Kreativ kraft - VIBEKE LUNEL

Vibeke Lunel

Kreativ a

Bruk intuisjonen og vekk din maleglede

INNHOLD

OMVEIEN BLIR TIL MENS DU GÅR 13

Fargene viser vei.

En ny verden åpner seg.

Alt er i evig forandring.

MAN BEGYNNER, OG SÅ FORTSETTER MAN 24

Hva er en kreativ prosess?

Den kreative dagboken – ditt usensurerte fristed.

Tegning, et universelt språk 34 – 51

Se, ikke tenk!

Blindtegning – en veiviser til ditt ubegrensede potensial. Å se med sjelen.

Bli kjent med din intuitive strek.

ALT ER MULIG, MEN DU MÅ GJØRE DET 52

Slik kommer du i gang med å male.

Slipp kontrollen.

Kom deg ut av komfortsonen.

Materialer og utstyr 65 – 78

Dette trenger du.

Teknikker og eksperimenter 80 – 87

Prøv deg fram.

Farger – en verden av lys og frekvenser 90 – 99

Prinsipper for fargelære.

Grunnformer – et univers av systemer 101 – 102

Forstå grunnformene.

MEN DET ER JO BARE KLIN 104

Elendigheten.

Bitre Berit – din indre kritiker.

I dag var i går i morgen.

Stol på prosessen.

Førstehjelp mot kreativ blokkering.

DITT HEMMELIGE LIV 120

Lek og ha det gøy.

Kunstnerbarnet.

Kreativ flyt.

Følg tegnene.

Drømmer – veivisere til ditt indre liv.

Ha tillit til din indre kraft.

FRA KAOS TIL KOSMOS 142

Universets orden.

Estetikk og kontrast.

Komposisjon.

Det gylne snitt.

Når er bildet ferdig?

KUNSTEN Å OVERLEVE 160

Portvaktene.

Finn din egen vei.

Noen siste råd på veien.

Forord

Det der, det er bare klin, sa faren min med en stemme full av forakt.

Ågi bort dorullnisser i julegave til denne fyren innebar høy risiko for avvisning, eller i beste fall latterliggjøring eller ignorering, og jeg

kan huske hvordan jeg gjorde mitt aller beste for å trylle meg selv til luft for å ikke bli rammet av hans syrlige kommentarer.

Til 8-årsdagen min fikk jeg et eget maleskrin med små tuber med oljemaling og en liten maleplate. Jeg var overlykkelig over denne gaven, men tenkte med gru på bildene som hang i spisestua hjemme hos mormor og morfar. Store nasjonalromantiske kopier av fjellkjeder bak beitende kuer, omgitt av pompøse rammer. Jeg var ganske sikker på at dette måtte være kunst, og funderte på hvordan i all verden jeg skulle få til å male et bilde som så slik ut.

Én ting var å tegne fantasi på papir, å lage ordentlig kunst med oljemaling var noe ganske annet. Å male var meget seriøst og måtte tas alvorlig. Den lille maleplaten var på størrelse med et A4 ark, og jeg malte en stor fullmåne som speilte seg i et mørkt tjern. Jeg ga opp de nasjonalromantiske fjelltoppene med snø på og konsentrerte meg dypt om dette enkle månemotivet. Jeg husker at jeg tenkte at dette var juks, å lage en slik enkel liten måne, det kunne ikke være ordentlig kunst. Jeg ga maleriet til min far i gave. Foreldrene mine bodde ikke sammen, så jeg sendte det i posten. Han nevnte aldri denne gaven fra meg, og denne skuffelsen kan jeg fortsatt kjenne gufset av når jeg tenker tilbake. Jeg regner med at han syntes det bare var klin.

Det skal sies at mye av verdens kunsthistorie og dagens samtidskunst også ble kategorisert som klin av faren min, så sånn sett var jeg jo strengt tatt i godt selskap.

Nå som jeg er voksen vet jeg at faren min var en kunstnersjel som ikke fikk forløst sitt fulle potensial, og som undertrykket denne delen av seg selv store deler av livet. Jeg tenker at hans negative innstilling til det han kalte amatørmessig klin, egentlig var et uttrykk for smerte og sorg over å ikke leve ut det som han ønsket seg aller mest. Han var et produkt av sin generasjon og oppvekst, slik som jeg ble et produkt av min. Han var helt sikkert stolt av meg, det var bare det at han aldri fikk seg til å fortelle det til meg, han ga bare uttrykk for det gjennom en sarkasme som liksom skulle være morsom.

Så selv om jeg elsket å tegne som barn, var jeg innforstått med at et liv som kunstner var klin umulig. I stedet for å bli oppmuntret møtte jeg nedlatenhet og kritikk, og jeg gikk i gang med voksenlivet uten noen som helst tro på egne kreative evner. Jeg målte min egenverdi kun etter bekreftelser og validering utenfra.

Den dag i dag er jeg fortsatt ikke helt komfortabel med å bruke begrepet kunstner om meg selv. Jeg ser på meg selv som en håndverker, og liker å kalle meg maler. Det føles praktisk og jordnært, selv om jeg inne i hjertet mitt vet at det er kunstner jeg er og alltid har vært. En tusenkunstner og tryllekunstner som kan trylle fem fjær til en hel dyne.

Til tross for mange hindringer har jeg likevel klart å skape en kunstnerisk praksis og min egen vei, som jeg nå går på med stolthet uten å unnskylde meg, eller bry meg om hva andre mener. Dette ser jo flott ut, her jeg nå står med fasiten i hånda, men på veien hit har jeg brukt utrolig mye tid og energi på å fomle og tvile, prøve og feile. Jeg har levd i lange perioder med begrensede ressurser som aleneforsørger for tre barn, og i mange år har jeg tjent mine penger på alt annet enn kunst. Jeg hadde i utgangspunktet null tro på meg selv, og det tok lang tid før jeg turte å ta min egen kunst og kreativitet på alvor.

Mine personlige og profesjonelle erfaringer har gjort meg til en dyktig pedagog og formidler, og det har blitt min livsoppgave å være jordmor

for andres kreative potensial. Dette er verdens beste jobb, og etter å ha undervist hundrevis av mennesker i løpet av de siste 20 årene, har jeg sett så mange eksempler på at det kan være direkte skadelig å holde kreativiteten sin tilbake for lenge.

Mange voksne som kommer på kurs hos meg har nettopp vært gjennom en dramatisk hendelse i livet som utløser en trang til å ta tak i sine kreative ressurser. Noen har opplevd dødsfall i nære relasjoner, samlivsbrudd eller fysisk eller psykisk sykdom, mens andre har stått i et krevende arbeidsliv i mange år og blitt utbrent. Atter andre har gått av med pensjon og tenker at nå er det endelig deres tur til å gjøre det de har aller mest lyst til. Felles for ganske mange av dem er at de har utsatt så lenge som mulig å ta vare på den kreative siden av seg selv.

Jeg har hatt folk oppløst i tårer i armene mine etter et helgekurs. Jublende av glede fordi de endelig har turt å slippe seg løs, og gråtende av sorg over at det måtte ta 20, 30, 40 eller 50 år før de gav seg selv denne opplevelsen.

Etter mitt syn er det å pleie kreativiteten sin like viktig for den psykiske helsa som det er å trene og holde seg i form. Jeg tror at menneskets natur er grunnleggende skapende og at kreativiteten er en kraft som vi alle har i oss, men at samfunnet vi vokser opp i verken verdsetter den eller ser verdien av å stimulere den nevneverdig. Vi kan faktisk bli syke av å holde denne kraften nede.

I denne boken vil jeg ta deg med på en reise, fra å ikke vite hvor du skal starte til å kunne gjøre nettopp det: Å komme i gang – og deretter fortsette. Jeg vil være din lærer og inspirator på veien. Gjennom årenes løp har jeg utviklet en metode for hvordan du kan eksperimentere med ditt unike visuelle uttrykk og oppdage ditt kreative potensial på en utradisjonell måte. Metoden er satt sammen av mine egne triks og erfaringer, samt av teknikker jeg selv har lært av ulike lærere og kunstnere.

As you start to walk on the way, the way appears

– Rumi

Jeg ønsker å gi inspirasjon til deg som har malt en stund, men som trenger både trøst og et spark bak. Til deg som aldri har malt før, men alltid har hatt lyst, vil jeg gi mot til å forsøke. For det går faktisk an å skape et kreativt liv uansett hva slags utgangspunkt du har. Ikke minst ønsker jeg å vise deg potensialet som ligger i den personlige utviklingen det er å bevisst gå inn i et kunstnerisk prosessarbeid. Boken skal være en stemme til deg som ønsker å være mer kreativ, som vil åpne deg opp for å få ideer og stole på egen gjennomføringsevne på veien mot et personlig uttrykk.

Hvordan kan man formidle hva det vil si å male, å utforme ideer og inntrykk gjennom en malt flate? Det finnes ingen faste regler for dette. Det finnes flere metoder man kan lære seg og et hav av teknikker man kan teste ut, men i det avgjørende øyeblikket, når maleriet blir til, er du overlatt til deg selv.

Å male kan være lekende lett i perioder, for så å bli alt annet enn det, og hva gjør du da? Det kan være fristende å gi opp, og det finnes heller ingen enkel metode som lærer deg å tegne eller male over natten.

Mange av mine elever opplever at det nyttigste de får vite når de er på kurs, er at jeg forteller dem at jeg også gjør feil, at jeg ofte ikke har den fjerneste anelse om hva jeg holder på med, men at jeg likevel fortsetter. Å være i en kontinuerlig kreativ prosess er som en endeløs øvelse i uvisshet. Derfor må du ikke miste motet hvis du går deg vill. Å male handler om å miste og finne igjen.

Gjennom syv kapitler vil jeg ta deg med på en reise gjennom ulike perspektiver relatert til kreativitet. Jeg vil vise deg hva kunstnerisk prosessarbeid kan bestå i, basert på undervisningsmetoden jeg har utviklet gjennom mine 20 år som lærer i kunstfag.

1. Omveien blir til mens du går – I dette kapittelet forteller jeg min egen historie, og om hvordan synkronitet og tilfeldigheter viste meg veien inn i en kunstnerisk praksis. Jeg vil vise deg at det aldri er for sent å starte på noe nytt. Ta sjansen, og grip mulighetene livet byr deg.

2. Man begynner, og så fortsetter man – Du har bestemt deg for å begynne å male, men hvordan skal du starte? I dette kapittelet viser jeg deg hvordan du kan forløse ditt kreative potensial, og jeg gir deg mine beste tips og triks for å lure hjernen og komme i kreativ flyt.

3. Alt er mulig, men du må gjøre det – For å få til noe må du faktisk møte opp og gjøre jobben. Jeg viser deg hva slags redskaper og materialer du trenger for å komme i gang og gir deg grunnleggende kunnskap og teknikker for å komme videre.

4. Men det er jo bare klin – På et tidspunkt i en kreativ prosess vil det komme snikende et tankekjør og en frykt for å ikke være god nok. Jeg viser deg hvordan du kan takle din indre kritiker, ta deg selv på alvor og tillate prosessen å utfolde seg selv om den stopper opp i perioder.

5. Ditt hemmelige liv – Her får du vite hvordan du kan bruke dine egne drømmer og visjoner, både i våken og sovende tilstand, for å skape det uttrykket du drømmer om, og hvordan du setter av tid til kreativ egenpleie og lærer deg å behandle din kreative praksis som en hemmelig elsker.

6. Fra kaos til kosmos – I dette kapitlet viser jeg deg hvordan du kan oppdage, bli trygg på og forstå ditt eget visuelle uttrykk. Jeg forteller deg hvordan du kan ta i bruk universelle lover og la deg inspirere av naturens fullkommenhet for å skape orden i rotet og finne ditt unike billedspråk.

7. Kunsten å overleve – Her forteller jeg litt om kunstfeltet i dag og hvordan det tradisjonelt har vært portvakter som vokter kunstens eksklusivitet og bestemmer hva som er lov og ikke. Nå lever vi i en tid hvor de tradisjonelle portvaktene forlater portene og de gamle reglene forsvinner, og ingen vet hva de nye reglene er. Alt kan skje!

Alt er mulig, men du må gjøre det

«Tusen takk kjære deg, for at du ikke begynte å male selv om du hadde lyst. Vi setter stor pris på at du stagget enhver impuls til å uttrykke deg kreativt og aldri plaget menneskeheten med din håpløse kunst.

Hilsen Regjeringen».

Dette er et eksempel på et takkebrev du aldri kommer til å få. Verken kongen, myndighetene eller noen andre kommer til å takke deg for at du lar være å gjøre det du har aller mest lyst til. Du gjør med andre ord verken deg selv eller andre en tjeneste med å ikke komme i gang.

Vi er ofte gode til å utsette det vi lengter etter å gjøre, og vi tenker at kanskje i morgen, da skal jeg begynne! ... eller eventuelt en annen dag. En dag jeg er mer motivert, har bedre tid, er mer fokusert, er tynnere, har bedre råd og så videre.

En annen ting som ofte stopper oss, er det vi tror andre tenker og mener om oss. Vi er redde for avvisning og kritikk, for hva vil folk rundt deg si hvis du plutselig gjør noe helt annerledes og tør å ta plass på en måte som de rundt deg ikke er vant til? Jøss, har`a blitt kunstner nå? Ja, særlig!

Jeg har tidvis brukt utrolig mye energi på akkurat dette; å være livredd for hva andre skal tenke eller tro. Hvem er jeg, liksom? Som tror jeg har rett til å uttrykke meg og skamløst vise det fram, og attpåtil sette prislapp på klinet?

I dag kaster jeg ikke lenger bort tiden på å prøve å se inn i andres hoder eller tilfredsstille alle, men jeg innrømmer lett at det har tatt sin tid å komme til det punktet. Det som er deilig å tenke på, er at de aller fleste stort sett er opptatt av seg selv. De har mer enn nok med sitt eget tankespinn og sin egen usikkerhet, og de har derfor ikke tid til å fordømme eller uglese verken deg eller meg. Og de som eventuelt gjør det, kan ikke vi ta ansvar for. Hva andre tenker om oss, er ikke vårt problem.

Alle trenger ikke å bli store kunstnere, men du har faktisk rett til et kreativt liv hvor du kan utfolde deg uten å måtte bekymre deg for å bli sensurert, vurdert eller stoppet. Sjelen din vet antageligvis akkurat hvordan den skal leke, om den bare får lov. Vi er oppdratt til å gjøre vår plikt, og vi ser på det som en luksus å få gjøre det vi har lyst til. Å være kreativ for gleden og lekens skyld anses verken som nyttig eller praktisk, og det blir dermed noe vi ikke prioriterer.

Det er heller ikke alltid man har tid, rom eller plass i livet til å være kreativ. Selv har jeg følt meg overveldet i perioder, med å være alene med tre barn med ulike behov. Når hodet er fullt av organisering av

matpakker og lekser, kontoen er tom og du bekymrer deg for restskatt og neste strømregning, da er det ikke lett å sette av tid til seg selv.

Det kan være tøffe år for kreativiteten når barna er små eller i skolealder og krever store deler av oppmerksomheten din. Det er krevende år hvor du knapt får gått på do i fred, og i denne perioden kan kunstnersjelen din lide. Om du lever et vanlig liv med voksenjobb og familie og du prøver å være kreativ, kan det være skikkelig vanskelig å finne seg et pusterom. I tillegg må man forholde seg til andre mennesker man bor sammen med, som både puster og eksisterer og vandrer respektløst rundt i huset og sprer om seg med rot.

Å komme i gang med å male etter å ha levert barn i barnehage og på skole, eller etter at de har lagt seg, kan være enklere sagt enn gjort. Kanskje har du bare mest lyst til å legge deg i fosterstilling under bordet, eller skyte deg selv ut i verdensrommet i en rakett for å få være i fred en stund.

Det er en god øvelse i disiplin, det å holde seg i gang når livet bare skjer rundt oss. Ofte tenker jeg på Sigrid Undset som hadde tre barn, hvorav et med sterk funksjonshemming. Hun skrev om natten og fikk til slutt Nobelprisen. Det kan jeg også klare, har jeg tenkt, jeg vil også ha Nobelprisen. Så jeg fortsetter å møte opp, neste dag og dagen etter der igjen.

Så uansett livssituasjon vil jeg anbefale deg å prøve å skape deg et rom, gjøre små ting med små steg, og ta dine lyster på alvor fremfor å holde dem nede. Utsetter du det for lenge kan du faktisk risikere å bli syk, syk av lengsel. Med rom mener jeg like mye et psykisk rom som et konkret sted. Det psykiske rommet er nesten det viktigste, at du ser muligheter i tilværelsen og ikke begrensninger.

Men det er jo bare klin

De første årene malte jeg konstant. Det var så mye som hadde bygget seg opp og ville ut, at jeg ikke hadde noen tanke for resultatet, jeg var bare overlykkelig for å være i gang. Derfor kom det som en stor overraskelse at den sitrende inspirasjonen som jeg hadde rullet meg rundt i så lenge, plutselig forsvant som dugg for solen. En dag jeg sto og malte som vanlig, opplevde jeg brått at fargene ble grumsete og ekle uansett hva jeg gjorde med dem, og hele bildet ble bare rot. Jeg ble urolig og fortvilet. Hva var galt?

Di hemmelige liv

Mennesker som er forelsket kan gå gjennom ild og vann for å få være sammen. Når man er engasjert følelsesmessig i noe som oppleves som viktig, kan alt annet settes til side, og plutselig har man all tid i verden. Det handler om å prioritere.

Jeg liker å sammenligne kreativiteten med et kjærlighetsforhold. Psykolog og parterapeut Sissel Gran beskriver i sin bok Kjærlighetens tre porter, de tre ulike nivåene som et varig forhold går gjennom. Jeg liker å sammenligne disse portene med den kreative prosessen du kan oppleve når du maler.

Tips til å finne kreativ flyt:

Skap et inspirerende miljø: Sørg for at du har et ryddig og organisert arbeidsområde som inspirerer deg. Fyll det med skatter og ting som motiverer og stimulerer kreativiteten din.

Slå av forstyrrelser: Minimer distraksjoner som telefon, sosiale medier eller andre ting som kan avbryte flyten din. Skap et uforstyrret miljø der du kan fokusere helt på det du holder på med.

Vær åpen for utforskning: Vær nysgjerrig og eksperimenter med ulike ideer og tilnærminger. Ikke vær redd for å feile eller prøve noe nytt. La kreativiteten din utfolde seg uten begrensninger.

Finn din egen rytme: Finn ut når på dagen du føler deg mest energisk og kreativ, og planlegg å bruke den tiden til å utforske og skape.

Skap en rutine: Etabler en fast rutine eller et ritual før du begynner på en kreativ aktivitet, som for eksempel blindtegning. Det kan hjelpe deg med å komme i riktig sinnstilstand og signalisere til hjernen din at det er tid for å være kreativ.

Vær tålmodig: Det kan ta tid å oppnå kreativ flyt, så ikke stress eller press deg selv for mye. Gi deg selv tid til å utforske og la ideene komme naturlig.

Følg tegnene

Kreativ flyt handler altså om å være i en tilstand av dypt engasjement og fokus i en kreativ aktivitet. Det er en tilstand der ideer og inspirasjon flyter fritt, og man opplever en glede og tilfredsstillelse i å løse oppgavene intuitivt.

Når man er i denne tilstanden, kan man oppleve at også andre ting begynner å falle på plass på en uventet og harmonisk måte. For når du

a kaos til kosmos

Da den animerte franske serien Det var en gang et menneske, som handler om menneskehetens historie, ble vist på barne-TV på 80-tallet, ble jeg dypt fascinert. Vignetten til serien startet med å vise atomer og molekyler og hvordan de var bygget opp, og viste så hvordan en celle delte seg og ble til natur, liv og mennesker.

Har du aldri malt før, men alltid hatt lyst til å prøve? Har du prestasjonsangst og tror du ikke kan? Eller har du malt en stund, men trenger et spark bak for å komme videre?

Det fi nnes mange myter rundt kreativt arbeid og kunstneriske prosesser. Denne boken viser deg at kreativitet kan være ganske praktisk, og for at du skal bli god i noe må du først tillate deg å være skikkelig dårlig.

Du lærer å

- eksperimentere med ditt unike visuelle uttrykk

- få tillit til ditt eget billedspråk

- utforske ditt kreative potensial på en utradisjonell måte

Boken vil gi deg inspirasjon og motivasjon, og viser deg hvordan du kan stå i prosessen og skape din egen vei. Legg prestasjonsangsten til side og bli med på en kreativ reise.

You had me at hello! Dette er en sjangerbrytende bok som gir leseren innblikk i et kunstnerliv med romanens virkemidler, men som samtidig består av konkrete, eff ektive tips og oppgaver. Vibeke Lunel formidler gjennom humor, sårbarhet, viktig kunstteori og egenopplevd liv at det å tørre å lage noe klin kan medføre både lykke og suksess, men at prosessen fra klin til kunstverk i seg selv, er vel så verdifull. Jeg anbefaler denne boka til alle som ønsker å få kontakt med sin kreative kraft, men som trenger en morsom, inspirerende og talentfull ledsager for å få det til å skje.

Nina Klungsøyr, arkitekt og fargerådgiver