Modellens syv perspektiver Det første perspektivet handler om å anerkjenne klienters åndelige og religiøse erfaring, praksis og kultur. Dette sees som en forutsetning for å utvikle en åndelig og eksistensiell språkforståelse. Flere av klientene var opptatt av at det var viktig å vite at det var et rom for disse perspektivene, om de snakket om dette eller ikke. For mange var dette et sårbart tema, og derfor betydde det mye hvordan de ble tatt imot. De ønsket å bli møtt som hele mennesker, de ønsket terapeuter som viste nysgjerrighet, interesse og aksept. Flere klienter opplevde at tro og religion ble taushetsbelagt, verdier var lettere å snakke om. Flere av klientene opplevde kulturkollisjoner i sine parforhold i forhold til dette temaet. Klienter kunne også ha det vi kan kalle for overnaturlige opplevelse, både positive og negative, og dette var opplevelser som kunne være viktig for endringsarbeidet. Det andre perspektivet handler om å arbeide systemisk i dialog. Åndelige og eksistensielle perspektiver påvirker og påvirkes av andre aspekter eller forhold i menneskers liv. Dette handler om å ha et helhetlig menneskesyn i sin praksis, der mennesket er et system i seg selv og knyttes til mange ulike systemer i det relasjonelle rom. Her blir det viktig å være opptatt av klientens egne konstruksjoner og lete etter verdier, håp og drømmer. Flere av terapeutene inkluderte, ut fra klientens ønske, det vi kan kalle for en åndelig praksis. Det kunne for eksempel handle om å be Fadervår, utforske når klienten hadde kontakt med døde slektninger eller bruke mindfullness tilnærminger. Perspektiv tre er å bruke klienters ressurser og språk. Ut fra de informantene
jeg hadde i denne studien, så virket åndelige og eksistensielle perspektiver å være en ressurs for mange (også
To av mennene i studien fortalte at hadde det ikke vært for deres Gudsrelasjon så hadde de tatt sitt eget liv. terapeuter). To av mennene (klienter) i studien fortalte at hadde det ikke vært for deres Gudsrelasjon så hadde de tatt sitt eget liv. Det var halmstrået å holde fast i. Flere kunne fortelle om sin tro, verdier og meningsgrunnlag som en kompass i krisetider. Kontakten med det åndelige livet skapte mulighet for forandring. Her ble det påpekt at det var viktig å kunne bruke klienters språk og også være åpen for ulike slags språk. En klient mente at mange terapeuter er utrente i forhold til det åndelige og eksistensielle, og dette leder derfor til ustemthet i møte med klienter. Han mente terapeuter behøvde hjelp til å utvikle språket. Det fjerde perspektivet handler nettopp om å overbygge språklig usikkerhet. Mange opplevde dette temaet vanskelig å ordlegge. Terapeutene opplevde at de manglet språk, og flere klienter fortalte at de kjente seg usikre om disse temaene «passet inn». Det ble påpekt at det er viktig å kunne lære av klienten og også spørre hva som var hjelpsomt i forhold til å inkludere åndelige og eksistensielle perspektiver. Det var mange følelser knyttet til ulike ord, og det var viktig å kunne utforske dette nærmere. En av terapeutene mente det var viktig å kunne «famle» litt sammen med klientene, å Metaforum - November 2020
33
