Dedikasjon
Til Billie og Georg, livet med dere er mer enn jeg noen gang kunne ha drømt om. Jeg kjenner på en så dyp kjærlighet, lykke og takknemlighet for at jeg får være mammaen deres. Jeg håper jeg kan gi dere trygghet i at dere er unike og helt fantastiske akkurat som dere er, innsikt i hvordan dere kan leve et liv der dere tar vare på dere selv og dem rundt dere, motet til å følge det som gjør dere lykkelige og visshet om at dere er så høyt elsket som det går an.
Innhold
Det finnes så absolutt håp 15
KAPITTEL 1
Kan noen hjelpe meg? 19
KAPITTEL 2 En helt ny metode 27
KAPITTEL 3 De magiske nye brillene
KAPITTEL 4
LIVSOMRÅDE 1 Hvile
LIVSOMRÅDE 2
LIVSOMRÅDE 3 Søvn
LIVSOMRÅDE 4
LIVSOMRÅDE 5
LIVSOMRÅDE 6 Mindset
LIVSOMRÅDE 7 Bevegelse
LIVSOMRÅDE 8 Selvbilde
KAPITTEL 5 Drømmer for fremtiden
«It always seems impossible until it’s done.»
MANDELA
NELSON
En søndag i september 2016 lå jeg i sengen og hadde en vond klump i magen. Det hadde skjedd så mye koselig i det siste, likevel var det noe som ikke stemte. Jeg skjønte ikke helt hva. Alt var vel tipp topp? De siste to ukene hadde jeg jobbet overtid hver eneste dag, trent fem dager i uken, reist på kjærestetur med Erling til Roma og vært forlover i bryllupet til en kjær venninne. Og hvert eneste ledige sekund hadde blitt brukt til å forberede en rettssak. Jeg hadde da mestret alle livets områder, hva var det jeg hadde glemt?
Morgenen etter våknet jeg ikke av vekkerklokken. Jeg våknet ikke av at Erling ropte og ristet i meg. Jeg våknet ikke av at han ble redd, kjemperedd.
Etter en stund hørte jeg stemmen hans, langt borte. Som om jeg var under vann. Jeg prøvde å åpne øynene, men alt bare svømte. Munnen var tørr, hodet verket, kroppen var som bly. Jeg klarte ikke å røre meg. Jeg klarte ikke å tenke. Jeg klarte ingenting.
Hva var det som skjedde? Skulle jeg dø nå? Jeg hadde ikke feber, ingen tegn til forkjølelse, ingen forvarsel om annen sykdom. Jeg skjønte ingenting. Tårene bare rant.
Erling måtte til slutt dra av gårde på jobb. Jeg ble igjen hjemme. Alene.
Jeg kom meg etter hvert opp av sengen og fikk snakket med en lege. Jeg ble sykemeldt. Først tre dager. Så to uker. Så helt frem til jul. Så helt frem til sommeren. Og sånn fortsatte det.
Denne mandagen var jeg helt sikker på at jeg hadde nådd bunnen. Jeg var helt sikker på at det ikke gikk an å ha mindre krefter eller føle seg dårligere enn jeg gjorde da.
Jeg hadde ingen anelse om hvor feil jeg tok. Jeg hadde ingen anelse om hvor dårlig jeg skulle bli.
I månedene og årene som fulgte, ble jeg verre og verre. Det skjedde gradvis. De rundt meg la merke til det og tilpasset seg automatisk. Da de så at jeg begynte å slite med å reise med opp, sa de «bare bli liggende Mia, jeg henter vann til deg». Da de så jeg ikke lenger kunne sitte oppreist ved spisebordet, sa de «vi spiser i sofaen i dag vi, Mia». Da de så jeg ikke lenger kunne gå ett eneste skritt uten støtte, sa de «støtt deg til meg, Mia».
Siden alle rundt meg tilpasset alt fortløpende, og siden jeg fortsatt var gode gamle Mia inni hodet mitt, innså jeg ikke selv hvor dårlig jeg hadde blitt. Kanskje det var en forsvarsmekanisme? Som skjermet meg fra å skjønne hvor svak jeg var? Hvor stor belastning jeg hadde blitt for familien? Hvordan det bare gikk feil vei?
Slik fortsatte det over lang tid, helt til det en dag skjedde noe som fikk meg til å se alt tydelig. Som fikk meg til å innse hvor syk jeg faktisk var. Det var en dag jeg var alene hjemme og bestemte meg for å ta en dusj.
I alle år hadde jeg gått i dusjen hver eneste morgen. Men nå lå jeg der i sengen, og det begynte å demre for meg hvor umulig dette faktisk skulle bli. For har du noen gang tenkt over hvor mange prosesser som skal til for å komme deg fra sengen og inn i dusjen? Eller hvor mange muskler som må mobiliseres? Det hadde ikke jeg. Men det innså jeg nå. Klart og tydelig. For de kreftene var ikke der.
Jeg prøvde å reise meg opp. Selv. Helt uten hjelp. Det gikk ikke. Armene var gele, og kjernemusklene var borte. Etter en lang stund fikk jeg manøvrert beina halvveis ut av sengen, og brukte tyngdekraften til å vippe dem ned mot gulvet og samtidig få overkroppen opp. Jeg hadde visst litt muskler igjen. Bitte litt. For nå stod jeg oppreist. Seier!
Mens jeg holdt meg fast i sengen, gikk jeg de tre skrittene bort til baderomsdøren. Jeg klarte ikke å rette meg opp i ryggen, eller løfte føttene fra gulvet. Gikk er muligens feil ord. Subbet er kanskje bedre.
Nå var jeg på badet. Wohoo! Da er det verste unnagjort! tenkte jeg. Men jeg tok feil. Grundig feil. For nå hadde jeg vært i aktivitet i flere minutter, og de kreftene jeg hadde mobilisert var brukt opp. Verden gikk rundt, og jeg falt. Falt rett ned på flisene.
Verden gikk ikke rundt lenger. Den var bare svart.
Jeg husker ikke så mye etter det. Annet enn at jeg etter en stund kom til meg selv igjen. Skjønte at jeg var på badet. Prøvde å krabbe tilbake til sengen. Det gikk ikke. Nå ble jeg redd. Nå skjønte jeg hvor dårlig jeg var. Der og da mistet jeg all tillit til kroppen min. Jeg fikk panikk.
Livet ble aldri det samme etter denne dagen.
Det skulle ta mange år med tårer, viljestyrke, hardt arbeid, frykt, fremgang og tilbakefall før jeg kom meg på beina. Mange år med frustrasjon, desperasjon, prøving og feiling.
Men i dag, i dag er livet bedre.
Det finnes så absolutt håp
Opplever du at energien er borte, livet har stoppet opp, du våkner like utslitt som da du la deg, hodet er fullt av bomull eller du stadig kjenner på smerter og sykdomsfølelse? Da kan jeg hjelpe deg.
Denne boken er til deg som er utmattet, utbrent eller på annen måte kjenner deg tappet for krefter. Den er til deg som er på ditt dårligste akkurat nå, til deg som begynner å merke at energien er dalende og til deg som allerede er på bedringens vei. Den er til deg som er sengeliggende, til deg som er i jobb, og til deg som er et sted midt imellom.
Jeg håper boken også kan være opplysende for deg som er pårørende, fordi det å bli møtt med forståelse og en vennlig, hjelpende hånd kan være uvurderlig for den som er rammet.
Energigaranti handler om hvordan du som leser kan bygge opp dine egne energilagre, uansett utgangspunkt. Se for deg en solsikke med 8 blomsterblader. Hvert av blomsterbladene representerer ett livsområde. Energien din er samlet i midten av blomsten. Dersom et av blomsterbladene ikke er på plass, vil energien din sive ut gjennom åpningen og forsvinne. Og den forsvinner ikke ut til fordel for dine nære og kjære. Den siver ut i atmosfæren og kommer ingen til gode.
Denne solsikken illustrerer metoden Energigrunnmuren. Metoden er unik og utarbeidet på bakgrunn av mine personlige erfaringer som utmattet og min ekspertise som helsecoach. Formålet med metoden er å hjelpe deg med å bygge et nytt fundament for helsen din. Vi skal identifisere og håndtere energityver, en etter en. Vi skal inkorporere det som gir deg krefter og glede tilbake i livet ditt. Litt etter litt kommer du til å fylle opp energilagrene dine, og sakte, men sikkert, føle deg bedre.
Hvile
Søvn Omgivelser Relasjoner Mindset Bevegelse Selvbilde ENERGI
Energigrunnmuren er generell og gjelder for oss alle sammen. Men denne boken er skrevet hovedsakelig til deg som er utmattet, fordi det er den situasjonen jeg selv har kommet meg ut av, og som mine erfaringer direkte knytter seg til.
Utmattelse, også omtalt som fatigue, er så mye mer enn å bare være sliten. Det er et helt nytt nivå av trøtthet. Et kjennetegn ved tilstanden er at hverdagslige aktiviteter fører til en slitenhet som er mye større enn belastningen egentlig skulle tilsi. I tillegg vil ikke hvile og søvn ha den effekten man normalt kan forvente.1
Utmattelse er en sekkebetegnelse på en tilstand som favner vidt. Alle har en unik historie, et unikt symptombilde og et unikt sykdomsforløp. Noen har andre diagnoser i tillegg, for eksempel lavt stoffskifte, kreft, depresjon, søvnsykdommer eller kroniske betennelsestilstander. I tillegg kan det ved vedvarende uforklarlig utmattelse på over seks måneder, kombinert med andre tilleggssymptomer, være snakk om kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).2 Disse tilleggssymtomene kan for eksempel være hjernetåke, konsentrasjonsvansker, fysiske smerter, søvnforstyrrelser, svimmelhet, feber og influensafølelse, økt sensitivitet rundt lys og lyd, kvalme og mange, mange flere. Uansett hvor på skalaen du befinner deg, kan vi alle være enige om at det å være utmattet er en helt forferdelig tilstand å være i.3
Per dags dato finnes det ingen mirakelkur for utmattelse. Det finnes ikke en pille som kan helbrede deg eller en lege som kan trylle deg frisk. Og selv om mange påstår det, er min opplevelse at det verken fungerer å spise seg frisk, tenke seg frisk eller hvile seg frisk. Det skal mer til enn som så.
Men det finnes mye du kan gjøre, og det er det denne boken handler om. For hva skjer hvis du tar et skritt tilbake og ser på helsen på en annen måte? Ser på helsen din mer helhetlig? Hva skjer hvis du begynner på nytt og sakte, men sikkert bygger opp et nytt fundament for helsen din? Ikke bare for en liten del, men for hele helsen din? Både inni kropp og sjel, og i omgivelsene rundt deg?
Hvis du gir meg sjansen, vil jeg veldig gjerne ta deg med gjennom den transformasjonen jeg gikk gjennom på min vei mot å bli bedre. Jeg skal vise deg hva som skulle til for at det endelig løsnet for meg. Jeg skal lære deg de samme verktøyene som jeg selv fortsatt bruker, og som gjør at jeg føler meg bedre
og får mer energi for hver eneste dag som går. Jeg er ikke der jeg var før 2016, men jeg ligger heller ikke i sengen med ørepropper og øyemaske. Jeg har de siste årene fått to nydelige barn i tillegg til de to skjønne bonusbarna jeg hadde fra før, flyttet inn i drømmehuset i skogkanten, utdannet meg til helsecoach, startet en Instagramkonto og skrevet denne boken. Jeg holder foredrag, coacher, lager kurs og utdanner meg kontinuerlig for å øke min egen forståelse og innsikt. Jeg står opp hver morgen, og lever et liv som føltes helt uoppnåelig for noen år siden.
Men det var ikke uoppnåelig. Så langt ifra.
Det er ikke uoppnåelig for deg heller. Tvert imot. Jeg skal ikke love deg at denne boken vil gjøre deg frisk over natten, eller at den vil få deg helt tilbake til der du var før. Det kan hende kroppen din ikke er klar for å ta deg akkurat dit du vil med én gang, men du kan hjelpe den med å realisere sitt fulle potensial her og nå. Målet er at du skal få det bedre. For selv om det er mye vi ikke kan kontrollere, er det også mye vi faktisk kan gjøre noe med.
Kan noen hjelpe meg?
Den harde sannhet
I mange år lette jeg etter mirakelkuren. Den jeg nevnte tidligere, som viste seg å ikke eksistere. Men det tok lang tid før jeg aksepterte dette. Fordi for meg kom denne nye livssituasjonen helt overraskende, som lyn fra klar himmel. Så da måtte det vel også finnes en like rask kur, som ville få meg tilbake til mitt gamle jeg like effektivt, eller?
Men nei. Kroppen er mer kompleks enn som så. Utmattelse kommer sjelden av at man bare har presset kroppen litt for hardt i en periode. På samme måte går det sjelden over ved at man bare hviler godt en liten stund. Det er utrolig mange forskjellige faktorer som spiller inn og bestemmer hvordan vi har det til enhver tid.
Når jeg ser tilbake på hva som skjedde da jeg kollapset helt, og på årene som ledet opp til dette, ser jeg at heller ikke dette skjedde over natten. Jeg hadde levd et liv i full fart frem til da. Jeg vokste opp i Drøbak, spilte håndball, var flink på skolen og studerte juss i Bergen. I studietiden var jeg ute med venner hver helg, trente mye, ledet en studentgruppe på fakultetet, jobbet som lærer for dem som gikk året under meg, og jeg fikk gode karakterer. Jeg satt sjelden stille. Etter studiet flyttet jeg hjem til Oslo, fikk meg jobb som advokatfullmektig og sjonglerte fortsatt den gamle livsstilen selv om jeg nå hadde ganske lange dager på jobb.
Utenfra så det ut som jeg fikk til alt, og det trodde jeg selv også. Men når jeg tenker tilbake, så husker jeg at jeg var sliten. Jeg husker at jeg begynte å kave mer og mer. Jeg husker at jeg ofte tenkte «oi, det var flaks at dette gikk bra», for all form for kontroll begynte å forsvinne. Jeg husker at jeg droppet utveksling siste året på jussen fordi jeg ikke orket det der og da. Jeg, som hadde reist jorden rundt etter videregående, og som alltid drømte om å oppleve nye land, droppet utveksling fordi det virket strevsomt? Da burde det ringt en bjelle. Men jeg pushet bare på videre, tenkte ikke noe mer over det.
Helt til det smalt. For meg var det en infeksjon som til slutt skulle ta knekken på meg. Jeg ble syk sommeren 2016, etter bare ett år i arbeidslivet. Jeg trodde i lang tid det var influensa, og jeg gjorde som jeg pleide – jeg overså symptomene og fortsatte som før. Men det var ikke influensa jeg hadde hatt den sommeren, det var kyssesyken. Etter tre måneder ble jeg sykemeldt, og etter hvert kollapset kroppen helt.
Jeg trengte hjelp.
Jeg fikk penger fra NAV. Jeg fikk en ME-diagnose fra Aker sykehus og beskjed om at dette kanskje var noe jeg måtte leve med for alltid. Jeg møtte utallige helsearbeidere som ville hjelpe. De aller fleste var varme, forståelsesfulle og gode. De tok så godt vare på meg som de kunne, men de hadde ingen behandling å gi. For det finnes ingen medisinsk behandling mot utmattelse.
Etter mange år i sengen skjønte jeg til slutt at jeg måtte ta ansvaret selv. Jeg måtte redde meg selv, for det var ingen andre som kunne gjøre det.
Det har vært en lang kamp, men – jeg klarte det!
Endelig løsnet det.
Endelig fant jeg veien til mer energi.
Jeg vil så gjerne hjelpe deg med å finne denne samme veien, slik at du også kan føle deg bedre og bedre. For i motsetning til da jeg famlet rundt, finnes det endelig hjelp. Nå finnes det en vei fremover, og jeg skal hjelpe deg.
Du skal slippe å gjøre det helt alene. Jeg skal vise deg hvordan du kan ta tilbake ansvaret på de områdene av livet som du selv kan kontrollere.
Jeg skal ikke bare gi deg informasjon, jeg skal også hjelpe deg gjennom en transformasjon. Jeg vil at du skal ta det du lærer i denne boken, og faktisk implementere det i livet ditt. Det er mye lettere sagt enn gjort, det vet jeg godt. Vi skal derfor ta oss god tid, og jeg skal lære deg konkrete verktøy underveis. Slik at du kommer deg fra der du er i dag, og til der du ønsker å være. Jeg er her med deg hele veien og hjelper og heier på deg gjennom prosessen.
Det er ikke noe hokus pokus. Her finner du ingen påstander om at hvis du bare drikker grønn te, så blir du kurert fra innsiden. Du finner heller ingen påstander om at hvis du bare gjør yoga og mindfulness hver morgen, så vil kroppen din på magisk vis kunne gjenvinne all sin kraft. Jeg kommer heller ikke til å gi deg en enkel frokostoppskrift som du skal lage hver dag, og som alene vil gjøre deg bedre.
Det er ingen tvil om at grønn te, yoga, mindfulness og sunn mat har noe for seg. Men det er så mye mer som skal til. Vi må ta for oss alle delene av helsen vår for at vi skal kunne hjelpe kroppen med å bli bra igjen.
En jungel av informasjon
Du er ikke alene. De følelsene og tankene du sitter med er helt naturlige. Den lammende fortvilelsen over å ikke vite hva du kan gjøre eller hvor du kan søke hjelp. Overveldelsen over all informasjonen der ute, hvor det ene rådet motsier det andre. Den fullstendige panikken over at du kanskje aldri blir frisk igjen. Sinnet over, og urettferdigheten i, at dette skjedde med nettopp deg. Skammen over at du (i dine egne øyne) ikke er like sterk som alle andre, og har blitt en belastning for dem rundt deg. Sorgen over at livet ditt ikke ble slik du hadde planlagt, og at drømmene dine ble knust.
Så la oss først ta et par skritt tilbake. For jeg forstår godt hvis du er overveldet av alle tanker og følelser akkurat nå. Det var jeg også. Derfor skal jeg forklare deg hvordan jeg har kommet frem til metoden, og hvorfor du trygt kan senke skuldrene og lene deg på både meg og den fremover.
Allerede fra den første dagen jeg ble sykemeldt, slet jeg med å vite hva jeg skulle gjøre. Jeg ønsket meg en sykdomskoordinator som kunne håndtere alt det praktiske ved å være syk. En som kunne følge opp legen, NAV, sykehuset, ernæringsfysiologen, fysioterapeuten, hjemmehjelpene fra kommunen og alle de andre jeg var i kontakt med. Det var helt umulig for meg å gjøre dette selv, og jeg var heldig som hadde familie som steppet inn og hjalp meg med det praktiske kaoset.
Men heller ikke familien min kunne fortelle meg hvordan jeg skulle bli frisk. Det var det ingen som kunne.
Det jeg aller mest ønsket meg var jo nettopp å bli frisk. Aller helst ville jeg ha en konkret plan, som gjorde at jeg slapp å tenke så mye selv. Men det fantes ikke. Derfor begynte jeg å lete. Både i det private og i det offentlige fant jeg utallige tilbud som alle lovet bedre helse. For en syk person var det imidlertid svært utfordrende å manøvrere seg gjennom alle tilbudene. Hva var det som kunne hjelpe meg? Var det én ting, eller var det flere? Var det kroppen eller hodet jeg skulle sikte meg inn på?
Jeg angrep denne jungelen av informasjon som om jeg var på jobb. Riktignok fra sengen. Med arbeidsdager som varte i cirka 12 minutter. Men jeg fikk god bruk for det jeg hadde lært som jurist. En av de viktigste egenskapene en jurist lærer gjennom studiet og arbeidslivet, kanskje den aller viktigste, er å samle relevant informasjon og resonnere seg frem til en konklusjon som ikke nødvendigvis er helt åpenbar ved første øyekast. I tillegg lærer jurister å være kildekritiske. Vi kan ikke tro på alt som står overalt.
Jeg søkte hjelp hos utallige behandlere og ble overrasket over hvor sprikende rådene var. I tillegg virket alt så enten eller, så svart-hvitt. Noen påstod bastant at utmattelsen kun sitter i hodet. Andre var like sikre på at den kun sitter i kroppen. Eller i kostholdet. Eller i nervesystemet. Noen sa jeg skulle trene meg tilbake, andre sa jeg skulle snakke med psykolog. Overraskende mange sa at jeg måtte legge meg på et mørkt rom med ørepropper og øyemaske, og skjerme kroppen for enhver ytre impuls i flere måneder av gangen.
Høres dette kjent ut? Har du også vært gjennom en lignende opplevelse? Eller kanskje du fortsatt står midt oppi den? Det er ikke et godt sted å være. Jeg testet ut alle disse rådene. Ingenting funket. Men du skal få slippe å gå gjennom det samme, jeg skal vise deg hva du kan gjøre i stedet.
For i årene som fulgte lette jeg helt desperat gjennom alle bøker, forskningsartikler og internettkurs jeg kom over. Jeg testet utallige behandlinger, dietter og kognitivterapeutiske metoder. Men ingenting hjalp, før jeg begynte å se alt i en sammenheng. Se helheten.
Jeg fikk øynene opp for helhetlig helse.
Etter hvert som jeg lærte meg mer og mer om helhetlig helse, skjønte jeg at det handlet om akkurat det samme som jeg selv hadde erfart de siste årene – alt henger sammen. Dette var spennende å lære om. Dette var nøkkelen. Dette var for meg helt revolusjonerende, samtidig som det var så veldig enkelt. Jeg begynte sakte, men sikkert å gjøre bitte små endringer, en etter en. Og det fungerte. Jeg ble bedre og bedre.
