Vårprogram
2 Innhold Forord .............................................................................. 3 Dette livet eller det neste ................................................. 4 Building Conversation ...................................................... 6 Vi er krigere ...................................................................... 8 (Un)Common Spaces ...................................................... 10 Silver Boom! 13 Søkes: Kvinner 60+ ......................................................... 15 In Search of Democracy 3.0 ............................................ 16 Hospitant 2022: Durga Bishwokarma ............................. 18 Residensopphold og arbeidsvisninger ............................ 20 Østfold dansekompani for ungdom................................. 22 Forsidebilde: Ravdeep Singh Bajwa som Tariq i Dette livet eller neste Foto: Harald Fossen IN SITU European Platform for Art in Public Space is co-funded by the Creative Europe program of the European Union. This publication reflects the views only of the author, and the European Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein
Scenekunstens mening og uforutsigbare effekt oppstår i møte med mellom mennesker. Uten dette møtet forblir det en tankeøvelse. Dialogen mellom publikum og kunstverk er, som alle andre former for omgang og samtaleform, noe som må holdes ved like. Man blir fort litt rusten.
Det er lenge siden jeg har stotret frem en samtale på spansk, og jeg ville vært veldig ukomfortabel med å kaste meg ut i det nå. Kan jeg slippe, så gjør jeg helst det. De siste to årene har vi blitt flinke til å snakke om pandemi, vaksiner, restriksjoner og ulike tiltak for alpha, beta, delta og omikron. Vi har blitt drevne i å snakke om hvordan kultursek toren blir nedprioritert. Det er en viktig samtale, men det er snakk om rammene for kunsten og kulturens møter. En diskusjon om og ikke gjennom kunstverk. Nå er det på tide å utvide samtalen og begynne å oppleve igjen. Jeg mener ikke her å avfeie pandemien vi fortsatt står i som noe utdatert, men la oss ta opp tråden fra samtalen vi førte før 2020 satte den på vent. For når dialogen opphører skapes det også et skille. Den fjerde veggen blir reell, og den må rives før betongen stivner. For kunsten kan ikke skilles fra samfunnet og innbyggerne. Den er en del av selve samfunnsveven. Noe som gjør at vi klarer å finne sammen i store så vel som små saker.
3
Bienvenido serás!
Med vårens program fortsetter ØIT der vi slapp i fjor høst og plasserer teatret inn i ulike deler av samfunnet vi er en del av. For å sitere Building Conversation, en av vårens produksjoner: Kunstrommet er et sted for å øve på livet. Her kan vi reflektere, tenke nytt og reformere i et fritt og eksperimentelt rom. [...] Et treningsområde ikke bare for profesjonelle kunstnere, men for alle som føler behov for å revurdere strukturene de lever innenfor.
Med dette vårprogrammet både inviteres og oppfordres du til å finne sammen med andre igjen, gjennom opplevelser og samhandling. Det gjør ikke noe om du er litt rusten!
Foto: Glenn Meling
Thomas Østgaard teatersjef
Å øve på livet
4
Dette livet eller det neste Spilleplan: 11.03.22 kl. 19:00 Fredrikstad, Østfold Internasjonale Teater urpremiere! 18.03.22 kl. 19:00 Moss kulturhus, 24.03.22Samfunnshusetkl.19:00 Askim, Askim kulturhus 26.03.22 kl. 19:00 Halden, Sparebanksalen, Black Box 29.03.22 kl. 19:00 Fredrikstad, Blå Grotte 31.03.22 kl. 19:00 Oslo, Vega Scene 01.04.22 kl. 19:00 Oslo, Vega Scene 02.04.22 kl. 18:00 Oslo, Vega Scene
Foto: Harald Fossen
Hva får en ung nordmann til frivillig å oppsøke en av de blodigste borgerkrigene i vår tid?
«Vi glemte at vi hadde drømmer. Vi glemte oss selv, hvem vi var. Glemte alt. Bare sånn klarte vi å holde den kursen vi hadde peila oss ut. Det kunne ikke være feil, det vi var på vei til. Det var det vi sa til oss selv.»
Forfatter Demian Vitanza holdt skrivekurs i et høysikkerhetsfengsel da han møtte Tariq - en ung, hjemvendt Syriafarer som sonet en terrordom. Boken Dette livet eller det neste er basert på mange og lange samtaler mellom de to.
Etter at krigen i Syria brøt ut i 2011, valgte et over raskende høyt antall menn og kvinner fra Norge å reise til konfliktområdene. En av dem var Tariq fra Østfold. Dette er hans historie.
Forestillingen spilles også for videregående skoler i samarbeid med Den kulturelle skolesekken Viken.
Miriam Prestøy Lie Tariq: Ravdeep Singh Bajwa
Originaltekst: Demian Vitanza
Nå er teksten bearbeidet for scenen av regissør
5
Dramaturg: Elin A. Grinaker
Scenografi: Helle Bendixen Scenografiassistent: Kjersti Alm Eriksen
Kostymeassistent: Ellen Ysthede
Tekniker: Knut Ole Ringstad
PR: Ida Willassen Harald Fossen
Hovedrollen spilles av Ravdeep Singh Bajwa, kjent bl.a. fra NRK-seriene Jordbrukerne og Norsk-ish I teaterforestillingen følger vi Tariqs vei fra frustrert ungdom til syriafarer og terrordømt. Dette livet eller det neste er brennaktuell fortelling om søken etter mening og tilhørighet − og om å gå seg vill på veien.
Regi:Kreditering
Dramatisering: Miriam Prestøy Lie og Idun Vik
Foto/video: Harald Fossen Produksjonsleder: Karoline Solbakken
Foto:
Inspisient: Andrine Pedersen Ringvær
Lyddesign: Sven Erga Lydtekniker: Knut Håvard Lilleheier
Miriam Prestøy Lie og Idun Vik. Lie har tidligere stått for bl.a. Heddanominerte Engelen frå Kobane, som omhandler en annen side av Syriakrigen.
Lysdesign: Yasin Gyltepe
Deltakerne blir fordelt på to forskjellige samtaler: Tingenes parlament og Agonistisk samtale.
Building Conversation Spilles på Drammen, Kirkeparken, Askim, Greåker, Briskeby og Asker videregående skoler i mars. I Building Conversation blir samtalen en kunstopplevelse der publikum selv deltar aktivt. Vi oppdrar barna våre med ord, og vi starter kriger med ord. Hele sivilisasjonen vår er bygget på mel lommenneskelig samhandling og kommunikasjon. I gjennomsnitt har vi 21 samtaler i løpet av en dag, der vi ytrer totalt rundt 4400 setninger. Likevel ofrer vi liten tid og oppmerksomhet til måten vi snakker med hverandre på. I en tid der stadig mer kommunikasjon foregår gjennom digitale kanaler, inviterer derfor ØIT og kunstnerkollektivet
I Tingenes parlament får vi utforske hva det betyr å snakke på vegne av ting eller på vegne av naturen. Samtaleformen er inspirert av den franske filosofen Bruno Latour og av ritualer hos ulike urfolk, bl.a. aboriginene, som forholder seg til planter, skyer og fjell som sine forfedre. Agonistisk samtale tar utgangspunkt i menings
Building Conversation til faktisk samtale og aktiv refleksjon rundt måten vi snakker sammen på. Dette unike verket består av ulike samtalekonsepter utviklet i samarbeid mellom flere kunstnere, forskere, studenter og sosialantropologer.
Våren 2022 besøker Building Conversation flere videregående skoler gjennom Den kulturelle skole sekken i Viken. Dialog og konflikthåndtering står i sentrum når elevene får prøve ut samtaleteknikker inspirert av ulike kulturer og filosofiske retninger.
Utgangspunkt i ulike filosofier
Hvordan håndterer vi uenighet og konflikt? Er det mulig å sette seg inn i og snakke på vegne av andre perspektiver enn sitt eget?
Tingenes parlament lar deg utforske hva det betyr å snakke på vegne av gjenstander og natur. Foto: Building Conversation Foto t.v: Building Conversation/J. Bachman, Reuter
Internasjonale Teaters norske versjoner er utarbeidet under kunstnerisk ledelse av en representant for kollektivet.
Kurator-produsent: James Moore Samtaleguider: Tiril Pharo, Heikki Riipinen, Marthe Sofie Løkeland Eide, Bendik Østbye Johannessen, Henriette Blakstad, James Moore, Fredrik Borgund
7 motstandere. Her står to grupper på hver sin side av en konfliktsak, for så å reflektere over saken i felleskap. Samtalen er inspirert av Chantal Mouffe, professor i politisk teori, og av maorifolkets måter å håndtere konflikt på. Building Conversation utfordrer måten vi ser hverandre på. En slags øvelse i hvordan man kan være menneske. Mara, deltaker Styrker kommunikasjonsevnen Vi trener kroppen stadig vekk, men når trente du sist på å snakke med andre? Building Conversa tion er nødvendig vedlikeholdstrening av Publikumkommunikasjonsferdighetene.delesigrupper,somfår hvert sitt lokale. Her vil en guide forklare deltakerne rammene og «spillereglene» for samtalen. Det videre innholdet blir skapt av deltagerne! – Kunstrommet er et sted for å øve på livet. Her kan vi reflektere, tenke nytt og reformere i et fritt og eksperimentelt rom. [...] Et treningsområde ikke bare for profesjonelle kunstnere, men for alle som føler behov for å revurdere strukturene de lever innenfor.
Produksjonskoordinatorer: Thea F. Bringsværd og Fredrik Borgund Prosjektansvarlig for implementering i DKS 2021: Andrea Skotland
Building Conversation Kreditering: Building Conversation er et prosjekt utviklet i samarbeid mellom flere kunstnere, forskere, studenter og sosialantropologer. Østfold
Building Conversation ble utviklet som en co-produksjon med IN SITU European Platform for Artistic Creation (META-programmet) med co-finansiering fra EUs kulturprogram Kreativt Europa.
Praktisk informasjon: Denne forestillingen spilles på hemmelig sted! Kjøp billett på nett og møt opp på Vega Scene, og vi guider deg trygt og tørrskodd til spilletedet (som er innendørs.) Forestillingen varer 1 t og 15 min. Total varighet inkl. gange t/r spillested, ca. 1 t og 45 min. Foto: Signe Luksengard
Vi er krigere handler om ansvaret vi har for andre – om glede, sorg, omsorg, omsorgssvikt – og om at JEG og DE ANDRE kanskje likner, mer enn vi ønsker å Deinnse.fireskuespillerne
8 Spilleplan: 19.-21.5.2022 Oslo, Vega Scene Mennesket slutter aldri å lengte etter trøst. Vi er krigere hadde urpremiere ved ØIT i november, til strålende kritikker. I mai spilles forestillingen ved Vega Scene i Oslo. JEG er alene. Noe, eller noen, er tapt. Så kommer DE ANDRE, en kakofoni av stemmer, med en helt annen erfaringshorisont, som er både forstyrrende og forløsende. Dialogen er brutal og konfliktfylt, men også overraskende omsorgsfull.
I Monica Isakstuens ferske stykke prøver ulike mennesker å møtes og forstå hverandre. Men dette er en krevende øvelse, ofte bærer de forsøksvise møtene mer preg av konfrontasjoner. I anekdoter og dialoger forteller karakterene JEG og DE ANDRE om situasjoner hvor de kanskje har ønsket å få eller gi omsorg. DE ANDRE konfronterer
Marte Magnusdotter Solem, Bhkie Male, Mona Huang og Vanja Kern Vestenfor gir kropper til Isakstuens poetiske og rå tekst om sårheten i nære relasjoner.
Vi er krigere
JEG med ting hun har gjort og ikke gjort, samtidig som de prøver å forstå seg selv og hverandre. Noen ganger blir skillet mellom dem uklart– er det de an dre sier, egentlig JEG sine indre, kritiske stemmer?
Foto:
Dette sier anmelderne: «her jeg sitter i de sene nattetimer og prøver å ord for min begeistring, skulle jeg nesten ønske at terningen hadde flere øyne å by på enn bare seks.» Christen FredrikstadHvam,blad «Sårt, nært og på same tid både vondt og humoris tisk om forhold vi alle kan kjenne oss att i. [..]Full av intelligente kontradiksjonar og ikkje minst ein underfundig underliggjande humor».
finne
Amund KlassekampenGrimstad, «Monica Isakstuens komplekse scenetekst «Vi er krigere» møter Trine Wiggens enkle og presise regi; det sitter som et skudd.» «Balansen er hårfin og presis. […] Det er som om vi aner det forferdelige under en nesten transparent, beskyttende overflate». Elin NorskLindberg,Shakespearetidsskrift Harald Fossen
9 Kreditering: Dramatiker: Monica Isakstuen Regi: Trine Wiggen Scenografi: Ingrid Tønder Kostymer: Ane Aasheim Lysdesign: Yasin Gyltepe Musiker og komponist: Jonas Bjerketvedt JEG: Marte Magnusdotter Solem DE ANDRE: Bhkie Male, Mona Huang og Vanja Kern Vestenfor Dramaturg: Elin Grinaker Produksjonsleder: Karoline Solbakken Inspisient: Pia Gullichsen Tekniker: Øyvind Andresen
Naja Lee Jensen - tilknyttet kunstner Naja Lee Jensen har en BA i skuespill fra Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold og en MA i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo og virker i grenselandet mellom scenekunst og billedkunst. Hennes kunstneriske arbeider dreier seg i stor grad om forholdet mellom persepsjon, kropp og rom. I 2018 var hun i residens ved Metropolis i København (DK). I løpet av denne tiden forsket hun på kunstnerens kontekstuelle rolle og kunstens rolle i det offentlige rom: Hva er sammenhengen mellom kunst og rom, kunst og samfunn, kunst og politikk når man arbeider i det offentlige rom? Hvilke strategier bruker kunstnere når de arbeider med kunst i det offentlige rom? Og hvilke verdier (om noen) assosieres med kunst i det offentlige rom fra kunstneres, arrangørers, politikeres og publikums side?
(UN)COMMON SPACES er et fireårig, transnasjonalt samarbeidsprosjekt med ambisjon om å redefinere forholdet mellom kultursektoren og sivilsamfunnet. Østfold Internasjonale Teater deltar som en av 16 partnere og 12 assosierte partnere fra 21 forskjellige land. Prosjektet er støttet av EUs kulturprogram.
(U)vanlige steder?
Det engelske ordet «Common» kan oversettes både som som vanlig/hverdagslig og felles/allmenn. Kjernen i prosjektet er å bruke kunstneres kompetanse til å løse samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruken av fellesarealer, ved å forvandle vanlige (evt. hverdagslige) fellesarealer til levende allmenninger der fantastiske og uventede ting kan skje. Hver partner foreslår en medborger (citizen) og en kunstner som har erfaring med å arbeide utenfor konvensjonelle arenaer. Sammen skal alle deltakerne utforske nye samarbeidsformer og ulike metoder for publikumsinvolvering og deltakelse. Les mer om det ambisiøse prosjektet på våre nettsider! Tilknyttet medborger og kunstner gjennom ØIT er:
Marius Grønning - tilknyttet medborger Marius Grønning er arkitekt, urbanist – og forsker og praktiker innen arkitektur, urbanisme og planlegging. Han er førsteamanuensis i by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her underviser han i stedsutvikling, overordnet arealplanlegging, europeisk urbanitet og byplanlegging. Grønning har ledet den ideelle, tverrfaglige organisasjonen Norsk Bolig- og Byplanforening (BOBY) og Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS). Han har vært involvert i en rekke råd og komiteer som norsk representant i European Association of Schools of Planning (AESOP). I 2019 var han gjesteprofessor ved Sciences Po Rennes i Frankrike. Han har jobbet med kunst i offentlige rom gjennom flere norske samarbeid knyttet til konkrete byplaner, undervisning (Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO), OsloBIENNALEN 2019-2024, forskning, evalueringer og kulturprosjekter.
2 Tittelen antyder at prosjektet undersøker forholdet mellom common og uncommon, et spørsmål om hvordan hverdagsrommene vi deler kan utgjøre noe uvanlig; rom der kunsten kan overraske, og der uventete, uvanlige og udelte erfaringer kan deles og fornye våre oppfatninger. Jeg er trukket inn i prosjektet for å utøve rollen som medborger – associated citizen, 1 EUs rammeverk Creative common-spaceskulturradet.no/eus-kulturprogram/vis-artikkel/-/-un-folkogkunstneres2europe-culture-strandhttps://ec.europa.eu/culture/creative-europe/creative-EuropeDetsomutgjørkjernenavprosjektet,erarbeidutenforkonvensjonelleromforkunst,kunstneriskeprosesseriumiddelbarberøringmediderommenedebrukerihverdagen:https://www.
11 -fra en medborgers synspunkt av Marius Grønning, associated citizen, Norway førsteamanuensis i by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Ås) (UN)COMMON SPACES svarer på en EU-strategi rettet mot å fornye kulturell praksis1 ved å utvikle nye kunstpublikum, ved å fornye betydningen og verdien av offentlig rom i Europa og ved å definere arenaer som skaper nye muligheter for kreativitet og kunstneriske framføringer.
«Kunst kan endre det offentlige rom, men offentlige rom kan òg endre kunsten»3 Påstanden stammer fra et prosjektmøte og formidler et bestemt syn på kunstens samfunnsrelevans: kunst kan påvirke hvordan intersubjektive relasjoner tar form i fellesskapsrommene, og dermed kan den òg bidra til å danne en følelse av fellesskap. Kunst kan med andre ord anses som en kulturell kraft og et virkestoff i samfunnsdannelsen. I denne prosessen har kunsten både sosiale og kunstneriske 3 Uttalelse fra Pierre Sauvageot fra den franske partnerorganisasjonen Lieux Publics under (UN)COMMON SPACES-workshops i Tàrrega, Spania, 23.-25. november 2021.
i prosjektets egne termer – knyttet til IN SITUs norske partner i prosjektet, Østfold Internasjonale Teater. Arbeidet med offentlige rom består av tre roller: kunstnere og produsenter, samt rollen som tilknyttet medborger, som utgjør et innovativt og eksperimentelt element i prosjektet. Dette grepet fortjener noen bemerkninger. For ta dette mandated på alvor har vi gjort oss noen tanker om hvordan en medborger kan dele synspunkter på offentlige rom med kunstnere og produsenter, om hva slags erfaringer man kan gjøre gjennom prosjektet, og om tilnærminger man kan velge.
Foto: Naja Lee Jensen
Dette gjør det mulig å observere hvordan et sosialt materiale kan bli gjenstand for kunstneriske uttrykk, og hvordan hvordan slike uttrykk blir gjenstand for kollektiv erfaring. For en medborger tilknyttet prosjektet vil et sentralt spørsmål da være hvordan virkningen blir tydelig. Spørsmålet omfatter flere forhold: hva som kan demonstreres, form som problem i kunsten (tid eller rom, rytme eller komposisjon, overgang eller sted), samt koplinger mellom struktur og representasjon. Med disse merknadene i tankene ser jeg fram til å utforske scenekunstens sosiale og kulturelle relevans for europeiske byer og lokalsamfunn, i ulike lokale situasjoner.
Slike spørsmål kan en medborger bringe inn i arbeide med å fornye, for en medborger er både seg selv og en representant for fellesskapet, lokalt, nasjonalt, Eksperimenteringeuropeisk.ernyttig når man trenger å lære, utforske, erverve ny kunnskap eller fornye metoder og teknikker. Det innebærer en måte å resonnere på for å oppnå nye erfaringer – ikke en hvilken som helst erfaring, men de man ønsker. Eksperimentering er mer beregnende enn tilfeldig, basert på hypotese og verifisering, samt prosedyrer for utprøving, for å framprovosere erfaringer man ellers ikke ville kunnet gjøre. Når kunst blir til gjennom eksperimentell uttesting, slik (UN)COMMON SPACES legger opp til, så vil den kunne dra nytte av hypotetiske framstillinger man gjør seg i forkant. Enten de er generelle eller rettet mot noe lokalt, så må formålet med slike framstillinger her være å ta for seg kunstens mulige virkning på samfunnet, og samfunnets virkning på kunsten, og teste ut konkrete kunstverk i offentlige rom rundt om i ulike europeiske lokalsamfunn. Et perspektiv som kan styrke eksperimentenes relevans er å anse offentlige rom som et medium, omtrent som olje på lerret er et medium, eller et filmlerret, og fokusere på kunstens evne til å skape bevissthet om romlige fenomener og prosesser.
Kunstnerne har en sentral funksjon i (UN)COMMON SPACES.
12potensialer, som kan testes ut i offentlige rom. «Medborgeren» kan i denne sammenhengen være en avgjørende figur, som en eksperimentell mekanisme i prosjektet og et ledd som forbinder samfunn med kunstnere og produsenter. I tilfelle følger en rekke oppgaver og ansvarsområder med denne rollen: å foreslå testområder, som en lokal veileder for kunstnerne eller en lokal ambassadør i det internasjonale IN SITUnettverket; å tilby en kompetanse som ekspert på sitt felt (arkitektur, sosiologi, kulturpolitikk, ingeniørfag ol.), som formidler (en lokal moderator eller nettverksbygger), eller en akademisk ressurs i den eksperimentelle prosessen (forsker, pedagog, veileder); samt å bidra i utformingen av innovative kunstneriske profiler. En medborger kan òg utgjøre et slags refeksivt verktøy, som framhever bevissthet om sosiale prosesser og kunstneriske erfaringer, og deres romlige sammenheng, eller bevissthet om kunstens rolle i pågående samfunnsomstillinger, knyttet til miljø (klima og økologi), digital teknologi osv., og bringe nye emner og sosial praksis sammen i kunsten, samt å framheve en mer bærekraftig kunstnerisk praksis.
Foto: KLU
13 Silver Boom Fredrikstad: 25. og 26. juni kl. 14-14.30 Moss: 27. og 28. augustkl 14-14.30 Se oit.no for detaljer og oppmøtested Når i livet og hvorfor blir en kvinnes kropp «usyn lig»? Denne deltakende forestillingen er et poetisk brudd i hverdagen og et forsvar for erfarne kvinners plass i offentligheten. Vi lever stadig lenger. De siste 100 årene har gjennomsnittlig levealder økt med over 20 år, i Norge til 85 år for kvinner og 81,5 år for menn. Men hvis 60 er det nye 40, hvordan er livet som senior? Hvilke håp og forventinger har vi til perioden som trolig vil fylle nesten 30 prosent av livet vårt? Hvordan fyller og strukturerer man dagene? Og hva er statusen til den store andelen av eldre kvinner i dagens samfunn? Og hvor er alle sammen? En kvinnes kropp er under nøye gransking for eventuelle tegn på aldring. Men representasjonen av erfarne kvinner i offentligheten er proporsjonalt skjev. Når og hvorfor blir en kvinnes kropp usynlig?
Silver Boom er en performativ intervensjon av voksne kvinner i det offentlige rom. Stykket stiller spørsmål ved forholdet mellom kjønn, alder og synlighet i Forestillingenbybildet.undersøker status for og integrering av de såkalte seniorene i det moderne samfunnet. Hvordan kan erfaringene og kunnskapen til denne aldersgruppen komme oss til gode? Hvilke mulig heter har det offentlige rom å tilby erfarne innbyggere – og spesielt: Hva har det å tilby erfarne kvinner?
IKUBIA - Foundation (DE) Kanton Bern (CH) City of Biel (CH) Stanley Thomas Johnson- Foundation (CH) SSA (CH)
14
Forestillingen dekonstruerer bevegelsesnormene i byen og forsvarer tilstedeværelsen av kvinnekroppen i det offentlige rom. Hva kan vi lære av de kunnskapsrike seniorene? Hvilke historier har disse kvinnene å fortelle oss? Hvilke bilder og følelser sender de tilbake til oss? Silver Boom åpner for et poetisk brudd i dagliglivet. Forestillingen lar innbyggerne gjen vinne sitt nærmiljø samtidig som den gir plass til seniorene blant oss. Forstyrrelsen av byens daglige rytme vil hjelpe oss til å reflektere over våre verdier som samfunn. Forestillingen settes opp både i Moss og i Fredrikstad med en gruppe lokale kvinner.
Kreditering Anna Anderegg – konsept Nina Gazaniol – video Milica Slacanin – scenografi/visuelt konsept Marie Reverdy – dramaturg Hana Zeqa - kostymer Arnauld
Pirault - oeil exterieur Marco Barotti – lyddesign James Moore – kurator-produsent Thea F. Bringsværd – prosjektkoordinator Live Skullerud – prosjektkoordinator Co-produsert av: Østfold Internasjonale Teater (NO) Bildstörung (DE) Foto: Anna Anderegg
CHAR - Centre Helvétiques des art de la rue(CH) Tobs L’Atteline(CH) - Lieu d’activation art & espace public, Montpellier (FR) Teatri Oda (XK) Lieux Public (FR) Forum Culture (CH) Støttet av: NPN - Joint Adventures (DE)
Verket er interessert i fremveksten av en kollektiv bevissthet rundt disse spørsmålene, gjennom feiringen av erfarne kvinner. På samme måte som kjønnsforskningen antar at sosialt kjønn ikke er uforanderlig, men konstruert, legger dette prosjektet til grunn at aldringsprosessen også er sterkt påvirket av sosiale forventninger og kulturelle normer – som vi har flere muligheter til å påvirke.
Forestillingen utvikles i samarbeid med deltakerne i form av en 10-dagers workshop. Som deltaker trenger du ingen tidligere erfaring som utøver; det fysiske arbeidet tilpasses den enkelte deltakers bevegelsesmuligheter, ønsker og behov. På slutten av de 10 dagene i øvingslokalet og utendørs vil arbeidet avsluttes med en visning i det offentlige rom. Prosjektet vil finne steds hhv. i Fredrikstad (i juni) og Moss (i august). Alle kvinner over 60 er hjertelig velkomne til å delta! Workshop- og forestillingsdatoer: Fredrikstad: 11.–24. juni kl. 13:00-16:00 Visninger 25. og 26. juni kl. 14:00-14:30
Søkes: Kvinner 60+
Vil du være med i en forestilling som gir plass til og feirer den erfarne kvinnen? Vi søker deg over 60 til å bli med i Silver Boom! Silver Boom er et deltakende prosjekt av den sveitsiske koreografen Anna Anderegg, laget med og for en gruppe kvinner i alderen 60 år og oppover. Anderegg er en prisbelønnet koreograf som er opptatt av samspillet mellom menneskekroppen og byrommet. I denne forestillingen som tar hun for seg synligheten og den fysiske tilstedeværelsen til erfarne kvinner i det offentlige rom.
Anna Anderegg Anna Anderegg er en sveitsisk koreograf, utdannet i Bern, Montpellier og Berlin. I sitt arbeid fokuserer hun på samspillet mellom menneskekroppen og dens urbane og/ eller digitale omgivelser. Andereggs arbeid har blitt vist over hele Europa, i Asia og USA. I 2021 utviklet hun det sveitsiske paviljong prosjektet på Gwangju Art Biennale i Sør-Korea, som bestod av en performance, en installasjon og filmen Alone Together. I 2018 skapte hun verket Fragmented på oppdrag fra Garage Museum of Contemporary Art i Moskva. Fra 2017 til 2019 var hun gjesteprofessor ved University of Applied Sciences of Northwestern Switzerland (FHNW). Anderegg har mottatt både June Johnson-prisen (Sveits’ nasjonale utmerkelse for dans ) og den tyske Kultur & KreativpilotenDeutschland.Moss:14.–26. august kl 13:00-16:00 Visninger 27. og 28. august kl. 14:00-14:30 Hver workshopdag blir på ca 3 timer. Workshopen fokuserer på møte og utveksling. Det fysiske arbeidet fremmer lytting og økt bevissthet om seg selv, de andre og det offentlige rom. Workshopen vil bli holdt på engelsk. Møt kunstneren Er du interessert i å bli med på eller å høre mer om prosjektet? Ta kontakt med oss og kom på et ufor pliktende møte: Allerede i mars inviterer vi til åpne informasjonsmøter i Fredrikstad og Moss, der det blir sjans til å høre mer om prosjektet og møte kunstne risk ansvarlig Anna Anderegg. Informasjonsmøte Fredrikstad: Østfold Internasjonale Teater 30. mars kl. 14.00 og 19.00 Informasjonsmøte Moss: House of Foundation 31. mars kl. 14.00 og 19.00 Meld interesse på oit.no eller på telefon til kurator-produsent James Moore: tlf. 415 00 578 eller kommunikasjonsansvarlig Ida Willassen: tlf. 41 66 94 Foto:Velkommen!91.JulijaGoyd
15
Kan kunst og teater bidra til bedre byutvikling og økt medbestemmelse? Ja, mener Østfold Internasjonale Teater og kompaniet New Heroes, som inntar Viken med en interaktiv installasjon og kunstprosjektet
In Search of Democracy 3.0
Vi tegner din drøm for fremtidens byer!
In Search of Democracy 3.0. På arrangementsdagen plasseres en spesialutformet installasjon sentralt i byen – eller på skolen. Rundt installasjonen sitter et team av profesjonelle illustratører som inviterer deg til samtale rundt et enkelt spørsmål: Hva savner du i byen eller på stedet der du bor? Hver samtale varer i 15 til 20 minutter og resulterer i en tegning som umiddelbart henges opp i installasjonen. Spilleplan 14.-18. Drammenfebruarvideregående skole Østre11.-12.junibydel, Sarpsborg 15.-19. Linderudløkka,juni Oslo Gratis, ingen påmelding. NB! Datoer med forbehold om endringer. Se oit.no for endelige tidspunkt og plassering.
Den interaktive installasjonen ble første gang satt opp under byjubileeti Moss i 2020. Foto: Harald Fossen
16
Kreditering:Wilde
Kunst som medvirkning In Search of Democracy 3.0 bygger på et konsept av det nederlandske kompaniet New Heroes. Deres omfattende kunstprosjekt består av både doku mentarfilm, en forestilling og installasjoner – og har som agenda å undersøke medvirkning og lokalt demokrati i ulike europeiske land.
Denne norske versjonen er produsert av ØIT med flere lokale samarbeidspartnere. Vi inviterer alle til å aktivt engasjere seg i hvordan fremtidens byer skal se ut. Dette gjør vi ved å ta for oss gitte utviklingsområder på ulike steder og spørre folk som bruker dem hvordan de vil at stedene skal utformes. Så tegner og synliggjør vi svarene deres. Byutvikling er valgt som et tema for undersøkel sene fordi det så direkte påvirker mange aspekter ved hverdagen vår, og fordi dette er prosesser som i prinsippet skal være åpne for medvirkning, men som av mange kan oppleves som lukket.
På tegnebordet er alt mulig! Denne formen åpner for å tenke fritt rundt fremtiden: På tegnebordet er alt mulig! Samlet representerer tegningene et mangfold av ideer, drømmer og ønsker for fremtidens samfunn. Illustrasjonene blir utstilt i installasjonen, og senere på ulike steder ut i byens offentlige rom og via andre flater. Det er et sentralt poeng at ansvarlige utbyggere og myndigheter i det aktuelle området involveres underveis og tilslutt vil få samt lige ideer overlevert som et åpent innspill til videre prosess. Jo flere bidrag, jo større idémangfold!
In Search of Democracy 3.0 produseres sammen med og er basert på et konsept av det nederlandske kompaniet New Heroes. Konsept: Lucas De Man, Pascal Leboucq, Kimberly Major (New Heroes) Installasjon: Pascal Leboucq Kurator-produsent: James Moore Produksjonskoordinator: Fredrik Borgund Medvirkende illustratører vår 2022: Katarina Caspersen, Pia Evensen, Sara Hjardar, Simen Langeland, Kjersti Synneva Moen, Mats Sivertsen, Mads Johan Øgaard. Prosjektet er en del av IN SITU Act som er støttet av EU-programmet Kreativt Europa, og har også mottatt støtte via Viken Fylkeskommune og Byliv Moss.
17
Disse får besøk av installasjonen I utvalget av spillesteder er det lagt vekt på å finne områder som snart vil gjennomgå store endringer, og der reguleringen fortsatt er åpen for med virkning. Så langt har Drammen, Fredrikstad, Moss og Hole fått besøk. Våren 2022 kommer installasjo nen til Sarpsborg og til Linderud i Oslo.
I tillegg gjennomføres konseptet som et pilotpro sjekt i videregående skoler skoleåret 2021/2022. Remis drøm for fremtidens Moss Ill: Aurora
Durga Bishwokarma er tidenes første hospitant ved Østfold internasjonale Teater. Gjennom sin kunst vil hun fortelle historiene til sosialt ekskluderte grupper, kulturer og identiteter.
Hospitantordningen er opprettet av Viken fylkes kommune og skal bidra til å styrke mulighetene for unge kulturtalenter i Viken på vei ut i yrkeslivet.
– Jeg er faktisk den første i Nepal med en master grad i samtidsteater. I hjemlandet mitt har vi ikke teaterutdanning på høyere akademisk nivå, og ut trykksformen er fortsatt ganske tradisjonell, eller mer fokusert på sosial bevissthet enn moderne eksperimentelle verk, forteller Durga. Selv jobber hun innen et bredt spekter av teknikker: – Jeg identifiserer meg som en som jobber tverr faglig. Min kunstneriske praksis er basert på Boals forumteater (De undertryktes teater) og sosialakti vistiske verk. For øyeblikket dreier det seg om bevegelse, samfunnsteater, historiefortelling, masker, performancekunst, dans, poesi, historie skriving og lesepraksis. I mastergradsprosjektet mitt fokuserte jeg spesielt på deltakende teater og hvordan kryssing av kulturer, grenser og sosiale ulikheter kan flettes inn i fortellende verk – en utvidelse av den tradisjonelle definisjonen av fortellerkunst.
De undertryktes historier
18
Durga Bishwokarma er valgt ut til å jobbe ved ØIT fra februar til september 2022. Hvem er den ferske hospitanten og hva vil hun bruke dette halvåret til? – Jeg er frilans teater- og performancekunstner. Opprinnelig kommer jeg fra Nepal hvor jeg har åtte års praksis fra performance, film, radio og ulike te aterkompanier. I 2015 begynte jeg å studere teater på akademisk nivå, og de siste årene har jeg bodd i Fredrikstad hvor jeg har tatt en master ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold, forklarer Durga. Nepals første masterkandidat i performance Utdanningsløpet hennes består forøvrig av et toårig mellomfag i dans fra Tribhuvan University Nepal, et årsdiplom i fysisk teater fra The Commedia School i Danmark og en BA i skuespill (2015 - 2018) fra Akademi for scenekunst.
Kulturelle tabuer – I presentasjonen av ditt eget kunstneriske virke beskriver du en interesse for å jobbe med «fremme de, barn og marginaliserte grupper». Kan du utdype dette? – For meg kan det innebærer alt fra å skape uventede møtepunkter mellom publikum og kunst nere og/eller å utvikle deltakende teaterverk, til å jobbe med barn i et danse-/bevegelsesverksted om ”body shaming”, eller adressere tverrkulturell identitetsproblematikk gjennom undervisning. Når det gjelder marginaliserte grupper, jobber jeg med å lage kunstverk for og med sosialt eksklu derte grupper; utestengte kulturer og identiteter –som for eksempel dalitene, eller de såkalt kastelø se, som jeg selv representerer. I mitt arbeid stiller jeg meg stadig spørsmål ved hva som anses som «skittent» og «rent» i kulturen jeg tilhører, hvorfor det f.eks. eksisterer kastesystemer og diskrimine ring. Jeg er inspirert av den britiske antropologen Mary Douglas sin Purity and Danger fra 1966, en analyse av tabuer i ulike kulturer, hva som anses som urent eller farlig og hvorfor. Jeg er opptatt av å bringe skjulte historier frem i offentligheten: Historier som er ubehagelige, mør ke og vanskelige å dele; historier om diskriminering på grunnlag av av kaste, rase, identitet og fysisk utseende. Hvordan og i hvilke former disse historie ne finner stemmer i samtidsteater og performan ce-kunst er sentralt for meg. Å belyse det ukjente – Hva betyr denne hospitantplassen for deg? – Den blir mitt pilotprosjekt, en måte å holde seg i bevegelse på etter masterutdanningen. For meg er det betydningsfullt at ØIT har en internasjonal tilnærming og at dette er en internasjonal prak sisplass. Kunstnerisk er hjemmet mitt her i Norge, men jeg må jobbe med tematikk fra Nepal. For eksempel konservative kulturelle normer, som kas tesystemet. Som Dalit og kunstner tilhører jeg selv en marginalisert gruppe. Det tar mye energi fordi jeg vil være fri, en fri sjel og en fri kunstner, men det føles vanskelig å være vitne til så mange typer diskriminering hver dag, så jeg kan ikke overse det. Derfor vil du ofte finne sorg og samtidig mørke innslag av humor i min kunst. Det kan være tungt, men det er nødvendig å dele. Jeg er kunstner, ikke politiker. Kroppen min kan uttrykke mer enn ordene mine. Kunstnere kan ikke alene ta ansvar for å for andre verden, men vi kan løfte frem og lyssette det ukjente, vise det til verden. Det er det jeg ønsker å gjøre. Durga Bishwokarma er ikke bare den første i Nepal med en master i samtidsteater, hun blir også tidenes første hospitant ved Østfold Internasjonale Teater. Foto: Ida Willassen
19
Når tiden står stille av KompaniTo ble innvilget Scratch-residens ved Østfold Internasjonale Teater høsten 2021. Her fra arbeidsvisning i båten Urda på Isegran.
Foto: Andreas Strand Renberg
20
ØIT tilbyr en uke i teatrets prøvesal og kr. 15 000,- i frie produksjonsmidler. Kunstnere med lokal/regi onal tilknytning oppfordres til å søke. Scratch Dans I samarbeid med Dansekunst i Østfold (DiØ) har vi utvidet Scratch-ordningen med flere opphold øremerket dans. Søknader til denne ordningen behandles i et utvidet fagutvalg der en represen tant fra DiØ deltar. Rammene for ordningen er ellers identiske med Scratch forøvrig.
Internasjonale Teaters residensordninger
Østfold
Residens - lengre residensopphold Lengre residensopphold er rettet mot kunstnere eller kompanier som arbeider innen teatrets primære satsingsområder og geografiske nedslagsfelt; kunst i det offentlige rom eller steds spesifikke prosjekter i Østfold/Viken. Ordningen er rettet mot utforskning og utvikling, og vil bli fulgt opp faglig fra teatersjef eller annen representant fra ØIT. Varighet for residens er vanligvis 4 uker med mulighet for prøvesal eller prosjektkontor, og en øvre grense i produksjonstilskudd på kr. 100 000,-
Østfold Internasjonale Teater tilbyr kortere og lengre residensopphold for scenekunstnere.
Det kan søkes om tre typer opphold: Scratch, Scratch dans og Residens. Søknadsfrist til samtlige ordninger er som regel medio juni og tidlig i januar hvert år. Søknadsskjema blir tilgjengelig på våre hjemmesider, oit.no, i god tid før fristen. Scratch - kort residensopphold Scratch er en kort residens med mulighet for å teste ut ideer på gulvet. Denne ordningen retter seg mot prosjekter i en tidlig utforskningsfase, eller til utprøving av et nytt element i et prosjekt.
21
Les mer om hennes arbeid på iroart.com Arbeidsperiode: 10.1-30.1 og 14.3–27.3 Linda Gathu: Sukker Sukker er en videreutvikling av siste del i en triologi om identitet, tid og historie. Prosjektet utforsker historien om afrikans diaspora i Norge og koloni tiden i Norge. (Diaspora brukes som beskrivelse på religiøse og nasjonale minoriteter, folkegrupper som bor fjernt fra sine opprinnelige hjemland, ØIT anm.)
«Tid står på mange måter sentralt i masterprosjektet mitt, identifikasjon og projeksjon i ulike tidsepoker. Hvordan det som er synlig på et tids punkt i historien, kanskje ikke er det senere ¬ og vice versa», sier Gathu. «Historikeren Pierre Nora’s konsept “Lieux de mémoire” kan sees på som et sted eller et objekts evne til å absorbere fortiden. Altså potensiale for at det kan romme alt som tidligere har skjedd på stedet, nærmest som en slags portal til Gathufortiden.»vilbruke
Gathu tar utgangspunkt i historien om Christian Hansen Ernst, en svart mann som levde i Norge på 1600-tallet etter å ha blitt kjøpt i London av Ulrik Fredrik Gyldenløve.
Alle residensopphold avsluttes med en presentasjon, arbeidsvisning og/eller samtale. Noen visninger vil være åpne for publikum. Se oit.no for oppdatert informasjon og påmelding!
Inger Reidun Olsen: Uten tittel Hvilke historier og fornemmelser oppstår i møte med en stein? Rommer steinen, som mennesket, flere historier?
Andre medvirkende er scenograf Eli Mai Huang Nesse og skuespiller Ingri Enger Damon. Arbeidsperiode: 4.–30.april
The Last Stand er oppdagelsesteater i tradisjonen ”immersive interactive theatre”.
Fra innsiden av en beskyttelsesdrakt starter din ferd gjennom en mørk, men muligens ikke så fjern fremtid, der narrativet flettes sammen av oppda gelsene du gjør. Du beveger deg fritt inni et forlatt drivhus, en interaktiv installasjon bestående av tablåer med «gåter» du kan løse. Residensopphol det vil bli brukt til å teste ut «overlevelsesdrakten» det miljø som forstillingen The Last Stand er tenkt; et forlatt drivhus/bunker e.l., og forske videre i auditive og visuelle muligheter, samt avdekke tekniske utfordringer. Arbeidsperiode: 2.–8. mai T.I.T.S.: There is something in the air I en verden hvor vi forurenser luften, kutter regnskogene som produserer den rene luften, eller frykter smitte i luften, vil T.I.T.S. forske på pusten og luftens livgivende kraft.
Arbeidsperiode: 23. mai–12.juni
Residensopphold våren 2022
Inger Reidun Olsen fullførte MA i Performance ved Akademi for scenekunst i 2021 og er i sitt arbeid opptatt av å skape opplevelser som styrker og kobler oss til naturen og som trigger fantasien. Gjennom sin residens vil hun utforske stein som perfor mativt materiale i relasjon til kropp, bevegelse, tekst og sted – med utgangspunkt i skogen på Kråkerøy.
residensoppholdet til å jobbe med det romlige og stedsspesifikke, som ikke har vært mulig å tidligere, pga. pandemien.
Kate Pendry: Streets Streets / Gater er arbeidstittelen på andre del i en trilogi av skuespill som utforsker skjulte klassesystemer som bidrar til sosioøkonomisk undertrykkelse og samfunnssvikt. Residensen vil bli brukt til utvikling av metodikk. Arbeidsperiode: 28. mars–1. april
Nela H. Kornetová, Jaro Viňarský, Matthew Rogers, Jan Husták og Björn Hansson vil jobbe med form og metode for å materialisere disse usynlige elementene gjennom kropp, lyd og bilder.
Anders Borchgrevink: The Last Stand
22 Østfold dansekompani for ungdom har hatt begrenset aktivitet under pandemien, men ser nå lyst på våren!
Dansens Dager Under Dansens dager 29. april til 1. mai vil det bli visninger i flere byer. Informasjon følger. Kompaniet vil også delta på Kulturnatt Fredrikstad 9. september.
Østfold dansekompani for ungdom våren 2022
Levitate Together Levitate Together er et samarbeidsprosjekt med koreografene Jade Wullf, Live Skullerud og El len Røhr-Staff, André Fjørtoft fra Det Norske Blåseensemble på slagverk og Jan Husták som videokunstner. Det legges opp til et leviterende og energisk energi møte mellom kunstnerne og de unge danserne. Målet er å både å utvikle et verk kompaniet kan fremføre alene og sammen med de profesjonelle. 12.-13. februar er det første øvelse: en god blanding av samtidsdans, hiphop, slagverk og urban og interaktiv videokunst!
Fra OppHav ved ØIT 20.november 2021. Foto: Ellen Røhr-Staff
Etter godt med påmeldinger til audition i november 2021, er kompaniet fulltallig med 20 dansere. Med mange fine samarbeidspartnere har kompaniet et sterkt utgangspunkt og flere gode forestillingsmu ligheter løpet av året. Dette er noen av kompaniets kommende prosjekter: OppHav OppHav av Edwin Cabascango hadde premiere i november og skal vises igjen, forhåpentligvis flere ganger i løpet av 2022. Første visning i januar måtte utsettes pga. smittevernsrestriksjonene og opprinnelig planlagt visning i januar er flyttet til Dansekunst i Østfolds «Åpen Scene» i Fredrikstad i september.
Om Østfold dansekompani for ungdom Østfold dansekompani for ungdom (ØDU) er et prosjektkompani som driver talentutvikling for unge dansere i alderen 13- 19 år. Kompaniet ble etablert som Norges første fylkeskompani for ungdom i desember 2015, og er fra 2020 et prosjekt under Østfold Internasjonale Teater. ØDU har siden etableringen blitt ledet av Ellen Røhr-Staff. De jobber med ulike uttrykk: samtids dans, hip hop, jazz og utøvende kunst i offentlig rom.
Foto: Ellen Røhr-Staff
Dansere i 2022: Hedda Christine Serigstad, Karin Holmquist, Anna Helle, Christine Edvardsen, Lea Kristiane Tokle, Olivia Apold-Aasen, Bethina Holm Juelsen, Gio Kraghe Storgärds, Tilde Westgaard Berglund, Mariel Levie Reinoso Sveen, Anaís Morel, Julie Johanne Kristoffersen Stokvold, Mina Nybøle, Ylva Müller Boman, Hedda Johanne Øvretveit, Jenny Marie Iuell-Heitmann, Wilma Aurora Rubach Klidal, Sunniva Flornes Heen, Thale Bjerke, Mie Brynildsen, Rebecca Frykman og Jenny Skjolden Hyllestad.
In Search of Democracy 3.0 undersøker hva folk savner på stedet der de bor. Profesjonelle illustratører intervjuer forbipasserende om aktuelle byutviklingsområder og tegner ideene deres. Over 300 fantastiske forslag er samlet inn så langt! Her er noen: James sin drøm for Gudebergjordet i Fredrikstad. Ill: Sara Hjardar Gunnars ønsker for Hole Ill: Mats Sivertsen Therese, Ingrid, Mia, Emma og Karolines drøm for Hole. Ill: Guri Guri Henriksen Lillans ønsker for Hole Ill: Kjersti Synneva Moen oit.no
