Metaforum - Desember 2023 by NFFT Metaforum

Norsk forening for familieterapi

Årgang 40

Desember 2023 ISSN 2535-7468

INNHOLD

Leder i NFFT

Å snakke om det

Tanker om hva som virker

Studentstemmen

Podcast

En Gud som bare er - finnes ikke?

Gjøvik - Systemisk Kafè

Stavanger - Systemisk Kafè

Oslo - Systemisk Kafè

Kino

Det lille vi vet om mamma

Lær mer om ADHD

Fra symtomer til trivsel

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Metaforum - Desember 2023

Redaktørens røst

Er n a Hen r iet t e

Velkommen til Metaforum! I denne utgaven har vi et variert utvalg av artikler som gir deg muligheten til å fordype deg i interessante temaer. En betydelig del av dette nummeret er viet den første systemiske kafeen i Oslo på lenge. Kvelden i oktober var dedikert til Håkon Hårtveit og hans betydningsfulle bidrag til det systemiske fagfeltet. Et arrangement mange av oss nå inviteres litt inn i på etterskudd. Det er gledelig å se at det er økende aktivitet i flere lokallag, og det er flere systemiske kafeer på trappene. Vi er takknemlige for at vi er i gang igjen etter pandemien. Nordisk konferanse i Bergen nærmer seg også, og vi håper å se mange av dere der i august 2024. Jeg har nylig hatt midtveisevaluering for mitt ph.d.-studie. Å være halvveis er både rart og tilfredsstillende på samme tid. Det er fascinerende hvor nervøs man fortsatt kan bli når man skal presentere noe, selv når man selv er sensor titt og ofte. En påminnelse om ydmykhet og spenningen ved å prestere. Vi håper du finner glede og innsikt i denne utgaven av Metaforum. Sett deg ned, slapp av, og utforsk det vi har å tilby. Så i disse AI- tider. Dette er hva ChatGPT skrev med følgende stikkord: Vinter + snø+ familieterapi: Vinterens hvite teppe har senket seg over landskapet, og det er som om snøfnuggene bærer med seg en stemning av ro og refleksjon. I denne årstiden, der kulden binder naturen i et vakkert skjær av hvitt, kan vi finne paralleller til prosesser som skjer i familieterapi.

bearbeide lagene av dynamikk som finnes i familierelasjoner. Hver enkelt snøkrystall representerer et unikt aspekt av familiens samspill, og i terapiens varme kan disse aspektene smelte frem i bevisstheten. Familieterapi, som en forsiktig vandring gjennom vinterens snø, gir rom for å utforske de underliggende mønstrene og samspillene i familiedynamikken. Det er et forsiktig skritt etter skritt, der terapeuten guider familien gjennom det følsomme terrenget av følelser og relasjoner. I vinterens hvite landskap finner vi også et symbol på friskhet og fornyelse. På samme måte kan familieterapi bidra til å skape et nytt grunnlag for forståelse og kommunikasjon. Akkurat som solen som varmer snøen og starter smelteprosessen, kan terapeuten hjelpe familien med å tine opp gamle mønstre og åpne opp for nye perspektiver. Så la vinterens snø bli en inspirasjon til å betrakte familieterapi som en reise gjennom det skjøre og vakre landskapet av menneskelige relasjoner. I terapiens varme kan vi håpe på at familiens bånd blir styrket og at de, som våren som følger vinteren, kan oppleve en fornyelse og vekst. Litt morsomt og litt spesielt synes jeg er passende valg av ord til slutt. Gode ønsker fra oss i Metaforum.

Snøen, som faller stille og legger seg lag på lag, minner oss om hvordan familieterapi gradvis kan avdekke og Metaforum - Desember 2023

Metaforumredaksjonen Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175 erna.tysko@metaforum.no

Formater

Ørland

deg? (redaksjonsmedlem)

000 00 000

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

?@metaforum.no ?

Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem) T

Annonsepriser:

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig) T

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

988 11444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

26.02.2024

Neste nummer kommer: 08.03.2024

Metaforum - Desember 2023

Norsk forening for familieterapi Sari Lindeman (Leder >2024)

Bente Barstad (styremedlem >2024)

975 28 863 sari. @nfft.no

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

Bergen

Vikersund

Sigurd Riste Andersen (styremedlem >2024)

Arnstein Søvik (styremedlem)

900 82 701

970 90 219

sigurd.andersen@vid.no

arnstein_sov@hotmail.com

Oslo

Volda

(varamedlem)

Mirjam Østevold (styremedlem)

Bente Johansen Rygh 975 89 035

482 15 172

benryg@me.com

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Drammen

Bergen

John Vatne (varamedlem)

Raym on d M adsen

(varamedlem)

917 17 896

980 15 476

john.vatne@hotmail.com

madray21@hotmail.com

Sandefjord

Stavanger

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig:

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

850,-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

www.nfft.no

Bli medlem

Metaforum - Desember 2023

Nor di sk i nvasj on Denne høsten har styret arbeidet intenst med med å planlegge Nordisk Kongress. I august 2024 skal NFFT være vertskap for nordiske familieterapeuter i Bergen. Til dette arbeidet har styret fått forsterkninger av engasjerte fagpersoner, både fra lokalt i Bergen, men også ellers i landet. I tillegg skal den akademisk komiteen som består av representanter fra alle nordiske land være med å vurdere og bestemme programmet for dagene sammen med oss. Det er tradisjon på Nordiske kongresser at alle nordiske land sender inn forslag til plenumsforedrag og til sub-plenarier, og slik har vi også gjort det denne gangen. Fristen for å sende inn abstract til workshops gikk ut i midten av november, og det har kommet inn over 90 forslag. Det er fortsatt

mulig å sende inn postere, og vi i styret håper at alle de som glemte å sende inn et abstract kan benytte seg av denne muligheten. Det skal arrangeres en spennende poster-seksjon hvor forfatterne intervjues, så dette også er en god mulighet å presentere eget arbeid. Muligheten å melde inn posters skal være åpen til midten av februar. Nordisk kongress pleier å være et flott arrangement, med rikt program som både består av kulturelle innslag, foredrag som setter i gang refleksjoner og utallige workshops som kan gi inspirasjon og ideèr for egen praksis. Samtidig er det en fin mulighet til å treffe og å bli kjent med nordiske kolleger. Til tross for at det selvfølgelig er forskjeller mellom de nordiske landene har likevel rammene for de nordiske velferdsordningene likheter. Derfor er det ofte inspirerende å høre om arbeidet som gjøres i de andre nordiske landene, fordi mye kan være direkte overførbart til den norske konteksten. I kongressen tilrettelegges også muligheter til sosialt samvær med gode pauser og felles middag.

Sari Lindeman Leder i NFFT 6

Styret og andre medlemmer i arrangementskomitén arbeider intenst for å skape et flott ramme og godt program for Metaforum - Desember 2023

kongressen, men enda viktigere for å skape en flott kongress er at dere alle kommer til Bergen! Styret håper at alle har reservert dagene 27. ? 30.8.2024 i kalenderen sin, og også invitert kollegaer som kan være interesserte i familieterapeutisk arbeid med til kongressen. Vi har, med daglig leder Ingrid Heggelund i spissen, begynt å reklamere for kongressen med små videosnutter. Følg også med i NFFTs informasjonskanaler, fordi det etter hvert skal legges ut informasjon om programmet og presentasjoner av foredragsholderne. Håper at vi sees i Bergen.

tenker skulle holdt en webinar ? ta kontakt med NFFT. Mange allerede avholdte webinarer finner dere i videobiblioteket, som er tilgjengelig for medlemmer via appen Gnist. Husk også at alle medlemmer i NFFT nå kan nominere kandidater til prisen for «Årets familieterapeut». Frist for å sende inn kandidater er 31.12.23. Mer informasjon om dette finnes også på nettsidene våre.

Nordisk kongress tar mye plass dette styreåret, men det skjer også andre ting. Det har vært økende aktiviteter med systemiske kafeer og lokallag. Det er veldig gledelig, og vi håper flere blir inspirert til å arrangere aktiviteter lokalt rundt om i Norge. Styret fortsetter å arbeide med å støtte lokale aktiviteter, og informasjon om dette finnes i NFFTs flotte nye nettsider. Arbeidsgruppen som skal videreutvikle sertifiseringsordningen er også godt i gang med sitt arbeid, ledet av Øyvind Kalsås. Styret håper også at vi snart kan komme i gang med webinarene igjen. Men her trenger vi dere! Hvis du selv ? eller hvis du kjenner noen som du Metaforum - Desember 2023

År e t s f am i l i e t e r ap e u t Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling. Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer. Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst - kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis. Prisen deles ut årlig. Prisen består av et bilde, diplom og blomster, tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside. Hvem kan nominere? Alle medlemmer i NFFT kan nominere. Styret i NFFT utnevner en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 31. desember. Komitèen ledes av redaktøren i Metaforum. Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15. januar hvert år. Når du nominerer: -

En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/ dere om å: - Beskrive hvem eller hvilke du nominerer - Hvorfor du nominerer den/ de. - Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet er gjort i. - På hvilken måte har den/ de/ dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor? Nominasjonen må være mottatt senest 31. desember 2023.

Send din nominasjon til: erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Desember 2023

Bruk av kunstig intelligens i forskning Hva kan vi bruke kunstig intelligens til, og hva må man være forsiktig med? Kunstig intelligens (KI) er spesielt gode til å sammenstille og forstå mye tekst. Dermed er linken fra KI til kvalitativ forskning sterk, men den kan også brukes innen kvantitativ forskning. Spørsmålene er; Hva kan det brukes til, og hva bør man virkelig ikke bruke det til? Det vil være tema disse to dagene. Vi vil få korte foredrag og innspill fra personer med høy kompetanse på bruk av KI. Disse vil vi drøfte sammen i fellesskapet. I tillegg vil det bli arrangert praktiske workshops hvor du vil få prøve ut å bruke KI baserte tjenester for ulike forskningsoppgaver. Det kan være for å få en kunnskapsoppdatering, et arbeid med en systematic review, å foreslå bedre formuleringer til din egen tekst, eller forslag til nye argumenter i innledningen, eller drøftingskapitlet med mer. Vi begynner kl. 11:30 torsdag 11. april og avslutter kl. 14 fredag 12. april slik at alle skal kunne komme seg hjem i rimelig tid.

Med vennlig hilsen Rune Zahl-Olsen, Tina Feyling, Erna Henriette Dahl Tyskø og Jan Kristian Stokkebekk

Kristiansand 11- 12. april 2024

Nasjonalt nettverk for par- og familieterapiforskning Metaforum - Desember 2023

Å sn a kke Hv or da n oppl ev er f a mi l i et er a peu t er «Er det mulig å jobbe som familieterapeut uten å måtte snakke om seksualitet?». Spørsmålet ble stilt med håp i stemmen fra en medstudent i en pause den ene dagen vi hadde forelesning om seksualitet på videreutdanningen i familieterapi. Dette spørsmålet fortsatte å kverne i hodet mitt i noen år og skapte en nysgjerrighet på hvordan familieterapeuter opplever det å snakke om seksualitet. Dette ble derfor tittelen på masteroppgaven min i familieterapi og systemisk praksis. Tekst: Inger Lise Ekkjestøl

For å undersøke hvordan familieterapeuter opplever å snakke om seksualitet, intervjuet jeg fire familieterapeuter. I studien ble det avdekket at kompetanse og faglig støtte oppleves som en forutsetning for å snakke om seksualitet, at å invitere til å snakke om seksualitet er en naturlig del av jobben og at det er hjelpsomt å øve på å snakke om seksualitet. I det følgende vil jeg først gjennomgå noe relevant forskning knyttet til sexologisk kompetanse, før jeg redegjør for funnene i studien.

Sexologisk kompetanse Sexologi har hatt mange utrykk opp gjennom tidene. Bibelen omtales som den boken som har hatt størst betydning for forvaltning av menneskelig seksualitet. I kristendommen lå et ønske om at mennesker reproduserer seg, men samtidig strenge rammer for hvordan og med hvem denne reproduksjonen skal foregå. Det var liten bevissthet på seksuell nytelse og glede og sex 10

mellom personer av samme kjønn var forbudt. Senere ble homoseksualitet oppført som en psykiatrisk lidelse, før det i Norge ble avkriminalisert i 1972. Filosofer som Platon og Aristoteles var opptatt av seksuell atferd, behandling av seksuelle dysfunksjoner, seksualpolitikk og seksualopplysning. I antikkens Hellas var homoseksualitet vanlig og i

Metaforum - Desember 2023

om det !

Min masteroppgave

å sn a kke om seksu a l i t et ?

renessansen var Leonardo da Vinci en av de første som illustrerer anatomiske tegninger av indre kjønnsorganer og samleie. Begrepet sexologi fikk sitt endelige gjennomslag som vitenskapelig begrep etter at Iwan Block publiserte «The sexual life of our time» i Berlin i 1907. Alfred Kinsey undersøkte amerikanske menn og kvinners seksualitet og disse resultatene ble publisert i 1948

og 1953. William Masters og Virginia Johnson gjorde på 1960- og 70-tallet banebrytende forskning på menneskelig seksualitet, seksuelle dysfunksjoner og behandling av disse (Almås & Benestad, 2010 s. 17-29). Seksualitet har ofte vært snakket om på en negativ måte eller ikke snakket om i det hele tatt. Dermer og Bachenberg (2015) har forsket på

Metaforum - Desember 2023

viktigheten av å trene familieterapeuter i seksuell helse. De trekker frem at det har vært en vanlig antagelse i flere år at mange klinikere i liten grad har de grunnleggende kunnskapene, egenskapene eller holdningene som skal til for å kunne snakke om seksualitet på en trygg måte. For å få den kunnskapen, de egenskapene og de holdningene som er nødvendig for å kunne snakke om seksualitet, kreves spesiell sexologisk kompetanse, erfaring, øvelse og veiledning. Dermer og Bachenberg trekker fram at det er viktig at klinikerne får mer kunnskap, selvtillit og terapeutiske verktøy knyttet til faget seksualitet. Det er viktig at helsepersonell er fordomsfrie, snakker om seksualitet med respekt, stiller spørsmål, opplever at de er trygge og kommuniserer rundt seksuelle temaer uten å bli flaue. Samtidig skal de skape et trygt rom, slik at det var lett for den som mottar hjelp å snakke om seksuelle utfordringer (Dermer & Bachenberg, 2015, s. 49-50). Zambori og Zaid (2017) gjennomførte forskning som viser at studenter som har mye trening i å jobbe med seksualitet, opplevde å ha større selvtillit på det å ta opp seksuelle tema og delta i diskusjoner der seksualitet var et tema. Det er sammenheng mellom økt seksuelt fokus, seksuell kunnskap og hvor trygge klinikerne opplever å være i møte med klienter med seksuelle utfordringer. Et annet viktig poeng i studien var at hvis utdanningsinstitusjonen ikke har kvalifiserte forelesere som kan undervise om seksualitet, vil det bli utfordrende å utdanne nye klinikere som har kunnskap om seksualitet og som kan snakke om den på en trygg måte (Zambori & Zaid, 2017, s. 605-616). Elsa Almås (2015), på sin side, hevdet at når mennesker med seksuelle problemer møter fagfolk som ikke har kompetanse på seksualitet, kan det ta mye energi og føre til redusert livskvalitet for disse menneskene. Dette anså hun som et stort helseproblem. Hun mente også at for å bøte på disse utfordringene, var det nødvendig med en større grad av politisk bevissthet og at sentrale myndigheter tar et større ansvar i forhold til hvordan seksualitet skal forvaltes. Almås trakk 12

d ikt

frem at mer kunnskap om seksualitet, positive holdninger, ivaretagelse av seksuelle rettigheter og ivaretagelse av seksuelle rettigheter innenfor helsevesenet, vil kunne føre til økt bevissthet omkring positiv seksuell atferd, færre negative konsekvenser av seksuelle atferd og bedre seksuell livskvalitet (Almås, 2015).

Det er helt nødvendig at parterapeuter har kompetanse om relasjoner. De skal også ha kunnskap om det Anne Øfsti (2010) kaller marginale praksiser knyttet til å tenke utenfor heteronorm-perspektivet. Det er befriende for klientene å oppleve at terapeuten kan bevege seg utenfor komfortsonen for det vi tenker på som normalt i forhold til både kjærlighet og seksualitet. Øfsti mener det er viktig at terapeuter stiller det hun kaller de radikale spørsmålene, slik at alle seksuelle praksiser blir tatt på alvor og kan snakkes om (Øfsti, 2010, s. 125-126). Det å snakke om seksualitet har i de senere årene blitt løftet opp på nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet (2016) har i sin strategiplan «Snakk om det. Strategi for seksuell helse 2017-2022» ønsket å sette seksuell helse på dagsorden. Myndighetene har et ønske om å sikre god seksuell helse i hele den norske befolkningen gjennom å sørge for at mennesker i alle aldre får god kunnskap og kompetanse til å kunne ivareta egen seksuell helse. Strategiplanen inneholder mål om å sikre kunnskap om og ivareta alle mennesker sin seksuelle helse og sørge for at helsepersonell respekterer og forstår pasienter og brukere sitt seksuelle behov. Som et ledd i dette ønsker myndighetene å øke kompetansen om seksualitet hos flere yrkesgrupper, som for eksempel ansatte i ulike helseprofesjoner, i barnevern og i skoleverket. Det foreslås at seksualitet skal tematiseres i grunnutdanningene og/ eller gjennom egne etterog videreutdanningstilbud i regi av høgskoler/ universitet. Seksualitet som helseressurs kan også være et aktuelt fordypningstema på seminarer og i fagmøter (Helse og- omsorgsdepartementet, 2016, s. 8-27). Studien viser at nyutdannede familieterapeuter har lite kunnskap om og trening i å snakke om

Metaforum - Desember 2023

Polit isk f ok u s: Kompetanse og faglig støtte oppleves som en forutsetning for å snakke om seksualitet seksualitet som familieterapeut i klinisk praksis møter man mennesker med sammensatte utfordringer, og seksuelle problemer kan være et av flere temaer i terapirommet. Alle informantene i denne studien fortalte at de opplevde å få lite kunnskap om seksualitet på familieterapistudiet. Dette samsvarer langt på vei med et av de funnene Trude Aarnes la frem i sin masteroppgave fra 2015. Hun fant at familieterapeuter i sin videreutdanning hadde fått lite undervisning i seksualitet som tema og heller ikke fått trening i hvordan seksualitet kunne tematiseres. Et annet relevant poeng er at alle som utdannes til familieterapeuter i Norge i dag har en grunnutdanning. En utfordring Vildalen (2014, s.209) løftet frem i den forbindelse, handlet om at pensumet i helse- og sosialfaglig grunnutdanning, inneholdt ingen eller svært få timer om temaet seksualitet.

Edmonson et.al (2016) snakket om psykologisk trygghet som handlet om et samspill mellom de ansatte på arbeidsplassen der alle kom overens med hverandre og der det var store muligheter for både personlig og profesjonell utvikling. Det er derfor rimelig å anta at når informantene opplever god faglig støtte på arbeidsplassen kan det også sies å være høy grad av psykologisk trygghet. Om man ser god faglig støtte på arbeidsplassen i lys av Bandura sin sosialkognitive læringsteori der all læring skjer i samspill med andre mennesker, kan man også anta at det å være ansatt på et arbeidssted med tilgang på kollegaer som er villig til å bidra til kompetanseheving, i utgangspunktet vil gi mulighet for godt læringsutbytte og dermed større trygghet på å snakke om seksualitet (Lyngsnes & Rismark, 2015, s. 56-58)

Alle informantene understreket betydningen av faglig støtte på arbeidsplassen for å bli tryggere på å snakke om seksualitet. Flere av informantene hadde også tilgang på sexolog på arbeidsplassen. Metaforum - Desember 2023

Å invitere til å snakke om seksualitet er en naturlig del av jobben

Det å jobbe som familieterapeut innebærer at det er svært sannsynlig at temaet seksualitet i en eller annen form vil dukke opp i terapirommet. Det kan være både terapeuten og klienten som tar det opp. Det var bred enighet blant informantene om at det var terapeuten som hadde ansvar for å skape rom for klientene slik at de kunne snakke om seksualitet. Flere av informantene var opptatt av å prøve å skape rom for å snakke om seksualitet med klientene sine og et eksempel som ble trukket frem var å spørre klientene om de ønsket å snakke om seksualitet i neste time. Jeg tolker det som en måte å både sjekke ut om klientene ønsker eller har behov for å snakke om seksualitet og å gi signaler til klientene om at «her i dette terapirommet er det lov å snakke om seksualitet». Det er dette Annon (1976) kalte å gi tillatelse (Permission) og som ble omtalt som det første nivået i PLISSIT-modellen. Modellen regnes som en metode for å forholde seg til seksualitet. Slik jeg ser det er det viktigste det som ligger i tillatelsen til å snakke om seksualitet. Det at det kommuniseres fra terapeuten at det er lov å snakke om seksualitet, gir klienten en mulighet til å snakke om for eksempel utfordrende seksuelle problemer. Hvis den tillatelsen ikke tydelig kommuniseres fra terapeuten, er det stor sannsynlighet for at klienten ikke tar opp seksualitet som et tema i terapien (Aarnes, 2015). Et annet viktig perspektiv er det som handler om hvor kompetent terapeuten opplever å være knyttet til det å snakke om seksualitet. ingen av informantene i denne studien hatt mange forelesninger om seksualitet hverken i sin grunnutdanning eller i videreutdanningen i familieterapi. Flere studier viser at det er en klar sammenheng mellom hvor trygg terapeuten føler 14

at hen er på å snakke om seksualitet og hvor ofte terapeuten tar seksualitet som tema opp i møte med klienten. De terapeutene som opplevde å ha høy kompetanse om seksualitet og erfaring med å snakke om temaet, tok oftere opp seksualitet i klinisk arbeid enn de som opplevde å ha lite kunnskap og erfaring med seksualitet (Aarnes, 2015; Bjørkheim & Hegg, 2020; Dermer & Backenberg, 2015; Harris & Wenner, 2007; Marcovic, 2007; Nordahl, 2016; Træen & Schaller, 2016; Zambori & Zaid, 2017). Da blir spørsmålet hvordan det er mulig å øke terapeutenes kompetanse om seksualitet, slik at de ikke vegrer seg og tar ansvar for å bringe inn det seksuelle perspektivet i samtaler med klientene sine. Med kunnskap om seksualitet og erfaring med å snakke om seksualitet, vil terapeuten også kunne fortsette på de neste trinnene i PLISSIT-modellen. Terapeuten kan da snakke generelt om seksualitet (Limited Information) eller på neste trinn gi råd (Specific Suggestion) i forhold til seksuelle utfordringer. Noen ganger kan det være nødvendig å sende klienten videre til intensiv terapi, Intensive Therapy (Annon, 1976). Kritiske røster mot PLISSIT-modellen har gått ut på at den i sin beskrivelse av hvordan terapeuten skal forholde seg til seksualitet, har vært altfor opptatt av å gå fra første trinn, til andre trinn, til tredje trinn og i noen tilfeller til fjerde trinn (Davis & Taylor, 2007). Kritikken handlet om at det kunne vært en fordel å ha hatt en mer flytende bevegelse både oppover og nedover i trinnene i modellen. Jeg er av den oppfatning at modellen kan brukes slik terapeuten erfarer den best. Det viktigste er uansett at den er til hjelp for både terapeuten og klienten.

Metaforum - Desember 2023

Det er hjelpsomt å øve på å snakke om seksualitet Flere av informantene fortalte at de som nyutdannede familieterapeuter manglet et språk for å snakke om seksualitet og at de derfor også kunne både grue seg til og unngå å ta det opp som tema i samtale med klienter. Det å se på erfaringen med at språket, eller i flere av informantenes tilfelle mangel på språk, kan være begrensende, kan sees i lys av systemisk teori om annenordens kybernetikk (Jensen, 2011, s. 58-59). Annenordens -kybernetikk innebærer at man som terapeut i møte med sin klient vil påvirke og bli påvirket. Familieterapeuten bringer med seg sin kunnskap, sine erfaringer og sine ord inn i terapien og det vil være med på å forme måten terapien utøves på. På den annen side vil klienten med sin kunnskap, sine erfaringer og sitt språk, også kunne påvirke terapeuten og dermed terapien. Familieterapeuten, kan slik jeg ser det, bruke språket til å åpne opp for mulighet til å hjelpe klienten ved å snakke om seksualitet og seksuelle utfordringer, men kan som vi ser også å lukke for muligheten. Dette kan samtidig også ha konsekvenser for relasjonen mellom familieterapeut og klient. Flere av informantene trakk frem at de opplevde seksualitet som noe av det mest private i livet og at det kan oppleves invaderende å gå inn i andre menneskers privatsfære (Brandenburg & Bitzer, 2009, s. 125). Flertallet av informantene i studien var opptatt av både terapeutens skam og klientens skam. Almås og Benestad (2010) hevdet at det er helt vanlig at vi mennesker føler skam for noe vi er og at vi også kan føle skam fordi vi skammer oss (Almås & Benestad, 2010, s. 226-229). Informantene opplevelse av skam kan også sees i lys av seksualitetens historiske kontekst (Almås & Benestad, 2010). Den påvirkningen bibelen med alle sine påbud og forbud har hatt på seksualiteten mellom

mennesker, har slik jeg ser det gitt gode vekstforhold for skammen. Det var mange ting for mennesker å skamme seg over. Det var bare lov å elske mennesker av motsatt kjønn. Det å elske mennesker av samme kjønn var forbudt helt frem til 1972. Det var til og med så alvorlig at det ble satt opp som en egen psykiatrisk diagnose. Det var heller ikke lov å elske med en man ikke var gift med og det var lite fokus på seksuell nytelse (Almås & Benestad, 2010, s. 17-29). På samme måte som det hjelper å øve på gangetabellen eller skøyteteknikk, vil det å øve på kommunikasjon forhåpentligvis resultere i bedre kommunikasjonsferdigheter. Det var bred enighet blant informantene at det var viktig å trene på å snakke om seksualitet, da det var utfordrende å snakke om seksualitet uten å ha øvd på det. Det med å bruke terapirommet som læringsarena for å øve på å snakke om seksualitet kan sees i lys av Eide og Eide (2007, s. 22.25) sin påstand om at det er nødvendig å øve på kommunikasjonsferdigheter sammen med andre og at det å reflektere over seg selv og sin egen praksis, vil gi muligheter for å bli bedre på å kommunisere. Det å øve sammen med andre for å bli bedre eller tryggere på å kommunisere, samsvarer også med betydningen av det ordet communicare, som betyr «å gjøre felles». Det å snakke med klienter om seksualitet og bruke terapirommet bevisst som øvingsrom, kan slik jeg ser det ha en positiv effekt på familieterapeutens mulighet for å bli tryggere på å snakke om seksualitet. Lev Vygotsky var opptatt av sammenhengen mellom språket og læring. Det å samhandle med andre, å kunne tenke, snakke og stille spørsmål ved undring er grunnpilarer i all læring (Imsen, 2020, s. 198-202). Å øve kan bety det samme som å lære noe man ikke kan så godt, kanskje ikke i det hele tatt.

Metaforum - Desember 2023

Avsluttende kommentar Jeg håper at min studie kan være et bidrag til at institusjonene som utdanner familieterapeuter vil se betydningen av å prioritere og å øke fokuset på kunnskap om seksualitet generelt, og det å snakke om seksualitet spesielt. Studien kan forhåpentligvis også inspirere familieterapeuter til å bli nysgjerrige, ønske å lære mer om seksualitet, øve på og våge å snakke om seksualitet i sin kliniske praksis. Når klienten møter en familieterapeut som både ønsker å snakke om seksualitet og er trygge på å snakke om seksualitet i terapi, vil det gi muligheter for større terapeutisk utbytte for klienten.

utfordringer til det å forske på seksualitet både fordi det beveger seg inn i det innerste av menneskers privates sfære og fordi det i en del tilfeller vil kunne innbefatte sårbare og marginale grupper. Jeg mener at for oss familieterapeuter er det viktig å få tilgang på denne kunnskapen, slik at vi nettopp kan hjelpe alle de klientene som har behov for og som vil ha hjelp av, å snakke om seksualitet. Jeg vil avslutte med et utdrag fra forordet til strategiplanen «Snakk om det!» skrevet av Bernt Høie (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016, s. 3):

Det har tradisjonelt vært knyttet en del

[...]seksualitet som en fantastisk kraft som kan gi god helse og høy livskvalitet. Når du er ung eller gammel. Når du er frisk eller syk. Denne strategien handler om alt dette. Den handler om at vi må snakke mer om seksualiteten vår. Snakk om kraft!

Metaforum - Desember 2023

XIII NORDISKE KONGRESS I FAMILIETERAPI Ber g en, 27-30 . AUGUST 20 24 Neste år gleder vi oss til å ta imot kollegaer, venner fra hele Norden og også kollegaer fra Europa til vår nordiske konferanse som NFFT har ansvar for å arrangere. Dette blir en spennende og mangfoldig konferanse både faglig og kulturelt. Vårt felt spenner bredt fra det unike individuelle til det store globale. Konferansen vil gjenspeile dette. Det er dette vi står i som mennesker. I oss er verdener.

I oss er verdener «Intet er?litet?intet er stort ? I os er verdener. Det?smaa?deler sig i det store. Det store i det?smaa?? en?bloddraape?en verden med?solcentrer?og kloder. Havet en?draape. En?liden?del av et legeme.» PÅMELDING

Metaforum - Desember 2023

Tanker om hva som virker Etter tre år med lesing, skriving, skriving, skriving, regning, tilbakemeldinger, tilbakemeldinger, tilbakemeldinger og frustrasjon har jeg nå, høst 2023, levert inn doktorgradsavhandlingen min (Hurra!). Noe av det som var stas i denne perioden, var å få gjennomføre et utvekslingsopphold ved Universitetet i Aarhus, ved enhet for sorgforskning. Aarhus er en veldig trivelig by, men det er lett for å begynne å drikke mer når man er der, enn når man er her i Norge. Tekst: Kalsås Øyvind

Mens Norge er et land med naturlige grenser overalt, med havet på ene siden og et fjell samme hvor du ser (hvis du ikke er midt oppå et), er Danmark et land med få andre naturlige grenser enn havet. På land er det åpent, så langt øyet ser. Det er også et åpent land på andre områder, som for eksempel åpne butikker på søndager, åpent for å kjøpe alkohol når du vil og åpent for å drikke hvor du vil. Et kulturelt prinsipp virker å være, at hvis du vil, så kan du, men du må ta ansvar og eventuelt rydde opp etter deg selv. Litt annerledes enn lydriket mellom fjell og fjord. Her har grensene blitt satt ved både eksplisitte og implisitte kulturelle normer, i tillegg til regler som til tider har vært

parodisk detaljerte. Nå må du ta med deg din øl til det andre lokalet gjennom døren der, for nå er det der det er skjenkeløyve fra klokken ti. Slik jeg forsto det, var den kliniske utdanningen av psykoterapeuter i Danmark (i hvert fall i Aarhus), i stor grad fokusert på kognitiv terapi. Denne innsikten fikk jeg gjennom grundige undersøkelser: 1) ved å gå på et kurs selv, og 2) å overhøre en samtale hos det jeg regner med var studenter i klinisk psykologi. De satt ved nabobordet der jeg satt og drakk øl med en venn. De satt også og drakk øl. Den ene kvinnelige studenten, som åpenbart hadde en klinisk praksis, fortalte om problemene med klientene som kom til henne:

«Det er riktig vanskelig noen ganger, når de kommer og de snakker om sine liv og konflikter med sin kjæreste og andre ting de er opptatt av, mens jeg må prøve å samle dem og fokusere på det som virker, som jo er eksponeringen. Og vi har bare disse 45 minutter i uken til å jobbe med det.» Det er ikke greit, når man ikke får snakket og jobbet med det som virker sammen med klientene. Det er faktisk frustrerende når klientene oppfører seg på den måten. For vi vet jo hva som virker. Det lærte jeg også mer om i Aarhus. Noe de er gode på der, er bruk av registerdata i forskning. Vi nordiske land har vært og er riktig etterrettelige og detaljerte i kartleggingen av data i 18

vår egen populasjon, og har dermed mulighet til å forske på store utvalg på bakgrunn av dette. Gjennom slik forskning, kan man finne ut viktige ting. For eksempel, regne ut den sannsynlige forekomst av hvor mange barn som lever med foreldre med rusmiddelproblemer til enhver tid (I Danmark, ca. 15%), og hvilke konsekvenser det sannsynligvis har for de barna som lever med det (I Danmark: betydelig lavere karaktersnitt i skolen).

Metaforum - Desember 2023

Men det kan også si noe om hva som sannsynligvis virker i forhold til noe. For eksempel ulik type terapi i forhold til angst. Siden jeg har jobbet mye kvantitativt i min doktorgrad, har jeg lært en sentral ting om statistikk, oppsummert i denne ligningen: Outcomei= (Modeli) + errori Hva betyr det? Den betyr, at hvis du for eksempel sammenligner to grupper ved to tidspunkt, , så legger vi ved en statistisk analyse en modell oppå dataene, som gir et grunnlag for sammenligning. Det kan for eksempel være modellen "gjennomsnitt". Så kommer alle avvikene (error) fra modellen i tillegg. For eksempel: vi vil sammenligne mennesker fra gruppe A, som har mottatt kognitiv atferdsterapi, og individer fra gruppe B, som har mottatt funksjonell familieterapi, og sammenligne dem i forhold til angstnivå før og etter terapi, og forskjellene mellom gruppene. En modell kan være bedre eller dårligere, det vil si at de faktiske avvikene fra modellen hos dem som dataene kommer fra (altså menneskene) er større eller mindre. Kanskje nesten alle deltakerne scoret omtrent på gjennomsnittet. Eller kanskje halvparten scoret høyt, mens andre halvparten scoret lavt. Gjennomsnittet i gruppen ville blitt det samme, men avvikene (error) i modellen ville vært større ved scenario to. Uansett, så er avvikene der alltid, samme hvor nærme de faktiske resultatene ligger modellen. Kanskje vår sammenligning mellom gruppe A og

gruppe B basert på modellen gjennomsnitt i og mellom gruppene før og etter behandling, viser at det går bedre med mennesker i gruppe B, funksjonell familieterapigruppe (Vi vil jo gjerne at familieterapien skal gjøre det bra). Det vil likevel være avvik både mellom gruppene og innad i gruppene. Det betyr for eksempel at Trond, som fikk kognitiv atferdsterapi, rapporterer mye mindre angst nå enn Kari, som fikk funksjonell familieterapi, og fremdeles sliter like mye med sin angst. Selv om Kari og Trond, ifølge modellen, mest sannsynlig skulle rapportert det motsatte resultatet. Dette skaper et dilemma, som mange har påpekt på ulike måter før meg: Hva betyr det om hva vi kan si og hva vi ikke kan si om hva som virker i terapi? Jeg fikk aldri delt disse spenstige refleksjonene med kvinnen på nabobordet. Hvem vet. Kanskje hun har kommet til lignende konklusjoner selv etter hvert, eller kanskje er hun fremdeles frustrert over at klientene ikke vil fokusere på det som virker i samtalen. Eller kanskje hun har funnet flere og bedre veier til å snakke med dem om det som virker, uavhengig om hun snakker med Trond eller Kari. Hvis det er det samme som virker for begge to. Uansett. Gjennomsnittlig så det i hvert fall ut til at jeg drakk mer i Aarhus enn jeg gjør her i Bergen. Det er nok bra jeg er tilbake.

Metaforum - Desember 2023

STUDENTSTEMMEN Fra studenter i ?Familieterapi og systemisk praksis? til egen praksis i Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjenesten (PPT) i Oslo, er en fylkeskommunal tjeneste som styres politisk av Avdeling for oppvekst og kunnskap. PPT jobber ut fra et dobbelt mandat. Det vil si at tjenesten har det lovpålagte ansvaret for utredning og vurdering av barn og elevers behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole. Samtidig skal tjenesten hjelpe skoler og barnehager med organisasjonsog kompetanseutvikling (systemarbeid). PPT jobber tett på barnehager og skoler i ulike møtefora og samarbeidsprosesser, og samarbeider med ulike helse- og bydelstjenester. Målet er at PPT gjennom disse to mandatene skal bistå bydeler, barnehager og skoler med at sårbare barn og elever skal få likeverdige utviklings- og læringsmuligheter gjennom hele oppveksten. De siste 20 årene har vi jobbet innenfor en pedagogisk-faglig kontekst, som pedagogisk-psykologiske rådgivere, som leder og veileder i barnehage, som seksjonsleder og som veileder i spesialiserte team rettet inn mot læringsmiljøet i skoler. Vi jobber i dag begge i PPT, henholdsvis i seksjon for barnehage og seksjon for grunnskole. I vår yrkesutøvelse møter vi barn og foreldre i kriser og vanskelige situasjoner med behov for hjelp fra ulike systemer. Samtidig møter vi barnehager og skoler som innenfor sine rammer og sitt mandat opplever å ha begrensede ressurser til å imøtekomme alle krav og forventninger. Mange opplever å være hardt presset og har en følelse av å ikke strekke til. Da er det PPT sin oppgave som sakkyndige hjelpere å gjøre vurderinger og bidra 20

med faglige råd og gode løsninger. Hverdagen vår handler ofte om å kunne bidra med relevant fagkunnskap og kompetanse tilpasset skolens eller barnehagenes utfordringer. Vi skal møte læreres eller barnehagepersonalets forståelse og praksisvirkelighet på den ene siden, og ivareta utredning av enkeltelevers og barns behov på den andre. Tradisjonelt har vi nok vært raske med råd og tiltak, slik det også har vært forventet og måttet være i forhold til rammeverket vi jobber innenfor. Vi har kjent på utfordringer knyttet til hvordan vi kan utøve vårt mandat ut fra en mer systemisk tilnærming, med et ønske om å bevege oss bort fra rollen som rådgivere med «eksperthatten»på. Hvordan endte vi opp på videreutdanning i familieterapi ? systemisk praksis? Hva lette vi etter? Vi har begge søkt mot en annen posisjon enn ekspertrollen og hatt et ønske om å nedtone problembeskrivelser og individuelle årsaksforklaringer. Gjennom arbeidet vårt har vi høstet mange gode, men også dyrekjøpte erfaringer med hva som gir mening og gode

Metaforum - Desember 2023

Ann Margrith Rekdal-Read PPT Grunnskoleseksjon 6

Siwen Svensson PPT Seksjon barnehage

VID, Oslo 2.år videreutdanning familiterapi og systemisk praksis. Ann Margrith

Siwen

resultater for dem vi er her for å hjelpe. Selv om vi stadig har søkt og tilegnet oss ny kunnskap, følte vi begge at enkelte brikker ikke hadde falt helt på plass. Hva fant vi? Som studenter fant vi en kjærkommen systemisk grunnlagsforståelse. Denne forståelsen har gitt oss tro på å følge vår systemiske tenkning og se vår allerede anvendte systemiske praksis. Informasjonsinnhenting og veiledning er en stor del av arbeidet, og det er bl.a. her vi ser mye av den systemiske tilnærmingens relevans for vår praksis. Gjennom studiet har vi fått utfyllende og utvidende fagkunnskap. Vi har erfart at faglig refleksjon med fokus på egen praksis, har påvirket hvem vi er og kan være, både som mennesker og profesjonelle yrkesutøvere. Kontekst har blitt et viktig begrep, på samme måte som lyttende posisjon, ikke-vitende holdning og samskaping av ny situasjonsforståelse og mening. «Som man spør får man svar», som det heter. Gjennom studiet opplever vi økt bevissthet knyttet til betydningen

av språkbruk, hvilke spørsmål vi velger å stille og hvilken holdning man inntar i ulike sammenhenger. Vi fokuserer nå bevisst på å legge eksperten til side, og inviterer til samtaler hvor vi både sammen med kollegaer og pedagogisk personell, kan møtes som likeverdige refleksjonspartnere. Hvor er vi nå? Det har vært spennende og lærerikt å innta en mer lyttende og utforskende posisjon. Det skjer noe i møtet med andre når man i større grad retter oppmerksomheten mot å møte andre der de er, fremfor der man ønsker at de skal være. Samtalene bærer preg av utforsking og refleksjon over de muligheter som finnes for endring og forbedringer innenfor barnehagenes og skolenes kontekst. Dette oppleves som meningsfullt og fruktbart for oss, og forhåpentligvis opplever også barn og elever en forskjell i hjelpen de mottar i sin barnehage og skolehverdag. Samlet sett har studiet, så langt, tilført oss et faglig begrepsapparat og tilnærminger som gir mening i utvidet forstand. For vårt arbeid i PPT vil vi trekke frem vår erfaring med betydningen av å legge til rette for reflekterende prosesser. Vi opplever at dette er og

Metaforum - Desember 2023

blir viktig fremover, både for den enkeltes personlige og profesjonelle utvikling som pp-rådgiver, og for vårt arbeid ut mot skole- og barnehagefeltet. I våre seksjoner har vi ledelsen med oss, de ser verdien i at vi jobber for å forsterke den eksisterende systemiske praksisen i PPT. Snarere enn at vi har til hensikt å innføre noe nytt, har det vært viktig for oss å fremheve at vi har noe å tilføre som kan bidra til utvidelse og videreutvikling av PPTs profesjonelle praksis.

lærende veien sammen med oss. Det er gøy å legge merke til at det vi brenner så sterkt for også oppleves som nyttig for våre dyktige kollegaer. Dette gjør at prosessen med å utvikle oss som systemiske praktikere i PPT blir enda mer lærerikt og spennende.

Ann Margrith Rekdal-Read og Siwen Svensson

Vi er, og vil fortsette å være, i en lærende og utviklende prosess og ser at veien blir til mens vi går. Vi opplever at flere og flere ønsker å gå denne

podcast 22

Metaforum - Desember 2023

NFFT webinar inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret. Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Metaforum - Desember 2023

En Gud som bare er «men du tror på Gud og eg ikkje, seier han og seier, alltid seier eg det, at ingen kan vel seie noko om Gud og difor gjev det inga meining å seia at ein trur eller ikkje trur på Gud, for Gud berre er og han finst ikkje, slik Åsleik innbiller seg, seier eg?.» Dette var et utdrag av en samtale mellom Asle og Åsleik i den kritikerroste Septologien av Jon Fosse, årets nobelprisvinner i litteratur.

Septologien I de tre bøkene følger vi den aldrende begavede maleren Asle i hans mange funderinger over livet, gjerne i dialog med sin hjelpsomme nabo Åsleik, som holder liv i dem begge gjennom sin jordnære livsstil. Noen einstøinger er de hver på sin måte avsides som de bor, bundet sammen i et fortrolig om enn noe merkelig vennskap. Jon Fosse har i Septologien latt seg inspirere av den kristne mystikken. Og her har han funnet et Gudsbilde som han lar Asle målbære

Gud som ikke finnes Åsleik, er den nøkterne som holder seg til det han ser og vet noe om. Dette med Gud skjønner han seg ikke på. Slik er det på mange måter også for Asle. Men for han er den manglende evnen til å si noe om Gud noe av kjernen i hans tro. For han tror. Men han tror annerledes enn det Åsleik ikke makter å tro. Når Åsleik sier han ikke tror Gud finnes, gir Asle ham rett. Gud finnes ikke. .

Gud som er Dette kan virke merkelig å si, når han tror på Gud. Men han legger raskt til at den Gud som ikke finnes, han er. I denne tilsynelatende selvmotsigelsen ligger for Asle en dyp sannhet som løsriver Gud fra menneskers tro eller ikke tro. Det er som det ikke spiller noen rolle hva vi 24

tenker om Guds eksistens. Gud er uansett og vi er knyttet sammen med usynlige, men sterke bånd.

Gud som ikke finnes, men som er Åsleik tror ikke Gud finnes. Men det gjør altså heller ikke Asle. Derimot tror Asle på en Gud som er. Og dette er for ham noe helt annet enn at Gud finnes. Å tenke seg at Gud finnes, er for Asle å gjøre Gud til noe som kommer i tillegg til alt annet, alt som er. Det blir meningsløst. Det er indirekte å si at alt består uavhengig av Gud, både mennesker og alt annet som er. Det ville også gjøre Gud til en fraværende Gud, en som finnes et eller annet sted utenfor menneskenes sted. Nei, en slik Gud tror han ikke på. I likhet med Åsleik.

Gudsbilde Det er mystikken som gjennomsyrer Asles gudsbilde. Han tror på en Gud som er i alle ting. En Gud som er alle ting uten å være avgrenset til tingen, eller til mennesket for den saks skyld. Men uten Gud ville ikke noe vært og heller ingen mennesker vært. Gud er selve væren. Derfor bærer han også navnet Jeg er. Det er noe inkluderende i en slik måte å oppfatte Gud på som forener mennesker uavhengig av tro eller ikke tro. Av den grunn lever Asle og Åsleik godt sammen i all sin forskjellighet. For de er i

Metaforum - Desember 2023

- finnes ikke?

bunn og grunn ikke så ulike. Det Asle har sett og takker for, er når det kommer til stykket også en del av Åsleiks liv. Når han livberger seg på markens grøde og havets forrådskammer, og i tillegg deler overfloden med sin nabo, er det den Gud som er han lever av og hjelper andre å leve av. Slik viser Åsleik i handling det apostelen Paulus i sin tid poengterte da han sto på Areopagos, grekernes hellige sted midt i Athen: «Det er i Gud vi lever, rører oss og er til.» Det som i første omgang kan høres rart ut, at Gud ikke finnes, men at han er, sier i virkeligheten noe helt grunnleggende om Gud. Og dermed også om oss alle og hele tilværelsen vi lever i. Det er en bekjennelse av Gud som omslutter alt som er fordi Gud er. Det ligger i selve gudsnavnet å tenke slik om Gud. Det er Moses som får høre dette navnet første gang. Da han lurer på hvem det er han står overfor der ute i ørkenen, får han høre: «Jeg er den jeg er». Du kan kalle meg «Jeg er». Gud er alltid mer enn vi greier å tenke eller formulere. Men han er, og det er det helt vesentlige.

I den Gud som er, er vi. Ingenting faller utenom Gud. Menneskers storhet og menneskers dårskap, alt hører til innenfor Guds sfære. For i Guds ER, har vi alle vår plass. Samme hva vi tenker om Gud eller ikke tenker om Gud. Fordi Gud er, er vi alle. Alle vi som bebor Guds verden. Vi er Guds barn i Guds verden, og vi må finne måter å leve sammen på i gjensidig respekt.

Fredens vei Dette er fredens vei. Og er det noe verden trenger er det fred. Vi har ennå mye å lære når det gjelder sameksistens. Vanlige mennesker som Asle og Åsleik er på mange måter som forbilder vi alle kan strekke oss etter. Og mest av alt lærer vi av ham som selv tråkket opp en vei i verden. Han viste oss hva medfølelse er og kalte oss til etterfølgelse på denne veien ? vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Så la oss derfor være mer d en vi er skapt til å være! Bjørn Hesla Psykologspesialist bjorn.s.hesla@outlook.com

Metaforum - Desember 2023

Innlandet lokallag NFFT er et nyopprettet lokallag som ble etablert i januar 2023. Det er arrangert to systemiske kaféer av styret i lokallaget, og den siste systemiske kaféen ble arrangert 17/ 10-23 i Heim sine lokaler på Gjøvik. Kveldens gjest var Ellen Syrstad og hun ble intervjuet av styreleder i lokallaget, Agnes Katrine Rognlid Hagaseth. Ellen Syrstad fortalte om sin bakgrunn og vei inn til forskning og doktorgradsarbeid med foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine, og deres møte med familievernkontoret og den kommunale barneverntjenesten. Ellen Syrstad fikk blant annet spørsmål om hvilke utfordringer hun har sett at foreldrene har i møte med den kommunale barneverntjenesten, og hvilke utfordringer barneverntjenesten og familievernet oppga i møte med foreldrene. Ellen Syrstad hadde mange spennende betraktninger og funn, og gode innspill til oss hvordan barneverntjenesten og familievernet best kan samarbeide rundt foreldrene som har mistet omsorgen. Ellen Syrstad kunne fortelle oss om sin videre forskning, og hun benyttet anledningen til å knytte kontakter med ansatte i de kommunale 26

barneverntjenestene for å få informanter inn til forskningen. Den systemiske kaféen samlet tilhørere fra den kommunale barneverntjenesten, den statlige delen av barnevernet, fra familievernet, BUP og øvrig kommunal tjeneste. Det var totalt 32 besøkende denne kvelden, og de fremmøtte kom med gode betraktninger, refleksjoner og spørsmål til Ellen mot slutten av kvelden. Lokallaget i Innlandet planlegger ny systemisk kafé våren 2024 og vi samlet inn viktige innspill fra de besøkende på tematikk og gjester som de ønsket til kommende systemiske kaféer. Styret i lokallaget opplever at det er god oppslutning og interesse for et felles fora som de systemiske kaféene gir, og noen bruker lang reisetid for å delta på kaféene

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ GJØVIK HEIM 17. oktober 2023

nettopp fordi det er felles faglig påfyll. Kvelden ble opplevd som energigivende i en travel og interessant arbeidshverdag og Ellen Syrstad var en veldig god gjest som vi takker for at tok turen til Gjøvik. Dersom flere i Innlandet ønsker kontakt og deltakelse på de systemiske

kaféene, har lokallaget en egen facebookside som heter «Norsk forening for familieterapi ? Lokallag avd Innlandet».

Metaforum - Desember 2023

NFFT - innlandet

Det var først da jeg så de i døren at jeg kjente jeg ble nervøs. De to eldre menneskene som entret lokalet skilte seg fra de øvrige besøkende. Etter endel år i bransjen utvikler man antenner. Jeg føler jeg kan gjenkjenne helse- og sosialfaglig ansatte på lang avstand. På klesstil, væremåte, på skjerf, på klesstil, på FO-refleksene. Sett med disse brillene var det ingen overraskelser i det halvfulle lokalet i fjerde etasje på Gaffel og Karaffel midt i sentrum av Stavanger. Ikke så langt. Det var tyve minutter til avspark på det kveldens konferansier kalte høstens første og siste systemiske kafé, der jeg skulle intervju Erling Fidjestøl. Tekst: Jan Flemming Raae Selv blant familieterapeuter jeg ikke kjenner, føler jeg at jeg er blant venner. Jeg tror det for meg handler om praksisfeltets felles verdier. Uansett hvor forskjellig vi jobber, uavhengig av det store spennet i kontekst vi opererer i; en familieterapeut hviler i det systemiske, som Tone Grøver pleide å si det. Og i et salutogent, ressursfokusert menneskesyn. Ikke minst har vi nysgjerrigheten til felles. Men akkurat disse to menneskene som ankom Gaffel og Karaffel denne kjølige 28

novemberkvelden i Stavanger, representerte noe annet. Noe for anledningen ukjent, men samtidig det mest naturlige en kunne tenke seg. Erling sine foreldre hadde ankommet. Sammen med Erling sin bror. Ironien er ikke tapt på meg. En familieterapeut som kjenner på nervøsitet og ærefrykt i det én ekte familie entrer systemisk kafé. Men også en reaksjon i meg som jeg ikke forventet, og som satte meg litt ut. Mine første tanker gikk til mine egne foreldre. Jeg husket sene kvelder i Bergen der min far

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ STAVANGER Gaffel og Karaffel 8. november 2023

Jan Flemming Raae

Erling Fidjestøl

forsøkte å forstå seg på de tingene hans sønn jobbet med; tungt barnevern, selvmord, traumer, rus og krenkelser. Hvordan jeg iblant nesten kunne kjenne på hans ektefølte sorg over «å ville skjønne jobben til hans sønn», med en samtidig erkjennelse av at han aldri ville klare å skjønne det helt. Hvordan ville det vært for mine foreldre å endelig - satt litt på spissen - få se sin sønn gjøre jobben han elsker?

det være for mennesker ikke sosialisert inn i vår fagtradisjon, å bivåne praten. Kort sagt, ville de forstå vår samtale? Ville min tanke om et folkelig forståelig språk for hjelp, for terapi, for mening - få et skudd for baugen?

Et annet tankespor dreide seg om samtalen vi umiddelbart skulle i gang med. Hvordan ville

Heldigvis er Erling fortsatt Erling. Jeg kunne skrevet mye om Erling. Heldigvis hadde jeg fått hjelp til introduksjonen av noen som kjenner han bedre enn meg. "Erling [..] er rotete og surrete på mye, men hans fokus i samtaler med folk som søker

Metaforum - Desember 2023

hjelp er utrolig. Erling er en venn av nysgjerrighet og engasjement, han er venn av anti-individualisme og anti-autoritære holdninger, han har en åpenhet og varme i møtet med barn og unge som er umulig å ikke merke. Erling er en terapeut og et medmenneske som har stor faglig og personlig troverdighet. Erling utfordrer og støtter, og lever sine narrative prinsipper. Erling viser svakhet og styrke. Erling inspirerer." Jeg gløttet bort på familien mens jeg leste opp ordene fra Erlings nærmeste leder, og tok meg selv i å lure på om jeg noensinne ville bli omtalt slik, og om mine foreldre ville få høre om det. Min bekymringer om en" folkelig nok" samtale forsvant, og kom heller ikke tilbake. Erling og jeg har en felles lidenskap i terapeutiske sammenhenger; mulighetene som ligger i å skrive til menneskene vi treffer. Og her ligger litt av poenget. "har du noen gang blitt omtalt, Jan?" spurte Erling meg retorisk da vi én gang snakket om hvorfor han skriver brev. "Å skrive «til et annet menneske er noe helt annet enn å skrive om». Det er mye man kunne utbrodert om denne praksisen. Jeg forsøkte å belyse noe av det da jeg skrev masteroppgave for noen år tilbake. Om narrative brev sett fra terapeutens perspektiv. Om hvordan de kunne bidra til å ivareta en rød tråd, utvide det terapeutiske handlingsrommet, og skape en stemme inn til klienten som ser den foretrukne utgaven av hvem akkurat -du- ønsket å være. For å nevne noe. Ikke minst interesserte jeg meg for ubehaget. For den klumpen i magen som jeg ofte satt med etter å ha skriftlig utlevert min forståelse eller mangel på forståelse som sådan, av det den andre i samtalen hadde sagt. Det tapet av innbilt kontroll som det innebærer. For når du har skrevet noe, er det vanskelig å endre

på. Men det ubehaget er sjelden der når vi skriver journal. Er du redd for slike ting, Erling, spurte jeg. At, for å parafrasere en artikkel jeg leste en gang, noe du har skrevet skal "come back and bite you in the court of law"? Erling trakk på det. "Jeg får iblant brev jeg synes det er ubehagelig å besvare. Hva er det de heter, noe med opplysninger. Behov for..?" "Anmodning om opplysninger" kom det nært unisont fra salen. Brevene fra barnevernet, der jeg selv har mye av min bakgrunn fra, var utvilsomt kjent for tilhørerne. Erling forklarte så at han hadde funnet sin måte å håndtere disse anmodningene på. Naturligvis med et brev. Men et brev stilet til familien. Som forklarte mye av det barnevernet gjerne ville vite, men som alltid skulle fremheve familiens styrker og ressurser i møte med utfordringer; utfordringer som i tur også hadde ledet de til å oppsøke Robust, der Erling jobber, av egen fri vilje. Stilet til familien, ikke barneverntjenesten. Skrive til. Ikke om. Hvordan bedømme viktigheten av tekst generelt og brev spesielt? Der jeg jobber i spesialisthelsetjenesten, ofte med mennesker med lange og veldokumenterte historier om tap, bedømmer vi det på én måte. Der blir jeg ofte minnet om forfatteren Jan Grues fortelling om å lese sin barndoms helsejournal var som å "stupe ut i en kulp med iskaldt vann", og hvordan han følte papirene beskrev et "fattigere liv" enn det livet han følte han hadde levd. Fordi helsedirektoratets veileder beskriver hvordan journalen er et verktøy som hjelper profesjonelle på hver sin tue, eller på hver sin vakt, med å kommunisere. Men samtidig har menneskene som er pasient i våre systemer innblikk i det vi skriver umiddelbart gjennom «Helsenorge». Eller som et ungt menneske som hadde gått til Erling, beskrev det i et svarbrev: "Språket [..] er så forskjellig. Journalnotatene er

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ STAVANGER

proppet fulle av medisinske ord og uttrykk. Tankene og uttalelsene mine blir overfladisk beskrevet og deretter klinisk tolket og forklart. Det føles ganske rart å forsøke å forklare noen hva som foregår på innsiden av deg selv, forså å lese et notat henvendt til en tenkt tredjeperson der du forklares som et klinisk tilfelle. Som om alt det menneskelige ved meg rives bort og erstattes med mekaniske deler. " Og hvordan ville Erling illustrere viktigheten av brev? Så klart ved å skrive til menneskene han skriver til i sin daglige praksis, og be de selv reflektere over betydningen. Og gjennom det, nok en gang, stimulere til refleksjon om det terapeutiske samarbeidet, utenfor samtalerommet. Og i svarene han fikk, trer det frem et annet budskap om tekst. Hvert menneske brukte forskjellige ord. Jeg tillater meg å fortsette å sitere det samme unge mennesket som ovenfor: "Om mine indre kamper kan sees på som en fotballkamp, opptrer journalnotatene som en tilskuer. Tidvis til og med som den type tilskuer som ikke heier på et bestemt lag engang. Som bare ser på fordi de skjønner hvordan fotball spilles. Fordi de kan alle begrepene og formasjonene og kan forklare deg hvorfor dommeren blåser og hva offside er. Men de kommer ikke til å reise seg og juble dersom et av lagene scorer, fordi det er ikke kampen som er viktig. Det er sporten. Alle vet at det er den verste typen tilskuer. Brevene er derimot, i verste fall, en blodsupporter. Den typen som har malt ansiktet i lagets farger. Som sitter med lag-skjerf over hodet i sammenhengende 90 minutter og som skriker på dommeren for de minste tingene. Og jeg sier dette er i verste fall fordi ofte kan brevene til og med føles som en lagspiller. Som løper utpå banen sammen med

meg. [..] Brevene oppleves som å sendes ut i hverdagen med drømmepasningen fra deg som midtbanespiller, til meg som spiss. Det beste utgangspunktet for å møte de beste forsvarsspillerne jeg har spilt mot. " To timer fløy avgårde i et fullsatt lokale. Jeg husker jeg på et punkt ble tatt tilbake til noe av det første jeg leste av Michael White, da han forklarte om å åpne samtalerommet for tilhørere. Erling supplerte fra scenen om hvordan taushetsplikten - trass sin viktige funksjon - også kan bidra til at mange tema i samtalerommet aldri blir ufarliggjort eller slutter å være tabubelagt, og hvordan mange mennesker går ensomme gjennom prosesser de egentlig kunne gjennomgått i et felleskap. Jeg tenkte hvordan disse prosessene ikke bare dreier seg om menneskene vi møter, men også for hjelperne. For meg, når jeg kommer hjem til mine barn som lurer på hva pappa har gjort på jobben sin i dag. Jeg ble minnet om alle måtene vi kan vise faget vårt for hverandre, på en måte som tar menneskene vi jobber med på alvor. Om hvordan vi kan inkludere dem, uten å utlevere dem. Jeg tenkte på hva familien min ville tenkt hvis de så meg gjøre jobben jeg brenner for, og jeg tenkte på hvilken følelse Erlings familie satt med i publikum. Jeg tenkte på hvilke følelse det kanskje ga Erling å få vist noe av det han er mest stolt av, noe av hans foretrukne utgave av seg selv, med noen av hans nærmeste som tilhørere. "Erling lever sine narrative prinsipper." Det tror jeg mange av de som hørte på, også kunne tenke seg å gjøre i fortsettelsen.

Metaforum - Desember 2023

«å berøre og bli berørt» Mine skritt virker litt tyngre og litt lettere enn de pleier, når jeg går under de store treene langs Slottsparken på vei mot Litteraturhuset i Oslo en høstettermiddag den 17.10.23. «Håkon Hårtveits ynglingsårstid», lærer jeg litt senere på kvelden. Fargene gul, grønn og brun blir fremhevet av solen som sender lys ned mellom bladene på treene over meg. Jeg legger merke til ett og ett blad som ligger på bakken. Jeg er en av dem som har vært med til å arrangere kveldens Systemiske kafé i Oslo. Jeg kjenner en letthet fordi jeg vet at jeg skal være sammen med andre om å skape noe som vi håper skal bli noe fint for og sammen med andre innenfor familieterapifeltet. Jeg kjenner på en tyngde, fordi alvor og sorg er en del av rammen for det vi skal skape sammen. Og så er jeg tungt lastet med honning.

Astri Johnson. Kvelden blir innledet av Kjetil Hårtveit som er en av sønnene til Håkon. Andre blikk og stemmer blir også sluppet til etter samtalene. Vår intensjon er å slippe til flere personer med ulik relasjon til Håkon, fordi ulike blikk ser noe forskjellig og dette kan skape nyanser. Vi gis en mulighet til å lytte til ulike stemmer om hva de har blitt opptatt av, og slik kanskje berøre noe i oss alle.

Flere enn 160 personer beveger seg sakte i samme retning inn gjennom dørene på Litteraturhuset i Oslo. I invitasjonen til årets første Systemiske kafé i Oslo står det, at vi ønsker å hedre og minne forfatteren, terapeuten, veilederen og vennen Håkon Hårtveit som døde 14. august 2023. Anne Kyong Sook Øfsti er invitert til å lede en samtale med Einar Egenæs, Tone Grøver, Kim Haugan og

Jeg lytter etter uttrykk som gjør inntrykk på meg denne aftenen. Jeg legger merke til at det benyttes ord og uttrykk som: «bortgang», «sluttord», «jobbet til slutten», «å gå inn og ut av sorgen», «avslutte sorgprosessen», «en siste ting?», «til slutt vil jeg gjerne si?», «jeg vil avslutte med?».

Jeg tror at dette berører meg, fordi jeg blir oppmerksom på at uttrykkene handler om noe

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

Litteraturhuset 17. oktober 2023

Kjetil Hårtveit

som avsluttes, for noen. Noe eller noen blir borte for noen, noe som ikke finnes lengre, noe som virker ferdig, avsluttet og endelig. Samtidig legger jeg merke til at det kan anes at det også er plass til noe mer eller noe annet i språket. Når noe avsluttes, har det også begynt en gang. Og når noe avsluttes, begynnes noe annet. Jeg blir minnet om en artikkel jeg har lest om avslutninger. Jeg begynner å stille meg selv spørsmålene som andre har stillet før meg: Finnes det noe vi kan kalle avslutninger, og kan jeg velge at forstå alle situasjoner som (nye) begynnelser? Eller hva kan akkurat denne avslutningen i så fall være en begynnelse på? Og for hvem? Og når er vi klare til å snakke om begynnelser, når noe har sluttet? Når jeg begynner å stille meg selv spørsmål, trekkes jeg tilbake til andre uttrykk som gjør

inntrykk på meg: «Snakkene som ofte kommer litt for sent», «Jeg rakk aldri å spørre om dette», «Spørsmålene vi ikke stilte», «Hadde jeg spurt, hadde jeg nok ikke fått en forklaring», «Et av livets store spørsmål», «La oss spørre oss frem i stedet for å svare oss bort». Jeg tror at jeg blir oppmerksom på disse utrykkene fordi jeg opplever at det flere eller mange personer som virker viktige for meg i familieterapifeltet som er på vei ut eller allerede befinner seg i et annet sted enn der jeg er. Andre steder kan være enten ut i pensjonisttilværelsen eller har dødd. Generasjonsskifter er naturlige, og samtidig ser jeg ikke frem til at det vil komme flere eksempler på dette i årene fremover. Dette berører temaer om hvordan vi tar vare på det som har vært og det som skjer, hva lærer vi av dette og

Metaforum - Desember 2023

Anne Øfsti , Astri Johnson, Kim Haugan, Einar Egenæs, Tone Grøver

hvordan bringer vi det videre det som vi ønsker å holde fast ved? Mer spesifikt berører disse spørsmålene min egen arbeidssituasjon. Jeg opplever å ha en form for ansvar for å lede noe jeg forstår som et generasjonsskifte på familieterapifeltet på RBUP. Dette gjelder undervisere og veiledere i familieterapi, andre fagpersoner på RBUP, kollegaer fra BUP og fagpersoner fra samarbeidet med Institute of Family Therapy i London som ikke er en del av min arbeidshverdag lengre. Samtidig legger jeg også merke til en uro hos meg. Jeg får en opplevelse av å ha det travelt? med noe. Jeg har det travelt med å lære av og lære sammen med noen av de fagpersonene som jeg beundrer og ønsker å lære enda mer av. 34

Jeg blir minnet om at jeg trenger å stille spørsmål til noen om noe av det som blir viktig for meg som familieterapeut og som leder av familieterapifeltet ved RBUP. Jeg lurer på hva jeg håper at jeg skal få av svar, hvilke svar jeg ville ha blitt overrasket over å få og hvilke svar jeg ikke ønsker å få. Dette får betydning for hvilke spørsmål jeg kommer til å stille og hvem jeg kommer til å spørre. Dette igjen leder meg tilbake til flere uttrykk som gjør inntrykk på meg: «Døgnet har mange timer, året har mange dager?, «Terapirommet som et lekerom», «En protest mot de store ordene ? de ordene jeg virkelig behøvde, de grodde fritt som villblomster», «Leseren kan ikke lene seg tilbake, men må følge kronglede stier, der landskapet er uberegnelig og overraskende», «Fjerne skammen

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

fra rommet, så det kan bli plass til noe annet», «Å mene noe og mene noe annet», «Å kunne bevege oss i en samtale», «Når du ikke finner svaret, er du vel nærmest», «De nyttige ideene kommer ofte helt uventet», «Noen ganger bommer vi, og så må vi ro i det inn igjen». Jeg tror at disse uttrykkene har en slags resonans hos meg akkurat nå henger sammen med mine refleksjoner over meg selv om familieterapeut. Det blir betydningsfullt for meg at bli minnet om at familieterapi gir meg muligheter og et ansvar. Jeg har muligheter for å skape en kontekst med plass nok til bevegelse for de jeg snakker med, og at jeg trenger familiene til å vise meg hvilken vei vi skal gå sammen. Vi kan gå oss vill og vi kan gå i ring. Vi vet ikke hvor vi skal. Vi kan gå veien sammen et

stykke til et sted som kanskje er litt bedre for familien enn der vi startet, og der de skal kunne gå videre sammen uten meg. Det gir meg en påminnelse om at måten jeg er sammen med familier på; hvordan jeg snakker med dem, hva jeg spør om og hva jeg får øye på vil få betydning for hva vi kan få til sammen. Det minner meg om å gjøre meg selv mindre viktig enn omsorgspersonene til barna. Det gir meg en påminnelse om at når jeg opplever fortvilelse og frustrasjon står jeg kanskje et sted i nærheten familiens ståsted. Dette vil kanskje kunne bety at jeg lytter til hva familiene forteller meg og forsøker å se hva familiene forsøker å vise meg på en annen måte. De er med på å vise meg veien i deres terreng, der det er mulig å gå mange veier og vi ikke helt vet hvor vi ender opp.

Metaforum - Desember 2023

Anne Øfsti og Kjetil Hårtveit

Disse uttrykkene står frem for meg når jeg reflekterer over å skape bevegelse: «En murstein», «En som blir forstått som en teoretiker og oppfatter seg selv som praktiker», «Ville ikke inn i en metode», «Fenomener kvantifiseres for å oppnå modellstatus for at få folk i tale», «Nå stilner en viktig stemme», «Noe vi skal bringe videre», «Noe kan trykkes og annet kan ikke? nå», «Fortsette energien», «Død er du først, når ingen snakker om deg», «Familieterapi som utrydningstruet? Vi kan være bier». Jeg tror at disse uttrykkene fanger min oppmerksomhet fordi de vekker en bekymring hos meg. Temaene berører noe viktig for meg om hvor familieterapifeltet beveger seg og spørsmål om hvem jeg har lyst til å være i dette fagfeltet. Mer spesifikt berører dette spørsmål om for eksempel arbeidet med sertifiseringsprosessen av 36

familieterapeuter og utdanning av familieterapeuter i dette landet. Jeg blir minnet om at jeg har muligheter til å mene noe, muligheter til å velge hvordan jeg beveger meg i dette landskapet, hva jeg gir liv til, hva jeg vil huske på og hva jeg kommer til å bringe videre. Jeg blir minnet om at jeg er en av dem som er med til å ta over for noen, en av de stemmene som er med til å skape noe nyttig for andre og en som har betydning for hva og på hvilke måter dette skal få leve videre. Jeg blir minnet på at vi hver især tar med oss ett eller annet fra alt vi erfarer og kan velge å bruke dette til noe viktig for andre. Det får også den betydning at jeg begynner å lure på hvordan jeg selv ønsker å bli husket av andre. Jeg reflekterer over hvordan andre skal få øye på at jeg setter pris på dem, mens jeg har dem her og mens de har meg? Dette hjelper meg til å ta

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

Honning til de på scenen

Tone Grøver

Astri Johnson

Einar Egenæs

Kim Haugan

noen valg som hjelper meg til å komme litt nærmere mine egne barn i hverdagene. Jeg minner meg selv om at jeg har mulighet for å bruke dagene i året og timene i døgnet på hvordan jeg håper at mine barn skal huske meg.

samskapes en rytmisk lyd mellom personene i rommet. Denne kulturelle, rituelle og relasjonelle handlingen får meg til å smile, kanskje fordi jeg liker å tro at det vi har fått til å skape sammen virker fint for mange av dem som er til stede.

Før folkemengden begynner å gå hjem eller andre steder høres en applaus fra flere enn 300 hender som slår håndflatene mot hverandre. I denne bevegelsen presses luften til side og det

Jeg får øye på at noen av blikkene virker sløret av tårer. Jeg kommer på noe den ene sønnen til Håkon sa om fotografier: «Jeg tar alltid bildene og er ikke med på noen selv». Det minner meg om at

Metaforum - Desember 2023

bilder alltid er tatt av noe og av noen. Det som sies, er også sagt av noen. Det som skrives er også skrevet av noen. Jeg har fått øye på noe fordi jeg er den jeg er akkurat nå i denne settingen, og andre får øye på noe annet enn jeg. Vi tar med noe ulikt hjem, gir noe forskjellig liv som kan leve videre. En begynnelse på noe som kanskje vil ha en betydning for noen? Etter honningen har blitt overrakt til andre kan jeg reise hjem litt lettere ? på flere måter. Jeg er en bie og kan være en murstein. Hva og hvem har du lyst til å være? Jeg løfter blikket og ser frem til neste Systemiske kafé i Oslo.

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

Metaforum - Desember 2023

Håkon som venn Jeg skal begynne med å lese en tekst av Håkon, som jeg vil tro ikke så mange av dere kjenner. Teksten eller historien heter «Vekkelse». Jeg vet ikke når Håkon skrev denne historien, men han sendte den til meg i fjor høst, etter et av våre jevnlige kafebesøk hvor vi hadde snakket om vår felles bakgrunn. Tekst: Astri Johnson

Teksten eller historien begynner slik: «I begynnelsen av 1960-tallet kom det vekkelse til bygda. For oss som var tenåringer representerte vekkelsen et møte med livets store spørsmål. Vi var jo til daglig for det meste opptatt av høyst timelige aktiviteter som sport, biler og det annet kjønn. Andre dimensjoner ved mennesket fikk mange av oss se og erfare for første gang gjennom den religiøse vekkelsen. Her fikk vi oppleve at bygdefolk, trauste og solide som gammelt tømmer, gjennom tungetale gav seg over til en annen, ekstatisk virkelighet, her fikk vi høre blyge og tagale bønder vitne frimodig om lastefulle ungdomsår mens tårene strømmet usjenert nedover skjeggstubbene. Kamerater og venninner forlot oss og ble del av et liv vi andre ikke hadde tilgang til. Det å ?bli frelst?ble for noen en kjærkommen anledning til å forandre en uheldig livsstil, mens det for andre nok fremsto som et nødvendig offer av hensyn til husfreden. På ulikt vis medførte vekkelsen uansett et brudd med hverdagslivets trivialiteter for de fleste av oss. Selv om mange av oss unge var velkjent med kristenliv i ulike versjoner, og vel snaut nok visste om noe annet liv, og selv om vårt synderegister var betydelig mer beskjedent enn vi selv skulle ønsket, ble også mange av oss berørt på måter som satte varige spor?..» Teksten beskriver videre hans egen omvendelse, han kaller det det, og så etter hvert - ikke overraskende hans frafall. For meg var Håkon en spesiell kjær venn og fortrolig samtale partner. Vi hadde så mye til

felles; en slags felles klangbunn, et felles landskap både kulturelt og geografisk. Han var fra Marna dalen, nord for Mandal i Vest-Agder, jeg med besteforeldre fra Kvinesdal og Feda. Alle steder med dype røtter i kristendommen. Og

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

hvor alternativene var bedehuset eller lokalet med dans og andre fristelser. Håkon hadde en stor fortellerevne og vi utvekslet historier fra vår oppvekst. Noen av disse historiene hadde han skrevet ned som små fortellinger. Og historien jeg startet med er en av disse.

felles landskap, det kulturelle og geografiske, og vårt forhold til tro og tvil. Slik fikk jeg historien om»Vekkelsen»som jeg startet med.

Vi hadde også et faglig fellesskap, som strekker seg tilbake helt til 1970 årene. Håkon og min gode venninne, Solrun Tømmerås (som døde i 1992) var med i teamet til Philippe Caille. Jeg var selv begynt å interessere meg for systemisk tenkning og terapi og ønsket å bli med i teamet, uten hell. Men Håkon, Solrun og jeg hadde et kreativt og morsomt faglig fellesskap. Vi arrangerte store seminarer; Jeg tror høydepunktet måtte ha vært seminaret med den chilenske biologen Humberto Maturana som varsom var en slags guru i familieterapifeltet på 1980-tallet og som bidro til debatten om epistemologi, noe som skapte heftige diskusjoner på den tiden. Vi skrev også sammen, bl.a. redigerte vi boka «Gjennom speilet og tilbake», med bidrag med bl a. Petter Ekern og Maureen Baird.

Faren sier:

Håkon var redaktør i Fokus på familien i to perioder på 1990 tallet ( vise til Einar Egenæs som snakker om Håkon som forfatter) og overtalte meg til å ta over sammen med Einar Aadland, noe jeg ikke angrer på. Etter at vi begge var mindre faglige aktive, ble møtene våre sjeldnere. En dag for noen år siden ringte han meg: » Nå, Astri, syns jeg det er på tide å møtes»

Historien avsluttes med en samtale mellom han og faren etter at han er blitt det som kalles frafallen, men var likevel full av forvirring og tvil?

«Du får nå huske på at selv Paulus ikke fant helt ut av det. Han sier at han jager etter sannheten, men at selv han ikke har grepet den! Det er vel helst når du tror du har grepet sannheten at du har mistet den. Når du ikke finner den, så er den vel helst nærmere enn du tror.» Og teksten fortsetter: «Jeg husker det som i går. Han satt på huk som han ofte gjorde, enda det var en stubbe der som han kunne ha satt seg på. Han avsluttet innlegget med å spytte en svart skråklyse i en perfekt bue over motorsaga. Jeg fattet ikke der og da hva han satt der og sa. Jeg er slett ikke alltid sikker på om jeg begriper det den dag i dag. Men ordene har jeg aldri blitt helt kvitt. Og jeg vet ikke om et mer betydningsfullt øyeblikk i hele mitt liv!» Og jeg vil legge til; Her er kanskje nøkkelen til den uærbødige holdningen som kjennetegnet Håkons forhold til faget, det Gianfranco Cecchin har kalt «Irreverance» som var et utrykk for uærbødighet , nysgjerrigheten, åpenheten ovenfor andre synspunkter enn ens egne.

Etter dette møttes vi regelmessig på kafe, og utvekslet nå personlige erfaringer. Mye handlet om vår oppvekst, vår felles kristne bakgrunn, vårt

Metaforum - Desember 2023

Håkon som veileder Jeg møtte Håkon for første gang i september 2016. Jeg hadde nettopp vært på Geilo på første samling i familieterapi og systemisk praksis. Der hadde jeg og mine medstudenter formet en veiledningsgruppe med syv andre personer. Et medlem hadde fortalt om en veileder han hadde hatt før, ved navn Håkon. Vi bestemte oss raskt for å gå for denne Håkon Hårtveit, som denne eksentriske og blide studenten hadde lovprist. Første gang jeg så denne mannen, med hvitt skjegg, hvit dress og en matchende hatt var i heisen oppe på et av de kommunale kontorene til Bærum kommune. Alt han sa i heisen var: «åtte studenter er litt mye». Jeg husker at jeg stusset på at det var det første han sa til oss, men tenkte ikke så mye mer over det. Tekst: Kim Haugan Andersen

Da vi satte oss ned for å gjennomføre vår første veiledning, ba han alle om å introdusere seg, mens han lagde noen kruseduller og tegnet noen ansikter på notisblokken sin. Etter at introduksjonen var ferdig og formalitetene var gjennomført, viste det seg fort at han var opptatt av antallet fordi han ville at alle skulle bli sett og at alle skulle bli hørt. Og til deg Kjetil, som sitter i salen, vil jeg si at jeg en gang spurte Håkon om hvorfor han tok mindre betalt enn andre veiledere. Til det svarte han «jeg vet at mange av dere må betale alt fra egen lomme. Jeg vil ikke gjøre det dyrere enn nødvendig for dere. Jeg trenger bare at det gir nok mening å være borte fra familien min for å hjelpe dere». Han elsket dere så høyt. Slik jeg kjenner Håkon så var han ikke så flink til å si direkte til folk rundt seg hva de

betød for ham, men han var flink til å fortelle meg hvor mye han elsket Inger, dere gutta og barnebarna sine. Det komiske her er at han i veiledning var veldig opptatt av å be meg om å ikke forsøke å være så korrekt og profesjonell hele tiden, men også å ikke glemme å vise følelser. Han var flink til å be andre om å gjøre de tingene han så som feil i seg selv. Slik kjenner jeg Håkon sin måte å erkjenne følelser for seg selv. Jeg så på han som en fortolker av teori omgjort til praksis i veiledning. En som på mesterlig vis kunne forklare teori på en måte som gjorde det enklere å møte mennesker i sine (deres?) vanskelige situasjoner. For meg så var han en som kunne gjøre noe som til tider opplevdes som flytende om til noe mer forståelig med mening. Jeg husker første gang jeg hadde med meg

Metaforum - Desember 2023

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

videoopptak av en samtale jeg hadde hatt med en ungdom og hennes foreldre til veiledning. Dette skulle jeg legge frem for Håkon og veiledningsgruppa mi. Jeg husker hvor stolt jeg var og hvor mye jeg hadde konsentrert meg i dette videoopptaket for å være nysgjerrig, stille åpne spørsmål, være varsom på hva og hvorfor jeg punktuerte på temaer, få med meg alt som hadde bitt sagt og stilt gode oppfølgingsspørsmål uten å tolke for mye. Jeg var helt sikker på at Håkon og de andre ville bekrefte meg i at jeg hadde gjort en god jobb. Mine medstudenter gjorde for så vidt dette, men ikke Håkon. Hans respons var: «Kim, du har nå snakket i 45 minutter uten å ha ment noen ting. Jeg er helt sikker på at de har følt seg hørt, men de har jo ikke fått hjelp i sitt strev». Han fortsatte videre «Du må mene noe. Tørre å utforske anderledesheten. Se hvordan hypoteser spiller inn i samtalen. Ta litt parti med noe. Det er ikke så farlig om du trår feil». Det er her jeg for min del vil takke Håkon for å ha endret meg mye. Han hjalp meg til å forstå at det ofte er hjelpsomt å utforske uenighetene og å være komfortabel i det. For her syntes jeg at Håkon var en mester i møte med mennesker. Han hadde en egen evne til å gjøre det vanskelige mye mindre farlig. Jeg tror han hadde den evnen for studenter og for de familiene han prøvde å hjelpe. Håkon var flink med både ord og mening. Han kunne være med på å gjøre mange ontologiske problemer mindre problematiske. Også for oss studenter i møte med studiets krav og eksamener. Han var god til å dempe stress, og hjalp oss slik at de verktøyene vi hadde tilegnet oss gjennom studieforløpet kunne gi mening og hvordan vi kunne bruke dem i møte med de ulike kravene. For meg skapte Håkon mye ro og kunnskap.

Men, Håkon kunne også være en fyr som skapte frustrasjon i folk. Jeg er helt sikker på at han ikke likte å være forutsigbar. Se bare på klesstilen hans. Han gikk alltid velkledd. Og som det ble sagt i en av de foregående talene, så var det nok av respekt for de han ville hjelpe at han kledde seg pent. Men, jeg lurte alltid på hvorfor han som oftest gikk i «skatesko» i sin kombinasjon av dress og sin høye alder. Jeg tror det var en liten «stikker»for å bryte med normen, så vel som å gå i relativt komfortable sko. Og slik jeg kjenner Håkon så likte han når studenter kunne spørre om det de ikke forsto. Jeg vet ikke hvor ofte det skjedde, men jeg tror han hadde et faglig håp om at flere av oss skulle spørre om det de ikke forsto i møte med mennesker. Ett slik eksempel er: Da jeg i 2021 skulle gjøre hoppet fra videreutdanning i familieterapi over til masterforløpet så var det min tur til å foreslå Håkon som veileder for min nye veiledningsgruppe. Da vi ble enige om å gå for Håkon spurte han meg om jeg kunne samle inn informasjon om hvem de forskjellige medlemmene av gruppa var. Han ville vite: navn, arbeidssted, adresse (jobb og privat), mailadresse, telefon og eventuelt bestemors pikenavn. Og da han fikk all denne informasjonen av meg svarte han; «Du spurte dem ikke om bestemors pikenavn? De må jo tro jeg er helt idiot». Hvorpå jeg svarte at jeg var helt sikker på at dette var en av Håkon sine tester for å se om det fantes rebeller i gruppen som ikke ville svare på det. Håkon lo og svarte «Folk svarer generelt på det som blir spurt om når en med litt mer makt lurer på noe. Husk det Kim, du som jobber i barnevernet». Jeg har mange slike eksempler der Håkon delte

Metaforum - Desember 2023

av både sitt hjerte og sin kunnskap. Jeg vet så inderlig vel at Håkon var opptatt av at vi som terapeuter skulle være bevisst oss selv i møte med de andre. Når man leser hans artikler og hans bøker så er dette ett av temaene som går igjen. Håkon var opptatt av mange andre ting også. Jeg nevnte tidligere at han kunne skape frustrasjon. For han var en mann av mange meninger, og selv om de fleste var gjennomtenkte og smarte, var det noen meninger og tanker som var helt ute på viddene. Men sånn er det jo med oss alle. For meg så var det ett tema der han skapte mye hodebry. Temaet om sertifisering. Håkon var livredd for at faget og studentene skulle dras inn mot «sertifiseringsmonsteret sin skyggeside», der alt skal måles, effektiviseres og puttes inn i pakkeforløp. Håkon var redd for at vi skulle miste menneskets individuelle behov og hjelperens mulighet til å tenke fritt og bruke fantasien. Jeg var så opptatt av at han skulle se argumentet mitt om at vårt fagfelt trenges å beskyttes slik at ikke alle kunne kalle seg det. Slik at vi som familieterapeuter skulle komme oss ut av den alternative boksen som vi delte med alle mulige latterterapeuter, folk som kan helbrede via tanker, folk som ser ånder og Shaman Durek. For det er folk jeg ikke vil være i samme bås som. Håkon sitt svar gir meg fortsatt hodebry: «men hva med friheten til å tenke og ikke måtte rapportere inn ting som er målbart. For det er i vårt felt og i den alternative båsen at vi kan finne de tingene som gir oss friheten til å teste ut de tingene som ikke lar seg måle. De tingene er for meg viktig å kjempe for, og jeg er redd de kan bli borte i en slik sertifisering. Og hvordan vil familieterapifeltet i Norge se ut da?». Og med de ordene er jeg ikke så sikker på hva jeg mener lenger. Jeg syntes å se en forskjell i Håkon som veileder fra 2016 til 2021. Jeg opplevde at Håkon var blitt mildere, og en veileder som kanskje var mindre røff i kantene enn tidligere. Det kan selvfølgelig være at alderdommen og helsen spilte en sentral 44

rolle i det, men jeg tror også at Håkon var sliten av å være en av få som tok et kontrært standpunkt i mange situasjoner. Jeg opplevde han som mildere og ikke så kritisk til systemer og deres innvirkning på mennesket. Kanskje har dette å gjøre med at han til tider opplevde seg litt alene, og at han på sine eldre dager ikke orket det på samme måte. For jeg vet at er det en ting Håkon var opptatt av etter familien sin, så var det fagfellesskapet. Han elsket å prate fag med alle, og det å snakke fag med studenter var noe av det beste han visste, tror jeg. Jeg har flere minner av å sitte i hagen hans på Lille Tøyen og drikke kullsyrevann eller kaffe mens vi snakket om fag, eller det å åpne egen praksis. Her var Håkon så god. Han brukte mye tid på å hjelpe meg og andre studenter med å forstå faget, men også å hjelpe meg til å starte for meg selv og hvordan jeg kunne løse alt fra kontordilemma til revisorproblematikk. Håkon likte å hjelpe studentene opp og frem. Han ga mye av seg selv, og så individene i gruppa. Det er kanskje her han syntes at åtte personer var mye. For hvordan gi alle i en gruppe like mye tid i veiledning, men også utenfor veiledning? Jeg vet ikke om dette var noe Håkon var opptatt av, men jeg opplevde alltid at han hadde tid til meg. Kanskje ikke der og da, men han kom alltid tilbake med et alternativt forslag til å møtes. Men jeg tror som sagt at Håkon var sliten mot slutten. Og en av våre siste bilturer siterte han Bibelen og sa: «Som dine dager er, skal din styrke være». For oss var ikke det et utsagn som var av religiøs betydning, men en måte å forstå kontekst på. Og selv om han hadde sitt å stri med på hjemmebane, så vet jeg at han savnet fellesskapet og tiden som lærer på familieterapiutdanningen. Og det er innledningen på det siste jeg skal si her i dag, nemlig at Håkon var veldig opptatt av metaforer og hvordan bruke metaforer for å få mennesker til å forstå livet eller fag. En gang spurte jeg Håkon om å forklare meg systemisk teorier. Hans svar var som følger: «Se for deg en

Metaforum - Desember 2023

sånn gammeldags vaskemaskin eller tørketrommel med stort glassvindu, Kim. Tørketrommelen har sitt samspill med klærne som er der inne. Du ser den gule skjorta til far komme frem, det blå skjørtet til mor og flere andre typer klær og undertøy som har en rytmisk dans som preges av et visst mønster. Se for deg at du kaster en murstein inn i denne tørketrommelen, så får du plutselig øyne på genseren til dattera i familien, som hadde gjemt seg bakerst i tørketrommelen. Den er plutselig mer synlig, sammen med mursteinen og andre klesplagg. Og nå er ikke den gule skjorta til far så fremtredende lenger, du kan fortsatt skimte ermet og deler av kragen i ny og ne, men andre ting kommer frem. Slik er en måte jeg forstår systemisk samspill på» svarte han.

Denne forklaringen har jeg båret med meg siden han fortalte den til meg, men i senere tid har jeg tolket denne metaforen til å omhandle Håkon som familieterapeut. Håkon var for meg en murstein i vårt fagmiljø. Og hvis jeg tenker over fagmiljøet som tørketrommelen, så er det viktig å ha en tørketrommel som tåler murstein og ikke bare bomullsklær og dundyner. For de som ikke tålte en murstein gikk glipp av mye kunnskap i møte med vår kjære forfatter, terapeut, fagperson, veileder og venn Håkon Hårtveit. For meg var han veilederen som ble en mentor og venn i livet. Jeg vil for alltid være takknemlig for tiden jeg kjente deg, og vil alltid minnes deg. For meg vil du alltid være et fyrhus i møte med fag og mennesker. Hvil i fred vår alles gode Håkon.

Ola - En helt vanlig uvanlig fyr

Toves værelse

En helt vanlig familie

Kino & Strøm Metaforum - Desember 2023

Håkon som forfatter, systemisk terapeut. Da jeg var ferdig på DIASOHS i 1985 var jeg heldig og fikk være med i ei veiledningsgruppe hos Håkon. Seinere deltok jeg på kurs i 1991i parterapi, og var student på DIAVETT Familieterapi på kull 3, i 1992-94. Opp igjennom årene etter dette har vi hatt mange samtaler, kall det veiledning, vennetreff, og kall det terapi.... Vi blei nærere venner de siste åra og hadde ukentlige et kaffetreff der vi luftet mange tanker og ideer, faglig og menneskelig, ofte endte vi opp med å dvele over ei god historie, vi inspirerte hverandre gjensidig i skriving av ulike tekster. Jeg har i de siste ukene bladd igjennom mye av det Håkon skrev, og vil forsøke å si noe om hva som er typisk for skrivingen hans slik jeg kan lese det: Tekst: Einar Egenæs

Metaforum - Desember 2023

redaktør og

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

Pr akt i sk vi sdom, kr ongl et e st i er , bl omst r i ng, ar bei d med r ammer og l ei k med st r ukt ur er . I forordet til boka «Gjennom speilet og tilbake» skriver redaktørene Håkon, Astri Johnsen og Solrunn Tømmerås om bokprosjektet som ble avsluttet i mai 1988: «- en reise i et fagfelt som er midt i en forvandlings prosess. Det er ingen pakketur leseren inviteres med på. Ruten og stoppestedene er ikke planlagt med sikte på å danne en perfekt helhet. Langtfra alt er ordnet på forhånd og lagt behagelig tilrette. Leseren kan ikke lene seg tilbake i stolen og la seg frakte til et velkjent og velordnet valgt reisemål. Leseren må tvertimot innstille seg på å følge nokså kronglete stier og være villig til selv å hogge seg frem blant villniss her og der. Det vil ikke alltid være klart hva vi er underveis til, bare at landskapet er uberegnelig og overraskende?..» Denne innledningen, og dialogene etter hvert kapittel mellom en som oppfatter seg selv som teoretiker og en som liker å se seg selv som praktiker kan etter min lesning bli stående som betegnende for Håkons forfatterskap, redaktørvirke og mangfoldige skriverier. Livet er mangfoldig og rikt. Familieterapien ble en del av den økologiske bølgen. Dette er utgangspunktet for en kritisk, solidarisk og veldig praktisk visdom : Terapi er Praktisk håndverk, og av og til kunst, det bygger på erfaring, klinisk sans, anvendt poesi, menneskelig varme, inspirasjon og

lydhørhet, lydhørhet, lydhørhet. Terapirommet er etslags leikerom; Jeg møter deg som et medmenneske som jeg respekterer og jeg løfter deg og får deg til å utfolde deg selv og din egen mangfoldige personlighet. Dette gjelder også når jeg er lærer eller veileder. Vi finner sammen fram til en struktur, et felles prosjekt som vi begge går seriøst inn for. Kritikk, anerkjennelse og opprør. Inn i dette mangfoldet foretas ofte en punktuering i form av at vi lander i en fortelling eller en uventa nytolkning. En leik drevet fram av et tungt etisk og politisk alvor, og samtidig en trassig protest mot nettopp slike store ord og talemåter som disse jeg nettopp har falt for fristelsen til å la renne ut av meg..... Håkon begynte for over førti år siden å skrive fagartikler sammen med Philippe Caillé I FOKUSpå Familien 1982 nr 2 og 3 : «Vanskene i parforholdet eller Guden Janus`s grimme ansikt.» (Teoretisk grunnlag for systemisk parterapi) «Når forholdet har «skjært seg» - fem par søker et nytt manuskript.» Om Philippe Caillé skriver Håkon selv : «Få mennesker i denne verden har hatt en større betydning for mitt liv enn Philippe. Vi har fulgt hverandre på ulikt vis gjennom 50 år, først i 13 år som min fantastiske sjef. Jeg har aldri - verken før eller senere - opplevd maken til modig sjef.

Metaforum - Desember 2023

For en ung mann var det å bli møtt med en så overveldende tillit fra en leder, en opplevelse som satte varige spor. Snart arbeidet vi sammen også i flere andre sammenhenger. Hver onsdag i mange år møttes vi også etter arbeidstid i det vi kalte "Forskningsgruppen for studium av familierelasjoner" og forsøkte å hjelpe familier hvor ett medlem var psykotisk. I tillegg var vi sammen om å lage flere ulike utdanninger i familieterapi ?» -

til modellsterke miljøer med tradisjon for at alle fenomener må kvantifiseres og rubriseres før de opphøyes til fakta. ?Redaktørene vil med dette gi sitt lille bidrag til å holde liv i opprørets ånd.» - publiserer to dikt, jeg tar med det en her : Hans Børlis veiledning både til klinikere, forfattere, - og redaktører: Jeg sleit ut leksikon i strevet med å tyde alle de fine og fremmede ord

og Philippe skriver mye; flere bøker og artikler, på mange språk, og han takker Håkon;

jeg kom over i bøkenes vidløftige verden. Men de ordene jeg virkelig behøvde

«Håkon Hårtveit fortjener en spesiell takk. I tillegg til byrden med å holde ut med meg i to ulike samarbeidssituasjoner, har han igjennom sitt vennskap, sin fantasi og sin kliniske sans bidratt på en uvurderlig måte til denne boken.»

for å få menneskehjertene i tale, fant jeg aldri i leksika eller ordbøker, nei de grodde fritt

(«Familier og terapeuter - systemisk forståelse av eninteraksjon»(1987))

som villblomster langs tunstien min

Allerede i 1982 finner vi beskrivelsene av de to nivåene praksis og narrativt eller fenomenologisk og mytisk. Og av det mellomliggende rommet, den uforanderlige protokoll og de flytende objektene, de systemiske arbeidsmåtene.

Ingen orkideer, men løvetann og sulublom, blåknapp og tiriltunge.

Redaktør i FOKUS Fra 1990 -97 ble Håkon med i tidsskriftsredaksjonen, først sammen med Sissel Gran og så med Einar Aadland. (Fokus på Familien. Hefter fram til 2001kan sees på diverse Bibliotek, tilgjengelig digitalt fra 2002 ?) Blar du i lederteksten for disse Fokus-heftene kan du finne mange perler. Ofte handler det om hva slags kunnskapsformer vi trenger og det hender vi får et dikt til slutt Som dette om blomstring; «Familieterapien ble en del av den økologiske bølgen, den er iferd med å vokse seg betydningsfull?.vårt fagfelt blir nærmere knyttet

Hans Børli

Videreutdanningen i Familieterapi på DIAVETT, Diakonhjemmets høgskolesenter Fra 1990 til for noen få år siden drev Håkon fram videreutdanningen på Diakonhjemmet i tett samarbeid med Per Jensen, - sammen skrev dei 1999 boka «Familien pluss en. Innføring i Familieterapi.» Hva skal vi si om den boka ? ?En fyldig lærebok, nesten et oppslagsverk .. Livet er mangfoldig og rikt. Den kom i flere utgaver og er fortsatt pensum. (1999- 2015.)

Metaforum - Desember 2023

«Ingen skaper noe alene, heller ikke bøker.» starter deres innledning. Det er så typisk Håkon, og Per, - det handler om samarbeid, et svært komplekst og vanskelig fenomen - de som takkes er alle de kritiske studentene, ja - det begynner å bli et anselig tall, -og alle kolleger både her i landet og internasjonalt, Tom Andersen skreiv forordet, benevner dem som nære venner. Livet er mangfoldig og rikt, Håkon var hele tida terapeut og veileder, han gikk etter hvert sin egen vei videre ut av Diakonhjemmet, drev egen praksis og veiledet mange, betydde så mye for så veldig mange av oss opp igjennom, mengder av familier, par, enkeltklienter og ulike team og arbeidssteder, men vi kjenner jo særlig til studenter og kolleger. Han var alltid interessert, varm, og ofte kritisk, med et skråblikk Håkon har skrevet mange særegne fagartikler og morsomme fortellinger Et valg jeg gjør, en praktisk veldig anvendbar fagartikkel som flere burde bruke mere :

FOKUS3/ 2005 I denne artikkelen presenteres et forslag til en fast struktur for gjensidig samarbeid om veiledning. Et forsøk på å utvikle et reelt alternativ til makt og hierarki. Bygget på det reflekterende teamet, og ideen om den uforanderlige protokoll. Artikkelen ble et kapittel i Eliassens og seikkulas bok. «Reflekterende Prosesser i Praksis» fra 2006. Her leiker Håkon med strukturene og rammene slik han ofte gjorde. Boka: «Perspektiver på Parforhold» Håkon Hårtveit (red.) Universitetsforlaget 2006. I samarbeid og dialektikk mellom kulturhisorie, sosiologi, antropologi, pedagogikk, mediefag, biologi og artikler av Philippe Caillé og ikke minst Håkons egne refleksjoner og fortellinger blir dette en veldig lærd bok. Et kapittel i boka er artikkelen om parterapi «å arbeide med rammer ? et par søker ny scene».

«Anette får briller. En struktur for veiledning uten veileder»

Metaforum - Desember 2023

«Det lille vi vet En mulig fortelling om det å skrive romanen Dedikasjon: Til kvinnen som fødte meg; vi ser den samme månen.

Lanseringsfesten er over. 70 gjester er på vei hjem, ut i novemberkvelden. Lysene i forsamlingslokalet slukkes, dugnadsgjengen triller blomsterbuketter, vinflasker og gaver i en trillebår, de hundre meterne mellom forsamlingslokalet og hjemmet mitt. Nå er det tid for etterpålag, for dugnadsgjengen, de som har rigget lokalet, skjenket vin, solgt bøker og ryddet til slutt. Hjemme hos meg spiser vi ost og kjeks og drikker musserende. Tek st : Anne Kyong Sook Øfsti

Vi knerter en boks hjemmelaget konfekt og stapper i oss saltstenger. En av oss sier at hen skjønner hvorfor det drikkes mye i musikermiljøene. Man er liksom nødt til å drikke seg ned. Og vi ler, vi drikker, vi gjenopplever det som ble sagt, den spesial-komponerte musikken, samtalen mellom forfatter Helene Uri og meg, og alle de fine gjestene. Og langsomt slipper spenningen, vi blir stillere og langsomt løses også denne gruppen opp, og jeg blir alene. Halvfulle glass står igjen, og blomsterduften er intens, det er fortsatt glør i peisovnen. Men jeg får ikke sove, jeg er knitrende våken, og selv ikke promillen sløver sansene. Romanen, Det lille vi vet om mamma, er lansert. Nå lever den sitt eget liv. Gledelig, men også skummelt. Vidunderlig og skamfullt. Noen har sagt at det å skrive ? er å gjøre seg synlig, og jeg vil legge til for egen del, - å 50

gjøre seg sårbar. Det er å gi form til fantasier, tanker, drømmer, skaperevne. Hva innbiller jeg meg, jeg, som først og fremst er familieterapeut, utgir nå min andre roman, og denne gang uten å ha et stort forlag i ryggen. Hvordan kom ideen til romanen? Det i seg selv er et spennende spørsmål, og det finnes helt sikkert ulike svar. Det å ville skrive tekster som andre skal lese, begynner nok ofte som en ide, et ønske, en bevegelse. Noen ganger uklart som fornemmelser, andre ganger som sterke visjoner. I min første romanutgivelse ?Si at vi har hele dagen, var det forlaget som tok kontakt ? og lurte på om jeg ville skrive om det å være adoptert. Jeg hadde vært på skrivekurs, og vi skulle gi liv til en karakter vi var nysgjerrig på, og jeg ga livet til en

Metaforum - Desember 2023

om mamma»

Helene Uri og Anne Kyong Sook Øfsti

romanfigurene, I-Sook, en koreansk kvinne ? som levde med hemmelig sorg over et bortadoptert barn. Da boken var ute i verden, tenkte jeg at nå var jeg ferdig med ?alt det koreanske? og alt det med hemmelig sorg. Trodde jeg. For også denne gang startet romanen med en fornemmelse av sorg, men denne gang, min egen. I de siste årene har det vært mye snakk om utenlands-adopsjon. Spørsmålet har murret både i offentligheten og i mitt eget liv: Hva hvis? Hva hvis jeg virkelig gjør et helhjertet forsøk på å finne ut om jeg har biologiske slektninger, en mor, en far, søsken? Men jeg kommer ikke videre. Jeg observerer søken etter å finne røtter hos de yngre adoptantene. Noen ganger har jeg følelsen av at det er liv om å gjøre. At det er selve meningen med livet, det å finne frem til biologiske røtter. Jeg ble besatt av å se på dokumentarer om folk som lette etter

hverandre, for å møte hverandre før det er for sent. Og jeg fantaserte ? hva hvis- det var mulig å treffe min biologiske mor, ville jeg ønsket det? Hadde vi hatt noe å si til hverandre? Hva ville vært viktig å si? Og mens jeg satt slik i det dunkle lyset, skinte en fullmåne utover stuegulvet, blankt og blått, flakkende som om stuegulvet var et hav. Og da kom den første setningen, til meg, stille og likevel klart: Til kvinnen som fødte meg; vi ser den samme månen. Og der og da ble det til at jeg kommer nok ikke til å finne henne, men tanken på at vi kunne se den samme månen var trøstefull.

Metaforum - Desember 2023

Romanen begynner med at Mamma dør: Sett fra himmelen var rommet hun døde i en eske av

Det var så mange tanker som rant gjennom meg. Er

gulnet kartong og mamma en papirdukke.

det for sent å bli kjent med et menneske når det ligger

Den dagen blåste en tropisk storm over landskapet.

på dødsleiet? Er det noen vits i å si unnskyld?

Sjenerøst og insisterende pisket regnet mot vinduene. Nå, som hun døste, så mamma ut som en ung pike, påfallende umerket av livet. Uttrykket hennes var Jeg håpet hun fikk det med seg, at hun oppfattet at noe i universet ville gi henne en etterlengtet renselse.

naivt og fylt av forundring. Som om hun sto på

Madrassen hun lå på var av flettet bambus. Ansiktet

terskelen til det virkelige livet, og ikke dit hun var på

hennes, hva kan jeg si? Den dypblå fargen fra

vei.

kimonoen ga huden hennes den samme teinten som rispapiret hun skrev bønneremser på. Tante satt ved hjertesiden og jeg nærmest leveren.

avslutning eller lukking av sorgen. Konvensjonelle forståelser av tap og sorg bygger ofte på erfaring fra klart identifiserbare tap, som dødsfall eller skilsmisse.

Noen ganger blir jeg spurt om hva jeg egentlig vil med akkurat denne fortellingen? Å skrive er å utforske, sinn, sjel, relasjoner, emosjoner litterært. Så mange liv, sier Mamma i romanen. Og kanskje er det en underliggende mening fra min side. Det er så mange steder å leve, så mange former for liv. Og kanskje er det et gjentagende tema i mitt eget liv. Adopsjons-narrativene spenner fra takknemlighet over å ha fått et bedre utgangspunkt ? og til det å oppleve at man er fratatt et liv hos? sine egne?, fratatt identitet, slektninger, tilhørighet og språk.

Men også datteren lever i en uavklart sorg overfor sin mamma. På et tidspunkt forsvinner Mamma for datteren, med beskjed om at hun ikke vil bli funnet.

Kanskje er det til syvende og sist, hos meg, en tro på å fortelle ? vilje til å skape mening. Nøre og nære det legende som finnes i at noen lytter til, lytter frem menneskers fortellinger, vise frem det strev man har når man savner. Jeg er inspirert av psykologen Paulina Boss. Hun anvender begrepet tvetydig tap, som viser til en spesiell form for tapserfaring der det ikke er mulig med en klar 52

I romanen har et tvetydig tap for Mamma som et omdreiningspunkt.

I ettertid har jeg lurt på hvorfor jeg lar Mamma dø, men jeg tror det fungerte for romanens indre kraft, at hun dør, og så kan jeg begynne å fortelle det lille vi vet om Mamma, sett fra datterens synsvinkel, fra datterens barndom til hun er voksen. Handlingen foregår i Sør Korea. Noen ganger blir jeg spurt om hva jeg egentlig vil med akkurat denne fortellingen? Å skrive er å utforske, sinn, sjel, relasjoner, emosjoner litterært. Så mange liv, sier Mamma i romanen. Og kanskje er det en underliggende mening fra min side. Det er så mange steder å leve, så mange former for liv. Og kanskje er det et gjentagende tema i mitt eget liv. Adopsjons-narrativene spenner fra takknemlighet over å ha fått et bedre utgangspunkt ? og til det å oppleve at man er

Metaforum - Desember 2023

fratatt et liv hos? sine egne?, fratatt identitet, slektninger, tilhørighet og språk. Kanskje er det til syvende og sist, hos meg, en tro på å fortelle ? vilje til å skape mening. Nøre og nære det legende som finnes i at noen lytter til, lytter frem menneskers fortellinger, vise frem det strev man har når man savner. Jeg er inspirert av psykologen Paulina Boss. Hun anvender begrepet tvetydig tap, som viser til en spesiell form for tapserfaring der det ikke er mulig med en klar

avslutning eller lukking av sorgen. Konvensjonelle forståelser av tap og sorg bygger ofte på erfaring fra klart identifiserbare tap, som dødsfall eller skilsmisse. I romanen har et tvetydig tap for Mamma som et omdreiningspunkt. Men også datteren lever i en uavklart sorg overfor sin mamma. På et tidspunkt forsvinner Mamma for datteren, med beskjed om at hun ikke vil bli funnet.

Da kommer datterens synsvinkel inn i denne teksten: Hva ville mamma gjort hvis hun var meg? Ville hun hørt på mitt siste ønske, gitt opp å finne meg, eller vil hun søkt etter meg i de mørke skogene, kjøpt en teaterkikkert for å lete etter meg på kafeer og brukt varmesøkende kameraer for å sokne etter meg på havets bunn? Ville hun gått til politiet, skrevet brev til myndighetene, oppsøkt klarsynte av høyeste grad, ville hun solgt seg selv til fremmede for å kunne betale detektiver, eller ville hun vært villig til å risikere livet ved å oppsøke mafiaen? Alt for å finne meg?

Hva ville mamma gjort hvis hun var meg? Ville hun hørt på mitt siste ønske, latt meg drive av sted, latt meg synke, ville hun tålt at jeg forsvant, at hun aldri skulle få fred, aldri vite om jeg lever eller er død? Eller sveve i ring rundt fremmede galakser og lysende kometer? Ville hun virkelig tålt å miste sin datter ned i det verdenshavet, dypere enn noe sollys kan nå?

Metaforum - Desember 2023

Grundig informasjon og opplæring etter satt diagnose er viktig Min interesse for ADHD har gradvis vokst seg frem, blant annet gjennom mine private erfaringer som mor, gjennom videreutdanning, prosjektarbeid og yrkesliv. Jeg er utdannet førskolelærer og har jobbet mange år som pedagog, pedagogisk leder og spesialpedagog i barnehage, samt et år som støttepedagog i småskoletrinnet. I voksen alder tok jeg en mastergrad i spesialpedagogikk ved NTNU, og i min masteroppgave skrev jeg om behandling og oppfølging av personer med ADHD. Tekst: Bente Knutsen, Spesialist i klinisk pedagogikk, Ørland PPT

Videre tok jeg utdanningen «Spesialist i klinisk pedagogikk» ved RBUP, hvor jeg tok fordypning i familieterapi. I min avsluttende oppgave kombinerte jeg min interesse for nevropsykiatriske diagnoser med det jeg nå lærte om familieterapi, og valgte å skrive om «Nevroblikket inn i familieterapien». Jeg har lenge vært opptatt av hvordan vi best kan hjelpe barn med nevroutviklingsforstyrrelser og deres familier, og argumenterer i denne oppgaven for å se på helheten i barnets liv når vansker oppstår, og hvordan vi må sette inn tiltak på flere områder samtidig for å kunne møte den kompleksiteten familien står i. Når vi veileder familier hvor en eller flere har en nevropsykiatrisk diagnose er det nødvendig å hensynta de åpenbare vanskene diagnosen bidrar med inn i familien, og sette inn riktige tiltak og behandling også for disse. Det vil 54

derfor ofte være behov for god kunnskap om både familieterapi og den aktuelle diagnosen for å kunne gi god hjelp og støtte til de familiene det gjelder. Parallelt med at jeg tok spesialistutdanningen jobbet jeg flere år ved nevroteam i BUP. Her fikk jeg blant annet mye erfaring med utredning og behandling av ADHD hos barn og ungdom. Jeg fikk også muligheten til å utvikle opplæringsprogrammet «Kort & Godt om ADHD ? opplæring for barn og ungdom», som ble utarbeidet i et samarbeid med St. Olavs hospital og RFM Midt-Norge. Formålet med dette opplæringsprogrammet er å gi barn og ungdom med ADHD god psykoedukasjon etter satt diagnose. Opplæringsprogrammet kombinerer generell opplæring om diagnosen, med et mer

Metaforum - Desember 2023

Bente Knutsen

FLYER

individbasert fokus gjennom drøftingsoppgaver og aktivitetsark. I disse dager bidrar jeg også til utviklingen av opplæringsprogrammet «Kort & Godt om Tourettes syndrom», denne gang i et nasjonalt samarbeid mellom de Regionale fagmiljøene for autisme, ADHD og Tourettes syndrom, og Norsk Tourette Forening. Opplærings-programmet om Tourettes syndrom er bygd opp på samme måte som opplæringsprogrammet om ADHD, men er denne gang utviklet som en nettressurs, og har som mål å nå både barn, ungdom og voksne. Det vil også være mulig å benytte opplæringsprogrammet som et fysisk materiell ved å skrive ut innholdet i nettressursen. Jeg har i dag en delstilling som prosjektleder for RFM Midt-Norge, samtidig som jeg jobber ved

Ørland PPT som pedagogisk-psykologisk rådgiver. I tillegg holder jeg jevnlige kurs og opplæring tilknyttet opplæringsprogrammene om ADHD og Tourettes. Jeg sitter også for tiden i ADHD Norge sitt fagråd, og har nå til sist prøvd meg som forfatter. Jeg har nylig gitt ut boka "Lær mer om ADHD ? En håndbok for foreldre, foresatte og andre nærpersoner». Boka inneholder informasjon, tips og råd som kan være nyttig om man har omsorgen for et barn med ADHD. Dette er den boka jeg selv gjerne skulle hatt da min datter fikk diagnosen, og jeg håper den kan bli til hjelp for mange. Innholdet i boka vil også kunne være nyttig for fagpersoner som jobber med barn og ungdom med ADHD, eller som er veiledere for foreldre, lærere og andre som er i kontakt med

Metaforum - Desember 2023

disse barna. Gjennom boka vil man lære mer om diagnosen ADHD, vanlige tilleggsvansker, om behandling, tiltak og tilrettelegging, og om viktigheten av det relasjonelle arbeidet rundt barnet. I tillegg gis en kort innføring om hjelpeinstanser, rettigheter og støtteordninger. På slutten av hvert kapittel er det lagt inn noen spørsmål som er ment å bidra til refleksjon rundt egen situasjon. Avslutningsvis gis en fremstilling

av noen fiktive, men realistiske ADHD-historier fra praksisfeltet. Dette for å synliggjøre hvor store ulikheter man kan se i symptomtrykk og vanskeområder hos personer med ADHD, til tross for at de har samme diagnose. Siden alle med ADHD er ulike, vil også behandling, tiltak, tilrettelegging og hvordan man best møter barnet eller ungdommen være forskjellig.

Opplæringsprogrammet «Kort og Godt om ADHD» (Illustrasjoner: Headspin as)

Metaforum - Desember 2023

Illustrasjoner hentet fra «Kort og Godt om Tourettes syndrom» (Illustrasjoner: FeteTyper as)

Metaforum - Desember 2023

Boken jeg ikke vil være foruten når jeg jobber

med barn og unge Jørn viser til mange og til mye, når han skriver om sine forståelser og sine måter å gripe barn og unges invitasjoner på. Han viser meg hvor han henter sin inspirasjon fra. Han gjør inspirasjonen til sin og viser hvordan dette virker inn på hans endringsarbeid med barn og unge. Han siterer at «Beautiful answers come out of beautiful questions?(s. 50). Etter å ha lest boken sitter jeg igjen med en vri på dette sitatet om at «vakre handlinger kommer fra vakre forståelser». Jørn skriver seg inn i noe som jeg har lyst til å være en del av. Jeg får lyst til å gjøre den til min og la den inspirere min måte å forstå og være på i møte med andre. Tek st : Jeanne Maria Holm Jensen

Jørn skriver at vår viten står på spill. Han skriver at vår foretrukken viten har betydning for hva vi forstår og hva vi gjør. Jeg blir invitert til å forstå at barn og unge med deres symptomer viser oss problemene. Invitasjoner kan jeg velge å ta imot, avslå eller reforhandle. Jeg kan velge hva jeg gjør til det foretrukne. Som familieterapeut har jeg gjort følgende viten til foretrukken: Jeg er en del av systemet som barna og ungdommene møter, når de strever i og med sine omsorgssystemer, og når systemene som strever med dem. Jeg får øye på at undertittelen rommer sirkularitet og en systemisk tilnærming allerede her. Det handler for meg både om hvordan jeg begriper og forstår, hva jeg griper tak i og hvordan jeg gjør det i møte med andre. 58

Jørn viser til at «Vi flyder i en verden, som ikke består af andet end forandring. Men vi snakker, som om ting er stabile? (s. 54). Det blir svært utfordrende for meg som leser å fortsette å snakke om ting som stabile. Jeg får lyst til å skape bevegelse i en mer ønsket retning for barn og unge som strever i sine liv. I boken blir jeg minnet om et etisk ansvar for å være medskaper av kontekster som kan øke trivsel hos barn og unge i evidensens tidsalder. Når jeg forstår symptomer som kommunikasjon av et alvor til noen, inviteres jeg til å ta ansvar for et felles anliggende med å bringe oss tettere sammen et insisterende perspektiv for å være medskaper av utviklingspotensialer, nye erfaringer og bevegelse.

Metaforum - Desember 2023

Jeanne Maria Holm Jensen

Boken gir meg ideer til hvor jeg også skal lete, hva vi kan se etter, hvorfor og hvordan vi bør gjøre nytte av det vi ser, erfarer og lærer på utviklingsfremmende måter. Dette gir meg en opplevelse av et økt handlingsrom som kliniker og fagperson.

fagpersoner og har undervist ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Norge. Jeg velger å skrive denne bokanmeldelsen på norsk. Jeg lurer på hvilken forskjell det hadde gjort om jeg hadde skrevet den på dansk, og hvem denne forskjellen ville vært størst for?

Litt tettere på bokanmeldelsens kontekst Jeg har lyst til å trekke frem noen punkter som kan være med til å skape en kontekst for denne bokanmeldelse. Jeg er dansk. Jørn er dansk. Jeg er født og oppvokst i Danmark og flyttet til Norge for snart 20 år siden. Jeg har gjennomført min utdanning og jobbet mesteparten av mitt yrkesliv i Norge. Jørn har gjennomført deler av sin familieterapeutiske utdanning i Norge, og han har siden hatt et tett forhold til norske

Når jeg leser boken har jeg hatt med meg spørsmål om hva som kanskje krever en oversettelse til norsk eller norsk kontekst. Jeg velger å trekke frem noen elementer som jeg selv reagerte på når jeg leste boken og som kanskje kan være av betydning for andres forståelse når de leser boken. Jeg heftet meg ved ord som «dagtilbud» 1 og «inklusion» 2. Innholdet i boken virker like relevant for fagpersoner som jobber med endringsarbeid

Metaforum - Desember 2023

med barn og unge i Norge som i Danmark. Danmark er ikke alene om å kunne vise til tall som indikerer at barn og unge til tross for innsatser for å øke deres psykiske helse over flere tiår ikke ser ut til å synke. Boken er en invitasjon til å se nærmere på hvordan vi kan forstå disse tallene. Jørn skriver klinisk nært praksisfeltet og viser hvordan fagpersoner kan bruke forståelsen til å skape økt trivsel hos barn og unge som strever i sine liv. Det er etter min mening en bok som kan anvendes som pensum på profesjonsutdanninger som arbeider på barn og ungefeltet samt på alle spesialiserte og høyere utdanninger innen barn og unges psykiske helse. Boken inviterer til at jeg får lyst til å gjenmøte

mange av de barna og ungdommene, omsorgspersonene og fagpersonene i tjenestene rundt som jeg har truffet siden jeg begynte å jobbe med barn og unge for 20 år siden. Innholdet er skrevet på en måte så jeg blir nysgjerrig på meg selv, på min forståelse og på hva jeg gjør og hva jeg også kan gjøre i møte med andre. Jeg får lyst til å tilby et utvidet perspektiv til de som var involvert i endringsarbeidet med disse barna og ungdommene som det skrives om, og kanskje særlig til de som kunne ha vært involvert. Når jeg leser tar jeg meg selv i å glede meg til å møte familier så jeg kan stille dem andre spørsmål, lete etter flere forbindelser som vi kan gi liv til og få øye på de dobbelte beskrivelsene som ligger tilgjengelig i alle beskrivelser.

1 dagtilbud» vil jeg oversette til en samlebetengelse for barnehage eller førskole. I Danmark deles barnehagen ofte opp for de yngste (fra 6-8 mdr. til ca. 3 år) og kalles «vuggestue», mens «børnehave» er for barn fra ca. 3 år og opp til skolestart ved 6 år. Mange steder er det kombinerte institusjoner (integrede daginstitutioner) med avdelinger for begge. Det er ikke uvanlig med bruk av dagmamma den første tiden etter fødselspermisjon (barselsorlov). Permisjonsordningene i Danmark gir foreldre kortere tid sammen med sine barn enn vi har mulighet for i Norge, og barna er derfor oftere yngre når de blir en del av omsorgssystemet i Danmark. 2 «inklusion» vil jeg lett kunne oversette til inkludering på norsk. Likevel opplever jeg innholdet som kvalitativ og historisk forskjellig i de to landene. Inkluderingsbegrepet har en noe kortere levetid i Danmark sammenlignet med Norge, hvor siden 90-tallet har vært politisk og pedagogisk satsning på dette området. Satsningen i Danmark har etter min oppfatning først tatt skikkelig fart de siste ti årene og det er fortsatt mye som gjenstår. I norsk kontekst opplever jeg at det fra tidlig 2000-tallet har vært arbeidet med en dreining fra integrering (noen som kommer utenfra og skal bli en del av noe og tilpasse seg) mot inkludering (alle hører til fra starten og det arbeides med å skape romslighet for forskjeller). Det er dette arbeidet jeg opplever har mye igjen i Danmar. Jeg opplever at særlig Opplæringsloven har en særlig betydning for å skape en rettslig ramme for inkludering for barn og unge f.eks. ved å beskrive alle elevers rett til å høre til nærskolen. Elevers rett til tilpasset opplæring §1-3, rett til spesialundervisning §5-1eller rett til et trygt og godt skolemiljø §9A-4 i tillegg til lignende beskrivelser i Barnehageloven er ikke rettigheter hjelmet i lov i Danmark. Bruk av privatskoler, segregerte spesialskoler og spesialgrupper/ tilbud som alternativ til det den offentlige skoles ordinære opplæringstilbud er fortsatt betydelig utbredt i Danmark, mens det systematisk har skjedd en nedbygging av spesialskoler i Norge over de siste 30 årene.

Metaforum - Desember 2023

Jeg opplever at boken stiller høyst relevante spørsmål til meg som fagperson: -

Hvilke omstendigheter i vårt samfunn har hatt innflytelse på at det er behov for en bok som denne? Hvilke faglige og etiske implikasjoner får utsagnet «det største alvoret inviterer til de største endrings- og utviklingsprosesser»for min kliniske praksis? Hvordan kan jeg som fagperson posisjonere meg på den mest hensiktsmessige måte, når jeg forstår barn og unges symptomer som invitasjoner? Fra særlige behov og diagnoser til invitasjoner: hva blir viktig for å unngå spiraler av fastlåsende prosesser, og for å skape nye erfaringer tilstrekkelig forskjellig fra dem som var med til å skape situasjonen? Hvilke muligheter får jeg øye på når beskrivelser av fenomener avhenger av iaktakelsesomstendighetene og måten vi ser dem på? Hvordan kan jeg bruke viten fra forskning i praksis på en sånn måte at andre kan merke at jeg vil noe?

Refleksjoner etter del I om Trivsel i kontekst Jeg blir opptatt av at hva jeg ser etter vil ha betydning for hva jeg kan få øye på. Dette gir meg retning og mening i arbeidet mitt. Jeg får mulighet for å se forbi noe og gjøre noe annet til en foretrukken faglighet. Barn og unge lever et helt liv. Jeg blir opptatt av muligheter og bevegelser, forbinde noe og noen, når noe oppleves som adskilt og fastlåst. På tross av den utstrakte innsatsen som gjøres for barn og unge f.eks. i Danmark og i Norge, så tyder statistikk på at hjelpen vi «gir» ikke virker nyttig nok for dem det gjelder. Dette blir en invitasjon til å se nærmere på hvordan vi forstår barn og unges psykiske helse, hvordan denne forståelsen får oss til å posisjonere oss i forhold til de oppgavene og det ansvaret vi har overfor disse barna. Det handler for meg om å stille spørsmål til meg selv, før jeg fortsetter med å gjøre mer av det samme som ikke virker godt nok. Denne lesing hjelper meg til å få ideer til hvor jeg også skal lete, hva jeg også skal se etter samt hvorfor og hvordan jeg kan gjøre nytte av det jeg ser og erfarer. Det handler om å gjøre noe foretrukkent, ta valg, skape kontekster der andre får øye på avgjørende temaer i deres hverdagserfaringer.

Jeg får lyst til å komme tilstrekkelig tett på samspillene og skape noe som rekker utover dette. Og jeg får lyst til å lære noe av dette arbeidet, og at vi alle skal lære noe. Refleksjoner etter del II om Forutsetninger for utvikling Jeg blir opptatt av forutsetninger for utvikling. Jeg øker oppmerksomheten mot hvordan ting hører sammen og hvordan omstendighetene ser ut som følge av dette. Jeg kan leve litt lettere med beskrivelsen av at «det som kan se ut som noen skyld, det som kan se stygt og paradoksalt ut er innleiret i historier og sammenhenger. Det som har skjedd har vært det best mulige under de gitte omstendighetene». Det tegnes et bilde et av utvidet perspektiv som er mulig å bevege seg i som fagperson, og jeg får lyst til å fargelegge dette bildet selv. Jeg blir opptatt av epistemisk tillit, og at dette utvides til mange omsorgssystemer som et felles anliggende når det gjelder barn og unges trivsel. Jeg får lyst til å flytte meg tettere på familiene og systemene, når noen av de avgjørende temaer og mønstrer i barn og unges liv er lettere å få øye på der de uttrykkes og kommer til syne. Jeg får øye

Metaforum - Desember 2023

på muligheter for å støtte opp om noe viktig, noe som kan ha betydning for barn og unge, deres familier og alle dem som er i kontakt med dem

og samfunnet ellers. Jeg blir inspirert av mulighetene som ligger i hvilke spørsmål vi stiller og hvem vi stiller spørsmålene til.

Refleksjoner etter del III om innsatser og potensialer

sammenhengende som barna og ungdommene lever deres liv innen. Jeg er på leting etter åpninger og får lyst til å jobbe med å lytte til barna som gjør oss oppmerksomme på problemene. Måten jeg betrakter barna og ungdommene på vil ha betydning for hvordan jeg behandler dem på. Jeg blir invitert til å overskride noe og skape en nyorientering. Innta en posisjon og se det jeg ser med en optikk rettet mot etikk. Når symptomer finnes i relasjon til noe og noen, får jeg ikke kun lyst til å beskrive barna og ungdommene, men også forstå dem ut fra deres relasjonelle, sosiale og historiske kontekster. Jeg blir oppmerksom på at det enkleste er å lage individuelle utredninger og dem har jeg laget mange av. Jeg får hellere lyst til å lage metaundersøkelser; utredning av sammenhenger og utredning av endringspotensialer.

Jeg blir opptatt av mitt opplevde handlingsrom og mine prioriteringer i mitt kliniske arbeid. Jeg får lyst til å etablere felleskaper, oppbygging av forbindelser og allianser på tvers. Jeg hefter meg ved ord som mening, retning og perspektiv. Jeg blir påminnet noe som jeg har fått kritikk for, og som også kan forstås på en annen måte når begrepet «grundighet» blir brakt frem. Jeg finner bekreftelse i at diagnoser beskriver en atferd og uttrykker et alvor, og at symptomer kan forstås som barn og unges svar best mulige svar på de erfaringer livet har ført med seg og er samtidig invitasjoner til nye erfaringer. Jeg blir inspirert til at vi som fagpersoner er nødt til å tenke stort, visjonært og nært, når jeg blir minnet om å gjøre andre fenomener med avgjørende betydning for trivsel viktigere og større. Jeg ønsker å ha et dobbelt blikk, ta symptomene på alvor og samtidig av blikk for de avgjørende

Jeg stiller meg følgende spørsmål som er hentet fra boken, og som jeg tror vil få betydning for hva jeg leter etter, hva jeg ser og hva jeg kan gi liv til:

Hva er symptomene svar på? Hvorfor og hvordan er det barna viser blitt det best mulige svaret? Hva og hvem er barna ansvarlige i forhold til og lojale overfor? Hva holder bildet i live? Hva inviterer barna omgivelsene inn i? Hvordan kan vi komme tett nok på og skape store nok endringer

Jørns refleksjoner på bokanmeldelsen Jørn skriver til meg etter å ha lest bokanmeldelsen: Det har været en kæmpefornøjelse at læse din tekst, ikke mindst fordi den både handler om min bog og (især) fordi du skriver dig selv ind i den ved at fortælle hvad bogens udtryk gør af indtryk på dig. Det gør din tekst meget levende, personlig og nærværende samtidig med, at du er kæmpe loyal overfor teksten. 62

Tak skal du have. Din reframing af smukke spørgsmål til smukke forståelser, der fører til smukke handlinger har jeg kun et svar til: Tak. Som svar på dine spørgsmål: Hvem håber du skal finde inspiration af din bog? Hvad håber du at den skal inspirere dem til at gøre? Jeg håber, at bogen kan inspirere fagfolk og beslutningstagere indenfor hele feltet, der arbejder med og har engagement i børn og unge.

Metaforum - Desember 2023

På tværs af siloer, opdelinger og professioner. Jeg håber, at inspirationen kan føre til et nyt børne- og ungesyn men også til et nyt syn på den praksis, vi alle er en del af. Et syn, hvor førsteperspektivet ikke er børns deficits, men på deres adfærd som invitationer til, at vi forstår symptomer som invitationer til fælles læring. Måske den største udfordring i vor tid, og måske den største gave børn og unge giver os. Hvem tror du vil ha mindst nytte af en sådan bog? Jeg er ikke så optaget af, hvem der vil have mindst nytte af bogen. Jeg er optaget af, at den bør læses med et åbent sind og med plads til refleksion og selvrefleksion: hvad er det, vi har gang i? Mine refleksjoner på Jørns refleksjoner Jeg leste Jørns tilbakemeldinger på bokanmeldelsen, mens jeg satt ved siden av mine barn. Vi pratet om at de også har skrevet bokanmeldelser på skolen. Den ene av døtrene

mine fortalte om hennes forståelse av at bokanmeldelser både handler om «det som er bra og det som kan være bedre». Jeg ble sittende og reflektere over i hvilken grad jeg opplever at jeg i denne konteksten har hatt mulighet for også å kunne vurdere og skrive om det som kunne være bedre i boken? Jeg kjenner at denne posisjonen hadde vært utfordrende å innta for meg. Jeg sitter igjen med en ydmykhet over å få muligheten til å skrive anmeldelsen av denne boken og med en respekt over for innholdet i boken. Hvis jeg skulle ha inntatt en kritisk vinkel vil jeg håpe at jeg hadde gjort det med undring og utformet som flere spørsmål til Jørn. Et spørsmål kunne ha vært: Hvis noen skulle oppleve innholdet i boken og måten du skriver på som for forskjellig for dem, hvilke negative spiraler av fastlåsende prosesser frykter du dette vil kunne sette i gang?

HVA E R D U O PPT A T T A V? M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av. Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - Desember 2023

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 26. f ebr uar 2024

Lærebok i kommunikasjon: en praktisk innføring Forfatter: John Frode Thuen og Lennart Lorås (red.) Forlag: Cappelen Damm Akademisk Det viktigste arbeidsredskapet kommunikasjon.

for

helse-

og sosialarbeidere er

Vi utvikler kommunikasjonsferdigheter på ulike måter gjennom hele livet, særlig i den tidlige oppveksten, men også gjennom utdanning og yrkesutøvelse. Som fagfolk er vi avhengige av å kommunisere på en god måte med dem vi skal hjelpe, være seg pasienter, klienter, brukere eller pårørende og etterlatte. I sin mest grunnleggende form handler hjelperrollen om å utveksle informasjon med, og utøve omsorg overfor, hjelpetrengende. Hvordan vi lykkes, er avhengig av våre kommunikasjonsferdigheter. I denne boken har vi samlet et knippe fagfolk med spesialkompetanse på ulike felt innen helse- og sosialfagene, som har det til felles at de er opptatt av kommunikasjon innen sine respektive fagfelt. Boken trekker opp sentrale tema og problemstillinger som er relevant for både studenter og yrkesutøvere. De fleste kapitlene er praksisnære, mens noen av bidragsyterne lener seg mer på en teoretisk tilnærming. Til sammen bidrar boken til at studenter og fagfolk innen helse- og sosialfagene vil kunne øke egen bevissthet og generell kompetanse om kommunikasjon og styrke sine praktiske kommunikasjonsferdigheter i møte med hjelpetrengende.

Teorier i sosialt arbeid Frfatter: Guri Olsen, Siv Oltedal og Gunn Strand Hutchinson Forlag: Universitetsforlaget Hvilken betydning har teori i sosialt arbeid, og hvilke teorier er relevante? Hvordan er sammenhengen mellom teoretisk forståelse og praksis? I tillegg til svar på disse spørsmålene gir forfatterne en oversikt over de mest brukte teoriene. Teoriene er gruppert i interaksjonistiske teorier, konfliktteorier og systemteorier. De ulike teoriene blir sammenlignet, og forfatterne diskuterer relevansen for sosialt arbeids teori og praksis. Dette er kunnskap som åpner for å forstå sammenhengen mellom teori og praksis. I sosialt arbeid er det sentralt å forstå relasjoner mellom enkeltmennesker, ulike system og 64

Metaforum - Desember 2023

samfunnsinstitusjoner. Det kan være nødvendig å kunne løfte fram alternative perspektiver i praksismøtene. Derfor er teorier som bidrar til forståelse og handlingsalternativer, sentralt i boken. Boken er nyttig for å forstå hvordan man kan teoretisere, reflektere og tenke nytt om utfordringer vi står overfor i sosialt arbeid. Boken bygger på Modeller i sosialt arbeid (1996, 2003) og Praksisteorier i sosialt arbeid (2017). De tre forfatterne har gitt boken ny struktur, oppdatert med nye teorier og nye eksempler. De løfter fram det gamle slagordet: «Ingenting er så praktisk som en god teori.»

Veiledning av minoritetsforeldre: sammen om barneoppdragelse Forfatter: Nadja Ben-Shams, Jemimah Y. Sigurdsen og Fatemeh Hesni Forlag: Fagbokforlaget Hva er god omsorg i et flerkulturelt perspektiv? Her møter du moren som aldri viser følelser i frykt for at barna skal se hvor mye smerte hun bærer inni seg, og faren med krigen altfor nærme som sier at om vi skal gråte hver gang noe er vondt vil hele landet falle i en endeløs depresjon. I møte med Norge må familier lære seg å tenke nytt om både klær, kosthold, kulturelle koder, familieøkonomi, skolegang og barneoppdragelse. De må kanskje snu opp ned på den kjente maktbalansen i forholdet mellom mor, far og barn, eller kjenne på ensomhet for aller første gang. I denne boka lærer du metoder for å komme i dialog med foreldre og barn, og leser om erfaringer fra å veilede minoritetsfamilier som barnevernet ønsker å hjelpe. Eksemplene er fra familier i møte med barnevernet, men boka er nyttig for både lærere og barnehagelærere, de som jobber i flyktningetjenesten og helsesykepleiere.

Vitenskapsteori i psykologiske fag Frfatter: Henrik Berg Forlag: Fagbokforlaget Hvilken type vitenskap er psykologi? Hva mener vi med psykologisk kunnskap? Denne boken tar leseren gjennom grunnlaget for psykologiske fag. Psykologi er både naturvitenskapelig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig. Boken tegner dermed et bilde av et sammensatt fag med ulike vitenskapsteoretiske skoler og teoretikere. Psykologisk kunnskap har ofte et praktisk siktemål. Dermed tematiseres forholdet mellom vitenskap og praksis. Boken har også et eget kapittel som omhandler mentale fenomen. Psykologi er metodisk pluralistisk. Derfor har boken kapitler som omhandler kvantitativ og kvalitativ metode.

Metaforum - Desember 2023

Lær mer om ADHD? Håndbok for foreldre, foresatte og andre nærpersoner Forfatter: Bente Knutsen Forlag: Hertervig Forlag Boka er skrevet til foreldre, foresatte og andre nærstående, men er også nyttig for fagpersoner som jobber med barn og ungdom med ADHD, eller som er veileder for foreldre, lærere og andre som er i kontakt med barna. Det antas at 3?5 % av barn og ungdom i Norge har ADHD. Det betyr at mange har en relasjon til noen med diagnosen, og behov for mer informasjon om hva ADHD er. Denne boka gir en generell innføring i ADHD, hvilke behandlingsalternativer, tiltak og tilrettelegging som anbefales, samt informasjon om vanlige tilleggsvansker, hjelpeinstanser og støtteordninger, og er full av nyttige tips og råd man kan ta med seg på veien. Boka tar også for seg relasjonelle utfordringer, og hvordan man som voksen kan bidra med god reguleringsstøtte. Det skisseres videre noen grunnprinsipper som kan være fornuftig å tenke gjennom når man har omsorgen for et barn med ADHD, samtidig som det oppfordres til refleksjon rundt egen hverdag. «Vi har lenge savnet en bok for foreldre til barn med ADHD på norsk. Nå er den endelig her! Boken gir en oversikt over det vi vet, hva som finnes og hvordan hverdagslivet i familien kan bli bedre. Samtidig kan boken hjelpe oss til å stoppe opp, og reflektere over vår egen tilnærming.» ? Nina Holmen, fagsjef ADHD Norge «Boken er svært ryddig og oversiktlig, og jeg ville selv kunne brukt den som oppslagsbok etter en utredning, for å lete etter tiltak å anbefale for akkurat dette barnet.» ? Karen Instebø, spesialist i klinisk nevropsykologi

God nok og bedre Forfatter: Lars Ravn Øhlckers, Andreas Høstmælingen og Johan Siqveland Forlag: Fagbokforlaget Kvalitet i helsetjenester er allemannseie. Vi ønsker å være trygge på at hvis vi eller våre nærmeste får helseutfordringer, vil tjenestene gjøre det de kan for å hjelpe, og at kvaliteten på tjenesten er god. Om man følger den offentlige debatten om tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, vet man at det ikke alltid ser ut til å være tilfellet. Pasienter står fram med historier om manglende eller for dårlig behandling. Fagfolk uttrykker bekymring for at man ikke har gode nok rammer til å gjøre jobben sin. Politikere lover år etter år at tjenestene skal bli bedre. I denne boken gir forfatterne en oversikt over kompleksiteten som kvalitetsbegrepet rommer. Både myndigheter, ledere, fagpersoner og pasienter har ulike perspektiver på kvalitet, og de ulike perspektivene kan noen ganger komme i konflikt. Forfatterne presenterer hvordan de ulike nivåene i psykisk helse- og rustjenester jobber for å skape og sikre god kvalitet, fra det politiske nivået og de sentrale myndigheter ned til det kliniske møtet mellom profesjonsutøver og pasient. De løfter også fram noen uenigheter som oppstår i arbeidet med kvalitet, med spesielt søkelys på myndighetenes og profesjonsutøvernes ulike syn på hva som

Metaforum - Desember 2023

utgjør god kvalitet. Disse uenighetene speiler ulike syn på helsepolitiske og helseadministrative virkemidler, men berører også grunnlagsdiskusjoner i fagfeltet. Forfatterne har skrevet denne boken for å bidra til at både kommende, nye og etablerte profesjonsutøvere skal legge til grunn en nyansert forståelse av kvalitet. Boken vil også være nyttig for ledere, byråkrater, politikere og pasienter.

Innføring i diskusjonsanalyse: Mening, makt, materialitet Forfatter: Iver B. Neumann Forlag: Fagbokforlaget Gjennom språk og handlinger har vi selv skapt ? og skaper ? de sosiale virkelighetene vi lever i. Diskursanalyse kan være en velegnet og spennende metode å bruke dersom man ønsker å undersøke og forstå hvordan dette skjer: på hvilke måter utsagn og praksiser konstituerer virkelighet og gir et bilde av sosiale relasjoner på ulike nivå. Denne boken diskuterer hvor diskursanalysen kommer fra, hva den kan brukes til, og hvordan den brukes. Neumann skriver lettfattelig, men viker ikke tilbake for å bruke tekniske definisjoner når det trengs. Hovedvekten ligger på identitets- og maktanalyse. Fremstillingen er rik på eksempler hentet både fra forfatterens og andres forskning på sosiale prosesser, internasjonal politikk og populærkultur. Boken retter seg særlig mot studenter og forskere i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.

Hjelp som hjelper: psykisk helsetjeneste med lav terskel Forfatter: Birgit Valla (RED.) Forlag: Universitetsforlaget «Hva er viktig for deg?» Dette spørsmålet var utgangspunktet for all hjelp da Stangehjelpa startet opp i 2009. "Hjelp som hjelper" er en håndbok som bygger på kunnskapen og de erfaringene Stangehjelpa i Stange kommune gjorde. Stangehjelpa baserer seg ikke på en bestemt modell eller metode, men er en praktisk tilnærming der verdier, prinsipper og tilbakemeldinger fra innbyggerne er rettesnoren for utviklingen av tjenesten. Det er en tilnærming som møter den hjelpetrengende med setningen «Hva er viktig for deg?» Boken er skrevet for fagfolk, studenter, ledere, byråkrater og politikere som er opptatt av psykisk helse og forbedring av tjenestene.

Metaforum - Desember 2023

Forskeren i forskningsprosessen Forfatter: Cecilie Basberg Neumann og Iver B. Neumann Forlag: Cappelen Damm Akademisk Forskeren i forskningsprosessen tar opp spørsmålet: Hvordan bli en god forsker og hvordan skrive ut forskningsresultatene på en god måte? Det handler langt på vei om profesjonsidealer og forskerens etiske ansvar. Metodelitteratur og veiledere oppfordrer ofte studenter og forskere til å reflektere over dette, men gir sjelden konkrete råd om hva man kan gjøre i praksis. Det gjør denne boka. Forfatterne viser hvordan valg av teorier, forskningsspørsmål og skrivearbeidet styres av blant annet forskerens kjønn, klasse og erfaringer. Med utgangspunkt i gestalttradisjonen og dens opphav i fenomenologien, klargjør forfatterne hvordan forskeren situerer seg, eller plasserer seg selv i praksis.

Fra dialog til relasjon: i arbeid med mennesker Forfatter: Sissel Holten Forlag: Universitetsforlaget Vi har alle en evne til og et behov for å skape positive relasjoner til folk rundt oss. Også som fagpersoner ønsker vi å bygge relasjoner til mennesker vi møter i vår praksis, men mange savner kunnskap om hvordan det kan gjøres. Sissel Holten viser hvordan vi kan etablere positive relasjoner gjennom dialog til mennesker vi møter i vårt arbeid. Hun beskriver hvordan en velfungerende dialog baserer seg på en løpende og positiv kontakt, der vi unngår monolog og fagterminologi, men tilpasser språket til den vi skal hjelpe. Vi trenger både kunnskap og trening når vi skal styrke vår evne til å etablere gode relasjoner til de vi skal hjelpe, og til å opprettholde de. Det er de siste årene forsket mye på læringseffekt hos elever. Resultatene viser at nettopp dialogen er den viktigste faktoren for å fremme den gode relasjonen som gir grunnlag for læring og utvikling. Relasjoner i skolen har også fått et eget kapittel, som viser hvordan lærere kan bruke sin evne til å bygge relasjoner for å støtte elevenes læringsutvikling. Bokens siste kapittel inneholder ti beskrivelser av relasjonens betydning fra ulike fagpersoner i deres praksis. Primærmålgruppen for boken er studenter i lærerutdanning og helsefaglig utdanning, men alle som arbeider med mennesker kan ha nytte av å lese den.

Metaforum - Desember 2023

Akuttplassering av barn uten foreldrenes samtykke Forfatter: Mehvish Taj Haider Forlag: Fagbokforlaget SBarnevernsloven § 4-2 Akuttvedtak om omsorgsovertakelse gir barnverntjenesten adgang til å hindre barn i å bo sammen med sine foreldre, dersom lovens vilkår er oppfylt. Å flytte barn fra foreldre er svært dramatisk og vil ha store konsekvenser for dem som blir berørt. For å gjøre akuttprosessen så skånsom som mulig bør alle som vurderer å bruke § 4-2 være trygge på hva loven sier om akuttvedtak. Denne boka vil hjelpe deg å ta valg om akuttplassering som er i overenstemmelse med barnevernsloven av 2023, § 4-2 Akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Veiledning av minoritetsforeldre: sammen om barneoppdragelse Forfatter: Nadja Ben-Shams, Jemimah Y. Sigurdsen og Fatemeh Hesni Forlag: Fagbokforlaget Hva er god omsorg i et flerkulturelt perspektiv? Her møter du moren som aldri viser følelser i frykt for at barna skal se hvor mye smerte hun bærer inni seg, og faren med krigen altfor nærme som sier at om vi skal gråte hver gang noe er vondt vil hele landet falle i en endeløs depresjon. I møte med Norge må familier lære seg å tenke nytt om både klær, kosthold, kulturelle koder, familieøkonomi, skolegang og barneoppdragelse. De må kanskje snu opp ned på den kjente maktbalansen i forholdet mellom mor, far og barn, eller kjenne på ensomhet for aller første gang. I denne boka lærer du metoder for å komme i dialog med foreldre og barn, og leser om erfaringer fra å veilede minoritetsfamilier som barnevernet ønsker å hjelpe. Eksemplene er fra familier i møte med barnevernet, men boka er nyttig for både lærere og barnehagelærere, de som jobber i flyktningetjenesten og helsesykepleiere.

Erfaringskonsulenten Forfatter: Skilbreie Forlag: Fagbokforlaget NDenne boka gir en bred innføring i kvalitative metoder. Skilbrei beskriver likheter og forskjeller ved de ulike metodene og forklarer hva slags kunnskap kvalitativ forskning kan gi. Boka er praktisk orientert. Målet er å gjøre leseren i stand til å planlegge og gjennomføre et faglig solid forskningsarbeid. Den språklige formidlingen av analytiske innsikter er spesielt viktig i kvalitativ forskning, og i boka framheves skrivingens betydning gjennom hele forskningsarbeidet. Forfatteren beskriver hvordan en kan gå fram for å skape orden og mening i et kvalitativt materiale, og hva en bør tenke på når kunnskapen og kunnskapsgrunnlaget skal formidles. ange års erfaring fra forskning og samtaler med sorgrammede barn. Professor og spesialist i klinisk psykologi Atle Dyregrov har arbeidet med barn Metaforum - Desember 2023

Intervju som metode Forfatter: Joar Skrede, Bengt Andersen Forlag: Cappelen Damm Akademisk For mange forskere og studenter er intervjuet et viktig verktøy for innsamling av data. Det er likevel ikke alltid lett å vite hva intervjuarbeid innebærer. I hvilke prosjekter kan intervjuer være et strategisk riktig valg? Hvordan utfører man et intervju i praksis? Hvordan gå fra intervjudata - via analyse og teoretisk refleksjon - til ferdigstilling av en fagtekst? I denne boken gir forfatterne sine svar på disse og andre spørsmål. De har selv lang erfaring med forskningsintervjuer, og gir en rekke eksempler på hva som fungerer godt og mindre godt, samt hvilke utfordringer en kan støte på i prosessen. Intervju som metode er skrevet for studenter og forskere i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Den vil også være nyttig for andre som jobber med intervjuer og intervjuteknikk.

Kvalitative metoder Forfatter: May-Len Skilbrei Forlag: Fagbokforlaget Denne boka gir en bred innføring i kvalitative metoder. Skilbrei beskriver likheter og forskjeller ved de ulike metodene og forklarer hva slags kunnskap kvalitativ forskning kan gi. Boka er praktisk orientert. Målet er å gjøre leseren i stand til å planlegge og gjennomføre et faglig solid forskningsarbeid. Den språklige formidlingen av analytiske innsikter er spesielt viktig i kvalitativ forskning, og i boka framheves skrivingens betydning gjennom hele forskningsarbeidet. Forfatteren beskriver hvordan en kan gå fram for å skape orden og mening i et kvalitativt materiale, og hva en bør tenke på når kunnskapen og kunnskapsgrunnlaget skal formidles.

Aksjonsforsikring: samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn Forfatter: Dina Von Heimburg og Ottar Næss (red.) Forlag: Fagbokforlaget Aksjonsforskning er forskning gjennom handling, der målet er systematisk endring av praksis og samfunn til det bedre. Gjennom aksjonsforskning går forskere sammen med relevante aktører som praktikere, ansatte i virksomheter og innbyggere i lokalsamfunn for å forme en framtid de sammen ønsker å være en del av. Denne boka tilbyr en teoretisk og praktisk innføring i en rekke sentrale innfallsvinkler og metodologier innenfor aksjonsforskningsfeltet. Særlig oppmerksomhet rettes mot utvikling av praksiser som har mål om å styrke livskvalitet, sosial rettferdighet og bærekraftig samfunnsutvikling. Boka er skrevet for alle forskere, fagfolk og studenter som ønsker å benytte aksjonsforskning i sitt arbeid med å utvikle lokalsamfunn og velferdstjenester. 70

Metaforum - Desember 2023

Det er smart å være medlem! Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig! Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut. Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 15% på alle produkter i Fiken regnskap 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk

Gnist

Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell. Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter. Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

Metaforum - Desember 2023

ØYEBLI KKENE SOM UTVIKLER

OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter. Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden. Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse.

Send din historie til erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Desember 2023

Vi søker nytt medlem i redaksjonen Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden? Liker du å skrive? Er du genuint nyskjerrig og har lyst til å bidra?

Erna

deg?

Arnstein

Svein

Send noen ord om deg selv i dag! erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Desember 2023

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem? Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

Metaforum - Desember 2023

Det var alt for denne gang! Neste utgave kommer...

8. mars 2024 Metaforumredaksjonen ønsker alle en fredlig Jul og et Godt Nytt År!

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

KLIKK HER

Metaforum - Desember 2023