LÆRERVEILEDNING
Innhold
Forord
Veiledning til norsk klasselesekurs
Målgruppe
Rammer
Materiell som følger klasselesekurset
Klasselesekursleksjonen
Hentediktat
Rimlotto
Plakater
Vurderingsark
Lærerskjema
Tilpassing og lekser
Lese- og læringsstrategier
Å stoppe opp mens man leser
Fysiske rammer
Skole-hjem-samarbeid
Helhetslesing som metode
ABC-fasen (helhet-del-helhet)
Gjennomgang av en klasselesekursleksjon
Innholdsliste
Kompetansemål
Førlesing: VØL, BISON, tankekart, Min ordbank
A-fasen: Fagtekst og oppgaveark
B-fasen: Avkodingsoppgaver og grammatikk
C-fasen
Fagoppgaver til fagteksten
Egenvurdering og lærervurdering
Lærerskjema: Sjekkliste og gjennomførte klasselesekurs
Plakater
Hentediktat
Rimlotto
Kilder og anbefalt litteratur
Innhold i leksjonene
Rammemateriell
Gjennomgående læringsmål
Oversikt over leksjoner
Naturfag
Samfunnsfag
KRLE og øvrig
Lærerveiledningen er et voksende produkt og ikke komplett. Veiledningen vil være gjenstand for endringer etter hvert som nye tema og leksjoner blir publisert.
FORORD
Av mine tolv år som lærer, var jeg lesekurslærer i nesten seks år før jeg startet i PPT med ansvar for opplæring og oppfølging av samkommunens lesekurslærere i intensive lesekurs. Første gang jeg møtte intensive lesekurs som metode, var i 2015. Alle lærere i Namsos kommune skulle kurses av Jørgen Frost og Vigdis Refsahl i helhetslesing, ABC-fasen, leseopplæringen og ikke minst intensive lesekurs og klasselesekurs. Jeg omfavnet metoden, men oppdaget raskt at det knapt fantes undervisningsmateriell som var basert på denne forskningen for mellomtrinnet. Jeg hadde jobbet som lærer siden 2008, og allerede 1–2 år før vi skulle kurses arbeidet jeg med intensive lesekurs uten særlig forkunnskap, og det var en vanskelig vei å trå opp på egen hånd. Da jeg møtte Jørgen Frost for første gang fikk jeg mer klarhet i hvordan jeg burde gå fram for å skape undervisningsmateriell som også hadde lesetekster med lesbarhetsindeks som definerte tekstenes vanskelighetsgrad. Frost anbefalte bruk av lix.se.
Materiell som allerede eksisterte rundt intensive lesekurs oppfattet jeg som snevert og svakt, spesielt for elever på mellomtrinnet. Tekstene var lite motiverende for elevene. Det var for barnslige tekster til bruk på mellomtrinnet. Jeg debuterte året før som barnebokforfatter hos Schibsted forlag, og var sterkt motivert for å skrive egne tekster, og satte i gang arbeidet med å utvikle intensive lesekurs og klasselesekurs basert på Jørgen Frost og Vigdis Refsahls forskning. Utprøving av leksjonene varte ett par år med prøving og feiling, helt til jeg fant en sammensetning av tekster og oppgaver som hadde god nok kvalitet. Elevene ble motivert og maste om å få komme tilbake etter at de var ferdige med en intensiv periode. De følte mestring og framsnakket kurset de hadde deltatt på. Allerede neste dag kom andre elever bort til meg og spurte om de fikk delta på lesekursene. De hadde fått kjennskap til det av elevene som hadde deltatt. Da bestemte jeg meg for å utvikle leksjonene videre.
Elevene som hadde deltatt på intensive lesekurs, ble eksperter i klasserommet da vi gjennomførte klasselesekurs. De hadde allerede lært seg avkodingsstrategiene, og selv om de var langt svakere lesere enn resten av klassen, blomstret de når de kunne få vise de andre elevene hvordan oppgavene skulle løses i praksis. De medierte for de andre elevene, og endte med å snakke om språket (metaspråklig bevissthet). En solskinnshistorie jeg aldri glemmer er eleven som hadde lesevansker, men som aldri ga seg og jobbet hardt på intensive lesekurs. Han endte opp med å være den eleven i klassen som gjorde det best på en prøve i setningsanalyse i sjuende klasse. Han hadde lært seg å jobbe systematisk med språket, analysere ord og setninger, og klarte å overføre strategiene til arbeidet med setningsanalyse og setningsoppbygging. Hvem av oss som ble mest overrasket, vet jeg ikke, men eleven blomstret hele veien ut av barneskolen.
Å arbeide med klasselesekurs trenger ikke være komplisert. Det kan virke overveldende i starten, og spesielt hvis man aldri har jobbet med intensive lesekurs tidligere. Denne veiledningen er ment å gi en innføring i prinsippene og materiellet, samt gjennomgå en lesekursleksjon steg for steg. Det anbefales at du gjør deg godt kjent med Frost og Refsahls forskning på området. Anbefalt litteratur finner du senere i dette heftet.
Lykke til med gjennomføringen.
Martin Fyrileiv
Et klasselesekurs er et systematisk og intensivert lesekurs for en hel klasse, og baserer seg på forskning og anbefaling av Vigdis Refsahl og Jørgen Frost. Et klasselesekurs skal forbedre lesekvaliteten til elevene i klassen med fokus på nøyaktighet og dybdeforståelse. “Målet er at elevene til slutt behersker gode og funksjonelle lesestrategier som de kan bruke videre i læringen.” (Refsahl 2023:27). En kursleksjon baserer seg på en fagtekst, og er for alle elever i klassen uansett ferdighetsnivå i lesing. Alle leksjoner tar utgangspunkt i kompetansemålene for norsk, og faget teksten sorteres under. I tillegg har leksjonen forslag på læringsmål som er knyttet til fagteksten og oppgavene. Det er et eget skjema for utsjekk (egenvurdering) og lærers vurderingsskjema. Bruk gjerne logg rundt samtaler om progresjonen og utviklingen til den enkelte elev.
Målgruppe
Leksjonene er beregnet på elever fra og med mellomtrinnet uten spesielle vansker med forståelse og avkoding under lesing, og vil derfor oppfattes utfordrende for lesere med avkodingsvansker. “Å avkode ord dreier seg om å gjenkjenne et skrevet ord, slik at det kan uttales riktig og gi mening.” (Refsahl, 2024). Det er anbefalt at kurset startet opp kort tid etter endt intensiv lesekursperiode for elevene i klassen som deltar på dette. Disse elevene vil ha et sterkt grunnlag for å jobbe videre med et klasselesekurs selv om teksten er noe vanskeligere. De vil kunne videreføre og automatisere avkodingsarbeidet og strategiene de har lært. Den sosiale arenaen kan gi disse elevene en mestringsfølelse som er uvurderlig når de jobber sammen med elevene i klassen. De blir “eksperter” på hvordan man gjennomfører de ulike avkodingsoppgavene, fordi de har repetert dette i 8–10 uker før klasselesekurset startet. Gleden er gjerne stor hvis læreren er bevisst dette og gir elevene som har vært ute på intensivt lesekurs rom til å vise hvordan de jobber med stavelser, og hvordan de bruker gitteroppgaver og gjennomfører andre avkodingsoppgaver. Da medierer disse elevene for de andre elevene i klassen.
Rammer
Dette kurset har fokus på nøyaktighet og dybdeforståelse i en intensivert periode på 45 minutter pr. dag i tre til åtte uker, avhengig av andre lesetiltak på skolen du jobber (Refsahl, 2023). Det er derfor behov for tverrfaglig samarbeid mellom ulike faglærere i perioden. Et klasselesekurs kan lett kombineres med prinsippene fra Word Generation , der begrepsinnlæring i tverrfaglig kontekst, dybdeforståelse og kritisk lesing er i fokus. Tidsrammene for gjennomføring av et klasselesekurs bør følge de forskningsbaserte anbefalingene til Vigdis Refsahl. Under er det et eksempel på gjennomføring i 5 uker.
Uke 1
Uke 2
Uke 3
Uke 4
Uke 5
Klasselesekursleksjon Mandag
Verdensrommet
Arkeologi
Forurensning
Den fjerde statsmakt
Fornybare energikilder
A-fasen B-fasen fagoppgaver
Onsdag
time
time
time
time
C-fasen
time
time
time
time
time
time
time Fredag
Ved behov kan klassen bruke mer tid enn 5 timer i uka, og over 3-8 uker. Jørgen Frosts ABC-fase i helhetslesingen fordrer at ABC-fasen gjennomføres i sin helhet, og ikke avsluttes uferdig.
Denne tabellen viser et eksempel på gjennomføring av ABC-fasen i en ukestruktur. Trengs det mer tid til gjennomføring, anbefales det å sette av tid til dette uken etter.
Strukturen i klasselesekurset er lagt opp rundt Jørgen Frosts forskning rundt helhetslesing (helhet–del–helhet) og ABC-fasen, slik at innholdet i klasselesekursleksjonene er gjenkjennelig for elever som har vært ute på intensive lesekurs.
Hver leksjon er beregnet å ta fem skoletimer eller mer. I påfølgende uke velges en ny lesekursleksjon med nytt tema, og gjerne fra ulike fag og emneområder. Dersom det passer klassen bedre kan det jobbes i mer enn en uke pr. tema, og over lengre tid enn fem uker. Det er viktig at man ikke stopper arbeidet halvveis, men fullfører ABC-fasen i heftet, og får jobbet grundig med oppgavene til fagteksten.
Det er viktig å understreke en gang til at avkodingsoppgavene og begrepsarbeidet som følger med å jobbe med klasselesekurs vil være gjenkjennbart for elever som har vært ute på intensive lesekurs. Gjennomføringen av klasselesekurs bør derfor ikke foregå på et tidspunkt der elever i samme klasse er ute på intensive lesekurs. Kurset anbefales å kjøres i forlengelsen av en intensiv lesekursperiode for disse elevene, slik at elevene ikke ser at klassen har et opplegg de ikke får delta på, og frarøves muligheten til å automatisere det de har lært.
Materiell som følger klasselesekurset:
• Klasselesekursleksjon med oppgaver og skjema for lese- og læringsstrategier.
• Hentediktat.
• Rimlotto.
• Plakater.
• Vurderingsark: Egenvurdering elev (utsjekk) og lærervurdering.
• Lærerskjema med sjekkliste for gjennomføring av klasselesekurset og oversikt over hvilke elever som har gjennomført de ulike klasselesekursleksjonene .
Klasselesekursleksjonen
Teksten i et klasselesekurs “ skal ha lengde, innhold og form som byr på utfordringer for sterke lesere, samtidig som det skal være mulig å avgrense deler av den for elever med leseutfordringe.” (Refsahl, kurskompendium). Klassens behov står i fokus ved valg av innhold og læringsmål, og baseres på teorier om lesing, leseforståelse og leseutvikling.
Klasselesekurset hos Malimo er et eksempel på hvordan slike leksjoner kan se ut, og har derfor forhåndsbestemte læringsmål og kunnskapsmål fra læreplanen. Er man ute etter andre læringsmål enn det som er lagt opp til i leksjonene, så kan det endres så lenge det passer innholdet i leksjonen, og målene blir besvart i tekst og oppgaver. Det er svært viktig at nøyaktighetslesing, innhenting av korrekt informasjon, leseflyt, tekstforståelse, og hva teksten ønsker å formidle, blir en del av gjennomføringen.
I alle kursleksjoner er det vedlagt flere skjema som skal styrke lese- og læringsstrategier. Det er vedlagt VØL-skjema, BISON-ark, tankekart og Min ordbank . I tillegg oppfordres det til å ha fokus på å avklare begreper og uklarheter mens man leser. Bruk derfor Min ordbank aktivt underveis, slik at elevene får øvd ekstra på vanskelige ord. Møter eleven ordene ofte, vil de gjennom repetert lesing gjenkjenne ordenene i “leksikon” i hjernen, og etter hvert bli ortografiske lesere. Dette er spesielt viktig i fagtekster med mange akademiske begreper.
Gi strategiene mening i undervisningen gjennom å bruke dem sammen med elevene. Det er helt greit at elevene leser sammen, og gjerne i grupper så de etablerer strategiene i en sosial kontekst. Modeller og medier sammen med elevene og begrunn valgene som tas. Medier ved bruk av høytlesing, veiledet lesing, felles lesing og selvstendig lesing. (Refsahl, 2023). Hvis læreren tenker høyt og lar elevene undre seg over innholdet i teksten, kan det gi en dypere tilnærming til stoffet. Eleven kan bruke disse strategiene også selvstendig i andre fag. Sørg for støtte underveis. Har elevene automatisert aktiv bruk av lese- og læringsstrategier, kan de regulerer egen lesing og læring. For å komme dit, kan det være lurt å utfordre elevene til å demonstrere hvordan de bruker strategiene. La dem snakke om hva de gjør slik at de kan justere egen lesing og måten de lærer på. Dette er en kort oppsummering av Refsahls “Scaffolding” der læreren medierer elevenes lesing. “Mediering og samhandling mellom lærer og elever vil endre karakter etter hvert som elevene klarer mer på egen hånd og blir selvhjulpne. Gradvis selvstendiggjøring av elevene i det de skal lære seg, er et viktig pedagogisk prinsipp innen all strategilæring.” (Refsahl, 2023:25).
Hentediktat
Oppgave 5 i klasselesekursleksjonen handler om hentediktat, og er en populær aktivitet. Det er vedlagt 16 kort, med ett ord på hvert kort fra leseteksten. Det velges ut 8 kort til bruk i oppgaven. De andre kortene kan brukes som egen aktivitet i løpet av uka utenfor de ferdige oppgavene dersom man ønsker det. Man kan gjennomføre oppgaven med hentediktat på denne måten: Læreren plasserer de åtte valgte kortene i klasserommet. De kan gjemmes under bord, stoler, henges opp på veggen eller i naborommet dersom klassen har tilgang til et grupperom. Det er viktig å påpeke at kortene ikke blir gjemt i noe, ellers vil elevene gå rundt å åpne sekker, pennal, skuffer og skap. Elevene skal memorere ordets skrivemåte når de har funnet et kort, og går så tilbake til plassen sin for å skrive ordet riktig. Er elevene usikre, eller ordet er feilskrevet, må de gå tilbake til kortet og lese på nytt til ordet er skrevet riktig.
Påpek at det ikke er en konkurranse om å bli først ferdig. Letingen er noe av det som gjør aktiviteten morsom. Angi en gitt tidsramme for aktiviteten før det avsløres hvor kortene er. En hel klasse kan godt trenge 10–15 minutter på oppgaven. Kortene finnes i egen vedlagt fil på malimo.no eller på egne ark i trykket perm.
Vurderingsark
Rimlotto
Oppgave 6 er en oppgave der elevene skal finne rimordene til et gitt ord. For mange er dette enkelt, men for andre kan det være vanskelig. Det er lagt opp til at det skal skrives seks rimord til det gitte ordet. Læreren velger om det er nødvendig med rimlotto som aktivitet i tillegg til oppgaven. Dersom det er aktuelt med rimlotto for å øve på rimordene, kan kortene klippes opp i forkant av timen, og fordeles på ulike bord. Poenget med rimlotto er å pare to like ord, der alle kortene ligger med baksiden opp. Elevene snur to kort om gangen før det er neste elev sin tur. Man kan sammenligne aktiviteten med memory der de må huske hvor ordene ligger. Når elevene klarer å pare to like ord i en omgang, får de “stikket”. Slik kan de jobbe med rimordene til oppgaven, og i ettertid skrive ned seks av rimordene.
Plakater
Noen fagoppgaver i heftet kan gå være gruppearbeid, fordypning eller presentasjon. Plakatene kan brukes som en del av presentasjonen eller veggavisen. Dere kan også henge opp plakatene i klasserommet så det blir en visuell del av hva det fokuseres på i kursperioden.
Som tillegg til hver leksjon er det vurderingsark som baserer seg på læringsmål til teksten. Målene står på skjemaet for egenvurdering (utsjekk) og lærervurderingen. Egenvurderingsskjemaene brukes til slutt, og etter at VØL-skjemaet er ferdig utfylt. De tar for seg egne mål til lesing og avkoding, og egne mål for fagtekstens innhold.
Lærerskjema
Å jobbe med klasselesekurs er gjerne et tverrfaglig prosjekt som involverer mer enn en lærer og gjerne i flere fag, siden kurset skal gå over fem dager i uken. For å gjøre jobben oversiktlig for lærerne, er det utviklet to skjema. Det finnes en sjekkliste for klasselesekurset og for den enkelte leksjon, der gangen i det viktigste innholdet krysses av etter hvert som man blir ferdig med delene i leksjonen. Det hjelper til med å holde oversikt på hvor man er i gjennomføringen av de ulike kursleksjonene.
Utsnitt av sjekkliste fra Lærerskjema
Gjennomførte klasselesekurs er et skjema som viser hvilke elever som har gjennomført de ulike kursleksjonene, og de elevene som har startet opp men ikke fått avsluttet leksjonen av ulike årsaker. Dette er nyttig dokumentasjon, men også en god oversikt dersom en lærer blir fraværende i perioder. Da vet de hvilke elever som trenger ekstra oppfølging, eller emner man skal kunne velge blant i neste periode.
Utsnitt av gjennomførte klasselesekurs fra Lærerskjema. Her bør Gunn, Aisha, Bertil og Line få en avslutning på kursets ABC-fase, da de av ulike grunner ikke har fullført den. Kari har vært fraværende hele uken.
Tilpassing og lekser
Kursleksjonene kommer med akademiske tekster beregnet for bruk på mellomtrinnet og ungdomsskolen. Siden det er et kurs for hele klassen, finnes tekstene på kun ett nivå, og det er anbefalt at læreren leser teksten høyt i fellesskap, stopper opp underveis, og undrer seg sammen med elevene om innholdet. Tekstene på de ulike klasselesekursene har variert lesbarhetsindeks (LIKS), men alle ligger i spennet fra lettlest til middels vanskelig lesetekst med LIKS rundt 30–50 ( lix.se ).
Det skal være rom for å avgrense deler av teksten for elever med leseutfordringer, når elevene skal lese, enten i klasserommet eller som leselekse. Eksempler på dette kan være at læreren merker av i teksten hvor langt den enkelte skal lese i lekse til neste dag. Bruk gjerne en blyant og sett en stjerne. En svak leser kan lese en kortere del og fokusere mer på repetert lesing, siden tekstene er vanskeligere enn normalt for disse elevene.
Mengdelesing av lengre tekster er mer riktig for de som mestrer teksten godt. Denne gruppen elever kan til og med få tilleggstekster til fordypning i enkelte tilfeller. Et tips kan være å merke med stjerne til alle elever hvor langt de skal lese i lekse. Slik unngår man å stigmatisere de svake leserne. Elevene kan for eksempel lese én gang stille, og én gang høyt for en voksen hjemme, og oppsummere det de husker fra innholdet. Min ordbank bør være en aktiv del av leksene. Utfordre elevene til å bruke ordene i ulike sammenhenger, som å lage nye setninger med ordene.
Tekstene i klasselesekursene har rundt ti tekstsider med illustrasjoner, foto og tabeller, og skal vare en hel uke basert på rammene til Refsahl. Da kan de lese en til to sider videre til neste dag. Ønsker læreren å legge til oppgaver som lekse, bør man passe på at det er oppgaver de kan løse alene.
Ola Kari Omar Sverre Gunn Even Ahmed Sharif Vigdis Ken Olina Aisha Charles Bjørnar Morten Siri Camilla Monica Jasmin Noor Rayan Bertil Viktor Line
Det er vedlagt en god del fagoppgaver til teksten som kan brukes til dette formålet hvis ønskelig. Oppgavene i B-fasen er derimot beregnet for at elevene skal ledes gjennom på skolen med mediering og scaffolding av læreren. Her er det blant annet avkodingsoppgaver. Disse bør ikke benyttes som lekse da en del av poenget er at læreren skal sikre nøyaktighet i gjennomføringen, før elevene får gå videre til neste oppgave i fellesskap (lærerstyrt–ingen elever fortsetter før alle er ferdige, og før læreren gir klarsignal). Begynner man å gi lekser fra disse oppgavene, er alle elevene seg plutselig på ulike steder i leksjonen, og læreren mister kontroll og oversikt.
“Silhuetter og gitter er fysiske rammer, eller verktøy, som kan brukes både når eleven skal avkode ord nøye (visuelt), og når de skal lytte og skrive ordene (auditivt).” (Refsahl 2023:42). Er elevene unøyaktige lesere som ikke korrigerer seg selv, så er dette fine oppgaver å bruke. De kan også raskt lages på tavla og være til hjelp for logografiske lesere som gjerne gir opp å lese når det blir for mange nye ord. Ord som flaske og flakse er eksempler på ord der logografiske lesere får problemer, fordi likheten er så stor at eleven gjetter. Da må man gå inn og avkode ordet skikkelig, gjerne med silhuetter og gitter.
Klasselesekursene er kun eksempler på leksjoner som kan benyttes. Læreren må ta en selvstendig vurdering om læringsmålene passer for det klassen skal lære. Avkodingsoppgavene er valgt ut fra Vigdis Refsahls anbefalinger, men det finnes også andre typer oppgaver og øvinger man kan bruke i tillegg til de som finnes i leksjonen. Eksempler på slike oppgaver kan være setningspuslespill der man stokker ordene slik at de gir mening i en setning. Et annet eksempel kan være å jobbe mer med sammensatte ord , der ett ord er avgjort på forhånd, så skal elevene finne andre ord som til sammen gir et sammensatt ord. Her er en liste over typer oppgaver du selv som lærer kan lage ekstra til klasselesekursene (etter forslag fra Refsahl).
– Lage ord
– Bokstavlyd-diktat
– Vokaler og diftonger (øve på vokalene og diftongenes funksjon i stavinger)
– Brikkestaving
– konsonantforbindelser
– Andre silhuetter enn de som er i leksjonen
– Ordfamilier: Ord med likheter (er det regler for disse ordene?)
– Ikke-lydrette skrivemåter (o-lyd med u, æ-lyd med e, o-lyd med å, osv.)
– Stavelseslesing
– Stavelsesdeling av ord
– Setningspuslespill
– Puslehistorier med stavelser
– Sammensatte ord
– Forstavelser (fonem – enig – uenig)
– Rotmorfem
– Endinger / bøyingsformer (ordklassene: substantiv, verb, adjektiv og adverb)
– Setningsstruktur (forklar mening)
– Tekstbinding
Lese- og læringsstrategier
Vedlagt i kursleksjonen er det alltid et VØL-skjema , BISON-ark , tankekart og ordbank . Bruk skjemaene for å bevisstgjøre elevene rundt lese- og læringsstrategier. Krev at elevene bruker Min ordbank aktivt, så de får skrevet opp ordene som er vanskelige. Denne bør være en del av leksene hver dag, slik at elevene får ekstra øving på vanskelige ord, noe som også øker tekstog innholdsforståelsen.
Å stoppe opp mens man leser
Det er viktig å formidle at elevene stopper opp underveis i lesingen for å avklare uklarheter. Ta det gjerne i plenum hver dag til de blir vant til å jobbe på denne måten. Dette er til hjelp for at elevene skal forstå tekstens innhold på et dypere plan, enn ved en enkelt gjennomlesing av en tekst.
solsystemet gassplanet Andromeda asteroide kosmologi atmosfære rotasjonsakse himmellegemer supernova
Et tips kan være at eleven stopper opp etter et avsnitt eller temabolk i teksten og stiller seg selv noen av disse spørsmålene.
– Hva handler dette om?
– Hva vet jeg om dette fra før?
– Hva skjer videre?
– Hva tenker jeg nå?
– Forstår jeg dette?
– Dette forstår jeg ikke:
Lese om igjen – Har jeg lest riktig?
Hva betyr dette? – Ordet? Setningen?
Les videre – Hva skjedde?
– Hva handlet det om?
– Hva mener forfatteren?
– Hva mener jeg?
Refsahl, etter USA National Reading Panel, 2000)
Fysiske rammer
De fysiske rammene for å gjennomføre et klasselesekurs er enkelt satt i klassens klasserom. Det trengs ikke egne, spesielle rom eller ekstra ressurser for gjennomføringen av disse kursene, og heller ikke annet utstyr enn det som er vanlig i ordinærundervisningen. Det kan være en fordel om klassen har smartboard eller kan koble opp lærerens PC på en projektor for visning av leksjonsark og egne oppgaver underveis.
Gjennomføringen av hentediktat krever litt albuerom når en hel klasse skal lete etter åtte hentediktatkort som er gjemt. Har dere et grupperom som ikke benyttes samtidig som undervisningen pågår, er det en fin mulighet å spre kortene. Det anbefales ikke å bruke gang og fellesområder til dette, da det kan skape mye engasjement hos elevene. De må dessuten tilbake til plassen sin når de har funnet et hentediktatkort for å skrive ned ordet. Enkelte elever kan se på det som en konkurransemulighet, og kan begynne å løpe rundt for å bli først ferdig med oppgaven. Det er derfor viktig med kjøreregler i forkant, og gjerne gjennomfør denne aktiviteten rett før et friminutt.
(Vigdis
Skole-hjem-samarbeid
Det er viktig at skolens samarbeid med hjemmet er ekstra godt i perioden med klasselesekurs. Vi kan ikke forvente at foresatte har full oversikt over hva et slikt kurs er, og hva det inneholder. Derfor er det viktig med litt informasjon før og underveis, slik at hjemmet kan være med på å sikre kvalitet i gjennomføring av leksene i perioden. Det er ikke gitt at foreldrene vet at det finnes en ordbank elevene bruker på skolen og i leksesammenheng, og hvilken del av leseteksten den enkelte elev skal lese.
Helhetslesing som metode
Helhetslesing basert på Jørgen Frosts forskning er en metodisk ramme der de ulike fasene har et bestemt innhold, også kjent som ABC-fasen . Denne formen for lesing kalles helhetslesing fordi man tar utgangspunkt i en helhetlig tekst som har betydning for elevene i form av interesser og faglige behov. Alle våre klasselesekurs består av en fagtekst på rundt ni sider inkludert bilder, illustrasjoner og tabeller.
Læreren medierer underveis og løser lesekursoppgavene sammen med elevene. Når vi medierer benyttes en tydelig strategi og arbeidsmetode som er enkel, gjenkjennelig og forutsigbar. Mediering er også overføring av arbeidsmetodene til elevene, og elevene seg imellom. Eksempel: Hinte at eleven kan lydere vanskelige ord dersom lesingen stopper opp. Målet er at strategiene overføres til elevene og at de etter hvert velger strategiene helt på egen hånd, slik at de bruker strategiene automatisk i alle fag og klassetimer når de skal lese (Refsahl 2023). Elevene skal spørre om hjelp når de trenger det, helst etter at de har prøvd selv. Klassen bør dessuten jobbe med en oppgave av gangen i fellesskap, slik at ingen bare går videre.
ABC-fasen (helhet – del – helhet)
A – Helhet
I første fase er målet er å få kontroll på språket, forståelse for tekstens innhold og språkforståelse. Det som er viktig i denne fasen er at eleven gjennomfører lesing med støtte/mediering fra lærer slik at eleven korrigeres underveis og forbedrer sin lesestrategi, leseteknikk og leseflyt. Dette er den innledende lesingen av en ny tekst og kan være utfordrende for noen elever. Det er nyttig at læreren først leser teksten høyt for elevene. Da vil alle ha mulighet til å få med seg innholdet i teksten uavhengig av egne leseferdigheter. Snakk om teksten og få avklart kompliserte akademiske begreper som er vanskelig å lese, men også vanskelig å forstå hva betyr. Elevene bruker Min ordbank og skriver ned vanskelige ord. Da økes begrepsforståelsen tidlig slik at det blir lettere å repetere tekstens innhold senere. Snakk om hvor viktig det er med nøyaktighet og det å korrigere egen lesing og skriving. Elever som er selvkorrigerende, vil øke begrepsbanken og kunne lese de vanskelige ordene bedre. Der det er behov for lydering for å kunne lese vanskelig ord riktig, samt øve på syntaks (leseflyt), gjennomføres dette grundig.
B – Del
B-fasen er det tekniske detaljarbeid med tekst og begreper, og tar gjerne lengst tid av ABC-fasen. Hensikten med B-fasen er å bryte opp teksten i deler der avkoding står i fokus, slik at det styrker både språk og leseteknisk utvikling og strategier. Ulike oppgaver kan plukkes ut og brukes slik at eleven tvinges til å lære på ulike måter, og gjerne utfordres til å være oppmerksomme på de språklige detaljene i ord som igjen blir grunnlaget for staving og avkoding. “Dette gjelder enkeltbokstaver og bokstavgrupper, vokaler og stavelser, meningsbærende deler og ikke-lydrette ord. Dette omfatter også grammatisk kunnskap om ord og setninger. Funksjonell læring innebærer at det de lærer om ordenes detaljer brukes når ordene leses og skrives, dvs. at det de lærer er funksjonelt – det virker for noe.” (Refsah, Vigdis. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne, kompendium). Supplér gjerne med drill, øvelser og pugging ved behov. Læreren medierer underveis.
C – Helhet
Denne fasen er medierende helhetslesing av teksten og gjerne med repetert lesing. Her gjelder det å oppnå god leseflyt. Noen elever kan øke lesehastigheten sin under repetert lesing fordi de automatiserer ordavkodingen. Derfor kan det være lurt at elevene leser høyt for hverandre i par slik at de ikke gjetter eller snubler underveis. God kvalitet under lesingen er viktig (Refsahl, 2023). Det er med andre ord naturlig og viktig at lesehastigheten naturlig øker under repetert lesing, men unngå at elevene fokuserer på å øke hastigheten selv. Dette bør skje naturlig for å unngå hastverk.
Elevene skal lese teksten godt og kunne benytte seg av strategiene de har lært for avkoding fra B-fasen, og automatisere disse strategiene i egen lesing. Elevenes selvstendiggjøring under lesing er et stikkord. Leseforståelsen skal ha økt, der eleven klarer å hente ut mening og informasjon fra teksten, og forstå hva setninger og ord de har lest betyr i kontekst, og ut fra det forfatteren har lagt i teksten (Anmarksrud og Refsahl, 2022). I dette mestringsområdet vil elevene få en annen oppmerksomhet i lesing av setningene, og tekstens sammenheng og mening (leseflyt).
Repeter gjerne hva teksten handlet om. Hvordan kan elevene jobbe videre? Leksjonene har en egen del med fagoppgaver knyttet til fagteksten. Her fordyper elevene seg i tekstinnholdet med undring, forståelse og kritisk tenkning. I tilknytning til fagoppgavene kan det være rom for å lage presentasjoner eller veggaviser om spesifikke deler av emnet på gruppenivå. Det er mange muligheter for å utvide måten å jobbe på, slik at elevene får kjenne på kildekritiske tilnærminger i videre arbeid med temaet der de må søke etter ny informasjon.
Refsahl har flere oppgavetyper man kan og bør supplere med i gjennomføringen av et intensivt lesekurs i denne fasen. Boken “ Lesekurs i klassen – håndbok for læreren ” av Vigdis Refsahl, anbefales sterkt. Boken gir en beskrivelse av innhold og gjennomføring av slike lesekurs, med forankring i teorier om språk, lesing og læring.
En annen god bok som gir innblikk i hvordan en kan jobbe spesifikt med ulike avkodingsoppgaver er Refsahls “ Elevtilpasset leseopplæring” .
Fag: Naturfag
Emne: Verdensrommet
Verdensrommet er et spennende tema å jobbe med som klasselesekurs. De fleste av oss er nysgjerrige på verdensrommet, og de fleste har allerede en god del kunnskap om feltet, det være seg planetene i solsystemet, månen, måneferden, galakser eller andre fenomener. Det er et veldig stort fagfelt, og ny kunnskap endrer stadig hvordan vi ser på verdensrommet. Bare antall måner på Jupiter endrer seg stadig, fordi nye oppdages hele tiden. Bildene i leksjonen har en funksjon og er fine å prate om. Dette forsidebildet er av en galakse. Hva ser elevene på bildet? Kan noen fortelle hva de vet om galakser? Hva kan de fra før? La klassen undre seg.
Alle klasselesekurs har en innholdsliste. Den gir oversikt over hvor enkeltemnene finnes i leksjonen, og spesielt viktig er å legge merke til hvor ABC-fasen er å finne i heftet.
I tillegg følger det med hentediktat, rimlotto og plakater, samt lærerskjema og vurderingsark. Vedleggene står ikke i innholdslisten, men ligger som egne filer dersom du har lastet ned produktet digitalt.
Kompetansemålene etter 4. og 7. trinn er like i norsk for alle klasselesekurs, men varierer ut fra hvilket fag leksjonen er sortert under. Verdensrommet har vi i faget naturfag, og da finner vi også kompetansemålene i naturfag her.
Kompetansemålene til faginnholdet i teksten er representert i læringsmålene. Graden av måloppnåelse vurderes gjennom vedleggene egenvurdering og lærervurdering.
Kursinnhold i tillegg til fagteksten går ut på selve lesekursinnholdet og hva deler av kurset består av på innholdssiden.
Førlesing er en viktig faste i oppstarten av et klasselesekurs. Her avklarer man usikkerhet elevene måtte ha før kurset starter, hvilke lese- og læringsstrategier klassen skal bruke (herunder ulike skjema som VØL, BISON, tankekart og ikke minst Min ordbank . Reflekter sammen med elevene om hva de vet fra før om emnet og hva de ønsker å lære noe om. “Ikke bare hverdagskunnskaper, men også kunnskaper fra selve skolegangen danner et viktig grunnlag for å forstå nye tekster. Dette gjelder både innenfor hvert fag og på tvers av fag.” (Anmarksrud og Refsahl, 2022:56). Fyll ut V og Ø i VØLskjemaet før dere begynner å lese fagteksten.
Arbeid gjerne med lesemotivasjon gjennom hele skoleåret, slik at nysgjerrigheten til nye fagtekster øker.
VØL-skjemaet er et hjelpemiddel til å reflektere over egne forkunnskaper om emnet, og hva elevene ønsker å lære, før eleven leser teksten eller før det søkes etter informasjon om emnet på internett eller i andre fagbøker. Til slutt skal elevene oppsummere kort det de har lært om emnet når kursleksjonen avsluttes.
Det kan være lurt å starte å skrive på VØL-skjemaet felles på tavlen, så kan elevene fylle ut V + Ø i sitt eget skjema etterpå.
BISON er en læringsstrategi som gir elevene en rask oversikt over teksten. BISON-blikk er en metode å bruke for å få helhetlig oversikt over en sammensatt tekst. BISON er et akronym for Bilder, Innledning, Sluttdel, O verskrifter og Nøkkelord.
Det anbefales å bruke skjemaet for å forstå at de ulike delene i en fagtekst henger sammen, og at man kan finne informasjon fra bilder, illustrasjoner, tabeller eller diagrammer som ikke står i hovedteksten. Ofte er det tilleggsinformasjon på bildetekster som skaper helhet i tekstlesingen.
De fleste elever får kjennskap med bruk av tankekart i skoleløpet, og spesielt på ved tekstskaping eller rundt prosjekter. Tankekart er også et fint verktøy å bruke for å samle tankene rundt et tema, før man begynner å lese, men også etter lesing og til slutt i ABC-fasen når siste del i VØL-skjemaet skal fullføres. “Det er også mulig å kombinere tankekart med prinsippene i VØL-skjema før og etter en læringsprosess, slik at utdypende og organiserende strategier danner en integrert helhet. Tankekart og siste kolonne i VØLskjemaet vil også fint kunne brukes ved repetisjon og styrket innlæring.” (Anmarksrud og Refsahl, 2022:23).
Min ordbank er et veldig viktig ark å bli godt kjent med. Lesing av fagtekster vil presentere en hel rekke med akademiske begreper som enten er vanskelig å lese, eller vanskelig å forstå betydningen av. Underveis i lesingen er det fint om elevene får mulighet til å notere ned vanskelige ord.
Ordbanken bør brukes aktivt i leksearbeidet. Ordene som velges ut i leksene, bør være ord som er i tekstutdraget elevene skal lese i lekse. Det anbefales å fokusere på 3–5 hver dag i lekse, og som da blir en del av den repeterte lesingen. Aktiviteter eleven kan gjøre, er å forklare betydning og skrive setninger med ordene i egen bok.
Bildene og illustrasjonene gjennom hele leksjonen er der for å kunne snakkes om. Bruk disse gjerne aktivt, selv om de dukker opp på cover eller små bildetekster. Det er lettere å undre seg over noe man ser visuelt foran seg, og enkelte elever kan drømme seg helt bort i temaet, og spinne videre på bildene de ser.
Øverst på hvert ark står bokstaven A, B eller C, og representerer hvilken fase i helhetslesingen dere er på til enhver tid. Teksten er en del av A-fasen.
Læringsmålene er listet opp før teksten og er fint å lese gjennom i forkant. Utsjekk etter lest tekst og påfølgende oppgaver, er et egenvurderingsark som elevene fyller ut. Der står de samme målene, med grad av måloppnåelse. I tillegg er det et lærer-vurderingsark med de samme målene som læreren kan fylle ut for hver enkelt elev. Merk at det er faginnholdet til tekst og fagoppgaver som vurderes, og ikke avkodingsoppgavene i i ABC-fasen.
A-fasen starter ved opplesing av teksten. Lærer leser opp fagteksten høyt til elevene, og stopper underveis for å stille spørsmål eller avklare begreper og eventuelle uklarheter. Det kan være vanskelige ord som blir bruk som ikke alle vet helt hva betyr. Formålet med å lese teksten høyt er at det sitter elever i klasserommet som er svake lesere. Noen kan nettopp ha vært på intensive lesekurs og skal automatisere avkodingsstrategier de har lært.
Det kan være fint å plukke ut disse elevene til å vise hvordan de klapper stavelser i ord, eller komme med løsningen på et avkodingsspørsmål eller oppgave. Husk at disse elevene er “eksperter” på slike oppgaver da de har hatt 8–10 ukers forsprang på resten av klassen i repetisjon av disse omtrent daglig i tekstarbeidet.
Når teksten er lest av lærer, leser elevene selv et utvalg av teksten. Lærer kan gå rundt og gir de to første sidene av teksten som det skal jobbes aktivt med. Samtidig velges samme tekst som lekse til neste dag. Lærer kan gå rundt å sette stjerner som viser hvor langt hver elev skal lese. Dette kan variere fra elev til elev. En svak leser kan få et kortere utdrag av de to sidene de andre får som lekse. Bruk gjerne BISON-arket. Neste dag tildeles en ny del av teksten (1-2 sider) Elevene noterer vanskelige ord i Min ordbank og lærer avklarer ordene på tavla hver dag. Dette er ren begrepsinnlæring. Her kan det klappes stavelser, bøye ord, finne ordklasser, lage setninger, setningspuslespill med mer. Bruk ordene som kommer opp aktivt i undervisningen.
Det er viktig å avklare med elevene om at de skal jobbe nøyaktig når det er klasselesekurs. De skal øve på å korrigere seg selv, og rette opp i feilskriving og evt. feil gjennomføring.
Oppgaver i A-fasen
Elevene snakker sammen om teksten (oppgave 1). De kan godt identifisere vanskelige ord sammen og skrive ned ordene i Min ordbank (oppgave 2). Etterpå samler læreren 10–15 ord på tavla som elevene foreslår, og avklarer hva ordene betyr og hvordan de skrives. Her kan elever som har vært ute på intensive lesekurs i forkant, vise hvordan man jobber med stavelser i ord, og kan klappe stavelsene mens de sier ordet høyt. Elevene som har vært ute på intensive lesekurs er gjerne stolte over det de har lært i de 8–10 ukene de har vært ute fra klassen i norsktimene. Eleven skriver ned 8 av de vanskelige ordene læreren har notert (oppgave 3).
I oppgave 4 skriver elevene ned det de synes er de ti viktigste nøkkelord fra hele teksten (alle ti sider). Her kan de bla fram og tilbake, selv om de har fokus på 1–2 sider denne dagen. Poenget er at de skal identifisere nøkkelord. BISON er en fin aktivitet å supplere med.
B-fasen starter her. Oppgave 5 er hentediktatoppgaven (les mer om hentediktat og rimlotto på side 5 i dette heftet). Det er 16 hentediktatkort, men læreren velger ut 8 av disse ut fra hvilke ord som er aktuelle i forhold til hvile ord som er vanskeligst. Dette kommer gjerne fram i oppgave 3.
Ofte tar det en del tid å gå lest gjennom hele teksten og gjøre oppgavene på side 11 i A-fasen, så det er trolig mest aktuelt at oppgavene på side 12 skjer på dag to. Med kortene gjemt, er det bare å gjennomføre oppgaven i klassen. Etterpå går klassen til oppgave 6 og rimord. Her kan en velge om det er aktuelt å bruke rimlotto for alle i klassen eller for noen elever i en gruppe. Man kan samle rimord i en sky på tavla også, og snakke rundt disse ordene, klappe stavelser, finne flertallssendinger, betydning osv.
Oppgave 7 går ut på å identifisere lyder i ord som endrer seg (ikke lydrette). Det kan være sammensatte grafemer som skj-, stumme lyder eller lydendring der o uttales som å-lyd. Her kan det også være aktuelt å jobbe muntlig med stavelsene i disse ordene, endinger, rotmorfem eller andre avkodingsoppgaver. Her kan elevene også identifisere hvilke ord som er sammensatte, eller lage sammensatte ord av ordene de finner i oppgaven.
Oppgave 8 går på begrepsforståelse. Her skal elevene finne ut ordenes betydning. Disse ordene er gjerne definert i fagteksten, men det kan godt være aktuelt å snakke om begrepene og betydningen av disse i plenum. Er det mulig, kan ordene kobles til annen bruk av ordet, hvis meningen endrer seg. Dersom ordet er “system” vil det ha en betydning eller oppfatning av ordet, om vi snakker om et politisk system og en annen når vi snakker om et fordøyelsessystem.
Ord i ord er en populær oppgave. Det valgte ordet gjemmer også andre ord. Ofte er de valgte ordene sammensatte ord, og i ordet gjemmer det seg mange ord. La gjerne elevene gjette hvor mange ord som finnes i ordet før dere starter. Elevene rekker opp hånden og sier ett ord hver. Alle skriver ned samtidig som læreren gjør det på tavla. Når en leter etter ordene er det lurt å skrive de ned rett under ordet der de finner ordene. Skriv ned antall ord dere fant. eks.
S t e i n p l a n e t e r
s t e i n e r
t e p l a n e t e r e i p l a n p l a n e t i a n e e t e
l a e t e r t e
Oppgave 10 er arbeid med stavelser. Eksemplene viser hvordan elevene skal merke av stavelser, vokaler og diftonger (eksemplene varierer mellom to typer i ulike leksjoner).
Her er det en fordel at læreren starter med å repetere hvordan vi klapper i stavelsesarbeidet og hvordan man merker stavelsene, vokalene og diftongene mens de gjennomfører oppgaven. Bruk tavla og spør om noen har lyst til å vise klassen hvordan de har lært det. Denne aktiviteten kan plukkes opp på alle oppgaver, selv om det ikke er i oppgaven å jobbe med stavelser.
Tilleggsarbeid til denne oppgaven kan være å finne ord i ord, lage sammensatte ord, lage setninger eller finne ut om dobbeltkonsonanter forenkles hvis ordet bøyes annerledes. Eksempel: verdensrom – verdensrommet. En kan også jobbe med ordklasser, entall og flertall, ubestemt og bestemt form.
Oppgave 11 går ut på å identifisere grafemenes utseende og finne silhuetten ordet passer inn i. Det er ønskelig at elevene klarer å stave seg gjennom ordet mens de ser på silhuettene, grafem for grafem, og se om det passer inn. Ortografiske lesere kan ha lettere for å se formen på hele ordet opp mot bokstavhuset, men det er fort gjort å forhaste seg. Enkelte elever leser starten og ser at den passer, for så å gjette på resten. Silhuettene er selvkorrigerende. I dette eksempelet er det to ord som ligner: planeter og planter . Det er med hensikt. Det er også med hensikt at planeter står først i ordlista, for mange elever gjetter på det første ordet de ser som ligner. Noen elever teller antall bokstaver og ser etterpå om grafemenes høyde i forhold til bokstavhuset passer inn i silhuettene. Merk at egennavn har stor bokstav og derfor bredere silhuett.
Tips: Elevene ringer rundt ord de finner som passer. Unngå at elevene stryker ut ordene. De trenger ordlisten i oppgave 12.
Gitter er en annen måte å avkode et ord på og finne ut hvor grafemene passer. Her bruke man ikke grafemenes høyde og plassering i forhold til bokstavhuset, men hvor vokalene, diftongene og konsonantene befinner seg i ordet. Leteordene til denne oppgaven er de samme leteordene som i oppgave 11. Eksempelet på siden viser hvordan gitteret brukes. Enkelte elever syns dette er vanskelig, så det kan være lurt å ta en gjennomgang på tavla med andre ord først med eget gitter, og finn tilfeldige ord som passer inn.
Det er ønskelig at elevene til slutt klarer dette ved å stave seg gjennom ordet samtidig som de ser på gitteret og avkoder om det er vokal eller konsonant.
Denne oppgaven er fin til å plukke opp klapping av stavelser, da ordene allerede er identifiser med vokaler, konsonanter og eventuelle diftonger.
Ordskyen i oppgave 13 har ord i ulike ordklasser fra fagteksten. Her identifiserer elevene hvilke ord som er verb og substantiv, og skriver ned fem av hver i listen under. Det kan være greit å ringe rundt verb med en farge, og substantiv med en annen farge. Merk at det finnes ord som kan være både substantiv og verb, som f.eks. klippe, hoppe, fange, huske, plante, føde og lever .
Denne oppgaven går ikke direkte på selve leseopplæringen og avkoding, men kan brukes om en pauseaktivitet eller en styrt aktivitet dersom man jobber med stammen av et ord / rotmorfem eller hvordan ulike ord bøyes i entall, flertall, bestemt og ubestemt form. La gjerne elevene finne to ord fra ordskyen og lag en setning.
Ta utgangspunkt i oppgave 13. Elevene skriver inn tre verb og tre substantiv fra forrige oppgave og bøyer disse i skjemaet. Merk at ordene i ordskyen har ulike bøyingsformer av ordet, og elevene må finne ut hvor de passer inn i skjemaet.
Her kan det være fint å snakke om endinger og hvordan for eksempel “en planet” blir “planeten” i bestemt form. Knytt endingen opp mot ordets kjønn. Her kan hankjønn og hunkjønnsord virke forvirrende, da de fleste hunkjønnsord på bokmål også er hankjønnsord. I slike tilfeller kan dere jobbe med a-endinger i bøying av ordet i bestemt form, for å se om ordet kan være et hunkjønnsord ( ei jente – jent a – jenter –jentene eller en jente – jent en – jenter – jentene ).
Oppgave 15 kan også kalles for lukeord. Her skal elevene identifiser hvilke ord det er snakk om ved å finne grafemene som mangler. Det fordrer at elevene vet hvordan ordet staves, gjennom å se hvilke grafemer som mangler. Det kan være stumme lyder eller bokstaver som endrer lyd. Alle ordene her er tatt fra fagteksten så det skal være mulig å slå opp dersom man er usikker.
Luktekst kan lages på flere språklige nivåer, og denne oppgaven går på ordnivå. Lukeord mangler enkeltlyder / grafemer som elevene må identifisere fra teksten dersom de ikke ser hvilket ord det er snakk om. De kan ha utfordringer med å finne riktig skrivemåte.
Lukeord og luketekst er fine oppgaver elevene kan løse selvstendig. Dette er også fin lekse, og kan lett lages ved at man kopierer en tekstside og fjerner ord fra teksten.
Oppgave 16 ligner den forrige, men vi er her på setningsnivå der lukeordene skal settes inn i teksten. Tekstutdraget finner eleven der de ser den røde stjernen, i dette tilfelle på side 2 i fagteksten under overskriften “Det store smellet”.
Luketekst kan brukes for å la elevene finne manglende ord i en tekst de allerede har lest flere ganger. “Det sentrale er at repetisjonen foregår uten å endre den opprinnelige formen på det som skal læres, nærmest på en ordrett måte.” (Anmarksrud og Refsahl, 2022:15). Her skal eleven huske innholdet mer enn å forstå den, og kan velges bort dersom den ikke er hensiktsmessig for elevgruppen. “Prinsippet for bruk av luketekster er at den delen elevene skal være spesielt oppmerksomme på, tas vekk. Da må de finne de delene selv og sette inn.” (Refsahl 2023:63). Nøyaktighet er viktig, og ordene skal derfor skrives korrekt.
Ved avslutning av den enkelte leksjon i C-fasen bør teksten kunne leses med letthet. I dette mestringsområdet vil elevene få en annen oppmerksomhet i lesingen av setninger, og tekstens sammenheng og mening med god leseflyt.
Oppgave 17 utfordrer elevene til å jakte etter ord som baserer seg på to førstelyder i enkeltord. Eleven skal her ut fra egne språkferdigheter finne ord som starter med disse to grafemene i skrivemåte.
I oppgave 18 skal elevene arbeid med å skape sammensatte ord. Øv gjerne først på tavla med ord læreren plukker ut fra fagteksten, eller fra elevenes ordbank. Hvilke ord kan det lages sammensatte ord av? Kan det lages flere sammensatte ord enn det som er skrevet ned? Hvor mange ord kan vi lage av måne? Utvid gjerne oppgaven ved gjennomgang på tavla (måne-krater, måne-formørkelse, måne-ferd, måne-landing, måne-lyst, halv-måne, full-måne, osv.)
“Arbeid med sammensatte ord er noe hele klassen kan være med på, fordi det vil styrke elevenes ferdigheter i å forklare hva ord betyr.” (Refsahl, 2023:63).
C-fasen starter her med repetert lesing, der elevene leser et utvalg av teksten på nytt. Hva den enkelte leser, kan bestemmes av lærer. Kanskje noen har lyst til å lese høyt? La i så fall høytlesing være et tilbud og ikke en forespørsel. Svake lesere kan føle seg presset til å lese høyt for klassen, og det bør unngås. Elevene kan gjerne lese gjennom hele teksten høyt i gruppe, eller i klasserommet hvis forutsetningen er der for elevene, og ikke alle trenger å lese høyt. Poenget er at alle leser et utvalg og får erfare at de leser bedre på slutten av kursleksjonen, enn de gjorde ved oppstarten. Målrettet fokus på de vanskelige ordene gjør lesingen lettere, og det er fint å snakke om etter at teksten er repetert på slutten. Hør hva elevene syns om lesingen sin. Går det bedre? er det noe som fortsatt er vanskelig, som enkeltord og begreper?
I oppgave 20 skal elevene oppsummere kort det de husker fra teksten. Her kan de velge et tema i teksten de vil fortelle om. Noen vil kanskje skrive mer. Bruk eget ark eller egen bok dersom dere vil skrive mer enn bare denne siden. Den aller siste oppgaven i C-fasen går ut på å fullføre VØL-skjemaet. Her skriver elevene om hva de har lært. Her kan de skrive stikkord.
I neste del kommer fagoppgavene til teksten. Disse oppgavene er trukket ut i en egen del da dette ikke er avkodingsoppgaver i leksjonen. Her går det direkte på spørsmål til teksten med blant annet refleksjonsoppgaver og mer. Læringsmålene til teksten dekkes opp i en del oppgaver, så elevene vil kunne svare på læringsmål direkte.
Dersom du som lærer skal undervise i verdensrommet uten at det skal være et klasselesekurs, kan leksjonen også brukes til dette formålet. Da tar man ut avkodingsoppgavene i ABCfasen, og beholder fagoppgavene.
Fagoppgaver til fagteksten
Oppgavene som går direkte på innholdet i teksten, er samlet i en egen del. Etter gjennomgang av teksten og arbeidet med ABC-fasen, så er grunnlaget veldig godt for å gå i dybden med fagteksten. Man kan også bruke teksten og fagoppgavene alene dersom man trenger et undervisningsopplegg for temaet, uten at det er et klasselesekurs.
Oppgavene tar utgangspunkt i læringsmålene du finner på arket før fagteksten. En del av oppgavene går aktivt mot læringsmålene som også dekkes i teksten. I tillegg er det fordypningsoppgaver der elevene må søke etter informasjon i andre lærebøker eller på internett. Det er fint å legge opp til å søke etter informasjon andre steder, og gjerne med et kritisk blikk på kildene man søker blant. Kan man stole på det man leser andre steder? Er all fakta virkelig ekte fakta? Kan noe fakta man finner være gammel kunnskap som har endret seg opp gjennom årene?
Det er noen fagoppgaver som går på presentasjon og fordypning. Husk at elevene ikke må gjennomføre absolutt alle fagoppgavene til teksten. En elev kan ønske å gjøre oppgave 20 som innebærer å lage en presentasjon fra et emne i teksten, enten det er PowerPoint eller veggavis, mens en annen elev vil bruke litt ekstra tid på oppgave 19, som er å søke på internett og finne fakta om den røde flekken på Jupiter. Andre elever kan ha mer enn nok med å gjennomføre halvparten av oppgavene.
Egenvurdering
Det er to egenvurderingsskjema for hver klasselesekursleksjon. Ett for læringsmål til lesing og avkodingsarbeidet, og ett for læringsmål til fagteksten.
Egenvurderingsskjemaene oppsummerer læringsmålene som står oppført før leseteksten. Elevene skal vurdere sin egen kunnskap og egne ferdigheter etter endt gjennomføring, og fungerer som en utsjekk. Elevene krysser av på graden av beherskelse av læringsmålene, og kan godt gjennomføres felles i klassen, der læreren leser opp hvert enkelt læringsmål og poengterer at elevene skal være ærlige med seg selv i hvilken grad de har nådd målene.
Til slutt skriver elevene om noe nytt de har lært. Det skal ikke være en lang tekst, men kan vise hva de husker best og er mest interessert ifra leksjonen dere har gjennomført.
Husk at egenvurdering skjer helt til slutt, og etter at VØL-skjemaet er avsluttet.
Lærervurdering
Læreren kan bruke egenvurderingsskjemaene aktivt i forbindelse med lærerens egen vurdering av elevene. Hvilken oppfatning har læreren? Stemmer det med elevenes egen oppfatning av seg selv? Behersker eleven læringsmålene for lesing og avkoding bedre over tid? Hva sier eleven selv om hva hen har lært i perioden?
Elevene gjennomgår nok prøver og tester i løpet av et skoleår, og det anbefales derfor ikke at det skal følge en prøve eller test etter endt gjennomføring av hver kursleksjon.
Hovedfokuset med klasselesekurset er at klassen skal få repetisjon i avkodingsoppgaver og etablere lese- og læringsstrategier, finne god lesefly, forståelse for begreper og tekst, og kunne bruke disse strategiene aktivt i senere lesing og i andre fag. Klasselesekurs er derfor ikke lagt opp til at det skal være en prøve eller test i ettertid, men skulle det likevel være ønskelig å gjøre, er læringsmålene et godt utgangspunkt for en slik prøve.
lærerskjema
Sjekklisten er et fint skjema å bruke for å se hvor langt klassen har kommet i gjennomføringen av lesekursleksjonen. Dersom læreren er fraværende, så kan vikaren lett hente opp hva som er gjort og hva som gjenstår i undervisningen. Det er kun de viktigste hovedpunktene som står oppført, men det gir en god pekepinn. I tillegg er skjemaet en god dokumentasjon på selve gjennomføringen og perioden kurset varte.
Skjemaet for gjennomførte klasselesekurs er et oversiktsskjema der du skriver på navnet til alle elevene i klassen.
Sett ett strek dersom eleven har startet opp og er i gang med leksjonen, og sett kryss nr. to på elevene som har fullført leksjonen. På den måten så vil læreren se hvilke elever som ikke har avsluttet kursleksjonen og som bør få mulighet til å avslutte denne. Det kan være at en elev er syk i perioden og ikke får avsluttet av den grunn. Det anbefales at disse elevene fanges opp og får avsluttet og gjennomført C-fasen.
Plakater vedlagt leksjonen
Det er 20 plakater vedlagt kurset som kan benyttes til å henges opp, eller være en del av elevenes presentasjoner eller veggaviser. Det er også en fin mulighet til å pynte opp klasserommet og vise hva dere jobber med i perioden leksjonene pågår. Bildene gir elevene mulighet til å undre seg over temaet også utenfor undervisningen.
Hentediktat
Vanlig diktat i full klasse er ikke alltid så lett å gjennomføre. Da kan man heller benytte seg av hentediktat. Varianten av hentediktat det er erfart stor suksess med er kort med fagbegreper. Refsahl sier at hentediktat er en god løsning hvis det jobbes med ord og språklig kunnskap. “Da må de først lese ordene, før de danner seg et mentalt bilde av ordenes omriss og detaljer og skriver dem inn der de passer. På veien kan de bruke munnbevegelser og fonologiske strategier, merke seg bestemte ortografiske trekk eller andre ting de har fått beskjed om å arbeide spesielt med.” (Refsahl 2023:45). En variant av hentediktat som kan brukes er at eleven henter ord fra en tekst og prøver å plassere disse inn i et gitter (Du kan lett lage et gitter i excel som du vet passer til mange ord). Bruker elevene blyant og viskelær, er det lettere for læreren å se hvordan elevene jobber. Bruk gjerne hentediktatkortene opp mot gitter i tillegg. Da kan elevene fylle ut ordene riktig i gitteret etterpå. Hentediktat med kort gjemt i rommet gir elevene en etterlengtet pause med litt fysisk aktivitet.
Det følger med 16 hentediktatkort vedlagt alle leksjoner som benyttes i oppgave 5 i ABC-fasen. Læreren velger ut åtte av kortene som er mest aktuelle for klassen. Klipp gjerne ut alle kortene og laminer disse, slik at de varer lenger. Bruk gjerne begrepene i annen sammenheng også. Det kan være generell begrepsinnlæring, bøying, bygge setninger, eller som temakort for en samtale. Se beskrivelsen om bruk av hentediktatene på side 5 i dette heftet.
Rimlotto
Det er 18 kort vedlagt med begreper i par. Les forslag på gjennomføring på rimlottoarket. Det første ordparet er ordet som er utgangspunkt for oppgaven i leksjonen.
Bruk gjerne kortene i andre sammenhenger også. Det kan være å lage setninger, klappe stavelser, jobbe med dobbeltkonsonant, memory, sammensatte ord, ordklasser, rotmorfem / ordets stamme, begrepsforståelse med mer.
Kilder
• Refsahl, Vigdis “ Lesekurs i klassen – håndbok for læreren, ” GAN Aschehough. 1. utgave, 3. opplag, Oslo, 2023.
• Word generation – serpinstitute.org/wordgen
• Refsahl, Vigdis “ Elevtilpasset leseopplæring, ” Fagbokforlaget, Vigmostad & Bjørke, 1. utgave, 2. opplag, Oslo, 2024.
• Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis. “Gode lesestrategier” Cappelen Damm, 2. utgave, 3. opplag, Oslo, 2022.
• Lesbarhetsindeks (LIKS) – Lix.se
• Video med Vigdis Refsahl: Å organisere klasselesekurs: https://film.oslomet.no/6-a-organisere-intensive-1
• Refsah, Vigdis. “Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne” , kompendium
Som grunnlag for å jobbe med klasselesekurs, anbefales det å gjøre seg godt kjent med helhetslesing som metode og ABC-fasen til Jørgen Frost, Vigdis Refsahls forskning og rammer på klasselesekurs, men også intensive lesekurs da disse er nært knyttet til gjennomføringen av klasselesekurs som metode.
Anbefalt litteratur
• Frost, Jørgen (red. mfl.) “Språk- og leseveiledning – I teori og praksis,” Cappelen Damm Akademisk forlag, 1. utgave, 4. opplag, Oslo, 2013.
• Refsahl, Vigdis “ Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. ” Cappelen Damm Akademisk forlag, 1. utgave, 5. opplag. Oslo, 2012.
• Lundberg, Ingvar og Herrlin, Katarina, “God leseutvikling, kartlegging og øvelser,” Cappelen Damm, Oslo, 2015.
• Lundberg, Ingvar “God skriveutvikling, kartlegging og undervisning,” Cappelen Damm, Oslo, 2015.
• Hagtvedt, Bente E., Frost, Jørgen og Refsahl, Vigdis. “Den intensive leseopplæringen. Dialog og mestring når lesingen har låst seg.” Cappelen Damm Akademisk. 1. utgave, 3. opplag, Oslo, 2021.
• Hagtvedt, Bente E., Frost, Jørgen og Refsahl, Vigdis. “Intensiv læseundervisning på mellemtrinnet.” Dansk Psykologisk forlag. 1. udgave, 2. oplag, 2022.
• Kvithyld, Trygve, Kringstad, Trude og Melby, Guri. “Gode skrivestrategier, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet,” Cappelen Damm, Oslo, 2015.
Alle titlene anbefales at skolen har tilgjengelig, men dersom skolen må prioritere faglitteratur for at klasselesekurslærerne skal holde seg oppdatert og budsjettet er stramt, anbefales titlene “Lesekurs i klassen - håndbok for læreren”, “Elevtilpasset leseopplæring”, “Gode lesestrategier” og “God leseutvikling, kartlegging og øvelser”.
INNHOLD I LEKSJONENE
Alle kursleksjonene inneholder kompetansemål, læringsmål, fagtekst, avkodingsoppgaver, fagoppgaver, hentediktat, rimlotto og plakater. I tillegg er det rammemateriell som inkluderer egenvurderingsskjema og lærervurderingsskjema for lesing og avkoding, og for fagtekst og fagoppgaver.
For at lærerne som er involvert i gjennomføringen av klasselesekursene skal klare å følge progresjonen underveis, samt hvilke elever som har startet opp og gjennomført hvilke leksjoner, så er det egne sjekklister for dette.
Kursleksjonene har fagtekster med ulike tema i ulike fag og er bygd opp likt. De dekker kunnskapsmål i læreplanen og har utvalgte læringsmål til teksten. Alle leksjoner har avkodingsoppgaver lik intensive lesekurs, men også egne fagoppgaver til teksten.
Fagoppgaver til fagteksten er samlet bak klasselesekursoppgavene.
Dersom det er aktuelt å jobbe med emnet uten at det skal være et felles klasselesekurs, kan avkodingsdelen tas ut av heftet.
Lese- og læringsstrategier er viktig å benytte i gjennomføringen av et klasselesekurs. Det følger med eget VØL-skjema, BISON-ark, tankekart og Min ordbank i alle leksjoner som kan benyttes aktivt i arbeidet med teksten og tekstforståelsen.
Hentediktat er en populær aktivitet. Det følger med 16 kort med aktuelle begrep fra teksten. Læreren velger ut 8 kort som benyttes i forbindelse med en av oppgavene i klasselesekurset.
Klasselesekurset har egne kompetansemål i norsk, men også egne mål i naturfag, samfunnsfag eller KRLE. I tillegg har hver tekst sine egne læringsmål knyttet til teksten som er utgangspunktet for elev- og lærervurderingen (utsjekk).
Rimlotto følger med slik det gjør på intensive lesekurs, og kan benyttes alene eller i forbindelse med oppgaven om rimord i klasselesekursleksjonen.
Selve kursleksjonen har egne avkodingsoppgaver samlet bak fagteksten som dekker foreslåtte oppgavetyper av Refsahl mfl. Her er et eksempel på silhuetter elevene jobber med basert på ord fra fagteksten.
Det følger med 20 plakater til hvert klasselesekurs som enten kan henges opp i klasserommet, eller brukes i forbindelse med presentasjon/veggavis.
RAMMEMATERIELL
Lærerveiledningen gir en grundig innføring i klasselesekurs som metode, og et godt innblikk i forskningen kurset baserer seg på. I tillegg får man her en grundig gjennomgang av innholdet i en kursleksjon, oppgave for oppgave, samt hvilket materiell som er en del av kurset og forslag til hvordan det benyttes i praksis.
Dette er en samling vurderingsark som inkluderer begge elevvurderingene og lærervurderingene for hvert emne. Dette er et voksende produkt, og vurderingsarkene til kommende leksjoner legges inn fortløpende i produktet i nettbutikken.
Lærerskjemaene er en sjekkliste og oversikt over klassen. Her kan en se hvilke elever som har startet på en leksjon, og hvilke elever som har avsluttet den. I tillegg er sjekklisten et hjelpemiddel for lærerne som gjennomfører klasselesekurset. De kan følge progresjonen underveis - hva som er gjennomført, og hva som gjenstår å jobbe videre med.
Gjennomgående læringsmål: Lesing og avkoding
1. Kunne bruke VØL-skjema og Min ordbank aktivt.
2. Vite hvordan vokaler, konsonanter og diftonger brukes aktivt i stavelsesarbeid (prikk og del).
3. Kunne lese en fagtekst med god leseflyt.
4. Kunne lese en fagtekst med god forståelse.
5. Kunne identifisere ord som er vanskelig å lese og vanskelig å forstå hva betyr.
6. Kunne stoppe opp og korrigere egen feillesing.
7. Kunne finne rimord og identifisere lyder i ord som endrer seg i uttale.
8. Kunne finne og plassere ord riktig i silhuetter og gitter.
9. Kunne skrive ord riktig og lage sammensatte ord.
NATURFAG
Tittel: Verdensrommet
Tekstens fokus:
– Verdensrommet
– Det store smellet
– Solsystemet og planeter
– Galakser, asteroider og kometer
– Månefaser, døgn og årstider
– Andre fenomener
– Utforskning av verdensrommet
– Oppgaver
– Egenvurdering LIKS 36
Antall ord 2 188
Tittel: Tidssoner og klokka
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kunne navnet på planetene i solsystemet vårt.
• Vite forskjellen på steinplaneter og gassplaneter.
• Vite hvordan døgn og årstider oppstår.
• Kjenne til jordens forutsetninger for liv.
• Kunne undre deg og stille spørsmål om teknologi, verdensrommet og framtida.
• Kunne gjenfortelle deler av teksten med egne ord.
• Kunne fordype deg i emnet ved å søke etter pålitelige kilder på internett og/eller skolebiblioteket.
Tittel: Landformer
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Organismer
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Biom og biologisk mangfold
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Naturens hjelpere
Tekstens fokus:
NATURFAG
LIKS
Antall ord
Tittel: Næringskjeder
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Fornybare energikilder
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Ikke-fornybare energikilder
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Klimaendringer (Forurensning)
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
NYUTGAVE KOMMER
Tittel: Arkeologi
Tekstens fokus:
SAMFUNNSFAG
LIKS
Antall ord
Tittel: Norsk valgsystem & maktfordeling
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: FNs bærekraftsmål
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Ytringsfrihet
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Konflikt og kriser
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Læringsmål til fagteksten:
• X
Tittel: Alkohol og rusmidler
Tekstens fokus:
SAMFUNNSFAG
LIKS
Antall ord
Tittel: Nødetatene
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Personlig økonomi
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Entreprenørskap i skolen
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Den fjerde statsmakt
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
KRLE OG ØVRIG
Tittel: Identitet, mangfold og likeverd LIKS
Tekstens fokus:
Antall ord
Tittel: Filosofi
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Etikk
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: FNs menneskerettigheter
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Meningen med livet
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
KRLE OG ØVRIG
Tittel: Mytologi
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Tittel: Ikke-troende
Tekstens fokus: LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Livssynshumanisme
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Religiøse ritualer 1
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Tittel: Religiøse ritualer 2
Tekstens fokus:
LIKS
Antall ord
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer
Læringsmål til fagteksten:
• Kommer