Kursmateriell
Du vil møte flere produkter i serien Norsk språkkurs. Leksjonen er hovedproduktet til hvert tema som hele kurset baserer seg på. Under ser du eksempel på leksjonen Substantiv 1 . Hver leksjon har en egen guide og fasit, samt et arbeidshefte med egen fasit som supplerer med flere arbeidsoppgaver i samme tema. Både leksjon og arbeidshefte er likt utformet og er gjenkjennelig for eleven.
Det er like typer oppgaver gjennomgående i arbeidsheftet. I tillegg er det supplerende støttemateriell som kortstokk fra leksjonen, ordklasseplakater og ikke minst ordklassekort.
Leksjonene for hvert tema er bygd opp likt og dekker læringsmålene. Leksjonen knyttes direkte opp mot Kartlegging 1 og 2, som er med på å gi status for måloppnåelse og læringsutbytte. Egenvurderingsskjema er vedlagt alle leksjonene.
Kortstokkene følger leksjonen i hvert tema/ordklasse. Kortenes innhold er tatt ut fra heftet, og kan gi en oppgave eller vise enkeltord med bilder. Brukes som støtte til leksjonen.
Guide og fasit til leksjonen. Identisk hefte med fasit for lett visuell kontroll av gjennomført leksjon. Guiden går gjennom heftet oppgave for oppgave, med tips underveis. Lærervurderingsskjema er vedlagt alle guider og fasiter til leksjonene.
Ordklasser er ark på en side med en forenklet oppsummering av de viktigste reglene for hver ordklasse. Aktiv bruk av plakatene i undervisningen skaper økt bevissthet også etter endt norsktime.
Arbeidsheftet er et supplement for elevene som trenger mer trening i temaet i tillegg til leksjonens oppgaver. Plukk gjerne ut oppgaver som eleven trenger mer trening i. Alle elevene må ikke nødvendigvis jobbe med hele arbeidsheftet.
Spørreord er ark på en side med en forenklet oppsummering av de viktigste reglene for de ulike spørreordene: hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor, hvilken (+ hvilket og hvilken).
Fasit til arbeidsheftet. Identisk hefte med fasit for lett visuell kontroll av gjennomført arbeidshefte. Arbeidsheftets fasit har ikke egen guide slik som leksjonene har, da oppgavene i arbeidsheftet er av lik type som i leksjonen.
Ordklassekort er enkeltkort med ord, bilde, bilde+ord og representerer ordklassene våre. Meningen med disse kortene er å bygge setninger. Brukes gjerne som stasjonsarbeid.
Lærerveiledningen er et voksende produkt som gir god oversikt over målgruppe, produkter, innhold og læringsmål i de ulike temaene. Det vil komme over 70 leksjoner med tilleggsprodukter i serien.
Lærerens vurderingsark kan brukes på alle kartlegginger i serien. Alle tre deler av prøven har samme vekting for alle leksjoner, og er derfor lett å bruke og ikke minst lett å regne ut prosentskåre som er sammenlignbar med andre tema som skal kartlegges.
Dette er en regelsamling for alle ordklasser og temaer som dekkes i serien Norsk språkkurs. Samlingen vokser fortløpende idet nye temahefter publiseres og nye ordklasser legges til.
Kursskjema er en samling registreringsskjemaer. Læreren får oversikt over hvilke leksjoner og kartleggingsprøver (og resultater), vurderinger o.l. elevene har gjennomført, og hva som gjenstår i serien.
Diplomsamling
Kartlegging 1 er en prøve på tre deler som vekter ulikt. Fasit medfølger med egen guide for retting og mulig poengsum. Del 3 kryssjekker del 1 og 2.
Denne prøven er grønn.
Kartlegging 2 er en prøve på tre deler som vekter ulikt. Fasit medfølger med egen guide for retting og mulig poengsum.
Del 3 kryssjekker del 1 og 2.
Denne prøven er blå.
Skjemaet er elevens egen vurdering av sitt arbeid, der hun ser i hvilken grad hun har nådd de ulike delmålene for den enkelte leksjon. Fin å bruke etter hver leksjon og før kartlegging 1. Denne følger med alle leksjoner.
Dette skjemaet er lærerens versjon av det samme skjemaet eleven har som egenvurderingsskjema. Alle vurderingsarkene samles i denne pakken for alle tema i serien. Denne følger med alle fasiter til leksjonene.
Støttemateriell som lærerveiledning, regelsamling, kartleggingsprøver med fasit og skåreskjema, vurderingsark og egenvurdering, er en viktig del av serien og anbefales å brukes aktivt for at undervisning og oppfølging av den enkelte elev og hele klasse blir optimal. Det vil komme egne diplomer for gjennomføring av språkkurset og de ulike delemnene.
Diplomsamlingen er til for å motivere elevene etter endt leksjon eller språkkurs.
Leksjonene
Hver enkelt leksjon i Norsk språkkurs er basert på ett tema, som for eksempel en ordklasse og/ eller viktige delemner til en ordklasse. Heftene for ordklassene har egne temafarger. Disse følger montessoriskolens temafarger.
Ulike tema har ulikt antall leksjoner og passer for en bred målgruppe, enten det er elever i grunnskolen, voksenopplæringen, elever som trenger spesialpedagogisk tilrettelegging, eller andre som trenger skriftlig språktrening.
Substantiv
Adjektiv
Verb
Adverb
Determinativ
Pronomen
Preposisjoner
Konjunksjoner
Subjunksjoner
Interjeksjoner
Setningsanalyse
Tegnsetting
Rettskriving
Ord og ordlaging
Setningsoppbygging
Spørreord
Innholdsliste og læringsmål
Alle hefter har innholdsliste og læringsmål. Læringsmålene er basert på kompetansemålene i læreplanen, men er brutt ned til læringsmål som eleven skal kunne nå i løpet av gjennomføringen. Oppgavene i heftet er konstruert rundt målene.
Læringsmålene er gjenstand for egenevaluering etter at leksjonen er gjennomført, en egen kart legging for heftet, og lærerens vurderingsskjema for den enkelte elev. Skjemaene for dette er en del av Norsk språkkurs.
Det er en forutsetning for gjennomføringen av leksjonen, at målene blir presentert for elevene, som en forventning til hva de skal lære og hva de har lært etter endt leksjon. Jobb aktivt med målene, oppsummer hva dere har jobbet med i forrige time, og hent fram det elevene syns er vanskelig underveis, slik at dere får avklart all usikkerhet og prioritert riktig.
Kortstokk
Det følger med en kortstokk til hver leksjon. Kortene representerer bilder og ord fra leksjonen. Noen har ord, andre har en oppgave som for eksempel å lage egennavn eller fellesnavn til noe bildet er en del av.
I eksemplene her så er det en oppgave å lage egennavn eller fellesnavn til bildet. Oppgavene gjennomføres muntlig og eleven velger selv hva egennavnet er, og hvilket ord eleven velger at fellesnavnet skal være. Det kan være sjakkbrett, brikke, hest, konge eller lignende.
Det er viktig at elevene bruker ordklassen det er snakk om, og ikke fargene som er adjektiv.
Guide og fasit til heftet
Alle leksjoner har egen fasit. Den er i svart-hvitt og fasiten er skrevet i en klar blåfarge der det er naturlig med en fasit. Ikke alle oppgaver har et gitt fasitsvar da noen oppgaver er åpne for tolkning, eller at det spørres etter elevenes egne forslag, som hvilke substantiv de kan finne hjemme i stuen sin.
Fasitheftet er identisk med elevenes leksjoner, noe som gjør det visuelt lett å finne fasitsvaret dersom det er behov for det, både for lærer og elev.
I tillegg til fasiten, følger det en guide til hver enkelt oppgave i leksjonen som støtte til læreren i det pedagogiske arbeidet. Denne tar for seg oppgavene steg for steg. med tips og informasjon.
Arbeidsheftet
Dette heftet er et supplement til leksjonen. Det er ment som mengdetrening og ekstra øving for elever som trenger det. Arbeidsheftet er bygd opp lik leksjonene med samme type oppgaver, og dekker de ulike delemnene som i leksjonen. Progresjonen i arbeidet er derfor den samme, og gjenkjennbart for elevene uansett tema.
Dette heftet er et rent arbeidshefte, og har ikke egne regelsider som leksjonene har.
Fasit til arbeidsheftet
Alle arbeidshefter har egen fasit. Den er i svarthvitt og fasiten er skrevet i en klar blåfarge der det er naturlig med en fasit. Ikke alle oppgaver har et gitt fasitsvar da noen oppgaver er åpne for tolkning, eller at det spørres etter elevenes egne forslag.
Fasitheftet er identisk med elevenes leksjoner, noe som gjør det visuelt lett å finne fasitsvaret dersom det er behov for det, både for lærer og elev.
Egenvurderingsskjemaet er fint å bruke så elevene får bevissthet rundt sine egen måloppnåelse. Dette skjemaet er fint å ha som supplement til elevsamtaler, men også foreldresamtaler. Læringsmålene er de samme som leksjonens læringsmål. Det er også en egen versjon av dette skjemaet for lærervurdering av elevens måloppnåelse, slik at elevens egenvurdering kan sees opp mot lærerens resultater.
Kartlegging 1 og 2 følger hver leksjon. Kartleggingsprøvene tar for seg alle læringsmålene som står først i leksjonen, og i elevens egenvurderingsskjema for hver temaleksjon. Kartleggingene har egne fasiter og eget vurderingsskjema der læreren kan skåre ut elevens svar.
Kartlegging 1 og 2: En kartlegging bør vurderes skikkelig. Malimo har utarbeidet et enkelt skåre-skjema som passer alle leksjoners kartleggingsprøver med et lik prosent vekting av poengsystemet for alle de tre delene. Del 1 inneholder definisjoner, forståelse og utgreiing og vekter alltid 50%. Del 2 har oppgaver med eksempler der eleven finner svarene, og vekter 30%. I tillegg vektes enkelte oppgaver ulikt ut fra kunnskapsnivå/gitt svar.
Del 3 kryss-sjekker læringsmålene som er dekt av oppgavene i del 1 og 2, i tilfelle det er noen elever som har misforstått, gjettet eller trenger annen måte å forstå oppgaven på. Her er det påstander eleven skal ta stilling til, og disse ti deloppgavene vekter 20%. Det er meningen at kartleggingen skal kunne gjennomføres enten skriftlig eller muntlig, eller i en kombinasjon. Del 3 er en kryss-sjekkingsoppgave og kan være nyttig å gjennomføre muntlig med noen elever, eller hele klassen samtidig. Det er en egen rubrikk for “vet ikke” – Den skal aktivt krysses av dersom eleven ikke vet svaret, heller enn at eleven bare hopper videre. Det kan gjøre at enkelte prøver mer.
Progresjonsskjemaet hjelper eleven og læreren å ha oversikt over hva eleven har startet opp med (ett strek i boksen) og avsluttet (et kryss i boksen). Det er to bokser for kartlegging (1 og 2). Skjemaet skal følge eleven. Skifter eleven klasse, skole eller får ny lærer i faget, så er det enkelt for skolen og læreren å dokumentere hva eleven har gjennomgått og avsluttet.
Progresjonsskjema for leksjoner i hel klasse er en enkel oversikt, akkurat som elevskjemaet. Lærer skriver navnet til elevene i klassen på toppen og setter strek på oppstartet leksjon, og kryss for avsluttet leksjon. Det er fint å opprette en rutine rundt dette skjemaet ved oppstart av ny leksjon og etter siste vurderingsarbeid og kartlegging.
Progresjonsskjema for hel klasse finnes også rundt arbeidsheftene, egenvurderingene, lærervurderingen og kartlegging 1 og 2. Bruk skjemaene aktivt for alltid å ha god dokumentasjon på undervisning og progresjon.
Kartleggingsresultater for enkelteleven kan være et fint skjema å følge med på i de ulike temaene i Norsk språkkurs. I tillegg er det en visuell framstilling av snittresultatet for eleven i de ulike leksjonene. Ved å bruke vurderingsarket fra leksjonens kartlegging som grunnlag, har man raskt oversikten som trengs i arbeidet.
Regelsamling
Regelsamlingen er en grundig og oversiktlig samling av reglene til de ti ordklassene i Norsk språkkurs, samt alle øvrige emner som kommer fremover. Siden regelsamlingen er et voksende produkt, så vil hver ordklasse og hvert tema legges til regelsamlingen etter hvert som første leksjon i et tema publiseres. Pr. i dag er første leksjon Substantiv 1 publisert, og derfor er også alle reglene til substantiv tilgjengelig i denne regelsamlingen samtidig. Når ordklassen adverb publiseres, vil adverb legges til i regelsamlingen, osv.
Ordklasser og Spørreord
Ordklasseplakatene er fine å henge opp i klasserommet, eller skrive ut som regelark i arbeidet med leksjonene. Arkene er forenklede regelsider. For grundigere gjennomgang av ordklassene, anbefales det å bruke regelsamlingen.
Ordklassene er fine å samtale rundt før, under og etter at man har jobbet med temaet, som introduksjon eller repetisjon.
Spørreord er ark på en side med en forenklet ppsummering av de viktigste reglene for de ulike spørreordene: hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor, hvilken (+ hvilket og hvilken).
Ordklassekort
En flott aktivitet å plukke opp underveis i arbeidet med Norsk språkkurs er ordklassekortene. Bygg setninger med bilde- og ordkort. Kortenes ramme har farge etter ordklassene i leksjonene og kortene representerer et ord, en bøying eller et ords form.
Bygg korte eller lange setninger og lær ordklassene på en alternativ måte, samtidig som eleven ser ordklassens funksjon i setninger. Elevene vil selv oppdage at de trenger både substantiv og verb, for å kunne bygge en setning med mening. På den måten kan kortene gi elevene metaspråklig bevissthet i arbeidet. Kortene fungerer godt som stasjonsarbeid eller som et supplement til klasseromsarbeidet.
Diplomsamling
Diplomer er en fin bekreftelse på gjennomført arbeid og kan motivere mange elever i arbeidet med ordklasser og andre tema. Det kommer flere typer diplomer i denne samlingen.
Kommende produkt
SUBSTANTIV 2
SUBSTANTIV 3
SUBSTANTIV 4
hefte tittel
1.1 Substantiv 1
Heftets fokus:
– Enkle substantiv.
– Egennavn og fellesnavn.
– Artikkel: en, ei, et.
1. SUBSTANTIV
trinn 3
ant. sider 32 ant. oppg. 44
hefte tittel
1.2 Substantiv 2
Heftets fokus: – Bestemt/ubestemt form. – Entall/flertall. – Bøying ubestemt entall og flertall.
hefte tittel
1.3 Substantiv 3
Heftets fokus: – Bøying av alle former substantiv i ubestemt og bestemt form entall og flertall (bøyingshefte).
trinn 4
ant. sider –
ant. oppg.
Læringsmål:
1.1.1 – Kunne forklare hva substantiv er.
1.1.2 – Kjenne igjen vanlige substantiv.
1.1.3 – Kunne skrive vanlige substantiv.
1.1.4 – Kjenne igjen egennavn og fellesnavn.
1.1.5 – Kunne skrive egennavn med stor forbokstav og fellesnavn med liten forbokstav.
1.1.6 – Kjenne igjen artiklene en, ei, et.
1.1.7 – Velge riktig artikkel til vanlige substantiv.
hefte tittel
1.4 Substantiv 4
Heftets fokus: – Bøying av alle former substantiv i ubestemt og bestemt form entall og flertall. – Abstrakte og konkrete substantiv. – Genitiv.
trinn 5
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
1.2.1 – Kjenne igjen, forklare og skrive vanlige substantiv.
1.2.2 – Kjenne igjen de tre artiklene (en, ei, et).
1.2.3 – Kunne bruke riktig artikkel sammen med substantivet.
1.2.4 – Kjenne igjen og kunne forklare forskjellen på egennavn og fellesnavn.
1.2.5 – Kunne skrive egennavn med stor bokstav og fellesnavn med liten bokstav.
1.2.6 – Vite forskjellen på substantiv i entall og flertall (kjenne igjen).
1.2.7 – Kunne bøye entall og flertall, ubestemt og bestemt.
trinn 6 ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
1.3.1 – Kjenne igjen, forklare og skrive substantiv.
1.3.2 – Kjenne igjen og kunne bruke de tre artiklene (en, ei, et).
1.3.3 – Kunne forklare forskjellen på egennavn og fellesnavn.
1.3.4 – Kunne skrive egennavn med stor bokstav og fellesnavn med liten bokstav.
1.3.5 – Kjenne igjen substantiv i ubestemt og bestemt form.
1.3.6 – Kjenne igjen forskjellen på substantiv i entall og flertall.
1.3.7 – Kunne bøye substantiv i ubestemt og bestemt form (hovedregler).
1.3.8 – Kunne bøye substantiv i entall og flertall (hovedregler).
Læringsmål:
1.4.1 – Kjenne igjen, forklare og skrive substantiv.
1.4.2 – Kunne forklare forskjellen på substantiv, verb og adjektiv.
1.4.3 – Kjenne igjen og kunne bruke de tre artiklene (en, ei, et).
1.4.4 – Kunne forklare forskjellen på egennavn og fellesnavn, og skrive dem med stor/liten bokstav.
1.4.5 – Vite forskjellen på substantiv i entall og flertall.
1.4.6 – Kjenne igjen substantiv i ubestemt og bestemt form.
1.4.7 – Kunne bøye substantiv i entall og flertall (hovedregler + noen unntak).
1.4.8 – Kunne bøye substantiv i ubestemt og bestemt form (hovedregler + noen unntak).
1.4.9 – Kjenne igjen konkrete og abstrakte substantiv og forklare forskjellen.
1.4.10 – Kunne lage og bruke genitiv (subst + s evt. ’ og til og sin).
1.4.11 – Kunne variere mellom bestemt og ubestemt form mtp. referentkobling i tekst.
1.4.12 – Kunne variere mellom pronomen og substantiv i setninger.
SUBSTANTIV 5
hefte tittel
1.5 Substantiv 5
Heftets fokus:
– Bøying av alle former substantiv i ubestemt og bestemt form entall og flertall.
– Konkrete og abstrakte substantiv.
– Genitiv.
– lage substantiv av verb og substantiv av adjektiv.
– Kunne forklare forskjellen på substantiv, verb og adjektiv.
1. SUBSTANTIV
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
1.5.1 – Kjenne igjen, forklare og skrive substantiv.
1.5.2 – Kunne forklare forskjellen på substantiv, verb og adjektiv.
1.5.3 – Kjenne igjen og kunne bruke de tre artiklene (en, ei, et).
1.5.4 – Kunne forklare forskjellen på egennavn og fellesnavn, og skrive dem med stor/liten bokstav.
1.5.5 – Vite forskjellen på substantiv i entall og flertall.
1.5.6 – Kjenne igjen substantiv i ubestemt og bestemt form, og vite når de skal brukes.
1.5.7 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til substantiv
1.5.8 – Kunne bøye substantiv i entall og flertall (hovedregler + noen unntak).
1.5.9 – Kunne bøye substantiv i ubestemt og bestemt form (hovedregler + noen unntak).
1.5.10 – Kjenne igjen konkrete og abstrakte substantiv og forklare forskjellen.
1.5.11 – Kunne lage og bruke genitiv (subst + s evt. ’ og til og sin).
1.5.12 – Kunne variere mellom bestemt og ubestemt form mtp. referentkobling i tekst.
1.5.13 – Kunne variere mellom pronomen og substantiv i setninger.
1.5.14 – Kunne lage substantiv av verb (verb+ing/else/r).
1.5.15 – Kunne lage substantiv av adjektiv (adj+het/dom/ing).
ADJEKTIV 1
ADJEKTIV 2
ADJEKTIV 3
ADJEKTIV 4
ADJEKTIV 5
hefte tittel
2.1 Adjektiv 1
Heftets fokus: – Enkle adjektiv – Beskrive ting og omgivelser
2. ADJEKTIV
trinn 3
ant. sider –ant. oppg.
hefte tittel
2.2 Adjektiv 2
Heftets fokus: – Beskrive ting og omgivelser – Skrive adjektiv – Gradbøying – Ordenstall
hefte tittel
2.3 Adjektiv 3
Heftets fokus: – Skrive adjektiv – Gradbøying – Skille mellom adjektiv og andre ordklasser – Grunntall og ordenstall
trinn 4
ant. sider –
ant. oppg.
Læringsmål:
2.1.1 – Kunne forklare hva adjektiv er.
2.1.2 – Kjenne igjen adjektiv.
2.1.3 – Kunne beskrive ting vi ser.
2.1.4 – Kunne skrive vanlige adjektiv.
hefte tittel
2.4 Adjektiv 4
Heftets fokus: – Samsvarsbøying – Gradbøying – Lage adjektiv av substantiv – Lage adjektiv av verb
trinn 5
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
2.2.1 – Kjenne igjen vanlige adjektiv.
2.2.2 – Kunne forklare hva adjektiv er.
2.2.3 – Kunne skrive noen vanlige adjektiv.
2.2.4 – Kunne beskrive ting og omgivelser.
2.2.5 – Kunne gradbøye enkle korte adjektiv (hovedregel).
2.2.6 – Kunne gradbøye enkle adjektiv (mer – mest).
hefte tittel
2.5 Adjektiv 5
Heftets fokus: – Samsvarsbøying – Gradbøying – Forklare elementer med adjektiv – Identifisere feil i tekst – Bruk av ordliste og markering av adjektiv – Adjektivfortelling
trinn 6 ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
2.3.1 – Kjenne igjen og forklare hva et adjektiv er.
2.3.2 – Kunne gradbøye adjektiv (hovedregel + mer/mest).
2.3.3 – Kunne gradbøye noen spesielle, men uregelrette adjektiv.
2.3.4 – Kjenne igjen ordenstall og se dem i sammenheng med grunntall.
Læringsmål:
2.4.1 – Forklare hva et adjektiv er.
2.4.2 – Kunne forklare koblingen mellom substantiv og adjektiv.
2.4.3 – Kunne forklare koblingen mellom verb og adverb.
2.4.4 – Kunne gradbøye adjektiv (hovedregel + mer/mest + vanlige uregelrette).
2.4.5 – Kunne bøye adjektiv i samsvar med substantivet det står til (samsvarsbøying).
2.4.6 – Kjenne igjen ordenstall og se dem i sammenheng med grunntall.
2.4.7 – Kunne forklare hva ordenstall er (adjektiv som ikke kan bøyes).
2.4.8 – Kunne lage adjektiv av substantiv (subst+lig).
2.4.9 – Kunne lage adjektiv av verb (verb+bar/lig) (NB: partisipp).
trinn 7
ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
2.5.1 – Forklare hva et adjektiv er.
2.5.2 – Kunne forklare forskjellen på adverb og adjektiv.
2.5.3 – Kunne gradbøye utvalgte adjektiv.
2.5.4 – Kunne samsvarsbøye utvalgte adjektiv
2.5.5 – Kunne bruke ordenstall i en selvskrevet tekst.
2.5.6 – Kunne forklare hva ordenstall er (adjektiv som ikke kan bøyes).
2.5.7 – Kunne lage adjektiv av substantiv (subst+lig).
2.5.8 – Kunne bruke ordliste og markering av ordklassen adjektiv.
2.5.9 – Kunne skrive en adjektivfortelling med egne ord.
hefte tittel
3.1 Verb 1
Heftets fokus: – Kjenne igjen verb – Kunne skrive verb – Presens – Infinitiv
3. VERB
trinn 3 ant. sider –ant. oppg. –
hefte tittel
3.2 Verb 2
Heftets fokus: – Presens – Preteritum
hefte tittel
3.3 Verb 3
Heftets fokus: – Presens – Preteritum – Presens perfektum (bøyingshefte)
trinn 4 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
3.1.1 – Kunne forklare hva verb er.
3.1.2 – Kjenne igjen vanlige verb i infinitiv.
3.1.3 – Kjenne igjen vanlige verb i presens.
3.1.4 – Kunne skrive vanlige verb i infinitiv.
3.1.5 – Kunne skrive vanlige verb i presens.
trinn 5
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
3.2.1 – Kjenne igjen verb i infinitiv (oppslagsform).
3.2.2 – Kjenne igjen verb i nåtid (presens) – i dag.
3.2.3 – Kjenne igjen verb i fortid (preteritum) – i går.
3.2.4 – Kunne forklare hva verb er.
3.2.5 – Kunne skrive vanlige verb.
3.2.6 – Kunne bøye verb i presens og preteritum.
hefte tittel
3.4 Verb 4
Heftets fokus: – Skille verb fra andre ordklasser – Sterke og svake verb trinn 6 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
3.3.1 – Kjenne igjen og forklare hva verb er.
3.3.2 – Kunne skrive vanlige verb.
3.3.3 – Kjenne igjen verb i infinitiv og ”å”.
3.3.4 – Kjenne igjen verb i presens og preteritum.
3.3.5 – Kunne bøye noen svake verb i presens, preteritum og presens perfektum (hovedregel).
3.3.6 – Kunne bøye noen vanlige sterke verb i presens, preteritum, og presens. perfektum.
Læringsmål:
3.4.1 – Kjenne igjen og forklare hva verb er.
3.4.2 – Kunne skrive vanlige verb.
3.4.3 – Kunne forklare forskjellen på substantiv, verb og adjektiv.
3.4.4 – Kjenne igjen verb i infinitiv og ”å”.
3.4.5 – Kjenne igjen verb i presens og preteritum.
3.4.6 – Kjenne igjen og forklare forskjellen på sterke og svake verb.
3.4.7 – Kunne bøye svake verb i presens, preteritum og presens perfektum.
3.4.8 – Kunne bøye sterke verb i presens, preteritum og presens perfektum.
3.4.9 – Kunne bruke verb for å snakke om framtida (skal, vil, kommer til å …)
hefte tittel
3.5 Verb 5
Heftets fokus: – Futurum – Hjelpeverb – Imperativ trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –VERB 5
Læringsmål:
3.5.1 – Kjenne igjen og forklare hva verb er.
3.5.2 – Kunne skrive vanlige verb.
3.5.3 – Kunne forklare forskjellen på substantiv, verb og adjektiv.
3.5.4 – Kjenne igjen verb i infinitiv, presens, preteritum og presens perfektum.
3.5.5 – Kjenne igjen og forklare forskjellen på sterke og svake verb.
3.5.6 – Kunne bøye svake og sterke verb i presens, preteritum, presens perfektum og futurum.
3.5.7 – Kunne bruke imperativ.
3.5.8 – Kunne kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til verb.
3.5.9 – Vite forskjellen på preteritum og presens perfektum mtp. når de brukes.
3.5.10 – Kunne lage partisipp og bruke disse som adjektiv.
VERB 1
VERB 2
VERB 3
ADVERB 1
ADVERB 2
ADVERB 3
ADVERB 4
ADVERB 5
hefte tittel
4.1 Adverb 1
Heftets fokus: – Spørreord
4. ADVERB
trinn 3 ant. sider –
ant. oppg.
hefte tittel
4.2 Adverb 2
Heftets fokus: – Spørreord – Tidsadverb
trinn 4 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
4.1.1 – Kjenne igjen adverb.
4.1.2 – Kunne forklare hva adverb er.
4.1.3 – Kunne skrive og bruke spørreord.
hefte tittel
4.3 Adverb 3
Heftets fokus: – Spørreord – Tidsadverb – Stedsadverb trinn 5
ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
4.2.1 – Kjenne igjen adverb.
4.2.2 – Kunne forklare hva adverb er.
4.2.3 – Kunne skrive og bruke spørreord.
4.2.4 – Kjenne igjen tidsadverb.
4.2.5 – Kunne forklare hva tidsadverb er.
4.2.6 – Kunne skrive tidsadverb.
hefte tittel
4.4 Adverb 4
Heftets fokus: – Kjenne igjen og bøye adverb – Tidsadverb – Stedsadverb – Måtesadverb – Setningsadverb
trinn 6 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
4.3.1 – Kjenne igjen adverb.
4.3.2 – Kunne forklare hva adverb er.
4.3.3 – Kunne skrive og bruke spørreord.
4.3.4 – Kjenne igjen tids- og stedsadverb.
4.3.5 – Kunne forklare hva tids- og stedsadverb er.
4.3.6 – Kunne skrive tids- og stedsadverb.
hefte tittel
4.5 Adverb 5
Heftets fokus: – Kjenne igjen og bøye adverb – Setningsadverb – Gradsadverb trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
4.4.1 – Kjenne igjen adverb.
4.4.2 – Kunne skrive og bruke spørreord.
4.4.3 – Kunne forklare ulike typer adverb er.
4.4.4 – Kunne skrive og bruke ulike typer adverb.
4.4.5 – Kunne forklare ulike adverb er.
4.4.6 – Kunne skrive ulike adverb.
4.4.7 – Forklare forskjellen på adverb og adjektiv.
4.4.8 – Kjenne igjen, forklare og bruke måtesadverb.
4.4.9 – Kjenne igjen, forklare og bruke setningsadverbial på riktig plass i setningen.
Læringsmål:
4.5.1 – Kunne skrive og bruke spørreord.
4.5.2 – Kjenne igjen, forklare og skrive adverb.
4.5.3 – Kunne forklare forskjellen på adverb og adjektiv.
4.5.4 – Kjenne igjen, forklare og bruke tidsadverb.
4.5.5 – Kjenne igjen, forklare og bruke stedsadverb.
4.5.6 – Kjenne igjen, forklare og bruke setningsadverbial på riktig plass i setningen.
4.5.7 – Kjenne igjen, forklare og bruke måtesadverb.
4.5.8 – Kjenne igjen, forklare og bruke gradsadverb.
4.5.9 – Kunne bruke statiske og dynamiske stedsadverb riktig.
4.5.10 – Kunne lage adverb av adjektiv (adj+vis).
4.5.11 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til adverb.
5. DETERMINATIV
DETERMINATIV 1
DETERMINATIV 2
hefte tittel
5.1 Determinativ 1
Heftets fokus: – Grunntall – Eiendomsord – Mengdeord trinn 5 ant. sider –ant. oppg.
hefte tittel
5.2 Determinativ 2
Heftets fokus: – Pekeord (nær/fjærn) – Selv, egen, hvilken
DETERMINATIV 3
hefte tittel 5.3 Determinativ 3
Heftets fokus: – Refleksivt eiendomsord (sin vs. hans/hennes/ deres) – Skille determinativ fra andre småord
trinn 6 ant. sider
Læringsmål:
5.1.1 – Kunne skrive grunntall med tall og bokstaver.
5.1.2 – Kunne regler for når man bruker tall/bokstaver og store tall.
5.1.3 – Kunne skrive dato og klokkeslett på ulike måter.
5.1.4 – Kunne skrive brøk og desimaluttrykk med bokstaver (inkl. ordenstall).
5.1.5 – Kjenne igjen artiklene og bruke dem sammen med substantiv.
5.1.6 – Kjenne igjen og bøye eiendomsord.
5.1.7 – Kjenne igjen og bøye mengdeord (ingen, noen, (en) hver, all, somme, begge, samtlige, grunntall, artikler).
5.1.8 – Kunne bruke refleksivt eiendomsord sin.
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
5.2.1 – Kjenne igjen og bruke determinativer.
5.2.2 – Kunne forklare hva et determinativ og eiendomsord, mengdeord og pekeord er.
5.2.3 – Kunne skrive eiendomsord (min og din) og bruke disse i en setning.
5.2.4 – Kunne skrive grunntall med tall og bokstaver, dato og klokkeslett, brøk og desimaluttrykk osv. og bruke riktig tegnsetting.
5.2.5 – Kjenne igjen artiklene og bruke dem sammen med substantiv.
5.2.6 – Kjenne igjen og bøye eiendomsord og variere plasseringen av dem (før/etter substantivet).
5.2.7 – Kjenne igjen og bøye mengdeord.
5.2.8 – Kjenne igjen og bøye pekeord (den, denne, slik, sånn, annen, samme).
5.2.9 – Kunne skille mellom nære og fjerne pekeord (den/denne osv.)
5.2.10 – Kjenne til andre determinativ: selv og egen.
5.2.11 – Kunne bruke refleksivt eiendomsord: sin.
Læringsmål:
5.3.1 – Kjenne igjen og bruke determinativer.
5.3.2 – Kunne forklare hva et determinativ og eiendomsord, mengdeord og pekeord er.
5.3.3 – Kunne skrive grunntall med tall og bokstaver, dato og klokkeslett, brøk og desimaluttrykk osv. og bruke riktig tegnsetting.
5.3.4 – Kjenne igjen artiklene og bruke dem sammen med substantiv.
5.3.5 – Kjenne igjen og bøye eiendomsord og variere plasseringen av dem (før/etter substantivet).
5.3.6 – Kjenne igjen og bøye mengdeord.
5.3.7 – Kjenne igjen og bøye pekeord.
5.3.8 – Kunne skille mellom nære og fjerne pekeord.
5.3.9 – Kunne bruke refleksivt eiendomsord: sin.
5.3.10 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til determinativ
5.3.11 – Kunne bruke refleksivt eiendomsord (sin) og skille det fra vanlig hans/hennes/deres.
PRONOMEN 1
PRONOMEN 2
PRONOMEN 3
PRONOMEN 4
hefte tittel
6.1 Pronomen 1
Heftets fokus: – Personlig pronomen – Subjektform – Objektform – Spørreord
6. PRONOMEN
trinn 4
ant. sider –ant. oppg.
hefte tittel
6.2 Pronomen 2
Heftets fokus: – Bøying – Personlig pronomen – Subjektform – Objektform
trinn 5
ant. sider
ant. oppg.
Læringsmål:
6.1.1 – Kjenne igjen personlig pronomen.
6.1.2 – Kunne forklare hva personlig pronomen er.
6.1.3 – Kunne skrive personlig pronomen.
6.1.4 – Kunne skrive og bruke spørreord (hvem og hva).
6.1.5 – Kunne bruke subjektsform og objektsform.
6.1.6 – Kjenne igjen og bruke spørreord (hvem og hva).
Læringsmål:
6.2.1 – Kjenne igjen personlig pronomen.
6.2.2 – Kunne forklare hva personlig pronomen er.
6.2.3 – Kunne skrive personlig pronomen.
6.2.4 – Kjenne igjen og bruke både subjektsform og objektsform av personlig pronomen på riktig sted i en setning (både entall og flertall).
6.2.5 – Kjenne igjen og bruke spørreord (hvem og hva).
6.2.6 – Kunne skrive og bruke ”hverandre” riktig.
6.2.7 – Kunne knytte sammen substantiv og pronomen for å skape flyt.
hefte tittel
6.3 Pronomen 3
Heftets fokus: – Referentkobling (substantiv – pronomen) – Seg, man, hverandre – Ubestemt pronomen trinn 6 ant. sider –
hefte tittel
6.4 Pronomen 4
Heftets fokus: – Referentkobling (substantiv – pronomen) – Seg, man, hverandre – Ubestemt pronomen – Refleksivt pronomen
ant. oppg. –
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
6.3.1 – Kjenne igjen personlig pronomen.
6.3.2 – Kunne forklare hva personlig pronomen er.
6.3.3 – Kunne skrive personlig pronomen.
6.3.4 – Kjenne igjen og bruke både subjektsform og objektsform av personlig pronomen på riktig sted i en setning (både entall og flertall).
6.3.5 – Kjenne til forskjellen på hun/henne og de/dem.
6.3.6 – Kjenne igjen og kunne bruke spørrepronomen (hvem og hva).
6.3.7 – Kunne skrive og bruke ”hverandre” riktig.
6.3.8 – Kjenne igjen og bruke ubestemt pronomen (man/en).
6.3.9 – Kjenne igjen og bruke refleksivt pronomen (seg).
6.3.10 – Kunne variere mellom bruk av pronomen og substantiv i tekster.
Læringsmål:
6.4.1 – Kjenne igjen personlig pronomen.
6.4.2 – Kunne forklare hva personlig pronomen er.
6.4.3 – Kunne skrive personlig pronomen.
6.4.4 – Kjenne igjen og bruke både subjektsform og objektsform av personlig pronomen på riktig sted i en setning (både entall og flertall).
6.4.5 – Vite forskjellen på hun/henne og de/dem.
6.4.6 – Kjenne igjen og kunne bruke spørrepronomen (hvem og hva).
6.4.7 – Kunne skrive og bruke ”hverandre” riktig.
6.4.8 – Kjenne igjen og bruke ubestemt pronomen (man/en).
6.4.9 – Kjenne igjen og bruke refleksivt pronomen (seg).
6.4.10 – Kunne variere mellom bruk av pronomen og substantiv i tekster.
6.4.11 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til pronomen.
PREPOSISJON 1
PREPOSISJON 2
PREPOSISJON 3
hefte tittel
7.1 Preposisjon 1
Heftets fokus: – Preposisjoner – Genitiv “til”
7. PREPOSISJON
trinn 5 ant. sider –ant. oppg. –
hefte tittel
7.2 Preposisjon 2
Heftets fokus: – i/på, til/hos, i/på/til/hos
trinn 6 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
7.1.1 – Kjenne igjen preposisjoner.
7.1.2 – Kunne forklare hva preposisjoner er.
7.1.3 – Kunne bruke vanlige preposisjoner (sted).
7.1.4 – Kunne lage genitiv ved å bruke ”til”.
hefte tittel 7.3 Preposisjon 3
Heftets fokus: – Faste preposisjonsuttrykk – Andre vanskelige preposisjoner.
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
7.2.1 – Kjenne igjen preposisjoner.
7.2.2 – Kunne forklare hva preposisjoner er.
7.2.3 – Kunne bruke vanlige preposisjoner (sted).
7.2.4 – Kunne lage genitiv ved å bruke ”til”.
7.2.5 – Kjenne igjen og bruke noen faste preposisjonsuttrykk.
Læringsmål:
7.3.1 – Kjenne igjen preposisjoner.
7.3.2 – Kunne forklare hva preposisjoner er.
7.3.3 – Kunne bruke vanlige preposisjoner (sted).
7.3.4 – Kunne lage genitiv ved å bruke ”til”.
7.3.5 – Kjenne igjen og bruke noen faste preposisjonsuttrykk.
7.3.6 – Kunne de viktigste reglene for bruken av i og på (sted og stedsnavn).
7.3.7 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til preposisjoner.
KONJUNKSJON 1
KONJUNKSJON 2
KONJUNKSJON 3
hefte tittel
8.1 Konjunksjon 1
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille konjunksjoner fra andre småord – Bruke konjunksjoner
8. KONJUNKSJON
trinn 5
ant. sider –
ant. oppg. –
hefte tittel
8.2 Konjunksjon 2
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille konjunksjoner fra andre småord – Bruke konjunksjoner – og/å
trinn 6
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
8.1.1 – Kjenne igjen konjunksjonene (og, eller, men, for, så).
8.1.2 – Kunne sette komma foran ”men”.
hefte tittel
8.3 Konjunksjon 3
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille konjunksjoner fra andre småord – Bruke konjunksjoner – og/å
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
8.2.1 – Kjenne igjen konjunksjonene (og, eller, men, for, så).
8.2.2 – Bruke konjunksjonene for å knytte sammen setninger og setningsledd.
8.2.3 – Kunne sette komma foran konjunksjonene når de knytter sammen to setninger.
8.2.4 – Kjenne til forskjellen til når en bruker ”og” eller ”å”.
Læringsmål:
8.3.1 – Kjenne igjen konjunksjonene (og, eller, men, for, så).
8.3.2 – Bruke konjunksjonene for å knytte sammen setninger og setningsledd.
8.3.3 – Kunne sette komma foran konjunksjonene når de knytter sammen to setninger.
8.3.4 – Kunne regler for bruken av ”og” og ”å”.
8.3.5 – Vite forskjellen på konjunksjoner og subjunksjoner.
8.3.6 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til konjunksjonene.
9. SUBJUNKSJON
SUBJUNKSJON 1
SUBJUNKSJON 2
hefte tittel
9.1 Subjunksjon 1
Heftets fokus:
– Kjenne igjen og skille subjunksjoner fra andre småord – Bruke subjunksjoner – Da/når trinn 6 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
9.1.1 – Kjenne igjen og bruke noen vanlige subjunksjoner.
9.1.2 – Kunne skille subjunksjoner fra konjunksjoner.
9.1.3 – Vite til forskjellen på ”da” og ”når”.
hefte tittel
9.2 Subjunksjon 2
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille subjunksjoner fra andre småord – Bruke subjunksjoner – Da/når – Leddsetninger og komma – Innskutt leddsetning
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
9.2.1 – Kjenne igjen og bruke noen vanlige subjunksjoner.
9.2.2 – Kunne skille subjunksjoner fra konjunksjoner.
9.2.3 – Vite til forskjellen på ”da” og ”når”.
9.2.4 – Kunne sette komma etter leddsetningen når den er først i setningen.
9.2.5 – Kunne noen regler for bruken av og å (å er en subjunksjon).
9.2.6 – Kjenne igjen innskutte leddsetninger (som) og sette komma (før og) etter.
9.2.7 – Kunne bruke subjunksjoner for å skape variasjon og flyt i teksten.
9.2.8 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til subjunksjoner.
9.2.9 – kunne sortere subjunksjoner i ulike kategorier (årsak, tid, betingelse, innrømmelse …).
10. INTERJEKSJON
INTERJEKSJON 1
INTERJEKSJON 2
INTERJEKSJON 3
hefte tittel
10.1 Interjeksjon 1
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille interjeksjoner fra andre småord – Bruke interjeksjoner – Hilseord, lydord, svarord og utropsord
trinn 5 ant. sider –ant. oppg. –
hefte tittel
10.2 Interjeksjon 2
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille interjeksjoner fra andre småord – Bruke interjeksjoner – Hilseord, lydord, svarord og utropsord
trinn 6
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
10.1.1 – Kjenne igjen og bruke interjeksjoner.
10.1.2 – Kunne sette utropstegn etter interjeksjon som står alene.
hefte tittel 10.3 Interjeksjon 3
Heftets fokus: – Kjenne igjen og skille interjeksjoner fra andre småord – Bruke interjeksjoner – Hilseord, lydord, svarord og utropsord
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
10.2.1 – Kjenne igjen og bruke interjeksjoner.
10.2.2 – Kunne sette utropstegn etter interjeksjon som står alene.
10.2.3 – Vite forskjellen på hilseord, lydord, svarord og utropsord.
10.2.4 – Kunne sette komma etter interjeksjon som står inne i en setning, og evt. utropstegn til slutt.
Læringsmål:
10.3.1 – Kjenne igjen, forklare og bruke interjeksjoner.
10.3.2 – Kunne sette komma etter interjeksjon som står alene.
10.3.3 – Kunne sette komma etter interjeksjon som står i en setning, og evt. utropstegn til slutt.
10.3.4 – Vite forskjellen på hilseord, lydord, svarord og utropsord.
10.3.5 – Kunne sette komma etter interjeksjon som står inne i en setning, og evt. utropstegn til slutt.
10.3.6 – Kunne kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til interjeksjoner.
SETNINGSANALYSE 1
SETNINGSANALYSE 2
SETNINGSANALYSE 3
SETNINGSANALYSE 4
hefte tittel
11.1 Setningsanalyse 1
Heftets fokus: – Subjekt – Verbal
11. SETNINGSANALYSE
trinn 3 ant. sider –ant. oppg. –
hefte tittel
11.2 Setningsanalyse 2
Heftets fokus: – Direkte objekt – Indirekte objekt
trinn 4
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
11.1.1 – Kjenne igjen og forklare hva en setning er (stor bokstav, punktum, én idé).
11.1.2 – Kunne forklare hva setningsanalyse er.
11.1.3 – Kunne bruke punktum, spørsmålstegn og utropstegn.
11.1.4 – Vite hva subjekt er og finne det i en setning.
11.1.5 – Vite hva verbal er og finne det i en setning.
hefte tittel 11.3 Setningsanalyse 3
Heftets fokus: – Adverbial trinn 5 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
11.2.1 – Kjenne igjen og forklare hva en setning er.
11.2.2 – Kunne forklare hva setningsanalyse er.
11.2.3 – Kunne bruke punktum, spørsmålstegn og utropstegn.
11.2.4 – Vite hva subjekt er og finne det i en setning.
11.2.5 – Vite hva verbal er og finne det i en setning.
11.2.6 – Vite hva direkte objekt er og finne det i en setning.
11.2.7 – Vite hva indirekte objekt er og finne det i en setning.
hefte tittel
11.4 Setningsanalyse 4
Heftets fokus: – Adverbialtyper
trinn 6/7
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
11.3.1 – Kunne forklare hva setningsanalyse er.
11.3.2 – Kunne bruke punktum, spørsmålstegn og utropstegn.
11.3.3 – Kunne de viktigste ordklassene.
11.3.4 – Vite hva subjekt er og finne det i en setning.
11.3.5 – Vite hva verbal er og finne det i en setning.
11.3.6 – Vite hva direkte objekt er og finne det i en setning.
11.3.7 – Vite hva indirekte objekt er og finne det i en setning.
11.3.8 – Kunne dele opp en setning i setningsledd.
11.3.9 – Kunne bytte ut setningsledd med erstatningsord (f.eks. subst.->pron.).
11.3.10 – Kunne stille spørsmål for å finne setningsledd.
Læringsmål:
11.4.1 – Kunne bruke punktum, spørsmålstegn og utropstegn.
11.4.2 – Kunne de viktigste ordklassene.
11.4.3 – Vite hva subjekt, verbal, direkte objekt og indirekte objekt er, og finne det i en setning.
11.4.4 – Vite hva adverbial er, og finne det i en setning.
11.4.5 – Kunne dele opp en setning i setningsledd.
11.4.6 – Kunne forklare at ordklasser og setningsledd ikke er det samme.
11.4.7 – Kunne bytte ut setningsledd med erstatningsord (f.eks. subst.->pron.).
11.4.8 – Kunne stille spørsmål for å finne setningsledd.
SETNINGSANALYSE 5
hefte tittel
11.5 Setningsanalyse 5
Heftets fokus: – Predikativ
trinn 7
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
11.5.1 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper knyttet til setningsanalyse.
11.5.2 – Kjenne igjen, skrive og forklare forskjellen på fortellende setninger, spørresetninger og imperativsetninger.
11.5.3 – Kunne analysere en setning ved å finne subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt og adverbial.
11.5.4 – Kunne bytte ut setningsledd med erstatningsord (f.eks. subst.->pron.).
11.5.5 – Kunne stille spørsmål for å finne setningsledd.
11.5.6 – Kjenne igjen helsetninger som bindes sammen med konjunksjoner.
11.5.7 – Kjenne igjen leddsetninger som innledes av subjunksjoner.
11.5.8 – Kjenne igjen innskutte leddsetninger med ”som”.
11.5.9 – Kjenne igjen ulike adverbialer: tid, måte, sted, grad.
11.5.10 – Kjenne igjen subjekts- og objektspredikativ.
12. TEGNSETTING
TEGNSETTING 1
TEGNSETTING 2
TEGNSETTING 3
TEGNSETTING 4
TEGNSETTING 5
hefte tittel
12.1 Tegnsetting 1
Heftets fokus: – Punktum – Utropstegn – Spørsmålstegn trinn 3 ant. sider –ant. oppg.
hefte tittel
12.2 Tegnsetting 2
Heftets fokus: – Replikk – Anførselstegn, dialogstrek, kolon – Komma foran “men”
hefte tittel
12.3 Tegnsetting 3
Heftets fokus: – Replikker og komma – Helsetning – Leddsetning – Komma foran konjunksjoner som innleder ny helsetning
trinn 4 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
12.1.1 – Kjenne igjen punktum, spørsmålstegn og utropstegn.
12.1.2 – Kunne skrive punktum til slutt i en setning.
12.1.3 – Kunne skrive spørsmålstegn etter et spørsmål.
12.1.4 – Kunne skrive utropstegn etter utrop.
12.1.5 – Kunne unngå overbruk av tegn.
hefte tittel
12.4 Tegnsetting 4
Heftets fokus: – Komma ved oppramsing – Komma etter interjeksjoner – Semikolon
trinn 5 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
12.2.1 – Kjenne igjen hva som er dialog.
12.2.2 – Kunne skrive replikker med hermetegn, replikkstrek og kolon.
12.2.3 – Kunne bruke punktum, spørsmålstegn og utropstegn riktig.
12.2.4 – Kjenne igjen hva som er dialog.
12.2.5 – Kunne skrive setninger med komma foran ”men”.
hefte tittel
12.5 Tegnsetting 5
Heftets fokus: – Kommaregler
trinn 6
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
12.3.1 – Kunne skrive komma etter replikker (, sa han).
12.3.2 – Kjenne til hva helsetning og delsetning er
12.3.3 – Vite hvor komma og bindeord kommer inn mellom helsetning og delsetning.
12.3.4 – Kunne sette komma foran konjunksjoner som innleder ny helsetning.
trinn 7 ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
12.4.1 – Kunne bruke komma ved oppramsing.
12.4.2 – Kunne bruke komma etter interjeksjoner (nei, sa han).
12.4.3 – Kunne forskjellen på komma og punktum mellom setninger.
12.4.4 – Kunne bruke semikolon riktig.
Læringsmål:
12.5.1 – Kunne bruke komma før ”men”, ”og”, ”eller”, ”så” og ”for” når disse innleder en ny setning.
12.5.2 – Kunne skrive setninger med komma foran ”men”.
12.5.3 – Kunne skrive komma etter replikker og interjeksjoner.
12.5.4 – Kunne bruke komma ved oppramsing.
12.5.5 – Kunne forskjellen på komma og punktum mellom setninger.
12.5.8 – Kunne bruke komma før/etter tiltaleord, svarord og utropsord
12.5.9 – Vite forskjellen på komma og punktum mellom setninger
12.5.10 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til setninger og tegnsetting.
RETTSKRIVING 1
RETTSKRIVING 2
RETTSKRIVING 3
RETTSKRIVING 4
RETTSKRIVING 5
hefte tittel
13.1 Rettskriving 1
Heftets fokus: – Stor og liten bokstav – Egennavn og fellesnavn – Mellomrom. – Punktum
13. RETTSKRIVING
trinn
ant. sider –ant. oppg.
hefte tittel
13.2 Rettskriving 2
Heftets fokus: – Mellomrom – Setning – Formlike bokstaver trinn
ant. sider –ant. oppg.
Læringsmål:
13.1.1 – Kunne skille mellom store og små bokstaver.
13.1.2 – Kunne bruke store bokstaver i fornavn, etternavn og stedsnavn.
13.1.3 – Kunne starte setninger med stor bokstav.
13.1.4 – Kunne bruke mellomrom mellom ord.
13.1.5 – Kjenne igjen og forklare hva en setning er.
13.1.6 – Kunne bruke punktum.
hefte tittel
13.3 Rettskriving 3
Heftets fokus: – Vokaler – Konsonanter trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.2.1 – Kunne bruke mellomrom mellom ord.
13.2.2 – Kjenne igjen og kunne forklare hva en setning er.
13.2.3 – Kjenne til formlike bokstaver og hvordan de kan forveksles under lesing og skriving.
13.2.4 – Kjenne igjen og kunne forklare hva en setning er.
13.2.5 – Kunne identifisere når formlike bokstaver er brukt feil i ord og setninger.
13.2.6 – Kunne stave ord for å finne feil bruk av formlike bokstaver.
13.2.7 – Kunne lydere ord i lesingen foraktivt å finne feil bruk av formlike bokstaver.
Læringsmål:
13.3.1 – Kjenne igjen vokaler og konsonanter.
13.3.2 – Kunne alle konsonantene i alfabetet.
13.3.3 – Kjenne igjen doble konsonanter.
13.3.4 – Kjenne igjen og kunne skrive ord med enkel og dobbel konsonant.
13.3.5 – Kjenne til reglene for dobbel konsonant.
hefte tittel
13.4 Rettskriving 4
Heftets fokus: – Dobbel konsonant – Forenkling av dobbel konsonant – Sammensatte ord
trinn –
ant. sider –
ant. oppg. –
hefte tittel
13.5 Rettskriving 5
Heftets fokus: – Vokaler – Diftonger
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.4.1 – Kjenne igjen og kunne skrive ord med kort og lang vokal.
13.4.2 – Kjenne igjen og kunne skrive ord med enkel og dobbel konsonant.
13.4.3 – Kjenne igjen og gi noen eksempler på sammensatte ord.
13.4.4 – Kunne organisere ord i alfabetisk rekkefølge.
13.4.5 – Kunne forenkle dobbel konsonant.
13.4.6 – Kjenne til noen unntaksord?
13.4.7 – Kunne regler for dobbel konsonant og forenkling.
13.4.8 – Kunne forklare hva et sammensatt ord er.
13.4.9 – Kunne lage sammensatte ord med og uten bindebokstav.
Læringsmål:
13.5.1 – Kjenne igjen vokaler
13.5.2 – Kunne alle vokalene i alfabetet.
13.5.3 – Kjenne igjen diftongene: ai, au, ei, eu, oi, øy.
13.5.4 – Kunne skrive ord med diftongene: ai, au, ei, eu, oi, øy.
13.5.5 – Kjenne til vokalenes og diftongenes funksjon i arbeid med stavelser.
13.5.6 – Vite hvordan man jobber med stavelser basert på vokaler, diftonger og konsonanter (klappe stavelser).
RETTSKRIVING 6
RETTSKRIVING 7
RETTSKRIVING 8
RETTSKRIVING 9
RETTSKRIVING 10
hefte tittel
13.6 Rettskriving 6
Heftets fokus: – Stumme lyder (stum d, g, h, l, t) (t – husk intetkjønn, mer og mer vanlig feil)
13. RETTSKRIVING
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
hefte tittel
13.7 Rettskriving 7
Heftets fokus: – O-lyd med U – Å-lyd med o – Æ-lyd med E trinn –ant. sider –ant. oppg.
Læringsmål:
13.6.1 – Kunne skrive ord med stumme konsonanter.
13.6.2 – Kjenne til unntaksord.
13.6.3 – Kjenne igjen og skrive ord med stum d.
13.6.4 – Kjenne igjen og skrive ord med stum g (-ig, -lig).
hefte tittel
13.8 Rettskriving 8
Heftets fokus: – J-lyd med J, HJ, GJ
trinn –
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
13.7.1 – Kunne skrive ord med o-lyd
13.7.2 – Kunne skrive ord med å-lyd
13.7.3 – Kunne skrive ord med æ-lyd
13.7.4 – Kjenne igjen ord med u for o.
13.7.5 – Kjenne igjen ord med o for å.
13.7.6 – Kjenne igjen ord med e for æ.
13.7.7 – Kunne skrive ord med u for o.
13.7.8 – Kunne skrive ord med o for å.
13.7.9 – Kunne skrive ord med e for æ.
hefte tittel
13.9 Rettskriving 9
Heftets fokus: – NG / GN-lyd
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.8.1 – Kjenne igjen ord med J-lyd som skrives med J, HJ og GJ.
13.8.2 – Kunne skrive ord med j-lyd.
13.8.3 – Kunne lese ord med J-lyd uten å uttale stum lyd.
hefte tittel
13.10 Rettskriving 10
Heftets fokus: – SJ-lyd – SKJ-lyd – KJ-lyd – TJ-lyd
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.9.1 – Kjenne igjen ord med ng.
13.9.2 – Kunne skrive ord med ng.
13.9.3 – Kjenne igjen ord med gn.
13.9.4 – Kunne skrive ord med gn.
Læringsmål:
13.10.1 – Kunne skrive ord med sj-lyd.
13.10.2 – Kunne skrive ord med skj-lyd.
13.10.3 – Kunne skrive ord med kj-lyd.
13.10.4 – Kunne skrive ord med tj-lyd.
13.10.5 – Kjenne til lydforskjellen mellom kj og skj-lyd muntlig.
RETTSKRIVING 11
RETTSKRIVING 12
RETTSKRIVING 13
RETTSKRIVING 14
RETTSKRIVING 15
hefte tittel
13.11 Rettskriving 11
Heftets fokus: – Sammenskriving – Særskriving – Bindebokstav
13. RETTSKRIVING
trinn –ant. sider –ant. oppg.
hefte tittel
13.12 Rettskriving 12
Heftets fokus: – Forkortelser
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.11.1 – Kjenne igjen og gi noen eksempler på sammensatte ord.
13.11.2 – Kjenne igjen og forklare hva et sammensatt ord er.
13.11.3 – Kjenne igjen og forklare hvordan et ord er satt sammen.
13.11.4 – Kjenne igjen og forklare hva en bindebokstav er.
13.11.5 – Kunne organisere ord i alfabetisk rekkefølge.
13.11.6 – Kjenne til hva samskriving er.
13.11.7 – Kjenne til hva særskriving er.
hefte tittel 13.13 Rettskriving 13
Heftets fokus: – Tall – Grunntall
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.12.1 – Kjenne til vanlige forkortelser (f.eks., osv. o.a., etc. PS, NB, o.l., fvt., evt., osv. dl cl ml kg l. g. cm, mm, m …
13.12.2 – Kunne bruke vanlige forkortelser foran helord.
13.12.3 – Kunne bruke noen forkortelser (med punktum).
hefte tittel
13.14 Rettskriving 14
Heftets fokus: – Spørreord
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.13.1 – Kunne skrive store og små tall.
13.13.2 – Kunne skrive tall som dato med riktig tegnsetting.
13.13.3 – Kunne skrive tall som klokkeslett med riktig tegnsetting.
13.13.4 – Kunne skrive grunntall med tall og bokstaver (regler opp til 10)
Læringsmål:
13.14.1 – Kunne skrive spørreord og andre ord med ”hv”. først
13.14.2 – Kunne skrive ord med v-lyd
13.14.3 – Kunne skrive spørsmål med riktig spørreord.
13.14.4 – Kunne spørre muntlig med bruk av riktig spørreord.
13.14.5 – Kunne lage enkel quiz med bruk av alle spørreordene vi har inkludert svar.
hefte tittel
13.15 Rettskriving 15
Heftets fokus: – og/å
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.15.1 – Kjenne til forskjellen på ”og”/”å”.
13.15.2 – Vite når en skal skrive ”og” eller ”å” i en setning.
13.15.3 – Kjenne til infinitivsmerke.
13.15.4 – Vite at ”og” er et bindeord.
RETTSKRIVING 16
RETTSKRIVING 17
RETTSKRIVING 18
hefte tittel
13.16 Rettskriving 16
Heftets fokus: – Problemord
13. RETTSKRIVING
trinn –ant. sider –
ant. oppg. –
hefte tittel
13.17 Rettskriving 17
Heftets fokus: – Det/de
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.16.1 – Kjenne til vanlige ”problemord”.
13.16.2 – kommer
13.16.3 – kommer
hefte tittel
13.18 Rettskriving 18
Heftets fokus: – Rotmorfem – Stammen i ordet trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål:
13.17.1 – Kunne skrive ”det” og ”de” riktig.
13.17.2 – Vite når ”det” skal brukes muntlig og skriftlig.
13.17.3 – Vite når ”de” skal brukes muntlig og skriftlig.
13.17.4 – Kjenne til ”De” og ”Dem” i høflig tale.
Læringsmål:
13.18.1 – Vite hva stammen i et ord er.
13.18.2 – Vite hva et morfem er.
13.18.3 – Vite hva et rotmorfem er.
13.18.4 – Vite hvordan man bruker rotmorfem for å finne korrekt skrivemåte på enkelte vanskelige ord (godt -gått / god / gå)
ORD OG ORDLAGING 1
2
ORD OG ORDLAGING 3
ORD OG ORDLAGING 4
ORD OG ORDLAGING 5
hefte tittel
14.1 Ord og ordlaging 1
Heftets fokus: – Synonym – Antonym
14. ORD OG ORDLAGING
trinn 3 ant. sider –ant. oppg. –
hefte tittel
14.2 Ord og ordlaging 2
Heftets fokus: – Homonym – Hyperonym
hefte tittel
14.3 Ord og ordlaging 3
Heftets fokus: – Ordlaging
trinn 4 ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
14.1.1 – Vite hva synonym er.
14.1.2 – Vite hva antonym er.
14.1.3 – Kjenne igjen, forstå og bruke begrepene synonym og antonym.
14.1.4 – Kunne bruke synonymer for å utvikle et rikere språk.
14.1.5 – Kunne finne antonymer ut fra gitte ord.
hefte tittel
14.4 Ord og ordlaging 4
Heftets fokus: – Metaforiske uttrykk / idiomer
trinn 5
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
14.2.1 – Vite hva homonym er.
14.2.2 – Vite hva hyperonym er.
14.2.3 – Kjenne igjen, forstå og bruke begrepene homonym og hyperonym.
hefte tittel
14.5 Ord og ordlaging 5
Heftets fokus: – Språklig bevissthet – Rettskriving vs. skriving – Rettskriving vs. dialekt – Rettskriving vs. chat og sosial medier.
trinn 6
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
14.3.1 – Kommer
14.3.2 – Kommer
14.3.3 – Kommer
Læringsmål:
14.4.1 – Kommer
14.4.2 – Kommer
14.4.3 – Kommer
trinn 7
ant. sider –
ant. oppg. –
Læringsmål:
14.5.1 – Språknorm
14.5.2 – Språkrådet
14.5.3 – Målformene bokmål og sidemål
14.5.4 – Chattespråk / mobilmeldinger mm.
ORD OG ORDLAGING
SETNINGSOPPBYGGING 1
hefte tittel 15.1 Setningsoppbygging 1
Heftets fokus: – Helsetning – Leddsetning – Bindeord – Komma
15. SETNINGSOPPBYGGING.
trinn –
ant. sider
ant. oppg.
Læringsmål:
15.1.1 – Vite hva en setning er.
15.1.2 – Vite hva en helsetning er.
15.1.3 – Vite hva en leddsetning er.
15.1.4 – Kunne forskjellen på komma og punktum mellom setninger.
15.1.5 – Kunne bruke komma etter leddsetning som står først i helsetningen.
15.1.6 – Kunne bruke komma etter innskutt leddsetning (som) og evt. også, før.
15.1.7 – Kjenne igjen, forstå og bruke begreper relatert til setninger og tegnsetting.
SPØRREORD 1
hefte tittel
16.1 Spørreord 1
Heftets fokus:
Pronomen: – Hvem, hva
Adverb: – Hvor, hvorfor, hvordan, når.
Determinativ: – Hvilke/hvilken/Hvilket
16. SPØRREORD
trinn –ant. sider –ant. oppg. –
Læringsmål: 16.1.1 – Vite hvilke spørreord vi har i språket.
16.1.2 – Kunne bruke riktig spørreord i forhold til hva det spørres etter.
16.1.3 – Kunne skrive spørsmål med riktig spørreord.
16.1.4 – Kunne spørre muntlig med bruk av riktig spørreord.
16.1.5 – Kunne lage enkel quiz med bruk av alle spørreordene vi har inkludert svar.
