LÆRERVEILEDNING
FINN ELEVENS NÆRMESTE
UTVIKLINGSSONE I LESING
Innhold
Screening av elevens leseferdigheter
Om tekstnivå basert på lesbarhetsindeks (LIKS)
Screeningtekstenes lesbarhet (trappemodell)
Om elevheftene og registreringsheftene
Modell av elevens leseutvikling
Tegn på avkodingsvansker
Fonologisk bevissthet
Ordavkoding
Leseflyt
Leseforståelse
Leselyst og interesse
Forarbeid
Gjennomføring av screening i praksis
Analyse av resultat
Noen eksempler på type lesere
Finn tekster som passer
Serier hos Malimo med LIKS-beregning
Litteraturliste
Vedlegg: Kommentarer til registreringsark
– Screening 0A
– Screening 1A
– Screening 2A
– Screening 3A
– Screening 4A
– Screening 5A
s. 29-30
s. 31-32
s. 33-34
s. 35-36
Screening av elevens leseferdigheter
Screening er en grundig lesekartlegging for å avdekke avkodingsvansker, finne nærmeste utviklingssone i lesing og elevens 80%-tekst basert på lesbarhetsindeks (LIKS) som definerer tekstens vanskelighetsgrad. I tillegg kan du kunne finne elever som passer sammen i gruppe med tilnærmet like utfordringer i lesing. Skal du organisere et intensivt lesekurs med rammene som anbefales av Vigdis Refsahl, er det en forutsetning at elevene i gruppa fungerer godt sammen og har god kjemi. Elevene bør ha like utfordringer med lesing. Som lesekurslærer må du derfor finne elevens nærmeste utviklingssone, og hvor lesbar teksten bør være for den enkelte. I tillegg kan du, dersom du har tid og ønsker det, bruke screeningen som en del av en dynamisk kartlegging, der du prøver ut undervisning sammen med eleven for å få et helhetlig bilde av elevens ferdighetsnivå og bruk av strategier (Hagtvet mfl. 2014).
Det er avgjørende å finne elevens nærmeste utviklingssone i lesing, og derfor må leseferdighetene kartlegges. I vårt screeningsystem tar vi utgangspunkt i tekstenes lesbarhetsindeks (LIKS) slik at vi samtidig finner tekstnivået som passer den enkelte elev. Det kan være mange elever på skolen som har behov for et tilbud om å delta på intensive lesekurs. Merk at når vi snakker om intensive lesekurs, så er det snakk om intensive perioder på 8–10 timer i uka i 8–10 uker. Da benyttes helhetslesing som metode med Jørgen Frosts ABC-fase, for elever som har avkodingsvansker. Screening av leseferdigheter er et nyttig verktøy for å få oversikt over hvilke dimensjoner i lesingen eleven har utfordringer med. Dette arbeidet danner grunnlaget for å se hva den enkelte elev trenger hjelp til i leseopplæringen, uavhengig av om eleven skal delta på lesekurs eller ikke.
Om tekstnivå basert på lesbarhetsindeks (LIKS)
Lesbarhetsindeks er et system for å definere hvor vanskelig en tekst er å lese ut fra ordenes lengde, frekvens og sammensetning. LIKS er med andre ord et mål for hvor komplisert en tekst er å lese. Metoden ble utviklet på 1960-tallet av den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson. På nettsiden www.lix.se kan du selv analysere en teksts lesbarhet.
På mellomtrinnet bør en elev som ikke har spesielle utfordringer med lesing, kunne lese tekster på LIKS 25–30 med god forståelse. Tekster med LIKS opp mot 30 er kategorisert som veldig lettleste barneboktekster. LIKS 30–40 er lettlest skjønnlitteratur og passer godt for elever på ungdomsskolen. LIKS 40–50 er tekster som er middels vanskelige å lese. Det kan være nyhetsartikler i aviser som passer for elever på videregående skole. Norske tekster som har LIKS på 40 er lesbarheten for en gjennomsnittlig voksen. LIKS på 50–60 er vanskelig å lese, og kan være offisielle tekster, svarbrev fra det offentlige, og tekster med kompliserte fagbegreper. LIKS over 60 er svært vanskelige tekster å lese, noe som kan være typisk byråkratspråk og avanserte tekster fra akademia.
For at det skal være mulig å jobbe bevisst med tekster opp mot LIKS 30, som elever på mellomtrinnet bør beherske godt, må vi bryte ned lesbarheten til å ligge under dette nivået. På den måten får elever med ulike leseutfordringer øve i sin nærmeste utviklingssone. Derfor har Malimo laget et eget trappesystem som skal fange opp nivåene av lesbarhet opp mot LIKS 30, slik at vi skal kunne tilpasse våre tekster til elevene. Merk at det ikke er stor forskjell på lesbarheten i en tekst der LIKS-verdien skiller med én verdi, som 6–7 eller 20–21.
Intensivt lesekurs A er ment for elever som har litt større utfordringer med avkoding, og har tekster rundt LIKS 13-20. Her er det også noen enklere tekster ned til LIKS 9. Dette er lave LIKS-verdier som kan passe godt til yngre elever fra fjerde trinn og oppover, men også gjerne elever på tredje trinn dersom det passer med deres nærmeste utviklingssone. Intensivt lesekurs B er litt mer utfordrende og har litt lengre tekster. Disse tekstene har LIKS som spenner fra rundt 14-25, med noen få unntak av tekster ned mot LIKS 9.
Tekstene i de ulike screeningtestene er plassert i en trappemodell opp mot LIKS 25, slik at kartleggingen skal gi et innblikk i hvor vanskelig tekst eleven behersker. Elevens nærmeste utviklingssone i lesing er en tekst som eleven leser ca. 80% riktig. LIKS-verdien elevens tekst bør ligge på skal gi eleven passe motstand slik at hun kan utvikle sine egne leseferdigheter, og lære å automatisere nye ord og begreper som er vanskelige.
Screeningtekstenes lesbarhet
Tekst 0A: Lesbarhetsindeks: 6 79 ord (Tilpasset elever med behov for større tekst)
Tekst 1A: Lesbarhetsindeks: 7 170 ord
Tekst 2A: Lesbarhetsindeks: 10 254 ord
Tekst 3A: Lesbarhetsindeks: 15 383 ord
Tekst 4A: Lesbarhetsindeks: 20 387 ord
Tekst 5A: Lesbarhetsindeks: 25 390 ord
Passer intensivt lesekurs A
Passer intensivt lesekurs A og B
Passer intensivt lesekurs B
Passer intensivt lesekurs B
Screeningtekst 0A og 1A er for enkle dersom du skal screene elever som skal delta på intensive lesekurs, men disse kan likevel brukes for å finne elevens nærmeste utviklingssone i lesing opp mot andre leseaktiviteter og øvinger. Dersom eleven ikke leser screeningtekst 2A på LIKS 10 med minst 80% riktighet, er det grunn til å se på alternative øvingsformer til intensive lesekurs, siden tekstene på intensive lesekurs ikke går lavere enn LIKS 9. Les mer på side 19 for å se hvilke serier hos Malimo som passer ut fra lesbarhetsindeks.
!En elev som leser noen få ord i minuttet, kan ha utfordringer med bokstavlyder og syntese. Da bør det jobbes videre med enkeltlyder, og å slå sammen lyder til enkeltord. Det vil være lite tekstforståelse for elever som ikke har lydene eller syntesen på plass, da fokuset vil være på å koble bokstav-lyd-forholdet og å lese enkeltord riktig. Unøyaktighet i lesingen fører ofte til gjetting. Det kan gjøre at leseutviklingen stagnerer dersom man ikke går tilbake og jobber med riktig strategi ut fra hvor eleven sporer av i lesingen. Hvis man da argumenterer med at denne eleven likevel skal jobbe med hele setninger, så er ikke grunnlaget der. Det har ingen hensikt at en elev som knapt klarer å lese 4-6 ord på 60 sekunder med bakgrunn i problemene nevnt over, skal jobbe med annet enn enkeltord eller korte setninger på to-tre ord, stavelsesarbeid og andre tiltak som passer elevens nærmeste utviklingssone. Det er krevende for eleven å lese i en slik fase, og hun har trolig ikke knekt lesekoden, som er en forutsetning for å kunne lese enkle tekster med forståelse. I tillegg vil eleven “nok en gang” få bekreftet at hun er en svak leser som ikke får til å gjennomføre screeningen, og vil oppleve lite mestring. Det må vi for all del unngå. Enkelte elever kan også være emosjonelt påvirket i testsituasjonen.
Screeningtestene kan benyttes til å finne elevenes 80%-lesing uavhengig av om eleven skal delta på intensive lesekurs eller ikke, men vær oppmerksom på at det knapt er mulig å bruke LIKS-systemet på tekster som har lavere LIKS enn 5/6. Da bør det være fokus på svært korte, lydrette ord, korte setninger og gjentakelser av fokusord, og ikke lesbarhetsindeks. Derfor er heller ikke produkter som alfabethefter LIKS-beregnet, da verdien gir feil inntrykk av tekstens vanskelighetsgrad på lavt nivå. Verdien blir kunstig høy på korte tekster og tar ikke hensyn til andre forenklende faktorer som gjentakelser, korte og lydrette ord, og rimord som hjelper til med å gi rytme i lesingen.
Om elevheftene og registreringsheftene
Elevheftene består av en forside, tekstside og to oppgavesider, og du finner seks tester med ulike LIKS-nivåer. Registreringsheftene består av et screeningskjema, tekstside som har ordtelling med utheving av tekstens forvekslingsord, og to oppgavesider med støtte og plass til notater. Dersom det er behov for å notere mer underveis bruker du notatarket som er vedlagt som kopieringsoriginal. Alfabetark til oppgave 2 finner du også vedlagt. På første side i registreringsheftet er screeningskjemaet. Her skriver du til slutt en vurdering av elevens hovedutfordringer. Trengs det en mer utfyllende vurdering, skriver du et enkelt vedlegg. NB! Med screeningen skal du finne elevens hovedutfordringer og ikke få en komplett analyse. Du skal finne elevens nærmeste utviklingssone i lesing og 80%-tekst, og hva eleven bør jobbe med. Ha spesielt fokus på hvilke avkodingsutfordringer eleven har og hvilke aspekter i lesingen som passer med andre elever som skal delta på intensive lesekurs.
Da blir det lettere å ta tak i avsporingene eleven står ovenfor, og derfor lettere å kunne velge riktige tiltak og arbeidsmåter for veien videre. Det finnes også andre verktøy som er spesielt utviklet for å kartlegge om barn, ungdom eller voksne trenger leseopplæring på et grunnleggende nivå. En ordkjedetest måler raskt og sikkert ordgjenkjenning (ortografisk avkoding), mens en setningsleseprøve, som S40, måler sikkerhet og tempo på setningsnivå (leseflyt og forståelse).
Malimos screening av elevenes leseferdigheter kan også være et supplement til andre standardiserte prøver som elevene må gjennom på skolen. Bruk dokumentasjon som finnes fra tidligere kartlegginger, og knytt det sammen med screeningen for å få et grundigere og mer helhetlig bilde av elevens ferdighetsnivå i lesing. En ordkjedetest kan være med på å avklare om det er avkoding eller forståelse som skaper problemer for elevens lesing. STAS, som er en ren ordavkodingsprøve og staveprøve, kan gi svar på om det er ortografisk eller fonologisk ordavkoding som er problemet (Refsahl, Vigdis, 2012). Husk at konsentrasjon, motivasjon og prestasjonsangst kan påvirke testresultatet. Det er viktig å følge opp med en samtale i tillegg til screeningen for å finne ut mer.
Mange kjenner godt til God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin (2008). Der finner du et skjema som heter Elevens leseutvikling. Dette skjemaet ligger også på cappelendamm.no, eller du kan google “Elevens_leseutvikling.pdf”. Det anbefales at den som skal jobbe med lesing setter seg inn i forskningen på området. Det anbefales å lese bøkene på kildelisten for å forstå helheten i hvordan du skal analysere og tolke resultatene fra screeningen, i tillegg til de standardiserte testene du bruker for å finne elevens nærmeste utviklingssone.
Lesekurslæreren er ofte ikke den samme som elevenes kontaktlærer. Skal du arrangere et intensivt lesekurs, er første steg å snakke med kontaktlæreren og norsklæreren. De har best oversikt over hvilke elever som henger etter, og hvor behovene er størst.
Malimos screening er laget for å gi oversikt over viktige byggesteiner i leseutviklingen. Den kan brukes både til å identifisere hvor utfordringene oppstår hos den enkelte elev, og til å vurdere hvilket tekstnivå som passer best. Screeningen gjennomføres alltid med én elev om gangen, ikke i grupper eller som felles kartlegging i klasserommet.
Tekster som skal brukes på intensive lesekurs, bør være ca. 80% lett å lese, og 20% vanskelig (nivået eleven leser ortografisk i gitt tekst). Dette kalles 80%-tekster og gir nok utfordringer til at de kan utvikle lesingen uten at det blir for vanskelig. Målet er at når en leksjon er ferdig, leser eleven mellom 90–94% ortografisk riktig (altså 90%-tekst).
MODELL AV ELEVENS LESEUTVIKLING
Ortografisk avkoding
Umiddelbar og rask gjenkjenning av ord, basert på nøyaktig kjennskap til vanlige og spesielle ordstrukturer. Lesetempoet øker raskt, men nye eller vanskelige ord leses fortsatt fonologisk – eleven er en rask og sikker leser med gode staveferdigheter.
Fullstendig og kontrollert fonologisk avkoding
Kontrollert avkoding ved hjelp av analyse, syntesedanning av fonemer eller stavelser. Automatisering av innlærte ferdigheter kombinert med stadig nye oppdagelser og utvidelse av ordkunnskap – eleven leser langsomt, men følger med på egen lesing og utvikler samtidig gode staveferdigheter.
Delvis fonologisk og kompensatorisk avkoding
4) Forsinket leser som avkoder bra, men som ikke takler tekster på grunn av lite hensiktsmessige lesestrategier på tekstnivå.
3) Langsom og sikker leser med gode staveferdigheter. Bruker lang tid på lesetester, men har gjerne alt riktig.
Leser ord ved hjelp av bokstavenes lyder på et enkelt nivå, kombinert med logografiske og andre kompensatoriske strategier som bilder og innholdet i det temaet man leser om. Ordforrådet og forkunnskaper kan støtte opp under avkodingen, når teksten gir god mening – eleven leser langsomt og er fremdeles usikker på både avkodingen og staving av ord.
Logografisk avkoding
Leser ord ved hjelp av ordets utseende – form, lengde eller bokstavrekker.
2) Kompensatorisk leser som kan bruke noen bokstavlyder, men som gjetter på resten av ordene ut fra visuelle eller innholdsmessige holdepunkter. Er samtidig usikker på staving. Kan lese ganske raskt, men har gjerne en del feil på lesetester; både lesefeil og forståelsesfeil.
1) Logografisk leser som er avhengig av å gjenkjenne og pugge ord visuelt, skrive av eller slå opp i ordbok etter bokstavrekkefølgen. av Vigdis Refsahl: Når lesing er vanskelig (2012:42)
En elev som skal ha leselekse, egenlesing eller mengdetrening i lesing, bør ha 90%-tekster å lese for at det ikke skal bli for vanskelig. Målet er at eleven skal ha nytte av innholdet i teksten og ikke streve med å avkode for mange ord og setninger. Det er derfor elevene skal ha kjent tekst i leselekse. Da er det rom for litt feillesing (6–10%). Leser eleven nøye og er selvkorrigerende, så vil hun med tiden oppdage feil og utvikle egen lesing. Leser hun med 90% letthet, mestrer hun å lese teksten 90% riktig ortografisk.
Malimo benytter lesbarhetsindeks (LIKS) anbefalt av Jørgen Frost. Du finner derfor fem ulike tekstnivåer i denne screeningpakken. Har du en formening om hvor lesbar teksten må være for den enkelte elev, kan du prøve screeningteksten som tilsvarer det du mener vil passe ut fra tidligere erfaringer og standardiserte kartleggingsprøver som er gjort. Hør med kontaktlærer og ev. faglærer i norsk, og finn et utgangspunkt sammen.
Eksempel:
Etter en første vurdering mener du at eleven bør kunne lese LIKS 15-tekster godt. Velg da tekst 3A, men ha alltid de andre screeningtestene tilgjengelig. Det hender nemlig at den første vurderingen ikke stemmer. Dersom eleven leser tekst 3A forholdsvis lett (antall ord sett opp mot antall feillesinger), og den blir en 90%-tekst, har du funnet nivået for elevens selvstendige lesing. Du vet likevel ikke hvor 80%-nivået ligger. Vent derfor med oppgavearket og videre kartlegging til du har funnet LIKS for 80%-teksten. På dette nivået ser du også hvilke spesifikke avkodingsutfordringer eleven har. Det er 80%-tekstene du skal bruke på intensive lesekurs. Velg derfor tekst 4A, som er litt vanskeligere, og la eleven lese denne. Tekst 2A kan du hoppe over, siden 3A allerede passet godt som selvstendig lesing.
Viktig: Regn ut elevens feillesing når eleven er ferdig å lese (registrer antall feilleste ord opp mot tekstmengden eleven leste: antall feil dividert på antall ord, multiplisert med 100 for å finne feilprosenten. Er den 20%, vet du at du har en 80%-tekst).
Screeningtekstenes lesbarhet
Tekst 0A: Lesbarhetsindeks: 6 79 ord (Tilpasset elever med behov for større tekst)
Tekst 1A: Lesbarhetsindeks: 7 170 ord
Tekst 2A: Lesbarhetsindeks: 10 254 ord
Tekst 3A: Lesbarhetsindeks: 15 383 ord
Tekst 4A: Lesbarhetsindeks: 20 387 ord
Tekst 5A: Lesbarhetsindeks: 25 390 ord
Passer intensivt lesekurs A
Passer intensivt lesekurs A og B
Passer intensivt lesekurs B
Passer intensivt lesekurs B
Skjemaet har en avkryssingsdel som lesekurslæreren krysser av på underveis og/eller etter at screeningen med eleven er gjennomført. Det anbefales å ta lydopptak av elevens lesing, slik at du får lyttet til lesingen i etterkant. Det krever samtykke av foresatte, og lydopptaket må slettes etter at kartleggingen er ferdig. Noter på registreringsarket. Et tips er å sette kryss over ord eleven hopper over, strek over bokstaver hun dropper, bølgelinje under ord som ikke leses med flyt, osv. Bruk symboler som fungerer for deg. Screeningen består av elevark med lesetekst og oppgaver som eleven gjennomfører sammen med læreren.
Læreren leser opp hva eleven skal gjøre i de ulike oppgavene. De fleste er muntlige. Elevens oppgaver går på tekstforståelse, rimord, bokstav-lyd-forhold, stavelsesarbeid, setningslesing for å se nærmere på syntese, slurv/gjetting, om eleven leser lydrett eller behersker ikke-lydrette ord, stumme lyder, lydendring og forveksling. I tillegg er det en avkryssingsliste for tegn på avkodingsvansker på registreringsarket.
Begrepsforståelse dekkes på oppgavearket, og begrepene hentes fra leseteksten. I tillegg svarer eleven på hva hun opplever som vanskelig med lesing. Noen sier at alt er lett, andre at alt er vanskelig Noen forteller at de har store problemer med eget selvbilde fordi de sammenligner seg med de andre i klassen. Mange tenker at de er dumme. For å oppnå god leseutvikling “må elevene ha en god progresjon innen fem viktige dimensjoner. De må utvikle god fonologisk bevissthet, god ordavkoding, leseflyt, leseforståelse og leseinteresse” (Hedenfalk mfl. 2015:4).
Tegn på avkodingsvansker – Kryss av det som passer.
Nøler ved enkelte ord/har små tenkepauser før ord, eller i ord
Leser raskt, men med feil/slurvete lesing/utydelig
Leser feil endinger på enkelte ord
Stotrer eller stopper opp på noen konsonantforbindelser
Gjetter/hopper over lange, vanskelige ord/sammensatte ord
Har dårlig rytme i lesingen
Drar ut vokallyder i ord
Hopper over ord som er kompliserte/vanskelige
Holder pusten eller virker anspent/har høye skuldre
Stanser ikke ved punktum, men fortsetter uten pause
Tegn på avkodingsvansker
Elever som har vansker med avkoding når de leser vil gi oss en del tegn underveis. Noen kan lese raskt og gjette, mens andre kan ha en langsom og anstrengt lesing. De bruker mye tid på å avkode ordene og kan lese feil endinger, nøle ved enkelte ord de ikke møter så ofte, og som ikke er automatisert. De kan ha korte brudd i lesingen som oppfattes som små pauser før og i et ord, særlig om det kommer konsonantopphopninger. Noen gjetter, og hopper over de vanskeligste delene av lange ord, eller hele ord. Se også etter om eleven drar ut vokalene for å få bedre tid til å avkode ordet. Merk deg hvordan eleven anstrenger seg i lesingen. Noen kan ha litt høye skuldre og kjenne på prestasjonsangst. Eleven kan holde pusten eller føle seg ukomfortabel. Noen har lavt selvbilde. En del elever kan ignorere tegnsetting og stopper derfor ikke ved punktum.
Ord som ligner, kan være vanskelig å avkode. Forvekslingsord som flakse/flaske kan skape problemer i leseflyt. Da gjetter eleven ofte hva ordet er.
Kryss av på screeningarket og skjemaet Tegn på avkodingsvansker for å få en pekepinn på hvor elevens utfordringer blir synlige. Det kan være vanskelig å krysse av på skjemaet underveis. Det beste er å ta lydopptak av elevens lesing. Notere enkle stikkord heller enn å lete etter de riktige punktene. Dette gjelder også de fem dimensjonene på høyre side i skjemaet.
Fonologisk bevissthet
En elev som skal bli en fungerende leser, må ha knekt det alfabetiske prinsipp, eller den alfabetiske koden som det også kalles. Mange elever har utfordringer i denne fasen, selv om de ikke har problemer med andre ting (Lundberg og Herrlin, 2008). “For å forstå hvordan bokstaver kan representere språklyder, må en forstå at de talte ordene kan deles opp i biter av fonemstørrelse.” (Lundberg og Herrlin, 2008:13).
Elevene må ha fokus på lydene, og ikke bare ordenes betydning og innhold. De må forstå at lydene henger sammen i lesingen: ord som fire, få, fy, fant har lik førstelyd, men lyden påvirkes av den neste lyden i ordet. Ordene begynner med bokstaven f, men lyden kan variere ut fra hvilken lyd som følger etter.
Fonologisk bevissthet
Kan rime og finner rimord (Kompenserer med non-ord i tidlig leseutvikling)
Kan bokstavlydene (fonologisk lesing – sikker på bokstav-lyd-forhold)
Kan jobbe med stavelser (klappe stavelser som strategi på ordavkoding)
Leser lydrett (stumme lyder leses gjerne høyt)
Fonologisk syntese er vanskelig (slå sammen enkeltlyder til ord)
Kan forveksle formlike bokstaver (eks. b, d, p / a, e, o)
I denne dimensjonen kan elevene (ut fra hvor de er i leseutviklingen)
• Høre at ord rimer og finne rimord.
• Identifisere like lyder i ulike ord, markere stavelser i ord (klapping; prikk og del).
• Dele opp ord i språklyder (syntese) – slå sammen enkeltlyder til ord.
• Mestre bruk av hemmelig språk, lage ord med førstelyd, mestre fonembytte og enkel fonemaddisjon/fonemsubtraksjon.
(Hedenfalk mfl. 2015:7)
I screeningskjemaet krysser du av påstandene som passer til elevens lesing før du senere analyserer resultatet. Det er en fordel at du setter deg godt inn i skjemaet på forhånd slik at du vet hvor de enkelte punktene er.
Ordavkoding
Mange barn kan kjenne igjen ord ut fra utseende, form, lengde og bilder de hører sammen med (logografisk lesing). Coca-Cola er et eksempel på en logo med tekst som er lett gjenkjennbar. Barn blir ikke raske til å avkode ord på et blunk. Det tar tid, selv om de har knekt lesekoden og har begynt å gjenkjenne ord rundt seg og dermed leser raskere. Det er viktig at eleven klarer å lese en del ord uten støtte, slik at lesingen kan automatiseres ytterligere (Lundberg og Herrlin, 2008). Jo mer avansert leseren er, jo raskere avkodes ordene når hun leser. Denne automatiseringen er resultatet av at barnet gjenkjenner ordene, møter de ofte og klarer å automatisere ordene slik at de raskt hentes fram fra hjernens “leksikon”. “Ordavkoding bygger altså på at den fonologiske bevisstheten er utviklet, men styres også av leseforståelsen.” (Lundberg og Herrlin 2008:15)
Ordavkoding
Kan alfabetet (kan navnet på bokstavene)
Kan vokalene (vet hva vokaler er, kan lydene og bokstavene)
Kan diftongene (de viktigste: ai, au, ei, øy)
Leser høyfrekvente ord godt (kjenner godt de hyppigst brukte ordene)
Har utfordring med kompliserte konsonantforbindelser
Ikke-lydrette ord er vanskelig å lese
Leser begynnelsen av et ord og gjetter resten
Sammensatte ord er vanskelig å lese
Forveksler ord i teksten (eks. forvekslingsord som: flakse-flaske)
I denne dimensjonen kan elevene (ut fra hvor de er i leseutviklingen)
• Navnet på bokstavene, lese kjente navn og skilt.
• Lese enkle ord ved å lese starten og så gjette resten.
• Kjenne igjen vanlige og nye småord.
• Lese tostavelsesord og ord med enkle konsonantforbindelser.
• Prøve å lese ukjente ord.
• Lese ord med komplisert konsonantforbindelse.
• Avkode non-ord/nonsensord.
• Lese ord som ikke er lydrette.
• Ha automatisert og kunne lese de fleste vanlige ord uten lydering.
Leseflyt
(Hedenfalk mfl. 2015:25)
“Elever som leser flytende, kan identifisere ord og forstå samtidig.” (Lundberg og Herrlin 2008:16). Alle som har god leseflyt leser med mer innlevelse, og gir derfor liv til setningene og tekstene som leses. En elev med god leseflyt leser raskere, mer sammenhengende og har mindre feil i lesingen. Leseflyten henger sammen med leseforståelse. “Det er et kjennetegn på at en kan arbeide med forståelsen av en tekst på et dypere nivå.”
(Lundberg og Herrlin 2008:15)
Leseflyt
Leser enkle setninger med flyt, sikkerhet og forståelse
Har automatisert høyfrekvente/vanlige ord
Er selvkorrigerende (retter på seg selv spontant)
Leser med rask ordgjenkjenning (ortografisk lesing)
I denne dimensjonen kan elevene (ut fra hvor de er i leseutviklingen)
• Ha automatisert lesing av vanlige ord.
• Lese enkle setninger med flyt, sikkerhet og forståelse.
• Lese litt vanskeligere setninger med flyt, sikkerhet og forståelse.
• Lese tegneserier.
• Lese en hel bok med enkel tekst og bilder alene.
• Lese en hel bok med mye tekst og lite bilder alene.
• Rekke å lese teksting på film og TV.
Leseforståelse
(Hedenfalk mfl. 2015:79)
Lesing fordrer at leseren er aktiv i teksten, og vi kan få en indre opplevelse av det vi leser. Jo bedre avkodingen er, desto større blir koblingen mellom ordavkoding og forståelse. Har eleven god leseflyt i tillegg, vil disse dimensjonene samspille godt. God leseforståelse gir eleven mulighet til å oppfatte det som står skrevet mellom linjene og det som ikke står eksplisitt i teksten. En god leser ser konteksten i handlingen og trekker slutninger mens hun leser. Alt hører sammen; selv det hun ikke leser vil bli en del av helheten og den fullstendige tekstopplevelsen.
“Maja kom susende ned trappa. Henrik styrtet av gårde for å få tak i en lege.
Her står det ikke eksplisitt at Maja slo seg. Vi leser mellom linjene eller til og med utenom linjene at hun kom altfor vilt nedover trappa, og at hun falt så ille at hun måtte ha legehjelp.” (Lundberg og Herrlin 2008:17)
Leseforståelse
Leser lengre setninger med flyt, sikkerhet og forståelse
Leser enkle hele tekster med forståelse
Spør hva nye ord betyr (stopper opp underveis i lesing og spør)
Reflekterer, er kritisk, knytter teksten til egne erfaringer
Leser engasjert og med innlevelse
I denne dimensjonen kan elevene (ut fra hvor de er i leseutviklingen)
• Avkode enkle ord og vite hva de betyr.
• Lese setninger og forstår innholdet.
• Stille spørsmål om det som er lest og spørre hva nye ord betyr.
• Knytte teksten til egne erfaringer og søke fakta flere steder.
• Lese mellom linjene og trekke egne slutninger. Kan følge instrukser
• Selvkorrigere og passe på egen lesing.
• Lage en tidslinje over det som er lest og oppfatte den røde tråden i teksten.
• Lese kritisk og reflektere over teksten.
• Lese lenge og være engasjert.
Leselyst og interesse
(Hedenfalk mfl. 2015:65)
All leselyst øker hvis leseforståelsen er der, og leseren kan oppleve tekstens innhold på en god måte med leseflyt. Har eleven god leseforståelse, åpner det for at hun kan tolke, reflektere, og aktivere egne meninger. En elev som leser med innlevelse, viser alle tegn til å ha leselyst og interesse for lesing. Vil hun i tillegg låne bøker på skolebiblioteket, er hun interessert i å utvikle sin egen lesing og har stor glede av det hun leser. Leses det mye av voksne hjemme, smitter leselysten over på barna. Lærerens jobb er å stimulere til lesing, framsnakke lesing som ferdighet og skape gode opplevelser rundt lesing. Lærerens fokus på lesing og bøker har mye å si for om elevene også vil vise mer interesse for lesing, men hjemmet må være med. Det er ikke nok tid til dette på skolen alene.
Leselyst og interesse
Har god leseforståelse (tekstens mening, tolker og reflekterer)
Leser med innlevelse
Vil gjerne låne bøker på skolebiblioteket
I denne dimensjonen kan elevene (ut fra hvor de er i leseutviklingen)
• Vise glede når det skal leses historier og tekster.
• Like å få bøker i gave.
• Lese spontant og gjerne for andre.
• Kjenne flere boktitler og forfattere.
• Gjerne lese høyt i klassen.
• Gjerne fortelle om de hun har lest.
• Låne bøker på biblioteket på fritiden.
Forarbeid
(Hedenfalk mfl. 2015)
1. Snakk med elevens kontaktlærer og faglærer i norsk og diskuter elevens leseferdigheter. Elever som er svake lesere, bør også få sjekket syn, samsyn og hørsel før de screenes og testes. Be foresatte bestille time til syns- og hørselstest om eleven ikke har blitt sjekket det siste året. Syn utvikler seg raskt, og barn vet ikke alltid om de hører eller ser dårlig. Det er lite hensiktsmessig å gjennomføre en screening av en elev som ser dårlig og ikke bruker briller under lesingen, eller ikke oppfatter spørsmål og kommunikasjon riktig på grunn av dårlig hørsel. Dette må avklares først.
2. Kontaktlærer og faglærer kan gi deg en oversikt over hvilke elever som henger etter i leseutviklingen. Merk at når dere snakker om elevenes ferdighetsnivå, er det ikke nødvendigvis de svakeste som skal inn på en og samme gruppe, selv om det kan friste for andre lærere eller skolens ledelse. Dersom det er en elev som knapt behersker fonologisk syntese (slå sammen enkeltlyder til ord) og henger etter i den grunnleggende leseopplæringen på småtrinnet, kan ikke denne eleven være på samme gruppe som en elev på mellomtrinnet som har hastverk i lesingen, gjetter ord og raser av gårde, men har god hukommelse og mange flere ord automatisert. Det kan hende at det er best for den svakeste leseren å få et annet tilbud i en periode.
3. Undersøk de siste kartleggingsprøvene som eleven har gjennomført, og se etter tegn til avkodingsvansker. Se også på PPT-rapporter, enkeltvedtak, halvårsrapporter og IOP.
4. Når du har laget en kortliste over aktuelle elever, og sett på tidligere kartleggingsprøver, kan du gjennomføre en screening. Hent ut tidligere lesetester, ordkjedetester og andre relevante prøver som er gjennomført. Disse gir en indikasjon på elevens ferdighetsnivå. Husk at dagsform, nervøsitet, stress rundt testsituasjonen og mellommenneskelige forhold mellom elev og lærer, kan gi feil inntrykk av elevens ferdighetsnivå. Skolen kan også gjennomføre intensive lesekurs og gi forrang til elever med enkeltvedtak fra PPT. Selv om dette er rammene du har, betyr det ikke at alle med enkeltvedtak på lesing passer i samme gruppe. Hvis målet er å hjelpe disse elevene, må de ha like utfordringer, siden gruppa jobber med samme tekst (felles lesbarhet) og oppgaver.
Gjennomføring av screening i praksis
5. Dersom kontaktlærer har brukt Lundbergskjemaet som nevnt tidligere om Elevens leseutvikling (elevens nærmeste utviklingssone), så skal det krysses av hvor langt eleven er i leseutviklingen og om eleven behersker de ulike stegene i trappa. Er det hull og mangler her, så har du mer du kan bruke i din samlede vurdering av eleven.
1. Finn et egnet rom som ikke gir distraksjoner. Alfabetet bør ikke henge på veggen. Det er ikke lurt å sitte i et rom som er lytt, der dere hører elever fra naborom, musikk fra musikkrommet, at det ringer ut til friminutt, eller at dere blir avbrutt. Overfylte klasserom, spennende naturfagredskaper og utstoppede dyr, bør unngås. Bruk heller ikke rommet til en annen klasse, selv om de ikke skal være der den aktuelle timen. Det hender gjerne at en elev eller en lærer i den klassen kommer innom for å hente noe de har glemt.
2. Klargjør pulten dere skal sitte ved. Lag en liten skjermvegg der du selv sitter, slik at du kan gjemme tidtaking og registreringsheftet ditt. Det er lettere å skjerme det du gjør dersom du ikke sitter overfor eleven, men litt på siden.
3. Hent eleven og gå til rommet du har forberedt. Start med å introdusere hva dere skal gjøre. Eleven skal lese en tekst som vanlig for at du skal se hvordan hun leser. Unngå å stresse eleven med å si at hun skal lese så godt som mulig, og at du vil registrere antall feillesinger. “Need to know” er viktig her. Du skal se hvordan eleven leser selvstendig, ikke hvordan hun leser når hun har fått masse gode tips av deg på forhånd.
4. Dersom du har fått tillatelse til å lage et lydopptak av innlesingen; start opptaket før du gir oppgaven. Ikke annonser når opptaket starter. Det stresser bare eleven.
Du forhåndsutfyller framsiden med elevens navn, dato og skole. Brett tekstarket så teksten peker opp. Da vil ikke eleven kunne se oppgavene før det er tid for det. Gi heftet til eleven, og be henne lese hele teksten høyt for deg slik hun gjør til vanlig.
5. Du tar tiden med stoppeklokke eller mobiltelefon straks eleven begynner å lese (husk å slå av lyd og varsler.) Følg aktivt med. Ring rundt siste ord eleven leste når det har gått 60 sekunder. La eleven fortsette å lese ferdig hele teksten, ikke avbryt selv om eleven har lest i 60 sekunder. Eleven skal svare på noen spørsmål etterpå.
Leseteksten til eleven er uten forstyrrelser. Registreringsversjonen av arket har ordtelling og utheving av forvekslingsord slik at du kan følge med på hva eleven gjør når hun kommer til disse ordene. Noter gjerne rett i registreringsarket ditt. Et tips er å sette kryss over ord eleven hopper over, strek over bokstavene/endinger eleven hopper over i et ord, bølgelinje under ord eleven ikke leser med flyt osv. Lag deg noen tegn som du bruker istedenfor å notere, for du rekker ikke å skrive uten å miste konsentrasjonen.
6. Siden ett av målene med lesingen er å finne riktig lesbarhetsindeks (LIKS), bør du nå ta en liten pause. Ta fram kalkulator og gjennomfør regnestykket på registreringsskjemaet. Finner du 80%-teksten med en gang, kan du fortsette med oppgavearket. Finner du at teksten var for vanskelig eller for lett – gi eleven en annen screeningtekst med en gang, nærmere det du mener blir riktig LIKS. Repeter denne prosessen til du har funnet teksten eleven leser 80% riktig, for det er dette nivået du skal ligge på når du gjennomfører intensive lesekurs med eleven.
7. Vet du elevens 80%-tekst i forhold til LIKS? Da kan du ta inn elevheftet og starte på første oppgave før du gir elevheftet tilbake til eleven med første oppgaveside opp. Du noterer i registreringsheftet underveis.
8. Oppgave 1: Fortell hva teksten handlet om. Noter stikkord i registreringsheftet og fokuser på hva eleven har utfordringer med. Får du lite ut av eleven, kan du følge opp med noen spørsmål om handlingen. Still spørsmål som ikke er ledende ved mindre eleven ikke kobler seg på eller responderer som forventet. Tekstforståelse er ofte utfordrende for elever med avkodingsvansker. Fokuset deres ligger på å avkode ordene og si dem riktig, ikke hva de betyr eller konteksten de oppstår i. Dette gjelder ofte tekstens handling, men ikke alltid. Noen elever med avkodingsvansker leser sakte og tar seg god tid, men kan likevel få med seg innholdet.
9. Oppgave 2: Gi eleven elevheftet og bla om til første oppgaveside. Be eleven skrive bokstavene i alfabetet uten støtte. Når eleven er ferdig, ringer du rundt bokstavene
eleven ikke kan på ditt eget ark (dette tar litt tid, så det kan gjøres senere). Noter hvilke bokstaver eleven speiler, da dette kan brukes aktivt i senere undervisning.
10. Oppgave 3: Be eleven skrive vokalene. Det gjør ikke noe om eleven ser alfabetet hun har skrevet. Hun må uansett vite hva som er vokaler.
11. Oppgave 4: I denne oppgaven deler du ut alfabetarket (vedlegg) og ber eleven si lydene til alle bokstavene høyt (ikke navnet på dem). Ring rundt alle bokstavene eleven ikke kan lydene til. Her avdekker du utfordringer med bokstav-lyd-forhold, men det må du også se i sammenheng med syntese, der lydene oppstår i ord og setninger.
12. Oppgave 5: Be eleven lese rimordet høyt for deg. Sikre deg at eleven leser ordet riktig. Gjenta ordet og si: “Kan du finne rimord til ordet?” Når eleven har sagt et ord hun mener er et rimord, så ber du henne skrive det ned. Ikke bekreft eller avkreft om det er et rimord. Dersom eleven lurer på hva et rimord er, så kom med et veldig enkelt eksempel først, f.eks. brus – lus – sus.
13. Oppgave 6: Be eleven lese ordene høyt og klappe stavelsene i ordet så nøyaktig som mulig. Eleven bør unngå mumling og svake klapp. Be henne gjøre det tydelig. Merk av hvor feilene kommer på ditt eget registreringsark. Her kan eleven si stumme lyder, mangle trykk på dobbeltkonsonant, sammensatte ord kan leses med pause osv.
14. Oppgave 7: Be eleven lese setning a) høyt. Registrer syntese, uttale, pause, slurv, gjetting, lydrett lesing, stumme lyder, forveksling, osv. Noter ferdig før du ber elevene lese setning b). Gjenta prosessen til oppgavene er ferdig.
15. Oppgave 8: Be eleven lese én deloppgave om gangen. Spør hva ordet betyr. Noter hva eleven svarer. Vet hun hva ordet betyr? Ordene er hentet fra teksten. Gjennomfør dette før du ber eleven lese neste ord, og si hva det betyr. Gjenta prosessen.
16. Oppgave 9: Les til eleven: Fortell hva du synes er vanskelig med lesing. Dette er et dynamisk element i screeningen. Inviter til dialog om lesing. Noen elever sier de ikke synes det er vanskelig og fortrenger vanskene. Det er også fin informasjon å ha med. Dersom det skjer, spør hva som var vanskelig med teksten hun leste for deg. Spør om hun liker å lese høyt i klassen. Leses det bøker hjemme? Leser noen høyt for henne? Liker hun tegneserier eller vanlige barnebøker? Noen barn synes de det er vanskelig og føler seg dumme som ikke får til å lese godt. De sammenligner seg med de andre elevene og føler seg gjerne stigmatisert. Det er synlig for alle dersom en elev sliter med lesing. Det er også viktig å skape interesse for lesing på nytt hvis den er borte. Leseglede er nøkkelen til å bli en god leser, men den kommer ikke dersom eleven føler det er håpløst og vanskelig.
PS! Eleven bør kun bruke finger på linjen når det blir vanskelig.
Gjør hun det hele tiden, kan det hindre utviklingen av leseflyt/syntese.
17. Oppgave 10: Les til eleven: Hva liker du å lese? Her kan eleven fortelle eller skrive selv. Her får du inntrykk av elevens lesemotivasjon og hva eleven selv mener gjør lesingen vanskelig eller kjedelig.
Analyse av resultat
Det er viktig å finne ut hvor i leseutviklingen eleven befinner seg slik at gruppen du skal danne jobber spesielt med de utfordringene eleven har. De bør derfor ha lik problematikk. Dette kan du se på avkryssingsskjemaet på screeningarket. Når du er ferdig med å screene elevens leseferdigheter, har du et ganske klart bilde av hvor eleven er i leseutviklingen, og hva eleven har utfordringer med. Du har funnet hvilken vanskelighetsgrad (LIKS) tekstene til eleven bør være på når et intensivt lesekurs starter (80%-tekst).
Sliter en elev som leser tekst på LIKS 7 med 80% nøyaktighet med syntese (slå sammen enkeltlyder til ord), skal ikke den eleven jobbe sammen med en annen elev som leser tekster med LIKS 15 med 80% nøyaktighet. Teksten som skal brukes i gruppen bør ha ganske lik vanskelighetsgrad, men noe mindre variasjon kan forekomme og er helt greit. Det er for eksempel ikke veldig stor forskjell på LIKS 15 og 17.
Skriv en vurdering av elevens leseferdigheter og hva hovedutfordringene til eleven er.
Noen eksempler på type lesere
1. Personer som leser både raskt og riktig, er gode nok lesere
2. Personer som leser raskt, men som har mange feil. Dette kan være kompensatoriske lesere, gjerne kalt raske og unøyaktige lesere.
3. Personer som leser langsomt, men riktig. Dette kan være langsomme og sikre lesere som bruker fonologiske strategier, høylytt eller mer innadvendt.
4. Personer som leser sakte og samtidig har mange feil. Dette kan være logografiske eller kompensatoriske lesere med store vansker, eventuelt ikke-lesende personer.
(Refsahl, 2012:67)
Det anbefales at du setter deg inn i faglitteraturen på området, da det ikke er en enkel sak å gi en fasit på hvordan elevens utfordringer isolert sett skal analyseres. Alle er ulike og unike, også i sine utfordringer. Husk å la eleven få vanskeligere tekster med høyere LIKS etter hvert, da 80%-tekstene gradvis blir for lette (eleven vil jo ha en utvikling). Ta gjerne nye registreringer en gang i halvåret, eller oftere, av eleven dersom lesingen forbedrer seg raskt. Målet er at eleven skal komme godt på vei mot ortografisk avkoding og videre som selvstendig leser. “Når elevene kan lese lyder og stavelser uten å anstrenge seg for å få det til, er de i gang med en ny utvikling mot ortografisk og raskere ordgjenkjenning. Denne utviklingsfasen kalles imidlertid for langsom og sikker lesing, siden elevene tar seg tid til å lese nøye og utforske ordene.” (Refsahl. 2023:75).
Det er viktig å hjelpe elevene på vei og gi dem tekster som hele tiden utfordrer innen 80%, slik at eleven får tilpasset tekstene de møter. Flere punkter i hver dimensjon er hentet fra Lundberg og Herrlins God leseutvikling. Ta en kikk på Lundbergskjemaene for lesing og skriving, og les deg opp på hvor elevene bør være i de forskjellige dimensjonene på ulike klassetrinn. Som eksempel skal elever på mellomtrinnet generelt sett være på de siste punktene på hver av de fem dimensjonene i lesingen.
Finn tekster som passer
Se på leksjonene på de intensive lesekursene til Malimo. Der finner du ut om det er intensivt lesekurs A eller B som passer best, eller om eleven bør gå ned i vanskelighetsgrad til serien Les ABC! eller Bokstavlyder med egne arbeidshefter (alfabethefter).
De nyeste intensive lesekursleksjonene (Intensivt lesekurs B – del 3) har et leseregistreringsark bakerst i hvert hefte: Ren tekst med ordtelling. Dette arket egner seg godt til å screene elevenes lesenivå, både når teksten leses tidlig i leksjonen og i C-fasen på slutten av kurset. Du kan dermed gjøre en pretest og en posttest i løpet av uken, med fokus på korrekthet i lesingen. På den måten får eleven underveisvurdering samtidig som hun får se sin egen leseutvikling – for eksempel fra rundt 80% riktig på mandag til 90% riktig på fredag i samme tekst. Sammen med en logg gir dette et godt grunnlag for tilbakemelding, og eleven holdes kontinuerlig oppdatert på sin egen leseutvikling.
Leseregistreringsark vil etter hvert også komme til alle de andre lesekursdelene når disse fornyes. Fram til de blir oppdatert med nye versjoner, kan du enkelt bruke leksjonsteksten i de andre delene, og telle opp ordene etter ett minutts lesing (sett ring).
Finn materiell for elever som trenger supplement eller ikke kan delta på intensive lesekurs her: https://www.malimo.no/shop/categories/sprakutvikling
Serier hos Malimo med LIKS-beregning som passer i leseopplæringen + tilleggsprodukter for ekstra øving eller fokus
LeseStart
Enkle fortellinger på ulike nivå.
Nivå 0 – Pekebok
Nivå A – LIKS: 1–6,9
Nivå B – LIKS: 7–9,9
Nivå C – LIKS: 10–13
Bokstavlyder med egne arbeidshefter
Ikke LIKS-beregnet p.g.a. liten tekstmengde. tekstene finnes på fem nivåer inkl. pekebok.
Nivå 0 – Pekebok
Nivå A – Fire utvalgte, lette fokusord
Nivå B – Fire utvalgte, middels fokusord
Nivå C – Fire utvalgte, litt vanskelige fokusord
Nivå Pyramide – Pyramidelesing av nivå A, B og C
Monsterlesing
Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Nivå 1 – LIKS: 4–8
Nivå 2 – LIKS: 9–17
Les ABC!
Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Nivå 1 – LIKS: 5–9
Nivå 2 – LIKS: 9–16
Nivå 3 – LIKS: 15–20
Intensivt lesekurs A
Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Del 1 – LIKS: 13–18 - Vokaler, konsonanter og diftonger
Del 2 – LIKS: 9–20 - Sammensatte grafemer
Intensivt lesekurs B
Korte tekster med avkodingsoppgaver.
Del 1 – LIKS: 9–20 - Vokaler, konsonanter og diftonger
Del 2 – LIKS: 14–24 - Sammensatte grafemer
Del 3 – LIKS: 18–25 - Sammensatte grafemer og rettskriving
Lesebok fakta og Lesebok fiksjon
Nivå 0: (pekebok med støttetekst)
Nivå 1 – LIKS: >11,9
Nivå 2 – LIKS: 12–15,9
Nivå 3 – LIKS: 16–19,9
Nivå 4 – LIKS: 20–24,9
Nivå 5 – LIKS: 25–29,9
Nivå 6 – LIKS: 30–40
Kortlesing fiksjon
Korte tekster med lese- og skriveøvinger. Flotte, gjennomgående illustrasjoner som motiverer til lesing.
Ett nivå – LIKS: 15–30
Leseforståelse
Korte tekster med fokus på leseforståelse.
Nivå 1 – LIKS: >15,9
Nivå 2 – LIKS: 16–24,9
Nivå 3 – LIKS: 25–40
Stokk om
Setningspuslespill
Stokk om ordene og konstruer setningen riktig. Lag flere varianter.
Hva skjer dersom du setter verbet først?
Arbeidskort med løsningsord
Lag ord ved å plassere riktig bokstav til riktig bilde Kan brukes til lydtrening og bokstav-lyd-forhold, men også til syntesearbeid og stavelsesarbeid.
Lydspill med førstelyd
Spill dette stigespillet og les ord eller si hva som står på bildene. Øv på lyder og bokstav-lydforhold gjennom lek.
Stavelseslotto
Arbeid med enkeltord og koble bilder til ordene. Kan spilles som memory-lotto. Klapp stavelser, finn førstelyd, midtlyd og sistelyd, beskriv bildene og lag en setning muntlig.
Kortspill med stavelser
Bruk kortpakkene til å øve på lyder og stavelser. Lag ord som har de aktuelle stavelsene i seg. - Stavelsesarbeid.
- Skriv ordene du finner.
Skriv bedre!
Dette er en serie der elevene oppfordres til å skrive korte tekster eller en tegneseriestripe. Historien er startet på. Elevene avslutter den. Bruk sansene i historien. Tegn videre på tegneserierutene.
Arbeidshefter
Temabaserte arbeidshefter med egen tekst og avkodingsoppgaver i tillegg til tekstoppgaver og fargeleggingsark. VØL-skjema, BISON-ark og tankekart medfølger.
Klasselesekurs
Når et intensivt lesekurs er ferdig, er det tiden for klasselesekurs felles i klasserommet. Klasselesekursene er bygd opp etter samme mal som intensive lesekurs, men tar utgangspunkt i gjennomsnittseleven i klasserommet. Elevene som har vært på intensive lesekurs har nå opparbeidet seg strategiene for å henge med.
Leseglød med utforsker, faktakort og quizkort
Jobb grundig med faktatekster på tre tekstnivå felles i klasserommet. Dette produktet passer med flere tilleggsprodukter, som Vi utforsker, faktakort, quizkort og plakater.
Dette produktet har egne ordlister med forklaring.
Myldrebilder
Jobb med enkelttema med korte tekster og avkodingsoppgaver. Finn feil på bilder og let etter ting med riktig lyd. Finn førstelyd, midtlyd og sistelyd. Jobb med syntese og rettskriving, og øv ekstra på nivådelte ordkjeder.
Lær om bokstavene
- Farg ting med riktig lyd
- Bokstav-lyd-forhold
- Skriftforming og finmotorikk
- Spor ord, setninger og former
Litteraturliste
Refsahl, Vigdis. “Når lesing blir vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for voksne og unge.” Cappelen Damm AS. Oslo, 2012.
Refsahl, Vigdis. “Elevtilpasset leseopplæring.” Fagbokforlaget, Vigmostad & Bjørke AS. Bergen, 2023.
Hagtvedt, Bente E., Frost, Jørgen, Refsahl, Vigdis. “Den intensive leseopplæringen. Dialog og mestring når lesingen har låst seg.” Cappelen Damm AS. Oslo, 2014.
Lundberg, Ingvar og Herrlin, Katarina. “God leseutvikling. Kartlegging og øvelser.” Cappelen Damm AS. Oslo, 2008.
Hedenfalk, Agneta, Munck, Lena og Palm, Annika. “God leseutvikling i praksis. Eksempler, metoder og kopieringsoriginaler.” Cappelen Damm AS. Oslo, 2015.
