Lektorstudentene 2018

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | 2018, 4. årgang

Til værs med Lektorstudentene Lars Broby Foss er første valgte leder av Lektorstudentene

Praksissjokkert

Lektortittelen

De fleste ferske lektorer opplever det første året som tøft. Det er ofte det utenomfaglige man er mest uforberedt på.

Side 18–27

Historien om lektortittelen kan leses som en norsk noir der tristessen aldri slipper taket Side 22–25

Meld deg

inn på

bli.lektor .no

Lektorstudentene gir deg: ✓ gratis medlemskap ✓ en studentorganisasjon spesielt for deg som skal bli lektor ✓ gratis studentarrangementer

✓ Lektorbladet, fagblad for lektorer ✓ gode bank- og forsikringstilbud ✓ en styrket lektoridentitet

Først og fremst for lektorer

Lektorstudentene er tilsluttet Norsk Lektorlag, en medlemsnær fagforening som er opptatt av faglig tyngde, og som ivaretar de faglige og økonomiske interessene til lektorer.

Gratis kurs og arrangementer

Som medlem får du tilbud om relevante arrangementer som for eksempel jobbsøkerkurs og lektorlønnkurs.

Lektorstudentene organiserer seg ved stadig flere studiesteder Informasjon om studentlagene våre finner du på lektorstudentene.no

Vil du være med og påvirke kvaliteten på studiet ditt og utvikle gode faglig-sosiale tilbud?

Kontakt Dagne dsn@norsklektorlag.no om du vil starte studentlag ved ditt studiested.

Lektorstudentene.no Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne, hovedorganisasjonen for de høyest utdannede i Norge.

# 1-18

Innhold

10–17

Lektorstudentene vokser og vokser Nå har Lektorstudentene etablert seg på sju studiesteder i Norge. Her er styret i Stavanger.

4

Praksissjokk i forrige årtusen av Rita Helgesen

6

Nyheter

7

Lektorstatusen

8

Vokser raskest

10 Lektorstudentene og leder-Lars 12 Lektorstudentene Stavanger 13 Lektorstudentene Oslo 14 Lektorstudentene Bergen

20–21

15 Lektorstudentene Trondheim 16 Lektorstudentene Ås 17 Lektorstudentene Volda og MF

Det første året

18 Lektorvettreglene

Ilgaz Mehmet har akkurat avsluttet sitt første år som lektor på Grantangen ungdomsskole i Oslo.

20 Mehmet Ilgaz’

første år som lektor

22 Lektortittelen

av Gro Elisabeth Paulsen

22–25 Lektortittelen før og nå Her danser Oslolektorene i 1963 – noen år senere var lektortittelen knapt i bruk.

26 Lektorpodden 28 En lektorstudents bekjennelse

av Oskar Alvereng og Magnus Howes Gunnerød

30 Historisk tilbakeblikk 32 Spørsmål og svar 34 Dette mener Norsk Lektorlag 38 Kontaktinformasjon

2. Nevn ni av de ti ordklassene.

3. To mødre og to døtre spiste 3 egg til frokost. Hver av dem spiste nøyaktig ett egg. Hvordan kan dette stemme?

4. Hvilket grunnstoff har forkortelsen Ti? 5. Hva betyr det tyske ordet Arzt?

6. Hva heter den franske nasjonal­sangen?

7. Hva heter Norges andre lengste elv?

8. Hva heter byen som tidligere var kjent som Stalingrad i dag – en by hvor flere av kampene i årets fotball-VM ble spilt?

9. Hva heter de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden i norsk arbeidsliv?

10. Hvem har skrevet PPU-klassikerne «Elevens verden» og «Lærerens verden»?

11. I hvilket museum står den verdensberømte greske antikke skupturen Venus fra Milo?

12. Hvilken amerikansk kosmetikkprodusent selger bestselgeren «8 Hour Cream»?

Svar

1. Hva heter den bibelske personen som krever døperen Johannes’ hode på et fat?

bestemor, en mor og et barnebarn 4. Titan 5. Lege 6. Marseillaisen 7. Pasvikelva 8. Volgograd 9. Akademikerne, YS, Unio, LO 10. Gunn Imsen 11. Louvre 12. Elisabeth Arden

QUIZMASTER | Tonje Leborg

1. Salome 2. Substantiv, interjeksjoner, verb, subjunksjon, adverb, konjunksjoner, adjektiv, preposisjoner, pronomen, determinativ 3. Det er kun tre personer som spiser frokost: en

Quiz

4

politisk leder lb # 1-18

Praksissjokket i forrige årtusen

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

PRAKSISSJOKK ER IKKE noe nytt fenomen. Dette har nyutdannede lærere og lektorer opplevd i alle år. Det er mange årsaker til at ferske lektorer kan oppleve møtet med skolehverdagen som krevende og kaotisk: En utdanning som ikke forbereder godt nok til lærerrollen, mangler på oppfølging og veiledning av nyansatte, eller ledere som ikke er tilgjengelige.

Ofte er man helt uforberedt på oppgavene som følger med kontaktlærerrollen, og at det administrative tar for stor del av tiden. Høyt tempo og arbeidsmengde har også være momenter som har bidratt til en tøff start på yrkeslivet for mange.

Fra høsten er det meningen at det skal være på plass en forpliktende avtale om veiledning for nyansatte. I utarbeidelsen av denne avtalen har Norsk Lektorlag kjempet for at det skal være kvalifiserte lærere og lektorer som settes til å veilede – at de skal ha relevant fagbakgrunn, ha minst tre års arbeidserfaring og at det settes av nok tidsressurser til ordningen slik at man får inn de beste.

Når du skal i gang som nyansatt lektor: Husk at det meste går seg til, at du ikke er alene om å lure på om du har valgt feil yrke. Husk at alle syns det første året er spesielt krevende.

Allerede i det 2. året som lektor vil du ha mye mer rutiner inne, mye mer trygghet i rollen, du har vært gjennom et helt skoleår.

Mens du venter på praksissjokket, eller at sjokkbølgene skal legge seg: Her kan du lese om noen av mine erfaringer.

1974 – Blommenholm Mitt aller første møte med læreryrket var i 1974, da jeg hadde arbeidsuke på Blommenholm barneskole. Stort sett var jeg bare med læreren i klasserommet, men må ha gjort såpass godt inntrykk at jeg fikk ansvar for en hel time i naturfag helt alene. Jeg husker at temaet var røde og hvite blodlegemer, og at jeg forberedte meg svært grundig. Timen gikk ganske bra, bortsett fra at fjerdeklassen lo av mine litt håpløse tegninger som skulle illustrere celler som kriget mot bakterier.

Jeg har for øvrig senere fortsatt å tegne på mitt infantile vis, og brukt mine manglende evner som et pedagogisk «triks» med humor og forsøk på visuell fremstilling av lærestoffet.

Det jeg lærte av mitt første «nederlag» i klasserommet, var at det godt kan snus til en fordel. Vanskelig stoff kan gjøres lettere begripelig med tegninger, og noen av elevene husker lærestoffet nettopp på grunn av de rare tegningene og all latteren som følger med.

1980 – Oslo I 1980 var jeg tilkallingsvikar på en barneskole i Oslo. Jeg ble gjerne oppringt på morgenen, og måtte slenge meg på syk-

kelen og ha 4–5 timer i ulike fag i ulike klasser. Å ikke være forberedt, å ikke vite noe om enkeltelevene og å ikke bli fulgt opp av skolens ledelse gjorde at jeg følte meg temmelig mislykket.

Jeg husker spesielt en klasse med en svært urolig og utagerende elev som begynte å grisehyle da jeg gikk bort til ham, tok ham på skulderen og ba ham sette seg ned. Han påstod at han ikke kunne bli tatt på. Da jeg fortalte inspektøren om episoden, fikk jeg vite at det stemte. Det hadde vært fint å få en liten orientering før jeg ble sendt inn i klasserommet! Senere har jeg lært meg å spørre om det er spesielle elever jeg bør være oppmerksom på.

Jeg fant for øvrig ut at jeg tjente bedre som Manpower-vikar, og at det var en mye enklere jobb.

1983 – Fosen I 1983 tok jeg et halvt års pause fra studiene og reiste til Fosen for å være vikar på en barne- og ungdomsskole.

Jeg hadde en masse fag jeg ikke var kvalifisert for, blant annet musikk, håndarbeid, kroppsøving, svømmeopplæring, matematikk, religion og o-fag. Verst var det i gym, der jeg var totalt uegnet som fotballdommer.

Blokkfløytespill var heller ingen højdare, og vi gikk fort over til popmusikk og allsang. Forsøk i naturfag med full kortslutning var ingen suksess, så jeg måtte tegne på tavlen i stedet.

Suksess var det derimot da en tredjeklasselev hadde med seg en levende ål på skolen. Jeg hadde bedt elevene om å finne ting i fjæra, og så for meg skjell og tang. Spente niåringer flokket seg rundt glasset med ålen i, helt til den plutselig hoppet ut og elevene hylende løp vekk. Jeg er ganske pysete selv, men klarte på mirakuløst vis å få den tilbake i glasset.

lb # 1-18 politisk leder

Overgangen fra hovedoppgaveskriving og avansert teoretisk arbeid til påtale av fising, banning og obskøne bevegelser og kommentarer var vanskelig å takle. Det hadde jeg aldri lært noe om på universitetet!

Da jeg var 23 år, ble jeg satt til å undervise i mange fag jeg ikke var kvalifisert for: musikk, håndarbeid, kroppsøving, svømmeopplæring, matematikk, religion og o-fag.

1985 – Trondheim

1989 – Østfold

Som student i Trondheim vikarierte jeg i 1985 i en 60% stilling på en videregående skole, og underviste i norsk og historie et helt år. Jeg ble til og med kontaktlærer i en russeklasse selv om jeg bare var fem år eldre enn dem. Det gikk stort sett fint, da jeg hadde flinke, motiverte elever og godt samarbeid med dyktige kolleger. Det eneste problemet var at jeg møtte elevene mine på Studentersamfunnet. Ikke alltid like greit når man har opptil flere halvlitere innabords…

I 1989 ble jeg fast ansatt i videregående skole, og trodde jeg var ganske godt forberedt etter mange års studier, praktisk-pedagogisk utdanning og diverse vikariater. Det gikk ganske greit med norsk på det som den gangen het allmennfag og helse- og sosialfag. Jeg var derimot ikke forberedt på å undervise i norsk og samfunnsfag i gutteklassene på «mekken», bygg- og tømrerlinja. Å være ung jente med faglige ambisjoner var et dårlig utgangspunkt. Jeg var temmelig naiv, og ble

veldig skuffet når jeg måtte bruke så mye av tiden til å drive med oppdragelse og motivasjon for fagene. Jeg var ikke forberedt på at mange av guttene hadde store problemer med lesing og skriving, og overgangen fra hovedoppgaveskriving og avansert teoretisk arbeid til påtale av fising, banning og obskøne bevegelser og kommentarer var vanskelig å takle. Det hadde jeg aldri lært noe om på universitetet!

Heldigvis turte jeg å snakke med ledelsen, fikk trøst og støtte og ble gradvis mer realitetsorientert. Gradvis fant jeg tonen, fikk respekt hos elevene og begynte å yrkesrette undervisningen.

Jeg glemmer for eksempel aldri gutten som vanligvis nektet å være aktiv muntlig og som jeg hadde så vanskelig for å få satt karakter på. Han skulle holde fem minutters foredrag om det selvvalgte temaet Volvo-modeller.

Han holdt på hele timen, besvarte mange spørsmål fra klassen og meg, og viste at han mestret muntlig-sjangeren bare han fikk snakke om noe han kunne.

Mine første erfaringer med undervisning var heldigvis mest positive, og det jeg ikke mestret, var jeg trygg nok til å snakke med andre om. Den gangen hadde vi ingen systematisk veiledning, men mine kolleger og nærmeste overordnede var kloke og hadde erfaring nok til å gi meg gode råd. Mitt råd til deg er at du ikke skal gi opp selv om ting ikke går slik du hadde tenkt. Vær faglig forberedt, men vær også forberedt på det uventede. Livet i klasse­rommet er i alle fall ikke kjedelig, i motsetning til de treige rutinejobbene jeg fikk som Manpower-vikar.

5

6

aktuelt ls # 1-18

Kompetansen i videregående skole Lektorene utgjør bare 30 prosent av undervisningspersonalet i videregående skole. Hver tredje av disse er medlem av Norsk Lektorlag.

NORSK LEKTORLAG HAR i mange år

etterlyst en kartlegging av kompetansen til de over 27 000 som underviser i videregående skole. Statistisk sentralbyrå fikk oppdraget, og har i to rapporter kartlagt det formelle utdanningsnivået til de 27 248 som er ansatt som undervisningspersonale i offentlige og private videregående skoler i Norge i 2016.

– Dessverre spurte de, til tross for protester fra oss, bare etter kompetanse i de ulike fagene ut over 60 studiepoeng, sier Rita Helgesen.

– Et av våre hovedpoeng med kompetansekartleggingen var nettopp å få nasjonale tall på koblingen mellom den enkelte lærer eller lektors studiepoeng og de fagene de er satt til å undervise i, fortsetter hun.

ende opplæring i skoleåret 2016/2017.

Lektorandelen er overraskende lav.

Over halvparten av dem som underviser i videregående skole har kortere høyere utdanning med pedagogikk.

Og selv om hver tredje (36 prosent) har lengre høyere utdanning, har bare 30 prosent godkjent pedagogisk utdanning og dermed lektortittel.

Under tre prosent integrerte Under tre prosent (777 av 27 248) av de som jobbet i videregående skole i 2016/2017 hadde tatt integrert lektorutdanning. Dette er en andel som naturlig nok vil stige etter hvert som stadig flere uteksamineres. I tillegg vil alle som går femårig grunnskolelærerutdanning havne i lønnskoden lektor.

Lav lektorandel

Ulikt fra fag til fag

Undersøkelsen har uansett gitt en oversikt over de som jobbet i videregå-

Lærere i geografi og matematikk har lavest andel med formell fagkompe-

UNDERVISNINGSPERSONALET I VIDEREGÅENDE SKOLE Uten høyere utdanning Lengre høyere utdanning med pedagogikk

Kortere høyere utdanning uten pedagogikk Lektorer i videregående skole

Lengre høyere utdanning uten pedagogikk

Kortere høyere utdanning med pedagogikk

tanse, mens andelen er høyest blant historielærere og -lektorer. Andelen som har både formell fagkompetanse og fullført høyere utdanning med pedagogikk er også lavest blant geografilærerne (67 prosent) og høyest blant lærere og lektorer i historie og norsk (85 og 87 prosent).

Det er stor forskjell på kompetansen til lærere i fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram og lærere i felles­ fag på studieforberedende utdanningsprogram. Forskjellen på lærere er størst i matematikk. Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk, sammen­ lignet med 79 prosent av lærere og lektorer i matematikk på studiefor­ beredende.

Fylkesforskjeller Andelen lærere uten høyere utdanning varierer fra rundt 1 prosent i Oslo til nesten 7 prosent i Møre og Romsdal.

Andelen uten pedagogikk varierer fra vel 10 prosent i Vest-Agder til over 18 prosent i Møre og Romsdal.

Ellers viser rapportene at yngre lærere jevnt over har både høyere utdanning og høyere kompetanse relevant for fagene de underviser i.

Lektorene utgjør 30 prosent av underviserne i videregående skole.

Foreløpig har under 3 prosent bakgrunn fra de ganske ferske lektorprogrammene

ls # 1-18 aktuelt

Lektorstatusen Statusen til lærarar og lektorar stig. 43 prosent av befolkninga ser på lektor som eit høgstatusyrke. Berre 22 prosent meiner læraryrket har høg status.

RESPONS ANALYSE GJORDE i mai ei

undersøking om korleis den norske befolkninga ser på statusen til ulike yrke. Responsundersøkinga spør om 18 yrke, og dei fleste har stabile tal frå 2015 til 2018 – ingeniørane og politikarane gjer dei største statusbyksa.

Opp sidan 2015 Det finst berre målingar av status til lektor etter 2015, fordi dei fleste undersøkingar av status og yrke berre spør om læraryrket. Lektorstatusen har gått opp sidan første målinga i 2015. Då var det 40 prosent som meinte yrket hadde høg status. I 2018 var andelen oppe i 43 prosent.

Endeleg betring for læraryrket Respons Analyse gjennomførte same statusundersøking i 2009, men då var ikkje lektor med. 16 prosent meinte læraren hadde høg status i 2009 og

andelen var heilt lik i 2015. No ser det endeleg betre ut: 22 prosent meiner i dag at læraryrket har høg status.

Andel av befolkninga som meiner yrka har høg status Høg status

2015

2018

Kjønnsforskjellen

Lege

87 %

87 %

Kvinner rangerer lektortittelen høgare og lærartittelen lågare enn menn. Nesten halvparten av kvinnene i undersøkinga (46 prosent) meiner lektor har høg status, og 18 prosent meiner lærar har høg status. Berre 4 prosent av kvinnene ser på lektor som eit lågstatusyrke, medan 18 prosent meiner det same om lærar.

Advokat

78 %

81 %

Ingeniør

62 %

69 %

Psykolog

61 %

65 %

Økonom

40 %

43 %

Politi

40 %

43 %

Lektor

40 %

43 %

Politikar

27 %

35 %

Forfattar

27 %

29 %

Sjukepleiar

24 %

26 %

Journalist

21 %

23 %

Lærar

17 %

22 %

Musikar

17 %

19 %

Handverkar

Undersøkinga vart gjennomført på Respons Analyse sitt web-panel i mai 2018 opp mot eit representativt utval.

Respondentane er blitt presenterte for eit sett av yrke, og blitt bedne om å seie om dei meiner dette yrket har høg status, verken høg eller låg, eller låg status.

16 %

18 %

Offentleg sakshandsamar

6%

8%

Sal/marknadsføring

6%

7%

Frisør

4%

5%

Butikkmedarbeidar

4%

4%

2015

2018

Lærar Låg status

13 %

15 %

Verken eller

69 %

63 %

Høg status

17 %

22 %

Lektor Låg status

3,8 %

6,5 %

Verken eller

56,0 %

50,5 %

Høg status

40,2 %

43,0 %

Høgare status med lektortittel.

Her er nokre ferske lektorar frå NTNU mai 2016.

Foto: Kim Ramberghaug.

7

8

aktuelt ls # 1-18

Norges raskest voksende fagforening Norsk Lektorlag er den fagforeningen i Norge med desidert sterkest vekst.

Dette viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Fra 2007 til 2017 har Lektorlaget vokst med 340 prosent.

FRA DEN SPEDE starten i 1997, da 200

lektorer brøt ut av en gjennomfusjonert lærerorganisasjon og startet en Norsk Lektorlag, nærmer Lektorlaget seg i dag 6 500 medlemmer.

De siste årene er det den store veksten av lektorstudenter som har ført til at gjennomsnittsalderen i organisasjonen er 41 år. De aller fleste yrkesaktive medlem­mene jobber i videregående skole, men Norsk Lektorlag har en økende andel medlemmer i grunn­ skolen. I tillegg har vi flere innen private skoler, innen voksenopplæringen og kultursektoren.

Italiensk partinøytrale Nordiske mediedager har siden 2006 hatt tradisjon for å undersøke ulike yrkesgruppers partipolitiske preferanser – og sette sammen et storting ut fra dette. Frem til han døde var det Frank Aarebrot som fra scenen presenterte medieundersøkelsene. Og under Mediedagene i 2016 ble de politiske preferansene til lektorene undersøkt.

– Lektorene er den første gruppen vi har undersøkt i forbindelse med Medie­dagene som har hatt mest spredning i partipreferanser. Den er tilnærmet italiensk, sa Aarebrot.

Rita Helgesen sier at partinøytraliteten er viktig for Norsk Lektorlag.

– Vi er ikke knyttet til noe enkeltparti, og jobber opp mot alle politiske partier for å påvirke det vi tror på i skole­politikken, sier hun.

Hvordan ville Stortinget sett ut om Norsk Lektorlag fikk bestemme – i alle fall i 2016. (Illustrasjon: Pål Dybwik)

ls # 1-18 aktuelt

9

Lurt å vite som nyutdannet og jobbsøker AV | Tonje Leborg

Forhandle om lønnen din Garantilønnstabellen i Hovedtariffavtalen som gjelder for kommunalt tariffområde, gir en nyutdannet lektor med tillegg uten ansiennitet minst 514 700 kroner i lønn per 1. mai 2018.

Med andre ord, dette er hva man minimum kan kreve av lønn. Før du skriver under arbeidsavtalen og dermed akseptert lønnen, bør du forsøke å forhandle til deg høyere lønn. Det er derfor lurt å forberede seg til lønnsforhandlingen, og det kan lønne seg å skrive ned argumenter for hvorfor man fortjener høyere lønn. Husk at det vil være lærermangel i fremtiden, og at det særlig er mangel på norsklærere og realfagslærere! Dersom du har fått tilbud fra to forskjellige skoler, kan du stille dem opp mot hver-

andre og se hvem som tilbyr den beste lønna. Dette er ikke tidspunktet å være beskjeden – tenk heller at det er nå det er mulig å forhandle lønna si opp. Som lektor kommer ikke den muligheten så ofte.

Ansiennitetsreglene Når arbeidsgiver skal beregne ansienniteten, gjelder følgende regler: Ansiennitet regnes fra fylte 18 år. All offentlig tjeneste skal beregnes, uavhengig av om det er relevant eller ikke. Det er viktig å merke seg at deltid regnes på samme måte som heltid. Altså regnes tre år i en 20 prosents stilling som tre års ansiennitet. Dersom du har hatt en deltidsjobb i det offentlige i fem år mens du studerte, vil du dermed gå inn i jobb som nyutdannet lektor med om lag 15 000

kroner mer i årslønn enn medstudenter som jobbet i det private. Og husk at dette følger med deg hele veien, slik at du alltid vil ligge fem år foran i ansiennitetsopprykk. Til sammen i yrkeskarrieren vil det utgjøre en god slump med penger. Dette gjelder imidlertid ikke for tilkallingsvikariater, bare deltidsjobber av fast art. Det kan i noen tilfeller være mulig å oppnå ansiennitetsberegning ved å jobbe i det private, men da må arbeidet ha vært av betydning for stillingen. Typisk vil være erfaring fra private skoler eller barnehager, men det er opp til arbeidsgiver å vurdere hva som er av betydning. Etter at du har fullført PPU, vil all privat tjeneste regnes. Verneplikt og omsorgstjeneste inntil tre år tas også med i ansiennitetsberegningen.

Som studentmedlem kan du kjøpe en unik studentforsikring som dekker både reise, ulykke og innbo.

Camilla Bjerke Rødal, Storebrand

Norsk Lektorlag har sammen med Akademikerne en spesialavtale på forsikring for sine studentmedlemmer. Som student kan du blant annet kjøpe en reise-, ulykke-, og innboforsikring i ett, til en ekstra hyggelig pris.

Bestill forsikringen på storebrand.no/norsklektorlag

10

aktuelt ls # 1-18

Første studentleder Fredag 6. april 2018 fikk Lektorstudentene et nasjonalt styre, og Lars Broby Foss (UiB) ble valgt til den første studentlederen i Norsk Lektorlags historie.

LARS BROBY FOSS er fra Grimstad, og

har akkurat fullført 2. året som lektorstudent i Bergen med en planlagt master i fysikk og matematikk som sidefag.

Det er fortsatt noen år til han regner med å være uteksaminert som lektor, men går det etter planen, er han klar for skoleverket i august 2021.

Liker å jobbe med mennesker 23-åringen er svært sosial, og har alltid likt godt å jobbe med mennesker. Han har hatt ekstrajobb i hjemmesykepleien siden han var 18 år gammel, og også jobbet som svømmeinstruktør for barn.

Det er en stund til han skal ut i arbeidslivet som lektor, men han ser i utgangspunktet for seg å undervise i videregående skole.

– Jeg innbiller meg at jeg får jobbe mer i dybden med fagene der, og at det

blir langt større grad av omsorgsrolle på lavere trinn, sier han.

Noen sidespor Han gikk på Dahlske videregående skole, men tok deretter et par sidespor før han siktet seg tilbake til skolen og begynte på lektorutdannelsen.

– Jeg var skolelei etter videregående, og ønsket et friår, sier han. Valget falt på Bømlo Folkehøgskole som blant annet arbeider med solidaritet og fredsskapende arbeid, og Lars gikk på linjen som førte han til flere turer til Afrika hvor de besøkte barnesoldater og leverte innsamlede klær og utstyr ellers til et barnehjem i Kenya.

Etter dette begynte han å studere ved Handelshøyskolen i Bergen.

– Det var ikke min greie, konstaterer han, og forteller at det var nok med ett år på NHH, og så søkte han seg inn på

lektorutdanning innen naturvitenskap og matematikk.

Det ene året på NHH skulle likevel bære flere frukter enn at han kommer til å være lektor med tillegg når han er ferdig. Da han møtte opp på årsmøtet til Lektorstudenten ved UiB i 2017, ble han prompte valgt inn som økonomisk ansvarlig.

Valgt til leder Året etter reiste han, sammen med resten av styret i Bergen, til den første samlingen av Lektorstudenter nasjonalt. Lektorstudenter fra flere steder i landet var samlet i to dager i Oslo for å lage vedtekter for Lektorstudentene sentralt, diskutere hva studentorganisasjonen skal jobbe med – og velge styre. Og det var Lars Broby Foss som ble valgt til studentorganisasjonenes første leder.

ls # 1-18 aktuelt

Jeg vil jobbe for å få til møtesteder der lektorstudenter kan diskutere, fag, pedagogikk og praksis.

Han forteller om morsomme og interessante dager, og at det var veldig fint å møte lektorstudenter fra de ulike lærestedene og utveksle erfaringer både fra studiet og praksis.

– Vi er alle veldig opptatt av kvaliteten på praksis, undervisere på studiet og på veilederne på praksisskolene, sier han. Og de ønsker at de som studentorganisasjon kan jobbe med å heve kvaliteten på disse feltene.

– Etter å ha snakket sammen ser vi også at skolene i ulik grad greide å

forberede lektorstudenter på den praktiske hverdagen i skolen; som vurderinger, årsplaner og foreldremøter, sier han.

Arbeidet fremover Broby Foss er spent på hvordan det blir å jobbe med Lektorstudentene nasjonalt.

– Dette er jo helt nytt for alle – både oss studentene og for Norsk Lektorlag, sier han, men legger til at han regner med at det vil finne sin form høsten

2018. Han ser for seg at Lektorstudentene kan gi verdifulle innspill til ledelsen i Lektorlaget, og at de kanskje kan arrangere konferanser lokalt eller nasjonalt, og treff for alle styrene ved ulike studiesteder.

– Jeg vil prøve å opprette gode kanaler for dialog mellom de ulike regionale studentlagene, og få til møtesteder der lektorstudentene kan diskutere fag, pedagogikk og praksis, avslutter han.

Lektorstudentene Lektorstudentene er Norsk Lektorlags studentorganisasjon. Norsk Lektorlag er en fagforening for lektorer og andre med mastergrad, og for studenter som er i gang med lektorutdannelse. Lektorstudentene har et nasjonalt styre, Studentstyret, og lokallag ved en rekke universiteter og høyskoler som tilbyr lektorutdanning og PPU. STUDENTSTYRET I LEKTORSTUDENTENE nasjonalt består

av leder Lars Broby Foss (UiB), nestleder Jan-Erik Måløy (HiVolda), Tove-Elise Thue Dale (HiVolda), Magnus Howes Gunnerød (NTNU) og Kristin Stavland Jensen(UiB). Varaer til styret er Oskar Alvereng (NTNU) og Adrian Skogvang (UiO).

Styret ble valgt 6. april 2018, og er Lektorstudentenes øverste organ. Studentstyret representerer en overbygning for studentlagene ved de ulike studiestedene, og engasjerer seg i å bygge et landsdekkende profesjonsfaglig og sosialt fellesskap for dem som skal bli lektor. I tillegg har Lektorstudentene nyttige og partipolitisk uavhengige innspill når det gjelder kvaliteten på utdanningen av lektorer og på hva som skal til for at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass for en nyutdannet lektor.

Lektorstudentene lokalt på studiestedene ønsker å bidra til en styrket lektoridentitet på studiet på tvers av kull og fag gjennom å arrangere faglig-sosiale treff med nyttige temaer du ikke får på selve studiet – selvsagt med servering. Studenter er alltid sultne på ettermiddagstid! Vi håper å se deg på arrangementene våre på ditt studiested! Sammen bygger vi lektoridentitet.

Kontaktinfo til Lektorstudentene ved de ulike studiestedene finner du på s. 38.

STUDENTSTYRET: Den aller første samlingen nasjonalt av Lektorstudentene. Politisk leder Rita Helgesen sammen med studentlagene fra Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Volda.

11

12

aktuelt ls # 1-18

STAVANGER

Lektorstudentene ved UiS KVALITET PÅ PRAKSIS under studiet og det fryktede «praksis-

sjokket» for nyutdannede lektorer er noe av det Lektorstudentene ved UiS har engasjert seg i. Kommende studieår blir det kanskje et crashkurs i grammatikk for deg som studerer norsk eller andre språk. Selvsagt med en engasjerende og dyktig foreleser som lærer deg ALT du burde ha husket fra grunnskolegrammatikken… Ingen angst og beven når dette temaet dukker opp i praksis, altså!

De som nå har overtatt stafettpinnen i styret for studentlaget, er Halvard Hinnaland (leder), Marta Rødland Idsal (nestleder) og Maria Smith Fredriksen (styremedlem). Dette styret sitter frem til neste allmøte i studentlaget som alle student­medlemmer i Norsk Lektorlag ved UiS vil bli invitert til. Styret ønsker både nye og etablerte lektorstudenter ved UiS velkommen til faglig-sosiale arrangementer i deres regi dette studieåret, og håper du vil engasjere deg!

– Vi lektorstudenter har noe til felles gjennom at vi planlegger en jobb der formidling står sentralt, sier nestleder Marta når bladet Lektorstudentene spiser lunsj med det nye styret en solfylt dag i Stavanger sentrum i juni. – Det var derfor jeg valgte lektorutdannelse, fortsetter hun.

– Jeg prøvde meg litt som vikar i barneskolen, og likte det å skulle formidle og å tenne et engasjement for fag hos barna, men kom til at det ville være enda mer spennende å undervise ungdommer, sier Marta videre.

– Jeg engasjerer meg i Lektorstudentene fordi jeg opplever at Norsk Lektorlag er den lærerorganisasjonen som tar en lektors kjærlighet til faget mest på alvor, sier Maria.

– Skolen trenger folk med faglig tyngde, og Norsk Lektorlag er fagforeningen som i størst grad fremmer betydningen av dette, fortsetter Maria.

Kom innom på stand, få deg en lektoruglepin til olajakka, og følg Lektorstudentene ved UiS på Facebook!

UIS: Maria Smith Fredriksen (styremedlem), Halvard Hinnaland (leder) og Marta Rødland Idsal (nestleder) har overtatt stafettpinnen i Stavanger.

ls # 1-18 aktuelt

OSLO

Lektorstudentene ved UiO STYRET FOR LEKTORSTUDENTENE ved UiO består av Hannah­

Arntzen Bondi (leder) Walied Færevik Aarab og Adrian Skogvang (nestleder 1 og 2). Dette er studentene som står bak #lektoridentitet, og som oppfordrer deg til å bruke dette identitetsmerket på sosiale medier for å bidra til glede og stolthet over felles mål – å bli lektor!

– Man skal være like stolt over å skulle bli lektor som å skulle bli lege, sier Walied. Vi må bare jobbe litt mer enn legestudentene for å finne frem til et profesjonsfellesskap, siden vi er litt overalt på studiestedene.

Kanskje bør alle gå med Norsk Lektorlags uglepin i jakkeslaget slik at vi kan gjenkjenne hverandre? Den legendariske pin’en får du på en stand for Lektorstudentene nær deg.

I studieåret vi har lagt bak oss, har studentlaget engasjert seg i mye: Ny og bedre veiledningsordning for nyutdannede lærere, samling for å stake ut kursen for det nasjonale styret der Hannah ble valgt til varamedlem, de har gitt nettsideråd og vært representert på Nobelinstituttets lærerkurs. Og ikke minst har de vervet mange studenter. Du møter representanter for styret på stand på Foreningsdagen. Kom bortom og bli kjent og få deg en lektorugle-pin! Kanskje blir du en av dem som engasjerer deg og tar et styreverv etter hvert? Følg oss også på sosiale medier.

UIO: Leder Hanne Arntzen Bondi snakker varmt om lektoridentiteten.

Walied og Adrian (1. og 2. nestleder) lytter.

13

14

aktuelt ls # 1-18

BERGEN

Lektorstudentene ved UiB STYRET FOR LEKTORSTUDENTENE ved UiB består av Lars Broby

Foss (leder), Kristin Stavland Jensen (nestleder), Jonas André Brandsøy, Mina Aronsen og Steinar Timenes (styremedlemmer). Lars er attpåtil leder i det nasjonale styret for Lektorstudentene, og Kristin styremedlem. Så UiB-studentlaget utgjør en solid stemme for lektorstudenters interesser!

I forrige studieår arrangerte Lektorstudentene ved UiB svært populære faglig-sosiale kurs. Et forrykende jobbsøkerkurs med Sverre Haugen skreddersydd for lektorer akkompagnert av deilig sushi fra Sumo i Vestre Torggaten var uhyre populært – likeså lektorlønnkurs med seniorrådgiver i Norsk Lektorlag Tonje Leborg. Et fagforeningsmedlemskap gir deg den infoen du ikke visste at du trengte, og servering attpåtil!

Studentlaget veksler mellom å arrangere slike faglige kurs og rene sosiale arrangementer for å bygge nettverk og å ha det hyggelig sammen lektorstudenter imellom. Eksamenspause med grilling og parkleker samlet 40–50 i eksamenstiden på forsommeren i år, og lektorquiz var en god suksess som nok får være med videre. Mange hadde lyst til å teste om de visste mer enn en 5. klassing. Lektorpodden springer også ut av studentlaget i Bergen, der tidligere leder av student­­laget Sigrun Eggereide sammen med Espen Tangnes drodler omkring sorger og gleder ved å være fersk lektor.

Møt styret på stand på Studenttorget, få en lektoruglepin og fortell hva du vil styret skal dra i gang! Og følg oss på sosiale medier. Kanskje har du også lyst til å engasjere deg og ta verv ved neste korsvei?

UIB: Styret i Lektorstudentene ved Universitetet i Bergen delte ut sushi til deltakerne på jobbsøkerkurset.

ls # 1-18 aktuelt

TRONDHEIM

Lektorstudentene ved NTNU STYRET FOR LEKTORSTUDENTENE ved NTNU består av leder

Oskar Alvereng, nestleder Magnus Gunnerød og øvrige styremedlemmer Espen Nyberg, Markus Wiig, Kåre Scott Urke og Henriette Sandberg. Sammen har disse klart å arrangere så populære treff at Peppes Pizza hver gang ringer og spør om det virkelig skal leveres så mye pizza og brus. Jobbsøkerkurs for lektorer med Sverre Haugen samlet 120, og lektorlønnkurs med seniorrådgiver Dagne Nordli samlet også et stappfullt auditorium på Dragvoll. God stemning og mange spørsmål fra salen!

NTNU-styret er representert i det nasjonale styret for Lektorstudentene med Magnus som styremedlem og Oskar som 1. vara. Kontakt dem eller noen av de andre i NTNU-styret med det du er opptatt av når det gjelder lektorstudiet eller om du har ideer til arrangementer i regi av studentlaget ved NTNU. Kanskje handler høstens neste treff om det å være fersk lektor i sin første jobb, kanskje blir det angstdempende smartboardkurs, og kanskje vil du engasjere deg og ta verv på årsmøtet utpå høsten? Kom og hils på Lektorstudentene på stand ved studiestart, slå av en prat og få en lektorugle-pin til vesten eller jakkeslaget!

NTNU: Jobbsøkerkurset for lektorer samlet 120 lektorstudenter ved NTNU, og Peppes Pizza trodde ikke sine egne ører.

15

16

aktuelt ls # 1-18

ÅS

Lektorstudentene ved NMBU STYRET FOR LEKTORSTUDENTENE ved NMBU er et styre bestå-

ende eksklusivt av kommende realfagslektorer, og består av leder Hanne Øygarden, nestleder Tuva Todnem Lund og øvrige styremedlemmer Truls Øverjordet, Malin Berglund og Eirin Landsem. I vakre og grønne omgivelser på Ås står studentlaget på for å synliggjøre og skape fellesskap på campus for kommende lektorer.

I forrige studieår arrangerte de blant annet treff med Forskerfabrikken der de fikk lære kule tips og triks i realfagsundervisningen, så som å bygge DNA-molekyler av seigmenn og tannpirkere og å lage «snø» av (ubrukte) bleier… Det var også muligheter til å søke sommerjobb og

deltidsjobb samme sted. De har også arrangert jobbsøkerkurs for lektorer med Sverre Haugen og deltatt på samling for Lektorstudentene nasjonalt. Nå som alle lærerstudenter etter hvert får en mastergrad, er Lektorstudentene ved NMBU opptatt av at de universitetsutdannede realfags­ lektorene skal få uttelling for faglig fordypning når de kommer ut i jobb og at samfunnet skal verdsette solid faglig kompetanse.

Møt Lektorstudentene ved NMBU ved studiestart, få en lektorugle-pin og bli med i et hyggelig lektorfellesskap! Kanskje har du ideer til arrangementer i regi av studentlaget og har lyst til å ta verv? Ta kontakt!

NMBU: Styret til Lektorstudentene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Fra venstre: Eirin Landsem, Tuva Todnem Lund, Truls Øverjordet, Hanne Øygarden (leder) og Malin Berglund.

ls # 1-18 aktuelt

VOLDA: Lektorstudentane ved HiVolda LEKTORSTUDENTANE VED HIVOLDA er nok det mest velut-

danna styret i Lektor­studentane. Dei sit på solid master­ kompetanse i alt ifrå språkvitskap til ingeniørfag, og toppar det heile med praktisk-pedagogisk utdanning. Dei kan sjå fram til den ettertrakta tittelen lektor med tilleggsutdanning – eller med opprykk, som det enno heiter for dei som får seg jobb i Oslo kommune. Studentlaget arrangerer fagleg-sosiale treff med servering, og er opptekne av at solid fagleg kompetanse i skulen skal løne seg betre enn i dag. Kompetansekrav i skulen er eit gode for samfunnet, ikkje eit trugsmål for den einskilde læraren som må setje seg på skulebenken og ta ekstra studiepoeng om ein ikkje oppfyller dei nokså beskjedne krava. Skuleleiarar må og våge å tilsetje lærarane med lengst utdanning, og ikkje velje dei med kortare utdanning fordi dette er billigare arbeidskraft.

Styret som sit til komande allmøte utpå hausten, er leiar Sindre Flø H ­ unnes, nestleiar Tove Elise Thue Dale, Jan-Erik Måløy, Diana Orantes og Trygve Kvåle Løken. Alle var studentar på PPU førre studieår. Jan-Erik går på deltidsstudiet og held fram til hausten og blir såleis eit bindeledd mellom det førre og eit nytt styre for studieåret 2018/2019. Jan-Erik og Tove Elise sit og i styret for Lektorstudentene nasjonalt. Jan-Erik treng fleire som engasjerer seg i å skape eit profesjons­fellesskap og

HIVOLDA: Det einaste studentlaget på PPU og det einaste på nynorsk: Styret i Lektorstudentane ved HiVolda frå venstre: Trygve Kvåle Løken, Diana Orantes, leiar Sindre Flø Hunnes, nestleiar Tove Elise Thue Dale og Jan-Erik Måløy.

eit nettverk for studentar på PPU ved HiVolda, og som har idear til kva tema studentlaget kan ta opp. Kanskje har du lyst til å engasjere deg? Ta kontakt når vi står på stand!

OSLO: Lektorstudentene ved Menighetsfakultetet LEKTORSTUDENTENE VED MF er studentlaget for deg som går

på lektorutdanningen ved Menighetsfakultetet og som er (eller blir!) studentmedlem i Norsk Lektorlag – fagforeningen som er skreddersydd for lektorer. Studentlaget er nystiftet, og består av leder Henrik Sanne Haugli, nestleder Markus Grønnli og de øvrige styremedlemmene Martin Bjerkeng Nielsen, Maria Gudjonsson og Thanh Tan Tran. Studentlaget oppstod utrolig nok midt i eksamenstiden i våres gjennom en gjeng med ildsjeler som har lyst til å skape et faglig-sosialt fellesskap for lektorstudenter ved MF på tvers av kullene. Du møter dem ved studiestart. Se opp for lektorugle-logoen på t-skjorter og annet, fest en lektoruglepin på jakkeslaget ved en stand for Lektorstudentene nær deg, legg bøkene dine i det fine Kunnskapsbærernettet med uglelogo, og bli med i et viktig fellesskap ved MF! Du kan altså dette studieåret se frem til arrangementer på MF spesielt for deg som skal bli lektor – enten du er gammel traver på studiet eller helt ny. Ta kontakt hvis du har ideer til hva treffene våre kan inneholde. Uansett blir det servering og nyttig nettverksbygging. Vi gleder oss til at lektorstudentene skal ta sin rettmessige plass og bli mer synlige ved MF!

MF: Nystiftet studentlag ved Menighetsfakultetet i Oslo.

Fra venstre: Martin Bjerkeng Nielsen, Henrik Sanne Haugli (leder), Markus Grønnli (nestleder), Maria Gudjonsson og Thanh Tan Tran.

17

18

aktuelt ls # 1-18

Et lærerikt første lektorår Dette første året som lektor er ofte tøft. Mehmet Ilgaz synes ikke det skolefaglige arbeidet har vært for krevende, men han var mer uforberedt på alle oppgavene som følger med å være kontaktlærer.

– LEKTORSTUDIENE FORBEREDTE OSS

Overtok idrettsklassen

overhodet ikke på alt kontorarbeidet som følger med læreroppgaven, sier han. Han er likevel usikker på om man egentlig kan trene på å være kontaktlærer helt og fullt med den oppfølgingen og det ansvaret som ligger i dette.

Ilgaz har selv vokst opp i nærområdet, så han er veldig fornøyd med å få arbeidsplassen så nær bostedet sitt.Nå underviser han i fagene fysisk aktivitet, kroppsøving, samfunnsfag og engelsk.

Det er lite å si på energinivået, for parallelt med dette tok han 30 studiepoeng i mai.

– Jeg overtok 9A etter en tidligere lærer som gikk over i en lederstilling ved skolen. 9A er idrettsklassen på trinnet. Det innebærer at de 29 elevene i klassen møter opp én time før ordinær skolestart og får frokost og trening før den ordinære skoledagen begynner.

Ferdig i 2017 For ett år siden ble Mehmet Ilgaz intervjuet i Lektorstudentene. Da hadde han akkurat fullført masteroppgaven i samfunnsfag og var ferdig utdannet lektor. Han fikk mye oppmerksomhet i pressen siden det er for få som han i norsk skole: Mann, lektor, humaniora, innvandrerbakgrunn – alt dette har vært etterlyst på alle trinn i skolen.

I løpet av sommeren søkte han på jobb, og i oktober fikk han han et vikariat, som nå har blitt fast stilling, ved på Granstanger skole på Stovner i Oslo.

Høy trivsel På Granstangen ungdomsskole har 95 prosent av elevene minoritetsspråklig bakgrunn. Selv om det er en skole som ligger under gjennomsnittet i Oslo i

grunnskolepoeng, er det en skole med svært høy trivsel. De siste årene viser stadig høyere skår på de fleste positive målene som læringsmiljø, elevdemokrati og støtte fra lærerne. Dette viser tall fra Elevundersøkelsen gjengitt i Skoleporten.

– Der er faktisk vanskelig å få elevene til å forlate skolebygget når dagen er over, for de trives så godt her, forteller en av kollegene til Ilgaz. Granstangen skole er en moderne skole med glassvegger med oppbyggelig tekst: Optimisme, Samvittighetsfull, selvkontroll.

Mottoet til skolen er: Vi bygger karakter!

Det uforutsette Denne timen i juni skal klassen ha prøve i kristendom på PC ved bruk av It’s learning. Dette var første gang Ilgaz tester ut denne prøveformen, og konklusjonen hans etterpå er at det fungerte sånn passe.

Noen elever kommer sent inn i timen fordi de har tatt på seg kantinevakt uten å gi beskjed, noen har problemer med teknikken, noen må få i seg mat før de orker å ha prøve. Flere lærere går rundt og snakker med elevene i 9. klassekorridoren, slukker noen småbranner, sjekker at alt er bra og får loset den ene etter den andre inn i sine respektive klasserom. Timen brytes opp halvveis over at inspektøren må inn og snakke med elevene om en inntruffet hendelse, og

Mehmet Ilgaz er er kontaktlærer for 9A. Det er en klasse med et høyt energinivå, men det vet Mehmet å sette pris på.

ls # 1-18 aktuelt

Straks ferdig med det første året som lektor og kontaktlærer i ungdomsskolen.

resten av den ­planlagte timen må utgå.

Dette er en del av skolehverdagen, og det håndteres stadig mer rutinert etter hvert som det første skoleåret nærmer seg avslutning.

Delvis praksissjokk I den grad han har opplevd det mye omtalte praksissjokket handler det ikke om faget. Det er kontaktlæreroppgaven som har tatt mest tid og som han var minst forberedt på gjennom studiene.

– Jeg trives godt med å arbeide med fagene mine, og jeg liker godt å jobbe med mennesker – men akkurat i denne stillingen er det nok mer mennesker enn fag som er hovedfokuset.

Det var helt klart en fordel å ha såpass inngående kjennskap til skolen fra før.

– Jeg var vikar her på Granstangen i tre år før jeg fikk jobben, så jeg kjente godt til skolen og elevgruppen, forteller han. Dermed var han forberedt på utfordringer knyttet til faget, men ikke like mye til oppgavene som kontaktlærer.

Hva med veiledning.

– Siden jeg begynte i jobb i oktober, gikk jeg nok glipp av en del av veiled-

ningen de andre nyansatte fikk, forteller han. Men selv om den ordinære oppfølgingen ikke var helt på plass, har han funnet mye støtte i det gode samarbeidet med kolleger.

– I kollegasamarbeidet har det vært utrolig mye læring, sier han, og legger til at det å kunne ta opp saker i teamet – både faglige og sosiale spørsmål – har vært veldig god støtte

Lærdom 1. år Først og fremst er det tilfredsstillende å kjenne at jeg får til dette yrket, sier han. Det er travelt og veldig mye nytt som skal læres, men i løpet av året kjenner jeg mer og mer på at jeg behersker dette, sier han.

– Jeg har lært mye dette året om viktigheten av å forsterke det positive, forteller han. På Granstangen skole har de blant annet en ordning med positive SMS’er. Hver skoledag skal lærerne sende minst tre positive SMS’er til ulike elever – og det kan være knyttet noe faglig eller noe sosialt.

Elevene gir også tilbakemeldinger: – De synes jeg prater mye. Du er veldig gira og engasjert, og du er så følsom,

sier de. Mehmet forklarer at de med følsom mener at han er empatisk og at han forstår dem godt.

Han er kontaktlærer for en klasse med et høyt energinivå, men dette vet Mehmet å sette pris på. For det er ikke alle klassene som er like enkle å få gode klasseromsdiskusjoner i.

– I går hadde vi en time der vi diskuterte kriminalitet og straff. Da fikk vi noen veldig gode diskusjoner og en god stemning i klasserommet, forteller han.

Kanskje videregående etterhvert Han synes det er veldig givende å oppleve elevens aha-opplevelser i faget, når de lærer noe de ikke kunne fra før.

Han kunne godt tenke seg å jobbe mer i dybden med fagene sine, og etter hvert vil han nok prøve å jobbe på videregående skole, men han tror det hadde vært spennende å jobbe på en skole som har både ungdomsskole og videregående i samme bygg.

– Jeg har lært utrolig mye dette året, og det er godt å kjenne at dette får jeg til! avslutter han.

19

20

aktuelt ls # 1-18

Lektorvettreglene AV | Rita Helgesen

1. Bruk kompetansen din

3. Tilpass arbeidet etter forholdene

• Utdannelsen har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du kan bruke aktivt. Du har innsikt i oppdatert forskning, og har mye å bidra med inn i kollegiet.

• Det du bringer med deg er like viktig som lærebøkene eller det du finner på nett.

• Vis at du har respekt for faget og elevene. Tydelig klasse­ romsledelse og læringstrykk handler om at tiden skal brukes til læring. Det betyr likevel ikke at man ikke kan ha det morsomt!

• Valg av metoder og innfallsvinkler til lærestoffet har ingen fasit. Du og elevene vil oppleve motivasjon og mestring dersom du tør å variere og prøve ut nye ting.

• Sjekk underveis at elevene lærer det de skal, gjør endringer i metodikken dersom det trengs.

2. Planlegg arbeidet • Planlegg undervisningen ut fra klassens størrelse, evner og interesser.

• Lag enkle arbeidsplaner for deg selv og elevene, og legg inn minst 10% rom for uforutsette hendelser (for eksempel at timene faller bort).

• Tenk gjennom et læringsforløp, ta gjerne elevene med på råd. Når planen er lagt, er det viktig å ikke la seg presse til stadige endringer og utsettelser av innleveringsfrister eller prøver.

4. Lytt til råd fra erfarne kollegaer • Du har krav på å få veiledning. Sørg for at du gjennom det første året får systematisk oppfølging fra en mentor som har fagene du skal undervise i.

• Kollegaene har gjort dette mange ganger, og vet ofte hva som fungerer. Spør dem!

• Snakk med tillitsvalgte om hvilke rettigheter og plikter du har som ansatt. Meld problemer videre til tillitsvalgte og skolens ledelse.

Vit at du har mye å gi, og at det å være lektor er en morsom, lærerik, utviklende og aldri kjedelig jobb. (Foto:iStock)

ls # 1-18 aktuelt

5. Vær forberedt på at jobben er krevende • Ta hensyn til deg selv. Arbeidstidsavtalen legger opp til en ukentlig arbeidstid på gjennomsnittlig 43 timer.

Husk at du også skal ha et liv utenom skolen, og at du skal vare i mange år. Vær bevisst hvor tilgjengelig du skal være utenom arbeidstiden. MÅ du svare på SMS-en, Messenger-meldingen eller Facebook-kommentaren med en gang? Mye kan vente til neste dag. Snakk med elevene om hvordan og når du vil kommunisere med dem.

• Det er mange forventninger til deg; du skal blant annet kunne faget, formidle på en engasjerende måte, tilpasse undervisningen til enkeltelevene og bidra til at elevene får kunnskaper, holdninger og allmenndannelse. Husk at alt dette ikke er ditt ansvar alene. Elevene og deres foresatte har også plikter i tillegg til rettighetene, og ledelsen på skolen har ansvar for å legge til rette for at du skal kunne gjøre en god jobb.

• Vær forberedt på at ikke alt går som du har planlagt, men ikke få panikk av den grunn. Evnen til å legge bort planen og ta tak i en aktuell hendelse eller noe elevene er opptatt av og tilpasse det til faget, kan være gull verdt.

6. Sørg for å ha tilgang til gode hjelpere • Som nyutdannet lektor vil du bli overveldet av alle dokumentene du skal forholde deg til. Etterspør en oversikt fra ledelsen, og få råd fra kollegaene om hvordan du skal finne frem i jungelen av lover, forskrifter og lokale planer og retningslinjer. Ikke vær redd for å spørre!

• Det er ikke nødvendigvis du som skal løse alle problemene elevene har. Skolen har tilgang til helsesøster, PPT, rådgivere osv. som har faglig bakgrunn til å hjelpe elevene. Ta kontakt med elevens foreldre og skolens hjelpeapparat så raskt som mulig. Din jobb er først og fremst å undervise i fagene.

• Som kontaktlærer vil du få et ekstra ansvar for elevene og klassemiljøet. Det er ikke ditt ansvar alene. Husk at elevene selv, tillitselevene, klassens andre lærere og skolens ledelse har like mye ansvar som deg for at elevene trives og lærer det de skal.

7. Ta trygge veivalg • Vær bevisst valgene dine, og tenk gjennom hva som kan gå galt. Planlegg gjerne læringsforløp i samarbeid med andre og spør om råd. Vær likevel ikke redd for å prøve ut noe nytt, selv om ikke alle kollegaene er helt klar for det. Du vil sannsynligvis finne noen som har lyst til å gå opp nye stier sammen med deg dersom du har gode argumenter og har tenkt gjennom hva du vil.

• Vær ikke redd for å snakke åpent med kollegaer om dine seire og nederlag i klasserommet. Å undervise kan oppleves som ensomt, og det å dele med andre gir deg trygghet og perspektiver.

Husk at du også skal ha et liv utenom skolen, og at du skal vare i mange år. Ill: Pål Dybwik

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu • Revurder planene dine underveis. Velg plan B lenge før du blir utslitt.

• Teknologien kan svikte, og den opprinnelige planen kan av ymse grunner ikke la seg gjennomføre. Du bør ha tenkt gjennom et alternativ.

9. Spar på kreftene, og søk hjelp om nødvendig • Husk å ta pauser sammen med kollegaene, du trenger hvile, mat og drikke. Jobben er anstrengende, og du trenger jevnlig å lade batteriene.

• Snakk med mentoren din, en kollega du stoler på eller den som har personalansvar for deg når det butter.

10. Du kan gjøre en forskjell, og har Norges viktigste jobb • Din kompetanse og faglige trygghet skaper et godt læringsmiljø og er et viktig utgangspunkt for at elevene kan lykkes i fagene.

• Du spiller en viktig rolle for å gi elevene et godt fundament for videre studier, arbeids- og samfunnsliv. Vit at du har mye å gi, og at det å være lektor er en morsom, lærerik, utviklende og aldri kjedelig jobb. Du har fått et ansvar, men også et privilegium: Du bidrar til å bygge fremtiden.

Inspirert av https://www.ut.no/fjellvettreglene/

21

aktuelt ls # 1-18

22

Gro E. Paulsen

Tidligere politisk leder i Norsk Lektorlag (2003–2015)

w

Lektor – en tittel til besvær

EN LEKTOR SOM skal skrive en artikkel

om «lektortittelen», starter selvsagt arbeidet med oppslagsverk. Uansett om lektoren selv vet mye om emnet, må kunnskapen stadig sjekkes og oppdateres. Dette er selve det lektorale grepet. Hva sier forskere, og hva sier diktere? Hva sier ulike kilder om etymologi og bruk?

Ufiks og småsjaskete Vårt nyeste oppslagsverk, Det Norske Akademi for Språk og Litteraturs ordbok, NAOB, har selvsagt et fyldig oppslag1 om «lektor». Både uttale, bøyning og etymologi er omtalt. I tillegg finner vi tre sitater som viser ordet i bruk. Skal vi tro to av dem, brukes betegnelsen «lektor» om «de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer», og disse «lektorer ser ofte litt shabby ut».

Sitatene tilskrives henholdsvis Dag Solstad i 1974 og Torfinn Haukås i 1976.

I sistnevntes roman Svindlere lyver en loslitt skribent og uteligger på seg tittelen «lektor». Det «gikk gjennom som smør», ifølge romanpersonen.

Det tredje eksemplet gis i et sitat om at Inge Eidsvåg søkte stilling som lektor ved Nansenskolen. Likevel formidler den digitale ordboken som ble lansert i januar 2018, at det stadig hefter noen umiskjennelig 70-talske valører ved tittelen «lektor»: både den radikale avvisningen av «de folkene» som titulerer seg lektor, og de samme folkenes forsøk på å demonstrere sitt antiåndssnobbete sinnelag ved å kle seg ufikst

og småsjaskete. Dette er den kulturhistoriske rammen om dagens lektortittel.

Ånden fra Lektorlaget And everything goes back to the beginning, som det heter i låten Hollow Talk.

Den er intro til den populære krimserien Broen, som altså representerer nordisk noir på sitt beste. Historien om lektortittelen kan leses som en norsk noir der tristessen aldri slipper taket.

I fortellingen om den kunnskapspolitiske nordiske modellen blir de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer, til rollefigurene på mørkesida. Den historiske striden om tittelen og profesjonsidentiteten ble i 1990 beskrevet av Åsmund Arup Seip i en Fafo-rapport: Lektorene. Profesjon, organisasjon og politikk 1890–1980. 2 Seip starter med begynnelsen, da Filologenes og Realistenes Landsforening i 1905 fikk gjennomslag for sitt krav om at kun universitetsutdannede fikk undervise i den høyere skolen. Filologenes og Realistenes Landsforening skiftet navn og ble til (det gamle) Norsk Lektorlag i 1939. Seip slår fast at de universitetsutdannede filologene og realistene hadde vært en yrkesgruppe høyt plassert på den sosiale rangstigen. I 1987 var det ikke lenger slik. Ifølge Seip var en nyvalgt kretsleder i det daværende Norsk Undervisningsforbund så høylytt fornøyd at man kvittet seg med ånden fra Lektorlaget. Denne ånden var knyttet til profesjonsidentitet og profesjonsstatus. Det gamle lektorlaget

var blitt fusjonert inn i Norsk Undervisningsforbund i 1983, blant annet fordi lektorene da ikke lenger utgjorde flertallet i sin egen forening.3 Dette forklarer hvorfor lektortittelen ikke ble holdt i hevd av deres egen profesjonsforening.

I praksis var loven som krevde universitetsutdannelse, uthulet av departementets rett til å gjøre unntak fra kravet.

Seip drøfter hvilke faktorer som førte til at det vi i dag vil kalle kompetansekrav, ble svekket. Det første steget var at de universitetsutdannede adjunktene, som hadde embetseksamen av lavere grad (cand.mag.), kunne undervise i videregående. Det neste steget var at adjunkter fra lærerskolene, «folkeadjunktene», også fikk slippe til. Med den nye loven om 9-årig skole (1959) fikk dessuten folkeskolelærerne rett til å undervise i ungdomsskolen. Realskolen, som først og fremst var gymnasforberedende, forsvant. Seip skriver at per 1980 hadde ikke lektorene enerett til å undervise et eneste fag i videregående skole. Dette er i dag knesatt som norm. Når Kunnskapsdepartementet i dag kartlegger kompetansen i studieforberedende program, spørres det kun etter minimumskravet på 60 studiepoeng. Mastergrader, embetseksamener og doktorgrader i fag gjøres kunnskapspolitisk uvesentlig.

Godt humør = flink lærer Seip analyserer de ulike årsakene til at lektorene taper profesjonskampen, og viser til et utsagn som var lystig ment, men som han mener avdekker

ls # 1-18 aktuelt

Historien om lektortittelen kan leses som en norsk noir der tristessen aldri slipper taket. I fortellingen om den kunnskaps­ politiske nordiske modellen blir de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer, til rollefigurene på mørkesida.

et svart kapittel i lektorenes historie.

Litteratur­p rofessor Gerhard Gran 4 skal ha sagt at «Den første betingelse for at bli en flink lærer er: godt humør.»

Hvordan skulle man vinne fram med formelle krav om universitetseksamener når personlige egenskaper og godt humør er en naturgave?

I 1950 tapte dessuten det gamle Norsk Lektorlag en rettssak om lektortittelen: Tittelen var ikke da, og er ikke nå, beskyttet. Desto mer interessant er det at Lærerforbundet, som seinere ble fusjonert inn i Utdanningsforbundet, via rettsvesenet forsøkte å hindre det nystiftede Norsk Lektorlag i å bruke navnet i 1997. Lektorene skulle ikke få lov til å kalle sin egen forening «Lektorlaget». Denne såkalte navnesaken er behørig skildret av lektor Henning Wold i LB 1–2018.5 Striden om både lektortittelen og om navnet på lektorenes forening har vært en profesjonskamp der lærergrupper med annen type utdanning har bestridt tanken om at universitetsutdannelse av høyere grad er en kvalitetsgaranti.

Tanken om godt humør, eller personlig egnethet, har ofte blitt snudd på hodet: Siden en akademisk grad ikke sikrer godt humør, snur man det til at akademiske grader er knyttet til det motsatte: akademisk arroganse, kritisk innstilling i betydningen negativ innstilling, en utdannelse for kverulanter, nerder og åndssnobber. Slik kunne lektortittelen knyttes til «de folkene» man ikke vil ha i den moderne, elevvennlige skolen.

Statusnedturen Nedturen for lektortittelens status og lektorenes lønnsutvikling eksemplifiserer at teorien om basis og overbygning har noe for seg. Ideologisk

nedvurdering av profesjonens utdannelse påvirker materielle forhold, slik som lønnsutvikling. Lavere relativ lønn gir igjen negativt omdømme. Mens svært mange lønnstakere i Norge opplevde en markant velstandsøkning, ble lektorene i den offentlige skolen utsatt for reallønnsnedgang. I perioden 1976 til 1996 fikk lektorene en reduksjon i reallønnen på 19 prosent 6. Åsmund Arup Seip pekte allerede i 1980 på at lektorene ikke klarte å utnytte markedskreftene i perioder da det var lærermangel. Økt etterspørsel av lærerkrefter til den høyere skole, og seinere til videregående skole, førte ikke til bedre lønns- og arbeidsvilkår og sterkere profesjonell innflytelse på eget arbeid. I stedet godtok departementet flere unntak fra de formelle reglene. De mekanismene som Seip pekte på i 1990, kan vi se videreført frem til i dag. Han skriver: Strømmen av lærerkrefter uten full universitetsutdannelse inn i den høyere skolen skapte problemer for lektorene. Hvem ville respektere en lektor når «nær sagt hvem som helst» kunne ta hans plass? Og hva skulle da legitimere den høye lønnen, hvis det ikke skulle være de kvalifikasjonene læreren måtte ha? Grunnlaget ble revet bort for selvrespekten, og for lønnskravet.

Lektormangel og svekkede krav For lektorene – og lektortittelen – har altså den økte etterspørselen etter lærerkrefter i det såkalte utdanningssamfunnet vært en ulempe. Ved «lektormangel» har politikerne valgt å svekke kompetansekravene og dermed profesjonens status. I første omgang ved utbyggingen av ungdomsskolen, i neste omgang ved utbyggingen av videregående skole, kunne etterspør-

selen etter nye lærerkrefter møtes ved å redusere kravene til formell kompetanse i undervisningsfagene. I den ideologiske debatten har politikere kunnet støtte seg på både pedagoger og talspersoner for grunnskolelærere som hevder at kompetanse i fag er uviktig, det som teller er engasjement og omsorg for elevene, eller godt humør. I dagens debatt om nye krav til minimumskompetanse for å undervise i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen, vises disse gamle frontene. Det snakkes med indignasjon om at kravene til videreutdanning i disse undervisningsfagene innebærer nedvurdering og «avskilting» av lærere som har utmerkede personlige egenskaper. Senterparti-politikerne Anne Tingelstad Wøien og Marit Arnstad gjentar stadig argumentet om at problemet med lærermangel, særlig på bygda, kun kan løses ved at man firer på de faglige kravene. Det er politisk uaktuelt å la etterspørselen etter lærerkrefter drive opp lærer- og lektorlønningene. Dagens kompetansedebatt illustrerer hvordan Åsmund Arup Seips analyser av utviklingen frem til 1980 stadig er relevant. Seip gjør rede for hvordan lektorene selv, som gruppe, delvis holdt fast ved at kravene til kompetanse skulle opprettholdes, delvis godtok at de ikke ble det. Dette peker frem mot dagens situasjon, der lektortittelen nå er knyttet til to lønnskoder som begge krever godkjent mastergrad eller hovedfagseksamen. Innplassering i kodene lektor og lektor med tilleggsutdanning er regulert i Hovedtariffavtalen i kommunalt område.7 Begge kodene krever pedagogisk og faglig utdanning tilsvarende henholdsvis 5 års normert studietid (300 stp) og

23

24

aktuelt ls # 1-18

Danseundervisning for lektorer i Osloskolen: De er universitets­ utdannede og de er konsentrerte, men har de godt humør?

(Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum 1963)

6 års normert studietid (360 stp). Det er verdt å merke seg uttrykket med tilleggsutdanning. Et tillegg er noe som strengt tatt er unødvendig.

Fra hovedfag til master Den såkalte kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003, da det gamle hovedfaget ble erstattet av en mastergrad, skulle bety en effektivisering av universitetene. Dagens eldste lektorer ble utdannet i et system som krevde flere forberedende prøver, ett grunnfag, to mellomfag, hvorav ett dannet grunnlaget for hovedfaget, og deretter Ped.Sem./PPU. Studietiden var da 7 år, og det toårige hovedfaget bygde på et mellomfag. Fordypningen i dette ene faget tilsvarte altså 3,5 års studietid og ga rom for omfattende lesning.

De universitetsutdannede adjunktene hadde en 5-årig utdannelse, og den faglige fordypningen på mellomfagsnivå, tilsvarende 90 studiepoeng, var solid.

Evalueringen av gradsreformen tyder ikke på at man klarte å effektivisere studiene og på den måten kompenserte for nedkuttingen i studietid. Samlet sett kan dette tyde på at dagens krav til lektorkompetanse, slik de er nedfelt i HTA,

er redusert. Dagens 5-årige integrerte lektor-utdannelse tilsvarer omtrent universitetets gamle adjunkt-utdannelse. Dagens 6-årige lektor-utdannelse gir mindre tid til fordypning i undervisningsfagene fordi den pedagogiske utdannelsen tar mer tid.

Snart er alle lektorer Det gamle skillet mellom universitetsutdannelse og høgskoleutdannelse er i ferd med å viskes ut. Med innføringen av en 5-årig grunnskolelærerutdannelse vil også denne fylle lønnskodens krav til «lektor». I den 100-årige profesjonskampen mellom folkeskolelærerne og lektorene gikk lektor-tittelen nesten helt av bruk i tiårene etter 1970.

Nå er det tittelen «lærer» – eller rettere sagt lønnskoden «lærer» – som er i ferd med å gå av bruk. (Koden krever 180 stp.) Snart er alle lektorer. Spørsmålet blir da om dette betyr en reell, faglig kvalitetsheving. På barnetrinnet vil den nye, femårige utdannelsen uten tvil gi flere lærere med høyere fagkompetanse, men på studiespesialiserende program vil den såkalte kvalitetsreformen fra 2003 føre til det motsatte. De gamle lektorene, med 7 års utdannelse

og tre undervisningsfag, vil etter hvert være historie. Så langt er det lite som tyder på at KS og kommunale politikere vil anstrenge seg for å rekruttere folk med doktorgrader til skolen.

Verre er det at de nedprioriterer etterog videreutdanning for lektorer med 5- eller 6-årig utdannelse. Holdningen er gjerne at lektorer har mer enn nok av utdannelse og koster mer enn nok. I dagens debatt om «avskilting» av lærere har også tunge aktører som Utdanningsforbundet gitt argumenter for at studiepoeng i undervisningsfagene strengt tatt ikke er nødvendig, og for at 60 studiepoeng er mye forlangt.

Hvis man faktisk mener at det er nødvendig med formell kompetanse innen alle undervisningsfag, kan man ikke samtidig forsvare at tusenvis av barn på ubestemt tid skal undervises av lærere uten slik kompetanse. I denne betente utdanningspolitiske situasjonen er det nærmest umulig å lansere strengere krav til fagmiljøene i studiespesialiserende program.

Adjunkt er standarden Dagens opplæringslov sier blant annet at «skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget».

Formuleringen sørger effektivt for at etterspørsel etter kvalifiserte lektorer ikke legger markedsøkonomisk press på arbeidsgiver. Forskriftens § 14–4 sier at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i studieforberedende fag i den videregående skolen, må ha universitets- eller høgskoleutdannelse som samlet utgjør minst 240 studiepoeng, inklusivt pedagogisk utdannelse, for å undervise i fag / fagområder der vedkommende har minst 60 studiepoeng relevant utdannelse. Loven legger med andre ord opp til en videregående skole helt uten lektorer. Det er 4-årig adjunktutdannelse og 60 studiepoeng som er standarden, og til overmål kan skoleeier fravike denne hvis man ikke «har» nok kvalifiserte.

ls # 1-18 aktuelt

Forskriften sier stadig (§ 14–11) at stillingstitler i grunnskolen og i videregående opplæring normalt skal være lærer, adjunkt eller lektor. Departementet definerer ikke disse titlene, men har overlatt saken til kommunal sektor og KS, som altså har inngått en hovedtariffavtale der lønnskodene er beskrevet. Departementet foreslo i august 2013 at stillingstitlene lektor og adjunkt skulle fjernes fra loven, men trakk forslaget etter protester fra Norsk Lektorlag. 8 Den lunkne innstillingen til lektorenes fag- og kunnskapstradisjoner var, og er sannsynligvis fortsatt, påtakelig i det embetsverket som styrer dagens skolesystem.

Lektoreffekten Det er nå gått ti år siden man ble kjent med en rapport fra SØF ved NTNU om Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. 9 Rapporten peker på en sammenheng mellom universitetsutdannede lærere og bedre prestasjoner i matematikk og i lesing hos elevene.

Funn tydet på at det ikke spilte noen rolle hvilke fag lærerne hadde studert ved universitetet. Noe ved selve universitetsutdannelsen var viktig. Funnet ble omtalt som lektoreffekten. At det kan påvises en sammenheng mellom bedre elevresultater og lektorenes kunnskapsorienterte og tradisjonelle undervisningsformer, innebærer et skolepolitisk nederlag for dem som i tiår har nedvurdert lektorenes bidrag i skolen. I 2009 kom stortingsmelding 11 om Læreren, rollen og utdanningen og markerte en viss nyorientering i synet på lærerrollen og på hva god undervisning er. Et par år tidligere hadde kunnskapsminister Øystein Djupedal gitt det Danske Clearinghouse for Uddanningsforskning i oppdrag å lage en forskningsoppsummering av hva som vites om sammenhengen mellom lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. Rapporten ble lagt frem i 2008 10 og peker på tre kompetanser som kjennetegner den gode lærer: Relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse.

Alle disse «kompetansene» forutsetter

lærere med et overskudd av kunnskaper som faglig autoritet, trygghet og ledighet, og dessuten «faglig viten på et høyt nivå», slik at undervisningen blir kognitivt utfordrende.

eller strammes. «Lektoreffekten» kommer selvsagt ikke av tittelen, men av de kvaliteter som tittelen har stått for.

Kan vi gjøre kunnskapspolitisk rede for oss: Hvem er de folka som går rundt og forventer å bli titulert lektorer?

Kontroll og frihet Rapporten fra Ekspertgruppen om læreren, som kom i 2016 11, peker på de historiske skillene mellom allmennlærernes og lektorenes kunnskapstradisjoner. De førstnevnte hadde sin utdannelsesbakgrunn i de gamle lærerseminarene og seinere lærerhøyskolene. De gamle lærerseminarene karakteriseres som «totale institusjoner» der lærerstudentenes moralske levnet var gjenstand for konstant overvåkning og kontroll.

Dette kontrollregimet ble gradvis myket opp, men seminarenes særegne fusjon av kunnskap, verdier og moral fikk varige virkninger for folkeskolelærernes identitet og forståelse av sitt samfunnsmandat. Universitetene utgjorde, ifølge Ekspertgruppen, nærmest det motsatte ytterpunkt av å være totale institusjoner. I tråd med den tyske og nordiske universitetstradisjonen var studiene åpne, og studentene nøt utstrakt frihet og fravær av institusjonalisert sosial kontroll i sin studietid. Lektorenes hovedfagsoppgave fikk etter hvert omfang og karakter av et selvstendig, lite forskningsarbeid. Dette bidro til at lektorene i økende grad oppfattet seg som formidlere ikke bare av kunnskap, men også av en kritisk vitenskapelighet. De lot seg ikke så lett regissere inn i enhetsskoleprosjektet. Universitetsutdannelsens kunnskaps- og kulturidealer kommer lett på kant med politikere som først og fremst ser på skolen som sitt politiske verktøy. Folkeskolelærerne og deres organisasjoner knyttet fra 1950-årene en stadig tettere allianse med Arbeiderpartiet.

Dette betydde begynnelsen på slutten for lektorprofesjonens status. Linjene og argumentene videreføres i dagens debatt om hvorvidt de formelle kompetansekravene i skolen skal slakkes

Noter 1 https://www.naob.no/ordbok/lektor 2 Åsmund Arup Seip: Lektorene. Profesjon, organisasjon og politikk, 18901980. Fafo-rapport 108, 1990. http:// www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/lektorene 3 Ifølge Seip var andelen lektorer i det gamle Norsk Lektorlag i 1980 sunket til under 50%.

4 Gerhard Gran (1856-1925) var litteraturhistoriker og grunnla blant annet tidsskriftet Samtiden.

5 Henning Wold var leder av Norsk Lektorlag i perioden 2000-2003. Se Lektorbladet nr.1 2018: Navnesaken.

Lektorlagets første prøvesten.

6 Thomas Aanensen: Lønnsutvikling for ansatte i skoleverket 1959-2007.

UiO 2009. https://www.duo.uio.no/ handle/10852/17587 7 Se Hovedtariffavtalen i KS-området, vedlegg 6 http://www.norsklektorlag.no/getfile.php/137505/Filer/ L%C3%B8nn%20og%20arbeid%20 -%20filmappe/Hovedtariffavtalen_ KS_NorskLektorlag.pdf 8 Se oppslag i Norsk Lektorlags nyhetsarkiv 23.08.2013 http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2013/lektortittelen-bestar-article1064-256.html 9 SØF-rapport nr. 01/08. Falch og Naper: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen.

10 Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, Universitetet i Århus, 2008 Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo file:///C:/Users/ ba02/Downloads/SRII-Teknisk%20 rapport-sen%20norsk%20(3).pdf 11 Rapport fra Ekspertgruppen om lærerrollen, 20.06.2016 https://www. regjeringen.no/contentassets/17f6ce3 32c47437c8935d7ccc0a72769/rapportom-laererrollen.pdf

25

26

aktuelt ls # 1-18

Lektorpodden – om livet som student og nyutdanna lektor I ein hektisk kvardag har ein lektorstudent og ein nyutdanna lektor klart å finne tid og rom til å lage elleve episodar i ein podcast der dei utleverer eigne suksessar og fiaskoar i klasserommet.

SIGRUN EGGEREIDE GJEKK siste året på

lektorstudiet i Bergen då ho, saman med tidlegare medstudent Espen Tangnes, bestemte seg for å starte Lektor­podden.

– Vi hadde snakka om dette i lang tid før vi endeleg fekk spelt inn den første episoden av Lektorpodden i april, fortel Eggereide.

Dét som var utløysande for at dei endeleg kom i gang var at Kolon Privatistskole, der Sigrun har jobba deltid medan ho skreiv på masteroppgåva, hadde eit eigna rom for lydopptak som dei fekk låne gratis.

Medstudentar Dei to har kjent kvarandre i fem år.

Espen var fadderen til Sigrun då ho

Lektorpodden starta på våren 2018, og er verd å lytte til for lektorstudentar, men også for nye og gamle lektorar. Du finn podcasten mellom anna på soundcloud.com/ lektorpodden eller på iTunes.

starta som lektorstudent ved Universitetet i Bergen, så han ligg eitt år i førekant både med masteroppgåvelevering og første yrkesaktive år. Begge har vore aktive i studietida si. Espen var studentrepresentant i fagutvalet, og då han gjekk ut av utvalet fekk han rekruttert Sigrun inn. Eggereide var dessutan ein av tre som starta opp Lektorstudentane i Bergen.

Før kvar sending har dei førebudd seg på temaet dei skal ta opp, og dei har hatt faste spalter : Kva har skjedd sidan sist, vekas praksishistorie og vekas kompetansemål. Dei har diskutert korleis du skal opptre profesjonelt når du møter ein elev på MacDonalds

klokka 02.00 på natta etter å ha delteke på ølsmaking. Kva gjer du som nyutdanna når elevane sender meldingar døgnet rundt? Og korleis handterer du det når ein eldre og erfaren sensorar meiner du har lagt opp til ei eksaminering som er helt annleis enn alle andre i Hordaland fylkeskommune – men likevel står på ditt?

Elleve episodar seinare har dei slett ikkje gått tom for tema – det er meir slik at det stadig dukkar opp nye tema dei har lyst å snakke om.

– Eg låner ofte historier frå kollegaer, seier Espen. Han spør enkelt og greitt på lærarrommet om nokon har vore borte i det ein eller det andre, juks for eksempel. Og dei deler gladeleg av eigne erfaringar og historier.

EPISODE 1

EPISODE 7: Russetid, kreative ­

Stor variasjon i tema

EPISODE 2: McDonalds, kaffi og

­introar og eddik

­fråvers­regelen EPISODE 3: Meldingar, foreldrefobi og den

EPISODE 8: Mr. HF, privatisteksamen

første gjesten EPISODE 4: Gråting, vurdering og jobb­ intervju spesial EPISODE 5: Svidde augebryn, BUP og PPT EPISODE 6: Telefonterror, bortkomen fasit og lyttarspørsmål

EPISODE 9: Juksing, lærarpersonlegdom

og steindumme folk og kanonkule av eit spørsmål EPISODE 10: Mental knekk, Paradise Hotel

og fargeblyantar EPISODE 11: Sesongavslutning: Sensorrage,

aoret som gjekk og forventningar

ls # 1-18 aktuelt

I Lektorpodden-studioet: Sigrun Eggereide og Espen Tangnes klar for siste sending i sesong 1.

Dei synest det er vanskeleg å trekke fram ein favorittepisode, men Sigrun held ein knapp på episode 4.

– Då vi laga episoden om jobbintervju, kjende eg at dette må vere noko av det mest nyttige vi har laga, seier Sigrun.

Ingen av dei to syns det er vanskeleg å vere opne om dårlege erfaringar – Det er viktig å vere ærleg dersom dette skal ha nokon verdi for lyttarane, seier dei.

Lyttartala stig På Lektorpodden ligg det etter dette første året nesten sju timar med erfaringar frå livet som lektorstudent og som fersk lektor. Nesten 800 har lytta til den 1. episoden som naturleg nok har ligge ute lengst. 500 har høyrt dei neste episodane. Dei ferskaste episodane har foreløpig lågare tal, men lyttar­tala går sakte men sikkert opp­ over på alle episodane etterkvart som dei har ligge ute ei tid.

– Vi tenkte at dette skulle vere ein pod for lektorstudentar, men har fått tilbakemeldingar frå studentar frå andre fagfelt også, så den har eit større nedslagsfelt enn vi først tenkte, seier dei.

Framover Espen, som er vestlending fekk seg jobb i Bergen hausten 2017, han deler seg på to vidaregåande skular i Bergen sentrum. Sigrun har heile tida vore bestemt på å dra tilbake til Oslo etter avslutta studium. Frå august blir ho difor å finne på ein vidaregåande skule i Oslo sentrum.

Så kva skjer no med Lektorpodden når dei blir buande på kvar si side av Langfjella?

– Lektorpodden stoppar ikkje! seier dei to, for dei er langt frå ferdigprata.

– Vi skal prøve å finne ei teknisk løysning som gjer at vi kan halde fram sjølv om den eine sit i Oslo og den andre i Bergen. Vi har foreløpig ikkje løyst

det, men vi er oppegåande menneske som berre treng litt teknisk drahjelp.

– Vi har framleis saker vi ikkje rakk å ta opp i første sesong, fortel dei.

Så det er berre å følgje med på Facebooksida til Norsk Lektorlag om når dei to er i gong med sesong 2 – og i mellomtida ligg det 6 timer og 47 minutt – ganske usensurert – om livet som lektorstudent og nyutdanna lektor.

27

aktuelt ls # 1-18

28

En lektorstudents bekjennelser w

AV | Magnus Howes Gunnerød og Oskar Alvereng

SÅ ER VI her atter en gang. På briste-

punktet. Nervene er definitivt ikke i sjakk. De bikker heller mot sjakk matt.

Det er fredag, og det er siste eksamen før sommerferien. Det er seks timer elevtekstvurdering i norskdidaktikk.

For andre er det samfunnsfagdidaktikk, kroppsøvingsdidaktikk (skulle så gjerne fått lov å kalle det gymnastikkdidaktikk), religion- og naturfagsdidaktikk. Sant å si er det vel strengt tatt ingen studenter som har kontroll på nervesystemet i juni måned. Det har vært et krevende semester og fagstoffet en nå skal bli testet i, er utfordrende på et nivå der man virkelig stiller seg spørsmål om man kanskje skulle ha droppet den ekstra ølen på Daniel Pub i mai. Vi er lektorstudenter på fjerde året. Og vi er lei. Lei av teori og lommebøker tynnere enn flatbrød. Men til tross for eksamensangsten ser vi lyset i enden av tunnelen. Lyset som forhåpentligvis ikke er et godstog. Dette er en lektorstudents bekjennelser.

Etter fire år som lektorstudenter nærmer det seg snart en tid der vi kan kjenne litt på arbeidslivet og en fast inntekt som kan krydre bankkontoen med solid habanero. Det trengs, for der er det ikke spesielt spicy for tiden. Vi vil kjenne litt på at vi snart kan kalle oss selv for lektorer. For det er lektorer vi skal bli! Og kanskje er det nettopp dét du som leser dette, også skal bli når du dukker opp i Trondheim, Bergen eller kanskje Volda til høsten. Da har du valgt livet. Og dette livet vil du for alvor føle på hvis du dukker opp ved Institutt for Lærerutdanning på Kalvskinnet og finner ut at det er ped og didaktikk som står på agendaen det kommende semesteret. Det er i disse timene man kjenner at

Både Magnus Howes Gunnerød (t.v) og Oskar Alvereng går 4. året på lektorutdanningen i Trondheim, og begge sitter i styret til Lektorstudentene ved NTNU.

man virkelig lever. Det er her man kjenner gleden over at man valgte å bli lærer, og ikke lege eller økonom. Ingenting sier lektorstudent som å kaste garnnøster, speed-date gamle og nye kompiser med et pedagogisk perspektiv, verdenskafé, samt å leke «mitt skip er lastet med» og «avisleken» med andre 26-åringer! Vi må bli kjent, og vi må jo lære oss å bli gode lærere, må vite. Men hva er den gode lærer? Som lektorstudent vil du til stadighet måtte svare på akkurat det spørsmålet, men om du får noe svar, er en annen sak. Kanskje nærmer du deg en fasit på slutten av semesteret når ILU har gått tom for powerpointer om didaktiske trekanter, vurdering for læring, Vygotski og paragraf 9a.

Dessuten får man kjenne på viktigheten av å pushe kroppen. For deg som har kommet et stykke på vei og har hatt praksis 3, vet du at fire timer søvn i

døgnet kanskje ikke er ideelt for kropp og sjel, men at det er derfor man har kaffe. For deg som ikke har hatt praksis 3 enda, vil vi anbefale på det sterkeste at du snarest mulig finner et sentralstimulerende stoff du trives med, slik at du rekker å bli kjent med det før praksisperioden starter. Men praksis kan også være gøy! Du får, kanskje for første gang, lov til å lede. Dessuten er ungdommer kulere enn hva avisene skal ha deg til å tro. Det er helt normalt at de spør hvor mange seksere med øl du klarer å drikke, og gir deg huden full om du ikke har mer enn to seiere i Fortnite.

Dessuten er det alltid en fornøyelse å fyre opp med påstander om at nynorsk er viktig og at bare ekte stjerner klarer å uttale «kj-lyden». Kanskje er det også i møte med disse ungdommene du faktisk får svaret på hvem den gode læreren er. At det kan være deg?

ls # 1-18 aktuelt

Noe annet du får kjenne på, er livet som vikar. Du bør avfinne deg med at du aldri kommer til å føle deg mer naken enn det du gjør når 31 elever skjønner at vikaropplegget du fikk to minutter før timen, ikke innebærer Netflix, og nøklene du fikk, ikke passer til noe annet enn bøttekottet til renholderen. Vi mener selvfølgelig ikke å skremme noen. Kanskje bare advare.

For du skal være en utholdende maskin om du ønsker bli lektor. På mange måter kan det sammenlignes litt med en god episode av «Ultimate Survivor», der Bear Grylls til stadighet utsetter seg for ting som får oss til å lure på hvorfor.

Du setter mobilen på lyd for første gang siden smarttelefonenes inntog i tilfelle du tilkalles fordi en skole i et grisgrendt strøk trenger deg 20 minutter før timen starter. Når du først er på plass i klasse­ rommet, og ulvene du har blitt kastet til, begynner å lukte blod, er det på tide å levere. Det er nå du skal vise at du takler den samme flokken du selv var en del for noen år siden. Den flokken som mener vikartime er det samme som en tre timer sammenhengende fest og ofringsseremoni. Og den flokken tar ikke alltid feil.

Så hvorfor gjør vi dette? Hvorfor leser vi uendelige sider med pensum, ser powerpointer laget på tidlig 90-tall om like gammel forskning, skriver semesteroppgaver som får regnskogene til å krympe og jobber dagevis av gangen for å få elevene i praksis og vikartimene til å lære? Hvorfor velger vi frivillig å utsette oss for syntaks, morfologi og dagligvareforbruk i Frankrike på 1800-tallet? Kanskje trenger man en liten dose galskap, men mye av svaret er at vi liker dette. Vi liker å jobbe

For deg som har kommet et stykke på vei og har hatt praksis 3 vet du at fire timer søvn i døgnet kanskje ikke er ideelt for kropp og sjel, men at det er derfor man har kaffe.

hardt. La oss kaste inn en liten brannfakkel her, og si at vi kanskje liker det mer enn noen andre. Vi liker å jobbe, og ikke minst liker vi å undervise. En klok mann sa en gang at det var gøy å være student, og at det var grusomt å studere. Det er unektelig sant, for det er morsommere med en kveld på Samfundet enn en på lesesalen. Men vi brenner for dette, og etter fem lange år med studier, praksis og vikartimer skal vi sannelig være gode også.

Vi velger dette fordi det er viktig.

Om ikke verdens viktigste yrke, så i alle fall topp 3. Og hvem tar vel en ikke en pallplass?

Til alle som skal begynne å studere – lykke til. Dere kommer til å like det.

Til alle som er midt i studiet og føler de har altfor lenge igjen – pust ut. Det går altfor fort. Og til dere som snart er ferdige – lykke til i jobben! Disse fjerde­ årsstudentene gleder seg til å være en av dere!

29

aktuelt ls # 1-18

30

1900

1940

1892

1939

Filologenes og realistenes landsforening

Norsk Lektorlag (navnebytte)

1950

1960

LEKTORENE

LÆRERNE

1892

1966

Noregs Lærerforening.

Fra 1912: Noregs Lærarlag

Norsk Lærerlag

Lektorene og lærerne: 12 og 3 års utdanning

Lektorene hadde opprinnelig tre ganger så lang utdanning som lærerne. Etter folkeskolen gikk de to ulike utdanningsløp, der lektoren gikk 11 til 12 år på skole, mens folkeskolelærerne gikk 3 år. Her er en kort oversikt over lektorenes fagforeningshistorie

FILOLOGER OG REALISTER med full

embetseksamen organiserte seg i 1892.

De var den høyere skoles lærerstand.

Som statsansatte embetsmenn ble de utnevnt av Kongen i statsråd.

Folkeskolens lærerstand ble kalt «seminarister», og kunne av embetsmannskretser bli betraktet som lavere stand med manglende kunnskaper.

Seminaristene var gjerne landsens folk og ofte den første i sin slekt som forlot jordbruket.

Uten stemmerett ble disse lærerne en motkulturell kraft rettet mot embetsmannsstaten i kampen for politiske rettigheter. Den akademisk utdannede embetsmann i datidens videregående skole og lærerstandens seminarister i datidens grunnskole representerte to ulike samfunnsklasser med ulikt kulturelt ståsted. Den

ene representerte fremmedåket og det danske, den andre det «rotnorske». Disse motsetningene har helt fram til vår tid vært et grunnleggende kulturtrekk ved det norske samfunnet: Motsetningen mellom det folkelige og det finkulturelle. Mellom vanlige folk og eliten.

Universitetene mistet monopolet på lektoren Frem til 1959 var det et sammenfall mellom universitetsutdannelse og stillingene lektor og adjunkt. Etter 1959 kunne også andre utdanningsinstitusjoner utdanne adjunkter. Etter Kvalitetsreformen (2003) opprettet flere profesjonshøgskoler såkalte lektorprogram. De disiplinære fagstudiene ved universitetene mistet da sitt monopol på lektorutdanningen.

1993: Lektorene fusjoneres – noen bryter ut På grunn av stor lærermangel frem mot 1920 ble det opprettet en ny universitetsutdannet lærerkategori, adjunktene. Tross noe uenighet fikk de fra 1922 medlemsstatus i Filologenes og Realistenes Forening. Lektortittelen ble innført i 1920, og i 1939 skiftet organisasjonen navn til Norsk Lektorlag.

Etter hvert havnet ­lektorene i mindretall i Norsk Lektorlag, og i 1983 skiftet organisasjonen navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO).

I 1993 stiftes Lærerforbundet ved en fusjon mellom NUFO, Norsk Faglærerlag, Norsk Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag. Anders Folkestad blir valgt til leder. Flere i NUFO følte seg overkjørt i fusjonsprosessen, og 18 lærere ved Ås videregående skole

ls # 1-18 aktuelt 1980

1990

2000

1983

1993

NUFO (navnebytte)

ULF, Universitets­dannede Læreres Forening

meldte seg ut. Samme år opprettet noen av dem Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten tilknytning til en hovedorganisasjon hadde de ikke forhandlingsrett – og var dermed å betrakte som en ren interesseorganisasjon. Lærerforbundet blokkerte medlemskap i AF, og det var ikke aktuelt for ULF’erne å søke medlemskap i LO eller YS.

1997 Norsk Lektorlag

1993

2002

Lærerforbundet

Utdanningsforbundet

Yrkestitlene har skiftet gjennom hundre år - og noen har har hatt sine opp- og nedgangstider.

1966–1979: Mange lærerorganisasjoner fusjoneres Norsk Lærerlag ble dannet i 1966 ved en sammenslutning av Norges Lærerlag (1892), Norges Lærerinneforbund (1912), Norsk Øvingslærerlag (1935) og Norges Skolelederlag (1924). På det tidspunktet var allerede Norske Barnehagelærerinners Landsforbund innlemmet i Norges Lærerlag. Oslo Lærerinnelag ble med i 1968, mens Oslo Lærerlag først sluttet seg til i 1979.

1996: AF sprekker: Akademikerne og Unio dannes Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) var en hovedsammenslutning av norske fagforeninger for medlemmer med utdanning fra universiteter og høgskoler, som ble etablert i 1975.

I 1996 brøt Den norske legeforening ut av AF, og andre foreninger fulgte etter. Utbryterne etablerte den nye hovedorganisasjonen Akademikerne.

De gjenværende fagforeningene i AF

vedtok å legge ned organisasjonen i 2001. Flere av dem gikk sammen om å stifte Unio i 2001.

Lektorlaget gjenfødt I 1997 stiftes nye Norsk Lektorlag med 200 medlemmer. I 2001 tas Norsk Lektor­lag opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.

Norsk Lektorlag til Høyesterett Lærerforbundet tok ut stevning mot Norsk Lektorlag i 1997 med krav om at organisasjonen skulle nektes å bruke navnene Norsk Lektorlag eller Lektorlaget.

Lærerforbundet tapte saken, men anket til Lagmannsretten. Her tapte lærerne på nytt, men anket videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Her ble saken avvist, og det ble full sier til Norsk Lektorlag. Retten la til grunn at da Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997,

hadde ikke navnet vært i bruk hos Lærerforbundet på 13 år.

2001: Unio dannes Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 ved at Lærerforbundet slo seg sammen med Norsk Lærerlag. Over en periode nesten 40 år har åtte lærerorganisasjoner slått seg sammen til Utdanningsforbundet.

31

32

spørsmål og svar lb # 1-18

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Rådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Rådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Hva er riktig lønnsnivå?

Etter å ha jobbet to år som tilkallingsvikar ved siden av studiene på en videregående skole, har jeg nå fått tilbud om fast stilling som lektor med tillegg på samme skole med en årslønn på 514 700 kroner. Jeg tok PPU denne våren. Er dette et riktig lønnsnivå for meg?

SVAR: I følge garantilønnsavtalen per 1. mai 2018 i KS vil en nyutdannet lektor med tillegg uten ansiennitet ha krav på minst 514 700 kroner i lønn. Hvis du har jobbet som tilkallingsvikar på en offentlig videregående skole, er det mulig at du kan få dette godskrevet som ansiennitet. Dette vil avhenge av om du har hatt vikariater av en viss størrelse og varighet, eller om det bare har vært spredte, tilfeldige timer. Det sistnevnte vil ikke gi ansiennitet. Du må selv kunne dokumentere/sannsynliggjøre hvorvidt en tidligere tilkallingsavtale inneholder vikariater av en viss størrelse. Det skal godt gjøres at du allerede nå har 2 års ansiennitet, men det er greit for deg å vite at vikariater som tilkallingsvikar kan beregnes som ansiennitet. Hvis du mener at vikariatene bør telles med, vil jeg råde deg til å levere inn dokumentasjon på dette snarest.

Har du ikke ansiennitet, vil 514 700 være minimum av hva du kan kreve.

Hvis du ikke har skrevet under på arbeidsavtalen, og dermed akseptert lønnen, kan du be arbeidsgiver om å vurdere å gi deg en høyere lønn. Du kan i denne sammenheng argumentere med at din erfaring som tilkal-

lingsvikar er relevant praksis som bør få lønnsmessig uttelling..

Deltidsjobb og arbeidsavtale Jeg har nå hatt en deltidsjobb i et par måneder ved siden av studiene, men ikke fått noen arbeidsavtale. Det er en midlertidig stilling, og jeg har fått lovnad om jobb frem til jul. Har jeg krav på en avtale, og hva skal den eventuelt inneholde?

SVAR: Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, uavhengig av om det er fast eller midlertidig stilling, og uavhengig av hvor lang tid arbeidsforholdet skal vare.

Avtalen skal beskrive arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter.

Avtalen skal blant annet gi en beskrivelse av arbeidet eller din stillingseller arbeidskategori. I kontrakten skal det også stå hva som er avtalt lønn og tidspunkt for lønnsutbetaling. Siden du har en midlertidig stilling, skal forventet varighet fremgå av avtalen, det vil si om det er et vikariat eller et arbeid av midlertidig karakter. En utfyllende liste finner du i Arbeidsmiljøloven.

Intervju og fagorganisering Jeg er medlem i Norsk Lektorlag og var på mitt første jobbintervju i går. Jeg ble spurt av rektor om jeg er fagorganisert, er det lov?

SVAR: Nei, det er forbudt for arbeidsgiver å be om opplysninger fra søkerne om hvordan de stiller seg til politiske spørsmål, eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver kan heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. I offentlig sektor er det kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved ansettelser. Det vil si at det skal legges vekt på utdanning og praksis, samt hvor kvalifisert søkeren ellers er for stillingen. Å legge vekt på fagforeningstilhørighet vil være usaklig og en arbeidsgiver vil ikke ha lov til å legge vekt på det i en ansettelsesprosess.

Ansiennitet fra privat skole Jeg er nyutdannet og har nettopp fått tilbud om en stilling som lektor på en ungdomsskole. Før jeg tok PPU, jobbet jeg som lærer ved et privat gymnas i fem år, men jeg kan ikke se at disse årene er blitt godskrevet som ansiennitet. Det er jo høyst relevant erfaring så jeg mener at dette skal godskrives.

SVAR: Svaret avhenger av hvilken kommune du er ansatt i. I Oslo kommune skal all offentlig og privat praksis godskrives fullt ut. De øvrige kommunene i landet har en annen hovedtariffavtale enn Oslo. Her vil du kun få godskrevet privat praksis som du har hatt etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Med mindre du har fått jobb i Oslo kommune, har du altså ikke krav

lb # 1-18 spørsmål og svar

på å få godskrevet disse fem årene som ansiennitet.

Vikariat – timelønn eller månedslønn?

Jeg har vært vikar på en videregående skole i to måneder, og har nettopp fått beskjed om at vikariatet forlenges med minst to måneder til. Vikariatet utgjør cirka 20 prosent, men jeg har fått beskjed om at jeg i tillegg kan få spredte vikartimer ut over dette. Jeg får fortsatt timebetalt, men en kollega av meg mente at jeg nå ville ha krav på månedslønn fremover. Stemmer dette?

SVAR: Det følger av avtaleverket at arbeidstakere som er ansatt for én måned eller mindre skal ha timelønn.

Arbeidstakere ansatt for mer enn en måned, skal ha månedslønn. Arbeidstaker som starter med timelønn, skal gå over til månedslønn etter mer enn én måneds sammenhengende tjeneste.

Hvis man i tillegg får spredte timer utover deltidsstillingen, skal det godtgjøres med ordinær timelønn.

Student og gravid Jeg er gravid og er midtveis i utdanningen min. Hvilke rettigheter har jeg som student?

SVAR: Du har rett til å ta permisjon fra utdanningen din. Permisjonen kan du ta ut tre uker før fødselen. Dersom du tar permisjon tidligere enn dette, må du dokumentere årsaken. Ofte vil dette kunne være sykdom, og i så fall må dokumentasjon fra lege sendes sammen med søknad om permisjon.

Det er ikke et krav om at du må ta ut permisjon for å få foreldrestipend.

Du kan få foreldrestipend og være i utdanning samtidig, men du må oppfylle kravene til støtte fra Lånekassen i den perioden du søker foreldrestipend for. Hvis du avbryter utdanningen din, får du ikke foreldrestipend. Stipendperioden er på maksimum 49 uker. Både mor og far kan motta foreldrestipend, men ikke samtidig. Hvis din ektefelle eller samboer i stedet mottar foreldrepenger fra NAV, kan det påvirke hvor mye foreldrestipend du får. Vi vil råde deg til å ta kontakt med både Lånekassen og NAV for å få råd og veiledning.

Oppsagt i prøvetiden Jeg har blitt sagt opp fra deltidsjobben min. Den eneste forklaringen jeg fikk var at arbeidsgiver ikke var fornøyd med måten jeg utførte jobben min på. Jeg har jobbet der i fem måneder, og ikke fått noen klager. Arbeidsgiver viser til at jeg har en prøvetid på seks måneder. Hvilke rettigheter har jeg?

SVAR: En oppsigelse må ha et saklig grunnlag. Arbeidsgiver må kunne begrunne oppsigelsen enten med din tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Hvorvidt arbeidsgiver har et saklig grunnlag eller ikke må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiver kan ikke forvente noen idealytelse fra arbeidstaker i en prøvetid. Hva slags opplæring og veiledning du har fått vil være et av flere vurderingsmomenter. Hvis du for eksempel ikke har fått noen opplæring, kan det argumenteres med at arbeidsgivers forventninger til arbeidsytelsen må senkes tilsvarende.

En oppsigelse skal gis skriftlig. Du kan kreve at arbeidsgiver skal oppgi årsaken til oppsigelsen, og disse opplysningene kan du kreve å få skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15–4). Det vil gjøre det lettere å vurdere hvorvidt arbeidsgiver har et saklig grunnlag for å si deg opp. For øvrig så gjelder det en kortere oppsigelsesfrist enn ellers for prøvetidsansatte. I utgangspunktet gjelder en oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt.

Lønn i ferien?

Jeg var ferdig utdannet som lektor våren 2017 og fikk fast stilling ved en ungdomsskole fra 1. august samme år.

Siden jeg ikke har jobbet ved siden av studiene, har jeg ikke fått opparbeidet meg noe stort feriepengegrunnlag. En kollega av meg mener at jeg kan ha rett på å få utbetalt lønn i stedet for feriepenger, stemmer dette?

SVAR: Ja, du ha rett på full lønn i ferien din i ditt første yrkesår etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger er lavere enn 5 ukers lønn. Opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere telles med.

Du må ha vært ansatt i minst ett år. KS har presisert at dette vilkåret vil være oppfylt også i tilfeller hvor arbeidstaker har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum et år

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

33

34

dette mener norsk lektorlag om… lb # 1-18

LEKTORUTDANNINGENE Alle lærer- og lektorutdanninger skal være faglig krevende. Vi må ha ambisjoner på studentenes vegne, både for faglig nivå og for profesjonsutøvelsen.

NORSK LEKTORLAG MENER at

• alle lærer- og lektorutdanninger skal være faglig krevende. Vi må ha ambisjoner på studentenes vegne, både for faglig nivå og for profesjonsutøvelsen. For å få til dette må vi skjerpe kravene til antall timer studentene bruker på faget, både til organiserte aktiviteter og egenstudier • det er svært viktig at samtlige lærerutdanninger sikrer seg godt kvalifiserte søkere. Vi støtter derfor at institusjonene på egen hånd kan fastsette utfyllende spesielle opptaks­krav. Dette forutsetter imidlertid økt ressurstilgang og kvalitet på rådgivningen som tilbys i videregående opplæring • det må stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere • det må stilles nasjonale krav til kompetanse for veiledere for nyutdannede

• samtlige lærerutdanningsmiljøer – som utdanner til ulike skoleslag og trinn – må ha som mål å komme opp på et høyt, internasjonalt nivå innen sitt forsknings- og profesjonsfelt • Det bør også stilles krav om at lærerutdannerne selv jevnlig underviser i skolen på trinn som de utdanner kandidater til • Departementet må finansiere lærerutdanningene bedre (plassere dem i en høyere kostnadskategori) Den viktigste kvaliteten ved praktiskpedagogisk utdanning og lektorprogrammene er den solide, utdannelsen de gir i skolefagene. Utdanningen skal være forskningsbasert, og fagdidaktikk må vektlegges mer i lektorutdanningen.

Norsk Lektorlag mener at opptakskrav til lektorutdanningen minst bør være på 40 skolepoeng, med karakteren 4 i norsk og i den retningen man

vil studere. Vil man studere språkfag eller samfunnsfag, må man ha minst karakteren 4 i snitt fra språkfagene og samfunnsfagene fra videregående skole. Det holder ikke med karakteren 3 som nivå, om hensikten skal være å heve statusen til utdanningen. Elever med lavere karakterer enn 4 fra videre­ gående har ofte svake faglige forutsetninger for et universitetsstudium.

EKSAMEN I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE Norsk Lektorlag er kritisk til en ordning hvor sensor ikke kjenner til hvilke hjelpemidler ulike kandidater får bruke. Det kan det gi utslag i en urettferdig sensurering.

NORSK LEKTORLAG MENER at troverdig-

heten til eksamens- og karaktersystem i skolen er et nasjonalt ansvar. Vi mener to enkle tiltak vil gjøre eksamen til en mer rettferdig og forutsigbar vurderingssituasjon for elevene.

• Det bør innføres nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk ved sentralgitt eksamen. Ulike rettig­

heter, teknologi og tilgangspraksis fra skole til skole og fra fylke til fylke skaper store forskjeller. For å kunne gi en rettferdig vurdering må sensor – i motsetning til i dag – selvsagt få vite hvilke hjelpemidler som har vært brukt.

• Todelt eksamen, hvor en del gjennomføres uten hjelpemidler, bør innføres i alle fag der dette er egnet.

lb # 1-18 dette mener norsk lektorlag om…

KOMPETANSEKRAV Norsk Lektorlag vil ha høye kompetansekrav for å undervise på alle trinn og i alle fag.

I 2012, DA det ble innført krav om at

lærere utdannet etter 2014 måtte ha 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, var Norsk Lektorlag den eneste av lærerorganisasjonene som mente kravet skulle gjelde alle lærere – også de som hadde tatt utdanning før 2014. Vi ønsket å forplikte arbeidsgiver til å tilby nødvendig videreutdanning for lærere som manglet nødvendig faglig fordypning.

I dag kan lærere i videregående skoler, hvis de ble utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning. SSBs kompetansekartlegging for lærere i videregående opplæring viser at andelen lærere i videregående opplæring med fordypning, varierer mellom fagene.

PPU ELLER TURNUSÅR PPU ER DEN viktigste veien inn i skolen

for akademikere med eller uten yrkeserfaring. Det er vesentlig at kvaliteten på de praktisk-pedagogiske utdanningene styrkes. PPU har gjennom flere år fått kritikk for å overlate integrasjonen av fagene, fagdidaktikken og pedagogikken til den enkelte student. Norsk Lektorlag mener kritikken om lav yrkesrelevans og dårlig kvalitet på utdanningen må imøtekommes på alle nivåer.

Utdanningen må utformes slik at den gjør kandidater i stand til å forholde seg til en skolehverdag som er formet av økonomiske og administrative rammebetingelser, hvor «den ideelle» pedagogiske eller fagdidaktiske løsningen kanskje ikke er gjennomførbar.

PPU må også gi kandidatene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer, øvelse i å utarbeide eksamensopp­ gaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen.

Fra høsten 2019 vil det som hovedregel stilles krav om å ha fullført en

mastergrad for å kunne søke opptak til PPU. Vi mener det også bør stilles krav om en karaktergrense på C og to relevante undervisningsfag. Det vil fortsatt være mulig å søke PPU for dem som har en bachelor innen idrettsfag eller utøvende kunstfag etter 2019, noe Norsk Lektorlag støtter.

Norsk Lektorlag mener at dagens PPU på sikt bør erstattes med ett eller to betalte turnusår hvor skolen gir nyansatte tett pedagogisk oppfølging og veiledning i en lønnet praksisperiode. I denne turnusperioden må den nyansatte ha redusert undervisningsplikt, for å kunne tilegne seg fagdidaktisk og pedagogisk teori parallelt med arbeidet i skolen. Vi tror en slik lønnet turnusordning kan føre til at flere langtidsutdannede vil velge skolen som sin arbeidsplass, da høyt utdannede med arbeidserfaring på denne måten ville unngått å ta opp studielån og tape arbeidsfortjeneste ved å gå over til undervisningsyrket. En lignende utdanning er allerede innført i Danmark.

35

36

dette mener norsk lektorlag om… lb # 1-18

LØNN UTDANNING MÅ LØNNE seg bedre. Der-

for er det på tide å tenke nytt i lønnspolitikken: Norsk Lektorlag ønsker et system med kollektive lokale forhandlinger. Vi vil bort fra sentrale oppgjør der høyt utdannede gjennomgående subsidierer løft av store lavtlønnsgrupper. Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn leger, arkitekter, sivilingeniører som har kollektive lokale forhandlinger.

• Gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt har blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere, eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket.

• Individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd har blitt enige om i lokale drøftinger.

Slik kan kollektive lokale forhandlinger se ut • Alle får et generelt tillegg for å opprettholde kjøpekraften.

ARBEIDSTID Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid.

DET SKAL VÆRE mulig å gjøre godt fag-

lig arbeid innenfor den arbeidstiden som står til rådighet. Norsk Lektorlag mener at undervisningspersonalets arbeidstidsordninger må bli bedre. Det må tas større hensyn til antallet elever per klasse/lærerårsverk når skolen pålegger lærerne å gi elevene tilpasset undervisning. Arbeidet skal utføres innenfor et totalt årsverk på 1 687,5 timer, og der skal det også være tid til pauser og egen faglig utvikling.

• En arbeidstidsavtale må gi tilstrekkelig tid til å gjøre faglig godt arbeid.

Elevene har rett til tilpasset opplæring. Da må en pålegge lærer færre

undervisningstimer om en underviser i store grupper, eller i grupper der elevenes forutsetninger er meget ulike. Dette er også nødvendig for å oppfylle kravene i de omfattende læreplanene og kravene om dokumentasjon knyttet til elevvurdering i fagene.

• Den delen av arbeidstiden som ikke er bundet til undervisningstid med elevene, skal i stor grad disponeres av den enkelte lærer. Bare ved å vise tillit til lærerprofesjonen og tilkjenne den enkelte lærer stor grad av autonomi, kan man sikre tid til det viktige for- og etterarbeidet.

ls # 1-18 aktuelt

Hva har fagforeningene noen gang gjort for oss?

Bildet er hentet fra Life of Brian – en britisk spillefilm fra 1979 av og med humorgruppen Monty Python. Folke­fronten i Judea er en av flere motstandsgrupper som forsøker å avsette Pontius Pilatus. Bildet er fra et møte der lederen Reg (John Cleese) prøver å oppildne til opprør mot romerne: What have the Romans ever done for us? Til hans store frustrasjon er det ikke så rent lite.

REG: All right. But apart from the sanitation, the medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, a fresh water system, and public health. What have the Romans ever done for us?

SYKELØNN, FØDSELSPERMISJON, HELGE­ FRI , ferie og pensjonsordning – mange

– En nyansatt lektor fikk ikke lønn i juli, og hadde nesten ikke feriepenger.

Vi viste til at han hadde krav på en full månedslønn i juli, og dermed fikk han full lønn i den første sommerferien sin.

tar velferdsgoder for gitt uten å tenke på at fagbevegelsen har vært svært viktig for å få til dette. Å sørge for rettferdig lønn og best mulige arbeidsvilkår er en seig prosess og en kontinuerlig kamp for en fagforening.

Som Lektorstudent har du gratis medlemskap, og i Norsk Lektorlag er det gratis også det første året som yrkesaktiv. Deretter er du med på å betale inn i en forening som er ditt sikkerhetsnett hvis du får problemer i jobbforholdet.

Vi skal også alltid fremme lektorenes stemme i samfunnsdebatten. Å være organisert i en fagforening koster penger, men det kan koste mer å la være.

– En av våre tillitsvalgte hjalp et medlem som hadde vært satt i feil lønnskode.

Etter at det ble klargjort at hun var lektor, fikk hun etterbetalt 100 000 kroner.

XERXES: Brought peace.

REG: Peace? Shut up!

– Vi har jobbet i flere år for å få innført kompetansekrav for å undervise, og vi har kjempet for dybdelæring og fagenes plass i de nye læreplanene.

– Et studentmedlem som var ringevikar på timelønn fikk i oppgave å lage halvårsplaner. Da går vi inn og hjelper med informasjon om hva som er innenfor og utenfor av oppgaver man kan pålegges.

– Et medlem byttet fagforening – og flyttet boliglånet over til Danske Bank der Norsk Lektorlag og Akademikerne har fremforhandlet gode vilkår – og sparte 2 000 kroner i måneden.

1909: Første lov om syketrygd 1919: Stortinget vedtar åtte timers

arbeidsdag og en ukes ferie med lønn 1935: Den første Hovedavtalen mellom LO og arbeids­giverne underskrives 1947: Lovfesting av tre ukers ferie med lønn 1957: Avtale om dagpenger under sykdom 1967: Innføring av kollektiv hjemforsikring 1977: Stortinget vedtar ny og utvidet arbeidsmiljølov 1978: Full lønn under sykdom. Lov om likestilling mellom kjønnene 1996: Avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år 2000: Lengre avtalefestet ferie: To dager i 2001 og to dager i 2002 – til sammen fem ukers ferie.

37

38

organisasjonsnytt lb # 1-18

Kontaktpersoner Universitetet i Stavanger (UiS):

Universitetet i Tromsø (UiT)

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com tlf. 465 08 296

Under etablering. Kontakt Dagne Nordli dsn@norsklektorlag.no

Universitetet i Oslo (UiO):

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

Hannah Arntzen Bondi hannah.arntzen.bondi@gmail.com tlf. 416 10 486

Oskar Alvereng oskar@alvereng.no tlf. 994 96 078

Universitetet i Bergen (UiB):

Høgskulen i Volda

Lars Broby Foss labrofo@gmail.com tlf. 993 41 504

Sindre Flø Hunnes erdnis@live.com tlf. 951 37 527

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Menighetsfakultetet

Hanne Alsvik Øygarden hanneoyg@gmail.com tlf. 957 28 825

Fylkesledere Akershus Lektorlag Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 post@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com tlf. 979 53 918

Møre og Romsdal

Telemark Lektorlag

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Nordland Lektorlag

Troms Lektorlag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Hilde Markussen Tlf. 910 08 473 hilde.markussen@tromsfylke.no

Oppland Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Oslo Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Rogaland Lektorlag

Østfold Lektorlag

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Administrasjon

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Else McClimans Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Framsidebilde: Inger Johanne Rein Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 01.07.18.

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

| 2017–2019

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Ane Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Avsender: RMR Utposten Sjøbergveien 32 2066 Jessheim

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X!

Gratis

tel: 48225780 kundeprogram

mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon PC/Mac-forsikring av System X!

Gratis

Trygghet over tid Journalsystemet

for helsetjenesten i Norge

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du kan være trygg på at betingelsene du har er blant markedets beste – både nå og i fremtiden. Du får gratis kundeprogram, PC/Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring og en rekke andre fordeler. Ta i bruk din mest lønnsomme medlemsfordel!



optimal arbeidsflyt

Les mer og bestill på  effektivt, stabilt og pålitelig danskebank.no/akademikerstudent

   

system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør