Lærerveiledning, intensive lesekurs A og B - bokmål

INTENSIVE LESEKURS

Lesekurs A

Lesekurs B

Bokmål

v.1.2

LÆRERVEILEDNING

LÆRERVEILEDNING

FORORD

Lesing er ikke bare en grunnleggende ferdighet, men også en del av vår identitet, akkurat som språket vårt. Henger en elev etter i lesing kan det også påvirke selvfølelsen til den enkelte. Elevenes leselyst henger gjerne sammen med progresjon i leseutviklingen. En elev som strever med lesing, kan føle at han eller hun blir blottlagt for sin egen klasse, spesielt ved høytlesing der alle andre blir et publikum - et utstillingsvindu for elevens selvfølelse. Jeg jobber i dag som pedagogisk-psykologisk rådgiver og har vært lærer i grunnskolen i 12 år (herav 5 år som lesekurslærer med fokus på intensive lesekurs på mellomtrinnet og småskolen, basert på helhetslesing), i tillegg til å være barnebokforfatter. Barn og unge har ulike leseferdigheter, og spesielt gutter ser ut til å ha generelt større utfordringer med lesing enn jenter. Motivasjon er et stikkord som kommer opp når jeg er rundt på forfatterbesøk, eller når jeg holder intensive lesekurs og spør elevene direkte om de liker å lese og skrive, og hva som eventuelt gjør lesing kjedelig eller vanskelig.

Man kan ikke gjemme seg bak noe dersom man strever med lesing, og det er svært viktig at kontaktlærer og faglærere er bevisst på hvilke elever som strever med lesing, og ikke minst hvilke undervisningsmetoder som velges i møte med alle elevene. Er elevers høytlesing i klasserommet isolert sett en veldig god idé? Hva skjer med eleven dersom læreren korrigerer lesingen underveis, med en hel klasse som “publikum?” Dette er spørsmål det er verdt å tenke over i møtet med den enkelte elev i leseopplæringen. Først av alt må vi skape leseglede hos elevene og vekke nysgjerrighet til litteratur. Vi må åpne for inkluderende arbeidsmetoder og forutsigbare prosesser som ikke er med på å stigmatisere enkeltelever, bevisst eller ubevisst. Vi må også ha foresatte med på laget for å framsnakke lesing, og for å gjøre heimen til en naturlig arena for leseglede, lesing og høytlesing. Å lese en bok skal være som å åpne en godtepose full av favorittbiter. Klarer vi å vekke leselyst hos elevene, så kan det alene

LÆRERVEILEDNING

hjelpe eleven å finne indre motivasjon for videre lesing. Økt fokus på leseglede i skolen kan gjøre underverker for det videre arbeidet med lesing og intensive lesekurs. Det anbefales å bruke ekstra tid på nettopp leselyst og utforskning av barne- og ungdomslitteratur i klassene.

«Å skape leseglede er ikke bare skolens jobb. Det er en dugnad. Leser man ikke høyt for barna i tidlig alder hjemme, er ofte lesegleden fraværende og svak i tidlig alder. En ny britisk undersøkelse viser at barn som utvikler en sterk leselyst klarer seg best senere i livet – uavhengig av foreldres inntekt, utdannelse eller andre forhold.

– En forskningsrapport fra OECD underbygger funnet. Leselyst er rett og slett den aller sterkeste superkraften.»

Lindy Andersen, Forlagsredaktør Fontini 26.09.19 – Bok365.no

Lærere i dagens skole jobber i klasser med ulik størrelse, ulik kulturell bakgrunn og språklige forutsetninger, og alle elever har ulike behov både faglig og sosialt. Det som er felles for de fleste klasser, er at leseferdighetene varierer stort blant elevene, fra sterke lesere til minoritetsspråklige elever som lærer seg et helt nytt språk, og elever med dysleksi eller spesifikke språkvansker, ulik alder og modenhet.

Jørgen Frost og Vigdis Refsahl har forsket mye på lesing og leseutvikling. For å lettere fange opp elever med leseutfordringer anbefales det fokus på tidlig innsats. Helhetslesing (helhet-del-helhet, med ABC-fasen) er utgangspunktet for de intensive lesekursene hos Lesevinduet. Lese- og skrivetrappa (Lundbergskjemaet) er et godt kartleggingsverktøy i forbindelse med tidlig innsats på småskolen for å kunne følge elevenes grunnleggende leseutvikling, og for å sette inn riktig tiltak ut fra elevenes mestringsnivå.

Graden man behersker lesing og skriving, påvirker elevenes læring i alle fag. Tenk bare på den eleven som alltid blir valgt sist når

Intensive

LÆRERVEILEDNING

vennene skal dele inn fotballagene i friminuttet. Det gjør noe med selvfølelsen å alltid bli valgt sist i en gruppe. Eleven tenker gjerne at fotball er forbeholdt alle andre som er “flinkere” og mer “populære.”

Slik kan det oppleves for en elev som strever med lesing også. Leseglede er ikke noe som er forbeholdt de få, selv om mange barn i skolen i dag kan føle nettopp det. På småtrinnet er elevene generelt sosialt selvsentrerte, mens på mellomtrinnet og ungdomsskolen sammenligner elevene seg selv, med andre rundt seg.

Spørsmål som eleven kan stille seg selv, er:

- Hvorfor liker jeg ikke å lese?

- Hvorfor er jeg ikke flink til å lese?

- Hvorfor forstår jeg ikke det jeg leser?

- Hvorfor er andre så mye flinkere til å lese enn meg?

- Hvorfor får jeg ikke hjelp?

- Hvorfor blir jeg ikke flinkere selv om jeg får hjelp?

- Er det meg det er noe galt med?

Det finnes kanskje ikke noe som er verre for en elev i et klasserom, enn å være alene om å ikke føle mestring. Elevenes mestringsfølelse kan forverres eller forbli svak dersom vi ikke klarer å motivere dem, og skape trygghet og forutsigbarhet rundt egen leseutvikling. Flere lesekursopplegg jeg har sett og brukt mangler gjerne det vesentligste som utgangspunkt for arbeidet - spennende eller interessante tekster som er motiverende å jobbe med. Det hjelper å jobbe med tekster som skaper nysgjerrighet til språket, og som har en handling og et innhold som elevene liker. Skal vi skape gode lesere, må vi motivere dem til å jobbe godt med teksten. Da blir tekstene utgangspunktet for arbeidet, og ikke bare noe man leser for å lese, og så kun jobbe teknisk med avkodingsoppgaver og bygge opp lesetstrategier. Ingenting er mer kvelende for mestringsfølelsen enn tekster som elevene syns er kjedelige, og som ikke gir en god leseopplevelse og i tillegg hvis det er en tekst de må lese hjemme fem

Intensive lesekurs

LÆRERVEILEDNING

ganger hver dag.

Intensive lesekursleksjoner på Lesevinduet er utviklet med bakgrunn og inspirasjon i forskning fra Jørgen Frost og Vigdis Refsahl (UiO og StatPed). Mitt første møte med forskerne var gjennom Namsos kommunes lesesatsning, med flere samlinger og veiledninger. Mitt mål har vært å lage et intensivt lese- og skrivekursopplegg som har gode tekster og gode arbeidsoppgaver som baserer seg på avkoding, og etter helhetslesingens struktur gjennom ABC-fasen.

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING

Det anbefales av Vigdis Refsahl at et intensivt lesekurs har inntil 4 deltakere. Det bør ikke være et fokus å presse flest mulig elever inn i gruppen for å spare penger på skolen. Elevene bør være noenlunde like i forhold til hvilke pedagogiske utfordringer de har i lesingen, og atferdsproblematikk i gruppen kan gi store utfordringer i kvaliteten på undervisningen, og elevenes utbytte av læringen. Derfor bør det nøye vurderes hvordan en gruppe som skal delta på intensivt lesekurs, settes sammen.

Utgangspunktet for det intensive lesekurset ligger på elevenes premisser og forutsetninger, og i hvilken grad de mestrer lesing og hvilke leseutfordringer den enkelte har. Selv om lesekurs A er ment for elever på ca. 4 trinn, så kan leksjonene også brukes på elever på 3. trinn som har samme utfordring i lesing sett ut fra nærmeste utviklingssone (Lundbergskjemaet.). Disse elevene oppleves nok som mindre svake i lesing enn elever på 4. trinn. Glem heller ikke sterke elever på feks. 2. trinn som kan ha stor glede av å øve på leksjonene og leseteksten selv om de ikke sliter med lesing. Er avstanden mellom elevene for stor i leseutviklingen, bør det vurderes ulike intensive lesekurs for elevene det gjelder eller gå tilbake til nærmeste utviklingssone til eleven ift. lesetrappa. På hvilket mestringsnivå er eleven i leseutviklingen? Hvordan løser den enkelte elev lesing av vanskelige ord? Har de sporet av i leseutviklingen? Hvilke strategier trenger eleven å lære seg, og hvilke strategier bruker de nå? Har

de lært seg uvaner som må avlæres? Passer lesekursleksjonene til akkurat min elev eller bør jeg vurdere andre tiltak? Dette er spørsmål man bør stille seg i forkant av et intensivt lesekurs i tillegg til ulike obligatoriske tester som er gjennomført i klassen i lesing og skriving. Godt samarbeid med kontaktlærer er også viktig, for det er ikke alltid lesekurslæreren kjenner alle elevene godt nok før oppstart. Intensive lesekurs bør vare i 8-10 uker minimum, og med 8-10 skoletimer pr. uke med økter på 90 min. Blir det færre uker og timer, kan ikke skolen forsvare å kalle det et intensivt lesekurs. Det er hele poenget. Elevene skal i en kortere periode oversvømmes med medierende læring for så å gå tilbake til klasserommet og bruke strategiene de har lært, men husk dette, og det er viktig: Når elevene kommer tilbake til klassen, og gjerne allerede når de er ute på intensive lesekurs (de har jo andre fag også der de skal lese tekster), bør de få drypp i avkodingsteknikker og begrepsopplæring. Fag med bruk av mange fagutrykk og begreper (eks. KRLE, naturfag og samfunnsfag), vil ha utfordrende tekster for elever som henger etter i leseopplæringen. De bør få anledning til å få en tilpasset tekst og gjerne med avkodingsoppgaver som små drypp gjennom uka i de ulike fagene. Hele klassen kan ha godt av slike oppgaver. Tross alt skal de oppover i klassetrinn, og tekstene blir ikke enklere å lese senere.

Læreren må være kvalisert og ha god kjennskap til Jørgen Frost og Vigdis Refsahls forskning for å kunne gi elevene riktig hjelp. Våre intensive lesekurs er forslag basert på oppgaver anbefalt av Refsahl, men det finnes mange flere oppgavetyper man kan dra nytte av i avkodingsarbeidet som feks. setningspuslespill, eller brikkepuslespill (oppbygging av enkeltord feks i stavelser). Poenget er at det er elevens utfordringer som er i fokus for hvordan lesekurset faktisk gjennomføres.

Forskningen til Refsahl sier at 6/10 som gjennomfører intensive lesekurs kan ha god nytte av dette som spesialpedagogisk tiltak. 4/10 kan trenge annen støtte. Men det forskningen ikke baserer seg på, er hvis rammene er under 8-10 timer i 8-10 uker med flere elever i

gruppen enn 4. Brytes rammene for forskningen, har man ikke grunnlag for å si hvilket utbytte elevene faktisk får av tiltaket. Har man 3 timer i uka til intensivt lesekurs, kan det være bedre å ikke tilby et “intensivt” lesekurs, enn å faktisk gjennomføre det. Hvis en elev og dens familie tror at de får hjelp, og nå skal alt bli greit med lesingen, hva tror du de føler hvis de får tilbud om et intensivt lesekurs som ikke oppfattes “intensivt?” Bør man heller kalle et slikt tilbud for “lesegruppe”? Man kan altså ikke hvile seg på tittelen til et kurs og rammene det er forsket på, om man faktisk ikke følger rammene.

SKOLE-HJEM-SAMARBEID

Det er viktig at skole-hjem-samarbeidet rundt elevene som skal delta på intensive lesekurs er godt. Vi kan ikke forvente at foresatte har full oversikt over hva et intensivt lesekurs er, og hva det inneholder, og hvorfor akkurat deres elev får tilbud om et intensivt lesekurs. God informasjon er viktig. Kontaktlærer bør i forkant stille spørsmålet om det er greit at deres barn blir med på et intensivt lesekurs. Inviter gjerne foresatte som ikke har kjennskap til hva et intensivt lesekurs er, til et foreldremøte for disse elevene der dere gjennomgår oppgavetypene og hva som forventes av både eleven og oppfølgingen i heimen i forbindelse med leseleksene i perioden. Send uansett med et informasjonsskriv til heimen som oppsummerer dette og hvilke forventninger skolen har til gjennomføringen av bla. leksene.

Det er viktig at foresatte framsnakker lesing i perioden og framover, viktigheten av nøyaktighetslesing og at elevene ikke skal skynde seg gjennom teksten de leser i lekse. Enkelte elever med lese- og skrivevansker kan ha særdeles god hukommelse og ofte ser man at de raskt har lært seg deler av teksten utenat. Da bør man være obs på om eleven faktisk leser, eller om eleven sier det han eller hun husker. Er man i tvil, få fingeren til eleven på linja når eleven leser. De foresatte bør sitte sammen med eleven i gjennomføringen. Da er det lett å se om det faktisk er lesing som foregår.

Intensive

LÆRERVEILEDNING

Bruk gjerne en kontrakt som summerer opp hva som forventes av heimen, eleven og hva skolen skal gjennomføre, hvor lenge kurset varer og hvor mange timer i uka man skal ha. Ta også med hvor viktig det intensive lesekurset er og at man derfor i en kort periode kan gå glipp av andre fag mens man er på intensivt lesekurs. Eksempel på Kontrakt, informasjonsskriv og ukeplan ligger på lesevinduets nettside under “lesekurs A og B,” som du kan redigere selv og legge inn det som passer for din gjennomføring av et intensivt lesekurs og rammene du har å forholde deg til, med tanke på antall timer i uka og antall uker.

NOEN ENKLE TIPS

På lesevinduets lesekurssider finner du også eksempler på forsider du kan bruke hvis du velger å ha en lesekursperm, der de oppbevarer lesekursleksjonene de får, og andre papirer de skal jobbe med.

En flott perm med fin forside kan i seg selv motivere, og hvis du i tillegg gir ut et klistremerke for godt gjennomført arbeid til slutt, så vil mange motiveres av noe så enkelt. De kan samle klistremerker i permen de har fått utdelt. (Hør med skolens ledelse om dere kan få skikkelige permer og ikke gjenbrukte permer som er slitte og gamle - det skaper ikke motivasjon, og økonomi i denne forbindelsen er et dårlig argument for å si nei. Rundt 4 permer for hvert intensivt lesekurs er ikke en kostnad for skolen og heller ikke ett par brett med klistremerker. Det er en billig investering og klarer vi å skape motivasjon, kan det spare skolen for en god del spesialundervisningstimer senere).

Før en oversikt over hvilke lesekursleksjoner hver enkelt elev har gjennomført, og gjerne en liten status om enkelte av elevene fortsatt ikke behersker akkurat den lyden dere har jobbet med, eller om arbeid med stavelser er vanskelig. Det blir lettere når eleven kommer tilbake til ny periode med intensivt lesekurs et halvt år, eller ett år etterpå, å vite hvor dere slapp sist. Da unngår du også at halve gruppen sitter med leksjoner de allerede har gjort tidligere. Lesevinduet har et kortspill gjennom Malimo.no som heter “Lag setninger 1”. Dette kortspillet er fysiske kort med ulike ordklasser (en

LÆRERVEILEDNING

farge for hver ordklasse) og poenget er at elevene skal kunne lage en fullstendig setning som har en mening. Underveis i spillet vil man oppdage at elevene på egenhånd får metaspråklig bevissthet. De snakker om språket, hjelper hverandre med å få verbet på riktig plass i setningen, og kan oppdage at når man setter verbet først, så får man et spørsmål. Motstanderlaget kan til og med begynne å hjelpe det andre laget med å bygge setninger.

Får elevene metaspråklig bevissthet i spillet, så er det noe som skjer i elevens analyse av en setning. De lærer på en lystbetont måte, og oppdager gjennom lek at enkelte ordklasser må til for å få til en fullstendig setning. For eksempel et verb eller pronomen og et substantiv gir ofte en betydningsfull setning: Eksempel: Lisa leser eller Hun hopper. Læreren hjelper til dersom det blir vanskelig å lage en setning, og godkjenner om det er en setning som har en mening dersom elevene ikke ser det selv. Still spørsmål heller enn å gi fasiten.

Bruk gjerne 15 minutter på å spille “Lag setninger 1” en gang i blant, dersom dere har tid til det på slutten av en lesekurstime. Det gir økt motivasjon for elevene.

FYSISKE RAMMER

Det er viktig at lesekurslærer gjennomfører de intensive lesekursene tett sammen med elevene, og at alle sitter sammen rundt samme bord. Dette fordi læreren må ha oversikt over arbeidet og mediere underveis, slik at elevene kan støtte seg direkte til læreren og plukke opp metodene dersom de er usikker. Læreren kan gjennomføre oppgavene i eget hefte sammen med elevene, og derfor bør alle sitte nært hverandre og ikke med en lærer bak et kateter langt unna.

Be om å få et rom dedikert til nettopp lesekursene slik at rammen

Intensive

LÆRERVEILEDNING

er like i alle lesekurstimer (det er ikke særlig forutsigbart dersom dere skal lete etter et ledig rom hver gang). Det er heller ikke å forrakte at rommet blir pusset opp, og ikke er slitt og kjedelig. Elevene bør føle at det er positivt å få være med på intensive lesekurs. Ha gjerne en avslutning siste lesekursdag der dere koser dere, spiller litt og snakker om hvordan det var å være med på lesekurset. Kanskje uttrykker de at de vil komme tilbake senere? Bygg opp forventningene til å kunne få være med igjen dersom du vet at elevene vil få tilbud igjen om et halvt år.

Har man et buet bord der læreren kan sitte i midten, så anbefales det på det sterkeste, i tillegg til at rommet elevene sitter i skaper hygge, og leseglede. Et slikt bord eller en slik plassering, setter læreren nær alle elever, og det er lettere å mediere i undervisningen hvis elevene er nær deg som lesekurslærer. Be om å få kjøpt inn lettlest barne- og ungdomslitteratur som dere kan ha i hyllene på rommet for å skape nysgjerrighet. Ha også drypp av lesekvart dersom rammene tillater det, og la elevene boltre seg i utforskning av bøker, låne med seg bøker hjem, og snakk om bøker også utenom selve lesekursleksjonene. La lesing bli et naturlig tema i rommet, i klassen, på skolen og i heimen. Har du en godstol eller saccosekker på rommet vil det bli morsomt å legge seg ned og kose seg med en bok i noen minutter.

HELHETSLESING SOM METODE

Helhetslesing basert på Jørgen Frosts forskning er en metodisk ramme der de ulike fasene har et bestemt innhold, også kjent som ABC-fasen. Denne formen for lesing kalles helhetslesing fordi man tar utgangspunkt i en helhetlig tekst som har betydning for elevene i form av interesser og faglige behov. Lesevinduet har valgt å lage tekster som er skjønnlitterære når det gjelder de intensive lesekursene med utgangspunkt i enkeltlyder, gjenkjenning av komplekse grafemer til fonemer og diftonger. Til sammenligning er klasselesekursene våre, rene fagtekster. (Refsah, Vigdis. Leseopplæring på grunnleggende nivåer

LÆRERVEILEDNING

for unge og voksne, kompendium).

Læreren medierer underveis og løser gjerne oppgavene samtidig som elevene jobber (Når vi medierer arbeider vi sammen med eleven og benytter en tydelig strategi og arbeidsmetode som er enkel og forutsigbar. Mediering er også overføring av disse arbeidsmetodene til elevene og elevene seg i mellom. Eksempel: Hinte at eleven kan lydere vanskelige ord dersom lesingen stopper opp. Målet er at strategiende overføres til eleven og at eleven etterhvert utfører strategiene automatisk og selv overfører disse i andre fag og klassetimer når de skal lese).

La elevene hjelpe hverandre (men uten å gi fasit - det blir ofte bare avskrift - poengter hvordan man hjelper hverandre). Unngå å si at eleven skal gjøre oppgavene helt alene og uten hjelp. Da kan man ende opp med en elev som synes det er vanskelig, lukker seg inne og ikke ber om hjelp. Da blir det heller ingen mediering. Elevene skal spørre om hjelp når de trenger det, gjerne etter at de har prøvd selv. Både læreren og elevene i gruppa kan og skal være en støtte for hverandre. Viktig: Korriger feil i lesing og gjennomføring av oppgavene underveis mens deg skjer. Har eleven skrevet Ikke med én k, spør eleven hvor mange k-er det er i ordet? Medier med å repetere hvordan man finner ut om et ord har en eller dobbeltkonsonant (lang eller kort vokal før, “spretter” fonemet/lyden i ordet? Du kan med fordel jobbe med èn og èn oppgave av gangen og ikke la elevene gå videre til neste oppgave før alle er ferdige. Feil oppstår lett og spesielt hvis elevne får det travelt fordi de vil bli først ferdig. ABC-fasen (helhet -

A Helhet

B Del

C Helhet

LÆRERVEILEDNING

A Helhet:

I denne fasen er målet å få kontroll på språket, forståelse for tekstens innhold og språkforståelse. Det som er viktig i forarbeidet i denne fasen er at eleven gjennomfører lesing med støtte/mediering fra lærer slik at eleven korrigeres underveis og øker sin lesestrategi, leseteknikk og leseflyt. Dette er den innledende lesingen av en helt ny tekst og fremstår gjerne utfordrende for eleven. Tekstene bør være innenfor 80% av mestringsområdet slik at det er noe å arbeide videre med. Snakk om teksten. Hvilke ord er vanskelig? Øk begrepsforståelsen tidlig slik at du kan repetere hva du sa på første lesekurstime, eller kanskje de husker det når du minner de på situasjonen dere snakket om. Snakk gjerne om lesehastighet hvis det er en trend at elevene leser for raskt for å unngå feillesing. Snakk også om hvor viktig det er å korrigere egen lesing. Elever som er selvkorrigerende vil øke begrepsbanken og lese de vanskelige ordene bedre neste gang. (Øk begrepsbanken ved å plukke ut ordene du ser er vanskelig for alle elevene og snakk om ordene, skriv de ned i en egen ordbank).

B Del:

B-fasen er detaljarbeid med teksten og ordene og tar gjerne lengst tid av de tre delene i en lesekursleksjon. Hensikten med B-fasen er å bryte opp teksten i deler der avkoding står i fokus, slik at det styrker både språk og leseteknisk utvikling og strategier. Ulike arbeidsoppgaver kan plukkes ut og brukes slik at eleven tvinges til å lære på ulike måter og gjerne utfordres til å være oppmerksomme på de ulike språklige detaljene i ord som igjen blir grunnlaget for staving og avkoding. “Dette gjelder enkeltbokstaver og bokstavgrupper, vokaler og stavelser, meningsbærende deler og ikke-lydrette ord. Dette omfatter også grammatisk kunnskap om ord og setninger. Funksjonell læring innebærer at det de lærer om ordenes detaljer brukes når ordene leses og skrives, dvs. at det de lærer er funksjonelt - det virker for noe” (Refsah, Vigdis. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne, kompendium). Supplér gjerne med drill eller øvelser og pugging ved behov. Læreren medierer underveis.

LÆRERVEILEDNING

C Helhet:

Denne fasen er medierende helhetslesing av teksten og gjerne med flere repetisjoner. Her gjelder det å oppnå god leseflyt før lesekursets leksjon avsluttes. Elevene skal lese teksten godt og kunne benytte seg av strategiene de har lært for avkoding fra B-fasen og automatisere disse strategiene i egen lesing. Elevenes selvstendiggjøring under lesingen er et stikkord her. Leseforståelsen skal ha økt, der eleven klarer å hente ut mening og informasjon fra teksten på en god måte, og forstå hva setninger og ord de har lest, betyr i en sammenheng og ut fra det forfatteren har lagt i teksten (Refsahl og Anmarksrud, 2011). Ved avslutning av leksjonene i denne fasen bør teksten kunne leses med letthet innenfor 90%. I dette mestringsområdet vil elevene få en annen oppmerksomhet i lesingen av setningene og tekstens sammenheng og mening (leseflyt). Repeter gjerne hva teksten handlet om og hvordan handlingen sluttet. Hadde historien en slutt? er slutten åpen? Hvordan kan elevene skrive videre på handlingen? Lesevinduets lesekursleksjoner har tekstskriving til slutt. Lesing og skriving bør være i en symbiose for å bli en bedre leser. Veldig ofte glemmer man skrivingen når man øver på lesing. Tekstskaping kan også motivere elever som ikke er så glade i å lese. La elevene finne en ny slutt på teksten de har lest, eller skrive videre på en tekst som har en åpen slutt. Tenk over på forhånd hva målet med skrivingen er. Er det å skape en tekst med en handling? eller er det rettskriving. Du kan ha fokus på flere ting, men kanskje kan det være lurt å la skrivegleden komme fram uten å henge deg opp i rettskrivingen i starten. Den jobber man likevel med underveis i lesekursene. Mot slutten av lesekurset kan også rettskrivingen komme inn i tekstskapingen. Det er du som kjenner elevene og ser hva man bør fokusere på i denne oppgaven. Er målet at en elev faktisk skal skrive noe, fordi han eller hun aldri skriver til vanlig, eller alltid nekter å skrive, er det lurt å la eleven skrive uten å henge seg opp i rettskrivingen. La skrivegleden dukke opp som grunnlag for videre skriving.

LÆRERVEILEDNING

LOGG

Bruk logg. Noter hvordan elevene leser i A-fasen og sammenlign med C-fasen sammen med elevene helt til slutt i en samtale, der elevene inkluderes og bevisstgjøres sin egen leseutvikling og strategier som benyttes. Det kan for eksempel være at en elev går fra å alltid uttale stumme lyder under lesing i A-fasen til å unngå å lese de stumme lydene i C-fasen. Finn den enkelte elevens fokusområder som de kan jobbe med når de leser leksene. Alle elever har ulike behov, selv på et intensivt lesekurs. Ros rundt elevens progresjon gir han eller hun økt selvtillit og lyst til å fortsette arbeidet med ny leksjon neste uke, og bruke strategiene videre. Økes motivasjonen og leselysten, vil elevene også overføre strategiene til lesing i andre fag og klassetimer der de skal lese. “Dette øker selvtillit og pågangsmot i forhold til nye utfordringer, og øker sjansen for at elevene overfører det de lærer til andre situasjoner der noe skal leses eller skrives .” (Refsah, Vigdis. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne, kompendium, s.4 - Etter Jørgen Frost -”Leseopplæring på teoretisk grunnlag).

LESEKURS OG ARBEIDSMETODER

Lesekurslærere mottar elever fra ulike trinn og ulike klasser. For at elevenes faglærere og kontaktlærere skal kunne følge med på elevenes leseutvikling under, og etter en intensiv periode med lesekurs, bør det skrives rapporter til elevenes lærere og evt. et eget statusmøte der lesekurslærer gjennomgår elevenes utvikling og hva elevene bør jobbe med videre fremover i klasserommet, og som lekse hjemme.

Overgangen til klasserommet bør inkludere strategiene elevene jobber med på et intensivt lesekurs for at de skal kunne automatisere og videreutvikle lesingen sin. Det har liten verdi å kun være med på et intensivt lesekurs dersom man ikke følger opp elevene i klasserommet under og etter en slik intensiv lesekursperiode. Derfor er det viktig at også kontaktlærere og faglærere sammen lager en strategi for hvordan disse elevene skal bli ivaretatt på best mulig måte, slik at de får utviklet

LÆRERVEILEDNING

lesingen videre.

En god metode for å ivareta dette forholdet er å starte med klasselesekurs i 3-5 uker etter at en intensiv lesekursperiode er over. Det er lurt å fortsette med drypp av stavelsesarbeid, silhuetter, gitter, jobbe med morfologi som feks. rotmorfemet/stammen i ordet (vennlig - rotmorfemet i ordet er venn-, og affiks i ordet (vennlig, - affiks her er -lig). Se også på ord der enkeltgrafemer endrer ordets betydning til det motsatte, som venn og uvenn (der u er affiks i ordet uvenn).

Begrepsforståelse bør følge all undervisning uansett fag og spesielt der fagbegrep er en stor og viktig del av en tekst. Elever som har deltatt på intensivt lesekurs er ikke “utlært” når de kommer tilbake, men har fått nye verktøy de kan bruke for å mestre lesing i klasserommet og forhåpentligvis selv overføre strategiene til eget arbeid i andre fag og lesesituasjoner. Dette må det være rom for når de kommer tilbake, og legges til rette av alle lærerne som elevene har. Det er ikke lesekurslæreren som alene skal stå i dette. Det er alle læreres ansvar at elevene følges opp (Lærerveiledning til klasselesekurs finner du under “klasselesekurs” på lesevinduet.no).

Lesekursene kan tilrettelegges ut fra akkurat din gruppe, og ikke alle oppgaver er nødvendigvis tilpasset alle elever, men oppgavene er tilgjengelige i leksjonene og lesekurslærer kan plukke og tilpasse etter eget ønske ut fra elevenes ferdighetsnivå. Når det er sagt, så er våre intensive lesekursleksjoner et eksempel på hvordan det kan gjennomføres og ikke en fasit. For eksempel anbefales det også at lesekurslærer kan jobbe med setningspuslespill for å øke tekstforståelse og betydning av innhold. Elevene finner da flere måter å skrive den samme setningen på ved å stokke om på ordene i setningen.

Eks.

1. Gunn går på do hver dag

2. hver dag går Gunn på do

3. Går Gunn på do hver dag?

LÆRERVEILEDNING

Det er også viktig at elevene oppdager elementer ved teksten underveis i lesingen, og at lesekurslærer legger opp til dette uten å avsløre alle «hemmeligheter» på forhånd. I våre intensive lesekurstekster er det en “logisk brist” som både kan være enkel å oppdage, men også litt vanskelig å oppdage.

En logisk brist er et brudd i handlingsmønsteret/en motsigelse i handlingen, som er ulogisk. Det er altså ikke en skrivefeil, men en snubletråd i den totale tekstforståelsen. Det kan være en kunnskapsbasert brist som i Lesekurs B, Leksjon 1 - Vokalene, der karakterene finner blåbær og tyttebær tidlig på våren, når bær er modne om høsten. Det kan også være at kaninen Krølle i en senere leksjon ønsker å spise kjøttsuppe, selv om kaniner ikke spiser kjøtt.

Man kan også snakke om bildene som hører til teksten der elevene beskriver det de ser, og om bildet stemmer med teksten eller ikke. Hva er avvikene i bildet? Sier bildet mer enn teksten? Stemmer bildet med teksten? Noen ganger stemmer det, andre ganger gir bildet mer eller mindre informasjon enn hva teksten gjør.

Det er også nyttig at lesekurslærer har fokus rundt stavelsesarbeid i flere av oppgavene i lesekursheftet, selv om det er ett par oppgaver som går spesifikt på dette. Man kan få elevene til å klappe stavelser også på lureord, ord i ord, verb, substantiv, sammensatte ord, silhuettordene de fant og så videre.

La stavelsesarbeid bli en naturlig del av arbeidet med lesekursheftene, og trekk gjerne inn spørsmål om ordet dere jobber med i andre oppgaver er sammensatte ord eller ikke. Er det lureord der? hvorfor er dette et lureord? Er det diftonger i noen av ordene? Husker elevene reglene rundt diftongene når de skal klappe stavelser? Hvilke diftonger har vi?

Kan engelske ord som “Zombie” som vi også sier på norsk, skape en diftong vi har på engelsk men ikke norsk? Sier vi zom-bi eller zom-bi-e?

Ulike arbeidsmetoder man kan benytte uavhengig om man jobber

LÆRERVEILEDNING

med en lesekursleksjon eller ønsker å vedlikeholde elever som har vært på intensive lesekurs i klasserommet.

Bruk gjerne denne listen over arbeidsmetoder til å lage egne oppgaveark til leksjonene ved behov. En del av dette er allerede dekket i lesekursleksjonene.

- Lage ord

- Bokstavlyd-diktat

- Vokaler og diftonger - øving og bevisstgjøring av vokalene og diftongenes funksjon i stavinger i ord.

- Ordjakt

- Brikkestaving

- Gitter, fra enkle til komplekse ord

- konsonantforbindelser

- Silhuetter

- Lydrette og ikke-lydrette ord og hva er ikke lydrett? (enkeltlyder)

- Ordfamilier: Ord med likheter. Finnes det en regel for disse ordene?

- Ikke-lydrette skrivemåter (O-lyd blir U, Æ-lyd blir E, O-lyd blir Å osv.)

- Stavelseslesing

- Stavelsesdeling av ord

- Hentediktat / orddiktat

- Puslehistorier med stavelser

- Sammensatte ord

- Forstavelser (Fonem - Enig - Uenig)

- Endelser og bøyingsformer (Substantiv, verb, adjektiv og adverb)

- Setningsstruktur (forklar mening)

- Setningspuslespill

- Tekstbinding

- Lukeoppgaver: Lukeord / Luketekst

LÆRERVEILEDNING

NIVÅBEREGNING AV LESEKURSTEKSTER

Tekstene som er i våre intensive lesekursleksjoner er LIKS-beregnet

(Lesbarhetsindeks) og det betyr at tekstene er tilpasset ut fra vanskelighetsgrad under lesing. Nettsiden www.lix.se kan beregne hvor vanskelig en tekst er å lese.

Har teksten LIKS under 30, betyr det at teksten er en meget lettlest barneboktekst. Jo lavere verdi teksten får, jo enklere er den å lese. LIKS baserer seg blant annet på hvor mange ord som har seks eller flere grafemer, og jo lengre ordene er, jo vanskeligere vurderes teksten. Bruk gjerne www.lix.se hvis du selv ønsker å få vurdert hvor vanskelig teksten du skal benytte er (rediger teksten dersom du ønsker en enklere versjon, der du endre lange ord osv).

Lesekurs A baserer seg på tekster som har LIKS 15-17 +-

Lesekurs B baserer seg på tekster som har LIKS 18-20 +-

Ved å benytte lix.se får du også en frekvensordliste og en oversikt over alle setninger i teksten du ønsker å bruke.

LÆRERVEILEDNING

KORT OM LESEKURSLEKSJONENE (Lesekurs B)

Prinsippet for gjennomføringen av en lesekursleksjon er den samme for Lesekurs A, som for Lesekurs B. Hva man bruker mer tid på, avhenger av hvor elevene er i leseutviklingen. Første gang du har en ny gruppe med elever på intensive lesekurs er det en stor fordel å begynne å repetere vokalene og diftongene. Husker de vokalene? Vet de hva diftonger er? Vet de hvordan de klapper stavelsene og om sammenhengen mellom vokal og stavelse? Vet de at en diftong teller som en vokal/en stavelse når man klapper stavelsene? Vet de hvorfor? Øv på ulike ord og gjerne bruk elevenes navn i tillegg slik at det blir mer personlig. Har en av elevene en diftong i navnet sitt? (Husk at diftongene kan uttales i ulik rytme ut fra hvilken dialekt de har. Spesielt AI-lyden har noen skiller. På trøndersk dialekt sier vi mais i to stavelser og ikke mais. Da blir ikke AI-lyden en diftong i uttalen. Det samme gjelder 17. mai, da sier trøndere 17. ma-i. Her blir det da en konflikt mellom regelen for diftonger og vår uttale. Det kan med fordel brukes bokmålsuttale som mal for hvordan vi regelsetter dette, og en bevisstgjøring så elevene forstår at det kan sies på flere måter ut fra hvor man bor i landet og hvilken dialekt man har. Leksjonen med AI-lyden har et ark som forklarer dette skillet. Bruk arket dersom det passer inn i din arbeidsmåte og utelat det dersom det ikke passer. Diftongene og vokalene kan man repetere før man begynner hver dag eller hver uke, ut fra om elevene syns det er vanskelig eller ikke. Det er grunnleggende for arbeidet med stavelsene. Selv om leksjonene har ulike oppgaver, så kan man også gjøre enkelte øvelser på andre oppgaver. Er man på oppgaven “ord-i-ord” kan man klappe stavelsene, finne ut om det er et sammensatt ord, lureord, hva er rotmorfemet osv. Bruk dette som en strategi gjennom hele leksjonen, og la det bli naturlig å jobbe med dette. Det trygger elevene og gir en forutsigbar arbeidsmetode og de blir eksperter på arbeidsmåtene når de evt. kommer tilbake til klassen og har klasselesekurs.

LÆRERVEILEDNING

Snakk om språket underveis og unngå å ha det for travelt med gjennomføringen. Trenger du en dag ekstra uka etter, så avslutter du ikke før du er ferdig med C-fasen. Skynd deg sakte og grundig, heller enn å føle at du må bli ferdig raskest mulig. Det er ingen skam å sitte litt lenger i teksten eller leksjonen.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

GJENNOMGANG AV EN LESEKURSLEKSJON (LESEKURS B)

Lesekurs A og Lesekurs B er begge intensive lesekurs som baserer seg på de samme typen oppgaver, men med ulik vanskelighetsgrad. Her går vi gjennom en lesekursleksjon for lesekurs B. Minner om at denne gjennomgangen er et eksempel på hvordan en gjennomføring av en lesekursleksjon kan gjennomføres.

A-FASEN

Helhetslesing med støtte av lærer: Lærer starter timen med å repetere vokalene og diftongene knyttet opp mot hvordan elevene klapper stavelsene (spesielt hvis det er første lesekursdag for gruppen).

Lærer leser gjennom hele teksten, gjerne med innlevelse og dramaturgi for å gjøre det spennende å lytte til. Elevene kan følge med på bildet på første tekstside (Det ligger også ute en lydbok for alle tekster).

Er det noen som har oppdaget den logiske bristen i teksten? (NB! logisk brist er avslørt under leksjonen du lastet ned på nettsiden vår hvis du er usikker).

Ikke spør om dette direkte. Er det noen som syns noe er rart vil de si fra og spørre. Ikke avslør logisk brist riktig ennå dersom ingen har lagt merke til at noe var rart i teksten.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Elevene leser hver sin gang høyt i gruppen for lærer. Lærer medierer og korrigerer lesingen til elevene der det oppstår feillesing. Korriger gjerne lesehastigheten hvis enkelte leser alt for fort. Er elevene usikre og beskjedne eller ikke liker å lese høyt, kan elevene starte med å lese en kortere del av teksten og øke mengden neste gang. Trengs det å bruke korlesing, kan du også gjøre det først. Alt avhenger av behovene elevene har.

Når teksten er gjennomgått er det naturlig å snakke om hva teksten handlet om. Få innspill fra alle elevene, og det gjør ingenting om noen sier det samme som andre.

Er det noen som har oppdaget den logiske bristen når dere nå snakker om hva det handlet om? Noen kan oppdage det på dette stadiet, eller komme på det når en annen elev snakker om akkurat en spesiell del av teksten. Denne oppdagelsen elevene gjør hvis de oppdager den logiske bristen er verdifull og må ta vares på. Det skjer noe med elevene som oppdager det. De blir stolte og undrer seg mer også senere, og viser at de har fått med seg en god del av handlingen og har en bevissthet til tekstens innhold.

Dersom det nå ikke er noen som har oppdaget den logiske bristen, kan du spørre elevene om det er noe i teksten de synes var rart? Er det noe som ikke stemmer? Du kan spørre litt rundt den logiske bristen uten å avsløre den. I denne leksjonen er det blåbær og tyttebær tidlig på våren. Du kan spørre om de har vært på bærtur noen gang? Når plukket de i så fall bær? Hvilken årstid? Her kan det hende elevene oppdager den logiske bristen, og hvis ikke kan du gå inn i teksten og lese et parti høyt der den logiske bristen står skrevet. Er det noe nå som ikke stemmer?

Skulle de ikke oppdage det, kan du nå avsløre den logiske bristen helt til slutt. Si gjerne at alle tekster de får har en slik feil gjemt i seg. Da vil elevene lete etter feilen i teksten neste gang og følge med mer.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

B-FASEN

Oppgave 2 i denne leksjonen oppsummerer vokalene. Kan elevene vokalene? Kan de vokalene i rekkefølge? Minn på hva dere snakket om før dere begynte å lese teksten. Elevene skriver ned vokalene de husker. Du kan gjerne ha vokalene skrevet på tavlen, så de kan gløtte opp dersom det er noen de ikke husker. Denne øvelsen kan du gjenta på tavlen påfølgende dager dersom vokalene er vanskelige å huske.

Oppgave 3

Snakk om teksten. Elevene har allerede snakket med deg om hva teksten handlet om. En øvelse kan være at elev 1 skal fortelle til elev 2 hva han husker teksten handlet om. Elev 3 og 4 kan gjøre det samme og bytte på etterpå. Bruk av lesekompis kan også benyttes til en slik øvelse også i klasserommet utenfor lesekursene. Husker de ulike ting i handlingen? Blir de uenige om noe i handlingen? Har de oppfattet det forskjellig?

Oppgave 4

Denne oppgaven går på identifisering av førstelyd. Leksjonen handler om vokalene så her gjelder det å finne alle ord som starter med en vokal som førstelyd. Merk at det er selve lyden de skal identifisere. I andre leksjoner

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

må du passe på at hvis det er J-lyden de skal finne, så er det ikke alltid bare ord som starter med J. Vi har også GJ eller HJ som har en J-lyd når vi sier ordet (eks: gjemme, gitt, gift, hjemme osv.). Dette er lett å glemme for elevene, så poengter at de kan finne ord som har lyden det skal jobbes med, selv om den ikke skrives med selve bokstaven/grafemet.

Elevene jobber med tekstutdraget på oppg. 1 - og ikke selve hovedteksten. Årsaken til dette er at det kan bli veldig mye å gjøre, og dessuten er det ikke greit at elevene fargelegger hovedteksten som de skal ha i lekse. Den bør være urørt med blyanter og farger da dette kan sabotere leseflyten.

Velg en farge som elevene bruker for å ringe rundt alle ord som har vokal som førstelyd i ordet. Har alle elevene funnet samme antall ord? Elevene teller og sammenligner med hverandre. Hvis ikke vil elevene hjelpe hverandre med å finne det de mangler. Et slikt samarbeid gir samhold i gruppen og er en fin øvelse de ikke alltid gjør i klasserommet. Læreren jobber i egen leksjon mens elevene gjør oppgaven. Det gjør elevene roligere når de ser at læreren jobber samtidig som dem, og i andre oppgaver blir dette medierende, når de ser at til og med læreren feks. klapper stavelsene. Skriv ned antallet i oppgaven.

Oppgave 5

Her skal elevene finne sammensatte ord. Snakk om hva sammensatte ord er. Mange elever henger seg opp i ordets ending, feks. “Bilen.” Da kan eleven mene at bil- og -en er to ord. Det er forsåvidt riktig isolert sett, men bilen har -en som ending. Det gjelder også -er, -ene, og ordet er ikke et sammensatt ord. Elevene tar en ny farge og streker under, eller ringer rundt sammensatte ord de finner i tekstutdraget på oppg. 1. Hvor mange fant de? Fant de samme antall? Let sammen etter de ordene som enkelte ikke fant selv. Skriv ned antallet i oppgaven.

Prinsipper for sammensatte ord finner du på denne linken: https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/hvilke-regler-gjeldersammensatte-ord-nar-skal-det-vaere-bindestrek/

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 6

Finn ord med 3 eller flere stavelser. Merk ordene med en ny farge. Klapp stavelser sammen med elevene om de lurer på om ordet har det gitte antall stavelser. La eleven klappe etter deg dersom han eller hun er veldig usikker. Gjenta til det sitter (mediering). Skriv antall ord de har funnet i oppgaven. La elevene gjerne bruke tid på å lete etter de ordene en annen elev mangler. Elevene kan gjerne lese opp ordene etterpå.

Oppgave 7

Ord i Ord er kjent for mange elever. Gjør det litt mer spennende ved å la elevene gjette hvor mange ord de tror de finner. Hvem har gjettet riktig? Hvem kom nærmest?

Skriv ordet på en tavle/whiteboard og skriv opp når en og en sier et nytt ord. Elevene skriver ordene i oppgaven samtidig som du skriver ordene på tavla. Det kan være lurt å skrive opp ordet rett under der de fant det. Feks.

Ørretfiske Ørret fiske fis Ør

I denne oppgaven kan du også repetere stavelsesarbeid. Er Ørretfiske et sammensatt ord? Hvorfor? Kan elevene se hvor mange stavelser det er i ordet uten å klappe rytmen? (antall vokaler, diftonger).

Hva blir ørret i flertall?

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 8

I denne oppgaven skal elevene finne fire ord som enten er vanskelig å skrive eller forstå hva ordet betyr. Enkelte ganger kan en av elevene si at ingen ord er vanskelige. Da kan eleven finne ord som han eller hun tror noen andre kan synes er vanskelige. Unngå at elevene skriver korte, enkle ord for å slippe å jobbe. Høyfrekvente småord er ofte ikke så vanskelige. Still krav og forventninger til elevene. Du kan godt si at de skal finne vanskelige ord som er lange. Her kan elevene også klappe stavelsene i ordene, og spørre hvordan ordet skrives. Skriv det eleven sier på tavla og er det skrevet feil, skal ordet rettes på. Andre elever kan komme med forslag til riktig skrivemåte. Husk at det ikke er farlig å gjøre feil. Fint å poengtere for elevene. Stor bokstav i egennavn er også viktig her.

Oppgave 9

Hentediktatene laster du ned like under leksjonen på hjemmesiden vår. Klipp ut og laminer dersom du trenger kortene ved en senere anledning. Denne oppgaven er morsom for elevene, og spesielt dersom du gjemmer kortene rundt om i rommet dere sitter på mens elevene lukker øynene. Bruk gjerne skoletyggis for å henge dem høyt opp på en vegg, bak ryggen på en stol (gjerne som de sitter på), men unngå i en skuff slik at elevene ikke roter for mye.

Hentediktatordene skal elevene huske på før de går tilbake på plassen sin og skriver ordet ned riktig.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Rettskrivingen er avgjørende her for om ordet blir godkjent. Er ordet skrevet feil, må eleven gå tilbake til kortet og finne den riktige skrivemåten for å rette på ordet. Ikke fortell hva som er feil, men at det er skrevet en feil. De må sjekke selv.

Unngå konkurranse om å bli ferdig først. Målet er at ordene skrives riktig. Klapp gjerne stavelser og spør hva ordene betyr dersom noen ord er vanskelig å forstå.

Du kan godt bruke hentediktatordene i en liten hentediktatprøve når du avslutter B-fasen ett par dager senere, før du tar C-fasen.

Oppgave 10

Prikk og del, kjenner de fleste. Her skal elevene finne stavleser i ordet og skille mellom disse riktig. Start gjerne med å identifisere vokaler og diftonger (merk at Zombie her er et engelsk ord og avslutter med en diftong, selv om diftongen ikke er en norsk diftong).

Elevene skriver inn antall stavelser i rutene til høyre for ordet. Dere kan gjøre denne oppgaven sammen, ett og ett ord av gangen ved at alle klapper Å-ke, og får markert stavelsene riktig. Eller la de arbeide først alene, og gjennomgå en og en. Elevene retter på feilene hvis det er feil.

Er elevene usikker, kan det være lurt å øve på andre ord først. Skriv ord på tavla, og utfordre elevene til å klappe stavelsene. Gjennomgå hva som ble riktig og hva som ble feil.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 11

Arbeid med silhuetter synes mange elever er morsomt. Denne oppgaven går ut på å identifisere de enkelte grafemenes utseende og finne silhuettene de passer i. De må ta hensyn til neste grafem og utseende for å se hvilke ord som passer.

Det er ønskelig at elevene klarer å stave seg gjennom ordet mens de ser på silhuettene, grafem for grafem og analysere og avkode om det passer inn. Ikke alle ord passer her, og noen ganger kan det være to ord som passer i samme silhuett (ikke avslør dersom flere ord passer inn. La elevene oppdage dette selv. Hvis de har samme ord og ikke så at flere ord passet inn, kan du spørre om de finner ett ord til som passer i denne silhuetten).

Det er flere strategier for å finne ordene. Noen elever teller antall bokstaver og ser etterpå om grafemenes høyde i forhold til bokstavhuset passer inn i silhuettene. Andre leter etter grafemene som skiller seg ut fra de andre, feks. om en bokstav går i kjelleren på slutten av ordet, eller i taket i starten av ordet. Store bokstaver har bredere silhuett enn de andre, og identifiseres som forbokstaven i egennavn.

Merk: I denne oppgaven bør elevene ringe rundt et ord de fant som passet underveis. Ikke la elevene streke over selve ordet da de skal bruke disse leteordene også i neste oppgave (12) med gitter.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 12

Gitter er en annen måte å avkode et ord på og finne ut hvor grafemene passer. Her bruke man ikke grafemenes høyde og plassering i forhold til bokstavhuset, men hvor vokalene, diftongene og konsonantene befinner seg i ordet. Bruk leteordene i oppgave 11 og brett gjerne arket loddrett mot baksiden, slik at leteordene blir synlige. Da slipper elevene å bla tilbake hele tiden.

Eleven må ikke alltid starte helt til venstre i gitteret, men finne ut hvor på linjen ordet passer. Ikke alle ord passer inn her, og det kan bli litt leting før de finner ut av det. Enkelte elever syns dette er vanskelig, så det kan være lurt å ta en gjennomgang på tavla med andre ord først. Finn også ulike strategier for å avkode ordet for å se hvilke grafemer som er vokal og hvilke som er konsonant.

En måte å gjøre dette på, hvis elevene ikke løser det ved å stave seg gjennom ordet samtidig som de ser på gitteret, er å sette en K og en V over alle bokstavene i leteordet. Da kan de finne mønsteret VKVK som de kan sjekk om finnes i gitteret. Det er ønskelig at elevene til slutt klarer dette ved å stave seg gjennom ordet samtidig som de ser på gitteret og avkoder om det er vokal eller konsonant.

Eksempel

V K V K

Snakk gjerne om ordene som passer og de som ikke passer.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 13

Lureord er ikke-lydrette ord. Denne oppgaven kan med fordel tas i fellesskap og på tavlen. Elevene leter og finner lydene som endrer seg når vi sier ordet. Stumme lyder, lyderstatning med annen lyd (feks. slags - uttales slaks), ringes rundt.

Oppgave 14

Merk også at feks. -ng-lyden gjerne kan merkes sammen da både n og g endrer seg.

Snakk om hvilke lyder dette er og la elevene reflektere over det. Dere kan gjerne klappe litt stavelser her også og snakke om hva ordene betyr.

Rimord kan være vanskelig for enkelte elever, som gjerne rimer med tulleord/non-ord. Er rimord vanskelig å finne kan du bruke rimlotto før dere starter med oppgaven. Rimlotto kan du laste ned under leksjonen på hjemmesiden vår og er tilpasset den enkelte leksjon.

Merk at rimord enkelte ganger kan ha en annen ending enn slik ordene skrives, og likevel være et rimord. Da kan det være lurt å snakke med elevene om dette med bakgrunn i at det er vår uttale av ordet som bestemmer om ordet rimer eller ikke. Det er lydene og ikke bokstavene/grafemene som avgjør dette.

Oppgave 15

Ordenes betyning kan varierere selv om det er lite som skiller ordene i skrivemåte. Endring av ett enkelt fonem kan gi ordet en helt annen

Intensive lesekurs

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

mening. Dette kan bli et tema i gjennomføringen av oppgaven. Denne oppgaven er litt annerledes i Lesekurs A enn i Lesekurs B. I lesekurs A er det ett ord som kan bety to ting (feks. bønner). Dere kan gjøre denne oppgaven muntlig, eller skrive ned et synonym under de to ordene. I denne oppgaven er det “vinden” og “vinen”. Da kan de skrive “Det blåser” under “vinden”, og “drikke” under “vinen”.

Oppgave 16

Let etter verb og substantiv. Finn riktig ordklasse og plasser riktig. Oppgave 17 baserer seg på denne oppgaven der de bruker 3 av ordene de finner i oppgave 16 for hver ordklasse.

Denne oppgaven går ikke direkte på selve leseopplæringen og avkoding, men kan brukes om en pauseaktivitet eller en styrt aktivitet dersom man jobber med stammen av ordet eller hvordan man bøyer de ulike ordene i entall og flertall, bestemt og ubestemt form.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 17

Ta utgangspunkt i oppgave 16. Elevene skriver inn 3 av verbene og substantivene de ønsker å bruke fra forrige oppgave. Merk at ordskyen i oppgave 16 har ulike bøyingsformer av ordet og at de må finne ut hvor de passer riktig inn i dette skjemaet.

Her kan det være fint å snakke om selve endingen og hvordan for eksempel “et hus” blir “huset” i bestemt form. Knytt dette opp mot om det er et intetkjønnsord (et hus, huset) eller feks. et hannkjønnsord (en bil, bilen). Hunnkjønnsord kan ofte få en a-ending (ei jente, jenta/jenten).

Oppgave 18

Lukeord er en fin måte å jobbe på for å identifisere manglende grafemer og fonemer i ord de nå har lest ofte i teksten. Alle ord her er hentet fra leksjonens lesetekst og bør være oppnåelig å finne ut av. Les gjerne det som står og fjerne de manglende lydene for å støtte underveis. Lærer elevene å lese det de ser (gjerne høyt) så hører og ser de raskere hva ordet er. Det kan være lurt å gjøre noen av ordene sammen ut fra hvilken elevgruppe du har.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 19

Luketekst kan du bruke for å la elevene finne manglende ord i teksten de allerede har lest flere ganger. Dette er en “repetisjonsstrategi eller en hukommelsesstrategi for å repetere informasjonen i en tekst uten å endre den opprinnelige formen...” (Refsahl og Anmarksrud, 2011). Her skal eleven huske innholdet mer enn å forstå den, og kan velges bort dersom den ikke er hensiktsmessig for elevgruppen. Elevene kan huske hva de har lest og skrive inn ordene, men det kan lønne seg å sjekke opp i teksten uansett, om de leter etter ordet eller skriver ned fra hukommelsen. Ordet skal skrives riktig. Repeter gjerne hva ordene betyr dersom det er vanskelige ord for elevene, og velg ut noen ord de kan klappe stavelser til, og finne ut om noen er sammensatte ord eller lureord.

Oppgave 20

Ordjakt baserer seg på førstebokstav i ord og eleven skal her ut fra egne språkferdigheter finne ord som starter med denne bokstaven/grafemet. Du kan endre denne oppgaven til å være førstelyd, og poengtere at elevene da skal finne ordene med lyden først, selv om den kan skrives på en annen måte (som feks J-lyden kan skrives med gj, hj).

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

Oppgave 21

Her lager dere sammensatte ord, og første del av ordet er bestemt (noen ganger siste del av ordet). Her skal elevene finne mange ord som starter med “ute”. Det kan se vanskelig ut i starten, men når de kommer i gang blir det lettere. Eks. utesko, uteskole, utebukse, utelek, utetøy, utejakke osv. Denne oppgaven kan du jobbe videre på der elevene feks skal finne ord som har “ute” i seg. Feks: rute, prute, putetrekk, kluten osv.

Merk at noen av disse oppgavene kan kreve at en diftong er med i ordet de skal skrive, noe du finner i for eksempel leksjonene om diftongene.

SUPPLER!

Refsahl har flere oppgavetyper man kan og bør supplere med i gjennomføringen av et intensivt lesekurs i denne fasen. Les kompendiet av Refsahl til slutt (se link) “Tiltak når lesing er vanskelig,” for en bedre forståelse for hvilke andre avkodingsoppgaver og arbeidsmåter/ metoder som kan benyttes i sammenheng med intensive lesekurs.

LÆRERVEILEDNING

Gjennomgang av en lesekursleksjon

C-FASEN

Helhetslesing - Våre lesekursleksjoner er lagt opp slik at ved avslutning av C-fasen og mediert helhetslesing, så kan elevene få prøvd kreativiten sin ved å skrive videre på fortellingen. Tekstene har ikke konkret avslutning, slik at elevene kan huske hva de har lest, og benytte tekstforståelsen i tekstskaping. Skriving er viktig også for å bli en god leser.

Oppgave 22

Her leser elevene teksten på nytt for deg. De kan gjerne lese hele teksten en og en, eller deler av den. Hvilke ord er en utfordring nå? Fortell elevene hvor mye flinkere de var til å lese nå enn første dag med denne leksjonen. Et eksempel som nevnt tidligere er hvis en elev leser høyt stum g i ordet “og”, men har lært seg, og husker nå at den uttales som “å”. Dette gir elevene god innsikt i egen framgang, og motiveres ved slik tilbakemelding. Da er det større sjanse for at elevene selv overfører lesestrategiene de lærer videre i andre klassetimer og etter endt lesekurs. Elevene kan godt lese mer enn en gang i denne fasen.

Oppgave 23

Her kan elevene finne en ny slutt på teksten de har lest, eller skrive videre på teksten de har lest. Tenk over på forhånd hva målet med skrivingen er. Er målet å skape en tekst med en handling? Eller er det rettskriving? Du kan ha fokus på flere ting, men kanskje kan det være lurt å la skrivegleden komme fram i starten på lesekursperioden uten å henge deg opp i rettskriving da, og øke kravene etterhvert.

SLUTTORD OG KILDER

SLUTTORD

Lesevinduets intensive lesekurs A og B samt klasselesekurs A og B er skrevet med utgangspunkt i Jørgen Frost og Vigdis Refsahls forskning og anbefalinger om gjennomføring av Helhet-Del-Helhet (ABC-fasen). Avkodingsoppgavene som du finner i både lesekursene og klasselesekursene, er like i oppsett for at elevene på de intensive lesekursene skal ha gjenkjennbare oppgaver å jobbe med etter endt intensivt lesekurs, når de starter på klasselesekurs sammen med klassen sin. Dette er gjort for å skape forutsigbarhet og trygghet i undervisningssituasjonen.

Er det oppgaver og tekster i oppleggene her som ikke passer elevene i klassen, kan de byttes ut og erstattes med egne oppgaver som passer bedre. Alle klasselesekurs og lesekurs som er på lesevinduet trenger ikke nødvendigvis passe alle, og bør derfor vurderes av den enkelte lesekurslærer for sin klasse ut fra klassens eget behov. Lesevinduets tekster og oppgaver bør oppfattes som konkrete forslag, og ikke en fasit som passer alle klasser og lesenivåer. Er for eksempel eleven såpass svak i lesing at eleven ikke klarer å slå sammen lydene i enkeltord, bør andre tiltak vurderes. Da vil ikke eleven ha en leseflyt og heller ikke samme mulighet til leseforståelse med utgangspunk i tekstene, som vil bli for vanskelige. Benytt muligheten i oppgavene å inkludere arbeidsformer i andre oppgaver i lesekursheftene, som for eksempel stavelsesarbeid, sammensatte ord og lureord. Bruk gjerne andre oppgaver som ikke er i heftet for å legge mer trykk på det elevene har utfordringer med (se listen over ulike arbeidsmetoder som er anbefalt s. 16 og 17, og se om du kan utvide leksjonen dersom det passer bedre inn i din lesekursgruppe). Merk at denne lærerveiledningen ikke erstatter teori om leseutvikling hos elevene, men må sees på som et supplement. Det anbefales sterkt at alle som skal holde intensive lesekurs med bakgrunn i helhetslesing, også grundig gjennomgår teorien på av Frost og Refsahl som grunnlag på forhånd. Ingen opplegg passer alle. Det er lærerens kvalifikasjoner som legger grunnlaget for gjennomføringen.

SLUTTORD OG KILDER

Under finner du notater gjort av Vigdis Refsahl Else Ryen. Lenkene går til Lesesenteret.uis.no, og det anbefales å ta en god og lang kikk på de ulike kompendiene som støtte til din undervisning. Kopier lenkene under, og lim inn i nettleseren for blant annet eksempeloppgaver med forklaring:

Tiltak når lesing er vanskelig - eksempeloppgaver du kan benytte (Vigdis Refsahl)

https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/1368790/Lesesenteret/ NyGIV/V.Refsahl%2C%20Tiltak%20lesevansker%5B1%5D.pdf

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen (Vigdis Refsahl):

https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/1368789/Lesesenteret/NyGIV/V.Refsahl.%20Lesevansker%5B1%5D.pdf

Spesiell utfordringer for ungdommer med Norsk som andrespråk (Else Ryen):

https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/1379022/Lesesenteret/NyGIV/pdf/Ny%20giv%20Ryen%202%202013.pdf

Ta også en kikk på andre notater og kompendier her:

Lesing i grunnskolen

https://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-grunnskolen

Lesing i videregående skole

https://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-videregaaende

SLUTTORD OG KILDER

Kilder

- Refsahl, Vigdis. “Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne” (kurskompendium). Statped Sør-Øst.

- Refsahl, Vigdis. “Lesevansker og tiltak i form av intensive lesekurs” (kurskompendium). Statped Sør-Øst.

- Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis. “Gode lesestrategier, -på mellomtrinnet” Cappelen Damm, 2011

Anbefalt litteratur

- Frost, Jørgen (red. m.fl) “Språk- og leseveiledning - I teori og praksis,” Cappelen Damm, 2013.

- Lundberg, Ingvar og Herrlin, Katarina, “God leseutvikling, kartlegging og øvelser,” Cappelen Damm, 2015.

- Lundberg, Ingvar “God skriveutvikling, kartlegging og undervisning,” Cappelen Damm, 2015.

- Kvithyld, Trygve, Kringstad, Trude og Melby, Guri. “Gode skrivestrategier, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet,” Cappelen Damm, 2015.

- Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis. “Gode lesestrategier, -på mellomtrinnet” Cappelen Damm, 2011.

Be skolen din om å kjøpe inn ulike fagbøker av Frost og Refsahl ut fra ditt behov, slik at du kan fordype deg i helhetslesing som metode.

LESEVINDUET

Malimo.no 2020

Lærerveiledning intensive lesekurs av Martin Fyrileiv