Issuu

INE RØYERT

DU ER RÅ!

Oppdag ditt potensial med mentaltrening

Det Ine skriver i boken er enormt sterkt å kunne noe om, og hun formidler på en fantastisk og ekte måte. En viktig bok jeg satte pris på å få lese.

ANJA HAMMERSENG-EDIN Tidligere håndballspiller og forfatter

Nor, 2024 nor-agency.no

ISBN: 978-82-94047-36-9

1. utgave 1. opplag 2024

Redaktør: Line H. Remme

Design: Hilde K. Ingvaldsen

Fotograf: Elin Eike Worren

Produksjon / trykk: Ressurs AS / H.B.O Grafisk AS Papir: Munken Polar 120 g

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Satt med: Owners text 11/14

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndverklovens bestemmelser. Uten særlig avtale med Ine Røyert er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor (kopinor.no).

I forbindelse med denne boken har forfatteren innhentet samtykker til å viderefortelle historiene til kvinnene som omtales. Detaljer som stedsnavn, personnavn og antall barn og lignende er endret for å anonymisere kvinnene. Forlaget, eller andre personer tilknyttet dette prosjektet, kjenner ikke kvinnenes identitet. Forfatter er ansvarlig for korrekt håndtering av kilder og bruk av figurer.

Følg gjerne Ine Røyert på sosiale medier:

www.ineroyert.no @ineroyert

Til Helena og Filip!

Ikke gå glipp av råskapen som bor i dere, og alltid vær tro mot dere selv!

«My mission in life is not merely to survive, but to thrive; and to do so with some passion, some compassion, some humor and some style.»

MAYA ANGELOU

Forord

Enhver varig endring krever innsats

I min jobb som mentaltrener og lederutvikler møter jeg ofte mennesker som gjerne vil ha oppskriften på hvordan man kan prestere bedre, lykkes med mer eller bare generelt få det bedre. De vil vite hva andre har gjort, og så bare følge deres oppskrift. Check! Jeg brukte å tenke det samme, og jeg søkte etter svar hos alle andre enn meg selv. Saken er at da vil du ikke finne svar du kan slå deg til ro med og bygge videre på. Det finnes mange gode verktøy, men ingen felles oppskrift som passer for alle. Du må skape din egen oppskrift, og verktøyene i denne boken vil hjelpe deg med nettopp det.

De grunnleggende teknikkene innen mentaltrening er:

• Målsetting

• Avspenning

• Visualisering

• Indre dialog

• Mindfulness

Ved å trene på disse teknikkene jevnlig over tid vil vi styrke de mentale ferdighetene eller musklene og ta større kontroll over egen prestasjon. Det er viktig å få en forståelse for hva dette innebærer. Boken vil derfor forsøke å danne et grunnlag for hvordan vi er bygget opp, sammenhenger og hva som påvirker oss, før du får verktøy til å trene på egen hånd.

Som mentaltrener møter jeg mange ulike mennesker. Noen er allerede i en såpass prekær situasjon at de er «tvunget» til å ta tak, og dermed er de motivert for endring. Andre, som kjenner på kroppen at de burde, vet ikke om de makter å ta tak i grumset. Også har du de som skyver det foran seg og tenker at det får gå så lenge det går. Det handler ofte om redselen for hva man kan finne, og usikkerheten rundt hvordan livet vil bli etterpå. Vi er ikke programmert til å like endring, men faktum er at vi ikke kan rømme fra grumset. Det ligger lagret og påvirker både tanker og følelser – og dermed alle våre valg. Vi pusser ikke tennene etter at vi har fått hull, vi forebygger. Tenk på samme måte med din indre styrke. Vi trener oss mer robuste.

Jeg er overbevist om at det å dele av erfaringer skaper tilhørighet, og at denne tilhørigheten vil gjøre at vi ikke føler oss så alene når dritten treffer vifta. Selv om jeg synes det er vanskelig, kommer jeg derfor til å dele noen av mine erfaringer med deg i denne boken. Jeg har også fått tillatelse til å dele kundehistorier, som jeg har anonymisert.

Jeg har alltid vært ganske bestemt og gjort livet på min måte. Da jeg skulle konfirmeres, ville jeg ikke ha bunad, men et stereoanlegg som var 130 cm høyt. Jeg ville heller ikke gå med den sukkersøte, hvite kjolen som mormor hadde kjøpt, men gikk heller med en stor, svart hatt og señorita-kjole. Jeg insisterte også på at en av rettene måtte være meksikansk gryte, og den sto der sammen med snittene og en dirrende rekecocktail. Jeg fikk det som jeg ville og gjorde ting på min måte. Etter hvert som jeg ble voksen, særlig etter at jeg ble mamma, merket jeg at jeg begynte å tilpasse meg det jeg trodde ble forventet av meg. Det gjorde at jeg ble til noe annet enn den beste versjonen av meg selv. Det tok tid å finne tilbake til mitt eget senter og stole på meg selv, men det har vært helt avgjørende for å ha det bra med meg selv på ekte.

Hvordan kan du få til det samme?

Da må vi starte med et mer grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig mentaltrening? Mentaltrening er systematisk og kontinuerlig styrking av mentale ferdigheter, med formål om å forbedre dine prestasjoner over tid Det har røtter fra psykologiske retninger som kognitiv psykologi, positiv psykologi, idrettspsykologi og eksistensiell psykologi. Min metode er en blanding av psykologiske verktøy fra mentaltrening, NLP-coaching og HypnoBreathwork (som du snart skal få høre mer om), samt «best practice» fra hva som har fungert for både meg selv og kundene mine. Jeg er opptatt av å vise hvordan du kan ta i bruk effektive teknikker i en hektisk hverdag, slik at du kan gjøre mentaltrening til en kontinuerlig praksis. «Litt blir mye over tid» er et mantra jeg vil at du skal ta med deg. Jeg vil også understreke betydningen av kontinuerlig evaluering og tilpasning underveis. Det krever innsats over tid, men mental styrketrening er dokumentert gjennom forskning, og det fungerer!

I motsetning til det mange tror, handler ikke positiv psykologi om å kun tenke positivt. Tvert imot er det viktig å anerkjenne betydningen av situasjonen akkurat som den er, med negative følelser og det hele. Skal du klare å bevege deg fremover og få til de endringene og målene du ønsker deg, må du ta utgangspunkt i den faktiske situasjonen.

Gjennom denne boken vil du styrke din evne til å ta gode valg over tid, fokusere, sette klare mål og få på plass gode vaner. Det vil hjelpe deg å redusere stress, uro og bekymringer, og gi deg verktøy til å stå stødig. Kort sagt vil du styrke forholdet og tilliten du har til deg selv, slik at du vet at du er rå!

Gjennom utallige timer med utvikling av mennesker (og meg selv) ser jeg et klart mønster på hva vi trenger, og hvordan vi kan gå frem for å finne de mer varige svarene i oss selv, og ikke minst hvordan vi kan stole mer på oss selv midt oppi alt. Når du har det bra på innsiden, smitter det over på alle andre områder i livet ditt. Å investere i din egen lykke og robusthet vil inspirere dem rundt deg til å gjøre det samme.

Hvorfor skal du trene mentalt?

Persepsjon, vår evne til å oppfatte, tolke og organisere sanseinntrykk, spiller en viktig rolle for vår mentale styrke. Det sies at 99 % av skaden skapes av tankene dine, og bare 1 % av den faktiske virkeligheten. Selv om prosentandelen kan variere fra situasjon til situasjon, er måten vi oppfatter virkeligheten på, avgjørende for hvordan livet vårt utfolder seg. Vi kan velge å se på hendelser på en måte som enten styrker eller svekker oss. Det handler om å ikke leve livet på autopilot. Å jobbe med egne tanker og bli mer selvbevisste er første steg.

Hjernen er naturlig programmert til å søke etter feil og mangler. Denne egenskapen har vært avgjørende for våre forfedres overlevelse som jegere og sankere. Denne evnen til å oppdage potensielle farer og problemer har blitt en integrert del av vår mentale funksjon, selv om den i dagens samfunn noen ganger kan virke overdreven eller unødvendig.

Samtidig er hjernen effektivitetens mester; designet for å spare energi der det er mulig. Derfor foretrekker den å holde seg innenfor kjente og trygge rammer – vår komfortsone. Å utfordre denne komfortsonen krever ekstra energi og kan føles ubehagelig eller motvillig for hjernen.

På mange måter kan vi betrakte disse egenskapene som deler av vår mentale programvare som har utviklet seg over tid. Selv om den har tjent oss godt i fortiden, kan den noen ganger være til hinder for personlig vekst og utvikling i vårt moderne samfunn. Derfor har vi alle et enormt potensial dersom vi velger å oppgradere denne programvaren, bli bevisst og jobbe med den og ikke mot den.

Denne boken handler om å ta mer kontroll over det du kan påvirke. Så hva er innenfor din kontroll? Din innstilling, dine tanker og følelser. Din kreativitet, ditt perspektiv og din besluttsomhet. Hvilken innsats du legger ned, hvilke valg du tar, hvilke mål du velger og hva du drømmer om.

Hva er utenfor din kontroll? Vær og vind, andre sine meninger og reaksjoner, eller hvordan aksjemarkedet ser ut om et halvt år. Vi har muligheten til å velge hvordan vi ser og forstår omgivelsene våre, og dette er vår største fordel. Fokuser på det du kan gjøre noe med, ikke alt det andre.

«Everyone thinks of changing the world, but no one thinks of changing themselves.»

LEO TOLSTOY

Bli kjent med deg selv på nytt

– bygg et sterkt og ekte fundament

En dag skal du dø!

Jeg satt i bilen i krysset mellom Professor Dahls gate og Holtegata på vei til lørdagsjobben min som konferansier for Radio 1. I sidesynet så jeg en bil komme i en rasende fart rett mot meg. Uten å tenke kastet jeg meg over til passasjersetet før den andre bilen braste inn i førersiden min. Idet jeg fortumlet kom meg ut fra passasjerdøren, kom en mann løpende bort og ville hjelpe meg å få ut sjåføren. «Det er meg. Det er jeg som er sjåføren», sa jeg, uten å helt forstå hva som hadde skjedd. Han kikket på bilen min, som var presset sammen til halv størrelse, før han saumfarte meg med blikket og så at jeg var uten en skramme. «Snakk om å ha englevakt», sa han. Pliktoppfyllende som jeg var, satte jeg meg i en taxi og dro på jobb.

Bilen var så ødelagt at den ikke lot seg reparere, og jeg kom fra det hele uten utvendig skade. Slike uventede hendelser kan sette livet i nytt perspektiv, enten det er en ulykke, et dødsfall eller en brå endring av hverdagen. Når sjokket har lagt seg og det har gått litt tid, kan ofte slike hendelser bidra med en eller annen form for læring eller positiv endring. Et skjerpet fokus på hva som faktisk betyr noe. Mange går så langt som å si at det var det beste som kunne ha hendt dem. Posttraumatisk vekst, kalles det.

Jeg ble ikke fysisk skadd i bilulykken, men jeg fikk meg en skikkelig vekker. Selv om alt så tilsynelatende bra ut fra utsiden, var det mye uro og støy innvendig. Bilulykken satte i gang en etterlengtet endring. Jeg så at jeg levde et liv der jeg ikke var tro mot meg selv. Jeg så det ikke da, men i ettertid har jeg innsett at jeg tok valg basert på ytre bekreftelse – på hva samfunnet definerte som suksess. Jeg sa opp den godt betalte jobben min. Jeg reiste og seilte før jeg flyttet til USA.

Mange år og flere vekkere senere lærte jeg, av min egen mentaltrener, at vi ikke trenger å vente på en vekker eller la utfordringene vokse seg ut av proporsjoner før vi tar grep i eget liv. Gjennom å bli bedre kjent med deg selv, dine verdier og hva som faktisk er viktig for deg, får du mer klarhet og kan ta ekte valg på egne premisser.

Hva er følelser?

Følelser er fantastiske og kompliserte. Vi har alle følelser, og de er et av kroppens viktigste signalsystemer. Kanskje er det derfor følelser både blir hyllet og snakket nedlatende om? Følelser kan være samlende – som når bedriften feirer at et felles mål er nådd, eller du vinner en kamp som del av et lag. Men følelser kan også være ekskluderende – som når du leder et møte, og noen ler lavt av det du sier.

Følelsene er livsviktige, og kan for eksempel sørge for at du unngår fare, eller hjelpe deg å knytte sterkere bånd til andre mennesker. De gir oss tydelige signaler om hva vi har behov for og hva som foregår rundt oss. Har du sett filmen «Innsiden ut», husker du kanskje hvordan alle følelsene hadde en viktig oppgave for hovedpersonen Riley. Når vi befinner oss i ulike situasjoner, oppstår følelser som en slags indre radar. De hjelper oss å forstå hvordan vi bør reagere og hva som er viktig for oss i øyeblikket. Det er et effektivt signalsystem – særlig når vi forstår hvordan vi kan tolke og reagere mer hensiktsmessig på dem.

Det er fort gjort å misforstå både egne og andres følelser og de reaksjonene som følger med. Det skyldes delvis noen feilaktige myter, som at følelser er farlige og bør unngås, og at hvis vi gir de vanskelige følelsene for mye oppmerksomhet, kan vi gå helt i kjelleren eller nærmest eksplodere innvendig. Derfor snakker vi ikke så mye om dem, særlig ikke de vanskelige. Og dermed er det ikke alltid så lett å vite hvordan vi skal tolke følelsene våre, og hvordan vi skal håndtere det som dukker opp inni oss.

Denne frykten for følelser er særlig synlig i næringslivet. Når jeg forbereder ledere på samtaler med ansatte, er de ofte usikre på hvordan de skal håndtere det dersom den ansatte åpner seg, stiller vanskelige spørsmål eller viser store følelser. De er usikre på om de vil klare å håndtere det som måtte dukke opp. Vanligvis går det veldig bra. Den beste måten å få ærlig og nyttig informasjon på er når vi møter oss selv og andre akkurat som vi er.

Forstår du hva kroppen prøver å fortelle deg? Min erfaring, fra hundrevis av kundesamarbeid, er at vi ofte ender opp i situasjoner som gir oss stress, angst og misnøye, som vi kunne unngått hvis vi hadde forstått oss selv bedre. Her snakker jeg av egen erfaring også. Jeg har nemlig gått på den samme smellen flere ganger før jeg selv knakk koden, og jeg trener fortsatt. Nå kan jeg se tilbake og gjenkjenne tydelige tegn på hva jeg burde lyttet til, men jeg hørte ikke etter. I stedet for å lytte til meg selv og den indre stemmen, fortsatte jeg i det samme sporet. Jeg kjente at noe murret under overflaten, men jeg stolte ikke nok på meg selv til å ta tak i det. Jeg trodde at det å stoppe opp og faktisk kjenne etter ville kreve for mye av meg. Sannheten er at det å ikke lytte krever enda mer. Grumset ligger der enten du velger å se på det eller ikke.

En venn av meg, vi kan kalle henne Anne, følte seg stadig trøtt og utmattet. Hun var overbevist om at hun hadde en alvorlig sykdom, og hver gang hun kjente på smerter eller ubehag, forsterket det hennes bekymringer. Til tross for flere legebesøk og beroligende ord om at alt var i orden, fortsatte hun å lete etter tegn på sykdom. Til slutt ble hun så stresset og engstelig at det for alvor begynte å påvirke både hennes fysiske og mentale helse. Det var først da hun begynte å jobbe med en terapeut og lærte å lytte til kroppens naturlige signaler, at hun innså at mye av det hun følte var knyttet til stress og angst, ikke en faktisk sykdom. Ved å ta tak i sine egne følelser og behov kunne hun redusere ubehaget og begynne å legge grunnlaget for en sunnere tilværelse.

Om du ikke lytter til kroppen, vil den finne andre måter å få oppmerksomheten din på.

Du kan deale med «det» eller «det» kan deale med deg!

REFLEKSJONSØVELSE

Denne øvelsen vil hjelpe deg med å bli kjent med dine egne følelser og å forstå ditt eget handlingsmønster. Dette er store spørsmål som vi ikke stiller oss selv ofte, så det er ikke sikkert at alle svarene vil komme til deg med en gang. Stol på prosessen, og gi deg selv tid til å la refleksjonene og bevisstgjøringen få modnes.

1. Lag en tidslinje med de viktigste hendelsene, både gode og vonde, i livet ditt til nå. Noter stikkord rundt hva som skjedde, uten å overtenke. Skriv ned det som kommer til deg. «The highest of the highs and lowest of the low.»

Hvilke øyeblikk betyr noe for deg, på godt og vondt?

De mest innflytelsesrike personene i livet ditt

– hva sa de og hva skjedde?

2. Velg deg ut en og en av de historiene som virker aller mest betydningsfulle, og svar på spørsmålene:

Hvilken betydning hadde det for meg?

Hva følte jeg?

Hva lærte jeg?

Dukker erfaringen opp i livet mitt i dag?

Hvilke følelser har jeg om dette i dag?

3. Hva er historien du forteller deg selv rundt denne hendelsen?

Er den 100 % sann?

Er det en gammel, utdatert sannhet?

Kan du omformulere den?

Denne øvelsen vil hjelpe deg å akseptere hendelsene i livet ditt slik de har vært, og dermed også bidra til at du enklere kan akseptere deg selv slik du er, uten å dømme deg selv for det du tenker, føler eller gjør.

Indre styrketrening er ferskvare

Jeg tror mange er redde for å bli oppfattet som for svake eller overfølsomme. Da jeg var ung, fikk jeg ofte høre at jeg var så følsom, som om det var noe negativt. Jeg opplevde at de rundt meg mente at jo mer du klarte å bite tenna sammen og gønne på, desto sterkere og flinkere var du. Men hva skjer med alt det vi undertrykker, når vi ikke tillater oss å kjenne etter og ta våre egne følelser på alvor?

Å forsøke å fortrenge følelser er som å prøve å holde en badeball under vann. Du kan klare det en stund, men når du først slipper, vil den sprette opp med enda mer kraft enn om du ikke hadde forsøkt å holde den nede i utgangspunktet. På samme måte vil følelsenes kraft bygge seg opp helt til de tar så mye plass innvendig at vi ikke klarer å holde på det lenger, og alt kommer ut på en gang, fra 0 til 10 på Richters skala.

En følelse er alltid riktig for den det gjelder, selv om den ikke alltid er basert på logiske forhold. Går brannalarmen, skvetter du til, selv når brannalarmen er falsk. Kroppen produserer stresshormoner og kanskje også både klamme hender og bekymringer. Forskerne strides over om det er tanken som skaper følelsen eller motsatt. Jeg tenker at det ikke spiller så stor rolle for deg og meg. Det som derimot er viktig, og som vi vet med sikkerhet, er at de henger tett sammen og påvirker alle valgene vi tar. Uansett om alarmen, altså følelsen, er ekte eller «falsk».

Hvis du ønsker å ta flere bevisste valg, og ikke bare la autopiloten bestemme for deg, kan du trene mentalt og emosjonelt. Du kan øve på å regulere intensiteten på følelsene dine og ta større kontroll over det som skjer på innsiden. Det vil kunne gi deg et stort fortrinn i forhold til dem som ikke gjør det. Du vil neppe møte motforestillinger dersom du sier at du skal løpe intervaller frem mot din deltagelse i et maraton. På samme måte burde du også trene på mental og emosjonell regulering og indre styrketrening.

På samme måte som med fysisk trening, kan det være krevende å trene mentalt. Det er relativt enkelt å få hjelp til å trene den fysiske kroppen, enten du deltar på gruppetimer på et treningssenter eller du bestiller oppfølging av en PT.

Foreløpig krever det litt større innsats å få oppfølging til å trene mentalt – rett og slett fordi verktøyene ikke er like lett tilgjengelige, og at vi ikke snakker om denne typen trening på samme måte.

Det kan oppleves skremmende å skulle ta tak i følelsene våre, og derfor kan det være fristende å holde seg opptatt med alt mulig annet for å slippe å kjenne etter. Du kan grave deg ned i jobb, trening eller gaming, eller du kan bedøve følelsene med alkohol og shopping. Disse mestringsstrategiene vil kanskje gjøre hverdagen lettere å håndtere her og nå, men på sikt vil de sørge for at vi drar strikken for langt og blir stressa, utbrente og deprimerte.

Det er individuelt hvilke tegn og symptomer som dukker opp for den enkelte, men gjengangerne er:

• Utfordringer med søvn – kanskje på grunn av tunge følelser eller tankekjør, altså tanker som kverner om igjen og som det er vanskelig å gi slipp på

• Å trekke deg tilbake eller unngå sosialisering

• At pusten sitter høyt oppe i brystet og ikke roer seg, selv om du sitter stille

• Holder deg konstant opptatt med å gjøre noe, slik at du unngår å kjenne etter hvordan det er i kroppen

• Det føles som om du må jage etter luft

• Humøret ditt endres. Du smiler ikke lenger av de samme tingene som før – eller det som før fikk deg til å le, gjør deg nå bare irritert

• Likegyldighet

Alt dette kan være tegn fra kroppen om at det er på tide å stoppe opp og lytte. Men hvordan skal vi tolke det som skjer på innsiden og forstå de egentlige behovene før vi strekker oss for langt? Det skal jeg hjelpe deg med ved å gi deg et grunnlag for å forstå hva som skjer, og effektive verktøy du kan bruke til å komme i gang på egen hånd.

Øv deg på å kjenne etter hva du føler, og vær nysgjerrig på deg selv. Forsøk å sette ord på følelsene, for det vi setter ord på, kan vi enklere forstå og gjøre noe med.

Under enhver følelse ligger et behov

Etter å ha dratt rundt på flyttekassene fra barndomshjemmet mitt i nesten 20 år, skulle jeg endelig utforske innholdet. Blant de støvete minnene fant jeg en gammel notatbok fra syvende klasse – en tidskapsel som avslørte glimt av mitt 13 år gamle jeg. Boken var tynn, knappe 15 sider. Jeg hadde vært så opptatt av at alt skulle være perfekt, så underveis i skrivingen hadde jeg revet ut side etter side. Jeg visste ikke da at jeg har en mild form for dysleksi, og jeg husket plutselig hvordan den perfeksjonistiske delen av meg hadde gitt 13 år gamle meg nådeløs selvkritikk.

Lukten som omfavnet meg der jeg satt med den gamle notatboken, minnet meg om oppveksten. Boken inneholdt en kort biografi om familien min og meg, og jeg la særlig merke til den siste setningen. «Mitt høyeste ønske er å bli forsvarsadvokat og bli litt rik, men ikke for rik.» Denne linjen fikk meg til å reflektere over min holdning til penger, og den minnet meg om lærdommene jeg hadde fått om økonomi som barn på slutten av 80-tallet.

Jeg gikk inn i arbeidslivet allerede som 13-åring, og jeg jobbet hardt. Mamma ble enke og alenemor som 46-åring, samtidig som finanskrisen var på sitt verste. Jeg kan huske at det var mye frykt, og at det var vanskelig å tjene penger. Det var tabu å mangle penger, men likevel var selv det å snakke om penger eller ønske seg mye av det, også tabu.