Metaforum - Mars 2025

Norsk forening for familieterapi

Årgang 45

5

Mars 2025 ISSN 2535-7468

1

Reisebrev fra Nordic Innhold Family Therapy Congress

2

Redaktørens røst

03

Lederstemmen

06

Hvordan passer foreldreveiledningsprogrammet ICDP med familieterapi og familieterapi med ICDP

08

Familieterapiforeningens lokallag på Vestlandet sin årskonferanse

27

Humor i den systemiske hverdagen

33

Studentstemmen

36

Boknyheter

38

Releasing the tangeled web of incest del 4

44

Minneord Hilde Bjørg Ingebrigtsen

48

Systemisk kafe Oslo

50

Systemisk kafe Horten

55

Metaforum - Mars 2025

Redaktørens røst Våren er en tid for fornyelse. Etter måneder med mørke og kulde, merker jeg hvordan lyset vender tilbake. Dagene blir lengre, og naturen våkner til liv. Jeg hører fuglene kvitre.

Våren kan gi meg et nytt perspektiv på hvordan endring skjer ? noen ganger gradvis som smeltende snø eller som fargerike vårblomster som bryter gjennom jorda og strekker seg mot solen. Kanskje kan jeg bruke dette som en metafor for de endringsprosessene jeg ser i samspill med andre i mine systemer. Små forskyvninger i samspillet kan skape større endringer over tid. På samme måte som lyset gradvis endrer mine omgivelser, kan små justeringer i kommunikasjon og perspektiv påvirke de relasjonelle systemene. Som systemisk praktiker er jeg ikke bare observatør av endring, men en aktiv deltaker.

Akkurat nå skriver jeg kappe i mitt ph.d.-arbeid og venter spent på en avgjørelse om aksept for min tredje artikkel.

Denne prosessen har lært meg mye om den akademiske verden ? og enda mer om hvor mye jeg fortsatt ikke har forstått. Jeg har også innsett behovet for bedre rutiner på enkelte områder.

I denne utgaven av Metaforum ser vi nærmere på hvordan systemisk teori kan anvendes i ulike kontekster. Vårt fagfelt er i stadig utvikling, og vår jobb er ikke å finne de endelige svarene, men å holde samtalene levende.

Jeg håper du finner inspirasjon i disse sidene og tar med deg vårens energi inn i både refleksjon og praksis. Nyt lyset, veksten og samspillet rundt deg ? god lesing, og en riktig god vår!

Hilsen Erna Henriette

Metaforum - Mars 2025

3

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Formater Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Jeanne Maria Holm Jensen (redaksjonsmedlem) T

926 82 991

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

jeannesmail@hotmail.com Nærsnes

Stian Tyskø (Produksjon/ Lay-out ansvarlig) T

909 18 095

styskoe@gmail.com Ørland

Annonsepriser: -

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

20.05.2025

Neste nummer kommer: 28.05.2025

4

Metaforum - Mars 2025

Norsk forening for familieterapi Mirjam Østervold (Leder) T

Bente Johansen Rygh (Varamedlem)

482 15 172

T

975 89 035

mirjam.ostervold@helse-bergen.no

benryg@me.com

Bergen

Drammen

Sigurd Riste Andersen

Sari Lindeman

(Styremedlem) T 900 82 701

(Varamedlem) T

975 28 863

sigurd.andersen@vid.no

sari.lindeman@nfft.no

Oslo

Bergen

Bente Barstad (Styremedlem) T

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no Vikersund

Raymond Madsen (Styremedlem) T

980 15 476 madray21@hotmail.com Stavanger

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig: 850,-

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

www.nfft.no

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

Bli medlem

Metaforum - Mars 2025

5

Lederstemmen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Hva sk al vi vær e oppt at t e av i NFFT?

Her om dagen leste jeg en interessant historie om et firma som holdt på å gå konkurs.

Lederen fortalte at styret var blitt så opptatte av ulike detaljer i driften at de mistet evnen til å tenke langsiktig. Rapporter fra de andre lederne i Norden tyder dessverre på at familieterapien mister terreng mange steder. Flere av våre naboland opplever at familieterapiutdanningene legges ned, og at rekrutteringen til feltet dermed svekkes.

Medlemstallene i mange av våre nordiske søsterforeninger går ned. Her hjemme har vi heldigvis ikke like store utfordringer, men dette viser at vi som forening må være proaktive for å synliggjøre våre medlemmers kompetanse og for å være en relevant og attraktiv representant for våre medlemmers faglige interesser. Et viktig steg i dette arbeidet er sertifiseringen som er vedtatt, og retningslinjene som et eget arbeidsutvalg nå har jobbet frem. Gjennom dette arbeidet har vi et middel som gi oss muligheter til å i dialog med myndighetene for å vise frem kompetansen som finnes blant våre medlemmer, og for å komme i en posisjon hvor vi kan invitere vår kompetanse inn i ulike relevante fora.

Styret har i år startet et arbeid hvor vi ser på hvilke områder vi vil prioritere å jobbe videre med for å bli mer synlig som interesseorganisasjon. Vi ser med bekymring på det økende individfokuset som preger psykisk helsearbeid, og vil jobbe for å være en stemme som taler mot dette. Vi vil også jobbe for at relasjonell helse i større grad anerkjennes, og at mobilisering av nettverket må sees på som et kompetanseområde. Slik ønsker styret at NFFT skal være med å påvirke samfunnsdebatten og bidra til en samfunnsutvikling i tråd med foreningens formål om å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis. Dersom vi klarer å bli mer synlig som forening, tror vi nemlig at vi kan bidra til å sette dagsordenen i saker som våre medlemmer er høykompetente innen. I tillegg vil det kunne gi enda større interesse for medlemskap. Jeg er stolt av fagmiljøet vi har i Norge. På kommende årskonferanse er flere av våre foredragsholdere synlige bevis på at systemisk tenkning kan ha ledende stemmer i samfunnsdebatten. Jeg er stolte av foreningen vår, og av engasjementet som finnes i våre rekker. Vi i styret har tro på at den systemiske tankegangen igjen vil få en større rolle i alt arbeid med mennesker, og vi gleder oss til å jobbe videre for det.

Hilsen Mirjam

6

Metaforum - Mars 2025

Vi søker nytt medlem i redaksjonen Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden?

Liker du å skrive?

Er du genuint nysgjerrig og har lyst til å bidra?

Erna

Jeanne

Deg?

Stian

SKRIV TIL erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Mars 2025

7

Hvordan passer foreldreveiledningsprogrammet international Child Development Programme med famileterapi og familieterapi med ICDP?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Av: Gerd Eli Haaland

In t er n at ion al Ch ild Developm en t Pr ogr am og Fam iliet er api

Jeg ønsker å belyse et tema som opptar meg mye. Foruten at jeg jobber som lege i BUP, så er jeg engasjert i foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Program (ICDP). Jeg er internasjonal ICDP-trener og har som en del av ansvaret å lære opp ICDP-veiledere og -trenere på nasjonalt nivå i Bangladesh. Det var nok mitt engasjement i ICDP som gjorde at jeg valgte familieterapi som terapimetode, da jeg skulle velge terapiretning som del av spesialisering til å bli Barne- og Ungdomspsykiater. Jeg har jobbet med å bygge opp ICDP i Bangladesh over flere år, og de kommende årene vil dette være mitt fulltidsengasjement.

Gerd Eli og kvinnene fra senteret Basha som arbeidet der ICDP først startet.

8

Metaforum - Mars 2025

Da vi startet utdanningen i familieterapi ble vi oppfordret til å ikke knytte det for mye til hva vi kjente fra før, og jeg har i løpet av utdanningen forsøkt å ikke sammenligne de forskjellige retningene mot ICDP for mye, nettopp for å fristille meg noe fra tidligere tankemønstre og å være åpen for å se ting fra nye perspektiver. Samtidig har det vært uunngåelig å ikke skulle dra sammenligninger og ikke minst inspirasjon mellom ICDP og de forskjellige retningene innenfor familieterapi. I løpet av familieterapiutdanningen har jeg blitt tryggere på at ICDP er et viktig instrument i arbeid blant familier som strever i Bangladesh. Jeg har forstått mer av hvor programmet kommer fra, og hvorfor det er bygd opp slik det er. Ikke minst har jeg blitt inspirert til hvordan ICDP kan forbedres ved å ta i bruk ny og utvidet kunnskap fra flere familie- og systemteoretiske retninger. Jeg ønsker å belyse hvordan ICDP passer inn i den systemteoretiske forståelsen, og jeg ønsker å se på hvordan programmet i Bangladesh kan få ta del i den kunnskapen jeg har fått tilegnet meg gjennom disse to årene. Jeg vil forklare litt om hva ICDP er, og jeg vil belyse arbeidskonteksten jeg jobber med i Bangladesh. Jeg vil sammenligne ICDP og familieterapi, og jeg vil drøfte hvordan vi kan bruke de ulike familieterapeutiske retningene, holdningene og verktøyene inn i ICDP. Jeg vil også reflektere rundt meg selv som terapeut og hvordan dette har påvirket meg som ICDP-veileder og -trener.

M in Ar beidsk on t ek st i Ban gladesh Jeg har bodd og arbeidet 5 år i Bangladesh, hvor jeg arbeidet for en norsk misjonsorganisasjon. I en lengre periode var jeg lege for kvinner og barn som var overlevende etter menneskehandel. Det var i denne perioden jeg begynte med ICDP. De fleste kvinnene jeg møtte hadde vært i fangenskap i flere år. Det kunne være at de var innestengt i bordell, i tvunget gateprostitusjon eller de jobbet som slaver i utlandet. Kvinnene var ikke bare traumatiserte fra dette fangenskapet og de seksuelle overgrepene som systematisk fant sted.

De kom ofte fra fattige familier, og flere hadde opplevd komplekse og multiple traumer fra de var små barn. I Bangladesh er det fortsatt vanlig at foreldre betaler medgift for å gifte bort en jente. Det betyr at det er dyrere for en familie å få en jente enn en gutt. Dersom jenten giftes bort tidlig, kan det bli billigere. Det er også billigere å gifte bort en jente som andre eller tredje kone, eller til en eldre mann. Dette resulterer dessverre i at fattige barn, som kommer fra allerede dysfunksjonelle familier, er i høyrisiko for å bli giftet bort som barn inn i ekteskap av større ubalanse med høyere risiko for vold og seksuelle overgrep.

I Bangladesh er 38 millioner jenter tilsvarende 51 % av kvinner giftet bort før de er 18 år. Av disse er 13 millioner giftet bort før de var 15 år gamle. Bangladesh er på listen over topp 10 land i verden med høyest andel barnebruder (UNICEF Bangladesh, 2020). Flere av kvinnene jeg jobbet med fortalte at de ble giftet bort som barn. Dersom foreldrene ikke klarte å betale hele medgiften, eller jenten på andre måter ikke levde opp til mannens og svigerfamiliens forventinger, så ville ikke den nye familien beholde dem. Flere av jentene var under 16 år, da de ble solgt inn til bordell eller tvunget til annen form for prostitusjon.

Bedriften jeg jobbet for hadde et rehabiliteringsprogram etter at jentene og kvinnene var reddet ut av menneskehandel. Kvinnene fikk ett til to år med livsmestringstrening og fikk opplæring i et yrke. De fikk alle fast ansettelse og tilrettelagt arbeid. Dette gjorde at mange av dem etter hvert kunne bygge opp ett nytt liv for seg og barna. I den subkulturen i Bangladesh som disse kvinnene levde i, var det slik at mennene fortsatt eide dem.

Metaforum - Mars 2025

9

Da kvinnene kom ut av fangenskap og startet å tjene penger, kom ofte mennene som hadde solgt dem tilbake. Mange kvinner opplevde ikke at de var hele mennesker uten tilhørighet til en mann. Mange gikk derfor tilbake til mannen, selv om han fortsatt kunne være voldelig.

Flere av kvinnene hadde ett eller flere barn.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Som lege til disse kvinnene og barna opplevde jeg at kvinnene strevde i morsrollen. Misbruk i form av fysisk misbruk, emosjonelt misbruk, neglekt og seksuelt misbruk var vanlig. Som norsk lege, lært opp i et norsk velferdssystem, satt det som en refleks i meg å tenke at barn som blir misbrukt bør fjernes fra hjemmet. Dette var ikke en mulighet i denne konteksten. Jeg besøkte en del barnehjem, og det jeg så var nedslående. Jeg følte meg ofte maktesløs i møtet med volden i disse familiene. Selv om mødrene elsket barna sine, så var volden så skadelig for barna, at jeg ikke kunne slå meg til ro med at det skulle fortsette slik. Flere mødre sa til meg at de følte seg dårlig etter å ha slått barna eller å ha sagt noe stygt til dem. ?Men jeg vet ikke hva ellers jeg skal gjøre for å få barna til å høre etter ?, hørte jeg flere ganger. Det var ikke bare jeg som følte meg maktesløs. Jeg begynte å forstå at mødrene kjente enda mer på det.

Det ble for meg en invitasjon til å se om vi kunne finne nye verktøy til mødrene som et alternativ til vold.

ICDP er rullet ut i over 50 land. I land som Columbia og Nepal fant jeg rapporter på at vold fra mor til barn gikk ned, og at ICDP førte til bedre samspill (Skar, 2017) (Save the Children, Nepal, 2018). Dette bidro til at jeg startet ICDP for disse mødrene i Bangladesh. Kort fortalt ble ICDP godt mottatt i denne konteksten, og foreldreveiledningsprogrammet spredte seg relativt raskt. Vi måtte ikke reklamere for ICDP. Andre foreldre, stab og naboer observerte endring hos de som hadde fått kurset og bidro til at etterspørselen ble stor. De neste årene utvidet vi til å jobbe med til sammen 7 organisasjoner som alle jobbet inn mot menneskehandel eller svært utsatte familier. I år har UNICEF og Bangladeshiske myndigheter bestemt at ICDP skal rulles ut nasjonalt. De neste årene har jeg medansvar for å skalere dette opp. En av utfordringene jeg kjenner på blir å holde like god kvalitet, når vi skalerer opp, som det vi har klart i liten skala. Utdanningen som familieterapeut har i tillegg inspirert meg til å forbedre dette foreldreveiledningsprogrammet.

Pr esen t asjon av For eldr eveiledn in gspr ogr am m et ICDP

ICDP ble startet av to professorer i psykologi; Karstein Hundeide og Henning Rye (Johnsen & Torsteinsson, 2020). Den humanistiske psykologien oppsto på 1960-tallet og var et motsvar til forskning som forsøkte å forklare menneskelig adferd med naturvitenskapelig orienterte metoder. Den nye humanistiske psykologien vektla i stor grad at vi er meningssøkende vesener, og at vi må ta utgangspunkt i hvordan det enkelte individet fortolker situasjoner og relasjoner for å kunne forstå dets adferd og kommunikasjon. Både Hundeide og Rye var opptatt av barns utvikling og spesielt studier baserte på tilknytningsteorien av John Bowlby.

Den nyere samspillsorienterte forståelsen av spedbarns utvikling av blant annet Colwyn Thevarthen og Daniel Stern, samt studiene gjort av Pnina Klein knyttet til Reuven Feruersteins teori om formidlet læring utgjorde store deler av grunnlaget for ICDP. (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016).

10

Metaforum - Mars 2025

Disse nye forskningstradisjonene la grunnlaget for intervensjonsprogrammene Marte Meo og MISC (more intelligent and Sensitive Child). Disse to programmene ble i Norge presentert av Rye (Marte Meo) og Hundeide (MISC). Gjennom erfaring av utprøving av disse to programmene og kunnskap om ny utviklingsteori, laget Hundeide og Rye grunnlaget for det som i dag kalles ICDP. Grunnleggerne var opptatt av å øke omsorgsgivers sensitivitet og empatiske evne, og deres vilje og evne til å sette dette ut i samspillet med barn. ?Fokus blir å forstå barnet og dets intensjoner og justere seg til det? (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). ICDP bygger på et kultur-psykologisk perspektiv på barns utvikling. Forskningen som ligger til grunn for programmet tar utgangspunkt i forståelsen av at barn blir født inn i en sosial verden som alt er formet av historiske og kulturelle prosesser (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016).

ICDP programmet ble prøvd ut i et slumområde i Addis Abeba, Etiopia, og gjennom et prosjekt på helsestasjoner i Bergen kommune. Erfaringer fra både Norge og Etiopia førte frem til den første ICDP håndboken som i hovedtrekk er det nåværende programmet som per i dag er rullet ut i over 50 land (Hundeide, 2001). I ICDP har vi en grunnleggende holdning til at foreldrene har den kunnskapen som trengs. ICDP bygger på et gammelt kinesisk ordtak: ?Start with what they know, build on what they have? (Tsu, 700 B.C.) Det er en grunnleggende holdning i ICDP om at foreldre vil det beste for sitt barn, og at de har de egenskapene som trengs. Det kan ha skjedd livshendelser som har gjort at den gode omsorgen har brutt sammen.

En viktig del som skiller ICDP fra andre foreldreveiledningsprogram er at det ikke er instruktivt, men sensitiviserende. I heftet ?The Essence of Human Care: The Implementation of ICDP, part II? beskriver Hundeide hvordan omsorg er kommunikasjon. Omsorg blir beskrevet som en respons til barnets uttrykk, men denne responsens avhenger av hvordan omsorgsgiveren tolker barnets uttrykk (Hundeide K., 2010). I ICDP er derfor veilederens rolle ikke å instruere omsorgsgivere i hva de skal gjøre i forskjellige situasjoner, men heller å hjelpe omsorgsgiverne til å a ha tillit til seg selv og egen kapasitet og evne til å gi god omsorg. Et av hovedmålene er å sensitivisere foreldre slik at de utvikler en positiv, empatisk og engasjert holdning til barnet sitt.

Når de kan se barnet med dens indre initiativer og tilstander, vil foreldre bedre være i stand til å respondere adekvat (Hundeide K., 2010).

For at en sensitivisering skal skje er veileders oppgave å veilede foreldre til å stole på sine egne ferdigheter basert på egne erfaringer. En viktig del av sensitiviseringsprosessen handler om å peke ut de positive sidene som allerede er tilstede i foreldrenes sin samhandling med barnet, i motsetning til å fokusere på hva foreldrene ikke mestrer. En slik tilnærming er med å øke opp selvfølelsen og bygge kompetansen hos foreldre. Selv om ICDP ikke er definert som terapi, vil jeg påstå at det å være deltaker i en slik gruppe ofte er terapeutisk for både foreldre og barn.

Oppbyggin g av pr ogr am m et

ICDP består av 5 kjernekomponenter: 1) Omsorgivers oppfatning av barnet, 2) Åtte temaer for godt samspill, 3) Sju prinsipper for sensitivisering, 4) Seks prinsipper for implementering og 5) Tilpasning til ulike målgrupper. Jeg vil her kort presentere kjernekomponent 1, 2 og 3.

ICDP leveres til foreldre i foreldregrupper bestående av foreldre eller andre omsorgsgivere som møtes jevnlig i seks, åtte eller tolv uker ca. to timer av gangen. Møtene blir ledet av to veiledere, og møtene har en ramme av bestemt struktur og innhold.

Metaforum - Mars 2025

11

Innholdet i møtene er strukturert rundt temaer rundt hvordan barn oppfattes av omsorgsgiveren og de åtte temaene for godt samspill.

Omsorgsgivers oppfatning av barnet: ICDP tar utgangspunkt i at omsorgivere må være bevisste på hvordan de oppfatter barnet sitt. Et godt samspill er avhengig av hvordan foreldre oppfatter barnet sitt, og hvilke syn de har på barn ut ifra kultur og religion. Ser de utviklingsmuligheter eller begrensninger? Er de glade i barnet sitt? Kan foreldene se ting fra barnets perspektiv? Disse er viktige spørsmålsstillinger som jobbes med i de første timene. Programmet bruker et begrep som kalles empatisk identifikasjon. Dette handler om å få frem foreldrenes empati, det å kunne identifisere seg med barnet og ta barnets perspektiv.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

De 8 t em aen e f or godt sam spill er delt in n i t r e dialoger

Den emosjonelle dialogen består av fire dialoger for godt emosjonelt samspill. Det er tenkt å understøtte den følelsesmessige relasjonen mellom foreldre og barn. Temaene er 1) Vis positive følelser, vis at du er glad i barnet ditt. 2) Juster deg til barnet og følg dets initiativ. 3) Snakk med barnet ditt om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale. 4) Gi ros for det barnet klarer å gjøre og vis anerkjennelse.

Den meningsskapende og utvidende dialogen består at tre temaer som tenkes å være viktig for den kognitive utviklingen og for sosialisering av barnet. Temaene er 5) Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere. 6) Gi mening til det barnet opplever av omverdenen ved å beskrive det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme. 7) Utdyp og gi forklaringer når du opplever noe sammen med barnet ditt.

Den regulerende dialogen. 8a) er å planlegge steg for steg og gi gradert støtte. 8b) er sitasjonsregulering og positiv grensesetting.

Sen sit iviser in g Sju prinsipper for sensitivisering. Dette er metodikken veilederen bruker ved arbeid med omsorgsgiverne om og i ICDP-temaene. Læringen skal skje gjennom aktiv deltakelse, egenaktivering og refleksjon. Veilederen skal være en som fasiliterer gruppen og henter frem de gode løsningene hos foreldrene i stedet for å legge disse frem selv. De syv prinsippene er: 1. Etablere et nært og tillitsfullt forhold til omsorgsgiver 2. Fremme en positiv og utviklingsfremmende oppfatning av barnet 3. Påpeke og bekrefte det positive som omsorgsgiver allerede gjør 4. Sette ord på hva som er godt samspill 5. Aktivere omsorgsgiver i forhold til oppfatningen av barnet og 8 tema for godt samspill.

6. Dele erfaringer i gruppen 7. Bruke en personlig og innlevende formidlingsform.

12

Metaforum - Mars 2025

Social GGRRAAACCEEESSS For meg personlig ble ICDP en vekker i hvordan jeg forsto meg selv som lege og hjelper. ICDP er spesielt kultursensitivt og opptatt av å ikke pådytte andre kulturer ens egne oppfatninger.

Det har sitt utspring i et kulturpsykologisk perspektiv på barns utvikling. For å forstå et barns utvikling må jeg forstå det sosiokulturelle landskapet, nettopp dette barnet lever i (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). I en ikke publisert tekst fra 1995 av Henning Rye skriver han om dette: ?Håpet og ønsket om at flest mulig barn skal vokse opp i et miljø hvor omsorg og oppdragelse kan gi dem et godt liv i pakt med grunnleggende verdier i deres egen kultur, og derved forberede dem best mulig til å virkeliggjøre sine potensialer som unge og voksne, har stått sentralt i vårt arbeid med ICDP?. Da jeg lærte om Social Graces (SG) gav dette gjenklang hos meg og hjalp meg i enda større grad å reflektere rundt forskjellene mellom meg selv og de foreldrene jeg jobbet blant.

SG er et begrep utviklet av John Burnham og Alison Roper Hall (Burnham, 2010). Initialt kalt Burnham huskeregelen for DISGRRACCE, og den siterte artikkelen forklarer han prosessen fra å gå fra ?DISGRACE to SOCIAL GRACES?. Hver bokstav står for en sosial faktor jeg må ta i mente når jeg møter mennesker i terapirommet. For meg har denne strofen fra Disgrace til Grace en dobbel betydning. Kvinnene jeg jobbet blant ble oppfattet av andre og seg selv som på engelsk vil kalles disgraceful. Historiene om livene deres var preget av skam og skyld.

Dersom jeg som lege og veileder ikke tar inn over meg disse faktorene kan jeg også tiltenke dem skam. Jeg husker at jeg tidlig i mine møter med disse kvinnene kunne tenkte at de på et vis var skyldige. Jeg kunne tenke at deres skam var forståelig. Ettersom jeg har tatt inn over meg hvor utrolig forskjellige våre SG?er er, har jeg kommet frem til at jeg ikke ville handlet annerledes enn dem hvis jeg levde i deres kontekst. Jeg beundrer ofte disse kvinnene, som jeg før kunne bedømme. Å være oppmerksom på SG i møte med kvinnene har og er helt essensielt for å kunne jobbe med kvinner og barn i disse kontekstene. Jeg vil redegjøre for de SG som er spesielt relevante for meg i arbeid med ICDP i Bangladesh og hvilke implikasjoner det får.

Gen der - Kjøn n Som kvinne kunne jeg jobbe blant kvinner. Dette er enda viktigere i Bangladesh enn i Norge, da mange av disse kvinnene ikke ville gått til en mannlig lege. I tillegg hadde flere av kvinnene et syn på menn som overgripere. Jeg tenker at det at jeg var kvinne som dem var et godt utgangspunkt for å bygge tillit mellom oss. Å være kvinne eller jente i Bangladesh gir helt andre forutsetninger enn i Norge. De kvinnene jeg jobber blant er blitt solgt og traumatisert nettopp fordi de var jenter.

Geogr aph y - Geogr af i Norge og Bangladesh ligger i to forskjellige verdensdeler, og det er vanskelig for meg å finne likheter. Klima, natur, temperatur og folketall er svært forskjellige. I Norge er det 15 mennesker per kvadratkilometer(kvkm). I Bangladesh er det 1000 per kvkm, men i de delene av Dhaka som vi befant oss var det 100 000 mennesker per kvkm. Dette gjør at vi er aldri alene, og "personal space? finnes nærmest ikke.

Metaforum - Mars 2025

13

Race - Rase

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Jeg er en hvit kvinne, og de jeg jobbet blant var for det meste etniske bengalere. Jeg opplevde at de i stor grad var opptatt av hudfarge. Dersom et barn hadde mørkere hudfarge sa de det høyt. Det var ikke uvanlig at de som var mørkere i huden ble snakket stygt til og sett på som mindreverdige. Barn som var mørkhudede kunne få mindre mat og omsorg. Jeg er ikke vant til å snakke om hudfarge, mens disse kvinnene og barna påpekte det ofte. De kjente på huden og håret mitt, og flere lurte på om jeg hadde en hudsykdom siden jeg har fregner.

Flere sa at idealet er å være så lys som mulig, og jeg tror at påvirket hvordan de så på meg. Jeg fikk ofte høre at jeg var veldig pen bare på bakgrunn av at jeg er hvit. Som norsk er det uvanlig og ubehagelig å ha fokus på rase, mens i Bangladesh er dette vanlig. Det var et så viktig tema at det hadde betydning for hvilken omsorg de gav til barna. Det ble derfor viktig for meg å snakke om med mødrene. Vi kunne f.eks. rollespille hvordan det var å være et barn som var mørkere farget enn sine søsken eller klassekamerater.

Dersom jeg hadde beholdt min egen oppfatning om at rase ikke er viktig (for meg), så kunne jeg gått glipp av viktig informasjon som påvirker foreldrerollen og omsorg for barna.

Religion Bangladesh er 90 % muslimsk og 8 % hinduistisk. Under 1 % er kristne. Selv jobbet jeg for en kristen misjonsorganisasjon. Jeg la ikke skjul på at jeg hadde en tro. I Norge opplever jeg at det er ikke så vanlig å snakke om tro, mens det i et land hvor alle tror på en Gud opplever jeg at det er et tema som ofte kommer opp i samtaler med andre. Kvinnene spurte ofte tidlig i relasjonen om jeg var muslim. Jeg opplevde at fordi vi alle hadde en tro, så var dette noe vi hadde til felles. Jeg opplevde at jeg ofte hadde mer til felles med disse kvinnene nettopp på grunn av tro, enn det jeg kan gjøre med etnisk norske som ikke har en tro.

Age - Alder Det var ofte vanskelig å anslå alder på de kvinnene jeg jobbet blant. De kjente ikke sin egen alder, og vi prøvde noen ganger å regne oss frem til denne. Flere av dem ble mødre da de var 14-15 år gamle og var bestemødre i 30- årene. Flere hadde levd ganske harde liv ut fra min optikk, og jeg opplevde at de fremsto eldre enn biologisk alder. Det var derfor ikke slik at felles alder var viktig. Jeg reflekterte en del over at jeg fikk ha et relativt langt liv uten barn, da jeg ikke fikk barn før jeg var 29. De lo ofte av det, hvis jeg fortalte det.

14

Metaforum - Mars 2025

Abilit y - Evn er Ettersom ICDP utviklet seg i Bangladesh erfarte jeg, at vi var nødt til å snakke om barn med funksjonsnedsettelser og barn som ser annerledes ut. Barn som var annerledes kunne bli oppfattet som å ha skyld i det selv eller være besatt av en ond ånd. Dette kommer også inn under spiritualitet. Barn med funksjonsnedsettelser er i høyere risiko av å oppleve vold. Vi har jobbet mye med barn med diagnosene cerebral parese og autismespekterforstyrrelse.

Da vi spurte foreldrene om hvordan de håndterer vanskelig adferd, sa de, at de slo dem da de ikke visste hva annet de skulle gjøre. Foreldre kunne også bruke trusler om vold for å få barna til å spise. Det ble viktig for meg å problematisere synet på barn som er annerledes, da jeg ofte så at disse barna fikk dårligere omsorg enn andre barn.

Edu cat ion - Ut dan n in g Mange av kvinnene hadde ikke mer enn et par års skolegang og flere kunne ikke lese. Det ble viktig for meg, at forskjellene mellom oss innen lese- og skriveferdigheter ikke skulle virke stigmatiserende for dem. I kursopplegget la vil til rette for at kvinnene ikke måtte kunne lese for å delta. Vi brukte mye bilder, tegninger og rollespill.

Sexu alit y - Sek su alit et Siden majoriteten av de kvinnene jeg jobber blant har hatt svært negative erfaringer med sex, virker seksualitet som viktig å kunne tematisere i relasjonen vår. Både islam og kristendommen har et konservativt syn på seksualitet hvor normen er, at seksualiteten skal leves ut innenfor faste rammer. Kvinnene jeg jobbet meg levde i et nokså dualistisk syn på dette. De kunne fastholde at sex kun skulle være med sin ektemann, samtidig som de hadde levd et liv, og mange fortsatte et liv, med flere seksualpartnere. Som lege hadde jeg en forutinntatt tanke om at kvinner som hadde opplevd multiple voldtekter over flere år kanskje ikke ville ønske å ha mange seksualpartnere. Hos flere erfarte jeg at det motsatte som utspilte seg, og at noen av dem sa at de var blitt avhengige av sex og levde sin seksualitet ut med flere sexpartnere.

En annen hypotese jeg fikk var at flere av dem opplevde kjærlighet begrenset til sex, og i mangel på annen kjærlighet fra andre mennesker søkte de og levde ut denne nærheten gjennom sin seksualitet. I ICDP beskrives et tema om hvordan behov for kjærlighet er det mest grunnleggende, og at ?Love-Hunger is Stronger Than Food-Hunger ? basert på Harlows eksperiment (Harlow, 1958). Flere av kvinnene kjente seg igjen i dette. Det kunne gi mening for dem i at de lengtet etter kjærlighet og derfor kunne gi seg hen til seksuelle forhold som samtidig også var skadelige for dem, siden behov for kjærlighet og anerkjennelse er så stort.

Metaforum - Mars 2025

15

Spir it u alit y - Spir it u alit et

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Dette overlapper med religion. Mine erfaringer fra Bangladesh er at det er svært viktig å få tak i spirituelle tanker hos omsorgspersonene, fordi dette påvirker foreldrerollen. Blant kvinnene jeg jobbet blant, var det svært utbredt å ha en frykt for det ?onde øyet?. Dette er en synkretistisk sammenblanding av gammel hinduistisk religion blandet i nyere islam.

Det er om å gjøre ikke å tiltrekke oppmerksomhet til barnet, for da kan det onde øyet få øyet på barnet og skade det. Derfor skal man ikke si at et barn er pent, eller gi komplementer på utseende til en baby. Mødrene tror da at det onde øyet kan skade barnet og i verste fall ta livet av det.

Det er vanlig å sminke spebarn stygge med markerte øyenbryn og en større svart flekk i pannen.

Det er også vanlig å henge på armbånd, magebånd og halsbånd for å beskytte barnet.

Dette er måter de viser at de er glade i barnet sitt og er gode mødre. Dersom jeg som utlending ikke har forståelse for dette, risikerer jeg både å fornærme mødrene og å gjøre dem engstelige for at jeg setter barna deres i fare. Samtidig kan jeg få være med å utforske noen av disse kulturelle og spirituelle aspektene som jeg tenker kan være skadelige for barna og relasjonen mellom barn og omsorgsperson. Et eksempel på dette var at noen mødre som ikke hadde noe øyekontakt med babyene sine når de ammet dem.

Dette var også på bakgrunn av en spirituell forståelse om at det kunne tiltrekke seg det onde øyet. Jeg husker en gruppe hvor det var to mødre som delte dette synet og bevisst unngikk å ha øyekontakt med babyene sine. Dette kom opp fordi det ble vist en film om ?The Stillface Experiment? (Edward Tronic, 1978).

ICDP-gruppene fungerer det slik, at når det kommer opp spørsmål i gruppen, gir veilederen spørsmålene tilbake til gruppen. Er det noen andre som har erfaringer og innspill, og hvordan kan vi tenke om dette på bakgrunn av det vi har snakket om nå? I denne gruppen var det flere av de andre mødrene som sa at de hadde øyekontakt med sine babyer, og at det ikke hadde ført til at de ble syke. Tvert imot kunne de dele om gode erfaringer og deres forståelse av hvordan de trodde dette var bra for babyen. Når de nå fikk lære om forskning som viser at dette er med på bygge hjernen til babyen, var de tryggere på at det er bra å ha øyekontakt med babyen. Disse mødrene hadde forståelse for at andre syntes dette var skummelt, men klarte å trygge dem på at det var trygt.

Mødrene som var skeptiske kunne gå hjem og prøve det ut med støtte i gruppen. Da de kom tilbake neste uke kunne de rapportere om at ammingen hadde gått mye lettere når de holdt blikkontakt og smilte til barnet. Vi snakket om at det nå også var lettere for å holde barnet friskt, siden det fikk i seg nok mat. Jeg la særlig merke til at mødrene opplevde støtte og mestring i gruppen.

16

Metaforum - Mars 2025

Sam m en lign in g av ICDP og f am iliet er apeu t isk e r et n in ger og ver k t øy Jeg vil belyse de familieterapeutiske retningene, der jeg finner forbindelser til ICDP. Jeg legger til grunn at leseren kjenner til de ulike retningene. Jeg vil legge størst vekt på strukturell tilnærming, da jeg opplever flest forbindelser med endringsteorier og handlinger hentet derfra.

Sertifisering av ICDP veiledere for UNICEF i 2024

Metaforum - Mars 2025

17

Strukturell terapi

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Da jeg begynte å lære om strukturell terapi, så jeg flere likheter til hvordan tankegangen om at familie virker styrende for hva som skjer og hvordan noe skjer i menneskers liv.

Strukturell familieterapi er i stor grad fundert på arbeidet til Salvador Minuchin. Det er flere manualiserte eller semimanualiserte behandlingsmodeller som har klare trekk fra strukturell terapi (Næsje & Hammer, 2014, p. 15). ICDP er ikke en behandling eller terapi, men det er et forebyggende tiltak rettet mot barn som lever i risikofamilier (Johnsen & Torsteinsson, 2020, p. 252).

Carl Whitaker var en av inspirasjonskildene til Minuchin, og han la frem begrepet ?Familiens Dans?. Strukturelle terapeuter sa ?Don` t listen, watch them dance? (Næsje & Hammer, 2014, p. 15). Dette er noe som gjøres mye i ICDP, men kanskje i en noe annen form enn i strukturell terapi. I strukturell terapi vil terapeuten iscenesette (enactment), som handler om å be familien om gjøre eller vise noe. ?Show me? er et uttrykk hvor terapeutens endringsteori bygger på at det er mer nyttig at familien viser hvordan de f.eks. er uenige enn å snakker om det.

I ICDP brukes et lignende grep i form av rollespill. Flere foreldre får i oppgave å sammen lage rollespill om forskjellige hverdagssituasjoner. Dette viser familiens ?dans?, og gruppen får frem flere og andre nyanser enn å sitte snakke om de samme temaer. Minuchin utgav i 1967 boken ?Families of The Slum?. Dette regnes av mange som starten på den systemiske familieterapien. Etter å selv ha jobbet mye med familier som lever i slumområder i Dhaka er det svært interessant for meg å kjenne meg igjen i Minuchin sine beskrivelser fra hans arbeid på 60-tallet. Jeg har sett familier som lever helt oppløst, uten grenser, hvor barn ikke har noen rammer og må klare seg helt uten voksenstøtte. For meg virker det i en slik kontekst forståelig at Minuchin grunnla en retning som var svært normativ.

I likhet med strukturell familieterapi er ICDP normativt. Det er en klar tanke om hva som er best for et barn. Dette gjelder områder som familiestruktur, at barn trenger trygge rammer og f.eks. behov for kjærlighet og veiledning. Det fremstår for meg at den normative oppbyggingen av programmer som ICDP i stor grad har latt seg inspirere av strukturell familieterapi. På 70-tallet beskriver Minuchin (1974) sitt syn på familier og terapi slik: ?In essence the structural apporach to families is based on the concept that a family is more than the individual biopsychodynamics of its members. Family members relate according to certain arrangements, which govern their transactions. These arrangements, though usually not explicitly stated or even recognized, form a whole- the structure of the family. The reality of structure is a different order from the reality of the individual members?(s. 89).

Minuchin og Hayley tok konsekvensene av at de som hvite amerikanere av europeisk herkomst vanskelig kunne nå inn til de som søkte hjelp: ?african american or lationo many of them on welfare. It was clear that we needed to recruit minority people as staff, and we searched the local community for people we could train as pareprofessionals, to become family therapist? (Minuchin et. Al , 2014) (Næsje & Hammer, 2014). Minuchin var altså opptatt av sine SG?er i møte med familier.

18

Metaforum - Mars 2025

I vårt arbeid med ICDP i Bangladesh rekrutterer vi lokale veiledere fra de områdene vi ønsker å nå ut til. Min erfaring er at etter at jeg kunne lære opp nasjonale lokale veiledere, ble ICDP kontekstualisert på en måte som bare de lokale kunne gjøre. ICDP var ikke lenger noe som ble overlevert fra en annen kultur til deres. Det ble deres eget.

I strukturell familieterapi er terapeuten ekspert. I ICDP vektlegger jeg at veilederen ikke skal fremstå som en ekspert, samtidig som det er en klar tanke om at veilederen skal klare å få frem hva barn trenger. Veilederne er i så måte eksperter på hvordan en familie bør være organisert, og på hva et barn trenger på å utvikle seg normalt. Utfordringen ligger i hvordan en slik ekspert kan overlevere ekspertisen. Et viktig og kjent sitat av Minuchin er: ?The more a therapist takes over and demonstrates his competence, the more likely he is to make the parents feel incompentece by comparison? (Minuchin S. et Al, 1993). I ICDP bevisstgjøres dette gjennom sensitiviseringsprinsippene nevnt i avsnittet om ICDP. Jeg forsøker å unngå å fremstå som ekspert og heller tilrettelegge for at andre foreldre kan komme med innspill, eller at mødrene kommer frem til egne refleksjoner gjennom gruppediskusjoner, rollespill og andre aktiviteter.

I både ICDP og strukturell familieterapi oppnås endring i familiene gjennom aktivitet i timene. Endring skjer i rommet gjennom ?å gjøre?. Terapeuten/veilederen er aktiv, ekspert og endrer dysfunksjonelle strukturer og samspillsmønstre i familiesystemet. I strukturell familieterapi gjøres dette skreddersydd til hver familie etter det behov terapeuten ser. I ICDP gruppene er det mer generaliserte tiltak. Foreldre gis hjemmelekser f.eks. at de skal følge barnets initiativ og se hva som skjer når de leker de med barnet sitt, eller de skal ta seg tid til å ha felles fokus og utvide og forklare ting som barnet er opptatt av. Disse forskjellene springer ut av at ICDP ikke er tenkt som terapi, men som et generelt preventivt tiltak.

Jeg synes det er en spennende tanke om jeg kunne være med på å utarbeide en spisset utgave av ICDP til de familiene som trengte det. Da kunne vi i større grad tatt i bruk hvordan Minuchin jobbet tilpasset de utfordringene terapeutene observerte i de enkelte familiene. Jeg kommer tilbake til denne problemstillingen senere. Andre fellesfaktorer mellom strukturell familieterapi og ICDP er joining, og at metodene er manualbaserte. Jeg går ikke nærmere inn på dette.

Jeg ser at foreldreveiledningsprogrammet ICDP har mange trekk fra den strukturelle familieterapien. Jeg ser for meg at grunnleggerene av ICDP nok var inspirert av strømningene på 60-, 70- og 80-tallet som også var påvirket av Minuchin og Hayley. Ser jeg enda lenger tilbake får jeg øye på at ICDP har røtter tilbake fra kommunikasjonteorien og Bateson sin systemteori. Både Hundeide og Rye var psykologer som ble påvirket av strømningene på 60- tallet da de ble utdannet. Når Hundeide beskriver at ?det er naturlig å se omsorg som kommunikasjon? (Hundeide K., 2010, p. 1) kan vi tenke at han var påvirket av Watzlawik sin kommunikasjonsteori uten at jeg har funnet dette beskrevet så langt.

Metaforum - Mars 2025

19

Strategisk terapi og litt LØFT

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Jay Hayley samarbeidet med Minuchin, og det er flere likheter mellom strukturell og strategisk terapi. Endringsteorien i den strategiske retningen sier at problemer er feilhåndterte vansker, og at familier kommer inn i låste samspillsmønstre i et forsøk på å løse et problem. Dette er en svært gjenkjennelig forståelse i familiene jeg har jobbet med i Bangladesh. Et eksempel jeg tenker på er en gutt som ikke gjorde leksene sine. For å få ham til å sitte ned å gjøre lekser hadde moren en pinne som hun pleide å slå ham over hendene med, hvis han ikke gjorde skikkelig arbeid. Dette resulterte i at gutten ikke ville være hjemme, og han vandret rundt i slummen på egen hånd. Mor økte trusselnivået og begynte å bruke pinnen ikke bare i leksesituasjon, men hun kunne møte han med den, når han kom hjem som straff for at han hadde stukket av.

I løpet av tiden mor fikk gikk i ICDP gruppe, ble hun nysgjerrig på hvorfor han ikke ville gjøre leksene. Jeg opplevde at hun tok på alvor hjemmeleksen om å finne ut hva gutten hennes var interessert i. Uten at noen sa til henne at hun ikke måtte slå gutten sin, kvittet hun seg med pinnen på eget initiativ, da hun begynte å gjøre noe annet. Etter å ha investert tid og interesse i gutten sin, forsto hun at gutten ikke ville gjøre lekser, fordi han var redd og fordi han synes det var for vanskelig. Mor satte hans adferd inn i en annen forståelsesramme.

Det er dette som kalles reframing. Det førte til at det låste samspillsmønsteret ble endret og hun sluttet å gjøre mer av det samme som ikke virket. Da jeg snakket med moren ca. et halvt år etter programmet var ferdig sa hun til meg: ?Tusen takk for at jeg har fått gutten min tilbake. Før havnet han alltid i trøbbel og stakk av hjemmefra. Nå vil han heller være hjemme med meg, og han hører på meg, når jeg ber ham om å jobbe med skolen?.

Et av målene som Brief Therapy Center hadde, var å utvide terapi fra å være en kunst, til å bli et håndverk som kan læres bort til andre. Selv om ICDP veiledere ikke er terapeuter, tenker jeg at de lærer et håndverk som i stor grad virker terapeutisk for familier. ICDP er opptatt av at det finnes effektive m åter å løse vansker som familien kommer med. I strategisk familieterapi er det familien som definerer hva som er problemet.

I eksempelet over med gutten som ikke ville være hjemme og opplever vold hjemme, kan jeg som terapeut bli overveldet av alvoret og risikoen dette bringer for barnet.

Intervensjonen i ICDP om å vise interesse for barnet og prøve å se ting fra barnets initiativ kan for noen virke svært enkelt, samtidig som det erfaringsmessig virker svært effektivt.

Dette passer til strategisk tenkning. ?Målet er å endre dysfunksjonelle adferds- og kommunikasjonsmønstre rundt problemet, og bryte det som blir opplevd som problemsirkler. Målet med terapien er å redusere klientens plager: 1. ved at atferden forandres og 2. ved at klienten ikke lenger er plaget av denne atferden. En slik modell krever ikke at hele familien deltar direkte? (Næsje & Hammer, 2014, p. 53). I ICDP har vi ikke barna med i gruppene, men som jeg viste i eksempelet over er ikke det nødvendig for at barna kan få utbytte av det som skjer i gruppen. Når det skjer en liten endring et sted i systemet, vil det kunne føre til store forandringer.

20

Metaforum - Mars 2025

Andre likhetstrekk med strategisk terapi er at det er en tidsavgrenset terapi, og at mye av endringen skjer mellom timene. I ICDP får foreldrene oppgaver de skal gjøre sammen med barnet mellom timene. Disse oppgavene er gitt strategisk for å endre på dysfunksjonelle handlingsmønstre.

Ulikheter mellom strategisk familieterapi og ICDP er at strategisk terapi er problemfokusert, mens ICDP fokuserer på det som er bra for å få mer av det. På ett vis kan man si at jeg leter etter unntak fra de dysfunksjonelle samspills- og kommunikasjonsmønstrene. Dette er også en likhet med løsningsfokusert terapi som kan sies å ha sine røtter i den strategiske tilnærmingen. ICDP veileder leter etter det som er bra i samspillet, og fremhever det slik at foreldre skal gjøre med av det. Endringsteorien bygger på ideene om å gjøre mindre av det som ikke virker og mer av det som virker. I strategisk terapi og i ICDP gjøres handling nødvendig for å skape endring. Når en foreldre får en erfaring med at noe virker f.eks. å la barnet være med å snakke om hvordan de skal ha det hjemme, kan det føre til at barnet er mer villig til å innrette seg etter reglene de har blitt enige om som får forelderen til støtte barnet.

Sertifisering av 8 nye trenere i 2024

Metaforum - Mars 2025

21

Milano systemisk

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Denne retningen har endret seg mye fra det opprinnelige, og kanskje ville det være riktigere å skrive post-Milano systemisk når jeg forsøker å finne forbindelser med ICDP. Hovedtema som er felles for Milano systemisk og ICDP er at dysfunksjonelle familier er fanget i destruktive spill, og problemene må forstås i den kontekst de oppstår i. Terapeuten og veileder i ICDP forstås å ha en aktiv lyttende holdning og arbeider for ikke å bli fanget i elendighet. Terapeuten har en nysgjerrighet overfor familiens system og handlinger, og utforsker og innfører dilemmaer som bringer ny informasjon til familien (Næsje & Hammer, 2014, pp. 101-103). Likheten jeg synes trer klares frem for meg er bruken av nysgjerrighet, og tanken om at veilederen eller terapeuten ikke skal sitte med svaret.

Noe av det som kjennetegner Milano systemisk terapi er de sirkulære spørsmålene. Etter jeg lærte om Milano og den sirkulære tenkningen har jeg tenkt at dette er noe vi kan bruke mer innenfor ICDP. En måte jeg bruker sirkulære spørsmål på er f.eks. etter et rollespill, der jeg kan spørre den som spilte barnet: ?Når du opplever dette slik, tror du at barnet ditt opplever det på samme måte??. Fra det originale foreldrehefte utarbeidet av (Hundeide & Armstrong, 1997) står det: «Hvis jeg var mitt barn, hvordan ville jeg følt meg i den situasjonen?» eller «Hvis jeg var i mitt barns situasjon hva ville jeg da ønsket meg».

Dette gjøres for å bringe frem mentalisering og å hjelpe den voksne til å se ting fra barnets perspektiv. Det kan bringe inn ny informasjon i familiesystemet som kan føre til en forskjell som kan gjøre en forskjell for dem.

22

Metaforum - Mars 2025

Narrativ tilnærming Hvordan et menneske opplever seg selv er tett knyttet opp til de historiene vi har om oss selv. ICDP bygger på Stern og Bruner sine teorier om hvordan selvet skapes i samspill med andre, og hvordan det å lage historier er viktig for utvikling av identitet. Grunnlaget for den meningsbærende dialogen i ICDP er bygget på Bruners teori om de to formene for meningsdannelse. Den analytiske tilnærmingen og den narrative, hvor det brukes fortellinger for å skape mening (Bruner, 1986). ICDP har derfor noen fellestrekk med narrativ tilnærming utformet i hovedsak av White og Epston.

I ICDP jobber jeg med øvelser hvor jeg redefinerer negative definisjoner og nyfortolker historier for å skape et mer positivt syn på barnet. Foreldre bes lete etter unntak, gode erfaringer og minner for å hente fram en alternativ positiv historie (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016, p. 30). I ICDP er jeg opptatt av å fortelle og å høre historier. For meg som veileder og trener har det hatt en avgjørende betydning høre historiene til kvinnene jeg har fått jobbe med. Med narrativ inspirasjon jobber vi med de historiene vi vet om og kan snakke om, og de vi vet om og ikke kan snakke om ? og slik beveger oss over i det språksystemiske.

Språksystemisk Ved første øyekast får jeg ikke øye på klare likheter mellom språksystemisk terapi og ICDP. Det er nok lettere å finne ulikheter enn likheter. Likevel vil jeg trekke fram noen viktige verdier fra språksystemisk tradisjon som jeg ønsker skal gjennomsyre arbeidet som drives i ICDP. En av grunnleggerne av det språksystemiske Harlene Anderson sier at det språksystemiske ikke er en teknikk eller metode, men ?a way of being?. ?Det er et grunnsyn som formidler, at den andre er unik som menneske, ikke bare som deltager i en kategori eller gruppe, at den andre er anerkjent og verdsatt, at den andre har noe å si som er verdifullt å høre på? (Næsje & Hammer, 2014, pp. 132-133) . I ICDP er sensitiviseringsprinsipp nr. 1 og 6 at veilederen skal vise respekt ha en aktiv og empatisk lyttende holdning (Hundeide K., 2010, p. 4). Grunnsynet i det språksystemiske slik det er beskrevet her er det god plass til innenfor ICDP. Slik jeg ser det kan en slik holdning være et punkt som kan gis større betydning i ICDP, slik at det ikke forsvinner i et manualisert program.

I de første gruppetimene av ICDP skapes et fokus på hvordan foreldre ser på barna sine og gruppen utforsker tanker rundt oppdragelse og foreldrerolle. Samtalefokuset er valgt av veileder og passer slik dårlig med språksystemisk endringsteori. Gjennom samtaler og diverse aktiviteter utforskes likevel oppfatninger samtidig som det samskapes ny mening for familien gjennom språk og begreper, som kan ligne mer. Et eksempel er at vi spør hvordan det ideelle barnet og den ideelle forelderen er. Alle får komme med innspill og vi lager en ordliste som til slutt skal romme hvordan vi som gruppe tenker at det ideelle barnet ser ut. Da kommer det ofte ord som flink, lydig, viser respekt osv. Veileder vil da utforske disse ordene ved å spørre nærmere hva som menes med f.eks. flink og lydig.

Samtidig som foreldrene får reflekter og forklart seg, samskapes nye meninger i hvordan vi kan tenke om barn og oss som foreldre.

Metaforum - Mars 2025

23

Erfaringene mine fra å drive ICDP grupper i Bangladesh var at det for flere foreldre var første gang de følte seg trygge på å snakke om egen oppvekst og å snakke sammen med andre likesinnede om vanskene med egne barn. Gjennom samtaler i gruppen ble oppfatninger og forståelser av virkeligheten utfordret. Gjennom samtaler og språk opplevde jeg at foreldre kunne samskape en ny oppfatning av dem selv som foreldre og av barna. Etter en slik samtale endret en far oppfatning av barnet sitt fra å tenke at gutten var kravstor og ulydig, til å tenke om gutten sin som kjærlig og utforskende. Problemet slik faren hadde sett det tidligere, ble løst opp gjennom dialog med veileder og andre foreldre.

Dette tenker jeg er i den språksystemiske ånd. Den meningsbærende dialogen i ICDP handler om hvordan forelderen sammen med barnet samskaper mening til det barnet opplever, og hvordan ny mening kan bidra til endring mellom foreldre og barn.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Jeg vil tilstrebe at veiledere i ICDP skal klare å være i en ikke-vitende posisjon, selv om de kan være eksperter på barns utvikling i forhold de foreldrene de jobber blant. Dette blir en blanding av to endringsteorier som kan gjøre dette arbeidet utfordrende for meg. Jeg opplever en kulturell utfordring i Bangladesh, når foreldre forventer å få svar, når de kommer til en ekspert. Det er ikke vanlig i kulturen å stille spørsmål. Dersom du stiller spørsmål kan du bli forstått som å være frekk eller dum. Dette er viktig å ha med i betraktning for meg, og jeg må være oppmerksom på å bygge tillit og relasjon før jeg begynner å stille spørsmål.

Jeg forstår ICDP som kultursensitivt i den forstand at veilederen vet hva som barn trenger, mens foreldrene vet hvordan dette ser ut sammen med akkurat deres barn. Kanskje dette kan være slik en samblanding av disse endringsteoriene kan se ut?

Hvor dan k an ICDP f or bedr es ved br u k av f ler e f am iliet er apeu t isk e ver k t øy?

ICDP er et standardisert manualbasert internasjonalt program, og det virker lite sannsynlig for meg å skulle forandre på grunnstrukturene i programmet. Jeg vil vektlegge de endringene jeg som veileder og trener kan inkorporere innenfor den fleksible rammen som ICDP gir meg i disse rollene. Jeg har nok allerede begynt å endre hvordan jeg snakker om ting og dermed indirekte har utdannelsen i familieterapi påvirket min rolle som ICDP-trener.

I ren ICDP ånd tenker jeg å fokusere på det som allerede er bra i ICDP og å fokusere på det for å få mer av det. Dette gjelder de ting jeg vil liste opp her: -

24

Synet på foreldres kompetanse, og troen på at foreldre har det som skal til for å hjelpe barnet sitt. I veileder opplæring vil jeg i større grad legge vekt på å undervise om fordelene ved en veileder som ikke fremstår som ekspert. Vi kan inkludere undervisning om nøytralitet, nysgjerrighet og den ikke-vitende posisjon. Uten at vi endrer innholdet i programmet tror jeg et slikt økt fokus på veilederrollen vil endre dynamikken i gruppene til at foreldre i større grad styrkes og opplever mestring.

Metaforum - Mars 2025

-

-

-

-

Bruk av sirkulære spørsmål. Det brukes allerede sirkulære spørsmål til en viss grad. Å øke kompetanse hos trenere og veiledere om sirkularitet for å skape bevegelse fra lineær tankegang til sirkulær tankegang. Jeg tenker at det å gi veilederne et større repertoar av spørsmål, bidrar til å holde veilederne undrende og kan i større grad forhindre at en veileder tyr til å gi råd eller å bli instruktiv.

Inkluderer flere familiemedlemmer fra samme familie. Dette kan vi gjøre ved å f.eks. invitere foreldrepar og besteforeldre. I Bangladesh bor en kjernefamilie ofte sammen med storfamilien, så det er naturlig å tenke seg at det er flere voksne i en familie som sammen kan ha nytte av å være med i samme ICDP gruppe. Jeg kan også tenke meg en type flerfamiliegruppe hvor hele familier kommer, slik at barna blir med. Jeg ser for meg at opplegget må tilpasses noe for å passe for yngre barn.

Fra familieterapien finner jeg inspirasjon til å i enda større grad snakke om hvordan vi kan samskape mening i det barnet opplever. Her er et punkt jeg tenker at ICDP i enda større grad kan ta inn over seg at meningen skapes i samspill med barnet, og at det ikke er den voksne som skal forklare barnet sin mening eller forståelse.

På lengre sikt hadde det vært spennende å utforske tanken på en spisset utgave av ICDP for familier med ekstra utfordringer. Noen eksempler hvor jeg har sett behov for økt innsats og behov for tilpasninger har vært når mor er alene om omsorgen og har liten støtte rundt seg med traumeerfaringer og utstøtelse fra sin familie. Disse foreldrene og familiene trenger mer enn det standardutgaven av ICDP er laget for.

Det er begrensede muligheter å henvise til andre instanser og tilgang til psykologer eller familieterapeuter er nærmest ikke tilstede. I land som Bangladesh opplever jeg at det er behov for en systemisk familieterapeutisk tilnærming. Det ideelle ville kanskje være å ha mange familieterapeuter, men kanskje kan det være mulig å bygge på ideen til Minuchin og bruke lokale mennesker som kan bruke lære terapi som et

håndverk. Vi har etter hvert lært opp mange ICDP veiledere som ikke er høyt utdannet og som har gode forutsetninger for å jobbe med familier.

Jeg er svært takknemlig for utdanningen i familieterapi. Jeg gleder meg til å ta i bruk disse familieterapi som en holdning og verktøy inn i det eksisterende arbeidet med ICDP.

Metaforum - Mars 2025

25

Webinar

Reisebrev fra Nordic NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre Family Therapy medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange Congress rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

9 - 11. MARS

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

26

Metaforum - Mars 2025

Familieterapiforeningens lokallag på Vestlandet sin årskonferanse, 24.01.25 Av: Hilde Wer gelan d Den årlige konferansen til foreningen var lagt til en stormfull dag på Vestlandet. 45 deltakere trosset vær og vind og ankom rom F 223 på Høyskolen. Gode klemmer og gjensynsglede ga fort varme i kropp og sinn. Nye ansikter ble fort inkludert i fellesskapet over en kopp kaffe og nysmurt bagett. Etter hvert ble alle klare for å lytte til inspirerende foredrag, mingle i pausene og utveksle erfaringer. Tradisjonen tro ble det avholdt årsmøte etter konferansen med påfølgende middag, denne gangen på Kulturhuset. Konferansier for dagen var multi-kunstner og humørspreder Solfrid Himle. Med sin uformelle stil ledet hun oss gjennom dagen. Samtalen som gikk igjen blant deltakerne gjennom dagen var: ?Dette må vi gjøre oftere?.

Deltakere på konferansen

Metaforum - Mars 2025

27

Første foredragsholder var Hilde Wergeland, som til vanlig jobber i Ambulante tjenester i PBU. Tittel på foredraget var ?Søsken i fokus? som også er Hilde sin hjertesak. Hilde belyste den ofte glemte gruppen, søsken som pårørende, og delte av både egen erfaring og egen praksis. Tilhørerne fikk ta del i sterke historier, verdifulle perspektiv og konkrete verktøy for å kunne gi søsken den støtten de fortjener. Mange i salen lot seg inspirere til å huske på søsken som pårørende på sine respektive arbeidsplasser. Hilde er opptatt av at vi som er voksne må snakke sant med barn og unge om døden, og har tro på at barn og unge på den 9 - 11. MARS måten lettere tørr å åpne seg. Hilde avsluttet foredraget sitt med å trekke frem positive egenskaper barn som pårørende ofte utvikler, dersom de har fått den støtten og hjelpen de har trengt underveis.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Etter litt mingling og påfyll i koppen, fikk vi lytte til familieterapeut Anna Herborg Sygnabere fra ALM terapeutene. Menns seksuelle helse fra vugge til andropause var tittelen på foredraget. Anna advarte tidlig om at hun måtte snakke fort for å rekke gjennom alt hun hadde på hjertet. Med stort engasjement og smilet på lur, fikk vi høre om menns utvikling fra fosterstadiet til den mannlige overgangsalder. Publikum som bestod av to menn og resten kvinner, lærte om den omdiskuterte mannlige overgangsalderen, også kalt Andropause. Anna snakket om at vi alle fødes som seksuelle vesener og at hvor godt vi kjenner oss selv, lever ut våre lyster og er sexpositive, avhenger av psyken og forholdet til kroppen. Videre snakket Anna om «Det seksuelle selvbilde» og hvilke faktorer som spiller inn på den enkeltes tanker og følelser omkring egen seksualitet. Avslutningsvis delte Anna om hvordan synkende testosteronnivå hos menn kan få konsekvenser for livskvaliteten på flere områder. I den sammenheng oppfordret hun menn til å bli flinkere til å snakke med fastlegen sin og til å ta i mot hjelp ved behov.

Anna Herborg Sygnabere 28

Metaforum - Mars 2025

Etter en ny pause stilte de kvinne-sterke fra Øygarden kommune for å presentere ?Landsbymodellen?. Med utgangspunkt i det afrikanske uttrykket: ?Its takes a village to raise a child? utviklet Anette Rakli Børsnes og Lita Havnevik Erstad modellen, etter det som begynte som noen tanker på en post-it lapp. Utviklingsarbeidet har skjedd i nært samarbeid med omsorgsteam i Barnevernstjenesten og landsbyveielederteamet i Familie og rettleiingssenteret i kommunen.

Line Glenes, Liv Elin Ådnanes Vevle, Anita Barmen-Fløisand, Kjersti Irene Sekkingstad Soltvedt og Birgitte Kallestad viste stolt frem logoen til modellen. Logoen viser at hovedmålet med modellen er å organisere fosterhjemsomsorgen slik at barnet tydeligere blir plassert i sentrum. Teamet fra Øygarden delte ulike eksempler på at de ønsker å forstå barnet mer helhetlig i relasjon til alle viktige personer i barnets liv. Som logoen viser, er de viktige personene for barnet illustrert med ulike hus. Hendene i logoen illustrerer at barnet skal bæres av landsbyen sin. Gjennom å involvere oss i flere viktige relasjoner rundt barnet, er det enklere å samle landsbyen rundt en felles forståelse og dra i samme retning, fortalte de.

Temaet avsluttet med å dele et rørende sitat fra en liten gutt som har fått oppfølging med Landsbymodellen: ?Jeg vet at du passer på meg, nå vet jeg at jeg har mange som passer på meg.?

Line Glenes, Liv Elin Ådnanes Vevle, Anita Barmen-Fløisand, Kjersti Irene Sekkingstad Soltvedt og Birgitte Kallestad

Metaforum - Mars 2025

29

Familieterapeut, Solfrid Himle, hadde tatt toget fra Voss for anledningen. ?Vi må tåle at vi ikke tåler alt? innledet Solfrid, før hun la til at terapeuter ikke er supermennesker. Solfrid kunne røpe at hun opplevde å få ulike reaksjoner fra omgivelsene på sitt tema på masteroppgaven sin, som omhandler hvordan terapeuter håndterer egne konflikter på arbeidsplassen. Nesten samtlige i salen svarte ja til at de jobber med konflikthåndtering i møte med klienter hver dag. Samtlige nikket anerkjennende til at det er mye lettere å håndtere konflikter i et terapirom blant egne kollegaer. Da Solfrid forsket på tema, gikk 9 - 1enn 1. MARS hun bredt ut og søkte data fra familievernkontor fra Trøndelag til Kristiansand. Det fremkom mange eksempler på hva som fremmer og hemmer samarbeid på arbeidsplassene hun var i kontakt med. Flere av de spurte delte at de har følt seg urettferdig behandlet, overkjørt av en kollega, vært uenig om fremdrift i en sak eller vært faglig uenig blant annet.

Systemteroretiker Humberto Maturana har teori som underbygger forskningen. Det er viktig å ha fokus på hva en selv trenger for å kjenne på psykologisk og faglig trygghet på arbeidsplassen avsluttet Solfrid og trakk frem viktigheten av leders ansvar.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Solfrid Himle

30

Metaforum - Mars 2025

Siste foredragsholder for dagen var Torill Mjelde, som til vanlig jobber i Akutt familieteam i regi av barnevernstjenesten. Hun har skrevet doktoravhandling med tema Fedres møte med barnevernstjenesten. Mjelde innledet med å beskrive hvordan det har vært en endring i Norge de siste årene med rollefordeling mellom menn og kvinner. Før var rollefordelingen mer tydelig, mens i dag er det er ideal at kvinner og menn skal være sidestilt i oppdragerrollen. Kvinner har likevel fått et mer ansvar for det 3.skiftet og blir ofte beskrevet som limet i familien. Fedre har på sin side en aktiv rolle i fysisk lek, kreativitet og bidrar til å gjøre barn robuste. Mjelde er tydelig på at fedre er av stor betydning for barns utvikling både fysisk og psykisk. Mjelde trakk frem sitatet fra Goolishan ?Listen to what tyey really say!? og ønsker seg flere mannlige ansatte som kan bidra til å øke kunnskap og bevissthet rundt kjønnsperspektivet og endre diskurser. Salen responderte med smil og humring når Torill satte et skråblikk på hvordan fedre kan føle seg ukomfortable, alene og ikke riktig forstått i møte med to kvinnelige barnevernsarbeidere. Hun orienterte om at kvinneandelen hos ansatte i den kommunale barnevernstjenesten er 87%. Mange års erfaring og stor faglig tyngde gjennomsyret Mjelde sitt foredrag.

Torill Mjelde Komiteen takket for en innholdsrik og inspirerende årskonferanse. Oppsummert var dagen fylt med engasjerende foredrag som gav inspirasjon, påfyll og nye perspektiv. Komiteen gleder seg allerede til neste gang, og ønsker nye og gamle foredragsholdere velkommen til å dele av sin praksis og kompetanse.

Metaforum - Mars 2025

31

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

32

Metaforum - Mars 2025

Humor i den systemiske hverdagen Av Jeanne Maria Holm Jensen

«Del den dår lige h u m or en din m ed an dr e, så slipper du å bær e den alen e» 18. mars 2024 Jeg har erfart at jeg med min familieterapeutiske og systemiske forståelse noen ganger blir sittende og humre for meg selv over noe jeg opplever. Det er ikke alltid at jeg har noen i nærheten å dele mine opplevelser med som setter like stor pris på den som jeg gjør.

29. januar 2024

«Å le med andre kan være dobbelt så morsomt» Dette er en invitasjon til å dele din humor med andre og ta del i min. Send inn et bilde, sitat, noe du har lest eller hørt som får deg til å trekke på det systemiske smilebåndet med en kort beskrivelse av konteksten og en kommentar fra deg. Noe av din humor kan deles med andre i neste utgave av Metaforum. Send til jeannesmail@hotmail.com.

Kontekst: Jeg kommer hjem fra jobb og møter min datter som da er 12 år i entreen. Hun sier: «Mor, du ligner en fotomodell». Jeg sier «Ha?» og ser meg selv i speilet. Min datter ser litt til på meg og svarer: «Nei, ikke akkurat nå. Og ikke til vanlig heller? » Kommentar: Når jeg tror på at språk skaper virkeligheter, så lever jeg bedre med det som forblir usagt noen ganger.

Kontekst: Sett på nett av Louise Morfitt Hall (FB, History for the Witty 2.0) Kommentar: Når vi tror at kommunikasjon er lineær og utelukkende består av avsender, budskap og mottaker

Metaforum - Mars 2025

33

Humor i den systemiske hverdagen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

18. mars 2024

29. januar 2024

Kontekst: Sett på nett av Peter Buitenhuis (FB, History for the Witty 2.0) Kommentar: «Du lovde, pappa»

Kontekst: Sett på nett av Deepak Suri (FB, History for the Witty 2.0) Kommentar: Dobbelte betydninger og betydning av tid og kultur 34

Metaforum - Mars 2025

Humor i den systemiske hverdagen 18. mars 2024

29. januar 2024

Kontekst: Sett på nett av Bert Massey (FB, History for the Witty 2.0) Kommentar: Acting out?

Kontekst: Sett på nett av Thomas Bjørvik Faye (FB, Hva Skjer i Slemmestad?)

Kommentar: Jeg er en del av lite og tett samfunn på Hurumhalvøya.

Metaforum - Mars 2025

35

STUDENTSTEMMEN Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Er f ar in ger f r a f am iliet er apiu t dan n in gen Av Shamsa Maqbul

Spesialistutdanning ved RBUP er en 2 1/2 årig postmaster terapeututdanning for fagpersoner som arbeider i tjenester for barn og unges psykiske helse og barnevern. Utdanningen består av undervisning i profesjonsgruppe, tverrfaglighet og samhandling samt valgt behandlingsmetode samtidig med relevant klinisk praksis, profesjonsspesifikk veiledning og veiledning i valgt behandlingsmetode. Spesialistutdanningen er praksisnær og har som hensikt å bidra til utvikling av robuste klinikere i et komplekst fagfelt med spesialisering innen barne- og ungefeltet både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Utdanningen åpner for mulighet for påbygning i familieterapi tilsvarende 2. året på etterutdanning i familieterapi.

Spr åk I samtaler med familier er jeg opptatt av språket. Hvilke ord brukes?

Hvilke muligheter finnes for bevegelser og nyanser? Hvordan kan vi utforske ordenes betydning og finne ny mening til gammel forståelse?

For en stund siden hadde jeg en samtale med en familie der datteren sa: «Mamma tilhører en annen generasjon.» Jeg ble nysgjerrig på hvordan dette virket inn på hennes virkelighet, og vi begynte å utforske begrepene tilhørighet og en annen generasjon sammen med hennes mor. Etter hvert ble det tydelig at hun både følte på en avstand og samtidig ønsket nærhet. Denne utforskningen åpnet for en annen type samtale mellom dem, hvor jenta fikk mulighet til å sette ord på noe viktig for dem begge.

Sm å en dr in ger I møte med systemisk tenkning har jeg begynt å se hvordan en liten endring kan endre hele systemet. Jeg er opptatt av hvordan små endringer som i hvordan vi lytter, responderer eller formulerer oss kan skape en endring i relasjonene - forskjeller som igjen kan skape nye forskjeller.

36

Metaforum - Mars 2025

Sh am sa M aqbu l Spesialistutdanning med familieterapi som behandlingsmetode ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Familieveileder i Oslohjelpa.

Bydel Grünerløkka, Oslo

Hvis jeg fortsetter med eksempelet fra samtalen: Etter hvert som vi pratet satte jenta ord på hva nærhet kunne bety for henne. Sånn jeg forsto det hun sa og måten hun sa det på, avviste hun ikke moren da hun fortalte om dette. Underveis skjedde noe med moren. Hun viste et annet kroppsspråk enn tidligere i samtalen. På hvilken måte påvirket det mor å høre datteren fortelle at hun ønsket nærhet fra henne og ikke bli avvist? Hvordan kan denne erfaringen bidra til endring i deres relasjon?

Sir k u lær e spør sm ål Etter at jeg begynte å lære om sirkulære spørsmål er jeg opptatt av å stille spørsmål som kan engasjerer flere i rommet. Hvordan kan det å lytte til andres beskrivelse av en selv åpne opp for nye ideer og tanker?

I samtalen spurte jeg jenta: «Hva tror du mamma tenker når hun hører deg si: ?Mamma tilhører en annen generasjon??». Da vi utforsket dette sammen fikk samtalen en annen retning. Jeg observerte hvordan moren lyttet på en mer nysgjerrig måte til sin datter. Hvilke andre forståelser for hverandre åpnet dette for? Og hvilke muligheter kan vi skape sammen?

Metaforum - Mars 2025

37

Boknyheter Reisebrev fra Nordic F amily Therapy Et isk Ubeh ag Congress

Vi i r edak sjon en h ar ik k e m u ligh et t il å an m elde alle bøk en e vi f år t il gjen n om syn .

Den som øn sk er å gjør e det vil f å den t il odel og eie. Sen d m ail t il m et af or u m @n f f t .n o så sen der vi bok a.

Av: Anette Bringedal Houge (red.) og Anja Emilie Kruse (red.)

Å følge formelle forskningsetiske retningslinjer kan virke enkelt, men den praktiske forskningsetikken er vanskeligere. Som forsker må du kanskje inngå kompromisser som utfordrer din eller andres integritet.

Men hvor går grensen for hva som er innafor - og kan du egentlig vite det før du har krysset den?

Etiske dilemmaer synliggjøres sjelden i forskningspublikasjoner. Likevel kan de ha stor betydning både for forskningens innretning og utfall, og ikke minst for den enkelte forskeren, i form av stress og usikkerhet. Med denne boka inviterer forfatterne til aktivt engasjement i forskerrollen, mellom prosedyreetikk, kompleks virkelighet, og sårbare mennesker.

Hva er forskeres etiske ansvar for historiene de samler inn, tolker og gjenforteller?

Etisk ubehag er en ærlig og utradisjonell lærebok i praktisk forskningsetikk. Her deler både ferske og mer erfarne forskere dilemmaer de har stått i, og reflekterer åpent om problemene som forskningshverdagen iblant serverer.

Forfatterne kommer fra ulike disipliner innenfor samfunnsvitenskapene, humaniora, sosial- og helsefagene. Boka er et særlig nyttig verktøy for deg som skal gjennomføre forskning på sensitive temaer.

38

Bidr agsyt er e: Vidar Enebakk, Anette Bringedal Houge, Anja Emilie Kruse, Thomas Ugelvik, Monika Grønli Rosten, Moa Nyamwathi Lønning, Margareta Aurén-Møkleby, Lisbeth Thoresen, Gunvor Aasbø, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud, Reidar Schei Jessen, Maria Hansen, Halvard Leira, Benjamin de Carvalho, Lena Gross, May-Len Skilbrei og Kjersti Ericsson.

Metaforum - Mars 2025

Boknyheter Bar n m ed au t ism e Et abler in g av f er digh et er gjen n om posit ivt sam spill

Av: Stig H. Nikolaisen (red.) og Caroline Elisabeth Tvenge (red.)

Boken henvender seg til foreldre, studenter og fagpersoner som arbeider med barn med autisme i barnehage og skole. Her får du konkrete verktøy og strategier for å fremme læring, kommunikasjon og sosiale ferdigheter, alt forklart på en enkel og forståelig måte.

Med fokus på tilpasset opplæring og positiv forsterkning, vil denne boken gi deg kunnskapen du trenger for å møte barn med autisme der de er, og hjelpe dem med å nå sitt fulle potensial. Enten du er på vei inn i yrkeslivet eller allerede jobber med barn med autisme, vil denne boken være et uunnværlig oppslagsverk og en veileder i hverdagen.

Metaforum - Mars 2025

39

Boknyheter Reisebrev fra Nordic F amily Therapy Br u ker m edvir k n in g Congress f or per son er i sår bar e posisjon er Av: Håvard Aaslund (red.) , Laila Luteberget (red.) , Sissel Seim (red.) og Tor Slettebø (red.)

Det er godt dokumentert at mange brukere opplever problemer med å medvirke i kontakt med helse- og velferdstjenestene. Brukernes problemer står i kontrast til mangeårig faglig, politisk og juridisk vektlegging av alle borgeres rett til innflytelse på eget liv, slik det er formulert i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

I prosjektet Challenges of participation (Chapar) har forskere, brukere og ansatte sammen utforsket rom for brukermedvirkning i helse- og velferdstjenester. Boken belyser muligheter og barrierer for medvirkning i tjenester for personer med funksjonsnedsettelse, personer med rusproblemer, bostedsløse, flyktninger og barn i lavinntektsfamilier. Med det brede empiriske tilfanget fra Chapar-prosjektet vil forfatterne bidra til inspirasjon, nytenking, kunnskap og endring.

40

Boken retter seg mot brukere og ansatte i sosial- og helsefeltet, og studenter og ansatte i sosial- og helsefagutdanninger på alle nivåer: bachelor, master, etter- og videreutdanninger og PhD.

Metaforum - Mars 2025

Boknyheter In n f ør in g i ak adem isk sk r ivin g Om essay- og oppgaveskriving Av: Tom Johnstad

En guide for bedre essay- og oppgaveskriving for både bachelorog masterstudenter Å kunne skrive er en fundamental ferdighet for kommunikasjon mellom mennesker. Den akademiske skrivemåten stiller egne krav til form og innhold du må mestre for å lykkes med studiene. Enten du er bacheloreller masterstudent, innenfor økonomisk og administrative fag, samfunnsfag, humanistiske fag og samfunnsorientert helse- og designfag, vil denne boken hjelpe deg å mestre skriftlige øvelser og oppgaver du møter gjennom studiet.

Innføring i akademisk skriving består av 3 hoveddeler som vil være mer eller mindre relevante avhengig av hvor i studieløpet du befinner deg: - Del I: Essayskriving - Del II: Retorikk og argumentasjonslære· - Del III: Oppgaveskriving

Metaforum - Mars 2025

41

Boknyheter Reisebrev fra Nordic F amily Therapy M ålr et t et m iljøar beid EnCongress in n f ør in g Av: Jørn Isaksen,Kjetil Viken

Målrettet miljøarbeid handler om å legge til rette for at personer med ulike hjelpebehov kan oppnå mestring, utvikling og deltakelse i hverdagen. Denne måten å jobbe på kjennetegnes av at den er kunnskapsbasert, metodisk og verdibasert. Det er arbeid hvor den som mottar tjenester, står i sentrum, og hvor konkrete endringer og bygging av viktige ferdigheter er fokus for tjenestene.

Formålet med boka er å gi leseren et solid utgangspunkt for å videreutvikle ferdigheter i å anvende teknikker og fremgangsmåter for å fremme viktig læring, utvikling og endring hos mennesker som trenger bistand i sin hverdag. Den er rettet mot vernepleiere, atferdsanalytikere og andre helse- og sosialfaglige profesjonsgrupper som hjelper mennesker med ulike bistandsbehov på deres hverdagsarenaer, og studenter som utdanner seg til denne typen arbeid.

42

Boka gir en innføring i grunnleggende prinsipper og tankegods bak målrettet miljøarbeid, men oppdaterer og utvider også forståelsen med nye elementer som har kommet til i fagfeltet.

Metaforum - Mars 2025

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Gnist

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

Metaforum - Mars 2025

43

Releasing the tangele Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-inces Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kor t om bok en : Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep. Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi.

Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre.

Denne boken er skrevet etter mange års praksis. Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen.

44

Metaforum - Mars 2025

ed web of incest del 4 Kapit t el 6. Å balan ser e de u like in t er essen e.

I vårt arbeid med overgrepssituasjoner har vi sett hvor viktig det er å "balansere interessene" de mange involverte stemmene utgjør. Ofte er det mange motstridende og sterke stemmer som tilbyr behandleren ulike veier å gå. Til tider kan det derfor være vanskelig å gjøre gode profesjonelle valg. For eksempel, hvem sin stemme er det vi lytter vi til når vi tar våre valg? Hva er vårt profesjonelle oppdrag? Er vi der for å beskytte barnet eller for å straffeforfølge overgripere? Eller kanskje begge deler?

Handler vi kanskje for å beskytte vår egen rygg?

Kompleksiteten i disse situasjonene gjør at vi må tenke nøye og forsiktig gjennom hva vi gjør. Hvordan gjør vi det best? Hvordan balanserer vi stemmene til alle som deltar?

Når vi arbeider med slike situasjoner, må vi på grunn av kompleksiteten gi oss selv tid før vi handler. Tid til å reflektere og stille oss selv, kolleger og overordnede en rekke spørsmål om vår kontrakt med samfunnet, med hverandre og med familien vi hjelper. Vi må spørre oss om hvilke stemmer lytter vi til når vi handler, hvem sine stemmer havner skyggen, blir brakt til taushet eller ikke blir hørt? Hvordan balanserer vi disse interessene? Situasjoner der seksuelle overgrep mot barn har funnet sted eller er mistenkt, er ofte svært komplekse og alle involverte parter snakker med utgangspunkt i en rekke ulike ståsteder.

samtaler og relasjoner med andre stemmer, som for eksempel familiens stemmer, skolens stemmer, jevnalderdringsgruppens stemmer. Å ta hensyn til disse stemmene sikrer barnets velferd. Det er derfor viktig å ta hensyn til så mange stemmer som mulig.

Familiemedlemmene snakker imidlertid med utgangspunkt i sine egne perspektiver som for eksempel mødre, fedre, barn og familier, etniske gruppe, ens statsborgerskap osv.

Behandleren bør i et slikt arbeide spørre seg selv: Hva sier hver enkelt stemme, og hvor tydelig hører jeg dem? Hvorfor er det noen stemmer jeg ikke hører eller lytter til? Hva er alle de ulike stemmene? Hvilken stemme er den mest høylytte? Hvilke blir brakt til taushet? Hvilke taler med stolthet, hvilke med forakt? Å være bevisst på mangfoldet av stemmer og avveiningen mellom dem vil hjelpe behandleren til å avgjøre fremtidige handlinger på en moralsk og etisk måte. Med utgangspunkt i et slikt perspektiv må fagpersonen forholde seg til de ulike grupperingenes stemmer, til sin egen erfaring og til faglige og samfunnsmessige holdninger om hva som er god praksis.

Samfunnets stemmer, fra ulike kulturer og etnisiteter, fra politi, påtalemyndighet, rettsvesen, sosialtjeneste, faginstanser, kolleger og likemenn må også bli hørt. Ved å gi alle disse stemmene plass og være bevisst på hvilke stemmer som vil være relevante i denne sammenhengen, blir fagpersonen sensitiv og oppmerksom på nyanser og uuttalte lojaliteter i det terapeutiske møtet.

Å bare lytte til barnets egen stemme er å isolere barnet. Barnets stemme skapes i

Metaforum - Mars 2025

45

HORTEN Gjennom bevissthet om disse sammenhengene og interessene utvikler den dyktige yrkesutøveren ferdigheter og evner til å sikre beskyttelse av hele familien og til å vise respekt for kompleksiteten og mangfoldet av sosiale systemer som familien lever i. Hvis det for eksempel er lovpålagt å informere sosialtjenesten, og familien ikke er villig til det, må sosialtjenesten likevel informeres. Deretter bør det forhandles mellom familien og fagpersonene om hvorvidt arbeidet kan fortsette med hyppige tilbakemeldinger til sosialtjenesten. Når man er bevisst på og transparent på mangfoldet av stemmer vil familien og det øvrige nettverket ofte samarbeide med deg for å beskytte barnet og skape trygge omgivelser.

vært privat. De kan derfor føle at deres rett til konfidensialitet er blitt forrådt, med det resultat at vi mister muligheten for videre terapeutisk arbeid og etterlater dem i potensielt vedvarende krenkende situasjoner.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

I begynnelsen av dette arbeidet pleide vi å være stolte av å få frem avsløringer fra barn.

Vi rapporterte om hva vi hadde funnet ut til de respektive tjenestene, men når barna ble avhørt av sosialtjenesten eller politiet, sa de ingenting. Spørsmålet om våre egne forpliktelser, rettigheter og plikter kan derfor være svært komplekst, ettersom vi også må ta hensyn til hva den unge mener er deres egne rettigheter og plikter, samt hva de føler at vi har forhandlet frem som våre rettigheter og plikter. Det er derfor viktig å være bevisst at når et barn/ungdom velger å fortelle at hen har blitt utsatt for overgrep, handler hen ikke utelukkende som et individ, men ut fra et sett av interaksjoner og relasjoner, følelser og moral, meninger og handlinger, inkludert relasjonen de har bygget opp med behandleren. Som behandlere må vi derfor være klar over at vi er med på å skape tillitsfulle relasjoner, der folk forteller oss ting som de føler er private og dermed antar at vi ikke vil gå videre med.

Fra deres perspektiv kan vi misbruke relasjonen hvis vi offentliggjør det som har 46

Vi er i dag bevisste at vi gjennom vårt arbeid står i fare for å skape en falsk følelse av konfidensialitet mellom oss og de vi snakker med. Vi sørger derfor for at barnet er klar over konsekvensene av en avsløring, før de eventuell velger å gjøre det. På denne måten er vi tydelige på at vi ikke forfører den unge til å fortelle oss ting uten at de er kjent med de potensielle konsekvensene. Vi mener i dag at alle avsløringer bør være informerte, slik at den unge føler seg støttet, lyttet til og bekreftet. Dette gjør at arbeidet med familien, sosialtjenesten og politiet kan gjøres på en etisk og trygg måte.

Øvelse Hvilke stemmer påvirker deg i din arbeidskontekst? Tenk på så mange stemmer som mulig, og skriv dem ned. Les dem opp, og gi hver av dem et tall etter hvilken påvirkningskraft de har. Bruk deretter et annet tall til å rangere dem i den rekkefølgen du ønsker at de skal informere deg. Gi høyest poengsum til dem som du ønsker å høre høyere og mer detaljert, og lavest til dem som du ønsker å dempe litt.

Metaforum - Mars 2025

Dat o: 06.02.25

In gebor g Ør jasæt er Tem a: Alen e n ak en ? om sek su elt in it iat iv og sek su ell avvisn in g

Metaforum - Mars 2025

47

M INNEORD

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Hilde Bjør g In gebr igt sen (1948-2024)

Hilde vokste opp i Målselv som den mellomste av tre søstre. Hun flyttet tidlig til Oslo, men vendte ofte tilbake til røttene og de vakre omgivelsene med havet og fjellene der nord.

Det er mye som kunne skrives om Hilde her. Hun som selv skrev så mye - om så mange - i så mange år, fortjener oppmerksomhet, og det er den skrivende Hilde jeg først og fremst vil minnes og fremheve med disse ordene.

Hilde studerte til sosionom fra 1972 til 1975 ved NKNS sosialskole. Hun bodde faktisk fast på Dyna fyr under deler av studietiden, sammen med sin daværende ektemann Børre og brukte båten deres inn til Bygdøy på morgningene ? der skolen lå den gangen.

Etter utdanning ble hun tidlig opptatt av det familieterapeutiske feltet og ble etter hvert en sentral person i familievernet og i Norsk forening for familieterapi - NFFT. Hun var medlem av foreningen fra midten av 80-tallet og satt som styremedlem i flere omganger. Alltid blid og entusiastisk møtte hun gamle og nye medlemmer på våre årlige konferanser på Vettre i Asker og etter hvert på førjulsseminarene i Gamle Logen i Oslo. Hun skrev fra det meste hun var med på. Ikke vanlige referater, men fyldige og personlige reportasjer med aktørene i fokus, ispedd egne kloke, relevante refleksjoner og assosiasjoner. Mange har uttrykt at det å lese Hildes gjengivelser ga en følelse av å ha vært til stede der det skjedde. Vel verd å lese igjen.

Som en del av familievernet ved OFO (Offentlige familievernkontorers organisasjon) hadde hun sitt første redaksjonsoppdrag for bladet Kontekst, OFO sin publikasjon. Der var hun skrivende redaktør og hadde den faste spalten «Redaktørens vindu» fra siste halvdel av 90-tallet til begynnelsen 2000-tallet. Senere, som del av metaforum-redaksjonen, sammen med Pål Abrahamsen og undertegnede, fortsatte hun å skrive fram til bladet ble digitalisert og kun tilgjengelig på web i 2019.

Hennes siste faste arbeidsplass var ved Homansbyen familiekontor.

Hilde var aktiv og sosial til det siste og glad i å reise, noe hun gjorde jevnlig i inn- og utland, tross perioder med sviktende helse. Hun sluttet aldri å skrive, noe hennes aktive hjemmeside på FB, som fremdeles er tilgjengelig, vitner om.

48

Metaforum - Mars 2025

Hun var en sentral, humørfylt, arbeidsom og lojal del av Metaforumredaksjonen. Bladet ville vært fattigere uten hennes bidrag. Fattigere ble også vi som har mistet en god og kjær venn.

Hun fikk en hjerneblødning i august 2024 og så ut til å være i bedring, men fikk et nytt slag 15. november og døde dagen etter - 76 år gammel.

Hilde er dypt savnet og etterlater et stort tomt rom i tilværelsen for mange. Ikke minst for familien, spesielt den kjære datteren Suzanne og svigersønnen Hansa - og barnebarna Hennie og Petter som elsket sin snille mormor.

Så på vegne av flere; Takk for alle gode minner og hvil i fred kjære venn.

Kari Yvonne Kjølås

Hilde Bjør g In gebr igt sen

Metaforum - Mars 2025

49

SYSTEMISK KAFÈ Reisebrev fra Nordic OSLO Family Therapy Congress Av: Tina Makedonski

Un dr in ger f r a Syst em isk k af è

4.desem ber 2024

I dag skal Morten Hammer intervjue Jørn Nielsen på Systemisk cafè i Fyrhuset på Oslo Met. «Du kan forelske deg i en hypotese, men blir du for glad i den kan du begynne å tro at den er sann. Derfor; vær villig til å droppe hypotesene dine» sa fra Morten Hammer og minnet meg på at vi stadig er på vei mot forståelse og aldri helt forstått helheten.

Min erfaring er at kartlegginger og sertifiseringer i ulike evidensbaserte metoder ofte ønskes velkomment, og oppleves som nyttige verktøy. Noen ganger så nyttig at de blir som sannheter. Det vi kartlegger og lærer forstås ikke lenger som hypoteser og hjelpsomme måter å tenke på, men blir fakta og virkeligheter. Hvordan vi selv er en del av konteksten forblir mange ganger usnakket, glemt og oversett. Jeg ble opptatt av kontekst og hvordan vi er medskaperere i situasjoner. Vi kan ikke stille oss utenfor å observere noe eller noen. Det vi observerer blir påvirket av oss og motsatt, og vår bakgrunn påvirker hvordan vi tillegger situasjoner mening.

For en stund tilbake reiste jeg for første gang til Marokko alene for å lære meg å surfe. «Helt tydelig sen 40-års krise» har noen av mine nærmeste forstått det som, andre har tolket det inn i konteksten av å være «modig». Uansett; på stranden i Marokko kom det en mann med fargerike klær bort til meg, og fortalte at han var en artist fra Senegal. Han spurte om jeg vil høre noe av musikken han hadde laget, noe jeg velvillig sa ja til. Sjangeren var African beats, og musikken var ganske fengende.

Min kontekst og forståelse av situasjonen var at han forsøkte å selge meg noe, men jeg forstod ikke helt hva. Videre spurte han om jeg hadde vært i Senegal, og viste entusiastisk frem bilder av nasjonalretten .

50

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈOSLO Til nå hadde jeg opplevd samtalen både gøy og engasjerende. Men så skjer det brått et skifte. Han inviterte meg hjem til seg selv der han skulle lage nasjonalretten fra Senegal til meg, og pekte opp mot landsbyen der leiligheten hans lå. Fra å oppleve situasjonen som underholdende synes jeg det ble mer brysomt. Så til poenget; da det skjedde et skifte i mening for meg gikk mannen fra å virke både blid og morsom ? til å bli flere centimeter høyere og ha et blikk som føltes mer intenst enn skinnende. Det gjorte at jeg gikk fra å føle meg vel til utilpass, som medførte at jeg reagerte med unnvikende blikk og svar. Da jeg flyttet meg i min indre verden så opplevde jeg noe ganske annet i den ytre verden, som sannsynligvis påvirket den andre. Det som skjer, det skjer mellom oss ? i relasjon, i samspill. Så for å trekke linjer til hvordan dette ble en viktig påminner for meg så sa Morten Hammer det så fint; «For at noen skal være «umotiverte» må det stå en annen i andre enden å «trekke». Motivasjon finnes ikke inni oss som en egenskap, men oppstår i relasjon til noe eller noen. Etter å ha lyttet til dialogen på Systemisk cafè undret jeg meg om vi i det hele tatt kan skille vår indre verden fra den ytre verden. Noen ganger lurer jeg på om det var noe at det Gregory Bateson så genialt fikk til; å leve og forstå verden ut ifra at det er umulig å lage en klar inndeling mellom vår indre verden, og det som skjer i den ytre verden.

Som Jørn Nielsen påpekte har fagfelt de senere årene beveget seg mot en mer eksistensialistisk forståelse av mennesker og terapi, i kontrast til systemisk tenkning.

Men som Jørn Nielsen sa; «Biologi inngår også i samspill og relasjoner». Forståelse av hjernens fungering og toleransevinduet har lenge vært benyttet innen psykisk helse feltet, og har de senere årene blitt omfavnet i barnevernsfeltet. For noen år tilbake syntes jeg å merke en endring fra å bruke dette som metafor til det ble forstått og formidlet som sannheter. Faren med det er at det da kan virke både definerende og mer reduserende i forhold til menneskelig følelser og atferd. Som Morten Hammer poengterte: «Diagnoser er beskrivelser gjort ut ifra valgte karakteristikker. Problemet blir når diagnoser blir forklarende for atferd, og når vi tror diagnoser sier noe om prognoser, i hvert fall mer enn kontekst og det levde liv».

De siste årene er min opplevelse at deler av familieterapifeltet beveger seg mer mot et kunnskapsbasert og evidensbasert ståsted. Sist Systemisk cafè i Oslo var det dialog mellom Anne Hedvig Vedeler og Øyvind Iversen og de var inne på at kunnskap i seg selv ikke er problematisk. Det er når vi setter vår fagkunnskap over den andres kunnskap at det blir problemer. For å illustrere brukte de metaforen kart om terapi.

Som fagpersoner er vi inne i den andres kart når vi er hjelpere, og derfor er det de som må peke ut hvor vi skal, målet.

Metaforum - Mars 2025

51

SYSTEMISK KAFÈOSLO Vi som hjelpere kan forsøke å sette søkelys på veier den andre kanskje ikke har sett,

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

eller se den fra en annen retning. Men vi har aldri tilgang til det fullstendige kartet. Kan for stort fokus og tro på evidensbasert kunnskap lede oss til å tro at vi sitter på et mer helhetlig, større, og kanskje til og med riktigere kart? En annen gjest påpekte hvordan Leo Ajkic i serien: «Leo og de farlige» klarer kunsten å ikke forstå for fort, men fortsetter å stille spørsmål. Kanskje hadde det vært et spennende tankeeksperiment og byttet ut alle terapeuter med journalister, og byttet alle journalister med terapeuter?

«Alt hva du gjør ? gjør det elegant og verdig» et vakkert sitat fra Jørn Nielsen. Han minnet på at vi kan: «Utfordre i kjærlighetens navn». Gjennom det kan vi gi skam plass på en verdig måte slik at de vi skal hjelpe får tilgang til viktige verdier og historier. For meg betyr det at det er viktig å være bevisst hvor jeg står i min indre verden når jeg skal utfordre eller dele av min kunnskap.

Så helt til slutt en bitteliten historie om kontekst: Siden jeg skulle skrive litt om mine refleksjoner fra Systemisk cafè så tenkte jeg det ville være lurt å notere litt underveis.

Jeg ble derfor spurt om jeg var student, noe jeg svarte nei til. Den påfølgende kommentaren var videre: «Jeg synes det er modig av deg å notere og vise andre at du er så engasjert at du noterer». Da smilte jeg litt inni meg. Det var en spennende kontekstforståelse av den andre, og et eksempel på hvordan vi innimellom litt for raskt «forstår» situasjoner.

Venter spent på neste Systemisk cafe.

52

Metaforum - Mars 2025

Metaforum - Mars 2025

53

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

54

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈ Av: Vibeke Lorentzen

HORTEN 29.jan u ar 2025

Jak t en på f or sk jellen e For meg har familieterapien alltid vært en tredje vei.

Den erfarne nestoren i familieterapi, Rolf Sundet møtte Bård Bertelsen til samtale under januarutgaven av Systemisk kafe i Horten. Det ble en samtale om å ta folk på alvor, ulike måter å tenkte om kunnskap på og tenking, som er et hardt arbeid. Om forskjeller som styrken i familieterapifeltet. Og om den tredje vei.

Rolf : Jeg ble spurt om å være med her og så ble jeg spurt hvem jeg kunne tenkte meg å snakke med, og da sa jeg at jeg vil snakke med deg, Bård. Du har klinisk bakgrunn, men for tida er du ansatt som førsteamanuensis ved universitetet i Agder. Og så har vi et felles prosjekt med et par andre, som vi har kalt "Return to reality".

Bår d: Ja, og jeg ble veldig glad da du spurte meg om jeg kunne tenke meg dette. Så tenkte jeg at jeg skulle åpne med og si noe om min historie med deg. Du kom inn i mitt liv da jeg holdt på med hovedoppgave i psykologi på slutten av 90-tallet i Tromsø. Det var midt i en sånn brytningstid i Tromsø. En brytningstid mellom det sterke miljøet som hadde vært, rundt reflekterende prosesser med Tom Andersen, og det nye som kom med den evidensbaserte bølgen. I min studietid var det en veldig, veldig sterk spenning i Tromsø. Såpass mye at jeg etterhvert tenkte at her går det ikke an å jobbe. Så jeg flyttet derfra fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde ryggrad til å bli i det.

jeg var midt oppe i dette evidensbaserte, og forsket på det i min oppgave. Og da kom hun som jeg skrev sammen med, Charlotte Reedtz, en dag med en artikkel som hun slang i bordet og sa jeg måtte lese. Og det var en artikkel av deg. Da vi satt der, i denne følelsen å ikke kunne puste, faglig, så kom det inn som en sånn, det var noe veldig friskt og annerledes på en måte. Som både var veldig faglig tydelig, men samtidig nettopp ikke var i den ene eller andre leia. Det var noe veldig eget.

Så, navnet Rolf Sundet, hadde med meg, og da jeg begynte å jobbe, det var en sånn «beacen of hope», eller noe sånt. Ja, det var noe sånt for meg. Og jeg flyttet til Arendal rett etter at jeg var ferdig å studere, og begynte å jobbe her. Da begynte jeg å jobbe i en familieenhet. På den tiden var det jevnlige møter med familieenhetene på Sørlandet i Skien og Tønsberg, Kristiansand, Drammen. Og da hørte deg. Du holdt ut på med ditt doktorgradsprosjekt, du snakket om feedback, som var veldig spennende å høre på.

Det var et helt annet perspektiv, nettopp det med å ta folk på alvor, på en annen måte enn vi hadde holdt på med tidligere. Det var noe som var veldig inspirerende.

Metaforum - Mars 2025

55

SYSTEMISK KAFÈHORTEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Rolf Sundet og Bård Bertelsen

56

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈHORTEN Og så husker jeg også, som jeg har sagt til deg før også, at i det møte, så snakket du om at du hadde lyst til å lære deg kognitiv terapi. Det synes jeg var så tøft sagt, i et sånt møte. Og sånn ti år etterpå, så ble jeg enhetsleder på den familieenheten som jeg jobbet på. Og da var det første jeg gjorde, det var å ringe til Drammen, og høre om jeg kunne komme og hospitere hos dere på ambulant familieseksjon. Og jeg fikk lov å komme en dag. Men da var ikke Rolf Sundet på jobb den dagen, for da hadde han begynt å jobbe halvt på høyskolen, så var du ikke der. Noen år etter det, fikk jeg et doktorandsstipend. Da spurte jeg om du ville være veileder min, og du sa ja til deg.

Og så har vi, som du sa, fortsatt etterpå i et prosjekt som heter "Return to reality". Så jeg har liksom snakket med deg i over 25 år.

Rolf : For meg har det vært noe med møte, de senere årene, med Kristiansandsmiljøet, som har hjelpa meg til å ... Familieterapifeltet har på en måte vært den tredje vei. Du har hatt den psykodynamisk, og så har du hatt den adferdsorienterte, kognitive. Jeg har blitt mer og mer opptatt av nettopp det at familieterapifeltet er en tredje vei, og at familieterapifeltet, åpner opp for en annen måte å tenke om kunnskap på, enn den som nå dominerer.

For meg er den dominerende ideen om kunnskapssamfunnet i dag å gå ut og få vite noe om de mange, for hvis du vet noe om de mange, så vet du noe om den ene. Så hvis du vet noe om alle som har depresjon, så trenger du egentlig ikke å finne ut så jævla mye når du møter en deprimert person, for da må du anta at det som gjelder for den personen er det som gjelder for alle andre.

Hele det moderne kunnskapsbegrepet er basert på å leite etter likheter, og så er det grunnleggende begrepet, som vi har snakket mye om, i familieterapi er ikke likhet. Det er forskjeller. Forskjeller som gjør en forskjell. Det har fått meg til å tenke at det er det som er styrken til familieterapifeltet, at vi er det eneste metodiske området som har spesialisert seg på å jobbe med forskjeller. Mens alle andre terapimetoder ser ut for meg til å være mer og mer basert på likhet og generalisering.

Bår d: Det er akkurat der det skillet med likhet og forskjell, det har vi har vært mye opptatt av og drøftet. Skal vi si noe mer om det? En forskjell som gjør en forskjell, det er måte å tenke på som er inspirert av Bateson. Noen ganger har jeg tenkt på det mest for som et munn-held, men man kan også tenke på det som et helt fundamentalt, helt annet utgangspunkt. Nettopp at det er forskjellen som er utgangspunktet.

Du er jo en av de som virkelig har gravd deg ned i dette, du og Knut Tore som sitter i salen.

Dere studerer Deleuze og virkelig går inn i forskjellstenkningen. Vil du si noe mer om det?

Metaforum - Mars 2025

57

SYSTEMISK KAFÈHORTEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Rolf : Knut Tore og jeg, vi har holdt på å lese først «Difference and Repetiton» og så driver vi nå med noe som heter «A Thousand Plateaus».

Bår d: Dette er et bøker av den franske filosofen Deleuze. Det er sånn som folk som deg leser og koser seg med.

Rolf : Jeg har hatt en sånn interesse og hang for å lese ting jeg ikke skjønner. Jeg lurer på om det egentlig begynte da jeg var en sånn tolvåring som gikk på biblioteket i Åmodt, og jeg var litt förtjust i bibliotekaren. Litt sånn prepuberale fantasier. Jo vanskeligere titler på boka jeg lånte, jo bedre. For jeg tenkte at da var hun veldig imponert over hva jeg lånte. Så det begynte muligens der.

Men min introduksjon til dette feltet, var fordi jeg skrev hovedoppgave om Maturana.

Jeg pleier å si at hvis du skal lese Maturana, så er det greit å gjøre det med rødvin. For når det blir for ille, så kan du i hvert fall kose deg med at du begynner med en halvfull.

Og Deleuze er noe av det samme. Knut Tore og jeg har vel holdt på nå i tre år, hver tredje uke. Vi leser et kapittel, og vi begynner alltid med "Skjønner du noe av dette?" Det spennende med å lese sånt noe er at det blir noe nytt. Jeg synes det å tenke er hardt arbeid. Jeg trenger noe å spille ball med når jeg skal prøve å tenke.

Og som terapeut har jeg har vært opptatt av de som faller utenfor. Jeg jobbet med psykose den gangen som legene sa at det ikke nytter å ha noe dialog med dem, for de er ødelagt i hjernen. Jeg jobbet med rusmisbrukere når en sa at «Arbeid macht frei». Det er liksom det eneste du kan gjøre med rusmisbrukere det er å sette dem i arbeid, og uten tilgang på rusmiddel. Så jobbet jeg med personer som hadde personlighetsforstyrrelse, og så etter hvert da med de familiene som faller utenfor. Vi har vært opptatt av å leite etter forskjeller, unntak, og så hva slags forskjell gjør det.

Sirkulære spørsmål, adferdseffektspørsmål, narrative, karta til Michael White er noen av måtene å utforske forskjeller på.

Deleuze sier at det er to måter å tenke om forskjeller på. Hvis du har et glass, og du har en klokke, det har identitet, eller navnet glass. Vi kjenner det som glass, vi kjenner det som klokke. Så ser vi på det og sammenligner, og så ser vi at det er en veldig stor forskjell på klokker og glass. Sånn at forskjell oppstår gjennom sammenligning, det er den klassiske måten å tenke forskjell på.

I «Difference and Repetiton» skriver Deleuze en annen måte tenke forskjell på, det er at forskjell i seg selv, det som kommer først er forskjell. Og så kommer identitet. Da går det an å lese Bateson på en sånn måte, for Bateson sa egentlig det at først så er det en forskjell, og det gjør en forskjell, altså at vi setter navnet på. Og det åpner opp for en helt annen måte å tenke om verden på, og ontologi. Bateson så på epistemologi og ontologi som to ting som henger sammen. Og det som Deleuze introduserer, er det han kaller en forskjells-ontologi.

58

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈHORTEN Og tenk dere, hva er det det betyr? Jo det betyr at den klassiske måten å tenke hvordan virkeligheten er på, er at den består av mer eller mindre ferdiggjorte identiteter. Og så utforsker vi dem og hva som kjennetegner dem. Men hele poenget med vitenskap er å utforske det som vi mener er der ute i virkeligheten. Sånn at ontologi handler om det som er. Mens i det øyeblikket du setter forskjell som utgangspunktet, og identitet, eller navnet, eller generalisering, eller hva fenomenet er, det følger av noe han kaller forskjell i seg selv - så betyr det at det viktige er ikke lenger hvordan verden er, men hva den kan bli. Og det er det familieterapeuter alltid har jobbet med, altså hva kan vi få til sammen med familien som gjør at ting blir annerledes. Og kanskje den som har utviklet av det sterkeste er Michael White, gjennom å være opptatt av unike resultater, nye historier, og så videre.

Men det det betyr, også kunnskapsmessig for meg, er jo at det du gjør med evidensbasert randomiserte studier, er at du etablerer en generalisering, men det er aldri svaret på hva du skal gjøre. Du kan gå inn og møte en familie med generalisering.

Men hvis du tenker forskjell, så tenker jeg at jo, jeg kan godt gå inn med en generalisering. Om jeg jobber med unger, og får høre om en gutt som har ADHD, så tenker jeg at jo, da møter jeg vel en gutt da som er veldig aktiv, som er litt mer impulsiv enn vanlig, som skifter oppmerksomhet. Men jeg må finne ut hvordan jeg skal forholde meg til den gutten. Sånn at det forskjells-antologi peker på, er at vi alle er unike. Ikke at en er mer unik enn en annen, men at vi alle er unike. Og at det vi må gjøre i praksis er å anvende generalisert kunnskap, men ikke som svar på hva vi skal gjøre, men som forslag til hva vi skal gjøre.

Bår d: Og når du snakker nå så fikk jeg noen assosiasjoner. Det ene jeg fikk en assosiasjon til, det er at jeg ofte syns har vært utfordrende med familieterapifeltet, eller den systemiske tanken. Det er at jeg opplever at det ligger en motvilje mot individualisering, og tenke individ innenfor en familieterapeutisk ramme. Noen ganger snakker man om familien som en slags enhet, og det kan man jo også tenke på det som. Men det slo meg nå, når du snakket om dette med forskjells-ontologien, så betyr identitet, idem betyr «det samme som». Så egentlig ligger det også i språket. Identitet kan man ikke ha før det finnes i hvert fall to. Det må være en forskjell, for at man skal kunne være det samme som. For eksempel at vi to er psykologer. Hvis det bare var jeg i verden som var psykolog, så er det ikke noe poeng å snakke om. Men i det øyeblikket det at er flere, eller akkurat det å være en familie er jo også alltid å være mer enn en.

Men forskjellen er alltid et utgangspunkt, at det er mer enn en. Og at de ikke er nødvendigvis det samme.

Metaforum - Mars 2025

59

SYSTEMISK KAFÈHORTEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Rolf : Familieterapifeltet, i hvert fall i spesialisthelsetjenesten, har vært under angrep, tenker jeg. Hvorfor det? Jo, fordi som familieterapeut, vil du alltid lure på hva som gjelder spesielt for denne familien, og i denne familien, hva ser det som spesielt gjelder for denne faren, denne moren og denne ungen? Og det betyr jo at vi vil aldri kunne gi endelige svar.

Jacob Priest, er et sånn eksempel for meg på hvor gærent det kan gå, hvis jeg skal få lov til å være litt stygg. Han var på NFFT's 40-årsjubileum, og ble lansert som det nye forskningsbaserte svaret på familieterapi. Når jeg leser boka hans, så reduserer han egentlig systemisk familieterapi til å jobbe med tilknytning, affektregulering og en ny vri på Freud, nemlig at det ødipale drama som Freud gjorde til Indre Verden, har Jacob Priest flyttet ut. Vi må se på samspillet mor, far, barn. Mens livet er altså jævla mye mer enn affektregulering, tilknytning og det å holde på med mor og faren sin. Det begynner egentlig veldig tidlig. Det ser jeg som bestefar. Du skal ikke være gammel før du blir opptatt av litt mer enn mor og faren din, selv om det er viktige. Det er noe av det som er spennende med å lese Deleuze, det er at du får også en ny mulighet til å utvide systembegrepet, mye mer enn den begrensning som jeg synes er i ferd med å skje nå.

Det blir foreldreveiledning, for å være litt stygg, omkring samspillsproblemer knyttet til trygg eller utrygg tilknytning. Og at vi må drive med litt affektregulering. Og det handler på en måte om mor, far, barn og ferdig med det.

Begrepet som kalles «assemblage», eller «arrangement» som det heter på fransk, og en oversettelse av det på norsk er "ordning". Altså at du må inkludere mye, mye mer.

Det jeg synes jeg har lært til å jobbe med ungdom, for eksempel, er at hvis du skal jobbe med ungdom, så nytter det ikke bare å snakke om mor og faren. Du må snakke om skateboardet, du må snakke om skrekkfilmen, du må snakke om fotball, du må snakke om klesdrakta, du må forholde deg til det som er den faktiske verden. Vi trenger et utvidet systembegrep. Men vi trenger også et begrep om enkeltpersoner.

Bår d: Kan du si noe om hvordan du har jobbet med dette, som psykolog. Kanskje særlig mens du jobbet på familieseksjonen?

Rolf : Familieseksjonen var et artig sted. Det ble startet i '94, eller ´ 97 eller, ja, der omkring. Og det ble startet fordi vi sendte unger til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. De så kalt vanskelige sakene. Også, litt stykke sagt, så var de der en måned. Også kom de hjem, og så fikk vi en utredning fra psykiater, en utredning fra psykolog, en utredning fra sykepleier., miljøterapeut, sosionom, barnevernspedagog.

Altså, en helvetes bunke med utredninger. Også nederst så var konklusjon veldig ofte: «Det er viktig at barnet har et trygt, oversiktlig og strukturert hjemmemiljø og livsmiljø». Noe vi visste før vi sendte dem dit. Sånn at, litt stygt sagt, der hvor jeg virkelig fikk allergi mot for mye utredning, var i møte med Statens senter. Så Ida Robstad sa: «Vi lager noe lokalt». Det ble fire og en halv stilling.

60

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈHORTEN Det var muligens i ´ 97. Og så, når jeg begynte i 2001, så sa Egil og de andre til meg at det er viktig å følge familien. Og så spurte jeg, men hvorfor gjør dere det? For fortsatt var jeg nok litt sånn dominert av ideen om at jeg burde vite hva jeg skulle gjøre. Da fikk jeg høre at vi hadde fått leilighet, fire stillinger, og skulle ta over for Statens senter, som var det viktigste behandlingsstedet for barn og unge i Norge. Og det skulle vi ta over. Så vi var ganske engstelige. Egil sa til meg: «Nei, vi var jo så redde, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. I vår fortvilelse så spurte vi familien om de hadde noen ideer». Og så oppdaget vi at de hadde ideer, og når vi begynte å utforske og følge de ideene, så kom vi mye lengre enn hvis vi prøvde oss med et eller annet av det vi hadde med oss av kunnskap på forhånd».

Bår d: Og hvis det ikke gikk så bra, så kunne dere skylde på dem.

Rolf : Det er alltid en mulighet. Men etter hvert så føltes nok det vanskeligere og vanskeligere. Og det igjen har jo vært noe i familieterapifeltet, med Tom Andersen, at det med brukermedvirkning var en slags "absent but implicit". Det var "implicit" i familieterapifeltet, mener jeg, fra ´ 85 med Reflekterende team.

I dag så vil jeg si at du kan skille med om to slags teorier. Det ene er det du kan kalle en innholdsteori. Eksempelet på en innholdsteori er tilknytningsteori, hvor den har laget delingene mellom trygg og utrygg, og så har du engstelig utrygg og så har du ambivalent utrygg. Og så har du et sett av måter å forstå teoretisk på forhånd, og så går du inn og leter etter det du har teorier på. Det er en innholdsteori. Mens jeg tror at det vi utviklet i familieenheten var å klare oss uten innholdsteori. Men at vi hadde en praksisteori, hvordan snakker du med folk for å finne ut hva slags innhold skal du lage i den terapien du jobber med nå. Og da ble det med forskjeller viktig. Og når du begynte å spørre folk hva er viktig i deres liv, ja, så kom økonomi opp, så kom skole opp, så kom besteforeldre opp, så kom naboen opp som de kranglet med. Og så plutselig så var systemet mye, mye større enn å sette seg ned og prøve å finne ut hvordan en skulle få foreldre å mentalisere, for eksempel.

Bår d: Det minner meg også om den familieenheten som jeg var med i å starte i Arendal.

Det vi aller mest jobbet etter det var jo en sånn modell fra England, fra et sted som heter Marble Family Service, som var en sånn flerfamilie modell. Vi også hadde litt av det samme oppdraget, eller utgangspunktet, altså det å jobbe med familie eller barn som hadde et lengre forløp i BUP, og av ulike grunner på en måte ikke kom i mål, ikke fikk den hjelp man håpte de skulle ha. Så det var en slags sånn endestasjon eller oppsamlingsplass, tenkte vi ofte at det fungerte som egentlig. Der saker som hadde vært veldig lenge og som var veldig kompliserte til slutt ble henvist av en mangel på andre steder å sende dem. Dette var den første jobben jeg hadde, så jeg var jo ung og uerfaren.

Metaforum - Mars 2025

61

SYSTEMISK KAFÈHORTEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

De andre som jobbet der hadde først og fremst jobbet på behandlingshjem. Så vi kunne egentlig ikke familieterapi i det hele tatt, vi bare fikk en slags familieoppdrag i fanget. Vi hadde plass til syv familier, de kom to dager i uka, så jobbet vi hele dagen. Vi tenkte at vi vet ikke helt hva vi skal gjøre, men hvis vi inviterer inn mange familier, så kan de jo også på en måte rådgi litt hverandre. Det var mye vår erfaring, at det er en slags terapi som mye handler om å være sammen med utgangspunkt i at et eller annet er vanskelig, utgangspunktet om at alle har et ønske om at noe skal bli bedre. Mange barna som vi jobbet med hadde mye trøbbel i skolen, det var foreldre som ikke hadde vært på foreldremøte på kanskje fire år. Det var mye brutte kontakter og mange nedslåtte blikk.

Sånn at det å være sammen og bare bli møtt på en annen måte, og ikke minst det å kunne bety noe for andre, eller det å være sammen med andre familier og se at andre strevde med det samme, hadde mye å si.

Rolf : Praksisteori kunne jo være at du ikke har noe innhold, men samtidig så er det jo masse innhold. Det er helt klart at tilknytning er viktig, og effektregulering. Jeg har vært på Malboro, og jeg har alltid tenkt at Malboro-modellen har et visst kart, eller om ikke en manual, så en måte å følge.

Bår d: Det vi plukket opp derfra kan man kalle en slags virkelighetsorientering. Vi endret oss nok etter hvert, men det terapeutiske handlet nok først og fremst bare om å påpeke og være sammen med barn og foreldre og si "Nå ser jeg at du prøver et eller annet, og det ser ikke ut til å fungere." "Er det sånn du også oppfatter det? Hva har du tenkt å gjøre med det?"

Rolf : Når dere hadde fler-familier jobbet dere også med at foreldre nesten veiledet hverandre?

Bår d: Ja. Og vi hadde jo åpen gruppe, der familier kom og gikk. Sånn at det alltid var noen som hadde vært der lenge, og noen som hadde vært der kort. Folk som hadde vært i gruppa lenge tok hånd om de som var nye, og folk som hadde kommet langt i sin prosess med å finne ut av de strevde med, kunne gi råd til noen som var nye. Mye mer sånn at de delte kunnskap, tenkte jeg det på en måte.

Rolf : Det er folk her i salen fra Tønsberg, og der jobbes det fortsatt med fler-familier, med spiseforstyrrelser. Så det lever.

Det har gått nesten 25 år nesten siden jeg startet i familieenheten. Siden det evidensbaserte showet startet, så er det jo 30 år. Og særlig vår yrkesgruppe, er jo radikalt endret. Noen ganger tenker jeg at jeg er ikke psykolog, sammenlignet med de som er utdannet i dag. Men, og det er litt stygt sagt, de minner meg mer og mer om de gamle psykiaterne vi hadde på Lier.

62

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈHORTEN For meg er det spesielle, som jeg har sagt, med familieterapifeltet, at vi jobber med utgangspunkt i det forskjellige. Og det betyr at du beveger deg inn i kompleksitet. Fordi det vil alltid være et unntak, det vil alltid være andre steder som du må se.

Jeg pleier jo å si at når jeg flyttet fra Åmot, så tenkte jeg at "nei, her har det vært sånn siden vikingtida". Men når jeg ser tilbake nå på de årene, de enorme forandringene, som det norske samfunnet og for så vidt verden har gjennomgått, så syns jeg man ser endringstakten, at det går fortere og fortere og fortere. Og det betyr at det genereres mer og mer forskjellighet, og at familieterapeuter, mener jeg, har en måte å stå i det, uten at de nødvendig blir så jævla stresset av det. Om mor mener en ting, far mener en annen ting, barna mener en tredje ting, henviser mener en fjerde ting, så tenker vi at ja, men det er en del av mangfoldet som vi må prøve å forholde oss til.

Bår d: Og det tror jeg er akkurat noe av det familieterapien og familieterapeuter har. Det å møte mennesker i en eller annen form for klinisk sammenheng, så er det ikke først og fremst hvem er det dette ligner på, altså hvilken diagnose eller hvem er det dette ligner på, eller hvilke andre saker, hvilken metode er det jeg skal bruke. Men, nettopp det å tenke, å forvente forskjell, som er noe helt annet, som er en helt annen inngang, og som nettopp gjør at man kanskje er rustet til å gå kompleksitet i møte uten frykt.

Rolf : Det som skjedde med familieteamet i Drammen, var at vi ble slått sammen med et PMTO-team. Lars Lund og jeg var kjappe i kjeften, om de her unge PMTO-terapeuterne, som jobbet evidensbasert, og var manualisert, og så fikk vi så øra hang, for vi var noen arrogante gamle karer. Vi enige om å begynne å jobbe sammen.

Såpass skjønt til Lars og jeg at vi kan ikke holde på sånn, så vi må begynne å jobbe. Og det jeg lærte av det er, for det første, at det er utrolig hvor fleksibelt du kan bruke en manual og at manualene er pedagogiske. Jeg trente med Michael White i Narrativ praksis, som jo er den mest manualiserte terapiformen i familieterapien. Det var som å pugge salmevers.

Og det er en av de ting jeg synes jeg lærte av, eller som har hjulpet meg til å tenke omkring feltet, er som Deleuze og Guattari sier at det er to deler av vitenskapen, det de kaller "loyal science", eller altså "major science". Det er den klassiske, identitetsbaserte, som samler kunnskaper om grupper, og så videre. Og så har de den andre siden, som de kaller "nomadic", eller altså "nomadisk", eller "minor science", som er å hele tiden være opptatt av det enkeltstående tilfellet, være opptatt av den konkrete sammenhengen. Hvor du hele tiden skyr unna generaliseringer, og utforsker det enkeltstående. Og når du leser det, så kunne jeg som familieterapeut, lese det på en sånn måte at jeg tenker, ja, det der er "loyal science", altså endelig er det noen som har skjønt at det er bare dritt, og så er det det viktige, er det nomadiske.

Metaforum - Mars 2025

63

SYSTEMISK KAFÈHORTEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Men de slutter alle kapitlene med å si, men man må huske på en ting, at hvis dere gjør det der om tilt enten eller, så er helvete løs. Det er ikke et enten eller, det er en sammenblanding. Men det som ofte er problemet, har vært at en av delene blir dominante. Og det er det som jeg mener er problemet, fortsatt i dag, er at det du kan kalle "loyal science", blir på en måte sett på som den eneste formen for kunnskap. Og det tenker jeg at vi som familieterapeuter kan motstå. Det som er evidensbasert med en evidensbasert metode, er at noen ikke får hjelp. Og det store spørsmålet er, hva skal du gjøre for å hjelpe dem? Jeg tenker jeg at familieterapeuter er gått rusta til å nærme seg unntak. Faren med det som du kan kalle "loyal science", og det er noe jeg har skrivet om sist tida, er at hvis du leter etter likheter og unntaket forstyrrer, hva er det det betyr i praksis? Jo, det betyr at du selekterer folk ut. Så jeg har vært opptatt av OCD-behandlinga i Bergen, for eksempel, hvor de skal ha villige klienter. Jeg har holdt på med dette i over 50 år, jeg har enda ikke møtt en pasient som ikke er villig, men jeg har møtt mange som ikke får det til, det de gjerne vil. Jeg har vært opptatt av DBT, som sier at det må være sterkere motivasjon. Jeg har ikke møtt en umotivert pasient enda.

Det jeg har møtt er veldig mange som er motiverte for noe annet enn meg. Og det siste er at jeg har vært kritisk til Modum Bad. Som jo er et fantastisk, flott forsknings - og behandlingsmiljø, men jeg møter en person som jeg spør hvordan var det å være på Modum, og så sier den personen at det var som å være med i et reality-show. Fordi der har de laget to ukers prøveperiode, Personen sa at «hver dag jeg la meg, så tenkte jeg at jeg blir slått ut i morgen?». Og hvis du ikke klarer å formidle veldig godt til folk hvorfor de ikke får behandling, så er det på meg på grenser til at de bør la sånne steder få lov til å eksistere.

Og det er faren, tenker jeg, med at når noe blir dominant over noe annet, så vil du begynne å ekskludere. Mens faren for oss familieterapeuter, i hvert fall sånne som meg, er at jeg prøvde meg på å ekskludere PMTO, og måtte bite i det sure, og si at de var flinke de som jobbet med PMTO. Det morsomme var at alle endte opp til å bli familieterapeuter.

Bår d: Jeg kommer til å tenke på en ting. Vi har begge to en musikkinteresse og spiller instrumenter. Og fra jazzmusikken, der er det sitat som tilskrives Charlie Parker, tror jeg, som snakker om at for å bli flink så må du øve, øve, øve. Men når du går på scenen så må du "forget about all that and just play". Men du må begge deler. Du kan ikke bare gå on stage og "play" hele tiden.

Rolf : Det er artig, for det tok meg lang tid å skjønne det enkelte poenget, men jeg har spilt gitar siden jeg var 12. Fem grep. Aldri blitt gitarist. Jeg har skjønt at for å bli god til å spille et instrument, da må du øve systematisk. Det har jeg aldri gjort. Jeg har aldri øvd. Men det jeg har gjort i alle år er å leike med gitaren. Og det gjør jeg enda. Men jeg må på en måte bite i det sure eplet og tenke at jeg blir aldri gitarist slik som du er bassist.

64

Metaforum - Mars 2025

SYSTEMISK KAFÈHORTEN Fordi jeg bare leiker med den, men den leiken er betydningsfull for meg i mitt liv. Men det er en sorg også over at jeg ikke skjønte at jeg burde jo ha øvd systematisk og lært meg ting. Og det tror jeg er noe av styrken til såkalt evidensbaserte metoder. Du blir satt helt systematisk inn i øving, og det kommer også i tilknytning til feedback, det her med deliberate practice.

Bår d: Men også sånn som du var inne på, med narrativpraksis. Evidensbasert handler mer om i hvilken grad man stiller seg til disposisjon for et bestemt kunnskapsregime.

Rolf : Jeg glemmer ikke da jeg kom til Australia, og så skal vi øve på eksternaliserte samtaler. Og så skal jeg intervjue en annen person, og så får jeg beskjed om at du må lese et spørsmål, og så får du et svar. Og da bare leser vi neste spørsmål, så får du et svar. Og jeg leser, og så får jeg et svar, og så begynner jeg å tenke, jeg får jo lyst til å svare på svaret. Og så begynner jeg med det, og da blir jeg stoppet og sier, "Nei, nei, nei, det er ikke det du skal gjøre her, det er helt greit, Rolf, i andre sammenhenger, men les neste spørsmål." Så går det gjennom, og jeg synes det var en ulidelighet å gjøre det. Og så sier den jeg intervjuet «det var en flott samtale, Rolf. Jeg lærte veldig mye av det her», mens jeg tenkte "helvete, hva er det jeg holder på med?" Da begynte jeg å skjønne at det er et eller annet med systematikk, øving og så videre.

Bår d: Første gang jeg var med på det, det var det jeg som ble intervjuet. Og jeg husker også den følelsen, det er helt sånn, bare å bli spurt i disse høytleste spørsmålene, var en helt sånn.. jeg fikk helt sånn høydesyke. Det var en sånn merkelig opplevelse, liksom bare "wow, hvordan kom vi dit?" Startet med en eller annen triviell hendelse, vi skulle bare finne et eller annet sånn ubetydelig å øve på, og plutselig så var det liksom i livet og... ja.

46:06 Rolf : Narrativ praksis har vært et eksempel for meg å virkelig møte noe som er fremmed. «På hvilken måte rekrutterer problemet deg, til å støtte seg», jeg tenkte hva faen er det for noe? Men etter hvert, i hvert fall når jeg tenker familieenheten, så ble det å jobbe på en sånn eksternaliserende måte, en del av hele måten å være på.

Bår d: Jeg har alltid tenkt på det som at Michael White var en teoretisk sjørøver, på en måte. En sosialarbeider som leste filosofi. Og uærbødig stjal, og brukte det til sine egne formål. Når han brukte Foucault, hevdet han aldri at Foucault ville gått god for det, eller at andre ville tenkt sånn, men «sånn forstår jeg det, og sånn bruker jeg det» og han var veldig systematisk. Og sånn har jeg også tenkt om deg, du er jo også en sånn uærbødig og sulten leser.

Rolf : Ja, pluss at jeg pleier noen ganger å søke trøst i klassebakgrunnen. Altså det å ha arbeiderklassebakgrunnen.

Metaforum - Mars 2025

65

SYSTEMISK KAFÈHORTEN At jeg vokste opp med sånne historier, med faren min som anleggsarbeider som kom hjem og fortalte at "Ja, nå kom ingeniøren og sa hvordan vi egentlig skulle gjøre det". Og så tenkte vi "Ja, han får bare holde på og se hvordan det går ", og så går det til helvete selvfølgelig. Fordi praksis og teori er to forskjellige ting. Men det tok meg mange år å skjønne det er en ting er å ha en ambisjon om å skjønne det en forfatter, en filosof for eksempel, som det Deleuze. Det krever at du også gjør deg kjent med filosofihistorie, og da har du ikke noe på psykologi å gjøre, da må du begynne på filosofi for å bli fagfilosof, tenker jeg. Men uansett hva slags yrkesbakgrunn du har, så må det være lov til å lese ting, og "hva kan dette hjelpe meg til, hva kan det få meg til å tenke?" Hele poenget med å prøve å skjønne det er for å se "hva kan det bringe meg hen når det gjelder å tenke?"

Om jeg har skjønt Deleuze eller ikke, det er på en måte et uinteressant prosjekt.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Det siste begrep som vi har vært opptatt av, og det er etikk. Etikken kommer først.

Hadde det vært noe å si noe om det på slutten?

Bår d: Det kan vi snakke om. Det er noe som kanskje særlig Tore Dag Bøe er den som har vært opptatt av og brakt inn i gjengen vår, gjennom hans lesning av Levinas.

Rolf : Det er nå et par år siden, men Bengt (Karlsson) og Magnus (Hald) og jeg, vi redigerte en bok av Tom, og nå leser jeg igjen om den, for nå blir den oversatt til engelsk, så jeg måtte lese den igjen på engelsk. Og da ser jeg at Tom Andersen også var veldig tidlig ute med å si at etikken kommer først. Og ikke etikk som en sånn serie av prinsipper du skal følge, men det å gjøre ting på en måte sammen med de du er sammen med, som gjør at det blir bra for folk. Hvordan kan jeg gjøre det?

Bår d: Ja, og det har jeg tenkt på, vi har vært opptatt av dette med virkeligheten. Og det tenker jeg på med etikk at etikk handler jo mye om å skjønne at dette skjer. Når vi møter folk, så er vi faktisk her, denne samtalen finner sted, disse folkene har et liv hvor de har det på en bestemt måte, og det dette handler om først og fremst er at det må bli ok. Det må bli ok å være her. Mer enn at det er noe bestemt annet enn det jeg skal gjøre, og at det alltid er et utgangspunkt.

Rolf : Det er noe med at det å skjønne en annen person på form, er på mange måter en voldshandling.

Bår d: Ja. Rolf : Jeg husker en gang på studiet, på fest, og jeg var en av de som hadde fått en øl for mye. Sånn at jeg begynte å vise frem noen sider av meg selv som jeg kanskje.... Og så var det en eller annen som kommenterer med psykoanalytisk blikk, og veit noe om meg som jeg ikke veit selv? Jeg husker det var en sånn lammende opplevelse. Det er en sånn in nebygd uetisk greie i psykologstanden, at vi har lagt på oss at vi skal skjønne folk bedre enn folk skjønner seg selv. Jeg tror ikke det er så jævla viktig å skjønne folk, jeg.

Jeg tror det er viktig å oppføre seg.

66

Metaforum - Mars 2025

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

Metaforum - Mars 2025

67

HVA ER DU OPPTATT AV? Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

68

Metaforum - Mars 2025

ØYEBLI KKENE SOM UTVIKLER

OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse.

Send din historie til erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Mars 2025

69

Det var alt for denne gang!

Reisebrev fra Nordic Neste utgave kommer...

Family Therapy Congress 28.05.2025

Metaforumredaksjonen ønsker alle en fin vår.

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

70

KLIKK HER

Metaforum - Mars 2025