Metaforum - September 2024

Norsk forening for familieterapi

Årgang 43

3

September 2024 ISSN 2535-7468

1

Reisebrev fra Nordic INNHO LD Family Therapy Congress

2

Redaktørens røst

03

Lederstemmen

06

NFTOmøte i Frankrike

08

Borgeseminaret

14

En familieterapeuts arbeid i rollen som PP-rådgiver i førstelinjetjenesten

30

Humor i den systemiske hverdagen

43

XIII Nordic Family Therapy Congress Bergen

44

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Bergen

46

Studentstemmen

49

Terje Tilden årets familieterapeut

52

Årets familieterapeut 2024

54

Releasing the tangeled web of incest del 2

56

NFFT videobibliotek en - ressursbank og en medlemsfordel

62

Webinar

63

Stavanger terapihus

65

Systemisk kafe Oslo

68

Arbeid med frihet

73

Metaforum - September 2024

Redaktørens røst Jeg er fortsatt full av inntrykk, engasjement, stolthet og takknemlighet etter nordisk kongress i Familieterapi som ble arrangert i Bergen i slutten av august. Vi klarte det! Der var vi sammen, i ett nordisk fellesskap det var godt å være i. Det var fint å få innblikk i kollegers praksis, lytte til flotte og nære Keynotes, subplenaries og workshops. Jeg synes jeg så åpne smilende ansikt overalt.

Selv om mye arbeid ligger bak så «glemmes» det litt undervis når følelsen er så god. Mens vi fortsatt «svever» litt så sett av 6-8. mars 2025. Da er det årskonferanse i Stavanger.

Den har styret allerede begynt å jobbe med, og vi håper å se mange av dere der. Under festmiddagen i Bergen fikk Terje Tilden tildelt prisen for «årets familieterapeut 2023». Du kan allerede nå nominerer den/de du ønsker skal få denne tittelen for 2024. Prisen vil da deles ut i Stavanger. Kriterier og mer informasjon om hvordan du nominerer finner du i denne utgaven av Metaforum.

etterspurte endringene i en artikkel på plass så kommer noe nytt. Jeg håper at artikkel 2 godtas nå. Tør ikke helt tro på det selv om det ser lyst ut. Artikkel 3 kom jammen i retur fra tidsskriftet jeg håpet på sa da har jakten på en ny «mal» i ett nytt tidsskrift begynt. Så jobbes det med kappen med underveis.

Kjeder meg altså ikke og jeg burde vært flinkere til å involvere mine kollegaer. Jeg øver på det.

Med ønske om en god høst!

På min ph.d. ? ferd er det nå 1 år igjen, så får håpe at det kan gå.. Noen dager tror jeg det, andre dager er jeg mer i tvil. Tiden går så fort, og det akademiske landskapet er uoversiktlig. Når jeg tror at jeg har fått de

Metaforum - September 2024

Er n a Hen r iet t e

3

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Formater Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Jeanne Maria Holm Jensen (redaksjonsmedlem) T

926 82 991

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

jeannesmail@hotmail.com Nærsnes

Stian Tyskø (Produksjon/ Lay-out ansvarlig) T

909 18 095

styskoe@gmail.com Ørland

Annonsepriser: -

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

29.11.2024

Neste nummer kommer: 05.12.2024

4

Metaforum - September 2024

Norsk forening for familieterapi Mirjam Østervold (Leder) T

Bente Johansen Rygh (Varamedlem)

482 15 172

T

975 89 035

mirjam.ostervold@helse-bergen.no

benryg@me.com

Bergen

Drammen

Sigurd Riste Andersen

Sari Lindeman

(Styremedlem) T 900 82 701

(Varamedlem) T

975 28 863

sigurd.andersen@vid.no

sari.lindeman@nfft.no

Oslo

Bergen

Bente Barstad (Styremedlem) T

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no Vikersund

Raymond Madsen (Styremedlem) T

980 15 476 madray21@hotmail.com Stavanger

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig: 850,-

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

www.nfft.no

Bli medlem

Metaforum - September 2024

5

Reisebrev fra Nordic LEDERSTEMMEN Family Therapy Congress

I os er ver den er ? . ..var overskriften på den nordiske kongressen i familieterapi som vi nettopp gjennomførte i Bergen. Jeg er så imponert over det faglige nivået som finnes i denne og de andre nordiske foreningene! I etterkant sitter jeg tilbake med mange refleksjoner. Dyktige forelesere i workshoper, subplenaries og hovedtalere som ga oss glimt av verdener i seg selv og i ulike relasjoner. Disse glimtene gjorde at vi som fikk lytte til undervisningen ble klar over nye områder å utforske, enten i oss selv, våre relasjoner eller våre møter med familier gjennom jobb. Jeg fikk i alle fall glimt av verdener som jeg ikke før har vært oppmerksom på, både i meg selv og andreselv om de nok alltid har vært der. Nyanser som jeg har med meg tilbake i hverdagen og tror at det gjør meg til en mer oppmerksom terapeut og medmenneske.

Kongressens eventbyrå melder om at de fikk mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne underveis i konferansen. Det er også styret sitt inntrykk, de som deltok var fornøyd. Takk til deg som hjalp oss spre informasjonen til kollegaer i feltet, og takk for at du deltok.

Gratulerer til Terje Tilden som ble valgt som årets familieterapeut! Terje har i mange år bidratt på ulike måter inn i feltet med sitt engasjement for terapi, forskning og metode. Det er fint å få gjøre litt ekstra stas på en god kollega, og muligheten er her på nytt for å løfte opp noen du opplever fortjener heder og ære. Neste gang blir allerede ved årskonferansen i Stavanger! I mars møtes vi nemlig igjen, og jeg vet at lokallaget i Stavanger er godt i gang med å gjøre også denne konferansen nyttig og innholdsrik.

Håper jeg ser deg der!

Mirjam 6

Metaforum - September 2024

Vi søker nytt medlem i redaksjonen Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden?

Liker du å skrive?

Er du genuint nysgjerrig og har lyst til å bidra?

Erna

Jeanne

Deg?

Stian

SKRIV TIL erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - September 2024

7

NFTOmøtet i Frankrike 30.05 - 01.06.24

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Av: Bente Barstad

Hver t år ar r an ger er NFTO et m edlem sm øt e f or alle de n asjon ale m edlem sor gan isasjon en e, som sen der sin e r epr esen t an t er . År et s m øt e f an t st ed i Tr oyes, en dr øy t im es t ogt u r f r a Par is. Her delt ok 29 r epr esen t er f r a 20 lan d. Belgia, Span ia, Sveit s, Bu lgar ia, Est lan d, Tysk lan d, Tsjek k ia, Sver ige, Fin lan d, M alt a, Lu xem bou r g, St or br it an n ia, Un gar n , Nor ge, Polen , Lat via, It alia, Ser bia, M on t en egr o og selvsagt Fr an k r ik e. Fr a Nor den savn et vi Dan m ar k og Islan d.

NFFTs r epr esen t an t er t il NFTO er Ben t e Bar st ad og Sigu r d Rist e An der sen f r a st yr et .

I år delt ok Ben t e Bar st ad i Tr oyes.

Nest e NFTO m øt e blir 29.05.- 01.06. 2025.

8

Metaforum - September 2024

M in n est u n d Årets møte hadde en helt spesiell åpning i form av en minnestund for Claudine Cany. Hun var visepresident i den franske familieterapiforeningen og hadde tatt initiativ til at møtet skulle finne sted i hennes fødeby Troyes. Hun hadde tatt seg av alle forberedelser og arrangementer til minste detalj til NFTO samlingen. Hennes kreftsykdom ble imidlertid alvorlig forverret bare en måned før møtet. Hun valgte da å avslutte livet i Sveits, i verdighet, som hun skrev. Hennes datter deltok på minnestunden, og leste et brev til deltakerne fra Claudine, skrevet fem dager før hun døde, som ble avsluttet slik: ? ? But the most fundamental tool in the relationship with a family is YOU. Exactly as you are, as a human being, with your beliefs and your history. Don?t be afraid to be authentic, talk about your context, why you?ve come, and use yourself to create a bridge with your dialogue partners. What?s happening to them? What?s going on with them? It?s from this relationship-building between you and them that possibilities will emerge.?

Claudine

Ut vek slin g og sam t aler NFTO-møtet starter med Styrets presentasjon av organisasjonens status; finanser, rapporter, arbeidsoppgaver og underkomiteers arbeid, som f.eks.: Training Standards-committee, Research-committee, Ethics-committee, International Relations-committee og Social Justice and Systemic Thinking-committee.

Metaforum - September 2024

9

Det var også et viktig punkt for Styret at hjemmesiden til NFTO skal oppdateres og gjøres mer interaktiv slik at medlemmer kan bruke sidene og bidra til dem.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Ilona Busa, NFTOs kasserer, inviterte til at så mange medlemsland som mulig gir et bidrag til «Solidaritetsfondet». Fondet gir anledning til å subsidiere medlemmer som trenger bidrag for å kunne reise til NFTOs samlinger, og selvsagt til å betale medlemsavgiften. NFFT har vært sjenerøs i flere år og har gitt 100,- Euro til dette fondet, hvilket ble takket for.

De enkelte NFTO-representantene presenterte erfaringer, synspunkter og problemstillinger om forholdene i eget land, i tillegg gruppesamtaler og plenum.

Lunch ute

Hans Christian Michaelsen

Delin g f r a pr ak sis Systemisk praksis og familieterapi har som kjent ulik status og kår i de forskjellige land.

Tyskland fremstår som i en særstilling med høy faglig status, og med en stor forening. Det tydelige og enkle svaret på dette, fra NFTO styrets tyske representant Matthias Ochs, er at det er fordi de som søker hjelp erfarer at den systemiske tilnærming virkelig er til hjelp!

Samtidig er Matthias opptatt av at det er mye forskning som bekrefter dette. Det er stor enighet om at det er viktig å videreutvikle og dele forskningsrapporter mellom EFTAs medlemmer.

Det ble fra ulike representanter vektlagt at selv om NFTO ikke har kraft og myndighet til å løse problemer i det enkelte land direkte, gir det pågangsmot, nye ideer, nye strategier, støtte og et viktig kontaktnett for politisk påvirkning, fagutvikling og forskning.

I flere land blir EFTA ansett som et kvalitetsstempel og egnet til å gi føringer og forslag til faglig arbeid på høyt, europeisk nivå.

Det ble også tema hvordan vi skal aktivere og få med de medlemslandene som sjelden deltar på NFTO-møtene? NFTO styret følger opp dette.

10

Metaforum - September 2024

Sat sn in g f r em over Mange medlemsland er opptatt av at psykoterapilover vedtas, i noen land med anerkjennelse av systemisk psykoterapi likestilt med andre terapiformer. Mange medlemsland opplever at det vedtas psykoterapilover. I noen land annerkjennes systemisk psykoterapi på lik linje med andre terapiformer, i andre land ikke. Flere land kjemper for å oppnå slik anerkjennelse fra myndighetene. EFTA vil være en pådriver for å inspirere og hjelpe til med dette arbeidet.

Utviklingen av nye retningslinjer for minimum EFTA-standard for systemisk utdanning i familieterapi og systemisk praksis - og derved også for systemiske familieterapeuterfortsetter, og vil bli ferdigstilt i løpet av året.

Foranledningen er at EAP (European Association of Psychotherapy) har økt antall timer som kreves av utdanningen betydelig, og EFTA må derfor lage en differensiert standard som imøtekommer flere lands egne forhold.

NFFT nedsatte en egen arbeidsgruppe som arbeider med dette med sertifiseringsordning, som ble vedtatt på Generalforsamlingen i 2023.

Det skal også lages en spesialutgave av den britiske familieterapiforeningens tidsskrift CONTEXT om EFTA. Alle medlemsland i NFTO oppfordres til å bidra med 1 side (ca.1000 ord) med en beskrivelse av situasjonen for familieterapi og systemisk praksis i sitt land.

Dette blir veldig interessant, og NFFT Styre følger opp.

Webin ar er EFTA har blitt inspiret av NFFTs tilbud om Webinarer. EFTA legger ut sine Webinarer på sin nettside. Slik kan vi følge med på hva som kommer der.

Nest e EFTA -k on gr ess EFTAs President, Umberta Telfener, introduserte at den neste EFTA -kongressen blir i Lyon, Frankrike, 27.08.- 30.08- 2025

Fak t a om t h e Eu r opean Fam ily Th er apy Associat ion - EFTA Hjemmeside: https://europeanfamilytherapy.eu/ European Family Therapy Association (EFTA) er en stor organisasjon. Medlemmene teller nesten 1000 individuelle familieterapeuter, 130 undervisningsinstitusjoner og 29 nasjonale familieterapiforeninger. Totalt representerer EFTA 30 land i Europa.

For m ålet med EFTA er å øke kontakt, inspirasjon og utveksling mellom familie- og psykoterapeuter og systemisk praktikere i Europa, og med kontakter i resten av verden, så vel som mellom undervisningssteder og nasjonale foreninger som organiserer familieterapeuter og systemisk praktikere i sine hjemland.

Metaforum - September 2024

11

EFTA best år av 3 u n der k am r e: EFTA-CIM (Chamber for Individual Members), EFTA-TIC (Training Institutes Chamber) og EFTANFTO (National Family Therapy Organisations). NFFT er medlem av NFTO sammen med 28 andre nasjonale foreninger i Europa.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

VID Vitenskapelig Høgskole er medlem av EFTA-TIC, som det eneste medlemmet i Norge foreløpig. Man kan være medlem av ett, to eller alle tre kamrene samtidig om man oppfyller kriteriene.

Hvert av de 3 kamrene har 7 ordinære styremedlemmer, slik at hele EFTA-styret (EFTA General Board) teller 21 styremedlemmer. Det sier seg selv at møtene oppleves som et mangfoldig multikulturelt fenomen, både i form, innhold og struktur.

Valg på styremedlemmer holdes hvert 3. år i forbindelse med EFTAs Europeiske Kongress.

Hvert kammer har sin Chair-person, Vice Chair, sekretær og kasserer. President og visepresident for hele EFTA velges blant styremedlemmene fra de tre kammer. Fram til kongressen neste år er Umberta Telfener fra Italia EFTAs president, og Hans Christian Michaelsen fra Norge er vise-president. Han er også leder for NFTO-kammeret.

EFTA var også med på å etablere «European Association of Psychotherapy» (EAP), er fortsatt medlem og samarbeider nært med bl.a for å få anerkjennelse for psykoterapi som en godkjent yrkesprofesjon i Europa, og særlig familieterapi.

EFTA-NFTO, der NFFT er medlem, arbeider hovedsakelig med fagutvikling, kontaktskaping, utveksling av synspunkter på praksis, etikk og forskning og på utfordringer som familieterapifeltet møter i de respektive land.

12

Metaforum - September 2024

Webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for 9 - 11. MARS mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Metaforum - September 2024

13

BORGESEMINARET

Reisebrevet unikt framødested Nordic Family Therapy Congress -

Tekst af Mette Steen-Haugen og Susanne Johansen

Dialogisk praksis er noget , vi gør sammen.

At være orient eret imod det dialogiske er en måde at være i verden på.

"Jeg har de siste dagene tenkt mye på hvordan mange forteller om opplevelsen av å komme hjem fra Borge, og skulle forklare hva de har vært med på til kollegaer, men ikke vet hvordan. De opplever at det ikke riktig går an å sette ord på, og ender opp med å si at Borge er noe som må oppleves".

Ingenting sker ud ad det blå. Der kommer altid noget forud.

Vi, Mette og Susanne, indleder denne artikel med udpluk af den dialog, som vi havde forud for artikelskrivningen.

Hvordan sætter man ord på dét, der mærkes i kroppen? Hvordan skriver man om fornemmelser og sanser, så dén, der møder ordene, dén der læser teksten, ikke blot forstår, men helst også mærker noget af dét, der formidles igennem ord? Hvordan inviterer man læseren ind i sansernes verden på måder, som gir mening i beskrivelsen af betydningsfulde menneskelige møder?

Hvordan retter vi lyset mod den kommunikation der foregår gennem sanserne, når mennesker mødes? - mod det varme blik, mod nikket, mod opmærksomheden og tilstedeværelsen? - mod de underliggende invitationer?

-

14

Hvilke grep må vi gjøre for å klare det? Kan vi tillate oss å bevege oss inn i det maleriske, for å formidle stemningen, i og uten for kroppen? Skrive med de ulike sansene, for å forsøke å beskrive?

Metaforum - September 2024

-

Kender du Nora Bateson? Hun taler om Warm Data som det klister, der binder de kolde facts sammen. Måske kunne vi lade hende klistre teksten sammen? Måske kunne vi forsøge at skrive en form for flydende artikel uden alt for meget hensyn til formkrav og rammer ? med fokus på poesi, sanser og krop? Måske kan vi bruge digtene, musikken, noget fra dialoggrupperne, tårerne, grinene, eftertænksomheden, tilstedeværelsen, nærværet, genkendeligheden, den spontane respons?

Måske kan vi lave vores egen form?

9 - 11. MARS

-

Når jeg leser forslagene dine så tror jeg det er nettopp en slik artikkel, som du beskriver vi må skrive! En artikkel hvor emnet speiler seg i formen, eller skaper

-

Når jeg leser forslagene dine så tror jeg det er nettopp en slik artikkel, som du beskriver vi må skrive! En artikkel hvor emnet speiler seg i formen, eller skaper formen. Jeg hadde ikke hørt om Nora Bateson før, så jeg ble litt oppslukt av henne i går kveld - og tiden gikk så fort. Veldig spennende. I en av YouTube-filmene jeg så, tror jeg hun sa noe om at når man tar biter av informasjon ut av sin sammenheng, så kan den fremdeles være nyttig, men den vil være utilstrekkelig. Er det det som skjer, når vi kommer hjem og skal fortelle om Borge? Våre beskrivelser eller anekdoter blir utilstrekkelige fordi de er tatt ut av sin sammenheng?

Vores, Mettes og Susannes, dialog forud for denne artikel afspejler, hvordan ringe spredes i vandet, når mennesker, som har noget på hjerte, mødes åbent. Det sker mange steder, det sker hele tiden, det skete lige dér, mellem os to, og det sker helt bevidst og åbenlyst på Borgeseminaret hvert eneste år. Dialoger og samtaler flyder rundt mellem os. De bevæger sig. De bevæger os.

Vi beslutter os for at brede samtalen ud, at invitere gæster ind i artiklen, så de kan være der sammen med os, mens vi forsøger at male et billede af stemninger, et billede, hvor en mangfoldighed af stemmer flyder sammen med vore norske og danske.

-

Jeg har mødt Norge på nye måder. Vore nordiske kulturer ligner hinanden, men der er også forskelle. Jeg har undervejs været optaget af disse nye stemmer, disse lidt anderledes kulturer. Pudsigheden i sproget, skønheden i landskaberne og udsigterne fra Borge og fra Nesodden.

Som en slags værter vil vi lade nogle af deltagerne fra forskellige Borgeseminarer sammen med andre praktikere, filosoffer, tænkere og teoretikere gæste os i artiklen med spon t an e k om m en t ar er , ef t er t an k er og cit at er ? i den n e sk r if t t ype.

Som udtryk for en dialogisk bevægelse vil vi erstatte en ´ oppefra og ned´ tilgange med ´ indefra og ud´ orientering. Gennem glimt og fragmenter, gennem associationer og refleksioner vil vi bevæge os fra signifikante andre´ s monopol på ´ viden´ henimod de mere horisontale aftryk, som en polyfoni af stemmer kan sætte. Henimod dét, som vi skaber sammen.

Metaforum - September 2024

15

Med denne form ønsker vi at anerkende og understrege det konstant bevægelige og det ufærdige, såvel på Borgeseminaret, som i denne artikel og i livet i øvrigt. Vi er undervejs ?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

PRÆSENTATION af forfatterne

Vi ? Mette Steen-Haugen og Susanne Johansen - mødtes første gang for 3 år siden på Borgeseminaret. I maj måned i år, ved vores 3. møde på Borge, fik vi en opfordring til at skrive denne artikel sammen.

Mette er 37 år gammel og norsk.

Mette er opptatt av historier, av historiene i historiene, og av de ulike stemmene i historiene.

Hun vil gjerne lytte til alle. Hun har jobbet i barnehage i over tolv år, og er takknemlig for alle de nære menneskemøtene den jobben byr på. Hun er for tiden deltaker i et ICCP-forløp, og har på mange måter funnet en havn i ICCP Norden.

Susanne er 68 år gammel og dansk.Susanne er optaget af mennesker, af menneskemøder, af fælleskabelse i alle former. Mere formelt er hun Taos Associate og gennem en årrække aktiv deltager i nationale og internationale netværk omkring Nordisk ICCP, Houston Galveston Institute og Taos Institute. Driver s a m s i g t.dk BAGGRUND ICCP ? In t er n at ion al Cer t if icat e pr ogr am in Collabor at ive Pr act ices Houston Galveston Institute og TAOS Institute spreder med ICCP sine vinger ud over hele verden.

Certificeringsprogrammet ICCP giver praktikere på tværs af discipliner ? terapi, organisationsudvikling, uddannelse og forskning ? en intensiv mulighed for at gå i dybden med en samarbejdspraksis baseret på det postmoderne, på socialkonstruktionismen.

Programmet omfatter studiet af teoretiske og filosofiske antagelser og deres anvendelse i praksis i en række forskellige sammenhænge og kulturer.

ICCP indebærer indtryk, udtryk og aftryk fra en kompleks og bevægelig verden med afsæt her og nu. I Bulgarien nikker de, når de mener nej. Og omvendt. Dét, der er selvfølgeligt det ene sted, er nærmest uforståeligt det andet. Grænser, samfund og kulturer varierer, og det samme gør ICCP-programmerne, som tilpasses de kontekster, de udspiller sig i.

Anne Hedvig Vedeler udbyder Nordisk ICCP, og med Borgeseminaret som en del af dette tegner hun et billede af en dialogisk praksis, som det kan se ud i denne del af verden.

Fra en anden del af verden, fra ICCP hos Grupo Campos Eliseos I Mexico City, reflekterer Sylvia London og Neca Rodrigues nogenlunde således over dialogiske møder: We can ch an ge t h e w ay w e t h in k abou t t h er apy, w e can ch an ge t h e w ay w e t h in k abou t w h o ar e h avin g t h e qu est ion s ?

16

Metaforum - September 2024

Å utforske ICCP i ulike kontekster, enten gjennom å være til stede og snakke med menneskene som tilbyr og deltar i programmet, eller gjennom skriftlige beskrivelser av prosesser, kan være som å besøke et helt fremmed sted, og så treffe igjen en gammel venn der. I alt som er annerledes, nytt for oss, og ikke helt begripelig, møter vi noe vi gjenkjenner.

Vi opplever at det gir mening for oss, også i denne ukjente konteksten.

9 udspringer - 11. MARS fra samme sted. De udspringer fra dialogens Udtrykket er forskelligt, ideerne bevægelige og bevægende verden.

RINGE I VANDET Jeg t r or jeg t ør sige, at Bor gesem in ar et er h elt u n ik t i den f or st an d, at det ik k e h ar et f or h ån dsbest em t t em a, m en in vit er er t il delt agelse r u n dt om det , der du k k er op, n år en gager ede m en n esk er sam les og begyn der at dele er f ar in ger .

Tilbagem eldin ger , vi h ar f ået op gen n em år en e t yder på, at f ler e og f ler e sæt t er pr is på et åben t r u m som in vit er er t il n ær e sam t aler , som k an bevæge os, m åsk e i n ye og over r ask en de r et n in ger . Jeg t æn k er på det som en m u ligh ed f or at er f ar e og m åsk e blive m in det om , h vor godt der er at m ødes som m edm en n esk er . At m ær k e bet ydn in gen af , at blive m ødt m ed var m ven ligh ed og in t er esse f or det , der sk er , n år vi begyn der at sn ak k e sam m en , lyt t e t il og lær e af h in an den .

Anne Hedvig Veldeler

Jeg snakket med en av de som var med i den gruppen som arrangerte det første Borgeseminaret i 2016, Øyvind Iversen, og jeg spurte han hvordan det var. Det var f in t , sier han og smiler. Jeg lurer på om han har tenkt å la det være med det, men han fortsetter. Det ble en m ilepæl i m it t liv. Den gan gen var det jo en ek sam en , en del av en vider eu t dan n in g som vi t ok .

Det var en ek sam en i f ler e deler , f or h an f or t eller vider e om en ek sam en sbesvar else, h vor h an lever t e et m aler i h an h adde m alt sam m en m ed k on a si. Jeg t en k t e at n å spr en ger jeg gr en sen e f or h va som k an in n gå i ´ dialogen ´ , og at jeg på t r oss av at det var en åpen ek sam en sf or m , spr en gt e gr en sen e f or den også. M en så var det jeg som ble over r ask et , over h vor godt det ble m ot t at t . I et t er t id h ar jeg t en k t at jeg da, u t en å vit e det , k an sk je var m idt i ´ n er ven ´ av h va dialogen h an dler om .

Så det ble bet ydn in gsf u llt . Det å vær e i det dialogisk e, vr i og ven de og k n a på det på den m åt en . Og det h ar vær t m ed på å gi m eg en dr iv t il å f or t set t e å spr e de t an k en e om å vær e i dialog, som jeg f ik k , n ei, som jeg aller ede h adde m ed m eg. Jeg t r or det bidr o t il at jeg st ar t et podk ast en m in , f or ek sem pel. Rin ger i van n , som spr er seg.

De som var med på å sette det hele i gang, visste ikke den gangen, vet fremdeles ikke, hvor mange ringer det med årene vil bli, og hvor vidt de vil spre seg.

Metaforum - September 2024

17

En særlig ring spredte sig i vandet og flød med Øyvind Christian Iversens oplevelser, som han beskriver dem her, helt ned til mig i Danmark. For jeg var med på det samme første hold i 2016, og ligesom han oplevede jeg også helt fra starten ICCP og Borgeseminaret som skelsættende.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

I min scrapboka fra dengang skrev jeg bla.: I december, på Diakonhjemmet i Oslo, talte Harlene Anderson om sin egen bevægelse fra at omtale den filosofiske holdning som ´ a way of being´ til ´ ways of being´ og senest til ´ ways of becoming´ .

At orientere sig imod bevægelige verdener med den ´ indefra og ud´ holdning, som kendetegner ICCP, vakte øjeblikkelig genklang i mig. Den kom til at styrke mig i mit filosofiske ståsted, min måde at være i verden på, - den har præget og styrket min faglige orientering og hele mit liv i øvrigt siden da.

EN RAM M E OM KRING ET FLYDENDE OG BEVÆGELIGT LÆRRED Selve praktikken omkring seminarets forberedelse udgør en særlig og ikke helt enkel opgave.

Kredsen omkring denne opgave består af deltagerne på igangværende ICCP-forløb ? og det ikke helt enkle består i løbende at minde sig selv og hinanden om, at udgangspunktet er, at alle deltagere sam-skaber indholdet undervejs på seminaret.

Rammen må være flydende og bevægelig. Den må have opmærksomheden rettet mod en varm velkomst, mod åbenhed og nysgerrighed og flerstemmighed. Den må invitere mennesker til at lytte til egne og andres stemmer og den må signalere tryghed til at dele ud af egne erfaringer og livsverdener.

I årets forberedelser snakket vi mye om å sette den rette stemningen, vi ønsket at deltakerne skulle kjenne i kroppen at de var kommet til ´ Langsomhet i hastighetens tid´ .

Hvordan kunne vi klare det? Hvordan kunne vi inspirere til den nærheten, åpenheten og flerstemtheten vi ønsket at deltakerne sammen skulle være og være i? Musikk, fortellinger, poesi, sanseopplevelser var alle virkemidler vi hadde på blokka, men vi måtte være vaktsomme. Det skulle ikke bli en monolog, hvor vi avleverte eller avspilte det ene kunstneriske bidraget etter det andre, det kunne kvalt flerstemtheten. Det skulle heller ikke bli for travelt og fullstappet, da kunne langsomheten og muligheten til å dvele ved, gått tapt for oss. Vi skulle heller ikke forberede oss for godt, det kunne hindret bevegeligheten. Vi lette etter balansen, og i prosessen beveget samtalene mellom oss seg frem og tilbake, hit og dit, i byks til den ene retningen og i ettertenksomme skritt tilbake. Et element vi trodde ville være betydnings- og virkningsfullt var disse diktene, som kan være med på å lede deg som leser inn i stemningen vi var opptatt av å tilby:

18

Metaforum - September 2024

TIDEN

NAVLEBESKUELSENS PARADOKS

Vi har tolv ure i huset alligevel slår tiden ikke til.

Man går ud i sit køkken henter kakaomælk til sin spinkle søn men når man vender tilbage er han blevet for gammel til kakaomælk kræver øl, piger og revolution Man må udnytte tiden, mens man har den Ens datter kommer hjem fra skole går ud for at hinke kommer ind lidt efter og spør om man vil passe den lille mens hun og manden går i teatret og mens de er i teatret rykker den lille med noget besvær op i 3. G. Man må udnytte tiden, mens man har den Man fotograferer sin hidtil unge hustru med blodrigt sigøjnertørklæde, men næppe er billedet fremkaldt før hun forkynder at det så småt er hendes tur til at få folkepension så sagte vågner enken i hende Man vil gerne udnytte tiden, men den blir væk hele tiden hvor blir den af har den nogensinde været der har man brugt for megen tid på at trække tiden ud Man må benytte tiden i tide flakke om en tid uden tid og sted og når tiden er inde ringe hjem og høre ?De har kaldt 95949392?

Der er ingen abonnent på det nummer ?

Klik

Hvis du er selvsentrert nok så ser jeg for meg at sentrifugalkraften slår inn Du roterer raskere og raskere rundt egen akse Med hodet bøyd mot navlen Først er det bare herlig som en elegant piruett hvor en søyle bygger seg ut fra aksen og blir tjukkere og tjukkere av deg og ditt Fra dypet av deg drar vakuumet det innerste ut Så det som er aller mest deg der i dypet kommer til overflata Fortsatt bare vakkert så klart Men der snur det Det vrenges mer og mer ut fra det indre Og når det er bånnskrapt til tross for mengden ego det er snakk om suges massen ut mot evigheten i store kjappe sirkler Du smøres utover i tynnere og tynnere lag til det brister Du mister deg sjæl helt i små avrevne flak og slintrer som slynges ut i stadig større omkrets og fart Det verste er at når du skjønner hvor det er på vei så er det for seint!

Løfter du blikket da, bort fra egen navle Så brekker du nakken Og det svimle hue die hektes av og blir med i runddansen Men gudskjelov beholder du antakelig navlen helt slutt.

Benny Andersen

Lonja Syverstad

Metaforum - September 2024

19

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Man kan måske sige, at på Borgeseminaret inviteres man til at stille ind på en anden kanal, en kanal, hvor der er mere fokus på det almene og det med-menneskelige, på ´ mavefornemmelserne´ end på såkaldt ekspertviden, evidens, metoder, teknikker, effektivitet og cost-benifitanalyser.

-

Der blæser en k r af t ig vin d i vor vest lige ver den , vi lever i en at m osf ær e pr æget af h ast igh ed, pr odu k t ion og k r av om , at det m est e af det , vi gør , sk al k u n n e m åles og vejes. Set i det lys er Bor gesem in ar et en m odvin d, en var m br ise, h vor lan gsom h ed og ef t er t an k e bliver vær dsat . Og ik k e m in dst et st ed, h vor vi k an vær dsæt t e de in dr e sam t aler såvel som de ydr e.

Anne Hedvig Vedeler

Borgeseminaret er indstillet på den fællesskabende kanal, som retter sig imod tid til langsomhed og eftertanke, plads til at tage fejl, rum for usikkerhed - den kanal, der inviterer til spontanitet og nysgerrighed, til en lyttende og undersøgende tilgang til andre måder at leve livet og forstå tilværelsen på.

Det unikke sker i revner og sprækker, når det mærkes, at det er ligeså betydningsfuldt at lytte som at tale. Det sker, når velvilje bygger broer mellem sprog, erfaringer og perspektiver.

Borgeseminaret er i sin stadig bevægelige form og med al sin nærvær og poesi - med sine inspirerende samtalestartere, med sine varierede samtalegrupper, med sine bevægende sofa- og samtalesaloner, med sine flydende små, større og helt store grupper, med sine ringe i rummet og i vandet - blevet en tilbagevendende mental rejse, en slags mentalt foderbræt for en hel del mennesker igennem årene.

HIT KOM M ER VI SOM OS

Det hender jo det, at det dukker opp invitasjoner hvor alle er velkomne. Det står «Bare kom!», men så er det allikevel et tegn, en markør, et ord som signaliserer at du er, eller ikke er, en av akkurat disse «alle». Min vei til Borgeseminaret gikk ikke fra arbeidsplassen min, og heller ikke fra fagfeltet mitt.Jeg kom til Borge som meg selv, uten å vite hva jeg gikk til, eller hvem jeg ville møte der. Invitasjonen ble jeg vist av en som var innenfor, en som alltid hadde vært med. Det lå en trygghet i det, så klart, at jeg ikke ville være der helt alene. Jeg ville kjenne en. I dagene frem til seminaret tenkte jeg mye på hvordan jeg skulle begrunne min tilstedeværelse. Hva skulle jeg svare når «de» spurte hvorfor jeg var der? Hvordan jeg hadde funnet veien dit? Hva jeg gjorde der? De kreftene kunne jeg spart meg. Ingen spurte hvorfor jeg var der. Mange spurte hva jeg jobbet med, og da jeg svarte «Barnehage» møtte jeg nysgjerrighet, ikke mistenksomhet.

Da jeg delte mine assosiasjoner og refleksjoner, så ble de ikke motsagt eller diskutert. De fikk plass. Da jeg satt i ro og lyttet til andre menneskers modige bidrag, lå det ingen forventning i luften om at jeg burde gjort mer. Ikke en eneste gang trengte jeg å begrunne min tilstedeværelse, verken med ord eller handling. Jeg var velkommen.

20

Metaforum - September 2024

Borgeseminaret et mødested for alle, som er nysgerrige på det dialogiske verdensbillede.

Alle kan deltage, udover åbenhed og nysgerrighed forventes ingen særlige forudsætninger. Det indebærer, at der i tidens løb har været en del deltagere, som har været andres far eller nevø eller søster, nogens klient, nogens ven eller kollega eller nabo.

Flere af dem er kommet igen.

9 - 11. MARS For den del af deltagerne, som er fagpersoner, drejer det sig på en måde om at aflære.

Ikke sådan at forstå, at vi skal aflære og glemme tidligere erhvervede faglige tilgange og teorier og teknikker, selvfølgelig ikke. Alt dette er stadig en del af os, det er stadig at finde i vore faglige rygsække. Men det er snarere sådan at en mere horisontal og flerstemmig form for position prioriteres, med lyset rettet mod det gensidige, mod den enkelte deltagers levede liv i samspil med andre, mod det med- og mellemmenneskelige.

FRA FRØ TIL FRUKT, SAM TALER BLIR TIL OG BLIR DELT OG DELT På Borgeseminaret opstår tyste og eftertænksomme samtaler ? indadvendte såvel som udadvendte, nærmest samvendte ? som skaber bevægelse og resonans i hele rummet.

Bevægende og berørende. Ofte starter samtalerne i par, herefter i grupper på 4. Nogen gange får de nyt liv i den store gruppe, nogen gange i form af samtalen om samtalen (om samtalen).

Metaforum - September 2024

21

Poesien tages i brug, når de laminerede ord (invitasjoner) hænger i æbletræerne i solskinnet. Dette året var invitasjonene store ord, som hemmelighet, kjærlighet, glede, skam med flere, tidligere har det vært bilder av bokforsider og dører:

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress -

Jeg blev vældig overrasket over hvor megen dialog, man kan ha med en dør.

-

Os, der var der forstod. For vi havde brugt dagen sammen om dialoger om døre.

Døre, vi åbnede gennem livet og dem, vi gik forbi. Døre, der står på klem, dem vi kigger indad og dem, vi kigger udad. Døre, der smækkes for os og døre, vi smækker i hovedet på andre. Dumme døre. Gamle døre. Døre ind i fremtiden ?

Vi inviteres til å plukke ned fra trærne det som tiltaler oss, treffer oss eller rører ved oss. Det kan på mange måter bli et personlig valg, og en personlig invitasjon, som hver og en tar med seg inn i møtet med en annen, som har valgt det samme ordet.

De som inviterer, vet ikke egentlig hva de inviterer til. Det som det inviteres til skapes der og da, i det medmennesker møtes, deler og opplever sammen. Vi blir bydd noe, som gir oss muligheten til å by på noe, som vil bli til noe.

Hva som skjer i møtet mellom to som har valgt den samme invitasjonen er helt opp til dem, men det skjer noe i møtene. Og når parene danner en ny gruppe sammen med et annet par, har hvert par med seg noe fra sitt møte som de kan by på, og invitere andre inn i. Hva som skjer når to par møtes er også helt opp til disse fire. Deltakere har fortalt om ulike opplevelser av det å gå fra to til fire i samtalene. Hvordan det oppleves, kan ha sammenheng med hvordan samtalen i paret artet seg, og hvor langt inn i seg selv man inviterte en annen. Det er ikke alle par-samtaler det er lett å invitere flere inn i, og det er greit. Samtalen i et par, er uansett ikke en statisk størrelse som andre kan inviteres med tilbake til. To par skaper noe helt nytt sammen når de møtes som en firergruppe. Det er ikke én måte å gjøre dette på, det er like mange måter, som det er par og grupper.

En invitasjon som henger i trærne, kan røre mennesker på ulike måter. Den kan treffe hodet, hjertet og magen. Den kan vekke minner og følelser, gi assosiasjoner og skape stemninger i kroppen. Den kan oppleves forlokkende eller konfronterende. Invitasjonenes plassering, oppe i epletrærne, ute i vinden fra fjorden, under solen, på det grønne gresset, tilfører flere elementer som kan røre ved et menneske. Det kan oppleves som en sanselig og kroppslig invitasjon. Riktignok implisitt.

22

Metaforum - September 2024

9 - 11. MARS

På den andre dagen av årets seminar ønsket vi som arrangerte på en mer eksplisitt måte å invitere til det sanselige og det kroppslige. Det ble formulert som et ønske om å invitere deltakerne til ?å komme helt ned i kroppen?. Deltakerne kunne velge dialoggrupper ut fra en kort presentasjon. Dialoggruppene som ble presentert var ´ Lukt´ , ´ Skriveøvelse´ , ´ Lek og latter´ , ´ Guidet meditasjon´ , ´ Stille vandring´ og ´ Bevegelse til musikk´ . Vi håpet deltakerne ville få mulighet til å velge noe som vekket deres nysgjerrighet, fristet dem, utfordret dem ? at det var noe ved presentasjonen som på en eller annen måte satte dem i bevegelse mot akkurat denne dialoggruppen .

Dialoggruppen med temaet ´ Lek og latter´ sendte deltakerne ut på en jakt, hvor kodene for å få låst opp en kiste på ulike måter var skjult i leker og barnlige gjenstander. Det opplevdes som om at noe skjedde med deltakerne mens de var ute på jakt, fra de stod rolig i en sirkel og fikk forklart hva de skulle, til de kom litt heseblesende tilbake.

Vi glemte å være i prosess, vi ble så fokusert på å nå målet, sa en deltaker i den andre gruppen. Jeg tenker, sa en av de andre, at vi var jo i prosess. Sammen beskrev gruppen hvordan de hadde beveget seg gjennom løypen med leker, først samlet, så spredt, så samlet igjen. Først travelt innom alle de ulike sporene, og så roligere tilbake innom hvert spor, for å se på dem på nytt. En deltaker beskrev at det hadde opplevdes som samlende.

Vi hadde jo egentlig ikke snakket med hverandre før, så det var en måte å bli kjent på. Jeg blir så irritert, var det en som sa, og beskrev hvordan han lot seg rive med, og glemte seg bort. Det var det flere som kjente seg igjen i, irritasjon og frustrasjon når man stod fast som barn, sa de. Flere av deltakerne sa at de hadde hatt det gøy, at de ble engasjert og at de kjente seg litt hemningsløse. Sistnevnte ble forøvrig synlig i det sjørøverrefrenget Hiv og hoi, snart er skatten vår, runget over skattekisten i det den siste kodelåsen ble åpnet.

Metaforum - September 2024

23

-

Måden vi taler sammen og responderer på hinanden beskriver ikke bare virkeligheden; den skaber den ?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Dialoggruppen ´ Skrive-øvelse` havde udgangspunkt i spontane ind- og udtryk, med udgangspunkt i valget af en lyd.

Deltagerne fik udleveret papir og pen og placerede sig rundt omkring i stuen. Opgaven lød på at fortælle og nedskrive deres respons på den lyd, de havde valgt. Efter et stykke tid blev de bedt om at stoppe nedskrivningen for at fortsætte med deres associationer til det sidste ord, de havde nedskrevet. Denne opgave blev gentaget en enkelt gang eller to.

Alle deltagere greb ? trods en indledningsvis undren hos nogle ? opgaven og blev tilsyneladende hurtigt optaget af en form for indre dialog; alle forekom både tænksomme og ivrige efter at (under-)søge, forfølge, fastholde og nedskrive. Den lyd, jeg selv - som én af opgavestillerne - blev optaget af, var en næsten ikke-lyd, en stilhed kun afbrudt af lyden af heftig skratten af penne mod papir ?

Da opgaven var afsluttet, placerede vi os alle i en rundkreds.

Her viste de enkeltes udtryk for indre samtaler og refleksioner sig hurtigt at udløse en varm genklang i hele gruppen. For mens en langsom, stille og eftertænksom samtale foldede sig ud, mens deltagerne modigt delte nogle af de betydnings- og meningsfulde erfaringer, som var dukket op under skrive-øvelsen, blev en lidt tøvende start hurtigt afløst af en tryg og nærværende gensidighed i gruppen. Det mærkedes i kroppen, og det be-mærkedes, hvordan gruppen og rundkredsen fyldte rummet med farve og dybde, med varme og nærhed.

-

Det er en gave at kunne snakke sammen på denne måde. Jeg mener det. Tak fordi man har tid til at dvæle ?

Sådanne særlige mødeøjeblikke bygger på nærhed, på spontanitet og på kropslig respons.

De udspringer ikke af dialoger, som kan planlægges, de kan ikke engang forberedes. Det er simpelthen noget, der sker. Eller ikke sker.

24

-

For mig handlede det om at komme ned i kroppen.

-

Jeg kom til at tænke på ting, som jeg ikke har tænkt på før.

-

Det er, som om det går en rød tråd gjennom våre historier ?

-

Tenk på det levende som skjer, når mennesker møtes på denne måten, når vi snakker sammen sånn her.

Metaforum - September 2024

I etterkant, når alle deltakerne hadde hatt mulighet til å delta i to ulike dialoggrupper, samlet vi oss i sirkler for å kunne samtale om det som hadde skjedd. I denne samtalen var det en som delte et bilde av mennesker som skapninger med veldig store, tunge hoder som vi bærer på en liten kropp: Vi tenker så mye, og er så lite nede i kroppene våre. Det var flere som beskrev opplevelsen av å bli invitert til å være nede i kroppen som positivt, som noe de var takknemlige for.

-

Der er jo vældig fine og meningsfulde samtaler, der egentlig kommer ud af det.

BETYDNINGER AF RESPONS OG RESONANS Mens ´ dialogens fader´ , Mikhail Bakhtin taler om respons -

For a human being there is nothing more terrible than a lack of response taler andre, herunder Hartmut Rosa, om resonans

Resonans kan forstås som det som oppstår når bevegelse i et legeme, eller menneske, vekker en (egen)bevegelse i et annet. Det er som en vibrerende tråd mellom et menneske og en del av verden, eller mellom to mennesker. Det er en respons fra utenfor deg selv, men fra innsiden av en annen, ikke som et ekko, men som at en annen svarer med sin egen stemme.

Det er når to deler er lukkede nok til å være konsistent seg selv, men åpne nok til å nå hverandre.

I samklang med disse stemmer udefra forsøger vi at formidle Borgeseminaret som et unikt mødested mellem langsomme, responsive og eftertænksomme samtaler og den resonans, de svingninger, de giver i rummet, som både påvirker direkte samtalepartnere og de omkring. Og de, som senere hen er omkring de, som er omkring ? .

Mine første, og til nå eneste, erfaringer med samtaler i sirkler har funnet sted på Borge.

Innredningene har vært litt ulike, men alle tre årene jeg har deltatt har dagen begynt og endt i sirkler. Den lille sirkelen, noen år salongen, i midten hvor alle inviteres til å ta plass, om og når de ønsker å ta del i dialogen i rommet. Den større sirkelen som omkranser den mindre, hvor hver og en kan være akkurat der de ønsker å være i dialogen i seg selv.

Med musik og små fortællinger som fællesskabere og som klister mellem forskellige aktiviteter har Borgeseminaret været mødested for mange spontane, responsive samtaler og deres resonans. Selve indholdet i samtalerne har selvsagt været forskelligt, og de mennesker, der gennem årene har bidraget med deres stemmer og deres tilstedeværelse, har sammen skabt den varme åbenhed og nysgerrighed, de gensidige refleksioner og selve den stemning, som er afgørende for de samtaler ? de indre og de ydre ? som finder sted undervejs. Disse samtaler kan handle om tilsyneladende små ting eller det kan være noget helt altoverskyggende. Pointen er, at vi ikke på forhånd kan vide, hvad og hvem der rammer os hvornår.

Metaforum - September 2024

25

-

´ Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin egen hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en optagethed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede, man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej´ .

K. E. Løgstrup, ´ Den etiske fordring´

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

ORD ER IKKE BARE ORD

På årets seminar var det de store ordene fra epletrærne som ble utgangspunktet når vi samlet oss til samtaler i sirklene den første ettermiddagen. Hva hadde skjedd med de store ordene når parene og firergruppene gikk inn i dem, undersøkte dem, delte dem og lekte seg med dem.

Vi fikk høre mange nye ord: Skam-glede, glede-skam, kærligheds-mod, tabu-mod, længsels-tab, drømme-tab, kontakt-tab, kontakt-mod kjærlighets-lengsel og kjærlighets-kam.

Ord er ikke bare ord. Ord er også erfaring. Kig ind i ordene og find ud af, hvilken erfaring, du har med dem.

Med dette utgangspunkt eller inspirert av ordene og samtalene de hadde vært en del av tidligere den dagen, delte deltakerne sine erfaringer. Erfaringer med skam, hemmeligheter, tabuer, glede og utilstrekkelighet. Og om kjærlighet og mot. Der, rett foran oss, rundt oss og i oss, var vi til stede i, opplevde vi kjærlighet og mot. Det var vakkert hvordan samtalene i sirkelen også på seminarets andre dag, med de kroppslige erfaringene og aktivitetene i dialoggruppene som utgangspunkt, fant veien tilbake til nettopp ordet kjærlighet.

-

Størst af alt er kærligheden, siger man. Det har været kendetegnende for dagene, at det har været kærlige dialoger. Hvis dialoger er kærlighed og kærlighed er dialog, så kan jeg ta med mig kærlighed ud af det her rum. Det har, tror jeg, stor betydning, at rummet er rangfrit.

Oplevelser af, hvordan åbenhed, tilstedeværelse, venlighed og mod til at dele erfaringer og oplevelser i sig selv kan åbne nye døre i menneskers forståelse af sig selv og hinanden, er gennemgående. Den viser sig på Borgeseminaret hvert eneste år i forskellige former og afskygninger, og den efterlader uundgåeligt aftryk i krop og sind hos de mennesker, der deltager.

I en sirkel blir jeg synlig, også når jeg er i min indre dialog. Øynene mine, ansiktet mitt, kroppen min har ingen steder å gjemme seg. Det som berører meg, og som kommer til uttrykk vil være synlig for de som skulle komme til å kaste et blikk på meg. I en pause i en av årets sirkelsamtaler gikk en deltaker forbi meg, mens hun tørket tårene med et papirlommetørkle: Jeg satt og så på deg, snufset hun som en forklaring.

26

Metaforum - September 2024

Samtalen som hadde foregått i den lille sirkelen hadde satt i gang store bevegelser inni meg, så store at jeg slett ikke kunne stoppe mine egne tårer fra å trille nedover kinnene. Jeg kunne ikke gjemme meg. Det jeg uttrykte, berørte og beveget en annen. Denne bevegelsen, som en usynlig vibrerende tråd, strekker seg fra de som snakker - til de som lytter - til de som ser.

Sirkler i sirkelen. Er det dette som er delt sårbarhet?

VÆR SÅ GOD, HER ER EN BID AF M IG Det mærkes i kroppen, din egen og den andens, når nogen vover sig frem, kaster sig ud i den ukendte og giver andre indblik i, hvordan livet føles netop nu. ?De andres nære fortællinger trænger sig ind", bemærkede en deltager stille. Når nogen modigt fortæller om eller viser sin livssmerte. Eller om noget, der føles godt. Betydningen af et blik, at forstå, hvilken enorm forskel det kan gøre, når nogen gir dig hånden.

Flere av deltakerne som tok steget inn i den lille sirkelen begge dager, satte ord på noe som kanskje kan forstås som spontan kroppslig responsivitet: Jeg bare måtte... Jeg skulle ikke egentlig, men når jeg hørte deg snakke, så traff det meg... Jeg kjente at jeg ble så veldig nysgjerrig... og den store varme klemmen som ble ledsaget av Når du snakker om å klemme, så....

På samme tid, som sirkelen gjør oss sårbare, så gir den oss frihet og trygghet. I sirkelen på Borge er deltakerne fri til å la seg berøre og bevege, uten en forventning om at det skal skje noe mer, at noe skal løses eller repareres eller endres. En av deltakerne ved årets seminar satte ord på betydningen av å få dele sin historie, og å oppleve at den ble tatt imot av den store flokken som satt og lyttet. Det var det hun ønsket seg. Sirkelen gir de som deltar friheten til å dele en historie, latter, gråt eller et blikk, og si: Vær så god, her er en bit av meg.

Tryggheten, ligger i det som kjennes som en stilltiende avtale i sirkelen om at vi tar hverandre imot. Men vi gjør det uten å pirke på, vurdere eller rette opp i: Vi lar det bevege, - og vi lar det være.

Når Harlene Anderson taler om at op-løse problemer snarere end at løse dem, så ser vi det ske på Borgeseminaret. Problemer kan ændre karakter, de kan få et andet udtryk, de kan give andre indtryk, de kan sætte aftryk ? når de modigt deles med andre i disse varierede former for reflekterende processer - om end træerne ikke altid vokser ind i himlen: -

Jeg tror jeg reiser herfra med en form for befrielse fra noen av mine demoner. Men de vet hvor jeg bor. Og de har nøkler.

Her og nu ser det sådan ud for denne deltager. I morgen, i en anden kontekst, ser det måske anderledes ud. Han og alle vi andre sætter spor hos hinanden undervejs, mens vi løbende forsøger at skabe mening i en verden, der hele tiden bevæger sig.

Metaforum - September 2024

27

OG HERFRA FORTSÆTTER FORTÆLLINGEN -

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

? om Borgeseminaret frem til næste år i maj måned. Ingen ved, hvor det har bevæget sig hen til den tid. Det afhænger blandt andet af samspillet mellem de mennesker, der forbereder seminaret og de øvrige deltagere; det afhænger af vinden og af vejret, af kreativiteten og farverne og lydene og duftene og musikken, der berører, og af alt det ind imellem; det afhænger af verdens tilstand og af de ringe, som spredes i vandet undervejs.

-

Tusen takk for to herlige dager, nok en gang, på Borgeseminaret. Borgeseminaret skaper en så god og raus ramme, med gode og rause mennesker. Ikke minst modige, kanskje for noen en start til å bli mer modig. Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg blir mer modig. Borgeseminaret gir meg ikke bare en trygghet og glede, men også åpen dialog, inspirasjon, refleksjon, nye venner, samt mye godt samvær. Det er dager som blir værende i kroppen som noe fint. Takk. Gleder meg til neste år!

Når vi laver en fortælling, trækker vi noget frem og underforstår andet. Her og nu står noget tydeligt frem for mig, noget andet måske for dig. I morgen eller til næste sommer kan det se anderledes ud. Min oplevelse er ikke vigtigere eller mere rigtig end din; den er bare min, som den ser ud her og nu. Den kan være nyttig i en fortælling om Borgeseminaret, men den er ikke tilstrækkelig i og med, at den er hentet ud af en større sammenhæng, præcis som Mette reflekterede over i indledningen, med henvisning til Nora Batesons Youtubes.

Denne artikel blev resultatet af en samskrivning, som tog sit eget liv undervejs. På tværs af alder, nationalitet og person-/faglige erfaringer og sammen med mange andre med noget betydningsfuldt på hjerte, lod vi, Mette og Susanne, os gensidigt inspirere og forbinde undervejs, mens denne artikel fandt sin form.

Det har været en fornøjelse at bevæge sig rundt sammen med vore gæster - indenfor rammen af det årlige Borgeseminar og dialogisk praksis i Nordisk ICCP - i dialogens bevægende og bevægelige verden.

M ED INSPIRATION FRA: Mange mennesker i berøring med ICCP Norden og Borgeseminaret, - udover Anne Hedvig Vedeler, ingen nævnt, ingen glemt Taos Institute og Houston Galveston Institute Harlene Anderson Nora Bateson Lonja Syverstad Benny Andersen Tom Andersen John Shotter Hartmut Rosa Sylvia London og Neca Rodrigues Borgeseminaret har til huse på Borge Hotell, på Husøy udenfor Tønsberg.

Information om Nordisk ICCP kan fås ved henvendelse på iccp.norden@gmail.com 28

Metaforum - September 2024

Generalforsamlingen i NFFT 2025 Saker til Generalforsamlingen i NFFT må være styret i hende innen 9. desem ber 2024 Generalforsamling avholdes fysisk (med mulighet for digital deltagelse), som bestemt i Generalforsamlingen 2023 Møtetidspunkt: Tor sdag 6 m ar s 2025, k l 16.30 - 18.30 Velkommen!

Metaforum - September 2024

29

Familieterapeutisk arbeid og systemisk tenkning i ulike kontekster

Reisebrev fra Nordic En familieterapeuts arbeid i rollen

F amily Therapy som PP-rådgiver i førstelinjetjenesten Congress Av Kristine Holth Bremseth, PP-rådgiver og familieterapeut Jeg er opptatt av mulighetene familieterapeutisk arbeid kan gi i en førstelinjetjeneste, herunder i rollen som familieterapeut og som pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver). Jeg ser skole, hjem, mitt møte med dem og deres møte med meg som gjensidig påvirkende. Dette er en tekst med et blikk inn i min arbeidskontekst. Familien og skolen er anonymisert. Flere av spørsmålene som stilles i denne konteksten kunne like gjerne blitt stilt i en annen, og derfor håper jeg at teksten kan bidra til refleksjon og kanskje inspirasjon for andre. I en førstelinjetjeneste kan det tenkes at man skal være til nytte med tidlig innsats før problemene vokser seg større. Jeg har samtidig risiko for blindspots med å tenke at problemene er «små». Jeg er ikke den som skal definere hvordan problemene oppleves for andre, og dersom jeg tenker at problemene er små, hva vil jeg da ikke spørre etter? Hva vil jeg da ikke se etter? Min nåværende tanke er at jeg stoler på prosessen og at sammen med barna og deres viktigste personer skal vi forsøke å hente frem den kunnskapen, kompetansen og informasjonen som trengs for å skape bevegelse til det beste for barna.

30

Metaforum - September 2024

Drugli og Nordahl (2016) påpeker at hjem og skole er de mest betydningsfulle arenaene for barns utvikling. Hertz (2003) beskriver at foreldre og pedagogiske institusjoner er deler av en større helhet, og er opptatt av hvordan vi som systemiske fagfolk kan bistå med å pakke ut ressurser i og rundt barnet. Hvordan de viktigste rundt barna klarer å fungere sammen på, er avgjørende for videre forløp. Nielsen (2023) setter ord på en antakelse jeg deler om at ved å arbeide systematisk og systemisk i ulike kontekster kan man ha sjanse for å skape flere bevegelser som er til det beste for barnets utvikling. Med kontekst mener jeg ikke kun fysiske sammenhenger, men jeg forholder meg også til Gregory Batesons kontekstbegrep beskrevet i Jensen og Ulleberg (2019) som en ramme vi forstår og observerer innenfor. Jeg tenker også at vi og våre relasjoner er hverandres kontekster. Med system tenker jeg heller ikke kun fysiske system, men som individer i samhandling med hverandre. Systemisk tenkning innebærer for meg både systemisk grunnforståelse og arbeid med systemteorietiske retninger. Jeg har blitt opptatt av hvordan familieterapeutisk arbeid og systemisk tenkning i ulike kontekster til barnets beste kan se ut.

Hvem er jeg i m øt e m ed an dr e?

Min historie former meg, min nysgjerrighet, min oppmerksomhet og hvem jeg er i møtet med andre. Hva skaper andre i meg og jeg i dem? Burnham (2012) beskriver Social GGRRAAACCCEEESSS (SG) både som en del av, og noe som bidrar til å skape sosiale virkeligheter, og som samtidig er en persons punktuering. Mine SG påvirker hva jeg ser og hva jeg ikke ser, hvordan jeg tolker og oppfatter. Forståelse skjer ikke i et vakuum, og mitt perspektiv er et av mange. Det jeg tror på må jeg også være skeptisk til, og det er noe jeg ikke ser fordi jeg tror nettopp på det jeg gjør. Jeg har mine foretrukne kunnskaper, og må legge til rette for uærbødigheten og «There is always another way» her også. Hva gjør mine og andres SG med min forutinntatthet og spørsmål jeg burde ha stilt, men ikke gjør? Hva tar jeg for gitt når mine SG overlapper familiemedlemmers? Og hva skjer med spørsmålene jeg stiller når våre SG er svært ulike? SG kan, men må ikke, utgjøre en forskjell, og den trenger ikke være negativ.

Nysgjerrighet er en grunnpilar i systemisk arbeid (Mason, 2019). Så lenge jeg kan huske har jeg vært genuint nysgjerrig. Cecchin et al. (1993) fremhevet nysgjerrighet og uærbødighet til eksisterende teorier, konsensus, våre egne og andres regler, premisser og handlingsmetoder.

Ved å unngå å ha fokus på om noe er rett eller feil, klarer man bedre å holde fokuset på et systemisk syn (Cecchin, 1987). Jeg vet ikke hva andre vet fra før, hvilke «sorte hull og blinde flekker» de eventuelt har, eller alle mine heller for øvrig. Hvordan man skal sikre å tilføre systemet informasjon som Bateson, beskrevet i Johnsen og Torsteinsson (2020), kaller «en forskjell som gjør en forskjell», vet jeg ikke, og kan man være sikker? Min nysgjerrighet og preferanser vil sammen med feedback legge føringer på hva jeg spør om. Det er jeg som velger hvilke ord jeg, inspirert av Tom Andersen, «legger i kurven». Jeg øver på å ikke gå ut fra min tolkning av ord, men spørre de andre. For å kunne bidra til endring håper jeg å fange opp feedback i så stor grad at det oppleves som relevant for de jeg møter. Det blir viktig å vite hva jeg spør etter, hvordan og hvorfor, hvem som skal informeres, hva kan det eventuelt føre til, og hvordan jeg påvirker og blir påvirket av et system.

Metaforum - September 2024

31

En erfaring som i stor grad har påvirket min nysgjerrighet slik jeg ser det nå, er bytte av studier. Jeg hadde avsluttet første år på sivilingeniør i kjemi på NTNU og var på søken etter noe annet. Jeg byttet til psykologi, og første dagen på studiet sto det skrevet på tavla «Perception is reality». Denne påstanden har jeg hatt med meg videre i ulik styrke og omfang som en grunnforståelse, der jeg prøver å huske at min forståelse er min, farget av det som til enhver tid utgjør meg. Jeg deler oppfatningen beskrevet i Jensen og Ulleberg (2019), at «perception» er også en utvelgelses- og fortolkningsprosess. Jeg tenker at «perception» kan være dynamisk, og det er spennende er å reflektere rundt hvordan vi påvirker hverandres «perception».

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

I følge Bateson beskrevet i Jensen og Ulleberg (2019) skaper vi vår verden via våre fortolkninger, og det blir vanskelig å forstå et annet menneske helt. Jeg kan kanskje til en grad nærme meg en forståelse for noe. Samtidig er jeg forsiktig med å si «jeg forstår», i situasjoner jeg ikke kan relatere meg til. Og selv om jeg kan relatere meg til noen av klientenes erfaringer vil min forståelse være i kontekst av meg. Hva misforstår jeg når jeg tror jeg forstår? Og hvis jeg tror jeg forstår ? hva vil jeg da ikke spørre om?

Jeg jobber med å holde oppe viktigheten av å ikke konkludere eller forstå for fort (Anderson & Goolishan, 1988). Samtidig har jeg tro på at jeg kan være til nytte selv om jeg ikke alltid kan forstå. Når jeg ikke forstår kan det kanskje føre til at jeg stiller noen andre og nyttige spørsmål.

Begrepet om den ikke-vitende posisjon er sentral i familieterapeutisk utdanning og praksis (Holmberg & Sundet, 2021). For meg frigjør den kapasitet til å holde nysgjerrigheten oppe, lytte etter ord og undres i stedet for å kjenne på at jeg må komme med «riktig svar», «riktig spørsmål» eller i det hele tatt si noe skikkelig lurt. Masons (2005) autoritative tvil gjør meg samtidig tryggere i at jeg har en del faglig og personlig kompetanse og erfaringer som kanskje kan være til nytte for noen. Så jeg føler meg trygg nok i erkjennelsen at jeg ikke er uvitende, men ei heller allvitende.

Hvor dan f or h older jeg m eg t il ek sper t ise og m ak t ?

Hertz (2003) beskriver at det blir mer utbredt at profesjonelle støttespillere rundt barnet skal være eksperter. Jeg opplever ofte å bli tildelt en forventing om å være ekspert, også fra skolesystemet med mitt mandat som PP-rådgiver. «Ekspert» er en tittel jeg ikke trives med.

Etter å ha lært om den språksystemiske retningen reflekterte jeg rundt det å være «ekspert».

Jeg har reagert ut fra min tolkning av ordet, der «ekspert» er en som har alle svarene, og er opphøyd i hierarkiet, noe som ble feil for meg da jeg opplevde at dette ikke ga nok rom til familiens perspektiver. Jeg ble nysgjerrig på hva pedagogene som kalte meg det la i ordet, og gjennomførte et linguagram med dem. Det viste seg at min definisjon ikke var lik deres.

Deres definisjon var en som hadde svar, i tillegg refleksjonspartner, støttespiller, ny kunnskap. Ordet «ekspert» har utløst noe i meg som jeg feiltolket som en type forventning til meg. Jeg fikk via det språksystemiske en ny mening til gammel forståelse. Samtidig er jeg som PP-rådgiver ansatt blant annet for å veilede skolen, så det vil være rettmessige forventninger til at jeg skal kunne bistå med noe.

32

Metaforum - September 2024

Jeg tenker nå at dette «noe» kan være mangt og bør skapes i samråd med familien og skolen, når det omhandler enkeltelever.

Hertz (2003) påpeker at vi som fagfolk må erkjenne at vi har makt, men at måten vi utøver den på er avgjørende. Det kan være at mine ord som fagperson tillegges mer vekt enn andres, for noen av de jeg snakker med, og det må jeg forvalte med omhu. Makt kan også handle om styring og kontroll (Christensen & Nielsen, 2002) og ved å gi familien styring ved å spørre «Hvem vil begynne å snakke?», «Hva tror du er viktigst for mamma å snakke om» forsøker jeg å dele styring til de jeg snakker med - med viten om hvordan jeg ser på og opplever maktbalansen i rommet ikke nødvendigvis sammenfaller med andres.

Det skjer noe i meg når jeg opplever at andre føler at jeg står «over» dem, eller når jeg selv møter mennesker jeg opplever tenker «might is right». Via «personal script» og SG kan man se den kulturelle påvirkningen som ideen om det norske sosialdemokratiske samfunnet har på meg. Jeg har også opplevelser fra min barndom av å bli «sett ned på» av andre.

Opplevelsen av å være mindre verdt var vond og jeg ønsker at ingen skal oppleve det i et samspill med meg. Så hva gjør dette med meg i samtaler med andre?

I samtaler der jeg opplever at noen tenker at jeg står over dem, kan jeg med gode intensjoner om å skape en opplevelse av likeverd, risikere å umyndiggjøre meg selv og min kompetanse. Jeg kan, som Mason (2005) beskriver, bli redd for å være påtrengende med min kunnskap og dermed risikere å unnlate og gi råd som kan være til nytte, og jeg kan oppleves diffus.

I samtaler med de jeg kan komme i fare for å beskrive som postulerende besserwissere som tenker «might is right», blir jeg utrygg og irritert. Irritasjonen er min, og den øker samtidig som nysgjerrigheten minker. Jeg kjenner på mindreverdighetsfølelsen, og dette påvirker hvor jeg beveger meg i Masons (1993) trygg-utrygg-sikker-usikker. Jeg beveger meg over i utrygg-usikker, og tenker at jeg ikke har noe å komme med, blir stresset og redd. Og jeg, som andre, lytter også dårligere når jeg er utrygg. Det er vanskelig å lytte for å forstå, og ikke lytte for å komme med motargumenter. Jeg blir videre opptatt av å være «korrekt» i disse samtalene, og tviholde på manualer i utrygg-sikker. Jeg vil, som Wilson (2013) beskriver, være mer knyttet til en manual enn klienten, og klarer ikke tilby det beste av meg selv. Når jeg beskriver folk som noe, er det også i relasjon til meg. Jeg kan se det som noe imellom oss i stedet for noe hos den andre. En setning jeg har hatt god nytte av er «Det er vanskelig å være postulerende når man blir møtt med nysgjerrighet». På veien tilbake til nysgjerrighet har jeg funnet god nytte i Masons (2005) autoritative tvil.

Metaforum - September 2024

33

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Sam t aler om sam t alen ? m et asam t aler i m øt e m ed f am ilier og sk olen Jeg bor og jobber i samme bygd, har barn i barneskolealder og ulike verv i idrett og komiteer. Dette medfører at jeg treffer familiene jeg jobber med på andre arenaer. Dette er noe jeg snakker med familiene om. Noen familier føler at de kjenner meg som person fra før, og synes dette er fint og at det blir mindre skummelt. Andre kan kanskje oppleve det annerledes. Det språksystemiske i meg har tillit til at familien vil snakke om det som er mest nyttig for dem, og jeg respekterer at noe skal være privat. Samtidig må vi innom temaer som både familien og jeg kan oppleve vanskelig å snakke om. Her har jeg funnet god hjelp i LØFT som påpeker at man ikke nødvendigvis må vite årsaken til problemet for å løse det. Vi trenger heller ikke alltid snakke om «det», men hvordan dette «noe» påvirker familien nå.

Noen få foretrekker dette, mens andre snakker om både eksisterende og mulige utfordringer. Når jeg opplever kjennskap til familien er det ekstra viktig å passe på at arbeidet ikke blir et «te-selskap» og for å sjekke ut dette kan jeg stille spørsmål som «Snakker vi om det som er mest nyttig for dere nå?».

Familien jeg skriver om i denne teksten kjenner meg fra andre arenaer utover yrkesmessige møter. Jeg gjorde et forsøk på «voicing of the visible» i møte med dem (Burnham, 2012). Jeg spurte: «Hvem er jeg for dere?». Vi snakket om det. For meg var det naturlig å sette ord på dette, men om det var relevant for dem vet jeg ikke. Her var det nok mitt eget behov for å «skille roller» som styrte.

For å utforske via Mason (2005) hva som vil være til nytte og ikke spurte jeg familien hvilken forskjell det ville gjøre om jeg kom med eksempler fra eget liv. Var det noe de ønsket? Mor sa at hun kunne høre litt om det, for da ble hun bedre kjent med meg. Far sa: «Krangler dere aldri hjemme hos dere?» Jeg kunne fortelle om en nylig krangel i familien min.

34

Metaforum - September 2024

Inspirert av Tomm (2015) snakket vi videre om en krangel de hadde hatt, og mønstre og muligheter for reparasjon (PIP, TIP, HIP). I disse tilfellene må jeg også være oppmerksom på en etisk vurdering på hva jeg deler om meg og min familie.

Jeg er redd for å støte noen, som igjen kan gjøre noe om hvor modig jeg er og hvor mye jeg utfordrer med mine spørsmål. For å hjelpe meg selv over i det Mason (1993) beskriver som trygg-usikker posisjon, ønsket jeg å ha en samtale med familien om dette. Inspirert av Mason (2019) ville jeg berede grunnen for videre risk-taking, der dette spørsmålet også kanskje kan ses på som en risk-taking: Jeg: Dersom jeg skulle komme i fare til å si noe dere opplever ubehagelig eller krenkende, hvordan vil dere vise det til meg?

Mor: Hva skal du spørre om som er krenkende?

Jeg: Jeg har ingen krenkende spørsmål som står i kø i hodet mitt, men noen ganger kan jeg komme i fare for å si ting som kan oppleves som det. Og om jeg gjør det; Har vi muligheten til å reparere, eller er relasjonen vår brutt da?

Mor forklarte hvordan dette ville vise seg og at det var muligheter for reparasjon. Med dette avklart ble jeg mer trygg med den viten om at dersom jeg skulle trå feil, hadde vi en mulighet til reparasjon. Jeg tåler godt at det er stille, og reflekterer best i stillhet. Som Jensen og Ulleberg (2019) påpeker, kan stillhet oppleves ulikt. For å gi rom for stillheten sier jeg: «Jeg tåler stillhet godt, både egen og andres. Noen ganger når jeg må tenke litt, så blir jeg stille, for jeg har ikke den evnen at jeg kan gjøre det samtidig som å snakke». Hvis jeg står fast i en samtale kan jeg si: «Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si eller spørre om. Går det fint om jeg er stille litt mens jeg tenker?» Jeg kan også involvere familiene: «Jeg vet ikke helt hva jeg skal si nå, men kan dere hjelpe meg litt å sette ord på hva som vil være mest nyttig for dere å snakke om videre?». Å ha metasamtaler opplever jeg som et bidrag til å lede meg over i den ønskete trygg-usikker posisjonen, og de skaper en relasjonell trygghet for meg i møte med familien.

Klin isk ar beid i u lik e syst em er Videre vil jeg belyse mitt familieterapeutiske endringsarbeid med familien og skolen hver for seg og i samarbeidsmøter. Gutten er henvist til PPT, han kalles Eirik og er 9 år. Eirik bor med mor, far, storesøster Lilly og lillebror Alfred. Både skole og hjem beskrev en forverring i Eirik sin atferd, der han var i mange konflikter og viste utagerende atferd. Jeg tenkte at de voksne i både hjem og skole befant seg i det Mason (2019) beskriver som usikker-utrygg, da de presenterte hverdagen som kaotisk, der de følte seg maktesløse og ikke fikk til ønsket fremgang og utvikling. Samtidig snakket de det jeg tolket som såkalt kundespråk; «jeg opplever det som plagsomt, jeg har forsøkt, jeg har gjort, jeg vil prøve».

En dr in gsar beid m ed f am ilien Jeg har gjennomført genogram sammen med familien. Foreldene fremstod som et stabilt foreldresystem øverst i hierarkiet, men som for tiden var slitne, og kunne streve med å hente frem det beste i seg selv.

Metaforum - September 2024

35

I en familiesamtale glemte jeg å lese feedback i form av Lillys spørsmål. Hun gjentok

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

ofte: «Hvordan skal jeg forholde meg til det? Hva skal jeg gjøre?» Overinspirert av å være ikke-vitende svarte jeg: «Det er mange måter å forstå dette på, jeg har ingen fasitsvar. Vi kan gjerne reflektere litt rundt dette». Lilly ble stille resten av timen. I ettertid tenker jeg at hun kanskje befant seg i usikker-utrygg og trengte en voksen som var mer i trygg-sikker (Mason, 1993), men jeg var for opptatt av å være ikke-konkluderende. Både familier og andre profesjonelle kan ha behov for at jeg er i trygg-sikker, men som Mason (2019) omtaler vil jeg forsøke å utøve dette som et ledd i å bevege oss mot trygg-usikker. Som terapeut ønsker jeg at både jeg, familien og andre skal være mest i trygg-usikker der det er plass til bevegelse og utvikling.

I en individuell samtale forteller mor at hun bekymrer seg så mye at hun blir dårlig og omtalte seg selv som deprimert. Hun følte hun ikke hadde overskudd til å romme Eirik.

Mor: Jeg ligger bare på sofaen etter jeg har fått ungene på skolen og i barnehagen. Det er så mørkt. Jeg bekymrer meg for absolutt alt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Og du kan bare glemme å si at jeg skal slutte å bekymre meg, for det sier alle, men det går bare ikke.

Jeg forsto det slik at mor hadde møtt nok av mennesker som ville overtale henne til å slutte og bekymre seg, og strategen i meg ønsket å tilby noe annet.

Jeg: Det ville ikke falt meg inn. Jeg lurer egentlig på om du har nok timer i døgnet til alle disse bekymringene?

Mor: Nei! Jeg har jo ikke det, det er jo derfor jeg ligger våken hele natten også.

Jeg: Får du løst problemene innen morgengry på denne måten da?

Mor: Nei, det blir jo verre for da er jeg trøtt i tillegg og da bekymrer jeg meg enda mer.

I denne situasjonen anså jeg problemet som en feilhåndtert vanske. Jeg kunne også ha forstått det på andre måter. Jeg ville gjøre et forsøk på en paradoksal intervensjon, ved å sette ny ramme for atferden. Inspirert av Næsje og Hammer (2014) sa jeg: Jeg: Da vil jeg komme med et råd. Jeg skjønner det er viktig for deg å bekymre deg, det kan for noen være utrykk for omsorg. Du skal sette av tid hver dag mellom 9-11, altså bekymringstid, da skal du ikke gjøre noe annet. Bare for å sikre deg at du får bekymret deg.

Mor: Men jeg vil jo ikke bekymre meg mer! Jeg vil kunne puste!

Jeg tenkte at dette rådet ikke ga gjenklang, og tok strategenes «one down». Jeg ville tilby en tredje løsning, en 2. ordens endring: Jeg: Å ja, da ble nok jeg litt ivrig i å gi råd, det beklager jeg, det var et lite godt råd i så måte. Da har jeg et som kan høre litt annerledes ut, vil du høre det?

Mor: OK.Jeg: Da skal du hver morgen etter at barna er levert, reise hjem, finne en sten, på størrelse med en fyrstikkeske, ikke større, ikke mindre, og ta den med og legge den på kampesteinen i skogen bak huset ditt før du går hjem igjen. Dette skal du gjøre hver dag til du har ny time hos meg.

36

Metaforum - September 2024

Mor: Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dette skal hjelpe på mine bekymringer.

Jeg: Nei, det kan man ikke vite, men vi vet noe om hva som skjer om du fortsetter i samme spor som nå. Men du sier du vil puste bedre, og kanskje det er lettere ute i frisk luft? Er du villig til å prøve det ut?

Som terapeut ville jeg skape bevegelse i noe som kanskje opplevdes som fastlåst. Jeg tok tak i mors ønske om å puste bedre, og gjorde ønsket om til et mål. Tidligere hadde jeg vurdert mor til å være kunde og mottagelig for en intervensjon. Jeg visste at hun har hatt stor glede i friluftsliv, og hadde en ide om at intervensjonens små mål og strategenes fokus på handling kanskje kunne vekke noe i henne. Jeg var overhodet ikke sikker på rådet, men jeg var trygg nok til å ta en sjans. Mor var villig til å prøve «oppdraget». Hun fortalte i oppfølgende samtaler at hun hadde gått på tur hver eneste dag. Hun hadde lett etter stener mens hun tenkte på hvor sær jeg var. Mens hun lette etter stener, ble hun opptatt av andre ting i naturen, en fin bekk, ei trerot, bær og sopp. Etter hvert gledet hun seg til å gå ut, ikke på grunn av stenene, de sluttet hun å se etter, men hun så etter fine, nyttige eller rare ting i naturen. Hun fortalte at dette ga henne mestring og pusterom. Hun la turene til ettermiddagen, og tok med seg Eirik på dette, som hun forteller at gjorde godt for begge to, og hun beskrev færre konflikter hjemme. Ved å forsøke 2. ordens endring ønsket jeg å skape en grunnleggende endring i samhandlingsmønstrene mellom familiemedlemmene.

Hvis jeg hadde forstått og handlet annerledes i denne situasjonen kunne jeg ha prøvd meg på narrativ tilnærming og eksternaliseringen av det mor kalte depresjon. Jeg kunne ha utforsket hva dens planer er versus hva mors planer er, i hvilke situasjoner den tar stor plass og ikke. Jeg kunne også benyttet LØFT, skalert og nyansert, og ha fokus på det som fungerer og gjøre mer av det. Mor forteller at hun har gjentatt sine bekymringer til andre, og i språksystemisk retning kunne jeg ha utforsket dette med antagelsen om at folk gjentar seg for en grunn. Hva er det hun ikke har blitt møtt på? Inspirert av Milanosystemisk kunne jeg ha utforsket en sirkulær hypotese som kunne ha vært: Eirik har vært i en konflikt på skolen, som fører til at mor blir streng på Eirik, som fører til at Eirik utagerer, som fører til at mor blir lei seg, som fører til at Lilly kjefter på Eirik, som fører til at Eirik slår Lilly, som fører til at far trøster Lilly og mor, som fører til at Eirik føler seg utelatt. Hypotesen trenger ikke være «riktig», bare mer eller mindre nyttig. Kanskje kunne jeg utforsket hva slags familie de var for noen år siden, utforsket regler, myter, kart og terreng. Kanskje dette kunne ha tilført familien ny informasjon som kunne ha vært til nytte for dem.

En dr in gsar beid m ed sk ole Coordinated Management of Meaning (CMM) vektlegger forståelsen av hvordan mening skapes, forholdes til og koordineres i samspill med andre. Et sentralt begrep i CMM er sosiale verdener og forgreiningspunkter (Jensen & Ulleberg, 2019). Eirik, som alle barn, deltar i flere sosiale verdener i løpet av en dag. Kontaktlæreren til Eirik kalles «Lærer» i denne teksten. Lærer har fortalt om, ut fra det jeg vurderer som en til dels lineær forståelse og tilnærming, at «Eirik slår gang på gang, så jeg må kjefte gang på gang». Jeg utforsket inspirert av strategene hvor lenge hun hadde kjeftet og om det ga noen ønsket endring?

Svaret var nei, og hun lurte på hva hun skulle gjøre. Jeg ønsket å fremme systemisk

Metaforum - September 2024

37

forståelse og nysgjerrighet. Kunne noe bli annerledes hvis vi punktuerte annerledes? Kunne vi, inspirert av CMM, se på episoden og se hvilken mening Eirik la i sine handlinger? Var det rom for nysgjerrighet rettet mot Eirik? Hun sa hun kunne prøve å møte han med nysgjerrighet. I en påfølgende samtale fortalte Lærer om et forgreiningspunkt der hun valgte å være nysgjerrig i stedet for irettesettende ved å si: «Oi, hva skjedde her?». Ved å gjøre noe annet fikk hun en annen forståelse, og handlingene til Eirik fikk en annen mening. Eirik satte ord på hva som foregikk inne i seg og utenfor seg, og slik skapte de en bedre sosial verden for dem begge. Jeg kunne også ha valgt å benytte Daisy-modellen (Pearce, 2004) i denne situasjonen, med både Eirik, foresatte og Lærer, kanskje det ville tilført systemene noe?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Lærer sa at Eirik hørte aldri på beskjeder, var alltid i konflikter, var utagerende og aggressiv.

LØFT-terapeuten i meg reagerte på alltid/aldri og ønsket derfor å nyansere mot et mer/mindre-språk. Jeg tenkte at Lærer sto i en situasjon hun strevde med å mestre, var på vei inn i avmakt og en negativ lineær individforklaring. I samtale med Lærer, inspirert av LØFT forsøkte jeg skalering og nyansering: Jeg: Den aggresjonen du beskriver, er den konstant gjennom skoledagen, eller kan det hende den varierer i styrke og omfang?

Lærer: Den varierer ja. Men han er stort sett aggressiv.

Jeg: Den varierer, ok. Vi snakket videre om dette på en skala fra 1-10, hvor høyt har det vært, hvordan viser han at han er på vei fra en 6 til 7, hva er akseptabelt nivå og for hvem, hvordan det ser ut når det er lave tall på skalaen, hvem vil legge merke til det først?

Inspirert av Tom Andersen (2004) ønsket jeg å tilføre en stemme til vår samtale: Jeg: Hvis kroppen hans kunne snakke da han viser aggresjon, hva tror du kroppen hadde sagt?

Lærer: Jeg vil bort herfra! Jeg orker ikke! Jeg mestrer ikke!

Lærer ble stille en stund og sa: «Kanskje han prøvde å si at han ikke får det til. Kanskje jeg skulle gitt han en annen oppgave».

Jeg lot henne være i den refleksjonen, og sa ikke noe mer rundt det, for jeg ønsket at hennes indre dialog skulle få fortsette. Jeg ønsket videre, inspirert av LØFT, at Lærer skulle snakke hedrende om Eirik, for å fremme nyansene og gode forventninger: Jeg: Hva har du lagt merke til ved Eirik som gjør at du tenker han er en ressurs i klassen?

Lærer: Han har jo et enormt hjerte for andre, han hjelper og heier på andre. Det er ingen som kan smile som han, og ingen gir så gode klemmer som han.

Inspirert av Milanosystemisk retning ville jeg ta Eirik inn i rommet med et sirkulært spørsmål: Jeg: Om Eirik hadde vært her, hvilken forskjell tror du det det hadde gjort for han å høre dette?

Lærer: Stor forskjell kanskje. Det er jo ikke sikkert han vet at jeg tenker dette om han, for han får kanskje litt mye irettesettelse.

I rommet skapte vi kanskje ny informasjon, men om skal dette gjøre en forskjell

38

Metaforum - September 2024

for Eirik så må lærerens forståelse omsettes i en form for praksisendring på utsiden av vårt samtalerom.

Ved en senere anledning inviterte jeg ledelsen, alle assistentene og pedagogene på trinnet til et arbeid med en avart av reflekterende team, inspirert av Tom Andersen (2006), men tilpasset og påvirket av flere retninger innen familieterapi. Jeg er klar over at dette ikke er «ren» bruk av det opprinnelig reflekterende teamet, men jeg tok meg frihet til å være uærbødig i forhold til det.

Lærer var fokusperson, jeg intervjuer, og resten utgjorde teamet: Jeg: Hva er viktigst for deg å snakke om i dag?

Lærer: At Eirik fortsatt er så urolig og jeg er så stresset!

Inspirert av narrativ ønsket å få frem unntak fra hovedhistorien: Jeg: Kan du fortelle om en nylig situasjon i relasjon til deg, der han viste mindre uro?

Lærer: Ja, det var i dag det faktisk, da han fikk meg for seg selv i gangen.

Jeg: Deg for seg selv. Hvorfor vil han ha deg for seg selv tror du?

Lærer: Da får jo han all oppmerksomheten min da.

Jeg: Hvorfor vil han ha det tror du?

Lærer: Nei, jeg tror jo at han har det fint sammen med meg.

Her ble Milanoterapeuten i meg aktivert, og trakk han imaginært inn i rommet: Jeg: Dersom Eirik hadde sittet på denne stolen, hva tror du han hadde sagt at han trenger fra deg?

Lærer: Han hadde sagt at han trenger at jeg er der med han.

Jeg: Hvordan er du med han på en måte som han setter pris på?

Lærer: Jeg kan være tett på, hjelpe han, delta i lek med han, smile til han, det tror jeg han liker.

Jeg: Da du gjør disse tingene med Eirik, viser han mer eller mindre uro da.

Lærer: Mye mindre. Men jeg har jo ikke tid til det, jeg har jo 30 andre elever som trenger meg også. Jeg kan ikke klone meg, og jeg blir så stresset!

Språksystemikeren i meg ønsket å ta tak i ordet «stresset» da hun hadde nevnt dette flere ganger, for å se hvordan det kunne pakkes ut. Jeg spurte hvordan hun merker det, hvem andre rundt merker det, men syntes vi kom mest videre da jeg spurte, for å undersøke ny mening til ordet: Jeg: Stress. Hvilke flere måter er det å forstå det på?

Lærer: Det kommer jo av at jeg ikke får gitt ungene det de trenger, jeg skulle gjort så mye mer for dem. Det skulle vært ti til av meg i klasserommet.

Metaforum - September 2024

39

Inspirert av Walther og Carey (2009) ønsket å trekke frem det narrative fokuset på intensjoner og verdi:

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Jeg: Jeg lurer på om, hvis det går, å sette ord på en eller annen verdi som er viktig for deg, som kan gjemme seg inne i stresset?

Lærer: Verdi? Jeg ønsker jo kun det beste for barna, og synes alle fortjener å ha det best mulig, bli anerkjent og være trygge.

Videre ville jeg gjøre et forsøk på å utforske handling-mening-identitet: Jeg: Jeg hører ord som trygt, anerkjent og beste for barna. Kan du gi meg et eksempel på noe du gjorde som anerkjente et barn?

Lærer: Si det. Jo, kanskje at da Eva hadde slått seg i dag så sa jeg: «Jeg skjønner at dette gjorde vondt og at du gråter». Så lot jeg henne sitte på fanget mitt til hun var klar til å leke.

Jeg: Hvorfor møtte du henne på den måten?

Lærer: For det synes jeg er den riktige måten å møte dem på, jeg ville likt det.

Jeg: Hva sier det om en person som gjør dette for et barn?

Lærer: Jeg tenker det er en person som bryr seg om barna, og har et godt hjerte for dem.

Tilbake til handling utforsket vi flere eksempler der hun viste at hun kunne være en person med godt hjerte, og hvem flere som hadde lagt merke til dette.

Jeg: Så hvis du tenker på det, hva mer forteller stress deg?

Lærer: Hehe, jo det forteller meg vel at jeg er en person som bryr meg om barna og som ønsker det beste for dem.

Via den nye historien ønsket jeg å få frem forskjellige måter å tenke på: Jeg: Og med de tankene, hva tenker du hvis du plutselig en dag skulle stå helt uten stress?

Lærer: Oi, ja jeg vet jo at det ikke blir færre arbeidsoppgaver, så det vil jo bety at jeg kanskje har sluttet å bry meg, og det vil jeg jo absolutt ikke. Kanskje stresset er en påminner da, på noe fint også. Kanskje jeg ikke skal være så stresset for å bli stresset?

Jeg: Nei, jeg vet ikke. Jeg vet bare at i påvente av at du kan klone deg, så kan man jo se på andre alternativer.

Lærer: Haha, ja det kan du si.

Jeg hadde en hypotese om at det å se på stress som noe annet kunne skape en forskjell som gjorde en forskjell for henne, og kanskje for gutten. Jeg tenkte at hun ikke nødvendigvis kan gjøre noe med stressorene, men kanskje med måten hun ser det på. Da jeg satt i samtalen tenkte jeg både narrativt og språksystemisk. Jeg ser også at det kan minne om andre systemteoretiske begrep som sekundær kontroll og 2. ordens endring.

Jeg avsluttet samtalen med å stille spørsmål. «Hva ønsker du å fortelle som jeg ikke har spurt om?». Så fikk det reflekterende teamet snakke om hva de ble opptatt av, før Lærer fikk sagt noe om hva hun tok med seg videre. Inspirert av Ulleberg og Jensen (2017) hadde vi en felles metasamtale der det ble drøftet denne formen for samtale, med intensjonen om at dette er noe de kunne arbeide videre med sitt profesjonelle læringsfellesskap.

40

Metaforum - September 2024

Sam ar beidsm øt er Nielsen (2023) beskriver at det kan være mer motiverende for en skole å legge til en ekstra innsats, dersom man samtidig vet at familien arbeider med endringer, og vice versa. Et godt skole-hjem samarbeid er av stor betydning for barns utvikling, og øker mulighetene for en forståelse av elevens behov og deretter møte de hensiktsmessig (Drugli & Nordahl, 2016).

I følge Nielsen (2023) skjer ikke endringer i kraft av møter, men i praksisen mellom møtene.

Etter å ha jobbet både i og med familien og i og med skolen, ble jeg nysgjerrig på hva som var forskjellen nå og fra forrige samarbeidsmøte. LØFT-delen i meg tenker at endring er uunngåelig, og jeg ønsket at man skulle belyse forskjeller sammen. Samarbeidsmøtet var mellom foreldre, Lærer og meg. Eirik hadde tilbud om, men ønsket ikke å være med i møtet.

Jeg prøvde allikevel å ta han med inn i møtet ved å ha en tom stol som var Eirik sin, og spurte foreldrene og Lærer om hva de tror Eirik hadde sagt var den største forskjellen fra hvordan det var nå og fra forrige møte. Mor svarte «kvalitetstid sammen», far «mindre krangling», Lærer svarte «vi ler mer sammen». Det ble, hva jeg opplevde som, et fint øyeblikk for foreldre og Lærer, da de alle kunne nevne gledelige ting. Nielsen (2023) hevder at allianser på tvers kan fremme utviklende prosesser.

Nielsen (2023) hevder at barn ikke er problemet, men viser problemet. Inspirert av Nielsen (2023) spurte jeg om det gikk an å se på Eirik som en fagforeningsleder for seg selv og andre. Dersom noe var for bråkete, uklart eller stressende så var han den første til å ta ansvar og si fra om dette via sine måter å kommunisere på. Og dersom han opplevde dette som utrygt, så var det kanskje flere som opplevde det også, men ikke turte si fra? Dette var et forsøkt på å gi beskreven atferd, kommunikasjon og symptomer en annen mening. Det kan også ses på som et forsøk på positiv konnotasjon, der jeg ønsket å tillegge atferden gode intensjoner. Ved å gi samspillet og kommunikasjonen en annen mening, kunne vi kanskje skape et rom til å møte det på en annen måte.

Det jeg synes ble en spennende refleksjon i dette møtet er beskrivelsene av at Eirik sin atferd hadde bedret seg vesentlig. Deltagerne i møtet fortalte at Eirik virket mer tilfreds og var i færre konflikter. Det var ingen som hadde jobbet direkte med han, i form av psykoedukasjon, mestringsprogrammer, eller som man har tendens til; fortsette å fortelle hva som ikke er lov. Da tiltakene ble belyst, ble det snakket om at kanskje Eirik hadde endret seg fordi (og gitt at noe mirakuløst ikke plutselig har skjedd i han) betingelsene rundt han var endret. Som familieterapeut ville jeg fremme et fokus på at problemet ikke var i Eirik, men noe som kunne oppstå, opprettholdes og oppløses i hans kontekster og relasjoner. Jeg opplevde i dette møtet at det å jobbe familieterapeutisk og systemisk samtidig i barnets ulike, men gjensidig påvirkende kontekster, utgjorde en forskjell som gjorde en forskjell for alle.

Metaforum - September 2024

41

Oppsu m m er in g

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Nielsen (2023) omtaler at vi som fagpersoner har en særlig viten, og en rolle i å lage bedre trivsel for barn og unge. Ved å jobbe direkte med familier vil jeg kanskje nå den enkelte familien, og kanskje muligens litt utover. Men ved å bidra med utviklingsarbeid på en skole kan det gjøre en forskjell for flere barn som ikke nødvendigvis finner veien til meg som familieterapeut. Og jeg tenker ikke revolusjonerende endringer, men kanskje nok bevegelser til at flere barn opplever å bli møtt på en utviklende måte. Jeg vil anta at det er flere barn enn Eirik som vil profittere på at flere voksne i den pedagogiske institusjonen de tilhører møter dem med nysgjerrighet og systemisk forståelse enn irettesettelse og en lineær forståelse. Det kan være avgjørende for enkelte barn, men fint for alle barn.

Jeg anerkjenner at jeg også ville hatt mulighet til å skape bevegelse på barnets flere kontekster, som de innenfor skole, dersom jeg ikke hadde hatt rollen som PP-rådgiver også.

Forskjellen som kan gjøre en forskjell, tror jeg for noen i noen tilfeller, er at som PP-rådgiver kan jeg jevnlig delta i kontekster på skolen. Jeg er tilstede hver eller annenhver uke på skolene der jeg er kontaktperson. Ved å være i systemet blir jeg også en del av det, og hva er det jeg kan risikere å ikke se da? Hva er det jeg da ikke tør å snakke om?

Jeg anser at jeg er i en heldig arbeidssituasjon der jeg kan, og har mandat til, å jobbe inn i ulike kontekster. For meg er allikevel ikke dette med mandat og «hva man kan og ikke kan gjøre» så førende for mitt arbeid. Slik er jeg kanskje litt uærbødig i min posisjon, ved å utfordre de dominerende arbeidsmåter og sannheter, også mine egne. Jeg har ved flere anledninger gjort ting annerledes, eller i tillegg til, det som til tider kan oppleves som en strømlinjeformet arbeidsinstruks. Jeg har gjort dette både på etterspørsel fra familier og pedagoger, men også ut fra noen ideer selv om at det er andre måter å gjøre det på. Her finner jeg god støtte i «There is always another way». Min lojalitet er hos barna i kommunen, ikke til en instruks, metode eller retning. Jeg opplever at tjenesten jeg tilhører er framoverlent og gir rom for flere måter å jobbe på og tenke på. Jeg har også reflektert over dilemmaer ved å kombinere rollen som familieterapeut og PP-rådgiver. Jeg vil være farget av hva jeg observerer gjennom mitt filter. Jeg ønsker å fortsette å være oppmerksom på hvilke forforståelser jeg tar med meg inn i skolen, etter å ha arbeidet direkte med familien og vice versa. For meg blir det ekstra viktig å være villig til å forkaste hypoteser og ikke forstå for fort.

Jeg håper at familier i møter med meg vil oppleve en terapeut som er opptatt av å skape trygghet og relasjoner, en som mener at barn viser men ikke er problemet, en som skaper rom for å snakke om mønstre og skaper rom der det er etisk riktig å la tvilen få plass. Jeg har blindspots og det er perspektiver jeg ikke ser, og derfor håper jeg å møte mennesker som tenker annerledes enn meg, slik at jeg kan lære noe nytt og få flere forståelser. Jeg anerkjenner at ikke alt kan løses i en førstelinjetjeneste med lavterskeltilbud, men forhåpentligvis vil jeg kunne være til nytte i en endringsprosess for noen av dem jeg møter. Inspirert av Hertz (2003) ønsker jeg å plassere meg i en posisjon i en førstelinjetjeneste der jeg kan bidra til å få frem gode historier og beskrivelser rundt og av barnet og familien i kontekster, og få frem håp om det som kan være en god fremtid for dem.

42

Metaforum - September 2024

Ref er an ser Andersen, T. (2004). If your pain found a voice what would it say? Human Systems, 15(4), ss.

213-226.

Andersen, T. (2006). Reflekterende samtaler; min versjon. I H. Eliassen, & J. Seikkula (Red.), Reflekterende prosesser i praksis. Klientsamtaler, veiledning, konsultasjon og forskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Anderson, H., & Goolishan, H. A. (1988). Human Systems as Linguistic Systems: Preliminary and Evolving Ideas about the Implications for Clinical Theory. Family Process,

27 (4), ss. 371-393.

Burnham, J. (2012). Developments in Social Grrraaacceeesss: visible-invisible and voiced-unvoiced. I I.-B. Krause (Red.), Culture and reflixivity in systematic psychotherapy. Mutual perspctives. New York: Karnac Books Ltd. Cecchin, G. (1987). Hypothesezing, Circularity, and Neutrality Revisited: An Invitation to Curiosity. Family Process, 26 (4), ss. 405-413.

Cecchin, G., Lane, G., & Wendel (Red.), W. A. (1993). Irreverence: A Strategy for Therapists' Survival. Karnac.

Christensen, N. B., & Nielsen, S. K. (2002). Magtaspektet i terapeutpositionen. Fokus på familien, 3, ss. 193-206.

Drugli, M., & Nordahl, T. (2016). Forskningsartikkel: Samarbeid mellom hjem og skole. UDIR, https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/ samarbeid-mellom-hjem-og-skole/samarbeidet-mellom-hjem-og-skole/.

Hertz, S. (2003). At arbejde systemisk i et diagnostisk felt. Fokus på familien, 1, ss. 22-32.

Holmberg, Å., & Sundet, R. (2021). «Ikke-vitende posisjon» i familieterapeutisk praksis - muligheter og utfordringer i dagens samfunn. Fokus på familien, 4, ss. 265-284.

Jensen, P., & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal.

JMason, B. (1993). Towards Positions of Safe Uncertainty. Humas Systems, 4, ss. 189-200.

Mason, B. (2005). Relational risk-taking and the therapeutic relationship. I C. Flaskas, B. Mason, & A. Perlesz (Red.), The Space Between. Experience, Context and Process in the Therapeutic Relationship (ss. 157-170). London: Routledge.

Mason, B. (2019). Re-visiting safe uncertainty: six perspectives for clinical practice and the assessment of risk.

Journal of Familiy Therapy, 41 (3), ss. 343-356.

Nielsen, J. (2023). Fra symptomer til trivsel. Akademisk forlag.

Næsje, P., & Hammer, M. (2014). En oversikt over noen systemteoretiske retninger innen familieterapi. https://www.ffst.se/dokument/Oversikt-over-systemteoretiska-riktningar.pdf Pearce, W. B. (2004). The Coordinated Management of Meaning (CMM). I W. B. Gudykunst (Red.), Theorizing About Intercultural Communication (ss. 35-54). SAGE Publications Inc. Tomm, K. (2015). Introduktion af IP-skopet. I K. Tomm, S. St.George, D. Wulff, & T. Strong (Red.), Mønstre i interpersonelle interaktioner (ss. 31-59). Forlaget Mindspace.

Ulleberg , I., & Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis. Fagbokforlaget.

Walther, S., & Carey, M. (2009). Narrative therapy, difference and possibility: Inviting new 105, 3-8.

becomings. Context,

Wilson, J. (2013). "Balansekunst". The Art of Play, Improvisation, Spontaneity an Expanding the Repertoire of Practice. Norwegian Family Therapy Association, Conference; 13.-15. February 2013.

Metaforum - September 2024

43

Humor i den systemiske hverdagen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Av Jeanne Maria Holm Jensen

18. mars 2024

Den første lov i psykiatrien Petter Næsje møtte på for 50 år siden var Erik Larsens lover 1 og 2: 1. Går det dårlig med en pasient er det pasientens skyld.

2. Går det bra med en pasient er det terapeutens fortjeneste.29. januar 2024

Kon t ek st : En m or s t elef on sam t ale m ed dat t er på 10 år som spør om en ven n in n e k an f å vær e m ed i st allen Handling: Mor ramser opp en lang rekke med ting som datteren må få venninnen til å avklare med sine foreldre før moren kan si ja. Mor sier til datteren: «Dette ble kanskje litt mange ting å huske på samtidig for deg?». Datteren svarer: « Nei nei, det går fint. Jeg kutter bare litt ned på det, når jeg skal si det til henne». Mor ler og svarer: «Det var også jeg fryktet».

Kommentar: Utfordringer når noe forenkles?

Kon t ek st : En u n gdom in n lagt på avdelin g f or spisef or st yr r else f or t eller en vok sen som jobber på avdelin gen Handling: ?Gleder meg til jeg ikke lenger har spiseforstyrrelse, da skal jeg ikke lenger ha kostliste og da kan jeg slippe å spise?.

Kommentar: Når noe blir nærværende og fraværende?

Kon t ek st : In n lest på bån d og t r an sk r iber t i jou r n al i bar n e- og u n gepsyk iat r ien Handling: Inntalt i diktafon: ?Hun er ikke redd for å dø. Og skal hun dø, skal det skje hjemme i huset?. I journal ble dette til: ?Hun er ikke redd for å dø. Og skal hun på do, skal det skje hjemme i huset?.

Kommentar: Oversettelsesproblemer?

Hentet fra Facebook «History for the Witty 2.0?

44

Metaforum - September 2024

XIII Nordic Family Therapy Congress Bergen 27-30 August 2024 Av: Erna Henriette Dahl Tyskø Kraften i å møtes kom virkelig til utrykk noen sensommerdager i Bergen. Møte med de vi aldri hadde møtt tidligere, de vi visste hvem var, de vi har studert sammen med, de vi har jobbet sammen med, de vi ble kjent med på forrige konferanse, de vi ser opp til, bekjente, nye venner osv osv. Nye «bånd» - nye møter med den «andre», de som gjør oss til oss «selv». «I oss er verdener» var en passende overskrift for hele den nordiske kongresssen.

Programmet var preget av systemisk mangfold med over 100 workshops å velge i. Det var plenumsforelesninger, subplenarier, variert underholdning, yoga og festmiddag med enda mer underholdning og utdeling av prisen «Årets familieterapeut 2023». Som arrangører ble vår «facebooktråd» på «messenger» hyppig brukt til å dele både bilder og plutselige utfordringer vi kunne stå i. I ettertid er også den et hyggelig minne. Det å få lov til å holde i tråder av ansvar i ulik grad for en så imøtekommende gjeng er en berikelse like mye som jobb.

Innlegg og smakebiter fra kongressen er delt hyppig på sosiale medier både for dere som var der og dere som hadde ønsket å være der. Slik håper vi at alle kunne kjenne litt på fellesskapet selv om det ikke var mulig å være til stede. Sjekk ut www.nfft.no og vår facebookside

.

Per-Einar Binder

Heidi A. Eriksen

Metaforum - September 2024

45

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Bergen

Ballen over til Sverige

Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås

Anne Øfsti

Ozlem Cekic

46

Metaforum - September 2024

Fredrik Svenaeus

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress In gen t in g er lit e, in gen t i n g er st or t - det f in n es ver den er i oss (Bergen, 27. - 30. august 2024) Av: Cinthe Lemmens

Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island arrangerer hvert tredje år en konferanse om systemisk praksis. I sommer gikk denne konferansen av stabelen i Bergen. Tilfeldigheter finnes ikke? På vei til konferansen blar jeg i avisen og leser en omfattende artikkel om forskjellen i barneoppdragelse i Norge og Belgia. Nordmenn ser ut til å oppdra barna sine nærmere naturen. Også i skolen brukes det forholdsvis mange timer på håndarbeid og friluftsliv. Nordmenn sies å gi barna medbestemmelse fra tidlig alder og lærer dem å ta egne avgjørelser. Å si nei, nekte noe, leke ute, skitne seg til, klatre i trær (og skade seg) er en del av deres tradisjon og syn på oppdragelse. Når jeg leser artikkelen, blir jeg nysgjerrig på hvordan konferansen kommer til å gå. Hva har vi til felles, og hvor er det forskjeller?

Det som umiddelbart skiller seg ut, er den gode organiseringen og punktligheten.

Dørene åpnes til avtalt tid, og presentasjonene starter og slutter nøyaktig på det minuttet som er fastsatt på forhånd. Våre kolleger i nord ser allerede ut til å dele noen vaner: De kommer i tide, lytter oppmerksomt og stille under presentasjonen, og forlater ikke rommet før de er ferdige. De er vennlige, åpne og høflige. Folk omgås hverandre på en respektfull og hjertelig måte, både under forelesningene og i pausene. Konferansen starter to av de tre dagene i plenum. Hver gang er det en åpning med dans, teater, sang eller musikk. Dette er hyggelig og gir variasjon og letthet i det tre dager lange programmet. Musikk kan være veldig rørende og fører med seg at man ikke bare blir tiltalt intellektuelt, men at læringen også berører andre lag av sjelen vår. Workshopene er korte, ofte bare 30 eller 40 minutter, og varierte.

Innimellom er det lange pauser, noe som gir rom for å snakke med hverandre eller med foredragsholderne.

Metaforum - September 2024

47

Det er forholdsmessig mange workshops, der temaer som åndelighet og eksistensialisme står sentralt. Jeg funderer på om dette er en ny vind som blåser gjennom det systemiske feltet, om det har med kontekst å gjøre, eller om det er tilfeldig. Sosiale temaer som krig og konflikt, økologi og klimaendringer dukker også opp, noen ganger som hovedtema, andre ganger innvevd i innholdet i presentasjonen. Jeg savnet sosial rettferdighet som et sentralt tema i programmet, men det går igjen i de ulike presentasjonene, i form av oppmerksomhet på maktdynamikk, fattigdommens konsekvenser og andre sammenbindende temaer. Jeg mener at dette temaet «de facto» er verdifullt bygget opp på denne måten.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Det var mange fascinerende presentasjoner, men jeg vil velge ut noen få som jeg vil dvele litt ved. Hvorfor de skiller seg ut for meg, har delvis med innholdet å gjøre, men absolutt også med måten de ble presentert på. Det som slo meg gjennom hele kongressen, var at presentasjonene ofte var krydret med svært personlige historier og erfaringer. Man kan kalle det selvutlevering. Det gjør meg nysgjerrig på hvordan dette lever i terapeutisk praksis.

Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås har sammen skrevet boken: Se ut!

Refleksjoner om relasjoner (2022). I den tar de opp en rekke parforholdsmyter som de forklarer og stiller spørsmål ved. De to gikk i dialog om noen av disse mytene og levendegjorde dem med gjenkjennelige og til tider sårbare historier om usikkerhet eller tvil fra sine egne liv. Historiene var både morsomme, rørende og hentet fra virkeligheten. Jeg syntes det var et godt eksempel på hvordan man kan gjøre noe med temaet maskulinitet, ved å vise noe og ikke bare snakke om det. I presentasjonen ga disse mennene et innblikk i sin egen tvil, usikkerhet og søken. Det var en avvæpnende og forfriskende presentasjon.

Tone Grøver holdt to svært smakfulle workshops. Den første het: Longing, and Longing for Oneself: What can Therapists learn from ?Soul Activism?? Hun utforsket begrepet "selv" og dermed opplevelsen av å miste seg selv. Hun knyttet dette til spørsmålet om hvorvidt terapi noen ganger kan være et hinder for helbredelse, og hvordan opplevelsen av å miste seg selv indirekte kan føre til destruktiv atferd og ødeleggelse av Moder Jord. I den andre workshopen, What is Ethics in meeting conflicts reflekterte vi over hvordan vi kan omfavne konflikter uten å havne i krangel og uten å miste kontakten med de viktige verdiene som står på spill i alle konflikter. Tone er en entusiastisk foredragsholder, og i workshopen brakte hun innimellom små historier fra sitt eget liv, noe som ga foredragene en autentisk og levende karakter.

Den kurdisk-danske (eks-)politikeren Özlem Cekis hadde med seg en gripende og inspirerende historie kalt: dialogkaffe. Hun fortalte hvordan hun som politiker med en annen etnisk bakgrunn ble bombardert med hatmails. For 14 år siden bestemte hun seg for å invitere brevskriverne til en kaffe sammen. Hun grunnla organisasjonen Bridge Builders Association, en bevegelse der mennesker på tvers av religiøse og politiske forskjeller inviteres til kaffedialog. Ta gjerne en titt på nettsiden https://brobyggerne.dk/en/about-us/ eller lytte til TED-foredraget hennes.

48

Metaforum - September 2024

Özlem fortalte fantastiske historier om hva som kan skje når man begynner å lete etter det vi deler som mennesker ut fra nysgjerrighet og interesse for den andre, med noen enkle (men derfor absolutt ikke lette) prinsipper i bakhodet. Man tar med seg noe å spise, man dømmer ikke (før kaffen er ferdig), man fokuserer på det man deler, og man prøver ikke å overbevise, men å forstå den andres historie og hvordan vedkommende ble den han eller hun er i dag. Jo nærmere hjemmet, jo vanskeligere er det å gjøre dette: familie, naboer, kolleger viser seg å være vanskeligere å komme i dialog med enn folk som er litt lenger unna. Hun ba oss også om å gjøre en tankeøvelse om hvem hver og en av oss kunne tenke oss å invitere på kaffe. Det er et spørsmål som ikke har sluppet taket i meg siden det ble stilt.

Til slutt holdt Karine Van Tricht og jeg også en workshop. I The added value of a feedback oriented form of family therapy and supervision " forklarte Karine hvordan to spørreskjemaer, bekymringsskjemaet og det dialogiske tilbakemeldingsskjemaet, brukes, og hva merverdien av en feedback-orientert form for familieterapi og veiledning kan være.Selv ledet jeg en workshop med tittelen " Systemic therapy using psychedelics, future music or overblown hype? Tripping under the guidance of your systemic therapist: opportunities . Jeg skisserte hva som er status i dag, og hvilke muligheter og utfordringer denne nye terapimetoden kan by på for oss som systemiske behandlere.

I tillegg til konferanseprogrammet var det også et sosialt program man kunne melde seg på. Det var en mottakelse, et fjordcruise og en middag. Dette skapte muligheter for å bli kjent med kolleger i en annen sammenheng også, noe som var veldig hyggelig. Det å møtes med nesen i vinden på dekket av skipet, eller å spise middag sammen, er en annen måte å møtes på enn under en presentasjon eller workshop. Dessuten hadde alle de ulike landene i nord forberedt et innslag som enten fikk oss til å synge, danse eller le hjertelig.

Det var hyggelig.

Når jeg ser tilbake på de tre dagene, synes jeg det var en svært vellykket kongress. Den var mangefasettert og fargerik. Vi lærte, knyttet nye kontakter, fikk se litt av de vakre omgivelsene. Inspirert av workshopen om posthumanisme og ny materialisme vil jeg formulere det slik: Det var en vakker samling av mennesker, materialer, gjenstander og miljøelementer som til sammen ga nye perspektiver. For de av kollegene som er interessert og har fulle kalendere: Om nøyaktig tre år er det svenskene (Uppsala) som står for organiseringen.

Cinthe Lemmens, systemisk terapeut ved Traject, medlem av BVRGS' styre, delegat til EFTA/NFTO, medlem av Task force on Social justice and Systemic thinking (EFTA), bidragsyter til IPRR. E-post: cinthe@praktijk-traject.be Read t h e En glish ver sion of t h e ar t icle h er e.

Metaforum - September 2024

49

Reisebrev fra fra Nordic Nordic Family Reisebrev Therapy Congress F amily Therapy Congress

Let t er f r om a Du t ch par t icipan t at a Nor dic Con gr ess Pet r a Deij Dear all, Here is my impression of the Nordic Family Therapy Congress last August.

Let me briefly introduce myself: I am a Dutch systemic family therapist (she/her) working in private practice and in a mental health organisation; I am a supervisor and trainer, and a doctoral candidate waiting to defend her dissertation on supervision, done within a special doctoral programme for systemic practitioners.

I have to admit that I cannot remember how I first heard about the conference, however, I was immediately attracted because I know the many profound and renewing ideas about family and systemic therapy from the Scandinavian countries.

It was my first visit and certainly not my last.

I was impressed by the friendliness, the atmosphere, the wonderful and luxurious way of being welcomed, from the reception to the last break.

No fuzz, people being nice and friendly, lots of time between sessions, lots of fruit, a variety of drinks, rolls and cookie-thingies. I loved hearing the 'Scandinavian' languages, feeling comfortable and happy. I am not a very good conference participant, I can feel quite lonely and overwhelmed, but I felt very grounded these days.

I cannot tell you how much I learned, from all kinds of attending, listening and participating in keynotes and workshops - in the broadest sense, an enriching experience.

50

Metaforum - September 2024

I had the great opportunity not only to take something with me, but also to give

something to others, as my two submitted abstracts were accepted.

I had the opportunity to present a part of my doctoral thesis on reflectivity and reflexivity to be used in therapy, supervision, self or peer supervision and within team formulations. I look forward to exploring further this (new) model, the reflectivity/reflexivity pendulum, which, in line with collaborative-dialogic practice, can never be done without conversations with others* * , as happened during this presentation as well.

April Holten and I also did a workshop on spirituality/religion/existentiality within systemic and family therapy. It was amazing, we wholeheartedly applauded the participants for their participation, their stories, their vulnerability. April and I are part of an exciting new international practice and research group, INSPIRE* , which is interested in research and exploring, not only strict academically but also practically, how systemic family therapists can integrate these issues into therapy.

All of this was captured in my first trip to Norway, which was a never-ending experience of being overwhelmed by the beauty of the (small part of) the country.

How lucky can one be?

See you at the next Nordic conference!

Hartelijke groet uit Utrecht, Nederland, Petra Deij

Metaforum - September 2024

51

STUDENTSTEMMEN Reisebrev fra Nordic Hvilk en f or sk jell h ar u t dan n in gen i f am iliet er api gjor t f or m eg?

Family Therapy Congress

Det er vanskelig å se endringer som skjer med en selv, men jeg kan forsøke å belyse noe av dette som en beskrivelse av et «før og etter». Både systemene og jeg i dem er i et endringsarbeid. Den største forskjellen slik jeg ser det nå er at utdanningen har gitt meg en trygghet og frihet i min arbeidspraksis via begreper som autoritativ tvil, ikke-vitende posisjon, uærbødighet, og setningen som gikk som et mantra på studiet; «There is always another way».

Hvilk e t an k er h adde jeg da og h vilk e h ar jeg n å om f am iliet er api?

Da jeg startet på videreutdanningen i familieterapi så jeg naivt for meg at jeg skulle sitte igjen med en kunnskapsbank som jeg kunne nærmest kaste som tryllestøv på familiene. Heldigvis tenker jeg nå at familieterapi er noe annet og noe mer, og at jeg ikke alene har ansvaret for å fikse eller redde noen. Jeg tenker at jeg har gått fra å være på søken etter svar, til å være på søken etter nyttige spørsmål.

Hvor dan k an jeg besk r ive n oe f r a den f ør st e t iden av lær in gspr osessen som h ar gjor t in n t r yk k på m eg?Første året på utdanningen kan jeg beskrive som identitetsforvirrende. Etter å ha lært om strukturell retning tenkte jeg «Jeg er jo en strukturell terapeut». Etter innføringen i strategisk tenkte jeg «Nei, jeg er jo heller en strateg» og slik skjedde videre etter hver eneste retning.

Nyhetens interesse var til å ta og føle på. Jeg syntes alt ga både gjenklang og ny forståelse. Jeg brukte tid på å tenke at jeg skulle definere meg som enten eller, til det ga mer mening for meg å trekke elementer fra de ulike retningene til familiene jeg jobbet med. Det ble som, i tråd med tankegangen i LØFT, ikke enten/eller men mer/mindre av de ulike retningene, og som Mason (2005) gir rom til i den autoritative tvilen; et både-og.

52

Metaforum - September 2024

Kristine Holth Bremseth Pedagogisk Psykologisk rådgiver (PPT) og familieterapeut.

Videreutdanning i familieterapi ved Regionssenter i barn og unge psykiske helse (RBUP Øst og Sør) i samarbeid med Institute of Family Therapy i London (IFT).

Tverrfaglig klinisk terapeututdanning over to år på deltid med særlig fokus på familieterapi med barn og unge.

Hvor dan bevegde jeg m eg vider e i f or t set t elsen på lær in gspr osessen ?

Ved oppstart av studieår 2, etter en sommerferie uten familiesamtaler, var jeg bekymret for at det meste jeg hadde lært var glemt. Jeg var derfor svært spent på en samtale jeg skulle ha med en familie før høstens første studiesamling. Jeg ville stole på prosessen, og gikk inn i rommet uten større agendaer, men med noen ideer og tanker. Da jeg reflekterte over samtalen etter familien hadde gått, la jeg merke til at jeg hadde gjort følgende: Jeg hadde prioritert joining med alle, og ikke bare den henviste klienten, som jeg fort hadde tendens til før. Jeg hadde gjort et forsøk på å plassere de innen kunde,- klager,- gjest-posisjon i forhold til meg og behandlet de deretter, mot tidligere, da jeg omtrent tok samarbeidet for gitt. Jeg hadde plukket ut nøkkelord, pakket de ut og stått i ordene på en helt annen måte enn før, og jammen hadde jeg ikke snakket om skalering også. Denne refleksjonen gjorde meg trygg nok på at det har skjedd en endring i meg etter det første året. Det er på ingen måte alt, men det var nok til at jeg ble tryggere på å stole på prosessen og det å kunne stå i usikkerheten.

Hvilk e f or sk jeller legger jeg selv, og k an sk je an dr e, m er k e t il et t er at jeg h ar t at t den n e u t dan n in gen ?

Andre rundt meg, både familier og andre profesjoner, sier ikke direkte at de ser en endring i meg, men de påpeker at jeg stiller så gode spørsmål, og at jeg får de til å undre seg mer, og det er noe jeg ikke hørte før jeg begynte på studiet. Jeg har gått fra å ha en agenda og en spørsmålsliste til noe annet. På grunn av denne utdanningen har jeg endret holdning fra at det ikke bare er jeg som skal informeres, men systemet som jeg også er en del av. Denne erkjennelsen gjør både noe med hvilke spørsmål jeg stiller og hvordan jeg lytter. Før kunne jeg komme inn i samtaler med en tydelig agenda der jeg tenkte at møtet var godt, hvis jeg fikk svar på mine spørsmål. Familien eller pedagoger var antageligvis ikke noe klokere. Jeg ser nå at jeg kan ha fungert som en opprettholdende faktor til ting som ikke fungerte. Nå har jeg noen ideer og en nysgjerrighet før samtaler, men ingen tydelig agenda. Jeg har gått fra å sitte med både PC og notatbok i møter, til å stille helt uten penn og papir i familiesamtaler, men kanskje med en Post-it lapp. Jeg har organisatoriske rammer og journalsystem som tillater at det noteres i tema. Den viktigste grunnen til noen av disse endringene henger sammen med at jeg lytter bedre og på en annen måte, og jeg er mer til stede i samtalen når jeg ikke noterer alt underveis. Jeg har nå tiltro til at de jeg snakker med kan velge og prioritere hva som er viktigst for dem å adressere på det tidspunktet i relasjon til meg.

Metaforum - September 2024

53

Hvor dan k an det vær e n yt t ig f or m eg å se på lær in gspr osessen som f am iliet er apeu t i r ollen som PP-r ådgiver ?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Jeg opplever at utdanningen til å bli familieterapeut har gitt meg et større systemisk vidsyn.

Det betyr ikke nødvendigvis at slik jeg jobbet før var feil. Jeg har jo vært til nytte før jeg tok denne utdanningen også. Da jobbet jeg ut fra den kunnskapen jeg hadde på det tidspunktet.

I noen tilfeller ber familiene eller pedagogene meg om direkte råd. I motsetning til før jeg startet på utdanningen, prøver jeg nå i tillegg å pakke det inn som spørsmål, fortelle historier på noe som kan ha fungert i andre settinger, gir et utvalg der de kan se hva som passer inn i sin kontekst best, eller ber de om å være med og finne løsninger sammen. Jeg prøver å holde nysgjerrigheten og uærbødigheten oppe, i rom der flere deltagere kan ha tendens til å søke konsensus. I spørsmålene «Hva er det vi går glipp av når vi tror vi har forstått», «Hva kan det også handle om?» «Hva er det barnet forsøker å kommunisere?» «Hva er det i vår kommunikasjon som kan opprettholde dette atferdsmønstret?» opplever jeg at jeg skaper rom for flere forståelser.

I noen situasjoner vil jeg møte familier der jeg først og fremst jobber som familieterapeut, og andre situasjoner vil invitere meg til møte familiene og skolene som tydeligere PP-rådgiver. I de fleste situasjonene ser jeg for meg at det vil være nyttig med et systemisk både-og. For meg utelukker ikke det ene det andre. Det som kan skape en nyttig forskjell uavhengig rolle er at jeg nå kan bidra til og med systemisk tenkning i ulike kontekster til barnets beste. Det jeg har lært tenker jeg er en del av meg, og jeg gleder meg til å utforske videre.

54

Metaforum - September 2024

Terje Tilden - årets familieterapeut 2023 Terje Tilden fikk prisen for «Årets familieterapeut 2023» under nordisk konferanse for Familieterapi i Bergen. Prisen besto av et bilde designet av Ane Gaupen Berg og et diplom.

Juryens begrunnelse: Terje Tilden fortjener utmerkelsen Årets familieterapeut. Norsk forening for familieterapi vil takke for ditt bidrag til forskning, undervisning og metodeutvikling gjennom en årrekke. Ditt bidrag har vært til inspirasjon for mange.

Vi gratulerer så mye!

Metaforum - September 2024

55

Reisebrev fra Nordic Årets Familieterape Family Therapy Congress

Besk r ivelse av pr isen :

Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling.

Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer.

Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst - kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis.

Prisen deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling. Prisen består av et bilde, diplom og blomster, tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside.

Hvem k an n om in er e?

Alle medlemmer i NFFT kan nominere. Styret i NFFT har utnevnt en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 15. november. Komitèen ledes av redaktøren i Metaforum.

Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15. januar hvert år.

Når du n om in er er : -

En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/dere om å: Beskrive hvem, hvilke eller hva du nominerer Hvorfor du nominerer den/de/dem.

Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet er gjort i.

På hvilken måte har den/de/dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor?

Nominasjonen må være mottatt av komitéen senest 15 november.

Nominasjon sendes til: erna.tysko@metaforum.no 56

Metaforum - September 2024

HORTEN

eut i NFFT 2024 Hilsen f r a k om it een De siste årene har prisen for årets familieterapeut gått til gode «kartografer», som har bidratt til utvikling av fagfeltet gjennom forskning og lærebøker, kronikker og annet. Vi håper å kunne sette søkelyset på de som er ute i terrenget, stifinnerne ute i det kliniske arbeidet.

I år ønsker komiteen seg gjerne kandidater som er klinikere, som treffer klienter daglig og som har løftet frem en gruppe eller temaer som er relevante for klinikeren. En familieterapeut som til daglig er med på å gjøre en forskjell for klienter, eller som har bidratt på en arbeidsplass til å skape utvikling. Kanskje en som har startet nye grupper eller har tatt inn relevant forskning fra fagfeltet og prøvd ut nye ideer i det kliniske arbeidet. Vi håper å løfte frem hverdagshelten, familieterapeuten som er lidenskapelig opptatt av å hjelpe familier, er en god rollemodell i møte med familier og bidrar til å gjøre livet lettere for de mange klientene som den kommer i kontakt med. Vi ønsker å hedre terapeuten som det siste året har startet nybrottsarbeid, noen som har satt marginaliserte grupper på kartet eller som har løftet frem sårbare grupper som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Er du en kandidat for året familieterapeut 2024, eller kjenner du noen som fortjener en slik utmerkelse? Har du en kollega som inspirerer deg og som du synes bidrar til å gjøre en forskjell for familier eller andre målgrupper? Send inn utfyllende beskrivelser av aktuelle kandidater.

Mvh, Arne Kallekleiv, Cecilie Lærkerød og Kristin Dahl

Metaforum - September 2024

57

Releasing the tangeled Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-inces Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kor t om bok en : Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep. Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi.

Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre.

Denne boken er skrevet etter mange års praksis. Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen.

58

Metaforum - September 2024

d web of incest del 2 St em m en e som in vit er t e og en gasjer t e oss in n i n ye pr ak siser .

Dette kapittelet handler om hva barn, unge og deres familier har lært oss om effekten av incest og overgrep. Vi har lært at vi må forsøke å forstå og jobbe med kompleksiteten og ambivalensen de bringer til hver time. Dette inkluderer for eksempel sterke følelser av kjærlighet, seksualitet, raseri, trusler, frykt, styrke og offergjøring.

Midt i alt dette, hvordan gir vi, som profesjonelle, folk verdighet?

Barn skjønner ikke alltid at det som skjedde med dem ikke var riktig. Noen barn forteller oss at de ofte føler på en ambivalens, mellom å elske en person og å like å være opphisset, men samtidig føle seg skyldig og forrådt når de vet at det ikke er greit og at det ikke er greit å nyte det. Vi hører også ofte barn beskrive at de må ha fortjent det seksuelle overgrepet på en måte. De ser derfor seg selv som medskyldige, ute rett til å klage. Det hender at de tenker at det å delta i overgrepene var en del av å være ?et flinkt barn?. De likte ikke den fysiske, ofte veldig smertefulle, dimensjonen av mishandlingen, men vet ikke hvordan de skal vise at de er ukomfortable. Burde de stå imot? Hvis ja, hvordan skal de gjøre det i en situasjon som er fylt av trusler, frykt, og følelsen av å være maktesløs? Hvordan skal de håndtere følelser som «springer fra kjærlighet, seksualitet, men som også inkluderer hat over den eller de som har stjålet barndommen deres? De føler seg fastlåst i frykten for å snakke grunnet trusler, bekymringer om at familien splittes, redsel for å bli ansett som den skyldige, eller å ikke bli trodd. Hvem kan de snakke med? Vil deres mor tro på dem eller vil hun ta farens side? Vil hun bli sint dersom en fra utsiden ble fortalt hva som har skjedd? Vil personen jeg forteller min historie til sørge for at jeg er

trygg, men uten å dømme og straffe min far?

Av god grunn blir dissosiasjon ofte den eneste måten å leve på. Ofte føler barn at deres hemmelighet ikke tillater dem å snakke med hverken søsken eller den av foreldrene som ikke har misbrukt de. De kan føle seg stilnet og bli nesten stumme, som om all form for snakking er farlig. De gir derfor ofte sterke og gjentatte non-verbale uttrykk.

Non-verbale uttrykk som å slenge med dører, ikke komme hjem etter skolen, utvikle spiseforstyrrelser, raserianfall, gråt, gjentatte panikk anfall og andre psykosomatiske måter å snakke på. Dessverre er resultatet ofte nok en gang at heller ikke deres kroppslige uttrykk blir hørt, sett eller anerkjent. Selv om overgriperen ikke er faren eller et annet familiemedlem, men en venn av foreldrene, en nabo, noen de møtte på nettet, noen de har møtt gjennom skolen, eller alle mulige andre måter, eksisterer fortsatt motstridende følelser og oppførsler.

Mange forskjellige «stemmer» kan øke nivået av kaos og konflikter innad i barnet.

For eksempel, stemmer av religiøs tro kan øke den unges følelse av skam og dårlig samvittighet eller i tilfeller hvor det er en familie dynamikk hvor faren har all makt og kan gjøre misbruk ?lovlig? ettersom det er han som bestemmer over familien.

Mødre føler seg ofte også svært forvirret og redde. Når de først har fått vite om misbruket har de rapportert om følelser av nummenhet og at de føler seg paralysert, som om de har en identitetskrise. De er forvirret over hvem de er, og hvem de har blitt. De har ofte tenkt på seg selv som en god mor, men har følt seg tilsidesatt av sine barn og kan ikke tro hva de hører har skjedd. Om de ikke har klart å beskytte barnet tidligere, hvordan skal de klare det nå? En mor kan også føle at de konkurrerer mot barnet og kan gi barnet

Metaforum - September 2024

59

HORTEN skylden for det som har skjedd. Mødre kan derfor være forvirret over hvor lojaliteten deres ligger og «går frem og tilbake» mellom å prøve og beskytte barnet sitt og mannen/partneren. Burde hun som mor prøve å fikse dette selv, eller burde hun ta det ut av familien? Konsekvensene kan være enorme: Partneren hennes kan ende i fengsel; familiens økonomiske posisjon kan forandre seg; og hva vil de rundt dem si?

Hvordan vil barnet takle dette på skolen?

Hva vil skje med offerets søsken og deres forhold til faren deres og det mishandlede søsken? Vold øker frykten for å snakke om det utenfor familien. Grunnet denne dynamikken blir mor ofte isolert, slik som det mishandlede barnet, og mister ofte følelsen av at de kan velge selv, og synes det er vanskelig å oppføre seg «riktig».

Noen mødre tror heller ikke på at incest og seksuelt misbruk kan ha skjedd i deres familie. Barn og unge som er utsatt for incest opplever derfor en rekke motsigende følelser. De kan føle seg spesielle, som favoritten i familien, men på en måte som samtidig gjør dem til en konkurrent for deres mor. En «status» som er vanskelig å gi mening og som forvirrer. De kan føle seg ønsket og utvalgt, samtidig som de utsettes for trusler.

De kan føle seg såret og sint for å ha blitt misbrukt, men også for å ikke ha blitt beskyttet. Motsetningene av kjærlighet og sinne, både for deres mor og far, skaper en forvirrende oppførsel som gjerne kan eskalere. Av dette kommer spørsmålene; Hvem er jeg? Hvordan skal jeg forstå følelsen av å være spesiell og seksuell samtidig som jeg føler meg skitten og umulig å elske? Hvordan samstemmer alt dette med mitt ønske om å være ?normal??

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

60

At den profesjonelle er bevisst alle de komplekse følelsene medlemmene av familien kjenner på er avgjørende. Denne bevisstheten inviterer til en mer omtenksom og mindre dømmende posisjon som utgangspunkt for terapeutisk arbeid.

Sosiale, profesjonelle og personlige fordommer rundt overgripere står svært sterkt. Mange av disse fordommene glemmer helt bort personen det gjelder og fokuserer utelukkende på det grufulle og uakseptable de har gjort. Globale og avvisende beskrivelser blir ofte brukt når man snakker om dem. Overgripere er stort sett klar over alt hat og sinne rettes mot dem. På mange måter holder dette dem i «fastlåste» og isolerte posisjoner.

Metaforum - September 2024

Skam inviterer til rettferdiggjøring eller fornektelse, med ingen vei ut. Overgriperen er stort sett klar over at det de gjør er galt, ellers hadde de heller ikke truet barnet. Vi vet derfor at de også har en moral vi kan utforske. De kan ofte også være gode foreldre som er flinke til å leke og engasjere barnet på andre positive måter. De kan være gode forsørgere eller ha evner man både kan se og validere. For å kunne gi dem en følelse av verdighet slik at den uakseptable atferden kan endre seg, må disse ressursene bli sett og anerkjent. Et eksempel fra vår praksis: En far som hadde begått overgrep sa at situasjonen deres var som to fugler fanget i et bur. Døren til buret var nok åpent, men han kunne ikke finne en måte å fly ut og forlate den andre vakre, unge syngende fuglen. Både far og datter sang opera på amatørnivå. Han følte kjærlighet, men også en trang til å gjøre som han gjorde. Han ønsket å stoppe, men visste ikke hvordan. Han hadde nektet, løyet og rettferdiggjort adferden sin overfor seg selv og familien. Selvtilliten var lav og han følte seg svært skyldig, men ble likevel aggressiv når han ble konfrontert. Han hadde begynt å drikke og isolert seg selv, men fortsatte likevel overgrepene. Til tider følte han at det ikke var noe poeng i å stoppe med overgrepene, da konsekvensene dersom han ble tatt likevel ville vært de samme. Han følte seg fanget og suicidal. I et øyeblikk følte han at å ha sex med sin datter var hans rett og rettferdiggjort grunnet at hans kone gjorde ham flau. Det var hennes feil. På et annet nivå følte han seg svært skamfull over det han hadde gjort. Han tenkte aldri over effekten overgrepene kunne ha på sin datter.

Mange overgripere føler like bånd og følelser av forvirring. Deres rettferdiggjøring er forskjellig, og dersom de har blitt misbrukt selv vil de ofte bruke denne opplevelsen som en del av deres rettferdiggjøring for å misbruke andre.

Mange overgripere er også bekymret for å bli satt i bås for å være pedofil og at deres seksualitet blir stilt spørsmål ved.

Profesjonelle bør finne en måte å vise empati med ofrene for å hjelpe de å forstå alvorligheten i det som har skjedd, samtidig som en møter overgriperen med verdighet, slik at de settes i en trygg nok posisjon til at de kan ta ansvar for det de har gjort. Vårt håp er at overgripere, når de blir gitt verdighet og respekt, kan begynne å leve etter de nye moralene vi snakker om i terapi. Når vi finner nye måter å skape verdighet på ser vi det som hjelpsomt å ha team diskusjoner om hvordan gå frem videre hvor vi tillater oss å se for oss hvordan arbeid i disse krevende situasjonene kan være anerkjennende samtidig som barnets trygghet er sentralt.

Profesjonelle og personlige fordommer står sterkt i disse kontekstene og påvirker hvordan vi oppfører oss og hvordan vi posisjonerer oss selv i forhold til klienten.

Profesjonelle synes derfor det ofte er vanskelig å se faren som noe annet enn en overgriper.

Hvordan beskytter vi som profesjonelle barna og familien deres, mens vi hjelper å skape håpefulle fremtider for dem? Håp for fremtiden gir muligheter og skaper en vei fra nåtid til fremtid. Fokus på potensielle fremtidige forhold, identiteter og seksualitet er en del av arbeidet vi gjør.

Metaforum - September 2024

61

Vi har arbeidet med flere unge som har vist såkalt «hysterisk paralyse» som responderer på våre intervensjoner ved å miste alle symptomer og dele anklagelser om misbruk når de føler seg beskyttet. Non-verbal kommunikasjon kan inkludere psykose, selvskading gjennom stoff misbruk eller å kutte seg på armer, ansikt eller kropp. Når flere av disse ?kropps-snakkende? barna kommer til barnepsykiatrien og sosiale tjenester har vi blitt bekymret for at vi ikke har forstått symptomene deres godt nok og derfor sender de hjem igjen til hjem med misbruk. Dette kan føre til at kroppene deres skriker. Mange av dem vil ikke snakke om overgrep før de er voksne eller er over 18 år, da de føler seg tryggere når staten ikke er pålagt å involvere seg. Våre ideer har blitt utrolig hjelpsomme for denne typen barn, både for å beskytte dem og å bygge opp igjen beskyttende forhold med den forelderen (som oftest moren) som ikke har f orgrepet seg på dem.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Vårt arbeid tillater også barn å skape forskjellige grenser med overgriperen og forskjellige forhold til søsken.

Mange barn og unge synes det er vanskelig å fortelle om overgrepene, og, dersom de forteller, å slå seg til ro i mulige fosterhjem. De er ofte voldelige og frekke mot fosterforeldre og rømmer gjerne fra stedet som skal gi dem trygghet. Deres handlinger er forvirrende og motsigende og demonstrerer at det er mer enn bare beskyttelse de trenger. Når barn og unge på ett eller annet tidspunkt vil snakke med myndighetene og er klar over de mulige konsekvensene, oppfordrer vi de aktivt til å snakke med en barnevernsansatt. I disse sakene, har barnet ofte mindre forvirrende og motsigende følelser. Ofte er de tydelig på hva de ønsker at skal skje. Likevel vil vi anbefale at familien blir holdt i fokus, med støtte til mødre for at de skal ta tak i deres morsrolle på en ny måte og at overgriperen blir gitt muligheten til å arbeide med seg selv. Gjennom bruken av prosessen beskrevet blir nye muligheter til familiemedlemmer skapt slik at de kan vokse og utvikle nye og forskjellige relasjoner med en følelse av verdighet og håp for fremtiden.

62

Metaforum - September 2024

Øvelse Ta et øyeblikk å se for deg en terapeutisk situasjon som ikke ga mening for deg, hvor klienten ikke ble bedre, men fortsatte å komme. Tenk så på: -

Hvilke følelser ble samskapt mellom deg og klienten?

-

Hva fortalte dine kroppslige og relasjonelle instinkter at hadde skjedd?

-

Hvilke ikke-verbale meldinger merket du fra klienten?

-

Hva inviterte klienten deg til å gjøre, og hvilke tiltak var det de ønsket?

Metaforum - September 2024

63

NFFT Videobibliotek - en ressursbank og en medlemsfordel Reisebrev fra Nordic Av: Sigu r d Rist e An der sen

Family Therapy Congress

Styremedlem NFFT

Hva er NFFT Videobibliot ek ?

I 2020 etablerte NFFT et videobibliotek. Ideen til biblioteket kom fra den engelske familieterapiforeningen, som arrangerte webinarer under pandemien og filmet disse for sine medlemmer. Hovedmålsetningen med videobiblioteket er å fremme sentrale ideer og bidrag innen familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prosjektet inkluderer fire områder: - Være et arkiv for historisk videomateriale - Lage intervjuer og filmer med profesjonelle som har hatt betydning for fagfeltet - Intervjuer og filmer med profesjonelle som er viktige for fagfeltets utvikling i dag og i fremtiden - Opptak og lagring av webinarer, konferanser, systemiske kafeer og andre møter Videobiblioteket skal bidra med kunnskap, informasjon og inspirasjon for studenter og profesjonelle. Medlemmer av NFFT har fri tilgang og kan bruke videobiblioteket til egen fagutvikling eller sammen med kolleger. Universiteter og høgskoler kan benytte biblioteket i undervisning og forelesninger, og materialet kan brukes til masteroppgaver, PhD-prosjekter eller annen forskning.

St at u s f or ar beidet Siden starten i 2020 har videobiblioteket klart å samle et bredt spekter av ulike opptak. Det er gjennomført samtaler med sentrale fagpersoner, og mange webinarer og systemiske kafeer er filmet. På de større konferansene i regi av NFFT, som årskonferansen og Nordisk kongress 2024, har ekstern fotograf filmet plenumsforelesninger og workshops, samt gjort korte intervjuer med deltakere. Styret har i tillegg hatt tilgang til eget kamera og har brukt dette til å filme ytterligere bidrag på Nordisk kongress og andre arrangementer. NFFT har også fått ekstern hjelp til redigering og klipping av filmene.

Kostnadene for driften er lave, da alt arbeidet i styret er frivillig. Kostnadene har primært vært knyttet til filming på konferanser og noe redigering.

NFFT er glade for å ha en ressursbank som videobiblioteket og ønsker at denne databasen skal være en viktig medlemsfordel som vokser med årene. Styret setter derfor pris på bidrag til biblioteket, både i form av historiske filmer, kontinuerlig filming av systemiske kafeer, og bidrag fra fagpersoner som ønsker å holde webinarer.

Du finner videobiblioteket i Gnist ? intranett ? videobiblioteket. Kos deg!

64

Metaforum - September 2024

WEBINAR Å sk ape t illit : Ku lt u r sen sit ivit et i m øt e m ed f ler k u lt u r elle f am ilier Mwamiini Ali-Sivertsen

Dat o: 03.10.24 M w am iin i Ali-Siver t sen Tem a: Ku lt u r sen sit ivit et i m øt e m ed f ler k u lt u r elle f am ilier

Som fagpersoner i arbeid med familier med en annen kulturell bakgrunn enn oss selv, er det avgjørende at vi har tilstrekkelig med kulturkompetanse. Dette webinaret vil hjelpe deg til å møte par og familier med en større åpenhet, respekt og forståelse for deres verdier og utfordringer. Det er viktig å være bevisst både på egne og klientens fordommer, samt hvordan disse kan påvirke det mellommenneskelige møte. Å reflektere over spørsmål som, Hva er din forståelse av den flerkulturelle familien?

Hvilken fallgruver bør du være bevisst på? bidrar dette webinaret til økt kultursensitivitet og selvrefleksjon. Du vil som fagperson kunne få dypere innsikt i hvordan du kan forbedre samarbeidet med de familiene du møter. I tillegg vil webinaret gi inspirasjon til ulike tilnærminger som kan brukes i par og familieterapi hvor språk og kultur spiller en avgjørende rolle.

Metaforum - September 2024

65

WEBINAR Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Klien t st at u s: f ost er bar n Maren Floen Aarhuus

Dat o: 07.11.24 M ar en Floen Aar h u u s Tem a: Klien t st at u s f ost er bar n

Er barn i fosterhjem sårbare barn? Representerer disse barna en arbeidsoppgave? Har barna status som familiemedlem? Dette er et foredrag om diskurser knyttet til barn i fosterhjem. Diskurser fremstår som bilder av virkeligheten, derfor må vi snakke om hvordan diskurser påvirker fosterbarnomsorgen. Foredraget bygger på en kritisk diskursanalyse av NOU:2018:18 - Trygge rammer for fosterhjem.

66

Metaforum - September 2024

Stavanger Terapihus Av: Raym on d M adsen Stavanger Parterapi ble opprettet av familieterapeut Lindis Courtney Jaatun i 2016.

Natalia og jeg hadde lenge hatt ønske om å gjøre noe sammen, og i årsskiftet 2023/2024 åpnet det seg en mulighet for å kjøpe selskapet Stavanger Parterapi.

Natalia Nawrat

Raymond Madsen

I løpet av kort tid ble det tydelig at behovet for parterapi var stort. Våre tre parterapeuter hadde fullbookede timeplaner, noe som førte oss til å starte rekrutteringen av flere terapeuter. Vi er nå i alt fem parterapeuter. I denne prosessen så vi behovet for å utvide vårt tjenestetilbud, og vi ansatte derfor en psykolog. Natalia åpnet også opp for å ta klienter som psykiater. Ved å utvide tilbudet og kunne tilby både parterapi, familieterapi, psykolog og psykiater hos Stavanger Terapihus, ble det mulig å gi enda bedre behandling og et mer helhetlig tilbud.

Med det utvidede tilbudet ble det naturlig å revidere navnet vårt. Stavanger Parterapi ble til Stavanger Terapihus. Vi ønsket å oppgradere hjemmesiden, og gikk inn i et samarbeid med Hubify. Alle tekstene på nettsiden er skrevet av Kjersti Hundhammer, og bildene er tatt av Claus Skålevik.

Jeg har jobbet hos Stavanger Parterapi siden 2023, og har en mastergrad i familieterapi og systemisk praksis med fordypelse innen parterapi. Jeg har over 15 års erfaring innen arbeid med mennesker med ulike sosiale, familiære og psykiske utfordringer. Jeg jobber til daglig innen rus og psykiatri, med sterkt fokus på hvordan par og familier kan kommunisere på best mulig måte. Jeg har også en stilling ved familiepoliklinikken på Stavanger Universitetssykehus, der familier, par og grupper er hovedfokuset.

Metaforum - September 2024

67

Natalia Nawrat er lege og psykiater og jobber nå innen rus- og avhengighetsmedisin. Hun har arbeidet innen psykiatri siden 2007 og har opparbeidet seg kompetanse fra ulike områder, blant annet affektive lidelser som bipolar lidelse og depresjon samt angst, PTSD, ADHD og personlighetsforstyrrelser. I tillegg har hun bred erfaring med bruk og oppfølging av psykofarmaka, og har videreutdanning i kognitiv terapi, CT- PTSD og gruppeterapi.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Siden oppstarten av Stavanger Terapihus har vi hatt et ønske om å tilby gruppeterapi for par.

Vi har fullført ett års utdanning i gruppebasert behandling ved Institutt for gruppeanalyse og gruppeterapi, og vi planlegger å tilby grupper for par i fremtiden. Vårt mål er å utstråle trygghet, håp og muligheter, og å formidle at endring er mulig for alle. Vi ønsker å understreke at vårt tjenestetilbud strekker seg utover bare parterapi; vi tilbyr også individuell terapi hos familieterapeut, psykolog og psykiater.

Vår unike posisjon muliggjør å gi klientene best mulig hjelp, da vi kjenner hverandres styrker og kompetanseområder. Dette gjør oss i stand til å matche klientene med den terapeuten som best kan imøtekomme deres behov. Vi er opptatt av kontinuerlig kompetanseheving, og møtes derfor månedlig for veiledning.

Stavanger Terapihus ønsker å være et trygt rom for par, individer, venner og familier som søker håp og hjelp til å se muligheter. Vi er her for å hjelpe, for vi vet at mulighetene er der ? noen ganger trenger man bare litt hjelp til å finne og se dem.

«Min erfaring som veileder er at det ikke er enkelt å øve seg som terapeut for studenter.

Mange velger derfor å spørre familiemedlemmer eller venner».

Vi tilbyr familieterapistudenter mulighet for praksis og veiledning, hvor de får erfaring som terapeuter både selvstendig og sammen med veileder. I tillegg tilbyr vi prosessveiledning i grupper og direkte veiledning. Hos oss er du med i prosessen fra å få en bestilling - ta imot klientene på venterommet ? selve terapitimen ? tilby ny samtale ? samt skrive journalnotat etter timen.

Ta gjerne en titt på vår hjemmeside: stavangerterapihus.no Vi har nylig hatt vår første student i praksis. Anne Thorsen Dåvøy er vernepleier og trengte praksis i forbindelse med sin master i familieterapi og systemisk praksis.

Anne Thorsen Davøy 68

Metaforum - September 2024

Hvor f or øn sk et du å vær e st u den t h os St avan ger Ter apih u s?

Det har vært en utfordring å finne aktuelle virksomheter villige til å ta imot studenter. Jeg fikk anbefaling fra min veileder på HVL om å kontakte Stavanger Terapihus. Jeg mottok raskt en invitasjon til samtale for å vurdere muligheten for å skreddersy et praksistilbud som kunne oppfylle mine krav til master i familieterapi. I løpet av praksisen fikk jeg mulighet til både å observere og fungere som co-terapeut i flere samtaler. Jeg opplevde også å bli gitt tillit til å gjennomføre par og individuelle samtaler med klienter. For å sikre at jeg fikk nødvendig veiledning, filmet jeg noen av samtalene.

Hvor dan h ar det vær t å vær e st u den t h os St avan ger Ter apih u s?

Jeg har vært privilegert det å ha en god veileder som har gitt meg mange utfordringer og rom for å kunne feile. Jeg har fått øvd meg på å bruke kunnskapen jeg har lært på skolebenken og sette den til liv ut i praksis. Det å drive parsamtaler i praksis er helt annerledes enn det å simulere det i veiledningsgrupper. Jeg har virkelig måtte lytte etter hva bestillingen er. Den kan være mer enn det som har blitt fortalt. Jeg har også fått utfordret meg på hvor grensen går mellom det å gi råd/dele av sin kunnskap til at de man møter skal finne sin egen fasit. Dette har vært en spennende lærerik prosess der jeg har kunne tatt i bruk det systemiske å fokusere på klienters relasjoner og utforske deres kart og terreng. Jeg har fått opplevd at noen timer har flydd av gårde mens andre har trengt lengre tid. Åpne seg for en fremmed kan ta tid, mens for andre begynner samtalen før de sitter i stolen. Klientene og jeg har sammen sett rundt de ulike hendelsene med nye briller og nysgjerrighet, som er utrolig spennende! Jeg føler meg privilegert som har fått tatt del i noens mest sårbare stunder og andres gleder.

Denne lærerike prosessen har gjort meg i stand til å fokusere systemisk på klientenes relasjoner og utforske deres unike kontekster. Jeg har erfart at noen timer går raskt, mens andre krever mer tid; å åpne seg for en fremmed kan ta tid, mens noen klienter er klare til å begynne samtalen før de har satt seg ned. Sammen med klientene har jeg fått se på ulike hendelser med nye perspektiver og nysgjerrighet, noe som har vært svært berikende. Jeg føler meg privilegert som har fått være til stede i både sårbare øyeblikk og i øyeblikk av glede.

Jeg vil på det sterkeste anbefale Stavanger Terapihus som en relevant og verdifull praksisplass. Her gis studentene mulighet til å prøve og feile, samt utfordre seg selv og utvikle seg som både par- og individualterapeut. Jeg fikk mulighet til å være student, ta med meg mine spørsmål til veileder og gå tilbake til klientene med det jeg tok opp i veiledning. Bare på de få ukene jeg var i praksis, føler jeg at jeg har vokst som terapeut.

Metaforum - September 2024

69

SYSTEMISK KAFÈ Reisebrev fra Nordic Oslo Family Therapy Congress Av: Mari Marklund, Robust, Kirkens bymisjon Oslo

4.ju n i 2024

Systemisk kafé ble holdt en nydelig sommerkveld, den 4.juni 2024. De to som stod for innholdet var Erling Fidjestøl og Bjørn Ander, som begge jobber på Robust. Felles for dem begge er at de fremstår med helhjertet engasjement for narrativ familieterapi. Intensjonen var å formidle hvordan man jobber likt og forskjellig, da den ene har lang og den andre kortere fartstid innen arbeidet som familieterapeut. De jobber begge på Robust, et lavterskel samtaletilbud til barn og unge i Oslo, som driftes av Kirkens Bymisjon. Narrativ tilnærming er godt fundamentert i praksisen hos alle som jobber på Robust.

Erling Fidjestøl og Bjørn Ander 70

Metaforum - September 2024

SYSTEMISK KAFÈOSLO Erling og Bjørn presenterte oss for sitt arbeid i utgangspunktet ikke gjennom teori, men gjennom hver sin ferskt transkriberte samtale med et barn. Disse ble lest opp av frivillige fra publikum, som en form for rollespill. Dette var en forfriskende form, da vi ble introdusert for hvordan hver av dem jobber narrativt, og setter hvert sitt personlige preg på samtalen. Videre var det inspirerende å få innsikt i hva som førte til hva. Eksempelvis gjennom at de i løpet introduksjonen av sine samtaler tok pauser.

Her fikk teorien sin plass, da de presenterte oss for sine tanker og ideer som lå til grunn for de valgene de tok i samtalen. Gjennom dette kom det narrative tankesettet frem. Det ble valgt å involvere publikum gjennom innspill, spørsmål og refleksjoner, både underveis og i etterkant.

Systemisk kafe denne dagen ga meg mulighet til refleksjon omkring egen praksis, noe som har gitt motivasjon til utforskning av eget grunnlag for valg og retninger i samtalene.

Mari Marklund

Publikum Metaforum - September 2024

71

Hva er NFFT? Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

72

Metaforum - September 2024

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Gnist

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

Metaforum - September 2024

73

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Norsk forening for familieterapi inviterer til pre-konferanse og årskonferanse i Stavanger Tid: 6 - 8 mars 2025 Sted: Clarion Hotel Stavanger Tema Muligheter og mangfold i systemisk og relasjonelt arbeid - Prekonferanse med fokus på forskning torsdag 06.03. kl. 10.00-16.00 - NFFTs Generalforsamling torsdag 06.03 kl. 16.30-18.30 - Årskonferanse fredag 07.03 og lørdag 08.03.

Følg med på www.nfft.no for mer informasjon om program, påmelding og priser.

Du kan også lese om konferansen i Metaforum, på Instagram og Facebook.

Konferansen er åpen for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer.

Velkommen!

74

Metaforum - September 2024

Arbeid med frihet Hvordan blir et terapeutisk tilbud når fagfolk får muligheten til å utforme rammer og innhold sammen med brukere innsatt i norsk fengsel?

Av: Christer Nyberg og Martine Howden Familieterapeuter, Mellom oss

I en tid hvor fagfolk innenfor psykisk helse, rusbehandling, kriminalomsorg og andre områder innen velferdssektoren, har fått føle konsekvensene av politisk og byråkratisk detaljstyring i mange år, er vi som jobber i Mellom oss begeistret for at det finnes alternative måter å legge til rette for samtaletilbud utformet sammen med mennesker som befinner seg i svært utfordrende livssituasjoner.

Mye har blitt skrevet og sagt om hvordan fagfolks autonomi blir truet av dokumentasjonskrav, og hvordan evidensbaserte terapeutiske metoder blir påtvunget ovenfra. Her skal vi fortelle om et terapeutisk samtaletilbud som har blitt til, uavhengig av de overnevnte rammebetingelsene. Dette samtaletilbudet heter Mellom oss.

Mellom oss er laget av fagfolk som jobber i tilbudet, i dialog med deltakere. Vi mener at tilbud som er formet av de som kjenner hvor skoen trykker er verdt å undersøke nærmere. Vi vil litt freidig påstå at nettoppde tilbudene i større grad er skapt ut ifra erfaringer av hva som oppleves hjelpsomt av de som er med på prosessen. I motsetning til tilbud som er formet ut ifra byråkratiske idéer og ambisjoner, med fokus på effektivitet, skapt av fagfolk som jobber langt unna praksisfeltet.

Metaforum - September 2024

75

Ulik e t ilbu d t il m ålgr u ppen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Mellom oss er et samtaletilbud til innsatte i norske fengsler og nylig løslatte, og tilpasses den situasjonen de befinner seg i. Før vi går videre med hvordan tilbudet har blitt utformet, og begrunnelsene for dette, ønsker vi å si kort noe om hvilke tilbud som er tilgjengelige for innsatte og gi en kort beskrivelse av Mellom oss.

Det er et mål i Kriminalomsorgen at personer som soner i fengsel skal ha tilgang til de samme tjenestene som andre, og tjenestene skal helst være tilgjengelig inne i fengselet.

Dette kalles «importmodellen». Innsatte har mulighet til for eksempel å delta i rusbehandling, både poliklinisk og via soning i institusjon (såkalt §12), eller de kan ha samtaler via Distristpsykiatrisk poliklinikk (DPS). Kriminalomsorgen har også egne kurs og grupper, ofte betegnet som «programvirksomhet» eller «intervensjoner». Disse tilbudene driftes av betjenter som har gjennomgått egen opplæring og er som oftest et tilbud i lukkede avdelinger, i de store fengslene.I tillegg til Kriminalomsorgens tilbud og de offentlige helsetilbudene har ulike organisasjoner og stiftelser oppfølgingstilbud til innsatte hovedsakelig i løslatelsesfasen. Dette kan for eksempel være aktivitetstilbud, treffsteder, arbeidstrening, praktisk oppfølging og bistand i forbindelse med fremskaffelse av bolig, gjeldsarbeid og økonomi.

Det er med andre ord flere tilbud til innsatte i norske fengsler. Noen er rene samtaletilbud, gruppetilbud, imens andre har en mer praktisk tilnærming. Noen er bemannet av fagfolk og folk med erfaring fra soning i fengsel, mens andre blir drevet av frivillige. Vi mener at alle tilbud har sin plass, og oppleves som nødvendige og viktige for de som velger å benytte seg av dem.

I dette landskapet av ulike tilbud for innsatte, er Mellom oss et rent samtaletilbud med stor grad av fleksibilitet med tanke innhold og tidsrammer. Tilbudet er rettet mot personer som soner i norske fengsler med underkant av tre år igjen til løslatelse. Mellom oss er et tilskudds-basert tiltak i regi av Frelsesarmeen og har eksistert siden 2019. Vi er tre systemiske familieterapeuter som jobber i tilbudet og vi har et blikk for hva relasjoner og kontekst betyr for hvordan de vi snakker med har det.Vi har samtaler med folk i tiden før løslatelse og er med de på veien ut i samfunnet igjen.

Hvor dan blir t ilbu det n år det f or m es av f agper son er og delt ak er e?

For å tydeliggjøre hvordan Mellom oss etter vår mening skiller seg ut fra de andre tilbudene, ønsker vi å gå mer i detalj på noen av de viktigste rammene og premissene for tilbudet. Her skal vi gå inn på hva vi har valgt å vektlegge i utarbeidelsen av dette samtaletilbudet, og våre begrunnelser for dette. Vi har valgt å dele dette inn i fire temaer; fleksibilitet, uavhengighet, tid og relasjoner.

Flek sibilit et Fleksibilitet i møte med mennesker har store fordeler. Menneskene vi møter er ulike, de lever i kontekster som er vidt forskjellig fra hverandre og de har med seg livserfaringer som ikke nødvendigvis er de samme. Vi har inntrykk av at samtaletilbudene innen psykisk helsefeltet i Norge i dag, oppleves ofte lite fleksible. Det forventes i mange hjelpetilbud at mål skal være tydelig definert, prosessen skal passe inn i et stramt tidsskjema og samtalene skal være effektive. Samtalene skal utelukkende ta for seg temaer som er relevant for å oppnå målet, og veien til målet følger en gitt løype.

76

Metaforum - September 2024

Mellom oss har valgt å ha en bred og lite konkret målsetting for deltagelse i tilbudet. Vi har som et generelt mål at vi skal forsøke å bidra til at mennesker får det bedre med seg selv og menneskene de har rundt seg. Når målet ikke er forhåndsbestemt, men fleksibelt, kan veien bli til mens vi går. Målet for brukeren kan også utvikles med utgangspunkt i nye ideer, opplevd mestring og mer tro på fremtiden. Noen kommer inn døra med helt klare tanker for hva de ønsker å bruke tiden på. Mens i andre saker kan vi møte mennesker som har det vanskelig, men ikke nødvendigvis har en spisset problemstilling som de ønsker å jobbe med. Fleksibilitet gir oss en terapeutisk frihet, hvor vi har ansvaret for prosessen ikke for løsningen.

Fleksibilitet gir oss en terapeutisk frihet, hvor vi har ansvaret for prosessen ikke for løsningen.

Fremgangsmåten er heller ikke forhåndsbestemt og følger ikke en metode eller oppskrift for selve prosessen. Nettopp fordi mennesker og utfordringer er ulike. Det som oppleves nyttig for noen, fungerer dårlig forandre. Vi kan benytte oss av inspirasjon fra en bredde av ulike fagteorier og idéer.Vi i Mellom oss har ønsket å dreie tilbudet vekk fra standardiserte oppfølgingsløp og har heller vært opptatt av dialogen med deltakerne om hva som oppleves hjelpsomt i hver enkelt sak. Når vi er frie til nettopp å kunne tilpasse innholdet og formen, blir brukermedvirkningen reell og det skapes et engasjement og eierskap hos deltagerne.

Når vi er frie til nettopp å kunne tilpasse innholdet og formen, blir brukermedvirkningen reell og det skapes et engasjement og eierskap hos deltagerne.

Det er sjeldent vi hører deltagere si at de helst skulle ønske seg mer standardisert kartlegging og behandling.Tvert imot hører vi mange som setter pris på raskt å komme i gang med å jobbe med de temaene som de synes er relevante.

Vi er ikke motstandere av å hente inspirasjon fra evidensbaserte behandlingsmetoder. Vi er oppmerksomme på at en enhetlig praksis ikke passer for alle personer i alle ulike situasjoner.Vi som jobber som familieterapeuter i Mellom oss har erfaringer fra psykoterapeutisk arbeid i spesialisthelsetjenesten og fra kommunal sektor. Slik sett har vi erfaring med å jobbe under rammer hvor det terapeutiske arbeidet stadig blir påvirket og begrenset av krav om rapportering, lange generaliserte utredninger og hvor de faglige valgene blant annet for behandling må befinne seg innenfor det som blir betegnet som evidensbasert praksis. Når vi nå utarbeider et tilbud,har vi ønsket å frigjøre oss fra noen bestemte faglige praksiser og gi tillitt til terapeutenes faglige vurderinger. Det vil si at hver enkelt terapeut benytter seg av de faglige tilnærmingene som de anser passer i de ulike samtalene, i dialog med deltakere. Og selv om mål og innhold er fleksible foregår prosessen i psykoterapeutiske rammer, hvor taushetsplikt blir ivaretatt og journaler blir skrevet.

Stor grad av fleksibilitet fører til at prosessene blir veldig ulike. For når «Nils» ønsker å lære mer om traumer, så legger vi til rette for det. Da kan terapeuten dele av sine erfaringer og sin kunnskap, og vi kan i fellesskap søke andre kunnskapskilder vi utforsker sammen. «Nils» styrer hva han syns er nyttig for seg, og hva som samsvarer med hans erfaring og kunnskap. Mens «Katja» gir uttrykk for at hun trenger et rom der hun kan drøfte relasjonen med sønnen sin, når han besøker henne i fengslet og når hun blir løslatt. Hun opplever at hun trenger å snakke om hva hun skal si og hva hun skal gjøre.

Metaforum - September 2024

77

Hun syns det er godt å ha et sted hun kan sette ord på sin uro og frustrasjon. Vår vektlegging av samarbeid fører oss også inn i prosesser der vi må gi slipp på våre idéer om hva som hadde vært bra for den andre.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Vår vektlegging av samarbeid fører oss også inn i prosesser der vi må gi slipp på våre idéer om hva som hadde vært bra for den andre.

Kanskje har vi en oppfattelse av at «Katja» også kunne profitert på å lære mer om traumer slik som «Nils» eller trene på å regulere følelser, men dersom vi og deltageren ikke deler den oppfattelsen, så er det vår oppgave å gi slipp på den idéen.

Tilbudet er altså fleksibelt både med tanke på målsetting og innhold. I tillegg har vi vært nysgjerrige på hvordan vi kan skape mest mulig symmetriske relasjoner innenfor en kontekst der deltakere er vant med at makten er skeivt fordelt. Dette leder oss over i neste avsnitt - uavhengighet.

Uavh en gigh et Mellom oss jobber innenfor, og samtidig utenfor Kriminalomsorgen. Vi har valgt å bevare en slags uavhengighet i relasjonen til Kriminalomsorgen. Det vil si at vi i minst mulig grad deler innholdet i samtalene med noen utenforstående part. Dette er ikke alltid tilfelle i andre rehabiliterings tilbud som innsatte har tilgang til,der fagpersoner noen gangeruttaler seg i ulike sammenhenger, for eksempel i forbindelse med Kriminalomsorgens vurdering av prøveløslatelse. Ved å unngå dette forsøker vi å redusere maktforskjellene mellom terapeutene og deltagerne,som kan oppstå når man stiller seg i en vurderende posisjon overfor noen. I et slikt maktsystem kan nemlig bekreftelser, uttalelser og dokumentasjon gi fordeler og goder, og dokumentasjonen kan bli den viktigste motivasjonen for våre deltagere. Ved å ikke dele innholdet i samtalene, uavhengig av om taushetsplikten oppheves, tiltrekker vi oss deltagere som ønsker utbytte av samtalene, uten for mange tanker om hva som er strategisk gunstig i møte med Kriminalomsorgen.

Helt uavhengige kan vi aldri bli. Som terapeuter vil vi alltid ha noe makt og forpliktelser som fagpersoner. Vi har for eksempel meldeplikt til barnevernet, og er underlagt avvergingsplikten som andre terapeutiske tilbud også er.

78

Metaforum - September 2024

Men på tross av noen begrensninger merker vi oss at vår uavhengige posisjon er med på å bygge tillit hos de vi snakker med. Vi ønsker å bidra med frie rom for våre deltagere, hvor det er mulig å ha samtaler om temaer som det vanligvis ikke er rom for å ha som innsatt i fengsel. Samtaler som ikke utelukkende handler om individuell skyld og å ta ansvar for sine handlinger, men som kan gi rom for samtaler som belyser ulike sider av det som ledet opp til en kriminell handling og hvordan det skal leves med videre.

I tillegg bygger det tillit at vi er nysgjerrige på å utforske andre siden av livet enn de som er knyttet til lovbruddene. Vi opplever å kunne skape bevegelse gjennomsamtaler som utforsker og utvider narrativ de innsatte har etter flere år i fengsel og i møte med rettsvesenet.Med vår uavhengige posisjon skapes det større muligheter for slike samtaler.

De vi snakker med forteller at de ofte utelukkende blir forstått ut ifra de kriminelle handlingene. Mange føler seg objektivert, noe som bidrar til redusert handlekraft og brukermedvirkning for personer som soner.

«Jeg føler det står kjeltring i panna mi», sa Cato i vår første samtale med ham. Etter mange år i et rus- og kriminalitetsbelastet miljø har han en identitet som er knyttet til kriminalitet. Å ikke begå kriminalitet oppleves ikke vanskelig for ham nå, fordi han føler seg ferdig med miljøet. Men det er tap av identitet og status som han opplever er krevende. Han er vant til å være sjef. Nå kan han plutselig kjenne «å ikke ha noe å komme med». For hvem skal han være når han skal ut av dette fellesskapet han har vært en del av siden han var tenåring? Hvor kan han finne et miljø hvor han føler han passer inn og bli verdsatt? Vi snakker om hans opplevelse av å føle seg fremmed i mange sosiale settinger, en ubehagelig følelse av å være liten og sårbar. Vi snakker om hvordan man kan skape en ny identitet. Og vi kan løfte frem andre sider ved ham. Vi kan bruke god tid på hans interesser for musikk og biler, men også hans relasjoner opp gjennom livet som har verdsatt noe ved ham som ikke har handlet om kriminalitet. Vi kan snakke om bestefaren som lærte ham å gå på ski og som også var musikkinteressert. Dette er ofte vitale samtaler som skaper engasjement og håp. Å bli sett som et menneske utover en eller flere kriminelle handlinger er verdifullt. Men kanskje like viktig for tillitsbygging som uavhengighet, er neste tema- tid.

Tid Det kan være at det finnes flere enn oss som kjenner igjen følelsen av å ha knapt med tid til å gjennomføre det terapeutiske arbeid på en tilfredsstillende måte. Det kan skape uro hos terapeuten dersom man opplever å presse klienter for raskt gjennom et opplegg der målet blir å fullføre og avslutte.I vårt tilbud har vi valgt å starte samarbeidet med innsatte inntil tre år før løslatelse, og fortsette samtalene opp til to år etter løslatelse, dersom vi og deltageren er enige om at det er et behov. Ikke alle samarbeid blir så langvarige, med det å kunne ha mulighet til å ta seg god tid har flere fordeler.

Mindre tidspress bidrar til ro, som vi tenker er viktig for å oppnå en god prosess både for deltagerne og for terapeutene. Flere deltagere forteller om hvor viktig nettopp dette har vært for deres deltagelse. De har erfaring fra tilbud som er blitt avsluttet før de har fått det bedre. Det tar tid å bygge tillit hos personer som ofte har mange tillitsbrudd, skuffelser og krenkelser bak seg. De fleste av brukerne er personer som står i sammensatte livsutfordringer og opplever levekårsstress.

Metaforum - September 2024

79

Det er ikke mulig å presse frem tillit, det tar tid.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

«Sofya» startet oppfølging hos oss med å fortelle at hun får angst av å snakke med terapeuter. Hun hadde erfart at mennesker forsvant da hun begynte å stole på dem. Hun fortalte at hun uansett var et tilfelle som var «umulig å hjelpe», for hun var «ødelagt» ifølge seg selv. Hjemme har hun flere permer med papirer om seg selv, skrevet av andre. Det har tatt tid å få henne inn til første avtale. Hun har ikke tro på at dette samtaletilbudet kan føre til noe som er nyttig for henne. Å sone i fengsel hadde forsterket så mye av det hun allerede syns var vanskelig med livet sitt og med seg selv. Å innlede en relasjon med «Sofya» oppleves som et stort ansvar. Når vi endelig får bygget opp nok av hennes tillit til oss, åpner det seg muligheten for at vi kan finne et felles prosjekt. Da trenger vi enda mer tid!

For det kan ta tid å få det bedre, spesielt når personer står overfor sammensatte livsutfordringer.Det kan være en langsom prosess når sår skal heles og tanker må få ro og modnes og ny mening og utvidet handlingsrom skal skapes. Slike prosesser utvikler seg i mange retninger og faser. Siden vi ikke har noen formaliserte tidsfrister, slik et standardisert pasientforløp krever, har vi større mulighet til å dvele ved temaer som kan virke litt på siden av det som andre samtaletilbud anser som relevant. Dette kan bidra til et rikere innhold i samtalene for alle som er involvert, siden flere temaer får ta plass og rommer mer av kompleksiteten i det som er sammensatt. Det som for oss terapeuter tilsynelatende kunne virke mindre relevant, kan vise seg å være veldig betydningsfullt for deltakerne våre.

Sam m en h en gen m ellom r am m er og r elasjon Når fagfolk og deltakere lager sitt eget tilbud ble det i dette tilfelle et fleksibelt tilbud på mange områder, av grunner beskrevet over. Det er ytterligere et poeng som ikke er nevnt tidligere. For hva kan det føre til når målsettingene er fleksible, prosessen tilpasset hver enkelt deltaker, samtalene er fortrolige og kan strekke seg over lang tid? Jo, vi opplever og får tilbakemeldinger, om at det skaper muligheter for gode relasjoner mellom terapeut og deltager ? og kvaliteten på relasjoner er avgjørende, ifølge forskning,for at terapeutiske samtaler skal være virksomme.

Rammene påvirker også arbeidsgleden hos terapeuten. Som familieterapeuter er vi opptatt av at vi som fagpersoner og mennesker er en del av prosessen, da har rammene vi får arbeide innenfor betydning. Terapeuter er ikke maskiner som kan programmeres til å bygge positive relasjoner og være virksomme.

Terapeuter er ikke maskiner som kan programmeres til å bygge positive relasjoner og være virksomme.

Det påvirker oss at vi opplever at tilbudet vi leverer er av betydning for menneskene vi møter. Bevegelse et sted i systemet vil påvirke et annet sted i systemet. Når vi får være fagfolk innenfor rammer som beskrevet over kan vi møte mennesker med større grad av overskudd, vitalitet, omsorg og raushet. Vi kan i stor grad strekke oss etter ønsker og tilpasse innholdet, som fører til høy grad av brukermedvirkning og godt samarbeid mellom terapeut og deltaker.

80

Metaforum - September 2024

I fire år har vi gjennomført en skriftlig kvalitativ undersøkelse og innhentet tilbakemeldinger fra deltakere i tilbudet. Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med VID Vitenskapelige høgskole, vår samarbeidspartner i utviklingen av Mellom oss. I tilbakemeldingene understreker deltakerne betydningen av relasjonen med sin terapeut, tiden de får til rådighet og betydningen av at tilbudet blir tilpasset dem, ikke omvendt.

Tilbakemeldingene har hatt stor betydningen i utviklingen av tilbudet. I løpet av prosjektet har for eksempel oppfølgingstiden blitt utvidet, nettopp fordi deltakere setter ord på at tid er en nødvendighet for at det skal oppleves hjelpsomt.

Når rammene muliggjør, heller enn å begrense oss, opplever vi å ha kapasitet til å skape endring sammen med menneskene vi møter, også de menneskene som i noen andre sammenhenger kanskje blir beskrevet som krevende, håpløse eller ikke-mottakelige for behandling.

Når rammene muliggjør, heller enn å begrense oss, opplever vi å ha kapasitet til å skape endring sammen med menneskene vi møter, også de menneskene som i noen andre sammenhenger kanskje blir beskrevet som krevende, håpløse eller ikke-mottakelige for behandling.

Det har vist seg virksomt at vi møter våre deltakere med tilstedeværelse og ro, at vi også kjenner på mestring i vår arbeidshverdag og har håp på deres vegne. Og det har våre rammebetingelser bidratt til.

Metaforum - September 2024

81

HVA ER DU OPPTATT AV? Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

82

Metaforum - September 2024

ØYEBLI KKENE SOM UTVIKLER

OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse.

Send din historie til erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - September 2024

83

Det var alt for denne gang!

Reisebrev fra Nordic Neste utgave kommer...

Family Therapy Congress 05.12.2024

Metaforumredaksjonen ønsker alle en god høst.

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

84

KLIKK HER

Metaforum - September 2024