Uten Grenser nr 1 - 2023

misjon

UTEN

GRENSER | NR 1_2023

UNGE OG ELDRE FRYSER:

Støtten varmer

KULDEN BITER I ØST-EUROPA Les sterke historier fra Moldova og Bulgaria på sidene 6–11 og 24–25.

MØT YLIAN som fikk hjelp med skolearbeidet, ble fysioterapeut og nå hjelper barn med leksene på sin fritid. Se side 14-17.

Trøst, trøst mitt folk!

For et år siden ble Ukraina invadert. Få trodde at det ressursfattige landet skulle klare å stå imot supermaktens forsøk på erobring. Ukrainas infrastruktur har fått mye juling, og det preger også hele befolkningen.

– Jeg spenner meg ved alle sterke lyder, fortalte min Ukrainske venn. Han har stått på gjennom hele krigen: delt ut mat, transportert nødhjelp og returnert med flyktninger i bilen. Alltid opptatt av mennesker i nød. Dagene begynner med bønn klokka 04:00. Men det er ikke bare hardt arbeid som tærer på: Flyalarmer, bomber og raketter plager selv den mest robuste. Også om man bor et stykke fra fronten.

– Verst er det at jeg ikke klarer å sove. Betroelsene forteller om hvor vanskelig det er å bo i et krigsherjet land. Alle de psykiske reaksjonene kommer på toppen av ødeleggelsene. Nå er det kald vinter. Ofte uten strøm eller varme. Kulda blir en umenneskelig fiende for sårbare og traumatiserte mennesker. Fattigmanns trøst er å trøste seg selv, heter det i ordtaket. Akkurat nå gjøres dette ordtaket til skamme. Mange i Norge har allerede bidratt til å endre situasjonen. Det har resultert i tonne-

vis med mat til sultne og fattige.

– Trøst, trøst mitt folk! sier profeten Jesaja til folket. Oppfordringen går videre til oss: Midt i nøden og kulda er det mange som forstår at Ukraina ikke kan klare seg alene. Akkurat nå gjelder det å hjelpe mennesker med brensel, varme klær og tepper.

Trøst er støtte eller hjelp som gir en følelse av trygghet og glede. Det kan vi gi denne vinteren! Bidrag til brensel er en praktisk måte å hjelpe mennesker til trygghet i kulda. – At mange bryr seg varmer mer enn kalde kropper. At fremmede gir hjelp fører til en sterk opplevelse av omsorg, forteller ukrainske kvinner. Det er trøst.

SIDE 4: Krevende tider

Tusen takk for gavmild støtte

SIDE 6: - Nå har jeg fått et nytt liv

SIDE 12: Hjelpesending

Stor giverglede blant unge

SIDE 14: Ung fysioterapeut gir videre det han selv har fått

SIDE 18: Framtid og håp

Drømte om en framtid

SIDE 20: Reis med oss i 2023

SIDE 22: Runar Byberg på besøk i Moldova

Fattige hjelper

hverandre

SIDE 24: Dere er engler i hverdagen vår

SIDE 26:

Gaver ved livets slutt

SIDE 27 : Andakt: Og dere kledde meg

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON:

Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no

Telefon 35 56 91 10

VIPPS 126833

GAVEKONTO

2601 07 14140

Færøysk konto

98700004312199

GENERALSEKRETÆR

Runar Byberg, rbyberg@mug.no

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg

Redaktør: Tonje Haugeto Stang

Magasindesign: Publikk AS

Grafisk designer: Julie Sivertsen

Grafisk designer: Hans Krogh

REVISOR

Ernst & Young

FACEBOOK

Misjon Uten Grenser

FORSIDEFOTO MWB

KREVENDE TIDER

Tusen takk for gavmild støtte

Stor giverglede og nestekjærlighet fra våre givere har gjort det mulig å hjelpe enda flere det siste året. Over 42 000 esker med mat ble delt ut til julefeiringen i desember. Disse eskene var fylt med både tørrmat, hermetikk og litt godteri. I eskene var det også kristne blader både for voksne og barn.

THRINE-LISE ARNESEN HEAP

Krig i Ukraina, energikrise og ekstremt høye matpriser har ført til at svært mange møter store utfordringer denne vinteren. Prisstigningen er ekstremt høy i hele Europa, og spesielt høy i de landene hvor vi har arbeid. Moldova har hatt en prisøkning på over 33 prosent.

I den lille landsbyen Palanca, nær grensen mellom Ukraina og Moldova, har et stort antall flyktninger fra Ukraina vært innom vårt senter. Der kan de spise god mat, og de får lære språket og bli kjent med kulturen i sitt nye hjemland. De er veldig takknemlige for støtten de får der, men om man spør hva de ønsker seg er svaret unisont; fred, så vi kan reise hjem.

I Ukraina preger krigen hverdagen for

alle. Landsbyer ligger i ruiner, bombet i stykker. Matmangel og strømkrise gjør hverdagen nesten uutholdelig. Behovene er enorme.

I det krigsherjede Ukraina klarte vi sammen å dele ut 10 000 matesker til mennesker i nød, gjennom vår God Jul i Øst-aksjon. Takknemligheten var stor da våre lokale medarbeidere kom på døren med armene fulle av mat og gaver. De voksne ble lettet over å kunne lage mat til familien i jula, mens barna frydet seg over godteri og leker.

Gjennom hele året har hjemløse og vanskeligstilte fått varme måltider ved våre suppekjøkken. Familier og eldre har fått mat, varme klær, støvler, tepper og brensel. Barna har fått leksehjelp, mat og klær ved våre misjonssentre. De har satt ekstra stor pris på julegaver og varmt vintertøy. Alt dette har vært mulig fordi

omsorgsfulle givere ønsker å hjelpe sine medmennesker i Øst. Vi er rørt og takknemlig for det store engasjementet i krevende tider der strømpriser og økende matpriser også merkes godt her hjemme.

Tusen takk for all forbønn, nestekjærlighet og støtte.

OVER 42 000 esker med mat ble delt ut til jul. Det tilsvarer mer enn 420 tonn med mat.

UKRAINSKE flyktninger ønsker seg bare en ting. Fred i landet sitt. De savner venner og familie og ønsker å reise hjem. Mange har blitt værende i nabolandene, Romania og Moldova fordi det er kort reisevei tilbake til Ukraina.

UKRAINSKE flyktninger er takknemlig for all hjelpen de får.

I JANUAR og februar er det kaldt i ØstEuropa. Varme klær, tepper og brensel blir satt stor pris på i vinterkulda.

FLOTTE strikkeplagg, tepper og gaver som varmer.

SEMION (56) BODDE PÅ GATA I MANGE ÅR

- Nå har jeg fått et nytt liv

Han ble sviktet av kona og endte opp som hjemløs i Moldovas hovedstad Chisinau. Misjon Uten Grensers mobile suppekjøkken ga ham en ny start i livet.

MARTE ERMESJØ HOLM

Den hvite varebilen stopper på sitt faste sted langs gata i hovedstaden.

På fortauet har det allerede samlet seg en lang kø med mennesker. Mens vinterkulda biter, trekker de frakker og jakker tettere om seg i et forsøk på å stenge den sure vinden ute. Nå gleder de seg til å folde hendene rundt en varm kopp med suppe.

– Dette stedet reddet livet mitt, sier 56 år gamle Semion mens han venter. Han forteller at han har stått i denne køen hver eneste dag i flere år. Ofte har suppen og brødet herfra vært dagens eneste måltid.

– Jeg var langt nede over en veldig lang periode, fortsetter han. Vi får høre historien om kona som var utro og at han derfor valgte å flytte ut fra deres felles hjem. Det gikk ikke så bra. Han

endte opp som hjemløs og mistet i tillegg jobben.

– I et og et halvt år sov jeg i en iskald trailer. Jeg ble skikkelig deprimert og begynte å drikke, forteller han ærlig. Semion får et trist drag i ansiktet når han forteller om de vanskelige årene som ligger bak:

Et stort behov for hjelp

– Hver kveld ba jeg til Gud om hjelp i den håpløse situasjonen. Så fikk jeg høre om Misjon Uten Grenser og varebilen som deler ut gratis suppe og klær. Semion tok mot til seg og stilte seg i køen. Det har han aldri angret på.

Misjon Uten Grensers arbeid blant hjemløse startet opp i 2012 i Bulgaria og Romania. Etter hvert også i Moldova.

Målet med hjelpen var, og er, å møte grunnleggende behov for mat, klær

SEMION FRA

Moldova bodde i en iskald trailer i ett og et halvt år. Han måtte stjele for å overleve. Misjon Uten Grensers mobile suppekjøkken ga ham hjelp og omsorg i en håpløs situasjon.

og omsorg hos mennesker som har falt utenfor samfunnet. Medisin og helsetjenester er også en del av tilbudet.

Takket være frivillige fra menigheter som Misjon Uten Grenser samarbeider med, består prosjektet i alle tre landene også i dag, ti år senere. Hver ukedag hele året gjennom, er varebilene på plass på faste steder til faste tider.

Nicolai, som er ansatt i Misjon Uten Grenser i Moldova, er ansvarlig for det mobile suppekjøkkenet der. – Vi bistår på alle måter vi kan. Varm

suppe og ferskt brød er den raskeste og lettest tilgjengelige hjelpen vi kan gi. Det gir styrke og energi til kroppen, forteller han.

Vinteren er den vanskeligste tiden som hjemløs. I Moldova kryper gradestokken ofte ned mot 30 minus, og snøen ligger gjerne fra desember til februar. Derfor ble dette tilbudet redningen for Semion.

Varm mat, klær, tepper, medisiner og en god porsjon omsorg i en vanskelig tid, ga ham kreftene han trengte for å kjempe seg tilbake til et godt og verdig liv.

CHISINAUMOLDOVA: Nicolai fra Misjon Uten Grenser deler Guds ord og suppe med mennesker som har falt utenfor i samfunnet. Mange som kommer for å få hjelp, er i utgangspunktet ressurssterke mennesker som har havnet i en umiddelbar krise.

Et sosialt samlingspunkt

Like bortenfor den hvite varebilen er det satt opp benker og bord. Sponplater fungerer som enkle tak og vegger og beskytter for vær og vind. Nå har de fleste som stod i kø på fortauet, samlet seg her for å spise og prate sammen.

39 år gamle Jenea er en av dem som sitter rundt bordet sammen med Semion i dag. Øynene hans er rødsprengte og hovne, og hele mannen bærer preg av et røft liv. Heller ikke han legger skjul på hvor mye dette stedet betyr for ham.

– Jeg startet å drikke da jeg var 14 år. Jeg hang mye sammen med en småkriminell guttegjeng og endte opp i fengsel i 15 år på grunn av stjeling. Jeg har foreldre, men de vil ikke ha noe med meg å gjøre lenger. Jeg er håpløs, sier han og sukker.

Han bor fortsatt på gata. Hvor som helst. Gjerne forskjellige plasser hver natt. Men han har ett fast sted han alltid besøker i løpet av uka, i tillegg til Misjon Uten Grensers suppeutlevering. Det er kirken.

«Kom til meg alle som strever»

– Jeg trenger at noe rører ved hjertet mitt, forteller han åpenhjertig. Nicolai deler også regelmessig fra Bibelen når de sitter og spiser. Denne dagen vitner han om at Gud er vår tilflukt og styrke.

– Kom til meg alle som strever, og jeg vil gi dere hvile, siterer Nicolai fra Bibelen til en sliten gjeng. Det blir stille rundt bordene når den klare stemmen hans bryter gjennom summingen.

Vi ber for

Siden situasjonen i Ukraina fremdeles er svært vanskelig og uforutsigbar vil vi fortsatt oppmuntre alle til å be spesielt for Ukraina, sammen med bønneemnene nedenfor:

27.02 – 05.03 (Uke 09): FOR ARBEIDET I ALBANIA

Om styrke og inspirasjon for leder Monica Qerimi og hennes medarbeidere i arbeidet med å gi hjelp og formidle Jesu kjærlighet blant fattige mennesker.

06.03 – 12.03 (Uke 10):

FOR UTDELINGEN AV BIBLER OG KRISTEN LITTERATUR

At dette arbeidet vil føre mennesker inn i tettere fellesskap med Jesus, og at ingen må hindre utdelingen.

13.03 – 19.03 (Uke 11): TAKK OG BE FOR ALLE GIVERE I NORGE

Om Guds velsignelse over alle som støtter arbeidet, og om et fortsatt engasjement for mennesker i Øst-Europa.

20.03 – 26.03 (Uke 12): FOR ARBEIDET I ROMANIA

Om inspirasjon og visdom for leder Alexandru Danilenko og hans medarbeidere, og om Guds velsignelse over både de og de som mottar hjelp og støtte.

27.03 – 02.04 (Uke 13): FOR TROFASTHET OVERFOR KALLET GUD HAR GITT MISJON UTEN GRENSER

At fattige og forsømte barn og familier i ØstEuropa skal bli kjent med Jesus, og om Guds hjelp slik at alle medarbeiderne får gjort sitt beste i tjenesten.

03.04 – 09.04 (Uke 14): OM EN GOD PÅSKEHØYTID I ØST-EUROPA

Om at påskebudskapet skal bli til oppmuntring og velsignelse, og at de lokale menighetene finner gode måter å feire på. (Den ortodokse påskefeiringen er kommende uke. Be gjerne for den også)

Vi ber for

10.04 – 16.04 (Uke 15):

FOR PROGRAMARBEIDET

Om fortsatt utvikling av gode hjelpeprogrammer som vil utruste barn i Øst-Europa til å klare seg selv når de blir voksne.

17.04 – 23.04 (Uke 16):

FOR LEDERTRENINGSARBEIDET

Om at alle barne- og ungdomsledere i arbeidet i Øst-Europa får god opplæring og blir utrustet og inspirert til å dele budskapet om Jesus.

24.04 – 30.04 (Uke 17):

FOR ARBEIDET BLANT BARN MED

FYSISKE OG PSYKISKE HANDICAP

Om at ledere og medarbeidere i dette arbeidet får visdom og inspirasjon slik at barna får oppleve Guds kjærlighet og omsorg, og får hjelp til å leve et verdig liv.

01.05 – 07.05 (Uke 18):

FOR «TRYGG PÅ LIVET»- KURSENE

Om at barna som deltar får oppleve at de er verdifulle, og at de lærer å ta ansvar og sette grenser i egne liv.

08.05 – 14.05 (Uke 19):

FOR UTDELINGEN AV FRØPAKKER, VANNINGSUTSTYR

OG REDSKAP

Om at frøpakkene skal gi god avling. At fattige familier skal få nok mat til å klare seg gjennom den kommende vinteren og at de kjenner seg verdsatt gjennom hjelpen de får.

Han har et inderlig ønske om å hjelpe mennesker som av ulike grunner har falt utenfor i samfunnet. Mange av de som kommer for å få hjelp, er i utgangspunktet ressurssterke mennesker som har havnet i en umiddelbar krise og uten forvarsel har blitt stående på bar bakke.

– Livene deres har av ulike grunner falt i grus. Plutselig har de fått det så tøft at de ikke klarer å bli en del av samfunnet igjen. Alle som kommer hit til suppeutdelingen skal føle seg verdsatt og sett. De fleste forstår Guds ord, men å få til en forandring i livet er vanskelig for dem, forteller Nicolai.

Semion klarte det.– Jeg kom til dette stedet og ba om hjelp. Nå har jeg fått ett nytt liv, sier han, og det gode smilet er tilbake i ansiktet.

Rusfri og glad

Nå bor han ikke i en kald trailer lenger. Han har fått plass på et herberge drevet av en kristen organisasjon som Misjon Uten Grenser samarbeider med. Her får hjemløse som ønsker en ny start i livet, hjelp til det.

15.05 – 21.05 (Uke 20):

FOR ARBEIDET

BLANT ELDRE om at vi når dem som trenger det mest med mat, medisiner og omsorg, og at de får styrke og håp i troen på Jesus.

– Jeg fryser ikke og jeg slipper å stjele. I stedet går jeg i kirken. Og jeg planlegger å gifte meg igjen, forteller Semion opprømt.

Semion er rusfri også, han har fått jobb som sikkerhetsvakt, og han har truffet en kvinne som han ønsker å dele livet med. Dessverre har han store helseutfordringer på grunn av diabetes, men med en god kone ved sin side ser han lysere på livet enn på mange år. Han forteller at hun har tatt godt vare på ham i perioder hvor han har vært syk.

– Jeg er så takknemlig fordi Gud har gitt meg alt dette. Mange av de andre

som sitter rundt meg her, har det fortsatt svært vanskelig. De står midt i sin tøffeste kamp for et bedre liv akkurat nå, sier Semion medfølende.

Suppekoppene begynner å bli tomme. Snart er dagens høydepunkt over. For de fleste er neste post på programmet å finne et sted å søke ly for kulda. Men alle er mette, og alle har fått det de trenger av varme klær og sko.

Og så har de Semion da, som et levende bevis på at det umulige er mulig, med litt hjelp.

ET VARMT MÅLTID og en hyggelig prat med andre i samme situasjon er dagens høydepunkt for mange hjemløse i Chisinau. Det mobile suppekjøkkenet, og menneskene som driver det, gir dem trygghet i en ellers usikker hverdag.

Stor giverglede blant unge

Fem studenter – våre nye ungdomskonsulenter – skapte høsten 2022 mye engasjement for mennesker i Øst-Europa som lever i fattigdom. De har smittet flere hundre ungdommer med misjonsengasjementet sitt både i Kristiansand og i Bergen.

I oktober ble kantina på Ansgar Bibelskole i Kristiansand fylt av basarglade mennesker, og en kveld med treårer, gevinster, kafé og god stemning bidro til at 246 familier i Øst-Europa får hver sin eske med mat til jul. I Bergen ble byens studenter invitert til en sosial aften med live musikk og noe godt å bite i et kollektiv der en av ungdomskonsulentene bor. De besøkende satt tett i tett for å få med seg kveldens konsert. Også her var fokuset å gi juleesker med mat til mennesker i nød.

Ungdom er ikke nødvendigvis den gruppen med best råd. Derfor bruker ungdomskonsulentene også andre metoder for å mobilisere til giverglede. I begge byer har folk blitt oppmuntret til å gå gjennom klesskapene sine for å se om de har klær de ikke har bruk for lenger. Klærne har blitt samlet og sortert i store plastsekker, og noe har allerede ankommet Misjon Uten Grenser sitt lager i Romania. Derfra vil de bli gitt videre til unge som ikke har råd til å kjøpe seg nytt tøy når vinteren er i full gang.

Vi heier på alle de kreative initiativene. Ungdommene skaper bevissthet og mobilisereer til giverglede og praktisk nestekjærlighet.

HJELPESENDINGER

Behovert for tøy og varer er stort. Vi sender klær og partier med nyttige varer til Øst-Europa.

Soveposer er nytt av året

I løpet av 2022 sendte vi 20 trailere med varer fra Norge til hovedlageret vårt i Romania. Der har alt blitt lastes om og fraktet videre dit behovet er størst. Sist år gikk mye til Ukraina.

Våre kollegaer i Øst-Europa gir oss jevnlig tilbakemelding om de største behovene. Når vinteren står for døren er det alltid behov for varmt tøy og vintersko. Også i Ukraina. Røde Kors meldte før jul at det ikke var behov for vintertøy. Det stemmer ikke, ifølge våre medarbeidere.

I 2022 var også 13 tonn såpe med i lasten. Sammen med sykehussenger,rullatorer og andre hjelpemidler for syke og funksjonshemmede. Alt kommer godt med.

Nye varegrupper

Under pandemien sendte vi 24 000 masker og nær ett tonn med antibac. Nytt av fjoråret var behovet for soveposer som flyktningene trengte, og som vi har kunnet sende med flere av trailerne.

I 2022 ga vi også bort lastebilen vår. Vi hadde behov for en annen type bil, men i Moldova kom Iveco-en som vi hadde brukt i 11 år, til stor nytte. Den ble svært godt mottatt da den ankom målet, lastet med 4,5 tonn havregryn.

To trailere i desember I førjulstiden forlot årets to siste trailere Porsgrunn. Den ene var fylt med varme klær, soveposer og strikkeprodukter. I oktober lanserte vi en strikkedugnad i håp om å engasjere enda flere. Mange bidro med hjemmestrikkede

luer, votter, skjerf, sokker og gensere. Det som kom inn før traileren ble pakket, ble sendt nedover før jul.

Den andre traileren var fylt med takpapp fra Isola. De bidro med mer enn 171 tonn takpapp i 2022. Nok til å tette og tørre hus for 350 familier. Mange i våre mottakerland har nytt godt av Iso -

las sjenerøsitet gjennom årene. Nå er takpapp ikke minst viktig når ødelagte hus skal bygges opp igjen i Ukraina.

Gjør seg ikke selv

Det ligger både hjertelag og arbeidsinnsats bak 20 trailerlass med varer. Enten det er bedrifter som bidrar eller privatpersoner som rydder i klesskap og finner fram strikkepinnene. Vi oppfordrer til fortsatt innsats og kreative innspill. Og til dugnader. Vi trenger folk som samler inn klær og sko i sitt eget nærmiljø. Også på lageret vårt i Porsgrunn er det behov for flere frivillige.Har du spørsmål? Kontakt John på telefon 45 60 12 24

når en last sendes videre til Øst-Europa. Noen gir, noen sorterer – og noen fyller opp traileren eller bilen som frakter det hele.

MANGE BIDRAR

DET NYTTER – I BULGARIA

Ung fysioterapeut gir videre det han selv har fått

Ylian Metodiev vet hva det betyr å få støtte i skolearbeidet. Han var selv en av dem som klarte seg dårlig før han fikk hjelp fra Misjon Uten Grenser. Derfor kommer den nyutdannede fysioterapeuten hver dag rett fra jobb til Etter Skoletid i hjembyen sin.

TONJE HAUGETO STANG

Der hjelper han barn som strever med skolearbeidet. Har han mer tid til overs, tar han gjerne i et tak når grønnsaker skal høstes eller med annet forefallende i landsbyens landbruksprosjekt. Om sommeren er han leder på barneleir, og han deler ut esker med mat til familier i fadderprogrammet. Dessuten spiller han gitar til lovsangen i menigheten familien tilhører.

En familie i sorg

Det er mye liv rundt 23 år gamle Ylian. Men han har ikke alltid vært den trygge og glade personen han er i dag. – Da vi ble kjent med han, snakket han nesten ikke, og han var svært tilbaketrukket, sier Emil, lokal pastor og ansatt i Misjon Uten Grenser. Han har fulgt opp familien til Ylian i mange år, og han leder Etter Skoletid. Den historien de to kan fortelle om familiens utvikling, er sterk…

Ylian var prematur og veide bare 1500 gram da han ble født. Den tøffe starten på livet ga gutten mange helseutfordringer. Moren var overbeskyttende og alltid redd for at noe skulle hende med sønnen. Ikke så underlig; ti år tidligere hadde hun og mannen mistet en datter på fem i kreft.

– Etter det fikk moren min angst, mens faren min bare ble stille. Han prøvde å håndtere smerten på egen hånd, mens mammas sorg fikk tydeligere uttrykk, forklarer 23-åringen om en oppvekst med mange restriksjoner.

Lokalmenighet ble redningen

De følelsesmessige utfordringene foreldrene slet med, preget Ylian. Morens frykt smittet over på sønnen.

– Jeg var mye redd, sukker han. Etter

hvert forsto han også at familien slet tungt økonomisk. Ingen av foreldrene hadde fast arbeid, og de kom ofte med kommentarer om at de ikke hadde råd til ting. Moren tok oppdrag som syerske hos en lokal skredder, og faren hadde strøjobber som bygningsarbeider. Men det de tjente rakk på ingen måte til å dekke familiens enkle behov.

– Mye ble endret da vi søkte kontakt med den evangeliske menigheten, sier Ylian takknemlig.

– Pastor Emil hadde stor omsorg for oss, konstaterer han.

Etter en tid fikk de tilbud om å bli en del av Misjon Uten Grensers familiefadderprogram.

– Det var en enorm lettelse å få de månedlige pakkene med mat og annet som vi trengte. I tillegg hjalp de oss med klær, sko, noen møbler – og med skolesaker til meg. For vår familie ble det et lys i enden av tunnelen.

Hjelp til selvhjelp

Et landsbruksprosjekt som Misjon Uten Grenser startet opp i landsbyen deres, ble det neste skrittet mot en bedre framtid, forklarer han:

– Det ble blant annet kjøpt inn geiter og høns. Vi var en av flere familier som delte på å ta hånd om dyrene. Gjennom dette prosjektet lærte vi hvordan vi kunne skaffe oss inntekt, og foreldrene mine fikk etter hvert tilbud om støtte til å kjøpe egne dyr gjennom Hjelp til Selvhjelp.

Den materielle bistanden styrket familiens levevilkår. Gjennom salg av melk, kjøtt og annet, sikret de en bedre økonomi, og nå klarer de seg uten økonomisk støtte. Det betyr enormt. I dag er Ylians mor medhjelper på Etter

YLIAN HJELPER til der han kan. Ofte i møte med barn, men han betyr mye for alle generasjoner i landsbyen der han bor.

skoletid og yrkesveileder i landsbruksprosjektet.

– Det har skjedd en enorm utvikling fra jeg var liten og vi var en fortvilet familie med behov for støtte. Nå er både foreldrene mine og jeg frivillige medarbeidere som bidrar det vi kan i Misjon Uten Grensers misjonens arbeid, sier Ylian. Han mener likevel at den følelsesmessige og åndelige støtten har betydd mest.

– Den frykten som herjet i familien vår, har gradvis måtte vike plassen for fred og håp.

Et mirakel

Emil bekrefter det:

– De strevde! Og på grunn av problemene sine, slet Ylian med skolearbeidet, forklarer han. Emil forteller hvordan staben på Etter Skoletid jobbet med gutten og inviterte han med på aktivitetene i kirken:

– Det førte til en enorm forandring. Ikke minst etter at Ylian ble med på en sommerleir i 2012. Da gjorde Gud et mirakel foran øynene våre, smiler Emil: – Den dårlige selvtilliten forsvant, og tenåringsgutten ble utadvendt og sosial.

– Ja, da tok jeg imot Jesus, supplerer Ylian. To år senere gjorde moren det samme, og det forandret mye i hennes

liv. Ylian ser ut til å ha forståelse for at faren, som stadig bærer mange ting inne i seg, så langt ikke har tatt det samme steget som kona og sønnen:

– Gud jobber i pappas hjerte. Han er aktiv i menighetsarbeidet selv om han ikke har blitt døpt, slik min mor og jeg har.

Ylian får stipend

Ylians foreldre har hele tiden vært opptatt av sønnens skolegang. Derfor ble de glade da Ylian ønsket å ta mer utdannelse etter videregående. Men gleden var blandet med engstelse: Hvordan skulle de klare de utgiftene som et høyskolestudium ville føre med seg? For

– MITT LIVS DRØM er at disse barna skal få utdanning, sier Pastor Emil mens stemmen hans sprekker.

moren ble dette et bønneprosjekt – og for henne var det et tydelige bønnesvar da sønnen fikk tilbud om utdanningsstipend gjennom Misjon Uten Grenser.

– Det var nok ingen som så for seg at jeg skulle bli student, smiler den nå nyutdannede fysioterapeuten. For det første var det ingen andre i familien eller i nettverket deres som hadde vært det før han. Dernest visste de jo at han hadde slitt en del med skolearbeidet.

Men etter at Ylian ble kristen, ble også resultatene på skolen bedre. Dessuten jobbet han trofast og hardt. At fagfeltet hans skulle bli fysioterapi, var heller ingen selvfølge:

– Jeg har jo alltid være fysisk svak, men så begynte jeg å lese bøker om kroppen og musklene våre. Det motiverte meg til å trene og endre egne matvaner.

Gjennom det fikk jeg lyst til å hjelpe syke mennesker i vår region, sier Ylian takknemlig og legger til at «det gjør jeg nå».

Et forbilde for barna

Vår medarbeider Kristina Ulla Eggers traff Ylian og Emil i deres landsby høsten 2022. Hun forteller at det var rørende å se hvordan Ylian fungerer som et positivt forbilde for barna på Etter Skoletid:

– Barna ser opp til han, og han er utrolig flink til å se og gi oppmerksomhet

til hvert enkelt barn. Om pastor Emil sier hun: – Jeg tror aldri jeg har møtt et menneske med større kjærlighet og nød for sitt lokalsamfunn. Det er tydelig at han betyr mye for mange.

Kristina refererer også til den drømmen Ylian og Emil deler. Emil setter klare ord på den, med tårer i øynene:

– Mitt livs drøm er at disse barna skal få utdanning, sier han mens stemmen sprekker. Derfor forteller han dem hele tiden om potensialet de har, og at de er elsket – både av Gud og av mennesker. Det trenger de, for utfordringene deres, i skolehverdagen og på hjemmebane, er enorme.

Drømte om en god framtid

—Stipendet endret livet mitt. Det er vanskelig å forestille seg hvordan framtiden ville blitt uten utdanning, forteller Emina fra BosniaHercegovina. Nå er hun snart ferdig utdannet trafikkingeniør med gode jobbmuligheter.

THRINE-LISE ARNESEN HEAP

Emina var alltid skoleflink og drømte om å studere, men trodde ikke det ville være mulig. Da hun var barn, strevde foreldrene økonomisk og trengte støtte for å forsørge familien. Heldigvis møtte de Misjon Uten Grensers lokale medarbeider som kunne hjelpe dem gjennom fadderprogrammet. Familien fikk ikke bare materiell støtte, men også råd og veiledning i flere år.

Emina trivdes på skolen og forteller at selv om hun ikke trodde det var penger til å studere, jobbet hun alltid hardt. Hun fikk gode karakterer og flere utmerkelser som gjorde at hun var godt kvalifisert til studiet hun ønsket.

—Da jeg hørte at Misjon Uten Grenser kunne hjelpe meg med et stipend, ble jeg ubeskrivelig glad. Jeg hadde lenge håpet å få en god utdanning og en jobb slik at jeg kan hjelpe andre slik som

misjonen har hjulpet oss. Tusen takk for at dere ga meg denne muligheten, forteller Emina takknemlig.

Stipendene dekker utgifter til skolepenger, skolemateriell, hybel, transportutgifter m.m. For mange er stipendet helt avgjørende for å gjennomføre studiet. Utgiftene varierer for den enkelte student, og stipendene koster fra 4900,per år.

-TUSEN TAKK!

HVORDAN GI STIPEND

Gi stipend til ungdom i Øst-Europa. Bruk vårt kontonummer 2601 07 14140 Merk innbetalingen med ”stipend” eller navn på student. Eventuelle overskytende beløp vil hjelpe flere studenter.

Jeg vil så gjerne takke for støtten jeg har fått dette skoleåret. Det betyr veldig mye å få hjelp med utgiftene til skolemateriell og studieavgiftene. Jeg kommer fra en familie med elleve barn, så foreldrene mine klarer ikke å hjelpe oss alle.

Elektro: 4 900

Harun Berberocic, Bosnia

Engelsk og litteratur: 8 000

Jerida Bulaku, Albania

Ta gjerne kontakt med Thrine-Lise.

E-post: theap@mug.no

Telefon: 35 56 91 10

Engelsk oversetter: 8 900

Nadejda Pavlov, Moldova

Markedsføring: 10.600

Ludmila Berdicov, Moldova

Juss: 6 300

Sejla Maksumic, Bosnia

ET STIPEND

kan være avgjørende for en ungdoms framtid. En god investering i menneskers liv og virke som betyr mye for mange. Utdanning gir muligheter til fast arbeid, en god inntekt og et verdig liv.

HAR DU SPØRSMÅL?

PERSONLIGE MØTER MED FADDERBARN OG FAMILIER

Reis med oss i 2023

I år planlegger vi reiser til Romania, BosniaHercegovina og Moldova. Reisene våre er godt tilrettelagt med både norske og lokale reiseledere, slik at deltagerne får en god mulighet til å bli kjent med vårt arbeid.

Hver dag blir våre lokale medarbeidere med for å besøke misjonssentrene. De blir også med når vi besøker barn og familier som er med i vårt fadderprogram. For å få en bedre forståelse av hvordan familiene bor, møter vi dem i deres egne hjem. Dette er personlige møter som skaper relasjoner og gjør sterke inntrykk.

På misjonssentrene møter vi barna som kommer etter skoletid for å spise, få leksehjelp og være sammen med venner i trygge omgivelser.

Vi har et tett samarbeid med mange lokale menigheter, og vi inviteres til å være med på en gudstjeneste. Fokuset for reisene er å bli kjent med vårt arbeid, men det er også tid til sightseeing og litt shopping.

Vi vil vise fram arbeidet Misjon Uten Grenser gjør i Øst-Europa, og la dere treffe de flotte menneskene som bidrar

til å hjelpe mennesker i nød.

INFO OM REISER

Romania 21—28 april 2023

Påmeldingsfrist 10 feb

Bosnia—Hercegovina uke 39

Påmeldingsfrist 1 juli

Moldova uke 41 (med forbehold)

Påmeldingsfrist 1 juli

Inkludert:

• Flyreise t/r fra Oslo

• Hotell i delt dobbeltrom

• Frokost

• Lokal transport i minibuss

• Norsk reiseleder

Pris kr 11.000 per pers/per tur

Betalingsinfo

Depositum kr 5000 betales til vårt kontonummer 2601 07 14140 ved påmelding. Restbeløpet betales cirka åtte uker før avreise. Forbehold om prisendring ved endringer av skatter, avgifter og transportpriser.

I DANES I

Romania samles

barna etter skoletid for leksehjelp og aktiviteter.

Barna kommer fra vanskeligstilte familier, som strever for å forsørge barna sine. På senteret får de mat og blir ivaretatt. Sang og musikk skaper glede og engasjement.

Skattefradrag for givertjeneste

I mange år har vi hatt en ordning med skattefradrag for givertjeneste. Denne er opprettholdt i neste års statsbudsjett, også. På samme nivå som foregående år. I en tid da prisene øker, kan det være greit å minne seg selv på at vi får igjen noe av det vi gir bort.

Har du gitt en pengegave på minimum 500 kroner til Misjon Uten Grenser det siste året?

I så fall står fradraget utfylt i skattemeldingen du får – forutsatt at vi har fått personnummeret ditt. Det får vi bare ved at du selv oppgir det til oss. Frist for registrering av personnummer for skattefradrag for 2022, er 1. mars 2023. Scan qr koden eller ta kontakt på telefon 35 56 91 10.

Tidligere var det årlige samlede maksimumsbeløpet for skattefritak 50 000 kroner, og det ga skattereduksjon på 11 000 kroner. Slik er det ikke lenger. Dette ble endret foregående år, til tross for at 2022 var «frivillighetens år» og vi hadde håpet at også frivillig givertjeneste skulle ble mer verdsatt. I stedet ble maksimumsbeløpet halvert. Det påvirket selvsagt skattereduksjonen, som da ble 5500 kroner (forutsatt en fortsatt skatteprosent på 22 prosent).

Statsbudsjettet for 2023 beholder ordningen fra 2022. Det betyr at en årlig givertjeneste på kroner 25 000 til organisasjoner som Misjon Uten Grenser, vil gi en redusert skatt på 5500 kroner.

Scan qr - koden og registrer deg for skattefradrag. Fristen er 1 mars.

Skattereduksjonen betyr videre at du som er fadder og støtter et barn eller en familie og betaler kroner 300 kroner per måned, får redusert din skatt med 792 kroner i året. Du tjener altså nesten 800 kroner på å være fadder i ett år … For noen kommer skattereduksjonen godt med. Prisene har steget det siste året. For andre er det kanskje penger du ikke har regnet med? Kan vi, i så fall, utfordre deg til å gi den summen som en frivillig gave til Aksjon Vintervarme 2023? Fattigdommen i Europa er verre enn noen gang, og mange fryser.

Benytt konto 2601 07 14140 eller Vipps til 126833 (Merk gjerne vippsbetalingen med din adresse, så vi vet hvem som gir.)

VIL DU HA SKATTEFRADRAG?

RUNAR BYBERG PÅ BESØK I MOLDOVA:

Fattige hjelper hverandre

— Kan dere hjelpe oss med klær? Eller mat? Kanskje sko? Min pastorvenn Tudor, i Moldova, spør meg intenst, men vennlig.

Det er energikrise i Europa nå og kaldt overalt. Både inne og ute. Flokken som Tudor hjelper er stor, og den vokser stadig. Tross egen nød, har han og menigheten hans det siste året hjulpet mange tusen flyktninger også. For alle mennesker som strevde før krigen i Ukraina brøt ut, har livet blitt mye hardere. Vi merker det jo i Norge også: Strøm, ved og mat har blitt dyrere.

I Moldova har prisene økt betydelig mer: Der er prisveksten nesten fem ganger større enn i Norge.

Fattigdom og tannpine

I møtet mitt med menneskene i kirken i Moldova, blir fattigdommen og behovene synlige.

Når jeg presenterer min tannlegevenn som er med på reisen, skjuler de fleste konene skamfullt smilene sine bak en godt plassert hånd. Enkeltstående ståltenner i tannløse smil forteller om

beinhard prioritering over lengre tid, og at fattigdom ikke bare handler om å gå til sengs uten å ha spist. Fattigdom innebærer mye smerte, tannpine og lidelse.

Det snør i Moldova den dagen vi reiser. Vi setter oss på toget og skal hjem til varme og godt isolerte hus. Samtidig setter min pastorvenn seg i varebilen og kjører til et kaldt og krigsherjet Kherson, langt øst i Ukraina, med mat, bleier og nødhjelp

— Vi føler vi gir håp i mørket, sier han, og viser meg film av mennesker som gråter av takknemlighet fra en av hans tidligere turer over grensen.

Fra vesten til resten?

Moldova er ikke lenger nederst på listen over fattigdom i Europa. Det er ikke fordi utviklingen går så bra. Tvert imot: Mens folk i Moldova opplever at prisene øker og at deres situasjon har gått fra vondt til verre, har Ukraina falt enda lenger ned på statistikken. Det er krigens realitet.

Misjon er ikke bare fra vesten til resten. Det har folket i Moldova forstått. Deres innsats i å hjelpe andre er usedvanlig energisk og overbevisende. Over 100 000 flyktninger fra Ukraina har blitt innkvartert i private husstander, til tross for en uendelighet av behov også i Moldova.

De gir ikke av sin overflod, men av sine knappe midler og ressurser. De gjør så godt de kan. Jeg blir imponert over begeistringen, verdigheten og entusiasmen! Vi vil hjelpe!

RUNAR BYBERG

MOLDOVA ER kjent som Europas fattigste land, men kanskje mest kjent for å være landet ingen reiser til. Mange som bor der ønsker også å flytte bort fra nøden. Det er ikke lett å være rangert nederst på statistikkene.

MAN KAN OPPLEVE seg både velsignet og rik dersom man kan hjelpe noen andre som har det verre enn seg selv. Nå lider folk i Ukraina, og tross fattigdommen i Moldova nøler kirken ikke med å hjelpe!

HJELP I EN VANSKELIG tid gir håp i mørket. Maten hjelper mot sult, og den viser i tillegg at noen bryr seg. Sammen med en klem og trøst gir det lindring for traumatiserte mennesker.

MANGE OPPLEVER å miste alt. Noen har måtte flykte for å redde livet. Hjem og eiendeler går tapt i krigshandlingene og mange er avhengig av nødhjelp.

SUPPEKJØKKENET TIL SOFIA GIR HJEMLØSE HÅP

- Dere er engler i hverdagen vår

Rumen (56) var en gang en dyktig ingeniør som ledet store byggeprosjekter. I dag bor han på gata og er helt avhengig av hjelp for å klare seg i hverdagen.

Er det noe mat til overs? Rumen kommer andpusten til dagens utdeling av suppe. Han vet at han er sent ute til det som mest sannsynlig er hans eneste mulighet til et varmt måltid denne dagen.

Rumen er hjemløs. Han bor på gata i Bulgarias hovedstad Sofia sammen med sin 87 år gamle mor. Å få mat og støtte fra Misjon Uten Grensers mobile suppekjøkken, har reddet dem flere ganger. – Vær så god, sier Ani som deler ut suppe i dag. Hun rekker ham to kopper rykende varm suppe og en pose med brød. Han smiler lettet og takknemlig. Et stykke bortenfor kommer mor haltende. Rumen går henne i møte med maten i hendene. Uten ham hadde ikke Tsvetanka overlevd det harde livet på gata.

Spilte bort leiligheten

Rumen og Tsvetanka har ikke alltid bodd på gata. En gang var han ingeniør og arbeidet som teknisk rådgiver for store byggeprosjekter. Alt dette

forandret seg dramatisk da Rumens bror spilte bort leiligheten de tre eide sammen. – Det har vært vanskelig å starte i ny jobb fordi mor er gammel og helt avhengig av meg, hele tiden, forteller Rumen.

Ani, som deler ut suppe, sier at Rumen er en sønn som enhver mor ønsker seg. De siste to årene har Tsvetanka hatt smerter i beina og store problemer med å bevege seg rundt. Rumen støtter og hjelper henne hele tiden.

– Rumen har fortalt oss flere ganger at situasjonen er fortvilende for ham. Siden han ble hjemløs har han også mistet de fleste nære vennene sine, forteller Ani. Likevel blir han trofast ved sin mors side.

Vanskelig å få legehjelp Rumen forteller videre at det ikke bare er mat som er vanskelig å få tak i når man er hjemløs. Hjemløse er svært utsatt for sykdommer, samtidig som de fleste av dem mangler helseforsikring.

– For tre måneder siden fikk jeg øyebe-

tennelse. Jeg kunne knapt nok se. Når du bor på gata, trenger du øynene dine. De snille menneskene her på suppekjøkkenet tok meg med til legen og sørget for at jeg fikk den medisinen jeg trengte, forteller han åpenhjertig. Ikke lenge etter fikk både han og moren korona.

– Det var noen ekstremt vanskelige uker for oss. Nok en gang fikk vi hjelp av Misjon Uten Grenser til å klare oss gjennom sykdommen. De hjalp oss med mat og medisiner, slik at vi ble friske, sier en takknemlig Rumen.

– Vi takker Gud for dere

For å utruste dem litt til den kalde vinteren, har Rumen og Tsvetanka også fått sko, klær og tepper. Når den verste kulda tar tak, er jernbanestasjonen det eneste stedet de har å søke ly. Derfor betyr det mye med gode vinterklær og sko.

– Dere er så gode mennesker. Dere er engler i hverdagen vår. Ingen har noen gang behandlet oss med slik varme. Vi takker Gud for dere, sier en rørt Tsvetanka til Ani mens tårene triller nedover de

MARTE ERMESJØ HOLM

RUMEN (56)

bor på gata i Sofia med sin gamle mor på 87 år. Når den verste vinterkulda tar tak, søker de ly på jernbanestasjonen..

gamle og værbitte kinnene hennes.

Hjelpen fra Misjon Uten Grensers mobile suppekjøkken betyr utvilsomt alt. Det er ikke bare suppen de får der som varmer, men også omsorgen og støtten.

– Dette stedet gir meg troen på en bedre framtid. At ting kan forandre seg. Jeg føler også at gudstroen min har blitt styrket. Bønnene og bibelversene vi får her har forandret måten jeg tenker på. Jeg føler virkelig at jeg møter mennesker som bryr seg om meg. Noen ganger får vi mat av andre, men dette er det eneste stedet vi virkelig føler varme og vennskap, sier Rumen og tar

et godt grep under Tsvetankas arm.

Ani pakker sammen.

– Det er godt å kunne være et lys i mørket for disse menneskene. Å hjelpe dem med å finne mot og styrke til å kjempe og overleve, sier hun mens hun slår sammen bord og stoler.

Tsvetanka og Rumen forsvinner bortover gata. En mor og en sønn, arm i arm. Alt de har i livet er hverandre. Men nå er de i det minste mette. Varmen fra omsorgen de får på suppekjøkkenet tenner håp i begges hjerter. Og de vet med sikkerhet at de kan komme tilbake hit i morgen også.

Gaver ved livets slutt

Fra tid til annen husker mennesker på Misjon Uten Grensers arbeid i sitt testamente eller som en minnegave i begravelsen. Den støtten til organisasjonen – og folk der vi arbeider –betyr mye. Vi er takknemlige!

MER INFO OM GAVER Testamenter Minnegaver Spesifikke ønsker

RING 35 56 91 10

ANDAKTEN | TONJE H. STANG

Tonje Haugeto Stang er forfatter, foredragsholder og ansvarlig for utarbeidelsen av vårt magasin Misjon Uten Grenser. Hun arbeider for oss en til to dager i uken.

Og dere kledde meg

For noen år tilbake snødde det på selveste 17. mai. Men jeg kledde meg godt og tok oppstilling for å heie på barnetoget. Da det første musikkorpset passerte i ruskeværet, så jeg at de slet med å spille. Fingrene var stive av kulde selv om de hadde fingervanter som sikkert hjalp.

Bak korpset kom den første skolen. Jeg kommer aldri til å glemme synet av tynnkledde, frosne jenter med tårer i øynene. Antrekkene, som på ingen måte passet vær og føre, hadde de utvilsomt valgt selv. Det sto antagelig noen mødre på fortauet som hadde tapt diskusjonen med døtrene sine på morgenkvisten: Snøvær til tross, her skulle de nye og sommerlige klærne vises fram, det var jo 17. mai.

De fleste arvinger – barn og familie av avdøde – ser ut til å sette pris på denne fordelingen av arven eller alternativet til blomster. Det synes vi er raust av dem. Tusen takk!

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Jentene hadde jo selv valgt å droppe jakker, tykke strømper og solide sko, som absolutt hadde vært å foretrekke. Deres privilegium var at de kunne bite i det sure eplet, innrømme at de hadde trengt det – og skifte til varme klær så fort barnetoget var over. Derfor var jeg

ikke så bekymret for dem der de hutret høylytt. Jeg visste at om ikke lenge kom de til å få bukt med frosten. Varme klær og varm drikke ville sørge for det. God mat, også – og sikkert en vennlig hånd på skulderen fra en mor eller far som forhåpentligvis motsto fristelsen til å si: – Hva var det jeg sa.

Mange jenter – og gutter, menn, kvinner og gamle – i Øst-Europa kan ikke velge. De fryser. Ikke bare noen timer en formiddag fordi de feilvurderte kuldas kraft, men gjennom lange vintre. År etter år, hvis ikke noen hjelper dem. Men det kan vi faktisk gjøre.

I forkant av den påsken da Jesus ble korsfestet, holdt han en lang og alvorlig tale. Rett før han skal påta seg skylda for alle våre synder, sier han noe om hva han faktisk forventer av alle oss som får ta imot den fantastiske gaven som nåden er. Han minner sine venner på å gi mat til den som er sulten og drikke til den som er tørst. Han understreker til og med at det er det samme som å gi mat og drikke til Jesus selv.

Han sier mer, og nå heier han på de som faktisk har gjort disse gode gjerningene: «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»

Bibelvers: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

Matt 25,40

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er.

Tit 2, 11–12

RETT FØR HAN

skal påta seg skylda for alle våre synder, sier Jesus noe om hva han faktisk forventer av alle oss som får ta imot den fantastiske gaven som nåden er. Han minner sine venner på å gi mat til den som er sulten og drikke til den som er tørst.

BLI NØDHJELPSFADDER!

Hjelp barn og familier som lider i det krigsrammede Ukraina.Akkurat nå trenger de livsviktig nødhjelp for å overleve vinterkulda.

Krigshandlinger fører til strømløse byer over hele Ukraina. Den kalde vinteren uten brensel til å varme boligene eller til å lage mat, er krevende. Behovet for mat, rent vann, varme klær, tepper og annen nødhjelp er stort.

Som nødhjelpsfadder gir du akutt nødhjelp. Din støtte gir livsviktig hjelp til å overleve vinterkulda.

Ja, jeg vil bli nødhjelpsfadder

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Støtten hjelper mennesker i akutt nød forårsaket av krigen. Fadderskapet løper så lenge behovene er der, eller til du sier opp.

Ingen vet når krigen ender. Behovene for hjelp kommer til å være der lenge etter at flyalarmen har stilnet. Det skal vi også være! Misjon Uten Grenser har hjulpet barn og familier i Ukraina siden 1991.

Våre trofaste medarbeidere har hjulpet sårbare mennesker helt siden krigen startet. De redder sårede og flyktninger fra krigsrammede områder og deler ut livsnødvendige medisiner, mat og vann.

Bidra med viktig støtte så flere får hjelp.

SEND SMS

1920

Du vil motta infomasjon om hvordan du kan bli fadder i posten

MISJON UTEN GRENSER

TLF: 35 56 91 10

NØDHJELP TIL

(1kr)

BLI MED Å REDD LIV.