Kundalinikraft - gi deg selv tillatelse til å leve et fritt og feminint liv // Aud Amiti

Aud Amiti

Kundalinikraft

Gi deg selv tillatelse til å leve et fritt og feminint liv

9 gnistrende spørsmål til indre frihet og personlig transformasjon

En nydelig og klok bok om å finne og følge sitt indre lys, kanskje det aller viktigste vi gjør her på jord. Anbefales på det varmeste!

ELIN AAMODT, MENTOR OG LEDERUTVIKLER

Aud Amiti

Kundalinikraft

Gi deg selv tillatelse til å leve et fritt og feminint liv

Nor, 2024

nor-agency.no

© Aud Amiti Myhre

ISBN 978-82-94047-19-2

1. utgave 1. opplag 2024

Redaktør: Anja Haukeland

Design og layout: Cecilie Mohr Illustrasjoner side 59, 112 og 126: Arja Myhre

Foto: Sondre Bergesen

Produksjon / trykk: Ressurs AS / H.B.O Nova Print AS Papir: Munken Polar 150 g

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Satt med Adobe Garamond Pro 12,5/17 pkt.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndverklovens bestemmelser.

Uten særlig avtale med Aud Amiti Myhre er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor (kopinor.no).

Følg gjerne Aud Amiti Myhre på sosiale medier: amitiyoga.no

@amitiyoga

Amiti Yoga

INNHOLD

SIDEN DU NÅ HAR denne boken i hånden, antar jeg at du er på søken etter noe. Kanskje kjenner du på et savn etter den personen du vet du er innerst inne, eller opplever at du er fanget i en hverdag preget av stress, plikter og mangel på energi.

Jeg er selv en søkende sjel som har lett etter indre ro, sannhet og livsglede så lenge jeg kan huske. Gjennom Kundaliniyoga har jeg funnet det jeg trenger for å leve et liv etter mine verdier. Et bevisst liv med kjærlighet, åpenhet, indre frihet og en dyp ro.

I denne boken vil jeg vise deg hvordan du kan bruke verktøyene fra Kundaliniyoga til å styrke kraftfeltet ditt og stå stødig i deg selv. Gjennom å svare ærlig på ni gnistrende spørsmål kan du vekke til liv mer av din livskraft og livsglede.

Kundalinikraften er livskraften din. Det er en myk og feminin kraft, som er unik for deg, samtidig som den er uløselig knyttet til den universelle kraften vi alle er en del av. Gjennom å vekke kundalinikraften din vil du kunne leve mer intuitivt og i tråd med egne verdier, slik at ditt indre lys kan få skinne ut til verden.

Mitt ønske er altså at denne boken skal være et fyrtårn som lyser opp veien til deg som ønsker indre frihet, kraft og harmoni. Underveis deler jeg historier fra min egen selvutviklingsreise, samtidig som du vil få ulike øvelser, refleksjonsspørsmål og tips, slik at du kan etablere din egen yoga- og meditasjonspraksis, som vil hjelpe deg på veien mot et autentisk og fritt liv.

Hvert kapittel har også QR-koder til videoer der jeg viser deg teknikker fra Kundaliniyoga. Disse QR-kodene møter du på gjennom hele boken, og du kan gå inn på hver enkelt av dem etter hvert som de dukker opp. Jeg har også samlet alle disse under ett.

Her er QR-koden til samlesiden for alle øvelsene som blir presentert i boken:

Hvis du ønsker å lære mer om Kundaliniyoga fra meg, kan du finne meg her:

FØRSTE SPØRSMÅL: Hva er ditt lys?

SOLEN SKINTE GJENNOM de lyse, lette maskene i nettingen rundt Buddhahall, der jeg danset med flagrende hår og beveget meg fritt og mykt rundt i hele salen. Kundalinimeditasjonen bestod av risting, dansing og stillhet. Det føltes som om jeg ristet av meg sinne og sorg og danset meg nærmere meg selv. Da jeg satt stille med øynene lukket etterpå, la jeg merke til at tankespinnet hadde roet seg og jeg fikk litt indre fred. Om kvelden lå jeg i hvite klær på en benk utenfor hallen, under store bambustrær, og lyttet til Osho* når han snakket. Raslingen av bambusbladene, knirkingen av de store rørene som gnisset mot hverandre, blandet med Osho sin meditative stemme snek seg inn under huden min og ga næring til gnisten av lysskimmer i meg.

Jeg var 21 år og reiste rundt i verden på søken etter noe, uten at jeg helt visste hva dette noe var. Da jeg satt alene på flyet til India, nesten uten penger og uten en plan, var det som om noe i meg styrte meg i den retningen. Det ble noen uker i Mumbay der jeg traff Neela, som fortalte meg om Osho sin ashram i Poona. Etter å ha blitt plukket opp på gaten og spurt om jeg ville være modell for et kjent indisk moteblad,

*Osho var en indisk åndelig lærer og filosof som fikk internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid innenfor spiritualitet, selvutvikling og bevissthet. Osho underviste i en rekke ulike emner, inkludert meditasjon, mystikk, kjærlighet, kreativitet og samfunnsstrukturer. Han utviklet også spesifikke meditasjonsteknikker, inkludert de såkalte OSHO Active Meditations. Osho hadde en unik tilnærming til å kombinere østlig spiritualitet med vestlig psykologi og vitenskap.

fikk jeg nok penger til å reise sørover til Poona. Først så det ut for meg som om det var et sted med en gjeng galninger. Men da jeg hørte Osho snakke første gang, visste jeg at jeg hadde kommet hjem. Det var som om han sa alt det jeg alltid hadde visst, men aldri hadde klart å sette ord på. Etter en tid i ashramen forstod jeg at det ikke var tilfeldig at jeg hadde funnet dette stedet, og jeg kjente meg klar for å ta steget videre. Jeg ville bli en Osho sannyasin: «En som leter etter sannheten.»

Med lette, barbeinte steg gikk jeg over det blanke marmorgulvet i Buddhahall. Hjertet mitt var åpent, og jeg var klar for ritualet som skulle symbolisere en ny start: Å finne meg selv og lete etter min egen sannhet. Bandet spilte en livlig sang der fiolinisten overgikk seg selv med en energisk, virtuos fremføring. I salen var det mange som danset, rommet oste av energi og det kriblet i hele kroppen min. Jeg satte meg ned i en halvsirkel med andre søkere og vi fikk utdelt hver vår lapp med et nytt navn. Varsomt brettet jeg opp den lille papirlappen og leste: «Prem Amiti; grenseløs kjærlighet». Jeg falt innover i meg selv, i glede over det nye navnet mitt. Et navn som jeg umiddelbart visste var mitt. Det var alt det jeg ikke var, og det jeg egentlig var. All uroen i meg over at jeg ikke var bra nok, at jeg burde forandre meg for å kunne bli elsket, stilnet. For jeg forstod at noen så lyset i meg. De ga meg dette navnet fordi de så noe i meg, som jeg selv hadde forlatt. En del av meg er grenseløs

kjærlighet. Dette ble mitt første steg mot et liv der jeg kunne tillate meg å åpne opp for egenkjærlighet og mitt skinnende lys.

Din indre kjerne

Lyset ditt er den autentiske deg. Det er den du er når du kjenner at du ikke trenger å være på en spesiell måte for at de rundt deg skal elske deg.

Lyset ditt er den du er når du ikke gjemmer deg bak roller og masker, men lever livet ditt slik du føler er rett for deg. Ikke for å gjøre noen til lags, ikke for å bli elsket av andre. Det er den du er når pusten går lett og fritt, når du ler og smiler når du føler for det, og lar gråt og tårer slippe til når det kommer. Du kjenner at du kan hvile godt og trygt i din indre kjerne.

Ofte kan vi føle behov for å forandre det ekte og autentiske i oss for å dempe lyset vårt. Dette behovet springer ut fra en tanke om at vi ikke er bra nok slik vi er. Vi spiller roller og tar på oss masker. Vi utgir oss for å være noen andre enn den vi egentlig er. Dette er en vanlig mestringsstrategi vi skaper for å klare oss, både i barndommen og voksenlivet.

Som voksne kan vi prøve å skrelle bort disse lagene vi har lagt utenpå vårt autentiske, indre lys. Det kan føles som om vi skreller en løk, lag for lag. Ofte trenger vi tid til å venne oss til det som kommer frem, og få mot til å gå ut i verden og vise en side av oss som vi lenge har skjult. Vi må tåle bemerkninger om at vi ikke lenger er oss selv, selv om det for oss kan føles som at vi endelig har turt å være den vi egentlig er. Når vi går ut i verden som oss selv, kan vi bli mer sårbare for kritikk. Det krever mot og styrke å leve autentisk, og derfor trenger de fleste tid på seg når de skreller bort lagene som ligger utenpå.

Lyset ditt er den rene kjærlighetsenergien som finnes i alt. Denne energien, kraften og kjærligheten blir synlig når vi åpner oss opp. Da kan vi se den i vann, dyr, trær og planter – i alt. Vi kan føle den i form av et vindpust som stryker oss over armen, en varme som sprer seg i brystet, en fugl som flyr over oss og kvitrer, som om det var til oss.

Som barn søkte jeg meg til naturen. Med ski som var tunge av snø, slet jeg meg oppover til mitt selvutnevnte hellige fjell, som i virkeligheten var den lille åsen bak hytten. Svetten silte nedover ryggen. Det var kronglete å gå i den høye snøen og vanskelig å unngå å sette seg fast i alle dvergbjørkene. Da jeg stod på fjelltoppen, så jeg utover det vide landskapet og snakket høyt om det som plagde meg. Jeg gråt og spurte om hjelp. Fjellet føltes trygt og sterkt. Det var som om det gikk en nerve fra meg til moder jord – til fjellet, trærne, blomstene, vannet og ilden.

You are not a drop in the ocean, you are the entire ocean in a drop.

RUMI

Naturen tok imot meg, var trygg og kjærlig, og jeg kunne hvile trygt i hennes favn. Den store hagen der jeg vokste opp, ble mitt lille univers. Jeg lekte under store bøketrær, plukket kastanjenøtter og laget meg en regnstav, plukket plommer, nøtter og bær. Jeg satt skjult i en skråning ved det mørke vannet, lå i den myke, grønne mosen, gjemte meg i små fjellhyller, hadde skattkammer i et hult tre og badet fra en liten halvøy ute i vannet. Jeg hadde et sted å gå til når jeg trengte å gråte, en stubbe der jeg leste og et tre der jeg lekte med figurene mine. Jeg visste om alle

stedene markjordbærene kom, hvor liljekonvallene trivdes og hvor røyksoppene stod om høsten.

Følelsen av dette dype samholdet med naturen ga meg en indre ro. Ute i naturen kunne jeg være helt og holdent i mitt lys.

Møtet med naturen som barn, ble min vei inn til følelsen av å være i ett med alt, og til en dyp takknemlighet og tilhørighet til alt som er. Min definisjon på spiritualitet er å kjenne på en visshet om at det ikke finnes en gud utenfor meg selv, men at gud og universet er ett, og at jeg har alt dette inne i meg selv.

Alt levende har universets kraft, energi og kjærlighet i seg. Alt er en energi som beveger seg, endrer seg og som deles av oss alle. Energi forsvinner ikke, den endrer bare form. Jeg tror at vi alle er ett, og at når vi virkelig forstår det, kan vi se inn i hverandres øyne og erkjenne at det ikke er et skille mellom deg og meg.

Selv om jeg sett utenfra var en vellykket og talentfull ungdom, som kom fra en god familie og hadde alle muligheter i livet, var jeg ikke fornøyd med meg selv. Jeg følte på uro, snakket meg selv ned og sammenlignet meg med andre. Kvalitetene jeg hadde, så jeg på som lite verdt, og jeg tenkte at de rundt meg heller ville at jeg skulle vært noe annet enn det jeg var. I ungdommen fikk jeg et enormt behov for å ta et oppgjør mot normer og regler i samfunnet. Jeg trengte også å ta et oppgjør mot den jenta jeg hadde vært hele livet, den ryddige og ordentlige. Dette utløste store krefter i meg, samtidig som jeg følte på forvirring og usikkerhet. Jeg trodde at jeg måtte forandre meg og være noe annet enn det jeg var, for å bli likt og elsket. Jeg visste ingenting om hvordan jeg kunne stilne uroen og lengselen i meg, eller hva jeg skulle gjøre når jeg mistet kraften

min til andre. Jeg hadde en konstant lengsel etter «noe» og mistet kontakten med naturen og lyset mitt.

Årene gikk, lengselen var noen ganger sterk, andre ganger ble den forsøkt skjøvet bort i mylderet av alt det andre som skjedde i livet. En dag åpnet jeg avisen og annonsen lyste mot meg: «Introduksjonskurs i Kundaliniyoga i forkant av oppstart av lærerutdanning». Jeg hadde aldri hørt om Kundaliniyoga før. Likevel visste jeg at det var dette jeg skulle. Det resonnerte med noe dypt inne i meg og jeg kjente en sterk dragning mot det.

Mitt første møte med Kundaliniyoga

Jeg lå på yogamatta og prøvde å puste dypt. Det stoppet opp i brystet mitt, pusten ville ikke gå dypere. Jeg turte ikke å slippe opp frykten og stole på at selv om det lå vonde følelser lagret i magen, så kunne jeg la dem komme. Jeg hørte stemmen til den kvinnelige læreren som sa: «Alle følelser er rette, de er sanne for deg, og du kan anerkjenne hele deg.» Jeg tillot pusten å gå litt dypere. Tårene rant, og det kriblet i fingrene. Jeg kjente en fryd som blafret gjennom meg. En følelse det var lenge siden jeg hadde kjent på. Kunne det være at jeg også hadde lagret mye glede og lyst?

I starten føltes det som om sjelen min hadde vært veldig tørst og endelig fikk drikke. Det stilnet noe av den brennende lengselen jeg så lenge hadde kjent på. Kombinasjonen av meditasjon, mantra, pust og yoga traff meg slik at jeg kjente en kontakt med kjernen min igjen. Opplevelsen av å praktisere Kundaliniyoga blir av mange beskrevet som euforisk, mektig og transformativ. Kundalinienergien er i oss alle, det er vår livsenergi. Når vi praktiserer Kundaliniyoga, vekker vi den til live, litt etter litt, slik at den kan strømme gjennom oss. Vi blir mer bevisste på hvem vi er, vi blir tryggere i oss selv og vår livskraft, og vi utvikler vår egenverdi og intuisjon.

Kundaliniyoga er en måte å utøve selvomsorg på ved at vi blir satt i kontakt med oss selv.

Det ultimate målet med Kundaliniyoga er å komme til et høyere plan i bevisstheten. Vi bruker pust, yogastillinger, lyd og bevissthet rundt egne tankemønstre til å oppnå dette. Vi søker hjem til oss selv og en dyp stillhet.

Yogaøvelsene i Kundaliniyoga er ofte dynamiske, og pusten er et essensielt element i alle øvelsene. Øvelsene styrker nervesystemet, immunsystemet og balanserer hormonsystemet. I yogalærerutdannelsen fikk vi utdelt en tykk bok med beskjed om at «... ingenting av dette betyr noe som helst hvis du ikke praktiserer det.» Læreren var tydelig på at det aller viktigste ved utdannelsen var å starte med en egenpraksis. Da jeg begynte å gjøre disse meditasjonene og yogaprogrammene som Kundaliniyoga består av, fikk jeg virkelig erfare effekten. Det overrasket meg gang på gang hvordan det føltes etterpå. Jeg opplevde også gradvis endringer i måten jeg følte, tenkte og kommuniserte på, og hvordan jeg skapte livet mitt. Jeg ble ærligere mot meg selv og begynte gradvis også å stå sterkere og tydeligere frem for andre.

Disse øvelsene gjorde noe med meg som jeg ikke klarte å forklare til noen. Å synge mantra var totalt fremmed og rart for meg, men jeg gjorde det likevel. Det føltes som om jeg gikk inn i et rom i meg selv som jeg hadde lengtet etter å gå inn i, men tidligere ikke hadde turt å åpne døren til. Jeg kjente ingen motstand mot det som ble presentert i utdannelsen, det var snarere som om armene mine åpnet seg og tok imot. Det jeg satte mest pris på, var egenpraksisen – en tid der jeg sjekket innover hver dag. Å få oppgaver mellom hver gang, der vi skulle gjøre samme meditasjon eller yogaprogram i en periode og observere hvordan det føltes, gjorde at jeg ryddet plass til denne tiden hver dag.

Finn ditt lys

Det har vært en lang vei å gå for å stole på at jeg virkelig er grenseløs kjærlighet. At lyset mitt er vakkert nok til å skinne slik det er. Det var først da jeg fant Kundaliniyoga at jeg fikk verktøy som kunne hjelpe meg til å stå sterkt i mitt eget lys, å elske mitt unike lys og bevare kraften min, slik at jeg kan beskytte lyset mitt.

Når jeg nå tillater at lyset mitt skinner, kan jeg også se på det med et nøytralt blikk. Hva er lyset mitt, og hva er ikke lyset mitt. Det siste er like viktig som det første. Å ikke ønske at lyset mitt er noe annet enn det er. La andre få skinne i sitt lys, på sin måte. Jeg er vakker som meg, ikke ved å prøve å være en annen.

Tidligere mislikte jeg at jeg var stille og innadvendt. Nå ser jeg at dette er en styrke, mitt lys: Jeg utstråler ro, jeg er lyttende, og andre føler seg ofte trygge sammen med meg. I mange år var jeg redd for at jeg var «gal», psykisk ustabil og ikke tilregnelig. Nå har jeg forstått at dette er en sterk kreativ sans jeg har, og at jeg tar modige valg, som for noen kan virke «gale». Jeg tør å leve ut mine drømmer og skape et liv som er perfekt for meg. Før ville jeg tenkt at jeg var full av uro. Nå vil jeg si at dette er en sterk kraft jeg innehar, noe som gjør at jeg søker sannhet og lengter etter det ekte. Jeg tenkte at å være sensitiv var negativt, og at dette var noe jeg burde prøve å gjøre noe med. Nå både omfavner jeg og gleder meg over at jeg er sensitiv. Det er en styrke å kunne føle og sanse så mye, og det gir meg en dybde i livet som jeg ikke ville vært foruten.

Du har ditt unike lys. Du har noe som er unikt og eget med deg, og som er din kjerne. Tillat deg selv å undersøke hva som er ditt autentiske deg. Hva som får deg til å skinne.

Refleksjon

La disse spørsmålene lede deg mot å finne ditt unike lys.

Velg de spørsmålene du føler treffer deg mest, og svar med ærlighet, kjærlighet og omsorg for deg selv.

• Når kjenner du at du er ekte og autentisk?

• Hva er tre gode egenskaper som du har?

• Hva utstråler du når du er lykkelig?

• Kan du kjenne eller se hva som er ditt lys?

La gjerne spørsmålene få hvile i bakhodet mens du leser videre i boken. Kanskje kommer det noe fra ditt innerste når du minst forventer det. Tillat deg selv å gå inn i en tid der du kjenner etter og bryr deg om hva du føler er rett for deg. La deg selv få tenke de tankene du har skjøvet vekk, og la drømmene dine få plass.

Se etter hva som virkelig inspirerer deg, og som ikke bare er noe som du alltid har tenkt at du liker, eller som kanskje er en forventing fra utsiden. Gjør det du elsker, det som får deg til å føle deg bra og fornøyd. Let etter din balanse i livet, på alle plan. Gi deg selv den næringen du trenger, både kroppslig og mentalt.

Dersom du er usikker på hva du ønsker mer av i livet, kan du ta en titt på hva du ikke vil ha mer av, og så finne det motsatte av det. Dette kan hjelpe deg til å finne det du ønsker mer av.

Kundaliniyoga har en overflod av verktøy som du kan bruke i din personlige utvikling. Yogaprogram, enkeltøvelser, pusteteknikker og meditasjoner. Noen ganger kan vi bruke mye kraft og energi i øvelsene, andre ganger kan vi ta det helt ned og gjøre øvelser hvor vi først og fremst fokuserer på den myke pusten og å være til stede i kroppen. Her vil jeg gi deg et yogaprogram, som du kan bruke i prosessen med å finne ditt lys.

Miniyogaprogram

Her er et yogaprogram som får deg inn i kjernen din, slik at du lettere kan kjenne etter hva som er deg og ditt lys.

Finn deg et stille sted, der du kan være for deg selv. Ha en litt tykk yogamatte eller legg et pledd oppå en tynnere yogamatte. Ha gjerne også en pute tilgjengelig, som du kan sitte på. Et sjal eller et mykt pledd er også fint å ha. Si til de du eventuelt bor med at du vil ha alenetid en stund.

Heng gjerne opp en lapp på døren for å minne dem på det. Sett telefonen på flymodus, og legg vekk elektroniske dingser du ikke trenger. La rommet ha god luft og behagelig temperatur. Pust inn og godt ut, og la meg veilede deg.

QR-kode til miniyogaprogram