Dag 1 :
HVA ER JEG NYSGJERRIG PÅ?
Hva er du mest nysgjerrig på ved deg selv, spurte jeg ChatGPT og fikk dette svaret: «Jeg har ingen personlige følelser eller nysgjerrigheter. Mitt formål er å hjelpe deg. Hva kan jeg gjøre for deg i dag?» Et imøtekommende svar, men der ble liksom den ballen lagt død. Kunstig intelligens revolusjonerer menneskeheten, men enn så lenge gjenstår det noen områder der mennesket overgår teknologien. Vi har bevissthet og følelser.
Jeg la mobilen på nattbordet. Det var første arbeidsdag i det nye året, klokka var litt over sju og jeg lå fortsatt i senga og lot morgenen sige innpå meg. På radioen hadde jeg akkurat hørt Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Han kommenterte nyheten om at stadig flere studenter, særlig eldre, strømmer til universitetene. «Nysgjerrigheten er den største drivkraften til et godt liv», sa han. Godt sagt, tenkte jeg og ble liggende og filosofere over hva nysgjerrigheten har betydd i mitt eget liv. Ganske mye, ble konklusjonen. Nysgjerrigheten er utvilsomt den viktigste verdien jeg har fått med meg hjemmef ra. Som nittenåring røsket den meg opp fra småbyens trygge, men for meg litt klamme favn. Den tok meg til Gran Canaria, på min første langtur hjemmefra (med unntak av en russetur til Kos). Siden har nysgjerrigheten ikke bare gitt meg ny kunnskap og akademiske grader, den har også ført meg til nye mennesker, nye steder, nye erfaringer og nye gleder. Nysgjerrigheten har gitt meg livsviktige impulser og tatt meg
til grenser i meg selv. Den har vært en kraft som har løftet meg opp i tunge stunder. Kanskje har den også dyttet nesa mi ned i ting jeg ikke har noe med ... Uansett er den en kraft som bare er der, og derfor er den lett å ta som en selvfølge. Innimellom ligger nysgjerrigheten i dvale, andre ganger eksploderer den, men for det meste sildrer den gjennom livet mitt i en jevn strøm.
I Store Norske Leksikon defineres nysgjerrighet som et ønske om å utforske eller tilegne seg kunnskap om et fenomen/objekt eller en opplevelse. Det er en indre motivert følelse der du får en opplevelse av belønning og mestring når du finner ut noe du ikke visste. Nysgjerrighet er et tegn på vitalitet, åpenhet og oppriktighet. Den gir oss kunnskap som beveger oss over i noe annet. «The mind that opens to a new idea never returns to its original size», sa Albert Einstein. Nysgjerrighet tar oss alltid videre, aldri tilbake dit vi var.
Min far var en godt over gjennomsnittet nysgjerrig mann. Det meste av sitt voksne liv jobbet han som journalist og redaktør. Utenom dette hadde han mange verv, og ledet blant annet i en periode Folkeakademiet i hjembyen Grimstad. På fritiden var han radioamatør og mottok skurrete pipesignaler fra hele verden fra et hjemmelaget apparat. Han drev med rare eksperimenter. En gang plasserte han et barberblad i en selvlagd pyramide av papp i miniatyrformat. Han ville sjekke om barberbladene ble skarpere, som de da visstnok skulle bli, ifølge en teori. Jeg husker ikke om eksperimentet ble vellykket, men jeg husker godt spenningen og nysgjerrigheten underveis. Som pensjonist tilbrakte han og mamma alle sommerferiene på filosofikurs i regi av
Nysgjerrigheten er utvilsomt den viktigste verdien jeg har fått med meg hjemmefra.
Universitetet i København. Da pappa var nærmere åtti år, tok han hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Sin siste bok skrev han da han var nitti, med god hjelp fra min eldste bror. Nysgjerrigheten holdt pappa skarp og vital helt til han måtte gi tapt for kroppens skrøpelighet. Da var han nittien.
De fleste vil beskrive seg selv som åpne og nysgjerrige fremfor lukkede og uinteresserte. Likevel er det ikke sikkert at vi utnytter denne ressursen vi har i oss fullt ut. Nysgjerrigheten kan kjennes som en trang som må tilfredsstilles; en grunnleggende drivkraft som får oss til å handle. Journalisten bruker den til å finne engasjerende historier og stille spørsmålstegn ved kritikkverdige forhold i samfunnet. Forskeren bruker den til å utforske ukjente områder, teste hypoteser og bidra til mer kunnskap om verden. Filosofen bruker nysgjerrigheten til å forstå verden vi lever i, gjennom å undre seg og stille spørsmål om hva det vil si å være menneske. Terapeuten bruker den til å utforske tanker, følelser og opplevelser for å guide mennesker mot løsninger. Når du møter andre med åpen nysgjerrighet, bygger du mer tilfredsstillende og respektfulle relasjoner. Bare tenk på hvordan det er når du har en bordkavaler ved siden av som virker oppriktig nysgjerrig på deg, sammenlignet med en som bare snakker om seg selv.
Nysgjerrigheten minsker avstanden mellom oss. Den er en ressurs som bidrar til fred og færre konflikter, mener artisten og forfatteren Nick Cave. Jeg har ikke hørt mye på musikken hans, men i arbeidet med denne boka, kom jeg over en tekst der han forklarer hva nysgjerrigheten betyr for ham. Teksten er et svar til en ung fan, en gutt som lurer på hvordan han kan finne mening i det han beskriver som en bisarr og flyktig verden der vi ikke lenger deler felles verdier. I sitt svar, som jeg syns er både varmt og klokt, skriver Cave blant annet:
If we look with curiosity at people who do not share our values, they become interesting rather than threatening. As I’ve grown older, I’ve learnt that the world and the people in it are surprisingly interesting, and that the more you look and listen, the more interesting they become. Cultivating a questioning mind, of which conversation is the chief instrument, enriches our relationship with the world. Having a conversation with someone I may disagree with is, I have come to find, a great life embracing pleasure (theredhandfiles.com).
Dersom vi møter mennesker med nysgjerrighet, blir de mer interessante enn truende, mener Cave. Slik kan nysgjerrigheten åpne opp for større forståelse mellom oss. Det er en fin livsinnstilling, syns jeg. Når jeg møter andre med åpen nysgjerrighet, kan samtalen få flere nyanser, og jeg forstår kanskje mer. Uten at det behøver å bety at jeg er enig.
DIN INDRE JOURNALIST
På samme måte som du er nysgjerrig på andre, kan du også være nysgjerrig på deg selv. Nysgjerrigheten kan hjelpe deg til økt selvinnsikt, skape nærhet og berike deg på et dypere plan. Når du forstår deg selv bedre, blir det enklere å forstå andre, er min erfaring.
I denne boka ønsker jeg at du lar deg inspirere av journalistikkens åpne nysgjerrighet. Jeg vil introdusere deg for bokas hovedperson, en viktig ressurs som du har inni deg: din indre journalist. Dette er betegnelsen på ditt våkne, åpne og nysgjerrige jeg. I journalistikken er det viktig å stille åpne, enkle spørsmål for å få de beste svarene: Hva mener du om dette? Hvorfor tror du at? Hvordan har det seg? I denne boka vil den indre journalisten spille en nøkkelrolle i å forstå deg selv innenfra.
Det eneste du trenger, er ønsket om å bli bedre kjent med deg selv og å innta en undrende holdning. Kanskje har du et indre spørsmålsbatteri som konstant er tunet inn på bebreidelse, fordømmelse og selvkritikk, som når du spør deg selv: Hvorfor gjør jeg alltid feil? Hvorfor er det bare andre som lykkes og ikke jeg? Eller hvorfor er jeg aldri god nok? Når du bruker din indre journalist, stiller du deg selv åpne og ikkedømmende spørsmål.
Det er nettopp denne indre journalisten som psykolog Anne Marie Fosse Teigen beskriver i en artikkel på fagnettstedet psykologisk.no:
Mange av oss kunne trenge eit intensivkurs i korleis ein utviklar sin eigen, indre journalist; ein som ikkje slurvar i faget, men som er vaken og interessert. Ein som ikkje er der for å felle domar og flagge meiningar, men som insisterer på å forstå innanfrå, og som ikkje lar seg stoppe av distraksjonar og bortforklaringar. Den indre journalisten seier noko slikt
som: Berre snakk fritt. Eg høyrer, og du kan bruke den tida du treng på å finne orda. Om du oppdagar at noko kom gale ut, kan du prøve på nytt. Jobben min er uansett ikkje å vurdere
innhaldet i det du fortel, som moralsk eller umoralsk, høgverdig eller skamfullt, men å finne ut kva som faktisk skjer inni deg (psykologisk.no).
Ja, akkurat sånn er du når du er åpen, omsorgsfull og utforskende. Fosse Teigen mener at denne indre journalisten bidrar til god helse:
Det er djup lykke og helse i det å bli forstått innanfrå, også når den som forstår, er den same som den som blir forstått. Det for meg uforståelege er at når dette gir så gode opp
levingar, kvifor svik vi då likevel så ofte oss sjølve og nedvurderer det indre livet vårt, i staden for å vise denne godlynte, helsebringande interessa?
Jeg syns det er et godt spørsmål som psykologen stiller. Da jeg selv begynte å bruke min indre journalist mer aktivt, var det noe i meg som endret seg: Jeg fikk en rausere innstilling til meg selv. Siden den gang har den indre journalisten vært en følgesvenn som har gjort meg til et triveligere sted å være.