MARIA PELTOKANGAS Bærekraftig business 2. utgave

«Denne boken burde vært lovpalagt pensum for alle som driver bedrift idag.»

Hanne-Lene Dahlgren, seriegründer og bærekraftsformidler

BÆREKRAFTIG BUSINESS

En

PRAKTISK GUIDE

til hvordan

du kan

SIKRE BEDRIFTEN FOR FREMTIDEN

Ny og oppdatert utgave

Maria Peltokangas

Det var fullsatt i auditoriet på Gløshaugen på NTNU i Trondheim. Petter følte at han hadde levert en svært bra presentasjon av IT-bedriften sin, ConsultIT. Karrieredagene på NTNU hadde alltid vært viktige for rekrutteringen av gode talenter til selskapet. Han pustet lettet ut og åpnet opp for spørsmål fra ingeniørstudentene. Planen hans var å ta to-tre spørsmål og så komme seg ut til Værnes for å ta flyet tilbake til Østlandet tidsnok for å hente barna sine fra barnehagen i Asker.

Studentene ville det annerledes. Da Petter ba om spørsmål, skjøt hendene i været. Første spørsmål handlet om hvordan bedriften forholdt seg til FNs bærekraftsmål. Selv om Petter følte at han måtte improvisere, fikk han svart greit for seg.

Det gikk raskt opp for ham at de engasjerte studentene ville komme med flere spørsmål. Hender ble rukket opp i været, og spørsmålene raste inn: Hvordan vil dere bli påvirket av den nye klimaloven til EU? Hvilke klimakrav stiller dere til leverandører og samarbeidspartnere? Hvordan kom du deg hit i dag, og hvordan klimakompenserer du for reisen? Hvor mye tid får man som ansatt bruke på å gi tilbake til samfunnet? Hva slags mangfoldspolicy har dere?

Petter begynte å svette. Han kikket desperat ut til siden av scenen og fikk blikkontakt med sin HR-sjef Venche. Han inviterte henne inn på scenen for å få hjelp til å svare de ivrige studentene.

Flere av sakene som ble tatt opp var spørsmål som Petter og ledergruppen på ingen måte hadde diskutert fra før. Han ble både varm og rød. Spørsmålene var godt stilt og svært relevante, men han måtte flaut erkjenne at dette var temaer de som selskap ikke hadde forstått viktigheten av. Han klarte ikke engang å svare godt for seg med hjelp av Venche, og følelsen av å være så til de grader usikker var vond.

Endelig var tiden deres ute, og spørsmålene tok slutt. De takket for seg og fikk høflig applaus fra salen. På Trondheim Lufthavn, Værnes, fikk Petter en time for seg selv og tid til å tenke over dagens opplevelse. Han måtte innrømme at møtet med studentene hadde vært en lærepenge han trengte. I salen satt mange gode fremtidige arbeidstakere, og skulle de som bedrift være en attraktiv arbeidsgiver, måtte han ta lederansvaret på alvor. Men hvor skulle han starte? Hvordan skulle bedriften kunne ta de rette stegene for å få til et felles løft med medarbeiderne for å ta aktivt samfunnsansvar? Og var det i det hele tatt mulig både å jobbe med bærekraft og drive en lønnsom virksomhet?

Alle disse spørsmålene hadde Petter fått svar på om han hadde funnet denne boken i bokhandelen på Værnes.

Næringslivet må gå i front

Vi lever i en tid hvor verden trenger at vi alle driver virksomhetene våre annerledes og bedre, og at vi tar større hensyn til planeten og menneskene. Det er allerede mange positive endringer på gang –vi er på rett vei, men de som rapporterer om hvordan vi ligger an til å nå våre felles mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, viser at det går altfor langsomt. Verden og fremtidige generasjoner er avhengig av at næringslivet går i front og sikrer at alle tar et større ansvar.

Jeg tror at å forstå hvordan det står til med planeten og hvilke krav som stilles fra myndigheter, bransjeorganisasjoner, medarbeidere, frivillig sektor og andre er viktig for at din bedrift skal få riktig motivasjon til å gjøre de endringene som kreves for å være en del av fremtidens næringsliv.

Det flotte er at en satsning på samfunnsansvar og bærekraft skaper både arbeidsglede, engasjement, lønnsomhet og et håp om at vi klarer å snu en negativ utvikling og dermed redde jordkloden for fremtidige generasjoner.

Å gå fra ord til handling er avgjørende for å få til reelle endringer. Hovedformålet med boken er å gi deg og din virksomhet gode verktøy for å lykkes med bærekraft og nå målene med samfunnsansvar.

Slik bruker du boken

I boken får du ti bud som er delt opp på en måte som vil gjøre at du får den kunnskapen du trenger og konkrete oppgaver som hjelper deg med omstillingen, ut fra en norsk kontekst. Når jeg i boken bruker bud, så handler det om budskap som skaper kunnskap, refleksjon og samtidig gir deg råd og innspill om hvordan du kan lykkes i din bedrift.

Den første delen av boken handler om hvorfor det er nødvendig at du, som del av næringslivet, blir med på denne endringsreisen. De første fire budene gir deg en grundig oversikt over feltet, og for deg som ikke kan så mye fra før, vil du lære sentrale begreper og få bakgrunnskunnskap som gjør deg rustet til å delta i relevante diskusjoner om bærekraft og samfunnsansvar.

Den andre delen av boken er den praktiske delen og handler om hvordan og hva din bedrift konkret skal gjøre for å ta større ansvar og sikre at dere driver slik at det blir tatt hensyn til bærekraft og samfunnsansvar i alt dere gjør. De siste seks budene er en verktøykasse med konkrete og praktiske steg dere kan ta, helt fra analyse av nåsituasjonen til hvorfor det er viktig at dere feirer og forteller om hvordan dere aktivt jobber med bærekraft og samfunnsansvar.

Alle kan bidra til å drive bedriften sin på en mer bærekraftig måte, uansett om du driver en mindre bedrift eller leder en større. Du kan også være en ildsjel som utfordrer en industri, en familieeid bedrift som setter standarden eller et stort konsern som jobber med våre politikere for å få til systematiske endringer.

For å vise at alle kan bidra har jeg tatt med et bredt utvalg historier og eksempler fra store til mindre virksomheter - fra kunstnere til konsernledere. Siden den første utgaven av boken har det vært en betydelig økning i antall bedrifter som aktivt jobber med å implementere bærekraft. Likevel har vi sett en tendens til at det er de store organisasjonene som arbeider mest aktivt med bærekraft og samfunnsansvar. En årsak til dette kan være at de store selskapene har langt større krav fra myndighetene, og fremfor alt at de har flere ressurser tilgjengelig til dette arbeidet.

«Alle kan bidra til å drive bedriften sin på en mer bærekraftig måte, uansett om du driver en mindre bedrift eller leder en større.»

For mange små og mellomstore bedrifter er ledelsen gjerne selv engasjert i mange sider ved den daglige driften. Dette går ofte foran både utviklingsarbeid og arbeid med bærekraft og samfunnsansvar, fordi tiden ikke strekker til.

Nå håper jeg at boken skal inspirere deg og gjøre det enklere for deg å prioritere dette arbeidet og sikre at din bedrift tar bedre vare på planeten vår, blir en foretrukket arbeidsplass for fremtidens talenter og helt enkelt blir en del av fremtidens næringsliv.

Er det noe jeg har lært de siste årene er det at bærekraftsområdet er i stadig utvikling. Jeg kommer derfor til å oppdatere innholdet med digitale ressurser og andre referanser med hjelp av QR-koder dere finner underveis i kapitlene.

Bærekraftsordbok

Innholdsfortegnelse

Del 1: HVORFOR?

Klima, miljø og bærekraft står nå øverst på agendaen. Det er mange som kan mye om temaene, men kunnskapsnivået er varierende. Jeg har valgt å starte boken med å beskrive mitt syn på hvorfor det er viktig at næringslivet tar større ansvar. Det kan godt være at du vet mye om dette allerede, og kanskje jeg kan bidra til at du får nye innfallsvinkler.

Gjennom de neste fire kapitlene vil jeg guide deg gjennom hvilke muligheter dere har til å omstille dere. Jeg kommer også inn på hva overforbruket betyr, og hvilke forventninger omverdenen har til næringslivet. Du vil også få møte bedrifter som allerede har startet endringsreisen og lære om hvordan dette arbeidet har ført til økt lønnsomhet og gjort dem til en mer attraktiv arbeidsgiver.

Jeg vil også vise deg kravene de yngre generasjonene stiller til sine arbeidsgivere om at bedriften skal ha et større formål enn kun å skape verdi for sine eiere. Det er også en økende tendens til at flere fra de andre generasjonene stiller tilsvarende krav.

Jeg ønsker at denne delen av boken skal motivere deg til å bli med på den nødvendige omstillingen verden trenger –det er nå du har mulighet til å ta bedre valg for nåtiden og fremtiden, slik at du sikrer at de kommende generasjonene kan leve like gode liv som oss.

Bud 1: Planeten vår trenger positive endringer

«Hvorfor klarte dere ikke å forstå at dette ville påvirke livet vårt?» sier barnebarnet mitt Fredrik, 34 år, til meg på min 80-årsdag i 2050. «Dere hadde alle fakta på bordet, men allikevel grep dere ikke mulighetene til å gjøre de nødvendige endringene etter den store pandemien i 2020!»

Maria Peltokangas, daglig leder i Corporate Good

Se for deg at dette er deg på din 80-årsdag i 2050. Ønsker du å få dette spørsmålet fra ditt eget barnebarn, eller har du lyst til å handle nå slik at ingen av oss får spørsmålet i 2050?

Vi har en gyllen mulighet til å gjøre ting annerledes og bedre enn nå. Vi må bruke vår tid, energi og kunnskap til å jobbe ett hundre prosent for å sikre en permanent positiv endring for kloden og motivere flere til å bidra til dette arbeidet.

Under COVID-19-pandemien viste menneskeheten at vi kan gjennomføre svært raske endringer på globalt nivå hvis vi har et felles mål – eller en felles fiende. Hensikten denne gangen var ikke å innføre drastiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av klimaendringene, men å sikre liv og helse til verdens befolkning. Og det klarte vi sammen, så vi vet at vi raskt kan få til globale endringer, hvis vi vil.

Jeg har ikke lyst til å være en del av den generasjonen som ødelegger for at våre barnebarn og deres barn ikke skal kunne leve gode liv. Jeg ønsker å bidra positivt og reversere klimaendringene – og jeg vil ha deg med på laget!

«Når du forstår at alt du gjør i din bedrift, har en positiv eller negativ innvirkning på planeten og derfor velger å gå fra ord til handling, kan vi sammen oppnå gode resultater»

Hvis en lege skulle gi planeten en diagnose, ville hun ha sagt følgende: «Planeten har hatt usedvanlig høy feber over altfor lang tid, og nå begynner de indre organene sakte, men sikkert å brytes ned, og vi må iverksette drastiske tiltak» (Taylor, 2019).

Det er først og fremst vi som bor i den vestlige verden som har bidratt til at planeten er syk, og vi må alle hjelpe den til å bli frisk. Dette bekreftes av Oxfam Sverige, og i rapporten «Confronting

Carbon Inequality» (Gore og Alestig/Oxfam International, 2020) kan vi lese at den rikeste prosenten i verden slipper ut mer enn dobbelt så mye klimagasser som den fattigste halvparten.

Tenk deg det - en prosent av verdens befolkning slipper ut dobbelt så mye klimagasser som resten av verden til sammen. Hvis vi ser på de rikeste ti prosentene i verden slipper de, eller rettere sagt mange av oss, ut like mye som resten av verden til sammen. Og hvis du har en nettoformue på over 825 000 kroner – tilhører du denne gruppen.

Hva skjer hvis vi alle tenker nytt?

Alle har forskjellige roller og oppgaver i samfunnet. Skal vi lykkes med å friskmelde planeten og sikre en fremtid, må vi ta ansvar og handle – og det må vi gjøre nå.

I denne boken vil jeg rette søkelyset mot hvordan bedriften din kan bidra på en positiv måte. I Norge er det i henhold til SSB (Statistisk Sentralbyrå) over 640 000 aktive virksomheter, og dette viser at vi er mange som kan bidra og sammen utgjøre en stor forskjell. Egentlig er det ganske enkelt. Du må ta bevisste valg og vurdere hvordan bedriften din bidrar til klodens overlevelse, med alt fra tjenestene dere leverer og produktene dere produserer og selger til hvordan dere gjør innkjøp og utfører andre aktiviteter.

Når du forstår at alt du gjør i din bedrift, inkludert dine leverandører, kunder og samarbeidspartnere, har en positiv eller negativ innvirkning på planeten og derfor velger å gå fra ord til handling, kan vi sammen oppnå gode resultater. Det handler om at du og din bedrift må definere hvordan dere kan redusere bedriftens negative effekt på kloden og hvordan dere kan bidra til å øke deres positive bidrag.

Overforbruket vårt krever klimakutt

Verden har begrenset med ressurser. Organisasjonen Global Footprint Network rapporterer hvert år datoen for “Jordas overforbruksdag”. Denne dagen har for Norges del de siste årene falt i midten av april, og da har vi i Norge «brukt opp» vår del av jordas fornybare ressurser. Det betyr at hvis alle skulle levd slik vi gjør i Norge, ville vi trengt 3,5 jordkloder (Zondag, 2019).

Dette bekreftes av tenketanken Global Footprint Network når de rapporterer datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», som det heter på engelsk (Earth Overshoot Day, 2023). Resten av året bruker vi med andre ord naturressurser som vi låner av fremtidige generasjoner.

FNs klimapanel har de siste årene kommet med flere rapporter som understreker at det er menneskers påvirkning på klimaet som har ført til den globale oppvarmingen (The Intergovernmental Panel on Climate Change, 2023). Forskning, studier og tall viser hvorfor vi må gjøre ting annerledes fra nå av.

«De menneskeskapte klimaendringene har alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr og natur over hele kloden. Norge skal gjøre sin del av jobben for å begrense klimaendringene. Vi har forpliktet oss gjennom Parisavtalen til å kutte utslippene. Spørsmålet er altså ikke om vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal gjøre det», uttalte Erna Solberg i januar 2021 i forbindelse med fremleggelsen av regjeringens klimaplan for 2030. Norge har i Klimaloven fra 2018 definert at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor de nasjonale utslippene er på et nivå tilsvarende 1-2 tonn per innbygger i 2050. Dette vil innebære at vi i Norge må redusere utslippene våre med 80-90 prosent frem mot 2050. Da må alle bidra!

Her har vi et problem. En fersk europeisk undersøkelse gjennomført av Kings College i London (2022) viser at 1 av 4 nordmenn ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapte. Utfordringene vi står overfor blir større, mer alvorlige og vanskeligere å håndtere for hver dag som går, og selv om de fleste vet at de må endre seg for å løse problemene, er mennesker flinke til å skyve det foran seg.

Dette ble enda viktigere etter at EU i juni 2021 vedtok en ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent (Michelsen og Øvrebø, 2021). Målet er at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og målet gjelder alle sektorer og dekker alle klimagasser, ikke bare CO2.

Hva betyr lavutslipp og netto nullutslipp?

Regjeringen definerer i klimalovens § 4 et lavutslippssamfunn som et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming – som beskrevet i Parisavtalen.

Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må det fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. Det er også viktig at målsettinger om å oppnå netto nullutslipp harmoniserer med 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.

Regjeringen til Jonas Gahr Støre fortsetter arbeidet mot et lavutslippsamfunn og har lansert det grønne industriløftet (Regjeringen, 2023). Målet er å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og hurtig kutte klimagassutslipp på veien mot lavutslippssamfunnet.

«Dette tiåret skal Norge mer enn halvere sine klimagassutslipp. Det er et ambisiøst mål. Ingen har sagt det vil bli enkelt. Men hvem vil ta sjansen på å la være?», skriver næringsminister Jan Christian Vestre om det grønne industriløftet i en kronikk i Fri Fagbevelselse (Vestre, 2023).

Jan Christian har i lang tid argumentert for at vi må få med oss industrien i energiomstillingen og han peker på at industrien både er en del av problemet og en del av løsningen. «Uten industrien vil ikke lavutslippssamfunnet bli en realitet. Dette gir også forretningsmessige muligheter for norsk næringsliv. På flere områder er norsk industri blant de mest klimaeffektive i verden. Her hjemme er den i stor grad drevet av vannkraft. I andre land er industrien ofte drevet av gass og kull».

Fjordkraft viser vei

Fjordkraft er en bedrift som har funnet ut hvordan de kan bidra. Høsten 2017 startet de initiativet Klimanjaro. Da hadde de selv vært en klimanøytral bedrift siden 2007 og bestemte seg for å stille det samme kravet til sine leverandører fra 1. januar 2019.

Hva betyr det så å være en klimanøytral bedrift?

Klimanøytralitet handler ikke om nullutslipp, men om å redusere eget klimaavtrykk, kombinert med kjøp av godkjente klimakvoter for å kompensere for bedriftens CO2-utslipp (UN Climate Change, 2021).

Konkret betyr det at bedriften må:

• beregne bedriftens påvirkning på klimaet (klimaregnskap).

• gjennomføre tiltak for å redusere utslippene.

• kompensere for eventuelle restutslipp.

Uten at du har full kontroll på bedriftens alle utslipp og i tillegg har laget en plan for hva dere kan kutte av utslipp, vil du ikke være sikker på hvor store deres eventuelle restutslipp er og dermed vite hvor mye utslipp dere må kompensere for.

Fjordkraft krever fortsatt at leverandører skal utarbeide klimaregnskap og de må utarbeide en klimahandlingsplan som inneholder konkrete tiltak for å redusere virksomhetens klimagassutslipp (Fjordkraft, 2017). Handlingsplanen og tiltakene gjøres tilgjengelig på klimahub.no slik at alle har tilgang til dem. Et annet viktig punkt for leverandørene til Fjordkraft er at de må kompensere for utslippene ved å kjøpe kvoter. Hvis leverandøren har godkjente vitenskapsbaserte mål i henhold til SBTi – Science Based Targets, er de også akseptert som leverandører.

Fjordkraft ønsker at Klimahub.no skal bli brukt av så mange bedrifter som mulig for å skape åpenhet rundt bedrifters klimagassutslipp og gi inspirasjon til andre ettersom man får tilgang til bedriftenes handlingsplaner.

HUSKELISTE FRA BUD 1 – PLANETEN VÅR TRENGER

POSITIVE ENDRINGER:

• Måten vi har håndtert Covid-19-pandemien på har vist at vi kan få til store endringer på kort tid – hvis vi gjør det sammen.

• Jordkloden har alvorlige problemer, og de klimaendringene som vi mennesker har skapt har store konsekvenser for både mennesker, dyr og natur.

• Vi har begrensede ressurser, og fordelingen av verdier er altfor skjev. De rikeste ti prosentene av befolkningen i verden slipper ut like mye klimagasser som resten av verden til sammen.

• I Norge har vi et svært høyt overforbruk av ressurser, og hvis alle i verden skulle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Det må vi gjøre noe med, vi må redusere forbruket vårt.

Del 2: HVORDAN?

Med ambisjonen EU har om at Europa skal bli verdens første nullutslippskontinent, må vi sikre at vi i Norge følger med på de krav og regler som følger av den nye europeiske klimaloven og andre reguleringer som nå iverksettes i full fart.

Målet er at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og dette gjelder alle sektorer og alle klimagasser, ikke bare CO2. Det viktigste du som bedriftsleder må vite, er at dette ikke kun gjelder fra 2050, men at dere snart må vise og dokumentere hvordan dere bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. Allerede fra 2023 - og hvert femte år etter det - skal EU-kommisjonen vurdere arbeidet som gjøres av hvert enkelt medlemsland og EU samlet, og på bakgrunn av dette foreslå forsterkede tiltak. Dette vil også treffe Norge som EØS-medlem.

De neste kapitlene vil guide deg slik at du skal kunne jobbe aktivt med bærekraft og samfunnsansvar. Prosessen har vi i Corporate Good utviklet gjennom flere års arbeid. Den starter med å finne ut hvor dere står i dag. Deretter må dere sette ambisjonsnivået dere ønsker med arbeidet. Nå handler det om å prioritere hvilke områder som er viktigst og hvordan du kan involvere dine medarbeidere i arbeidet. Det er viktig at handlingene er ekte og helhjertet, for hvis ikke kan dere bli anklaget for grønnvasking. Involvering av medarbeiderne krever også at dere feirer og forteller internt og eksternt om arbeidet dere gjør. Da er du med på å anerkjenne innsatsen til medarbeiderne, som så kan inspirere andre til å jobbe aktivt med bærekraft og samfunnsansvar.

Bud 5: Finn ut hvor dere står

«Å opptre ansvarlig handler ikke om hvorvidt du er stor eller liten, men om verdigrunnlag, og for oss helt vanlig forretningsskikk.»

Sander, daglig leder, Beer Sten

Monica

Hvis målet er å få til en størst mulig positiv og reell endring, trenger du å finne ut hvor bedriften din står i dag. Det er viktig å vite hvilken påvirkning din egen bedrift har og hvordan verdikjeden ser ut. I tillegg er det viktig at du kartlegger hvilke krav omverdenen og interessentene har til din bedrift.

Omfanget av dette arbeidet kommer an på hvor stor bedriften din er og hva slags bransje den tilhører. For et konsulentselskap på 20 personer vil dette gå relativt raskt, men for et produksjonsselskap med 300 ansatte og et stort produkttilbud vil det bety en god del mer arbeid. Men uansett er det viktig at dere opparbeider dere en forståelse for egen virksomhet, og det beste er at dere involverer flere funksjoner i organisasjonen i arbeidet. På denne måten vil dere samtidig som dere kartlegger nåsituasjonen forankre arbeidet hos medarbeiderne.

De viktigste oppgavene for å kartlegge nåsituasjonen er:

• verdikjedeanalysen

• omverdensanalysen

• interessentanalysen

• vesentlighetsanalysen

Veien til bærekraftsuksess

Jeg håper at du har lært noe nytt og fått inspirasjon til å jobbe aktivt med bærekraft og samfunnsansvar i din bedrift. Min ambisjon er at flere bedrifter skal gå fra ord til handling og implementere bærekraft og samfunnsansvar, slik at bærekraft etterleves i bedriften av både medarbeiderne og ledelsen.

Bud 1: Planeten vår trenger positive endringer

Planeten vår har i flere tiår prøvd å fortelle oss at den ikke har det godt. Nå ser vi daglig hvordan vi mennesker blir påvirket av klimaendringene, enten det er styrtregn, tørke, flom eller bitende kulde. Hvilken klimarisiko er din bedrift utsatt for?

Bud 2: Verden og ungdommen forventer mer

Med globale avtaler, slik som Parisavtalen og Agenda 2030, har verdens ledere klart og tydelig satt mål om at alle må gjøre oppgavene annerledes fremover. I tillegg stiller myndighetene både i Norge, EU og verden i større og større grad krav til bedrifter om at dere skal bidra til den nødvendige omstillingen.

Bud 3: Ansvar for samfunnet er bra for bunnlinjen

Det finnes mye forskning på at arbeid med bærekraft og samfunnsansvar har positiv påvirkning på bedriften. Dere blir en mer attraktiv samarbeidspartner, omdømmet styrkes, sjansen til å få tilslag på offentlige anbud øker og dere blir en foretrukken arbeidsplass. Hvilket av resultatene har din bedrift mest behov for?

Bud 4: Det er nå det må skje Å implementere bærekraft kan være kostnadsbesparende for bedriften. Hvilke endringer har dere gjort i forbindelse med pandemien som dere vil fortsette med? Hvilke tiltak har du lest om i boken som du ønsker å gjennomføre i din bedrift?

Bud 5: Finn ut hvor dere står

Første steg til å få til reelle endringer er å finne ut hvor dere står i dag. Her finnes det mange verktøy dere kan bruke. Velg de som er riktige for din bedrift og sett sammen et team som får ansvar for gjennomføringen. For å kunne starte arbeidet – hvilket verktøy har dere størst behov for?

Bud 6: Bli enige om et felles ambisjonsnivå

Dere må ha et felles mål – en ledestjerne dere kan jobbe mot og som knytter dere opp mot noe som er større enn dere selv. Engasjerte medarbeidere kan bidra med gode initiativ. Det skaper en indre motivasjon og et fellesskap som bidrar til arbeidsglede. Hvilket eksempel i boken inspirerte deg mest?

Bud 7: Prioritere hva dere skal fokusere på

Hvilke områder trenger dere å sette søkelys på og hvorfor? Se på skrittene i «Trappemodellen for sunnvekststrategier» og finn ut hvordan dere kan redusere skyggesidene og fremfor alt hvordan dere kan utnytte mulighetene i omstillingen til en mer bærekraftig drift. Hvilket skritt har dere størst behov for å ta fatt på?

Bud 8: Gleden av at alle er med

Den skandinaviske ledelsesmodellen gir et godt utgangspunkt for å involvere og engasjere medarbeiderne i arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft. Når medarbeiderne dine tar gode valg for både bedriften og planeten i sitt daglige arbeid, skapes det resultater. Hvordan involveres og engasjeres teamet ditt i bedriftskulturen dere har?

Bud 9: Handlingene må være ekte

Bedrifter som kun jobber med bærekraft og samfunnsansvar på papiret blir ofte avslørt og anklaget for grønnvasking. Ekte handlinger som skaper reelle, positive endringer for mennesker og planeten vår skaper gode resultater for bedriften. De skaper ny energi til å gjennomføre flere ekte handlinger.

Bud 10: Jubel og gode historier

I en travel hverdag er det ekstra viktig å sette av tid til å feire og fortelle om det dere gjør for å være en god samfunnsbygger. Du skal ikke bare fortelle om det internt. Hvis du også forteller om det eksternt, viser forskning at hjelpsomhet smitter og at dere inspirerer andre til å bidra. Hva gjør dere for å feire og fortelle? Har dere gode rutiner eller ritualer? Fortell om dem!

Referanser

Andreassen, H. F. (2020, 8. desember). Kommer Norge til å nå klimamålene?. Magasinet Klima. https://cicero.oslo.no/no/artikler/ kommer-norge-til-a-na-klimamalene

Andreassen, T. & Lervik-Olsen, L. (2021, 15. januar). Bærekraft tiltrekker seg flere kunder. Dagens Perspektiv. https://dagensperspektiv.no/ 2021/baerekraft-tiltrekker-seg-flere-kunder Atea Norge. (u.å.). Vårt bærekraftsarbeid. Hentet 10. juni 2021 fra https://www. atea.no/baerekraft/vart-baerekraftsarbeid/ BDO Norge. (u.å.). SMB Barometeret 2023. Hentet 15. juli 2023 fra https://www.bdo.no/nb-no/innsikt-fra-bdo/smb-barometeret Bjartnes, A. (2019, 19. september). Mange sterke løfter foran FNtoppmøtet. Energi og klima. https://energiogklima.no/nyhet/ fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-mange-sterke-lofter-foran-fntoppmotet/

B Lab Europe. (u.å.). How to become a B Corp. Hentet 10. juni 2021 fra https://bcorporation.eu/become-a-b-corp/how-to-become-a-bcorp/

Berg, T. (2022, 18. mars). Norges 25 mest innovative virksomheter er nok en gang kåret! InnoMag. https://www.innomag.no/norges-25mest-innovative-virksomheter-er-nok-en-gang-karet/

Borglund, T, De Geer, H, Frostenson, M, Lerpold, L, Nordbrand, S, Sweet, E & Windell, S. (2017). CSR och hållbart företagande. Sanoma Utbildning.

Branstad, A., Reiersen, J. & Ødegård, A., (2019). Bærekraftige samfunn og forretningsmodeller. Magma, 2019(5), 25-33. https://old.magma. no/barekraftige-samfunn-og-forretningsmodeller

Brenna, A.L. (2020, 18. desember). EU-taksonomi kan treffe SMBmarkedet hardt. Enerwe

Byggenæringens Landsforening. (2021, 8. januar). Klimaplan 2021-2030: –Byggenæringen er en viktig bidragsyter for å få ned klimautslippene. https://www.bnl.no/artikler/2021/ klimaplanen-2021-2030/

Circular Norway. (u.å.). Gjenbruk av kontormøbler sparer Asker for 16 millioner. Hentet 10. juni 2021 fra https://www.circularnorway.no/ nyheter/why-deserts-matter-too-55t2x

Stikkord

A

Agenda 2030 30, 35

aktsomhetsvurdering 80, 82

Amazon 37-38

ambisjonsnivå 95, 105, 110

Amesto 27-30

ansvarlighet 38, 51, 55-58, 89, 116

arbeidsglede 42, 54, 58

Asker kommune 115-116

Atea 48-50

attraktiv arbeidsplass 69, 136, 144-146

B

B Corp 25, 103-107, 113

bedriftskultur 43, 144-145, 168-169

Bjørg Thorhallsdottir 153-158

bærekraft 24, 36, 46, 48, 51, 89-90, 95, 101, 116, 118, 122, 126, 133, 136

bærekraftig utvikling 89, 99, 102, 122, 135

bærekraftsmål 30-31, 34-35, 49, 95, 102, 104, 149

C

CO2-utslipp 19-20, 50, 76, 92, 115, 120

D

Destinasjon Furuholmen 116

digitalisering 34, 46, 50, 62, 121

E

EcoOnline 90-92

engasjement 36, 55, 66, 145

Etisk Handel 82, 114

EUs taksonomi 79-80, 120

BÆREKRAFTIG BUSINESS

Nor, 2024 nor-agency.no

© Corporate Good AS

2. utgave, 1. opplag 2024

Design og layout: BOLT.as

Trykk: Ressurs AS / H.B.O Grafisk AS, Haugesund, Norge

Papir: 90 g PaperWise Earth Pact Natural og 295 g Paperwise Natural

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien, Norge

Satt med 11/13,2 pkt. Campton

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særlig avtale med Corporate Good AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor (kopinor.no).

Har du spørsmål, ideer eller kommentarer til boken, ta kontakt på e-post: maria@corpgood.com

Knytt gjerne kontakt med forfatteren på LinkedIn: linkedin.com/in/mariapeltokangas

For inspirasjon om bærekraftig business anbefaler vi deg å følge Corporate Good i sosiale medier: corpgood_norway

Corporate Good AS corporategood 978-82-94047-39-0

«Denne boken er for alle som er nysgjerrige på hvorfor bærekraft nå driver utviklingen av norsk næringsliv.»

Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift - Næringslivets Klimaledere

«Boken gir praktiske råd, tips og verktøy for å lykkes med bærekraft.»

Vidar Andersen, Partner i Concepta Partner og Styreguiden

«Oversiktlig og praktisk bok med gode eksempler fra norske bedrifter.»

Kathrine Aspaas, gründer og forfatter

«Boken viser hvordan du kan gå fra ord til handling.»

Elaine Bloom, karriereveileder, pedagog, foredragsholder, skribent

«En bok som tar opp viktige problemstillinger og skaper forståelse.»

Winta Negassi, Director, Head of HR for Google i Nord-Europa

«Her får du alt du trenger for å lykkes med bærekraft.»

Jørgen Schrøder Aanonsen, entreprenør, investor og styreleder i innovasjonsselskapet Blender Collective

«En lettfattelig og svært engasjerende bok om hvordan man kan jobbe med bærekraft i egen virksomhet.»

Eilin Gillesen, Chief People & Culture Officer i Simployer

Norsk næringsliv står overfor store forandringer, og hensynet til planeten, samfunnet og fremtidige generasjoner gjør at mange bedrifter vil bli nødt til å omstille seg i nær fremtid.

BÆREKRAFTIG BUSINESS viser deg at det ikke er noen motsetning mellom bærekraft og bunnlinje. Virksomheter som tar samfunnsansvar vil lettere tiltrekke seg dyktige medarbeidere, ha en effektivt drift, øke omsetningen og lede an i det moderne, norske næringslivet.