

LÆRERVEILEDNING


LESEKURS I LESEFORSTÅELSE LESEFORSTÅELSE






Lesekurs leseforståelse





Lesekurs leseforståelse er et lesekurs som gir målrettet øving i begrepsforståelse og leseforståelse. Kurset består av leksjoner med korte tekster på inntil tre nivåer basert på lesbarhetsindeks (LIKS). Innholdet spenner fra faglige tema i naturfag, samfunnsfag og KRLE til faktabaserte sosiale og sesongrelaterte emner. Serien har også egne fiksjonstekster som tar utgangspunkt i hverdag og samfunn. Målet er at elevene skal utvikle god leseforståelse med bakgrunn i begreper, finne tekstens budskap, lese mellom linjene, tolke, skille mellom fakta og fiksjon, vurdere pålitelighet i kilder og ytre egne meninger.
Lesekurset er utviklet for elever i alle aldre der teksten passer til elevens nærmeste utviklingssone i lesing. En forutsetning er at elevene har knekt lesekoden og kan sette sammen lyder til ord og hele setninger (syntese). Kurset kan brukes i hel klasse, i gruppe eller én til én. Læreren støtter med høytlesing, felles begrepsarbeid og modellering av strategier. Korte, avgrensede tekster gjør terskelen lav for utålmodige eller sårbare lesere, samtidig som oppgavene gir faglig utfordring også for sterke lesere.
Serien forbereder elevene på å håndtere lengre tekster, fordi oppgavene flytter fokuset fra ordnivå til forståelse av innhold og struktur. Serien er et godt valg også for å gi elevene god mengdetrening i lesing og leseforståelse over tid, og kan brukes i tillegg til andre prosjekter og annen lesing. Serien passer godt til stasjonsarbeid.

Nivåer og differensiering
• Tekstene er delt inn i tre lesbarhetsnivåer basert på LIKS. Illustrasjoner og en ryddig layout gjør at leksjonene passer alle aldere, tilpasset opplæring, spesialundervisning og voksenopplæring.
• Alder sier lite om leseferdigheter, selv om det er knyttet til forventninger. Det anbefales å prøve tekster innen et spenn av LIKS for å finne et godt mestringsområde.
• Alle elever kan arbeide med tekster som har høyere LIKS med støtte enn de kan selvstendig. Høytlesing, tekstdeling og felles samtale er gode støttetiltak. For å finne passende tekst til den enkelte elev bør hun beherske å lese ca. 80% av teksten uten utfordringer. Da har eleven rom for leseutvikling og teksten er ikke for vanskelig. Vet du hvilken LIKS eleven behersker, finn tekster som er i nærheten av denne liksverdien.
• Ikke alle tema finnes på alle tre nivåer. Fagbegreper kan gjøre at enkelte tema starter på nivå 2. Disse kan likevel brukes under nivå 2 ved at læreren deler opp teksten og lar eleven lese utvalgt avsnitt. Alt handler om tilpasset opplæring og ved leksegiving. Elever som syns teksten er vanskelig, kan fokusere på en kortere del av teksten, og øve ekstra på vanskelige begreper fra samme tekst.
Tekstenes vanskelighetsgrad:
Nivå 1-tekst: LIKS: >15,9
Nivå 2 -tekst: LIKS: 16–24,9
Nivå 3 -tekst: LIKS: 25–40+
Hvordan er en leksjon bygd opp?
Hver leksjon har en kort tekst med oppgaver rundt leseforståelse. VØL-skjema er fint å bruke til denne serien. Typiske komponenter i heftene er:
• Førlesing: aktivere forkunnskaper, plukke ut nøkkelord og avklare begreper. Hva vet vi ut fra tittelen? Hva sier bildene? Hva tror eleven teksten handler om?
• Underveislesing: styre spørsmål som får elevene til å forutsi, overvåke egen forståelse og selvkorrigere, samt lære seg å spørre ved uklarhet og misforståelse.
• Etterlesing: spørsmål på ulike nivåer, oppsummering med egne ord, arbeid med tekstbevis, grafiske organiserere med mer. Lærte eleven noe nytt?
Hvilke begreper var vanskelig? Er det noen begreper som trengs videre øving på?
Faglige fordeler
1) Systematisk strategiopplæring
Elevene øver på kjente strategier rundt leseforståelse, som å forutsi innhold, stille spørsmål til teksten, klargjøre uklarheter og oppsummere. Arbeidet er eksplisitt og modellert av lærer før elevene gradvis overtar strategiene og anvender dem selvstendig.
2) Begrepsutvikling og faglig språk
Faktatekster i naturfag, samfunnsfag og KRLE gir gode anledninger til begrepslæring. Leksjonene legger til rette for målrettet arbeid med ordforråd, definisjoner og eksempler, noe som styrker både fagkunnskap og leseforståelse.

3) Samarbeid på tvers av leseferdigheter og tekstnivå
Elevene kan løse oppgavene i fellesskap. Tekstene er nivådelt, men oppgavene er i stor grad felles. De kan samarbeide bredt og være gode rollemodeller for hverandre.
4) Motivasjon og mestring
Korte tekster senker terskelen og skaper flyt. Elever som strever, opplever raskere progresjon. Samtidig får sterke lesere utfordringer gjennom mer avansert tekst, utvidelsesoppgaver og koblinger til andre fag.
5) Overføring til lengre tekster
Strukturert arbeid i korte tekster gir verktøy som senere kan brukes i lengre fagtekster og litterære verk. Elevene lærer å finne hovedidé, spore argumenter, følge årsak og virkning, og bygge opp egne faglige fremstillinger.
6) Inkludering og tilpasset opplæring
Variasjonen i nivå, sjanger, tema og støttestrukturer gjør serien egnet i heterogene grupper. Høytlesing, felles begrepsarbeid, støtte systematiske oppgaver og modellering av strategier gjør at alle kan delta likestilt i innholdsarbeidet.
7) Støtte for flerspråklige elever og voksenopplæring
Korte tekster med tydelig struktur og visuell støtte gjør materialet anvendelig i norskopplæring for minoritetsspråklige elever og i voksenopplæring. Fokus på ord og begreper sammen med systematisk strategibruk, fremmer både språk og innholdsforståelse.
8) Vurdering for læring
Leksjonene egner seg for å få raskt overblikk over elevenes leseferdigheter, leseflyt og leseforståelse. Læreren kan også fokusere på, og utfordre ulike lesestrategier hos elevene, samt se hvilke strategier elevene benytter under lesing. På den måten kan undervisningen og bruk av leseferdigheter endres underveis. Elevene kan også bruke egenvurdering og kameratvurdering knyttet til strategibruk og tekstbevis.
Praktiske tips til gjennomføring
• Velg et antatt passende LIKS-spenn ut fra seriens nivåer. Prøv to til tre tekster og observer flyt, forståelse og utholdenhet.
• Modeller alltid strategien før elevene arbeider selv. Tenk høyt, pek på tekstbevis til ulike oppgaver ved gjennomgang. Vis hvordan man retter opp i feil, eller sjekker opp det man er usikker på.
• Forsterk ord- og begrepsinnlæring gjennom ordkart, eksempel og moteksempel, samt muntlig eller skriftlig bruk i setninger. Bruk ordbank der eleven skriver opp vanskelige ord underveis i lesingen. Dette kan være elevens fokusord for teksten som kan repeteres og øves på som lekser.
• Varier sosial organisering. Bruk hel klasse til modellering, parlesing for gjensidig støtte og stasjoner for selvstendig fordypning.
• Del opp teksten i bolker, bruk felles høytlesing og la elevene løse oppgavene selv om de ikke er i stand til å lese hele teksten selvstendig.
• Knytt leksjonene til pågående tema i naturfag, samfunnsfag og KRLE for å øke relevans og dybdelæring.

Koblinger til andre Malimo-serier
For elever som trenger mer tilpasset lesestoff finnes det flere systematiske serier. Se egen oversikt over ulike serier som kan knyttes opp mot Leseforståelse til slutt i teksten.
• Lesekort fakta - egnet for alle, fotobasert. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. Påstander sant/usant. Hefteform og kortform.
• Leseglød - tre nivå, fra ca. 3. trinn og oppover. TPO etter mellomtrinn. Inkl. faktakort, faktaark og quizkort. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss.
• Lesebok FAKTA - sju nivå fra snakkebok nivå 0 for alle og opp til nivå 6 som er lettlest u.trinn. Tema om sesongstoff + samf/nat/KRLE. Quizkort inkl.
• Lesebok FIKSJON - følger samme struktur som Lesebok FAKTA, men med fiksjonstekster.
• Kortlesing FIKSJON - korte fiksjonstekster med oppgaver som fokuserer på plot, sjanger og lesestrategier.
Spørsmål til teksten
Spørsmålene er strukturert fra det enkle til det mer komplekse. Elevene starter med å hente ut informasjon som står eksplisitt i teksten, før de går videre til fortolkning, slutninger og vurdering, samt refleksjon. Spørsmålene brukes som et verktøy til å tenke høyt om lesing, overvåke forståelse og finne tekstbevis. Læreren kan modellere hvordan man begrunner svaret med sitater eller parafraser, og elevene lærer å støtte påstander med kildebruk. Dette gir systematisk trening i å lese mellom linjene, se årsak og virkning og oppdage budskap.
Fordypningsoppgaver
Fordypning retter blikket mot begreper, sammenhenger og overføring. Her sammenligner elevene tekster, undersøker hvordan forfatteren bruker virkemidler, og knytter temaet til naturfag, samfunnsfag og KRLE. Oppgavene kan også be elevene hente inn tilleggsinformasjon fra fagkilder, oppsummere og presentere for andre. Slik bygges dybdeforståelse og faglig språk, samtidig som elevene trener på å strukturere informasjon.
Påstander - sant eller usant
Sant eller usant-oppgaver trener presis avklaring opp mot tekstinnhold. Elevene må lese nøye, finne relevante avsnitt og avgjøre om påstander er riktige. Et viktig steg er å begrunne svaret med tekstbevis og forklare hvorfor en påstand er feil eller misvisende. Denne oppgavetypen utvikler kritisk lesing og nøyaktighet, og den gir raske avklaringer som læreren kan bruke i underveisvurdering.
Stikkord og nøkkelord
Arbeid med stikkord og nøkkelord styrker strategien med å forstå essensen i teksten. Elevene øver på å plukke ut fagbegreper, bindeord og viktige uttrykk, og bruker dem i muntlige eller skriftlige oppsummeringer. Dette forenkler overgangen fra korte til lengre tekster, fordi elevene lærer å filtrere, gruppere og rangere informasjon. For flerspråklige elever og i voksenopplæring kan man legge inn gloser, forklaringer og eksempelsetninger for å sikre begreps- og tekstforståelse.
Bilde og tekst i samspill
Leksjonene har sammensatte tekster, og mange leksjoner undersøker forholdet mellom bilde og tekst. Elevene analyserer hva bildet tilfører, om det støtter, utvider eller tolker

innholdet, og om det finnes avvik mellom illustrasjon og tekst. Slik utvikler de multimodal kompetanse og blir mer kritiske til visuelle virkemidler. Oppgavene kan inkludere og lage bildetekst, velge passende illustrasjon, koble bilde og tekst med mer.
Egen tekstproduksjon
Elevene skriver korte svar, sammendrag, forklaringer og argumenter med støtte i nøkkelord og tekstbevis. Oppgavene bygger bro mellom lesing og skriving ved å skape struktur, bruke fagbegreper korrekt og flette inn sitater og referanser. Lærer differensierer ved å gi setningsstartere og komme med eksempler, eller rammer for hvor langt svaret skal være.
Differensiering og vurdering for læring
Differensiering skjer først og fremst gjennom valgt lesenivå. Lærer kan i tillegg redusere tekstmengde, gi ordstøtte, bruke høytlesing, eller øke kravene ved å be om mer avanserte begrunnelser og sammenligninger. Sant eller usant og nøkkelord gir raske indikatorer på forståelse, mens fordypning og tekstproduksjon viser dypere læring. Sammensetningen av oppgaver i en økt kan justeres etter behov i hel klasse, i grupper eller én til én.
Slik kan en leksjon se ut i praksis
• Førlesing med å se på bilder, notere stikkord og mulige begreper. Bruk gjerne VØL.
• Lesing med styrte spørsmål og markering av tekstbevis.
• Avklaring av begreper i teksten - ble alle forstått?
• Notere nøkkelord. Bruk gjerne tankekart.
• Arbeid med oppgaver, alene, i par eller i gruppe.
• Fordypningsoppgaver på enkelte leksjoner som kobles til naturfag, samfunnsfag eller KRLE, gjerne med enkel praktisk aktivitet.
• Avslutning med enten kort faglig tekstproduksjon eller kreativ skriving knyttet til temaet.
• Metakognitiv minirefleksjon: Hva forsto jeg, og hvilken strategi hjalp meg mest?
Denne kombinasjonen av oppgavetyper gjør at elevene får både bredde og dybde. De trener på tekstforståelse systematisk, bruker kunnskapen aktivt og utvikler trygghet i å begrunne, diskutere og skrive. Dette er kjernekompetanse de tar med seg videre til lengre tekster, flere fag og nye læringssituasjoner.

Serier hos Malimo med LIKS-beregning som passer i leseopplæringen og som tillegg og supplement i forbindelse med lesekurs













Leseforståelse fiksjon
Korte fiksjonstekster med fokus på leseforståelse.
Nivå 1 – LIKS: >15,9
Nivå 2 – LIKS: 16–24,9
Nivå 3 – LIKS: 25–40


Leseforståelse fakta Korte faktatekster med fokus på leseforståelse.
Nivå 1 – LIKS: >15,9
Nivå 2 – LIKS: 16–24,9
Nivå 3 – LIKS: 25–40


Kortlesing fiksjon
Korte tekster med lese- og skriveøvinger. Heftene har gjennomgående illustrasjoner som motiverer til lesing.
Ett nivå – LIKS: 15–30











Et utvalg titler i Kortlesing fiksjon
Serier hos Malimo med LIKS-beregning som passer i leseopplæringen og som tillegg og supplement i forbindelse med lesekurs















Monsterlesing Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Nivå 1 – LIKS: 4–8
Nivå 2 – LIKS: 9–17


Les ABC! Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Nivå 1 – LIKS: 5–9
Nivå 2 – LIKS: 9–16
Nivå 3 – LIKS: 15–20

Intensivt lesekurs A Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Del 1 – LIKS: 13–18
Del 2 – LIKS: 9–20




Intensivt lesekurs B Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Del 1 – LIKS: 9–20
Del 2 – LIKS: 14–24
Del 3 – LIKS: 18–25


Lesebok fakta og Lesebok fiksjon
Nivå 0: (pekebok med støttetekst)
Nivå 1 – LIKS: >11,9
Nivå 2 – LIKS: 12–15,9
Nivå 3 – LIKS: 16–19,9
Nivå 4 – LIKS: 20–24,9
Nivå 5 – LIKS: 25–29,9
Nivå 6 – LIKS: 30–40



Serier hos Malimo med LIKS-beregning som passer i leseopplæringen og som tillegg og supplement i forbindelse med lesekurs





Klasselesekurs
Når et intensivt lesekurs er ferdig, er det tid for klasselesekurs felles i klassen. Disse kursene tar utgangspunkt i gjennomsnittseleven i klasserommet. Elevene som har vært på intensive lesekurs har nå opparbeidet seg strategiene for å henge med.

Leseglød med utforsker, faktakort og quizkort
Jobb grundig med faktatekster på tre tekstnivå felles i klasserommet. Dette produktet passer med flere tilleggsprodukter, som Vi utforsker, faktakort, quizkort og plakater.






