Metaforum - Mai 2025

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Innhold

Redaktørensrøst

Kjære kollegaer i det syst em iske fellesskapet

Snart er sommeren her med sene lyse kvelder Jeg kjenner allerede litt av havbrisen og varmen jeg lengter etter, vinden i håret ute på sjøen og forhåpentligvis følelsen av å ha litt fri. Spise grillmat i hagen, dra frem solsenga og ei god bok. En sånn sommer ønsker jeg meg. Jeg håper du får livets sommer i år, eller at du får tid til å tenke på det som var livets sommer. Sjelden har jeg trengt hvile så mye som nå, så kanskje skal jeg øve på å finne litt ro I alle fall for ei stund

Tusen tusen takk til Jeanne og hennes bidrag her i Metaforum de siste par årene. Jeanne forlater oss nå og skal i gang med nye spennende prosjekt Masse lykke til og takk for tiden sammen

Riktig god sommer, måtte den fylles med det du ønsker deg!

HilsenErnaHenriette

Nydelig sommerkveld i Ørland

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fraNordic

Family Therapy Congress

ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)

Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no

41683175 ernatysko@metaforumno

Ørland

T JeanneMariaHolm Jensen (redaksjonsmedlem)

92682991

Formater

Annonser: pdf

Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf

Nærsnes

T 90918095 styskoe@gmailcom

jeannesmail@hotmailcom

T Stian Tyskø (Produksjon/Lay-out ansvarlig)

Ørland

Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd

Annonsepriser: - 1/1side:5000,- 1/2side:2500,- 1/4side:1250,- 1/8side:675,-

Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer

Kontakt:ernatysko@metaforumno

Hjemmeside:www.nfft.no

Deadlineinnhold: 01.09.2025

Nestenummerkommer: 12 09 2025

Norskforeningforfamilieterapi

Mirjam Østervold (Leder)

48215172

mirjamostervold@helse-bergenno

Bergen

BenteJohansen Rygh (Styremedlem)

T 97589035

benryg@me.com

Drammen

Bente Barstad (Styremedlem)

T 91849236

bentebarstad@modum-badno

Vikersund

Raymond Madsen (Styremedlem)

CarolineKristiansen Midtun (Styremedlem)

T T

98015476

madray21@hotmailcom

Stavanger

Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig

Ingrid Heggelund

T 90577001

Ingridkheggelund@outlookcom

Modum

T 41364122

caroline@origoterapi.no

Bergen

SobiaIrum Malik (Varamedlem)

T 40049934

sobiaimalik@gmailcom

Oslo

VeronicaKMæland (Varamedlem)

T 93215351

veronica.maland@gmail.com

Frekhaug

TanjaHasselgård (Varamedlem) 97003437

t.hasselgard@gmail.com

Oslo

Medlemskap & priser

Personlig:850,-

Medlemskap inkluderer: - FokuspåFamilien - Rabatter påforeningensogandresine arrangementer - Lesomflerefordeler HER

Bli medlem

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Lederstemmen

Da har vi hatt en fantastisk vår på Vestlandet, med strålende sol i ukesvis! Som Vestlending blir man alltid litt bekymret for at det var den sommeren vi fikk, men vi velger å være ukuelige vær-optimister Livet som vestlending er spennende på den måten. Å være en del av Norsk forening for familieterapi er også både spennende og engasjerende Vi har fått i flere nye styremedlemmer, og er blitt et kvinnesterkt styre, med bred presentasjon fra feltet. Vi jobber videre for at NFFTskal vokse både som interesseforening og få nye medlemmer, men også for å mer innflytelse i politiske føringer som legges. Har du saker som du tenker at vi burde være opptatte av, så send dem gjerne til oss i styret I vår ble styret kontaktet av IFTA (International Family Therapy Assosiation), med beskjed om at de har lagt sin konferanse for 2026 til Norge! Dette innebærer at mars 2026 kommer det en ny stor familieterapikonferanse hit, hvor du kan bidra med workshop eller bare få ta inn andres kunnskap. Forrige gang denne konferansen var i Norge er nå 25 år siden, og jeg har forstått at det var et kjempestort arbeid som ble lagt fra vår forening ned den gangen. Denne gangen kommer de med helt egne krefter Dette gjør at vår årlige konferanse må vike plass, men vi vil gjøre noen grep for å ta vare på vårt fellesskap i foreningen. Vi planlegger en egen fagdag, som vi legger til en annen del av året for å unngå kollisjon

I foreningen har vi hatt webinarer hvor vi har fått faglig påfyll og hatt mulighet for å reflektere sammen Nå legger vi også til rette for at EFTAs webinarer blir markedsført i våre kanaler, slik at vi får mulighet til å følge utviklingen i det europeiske feltet Dette er spennende og kan bygge enda flere broer mellom familieterapeuter i inn- og utland I fremtiden tror jeg familieterapien vil få bedre vekstvilkår enn den har hatt de siste tiårene. Vi i styret skal jobbe det vi kan for å bidra til dette her til lands!

Med ønske om en riktig fin sommer til dere alle :-)

Hilsen Mirjam

Vi søker 2 nyemedlemmer i redaksjonen

Har du lyst til åværemed pååsetteden systemiskedagsorden? Liker du åskrive?

Er du genuint nysgjerrigoghar lyst til åbidra?

Vil du væremed åsettesystemisk dagsorden?Vil du pregehva som kan lesesom her i Metaforum?

Send en mail til ernahenriette@hotmail.com

Presentasjon av nyestyremedlemmer i NFFT

Veronica K Mæland

Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å stille som kandidat til å bli med som styremedlem i NFFT, tenkte jeg først, en ?rocky?som meg har vel ingenting der å gjøre, eller?

Men etter at forespørselen fikk synke inn, begynte det å spire en nysgjerrighet i meg.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jeg opplevde det som å ta et skritt inn i det ukjente, samtidig som jeg følte at jeg sto i starten av en spennende og lærerik reise Jeg ble valgt inn som varamedlem, og jeg er veldig takknemlig for muligheten!

Mitt navn er Veronica K Mæland, jeg er 40 år, gift og har tre barn i alderen 12, 14 og 17 år. I tillegg har vi en (stor) hund, som er over 60kg med kjærlighet

I dag er jeg på vei mot en mastergrad i familieterapi og nettverksarbeid ved HVL, som jeg håper å fullføre i 2025

Jeg har en grunnutdannelse som førskolelærer og har jobbet som pedagogisk leder i over 15 år Siden oktober 2022 har jeg arbeidet som familieveileder i Alver barneverntjeneste

Min vei inn i familieterapifeltet startet gjennom mitt engasjement for foreldreveiledning og relasjonsbygging Jeg brenner for å hjelpe foreldre med å se sitt eget potensial og styrker, til tross for de utfordringer de måtte stå overfor Jeg tror sterkt på at hver enkelt har muligheten til å vokse og utvikle seg, og min rolle er å støtte dem på denne veien

Jeg er stolt av min pedagogiske utdannelse, noe som alltid vil være integrert i meg, men har alltid kjent på en følelse av at denne retningen var starten av noe større Jeg ønsket å lære mer og utvide min kompetanse Jeg valgte å starte på studiet master i familieterapi i 2021 og har elsket å studere, og få mulighet til å bli kjent med likesinnede ved disse fire årene

Jeg er en byjente som er oppvokst i ?Bææærgen?, men har i voksen alder flyttet ut på ?landet?i Alver kommune Jeg er et friluftsmenneske og har alltid drevet med idrett Jeg elsker gode diskusjoner, og kanskje spesielt hvis andre er uenige med meg! Er det ikke da man lærer mest?Jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker, det mellommenneskelige, og hvordan relasjoner påvirker oss.

Nå, som varamedlem i NFFT, har jeg muligheten til å lære mye nytt og kunne bidra til å påvirke utviklingen av familieterapien. Jeg håper å få bli kjent med mange spennende mennesker, få utfordringer, kjenne på mestring, og ikke minst, utvikle meg selv både personlig og profesjonelt Jeg gleder meg!

Presentasjon av nyestyremedlemmer i NFFT

Tanja Hasselgård

Som nytt varamedlem er jeg bedt om presentere meg.

Da jeg ble spurt om jeg ville bli med i styret i NFFT ble jeg overrasket og glad, og er både ydmyk og spent på arbeidet og resten av styret.

Litt fakta om meg; jeg har rundet 50 år, er gift og har en datter

Jeg er oppvokst i Hønefoss, men har bodd mesteparten av livet i Oslo Jeg har mange år jobbet som sykepleier i ulike deler av rusfeltet. Der har jeg møtt enkeltmennesker, og familier.

Jeg ble interessert i hvordan stigmatiserte problemstillinger som rus og psykiske utfordringer blir snakket om og forstått i samfunnet, men også blant fagpersoner

Jeg ble opptatt av hvordan det ofte bidrar til et unyansert og urettferdig bilde av både personene og familiene de lever i. Jeg fullførte Masterutdanningen i familieterapi og systemisk praksis ved VID 2023, og opplevde at den systemiske tenkningen forandret egen praksis og innholdet i samtalene.

Nå jobber jeg ved Kirkens Bymisjon, Robust, som er et samtaletilbud til barn, unge i skolealder, og deres familier Tilbudet har en narrativ tilnærming

Barn, ungdom og foreldre står overfor sterke krefter i samfunnet vårt, som også er preget av en økende individorientert verden Jeg er opptatt av hvordan en systemisk forståelse og tilnærming, kan være til hjelp i møte med deres problemer og de individorienterte ideene.

Jeg tror barn og unge lett kan bli undervurdert, jeg er glad for å være samtaler hvor deres klokskap, intensjoner og verdier får plass. Det er verdifullt å være en del av en gjeng med 9 familieterapeuter på Robust, som alle jobber ut fra samme holdning og verdisyn

Som styremedlem håper jeg at jeg kan være med på å løfte frem familieterapifeltet.

Presentasjon av nyestyremedlemmer i NFFT

Sobia Irum Malik

Da jeg i vinter ble kontaktet av valgkomiteen i NFFT med en forespørsel om jeg ville sitte i styret, ble jeg overrasket og følte meg beæret Jeg har tidligere sittet i Foreningen for sosialt arbeid (FSA) og er spent på hva arbeidet som varamedlem i NFFT vil bestå av Jeg føler meg heldig og glad som får en slik mulighet til å følge tettere med på hva som skjer i familieterapifeltet. Ikke minst er jeg spent på å bli kjent med andre engasjerte i styret.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Litt fakta om meg: Jeg er 51 år, er fraskilt og har bodd hele livet i Oslo

Jeg har hatt mange aktive arbeidsår i ulike bransjer, men de siste 13 årene har jeg jobbet i feltet som først sosionom og de siste fem årene som familieterapeut Av relevant arbeidserfaring fra feltet har jeg blant annet jobbet innen rus- og avhengighet, ved psykiatrisk avdeling, på ungdomsinstitusjon, i Nav med kvalifiseringsprogrammet og med enslige mindreårige asylsøkere

Det jeg har spesielt blitt opptatt av gjennom arbeid og utdanning, er menneskemøtene jeg har hatt og hvordan livsproblemer forstås hos den enkelte, men også hvordan de kan ses i samfunnsstrukturene. Jeg er opptatt av hvordan relasjoner påvirkes av ulike ting som sosiale, økonomiske og psykologiske faktorer. Da jeg fullførte Masterutdanningen ved VID i 2024 innså jeg at jeg hadde tatt med meg den systemiske tenkningen inn i både arbeid -og privatlivet, det var en såkalt ?gamechanger?på alle nivåer hvor utvidelser og helhetstenkning fikk en helt ny dimensjon for meg Jeg føler meg svært privilegert som kunne ta en slik flott utdanning med mening, både profesjonelt og personlig

De siste fem årene har jeg jobbet ved Enerhaugen familievernkontor, som familieterapeut, sosionom og mekler og trives svært godt. Jeg snakker med par, familier, barn og enkeltpersoner Jeg finner det givende og utvidende, og er ydmyk og takknemlig for at så mange mennesker har hatt tillit til meg og delt så mange vonde og private temaer Tilbudet ved familievernkontoret er et lavterskeltilbud, uten henvisning, hvor foreldre med barn under 18 år kan komme til samtaler, veiledning og terapi Vi holder også ulike kurs for par, innen foreldreferdigheter og foreldresamarbeid.

Jeg håper at jeg kan bidra positivt inn i styret til NFFT og at jeg kan være med å ha mer fokus på familieterapifaget. Jeg gleder meg!

Presentasjon av nyestyremedlemmer i NFFT

Caroline Krist iansen Midt un

Jeg heter Caroline, er 40 år og bosatt i Bergen sammen med mann og to barn Jeg er utdannet vernepleier, og holder i skrivende stund på å fullføre masterstudiet i familieterapi og relasjonelt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet Til daglig jobber jeg som privatpraktiserende par- og familieterapeut i firmaet mitt Origo Terapi, hvor jeg arbeider klinisk med både par, individer og familier. Ved siden av dette tar jeg oppdrag som tilsynsfører for barn i fosterhjem Det siste året har jeg også fått bistå med å veilede familieterapistudenter på HVL. ulike hjelpeinstanser forstår og håndterer konflikter og vold i

Jeg har så lenge jeg kan huske vært interessert i å jobbe med relasjoner og relasjonelle utfordringer Jeg har alltid vært opptatt av at det finnes flere sider ved en og samme sak, og det er nok langt ifra tilfeldigheter som har ført meg inn på veien til familieterapifeltet Jeg har en dragning mot å lære nye ting, og er nysgjerrig på ny kunnskap og ulike perspektiver Det å starte på videreutdannelse i familieterapi har ledet meg inn på veier jeg tidligere aldri hadde drømt om å gå Familieterapifeltet har et rikt mangfold av ulike retninger, og det er et spennende fagfelt i stadig utvikling.

Som nytt styremedlem i NFFT håper jeg at min nysgjerrighet og mitt engasjement kan være med å bidra til å fremme kunnskap om familieterapifeltet og systemisk forståelse av relasjoner Jeg er takknemlig for tilliten jeg er gitt og ser frem til å stifte nye og spennende bekjentskap

Webinar

9- 11.MARS

NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåre medlemmer.Dendigitaleplatformgirmulighet for mangerundt omilandet tilådeltaogfåfagliginspirasjon.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører på får bådeinformasjon oginspirasjon.Det gisikkenoen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til ånåut ogbli sett,hørt oglagt merketil.Det finnesmangeder utesom vil ha gledeavdet duer opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvisentime,ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjonogrefleksjon Dukanogsåvelge enannenformomduønsker det.

Detteer det vi trenger åvitefor åvurdereditt forslag:

- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarendeundertittel)

- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord

- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson.Minst en avdesom presenterer måværemedlem i NFFT.Leggved bilder avde somskalholdewebinaret

InformasjonensendestilMirjamØstevold:moestevold@gmail com Dukanogsågjernetakontakt med Mirjam omduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Reisebrev fraIFTAWorld Family Therapy

Congress2025 ?Aberdeen

Av: Erna Henriet t e Dahl Tyskø

Fire innholdsrike dager på IFTA World Fam ily Therapy Congress i Aberdeen ga både faglig påfyll og ny inspirasjon. Jeg reist e hjem m ed ut videde perspekt iver og en dypere følelse av t ilhørighet ? t ilhørighet i et globalt fellesskap av syst em iske prakt ikere og t erapeut er

Som alltid på slike konferanser opplevde jeg at ny innsikt oppstår og ofte der man minst venter det. De viktigste oppdagelsene skjer sjelden i selve workshopene, men i mellomrommene. I samtalene som oppstår ved lunsjbordet, i køen, eller når ukjente samles rundt et bord og gjenkjenner hverandre fra tidligere konferanser Det er da det skjer noe Jeg kjenner fellesskapet, og jeg blir bevisst nye perspektiver på fenomener jeg tidligere har forstått annerledes.

Nettverk skapes i disse mellomrommene og ved langbordene på en lokal pub, over et godt måltid og noe godt i glasset Å høre gebrokkent engelsk kan være et uttrykk for tilhørighet Det handler om å dele en felles tro på noe «bedre», og om å få lov til å tre inn i andres verden Det gir håp og tro: At vi er så ulike, men likevel så like

Jeg vil også løfte frem stolthet Den viser seg når vi heier på hverandre og møter opp for å høre kollegaer presentere. Flere norske deltakere holdt workshops og det var fint å se hvordan folk stilte seg i kø etterpå for å fortsette dialogen

Mot slutten av konferansen ble det annonsert at neste års kongress arrangeres i Bergen, fra 26 t il 28 m ars 2026

Det gir oss en helt spesiell mulighet til å ønske det internasjonale fagfellesskapet velkommen hit, så sett av datoene allerede nå

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

9- 11.MARS

Odd Kenenth Hillesund og Bård Bertelsen holdt en strålende presentasjon.

Åretsfamilieterapeut 2024 ?begrunnelsefrakomiteen

Komiteen har i år den glede å utnevne Fam iliet eam et ved Fossum kollekt ivet som årets familieterapeuter.

Fossumkollektivet er en stiftelse som siden oppstarten i 1983 har hjulpet mange rusmisbrukere og deres familier Pårørendearbeid i flerfamiliegrupper hadde sin oppstart i 1989 og har siden den gang stadig utviklet og tilpasset seg behovet til brukerne og deres familie/nettverk

Teamet viser i dag at de evner å ha med seg en grunnleggende systemisk forståelse og lar seg inspirere av mange innfallsvinkler i sin tilnærming til familiearbeidet. Det er inspirerende og se hvordan de bruker dette inn som en sentral del av behandlingstilbudet

Familie og pårørendearbeidet inneholder familiesamlinger, pårørendeuker, foreldredager samt familiesamtaler på avdelingene Denne regien formidler de bidrar til å tydeliggjøre prosessene for den enkelte familie, forholdet mellom å være individ, et par, en familie og forholdet mellom generasjoner Og erfarer at storgruppemodellen er spesielt egnet for problematikk som innebærer følelser av skyld, skam og hemmelighold.

I søknaden fremhever de at søsken i alt for stor grad har vært «de usynlige pårørende «og viser til hvordan de gjennom å ha satt fokus på deres rolle i familien har representert en forskjell for dem « jeg var ikke lenger alene! Dette ble virkelig et vennepunkt for meg» formidlet en av deltagerne

Vi avslutter vår hilsen til familieteamet med deres egne ord. «Sammen skapes veien ? sammen er vi mindre alene»

Det vil komme mer om årets familieterapeut når prisen er delt ut:)

Hilsen komiteen:

Cecilie Erichsen Lærkerød,Arne Kallekleiv og Kristin Helene Dahl

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

STUDENTSTEMMEN

Fra én forklaring t il t usen hist orier: Refleksjoner fra et st udent perspekt iv

AvMelanie Dzever

Da jeg startet som behandler på BUPtrodde jeg, litt naivt, at forventingene til meg fra både arbeidsgiver og familiene jeg møtte handlet om at jeg skulle «fikse et problem», finne løsninger Kanskje var det min bakgrunn fra PPT som farget meg, kanskje var det fraværet av forventningsavklaring mellom meg og arbeidsgiver, eller mulig en manglende nysgjerrighet på hva som egentlig var forventet?

Sakte, men sikkert fikk jeg egne erfaringer som dannet grunnlag for videre refleksjon Jeg ønsker på ingen måte å snakke ned behandling eller terapi som retter fokus mer direkte mot individet. Det er et behov og absolutt en nødvendighet for mange av de vi kommer i kontakt med i BUP Tross i dette opplever jeg at i noen tilfeller er det ikke nok i seg selv for at barnet/ungdommen skal kunne få en opplevelse av en mindre belastende hverdag Barnog ungdom bor og lever ikke livene sine i våre klinikker. De lever, som regel, i sine familier og bruker mesteparten av tiden utenfor klinikk. Å oppleve et godt klima hjemme tenker jeg er en vesentlig del av god psykisk helse

Jeg savnet noe utover individperspektivet og diagnosejaget. Jeg savnet noe som kunne bidra til å skape et mer helhetlig perspektiv.

Da jeg begynte på familieterapiutdanningen ved RBUP, ble jeg introdusert til helt nye perspektiver. Perspektiver jeg kunne kjenne meg hjemme i Gjennom møtet med tenkere som blant annet Tom Andersen, Karl Tomm og Cecchin & Selvini Palazzoli, åpnet det seg en helt ny verden for meg Kanskje handler det ikke om å fikse i det hele tatt ? men om å utforske, sammen?

Syst em isk blikk: Når et t t re ikke forklarer hele skogen

Noe av det mest grunnleggende jeg har tatt med meg, er bevegelsen fra et individfokus til et systemisk perspektiv Inspirert av tanker fra Gregory Bateson og senere Milanogruppen, har jeg fått øye på hvordan problemer aldri bare bor i enkeltmennesket, men i måtene vi er sammen på.

Melanie Dzever BUP(barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) ved Ahus

Jobber som behandler på et generalistteam, og arbeider med utredning og behandling samt familiesamtaler.

Min grunnutdanning er bachelor i spesialpedagogikk og master i spesialpedagogikk med fordypning i psykososiale vansker ved Universitetet i Oslo

Min tittel i BUPer foreløpig spesialpedagog. Etter spesialistutdanningen med familieterapi som behandlingsmetode ved RBUP(Regionsenter for barn og unges psykiske helse) har jeg mulighet for å søke om tittelen spesialist i klinisk pedagogikk fra Forening i klinisk pedagogikk

Det føltes først litt overveldende, som å oppdage at kartet jeg hadde brukt bare viste én liten sti, mens det i virkeligheten fantes en hel skog med uendelig med veier å gå Men etter hvert har det også gitt en stor frihet.

Hypot eser i flert all ? et vennlig kaos

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jeg har også begynt å øve meg i å bære flere hypoteser samtidig, slik Gianfranco Cecchin oppfordret til. I stedet for å lete etter den «riktige» forklaringen, prøver jeg å holde flere mulige forståelser åpne på én gang Det kan føles litt som å sjonglere, jeg mister stadig noen baller, men det gir også plass til familienes egne ideer og historier. Det er som å stå foran et ukjent landskap og være villig til å la flere stier vise seg, heller enn å insistere på én bestemt vei.

Ikke-vit ende holdning: Å gå ved siden av

Noe av det som har berørt meg mest, er ideen om den ikke-vitende posisjonen, slik Harlene Anderson og Tom Andersen beskriver den. Å ikke vite, i betydningen å være genuint nysgjerrig og undrende, har blitt en verdi jeg forsøker å holde fast på Jeg merker at når jeg legger bort behovet for å «forstå alt», åpner samtalene seg på en ny måte. Da kan jeg gå ved siden av noen, heller enn foran Kanskje er det der den virkelige bevegelsen skjer?

Fra årsak t il m ønst re: Kraft en i sirkulære spørsm ål

En annen stor endring i mitt terapeutiske språk har vært å stille sirkulære spørsmål, inspirert av Karl Tomm og Milanogruppen Ikke for å finne én skyldig, én årsak eller én løsning ? men for å se sammenhenger, bevegelser og forskjeller over tid Sirkulære spørsmål kan være som å åpne et gammelt hus og finne skjulte rom, rom som kanskje inneholder nye fortellinger, nye måter å forstå hverandre på og skape ny mening som igjen kan føre til noe annet.

En reise som så vidt har begynt

Tiden på spesialistutdanningen ved RBUPhar vært avgjørende for min utvikling som terapeut. Jeg føler meg fremdeles som en nybegynner på mange måter, men en nybegynner med et annet blikk, flere spørsmål, og en større ydmykhet for kompleksiteten i menneskers liv.

Og kanskje er det nettopp dette som er kjernen i familieterapi slik jeg har begynt å forstå den: Å være i bevegelse sammen, i undring, uten å vite helt sikkert hvor vi skal, men med tillit til at vi finner veien underveis

Hvis jeg fortsetter med eksempelet fra samtalen: Etter hvert som vi pratet satte jenta ord på hva nærhet kunne bety for henne Sånn jeg forsto det hun sa og måten hun sa det på, avviste hun ikke moren da hun fortalte om dette. Underveis skjedde noe med moren. Hun viste et annet kroppsspråk enn tidligere i samtalen På hvilken måte påvirket det mor å høre datteren fortelle at hun ønsket nærhet fra henne og ikke bli avvist?Hvordan kan denne erfaringen bidra til endring i deres relasjon?

Sirkulære spørsm ål

Etter at jeg begynte å lære om sirkulære spørsmål er jeg opptatt av å stille spørsmål som kan engasjerer flere i rommet. Hvordan kan det å lytte til andres beskrivelse av en selv åpne opp for nye ideer og tanker?

I samtalen spurte jeg jenta: «Hva tror du mamma tenker når hun hører deg si: ?Mamma tilhører en annen generasjon??». Da vi utforsket dette sammen fikk samtalen en annen retning Jeg observerte hvordan moren lyttet på en mer nysgjerrig måte til sin datter Hvilke andre forståelser for hverandre åpnet dette for?Og hvilke muligheter kan vi skape sammen?

Releasingthetangeled web of incest del 5

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-incest

Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kort om boken:

Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep. Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi. Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre

Denne boken er skrevet etter mange års praksis Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen

Kapit t el 7. Den beskyt t ende sam t alen: Bort enfor risiko og over m ist anke

Basert på våre erfaringer, kan symptomer som selvmordsforsøk, selvskading, utagering, selektiv mutisme, anoreksi, rusbruk og lignende indikere at barnet befinner seg i en eller annen form for skadelig relasjon.

Betydningen av dette blir ytterligere understreket av nevrobiologiske funn som viser at hjernen hos barn som har vært utsatt for overgrep, kan ta skade dersom de blir tvunget til å snakke, eller uforvarende blir satt i situasjoner som oppleves som overgripende ? selv av hjelpeapparatet eller politiet Vi er overbevist om at for å skape de beste mulighetene for barn og familier i slike situasjoner, må både våre personlige og profesjonelle handlinger gi verdighet til hver enkelt involvert. Vi strekker oss derfor langt for å skape erfaringer som alle parter potensielt kan kjenne igjen som «gode» Skam og skyld fører ofte til mindre nyttige og mindre kreative relasjoner; et fokus på ydmykelse og opplevelser av utilstrekkelighet skaper gjerne forsvar, bortforklaringer og fornektelse.

I samfunnet finnes det en dyp forpliktelse blant medborgere til å skape omsorgsfulle fellesskap for barn, slik at de kan vokse og utvikle seg med tilgang til de rike mulighetene som livet kan tilby Relasjoner står sentralt i dette arbeidet med å forme fremtiden for våre samfunn ?gjennom å støtte barns evner, vekst og utvikling. Konkret arbeider vi for å utvikle relasjoner preget av tillit, deling, samhold og kjærlighet, der beskyttelse er en grunnleggende komponent

Samfunn og lokalsamfunn etablerer egne profesjoner for å støtte barns utvikling. Lærere, ungdomsarbeidere, sosionomer, psykologer, psykiatere, spesialpedagoger og andre er til for og virker i samfunnet for å

utføre oppgaver som er nødvendige for samfunnets vekst, utvikling og trivsel. Det finnes et slags kontraktsforhold mellom samfunn og fagpersoner, der målet er å skape betingelser for menneskelig blomstring Dette inkluderer et arbeid i og gjennom fellesskapet for å utvikle livsbekreftende verdier og moralske perspektiver og et grunnlag for positive livsløp Likevel kan fagpersoner som sosionomer, psykologer, psykiatere, terapeuter og lærere ofte kjenne på usikkerhet i møte med overgrepssaker: Hvordan skal man handle innenfor rammene av denne samfunnskontrakten?Vi blir trukket i ulike retninger og er svært bevisste på at etablerte måter å arbeide på i slike saker noen ganger fører til uønskede konsekvenser. Det forventes at vi skal gripe inn, men også beskyttende handlinger kan medføre risiko som fraværet av fedre i familier og økt ansvarliggjøring av mødre for barnas sikkerhet.

Vellykkede intervensjoner bør derfor bygge på grunnleggende prinsipper for hjernens utvikling Hjernen endres i takt med hvordan den blir brukt Terapeutiske tiltak som gjenoppretter trygghet, er særlig viktige for barn som er akutt traumatiserte.

Ved kronisk omsorgssvikt og overgrep kan selve intervensjonen imidlertid bidra til en ytterligere opphopning av skremmende erfaringer: etterforskning, rettsprosess, flytting, omplassering, relokalisering av barnet. Våre systemer og tiltak kan redusere frykten i disse barnas liv gjennom å tilby forutsigbarhet, trygghet, nærhet og kontroll, tilbakeført til barnet Likevel ser vi at de systemene som er satt til å hjelpe ofte er

dårlig samordnet, overbelastet og reaktive, og dermed ute av stand til å levere disse helt grunnleggende elementene.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Profesjonelle står derfor ofte i spenninger og dilemmaer når det gjelder hvordan vi bør gå frem etter en overgrepsavsløring for å minimere skade, ikke bare for barnet, men også for familien og de relasjonene som har vært betydningsfulle for barnet.

Samtaleprosessen som vi beskriver i dette kapittelet, bygger på en forståelse av at vi fra første stund er med på å skape nye moralske ordninger og en ny moral for hvert familiemedlem Barnets beskyttelse ivaretas både av mor og far, på måter som er meningsfulle for dem i ulike faser

Muligheten for skyldplassering blir erstattet med bekreftelse av kjærlighet og omsorg; spørsmålene vi stiller springer ut av verdier som kjærlighet og vekst. Prosessen er anerkjennende, fremtidsrettet og relasjonelt forankret

Avsløring eller m ist anke om avsløring: Å invit ere t il oppm erksom het

En sentral aktivitet i arbeidet med seksuelle overgrep mot barn handler om å muliggjøre en fortelling, en avsløring. Mange fagpersoner er stolte av sin evne til å få barn og unge til å fortelle om overgrep, slik at rettsprosesser kan igangsettes og de forventede konsekvensene følge Vi har forlatt denne forenklede måten å tenke på

Våre erfaringer tilsier at enhver avsløring bør være planlagt. Med dette mener vi at barnet eller den unge har stort utbytte av å vite hva det innebærer å fortelle, hva det er de faktisk gjør når de velger å avsløre En avsløring utløser et system av samspill og reaksjoner Den setter umiddelbart i gang en kjede av etterforskning, barnevernstiltak og ny rollefordeling i familien, ofte med store og dramatiske konsekvenser. Betydningen av en avsløring formes ikke

bare av hva barnet forteller, men av hvordan andre forstår og bruker det som blir sagt Fedre, eller andre kan raskt bli mistenkte eller kriminelle; mødre blir utspurt; og barnet selv blir plassert i

rollen som offer. Nye rettigheter og plikter oppstår Tidligere roller med verdighet og tilhørighet, som «forelder» og «barn», forsvinner, og menneskene blir i stedet gjort til objekter for tiltak som kan være mer eller mindre skadelige, eller lite skapende

Derfor arbeider vi sammen med barn og unge for å fremme forståelse og bevissthet om hvilke konsekvenser deres handlinger kan få dersom de velger å fortelle Dette gir dem mulighet til å ta informerte valg og være forberedt på ulike utfall Det åpner også for en samtale om hva barnet trenger å se eller erfare i familien, særlig hos foreldrene for å kunne føle seg trygg nok til å fortelle. Vi er fascinert av barns oppmerksomhet på hvordan foreldre følelsesmessig kan reagere på en avsløring, og av deres følsomhet for relasjonenes styrke i familien En styrke som kan gjøre det mulig å fortelle, og samtidig sikre at de blir beskyttet og trodd En historie fra praksis:

Vi husker en familiesom selvtokkontakt etter at 16 år gamleAnne fortaltemoren at hun haddeblitt seksuelt misbrukt avstefaren da hun var ti. Moren blebådeopprørt ogforvirret over tidspunktet for avsløringen, da denylig haddebegynt å følenærhet i familien etter at stefaren haddeflyttet ut året før. Moren opplevdeat hun endelighaddefått døtrene sinetilbake, ogskjønte ikkehvorfor Anne «straffet»henneved å kommemed dettenå. I samtalen med Anne, søsteren ogmoren bledet tydelighvordan Anne haddeholdt tilbakesin smerteogforvirring, fordi hun var usikker på hvordan moren villereagere. Hun ville vært knust om moren ikkehaddetrodd henne, eller haddetatt stefarensparti. Først ett år etter at stefaren forlot familien, følteAnne full tillit til moren, ogallei familien merket hvordan båndenemellom dem haddestyrket seg Det var denneforbindelsen som gjorde det mulig for Anneå fortellehemmeligheten sin. Hun stoltepå morensevnetil å væremor ogpå den nyestyrken hun haddefunnet som kvinne. Annevissteat hun ikke klarteå bearbeide smerten ogforvirringen alene, slikhun hadde forsøkt i seksår. Hun trengte at moren trodde henneogbekreftet fortellingen hennes. Vi haddebareén samtalemed familien, fordi

moren kjenteat tidspunktet for avsløringen haddeendret heleforståelsen hennes, fra å oppleve det som en «straff»til å se det som en gave ogen æresom mor. Dettebekreftet for henne hvor godt familien faktiskhaddedet. Avsløringen skaptesammenhengmellom den levde historien ogden fortaltehistorien.

Når vi får muligheten til å planlegge avsløringsforløp, arbeider vi fra første stund sammen med barnet og når det er mulig, også hele familien for å skape de beste mulige rammene Vi utforsker hvordan folk kan komme til å handle, og hvorfor slike handlinger kan være nødvendige, for å bevare barnets verdighet, respekt og opplevelse av omsorg Målet er å sikre at barnets ønsker, stemme, behov og preferanser forblir levende og blir hørt.

Unike m åt er å fort elle på

Vi velger en annen tilnærming i mer tvetydige situasjoner, ofte gjelder dette de tilfellene hvor oppmerksomheten vår vekkes av symptomer eller atferd som gir grunn til bekymring, isteden for konkrete beskrivelser av overgrep. I slike tilfeller forsøker vi å møte barnet eller den unge nettopp i det de uttrykker gjennom sine symptomer eller handlinger, og forstå dette som deres unike måte å fortelle på. En slik unik måte å fortelle på kan komme til uttrykk gjennom symptomer som anoreksi, psykose, overdoser, rømming, selvskading, lammelser, taushet eller skriking

Symptomer er en form for kommunikasjon, både kroppslig og vokal, og vi lytter til deres måte å formidle på, ikke vår egen. Det som ofte blir kategorisert som «galskap» eller psykiatriske symptomer, ser vi som rop om hjelp og invitasjoner til handling som respekterer deres behov for å bli hørt

Flere hensyn veileder vår respons. Vi må som profesjonelle handle slik at barnet eller den unge beskyttes. Samtidig ønsker vi å respektere dem dersom de ikke ønsker å snakke, eller ikke vil navngi det som har skjedd, kanskje på grunn av frykt for konsekvenser eller av lojalitet til en familiefortelling, eller en annen viktig fortelling i livet deres. Vi har lært å møte dette valget med dyp respekt. Ikke bare for å ivareta barnets verdighet, men også for å åpne opp for nye muligheter som kan forebygge selvmord, selvskading eller forverrede symptomer og deres konsekvenser Et eksempel fra praksis:

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

også i familiesystemet. Det er denne styrken som gjør avsløringen mulig. Dette er viktig å ha i bakhodet, fordi det hjelper oss som fagpersoner til å unngå å gjøre familier til ofre og dermed svekke dem ytterligere Tvert imot kan vi, gjennom spørsmålene våre, bygge videre på den styrken som allerede finnes En historie fra vår praksis:

En ungjentesom skadet hele kroppen sin med kutt, sa til ossat hun haddeen hemmelighet hun aldri kom til å fortelle, i hvert fall ikkenå. Kanskjesenere. Vi gjennomførtesamtalen likevel, ogdet gikksvært bra. Vi fortsatte å møtehenne, men hun fortaltealdri hva hemmeligheten var. Likevel forsvant selvskadingen hennes, oghun nevnte den aldri igjen. I stedet blehun opptatt avhvordan hun kunnelevelivet sitt fremover, ogstiltemange spørsmål om hva som er akseptabel oppførsel.

Når avsløringer ikke er planlagte, eller når symptomer antyder at noe alvorlig kan være på gang, tolker vi det som et budskap: Tiden er inne for handling , for at noe må ta slutt I slike situasjoner ser vi ofte at barnet er usikkert, eller ikke ønsker å utløse de uunngåelige konsekvensene en avsløring kan føre med seg De klarer ikke å snakke, eller de tørr ikke. Da gjennomfører vi det vi kaller en «beskyttende samtale», som beskrives nærmere i det følgende.

Det er interessant å merke seg at når barn velger å fortelle om detaljer i skadelige relasjoner, og de så langt det er mulig kjenner til konsekvensene dette kan få for hele familien, så forteller de ofte på måter som samtidig beskriver noen av styrkene som finnes både hos dem individuelt, men

Vi møtteen tenåringsom hadde vært stum i nesten ett år. Hun haddeselvvalgt å flytte i fosterhjem, oghun ønsket å møte faren igjen. Vi gjennomførte en beskyttende samtalemed henne, familien og barnevernstjenesten. Faren sa at han kun villemøtedatteren under tilsyn. Han nektet for overgrep, ogjenta sa ingentingtil myndighetene. Men, etter at vi hadde arbeidet med familien ogstyrket deres evner ogansvar, fortaltehun til slutt hele historien. Familien følteat de kunne håndterekonsekvenseneogkjentelettelse over å kunnegi slipp på hemmelighetene. Debestemtesegfor at rettferdighet gjennom rettssystemet kanskjevillevære den riktigeveien videre.

Familier forteller oss at de føler seg respektert når innhold som tidligere har vært privat, men nå blir offentlig, behandles med sensitivitet. Overgangen fra det private til det offentlige er noe familien må forholde seg til, men hvordan vi fagfolk håndterer denne overgangen er avgjørende for om familien kan beholde sin verdighet og få mulighet til å lære og vokse. Barn forteller oss også at det nettopp er denne overgangen, fra privat til offentlig som stopper dem fra å snakke De er redde for skam, rykter og sosial stigmatisering Barn kan få merkelapper som følger dem livet ut.

Familier kan bli ødelagt, utstøtt og fordømt dersom avsløringer håndteres uten nødvendig varsomhet.

Å beskyt t e alle I mange ulike sammenhenger kommer voksne i kontakt med barn og får en følelse av at noe ikke er som det skal Selv uten konkrete bevis kan voksne ha sterke mistanker, basert på faglige instinkter eller bruddstykker av informasjon. De kan likevel nøle med å handle. For eksempel opplever førskolelærere ofte ubehag når små barn onanerer hyppig, tegner erigerte peniser, trekker seg tilbake eller forsøker å kysse læreren med tunge Noen av disse atferdene kan i visse tilfeller være naturlige eller utviklingsrelaterte Som Bowlby (1971) påpeker, finnes det et aldersadekvat atferds-repertoar, men identisk atferd kan bety ulike ting avhengig av barnets alder.

Et barn kan oppleve fysisk nærhet som trygghet og tilknytning, mens en forelder i samme situasjon kan oppleve kjærlighet og seksuell tenning. Å skille mellom naturlig utvikling og bekymringsfull atferd kan være utfordrende.

Fagpersoner stiller ofte spørsmålet: «Når bevisene er svake, men magefølelsen eller faglig intuisjon er sterk, når bør vi handle, og hvordan?»Med eldre barn kan lærere, ungdomsarbeidere, sosionomer, terapeuter og andre merke at et barn befinner seg i en situasjon de «ikke kan»eller «ikke vil» snakke om, samtidig som symptomer eller atferd gir tydelige tegn på at noe urovekkende foregår I slike tvetydige situasjoner jobber vi for å sikre at barnets «handlende stemme» blir hørt Eksempelvis kan det oppstå situasjoner som vekker bekymring hos en voksen i skolen Den voksne kan ane at en ungdom er i en situasjon der uønsket seksuell atferd forekommer. Når slike personer tar kontakt

med oss, foreslår vi ofte at de ringer foreldrene for å dele bekymringen og beskrive hvilke symptomer eller handlinger de har observert Vi anbefaler at foreldrene inviteres til møte på skolen så snart som mulig, i tråd med deres omtanke og engasjement for barnet sitt.

Møtet ledes av en fagperson fra barne- og ungdomspsykiatrien og inkluderer en representant fra barnevernet, for å klargjøre situasjonen og legge grunnlag for barnets fremtid Dersom foreldrene er separert, oppfordres skolen til å kontakte begge, særlig hvis barnet har kontakt med begge Vi anbefaler også at andre som bor i hjemmet inviteres, ettersom de har stor betydning for barnets trygghet og livskvalitet. Vi ønsker å samle alle som er tett på barnet i hverdagen, også de som potensielt kan bli mistenkt for overgrep.

Det er mest vanlig at overgrep i familien begås av mannlige foreldre, som også kan manipulere sin partner til å beskytte dem eller ignorere overgrepene (Browne & Finkelhor, 1986) Steforeldre og andre husstandsmedlemmer kan også havne under mistanke Derfor bør det første møtet inkludere alle mulige beskyttere og mulige overgripere.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Målet med møtet er å etablere et samarbeid mellom alle som bryr seg om og beskytter barnet, slik at alle deler ansvaret for trygghet Når ansvarsområdene er fordelt, utforsker vi hvilket støttebehov hver person har for å kunne ivareta sine oppgaver på en verdig måte, hvilke behov de har, hvordan disse kan møtes og hvem som kan bistå Vårt umiddelbare mål er barnets sikkerhet, samtidig som vi engasjerer oss i en samskapende prosess som fremmer nye moralske ordninger for alle involverte Denne intervensjonen skal både gi en umiddelbar respons på det vanskelige og samtidig legge til rette for en forvandlende prosess mot mer harmoniske relasjoner Vi kaller dette for en beskyttende samtale.

Hva skjer i m øt et ?

Ideelt sett bør det første møtet inkludere hele familien, samt alle andre som står barnet nær eller har en viktig rolle i barnets liv Minst bør møtet inkludere barnet, begge foreldrene (hvorav den ene kan være under mistanke for overgrep), og den personen barnet har betrodd seg til eller som har uttrykt bekymring. I tillegg bør fagpersoner fra barne- og ungdomspsykiatrien være til stede, og gjerne også representanter fra barnevernet og skolen Hva vi faktisk gjør i møtet, avhenger av konteksten, altså hvordan og hvor bekymringsfull atferd først ble oppdaget Alle tegn til overgrep tas alvorlig Innledningsvis foregår det en samtale mellom barnet eller den unge og den voksne som har mottatt betroelsen,

eller som har observert symptomene

For eksempel møtte vi en tenåringsjente på en sengepost etter hennes andre alvorlige overdose Hun fortalte ikke hvorfor hun hadde tatt tablettene, men sa at hun var sint, og at hun ikke hadde noen intensjon om å fortelle noe før hun ble eldre. Hun sa rett ut at hun heller ville dø enn å snakke og hun forble aktivt suicidal Vi respekterte valget hennes om å ikke fortelle, og tok på alvor trusselen om nye selvmordsforsøk dersom vi presset henne til å snakke om det som plaget henne Vi antok at hun befant seg i en risikofylt eller farlig relasjon, og at hun ønsket handling knyttet til nettopp dette. Vi forstod den suicidale atferden som hennes beste tilgjengelige måte å rope på endring Som voksne tok vi ansvar for å svare på det ropet, selv om vi ikke hadde detaljer om hva som lå bak I slike tvetydige, men sterkt mistenkelige situasjoner, har vi erfart at enkelte utsagn og spørsmål kan være hjelpsomme, både for barnet og for oss som fagpersoner Eksempler på slike er:

- «Jegtror du vet at jeghar en anelseom hva som kan foregå.»

- «Jegtror du vet at jegforstår hvor vanskelig? kanskjeumulig?det er for degå snakkeom dette»

- «Dersom vi skullesnakke åpent om det, virker det som du forstår hvilkekonsekvenser det kan få i familien, oghva vi som fagpersoner da måtte gjøre.»

- «Tror du jegforstår hvorfor du ikkeønsker å snakkeakkurat nå?»

- «Det virker som kroppen din, eller handlingenedine, skriker. Jeghører det skriket, ogjegvil ta ansvar for å bringeinn beskyttelse ogomsorg. Kanskjevi kan høre historien bak skriket en annen gang.»

- «Det virker som om kroppen din snakker ?for eksempel gjennom overdoseringen. Hvis kroppen kunnesnakkemed ord, hva villeden sagt?Oghva måtteskjefor at du skulleføledeg tryggfremover?»

planlegger, er ikke anklage, men beskyttelse.

De fleste av disse barna og ungdommene svarer sjelden verbalt, men den nonverbale kommunikasjonen er tydelig. De nikker, gir bekreftende blikk eller viser med kroppsspråk at de forstår og kjenner seg igjen Noen blir merkbart roligere og begynner å snakke fritt om temaer de opplever som trygge Mange sier at de ønsker at det som skjer skal stoppe, men at de ikke vil at noe vondt skal skje med noen i familien. Noen få sier at de ønsker at barnevern eller politi blir involvert.

Når barn uttrykker et slikt ønske, tar vi nødvendige skritt for å involvere myndighetene på en måte som bevarer alles verdighet Oftere skjer det likevel at barn som antyder at noe foregår, eller som viser at de føler seg forstått, samtidig uttrykker et sterkt ønske om at familien ikke må bli skadet eller at de er redde for å miste familien sin. De kan også si at de ikke ønsker at det skal iverksettes ytterligere tiltak. På dette tidspunktet forklarer vi vår posisjon: At vi, som omsorgsfulle voksne og samfunnets representanter for barns beskyttelse, ikke kan forlate situasjonen slik den er Vi må gjøre noe for å ivareta barnets trygghet Og det temaet vi vil samles rundt i møtet vi

Oppst art og set t ing av ram m er Møtet begynner med å etablere rammene for arbeidet Alle som er til stede introduseres og ønskes velkommen Vi takker foreldrene for at de kom, og uttrykker at deres vilje til å møte oss viser hvor omsorgsfulle og engasjerte de er som foreldre Vi er svært tydelige på å skape og formidle møtets hensikt, håp og mål Vi bruker det som har skjedd for å forklare hvorfor vi gjør det vi gjør Dersom lærere har oppdaget symptomer, inviterer vi dem til å fortelle hva som vekket deres bekymring. Hvis en lærer for eksempel forteller at et barn har tegnet seksuelt eksplisitte bilder, onanert offentlig eller involvert andre barn i seksuelle leker, kan vi si at vår kliniske erfaring tilsier at barnet kan ha blitt utsatt for en eller annen form for upassende seksuell atferd og at det kan ha skjedd ting som ikke skal skje med et ungt menneske

I situasjoner som for eksempel der en ungdom har forsøkt å ta sitt eget liv, refererer vi til de konkrete hendelsene og til vår kliniske erfaring fra lignende tilfeller For eksempel kan vi si at når en ungdom tar en overdose og nekter å snakke eller kommunisere, så viser vår erfaring at vedkommende ofte har vært utsatt for seksuell atferd som ikke er passende Vi kan også vise til forskning som viser at unge som har flere selvmordsforsøk eller driver med gjentatt selvskading, ofte befinner seg i relasjoner der noe uakseptabelt foregår Vi er åpne om vår kliniske erfaring og forskningskunnskap og vi understreker samtidig at vi kan ta feil

Deretter henvender vi oss til foreldrene og sier at vi er sikre på at de som omsorgsfulle foreldre ønsker at barnet deres aldri skal være utsatt for fare, verken seksuelt, emosjonelt eller fysisk.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

faktisk blir hørt og vitnet. Vi ønsker å samarbeide med familien og andre viktige voksne i barnets liv for å skape trygghet ? og for å sikre at alle i barnets verden kan være over enhver mistanke

De ønsker, dersom noe har skjedd, at det aldri skal skje igjen At barnet deres skal være trygt og beskyttet mot det som eventuelt har skjedd og mot enhver mulig overgriper i fremtiden Vi kan også vise til forskning som sier at barn som blir utsatt for overgrep én gang, har økt risiko for å bli utsatt igjen (Browne & Finkelhor, 1986). Det betyr at disse barna trenger ekstra omsorg og årvåkenhet

Vi understreker at vi i all hovedsak ikke ser bakover, men fremover Selv om ingenting skulle ha skjedd, vet vi at omsorgsfulle foreldre ikke ønsker at barnet deres skal være i nærheten av risiko. Samtidig anerkjenner vi at alle mennesker, på ulike måter, kan være i fare for å gjøre noe som er eller kan oppfattes som grenseoverskridende Derfor må barnet beskyttes Vi sier tydelig at vi må sikre at det barnet formidler gjennom tegninger, symptomer eller kroppslige reaksjoner,

Foreldre sier ofte at møtet virker helt absurd Når det skjer, sier vi oss enige: Ja, det er vanskelig å akseptere at samfunnet antar at slike overgrep kan forekomme Men, dessverre, vet vi at de gjør det. Denne virkeligheten gir oss imidlertid en ny mulighet til å verdsette barn og skape det beste for dem Vi er ansatt av det samme samfunnet som foreldrene lever i, og vårt oppdrag er å beskytte barn. Når vi gjør dette, taler vi med flere stemmer Blant annet samfunnets stemme og stemmene til profesjoner som er forpliktet til å ivareta barns rettigheter. Disse stemmene minner oss på at overgrep faktisk skjer og at vårt ansvar er å skape et miljø der barn og familier kan blomstre og vokse, med alle familiemedlemmer trygge Barn kan føle seg trygge og sikre, og foreldre kan være over mistanke og oppleves som troverdige i relasjon til egne og andres barn.

Vi går så videre inn i samtaler som har som mål å sikre total beskyttelse og trygghet ? slik at det legges til rette for helse, vekst og livsutfoldelse for alle. På ingen tidspunkt skal barnet være i fare for noe uønsket Vi må derfor gjennomgå alle situasjoner barnet beveger seg i for å skape mest mulig trygghet og sikkerhet. Vi undersøker for eksempel forhold ved skolen. Er det situasjoner der barnet er alene med noen? Kan lærerne garantere at de tar ansvar for at barnet alltid er trygt og under tilsyn?Vi gjennomgår alle skolearenaer barnet deltar i, fra ankomst om morgenen, gjennom undervisning, friminutt, lunsj og til barnet kommer hjem

Når vi er trygge på at lærerne og skolen er bevisste og ansvarlige, og klar over både risikoen for anklager og behovet for å være hevet over mistanke, foreslår vi gjerne at læreren kan forlate møtet og diskutere videre tiltak med kollegiet Familier forteller oss at dette bidrar til å ivareta deres privatliv og verdighet. Vi går deretter videre til å utforske risikosituasjoner i hjemmet. Noen ganger forsøker fedre eller andre voksne som kan være mistenkt å unngå deltakelse De blir sinte og sier hele situasjonen er absurd Ofte nekter den sinte personen for at noe som helst har skjedd I slike tilfeller er det avgjørende, for barnets skyld, at vi tydeliggjør at vi ikke er der for å avgjøre om det har skjedd overgrep. Vårt hovedfokus er hvordan barnet kan beskyttesi fremtiden, og vi ønsker å utforske sammen med foreldrene hvordan dette best kan gjøres Vi forklarer også at et viktig mål med møtet er å sikre at far og eventuelle andre menn som står barnet nær kan være over enhver mistanke om fremtidige overgrep. Vi sier dette fordi statistikk viser at det oftest er menn som begår slike handlinger (Cyr et al., 2002; Magalhães et al., 2009; Seto et al., 1999). Dette plasserer fedre i en vanskelig og belastende posisjon Men, det gir også en mulighet til å vise ansvar og omsorg for barnet Vi viser forståelse for hvor vanskelig det er å stå i denne posisjonen og inviterer far til å samarbeide med oss om hvordan han i fremtiden gjennom sine handlinger kan vise at han er over enhver mistanke. Vi understreker at dette er en ny mulighet til å vise hvor ansvarlig og omsorgsfull han er overfor familien, og spesielt overfor barnet Samtidig bekrefter vi foreldrene i deres rolle som gode, omsorgsfulle foreldre som ønsker å beskytte barnet sitt og som en familie med verdighet, som ønsker å skape full trygghet i hjemmet.

I mange tilfeller oppstår åpninger gjennom spørsmål som: Hvordan kan barnet beskyttes?

Og: Hvordan kan far væreover mistanke? Dette utløser ofte en rekke ideer og forslag vi kan bygge videre på. Vi arbeider sammen med familien for å utforske og konkretisere hver enkelt idé.

For eksempel:

Mor: Han ville ikketrengeå værealenemed barna.

Terapeut : Hvordan tenker du at du kan få til det?

Mor: Jegkan sørge for at jegalltid er der.

Terapeut : Det er et virkeligstort ansvar du påtar deg, men hvordan har du tenkt å håndtere situasjoner der du må forlate rommet, for eksempel når du skal på toalettet?

Vi forsøker å forestille oss de situasjonene familien lever i, og undersøker mulige steder eller sammenhenger der det kan finnes risiko både for at barnet kan bli utsatt for skade, og for at forelderen kan havne i en situasjon der de blir mistenkt eller der det kan oppstå grenseoverskridende atferd. Dette er en aktiv prosess, der vi inviterer familien med i en grundig gjennomgang av ulike deler av hverdagen for å skape de best mulige samspillsmønstrene som ivaretar trygghet for alle. For å fortsette eksempelet:

Terapeut :Det er et virkeligstort ansvar du påtar deg, men hvordan har du tenkt å håndtere situasjoner der du må forlate rommet, for eksempel når du skal på toalettet?

Håndtere situasjoner der du må forlate rommet, for eksempel når du skal på toalettet?

Mor: Jegvet ikke. Hmm. Kanskjejegkunnetatt med megEllen?Men det er jo ikke noesærlig gøyfor henne.

Far: Jegkunnegå ut oglage en lyd, så derevet at jegikkeer innei huset.

Terapeut : Det høresut som om dere begge begynner å tenkepå hvordan bådeEllen ogdu som far ?kan væretrygge

Vi arbeider strukturert med mange flere situasjoner ? for eksempel rundt middagstid:

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Terapeut : Når kommer du hjem, far?

Far: Rundt kl 17.

Terapeut : Hva skjer da?Hva gjør du?Hvor er mor ogEllen?

Far: Hun lager oftemiddagpå den tiden, jeg leser avisen ogEllen ser gjernepå tv.

Terapeut : Hvor sitter Ellen menshun ser tv?

Far: I sofaen, tett opp til meg.

Terapeut : Tror du at dersom denne sitteordningen var kjent for andre, villedet bidra til at samfunnetsstemme, barnevernet og jegkunneføleat du er hevet over mistanke?

Far: Detteer latterlig.

Terapeut : Jegforstår at dette følessom veldig voldsomt. Men, jegvet også at du er en far som elsker deresdatter ogvil at Ellen skal være tryggi allesituasjoner. Vi opplever det som nyttig å omtale familiemedlemmer ikke bare ved navn, men også med henvisning til deres rolle Vi snakker om hva gode fedre gjør for barna sine; vi spør hvordan døtre ønsker at en far skal oppføre seg mot dem. Vi snakker også om hva mødre gjør i ulike situasjoner for å sikre at barna deres er trygge. Dette gir den som snakker mulighet til å uttrykke seg ikke bare ut fra et «jeg»-perspektiv (førsteperson), men også å hente kraft fra de kulturelle fortellingene om hva gode fedre og mødre gjør Når man snakker i tredjeperson, blir det mulig å utforske og beskrive handlingsmåter som kanskje ikke oppleves som tilgjengelige når man bare snakker fra sin vante identitet. Eksempelvis

kan vi spørre: Hva tenker du at en omsorgsfull mor ville gjort i en sliksituasjon?Senere vender vi tilbake til førsteperson Dette gjør det lettere for deltakerne å prøve ut nye handlinger og tilegne seg ferdigheter som tidligere kanskje ikke ble ansett som en del av hvem de er For eksempel:

Mor: Vell, Ellen kunne kommet å sett tvpå kjøkkenet.

Far: Så nå går du også sammen med dem mot meg.

Mor: Nei, det gjør jegikke. Jegklarer nesten ikketro det jeghører, men akkurat nå føler jeg at jegikkevil la Ellen væreuteavsyne

Samtidigønsker jegogså at du skal væretrygg. Mødre ? eller den forelderen som anses som «trygg», forteller oss ofte at de ikke forsto at noe galt foregikk i familien Vi har full respekt for dem dersom de oppriktig ikke visste om det som har skjedd, og vi jobber med å styrke deres bevissthet, slik at de kan bli mer årvåkne enn de kanskje har vært tidligere. Eksempelet fortsetter:

Terapeut : Jegforstår at dette er en krevende måteå tenkepå. Jegsynesderebeggegjør en veldiggod jobb med å forstå detaljenei hva som må ivaretasfor at Ellen skal væretrygg? heletiden. Kan jegbarefå stillenoen spørsmål til?Selvfølgeligelsker Ellen deghøyt, pappa. Men akkurat nå ?hva vil du gjørehvishun kommer ogsetter segpå fanget ditt fordi hun føler segtryggder, ogdu opplever at du beskytter bådehenneogdegselv?

Far: Å, Gud. Jegantar at jegnå må foreslå at hun setter segpå en annen stol ?eller kanskje jegheller burdesettemegpå en stol i stedet for i sofaen.

Vi fortsetter arbeidet med detaljene i andre episoder i hverdagen, som bading og legging av Ellen, det å følge henne til skolen, morgenrutiner og lignende. Dette pågår helt til terapeuten og sosialarbeideren opplever at både mor og far begynner å forstå hvilke konsekvenser det har å ta ansvar for å beskytte både Ellen og seg selv som omsorgsfulle, beskyttende foreldre Betydningen av å jobbe grundig med hvordan de skal håndtere de små, konkrete situasjonene i hverdagen fremover kan ikke undervurderes. Mange foreldre føler seg lammet og usikre på hvordan de skal handle. Når vi sammen går inn i de minste detaljer om fremtidige handlinger, skapes det handlingsbaner de kan følge når situasjonene faktisk oppstår De begynner å føle seg tryggere på at de vet hvordan de skal være beskyttende

I flere tilfeller har samtalen utviklet seg omtrent slik:

Far: Jeger i en umuligsituasjon. Det er helt sprøtt. Jegantar at den enestemåten jeg virkeligkan værehelt over enhver mistanke på, er å flytteut

Terapeut : Det kunnevært en god ide. Hvem kunnedu flyttet til?

Far: Vil barnevernet betale?Åbo på hotell eller et bed-and-breakfast er den enkleste løsningen ?da stiller folkfærrespørsmål.

Terapeut : Vel, egentligtror jegdet kan vekke flere spørsmål Hvisjegsnakker med min «barnevernstemme»ogforsøker å sikreat du er over enhver mistanke så villejegikkevært komfortabel med det. Som privatperson kunne jegkanskje godtatt det, men ikkesom en som har ansvar for barnsbeskyttelse. Fordi barnet kunnekommeogmøtedegder i hemmelighet, for eksempel. Er det noen slektninger du kunne bodd hos?Noen nærevenner?

Far: Vel, jegkommer ikke til å fortelledettetil moren min ogabsolutt ikketil noen venner.

Terapeut : Hvorfor ikke?Tror du deville være mer tilbøyeligetil å beskyttedegoghjelpedeg med å væreover enhver mistankehvisdu fortaltedem den egentligehistorien eller hvis du fortalteen oppdiktet historie?

Far: Jegantar sannheten ? men jegkan ikke si at jeger mistenkt for overgrep. Ikkevær gal. Terapeut : Vel, la osstenkelitt sammen. Hva om du sier at psykiateren mentedu trengteå beskyttebarnet ditt, barnebarnet deresfordi det er spørsmål om hun kanskjehar vært utsatt for noe?At du også trenger å bli beskyttet mot mistanke?At du trenger å kunne kjenne at det du gjør, springer ut fra din verdighet ogditt ønskeom å væreen god far som tar varepå familien sin?Vil du ringedem nå, så kan vi snakkemed dem sammen?Eller skal vi heller inviteredem til å kommehit og delta i samtalen?

Far: Nei, nei, jegkan ordnedet selv

Mor: Vi kunnesi at vi ønsker at de skal hjelpe ossmed å beskyttefamiliensnavn.

Terapeut : Ogdeg, datteren din og ektemannen din.

Mor: Hvisvi ikke klarer det selv, kunne vi da fått degtil å bli med ossogsnakke med foreldrenehans?

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Terapeut : Selvfølgelig. Har du lyst til å gå og ringedem nå, så kanskjevi kan møte dem enten nå med én gang?eller litt senerei dag?

Far: Vel, jegantar at deretvinger megtil å dra ogbo hosforeldrenemine.

Terapeut : Nei, vi tvinger degikke. Du drar fordi det er en måteå vise at du er en omsorgsfull far, ogat du beskytter datteren din, kona di, familien din ogdegselvfor en periode.

Far: Hvor lengeda?Derebare ødelegger familien.

Terapeut : Baremensvi jobber sammen med dere Vi har ingen intensjon om å splitte familien. Tvert imot ønsker vi å beskyttedere alleogsettederei en bedre posisjon til å ta valgom hvordan derevil levesom familiei fremtiden. I mellomtiden må vi sørge for at barnet ditt er trygt ogføler segsikker. Senere skal vi jobbevideremed derefor å styrkedere som familie.

Gjennom en slik samtale blir forslaget om at faren flytter ut for å skape et trygt rom for barnet eller den unge, utviklet i fellesskap Det er ofte han selv eller et annet familiemedlem som foreslår at han kanskje kan bo hos en slektning eller venn en periode Deretter utforsker vi i detalj hvilke samtaler han vil måtte ha med disse slektningene eller vennene og om hvorfor han har valgt å forlate hjemmet midlertidig

Det blir tydeliggjort at dette handler både om å beskytte datteren og om å sikre at han

selv ikke blir gjenstand for ytterligere mistanke Disse samtalene øves gjerne på i selve møtet. Vi lager også forslag til hvordan han fortsatt kan ha kontakt med kone og familie, slik at han ikke opplever det hele som en straff, men som en ansvarlig handling for å ta vare på både barnet og seg selv gjennom nye og annerledes måter å være forelder på Under slike samtaler sier barnet eller den unge ofte svært lite. Vi stiller få spørsmål med mindre de selv gir signaler om at de ønsker å delta. Vi respekterer deres valg om hva de vil eller ikke vil si Dersom foreldrene prøver å spørre barnet direkte om det har skjedd overgrep, og forsøker å få barnet til å snakke, foreslår vi at de lar barnet få være i fred og anerkjenner hvor krevende dette er for barnet. Barnet vil kanskje fortelle når det selv er klart for det, men akkurat nå er vi først og fremst opptatt av å beskytte barnet. Å finne ut av om det har skjedd overgrep, kan vente

Vi opplever det som svært nyttig å observere barnets nonverbale kommunikasjon Når foreldrene begynner å ta ansvar for å beskytte, og terapeuten holder samtalen stramt styrt, uten å åpne for debatt om hvorvidt noe faktisk har skjedd, men i stedet fokuserer på trygghet og omsorg for alle, ser vi ofte at barnet gradvis slapper mer av. Det er derfor nyttig at en fagperson, for eksempel en sosialarbeider følger med på barnets nonverbale signaler gjennom hele samtalen. Samtalen styrker ofte den ikkeovergripende forelderen, som oftest mor, og hjelper henne til å se hvordan hun best kan beskytte barnet sitt. Ikke bare fra ektemannen, men også fra andre menn som har kontakt med barnet. Vi diskuterer konkrete tidspunkter på dagen hvor barnet kan være utsatt ? som etter skoletid, ved leggetid, eller når barnet har barnevakt

Vi oppmuntrer mor til å sørge for at barnet aldri er alene på slike tidspunkter. Vi går deretter videre til å snakke om de beste alternativene for veien videre. Ofte er det far selv som på dette tidspunktet foreslår å flytte ut Ofte går han da hjem, pakker klærne sine og organiserer midlertidig bosted Hvis han ikke selv foreslår dette, kan vi be ham om å forlate hjemmet Vi diskuterer også praktiske ideer, som at han ringer klinikken når han har reist. Vi foreslår også at han får mulighet til å komme tilbake og jobbe videre sammen med oss ? slik at vi kan bygge videre på det gode arbeidet han allerede har startet i møtet Vi bekrefter at dette er en umiddelbar løsning, og at vi vil samarbeide med familien om å utvikle mer langsiktige ordninger Vi tilbyr også tid til samtaler med faren alene, noe han ofte takker ja til Vi spør også hva hvert familiemedlem trenger fra de andre av støtte og kontakt for at de skal kjenne seg sett, verdsatt og anerkjent i sine relasjoner til hverandre

Etter at faren har flyttet ut, retter vi vår fulle oppmerksomhet mot moren Vi tilbyr tid til arbeid sammen med barnet alene, og/eller med eventuelle søsken Dette blir nesten alltid tatt imot med takk. Samtalene med mor og barn fortsetter med fokus på mors identitet og selvforståelse, og hvordan hun best kan beskytte barnet sitt. Gjennom å forestille seg ulike scenarioer kan moren utforske hvordan hun konkret skal håndtere ulike situasjoner Vi øver på hva hun skal si og gjøre den aktuelle kvelden. Vi oppfordrer henne aktivt til å ikkeforsøke å avhøre barnet om hva som har skjedd I stedet foreslår vi at hun respekterer barnets stillhet og stoler på at barnet vil snakke når det selv er klart. Mange mødre gir uttrykk for frustrasjon over at barnet ikke har fortalt noe til dem. Da oppmuntrer vi dem til å rette blikket fremover, mot fremtidige

samtaler, i stedet for å dvele ved det som ikke har vært sagt.

Vi beroliger moren med at det vil komme tid senere til å utforske hennes rolle som kone og kvinne, men at vårt fokus akkurat nå er på hennes kapasitet og kompetanse som en omsorgsfull mor som kan og vil beskytte sitt barn Morens smerte og forvirring møtes med forståelse ? samtidig som det skapes nye handlingsrom og ferdigheter for hennes fremtidige rolle som kjærlig og beskyttende forelder

Kasusbeskrivelse nr 1

Andrea var en 14 år gammel jente som hadde slitt med anorektiske symptomer i flere år. Hun hadde vært innlagt på flere spesialavdelinger, men nektet nå å snakke med fagpersoner eller delta i møter Foreldrene hennes lette etter måter å hjelpe datteren sin på, slik at hun kunne komme seg ut av symptomene Den eneste måten Andrea kunne få næring på, var gjennom en ernæringssonde via nesen som hun også tok med seg til skolen.

Flere fagpersoner som jobbet med familien, uttrykte bekymring for mulig overgrep fra farens side Vi visste at foreldrene hadde en historie preget av krangler og vold i parforholdet Ettersom Andreas medisinske tilstand ble stadig mer alvorlig, besluttet vi å forsøke en beskyttende samtale Hele familien ble invitert mens Andrea fortsatt var innlagt på sykehus, og hun ønsket å delta Hun ville imidlertid ikke sitte i samme rom som foreldrene, så vi foreslo at hun kunne sitte i rommet ved siden av, bak ett enveisspeil og lytte til samtalen. I den beskyttende samtalen snakket vi om muligheten for at noe utrygt, kanskje vold eller seksuelle overgrep kunne stå i veien for Andreas bedring

Vi spurte foreldrene hva de trodde måtte til for at Andrea skulle kunne føle seg trygg nok til å blomstre De svarte at hun var svært redd for volden mellom dem. De delte også sine egne bekymringer rundt muligheten for seksuelle overgrep. Med disse to bekymringene som utgangspunkt arbeidet vi med foreldrene for å skape en situasjon preget av trygghet og sikkerhet for Andrea Vi jobbet også med hvordan paret kunne utvikle et forhold som bedre gjenspeilet kjærligheten mellom dem

Kasusbeskrivelse 2

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Mor ble mer aktiv og tydelig i løpet av samtalen. Andrea fulgte nøye med på det som skjedde. Mot slutten av samtalen tilbød faren seg å flytte ut av hjemmet en periode mens vi arbeidet videre med familien Han dro for å bo hos sine foreldre Moren viste en styrke hun ikke trodde hun hadde, og tok seg av Andrea på måter hun tidligere ikke hadde følt seg i stand til. Begge foreldrene samarbeidet med oss for å skape et nytt og mer bærekraftig forhold.

I løpet av de neste dagene begynte Andrea å spise vanlig mat Ikke nok til å fjerne ernæringssonden, men noe Matmengden økte gradvis ettersom vi fortsatte å arbeide med foreldrene hennes for å skape et nytt familieliv. Dette innebar blant annet å respektere Andreas autonomi og sikre henne mot både vold og frykten for faren og andre menn i hennes nærmiljø, slik at potensielle overgrep kunne forebygges I denne perioden ble moren mer selvsikker og tydelig Faren utviklet nye måter å være i relasjon til både døtrene og kona Foreldrene rapporterte at volden mellom dem hadde opphørt, og faren gledet seg over morens nyvunne trygghet og selvstendighet. Andrea fortsatte å bli ernært via sonde i noen måneder til, men begynte deretter å spise normalt Vi fulgte opp familien i flere år

Miranda, 14 år, hadde sittet i rullestol i atten måneder En rekke medisinske spesialister, barneleger, nevrologer og nevrokirurger hadde forsøkt å hjelpe henne, men fant ingen fysisk forklaring på symptomene. De mente at lammelsen kunne skyldes en form for hysterisk paralyse, og henviste saken til barne- og ungdomspsykiatrien Familien var i utgangspunktet skeptisk til å delta i et møte, men sa seg villige på grunn av lojalitet til barnelegen De opplevde at henvisningen til psykiatri ikke tok deres bekymringer for datteren på alvor I et innledende møte på skolen, der lærere, fysioterapeut, barneleger og familien deltok, ble det tydelig at alle hadde observasjoner i relasjonen til Miranda som fikk dem til å undre seg over hva som foregikk Muligheten for seksuelle overgrep ble nevnt, men det fantes ingen bevis, og ingen forfulgte spørsmålet videre. Etter dette møtet, hvor alle profesjonelle perspektiver var blitt delt, forsto vi at vi kanskje hadde én siste mulighet til å møte familien. Vi inviterte dem til samtale, og de spurte hvordan vi arbeidet. Vi fortalte om en annen jente med anoreksi, der symptomene ble forstått som hennes måte å kommunisere på Etter hvert som vi jobbet med henne, ble det klart at hun elsket familien sin og var lojal, men at hun kun klarte å uttrykke seg gjennom symptomene. Hennes håp var at overgrepene skulle opphøre, samtidig som familien kunne forbli samlet.

Mirandas familie bestod av en kjærlig og ansvarlig far og mor, en 19 år gammel søster og en 17 år gammel bror Da vi fortalte historien, ble faren opprørt og sint, mens moren benektet at

noe slikt kunne skje i deres familie Miranda løftet blikket et øyeblikk Søsteren viste plutselig sterk interesse og svarte engasjert på spørsmål Broren satt anspent og grep hardt rundt stolsetet Med familiens samtykke gikk vi videre med en beskyttende samtale. Under samtalen besluttet familien at far og bror skulle bli boende i hjemmet, men med nye strategier for å skape respektfulle og trygge relasjoner med Miranda Det ble bestemt at Miranda ikke skulle være alene med én eneste person, og at hun og moren midlertidig skulle ha soverom ved siden av hverandre Etter hvert som samtalen utviklet seg, ble Miranda stadig roligere, i kontrast til den engstelige, gråtende og pipete stemmen hun hadde i starten. Da møtet var over, uttrykte begge foreldrene tvil, men også at de var villige til å gjøre alt i deres makt for å hjelpe datteren Da de forlot møtet, var de usikre på om de ville komme tilbake Men en uke senere ringte moren og fortalte at Miranda hadde gått for første gang på atten måneder En måned senere besøkte de oss igjen. Selv om de fortsatt var preget av det vi hadde snakket om, var de glade for at Miranda ikke lenger brukte rullestol, og at massasjebehandlingen hadde vært til hjelp

Vi fortsatte å arbeide med familien og utviklet videre de relasjonelle mønstrene som hadde bidratt til forbedring. Miranda kom til noen samtaler alene, men ønsket aldri å snakke om noe knyttet til seksuelle overgrep Etter hvert sa hun tydelig at hun ikke ønsket å komme mer Vi tilbød også samtaler til søsknene som deltok både alene og sammen med Miranda Men, heller ikke da kom det frem noe konkret Vi holdt kontakt med lærerne, som rapporterte at Miranda gjorde stadig nye fremskritt. Atten måneder senere fikk Miranda et tilbakefall. Foreldrene kontaktet barnelegen, som viste lite forståelse. De tok deretter kontakt med oss Vi tilbød et møte to uker frem i tid og

insisterte på at hele familien måtte delta Foreldrene sa at broren kanskje ikke kunne komme fordi han skulle begynne på universitetet, men vi insisterte og moren samtykket motvillig Familien satte pris på invitasjonen og var lettet over å få muligheten til å bli hørt. Men da møtedagen kom, hadde Miranda blitt bedre, og de avlyste timen.

Vi tror at Miranda igjen hadde begynt å føle seg utrygg, men at vissheten om en kommende samtale ga henne, søsteren, foreldrene og broren en følelse av kontroll over situasjonen Dette stemmer med andre eksempler vi har sett, der symptomene vender tilbake eller personen får mareritt eller tilbakeblikk etter en periode med bedring Det ser ut til å henge sammen med noe i deres sosiale nettverk som truer følelsen av trygghet og emosjonell sikkerhet Når vi fornyer årvåkenheten og tryggheten, forsvinner symptomene ofte igjen

Reisebrev fraNordic

I de to eksemplene over ser vi at den beskyttende samtalen bidro til nytt liv i familien. Den unge ble beskyttet mot videre overgrep, og familiemedlemmer slapp å bli mistenkt eller anklaget unødig. Alle kunne leve tilnærmet symptomfritt i de relasjonene som betydde mest Vi antar at de unge en dag vil kunne vende tilbake til terapi når de selv ønsker det I slike situasjoner er den beskyttende samtalen et svært nyttig verktøy Den gir barnet en beskyttelse som de ellers kanskje ikke ville fått, særlig når det ikke finnes tilstrekkelig bevis for at barnevernet kan gripe inn Samtidig gir samtalen foreldre en mulighet til å revurdere sin rolle og skaper et rom for å tenke nytt om fremtidige relasjoner i familien

Family Therapy Congress

Refleksjonsøvelse

La oss stoppe opp et øyeblikk og kjenne etter hvor du er nå Hvordan reagerer kroppen din på dette stoffet?Hva tenker du?Hva føler du?Skriv gjerne ned på en lapp hva som engasjerer deg mest ved disse ideene ?og hva som eventuelt bekymrer deg I hvilke deler av det du har lest, kjenner du deg mer klar, trygg, beskyttet og motivert til å prøve en beskyttende samtale?

Vi anbefaler at du leser dette kapittelet sammen med en kollega og øver på å gjennomføre en beskyttende samtale innenfor din profesjonelle rolle ?slik at du kan bruke tilnærmingen med trygghet og tillit

Referanser

Bowlby, J. (1971). Attachment and Loss. Pelican Books.

Browne, A & Finklehor, D (1986) Impact of child sexual abuse: A review of the re-search Psychological Bulletin, 99(1), 66-77. https://doi.org/10.1037/0033-2909.99.1.66

Cyr, M., Wright, J., McDuff, P. & Perron, A. (2002). Intrafamilial sexual abuse: Brothersister incest does not differ from father-daughter and stepfather-stepdaughter incest. Child Abuse& Neglect, 26(9), 957?973.

https://doi org/10 1016/S0145-2134(02)00365-4

Magalhaes, T, Taveira, F, Jardim, P, Santos, L , Matos, E & Santos, A (2009) Sexual abuse of children a comparative study of intra and extra-familial cases Journal of Forensicand Legal Medicine, 16(8), 455?459

https://doi.org/10.1016/j.jflm.2009.05.007

Seto, M. C., Lalumie?re, M. L. & Kuban, M. (1999). The sexual preferences on incest offenders. Journal of Abnormal Psychology, 108(2), 267?272.

https://doi.org/10.1037/0021-843X.108.2.267

MINNEORD

Pål Abraham sen (30.10.1943 ? 25.03.2025)

En av grunnleggere av NFFT (Norsk forening for fam iliet erapi) er nå gåt t ut av t iden.

Pål var virkelig en av foreningens sent rale vet eraner Akt iv, blid og t il st ede på m est e av det som skjedde. Han ble oft e bet egnet som foreningens far ? og alt m uligm ann, noe han likt e godt .

Pål var lege, spesialist i psykiatri og har arbeidet innen psykiatrien i en årrekke Etter legeutdannelse i Bergen og psykiatrisk spesialistutdanning i Norge og USA, har han hatt sitt virke ved bl a Oslo Hospital som adm overlege frem til 1990 Han har vært overlege, praktiserende spesialist, universitetsansatt og sakkyndig i en rekke rettssaker i straffe- og sivilrett I flere år var han også tilknyttet Østensjø familiekontor

Pål har også skrevet en lang rekke artikler om ulike psykiatriske emner og flere bøker. Bl. a. Alltid nyemuligheter - om kommunikasjon ogmellommenneskeligforståelse(2001) og Psykosens verden (2004).

Han har, som kjent, vært en sentral deltager i oppbygningen og driften av Norsk Forening for familieterapi, der han har lagt ned et enormt arbeid, både som medlems- og regnskaps-ansvarlig (daglig leder) i en årrekke. Han gikk ut av disse vervene året før han fylte 70 år Noe som ble behørig markert på NFFTs årskonferanse på Vettre i 2012 der han ble utnevnt til æresmedlem Den eneste som til da hadde oppnådd denne anerkjennelsen i tillegg til mangeårig leder av foreningen psykolog Kirsti R. Haaland.

I Metaforumredaksjonen fortsatte han i noen år til Han overtok ansvaret for bladet sammen med Kari Yvonne Kjølås i 1994 ? og har vært sentral i å videreutvikle både bladet og redaksjonen De siste årene også sammen med Hilde Ingebrigtsen

Pål var aktiv på flere områder

I flere år, på 80-90-tallet, hadde han en fast spalte i Dagbladet ("Du og livet ditt") og var også en tid medarbeider i P4s program "Kjærlighet uten grenser?med Siv Stubsveen.

Sammen med barnepsykiater Cecilie Jávo, var han fra 2015 sentral i å bygge opp en barneog

ungdomspsykiatrisk helsetjeneste i Nepal med både poliklinikk og avdeling i Kathmandu

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Han arbeidet også i flere år som overlege i Karasjok ved SANKS? samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus, og ble godt integrert i det samiske miljøet gjennom sitt engasjement, sin humor og sitt gode humør.

En av hans store interesser utenom faget var i mange år islandshester ? og han eide sin egen. Noe som mest var til glede, men som også endte med knall og fall et par ganger.

Tidligere NFFT-styremedlemmer har mange gode minner fra samlinger i den hyggelige leiligheten hans i toppetasjen av en bygård på Grünerløkka - der han bodde i mange år før han ble syk. Han hadde også sin private praksis tilknyttet boligen.

Pål fikk et par mindre hjerneslag for noen få år siden og flyttet etter hvert til en omsorgsleilighet under Sofienberghjemmet. Etter en forverring ble han flyttet til St. Hanshaugen omsorgssenter der han bodde den siste tiden av livet.

Pål var også et engasjert familiemenneske Fra to ekteskap har han 4 barn; 3 sønner, Øystein, Geir og Bjarne og datteren Line ? samt flere barnebarn og et oldebarn I tillegg fikk han etter hvert en ekstra «bonus»-familie gjennom sitt forhold til Cecilie, i Karasjok.

Pål vil bli savnet av mange. Tanker og kondolanser går til de nærmeste.

Takk for gode minner og hvil i fred kjære venn.

På vegne av NFFT og Metaforum. Kari YvonneKjølås

Av Jeanette Skjønhaug og Linn E. Hanssen

SYSTEMISK KAFÈ OSLO

Tem a: Konflikt

Bjørn Ander, Elise St inessen-Brekne og Ellen Syrst ad

25.m ars 2025

Vårens første systemiske kafe ble avholdt på Fyrhuset, 25 03 25 I dialog med erfarne klinikere ble ulike perspektiver på konflikter belyst De inviterte bidragsyterne var Elise Stinessen-Brekne og Ellen Syrstad. Elise er familieterapeut med master i familiebehandling fra OsloMet Hun er fagutvikler ved Grünerløkka barneverntjeneste, og underviser ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Ellen jobber ved VID, og har ansvar for videreutdanningen Konfliktarbeid og mekling Hun er en av to redaktører av boka som kom ut i 2024: Konflikt ? forståelse og håndtering. Intervjuer og deltaker inn i dialogen var Bjørn Ander, familieterapeut for Robust Bjørn startet med å utfordre klinikerne i hvordan han i dagens intervjuposisjon møter sin egen indre konflikt mellom å fremstå som flink og avslappet Klinikerne ville ha møtt denne konflikten med å anerkjenne disse to perspektivene og sørge for at de får like stor oppmerksomhet Dette er overførbart til de konflikter klinkerne møter, hvor de har gode erfaringer med å anerkjenne begge sider av en konflikt

Ellen Syrst ad, Bjørn Ander og Elise St inessen-Brekne

Hva bør m an som t erapeut ha fokus på under arbeid m ed konflikt ?

Det skjer ofte noe forløsende når man ikke er opptatt av løsning, men er nysgjerrig på de ulike perspektivene. Elise viser til egen utvikling som terapeut. Som fersk kliniker gikk hun inn i konfliktsaker med litt høye skuldre og var opptatt av å finne en rask løsning I dag inntar hun en tilbakelent posisjon, er lite opptatt av løsninger og bruker tid på å forstå hva konflikten faktisk handler om. Dette har vist seg å ha en deeskalerende effekt på konflikten

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Ellen viser til konfliktutdanningen hvor de underviser i kartleggingsverktøy, med mål om å skape en god oversikt over hva konflikten egentlig handler om Konflikt er ofte et uttrykk for udekkede behov. Det er ikke alltid det konkrete temaet i en konflikt er det egentlige problemet Ved å være nysgjerrige og bruke tid på kartlegging, vil partene forstå konflikten For eksempel kan en krangel om husarbeid i realiteten handle om et behov for å bli sett og anerkjent Ved å identifisere og navngi disse behovene kan man åpne opp for nye måter å håndtere konflikten på. I høykonfliktsaker, som ofte er relevante i barnevernstjenesten, kan konflikten i noen tilfeller være en indikasjon på mer alvorlige forhold som vold Det er derfor viktig å skille mellom ulike typer konflikter

Hvordan m øt e en eskalerende konflikt som t erapeut ?

Ellen har godt utbytte av å ha en sosialkonstruksjonistisk tilnærming til hvordan forstå konflikter og spesielt der hvor relasjoner ofte stagnerer Konflikteskalering kommer til slutt til et punkt hvor partene ikke lenger snakker sammen Jo mer fundamentalistiske synspunktene blir, desto sterkere blir konflikten. Eskalerende konflikter handler ofte om at partene blir værende i sine egne virkelighetsforståelser Her blir terapeutens rolle sentral, hvor det å lytte fremfor å snakke kan være et viktig deeskalerende grep. Samtidig blir det viktig å forsøke å forstå den andres virkelighet Men hvordan få til dette i familier hvor konflikten er så høy at det er vanskelig slippe til for alle parter?

Terapeutens nøytrale posisjon blir viktig, men dette kan også være veldig vanskelig å opprettholde Det hender at klientene opplever at terapeuten tar side og man ender i å måtte bytte terapeut For å unngå dette kan det være hensiktsmessig å avtale en struktur for samtalen på forhånd. Ellen viser til at jo mer intens konflikten er, jo høyere behov er det for struktur. Elise har god erfaring med strukturering i de såkalte høykonfliktsakene, hvor man i en forsamtale blir enige om lengden på samtalen, taletid for den enkelte osv. Dersom en part snakker uavbrutt, kan terapeuten henvise tilbake til den avtalte strukturen.

I en konflikt er det en tendens til at historiene gjentar seg. Ellen og Elise tenker narrativt inn i konflikten, og spør gjerne klienten direkte om det er nyttig å fortelle historien igjen eller om det er nyttig for den andre at vi hører historien igjen Noen ganger trenger klienten å bruke tid til å få blir ferdig med historien, før en er klar til å skrive en ny historie. Narrative perspektiver åpner også opp for andre perspektiver, og ved bruk av unntaksspørsmål får man frem andre historier. Terapeutrollen kan være utfordrende, og Bjørn undrer seg over hvordan terapeuten kan håndtere egen rådvillhet Ellen viser til bruk av metakommunikasjon som et viktig verktøy. Eksempelvis kan en terapeut si «nå har vi snakket om dette lenge, nå blir jeg litt tom for hva jeg skal si Hvordan kan vi gå videre?». På denne måten bringes konteksten inn i rommet, og man kan snakker sammen om veien videre.

Hvordan bringe barnet s st em m e inn i en foreldrekonflikt ?

I foreldrekonflikter har klinikerne gode erfaringer med å ha fokus på barnet i samtalen, og viser til at det har en regulerende effekt blant annet ved at omsorgssystemet kobles på. I meklingssaker har det vist seg virkningsfullt å inkludere bilder av barnet i terapirommet, slik at foreldrene lettere kan holde fokus på barnets beste og derved minne foreldrene på hva som er viktig her. Elise delte erfaringer av å vise videoklipp av foreldrenes barn som forteller hvordan de opplever foreldrekonflikten, og har sett hvor kraftfullt verktøy dette er for å skape refleksjon hos foreldrene.

Bevissthet rundt ordvalg kan ha en stor innvirkning på konflikteskalering Terapeuter har et ansvar for å avtale regler for samtalen, som å bruke "jeg-språk", ikke anklage og fokusere på løsning fremfor problem En måte å fokusere på løsning kan være å bringe inn andre narrativer hvor partene har fått til å lykkes med samarbeid eller andre historier med mestring eller gode perioder I blant er det nødvendig å stille foreldre i konflikt til ansvar, «Dere er nødt til å finne en måte å samarbeide på, dere skal fortsette å samarbeide om lille Per videre».

Gjennom dialogen ble det tydelig at konflikter kan være en kilde til energi og bevegelse, en mulighet for endring Ved å få tak i hva som gir denne energien til å fortsette krangelen, ligger det en forløsning. Det handler om å våge å utforske konflikten, skape rom for nye narrativer og bruke kartleggingsverktøy for å forstå hva konflikten egentlig handler om

KAFÈ

KRISTIANSAND

8.m ai 2025

Gerdt Henrik Vedeler i sam t ale m ed Anne Hedvig Vedeler

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress SYSTEMISK KAFÈ

Hvordan skal jeg fange magien i rommet og formidle den videre?Jeg kjenner den fortsatt i kroppen, som et avtrykk Vennligheten, engasjementet, iveren, undringen og ikke minst lyttingen Jeg tror vi lyttet intenst, alle vi som var der, til ordene, pausene, gjenklangen og våre egne indre dialoger ? mine kjentes lekne og ivrige Det er vanskelig å slippe begeistringen. Jeg skal forsøke å fortelle litt om alt det fine som ble sagt, denne torsdagskvelden i det strålende lokalet på familievernkontoret i Kristiansand ? fylt opp av tilhørere, mange hadde kommet langveisfra for å få med seg dette unike øyeblikket.

Gerdt Henrik Vedeler og Anne Hedvig Vedeler

Av Elin Okkenhaug Brat land

Sandra Furset, leder av Familievernkontoret i Vest-Agder, og Alfred Røyksund i komiteen ønsket oss alle velkommen. Alfred fortalte hvordan han allerede i november i fjor kontaktet Gerdt Henrik om denne samtalen. «Det var hyggelig å bli husket»responderte Gerdt Henrik. Som senere i samtalen takket for hvordan forespørselen hadde holdt dialogen i gang i ham «Jeg har vært på seminar med meg selv siden januar» fortalte han engasjert ? og delte blant annet med oss sin begeistring for den nyeste boka til Jaakko Seikkula; «Hvorfor dialoger helbreder». Og det var som om iveren, den faglige sulten og nysgjerrigheten ble til stede i rommet som en levende kraft, tilgjengelig for oss alle, formidlet gjennom en 98 år gammel fagperson som aldri slutter å være i dialog.

«I den Vedelerske ånd skal vi senke tempo og lytte til samtalen og lytte innover» innledet Alfred, og minnet oss om det unike i selve dagen. Om 8. mai og frigjøringsdagen som rammen for en samtale mellom to som begge er opptatt av frihet «Ja, far ? vi sitter her med over 100 års erfaring» startet Anne Hedvig Hun tok oss med på reisen hun har hatt helt siden hun var barn, hvordan hun og familien fulgte faren til de ulike byene, til stedene for de ulike arbeidsplassene og i det også de ulike faglige bevegelsene Hun fortalte om opplevelsen av at overgangen til familieterapifeltet var noe eget for ham, at noe viktig skjedde, og hun ba ham fortelle om det «Jeg satt i årevis på sandkassekanten og så barn leke, og jeg vet ikke om jeg fikk så mye ut av det», fortalte Gerdt Henrik Videre fortalte han oss om hvordan han ved en tilfeldighet kom over en forelesning på Universitetet i Oslo ved Luigi Boscolo and Gianfranco Cecchin om Milanomodellen Og om hvilken forskjell det gjorde! «Jeg ble veldig tent», sa han Og så ble de en gjeng som over en treårs periode praktiserte og fikk veiledning av Boscolo og Cecchin. «Ja det ble en utdanning i Milano-modellen, vi ble vel sertifisert som man sier». Og Gerdt Henrik forteller om klinikken de åpnet i Tønsberg, hvor de fikk drive med familieterapi, praktisere og lære. Han forteller og vi lytter ? til han trekker pusten og smiler; «Det var kanskje et litt langt svar, jeg har det med det» Og i mine indre dialoger er det stemmer om mot, om det å øve seg, om lekenhet og iver og om trangen til å finne nye veier inn i samtaler som kan bli hjelpsomme

Anne Hedvig spør videre om hva som skapte begeistringen. «Jeg fikk se familien sammen. For første gang lærte jeg et håndverk, en fremgangsmåte Nå er jeg litt ambivalent til sånne fremgangsmåter, men den gangen likte jeg det Men vi tok det som fungerte i Italia med til Tønsberg. Og du vet, det skurret kanskje litt, har jeg tenkt etterpå. Milano var en kjent privat eliteklinikk og bare det var jo halve behandlingen Tønsberg var en annen kontekst Vi fløt ikke på prestisjen. Hvis man imiterer det andre gjør, havner det gjerne i grøfta. Det lærte vi the hard way Vi var ikke oppmerksomme nok på betydningen av kontekst»

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

KAFÈKRISTIANSAND SYSTEMISK

Anne Hedvig fortalte videre at hun husket at det hadde skjedd enda en ny forandring i Gerdt Henrik etter hans møter med Harry Goolishian og Harlene Anderson og ba han fortelle mer om det «Det var nesten som om du igjen ble frelst»?

«Møte med Goolishian og Anderson i Galveston Texas betydde veldig mye», forteller Gerdt Henrik, «og det var en helt annen melodi! Før hadde vi snakket med klientene og så gått på bakrommet og snakket OM klientene og levert en intervensjon, etter Milano-modellen Med Goolisihan var det noe annet. Vekten var på klientene og samtalene der og da. Og da ble ideene om språket og hvordan man snakket sentrale Samtalekunsten er ideen Og da jeg kom hjem igjen fra Texas til kollegene i Tønsberg sa de til meg at jeg virket roligere. Goolishian var opptatt av at klientene fikk tenke seg om, og tok rollen som en som lærte av klientene sine». Og Gerdt Henrik nevner at han skrev om dette i en artikkel i Fokus i 1989, og jeg noterer det ned og tenker at den skal jeg lese! Og har en indre dialog om hvordan dialogene også lever i alt det skrevne gjennom tidene, og hvor glad jeg er for at det finnes og er tilgjengelig for meg. Og Gerdt Henrik snakker videre om forandring. «Den eneste i rommet du kan forandre er deg selv I den betydning at en er interessert i å høre, i å lytte og lære Jeg skulle gjerne begynt forfra og da ville jeg lyttet mer. Den beste og noen ganger eneste replikken man bør ha som terapeut er «fortell meg mer»Og man forandres ved å få lov til å snakke uhindret. Vi må ha mere ro og gi klientene tid til ettertenksomhet.»

Og jeg kjenner på en ro i rommet og i mellomrommene, ikke en tom stillhet, men en sitrende og dirrende og engasjerende ro som fyller meg med håp og jeg tror jeg må si kjærlighet. Og Anne Hedvig spør sin far om hva han er opptatt av i dag Og han deler hvordan han siden han fikk invitasjonene til denne samtalen har forberedt seg mentalt Hvordan han har lest seg opp på samarbeidende og dialogiske modeller, og ikke minst den nyeste boka til Jaakko Seikkula Og han har lest Bakthin om dialoger og om hvordan vi mennesker fra fødselen av er i dialog. Han beskriver for oss hvordan et mentalt problem nettopp er at dialogen har stoppet opp Det er å løse opp i dialogen som er terapi og da må man få frem mange ulike stemmer. Indre og ytre dialoger. Polyfoni. Og han forteller hvordan det reflekterende teamet var polyfonisk i sin form, mange ulike stemmer fikk slippe til Anne Hedvig spør om sammenhengene mellom alle disse teoriene han har vært opptatt av. Og Gerdt Henrik tar oss inn i en nydelig fortelling om hvordan bevegelsene fra Freud og psykolanalysen, via Milanomodellen til Tom Andersen og nå til sist Jaakoo Seikkula har vært en bevegelse hvor alt har hatt betydning på sitt vis og hvor det stadig har blitt mere åpenhet. «Åpenhet er stikkordet!», sier Gerdt Henrik «Vi må akkumulere og integrere som best vi kan det kloke mennesker sammen med sine klienter gjennom tidene har funnet ut av». Vi går mot en slags avrunding av samtalene, og jeg ser meg rundt i rommet Ser foroverlente og bakoverlente kropper, åpne ansikter og vennlige blikk. Og Anne Hedvig spør sin far om hva han er opptatt av nå for tiden Og Gerdt Henrik responderer med at vi som terapeuter må lytte med kroppene våre

KAFÈKRISTIANSAND SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Om hvordan pust, muskler og kropp er med i dialogen Om hvordan hukommelsen tar inn atmosfæren av noe, det kroppslige. Og om boka han fikk til jul av Anne Hedvig, «Hour of the Heart»av Irvin Yalom som handler om «en-gangs-terapi», forteller han Om hvordan hvert møte er enestående Hvor viktig det er at klientene har opplevd noe i dag som viktig «Jeg må te meg sånn overfor min dialogpartner at det som skjer i dag har betydning. Og da må jeg gi av meg selv» Og han spør Anne Hedvig om dette, om det å være personlig, at han tenker at hun behersker å være personlig på en god måte i sine samtaler. Og Anne Hedvig responderer; «Hvis vi ikke er personlige, hva er vi da?» Og de snakker videre sammen om hvordan vi i enhver samtale må ha en følsomhet for respons og hva respons kan gjøre; respons forstått som ikke bare det vi forteller, men hvordan vi forteller det Og Anne Hedvig stiller sitt far et siste spørsmål. Hun spør om hva han ville gjort, hvis han var 50 igjen og skulle få åpnet en ny avdeling i Tønsberg og «virkelig breiet seg»?Gerdt Henrik responderer at han ville øvet seg på nettverksmøter slik Jaakko Seikkula beskriver dem. «Jeg ville ha snakket med den som henvendte seg og forsøkt å snakke frem hvem som kunne være aktuelle deltagere Få flere inn i rommet, men i et samarbeid med dem det gjaldt. Og jeg ville vært mer opptatt av hvordan vi var sammen enn innholdet. Det er nesten det sammen hva vi snakker om, men det er måten vi snakker om det som er viktig Og klientene fører oss alltid til noe viktig hvis vi sier «fortell meg mer». Vi må følge klientenes veier Alle vil snakke om det som er viktig for dem hvis de opplever at de blir hørt»

Og jeg kjenner meg rørt der jeg sitter, og rørt når jeg nå skriver, at jeg fikk være med og lytte til denne varme, kloke samtalen mellom en far og en datter som begge ydmykt øver seg på å lytte og på å være på slike måter at mennesker får slippe til med sitt. Og jeg blir takknemlig, glad, engasjert, og også ivrig Jeg VIL dette Jeg blir stolt over dette fagfeltet jeg får være en del av, som holder fast i det menneskelige og ikke slipper det. Vi MÅ ikke slippe det! Og når klokskap, ydmykhet og engasjement lever i en 98 år gammel fagperson er det jo ingen grunn til å slutte å øve og til å slippe håpet. Igjen ? tusen takk til Anne Hevig og Gerdt Henrik Vedeler for denne unike samtalen en torsdagskveld i Kristiansand!

Hvordan reparererelasjoner mellom voksnebarn

ogderesforeldre?

Emosjonsfokusert

terapi ogbruken av kursopplegget

«Hold meg,lamegværemeg!»

Christopher Knill

Cand paed spec , Certified EFT Therapist (individuals, couples and families)

ICEEFT Certified Supervisor

Authorized Integrative Psychotherapist (NFIT EAIT)

Innledning

Det kan virke som om vi er vitne til en raskt økende tendens der voksne barn enten tar avstand fra eller i noen tilfeller bryter helt med sine foreldre. Det er avslørende når en populær dagsavis som VG publiserer førstesideoppslaget «Voksnebarn ?derfor bryter de med sineforeldre»like før Jul i fjor (1), og dette er ikke et enestående medieoppslag i nyere tid I fjor sommer og utover publiserte Morgenbladet en serie artikler høsten som tok for seg samme tematikk (2) Det var også flere innslag i engelskspråklige aviser både i Storbritannia og USA i løpet av året (3). Fenomenet representerer en stor utfordring for det familieterapeutiske fagfeltet og flere fagbøker har kommet ut i det siste som forsøker å analysere og forstå det (4).

Med støtte fra Norsk Senter for Emosjonsfokusert Terapi har jeg, gjennom de siste tre årene, oversatt og tilpasset et internasjonalt kursopplegg som har som mål å reparere og styrke relasjonen mellom voksne barn og deres foreldre

Kurset, som på engelsk heter Hold MeTight, Let MeBeMe, ble utviklet hovedsakelig som et nettbasert tilbud av Dr Nancy og Dr Paul Aikin

Det er en videreutvikling av Hold MeTight-kurset for par, utviklet av Sue Johnson. Under pandemien bidro jeg til gjennomføringen av flere nettbaserte pilotkurs, og etter hvert startet arbeidet med å tilpasse materialet til norske forhold

I 2024 ble gjennomførte jeg to pilotkurs i Norge og Sverige. Seksten personer deltok, og tilbakemeldingene var overveiende positive Deltagerne vurderte kursets relevans, trygghet og effekt svært høyt Mange uttrykte at de fikk økt innsikt og ny motivasjon for å forbedre relasjonen. Av uttalelsene deltagerne kom med i etterkant av kurset sa en mor og hennes voksne barn følgende:

«Min datter ogjeghar hatt et anstrengforhold i noen år?men nå gleder jegmegtil å komme hjem for å få en skikkeliggod klem.»

«For megvar det godt å værei et rom sammen med min mor i en tryggform. Et rom der jeg kunneuttrykkemegautentiskoglyttemed helemeg»

Bakgrunnen og forst åelsesgrunnlaget .

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Spenninger og konflikter mellom generasjonene har selvsagt alltid eksistert, men det kan virke som om det nå skjer noe på et dypere plan som forsterker fenomenet. Det ville tatt for mye plass å gå inn på alle mulige påvirkningsfaktorer her, men noen er verdt å nevne. Den teknologiske utviklingen og økte utdanningskrav har ført til at de fleste befinner seg i en lang mellomfase etter ungdomstiden, før de kan etablere seg. I faglige miljøer har dette fenomenet etter hvert fått betegnelsen EmergingAdulthood (5) på engelsk ? eller «gryende voksenhet». Kombinert med økende eiendomspriser og generelle levekostnader, som gjør det vanskelig å etablere seg på egen hånd, blir mange avhengige av sine aldrende og veletablerte foreldre over langt lengre tid enn før Dette strider mot en naturgitt trang til selvstendighet ? med alle de relasjonelle spenningene det fører med seg I tillegg bidrar økt mobilitet og bruk av sosiale medier til en verden av ubegrensede muligheter, noe som kan gjøre det langt vanskeligere både å velge og å gjennomføre de valgene man har tatt

Fristelser i form av alternative veier ? enten det gjelder karriere, tilhørighet eller partnere ? dukker stadig opp

Flere faktorer spiller inn, blant annet et økende antall skilsmisser, som splitter familier og polariserer relasjoner, samtidig som foreldre?barn-relasjoner utfordres av nye familiemedlemmer (6) Økt levealder bidrar også til at relasjonen til foreldrene varer lenger enn før, samtidig som en kulturell kløft mellom generasjonene vokser i takt med den teknologiske utviklingen og samfunnets økende mangfold

Det samlede resultatet av denne utviklingen ser ut til å være en svekkelse av familien som kulturelt referansepunkt for overføring av identitet og tilhørighet mellom generasjoner ? noe som tidligere har vært et viktig, om ikke det viktigste, fundamentet for posisjonering og stabilitet i samfunnet

Denne utviklingen gjør oss sårbare Ifølge Bowlby, tilknytningsteoriens «far», er tilknytning og tilhørighet et grunnleggende menneskelige behov ? på linje med mat og luft (7) Når de tradisjonelle båndene løsner, vil mange derfor søke alternative former for identitetsfellesskap Men når dette skjer i en kontekst preget av fragmentering, kan det åpne døren for ytre og motstridende påvirkninger som ikke nødvendigvis er til det beste ? verken for individet eller samfunnet

Basert på lang klinisk praksis og forskning skriver Joshua Coleman i sin bok Rulesof Estrangement: (ibid 4) «Mangevoksne barn oppgir at det å avslutte forholdet til forelderen var den enestemåten de kunne ta kontroll over sitt eget livpå.»

Dersom dette stemmer ? om så bare delvis ? reises spørsmålet om det er mulig i dagens samfunn å både ha innflytelse over eget liv og samtidig ha et godt forhold til foreldrene sine Og i så fall, hvordan får man det til?

Coleman henter frem flere forutsetninger som må møtes av både foreldrene og de voksne barna samtidig

Foreldrene m å:

- Ha viljen til å se at det voksne barnet har sitt eget liv, uavhengig av foreldrene, og at barnet ikke føler seg forpliktet til å tilbringe mer tid sammen enn det selv ønsker.

- Ha evnen til å være tilstrekkelig distansert fra egne barndoms- og andre sår som livet har påført dem til å kunne erkjenne at det voksne barnet ikke er forpliktet til å kompensere for det foreldrene selv ikke har fått i livet

- Kunne være uenige i barnets verdier og kommunisere følelser på en ikke-kritisk, ikke-skam- eller skyldframkallende måte, uten avvisning eller hevn.

Voksne barn m å på sin side:

- Kunne være nær forelderen uten frykt for å miste seg selv i relasjonen.

- Kunne anerkjenne forelderen som et menneske med både styrker og svakheter

- Forstå at forelderens tidligere manglende evne til å møte barnets behov ofte handlet mer om forelderens egne begrensninger enn et ønske om å påføre barnet lidelse.

Fra et familieterapeutisk ståsted, blir spørsmålet dermed om det er mulig å hjelpe voksne barn og deres foreldre til å oppnå dette ? særlig i tilfeller der forholdet allerede er blitt vanskelig eller helt brutt?Utfordringen forsterkes ytterligere av at familiemedlemmene ofte bor langt fra hverandre.

Em osjonsfokusert t erapi som arbeidsm odell

Emosjonsfokusert terapi (EFT) ble først lansert av Leslie Greenberg og Sue Johnson på slutten av 1980-tallet, opprinnelig som en metode for parterapi (8). Terapien forstår relasjonsvansker i parforhold som uttrykk for den emosjonelle smerten som oppstår når et par ikke klarer å etablere trygg tilknytning seg imellom. EFT skal hjelpe partene med å kjenne på, bedre forstå og uttrykke de grunnleggende tilknytningsbehovene som ligger bak smerten og frustrasjonen På denne måten kan de gradvis utvikle økt empati, fornyet tillit og mer hensiktsmessige strategier for å komme nærmere hverandre. Mange studier viser at EFT har god langtidseffekt (9) I senere tid har tilnærmingen også blitt anvendt i terapi for ulike typer familierelasjoner ? og til dels også utenfor familien.

«Hold m eg»?konsept et og ut viklingen.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

I 2008 utga Sue Johnson Hold MeTight (10), et pedagogisk selvhjelpsprogram som veileder par gjennom syv samtaleøkter for å styrke eller reparere forholdet sitt Programmet har siden blitt oversatt til flere språk og brukes globalt

Senere videreutviklet og tilpasset Drs Nancy og Paul Aikin konseptet som redskap for familier med tenåringer i løsrivelsesfasen. De lanserte «Hold MeTight, Let MeGo»i 2017 (11). Nancy og Paul Aikin besøkte Norge og introduserte programmet for Nesodden kommune i 2016 Dette ble starten på et prosjekt som fikk støtte fra Bufdir frem til 2020, og som resulterte i oversettelse og tilpasningen av programmet til norske forhold. «Hold meg, slipp meg»(11), brukes nå i ca 14 kommuner i Norge

Deretter arbeidet Aikin-paret videre med å utvikle konseptet til også å støtte familier der relasjonen mellom voksne barn og foreldre hadde strandet

Tidlig i pandemien inviterte de EFT-terapeuter til en internasjonal, nettbasert faggruppe for å utveksle erfaringer og samarbeide om å tilby kurset til familier

På grunn av pandemien og familienes geografiske spredning, ble kurset utformet hovedsakelig som et nettbasert tilbud Jeg var så heldig å få delta i gjennomføringen av åtte engelskspråklige nettkurs

«Hold MeTight, Let MeBeMe»ble utgitt på engelsk høsten 2022 (12) Siden har jeg arbeidet med å oversette og tilpasse kursopplegget til norske og skandinaviske forhold

Interesserte EFT-terapeuter i Norge, Sverige og Danmark har frivillig bidratt til å arrangere to pilotgjennomføringer i 2024 Dette har gjort det mulig å tilrettelegge materialet for hjemlige brukere.

Hold m eg, la m eg være m eg.

Målet og st rukt uren

Kurset har som mål å hjelpe voksne barn og deres foreldre:

- Å bedre forstå egne og andre familiemedlemmers følelsesmessige reaksjonsmåter og behov

- Å kunne beskrive og lære å regulere negative reaksjoner og samspillssirkler som skaper smerte og avstand.

- Å bedre forstå hva som skal til for å sikre nær og trygg kontakt familiemedlemmer imellom ? og hvilke sammenhenger og situasjoner som kan påvirke og avgjøre kvaliteten på kontakten og samspillet mellom foreldre og deres voksne barn

- Å bli bedre i stand til å ta initiativ til å se og benytte muligheter får å respondere på en måte som skaper tryggere bånd til hverandre

Disse er alle «ferdigheter» som er nødvendige for å kunne innfri Colemans erklærte forutsetninger for etablering av et godt forhold mellom voksne barn og deres foreldre.

?Hold meg, la meg være meg?kurset består av syv påbyggende samtaleøkter som til sammen tar ca 12?14 timer å gjennomføre Øktene kan fordeles over to dager, over flere ettermiddager, eller en kombinasjon av disse. Øktene omhandler følgende temaer:

Økt 1: Fam ilieident it et Voksne barn og foreldre blir enige om positive karakteristikker og kvaliteter som er unike for både hver enkelt og familien, noe som styrker tilhørighetsfølelsen og skaper et felles og trygt grunnlag for de videre øvelsene.

Økt 2: Tilknyt ningsbehov og negat ive sam spillsm ønst re Ved hjelp av et ferdig skrevet rollespill og refleksjon, får familiemedlemmer innsikt i hvordan tilknytningsbehovene og lengslene til den enkelte kan føre til misforståelser som lett kan føre oss inn i uhensiktsmessige handlinger og gjentatte, negative samspillsmønstre

Økt 3: Den negat ive syklusen i vår fam ilie

En visualiseringsøvelse hjelper familiemedlemmene identifisere situasjoner som er representative for deres samspillsmønster Et strukturert svarskjema støtter dem i å bedre forstå og dele det som skjer når dette oppstår.

Økt 4: St øt t e fra likem enn

Voksne barn og foreldrene møtes hver for seg. De deler erfaringer, opplever at de ikke er alene og finner støtte hos hverandre Dette beroliger, styrker og forbereder for neste møtet med sitt eget familiemedlem.

Økt 5: Reparasjon av t ilknyt ningssår

En visualiseringsøvelse hjelper voksne barn å huske en smertefull hendelse. Ved hjelp av en strukturert fremgangsmåte dele de opplevelsen med forelderen på en måte som skal fremmer forståelse og empati. Det kan før til en ekte unnskyldning fra forelderen. Målet er å bygge opp igjen medfølelse, åpenhet og tillit

Økt 6: «Hold m eg»-sam t alen

Det voksne barnet får anledning til å be forelderen om å bli møtt på tilknytningsbehov de har i nåtiden

Økt 7: Konsolidering

Med en ny og bredere forståelse for hverandre og hvordan de har havnet på «feilspor», reformulerer familien fortellingen om sitt forhold. De deler tanker om hvordan de kan videreføre den påbegynte prosessen og forebygge tilbakefall

Pilot kursene

Rekrut t ering og delt agelse

Informasjonen om tilbudet ble spredt gjennom avisintervjuer, tidligere klientkontakter og mitt profesjonelle nettverk innen EFT og familieterapi. I motsetning til mine erfaringer fra utlandet, merket jeg at det var primært foreldre, særlig mødre, som tok kontakt ? ofte etter å ha blitt delvis eller helt avvist av sine voksne barn.

Kurset ble opprinnelig utviklet slik at begge generasjoner skulle delta samtidig, men det ble raskt tydelig at det også var et stort behov for støtte til foreldre som mistet all kontakt med sine voksne barn ? og ofte også med barnebarna Spørsmålet oppstod derfor: Kunne kurset tilpasses slik at også disse foreldrene kunne få hjelp?

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

I første pilotrunde ble det arrangert en forkortet versjon av kurset, kun for foreldre, parallelt med den fullstendige utgaven for familier. En utfordring var at foreldrene ofte hadde vanskeligheter med å se ting fra barnas perspektiv, noe som kunne føre til en ensidig forståelse av familiedynamikken I andre pilotrunde fikk derfor foreldre som deltok alene, muligheten til å følge hele kurset sammen med andre familier. Et eget deltagerhefte ble laget, der kursassistenter kunne innta rollene til de fraværende barna

Foreldrene fikk høre andres voksne barns perspektiver og kunne samtale med andre foreldre i lignende situasjoner, men som fortsatt hadde kontakt med barna sine Dette førte til en dypere forståelse og en mer nyansert holdning, også blant foreldrene som hadde mistet all kontakt med sine voksne barn

I den andre pilotrunden forsøkte vi også å rekruttere familier fra Norge, Sverige og Danmark for å teste om det norske kurset kunne være relevant i andre skandinaviske land Ved kursstart hadde vi fått påmelding fra to familier fra Sverige

I det første pilotkurset deltok fem foreldre på "foreldre alene"-kortkurset, og to foreldre sammen med sine voksne barn i den fullstendige gjennomgangen I det andre pilotkurset deltok tre foreldre sammen med sine voksne barn, én forelder som hadde mistet all kontakt med sine barn, og én som hadde begrenset kontakt, men hvis barn ikke ønsket å delta. Kurset ble gjennomført over to ettermiddager (tirsdag og torsdag) samt en hel dag (lørdag)

Kursledelse, kurshjelpere og det t ekniske

Når familier bor spredt eller har vanskelig for å møtes fysisk, er det en stor fordel å bruke en nettbasert løsning. Deltagerne sitter trygt i sitt eget kjente miljø og har en opplevelse av mer kontroll sammenlignet med å møtes på et fremmed sted

En vellykket gjennomføring av kurset er imidlertid avhengig av at kurslederen mestrer de data-tekniske utfordringene dette innebærer For den som er uvant med «Zoom»og slike plattformer, krever det tid og praksis Et alternativ er å engasjere en teknisk ansvarlig, slik at kurslederen kan fokusere fullt ut på de relasjonelle og faglige aspektene.

Familiene kan ha behov for støtte når de gjennomfører de strukturerte øvelsene sammen i samtaleøktene. Derfor må enten kurslederen eller en kurshjelper med god kjennskap til programmet være tilgjengelig underveis Under pilotgjennomføringene var jeg så heldig å få hjelp fra flere frivillige med EFT-bakgrunn fra Norge, Sverige og Danmark, som bidro til gjennomføringen Fra tidligere erfaring opplever jeg at kollegaer ofte er interessert i å delta i EFT-relaterte kurs og veiledning på frivillig basis, noe som er ganske unik for EFT miljøet For min del, og trolig også for andre, handler dette om den egenverdien slik deltagelse gir både profesjonelt og personlig

Delt agernes evaluering

1. Evalueringsskjemaet

Etter kurset var fullført, fylte deltagerne ut et evalueringsskjema der de skulle vurdere opplevelsen ut fra fem kriterier på en skala fra 1 til 10. På begge kurs til sammen deltok det totalt 16 personer (6 voksne barn og 10 foreldre). Ingen ga en skår under 5 på noen av kriteriene, og ellers var vurderingene følgende:

- Om kurset s relevans: Tolv av deltagerne ga skår mellom 8 og 10

- Om å føle seg ivaret at t : Alle ga mellom 8 og 10, hvorav tolv ga skåret 10

- Om å føle seg hørt / t at t på alvor: Fjorten ga mellom 8 og 10, hvorav ni ga skåret 10

- Om bet ydningen av å m øt e andre i sam m e sit uasjon: Fjorten ga mellom 8 og 10

- En sam let vurdering: Tretten ga mellom 8 og 10, hvorav syv ga skåret 10 (de øvrige tre ga 5, 6 og 7)

I tillegg, ble deltagerne bedt om å vurdere hvorvidt kurset var bedre eller verre enn forventet på en -5 til +5 skale. Femten av seksten mente at kurset var bedre enn forventet. Elleve av dem ga en skår mellom +3 og +5.

På evalueringsskjemaet, fikk også deltagerne anledning til å komme med ønsker om eventuelle endringer, og ble stilt tre spesifikke spørsmål om rammene rundt kurset, innholdet og ledelsen. Til slutt ble de spurt om de var villige til å skrive en uttalelse om hvordan kurset hadde vært for dem, som mulige fremtidige deltagere kunne få lese. Uten å repetere liknende uttalelser, var følgende svar representative.

Fra voksne barn:

- Samtalen jeghaddemed det andrevoksnebarnet var veldigbra, ogjegfølte jegfikk myeut avå høreperspektivet hansoghva hen menteproblemet var. Det var deiligå kunnesnakkemed noen som går gjennom ikke nøyaktigsammeting, men som går gjennom noelignende. Til trossfor veldigforskjelligehistorier ogbakgrunner kunne man hjelpehverandreogforstå hverandre.

- For megvar det godt å værei et «rom»sammen med min mor i en tryggform med en støttendeterapeut. Et rom der jegkunneuttrykkemegautentisk, oglytte med helemeg. Akkurat det jegtrengte, takk!

Fra foreldrene:

- Kurset var verdifullt for å bedreforstå dynamikken i kommunikasjon oghva som muligens har utløst låsingen/fravær avkommunikasjon.

Kurset var bra. Det var en fin måteå bli kjent med segselvogsitt barn. Selvom jegogmin datter ikkenåddefrem til hverandre, er detteen typekurssom gir relasjoner en gylden mulighet til å kommehverandrei møte. Anbefales.

- For meger opplevelsen avat man ikke er alenei denne situasjonen god å ta med seg. Det ideelle er selvfølgeliger at mitt barn haddevært med, men når situasjonen er som den er, synesjegdet er en fin anledningtil å kunnefå hjelp til å tenkegjennom ogse situasjonen fra en annen vinkel.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

- Jegopplevdemegsett oghørt i minedelinger, bådeavkursleder, medhjelpereogandre deltagere. Det bleskapt et trygt digitalt rom som var godt å værei, et frirom i en ekstremt vanskeligtid for meg. Det har gitt megnytt håp ogkraft til å stå i, jobbe hardere, ogikkegi opp!

2. Langtidseffekt og refleksjoner

I tillegg til deres umiddelbare skriftlige tilbakemeldinger, ble alle deltagerne kontaktet direkte i løpet av 14 dager og invitert til frie refleksjoner og utdypning omkring deres opplevelse av kurset Dette ble fulgt opp igjen etter ytterligere tre til fire måneder da de ble spurt om kurset hadde ført til varige endringer. Hadde noe forandret seg i deres relasjoner, forståelse eller holdning?

I de første samtalene bekreftet deltagerne i stor grad det de allerede hadde nedfelt skriftlig De ga uttrykk for en gjennomgående positiv opplevelse av kursarbeidet, rammene og prosessen, selv om noen hadde hatt forhåpninger om å kunne ha kommet lenger med forbedringer i relasjonene sine.

En rød tråd i tilbakemeldingene var ønsket om mer tid til samtaleøktene (de adskilte familiemøtene i «breakout»-rommene). Dette sier noe om mulighetene de opplevde for positiv endring under øvelsene, samt håpet det brakte med seg

Ellers rapporterte nesten alle at de hadde fått en dypere forståelse for dynamikken de befant seg fanget i, selv om de relasjonelle knutene ikke ble løst der og da Med andre ord kan man si at de var i stand til å betrakte opplevelsen av avvisning i et større perspektiv.

Dette gjorde det lettere å anerkjenne både egne og andres forsøk på å nå frem til hverandre ? selv om disse kunne være uhensiktsmessige, klossede eller mislykkede. Denne erkjennelsen åpnet for en mildere holdning overfor hverandre og en større evne til forsoning, uten å måtte definere den andre som «gal»eller «feil».

Å kunne romme en situasjon mellom generasjoner i familien med dens uunngåelige spenninger og uoverensstemmelser uten å bli reaktiv, er en forutsetning for å se «det store bildet»og kunne handle hensiktsmessig Derfor var det særlig interessant å høre hvordan deltagerne hadde det etter tre til fire måneder: Hadde innsikten falmet, eller levde den videre?

Da jeg igjen tok kontakt, slo det meg hvor åpne de var for samtalen Selv de som hadde travle dager, satte av tid. Det overrasket meg også hvor tydelig og positivt de husket kurset ? selv etter måneder Det hadde åpenbart satt spor

Forholdet mellom voksne barn og foreldre hadde merkbart forbedret seg i to tilfeller. En forelder som tidligere hadde hatt minimal kontakt med sitt voksne barn, kunne nå glede seg over en jevnere forbindelse. Med en nyvunnet ro var det lettere å gi slipp på gammelt agg og møte barnet med større åpenhet og aksept

Konklusjoner

Etter 30 år med systemisk familieterapi har det gjort sterkt inntrykk å være vitne til hvordan dette EFT-baserte programmet kan skape dype og varige endringer på tvers av generasjoner ? og det på bemerkelsesverdig kort tid Gjennom de siste fire årene har jeg erfart at kurset særlig treffer familier som strever med etterdønningene av relasjonelle brudd, multikulturelle spenninger, søskenrivalisering eller de uunngåelige rolleendringene som oppstår i møte med aldrende foreldre Også familier preget av traumer og langvarig anstrengte relasjoner har hatt utbytte av programmet. Når foreldre som har mistet all, eller nesten all, kontakt med sine voksne barn deltar, er det avgjørende at deres frustrasjon, sorg og fortvilelse ikke blir den dominerende tonen i gruppen Som en tommelfingerregel bør derfor ikke mer enn én "aleneforelder" delta per to til tre familier der både foreldre og voksne barn er med.

Den norsktilpassede versjonen av materialet inneholder blant annet videomateriale med nordisk språk og kulturelt forankrede eksempler, samt et eget arbeidshefte for foreldre som har mistet all kontakt med sine voksne barn I tillegg er det utviklet et alternativt rollespill for den andre økten som belyser dynamikken som kan oppstå mellom voksne søsken og deres foreldre Dette kan tas i bruk der problematikken blant deltakergruppen tilsier det

Ellers er materialet utformet med tanke på tilgjengelighet ? det skal være lett forståelig og enkelt å ta i bruk Programmet utgis i Norge gjennom Norsk Sent er for Em osjonsfokusert Terapi (12).

Hvis du ønsker mer innsikt og litt erfaring med bruk av materialet, innbys det til et dagskurs 21 august. (se egen annonse)

Pre-publikasjon utgavetil høring. Nesodden, april 2025

Notater og referanser.

1 Verdens Gang: 19 desember 2024

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

2. Morgenbladet : artikler, sommeren 2024.

- Åse Lindeborg: «Hun forlot meg da jeg var barn, jeg forlot henne da hun skulle dø; Morgenbladet 27 juni 2024.

- Ingeborg Misje Bergem : Å bryte med foreldrene: Er man fri når man flykter? Morgenbladet 28 juni 2024

- Siri Erika Gullest ad: Fanget i mors edderkoppnett: Om å bryte med foreldre Morgenbladet 05 juli 2024

- Karim a Furuset h: «Folk tåler enorm mengde frustrasjon før de bryter med foreldrene sine» Morgenbladet 06 juli 2024

- Marit K Slot næs: Å «slå opp» med foreldre som har sviktet, er uholdbart i lengden Morgenbladet, 10 juli 2024

- Sissel Gran: Forholdet til mor kommer i veien for meg hele tiden: Morgenbladet 12 juli 2024

- Jeanet t e Skoglund og Renee Thørnblad; Fanget i mors edderkoppnett: Om å bryte med foreldre; Debatt innlegg. Morgenbladet 23 august 2024

3. Noen relevant e engelsk-språklige avisart ikler:

- Philippa Perry ?I miss my adult child so much it feels like grief ?Guardian 25 August 2024

- Anna Russell Why so many people are going ?No Contact with their parents New Yorker, 30 August 2024

- Gaby Hinsliff: I never want you around your grandchild? The Guardian 9th November 2024

- Gaby Hinsliff: Estrangement from a child is like a never-ending bereavement The Guardian, 15 November 2024

- Elle Hunt . I?m an adult. Why do I regress under my parent?s roof??The Guardian 6 December 2024

4. Nyere relevant fag lit t erat ur om voksne barn/ foreldrerelasjoner og brudd:

- Colem an, J (2008)?When Parents Hurt?, Collins

- Colem an, J. (2021)?Rules of Estrangement?; Sheldon.

- Gibson, L, C (2015)?Adult Children of Emotionally Immature Parents?: New Harbinger.

- Gilbert son, T (2020)?Reconnecting with Your Estranged Adult Child?: Practical Tips and Tools to Heal Your Relationship?New World Library

- McGregor, (2016)?Done with the Crying: Help and Healing for Mothers of Estranged Adult Children?Sowing Creek Press

5. Om gryende voksenhet :

- Arnet t , J. J.(2000). Emerging adulthood: A theory of development from the late teens through the twenties American Psychologist, 55(5), 469-480

· Arnet t , J(2024)Emerging adulthood: (3rded) Oxford University Press

Reifm an, A., Arnet t , J. J., & Colw ell, M. J. (2007). Emerging adulthood: Theory, assessment, and application Journal of Youth Development, 2(1), 37-48

6 Om skilsm isse og brudd m ellom generasjoner:

Agllias, Kylie(2014) Difference, Choice, and Punishment: Parental Beliefs and Understandings about Adult Child Estrangement ArticleinAustralian Social Work November 2014

Colem an,J.Cow an, P.A.Cow an, C.P.(2021) Attachment security, divorce, parental estrangement, and reconciliation Journal of Social and Personal RelationshipsVolume 39, Issue 3

Grasaasen, A. Jensen, A.J.(2025) Hvordan oppleves det å være voksent barn når foreldre blir skilt midt eller sent i livet?iFokus på familienNr 2, 2025 s 106

7 Bow lby om t ilknyt ning:

· Bow lby, J(1984) London lecture: ?On Attachment and Psychotherapy?: Psychotherapy.net

Bow lby, J(1988) A secure base: Clinical applications of attachment theory London: Routledge

Bow lby, J(1991)Attachment and Loss Trilogy. third edition. Penguin books,

8. Em osjonsfokusert t erapi:

· Greenberg, L, and Johnson, S M (1988) ?Emotionally Focused Therapy for Couples?: Novato,

9 EFT effekt st udier:

WiebeS.A., Johnson,S.M.(2016)?A Review of the Research in Emotionally Focused Therapy for Couples?: Family Process, Vol 55, Issue 3;

Beasley, C.,Ager, R.(2019) : ?Emotionally Focused Couples Therapy: A Systematic Review of Its Effectiveness over the past 19 Years?,Journal of Evidence-Based Social WorkVolume 16, -Issue 2

10 Johnson, S M (2008) Hold Me Tight, Hatchet (Norsk utg:Hold Meg, 2017, Pax)

11. Aikin, N. T., & Aikin, P. A.(2017). The Hold Me Tight® Let Me Go Program; Conversations for Connection for Families With TeensOttawa: ICEEFT Hold m eg, slipp m eg(2019) Norsk utgave v/Christopher Knill.SEFT

12 Aikin, N T , & Aikin, P A (2022) The Hold me Tight® Let Me Be Me Generation to Generation Conversations.ICEEFT; Ottawa.Hold m eg, la m eg være m eg:(2025) Norsk utgave v/ Christopher Knill SEFT (seft no)

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Hvaer NFFT?

Norskforeningforfamilieterapiereninteresseforeningforfagfolksomjobberaktivt foråutbrekunnskapomoganerkjennelseforfamilieterapiogfamilieorientert tenkning Itilleggfremmervi samarbeidogkontakt mellomenkelt- personerog gruppersomerengasjert ifamilieterapi,undervisningogforskningrelatert til familieterapeutiskarbeid.Vistøtterogsåforskningogannenfagutviklinginnen familieterapi.

Hvorforbørduværemedlem?

SommedlemiNFFTfårdufagligoppdateringgjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisavUniversitetsforlaget.Ikkeminst fårdu...

Informasjonomvidereutdanningifamilieterapiogsystemiskpraksisogom seminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutlandet.

Muligheterforåpresenteredegogselvgjennomfagartikler iMetaforum,ellerpå denvelkjenteårskonferansen.Derkanduogsåknyttekontakter medfagpersoner ogfagmiljøoverhelelandet

Fortrinnsrett ograbattervedulikearrangementerinnenditt fagfelt. Tekniskogøkonomiskstøttetilegneinitiativerinnenfagfeltet

Mulighet tilåholdeSystemiskKafèiditt nærområde.

BLI MEDLEMNÅ

Av Marit Vold, fam iliet erapeut ved Fam ilievernet

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Å være på kurs er en del av hverdagen min som familieterapeut på familiekontoret Jeg har deltatt, og deltar stadig på kurs, metodeopplæring og meklersamlinger Det er verdifullt, og jeg både søker mot det, liker det og har utbytte av det.

Likevel synes jeg at NFFTs konferanser er noe annet Det er et hakk opp Hva er det med årskonferansen som gjør opplevelsen til noe mer enn et kurs?Og hvorfor er det viktig at vi fra familiekontorene er her?

Med fare for å være blendet av den siste taleren på årets konferanse, vil jeg fritt sitere og tolke Tone Grøvers ord om å være "mellom linjene " På vanlige kurs holder vi oss ofte på linjene og lærer noe om noe Det er nyttig, og jeg tar det med meg hjem På årskonferansen får jeg også noe mellom linjene Hva er det?Jeg vet ikke helt Men det treffer meg. Jeg tror det beveger meg i en retning også. Derfor vil jeg forsøke å finne noen ord på å beskrive det.

Først vil jeg takke styret for en utmerket planlegging og gjennomføring Like mye slår det meg at årskonferansen også skapes av og for fellesskapet La meg utdype:

For det første er det noe grunnleggende godt i å bli møtt av en smilende og inkluderende regionskollega, som legger merke til at jeg reiser alene fra mitt kontor ?og holder av en plass til meg gjennom konferansen. Det betyr at jeg ikke bare finner en stol å sette meg på, men at jeg faktisk kan lande der Og når jeg så har landet, lytter jeg annerledes til det som formidles fra scenen Fra denne stolen kan jeg enten sitte, eller sirkle videre Akkurat som Montgomery formidlet: En trygg base gir mulighet til å bevege seg utover Utover kan jeg samtale, reflektere, diskutere, danse, le og bli kjent med kollegaer fra yrkesgruppa vår nasjonalt

For det andre blir jeg begeistret for dere terapeuter som både deltar på konferansen og selv bidrar faglig. Jeg inspireres av dere som holder workshops og deler noe dere brenner for, ikke fordi dere må - men fordi dere vil. Det gjør det naturligvis attraktivt for meg å komme og lytte til dere Det oppleves viktig

Marit Vold

Og samtidig som om jeg går glipp av noe like verdifullt når jeg må velge én workshop fremfor en annen Det er noe intimt og eksklusivt i møtet mellom dere og temaene dere snakker om ? som om dere er i en levende relasjon med temaet Der får jeg sitte på tilskuerplass og smake på den kunnskapen som har blitt til, og bli nysgjerrig på hva mer som ligger der Heldigvis kan vi fortsette samtalen etterpå Vi logger oss ikke av skjermer eller går hvert til vårt. Vi er fortsatt sammen.

For det tredje nyter jeg den herlige frimodigheten terapeuter viser under festmiddagen, når dere byr på dere selv og skaper en fantastisk stemning ?fra scenen eller ved bordene

Jeg kjenner en stolthet over denne gjengen, når varme ord deles fra scenen og Hans Christian Michaelsen mottar æresmedlemskap i NFFTtil jubel fra salen Selv må jeg svelge klumpen i halsen over å ha fått oppleve ham som rollemodell i veiledning Like mye fylles jeg av en underlig begeistring når vi bryter ut i allsang og klapper i både to- og fjerdedelstakt til "Nå skal vi skilles, Johanne", med akkurat passe snev av ironisk distanse og halleluja-stemning.

Jeg får en tanke om at vi som sitter her, er her fordi vi virkelig har lyst. Ja, konferansen treffer en nerve av stolthet i meg over å være en del av denne flokken, dette fellesskapet av systemiske familieterapeuter Det bringer meg tilbake til spørsmålet jeg stilte innledningsvis om familievernets deltakelse på konferansen; den siste tiden har jeg undret mye på hva som egentlig er egenarten til familievernet For min del håper jeg noe av svaret finnes nettopp i det mellomrommet som konferansen gir oss, i en hverdag hvor vi stadig streber etter å være dyktige og nyttige terapeuter Hvis denne varmen, kompetansen, engasjementet og gleden fra yrkesgruppen vår også kan være med på å definere familievernets egenart, da har jeg ingen planer om å reise meg fra terapeutstolen med det første. Og hvis noe av dette smitter over på de menneskene vi møter i vår praksis, så er det ikke rart vi er stolte

Jeg gleder meg allerede til neste gang ? og vil oppfordre ledere i familievernet til å sende alle som ønsker det, slik at vi kan erfare hvor verdifullt det er å bevege oss både på og mellom linjene.

Om Marit av Marit

Marit Vold bor og jobber i Sogndal, en vestlandsbygd mellom fjord og fjell.

Familiekontoret her har 3 terapeutstillinger og Marit jobber for tiden i 80% På onsdager har hun fri og er stort sett hjemme med et av de to barna på snart 4 og 6 år. Selv om Sogndalskontoret er lite, har region Vest en felles faglig satsing innenfor (blant annet) emosjonsfokusert par- og familieterapi, noe Marit er en del av. Hun har jobbet tre år i stillingen som terapeut og mekler, og har en master i familieterapi og systemisk tenking fra VID

Mangfoldsperspektiv ogkultursensitivitet i familieterapi

Av: Solyana Dagnew, familieterapeut i Atlas Kompetanse AS.

I kjølvannet av en lærerik og inspirerende årskonferanse i Stavanger, har jeg grunnet mye over begrepet mangfold Hvilken betydning hadde mangfold i konferansekonteksten vi befant oss i?I hvilken grad er mangfoldsperspektivet til stede i det norske familieterapifeltet?I møtet med et økende kulturelt mangfold, spinnes sannsynligvis en bred vev av ulike perspektiver innenfor familieterapifeltet I min praksis har jeg med meg noen slike erfaringer og refleksjoner Gjennom å dele tanker, rundt hvordan mangfold påvirker og virker inn i min arbeidshverdag som familieterapeut, vil kanskje flere spille inn erfaringer og refleksjoner

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Mangfold på norsk

Ifølge norsk akademisk ordbok handler mangfold om mangesidighet, variasjon og noe som er satt sammen av ulike deler. Begrepet kan i seg selv sies å være mangfoldig, både i forståelse og praktisk bruk. Mangfold kan forstås på flere måter, hvor både kontekst, hva vi bærer med oss og hvordan vi forstår og persiperer våre omgivelser vil være definerende for betydningen og hvordan det brukes. Mens den britiske bruken av begrepet diversity gjerne assiosieres med vitalitet, robusthet og innovasjon, gir det norske begrepet mangfold mer dempede assiosasjoner til noe som bør vernes, beskyttes og inkluderes. Kulturelle erfaringer er med andre ord til stede i våre kulturelt betingede forståelser.

Familieterapiens posisjon i samfunnet bidrar til å skape mangfold Årskonferansen i

Stavanger presenterte et mangfoldig utvalg av presentasjoner, foredrag og temaer Et variert utvalg av deltakere var samlet, med representasjon fra både utland og innland Som førstegangsdeltaker var det nettopp dette som grep min oppmerksomhet og interesse, alt det spennende som foregikk i interaksjonene, menneskemøtene og mulighetene, som fant sted i kraft av at vi kom sammen

Mangfold og kult ursensit ivit et i fam iliet erapi

Familieterapi som terapiform kan forstås som et moderne fenomen, som i stor grad springer ut fra vestlige verdier og kulturelle praksiser, og som kan anses å være godt egnet og tilpasset individualistisk orienterte samfunn og kulturer Imidlertid fremstår kultursensitivitet og mangfoldsperspektivet å være lite til stede og tilgjengelig innen familieterapifeltet Det virker å være behov for å kunne utvide perspektivene på hvordan det er mulig å jobbe og praktisere. Det kan hende at det eksisterer metoder og kultursensitive praksiser som jeg ikke er kjent med, men spesielt synlige er de ikke

Kultursensitivitet handler om flere ting Det handler om å ha forståelse for at kulturen vi lever i former og påvirker oss på ulike måter, og at dette også kommer til uttrykk gjennom atferd Det handler om å kunne reflektere over hvordan andre er påvirket av sin kultur, og samtidig evne å reflektere over hvordan en selv blir påvirket av egen kultur i møte med andre. Med andre ord handler det om å være selvbevisst og selvrefleksiv, og praktisere en selvforståelse av hva du har med deg i møte med noe som er fremmed eller annerledes. Det handler om å vende blikket innover og utover samtidig.

Kultursensitivitet handler samtidig om å være åpen, nysgjerrig, imøtekommende og ydmyk i møte med den andre. Det handler om å våge å spørre, istedenfor å tro og anta, om å ønske å lære og å vite mer om det en ikke vet eller forstår Helt enkelt handler det om å gå en ekstra runde for å få et klarere bilde, noe som krever at man bruker tid ? mer tid enn man kanskje er vant til I min egen praksis jobber jeg ut ifra en arbeidshypotese om at desto mer fremmed den andre fremstår, desto viktigere vil det være å møte den andre med åpenhet, nysgjerrighet, ydmykhet og respekt, samt å være min egen kultur bevisst underveis i terapiprosessen

Det finnes mange likheter mellom familieterapiens grunnleggende prinsipper, terapeutiske prosesser og det å jobbe kultursensitivt Som familieterapeuter befinner vi oss i en kontinuerlig utviklende prosess, hvor selvbevissthet og selvrefleksjon er en viktig del av vårt terapeutiske arbeid i møte med andre Den kontekstuelle forståelsen av kultur, og betydningen den kan ha for individer og familier, fremstår foreløpig å være lite synlig innenfor familieterapeutisk praksis generelt

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Språk er en vesentlig del av en terapeutisk prosess Kulturelle forskjeller som kan være av stor betydning handler imidlertid ikke nødvendigvis om selve språket, men om ulike kommunikasjonsstiler Disse formes av kulturen Som en grovinndeling kan man dele kommunikasjonsstiler inn i lavkontekstkulturer og høykontekstkulturer. I lavkontekstkulturer er kommunikasjonsstilen eksplisitt USA regnes for å være et av de mest lavkontekstkulturene i verden. Kommunikasjonen er direkte, og det som kommer til uttrykk vil være tydelig og klart. I høykontekstkulturer, som for eksempel Frankrike og Kina, vil kommunikasjonen derimot være indirekte og subtil Her skjer mye mellom linjene, som implisitt kan forstås uten at det trenger å bli sagt med ord eller uttrykkes på en eksplisitt måte Her er blant annet metaforbruk vanlig, som virker selvsagt og selvforklarende utfra konteksten man befinner seg i. Kontekstuell informasjon og kunnskap om den andre vil derfor være avgjørende for å kunne etablere en relasjon

Jeg opplever kommunikasjonsstil som et spesielt interessant perspektiv å ha med meg inn i min praksis. Hvilken kommunikasjonsstil vi er vant med er gjerne den kommunikasjonsstilen vi både evner å forstå og responderer best på I en terapeutisk kontekst kan det være av stor betydning å være seg dette bevisst, ikke minst om en selv kommer fra en lavkontekst- eller høykontekstkultur Selv erfarer jeg at det å utforske den andres og min egen kommunikasjonsstil kan være spesielt nyttig i samtaler der kommunikasjonen eller flyten oppleves som utfordrende.

Min arbeidshverdag i praksis

Mangfoldskompetanse og kultursensitivitet utgjør en sentral og essensiell del av min jobb som familieterapeut. Jeg jobber primært med familier med innvandrerbakgrunn, som av ulike årsaker er innunder et barnevernstiltak. Rammebetingelsene som samarbeidet med barneverntjenesten innebærer, har betydning for det praktiske arbeidet. Samtidig forteller det noe om kontekstuelle og relasjonelle forhold i familiene. Det å kunne ha en kultursensitiv tilnærming i møte med familiene, og evne å justere og tilpasse veiledningen etter familiens behov har derfor vist seg å være vesentlig.

I arbeidet erfarer jeg ofte et behov for å tenke annerledes innenfor de tillærte familieterapeutiske rammene og retningene Det er sjeldent jeg opplever å kunne jobbe etter kun én bestemt eller foretrukket retning eller metode. Kompleksiteten og situasjonsbetingelsene hos de ulike familiene og menneskene jeg møter tillater ikke dette Som regel blir veien til etter noe tid, etter de første møtene Jeg bruker tid, er ydmyk og sensitiv i mitt forsøk på å klare å identifisere så presist som mulig hvor familiene befinner seg i sine prosesser Etter hvert får jeg større klarhet, og familienes egenart og sammensatte behov kommer tydeligere til syne.

Hver familie er unik og har sine helt egne unike ressurser, utfordringer og behov Det dannes noe eget i møte med den bestemte familie. I denne prosessen benytter jeg eklektisk ulike elementer fra flere faglige retninger Det handler hele tiden om å kunne møte familiene der de er, med en kulturell ydmykhet og sensitivitet, som gir familien en opplevelse av å bli sett, anerkjent og ikke minst forstått - til tross for kulturelle forskjeller eller eventuelle språklige barrierer

Kilder:

Vedeler, A H (2010) Bilde: Strømninger i familieterapi- og det systemiske praksisfeltet

https://www hyperkulturell de/hoykontekstkultur/ https://naob.no/ordbok/mangfold

Meyer, E (2016) The Cultural map. DecodingHow PeopleThink, Lead, and Get ThingsDone AcrossCultures. PublicAffairs U.S.

Nytt æresmedlem i NFFT: HansChristian Michaelsen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Hans Christ ian Michaelsen ble ut nevnt t il Æresm edlem av Norsk Forening for Fam iliet erapi under fest m iddagen på årskonferansen i St avanger 7. m ars.

Han er det fjerde medlemmet som har fått denne utmerkelsen Tidligere er den tildelt foreningens grunnlegger og mangeårige leder Kirsti Ramfjord Haaland, grunnlegger, forretningsfører og «altmuligmann» gjennom mange år Pål Abrahamsen, som dessverre døde 25. mars, og tidligere redaktør av Metaforum og leder av juleseminarene i Gamle Logen, Kari Yvonne Kjølås

Metaforum spurte Hans Christian hva det betyr for ham å få denne utmerkelsen:

Det var overveldende og nesten uvirkelig da jeg etter hvert hørte hva Sari Lindman snakket om på scenen Det var like før blitt annonsert at Årets Familieterapeut var tildelt familiearbeidet gjennom 35 år på Fossumkollektivet; det var helt fantastisk! Ikke fordi jeg selv hadde vært med på å starte det, selv om det selvsagt har en ekstra betydning for meg Den type familiearbeid ligger hjertet mitt nær Men kraften i slike forandringsprosesser som familier og ansatte har mot på og inspirerer til, har hjulpet svært mange til verdigere liv, og jeg har dyp respekt for det

- Jeg var derfor opptatt med å skrive en SMStil Fossumkollektivet for å gratulere, da jeg registrerte at Sari begynte å nevne dem som har blitt æresmedlemmer tidligere, men det falt meg ikke inn at det hadde noe med meg å gjøre og lyttet bare med et halvt øre.

Sari og Hans Christian

- Hvis det nå skulle utnevnes et nytt æresmedlem, ble jeg nysgjerrig på hvem det kunne bli Jeg tenkte på noen som kunne være aktuelle Da hun nevnte EFTA og NFTO, og den Nordiske kongressen i Bergen i 2008, begynte jeg å ane og så at enkelte rundt meg pekte på meg. Det kom som en total overraskelse. Da jeg skulle takke, hadde jeg ikke ord, så takk for at jeg fikk gjøre det nå!

Ble du glad, da?

- Jeg er full av takknemlighet, føler meg ydmyk og at jeg slett ikke har gjort meg fortjent, men tar imot med glede!

Da jeg begynte på videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis ved Diakonhjemmet Høgskole høsten 1991 på kull 2, meldte jeg meg øyeblikkelig inn i NFFT - nå kunne jeg med rette bli del av det fellesskapet jeg hadde vært tiltrukket av så lenge! Det var som å kunne tre inn i noe jeg beundret Og siden har jeg vært der, har deltatt på hver eneste årskonferanse siden år 2000, og noen før det også.

Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle kunne bli styremedlem, men jeg var det i 9 år, og etter hvert styreleder, leder av nordisk kongress, redaktør i Fokus på familien, medlem av NFTO-styret i EFTA, og nå leder og vise-president i EFTA. Jeg så opp til alle dem som gikk før meg, og gjør det fremdeles Og enda mer imponert og takknemlig er jeg for alt det flotte og inspirerende arbeidet som styrene i NFFT har utrettet og utretter, hver dag og for noen, netter.

Jeg har sett en forening i ekspensjon og utvikling, fra ca 400 medlemmer rundt år 2005 til ca 1000 i dag. Vi startet de første Systemiske Kaféene, og i dag spirer de over store deler av landet Idéen var at disse møtepunktene kunne utvikle seg til miljøer lokalt, slik at systemisk interesserte fagfolk kunne føle seg mindre alene, og at det kunne utvikle seg til lokallag av foreningen Det ser vi skjer!

«NFFT er ikke en forening for familieterapeuter, men en forening for familieterapi», sa vi Nå ser vi at den utvikler seg til noe mer Jeg ser sertifiseringsordningen som et viktig skritt i retning av å gi familieterapeuter autorisasjon med en beskyttet tittel Mitt ønske er at de systemiske perspektivene gis kraft og betydning gjennom felleskapet i foreningen, ikke bare innen terapeutiske virksomheter, men i skole, barnevern, sosialt arbeid, kriminalomsorg, psykisk helse og i alt relasjonelt arbeid.

Hva ble viktig for deg med denne utmerkelsen?

- Jeg hørte Sari si at hun oppfattet meg som en person som er til stede. Det er jeg takknemlig for Å være til stede i øyeblikket er for meg en av de viktigste forutsetningene for å kunne gjøre møter betydningsfulle. Takk til NFFT! Jeg vil være her så lenge jeg kan.

Kulturelt innleggmed ogom Mari Hauge

«Relasjoner på notepapir»

Kommunikasjon på meldinger mellom Jeanne

Maria Holm Jensen og artist Mari Hauge etter

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

første dag på årskonferansen i NFFT i Stavanger

Fra Jeanne:

Hei Mari

Tusen takk for en fantastisk start på første dagen på årskonferansen i NFFT med din måte å være på scenen og hvordan du formidlet dine tekster om blant annet «de relasjonene som havner på notepapiret»

Jeg hadde en masse refleksjoner om relasjoner som berørte meg, mens du fremførte disse

Jeg har lyst til at flere kan få lov å skape sine refleksjoner til dine tekster, som rekker frem muligheten til å få øye på noe av det som skjer mellom mennesker

Jeg sitter i redaksjonen i Metaforum som er medlemsbladet til Norsk forening i familieterapi (NFFT) Har du lyst til at vi kan få lov til å trykke tekstene til noen av låtene dine i medlemsbladet til NFFT?

Fra Mari:

Hei Jeanne!

Så utrolig kjekt å høre - denne meldingen ble jeg skikkelig glad for å få! Jeg deler gjerne tekster! Får gjerne et eks av bladet også om det er mulig?Hadde vært stas.

Den ene av låtene jeg spilte ligger ute, men jeg sender tekst på begge. I tillegg sender jeg teksten på en annen sang med samme tema som jeg vet er brukt i familieterapi/parterapi flere steder Kanskje det kunne være noe Kjekt du spør!

Igjen - Tusen takk for så lyttende respons, det rører et låtskriverhjerte!

FJELLSTØTT

Av Mari Hauge

Eg hadde någe

Du tok det vekk

Då du viska ut alt eg va

Eg ser det goda i deg forsvinna

Når du lere meg

Å hata meg sjøl

Eg kan stå

Fjellstøtt i høge hæler nå

Men då ville ikkje beinå bera

Folk kan sei

Ka de vil om det eg blei

Men då kosta det for mye

Eg va ikkje stemmelaus

Men du gjorde meg stille

Eg hadde ingenting eg sko sagt

Eg va ikkje liten, men du Gjorde meg om te ingenting

Vett du kor vondt det e Å forsvinna

Eg kan stå

Fjellstøtt i høge hæler nå

Men då ville ikkje beinå bera

Folk kan sei

Ka de vil om det eg blei

Men då kosta det for mye

ALLTID VER DIN

Av Mari Hauge

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Det har gått uker uten ord

Men du vett kor du har meg

Det har gått uker siden du dro

Men du vett at du har meg

For eg vil alltid ver din

Sjøl om du e så langt vekke

At armane dine ikkje rekke

Rundt meg lenger

I alle uskrevne ord -

Eg vett at du lese meg

Eg e ei sjel med dine spor

Og eg greie ikkje slutta og elska deg

Eg vil alltid ver din

Sjøl om du e så langt vekke

At armane dine ikkje rekke

Rundt meg lenger

Og du sa me skulle fiksa

Du trengte bare tenka litt te

I et aent liv, et aent sted

Men det va ikkje ditt å fiksa

Eg håbe du forstår det

At du finne veien, finne fred

Men eg vil alltid ver din

Sjøl om du e så langt vekke

At armane dine ikkje rekke

Rundt meg lenger

Men eg vil alltid ver din

Sjøl om du e så langt vekke

At armane dine ikkje rekke

Rundt meg lenger

HEILT UTEN ORD

Av Mari Hauge

Heilt uten ord

Så leste me kverandre

Eg visste kor du va

Du skjønte ka eg sa

Men nå

Har ikkje setningene form

Ordå finne ikkje fasong

Nå slutte denne samtalen

Heilt uten ord

Så fant me to kverandre

Du holdt meg og du såg

Va fred i alt mitt bråg

Men nå

Når ikkje armane fram Avstanden mellom blei for lang

Nå slutte denne samtalen

Heilt uten ord

Så mysta me kverandre

Eg vett kje kor du e

Du vett kje kem eg e

Og nå

Har ikkje tryggheten form Freden finne ikkje fasong

Nå slutte denne samtalen

For nå har ikkje håpet någe plass

Nå e der ingenting igjen av oss

Nå slutte denne samtalen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Mari Hauge

Lenke til Spotify: https://open.spotify.com/artist/2YQ41hvam79pQfdPskp1Kt?si=P7 j4GvCS46bLtW4oHv9uA

Skrevet om Mari av noen på marihauge no

Mari Hauge er artist og låtskriver fra Stavanger Hun omtales som et usedvanlig formidlingstalent og en svært begavet kunstner. Med et særegent musikalsk uttrykk formidler hun sterke tekster, og beskrives som en sjelden artist som leverer store musikalske prestasjoner formidlet med humor og varme.

I 2023 slapp hun sitt første soloalbum på norsk, Sant at me fantes, etter å ha fått listet flere singler på NRK De siste utgivelsene, juleplatene himler fulle av stjerner dog å se (2024) + stilt under stjernetjeld (2023), fikk begge terningkast 5 i Stavanger Aftenblad og ble også kritikerrost internasjonalt

De siste årene er Mari tildelt stipend fra Fond for utøvende kunstnere, Tekstforfatterfondet og kulturstipend fra Stavanger kommune Hun er også innvilget flere arbeidsopphold som tekstforfatter og komponist, i Frankrike og England.

Mari har ofte konserter, og samarbeider også med en rekke prisbelønte artister, låtskrivere og produsenter I 2024/2025 er hun aktuell på scenen med akustisk huskonsertturné, lansering av ny musikk, og konserter der hun tolker Joni Mitchell www.marihauge.no

b o t h s i d e s m u s i c A S

Noen spørsmål til mulig refleksjon:

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

- Hvilke personer og relasjoner i ditt liv dukker opp når du leser og/eller hører tekstene til Mari Hauge?

- Hvorfor tror du at nettopp disse ble viktige for deg akkurat nå?

- Hvilke ord eller setninger biter du deg merke i?Og hvorfor disse, tror du?

- Hvordan forstår du disse ordene?Hva legger du i dem?

- Hvis du skulle ha brukt noen litt andre ord om noe av det samme som hadde passe enda litt bedre til deg, hvilke kunne dette ha vært?

- Hvilke håp eller frustrerte drømmer knytter du til disse relasjonene?

- Hvordan tror du at noen vil kunne legge merke til du har blitt minnet om disse relasjonene?Og hvem vil være den første til å legge merke til dette?

- Hva håper du skal skje videre i disse relasjonene?

- Hva kommer du til å gjøre?

- Hva håper du skal skje, når du gjør det du gjør?

- Hva kommer du til å gjøre, når det skjer noe annet enn det du håper skal skje?

- Hvilke relasjoner i ditt liv ville ha havnet på notepapiret, hvis du hadde vært låtskriver og lånt litt av Mari Hauges låtskriverhjerte?

- Hvilken type musikk vil du ha brukt som hadde bygget opp under stemningen i låten din?

- Hva tror du den eller de du hadde skrevet om ville ha fortalt som var litt forskjellig fra det du skriver og måten du skriver på?

- Hvilken av disse fortellingene foretrekker du?

- Hvis noen i generasjonen etter deg kommer til å skrive en låt eller en tekst om deres relasjon til deg, hvilke ord håper du at den ikke skal inneholde?

- Hvilken type musikk skulle du ønske blir brukt, hvis låten blir litt i nærheten av hva du håper at den skal inneholde?

- Hvilke ideer til hva du kan gjøre i en relasjon som har betydning for deg, har du fått av å svare på disse spørsmålene og som sier noe om hva du ønsker at noen skal si om deg?

- Hvor langt er du fra å gjøre dette akkurat nå?

- Hvordan vil du vite at dette har skjedd?

- Hva er det neste lille skrittet som sier deg noe om at du beveger deg i en foretrukken retning?

- Hva gjør du allerede nå som minner deg litt om dette og som du ønsker å fortsette med?Og hvem har lagt merke til at du gjør dette?

«Vi

trenger åsnakkemed hverandre» - en praksiserfaringi møtemed skadeligseksuell atferd hosbarn ogunge

Av Heidi Eriksen Losnedal, Klinisk spesialist, Vernepleier, Master i Familieterapi og Systemisk praksis, Doktorgradsstudent ved Tavistock Institute UK. Jobber på Statens Barnehus i Bergen

For noen år siden mottok jeg en telefon fra en fortvilet mor Hennes datter på 13 år var utsatt for seksuelle handlinger fra sin fetter. Han var to år eldre enn henne Hendelsene skjedde på en ferietur, et år tilbake i tid. Datteren fikk sterke reaksjoner i etterkant, og ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Hun hadde vært til flere samtaler hos BUP, men nå ville hun ikke dit mer. Hva skulle de gjøre? Hun trengte hjelp og de kunne ikke tvinge henne.

- Undersøkelser viser at 30 til 50%prosent av alle overgrep mot barn begås av barn og unge (Barbaree & Marshall, 2006; Längström, 2000).

- De færreste, omtrent 10%, blir begått av personer som er fremmede for barnet (Finkelhor, 1984).

Jeg spurte om hendelsene var meldt til politiet, og ifølge mor kontaktet de ikke barnevern eller politiet med tanke på barna sin lave alder, og i tillegg fant de det vanskelig på grunn av familiesystemet Gutten som hadde utøvd de seksuelle handlingene var hennes søsters sønn, og søsteren hadde nok utfordringer fra før Jeg avklarte internt med ledelsen, og fikk anledning til å følge jenta og hennes familie opp ved Statens barnehus, og var i dialog med jentas behandler på BUP Mor skulle prøve å motivere jenta til å bli med til barnehuset Jeg har valgt å kalle henne Ida, og erfaringen er anonymisert for å unngå gjenkjenning

- Undersøkelser viser at flertallet av barn og unge som begår overgrep har en

vanskelig bakgrunn, noe vi vet er av vesentlig betydning for utviklingen av overgrepsatferden (Barbaree & Marshall, 2006; Längström, 2000)

- ? gutter står for 97%av overgrepene og jenter 3%(Hackett, Masson, Balfe, Phillips, 2013).

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

En mandags morgen kom Ida sammen med sin mor til barnehuset. Vi hadde avtalt at vi skulle prøve å få en oversikt over Ida sin situasjon, hva hun og hennes familie hadde behov for og hvordan vi best mulig kunne prøve å hjelpe. Ida fortalte at hun tenkte mye hendelsene, og at det påvirket hennes hverdagsliv i stor grad Vi gjennomførte en standardisert traumekartlegging, som indikerte at hun hadde behov for videre oppfølging Hun kom på barnehuset et års tid til individuelle samtaler og tidvis inviterte vi foreldre, foreldre og søster, og mormor med Fokuset i oppfølgingen var rettet mot hennes traumesymptomer, påvirkningen på hennes hverdagsliv og ikke minst relasjonelle implikasjoner hendelsene hadde på familiesystemet, både i kjernefamilien og ikke minst den utvidede familien hvor alt hadde blitt annerledes for alle.

Da det var gått et år fortalte Ida at det nærmet seg bryllupet til den yngste onkelen hennes. Hele familien var invitert, store og små, og hadde hun veldig lyst til å delta Hun hadde allerede valgt hvilken kjole hun ønsket å bruke i bryllupet Samtidig hadde hun ikke lyst til å treffe igjen sin fetter Hva skulle hun gjøre?Hun ønsket ikke å ødelegge for sin tante, og heller ikke for sin mormor som hun var så glad i Kanskje det var best for alle at ikke hun gikk Dilemmaene stod i kø for Ida, og hun gav uttrykk for at slik ville hun ikke ha det fremover Hun ønsket at de skulle kunne være på samme sted, av hensyn til alle parter

- Gjenopprettende arbeid: De fleste barn og unge som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd, gjør det mot noen de kjenner. Derfor er det viktig å arbeide med hvordan de involverte parter kan forholde seg til hverandre etterpå (Mercer, V. 2020).

I. Avklaringmed Ida:Vi begynte arbeidet med å utforske hvordan det ville være for henne å treffe igjen sin fetter, og hva hun trengte fra ham for å klare å treffe ham på ulike arenaer som; bryllup, bursdager, offentlige steder og ungdomsklubben Frem til nå var det avklart at fetter ikke skulle være der Ida oppholdt seg, eller gå vekk med en gang hun kom Hun ville ikke at det skulle være sånn fremover, hun ønsket å komme videre og følte seg klar Vi utforsket videre hva som var hennes motivasjon for å starte det gjenopprettende arbeidet Tok hun hensyn til andres? Ida stod ved at dette var noe hun ønsket med utgangspunkt i seg selv, da alle hensyn som måtte tas til tider kunne opplevdes som en opprettholder. Jeg, terapeuten, hadde heldigvis vært på et kurs hvor gjenopprettende prosesser etter vold og overgrep var et av temaene, og sammen med min systemiske bakgrunn lot dette arbeidet seg fint kombinere. Vi startet ut arbeidet med mål om å gjenopprette Ida sin situasjon

II. Klargjøringmed Ida:Nå startet arbeidet med å klargjøre den videre prosessen Vi ble enig om at Ida skulle skrive et brev til fetteren med spørsmål og forventninger hun hadde til ham fremover Dette brevet var ikke tenkt å sende til ham, men bli brukt som et utgangspunkt for det videre arbeidet

III. Brevet ogforventninger:Ida hadde tre spørsmål til sin fetter 1 Hvorfor han hadde gjort det?2 Hvorfor han hadde gjort det mot henne?3 Kom han til å gjøre det igjen?Ikke minst var Ida klar på at hun ikke ville være venn med ham fremover, hun ønsket ikke at han skulle snakke med henne hvis de traff på hverandre, men de kunne si hei til hverandre. Dette var noe Ida var helt tydelig på, lengre ville hun ikke strekke seg.

IV. Foreldreogsamtykke: Deretter inviterte vi foreldrene hennes med på neste samtale for å avklare videre planer med dem. De samtykket til å starte ut et samarbeid med tante og hennes sønn som hadde utøvd de seksuelle handlingene mot Ida Det ble avtalt at Ida ikke ble med på denne delen av arbeidet.

V. Forelder til utøver ogsamtykke: I samtale med mor til fetter gjennomgikk vi målsetningen med arbeid Hun informerte hvordan situasjonen hadde vært for hennes sønn og familien. Ifølge henne hadde hendelsene påvirket hele familiesystemet, og hun som mor hadde kjent på skam og skyld gjennom hele prosessen Tenk at hennes sønn hadde gjort dette mot sin kusine Hva hadde hun gjort galt? Hun hadde over år vært alvorlig syk, men samtidig opplevde hun barna sine godt ivaretatt. Sønnen hadde gått i behandling hos BUPi etterkant av handlingene, noe som nå var avsluttet Det ble avklart at barnehuset kunne ta kontakt med BUP, noe jeg gjorde, og det viste seg at behandler hadde sluttet og vi ble enig om at barnehuset kunne invitere gutten til samtaler.

VI. Samtaler med utøver:Fetter ble invitert til to individuelle samtaler sammen med barnehuset, dette for å forberede møte med Ida. Vi gikk gjennom de tre spørsmålene og premissene Ida hadde satt for veien videre. Fetter gav uttrykk for stor lettelse, og viste gjennom de to samtalene at han var klar til å ta Ida sine perspektiv

VII. Sisteklargjøring: Som siste del av klargjøring hadde vi en gjennomgang med Ida og hennes foreldre, med utgangspunkt i informasjon fra samtale med utøver og hans mor De gav uttrykk for å være glade for at gutten viste forståelse for Ida sin situasjon, og at han var klar til å møte hennes behov.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

VIII. Møtet:Så var vi kommet til selve møte mellom Ida og fetteren. De kom begge med sine foreldre/forelder, og alle fremstod naturlig nok noe anspent De ble ledet inn i ulike rom Deretter ble selve møte gjennomført i et tilstøtende rom med Ida, fetter og barnehuset til stede Møtet varte i 12 minutter, og ble avsluttet da det var fremkommet enighet og forståelse for Ida sine spørsmål og forventninger Deretter samlet vi etter Ida sitt ønske begge familiene, og informerte fra møtet Alle gav uttrykk for lettelse, samtidig som det var enighet om alvoret i situasjonen

IX Tilbakemelding:I etterkant av denne prosessen tilbakemeldte Ida og hennes foreldre at det var til stor hjelp for henne å gjennomføre møtet med fetter Ida fikk svar på spørsmål som hadde plaget henne over to år, og hun slapp nå å være engstelig for å treffe på ham De hadde jo avtalt hvordan det skulle være, ja bare si hei og intet annet. Dette gjorde godt, og hun gledet seg til det forestående bryllupet. I tillegg gav foreldrene uttrykk for at arbeidet hadde vært til stor nytte for hele familiesystemet da mange dilemmaer ble avklart. Tilfeldighetene ville at vi skulle treffes igjen, Ida og jeg. Hun fortalte at det gikk mye bedre med henne, og at fetteren hadde holdt det han hadde lovet, samtidig som hun fremdeles ikke synes noe om ham, og det han hadde gjort mot henne

Erfaringsmessig berøres hele familien etter avdekking av skadelig seksuell atferd, og arbeidet må inkludere alle som rammes, ja hele familiesystemet som i overnevnte eksempel. I denne familien var livet blitt vanskelig og tilliten var brutt, og familiene trengte hverandre for å finne veien videre Det gjenopprettende arbeidet bygger på at mennesker, selv etter å ha gjort alvorlige feil kan ta ansvar og bidra til å gjenskape tillit. Det handler ikke om å ta bort det som har skjedd, men å bygge broer fremover, slik at både enkeltpersoner og fellesskapet kan komme styrket ut av en vanskelig situasjon. Tilnærmingen virket, men det krevde et oppmerksomt nærvær gjennom hele prosessen, ikke minst med tanke på Ida sin opplevde trygghet og behov for støtte underveis. Sett i etterkant var det nok noe som kunne, og kanskje burde, vært gjort annerledes samtidig som det viste seg å fungere denne gangen

Nå er det heldigvis tilgjengelig opplæring i gjenopprettende arbeid i en norsk kontekst. Vel verd å se nærmere på, ikke minst for de som arbeider med barn/unge og deres familier

Referanser:

Barbaree, H E & Marshall, WL (2006) An introduction to the JuvenilesSexOffender:Terms, Conceptsand Definitions. In: H E Barbaree & WL Marshall (red) TheJuvenileSexOffender (s 1-15) New York: Gilford Press

Finkelhor, D. (1984) Child sexual abuse:Newtheoryand research. New York: Free Press.

Hackett, S., Masson, H., Balfe, M Phillips, J. (2013). Individual, Familyand Abuse Characteristicsof 700 British Child and Adolescent Sexual Abusers Child Abuse Review Vol 22, 4 (s 232-245)

Mercer, V (2020) Gjenopprettendearbeid:Rammeverkogpraksisveileder for vurderingav gjenopprettendearbeid ved skadeligseksuell atferd (3 utgave) (Oversatt og tilpasset av Mørch, E M , Grøsland, H & Skogmo, I , 2024) The AIM Project

Unntakshistorier i akuttfasen: En praksisnær utforskning av narrativ og systemisk familieterapi

Av Yvonne Ingvaldsen, May-Brith Hvedding og Øydis F Mûller

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Dette er en fordypningsoppgave på andre års familieterapistudie ved Høgskolen på Vestlandet.

Fordypningsoppgaven forfattes av tre terapeuter som alle jobber i klinikk psykisk helsevern for barn og unge, heretter omtalt som PBU Vi jobber alle tre med barn, ungdom og deres pårørende i en akuttfase De ungdommene som innlegges på Akuttposten har ulike utfordringer, psykiske lidelser og tentative diagnoser En årsak til innleggelse er at ungdommen kan være i akutt selvmordsfare Disse ungdommene har et sterkt ønske om å avslutte eget liv, ofte kombinert med en suicidal adferd som skaper stor bekymring og krisemaksimering i systemet rundt ungdommen Det er disse ungdommene vi har valgt å fokusere på i denne oppgaven.

For å gi leseren bedre innsikt i vår arbeidshverdag vil vi nå kort beskrive vår arbeidskontekst:

To av oss arbeider ved sengepost for Akutte innleggelser, videre beskrevet som Akuttposten, og en jobber på seksjon for Ambulante tjenester Som ordlyden tilsier har Ambulante tjenester anledning til å jobbe arenafleksibelt I hovedsak skjer oppfølging fra Ambulante tjenester hjemme hos ungdommen og pårørende, ofte etter utskrivelse fra Akuttposten Felles for oss tre terapeuter er at vi møter og jobber med ungdommer i en kritisk fase over en kort periode

Erfaringsmessig vet vi at denne fasen ofte er styrt av sterke emosjoner Eksempelvis skjer det at ungdom blir tvangsinnlagt, med politibistand Vi har som terapeuter, vært vitne til ungdom som ankommer i håndjern, der politi har måtte utøve fysisk makt for å få dem inn på avdelingen Noen ungdommer fremstår resignert og taus i en slik situasjon, mens andre kan sparke, skrike og protestere høylytt Fellesnevneren for dem alle, tenker vi, er at disse ungdommene mest sannsynlig kjenner på en enorm følelse av avmakt. Det er spesielt ovennevnte hendelser som har utviklet en ambisjon i oss, om å finne en måte hvor disse ungdommene kan gjenvinne en form for selvbestemmelse og makt over egen situasjon.

Akuttfasen er ofte preget av fokus på ungdommens uhelse og negative mønstre i relasjoner Denne sentreringen ser vi både hos ungdommen og i familiesystemet, men også hos hjelpeinstansene rundt ungdommen Dette er en utfordring som vi mener hemmer helse og utvikling, og vi ønsker å bidra til å være en motpol mot dette.

På bakgrunn av oppgavens beskjedne omfang velger vi å avgrense ved å utelate barn under tretten år, det vil si at vi har fokus på ungdommene i aldersgruppen tretten til atten år som vi møter i vår yrkesutøvelse som terapeuter Av samme årsak unnlates fra denne oppgaven, ungdom som er under offentlig omsorg og bor på institusjon Vår erfaring er at i en akuttfase kompliseres samarbeid og oppfølging for nevnte ungdommer, blant annet ved stadige skifter i personalgruppen og ulike lovverk og paragrafer innenfor feltet. Dog er dette et svært viktig tema, like fullt er temaet for omfattende til å innlemmes i denne oppgaven.

Vår bakgrunn for valg av emne er et resultat av at vi etter over ti år i akuttpsykiatrien er vedvarende svært engasjert i ungdommene vi møter og de ulike utfordringer de har Dessverre erfarer vi ofte hvordan familier splittes i akutte kriser Mye av fokus i vår yrkesutøvelse har vært og er, å bidra til brobygging mellom vanskelige relasjoner innad i familiesystemet. Vi ser gjentatte ganger at ungdommen blir symptombæreren på relasjonelle vansker. Derfor er det også ungdommen som ofte får mest oppmerksomhet rettet mot seg av foreldre og systemet rundt. Oppmerksomheten innebærer stort sett en forventning rettet fra systemet mot ungdommen. En forventning om en endring hos ungdommen bort fra dysfunksjonell væremåte og uttrykk, eksempelvis om å slutte med selvskading og suicidal adferd

For kun få år siden var Akuttposten preget av individualterapi og behandlingen spisset mot ungdommen alene Foresattes besøkstid var begrenset til et par timer en gang i uken og dialogen via telefon var også svært marginal Denne kulturen har heldigvis vært i endring i den senere tid, og dreid mer mot en familiesystemisk tilnærming Eksempelvis ble det for fem år siden opprettet en familieterapeutstilling ved Akuttposten I hovedsak har familieterapeutens oppgave vært å gi foresatte som har inneliggende ungdom samtaler ved behov

Som beskrevet har ungdommene som kommer til Akuttposten ulike utfordringer De ungdommene som uttrykker tanker om å avslutte eget liv, kombinert med risikable handlinger, er som nevnt gruppen vi vil ha fokus på i denne oppgaven Denne gruppen innlegges i all hovedsak kun for korte stabiliseringsopphold Dette fordi de nasjonale retningslinjene fra helsedirektoratet tilsier at et kort stabiliseringsopphold er den anbefalte behandlingen for dem som er i akutt selvmordsfare. Dette har ført til innleggelser som vanligvis ikke overskrider to døgn, noe som kan skape utfordringer. Da tenker vi spesielt på utfordringer det er å få utrettet familiesystemisk arbeid, da oppholdet er av så knapp varighet. Som nevnt er Ambulante tjenester ofte tilkoblet ved utskrivelse fra Akuttposten, også de kun for en midlertidig periode der krisen er sterkt tilstede

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Vi har som terapeuter stilt oss spørsmålet om hvordan et slikt kort opphold på Akuttposten, og hjelpen Ambulante tjenester gir i en avgrenset tidsperiode, kan gi best utbytte for ungdommene. Håpet er å kunne gi ungdommen en følelse av å ha fått god hjelp i akuttfasen, og at de har blitt sett og forstått. Videre forsøker vi å få ungdommen til å få en opplevelse av sammenheng, slik at ungdommene med det kan ta den erfaringen med seg videre i behandlingsforløpet De familiene som har uttrykt sterkest håp for bedring ved utskrivelse og avslutning, er de familiene der vi har lykkes med å bidra til å styrke relasjonene innad i familiesystemet Vi har latt oss berøre over den styrken som finnes i både ungdommen og pårørende, til tross for store belastninger og utfordringer de står i I tillegg har vi latt oss begeistre av magien det er når skadede relasjoner lar seg reparere Dersom vi terapeuter kan klare å legge til rette for de gode samtalene som har et ressursfokus, kan det bidra til flere slike hendelser og fremme helse. I små lysglimt har vi erfart hvordan ungdommen og foreldre kan gjenvinne tillit til hverandre Vi har sett sterke øyeblikk der ungdommen gjenoppretter kontakten med foreldre som lenge har stått i avvisning, og visa versa. Dette har inspirert oss til å utforske hva det er som kan gjøre en forskjell i den korte akuttfasen, der vi får være en del av systemet rundt de selvmordsnære ungdommene og deres familier.

I tillegg til ovennevnte, har vi gjennom familieterapistudiet blitt bevisstgjort hvordan selve samtalene som vi har med ungdommen og familien, er særdeles viktig for å kunne hjelpe til positiv endring. Da tenker vi spesielt på hvordan spørsmålene fra oss terapeuter stilles, og hvordan de rammer som settes for samtalen er et vesentlig verktøy, for å kunne hjelpe ungdommen og familien til en bedre tilværelse. Med dette som bakteppe har vi ønsket å studere ulike fremgangsmåter som anvendes innen familieterapifeltet, og som kan være gode verktøy å bruke i møte med ungdommene og deres foresatte i en akuttfase

Gjennom oppgaven vil begrepet selvmordsnær bli benyttet. Med begrepet selvmordsnær forstår vi mennesker som i tanker og/eller adferd uttrykker et sterkt ønske om å avslutte sitt eget liv. Videre vil vi konsekvent benytte begrepet ungdommen og ikke pasient om de som blir innlagt på vår arbeidsplass. I kasusene fra egen praksis i drøftingsdelen, er aktørene anonymiserte og vi omtaler dem på en måte som sikrer at de ikke skal gjenkjennes.

Hvordan kan t erapeut er inspirert av syst em isk t enkning og narrat iv t erapi frem m e ungdom m en sin unnt akshist orie i en akut t fase?

Familieterapi i et historisk perspektiv og presentasjon av narrativ praksis.

Familieterapi ble etablert som et selvstendig arbeidsfelt i perioden mellom 1950 og 1960, men dens fundament hadde allerede blitt lagt i klinisk praksis før den tid. Målet med familieterapi er å forstå problemene, finne ut hvilken betydning problemene tillegges, hvorfor de vedvarer og hvordan de kan løses (Johnsen & Torsteinsson, 2020)

For å forstå familieterapi i et historisk perspektiv er det naturlig å begynne med Gregory Bateson, (1904-1980) som var en sterk bidragsyter til familieterapiens utvikling. Bateson var en anerkjent sosialantropolog og biolog. Han var en pioner innenfor systemisk tenkning og hans teorier utfordret den tradisjonelle lineære og positivistiske tilnærmingen. Bateson argumenterte for at mennesker er en del av et større hele, og at det er umulig å isolere individet fra denne konteksten Videre la Bateson vekt på viktigheten av å se på samspillet i relasjonene Han argumenterte for at vi må se på helheten og konteksten for å oppnå en dypere forståelse (Jensen & Ulleberg, 2019) Det Bateson derimot ikke tok høyde for, var språkets påvirkning Dette fikk fokus senere i et sosialkonstruksjonistisk perspektiv

I et historisk perspektiv ser vi at både familieterapi og individualterapi preget 60- og 70tallet. Milano-gruppen var foregangstakere til å ta i bruk det de kalte systemisk familieterapi for mer enn femti år siden De erfarte at individuell tilnærming til alvorlig psykisk lidelse ofte var utilstrekkelig. Videre opplevde de også at enkelte mennesker kunne få en forverring i symptomer, dersom en ikke så mennesket som en del av et større system, og tok hensyn til systemenes påvirkning på hverandre. Milano-gruppen praktiserte familieterapi på det vis at de kunne sende hele familien hjem igjen, om ikke alle de forventede familiemedlemmer kom til terapitimen

Etter hvert ble det en endring da flere terapeuter opplevde denne praksisen av terapiformen som uadekvat og igjen kom individet med sin påvirkningskraft i fokus som en del av et større system (Lundby, 2003)

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Som motmakt til psykiatriens enevelde fikk familieterapeutene Michael White og David Epston på 1980 tallet sterkere innflytelse i fagfeltet. De rettet et kritisk blikk på den tids rådende ekspertvelde innen behandling for psykiske lidelser På bakgrunn av diagnoser og måten å bli definert som menneske på av behandlingssystemet, rapporterte pasienter at de opplevde reelle begrensninger i livene sine White og Epston ble engasjert og provosert av denne innskrenkingen av livskvalitet overfor pasientene I kjølvannet av de begrensninger pasientene rapporterte om, utforsket og utviklet White og Epston metoder for å motvirke dette (Johnsen & Torsteinsson, 2020) Dette vil bli gjort nærmere rede for under punkt 2 3 narrativ terapi. Kort forklart er hovedessensen i resultatet av White og Epstons utforskning, at en aktivt skiller mellom personen som har problemet og problemet. Eksempelvis er det ikke en ungdom som er vanskelig, men en ungdom som har det vanskelig. Disse samtalene der en eksternaliserer problem og person, var starten på det vi dag kjenner som narrativ terapi og praksis (Lorås & Ness, 2019)

Narrativ praksis tar for seg møter med klienter i en avmaktsposisjon. Vi som terapeuter i vår kontekst innehar og utøver også mye makt i møte med ungdom som innlegges. Noen av de ungdommene som kommer til oss, blir innlagt på tvangsparagraf og er innelåst mot sin vilje. Den situasjonen nevnte ungdommer befinner seg i, kan i særdeleshet være en avmaktsposisjon Derfor vil vi gjerne definere vår forståelse av maktbegrepet

Makt kan defineres som evnen til å påvirke eller kontrollere handlinger, beslutninger eller oppførsel til andre individer eller grupper Maktforhold kan være synlige og institusjonaliserte, som statlig myndighet, eller mer diffuse som kulturelle normer og verdier (Jensen & Ulleberg, 2019)

Diskurs kan defineres som et sett med språklige eller verbale praksiser som former og reflekterer hvordan vi forstår og snakker om verden rundt oss (Lundby, 2003). Michel Foucault var en fransk filosof og sosiolog som hadde en betydelig innflytelse på moderne tenkning rundt makt og diskurser Foucaults perspektiv på makt og diskurser bryter med tradisjonell forståelse av makt, som noe som kun utøves av enkeltpersoner eller institusjoner I stedet argumenterer Foucault for at makt er en konstant tilstedeværelse i samfunnet, som ikke kun handler om å undertrykke eller dominere andre, men også om å produsere kunnskap om normer (Lundby, 2003)

Foucault utfordrer forestillingen om makt som en negativ eller undertrykkende faktor Han argumenterer for at makt ikke er en egen form for sosial relasjon, men heller noe som utøves og virker gjennom sosiale praksiser, relasjoner og diskurser Videre beskriver Foucault makt som noe som ikke eies eller kontrolleres av bestemte grupper, men heller noe som er spredt utover hele samfunnet Dette betyr at makt ikke alene utøves av staten eller politiske institusjoner, men også av ulike sosiale grupper, organisasjoner og individer (Holmgren, 2009).

Foucaults begrep om diskurser er sentralt i hans forståelse av makt Han hevder at diskurser er de etablerte språklige og sosiale praksisene som former og begrenser vår kunnskap, tanker og handlinger Diskurser definerer hva som er sant eller usant, normalt eller unormalt, og legger dermed grunnlaget for hva som anses som akseptabelt eller uakseptabelt i samfunnet.

En viktig del av Foucaults analyse er å se hvordan makt fungerer gjennom ulike diskurser. Dette kan vi eksempelvis se innen medisinsk diskurs og i denne sammenheng i psykiatrien. I psykiatrien kan autoriteter som leger og behandlere definere hva som er normal adferd og hva som avviker fra normalen Behandleren utøver dermed makt over hvordan vi forstår og hvordan vi bør behandle vårt sinn og vår kropp Denne formen for makt er ikke nødvendigvis eksplisitt eller undertrykkende, men heller et resultat av diskursive praksiser som er internalisert og akseptert av samfunnet I tråd med denne filosofien, hevder Foucault at makt ikke kun er begrensende, men også produktiv. Makt kan ikke bare tvinge mennesker til å følge visse normer eller regler, men også skape nye diskurser og identiteter (Holmgren, 2009).

Økt bevissthet og viktige debatter som har ført til en mer brukerstyrt utvikling innen psykisk helse, kan betraktes som eksempel hvor motstand og mobilisering kan produsere alternative diskurser og forandre etablerte maktstrukturer Som Foucault uttrykker, er det motsatte av makt frihet. Det er denne friheten flere av brukerne innen psykisk helsevern etterstreber, og således opponeres det mot de maktstrukturer som eksisterer i dag (Holmgren, 2009).

Systemisk tenkning innen familieterapi tar utgangspunkt i systemteori knyttet opp mot kommunikasjonsteori Systemteori tar for seg og undersøker hvordan de ulike delene av et system samvirker og påvirker hverandre Kommunikasjonsteori ser nærmere på hvordan kommunikasjonen mellom mennesker fungerer som et system, og hvordan dette former våre relasjoner og oppfatninger av verden rundt oss. I denne konteksten spiller den systemiske retningen en avgjørende rolle. Den understreker betydningen av å se menneskelig samhandling som et komplekst system, der ulike faktorer er gjensidig avhengige av hverandre Sirkulær tenkning, som er et kjennetegn ved den systemiske retningen, innebærer at man anerkjenner at hendelser og handlinger påvirker hverandre i en uendelig sirkel av gjensidig påvirkning i en gitt kontekst (Lindeman & Lorås, 2024)

Den grunnforståelsen som systemisk tenkning innebærer er holdningen vi som terapeuter alltid etterstreber å møte familiene med.

Når et familiemedlem endrer sin adferd eller holdning, vil dette ha konsekvenser for hele systemet Terapeuten søker derfor å skape endring og bevissthet hos alle familiemedlemmer, for å skape en bedre balanse og en bedre fungerende familiedynamikk

Systemisk tenkning i familieterapifeltet er en tilnærming, som tar utgangspunkt i at familien eller det sosiale systemet rundt en person er viktig for å forstå og løse problemer.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Teorien om systemisk tenkning legger vekt på at menneskelige relasjoner og kommunikasjon spiller en sentral rolle i å opprettholde og endre adferdsmønstre (Lindeman & Lorås, 2024)

En sentral teoretisk antakelse er at problemer i individets adferd eller psykiske helse ofte kan være et resultat av dynamikken og samspillet mellom familiemedlemmene. Dette betyr at en persons adferd eller psykiske tilstand ikke bare kan forklares som individets indre mentale prosesser, men er et resultat av det sosiale systemets innflytelse. Systemisk tenkning i familieterapi søker å identifisere og forstå familiemønstre, og relasjoner som opprettholder problematiske adferdsmønstre eller psykiske vansker Terapeuten ser på hele familiens dynamiske samspill, inkludert kommunikasjon, maktbalanse og hierarkier Terapeuten legger også vekt på å identifisere ressurser og styrker i familien, som kan brukes til å håndtere og løse problemer (Jensen & Ulleberg, 2019)

Sosialkonstruksjonismen har også stor påvirkningskraft innen den systemiske tilnærmingen Den tar utgangspunkt i at mennesker skaper sin egen virkelighet gjennom tolkning og persepsjon. Virkeligheten blir skapt inne i individet og blir deretter meningsskapende for det individet som bærer på virkelighetsoppfatningen Dette betyr at den enkeltes oppfatning av virkeligheten kan variere. Terapeuten jobber derfor med å avdekke familiemedlemmenes ulike oppfatninger og synspunkter på problemer for å skape en felles forståelse (Frøyland, 2020)

Systemisk tenkning i familieterapi tar også hensyn til den kulturelle, sosiale og historiske konteksten, som påvirker familiens fungering. Terapeuten engasjerer seg aktivt i å forstå og respektere familien, bakgrunn og ulike sammenhenger for å kunne tilpasse terapien til familiens spesifikke behov. Samlet sett handler systemisk tenkning i familieterapi om å forstå og behandle familien som en enhet I systemisk tenkning spiller familiens dynamikk og kommunikasjon en avgjørende rolle Terapeuten jobber aktivt med å endre fastlåste og destruktive familiemønstre for å fremme en mer fungerende og hensiktsmessig samhandling, for å løse familiens utfordringer (Frøyland, 2020) Et typisk eksempel fra egen praksis der systemisk tenkning gjorde seg gjeldende er som følger: En familie bestående av mor og far med ulik kulturell bakgrunn og etnisitet og deres adoptivbarn. Den sosiale og kulturelle konteksten påvirket samhandlingen innad i familien

Mor hadde en mer rigid oppdragerstil enn far og dette var kulturelt forankret, i tillegg et annet syn på hvordan møte de vanskene de stod i som foreldre Mor mente blant annet at det var datteren som var årsaken til problemene de hadde Videre ønsket ikke mor involvering fra andre, da hun mente at problemet var et familieanliggende Datteren skulket skolen, skadet seg selv og kunne opptre utagerende i grensesettingssituasjoner Om bare datteren kunne stoppe med nevnte adferd, så ville alt være bra uttalte mor. Selv omtalte ungdommen seg som et problembarn som ingen likte, det var slik denne jenten tolket seg selv og verden rundt. En hypotese vi kan lage ut fra et sosialkonstruksjonistisk perspektiv, er at den negative selvoppfatningen til denne ungdommen var blitt til inni jenten, ut fra hennes tolkning av persepsjon og språket hun hadde rundt seg

Familieterapeut på Akuttposten vurderte at det var behov for å koble på Ambulante tjenester i saken, for å jobbe mer systemisk med familien, som en helhet etter utskrivelse

Et narrativ er fortellinger eller en historie. De siste tiårene har narrativ terapi vokst frem som en viktig terapeutisk retning innen familieterapifeltet (Jensen & Ulleberg, 2019). Narrativ terapi er en omfattende terapiretning som byr på mange konkrete praksisformer, spørsmål, ideer og begreper Sosialkonstruksjonisme og konstruktivisme kan sies å være de to viktigste filosofiske ideene narrativ terapi har sin bakgrunn i Narrativ terapi er basert på sosialkonstruksjonismen fordi begge tilnærmingene deler en forståelse av at virkeligheten ikke er objektivt gitt, men konstrueres gjennom sosiale, kulturelle og språklige prosesser Samlet sett gir sosialkonstruksjonismen et teoretisk rammeverk som støtter narrativ terapi sin tilnærming til å utforske menneskers forståelse av seg selv, deres problemer og deres mulighet for endring (Lundby, 2003).

Den engelske psykologen, professoren og forfatteren Jerome Bruner har bidratt som en frontfigur til alternativer innen tenkning og belyst viktigheten av narrativer og menneskets historiefortellinger I tillegg var Bruner opptatt av betydningen av menneskers kulturelle og sosiale faktorer, samt hvordan de faktorene måtte tas i betraktning for å forstå helheten (Holmgren, 2009). Videre var Bruner særlig inspirert av Gregory Bateson og hans ideer om viktigheten av å skape mening for å forstå den levende verden (Jensen & Ulleberg, 2019). Sosialarbeideren og familieterapeuten Michael White utviklet flere begreper og arbeidsmetoder som stadig brukes i familieterapifeltet. Et av begrepene han utviklet var «eksternalisering av problemet » Tankegangen bak de eksternaliserende samtalene var å skape en måte å snakke på, som understreket forskjellen mellom person og problem Det er altså ikke personen som er problemet i narrativ praksis Det er ikke pasientens problem eller sykdom som er fokuset i terapien, men deres fortellinger om problemet «problemet er problemet »Med dette fokuset i samtalene vil problemet fremstå som en egen enhet, adskilt fra personen. Videre hadde Michael White en oppfatning om at tradisjonell terapi ofte kunne bære preg av at terapeuten satt med makten til å tolke og diagnostisere klientenes vansker Gjennom narrativ praksis ønsket han å gi den enkelte mer kontroll over egen historie og videre utforske andre måter å forstå problemene på. White mente at dette ville fremme selvforståelse og positiv endring hos klientene (Jensen & Ulleberg, 2019).

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Den narrative terapimetoden tar utgangspunkt i at vi mennesker prøver å skape mening i livet, ved å organisere egne opplevelser og erfaringer som historier Mange vi møter i terapi formidler en problemfylt eller en tynn historie Den narrative terapeuten vil jobbe mot å utvide antall historier mennesker har om livet sitt Problemhistoriene understreker ofte våre feil og har et symptomfokus Narrativ praksis retter mer søkelys mot historiene om mestring og ressurser. Disse historiene blir i narrativ praksis omtalt som unntakshistorier. Eksempelvis kan være dersom en klient opplever en depresjon, kan terapeuten spørre etter situasjoner der klienten har følt seg litt bedre, eller har hatt øyeblikk av glede. Man tar dermed fokuset vekk fra at historien kan forstås i lys av problemet (Binder et al., 2021). Vi vil videre under punktene «wonderfulness»intervju og genogram redegjøre nærmere for hvordan disse verktøyene kan benyttes for å bidra til å fremme unntakshistorier hos ungdommene

En terapeut som jobber ut ifra et narrativt perspektiv vil jobbe med å innta en ikke-vitende posisjon Med en ikke vitende-posisjon forstår vi at holdningen til terapeuten er, «jeg vet at jeg ikke vet, derfor spør jeg» (Holberg & Sundet, 2021). Terapeuten vil være søkende og nysgjerrig samt ha fokus på å hjelpe klienten til å utvide fortellinger om eget liv Videre vil terapeuten lytte etter spor av nye historier og prøve å hjelpe klienten til å skape mening til handling Det kan være ved å stille spørsmål som, «hva gjorde det viktig for deg å få det til?» eller, «hva betyr det å være menneske når du står i det vonde?» Helt sentralt er det også for den narrative terapeuten å være opptatt av at menneskers fortellinger i stor grad er formet av relasjonelle faktorer Her kommer den systemiske tenkningen inn, ved at vi som mennesker formes av og utvikler oss i samspill med de systemene vi til enhver tid inngår i Det kan være familiesystemet, venner, skole, jobb eller andre systemer (Lundby, 2003). Eksempelvis kan det å bli utsatt for maktmisbruk i hjemmet skape problemer, og de problemene kan øke ytterligere dersom de samme menneskene blir utsatt for maktmisbruk i psykiatrien. Ikke minst er maktutøvelsen viktig i hvordan en forstår seg selv Et sentralt prinsipp i narrativ praksis er hvordan vi tar den makten som ligger i systemene, og overfører den tilbake til klienten der den hører hjemme (Lorås & Ness, 2019).

Hvordan vi bruker språket kan gi oss som fagpersoner mye makt. I de tilfeller mennesker søker hjelp hos oss terapeuter er de ofte i en sårbar posisjon Det kan derfor være av stor betydning hva vi som hjelpere sier og uttrykker (Duncan & Sparks, 2008). I systemiske samtaler er vi som terapeuter opptatt av å bruke minst mulig diagnoser og sykdomsbetegnelser Dette fordi vi tenker at en diagnose i seg selv sier lite om mennesket bak diagnosen og den relasjonelle konteksten mennesket inngår i. Terapeutisk ønsker vi å ha fokus på å lete etter beskrivelser og ord som kan skape bevegelse og mening for dem vi skal hjelpe. Videre vil vi jobbe aktivt med språket for å bevege oss vekk fra det internaliserende til det eksternaliserende Spørsmål som kan hjelpe oss med dette kan være, «kan du huske når disse tankene dukket opp i livet ditt?» i motsetning til «hvor lenge har du tenkt disse tankene?» Terapeuten bruker språket bevisst for å omtale problemene som noe som ligger utenfor personen (Lorås & Christiansen, 2021)

Måten vi formulerer oss verbalt på og deretter skriftliggjør samtaler, informasjon og vurderinger i ungdommens journal, kan prege hvordan ungdommen ser på seg selv Det er mye påvirkning i språket, ikke minst i definisjonsmakten (Duncan & Sparks, 2008) Dette kan bidra til å forme hvordan ungdommene skaper sitt eget narrativ både i negativ og positiv forstand, alt etter hvordan vi som terapeuter formidler oss overfor ungdommen I tillegg kan språket som brukes i journalskriving være med å prege andre hjelpeinstansers oppfatning av ungdommens historie, og dermed legge føringer for videre behandling. Vi har gjennom vår yrkesutøvelse opplevd dette gjentatte ganger. I en akuttfase er møtet med ungdommen ofte knyttet til en problemhistorie som kan være preget av beskrivelser fra eksempelvis legevakt eller politi Disse historiene preges av fortellinger om utfordrende samspill og negative egenskapsbeskrivelser om ungdommen Historier som dette kan være formgivende og dessverre determinerende for det første møte ungdommene skal ha med de ulike hjelperne Således blir det som tidligere nevnt, et vesentlig spørsmål hvordan vi som terapeuter i en akutt og sårbar fase for ungdommen, kan være med på å utvide og lete etter unntakshistorier i møte med ungdommen som blir innlagt Dette vil vi komme tilbake til i drøftingsdelen.

Vi har i denne oppgaven et ønske om å utforske «wonderfulness» intervju som verktøy mer inngående. Videre har vi latt oss inspirere av David Epston sine samtaleteknikker i møte med barn og ungdom (Marsten et al , 2016) Med begrepet «wonderfulness» forstår vi de gode egenskaper, ressurser og ferdigheter et menneske innehar.

Det nærværet vi kan kjenne på av håpløshet og fiendtlighet mellom ungdommene og deres foresatte i vårt første møte med dem, begrenser ofte samtalens potensiale Et «wonderfulness»intervju er et verktøy basert på narrativ tilnærming innen familieterapi. Det fokuserer på å utforske og forsterke det positive og ressursfulle i familiens liv og relasjoner (Marsten et al., 2016). Nedenfor vil vi beskrive trinnvis hvordan vi familieterapeutisk kan benytte «Wonderfulness»intervju, i møte med ungdommer og deres foresatte i en akuttfase:

1. Forberedelse: Finn et rolig og avslappende sted hvor intervjuet kan gjennomføres. Sørg for at både intervjueren og den som blir intervjuet føler seg komfortable

2 Introduksjon: Terapeuten starter gjerne med å vise til henvisning og årsak til oppmøte for å forsikre dem om at deres problemer ikke bagatelliseres. Videre forklares formålet med «wonderfulness» intervjuet Hensikten er og først fokusere på personen sine positive opplevelser og styrker, og utvide samt nyansere problemhistorien Gjør det klart at du ønsker å hjelpe dem med å oppdage og forsterke deres «wonderfulness», altså det som gjør dem unike og fantastiske

3 Still åpne spørsmål: Når terapeuten stiller spørsmål under intervjuet, sørg for å holde dem åpne Dette betyr at spørsmålene ikke bør kunne besvares med et enkelt ja eller nei, men spørsmål som oppfordrer personen til å dele mer detaljer og utdype sine tanker og opplevelser

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

4. Utforsk tidligere opplevelser: Start intervjuet med å spørre om personens tidligere positive opplevelser eller øyeblikk i livet Spør etter spesifikke situasjoner eller hendelser hvor personen har følt seg betydningsfull, kompetent eller full av glede og engasjement Oppfordre dem til å dele detaljene ved hendelsen og hvordan de følte seg på den tiden

5. Vektlegg styrker og kvaliteter: Deretter kan terapeuten be personen om å reflektere over sine egne personlige styrker og positive kvaliteter. Spør om situasjoner der de har brukt disse styrkene og hvilken innvirkning det har hatt på deres liv og trivsel Oppmuntre til dypere utforskning og beskrivelse av hver enkelt styrke

6. Utforsk verdier og meningsfulle relasjoner: Still spørsmål om personens verdier og hva som virkelig betyr noe for dem i livet. Spør om relasjoner som betyr mye for dem, inkludert familie, venner eller andre viktige personer i deres liv. Utforsk hvordan disse relasjonene bringer glede og støtte.

7 Oppsummer og refleksjon: Etter å ha utforsket flere positive opplevelser, styrker, verdier og relasjoner, er det nyttig at terapeutene oppsummere og reflektere sammen med personene Fokuser på det positive og oppmuntre til takknemlighet og anerkjennelse av de fantastiske kvalitetene personene har delt.

8 Oppfordre til å bruke det i hverdagen: Avslutt intervjuet med å oppfordre personen til å bruke disse refleksjonene og innsiktene i hverdagen. Oppmuntre dem til å vær

oppmerksom på sine positive kvaliteter, verdier og opplevelser, og legge merke til hvordan det påvirker deres lykke og trivsel Et «wonderfulness» intervju skal være en positiv og styrkefokusert opplevelse for personene som blir intervjuet Intensjonen er å oppmuntre til mer oppmerksomhet på det positive og hjelpe personen med å oppdage, forsterke og sette pris på deres egen «wonderfulness» (Marsten et al., 2016).

Et annet verktøy vi ønsker å undersøke nærmere er genogram Vi ønsker å utforske om det kan være et nyttig hjelpemiddel for å fremme ungdommen sin unntakshistorie i en akuttfase Genogram er en grafisk måte å organisere informasjon om familien på Metoden for å kartlegge informasjon ved hjelp av genogram ut fra et systemisk perspektiv, har vært benyttet i over femti år. Ved hjelp av ulike symboler skisseres familiens medlemmer opp i en oversiktlig form og resultatet blir et kart over familien. I et opprinnelig standardisert genogram visualiseres kjønn ved hjelp av å tegne en firkant for gutt og en runding for jente. I takt med en samfunnsmessig bedre forståelse for at noen kan identifisere seg med å ha flytende kjønn mm, er det også utviklet symboler som favner om de ulike kategoriene innen dette (McGoldrick et al , 2020)

Det er vanlig at den som utformer genogrammet starter med å tegne hovedpersonen først

Deretter påføres linjer mellom firkanter og rundinger, altså de ulike familiemedlemmene. Strekene viser relasjoner i opp og nedstigende linje, ut fra den det gjelder. Personens foreldre, besteforeldre, eventuelle barn og barnebarn osv tegnes inn. Det er vanlig å påføre navn og alder og eventuelt dødsår på personene i genogrammet. Videre er også søsken, søskenbarn, tanter og onkler familiemedlemmer som en ofte innlemmer Ulike tegn som hjerter, ruglete linjer, varseltrekant m m kan legges til Disse tegnene symboliserer eksempelvis relasjonelle sterke bånd, brutte bånd og kompliserte forhold Dette vil ofte hjelpe oss terapeuter til å bli oppmerksom på ulike detaljer Detaljer som kan gi oss informasjon om spesielle hendelser, tilhørighet, og kilder til ressurser Denne opptegningen gjøres i dialog med den vi ønsker å skape en oversikt for og sammen med (McGoldrick et al., 2020).

Gjennom den visuelle fremstillingen blir også ulike mønstre innad i familiesystemet lettere å oppdage Ved å avdekke slike mønstre kan en også bedre forstå og dermed gi mer målrettet og terapeutisk hjelp. Å benytte genogram i behandlingen er en form som er svært mye brukt i familieterapifeltet, men også bredt anvendt på andre sosialfaglige arenaer (McGoldrick et al , 2020) Selve prosessen der genogrammet utformes kan være kreativ og fremme gode refleksjoner for både klient og terapeut. Ved å ha et felles visuelt fokus hvor både hjelper og klient er delaktig i utformingen, kan eventuelt engstelse hos klient reduseres. Oppmerksomheten rettes mot utfylling av genogrammet, som igjen kan lette kommunikasjonen fordi klienten kan føle seg mindre iakttatt Det at klient og terapeut i samarbeid utformer genogrammet kan også fremme relasjonsbygging, som vi vet er av stor betydning for at terapi skal være nyttig (McGoldrick et al , 2020)

Innledningsvis i oppgavens drøftingsdel vil vi presentere to kasus fra egen praksis Ved hjelp av disse kasusene og teorien som er presentert, vil vi drøfte hvordan vi inspirert av systemisk tenkning og narrativ terapi kan fremme ungdommens unntakshistorier

Kasus 1 med Jon benyttes for å drøfte hvordan vi kan anvende genogram, i et forsøk på å fremme Jon sine unntakshistorier i akuttfasen. I kasus 2 med Kim drøfter vi hvordan et «wonderfulness»intervju kan anvendes som et verktøy på Akuttposten, som en tilnærming til å utforske Kim, sin forståelse av seg selv, problemene og hennes mulighet for endring I drøftingen i begge kasus er det også integrert hvordan makt og diskurser samt bruk av språklig tilnærming og holdningsbevissthet, kan påvirke kvaliteten på hjelpen vi gir til ungdommene.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jon er 17 år gammel og ble hentet ned fra Askøybroen av politiet, etter å ha blitt observert utenfor rekkverket av en bilist. Jon hadde denne natten festet med kompiser og inntatt store mengder alkohol. Med høy promille hadde han oppsøkt broen sent på natten, med hensikt om å hoppe og avslutte eget liv. Jon ankommer Akuttposten ilagt håndjern, i følge med fire politibetjenter Det blir formidlet at Jon har forsøkt å rømme fra politiet og har utsatt seg selv for ytterligere fare ved å hoppe ut i trafikken Videre fremkommer det at Jons mor nylig døde etter lengre tids sykdom Jon bor med sin far og lillesøster Da far ble oppringt av nattpersonalet ved Akuttposten tidlig om morgenen, hadde han ikke umiddelbar anledning til å komme Far måtte få andre til å ivareta Jons lillesøster først Da Jon hørte dette, hulket han høyt og uttalte: «Ingen har uansett tid til meg, jeg lager bare mer problemer for min far. De skulle bare ha latt med hoppe og dø!»Miljøterapeut forsøkte å trøste, men Jon gjentok: «Jeg er alene jeg har ingen.»

Ovennevnte informasjon blir overlappet fra nattpersonell til oss som kommer på dagvakt Vi kan forstå Jon som preget av sorg, avmakt samt at han er utsatt for maktutøvelse.

Dessuten kan vi anta at han har en krisereaksjon knyttet til en akutt sorg i tillegg til rusinntak. Dette er en av grunnene til at vi ikke ønsker å omtale Jon som pasient, da vi tenker det kan være med på å styrke avmaktsfølelsen. Det å bli omtalt som pasient er en diskurs av avmakt, en diskurs av å ha behov for å ta imot tjenester og være avhengig av hjelp Slik vi ser det kan dette bidra til passivisering og ytterligere tap av kontroll

Med det utgangspunktet, hva ønsker vi heller å styrke?Vi ønsker å bekrefte, vi ønsker å normalisere, ikke minst ønsker vi at livet til Jon ikke defineres av denne natten Det finnes tusenvis av historier om Jon, én av dem er hva som hendte denne kvelden. Hvordan kan vi få tilgang på resten?Et mål for oss terapeuter vil være å forsøke å finne en vei inn til Jon, som kan bidra til at hans antatt integrerte og negative selvnarrativ kan utfordres. Hvordan kan vi klare å fremme Jon sine unntakshistorier ved hjelp av systemisk tenkning og narrativ terapi?

Det vi først må tenke på for å kunne fremme Jon sine unntakshistorier er å jobbe med relasjonsbygging. Med bakgrunn i systemisk tenkning og narrativ praksis mener vi at det er viktig å tilrettelegge, slik at Jon kan kjenne seg trygg og dermed har bedre muligheter for endring. For eksempel er måltidsituasjon og andre sosiale settinger gjennom dagen på Akuttposten, fine anledninger til å jobbe miljøterapeutisk med å bli kjent, samt å skape tillit

Med tanke på hvordan Jon ankom Akuttposten kan relasjonsbygging være utfordrende

Det er derfor essensielt at vi som terapeuter møter Jon med forståelse for hans situasjon og er validerende i vår kommunikasjon med ham Med det mener vi at vi er holdningsbevisste og er sensitive med tanke på språklig tilnærming Den måten vi anvender språket på kan gi oss mye makt Hvordan vi uttrykker oss og måten vi omtaler ungdommen på, er av stor betydning (Frøyland, 2020). På et sykehus er det vanlig å omtale de innlagte som pasienter som en del av den medisinske diskurs Vi forsøker å være bevisst på å omtale ungdommen ved navn, eller som ungdommen. Vi har erfaring med at flere ungdommer vi jobber med, setter pris på det Tidligere var det mer vanlig å benevne ungdommene som pasienter, også på Akuttposten. Flere ungdommer har formidlet til oss at dersom de omtales som pasienter, opplever de seg selv som mer maktesløse og syke

Samtidig har vi også opplevd at noen ungdommer finner trøst i å omtale seg som syk og har et ønske om å være passiv som pasient Det kan være at lidelsestrykket er stort og sterkt kommunisert verbalt og nonverbalt fra nevnte ungdommer Vi tenker at dette blant annet kan være et uttrykk for opplevd manglende bekreftelser fra familien og øvrige system rundt ungdommen Denne tanken har vi ut ifra systemisk tenkning, der de relasjoner som vi er en del av og de omgivelsene vi lever i, former oss som mennesker. Gjennom livet vil vi alle oppleve utfordringer, kanskje spesielt i sårbare ungdomsår Når en ungdom står i kriser og utfordringer, er de relasjoner de har, den konteksten de kan søke hjelp i Parallelt med det er kanskje også vissheten om at relasjonene kan være sårbare Det er ikke uvanlig at det er i relasjoner ungdommens utfordringer har oppstått Altså blir stedet en ungdom kan søke trøst og få hjelp til sine utfordringer eksempelvis i familiesystemet, også det samme stedet der problemene har oppstått og utspilt seg Slik var det også for Jon.

Som systemiske terapeuter ønsker vi å bruke minst mulig diagnoser og sykdomsbetegnelser Dette fordi vi mener at sykdomsbetegnelser sier lite om ungdommene bak sykdommen og den relasjonelle konteksten som ungdommen står i (Lorås & Christiansen, 2021). Videre ønsker vi å ha fokus på ressursene hos og rundt ungdommen, og vil forsøke ved hjelp av narrativ praksis å få ungdommen til å føle seg hjulpet, sett og forstått uten å måtte sykeliggjøre seg selv.

Dersom vi lykkes med å komme i posisjon til Jon, tenker vi at det ville vært nyttig å tegne hans genogram sammen med ham Inspirert av systemisk tenkning, ville det optimale vært å nedfelle genogrammet med Jons far som deltaker Gitt den korte tidsrammen Jon har på Akuttposten, kan det likevel være nyttig å utforme genogrammet uten far sin tilstedeværelse Dette underbygges også av at individet sin påvirkningskraft i et større system tidvis fortjener stort fokus også alene (Lundby, 2003).

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Vi vet ikke om Jon tenkte på seg selv som «problemet»før han ble bragt inn på Akuttposten den natten, men vi kan være ganske sikker på at hans opplevelse av å være et problem, å være til bry, å være til byrde, er fremtredende Narrativ praksis tar for seg de eksternaliserende samtalene som understreker forskjellen mellom person og problem

Genogram kan således være et verktøy der vi kan gi Jon mulighet til slike samtaler, for å fremme hans unntakshistorie og ta fokus bort fra problemhistoriene.

Som nevnt i teoridelen kan prosessen med å tegne genogrammet inneha flere fordeler (McGoldrick et al , 2020) Blant annet kan det å sette seg ned sammen med Jon med fargeblyanter og papir i en kreativ aksjon virke avvæpnende Situasjonen der felles fokus og mål er å skape en oversikt over Jons familiekart, kan dermed bidra til å fremme tillit og bygge relasjon. Erfaringsmessig vet vi at i utformingen av genogram med ungdom på Akuttposten, har resultert i at perifere familiemedlemmer har blitt aktive bidragsytere inn i familien og mot ungdommen. Det kan ha vært et familiemedlem som foresatte ikke har tillagt særlig relasjonell viktighet Så har det i løpet av prosessen og i samtale med ungdommen og terapeuten, vist seg at familiemedlemmet innehar en signifikant betydning for ungdommen Kanskje kan det også bli utfallet i Jons tilfelle På den andre siden må vi som terapeuter også være bevisst på at Jon sitt genogram kan vise seg å være marginalt Mulig er flere familiemedlemmer døde eller av andre årsaker utilgjengelig, og resultatet kan bli et enda tydeligere bilde av få familierelasjoner For å unngå en slik situasjon, er det viktig at vi i forkant forsøker å kartlegge og benytte oss av de opplysninger vi har. Ofte vil innkomstsamtalen som vi har nevnt innledningsvis, gi en del informasjon om ungdommens familierelasjoner I denne samtalen følges en sjekkliste hvor blant annet en kortfattet etterspør ungdommens familienettverk Om vi benytter oss av den informasjonen, før vi eventuelt beslutter å tegne genogram med Jon, tenker vi at det mest sannsynlig vil være fordelaktig og en positiv opplevelse for Jon Da kan Jon bli gitt anledning til å fortelle om de han måtte ønske i sitt genogram mulig også om sin avdøde mor Ikke minst kan vi tenke at mye ligger i relasjonen til mor Det er en nærliggende tanke at tapet av henne var det som fikk Jon til å nesten ta livet av seg. For at det skal ligge såpass mye smerte i tapet av mor, kan det også ligge mange viktige historier der Etter å ha tegnet genogrammet med Jon, vil vi forsøke å få presentert det sammen far når han kommer, som en del av en familiesamtale

Far kan være behjelpelig med å fortelle historier om Jon som kan gi dem et mer nyansert narrativ Som for eksempel kan være den gode sønnen, den oppfordrende storebroren, det høyt verdsatte første barnebarnet, og så videre I denne settingen må vi som terapeuter være svært oppmerksom på inntoning og spørsmålsstilling I tillegg vil det være av signifikant betydning at vi møter Jon og far med en ikke-vitende holdning En ikke vitende-holdning der vi formidler til dem at vi vet at vi ikke vet hvordan det er å være dem, det er derfor vi spør. Om vi lykkes med å gjennomføre dette på en god måte, kan det å tegne genogrammet i Jon sitt tilfelle også kanskje ha terapeutisk effekt.

Et annet moment med det å tegne Jon sitt genogram er at det ferdige produktet blir et dokument og et verktøy som kan anvendes i videre behandlingsforløp med øvrige hjelpeinstanser I dette tilfellet kan vi se for oss at Ambulante tjenester kan få presentert Jon sitt genogram i en overføringssamtale på Akuttposten før utskrivelse. Vi har for eksempel en erfaring hvor en ungdom selv ville presentere og fortelle om sitt genogram til barneverntjenesten. Barneverntjenesten var kommet til Akuttposten for å planlegge hvor ungdommen skulle bo, da det var utelukket at hen kunne bo hjemme. I det tilfellet bidro genogrammet som et verktøy til å finne en god relasjon i nettverket, som kanskje ikke ellers ville blitt avdekket Resultatet ble at ungdommen fikk bo hos en onkel, i stedet for å måtte flytte til en institusjon i en annen by

Ved at Jon får tegnet sitt genogram kan det bidra til at viktig og nyttig informasjon vil være oversiktlig og visuelt nedfelt Således vil Ambulante tjenester forhåpentligvis ha et bedre utgangspunkt til å kunne hjelpe mer effektivt i videre behandlingsforløp. I tillegg vil Jon ha mer oversikt og forutsigbarhet i hva som formidles om ham og hans familie Slik ser vi at genogram kan bidra til å sikre bedre informasjonsflyt mellom ulike aktører og system, som skal samarbeide for å hjelpe Jon og hans familie videre Jon vil også unngå å måtte gjenta seg selv, da han kan vise til genogrammet og det som er nedfelt der. Lundby (2003) påpeker at måten vi formulerer oss verbalt på og deretter skriftliggjør samtaler på i ungdommens journal, kan være med å prege ungdommens oppfattelse av seg selv Språket vi bruker i Jon sin journal kan også være med å påvirke andre hjelpeinstanser sin oppfatning av Jon sin historie, og dermed legge føringer for videre behandling Ved hjelp av allerede synliggjorte ressurser via genogrammet, kan samtalen i slike møter som eksempelvis overføringsmøtet med Ambulante tjenester, få et mer optimistisk preg Genogrammet blir således et verktøy hvor både prosessen og produktet kan bli hjelpsomt på flere måter for de involverte

Som vi har belyst over kan måten vi bruker språket og tilnærmer oss Jon på, ha betydning for om vi klarer å hjelpe ham med å dempe det som gjør hans situasjon vanskelig her og nå Vårt formål er som nevnt å fremme Jon sin unntakshistorie Jon uttrykte ved innleggelse at han opplevde seg veldig alene og ensom

Om genogrammet er et nyttig verktøy å benytte for å gi Jon et utvidet syn på hans opplevelse, kan vi ikke si med sikkerhet Vi har uansett en oppfatning om at samtalen og arbeidet rundt genogrammet som beskrevet, er noe både Jon og far kan ha utbytte av I tillegg kan det som drøftet bidra til at øvrige hjelpeinstanser som eksempelvis Ambulante tjenester, får et bedre utgangspunkt for å kunne gi mer treffsikker helsehjelp til Jon

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Kim 15 år ankommer Akuttposten for 1. gangs innleggelse. Innleggelsesårsak er intox med tabletter i suicidal hensikt Det fremkommer fra henvisning at Kim kontaktet en venninne på snap, etter inntaket av tablettene og formidlet det aktuelle Venninnen kontaktet så mor som dro hjem fra jobb og fant sin datter på badet, sløv og apatisk Etter en somatisk avklaring på Barneklinikken, kommer Kim i følge med foreldrene og tas imot på inntaksrommet for samtale I samtalen er vakthavende lege og miljøterapeut Kim fremstår svært nedstemt og gråtelabil. Mor og far er tydelig redde og opprørt, de er også svært avvisende mot hverandre. Foreldrene har vært skilt i flere år og det er en pågående konflikt dem imellom. Det fremkommer at Kim har en langvarig behandlingshistorikk ved Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Både mor og far påpeker at de i årevis har bedt om hjelp til Kim, men ikke fått det De er kritiske til hjelpeapparatet og uttrykker et sinne fordi de ikke opplever å ha fått hjelp av systemet I tillegg er de naturlig nok svært bekymret for sin datter og hva som skjer videre Både mor og far viser til ulike krisesituasjoner den senere tiden, og beskriver hvordan Kim har hatt et enormt funksjonsfall det siste året Hun har et stort skolefravær, isolerer seg i økende grad fra venner, og har sluttet på fritidsaktiviteter I tillegg har foreldrene observert dype kutt etter selvskading på overarmene og er bekymret for om hun er selvmordsnær. Kim selv sitter med senket holdning, med hetten over hodet og rister kontinuerlig på ene foten.

På generell basis erfarer vi at når ungdommer innlegges på Akuttposten, har familiesystemet rundt ofte en forventning om at vi skal hjelpe ungdommen til å bli «frisk», og at en psykisk lidelse er årsak til problemet Det kan være vanskelig for pårørende og se og å ta innover seg at det er flere faktorer som spiller inn, og at disse faktorene påvirker hverandre i et sirkulært mønster. Slik var det også i Kim sitt tilfelle. Som terapeuter inspirert av narrativ praksis og systemisk tenkning, vil vi ha et overordnet fokus der det sentrale er å skille problemet fra personen, samt å rette søkelyset mot historiene om mestring og ressurser. Det kan være utfordrende å komme i posisjon til samtale, med den følelsesladete settingen, som er beskrevet i Kim sin sak Omstendighetene som eksempelvis sinne mellom mor og far og mot oss og systemet, vil kunne begrense samtalens potensiale. Det vil være viktig at både foreldrene og Kim får en opplevelse av å bli sett og hørt.

Som terapeut er det vår oppgave å sikre det Den makt vi som fagpersoner innehar, er det helt nødvendig at vi er bevisst på i møte med dem Den autoritet og faglige kunnskap som vi terapeuter besitter, er noe Kim og hennes foreldre søker i håp om å få hjelp I denne konteksten kan foreldre og Kim oppleve at de må gi fra seg kontroll Dette kan innebærer et ubehag for dem og en opplevelse av ubalanse i maktforholdet og de ulike diskursene mellom dem og oss. Selv om Kim og hennes foreldre er likeverdige oss som mennesker, vil det være asymmetriske roller i samtalen vi har med dem. Vi og familien er likeverdige, men ikke likestilte. For at samarbeidet mellom dem og oss skal være tillitsfullt, vil det være nødvendig at denne ubalansen forsøkes utjevnet så langt som mulig. Dette tenker vi mulig kan oppnås ved å etablere en relasjon som er preget av likeverdighet, hvor vi er empatiske og lyttende overfor familiens tanker, følelser og utfordringer I tillegg vil vi understreke til foreldrene og Kim at det er de som er eksperter i sitt eget liv Derfor er det av stor betydning at deres tanker og meninger vektlegges Det vi kan tilby er veiledende råd og støtte ut ifra vår faglige kompetanse På denne måten kan familien kanskje gjenvinne en følelse av autonomi og selvstendighet i situasjonen

Vi må være bevisst på hvilket språk vi anvender i kommunikasjonen med familien, og hvordan vi samhandler Eksempelvis må vi sjekke ut at de forstår den informasjonen vi gir I en krise som de befinner seg i er det ikke uvanlig at kommunisert informasjon ikke oppfattes

En måte vi kan forsøke å sikre oss at familien har skjønt hva som formidles, er og fortløpende oppsummere og åpne for eventuelle spørsmål de kan ha.

Det å være holdningsbevisst i møte med familien er en annen faktor som er betydningsfull for hvordan samtalen blir. Det sinne som mor og far retter mot systemet i sin frustrasjon og avmektighet, kan være tøft for oss terapeuter å stå i Som alle andre har vi våre egne erfaringer fra livet, disse blir også med oss inn i vår terapeutrolle. Vi ønsker selvsagt å møte enhver ungdom og foresatt med respekt, forståelse og ydmykhet Like fullt, dersom vi ikke er bevisst våre egne holdninger kan sinne og frustrasjon eskalere Noe som formidles eller måten det kommuniseres på, kan gi gjenklang i oss selv i en form, slik at det kan bli vanskelig å håndtere den type situasjoner uten å gå i forsvar Som terapeuter i slike komplekse saker erfarer vi tidvis å ikke lykkes med å finne en vei inn Resultatet i slike saker kan bli at terapeuter omtaler eksempelvis foreldre som ikke veiledningsbar og umulig å hjelpe. Denne form for motoverføring kan være skadelig med tanke på å fremme helsehjelp

Situasjonen synes for Kim og familien å være fastlåst i et uheldig mønster. I slike tilfeller har det vist seg, som teoridelen beskriver, at «wonderfulness»intervju kan være et nyttig verktøy å bruke.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Før vi eventuelt starter med selve intervjuet må vi be foreldrene om aksept til å starte samtalen på en annen måte, enn det de kanskje hadde forestilt seg Kanskje vil de alle tre være uforstående til at vi skal snakke om noe totalt annet enn det som er årsaken til at de er på Akuttposten Det er derfor helt avgjørende at vi klarer å forsikre dem om at vi vil snakke om selve problemet og bekymringen som de adresserer, men vi ønsker å utsette det til etter å ha benyttet «wonderfulness»intervjuet som et verktøy. Vi vil så forklare mor, far og Kim hva formålet med «wonderfulness»intervjuet er. At hensikten først og fremst er å fokusere på Kim sine positive opplevelser av seg selv og hennes styrker, som kan bidra til å utvide og nyansere problemhistorien. Vi vil trygge foreldrene og Kim på at vi ønsker å hjelpe dem med å oppdage og forsterke Kim sin «wonderfulness», altså det som gjør Kim unik og fantastisk Dersom foreldrene og Kim samtykker til det, vil vi da kunne starte «wonderfulness»intervjuet

En utfordring med denne presentasjonen er at Kim, mor og far kan få en opplevelse av at vi ikke forstår alvoret. De har en forventning om at vi skal ta tak i problemet og har allerede forklart at de over flere år ikke har blitt hørt og forstått. I stedet blir de nå oppfordret av oss, til å snakke om kun det som er hyggelig Med all sannsynlighet er det lenge siden de har hatt felles positive opplevelser Det er derfor essensielt at vi forsikrer og trygger dem på at vi absolutt ikke vil bagatellisere problemet, men at hensikten er å gjøre foreldrene og Kim nysgjerrig, forberede dem på å skifte fokus, samt gi en annen forståelsesramme de kan lene seg til Dersom familien opplever seg bagatellisert, kan det tenkes at avmakten og frustrasjonen kan øke. En anerkjennelse av familiens smerte, bekymring og ønske om endring må derfor foregå før enhver intervensjon begynner.

Det vi håper på ved å følge ovennevnte mal er først og fremst å få ungdommen Kim i tale Erfaringsmessig kan dette være vanskelig, og vi kan forvente at hun forblir taus. Vi vil da som terapeuter henvende oss til hennes foreldre Vårt fokus vil være å stille åpne spørsmål om Kim sine styrker og kvaliteter. Et dilemma med det, kan være at foreldrene ikke klarer å svare Dersom det skjer vil vi hjelpe foreldrene ved konkretisere spørsmålene bedre Eksempelvis ved å be dem beskrive egenskaper hos Kim som de tidligere har sett og tenkt er positivt at hun har med seg i sin personlighet En egenskap som kan være tosidig er stahet Kanskje har de sett denne staheten som noe fordelaktig tidligere Kan det være at de har en historie knyttet til denne egenskapen?Mulig har det bidratt til at hele familien har kommet seg opp på en utfordrende fjelltur Men nå har denne staheten tatt en form som har fått negativt utfall, for eksempel ved å nekte å gå på skole over tid. Kan kanskje denne staheten bli gitt et annet perspektiv og kanalisert inn til noe positivt?

Formålet med å gjennomføre et slikt intervju er som nevnt over å fokusere på Kim sine positive opplevelser om seg selv og hennes styrker, og nyansere hennes problemhistorier Et annet viktig formål kan være å gi familien en mulighet til å fremstå som den beste utgaven av seg selv, ved å kunne fortelle om de sunne narrativene, selv i en krisestund som dette.

Med det sagt, så er det ikke alle familier som klarer å benytte seg av den muligheten De gangene dette skjer, kan det forstås på forskjellige måter Den ene måten vi som terapeuter kan ha en tendens til å forstå det på når vi ikke lykkes, er at det er for alvorlig problematikk Vi kan også tenke at samtalen kunne fått et annet utfall uten konflikten mellom foreldrene Til tross for at intensjonen med et «wonderfulness» intervju er å få frem ressurser, kan det få motsatt utfall fordi familien står i en krise og er utenfor sine respektive toleransevindu.

Etter gjennomført intervju vil vi oppfordre Kim og foreldrene til å være mer oppmerksom på de fremkomne positive kvaliteter og verdier hos Kim i hverdagen Det at de alle har bevitnet informasjon som kom fram om Kim i intervjuet, er en styrke med tanke på å få det integrert som en del av hennes fortelling om seg selv Uten denne bevitnelsen fra mor og far, kan Kim fort glemme det hun har tilegnet seg, og det kan bli det som omtales som en terapeutisk døgnflue. Det vil si bare en kortvarig opplevelse av noe som var bra for henne. Foreldrenes samtidige tilstedeværelse, er også med på å bidra til å få en samlet oppfatning om Kim og et endret fokus bort fra problemhistorien. Håpet er at familien etter intervjuet ikke er like styrt av negative emosjoner som var aktuelt ved starten av samtalen Dersom det er tilfellet, vil det gi et bedre grunnlag for en konstruktiv videre dialog om det som er henvisningsgrunnlaget Vi vil da med et helt annet utgangspunkt, kunne ta fatt på det aktuelle som bidro til innleggelsen

I denne sammenheng er vår rolle som terapeut blant annet å sikre at det som fremkommer i «wonderfulness» intervjuet, blir journalført og videreformidlet til øvrige hjelpeinstanser. Som nevnt innledningsvis har Kim en lang behandlingshistorikk i poliklinikk Ved utskrivelse skal hun følges opp derfra I teoridelen redegjøres det for hvordan måten vi formulerer oss verbalt og skriftliggjør det i journal, kan ha påvirkning på hvordan Kim ser på seg selv Videre kan språket i journalen ha betydning og være med å påvirke andre hjelpeinstansers oppfatning av Kim, hennes familie og deres historie. Dette kan være med på å legge føringer for videre behandling Med kunnskap fra «wonderfulness»intervjuet er det aller viktigste at familien får ny og verdifull informasjon om hvem de egentlig er og kan være, de gangene problemene ikke truer med å ødelegge alt Forhåpentligvis vil dette også kunne påvirke behandlere i poliklinikk, som får ny og essensiell informasjon som kan anvendes til å ta fokus bort fra diagnoser og symptomer hos Kim Hun har tidligere blitt sett på som en som er syk, og må ha hjelp til å bli frisk Ved å anvende et mer systemisk perspektiv, kan hun også slippe å ha rollen som symptombærer Hvordan mor, far og Kim sin samhandling arter seg, er ut fra et systemisk perspektiv av stor betydning for hvordan eksempelvis Kim har det i sitt liv. De utfordringer hun har kan ikke sees som isolert fra kvaliteten på interaksjonen mellom mor og far Samspillet må tas hensyn til, da alt henger sammen med alt

I det videre arbeidet med familien på Akuttposten vil vi derfor etterstrebe å jobbe med eksternaliserende samtaler og systemisk tenkning Dette med hensikt å vise familien at det ikke er Kim som er problemet, men problemet som er problemet Med et eksternaliserende fokus i samtalene vil Kim sitt problem fremstå som en egen enhet, som er adskilt fra henne selv (Jensen & Ulleberg, 2019) Ved å jobbe på denne måten, kan det tenkes at Kim sin opplevelse av skam og skyld kan dempes Videre kan familien ved å få et systemisk perspektiv på problemet, forstå at alle menneskelige relasjoner og kommunikasjon spiller en sentral rolle i å opprettholde og endre adferdsmønstre (Frøyland, 2020).

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Som belyst i kasus med Kim kan et «wonderfulness» intervju i akuttfasen bidra til å fremme Kim sin unntakshistorie I kombinasjon der vi har den systemiske tenkningen som grunnholdning, vil et «wonderfulness»intervju kunne være et nyttig verktøy Videre er det mulig at et slikt intervju kan være med på å gi Kim og foreldrene en følelse av å ha mottatt god hjelp, samt å ha blitt sett og forstått Forhåpentligvis tenker vi at ovennevnte kan føre til at relasjonene innad i familiesystemet blir styrket. Dersom vi lykkes med det, er det som vi beskriver i oppgavens innledende del, en vesentlig faktor for graden av håp familien har for veien videre.

Som kritikk til egen oppgave er blant annet at det er mange ulike innfallsvinkler vi kunne valgt for å belyse oppgavens problemstilling I narrativ praksis finnes flere ulike verktøy og diskurser Vi kunne for eksempel valgt å skrive en mer filosofisk oppgave Der vi eksempelvis tok for oss hvordan diskurs rundt ungdommene som «problembarn som ikke passer inn,»alene er hemmende for å fremme vekst og ønsket positiv endring. Da hadde oppgaven tatt en annen retning og kanskje hatt et mer dyptgående innhold. Vi valgte en praksisnær tilnærming utfra den konteksten vi arbeider i

Videre har det at vi er tre studenter som skriver sammen utfordret oss med tanke på logistikk og oppgavens språk og ordlyd Mest sannsynlig bærer det ferdigstilte dokumentet preg av det, til tross for høy bevissthet om at det kunne bli en fallgruve. Dette er svakheter ved oppgaven som det hadde vært spennende å se nærmere på hvordan vi kunne løst mer hensiktsmessig, dersom vi hadde hatt mer tid og ressurser Da det er sagt, vil vi understreke at å skrive sammen også har klare fordeler. Vårt læringsutbytte i prosessen opplever vi som svært godt, og vi har ervervet mye kunnskap også fra hverandre. Ved å samarbeide har vi i tråd med systemisk tenkning, erfart hvordan helheten blir mer enn summen av enkeltdelene Vi mener at samhandlingen oss imellom i prosess rundt oppgaven, har generert mer kunnskap totalt enn dersom vi hadde skrevet hver for oss om temaet

Avsluttende kommentarer

Avslutningsvis ønsker vi å oppsummere samt å gi kommentarer til oppgavens problemstilling: Hvordan kan terapeuter inspirert av systemisk tenkning og narrativ terapi fremme ungdommen sin unntakshistorie i en akuttfase?Først vil vi påpeke at prosessen rundt å forfatte denne oppgaven, har synliggjort for oss at å få frem ungdommenes unntakshistorie er av signifikant betydning. Denne antagelsen hadde vi også før vi startet, men oppfatningen har nå blitt styrket. Slik vi ser det ligger ungdommens mulighet for endring og vekst i stor grad i disse utvidete fortellingene. Fortellingene er iboende og eid av ungdommen selv. Dessverre er disse unntakshistoriene ofte gjemt under de dominerende problemhistoriene. Dog er unntakshistoriene like fullt eksisterende. Vår jobb som terapeuter er å hjelpe ungdommen med å finne å belyse egne beretninger som fremmer positiv endring og vekst

I oppgaven har vi beskrevet hvordan systemisk tenkning og narrativ terapi har etablert seg i familieterapifeltet gjennom historien, og hvordan narrativ praksis tok form. Vi har gjennom oppgaven tatt for oss hvordan hjelpesytemets og terapeuters makt samt ulike diskurser er viktig å være bevisst på i møtet med ungdommene Videre har vi sett på hvordan språklig tilnærming og holdningsbevisshet hos oss terapeuter, kan påvirke kvaliteten på hjelpen ungdommen mottar Med dette integrert har vi drøftet hvordan «wonderfulness» intervju og genogram kan være nyttige verktøy og anvende i en akuttfase, for å fremme ungdommens unntakshistorie

I prosessen frem mot det ferdige produktet har vi alle tre erfart en merkbar endring hos oss selv, da med tanke på hvordan vi møter ungdommen og praktiserer terapeutrollen på vår arbeidsplass. Dette har også blitt kommentert på av våre kollegaer. Det som før var en bevisst holdning hos oss om at narrativ praksis er nyttig, har forankret seg og utspiller seg nå mer synlig i våre handlinger. I interaksjonen med ungdommene i akuttfasen praktiserer vi nå bredere narrativ terapi Blant annet ved at vi hyppigere benytter «wonderfulness» intervju og genogram. Tilbakemeldingene fra ungdommene og systemet rundt har vært positive Effekten mener vi er at flere ungdommer vi møter kan få bedre hjelp, noe som er et overordnet mål for oss. Vi er blitt inspirert og tiltakende nysgjerrig på å lære og utforske mer om systemisk tenkning og narrativ praksis Det er vi takknemlige for

Vårt håp er at vår nyervervete kunnskap og erfaringer har overføringsverdi. Kanskje kan det bidra til at flere ungdommer kan få mer nyttig hjelp og et sterkere fokus på at det er problemet som er problemet- aldri ungdommen

6.0 Referanseliste

Duncan, B , & Sparks, J (2008) I fellesskap for endring:En håndboki klient- ogresultatstyrt praksis. Gyldendal

Frøyland, L (2017) Systematisksamtale:Psykososialt samarbeid med barn, ungdom og foreldre. Fagbokforlaget.

Holmberg, Å , & Sundet, R (2021) Fokus på familien: Ikke- vitendeposisjon i familieterapeutiskpraksis?muligheter ogutfordringer i dagenssamfunn, 265-284.

Holmgren, A (2009) Terapi fortellinger:Narrativeterapi i praksis. Fagbokforlaget

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene:Kommunikasjon i profesjonell praksis(2. utgave) Gyldendal

Mjøs, T., A. & Slettemyr, L., C., (2024). Relasjonelle verktøy. I S. K. Lindeman, & L. Lorås (red ), Håndboki relasjonelt arbeid ( s 25-38) Fagbokforlaget

Lorås, L., Christiansen, J. C. V. & Lindeman, S. (2021). Systemisk, sosialkonstruksjonisme og meningskoordinering som perspektiver på kommunikasjon, I L Lorås & J C V

Christiansen (Red.), Samtaler i relasjonelt arbeid (s. 19-32). Fagbokforlaget.

Lunby, G (2003) Historier ogterapi:Om narrativer, konstruksjonismeognyskrivingav historier. Universitetsforlaget.

Madigan, S & Nylund, D (2019) Narrativ familieterapi, I L Lorås & O Ness (Red ), Håndbok i familieterapi (s. 183-197). Fagbokforlaget.

Marsten, D , Epston, D , & Markham, L (2016) Narrative therapyin wonderland:Connecting with children'simaginative know-how. Ww Norton & Co.

McAdam, E (2019) Systemisk-anerkjennende familieterapi, I L Lorås & O Ness (Red ), Håndboki familieterapi (s. 225-236). Fagbokforlaget.

McGoldrick, M ,Garson, R, & Petry, S (2020) Genograms:Assessment and Treatment, W.W.Norton & Company.

Stærk, A , Westmark, T & Lindeman, S (2021) Narrativ terapi: å utvide historier om livet I P E Binder, L Lorås & F Thuen (Red ), Håndboki individualterapi (s 292-306) Fagbokforlaget.

Torsteinsson,V.W. (2019). Familieterapiens historie, I L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndboki familieterapi (s. 25-38). Fagbokforlaget.

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være

medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøreNFFTsterkere,slik at vi kan kjempe for degsomterapeut.

Bli med ossi dag!

HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmeridag:

Gnist

50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)

10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk

TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell

Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfireganger iåret

Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer

GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT

Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutland

Muligheter forfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus

PåFamilienellermuntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter

Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS