrevet av lege eller tannlege.

7. reise til og fra hjemstedet for behandling som angitt under punkt 1, 2, 3, 4 og 5 ovenfor. erstatningen er begrenset til utgifter med rimeligste transportmiddel mellom hjemsted og nærmeste behandlingssted, når det tas hensyn til skadedes tilstand.8. behandling på rehabilitering/opptreningssenter med offentlig driftsavtale foreskrevet av lege. Det skal legges frem originale kvitteringer over de behandlingsutgifter som kreves erstattet.

Forsikrede har bare krav på erstatning for den del av utgiftene som overstiger det som kan kreves fra annet hold.

Det fratrekkes en egenandel på kr 500 for hvert skadetilfelle.

Forsikringen erstatter ikke

1. utgifter til behandling og opphold i private sykehus eller poliklinikker.

2. utgifter til opphold på hotell, rekonvalesenthjem e.l.

6. G-regulert forsikring:

Dersom forsikringssummen står i et avtalt forhold til folketrygdens grunnbeløp (g), gjelder følgende:

1. ved endring i g reguleres forsikringssummene automatisk ved første hovedforfall etter endringen.

2. ved skade beregnes erstatning etter forsikringssummen på skadetidspunktet.

1. Spesielle bestemmelser

1.1 Sykelig tilstand/disposisjon eller mén når det kan antas at sykelig tilstand/disposisjon eller mén, sammen med ulykkesskaden, har medvirket til forsikredes invaliditet, ervervsuførhet eller død, reduseres erstatningen i den grad den sykelige tilstanden/disposisjonen eller det tidligere mén har hatt betydning for invaliditeten, ervervsuførheten eller dødsfallet.

1.2 Forsikringen dekker ikke:

1. Skade på sinnet alene, f.eks. sjokk - uten at det samtidig er oppstått legemsskade. - Psykiske skader dekkes bare når det samtidig er oppstått en fysisk skade som medfører livsvarig og erstatningsmessig medisinsk invaliditet og/eller ervervsuførhet.

2. skade som anses å skrive seg fra annen sykdom eller sykelig tilstand/disposisjon.

3. bestemte sykdommer eller sykelige tilstander selv om en ulykkesskade kan påvises som årsak.

- Følgende muskel-/skjelettsykdommer eller diagnoser i hele bevegelsesapparatet (armer, bein, nakke, rygg og bekken) dekkes ikke: fibromyalgi, myalgier, senebetennelse, tendinose, benhinnebetennelse, ”musearm”, tennisalbue, frozen shoulder, prolaps, lumbago, nerverotaffeksjon med utstråling til armer eller bein (isjias), spondylolyse/-listhese, raumatiske sykdommer, artrose, osteochondrose, spondylose samt brudd som følge av patologisk prosess eller osteoporose.

- Hjerte-/karsykdommer.

- Nevroser.

4. Skade/sykdom som skyldes smitte gjennom bakterier, virus eller annen smittekilde, f.eks. insektstikk/bitt, alle former for hepatitt og sykdommer forårsaket av HIV-infeksjon.

5. Skade ved forgiftning gjennom mat, drikke eller nytelsesmidler.

6. Skade som skyldes inntak av sovemidler, smertestillende eller narkotiske midler.

7. Skade som skyldes medisinske komplikasjoner oppstått ved alle former for undersøkelse og/ eller behandling utført av så vel autorisert som uautorisert helsepersonell.

- selskapet dekker likevel skade som oppstår når den forsikrede behandles på grunn av en ulykkesskade som er erstatningsmessig i henhold til denne ulykkesdekningen.

8. Skade som skyldes påvirkning av lys eller temperatur.

- selskapet dekker likevel slike skader når årsaken er en nødssituasjon forsikrede ufrivillig var kommet i.

9. Tannskader

- Tannskader som følge av spising dekkes ikke.

10. Forsettlig fremkalt skade.

- selskapet er likevel ansvarlig dersom forsikrede p.g.a. alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling. Med rekkevidde skal i denne sammenheng forstås den umiddelbare følgen av handlingen, nemlig legemsskaden.

11. Selvmord eller forsøk på selvmord.

- selskapet dekker likevel selvmord dersom sikrede kan sannsynliggjøre at dette skyldes en akutt sinnsforvirring med ytre årsak - og ikke en sinnslidelse. kravstilleren har bevisbyrden for at selvmordet eller forsøket på selvmord skyldes at den forsikrede, p.g.a. alder eller sinnstilstand, ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling. Med rekkevidde, se foregående punkt 10. 12. Skade ved deltakelse i slagsmål eller forbrytelser.

1.3 Fritidsaktiviteter/sport

Forsikringen dekker ikke skade oppstått under - boksing - sportsdykking - fallskjermhopping, basehopping, hanggliding, paragliding, ballongferd eller flyvning med mikrolette eller ultralette fly o.l.

- ekspedisjoner i Arktis/Antarktis, på grønland og i Himalaya, dersom dette ikke er avtalt og angitt i forsikringsbeviset.

1.4 Militærtjeneste Forsikringen gjelder ikke ved deltakelse i militære styrker med oppdrag utenfor Norge, med mindre kravstilleren godtgjør at skaden ikke skyldes slik tjeneste. Forsikringen dekker heller ikke skader som oppstår uavhengig av tjenesteutøvelsen, men som skyldes krigshandling, terrorhandling, opptøyer eller lignende.

1.5 Skader forårsaket av atomvåpen eller radioaktiv stråling Ved skader forårsaket av atomvåpen eller radioaktiv stråling er selskapets samlede erstatningsansvar overfor alle kunder og andre kravstillere begrenset til kr 500 millioner per skadehendelse.

Overstiges fastsatt grense per hendelse, vil erstatningene bli redusert forholdsmessig. Alle skader som skyldes samme hendelse eller som har sin årsak i en sammenhengende kjede av hendelser, regnes som en skadehendelse.

1.6 Jordskjelv/vulkanske utbrudd

Forsikringen dekker ikke ulykkesskade som skyldes jordskjelv eller vulkanske utbrudd i Norge.

1.7 Luftfart

Forsikringen dekker ikke annen flyrisiko enn flyvning/transport med fly og helikopter. For jetjagerpiloter dekkes ikke ulykkesskade inntruffet under flyvning.

ved ulykkesskade inntruffet under flyvning, kan samlet erstatning for én person ikke overstige

kr 5.000.000 ved dødsfall

kr 5.000.000 ved invaliditet

kr 250.000 i behandlingsutgifter. begrensningene gjelder for alle forsikringer tegnet i selskapet. erstatningen skal fordeles på de forskjellige forsikringer i forhold til deres forsikringssummer.

1. Roller

Forsikringstaker

Den som inngår en individuell eller kollektiv forsikringsavtale med selskapet. som forsikringstaker regnes også den som erverver eiendomsretten til forsikringen. ved kollektive avtaler (gruppeliv) er forsikringstaker den organisasjon (forening av yrkesutøvere, forbund bestående av en samling av foreninger for yrkesutøvere eller en økonomisk gruppe) som inngår en gruppeavtale med selskapet.

Medlem organisasjonsmedlem som slutter seg til en gruppeavtale som organisasjon har inngått med selskapet. et medlem kan disponere over forsikringen etter regler gitt i gruppeavtalen og forsikringsvilkår.

Forsikrede

Den hvis liv eller helse forsikringen er knyttet til.

Ektefelle

Den person forsikrede lovformelig er gift med. en person regnes ikke lenger som ektefelle når det er gitt bevilling til, eller det er avsagt dom for, separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig. Likestilt med ektefelle regnes registrert partner, jfr. lov om partnerskap av 30. april 1993.

Samboer

Med samboer menes

- person som forsikrede lever sammen med i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår i Folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de siste 2 år, eller

- person som har felles bopel og felles barn med forsikrede.

Dette gjelder likevel ikke dersom det foreligger forhold som er til hinder for at lovlig ekteskap/ partnerskap kan inngås. samboerskap regnes som opphørt ved utløpet av den dag ovennevnte vilkår ikke lenger er oppfylt.

ved gruppeliv fremgår det av gruppeavtalen om samboer er likestilt med ektefelle.

Barn (gruppeavtaler)

Med barn menes i gruppeavtaler organisasjonsmedlemmets egne barn, stebarn og adoptivbarn.

2. Diverse ord og uttrykk

Forsikringsavtaleloven

Lov om Forsikringsavtaler av 16. juni 1989 nr 69. bestemmelser om personforsikring er gitt i Forsikringsavtalelovens del b

Hovedforfall

Forsikringen inngås for ett år av gangen. Hovedforfall er den dato forsikringen fornyes fra. regulering av forsikringssum og opphør skjer ved hovedforfall. selskapet har rett til å endre premier og vilkår ved hvert hovedforfall.

Forsikringsår Perioden mellom to hovedforfall.

Ulykkesskade skade på kroppen forårsaket av en plutselig ytre fysisk hendelse (ulykkestilfelle) som inntreffer i forsikringstiden.

Medisinsk invaliditet varig legemlig, eller varig legemlig og samtidig psykisk funksjonstap, uavhengig av yrke eller arbeidsevne.

Forsikringstilfelle et forsikringstilfelle inntreffer når alle forutsetninger som utløser rettigheter etter forsikringen foreligger.

1. Forsikringsavtalen består av

• Forsikringsbeviset

• Forsikringsvilkårene

• eventuelle sikkerhetsforskrifter

• eventuell avtale ved kollektive forsikringer

D Generelle vilkår for forsikringsavtalen – GEN0001

og reguleres av:

1. Forsikringsavtalen består av

For ansvarsforsikring og

forsikringstilfelle,

livsforsikring gjelder særskilte regler i forsikringsvilkår eller lovgivning. se forsikringsavtalelovens § 13-8 og §13-9 for personforsikring.

4. Grov uaktsomhet og forsett

5. Frist til å melde krav om erstatning

• Forsikringsbeviset

- Forsikringsavtaleloven av 16. Juni 1989 nr 69

- Det øvrige lovverket

• Forsikringsvilkårene

• eventuelle sikkerhetsforskrifter

Kalenderen

Teksten i forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilkår og sikkerhetsforskrifter. ved konflikt mellom bestemmelser i forsikringsavtalen, går mer spesielle bestemmelser foran mer generelle bestemmelser.

• eventuell avtale ved kollektive forsikringer og reguleres av:

Her får du en nyvinning i Apotekteknikeren

2. Selskapets rett til å si opp forsikringen

- Forsikringsavtaleloven av 16. Juni 1989 nr 69

- Det øvrige lovverket

– en kalender som inneholder det meste av Farmasiforbundets aktiviteter første halvår 2010.

2.1 Oppsigelse ved manglende premiebetaling Dersom de angitte betalingsfrister ikke overholdes, vil forsikringsavtalen i sin helhet opphøre. Dette innebærer at selskapet ikke dekker skader som oppstår etter varslet opphørsdato. se forsikringsavtalelovens kapittel 14 for personforsikring.

Napp den ut, heng den opp, og bruk den også gjerne til egne notater!

2. Selskapets rett til å si opp forsikringen

2.2 Oppsigelse ved feil eller manglende opplysninger Dersom opplysningsplikten er forsømt, kan selskapet si opp forsikringen. se punkt 3.

De forskjellige aktivitetene er merket med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

3. Følgene av å gi feil opplysninger

Forsikringstaker, forsikrede og sikrede har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger til selskapet ved avtaleinngåelse, fornyelse og krav om erstatning. er opplysningsplikten forsømt, kan rett til erstatning bli redusert eller bortfalle. ved svik bortfaller retten til erstatning.

Blå: Kurs

Grønn: Årsmøter

2.2 Oppsigelse ved feil eller manglende opplysninger Dersom opplysningsplikten er forsømt, kan selskapet si opp forsikringen. se punkt 3.

Oransje: Utgivelsesdatoer Farmasiliv

Lilla: Annet

Hendelser som kan medføre erstatningskrav, skal snarest meldes til selskapet. Avhengig av forsikringstype kan rett til erstatning falle bort dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at den som har rett til erstatning fikk kunnskap om grunnlaget for erstatningskravet. se forsikringsavtalelovens og § 13-11 og § 18-5 for personforsikring.

Har forsikrede eller sikrede grovt uaktsomt eller forsettlig fremkalt eller medvirket til et forsikringstilfelle, kan erstatningen settes ned eller falle bort. For ansvarsforsikring og livsforsikring gjelder særskilte regler i forsikringsvilkår eller lovgivning. se forsikringsavtalelovens § 13-8 og §13-9 for personforsikring.

5. Frist til å melde krav om erstatning

6. Følger av krig og krigslignende tilstander

Forsikringen dekker ikke skade, forverring av skade eller dødsfall som direkte eller indirekte skyldes eller står i sammenheng med krigslignende handlinger (enten krig er erklært eller ikke), opprør eller lignende alvorlige forstyrrelser av offentlig orden, dersom dette ikke er avtalt skriftlig.

Forsikringen dekker ikke skader inntruffet under krig eller alvorlig uro i områder hvor det er krig/ uro når forsikrede reiser inn i området/landet, dersom dette ikke er avtalt skriftlig. opplysninger om slike områder kan fås ved henvendelse til selskapet.

6. Følger av krig og krigslignende tilstander

På reiser i utlandet dekker forsikringen likevel krigsrisiko når forsikrede allerede befinner seg i et område hvor det bryter ut krig eller alvorlige uroligheter. Forsikringen gjelder i inntil 6 uker fra dette tidspunkt.

7. Bistand ved klage

Dersom du mener selskapet har gjort feil i saker som gjelder forsikringsavtalen eller erstatningsoppgjør, kan du kontakte: gjensidige Forsikring kundeombudet

ved svik bortfaller også eventuell rett til refusjon av premie. Denne bestemmelsen gjelder i tillegg til forsikringsavtaleloven.

NB! Forbehold om endringer.

3. Følgene av å gi feil opplysninger Forsikringstaker, forsikrede og sikrede har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger til selskapet ved avtaleinngåelse, fornyelse og krav om erstatning. er opplysningsplikten forsømt, kan rett til erstatning bli redusert eller bortfalle. ved svik bortfaller retten til erstatning.

Vårens kurs

Dersom opplysningsplikten er forsømt, kan selskapet si opp forsikringen med 14 dagers varsel. ved svik kan selskapet si opp enhver forsikringsavtale det har med forsikringstakeren med øyeblikkelig virkning.

se forsikringsavtalelovens kapittel 13 og § 18-1 for personforsikring.

7. Bistand ved klage

Postboks 276, 1326 Lysaker e-post: kundeombudet@gjensidige.no

Forsikringsklagekontoret, Postboks 53 skøyen, 0212 oslo e-post: firmapost@forsikringsklagekontoret.no

Dersom du mener selskapet har gjort feil i saker som gjelder forsikringsavtalen eller erstatningsoppgjør, kan du kontakte: gjensidige Forsikring kundeombudet

Som vanlig arrangerer Farmasiforbundet tre kurs for tillitsvalgte neste år, trinn I og II i vårsemesteret og trinn III i høstsemesteret.

ved svik bortfaller også eventuell rett til refusjon av premie. Denne bestemmelsen gjelder i tillegg til forsikringsavtaleloven.

Invitasjon og påmelding kommer på faks til apoteket når kurset nærmer seg.

se forsikringsavtalelovens kapittel 13 og § 18-1 for personforsikring.

Har du spørsmål om kursene, ta kontakt med utviklingskonsulent Kari-Ann Johnsen på telefon 22 99 26 62 eller på e-post kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Apotekteknikeren blir Farmasiliv

I februar får du et splitter nytt medlemsbald i postkassa di. Vel, helt nytt er det ikke, du vil kjenne igjen det meste av bladet, men navnet blir nytt. Fra 2010 heter nemlig medlemsbladet vårt Farmasiliv. Dermed knyttes navnet på medlemsbladet tettere til forbundets navn, og det nye navnet signaliserer også at fagstoffet vil bli enda viktigere enn det er i dag. ”Liv”-delen av navnet spiller både på yrkeslivet og livet utenfor jobben, som begge er felter som fortsatt skal ha plass i medlemsbladet. Samtidig reduseres antall utgivelser til seks utgaver, og målet er at bladet skal få en enda mer tydelig magasinprofil, med noe mindre rykende ferske nyheter, men med enda mer fagstoff og lesestoff du kan kose deg med. Gled deg til første utgave av Farmasiliv i februar!

Postboks 276, 1326 Lysaker e-post: kundeombudet@gjensidige.no

Forsikringsklagekontoret er mottak for klager til Forsikringsklagenemda og Avkortningsnemda. Det er gratis å henvende seg til disse klageinstansene.

Forsikringsklagekontoret, Postboks 53 skøyen, 0212 oslo e-post: firmapost@forsikringsklagekontoret.no

Fullstendige forsikringsvilkår fåes ved henvendelse til nærmeste Gjensidige-kontor.

Forsikringsklagekontoret er mottak for klager til Forsikringsklagenemda og Avkortningsnemda. Det er gratis å henvende seg til disse klageinstansene.

Fullstendige forsikringsvilkår fåes ved henvendelse til nærmeste Gjensidige-kontor.

Juni

YS’ inntektspol. konferanse

Kjære kolleger og apotekteknikere

Jeg har nettopp nå kommet hjem etter en markedssamling som var til dels skuffende og enormt provoserende. Jeg vil gjøre én ting klart fra begynnelsen av: Jeg vil ikke navngi eller henge ut én enkeltperson. Hun vet selv hvem hun er og hvordan hun velger å ordlegge seg. Men jeg ønsker med dette å sette fokus på en del skremmende, nedlatende og ekskluderende holdninger i bransjen vår.

Jeg jobber ved Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet, og er så ”heldig” å få være ansvarlig for bl.a. planogrammer og sortiment i selvvalg. Jeg føler nå for å lufte litt ut om de inntrykk jeg får fra flere hold av at vi teknikere ikke er å anse som verdt å satse på når det kommer til faglig utvikling. På den førnevnte markedssamlingen dukket det dessverre opp en del holdninger som jeg vil ha meg frabedt!! I denne bransjen er det nå sånn at våre markedskampanjer har blitt delt opp i salgsfokus/ markedsfokus og resepturaktiviteter/ fagfokus. Disse resepturaktivitetene er noe alle ansatte i Avdeling

«Jeg har aldri før vært en til å helle bensin på bålet og fyre opp om denne ”profesjonsstriden”, men nå er det nok!»

Varesalg Privat på Radiumhospitalet har hatt et bevisst forhold til tidligere. Apotekteknikere og farmasøyter har sammen satt fokus på viktige fagområder som osteoporose, legemidler og alkohol, legemidler og sol, kreft, kortisonkremer osv. På min arbeidsplass har det heldigvis aldri vært lagt opp til at dette kun er en farmasøytoppgave å informere om. Jeg vil si at mine flinke teknikerkolleger har vist ansvar og eierforhold til denne resepturaktiviteten, og vi har ikke kunnet forestille oss i vår villeste fantasi at vi ikke skulle ha kompetanse nok til å si noe til kunder om disse emnene. Jeg har aldri før vært en til å helle bensin på bålet og fyre opp om denne ”profesjonsstriden”, men nå er det nok!

Faglig løft for farmasøyter

Etter at VETT ble avviklet har vår leverandør tatt på seg å gi farmasøytene et faglig løft gjennom å tilby kveldskurs innen det som skal være dette årets fagfokus. Dette gjøres i samarbeid med diverse leger og legemiddelleverandører. Disse legemiddelleverandørene har i henhold til

Legemiddelforskriften § 13 reklame for legemidler – nærmere bestemt § 13-7 ”krav til reklame til helsepersonell” ikke anledning til å henvende seg med legemiddelinformasjon til, eller kursing av apotekteknikere! Dette var nytt for meg, ettersom jeg jobber ved et apotek som med jevne mellomrom inviterer konsulenter fra legemiddelbransjen inn for å holde foredrag om nye legemidler. Jeg må jo bare respektere at vi blir tilsidesatt, ettersom loven er slik… Eller må jeg dét? Hos oss har vi tatt opp denne saken med vår tillitsvalgte, og får støtte fra vår apoteker om at det er ille å skulle ekskludere en svært lærevillig yrkesgruppe fra å få faglig påfyll. Kan de tillitsvalgte ta saken videre, for kanskje å få gjennom en endring?

Hva blir så lagt fram på denne samlingen?

Vedkommende som holder det provoserende foredraget sier ”dere får plukke ut det som er relevant for dere… Jeg vet det er noen teknikere her.” og følger opp med en Powerpointpresentasjon1 som beskriver at leverandøren har som mål å få fornøyde kunder som kommer tilbake, samt fornøyde farmasøyter som ønsker å bli i jobben sin. Ja vel? Jeg synes det er flott at farmasøytene får faglig på fyll og motiveres til å jobbe på apotek. Å jobbe i team sammen med farmasøyter har tilført meg mye kunnskap, men jeg velger å tro at de også ønsker å lære fra meg ettersom de faktisk kommer til meg med faglige spørsmål og problemstillinger. Er jeg naiv når jeg tror vi kan lære av hverandre? Hvorfor velger så denne damen å bruke sin posisjon til å ekskludere oss teknikere så tydelig på en samling som i utgangspunktet er ment for å motivere oss til å selge de nye produktene? Hvorfor velger hun å sette

seg selv i stilling som dommer over hva vi teknikere forstår, og klarer å ta inn, av faglig informasjon? Har hun virkelig mentale evner som gjør at hun kan forutsi hva andre mennesker er i stand til å lære?

Hvorfor ikke heller velge en mer inkluderende og støttende metode ved å si f.eks ”Vi har fått flere henvendelser om at det er teknikere som ønsker seg faglig påfyll på lik linje med farmasøytene. Vi ønsker selvfølgelig at teknikere skal være i stand til å gi god og nyttig informasjon! Vi ønsker selvfølgelig at dere som teknikere skal ønske å utvikle dere og delta som en utfyllende ressurs i apoteket. Vi ønsker dette, men loven sier dessverre at legemiddelindustrien ikke har tillatelse til direkte henvendelser mot dere som yrkesgruppe. Vi oppfordrer dere derfor til å ta i bruk det vi gir dere av faglig tilrettelegging, og bruke dette til å opprettholde en god faglig standard på tross av at dere ikke har en grad fra universitet!”

Tenk hvor mye mer motivert vi ville blitt om vi hadde fått en slik oppmuntring!

Dette er hva loven pålegger oss

Jeg vil få henlede leserens oppmerksomhet til LOV 2000-06-02 nr 39: Lov om apotek (apotekloven), som gir følgende føringer:

§ 4-3. Personalkrav

Apoteket skal ha et faglig personale som i antall og kompetanse er tilstrekkelig til å sikre god kvalitet på og sikkerhet ved apotekets oppbevaring, tilvirkning, ekspedisjon og utlevering av legemidler. Apotekkonsesjonæren skal medvirke til nødvendig videre- og etterutdanning.

§ 5-7. Formidling av offentlig informasjon

Apoteket plikter å bistå i formidlingen av offentlig informasjon om legemidler, medisinsk utstyr og lignende.

§ 6-5. Legemiddelinformasjon

All legemiddelinformasjon gitt i, fra og på vegne av apotek til kunder, helsepersonell og publikum ellers skal ivareta hensynet til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk. Det er forbudt å utforme, gi og på annen måte formidle informasjon om legemidler som kan bidra til misbruk, feilbruk eller overforbruk.

§ 6-6. Utlevering av legemidler etter resept og rekvisisjon

Legemidler skal utleveres nøyaktig etter resept og rekvisisjon.

Ved utlevering mot resept skal apoteket bidra til at kunden får tilstrekkelig informasjon om legemidlet til at det kan brukes riktig.

§ 6-7. Utlevering av legemidler uten resept

Ved salg til publikum av legemidler som kan utleveres uten resept, skal apoteket bidra til at kunden får nødvendig informasjon om legemidlet, herunder kontrollere at:

a) legemidlet er forsynt med tilstrekkelige opplysninger om bruk, oppbevaring og holdbarhet

b) kunden har tilstrekkelige opplysninger om legemidlet til at det kan brukes riktig og

c) kunden er opplyst om mulige skadelige effekter.

Vær oppmerksom på at det ikke står i noen av de overnevnte bestemmelser at vi apotekteknikere ikke skal bidra med faglig informasjon! Jeg velger faktisk å påstå det motsatte!!

Så vil jeg lede oppmerksomheten til LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) som sier følgende

Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse

§ 4. Forsvarlighet

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

§ 10. Informasjon til pasienter m.v.

Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon.

Også i denne loven støttes min oppfatning! Vi som apotekteknikere og autorisert helsepersonell SKAL bidra til riktig legemiddelbruk ved å bruke våre kvalifikasjoner og

kompetanse. Jeg velger faktisk å tro at man ikke bare skal måle kvalifikasjoner og kompetanse kun ved å se på et menneskes kursbeviser og utdannelse. Jeg velger å tro at man kan tilegne seg en endeløs mengde kunnskap gjennom yrkesutøvelse og egen interesse. Jeg velger også å tro at alle mine kolleger kjenner SINE EGNE GRENSER mht å gi informasjon til kundene, samt at vi er flinke til å hente inn en farmasøyt i kundedialogen dersom vi ikke kan gi tilstrekkelig informasjon.

«Jeg nekter å la meg tråkke på, bli marginalisert og ekskludert!»

Mitt mål med å skrive dette innlegget

Jeg vil med dette gi skryt og takk til noen av dem som får meg til å beholde motivasjonen til å gå på jobb i disse dager, til tross for dårlig formulert informasjon og snikende følelser av at teknikere ikke duger. Takk til min apoteker Ragnhild Holtskog, for at du støtter oss teknikere og ønsker å løfte oss fram og gi oss tillit og utfordrende oppgaver. Takk også til Bente Slåstad i NMD for at du er modig og går rett på sak.

Størst takk skal alle mine flinke kolleger ha; både farmasøyter og apotekteknikere. På mitt apotek har vi flinke apotekteknikere som har svært mange kvalifikasjoner, ansvarsområder og oppgaver:

• Vi tar imot rekvisisjoner på cellegift og smerteblandinger, tar ut arbeidssedler og etiketter før produksjon, plukker fram nødvendig utstyr og bruker legemiddelregning for å finne mer fornuftige pakningsstørrelser å produsere av, om datasystemet vårt ikke velger riktig.

• Vi sitter i sikkerhetsbenk for å produsere cellegift og smerteblandinger til våre pasienter, i henhold til strenge GMP-regler og aseptisk arbeidsteknikk.

• Vi utarbeider instrukser og bruksanvisninger til apotekets styrte dokumenter.

• Vi utarbeider ukelister og ser til at det er nok personale på jobb for å dekke alle apotekets funksjoner.

• Vi sitter i utvalg som AMU, HAMU, sentrale styreverv i fagforbund, forhandlingsutvalg og kontaktforum.

• Vi jobber med logistikk og vareflyt, herunder bestilling både fra grossist og andre leverandører av både laboratorieutstyr og handelsvarer.

• Vi er ansvarlige for påfylling av sykehuspostenes varelager og jobber sammen med farmasøytene for å møte sykehusansattes forespørsler om dette og hint.

• Vi jobber med varetelling og holdbarhetskontroll.

• Vi har ansvarlige teknikere som våre superbrukere i FarmaPro. Der gjøres vare- og prisoppdateringer, innlegg av ny patch osv.

• Vi gjør i stand og utleverer legemidler til kliniske studier.

• Vi jobber med fakturering, kontroll av faktura ved kjøp av legemidler, prising av behandlingsregimer for å sikre at sykehuset får riktig refusjon fra myndighetene, fordeling av fakturaer i regnskapsprogrammet Compello, månedsavslutning med utarbeidelse av rapporter, og statistikker.

• Vi er ansvarlig for opplæring av nyansatte i alle apotekets avdelinger.

• Vi holder faglige foredrag for hele apoteket og viser stor interesse for kurs og personlig vekst.

• Ni av oss tok i 2009 eksamen i kreft- og kreftbehandling, og skal dette året ta eksamen i smerte- og smertebehandling.

• Vi har en tekniker som har bestått eksamen i prosjektledelse 1, 2 og 3 i regi av BI, og en annen tekniker som har bestått eksamen i alle tre moduler farmasifaglig videreutdanning i fysiologi, sykdomslære og legemiddellære i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag, samt flere som har tatt kurs i farmakologi, kosthold- og ernæring, kommunikasjon, logistikk, refusjonsordninger, astma og tekniske hjelpemidler, smertepumper, og mye, mye mer.

Jeg nekter å la meg tråkke på, bli marginalisert og ekskludert!

Jeg nekter å ta til meg en gammeldags holdning om at vi som apotekteknikere er dårlig utrustet til å gi kvalifisert informasjon om god legemiddelbruk!

Jeg nekter å tvile på meg selv og all kompetansen jeg innehar!

Jeg er en ressurs, og det er alle dere også. Nå er det på tide å engasjere seg, og vise resten av bransjen at vi kan og vi vil! Stå på og tro på deg selv, apotektekniker!

Med vennlig hilsen

Tonje-Irén Sem, Apotektekniker, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet, Avdeling varesalg privat

Fotnote1: Presentasjonen ble sendt ut til apotekene pr mail i ettertid, men da i en noe endret utgave. Leverandøren har i den nye utgaven valgt å fjerne ordet farmasøyt en rekke ganger, samt ta bort formuleringen om å beholde fornøyde farmasøyter i arbeid. Dette forklarer de med at de ikke ønsket å spre dette budskapet videre, fordi de så i ettertid hvor mange negative reaksjoner de fikk.

NMD:

- Leit og beklagelig

Det er leit og beklagelig at vi i NMD på Markedssamlingen har uttrykt oss på en slik måte at vi oppfattes ekskluderende og nedlatende overfor apotekteknikergruppen.

Det var selvfølgelig ikke hensikten, og det er heller ikke slik vi ønsker å fremstå.

Apotekteknikere treffer hver eneste dag pasienter og pårørende, og har en viktig rolle i å informere og veilede i bruk av legemidler og andre produkter som selges i apotek. Det er avgjørende at alle apotekansatte er seg sitt ansvar bevisst og ser viktigheten av å holde seg oppdatert og søke svar på spørsmål som dukker opp i kundemøtet. Aktiv og uoppfordret informasjon er det som skal kjennetegne en faghandel, og som skal sikre riktig legemiddelbruk. Vi har full tillit til at apotekteknikere så vel som farmasøyter kjenner sin begrensning i forhold til kompetansenivå, og dermed søker ekstra bistand internt eller eksternt når problemstillingene blir for vanskelige.

NMD er opptatt av at alle som arbeider i apotek skal få muligheten til å utvikle seg faglig og ønsker å stimulere alle ansatte til å delta på eksterne kurs og utviklingsprogrammer; som for eksempel samlingskurs i regi av Apotekforeningen.

«Det

Informasjon fra Legemiddelindustrien om reseptpliktige legemidler oppfattes som reklame for legemidler, og Legemiddelforskriftens § 13-7 lister opp hvilke yrkesgrupper som kan motta slik informasjon. NMD tok i april 2009 initiativ gjennom Apotekforeningens Fagutvalg til å få utdypet Legemiddelverkets fortolkning av denne paragrafen.

I svaret fra Legemiddelverket står det: I henhold til forskriften § 13.7 første ledd kan reklame for reseptpliktige legemidler bare rettes mot ” ….leger, tannleger, veterinærer, offentlig godkjente sykepleiere, farmasøyter og fiskehelsebiologer samt studenter i disse fag og andre faggrupper etter departementets nærmere bestemmelse.” Departementet har per dags dato ikke gitt bestemmelser som inkluderer andre faggrupper enn de nevnte.

er flott med apotekansatte som ”tørster” etter opplæring og utvikling.»

Når det gjelder intern opplæring utvikles E-læringsprogram og annet opplæringsmateriell. For egen kjede har NMD laget opplæringsmateriell til resepturaktiviteter som primært er tenkt brukt overfor farmasøyter, og som er obligatorisk for alle i denne yrkesgruppen. Dette betyr ikke at det er ekskluderende overfor apotekteknikere, men materiellet er utviklet for farmasøyter og tar utgangspunkt i farmasøytens faglige bakgrunn.

E-læringsprogrammene har lenge vært et tilbud til alle ansatte i Vitusapotek og Ditt Apotek. Sykehusapotekene har også fått tilbud om å knytte seg til NMDs E-læringsportal.

NMD har arrangert enkelte fagkvelder med tematikk rundt resepturaktivitetene der Legemiddelindustrien har stått for deler av opplæringen. Legemiddelverkets fortolkning av § 13-7 er bakgrunnen for at det kun er farmasøyter som har vært invitert til disse fagkveldene.

Det er flott med apotekansatte som ”tørster” etter opplæring og utvikling, og vi håper at det finnes mange apotekteknikere som Tonje-Irèn Sem, som så tydelig viser interesse og tar ansvar for egen utvikling.

Hilsen

NMDs representanter på samlingen og fagdirektør Hanne Andresen

Hele det norske utdanningssystemet settes nå under lupen. Her fra apotekteknikerlinja ved Ås videregående skole.

FOTO: BENTE BJERCKE

Bedre utdanning

Mer praktisk og virkelighetsnær opplæring. Det er essensen i regjeringens forslag til forbedring av norsk utdanning.

Tekst: Kari-Ann Johnsen

Regjeringen har laget en stortingsmelding som i disse dager er ute på høring (Stortingsmelding nr 44 2008 – 2009). Her tar de for seg hele utdanningsløpet, og kommer med konkrete forslag til tiltak for hvordan utdanningen kan bli bedre i

Norge. Farmasiforbundet har gjennom YS vært med på å påvirke (se egen sak). Spesielt viktig for oss er kapittel 3 ”kompetanseutvikling og livslang læring” og kapittel 6 ”samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov”.

Virkelighetsnær utdanning

Generelt ønsker regjeringen å bidra til økte valgmuligheter på ungdomstrinnet og en mer yrkesrettet opplæring i fellesfagene innenfor fag- og yrkesopplæringen. De ønsker en mer praktisk og virkelighetsnær opplæring. Hver elev skal følges tettere, også de som allerede har falt ut av utdanningen. Det skal også satses mer på samarbeid mellom utdanning og arbeidslivet.

Mer praksis

Det er mange innvendinger mot at yrkesopplæringen kan bli for teoretisk. Teorisvake elever som søker seg mot en mer praktisk rettet utdanning, trives ikke på skolen om det blir for teoritungt. Samtidig har arbeidslivet bruk for ”umiddelbar” arbeidskraft, og søker nyutdannede som kan gå rett inn i arbeidslivet uten lang opplæringstid. Regjeringen ønsker derfor å tilrettelegge for ytterligere bruk av praksis.

Riktig valg for ungdom

Regjeringen ønsker å arbeide for at det blir bedre kunnskap om arbeidslivets behov, slik at ungdom skal kunne ta mest mulig informerte valg når de velger utdanning. Det skrives også i meldinga at det innenfor noen viktige fagområder (blant annet helsefag) er nødvendig med særskilte tiltak for å stimulere til økt interesse og rekruttering. Det er allerede en markert økning

For høyt frafall

Frafallet i videregående opplæring i dag uakseptabelt høyt. Bare 70% av ungdommer fullfører med bestått etter fem år i videregående opplæring.

til helse- og sosialfag, fra 7231 elever på VG1 i 2008 til 7741 i 2009. Det er fortsatt flest jenter som søker seg hit.

Lærefag?

Faglig råd for helse- og sosialfag, hvor YS er representert, skal gjennomgå alle utdanningene i programområdet med treårig løp, for å vurdere om noen av utdanningene skal omgjøres til lærefag. Farmasiforbundet blir invitert til drøftelser om apotekteknikerutdanningen, utfordringer og om fordeler/ulemper ved en eventuell overgang til lærefag.

- Dette er i tråd med hva vi tenker om fremtiden, sier forbundsleder Rita Antonsen.

- Vi må følge med i utviklingen. Apotekteknikere står overfor både kjente og ukjente utfordringer, og det er viktig at utdanningen legges til rette slik at vi får gode teknikere ut i apotekene. Vi vet i dag ikke hvordan hverdagen i apoteket ser ut om 10 år. Det er derfor svært viktig at vi samarbeider med arbeidsgiverne slik at apotekene åpnes opp. Da vil elevene lære der det skjer, i tillegg til å ha en teoretisk utdannelse. Slik det er i dag er det for stor avstand mellom skolebenken og arbeidsplassen. Da er det en fare for at vi ikke treffer med utdanningen, sier hun.

Forskning viser at rundt 20% av elever i grunnskolen har problemer med grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive. Innsatsen for å redusere frafallet må derfor gjøres før elevene starter videregående opplæring. Forskning viser også at lærerens kompetanse er det som betyr mest for elevenes motivasjon og egen læring. Ifølge OECD-rapporten ” Education at glance 2008” er Norge et av de land i verden med minst behov for lavt kvalifisert arbeidskraft. Dette betyr at de med lav utdanning har stor fare for å bli satt utenfor arbeidslivet. Spesielt utsatt er ungdom med minoritetsbakgrunn, gutter - men også jenter på yrkesfag. Nordland, Troms og Finmark har høyere frafall enn resten av landet. Mer informasjon om frafallsproblematikken finnes bl. a. i St. meld. Nr 44 2008 – 2009 Utdanningslinja, kap 2.

Regjeringen ønsker også å satse på karriereveiledning tidlig for ungdom, og styrke rådgivningstjenesten i skolen.

Styrke rettigheter for voksne

Regjeringen vil spesielt satse på de voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Disse skal få styrkede rettigheter samt en fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere utdanning og familieliv. Også realkompetansevurdering skal styrkes på alle nivåer.

Partene i arbeidslivet må samarbeide

Det påpekes at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er avgjørende for å få til kompetanseutvikling til det beste for den enkelte, og for den enkelte bransje og virksomhet. Blant de viktigste tiltakene er OU-fond, hovedavtalebestemmelser om kompetanseutviklingstiltak og tariffbestemmelser om avsetning til kompetansetiltak. Alle Farmasiforbundets medlemmer har i dag slike bestemmelser, og således en unik mulighet til å sikre seg kompetanseheving mens de er i jobb.

Hva påvirker vårt utdannings- og yrkesvalg?

• Foreldre er våre viktigst diskusjonspartnere

• 35% av ungdom mellom 15 og 25 år sier de stoler mer på informasjon fra venner og bekjente enn de stoler på informasjon fra skolene

• Det viktigste er at jobben oppleves som: trygg, godt samhold på arbeidsplassen og at man får muligheten til å bruke sine spesielle evner

• Guttene er mer opptatt av lønn enn jentene

• Jentene er mer opptatt av å ”jobbe med mennesker”

• Guttene ønsker å tjene penger, bli sjef, jobbe med teknologi og ikke mennesker eller dyr

• Jentene ønsker å realisere seg selv, er opptatt av omsorg og å jobbe kreativt innenfor design, medier og arkitektur

(kilde: Ung i Norge-undersøkelsen 2002 og Rose-prosjektet)

Dette fokuserte YS på i høringen i Stortinget 4. februar:

Frafall i videregående opplæring: Hovedutfordringen innen frafall ligger innenfor de yrkesrettede studieretningene siden det er her frafallet er størst. Her ønsker YS spesielt å peke på bedre muligheter for en praksisrettet opplæring, fagrelevant tilnærming innen fellesfagene, tilstrekkelig antall læreplasser eller et mer praksisrettet alternativt opplæringstilbud for de som ikke får læreplass.

Kompetanseheving hos voksne: Grunnskoleopplæringen for voksne er i all hovedsak blitt et opplæringstilbud for innvandrere med lav utdanning fra hjemlandet. Antallet voksne som gjennomfører videregående opplæring ligger relativt stabilt på om lag 6000 i året. (…) YS mener det er viktig at de informasjons- og motivasjonstiltakene som skal settes inn blir tilpasset og rettet inn mot aktuell målgruppe. Målgruppene må defineres og tiltakene tilpasses etter dette. Det vil være lite hensiktsmessig med en bred og generell informasjonskampanje.

Finansiering av livsopphold for voksne i grunnopplæringa: Det er skuffende at meldinga ikke fremmer forslag verken om konkrete løsninger eller om et videre arbeid for å få dette på plass. YS mener det er sentralt for arbeidet med å øke deltakelse for voksne i grunnopplæringa at det kommer på plass en finansieringsordning. YS vil i løpet av våren fremme et forslag overfor statsråden om hvordan dette kan gjøres.

Nasjonalt kompetanseforum: YS vil ønske velkommen et initiativ til å etablere et nasjonalt kompetanseforum der partene i arbeidslivet, aktuelle fagmiljøer og nærings- og utdanningsmyndigheter jevnlig kan diskutere utfordringer, og utveksle erfaringer og ideer.

Karriereveiledning: YS ønsker å framheve betydningen av en styrking av karriereveiledningsfeltet. Det er utvilsomt et sterkt behov for et nasjonalt koordinerende organ for dette fagfeltet slik at samhandling mellom de ulike aktører bedres, og kvalitet og profesjonalisering økes.

Utdannings stipend

Farmasiforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte utdanning og kompetanseutvikling for Farmasiforbundets medlemmer.

Det gis i utgangspunktet kun støtte til løpende studier, ikke studier som er gjennomført.

Søkeren må ha vært medlem i Farmasiforbundet i minst ett år ved den aktuelle søknadsfristen. I tillegg må man være yrkesaktiv eller ha permisjon i henhold til lover og avtaler.

Det kan søkes om stipend til studier på heltid eller deltid - ved universiteter og høyskoler - videregående skoler - eller tilsvarende i regi av voksenopplæringsorganisasjoner

Søknader behandles individuelt.

Søknadsfrist:

15. mars 2010

Nærmere opplysninger om stipendordningen og søknadsskjema får du ved å henvende deg til Farmasiforbundets sekretariat: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo tlf sentralbord: 22 99 26 60. E-post: office@farmasiforbundet.no

Skjemaet ligger på www.farmasiforbundet.no

Reseptar (Bachelor i farmasi) – Et yrke for fremtiden

Receptarutdanning (Bachelor in farmasi) 180 hp er en Internettbasert utdanning som gis på distans fra Umeå universitet. Du studerer hjemme og treffer lærere, veiledere og andre studenter via Internett. Mer informasjon www.teknat.umu.se/utbildningsinfo/receptarie/index.html

Kontakt

Programansvarlig Hanna Fick, hanna.fick@chem.umu.se +46 90 786 5592

Søknad

Søknad via www.studera.nu

Anmälningskod: UMU-01574

Søknadsfrist: 15 april, 2010

Institutionen för teknologi och naturvetenskap

Dyreparken Barnesplaster består av 4 dyremønstre i 2 ulike størrelser. I pakken ﬁnnes også samlekort fra Pelsbok.

Fra 1. april kan du gå inn på www.pelsbok.no og være med i konkurransen om å være Dyrepasser for en dag eller billetter og opphold i Dyreparken i tillegg til mange andre ﬂotte premier!

Årets nyhet! Fås kun i Dyreparken

Regionlederen

torhild Sandboe Sauro, Region øst:

Hvor er alle kollegaene mine?

2010 er i gang og mange av oss ansatte rundt om i det ganske land lurer på hvor alle kollegaene våre er.

Vi vil yte god service, vi vil selge mange og riktige produkter, til fornøyde kunder, vi vil engasjere oss i både kjedepolitikk og fagforeningsarbeid, vi vil være i et hyggelig, rettferdig, givende og inspirerende miljø, vi vil ha både unge engasjerte ansatte og eldre erfarne ansatte med mye kompetanse, vi trenger god rekrutteringspolitikk, vi trenger god seniorpolitikk...og vi trenger flere kollegaer!

«Fra vi fikk ny apoteklov 1. mars 2001 har endringene vært større i våre apotek enn det vi har sett gjennom bransjens 400-årige historie til sammen.»

Fra vi fikk ny apoteklov 1. mars 2001 har endringene vært større i våre apotek enn det vi har sett gjennom bransjens 400-årige historie til sammen! Inn kom de store kjedene på eiersiden, med aksjekapital og skapte nye forventninger til drift og inntjening. Vi vil være med på fremtiden, og vi vil skape god drift sammen med våre eiere, de neste 400 år. Men vi tror vi må ha nok ansatte ute i apotekene for å kunne skape en god fremtid og drift av våre arbeidsplasser!

Litt fakta fra Apotekforeningen setter hverdagen vår i perspektiv. Antall apotek har økt fra 397 i 2001 til 658 i november 2009, d.v.s. en økning på 60 %.

I 2009 var det gjennomsnittlig 7.450 innbyggere pr apotek. Ved utgangen av 2000 var det gjennomsnittlig 11.280 innbyggere pr apotek. Tallenes tale er klare; større konkurranse og færre kunder pr apotek skaper nye utfordringer.

Det siste tiåret har også skapt mange andre nye utfordringer. Nesten ingenting gjøres på samme måte i dag som for få år siden. Teknologien fornyes uten stopp. Organiseringen og

arbeidsmåtene også. Dette betyr at alt skal gjøres bedre og bedre, hver dag, hele tiden.

For å gå videre, sammen, alle ansatte i alle kjedene og fagforeningene, trenger vi sosial kapital. Arbeidsplasser med høy sosial kapital sikrer et godt psykisk arbeidsmiljø og dermed en bedre bunnlinje!

Tillit, rettferdighet, og samarbeid er verdifulle begreper. En virksomhets sosiale kapital blir skapt og gjenskapt hver eneste dag. Dette krever at begge parter gjør hva de sier, og sier hva de gjør - og at begge parter behandler hverandre bra og troverdig. Man viser selv tillit ved å gi kompetanse til andre og ta andres synspunkter seriøst. Rettferdighet oppfattes individuelt og forskjellig, men er et uttrykk for om man syntes ting går ordentlig for seg! Opplevelse av rettferdighet handler blant annet om:

- likebehandling

- å bli hørt

- å ta alles synspunkter seriøst

Det er viktig at beslutninger kan forklares og at beslutningsprosser er gjennomsiktige, samt at feil og misforståelser kan endres. Alt dette medfører høyere produktivitet og kvalitet, som igjen gir et bedre arbeidsmiljø. Da sitter vi igjen med lojale medarbeidere og mindre sykefravær.

En viktig brikke i samarbeidet er tillitsvalgte. Tillitsvalgte har naturligvis en spesiell rolle, det ligger jo i navnet. Tillit fra begge parter er en forutsetning for god kommunikasjon og evne til å respektere alle parters interesser og synspunkter.

«Alt skal gjøres bedre og bedre, hver dag, hele tiden.»

Det betyr ikke at man alltid skal være enige, men man må betrakte den annen part sine interesser som legitime.

En høy sosial kapital har stor positiv betydning i forhold til å beholde gode medarbeidere. Hvis man ikke føler seg hørt, blir det fort et ustabilt miljø. Omstrukturering skjer dessverre ofte over hodet på de ansatte.

Det kan være dyrt å miste 60-62 åringene ut i AFP, i stedet for å holde dem i arbeid ut tiden. Våre seniorer, som gjerne vil jobbe lengre, velger å gå ut i AFP da de ikke finner seg godt tilpasset i omstrukturering. Følelsen av at alt skjer over hodet på dem og at ingen hensyn blir tatt er store. Å miste kompetanse, erfaring og kunderelasjoner er dyrt, det tar lang tid å opparbeide nye gode plattformer og miljø på de enkelte apotek.

«Vi

må ha nok ansatte ute i apotekene for å kunne

skape en god fremtid og drift av våre arbeidsplasser»

Norgesplaster Kryo annonseFase 2 Konsept Skisserunde 1 06.01.2010 Alternativ 1B

Torhild Sandboe Sauro, regionleder, Region øst

•Enkelibruk

• i bruk

• Enkel i bruk

Vortefjerner

• Rask o

•

• Rask o effekti

• i iv

• Rask og effektiv

• Barnevennlig

Fryser bort vorter fra hender og føtter!

Unik teknologi: bort vorter fra hender og fø

SLIK GJØR DU:

Det er viktig at vorten er posisjonert oppover slik at applikatoren lett kan presses opp-ned over vorten.

Sørg for at applikatoren kretser godt om selve vorten. Press beholderen med tommelen 3 ganger etter hverandre.

Innen 14 dager etter behandling vil vorten vanligvis forsvinne, og ny frisk hud komme frem.

Ta kontakt med Renate Messel Hegre på tlf 22 99 26 64 eller på epost: renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Skriftlige avtaler

Som arbeidstaker skal du ha en skriftlig arbeidsavtale. Like viktig er det å inngå skriftlige avtaler ved alle endringer i arbeidsforholdet, både midlertidige og varige. Har du en skriftlig avtale stiller du sterkere og kan unngå problemer i etterkant, noe både arbeidsgiver og du som arbeidstaker er tjent med.

I henhold til arbeidsmiljølovens § 14-5 skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dette gjelder uansett varighet på arbeidsforholdet i henhold til arbeidsmiljøloven, der det videre under § 14-5 punkt 2 står følgende: ”I arbeidsforhold med en samlet varighet på mer enn en måned skal skriftlig avtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. Er arbeidsforholdet av kortere varighet enn en måned skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale”. Ved midlertidig ansettelser/vikariater skal det også inngås skriftlig arbeidsavtale. En midlertidig arbeidsavtale skal være for et bestemt tidsrom og opphører ved det avtalte tidsrommets utløp. Dersom arbeidstaker ikke får skriftlig arbeidsavtale, bør tillitsvalgte ta saken opp med apoteker/ kjedekontor. Dersom skiftlig arbeidsavtale ikke kommer i stand, kan arbeidstilsynet kontaktes. Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg om å utforme en skriftlig arbeidsavtale.

Skal det gjøres endringer i arbeidsforholdet, være seg av midlertidig eller varig art, er det også viktig å få dette skriftlig. I henhold til arbeidsmiljøloven skal endringer i

arbeidsforholdet tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest en måned etter at endringen trådte i kraft (jf. § 14-8).

Et eksempel på midlertidig endring kan være en arbeidstaker i full stilling som for en periode ønsker redusert stilling. Da er det viktig å få en skriftlig avtale hvor det står hvor lenge reduksjonen skal vare, hvor mye stillingen skal reduseres og at man skal tilbake i full stilling når perioden er endt.

Et annet eksempel er når arbeidstaker skal ut i svangerskapspermisjon. Da skal det også lages en skriftlig avtale. Her skal det blant annet stå hvilke dato man går ut i permisjon og hvilken dato man er tilbake etter endt permisjon. Videre må det også komme frem her hvilke periode man skal ha ferie, hvis denne skal legges umiddelbart før, etter eller i permisjonstiden. Om man skal ha 80 % eller100 % lønn i permisjonstiden er også viktig å få frem.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Vi syns det er viktig å få frem Farmasiforbundets holdninger, selv om det er forskjellige måter å tolke svar på. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra!

sparerente fra første krone

Kredittreserve på inntil 75 000*

Kan brukes over alt

Gebyrfrie varekjøp

Gebyrfri nettbank

For mer informasjon og oppdaterte w.ysmedlemskort.no

Kundeservice tlf. 815 00 073

Etter- og videreutdanning av apotekansatte

God nok faglig oppdatering i apotek?

Norsk Farmaceutisk Forening har undersøkt arbeidsmiljøet i primærapotek. Det viktigste funnet fremstår slik: ”Godt sosialt miljø, men faglig oppdatering for dårlig”. Faglig fordypningsmulighet ansees jevnt over som dårlig. Apotekforeningens kurstilbud kan avhjelpe noe av dette.

Produktnøytralitet

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet tilbyr produktnøytral opplæring. Vi mener undervisningen/ legemiddelinformasjonen skal komme fra kilder som ikke har økonomiske interesser i informasjonen som legges frem for kundene. De fleste sykdommer og plager har et sett med alternative terapier. Hvis foreleser har interesser i salg av ett av alternativene, er dette klart uheldig. Videre er det en ubetinget fordel om apotekets personale kan veilede i teknisk medisinsk utstyr som selges gjennom apotek – uavhengig om apoteket/kjeden har det aktuelle preparatet i sitt standard sortiment.

Case-basert undervisning

Fra våren 2010 vil kursene våre legge stor vekt på hvordan apotekansatte takler faglige utfordringer i hverdagen. Dette tror vi best kan gjøres gjennom casearbeid, og derfor vil caser være et element i all undervisning.

Desentralisering

De fleste kurs har tradisjonelt vært arrangert i Oslo. Det har vært vanskelig å få oppslutning til kurs i ”utkantNorge”. Vi har jobbet med å få endret dette, og i år satses det på mange lokale kursarrangementer. Dette vil bidra til reduserte kurskostnader for arbeidsgivere; reisekostnader reduseres vesentlig og overnattingskostnader faller bort. Dersom det er tilstrekkelig oppslutning om kurs i Nord-

Norge, vil Apotekforeningens opplæringsvirksomhet også arrangere i nord.

Produktnnøytralitet

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet tilbyr produktnøytral opplæring. Vi mener undervisningen/ legemiddelinformasjonen skal komme fra kilder som ikke har økonomiske interesser i informasjonen som legges frem for kundene. De fleste sykdommer og plager har et sett med alternative terapier. Hvis foreleser har interesser i salg av ett av alternativene, er dette klart uheldig. Videre er det en ubetinget fordel om apotekets personale kan veilede i produkter som selges gjennom apotek – uavhengig om apoteket/kjeden har det aktuelle preparatet i sitt standard vareutvalg.

Vårens kurstilbud

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet tilbyr etter- og videreutdanning av apotekansatte. Vi har lang og omfattende tradisjon for opplæring av apotekteknikere. Likeledes har vi arrangert etterutdanning i administrative fag for farmasøyter og apotekere/driftskonsesjonærer siden 2001.

Her følger en skjematisk kursoversikt. Alle kursdatoer er dessverre ikke klare. Vi tar forbehold om endringer. For utfyllende informasjon viser vi til våre nettsider apotek.no. Klikk videre fra Kurs og opplæring.

Korte samlingskurs for apotekteknikere

Sted

Diabetes og tekniske hjelpemidler ved diabetes 11. og 12. mars 16. februar Lillehammer

Diabetes og tekniske hjelpemidler ved diabetes 14. og 15. april 19. mars Tønsberg

Infeksjoner og feber 22. april 22. mars Stavanger

Infeksjoner og feber 25. mars 1. mars Gjøvik

Kosthold og ernæring 9. april 9. mars Hamar

Kosthold og ernæring 23. april 23. mars Oslo

Logistikk 18. mars 18. februar ?

Logistikk 15. april 15. mars Oslo

Sommerens utfordringer på apoteket 28. mai 28. april Oslo

Sommerens utfordringer på apoteket 27. mai 27. april Fredrikstad

Sommerens utfordringer på apoteket 20. mai 20. april Kristiansand

Sommerens utfordringer på apoteket 21. mai 21. april Lillehammer

Livsstilssykdommer Oslo

Eksem og psoriasis

mai 12. april Oslo

Sår og sårbehandling Oslo

Ingredienser i hudprodukter 30. april 30. mars Oslo

Astma og KOLS 8. mars 15. februar Oslo

Astma og KOLS Bergen

Bivirkninger og interaksjoner 29.04.10 07.04.10 Bergen

Rusavhengighet 23. mars 23. februar Oslo

Kreft og kreftbehandling Trondheim

Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere

Søknadsfrist Sted

Modul 2, kull (ca 5 måneder) Ikke fastsatt Ikke fastsatt Oslo

Modul 3 (har startet) - -

Ann Kristin Konterud og Berit Nilsen gjorde en innsats for å rekruttere nye elever på utdanningsmessa i Lillestrøm.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim var strålende fornøyd med måten YS samarbeidet på for å profilere seg på årets utdanningsmesse.

Vellykket utdanningsmesse

For tredje gang deltok Farmasiforbundet sammen med andre YS-forbund på Norges største utdanningsmesse i januar.

YS Ung, Delta, Farmasiforbundet, Negotia, Parat, Stafo og SKL samarbeidet om standen på messa, som hadde rundt 20 000 besøkende. Mens de andre YS-forbundene fokuserte på rettigheter for unge i arbeidslivet, var det rekruttering til utdanningen som sto i fokus for Farmasiforbundet.

Hele 1500 pakker med tyggegummi og et tilsvarende antall apotektekniker.no-brosjyrer ble delt ut i løpet av de tre dagene messa varte. Så gjenstår det å se hvor mange av disse som søker seg til apotekteknikerlinjene når søknadsfristen går ut 1. mars.

Sykehus og ski

May Aune liker kontakten med pasientene, savner mer bruk av apotekteknikernes erfaring og kompetanse, og gleder seg til Skarverennet.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Jeg jobber som teamleder i varesalg privat og har en variert arbeidsdag med mye kundebehandling, organisering av daglige oppgaver, logistikkansvar samt rullering på de daglige gjøremål.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Det beste med å jobbe på sykehusapotek er det faglige høye nivået samt den gode kontakten vi får med pasientene.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg er effektiv, prøver å bruke teamlederrollen til å gi mine kolleger tid og rom for å utvikle seg innen sine spesialoppgaver.

Hva savner du i jobben din?

Her på Radiumhospitalet har jeg det bra, men i bransjen generelt savner jeg mer bruk av apotekteknikernes erfaring og kompetanse.

Hvem er den verste kunden?

De som aldri blir ferdig

Tar du etter- og videreutdanning? Eventuelt hva?

Prosjektledelse I, II og III på BI.

Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?

Vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Hva kan farmasiforbundet gjøre for meg: Å sørge for gode pensjonsordninger.

Har du vært på lokalgruppemøte og hvordan var i så fall det?

Nei.

Navn: May Aune

Alder: 50 år

Bosted: Lilleaker, Oslo

Arbeidssted: Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet

Stilling/ansvarsområde(r): Apotektekniker, teamleder

Tillitsverv: Har vært tillitsvalgt og ansattrepresentant i styret.

Apotektekniker siden: 1980

Interesser: Vi er ni kolleger her på Radium som skal gå

Skarverennet i april – så nå handler det om å komme seg ut på ski

Motto/favorittuttrykk: Har ingen.

Hvis du var leder i Farmasiforbundet, hva ville du ha gjort?

Spredd budskapet om hvor viktig vi er i alle apotek + jobbe for høyre lønn, selvfølgelig.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At hun bidrar til et godt arbeidsmiljø, god på delegering og synliggjøring av alles egenverd og kompetanse.

Hvorfor er det så få menn i apotekteknikeryrket? Lønna.

Hvem vil du helst stå fast i en heis sammen med? Bono.

Hva spiser du til frokost?

1 Skyr

Hva ser du helst på TV?

71 grader nord, Farmen, Grey’s Anatomy, Nytt på nytt

Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

Jeg ville senket behandlingstiden hos NAV, og satset på lærerutdanningen.

Løsning på sudoku i nr 8/2009

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie: Anne Hege Nyquist, Olav Magnussonsv. 50, 7562 HUNDHAMEREN

2. premie: Mona Berntsen, Rustadhaugvegen 12, 2090 Hurdal

farmasiliv 1/2010

Vet du dette?

1. Hva er kvadratroten av 16?

2. I hvilken by ligger FNs hovedkvarter?

3. Og hvor ligger EUs hovedkvarter?

4. Hva er et onomatopoetikon?

5. Hva står OSSE for?

6. Hvilket parti representerer Heikki Holmås på Stortinget?

7. Hvor mange Vinmonopolutsalg er det i Norge?

8. Hvor ligger Norsk farmasihistorisk museum?

9. Hva heter riksmekleren?

10. Hvilket år ble YS grunnlagt?

Løsning sendes innen 1. april 2010

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. 4 2. New York 3. Brussel 4. Lydmalende ord 5. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa 6. SV 7. Ca 250 8. På Norsk folkemuseum på Bygdøy 9. Kari

Gjesteby 10. 1977

Monstre og prinsesser

Når jeg i spalten ”Min hverdag” spør om hvorfor det er så få menn i apotekteknikeryrket, får jeg alltid det samme svaret: Lønna. Bare kikk på side 47 i dette bladet. Alle svarer det samme, og de er sikkert inne på noe. Det er klart lønna er medvirkende, men det finnes mange menn som tjener dårligere enn det du som apotektekniker gjør. Jeg tror derfor ikke dette er hele forklaringen. Jeg tror det handler om kjønn. Eller rettere sagt om kjønnsroller. Og kjønnsdeling. Og forventninger. Og oppdragelse.

Det forventes at jenter skal være omsorgsfulle. Gutter skal være tøffe. Jenter skal være rosa prinsesser, gutta skal være riddere eller monstere eller sjørøvere eller noe med våpen. Dette er veldig tydelig for meg som småbarnsfar nå for tida. Forleden var jeg på allidrett-trening med sønnen min på fire og et halvt, og der ble dette bekreftet nok en gang: gutta spilte innebandy og slo rundt seg med køller, jentene danset ballett i den andre delen av gymsalen. Det samme kan du se hvis du går inn i en hvilken som helst lekebutikk, eller slår på en av de utallige (og ofte elendige) barnekanalene på TV. Rosa, søtt og prinsesseaktig for jentene, blått, tøft og skummelt for gutta.

Dette gjør noe med oss. Vi blir oppdratt, mer eller mindre bevisst, til at jentene skal være passive, følsomme og kjærlige, mens gutta skal være aktive, pågående og forsiktige med å vise følelser. Bortsett fra på idrettsbanen, der er det så klart lov å være sint. Det starter altså allerede når barna er bitte små, og fortsetter gjennom hele barndommen og ungdommen. Ikke rart da at det får konsekvenser når de blir voksne. For yrkesvalg, for eksempel. Helse og omsorg er en jentegreie. Jeg mistenker at det kan være litt pinlig å søke seg til helse- og sosialfag på skolen hvis du er gutt. Heldigvis er det noen få som gjør det likevel. Men det burde vært flere!

Vil du ha flere mannlige kolleger? Da må det noen grunnleggende endringer til. Hvis vi ønsker mer kjønnsvarierte yrkesvalg, holder det ikke å justere litt på lønna eller å mase på gutta om å ta andre valg når de er 15-16 år. Vi må begynne mye tidligere.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Sentralstyret

Forbundsleder: Rita Riksfjord Antonsen

22 99 26 70 (jobb)

33 32 76 07 (priv) 970 92 980 (mob)

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

78 40 74 60 (jobb)

78 41 89 09 (priv) 928 15 829 (mob) aasehelande@hotmail.com

Region sør:

Bente Knudsen Vitusapotek Randesund, Kristiansand

38 12 93 90 (jobb)

900 95 147 (mob) benknuds@broadpark.no

1. nestleder: Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

62 41 91 40 (jobb)

62 40 00 05 (priv) 977 85 188 (mob) inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Evelyn Valderhaug

Vitusapotek Bien, Ålesund

70 17 18 20 (jobb)

70 18 52 68 (priv)

900 61 734 (mob) evelynv@start.no

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Alliance Boots

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

64 84 56 00 (jobb)

911 58 500 (mob) sauro2rhild@yahoo.no

Gruppeleder Mari Holtan, Boots apotek Fetsund. Mob: 412 74 593. mari.holtan@getmail.no

Apotek1

Gruppeleder Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mob: 900 97 615. aksyversen@gmail.no

Vitusapotek

Gruppeleder Eva Alvær, Vitusapotek Storo. Mob: 996 97 030. eva.alver@apotek.no

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

32 80 31 00 (jobb) 906 24 627 (mob)

marita.hellum@farmsiforbundet.no

Region vest: Anita Aune

Boots apotek Fyllingsdalen

55 17 55 00 (jobb)

55 26 90 62 (priv)

959 42 313 (mob) anita.aune@hotmail.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Eva Alvær, Vitus apotek Storo

22 09 69 60 (jobb) 996 97 030 (mob) eva.alver@apotek.no

Sykehusapotek

Nord:

Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø. Mob: 959 26 856. sissi.lundblad@unn.no

Vest:

Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mob: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Midt:

Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mob: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Sør-Øst:

Marita Hellum, Sykehusapoteket i Drammen. Mob: 906 24 627. marita.hellum@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66

Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62

Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 22 99 26 67 unni.bakke@farmasiforbundet.no

I nettbutikken finner du klær, reiseutstyr og profileringsartikler (penner, krus, handlevognmynter, paraplyer og handlenett). Besøk nettbutikken ved å gå inn på Farmasiforbundets websider www.farmasiforbundet.no Nettbutikk

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Apotekteknikeren

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

YS Medlemsfordeler

• Forsikringer

• Kort- og banktjenester

• Lån

• Gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Telefon: 21 01 39 39 post@ys-medlemsfordeler.no - www.ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

Endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Fornavn: ..............................................................................................

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

E-post adresse: .....................................................................................

INNMELDING:

Arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei

Ansatt som: q Under utdanning q Apotektekniker m/fagutdanning q Apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q Rengjøringspersonale q Annet

Utdannelsessted/skole: .................................................................................................................................................... Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

PERMISJON:

Fra dato: ................................................... til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKIFtE ARBEIDSStED:

tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NAVN/ADRESSEFORANDRING:

Nytt navn:

Ny adresse: .....................................................................................................................

Post nr./sted: ........................................................................

UtMELDING:

Arbeidssted: ......................................................................................................................

Postnr./-sted: .......................................................................

Årsak til utmeldingen: .....................................................................................................................................................................................................

.................................................................................................................................................

Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift:

farmasiliv 1/2010

Velkommen som medlem i Farmasiforbundet

Nour Al-Shalah Vitusapotek Vennesla

Kate Arnbo Apotek 1 Gran

Mariann Asp Nilsen Vitusapotek Meløy

Hind Belfkih Alliance apotek Bøler

Liv Jorunn Tufte Boots apotek Kragerø

Anne-Kristi Bogfjelldal Vesterålens apotek AS

Elvira Pia Brunborg Boots apotek Magneten

Lillian Deleyos Sagsveen Vitusapotek Årnes

Therese Eikåsen Boots apotek Kremmertorget

Emine Erman Vitusapotek Løven Stavanger

Eva Helen Espeland Alliance apotek Slemmestad

Elisabeth Fjølstad Ditt Apotek Hell

Cecilie Fossen Cirotzki Vitusapotek Lærdal

Marianne Galaas Sykehusapoteket Fredrikstad

Christine Lene Gjelseng Vitusapotek Vestkanten

Chau Hansen Apotek 1 Løven Kristiansand

Camilla Jacobsen Vitusapotek Storo

Linn Therese Johannessen Apotek 1 Askøy

Åshild Jomisko Vitusapotek Vardø

Marita Jonassen Apotek 1 Bømlo

Mina Wold Karlsen Apotek 1 Mjøndalen

Gøril Kristiansen Kilen apotek

Vibeke Lien Apotek 1 Gran

Poba Mirza Alliance apotek Moss

Sharin Kamal Mohamed Ullevål sykehusapotek

Basem Fadia Mohammad Apotek 1 Skøyen

Vera Mortensen Sykehusapoteket Tønsberg

Grete Helene Myrvold Vitusapotek Sørbyen

Ingrid Olausen Alliance apotek Moss

Therese Heggernes Olsen Sandviken apotek AS

Marianne Opstvedt Etne apotek

Therese Ingunn Rand Boots apotek Haram

Stine Risan Boots apotek Magneten

Rakel Risnes Vitusapotek Leirvik

Inger Marie Søndreeng Andebu apotek AS

Josefine Annika Thomassen Vitusapotek Førde

Elin Vølstad Vitusapotek Hommersåk

Leni Økland Apotek 1 Lagunen

Jan AA Elev

Susanne Andreassen Elev

Alexandra Bakken Elev

Christina Berntsen Stray Elev

AnetteGlesnes Boman Elev

Anne Malin Dahl Elev

Maiken Hansen Elev

Viola Lekve Elev

Kirsti Magnussen Elev

Toril Mjelstad Elev

Kawa Asaco Mustada Elev

Renate Nordveit Elev

Hege Pedersen Elev

Sivanthini Sivakumar Elev

Linda Skramstad Elev

Torhild Fjell Sæthre Elev

Tanya Tveit Elev

Karina Vågen Elev www.norskfolkemuseum.no/no/utstillinger/farmasimuseet

Endelig et godkjent naturlegemiddel mot prostataproblemer

Fitoprost

• Norges eneste naturlegemiddel ved godartet forstørret prostatakjertel

• Dokumentert i 9 publiserte studier

• 2 kapsler per dag

• Fåes reseptfritt på apotek

Fitoprost: Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel.

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Barn og hodelus bør ikke behandles med hva som helst

Vi anbefaler Hedrin®

Inneholder ingen giftstoffer

Virker fysisk, ingen resistensproblematikk

Luktfri

Kan brukes av alle fra 6 måneders alderen, også gravide og ammende.

Dokumentert effekt

Terapianbefaling (1999) fra Statens Legemiddelverk (SLV) anbefaler i dag Prioderm® (malation) som førstevalg i behandling av hodelus. Prioderm® er et reseptfritt legemiddel fra Mundipharma AS som selges i apotek. SLV vurderer kun produkter som er klassiﬁsert som legemiddel. Medisinsk utstyr,feks et fysisk virkende silikonpreparat som Hedrin®, vurderes ikke av SLV. Les mer på www.hedrin.no