Vil spanjoler noensinne komme i tide?
Vil spanjoler
noensinne
Tekst og foto Karethe Linaae
Sør-europeernes løse forhold til tid er akseptert som en universal sannhet, men er det virkelig slik? Folk i Spania er verdenskjente for å være langt fra punktlige. Landet blir ofte beskrevet som et evigvarende mañana samfunn hvor alt og alle henger etter timeplanen. Det er klart at det finnes unntak fra slik en allmenngyldig nasjonal påstand, men hvis jeg snakker for flesteparten av beboerne i vår lille by i den sydlige enden av landet, så har utrykket ‘å komme i tide’ ganske tøybare grenser. Vi kjente dette generelle folketrekk før vi flyttet hit, men det er en ting å være klar over lokalbefolkningens tendens til å komme for sent, men noe helt annet å leve med deres åpen-til-fortolkning, más o menos (mer eller mindre) tidsrammer.
Av denne grunn
32 | Det Norske Magasinet - SEPTEMBER 2020
komme i tide?
besluttet jeg å gjøre en liten uformell kulturell undersøkelse i vårt nabolag for å prøve og forstå grunnen til at spanjoler, eller iallfall de sydlige spanjolene, aldri vil møte opp på det presise minutt og den aktuelle time når de har lovet å være på et bestemt møtested.
Tidsmålere kan dateres tilbake tusenvis av år, så punktlighet burde nå være en naturlig vane for menneskeheten. Men selv om alle innbyggerne i Ronda har iallfall en mekanisk eller digital tidsangiver på seg, og selv om hver eneste bar, slakter, apotek og mange gatehjørner har et stort veggur, OG selv om kirkeklokkene ringer hvert kvarter for å minne en om tidens uavbrutte gang, så kan du aldri forvente at et møte kommer til å skje på det avtalte klokkeslett. Jeg snakker ikke bare om vennetreff, hvor selv vi skandinaver tillater oss selv å komme et par minutter for sent. Dette
skjer ved alle slags forutbestemte avtaler - møte hos advokat, en tannlege time, et bryllup eller offisielle forsamlinger på rådhuset.
Bare etter et par uker på det iberiske kontinent forsto vi at hvis en håndverker lovet å komme til huset vårt innen en time, så ville vi i beste fall se ham en gang utpå kvelden, men mer sannsynlig neste dag. Hvis han sverget at han ville komme over helgen, så visste vi med sikkerhet at vi ikke ville se snurten av ham på fjorten dager, og hvis han garanterte at jobben ville bli gjort den følgende måneden, så kunne vi like gjerne glemme hele saken. Vi har ved flere anledninger vært vitne til lokale altmuligmenn som svarer på mobilen og sier at de er en camino, som betyr at de er på vei. Selvsagt er de ikke det! Sannheten er at personen, som la oss si i dette tilfellet er en rørlegger, har hodet under kjøkkenvasken hos sin nåværende kunde med ingen mulighet til en rask retrett. I andre tilfeller har de akkurat satt seg med sin daglige morgen dram i den lokale baren mens de lover noen på den andre enden av røret at de er sekunder unna.