Uten Grenser nr 4 2021

MISJON UTEN GRENSER

NR.4/2021 39.ÅRGANG

MISJON UTEN GRENSER

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

1

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

Vi hjelper under koronakrisen VIPPS: 126833

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud. Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.

Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn www.misjonutengrenser.no E-post: post@misjonutengrenser.no Telefon: 35 56 91 10 VIPPS: 126833

Innhold: Jeg visste ikke hvorfor vi feirer jul

4

Tusen takk

6

Materielle gaver 2021

7

Jeg ønsker det beste for barna mine

8

Misjonsprosjektet på Framnes

12

Våre reiser

18

Hjelp til selvhjelp

20

Et juleønske

22

Andakt: Jul = oppbrudd

25

Julehistorien: Kveldstanker

26

GAVEKONTO: 2601 07 14140 Færøysk konto: 98700004312199 GENERALSEKRETÆR: Runar Byberg E-post: rbyberg@mug.no REDAKSJON: Ansvarlig redaktør: Runar Byberg Redaktør: Tonje Haugeto Stang Grafisk design: Julie Sivertsen, Hans Krogh Trykk: Thure Trykk AS REVISOR: Ernst & Young Facebook: Misjon Uten Grenser FORSIDEFOTO: MWB

Det tas forbehold om evt. trykkfeil.

2

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

LEDER

M

Glede Om du venter i spenning og usikkerhet, kan gode nyheter kjennes som balsam på slitte nerver. Gode nyheter kan skape fred, gi lave skuldre, men også tilføre optimisme og tiltakslyst.

Noen ganger kan de gode nyhetene være så gode at det nesten er vanskelig å tro at det er sant! Av og til må vi gå både en og to runder før vi tør å slippe gleden løs.

Jesu fødsel var veldig gode nyheter.

Selvfølgelig var det slike gode nyheter som vanligvis forbindes med barnefødsler: En fantastisk tid for mamma og pappa. Babylykke setter store følelser i gang! Det er også gode nyheter for slekta: En ny generasjon har begynt. Besteforeldrene er stolte!

Men nyhetene om Jesus var enda bedre og enda større. Gutten som var født kom til å omdefinere verden slik den var kjent: Han formidlet tilgivelse til den skamfulle, fellesskap til den ensomme, verdighet til den undertrykte og frihet for den som er bundet.

Ikke rart at engelen ropte med begeistring: «Se, jeg forkynner dere

en glede, en glede for hele folket!»

Ordet «evangelium» betyr jo nettopp dette: Gode nyheter.

de som ikke tror. Eller kanskje viske bort sin egen identitet som troende; man får heller bli som alle andre.

I hundrevis av år har folk møtt den oppstandne Jesus og blitt grepet av evangeliet. Kirkene har vokst og tusener av mennesker i utallige generasjoner har bestemt seg for å følge etter mannen fra Nasaret.

I et samfunn som ofte avviser troen, er det vår oppgave å være evangeliets ambassadører. Jeremia gir oss oppskriften: Ikke isoler dere. Lev i byen!

Dere skal fremme fred for den byen jeg har ført dere til. (Jer. 29,5-7)

Min egen historie er ganske kort.

Jeg har levd et drøyt halvt århundre.

I løpet av denne tiden har kirken gått fra å ha en sterk maktposisjon i samfunnet til å bli en marginalisert interessegruppe. Kritikken hagler, og noen ganger er den rettmessig.

Omsorg og nestekjærlighet bygger fred. Tilgivelse og verdighet også.

Det er gode nyheter som vi kan formidle! Jeg vet at du vet det. Derfor har du engasjert deg. Det er derfor du har gitt. Tusen takk!

I dag er det greit å bruke nyhetene om frelserens fødsel for å skape julestemning på konsertene i førjulstida.

Evangeliet i sterkere doser oppfattes oftere som dårlige nyheter. Hva har skjedd? I ydmykhet må vi erkjenne at mange har skiftet syn mens vi, dagens kirker, har vært aktive vitner om ‘gleden for hele folket’.

Midt i utfordringene, koronaen og fattigdommen: Jesus forandrer fortsatt mennesker: Denne tiden kan bli vår beste tid!

Det er vår vakt nå.

Hvordan skal vi leve i et samfunn som tenker annerledes om de gode nyhetene? Det kan være lett å isolere seg. Distansere seg fra kritikken og

Runar Byberg

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

3

MISJON UTEN GRENSER

Nestekjærlighet og handling I 2020 delte Misjon Uten Grenser i Albania ut 6000 esker med mat og små julegaver til 5500 familier.

Mottakerne er fattige familier.

Ingen spør om de er muslimer, katolske, ortodokse eller evangeliske kristne, men håpet er at de på denne måten skal oppdage hva Gud har gjort for dem. Luan Cuni er en av dem som har oppdaget det, og vår bønn er at flere i Albania skal få tak i julebudskapet dette året.

4

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

Jeg visste ikke hvorfor vi feirer jul – Men nå vet jeg det, forteller trebarnsfaren Luan Cuni. – I min barndom feiret vi aldri religiøse høytider, men nå ser familien min fram til julen med håp.

TEKST: TONJE HAUGETO STANG FOTO: MWB

De siste årene har han møtt Guds kjærlighet på en veldig konkret måte. – Problemene våre kjennes mindre på grunn av det, forklarer han.

For tre år siden var situasjonen en helt annen. Som mange andre i det svært fattige området der de bor, i Albania er Luan avhengig av midlertidige strøjobber i bygningsbransjen for å ta vare på familien sin. Selv om han prøvde hardt, var inntekten dårlig og usikker. Den tøffe hverdagen skulle snart bli verre. En dag forlot plutselig barnas mor familien uten at noen vet hvorfor, og Luan ble alene med barna Nela, Ana og Aldo, den gangen 5, 3 og 2 år gamle. Heldigvis fikk han god støtte av barnas bestemor, Behije, men med hennes lille pensjon som familiens eneste sikre inntekt, så framtiden svært mørk

ut. – Særlig jentene savner jo nærheten til moren sin selv om bestemor elsker dem og gir dem mye omsorg, forklarer den unge alenefaren og ser på barna sine.

Midt i denne situasjonen fikk familien tildelt en norsk fadderfamilie gjennom Misjon Uten Grensers program.

For Luan, moren hans og de tre barna gjør den jevnlige støtten de får en stor forskjell.

– Mitt hjerte gråter for min sønn og de små; han kjemper hver dag for å forsørge og oppdra dem, sier Behije. Det enkle huset er kaldt, men hun tenner opp i ovnen de har fått gjennom fadderprogrammet. De få møblene rundt henne kommer også derfra. Det – og de faste mateskene betyr mye, forklarer hun, og understreker at det

dessuten blir så god stemning i hjemmet når de lokale medarbeiderne kommer på besøk.

Dette året skal familien feire jul for tredje gang. Eldstejenta Nela løper begeistret mot familiearbeider Adrian fra Misjon Uten Grenser når hun får øye på han. Hun forstår at den store stoffharen han har under armen er en gave, og at juleesken inneholder småkaker og godterier i tillegg til vanlig mat. Adrian har også med seg en eske med vintertøy til hele familien. Nå blir det fest, smiler bestemor og nikker mot barna. – Den omsorgen vi får gjennom dere, fyller noe av det tomrommet som er her etter at barnas mor forlot oss, avslutter hun.

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

5

MISJON UTEN GRENSER

Tusen takk!

-Vi er så takknemlige for støtten vi har fått. Å få være med i fadderprogrammet er til stor oppmuntring og inspirasjon. Det er godt å vite at det er noen som bryr seg om oss.

-«Hjelp til selvhjelp» prosjektet ga oss en ny sjanse. Det var et stort privilegium og en glede å få utstyr til å tjene penger hjemmefra da fabrikkene stengte og vi mistet jobbene våre. Nå har jeg bare en liten jobb på tekstilfabrikken to dager i uken, så symaskinen og alt utstyret vi fikk, gir oss muligheten til å øke inntekten vår, forteller Matilda Hamiti fornøyd.

For familiene og barna som er med i våre fadderprogram betyr støtten fra fadderne mye. Alle små gaver og hilsener oppmuntrer og minner dem på at de ikke er alene.

Tusen takk til alle som støtter vårt arbeid gjennom hele året.

Takk for forbønn og gaver!

6

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

Gode samarbeidspartnere TEKST: JOHN BØRVEN FOTO: MWB

Det siste halvannet året har det vært utrolig utfordrende å dele ut mat, klær, sko og alt annet til familier og barn.

Takket være stor kreativitet og, ikke minst, arbeidsinnsats, har kjeden med velsignelser fra Norge til den enkelte som får hjelp i Øst-Europa ikke slitt, men forblitt sterk.

De frivillige som kommer til oss tre til fire arbeidslag per uke, har sortert over 15000 skift med klær til tross for nedstengning i landet vårt.

Det er en innsats det står respekt av.

I denne tiden er det helt avgjørende å ha tilgang til såpe og deisinfiseringsmidler for å bevare helsen. Vår årlige såpekampanje, som støttes av Unger Fabrikker i Fredrikstad, Promens i Moss, Wilhelmsen Chemicals fra Kjøpmannskjær og Thure Trykk i Skien, har blitt gjennomført for 15. gang. OX-Soft har gitt oss nesten 3000 kilo med hånd- og overflatedesinfisering.

Gode samarbeidspartnere i Kristiansand har sendt oss både nytt og brukt tøy, og ikke minst store mengder sengeklær og håndklær. I tillegg har vi gode samarbeidspartnere på Aukra, på Rasta rett utenfor Oslo, i Vestby og i Arendal.Vårt lange samarbeid med Isola Fabrikker AS har sikret om lag 250 hus tette og gode tak.

Nye klær og sko fra Giovani, Intex, Bekka Fashion, Bekken og Strøm og Elements, kommer opp i et antall på tusenvis av bukser, gensere, sko og støvler.

I tillegg har vi sendt gode partier av tepper, inkontinent- og skolemateriell. Summen av alt dette gjør en stor forskjell dit det kommer, så vi er glade og takknemlige for hva vi har vært med på når vi nå går mot slutten av året.

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

7

Jeg ønsker det beste for barna mine

8

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

- Victorita er bare 12. Hun er egentlig altfor ung til å bære så mye ansvar, sier pappa Grigore Hanganu. Han er svært takknemlig for eldstedatterens hjelp i huset, men han skulle ønske at mye var annerledes…

TEKST: TONJE HAUGETO STANG FOTO: MWB

I februar 2019 ble Grigore (37) fra Moldova enkemann, og de fire barna hans mistet sin mamma. Noen uker tidligere hadde familiens yngste, lille Gheorghita, også forlatt dem, bare noen måneder gammel.

– Jeg ble anbefalt å plassere barna mine på barnehjem etter at alt dette hendte, men jeg elsker dem mer enn noe annet, så det kunne jeg ikke, slår alenefaren fast og ser på barneflokken sin. Han blir stille.

Når han igjen tar ordet, er det for å fortelle mer om eldstedatterens innsats for småsøsknene – med en blanding av overveldende sorg og stolthet i stemmen. – Hun har det tøft, sier han, -men hun er som en mor for de minste.

Victorita sørger for å gjøre de tre klare for barnehagen hver morgen samtidig som hun selv skal på skolen.

Far og datter har tydeligvis et nært forhold, og de to tar mye av matlagingen sammen. Alt det som mor tok seg av før. Før moren døde, var hun og barna mye alene hjemme i landsbyen.

Siden mulighetene for arbeid er svært begrenset og jobbe-

ne dårlig betalt, dro Grigore til hovedstaden eller utlandet i forsøk på å forsørge familien sin. Som alenefar kan han ikke reise. I perioder har han jobb hos en trelasthandler i landsbyen, men uten støtte fra norske faddere gjennom Misjon Uten Grenser, hadde de vært overlatt til nådeløs fattigdom.

Grigore er vant til å jobbe hardt. Han vokste opp som en av ni søsken og begynte tidlig å arbeide på jordene.

Han forteller at flere av brødrene måtte dele seng, og om foreldrenes fortvilelse: Uansett hvor mye de sto på, var det lite mat på bordet. – Det beste jeg visste i oppveksten, var å spille fotball. Grigore legger stolt til at han var ganske god, og at laget hans ofte vant kampene de spilte.

Nå ønsker han mer enn noe at hans egne barn skal få et liv de kan glede seg over.

Fadderprogrammet de er en del av, styrker levevilkårene for han selv og barna: – Den månedlige pakken med viktige matvarer og hygieneartikler er avgjørende for oss, understreker han. En vedovn er på plass i hjemmet

deres, og småbarnsfaren er takknemlig. – I eskene er det fyringsbriketter, og vi har også fått klær og noen møbler. Grigores drøm og plan er å gjøre det uferdige huset de bor i, hyggelig og komfortabelt. Nå er veggene sementgrå i avvente av mer farge, og han planlegger å legge et tregulv over det støpte underlaget som foreløpig er dekket av tepper.

Viorel, den lokale medarbeideren i Misjon Uten Grenser som følger opp familien, har bare godt å si om dem: – Grigore er hardtarbeidende og gir aldri opp, til tross for all den motgangen de står i, oppsummerer han. – Jeg ser alltid fram til å komme hit med den månedlige esken, og jeg stikker ofte innom bare for å høre hvordan det går med dem: – Det rører meg når jeg merker farens positivitet og ser hvordan han tilbringer tid med barna sine.

Det samme sier Natalie, en frivillig arbeider i Misjon Uten Grenser som hjelper

Fortsettelse neste side

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

9

MISJON UTEN GRENSER

til med barnemøter i den lokale kirken: – Jeg oppmuntrer Grigore til å sende barna til de aktivitetene vi setter i gang. På den måten får de fire noen bekymringsløse timer sammen med oss, sier hun. Under pandemien har hun besøkt barna hjemme sammen med Viorel. Hun samstemmer farens ros og bekymring for eldstedatte ren: – Hun er utrolig omsorgsfull overfor de andre barna, ikke bare sine egne søsken. Men det er flott å se henne le og legge alt ansvaret til side for en kort stund innimellom.

10

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

Nå ser hele familien fram til julefeiring. Sist ble den spesiell: Grigore hadde egentlig nok med alle utfordringene han sto i, og holdt på å glemme at julen nærmet seg. – Men så fikk jeg se at det blinket i et vindu lenger nede i gata, forteller han: – Da kom jeg på at vi hadde et juletre på loftet. Kona mi kjøpte det i desember det siste året hun levde, og barna pyntet det med fargerike papirlenker sammen med henne. – Alt jeg gjør, gjør jeg for barna mine, så jeg skyndte jeg meg hjem og fant fram treet. Til barnas store

begeistring. Nå har treet blitt et slags familiesymbol for dem. Han understreker at aksjon God Jul i Øst betyr mye for familiens juleopplevelse selv om savnet av dem de har mistet er stort.

Han smiler og ser på sønnen Gabriel som akkurat har spist litt av godteriet som var i esken Viorel har kommet med: – Jeg klarte visst ikke å gjemme unna alt for å ha det i julen, ler han. Men julegavene som fulgte med, har barna lagt på plass under treet, og far vet at esken inneholder det de trenger mest av alt – også for å forberede litt ekstra til juledagen.

– Jeg ble anbefalt å plassere barna mine på barnehjem etter at alt dette hendte, men jeg elsker dem mer enn noe annet, så det kunne jeg ikke.

-Grigore

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

11

MOLDOVA I FOKUS:

Kjemper for vanskeligstilte familier i Moldova

MISJON UTEN GRENSER TEKST: KRISTINA ULLA FOTO: MWB

I løpet av dette skoleåret vil elevene på Framnes gi av sin tid og energi for å samle inn mest mulig penger for å hjelpe vanskeligstilte familier i Moldova.

Framnes Kristne Videregående Skole er en internatskole ved nydelige Hardangerfjord. Russetrinnet på skolen velger hvert år et misjonsprosjekt som de samler inn penger til.

Skolen inviterer flere organisasjoner til å søke om å bli valgt.

Lærere og tillitsvalgte i klassen velger ut tre av søknadene.

Disse organisasjonene får presentere prosjektet sitt for hele trinnet, før elevene stemmer på hvilket prosjekt de ønsker.

12

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

I år vil de samarbeide med oss i Misjon Uten Grenser, for å hjelpe flest mulig familier i Moldova til å kunne stå på egne bein.

I Moldova er mer enn 40 000 barn forlatt av mamma og pappa.

Fortvilte foreldre mangler inntekt og sliter med å forsørge barna.

Nøden tvinger dem utenlands for å finne arbeid. Denne urettferdigheten vil Framnes-elevene kjempe imot.

Hjelp til selvhjelp Barna trenger en trygg oppvekst sammen med mamma og pappa.

Derfor ønsker Framnes-elevene å hjelpe flest mulig familier med å

skaffe seg arbeid der de bor. Slik kan vi hindre at foreldre må reise til utlandet for å skaffe inntekt.

Hjelpen blir tilpasset hver enkelt familie ut fra hvilke behov, forutsetninger og muligheter de har.

Familiene er selv med å bestemme hvilket arbeid de ønsker å skape seg.

Drivhus, verktøy, symaskiner eller landbruksutstyr er eksempler på utstyr familiene vil motta. De vil få god opplæring, veiledning og tett oppfølging fra lokale ressurspersoner.

Misjonsengasjementet er stort!

TEKST: KRISTINA ULLA FOTO: MWB

En lørdag i august fikk jeg endelig møte misjonsprosjektlederne og flere engasjerte elever. På programmet stod både skolens åpningsfest, kafé og basar. Det var stor stas å tilbringe dagen med denne imøtekommende gjengen.

Anna Sofie, misjonsprosjektleder, forteller at avgangselevene ønsker å ha et annet fokus enn det som er normalt i russetiden. De vil gjøre noe sammen som også kan utgjøre en forskjell for andre.

«Et slikt prosjekt er veldig samlende. Det er umulig å lykkes med et slikt prosjekt uten å være sammen om det.»

Hvorfor valgte dere prosjektet vårt i Moldova? Hallvard, misjonsprosjektleder, tror flere i klassen ble sjokket over at mennesker lever i så stor nød – i Europa.

«At mennesker lever under så harde kår, så nærme oss, kom kanskje litt som et sjokk på mange. Vi synes det er motiverende å kunne få gi hjelp som nytter og som varer - og ikke minst hjelp som kan forandre liv. Trinnet vårt er kanskje over gjennomsnittet opptatt av å gi evangeliet videre, og vi fikk inntrykk av at det blir gjort på en god måte gjennom prosjektet.»

Hvorfor ville dere bli prosjektledere? Anna Sofie svarer: «Jeg brenner for nestekjærlighet. Å kunne være med å utgjøre en stor forskjell for mennesker som trenger det, er veldig motiverende. Det er stort å kunne få gi mennesker en grunnmur som de kan få bygge livene sine videre på!»

Hallvard svarer: «Jeg fikk egentlig litt spontant lyst til å prøve det. Jeg fikk raskt inntrykk av at dette var et viktig arbeid, som jeg hadde lyst til å bli med på. Det er en stor glede å kunne være leder for noe slikt. Det er en kontret måte vi kan bry oss om andre på.»

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

Kristina Ulla sammen med de engasjerte misjonsprosjektlederne Anna Sofie Kjærstad Husa og Hallvard Kvendset.

13

MISJONSLØPET PÅ FRAMNES:

MISJON UTEN GRENSER

Misjonsløpet Jeg er imponert og stolt over hva Framnes-gjengen allerede har fått til!

Vi i Misjon Uten Grenser er så takknemlig for all innsats og tid elevene legger ned for å gi omsorg til familier i Øst-Europa.

- Kristina Ulla, Markeds- og innsamlingsleder

Det står ikke på kreativiteten når denne gjengen skal samle inn penger. Russen gjennomfører både basar, kiosk, kafé, lotteri, salg av skolegensere og forskjellige dugnadsprodukter, og ikke minst misjonsløp. Hele skolen, ja til og med foreldre på besøk, ble invitert til årets misjonsløp, som skulle funnet sted den siste lørdagen i oktober. Dessverre måtte den planen kanselleres på grunn av et koronautbrudd, men løpet skal gjennomføres senere i skoleåret.

I forkant av det planlagte misjonsløpet ble alle deltakerne utfordra til å skaffe seg sponsorer, og det ble jobba hardt for å skaffe mest mulig sponsormidler. For å motivere elevene til å gjøre en størst mulig innsats, lagde russen også ei lang og gøyal liste. Her var det premier som skulle deles ut, men også artige utfordringer som skulle gjennomføres etter hvert som ulike innsamlingsmål ble nådd.

Mye arbeid er altså nedlagt denne høsten, og motivasjonen er på topp. Misjonsprosjektlederne Hallvard og Anna Sofie sa det slik rett før løpet skulle gått av stabelen: «Vi på Framnes ønsker å gi hjelp med to hender: Praktisk og fysisk hjelp der folk er, og evangeliet i den andre handa. Begge er like viktige – og nestekjærlighet forandrer liv». Vi i Misjon Uten Grenser synes det er flott å satse sammen med disse ungdommene som er like engasjerte selv om det selvsagt var skuffende at planene måtte endres.

Selv skulle jeg tatt turen til Framnes for å være med på misjonsløpet sammen med generalsekretæren vår, Runar Byberg. Vi hadde virkelig sett fram til å løpe sammen med ansatte, elever og deres foreldre – og gleder oss til å stille når løpet skal gå av stabelen på et senere tidspunkt.

14

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

TEKST: KRISTINA ULLA FOTO: MWB

Moldova • Regnes som Europas fattigste land.

• Hver åttende innbygger lever under fattigdomsgrensen.

• Hvert femte barn har minst en forelder som må reise utenlands for å jobbe.

• Tallene på offer for moderne slavehandel i sex-industrien og på arbeidsmarkedet, er blant de høyeste i Europa. Noen av dem finnes i Norge.

(Kilder: MWBI, Moldovske myndigheter og Trafficing in persons report 2021)

Europas Største Julebord TEKST: TONJE HAUGETO STANG FOTO: MWB

Takket være 15 bedrifter sammen med trofaste givere over hele landet nådde vi fjorårets mål om 40 000 utdelte matesker med god margin.

2020 var et utfordrende år.

Adventstiden var ikke et unntak: Julebord, førjulskonserter og julemarkeder som vi i Norge gleder oss til, og som setter julestemningen for mange, måtte strykes av planene. Vi merket korona-pandemiens smittetrykk og restriksjoner på flere områder. For folk i ØstEuropa var situasjonen ekstra ille. Vondt ble til verre for mange da det spinkle livsgrunnlaget mange hadde, forsvant under beina på dem.

Det var da ideen om å invitere bedrifter til å bli med på Europas Største Julebord dukket opp her hos oss. Gjennom God Jul i Øst

skulle Misjon Uten Grenser, som mange år før, dele ut esker med god mat, litt ekstra søtsaker og små julegaver til fattige familier i de landene der vi arbeider. Hva med å få arbeidsplassene i Grenland med på laget?

Thure trykkeri, som produserer bladet vårt, valgte å bruke oppsparte julebordmidler på denne måten.

Det ga mersmak, skal vi tro firmaets markedsansvarlige, Cecilie Berg Halvorsen. Selv om det blir vanlig julebord på de ansatte dette året, har firmaets bidrag til Europas Største Julebord allerede blitt en tradisjon. Cecilie ble glad da hun hørte at flere andre lokale bedrifter hadde gjort som dem sist år og uttalte til avisen Varden at det gjorde henne «stolt av å være norsk». I år har Cecilie bistått oss med å utvikle konseptet videre.

Utfordringen er konkret: Vi ber små og store bedrifter støtte prosjektet med minst én eske per ansatt, men antallet er det selvsagt helt opp til bedriften selv å bestemme.

Hver eske koster kroner 400, og for hver av dem mottar firmaet en liten konfekteske med informasjon om aksjonen som takk. Disse kan gis til ansatte og forretningsforbindelser, og er dermed en mulighet til å profilere bedriften som en samfunnsansvarlig arbeidsplass, som bryr seg om de svakeste på vårt kontinent.

Har du ikke blitt kontaktet, men tenker at din arbeidsplass eller bedriften du leder bør være med? Det er ikke for sent.

Ta kontakt med oss på telefon 35569110 eller epost post@misjonutengrenser.no

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

15

Med egne øyne TEKST OG FOTO: RUNAR BYBERG

Ingen isolasjon, bare en tynn gipsplate beskytter mot vinterens kuldegrader. Huset var ikke mer enn et skur, med jordgulv og gliper i konstruksjonen. Jeg besøkte familien selv, og så det med egne øyne.

Selv ville jeg nok ikke brukt dette bygget som garasje.

Likevel, i dette slitne skuret, bodde en hel familie. Det ser veldig ille ut. Familien bor her fordi de må prioritere; fikse på huset eller spise nok mat.

Livet har vært vanskelig for familien. Sykdom, nedarvet arbeidsløshet og stigmatisering gjør at det er vanskelig å bryte ut av en spiral av fattigdom.

Heldigvis finnes det håp! Jeg besøkte familien sammen med Christina som er vår koordinator for fadderprogrammet. Christina er mye mer enn en koordinator. Hun er også en sosialarbeider, eller engel, om du vil. Hun er utdannet sykepleier og har gått ned i lønn for å gi omsorg til de mest marginaliserte. Hun og mannen har engasjert seg i nabolaget for å hjelpe mennesker midt i nøden, for å hjelpe til i kirken, og for å hjelpe familier fra fattigdom til verdighet og til å klare seg selv.

På besøk hos familien sørger vi

16

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

for mat, gir omsorg, veiledning og hjelp. Viktigst av alt: Vi får berøre mennesker som lever på samfunnets skyggeside.

Desperasjonen er stor. I en nabolandsby forteller vår koordinator at 30 prosent av barna som får mat av oss på senteret, kommer fra hjem uten verken mor eller far. Foreldrene har reist på leting etter arbeid. Ofte langt av gårde, kanskje til andre land. Et desperat forsøk på å finne en fremtid for familien.

Imens blir barna tatt vare på av en slektning eller ei nabokone.

Ja, det finnes håp! For det finnes norske faddere som er villig til å investere i en familie som strever.

Fadderskapet hjelper familiene å holde sammen!

Gjennom ordningen får de regelmessig mat, klær og andre husholdnings- og hygieneartikler. Samtidig hjelper fadderprogrammet familier til å klare seg selv gjennom fem trinn: Omfavne: Familiene får akutte materielle behov dekket gjennom hele fadderskapet, og vi gir sjelesorg og gjennomfører en behovsanalyse.

Styrke: Bærekraftig hjelp må bygge på talentene som hvert enkelt menneske har. Derfor arbeider vi med

motivasjon, personlighets og trosutvikling.

Utruste: Å investere i familier fra marginaliserte situasjoner kan så absolutt lønne seg! Vi hjelper til med et sosialt og kristent nettverk, med utdanning eller yrkesopplæring.

Forløse: En familie i fadderprogrammet blir ikke en passiv mottaker. Vi gir hjelp til selvhjelp gjennom veiledning, jobbsøking, eller til å starte inntektsbringende arbeid innenfor landbruk eller egen virksomhet.

Trygge: Programmet varer vanligvis fra fire til seks år.

Før fadderstøtten avsluttes sørger vi for kvalitetssikring og god oppfølging. Suksessraten er stor: Vår nasjonale leder i Romania forteller at 96 prosent av de som avslutter programmet med et inntektsbringende prosjekt, lykkes i å klare seg selv!

Et nytt liv Jeg besøkte en annen familie.

De hadde vært i fadderprogrammet i tre år. Forandringen var enorm! Det lille huset med to rom hadde et ordentlig gulv. Det var rent, varmt og fint, og spesielt flott for barna som kunne leke på gulvet i sokkelesten.

Familien var snart klar for å stå på egne ben. Å se hvordan hjelpen nytter, var fantastisk!

«Skal du nå disse menneskene, må du spise sammen med dem».

Tudor, pastor i den lokale kirken og mannen til en av koordinatorene våre sa dette da han fortalte meg om deres strategi for å hjelpe. De har flyttet inn i landsbyen hvor bare de fattigste bor. Spise sammen, tenker jeg og ser på den lille gutten som blir servert mat på etter skoletid-senteret vårt. Han ser veldig sulten ut, og spiser som om dette er dagens eneste måltid.

Maten gjør mer enn å mette.

Den motiverer til å fortsette på skolen, og gir fellesskap og en opplevelse av omsorg.

Et fantastisk utgangspunkt for en reise fra elendighet til verdighet!

Hos Misjon Uten Grenser kan du bli en fadder for en familie. Hjelpen faddere gir, bidrar til å styrke familier som strever, slik at de overvinner fattigdom, arbeidsløshet og en livsførsel som bryter ned gode familiestrukturer. Hver familie har fire faddere og vanligvis varer programmet i fire til seks år.

Målet er at familiene skal bli trygge og gode familier, tilknyttet et kristent fellesskap, og bli selvstendige med en bærekraftig økonomi som dekker egne behov.

Fadderskapene koster kr 300 i måneden, og du vil motta regelmessig oppdateringer om fadderfamilien din.

Vil du bli fadder?

Ta kontakt med oss på Telefon 35 56 91 10 Mail: post@mug.no

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

17

Bli med oss Gaver med skattefradrag Ønsker du skattefradrag for dine gaver til Misjon Uten Grensers arbeid? Da trenger vi ditt personnummer. vi ditt personnummer.

Frist for registrering av personnummer er 5. januar 2022.

Ta kontakt med oss TLF: 35 56 91 10, Web: mug.no

Lillian IversenLillian Iversen Økonomiansvarlig Økonomiansvarlig Misjon UtenMisjon Grenser Uten Grenser

MISJON UTEN GRENSER | NR. NR .2 3 | 2021

18

på tur

Våre engasjerte og flinke medarbeidere i Albania og Moldova har savnet oss og ser fram til at vi skal komme på besøk igjen. Bli med oss på tur!

Det har vært et stort savn å ikke kunne reise til Øst-Europa i koronatida. Etter en lang periode med reisestopp gleder jeg meg derfor til å vise fram arbeidet vårt igjen. Å få møte menneskene nært på og lære mer om deres utfordringer og hverdag.

Målet for reisene er å bli kjent med arbeidet vi driver. Våre lokale medarbeidere gleder seg til å møte reisende fra Norge igjen. De vil gjerne fortelle om nye utfordringer med korona, og om hvordan de hjelper barn og familier. Vi skal besøke våre misjonssentre, spise ved suppekjøkken og treffe barn og familier som er med i vårt fadderprogram.

Vi har et tett samarbeid med lokale menigheter, og søndag deltar vi på en gudstjeneste. Det er også tid til litt sightseeing og shopping i hovedstaden.

Turene er godt tilrettelagt, og vi har med norske reiseledere som sørger for en trygg og god opplevelse. Flere reiser alene, og vi opplever at det raskt blir en god atmosfære og godt samhold i gruppen. Dagene tilbringes i felleskap, og vi spiser alle måltider sammen.

Myndighetenes regler for reise og smittevern endres stadig, og vi forplikter oss til å følge alle gjeldende regler under reisen. Det er viktig å ha en god reiseforsikring som dekker alle utgifter ved eventuell sykdom og ulykke, også Covid-19.

Fadderturer inkluderer: • Flyreise t/r fra Oslo • Hotell i delt dobbeltrom 7 døgn • Frokost • Lokal transport i minibuss • Norsk reiseleder fra Oslo lufthavn, Gardermoen Priser og reisedato vil foreligge på nyåret.

• Albania 1 uke april/mai • Moldova 1 uke september/oktober Tilslutning fra andre flyplasser i Norge vil også være mulig. Pris på forespørsel.

Thrine Lise Arnesen Heap Reiseleder Tlf.nr 35 56 91 10 E-post: theap@mug.no

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

19

HJELP TIL SELVHJELP

Hjelp til selvhjelp

MISJON UTEN GRENSER

Koronapandemien er ikke over i Øst-Europa. Smitten spres fortsatt, og det er ikke lett å få skaffe seg arbeid. Mange er uten fast inntekt, og familier strever for å endene til å møtes.

TEKST: THRINE LISE ARNESEN HEAP FOTO: MWB

Vårt familieprogram har som mål at familiene i løpet av en femårsperiode skal bli bedre rustet til å forsørge seg selv.

Med god støtte fra våre lokale medarbeidere opplever familiene en omsorg som styrker og

utruster dem til en bedre hverdag. Gjennom veiledning og oppfølgning slipper de å bære børen alene. Det blir lettere å finne løsninger som hjelper på lang sikt. Med høy arbeidsledighet er det ikke lett å

finne fast arbeid. Mange er uten utdanning eller fagbrev. Vi tilbyr blant annet kurs, redskap, husdyr eller drivhus slik at familien kan forsørge seg selv. Familien Covaci er en av familiene som har fått hjelp takket være norske givere.

- Nå som jeg har fått verktøy, kan jeg ta oppdrag som er bedre betalt, og jeg kan forsørge familien min bedre.

Faste jobber finnes ikke, og uten eget verktøy kunne jeg bare koste og rydde på arbeidsplasser. Det er dårlig betalt.

Nå gleder jeg meg over oppdragene jeg får og lærer stadig nye ting. Mange pusser opp husene sine og trenger en fagmann.

Tusen takk for alt dere har gjort for meg og min familie. Gud velsigne dere, sier Vichente Covaci.

Støtt en familie - Gi hjelp til selvhjelp! Kontonummer: 2601 07 14140 Merk innbetalingen «Hjelp til selvhjelp»

20

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

Her er noen av familiene som trenger støtte til prosjekter:

Familien Vata, Albania.

Jordfreser kr 9.300

Familien Burlea, Moldova.

Bikuber kr 9.700

Familien Hristov-Kozova, Bulgaria Verktøy bygg og anlegg kr 14.100

Familien Bregu, Albania.

Broleggingsutstyr kr 12.500

Familien Procopenco, Moldova.

Verktøy bygg og anlegg kr 9.000

Familien Fasho, Albania.

Verktøy til fliselegging kr 9.700

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

21

MISJON UTEN GRENSER

Et juleønske

Har du også lyst til å ønske deg matesker til jul?

- Fortell til familie og venner at de kan vippse 250,- til #126833, og velg kategori «julegave til andre.»

Kanskje kan vi sammen klare å nå ut til 42 000 familier og eldre?

22

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

TEKST: KRISTINA ULLA FOTO: MWB

«Alle gikk rundt og snakket om julen som var rett rundt hjørnet. Jeg gikk rundt med en klump i magen fordi jeg ikke hadde penger til å kjøpe noe mat til julekvelden.»

Småbarnsmoren Snezhana er 33 år. Hun er bare en av mange mødre i Øst-Europa som har kjent på fortvilelsen over å ikke ha mulighet til å lage et julemåltid som rekker til hele familien.

Med to små barn er dagene strevsomme. Familien bor på to små rom, har ikke bad, og må dele utedo med ti andre. Mannen Emil, har kun strøjobber med uforutsigbar lønn, og Snezhana er arbeidsløs.

«Dagene er strevsomme når du ikke har penger. Jeg blir stresset og føler meg som en forferdelig mor, som ikke klarer å skaffe mat til et skik-

kelig måltid.» Med julen rett rundt hjørnet, var Snezhana bekymret for at de ikke skulle ha råd til å feire jul.

tiden har jeg lest nok historier til å forstå betydningen av hva en enkel mateske kan bety.

Moren fikk oppfylt sitt juleønske da hun fikk levert en juleeske på døra. Den takknemligheten hun uttrykte over helt vanlige basisvarer, viser meg at det betyr så uendelig mye mer enn jeg kan forestille meg.

Hun som før ikke hadde nok til et enkelt måltid på julekvelden, kunne endelig få samlet familien i høytiden og se barna bli mette.

Historie etter historie bekrefter for meg at utleveringen av juleesker handler om mer enn å gi mat til noen som trenger det. Den handler om å gi mot og håp til mennesker som strever her og nå.

Ikke minst handler det om å gi videre håpet vi har i Jesus.

Og her sitter jeg, og har «problemer» med å komme på hva jeg skal ønske meg til jul. Kanskje kan jeg i år, på vegne av familier som Snezhana sin, ønske meg en mateske? Jeg har jobbet her i Misjon Uten Grenser et knapt år. På denne korte

Det er stort for meg å tenke på at hver familie som får besøk denne jula, vil kunne få mulighet til å høre de gode nyhetene om hva Jesus har gjort for dem. Dette vil jeg være med på! Derfor er matesker blitt årets juleønske for meg.

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

23

Gaver til fremtiden TEKST: RUNAR BYBERG FOTO: SHUTTERSTOCK

Vi har alle fått forskjellige talenter, ressurser, vennskap og muligheter. Av og til lar vi oss inspirere av mennesker som gjør noe ekstra ut av det. På fantastiske måter bruker de sine liv til å bety noe for andre. For noen dager siden rørte en slik person meg sterkt.

Gjennom en melding fra tingretten fikk vi vite at en person hadde tilgodesett Misjon Uten Grenser i sitt testament. Det var en av våre gode og trofaste givere som hadde fullført livet. Likevel fortsatte hun sin sterke og viktige tjeneste. Selv etter døden. Sammen med fire andre organisasjoner fikk Misjon Uten Grenser en del av arven.

Hun som tilgodeså Misjon Uten Grenser i sitt testament, hadde hjerte for fattige og utslåtte mennesker. I tillegg til mer enn tjue års engasjement gjennom vår organisasjon hadde hun et livslangt yrkesliv i arbeid for mennesker med spesielle behov. Så betydningsfull var hennes tjeneste at hun også fikk kongens fortjenestemedalje.

Det er mange som burde få medalje for givertjeneste og innsats og omsorg for mennesker i nød. Men gaver gis ofte i det skjulte, og da blir det få medaljer. Heldigvis ser Gud i det skjulte!

Flere har bestemt seg for å la sin tjeneste eller verdier prege tiden etter at man har fullført livet. I fjor fikk Misjon Uten Grenser 1 145 768 kroner i arv og minnegaver. Gaver det naturligvis ikke er så lett å takke ordentlig for. La meg derfor si det på forhånd. Dersom du velger å tilgodese en organisasjon eller sak i ditt testamente: Tusen takk for din store generøsitet! Ønsket om at livet vårt skal bety noe for andre, er sterkt for mange av oss. Arven vi gir videre, enten det er i form av verdier, kunnskap eller holdninger – frukter av et levd liv - kan bli til velsignelse for mange.

Ta gjerne kontakt med oss Telefon: 35 56 91 10 Epost: info@misjonutengrenser.no

24

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

A N D A K T:

Jul= Oppbrudd

TEKST: TONJE HAUGETO STANG FOTO: SHUTTERSTOCK

La meg bare innrømme det: Jeg er en «juleunge» som gjerne romantiserer jula. Den skal helst være hvit. Pynten har sin faste plass, og jeg liker at julemusikken smyger seg inn i ørene mens jeg pakker inn gaver med omhu.

Tradisjonene råder – og juleluktene fyller huset vårt mye av adventstida. Midt i alt dette vet jeg at ekte jul handler – i sitt dypeste vesen – om noe helt annet.

Ekte jul er Jesus-jul. Og går jeg til kjernen i hva det betyr, erkjenner jeg at høytiden egentlig er veldig lite romantisk. Juleevangeliet er en historie om oppbrudd og ensomhet.

Det hele startet med en himmelsk fest der alt var godt. Faren, Sønnen og Ånden gledet seg over hverandre, og englene lovpriste treenigheten. Rommet var fylt av glede, kommunika-

sjonen var fullkommen, og blikkene de møtte hverandre med var fulle av varme. Slik ser i hvert fall jeg det for meg … Da forstod Faren at tiden var inne. Den planlagte redningsaksjonen måtte begynne. Sønnen ble mennesket Jesus som brøt opp fra fellesskap til ensomhet. Fra anerkjennelse til misforståelse. Fra rikdom til fattigdom. Fra lovprisning til hån. Fra fred til kamp, og fra en framtid uten sorg til en vei han visste ville føre til døden.

Jul er Gud som forlater all bekvemmelighet for å redde stumpene av et skaperverk som var i ferd med å bryte sammen.

Jesus-barnet forble ikke søtt og lite, men vokste opp og ble den uskyldig dødsdømte Mesteren Jesus. Han som

ba for alle sine etterfølgere rett før han døde og uttrykte seg på denne måten: «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden» Sendt til verden på samme måte som Jesus … Hva kan det bety? Gud er ikke ute etter å frata oss hyggen rundt julefeiringen vår. Men han lengter etter at oppbruddet skal få plass midt i den: Vi må ikke nøye oss med å sikre vår egen julefeiring. Det finnes en verden – nær og fjern – som trenger at vi strekker oss. Relasjonelt, tidsmessig og økonomisk. Jul er at Jesus flyttet fra trygghet og inn i en risikofylt sone. Jul er at det samme oppdraget gis til oss. Når vi lar oss engasjere for verden utenfor oss selv, hyller vi samtidig barnet i krybben. Gledelig jul!

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

25

Kveldstanker TEKST: ELI HAUGEN FOTO: ILLUSTRASJON SHUTTERSTOCK

Det er godt å sitte her oppe på taket og kjenne kveldsvinden stryke sval over ansiktet. Det har vært en lang dag. Tidlig i formiddag var vi endelig hjemme igjen. Reisen fra Egypt var lang og slitsom. Hele dagen har gått med til å komme sånn noenlunde i orden i huset vårt.

Jeg kan høre at Josef holder på å rydde nede i verkstedet ennå.

Josef og jeg så på hverandre og husket det samme – de prektige vismennene som kom til stallen like etter at Yeshua var født, hyllet ham nettopp som «jødenes konge». Halve natten ble jeg liggende å gråte i armene til Josef. Hjertet hans dunket hardt og tungt mot kinnet mitt.

Hvorfor griper vonde hender etter klarøyde, lille Yeshua?

Takk for at vi kom hjem igjen, Herre. Og takk for at vi kom i tide, slik at barnet mitt kan bli født hjemme, ikke i en stall som storebror Yeshua.

Nå er vi hjemme igjen. Jeg får snart et nytt barn. Et alminnelig barn som har Josef til far.

Gode, trofaste Josef. Et barn som antagelig blir snekker som sin far, eller mor og hustru som meg. Alminnelig. Uten skygger.

Heldigvis.

Yeshua, ja. Nå ligger han og sover på teppene ved siden av meg. De mørke krøllene klistrer seg over pannen av svette, kinnene er runde og røde, og en liten hånd holder fast om trehesten Josef lagde til ham i Egypt. Han ser så fredelig og fornøyd ut der han ligger – og som alltid når jeg ser ham slik, kjenner jeg et stikk i hjertet.

Hva venter denne lille krabaten min her i livet?

Herre, husker du hva som skjedde da vi hadde vært i Egypt en stund? Josef kom hjem fra torget og hadde snakket med noen kjøpmenn fra Jerusalem.

De hadde fortalt at like etter vi reiste fra Betlehem, hadde Herodes sendt soldater dit og drept alle guttebarn under to år – for å være sikre på å få utryddet «jødenes konge» som noen langveisfarende vismenn hadde sagt skulle være født der …

Denne tekstem er noe forkortet med forfatterens tillatelse.

26

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

Da engelen kom til meg i Nasaret den gangen, ble jeg forskrekket, men også ydmyk og beæret.

Hva annet kunne jeg bli da han sa at jeg skulle bli mor til Den høyestes Sønn, han som skulle sitte på Davids trone og ha et kongedømme uten ende? Jeg hadde hørt løftene om Messias lest i synagogen nesten hver eneste shabat så lenge jeg kunne huske, far og onkel snakket ofte om dem, også. Og han skulle fødes av en jomfru …

Hva annet kunne jeg si enn at jeg var Herrens tjenerinne – det var jo en ufattelig ære som ble meg til del. Men ingen sa noe om smerte …

Så kom beskjeden om at vi måtte dra til Betlehem og la oss

innskrive i manntall – like før jeg ventet fødselen. Det var en urolig og slitsom tid, og et under var det jo at det gikk godt å føde barn i en stall. Det var ikke akkurat slik jeg hadde tenkt det.

Mor skulle vært der, og tante Dina …

Siden vi var så nær Jerusalem, tok vi Yeshua med til tempelet da han var åtte dager gammel – for å få ham omskåret. Og så kom de – både gamle, kloke Simeon og profetinnen Anna.

De priste Herren og var glade, og profeterte over gutten min.

Det var ikke så lett å forstå alt, men det var i hvert fall godt å se at du, Herre, viste dine tjenere at det lille barnet i det blå sjalet var noe helt spesielt.

Simeon talte stort og vakkert om Yeshua, men til meg sa han: «men også gjennom din sjel skal det gå et sverd» Og siden har det faktisk sittet der, Herre! Dette stikket i hjertet når jeg ser Yeshua glad og ivrig opptatt med noe, når jeg ser inn i de forskende øynene hans eller kjenner de runde armene hans rundt halsen.

Han har snudd seg nå. Ligger og sover på magen med stumpen i været. Føttene stikker fram fra teppet, og hendene er knyttet – de små hendene med «smilehull» over knokene. Hesten er falt ned. Hva skal skje med denne lille gutten, Herre? Tenk om noen skader eller ødelegger denne kroppen som nå er så liten og myk. Å Herre…

Min venninne Ester trenger ikke sitte med slike tanker i kjølig nattevind. Hun er full av håp og optimisme for barna sine. Og det har hun jo grunn til. Da jeg hadde snakket med henne en liten stund i dag, følte jeg at jeg hadde blitt tjue år eldre i løpet av den tiden jeg har vært borte.

Jeg er bare atten, Herre. Det er Ester også. Men jeg klarer ikke pludre sorgløst i vei slik som henne lenger.

Det kan vel ikke være noe farlig for Yeshua, hvis han skal sitte på Davids trone, slik engelen sa? Ikke for det, det var jo ikke akkurat problemfritt for den store kong David, heller – verken før han kom på tronen eller etterpå. Og jeg kjenner i dypet av mitt hjerte at det ligger vanskeligheter foran min Yeshua, også. Oppgaven hans her i verden kommer til å koste – dyrt.

Men Herre, du ga meg han. Han er min sønn – og din. Jeg får lov til å vaske og stelle ham, gi han mat og ha ham på fanget.

En stund. Men han er ikke bare min. Simeon sa han var kommet både til Israels folk og til hedningene. Hjelp meg å ikke holde for hardt på ham.

Og Herre – pass godt på ham.

Også når jeg ikke kan gjøre det lenger.

Der hører jeg Josef komme.

Kanskje han har lyst på litt mat?

MISJON UTEN GRENSER | NR. 4 | 2021

27

Hjelp en familie

i krise nå Fattigdom og koronakrise i Øst-Europa.

Fortvilte foreldre klarer ikke å forsørge barna sine.

De trenger hjelp nå!

For 300 kroner måneden kan du hjelpe en familie på veien til å klare seg selv.

Sammen kan vi dele Guds kjærlighet og bekjempe fattigdom.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i Øst-Europa med kr. 300,- pr. mnd.

UG 4-2021

MISJON UTEN GRENSER

(11 siffer)