Metaforum - September 2025

Norsk forening for familieterapi

Årgang 47

7

September 2025 ISSN 2535-7468

1

Reisebrev Innhold fra Nordic Family Therapy Congress

2

Redaktørens røst

03

Lederstemmen

06

NFFT Fond

08

Info om prisen Årets familieterapeut i NFFT

12

Studentstemmen

14

Releasing the tangeled web of incest del 6

16

Reisebrev fra EFTA-RELATES kongressen i Lyon 2025

25

Langlesing "Alle får jo lov"

29

Det sterke kjønn terapi

47

Metaforum - September 2025

Redaktørens røst Høsten signaliserer gjerne en ny start slik jeg ser det. En ny start kan være nødvendig og fint, men også krevende og skummel. Selv har jeg akkurat nå gleden av å være på Geilo med nesten 60 kommende familieterapeuter og systemiske praktikere. De har startet på sin reise inn i det felleskapet vi er en del av. Det er fint å se hvor ivrige de er allerede, hvordan nye måter å forstå på gjør at de etter kort tid får nye tanker om fenomener de har tenkt på så mange ganger før. Jeg hører de prater og ler som om at de har kjent hverandre i månedsvis, og ikke i få timer. Her MÅ de bli kjent, de har sittet i grupper med ukjente mennesker de siste timene, de har delt fra livet sitt. Fortalt om sin reise hit, hit til Geilo hvor ingenting nå blir som «før». Lite vet de om at de i løpet av uka skal gå enda dypere og høre andres historier fra livet, som de aldri kommer til å glemme. Flere av dem kommer til å se tilbake på denne uka som avgjørende for valg de tar videre i livet både profesjonelt og privat. Flere av dere husker Geilo, for meg representerer den uka noe helt spesielt :) Så var det min ph.d -reise. Jeg hadde håpet jeg skulle levere i nå i høst, slik ble det ikke. Men det blir, akkurat nå vet jeg ikke helt akkurat når. Veien har den siste tiden vært mye mer humpete enn jeg så for meg. Det betyr også at jeg er tilbake i den kommunale hverdagen i mye større grad. 4 år har gått veldig fort. Jeg synes overgangen er skummel, men likevel så er det også en ny start i en kontekst jeg kjenner godt fra før. Heldigvis så skal jeg fortsatt få gleden av å treffe studenter innimellom, det er jeg veldig glad for.

God høst til dere alle!

Hilsen Erna Henriette

Metaforum - September 2025

3

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Formater Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

ernahenriette@hotmail.com Ørland

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

Stian Tyskø (Produksjon/ Lay-out ansvarlig) T

909 18 095

styskoe@gmail.com Ørland

Annonsepriser: -

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

29.11.2025

Neste nummer kommer: 05.12.2025

4

Metaforum - September 2025

Norsk forening for familieterapi Mirjam Østervold (Leder) T

Caroline Kristiansen Midtun (Styremedlem) T

482 15 172 mirjam.ostervold@helse-bergen.no

caroline@origoterapi.no

Bergen

Bergen

Bente Johansen Rygh

Sobia Irum Malik

(Styremedlem)

T

413 64 122

(Varamedlem) T 400 49 934

975 89 035 benryg@me.com

sobiaimalik@gmail.com

Drammen

Oslo

Bente Barstad

Veronica K Mæland

(Styremedlem)

(Varamedlem) T 932 15 351

T

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

veronica.maland@gmail.com

Vikersund

Frekhaug

Raymond Madsen

Tanja Hasselgård

(Styremedlem)

(Varamedlem)

T

T

980 15 476

970 03 437

madray21@hotmail.com

t.hasselgard@gmail.com

Stavanger

Oslo

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig: 850,-

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

www.nfft.no

Bli medlem

Metaforum - September 2025

5

Lederstemmen Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Når dette skrives har nyheten om at samfunnsdebattanten Charlie Kirk er skutt og drept i USA nettopp nådd oss. Uavhengig av hva man måtte mene om hans ytringer, er dette nok et eksempel på hvordan verden polariseres. Uenighet erstattes med hat, og det er ingen grunn til å tro at det vil bli mindre etter denne hendelsen. Jeg kjenner at det kan være lett å bli mismodig i en slik verden. Men når jeg får tenkt meg litt om, tror jeg at du og jeg kan på en særskilt måte bidra til å bygge bro. Kanskje ikke for de store massene, men med vår grunnleggende holdning om å ta en ikke vitende posisjon. I møter med mennesker i krevende livssituasjoner kan vi bety noe for den enkelte, og kanskje bidra til endring på mikronivå. Å møte mennesker i fastlåste konflikter med genuin interesse og undring, kan gi nye forståelser i menneskene vi har i stolen på kontoret vårt. Kanskje kan denne undringen gjøre en forskjell som gjør en forskjell? Jeg trenger å tro det i dag.

Vi trenger hverandre. I 2026 blir årskonferansen en dagskonferanse, da IFTA konferansen holdes i mars. Jeg håper at du kommer på årskonferansen. Vi trenger å være sammen, snakke sammen, lære av hverandre og sette pris på ulikheter og ulike styrker.

Hilsen Mirjam

6

Metaforum - September 2025

Vi søker 2 nye medlemmer i redaksjonen snarest Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden?

Liker du å skrive?

Er du genuint nysgjerrig og har lyst til å bidra?

Vil du være med å sette systemisk dagsorden? Vil du prege hva som kan leses om her i Metaforum?

Send en mail til ernahenriette@hotmail.com

Metaforum - September 2025

7

NFFT Fond Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Fondet ble etablert i 2001 og er et resultat av overskuddet etter Verdenskonferansen i Oslo i år 2000. Fondets formålsparagraf er den samme som for NFFT:

-Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis.

-Å fremme samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid.

-Å støtte forskning og annen fagutvikling innen familieterapi og systemisk praksis.

-Medlemmer av NFFT kan søke støtte.

Veiledn in g t il søk n ad om f on dsm idler -Tildelingen skal ikke være et driftstilskudd til offentlig tjeneste, men et insitament til noe som det ikke fås tilskudd til andre steder.

-Fondsmidlene skal gi NFFTs medlemmer mulighet for å skrive mer, og stimulere til å dele faglige anliggender.

-Det kan gis tilskudd til et avgrenset prosjekt, delprosjekt eller til å skrive en artikkel.

-Fondet kan ikke fullfinansiere prosjekter -Søkere må forplikte seg til å gi en tilbakemelding, som kommer foreningens medlemmer til gode, gjerne i form av en artikkel/et innlegg i Metaforum eller Fokus på Familien.

-Fondet er et resultat av verdenskongressen i Oslo i år 2000. Det er ønskelig at tildelingene også gjenspeiler temaet Forsoning og 3.verdensperspektivet som var essensielt på verdenskonferansen.

-Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter.

Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter.

Det er besluttet en frist på 3 år for å få utbetalt tildelte midler. Ut over denne fristen må det søkes på nytt.

Søk n adsf r ist en f or 2025 er 31. ok t ober M ak sim u m sbeløp f or u t delin g i 2025 er k r . 30.000, -

Søk er e m å br u k e søk n adssk jem a f or NFFT- Fon det .

Sk jem a f in n er du HER. Søk n aden sen des på e-m ail t il Fon det s leder elk opper @on lin e.n o

Fon dsst yr et f or 2025 best år av: Ella Kopperud (Leder) Arne Kallekleiv

8

Bente Barstad (Styrets repr.)

Metaforum - September 2025

Metaforum - September 2025

9

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Inviterer til Årskonferanse torsdag 17. september 2026 Congress St ed: Th on Hot el Oslof jor d, San dvik a Tid: 09.30-15.30 Tem a Sek su alit et Disk u r ser og n yan ser i syst em isk og r elasjon elt ar beid Seksualitet berører - faglig, personlig og samfunnsmessig. Hvordan snakker vi om seksualitet og hva sier måten vi snakker på - om oss selv, vårt fag og vårt samfunn? Denne konferansen inviterer til å utforske diskurser om seksualitet og normer som former vår praksis og forståelse.

Konferansen er åpen for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer.

Følg med på www.nfft.no for mer informasjon om program, påmelding og priser.

NFFTs Årskonferanse for 2026 avholdes 17. september som en dagskonferanse i Oslo-området. Generalforsamlingen gjennomføres fysisk og digitalt i mars.

Styret i NFFT har valgt å flytte årskonferansen fra mars til september i 2026 da den Internasjonale Familieterapi Foreningen IFTA har lagt sin konferanse til Bergen 26.-28.mars, og vi ønsker å ta hensyn til mulighet for deltagelse på begge arrangementer.

Mer informasjon kommer!

Du kan også lese om konferansen i Metaforum, på Instagram og Facebook.

Velk om m en !?

10

Metaforum - September 2025

Webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for 9 - 11. MARS mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Metaforum - September 2025

11

Årets familieterapeut i NFFT 2025

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Besk r ivelse av pr isen :

Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling.

Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer.

Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst - kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis.

Prisen deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling. Prisen består av et bilde, diplom og blomster, tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside.

Hvem k an n om in er e?

Alle medlemmer i NFFT kan nominere. Styret i NFFT har utnevnt en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 15. november. Komitèen ledes av redaktøren i Metaforum.

Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15. januar hvert år.

Når du n om in er er : -En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/dere om å: -Beskrive hvem, hvilke eller hva du nominerer -Hvorfor du nominerer den/de/dem.

-Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet gjort i.

-På hvilken måte har den/de/dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor?

-Nominasjonen må være mottatt av komitéen senest 15 november.

Nominasjon sendes til: ernahenriette@hotmail.com

12

Metaforum - September 2025

er

Metaforum - September 2025

13

Studentstemmen Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Ut an bach elor , m en m ed er f ar in g og vilje t il å st å i det Av Marita Kvigne

Då eg kom inn på videre utdanninga i familieterapi og relasjonelt arbeid ved HVL, visste eg ikkje heilt kva eg var på veg inn i. Etter over 20 år i politiet, og tidlegare som fengselsbetjent, kjende eg meg trygg og erfaren men likevel på jakt etter noko nytt. Eg kjende det var noko som mangla. Eg ville meir og hadde ei trong for å forstå menneske på eit djupare plan.

Pandemien blei eit vendepunkt for meg. Eg fekk permisjon frå politiet for å jobbe på koronakontoret i kommunen, og det var då eg kjende eg ynskja noke meir. Med to års permisjon frå politiet hadde eg sjanse til å finne litt ut av kva eg ville bli når eg blei voksen :) Eg fekk jobb som lærar og det var her eg fyrste gong på lenge møtte menneske på ein heilt ny måte enn kva eg var vand med.

M ar it a Kvign e Miljøterapeut i barneverntjenesten

Eg fekk gode tilbakemeldingar og likte læraryrke veldig godt, så godt at eg i ein alder av 45 år var villig til å gå 5 år på skule for å utdanne meg som lærar. Men det var no dørene byrja å stengje seg. Eg hadde ikkje nok papir eller gode nok karakter frå 1996 så eg kom ikkje inn.

Eg saumfarte andre utdanningar, men eg hadde ikkje moglegheit til å gå fulltid, og var litt tapt i kampen mot utdanningssystemet. Eg hadde brei livserfaring og arbeidserfaring, og eit ekte engasjement for å lære, men det hjalp lite. Eg blei målt på kven eg var i 1996. Det kjende sårt, frustrerande og djupt urettferdig.

Likevel gav eg ikkje opp. Eg visste at eg hadde noko å bidra med, sjølv om papira mangla. Eg fekk fast jobb i kommunen som familiekontakt i integreringstenesta, samtidig som eg tok enkeltemner for å byggje på skulepapira mine. I juli 2022 scrolla eg meg, for ente gong gjennom studier på nett, og det dukka opp ein restplass på videreutdanning i familieterapi og relasjonelt arbeid. Her var det mogleg å søkje på grunnlag av realkompetanse. Eg søkte, og kom inn, utan heilt å vite kva eg gjekk til eller kva eg var kome inn på :) Men la det vere sagt: Det er ikkje «berre berre» å kome inn via realkompetanse. Det krev ein del dokumentasjon og ofte ei god dose tolmod. Det handlar om å forklare, forsvare og bevise det du eigentleg har levd. Mange gir opp på vegen, ikkje fordi dei manglar evne, men fordi systema ikkje alltid er rigga for dei som kjem utanfor standardløypa. Eg søkte samtidig på master i familieterapi, og kom inn der ògså. Det var stort å få sjansen, utan å ha bachelor. For fyrste gong kjende eg at akademia såg det systemet tidlegare hadde oversett: meg, viljen min og livserfaringa mi, samt ynskje om å forstå, bidra og utvikle meg. Det var ikkje berre ein studieplass, det var ei anerkjenning. Og den betydde meir enn ord kan seie.

14

Metaforum - September 2025

For meg har ikkje studie vore noko slit, det har vore ei gåve og ei oppdaging. Forelesinga, pensum og praksis, alt har gitt meg energi og meining. Eg har studert ved sidan av to jobbar og familieliv, og likevel kjent at det har styrka meg. Eg tør å påstå at eg har blitt ein betre ven, ein betre kollega, ei betre mor og kona. Dette har ikkje berre vore ei fagleg reise, det har vore ei reise i det indre. Eg har funne ein ny måte å være menneske på.

Eg kjenner eg har fått igjen for innsatsen desse åra. Kommunen har gitt meg fleire jobbtilbod, og eg har faktisk måtte velgje mellom to spennande stillingar. I dag jobbar eg som miljøterapeut i barnevernet, samtidig som eg er i gang med master i familieterapi og relasjonelt arbeid.

Men kampen min er ikkje over. Kommunen har strenge regler for å godkjenne studiepoeng, og godkjenner ikkje realkompetanse som høgskulen har gjort. Eg får ikkje uttelling i løn, for det ansvaret og arbeidsoppgåver eg har. Eg har gått gjennom omfattande realkompetansevurderingar, dokumentert kvart steg, men fått avslag. Det er tungt og føles urettferdig, samtidig som det kostar, ikkje berre økonomisk, men også mentalt.

Men eg held fram og gjev meg ikkje. Og heilt ærleg: Eg gler meg til å «slengje masteren på bordet» om to år. Ikkje for å bevise noko for andre, men for å minne meg sjølv på at det var mogleg. At eg kom dit. Med mot, vilje og ei urokkeleg tru på at papir ikkje er alt.

Eg skriv dette fordi eg veit at eg ikkje er åleine. Eg veit det er mange der ute som kjenner seg låst, av gamle karakterar, tidlegare val eller mangel på rett stempel frå systemet. Men eg vil seie dette: Det finst vegar inn, du treng ikkje følgje A4-løypa for å høyre til.

Det viktigaste eg har fått ut av dette studiet, er ikkje berre muligheitane eg har fått i jobbmarkedet. Det mest verdifulle er det eg har fått på innsida: ei ny forståing, ei ny retning og eit nytt språk. For menneske og for meg sjølv.

Studiet har gitt meg eit fagleg rammeverk for noko eg har kjent på i mange år, men ikkje hatt ord for. Eg har fått verktøy til å forstå det usagte i relasjonar, til å sjå kva som skjer mellom menneske, ikkje berre på overflata, men i djupna. Eg har fått innsikt i korleis system påverkar enkeltpersonar, og korleis samspel formar liv.

Men det har og vore ei personleg reise. Eg har blitt meir lyttande, meir nysgjerrig og meir raus, både med andre og meg sjølv. Eg har lært å stå i det som er ubehageleg, å være til stades og å halde rom for andre sine historier utan å måtte fikse dei. Det er ei gåve som familieterapistudiet har gitt meg. Studiet har vore med å forme meg på ein ny måte å være menneske på.

Metaforum - September 2025

15

Releasing the tangeled Reisebrev fra Nordic web of incest del 6 Family Therapy Congress

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-incest Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kor t om bok en : Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep. Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi.

Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre.

Denne boken er skrevet etter mange års praksis. Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen.

16

Metaforum - September 2025

Ref lek sjon er om den besk yt t en de sam t alen I beskyttende samtaler tilstreber vi alltid å ha en barnevernsansatt til stede, men dette har ikke alltid latt seg gjennomføre. Når barnevernet deltar og vurderer at det foreligger tilstrekkelig grunnlag, blir saken fulgt opp videre gjennom en undersøkelsesprosess. Ofte kommer imidlertid ikke barnet med en tydelig verbal avsløring, men uttrykker seg gjennom ikke-verbale signaler eller symptomer. I slike situasjoner retter vi oppmerksomheten mot å ivareta barnets umiddelbare beskyttelse, samtidig som vi fortsetter arbeidet med familien for å styrke barnets trygghet over tid.

Før st e st eg i ar beidet m ed m ødr e i slik e sit u asjon er Forskning (se for eksempel Finkelhor & Browne, 1986) viser at en mors reaksjon kan være avgjørende for barnets umiddelbare og langsiktige tilpasning. Det er derfor sentralt å arbeide med mødre for å sikre at de tror på at barnet deres har ? eller sannsynligvis har ? vært utsatt for overgrep, og at de forplikter seg til å beskytte og ivareta barnet.

Når båndet mellom mor og barn kan styrkes, øker barnets langtidsprognose betraktelig sammenlignet med alternativet.

I slike samtaler fremstår mødre ofte som desorienterte og sterkt preget av situasjonen. For mange er informasjonen helt ny og uventet. De kan virke forvirrede, vantro og ute av stand til å ta inn mye av det som blir sagt innledningsvis. Enkelte forteller at de har hatt en vag mistanke eller en halvbevisst følelse av at noe kunne foregå, men uten å ha sett hele bildet. Ofte understreker moren at hun ikke visste noe. I denne sammenhengen finner vi Wittgensteins (1953) begrep om å vite særlig relevant. Han beskriver å vite som å vite

hvordan man skal gå videre ? i en relasjon, i en samtale, i handling. Selv om en mor på et visst nivå kan ha hatt en anelse om overgrep, «visste» hun ikke i Wittgensteinsk forstand, fordi hun ikke visste hvordan hun skulle handle. Dette kan bidra til å forklare hvorfor mødre i slike situasjoner ofte blir lamslåtte, sinte eller avvisende overfor både mannen og datteren.

I den første samtalen er det avgjørende å møte mødrene med oppmerksomhet og støtte, slik at de gradvis kan oppmuntres til å beskytte og ta vare på døtrene sine på en mer bevisst og tilstedeværende måte. Mange beskriver det som om identiteten deres kollapser. De opplever å miste både rollen som mor til en ung jente, som nå har blitt en «seksuell rival», og identiteten som kone.

Hele selvbildet og forståelsen av deres liv og relasjoner «bryter sammen» i møte med hva som er tillatt, forbudt og påkrevd i nære relasjoner de tidligere har hatt tillit til. Alt fremstår usikkert, og de står uten historier eller ressurser å støtte seg til for å vite hvordan de skal gå videre.

I møtene arbeider vi derfor aktivt med å hjelpe mødre til å skape nye identiteter. Vi bygger her på en identitetsforståelse som har vist seg frigjørende. Denne tilnærmingen har forankring i John Dewey (1938), som beskriver identitet som summen av de evner vi oppfatter som våre eller knytter til vårt «selv». Evner kan være mange ting: å vite hvordan man kan føre en samtale videre; emosjonelle evner som å gråte, føle sorg, bli sint eller vise kjærlighet; eller praktiske ferdigheter knyttet til omsorgsrollen som mor. Evner formes alltid i bestemte relasjoner og kan ikke forstås uavhengig av sin kontekst. Det som er en styrke i én situasjon, kan vise seg å være en

Metaforum - September 2025

17

HORTEN begrensning i en annen.

være støttende, og hvordan hun kan dele informasjon med dem. Vi hjelper også med å tydeliggjøre hva datteren selv kan si til slektninger som står henne nær, slik som besteforeldre, tanter, onkler eller søskenbarn. Barnets venner og hva som eventuelt bør deles med dem, blir også et tema.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

I samtalene leter vi derfor aktivt etter mødres evner til å være beskyttende, og vi støtter dem i å utvikle en ny identitet som omsorgsfulle og trygge mødre. Vi legger vekt på fremtiden og spør allerede tidlig i samtalen konkret om hva moren skal gjøre når hun forlater møtet. Sammen diskuterer vi hvordan hun kan ivareta barnet på konkrete og praktiske måter, slik at hun begynner å «vite hvordan hun skal handle» i denne nye situasjonen. Dersom hun er i jobb, kan vi drøfte muligheter for permisjon eller hvordan arbeidet kan organiseres rundt tidspunkter der barnet er mest sårbart. Vi fremhever de omsorgshandlingene hun allerede har vist, og peker på hvordan hun kan bygge videre på dem.

Ofte uttrykker mødre skyldfølelse eller selvbebreidelse for ikke å ha beskyttet barnet tidligere. Vi anerkjenner dette som et uttrykk for at hun nå ønsker å ta ansvar, en moralsk erkjennelse som kan styrke hennes evne til å handle annerledes fremover (Harre & Parrott, 1996). Sammen utforsker vi unike måter hun kan ivareta dette ansvaret på, basert på hennes kjennskap til barnet, slik at hun kan kjenne stolthet over hvordan hun håndterer situasjonen.

Vi går detaljert inn i hvordan hun vil bruke den første dagen og kvelden, og de påfølgende dagene etter at avsløringen eller mistanken er blitt kjent. Hvem skal hun kontakte? Hvem skal hun snakke med?

Vi utforsker hennes nettverk og hvordan dette kan mobiliseres for å gi nødvendig støtte i en krevende tid. Samtalen inkluderer også hvordan hun skal forholde seg til søsken, og hva de eventuelt skal få vite. Videre ser vi på hvilke nære slektninger som kan 18

Vi anbefaler som regel at mor setter relasjonen til ektemannen eller partneren «på vent» for en periode, slik at hun kan konsentrere seg fullt ut om å beskytte og ivareta datteren. Samtidig forsikrer vi henne om at vi senere vil arbeide med både henne og partneren om hvordan forholdet kan utvikles videre, enten de velger å fortsette sammen eller å gå fra hverandre. Dersom hun ønsker å møte partneren mens han ikke bor i huset, anbefaler vi at dette skjer når barnet er på skolen. Vi understreker alltid at barnets sikkerhet må være ivaretatt i slike situasjoner. Vi formidler også at dersom hun senere ønsker å ta opp bekymringer knyttet til ekteskapet eller familielivet, vil vi være tilgjengelige ? men først når barnets trygghet er sikret.

Metaforum - September 2025

HORTEN Før st e st eg i ar beidet m ed f edr e I det første møtet kan mange menn føle seg anklaget for å ha misbrukt barna sine, og de kan reagere med sinne eller benektelse.

Dersom de faktisk har begått overgrep, er en slik reaksjon forståelig, ettersom de er klar over de alvorlige konsekvensene. I den beskyttende samtalen understreker vi tydelig at vårt umiddelbare fokus er fremtiden og barnets trygghet. Vi fremhever at både mor og far, som omsorgsfulle foreldre, ønsker å sikre at barnet er fullstendig beskyttet mot videre overgrep.

Dersom faren protesterer, understreker vi at spørsmål om skyld eller uskyld ikke er tema i denne fasen. Vårt primære anliggende er hvordan barnet kan beskyttes, og hvordan vi samtidig kan bidra til å holde faren «over mistanke». Vi inviterer ham til å reflektere nøye over situasjonen, slik at han selv kan foreslå at den beste løsningen kan være å flytte ut av hjemmet en periode. Dette blir lettere for ham å akseptere fordi vi samtidig fremhever at en slik handling også beskytter ham mot fremtidige mistanker. Vi viser til det faktum at barnet og andre har uttrykt bekymringer, og at han derfor må regne med at rykter og mistanker vil fortsette å eksistere i nærmiljøet og på skolen. Nettopp derfor blir det avgjørende å redusere mistanken gjennom handlinger som viser at han ikke kan være den skyldige.

Denne tilnærmingen bygger på en av Finkelhor sine (1984) ideer: Barnet er mer sannsynlig trygt dersom flere mennesker er informert om situasjonen, og dersom besøkende kan bidra til å sikre at barnet aldri er alene med far eller andre mannlige slektninger. På denne måten økes årvåkenheten i nettverket rundt familien. Vi arbeider målrettet med både far og mor for å etablere en sterk «sirkel av årvåkenhet» rundt barnet. Samtidig diskuterer vi andre tiltak som kan beskytte far mot mistanke.

Dersom skolen er involvert, kan vi for eksempel foreslå at barnet får en fast voksen å forholde seg til ? en helsesykepleier eller en kvinnelig lærer ? særlig etter samvær med far. Dette styrker både barnets beskyttelse og farens posisjon «over mistanke».

Vi forbereder også far på de samtalene han vil måtte ha med dem han eventuelt flytter inn hos. Vi oppmuntrer ham til å bo hos slekt eller venner fremfor på hotell eller pensjonat, og understreker betydningen av åpne samtaler med dem om situasjonen.

Helst forsøker vi å få ham til å bo hos nære slektninger. Sammen øver vi på hvordan han kan snakke om mistanken, slik at han er bedre rustet til å håndtere reaksjoner. Når fedre opplever at de ikke blir ensidig beskyldt, men tvert imot beskyttet mot mistanke, blir mange mer samarbeidsvillige og konstruktive. Flere bidrar aktivt med forslag til hvordan barnet best kan sikres. I denne fasen fokuserer vi på deres rolle som kjærlige fedre, heller enn på mulig overgripende atferd. Mange menn forteller senere at de følte en enorm lettelse da noen foreslo at de kunne flytte ut av hjemmet en periode. Vi forsikrer også far om at vi vil fortsette å arbeide med både ham og familien til alle parter føler seg tryggere på situasjonen.

Denne prosessen har ofte stor betydning for både mor og datter. Når de ser at far tar ansvar for beskyttelse, blir barnet frigjort fra et ansvar hun aldri skulle hatt. Hun opplever foreldrenes omsorg som beskyttende, og relasjonen begynner å ta form på nytt gjennom mønstre preget av respekt. Moren kan på sin side oppleve at ektemannen eller partneren tar ansvar og bidrar til å skape en trygg farsrolle for fremtiden. Dette gir henne støtte, i stedet for at hun bærer hele byrden alene. Slike endringer bidrar til å styrke både barnets og morens helingsprosess.

Metaforum - September 2025

19

HORTEN Bar n et s posisjon

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Når barnet er lite, skjer avsløringen ofte indirekte. Under samtalen kan barnet leke mens det lytter, eller sitte helt stille uten tilsynelatende å respondere. I slike situasjoner oppmuntrer vi moren til å holde rundt barnet, samtidig som vi gir barnet forsikring om at det er trygt og beskyttet. Vi understreker også at det ikke vil få noen negative konsekvenser for barnet å dele sin opplevelse.

Når barnet er eldre, i skolealder eller ungdomsalder, sitter det ofte med blikket senket, stivt og stille. Andre ganger kan barnet benekte at noe har skjedd. I slike tilfeller anerkjenner vi benektelsen og sier at det kan være riktig at ingenting har skjedd, men fra vårt profesjonelle ståsted vurderer vi risikoen som høy. Vi tydeliggjør at vårt fokus er å beskytte barnet, ikke å fastslå skyld eller uskyld. Vi sier klart at dersom det finnes selv den minste mulighet for at overgrep har funnet sted, må vi handle som om det er reelt, for å sikre at barnet opplever trygghet. Ofte ser vi at vår tydelige og alvorlige holdning gjør at barnet slapper mer av. Barnets ikke-verbale signaler gir oss viktige indikasjoner på hvor trygt det føler seg. Dersom vi fremstår for avslappede i møtet med foreldrene, blir barnet ofte mer engstelig eller søker mer oppmerksomhet.

Et sentralt poeng i arbeidet er å tydeliggjøre at fordi den dominerende kulturen forteller oss at menn oftere er overgripere (Cyr et al., 2002; Magalhães et al., 2009; Seto et al., 1999), starter vi samtalene med å sikre at alle menn i barnets nettverk ? ikke bare faren ? holdes «over mistanke». For å understøtte dette ønsker vi alltid at teamet som møter familien, inkluderer minst én mann. Hans tilstedeværelse gjør det mulig å snakke konkret om hvordan menn kan opptre for å forbli «over mistanke», og samtidig formidle at menn også kan være 20

tydelige beskyttere. Samtidig er vi bevisste på at også mødre og andre kvinner kan være overgripere. Dersom vi ser at barnet ikke blir tryggere av å beskyttes mot menn, gjentar vi samtalen med fokus på kvinner, eller på begge kjønn.

I ett tilfelle, der foreldrene var separert, la vi til rette for at faren skulle få samvær på en trygg måte. Etter hvert ropte tenåringsdatteren fortvilet: «Dere nekter å høre på meg!» Hun var sterkt opprørt og gråt. Vi understreket da overfor faren at vi alle måtte lytte til hennes stemme og handle ut fra den, selv om han hadde rett til å se henne. Vi fremhevet at en kjærlig far ikke ville gjøre noe som økte datterens frykt.

Dette førte til at hun gradvis roet seg og etter hvert begynte å fortelle om hva som fikk henne til å føle seg tryggere. Når foreldre tar ansvar og anerkjenner muligheten for at barnet har vært utsatt for overgrep, ser vi ofte at barnets uro avtar.

Dersom foreldre nekter å samarbeide, tydeliggjør vi at vi vil legge barnet inn på sykehus eller involvere barnevernet. Dersom ingen av foreldrene etter et par uker går inn i prosessen med å holde faren «over mistanke» og beskytte barnet, må barnevernet overta saken, og barnet må flyttes til fosterhjem.

Barnets kroppslige reaksjoner er vår viktigste kilde til tilbakemelding. Dersom barnet viser uro når vi foreslår at faren flytter ut mens barnet blir boende hos mor, tar vi dette umiddelbart på alvor og utforsker alternative løsninger. I enkelte tilfeller må begge foreldre flytte ut, mens barna plasseres hos besteforeldre eller andre omsorgspersoner som kan tilby et tryggere miljø. Målet er alltid at alle som deltar i samtalen, ved slutten skal oppleve at barnet er trygt.

Metaforum - September 2025

HORTEN Dersom det fortsatt er tvil om barnets sikkerhet, eller dersom en omsorgsperson ikke holdes over mistanke, arbeider vi videre sammen for å utarbeide en konkret plan også for denne personen.

Refleksjoner Smith (1995) beskriver hvordan rollekonflikter og maktforhold i familien kan skape utfordringer, og understreker behovet for å være oppmerksom på disse dynamikkene. Vi deler dette perspektivet og forsøker derfor aktivt å støtte mødre i deres roller. Det er særlig viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom mødre i rollen som mødre, og mødre i rollen som koner eller kvinner. Når vi arbeider med å beskytte alle familiemedlemmer, åpnes det nye måter å relatere seg til hverandre på, der de naturlige prosessene av mors- og fars årvåkenhet blir fremhevet, bevisstgjort og aktivert på en ny måte.

De aller fleste foreldre ønsker å beskytte sine barn. Vår tilnærming er å fremheve at beskyttelse og årvåkenhet er en grunnleggende del av foreldrerollen.

Prosessen vi benytter hjelper foreldre til å rette oppmerksomheten mot beskyttelsesområder de kanskje ikke tidligere har vært klar over. I samtalene understreker vi derfor at dette først og fremst handler om foreldres ansvar for barnets trygghet. Vi hjelper dem å holde fokus på dette, og forsikrer samtidig om at det på et senere tidspunkt vil bli rom for å utforske deres roller som partnere og enkeltpersoner mer inngående.

Vår erfaring er at når begge foreldrene ser og anerkjenner hverandres

beskyttende og omsorgsfulle handlinger, begynner en ny moralsk identitet å tre frem. Dette setter i gang en prosess der nye former for parforhold utvikles, og nye evner vokser frem ? evner som danner grunnlag for mer likeverdige maktforhold i familien. I de mange sakene vi har arbeidet med på denne måten, har vi blitt positivt overrasket over samarbeidsviljen vi har møtt, og over hvordan familiene senere forteller at de opplevde seg både hørt og respektert.

Dersom en barnevernarbeider ikke var til stede i den første samtalen, informerer vi alltid barnevernet om at vi arbeider med en familie der det foreligger sterk mistanke, men ikke bevis, for overgrep. Vi understreker at de når som helst er velkomne til å delta, og at vi vil holde dem løpende orientert.

Metaforum - September 2025

21

HORTEN Br u k som r åder f or den besk yt t en de sam t alen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Den beskyttende samtalen kan være nyttig i mange ulike situasjoner. Når det foreligger en avsløring av overgrep, kan samtalen brukes etter at barnevern og politi er involvert, for å skape nye og tryggere måter å relatere seg på innad i familien. Dette kan være til hjelp både for barnet og for foreldrene. En slik samtale handler ikke om å plassere skyld, men om å åpne veier inn i fremtiden.

Når en far har sonet en fengselsstraff og det oppstår spørsmål om hvorvidt det er trygt at han får samvær med barna, har den beskyttende samtalen to hensikter. For det første gir den faren anledning til å møte barnet han har misbrukt i en ramme som setter barnets trygghet først. For det andre fungerer den som et verktøy for å vurdere farens evne til å forstå sin posisjon som en person under mistanke, samt hans evne til å viseAndre empati overfor barnet.

I saker som gjelder samvær, omsorg eller bosted ? eller der foreldrekonflikter knytter seg til samværsordninger ? benytter vi den beskyttende samtalen for å skape et trygt rom for barnet.

Dette har vist seg særlig nyttig når vi har etablert en ramme der faren er «over mistanke» for å mishandle barnet, samtidig som moren er «over mistanke» for å komme med gjentatte anklager. Å plassere begge foreldrene i en posisjon der de må opptre «over mistanke» har vist seg å være svært verdifullt.

En lignende samtaleform anvender vi også i arbeidsmiljøer der en mannlig arbeidstaker er blitt anklaget for seksuell trakassering. Heller enn å ta stilling til om trakassering har funnet sted, fokuserer vi på hvordan mannen kan opptre fremover, slik at ingen skal kunne rette anklager mot ham.

22

Metaforum - September 2025

HORTEN Øvelse Prøv å gjennomføre en rollespilløvelse sammen med en med-terapeut og en familie der det foreligger mistanke om overgrep. Be aktivt om tilbakemeldinger fra de ulike familiemedlemmene underveis eller i etterkant av øvelsen. Sett av minst 90 minutter for å spille ut samtalen i sin helhet.

Ref er an ser Cyr, M., Wright, J., McDuff, P. & Perron, A. (2002). Intrafamilian sexual abuse: Brothersister abuse does not differ from father- daughter and stepfather- stepdaughter incest.

Child Abuse and Neglect, 26(9), 957-973. https://doi.org/10.1016/S0145-2134(02)00365-4 Dewey, J. (1938). Experience and Education. Later works, 1925-1953. Southern Illinois University Press.

Finkelhor, D. & Browne, A. (1985). The traumatic impact of child sexual abuse: A conceptualization. American Journal of Orthopsychiatry, 55(4), 530-541. https://doi.org/10.1111/j.1939-0025.1985.tb02703.x Finkelhor, D. (1984). Child Sexual Abuse. Challenges Facing Child Protecting and Mental Health professionals. I E. Ullmann & W. Hilweg (Red.), Childhood and trauma separation, abuse, war (s. 101-139). SOS Kinderhof Hermanne Gmeiner Akademie. https://doi.org/10.4324/9780429461637-8 Harre, R. & Parrott, W. (1996). The Emotions: Social, Cultural and Biological Dimensions.

SAGE Publications Ltd. https://doi.org/10.4135/9781446221952 Magalhães, T., Taveira, F., Jardim, P., Santos, L., Matos, E. & Santos, A. (2009). Sexual abuse of children. A comparative study of intra and extra- familial cases. Journal of Forensic and Legal Medicine, 16(8), 455-459. https://doi.org/10.1016/j.jflm.2009.05.007 Seto, M.C., Lalumiere, M.L. & Kuban, M. (1999). The sexual preferences oon incest offenders. Journal of Abnormal Psychology, 108(2), 267-272. https://doi.org/10.1037/0021-843X.108.2.267 Smith, G. (1995). Hierarchy in families where sexual abuse is an issue. I C. Burck & B. Speed (Red.), Gender, power and relationships (s. 86-99). Routledge.

Metaforum - September 2025

23

Hva er NFFT? Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

24

Metaforum - September 2025

Reisebrev fra EFTA-RELATES Kongressen 27-30 august 2025 i Lyon Av Ben t e Joh an sen Rådeber g, f am iliet er apeu t ved bar n ever n et

Hvor dan k an syst em isk t eor i, f or sk n in g og pr ak sis m øt e sam t iden s k om plek sit et ?

I slutten av august samlet over 1600 fagpersoner fra 66 land seg i Lyon for EFTA-RELATES Kongressen 2025. Med temaet «Confluences and Controversies in Systemic Theory, Research and Practice» ble det skapt et levende rom for refleksjon, dialog og relasjonell utforskning.

En åpn in gsser em on i som ber ør t e

Kongressliv i pausene

Kongressen åpnet med en sterk og symbolsk markering: Tre gitarister fremførte «Fragile» av Sting, mens det ble vist film og bilder fra krigshendelsene i Gaza og Ukraina. Bildene gjorde dypt inntrykk og satte tonen for en kongress som ikke skulle vike unna verdens kompleksitet og smertepunkter.

Deretter ble alle deltakerne invitert til å hilse på sidemannen og reflektere over hva hver enkelt måtte «la gå» for å kunne connecte med andre i dagene som fulgte. I åpningssesjonen fulgte en gripende danseforestilling som illustrerte nettopp dette, å slippe kontroll, å la seg bære, og å overgi seg til relasjonens kraft. Deltakerne delte også inspirerende ord med hverandre, og det ble skapt en atmosfære preget av nærvær, håp og relasjonell motstandskraft..

Et vidspek t r et pr ogr am ? i t ak t m ed t iden Programmet var omfattende og mangfoldig, med over 550 sesjoner som speilet samtidens bevegelser og uro. Temaer som POTT (The Person Of The Therapist), queer-perspektiver, kultur, multigenerasjonelle dynamikker og sosial (u)rettferdighet ble belyst gjennom workshops, foredrag og kunstneriske uttrykk. Det var tydelig at konferansen ønsket å forstå hva som skjer i verden, og hvordan vi som systemiske praktikere kan respondere.

Samtidig ble det tydelig at noen stemmer fortsatt er underrepresentert. Av de 550 sesjonene inneholdt kun 11 av de ordet «child» i overskriften. Dette vekket refleksjoner om barnets plass i systemisk teori og praksis, og om hva vi ser, men ikke alltid snakker om. Et annet eksempel er likekjønnede pars relasjoner og erfaringer, som ofte forblir implisitte.

Metaforum - September 2025

25

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Fra åpningsseremonien til EFTA-RELATES-kongressen 2025

26

Metaforum - September 2025

Fr a ik k e-vit en de t il an svar lig posisjon ?

Et interessant trekk ved årets kongress var en bevegelse bort fra den klassiske «ikke-vitende posisjonen» som terapeutisk holdning. Flere bidrag utfordret ideen om nøytralitet, og understreket behovet for å ta stilling, både faglig og etisk. Arrangørene oppmuntret deltakerne til å være aktivister også som fagpersoner, og til å bruke sin profesjonelle stemme i møte med urettferdighet, krig, diskriminering og marginalisering.

Nor sk t ilst edevær else Blant deltakerne var også representanter fra styret i Norsk Forening for Familieterapi (NFFT) Norge var godt representert med 38 deltakerne, noe som understreker kongressens betydning for norsk familieterapeutisk praksis og internasjonalt samarbeid.

Styremedlemmer og daglig leder i NFFT under EFTA-RELATES-kongressen i Lyon

Et r om f or h åp og m ot st an dsk r af t Et gjennomgående tema var hvordan systemisk arbeid kan bidra til å styrke håp og resiliens, både i enkeltmennesker, familier og samfunn. Kongressen løftet frem behovet for å stå i kompleksitet og usikkerhet, og samtidig holde fast ved relasjonelle verdier som dialog, tilhørighet og anerkjennelse.

Universitetet i Lyon som vertskap

Metaforum - September 2025

27

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Danseforestillingen TENIR, produsert av Groupe Nuits og fremført av Jeune Ballet Desoblique

28

Metaforum - September 2025

Langlesing "Alle får jo lov!"

Av Vigdis Gam m elsæt h er Gjennom syv år som leder for den kommunale forebyggende tjenesten Familiestøtte der jeg innehar rollen både som avdelingsleder, SLT-koordinator og familieterapeut, har jeg vært tett på ungdomsmiljøene, ungdom og deres familier, gjennom våre tjenester. Universell rusforebygging har gjennomgående vært et viktig tema.

Avdelingsleder for Familiestøtte i Kvinnherad kommune og nyutdannet familieterapeut.

SLT står for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. En SLT-koordinators oppgave er å innhente informasjon og kunnskap om oppvekstmiljøet; kartlegge utfordringsområder; samordne, systematisere og koordinere tjenester og til slutt, initiere tiltak etter behov (Konfliktrådet, 2025).

Da Ungdata-tallene (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2024) for 2024 ble publisert, var det særlig en tendens i Kvinnherad, som fanget min oppmerksomhet.

Tallene viste en markant økning i andelen ungdom ved første trinn på videregående som oppga at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene før fylte 18 år. I 2019 og 2021 var andelen 16 prosent, mens den i 2024 var økt til 38 prosent. Altså en økning på 22 prosentpoeng gjennom 3 år.

«Alle får jo lov», har vært en gjentatt uttale fra ungdommer jeg har snakket med, knytt til det å drikke alkohol før myndighetsalder.

Som statsviter og familieterapeut, som innbygger i en liten bygd i kommunen jeg jobber i, og som mor til tre barn, trigger og engasjerer denne endringen meg på flere plan.

Hvilke dynamikk gjør seg gjeldende? Og hvordan kan en forebyggende kommunal tjeneste målrette tiltak på universelt nivå på en slik måte at foreldrene tar til seg ny kunnskap, som kan bidra til at foreldre aktivt justerer sine valg knytt til å sette grenser for barnas alkoholkonsum før myndighetsalder?

Ungdomsteamet i min avdeling ønsket å adressere denne tendensen i vårt forebyggende rusarbeid. Som familieterapeutstudent lå muligheten der til å utforske hvordan kommunale tjenester kan benytte systemisk praksis i det rusforebyggende arbeidet. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan kommunale tjenester jobbe rusforebyggende gjennom en systemisk praksis?

Metaforum - September 2025

29

Jeg benytter lokale praksisfortellinger fra avdelingens arbeid for å eksemplifisere artikkelens teoretiske rammeverk som hovedsakelig er basert på Bronfenbrenners (1979) økologiske utviklingsmodell, slik den videreutvikles i Seikkulas (2012) dialogmodell.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Disse modellene gir et rammeverk for å forstå hvordan ulike systemer vi inngår i, og påvirkes av, henger sammen, og virker inn på foreldreskap og på det kommunale forebyggende arbeidet.

Syst em isk e br iller

Systemisk praksis tar utgangspunkt i at mennesker utvikler seg i samspill med sine omgivelser.

Foreldres holdninger og handlinger formes ikke i et vakuum. De påvirkes av de relasjonene de inngår i med «medforeldre» i klassen til barna, av lokalmiljøet, av skole, lokal kultur, av samfunnsdiskursen og ikke minst: av ungdommene selv. Barn og unge er ikke passive mottakere av foreldres grenser, men medskapere av sin egen virkelighet ? og kanskje også av foreldrenes grenser?

Systemisk praksis handler om hvordan individet inngår i, og samhandler i sine sosiale systemer, og hvordan vi kan forstå interaksjonen mellom disse.

Andre sentrale begreper, som jeg kort vil nevne er kontekst, kommunikasjon, informasjon og feedback. Når jeg videre reflekterer i lys av det teoretiske rammeverket fra Brunfenbrenner og Seiikula vil jeg fokusere på hvordan det kommunale kan aktivere foreldre til å endre sin praksis, der foreldresystemet blir løftet frem som avgjørende. Et avsnitt vil også omhandle min egen rolle som budbringer av ny informasjon og hvilke makt jeg som formidler har.

Før vi går inn i teorien og drøfting av disse, vil jeg veldig kort skissere hva vi vet om alkohol og rusforebyggende arbeid og kort tegne opp begrensningene jeg gjør for artikkelen.

Alk oh ol og r u sf or ebyggin g ? h va vet vi?

Folkehelseinstituttet sin (2018, s. 11) sine årlige kartlegginger av rusbruk viser at alkohol er det klart mest utbredte rusmiddelet i Norge og har langt større skadevirkninger i samfunnet enn øvrige narkotiske stoffer, særlig grunnet de omfattende sosiale konsekvensene.

Rusforskningen viser at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og psykiske lidelser.

Man vet at ungdom med tidlig alkoholdebut og hyppig beruselse har høyere forekomst av psykiske helseproblemer, har flere symptomer på depresjon og har høyere forekomst av alkoholrelaterte problemer som unge voksne (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 13).

Alkohol peker seg derfor ut som det viktigste rusmiddelet våre myndighetsapparater må jobbe forebyggede mot (Folkehelseinstituttet, 2018). Helsedirektoratet (2024) understreker at tiltak for å forebygge rusrelaterte problemer blant barn og unge, favner vidt og varierer stort med hensyn til evidensbasert effekt.

Vi vet at familien og våre foreldre er de som former oss aller mest gjennom livet (Frøyland, 2017, s. 61). Foreldres påvirkning spiller derfor også en sentral rolle i det rusforebyggende arbeidet. Ifølge Folkehelseinstituttet (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 15) er tydelige grenser, tilsyn og en varm, men myndig foreldrestil blant de viktigste beskyttelsesfaktorene.Derimot øker risikoen for rusproblemer når foreldre utviser lavt engasjement, tilbyr eller tillater alkohol, eller har svake relasjoner til barna (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 15).

30

Metaforum - September 2025

Forebygging bør derfor ses i et bredere folkehelseperspektiv der både familie, skole og nærmiljø spiller inn.

Normer i jevnaldergrupper og tilknytning til skolemiljøet vet vi har en beskyttende effekt, mens høy tilgjengelighet på rusmidler og lav trygghet i nærmiljøet øker risiko. Per i dag er det begrenset tilgang til, og blandet kvalitet av forskning på risiko- og beskyttelsesfaktorer i lokalsamfunn (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 15).

Flere kilder peker på viktigheten av samarbeid mellom hjem og skole. I masteroppgaven til Vilde Nilsen (Nilsen, 2020, s. 78) understrekes det at involvering av foreldre i dialog og refleksjon kan bidra til felles forståelse, styrket relasjon og helhetlige budskap til ungdom.

Dette støttes også av Newton (2017), som viser til gode resultater der både elever og foreldre inngår i felles forebyggingsprogrammer. Likevel finnes det usikkerhet knyttet til hvor mye universelle tiltak faktisk påvirker familiepraksis, foreldrestil eller relasjonen mellom foreldre og barn (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 15).

Nødven dige avgr en sn in ger Et rusforebyggende arbeid er sammensatt og komplekst, og det er et vell av variabler som kan studeres. Mitt fokus retter seg mot universell rusforebygging inn mot ungdomsskoleforeldre fordi det er i dette segmentet at ungdom debuterer med alkohol her i Kvinnherad (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2024).

Refleksjons- og holdningsskapende arbeid med ungdom er viktig i det rusforebyggende arbeidet for å styrke ungdommer i å ta kloke valg når de blir tilbudt rusmidler. Slike tiltak bør gjøres i en kombinasjon med tiltak som også retter seg mot foreldre. Jeg avgrenser mitt fokus til rusforebyggende holdningsarbeid inn mot foreldre, men inkluderer ungdom i en av mine praksisfortellinger ? for å styrke aksepten hos ungdom for at foreldre setter grenser.

Det er også kjent at ulik foreldrestil og ulik foreldreadferd har stor betydning for sårbarheter og for forekomst av risikopreget rusadferd blant ungdom (Folkehelseinstituttet, 2018, ss. 15-16). Dette er ikke en analyse av forskjellige foreldrestiler og hvilke risiko, og beskyttelsesfaktorer de bringer med seg, men det vil være et viktig aspekt å være bevisst fordi det i et forebyggende perspektiv vil ha innvirkning om majoriteten av familier i en klasse er tilhørende et lavere sosioøkonomisk segment i samfunnet, som ett eksempel.

Dette vil kunne øke sannsynlighet for større sårbarhet og uheldig rusadferd blant ungdommene (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 16). Dette er viktig å vite om, men utdypes ikke videre i denne teksten.

Jeg drøfter heller ikke hvilke arenaer som er best for universelt forebyggende arbeid, men tar utgangspunkt i skolen som den mest tilgjengelige arenaen for møtet mellom det kommunale apparatet og de aktuelle foreldrene.

Metaforum - September 2025

31

Teor et isk in n r am m in g: Ut vik lin g sk jer i m en n esk em øt er

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Menneskelig adferd og vår virkelighet utvikles og opprettholdes i relasjonelle sammenhenger i våre sosiale systemer.

I systemisk praksis rettes oppmerksomheten vår mot hvordan kommunikasjon foregår, hvilke relasjoner som har betydning, hvilket system individet inngår i, og hvilken kontekst informasjon forstås i (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 78).

Systemisk praksis legger til grunn at mening skapes i relasjoner, og at endring forutsetter en sensitivitet for de dynamiske prosessene som foregår både i, og mellom systemene vi er en del av.

I rusforebyggende arbeid rettet mot foreldre er dette særlig relevant fordi foreldres holdninger og handlinger ikke formes i et vakuum, men i samspill med kulturelle normer, foreldre, skolen og samfunnet for øvrig. En systemisk tilnærming gjør det mulig å jobbe både med kommunikasjonen foreldrene inngår i, og relasjonene de tar del i ? som igjen påvirker hvordan de utøver foreldreskap og setter grenser for ungdommenes rusbruk.

Ved å anerkjenne at endring skjer i samspill og ikke kun gjennom individuell kunnskapstilførsel, åpner systemisk praksis for dialog og felles refleksjon i foreldrenettverk. Dette kan bidra til en kollektiv bevisstgjøring og styrke foreldre i å stå sammen om felles rammer.

Som Seikkula (2012) fremhever, skjer utvikling i møtepunktene mellom systemer ? i dialogene mellom foreldre, ungdom og fagpersoner ? hvor nye forståelser og handlingsalternativer kan oppstå. Det er i dette sjiktet en kommunalt forebyggende innstans kan bidra til å bevege hvordan systemene forstår og samskaper sin virkelighet.

Kor t om Un gdat a-t allen e Ungdata tallene (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2024) fra Kvinnherad for 2024 viste en markant økning i andelen ungdom ved første trinn på videregående som oppga at de fikk lov til å drikke alkohol før fylte 18 år. I 2019 og 2021 var andelen som svarte dette 16 prosent, mens den i 2024 var økt til 38 prosent. Altså en økning på 22 prosent på 3 år.

Tallene kan ikke forklares i covid-restriksjoner, da tallene var stabile på 16 prosent også i 2019 før pandemien. I Bergen oppgir 23 prosent på vg1 at de får lov å drikke alkohol av foreldrene i 2024. Det er parallelt en økning i andelen ungdom i Kvinnherad som oppgir at de har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset. Dette tallet har økt fra 40 prosent i 2019 til 50 prosent i 2024.

Generelt er det en gjennomgående forskjell mellom Kvinnherad og Bergen hva gjelder debut-alder, hvor mye og hvor ofte ungdom konsumerer alkohol. Kvinnherad ligger jevnt noen prosentpoeng over Bergen. Dette er en kjent problemstilling der ungdom debuterer tidligere og drikker mer alkohol på landsbygda enn i byene.

Det må tas høyde for at denne endringen også kan skyldes tilfeldigheter, eller mer komplekse og sammensatte grunner. Det kan skyldes egenskaper ved dette kullet på 1 vgs. Vi vet at kulturen i forskjellige klasser, den sosiokulturelle sammensetningen, foreldrestil og også foreldresamarbeidet vil kunne påvirke rusadferden og holdningene til en klasse.

32

Metaforum - September 2025

Br on f en br en n er s øk ologisk e u t vik lin gsm odell Urie Bronfenbrenners (1979) økologiske utviklingsmodell benyttes som et analytisk rammeverk for å forstå hvordan barn og unge påvirkes av ? og selv påvirker ? sine omgivelser. Modellen beskriver hvordan individet inngår i og samhandler med ulike nivåer av sosiale systemer. Bronfenbrenner understreker at barnet ikke bare er et passivt objekt for påvirkning og oppdragelse, men også en aktiv deltaker som fra første stund former sine omgivelser gjennom egen atferd og utvikling. I så måte er relasjonen mellom en person og dens omgivelser gjensidig og dynamisk, der påvirkning skjer i flere retninger.

De ulike nettverkene rundt personen er strukturert i det Bronfenbrenner kaller mikrosystem, mesosystem, eksosystem og makrosystem ? nivåer som er gjengitt og videreformidlet blant annet i Jaakko Seikkulas bok Åpne samtaler (2012, s. 31).

Disse nivåene kan forstås som systemer innvevd i hverandre, ordnet etter hvor direkte og sterkt de påvirker individet.

«Åpen dialog»-m odellen Jaakko Seikkula (2012) videreutvikler denne forståelsen ved å integrere Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell i sin tilnærming til systemisk praksis, kjent som åpen dialog. I denne modellen forstås individet som en del av flere sammenvevde relasjonelle systemer, der endring skjer i samspill ? ikke isolert i enkeltindivider.

Seikkula fremhever at endring forutsetter dialog og samarbeid mellom de ulike systemene individet inngår i. Når vi lykkes i å etablere samarbeid i disse grensesnittene, kan det ha direkte betydning for individets utvikling og systemet individet inngår i (Seikkula, 2012, s.

33).

Metaforum - September 2025

33

En forutsetning for dette samarbeidet er en forståelse av kommunikasjon som en dynamisk, pågående og foranderlig prosess, slik det beskrives i den sirkulære tenkningen (Frøyland, 2017, s. 32).

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Om vi ser på systemene vi inngår i utgjør m ik r osyst em et den nære konteksten hvor individet har direkte samhandling ? for eksempel i skoleklassen, familien som helhet, men også innad i familien med foreldre, med søsken, eller i sosiale relasjoner med venner (Seikkula, 2012, s. 31).

Hvert mikrosystem preges av sine egne (ofte uuttalte) normer og sirkulære kommunikasjonsmønstre som gjentar seg.

Når ulike mikrosystemer overlapper, eksempelvis at foreldre i klassemiljøet har tett dialog, så utvikles barnets evne til å tolke, tilpasse seg og skape mening. Dette danner grunnlaget for ulike diskurser og sosiale språk som barnet deltar i.

I møte med hvert nytt system vil barnet tilpasse seg, og det enkelte system får en unik plass i barnets erfaringsverden. Ifølge Seikkula (2012, s. 31) styrer barnet alltid sin atferd i tråd med det mikrosystemet det befinner seg i her og nå.

M esosyst em et utgjør en helhet av menneskers relasjoner ved å være forbindelsen mellom mikrosystemene ? for eksempel relasjonen mellom foreldre og skole. Hver for seg representerer disse mikrosystemer, men sammen utgjør de en viktig kopling, eller grensesnitt i barnets liv.

Kvaliteten på samhandlingen i denne koplingen skaper en felles og sammensatt betydning, hevder Seikkula (2012, s. 33) og løfter frem at problemer ofte kan oppstå når dialogen mellom disse systemene bryter sammen eller er svak.

Ved at mikrosystemer overlapper så utvikles barnets «sosial flerspråklighet» (Seikkula, 2012, s. 31).

Ifølge Seikkula (2012, ss. 14, 42) er forbindelsene mellom mikrosystemene avgjørende fordi det nettopp er i møtene mellom dem at det dannes felles meningsinnhold som påvirker den unges atferd. Det er meningsinnholdet som former hva individet forstår som virkeligheten.

I Bronfenbrenner sin modell står eksosystemet og makrosystemet sentralt der eksosystemet utgjør eksempelvis skoleledelse, eller i mitt tilfelle, støttetjenestene i oppvekstsektoren.

Ek sosyst em et har en innvirkning på barnets mikrosystem, men barnet har lite kontakt eller innflytelse tilbake til eksosystemet.

M ak r osyst em et representerer de formelle rammer og beslutninger som ligger til grunn for de handlinger eksosystemet agerer etter.

Seikkula (2012, s. 33) vektlegger ikke disse like sterkt nettopp fordi disse nivåene ikke innebærer direkte kontakt med individet. Jeg argumenterer likevel for at eksosystemet og makrosystemet er sentrale, fordi det er nettopp her de kommunale rusforebyggende tiltakene er plassert.

34

Metaforum - September 2025

Kon t ek st er vår «sam m en h en g» og def in er er h va vi gir m en in g, og h vor dan vi gir det m en in g Frøyland (2017, s. 34) understreker at alt vi tenker, føler, opplever og gjør, skjer i en kontekst. Begrepet kontekst betyr sammenheng, og står sentralt i systemisk praksis og kommunikasjonsteori (Frøyland, 2017, s. 34). Hvordan vi forstår omverdenen er preget av tidligere erfaringer og automatiserte mønstre for fortolkning (Ølgaard, 2004, s. 161). Disse fortolkningene skjer innenfor det som kan beskrives som vår personlige observasjonsramme ? en ramme som formes og begrenses av vår kulturelle bakgrunn, tidligere erfaringer, fordommer og kunnskap (Jensen & Ulleberg, 2019, ss. 96-97). Kontekst påvirker dermed ikke bare hva vi oppfatter, men også hvordan vi gir mening til det vi ser og hører.

Den kontekstuelle tilnærmingen til alkohol, omtalt som «drikkekulturen» i Kvinnherad, er historisk preget av at ungdom tidligere drakk alkohol fra de var konfirmert ? altså 14-15 års alderen. Dette har justert seg noe, der denne aldersgruppen ikke er representert i de som opplever at de får lov å drikke alkohol av sine foreldre i dag, men ungdom i Kvinnherad er yngre i sin alkoholdebut, enn eksempelvis i Bergen (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2024).

I møte med andre mennesker ? og i møte med verden ? utvikles vår subjektive erfaring kontinuerlig (Frøyland, 2017, s. 34). Det som sies, tolkes alltid i lys av den forståelsen og de ideene vi allerede har. I et sirkulært og systemisk perspektiv forstås kommunikasjon ikke som en lineær prosess med en avsender og en mottaker, men som en dynamisk, kompleks og stadig pågående prosess der mening skapes i et sosialt samspill (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 25).

Sangteksten fra den svenske dikteren Wiehe (1979) oppsummerer dette på en fin måte, synes jeg.

«Jag är en människa i världen, det som händer der, händer också mej, det som händer mej, påverkar världen».

Metaforum - September 2025

35

Kom m u n ik asjon , in f or m asjon og f eedback

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Som teksten over viser, er kommunikasjon både kontekstavhengig og relasjonell, det som skjer i verden, skjer også meg. Vår kommunikasjon formes og endres i takt med relasjonene og situasjonene vi er i. Et sentralt begrep i denne sammenhengen er informasjon, og hva som gjør at noe som er formidlet skiller seg ut i mengden av inntrykk.

Vi kan ikke forholde oss til alt vi sanser, og dermed blir informasjon vi velger ut og formidler det som bidrar til å redusere kompleksitet og skape mening i en gitt kontekst (Luhmann, 1995).

I et sirkulært perspektiv forstås kommunikasjon og informasjon som gjensidige prosesser, hvor feedback-mekanismer er sentrale, eller «det som hender meg, påvirker også verden».

Vi er alle samtidig både sendere og mottakere, og mening oppstår i samhandlingen (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 25). Bateson (1972, s. 459) definerer informasjon som ?a difference that makes a difference?? altså at informasjon først får betydning når den oppfattes som relevant og gjør en faktisk forskjell for mottakeren.

Når ny informasjon introduseres i et system, vil den enten skape endring, eller bli avvist (Ølgaard, 2004, ss. 185-187). Dersom informasjonen fører til endring, altså når vi gjør den til vår og kommuniserer den videre som en del av vår virkelighet, betegnes dette som positiv feedback. Da inngår informasjonen i en prosess som forsterker forskjellen og endrer systemets dynamikk.

Om systemet derimot avviser informasjonen og gjenoppretter tidligere balanse, handler det om negativ feedback ? hvor nyheten ikke får gjennomslag fordi den ikke passer inn i systemets nåværende struktur (Ølgaard, 2004, ss. 185-187). Når vi opprettholder uheldige mønstre i samhandling gjennom negativ feedback, kan det ofte spores tilbake til den konteksten vi forstår både mennesker og fenomener ut fra (Jensen & Ulleberg, 2019, s.

411).

Kommunikasjon foregår alltid på flere nivåer. Enkelte nivåer ? slik som metakommunikasjon ? styrer hvordan budskap på andre nivåer skal forstås. Dette kan være samtalen om samtalen, refleksjoner om ordvalg, tonefall eller konteksten samtalen foregår i. Akkurat som konteksten noe kommuniseres i kan gi informasjonen spesifikk mening, kan ny informasjon også endre forståelsen av konteksten. Slik virker kommunikasjon som et hierarki der overordnede nivåer bidrar til å klassifisere og tolke underliggende budskap (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 156).

For eldr esam ar beid i en dr in g ? syst em isk e im plik asjon er Lokalsamfunn er en grunnmur i arbeidet med relasjoner, hevder Cormac, Heimburg og Ness (2024), og kan beskrives som en helhet av varierte grupper, som igjen består av enkeltdeler som hører sammen, og som påvirker hverandre gjensidig. Sett i lys av de ulike nettverkene vi deltar i, kan elever i en skoleklasse beskrives som ett mikrosystem, mens foreldrene til elevene utgjør et annet. Foreldrene er riktignok ikke hovedaktørene i skolehverdagen ? den rollen har ungdommene og lærerne ? men foreldrene er sentrale premissleverandører og utgjør til sammen en viktig del av barnets makrosystem. Det foregår kontinuerlig en utveksling av informasjon mellom disse, og elevsystemet regulerer seg med utgangspunkt i denne informasjonsstrømmen fra aktørene i makrosystemene ? som igjen bidrar til å etablere en felles virkelighetsforståelse (Jensen & Ulleberg, 2019).

36

Metaforum - September 2025

Et konkret eksempel fra egen praksis illustrerer hvordan styrking av kontaktflater mellom mikrosystemer kan skape endring. I en klasse preget av utrygghet og mobbeproblematikk ble det etablert et strukturert foreldresamarbeid, hvor målet var å styrke foreldrenes relasjon til hverandre og til elevenes sosiale miljø. Foreldrene ble enige om å ta aktivt ansvar dersom det oppsto uheldige hendelser mellom barna i klassen. Dette innebar at hver forelder snakket med sitt eget barn om hvordan situasjonen kunne ha blitt opplevd av den andre parten, og at de fulgte opp med hjemmebesøk for å snakke direkte med foreldre og barnet i den andre familien om hendelsen, og hvordan de kan samhandle på en god måte i fremtiden.

Mitt fokus i prosessen var å støtte foreldrene i å styrke kontaktflatene i grensesnittet mellom mikrosystemene «hjem» og «skole», slik Seikkula (2012, s. 31) beskriver som avgjørende for sosial utvikling. Når barn merker at deres foreldre samarbeider tett med andre barn sine foreldre, og at det er sammenheng og kontakt mellom de ulike relasjonene de inngår i, styrkes også barnets opplevelse av sammenheng og ansvar. I dette tilfellet bidro det til en positiv justering av barnas oppførsel i skolemiljøet, og en utvikling i deres sosiale språk og relasjonsforståelse.

I eksempelet så vi hvordan barna forsøkte å koordinere sine handlinger ut ifra foreldrene sine handlinger og viser tydelig hvordan vår sosiale verden skapes gjennom kommunikasjon og samhandling (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 210).

Viktige poeng er at virkeligheten skapes av de som deltar, og at familien er det systemet som former oss mest (Frøyland, 2017, s. 61) Når barn blir ungdommer, skjer det naturlige utviklingstrekk i form av løsrivelse fra foreldrene ? en prosess som støttes av vår norske kultur. Ungdommens behov for økt autonomi sammenfaller ofte med en reduksjon i praktisk avhengighet av foreldrene, samtidig som jevnaldrende får større betydning (Frøyland, 2017, s. 66). Denne utviklingen samsvarer med kulturelle forventninger om gradvis frigjøring og økt individuell frihet.

Allikevel er ungdommer avhengige av veiledning og støtte i sin frigjøring, og de aller viktigste personene for dette er foreldrene og den nære familien (Frøyland, 2017, s. 61).

På et overordnet samfunnsnivå hevder Ekland (2007) i sin analyse av vår tids individualiseringstendens, at sosialiseringen svekkes gjennom en «nedsmelting» av sterke og korrigerende fellesskap der vi har svakere tilknytning til naboskap og lokalsamfunn.

Han hevder videre at kontakten mellom de forskjellige samfunnsaktørene er svekket av vår tids individualisering (Ekland, 2007).

Ekeland (2007) beskriver en diskursendring i samfunnet der normene for foreldrerollen er i bevegelse, og det individuelle ansvar vektlegges sterkere enn tidligere og der våre sosiale systemer tar mindre plass i vår samhandling med hverandre. På mikrosystemnivå kan denne diskursendringen eksemplifiseres med et besøk av en seks-åring hjemme hos oss.

Forelderen til dette barnet ringte heller barnet direkte på telefonklokken for å avtale når hun skulle komme hjem, fremfor å ha dialogen med meg som forelder til den barnet besøkte.

På et mesosystemnivå ser vi også at denne diskursendringen gjør seg gjeldende.

Metaforum - September 2025

37

Om vi rangerer barns relasjoner i den tiden et barn oppholder seg i sine forskjellige mikrosystem, så vil klassesystemet være viktigere enn familiesystemet. Barnet vil samlet sett bruke mer tid på å tilpasse sine handlinger til andre elever i klassesystemet enn å tilpasse seg til medlemmer av sin egen familie (Seikkula, 2012, s. 35).

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Da er det tankevekkende og et paradoks at hovedkontakten mellom skole og hjem hovedsakelig er skriftlig, via en app-tjeneste, og der kontakten med de andre foreldrene i barnets klasse er tilfeldig og ofte ikke-eksisterende. Unntakene er de fastsatte foreldremøtene, invitert inn til av skolen selv. Det er også tankevekkende at den videregående skolen ikke har noen kommunikasjonskanal direkte til foreldre i det hele tatt, men der kommunikasjonen kun går til ungdommene. På videregående er mikrosystemet foreldrene kunne vært en del av, avviklet.

Slike individualiserende strukturer, som blant annet teknologien legger til rette for, frakopler oss foreldre i stor grad, og kan dermed gi støtte til Eklands påstand.

Dette vil kunne bety at normene for foreldrerollen er i bevegelse, og det individuelle ansvar vektlegges sterkere enn tidligere. I et systemisk perspektiv betyr dette at foreldrenes handlinger direkte formes av den konteksten de inngår i ? både kulturelt og relasjonelt. Med dette som et bakteppe for ungdata-tallene kan det synes som at foreldres involvering og inngripen er svekket praktisk, og kanskje også følelsesmessig og der rammer og grenser er liberalisert. Er det slik at ansvaret for egen (rus)adferd langt på vei er overført ungdommene?

Kon t ek st u elle og st r u k t u r elle r am m er k an vær e et h in der f or f or eldr esam ar beid Kvinnherad kommune består av små bygder, hvor foreldre gjennom barneskoleårene ofte utvikler tette relasjoner som medforeldre i samme klassesystem. Når barna begynner på ungdomsskolen og videregående, utvides elevgruppene til å omfatte ungdom fra flere bygder. Dette innebærer også en utvidelse ? og i noen tilfeller en oppløsning ? av det etablerte foreldrenettverket. Flere foreldre har uttrykt at overgangene oppleves som krevende, særlig når det ikke legges til rette for kontakt og samhandling mellom foreldre i det nye klassesystemet. Som nevnt tidligere, forsvinner dette samarbeidet mellom foreldre helt på videregående der et eventuelt samarbeid er overlatt foreldreinitiativ.

Erfaringene fra kommunen viser at mange foreldre forsøker å holde fast ved det gamle nettverket fra barneskolen, samtidig som de har begrenset kontakt med «nye» foreldre.

Dette svekker kontakten mellom mikrosystemene som ungdommene er en del av ? som hjem og skole ? og reduserer mulighetene for koordinering, felles forståelse og felles normdannelse. Ifølge Seikkula (2012) er det nettopp i grenseflatene mellom mikrosystemer, det vil si i mesosystemet, at samordning og mening skapes. Når kontakten mellom foreldrene svekkes, svekkes også muligheten til å etablere felles rammer og gi hverandre støtte i grensesetting. Fraværet av slike relasjoner gjør det vanskelig å utveksle erfaringer og etablere en felles forståelse av hva som er akseptabel atferd.

38

Metaforum - September 2025

I løpet av det siste året har min tjeneste utviklet to pilotkonsept for foreldremøter knyttet til 1) rusforebygging på 9. trinn for foreldre og elever og 2) om skjermbruk og grensesetting for alle foreldre ved barneskolen og barnehager. Konseptene har bygget på systemisk praksis. Fem store foreldremøter ble gjennomført i vår. I etterkant ba vi foreldrene gi tilbakemelding, blant annet på om de har hatt mulighet til å bli kjent med andre foreldre i klassen. Målet var å få en indikasjon på i hvilken grad foreldresystemene faktisk fungerer som støttende nettverk.

Av totalt 370 foreldre som var deltakende i de ulike foreldremøtene ved barne- og ungdomsskolen svarte 90 foreldre på en digital evaluering.

-

44 prosent oppgir at de aldri har hatt mulighet til å bli kjent med med-foreldre i barnas klasse/gruppe.

54 prosent av foreldrene sier at de har hatt mellom én og tre foreldremøter med foreldredialog gjennom grunnskoleløpet på 9 år.

Selv om det er grunn til å anta at de 90 som svarte er blant de mer engasjerte foreldrene, gir svarene verdifulle innblikk: Mange opplever at det ikke er jobbet systematisk med å styrke foreldresamarbeidet som en del av barnas mesosystem. Det fremstår som tilfeldig hvorvidt foreldre har fått mulighet til å etablere kontakt og bygge tillit. Selv om jeg ikke har informasjon om hvorvidt skolene i kommunen arbeider aktivt med å styrke foreldrenettverk, er det tydelig at mange foreldre savner nettopp dette. Erfaringene peker på et potensiale for kommunale tjenester og skoler til i større grad å legge til rette for strukturer som støtter opp under foreldresamarbeid og relasjonell tilhørighet.

-

-

Av de 90 foreldrene som svarte på evalueringen, oppga 98 prosent av disse at de ønsket at det ved fremtidige foreldremøter systematisk blir satt av tid til dialog mellom foreldre om felles utfordringer i klassemiljøet.

Samtlige huket av på svaralternativ om at møter med rom for dialog bidrar til økt trygghet i foreldrerollen. Videre at det å høre andres perspektiver og dele erfaringer gir styrke til å stå i grensesetting som angår hele barnegruppen, fordi man vet at man ikke står alene.

Dette antyder at dialog ikke bare skaper mening, men at det også bidrar til et fellesskap der foreldre opplever støtte og at de kan dele på et felles foreldreansvar i et «korrigerende fellesskap», som Ekland (2007) kaller det.

« Alle f år jo lov!» - san n h et en i u n gdom m er s m ik r osyst em ?

Ungdatatallene (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2024) fra Kvinnherad kommune viser at det er på 9. og 10. trinn at ungdom debuterer med alkohol og der også andelen av ungdom som drikker alkohol, både i hyppighet og mengde er vesentlig høyere enn i Bergen. Tallene understreker en skillelinje langs sentrum-periferi aksen.

En ungdom fra 10. trinn fortalte meg at mange i klassen skulle på en fest en helg. Hen fortalte at dersom man ikke drikker alkohol får man ikke bli med, og det er flere som har blitt utestengt fra snap-gruppen fordi det er kjent at de ikke skal drikke. «For å være med må jeg jo drikke alkohol», forteller ungdommen. «Alle får jo lov å drikke, og foreldrene til den ungdommen har jo gitt han alkohol til festen».

Metaforum - September 2025

39

Dette er ikke en unik fortelling i min kommune. Det denne ungdommen forteller er at alkohol fungerer som en slags «sosial kapital», en verdi som gir tilhørighet og status i mikrosystemet. Ungdommen opplever at rusadferd gir adgang til systemet, og det gir også sosial anerkjennelse. De blir også møtt med negative sosiale sanksjoner gjennom utestengelse dersom den forventede rusadferden ikke innfris. Det kan trekkes en parallell til begrepet «gatekapital» beskrevet av Sandberg og Pedersen (2006). «Gatekapital» gir et nyansert bilde av hvordan ungdommer skaper egne verdener og strategier for å håndtere sin egen hverdag og virkelighet. Særlig skjer dette i lukkede sosiale systemer preget av marginalisering der få andre systemer er i samspill (sandberg & Pedersen, 2006).

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Nielsen (2023, s. 123) understreker at ungdom er kontekst for hverandres utvikling og har et grunnleggende ønske om å høre til. Sammen med ønsket om å høre til finner vi også redselen for å bli ekskludert, som dette eksempelet over tydelig viser.

Et annet eksempel fra min praksis som SLT-koordinator er en tendens som dukket opp etter covid-pandemien der et utested i kommunen opplevde at ungdommer ned i 14-15 år alderen «hang» utenfor utestedet der de drakk alkohol, festet og også snek seg inn på utestedet. Det var ingen foreldre til stede og det kom etter hvert frem at foreldre lot de få lov fordi ungdom kommuniserte at «alle fikk lov». Foreldrene ville heller ikke være den strenge forelderen som ikke lot de få være med ? og endelig var de jo også sosiale og ute blant folk, noe de ønsket for ungdommen sin.

Her måtte flere instanser, inkludert utestedet, gjentatte ganger gå ut i avisene og også kommunisere via skolenes kommunikasjons-app for å informere foreldre om hva som faktisk skjedde, før foreldrene begynte å sette grenser for denne oppførselen. Foreldrene fikk tilsendt informasjon som gjorde en forskjell for deres grensesetting.

Med utgangspunkt i Bronfenbrenner (1979) kan vi legge til grunn at barn påvirker sine system. Dersom premissleverandørene for rammene i ungdomssystemet, altså foreldrene, har lite kontakt, kan det synes som at feedback fra ungdommenes eget mikrosystem utgjør en viktig del av den informasjonen som skaper virkeligheten for foreldresystemet.

Disse beskrivelsene er på ingen måte representative, men bærer muligvis i seg en fortelling om at ungdommenes virkelighetsbeskrivelse fra sine mikrosystem kan være med på å forme foreldrene sine kart. Dette, kombinert med en kontekstuell og historisk kulturell «drikkekultur», omtalt tidligere, vil jeg anta at kan ha innvirkning i hvilke grenser foreldre setter.

Foreldre setter grensene både i handlinger, holdninger og uttaler. Dette kan være holdninger som at «du kan få alkohol, så har jeg kontroll på hva du drikker», «du er konfirmert, så nå kan du få smake alkohol», «du kan drikke, så lenge du er her i kjellerstua», «du kan drikke så lenge du oppfører deg fint». Dette er alle uttaler ungdom har kommunisert i samtaler med meg. Selv om talehandlingene helt sikkert er godt ment, er dette holdninger og handlinger vi vet at har lite effekt for god rusadferd (Folkehelseinstituttet, 2018, s. 15).

Hvilke kart vi har tegnet over terrenget vi ser på, avhenger av den informasjonen vi har om terrenget (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 110).

40

Metaforum - September 2025

I et sosialkonstruksjonistisk perspektiv konstruerer vi vår forståelse av verden blant annet gjennom det samspillet vi har med andre (Frøyland, 2017, s. 30). Gergen (2009, s. 14) hevder at måten vi forholder oss til et fenomen på påvirker direkte vår opplevelse av det.

Med støtte fra Jensen og Ulleberg (2019), Frøyland (2017) og Gergen (2009) og disse to beskrivelsene fra min kommune undrer jeg meg over om ungdommene til dels er premissleverandører for foreldrenes forståelse av deres mikrosystem ? og dermed også premissleverandører for foreldrenes grensesetting av dem selv? Dette er selvsagt sammensatt og mitt retoriske spørsmål er svært forenklende.

Om man allikevel kombinerer denne tanken med Ekland (2007) sin samfunnsanalyse, der individet i mindre grad finner støtte i korrigerende fellesskap, kan det være slik at foreldre ikke har informasjon nok, og finner det vanskelig å sette tydelige rammer? Blir ettergivenheten som Ekland beskriver et resultat av det? Jeg vil ikke finne svar på disse spørsmålene i denne artikkelen, men jeg kan anta at foreldre vil dra nytte av tilleggsinformasjon som kan styrke deres vurderingsgrunnlag for egen foreldregjerning.

Hvor dan k an ek sosyst em et bevege m ik r osyst em en e?

Som kommunalt ansatt inngår jeg i familiers eksosystem ? systemer som påvirker barnets liv indirekte, uten nødvendigvis å være i direkte kontakt med barnet (Bronfenbrenner, 1979). Jeg representerer også deler av makrosystemet, gjennom de politiske og strukturelle rammene som former oppvekstsvilkår og tjenestetilbud. Selv om Seikkula (2012) tillegger disse nivåene mindre vekt i sin modell om åpen dialog, argumenterer jeg for at de har avgjørende betydning i et systemisk perspektiv ? særlig fordi det forebyggende apparatet er forankret nettopp her.

Gjennom informasjon, rammesetting og faglige bidrag kan kommunale tjenester påvirke samspillet i mikrosystemene som barn og foreldre inngår i. Når ny informasjon oppfattes som relevant og nyttig, kan den ? i tråd med Batesons (Bateson, 1972, s. 459) forståelse ? «utgjøre en forskjell som gjør en forskjell». Slik informasjon kan gi opphav til positiv feedback og påvirke samhandlingsmønstre og relasjoner på en måte som styrker nettverkene rundt barnet eller ungdommen. Informasjonen kan bidra til at en forstyrrer systemet til å gjøre noen andre valg.

Fagpersoner har, ifølge Nielsen (2023, s. 83), en reell mulighet til å skape kontekster som åpner for nye perspektiv, og dermed være med på å bevege både foreldre ut over etablerte forestillinger og praksiser.

Samtidig er det avgjørende hvordan disse kontekstene skapes. Det handler ikke bare om hva som sies, men også om hvordan det sies. I systemisk praksis vektlegges metakommunikasjon og relasjonell sensitivitet (Jensen & Ulleberg, 2019). Når jeg formidler forskning, lovverk eller statistikk, skjer det som en talehandling, og som Lorås, Christiansen, & Lindeman (2021, s. 28) påpeker, vil tilnærmingen som velges kunne påvirke det videre forløpet i samhandlingen. Dersom jeg påstår at endringen i ungdata-tallene bunner i uforsvarlige foreldre som ikke forstår deres barns beste, vil dette virke moraliserende, kritiserende og belærende.

Metaforum - September 2025

41

Med en slik uttale vil jeg antakelig legge grunnlaget for negativ feedback i mikrosystemene, altså ingen endring, men heller skape motstand. Dersom jeg derimot kommuniserer med respekt og ydmykhet, kan jeg bidra til å skape rom for ny forståelse og refleksjon, som igjen muligvis kan bidra til endrede talehandlinger innad i familiesystemet og i foreldresystemet, som igjen muligvis kan justere rusadferden til ungdommene i deres sosiale system.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Felles r ef lek sjon som bevegelse m ellom syst em er Seikkula (2012) understreker at det er i grensesnittet mellom systemer at bevegelse og endring kan finne sted. Basert på erfaringer i Kvinnherad ser jeg at felles refleksjon mellom foreldre og ungdommer ? der begge parter får tilgang til samme informasjon og deltar i dialog ? skaper et annet utgangspunkt for forståelse enn når informasjon bare gis til én av gruppene.

Som en del av pilotkonseptet vi utviklet for det rusforebyggende arbeidet inviterte vi inn samtlige foreldre og elever ved 9. trinn til et obligatorisk foreldre- og elevmøte. Sammen med politiet, skolehelsetjeneste og jeg som SLT-koordinator ønsket vi å gi foreldre og elever muligheten til å reflektere på metanivå ? en samtale om samtalen- der de sammen kunne utforske holdninger, rammer, relasjoner og samspill. De fikk refleksjonsoppgaver hjem i forkant av møtet, som de skulle ha en felles dialog om. Som en del av møtet ble de også delt inn i grupper for en åpen dialog med andre sine foreldre/ungdommer der de samme refleksjonsoppgavene ble drøftet.

Av 50 foreldre som svarte på evalueringen etter møtene sa alle at det var viktig at både foreldre og elever var med. De understreket at refleksjonene både hjemme og med andre sine foreldre/elever var viktige fordi de fikk en større forståelse for hva andre tenkte.

Av 42 ungdommer som svarte på evalueringen uttalte 92 prosent at det var viktig at både foreldre og elever var med.

Da både ungdom og foreldre ble invitert inn i felles samtaler, ble det åpnet for gjensidig innsikt: Ungdommene fikk en bedre forståelse for hvorfor foreldre ønsker å sette grenser, mens foreldrene uttrykte større forståelse for ungdommenes perspektiver.

42

Metaforum - September 2025

Flere foreldre meldte tilbake at dialogmøtet ga dem en opplevelse av å være en del av et støttende foreldrefellesskap. Det ble tydelig at slike møter kan bidra til å bryte fastlåste samhandlingsmønstre og skape ny mening ? både mellom generasjoner og mellom foreldre som deler oppdrageransvar i samme system.

Både foreldre og elever uttrykte et ønske om at denne typen dialogbaserte møter burde bli en fast del av det rusforebyggende arbeidet på 9. trinn og foreldrene ønsket at dette ble en integrert del av foreldremøter generelt. Dette tyder på at felles refleksjon, der flere mikrosystemer kobles sammen i et aktivt mesosystem, kan bidra til positiv feedback og bidra til endring i både holdninger og handling.

M ak t og f or m idlin g i et syst em isk per spek t iv Ordets makt veier tungt, og hvilke ord jeg velger å bruke kan gi meg som fagperson mye makt, hevder Frøyland (2017, s. 41). Makt forstås her som et relasjonelt fenomen: et samspill preget av styrkeforhold og påvirkningskraft (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 202).

Makt er et sentralt begrep i det forebyggende arbeidet, spesielt i møte mellom hjelpeapparatet og befolkningen. Kommunale tjenester innehar definisjonsmakt ? de setter ord på hvilke samfunnsutfordringer som skal adresseres, og formidler hvilke løsninger som anses som legitime (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 199). Makt kan både være utviklende og frigjørende, men også virke undertrykkende og kontrollerende. Dette spennet innebærer at fagpersoner må være bevisste på hvordan de utøver sin posisjon og hvordan de oppfattes. Det er derfor avgjørende at vi er bevisste hvordan vi velger å uttrykke oss.

Som kommunalt ansatt og fagperson formidler jeg forskning, erfaring, juridiske rammer og statistikk. I tråd med en kritisk realistisk forståelse betrakter jeg denne kunnskapen som den beste tilnærmingen til en objektiv virkelighet, men hvordan jeg kommuniserer den, har avgjørende betydning for hvordan den mottas. Språk er ikke nøytralt; det skaper både virkelighet og påvirker handling (McAdam, 2019, s. 226). Ordene jeg velger, og måten jeg fremstår på, er aldri uten konsekvens. Makt ligger også i språkets evne til å definere og påvirke.

Relasjonen mellom meg og foreldrene i foreldremøtene mine kolleger og jeg holder er avgjørende for hvordan budskapet vårt lander (Frøyland, 2017, s. 27). Jeg har ansvar for hvilken posisjon jeg inntar, hvilket bilde jeg skaper av foreldrene, og hvilke emosjonelle og atferdsmessige responser jeg søker å påvirke. McAdam (2019, s. 232) påpeker at følelsene vi bringer inn i relasjoner, er uttrykk for bevegelse og energi som har rot i erfaring og historie. Jeg har derfor valgt å være personlig og tydelig på at jeg også er medforelder, med de samme bekymringene og håpene som andre. Ved å dele noen erfaringer og vise litt sårbarhet har jeg forsøkt å redusere avstanden mellom formidler og mottaker.

Slik nærhet kan bidra til å skape et trygt rom for felles refleksjon. I møte med foreldre, særlig i større fellesskap, må jeg balansere rollen som fagperson med rollen som deltaker i et fellesskap. Jeg har ikke nøytral tilgang til andres erfaringer ? jeg møter dem alltid med mine egne referanser (Hertz, 2017, s. 126). Når jeg velger å være åpen om dette, forsøker jeg samtidig å fungere som en brobygger mellom fagkunnskap og levd erfaring ? og vise hvordan kunnskap får mening i praksis. Ved at jeg også er «sambygding» og mor har jeg også den posisjonen som en brobyggende rolle, jeg er også en av dem.

Metaforum - September 2025

43

Foreldre i dag kan, ifølge Nielsen (2023, s. 167), kjenne på en usikkerhet knyttet til om de oppdrar «godt nok», og være sårbare for kritikk. Dette gjør formidlingen ekstra krevende ? særlig når temaet er rusforebygging, som kan berøre følelser av skyld eller utilstrekkelighet. Risikoen for at budskapet oppfattes som moraliserende er høy. Derfor er det avgjørende å opptre med ydmykhet og søke dialog fremfor belæring.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Systemisk praksis gir et viktig utgangspunkt for denne dialogen, ved å løfte frem betydningen av perspektivmangfold og relasjonell forståelse. Å utvide fortellingene vi deler ? og være multipartisk i møte med ulike erfaringer ? er sentrale prinsipper i den systemiske familieterapien (Torsteinsson, 2019; Frøyland, 2017, s. 55). Når ungdom og foreldre sammen kan utforske hva ungdomstid faktisk betyr for dem, kan nye fortolkninger og felles forståelse vokse frem.

Ungdomstiden preges ofte av oppbrudd og distansering, noe som kan svekke foreldres tro på egen betydning. Likevel vet vi at familien og våre relasjoner for mange er den viktigste kilden til støtte (Lorås, Christiansen, & Lindeman, 2021, s. 20). Å styrke foreldrenes rolle handler ikke bare om å regulere ungdommers atferd, men om å anerkjenne og aktivere den relasjonelle kraften som allerede finnes i familiene (Frøyland, 2017, s. 61).

Hvor dan st yr k e syst em f or st åelse i vår e k om m u n ale st r u k t u r er ?

Av de tilbakemeldingene vi har fått gjennom arbeidet i vår med forebyggende foreldremøter synes det som at det finnes det et uforløst potensial i de kommunale strukturene når det gjelder å aktivere og styrke foreldrefellesskap som ressurs i barn og unges oppvekstmiljø. Skoler og barnehager i min kommune har i begrenset grad tatt ut det fulle potensialet i å tilrettelegge for at foreldre kan bli kjent, bygge tillit og etablere felles normer for oppdragelse. I tråd med Seikkula (2012) viser forskning at det er i kontakten mellom mikrosystemer ? som hjem og skole ? at bevegelse og utvikling skjer.

Når disse forbindelsene styrkes og blir en del av et aktivt mesosystem, øker muligheten for å påvirke og støtte både foreldres og barns handlingsmønstre i positiv retning.

I et slikt perspektiv blir lokalmiljøet ? der mennesker møtes, samhandler og former hverdagen ? selve arenaen for det Seikkula omtaler som dialogisk praksis, og det som i nyere faglitteratur løftes frem som relasjonell velferd (Kvello, 2021, s. 24). Relasjonell velferd forstås som sosialt samhold eller kapital som skapes i og gjennom relasjoner mellom mennesker, og der offentlige tjenester ikke bare leverer hjelp, men fasiliterer fellesskap og samskaping (Kvello, 2021, s. 24). I rollen som offentlig ansatt innebærer dette å legge til rette for at foreldre kan utvikle felles forståelse og støtte hverandre i utøvelsen av foreldrerollen.

Ved å bidra til økt innsikt i hvordan foreldres valg og praksis påvirker barn og unges utvikling, og samtidig skape strukturer for foreldredialog og samarbeid, kan kommunale tjenester fungere som katalysator for trygge, samhandlende nettverk. Dette kan igjen styrke lokalsamfunnets sosiale kapital, noe som forskning viser har betydning for barns trivsel og trygghet (Sampson, Morenoff, & Earls, 1999).

44

Metaforum - September 2025

Kon k lu der en de avslu t n in g Gjennom denne artikkelen har jeg undersøkt hvordan forebyggende kommunale tjenester kan legge til rette for universelt rusforebyggende arbeid ved å styrke foreldresamarbeidet gjennom systemisk praksis.

Ved å bruke Bronfenbrenner (1979) sin utviklingsøkologiske modell og Seikkulas (2012) dialogmodell som teoretisk rammeverk, har jeg belyst hvordan foreldreskap formes i samspill med sosiale, kulturelle og strukturelle kontekster. Teoriene har vært nyttige verktøy for å forstå hvordan foreldre og ungdom inngår i ulike systemer som påvirker hverandre, og hvordan informasjonsutveksling og metakommunikasjon kan bidra til å skape endring.

Jeg har forsøkt å vise hvordan samfunnsdiskurser, og redusert kontakt mellom foreldre kan bidra til en gradvis fragmentering av foreldresamarbeidet. Når de sosiale båndene mellom foreldre svekkes, reduseres også muligheten til å etablere felles forståelse og samordnede normer for ungdommenes hverdag. I slike situasjoner kan ungdommenes egne mikrosystemer utvikle seg uavhengig, med normer og praksiser som foreldre i liten grad opplever å kunne påvirke. Samtidig peker funn fra pilotarbeid i Kvinnherad kommune på at dialogbaserte møter med både ungdom og foreldre kan styrke forståelsen på tvers av systemer og bidra til felles rammer og økt trygghet. Dette kan styrke foreldres opplevelse av fellesskap og ansvar ? og gjøre det lettere å stå sammen om tydelige rammer og forebyggende innsats.

En systemisk praksis åpner for nye handlingsrom i forebyggende arbeid, men krever også at kommunale tjenester er bevisste sin makt og rolle som formidlere.

Selv om funnene er lokale og begrenset i omfang, antyder de at en styrking av foreldrenettverk og systematisk tilrettelegging for foreldredialog kan ha forebyggende effekt. Det gjenstår imidlertid å undersøke mer systematisk hvordan slike tiltak påvirker praksis over tid, og i hvilken grad de også treffer familier med økt sårbarhet. Oppgaven peker derfor mot behovet for videre utforsking og utvikling av metodikk for hvordan kommunale tjenester kan støtte foreldre i deres forebyggende rolle ? i fellesskap, og i møte med ungdommens stadig skiftende virkelighet.

Ref er an ser Bateson, G. (1972). Steps to an Ecology of Mind. Chandler Publishing.

Bronfenbrenner, U. (1979). The experimental Ecology of Human Development. Cambridge: Harvard University Press.

Cormac, R., Heimburg, D. v., & Ness, O. (2024). Relasjonelt arbeid i lokalsamfunnsutviling. I S. K. Lindeman, & L. Lorås, Relasjonelt arbeid (ss. 119-135). Fagbokforlaget.

Ekland, T.-J. (2007). psykoterapi - en kulturkritikk. Matrix, 2007(Vol. 24, nr 2). Hentet 05 09, 2025 fra https://www.matrixtidsskrift.dk/pdf/matrix_2007_2.pdf Folkehelseinstituttet. (2018). Konseptualisering av rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv. Helsedirektoratet. Hentet 05 08, 2025 fra www.helsedirektoratet.no/rapporter/konseptualisering-av-rusmiddelforebygging-i-etfolkehelseperspektiv Metaforum - September 2025

45

Frøyland, L. (2017). Systemisk samtale: Psykososialt samarbeid med barn, ungdom og foreldre. Fagbokforlaget.

Gergen, K. J. (2009). En invitation til social konstruktion. Mindspace.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Helsedirektoratet. (2024). Forslag til nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet 05 08, 2025 fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ forslag-til-nasjonalt-program-for-rusforebyggende-arbeid-blant-barn-og-unge Hertz, S. (2017). Børn og unge, psykiatri og samfund. Akademisk forlag.

Jensen, P., & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene (2. utg.). Gyldendal.

Konfliktrådet. (2025). SLT-modellen. Hentet 05 09, 2005 fra https://konfliktraadet.no/slt-modellen/ Kvello, Ø. (2021). Samtaler med barn og ungdom: Medvirkning, kommunikasjon og metoder. Fagbokforlaget.

Lorås, L., Christiansen, J. C., & Lindeman, S. (2021). Systemisk, sosialkonstruksjonisme og meningskoordinering som perspektiver på kommunikasjon. I L. Lorås, & J. C. Christiansen, Samtaler i relasjonelt arbeid. Fagbokforlaget.

Luhmann, N. (1995). Social Systems. Standford University Press.

McAdam, E. (2019). Systemisk-anerkjennende familieterapi. I Lorås, Lennart, & O. Ness, Håndbok i familieterapi. Fagbokforlaget.

Newton, N. (2017). A systematic review of combined student- and parent-based programs to prevent alcohol and other drug use among adolescents. Drug and Alcohol review(36), ss. 337-351.

Nielsen, J. (2023). Fra symptomer til trivsel- At forstå og gribe børns og unges invitationer.

Akademisk forlag.

Nilsen, V. (2020). Rusforebyggende arbeid i den norske skolen: innsikt og utfordringer.

[Masteroppgave i Sosiologi, UiT Norges Arktiske Universitet]. Hentet 05 09, 2025 fra https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/20129/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y Sampson, R. J., Morenoff, J. D., & Earls, F. (1999). Beyond Social capital: Spatial dynamics of collective efficiancy for children. American Sociological Review, ss. 633-660. doi:https://doi.org/10.2307/2657367 sandberg, s., & Pedersen, W. (2006). Gatekapital. Universitetsforlaget.

Seikkula, J. (2012). Åpne samtaler (2. utg.). Universitetsforlaget.

Torsteinsson, V. W. (2019). Familieterapiens historie. I L. Lorås, & O. Ness, Håndbok i familieterapi. Fagbokforlaget.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA. (2024). www.ungdata.no. Hentet 05 08, 2025 fra kommunerapporter: https://www.ungdata.no/rapporter/ Wiehe, M. (1979). Elden är lös. Hentet 05 06, 2025 fra https://www.musixmatch.com/de/songtext/ Mikael-Wiehe/Jag-%C3%84r-En-M%C3%A4nska-I-V%C3%A4rlden Ølgaard, B. (2004). Kommunikation og økomentale systemer, en introduktion til Gregory Batesons forfatterskab. Akademisk forlag.

46

Metaforum - September 2025

Webin ar

Lin k t il sem in ar et og billet t er f in n er du h er h t t ps:/ / ar en a360.n o/ Even t s/ 9102/ 11345 Metaforum - September 2025

47

Det er smart å være medlem!

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie

og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Gnist

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

48

Metaforum - September 2025

Det var alt for denne gang!

Neste utgave kommer...

05.12.2025 Metaforumredaksjonen ønsker alle en fin høst.

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

KLIKK HER

Metaforum - September 2025

49