Metaforum - november 2020 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Ã&#x2026; RGA N G 3 7

N ovem ber 2 0 2 0 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

Redaktørens røst

Leder

Presentasjon av styret

Fortell meg hvem du er

Podcast

Rogaland, andre lokallag i NFFT!

Familiedynamikk og indre uro

Hvordan inkluderes åndelige og religiøse temaer i familieterapi?

Fortellinger fra familieterapi

Noveller fra virkeligheten

På unntakets side

Spiren par- og familieterapi

En anti-psykiatrisk sykdomsmodell uten diagnoser

Elins novelleside

Å tenke nytt om kausalitet

Studentstemmen

Christines tankerekker

Mannen som først fikk Milano-systemikerne til Norge

Familieteamet ved Bjørgvin

Min vei til "systemisk" samtalepodcast

Filmanbefalinger

Musikkanbefalinger

Fra arkivet

Metaforum - November 2020

Redaktørens røst Du leser nå årets siste utgave av Metaforum. I skrivende stund nærmer det seg jul. Annerledesåret 2020 vil også bety en jul hvor ikke alle som pleier å være sammen nødvendigvis kan det i år. Vi holder avstand til hverandre, slik vi har gjort siden mars. Hva gjør dette med oss, med relasjonene våre, den psykiske helsen vår, studiene, jobben og alt det andre som var en naturlig del av livet vårt før pandemien. Dette vet vi altfor lite om ennå, og vi kan vel så vidt bare begynne å ane konturene. Jeg kjenner at jeg er bekymret. Vi håper at dette nummeret av Metaforum vil falle i smak. Som vanlig kan du lese om systemisk arbeid i ulike deler av landet og vi er glade for å bidra til å vise mangfoldet fagfeltet representerer. Elin Grigoryan har skrevet nok en novelle, og vil vise frem sine skriverier i hvert nummer. Det samme gjør Kristine i sine tankerekker. En ny spalte i dette nummeret er «studentstemmen». I denne spalten får vi bli kjent med studenter i familieterapi. I dette nummeret skal vi bli bedre kjent med Ingrid Heggelund. Vi håper flere studenter har lyst til å bidra, send gjerne en mail eller en innboks melding på Facebook. Ellers kan du holde deg oppdatert på hvordan årskonferansen legges opp, nå som den også må bli digital, og du får bli nærmere kjent med styremedlem Arne. Han er den siste i rekke som får presentere seg. Styrearbeid har naturlig nok også vært veldig annerledes i 2020.

Neste gang vi «snakkes» her er det blitt mars. La oss da håpe at vi kan være litt mer nære hverandre igjen enn det vi kan akkurat nå. Med ønske om ei god jul og ett godt nytt år fra oss i Metaforum.

Er n a Hen r iet t e

Dette er bare noe av det du kan lese om i denne fyldige førjulsutgaven.

Metaforum - November 2020

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Siv Sæver aas

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

21.2.2021

Neste nummer kommer: 5.3.2021

Metaforum - November 2020

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Joh n Gu st avsen

(Leder)

(styremedlem)

975 28 863

john.gustavsen@nfft.no

Bergen

Drammen

Vibek e Lor en t zen

Sigu r d Rist e An der sen

(styremedlem)

988 94 498

vibeke.lorentzen@nfft.no

Oslo

Lin dis Cou r t n ey Jaat u n

Ben t e Bar st ad

(Varamedlem & Forskningskontakt)

(styremedlem)

928 19 865

lindis.courtney@gmail.com

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

Sandnes

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Kim Hau gan An der sen

(varamedlem)

900 82 701 sigurd.andersen@vid.no

Horten

952 62 925

sari.lindeman@nfft.no

(varamedlem)

454 87 117

957 39 210

arnehoennormann@hotmail.com

kimhaugand@outlook.com

Færder

Oslo

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Kr ist in S. Br eda T

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

www.nfft.no

Medlemskap inkluderer: -

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - November 2020

Kortreist inspirasjon Føljetongen min om styrearbeid i koronaens tid fortsetter. Hver gang jeg har skrevet «Ord fra leder» til Metaforum, har jeg måttet skrive om faglige samlingspunkter vi har vært nødt å utsette og omgjøre til digitale alternativer. Slik er det nå også. Styret har valgt å utsette den planlagte årskonferansen på Vettre til mars 2022. Det er slik det må være, fordi smittesituasjon er for uforutsigbar.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT Styret ønsker at foreningens årskonferanse skal være et samlingspunkt for mange, og derfor har vi tatt et valg om å flytte arrangementet for at flest mulig får anledning til å delta. Så da skal både førjulskonferansen i Logen og årskonferansen på Vettre erstattes med digitale alternativer. NFFTs generalforsamling blir avholdt som planlagt i mars,

med både mulighet for fysisk oppmøte på Thon hotell Vettre og som digitalt alternativ. Før generalforsamlingen skal det både være faglige og kulturelle innslag for å varme opp til spennende diskusjoner på vårt viktigste møte. Alle medlemmene kan sende inn saker som er relevante for NFFTs formål til generalforsamlingen. Sakene skal sendes til styret minst tre måneder før generalforsamlingen. Erstatning for Logen konferansen skal være en digital førjulssamtale mellom professorene Frode Thuen og Lennart Lorås. For å gi inspirasjon som erstatning for Årskonferansen ønsker styret å gjennomføre en rekke webinarer. Vi skal legge til rette for digital fagformidling gjennom hele året. Styret skal i 2021 invitere til flere webinarer, som skal være en slags digital workshop, der ulike faglige presentasjoner

Metaforum - November 2020

kan deles med NFFTs medlemmer. Det er lurt å følge med på NFFT sin nettside, Metaforum og Facebook for informasjon om alt det spennende faglige som skal foregå digitalt. Skulle du selv bli inspirert til å holde en digital workshop, ta gjerne kontakt med NFFTs styre. Kanskje dette bli starten på mange spennende nye digitale alternativ, som NFFT kan tilby, og da ikke bare som et alternativ til fysiske samlinger. Digitale webinarer kan gi mulighet for flere fagpersoner til å holde digitale workshops og dele faglige erfaringer. Det er i hvert fall interessant å se hvor stor interesse NFFTs Lokallag avdeling Vestland sitt arrangement har fått på facebook. Lokallaget skal arrangere en digital systemisk kafe, som er en samtale med Jaakko Seikkula.

Førjulssamtale Årets tradisjonsrike førjulseminar i Gamle Logen i Oslo må i år dessverre vike på grunn av Covid-19. Som en erstatning og som en oppvarming til Årskonferansen på Vettre 4.-5. mars 2021, har NFFT invitert professorene Frode Thuen og Lennart Lorås til en samtale som skal omhandle temaer som "Hvordan nå familiene som trenger det mest?" og "Hva har koronasituasjonen gjort med familiene og terapeutene?"

Lennart Lorås

Frode Thuen

Metaforum - November 2020

NFFT` s s

Fra venstre: Lindis Courtney Jaatun, Bente Barstad, Kim Haugan Andersen, Sigurd Riste Andersen, Sa

Metaforum - November 2020

st yr e 2020

Sari Lindeman, Arne Olaussen Normann, Vibeke Lorentzen, John Gustavsen.

Metaforum - November 2020

Presentasjon av styret Jeg h ar blit t bedt om å sk r ive n oen or d om m eg selv f or di jeg in n t ok posisjon en som var am edlem i NFFT i 2020. Jeg st r ever of t e m ed å besk r ive og in t r odu ser e m eg selv. Den n ar r at ive t r adisjon en t r ef f er m eg på den m åt en .

Ar n e Olau ssen Nor m an n Varamedlem Det finnes ikke en ? men mangfoldige måter å beskrive seg selv og historiene som definerer ens liv. Som barn flyttet jeg mye, fikk nye venner og har flere ganger i livet måtte starte på ny. Derfor blir «hvem jeg er» i stor grad preget av nåtiden og hvilke historier som for tiden er populære å gjenfortelle. Min profesjonelle historie er foreløpig i sine barneår. Jeg er 33 år gammel og har jobbet og praktisert som familieterapeut i seks år. De siste tre årene har jeg jobbet i et psykisk helseteam for barn, ungdom, foreldre og familier. Jobben er travel og byr på en bredde av utfordringer. Jeg er spesielt stolt av et gruppetilbud jeg var med å etablere for menn som skal bli førstegangsfedre. Dette er gjort i samarbeid med jordmor, Lita Tobiassen. Per Jensen, Erna Tyskø, Lennart Lorås, Harry Aponte og Richard Schwartz har skrevet om hvordan familieterapeuters private liv influerer jobben og visa versa. Psykoanalytikere har vært opptatt av dette en stund... Dette er også dagsaktuelle perspektiver i mitt levde liv. I de siste årene har jeg gått i terapi og har selv opplevd nytten av å knytte dette til min egen praksis. Jeg jobber også som studentveileder for familieterapistudenter på VID og er svært opptatt av sammenhengen mellom det private og profesjonelle. Faglige interesser har beveget seg i tråd med dette. Som mange andre har jeg blitt opptatt av emosjoner og deres systemiske natur. Som en forlengelse av dette har tilknytningsog

Metaforum - November 2020

mentaliseringsbaserte metoder også fattet min interesse. Mentaliseringsbasert familieterapi har vært utrolig nyttig både personlig og profesjonelt ? spesielt i foreldreveiledning og barnesamtaler. De fungerer som kontekstuelle rammer som passer godt med mine egne opplevelser og historier jeg hører i terapirommet. I en bevegelse fra ytre til indre systemer, har Internal family systems therapy (IFS) vært et viktig rammeverk for meg. Det har bevisstgjort meg på egne deler (eller indre stemmer) og hvordan jeg kan ivareta de ? og i en forlengelse av dette passe på meg selv. Det gjør også at jeg i dag betrakter mennesker som «et skall for en indre landsby», eller indre systemer i møte med ytre systemer. Det gjør det enklere for meg å se bort i fra merkelapper og fokusere på landsbyens struktur og den enkelte innbyggers rolle og intensjon. I en kombinasjon med en eksternaliserende praksis har dette gitt fantastiske endringer i terapirommet (spesielt i arbeid med barn/ungdom). Jeg velger å avslutte dette korte selvbiografiske skriveriet med noen ønsker og intensjoner på hvorfor jeg ønsket å være med i styret for NFFT. Jeg brenner for å gi systemisk praksisog familieterapi en tydeligere stemme i samfunnet og håper med det å bidra til dette. Jeg håper også å være en støttespiller som kan hjelpe til med å gi gode digitale løsninger for foreningen. Av styreoppgaver har jeg fått ansvar for å lede komiteen som planlegger

årskonferansen. Jeg er svært positiv til det pågående sertifiseringsprosjektet som er igangsatt og mener dette er sentralt for å

muliggjøre systemisk praksis i Norge. Takk for meg!

Vil du starte et lokallag? NFFT st yr et k an h jelpe deg! -

Lokallag får økonomisk støtte, kr 2000 for oppstart lokal aktivitet/systemisk kafe. Det forutsettes handlingsplan for årets aktiviteter og kortfattet rapport og regnskap i slutten av året. Zoom-møte hvor vi inviterer lokallagsledere til å dele erfaringer om hvordan å starte opp systemisk kafe og lokal aktivitet. Roll-up som dere får lånt av oss som kan brukes på arrangementer. Intervjumal for systemisk kafé. Dere velger selv hvem som er interessante å invitere for et intervju/samtale på en systemisk kafe, men vi bistår gjerne med forslag til folk i feltet om ønskelig. Annonsering på hjemmesiden til NFFT om arrangementer og i Metaforum. Mulighet for å få referater eller sammendrag av arrangementer i Metaforum. Mulighet for en person fra lokallaget å få gratis inngang til NFFTS årskonferanse.

Det er 3 mulige modeller for organisering av lokallag i NFFT for lokalt arbeid som støttes og er regi av NFFTs medlemmer. Les m er om m odellen e h er

Metaforum - November 2020

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem? Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du... Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI M EDLEM NÅ

Metaforum - November 2020

Undoing

Serien fokuserer på den suksessrike terapeuten Grace Fraser, mannen hennes og sønnen deres. Det tilsynelatende perfekte livet deres rakner i løpet av en natt etter noens voldsomme død og en rekke grusomme avsløringer. Ser iesk aper : David E. Kelley, Susanne Bier M edvir k en de: Nicole Kidman, Donald Sutherland, Hugh Grant HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er verdt å se.

Metaforum - November 2020

Fo r t el l m eg An n e og jeg m øt t es i f jor h øst p å L ar sen i Sør k ed al sv ei en , og jeg r ek k er i k k e å st ar t e l y d op p t ak et f ør sam t al en er i gan g om p ost f em i n i sm e og -k ol on i sm e, EFT og m et abl i k k p å t er ap i . Jeg sp u r t e An n e t i d l i ger e p å h øst en om h u n k u n n e t en k e seg å l a seg i n t er v ju e om d et h u n m åt t e v ær e i n t er esser t i å f or m i d l e ak k u r at d er og d a. Båd e p or t r et t i n t er v ju og f am i l i ev er n sk i k k el se bl e n ev n t i sam m e ån d ed r et t .

standardi seri ng av metoder, systemk ri ti k k & terapi ens bev egel se f ra poesi ti l pol i ti k k . Tek st : Andreas Breden Fot o: Inger Synnøve B Barth

Metaforum - November 2020

h v em d u er

A nne K y ong Sook

Ă&#x2DC;f st i Metaforum - November 2020

Når Anne snakker om poesi, mener hun en vaksine mot skråsikkerhet, og hun viser til den svenske nobelprisvinneren i litteratur, Tomas Tranströmer, som snakker om hvordan individer opplever trykk. Trykk fra media, trykk fra kollegaer, trykk fra venner og trykk fra kulturen vi lever i. Diktet er det som gir individet et språk. Og det litterære gir muligheten til å gi individet et språk som gjør at man kan uttrykke seg sanselig og flerspråklig. Det er de nederst som kjenner trykket mest. Poesien er et tvetydig og uklart uttrykk. Det er nok forskningstekster som generaliserer, og Anne reagerer på teksthierarkiet som gjør at noen utvalgte typer tekster får forskningspoeng og dermed blir foretrukket i akademia før andre typer tekster. Hun trenger ikke nevne at poesi og skjønnlitteratur gir like mange poeng i akademia som Jahn Teigen fikk i Eurovision Song Contest i 1978. Jeg spør om Anne har blitt en bedre terapeut etter at hun ble forfatter. Hun tror at hun tar flere sjanser, og har blitt mer aktiv som medforfatter i folks liv. Jeg påpeker at det kan høres ut som om hun snakker om narrativ terapi. Hun kan kjenne igjen dette, men det er en mindre standardisert terapiform hun snakker om hvor hun balanserer mellom å være aktivt kreativ og åpen. En dag kan hun være den

som trøster, neste dag kan hun forstyrre og en tredje dag kan hun være den som helbreder. Slik sett har hun fått et større repertoar å spille på. Anne prøvde å få en roman inn på pensum på familieterapiutdanningen til VID. Først og fremst var det det å få inn en roman som var viktig for henne, samtidig som hun særlig ønsket å få inn Olaug Nilsen sin roman Tung tids tale. Romanen handler om det å være foreldre for et autistisk barn. Argumentasjonen til Anne var

Metaforum - November 2020

at også skjønnlitteratur kan være politisk, og viser til at denne romanen fikk Erna Solberg til å gråte og i neste omgang fikk en politisk betydning gjennom økonomiske disponeringer. Selv om teksten ikke var en Norsk offentlig utredning (NOU). Det er et gigantisk paradoks at en læringsinstitusjon som påstår å ha røtter i postmodernismen og dermed er opptatt av hvordan maktstrukturer påvirker oppfatningen om hva som er rett teori og rett læring, ikke er åpne for å utvide egne

rammer for hvilke oppfatninger det er lov å ha. Selv har Anne vært nominert til årets tidsskriftartikkel tre ganger, med artiklene «Å lese etter teksten ? Om teksters betydning for terapeutisk praksis, om å være leser og skriver av tekster om terapi, trøst og forandring», «Alene hjemme?» og «Om å ta den romantiske diskursen for gitt ? Et essay om diskursiv parterapi». Når Anne sier dette så gjør jeg meg en tanke om at dette er noe hun ikke gjerne sier høyt, men at det er viktig for henne å bli tatt på alvor når man diskuterer

dette temaet. Man kan ikke med vettet eller æren i behold påstå at Anne ikke har noe å komme med i akademia. Jeg spør om Anne liker å forstyrre, og om noen av ideene hennes kan være for kontroversielle ? selv i nåtidens samfunn. Anne tror at ideene ikke virker forstyrrende utenfor familieterapifeltet, men at det kan være annerledes i feltet. Hun tror at hun kan bli opplevd som en urokråke, men det er mulig hun tar feil. Hun kan bli sliten og lei seg for dette, og hun tror at hun

forstyrrer dem som vil jobbe helt i fred. Jeg spør henne om hvordan familieterapifeltet hadde sett ut hvis det var ferdig forstyrret. Da hadde Anne ønsket å se flere transer og flere med hijab og generelt mer mangfold på familievernkontorene.Det hadde dessuten vært en større samfunnsdebatt om familievern, og det hadde blitt stilt spørsmål om hvorfor bare familier med barn får et tilbud hos enkelte familievernkontorer, og hvorfor man får blomster på jobben når man har fått barn eller har giftet seg. Hva er det egentlig som er aksepterte feiringer på jobb og ikke, og hvordan påvirker dette oppfatningen de ansatte har av verden utenfor? Dersom fagfeltet hadde vært ferdigforstyrret hadde familieterapiutdanningen også vært mer mangfoldig, og det hadde vært en større diskusjon om etikk og ideer. Anne gjør seg en tanke om posisjonen tilknytningsteori har fått, og hvordan denne teorien kommer tilbake med ny slagkraft. Selv foretrekker hun tilhørighet, og viser til spørsmålene «hvem tilhører du?» og «hvem vil være den første du vil ringe til når moren din er død?». Anne tror hun har noe å komme med når det gjelder dette, og legger til at hun ikke ønsker å møte en terapeut som med 80 % sikkerhet kan si om forholdet man lever i vil bestå eller ryke. Som ung gikk hun Metaforum - November 2020

aldri i tog, men hun skrev dikt. Dette er noe som har kommet mer fram i møte med klienter. Hun liker ikke å være en rebell, og opplever dette som belastende. Samtidig er hun opptatt av å stille spørsmålstegn ved hvilket samfunn vi får hvis vi ikke er villige til å komplisere. Jeg spør Anne om hva hun tenker om Greta Thunberg. Hun mener at Greta har et viktig budskap. Samtidig er

hun like opptatt av fenomenet at barnet kommer til talestolen. Miljøsaken er hot og trendy, og Anne skulle ønske flere kunne sette seg inn i klimaanalysene som foreligger. Det kan for henne noen ganger se ut som om vi er i et emokrati, hvor følelsene rår, heller enn et demokrati. Vi trenger mer Hannah Arendt, legger hun til. Hun brukte et helt liv på et resonnement. Anne legger til

at hun elsker mulighetene internett gir, ved at det går så raskt. Samtidig elsker hun når ting tar tid, slik som langtidskokt mat. Hun maler et bilde av Hannah Arendt, fra filmen der hvor hun ligger flere minutter på sofaen og røyker og tenker på Eichmann, og hvordan han påstod å at han hadde en plikt til å følge regelen som var satt for det han gjorde.

Skriver du dikt? Send ett eller flere til oss i Metaforumredaksjonen, så kan vi alle lese det i neste nummer av Metaforum.

Med eller uten navn eller kanskje du har et pseudonym?

Vi venter spent på ditt dikt.

M ETAFORUM REDAKSJONEN

Metaforum - November 2020

The Queen Gambit

I en alder av 9 år blir Beth foreldreløs og blir sendt på barnehjem, hvor hun utvikler et uvanlig sjakktalent - og en stadig større avhengighet av det grønne beroligende middelet barna får. Ser iesk aper : Scott Frank, Allan Scott M edvir k en de: Anya Taylor-Joy, Bill Camp, Moses Ingram, Isla Johnston, Thomas Brodie-Sangster Net f lix

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er verdt å se.

Metaforum - November 2020

Metaforum anbefaler

Metaforum - November 2020

UTROSKAP Lite er så tillitsknusende som utroskap. Sinnet og tomheten finner ofte ingen utgang, men kan du komme tilbake til forholdet med utroskap i bagasjen? Skal du tilgi? Skal du avslutte? Mange spørsmål må besvares før du går videre, og du kan få en pekepinn på hva du bør gjøre fra rådgiverne Pia Au r san d og Jar le Svar dal fra Homansbyen familievernkontor.

SEX Hvordan står det egentlig til med sexlivet i hjemmet? Dette er episoden for deg som trenger å tre tilbake for å se på hva er egentlig galt, og som vil finne ut av hvordan sexlivet kan bli bedre for deg. Vil du starte reisen med å nyte sex bedre? Da bør du lytte til rådgiverne Pia Au r san d og Jar le Svar dal fra Homansbyen familievernkontor.

Metaforum - November 2020

Rogaland, andre Norsk Forening for Familieterapi har fått nytt lokallag: Rogaland! Det nye laget ønsker å knytte det systemiske, familieterapeutiske og nettverksorienterte fagmiljøet i Rogaland tettere sammen både profesjonelt og sosialt. Tek st : Lindis Courtney Jaatun Over flere år har NFFT vært opptatt av hvordan våre medlemmer kan inspirere hverandre og skape lokalt engasjement der de arbeider og bor. Flere byer i Norge har arrangert lokale initiativer til samarbeid og faglig støtte de siste årene. Vestlandet var først ute med å etablere lokallag, i 2019. Nå i oktober har det altså blitt opprettet lokallag også i Stavanger. Stavanger sin hub-model består av Lindis Courtney Jaatun, Asle Hamre, Jan Flemming Raae, Anne Kristin Kvebæk Skjørestad, Marianne Alme, og Merete Malmin. Vi planlegger å arrangere 2-4 eventer (systemisk kafe og workshops) i året.

Metaforum - November 2020

Det første event for Lokallag Stavanger er planlagt til 13.april 2021, og det blir systemisk kafé med Anne Hedvig Vedeler som vil bli intervjuet av Jan Flemming Raae. Sted og klokkeslett blir utlyst når det nærmer seg. Har du lyst til å følge med på, og få informasjon om kommende aktiviteter, meld deg på Facebook gruppen ?Norsk Forening for Familieterapi, Lokallag avd Rogaland?

NFFT - Lokallag Rogaland

lokallag i NFFT!

Øverst vestre: Lindis Courtney Jaatun, Asle Hamre, Jan Flemming Raae. Nederst venstre: Anne Kristin Kvebæk Skjørestad, Merete Malmin og Marianne Alme,.

Metaforum - November 2020

Fam i l i ed y n am i k k

og i n d r e u r o I forbindelse med dramatiseringen og oppsetningen av Linn Ullmans selvbiografiske roman «De urolige» ved Den Nationale Scene i Bergen i august, hadde Siv Sæveraas, familieterapeut og redaksjonsmedlem i NFFT Vestland, et foredrag for en koronafullsatt Teaterkjeller. Bergen Kvinnesaksforening sto bak arrangementet som hadde vært fullbooket lenge.

Tek st : Øyvind Kalsås

«De urolige» er studier av liv på kanten av stupet. Linn Ullmann har skrevet en kjærlighetshistorie mellom tre forskjellige mennesker som forsøker å leve, med sitt eget synspunkt som 12 år gammel datter. En tolvåring som lengter etter omsorg fra moren og faren, en omsorg som forblir fraværende selv om kjærligheten egentlig er stor. Hun skriver om hvordan hun tilbragte sommeren på tåspissene, og formidler barnets smerte ærlig, respektfullt, med kjærlighet og omsorg for seg selv og foreldrene. Siv Sæveraas sitt foredrag, «Familiedynamikk og indre uro», handler om konsekvensene av den perioden av livet som Linn Ullmann så inngående beskriver i boken: Hvordan preges vi av

Metaforum - November 2020

oppveksten vår? Hva er konsekvensen av å vokse opp med fraværende foreldre, av familiedynamikk og indre uro? Hvordan snakker vi om det når traumene og vanskene flyter til overflaten, når de krøller relasjonene og samtalene? Med bred pensel maler hun frem historiske bilder og ideer om barns manglende sjelsliv, og de konsekvensene det hadde for måten vi møtte barna, ga og ikke ga dem omsorg, og mange ganger utsatte dem for overgrep og krenkelser. Gjennom linsen til tilknytningsteorien ser hun på sin egen familie, og hvordan hennes mors livserfaringer krøllet evnene til å nære tilstrekkelig omsorg for barna. Videre forteller hun om hvordan dette krøllet fra egen oppvekst skrur seg

Siv Sæveraas

gjennom generasjonene, til det finner veien inn i rommet mellom Siv og hennes egne barn. Det var ingen å komme tilbake til da jeg krabbet ut i verden. Utrygt, og vold. Jeg kan huske lyden av henne som traff veggen, og klinkene etterpå. Hvor lenge varer en slik lyd? 10 sekunder? 15 sekunder? For meg: Hele livet. Ingenting bet på meg. Ingenting stoppet meg. Et hovedspørsmål som går igjen i Siv sitt foredrag er: «Hvordan skal man klare å knytte til når man ikke selv har blitt knyttet til?» Hvordan kan slike ferdigheter læres, hvordan kan sår leges, og hvordan kan det legges til rette for menneskemøter hvor det

kan skje? Hvilket ansvar fagpersoner og terapeuter?

har

vi som

I etterkant av foredraget i august, har foredraget blitt satt opp og utsolgt flere ganger, i tillegg til at 200 av våre gode medisinerstudenter ved Universitetet i Bergen har fått høre budskapet. Sivs foredrag er både faglig og personlig med en tydelig etisk grunntone, vevd sammen slik at det varmer og utfordrer en sjelden nerve. På NFFT sin årskonferanse på Vettre i 2022, har også du muligheten til å la deg berøre og reflektere over ditt ansvar som medmenneske og terapeut.

Metaforum - November 2020

Hvor d an ink lu d e

ĂĽnd elige og r el

f am ilie

Tek st : Ă&#x2026;se Holmberg

Metaforum - November 2020

er es ek sist ensielle,

ligiĂ¸se t em aer i

et er ap i?

Metaforum - November 2020

Hva handler dette temaet egentlig om? Selv om ordet «spirituality» er mye brukt internasjonalt, klinger det ikke så godt i norske forhold. Noen bruker ordet spiritualitet, andre sier livssyn, åndelighet, livsfilosofi eller eksistensielle perspektiver. Ordet «spirituality» kommer fra ordet «breath» som betyr pust, altså åndedrettet, selve livskraften i mennesker. Denne livskraften er nært knyttet til våre kropp, gjennom følelser og emosjoner. Den er også relatert til våre handlinger og våre relasjoner. Denne åndeligheten (som jeg velger å kalle det her) er også en del av menneskers eksistensielle perspektiver som mening, verdier, håp og tro, og kan være en hjelp til å finne en retning i livet. Mennesker virker å ha åndelige behov, gjennom å være meningssøkende og meningsskapende, ha en lengsel etter kjærlighet og være en del av noe større. Menneskers åndelighet bidrar til å forme menneskers etiske rammeverk, menneskesyn og virkelighetsoppfatning. Dette er ikke en statisk tilstand men en prosess som utvikles og forandres gjennom livet. Menneskers åndelighet har ulike kilder, både sekulære og religiøse, og

Metaforum - November 2020

kan knyttes til naturen, kunst, meditasjon, bønn eller relasjon til en høyere makt, som Gud eller Allah. Det kan gi en følelse av helhet, mening og felleskap med andre mennesker.

Alle har sin egen unike åndelige reise gjennom livet fra fødsel til død. Alle har sin egen unike åndelige reise gjennom livet fra fødsel til død. Selv om det å være åndelig blir definert som noe allmennmenneskelig så er mennesker opptatt av dette i ulik grad. Mennesker kan være religiøse, men ikke så bevist på sin åndelighet. Mennesker kan også være åndelige, men ikke religiøse. Åndelighet blir derfor oppfattet som et bredere begrep enn religiøsitet. Ordet religion kan defineres på mange ulike måter, men knyttes ofte til en tro og en relasjon med Gud eller høyere makter, noe som oppleves hellig. Religion knyttes gjerne til rituelle handlinger og til et felleskap. I Norge er ca. 70 % medlemmer av Den norske kirke og ca. 11 % er medlem av s.k.

livssynsorganisasjoner utenfor Den norske kirke. 50 % av dem igjen blir definert som kristne. Det betyr at kristendommen står sentralt i vårt land, selv om mange vil definere Norge som et sekulært samfunn. Å arbeide ut fra et helhetlig menneskesyn handler også om å inkludere det åndelige og eksistensielle mennesket. Dette er nedfelt i rammeplaner for helse- og sosialfaglige utdanninger og offentlige dokumenter. Rammeplanen fra 2005 hadde følgende formulering; «Et helhetlig syn på brukerne er avgjørende for et godt tilbud. Den enkelte tjenesteyteren forholder seg til hele mennesket med dets fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige sider.» Og Froma Walsh, en nestor i det internasjonale familieterapi-miljøet sier: ?Most people who came for therapeutic help today are seeking more than symptom reduction, problem solving, or communication skills; they yearn for greater meaning and deeper connections with others in their lives. Many are in spiritual distress at the core of physical, emotional and relational problems.?(Walsh, 1999, s.24)

«Et helhetlig syn på brukerne er avgjørende for et godt tilbud. Den enkelte tjenesteyteren forholder seg til hele mennesket med dets fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige sider.»

Metaforum - November 2020

Studiens design Dette temaet har vært forholdsvis fraværende i både familieterapi forskning og teori, så da muligheten kom ønsket jeg å utforske dette i en norsk kontekst. Jeg hadde følgende forskningsspørsmål: -

Hva er familieterapeuters og klienters forståelse av det åndelige, det eksistensielle? Hva er familieterapeuters personlige og profesjonelle erfaring av dette temaet og hvordan tror de det påvirker dem som terapeuter? Hvordan inkluderer familieterapeuter åndelige, eksistensielle og religiøse temaer i praksis? Hva er klienters erfaringer og oppfatninger av dette temaet i familieterapi?

Jeg brukte en del tid på å finne informanter, men endte til slutt opp med 15 familieterapeuter (8 menn og 7 kvinner) og 12 klienter (7 kvinner og 5 menn). For meg var det også viktig å få med klientperspektivet, da jeg kun fant en pilotstudie fra USA knyttet til klienter og dette temaet. Som analyse- og forskningsmetode brukte jeg constructivist grounded theory. Dette er en god metode å bruke når det finnes lite forskning på et tema og der praksis blir et viktig miljø for læring og teoriutvikling. Målet med grounded theory er nettopp som navnet til sier å utvikle det vi kan kalle en substansiell

Metaforum - November 2020

teori, eller en «middle range theory» fra praksis. Metoden er oppdagelsorientert, med fokus på mening, handling og prosess. Den konstruktivistiske tilnærmingen til grounded theory skiller seg noe fra den klassiske varianten blant annet gjennom at den har en større metodologisk fleksibilitet, og det det er en erkjennelse at enhver studie er farget av tid og rom, og en interaksjon mellom forsker og informanter. Så kalte «memoser», analytiske og emosjonelle refleksjoner, blir skrevet gjennom hele forskningsprosessen og er en hjelp i analysen, også for å utforske og utvikle nye ideer. Analysen ledet til 3 hovedkategorier for familieterapeuter og 2 hovedkategorier for klienter, med en mengde under kategorier. Disse ble til slutt analysert sammen, og 5 kjernekategorier ble utviklet. Disse kjerne-kategoriene presenterte essensen i studien, og de fikk overskriftene; -

Spiritualitet/åndelighet er en del av menneskers relasjoner og kultur. Terapeutisk bevissthet og kompetanse Anerkjennelse av klienters spirituelle/åndelige liv. Opplever spiritualitet/åndelighet som språklig tvetydig og vanskelig å ordlegge. Opplever spiritualitet/åndelighet som ikke inkludert og akseptert i den familieterapeutiske kulturen.

Åndelig eller eksistensiell språkforståelse Kjernekategoriene innehold alle hoved- og underkategoriene, og nå var tiden kommet for å finne et begrep som kunne sammenfatte dette og være en hjelp i teoriutviklingen. Valget falt på «spiritual and existential literacy», som på norsk vil kunne oversettes til åndelig/eksistensiell språkforståelse. (Jeg brukte både ordene åndelig og eksistensiell fordi jeg opplevde at ordet åndelig var mer ladet, spesielt for terapeutene, og eksistensiell favnet bredere. Samtidig ville jeg ikke ta bort ordet åndelig fordi noen da mente at det ble for smalt igjen.) Hva er så åndelig språkforståelse?

eller

eksistensiell

En generell definisjon av ordet språkforståelse er evnen til å kunne lese og

skrive. Altså å være språkkyndig innenfor et spesielt felt. I denne sammenhengen trenger vi en dypere forståelse av begrepet. Det er evnen til å plukke opp mening og intensjon gjennom stemmetone, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Det er evnen til å "lese" og sanse i menneskelige relasjoner, det handler om å være til stede og våken kroppslig, evnen til å nå dype nivåer i mennesker. Språkforståelse blir her et relasjonelt begrep fordi læringen skjer i forhold til andre. Anders Piltz, svensk katolsk prest og professor emeritus har sagt; ?Mennesket er som en tekst hvor innholdet bare er åpent for dem som har evnen til å lese.» (Piltz, 1991). Spørsmålet blir da hva som skal til for å utvikle en åndelig eller eksistensiell språkforståelse i det familieterapeutiske feltet?

Metaforum - November 2020

Denne studien gir sine svar på dette. Ut fra det analyserte materialet ble en teori utviklet i syv perspektiver med navnet «Kart

Metaforum - November 2020

over åndelig og eksistensielle språkforståelse». Modellen ser dere her:

Modellens syv perspektiver Det første perspektivet handler om å anerkjenne klienters åndelige og religiøse erfaring, praksis og kultur. Dette sees som en forutsetning for å utvikle en åndelig og eksistensiell språkforståelse. Flere av klientene var opptatt av at det var viktig å vite at det var et rom for disse perspektivene, om de snakket om dette eller ikke. For mange var dette et sårbart tema, og derfor betydde det mye hvordan de ble tatt imot. De ønsket å bli møtt som hele mennesker, de ønsket terapeuter som viste nysgjerrighet, interesse og aksept. Flere klienter opplevde at tro og religion ble taushetsbelagt, verdier var lettere å snakke om. Flere av klientene opplevde kulturkollisjoner i sine parforhold i forhold til dette temaet. Klienter kunne også ha det vi kan kalle for overnaturlige opplevelse, både positive og negative, og dette var opplevelser som kunne være viktig for endringsarbeidet. Det andre perspektivet handler om å arbeide systemisk i dialog. Åndelige og eksistensielle perspektiver påvirker og påvirkes av andre aspekter eller forhold i menneskers liv. Dette handler om å ha et helhetlig menneskesyn i sin praksis, der mennesket er et system i seg selv og knyttes til mange ulike systemer i det relasjonelle rom. Her blir det viktig å være opptatt av klientens egne konstruksjoner og lete etter verdier, håp og drømmer. Flere av terapeutene inkluderte, ut fra klientens ønske, det vi kan kalle for en åndelig praksis. Det kunne for eksempel handle om å be Fadervår, utforske når klienten hadde kontakt med døde slektninger eller bruke mindfullness tilnærminger. Perspektiv tre er å bruke klienters ressurser og språk. Ut fra de informantene

jeg hadde i denne studien, så virket åndelige og eksistensielle perspektiver å være en ressurs for mange (også

To av mennene i studien fortalte at hadde det ikke vært for deres Gudsrelasjon så hadde de tatt sitt eget liv. terapeuter). To av mennene (klienter) i studien fortalte at hadde det ikke vært for deres Gudsrelasjon så hadde de tatt sitt eget liv. Det var halmstrået å holde fast i. Flere kunne fortelle om sin tro, verdier og meningsgrunnlag som en kompass i krisetider. Kontakten med det åndelige livet skapte mulighet for forandring. Her ble det påpekt at det var viktig å kunne bruke klienters språk og også være åpen for ulike slags språk. En klient mente at mange terapeuter er utrente i forhold til det åndelige og eksistensielle, og dette leder derfor til ustemthet i møte med klienter. Han mente terapeuter behøvde hjelp til å utvikle språket. Det fjerde perspektivet handler nettopp om å overbygge språklig usikkerhet. Mange opplevde dette temaet vanskelig å ordlegge. Terapeutene opplevde at de manglet språk, og flere klienter fortalte at de kjente seg usikre om disse temaene «passet inn». Det ble påpekt at det er viktig å kunne lære av klienten og også spørre hva som var hjelpsomt i forhold til å inkludere åndelige og eksistensielle perspektiver. Det var mange følelser knyttet til ulike ord, og det var viktig å kunne utforske dette nærmere. En av terapeutene mente det var viktig å kunne «famle» litt sammen med klientene, å Metaforum - November 2020

kunne forhandle med ord. Ulike språklige redskaper som metaforer, musikk, dikt og tekster kunne bli brukt for å arbeid med åndelige og eksistensielle dimensjoner. Det kunne også være ulike språklige uttrykk innad i familier i forhold til dette, noe som også er viktig å utforske. Det femte perspektivet handler om å øke personlig bevissthet og kompetanse. Dette var en kjernekategori i studien, en viktig indikator for å utvikle eksistensiell og åndelig språkforståelse. Klienter ønsket kompetente og selvrefleksive terapeuter som var trygge i sine eget åndelige liv. De mente at dette gjorde terapeuter mer sensitive, nysgjerrige og åpne, og også bedre på å stille relevante spørsmål. De fleste klienter mente de kunne «sense» ganske raskt om terapeuter var åpen for dette eller ikke. Det ble påpekt at dette temaet burde i sterkere grad inkluderes i familieterapiutdanningene, og at det burde arbeides med terapeuters egne personlige og profesjonelle opplevelser og erfaringer. Å arbeide med personlige hindringer kommer som det sjette perspektivet. Dette henger sammen med å øke personlig bevissthet og kompetanse. Terapeuter hadde mange motforestillinger for å gå inn i dette temaet, i terapi eller i kollegasammenhenger. Det var flaut, for privat, hadde ikke erfaringer, de var ikke interessert, tenker over hode ikke på det, trodde ikke det var viktig for klientene, opplevde det utenfor kontorets mandat osv. En refleksjon over personlige eller profesjonelle hindringer vil derfor være hjelp for bedre å kunne møte klienters åndelige og eksistensielle liv. Det syvende og siste perspektivet er å bryte stillheten i det offentlige rom. Nesten

Metaforum - November 2020

alle familieterapeutene sa at åndelige og eksistensielle perspektiver er underkommunisert i vår del av verden og har ingen selvfølgelig plass i vestlig familieterapi. De mente at dette ikke en del av utdanning, veiledning, heller ikke synliggjøres temaet i litteratur eller på konferanser. Terapeutene sa at de ikke snakker med hverandre om dette temaet. Noen fortalte at de faktisk hadde prøvd, men hadde opplevde seg avvist og ignorert. «La oss gå over til det faglige istedenfor», hadde de fått høre. Terapeuter som inkluderte klienters åndelige og eksistensielle dimensjoner snakket ikke med sine kollegaer om dette, unntaksvis hvis de opplevde seg helt trygge på dem.

Avslutning ? og videre lesing Denne studien viser altså syv perspektiver som kan være med å fremme en åndelig eller eksistensiell språkforståelse for familieterapeuter. Gjennom å arbeide med

disse temaene vil vi kunne utvikle oss som mennesker og fagpersoner. Dersom du ønsker å se nærmere på avhandlingen så finner du linken her:

Making room for spirituality?

Jeg vil avslu t t e m ed et sit at f r a en av m in e in f or m an t er , k lien t en «Lisbet h », der h u n dele h va det bet ydde f or h en n e å bli m øt t e som et h elt m en n esk e:

I: Det tror du?

I: Også merket du at de var positive og åpne?

L: For du vet at mennesket er jo mye mer enn .. det er mye mer enn den fysiske kroppen. Mye mer enn sin egen psykologi. Sånn at derfor så følte jeg at jeg ble møtt på alle plan. Selv om selvfølgelig, altså.. det praktiske, og hvordan ordne livet praktisk med en voldelig ektemann og to barn, altså, det var det jo det det var hovedtyngde på, men det var alltid.. den.. den åndelige dimensjonen eller den åndelige åpenheten da XXX, så derfor så ble jeg helt avslappet og helt naturlig med meg selv. (K7 ? 1, 34-51)

L: Ja, helt åpne. Jeg tror nok det er derfor jeg har gått så lenge til familievernkontoret, fordi at det har vært så utrolig til hjelp. Jeg hadde vel ikke hengt sammen. Jeg hadde sikkert vært lagt inn, jeg vet ikke jeg. Så jeg har fått veldig, veldig hjelp. I: Ja, men tror du at hvis ikke du hadde kunnet ta med inn den åndelige dimensjonen, tror du at du hadde fått dårligere hjelp da?

L: Det tror jeg. Det er jeg helt sikker på. I: Det er du helt sikker på. Ja. Hva tror du det kommer av?

L: ja. Kilder : Charmaz, K. (2014). Constructing grounded theory (2nd ed. ed.). London: Sage.

Walsh, F. (1999). Spiritual resources in family therapy. New York: Guilford Press.

Piltz, A. (1991). Mellan ängel och best : mænniskans värdighet och gåta i europeisk tradition. Stockholm: Alfabeta

Metaforum - November 2020

Fortellinger fra fa På forsommeren i år ble NFFT tipset om et spennende prosjekt som er i gang i England. Arlene Vetre fortalte at hun er blitt intervjuet om sitt virke som familieterapeut. Dette er blitt til en 20 minutters videosnutt som ligger på YouTube. Flere engelske familieterapeuter er intervjuet på samme måte. Tek st : Vibeke Lorentzen

Arlene satte oss i kontakt med Steve Littlewood, som er mannen bak prosjektet. Han delte villig sine tanker om prosjektet og erfaringene han har gjort seg så langt. Det ga oss mange ideer og et ønske om å samle stemmene og historiene til fagfolk som er og har vært med på å utvikle faget vårt her i landet. Vi tenker å lage et videobibliotek, og vi ønsker å gjøre det i systemisk kafé-stil, i form av en samtale - en dialog mellom to fagpersoner, hvor den ene intervjuer den andre. For det er mange fagpersoner som bidrar til utvikling og utbredelse av familieterapifeltet. Ikke alle har skrevet artikler eller bøker, men har likevel mye spennende å fortelle. Også de mest profilerte, som har skrevet, vil det være interessant å høre mer av historiene til. Det komplette videobiblioteket tenker vi skal være tilgjengelig for NFFTs medlemmer via medlemssidene, men det kan også legges ut kortere versjoner på NFFTs facebookside og nettside.

Metaforum - November 2020

Vi ser for oss tre måter å samle inn videoene på, og vi ønsker å benytte oss av dem alle. Den ene er å få tak i filmer fra systemiske kaféer som alt er tatt opp. Den andre er å filme fremtidige systemiske kaféer. Vi må selvfølgelig få godkjenning til å redigere og bruke dette til vårt prosjekt. Den tredje måten er å invitere fagfolk til denne praten, og filme det. Dette krever tid, rom og utstyr, som vi jobber med å få på plass. I høst la vi ut spørsmål på NFFTs facebookside om forslag på fagpersoner vi bør ha med i videobiblioteket vårt. Vi fikk inn mer enn 60 navneforslag. Det viser at det er interesse for å få til et slikt bibliotek, og at det er mange fagpersoner det er spennende å ha med! Å forevige fagpersoner på video gir oss muligheten til å hente frem kunnskap, informasjon og inspirasjon til både nye og drevne fagfolk. Vi håper mange er villige til å dele dette med oss.

amilieterapi

Metaforum - November 2020

Nov el l er f r a v

Forfatterne Helga Flatland og Helene Uri har fått tilgang til ekte historier fra familier som har fått hjelp av familievernet. Samarbeidet mellom familievernet og forfatterne skal vise at det er helt normalt å streve i familien ? og at hjelpen finnes når du trenger den. Flere familievernkontor melder om økt pågang denne høsten. Hjemmekontor og permitteringer kan sette familier i krevende situasjoner som utløser sterke følelser og øker konfliktnivåer. Gjennom historier som litterært beskriver krevende, men normale situasjoner, ønsker vi å vise familielivet og hvordan familievernet kan hjelpe. Helga Flatland og Helene Uri har latt seg inspirere av virkeligheten når de har skrevet sine noveller. Flere par og terapeuter ved familievernkontorene har blitt intervjuet om sine historier og opplevelser fra familielivet. Se samtalen mellom forfatterne, kommunikasjonsdirektør Hanne Hafstad i Bufdir og familieterapeut Jarle Svardal fra Homansbyen Familievernkontor.

Metaforum - November 2020

v i r k el i ghet en

Bu f dir

Metaforum - November 2020

Hold r undt meg og si at alt kom En novelle fra virkeligheten, skrevet av Helene Uri for familievernet. Christian: Jeg husker godt da vi blei sammen, de første månedene, hvor utrolig forelska vi var. Hvordan alt hun sa, var viktig, hvordan hun liksom lyste opp rommet når hun kom inn i det. Vi var på interrail sammen, helt på begynnelsen av 90-tallet, 91 eller 92, kanskje? Det var i hvert fall før ungene blei født. Den kvelden i Paris. Det var som en film, alt var riktig, bagett og billig vin, en fyr som spilte gitar på et gatehjørne og oss. Alle franskmennene stirra og sikla på Tina, men jeg la armen rundt skuldra hennes. Og det var oss to.

Et nyere minne? Ja, OK, jeg skjønner. Det har jo vært magrere på gode-minner-fronten i det siste, for å si det sånn. Men jo, jeg har et fra bare et par uker siden. Det var en tirsdag, tror jeg, ganske seint, klokka nærma seg vel midnatt, og vi skulle legge oss. Jeg var helt kjørt etter en lang dag på jobb, etter en middag der mesteparten av tida gikk med til å kjefte på de to yngste og prøve å få Lisbeth til å sitte ved bordet sammen med oss. Men jeg fikk med meg Lisbeth på en lang tur, og etterpå rydda jeg i boden så hagemøblene skulle få plass. Jeg kom opp fra kjelleren og trodde alle hadde lagt seg. Men da jeg åpna døra til badet, stod Tina der.

Metaforum - November 2020

Hun så sexy ut, husker ikke hva hun hadde på seg, men det var ikke stort, og det var lenge siden jeg hadde sett henne sånn. Jeg blei nesten sjenert. Og litt redd for at hun skulle bli sint, men så snudde hun seg mot meg og kom liksom inn i armene mine. Og da jeg kjente kroppen hennes mot min, Tinas deilige, halvnakne kropp, jeg blei så glad. Jeg hadde savna henne. Smilet hennes, praten, den varme huden. Alt. Og oss, at det var et vi, at vi stod sammen i alt. Vi leide hverandre inn på soverommet, kyssa hverandre, og så endte det med at vi lå sammen. Akkurat som før, og jeg tror vi trengte det, begge to. Det var som en bekreftelse på at det igjen kunne være oss to, oss to sammen mot hele verden. Og jeg tror faktisk at jeg sov rolig gjennom hele den natta uten å våkne.

Tina: Jeg stod på badet og pusset tenner. Døren stod på gløtt, så han trodde nok at det var ledig. Jeg var sikker på at han satt med noen jobbgreier igjen. Jeg så at han også ble forbauset da han oppdaget meg. Jeg hadde bare på meg en tynn nattkjole, og lyset på badet er så sterkt. Nattkjolen fikk nesten samme farge som vinterhuden min. Jeg hadde ikke sett det, men nå så jeg brystvortene som tydelige sirkler gjennom det altfor tynne stoffet, og magen min var to buler med navlen som et mørkt søkk imellom. Jeg la armene i kors over overkroppen. Christian gikk ikke.

mmer t il å gå br a Det hadde vært en forferdelig dag. Lisbeth hadde ikke villet snakke med legen; vi hadde gått dit sammen, og jeg hadde faktisk vært litt optimistisk, tenkt at nå kunne det kanskje komme til en ordning.

Men så skar det seg. Igjen. Lisbeth dro derfra i sinne, og jeg måtte rope en unnskyldning til legen og løpe etter henne. Jeg fant henne til slutt, hjemme, i kjellerstuen, sammenkrøpet i sofaen med lukkede øyne og digre øreklokker. Det endte med at jeg kom for sent til et møte der jeg skulle ha en presentasjon. Igjen. Kort sagt, det var en drittdag. Christian hadde selvsagt jobbet sent og kom hjem i samme sekund som jeg satte middagen på bordet. Han er god til å time. Og da jeg hadde satt på en vask og hjulpet de minste med leksene, var det eneste jeg lengtet etter, å komme meg til sengs, legge meg under dynen og sove.

jeg tilbake. Sa jeg at jeg var glad i ham også? Jeg husker ikke. Kanskje sa jeg det bare inni meg. Jeg er gjerrig med ordene mine, livredd for at han skal mistolke dem.

Christian er eiendomsmegler. Sikkert en dyktig en. Han bruker iallfall mye tid på den jobben sin. Det sies om eiendomsmeglere at det er en yrkesgruppe som ser en balkongkasse og proklamerer at leiligheten har et unikt potensial for grøntområder. Christian er sånn på privaten også. Entusiasmen hans var noe av det jeg falt for i sin tid. Nå er han også blitt den typen mann som tror at et klapp på kinnet er det samme som en invitasjon til sex, som tror at hvis jeg tar etter hånden hans, så er han i sin fulle rett til å trekke meg inntil seg og ta et grepa tak rundt lårene mine.

Så stod Christian der i døren og kikket på meg. Øynene våre møttes i speilet. Han smilte til meg. Litt forsiktig, sånn som jeg husker smilet hans fra den første tiden vi var sammen, og akkurat da kjente jeg hvor glad jeg var i ham, og hvor mye jeg lengtet etter å snakke med ham, være sammen om det. Jeg lengtet etter at han skulle holde rundt meg og hviske inn i øret mitt at alt sammen kommer til å gå bra. Derfor smilte

Metaforum - November 2020

Ja, jeg spøker nå, men for meg er dette ingen spøk.

alt kom til å gå bra. Han dro meg etter seg ut fra badet og det siste jeg så, var mine egne bryster som stirret trøtt på meg fra speilet. Han dro meg ned på sengen, midt i, reiste seg og stod ved fotenden og smilte ned til meg. Jeg flyttet meg over til min side, la meg under dynen, krøllet meg sammen og snudde meg bort. Han kledde av seg og la seg under dynen sammen med meg. Fortsatte å kysse meg og ta på meg. Han sluttet bare ikke. Og da han var ferdig, sa han at det var deilig, og at han var så glad. Til slutt stod jeg opp, dusjet og lagde meg en kopp te.

Jeg så oss i speilet hele tiden. Hendene hans som trakk opp nattkjolen. Baken min som var vinterhvit mot Christians underarmer. Hendene hans som tok tak i stroppene og dro dem over skuldrene og liksom rullet nattkjolen nedover armene mine til den ble liggende som en pølse rundt midjen. Han hadde alle klærne på, og jeg hadde ingenting annet enn den rullen med nylonstoff. Så tok han tak i ansiktet mitt og kysset meg, og jeg lukket øynene og håpet at det sluttet der, at vi kunne si at vi

var glad i hverandre, legge oss inntil hverandre i sengen og sove. Ikke drømme, bare sove, i et helt stille og mørkt soverom. Og før vi sovnet, skulle han igjen hviske at

Metaforum - November 2020

Terapeuten: Takk. Christian?

To t usen t aco-f r edager En novelle fra virkeligheten, skrevet av Helene Uri for familievernet. Han kjører. Han pleier det. Hun ser ut av sidevinduet og har bestemt seg for å ikke si noe. Han blir sint av å ha en co-pilot ved siden av seg. Derfor sier hun ingenting om at han ligger over fartsgrensen. I stedet sier hun:

? Vi har kjøttdeig og rømme, men mangler tacoskjell.

? Det er kanskje det siste foreldremøtet vi skal på, dette.

Hun sier det med et lite spørsmålstegn i enden. Han er ikke glad i taco. De begynte med det for ungenes skyld, og så har det bare blitt hengende ved.

? Mm, svarer han. ? Om to år er vel minstejenta også ute av redet, sier hun. ? Da er det bare deg og meg, sier han. ? Herregud, mann, pass på den bilen der, roper hun. Det er ingen ledige parkeringsplasser utenfor skolen. De kjører runde på runde. Han puster gjennom nesen, og hendene holder hardere rundt rattet for hver gang. Her gikk vi, tenker hun i stedet. Han gikk to klasser over meg og la ikke merke til meg. Jeg husker moren, bøyd rygg og øyne som så bort. Alle visste at det hadde vært noen episoder med stefaren. Men han har aldri sagt noe om stefaren. Eller om noe annet vanskelig. Han er ingen snakker. Han holder døren åpen for henne, og hun smetter inn under armen hans, et øyeblikk kjenner hun lukten av ham. Han sier, altfor høyt: ? Hvem er det som legger et foreldremøte til en fredag! ? Vi går innom butikken på vei hjem, sier hun.

Han bærer alle fire posene opp trappene hjem. Hun griper etter den ene, men da ler han og ber henne om å ikke ta fra ham den lille gleden. La meg være sterk mann, sier han. Hun ler også og går etter ham, ser på bakhodet hans, håret som er blitt tynnere. Han stopper utenfor døren, puster gjennom nesen. Hun burde ha hatt nøkkelen klar. Han setter fra seg posene på matten, og irritasjonen hans er der igjen, den bobler rett under overflaten, kommer hvesende ut gjennom neseborene. Han går først inn døren, med posene sine.

Midt på gulvet ligger datterens joggesko. Han snubler, banner og setter sinte, sølete spor på vei ut til kjøkkenet. Hun sier ingenting.

De rydder inn i skapene. Hun sier ikke at han bare skal la det de trenger til tacoen, stå fremme på benken. Han kommer til å

Metaforum - November 2020

spørre hvorfor den jenta ikke kan lære de enkleste ting! Hvor vanskelig kan det være å sette skoene på plass! Hun vet det. Men han sier: ? Jeg har tenkt på det du sa. ? Det med ... ? Ja, svarer han. Og hun sier: ? Så nå er det ikke så skummelt? Du vil det nå? Likevel?

Hun burde ikke sagt det. Han går ut av kjøkkenet. Hun hører at han tar av seg skoene, og deretter to dunk når først den ene og så den andre blir kastet inn i skapet. Kort pause før to nye dunk. Skoene til datteren. Hun feier opp glasskår og tørker tomatsøl. Det gjør ikke noe, de har flere tomater. Han kommer inn på kjøkkenet igjen, ser ikke på henne, fortsetter å rydde. Hun sier: ? Unnskyld. Jeg vil gjerne. Det vet du. Men nå er det for sent. Han svarer ikke engang. Hun sier ikke mer, steker kjøttdeigen, blander i krydderet. Hun moser avokado. Han dekker på foran tv-en. Tre tallerkener, glass, servietter. Datteren står i døråpningen. Hun skal likevel ikke ha, skal ut.

Tv-en er lavt på. NRK. Gullrekka. Nå sier han det med kjolene til Lindmo, tenker hun. ? Man kan si mye om Lindmo, men kle seg, det kan hun! sier han. ? Flott dame, sier hun.

Metaforum - November 2020

Han strekker seg etter agurkene, pøser på med rømme. ? Mer vin? spør han så. ? Bare litt helt øverst i glasset, sier hun da. Hun forsyner seg med et skjell og fyller det med kjøttdeig, tomat, guacomole. Og hun spør: ? Vil du ikke smake slangegrøten? De kaller guacomolen for slangegrøt, for det gjorde datteren da hun var kanskje åtte, og siden har det hett det.

Hun spør alltid. På trass. Eller kanskje med et håp. Nei, mest for å få bekreftelse på hvor håpløs han er, hvor nytteløst det er. Han rister på hodet, og hun setter skålen tilbake på bordet. Hvor mange fredager til skal vi spise taco sammen og se inn i en skjerm? Hun teller inni seg. Femti i året, det er lettere å regne da, og kanskje førti år igjen. Da er jeg åttifem, han åttisyv. Det blir ... to tusen. To tusen tacofredager til. ? Jeg går og legger meg, sier hun og reiser seg. * Han kjører, som alltid. Hun ser ut av sidevinduet og sier: ? Jeg håper vi får parkert. ? Mm, svarer han. Men det er fredag og ingen ledige parkeringsplasser utenfor familievernkontoret. De kjører runde på

runde. ? Det tar tid, sier hun. Han svarer ikke. Han er ingen snakker. Hun holder døren åpen for ham. Hun vet at han synes det er skummelt. Det er fjerde gangen, og det tar tid. ? Vi kan stikke innom butikken på vei hjem, sier hun. ? Vi mangler kjøttdeig. Hun steker kjøttet, blander i krydderet. Skjærer opp tomater, moser avokado. Han dekker på foran tv-en. To tallerkener i dag. Datteren skal på hyttetur. Det står to bager, en diger sekk, sovepose og sko utover hele gangen. Han skrittet over og sa ingenting. Tv-en står lavt på. ? God klessmak på den dama, sier han. ? Er ikke den kjolen litt trang? spør hun. Han ser på henne: ? Nei. Du ville også kledd den.

Hos Lindmo er det to partiledere i stolene. Han setter opp lyden og tar et skjell til. Hun spør: ? Vil du ikke smake slangegrøten. Han har øynene festet på skjermen og rister på hodet. Hun setter fra seg skålen på bordet. Kanskje det smeller litt. Han ser bort på henne, holder blikket mens han forsyner seg med en skjefull, gaper og putter det i munnen. Hun smiler: ? Mindre skummelt enn du trodde? Han nikker: ? Men det smaker faktisk grønn såpe. Hun smiler av det også. Han tar en skje til. ? Du vet vel, sier han, ? at for deg spiser jeg gjerne grønn såpe. Da legger hun hånden mot det varme kinnet hans, og det er ett tusen ni hundre og åttiåtte fredager igjen.

Kanskje for åtte kilo siden, tenker hun, men i stedet sier hun: ? Takk. Og han smiler. ? Vin? spør han så. ? Bare litt helt øverst i glasset, svarer hun automatisk. Hun tar en slurk og sier: ? Vi kan jo slutte med taco. ? Jeg elsker taco, sier han. ? Gjør du? ? Ja.

Metaforum - November 2020

På unnt a ke Torsdag 24 september arrangerte Familieterapiforeningen, avd. Vestland, lokallagskveld. Dette var tredje arrangement etter at lokallaget ble opprettet. Øyvind Kalsås, leder i lokallaget, ønsket alle som var til stede velkommen. Det var befriende å møtes på ekte og ikke bare på Teams. Bergen har opplevd smitteøkning etter sommerferien, så arrangementet har lenge «hengt i en tynn tråd». Å kunne gjennomføre dette, kan sies å være på unntakets side.

Tek st : Cecilie Erichsen Lærkerød

På Den Nasjonale Scene i Bergen har Linn Ullmanns «de urolige» hatt premiere nå i august. I den forbindelse hadde vår egen Siv Sæveraas holdt innlegg på DNS om «å være tilknytningsskadd i møte med tilknytningsteori». Dette var et innlegg som gjorde sterkt inntrykk på publikum, også lokallagsleder Kalsås. Når han noen dager etter så at Øfsti hadde postet et lignende innlegg på facebook der hun oppfordrer alle til å være på unntakets side, fikk han ideen om å invitere Øfsti til Bergen for å snakke om hennes møte med teorien. Anne svarte umiddelbart ja, da hun sier hun liker å støtte oppunder familieterapi foreningens lokallag. Utdrag fra Anne Øfstis Facebook status: «Jeg luker i hagen og hører på podcast.

Metaforum - November 2020

Pludrende velmenende og ufarlig. Helt til det kommer en setning: «de som ikke har fått adekvat kroppskontakt i de første leveår, blir hjerneskadet» Intet forbehold, ingen unntak. Teorien er veldokumentert. Hjerneforskning viser hvor avgjørende de tre første årene er, miraklenes år. Hjernen vokser, millioner av nerveceller stimuleres og forbindes. ? . Men teori er forsinket. Teori ligger alltid i etterkant av erfaring. Ja, jo, jeg hadde lærevansker, ja jeg slet på skolen, men jeg har også klart meg på et vis. Vær så snill vær varsom med sannheter som feller dommer over liv som ikke faller innunder, såkalt, evidensbasert normalitet. Jeg kjenner for mange som blir definert utfra avviket. Det er for mange som ikke blir sett

et s s ide

«Jeg luker i hagen og hører på podcast. Pludrende velmenende og ufarlig. Helt til det kommer en setning: «de som ikke har fått adekvat kroppskontakt i de første leveår, blir hjerneskadet» som de sammensatte menneskene som de er. Kjempende, lengtende, med vilje til mening (og jeg snakker på vegne av mange flere enn adopterte). Vær så snill, la oss stå sammen på unntakets side, løfte det skrinne håpet, løfte den tynne tråden. La oss alliere oss med ufullkomne, det styggvakre, det mulige, i det som teoretisk sett virker umulig.»

Anne er adoptert fra Korea og bodde sine første år på et barnehjem. Den definerende setningen «de som ikke har fått adekvat kontakt de første tre leveår, blir hjerneskadet», treffer henne hardt. Den gir ingen åpning for å vurdere unntak, eller sier noe om mennesket Anne. Det er en tynn historie om hvem Anne er og kan bli, en historie som lukker og begrenser. En slik generalisering oppleves dramatisk, vi vet jo Metaforum - November 2020

ikke om de blir hjerneskadet. Anne tar til motmæle! På den tiden Anne vokste opp i Norge, var det ingen som lette etter hjerneskade eller tilknytningsskade, tilknytningsteorien stod ikke like sterkt på 60 tallet. Anne forteller at hun hadde lærevansker på skolen, var tregt kognitivt, hun sier «jeg fikk ikke med meg ting, jeg så ut gjennom vinduet». Hva hadde skjedd om de rundt henne lette etter bevis på hjerneskade? Hvor hadde Anne vært i dag da? Hun med en sterk stemme i samfunnet, familieterapeuten, en ettertraktet foredragsholder, fagbokforfatter, skjønnlitterær forfatter, hun med doktorgrad og jobb som førsteamanuensis ved VID? Hun kan huske en gang en lærer skremte henne, læreren rev ut alle sidene i boken hennes og kalte henne lat. Læreren sa: «Dersom alle hadde vært så lat som du, hadde vi alle sultet i hjel». Det traff, det var kjent, sult hadde Anne et forhold til, sult og hamstring. Dette fikk Anne til å snu og begynte å jobbe med skolearbeidet. Karakterene økte betraktelig. Anne er opptatt av hva som er våre inspirasjons- og kunnskapskilder. Anne tok oss med på en reise tilbake i tid til 1700 tallet, der vårt indre liv fikk et språk. Ifølge Foucault fikk vi på 1700 tallet et språk på det som er sykt/galt og det normale (psykiatriens språk). Dette tufter på en ide om at det er mulig å skille mellom gal og normal. De tause erfaringene blir gitt et språk. Hvem er det som skriver kunnskapens historie, og språket? Det er de privilegerte som kan skrive, som skriver tekster om de mindre privilegerte. Språk er makt, påpeker Anne. Øfsti hevder at dersom vi skyver

Metaforum - November 2020

teoriene foran oss, vil det prege hva vi ser. Teori kan aldri romme alt. Teori er alltid forsinket, det kommer i etterkant av erfaring. Teori kan bli til aksepterte tekster, til hverdagsspråk som blir sannheter, uten unntak. En teori kan ikke gjelde alle kontekster. Anne reflekterer rundt om det kan ha vært andre opplevelser fra hennes første år som kan ha gitt trygghet. Kanskje det å sove på en sovesal med mange barn, gir noen positive erfaringer som teorien ikke tar høyde for?

?Kan vi være på unntakets side? Alliere oss med det styggvakre som teoretisk sett er umulig?? Er Øf st i im ot t eor i? Dette er et spørsmål hun ofte får. Anne er IKKE imot teori, hun påpeker at det kan være nyttig og forløsende å kjenne seg igjen i teori. Hun er lydhør for at traumer påvirker, poenget hennes er at «ONE SIZE DOES NOT FIT ALL». Hun ber oss være på vakt mot å «forelske seg i en teori som generaliserer alle». Et t r edje spr åk Anne undrer seg over «hvor det vi ikke vet er i det vi vet?» Kan vi skrive og lytte frem det vi ikke vet i den store teksten? Kan vi finne et tredje språk, mellom det språklige og det teoretiske? Noe som ikke definerer, men som gir en pekepinn, men samtid rom for unntak? Et språk som man finner i poesi, skjønnlitterære verk og kultur, spør Anne.

Det

er den Dr aumen Olav O. Hauge

Det At

er den dr aumen me ber på

nok o v edunder l eg s k al At At At At At

me ei

det

t i di

s k j e,

må s k j e-

s k al

dor er s k al k j el dor s k al dr aumen s k al

opna s eg opna s eg s pr i ngaopna s eg,

mor gons t und s k al

gl i da i nn

På ei n v åg me i k k j e har v i s s t

um.

Anne leser opp dikt av Olav O Hauge, for å illustrere opplevelsen av hva et ?tredje språk?kan vekke i oss.

unntaket verdsettes og være nettopp det som åpner veien for nye ?draumer?, nye dører og vise vei inn til noe ukjent.

Diktet gir leseren mulighet til å legge inn sin egen tolkning, her er rom for kunnskap og mening. Samtidig kan

La oss sammen med Anne være på unntakets side, se etter det vi ikke vet i alt det vi vet.

Metaforum - November 2020

Mitt navn er Laila Vevik, og jeg er eier og driver av klinikken. Jeg har et brennende ønske og stort engasjement for å kunne bidra til å gjøre en forskjell i menneskers liv. Jeg har mastergrad i spesialpedagogikk, er utdannet familieterapeut, og har jobbet mange år med barn/unge, familier og par som ønsker en forandring i livet sitt. Det å se mennesker blomstre, se lys tennes i øynene, er det som gjør at jeg elsker jobben min, og engasjementet fortsetter å brenne år etter år. Som terapeut er jeg opptatt av å se hele mennesket, også det å lytte til kroppen i det terapeutiske arbeidet. Følelsene våre forteller oss hvordan vi har det, hvordan vi forstår oss selv og andre, og hvordan vi opptrer i livet. I terapien søker vi etter å forstå og endre fastlåste og vanskelige følelser. Spir en s t jen est er Spiren tilbyr hjelp til par, familier og enkeltpersoner som ønsker å jobbe med selvutvikling og bedre relasjoner. Forskning viser at gode relasjoner er avgjørende og viktig for et godt og meningsfylt liv. Vi er skapt til å være sosiale vesener, og vi blir til i møte med andre. Spirens filosofi er at vi tror på menneskes iboende ressurser og evner, og at vi kan utvikle oss i samspill med andre. Det tilbys individuell terapi, parterapi, familieterapi, kurs/ grupper/workshops og coaching. In dvidu ell t er api: Spiren har god kompetanse på individuell terapi og bred erfaring med å møte mennesker med ulike utfordringer og forskjellige livssituasjoner. I individuell terapi får en mulighet til å utforske seg selv i trygge omgivelser. En jobber blant annet med kommunikasjon, følelser, mestringsstrategier, bedre selvfølelse, egenomsorg, bli bevisst egen historie og

Metaforum - November 2020

Laila Vevik hvordan den påvirker deg i dag, hele gamle sår, sette grenser, for så å kommunisere dem ut på en konstruktiv og tydelig måte. Vi har spesialisert kompetanse og lang erfaring med barn/unge som har mistet troen på seg selv. Mange unge opplever at livet blir begrenset av stress, frykt og nedstemthet. Spiren tilbyr samtaler individuelt, men også i grupper/workshops. Vi jobber med å styrke selvfølelsen, eksponere seg for det en frykter og få tak i sin indre kraft.

Spiren par- og familieterapi ligger i vakre omgivelser i Kolbjørnsvik. Par t er api: Tilbys til kjærestepar, samboere og ektefeller som trenger eller ønsker å jobbe med relasjonen seg imellom. I parterapi arbeider en med å forstå hverandre, uttrykke behov og kommunisere på en måte som styrker eller reparerer relasjonen. Spiren tilbyr både parsamtaler og kjærestekurs. Vi jobber med å bedre innsikt og tilbyr gode verktøy for bedre samspill. Noen ganger er det bare en i paret som vil gå i terapi, og det er også en mulighet. En ser at det kan hjelpe på relasjoner at en av partene går i terapi, både for egenutvikling og for å lære verktøy som en tar med hjem. Det er likevel en stor fordel om begge deltar. Stort sett gjøres en kombinasjon av begge deler, altså en har individuelle samtaler med begge i paret i løpet av prosessen. Fam iliet er api: Ved hjelp av familieterapi kan en få hjelp til å løse problemer vi opplever sammen med de som er viktigst for oss; familien og andre nære relasjoner. Familieterapi er et tilbud der flere i en familie får hjelp samtidig. Utgangspunktet er en tankegang om at alle blir påvirket hvis en eller flere i familien har det vanskelig. Familien sees på som et system, hvor alles viktige stemmer må frem og bli hørt. Noen ganger kan det være nyttig at èn eller flere terapeuter hjelper med

dette arbeidet. Her brukes det blant annet teknikker som reflekterende team, som er en måte å organisere og gjennomføre samtaler og dialoger som fremmer refleksjon og deling. Ku r s/ gr u pper / w or k sh op: Spiren holder kjærestekurs og grupper/workshops for enkeltpersoner som søker bedre forståelse av seg selv og bedre relasjon med andre. Dette skreddersys etter ønsker og behov. Vi tilbyr stressmestringskurs, hvor vi har fokus på hvordan stress påvirker kroppen vår, samt at vi øver på avspenningsteknikker inspirert av mindfulness, TRE (Trauma Release Exercises) og Yoga. Vi har også grupper/workshops for barn/unge som har mistet troen på seg selv. Vi jobber for å tenne indre gnist og bygge selvfølelse. Det kan være kraftfullt å gjøre dette sammen med andre, hvor en kan dele, øve og løfte hverandre. Det er godt å kjenne at en ikke er alene, og ofte ser en at det utspiller seg magi i disse menneskemøtene. Vi holder også foreldrekurs, der vi ønsker å hjelpe foreldre som har barn som har det vanskelig. Det er belastende å både være foreldre, kjærester og pårørende til barn/unge som strever, fysisk eller psykisk. Vi tilbyr samtaler/ veiledning til foreldre individuelt og/eller i grupper. Det å være der for

Metaforum - November 2020

hverandre og fortsette å være kjærester når livskriser herjer, kan være utfordrende. Mange har ulike reaksjonsmønstre, som kan gjøre at en trigger hverandre mer enn å støtte hverandre i vanskelige livssituasjoner. Coah in g: Spiren tilbyr også coaching samtaler. Dette for å veilede mennesker i retning av sin drøm, finne sin livsoppgave og leve ut sitt potensiale. On lin e: Er det vanskelig å komme seg fysisk til kontoret i Kolbjørnsvik, tilbyr vi også terapi og veiledning på nett. Dette er en trygg og god løsning for noen. Vi kan også komme

hjem til folk, dersom en bor i nærheten. Noen opplever det mer komfortabelt og slapper mer av i egen stue. Samarbeid: På Spiren er det stort sett meg som utøver de individuelle samtalene, men jeg samarbeider også med andre terapeuter og andre faggrupper. Dette i hovedsak på kurs og workshops, men også i par/familiesamtaler. Dette teamarbeidet gjør at selv en liten klinikk som Spiren får være med på å skape et mangfoldig og spennende tilbud som kan favne mange ulike behov.

Spiren Par- og familieterap

Metaforum - November 2020

"Norges systemiske mangfold" Metaforum ønsker å vise det fantastiske mangfoldet vi har innenfor systemisk praksis I Norge.

Hvis du vil skrive om din arbeidsplass, vil vi gjerne høre fra deg. Ta k on t ak t m ed r edak t ør Er n a Hen r iet t e

Metaforum - November 2020

En anti-psykiatrisk sykdom Her presenteres en alternativ sykdomslære til den medisinske sykdomsmodellen, utviklet av den sveitsiske legen og psykiateren Medard Boss. Denne eksistenspsykologiske sykdomslæren tar for seg hva vil det si å være menneske i verden. Tek st : Bjørn S. Hesla Den eksistensielle sykdomslæren bidrar til økt livsbevissthet og tilstedeværelse i eget liv. Eksistensiell psykologi er nettopp opptatt av hvordan mennesker lever sine liv innenfra, snarere enn atferd som observeres utenfra. For meg er det å kunne forholde seg til livets eksistensielle grunnvilkår og utfordringer, en hjelp til å leve et rikere liv i sannhet om meg selv. Su bjek t og objek t For Boss er både kropp og sjel, subjekt og objekt noe som henger sammen og utgjør to sider av samme sak. Vi er både oss selv og samtidig en annen ? nemlig for den andre. Fr ih et Boss avviser det tradisjonelle frihetsbegrepet om at jeg er fri til å velge absolutt hva jeg vil. Alle ?valg? er valg mellom virkelighet og muligheter slik de viser seg for meg. Det betyr at jo mer åpen og tilstedeværende jeg er overfor disse mulighetene, jo større valgfrihet har jeg. Syk dom og su n n h et For Boss er sunnhet det samme som frihet og sykdom lik med ufrihet. Å være syk, innebærer derfor ikke å makte det man kunne som «sunn og frisk». Denne sykdomsforståelsen skiller i prinsippet ikke mellom såkalte psykiske og somatiske sykdommer. Sykdom, sees på som ufrihet. Altså en innskrenkning av menneskets frihet og mulighet til å være i verden med hele seg. I tradisjonell medisinsk somatikk og

Metaforum - November 2020

psykiatri opereres det med kausale årsaksforklaringer som skal beskrive, diagnostisere og kurere. Alternativt kan ?sykdom? betraktes som en eksistensinnskrenkning i ens livsutfoldelse. Boss forstår mennesket og dets lidelser med utgangspunkt i at sunnheten er det primære og overordnede. Sunnheten ? og din verden ? innskrenkes hvis friheten av forskjellige årsaker begrenses. For Boss er frihet ikke det å ha alle muligheter i livet, men måten man konkret forholder seg til sin livssituasjon og de muligheter man faktisk har i livet. Frihet er hvordan man velger å leve livet slik det er ? også når det er forferdelig vanskelig. Det ultimate mål for Boss? eksistenspsykologiske tilnærming er å ?opplyse? retningen, men ikke gå opp vegen for klienten. Terapien gir klienten mulighet for dette gjennom å utvikle og oppnå mer åpenhet, mening og frihet i tilværelsen. Liv og død Bevisstheten om døden gjør det mulig for oss å levendegjøre friheten til livet. Liv og død eksisterer samtidig, ikke etter hverandre. Utfordringen i dagliglivet er å integrere døden som noe naturlig, som gir perspektiv og meningsfylde til livet. Kort fortalt, så kan man dø levende og leve død ? og alt midt imellom. Det avhenger av hvordan man lever. Altså i hvilken grad man sanser, evner, tør og kan ta friheten til livet på seg ut ifra der man er i livet.

msmodell uten diagnoser

Diagn oser et tradisjonelle diagnosesystemet som brukes i psykiatrien og helsevesenet, betraktes med stor skepsis innen eksistensialistisk psykologi. Dette på grunn av at klientens opplevelse av sin egen livssituasjon av å være i verden, ikke tillegges stor nok betydning i forhold til objektive målinger og diagnostiske fortolkninger. Diagnoser er konklusjoner og setter merkelapper på personlige karakteristika og plasserer mennesker i båser. Syk dom Eksistensialistisk psykologi ser ikke slik som i psykiatrien, på en såkalt pasient primært som en person som lider av en sykdom. Pasienten betraktes ut ifra å være en person som er i en livssituasjon, hvor en hemmes i sine relasjoner til seg selv og dermed i livsutfoldelsen. Fokus her dreier seg om hvordan denne personen kan makte sin tilværelse. Hverdagslige psykiske lidelser er uttrykk for allmennmenneskelige livsproblemer, hvor svaret ikke ligger i diagnoser og medisiner. Hverdagslige livsproblemer hvor man lar seg begrense og ikke byr på seg selv, er først og fremst et

uttrykk for å ha levd på en måte hvor man har unngått konfrontasjonen med livets dilemmaer og paradokser og dermed blitt ført på ?ville veier?, slik den engelske psykologen Emmy van Deurzen uttrykker det. Psyk ologisk beh an dlin g Målet for eksistensiell psykoterapi kan kort sies å være å reflektere over og forstå tilværelsen og hjelpe folk til å leve med større letthet i eget liv. Problemer forbundet med å leve konfronteres, og tilværelsens muligheter og grenser utforskes. Eksistensiell psykoterapi har ikke som mål å helbrede folk etter en tradisjonell medisinsk modell, men gi hjelp til økt livsbevissthet og det å kunne være mer tilstede i eget liv. Personer har bruk for assistanse til å sondere terrenget og hjelp med å utforske egne livsmuligheter, for på den måten bli satt i stand til å beslutte seg for den riktige rute, så de kan finne sin egen veg.

Metaforum - November 2020

TRAPPETRINN & VIBRERENDE SINN SOM GIR SVINN Som glødende kull var hvert trappetrinn bort fra ham. En opphøyelse i hvert steg. Hun så ikke lenger ned. Fra et sted langt der inne hun ikke lenger trodde fantes, kom ny kraft som økte for hvert eneste lille, store steg. Hun så lyset der oppe. Det bar bud om en ny tid. Noe mer skulle likevel få skje. «Vær varsom i akten. Gå alltid i takten. Ikke vis forakten. Forakten avler den forhatte subtile makten.» Den indre stemmen er bestemt og hard. Ikke lenger beklemt og rar. I øyeblikkene han ikledde seg hatten, gikk hun alltid inn til skatten. Sitt eget hemmelige sted. En gang. En gang hadde han

Metaforum - November 2020

nøkkel til der inn. Sammen voktet de skatten og frydet seg i hverandre. Da det var dags gikk de sammen ut igjen i verden ? det var de to mot alle og alt. Som om hun ble født ut fra en frodig blodrød peon, som åpnet seg i full prakt mot morgensolen. Slik vandret hun steg for steg mot varmen og lyset. Det bølget innover henne ? håpet som nå skulle innfris. Den betingelsesløse friheten. Ærligheten, og den åpenbare herligheten som nærer den ekte kjærligheten. Den som bare er. Spent som en bue. Nær bristende. Fristende. Hviskende. Der nede - der dirrer det. Vibrerende, varm klam luft. Likeledes duft. Gjennomsiktige tanker. Skulle han kaste anker?

novelle Gr egor yan

Bli igjen der i tomrommets gap. Vel vitende om dens kav og krav. Ikke lenger noen å pepre med ildkuler og hagl. Ord som brenner og renner som haglbyger. Danner stier av sviende gråt som gjør henne våt av svette og uant smerte. Det siste velsignede ordet var ikke et ord. I det øyeblikket hun tok siste nikket og bikket siste trappetrinn, skjønte hun det vel. Hun tok kveld. Det ble til slutt kraften i det forgiftede rommet som kortsluttet skattkammeret der inne. Skatten krevde seg fri. Tålte ikke lenger det vibrerende mørket. Ville ikke gjemmes. Ikke sakte glemmes. Nå var tiden for å pleies. Vannes. Renses. Der nede ble det stille alt det ville.

Hun. Hun ble. Ble i lyset der ute. Vandrende av sted. Varm og klam av glede. Ny oppvekket, til stede. Hun fikk førstehjelp, og reddet siste rest. Roen kom tilbake til stedet. Samme tid. Et annet sted. En annen ble satt fri. Fri fra den vibrerende varme klamme luft. Der gikk trappen en annen vei. «Det ble som det ble» sa de der et sted. Kvinnens skritt gikk mot friheten der oppe ? der hvor man aldri igjen finner veien tilbake. Der nede. Der fant en ny kvinne sin plass. Trappen den ble som usynlig hengende der, like forut et tåkete sted. Sammen de inn i tåken gled. Det sved. Trapper. De går opp. De går ned. De finnes der et sted. Metaforum - November 2020

Å tenke nytt om kausalitet - Veien ut av en t vang str øye kalt evidensb aser t p raksis. Det vi kan si er at reklamen for dette har fortalt oss at bare vi anvender en slik praksis, vil vi ha den sikreste, om en ikke nødvendigvis, en sikker praksis. Min erfaring er at reklamen ikke holder. Konsekvensene av dette, som de fleste av oss har merket i praksis, har vært mange. Tek st : Rolf Sundet

En ser en økning i ?schoolism?. Teorispesifikke terapipakker som enkelt kan klassifiseres inn i de gamle skoleretningene innenfor psykoterapi; psykoanalytisk/dynamisk, kognitiv, systemisk, eksistensielt, humanistisk orienterte psykoterapipakker. Innenfor den delen av psykoterapifeltet som grovt benevnes som familieterapi ser vi det samme; funksjonell familieterapi, multisystemisk terapi, emosjonsfokusert terapi og flere. Det som gjør at disse anbefales er at de har blitt prøvd ut i uavhengige kliniske forsøk, dvs. randomiserte kontrollerte studier og som fig 1. viser over viser effekt i meta-analyser og systematiske oversikter nettopp bestående av slike randomiserte studier. I mitt praktiske arbeid har det hele tiden vært noe som har skurret her. Jeg har

Metaforum - November 2020

selvfølgelig møtt personer som har fått hjelp av en slik evidensbasert pakke. Problemet er at jeg også har møtt mange som ikke av fått hjelp av en slik. Videre at, i verste fall, har forklaringen på mangel på endring, bedring eller ikke å ha fått hjelp vært sider ved personen eller familien. En gammel traver her er at personen mangler ?motivasjon?. Det tok meg noen år å skjønne at en umotivert person finnes ikke. Jeg har i hvert fall aldri møtt en i min praksis. Det jeg har møtt er personer som er motivert for noe annet enn meg. Det er ikke et personproblem, det er et metodeproblem. Hvordan jobbe sammen med personer som er motivert for noe annet enn meg blir da spørsmålet? En mer moderne variant er utsagn om at for eksempel mor ikke er veiledningsbar grunnet manglende mentaliseringsevne.

Bokom t ale Tan k er et t er lesn in g av Rethinking causality, complexity and evidence for the unique patient.

Stikkordet for hva som skal gjelde som beste praksis er ?evidens hierarki? (se fig). Det er dette som bestemmer hva som skal gjelde som beste praksis i det som nĂĽ benevnes som evidensbasert praksis.

Metaforum - November 2020

Det morsomme, men også tragiske her, er at med en forståelse av mentalisering som ?å se seg selv utenifra, og den andre innenifra?, kan en konkludere med at nettopp terapeuten mangler det denne konkluderer med at den andre mangler. Terapeuten ser personen utenifra, gjennom mentaliseringsbegrepet, og seg selv innenifra. En kan da spekulere om det som skjer ?inni? personen er oppgitthet eller negative emosjoner, men jeg skal avstå fra dette for da ender jeg jo opp med å miste min mentaliseringsevne. Om begrepet evidensbasert praksis ikke har slike konsekvenser har jeg også møtt argument som sier at personen og familien har nå fått det beste tilbudet, gitt evidensen, og vi har derfor ikke mer å tilby. Eksklusjon blir resultatet. De siste 15 årene av mitt praktiske virke som terapeut jobbet jeg sammen med familier som ikke hadde fått hjelp i tidligere tilbud og som derfor ble sendt til oss i det familieteamet jeg jobbet. Erfaringen var at det selvfølgelig var mulig å være til hjelp og bidra til endring. Det som var vanskelig var å forklare dette. Dette fordi det var bare en måte å vise effekt på og med det å anta at noe bidro i betydning forårsaket endringen. Dette var ved bruk av et randomisert forsøk, som en jo ikke kan anvende på en enkelt person eller familie. Vårt hjelpemiddel ble å bruke det som i dag går inn under navnet KOR eller FIT. For å gjøre den lange historien kort så handlet det å finne det som var unikt ved familien og dens medlemmer og som ofte bare gjaldt for dem. Jeg tror at vi alle viste at hva vi sammen gjorde i vårt arbeid bidro i betydningen forårsaket endringer både i familien og oss som tearpeuter, men vi

Metaforum - November 2020

hadde intet begrep for det vi erfarte som en årsaksdrevet praksis. Da er jeg ved boka jeg har valgt å tenke omkring og som på mange måter har snudd opp ned på min verden, inklusivt å snu evidenshierarkiet i den grad en vil bruke et slikt for å begrunne sin praksis.. Anjum, Copeland og Rocca sin antologi er en ny bok og den peker framover mot en tid hvor vi har beveget oss videre fra dagens evidensbegrep. Dens rettethet mot fremtiden åpner nye veier for oss som implisitt har tenkt i årsaker, men som

Denne boka er et oppgjør med den årsakstenkningen som ligger til grunn for det randomiserte studiets dominans i å hva konkluderes som beste praksis. ikke har hatt et begrep for disse erfaringene. Denne boka er et oppgjør med den årsakstenkningen som ligger til grunn for det randomiserte studiets dominans i å hva konkluderes som beste praksis. Boka starter med argument for hvorfor det er avgjørende at vi praktikere forholder oss til filosofi. Filosofiske antageler er alltid implisitt i hva vi gjør. For oss familieterapeuter er det spennende fordi det er argument for å forholde seg til den delen av Bateson sitt epistemologibegrep som vi familieterapeuter synes å ha glemt; nemlig ontologi. Det gir oss mulighet til at vi nå får mot til å si hvordan vi tror verden og virkeligheten er, og at det som er alltid innebærer tilblivelse. Gjennom alle kapitlene tydeliggjøres at den

årsaksforståelse som det randomiserte forsøket bygger på kan føres tilbake til den skotske David Hume og hans ideer om årsaker: Årsak kommer før effekten, kalt tidsasymmetri, effekten skjer i tidsmessig nærhet til årsaken, kalt kontiguitet og denne forbindelsen mellom årsak og effekt repeteres og kan observeres konstant, kalt

...det som gjelder for de mange forteller oss det mest viktige om den ene, eller at det som gjelder for de mange, gjelder for den ene. konstant sammenheng. Dette innbærer en frekvensforståelse av kausalitet. Oversatt til praksis betyr det at det som gjelder for de mange forteller oss det mest viktige om den ene, eller at det som gjelder for de mange, gjelder for den ene. Skulle den ene ikke passe inn så er det mer et tilfeldig resultat.

Det her det har skurret for meg i min praksis. Erfaringen er nettopp at det som gjelder for de mange, gjelder nødvendigvis ikke for den enkelte. Trøsten for meg som familieterapeut har vært begrepet om den ikke-vitende posisjon, ikke som en uvitende posisjon, men som en posisjon som åpner opp for at jeg alltid må undersøke hva som gjelder for den ene. Erfaringen er at unikhet er et aspekt ved den enkelte av oss og at denne unikheten er medbestemmende i hva som er til hjelp for den enkelte av oss, det være seg som bruker eller som terapeut. Denne unikheten utraderes av det randomiserte kontroll designet og leder oss til å tro at redningen er standardisering. Hvis det som gjelder for de mange, gjelder for den en, ja da kan vi standardisere det som gjelder for de mange og anvende dette ovenfor den ene vi møter, det være seg familien som helhet, eller de enkelte familiemedlemmene vi møter. En alvorlig bivirkning av dette er at hvis det som gjelder for de mange, gleder for den ene, Metaforum - November 2020

da har vi fått en ny (u)hell(d)ig treenighet, som for øvrig allerede synes å være operativ i praksisfeltet. Den medisinske modellen er den nye Guden som forteller oss om hva som er og som er utgangspunktet for å finne ut hva vi skal gjøre ved at vi utreder og stiller diagnose. Frelseren, vår nye Jesus, er det randomiserte kontrolldesignet som viser oss hva som er veien og livet, og det

Frelseren, vår nye Jesus, er det randomiserte kontrolldesignet som viser oss hva som er veien og livet, og det som gir oss styrke til å holde på er den nye hellige ånd, New Public Management. som gir oss styrke til å holde på er den nye hellige ånd, New Public Management. Vi har fått en ny trosbasert tvangstrøye. Hva kan hjelpe oss ut av den? Filosofen Rani Lill Anjum, sammen med den britiske filosofen Stephen Mumford gir oss en alternativ forståelse av kausalitet som åpner opp for praksiser som nettopp bygger på og bekrefter den enkelte som unik. Dette benevner de som en disposisjonsontologi, disposisjonalisme, og en disposisjonell forståelse av kausalitet. Den bygger ikke på statistiske frekvenser selv om disse er til hjelp da de angir områder av kausalitet. I stedet gjør de samtalen med personen, dennes historie og en kvalitativ forståelse og utforskning av kausalitet til det sentrale omdreiningspunktet. Deres forståelse av kausalitet er en singulær forståelse som bringer oss videre fra områder av kausalitet til spesifikke hendelser, faktorer, situasjoner

Metaforum - November 2020

egenskaper, tilstander m. m. som kausale og hvordan samspill mellom disse bringer fram effekter. Hva kjennetegner denne singulære forståelsen av kausalitet? La meg ta en personlig historie. Som nyutdannet psykolog fungerte jeg ikke så godt som psykolog, men jeg var en dyktig pleiemedhjelper. Det reddet meg fordi jeg som pleier hadde lært noe om hva jeg kunne gjøre og hvordan påvirke de jeg var sammen med. Det handlet om fornemmelser, emosjoner og følelser. Jeg hadde erfart at hvis jeg bidro til at en annens følelsesmessige tilstand endret seg så handlet de også lettere annerledes. Videre at jeg bidro til endring av andres tilstand ved at jeg endret min egen tilstand og handlinger. Jeg hadde ikke noen ord for dette før jeg møtte arbeidene til en viss Humberto Maturana. Han definerte emosjoner og følelser som handlingsdisposisjoner. Hvis jeg var i en tilstand av sinne eller irritasjon, så disponerte det for aggressive eller irritable handlinger. Var jeg vennlig disponerte det for vennlige handlinger osv. Stikkordet var disposisjon. For Anjum, Copeland, Rocca er årsaker disposisjoner, de er tendenser. Med dette utgangspunktet utvikles en forståelse av kausalitet som faktiske, konkrete hendelser og som aldri skjer alene. Når jeg gjør noe er det alltid flere disposisjoner som spiller sammen. Kausalitet handler også alltid om kontekst og kompleksitet. Gjennom det de kaller en vektor modell kan en skape ?kart? over hva som spiller kausalt sammen. Et eksempel vi alle kjenner som sammenfaller med dette er at samspillet mellom risikofaktorer og resiliensfaktorer blir bestemmende om resultatet er psykisk helse eller psykisk uhelse. Gjennom 16

kapitler utforsker forskjellige forfattere dette perspektivet på kausalitetens betydning for praktisk arbeid i helse- og sosialfeltet. Psykisk helse har ingen særstilling her. Det spennende er at deres hovedarbeider med en singulær forståelse av kausalitet retter seg mot det somatiske helsevesenet. Det handler om den unike pasienten, hvordan forstå sannsynlighet innenfor det terapeutiske møtet, og hvordan forstå situasjoner hvor vi ikke finner konkrete årsaker. Vår forståelse av forholdet mellom kompleksitet, reduksjonisme og den biomedisinske modellen utdypes, og utfordringen knyttet til retningslinjer og veiledere for praksis utfordres. Forskjellige kapitler omhandler konkrete fenomen som vedvarende smerte, bruk av historier sammen med oversiktskart over disposisjoner innenfor fysioterapi, møter med alvorlig overvekt og sammenhengen mellom alvorlige hendelser og traumer i tidlige leveår og seinere somatisk helse gis spesifikasjoner ut fra en disposisjonell forståelse av hva som skjer i konkret, praktisk helsearbeid. Helsearbeiderens rolle i det pratiske møtet reflekteres over ut fra en disposisjonell forståelse og relevansen av dette perspektivet for psykoterapi utdypes. Evidensbasert praksis utfordres i et eget kapitel og et annet gir innhold til en forståelse av en helhetlig, personsentrert forståelse av helsearbeid. Boka avsluttes med anbefalinger gitt de konklusjoner Anjum, Copeland og Rocca trekker av egen forskning og bokas andre forfattere sine arbeider. Avslutningen peker på at en forståelse av vitenskap som bare holder seg innenfor en frekvensforståelse av kausalitet er for snever og de sier: ?Rebel, because

medicine and healthcare must beyond positivist science ideals?.

move

For meg betyr det at jeg ikke lenger lar meg dominere eller bli stoppet i å fastholde at å ikke få hjelp av en evidensbasert metode betyr ikke annet enn at en mangler en metode som er hjelp som for de jeg arbeider sammen med i vårt terapeutisk felleskap. Erfaringene blant annet med KOR/FIT har vist meg at det går alltid an å finne noe som er til hjelp. Det må gjøres sammen med dem det angår, og en må erkjenne at en noen ganger må en gjøre noe som aldri er gjort før. Slik sett blir en konklusjon at i tillegg til å ha tilgang på evidensbaserte metoder må en kunne lage en virksom terapi sammen med folk; kanskje en terapi som aldri har blitt utført tidligere og som kanskje aldri vil kunne benyttes igjen. Å se årsaker som singulære disposisjoner som i et komplekst samspill kan bringe fram ønskede og prefererte former for samspill og levd liv finner jeg derfor stor inspirasjon til i denne boka. God bok!!

Rolf Sundet

Metaforum - November 2020

Fra Nightingale til Bat Når jeg fikk forespørsel av Metaforums redaktør om å skrive litt om bakgrunnen for hvorfor jeg startet på dette studiet, synes jeg det var vanskelig å vite hvor jeg skulle starte. For dette har vært en prosess over tid, og nå står jeg her endelig, i startgropa på å skulle bli familieterapeut. Jeg er utdannet sykepleier, og veien mot familieterapien startet allerede under denne utdanningen. Først, med at planen om å bli kreftsykepleier endret seg til å ville jobbe med psykisk helse og rus. Dette kom til etter en praksisperiode ved Dikemark som gjorde stort inntrykk på meg. Jeg husker fremdeles klart og tydelig hvor overrasket jeg ble over egne holdninger og hvordan disse endret seg etterhvert som jeg ble kjent med pasientene og hva de strevde med. Det var sterkt å oppleve hvordan dette påvirket pasientene jeg møtte. En annen ting jeg også ble opptatt av, var hvordan makten personalet hadde, kom til uttrykk ovenfor pasientene. Siden jeg alltid har hatt en sterk rettferdighetssans, engasjerte dette meg spesielt. Etter grunnutdanningen har jeg arbeidet innenfor psykisk helse, i rusbehandling, og i rehabilitering. Jeg fortsatte med å være opptatt av holdninger, makt,

Metaforum - November 2020

brukermedvirkning og ikke minst viktigheten av relasjoner og det systemiske (uten at jeg visste hva det var), i min praksis som sykepleier. Jeg har jobbet med fantastiske mennesker, både kollegaer og personer som har hatt ulike behov for hjelp som har lært meg mye om viktigheten av å se hele mennesket i kontekst og jobbe helhetlig. Etter noen år i praksis startet jeg på videreutdanning i psykisk helse og rusrelaterte problemer. Her hadde blant annet Rolf Sundet, Bengt Karlsson, Ottar Ness og Lennart Lorås forelesninger, noe som ikke akkurat bidro til å dempe engasjementet. Ottar Ness satte meg i kontakt med Lennart Lorås for veiledning, og da begynte ballen for alvor å rulle. Tanken om videreutdanning i familieterapi hadde jeg vært innom flere ganger de siste årene, men slo den fra meg på grunn av praktiske årsaker. I veiledning ble jeg blant annet introdusert for systemisk praksis,

OSLO

teson

In gr id Heggelu n d 1. år på M ast er i f am iliet er api og syst em isk pr ak sis ved VID i Oslo.

sirkularitet, og jeg fikk enda større innblikk i narrativ terapi. Dette ble formidlet på en lettfattelig måte, og med stort engasjement. Han presenterte, og sto for holdninger som aktivt tok stilling til maktforholdet mellom hjelper og bruker, og som ikke psykologiserte og individualiserte vansker og problemer. Jeg var solgt! Dette kunne fort ha blitt en «Ode til Lennart Lorås», og det hadde i så fall vært vel fortjent, for han har vært helt

Professor Lorås har i stor grad bidratt til at jeg turte å gå på 4 nye år på skole ? dette måtte jeg bare gjøre. Tusen takk Lennart, jeg er svært takknemlig! utrolig raus og hjelpsom. Professor Lorås har i stor grad bidratt til at jeg turte å gå på 4 nye år på skole ? dette måtte jeg bare gjøre. Tusen takk Lennart, jeg er svært takknemlig!

fremstår svært god, det er tydelig klinisk fokus, både gjennom grupper hvor vi jobber med og setter litteraturen i klinisk sammenheng, og også gjennom fokus på personlig og profesjonell utvikling. Og siden jeg sjelden gjør noe halvveis, har jeg også fått ny jobb på familieavdelingen ved Modum Bad. Dette blir en bratt læringskurve, og jeg gleder meg til å lære av både pasienter, pårørende og de nye dyktige kollegaene mine der.

Nå har jeg hatt min første samling på Geilo. Møtet med klasselærer Nicoletta Businaro og studieleder Halvor de Flon bekreftet ytterligere at dette studiet var det rette for meg. De er fantastiske formidlere, og skapte et imøtekommende og varmt rom å dele og lære i. Kvaliteten på studiet

Metaforum - November 2020

Hva er håp for deg? - Jeg håper ikke ballet blir avlyst, sier eldstemann og ser på meg. Det håper jeg også, sier jeg og drar litt på det. - Det er jo lenge til januar da mor, sier han. Og jeg forstår at jeg er mer nøktern enn han. Forsiktig og avventende. - De håper jo på vaksine snart, så det blir jo sikkert bedre en gang etter jul fortsetter han. - Ja, vi håper jo på det, svarer jeg og kjenner usikkerheten ligger som en klump i magen.

-Ikke mist håpet. Snakk med barna om håp, leser jeg i avisene. Som om håpet er noe håndfast. Noe du finner på butikken i hylla sammen med smør og leverpostei. Det er bare å plukke den med. Ta den frem. Holde den opp. Lett som fett. Vi bruker ordet daglig nå. Over frokosten. På bilturen. Foran peisen. Jeg har lenge tenkt at håp henger sammen med å tro. At man må tro på at noe blir annerledes eller bedre. Men noen ganger kjenner man ikke troen. I magen. Hendene eller hjertet. Det var da jeg begynte å lete etter tegn. Tegn på at man har trua selv om man ikke kjenner det. I de små konkrete tingene. Som å lage middag. Handle på butikken. Alt det vi gjør hver dag. Og dagen etter. Vi har ikke gitt opp. Vi tror jo. Vi håper jo.

Metaforum - November 2020

Men håp skaper også forventninger og eventuelle skuffelser. Håp gir plass til muligheter. Men også rom for endringer. Men vi vil jo gjerne håpe. På at det blir skoleball. Russetid. Fotballturneringer og ferietur neste år. På at ting blir bedre enn de er. Akkurat nå. Jeg håper på at ting vil endre seg. Men jeg vil ikke overlate alt til tilfeldighetene. Som om jeg ikke kan påvirke noe selv. Jeg holder også fast i hva vi kan gjøre. Som å vaske hender. Holde avstand. Ta tran. Gjøre det vi kan for at det ikke bare er tilfeldig hvordan det skal gå. Jeg tror håp er noe jeg gjør hver dag. Å tenne et lys til frokost. Å bake brød. Å skrive. Håpet finner jeg i ungene. Lukten av håret deres som minner litt om de første timene på fødestuen. Men som snart blir borte i parfymelukt og etterbarberingsvann.

tankerekker Nor dh agen Vik

Du lette kanskje innerst i skuffen bak sofaen og under teppet Men så viste det seg at håpet

Håpet finner jeg i minnene. Det ble annerledes, det ble annerledes, det ble annerledes. Håpet er over alt. Men noen ganger må jeg minne meg selv på det. At det finnes. Også andre steder enn i meg selv. Og at å holde fast ikke er noe jeg klarer alene. Eller trenger gjøre alene. Ikke jeg. Ikke du. Men vi. Vi klarer det sammen. Alt sammen.

kom i en brødskive med kaviar, varm klem og et glass O` Boy Metaforum - November 2020

M an n en som f ør st f ik k M ilan Philippe Caillé er psykiater, par- og familieterapeut.

En av våre nestorer og absolutt en av pionerene innen europeisk familieterapi: Det var allerede fra de første årene av 70-tallet han begynte å introdusere systemtilnærmingen i sin forskning og i sin kliniske praksis i Norge, i Oslo, hvor han er bosatt. Samtidig arbeidet han mye i Frankrike som er hans opprinnelsesland. Hans vitenskapelige arbeid ble raskt kjent i andre europeiske land hvor han ble invitert til å gjennomføre seminarer og opplæringskurs, blant annet, spesielt i Italia, hvor han er høyt verdsatt og elsket.

Tek st : Einar Egenæs

Philippe er virkelig en pioner innen faget og er kjent for å ha evnen til å ønske velkommen og fremme all den viktige epistemologiske utviklingen av systemisk psykoterapi: interessen for det mytiske nivået, verdien av individuell subjektivitet, behovet for en dialogisk, men aldri pedagogisk / instruktiv dimensjon av det terapeutiske forholdet. Philippe Caillé har utforsket og dyrket en mengde tema i det systemiske feltet, men det er to territorier som det ser ut til at han har prioritert, og som han har forblitt trofast mot:

anliggende", som bestemmer parlivets overlevelse og skjebne (se boka ?En og en er tre?).

- Det første er paret, territoriet med problemer i det moderne samfunnet, men også veldig tungt satset på, der det er den "tredje" av paret, dette ofte ikke anerkjente tredje som Philippe kaller "parets absolutte

Philippe er høyt verdsatt for sine bidrag til fagutvikling, for dybden i tenkningen, forskningsånden og den kliniske kompetansen. Men alle de som har gleden av å kjenne ham, setter også pris på hans

Metaforum - November 2020

- Det andre territoriet er analogt språk, som åpner dørene til kreativitet ikke bare for terapeuter, men spesielt for familier i terapi, et fascinerende og uforutsigbart territorium, hvis interesse jeg deler og hvis ekstraordinære nytte jeg har opplevd. Boken "flytende objekter" skrevet i samarbeid med Yveline Rey har blitt et referansepunkt for alle de som vil utforske dette.

n o-syst em iker n e t il Nor ge

etiske strenghet og hans store menneskelige følsomhet. Fra 1973 var han veileder i psykoterapi ved Oslo helseråd / Ullevål sykehus og leder av Sagene Familiekontor. Her innledet han et livslangt kollegafellesskap og vennskap med flere norske familieterapeuter, særlig i samarbeid med Håkon Hårtveit. In t er n asjon alt Han reiste til Milano og møtte teamet der allerede i 1974 - 75, og tok med seg både dem og systemisk tenkning tilbake til Oslo og det nordiske fagfeltet. Han har utviklet flere systemiske behandlingsmodeller i samarbeid med Milanogruppen. Disse har blitt mottatt med langt større begeistring ute i europeiske land som Frankrike, Nederland , Italia og Belgia, enn her

hjemme. Han var lenge bosatt i Skandinavia hvor han ledet flere familieterapisentre. Han grunnla Institute for Applied Systems Thought, forskningsgruppen for studiet av familierelasjoner, i Oslo. Philippe Caillé var i årene fra 2000 til 2015 en systemisk trener og foredragsholder i Nice og jobbet med mange institusjoner i Frankrike, Italia og andre land i Europa. Lit t er at u r Tidligere skrev han fast i tidsskriftet «FOKUS på Familien» med titler som ; «Vanskene i parforholdet eller Guden «, «Janus grimme ansikt», «Når forholdet har skjært seg», «Dette terrenget har mer enn ett kart.» ,«En systemteoretisk behandling av et tilfelle av anoreksia nervosa». I tillegg

Metaforum - November 2020

skrev han også flere i Legeforeningens tidsskrift, og i tidsskrift for Nordisk Psykiatri. Av og i bøker på norsk har han skrevet: Boka: Familier og Terapeuter, systemisk forståelse av en interaksjon (Universitetsforlaget 1987). Den første oversiktlige fremstillingen av systemisk familieterapi på norsk. « - leseren vil finne mange spor etter en langvarig og nær kontakt med den såkalte Milano-gruppen, mer spesielt med Mara Selvini Palazzoli. Boken gir en klar og skarp fremstilling av den systemiske tankegangen og dens særpregede mangel på normativ stillingtagen, som innebærer at terapeuten avstår fra moraliserende og pedagogisk-terapeutiske intervensjoner.».-står det å lese på baksidens presentasjon. Artikkelen; «Terapeuten, systemet og krisen» i boka Gjennom Speilet og Tilbake, redigert av Håkon Hårtveit , utgitt på Universitetsforlaget i 1988. Han påpeker her at «Krise» kan forståes både som en «teknisk feil» i en maskinmodell og et «uhell», en kritisk situasjon i et mangfoldig menneskelig system. Terapeutens ekspertise er å skape modeller av modeller og intervenere i forhold til disse. Dette gjøres i samskaping med hverandre, og dialogen mellom terapeuter og familier tar utgangspunkt i at den ene part ikke har bedre tilgang til et objektivt univers enn den andre. Boka: En og en er tre - oppdagelsesreiser i parlandskap (Universitetsforlaget 1992) Caille hevder i denne boka at ethvert parforhold utvikler en tredje part: En grunnleggende modell av seg selv som par.

Metaforum - November 2020

Problemer er at denne modellen sjelden er tydelig og bevisst for partnerne. Caille viser her hvordan den ukjente tredje part, som han kaller parets absolutte anliggende, kan bringes inn i en sammenheng hvor paret søker profesjonell hjelp. Ved hjelp av ikke-verbale kommunikasjonsformer, som drømmebilder og levende skulpturer, kan parets grunnleggende modell hentes fram og bli synlig. Først utgitt hos Fabert, Paris, «Un et un font trois».

og klient er å skape en form for dialog og utvikling. Denne boken handler at familier og terapeuter møtes i et «mellomliggende rom», og om hvordan man kan fjerne forstyrrende ord og åpne for fornyende terapeutisk samhandling, bl.a. ved bruk av "De flytende objekter" som Den tomme stolen, De systemiske skulpturene, Det systemiske eventyret, Det systemiske gåsespillet, Maskene, Den uforanderlige Protokoll og Det reflekterende Team.

Boka «Terapeutiske ritualer». (Les objets flottants ) Utgitt på Tano i 1995

Kilder

Målet med ethvert møte mellom terapeut

Rådgiver f or n yt t TV-pr ogr am Familieterapeut Lars-Ole Gjermundbo ved Modum Bad har vært faglig rådgiver for det nye TV-programmet GIFT som startet på NRK onsdag 14. oktober. Gjermundbo har vært faglig rådgiver for NRK-redaksjonen under utvikling av programmet. Til daglig jobber han som terapeut i Familieavdelingen ved Modum Bad. Han har også holdt samlivskurs i mange år. ? Gjermundbo har relevant bakgrunn og var derfor en god faglig sparringspartner og rådgiver for oss, sier prosjektleder Kjersti Brokhaug i NRK. In spir er e I det nye samlivsprogrammet har NRK ønsket å få fram det positive i samlivet. ? Målet med programmet er å inspirere folk til å gjenoppdage kjæresten sin og inspirere til gode samtaler. Det er et feelgoodprogram med varme og mening, sier Brokhaug.

Hun har tidligere stått bak programmer som: Helene sjekker inn, Hva feiler det deg, Ikke spør om det og Puls. Sm å gr ep ? Dette er veldig gøy å få være med på ? og veldig viktig, sier Gjermundbo. Han mener samlivsprogrammer altfor ofte setter søkelyset på utfordringer og vanskeligheter. ? Her ønsker man å få fram det positive i samlivet. Det er mulig å få det bedre bare med små grep. Tilbringer man tid med å gjøre gode og positive ting sammen, blir det også lettere å snakke om det vanskelige.

GIFT

Metaforum - November 2020

Fam iliet eam et ved Bjør gvin d (DPS) avd. Kn ar vik

Det er med stor glede og entusiasme vi skriver denne artikkelen og forteller dere om Familieteamet på Bjørgvin DPS. For oss er dette en god mulighet til å fortelle om den spennende hverdagen vår, og ikke minst om alle de gode tilbakemeldingene vi får fra pasienter, pårørende og behandlerne. Vi er utrolig stolt over å kunne si at familieterapi og systemisk perspektiv har fått en verdifull og sentral plass på Bjørgvin DPS. Vi tror på at relasjonsarbeid virker, og er opptatt av å se helheten til pasientene. Behandlere og ledelsen har vist stor tillit til det arbeidet vi bistår med.

Tek st : Natalie Lingjerde

Jannicke Eide

I familieteamet ved Bjørgvin DPS avd. Knarvik er vi to familieterapeuter. Jannicke Eide (klinisk vernepleier og familieterapeut) og Natalie Lingjerde (klinisk sosionom og familieterapeut). Det er også to familieterapeuter på avd.Tertnes. I denne artikkelen vil vi beskrive hverdagen vår i Familieteamet på avd. Knarvik. Vi i familieteamet tilbyr oppfølging av pasienter og deres pårørende som en del av behandlingsplanen til pasientene ved allmenn poliklinikk. Dette avtales i samarbeid med pasientens behandler i de tilfeller en tenker at det vil kunne støtte opp under effekt av hovedbehandling eller virke forebyggende for tilbakefall av psykisk helse. Vi tilbyr samtaler for og med pårørende, barnesamtaler, parsamtaler og samtaler med pasientens andre nære personer for øvrig. I

Metaforum - November 2020

utgangspunktet er tilbudet 1-5-samtaler, men vi ser også at noen familier trenger samtaler utover dette. I de tilfellene vi ser at dette er nødvendig har vi et tett samarbeid med hovedbehandler og tilrettelegger for en mer langsiktig hjelp. Formålet med familieteamet er å ivareta pårørende, samt kunne bidra til å styrke pasientens behandling ved å på den måten minske faren for tilbakefall. I et større perspektiv tenker vi at ved å ivareta pårørende, herunder også barna som pårørende vil det kunne virke forebyggende mot psykisk sykdom hos pårørende. Hvor jobber vi? Bjørgvin distriktpsykiatriske sykehus (DPS) er et lokalsykehus innen psykisk helse for voksne (over 18 år). Hovedoppgavene på DPS er vurdering, diagnostisering, behandling og

dist r ik t spsyk iat r iske sen t er

rehabilitering for menneske med ulike psykiske lidelser, inkludert rusproblem. Vi tilbyr poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og akutt hjelp.

Hvor dan k om m er pasien t en e?

k on t ak t

m ed

Vi i familieteamet på Knarvik DPS er fordelt på en slik måte at vi deltar i hvert vårt tverrfaglige team på allmenn poliklinikk. Vi er på den måten med på å drøfte pasientsaker fra starten, der vårt hovedbidrag er å belyse pasientens helhetlige situasjon. På teamet får denne type drøftinger like stor plass som andre faglige drøftinger som kan omhandle blant annet pakkeforløp og utredning/diagnostisering. Herunder dens relasjoner, pårørende, nettverk, samt også se til at pasientens barn får den hjelp og støtte de

eventuelt trenger som pårørende av en psykisk syk mor eller far. Behandlere sender familieteamet interne henvisninger med pasienter de ønsker skal få et tilbud fra familieteamet, eventuelt at vi familieterapeuter er med i samtale med pasienten og behandler for ytterligere avklaring av familiens behov. Noen ganger kommer behandlere også innom kontoret for å drøfte om saker er aktuell. Pasienter kan også selv formidle ønske om kontakt med familieteam til sin individuelle behandler. Familieteamet har egne brosjyrer med kort informasjon om hvem vi er, og hva vi kan tilby. Pårørende som ønsker generell informasjon kan også ta kontakt med familieteamet direkte og få komme til samtale som ikke omhandler informasjon om konkrete pasienter, men om systemet, diagnosegrupper eller tips til hvor de

Metaforum - November 2020

kan henvende seg for å få hjelp/ytterligere informasjon. Dette gjelder pårørende til pasienter som får behandling ved Bjørgvin DPS. Familieteamet tilbyr en systemisk tilnærming med fokus på familien som helhet. Familie og pårørende er en viktig ressurs for pasienten. Når en i familien blir psykisk syk så påvirker det ikke bare en selv, men også familien og de nære en har rundt seg. Noen ganger kan det være godt for pårørende at noen som ikke er «part» i saken lytter og er tilgjengelig for samtale. Familieteamet flytter fokus fra pasient som enkeltindivid til pasient som del av en familie. Relasjon og samspill er i fokus. Når vi tier om problemene som berører alle i familien, skaper det avstand mellom familiemedlemmene. Med tiden vil samspillet innad i familien kunne bli preget av forsiktighet og iakttagelse, utålmodighet og irritasjon. Gjennom erfaring har vi sett at involvering av pårørende kan være med å redusere faren for tilbakefall og bedre deres sosiale fungering. Gjennom å tilby par/familiesamtaler, foreldreveiledning, pårørende og nettverksarbeid ser vi at en gjensidig forståelse skaper grobunn for nærhet og tillit, - også når livet er vanskelig! Gjennom vårt tiltak ser vi også viktigheten av å avklare hvilke tjenester/hjelpebehov familien har utover hva DPS tilbyr. Herunder informere om hjelpeapparatet, og oppfordre pasienter med barn til å informere skole/barnehage om livssituasjonen om nødvendig. Videre også bistå med å etablere kontakt og samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser i kommunen. Pårørende kan også få informasjon om behandlingstilbud som tilbys ved DPS, psykoedukasjon om pasientens sykdom og diagnose, råd og informasjon om rettigheter for pasient og pårørende, støttetilbud, informasjon om kontaktpersoner ved eventuell krise, samt også nyttig informasjon om andre

Metaforum - November 2020

kilder til kunnskap om pasientens lidelse. Noen ganger er ikke oppgaven vår å tilby samtaler hos familieteamet, men å avklare og veilede pasienter og pårørende til hvilke tjenester de bør søke og hvor de skal ta kontakt for å få hjelp til det aktuelle. Fordi vi vet at barn av psykisk syke er ekstra sårbare tilbyr vi også Cos-P kurs (foreldreveiledningskurs) for pasienter med deres pårørende. Dette tilbys primært i gruppe, men enkelte får dette også individuelt. COS-P er et kurs basert på tilknytningsteori og forskning. Når foreldre har psykiske lidelser, er de ofte urolige for sine barn. Alt fungerer gjerne ikke som før, tretthet tærer på kreftene og tålmodigheten kan settes på prøve. Mange strever også med dårlig samvittighet for å ikke strekke til på lik linje som før. Målsettingen med kurset er å bedre foreldrefungeringen og hjelpe foreldre til å bli bedre rustet til å møte utfordringer vanskelige situasjoner i samspill med barnet.

Bar n esam t aler .. En god barndom varer livet ut. Barn har særskilte behov når foreldre/omsorgspersoner er psykisk syke. Som familieterapeuter vet vi at når noen i familien er syk, har det innvirkning på barna og familielivet. Helsepersonell plikter å ivareta det behovet for informasjon og oppfølging som barna har når foreldre eller søsken er syk. Dette ble en lovfestet oppgave 1. januar 2010. I dag vet vi at barn påvirkes når noen i familien har helseutfordringer! Vi vet også at når familien snakker om sykdommen, skaden eller avhengigheten er det lettere for barn og unge å mestre det som skjer. Det gir trygghet. I familieteamet er vi opptatt av at åpenhet betyr å snakke sammen om det som skjer og hvordan det oppleves for hver enkelt i familien. «? Er det smittsomt med angst? Kan mamma dø av det..»

«..Har pappa sluttet å like meg..? Han blir ikke med meg på trening lengre..» «..Blir mamma frisk til 17 mai? Vil hun klare å gå i toget med meg..?» Barna trenger å få vite at det er lov å spørre om det de lurer på, og de voksne må svare ærlig. Vi ønsker å presisere at åpenhet ikke handler om å dele alt, men om å dele det som er viktig for barna og familien! Barna trenger nok informasjon til å kunne forstå situasjonen og endringene som har skjedd. Gjennom erfaring har vi sett at når man er tidlig ute med å snakke sammen er det enklere å ta opp ting senere. Informasjonen må også være aldersadekvat og tilpasset hvert enkelt barn og situasjonen de befinner seg i. Når barna kommer til samtale med Familieteamet er det lite planlegging i forkant. Hvert barn er individuelt og vi møter barna med raushet, nysgjerrighet og tålmodighet. Et varmt smil og et godt rom å være i. Hensikten er ikke å avdekke hva barnet har opplevd, men å gi dem

mulighet til å fortelle, stille spørsmål og anerkjenne dem. Vi tilstreber også at barna skal få mulighet til å møte mor eller fars hovedbehandler, gjerne se kontoret hvor mor/far får hjelp, samt stille spørsmål dirkete til behandler. Mange barn har fått med seg at mor/far oftere enn før er i «møter» og noen tar også medisiner de ikke har tatt før. De kan ha oppdaget at det forekommer «hemmelighetsholding» og at foreldrene snakker «kodespråk». Barna er ofte direkte og ønsker umiddelbare svar på det de lurer på. Dette tar vi på alvor! Ingen spørsmål er rare eller uviktige. Vi gir dem konkret aldersadekvat informasjon og tilbyr også flere oppfølgingssamtaler dersom de er i behov av det. Samtalerommet skal være trygt for barna som kommer, og vi inviterer til uformell prat med fargestifter, saft / kjeks og eventuelle leker til de minste. Vi har også en hånd-dukke «Anne», som er veldig god på å holde på vanskelige følelser!

Metaforum - November 2020

Hvem sam ar beider vi m ed I vår hverdag som familieterapeuter, samarbeider vi med ulike instanser. Vi jobber systemisk og har et stort fokus på å tilrettelegge for gode helhetlige hjelpetilbud for pasient og deres familier. Psykisk helse i kommunen, fastlege, barnevern, helsesøster, skole, barnehage og BUP er kjente samarbeidspartnere. Lokalt på DPS er vi del av det tverrfaglige teamet ved allmennpoliklinikk som består av overleger, leger, psykologer og psykologspesialister. Vi har også interne drøftinger i familieteamet både lokalt på Knarvik poliklinikk og sammen med familieteam på Tertnes poliklinikk som begge hører til under Bjørgvin DPS. I tillegg har vi også ekstern veiledning på sak og prosesser. Hvilk e t ilbak em eldin ger f år vi Tilbakemeldingene fra behandlere og pasienter med familie er svært positive! Mange av pasientene ved DPS har langvarig og kompleks problematikk som gjør behandlerrollen krevende. De har ofte mange problemer de trenger hjelp med og systemrammene gir hovedbehandler begrenset mulighet til å rekke over alt. Dette fører noen ganger til prioritering, noe som ofte ville gått utover tilbudet til pårørende, om det ikke ble delegert videre til Familieteamet. Flere av våre pasienter har også barn og familier de uroer seg og bekymrer seg over. Ved å tilby pasient par og familiesamtaler, ser vi at pasientene er bedre i stand til å holde fokus på

Metaforum - November 2020

selve behandlingen når en vet at familiens, og spesielt barnas behov også er ivaretatt. Behandlere forteller at virkningen av det å være raus med tilbud om oppfølging, også til familien i møte med pasienten, bidrar til god behandlingsallianse, ro og fokus i behandlingsarbeidet. Videre ser vi at det kvalitetssikrer arbeidet rundt barn som pårørende, og at man lettere kan fange opp de barna som lever under omsorgsbetingelser som ikke ivaretar dem godt nok. Gjennom at behandler og familieterapeut jobber tett gir det også behandler en positiv opplevelse av å være del av et team, med felles ansvar for å hjelpe pasientene og gjør det tydeligere at det er poliklinikken som gir tilbud, ikke behandler som enkeltindivid. Dette ser vi bidrar til et bedre og helhetlig tilbud til pasientene i tillegg til at det gir bedre støtte for oss som hjelpere. Ved å dele opp fokusområdene ser vi at både pasient og pårørende opplever et helhetlig hjelpetilbud hvor de blir møtt og tatt på alvor. Gjennom samtaler med behandler og pasienter ser vi også at tilbudet med COS-P kurset er svært nyttig. Vi ser at kurset bidrar til økt mestring av foreldrerollen, hvilket kan være et viktig bidrag til bedring for pasientenes psykiske helse. Det gir også nytt perspektiv på pasientenes egne oppveksthistorier, hvilket gir nyttig bevegelse i behandlingsarbeidet, særlig for pasienter med traumeog personlighetsproblematikk.

Det sosiale dilemmaet

Denne dokumentaren utforsker den farlige effekten sosiale medier har pĂĽ menneskeheten. Og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slĂĽr alarm. M edvir k en de: Tristan Harris Joe Toscano Sean Parker Chamath Palihapitiya Tim Kendall Sandy Parakilas Justin Rosenstein Jeff Seibert Anna Lembke Jonathan Haidt Randima Fernando Bailey Richardson Rashida Richardson Guillaume Chaslot

Former Google Design Ethicist (2013-2016) Former Experience Designer at Google Former President at Facebook Former Vice President of Growth at Facebook Former Facebook Executive Former Operations Manager at Facebook Facebook engineer - Google engineer Former executive at Twitter Medical Director of Addiction at Stanford University Social Psychologist at New York University (NYU) Former Product Manager at NVIDIA Early Team of Instagram Adjunct Professor at New York University (NYU) Former Engineer at YouTube

Net f lix

Metaforum - November 2020

Min vei t il "sys sam talep od cast

Jeg har akkurat lest den siste boka til Ambjørnsen som handler om «Elling». En utrolig slitsom og irriterende fyr. Innimellom kunne jeg kjenne på at jeg ble jeg urolig da jeg leste om ham. Jeg måtte legge bort boka flere ganger. Etter hvert undret jeg meg over denne reaksjonen før jeg fant ut at han faktisk minnet meg om meg selv. Tek st : Øyvind Iversen

Redaktøren for Metaforum, Erna Henriette Dahl Tyskø, spurte meg om jeg kan skrive ned noen ord om bakgrunnen for at jeg begynte med podcast. Først ble jeg veldig glad og litt stolt over at hun ville gi meg og podcasten vår litt oppmerksomhet. Så ble jeg stresset over hva jeg skulle skrive. Ønsket hennes var at jeg skulle «gjøre det personlig og fortelle litt om min vei mot en egen podcast, både som medmenneske og terapeut». Skal jeg å intervjue meg selv liksom? Jeg kjente på en redsel for at det skulle bli selvhøytidelig og pinlig. HJÆLP. Det er vanskelig å si når det hele startet, men selve ideen om podcast, oppstod vel litt ved en tilfeldighet. Jeg har lenge kjent på et behov for å «gi noe tilbake» til familieterapifeltet, og jeg har ett brennende engasjement for det

Metaforum - November 2020

systemiske perspektivet og den dialogiske praksisen spesielt. For noen år tilbake, gikk jeg i en veiledningsgruppe. Jeg fortalte de om mine tanker og min frustrasjon over at jeg hadde behov for å dele mine erfaringer med andre, men uten helt å vite hvordan jeg skulle gjøre det, eller hva jeg egentlig var opptatt av. Hva var det jeg satt inne med av kunnskap som andre kunne ha nytte eller glede av? Jeg opplevde og fortsatt opplever, at mange familieterapeuter som jeg møter vet hva de er opptatt av. Mitt dilemma var at jeg tror jeg var litt overfylt og ikke klarte å sortere hva som engasjerte meg.

stem isk"

Det var èn i veiledningsgruppen som kom med forslaget om at jeg burde få noen til å filme meg mens jeg ble intervjuet. Ideen virket innovativt og spennende, men samtidig veldig navlebeskuende og litt kleint. Dette ble starten på en prosess. Noen uker senere sendte jeg mail til de andre i gruppen hvor jeg lurte på om de kunne skrive ned noen spørsmål jeg kunne stille til meg selv. Jeg videresendte spørsmålene de hadde skrevet til en venn, som skulle intervjue meg (uten selv å ha lest dem), og jeg fikk en annen til å filme. Her og nå kunne jeg ønske at denne fortellingen hadde blitt til en åpenbaring, men nei da, den ble like dustete og kleint som det høres ut. Jeg orket verken å se eller høre på det vi lagde, men plutselig lå jo ideen fremfor oss. Det var fotografen som sa det først: «har du hørt om podcast»? Jeg hadde så vidt hørt

Metaforum - November 2020

om det, men aldri lyttet til noen selv. Ideen om at jeg kun kunne forholde meg til det sagte, uten film og fakter, gjorde at jeg var solgt. Veien lå der fremfor oss. Vi leide først litt utstyr, deretter kjøpte vi vårt eget, og dermed var vi i gang. Den andre veien til «podcasting», har vært mitt behov for å utvikle meg og spre budskapet om dialogisk praksis, og et behov for å høre ett ekko fra utsiden av arbeidsrommet mitt. Jeg arbeider mye alene, og det har bygget seg opp et behov for en respons eller «ringer i vannet» fra det arbeidet jeg gjør. Hver dag etter endt arbeid sykler jeg hjem, med alle dagens samtaler i kroppen. Ofte har jeg tenkt at «dere skulle vært der, dere skulle opplevd dette, dere skulle sett hva vi fikk til, kjent på magien i samtalen og i rommet og kjent på hvordan vi kom oss rundt cruxene». Og på gode dager; «dette er det faen meg ikke alle som får til». De fleste som, «har noe å fare med», skriver artikler. Det var nok det jeg trodde jeg måtte gjøre også. Nå er det dessverre slik at jeg synes jeg skriver for dårlig. Det høres fint ut inne i hodet mitt, men det ser ikke så bra ut på papiret (det blir ofte alt for muntlig og kona mi bruker lenger tid på å rette enn det jeg har gjort på å skrive). Det andre var at jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive om, samt at det «akademiske» begeret mitt, var og er fullt! Jeg har ikke noe mastergrad, artikler eller doktorgrad i meg og har sluttet å forvente det også. Ønsket er å skape en arena der vi både kan snakke om den dialogiske «formen» og være i den samtidig. Vi skal snakke om temaer, mennesker, historier, liv og utfordringer - og lytterne skal få lytte på sin måte! Samtidig inviterer vi lytteren til å ha flere fokus. Hva er det de snakker om, og hvordan blir det snakket. Både innhold og «prosess». Denne SMS meldingen fikk jeg av faren min mens jeg skrev dette avsnittet: «Vi har hørt på podcasten med Gina i dag, og det er

Metaforum - November 2020

interessant å høre dere og se deg for meg mens vi gjør det. Hva skal til for at slike samtaler også kan finne sted i vår familie? Kjenner vi hverandre for godt til at vi blir forutinntatt? Spørsmålene i en slik samtale er kanskje vanskeligere innen familien, med meg? Lytte, prate, lytte igjen... Vi blir ofte så konkrete når vi møtes - hvor var du, hva gjorde du, har du malt ferdig osv., mer enn hva tenker du om? Hva synes du bør skje? Hvorfor? Er bare litt merket av samtalen jeg akkurat hørte. Bare noen spontane tanker fra fattern». Jeg tror, min etter hvert ganske kloke far, er inne på noe her. Denne formen for samtale kan man få til i alle familier, men det kreves et brudd fra det faste og vekk fra de vante og trygge sporene. Det handler om å tørre å prøve noe nytt og å tåle uroen det ofte følger med når vi stiller hverandre spørsmål som berører oss. Jeg tror at alle vi som er opptatt av det systemiske trenger å «kalibreres» innimellom. Samfunnet vi lever i er langt på vei lineært og tuftet på naturvitenskapelige ideer. Om podkasten kan være til hjelp, for å oppnå denne «kalibreringen», hadde det vært fint. Podcasten er også en mulighet til å snakke faglig på en litt ikke faglig måte. Det er samtalen i seg selv som er viktig, ikke hvem som utfører den. Om du er terapeut eller venn er ikke avgjørende. Det er de som er i samtalen som eier følelsen av om dette var nyttig eller fint. Det er nok en underliggende misjonering i å tone ned viktigheten av terapeutens rolle. Når det er sagt tror jeg ikke det er noen fare for at vi blir utryddet, men jeg er ikke i tvil om at mange venner kan ha mye å vinne på å ha en mer dialogisk «profil». Gjennom kanskje å ha mer fokus på lyttingen enn det å for eksempel gi råd. Jeg husker jeg snakket med Anne Hedvig (Vedler), som er viktig for meg både som person og som inspirator til den dialogiske, om det jeg mente var for slapt av diakonhjemmet, nå VID, at VID måtte engasjere seg mer, jeg

mente de måtte kontakte politikere, drive lobby virksomhet og skrive leserinnlegg i avisene. Det må bli et fag på alle skoler! Etter hvert har jeg forstått at dialogen ikke kan komme ovenfra og ned. Den må komme nedenfra og opp. Det vil ta den tiden det tar, og det er det jeg liker best med podcasten. Det er helt frivillig å lytte! Det blir ikke tvunget på noen! I innholdet i pocasten har vi forsøkt å finne en balanse for hva som er interessant for «vanlige folk» og for «familieterapeutfolk». Vi ønsker ikke at det skal bli for faglig rettet og «nerdete», men også gi ett innblikk i hvordan terapeuter tenker. Hva tenker terapeutene om oss som går til dem? Hva tenker de når samtalene går i stå eller blir vanskelige? Skal terapeuten vite alle svarene? Noen av samtalene er også hentet fra brukernes perspektiv. Om vi får til denne balansen for lytterne avgjøre. Dette er en utrolig spennende og givende reise og prosess for oss. Jeg får snakket med mange jeg vanligvis ikke ville ha gjort. Det som driver oss videre er alle de som har heiet på oss og bedt oss lage mer. Tenk å få være med å oppleve tilbakemeldinger som: «dere reddet

dagen min»! Det det gir oss en følelsen av å gjøre en forskjell. Vi fikk noen kommersielle råd i starten om viktigheten av å være dagsaktuelle og følge opp ting som skjedde i nyhetene. Vi valgte likevel å ikke følge rådene og heller søke det vi kjente var riktig for oss. Vi har omfavnet en felles regel og det er å ikke redigere samtalene, en såkalt dogmestil om du vil. Dette gjør vi blant annet fordi vi ikke kan bestemme hva som er viktig for folk! Vi forbereder oss til opptakene, men vi har ikke en plan eller et manus. Det blir som det blir! Det viktigste er at den kan ha en betydning for noen og ikke at lyttertallene blir høye. Hvis det er noen som kjenner på at de har lyst til å være med på en av våre podcaster, eller om det er noen som har lyst at noen andre de kjenner skal være med, så er vi åpne for nye møter og dialoger. Har dere andre innspill til hvordan vi kan drive dette videre så tas det imot med stor takk.

dikt til Sunniva kjære vakre deg her kjem eit dikt frå meg du er så snill og go i knæra blir eg mo eg håpar du har likt detta lille dikt

Metaforum - November 2020

FILM Hvor evig er barndommen?

Familieterapeut Lise Ulvestrand, som går siste året av profesjonsstudiet på UiO som psykologstudent.

Det var fort gjort å begynne å tenke på barn og familie da jeg ble spurt om å anmelde filmer til selveste Metaforum. Tenke på familie. Og Barn. Barndom. Systemene barn befinner seg i. Og betydningen av disse. Vi vet mye om «trygghet/utrygghet», «tilknytning», «parentifisering», «toleransevinduer», «polyvagale teorier», «kortikale» og «subkortikale prosesser», «dialogiske prosesser» og «betydningen av lek for sosiokognitiv utvikling». Heldigvis gir filmen oss noe annet. Gjennom filmatiserte fortellinger, selvbiografiske eller ikke, kan sensoriske minner vekkes til live. Vi er i filmen. Noen ganger kommer vi også inn i våre egne liv. Vår egen barndom. Eller livene til noen vi kjenner eller har møtt. Jeg vil trekke frem fem filmer som på ulikt vis kretser omkring det å være barn. Å være barnet til noen som aldri riktig helt vokste opp selv, å være noens barn når vi selv skal begynne voksenlivet, å være barn når vonde ting skjer ? eller bare å få lov til å være barn i barnets verden, er temaer som kommer frem i disse filmene. Vi er alle noens barn. Vi har alle vært barn. Og noen av oss er det fortsatt ? i mer eller mindre grad. Vi er inne i en krevende tid. For noen barn og noen familier er det ekstra krevende. Krevende er det også for skapende yrker ? blant annet filmbransjen. Jeg velger derfor kun norske filmer for å minne oss på å støtte opp under kunsten, filmen, det skapende ? Og jeg velger barn(dom) for å minne oss på å gjøre det vi kan: De små, enkle og kanskje svært betydningsfulle grepene i hverdagslivet som kan bidra til å la barn få være barn.

Metaforum - November 2020

Bar n , M an u s og r egi: Dag Joh an Hau ger u d, 2019 «Gjissus!» for en film! Jeg satt stille og rolig og fulgte med fra begynnelse til slutt, og selv om jeg aldri klarte å plassere den i noen sjanger, kunne jeg nesten ikke tro at jeg hadde sittet der i nesten tre timer da lyset ble skrudd på og vi måtte forlate kinosalen. «Dyp farse» var et begrep jeg fant opp der og da for å kunne beskrive hva jeg hadde vært vitne til. Hva skjer når et barn forårsaker et annet barns død ? i et friminutt på skolen? Er det drap? Hvem har ansvar? Skyld? Hvordan kunne det skje? Systemer og subsystemer settes i sving. Skole, FAU, foreldre, lærere ? Men hva skal man gjøre med barnet? Det kan jo ikke bare fortsette som før på skolen? De voksnes frykt, usikkerhet, unnlatenhet og forsøksvise problemløsninger settes i sving. Sammen led livet for øvrig. Et fasinerende metaelement i denne filmen er hvordan fokuset på de voksenes, usikkerhet, fortvilelse, ambivalens og tidvise overveldelse gjør at barnets stemme hviskes fullstendig ut. Det gjenlevende barnets perspektiv finnes knapt i filmen. Det er usynlig. På flere tidspunkt i løpet av filmen, lurer jeg på hvem det egentlig refereres til i film- tittelen «Barn». Selv om de er voksne i alder, er det lett å se «barn» i møtene på rektors kontor, i hemmelige relasjoner mellom de voksne som preger det hele, i FAU, og i «voksen-relasjoner» i familer. Jeg har ikke røpet handlingen i filmen utover det grunnleggende plottet. Kanskje du ser noe helt annet enn det jeg gjør?

Røver dat t er , 2018. Tek st og r egi: Sof ie Hau gan . Selvbiogr af isk n or sk dok u m en t ar . Bare tittelen får meg til å smile. Dette er ikke Ronja røverdatter, men Sofie selv som viser hvordan det er når pappa kommer ut av fengsel for N´ te gang, og hun som datter i 20-årene skal hjelpe ham med gjenetablering i samfunnet. Vi ser faren - en mangefassetert person ? i møte med datteren, og i møte med sitt eget livet der rusen har stor makt. Vi er med far og datters deres felles møte med systemene som ofte kompliserer heller enn å hjelpe. Det er først og fremst datteren som må ta seg av prosessen, da hun en den av de to som har størst evne til å følge opp. Ihvertfall dersom det skal bli noen rusbehandling. De er heldige og møter «den ene» som hjelper - uansett hva som er hennes «mandat» fra det offentlige. Men veien er lang og kronglete med lite kontinuitet og trygghet. Å eie evnen til å skape et så nyansert bilde av en pappa som har levd slik i hele hennes liv, er mesterlig utført. Oppi det krevende ? og tidvis på grensen til det tragiske, er du garantert å måtte ta i bruk lattermusklene. Som tilskuer blir jeg glad i pappaen, samtidig som frustrasjon, uro og maktesløshetsfølelse kommer og går. Varm, humoristisk og absurd realistisk er ord jeg vil bruke om denne lune selvbiolgrafiske filmen.

Metaforum - November 2020

Dian as Br yllu p 2020. Nor sk dr am af ilm av Ch ar lot t e Blom . 29.junil 1981. Prins Charles og Diana gifter seg og blir et ytre referansepunkt i filmen. Samtidig finner et langt mindre fasjonabelt bryllup sted i et lite middelklasse forstadsområde som kunne vært «hvorsomhelst». Ekteskapet blir turbulent. I motsetning til hos det «perfekte» ekteparet i huset ved siden av. De to naboparene har én jente hver som vokser opp sammen som venner. Det «mindre siviliserte» paret får et barn til. Naboene strever på ulike måter med familieforøkelsen. Om du har opplevd 80, 90 og/eller 2000-tallet, er filmen severdig av den grunn alene. Jeg blir ført tilbake av de små deltaljene i interiøret, av lyssettingen og sikkert andre elementer jeg ikke kan beskrive? i langt større grad enn jeg har opplevd i andre filmer. Det er forseggjort, rett og slett. Det blir en opplevd reise i tiden. Dramaet fortsetter ? «Fullt trøkk» med brak og dunder sammen med en flammende pasjonsrik relasjon i hos paret i den ene familien, kontrasteres av det ytre velfungerende, velfriserte, bemidlede og organiserte naboparet som etterhvert viser seg å ha det kjøligere i kjærligheten enn i fryseren. Når det «ustriglede» parets datter, Diana (haha), skal gifte seg, fortsetter det kontrasterte dramaet i de to familiene. Samtidig kommer verdien av kjærligheten som ikke nødvendigvis ser så vellykket ut på utsiden for en dag. Varmen mellom de to som har kranglet hele livet blir synlig. Også her får du le ? selv om noe kanskje er litt vel hysterisk. Og om ikke «Dyp farse», blir like dekkende som i filmen over (Barn), er dette alikevel noen skritt på veien. Personlig gikk jeg ut av kinosalen med litt mer stolthet over mine ukonvensjonelle foreldres galskap som jeg alltid har vært litt flau over. Men der er vi jo ulike i hva som blir opplevelsesnært. Bar n dom , 2017. Nor sk dok u m en t ar av M ar gar et h Olin . Artig at jeg velger å ta med denne filmen på tampen. Det er nemlig en av de kjedeligste filmene jeg har sett. Beklager å måtte si det. Men: Den fikk høye terningkast både her og der da den kom ut. Og Margrete Olin er jo som kjent en dame med gode poeng hun vil formidle. Derfor tar jeg den med. At jeg så den med et halvt øye på selvvalgt tvang for denne anmeldelsen, kan ha spilt en rolle. At jeg så denne på TV og de andre på kino, kan også ha noe med saken å gjøre. Kansje filmen fungerer aller best på stor-skjerm? Når det er sagt: Her følger vi en barnehage med et eget spesialtilpasser naturopplegg for skolestarterne i en periode på et år. Filmen er utelukkende opplevelsesnær. Det er barns verden, barns stemmer ? og barns perspektiv som følges. Utelukkende. Det de lager og skaper. Seg i mellom. De voksne er som statister som kommer inn og legger til rette for at handlingen kan finne sted i sin helhet. Det er et uvant og viktig fokus, som kanksje får oss til å huske hvordan naturen var som barn. Og hvordan den er nå. For oss. Ikke minst er den en påminnelse om at barn er egne selvstendige individer som holder på med noe som er svært viktig ? ut fra andre perspektiver enn de vi voksne umiddelbart ser. Da jeg skulle finne litt mer ut om filmen, så jeg ut at Olins politiske budskap med filmen var at barn må få leke. De må få utfolde seg, utforske, undersøke, prøve og feile ? for å lære. Uten å bli plassert inn i en definert læringsramme for tidlig. Filmen viser hvordan barndom kan ? og kanskje også skal være når det er frihet innenfor trygge rammer. Om den fikk direkte politisk gjennomslag, er mer uklart.

Metaforum - November 2020

Føn ik s, 2018. Tek st og r egi Cam illa St r øm Hen r ik sen . n or sk dr am af ilm . En 13 år gammel jente vokser opp med lillebror og mor. Mor strever med verden og virkeligheten. Hun forsøker å arbeide med kunstneriske prosjekter, og klarer ikke ivareta barna. Jenta ivaretar både praktisk og følelsesmessig omsorg, både for mor og lillebror. Når den fraværende faren dukker opp, gjør hun det hun kan for å skape en «vellykket» 14-årsdag. Hun jobber så uendelig hardt for å få familien til å fungere. Og til en viss grad får hun det til. Det symbolske i at gaven fra far er en ettersittende selskapskjole, mens moren gir henne gullsko, er til å ta og føle på. Hun er den voksne ? og blir sett på som voksen. Også når det verste skjer mot slutten av filmen. Musikken og enkelte scener gjør at denne filmen kommer innunder huden på meg. Jeg får lyst til å gå ? og samtidig bli. Hoppe inn gjennom lerretet og delta. Bidra. Gjøre noe for jenta som ikke burde oppleve dette. Det paradoksale og svært viktige budskapet regissøren hadde på en filmvisning hun deltok på var: La barna som prøver så hardt å ta ansvar, også få lov til «å være flink» selv om de ikke skulle båret dette. Anerkjenn mestringen i det jenta gjør - og får til. Camilla Strøm Henriksens debutfilm, er

«Tu n g t ids t ale»

Halldis M or en Vesaas

Metaforum - November 2020

M USIKK

Gunnar Martinsen er kokk, sykepleier og familietrapeut. Narrativ terapi står hans hjerte nærmest, også når han til daglig arbeider på Bjørgvin Familiekontor.

Mine første musikkminner kommer fra en leilighet på Landås i Bergen. Sent på sekstitallet, hos kjernefamilien på fire, i en relativt nybygget lavblokk. Mor og far og to sønner. Det vil si; far var sjøkaptein i utenriksfart, så han var mye borte. Jeg tror han var ute i seks måneder av gangen og hjemme i to? Så det var min mor som styrte huset. Og når jeg tenker på barndommen, tenker jeg på hennes nybakte boller, trolldeig, tegning, BRIO-byggesett, høytlesning og musikk. Den gangen kom musikken ut av en radio, eller på plater av forskjellige størrelser, som skulle spilles på forskjellige hastigheter på platespilleren, henholdsvis 33/45/78 runder pr. minutt. Musikken hadde et fysisk uttrykk også, både selve platen, og ikke minst omslaget, som jo kunne være et kunstverk i seg selv. Tekstene fulgte også ofte med; så for en nysgjerrig gutt ble interessen for engelsk språk vekket og stimulert gjennom musikk og tekster.

Kjell Lu n d Vi er t o sm å f in e dam er Glemte jeg å si at jeg sommeren 2019 også så Steve Hackett? Ja, det gjorde jeg visst. Men det burde jeg jo ikke. For igjen, for Vi hadde noen få barneplater, og en av dem var med Kjell Lund. Jeg tror vi først ble kjent med musikken hans gjennom ?Barnetimen for de minste?, som gikk på radioen hver lørdag ettermiddag, og var ett av ukens høydepunkt. Men vi hadde også en LP med ham, og den må vi ha spilt hundrevis av ganger.

Metaforum - November 2020

Jeg synes det er fantastisk at musikken på et øyeblikk kan transportere meg over 50 år tilbake i tid. Når jeg hører ?Vi er to små fine damer? husker jeg hele teksten, mens duften av nybakte boller og den litt toksisk-eksotiske lukten av fargestifter dukker opp inni meg. Når jeg hører på denne sangen i dag slår det meg at Knutsen og Ludvigsen må ha hørt på ham også.

M ah alia Jack son Tell t h e w or ld abou t t h is. Min far var, som sagt, sjømann. Blant skattene han hadde med seg hjem når han hadde vært rundt i verden var 78-plater. Disse ?steinkakene? hadde èn sang på hver side, og vi fikk høre mye forskjellig musikk: Tysk tango, amerikansk crooning, Edit Piaf, country-musikk, og Mahalia! Dette var min første favoritt-sang. Rytmen, intensiteten, blandingen Billie Holiday - St r an ge Fr u it En sang med en tekst og fremføring som treffer hardt. Den er opprinnelig skrevet som et dikt om lynsjing av svarte menn i 1937 av Abel Meeropol, en jødisk lærer fra The Bronx.

av mørke og lyse stemmer, og på toppen av dette: Mahalia Jackson. Noen år senere fikk vi lov å ta med oss favoritt-musikken på skolen og spille den i musikk-timen. Da skjønte jeg at ikke alle 10-åringer nødvendigvis syntes at gospelmusikk var toppen av lykke. Mahalia ble møtt med latter, men det gjorde meg bare sterkere i troen på henne. Og jeg har beholdt en kjærlighet til gospel-musikk ?ever since?.

antilynsjebevegelsen og en slags vondt varemerke for Billie. Hun pleide å avslutte konsertene sine med sangen, og det sies at hun ofte brøt sammen etter å ha sunget den. Den er gjort av mange artister siden, her er hennes 1956-versjon.

Den ikoniske sangen ble hymne for

Th e Clash : Lon don Callin g Ja, hva skal man si? Hvis man må velge bare ett band? Bare èn utgivelse? Da er valget lett: The Clash. ?London Calling?. Utgitt fredag 14.desember 1979. Bandet som sammen med The Sex Pistols hadde snudd vår verden på hodet i 1977. Som fortalte oss at alt var mulig, at autoriteter ikke var til å stole på, at solidaritet trumfet fascisme og rasisme, og som gjennom hele sin karriere tok opp politiske tema i sangene sine. Joe Strummer var min store helt: rasende sosialist og poetisk altruist. Og bandet var alltid på tilhengernes side; enten det var å få dem gratis inn på konserter, la

dem overnatte på hotellrommet sitt, eller å insistere på det doble ?London Calling?-albumet skulle selges for prisen for et enkelt-album. The Clash spilte to ganger i Norge: 21.mai 1980, og i februar 1984. Jeg kom meg ikke til Oslo i 1980, fordi jeg skulle ha tentamen dagen etter, og mine foreldre nektet å la meg reise. Og jeg adlød. Jeg var på konserten i Drammen i 1984. Da var the Clash på vei ned, og i ny innpakning, så jeg har ikke noe stort minne av konserten, men vi ble invitert med på nachspiel med bandet i Oslo etterpå, og der fikk jeg mine 20 minutter med Joe Strummer. Min bror, min onkel, min far i samme person. De største 20 minuttene i mitt liv.

Metaforum - November 2020

St ef an Su n dst r öm : Näst an som r ek lam . I 1996 arbeidet jeg på Gaustad Sykehus. En dag kom min gode kollega Martin med en CD til meg. ?Jag tycker du ska lyssna på denna,? sa han. Jeg gikk hjem og satte på Stefan Sundström, og nok en gang skjedde det som noen ganger hender: Jeg følte at artisten sang direkte til meg. Jeg var hektet umiddelbart, og måtte høre alt fra denne Stockholms-trubaduren. Et par år senere jobbet jeg på Soria Moria Restaurant på Torshov i Oslo. Der hadde vi en liten scene, og en kveld fant jeg ut at den scenen hadde vært perfekt for Stefan. Jeg hadde sett ham live én An t on y an d t h e Joh n son s: You ar e m y sist er Antony og Boy George i sårbar duett. Jeg forbinder denne med å ligge med min nyfødte sønn på magen. Radk a Ton ef f : Ju st lik e a w om an Hudløse Radka. Som har laget noe av den fineste musikken som finnes. Her synger hun Bob Dylan i dialog med Arild Andersens bass.

Leon ar d Coh en : Com in g back t o you . Det finnes ingenting som å ha kjærlighetssorg. Og ha med seg Leonard på laget. Poet og gentleman, ?a lazy bastard living in a suit?. Hen r yk Gór eck i: Sym ph on y No. Upsh aw , Lon don David Zin m an .

3. Daw n Sin f on iet t a,

Sett av en liten time på en ensom grå morgen.

Metaforum - November 2020

gang, men kjente ham jo ikke, og visste ikke helt hvordan man tar kontakt med artister. Men etter et par omveier fikk jeg tak i ham, og han sa umiddelbart OK, betingelsen var at han kunne ta med sin kone Karin, og at hun fikk synge noen sanger. ?Selvfølgelig!?, svarte jeg. Jeg har nesten aldri vært så nervøs som da vi ventet på dem på konsert-dagen. De kom, var verdens fineste folk, vi hadde fullt hus, og alle var fornøyde. Senere har vi holdt kontakten, og besøkt hverandre både i Sverige og Norge. Et høydepunkt var da Stefan sang i brylluppet vårt; han sto i kirken med slagstøvler, nyfarget bukse og en utslitt kapteins-jakke og sang Evert Taube. Finere blir det ikke!

Pat t i Sm it h : East er Patti var farlig. Patti var tøff. Patti var androgyn. Patti var poet. Jeg vet ikke om jeg alltid skjønte hva hun sang om, men hun var dronningen. Og er det fremdeles. Jeg har sett henne noen ganger live, og hun er den artisten

Th e Aller Vær st e M at er ialt r et t h et Så vidt jeg husker, var det Sverre fra The Aller Værste som fikk oss inn på festen med the Clash. TAV bodde i Bergen, selv om ingen var herfra, og de var våre lokale helter og storebrødre. De var 7-8 år eldre enn oss, de var litt skumle og rare, og samtidig veldig hyggelige mot oss som spilte i pønkband. De fikk oss inn på konserter

M ot t t h e Hoople: Th e Hoople Dette var den første albumet jeg kjøpte, i 1974, for ?egne? penger. Den gangen hadde man nummererte pris-kategorier på LP-plater, og jeg husker ennå at den var merket ?LP-4? i blått, og at den kostet 56 kroner. Jeg så coveret, og syntes det var noe av det tøffeste jeg hadde sett; den måtte jeg bare høre på! Jeg tror butikken het Papi Music, og der kunne man høre på plater i hodetelefoner før man kjøpte

Lou Reed: Ber lin Dette albumet oppdaget jeg noen år etter utgivelsen i 1973, og det står for meg som det tristeste, vondeste og vakreste Lou Reed laget. Albumet er en historie om et par dømt til undergang, og omhandler tema som

som treffer meg mest med sin karisma, kanskje sammen med Leonard Cohen Hun er kjent for sitt nære forhold til fotografen Robert Mapplethorpe, som hun også har skrevet bok om. Patti kan høres, leses, eller man kan bare nyte de ikoniske bildene på plateomslagene hennes.

vi ikke var gamle nok for, de skaffet pønkbandet vårt spillejobber, og de laget sær og skeiv musikk med merkelige tekster. Vi fikk forresten lov å være med å synge på deres andre album(!). Jeg tro at TAV er et band som man enten elsker eller hater. For meg er de en del av soundtracket til ungdomstiden min.

dem. Jeg glemmer aldri da jeg hørte de første sekundene av den første sangen: de gospelinspirerte damestemmene, det hamrende pianoet, de vuggende saksofonene og den buldrende bassen. ?Ladies and gentlemen: The Golden age of Rock & Roll?. Der og da var jeg forelsket i bandet, og i stemmen til Ian Hunter. Vi har stadig et forhold, 46 år etter, og Hunter er fortsatt vital i en alder av 81.

dopmisbruk og depresjon, forfall og prostitusjon, vold i hjemmet og selvmord. Hvis du har en jævlig dag og du vil at den skal bli verre, er det bare å spille denne platen. Sett på låten ?The Kids?og nyt den til den er ferdig?

Metaforum - November 2020

...din annonse her? Visste du at det er gratis å annonsere her i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer? Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse. Send oss en forespørsel og du vil få rask tilbakemelding.

Lyst til å lage Podcast? NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke allerede medlem?

Metaforum - November 2020

KLIKK HER

Metaforum - November 2020

Noen f å u syst em at isk e sit at er , in n t r yk k og bet r ak t n in ger f r a syst em isk k af é ? m ed Sissel Reich elt i sen t r u m Kom m en t er t av Jan Krogh

?Vær e m eg selv m ed f olk ? Vanligvis tar det tid å etablere tradisjoner, mens noen viser seg ?liv laga? etter kort tid. Systemisk kafé er kommet for å bli, mener nå jeg som ikke har fått med meg alle tre engang.

atferd, mens Boscolo og Checcin legger vekt på tenkning. En enten/eller posisjon blir magrere og mindre spenstig enn et både/og.

over hvor de bra innsikter blir av når ?det nye? erstattet det gamle, i stadige bølge-bevegelser. For eksempel vektlegger Haley og Minuchin

gjøre de forståelige for andre.

Det var spennende å høre om noen En oppsummering av denne kvelden: Jeg synes skjellsettende opplevelser, bl.a. en gang da at det var sammenfall mellom innholdet i det Minuchin var på besøk og kom inn i Sissel sa, måten hun snakket på i terapirommet og sa et eller En engasjert Sissel intervjudelen og da hun svarte på annet som verken Sissel eller spørsmål ?fra salen?. Hun var familien forsto så mye av, og budskapene og minnet om gikk ut igjen. Marshall McLuhans begrep fra ?Jeg lærte av ?å måtte gå ut av 60-tallet: ?The medium is the mitt gode skinn?, å utvikle message?. Det var Sissel denne meg selv og være klar over at kvelden! Da blir det fruktbare jeg måtte være noe annet enn sammenfall eller overlapp mellom Minuchin. Jeg lært å bevege teorier, tenkning og praksis, meg og være provoserende. mellom privat, personlig og Det er lære-rikt å bli veldig profesjonelt. Hun snakket ikke om frustrert.? noe med distanse, men var Etter mange år i feltet, er det delaktig i de forskjellige temaene befriende å høre Sissel som ble dekket. Et godt tegn var understreke det sentrale: Å at den tilmålte tiden ble brukt opp finne sin egen form, å kunne veldig fort. øse av inspirasjoner fra Hennes mangeårige erfaringer og mange hold, å ta høyde for betydningen av nære kjennskap til de forskjelligste retningene egen dags-form og ?stemningen i rommet?. gir henne en frihet til å møte ulike utfordringer ?Jeg har alltid gått på tvers og er nok litt i uten fastlåste oppfatninger om hva hun vil og konflikt med feltet som jeg synes er blitt for hvor det hele skal ende. snilt og hyggelig og ikke utsetter dem Sissel beskriver seg selv som veldig (klientene) for noe negativt.? pragmatisk, misliker entydige teorier og For henne er kombinasjonen av under-viser, tradisjoner og kan se tilbake på store veileder og forsker bra, og en god pendelsvigninger i feltet, også fra før det ble oppfattet som et felt. Og med dette måte å unngå å størkne på. Ved å undervise overblikket undret hun seg blir hun tvunget til å sette ord på tanker og

Metaforum - November 2020

Når Sissel blir utfordret på å beskrive seg selv som terapeut, svarer hun at det er en

kombinasjon av å være tilbakelent og foroverbøyd. At hun har store ører for mulighetene og at hun er mindre opptatt av ?de store spørsmål? eller spesielle temaer, og er mer opptatt av at det blir bevegelse i samtalen, at det blir en god dans. Måter å gjøre det på ved å stille direkte spørsmål om konkrete ting, eksempelvis hva slags mål klienten har.Og ta utgangspunkt i det alle vet hva de snakker om. I valget mellom å beskrive seg som ekspert/ikke-ekspert, blir svaret ?i prin-sippet er jeg ikke-ekspert. Det er klientene som vet hva slags liv de skal leve. Men det er jeg som skal gi dem mulighetene, øke omfanget av mulighetene.Og gi egne grunner for hva jeg mener.? Det er en hjelp å ha noen konkrete mål som en kan orientere seg ut ifra.Da blir det også mulig å vite om vi nærmer oss dem eller ei. Et overordnet mål kan være å gå på beina, eller for å bruke et uttrykk Sissel liker; de må lære ?å fote seg?. En av de få gangene Sissel ble taus en liten stund var da hun ble spurt om hva slags

betydning hun har og har hatt for andre.Hun startet med å si at det er at vanskelig spørsmål, vanskelig å vite og at folk reagerer forskjellig på henne. Sant nok. Hun nevner at noen studenter synes hun er streng, uten å kjenne seg igjen i det og oppsummerer; at flere har hatt glede av henne enn motsatt. Rikke har for sin del sanket noen stikkord: Kjempeinspirerende, dyktig til å omsette teori til praksis, tydelig. ?Hun gir et helt inntrykk? er også ord som blir brukt for å beskrive hovedpersonen. Og det er hyggelig å høre, sier Sissel, litt beskjedent. Sissels bestefar var biskop Berggrav og venn av Kristian Schjelderup.De var begge opptatt av psykolanalysen, som bestefaren seinere beskrev som for navlebeskuende.Da Sissel var 18 år ble hun invitert til en samtale med bestefaren og innholdet var veivalg for hans barnebarn - hva slags studier hun skulle begynne på.Han hadde sagt at Norge trengte fornuftige psykologer. Og jeg er sikker på at også han ville vært enig i at barnebarnet hans har gjort, og fortsetter å gjøre, sitt for å innfri hans ambisiøse ønske.

Fra systemisk kafé i Oslo: Sissel Reichelt intervjues av Rikke Helmer, med co-intervjuer Aina Frydenlund.

Les minneord om Sissel Reichelt

Metaforum - November 2020

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 15. f ebr uar 2021 ADHD og sam liv Sver r e Hoem Voksne med ADHD har mer fargerike, mindre konvensjonelle og mer konfliktfylte samliv enn andre. Noen ganger går det veldig bra, ofte går det ganske dårlig. Kort sagt: ADHD gir flere samlivsbrudd og kortere levetid for parforholdet. Hva kan du gjøre med det? Skal du la være å leve i et forhold? Gjennom eksempler, historier, lett fagstoff og refleksjoner gir forfatteren deg veiledning til hvordan du kan være en god partner. Du følger to par, og forfatteren selv, i deres møter med parlivets små og store utfordringer. Emosjonell nærhet, kommunikasjon, konflikthåndtering, økonomi og arbeidsfordeling står på dagsorden for å gi deg med ADHD og din partner bedre forutsetninger for å lykkes i forholdet. Når kjærlighet kombineres med kunnskap, er prognosen best. Den pr of esjon elle sam t alen En f or sk n in gsbaser t in t er vju m et odik k f or alle som st iller spør sm ål -

Asbjør n Rach lew Geir -Egil Løk en Svein Tor e Ber gest u en

Legen samtaler med pasientene sine, journalisten snakker med kilder, barnevernet stiller spørsmål til barn og voksne, og HR-ansatte intervjuer jobbsøkere. Listen er lang over alle som stiller spørsmål i jobben sin. Denne boken er for alle som ønsker å bli bedre til dette. Bedre til å stille spørsmål og bedre til å gjennomføre profesjonelle samtaler, slik at informasjonen blir mer nøyaktig, mer relevant og mer pålitelig. Kombinert med metodens etiske samtaleprinsipper gir fremgangsmåten et tryggere beslutningsgrunnlag. Ingen profesjonelle samtaler er underkastet mer kritisk forskning enn politiets avhør av fornærmede, vitner, mistenkte og siktede. Basert på internasjonal forskning beskriver forfatterne i denne boken den vitenskapelige kunnskapen som ligger til grunn for politiets samtale- og intervjumetodikk, og gir deretter en praktisk steg-for-steg-innføring i metoden. Her får leseren tilgang til de verktøyene som er utviklet for politiets etterforskere de siste 30 årene, og som er like relevante for alle som stiller spørsmål i jobben sin.

Metaforum - November 2020

Em osjon sf ok u ser t t er api - Hef t et , Nor sk (bok m ål), 2020 For f at t er : Jan Reidar St iegler Hva skjer når følelsene våre går fra å være hjelpsomme og nyttige til å medføre smerte og lidelse? I denne boken ser forfatteren på hvilken verdi og funksjon følelsene våre har, og hva som skjer når de ikke lenger fungerer hensiktsmessig. Boken gir innsikt i følelsenes betydning for mennesket generelt. Samtidig er den en innføring i hvordan en kan benytte emosjonsfokusert terapi for å få et bedre forhold til sine følelser. Emosjonsfokusert terapi er forankret i en sterk forskningstradisjon og regnes i dag som en evidensbasert metode i behandling av en rekke lidelser. Forfatteren har med denne andre utgaven ønsket å gjøre boken enda mer anvendelig i det praktiske arbeidet i terapirommet og oppdatert med ny kunnskap om hva som virker i terapi. Et nytt kapittel om emosjonell prosessering og større vekt på kasusformulering er to av grepene som er gjort.

Et ik k i h elset jen est en Redak t ør er : M or t en M agelssen , Reidu n Før de, Lillian Lillem oen , Reidar Peder sen

Hva gjør vi når helsepersonell, pasient og pårørende er uenige om behandlingen? Hvilken rolle spiller beslutningskompetanse i etikk og helselovgivning? Kunnskaper om og ferdigheter i etikk er viktig for alle som arbeider i helsetjenesten. Denne fagboka gir en innføring i helseetikk. Den legger særlig vekt på praksisnær kunnskap om de etiske problemene som oppstår i helsetjenesten, og hvordan disse kan håndteres. Boka er egnet som lærebok for alle helsefagutdanninger i Norge, inkludert lege- og sykepleierutdanningen, samt for alle som kommer til Norge for å jobbe, etter å ha tatt en slik utdanning i utlandet. Den dekker etikklæringsmålene i de nye nasjonale retningslinjene for helsefagutdanningene. Boka vil også være nyttig for alle som arbeider i helsetjenesten, og i etter- og videreutdanning av helsepersonell. Den er velegnet som en introduksjonsbok for de som deltar i etikkarbeid som klinisk etikk-komiteer eller leder etikkrefleksjonsgrupper.

Metaforum - November 2020

Fok u ser t gr u ppean alyt isk psyk ot er api St ein ar Lor en t zen Mennesker er sosiale vesener, og det meste av læring og erfaring foregår i sosiale fellesskap. Likevel utnyttes dette potensialet for lite i behandling av psykiske lidelser, selv om gruppeterapi kan vise til gode resultater. Interessen for grupper er imidlertid på frammarsj, og etterspørselen etter opplæring i gruppeterapi øker. I Fokusert gruppeanalytisk psykoterapi tar psykiater Steinar Lorentzen deg gjennom teorien og empirien som ligger til grunn for denne behandlingsmetoden. Boken gir en trinnvis fremstilling av hvordan du som terapeut kan gjennomføre gruppeterapi - fra utvelgelse av pasienter via utforsking av gruppens ressurser og utfordringer til veiledning av nye terapeuter. Klok h et om vold og over gr ep -

M ar it San n er (r ed.) An ik a Pr of f (r ed.) M ich elle Pr of f (r ed.) Dan ia Pr of f (r ed.) M at h ilde Pr of f (r ed.) M ik al Pr of f (r ed.)

Klokhet om vold og overgrep er skrevet av ungdommer som har opplevd det, i samarbeid med anerkjente fagpersoner. Sentralt i boka er hvordan barnet kan følges opp på en trygg måte, og hvordan det de forteller, kan beskyttes. 500 barn og unge som har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner, deler sine erfaringer og gir råd til god praksis. De har med seg fagfolk fra barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og politi som alle bidrar med sin kunnskap. -

Hvordan kan barnehage, skole, barnevern og helsetjenester oppleves trygge for barn? Hvordan kan voksne snakke med barn når de er bekymret for vold og overgrep? Hva må voksne gjøre når et barn har fortalt om vold eller overgrep? Hva kan de voksne gjøre etter at barnet har fortalt? Hvordan kan voksne tenke om flytting og om å anmelde?

Sentralt i boka er hvordan barnet kan følges opp på en trygg måte, og hvordan det de forteller, kan beskyttes. Boka er for studenter som utdanner seg til å arbeide med barn og unge, for barnehagelærere, lærere, sykepleiere, helsesøstre, tannleger, psykologer, politi, barnevernspedagoger og sosionomer. Den er også nyttig for politikere, byråkrater og andre som vil forstå og bidra til å forebygge vold i nære relasjoner.

Metaforum - November 2020

Slek t sf ost er h jem For f at t er : Am y Holt an , Ren ee Th ør n blad, Jean et t e Sk oglu n d Barns oppvekst hos slektninger har lange tradisjoner i vårt samfunn. Slektsfosterhjem som barneverntiltak er derimot et relativt nytt fenomen. Både i Norge og i andre vestlige land prioriteres fosterhjem i slekt. I boka belyses ulike sider ved utviklingen, etableringen og praktiseringen av slike fosterhjem. Tematikken i kapitlene spenner fra historiske utviklingstrekk til forskningsresultater om slektsfosterhjem, og tar for seg familieliv og relasjoner i spennet mellom det offentlige og det private. Boka er utarbeidet med utgangspunkt i et longitudinelt forskningsprosjekt som har pågått i 20 år, og den baserer seg på flere empiriske delstudier som er utført av forfatterne selv og andre forskere. Forskningsprosjektet er unikt i sitt slag, både fordi det studerer slektsfosterhjem over tid, og fordi det løfter fram perspektivene til barn, deres foreldre og slektningene som har fungert som fosterforeldre. Begrepsapparatet og perspektivene er fra sosiologisk teori.

Su lt ; m en t aliser in gsbaser t e t iln ær m in ger t il spisef or st yr r elser Fin n Sk år der u d, Ben t e Som m er f eldt , Pau l og Robin son

Spiseforstyrrelser kan ramme hardt og ødelegge helse, fremtid og familier. Mange synes det er vanskelig å forstå spiseforstyrrelser, og hjelpen er ennå ikke god nok. Boken du holder i hånden er flere bøker i én. Dels presenteres den faglige modellen mentalisering. Begrepet viser til våre evner til å forstå andre, til å kjenne oss selv og forstå de forholdene vi er en del av. Videre gir forfatterne en grundig redegjørelse for hvordan det er fruktbart å anvende mentalisering som et oppdatert språk for å beskrive, forstå og møte spiseforstyrrelser. Boken er også en praktisk veileder i hvordan man kan drive Mentaliseringsbasert terapi for spiseforstyrrelser (MBT-ED), og er et internasjonalt nybrottsarbeid gjennom terapeutisk metodeutvikling for alvorlige spiseforstyrrelser. Sist, men ikke minst er boken en oppmuntring og inspirasjon til profesjonelles fagutvikling - til hele tiden å forsøke å bli dyktigere til å hjelpe mennesker som står fast i forestillingene om seg selv.

Metaforum - November 2020

Snipp, snapp... Så har vi kommet til siste side for denne gang. Vi håper du har likt det du har sett og lest. Neste nummer kommer....

5. mars 2021

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere en riktig fin høst! I m ellom t iden k an du f ølge oss på Facebook ..... Metaforum

NFFT

...eller du k an lese vår e an dr e u t givelser -digit al

Ikke allerede medlem? KLIKK HER

Metaforum - November 2020

Metaforum - november 2020

Articles inside

_Christines tankerekker

_På unntakets side

_Trappetrinn & vibrerende sinn....

_Åndelige og religiøse temaer i familieterapi