Syerskenes paradis
Spania
Syforretnig i Cordoba.
syerskenes paradis Tekst og foto © Karethe Linaae
Kjenner du noen som ennå syr sine egne gardiner eller, gud bedre, sine egne gallakostymer? Ingen av mine bekjente gjorde det heller inntil vi for noen år siden flyttet til Andalucía. De fleste nordmenn stopper ikke lenger sine sokker - eller strikker dem, for den saks skyld. Grunnen er simpelthen at slike aktiviteter hører fortiden til. I Nord Amerika må man nå gå til megabutikker for å finne hva man trenger til syprosjektet. Her er det snakk om volum - ingen mulighet til å kjøpe en knapp av gangen eller 15 cm med stoff, som i de gamle syforretningene. Annet enn indiske og asiatiske tekstilhandlere, har nesten alle spesialiserte stoffbutikker forsvunnet. Vår lokale sy- og strikkeforretning som var drevet av to urgamle jomfruer, stengte rett før vi forlot Canada. På spansk er utrykket for en syforretning mercería. Selv om unge spanjoler ikke er like 28 | Det Norske Magasinet - JANUAR 2021
fingernemme som deres bestemødre, finner man allikevel opptil flere ekviperings- og syforretninger i enhver spansk landsby. Vår hjemby Ronda, med en befolkning på knappe 35.000 mennesker, har en håndfull mercerías. De fleste holder til i et lite lokale i en sidegate. Generelt er de stappet til bristepunktet med tenkelige og utenkelige sysaker – og kanskje mer uventet, så er de utrolig populære og har alltid en lang kø. Mitt første ærend på en mercería i Ronda var for å kjøpe utstyr til å lage et fugleskremsel. Fra jeg krysset dørterskelen, var jeg trollbundet. Det var som å komme inni en verden jeg ikke ante eksisterte. En syerskes himmelrike, så og si. Butikken hadde hvert eneste tråd, knapp og blondekant trygt bak disken, mesteparten lagret i en dårlig belyst tarmlignende hule av et bakrom. Dette betydde at kunden - utelukkende eldre, pratsomme damer - måtte forklare i
detalj til ekviperingsspesialisten hva slags bånd med dusker hun trengte for sin blomstrede sofa. Dette tok sin tid selvsagt, så hvis man har problemer med utholdenhet, er det bare å glemme… Av de før nevnte grunner fikk jeg rikelig med tid til å observere fremgangsmåten for handelen, spesielt siden jeg var nummer fem i køen. Noen kunder hadde med seg en liten stoffbit, andre viste et bilde av en superslim modell i et antrekk som de ville kopiere, bare i kortere og videre utgave, mens andre igjen tok med seg hele symønstret for å diskutere prosessen med eksperten bak disken. Etter dette tøflet ekviperingsspesialisten, som i dette tilfelle var en meget gammel dame, ut til det uendelige bakrommet, hvor jeg kunne skimte hylle på hylle stablet med hundrevis av små støvete pappbokser, noen med håndskrevne gulnede