Programhefte 2018

PROGRAM | PROGRAMME 0 7. - 1 2 . A U G U S T

INNHOLD CONTENT

04

HILSEN FRA KUNSTNERISK LEDELSE GREETINGS FROM THE ARTISTIC DIRECTORS

06

KO N S E R TOV E R S I KT CO N C E RT OV E RV I E W

08

SAMSPILLERE OG STØTTESPILLERE A S S O C I AT E S A N D S U P P O R T E R S

09

BILLETTER TICKETS

10

F E S T I VA L O R G A N I S A S J O N E N T H E O R G A N I Z AT I O N

12

D E TA L J E R T P R O G R A M + P R O G R A M O M TA L E R D E TA I L E D P R O G R A M M E

44

ARTISTBIOGRAFIER ARTIST BIOGRAPHIES

62

ARTISTER 1991- 2017 ARTISTS 1991- 2017

67

KO N S E R TST E D E N E + KA R T CONCERT VENUES + MAP

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 3

KJÆRE PUBLIKUM D E A R AU D I E N C E

Å forsyne seg av hele buffeten er noe man i blant skal tillate

At times, we should let ourselves enjoy the entire buffet, and

seg å gjøre, og i år har vi fylt opp tallerkenen med tre ting: Dyr,

this year,we have filled the plate with three elements: animals,

Debussy – og et lite besøk til første verdenskrigs avslutning

Debussy, and the end of WWI nearly 100 years ago. Debussy

for snart hundre år siden. Debussy døde i 1918 og skrev ikke

died in 1918 and did not write alot of chamber music - so we can

så mye kammermusikk, men til gjengjeld spiller vi nesten alt

play almost all his pieces. The animals are present especially

han har skrevet. Dyrene er representert særlig i George Crumbs

in George Crumb’s magic “Vox Balaenae” - the song of the

eventyrlige «Vox Balaenae» - «Hvalens sang» - hvor pianisten

whale - where the pianist lures incredible beautiful and sensitive

utstyrt med stemjern, glassplater og binders bringer frem

sounds from the instrument with the help of tools such as

de mest utrolige og vare klanger fra instrumentet, mens den

glass and paper clips, while the Austrian composer Biber (not

østerrikske komponisten Biber (som ikke må forveksles med det

to be confused by the Canadian popidol) manages to create an

kanadiske ungpikeidolet) med knappe ressurser frembringer

entire zoo, with sparse resources.

The venerable Norwegian pianist Håkon Austbø turns 70

en hel dyrehage av instrumentene.

Den store, norske pianisten Håkon Austbø fyller 70 i år og

this year, and we honor him by having him excel in his favorite

vi gjør ære på ham ved å la ham boltre seg i det repertoaret

repertoire, particularly the works of Olivier Messiaen - a French

han gjør aller best, særlig verkene til franske Olivier Messiaen,

composer that Austbø worked closely with, and that he will

en komponist Austbø arbeidet tett med, og som vi også vil

also talk about in artist interview during the festival.

høre ham snakke om i artistsamtale under festivalen.

Lovers of wind instruments can enjoy Matthais Schorn, the

De blåserglade vil kunne glede seg over så vel Wiener-

solo clarinetist of the Vienna philharmonic, as well as the cream of

filharmoniens soloklarinettist Matthias Schorn som kremen av

Norwegian winds in the Oslo Kammerakademi, that will present

norske blåsere i Oslo Kammerakademi, som skal gjøre dype

bounties from a fantastic music tradition that the festival has

innhugg i en fantastisk musikktradisjon det neimen ikke har

never before given so much space.

During a festival in England last year, Per Arne Glorvigen

vært for mye av på festivalen oppgjennom årene.

Under en festival i England i fjor kom Per Arne Glorvigen

asked me whether I’d like to invite the harpist Marie-Pierre

til meg og spurte om jeg ikke hadde lyst å invitere harpistinnen

Langlamet from the Berlin philharmonic - who was also at the

Marie-Pierre Langlamet fra Berlinfilharmonien (som var tilstede

festival - to Stavanger, so he could compose a piece for her and

på samme festival) til Stavanger, så Per Arne kunne kompo-

his tango trio. Are you crazy, I said, of course I would! Whereupon

nere et stykke til henne og tangotrioen sin. «Er du gal», sa jeg,

Per Arne responded that he had already asked her. So there we

«selvfølgelig vil jeg det», og Per Arne sa «jeg har spurt henne

were, with the best bandoneon player from Dovre, a star harpist,

allerede». Så da satt man der med Dovres beste bandoneo-

and a new tango piece without having lifted a finger. As we say

nist, en stjerneharpist og et nyskrevet tangoverk i fanget uten

in Norwegian: we say thank-you and we bow!

å ha løftet en finger. Takker og bukker!

Etter fjorårets umåtelig populære besøk fra Wall Street kommer nå vokalkvartetten «New York Polyphony» som skal servere oss henrivende renessanseklanger med et ramsalt drypp av samtidsmusikk. De får sin egen konsert på Utstein fredag kveld, og opptrer ellers på flere av kveldskonsertene. Vi gleder oss stort til å høre dem!

Da gjenstår bare to ting å si: Hjertelig velkommen, og god fornøyelse!

K U N S T N E R I S K L E D E R | A R T I ST I C D I R E C T O R

Christian Ihle Hadland

4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 5

07

08

08

08

09

08

T I R S DAG

O N S DAG

TO R S DAG

T U E S D AY

W E D N E S D AY

T H U R S D AY

13:00 | SKUR 2

13:00 | SKUR 2

LU N S J KO N S E R T

LU N S J KO N S E R T

LUNCH CONCERT

LUNCH CONCERT

17:00 | SKUR 2

17:00 | SKUR 2

E T T E R M I D DAG S KO N S E R T

E T T E R M I D DAG S KO N S E R T

AFTERNOON CONCERT

AFTERNOON CONCERT

19:00 | DOMKIRKEN

19:00 | DOMKIRKEN

19:00 | DOMKIRKEN

Ã… P N I N G S KO N S E R T

KV E L DS KO N S E R T

KV E L DS KO N S E R T

OPENING CONCERT

EVENING CONCERT

EVENING CONCERT

20:45 | DOMKIRKEN

S A M TA L E C O N V E R S AT I O N

22:00 | DOMKIRKEN

22:00 | SOLA RUINKIRKE

S E N KV E L DS KO N S E R T

I N T I M KO N S E R T

L AT E E V E N I N G C O N C E R T

R E C I TA L

6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

10

08

11

08

12

08

F R E DAG

LØ R DAG

S Ø N DAG

F R I D AY

S AT U R D AY

S U N D AY

11:00 | DOMKIRKEN

G U D S TJ E N E S T E SERVICE

13:00 | SKUR 2

1 3:0 0/ 1 5:00 | SA ND NE S KU LTU RT HUS

13 :0 0/ 1 5:0 0 | STAVA NGER KON SERT HUS

LU N S J KO N S E R T

FA M I L I E F O R E S T I L L I N G

BARNEOPERA

LUNCH CONCERT

FA M I LY S H O W

OPERA FOR CHILDREN

13:00 | DOMKIRKEN

M AT I N É M AT I N É

19:00 | FRØKEN PHIL, B LYG E H A R R Y & FA R G E G AT E N

G R AT I S K O N S E R T

1 9 : 0 0 | K U N S T H A L L S TAVA N G E R

19:00 | DOMKIRKEN

B A N A N AS KO N S E R T

AV S L U T N I N G S KO N S E R T

BANANAS CONCERT

C LOS I N G CO N C E RT

FREE CONCERT

2 0 : 0 0 | U T S T E I N K LO S T E R

KV E L DS KO N S E R T EVENING CONCERT

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 7

SAMSPILL C O L L A B O R AT I O N

SPONSORER | SPONSORS S A M A R B E I D S PA R T N E R E | A S S O C I AT E S S TØT T E S P I L L E R E | S U P P O RT E R S

Stavanger Kammermusikkfestival er mulig på grunn av et

Our festival would have been impossible without the generous

fantastisk samspill mellom offentlige støttespillere, private

collaboration between officialdom, private sponsors, goodwill

sponsorer, godvilje fra det lokale næringslivet, vår venneforening

from local enterprises, gifts from individual benefactors, our

Bravo!, vår uvurderlige arrangementskomite og alle de nærmere

enthusiastic and capable arrangement committee, and the

100 frivillige som blir med oss under festivalene.

almost 100 supportive, skilled, and indefatigable volunteers who all contribute to bring about this top quality event.

Vi takker alle som en for støtte, vi klarer oss ikke uten dere, og We want to thank you all - and wish you warmly welcome to

ønsker dere varmt velkommen på festivalen!

the festival.

S A M A R B E I D S PA R T N E R E A S S O C I AT E S

KAMMERVENNER FRIENDS

Stavanger kulturskole

Venneforeningen Bravo! er en støtteforening for det klassiske

Institutt for musikk og dans, UiS

musikklivet i Stavanger. Foreningen tilbyr ulike goder knyttet til musikk-

Comfort Hotel Square

opplevelser. For mer info sjekk nettside: www.bravostavanger.no

Stavanger konserthus Gunnarshaug trykkeri Daniel Engen Productions Rogaland Bilutleie Canon Norge Jakobs Brød

O F F E N T L I G S TØT T E PUBLIC GRANTS

SPONSORER SPONSORS

Kulturrådet

TD Veen

Rogaland Fylkeskommune

Total

Stavanger kommune

Inge Steenslands

M E D L E M AV MEMBER OF

Norske Festivaler norwayfestivals.com STAR

Stiftelse

8 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

BILLETTSALG TICKETS S TAVA N G E R KO N S E R T H U S W W W.T I X . N O W W W. K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L E N . N O

E L L E R PÅ F E S T I VA L KO N TO R E T S O M Å P N E R PÅ C O M F O R T

O R AT T H E F E ST I VA L O F F I C E AT C O M F O RT S Q U A R E H OT E L

H OT E L S Q U A R E PÅ LØ K K E V E I E N LØ R DAG 4 . A U G U S T.

F R O M S AT U R D AY 4 T H O F AU G U ST

BILLETTINFORMASJON

T I C K E T I N F O R M AT I O N

SLIK LESER DU PRISENE

H OW TO R E A D T H E P R I C E S

Nummerert - Unummerert

Numbered - Unnumbered

Nummererte billetter deles inn i to kategorier.

Numbered tickets are divided in two categories.

Studenter med gyldig studentbevis kan kjøpe billetter for kr 50

Students with valid student ID can purchase tickets for 50 NOK

til alle konsertene. Det er kun unummererte billetter.

to all concerts. Student rate only applies to unnumbered tickets. All prices in NOK.

Kammerkomfort (K): kun kr 50 Er du lei av å haste avgårde til konsert for å sikre deg de gode

Chamber comfort (K): only 50 NOK

plassene du har lyst på? På konserter med kun unummererte

Are you tired of hurrying off to a concert to secure a good

plasser tilbyr vi et begrenset antall plasser helt foran i lokalet

seat? For concerts with free seating we offer a limited number

mot et tillegg på 50 kroner per billett. Billetten kan kun kjøpes

of reserved seats close to the stage for a small fee of NOK 50

på forhånd, og vil ikke være tilgjengelig i døren. Med disse

per ticket. These tickets are only available for pre-purchase

billettene holder det at du kommer 5 minutter før konserten

and will not be available at the door. With these tickets you just

starter, og du sikrer deg likevel plasser foran i lokalet. Vi

need to show up no later than 5 minutes before the concert

forbeholder oss retten til å tilby plassene til øvrig publikum ved

starts and you will still be seated at the front. We reserve the

konsertstart.

right to offer available seats to other members of the audience when the concert starts.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 9

STYRE | BOARD

Styreleder | Chairman of the board

Jens Torolf Larsen

Styremedlem | board member

Henrik Melsom Edvardsen

Styremedlem | board member

Guro Elgheim Sivertsen

Styremedlem | board member

Espen Røsbak

Kammertjenerrepresentant

Berit Lyslo

Representative for the volunteers Kunstnerisk leder | Artistic Director

Christian Ihle Hadland

A D M I N I S T R A S J O N | A D M I N I ST R AT I O N

Festivalsjef | Managing Director

Katrine Lilleland

Produsent | Producer

Monika Stageboe

A R R A N G E M E N T S KO M I T É | T E A M L E A D E R S

Kontor/informasjon | Office/information

Berit Lyslo

Bevertningsansvarlig | Catering manager

Therese D´Este Thomassen

Pressekontakt | Press contact

Hanne Bernhardt Buvik

Billetter | Tickets

Martha Austvoll

Bladlus | Page turner

Magnhild Mo

Transport | Transport

Sveinung Pedersen

Scene | Stage

Espen Iden

A N D R E O P P G AV E R | OT H E R F U N C T I O N S

Grafisk design | Graphic design

Nina Elisabeth Børke / Werksemd

Programomtaler | Programme notes

Christian Ihle Hadland

Pianotekniker | Piano technician

Jan Inge Almås

Artistbiografer/oversettelse| Artist biographies/translation

Nina Tjomsland

Fotograf | Photographer

Peter Adamik

Fotograf | Photographer

Espen Gees

Video | Video

Fabel Media

P O S TA D R E S S E | P O STA L A D D R E S S

NETT | ONLINE

Stavanger Kammermusikkfestival

kammermusikkfestivalen.no

Søregaten 30, NO-4006 STAVANGER Tlf: 9326 8993 F E S T I VA L KO N TO R 2 0 1 7 | F E ST I VA L O F F I C E

Comfort Square Hotel / Løkkeveien 41 Tlf: 9754 2071

1 0 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 1 1

T I R S DAG

07

08

2018

01 ÅPNINGSKONSERT

| OPENING CONCERT

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 1 9 : 0 0 400 | 350 | 150

L u d w i g v a n B e e t h o v e n (1770–1827)

22’

Parthia op. 103 -

F ra n c i s c o G u e r r e r o (1528 – 1599) Regina caeli

Allegro Andante Menuetto Finale: Presto

Ad r i a n W i l l a e r t (1490 – 1562) Ave Maria M i c h a e l M c G l y n n (1964 -)

Oslo Kammerakademi

O pia Virgo

Cécile-Laure Kouassi | kontrabass

I va n M o o d y (1964 -) Å P N I N G S TA L E | O P E N I N G S P E E C H

Canticum Canticorum

J A N N E S T I G E N D R A N G S H O LT

C l a u d e D e b u s s y (1862-1918)

- I Surge propera - II Descendi in hortum meum - III Ego dilecto meo 10’

Danse sacrée et danse profane L. 103 - Danse sacrée

Tr i n i t y R o l l M S There is no Rose J o h n S c o t t (1956-2015)

- Danse profane

There is no Rose

Marie-Pierre Langlamet | harpe Anders Nilsson | fiolin

S. S. Wes ley/arr. Geoff rey William s ( 1 9 7 6 – )

Jan Bjøranger | fiolin

There is no Rose

Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj Martin Löhr | cello

New York Polyphony

Cécile-Laure Kouassi | kontrabass

PA U S E | I N T E R VA L

M a u r i c e R a v e l (1875-1937) Pianotrio i a-moll - Modéré - Pantoum: Assez vif - Passacaille: Très large - Finale: Animé Håkon Austbø | piano Anders Nilsson | fiolin Øyvind Gimse | cello

1 2 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

27’

T I R S DAG

07

B e et hoven kompon er te s in g litren d e Par th ia al lered e i 1 792, selv om de t høye op u sn umme ret sku lle t ilsi e t ve rk ko mpon ert av de n vok sn e Beeth oven, og ikke de n un ge, iltre m an nen s om var i ferd m ed å forlate fø de byen Bon n til forde l for Wien . Parth ia er et k ro n ek s empel på harmon imusikk - m usikk for b lå sere o g gje rn e og så s lag ver k (da s om mots ats t il f ilh armo nimus ik k, som benytter seg av alle instru men ter), me d s in uforplikten de, høyen ergiske følels e av l ettb ent u ten dørs mu sikk en sval somme rd ag . Ja, se lv Be ethoven t re ngte ik ke alltid begrave se g i alvor for å skri ve b ra mu s ikk !

D a inst ru men tfir mae t Pleyel h adde konstruert en ny t ype har pe ba de Debu ssy kompone re et stykke fo r å vis e fre m instr umen tets fortreffeligh eter. I retur f ikk de ”D anse sacrée et danse profan e”, et ve rk hvor e t raff inert baktepp e av str ykere i den før ste, hel li ge dan s en skap er en inn ad ven dt, mystis k m id d elal d erat mo s fæ re med store, bru tte akkorder av messend e karakter, men s de n etter følgen de, profane d ansen e r e n mer s lø re t, rolig vugge nde sak med sp ansk til sn itt s om ras kt u tvid er s eg til en virtu os affære for h arp en.

Tema fo r de n n e kon se r te n e r h e nte t f ra So lo mo ne ns S an g, “A Lil y amon g th e Tho rn s”, som faktisk er h isto rien o m menn eske lig se ns ue ll k jærligh et. Her ha r v i satt sammen to Maria liturgier av Francisco Querrero og Adrian Wi l l ae r t s om h ilse r Maria som himme lens dro nn ing .

Irs ke Mich ae l McGlyn n komp on erte sin “O p la vi rg o” fo r o ss t il min n e om Sir Joh n Tave ne r, som p erfekt fan ge r de n ortodokse-in spirerte stemmen . Ivan Mood y, kom po nist, di r i g e n t , or tod ok s p re st og Tavener-st ude nt , kanskje me st kje nt for ver ket ” Canticum Can ti corum ” s k revet for Hilliard Ensemble i 1987. Joh n S co tt, o rganist o g ku nstn erisk leder ved Sain t Thomas kirke F ift h Ave nue New York (20 0 4- 2015) , sette r de n mi d del alde rs ke “Th ere is no Rose” gjen n om en labyrint av vikt ige endrin ge r, alltid med et øre til d e sterke h arm o niene i den opprin n elige kormu sikken . Geof frey Wi l l i ams valgte å hylle den store en gelske sang skri veren SS Wesley´s “Hereford”.

R ave l ble in nkalt til krigstjen este i 1914 og måtte s kynde s e g for å fu llføre allere de påbegynte verker, og piano trio e n i a-moll, h ans en este, ble fu llført i h ui og h ast i lø pet av sen somme ren 1914 . Første sats åp ner

08

2018

Beeth oven created hi s spa rkli ng Pa rthi a a s ea rly a s 1792 , although the high opus number should b a s ica lly indicate a work by the mature Beet hoven, and n ot th e a ngry young m a n w ho wa s a bout to l eave h is bir thplace Bonn for Vienna. Part hia i s a superb exa m p le of ha rmony m usi c – a work for wi nds, a nd preferably a ls o percussion (as a contrast to philh armonic mus ic w h ich employs a ll types of instrum en ts) with its noncom mi tt al, high-energy mood of li ght-footed open ai r mu sic o n a n easy summer day. Yes, even Beethoven did not a l ways need to bury himself i n deep seriousness in o rd e r to write good mus ic!

When the Pleyel i nstrument makers had con st r u cte d a new type of harp, they asked Debussy to write a p ie ce for demonstrati ng its excel lent qualiti es. They re ce ive d the “Danse sacrée et danse profan e” , a work w h e re a refined backdrop of strings in the first, sacre d d a n ce creates an introverted, mystic al M iddle Age m o o d w it h la rge, broken a nd cha nti ng chords , w herea s the fo llow ing profane dance is a more veil ed and c almly ro c kin g Spanish-sounding piece whic h rapi dl y develop s in to a virtuos o bit for th e ha rp.

We fetc hed our theme for thi s concert f ro m t h e Song of Sol omon, “A L ily among the thorns ”, w h ic h is actuall y the story of human sensual l ove ex h ib ited with a n uninhibi ted viscera l a nd s ubl im e sens e of fearless sexual abandon. Curiousl y, the Christian ch u rc h managed to interpret this as devot ions to th e Virg in Mary; t he image of the rose as al legory for Ma ry is a lm ost 1000 yea rs old, a nd here the rose is a ll ab o ut virtue a nd purit y.

We have paired two Renai ssan ce Marian a n t ip h o n s

by Franc isco Querrero and Adrian Will aert , ha ili n g h e r as Queen of Heaven with contemporary iteration s . I ri s h Mic ha el Mc Glynn com pos ed his “O pla virgo” fo r us i n mem ory of Sir John Tavener, perfectly ca pturi ng his Ort hodox-inspi red voi ce. Equa lly ins pi red by the Easter n Church, Tavener student a nd Orthodox priest Iva n Moody set his “Cantic um Canticorum” for th e H ill ia rd Ensem ble, who inspi red us ri ght from the beginning .

John Scott , organi st and director of music at Sa in t Th om a s Ch u rc h F if th Aven u e N ew York from 20042015, sets the medi eval “ There is no Rose” th ro u g h a labyrinth of key chan ges with an ear al ways to t h e st a r k

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 1 3

s øvnig me d de n slen trende baskiske dansen zortziko i e n 3 + 2 + 3-ry t me, blåse r seg kraftig opp, men ebbe r ut s om et myste riu m i p ur C- du r. And re s ats, p an toum, er e n k japp o g u hy re virtu os sc he rzo, me n legg merke til me llo mdelen: F iolin en s piller e t rep eteren d e m ønster i den o pprinne lige 3/4-taktarten , me ns piano kommer i n n me d en s løv melodi som høres ut som en bland i ng av jazz og s almesan g, men i e n helt an n en taktar t. Fiol in o g ce llo s pille r h ele ve ien mot pian oets rytme, før d e i re pris e n mo t s lutten atte r møte s og ru n der det hel e av med e t brak. Den stillferdige tredjesatsen in nled es me d e t dyste rt tema i pian oets mørke ste reg ister, de tte ove rt as i tur og orde n av de to strykerne før piano e t igjen retu rn erer til dypet for en resign ert sl utt.

F je rdes at s e n star ter m ed e t visle nde, n ærmest østli g pre g de r stry ke rne s tr ille r ligger som et raslen de te pp e over de t h e le, det e r h ele tiden som om satser lig g er o g brumme r faretru en de, før alle foren es i en gran de f in ale o g e n s af t ig coda. Et av de store h øydepun ktene i det 2 0. århu ndrets kammer mus ikk litte ratur !

harm oni e s of t he original carol, whi le Geoffrey Wi lliams c hose to pay homage to the great Engl is h hymn writer S . S . Wesl ey’s t une “He re ford.” – Ge offrey Wil lia m s.

R avel was called to war s erv ice i n 1 91 4 and had to h u r r y to com p le te works he had begu n; his on ly pi ano t rio, t he one i n A mi nor, was fini sh e d at great spe ed during t he l ate sum m e r. The fi rst movement opens sleepil y w it h t he l oi te ring B as que dance zortziko i n a 3+2 +3 r hy th m, rise s forcefu l ly, bu t e nds as a myster y i n pure C major. The se cond move me n t, pan toum, i s a ra pi d a nd ex tre m e ly virtuos o scherzo – but do noti ce the m i d d le p ar t. The viol in plays a repeating pattern in the ori g inal 3/4 b eat, whil e t h e piano joi ns wit h a s low m elod y sound i ng l i ke a mix of jazz and hymn-s inging, but i n a total l y d if ferent be at. All al on g, v iol in an d cello are p l ay i ng ag ainst the rhythm of the pi ano, until t he re p e at towards th e end, where they meet again, com p l e t i ng t he whole thing with a bang. The serene t hi rd movem ent be gins wit h a morose th e me in the d arkest reg i ster of t he piano; thi s is the n t aken over i n t urn s by th e t wo st ri ng i n str u ment s befo re the p i ano re t urns to the deep for a resi gn ed end. Th e fourth moveme nt b e gi ns in a whistli n g, rat he r Easter n m ood w he re the st ri ngs’ tril ls fl oat like a rustl ing cover over t he whol e t hi ng, and al l al ong it is as if movement s are l y i ng t he re, rum blin g dangerou sly, be fore th ey a re a ll uni te d i n a g rand fin al e and a jui cy coda. One of the high p oi nt s of t he 20 th ce n tur y chambe r mus ic li terature!

1 4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 1 5

O N S DAG

08

08

2018

02 LUNSJKONSERT LU N C H CO N C E RT SKUR 2 | 13:00 3 0 0 | K- 3 5 0

E d v a r d G r i e g (1843-1907)

13’

L e o š J a n á č e k (1854-1928)

13’

Mladi - “Ungdom”

Lyriske stykker op. 43

- suite for blåsesekstett JW 7/10

- Sommerfugl

-

- Ensom vandrer - I hjemmet - Småfugl - Erotikk

Andante (Allegro) Moderato (Andante sostenuto) Allegro (Vivace) Con moto (Allegro animato)

Oslo Kammerakademi

- Til våren Christian Ihle Hadland | piano

Skotsk folkemusikk Maxwell Quartet

Griegs ti samlinger med lyriske stykker står som en påle i hans komposisjonsgjerning, og det tredje bindet ble komponert etter at han sammen med sin kone Nina flyttet inn på Troldhaugen i 1885. Stykkene oser av vårbrus og kjærlighet til naturen og Norge. Det var nok inntektene fra tidligere samlinger med lyriske stykker som hadde gitt Grieg muligheten til å la bygge den nydelige villaen ved Nordåsvannet i Bergen - i en tid uten innspilt musikk var etterspørselen etter korte, karakteristiske stykker for klaver umettelig, og Griegs genistrek var evnen til å skrive stykker som har mye å tilby både den glade amatør og profesjonelle utøvere. Flere vil fremholde dette tredje bindet som det kanskje aller ypperste, med evergreens som “Sommerfugl”, “Liten fugl” og “Til våren”.

Mens de fleste komponister tidlig avslørte sitt talent, hører tjekkiske Leoš Janáček til den mer odde kategorien pensjoniststjerne: det var ikke før etter fylte 60 at hans talent virkelig slo ut i full blomst, og det siste tiåret av hans liv så et stort antall verker av forbløffende høy kvalitet innen alle sjangere. Stykket “Mládi” - “Ungdom” - ble passende nok komponert da Janáček var i sitt 70. år. Skrevet for blåsekvintett forsterket med bassklarinett og med fløyte som tidvis veksler med piccolo, er det et for Janáček overraskende lyst og åpent verk, hvor barndommens lystige minner fra skoledagene i den tsjekkiske byen Brno kun avbrytes av et lite melankolsk innfall i den vakre langsomme satsen.

Konserten avsluttes med en runde skotsk folkemusikk, og er derfor, som seg hør og bør med folkemusikksessions - uannonsert.

Grieg’s ten collections of lyrical pieces form a strong point in his canon; the third volume was composed after his moving into Troldhaugen in 1885 with his wife Nina. Here is an irrepressible outburst of love for spring, nature and Norway.

Most likely, it was the income from his earlier collections of lyrical pieces that had enabled Grieg to build the lovely villa by the Nordås lake in Bergen – at a time when no recordings were available, the demand for brief, characteristic pieces for piano was insatiable, and Grieg brilliantly wrote works that have much to offer both the happy amateur and professional musicians. Many consider this third volume the best of them all, with evergreens such as “Butterfly”, “Little bird”, and “To spring”.

Whereas most composers showed their talent early, the Czech composer Leoš Janáček belonged to the rather odd category of pensioner stars: it was only after he had turned 60 that his talent really flourished, and over his last decade he created a large number of works of surprisingly high quality in all genres. Appropriately, “Mládi” – youth – was created in his 70th year. Written for a wind quintet, strengthened with bass clarinet and with flute that occasionally alternates with piccolo, this is a surprisingly bright and open work for this composer, where happy memories from school days in the Czech town of Brno are only interrupted by a little melancholy bit in the lovely slow movement.

The concert concludes with a set of Scottish folk music – and so, according to custom, remains un-announced.

1 6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

O N S DAG

08

08

2018

03 ETTERMIDDAGSKONSERT AFTERNO ON CONCERT SKUR 2 | 17:00 2 0 0 | K- 2 5 0

C l a u d e D e b u s s y (1862-1918)

14’

Fiolinsonate i g-moll L.140

Wo l f g a n g A m a d e u s M o z a r t (1756-1791)

24’

Kvintett for piano og blåsere i Ess-dur KV 452

- Allegro vivo - Intermède: fantasque et léger

- Largo - Allegro moderato

- Finale: très animé

- Larghetto - Rondo: Allegretto

Jan Bjøranger | fiolin Håkon Austbø | piano

Christian Ihle Hadland | piano Oslo Kammerakademi

Paris opplevde noen uhyre saftige førkrigsår som kulminerte med skandalefremføringen av Igor Stravinskys Vårofferet i 1913, men etter krigsutbruddet i 1914 var det total tørke.

Debussy slet med sykdom, men fikk etterhvert idéen om å komponere seks sonater for diverse instrumentgrupper, etter mønster fra barokken, hvor en samling konserter eller sonater kan ha helt forskjellig instrumentkombinasjoner – som f.eks. Bachs Brandenburg-konserter. Dessverre rakk han bare å komponere tre sonater før han døde, hvor fiolinsonaten var den siste. Den består av tre relativt korte, ekstremt kontrasterende satser i Debussys forunderlige verden: en innadvendt og kanskje nostalgisk åpningssats som vokser seg større og større, en slepende mellomsats før et tema fra Griegs 2. fiolinsonate, komponert knappe femti år tidligere, siteres i det første, store utbruddet i finalen og det hele rundes av brilliant og ubekymret.

“Jeg holder dette verket for å være det beste jeg har skrevet”. Dette er hva Mozart skrev til sin far om kvintetten for den da sjeldne kombinasjonen av klaver og fire blåsere.

Kvintetten ble uroppført 1. april 1784, bare dager etter fullendelsen, og gjorde stor lykke. Mozart var virkelig en treblåsernes mann, og som ingen komponist før ham lot Mozart instrumentene folde seg ut i all sin prakt både i solokonserter med orkester, kammermusikkverker, rene blåseensembler og ikke minst den fremtredende rollen han gir instrumentene spesielt i sene klaverkonserter og operaer.

Tolv år etter Mozarts kvintett komponerte den unge Beethoven et søsterstykke etter samme oppskrift: en langsom innledning til en spretten førstesats, en vakker mellomsats og en kvikk, ubekymret rondo til finale. Disse to er bautaene i litteraturen, men har åpenbart påført andre komponister såpass store komplekser at det omtrent har blitt med disse to verkene for denne besetningen.

Paris experienced some enormously juicy pre-war years, culminating with the scandalous debut of Igor Stravinsky’s “Rites of spring” in 1913. But when the war had broken out in 1914, there was a complete drought. Debussy struggled with illness, but gradually developed the idea of composing six sonatas for different groups of instruments, based on the Baroque pattern of a collection of concerts or sonatas with totally different combinations of instruments – such as for example Bach’s Brandenburger concerts. Sadly, he only managed to compose three sonatas before dying, the last being the violin sonata. This consists of three relatively brief, extremely contrasting movements in Debussy’s weird world. An introverted and possibly nostalgic opening movement that keeps growing larger; a trailing middle movement before a theme from Grieg’s 2nd violin sonata, composed almost 50 years earlier, is quoted in the first major explosion in the finale, and the work is rounded off with unworried brilliance.

“I consider this the best work I have written”. This is what Mozart wrote to his father about the quintet for the rare combination of piano and four winds. The work was first performed on April 1st 1784, just a few days after completion, and was greatly appreciated. Mozart really was a man of the woodwinds; unequalled by any previous composer, he let the instruments develop in all their glory equally in solo concertos with orchestra, chamber music works, pure wind ensembles, and not least in the prominent role he gave them particularly in his late piano concerts and operas.

12 years after Mozart’s quintet, the young Beethoven composed a sister piece using the same recipe: a slow introduction to a frisky first movement, a beautiful middle movement and a fast, unworried rondo as the finale. These two pieces are monuments in the literature, but they have clearly inflicted sufficiently heavy complexes on other composers to remain just about the only ones in this category.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 1 7

O N S DAG

08

08

2018

04 KVELDSKONSERT EVENING CONCERT

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 1 9 : 0 0 300 | 250 | 150 17’

C l a u d e D e b u s s y (1862-1918) Sonate for fløyte, bratsj og harpe L.137

L u d w i g v a n B e e t h o v e n (1770-1827)

24’

Fiolinsonate nr. 5 i F-dur “Vårsonaten” op. 24

- Pastorale - Interlude - Finale Marie-Pierre Langlamet | harpe

-

Allegro Adagio molto espressivo Scherzo: Allegro molto Rondo: Allegro ma non troppo

Annaleena Jämsä | fløyte

Jan Bjøranger | fiolin

Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj

Christian Ihle Hadland | piano J o s e p h H a y d n (1732-1809) Kvartett i Ess-dur op. 71 nr. 3 - Vivace - Andante con moto - Menuet - Finale: vivace Maxwell Quartet

1 8 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

22’

O N S DAG

08

Som nevnt i teksten til konsert 3, var kveldens sonate ment å være en del av en samling av seks verker for ulike instrumenter. Med den svært uvanlige kombinasjonen fløyte, bratsj og harpe skapte Debussy en helt ny genre som svært mange komponister skulle benytte seg av. Debussy kalte selv verket ”forferdelig trist”, men det er kanskje noe mer kokett ved denne påståtte tristessen, for verket har gledet publikum i over hundre år med den pastorale fløyten, harpens herlige risling og det fine alvoret i det som for anledningen blir bassinstrument: bratsjen. Verket er skrevet som en stor improvisasjon, men med det harde arbeidet som ligger bak god improvisering skapes et perfekt forløp og en lang bue som spennes fra begynnelse til slutt.

Litt i skyggen av hans øvrige monumentale produksjon er Beethovens fiolinsonater, som han særlig beskjeftiget seg med den første halvdelen av livet. I alt finnes ti sonater, som spenner fra elegante, wienerklassiske verker til den stort anlagt Kreutzer-sonaten, men kanskje høyest elsket av konsertpublikummet er den lyse, vakre sonate nummer fem, med tilnavnet “Vårsonaten”. Med et åpningstema som setter seg på hjernen, en sval adagiosats, en scherzosats som er over før den har begynt og en generøs finale, er verket et av Beethovens mest populære og oftest spilte.

Tonearten F-dur er tradisjonelt forbundet med det pastorale og landlige, og Beethoven benyttet seg også av den noen år senere da han skrev sin beslektede Pastorale-symfoni.

Haydn tilbragte en lang periode i London og gjorde sine hoser grønne, før han så vendte tilbake til Wien på begynnelsen av 1790-tallet. I Wien var strykekvartetten kun et medium for musisering i private hjem, og verker komponert for den ble sjelden eller aldri fremført offentlig.

I London satte impresarioen Salomon Haydn på tanken at det kanskje var mulig å skrive noen stykker som kunne fremføres som konsertmusikk, og som sagt, så gjort. Haydn komponerte seks strykekvartetter tilegnet den østerrikske adelsmannen Anton von Apponyi, og tok dem med til London hvor de gjorde stor suksess. De er blant de sjeldnest fremførte av hans uendelige rike produksjon for besetningen, uten at det skulle være noen grunn til det. Den eneste grunnen må være at Haydn har utkonkurrert seg selv – det er ikke for ingenting han kalles strykekvartettens far, og rekken av verker av høy kvalitet er makeløs. Som ingen annen før ham utvidet Haydn dette mediet fra et enmannsshow for første fiolin til fire likeverdige, sammenvevde stemmer.

08

2018

As I mentioned in the text for the previous concert, this evening’s sonata was intended as part of a collection of six pieces for different instruments. With the highly unusual combination of flute, viola and harp, Debussy created an entirely new genre that many composers were to employ.

Although he characterized it as “dreadfully sad”, there may be something rather coquettish about this claimed tristesse, because this work has given pleasure to listeners for more than a century with its pastoral flute, the lovely purling of the harp and the fine seriousness in what here becomes the bass instrument, the viola. The work is written as a great variation, but the hard work that lies behind good improvising contributes to spanning a long bow over its entirety.

Somewhat in the shadow of his other monumental works are Beethoven’s violin sonatas, that he worked on especially during the first half of his life. In total, there are 10 sonatas, spanning from elegant Vienna classicism to the grandly conceived Kreutzer sonata, but the concert goers’ most beloved one may be the light, beautiful number five, called the Spring sonata. With an opening theme that sings in the brain, a cool adagio movement, a scherzo movement that is over before it has begun, and a generous finale, this work is one of Beethoven’s most popular and performed ones.

Traditionally, the F major key is connected with the pastoral and rural, and Beethoven used it once more some years later, when he wrote the related Pastorale symphony.

Haydn spent a long period in London, courting favor, before returning to Vienna in the early 1790s. There, the string quartet was only a medium for music-making in private homes, and was rarely or never performed in public. In London, the impresario Salomon alerted Haydn to the fact that it might be possible to write some string quartets as concert material. Haydn did. Composing six string quartets, dedicated to the Austrian nobleman Anton von Apponyi, he brought them to London where they were enthusiastically received. Strangely, these quartets are now among the least performed of his incredibly rich production for this combination. The only reason must be that Haydn has outdone himself – rightly, he is considered the father of the string quartet, and the succession of high quality works is peerless. As no-one before him, Haydn expanded this medium from a one-man show to four equal and interwoven voices.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 1 9

O N S DAG

08

08

2018

05

06

SAMTALE

SEN KVELDSKONSERT

C O N V E R S AT I O N

L AT E E V E N I N G C O N C E R T

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 2 0 : 4 5 G R AT I S | F R E E

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 2 2 : 0 0 400 | 350 | 150

“Med Messiaen som fargelegger av livet” Håkon Austbø i samtale med Christian Ihle Hadland og Jan Bjøranger

A N D R E W S M I T H (1970 -) Salme 55 New York Polyphony O l i v i e r M e s s i a e n (1908-1992)

49’

Visions de l’Amen Amen de la Creation - Amen des etoiles de la planete a l’anneau - Amen de l’Agonie de Jesus - Amen du Desir - Amen des Anges des Saints - Amen du Jugement - Amen de al Consommation Håkon Austbø | piano Yejin Gil | piano

2 0 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

O N S DAG

08

Salme 55 er komponert for New York Polyphony av Andrew Smith (f. 1970) og er en sekvens av verser for fire mannlige stemmer a capella. Verket er tilpasset fra “Notes for a Requiem” som var et bestillingsverk til Vestfoldfestspillene i 2011 med mezzo-sopran Ebba Rydh og skuespiller Svein Tindberg.

Salme 55 er også kjent for mange fra Mendelssohns “Hear my prayer.”

Storhet og minutiøse detaljer, den perfekte struktur og det totale kaos. Skulle Kosmos skildres i musikk var definitivt Olivier Messiaen mannen å spørre. ”Visions de l’Amen” er en reise fra Skapelsen til Åpenbaringen, som et stort jubelrop.

Den første satsen skildrer kosmos’ tilblivelse i et skapelsestema med stadig voksende akkorder fra dypet, først knapt hørbart, deretter stigende og til slutt som en salig kiming i klokker og glitrende stråleglans. I andre sats er det stjernene og planetene som priser Gud i en stadig mer eskalert dans. I den tredje satsen, derimot, hører vi Jesu smerterop og klage fra hagene i Getsemane. En sats kjennetegnet av ekstreme dissonanser faller plutselig helt til ro, og vi hører dype, repeterte bassnoter som skildrer blodet som drypper fra Jesu panne. Plutselig hører vi igjen skapelsestemaet fra første sats, som en gjenfødelse av menneskeheten, som en ny Skapelse.

Den vakre fjerdesatsen er verkets kanskje mest umiddelbare, varm, frodig og hengivende, et ønske om fellesskap med Gud. Så følger en hyllest til Gud av englene, helgenene og fuglene. Særlig imitasjon av fuglesang var en Messiaen-spesialitet, og dette hører vi fra tidlig i satsen.

Dommens dag er skildret i sjette sats med repeterte, hamrende akkorder. Her er ikke rom for skjønnsang eller lyrikk i verkets korteste sats. Men så slutter verket i Skapelsens fullendelse og fullkommenhet, skapelsestemaet fra første sats returnerer i et fargesprakende paradis av glede og skjønnhet.

08

2018

Psalm 55 – Composed for New York Polyphony by Andrew Smith (b. 1970), Psalm 55 is a sequence of verses set for four male voices a capella. This is an adaptation for a set of pieces composed for the concert work “Notes for a Requiem” that included readings of specially written texts about the lives of Carlo Gesualdo in the Italian renaissance and a selection of Gesualdo’s motets, with a dancer reinforcing the dramatic and tragic events of his life. “Notes for a Requiem” was commissioned by Vestfoldfestspillene; we premiered it in 2011 with mezzo-soprano Ebba Rydh and actor Svein Tindberg.

The present sequence combines the short motets with chanted sections into a unified whole. Psalm 55 will be familiar to many in Mendelssohn’s setting “Hear my prayer”.

This psalm is a lament, praying to God for deliverance from enemies and a friend who betrayed him (a situation that Gesualdo seems to have experienced as well). However, the psalm closes with confidence that God’s justice will prevail.

Written first and thus influencing the rest of the sequence, the opening “Exaudi Domine” was inspired by the main theme from the 2010 film “Stone” starring Edward Norton, Milla Jovovich and Robert De Niro. The imploring music and the film’s subtext of betrayal and weakness seemed a perfect match for those words, “Hear my prayer”. Not as a humble bedside night prayer, but the anguished plea of a man in deep crisis. – Andrew Smith.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 2 1

TO R S DAG

09

08

2018

07 LUNSJKONSERT LU N C H CO N C E RT SKUR 2 | 13:00 3 0 0 | K- 3 5 0 8’

C l a u d e D e b u s s y (1862-1918)

Wo l f g a n g A m a d e u s M o z a r t (1756-1791)

Premiere Rhapsodie for klarinett

Konsert for harpe og strykekvartett

og piano L.116

i C-dur KV 415

Mattias Schorn | klarinett

- Allegro - Andante - Rondeau: Allegro

Christian Ihle Hadland | piano

26’

Marie-Pierre Langlamet | harpe G e o r g P h i l i p p Te l e m a n n ( 1 6 8 1 - 1 7 6 7 )

7’

Gulliversuite i D-dur for to fioliner

Øyvind Gimse | cello

- Lilliputsche Chaconne - Brobdingnagische Gigue - Reverie der Laputier, nebst ihren Aufweckern - Loure der gesitten Houyhnhnms and Furie

Boris Brovtsyn | fiolin Eszter Haffner | fiolin

Daniela Braun | fiolin Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj

- Intrada

der unartigen Yahoos

Eszter Haffner | fiolin

J o h a n n S e b a s t i a n B a c h (1685-1750) Contrapunctus nr.1 fra “Die Kunst der Fuge” A s t o r P i a z z o l l a (1921-1992) Vardarito J o h a n n S e b a s t i a n B a c h (1685-1750) Contrapunctus nr.12 rectus J u l i o D e C a r o (1899-1980) Boedo Glorvigen trio

2 2 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

15’

TO R S DAG

09

Som nyansatt ved Paris-konservatoriet fikk Debussy i oppgave å komponere to verk for klarinetteksaminandene: Et kort stykke til bladlesning og et større anlagt verk av høyere vanskelighetsgrad. Slik ble dagens rapsodi til, et feiende flott stykke med en selvsagt plass på klarinettisters repertoar. I motsetning til de fleste av sine kolleger komponerte ikke Debussy noen tradisjonelle konserter for soloinstrumenter, og kravet til utvendig briljans kan ha falt ham tungt for brystet. Men nettopp derfor er rapsodien blitt så bra: et intimt musiserende stykke mellom to likeverdige partnere, hvor klarinetten allikevel gis nok av muligheter til å skinne.

Telemann har en produksjon på flere tusen verker, og man kan lure på om det har tatt mer enn et toalettbesøk å komponere et verk som Gulliversuiten; fem korte satser løselig basert på Jonathan Swifts berømte bok som kom ut i 1726. Vi hører først Gulliver som legger i vei på sitt eventyr, lilleputtenes dans, notert med så høye noteverdier at partituret er svart som en kullgruve - en gigue danset av de 24 meter høye brobdingnagene, en liten vuggevise for lilleputtene og til sist en louvre som blir en kappestrid mellom de veloppdragne houyhnhnmene og de barbariske yahooene.

Mozart godkjente utgivelsen av tre av sine pianokonserter – nr. 12, 13 og 14 – i versjon for klaver og strykekvartett.

Og i denne kombinasjonen spilles de ofte og fungerer også aldeles utmerket! Spesielt overraskende er det at dagens konsert, som er et ganske briljant og krigersk stykke med fremtredende trompeter og pauker, fungerer så bra i nedstrippet versjon. Konserten er en av de sjeldnest hørte av Mozarts pianokonserter, men trolig har han bare utkonkurrert seg selv gjennom å skrive nesten to dusin verker av helt forbløffende kvalitet – hadde den konserten vært skrevet av hvem som helst hadde den vært spilt langt oftere!

Og så rundes konserten av med utdrag fra Bachs overdådige “Kunst der Fuge” paret med argentinsk tangomusikk fra det 20. århundre - behørig annonsert fra scenen.

08

2018

As a new employee at the Paris conservatory, Debussy was asked to write two pieces for the clarinettist exams: a short work to be played from the score and a more advanced and difficult one. One result was today’s rhapsody, a great piece which is a given in a clarinettist’s repertoire. Unlike most of his colleagues, Debussy wrote no traditional concerts for solo instruments, and the demand for show-off brilliance may have gone against the grain for him. But this is the very reason why the rhapsody is so good: an intimate musical exchange between two equal partners, where the clarinet nevertheless is given great opportunities to shine.

Telemann has a production of several thousand works, and one might wonder if it took more than one visit to the rest room to compose a work like the Gulliver suite, five brief movements that are loosely based on Jonathan Swift’s famous book that was published in 1726. At first, we hear Gulliver setting out, the Lilliputians dance, written in such high registers that the score looks as black as a coal mine – a gigue danced by the 24 meter tall Brobdingnagians, a little lullaby for the Lilliputians, and at the end a louvre which becomes a contest between the well-mannered houyhnhnmenes and the barbarian yahoos.

Mozart approved the publication of three of his piano concerts – numbers 12, 13, and 14 – transcribed for piano and string quartet. And, in this combination they are often played, functioning excellently! It is actually surprising that today’s concert, which is a brilliant and warlike piece with prominent trumpets and kettledrums, functions so well in this undressed version. The concert is one of the rarest heard among Mozart’s piano concerts, but he has probably just ousted himself by writing almost two dozen works of an incredible quality – if this had been written by whoever else, it would have been played much more often!

The concert is rounded off with a selection from Bach’s lavish “Kunst der Fuge”, together with Argentinian tango music from the 20th century – to be announced from the podium.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 2 3

TO R S DAG

09

08

2018

08 ETTERMIDDAGSKONSERT AFTERNOON CONCERT SKUR 2 | 17:00 2 0 0 | K- 2 5 0 15’

M a u r i c e R a v e l (1875-1937) Fra “Le Tombeau de Couperin” 15’ -

Prélude Rigaudon Forlane Toccata

Håkon Austbø | piano

12’

C l a u d e D e b u s s y (1862-1918) Cellosonate L.135

- Prologue: Lent, sostenuto e molto risoluto - Sérénade - Finale: Animé Martin Löhr | cello Marie-Pierre Langlamet | harpe

H ein ric h Ign a z Franz vo n Bibe r (1644-1704)

13’

Sonata representativa -

Allegro Nattergal Gjøk Frosk Hane og høne Vaktel Katt Musketermarsj Allemande

Daniela Braun | fiolin Christian Ihle Hadland | cembalo Øyvind Gimse | cello

2 4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

TO R S DAG

09

Som en av trolig ikke fryktelig mange med førerkort på den tiden ble Ravel satt til å kjøre ambulanse under første verdenskrig, da ble tiden til komponering minimal.

I likhet med Debussy (konsert 3) kikket Ravel bakover i tid og hyllet gamle franske mestere, og mellom 1914 og 1917 arbeidet han med suiten ”Le Tombeau de Couperin”, som direkte oversatt betyr “Couperins grav”, men det er ikke snakk om noe dystert gravskrift, snarere mer et vink til barokkens former. Ravel starter med et flagrende preludium etterfulgt av en fuge, og før den avsluttende, virtuose toccataen følger tre dansesatser: Forlane, som er en rask italiensk dans, en livlig rigaudon og den intenst nostalgiske menuetten. Ravel tilegnet hver sats til en fallen kamerat i krigen - rigaudonen er tilegnet brødreparet Pierre og Pascal Gaudun som døde samme dag høsten 1914. Ravel var dypt rystet av alt han hadde opplevd under krigen, og komponerte svært lite de siste tyve år av sitt liv. I ettermiddag får vi høre et utdrag av verket.

På samme tid som Debussy komponerte sin praktfulle sonate for fløyte, harpe og bratsj (konsert 3), skrev han nok et mesterverk: sonaten for cello og piano. Sonaten med sine tre korte satser kaster blikket bakover i historien og hilser franske barokkgiganter som Rameau og Couperin: fra pianointroduksjonen med alle dens ornamenter, gitarklimpringen på begynnelsen av annen sats og de virvlende, gammelmodige harmoniene i den tredje satsens hovedtema. Partituret inneholder et vell av anvisninger for tempo og frasering og de fleste utgaver i dag er til og med utstyrt med en liten ordliste som forklarer de mer sjeldne uttrykkene.

Likevel gjør Debussys suverene formsans og musikalske teft at all denne informasjon ikke oppleves som irriterende og kvelende - det er mer som å kikke inn i et fantastisk kreativt sinn.

Heinrich Ignaz Franz von Biber (må ikke forveksles med den nålevende popartisten fra Canada) var virkelig et av tidligbarokkens mest lysende sinn, og tok seg friheter som ingen andre. I hans Rosenkranssonater må fiolinistene stemme strengene på kryss og tvers, i “Battalia” fra slagmarken spiller alle instrumentene vakkert i munnen på hverandre, mens han i sine “Missa Salisburgensis” foreskriver ikke mindre enn 53 individuelle stemmer – kjente kirkemusikkverker som Juleoratoriet og Messias er til sammenligning skrevet for firestemmig kor, og det låter sterkt nok av det også. Hans “Sonata representativa” for fiolin og basso continuo starter og slutter normalt – men i mellomtiden skal vi inn i dyreverdenen som den er skildret med Bibers fantastiske oppfinnsomhet.

08

2018

As one of probably not overwhelmingly many holders of a driver license at that time, Ravel was made to drive ambulance during World War I, and only had minimal time to compose. Similarly to Debussy (concert 3), Ravel looked back and lauded old French masters, working 1914-1917 on the suite “Le Tombeau de Couperin” – directly translated, “Couperin’s grave” – but not a morose piece, rather an echo of the Baroque. Ravel begins with a fluttering prelude followed by a fugue, and before the final, virtuoso toccata come three dance movements: forlane, which is a rapid Italian dance, a lively rigaudon, and the intensely nostalgic minuet. Ravel dedicated each movement to a fallen comrade in the war – the rigaudon is dedicated to the brothers Pierre and Pascal Gaudun who died on the same day in the autumn of 1914. Ravel was deeply shaken by his war experiences, and composed very little during the last 20 years of his life. This afternoon, we shall hear an excerpt of this work.

At the same time as Debussy was composing his glorious sonata for flute, harp, and viola (concert 3), he was working on another masterpiece, the sonata for cello and piano. This sonata with its three brief movements glances back in history, lauding French Baroque giants such as Rameau and Couperin: from the piano introduction with all its ornamentation, to guitar plucking at the beginning of the second movement, and the whirling, old-fashioned harmonies in the main theme of the third movement. The score is packed with indications of tempi and phrasing, and most current versions even have a little list explaining rare words and expressions. Yet, Debussy’s superb sense of form and musical instinct prevent all this information from feeling irritating and suffocating – it is rather like looking into an incredibly creative soul.

Heinrich Ignaz Franz von Biber (not to be confused with the living Canadian popartist) was really one of the brightest spirits of Early Baroque, taking liberties like no-one else.

In his rosary sonatas the violinists have to tune their strings in all directions, in “Battalia” from the battlefield all instruments play beautifully at cross purposes, whereas in his “Missa Salisburgensis” he asks for no less than 53 individual voices – in comparison, well-known church music such as the Christmas Oratorio and Messiah are written for four-voice choirs, that sound quite sufficient. His “Sonata representativa” for violin and basso continuo begins and ends normally – but in between, we move into the animal world, as it is depicted with Biber’s incredible inventiveness.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 2 5

TO R S DAG

09

08

2018

09 KVELDSKONSERT EVENING CONCERT D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 1 9 : 0 0 400 | 350 | 150

Wo l f g a n g A m a d e u s M o z a r t (1756-1791)

22’

Olivie r M essiaen ( 1 9 0 8 - 9 2 )

49’

Serenade i c-moll KV 388

Kvartett til Tidens ende

- Allegro - Andante - Minuetto in canone. Trio in canone al rovescio - Finale: Allegro

- Krystalliturgi - Vokalise for engelen som forkynner Tidens ende - Fuglenes avgrunn - Mellomspill - Lovsang til Jesu evighet - Den furiøse dansen for de sju trompetene - Regnbuens virvar, for engelen som forkynner Tidens ende - Lovsang til Jesu udødelighet

Oslo Kammerakademi

D m i t r i S j o s t a k o v i t s j ( 1 9 0 6 -75 )

12’

Jan Bjøranger | fiolin

Kvartett nr. 7 op. 108

Matthias Schorn | klarinett

- Lento - Allegretto - Allegro. Allegretto

Øyvind Gimse | cello Yejin Gil | piano

Maxwell Quartet

Mozart komponerte svært få verker i molltonearter, og det er overraskende at den for ham vanligvis uforpliktende genren blåserserenader skulle skjenkes et såpass mørkt og alvorlig verk. I sin ungdom komponerte Mozart mengder av korte, diverterende verker for diverse blåserbesetninger – lettbent, lystig musikk som til tross for sin briljans allikevel ikke lodder like dypt som andre verker. Men etter den praktfulle ”Gran Partita” for tretten blåsere utvider Mozart horisonten og åpner opp for det sublime og storslagne også for disse besetningene. Like etter fulgte den vakre ”Serenade i Ess-dur”, før trilogien ble kronet med kveldens verk.

Serenaden i c-moll har en stormfull åpningssats, en høytidelig andante før Mozarts studier av Bach gjenspeiles i menuettsatsen, som fra begynnelse til slutt er skrevet som en kanon. Finalen begynner i den samme mistrøstige stemningen som første sats, men toner ut i strålende C-dur.

Av Sjostakovitsj’ femten strykekvartetter er den syvende i rekken den aller mest kompakte. Den ble skrevet til minne om hans første kone, Nina Varzarin og urfremført i 1960.

Musikken har et rastløst, nervøst preg i den sjeldne tonearten fiss-moll og kjennetegnes av det første fallende motiv i fiolin og et motiv med tre noter vi kjenner fra Beethoven – som svak, men insisterende banking på en dør i det fjerne. Andre

Mozart wrote very few works in minor key, and it is surprising that the genre that he otherwise did not go deeply into, wind serenades, was to be given such a dark and serious work. In his youth, Mozart composed numerous brief, diverting works for different wind ensembles – light-footed, joyful music that in spite of its brilliance fails to explore the depths of other works. But after the gorgeous “Gran Partita” for 13 winds, Mozart expands his horizon and opens for the sublime and grand also for these ensembles. Soon afterwards came the beautiful “Serenade in Eb”. The trilogy was crowned by this evening’s work. “The Serenade in C minor” has a tempestuous opening movement, a solemn andante before Mozart’s studies of Bach are mirrored in the minuet movement, which is entirely written as a canon.

The final begins in the same despondent mood as the first movement, but ends in glorious C major.

Among Shostakovitch’s 15 string quartets, the seventh is the most compact. It was written in memory of his first wife, Nina Varazin, and first played in 1960. The music has a restless, nervous character in the rare key of F sharp minor and is marked by the first descending motif in violin and a motif with three notes that we know from Beethoven – like a faint but insistent knocking on a door far away. The second

2 6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

TO R S DAG

09

sats har et isnende, fjernt preg hvor de fire instrumentene som oftest opptrer bare to eller tre av gangen. Finalen starter plutselig med en rå, huggende karakter. Temaene fra første sats vender tilbake før et slepende, nedstrippet parti innleder en lang nedbygging til satsen toner ut i en tilsynelatende forløst Fiss-dur.

Historien bak den franske komponisten Olivier Messiaens “Quatour pour la fin de temps” kan ikke gjentas mange nok ganger. I begynnelsen av annen verdenskrig ble Messiaen tatt som krigsfange og overført til leiren Stalag VIII-a i Görtlitz, nå Zgorzelec i Polen. Her møtte han klarinettisten Henri Akoka, fiolinisten Jean le Boulaire og cellisten Étienne Pasquier. Han komponerte først en kort sats for de tre musikerne, deretter fulgte de øvrige syv. Verket ble urfremført for et publikum bestående av rundt firehundre fanger og voktere den 15. januar 1941, utendørs i vinterkulden. Messiaen uttalte senere: “Aldri har jeg blitt lyttet til med så stor oppmerksomhet og forståelse”.

Verket er sterkt preget av Messiaens katolske tro og hans opplevelse av krigen som et endetidstegn. Verket henter inspirasjon fra Johannes åpenbaring: ”Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen.

Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet.

“Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler. I hånden holdt han en liten bokrull som var åpnet. Engelen satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden […] Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: “Tiden er ute. Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.””

Kvartetten består av åtte satser. I forordet forklarer Messiaen selv hvorfor: “Syv er det fullkomne tall; skapelsen seks dager helliggjort ved den guddommelige sabbat, denne hviledagens syvtall forlenges inn i evigheten og blir til tallet åtte, det uutslukkelige lys, den uforanderlige fred.”

08

2018

movement has an icy character where mostly only two or three of the four instruments are active together. The final begins suddenly in a rough, chopping way. The themes from the first movement return before a trailing, stripped-down element introduces a long downsizing; the movement ends in an apparently redeemed F sharp major.

The story behind Olivier Messiaen’s “Quator pour la fin de temps” cannot be repeated too often. During World War II, Messiaen was sent as a war prisoner to Stalag VIII-a in Görtlitz, now Zgorzelec in Poland. Here, he met the clarinetist Henri Akoka, the violinist Jean le Boulaire and the cellist Étienne Pasquier. Starting by composing a brief movement for the three musicians, he followed up with seven more. The work was premiered for an audience of about 400 prisoners and guards on January the 15th 1941, in the icy open air.

Later, Messiaen said that “never have I been listened to with such attention and insight.”

This work is strongly influenced by Messian’s Catholic faith and his experience of the war as a sign of the end of the world. The piece takes inspiration from John’s revelation: Revelation 11.15: “And the seventh angel sounded; and there were great voices in heaven, saying, The kingdoms of this world are become the kingdoms of our Lord, and of his Christ; and he shall reign for ever and ever”.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 2 7

TO R S DAG

09

08

2018

10 INTIMKONSERT R E C I TA L SOLA RUINKIRKE | 22:00 4 5 0 | K- 5 0 0

J o h a n n S e b a s t i a n B a c h (1685-1750) Koral BWV 65/2

J u l i o d e C a r o (1899-1977) Boedo

J u a n C a r l o s C o b i á n (1896-1953)

A s t o r P i a z z o l l a (1921-1992)

Los Mareados

Coral Decarissimo

J o h a n n S e b a s t i a n B a c h (1685-1750) Fra “Die Kunst der Fuge” BWV 1080 - Contrapunctus 1

(Hommage à Julio De Caro) S ve r r e I n d r i s J o n e r (1963-) Lejania (Bandoneon solo) og Vino y se fue

A s t o r P i a z z o l l a (1921-1992)

A s t o r P i a z z o l l a (1921-1992)

Vardarito

Escualo

J o h a n n S e b a s t i a n B a c h (1685-1750)

Romance del Diablo La Muerte del Angel (fuge)

Contrapunctus XII rectus Glorvigen Trio

Bachs intrikate fuger og argentinsk tango i tospann vil vise at den gamle klisjéen stemmer: Motsetninger tiltrekker hverandre! Bandoneonet ble opprinnelig bygget som et transportabelt kirkeorgel i miniatyr, og siden Bachs monumentale “Die Kunst der Fuge” ikke har angitt instrumentasjon vil allikevel en kombinasjon av fiolin, kontrabass og bandoneon som orgelsubstitutt gi et lydbilde som føles velkjent. Innimellom Bach – eller kanskje motsatt? – vil vi få servert et allehånde utvalg av argentinske tangoer. Samt et par norske!

Combined, Bach’s intricate fugues and Argentinian tango will prove the truth of the old cliché: opposites attract each other. The bandoneon was originally built as a miniature, portable church organ, and since Bach’s monumental “Die Kunst der Fuge” has no set instrumentation a combination of violin, double bass and the bandoneon as an organ substitute creates a soundscape that feels familiar. In between Bach – or perhaps the other way around? – we shall be served a variety of Argentinian tango. Plus a few Norwegian ones!

2 8 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 2 9

F R E DAG

10

1 1 . S A N D N E S K U LT U R H U S 11.00 L U K K E T F O R E S T I L L I N G F O R B A R N E H AG E R / S F O “ K A DÅ F O R ? ” 1 2 . S TAVA N G E R KO N S E R T H U S 1 1 . 0 0 L U K K E T F O R E S T I L L I N G F O R B A R N E H AG E R /S F O BARNEOPERA 1 3 . S A N D N E S K U LT U R H U S 13.00 L U K K E T F O R E S T I L L I N G F O R B A R N E H AG E R / S F O “ K A DÅ F O R ? ” 1 4 . S TAVA N G E R KO N S E R T H U S 1 3 . 0 0 L U K K E T F O R E S T I L L I N G F O R B A R N E H AG E R / S F O BARNEOPERA

08

2018

15 LUNSJKONSERT LU N C H CO N C E RT SKUR 2 | 13:00 3 0 0 | K- 3 5 0

M a x B r u c h (1838-1920)

15’

Fr a å t t e s t y k k e r o p . 8 3 2. Allegro con moto 3. Andante con moto 5. Andante Marie-Pierre Langlamet | harpe Matthias Schorn | klarinett Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj To r A u l i n ( 1 8 6 6 - 1 9 1 4 )

13’

Fire akvareller -

Idyll Humoreske Vuggesang Polka

Anders Nilsson | fiolin Christian Ihle Hadland | piano Wo l f g a n g A m a d e u s M o z a r t (1756-1791) Tr i o f o r k l a r i n e t t , b r a t s j o g p i a n o “Kjeglebanetrioen” KV 498 - Andante - Menuetto. Trio - Rondeaux: Allegretto Matthias Schorn | klarinett Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj Håkon Austbø | piano

3 0 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

20’

F R E DAG

10

Mens komponister rundt omkring i Europa før første verdenskrig var i ferd med å rive tradisjonene i stykker så fort som mulig var det fortsatt – heldigvis! – noen som satt i sitt herberge og komponerte uten andre ambisjoner enn å glede tilhørerne. Klarinett, bratsj og piano er en sjelden kombinasjon, og to instrumenter som helst briljerer i midtregisteret gir Bruch anledning til å skape en varm, fortettet atmosfære. Her hører vi lidenskapelig, senromantisk brus og sigøynerklanger. Og for anledningen har vi byttet ut pianoet med harpen. Stykkene ble komponert til Bruchs klarinettspillende sønn Max Felix, som senere skulle bli tilegnet et vakkert verk fra sin fars hånd: Dobbeltkonserten for klarinett, bratsj og orkester, hvor Bruch benytter seg av den svenske folketonen “Värmlandsvisan”.

Tor Aulin var en betydelig skikkelse i svensk musikkliv, både som fiolinist, dirigent, komponist og pedagog (blant hans elever var August Strindberg). De fire akvarellene er vel så svenske som det er mulig å få dem: Lange, lyse netter, rødmalte sommerstuer, spelemenn og lekende barn, som tatt ut av en Astrid Lindgren-filmatisering fra 60-tallet.

I begynnelsen av sin karriere spilte Mozart både fiolin og piano offentlig, men etter hvert la han fiolinen på hyllen og spilte helst bratsj med venner i lystig i lag – for eksempel i kvartett med blant andre Haydn. Mozarts far Leopold skrev for øvrig på tittelbladet til sin trombonekonsert: “Hvis det ikke er en trombonist for hånden, kan konserten også fremføres på bratsj – av en god fiolinist”. Så det var ikke der Mozart fikk begeistringen for bratsj fra! Mozart hadde blitt kjent med den fremragende klarinettisten Anton Stadler, og dette var det første verket Mozart tilegnet denne klarinettens trollmann. Senere fulgte klarinettkvintetten og så den bedårende konserten komponert like før Mozarts død. Trioen kalles for “Kegelstatt” - eller “Kjeglebane” - siden Mozart skal ha skrevet den under et spill. Om det er sant vites ikke, men det er et herlig stykke arbeid, med en sommerlig, sangbar åpningssats, en staselig menuett og til sist en rondo hvor vennene deler rundhåndet på alle de vakre melodiene Mozart strør ut av ermet.

08

2018

While European composers were tearing traditions apart as fast as possible, before World War I, others – fortunately – kept working without any other ambitions than pleasing the listeners. The combination of clarinet, viola, and piano is rare, and two instruments that tend to shine in the middle register enable Bruch to create a warm and compact atmosphere. Here, for a passionate, late Romantic flow and gipsy harmonies we have replaced the piano with the harp. The pieces were composed for Bruch’s clarinet-playing son Max Felix, who later would have a lovely work dedicated to him: the double concerto for clarinet, viola, and orchestra, where Bruch uses the Swedish folk tune “Värmlandsvisan”.

Tor Aulin was important in Swedish music, as a violinist, conductor, composer and teacher (one of his students was August Strindberg). The four watercolours are totally Swedish: long, light nights, red summer cottages, fiddlers and playing children, just as if extracted from an Astrid Lindgren 1960s film.

Early in his career, Mozart played both violin and piano in public, but he gradually put the violin aside and tended to play the viola in good and light-hearted company – such as in quartets with Haydn among others. Mozart’s father Leopold wrote on the cover of his trombone concert that “if no trombone player is available, the concert may be played on the viola – by a good violinist”. Clearly, that was not where Mozart’s enthusiasm for the viola was generated. Mozart had come to know the excellent clarinettist Anton Stadler, and this was the first work he dedicated to that magician of the instrument. Later followed the clarinet quintet, and the enchanting concert composed just before Mozart died. The trio is called “Kegelstatt” - skittle alley – because he supposedly wrote it during a game. Whether that is true or not, this is a lovely piece with a summery, melodious opening movement, a stately minuet and then a rondo where the friends generously share all the beautiful melodies.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 3 1

3 2 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 3 3

F R E DAG

10

08

2018

16

17

GRATISKONSERT

KVELDSKONSERT EVENING CONCERT

FREE CONCERT

U T S T E I N K LO S T E R | 2 0 : 0 0 400 | 350 | 150

FA R G E G AT E N | C O LO U R ST R E E T FRØKEN PHIL B LYG E H A R R Y 1 9 : 0 0 | G R AT I S | F R E E

N e w Yo r k P o l y p h o n y : P A S S I O N

Maxwell Quartet spiller skotsk folkemusikk og klassisk.

L o y s e t C o m p è r e (ca 1445-1518) Cr u x t r i u m p h a n s

Skuldrene senkes hos Frøken Phil hvor Maxwell Quartet disker opp med skotsk folkemusikk og en og annen avstikker til den klassiske verden. Kvartetten vil dukke opp hos Blyge Harry og i Fargegaten i løpet av kvelden. Frøken Phil: 1900 // Blyge Harry: 2000 // Fargegaten: 2100

A n d r e w S m i t h (1970 -) Salme 55 - komponert for New York Polyphony F r a n c i s c o d e P e ñ a l o s a (ca 1470-1528)

We will relax at Frøken Phil where Maxwell Quartet will play both Scottish folk music and tunes from the classical world.

The quartet will also appear at Blyge Harry and outside at Fargegaten during this evening.

Lamentations

PA U S E

C y r i l l u s K r e e k (1889-1962) Ta a v e t i l a u l L o y s e t C o m p è r e (ca 1445-1518) Officium de Cruce 1. In nomine Jesu 2. Adoramus te Christe 3. Patris sapientia 4. Hora prima 5. Crucifige clamitant 6. Hora sexta 7. Hora nona 8. De cruce deponitur 9. Hora completorii

3 4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

F R E DAG

10

”Passion” Francisco de Peñalosa skiller seg ut blant spanske komponister fra 15 og 16ende århundre for bruken av eksotisk melodisk materiale og omfattende bruk av imiterende motspill. Selv om han jobbet i Spania, kun avbrutt av en kortere periode i Roma, har musikkologer ofte sammenlignet ham mer med fransk-flamske komponister enn hans iberiske samtidige. Manuskripter fra denne epoken er bevart i kilder over hele Europa, men Peñalosas verk er sjeldne, hans arbeider er kun funnet i kilder fra Iberia og ”den nye verden”.

Sammenligningen av Peñalosa og den fransk-flamske retningen kan skyldes en bestemt begivenhet, nemlig da Ferdinand (Konge av Agron) og Isabellas (Isabelle av Castile) datter Juana ble gift med Philip I i Hapsburgs 22. mai 1502, var Peñalosa tilstede og møtte sannsynligvis flere av Philips hoffkomponister inkludert Agricola og LaRue. Peñalosa klagesanger om Jeremia ble skrevet i tre sett (vi presenterer to av dem) for torsdag, fredag og lørdag i den hellige uke.

Komposisjonene følger alternerende tekster av bibelske prosa og hebraiske brev. Mens den latinske teksten for det meste er satt med like inngangspunkter (kanskje på grunn av påvirkning fra LaRue), er de hebraiske brevene sammensatt med mer homofonisk tekstur. ”The Officium crucis” av den fransk-flamske komponisten Loyset Compère (ca. 14451518) gjenspeiler middelalderens måte å betrakte pasjonen og den døde Kristus på. Mesteparten av syklusen er basert på teksten ”Hours of the Cross” i de såkalte tidebøkene (Book of hours). Compère kan ha samlet disse tekstene selv, kanskje i et bestillingsverk til sin beskytter på 1470-tallet, Duke Galeazzo Maria Sforza i Milano.

08

2018

The “Passion” program: Francisco de Peñalosa stands out among Spanish late 15th and early 16th composers, for his incorporation of non-native melodic material and his elaborate use of imitative counterpoint. Although he worked in Spain, with only a brief period in Rome, musicologists have often compared him more to Franco-Flemish composers than to his Iberian contemporaries. Whereass manuscripts from this era are preserved in sources throughout Europe, Peñalosa transmissions are rare; his works are only found in Iberian and New World sources. The similarity of his style and that of Franco-Flemish composers may be due to a specific event: when Ferdinand and Isabella’s daughter Juana married Philip I of the house of Hapsburg on May 22nd 1502, Peñalosa was present and probably met several of Philip’s court composers, including Agricola and LaRue. His Lamentations of Jeremiah were written in three sets (we present two of them) for Thursday, Friday and Saturday of Holy Week. The composition follows alternating texts of biblical prose and Hebrew letters. While the Latin texts are mostly set with imitative points of entry (perhaps due to the influence of LaRue), the Hebrew letters are composed with more homophonic texture. Overall, the polyphony is lean in texture, albeit intensely charged in points of dissonance. - Christopher Herbert.

“The Officium crucis” by the Franco-Flemish composer Loyset Compère (ca. 1445-1518) reflects the late-medieval practice of contemplating the Passion and the Dead Christ.

Most of the cycle is based on the short “Hours of the Cross”, which appear in “Books of hours”. Thus, although the first part sets the text of the Introit for Mass on Holy Wednesday, “In nomine Jesu omne genuflectatur” (from Philippians 2:10), the second part is based on the text of an antiphon for the short Hours, and the remainder is set to the hymn “Patris sapientia”. The composer may have assembled these texts himself, perhaps for a commission from his patron in the 1470s, Duke Galeazzo Maria Sforza of Milan. Although the motet cycle omits the final strophe of the hymn (which refers to the observance of the canonical hours as a devotion), it ends with a turn to reflection; the final words of Compère’s composition are “May this death be perpetually in my memory.”

- Susan Boynton.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 3 5

LØ R DAG

11

08

2018

18 | 20 FAMILIEFORESTILLING: KA DÅ FOR? F A M I LY S H O W SA N D N E S KU LT U RH U S | SA N DN ES CU LT U R E H O U S E 1 3 :00 | 1 5:0 0 VOKS NE | A D U LT 2 0 0 | B A R N | CH I LDR EN 1 0 0

Familieforestillingen gir barn mulighet til å oppleve klassisk musikk på en interaktiv og annerledes måte som spiller på deres premisser.

Marianne Hatleskog Munthe-Kaas | fiolin Olav Stener Olsen | cello Ingrid Hatleskog | dans Hanna Våge Skjeggestad | dans Marius Munthe-Kaas | arrangør Dikt: “Så rart!” av Inger Hagerup.

Familieforestillingen gir barn mulighet til å oppleve klassisk musikk på en interaktiv og annerledes måte som spiller på deres premisser.

Hvorfor sover flaggermusen opp ned? Hvordan kan en edderkopp som har en så liten mage spinne så mye tråd? “Ka då for?” er en forestillingskonsert som passer for barn mellom 4-10 år. Gjennom klassisk musikk og samtidsdans vil vi skape et rom for undring, hvor målet ikke er å finne svar men å glede seg over hverdagens store spørsmål og mysterium.

Vi ønsker å invitere publikum til et annerledes møte med klassisk musikk som spiller på barnas premisser.

The family event enables children to experience classical music in an interactive and different way, using terms and situations that they are familiar with. Why does the bat sleep upside down?

How can a spider, with such a small stomach, spin so much thread? “Ka då for” - whatever for - is a production for children ages 4 to 10. Together, classical music and contemporary dance will create a space for wondering; the idea is not to find answers, but to take pleasure in everyday big questions and mystery.

We want to invite the public to a different encounter with classical music, performed on the children’s terms.

Denne forestillingen er resultat av en utlysning til regionens aktører om å lage en forestilling for barn under årets kammermusikkfestival! Bestillingen var at profesjonelle musikere og dansere i samarbeid skaper en sterk, varm, magisk og leken forestillingskonsert som tar opp i seg kammermusikken som tema.

Alt i et gledelig samarbeid mellom Stavanger Kammermusikkfestival og RAS (Regional Arena for Samtidsdans)!

Forestillingen er også støttet av Sandnes kommune og MFO.

This production resulted from our invitation to local artists to make something for children for our festival. The aim was for professional musicians and dancers to collaborate, creating a strong, warm, magical and playful concert with chamber music as its theme.

This, then, is the happy result of a collaboration between Stavanger Chamber Music Festival and RAS, the regional arena for modern dance.

3 6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

LØ R DAG

11

08

2018

19 MATINÉ

J e a n S i b e l i u s (1865-1957)

M AT I N É

Pianokvintett i g-moll JS.159

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 1 3 : 0 0 300 | 250 | 150

- Grave. Allegro - Intermezzo: Moderato 24’

A n t o n í n D v o r á k (1841-1904)

38’

Serenade for blåsere op. 44 - Moderato, quasi marcia - Minuetto. Tempo di minuetto - Andante con moto

- Andante - Scherzo: Vivacissimo: Moderato - Moderato. Vivace Boris Brovtsyn | fiolin Anders Nilsson | fiolin

- Finale. Allegro molto

Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj

Oslo Kammerakademi

Christian Ihle Hadland | piano

Martin Löhr | cello

Martin Löhr | cello Wo l f g a n g A m a d e u s M o z a r t (1756-1791)

20’

Arier fra Figaros bryllup og Cosi fan tutte Elin Rombo | sopran Maxwell Quartet og Oslo Kammerakademi

Under et besøk i Wien ble Dvořák så inspirert av Mozarts ”Gran Partita” for tretten blåsere, at han straks bestemte seg for å komponere sin egen serenade. For å skape en dybde til all glansen i blåserne la han til cello og kontrabass, som durer jovialt i bunnen av ensemblet. I første sats er vi tilbake til utendørsmusikken hvor de punkterte rytmene leder tankene hen til rokokko og klassisme, før Dvořák sørger for å flette inn nok tsjekkiske danser og melodier til å minne oss på hvor vi befinner oss i musikkhistorien. Sats nummer to har Dvořák kalt for en menuett, men den låter adskillig mer som en tsjekkisk landsbyfest. På et teppe av horn får obo og klarinett utfolde sine vakre melodier i den langsomme satsen, før alt rundes av med godt humør og et lite tilbakeblikk på tidligere festligheter.

Sibelius komponerte et vell av verker han ikke fant det for godt å inkludere i sin opusliste, og av den grunn har mange av dem blitt liggende i obskuritet siden tilblivelsen.

Klaverkvintetten hører med blant disse. Verker for piano og strykekvartett ble umåtelig populære i romantikken, med storslagne bidrag fra både Schumann, Brahms, Dvořák og mange andre. Etter en viss kamp mot formatet i åpningen springer Sibelius ut i full blomst i de tre nydelige mellomsatsene: et sjarmerende intermezzo, en alvorstung andante og en florlett scherzo, før det hele avsluttes med brask og bram i den stort anlagte finalen.

Og som dessert, et lite dryss fra overflødighetshornet av arier fra Mozarts mesterlige hånd, fra hans mest kjente operaer. I ekte 1800-tallsånd, med et lite ensemble med blåsere og strykere.

Inspired by Mozart’s Gran Partita for 13 winds during a stay in Vienna, Dvořák immediately decided to compose his own serenade. For depth with all the glory of the winds he added cello and double bass, humming jovially on the bottom of the ensemble. In the first movement we are back to openair music where punctuated rhythms bring associations with Rococo and Classicism, before Dvořák plaits into it sufficient Czech dances and melodies to remind us of where we are in music history. He called the second movement a minuet, but it sounds rather more like a Czech village feast. On a carpet of horns, obo and clarinet unfold their beautiful melodies in the slow movement, before it is all rounded off with humor and a little flashback to earlier festivities.

Sibelius failed to include numerous works in his opus list, and so many of these have been resting in obscurity, among them the piano quintet. Works for piano and string quartet were hugely popular during the Romantic era, with grand contributions from Brahms, Dvořák, and many others.

After some struggles with the format, Sibelius flourishes fully in the three beautiful middle movements: a charming intermezzo, a deeply serious andante, and a feather-light scherzo, before concluding with full pomp and glory in the impressive finale.

As a dessert, a wee sprinkle of arias from Mozart’s cornucopia of masterpieces, from his best-known operas. In the true spirit of the 1800s, with a small ensemble of winds and strings.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 3 7

LØ R DAG

11

08

2018

21 BANANASKONSERT BANANAS CONCERT KUNSTHALL STAVANGER | STAVANGER ART HALL | 19:00 2 5 0 | K- 3 0 0

10’

M a u r i c i o K A G E L (1931-)

C a m i l l e S a i n t - S a ë n s (1835-1921)

Pandora´s Box

Dyrenes karneval

Per Arne Glorvigen | bandoneon

- Introduksjon og løvenes marsj - Høns og haner 20’

G i s l e K v e r n d o k k (1967-)

- Villesler - Skilpadder

The Silk Road

- Elefanten

Oslo Kammerakademi

- Kenguruer 25’

G e o r g e C r u m b (1929-) Vox Balaenae

- Akvarium - Dyr med lange ører - Gjøken i skogen - Fugler

- Vocalise (... for the beginning of time)

- Pianister

- Variations on Sea-Time

- Fossiler

- Sea Theme

- Svanen

- Archezoic (Var. I)

- Finale

- Proterozoic (Var. II) - Paleozoic (Var. III)

Christian Ihle Hadland | piano

- Mesozoic (Var. IV)

Yejin Gil | piano

- Cenozoic (Var. V)

Boris Brovtsyn | fiolin

- Sea-Nocturne (... for the end of time)

Daniela Braun | fiolin

Yejin Gil | piano

Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj

Annaleena Jämsä | fløyte

Øyvind Gimse | cello

Martin Löhr | cello

Arnulf Ballhorn | kontrabass Annaleena Jämsä | fløyte 15’

P e r A r n e G l o r v i g e n (1963-) Violent Tenderness

Pierre Xhonneux | klarinett Skage Rollheim Larsen | slagverk

Per Arne Glorvigen | bandoneon Maxwell Quartet

3 8 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

25’

LØ R DAG

11

Når man åpner Pandoras eske vet vi alle hvordan det kommer til å gå. Vi lar kontorstolen på scenen tale for seg i denne omgang, og skal ikke røpe for mye.

Gisle Kverndokks “The Silk Road” bruker elementer fra folkemusikken fra forskjellige land langs Silkeveien, og er tilordnet disse landene i enkeltstående satser som danner en slags suite. Denne suiten kan oppleves som en slags musikalsk reise langs Silkeveien - fra Europa til Kina.

Måten komponisten har overført mange nokså fremmede musikalske folkemusikkelementer til et tradisjonelt tonespråk er ytterst fascinerende.

I et tradisjonelt klassisk lydbilde vil vi oppleve likhetene og forskjellene mellom musikktradisjonene. I kveld hører vi et utvalg av satsene.

Nå gjelder det å ikke holde øynene lukket for lenge av gangen! Med masker, lett mikrofonforsterkning og rikelig med blått lys klarer Crumb med stort sett alle tenkelige og utenkelige spilleteknikker på instrumentene å mane frem en fantastisk undervannsverden med sitt “Vox Balaneae”, som nettopp betyr “Hvalens stemme”. I tyve minutter, fordelt på åtte korte satser, skal vi med på en undersjøisk ferd med en åpenbaring av lyder og klangfantasier.

Violent Tenderness er inspirert av den franske brevromanen «Les Liaisons Dangereuses» av Pierre Choderlos de Laclos fra 1782 der balansegangen mellom begjær, kjærlighet, kjærtegn på den ene siden og aggressivitet, ondskap og kynisme på den andre siden er et hovedtema.

Glorvigen bruker den lidenskapelige tangoen i et moderne tonespråk for å uttrykke de «voldelige kjærtegnene», og har to repeterte noter (C) som grunnmotiv. Åpningssatsen i Violent Tenderness er en muskuløs og energisk tango, med en følsom adagio i midten. Men selv i denne vare og ømme midtdelen er ikke de to aggressive tonene langt unna. I den groovy sistesatsen møter vi komponistens første musikalske inspirasjon: Soul og Rhythm and Blues som kombineres med den litt raskere milongarytmen fra tangoen, igjen med de to repeterte notene fra førstesatsen som motiv.

Til sist skal vi på karneval i dyrehagen – eller i jungelen, hvem vet: Camille Saint-Saëns komponerte ”Dyrenes Karneval” av pur lyst og glede, med fjorten korte, sprudlende satser med nikk både her og der til musikkhistorien, pianistene latterliggjøres, Rossini spilles i skilpaddetempo, kontrabassen får en sjelden plass i solen, mens den inntagende ”Svanen” aldri kan høres for ofte. Og så lander vi trygt på begge bena og går glade ut i natten.

08

2018

Opening Pandora’s box, we all know what will happen. We shall let the office chair on the stage speak for itself this time, and not reveal too much.

Gisle Kverndokk’s “The Silk Road” uses elements of folk music from different countries along the Silk Road, in individual movements that form a kind of suite. This suite can be experienced as a kind of musical trip along the Silk Road, from Europe to China. The composer has transcribed rather foreign folk music elements to a traditional musical language in a fascinating way: in a traditional, classical language we are able to discern the similarities and differences of the music cultures. This evening, we shall hear a selection of the movements.

And now, do not keep your eyes closed for too long! With masks, light mike boost and ample blue light Crumb manages, with almost all imaginable and unthinkable playing techniques on the instruments, to bring about the magic of an incredible underwater world with his “Vox Balaneae”, which means precisely the voice of the whale. 20 minutes, divided between eight brief movements, will include us in a voyage with a revelation of sounds and timbre imagination.

The title Violent Tenderness is inspired by Pierre Choderlos de Laclos’ epistolary 1782 novel “Les Liaisons Dangereuses” where a main theme is the balancing of lust, love, and caresses on the one hand, and aggression, evil and cynicism on the other. The composer uses the passionate tango in a modern music language to express the “abusive caresses”, and has two repeated notes – C – as basic motif.

The first part of Violent Tenderness is a muscular and energetic tango, with a sensitive adagio in the middle.

But even in this tender and beautiful middle part the two aggressive notes are not far away. In the calm second movement, once more two notes form the main motif, not repeated, but as quarts. In the groovy last movement we meet the composer’s first musical inspiratioin: soul, rhythm, and blues combined with the somewhat more rapid milonga rhythm from the tango, once again with the two repeated notes from the first movement as motif.

The finale brings us to a carnival in the zoo – or, who knows, in the jungle: Saint-Saëns created his Carnival of the Animals from pure delight, with 14 brief, sparkling movements nodding to various places in music history; the pianists are ridiculed, Rossini is played in turtle tempo, the double bass has a rare place in the sun, and the enchanting “Swan” can never be heard too often. After which we land on our feet and walk happily into the night.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 3 9

S Ø N DAG

12

08

2018

25

22 GUDSTJENESTE

AVSLUTNINGSKONSERT

SERVICE

C LO S I N G C O N C E R T

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 1 1 : 0 0 G R AT I S | F R E E

D O M K I R K E N | STAVA N G E R C AT H E D R A L | 1 9 : 0 0 400 | 350 | 150

Festivalartister deltar

C i p r i a n o d e R o r e (1515/16 – 1565)

20’

Anchor che col partire Mia benigna fortuna Rejouyssons nous

23 | 24

O r l a n d u s L a s s u s (c a .1 5 3 2 - 1 5 9 4 )

BARNEOPERA: DEN MAGISKE HATTEN OPERA FOR CHILDREN

La nuit froide est sombre P h i l i p p e Ve r d e l o t (1480/85–c. 1530/32)

S TAVA N G E R KO N S E R T H U S | STAVA N G E R C O N C E RT H A L L 13:00 | 15:00 VOKSN E | A D U LT 20 0 | B A R N | C HI L DRE N 10 0

Inger Torill Narvesen | sopran

La dolce notte New York Polyphony I g o r S t r a v i n s k y (1882-1971)

Wibeke Wetaas | sopran

Fra Historien om en soldat

Friederike Wildschütz | piano

Tre danser: Tango, vals, rag

Manus og tekster: Silje Talgø Grønset og Wibeke Wetaas. Regi og veiledning: Espen Hana og Elizabeth Norberg-Schulz Barneoperaen er satt sammen av både kjente og ukjente arier og sanger med ny tekst fra ulike operaer og sangskatter som bl.a. ”Tryllefløyten” og ”Alle fugler”. Målet med forestillingen er at barna kan knytte bekjentskap til melodier fra operaens verden gjennom en fengende historie. Barna blir også involvert i enkelte scener i forestillingen. Temaet for er viktigheten av å ta vare på vennskap og dele med hverandre. Det er bedre å leke sammen med noen enn å leke alene.

Operaen handler om de to venninnene Rose og Hermine og deres vennskap i tykt og tynt. I forestillingen finner de en magisk hatt som blir kilde til mye lek og moro, men også uvennskap og ensomhet. Temaet blir dermed: Hvorfor er det viktig å ta vare på hverandre og dele med hverandre?

The children’s opera combines well-known and unfamiliar arias and songs,with text from various operas and songs ranging from the Magic Flute to Norwegian folk songs. The aim is to let the children know melodies from the world of opera, through a fascinating story. The children will also be involved in certain scenes. The theme is the importance of nurturing friendship and sharing: it is better to play with someone than to play alone.

6’

Daniela Braun | fiolin Pierre Xhonneux | klarinett Yejin Gil | piano P e r A r n e G l o r v i g e n (1963-) Shantid (Urfremføring) Glorvigen Trio Marie-Pierre Langlamet | harpe

F r a n z S c h u b e r t (1797-1828) Ørretkvintetten -

Allegro vivace Andante Scherzo: Presto Tema og variasjoner - Allegretto Finale: Allegro giusto

Eszter Haffner | fiolin Eivind Holtsmark Ringstad | bratsj Øyvind Gimse | cello Arnulf Ballhorn | kontrabass Christian Ihle Hadland | piano

4 0 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

39’

S Ø N DAG

12

Oltremontani (“de fra Alpene”) var de fra den franskflamske skolen av komponister som dominerte det musikalske landskapet i Nord-Italia i midten av sekstende århundre.

Vi retter oppmerksomheten mot de flamske komponistene som «gikk over fjellene» til Italia og utviklet den polyfoniske stilen. Philippe Verdelot tilhørte første generasjonen av komponister som utviklet madrigalen, et flerstemt vokalstykke vanligvis i homofonisk tekstur med natur som tema. Andre generasjon av den Italienske madrigalen, ledet av den flamske renessansekomponisten Cipriano de Rore, introduserte mer motspill og dramatiske tekster om kjærlighet og krig. Orlando di Lasso (Orlandus Lassus) er sammen med Palestrina, Byrd og Victoria regnet som noen av de største renessansekomponistene. Lasso´s verk “La nuit froide et sombre” viser oss den fullstendige utviklingen av renessansens polyfoniske stil.

Mot slutten av første verdenskrig komponerte Igor Stravinsky sin Historien om en soldat, om en ung mann som selger fiolinen sin til djevelen i bytte mot rikdom. Og rik blir soldaten, men lykkelig blir han ikke. Underveis hører vi flere av tidens mest populære danser: Tango, vals og rag, alt flettet sammen i én sats. Men fra å spille hovedrollen blir nå Stravinsky oppvarmingsband for Per Arne Glorvigen og hans Shantid, som vi i kveld skal få høre for første gang!

«Shantid» er et verk basert på indisk tonespråk. Det henter inspirasjon fra diktet «The waste land» av T.S. Eliot, som slutter med ordet «Shanti» tre ganger. Diktet ble regnet som begynnelsen på den moderne poesien og bærer preg av å være skrevet rett etter første verdenskrig. Det gir til kjenne et pessimistisk menneskesyn med stadige påminnelser om døden, men også lysere hverdagsscener fra gater og puber i London, en dualitet mellom det morbide og det lettbente. Se for øvrig en lengre, vedlagt tekst fra komponisten om verkets tilblivelse.

Og så runder vi av årets dyretema med et av kammermusikkhistoriens mest herlige verker: Schuberts ørret-kvintett. Komponert i noen lystige sommermåneder i Østerrike av det 22 år gamle geniet ser vi atter en gang forbindelsen til den uforpliktende, lekne divertimentomusikken som festivalen ble sparket i gang med ”Parthia” av Beethoven, med Schubert melodiskjønnhet og utrolige oppfinnsomhet i overstrømmende mengder. I fjerde sats kommer temaet fra sangen “Die Forelle” som har gitt kvintetten dens navn, her varieres den og alle instrumentene får vise seg frem i tur og orden i hver sin variasjon. Alt rundes av med store seidler med øl og folkedans i frisk, østerriksk fjelluft.

08

2018

“Oltremontani”: We focus this set on the Flemish composers who went “over the mountains” to Italy and developed the Renaissance polyphonic style. Philippe Verdelot was the first generation of composers to develop the madrigal usually in homophonic texture with themes of nature. The second generation (or origin) of the Italian madrigal was led

by Cipriano de Rore who introduced more counterpoint and dramatic text painting and themes of love or war. Lassus is listed with Palestrina, Byrd, and Victoria as the greatest Renaissance composers and his chanson miniature “La nuit froide et sombre” shows the complete development of the Renaissance polyphonic style; imitative polyphony, homophonic text setting, and rhetorical inflection.

Towards the end of World War I, Stravinskij wrote his “History of a soldier”, about a young man who sells his violin to the devil, for riches. He does become wealthy, but not happy. Along the way we hear several of the period’s most popular dances: tango, waltz, and rag, all plaited together in one movement. But, from playing the main role, Stravinskij now becomes the introductory band for Glorvigen and his Shantid, which we shall hear this evening for the first time.

Shantid is a piece based on Indian tone language. It finds its inspiration from the poem “The waste land” by T.S. Eliot. This poem ends with the word “Shanti” three times.

The poem is considered to be the beginning of modern poetry, and it is bearing the character of being written short after world war one. It is characterized by a pessimistic view of humanity with constant reminders of death, but has also brighter scenes from daily life in streets and pubs in London, a duality between the morbid and the nimble.

And so, we round off this year’s animal theme with one of chamber music history’s gems, Schubert’s Trout quintet.

Composed during some merry summer months in Austria by the 22-year old genius, this provides the link to Beethoven’s playful divertimento music that set the festival off, with Schubert’s beautiful melodies and incredible inventiveness in overwhelming quantities. The fourth movement brings the theme from the song “Die Forelle” that has given the quintet its name. With variations, and all instruments get their turn in a variation. The work is rounded off with large mugs of beer and folk-dancing in clear, Austrian mountain air.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 4 1

4 2 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 4 3

Arnulf Ballhorn

Håkon Austbø

Kontrabass | double bass

Piano | piano

Han er internasjonalt anerkjent som tolker av Messiaen; han arbeidet med komponisten, og kan altså videreføre en autentisk tradisjon. Austbø har også vært en av de fremste forkjemperne for Aleksandr Skrjabins musikk. Hans arbeid med tverrfaglig kunst, og det visuelle, førte til den første autentiske fremførelsen av fargestemmen i Skrjabins Prometheus i Nederland på 1990- tallet, og at han nå arbeider med nye fargestemmer til Messiaens verk. Austbø debuterte i Aulaen som 15-åring, men ble likevel mye bedre kjent utenfor hjemlandet: gjennom 40 år har han bodd i Paris, New York, München og Nederland. Han har spilt inn mange LP-plater og mer enn 40 CD-er, blant annet av alle Messiaens og Debussys soloverk.

The Norwegian pianist lived abroad for 40 years, in particular gaining a reputation as a prize-winning interpreter of Messiaen, Skrjabin, and Debussy. His interest in “Gesamtkunst” led him to the first authentic performance of the color voice of Skrjabin’s “Prometheus”, and now to compose color voices for Messiaen works. He has also collaborated with poets, actors, choreographers and jazz musicians, and with composers such as Arne Nordheim, Elliott Carter, and Rolf Wallin. In his search for the innermost core of the music he meets the classics with new eyes, involving him in a research project around genuinely personal interpretations of the classics, liberated from the ballast of tradition.

Arnulf Ballhorn studerte kontrabass hos professor Zepperitz på Kunsthøyskolen i Berlin. Allerede fire år før han var ferdig med utdannelsen i 2004, ble han med i orkesteret ved Komische Oper i Berlin. En av hans hovedinteresser er samtidsmusikk, og som kontrabassist i kammerensemblet Neue Musik Berlin har han spilt på mange internasjonale festivaler. Han utforsker også jazz, tidligmusikk og tango.

Han er medlem av Per Arne Glorvigen Trio.

A member of the orchestra of Berlin’s Komische Oper, and at the same time one of the partners in The Glorvigen Trio – this constellation just begins to define the versatility of the musician who also explores jazz and early music. Arnulf Balhom studied with Professor Zepperitz in Berlin, and joined the Komishe Oper orchestra four years before finishing his studies.

4 4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Daniela Braun

Jan Bjøranger

Fiolin | Violin

Fiolin | Violin

Jan Bjøranger formet og ledet det unge 1B1-ensemblet da han ledet strykeravdelingen ved Universitetet i Stavanger, og bisto Christian Ihle Hadland som kunstnerisk leder for vår festival gjennom to år. Før han kom inn her, var han kunstnerisk leder for kammermusikkfestivalen i Umeå, på den svenske Østersjø-kysten.

Bjøranger has now moved on to teach in Germany, and will be remembered in Stavanger for his work with young musicians. When he formed the 1B1 ensemble – which participated in several of our festivals, from 2014 onwards– the idea was to help his talented students develop by playing with graduates and professional musicians.

Allsidig er et naturlig stikkord her: Daniela Braun fra Potsdam har blant mye annet spilt i orkesterakademiene til Berlins radio-symfoni og Staatsoper, vært gruppeleder for 2. fiolin i Staatskapelle Berlin under Daniel Barenboim og for Komische Oper i Berlin, og undervist i både Berliner-operaens akademi og West Eastern Divan-orkesteret. Hun spiller også barokkfiolin, og har spesialisert seg i kammermusikk. De siste seks årene har hun dessuten vært med i Per Arne Glorvigen Trio, i tillegg til å delta i et Bjørnstjerne Bjørnsonprosjekt og samarbeide med samtidskomponister.

Versatile is an understatement in this context: Daniela Braun’s career spans from the big orchestras in Berlin and Daniel Barenboim’s West Eastern Divan Orchestra to the Norwegian bandoneon player Per Arne Glorvigen’s trio, and her recordings from Bach via Poulenc and Franck to Piazolla.

She was born in Potsdam and had an early music education, including the Hanns Eisler Music Academy, and string quartet playing with Joachim Hatzschk, Antje Weithaas (who participated in our 2010 festival) and Eberhard Feltz.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 4 5

Boris Brovtsyn

Ye j i n G i l

Fiolin | Violin

Piano | piano

Når Brovtsyn nå deltar i vår festival for fjerde gang, vet trofaste festivalvenner at her har vi en fremragende representant for en kultur med lange røtter: han er fjerde generasjon i en musikerfamilie, begynte å spille med sin bestefar, og kom inn på konservatoriet i Moskva da han var 17 år gammel.

Med flere priser i lommen fortsatte han studiene ved Guildhall School of Music i London, hvor han har undervist siden 2010. Guildhall ga ham sin gjeveste utmerkelse, en ære han deler med stjerner som Jacqueline du Pré og Bryn Terfel.

Boris Brovtsyn is based in London, teaches at Guildhall School of Music, and travels the world as a soloist and chamber musician. Among his collaborators are many artists who have participated in our festival, among them Janine Jansen, Gideon Kremer, Julian Rachlin, Maxim Rysanov and Martin Fröst. He has won several awards for his recordings, and his interpretation of the Brahms clarinet with Fröst was nominated for the Gramophone award. His repertoire includes more than 50 violin concertos, and hundreds of chamber music works.

Alle som opplevde den unge sør-koreanske pianisten i fjor, vil glede seg over at hun nå er tilbake. Hun imponerer med både teknisk briljans og musikalsk dybde, og har markert seg med tolkninger av nyere verk og samtidsmusikk i tillegg til klassikerne: hennes debut-album, med verk av Chin, Ligeti, Boulez og Messiaen ga henne 2014-prisen fra Académie Charles Cros. Blant komponistene hun har samarbeidet med, er Pierre Boulez. På fjorårets festival spente hennes tolkninger fra Bach via Dvořák til Mjaskovskij, Mussorgskij og Skrjabin.

“Gil has the fingers to articulate the densest, fast-moving passages … with dazzling precision, but everything she does is also perceptive and utterly musical, none of the wit in either set eluding her” wrote critics when she won the “Coup de Coeur” 2014 of the Académie Charles Cros. The young pianist started her studies in South Korea, moving on to Germany and winning four major prizes in the international Orléans competition. In 2016, she made her debut with Kent Nagano in the Hamburg opera with Messiaen’s “Turangalila”, and her work with contemporary composers matches her interpretations of the classics.

4 6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Øyvind Gimse

Per Arne Glorvigen

Cello | cello

Bandoneon | bandoneon

Gimse er utdannet ved Norges musikkhøgskole og Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Wien. Han var solocellist i Trondheim Symfoniorkester i 90-årene, var med i Det Norske Kammerorkester i over et tiår, og har gjestet som solocellist i både KORK og vårt eget SSO. Han var kunstnerisk leder for TrondheimSolistene fra 2002 til i fjor, og turnerte jorden rundt med dem. Samarbeidet hans med dette ensemblet har resultert i til sammen sju Grammynominasjoner til deres fem innspillinger. Nå underviser han ved NTNU. Gimse spiller på en Francesco Goffriller-cello fra 1735, utlånt fra Sparebankstiftelsen/ Dextra Musica.

Per Arne Glorvigen kommer fra Dovre og regnes som en av de fremste bandoneonistene i sin generasjon. Med utdannelse i akkordeon fra Norges musikkhøgskole bak seg dro han til Paris for å studere komposisjon og orkestrering. Her ble den argentinske bandoneonvirtuosen Juan José Mosalini Per Arnes læremester. I tillegg til å spille tango har han utvidet sitt repertoar til å romme barokk, kletzmer, pop og samtidsmusikk. Blant hans tallrike samarbeidspartnere er fiolinisten Gideon Kremer (som deltok i vår festival i 2003); sammen har de nesten hundre konserter og fire album på merittlisten.

Yehin Gil combines technical brilliance and musical depth with artistic authenticity, according to critics. She studied in South Korea before moving to Europe, where she ended up as the only finalist and multiple winner in the Orléans Concours International. When she won the “Coup de Coeur” 2014 of the Académie Charles Cros, the Guardian critic wrote that “Gil has the fingers to articulate the densest, fast-moving passages …with dazzling precision, but everything she does is also perceptive and utterly musical, none of the wit in either set eluding her.” In addition to working with the classics, she also specializes in contemporary works.

This Norwegian specialist on the Argentinian instrument bandoneon came from the high mountains where the trolls reside – according to Edvard Grieg – and has made a worldwide career. Having studied the accordion at the Norwegian Academy, he moved to Paris to study orchestration and composition. And met his fate in the Argentinian bandoneon master Juan José Mosalini. His repertoire ranges from tango, Baroque, kletzmer and pop to contemporary music.

Deeply serious, Per Arne Glorvigen can also be irresistibly funny.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 47

Eszter Haffner

Christian Ihle Hadland

Fiolin | violin

Piano | piano

Christian trenger neppe noen introduksjon i sin fødeby: han var bare 16 år gammel da han første gang deltok på Stavanger Kammermusikkfestival, har siden vært med på ni festivaler, og kom inn som kunstnerisk leder i 2010. Å bli valgt til BBC New Generation Artists scheme ga hans internasjonale karriere et stort løft. Adjektivene står i kø, hos både publikum og kritikere – “elegant, magisk, en mester i myke og lange linjeføringer, får musikken til å puste”. Blant mange uforglemmelige tolkninger i fjor var hans Goldbergvariasjoner, i en senkonsert i Domkirken.

Christian er sjeldent allsidig, åpen, utprøvende, og nyskapende, og står dermed som garantist for at vår festival vil unngå å stivne i en fast form.

Christian Ihle Hadland’s international career had a major boost when he was chosen for the BBC New Generation Artists scheme, an honor that entails playing with leading British orchestras and in the foremost chamber music venues.

Critics have been truly impressed: “Hadland looks like a genial and disheveled Billy Bunter, but that impression is instantly dispelled when he puts his hands on the keyboard.

Nobody has this combination of poetry and panterish power: he has a uniquely magic touch” wrote The Independent.

On top of all this, our festival goers can enjoy his enthusiastic, spirited and very knowledgeable program notes.

Omtalen av denne artisten klinger som et ekko av det østerriksk-ungarske keiserdømmet: “Wiener-eleganse og ungarsk temperament”. Eszter Haffner vokste opp i Budapest og studerte i en spesiell talentgruppe ved Liszt Ferencakademiet i 13 år før hun flyttet til Wien og fortsatte der, og etter det igjen kompletterte studiene i Nederland. Hun har vunnet en rekke priser, undervist ved tallrike festivaler, opptrådt som solist og kammermusiker, og gjort mange innspillinger i spenn fra Mozart til Kodaly. Siden 2002 har hun undervist i fiolin i Graz. Hun spiller på en fiolin bygd av Michelangelo Bergonzi, i Cremona i 1750.

Eszter Haffner studied for 13 years in a special class for gifted musicians in Budapest before continuing her development in Vienna and the Netherlands. Her teachers included György Kurtag, and Gerhard Schulz of the Alban Berg Quartet.

She has taught at numerous festivals, and among her collaborators for chamber music are several who have participated in our festival, among them Christian Altenburger, Clemens Hagen, and Elisabeth Leonskaja. Her recordings reflect an extensive range, covering chamber and concerto works from Haydn to Eisler. She plays a 1750 Bergonzi violin from the collection of the Austrian national bank.

4 8 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Marie-Pierre Langlamet

Martin Löhr

Harpe | harp

Cello | cello

Denne franske harpisten har gjort karriere på flere kontinenter. Etter å ha vunnet flere priser fra hun var 15 år, ble hun solo-harpist i operaorkesteret i Nice to år senere, til hun dro til Philadelphia for å studere videre – før hun vant den internasjonale konkurransen i Geneve året etter.

20 år gammel ble hun ansatt som harpist i Metropolitan Opera Orchestra, under James Levine. Hun fortsatte å vinne konkurranser og utmerkelser, har vært solist med en rekke ledende dirigenter og orkestre, og underviser nå i Berlin.

Med en mor som spilte cello og en forkjærlighet for de dype toner var cello et naturlig valg for Martin Löhr. I Hamburg, Musikhochschule, studerte han sammen med Wolfgang Mehlhorn, på Juilliard i New York studerte Löhr sammen med Zara Nelsova og på Hochschule der Künste i Berlin, Wolfgang Boettcher. Löhr, som til daglig er førstecellist ved Berlinerfilharmonien, opptrer også som solist ved flere kammermusikkfestivaler verden over. Som medlem av Jean Paul Trio har han blant annet vunnet German Music Council prize og førstepris under den internasjonale kammermusikk- konkurransen i Osaka og Melbourne.

Marie-Pierre Langlamet started playing the harp when she was 8, at the Nice Conservatory, and has been

Not only was his mother a cellist, but he always loved lower

winning international acclaim since she was 15. At 17

sounds; so it was only natural for Martin Löhr to make the

she was appointed principal harpist of the Nice Opera

cello his instrument. He studied with Wolfgang Mehlhorn

Orchestra. Then, continuing her studies in Philadelphia,

at the Hamburg Musikhochschule, with Zara Nelsova at the

she went on to win more competitions, and at the age of

Juilliard School in New York, and with Wolfgang Boettcher at

20 was appointed assistant principal harpist at the Metro-

the Berlin Hochschule der Künste. Besides being a principal

politan Opera, working under James Levine. In 2009, she

cellist of the Berliner Philharmoniker, he also appears as a so-

was decorated Chevalier des Arts et des Lettres by the

loist and in chamber music in numerous European countries

French Minister of Culture. She now teaches in Berlin, at

as well as in the USA, Japan, Australia and New Zealand.

the Karajan Academy and the Universität der Künste.

Since 2003 he has been a professor at Berlin’s Universität der Künste.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 4 9

Eivind Holtsmark Ringstad

Anders Nilsson

Bratsj | viola

Fiolin | violin

Etter studier i Oslo, Berlin og Stockholm var han kunstnerisk leder for Hardanger Musikkfest i seks år. I 2014 tiltrådte han som 1. konsertmester i KORK, og i 2016 fortsatte han som 1. konsertmester for den Kongelige Svenske Opera. Som ensembleleder samarbeider han med Base Kammerorkester, Wermland Opera orkester, og TrondheimSolistene – en gruppe han ledet på deres Grammy-nominerte innspilling Divertimenti på plateselskapet 2L. På samme selskap har han utgitt et kritikerrost album med verk av Ravel og Debussy, sammen med pianisten Sveinung Bjelland.

Eivind begynte å spille fiolin da han var fem, og gikk over til bratsj ni år senere. Han har vunnet en rekke priser og utmerkelser, var Eurovision Young Musician i Wien i 2012, og debuterer i Londons Wigmore Hall og med flere av BBC-orkestrene denne sesongen. Blant våre kjenninger han har samarbeidet med, er Christian Ihle Hadland, Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse, Janine Jansen, Henning Kraggerud og Lars Anders Tomter. Takket være Dextra Music spiller han på et Guadagnini-instrument datert 1768.

Like our own Christian Ihle Hadland, Eivind Holtsmark Ringstad

This Norwegian violinist has played with all our symphony

was chosen to join the BBC New Generation Artists Scheme;

orchestras, and is often involved in chamber music projects.

he makes his debut this season in London’s Wigmore Hall,

From 2008 until 2014, Anders Nilsson served as artis-

and with several of the BBC symphony orchestras. Having

tic director of the Hardanger Musikkfest. As leader of

won various awards and prizes – among them, the 2012 Euro-

various ensembles he collaborates with Base Kammer-

vision Young Musician – he also participates in the Crescen-

orkester, Wermland Opera orchestra, and the internationally

do mentorship programme under the guidance of Leif Ove

renowned TrondheimSolistene – leading the latter in their

Andsnes. He started playing the violin at five, and switched

Grammy-nominated CD Divertimenti. Critics were equally

to the viola as his main instrument nine years later. Eivind

pleased with the album of Ravel and Debussy works that he

is also a keen chamber musician. He plays a Guadagnini

recorded with the pianist Sveinung Bjelland.

from 1768, lent by the Dextra Music foundation.

5 0 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Elin Rombo

Matthias Schorn

Sopran | soprano

Klarinett | clarinet

Hun studerte i Canada, og deretter ved operaskolen I Stockholm hvor hun ble ferdig i 2003. Men allerede før det hadde hun debutert i den kongelige svenske operaen; i 2009 fikk hun Birgit Nilsson-stipend, og i 2013 ble hun utnevnt til hoffsanger. Hennes rolleliste spenner fra Cavalli via Mozart og Puccini til vår egen tid: som tittelrollen i urpremieren av Sven-David Sandströms ”Batsheba”. På konsertscener omfatter merittlisten Brahms’ Requiem, Schuberts messe nr. 2 i G-dur, Mozarts Requiem, og Honeggers Jeanne d’Arc au bûcher. Rombo har også turnert I Kina, Japan og Singapore med det kjente svenske koret Orphei Drängar.

Schorn ble ansatt som solo-klarinettist i Wiener-filharmonien i 2007, har undervist ved Wien private konservatorium, og gir mesterklasser verden rundt. Han er solist med ledende orkestre og dirigenter, og er i tillegg en entusiastisk og allsidig kammermusiker. I sin fødeby Salzburg har han startet PalmKlang-festivalen, og han har tatt initiativ til Marc Chagall Trio, Theophil Ensemble Vienna, verdensmusikk-ensemblet Faltenradio. Han underviser ved det private konservatoriet i Wien, og gir mesterklasser rundt om i verden.

Having studied in Salzburg and Vienna, Schorn concluded

The Swedish soprano made her opera debut even before

with a Master thesis in ethnomusicology. After playing in

graduating

and

Vienna, Berlin, and Munich orchestras he became principal

appears internationally in houses such as Opéra de Paris,

clarinetist of the Vienna Philharmonic in 2007. He has

Staatsoper Berlin, Netherlands Opera, Kraftwerk Berlin,

appeared with many famous orchestras and conductors, and

Halle – Timante in Floridante at the Händel festival - and

is also a keen chamber musician – among his collaborators

Salzburg. Her repertoire spans from Cavalli via the great

are artists who have participated in our festival, among

classics to today: she has appeared in the world premieres

them the Quator Ebene and the Apollon Musaget Quartet.

of Wolfgang Rihm’s Dionysis in Salzburg, and the title role

In addition to founding the PalmKlang Festival I Salzburg,

in Sven-David Sandström’s Batsheba in the Royal Swedish

he is the founder of the Marc Chagall Trio, the Theophil

Opera. Five years ago, she was made a Court singer, and in

Ensemble Vienna, and the world music ensemble Faltenradio.

from

the

Stockholm

opera

academy,

2016 the Swedish King awarded her the medal Litteris et Artibus.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 5 1

David Friedemann Strunck

Oslo Kammerakademi Blåseensemble | wind ensemble

Kunstnerisk leder Oslo Kammerakademi artistic leader Oslo Kammerakademi

Denne gruppen kombinerer utforsking av det historiske kammerrepertoaret og samarbeid med vår egen tids komponister, og har Skandinavia som virkefelt. Å spille det klassiske repertoaret på historiske messinginstrumenter gjør musikken både autentisk og gjennomsiktig, og gir enestående musikalsk innsikt, ifølge artistene selv. De har tatt for seg både nye og historiske verk i flere innspillinger, og turnerer med flere konsertoppsetninger hvert år.

This group finds that using historical brass instruments for the classical repertoire lends both authenticity and transparency to its sound, and in addition gives unique musical insight. Its ambition is to both enhance tradition and to innovate, not least through commissions, a choice that has resulted in several recordings. Touring mainly in Scandinavia, these artists break new ground by leaving the traditional niche of chamber music for winds by combining fresh inter-

Han utdannet seg i Tyskland, vant priser i flere treblåserkonkurranser, og gikk til topps med sin Cambini blåserkvintett i Mendelssohn-Bartholdy konkurransen i Berlin. Etter å ha vært solo-oboist i Bochum-symfonien kom han til Oslo-filharmonien 2004 i tilsvarende posisjon. Han har også opptrådt som solist med orkesteret sitt, og blant andre med Det Norske Kammerorkester, TrondheimSolistene og Kölnersinfoniettaen. Videre omfatter merittlisten Festspillene i Bergen, og en rekke av de fremste norske kammermusikkfestivalene. Nå underviser han også ved Barratt-Due musikkinstitutt.

Having studied in Germany and won several prizes, including first prize with his Cambini Wind Quintet at the MendelssohnBartholdy competition in Berlin, David Friedemann Strunck was principal oboist in the Bochum symphony before joining the Oslo Philharmonic in the same position in 2004. He has

pretations with closeness to the audience.

performed as a soloist with several orchestras, participated

David Friedemann Strunck – Obo | oboe Annaleena Jämsä – Fløyte | flute Min Hua Chiu – Obo | oboe Pierre Xhonneux – Klarinett | clarinet Matthieu Lascure – Klarinett | clarinet Steinar Granmo Nilsen – Horn | horn Niklas Sebastian Grenvik – Horn | horn Cécile-Laure Kouassi – Kontrabass | double bass Alessandro Capotti – Fagott | bassoon Trond Olaf Larsen – Fagott | bassoon

chamber music festivals here in Norway.

in the Bergen International Festival, and played at major

Sabine Randoll – Horn | horn

5 2 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Maxwell Quartet

N e w Yo r k P o l y p h o n y

Strykekvartett | string quartet

Vokalgruppe | vocal chamber ensemble

New York Polyphony er blant de aller fremste vokalgruppene i kammermusikk, og er spesielt kjent både for sin innsats for å hente fram glemt tidligmusikk og for sitt nære samarbeid med samtidskomponister. Spesielt har de gått inn for å lansere nye verk som utforsker grenseland mellom tidlig og moderne musikk. To av deres rike diskografi ble Grammy-nominert. De har sunget i både Londons Wigmore Hall og Amsterdams Concertgebouw, og deltatt i tallrike festivaler på begge sider av Atlanteren.

Etter sin seier i fjorårets internasjonale kammermusikkkonkurranse i Trondheim blir denne kvartetten ansett som en av de fremste i Storbritannia, med sine kraftige røtter i både klassisk og folkemusikk, og sin innsats for å føre sammen flere kunstarter og utvide repertoaret for strykekvartetter. De fire musikerne fant sammen da de spilte rundt om i Skottland under oppveksten, dannet kvartetten i 2010. Blant mange andre har de samarbeidet med Cryptic Theatre og Royal Ballet School, og flere ledende britiske komponister.

Founded in 2006, these singers “of superb musicianship and vocal allure” are known for giving a vibrant, modern

”Superb storytelling by four great communicators” wrote The

voice to repertoire ranging from Gregorian chant to cut-

Strad Magazine. Formed in 2010 by four good friends who

ting edge compositions. Helping to move early music into

were then postgraduates, the quartet performs regularly

the classical mainstream, they also commission new works

in the UK and abroad. Currently, they are working on a

and are known for innovative programming. Several of their

new commission for a clarinet quintet with the composer

recordings have won Grammy nominations, and according

and clarinetist Mark Simpson. They also collaborate with

to the critics, with their fourth album they could “claim a

other art forms, from ballet to films. In addition to partici-

spot as one of the finest small vocal groups performing

pating in festivals at home and abroad, they have founded

today”.

their own festival, in Loch Shiel in the west highlands. Their fine instruments have been loaned from the Harrison Frank

Geoffrey Williams – Kontratenor | countertenor Steven Caldicott Wilson – Tenor | tenor Christopher Dylan Herbert – Baryton | baritone Craig Phillips – Bass | bass

Foundation.

Colin Scobie – Fiolin 1 | violin 1 George Smith – Fiolin 2 | violin 2 Elliott Perks – Bratsj | viola Duncan Strachan – Cello | cello

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 5 3

Skage Rollheim Larsen

G l o r v i g e n Tr i o

Slagverk | percussion

Tango trio | tango trio

Da Per Arne Glorvigen skulle lede Piazzola-operaen “Maria de Buenos Aires” i Berlin i 2006 og ville ha med sine egne tangomusikere, fikk han høre at orkesteret hadde en tangospillende bassist. Arnulf Ballhorn og Per Arne ble gode venner, dannet trio med fiolinisten Sveinung Lillebjerka – og da Sveinung måtte slutte, kom en felles favoritt inn: Daniela Braun. Tre beslektede sjeler hadde funnet hverandre. Alle har de erfaring som spenner fra tidlig musikk til nye verk, og de setter gjerne Bachs mesterverk opp mot standardtangoer fra 30- og 40-tallet.

Det 17-årige talentet går på musikklinja Stavanger katedralskole. Han er kulturskoleelev, medlem i Tasta skolekorps, og en del av talentutviklingsprogrammet i Bjergsted.

The 17-year old has music as specialty at Stavanger katedralskole, attends the municipal arts school, plays in the Tasta school band, and participates in the Bjergsted program for talent development.

Daniela Braun, violin; Per Arne Glorvigen, bandoneon; and Arnulf Ballhorn, double bass, were an instant hit when they met in 2012. Their first CD, “El Arte de la Fuga y la Tango”, blends each player’s individual development over the past years to create a sparkling, passionate friction and more than 200 years of connective harmony.

Per Arne Glorvigen - Bandoneon | bandoneon Daniela Braun - Fiolin | violin Arnulf Ballhorn – Kontrabass | double bass

5 4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

I n g e r To r i l l N a r v e s e n + W i b e k e W e t a a s Sopran | soprano

Friederike Wildschütz Piano | piano

Disse to sangerne valgte hver sin vei under studiene: Wibeke studerte i Bergen og Trondheim, mens Inger utdannet seg i Stavanger, Berlin og Stuttgart. Begge er erfarne og allsidige, og lover en reise for alle aldre sammen – barn, foreldre, besteforeldre - inn i operaens rike verden. Wibeke har blant mye annet sunget den gripende Dido-rollen i Purcells opera Dido og Aeneas, og hennes repertoar spenner fram til vår egen tid, inkludert en samling Karin Boye-dikt tonesatt av Karsten Sundlisæter. Torill har sunget en rekke operaroller, og vant en pris ved Elbland-festspillene i 2012.

Mastergrad i utøvende musikk ved UiS (2011) og Postgraduate Diploma in Music Performance (2012) ved UiS. Nå er hun universitetslektor på Avdelig for klassisk musikk på UIS. MA as a pianist at UiS 2011 and a postgraduate diploma in music performance in 2012. Now she is Research Fellow at Department of Music and Dance, UIS.

These two friends promise to appeal to all generations: children, parents, and grandparents can all be assured of a delightful exploration of the world of opera. Both are experienced and versatile artists. Wibeke’s repertoire spans from the Renaissance to our own times, from Dido in Purcell’s intense opera Dido and Aeneas – and who could listen to Dido’s lament, “When I am Laid on Earth” without being deeply affected – to poems of the Swedish poet Karin Boye, set to music by Karsten Sundlisæter. Inger has sung a wide range of opera roles, winning a prize at the Elbland festival in 2012.

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 5 5

Marianne Hatleskog Munthe-Kaas Fiolin | violin

BA i utøvende musikk og Praktisk pedagogisk utdanning ved UiS (2012). Jobber som fiolinlærer i Sandnes Kulturskole.

Graduated as a violinist and teacher at the UiS in 2012; now teaches violin at the children’s arts school in Sandnes.

Olav Stener Olsen

Ingrid Hatleskog

Cello | cello

Dans | dance

Mastergrad i utøvende musikk ved UiS (2013), Praktisk pedagogisk utdanning ved UiS (2014) og Postgraduate Diploma in Music Performance (2015) ved UiS. Produsent for Unge talenter Bjergsted, Cellist i Kitchen Orchestra og i Kristiansund operaorkester. Jobbet og som lærer på kulturkarusellen i Stavanger Kulturskole.

BA (Hons) i Dance Studies ved University of Roehampton (2014), MA i Dance Composition og Interpretation’ ved Folkwang Universität der Künste i 2017. Jobber som frilans dansekunstner i Norge og i Europa.

Graduated in dance studies at the university of Roehampton in 2014, adding an MA in dance composition and interpretation

MA as a cellist at UiS 2013 and a postgraduate diploma in

in 2017. Works freelance in Norway and abroad.

music performance in 2015 after also studying educational science. Producer for young talents in Bjergsted, cellist in the Kitchen orchestra and the Kristiansand opera orchestra; has also taught at the Stavanger arts school for children.

H a n n a Vå g e S k j e g g e s t a d Dans | dance

BA i Dans med pedagogikk ved Norges Dansehøyskole (2015). Jobber som frilans dansekunstner og dansepedagog i Norge. Medlem av NoDa og DansiS. Graduated from the Norwegian dance academy in 2015, works freelance as dancer and teacher.

5 6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 57

Marius Munthe-Kaas Arrangør | ....

5 8 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 5 9

Lørdag 27. oktober 2018 Billetter 51 53 70 00 www.stavanger-konserthus.no Arr. Stavanger Kammermusikkfestival og Bandonarun

PER ARNE GLORVIGENS TANGOMAGI MED BANDONEON, SANGERE OG ORKESTERMUSIKERE

TANGO CON AMIGOS 2 Gled deg til en sensuell, glohet og morsom aften når fantastiske Per Arne Glorvigen gjester oss med et 10 manns-stort internasjonalt ensemble med det enestående danseparet Pablo Inza og Sofia Saborido fra Argentina i spissen. Special guests: Svensk baryton Ludvig Lindstrôm som har vært med Glorvigen blant annet på konsertene i Operaen med stor suksess.

Dessuten Stavangers egen Nils Henrik Asheim (orgel).

INTERNASJONAL PRESSE OM GLORVIGEN: - Wizard of the buttons (The Times) - Delicate and vital command of the bandoneon (New York Times)

- Tango as it should be (Buenos Aires Herald, om Tango for 3/Glorvigen)

6 0 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 6 1

ARTISTER 1991- 2017 ARTISTS 1991- 2017

F E S T I VA L KO M P O N I S T COMPOSER IN RESIDENCE

Janine Jansen (02)

Christian Tetzlaff (10)

Máté Szücs (12)

Leila Josefowicz (98, 99)

Marianne Thorsen (91, 13)

Nora Taksdal (92)

Nils Henrik Asheim (08)

Lars-Erik ter Jung (94, 05)

Terje Tønnesen (91, 93, 06)

Antoine Tamestit (12)

Eivind Buene (05)

Jean-Jacques Kantorow (91)

Stefan Tönz (03)

Roger Tapping (92)

George Crumb (94)

Leonidas Kavakos (94)

Øyvor Volle (92)

Lars Anders Tomter (91, 93, 95,

Edison Denisov (92)

Sirkka-Liisa Kaakinen-Pilch

Berit Værnes (92)

05, 11, 16, 17)

Henri Dutilleux (95)

(06, 08, 10)

Antje Weithaas (10)

Barbara Westphal (93)

Halvor Haug (96)

Andras Keller (04)

Thomas Zehetmair (95, 98)

Youri Michailovitch Yurov (95)

Jouni Kaipainen (97)

Florian Kellerhals (96)

Cecilia Zilliacus (12)

Tabea Zimmermann (92, 10)

Aaron Jay Kernis (01)

Alexander Kerr (99, 01)

Magnus Lindberg (99)

Isabelle van Keulen (99, 09)

Witold Lutoslawski (91)

Nicholas Kitchen (99)

Arne Nordheim (00)

Camilla Kjøll (17)

Krzysztof Penderecki (98)

Liv Hilde Klokk (08, 17)

Aribert Reimann (96)

Henning Kraggerud (99, 00, 03,

Peteris Vasks (04)

10, 13, 14)

Isang Yun (93)

Gidon Kremer (03) Julia-Maria Kretz (12)

FIOLIN | VIOLIN

Pekka Kuusisto (14)

Christian Altenburger (91, 95)

Ola Kvernberg (08)

Tor Jaran Apold (13)

Zsofia Környei (04)

Stephan Barratt-Due (98)

Kolja Lessing (07)

Vera Beths (02)

Cho-Liang Lin (96)

Fabio Biondi (04)

Matthias Lingenfelder (07)

Jan Bjøranger (10, 16, 17)

Geir Inge Lotsberg (00, 06, 17)

Boris Brovtsyn (12, 15, 17)

Peter Manning (91)

Katrine Buvarp (95)

Andrew Manze (95)

Elise Båtnes (99)

Alissa Margulis (11, 12)

Jonas Båtstrand (02)

Anthony Marwood (11)

Renaud Capuçon (00, 01)

Midori (07)

Berit Cardas (00)

Priya Mitchell (00, 11)

Peter Carter (92)

Bård Monsen (99)

Corey Cerovsek (05, 09)

Kurt Nikkanen (92)

Catharina Chen (02)

Stig Nilsson (02)

Ingerine Dahl (09)

Raphael Oleg (96)

Daniel Dalnoki (02)

György Pauk (93)

Elisabeth Dingstad (02)

Shira Rabin (94)

Augustin Dumay (95)

Julian Rachlin (97, 02)

Arvid Engegård (97)

Andreas Reiner (04)

Per Enoksson (91, 93, 98)

Mari Silje Andersen Samuelsen (03)

Simon Fordham (04)

Sveinung Sand (05)

Vilde Frang (02, 11)

Benjamin Schmid (10, 16)

Mila Georgieva (97)

Hagai Shaham (92)

Ivry Gitlis (95)

Sayaka Shoji (08, 13, 16))

Karen Gomyo (14, 16)

Sølve Sigerland (03, 05, 06,

Philippe Graffin (94, 95, 99, 03)

07, 08, 09)

David Grimal (04)

Dmitri Sitkovetsky (94)

Harald Grimsrud (05)

Valeriy Sokolov (13)

Daniil Grishin (03)

Atle Sponberg (96, 08)

Viviane Hagner (14)

Sergej Stadler (92, 93,

Detlef Hahn (00)

94, 97, 06)

Eldbjørg Hemsing (03)

Akiko Suwanai (15)

Ragnhild Hemsing (03)

Christian Svarfvar (15)

Peter Herresthal (08)

Arve Tellefsen (98, 99,

Monica Huggett (05)

00, 01, 02, 17)

Aja Humm (02)

C E L LO | C E L LO H A R D I N G F E L E HARDANGER FIDDLE Håkon Asheim (08) Knut Buen (00) Annbjørg Lien (93) B R AT S J | V I O L A Yuri Bashmet (92, 01) Ida Bryhn (02) Catherine Bullock (08, 12) Wendy Champney (94) Soon-Mi Chung (95, 98, 02) Tino Fjeldli (16) Göran Fröst (10) Stephan Goerner (94) Neal Gripp (99) Amihai Grosz (13) Matti Hirvikangas (96, 00) Toby Hoffman (97, 01) Marthe Husum (17) Nobuko Imai (94) Juliet Jopling (09) Kim Kashkashian (94, 96) Randolph Kelly (02) Isabelle van Keulen (99, 09) Ruth Killius (98) Henning Kraggerud (98, 99, 00, 13) Teemu Kupiainen (06) Peter Lale (91) Henninge Landaas (00) Kolja Lessing (07) Paul Neubauer (97) Helmut Nicolai (04) Ellen Nisbeth (13) Dietmut Poppen (91) Lawrence Power (03) Wouter Raubenheimer (07, 10) Eivind Holtsmark Ringstad (14) Maxim Rysanov (10, 14, 15) Are Sandbakken (94) Elisabet Skaar Sijpkens (03, 04, 05, 06, 09, 11) Jennifer Stumm (15)

6 2 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Nicolas Altstaedt (14) Andreas Arndt (07) Øystein Birkeland (94, 08) Andreas Brantelid (10, 12, 16) Adrian Brendel (17) Henrik Brendstrup (96) Anner Bylsma (02) Colin Carr (03) Natalie Clein (16) Ellen Margrete Flesjø (06, 07, 08, 09) Michaela Fukacova (92) Kate Gould (01) Andreas Gulden (04) Jan-Erik Gustafsson (97, 09, 13) Clemens Hagen (10, 15, 16) Frans Helmerson (93) Gary Hoffman (95) Ilmari Hopkins (07, 15) Anssi Karttunen (94) Yeesun Kim (99) Josephine Knight (06) Jakob Koranyi (11) Hjalmar Kvam (09) Anja Lechner (04) Magnhild Mo (91, 92, 93, 9 4, 95, 96, 97, 17) John Mørk (95) Truls Mørk (91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 00, 01, 02, 03) Arto Noras (01) Liv Opdal (99, 04, 05, 11) Tanja Orning (95, 98) Christian Poltéra (05, 12, 14) Jean-Guihen Queyras (02, 11) Gustav Rivinius (96) Shauna Rolston (97) Alexander Rudin (91) Håkon Andersen Samuelsen (03) Heinrich Schiff (03) Bruno Schrecker (92) Andrew Schulman (91) Bjørn Solum (98, 02) Peter Somodari (04)

Øystein Sonstad (08, 17)

Jonathan Gilad (08)

Jie Zhang (04)

Erik Niord Larsen (92)

Alexey Stadler (15)

Håvard Gimse (92, 98, 02, 07)

Lilja Zilberstein (99)

Alexei Ogrintchouk (11)

Ákos Takács (98)

Itamar Golan (15)

Øyvind Aase (99)

Arve Rosell (98)

Torleif Thedéen (99, 00,

Christian Ihle Hadland (99, 07,

10, 12, 14, 17)

10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17)

H A M M E R K L AV E R

Erik Waldejer (92)

Deborah Tolksdorf (17)

Jean-Francois Heisser (92)

FORTEPIANO

Marion Jane Walker (98)

István Várdai (13)

Sjur Hjeltnes (13)

Malcolm Bilson (02)

David Walter (01)

Quirine Viersen (06)

Jiři Hlinka (04, 05, 10)

Bjørg Værnes (92)

Steffen Horn (03)

ORGEL | ORGAN

Jian Wang (99)

Claar ter Horst (05)

Nils Henrik Asheim (08)

KLARINETT | CLARINET

Pieter Wispelwey (00, 10)

Natsuko Inoue (15)

Bjørn Andor Drage (98)

Lars Kristian Holm Brynhildsen

Kyril Zlotnikov (08)

Ilona Jansons (00)

Hans Fagius (05)

(00)

Aaron Jay Kernis (01)

Arne Hadland (94)

Hans Christian Bræin (08)

KO N T R A B AS S | KO N T R A B A SS

Helge Kjekshus (09)

Gunnar Idenstam (13)

Michael Collins (92, 93, 95, 97,

Sébasien Dubé (16)

Alexander Korsantia (06)

Timothy Miller (03)

99, 04)

Håkan Ehren (92, 97)

Stephen Kovacevich (99,

Kåre Nordstoga (16)

Martin Fröst (10, 11, 12, 13, 14, 15)

Igor Eliseev (08, 10, 14, 15)

00, 01, 03)

Leif Ree-Pedersen (98)

Sang Yoon Kim (13)

Steinar Haugerud (11)

Juhani Lagerspetz (91, 94,

David Pizarro (94)

Michel Lethiec (91)

Bjørn Ianke (00)

97, 02)

Fernando Neira (15)

Elisabeth Leonskaja (00)

Bjørn F. Nilssen (05)

Polina Leschenko (11, 13)

Dan Styffe (95)

Igor Levit (12)

Knut Erik Sundquist (94, 96)

Sandra Lie (17)

Markus Weinhold (91, 94, 95,

Constantin Lifschitz (98)

98, 99)

Evelyne Luest (01)

BANDONEON

Katrine Øigaard (07)

Alexander Melnikov (00, 01)

Per Arne Glorvigen (06, 11, 16)

Henrik Wahlgren (15)

Gregor Zubicky (91)

A K KO R D E O N | AC C O R D I O N Stian Carstensen (08, 12, 16) Mika Väyrynen (09) Hans Fredrik Jacobsen (07)

GAMBER VIOLA DA | GAMBA Laurence Dreyfus (03, 04) Markku Luolajan-Mikkola (03)

Haldor Mæland (95, 97) John Novacek (00)

Jonathan Manson (03) K L AV E R | P I A N O

Maria Nyberg (91)

Charles Abramovic (07)

Cristina Ortiz (92, 95)

Piotr Anderszewski (03)

Enrico Pace (15)

Leif Ove Andsnes (91, 96, 02,

Benedicte Palko (99)

06, 10)

Artur Pizarro (94, 95. 06)

Vebjørn Anvik (05, 06, 07, 08,

Michael Roll (07)

09)

Gaye Rosland (02)

Martha Argerich (99)

Jan Philip Schulze (02)

Nils Henrik Asheim (01)

Vestard Shimkus (04, 09)

Håkon Austbø (94, 08)

Marianna Shirinyan (11, 16)

Silke Avenhaus (14)

Katia Skanavi (92, 93)

Axel Bauni (96)

Erlend Skomsvoll (14)

Boris Berezovsky (95, 96, 97)

Sigurd Slåttebrekk (93)

Ludmila Berlinskaia (04)

Grigory Sokolov (05)

Jeffrey Biegel (93)

Einar Steen-Nøkleberg (06)

Sveinung Bjelland (93, 95, 98,

Kathryn Stott (98, 99, 05, 10, 14)

00, 05)

Melvyn Tan (03)

Ketil Bjørnstad (93)

Hans Pette Tangen (17)

Andrew Boudreau (15)

Jean-Yves Thibaudet (91, 93)

Jens Harald Bratlie (00)

Alexander Toradze (06)

Ronald Brautigam (92)

Simon Trpçeski (13)

Yefim Bronfman (01)

Erik Truc Truong (12)

Michel Dalberto (94, 97)

Ellen Ugelvik (07, 09)

Barry Douglas (96)

Mihaela Ursuleasa (01, 02)

Richard Egarr (03)

Ana-Maria Vera (95)

Erling R. Eriksen (96, 99,

Stefan Veselka (91, 98, 04)

00, 06, 07, 17)

Lars Vogt (95)

Bengt Forsberg (12)

Bugge Wesseltoft (13)

Yejin Gil (17)

Shai Wosner (10)

Víkingur Ólafsson (13)

Paul Meyer (02) Pascal Moraguès (05, 06) Charles Neidich (03, 09) Hermann Stefánsson (12, 15) Eli Storstein (98, 04)

Ida Mo (11) Nils Mortensen (97, 01, 02)

Andjei Maevski (08)

C E M B A LO | H A R P S I C H O R D Rinaldo Alessandrini (09) Richard Egarr (03) Ketil Haugsand (03) Knut Johannesen (95, 98, 99, 02) Leif Ree-Pedersen (00) Anna Paradiso (16) F LØY T E | F LU T E Tom Ottar Andreassen (94, 07, 12) Vidar Austvik (98) Sharon Bezaly (15) Lisa Beznosiuk (95) Tobias Carron (93) Philippa Davies (97, 99) Per Flemström (92) Patrick Gallois (91, 97) Ina Cecilie Olufsen (01) Emmanuel Pahud (95) Gro Sandvik (00) Karin Venaas (10, 11, 13) B LO K K F LØY T E | R E C O R D E R Caroline Eidsten Dahl (16) Walter van Hauwe (93) Dan Laurin (16) Michala Petri (06)

Håkon Vestly (91, 92, 98, 10) FAG OT T | B A S S O O N Sergio Azzolini (09) Ole Kristian Dahl (15) Kari Foss (08) Audun Halvorsen (10, 14) Per Hannevold (00) Oswald Herget (04) Helge-Jan Ingebretsen (04) Dag Jensen (92) Robin O’Neill (97) Robert Rønnes (91, 98) Patrick Vilaire (01) S A K S O F O N | S A XO P H O N E Frode Gjerstad (05) HORN | FRENCH HORN Inger Besserudhagen (08) Timothy Brown (97) Ilene Chanon (00) Paul Farr (98) Steven James (10) Ib Lanzky-Otto (92) Annamia Larsson (15) Markus Maskuniitty (11) Lasse Mauritzen (14) Pierre Moraguès (01) Marie Luise Neunecker (96) Julius Pranevičius (10) Richard Watkins (97) TROMPET | TRUMPET

OBO | OBOE

Urban Agnas (09)

Cristoph Hartmann (10)

Ole Edvard Antonsen (91,

Steinar Hannevold (00)

98, 02, 07)

Gareth Hulse (95, 97)

Odin Hagen (06)

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 6 3

Håkan Hardenberger (95)

SOPRAN | SOPRANO

Tine Thing Helseth (10)

Sopran | Soprano

DIRIGENT | CONDUCTOR

Stein Holdhus (07)

Bodil Arnesen (91, 93, 00, 06)

Paul Hillier (16)

Measha Bruggergosman (15)

Julian Wachner (17)

TROMBONE

Isa Gericke (07, 11)

Jonas Bylund (09)

Ragnhild Heiland Sørensen (06)

ENSEMBLE

Roy Holtan (07)

Katrin Henschel (02)

1B1 (14, 15, 16)

Christian Lindberg (98)

Eir Inderhaug (06, 07)

Allegri String Quartet (92)

Ebbe Sivertsen (95)

Mona Julsrud (94, 00, 01, 02, 03)

Ametri String Quartet (97)

Gaute Vikdal (00)

Päivi Kantola (97)

Apollon Musagete Quartet (11, 13)

Runar Valheim Værnes (01)

Solveig Kringlebotn (98)

Ars Nova Copenhagen (16)

Inger Torill Søyland Narvesen (17)

Artemis Quartet (01)

HARPE | HARP

Marita Kvarving Sølberg (03)

Artur Pizarro Piano Trio (06)

Ellen Sejersted Bødtker (07)

Miranda van Kralingen (04, 06)

Asgeir & Mo (14)

Frédérique Cambreling (91)

Gjertrud Sand Lunde (97)

Auer Quartet (98)

Zuzana Pestukova (01)

Elizabeth Norberg-Schulz (07)

Auryn String Quartet (07)

Tove Åman (96)

Barokksolistene (12) Bassiona Amorosa (09)

M E Z ZO

Bergen Blåsekvintett (00)

Marianne E Andersen (94)

Borodin String Quartet (95, 96, 09)

Jan Inge Almås – pianotekniker (16)

Tora Augestad (13)

Borromeo String Quartet (99)

Yasmine el Baramawy –

Anne Sofie von Otter (12)

Britten Quartet (91)

oud (16)

Matilda Paulsson (12)

Carmina Quartet (94)

Helene Byhring Fosheim

Randi Stene (96)

Choir of Trinity Wall Street (17)

– dukkefører (15)

Wibeke Wetaas (17)

Cikada Strykekvartett (94, 06)

AND RE KATEGORIER OT HE R S

CiMa (12)

Ellen Fullman – Long string instrument (08)

A LT | A LT O

Colorado Quartet (93)

Magnus Lindgren (14)

Cornelia Kallisch (99)

Concerto Italiano (09) Concerto Melante (12)

Jacob von der Lippe – fiolinmaker (16)

TENOR

Torbjörn Näsbom

Barry Banks (96)

– nøkkelharpe (16)

Christopher Hobkirk (97)

Berit Nermoen –

Mikhail Makarov (00)

skuespiller, dukkefører (14) Goedele Teirlinck – barnekammeret (16) G I TA R | G U I TA R Lars Hannibal (06) Maya Le Roux Obradovic (11) Stein-Erik Olsen (16) Beatrice Pornon (97) Göran Söllscher (16) Anders Clemens Øien (03, 05) L U T T | LU T E Rolf Lislevand (97) Lars Hannibal (06) R E S I TA S J O N | R E C I TAT I O N Marika Enstad (05) Ane Hoel (06) Minken Fosheim (09, 10, 11, 15) Liv Frengstad (06) Stine Johanne Lanvin Motland (08) Beatriz Palavecino (03) Anne Cath. Vestly (98) SANGERE | VOICE

B A R Y TO N Stephan Genz (97, 05) Dietrich Henschel (95, 96, 02) Audun Iversen (11) Espen Langvik (98) Garry Magee (03) Per Vollestad (93) KV E D E R | F O L K S I N G E R Arve Moen Bergset (04) Tone Hulbækmo (07 S L AG V E R K | P E R C U S S I O N Damien Bassman (16) Borja Barrueta (15) Michèle Claude (97) Torbjørn Dahl (11) Kjell Tore Innervik (05) Beate Iversen (08) Kevin Norton (05) Bastien Ricquebourg (16) Odd Børge Sagland (00) Mark Sijpkens (01) Jonas Sjöblom (13) Håkon Stene (05) Hans-Kristian Kjos Sørensen (94, 95, 08)

6 4 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

Draup (10) Duo Prima Vera (97) Ebène Quartet (15) Festivalensemble (17) Gjertruds Sigøynerorkester (05, 10) Grieg Trio (94, 04, 06) The Hilliard Ensemble (08, 09) Igudesman & Joo (11) Jerusalem Quartet (12) Keller Quartet (97, 04) Kitchen Orchestra (07, 11) Kremerata Baltica (03) L’Archibudelli (96) La Bicicleta (12) Leipzig Quartet (05) Leopold String Trio (01) London Winds (97, 99, 04) Music for a while (13) Det Norske Solistkor (08) Oslo Strykekvartett (95, 96, 08, 17) Phantasm (03) Pitsj (07) Quintette Moraguès (01) Rosamunde Quartett (03, 04) Skampa Quartet (05) SKASEI Quartet (05) SKASEI Trio (09) SSO Klassisk (03, 04, 05, 06, 07, 09, 10, 11) SSO Kyrkjelyd (08) SSO Samtid (03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 10, 11) SSO Wind Quintet (98)

St. Petersburg Chamber Choir (07, 14) Stavanger Barokk (11) Stavanger Samtidsensemble (96) Stavanger Vocalensemble (00) Stavanger Brass Quintet (98) Stavanger Domkirkes Studentkor (97) Stockholm Chamber Brass (09) Sturm und Drang (04, 09) Superdalang (05) Tango for 3 (00) Trio Isimsiz (16) Trio Parnassus (07) Trio Paul Klee (12) Trio Zimmermann (12) Unge Norske Festivalstrykere (99) Van Kuijk Quartet (14) Vertavo String Quartet (92, 00) Ysaÿe String Quartet (06, 08) Zeuner-kvartetten (07) O R K E S T E R | O R C H E ST R A Camerata Barrat Due (98) New European Strings (94) Det Norske Kammerorkester (91, 93, 97, 06) Orchestra of the Age of Enlightenment (95) Oslo Camerata (98, 02) Stavanger Symfoniorkester (91, 95, 98, 99, 00, 01, 04, 05, 06, 07, 10, 13, 14, 15) Ungdomssymfonikerne (02) SY NT H E SIZ ER Kenneth Karlsson (00) DJ Biosphere & Deathprod (00) SKUESPILL OG SANG AC T O R A N D S O N G Maj-Britt Andersen (91, 95) Nils Christian Fossdal (02, 04, 17) Kirsten Halle (17) Elisabeth Misvær (03) Kirsten Måsvær (02, 04) Sidsel Ryen (99) DA N S | D A N C E Carte Blanche (02) Dybwikdans (02) Fiona Edwards (03) Nasjonalballetten (01, 08) Virpi Pahkinen (13) Noelia Sabarea (14) Jamie Watton (03)

S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8 | 6 5

VÅ R E H E R L I G E F R I V I L L I G E I 2 0 1 7 O U R L O V E LY V O L U N T E E R S I N 2 0 1 7

V I S E R F R E M T I L E N N Y F E S T I VA L M E D B Å D E N Y E F R I V I L L I G E O G D E S O M H A R VÆ R T M E D Å R E T T E R Å R .

W E LO O K F O R WA R D T O T H I S Y E A R ´ S F E S T I VA L W I T H B OT H N E W V O LU N T E E R S A N D T H O S E W H O H AV E B E E N W I T H U S YEAR AFTER YEAR.

6 6 | S TAVA N G E R K A M M E R M U S I K K F E S T I VA L 2 0 1 8

08

KO N S E R T LO KA L E R CONCERT VENUES

01

S T AV A N G E R D O M K I R K E | S TAVA N G E R C AT H E D R A L

02

S T A VA N G E R K O N S E R T H U S | S TAVA N G E R C O N C E R T H A L L

03

SKUR 2

04

F A R G E G A T E N , F R Ø K E N P H I L , B LY G E H A R R Y

05

F E S T I V A L K O N T O R | F E S T I VA L O F F I C E

06

K U N S T H A L L S T AVA N G E R

07

S A N D N E S K U LT U R H U S

08

U T S T E I N K L O S T E R | UTSTEIN MONASTERY

09

SOLA RUINKIRKE

09

02

07

04

03

01 05

06

V E L KO M M E N T I L B A K E T I L N E S T E Å R S F E S T I VA L

W E LC O M E B AC K F O R N E X T Y E A R ´ S F E S T I VA L

06. - 11. AUGUST 2019