Un)Common Spaces

(U)vanlige steder?

(UN)COMMON SPACES er et fireårig, transnasjonalt samarbeidsprosjekt med ambisjon om å redefinere forholdet mellom kultursektoren og sivilsamfunnet. Østfold Internasjonale Teater deltar som en av 16 partnere og 12 assosierte partnere fra 21 forskjellige land. Prosjektet er støttet av EUs kulturprogram.

Det engelske ordet «Common» kan oversettes både som som vanlig/hverdagslig og felles/allmenn. Kjernen i prosjektet er å bruke kunstneres kompetanse til å løse samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruken av fellesarealer, ved å forvandle vanlige (evt. hverdagslige) fellesarealer til levende allmenninger der fantastiske og uventede ting kan skje. Hver partner foreslår en medborger (citizen) og en kunstner som har erfaring med å arbeide utenfor konvensjonelle arenaer. Sammen skal alle deltakerne utforske nye samarbeidsformer og ulike metoder for publikumsinvolvering og deltakelse. Les mer om det ambisiøse prosjektet på våre nettsider! Tilknyttet medborger og kunstner gjennom ØIT er:

Marius Grønning - tilknyttet medborger Marius Grønning er arkitekt, urbanist – og forsker og praktiker innen arkitektur, urbanisme og planlegging. Han er førsteamanuensis i by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her underviser han i stedsutvikling, overordnet arealplanlegging, europeisk urbanitet og byplanlegging.

Grønning har ledet den ideelle, tverrfaglige organisasjonen Norsk Bolig- og Byplanforening (BOBY) og Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS). Han har vært involvert i en rekke råd og komiteer som norsk representant i European Association of Schools of Planning (AESOP). I 2019 var han gjesteprofessor ved Sciences Po Rennes i Frankrike.

Han har jobbet med kunst i offentlige rom gjennom flere norske samarbeid knyttet til konkrete byplaner, undervisning (Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO), OsloBIENNALEN 2019-2024, forskning, evalueringer og kulturprosjekter.

Naja Lee Jensen - tilknyttet kunstner Naja Lee Jensen har en BA i skuespill fra Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold og en MA i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo og virker i grenselandet mellom scenekunst og billedkunst. Hennes kunstneriske arbeider dreier seg i stor grad om forholdet mellom persepsjon, kropp og rom.

I 2018 var hun i residens ved Metropolis i København (DK). I løpet av denne tiden forsket hun på kunstnerens kontekstuelle rolle og kunstens rolle i det offentlige rom:

Hva er sammenhengen mellom kunst og rom, kunst og samfunn, kunst og politikk når man arbeider i det offentlige rom? Hvilke strategier bruker kunstnere når de arbeider med kunst i det offentlige rom? Og hvilke verdier (om noen) assosieres med kunst i det offentlige rom fra kunstneres, arrangørers, politikeres og publikums side?

-fra en medborgers synspunkt

av Marius Grønning, associated citizen, Norway førsteamanuensis i by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Ås)

(UN)COMMON SPACES svarer på en EU-strategi rettet mot å fornye kulturell praksis1 ved å utvikle nye kunstpublikum, ved å fornye betydningen og verdien av offentlig rom i Europa og ved å definere arenaer som skaper nye muligheter for kreativitet og kunstneriske framføringer. 2 Tittelen antyder at prosjektet undersøker forholdet mellom common og uncommon, et spørsmål om hvordan hverdagsrommene vi deler kan utgjøre noe uvanlig; rom der kunsten kan overraske, og der uventete, uvanlige og udelte erfaringer kan deles og fornye våre oppfatninger. Jeg er trukket inn i prosjektet for å utøve rollen som medborger – associated citizen,

1 EUs rammeverk Creative Europe https://ec.europa.eu/culture/creative-europe/creativeeurope-culture-strand

2 Det som utgjør kjernen av prosjektet, er kunstneres arbeid utenfor konvensjonelle rom for kunst, og kunstneriske prosesser i umiddelbar berøring med folk i de rommene de bruker i hverdagen: https://www. kulturradet.no/eus-kulturprogram/vis-artikkel/-/-uncommon-spaces i prosjektets egne termer – knyttet til IN SITUs norske partner i prosjektet, Østfold Internasjonale Teater. Arbeidet med offentlige rom består av tre roller: kunstnere og produsenter, samt rollen som tilknyttet medborger, som utgjør et innovativt og eksperimentelt element i prosjektet. Dette grepet fortjener noen bemerkninger. For ta dette mandated på alvor har vi gjort oss noen tanker om hvordan en medborger kan dele synspunkter på offentlige rom med kunstnere og produsenter, om hva slags erfaringer man kan gjøre gjennom prosjektet, og om tilnærminger man kan velge.

«Kunst kan endre det offentlige rom, men offentlige rom kan òg endre kunsten»3 Påstanden stammer fra et prosjektmøte og formidler et bestemt syn på kunstens samfunnsrelevans: kunst kan påvirke hvordan intersubjektive relasjoner tar form i fellesskapsrommene, og dermed kan den òg bidra til å danne en følelse av fellesskap. Kunst kan med andre ord anses som en kulturell kraft og et virkestoff i samfunnsdannelsen. I denne prosessen har kunsten både sosiale og kunstneriske

3 Uttalelse fra Pierre Sauvageot fra den franske partnerorganisasjonen Lieux Publics under (UN)COMMON SPACES-workshops i Tàrrega, Spania, 23.-25. november 2021. 11

Kunstnerne har en sentral funksjon i (UN)COMMON SPACES. Foto: Naja Lee Jensen

potensialer, som kan testes ut i offentlige rom. «Medborgeren» kan i denne sammenhengen være en avgjørende figur, som en eksperimentell mekanisme i prosjektet og et ledd som forbinder samfunn med kunstnere og produsenter. I tilfelle følger en rekke oppgaver og ansvarsområder med denne rollen: å foreslå testområder, som en lokal veileder for kunstnerne eller en lokal ambassadør i det internasjonale IN SITUnettverket; å tilby en kompetanse som ekspert på sitt felt (arkitektur, sosiologi, kulturpolitikk, ingeniørfag ol.), som formidler (en lokal moderator eller nettverksbygger), eller en akademisk ressurs i den eksperimentelle prosessen (forsker, pedagog, veileder); samt å bidra i utformingen av innovative kunstneriske profiler. En medborger kan òg utgjøre et slags refeksivt verktøy, som framhever bevissthet om sosiale prosesser og kunstneriske erfaringer, og deres romlige sammenheng, eller bevissthet om kunstens rolle i pågående samfunnsomstillinger, knyttet til miljø (klima og økologi), digital teknologi osv., og bringe nye emner og sosial praksis sammen i kunsten, samt å framheve en mer bærekraftig kunstnerisk praksis. Slike spørsmål kan en medborger bringe inn i arbeide med å fornye, for en medborger er både seg selv og en representant for fellesskapet, lokalt, nasjonalt, europeisk.

Eksperimentering er nyttig når man trenger å lære, utforske, erverve ny kunnskap eller fornye metoder og teknikker. Det innebærer en måte å resonnere på for å oppnå nye erfaringer – ikke en hvilken som helst erfaring, men de man ønsker. Eksperimentering er mer beregnende enn tilfeldig, basert på hypotese og verifisering, samt prosedyrer for utprøving, for å framprovosere erfaringer man ellers ikke ville kunnet gjøre. Når kunst blir til gjennom eksperimentell uttesting, slik (UN)COMMON SPACES legger opp til, så vil den kunne dra nytte av hypotetiske framstillinger man gjør seg i forkant. Enten de er generelle eller rettet mot noe lokalt, så må formålet med slike framstillinger her være å ta for seg kunstens mulige virkning på samfunnet, og samfunnets virkning på kunsten, og teste ut konkrete kunstverk i offentlige rom rundt om i ulike europeiske lokalsamfunn. Et perspektiv som kan styrke eksperimentenes relevans er å anse offentlige rom som et medium, omtrent som olje på lerret er et medium, eller et filmlerret, og fokusere på kunstens evne til å skape bevissthet om romlige fenomener og prosesser. Dette gjør det mulig å observere hvordan et sosialt materiale kan bli gjenstand for kunstneriske uttrykk, og hvordan hvordan slike uttrykk blir gjenstand for kollektiv erfaring.

For en medborger tilknyttet prosjektet vil et sentralt spørsmål da være hvordan virkningen blir tydelig. Spørsmålet omfatter flere forhold: hva som kan demonstreres, form som problem i kunsten (tid eller rom, rytme eller komposisjon, overgang eller sted), samt koplinger mellom struktur og representasjon. Med disse merknadene i tankene ser jeg fram til å utforske scenekunstens sosiale og kulturelle relevans for europeiske byer og lokalsamfunn, i ulike lokale situasjoner.