Metaforum-Desember 2025

Norsk forening for familieterapi

Årgang 48

8

Desember 2025 ISSN 2535-7468

1

Reisebrev Innhold fra Nordic Family Therapy Congress

2

Redaktørens røst

03

Lederstemmen

06

Presentasjon av komiteene i NFFT

08

Silenzio - en teaterforestilling

12

Studentstemmen

15

Releasing the tangeled web of incest del 7

17

Systemisk kafe Oslo

23

Systemisk kafe Bergen

33

I sorg finnes smerte og savn, men også kjærlighet og kontakt

36

Langlesing, systemisk praksis i samarbeid mellom skole og hjem

42

Bøker

57

Metaforum - Desember 2025

Redaktørens røst Kjære gode kollegaer Vi nærmer oss slutten på nok et år. For min del har dette vært et år jeg gjerne skulle sett gikk litt raskere over i et nytt. Det ble langt fra slik jeg hadde sett for meg da vi sto ved starten av 2025.

Jeg er klar for å ønske 2026 velkommen, og jeg håper det nye året bringer mer glede og mer håp, både for hver av oss og for verden. Jeg må innrømme at jeg har kjent på en uro det siste året, en uro over utviklingen vi ser rundt oss. Det er ikke enkelt å finne et «riktig» ord for det som skjer. Steile fronter, harde ord og en råskap som kjennes annerledes enn før, hva nå «før» egentlig er.

Midt i alt dette kan Metaforum kanskje gi et lite pusterom. En pause fra strev og uro. Vi prøver å holde fast ved håpet, håpet om at vi fortsatt trenger hverandre, og at vi bare gjennom fellesskap, dialog og vilje til å være nysgjerrige på hverandre kan finne veier videre.

Med ønske om en god og varm vintertid, Erna Henriette

Metaforum - Desember 2025

3

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Formater Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

ernahenriette@hotmail.com Ørland

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

Stian Tyskø (Produksjon/ Lay-out ansvarlig) T

909 18 095

styskoe@gmail.com Ørland

Annonsepriser: -

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

24.02.2026

Neste nummer kommer: 06.03.2026

4

Metaforum - Desember 2025

Norsk forening for familieterapi Mirjam Østervold (Leder) T

Caroline Kristiansen Midtun (Styremedlem) T

482 15 172 mirjam.ostervold@helse-bergen.no

caroline@origoterapi.no

Bergen

Bergen

Bente Johansen Rygh

Sobia Irum Malik

(Styremedlem)

T

413 64 122

(Varamedlem) T 400 49 934

975 89 035 benryg@me.com

sobiaimalik@gmail.com

Drammen

Oslo

Bente Barstad

Veronica K Mæland

(Styremedlem)

(Varamedlem) T 932 15 351

T

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

veronica.maland@gmail.com

Vikersund

Frekhaug

Raymond Madsen

Tanja Hasselgård

(Styremedlem)

(Varamedlem)

T

T

980 15 476

970 03 437

madray21@hotmail.com

t.hasselgard@gmail.com

Stavanger

Oslo

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig: 850,-

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

www.nfft.no

Bli medlem

Metaforum - Desember 2025

5

Lederstemmen Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

2025 er snart historie, og det passer fint å ta et tilbakeblikk på hvordan dette året har sett ut for NFFT.

Det spirer og gror i vår forening, og det har blitt gjort mye godt arbeid nasjonalt og lokalt gjennom hele året. Lokallagene har hatt systemiske kafeer, hvor systemiske orienterte terapeuter har hatt muligheten til å lytte til inspirerende samtaler og innlegg fra kollegaer i feltet. I styret har Raymond og Tanja jobbet for å legge til rette for enda flere lokallag, og for at de som er etablerte skal oppleve støtte fra foreningen.

Gjennom året har det også blitt holdt inspirerende webinarer som har vært tilgjengelige for medlemmer i hele landet. Variasjonen har vært stor, fra blant annet narrativ brevskriving, arbeid med familier som har økonomiske utfordringer og maskulinitet i terapi for å nevne noen. Kanskje du eller noen av dine kollegaer har et spennende prosjekt, eller har en kunnskap flere systemiske interesserte kunne hatt nytte av? Gi oss veldig gjerne en lyd, så kan du få muligheten til å dele din kunnskap til neste år. Årskonferansen i 25 ble holdt i koselige Stavanger. Denne konferansen er ikke blant de største vi har holdt, men den var en fin samling hvor vi fikk kjenne på fellesskap og yrkesstolthet! En fin gjeng var samlet til inspirerende dager, og vi fikk god anledning til å bli godt kjent med kollegaer i feltet.

2026 blir også et spennende år for NFFT, hvor vi skal gjøre noe helt nytt! Da vil sertifiseringsordningen settes i gang, og vi skal gjennomføre en årskonferanse som blir en dagskonferanse. Grunnen til dette, er at IFTA konferansen i 2026 skal holdes i Bergen i mars, og det vil derfor være lite hensiktsmessig å legge årskonferansen til samme måned. Årskonferansen i 2026 blir derfor i september, denne gangen nær Oslo. Her vil du få mer info etterhvert.

Vi i styret vil ønske deg en riktig god jul! Vi er takknemlige for at du er en del av vår forening, og skal gjøre det vi kan for at NFFT skal være en forening i fremgang og utvikling innenfor familieterapi. Vi ser frem mot 2026, og videre arbeid for foreningen vår.

Hilsen Mirjam 6

Metaforum - Desember 2025

Vi søker 2 nye medlemmer i redaksjonen snarest Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden?

Liker du å skrive?

Er du genuint nysgjerrig og har lyst til å bidra?

Vil du være med å sette systemisk dagsorden? Vil du prege hva som kan leses om her i Metaforum?

Send en mail til ernahenriette@hotmail.com

Metaforum - Desember 2025

7

Presentasjon av komiteene i NFFT

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Her kommer en kort presentasjon av de ulike komiteene i NFFTs styre slik at du som medlem kan få et innblikk i hvordan styret er organisert og samarbeider.

Mirjam Østevold er styrets leder i NFFT. Hun har det overordnede ansvaret for å lede styremøter og sørge for at styret arbeider i overensstemmelse med foreningens mandat og generalforsamlingens bestemmelser. Styreleder representerer styret og NFFT i ulike sammenhenger, og har ansvar for å presentere styrets arbeid gjennom året for generalforsamlingen. Styreleder har også tett dialog med daglig leder mellom styremøter og har ansvar for at styret samles.

Ingrid Heggelund er NFFTs daglige leder. Hun har blant annet ansvar for å utarbeide budsjett og holde regnskap, i tillegg administrativ og praktisk drift av foreningen. Daglig leder deltar på styremøter og bidrar til faglig innhold. Hun arbeider også med gjennomføring av arrangementer og aktiviteter og markedsføring av disse. Det er daglig leder som svarer deg når du tar kontakt med NFFT. Raymond Madsen og Tanja Hasselgård utgjør komiteen for NFFTs lokallag. Komiteen bidrar til å støtte og utvikle lokalt engasjement blant NFFTs medlemmer, enten gjennom tradisjonelle lokallag, hub-modeller eller ad-hoc grupper. De arbeider med å koordinere aktiviteter, legge til rette for faglige møteplasser og bidra med veiledning til nye initiativ.

Målet er å styrke nettverk, kunnskapsdeling og systemisk praksis i ulike regioner.

Veronica Mæland, Ingrid Heggelund og Caroline Midtun er styrets SoMe komité. Dette er markedsføringsavdelingen til NFFT. Komiteen arbeider med kampanjer og tiltak som kan bidra til å øke synligheten og engasjement for systemisk og relasjonelt arbeid i familieterapifeltet. SoMe komiteen utvikler innhold til foreningens sosiale medie- kanaler på Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, og løfter frem familieterapi og relasjonelt arbeid på relevante arenaer. Komiteen har fokus på å holde medlemmer oppdatert på hva som skjer i foreningen.

Bente Barstad, Sobia Irum Malik, Bente Johansen Rådberg og Mirjam Østevold har ansvar for organisering og gjennomføring av webinarene som arrangeres gjennom NFFT. Komiteen sørger for at det jevnlig kommer nye og aktuelle webinarer med bredt mangfold av tematikk som finnes i fagfeltet. Komiteen har fokus på trender, det som skjer i klinisk praksis og forskning som kan være relevant for NFFTs medlemmer.

8

Metaforum - Desember 2025

St yr et i NFFT

Metaforum - Desember 2025

9

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Inviterer til Årskonferanse torsdag 17. september 2026 Congress St ed: Th on Hot el Oslof jor d, San dvik a Tid: 09.30-15.30 Tem a Sek su alit et Disk u r ser og n yan ser i syst em isk og r elasjon elt ar beid Seksualitet berører - faglig, personlig og samfunnsmessig. Hvordan snakker vi om seksualitet og hva sier måten vi snakker på - om oss selv, vårt fag og vårt samfunn? Denne konferansen inviterer til å utforske diskurser om seksualitet og normer som former vår praksis og forståelse.

Konferansen er åpen for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer.

Følg med på www.nfft.no for mer informasjon om program, påmelding og priser.

Du kan også lese om konferansen i Metaforum, på Instagram og Facebook.

Velk om m en !?

10

Metaforum - Desember 2025

Webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for 9 - 11. MARS mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Metaforum - Desember 2025

11

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

12

Metaforum - Desember 2025

Silenzio - en teaterforestilling Av Kat r in e Br ast ad

På Litteraturhuset i Oslo var det første oppsetning på teaterforestillingen Silenzio, på den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner den 25. november. Datoen er starten på FNs 16 dager kampanje for å skape oppmerksomhet rundt vold mot kvinner. FNs kampanje varer til 10. desember, menneskerettsdagen. Fargen oransje brukes for å symbolisere en fremtid fri fra vold og på kampanjens første dag «Orange Day» kler mange seg i oransje og bruker emneknaggen #OrangeTheWord. Skribenten Katrine Brastad gikk lenger. Gjennom et nyskrevet drama og scenekunst, og et samarbeid med en annen skribents bokutgivelse, ble kvinnevold der barn er involvert løftet fram på en markering på Silen zio ? en t eat er f or est illin g.

Litteraturhuset i Oslo.

Tek st : Ast r id Velt en ? Der en voksen kan forlate en voldelig relasjon, Fot o: Gu st av Algot Er ik sson fortsetter barnet å være bundet til voldsutøver, sier M an u s: Kat r in e Br ast ad.

Brastad og fortsetter: I Norge er det ikke Regi: Kat r in e Br ast ad i sam ar beid m ed Vilde St ok ke og Fr ida Vh ile Han ssen automatikk i at den som slår eller forgriper seg på barn mister samvær med barnet.

Lovverket beskytter retten til familieliv for voldsutøver. Men hva med voldsofrenes rett til et trygt liv?

Fr a r om an u t k ast t il scen ek u n st Fra et romanutkast fra Brastads penn, ble ønsket om å gestalte det på en scene stadig mer påtrengende, og til årets markering av «Orange Day» var det premiere på Silenzio ? en teaterforestilling. Gjennom et kunstnerisk team på 20 personer, ble vold i nære relasjoner skildret med sterke scener, flerstemte fortellerstemmer, triumferende flamencodans og nykomponert musikk fra en student ved Norges musikkhøgskole. ? Slik kunne stillheten brytes for de mange fortellinger hvor far utøver vold mot mor, og barn blir dratt mellom lojalitet og frykt, mens stemmer fra systemet presser moren til å «samarbeide» med en voldelig far, sier Brastad.

«Silenzio! Stille! Silence!» Skyggemannens stemme runger ut i salen. Madonna kneler. Holder ut. Holder ut. Hun kan holde ut alt, bare de beskytter barnet hennes.

De. Hvem er de? Hvem er de tre systemheksene som svirrer rundt henne og barnet?

Vil de. Vil dere. Vil vi forbli stille?

Metaforum - Desember 2025

13

Et f elles r op ? Vi kommer aldri til å være stille, ?e noi staremo mai in silenzio?, utbryter Katrine.

Sannheten ingen ville høre - en mors kamp mot vold og systemsvikt, må fortelles! Og beretningen om overlevelse, mot og en mors uendelige kjærlighet til sitt barn bør leses.

Boken til Amalie Fjellheim (pseudonym) handler ikke bare om hennes historie, men også andre kvinner og menn deler sine egne erfaringer med vold og systemsvikt. Sammen danner stemmene et felles rop om endring, rettferdighet og håp.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Vi sitter dessverre ikke med fasiten, men vi ønsker å rette søkelyset mot denne alvorlige problemstillingen, slik at vi som samfunn våger å ta denne ubehagelige samtalen. Også Norges kvinnelobby og deres samarbeidsaktører, som holdt appeller utenfor Stortinget den 25. november, valgte å løfte frem dette fokuset på årets markering. Det finnes håp, og sammen kan vi gjøre en forandring, sier Brastad.

Kunstnerisk bidrag til refleksjon Katrine Brastad er ikke fremmede for tanken om at forestillingen kan settes opp på større samlinger for fagfolk fra familievernkontor og krisesentre. Og politikere for den del!

- Silenzio er et kunstnerisk bidrag til refleksjon, om hvordan veien videre bør være, etter at kvinnen har forlatt den voldelige mannen, og hva slags hjelp den ødelagte familien bør få.

Skal det utøves samvær under tvang for enhver pris, spør Brastad retorisk. Med forestillingen Silenzio, ønsker vi å belyse behovet for en forandring, og at først og fremst barna får beskyttelse. Samtidig mener vi at både voldsoffer og voldsutøver trenger hjelp for å få til veien videre. Vi må tørre å stille oss spørsmålet: Kan man kreve at en kvinne skal samarbeide med en mann som har mishandlet henne på det groveste?

In a w ave of f r eedom /In a dark room/ /behind closed doors/ /afraid of the light/ /too scared to fight/ /an echo in your womb/ /gives rise to your roar/ /and all your tears/ /in all these years/ /will merge in delight/ /and forever unite/ /in a wave of freedom -/

Amalie Fjellhaug, Calidris Forlag 2025 Lenke til boken finner du her 14

Metaforum - Desember 2025

Studentstemmen Kon t ek st som k om pass Av Parisa M.Salehi

Da jeg begynte på sosialt arbeid ved OsloMet, hadde jeg ingen anelse om at et lite valgfag skulle påvirke hele karrieren min, og kanskje måten jeg ser mennesker på.

I tredje studieår måtte vi velge programfag. Valget sto mellom «rus og psykisk helse» eller «familiearbeid med barn og foreldre». Som 18-åring tenkte jeg ganske pragmatisk: Hva gir størst sjanse for en god karakter? Jeg landet på familiearbeid. Det hørtes lettere ut, litt færre avanserte teorier, tenkte jeg. Jeg trodde det kom til å bli et koselig fag om foreldre og barn.

Par isa Saleh i

Emnet viste seg å være alt annet enn lett. Vi fikk en innføring i ulike familieterapeutiske retninger og modeller i arbeid med barn og foreldre. Refleksjon over oss selv som hjelpere sto også sentralt. Det handlet om å forstå både seg selv og andre i relasjoner, og det bidro til en helt ny bevissthet om egne dilemmaer i møte med familier.

Det var et kort emne, men det gjorde noe med meg. Jeg vet ikke helt hva som traff eller hvorfor. Plutselig ble jeg nysgjerrig på alt som handlet om relasjoner, kommunikasjon og hvordan små bevegelser mellom mennesker kan skape store endringer. Da emnet var over, satt jeg igjen med én tanke: Hvis jeg noen gang skal ta en master, så skal det være i familieterapi.

Tre år senere var jeg klar og full av motivasjon, men fikk avslag. For lite arbeidserfaring og for ung, sto det. Det føltes urettferdig. Men i ettertid er jeg glad for at det ble som det ble.

For året etter kom jeg inn, og i dag går jeg faktisk i samme klasse som min eldre bror, på 3. året av masterutdanningen, på VID vitenskapelige høgskole.

Det er både fint og rart. Fint fordi vi deler en felles interesse og faglig nysgjerrighet. Rart fordi jeg plutselig må forholde meg til ham ikke bare som bror, men som medstudent.

Samtidig er det utrolig givende. Vi har blitt som to fagnerder som har forelsket seg i det samme feltet. Like dedikerte og ivrige etter å forstå mer. Vi kan snakke fag døgnet rundt, diskutere teori over middagsbordet og reflektere over hvordan det vi lærer også treffer våre egne familiemønstre. Det er blir nesten som å studere familier, mens vi selv er en del av en.

Da jeg begynte på master i familieterapi og systemisk praksis, jobbet jeg i NAV. Jeg opplevde arbeidet som meningsfullt, men også til tider frustrerende. NAV-systemet er bygget rundt mål, resultater og tiltak, og det var ofte lite rom for å stoppe opp og se det større bildet. Jeg kjente på et press, et behov for å levere resultater, som var å få folk raskt ut i arbeid eller Metaforum - Desember 2025

15

arbeidsrettede tiltak. Det var sjelden tid til å undre seg over hvorfor noen ikke klarte det, eller hva som egentlig lå bak manglende oppmøte, motivasjon eller energi.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Jeg husker spesielt en samtale med en ung klient som nettopp hadde fylt 18 år. Han satt foran meg, stille, nesten tom for håp. Han hadde vokst opp med ustabile rammer og bar på et tungt ansvar for seg selv og søsknene sine. Jeg snakket om muligheter, tiltak og ansvar, men ingenting falt i smak. Situasjonen opplevdes fastlåst, og jeg så det som manglende vilje hos ham. Hvis jeg skal være helt transparent med dere, ble jeg frustrert. Jeg prøvde alt, men ingenting fristet han.

Man stilte ofte spørsmål som handlet om mer enn økonomi og arbeid, men etter at jeg begynte på studiet, merket jeg at samtalene mine ble annerledes. Jeg var ivrig og ville eksperimentere med de nye verktøyene jeg hadde lært på skolen. Jeg prøvde å bruke teorien i praksis. Jeg øvde på å utforske mer, tåle stillhet, forstå kontekst. Og viktigst av alt: ikke anta noe. Gradvis begynte jeg å stille andre typer spørsmål, og det skjedde noe som for meg føltes nesten litt revolusjonerende. Relasjonen mellom meg og klienten endret seg.

Han begynte å dele mer. Han fortalte om frykten for å mislykkes, ansvaret han hadde hjemme og om rasismen han hadde opplevd, som hadde gjort ham skeptisk til arbeidsmarkedet. Fordi jeg tålte stillheten, turte å stille spørsmål, var nysgjerrig på kontekst fikk jeg ny forståelse av hvem han var. Da forsto jeg at det ikke handlet om manglende vilje, men om livserfaringer og vanskelige relasjoner. Å studere familieterapi og systemisk praksis har endret måten jeg tenker på. Det har tvunget meg til å løfte blikket, se kontekst og tenke sirkulært. Jeg har fått en dypere forståelse for hvordan alt påvirker alt, og hvor mye som kommuniseres også i stillhet. Jeg har lært at det er umulig å ikke kommunisere, og at fravær av ord også er også kommunikasjon. Denne forståelsen har gitt meg et nytt språk for å møte mennesker med nysgjerrighet i stedet for å anta.

Alle trenger ikke å ansette en familieterapeut eller systemisk praktiker, men kompetansen vår, det å tenke relasjonelt, å være nysgjerrig på kontekst og tåle kompleksitet, er betydningsfulle ideer å ha med i alle yrker som handler om mennesker. I ettertid har jeg ofte tenkt at dersom det hadde vært mer rom og mandat til å utforske slike perspektiver også i NAV, kunne tjenestene blitt både mer treffsikre og mer menneskelige. Noen ganger handler det ikke om å lage flere tiltak, men om å tørre å stille spørsmålene som åpner opp for forståelse.

I dag prøver jeg å møte mennesker med mer nysgjerrighet og færre antakelser. Jeg forsøker å minne meg selv på at alle bærer en historie, og at det vi ser bare er en liten del av helheten. Studiet har lært meg å tåle stillhet, å stille åpne spørsmål og å se verdien i det som skjer mellom mennesker, ikke bare det som sies. Som venn, datter, søster, kollega og fagperson ønsker jeg å ta med meg denne forståelsen videre. For i alle relasjoner, både i og utenfor jobb, ligger det en mulighet til å forstå litt mer, og kanskje bidra til at noe beveger seg.

16

Metaforum - Desember 2025

Releasing the tangeled web of incest del 7 I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-incest Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kor t om bok en : Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep. Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi.

Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre.

Denne boken er skrevet etter mange års praksis. Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen.

Metaforum - Desember 2025

17

Å syn liggjør e m ødr es em osjon ell er f ar in ger : For st åelse av der es sit u asjon

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Når mødre for første gang får høre at barnet deres har vært utsatt for seksuelle overgrep, enten det kommer frem i en beskyttende samtale eller på annen måte, så beskriver de ofte en følelse av nummenhet og vantro. Noen blir sinte eller dypt lei seg fordi barnet ikke betrodde seg til dem. Mange uttrykker forvirring og en sterk følelse av desorientering. Fagpersoner kan lett feilaktig tolke disse reaksjonene som at moren ikke tror barnet, eller at hun aksepterer det som har skjedd. Mødre forteller oss imidlertid ofte at de knapt oppfattet hva som ble sagt i den første samtalen. De føler seg skamfulle og skyldbetynget, og opplever å bli dømt som uaktsomme, u-kjærlige eller ?ikke-beskyttende?. Mange er overveldet av selvbebreidelse, vantro og sjokk.

Mødre beskriver også at de blir sittende fast i et intenst indre tankespinn om det mistenkte overgrepet: ? Hvordan kunne dette skje? ? Hvem gjorde det? ? Når skjedde det? ? Det kan ikke stemme. Jeg lot aldri datteren min være alene. ? Kanskje det aldri skjedde?

Noen uttrykker også dypt forstyrrende og selvmotsigende spørsmål som viser hvor desorganiserende situasjonen er, for eksempel: -Hvordan kan hun både være min datter og min partners «elskerinne»? Hun må ha forført ham. Dette er et svik både mot meg som mor og som kone. Hvorfor oss?

Hvordan kan hun si dette?»

nivå kan hun ha hatt en diffus fornemmelse av at noe var galt, men på et annet nivå er alt nytt og ufattelig når det blir uttalt.

Reaksjonen representerer derfor ofte en kollaps av mening, både emosjonelt og moralsk.

Et k lin isk ek sem pel En mor kom til flere samtaler etter det første beskyttende intervjuet. Hver gang kledde hun seg svært likt datteren: korte skjørt, utringede topper, kraftig mørk sminke og nyfarget hår. Da vi forsiktig kommenterte likheten, benektet hun dette og reagerte med irritasjon. Etter hvert som hun utviklet en tydeligere og mer trygg beskyttende morsidentitet, endret klærne og hårstilen seg tilbake til slik hun fremsto i det første møtet. I en senere refleksjon fortalte hun at hun i starten var desperat etter å få ektemannen tilbake. Vi valgte å ramme dette inn på en måte som anerkjente hennes intensjoner: Vi foreslo at hun, uten å være klar over det selv, forsøkte å beskytte datteren og samtidig bevare familien ved å gjøre seg selv til objekt for ektemannens begjær, slik at datteren ble tatt ut av denne posisjonen. Da hun gradvis fikk mer kontroll i parforholdet, fikk hun også emosjonelt rom til å kjenne empati med datteren og møte hennes smerte.

Dette styrket hennes opplevelse av handlingsrom som mor og gjorde henne bedre rustet til å forholde seg til ektemannen som overgriper.

Forvirringen forsterkes av at moren ikke selv har vært involvert i overgrepet. På ett 18

Metaforum - Desember 2025

HORTEN Sk am , am bivalen s og m ot st r iden de lojalit et er En mors skam over ikke å ha beskyttet barnet tilstrekkelig må anerkjennes, men ikke forsterkes. Skammen kan, riktig håndtert bli en kilde til ansvarlige handlinger fremover. Samtidig er skam ofte knyttet til sterk ambivalens knyttet til overgriperen, noe som både moren selv og profesjonelle kan oppleve som uforståelig.

Mange mødre kjenner fortsatt kjærlighet, omsorg og lojalitet til partneren som har skadet barnet. Dette kan lamme hennes evne til å beskytte barnet. Ambivalensen kan også være dobbel: mot barnet, som både er datteren hennes og som i denne konteksten kan oppleves som en ?rival?, og mot overgriperen, som både er et ?monster ? og samtidig den hun elsker. De motsetningsfylte følelsene må anerkjennes, rommes og utforskes. De representerer en del av den eksistensielle krisen moren står i, og må bearbeides for at hun skal kunne tre inn i en trygg og klar beskyttende rolle

-Hva kan dere gjøre sammen denne kvelden for at hun ikke skal føle skam eller frykt?

-Hvordan kan du signalisere trygghet og varme uten å presse henne?

Slike spørsmål gir moren konkret og gjennomførbare handlinger. De styrker ofte hennes opplevelse av kompetanse og verdighet, og hjelper henne å tre inn i rollen som en ansvarlig og beskyttende mor i det som er en kaotisk situasjon. Vi oppfordrer henne også til å unngå spørsmål som kan virke anklagende eller trigge tilbaketrekning hos barnet, som for eksempel: ? ?Hvorfor sa du ingenting tidligere?? ? ?Hvorfor lot du dette skje??

Slike spørsmål skaper skyldfølelse og skam, og kan få barnet til å lukke seg. Moren kan samtidig oppleve at hun mislykkes, noe som svekker hennes fremvoksende identitet som trygg beskytter.

Å h jelpe m or en t il å h an dle det f ør st e døgn et Mot slutten av det første møtet arbeider vi konkret med hvordan moren kan opptre som en trygg omsorgsperson når hun og barnet kommer hjem. Dette gjøres ved å formulere helt konkrete spørsmål som hjelper henne å forestille seg den praktiske og emosjonelle veien videre: -Hvordan kommer dere hjem, er det buss, taxi eller bil?

med

-Hva kan du si i bilen som gjør at datteren din føler seg elsket og beskyttet?

-Hva skal dere spise?

-Hvem lager maten?

Metaforum - Desember 2025

19

HORTEN Bet ydn in gen av m or s r eak sjon f or bar n et s u t vik lin g

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Mors reaksjon etter en mistanke eller avsløring av overgrep har stor betydning for barnets både umiddelbare og langsiktige tilpasning. Det er derfor avgjørende å arbeide med mødre slik at de kan tro på, eller i det minste åpne seg for muligheten av at barnet har vært utsatt for noe skadelig.

Like viktig er det å støtte moren i å ta en aktiv rolle i å beskytte og ta vare på barnet.

I vår erfaring er mødre ofte de mest desorienterte og emosjonelt rammede i den tidlige fasen etter en avsløring. Mange sier at informasjonen kommer plutselig, brutalt og uten forvarsel. De kan være forvirret, motvillige til å høre mer, eller delvis bevisste på at ?noe? kan ha vært galt, men uten å ha klart å knytte dette til faktisk overgrep.

Mange sier: ?Jeg visste det ikke.? I disse tilfellene finner vi Wittgensteins forståelse av ?å vite? svært nyttig: å vite handler om å vite hvordan man skal gå videre. Selv om mødre ?ser ? tegn, kan de i mangel av en meningsfull forståelsesramme ikke handle. Dermed både vet de og vet ikke samtidig.

dette som ?tenåringsopprør ?.

Da jeg (Elspeth) ba om å møte jenta alene, spurte jeg forsiktig om hun hadde opplevd noe som var for vanskelig å snakke om. Hun brast i gråt og spurte hvordan jeg visste. Hun klarte ikke fortelle mer, men ga tillatelse til at jeg snakket med moren i ?som om?domenet. Moren hadde vansker med å ta inn det som ble sagt, og begynte å fortelle om datterens løgner og regler hun hadde brutt. Jeg foreslo at kanskje datteren egentlig forsøkte å beskytte moren at hun holdt tilbake detaljer for ikke å såre henne, men samtidig trengte å bli trodd og beskyttet.

Vi laget deretter en liste over personer som måtte være over enhver mistanke, og hvem som kunne bidra til å beskytte jenta. Dette førte til et større nettverksmøte med morens familie. Et krevende, men avgjørende møte. I etterkant ble jenta merkbart roligere. Moren opplevde at hun ?fikk datteren tilbake?. Seks måneder senere avslørte jenta at hun i flere år hadde blitt misbrukt av sin onkel. Selv om politiet mente det ikke var nok bevis til å gå videre, hadde det avgjørende for jentas emosjonelle trygghet vært at moren trodde henne og beskyttet henne.

Et k lin isk ek sem pel: En 13-år in gs sk ju lt e st em m e En 13 år gammel jente kom til oss sammen med sin frustrerte og oppgitte mor. Inntil nylig hadde jenta vært en mønsterelev, pliktoppfyllende, hjelpsom og rolig. Men så forandret hun seg plutselig: hun ble urolig, redd for å skilles fra moren, og senere begynte hun å ringe politiet gjentatte ganger med påstander om at hun ble forfulgt eller hadde blitt voldtatt. Etter en etterforskning som viste at påstandene var grunnløse, mistet politiet tilliten til henne. Deretter begynte jenta å henge med en ny venninnegjeng, røyke, muligens bruke narkotika, og komme sent hjem. Moren så 20

Å bygge opp igjen m or s iden t it et som besk yt t en de f or elder Mødre beskriver ofte at identiteten deres kollapser i slike situasjoner. De mister opplevelsen av å være en god og beskyttende mor, av å være en kone eller kjæreste og av å være en kvinne som ?vet hvem hun er ?.

Hele den moralske strukturen familien er bygget på, hva som er tillatt, forbudt eller forventet raser sammen.

Metaforum - Desember 2025

HORTEN De sitter igjen med få historier som kan hjelpe dem å forstå hva som har skjedd, eller gi retning for hvordan de skal gå videre. I slike tilfeller arbeider vi terapeutisk med å skape nye identitetsfortellinger, basert på mors evner og muligheter i den nye situasjonen slik at hun gradvis kan finne en ny måte å være mor på.

For barnets fremtidige helse er det avgjørende at moren så raskt som mulig gjenoppretter en identitet som kompetent og beskyttende mor. Gjennom de første samtalene arbeider vi derfor målrettet for å støtte denne identitetsbevegelsen. Vi hjelper moren med å hente fram historier om: -øyeblikk der hun har vært en god mor -situasjoner der hun har handlet beskyttende -mennesker som har anerkjent hennes omsorgsevner -gleder ved morsrollen, fra svangerskap til nåtid Vi utforsker slike øyeblikk i detalj, hva hun gjorde, hvordan hun tenkte, hva hun følte.

Disse evnene skriver vi gjerne ned på lapper hun kan ta med seg. Målet er å gjøre hennes omsorgsevner synlige og tilgjengelige, slik at hun kan begynne å handle som en god mor selv når hun føler seg usikker.

Ar beid m ed k on k r et e daglige sit u asjon er I samtalene spør vi detaljert inn i hverdagssituasjoner som: -leggetid -måltider -morgenrutiner -transport

-hvilke aktiviteter som skaper trygghet Ved å utforske konkrete hendelser får moren en følelse av mestring og kontroll. Samtidig gir vi innvevde forslag gjennom spørsmålene våre, som: -?Hva ønsker du å si til henne når hun skal legge seg??

-?Hvordan kan du vise henne at hun ikke er alene??

-?Hvem i familien kan være en støtte for deg i denne fasen??

Vårt mål er å hjelpe moren til å se både sin egen kapasitet og barnets signaler, uten å tolke disse som ?dårlig oppførsel?, men som kommunikasjon.

Når m or en s eget t r au m e ak t iver es Det kan være spesielt utfordrende når barnets avsløring vekker morens egne minner om overgrep. Hun kan i slike situasjoner for eksempel si: «Jeg vet akkurat hvordan hun har det, for jeg opplevde det selv som barn.»

Ved slike situasjoner kan moren miste evnen til å høre barnets eget, unike narrativ og kan erstatte det med sin egen historie. Mor kan også: -fornekte muligheten for at barnet har blitt misbrukt (?jeg har passet så godt på henne?)

-bli overveldet av sin egen smerte -bli emosjonelt lammet og ute av stand til å handle I slike situasjoner arbeider vi med å synliggjøre både barnets og morens motstandsevner og styrker. Vi bruker ofte post-it-lapper for å konkretisere disse evnene.

-hvem som er til stede når barnet er sårbart Metaforum - Desember 2025

21

HORTEN .Videre inviterer vi den ?indre barnet? i mor, den delen som selv ble utsatt inn i samtalen som en kilde til visdom:

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

-Hva trengte hun den gang?

-Hva savnet hun at noen gjorde?

-Hva slags trøst og beskyttelse ønsket hun?

Ofte kan dette hjelpe moren både i egen heling og i møtet med barnet.

M or en som det best e h u n k u n n e vær e, og bevegelsen vider e Vi arbeider fra premisset om at mødre, gitt sin livshistorie, har vært den beste moren de kunne være fram til nå. Når barnet gradvis viser færre symptomer, mindre angst, mer ro, større trygghet i kroppen vet vi at første del av oppgaven er i ferd med å bli oppnådd: barnet er i ferd med å føle seg trygt. Da kan arbeidet med mors andre identiteter begynne: kvinnen, partneren, individet og forsørgeren. Disse identitetene kan ha kollapset samtidig, og alle trenger rom for å utvikle seg igjen, hver på sin tid.

Øvelse Forestill deg at du selv er moren til et barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep av et nært familiemedlem.

-Hva føler du?

-Hvilke dilemmaer oppstår?

-Hvilke forestillinger og overbevisninger ville vært mest utfordrende?

-Hvilke sider av identiteten din ville føltes mest truet?

Skriv ned refleksjonene dine. Dette kan være en viktig måte å forstå den emosjonelle kompleksiteten mødre står i og dermed møte dem med større verdighet og empati.

22

Metaforum - Desember 2025

SYSTEMISK KAFÈ Av: Marianne Bie marianne@bieparterapi.no

Oslo 30.ok t ober 2025

Hvem er egentlig denne Tom Andersen, som så mange fortsatt snakker om?

30. oktober 2025 inviterte Systemisk kafe Oslo deltakerne til en reise i fotsporene til en av de mest innflytelsesrike skikkelsene innen norsk og internasjonal familieterapi ? en mann som med sitt blikk, sine spørsmål og sin lyttende tilstedeværelse endret måten vi forstår samtaler på.

Billetter til dette arrangementet på Litteraturhuset i Oslo ble utsolgt tidlig i september. Det var plass til 120 personer. Mange flere ønsket å delta.

Systemisk kafe komiteen hadde fått tilgang til upubliserte filmer av Tom fra Nordkalotten nettverket i Tromsø. Vår dyktige Elise hadde redigert disse sammen. Filmklippene ble vist i starten og underveis i de to timene arrangementet varte.

Dette bidro til at vi fikk et direkte og levende inntrykk av hvem Tom Andersen var og hva han sto for. For oss som hadde møtt ham ble det et sterkt gjenmøte. Flere sa at de følte at Tom Andersen var til stede denne kvelden.

Petter Nesje, Rolf Sundet og Hans Christian Michaelsen, som alle hadde et nært forhold til Tom, var invitert til en samtale for å dele minner og erfaringer med oss. Samtaleleder var Alicja Olkowska.

Da leder av Systemisk kafe Oslo, Bjørn Ander ønsket velkommen kalte han dem» De tre vise menn og Jomfru Maria».

Petter, Rolf og Hans Christian ble bedt om å fortelle om sitt første møte med Tom.

Metaforum - Desember 2025

23

SYSTEMISK KAFÈOSLO

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

FØRSTE M ØTE M ED TOM PETTER NESJE: Petter er familieterapeut, veileder og underviser i familieterapi.

Han forteller at hans første møte med Tom var gjennom Nordkalotten prosjektet i Tromsø.

«Jeg kom fra Oslo og skulle fortelle om familieterapi. Etter en times forelesning fra meg sier Tom: «Tusen takk! Det er nok». Så sier jeg: «Jeg har forberedt en hel dag!» Tom sier igjen, «Det er nok». Nå går vi ut og snakker om det du har fortalt! Jeg sier: «De har jo ikke hørt noen ting. Jeg har fortalt hva teorien er, men ikke praksis. Tom sier:» Nå går vi ut og snakker. Så kommer vi tilbake og snakker om det vi har snakket om.»

Jeg tenkte at dette er galskap! Jeg var der flere ganger og opplevde at folk hadde tenkt, lært og hørt det jeg sa i det første møtet!

Det andre møtet med Tom i nord var da de gikk over fra å bli en Nordkalotten-utdannelse uten eksamen til å bli et universitetsstudium. Tom var veldig imot at det skulle være et universitetsstudium. Etter at studentene hadde gått inn for at det skulle bli det sa Tom:» Ja, vi går for at det skal være et universitetsstudium.»

24

Metaforum - Desember 2025

SYSTEMISK KAFÈOSLO HORTEN

Pet t er Nesje

Metaforum - Desember 2025

25

SYSTEMISK KAFÈOSLO HORTEN ROLF SUNDET:

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Den første gang jeg så og møtte Tom var på stiftelsesmøtet for Norsk forening for familieterapi i 1983, men det møtet jeg husker best med Tom var møte med han og Anna Margrete Flom fra Tromsøteamet i St. Gallon i Sveits.

Tom fortalte om det Greske kjøkken i det arktiske. Han ønsket å arrangere en konferanse med dette som tema. I 1988 ble dette virkeliggjorts med en konferanse i Sulitjelma. Dette mener Rolf ble et turning point i familieterapien.

Rolf Su n det 26

Metaforum - Desember 2025

SYSTEMISK KAFÈOSLO HANS CHRISTIAN Jeg møtte Tom som student i familieterapi i 1992. Jeg husker at han viste en samtale av

seg selv i samtale med en kvinne. Det var fasinerende det som skjedde i den samtalen uten at jeg kunne forstå hva som fikk det til å skje. Etterpå sa jeg til Tom at det var fasinerende, men at det var noe forførende over det. Hun ble på en måte forført til å være med inn i Toms univers. Da ble Tom sint. Det ville han ikke høre noe om. Han mente at det var aldeles ikke forførende. Jeg tror han forvekslet det med at han tenkte jeg sa at han flørtet og det ville han ha seg frabedt.

Den andre relasjonen som utviklet seg mellom meg og Tom var at da jeg ble leder av Norsk forening for familieterapi ble han en mentor for meg og ikke minst en sterk støtte i familieterapi, også internasjonalt. Tom satt i styret for den internasjonale familieterapiforeningen, IFTA. Foreningen var veldig amerikansk styrt og autoritær. Tom gikk inn for å demokratisere IFTA. I 2007 skulle det være en konferanse i Praha. Tom skulle dit. Han ringte meg før han skulle reise fra Oslo og drøftet med meg de forslagene han hadde til demokratisering. Det gikk to dager, så ringte Rolf til meg og sa at jeg må dessverre fortelle deg at Tom døde i går.

Rolf Su n det og Han s Ch r ist ian M ich aelsen Metaforum - Desember 2025

27

SYSTEMISK KAFÈOSLO

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

SAMTALEN FORTSETTER ETTER ET VIDEOKLIPP DER TOM SNAKKER OM PAUSER OG ETTERTANKER

Alicja inviterer til å dele det de tre ble opptatt av.

Rolf sier at det å snakke sammen i reflekterende team er vanskelig. Han er også opptatt av overgangen fra Milanoteamets refleksjoner, der teamet gikk bak speilet, fikk en intervensjon som ble gitt til familien. Deretter var det slutt.

Rolf tenker at Toms tilnærming med å snu speilet var begynnelsen på pasienttilpasset behandling slik det tilstrebes i dag. Det tok 40 år i behandlingsverdenen å komme dit Tom og Tromsøteamet var da.

Petter hørte at Tom snakket om fastlegens situasjon som veldig ensom. Ofte kom hele familien med da pasienten kom til behandling.

Først tenkte Tom at de kom av nysgjerrighet.

Alicia

Senere kom han og Tromsøteamet til å tenke på nettverk og deltakelse som ressurs i endringsarbeidet. Ikke minst for at fastlegen skulle være mindre ensom i sitt arbeide.

Videre at Tom var utrolig god til å nevne folk rundt seg. Han sa aldri at det var han som hadde funnet opp denne måten å jobbe på.

Han hadde med seg mennesker som Harry Goolishan, Pål Talberg, Anna Margrete Flom, Jaakku Seikkula og folk fra Gällivare.

Publikum

28

Metaforum - Desember 2025

SYSTEMISK KAFÈOSLO Han s Ch r ist ian f or bin der t r e or d m ed Tom : Solidaritet, samarbeid og respekt. Han sier at da styret i NFF spurte han om å komme på årskonferansen i 2005 og snakke om reflekterende prosesser svarte han at det kunne han gjerne, men han ville ha med seg mennesker fra Nordkalotten prosjektet. Slik var det alltid. Han ønsket å få grupper til å snakke sammen, også internasjonalt. Han hadde en gruppe fra Latin Amerika som deltok i utdanningen i Tromsø. Han var fabelaktig til å få folk i Latin Amerika til å snakke sammen. Han spurte, hvem kan snakke med hvem om hva og når?

Så syns jeg han beskriver i filmen vi nettopp så ubehaget, at han fikk en «hunsj «på hva folk var opptatt av. Han var forsiktig med å benevne det med egen beskrivelse, men tok utgangspunkt i hvilke ord eller setninger de brukte. Det handlet om respekten han hadde for mennesker, om solidariteten og etikken hans. Det kom veldig tydelig frem da han sa at vi ikke kan snakke om folk når de ikke er til stede. Det er nedverdigende for dem, men også for oss.

Rolf sier at i boken «Vandringer og veiskiller» bruker han ordet demokrati. Han tenker at å gjøre behandlingen egalitær er forløperen til brukermedvirkning.

THE GRESKE KJØKKEN I DET ARKTISKE Tom var kreativ. Et eksempel er konferansen «Gresk kjøkken i det arktiske». Rolf forteller at historien bak dette er at Tom var på Ios i Hellas med familien sin. Sånn Rolf husker det var det en gutt som hadde problem med et ben. Tom hjalp gutten med en teknisk løsning, så han kunne gå bedre. Familien til gutten ville takke Tom med å invitere til middag i landsbyen. Det ble organisert slik at inne på familiens kjøkken satt Tom og familien rundt bordet. Langs veggene var det stoler. Dit kom folk fra landsbyen i grupper og satt i et kvarter og hørte på. De gikk og en ny gruppe kom inn. På den måten hadde hele landsbyen deltatt i løpet av middagen for å hedre Tom. Da vi var i St. Gallon i Sveits hadde Tom ideen om å lage et gresk kjøkken i det arktiske, der det ble invitert personer som Lynn Hoffman, Maturana, Stein Bråthen fra Norge. Det ble satt sammen en klinikergruppe.

Metaforum - Desember 2025

29

SYSTEMISK KAFÈOSLO Harlene Anderson, Boscolo, Checcin og Goolishan, Tom Anderson og Anna Margrete Flom. Det ble organisert slik at epistemologene sa sitt. Deretter kommenterte klinikerne. 160 deltakere satt i sirkel rundt og hadde reflekterende samtaler med hverandre. Dette fortsatte i fire dager. Alle fikk delta. For meg som ung nyutdannet psykolog var det noe jeg aldri hadde vært med på tidligere. Det var Toms ide, et eksempel på kreativiteten hans.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress TOM VAR OGSÅ EN PRAKTISK M ANN

Hans Christian kommenterer at eksempelet med gutten på Ios sier noe om at Tom var en praktisk mann, en håndverker. Han bodde her i Oslo, bare noen kvartaler fra Litteraturhuset, i krysset Oscars gate- Hegdehaugsveien i en leilighet med balkong.

Den hadde han selv fullstendig bygget om. Han hadde slått ut alle veggene. Det hang en stor Nordlandsbåt på veggen. Han bygget også hytten sin med egne hender. Han var en friluftsmann og sportsmann. Han var ikke bare en snakkemann, men også en gjøremann.

Petter kommenterer: Ja, praksis kommer først. Det var han opptatt av. Praksis først og så kommer teorien.

Han sier, jeg var sensor på utdanningen hans i Tromsø noen ganger. Jeg lurte av og til på hva slags studenter han tok inn. Utdannelsen skulle jo være akademia. Tom sa: ja, nei-ja. Les nå først og se etterpå. Jeg spurte hva som er pensum på utdanningen. Han svarte: «Det er boken min».

Jeg skulle vurdere en oppgave der studenten skrev at hun var tannlegeassistent. Hun skrev en så fantastisk oppgave om barn som var redde for å gå til tannlegen og hvordan hele familien og nettverket ble invitert inn i dette. Jeg måtte igjen gå til Tom og si at jeg hadde tatt feil.

HVORDAN TOM JOBBET M ED REFLEKTERENDE TEAM Rolf forteller at han i 1988 ble invitert til Sulitjelmakonferansen for å snakke om Maturana, som han hadde skrevet om. Da jeg kom til Tromsø sa Tom at han hadde noe å gjøre. Jeg fikk sitte og se på videoer om hvordan han jobbet med reflekterende team. Jeg så på hvordan han jobbet og sammenlignet med hvordan jeg kjente meg selv. Jeg så på videoene og tenkte at hvis dette er måten jeg må jobbe på, tror jeg at jeg må bli anleggsarbeider som min far, fordi dette klarer jeg aldri å få til.

Når jeg tenker tilbake har jeg aldri klart å jobbe som Tom Andersen. Jeg liker ikke pauser, at det er et annet tempo. Jeg har tenkt at det går an å være respektfull på andre måter enn Tom gjorde det. Han hadde en personlig stil.

30

Metaforum - Desember 2025

SYSTEMISK KAFÈOSLO Petter: Noe av det han la vekt på var alltid å kommentere på det talte ord, ikke på det du ser av tårer og følelser. Jeg jobbet noe sammen med Tom og jeg kommenterte en gang da det var en mor som gråt. Tom sa: «Det er hemmelig». Det er det talte ord som teller. Det er offentlig. Tårer er indre dialog. Det kommer ut i ord, hvis det er viktig.

Vent og lytt!

Hans Christian fortsetter: Han sa også at folk skal få snakke om det de vil snakke om og slippe å snakke om det de ikke vil snakke om. Han var redd for at hvis han kommenterte på tårer og andre kroppslige uttrykk, kom de inn på noe de ikke kunne snakke om.

Petter tilføyer: ? og alle skal få snakke så lenge de vil om det de vil snakke om. Vi prøvde ut dette en gang på en avdeling, at alle skulle få snakke så lenge de ville. Ingen snakket over en time.

Hans Christian: Det samme opplevde BUP-en i Gällivare, at de fikk snakke så lenge de ville. Tom sa at de trenger ikke så mye tid når de får snakke om det de vil.

Dere som jobber i psykiatrien, hva tenker dere om at Tom var skeptisk til diagnoser?

Han sa det på den måten: Folk må gjerne bruke diagnoser, men jeg har ikke hatt bruk for det.

TOM VAR KJENT OVER HELE VERDEN, M EN IKKE I TROM SØ Petter: Det var en del triste år i Tromsø, der medisinerstudiet ikke ville ha han, fordi han brøt med mye av den gjeldende tankegangen. Han fikk undervise stadig færre timer og til slutt var det ingenting.

Jeg bor i Tromsø og det er nesten ingen i Tromsø som vet hvem Tom Andersen var.

Kommer man til Danmark vet de det. Han har gjort et enormt inntrykk i verden utenfor Norge.

Vi hadde besøk av en japaner som hadde oversatt boken hans til japansk og lurte på om han kunne komme dit Tom Andersen hadde jobbet. Han sa at det var enorm interesse for den tenkningen i Japan. Det å utnytte nettverket og de nærmeste som ressurser og ikke som årsak til elendighet!

Hans Christian: Her ser dere boken av Tom Andersen på japansk. (Han viser frem boken. Se foto) Denne professoren har vært i Norge flere ganger. Han har brukt reflekterende team i fengsel, slik som i Kalmar.

«Jeg er kommet til familieterapimiljøer i Montenegro, Serbia, Bulgaria og Kroatia. Jeg underviser yngre mennesker, sier jeg er fra Norge og spør om de har hørt om en annen nordmann som heter Tom Andersen. Det har de. Hvordan spør jeg? De svarer at de har hørt om han fra noen eldre kolleger som har møtt Tom og inspirert dem».

Metaforum - Desember 2025

31

SYSTEMISK KAFÈOSLO

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Petter: Det handler om dette som begynte som Nordkalotten samarbeidet, der Tom samlet folk på de underligste steder som ytterst i Lofoten og i Finnmark på en leirskole.

Nå har dette samarbeidet utviklet seg videre med Jakkoo Seikkula i det dialogiske nettverket. De er opptatt av andre ting enn det Tom var opptatt av. I år hadde vi konferanse i Finland. Det var folk fra 37 land som møttes der.

Jeg har laget en oversikt over artikler Tom har skrevet. De beste er de der han skriver om mennesker han har møtt hvor han ikke knytter så mye teori til det.

Vi ser filmklipp, de tre på scenen reflekterer og etterpå åpnes det for refleksjoner fra salen.

Tom var veldig opptatt av menneskemøter, hvordan mennesker ble formet og hvilket ansvar som ligger på oss profesjonelle

Dette får være de siste ordene fra denne systemiske kafeen og noe å ta med seg inn i våre møter med mennesker.

32

Metaforum - Desember 2025

SYSTEMISK KAFÈ Ber gen

Av: Lin da Har aldsen

22.sept em ber 2025

Dialogisk syst em isk caf e, m ed it alien sk e f ølelser I september hadde studenter i familieterapi og relasjonelt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet gleden av å ha Paulo Bertrando som gjesteforeleser i to dager. I denne sammenheng benyttet NFFT, Avdeling Vestland, anledningen til å invitere Bertrando til en systemisk café.

Mandag 22. september samlet 35 medlemmer seg på Clarion Hotel Havnekontoret hvor de fikk se en live veiledningssesjon, der Paulo Bertrando ga veiledning til styreleder Angunn Mjøs.

Angunn presenterte en case fra sitt arbeid som familieveileder. En familie som hun har fulgt over en lang periode og som hun opplevde at det var vanskelig å skape bevegelse.

Pau lo og An gu n n

Gjennom sin systemiske dialogiske tilnærming viste Bertrando publikum hvordan følelsene spiller en sentral rolle i terapeutisk arbeid, og hvordan disse følelsene ikke bare eksisterer hos den enkelte deltaker i veiledningsrommet, men også deles og påvirker relasjonene mellom alle tilstedeværende. I samtalen med Bertrando identifiserte Angunn en av de dominerende følelsene som hun opplevde som til stede i veiledningen, særlig hos far i familien. Samtidig ble hun oppmerksom på at denne følelsen også var sterkt til stede i henne selv når hun møtte familien, noe hun ikke tidligere hadde vært klar over.

Etter sesjonen fikk de engasjerte tilhørerne muligheten til å stille spørsmål og dele sine refleksjoner. Diskusjonen fokuserte på hvordan Paulo Bertrando bruker sine egne følelser som et verktøy, både i veiledning og i terapeutisk arbeid. Hans budskap var at ved å være oppmerksom på og reflektere over sine egne følelser, kan terapeuten skape en dypere forståelse for de dynamikkene som utspiller seg i veiledningsrommet.

Metaforum - Desember 2025

33

SYSTEMISK KAFÈBERGEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Publikum

Paulo og Angunn

34

Metaforum - Desember 2025

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

Metaforum - Desember 2025

35

I sorg finnes smerte og savn, men også Reisebrev fra Nordic kjærlighet og kontakt

Family Therapy Congress

Av: Cecilie Er ich sen Lær ker ød

Hvor dan det å oppr et t h olde bån d t il de som ik k e len ger pu st er , k an h jelpe oss m ed sor gen .

«Johannes kan lære oss mye om døden, gi trygghet om at det ikke trenger å være slutten, du kan ha noen med deg og de kan ha en betydning videre likevel? .. og være med å leke tikken med oss».

Sitatet kommer fra Camilla, mammaen til Johannes. Hun beskriver hvordan Johannes er der når de drømmer om han, når de koser med Johannes-bamsen eller når det dukker opp en sommerfugl på stranden som vil leke «tikken» med de tre andre barna til Camilla.

Camilla forteller at hun de siste syv årene, har båret på sorgen over å miste barnet sitt i svangerskapsuke 20 + 3 dager. Hun har valgt å være åpen og bære med seg båndet til sønnen og la det få utvikle seg videre. Dette gir henne og familien styrke til å leve videre og håndtere utfordringer.

I møtet med helsevesenet er det mange dilemmaer som dukker opp. Hun opplever at det snakkes om komplisert sorg, som noe som hun blir stående fast i, og ikke kommer seg ut av. Først når hun møter terapeuter som tenker annerledes om sorg, blir det lettere å snakke om. Nå skal hun bli terapeut selv. Hun vil gjerne ta med seg sin egen erfaring når hun skal møte andres sorg.

Selv om det gjør vondt, for savnet er smertefull, er sorg også kjærlighet og vekst. Det å kunne snakke om og ta med seg båndet til sin sønn som ikke lenger puster, kan gjøre sorgen mer forsonlig og aksepterende. Smerten kan være et sted som også rommer kjærlighet og kontakt.

Faglig in spir asjon f r a n ar r at iv t er api Jeg jobber til vanlig som familieterapeut ved Bjørgvin Familiekontor. Jeg er inspirert av narrativ terapi sin praksis rundt «remembering». Michael White var opptatt av å knytte viktige relasjoner som var gått bort tilbake som «gyldige» medlemmer i livene våre. Dette kan stå i motsetning til samfunnets dominerende diskurser rundt sorg som oppfordrer til å slippe tak, komme over de som ikke lenger lever og gå videre i livet. For de fleste av oss, er det vanskelig å komme over tapet av en viktig og nær person. Mange opplever seg som mislykket i å klare å komme over sorgen, og står fast i smerten og savnet.

36

Metaforum - Desember 2025

Michael White viste at ved å snakke om, hente kraft og å la viktige relasjoner fortsette å leve med oss, selv etter de ikke lenger puster, kan sorgen i tillegg til smerten også bli en venn og gi tilgang til mening og vekst (Denborough, 2014).

Konseptet «å si hallo igjen» til en mistet nær person kan transformere sorg. Det kan også vise oss hvordan vi kan bære med oss ettermælet av dem vi har elsket. Dette inviterer oss til å erfare en annerledes måte å relatere oss til sorg og tap på. Det tilbyr en mulighet til å «si hallo» igjen til personen som er gått bort, og å se seg selv en gang til gjennom den elskedes øyne (Denborough, 2014 s.214) Narrative samtaler om et barn som har dødd under graviditet eller rett etter, er basert på andre antagelser på hvordan en kan respondere på smerte og fortvilelse enn det tradisjonell sorgpsykologi representerer. I konvensjonell sorgpsykologi antar man at forholdet til den avdøde er slutt. Mens i den narrative tilnærmingen til død og sorg anerkjennes det at forholdet mellom de levende og den døde kan fortsette å være synlig, tilgjengelig og gi potensielle muligheter for å transformere sorg (Hedtke & Winslade, 2017).

Jeg er inspirert av Helena Grau som har videreutviklet Michael Whites praksis om «remembering». Hun har spesialisert seg på å jobbe med foreldre som har mistet barn.

Hennes arbeid har ført til at mange foreldre har fått helt nye måter å snakke om å utvikle sitt forhold til barnet som ikke lenger puster (Hetke,L & Kristensen Grau, H. (2018).

En av effektene av sorg og tap kan være en opplevelse av dyp ensomhet og isolasjon. I tillegg til å si hallo igjen til noen vi har mistet, kan det bety en stor forskjell å dele og å utveksle ulike erfaringer av hvordan vi responderer på tap. Ofte kan det ha stor betydning å kunne hjelpe andre som går gjennom lignende vanskeligheter (Denborough, 2014).

Som terapeut har jeg møtt mange som har mistet noen av sine nærmeste. Sorgen beskrives ofte som fryktelig smertefull, og noe som sjelden går over. Den vil kanskje kunne bli mindre støyende, men den vil likevel være en del av deg. Mange av de menneskene jeg har møtt har fortalt meg at en av flere vanskelige aspekter ved sorg, kan være at folk slutter å snakke om den avdøde. Det kan gi en opplevelse av at personen aldri har eksistert og ikke har en betydning. Ofte er det å unngå å snakke om det gjort for å skåne mennesker fra belastningen det er å bli påminnet sorgen. Mange kan kjenne på dette som en ekstra belastning som gir en usynlig smerte som det finnes få rom å dele i.

Hvordan kan samfunnet vårt romme mer av våre døde og tilby samtaler hvor vi settes i kontakt med sorgen uten at den nødvendigvis er noe vi oppfordres til å overkomme?

Kanskje det å tillate å utvikle bånd til de betydningsfulle relasjoner som ikke lenge puster kan gi mulighet for styrke og vekst?

En mor fortalte meg at hun etter å ha mistet sitt ufødte barn, strevde med å ikke lenger kunne stole på sin sterke stemme og overbevisning som sykepleier. Ved å gjenetablere relasjonen til barnet som ikke lenger levde, kunne hun utvikle en annen måte å utøve sykepleieryrket på. Hun erfarte da at hun kunne ha helt andre samtaler med sine pasienter.

Metaforum - Desember 2025

37

I dagens kultur er det ofte vitenskapelige forklaringer som dominerer. Mange har lite kontakt med sitt spirituelle og åndelige liv. Kanskje er det noe å hente i sorgarbeidet om det legges til rette for andre samtaler, hvor forestillingsevne, kreativitet og spirituell kontakt etableres?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Er det mulig å slippe tak i viktige og nære relasjoner selv om de dør? Vil det ikke være bedre for mange å i stedet kunne snakke om dem, utvikle båndet videre slik at de kan fortsette å være betydningsfulle videre i livet?

Tilbak e t il Joh an n es og Cam illa

En høstdag på Høyskolen på Vestlandet, hvor Jeg underviste i tema sorg på videreutdanning i familieterapi, traff jeg Camilla. Hun startet å gråte under forelesningen. Hun fortalte meg at hun bærer med seg sorg over tapet av sønnen, og har aldri før erfart at noen snakker om sorg på denne måten. Hun kjente at det åpnet dører inn til slik hun selv erfarer sorg og hvordan hun, mannen og barna fremdeles lar Johannes vise dem vei og påvirke deres liv lenge etter hans død.

Jeg spurte henne om hun ville la seg intervjue om sorgen for å inspirere andre i samme situasjon. Hun svarte umiddelbart ja. Hun vil at Johannes skal bringe lindring til andre som kjenner tyngden og smerten av sorg. Hun vil at Johannes skal berike andre slik han har beriket deres liv.

Utdrag fra transkripsjoner fra samtalen: M or : «Min mann kjøpte to like bamser på klinikken, en til Therese (storesøster) og en til Johannes. Therese fikk kose med dem, så den er full i sjokolade. Johannes fikk med seg bamsen i graven. De to søsknene som kom til verden etterpå har likedan bamser, det er Johannes bamsen. Det er en bamse med høy verdi for barna. De snakker med bamsen og gir den en klem. Det er en av mange måter å holde han i live på.»

M or : ? ? «Han ble først kjørt til likhuset på kirken, men der kunne han ikke være alene. Vi hentet han og tok med oss kisten hjem. Han fikk være på rommet han skulle hatt. Vi var inne og snakket med han, Therese var inne og sang til han og sa god natt til han. Vi hadde han med oss. Han var der han skulle være.

Ter apeu t : Hvordan bærer du Johannes med deg videre i livet?

M or : Han er med oss hele tiden, han er med oss i sommerfuglene spesielt. Ungene kan komme hjem fra barnehage og skolen og sier at det har vært en sommerfugl på skolen og lekt med dem. Johannes har lekt med dem. For ikke så lenge siden var vi på stranden, mine foreldre bor ved sjøen. Vi var på stranden. Det var en sommerfugl i sanden som de lekte med, når den satt seg ned prøvde de å fange den, så fløy den litt bort, og de løp etter, så satte den seg ned ved dem. Min yngste datter sa: «Mamma; vi har tikken med Johannes».

Det var så fint.

Jeg spurte barna før jeg skulle her i dag, om det var noe de ville jeg skulle si om Johannes.

Da sa de at jeg måtte si at Johannes er viktig.

Ter apeu t : Tror du Johannes kjenner at han er viktig?

M or : ja, som en del av familien. Det snakker vi masse om.

Ter apeu t : Hva tenker du er viktig for deg som Johannes sin mamma å holde tak i?

38

Metaforum - Desember 2025

M or : Det at han blir husket på og at vi kan ha han med oss videre i livet.

Ter apeu t : Du fortalte at du kjente mye på savn, hva ville du ha mistet kontakten med om smerten i savnet ble borte?

M or : Jeg tror jeg hadde mistet en del av historien min, av oss, av han. Vi er alltid en familie på seks.

Ter apeu t : Det savnet, den smerten er det noe du ville valgt vekk om du hadde mulighet til det?

M or : Nei, det ville jeg ikke.

Ter apeu t : i savnet så er og kontakten med kjærligheten, til han som er en fullverdig del av dere seks? .

M or : Ja. Han er en viktig del av oss.

Ter apeu t : Når er det du kjenner deg mest i kontakt med Johannes?

M or : Ofte når jeg skal legge meg, av og til kan jeg legge meg med hånden ut, da ser jeg for meg at han har sin hånd i min.

Ter apeu t : Hvordan er det for Johannes når mamma rekker ut hånden for han?

M or : (Gråter) ? Godt. Det er i vertfall godt for meg?

Ter apeu t : Da får du være mammaen til Johannes, gi han omsorg M or : ja. (Gråter mer) Ter apeu t : Når du ligger der på kvelden og holder ut hånden, vokser han da? Eller er han liten?

M or : Han er større enn han var, men ser for meg at han er 2 år. Den vonde følelsen er ikke alltid like vond, men den er der, og savnet er der, han er der. Kjærligheten er alltid med meg. Camilla: Vi sang «trollemor» i begravelsen hans, så det må jeg gjøre til barna hver kveld.

Da m å jeg syn ge Joh an n es sin san g. Da f in n er de r oen i det . Det er ak k u r at som om Joh an n es er der og r oer oss lit t n ed.

Ter apeu t : Er det noe i ditt nettverk som er døde og som du tenker har kontakt med Johannes?

M or : Ja, min bestemor og bestefar. Johannes er oppkalt etter min bestefar (gråt)? Så vi snakker ofte om at på bursdagen hans så er han i himmelen med dem, og bestemor lager sine nydelige lappekaker.

Ter apeu t : Hvordan er det for deg å kjenne på det at dine besteforeldre er der med han?

M or : Det er veldig godt. Hun var som en mor for meg. De var med i begravelsen hans og døde etterpå.

Ter apeu t : Hvilke kvaliteter har bestemor?

M or : Alt du trenger. Så Johannes får alt han trenger.

Metaforum - Desember 2025

39

Etter samtalen gråter vi alle. Johannes er så nær. Han viser oss vei. Gjennom samtalen blir mor mer klar over at Johannes også er en del av henne styrke, ikke bare den smertefulle sorgen som tynger henne. Johannes gir henne kraft til å være mer åpen, å tørre å snakke åpent om sorg og å kjempe for de barna hun har som lever. Camilla forteller historier om deres bånd og hvordan Johannes påvirker hele familien.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Vi avtaler et nytt møte. Jeg og min kollega skriver brev til Camilla fra Johannes sin stemme. Det leses opp. Camilla gråter umiddelbart med en gang hun hører stemmen hans. Ordene hans. Historier fortalt av henne som mamma, danner grunnlaget for at Johannes sin stemme kan ta form.

Ut dr ag f r a br evet : Eg veit, mamma ? du gjorde det vanskelegaste eit menneske kan gjere: du måtte sleppe meg, sjølv om hjartet ditt skreik nei.

Eg veit at du ønskte meg, at du ville gitt alt for å halde meg i livet.

Det var ikkje meir du kunne gjere.

Eg vart fødd 1. april.

Eit lite pust, og så vart alt stille.

Men eg vart fødd inn i kjærleik ? inn i armane dine, inn i tryggleiken til pappa, inn i eit rom fylt av varme og lys.

Eg fekk kjenne hjartet ditt slå mot mitt, fekk kjenne hendene dykkar som løfta meg varleg.

Storesyster heldt meg, og de kalla meg Johannes.

Johannes viser oss hvordan han kan fortsette å berike familiens liv og være styrke i mor og barna lenge etter hans død. Selv om sorgen er smertefull, ville ikke mor valgt vekk smerten. I sorgens smerte ligger også kontakt med Johannes.

40

Metaforum - Desember 2025

Lit t er at u r h en visn in ger Denborough, D (2014). Retelling the stories of our life.

Hetke,L & Kristensen Grau, H. (2018). Still alive: Counselling conversations with parents whose child has died during or soon after pregnancy. International Journal of Narrative Therapy & Community Work Hedtke, L., & Winslade, J. (2017). The crafting of grief: Constructing aesthetic responses to loss. New York, NY: Routledge

Metaforum - Desember 2025

41

Lan glesin g Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Av Ch r ist in e Hoem

Systemisk praksis i samarbeid mellom skole og hjem.

I min fordypningsoppgave så jeg på hvordan elementer fra systemisk praksis kunne være nyttig i samarbeid mellom skole og hjem i saker som omhandler ufrivillig skolefravær.

Ch r ist in e Hoem Foto: Tove Breistein

Som pedagog arbeider jeg i et skolemiljøteam som bistår skoler i komplekse skolemiljøsaker.

Eksempler på dette kan være utfordringer knyttet til konflikter i elevmiljø, klasseledelse eller foreldresamarbeid. Sammen med den aktuelle skolen finner vi i teamet løsninger og ny kunnskap for å håndtere utfordringene på en hensiktsmessig måte. Oppdraget vårt er også å styrke skolens evne til å møte lignende problemstillinger i fremtiden. De senere årene har jeg i økende grad arbeidet med elever som har omfattende skolefravær. I slike saker har jeg tett dialog med skoler og foreldre. Her deltar jeg også i samarbeidsmøter med andre instanser, som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Min opplevelse er at de ulike aktørene noen ganger forklarer skolefraværet med årsaker som ligger utenfor deres eget handlingsrom. Fokuset blir dermed rettet mot hva andre bør gjøre annerledes i stedet for å se på hva en selv kan gjøre for å endre på situasjonen. For eksempel kan skolen mene at helsetjenester må involveres og at eleven trenger å utredes. På den andre siden kan noen foreldre hevde at skolen ikke klarer å tilrettelegge godt nok for deres barn. I løpet av min min videreutdanning i familieterapi og relasjonelle samtaler i organisasjoner ved Høgskolen på Vestlandet. Her har jeg blitt mer bevisst på hvordan slike lineære årsaksforklaringer kan bli til hinder for å finne gode løsninger som kan hjelpe eleven tilbake på skolen. I samarbeidsmøter forsøker jeg å anvende elementer fra systemisk praksis for å belyse hvordan aktørene gjensidig påvirker hverandre, både i og utenfor møtene. Et viktig mål for meg er å bidra med perspektiver som kan legge grunnlaget for at flere elever får et mer tilpasset skoletilbud og økt skolenærvær.

Min problemstilling var: Hvordan kan elementer fra systemisk praksis være nyttig i samarbeidet mellom skole og hjem i saker som omhandler ufrivillig skolefravær?

Begr epsavk lar in ger Ufrivillig skolefravær ? Elever med ufrivillig skolefravær omtales ofte i faglitteraturen som skolevegrere (Havik, 2018, s. 35). I den senere tid har begrepet "ufrivillig skolefravær " blitt mer brukt, da det ikke legger ansvaret for situasjonen på barnet selv (Lauvstad, 2022, s. 2-3). Dette er også en definisjon jeg opplever at foreldre og elever foretrekker. I mitt arbeid møter jeg elever som enten er helt fraværende fra skolen eller kun til stede én til to timer per uke.

Hjemmet ? Når jeg bruker begrepet "hjemmet", inkluderer dette foreldre, mor eller far, samt andre omsorgspersoner, som fosterforeldre eller andre voksne med ansvar for barnet.

Skolen ? Når jeg refererer til ansatte i skolen, bruker jeg også begrepene "skolen" eller "lærere".

42

Metaforum - Desember 2025

Systemisk praksis ? Refererer til elementer fra systemisk veiledning og systemisk familieterapi (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 78). Det vil si at en ser på konteksten og relasjonene et menneske befinner seg i, for å forstå og skape endring. En systemisk praktiker bruker ulike virkemidler som sirkulær forståelse, hypoteser, sammenhenger og mønstre i sitt arbeid (Jensen & Ulleberg, 2019).

Syst em isk pr ak sis Systemisk praksis innebærer å se på sammenhenger og dynamikker i et system, fremfor å fokusere på enkeltstående årsaker (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 79). Eksempler på slike systemer kan være familien, en arbeidsplass eller en skoleklasse. I et slikt system påvirker individene hverandre kontinuerlig. Fagpersoner som arbeider systemisk, analyserer hvordan samspillet mellom personer i et slikt system foregår. Dette perspektivet gir en økt bevissthet på hvordan vi selv bidrar til å forme systemet vi er en del av, og kan dermed åpne nye muligheter for endring. Denne forståelsen har røtter i vitenskapsteoretiske strømninger som vokste frem etter andre verdenskrig (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 79).

En sentral skikkelse i utviklingen av det systemiske perspektivet var Gregory Bateson. Han var opptatt av den gjensidige meningsutvekslingen mellom alle levende organismer og hvordan disse søker balanse i sine relasjoner (Lorås & Christiansen, 2021, s. 19?20). Hans arbeid la grunnlaget for videre tenkning om helhet, relasjon og kommunikasjon innen ulike fagfelt. Et konkret anvendelsesområde for denne tilnærmingen er systemisk familieterapi, som har vokst frem som en viktig retning innen feltet. Denne terapiformen retter fokus mot systemer, relasjoner og kommunikasjon i endringsarbeid. Terapiformen bygger på ideen om at problemer ikke bare kan forstås på individnivå, men må sees i lys av det samspillet individet inngår i (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 79). Slik belyser tilnærmingen hvordan mennesker kontinuerlig påvirker og påvirkes av de systemene de er en del av (Frøyland, 2017, s. 21). I en skolekontekst innebærer dette å forstå at elevers utfordringer må sees i lys av hele systemet de inngår i. En må da rette blikket mot relasjonene mellom elever, lærere, foreldre og øvrige aktører i skolemiljøet. Det å bruke elementer fra systemisk praksis kan bidra til innsikt som åpner for mer tilpassede tiltak i skolen. Tiltak som styrker samspill og fellesskap, fremfor kun individrettede løsninger.

Lin eær og sir k u lær t en k n in g En systemisk praksis bygger på en sirkulær forståelse. Dette i motsetning til en lineær forståelse av problemer, der man ser på utfordringer i en årsak-virkning-sammenheng. En lineær tilnærming fokuserer på hvor problemet har oppstått og hva som er årsaken til det (Ulleberg & Jensen, 2021, s. 59). Denne forståelsen har vært dominerende i vestlig kultur og er fortsatt utbredt i mange yrkesgrupper. Det å sette diagnoser er et eksempel på dette. I skolesammenheng kan en lineær forklaring på at en elev utfordrer lærers undervisning være at eleven har ADHD. En vil da se etter løsninger der en vil endre noe ved eleven. Dette kan føre til at man ser på elevens atferd som et isolert problem, fremfor å vurdere hvordan skolemiljøet og relasjonene til medeleverelever og lærer kan påvirke atferden. Som for eksempel at en lærer kjefter på en elev fordi elven bråker. Her blir elevens atferd sett på som årsak, mens lærerens reaksjon er virkning.

Metaforum - Desember 2025

43

En sirkulær tilnærming, derimot, ser på samspillet mellom lærer og elev som en gjensidig påvirkningsprosess. Kommunikasjon betraktes som en kontinuerlig bevegelse uten en klar start eller slutt (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 24). En kan for eksempel reflektere over om lærerens konfronterende adferd bidrar til ytterligere uro hos eleven. Jo mer kontroll læreren prøver å utøve, desto mer kan eleven utfordre henne. Denne gjensidige dynamikken understreker viktigheten av å forstå at både elevens og lærerens atferd påvirker og forsterker hverandre.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

En lineær forklaringsmodell kan ofte bli for enkel når man forsøker å forstå relasjoner mellom mennesker, spesielt i skolemiljøer der interaksjoner mellom elever, lærere og medelever er komplekse. Den tar ikke tilstrekkelig høyde for kompleksiteten i samspillet og kommunikasjonen (Ulleberg & Jensen, 2017, s. 58-62). I stedet åpner en sirkulær tilnærming for mer helhetlige og kreative løsninger, hvor man ser på hvordan forskjellige faktorer i elevens omgivelser kan påvirke adferden. For å få frem en mer sirkulær forståelse kan man stille sirkulære spørsmål (Lorås & Christiansen, 2021, s. 82). Disse vil utfordre det lineære perspektivet. Jeg kan for eksempel spørre lærer om hvordan hun tror eleven opplever å ha det med medelever på skolen, eller om eleven har det forskjellig alt etter hvilken lærer hun har. Disse spørsmålene setter det læreren sier inn i en relasjonell sammenheng. Dette belyser det sirkulære samspillet og bidrar til å utvikle en mer sirkulær forståelse om hva som skjer (Frøyland, 2017, s. 91).

Hypot eser og pu n k t u er in ger Hypoteser er ulike forklaringer jeg lager meg underveis i en samtale. Hypotesene er ikke absolutte sannheter, men antakelser basert på den informasjonen som er tilgjengelig i øyeblikket (Cecchin et al., 2019, s. 9). Hypotesene jeg danner meg bygger på det som kalles punktueringer. Det vil si hvilke aspekter av samtalen jeg legger merke til og anser som viktige for å forstå problemet. Det jeg oppfatter som relevant er påvirket av mine egne erfaringer og forforståelser (Jensen & Ulleberg, 2017, s. 68). I skolekontekst kan hypotesedannelse omhandle ulike forklaringer på elevadferd. Mine punkueringer er da med på å påvirke hypotesene. Jeg kan for eksempel lage meg en hypotese om at en elev ikke kommer på skolen fordi det er uro i elevmiljøet. I dette tilfellet kan jeg ha punktuert på noe en lærer har fortalt om elevmiljøet, eller på tidligere erfaringer i lignende saker. Hypotesene fungerer som midlertidige forklaringer som kan utvikles videre etter hvert som ny innsikt oppstår.

Hypotesen kan være både lineære og sirkulære (Frøyland, 2017, s. 62). Ofte starter jeg med en lineær forklaring, som jeg deretter utvider til en mer sirkulær forståelse, der flere perspektiver og faktorer tas i betraktning. Hypotesene danner da grunnlaget for de spørsmålene jeg stiller i samtaler. Svarene jeg får gir igjen informasjon som bidrar til nye hypoteser (Cecchin et al., 2019, s. 9). I en skolekontekst kan dette innebære samtaler med lærere, elever og foreldre for å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke elevens atferd. På denne måten fungerer hypotesene som en dynamisk og kontinuerlig prosess, hvor forståelsen utvikles gjennom samarbeid og refleksjon. Hypotesene kan bidra til å identifisere nye måter å støtte eleven på, og til å se atferd i lys av hele skolemiljøet.

I samtaler med ansatte eller foreldre er det også essensielt å være oppmerksom på de hypotesene de selv har dannet seg om elevens atferd. Å reflektere sammen rundt disse kan bidra til å utvikle nye forståelser (Frøyland, 2020, s. 91). Det å introdusere nye hypoteser til en samtalepartner kan være med på å endre hans tolkning av saken. Dette kan igjen åpne opp for nye perspektiver på utfordringen.

44

Metaforum - Desember 2025

Sosialk on st r u k sjon ist isk e per spek t iver Sosialkonstruksjonistiske perspektiver har hatt betydelig innflytelse på den systemiske tilnærmingen (Frøyland, 2017, s. 21). Et sentralt utgangspunkt i denne teorien er at menneskers oppfatning av virkeligheten ikke er objektiv eller fastlåst, men formes og utvikles gjennom kommunikasjon og samhandling med andre (Frøyland, 2017, s. 22). I skolesammenheng betyr dette at forståelsen av en elevs atferd ikke er statisk, men kan endres over tid gjennom dialog og samarbeid med lærere, medelever og foreldre.

Sosialkonstruksjonismen hevder at det ikke finnes én universell sannhet, men at forståelser og mening skapes i sosiale, kulturelle og historiske kontekster (Lorås et al., 2021, s. 21). I skolen kan dette bety at det er viktig å anerkjenne mangfoldet i elevers erfaringer og bakgrunn. Her kan vi se på hvordan disse faktorene påvirker deres opplevelse av læring og relasjoner i skolen.

En sosialkonstruksjonistisk tilnærming søker derfor å forstå individet ut fra dets sosiale omgivelser, kultur og erfaringer. Denne forståelsen er ikke statisk, men endres over tid gjennom språk og samspill med andre. Med andre ord må et menneske forstås i lys av hvor og hvordan det lever, dets egne opplevelser av virkeligheten, og relasjonene det inngår i (Gergen, 2010, s. 13?22). I skolen betyr dette at ansatte må være oppmerksomme på at elevers og foreldres opplevelse av ulike situasjoner kan være en annen enn den de selv har.

Uf r ivillig sk olef r avær Ufrivillig skolefravær oppstår når en elev har vansker med å møte på skolen av ulike årsaker. I faglitteraturen omtales dette ofte som skolevegring. Forskning viser at skolefravær kan ha komplekse årsaker som ligger hos eleven, familien, skolen eller samfunnet rundt eleven (Havik, 2018, s. 6). For elever som opplever ufrivillig skolefravær, kan belastningen være stor.

Ikke bare for eleven selv, men også for deres nærmeste pårørende (Brochmann & Madsen, 2022, s. 28). Havik peker på internasjonale kriterier for å definere skolevegring. Disse innebærer blant annet at eleven har en sterk emosjonell motvilje mot å gå på skolen, at foreldrene er klar over fraværet, og at de har forsøkt å få eleven på skolen uten å lykkes. Dette gjelder elever som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen, men som av ulike grunner ikke klarer det (Havik, 2018, s. 35-36). Utdanningsdirektoratet bruker begrepet bekymringsfullt skolefravær for å beskrive fravær som påvirker elevens sosiale og faglige utvikling (Udir, 2024). Til tross for økende oppmerksomhet rundt tematikken har forskning i stor grad fokusert på elevens og familiens rolle. Skolens betydning har i denne sammenheng vært mindre undersøkt (Havik, 2018, s. 5?6).

Skolen har en nøkkelrolle i arbeidet med ufrivillig skolefravær. Blant annet fordi de er de første til å oppdage at en elev har høyt fravær. Skolen har også mulighet til å iverksette tiltak for å støtte disse elevene (Havik, 2018, s. 54?55). Skolen, som har en lovpålagt plikt til å tilby opplæring, er dermed en sentral aktør i arbeidet med å forebygge og håndtere ufrivillig skolefravær (Opplæringsloven, 2023, § 2-1).

Utfordringen med ufrivillig skolefravær ser ut til å øke i omfang nasjonalt. Både skoler og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) rapporterer en vekst i saker med ufrivillig skolefravær

Metaforum - Desember 2025

45

(Havik, 2018, s. 20). Der er ikke utarbeidet noe ordentlig statistikk på økningen, men mobbeombud og foreldregrupper melder også om økt fraværsproblematikk (NRK, 2022). Det er ikke bare antallet saker som øker, det viser seg også at alderen på de berørte elevene blir stadig lavere. Mens skolevegring tidligere var mest utbredt i videregående skole, rapporteres det nå en økning allerede fra barnetrinnet (Brochmann & Madsen, 2022, s. 28). Som svar på denne utfordringen har Utdanningsdirektoratet nylig publisert flere ressurser for å støtte skoler i arbeidet med elever som har høyt fravær (Udir, 2024).

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Sam ar beid m ellom sk ole og h jem Lovverk

Opplæringslovens §1 omtaler samarbeidet mellom skole og hjem. Her står det at opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet for å sikre at eleven får best mulig utdanning (Opplæringsloven, 2023, § 1-3). Videre omhandler lovens § 12.2 elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven, 2023, § 12-4). Ved brudd på opplæringsloven er statsforvalteren klageinstans. Statsforvalteren fungerer som både rettssikkerhetsmyndighet og tilsynsmyndighet i fylkeskommunen og kommunen. I 2023 ble 2451 saker meldt til statsforvalteren. Disse sakene omhandlet elevers rett til et trygt og godt skolemiljø (Udir, 2024). Flere statsforvaltere peker på bekymringsfullt skolefravær som en typisk utfordring i skolemiljøsaker. De påpeker også at vanskelige samarbeidsforhold mellom skole og hjem er en utfordring i en del av disse sakene (Udir, 2023). I saker som involverer ufrivillig skolefravær er et tett samarbeid mellom skole og hjem helt avgjørende (Havik, 2018, s. 174). For å hjelpe eleven med å komme tilbake på skolen er det nødvendig å finne en felles forståelse for hvordan man kan jobbe sammen på best mulig måte (Havik, 2018, s. 177). Havik sier videre at foreldre kan oppleve situasjonen som skambelagt og føle skyld for at barnet ikke deltar i undervisningen. Dette kan føre til en følelse av maktesløshet som er med på påvirke utfallet av samtalene med skolen. På sin side kan skolen oppleve samarbeidet med foreldrene som ekstra krevende, spesielt når det er uenighet om hva som er årsaken til skolefraværet. Forskning viser at ansatte i skolen gjerne finner årsakene til fraværet hos familien eller eleven selv. De kan med dette risikere å fraskrive seg ansvaret for at barnet ikke kommer på skolen (Havik, 2018, s. 174-177). Mistillit mellom skole og hjem kan gjøre det vanskeligere å få eleven tilbake til skolen etter langvarig fravær. Foreldrene kan føle seg overbelastet og oppgitte over skolen. Noe som kan føre til at de blir passive eller avvisende til skolens tiltaksplaner og krav. Dette kan forsterkes av at de opplever at tiltakene ikke møter barnets særskilte behov (Lie, 2021, s. 132). Noen eksempler på slike behov kan være undervisning som er tilpasset barnets nivå, tilrettelegging i forhold til støynivå i klasserom eller ekstra trygg oppfølging i friminutt.

Relasjoner og relasjonell kompetanse I saker som involverer ufrivillig skolefravær er det særlig viktig at skolen har fokus på å bygge og vedlikeholde en god relasjon til foreldrene. Foreldrene må kunne stole på at skolen ivaretar barnet deres på en god måte. Det ideelle er at denne relasjonen er god allerede før utfordringene oppstår, noe som kan oppnås gjennom et godt samarbeid mellom skole og hjem generelt (Havik, 2018, s. 171). En må da arbeide med dette systematisk og kontinuerlig i løpet av skoleåret.

46

Metaforum - Desember 2025

I skolen har ansatte stort fokus på å lytte til elevens stemme. Dette er nedfelt i flere lovverk, inkludert Grunnlovens § 104, barnekonvensjonens art. 3 og art. 12, samt opplæringsloven §§ 10-1 og 10-2 og privatskoleloven §§ 5A-1 og 5A-2, og forvaltningsloven § 17 (Udir, 2024).

Utdanningsdirektoratet påpeker også at dersom det er vanskelig å få frem elevens stemme, kan man i stedet lytte til andre personer, som for eksempel foreldrene (Udir, 2024).

Litteraturen beskriver hvordan en kan bruke triangulering av samtalen som en metode for å få frem barn og ungdommers perspektiver. I slike tilfeller er de voksne som barnet er tryggest på, viktigst for å få frem deres opplevelse og synspunkter (Øvreeide, 2021, s. 94). Dette innebærer å la en trygghetsperson, som for eksempel foreldrene, delta i samtalen.

Foreldre kan oppleve det utfordrende å snakke positivt om skolen til barnet sitt når de selv føler at skolen motarbeider dem. Et komplisert forhold mellom skole og hjem kan dermed forverre elevens skolefravær (Tjensvold, 2023, s. 41). For å bygge en god relasjon mellom skole og hjem er det viktig at vi, som representanter for skolen, prøver å forstå og anerkjenne de utfordringene foreldrene står i. For å anerkjenne deres opplevelse er det avgjørende å lytte uten å trekke konklusjoner basert på vår egen forståelse. Å anerkjenne betyr å respektere, akseptere eller godta den andres opplevelse av situasjonen (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 235-236).

Ikke ha gjort seg opp en mening på forhånd Det å ikke ha gjort seg opp en mening på forhånd når en står i samtaler med hjemmet kan være til nytte i samarbeidet mellom skole og hjem. Begrepet "ikke-vitende posisjon" ble først introdusert av Anderson og Goolishan i 1992 (Anderson & Goolishan, 1992). Dette begrepet beskriver en terapeutisk tilnærming hvor terapeuten anerkjenner at de ikke kan vite hva klienten tenker eller føler. I stedet må terapeuten lytte til det klienten sier og legge egne erfaringer og forutsetninger til side. Denne holdningen kan også være nyttig i andre profesjonelle samarbeidsforhold, inkludert samarbeidet mellom skole og hjem (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 233). I skolesammenheng innebærer dette at ansatte unngår å la tidligere erfaringer og holdninger påvirke deres arbeid med den aktuelle saken. Det betyr ikke at man ikke skal benytte seg av sin faglige kunnskap. Det er derimot viktig å lytte til foreldrenes og elevenes egne opplevelser av situasjonen. For å kunne møte elever og foreldre på en respektfull og konstruktiv måte, er det nødvendig å ha en nysgjerrig tilnærming. Her må man søke å forstå hvordan det er å være akkurat denne personen en møter i denne spesifikke situasjonen. Dette uten å ha dannet seg en forhåndsoppfatning (Jensen & Ulleberg, 2019, s.

233). En "ikke-vitende posisjon" fremmer likeverd og respekt mellom terapeut og klient (Holmberg & Sundet, 2021, s. 269). Setter en denne påstanden inn i en skolekontekst, vil det være nyttig å stille spørsmål som kan hjelpe både eleven og skolen til å se utfordringen fra nye perspektiver. Dette er noe som kan bidra til å gjøre problemet mer håndterbart. Gjennom en slik nysgjerrig og utforskende tilnærming kan samtalen mellom skole og hjem føre til alternative løsninger. Noe som kanskje ikke var åpenbart i utgangspunktet (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 233).

Maktforhold i samarbeid mellom skole og hjem Maktforholdet mellom lærere og foreldre kan ofte oppleves som skjevt, noe som kan skape utfordringer i samarbeidet (Nordahl & Skilbrei, 2002). Som skoleansatte er det viktig at ansatte i skolen er bevisste på at samarbeidet med foreldrene skal være preget av likeverd.

Det er nødvendig å anerkjenne at et ujevnt maktforhold kan oppstå i dette samarbeidet.

Metaforum - Desember 2025

47

Foreldre er avhengige av skolen som faginstans, og skolen besitter gjerne mer makt i samtalen, ettersom den har den faglige kompetansen (Frøyland, 2017, s. 85). Denne makten kan føre til at det skolen sier tillegges mer vekt enn det fortjener. Når maktbalansen er skjev, kan det medføre en følelse av avmakt hos den parten som har minst makt i relasjonen (Syrstad, 2024, s. 109). Dette betyr at om ansatte i skolen er oppmerksomme på dette skjeve maktforholdet så vil det kunne være med på å styrke kommunikasjonen med foreldrene.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

For eldr e som r essu r s

Foreldre er en viktig ressurs i samarbeidet mellom skole og hjem (Utdanningsdirektoratet, 2024). Familien er generelt sett den viktigste hjelpeinstansen i et menneskes liv (Vedeler, 2011, s. 263). Foreldrene er følelsesmessig berørt av utfordringene barnet står i. De er dermed mer engasjerte og involverte enn støtteapparatet rundt (Vedeler, 2011, s. 265).

Med en systemisk tilnærming er vi bevisste på at alt påvirker alle i et system. Skolen blir en del av familiens system i slike saker. Dersom foreldre føler seg mislykkede fordi barnet ikke kommer på skolen, vil denne oppgittheten også påvirke barnet. Familien kan dermed komme inn i en negativ sirkel. Barnet blir mer utrygt som et resultat (Vedeler, 2011, s. 268). Som ansatte i skolen må vi være bevisste på hvordan vi påvirkes av foreldrene. Vi kan oppleve at våre egne holdninger og fordommer blir aktivert. Hvis vi har en oppfatning om at mor er ressurssvak, er det stor sjanse for at dette blir bekreftet. Dersom vi ser etter hennes styrker, er det større sjanse for at vi finner dem (Vedeler, 2011, s. 269). Hvis ansatte velger å rette oppmerksomheten mot familiens ressurser, snarere enn svakheter, vil en kunne være med på å bidra til at de finner egne styrker som kan hjelpe eleven tilbake på skolen.

Pr esen t asjon av et ek sem pel f r a m it t ar beid I denne drøftingen vil jeg bruke et case fra mitt arbeid med ufrivillig skolefravær for å belyse problemstillingen. Dette eksempelet er anonymisert. Her møter vi Maren, en jente på snart 14 år. Maren bor sammen med sine foreldre og en eldre søster. Mor er alene om å følge opp Maren i hverdagen, da far har et arbeid som involverer mye reising. Marens eldre søster, som har en autismediagnose, har også hatt utfordringer med ufrivillig skolefravær. Etter at hun begynte på videregående skole har fraværet opphørt. Mor har ikke kunnet jobbe, som pedagogisk leder, på grunn av utfordringene knyttet til oppfølging av begge døtrenes skolefravær. Hun mottar omsorgspenger og får psykisk helsehjelp fra det kommunale helsetilbudet. Maren har hatt skolefravær siden barneskolen. Hun ble utredet ved BUP, men ingen kjent årsak til fraværet ble funnet. Maren håpet at ting skulle bli bedre når hun startet på ungdomsskolen, men etter de første to ukene av skoleåret har hun ikke vært på skolen i det hele tatt.

Skolen har uttrykt bekymring for det økende fraværet og bedt meg om å bistå i denne saken.

Jeg starter med et møte med rektor, avdelingsleder og kontaktlærer. De forteller at Maren har hatt noen ubehagelige opplevelser på skolen, men at de tenker at hendelsene ikke er så dramatiske som mor gir uttrykk for. De peker på at mor er en viktig faktor i opprettholdelsen av fraværet, og de beskriver henne som psykisk ustabil. Noe av begrunnelsen for denne påstanden forklarer de med at Marens eldre søster gikk på skolen tidligere og hun hadde de samme utfordringene. De bemerker at mor lar Maren sove lenge og at hun ikke får henne til å gjøre skolearbeid hjemme. Skolen fremhever også at mor og Maren sjelden møter opp til avtalene de har med en lærer utenfor skolen om morgenen.

48

Metaforum - Desember 2025

Jeg møter Maren hjemme sammen med mor. Jeg får ikke snakket med Maren alene, men hun er til stede i deler av samtalen. Mor forteller om de ubehagelige hendelsene Maren har opplevd på skolen, og at Maren ikke føler seg trygg der. De er begge bekymret for at slike hendelser kan skje på nytt. Når jeg snakker med mor alene, spør jeg om hvordan hun opplever samarbeidet med skolen. Mor begynner å gråte og forteller at hun føler at skolen ikke har tillit til at hun gjør en god jobb som forelder. Skolen er uenig i måten hun støtter datteren på, og de mener hun er for ettergivende. Dette har medført at hun fysisk har tvunget Maren ut av sengen og inn dørene på skolen. Heidi beskriver også flere episoder der de har forsøkt å få Maren på skolen, men der skolen ikke har holdt avtaler de har laget på forhånd.

Heidi opplever at skolen ikke bryr seg nok om Maren. Hun synes ikke at de tar ansvar for at Maren føler seg utrygg på skolen.

Skolen har bedt meg delta i det neste samarbeidsmøte de skal ha, der alle relevante aktører vil være til stede. Arbeidet mitt blir da å forberede meg til dette møtet. I den videre drøftingen her, vil jeg forsøke å se nærmere på hvordan de ulike systemiske elementene jeg har beskrevet i teoridelen kan være hjelpsomme i samarbeidet mellom skole og mor. Noe som trolig kan være hjelpsomt for å få Maren tilbake på skolen.

Lin eær e år sak sf or k lar in ger k an vær e t il h in der Skolen hevder at mor er opprettholdende faktor i denne saken. Når en skal prøve å løse en utfordring som denne så leter man gjerne etter årsaker til at problemet er der. I denne saken punktuerer jeg på samspillet mellom mor og skolen. Jeg lager meg da en hypotese om at en konflikt mellom partene hindret et godt samarbeid. Denne hypotesen danner jeg meg allerede under samtalen med skolen, da de beskriver mor som årsaken til problemene. Jeg punktuerer her fordi jeg ofte ser lignende mønstre i saker som denne. Skolens hypotese, som er lineær, må også tas med i betraktning. Imidlertid er min hypotese en annen. For å undersøke denne, velger jeg å stille spørsmål som dreier seg om samarbeidet mellom skole og hjem. Her er det også viktig at jeg er oppmerksom på at jeg ikke nødvendigvis har rett i mine antakelser. En slik forståelse er i tråd med det Frøyland sier om at det er viktig å være oppmerksom på hva vi punktuerer på i en samtale, og vurdere om det er relevant å undersøke videre. Å være helt nøytral i en samtale er vanskelig, da vi alltid bringer med oss vår egen forforståelse (Frøyland, 2017, s. 54).

Hvis vi tar utgangspunkt i den lineære årsaksforklaringen skolen har laget seg, så vil mors psykiske helsetilstand være årsaken til Marens ufrivillige skolefravær. Ser vi derimot på saken ut ifra et sirkulært perspektiv, kan det hende at skolens kommunikasjon med mor fører til at hun føler at hun ikke strekker til. Dette kan gjøre mor mer nedstemt, noe som kan få skolen til å oppfatte henne som mer psykisk ustabil. Deres økte bekymring kan igjen føre til at de prøver å formidle dette til mor, noe som får henne til å føle seg enda mer mislykket i rollen som forelder. Dette kan sees i tråd med Frøylands beskrivelse av sirkulært samspill. Der det er viktig å forstå hvordan vi påvirker hverandre gjensidig (Frøyland, 2017, s. 29).

Oppmerksomheten på mors psykiske helsetilstand er ikke feil å ta med i undersøkelsen. Da dette stemmer overens med forskning som viser at det er en høyere forekomst av omsorgspersoner med psykiske helseutfordringer i saker som omhandler ufrivillig skolefravær (Havik, 2018, s. 87). Det er derfor ikke uvanlig at skolen ser på dette som en mulig årsak. En lineær fremstilling av dette problemet er altså ikke feil, men den kan være utilstrekkelig.

Metaforum - Desember 2025

49

En slik lineær forklaringsmodell kan ofte bli for enkel når man forsøker å forstå relasjoner mellom mennesker. Den tar ikke tilstrekkelig høyde for kompleksiteten i samspillet mellom alle som er involverte i Marens liv. Dette kan sees i sammenheng med det Ulleberg & Jensen sier om at ved å legge mindre vekt på én direkte årsakssammenheng åpnes muligheten for mer kreative tilnærminger til utfordringer (Ulleberg & Jensen, 2017, s. 58-62). For å utvide denne forståelsen, kan skolen også se på sitt eget ansvar i samspillet med mor. Hvis jeg skal forfølge min hypotese om et dårlig samarbeidsklima mellom skole og hjem, vil jeg ta den med inn i samarbeidsmøtet med både foreldrene og skolen. Jeg vil da forsøke å få skolen til å endre måten de kommuniserer med mor på. Jeg vil anbefale dem la være å fokusere på mors helsetilstand. Her kan de prøve å fremheve det positive bidraget mor har i saken. Et eksempel på dette er å fremheve at hun arbeider kontinuerlig med å motivere Maren til å komme på skolen, og at de faktisk har fått til å møte opp ved skolen ved flere anledninger.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Sk ape en f elles f or st åelse av u t f or dr in gen Skolen og mor har minst to forskjellige forståelser av hva som er årsaken til utfordringen. Mor opplever at skolen ikke er en trygg plass for Maren, og at avtaler ikke er pålitelige. Skolen på sin side sier at mor er overbeskyttende og psykisk ustabil. Det er ikke uvanlig at en har så ulike forklaringer på en slik problemstilling i skolen. Det er trolig ikke et helt rett svar her.

Dette kan en se i sammenheng med et sosialkonstruktivistisk perspektiv, der det ikke finnes én objektiv sannhet (Lorås et al., 2021, s. 21).

Skolens opplevelse av mor er basert på hvordan hun har fremstått i møter som omhandler datterens skolefravær. Mor fremstår kanskje på en helt annen måte i situasjoner hvor hun har en annen opplevelse av mestring. For eksempel når hun er på jobb som pedagogisk leder i barnehagen hun leder. En slik forståelse av situasjonen er i tråd med et sosialkonstruksjonistisk perspektiv som utfordrer forenklede kategoriseringer av mennesker og systemer. I stedet vil det si at disse meningsforskjellene reflekterer konteksten og relasjonen mellom partene (Lorås et al., 2021, s. 22).

I mitt tilfelle vil jeg være forsiktig med å la samtalen fokusere på mors psykiske helse, spesielt siden vi allerede vet at mor får hjelp til dette. Jeg er også usikker på om det ville være nyttig å bruke tid på dette, da samtalen først og fremst bør handle om å få Maren tilbake på skolen.

Hvis vi som ansatte i skolen er oppmerksomme på at alle opplever virkeligheten forskjellig, vil vi unngå å moralisere overfor foreldrene. I stedet bør vi være åpne for å høre deres perspektiv. Dette kan sees i sammenheng med det Lorås sier at en fagperson som arbeider med et sosialkonstruksjonistisk perspektiv ikke vil forholde seg til noen objektiv sannhet i en slik sammenheng. I stedet bør man spørre seg om informasjonen som deles er nyttig for den aktuelle problemstillingen (Lorås et al., 2021, s. 23).

I møtet med mor vil det være viktig å spørre om hennes opplevelse av situasjonen og hva hun mener er årsaken til utfordringen. Jeg vil også spørre hva hun tror Maren opplever som det vanskeligste med å komme på skolen. En kan også stille spørsmål om hva søsteren hennes tenker om skolen, ettersom hun har gått der tidligere. Mors tidligere erfaringer med skolen som en trygg plass er også relevant i denne sammenheng. Denne måten å arbeide på kan føre til et mer konstruktivt samarbeid med foreldrene. Dette er i tråd med det Frøyland sier om at vi må vi stille flere spørsmål da dette er grunnlaget for en systemisk praksis (Frøyland, 2017, s. 30).

50

Metaforum - Desember 2025

Gjennom å stille flere sirkulære spørsmål håper jeg å bidra til å få samtalen inn på et mer konstruktivt spor. Målet er å få skolen og mor til å få en mer felles forståelse av hva som må gjøres for å få Maren tilbake på skolen.

God r elasjon m ellom sk ole og h jem I saker om ufrivillig skolefravær hender det at relasjonen mellom skole og hjem blir problematisk. Min erfaring er at dette kan være med på å forsterke utfordringen med å få eleven tilbake på skolen. Foreldrens opplevelse av skolen kan påvirke barnet til å få større motstand mot skolen. Min erfaring samsvarer med det Tjensvold sier om at foreldre opplever at det er utfordrende å snakke positivt om skolen til barnet sitt, når de selv føler at skolen motarbeider dem. Dette kan føre til at det ufrivillige fraværet forverres (Tjensvold, 2023, s.

41). I denne saken er jeg opptatt av om relasjonen mellom foreldre og skole er god nok. Mor må føle seg trygg på at skolen ivaretar Maren på en god måte. Den ideelle situasjonen er at denne relasjonen er god før utfordringene oppstår. Dette er noe som også Havik påpeker.

Hun beskriver hvordan dette kan oppnås gjennom et generelt godt samarbeid mellom skole og hjem på et tidlig tidspunkt (Havik, 2018, s. 171).

I denne saken har foreldrene allerede hatt utfordringer med storesøsteren som ikke kom på skolen. Denne erfaringen kan forsterke avstanden mellom skole og hjem. Når Maren har opplevd utrygge episoder på skolen, som de ansatte ikke anerkjenner, kan dette ytterligere skade relasjonen. En anerkjennelse av foreldrenes formidling på elevens vegne kan bidra til å bedre relasjonen. For å styrke samarbeidet, kan det være nyttig å stille spørsmål om hvordan Maren opplever skolen, og vise interesse for hennes opplevelse. Ved å få en bedre forståelse av dette, kan man kanskje finne tiltak som gjør det tryggere for henne å komme tilbake. Dette kan også styrke relasjonen mellom foreldrene og de ansatte.

Min erfaring er at ansatte ofte omtaler foreldrenes opplevelse som noe annet enn barnets.

De undrer seg over hvordan de kan få frem elevens stemme. Det er sjeldent at barna ønsker å delta i de store møtene som angår dem, selv om det er ønskelig. Når de deltar, kan det være vanskelig for dem å uttrykke sine tanker om det som blir diskutert. Når jeg snakker med Maren og mor sammen får jeg også et bilde av hva Maren mener om saken. Jeg sitter igjen med en forståelse av at mor har god innsikt i Marens opplevelse av skolen. En slik innstilling til denne undersøkelsen samsvarer med det Utdanningsdirektoratet beskriver om at kan man lytte til andre personer, som for eksempel foreldrene, for å få frem elevens stemme (Udir, 2023). Det samsvarer også med det Øvreeide sier om triangulering som en metode for å få frem barnets stemme. Dette innebærer at en trygghetsperson, gjerne en forelder, deltar i samtalen for å støtte barnet. De voksne som barnet føler seg tryggest på, er ofte de viktigste i denne prosessen (Øvreeide, 2021, s. 94). Dette er også noe jeg opplever i mitt arbeid da andre ansatte som kjenner eleven godt kan snakke på vegne av dem når avgjørelser skal tas.

Når skolen viser interesse for det mor formidler i møtet, og fokuserer på utfordringene og løsningene hun presenterer, kan dette styrke relasjonen og føre til bedre samarbeid. Dette er i tråd med Jensen & Ulleberg som sier at anerkjennelse av de utfordringene foreldrene står i er viktig for en god relasjon mellom skole og hjem. Dette betyr å respektere, akseptere eller godta den andres opplevelse av situasjonen (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 235-236). Her bør altså skolen ha som utgangspunkt at det mor sier på vegne av Maren er verdt å lytte til. Den kunnskapen mor har kan brukes som veiledende når det skal tilrettelegges på best mulig måte for å få Maren tilbake på skolen.

Metaforum - Desember 2025

51

Un n gå å gjør e seg opp en m en in g på f or h ån d Når skolen skal samarbeide med foreldre i utfordrende saker kan det være hensiktsmessig å være bevisst på å møte mor uten å ha gjort seg opp en mening på forhånd. I denne saken kjenner skolen mor og hjemmet fra tidligere. Den eldre søsteren har gått på samme skole og har også hatt utfordringer med ufrivillig skolefravær. Dette kan føre til at skolen har dannet seg meninger om familiens dynamikk og årsakene bak det ufrivillige fraværet. Skolen kan ha rett i sine antagelser, men om de tar feil kan skolen miste muligheten til å få et godt samarbeid. I møte med foreldrene bør skolen forsøke å sette til side disse tidligere erfaringene og lytte til foreldrenes synspunkter. Dette finner jeg støtte for hos Holmberg & Sundet hvor det beskrives at en ?ikke-vitende holdning? kan bidra til å fremme likeverd og respekt mellom skole og hjem (Holmberg & Sundet, 2021, s. 269). En ikke-vitende holdning kan være nyttig for å få Heidi til å føle seg hørt og trodd. Dette innebærer ikke at skolen skal ignorere tidligere kunnskap, men at vi skal lytte til hennes egen forståelse av situasjonen. Det samsvarer med det Varvel sier om at det handler om å møte både foreldre og elever med nysgjerrighet, uten å ha en forhåndsdømmende mening (Varvel, 2021, s. 10). I denne saken vil det altså være hensiktsmessig å legge bort tidligere negative erfaringer med denne familien.

En bør behandle dette på samme måte som andre nye saker en ikke kjenner til fra før av.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Bevisst h et r u n dt det sk jeve m ak t f or h oldet m ellom h jem og sk ole Det kan være hensiktsmessig å se om det ujevne maktforholdet som kan oppstå mellom skole og hjem påvirker denne saken. Dette samsvarer med det Frøyland sier om at skolen som faginstans ofte har hovedmakten i slike saker og at de bør være likeverdige i samarbeidet med foreldrene (Frøyland, 2017, s. 85). Mor forteller meg at hun opplever at skolen ikke har tillit til henne som omsorgsperson. Hun synes heller ikke skolen anerkjenner hennes bidrag i arbeidet med å få Maren tilbake på skolen. Foreldrene er avhengige av skolens hjelp for å få Maren til å gå på skolen. Det at hun opplever at skolen ikke imøtekommer hennes ønsker, gir henne en opplevelse av avmakt. En slik avmaktsfølelse blir beskrevet av Syrstad som sier at en skjev maktbalanse kan føre til avmakt hos den parten med minst makt i relasjonen (Syrstad, 2024, s. 109). I møtet med foreldrene må skolen være bevisst den ujevne maktbalansen. Dette er noe som jeg også finner støtte for i opplæringsloven som beskriver at opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet (Opplæringsloven §1-1). I saker som denne kan en altså i verste fall risikere å bryte opplæringsloven når en velger å ignorere foreldrenes opplevelse av saken.

Jo mer konfliktfylt en sak er, jo høyere i hierarkiet er gjerne de ansatte representert i møter. I de mest kompliserte sakene er gjerne både rektor og avdelingsleder involvert. Når rektor uttaler seg, kan det få store konsekvenser for utfallet. Dette er i tråd med det Syrstad sier om at ubalansen i maktforholdet kan gi det skolen sier mer vekt enn det fortjener (Syrstad, 2024, s. 109). Når det er mange faginstanser til stede i et samarbeidsmøte, kan foreldrene føle seg enda mer maktesløse. Spesielt om de opplever at de ikke blir forstått av noen av dem. Jeg opplever at ansatte i skolen peker på at det er foreldrenes ansvar å få barnet på skolen. Når skolen sier at mor er for ettergivende, har det ført til at noen mødre har forsøkt å tvinge barna til skolen, noe som kan være skadelig. Mor har i denne saken forsøkt å tvinge Maren på skolen. Dette fordi hun ble møtt av skolen med en holdning om at hun var for ettergivende.

52

Metaforum - Desember 2025

Dette kan ha forsterket Marens frykt for skolen og bidratt til det ufrivillige skolefraværet.

Dette finner jeg støtte for hos Lie som sier at en skal ikke tvinge barnet tilbake til skolen, men støtte og oppmuntre det (Lie, 2021, s. 133).

Vi bør lytte til hva foreldrene forteller oss om situasjonen. Når mor sier at det er umulig for henne å få Maren på skolen, bør vi stille spørsmål om hvordan denne opplevelsen er for henne og for familien. Jeg opplever at skolen har vanskelig for å tro på det mor sier. De er raske med å konkludere med at det er noe som må gjøres hjemme, og at skolen ikke kan bidra. I samarbeidsmøtet vi planlegger i denne saken bør jeg stille flere spørsmål og prøve å få en mer sirkulær forståelse av problemet. Kanskje vi sammen kan finne løsninger som kan hjelpe. Det å påta oss ansvaret for utfordringen sammen med foreldrene vil kunne være med på å utjevne maktforholdet.

Å br u k e f or eldr e som r essu r s I møte med denne saken undrer jeg meg på om skolen har oversett hvilken ressurs mor kan være. Som Marens nærmeste omsorgsperson, spiller hun en avgjørende rolle for å forstå Marens opplevelse av situasjonen. I mitt møte med mor understreket jeg nettopp dette. Jeg sa til henne at skolen trenger hennes innsats for å få til dette arbeidet. Jeg fremhevet også hvor god kommunikasjon jeg kunne se at det var mellom henne og Maren. Min opplevelse var at Maren tydelig viste både med ord og kroppsspråk når hun var enig og uenig med mor. Jeg tenker at dette viste at hun følte seg trygg nok til å uttrykke sine meninger. Da jeg roste mor for dette, uttrykte hun undring over at ingen hadde påpekt dette før. Hun ble også tydelig glad for å høre det. Det å fremheve foreldre som en ressurs finner jeg også løftet frem i Utdanningsdirektoratets veileder for skolen. (Utdanningsdirektoratet, 2024). Vedeler fremhever også dette der han sier at familien generelt er den viktigste hjelpeinstansen i et menneskes liv (Vedeler, 2011, s. 263). Mor er svært følelsesmessig engasjert i denne saken.

Dette gjør at hun er opptatt av hvordan Maren har det og er den som er mest påvirket av situasjonen. Dette er noe jeg finner støtte for hos Vedeler som sier at foreldre er følelsesmessig berørt av utfordringene barnet står i, og deres engasjement er ofte sterkere enn systemet rundt (Vedeler, 2011, s. 265).

I en systemisk praksis er vi bevisste på den gjensidige påvirkningen vi har på hverandre i et system. Ifølge Frøyland påvirkes vi mennesker kontinuerlig av de systemene vi er en del av (Frøyland, 2017, s. 21). Sett i lys av dette blir skolen en del av familiens system i denne saken.

Hvis mor opplever seg som mislykket fordi Maren ikke kommer på skolen, vil denne følelsen påvirke Maren og trolig også resten av familien. Dette kan føre til en negativ spiral, hvor Maren føler seg enda mer utrygg (Vedeler, 2011, s. 268). Mors ressurser kan formes og utløses av alle involverte parter. Skolen blir en del av familiens system i den forstand at den påvirker og blir påvirket av familiens dynamikk og relasjoner. Skolens holdning til mor kan dermed påvirke alle familiemedlemmene i systemet. Hvis mor oppfatter skolen som en trygg og god plass for Maren, vil dette kanskje også ha innvirkning på resten av familien. I en skolekontekst innebærer dette å forstå at elevers utfordringer må sees i lys av hele systemet de inngår i. Når skolen ikke anerkjenner mor som en viktig ressurs, kan det skape en følelse av avstand eller misforståelse mellom hjemmet og skolen, noe som kan svekke mulighetene for et godt samarbeid.

Metaforum - Desember 2025

53

I denne sammenhengen er det viktig at skolen ser foreldrene som samarbeidspartnere, og at morens innsats og engasjement blir ansett som en styrke i arbeidet med å støtte Maren. Ved å inkludere mor som en aktiv del av støtteapparatet rundt Maren, kan skolen bidra til å styrke hennes rolle som en trygg og viktig støtteperson for datteren. Dette gjensidige samspillet mellom familien og skolen er avgjørende for å skape en helhetlig tilnærming som fremmer Marens trivsel og læring.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Når skolen ser på mor som en viktig aktør, er det med på å bryte den potensielle negative spiralen som kan oppstå dersom mor føler seg oversett eller marginalisert. Dette samspillet mellom skole og familie kan dermed ha en positiv effekt på både Maren og moren. Ettersom det skaper en følelse av felles ansvar og styrking av de relasjonene som er essensielle for å støtte Maren i utfordrende perioder. På denne måten blir skolen en integrert del av familiens system, der både hjemmet og skolen må fungere som komplementære kilder til støtte og ressurser.

Vedeler beskriver familien som viktig ressurs i saker som omhandler ufrivillig skolefravær (Vedeler, 2011, s. 269). Dette er som vi i denne saken også må være bevisste på. Vi må legge merke til hvordan vi blir påvirket av måten vi blir møtt på av mor. Det at hun er emosjonell i denne saken, kan få oss til å tro at hun er ressurssvak. Hvis vi har denne oppfatningen, er det stor sjanse for at vi ubevisst søker etter tegn på svakhet. Om vi derimot fokuserer på mors styrker, er det større sannsynlighet for at vi ser disse i møtet med henne.

Avslu t n in g Jeg har forsøkt å vise noen elementer fra systemisk praksis som jeg har blitt opptatt av i arbeidet mitt. Jeg opplever at jeg har funnet teori som kan være med på å forstå og forklare noe av kompleksiteten i disse sakene. Jeg tenker også at denne systemiske praksisen ikke nødvendigvis bare er nyttig i saker som omhandler ufrivillig skolefravær. Den kan anvendes i de fleste komplekse saker i skolen der en trenger et spesielt tett samarbeid med foreldre.

Skolen står i en svært krevende situasjon, der det blir flere elever som ikke passer inn i tilbudet skolen har. Presset på de ansatte til å følge opp alle de kompliserte sakene, med for få ressurser til gjennomføring, er stort. Dette medfører konsekvenser for elever, foreldre og ansatte. Dette er noe vi ikke kan løse alene i skolen. Det er noe som må løses på et høyere politisk nivå. Vi kan derimot møte foreldrene med forståelse og yte vårt for at samarbeidet skal bli godt.

54

Metaforum - Desember 2025

Ref er an selist e Anderson, H & Goolishan, H. (1992). Från påverkan till medverkan:Terapi med språksystemiskt synsätt. Bokforlaget Mareld.

Brochmann, G & Madsen, O.J. (2022). Skolevegringsmysteriet: Historien om hvorfor barn og unge sitter alene hjemme i stedet for å gå på skolen, Cappelen Damm.

Cecchin, G., Lane, G. & Wendel A.R. (2019) Uærbødighed og fordomme. Polen, Mindspac

Forlaget

Frøyland, L (2020). Systemisk samtale, psykososialt samarbeid med barn, ungdom og foreldre.

Bergen; Fagbokforlaget.

Gergen, K.J. (2009). En invitation til social konstruktion. København: Forlaget Mindspace.

Havik, T. (2018). Skolefravær: å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring (2.utg.).

Gyldendal Norsk Forlag.

Holmberg, Å. & Sundet, R., (2021) ?Ikke vitende posisjon? i familieterapeutisk praksis muligheter og utfordringer i dagens samfunn, Fokus på familien, 2021(4), 265-284.

Ulleberg, I. & Jensen, P. (2017) Systemisk veiledning i profesjonell praksis, Fagbokforlaget.

Ulleberg, I. & Jensen, P. (2019). Mellom ordene: Systemisk samtale i profesjonell praksis (3 utg.). Gyldendal Akademisk.

Knollmann, M., Knoll, S., Reissner, V., Metzerlaars, J. & Herbrand, J. (2010). School avoidance from the point of view of a child and adolescent psychiatry. Symptomatology, development, course and treatment. Deutches Arztblatt - International, 107(4), 4349. Hentet fra: https://doi.org/10.3238/arztebl.2010.0043 Lauvsatd, M.M. (2022) "Men det handler jo først og fremst om hvordan dette møtes i skolen?" : En internett-studie av foreldres syn på skolens håndtering av ufrivillig skolefravær [Masteroppgave]. OsloMet ? storbyuniversitetet Lie, B. (2021). Redde for skolen: om skolefobi og skolevegring. Universitetsforlaget Lorås, L og Christiansen, J.C.V. (2021). Samtaler i relasjonelt arbeid. Bergen; Fagbokforlaget.

Nordahl, T. & Skilbrei, M. (2002), Det vanskelige samarbeidet; Evaluering av et utviklingsprosjekt om samarbeidet mellom hjem og skole. (NOVA Rapport 13/2002).

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/4844/3094_1.pdf?sequence=1&isA

NRK, (2022), Slår alarm om ufrivillig skolefravær: ? Sakene blir flere og barna blir yngre, https://www.nrk.no/sorlandet/slar-alarm-om-ufrivillig-skolefravaer_-_-sakene-blir-flere-og-barna-blirOpplæringsloven. (1924). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30/KAPITTEL_1-1#KAPITTEL_1-1

Metaforum - Desember 2025

55

Reichelt, H., (1999), Familieterapi og makt, Familieterapi, Fokus 1/1999, 21-33.

Syrstad, E. (2024). Relasjonelt arbeid med konflikter. S.K. Lindeman & L. Lorås (Red.), Håndbok i relasjonelt arbeid (s. 105 - 116). Fagbokforlaget.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Tjensvold, J.T. (2023) Et foreldreperspektiv på ufrivillig skolefravær: En kvalitativ studie av opplevelsene til foreldre, til ungdom som ikke går på skolen. [Masteroppgave, VID, vitenskapelige høgskole Oslo]. VID:Open https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/3092913 Utdanningsdirektoratet.(2024). Elevenes rett til å bli hørt og elevenes beste https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/forvaltningsloven/ elevenes-rett-til-a-bli-hort-og-elevenes-beste/ Utdanningsdirektoratet. (2024). Samarbeid mellom hjem og skole https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/fremme-et-godt-skolemiljo-ogforebygge-krenkelser/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/ Utdanningsdirektoratet. (2024). Slik kan skolen håndtere bekymringsfullt fravær. Udir. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/forebygge-og-folge-opp-bekymringsfullt-fravar/ slik-kan-skolen-handtere-bekymringsfullt-fravar/ Utdanningsdirektoratet. (2024). Saker meldt til statsforvalterne om skolemiljø. Udir. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/saker-meldt-til-fylkesmennene -om-skolemiljo/#a207809 Utdanningsdirektoratet.(2023). Undersøkelse av brudd på opplæringsloven kapittel 9A. Udir. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/saker-meldt-til-fylkesmenneneom-skolemiljo/undersokelse-av-brudd-pa-opplaringsloven-kapittel-9a/ Utdanningsdirektoratet. (2024) Hva sier forskning om bekymringsfullt fravær? Udir. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/forebygge-og-folge-opp-bekymringsfullt-fravar/hva-sier -forskning-om-bekymringsfullt-fravar/ Vedeler, G.H. (2011) Familien som ressurs i psykososialt arbeid del I, Fokus på familien, 4-2011, s. 263-282, Universitetsforlaget Øvreiede, H., (2021). Samtaler med barn og ungdom - et triadisk prosjekt. L. Lorås & J.C.V. Christiansen (Red.), Fagbokforlaget. Øvreeide, H. (2018). Samtaler med barn (3. utg.). Høyskoleforlaget

56

Metaforum - Desember 2025

Vil du anmelde noen av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til ernahenriette@hotmail.com så sender vi boka.

An gst h os bar n og u n ge Fagpersoner i nærmiljøet kan hjelpe Bente Storm Mowatt Haugland, Jon Fauskanger Bjåstad og Terje Ogden (red) Hvordan kan vi bedre hjelpe barn og unge med angst?

Angstplager er de mest utbredte psykiske vanskene blant barn og unge i Norge. Mange sliter uten å få tilgang til den hjelpen de trenger. For en del barn og unge innebærer dette at vanskene øker, noe som kan resultere i redusert trivsel, lav mestringsfølelse og risiko for at problemene vokser seg store. Denne boken har som mål å bidra til at barn og unge med milde til moderate angstplager får hjelp og støtte så raskt som mulig . For å nå flest mulig på et tidlig tidspunkt må hjelpen være tilgjengelig der barna er ? i skolen, i barnehagen, på helsestasjonen eller gjennom kommunale lavterskeltilbud.

Angst hos barn og unge formidler forskningsbasert kunnskap og praktiske metoder for å identifisere, forstå og møte angstproblemer i barn og unges nærmiljø. Med et tydelig fokus på tidlig innsats og kognitiv atferdsterapi (KAT) beskriver boken konkrete tiltak, arbeidsformer og samarbeidsmodeller som kan tas i bruk av fagfolk i kommunale tjenester.

I boken kombineres teori og praktisk erfaring fra familier, skoler og helsepersonell ? betydningen av tverrfaglig samarbeid og tilgjengelige lavterskelløsninger vektlegges.

Kapitlene dekker alt fra sosial angst og skolefravær til mobbing, foreldrebaserte tiltak og lærerens rolle i klasserommet.

Boken er et nyttig verktøy for helsesykepleiere, lærere, barnevernspedagoger, barnehagelærere, kommunepsykologer og andre som jobber tett på barn og unge ? og som ønsker å bidra til at engstelige barn får hjelp som virker.

Metaforum - Desember 2025

57

Avslu t n in g av t er apif or løp - m ed ek sem pler f r a f am iliever n et

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Vidar Maxmilian Husby

Å avslutte et terapiforløp kan være krevende - også for erfarne behandlere. Når en avslutning som faglig sett er riktig, blir utsatt eller unngås, kan klienten miste en viktig mulighet til utvikling.

Grunnlaget for en god avslutning legges fra første kontakt med klienten, og følger behandleren gjennom terapiforløpet. For å lede dette arbeidet trygt og tydelig trenger vi både kunnskap og praktiske terapeutiske ferdigheter. Men ferdigheter kan ikke bare tilegnes gjennom lesing og improvisasjon - de må også øves fram. Den mest forskningsbaserte og virksomme metoden for å gjøre nettopp dette er målbevisst ferdighetstrening (deliberate practice).

I denne boken bygger forfatteren bro mellom teori og praksis, og veileder leseren gjennom

en rekke øvelser som kan bidra til å utvikle kjerneferdigheter i avslutningsarbeidet, og gjøre deg tryggere som terapeut. Eksemplene i boken er hentet fra familievernet, men øvelsene og refleksjonene er like nyttige i mange andre kontekster - fra BUP og DPS til rusbehandling, skolehelsetjenesten og privat praksis. Dette gjør den til en praktisk ressurs for alle som arbeider med relasjoner og psykisk helse.

Vidar M. S. Husby er psykologspesialist utdannet ved Universitetet i Oslo. Han har bred erfaring fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten, og veileder blant annet psykologer, psykiatere og miljøterapeuter. Husby er forfatter og en etterspurt underviser og foredragsholder. Hans hovedprosjekt i psykologifaget er å bidra til at flere skal få bedre muligheter til å omsette teoretisk kunnskap til praktiske ferdigheter.

«Dette er en etterlengtet bok om et forsømt tema i psykoterapifeltet. Med kombinasjonen av teori, eksempler og ferdighetstrening gir den et solid grunnlag for å utvikle trygghet og kompetanse. En svært nyttig ressurs som jeg varmt vil anbefale til alle som ønsker å ivareta klientens utvikling, også når terapien nærmer seg slutten.»Lennart Lorås

58

Metaforum - Desember 2025

Bar n i k on f lik t son en Lennart Lorås, Thor Aage Egeland og Inge Nordhaug Denne boka handler om konflikter der barn er involvert.

Konflikten kan være mellom to foreldre eller mellom foreldre og barnevern. Ofte handler de om omsorg og samvær, og det er særlig når en konflikt blir betent og kronisk at den virker negativt inn på barnet. Forfatterne tar for seg ulike etaters behandling av slike konflikter, og beskriver prosesser som kan øke eller dempe dem.

Viktige stikkord er familieforståelse, kommunikasjon og kultur, og makt, juss, mekling og konfliktdempende strategier.

Boka rett er seg mot de som arbeider i rettsvesen, barnevern, på familiekontor og i konfliktråd. Men også for eksempel helsesykepleiere, og ansatte i skole og barnehage vil møte barn i konfliktsonen, og derfor ha nytte av den.

Metaforum - Desember 2025

59

Når or den e m an gler

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

En fagbok om seksuelle overgrep Mari Dalen Herland

Seksuelle overgrep mot barn er et tabubelagt tema som ofte møtes med taushet ? til tross for at mange rammes, og at konsekvensene kan vare livet ut. Denne boken handler om hvordan barn som mangler språk for det de opplever, likevel forsøker å uttrykke seg gjennom atferd, følelser og kroppslige reaksjoner.

Når ordene mangler bygger på forskningsstudier og samtaler med voksne som selv har vært utsatt for overgrep i barndommen. Flere forteller at de ønsket at noen hadde sett dem, forstått dem ? og stilt spørsmål.

Et sentralt budskap er at barns stillhet ikke er fravær av kommunikasjon; den kan være full av tegn som krever vår oppmerksomhet og tolkning.

Boken gir viktig kunnskap om seksuelle overgrep, reaksjoner på belastende barndomserfaringer, og om barns seksuelle helse og rettigheter. Den er skrevet for deg som jobber med barn og unge, eller som studerer for å gjøre nettopp det. Du vil møte barn som bærer på vonde erfaringer ? og kanskje ikke forteller. Derfor handler denne boken også om deg: om hvordan vi som voksne møter barn, og hva som skjer i oss når vi står overfor noe vanskelig og tabubelagt. Forfatteren håper at boken kan bidra til mer refleksjon, åpenhet og litt mer trygghet.

60

Metaforum - Desember 2025

In n sat s m ot ek st r em ism e i t eor i og pr ak sis Elisabeth Ivarsflaten Elisabeth Harnes Denne boken gir en grundig og praksisnær innføring i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Med bidrag fra ledende forskere, fageksperter og praktikere presenteres et solid og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for å forstå og møte ekstremisme i vår tid.

Boken kombinerer faglige perspektiver, konkrete eksempler og aktuell forskning. Den tilbyr verktøy for å identifisere risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer, og den viser hvordan man kan støtte avradikalisering og fremme sosial inkludering med menneskerettighetene som kompass. Et sentralt mål er å gi innsikt i sårbarhetsfaktorer hos utsatte personer og bidra til at de øyner håp og opplever mestring og meningsfull deltakelse i samfunnet.

Boken vektlegger tilnærminger som bygger på respekt, forståelse og troen på menneskers muligheter for vekst og endring. Den er skrevet for alle som arbeider med forebygging, avradikalisering, frakobling og reintegrering, slik som ansatte i helsevesenet, politiet, barnevernet, kriminalomsorgen og NAV, de som er engasjert i frivillig sektor og tros- og livssynssamfunn, samt studenter og fagpersoner som arbeider med disse temaene.

Elisabeth Ivarsflaten er professor i statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen og vitenskapelig leder for Norsk medborgerpanel. Hun er ekspert på fremveksten av ytre høyre i Europa, populisme, velgeropinion og politisk atferd, og har publisert bredt internasjonalt.

Elisabeth Harnes har ansvaret for arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest). Hun har vært sentral i utviklingen av og leder den nasjonale mentoropplæringen. Harnes er tverrfaglig ekspert med omfattende erfaring, og hun er medlem av EUs Knowledge Hub on Prevention of Radicalisation.

Metaforum - Desember 2025

61

M ot t il å lær e - Veier t il vek st og m en in g i h jelper yr k en e

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Per-Einar Binder

Hvordan kan profesjonelle hjelpere utvikle både faglig dyktighet og personlig klokskap i møte med andres sårbarhet ? uten å brenne ut, miste retning eller stivne i praksis?

Mot til å lære utforsker sammenhengen mellom faglig utvikling og personlig modning i hjelperrollen. Med utgangspunkt i forskning, lang klinisk erfaring og samtaler med hjelpere fra en rekke profesjoner ? psykologer, sykepleiere, leger, sosionomer, barnevernspedagoger og psykomotoriske fysioterapeuter ? drøfter forfatteren hvordan vi kan styrke emosjonell robusthet, selvmedfølelse og refleksiv praksis i møte med komplekse arbeidskrav.

Boken kombinerer forskningsbasert kunnskap med fortellinger, eksempler og refleksjonsspørsmål som egner seg godt for undervisning, veiledning og selvutvikling i praksisfeltet. Den henvender seg både til studenter i helse- og sosialfagutdanninger, og til erfarne hjelpere som søker fornyelse og dypere innsikt i yrkesrollen.

Mot til å lære er et viktig faglig og litterært bidrag til den voksende samtalen om hva som kreves for å bevare menneskelighet og mening i hjelperyrkene ? og for å bygge en profesjonell identitet som varer livet ut.

62

Metaforum - Desember 2025

Det sam f u n n ssk apt e u t en f or sk apet Ann Christin Eklund Nilsen og Ove Skarpenes (red) Kan det hende at selve måten vi forstår og snakker om utenforskap på, bidrar til å skape mer utenforskap?

Stadig færre unge fullfører videregående skole.

Barnefattigdommen øker. Enkelte former for ungdomskriminalitet og rusbruk er på vei opp, og det er flere unge som rapporterer psykiske helseplager enn noen gang før. Samtidig omtales barndommen som en sosial investering, og det satses på tidlig innsats, kartlegging, tester og målrettede tiltak. Men hva om slike tiltak ikke bare mislykkes ? men faktisk forsterker utenforskapet de er ment å forhindre?

Det samfunnsskapte utenforskapet gransker vår tids fortelling om ungt utenforskap. Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres.

Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser ? mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses.

Kapittelforfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer ? og viser på ulike måter hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering.

Dette er ikke bare en bok om utenforskap. Det er en bok om problemet med hvordan vi forstår problemet. Den gir ny kunnskap og nye perspektiver til lærere, studenter, sosionomer, barnevernsarbeidere, politikere, journalister ? og alle andre som møter barn og unge i sitt arbeid. Det samfunnsskapte utenforskapet utfordrer leserne til å tenke nytt om barndom, velferd og samfunnsansvar ? og hva som faktisk kreves for å skape reell inkludering.

Ann Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes er professorer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.

Metaforum - Desember 2025

63

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Generalforsamlingen i NFFT 2026 Saker til Generalforsamlingen i NFFT må være styret i hende innen 05. januar 2026

Generalforsamlingen avholdes digitalt og fysisk (i Bergen), som bestemt i Generalforsamlingen 2025.

M øt et idspu n k t : on sdag 25. m ar s 2026, k l 17.00-19.00.

Mer informasjon om lokale for oppmøte kommer.

64

Metaforum - Desember 2025

Symposiet er gratis, inklusive lunsj. Påmelding innen 15.desember 2025.

Lenke til påmelding: https://nettskjema.no/a/548417 Spørsmål: kontakt anne.grasaasen@vid.no Metaforum - Desember 2025

65

Det er smart å være medlem!

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie

og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Gnist

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

66

Metaforum - Desember 2025

Det var alt for denne gang!

Neste utgave kommer...

06.03.2026 Metaforumredaksjonen ønsker alle en god jul og et riktig godt nytt år!

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

KLIKK HER

Metaforum - Desember 2025

67