Lektorstudentene 2017

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Lektorstudentene Statusen stiger

Stadig høyere

karakterkrav for lektorstudenter

Mehmet Ettertraktet lektor

www.norsklektorlag.no 2017, 2. ĂĽrgang

45 prosent av befolkningen mener lektor er et yrke med høy status.

LEKTORSTUDENTENE GIR DEG: ✓ gratis medlemskap ✓ en studentorganisasjon spesielt for lektorstudenter ✓ tilbud om gratis studentarrangementer ✓ Lektorbladet, fagblad for lektorer ✓ gode bank- og forsikringstilbud, bl.a. gratis PC-/Mac-forsikring og gratis rådgivningsmøte for hjelp med studentøkonomien

Først og fremst for lektorer

Du kan påvirke

Lektorstudentene er tilsluttet Norsk Lektorlag, en medlemsnær fagforening som er opptatt av faglig tyngde, og som ivaretar de faglige og økonomiske interessene til lektorer og mastergradsutdannede.

Vil du være med og påvirke kvaliteten på studiet ditt og utvikle gode faglig-sosiale tilbud?

Gratis kurs og arrangementer Som medlem i Lektorstudentene får du tilbud om relevante møter og arrangementer, f.eks. jobbsøkerkurs, møte med ferske lektorer om jobbhverdagen i skolen og mye mer.

Kontaktdata til studentlagene våre finner du på lektorstudentene.no Kontakt eventuelt vår studentrådgiver Dagne på 990 48 144 eller dsn@norsklektorlag.no om du vil starte studentlag ved ditt studiested.

Meld deg inn på bli.lektor.no

Bygg nettverk En viktig oppgave for Lektorstudentenes studentlag er å skape møteplasser og aktiviteter som bygger lektoridentitet.

Lektorstudentene.no - Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne, hovedorganisasjonen for de høyest utdannede i Norge.

Studentnummer 2017/2018

Innhold 4 Leder har ordet 6 Lektorstatusen 8 Variabler for akademisk suksess 10 Inntakspoeng for lektorer 11 Ett år med fraværsgrenser 14 Lektorstudentene 16 Når du møter bråkeklassen 18 Lektor med drømmebakgrunn 20 Nye læreplaner for fremtiden 22 East is East 24 Lektorer og lærere 26 cand.smile 28 Spør juristen 30 Dette mener Norsk Lektorlag 34 Kontaktinformasjon

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement Lektorbladet: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Framsidebilde: Inger Johanne Rein

Lektorstudentene 2017 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Rita Helgesen

Lektorvettreglene

1. Bruk kompetansen din • Utdannelsen har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du kan bruke aktivt. Du har innsikt i oppdatert forskning og har mye å bidra med inn i kollegiet.

• Det du bringer med deg er like viktig som lærebøkene eller det du finner på nett.

2. Planlegg arbeidet • Planlegg undervisningen ut fra klassens størrelse, evner og interesser.

• Lag enkle arbeidsplaner for deg selv og elevene, og legg inn minst 10% rom for uforutsette hendelser (for eksempel at timene faller bort).

• Tenk gjennom et læringsforløp, ta gjerne elevene med på råd. Når planen er lagt, er det viktig å ikke la seg presse til stadige endringer og utsettelser av innleveringsfrister eller prøver.

3. Tilpass arbeidet etter forholdene • Vis at du har respekt for faget og elevene. Tydelig klasseromsledelse og læringstrykk handler om at tiden skal brukes til læring. Det betyr likevel ikke at man ikke kan ha det morsomt!

• Valg av metoder og innfallsvinkler til lærestoffet har ingen fasit. Du og elevene vil oppleve motivasjon og mestring dersom du tør å variere og prøve ut nye ting.

• Sjekk underveis at elevene lærer det de skal, gjør endringer i metodikken dersom det trengs.

4. Lytt til råd fra erfarne kolleger • Du har krav på å få veiledning. Sørg for at du gjennom det første året får systematisk oppfølging fra en mentor som har fagene du skal undervise i.

4 Lektorstudentene 2017

• Kollegene har gjort dette mange ganger, og vet ofte hva som fungerer. Spør dem!

• Snakk med tillitsvalgte om hvilke rettigheter og plikter du har som ansatt. Meld problemer videre til tillitsvalgte og skolens ledelse.

5. Vær forberedt på at jobben er krevende • Ta hensyn til deg selv. Arbeidstidsavtalen legger opp til en ukentlig arbeidstid på gjennomsnittlig 43 timer. Husk at du også skal ha et liv utenom skolen, og at du skal vare i mange år. Vær bevisst hvor tilgjengelig du skal være utenom arbeidstiden. MÅ du svare på SMS-en, Messengermeldingen eller Facebook-kommentaren med en gang?

Mye kan vente til neste dag. Snakk med elevene om hvordan og når du vil kommunisere med dem.

• Det er mange forventninger til deg; du skal blant annet kunne faget, formidle på en engasjerende måte, tilpasse undervisningen til enkeltelevene og bidra til at elevene får kunnskaper, holdninger og allmenndannelse. Husk at alt dette ikke er ditt ansvar alene. Elevene og deres foresatte har også plikter i tillegg til rettighetene, og ledelsen på skolen har ansvar for å legge til rette for at du skal kunne gjøre en god jobb.

• Vær forberedt på at ikke alt går som du har planlagt, men ikke få panikk av den grunn. Evnen til å legge bort planen og ta tak i en aktuell hendelse eller noe elevene er opptatt av, og tilpasse det til faget, kan være gull verdt.

6. Sørg for å ha tilgang til gode hjelpere • Som nyutdannet lektor vil du bli overveldet av alle dokumentene du skal forholde deg til. Etterspør en oversikt fra ledelsen, og få råd fra kollegene om hvordan du skal finne frem i jungelen av lover, forskrifter og lokale planer og retningslinjer. Ikke vær redd for å spørre!

• Det er ikke nødvendigvis du som skal løse alle problemene elevene har. Skolen har tilgang til helsesøster, PPT, rådgivere osv. som har faglig bakgrunn til å hjelpe elevene. Ta kontakt med elevens foreldre og skolens hjelpeapparat så raskt som mulig. Din jobb er først og fremst å undervise i fagene.

• Som kontaktlærer vil du få et ekstra ansvar for elevene og klassemiljøet. Det er ikke ditt ansvar alene. Husk at elevene selv, tillitselevene, klassens andre lærere og skolens ledelse har like mye ansvar som deg for at elevene trives og lærer det de skal.

7. Ta trygge veivalg • Vær bevisst valgene dine, og tenk gjennom hva som kan gå galt. Planlegg gjerne læringsforløp i samarbeid med andre, og spør om råd. Vær likevel ikke redd for å prøve ut noe nytt, selv om ikke alle kollegene er helt klar for det. Du vil sannsynligvis finne noen som har lyst til å gå opp nye stier sammen med deg dersom du har gode argumenter og har tenkt gjennom hva du vil.

• Vær ikke redd for å snakke åpent med kolleger om dine seire og nederlag i klasserommet. Å undervise kan oppleves som ensomt, og det å dele med andre gir deg trygghet og perspektiver.

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu • Revurder planene dine underveis. Velg plan B lenge før du blir utslitt.

• Teknologien kan svikte, og den opprinnelige planen kan av ymse grunner ikke la seg gjennomføre. Du bør ha tenkt gjennom et alternativ.

9. Spar på kreftene, og søk hjelp om nødvendig • Husk å ta pauser sammen med kollegene, du trenger hvile, mat og drikke. Jobben er anstrengende, og du trenger jevnlig å lade batteriene.

• Snakk med mentoren din, en kollega du stoler på eller den som har personalansvar for deg når det butter.

10. Du kan gjøre en forskjell, og har Norges viktigste jobb • Din kompetanse og faglige trygghet skaper et godt læringsmiljø og er et viktig utgangspunkt for at elevene kan lykkes i fagene.

• Du spiller en viktig rolle for å gi elevene et godt fundament for videre studier, arbeids- og samfunnsliv. Vit at du har mye å gi, og at det å være lektor er en morsom, lærerik, utviklende og aldri kjedelig jobb. Du har fått et ansvar, men også et privilegium: Du bidrar til å bygge fremtiden.

Inspirert av https://www.ut.no/fjellvettreglene/

Rita Helgesen med den første klassen sin på Mysen videregående skole i 1989.

Lektorstudentene 2017 5

Lektorstatus

Lektorstatusen aukar Statusen til lærarar og lektorar stig. 45 prosent av befolkninga ser på lektor som eit høgstatusyrke. Berre halvparten så mange meiner læraryrket har høg status.

R

espons Analyse gjorde i juni ei undersøking om korleis den norske befolkninga ser på statusen til ulike yrke. Dette er andre gongen analysebyrået har gjennomført ei undersøking der det i tillegg til 16 andre yrke vert spurt både om lærar og lektor.

Opp sidan 2015 Lektorstatusen har gått opp sidan førre måling i 2015. Då var det 40 prosent som meinte yrket hadde høg status, medan det no har stige til 45 prosent. Det er kvinnene som i størst grad oppfattar at lektoryrket har høg status – 50 prosent av kvinnene har svart dette mot 39 prosent av mennene.

Der finst berre målingar av status til lektor frå 2015 og 2017 fordi dei fleste undersøkingar av status og yrke berre spør om læraryrket. Dette gir ikkje eit godt nok bilete sidan det er klart at dei to titlane vert oppfatta ulikt.

Endeleg betring for læraryrket Responsundersøkinga spør om 18 ulike yrke, og det er lærar og lektor som har størst endring i oppfatta status frå 2015 til 2017 – begge med eit hopp på 5 prosent. Berre 5 prosent meiner lektoryrket har lågstatus – 13 prosent meiner det same om læraryrket.

Respons Analyse gjennomførte same undersøking av status og yrke i 2009 og i 2015, men i den første spurde dei berre om lærar, ikkje lektor. I løpet av desse åra var det inga endring i statusen til læraryrket: 16 prosent meinte læraren hadde høg status både i 2009 og i 2015. I denne ferske målinga frå juni 2017 ser det endeleg betre ut: 22 prosent meiner læraryrket har høg status.

og stadig høgare karakterkrav for å kome inn på attraktive lektorutdanningar inn?

Kvifor stig statusen?

I åra frå 2009 til 2014 brukte Kunnskapsdepartementet 43 millionar kroner på den store Gnist-kampanjen for få fleire til å søke på lærarutdanning. I tillegg var det eit mål å auke statusen til læraryrket. Tilsynelatande hadde dette ingen effekt.

Det er vanskeleg å spekulere i kva som er årsaka til at såpass mange fleire oppfattar at læraryrket har høg status samanlikna med tala frå 2009 og 2015. Kanskje er det først no ein ser effekten av Gnist-kampanjane? Kanskje hadde alle streikane i perioden fram til 2014 ein negativ effekt? Kanskje har debatten om kompetansekrav og avskilting gjort noko med korleis befolkninga oppfattar statusen?

Eller speler omlegginga av lærarutdanningane,

Kva meiner 16-24-åringane?

Det er interessant å sjå på den aldersgruppa som enten vel eller vel bort lærar- og lektorutdanningane. Her ser vi kanskje dei allermest positive tala for læraryrket. 30 prosent av ungdommane mellom 16 og 24 år meiner læraryrket har høg status. Halvparten (49 prosent) meiner lektor har høg status.

Dette er den aldersgruppa som ein ønskjer rekruttering frå i lektor- og lærarutdanningane, så dette er ei svært positiv endring frå 2015, då berre 5 prosent av ungdommane meinte læraryrket hadde høg status.

Andel av befolkninga som som meiner dei enkelte yrka har høg status Alle: Andeler som mener de enkelte yrkene har høy status - sammenligning 2015-2017 - samanlikning 2015-2017 0 % Alle: Andeler som mener de enkelte yrkene har høy status - sammenligning 2015-2017 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lege 0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

Advokat Lege Ingeniør Advokat

62 % 65 %

Psykolog Ingeniør

61 % 62 % 62 % 65 % 40 %

Lektor Psykolog

27 %

PoliBker PoliB

78 % 77 %

61 % 62 %

31 %

40 % 43 %

27 % 27 % 30 % 31 %

ForfaEer PoliBker

24 % 27 % 28 % 30 %

Sykepleier ForfaEer

21 % 24 % 23 % 28 %

Journalist Sykepleier Lærer Journalist

17 %

Musiker Lærer

17 % 17 % 18 %

21 % 22 % 23 %

16 % 17 % 18 % 18 %

Håndverker Musiker

Frisør Offentlig saksbehandler

100 %

87 % 85 %

40 % 40 % 43 % 39 %

PoliB Økonom

Offentlig saksbehandler Salg/markedsføring

45 %

87 % 90 % 85 %

40 % 40 % 39 % 45 %

Økonom Lektor

Salg/markedsføring Håndverker

80 % 78 % 77 %

6 %

9 %

6 % 6 % 8 % 9 % 4 % 6 % 4 % 8 %

BuBkkmedarbeider Frisør

4 % 4 % 3 % 4 %

BuBkkmedarbeider

4 % 3 %

16 % 18 %

22 %

Undersøkinga vart gjennomført på Respons Analyse sitt web-panel i juni 2017 opp mot eit representativt utval på 1002 der 668 er yrkesaktive. Respondentane er blitt presentert for eit sett av yrke, og blitt bedne om å seie om dei meiner dette yrket har høg status, verken høg eller låg, eller låg status.

2015 (n=1024) 2015 (n=1024)

6 Lektorstudentene 2017

70 %

2017 (n=964) 2017 (n=964)

Fråværsgrensa

Fråværet har gått ned. Det er færre elevar som ikkje får karakter, og færre elevar har droppa ut i løpet av skuleåret. Dette er dei foreløpige resultata etter eitt år med fråværsgrense i vidaregåande skule. (Foto: istock)

Meir nærvær med fråværsgrensa Etter eitt år med fråværsgrense i vidaregåande skule, viser dei foreløpige nasjonale tala dette: Timefråværet har gått ned med 33 prosent, og dagfråværet er redusert med 40 prosent.

I

debatten om fråværsgrensa har enkelte vore bekymra for at dei nye reglane kan føre til at fleire ikkje får vurdering, og at fleire fell ut av skulen. Dei foreløpige nasjonale tala viser at det er litt færre elevar som ikkje får karakter i faget – frå 3,2 til 3,1 prosent. Det også er litt færre elever som sluttar i løpet av skoleåret, samanlikna med dei to føregåande skoleåra.

390 elevar Fråfallet i vidaregåande skule gjekk frå 2016 til 2017 ned frå 4,2 til 4 prosent. Dette vert kalla ein liten nedgang, men bak desse tala er det mange elevar. Ein skilnad på 0,2 prosent tilsvarar 390 elevar. Det er for tidleg å slå fast kva som er effekten av fråværsgrensa på fråfallet, men påstanden om at fråværsgrensa er ei «fråfallsfelle» ser foreløpig ikkje ut til å halde stikk.

Lektorlaget er for Norsk Lektorlag har vore krystallklare i synet på at vidaregåande skule treng ei nasjonal fråværsgrense: - Vi er glade for at tala stadfestar at fleire elevar møter til timane. Dette samsvarar med tilbakemeldingane vi har fått frå våre medlemmer i skulen. Aktiv deltaking er viktig for at skulen skal kunne oppfylle danningsoppdraget sitt, og førebu elevane på det som vert forventa av dei i vaksenlivet generelt og i arbeidslivet spesielt, seier Rita Helgesen.

Reglane kom etter fleire år med eit aukande time- og dagsfråvær, og elevar som kunne kome og gå som det passa dei. Læringsfellesskapen i klasserommet vart svekka fordi stadig fleire valde ferie, køyretimar og jobb framfor skule.

- Slik eg ser det, sviktar vi elevane dersom vi lærer dei opp til at det er helt greitt å bli heime dersom dei ikkje er motiverte, og at det ikkje betyr noko om dei er borte. Enkelte elevar kan klare å ta igjen tapt undervisning, men skulen må vere for alle. Vi viser mangel på omsorg dersom vi ikkje gjer alt som står i vår makt for å få elevane som slit til å kome på skulen, og få den oppfølginga dei treng der.

Praktisk utfordringar - Der er utfordringar knytt til dokumentasjonskrava, og der er utfordringar knytt til dei små faga. Dette må ein finne ei løysing på, men dei positive effektane av fråværsgrensa veg opp for dette. Vi treng fråværsreglane, og dei må bestå. Det er alt for tidleg å evaluere effekten av dei etter berre eitt skoleår, avsluttar ho.

Lektorstudentene 2017 7

Variabler for akademisk suksess Fungerer alle undervisningsmetoder i høyere utdanning like godt? Spiller det for eksempel noen rolle om universitetet legger opp til bruk av prosjekt-basert undervisning framfor tradisjonelle foredrag og seminarer?

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

E

n gjennomgang av internasjonal forskning, såkalte metaanalyser, viser at det gjør det.

Slik Hattie har gjennomgått forskning fra mange land for å identifisere faktorer som fører til bedre undervisning i grunnopplæring, har Schneider & Preckel (2017) gjennomgått 38 metaanalyser internasjonal forskning kan by på. Hele 105 variabler som korrelerer med akademisk måloppnåelse rangeres etter hvorvidt de har større eller mindre effekt.

Selv om de fleste undervisningsmetodene fra læreres og lektorers verktøykasse har positive effekter, har enkelte mye bedre effekt enn andre, viser forskningsgjennomgangen. Og det lar seg enkelt sette ut i praksis. Forskerne skriver at lærere, universitetsadministratorer og politikere kan bruke disse funnene for å øke kvaliteten og effektiviteten i høyere utdanning.

Hvor effektiv undervisningen er, avhenger av hva universitetslærerne faktisk gjør; av undervisningens mikrostruktur hvor de små detaljene er avgjørende. Det som eksempelvis gir god effekt er at lærerne relaterer stoffet til studentene, bruker konsept8 Lektorstudentene 2017

kart, tester studentene ofte, og forklarer innholdet muntlig ved bruk av visualiseringer og animasjoner. Det er ikke alt i en undervisningssituasjon som lar seg kontrollere, men den viktigste faktoren som en foreleser kan kontrollere direkte, er hvordan de forbereder undervisningen. Schneider & Preckel er tydelige på at dette krever tid og innsats: foreleseren må både kjenne til prinsipper for effektiv undervisning, og evne å tilpasse dette til det spesifikke kurset, til innholdet som skal læres bort og til den aktuelle studentgruppa.

Forskerne viser at undervisningen i høyere utdanning ikke nødvendigvis må gjennomgå revolusjonære endringer for å gi bedre kvalitet, men at relativt små og enkle prinsipper kan utgjøre en forskjell.

Og svaret på spørsmålet om prosjektarbeid versus foredrag?

Schneider & Preckel viser at prosjektbasert læring er mer effektivt enn ordinære foredrag og seminarer for å tilegne seg praktiske ferdigheter, men mindre effektivt om en skal tilegne seg faktakunnskap.

Rangering

Område

Kategori

De oppfordrer underviserne til å • stimulere til oppmøte (rangering 6), • stimulere spørsmål og diskusjon (rangering 11) • være tydelig på læringsmål og hensikt med kurset (rangering:13) • stille åpne spørsmål (rangering 16) • relatere innholdet til studentene (rangering 17) • gi detaljerte, oppgaveorienterte tilbakemeldinger, samt tilbakemeldinger på forbedringspotensialet (rangering 30) • vise vennlighet og respekt overfor studentene (rangering 30) • utfylle muntlig presentasjon med visualisering eller skriftlig materiale (dele ut foiler etc.) (rangering 42) • bruke noen få stikkord i stedet for lange setninger på foilene • la studentene sette opp og diskutere konseptkart for de viktigste ideene kurset dekker (rangering 45) • gjøre rede for sammenhengen hver undervisningsøkt inngår i (rangering 64) • unngå distraherende detaljer i presentasjonen (rangering 101)

Definisjon av variabel

1

Instruksjon

Vurdering

Student til studentvurdering

Studenter setter karakter på en medstudents måloppnåelse i tillegg til lærerens karakter

2

Student

Motivasjon

Selv-effektiv ytelse

Oppfatning om egen evne til å oppnå akademisk suksess

3

Instruksjon

Stimulere meningsfull læring

Lærerens forberedelse og organisering av kurset

F.eks. at læreren er godt forberedt for forelesningen, eller har planlagt aktiviteten for hver time i detalj

4

Instruksjon

Prestasjon

Lærerens klarhet og forståelighet

F.eks. at læreren forklarer abstrakte ideer og teorier godt, bruker illustrasjoner og eksempler for å få frem poenget

5

Student

Motivasjon

Karaktermål

Å sette mål for minimumskarakter

6

Student

Strategier

Oppmøtefrekvens

Andelen studenter som har møtt opp til undervisning

7

Student

Intelligens og tidligere resultater

Karaktergrunnlag

Grunnskolepoeng (gjennomsnittlig)

8

Instruksjon

Vurdering

Studentenes selv-vurdering

Studentene setter karakter på seg selv i tillegg til lærernes karaktersetting

9

Instruksjon

Presentasjon

Lærerens stimulering av interesse for kurset og temaene

F.eks. at lærerne presenterer emnet på en spennende måte, og stimulerer til intellektuell nysgjerrighet

10

Student

Intelligens og tidligere ytelse

Inntak

Skårer for opptak til studiet (eksempelvis SATs i USA)

Det som eksempelvis gir god effekt er at lærerne relaterer stoffet til studentene, bruker konseptkart, tester studentene ofte, og forklarer innholdet muntlig ved bruk av visualiseringer og animasjoner.

Variabel

Kilde: Variables associated with achievement in higher education: A systematic review of meta-analyses.

Schneider, Michael; Preckel, Franzis. Psychological Bulletin, Vol 143(6), Jun 2017, 565-600ferdigheter.

Lektorstudentene 2017 9

Høgare karakterkrav og fleire søkjarar Det vert stadig høgare karakterkrav for å bli lektor eller grunnskulelærar.

Særleg har krava for å bli norsklektor auka.

Av Inger Johanne Rein

I sommar presenterte Samordna opptak (SO) ei oversikt over poenggrensene for alle studium i Noreg. Talet på søkjarar og tilbodet om studieplassar held fram med veksten.

94 101 søkjarar fekk tilbod om studieplass i hovudopptaket 19. juli.

Til saman fekk 3 930 søkjarar tilbod om studieplass ved grunnskulelærarutdanninga (GLU) for trinn 1-7 og trinn 5-10. Dette er ein auke på 10,5 prosent. Dei 5-årige lektorutdanningane har hatt ein auke i popularitet i fleire år. Og ved førsteopptaket i juli var det totalt 1 530 søkjarar som fekk tilbod på eitt av lektorprogramma. Dette er ein auke på 9,8 prosent samanlikna med i fjor. Sjølv om søkjartala til lektor- og lærarutdanningane stig totalt sett, er det fleire av studiestadane som har problem med å fylle alle studieplassane på GLU 1-7.

Poenggrenser ved hovudopptaket 20. juli i 2017.

Poenggrensa viser poenga til den siste søkjaren som fekk tilbod om plass i opptaket i juli. Desse poenggrensene kan gå litt ned i seinare opptak. På alle studia der det er ei poenggrense, var det søkjarar som vart sett på venteliste. På dei resterande studiestadane som har tilbod om lektorprogram, PPU eller grunnskulelærarutdanning, fekk alle søkjarane som var kvalifiserte, plass. Dette gjeld ikkje førstegongsvitnemål. Der er det andre poenggrenser. Sjå tal på Samordna opptak sine nettsider.

Lektorprogramma Studiestad

Fag

Poenggrense 2017 (2016)

NTNU

historie

54,3 (53,0)

NTNU

kroppsøving og idrettsfag

54,1 (54,2)

NTNU

samfunnsfag

53,8 (52,8)

Universitetet i Agder

historie*

53,7 (53,1)

Universitetet i Oslo

kultur og samfunnsfag

53,4 (51,3)

Universitetet i Agder

norsk*

53,3 (47,6)

NTNU

realfag

53,0 (51,2)

Høgare krav

Universitetet i Bergen

historie

51,9

Det er lektorprogramma og PPU som har dei høgaste poengkrava av lærarutdanningane. I fjor haust var det ni av lektorprogramma som kravde meir enn 50 poeng, i år gjeld dette for 15 av programma. NTNU har framleis dei lektorprogramma med høgast poengkrav, men krava ser jamt over til å auke på dei fleste studia. Det er elles interessant å merke seg at lektorprogramma i norsk og nordisk har fått langt høgare inntakskrav i år enn i fjor.

NTNU

geografi

51,1 (50,6)

Universitetet i Agder

religion*

50,9 (48,6)

Universitetet i Bergen

naturvitskap/matematikk

50,4 (49,5)

NMBU, Ås

realfag

50,4 (46.4)

Universitetet i Agder

samfunnskunnskap*

50,3 (50,4)

Universitetet i Agder

engelsk*

50,3 (49,4)

Universitetet i Bergen

engelsk

50,3 (46,5*)

NTNU

engelsk

49,2 (51,1)

Universitetet i Oslo

engelsk

49,1 (47,7)

NTNU

nordisk

48,1 (43,2)

Mange på PPU-venteliste

Universitetet i Oslo

framandspråk

46,8 (48,7)

På dei PPU-studia som er oppgitt i Samordna opptak, er det svært mange søkjarar som står på venteliste. Også på fleire av lektorprogramma er det mange på venteliste. Aller flest er det ved Universitetet i Oslo på lektorprogrammet for kultur og samfunnsfag. Her sto 237 på venteliste i juli. I Bergen var det lektorprogrammet i historie som hadde flest på venteliste; 130. Ved NTNU er det mellom 100 og 200 på venteliste på lektorprogramma for historie, kroppsøving og idrettsfag.

Universitetet i Oslo

nordisk

46,3 (40,0)

Universitetet i Bergen

nordisk

46,2 (alle)

Universitetet i Oslo

realfag

46,2 (44,0)

Universitetet i Stavanger

realfag

44,7 (47,9)

NTNU

tysk

44,1 (44,6)

Universitetet i Bergen

religion

43,2

Universitetet i Stavanger

humanistiske fag

42,8 (43,7)

Høgskulen i Sørøst-Noreg, Telemark

historie

41,2

10 Lektorstudentene 2017

*Universitetet i Agder gir årsstudium

GLU 1-7 – grunnskulelærarutdanning 1.-7. trinn Studiestad

Fag

Poenggrense 2017

Høgskulen på Vestlandet

kroppsøving

44,3

Høgskulen på Vestlandet

naturfag

44,0

Høgskulen på Vestlandet

samfunnsfag

43,2

HiOA

43,1

NTNU

42,4

Høgskulen på Vestlandet

engelsk

Universitetet i Stavanger Høgskulen på Vestlandet

41,6 40,9

KRLE

Universitetet i Agder

39,4 38,1

GLU 5-10 – grunnskulelærarutdanning 5.-10. trinn Studiestad

Fag

Poenggrense 2017

Høgskulen på Vestlandet

matematikk

52,8

HiOA

matematikk

51,2

Høgskulen på Vestlandet

samfunnsfag

50,9

NTNU

matematikk

47,8

HiOA

engelsk

46,7

Høgskulen på Vestlandet

engelsk

46,7

NTNU

norsk

45,6

Universitetet i Stavanger

matematikk

45,0

Høgskulen på Vestlandet

mat og helse

44,7

Universitetet i Agder

44,7

HiOA

norsk

44,0

Høgskulen på Vestlandet

norsk

43,1

Universitetet i Stavanger

norsk

41,0

Høgskulen på Vestlandet

KRLE

38,9

Høgskulen på Vestlandet

(Stord)

38,4

Ventelister på PPU På alle PPU-studiene er det langt flere søkere enn studieplasser. I Bergen var det 1 152 kvalifiserte søkere til 40 planlagte plasser. 197 hadde satt PPU som førstevalg.

I Oslo var det enda flere søkere (2 811), men her er det planlagt 200 studieplasser.

Også de andre studiestedene hadde ifølge tallene fra SO langt flere søkere enn plasser: NTNU (1 738 søkere på 130 plasser), Høgskolen i Innlandet, Lillehammer (838 søkere på 100 plasser), Universitetet i Agder (739 søkere på 30 plasser) og Universitetet i Tromsø (432 søkere på 80 plasser).

- Det nok mange som er ferdig med masterutdanningene sine, som søker på pedagogikk fordi arbeidsmarkedet som ferdig master har blitt tøffere de siste årene. Det er enklere å få jobb som lektor, sier Rita Helgesen.

Rita Helgesen er fornøyd med at kravene for å bli lærer og lektor blir høyere.

Foto: Wenche Bakkebråten Rasen

Bra med sterke søkere - Det er en stor fordel at vi får stadig sterkere søkere på lektorprogrammene, PPU og grunnskolelærerutdanningene, sier Rita Helgesen. Hun mener at dette er det beste utgangspunktet for å få gode og flinke lektorer når de har gjennomført utdanningen.

- Disse studenter har et godt faglig fundament som utgangspunkt for studiene sine, og det har vist seg at de som er godt studieforberedte, lykkes best med studiene sine, sier hun.

- Jeg tror det er slutt på tiden da en del unge tenkte at «hvis ikke jeg kommer inn på noe annet, kan jeg alltids bli lærer». Dette var kommentarer jeg kunne høre tidligere blant mine avgangselever i videregående skole, forteller hun.

Når lista for å bli lærer og lektor stadig blir lagt høyere, tror hun at statusen til hele profesjonsgruppen vil øke.

Lektorstudentene 2017 11

Studentlagene

Studentlagene remedlem), rine Beba (sty Ka : Ås tre ns ve a . Fr ne ved NMBU remedlem), Lektorstudente Line Brox (sty ), er ed (l n de Øygar Hanne Alsvik edlem).

Lund (styrem em dn Tuva To

I juni deltok ni lektorstudenter fra fire ulike studiesteder på sin første felles samling.

Bergen Lektorstudentene ve d Universitetet i Berge n: Frå venstre: Sigrun Eri ksdotter Eggereide (le der), Lars Broby Foss, Henning Holst, Sondre Johan Chesney Kv amme og Annette Jackie Hø isæter.

12 Lektorstudentene 2017

Oslo Lektorstudentene ved Universitetet i Oslo. Fra venstre: Walied Færevik Aarab (1. nestleder), Adrian Skogvang (styremedlem), Hannah Arntzen Bondi (leder), Binta-Victoria Jammeh (2. nestleder), Ina Falkeid (styremedlem).

Trondheim Lektorstudentene NTNU: Fra venstre: Espen Nyberg Granaune (styremedlem), Oskar Alvereng (styremedlem), Magnus Howes Gunnerød (leder), Markus Wiig (nestleder), Martin Fossli (styremedlem).

Studentlagene

#lektoridentitet:

Styremedlemmer på Oslo-samling Tekst: Dagne Nordli

Fredag 16. juni var intet annet enn en merkedag i Norsk Lektorlags historie! For første gang møttes styremedlemmer fra flere studentlag for Lektorstudentene, Norsk Lektorlags studentorganisasjon, til kursing og nettverksbygging i Norsk Lektorlags sekretariat i Torggata i Oslo sentrum. Representanter fra både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU i Trondheim og NMBU på Ås deltok.

Studentlagene i Stavanger og i Tromsø hadde gyldig fravær – ikke lett å finne en dato som passer for alle i en travel eksamenstid, som dessuten i mange tilfeller går rett over i sommerjobbing!

Ni lektorstudenter Men ni lektorstudenter fra fire studentlag i nord, sør, øst og vest hadde tatt turen for å bli bedre kjent med hverandre og med moderforeningen.

De ble møtt av generalsekretær Otto Kristiansen og politisk leder Rita Helgesen til en første kursøkt om Norsk Lektorlags historie og organisasjon, samt en orientering om aktuelle utdanningspolitiske og skolepolitiske saker som Norsk Lektorlag engasjerer seg i. Deretter fikk studentene selv en stund til erfaringsutveksling og idérunde når det gjelder hva de ønsker å samarbeide med moderforeningen om kommende studieår – både når det gjelder utdanningspolitikk og faglig-sosiale arrangementer for å styrke lektoridentiteten og lektorsamholdet på studiet.

Lektorstudentene på kursing og nettverksbygging i juni.

(Foto: Inger Johanne Rein)

Vil ha studiepoeng for praksis Organisering av praksis er et tilbakevendende tema når lektorstudenter møtes. Så også denne dagen! Leder Rita Helgesen fikk friske synspunkter og eksempler på hva som burde endres i lektorprogrammet. Studiepoeng for praksis er et åpenbart krav fra studentene. Det må rett og slett bli slutt på at undervisningen ruller og går mens man er i praksis! Faglig-sosialt ga nok denne samlingen mersmak der og da – for studentene ønsket seg mer kontakt mellom lektorstudenter på tvers av studiested. Otto Kristiansen bekreftet at Lektorstudentene er foreslått en mer selvstendig stilling på organisasjonskartet i fremtiden. Da bør det være minimum én årlig samling for representanter fra alle Lektorstudentene-styrene rundt om i landet. Og kanskje kan man samle menige lektorstudenter fra ulike utdanningssteder til et fjellopphold? Denne dagen kunne man la ønsker og drømmer flomme fritt.

Kursing og dinering Etter en solid lunsj kurset rådgiver Tonje Leborg studentene i nyttig lærdom for studenter som skal ut i arbeidslivet. Her er det mye å

passe på, som hva en arbeidskontrakt bør inneholde, at man får korrekt lønn og ansiennitetsutregning (moral: få deg en kommunal deltidsjobb!), at man får nedslag i undervisningsbyrden som nyutdannet – for å nevne noe som en fagforening kan hjelpe med å holde styr på. Til slutt ga kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag studentene gode råd omkring kommunikasjon både på sosiale medier og i andre fora. Sats på solide fakta, berør følelser og fremstå troverdig som avsender. De gamle grekeres retorikk gjelder også på Facebook og Snapchat!

Dagen ble avsluttet med en bedre middag på Ekebergrestauranten.

Slik ønsket moderforeningen å takke studenter som bruker av tiden sin til å engasjere seg gjennom å ta verv i Lektorstudentene.

Studentenes stemme i organisasjonen er viktig. De utgjør en stor del av medlemsmassen vår (over tusen til sammen), og deres meninger skal høres og formidles på sentralt plan og tilføre organisasjonen friskt blod for nye tjue år i tjeneste for lektorenes og lektorstudentenes interesser. Da er det viktig med oppegående og engasjerte styremedlemmer rundt omkring på studiestedene!

Lektorstudentene 2017 13

Jon Olav Sørhaug Norsklektor på Tangen vgs

Hallo?! Kven er sjefen her?

Om det som skjer når lærarvikaren møter bråkeklassen, og kva ein kan gjere med det.

Ein tidleg morgon i februar stod eg utanfor glasdøra og hutra litt, gløtta nervøst opp på skolen. Eg skulle overta to avgangsklassar i vidaregåande skole, og eg var litt usikker på kva som venta meg der inne. Planen var å køyre det same undervisningsopplegget i begge klassane. Til å begynne med gjekk det også veldig greitt. Den første klassen lytta konsentrert og gjorde som dei skulle. Ved godt mot gjekk eg til den andre klassen litt seinare på dagen. Men allereie i det elevane kom inn i klasserommet, fekk eg ei dårleg kjensle. Og då eg begynte å lese opp namna frå namnelista gjekk det heilt gale.

På ein augneblink var tretti sekker, mobilar og leidningar i fri flyt gjennom rommet. Elevane klynga seg saman i grupper ved vindauga med ryggen mot meg. Namneoppropet vart – bokstavelig talt – eit opprop. – Hallo! Kven er sjefen her? Ingen respons. Kva skjedde?

Kva gjorde eg feil?

Heldigvis var det nokre av dei faste lærarane på skolen eg kunne snakke med etterpå. Dei kunne fortelje meg at den eine klassen var ein stilleklasse, som lytta tolmodig og arbeidde med det dei skulle gjere. Medan den andre klassen var ein bråkeklasse, godt kjend i lærarmiljøet som ein artig – men krevjande – klasse å undervise i.

Hadde eg kjend til dette på førehand, hadde eg vore betre førebudd.

Men kva er det som gjer at ein klasse blir til ein stilleklasse eller ein bråkeklasse? Kva forhold er det som ligg under? Og kva kan eg som lærar gjere med det?

undervisningsforma er ein didaktisk tankegang med amerikanske røter. Ralph W. Tyler (1949) spør: 1. Kva mål har vi for undervisninga i skolen?

2. Kva erfaringar kan vi byggje på for å oppnå desse måla?

3. Korleis kan desse læringserfaringane bli organisert for effektiv undervisning?

4. Korleis kan vi evaluere om læringserfaringane verkeleg var effektive?

Gjennom nøkkelordet læringserfaringar (learning experiences) tar Tyler elevperspektivet inn i pedagogikken. Det er elevane sine aktivitetar og erfaringar av læring som speler ei overordna rolle som undervisningsmiddel: eleven lærer det eleven gjer, ikkje det læraren gjer. Som vikarlærar mangla eg totalt erfaring og kjennskap til elevane og deira læringserfaring. Eg hadde ikkje noko å byggje på. Var det dette som gjorde at eg feila totalt i den eine klassen?

Klassane hadde kanskje ulike erfaringar på det som gjekk på ro og orden?

Faktorar som verkar inn på undervisninga

Mål og middel for timen

Ro og orden er ein av mange faktorar som verker inn på ei elevgruppe i klasserommet. Nokre av dei er fagleg funderte, medan andre faktorar handlar om heilt andre ting. Den svenske pedagogen Ulf P. Lundegren utvikla på 1970-talet ein teori om rammefaktorar i undervisninga.

Dette er forhold som verkar inn på undervisninga, men som ikkje direkte er relatert til undervisningsinnhaldet. Her finn vi:

Då eg førebudde dei første timane mine som norsklektor, hadde eg sett klare mål med timane, og eg hadde ein plan for å nå måla. Eg hadde den obligatoriske PowerPoint-presentasjonen klar, eg hadde med bilde av meg sjølv, katten og familien. Og eg hadde førebudd oppgåver elevane kunne arbeide med. Det skulle ikkje kunne gå galt. Å tenke undervisningsutbytte som eit målbart resultat av

• • • • •

14 Lektorstudentene 2017

pedagogiske rammer, som lover og læreplanar administrative rammer, som leiing og timeplan ressursrammer, som skolebygning og klasserom organisasjonsmessige rammer, som skolekultur og reglar elevrelaterte rammer, som kulturbakgrunn og føresetnader for læring.

Om vi samanliknar bråkeklassen med stilleklassen, vil vi finne at nokre av rammene var like. Til dømes skulle ein tru at både dei pedagogiske, administrative og ressursmessige rammene på to klassar ved same skole skulle vere like. Men når vi kjem til dei organisasjonsmessige og elevrelaterte rammene, var desse svært forskjellige mellom dei to klassane. Men kva har kulturelle forhold og elevbakgrunn med oppstartinga av timen å gjere? Kan dei elevrelaterte rammene, som kulturbakgrunn og føresetnader for læring, forklare korleis det heng saman? La oss sjå nærmare på det.

Elevbakgrunn og klasseromskultur Mykje av faglitteraturen og klasseromsforskinga i dag er opptatt av å undersøkje korleis læring og klassemiljø blir påverka av den kulturelle kapitalen til elevane. Tidleg eksponering for bøker, samfunnsliv og andre kulturelle stimuli påverkar eleven sin kompetanse til å forstå og bruke det store registeret av tekstar som gjennomsyrer samfunnet i dag. Dette kallar vi også literacy. Den tilsynelatande sterke korrelasjonen mellom (manglande) literacy og (manglande) evne til å fungere som ein fullverdig deltakar i samfunnet har fått enkelte forskarar til å bruke omgrepet tilgangskompetanse (Nicolaysen, 2005).

Eit eksempel frå mitt fagfelt er å rette bakar for smed. Som nokre av dykk hugsar, kjem dette omgrepet frå ei humoristisk moralforteljing av Johan Herman Wessel frå 1784. Bakaren og smeden handlar om ein by der det finst to bakarar, men berre ein smed. Då smeden blir dømt til døden for drap, står den vesle byen i fare for å miste den einaste smeden sin, og vel difor å ofre ein av dei to bakarane sine i staden. Sjølv om dei færraste hugsar kor denne historia kjem frå, er kjennskap til innhaldet i ho heilt sentral for å forstå omgrepet.

Elevar som aldri har møtt denne forteljinga i oppvekst eller skolegang, eller som kjem frå samfunn med heilt andre litterære tradisjonar, vil i beste fall berre kunne gjette seg fram til kva uttrykket betyr.

I verste fall trur dei at det har noko med kaker og hestesko å gjere.

Jo meir samansett elevmiljøet og kulturbakgrunnen er, jo viktigare ser denne typen kompetanse ut til å vere som føresetnad for læring i skolen. På denne måten heng elevbakgrunn og kultur saman. Kultur representerer ikkje berre den kulturelle tilgangskompetansen til ein elev. Når ei gruppe menneske kjem saman i ein fellesskap over ei viss tid, etablerer denne gruppa også sin eigen særeigne kultur. Vi snakkar då om gruppekulturar eller organisasjonskulturar. Basert på Edgar Schein (2010) er ein gruppekultur kjenneteikna av ein felles måte å tenke på, og uskrivne reglar og symbol som held kulturen ved like. I klasserommet kan vi sjekke elevgruppas felles tenkemåte gjennom å lytte til utsegn som viser kva haldningar elevane har til lærarane sine eller fag («dette faget er keisamt» eller «denne læraren er alltid så artig å ha»). Nokre utsegn handlar om uskrivne reglar for forventa åtferd i rommet («det lønner seg å vente på tur» eller «den som masar mest, vinn»). Eller det kan ha med meir grunnleggjande syn på kunnskap og læring å gjere («å lære er å hugse» versus «å lære er å forstå»). Det er viktig å merke seg at gruppekulturen sin felles måte å tenke på har oppstått av ein grunn. Det er ein meistringsstrategi som gruppa har lært seg. Dersom det til dømes ofte er sånn at pugging gir gode karakterar, får pugging høgare verdi enn det å forstå korleis noko heng saman. Viss klassens klovn alltid får applaus frå populære elevar for å tulle i situasjonar det ikkje passar, blir denne applausen ei symbolsk løn, som er med på å oppretthalde åtferda.

I større grupper er det ikkje berre éin kultur, men mange tilstades samtidig. Dette kan vi også sjå i skoleklassar. Ein fraksjon i klassen gir applaus til klassen sin klovn, den andre fraksjonen gremmar seg over den umogne oppførselen. Ofte er det sånn at den subkulturen som den mest populære eleven i elevgruppa høyrer til, får størst makt i klasserommet. Viss denne eleven er heime frå skolen ein dag, vil læraren kunne oppleve elevmiljøet som heilt forskjellig frå

Lektorstudentene 2017 15

dagen før. Men korleis kan eg som lærar påverke dette spelet? Sagt med andre ord, kan eg bli sjef i bråkeklassen?

«Jeg er sjefen!»

For nokre år sidan vart alle lærarane i Osloskolen utstyrte med kvar si t-skjorte første arbeidsdag. Der stod det: «Jeg er sjefen!». Dette skulle éin gong for alle fastslå læraren sin autoritet vis-a-vis elevane, og på den måten skape gode forhold for læring i klasserommet (Espedal, 2011). Denne t-skjorta er eit typisk uttrykk for det synet på klasseromsleiing som har prega den politiske debatten om skolen det siste tiåret. Disiplin, handheving av reglar og arbeidsro synest å ha gått frå å vere minusord i 70- og 80-talspedagogikken til å bli kjenneteikn på god klasseleiing i dag. Men det er vel ikkje tilstrekkeleg å ta på seg ei t-skjorte for å bli sjef i rommet? I mitt tilfelle gjorde eg nokre solide forsøk på å rette opp ryggen og vere streng og tydeleg i klasserommet, utan at eg synest det hadde nokon særleg effekt. Bråk og uro kan handle meir om hegemoni eller status i klasserommet enn det handlar om autoriteten til læraren. Nokre av dei som forskar på klasseleiing i dag ser på samspelet mellom lærar og elevkultur som nøkkelen til godt leiarskap. I følgje den svenske pedagogen Mats Alvesson (2002) er dette eit underrepresentert område i forskinga. Han meiner det er fire forhold som påverkar klasseromsleiinga: 1. Lærarens sin handlemåte 2. Den sosiale relasjonen mellom lærar og elev 3. Skole- og klassekulturen 4. Korleis elevane tolkar og relaterer seg til læraren Om eg skal bli sjef i bråkeklassen, handlar det då i langt større grad om å ha ein sosial relasjon med elevane, og å påverke og spele på lag med gruppekulturen i klassen. I følgje den norske forskaren Terje Ogden, ligg det største handlingsrommet for lærarar i starten av eit nytt skoleår. Medan elevgruppa framleis er under formasjon, kan «dyktige lærere forebygge uro og konflikter gjennom aktivt å bidra til den sosiale avklaringen i klassen» (Ogden 2012:39). I tillegg vil lærarar verke inn på normdanninga i elevgruppa gjennom å vere rollemodellar. For å påverke ein klassekultur, kan også språket vere ein nøkkel for å lykkast. Jacobsen og Thorsvik (2002: 131) viser korleis leiarar i næringslivet bruker historieforteljingar for å gjere organisasjonen sine verdiar levande, mellom anna gjennom å framheve rollemodellar og særleg vellykka åtferd blant gruppemedlemmene. Det er viktig at desse forteljingane er realistiske, og at dei på eit visst nivå korresponderer med det verdigrunnlaget som allereie eksisterer i gruppa, for å bli akseptert og integrert i gruppekulturen. På same måte kan ein lærar også ta vare på situasjonar som er spesielt gode eksempel på ønska verdier («catch the children being good»), for å byggje opp ein kultur i klassen som understøttar god læring.

16 Lektorstudentene 2017

Sluttord Det er ikkje alltid sånn at han som ropar høgast blir best høyrd.

Det er heller ikkje sånn at t-skjorta til læraren spelar ei avgjerande rolle for ro og orden i klasserommet. Vi har sett at læringserfaringar og rammefaktorar som elevføresetnader og klassekultur speler ei langt viktigare rolle. Som vikarlærarar kan ein ikkje – og skal ein ikkje – kjenne til korleis alt dette spelar saman i ein klasse. Alle som hugsar korleis det var å vere fersk lærar vil kjenne seg igjen i dette praksissjokket. Men at i det relasjonane kjem på plass, vert timane langt betre. For min del vart bråkeklassen ein spennande og god klasse å vere i. Allereie den første veka innførte vi nokre nye reglar som alle kunne akseptere. Eg skal ikkje seie at bråkeklassen på noko tidspunkt vart ein stilleklasse. Etter tre år saman i vidaregåande skole, låg gruppeidentiteten deira framleis fast, og godt kan det vere. Men møtet med bråkeklassen og stilleklassen lærte meg noko om kompleksiteten i alt det som verkar inn på undervisninga. Det lærte meg at eg kan ikkje alltid kan vite kva eg går til. Skal eg vere ein god leiar, må eg ha ei tett kontaktflate med elevgruppa. Eg må forstå rammene rundt undervisninga, og den kulturelle påverkingskrafta eg har på elevgruppa over tid. Når alle er trygge på rammene, er det er ingen som treng å annonsere kven som skal vere sjefen i rommet.

LIT TERATUR Alvesson, Mats (2002). Organisasjonsk ultur og ledelse.

Oslo: Abstrakt Bjørndal, Bjarne & Lieberg, Sigmund (198 1). Nye veier i didaktikken? Oslo: Aschehoug Espedal, Jan Tomas (2011, 16.10). «Lær eren er sjefen, og elevene skal respektere ham. Det kan ikke herske noen tvil om det». Aftenposten. Hen tet fra http:// www.aftenposten.no/osloby/Lareren-e r-sjefen_-ogelevene-skal-respektere -ham-Det-kan -ikke -herskenoen-tvil-om-det-240822b.html Jacobsen, Dag Ingvar & Thorsvik, Jan (2002). Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i orga nisasjon og ledelse. Oslo: Fagbokforlaget Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik (2005). Tilga ngskompetanse: arbeid med tekst som kulturdeltakin g. I Laila Aase & Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (Red.), Kultu rmøte i tekstar: litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget Ogden, Terje (2012). Klasseledelse. Prak sis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal Schein, Edgar H. (2010). Organizationa l culture and leadership (Vol. 2). John Wiley & Sons .

Tyler, Ralph W. (1949). Basic principles of curriculum and instruction. Chicago: The University of Chicago Press.

Studenttall

Kan få dekka mykje av studielånet Startar du på lektorutdanning til hausten, kan du få dekka inntil 105 000 kroner av studielånet ditt. Mest pengar kan bli ettergjeve til dei som tek lærarutdanning for 1. til 7. trinn og deretter tek seg lærarjobb i Nord-Noreg.

Av Inger Johanne Rein

Nyutdanna lærarar kan få sletta opp til 160 000 kroner, noko som er rundt halvparten av studielånet. Ordninga gjeld dei som startar på utdanninga hausten 2017 eller seinare. Kor stort beløp ein får ettergitt kjem an på kva lærarutdanning ein tek, og kor ein tek jobb etterpå.

Ordninga blir tredelt: 1. Om lag 50 000 kroner til studentar som fullfører femårig lærarutdanning på normert tid. Dette gjeld Grunnskulelærar 1-7, Grunnskulelærar 5-10 og Lektorutdanning.

2. Om lag 55 000 kroner i tillegg til studentar som fullfører femårig grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7 på normert tid.

3. Om lag 55 000 kroner til studentar som fullfører femårig lærarutdanning og deretter tek lærarjobb i Nordland, Troms eller Finnmark. Dette kan ein få ettergitt uavhengig av dei to

andre punkta, og det er ikkje eit krav at ein tek utdanninga på normert tid.

Ordninga vil koste om lag 134 millionar kroner i året.

Regjeringa meiner vi vil trenge over 35 400 nye lærarar dei neste ti åra, dersom ein skal erstatte ufaglærte og lærarar som går av med pensjon. Det er særleg på barneskulen det vil bli mangel på lærarar.

I Nord-Noreg har det i fleire år vore for få søkjarar til lærarstudiet, og det er fleire ufaglærte lærarar i barne- og ungdomsskulen enn elles i landet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen håper ordninga skal gjere det endå meir attraktivt å utdanne seg til lærar i barneskulen, og å ta jobb i Nord-Noreg.

Som studentmedlem kan du kjøpe en unik studentforsikring som dekker både reise, ulykke og innbo.

Camilla Bjerke Rødal, Storebrand

Norsk Lektorlag har sammen med Akademikerne en spesialavtale på forsikring for sine studentmedlemmer. Som student kan du blant annet kjøpe en reise-, ulykke-, og innboforsikring i ett, til en ekstra hyggelig pris.

Bestill forsikringen på storebrand.no/norsklektorlag

Lektor med drømmebakgrunn

Det er for få som Mehmet Ilgaz i norsk skole: Mann, lektor, humaniora, innvandrerbakgrunn – alt dette har vært etterlyst på alle trinn i skolen.

Av Inger Johanne Rein

Derfor er det kanskje ikke så rart at han etter fem fredelige år som lektorstudent plutselig befant seg i søkelyset til både aviser, bloggere og fagforeninger.

Oppmerksomheten 1. juni leverte han masteroppgaven i samfunnsfag. En uke senere presenteres han i reportasjen «Multikulturelt på skulebenken» i avisen Dag og Tid. Her ble han trukket frem som en av få nyutdannede lektorer med innvandrerbakgrunn. Avbildet var også besteforeldrene hans som kom til Norge 1970-tallet, to analfabeter uten skolegang, som nå har et barnebarn med høyere utdanning. Deretter intervjues han på bloggen kulturanalyse.no hvor han forteller om minoritetsungdoms valg av utdannelse. Utdanningsforbundet sender hilsen. Og så er det Lektorstudentene som vil ha en bit av den ferske lektoren. Var han forberedt på denne oppmerksomheten?

18 Lektorstudentene 2017

- Nei, jeg har aldri tenkt over at jeg har noen spesielt attraktiv bakgrunn før nå, innrømmer han.

- Jeg la jo selvsagt merke til at det ikke var mange med innvandrerbakgrunn på lektorprogrammet jeg gikk på, og heller ikke blant de som underviste, sier han, men han har i større grad tenkt på seg selv som lektorstudent enn student med innvandrerbakgrunn.

Skjev rekruttering Tallene har nemlig vært bekymringsfulle: Altfor få studenter med innvandrerbakgrunn velger læreryrket i en tid der skolen mer enn noen gang tidligere trenger lærere og lektorer med ulik bakgrunn. Flere enn en av ti elever i Norge har innvandrerbakgrunn. I Oslo er det enkelte skoler der over 60 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn. Behovet for en lærerstand med flerkulturell kompetanse blir derfor bare viktigere og viktigere.

Og det er særlig menn skolen i for liten grad har klart å rekruttere: Slik sett oppfyller han

Mehmet alle skolepolitiske og statistiske ønsker og behov: Lektorutdannet mann med minoritetsbakgrunn.

Drømmelæreren Regjeringen har lenge ønsket å øke andelen lærere med minoritetsbakgrunn, blant annet gjennom Gnist-kampanjen. Det er seks år siden Erna Solberg lanserte drømmelæreren.

Og Mehmet oppfyller alle politikernes ønsker – og noen til: Som 23-åring er han allerede ferdig utdannet lektor. Etter videregående skole gikk han direkte over på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, fullførte på normert tid og har til og med fått lagt inn et semester utveksling til Berkeley, University of California.

Opptatt av kritisk tenking Mehmet har fordypet seg i samfunnsfag og engelsk, og i masteroppgaven sin intervjuet han samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet: - Masteroppgaven min handlet om hvilke

På vei ut i norsk skole: Mehmet Ilgaz er nettopp ferdig utdannet lektor i samfunnsfag og engelsk.

kunnskapsformer lærerne fokuserer på i undervisningen i samfunnsfag, forteller han.

Hans opplevelse er at dette er et fag med stor stofftrengsel, og at det derfor er utfordrende for mange elever og lærere å arbeide med kristisk tenkning i undervisningen.

Han tror at han med sin bakgrunn har en fordel når det skal undervises i kritisk tenking og når sensitive tema knyttet til religion eller kultur tas opp.

- Det er min oppgave som lektor å vise elevene ulike syn og ulike måter å tenke på, og bidra til gode diskusjoner i klassen.

Og eleven skal alltid utfordres der de er, sier han. Han er opptatt av at vi ikke må være redd for å diskutere vanskelig tema i klassene. «Utfordringer i det multikulturelle klasserommet» har i liten grad blitt tatt opp i studiet han nettopp har avsluttet.

- Vi har fått presentert mest tall og statistikk. Det har vært lite om dette temaet i pedagogikken på studiet, men noe mer i didaktikken, forteller han.

Hvorfor lektor?

- Jeg har alltid vært glad i fag og i skole, og dessuten liker jeg å prate og formidle, sier han. Og en dag var det en lærer på videregående skole som kom med en bemerkning da han hjalp en medelev: «Du er flink til lære bort, Mehmet!» sa han.

- Den kommentaren satt, og ble liggende i bevisstheten siden, sier han. Men enda viktigere var engelsklæreren på ungdomsskolen med samme bakgrunn som Mehmet.

- Umit er den beste læreren jeg har hatt. Han er et forbilde for meg som lærer, forteller han.

Nettopp mangelen på lærere som rollemodeller har blitt trukket frem i forskning på hvorfor så få elever med minoritetsbakgrunn velger læreryrket. For det har lenge vært slik at barn av innvandrere med gode karakterer velger såkalte ALI-yrker: advokat, lege og ingeniør. Dette er yrker som foreldrene har kunnskap om, og som gir status.

I Tidsskrift for ungdomsforskning skriver Kari Spernes i 2014 blant annet at mangelen

på rollemodeller i skolen kan ha betydning for at en så liten andel ungdom med innvandrerbakgrunn velger lærerutdanning.

Det er få lærere med innvandrerbakgrunn i norsk skole, og dermed få rollemodeller blant lærerne i skolen. Lærere med innvandrerbakgrunn er i tillegg sjelden ordinære klasselærere, men gir i hovedsak elever med samme morsmål tospråklig fagopplæring. Skolen har dermed dårligere forutsetning for å gi elever med innvandrerbakgrunn anerkjennelse for deres doble kulturtilhørighet.

- Jeg føler meg egentlig ikke så spesiell. Jeg er oppvokst i Norge med tyrkisk bakgrunn. Å ha en fot i begge kulturene er åpenbart en ressurs, når han etter hvert skal inn og jobbe i skolen, men først og fremst er det lektor i samfunnsfag og engelsk han er.

Lektorstudentene 2017 19

På jakt etter kjerneelementene i faget. Internasjonalt er det jobbet frem hva som kan ses på som kjerneelementer i naturfag. (Foto: iStock.com)

Fagfornyelse for FREMTIDEN – hvordan og hvorfor skolens fag skal fornyes Skolen skal fornyes. Gjennom revisjon av læreplanene, skal opplæringen ruste elevene enda bedre for en fremtid med raske samfunnsendringer og eksponensiell teknologibruk.

I en globalisert kunnskapsøkonomi – etter oljen – må Norge kunne å utnytte sine hoder enda bedre.

Av Wenche Bakkebråten Rasen, spesialrådgiver

Gjennom flere tiår, lag på lag med reformer, politiske ambisjoner og gode intensjoner om hva skolen skal romme, har lærere og lektorer fått en stadig mer hektisk hverdag.

En hverdag med stadig mindre tid til å dekke over alle kompetansemålene som læreplanen forplikter dem til å undervise om. Det er bred enighet om at skolens fag er fylt til randen av temaer samfunnet mener elevene burde kunne noe om. Dermed blir det for lite tid til faglig fordypning og faglig modningsarbeid

20 Lektorstudentene 2017

for elevene, noe som i verste fall kan resultere i svært overflatisk læring.

Læring Tar Tid Flere av dagens læreplaner har kompetansemål som ikke gir en tydelig prioritering av faglig innhold. De er utydelige, og kan tolkes i mange ulike retninger. Et viktig prinsipp for fagfornyelsen som skal foregå de neste to - tre årene, er dermed å kutte ned fagene til beinet ved å finne frem til fagenes kjerneelementer.

En må ta en banal innsikt på alvor: Ting Tar Tid. Eller rent konkret; elevenes utvikling av forståelse i fagene tar tid. Nå er skolepolitikerne og fagfolk enige om at elevene i fremtiden skal gis tid og mulighet til å lære seg ting på en grundig måte.

Utvalgsleder Sten Ludvigsen har sagt det slik: –Vi må ha mot til ikke å overlesse skolens innhold, og se på hva det er mulig å lære innenfor en gitt tidsramme. Elevene må

Fagfornyelse

lære i dybden slik at de forstår begrepsstrukturer i fag og kan anvende dem i praktiske, konkrete situasjoner.

Første premiss: Dybdelæring Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde.

Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Elevene må bruke sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring slik at de kan konstruere en varig forståelse. Når lærere slik skal legge til rette for dybdelæring, der ulike tankemåter og metoder for hvert fag er sentralt, vil det bli større variasjon i skolehverdagen, også for hva elevene fordyper seg i og hvordan. For å få til dette, må antall læreplanmål reduseres og målformuleringene må ikke være så generelle og utflytende at de i praksis gir en like stappfull læreplan som tidligere.

Verktøyet: Kjerneelementer Hvordan kan læreplanene lages slik at de tar dybdelæringsprinsippet på alvor? Her kommer begrepet kjerneelementer inn.

Det er det «mest betydningsfulle innholdet

elevene skal lære på skolen, det elevene må lære for å kunne mestre faget», som departementet skriver i stortingsmelding 28. Kjerneelementer skal bestå av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Hva nøyaktig dette kan være, må en finne ut av, for hvert skolefag.

Andre premiss: Tydelig progresjon Tydeligere progresjon er et annet viktig prinsipp for fagfornyelsen. Læreplanene skal ha en bedre indre sammenheng, slik at det fremgår tydelig hvilken forventet progresjon eleven skal ha gjennom hele opplæringsløpet, og slik at eventuelle repetisjoner av temaer er intendert og ikke skjer som en type systemfeil eller arbeidsuhell. En skal også sikre at det er bedre sammenheng mellom fagene.

Progresjon er utvikling i elevenes læring over timer, uker og år. Det handler om hvordan elevenes forståelse utvikler seg over tid i forhold til fagenes progresjonsprinsipper.

-Tydelige beskrivelser av forventet progresjon i læreplanene er avgjørende for å kunne planlegge undervisningsforløp for enkeltelever og for en hel klasse, og for å

Kjerneelementer i naturfag Et eksempel Kunnskapsdepartementet har gitt, er hvordan en internasjonal gjennomgang av såkalte «big ideas» eller kjerneelementer i naturfag (science) ga følgende innsikter undervisningen skulle bygges på: Naturvitenskapelige ideer 1. All materie består av ørsmå partikler 2. Gjenstander kan virke inn på andre gjenstander på avstand 3. Å endre på bevegelsen til en gjenstand krever at den samlede kraften (resultantkraften) virker inn på den 4. Den totale mengden av energi i universet er alltid den samme, men kan omformes fra et energilager til et annet gjennom en hendelse 5. Jordens sammensetning og dens atmosfære og prosessene som inntreffer innenfor dem skaper jordens overflate og dens klima 6. Solsystemet vårt er en ørliten del av milliarder av galakser i universet 7. Organismer er organisert på basis av celler og har et endelig livsspenn 8. Organismer krever tilførsel av energi og næringsstoffer som de ofte er avhengige av, eller de konkurrerer med andre organismer 9. Genetisk informasjon gis fra en generasjon organismer til en annen 10. Mangfoldigheten av levende og døde organismer er resultatet av evolusjon

kunne tilpasse opplæringen til enkeltelevens nivå underveis i læringen. (…) [det] gir lærerne og lærerkollegiene hjelp til å følge opp elevenes læring innenfor områder i fagene over tid. Dette vil være nyttig både for å kunne planlegge undervisningsforløp, og for å kunne tilpasse opplæringen til enkeltelevens nivå underveis i læringen. Det er også viktig med tanke på vurdering – både for å kunne kartlegge hvor elevene er i sin forståelse av faget, for å gi relevante råd om videre arbeid og for å kunne gi en relevant og rettferdig sluttvurdering, skriver Ludvigsenutvalget som foretok utredningsarbeidet for læreplanfornyelsen.

Kort om læreplanprosessen 2017-2021 De nye læreplanene skal ikke brukes i skolen før skoleåret 2020/21. Hva skal gjøres før den tid?

I 2017 jobber fagfolk i såkalte «kjerneelementgrupper», for å prioritere hvilket innhold læreplanene skal ha, og sørge for at det er gode sammenhenger mellom fagene. Kjerneelementgruppene skal i tillegg avgjøre hvordan de tre tverrfaglige temaene og de grunnleggende ferdighetene skal integreres i fagene, og hvordan verdigrunnlaget og generell del skal integreres. Når disse gruppene har avsluttet sitt arbeid, legger direktoratet opp til høringer av innholdet de kommer frem til, trolig i februar eller mars 2018.

Neste fase blir arbeid i læreplangrupper, hvor nye utpekte fagfolk jobber frem forslag til læreplaner i fagene. Her skal det også bli mulighet for å gi innspill underveis, og det vil bli en offisiell høringsrunde når forslag til læreplaner foreligger. Samtidig skal Utdanningsdirektoratet utvikle veiledningsmateriell slik at dette også er på plass før læreplanene skal tas i bruk. I skoleåret 2019-2020 skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene få mulighet til å forberede seg på å ta det nye læreplanverket i bruk, før det nye innholdet i skolen til slutt når elevene fra høsten 2021.

For mer informasjon, se https://www.udir.no/fagfornyelsen

Undervisningsopplegg

”East is East” Et godt gjennomført prosjekt i engelsk ga både leseglede, gode diskusjoner, og et godt grunnlag før muntlig eksamen. I tillegg fikk praksisstudentene erfare verdien av godt forberedte timer og hvor viktig rollen som motivator er for å skape entusiasme i klasserommet.

Av Inger Johanne Rein

10.-klassingene ved Nittedal ungdomsskole fikk i oppdrag å skrive en tekst til Lektorbladet om arbeidet med teaterstykket East is East. Klassen var delt i to grupper som jobbet med teaterstykket. I tillegg til en tradisjonell gjennomgang av boken med gjenfortelling og tolkning, hadde elevene blant annet noe som de kalte «hot seat». Her fikk hver elev ta en av karakterene fra stykket, og deretter satt de parvis og stilte spørsmål til hverandre.

Elevene skulle da svare som «sin» karakter enten de var den britiske moren, en av søsknene eller den pakistanske faren som mislikte at barna hans ble for britiske. Delingstimene ble ellers brukt til å sitte sammen i ring dere elevene leste fra stykket, og der de diskuterte sentrale temaer fra boken. De oversatte ord og uttrykk samt diskuterte. Prosjektet ble avsluttet med at eleven skrev artikler som var tenkt trykket i et magasin for lærere og de hadde fagsamtale i grupper på tre og fire.

Til sist fikk klassen se filmen East is East.

Det åpnet for en diskusjon av hva som var blitt endret fra bok til film også.

Nyttig praksiserfaring I perioden elevene jobbet med boken, så hadde faglærer Monica Liberg 3. års studenter fra lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det betød at hun deler av tiden observerte klassen og praksisstudentene. 10.-klassen var delt, så dermed jobbet de med boken parallelt i to elevgrupper.

- Den ene praksisstudenten opplevde at det var en utfordring å få elevene interessert og entusiastiske i den første timen der hun ikke hadde satt seg skikkelig inn i stykket,

22 Lektorstudentene 2017

og hvordan klassen skulle jobbe med det.

Når hun ikke var godt nok forberedt på ulike måter å motivere for å gå inn i arbeidet med boken, var elevene lite entusiastiske, og noen klaget over at det var kjedelig, forteller Liberg.

Entusiasme for faget Til neste time snakket hun med studentene om hvor viktig deres rolle er som motivator og inspirator for klassen.

- Neste time, hadde vi den andre delen av klassen, nye elever, men på samme trinn.

Denne timen ble helt annerledes og elevene var veldig positive til å jobbe med dette.

Det var svært interessant å observere, og praksisstudenten selv fikk virkelig kjenne på

hvor viktig det er med entusiastisk for tema og fag, og hvor viktig det er å konkretisere hvorfor og hvordan de skal arbeide med en tekst eller bok, forteller Liberg.

Godt grunnlag på eksamen - På muntlig eksamen nå i juni trakk jeg frem denne boken og stilte spørsmål om plot, setting, characters , why the play should be used in school og lignende. Uansett nivå, så viste alle elevene meget god oversikt over boken og kunne svare grundig på spørsmålene. Dette kommer nok av at de jobbet så grundig med temaet, men også fordi temaet tydeligvis har gjort inntrykk på dem. Veldig moro! sier Monica Liberg. Hun legger til at det bør fokuseres mye mer på dybdelæring i ungdomsskolen.

Teaterstykke og film Britisk komedie -drama fra 1999 med handling lagt til en britiskpakistansk familie i Salford, Lancashir e utenfor Manchester.

Teaterstykket East is East ble utgitt i 1996 av Ayub Khan-Din., og ble spilt inn som film i 1999.

Handlingen foregår i 1971. George Khan er en pakistansk muslim som har bodd i England i over 30 år. Han har en kone i Pakistan, men bor sammen med sin andre kone , Ella, katolikk med irsk herkomst. De har vært gift i 25 år, har sju barn sammen og drive r en populær fish&chips-kafe i nabolaget.

De sju barna som er født og oppvokst i Engl and og ser på seg selv som britiske. Noen av dem avviser pakistanske klesskikke r, mat og religion – og her ligger konfliktene.

Faglærer og lektor Monica Liborg i midten med elevene Martine Standal til venstre og Jenny Tandberg til høyre.

He ele r er n vbe o sva en av rels ene :

A way to create instinctive discussion in the classroom Av Jenny 10A

«East is east» is a play written by Ayub KhanDin in 1996. It is written as a manuscript, with short descriptions to where the action takes place and the rest consisting of lines belonging to the different characters in the play.

Throughout the story, numerous relevant topics are brought up. For instance, questions towards themes such as racism, culture clash, identity and arranged marriages are brought to the surface as the story about highly chaotic Khan family progresses.

The Khan family live in a working class neighbourhood in Salford, Manchester during the 70’s. There is a continuous humoristic feel in the book, from how the family members interact to their unique personalities. Hence, the more tense and serious scenes are still enjoyable.

Characters in East is East include Sajit, George and Ella, who could also be seen as the main characters. They are all unique and funny characters. Firstly, there is the Khan’s youngest son, Sajit. He is the one who seems to be struggling the most with his ever-arguing family. There is a lot of symbolism around him as well, in particular around his parka. Further, we have George Khan, the father of the family’s seven children.

He emigrated from Pakistan and married the British woman Ella. Both their clashing cultures and George’s raging anger is the

cause for most of the problems in this family.

Further, I think that reading East is East is a good way to have the students engaged in the learning. I believe I can speak for most students when I say, that discussing difficult themes and topics is both more fun, and easier when you have something relevant to compare it with. In addition, many of the themes in this book are also relevant to the curriculum, for example multicultural Britain.

While working with the book the class was assigned to read it at home. I found this to be a good way to work, since everyone got to read at their own speed and without any distracting classmates. Additionally, by working this way, we had all the time in class to discuss with other students and the teacher to explore the story further. Everybody sat together to talk about what happened and what our thoughts were. As a result, students who perhaps struggled reading it or did not catch every detail also got to participate fully. Therefore, I would truly recommend working in such a way.

To summarize, reading East is East has taught me a lot about expressing my opinion in an oral conversation, and speaking spontaneously about a given theme. The many discussions with my teacher and classmates has also given me a broad perspective on a lot of different topics.

Using Humor to Discuss Serious Topics Av Martine

In my class, we did an activity called «hot seat». Each of the students picked one character from East is East, and in pairs we asked each other questions that we answered as if we were the character we had chosen. I enjoyed this a lot, because I got to practise my oral skills and reflect on how the different characters acted in the play. This might be a clever and delightful way to start a class where there is focus on the book. Another learning strategy my class used, was sitting in large groups where we read and talked about important parts of East is East. By doing this we got to reflect on the different themes and events we read about, and we got to hear different opinions about the book.

I thought East is East was a well-written play, that made me reflect on how the situation might be for some families with people who has different culture and religion.

Through reading the play, I got insight in many themes and situations that does not normally occur in my life. The play started many interesting conversations in my class.

Therefore, I would recommend reading the book and maybe even using it in school.

Dette er et utdrag av teksten.

Lektorstudentene 2017 23

Lærere og lektorer fra 1892

Lektor og lærer - fra to ulike tradisjoner Historisk utvikling

Lektorene

Lærerne

1900

1892

1939

Filologenes og realistenes landsforening

Norsk Lektorlag (navnebytte)

1892

1966

Noregs Lærerforening Fra 1912: Noregs Lærerlag

1892-1938: Lektorene og lærerne Lærere og lektorer hadde ulike utdanningsløp. I perioden 1900-1938 hadde lektorene tre ganger så lang utdanning som lærerne. Etter folkeskolen gikk lektoren 11 til 12 år på skole, mens folkeskolelærerne gikk 3 år.

Filologer og realister med full embetseksamen organiserte seg i 1892.

De var den høyere skoles lærerstand. Som statsansatte embetsmenn ble de utnevnt av Kongen i statsråd.

Folkeskolens lærerstand ble kalt «seminarister», og kunne av embetsmannskretser bli betraktet som en lavere stand med manglende kunnskaper.

Seminaristene var gjerne landsens folk og ofte den første i sin slekt som forlot jordbruket.

Uten stemmerett ble disse lærerne en motkulturell kraft rettet mot embetsmannsstaten i kampen for politiske rettigheter. Den akademisk utdannede embetsmann i datidens videregående skole og lærerstandens seminarister i datidens grunnskole representerte to ulike samfunnsklasser med ulikt kulturelt ståsted. Den ene representerte fremmedåket og det danske, den andre det «rotnorske». Disse motsetningene har helt fram til vår tid vært et grunnleggende kulturtrekk ved det norske samfunnet: Motsetningen mellom det folkelige og det finkulturelle. Mellom vanlige folk og eliten.

24 Lektorstudentene 2017

Norsk Lærerlag

1959- : Universitetene mistet monopolet på lektorog adjunktutdanningene Frem til 1959 var det et sammenfall mellom universitetsutdannelse og stillingskategoriene lektor og adjunkt. Etter 1959 kunne også andre utdanningsinstitusjoner utdanne adjunkter. Etter Kvalitetsreformen (2003) opprettet flere profesjonshøgskoler såkalte lektorprogram. De disiplinære fagstudiene ved universitetene mistet da sitt monopol på lektorutdanningen.

1966-1979: Mange lærerorganisasjoner fusjoneres Norsk Lærerlag ble dannet i 1966 ved en sammenslutning av Norges Lærerlag (1892), Norges Lærerinneforbund (1912), Norsk Øvingslærerlag (1935) og Norges Skolelederlag (1924). På det tidspunktet var allerede Norske Barnehagelærerinners Landsforbund innlemmet i Norges Lærerlag. Oslo Lærerinnelag ble med i 1968, mens Oslo Lærerlag først sluttet seg til i 1979.

1993: Lektorene fusjoneres – noen bryter ut På grunn av stor lærermangel frem mot 1920 ble det opprettet en ny universitetsutdannet lærerkategori, adjunktene. Tross noe uenighet fikk de fra 1922 medlemsstatus i Filologenes og Realistenes Forening. Lektortittelen ble innført i 1920, og i 1939 skiftet organisasjonen navn til Norsk Lektorlag.

Lærere og lektorer fra 1892

2000

1993

1983 NUFO (navnebytte)

ULF Universitetsutdannede Læreres Forening

1997 Norsk Lektorlag

1993 Lærerforbundet

2002 Utdanningsforbundet

Etter hvert havnet lektorene i mindretall i Norsk Lektorlag, og i 1983 skiftet organisasjonen navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO).

I 1993 stiftes Lærerforbundet ved en fusjon mellom NUFO, Norsk Faglærerlag, Norsk Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag. Anders Folkestad blir valgt til leder.

Flere i NUFO følte seg overkjørt i fusjonsprosessen, og 18 lærere ved Ås videregående skole meldte seg ut. Samme år opprettet noen av dem Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten tilknytning til en hovedorganisasjon, hadde de ikke forhandlingsrett – og var dermed å betrakte som en ren interesseorganisasjon. Lærerforbundet blokkerte medlemskap i AF, og det var ikke aktuelt for ULF’erne å søke medlemskap i LO eller YS.

1996: AF sprekker: Akademikerne og Unio dannes Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) var en hovedsammenslutning av norske fagforeninger for medlemmer med eksamen fra universiteter og høgskoler, som ble etablert i 1975. I 1996 brøt Den norske legeforening ut av AF, og andre foreninger fulgte etter. Flere av utbryterne var med på å etablere den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. De gjenværende fagforeningene i AF vedtok å legge ned organisasjonen i 2001. Flere av dem gikk sammen om å stifte Unio i 2001.

1997: Lektorlaget gjenfødt I 1997 stiftes nye Norsk Lektorlag med 200 medlemmer. I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.

2001:Norsk Lektorlag til Høyesterett Lærerforbundet tok ut stevning mot Norsk Lektorlag i 1997 med krav om at organisasjonen skulle nektes å bruke navnene Norsk Lektorlag eller Lektorlaget.

Lærerforbundet tapte saken, men anket til Lagmannsretten. Her tapte lærerne på nytt, men anket videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Her ble saken avvist, og det ble full sier til Norsk Lektorlag. Retten la til grunn at da Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997, hadde ikke navnet vært i bruk på 13 år.

Nettopp den kjensgjerning at Lærerforbundet helt unngikk å bruke ordet lektor, var en viktig grunn til at det nye Norsk Lektorlag ble dannet.

2001: Unio dannes Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 ved at Lærerforbundet slo seg sammen med Norsk Lærerlag. Over en periode på nesten 40 år har åtte lærerorganisasjoner slått seg sammen til Utdanningsforbundet.

Lektorstudentene 2017 25

Cand.smile.

Helt i identiteten Det sies at om hundre år er allting glemt. Det gjelder imidlertid ikke de gangene jeg lest til eksamen.

Da har jeg ikke trengt hundre år for å glemme noe som helst.

I hvert fall har følelsen vært sånn. Likevel gikk det bra, og nå er det jeg som står foran der og prøver å forberede neste generasjon på deres eksamener. Jeg er en lektor, og jeg er stolt av det. Men jeg vet ikke helt nøyaktig når den satt der, følelsen av lektoridentitet.

Jeg har prøvd å gå med blazer uten albuelapper. Jeg har prøvd å gå med blazer med albuelapper. Jeg har prøvd å sy albuelapper

26 Lektorstudentene 2017

på hettegenseren jeg egentlig trives i. Men nei. Det må være noe annet som gjør en lektor til en lektor. Jeg har prøvd å ha med kaffe til klasserommet. Jeg har prøvd å la kaffekoppen stå igjen i klasserommet etter timen. For å være helt sikker har jeg hatt med meg ferdige ekstra inngrodde kaffekopper som jeg kunne la stå igjen. Ikke. Jeg har til og med prøvd å harke sånn rart som en av

lektorene jeg hadde på videregående. Det har ikke hjulpet. Det er ikke der identiteten ligger.

Jeg slår opp i ordboken. På nett, så klart.

Blant flere forklaringer finner jeg følgende: Identitet: jeg-bevissthet; sum av element som gir et individ, et samfunn og lignende individualitet nasjonal identitet / finne, miste sin identitet

som var genuint opptatt av faget, og som syntes enhver liten del av faget sitt var kult.

Dette gjelder svært mange av dem som blir lektorer. De studerer noe fordi de helt ærlig liker det. Og ære være dem for det. Da jeg gikk på universitetet, var en av vitsene at det eneste en kunne gjøre med en master i middelalderhistorie, var å få oppgaven med å skrive bygdebok. Det må sies at jeg ikke studerte middelalderhistorie, eller noe fag som ligner. Men mitt smale fag er også et fag, og jeg er stolt av det.

De som velger middelalderhistorie, gjør det som regel fordi de synes det er interessant.

Og som en tilhenger av historie er jeg av dem som mener vi må vite hvor vi kommer fra for å vite hvor vi skal. Jeg digger dem som spesialiserer seg i det. Eller biologi, norsk, engelsk, tysk, statsvitenskap eller filosofi.

Jeg digger også dem som går på en integrert lektorutdanning og spesialiserer seg i noen av områdene der. Dette er en hyllest til alle som ønsker å fordype seg, og ta med seg kunnskapen ut for å lære opp andre. Hipp hipp hipp!

Lektorkollegene minner meg om de grupperingene av superhelter som det stadig kommer filmer av. Gjenger av superhelter der hvert av medlemmene har ulike superkrefter, og så jobber de sammen til det beste for menneskeheten.

Det er her lektoridentiteten kommer inn.

Og her jeg får bekreftet at jeg tror jeg er der jeg hører hjemme. Jeg er en lektor og stolt av det. Til Hamsun and beyond, som jeg kanskje hadde ropt om jeg hadde vært språklektor.

Det er jeg-bevisstheten jeg har lett etter.

Den som gir følelse av identitet til meg som individ og til mine kolleger som gruppe. Det som kjennetegner lektoren.

Mange husker den merkelige lektoren de hadde under eget skoleløp, den med de sære vanene. Men mange husker også den gode lektoren. Den som inspirerte dem litt ekstra. Jeg hadde en sånn, og i alle

år etterpå har jeg prøvd å være på samme måte. I håp om å kanskje kunne inspirere nye generasjoner.

Det som var spesielt med den gode lektoren som jeg hadde, var at vedkommende virkelig brant for faget sitt. En lektor som hadde valgt å studere noe i dybden fordi det var interessant, og ikke bare vært kort innom mange fag fordi det er kjekt å ha. En lektor

Å nei, det er bedre at rusle og leve og skrive en bok til hver kommende jul og stige tilslut til en versets greve og dø som en romanens mogul.

Da er det nu dette som gjør mig forstemt: Om hundrede år er alting glemt.

Selv om jeg ikke er helt enig i det at alt er glemt om hundre år. For du kan være sikker på at noen skal skrive en bygdebok da også.

Knut mot havet

Lektorstudentene 2017 27

Juridisk talt

Marianne Lindmark Pedersen, juridisk rådgiver i Norsk Lektorlag

Spør juristen

Hva er riktig lønnsnivå?

Etter å ha jobbet to år som tilkallingsvikar ved siden av studiene på en videregående skole på Vestlandet, har jeg nå fått tilbud om fast stilling som lektor med tillegg på samme skole med en årslønn på kr. 505 900. Jeg tok PPU denne våren. Er dette et riktig lønnsnivå for meg?

Svar: Ifølge garantilønnsavtalen per 1. august 2017 som gjelder for kommunalt tariffområde vil en nyutdannet lektor med tillegg uten ansiennitet ha krav på minst 505 900 kroner i lønn. Med andre ord, dette er hva du som minimum kan kreve av lønn. Hvis du ikke har skrevet under på arbeidsavtalen, og ergo akseptert lønnen, kan du be arbeidsgiver om å vurdere å gi deg en høyere lønn. Pek på at garantilønnsavtalen bare angir en minstelønn. Siden du ikke var ferdig med din utdanning før i vår, blir ikke de to årene som tilkallingsvikar godskrevet som ansiennitet. Du kan likevel argumentere med at det er relevant praksis som bør få lønnsmessig uttelling.

Deltidsjobb og arbeidsavtale Jeg har nå hatt en deltidsjobb i et par måneder ved siden av studiene, men jeg har ikke fått noen arbeidsavtale. Det er en midlertidig stilling, og jeg har fått lovnad om jobb frem til jul. Har jeg krav på en avtale, og hva skal den eventuelt inneholde?

Svar: Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dette gjelder uavhengig av om det er en fast eller en midlertidig stilling, og uavhengig av hvor

28 Lektorstudentene 2017

Den første jobben: Kan du be om høyere lønn? Får du ansiennitet fra tidligere jobber? Hva har de lov til å spørre om i et intervju? (Foto: istock)

lang tid arbeidsforholdet skal vare. Avtalen skal beskrive arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter. Avtalen skal blant annet gi en beskrivelse av arbeidet eller din stillings- eller arbeidskategori. Gjeldende/ avtalt lønn ved arbeidsforholdets begynnelse samt tidspunkt for lønnsutbetaling skal også fremgå av kontrakten. Siden du har en midlertidig stilling, skal forventet varighet fremgå av avtalen, det vil si om det er et vikariat eller et arbeid av midlertidig karakter.

Intervju og fagorganisering Jeg er medlem i Norsk Lektorlag og var på mitt første jobbintervju i går. Jeg ble spurt av rektor om jeg er fagorganisert. Er det lov?

Svar: Nei, det er forbudt for arbeidsgiver å be om opplysninger fra søkerne om hvordan de stiller seg til politiske spørsmål, eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner.

Arbeidsgiver kan heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. I offentlig sektor er det kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved ansettelser. Det vil si at det skal legges vekt på utdanning og praksis, samt hvor kvalifisert søkeren ellers er for stillingen. Å legge vekt på fagforeningstilhørighet vil være usaklig, og en arbeidsgiver vil ikke ha lov til å legge vekt på det i en ansettelsesprosess.

Ansiennitet fra privat skole Jeg er nyutdannet og har nettopp fått tilbud om en stilling som lektor på en ungdomsskole. Før jeg tok PPU, jobbet jeg som lærer ved et privat gymnas i fem år, men jeg kan ikke se at disse årene er blitt godskrevet som ansiennitet. Det er jo høyst relevant erfaring, så jeg mener at dette skal godskrives. Har jeg rett?

Svar: Svaret avhenger av hvilken kommune du er ansatt i, og således hvilken hovedtariffavtale som gjelder. Ifølge hovedtariffavtalen som gjelder for Oslo kommune, skal all offentlig og privat praksis godskrives fullt ut. De øvrige kommunene har en annen hovedtariffavtale enn Oslo. Ifølge deres hovedtariffavtale vil du kun få godskrevet privat praksis som du har hatt etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Med mindre ansettelsen er i Oslo kommune, har du altså ikke krav på å få godskrevet disse fem årene som ansiennitet.

Vikariat – timelønn eller månedslønn?

Jeg har vært vikar på en videregående skole i to måneder nå, og har nettopp fått beskjed om at vikariatet forlenges med minst to måneder.

Vikariatet mitt utgjør cirka 20 prosent, men jeg har fått beskjed om at jeg i tillegg kan få spredte vikartimer utover dette. Jeg får fortsatt timebetalt, men en kollega av meg mente at jeg nå ville ha krav på månedslønn fremover.

Stemmer dette?

Svar: Det følger av avtaleverket at arbeidstakere som er ansatt for en måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere ansatt for mer enn en måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstaker som starter med timelønn, skal gå over til månedslønn etter mer enn én måneds sammenhengende

tjeneste. Hvis man i tillegg får spredte timer utover deltidsstillingen, skal det godtgjøres med ordinær timelønn.

Student og gravid Jeg er gravid og er midtveis i utdanningen min. Hvilke rettigheter har jeg som student?

Svar: Du har rett til å ta permisjon fra utdanningen din. Permisjonen kan du ta ut tre uker før fødselen. Dersom du tar permisjon tidligere enn dette, må du dokumentere årsaken. Ofte vil dette kunne være sykdom, og i så fall må dokumentasjon fra lege sendes sammen med søknad om permisjon. Det er ikke et krav om at du må ta ut permisjon for å få foreldrestipend. Du kan få foreldrestipend og være i utdanning samtidig, men du må oppfylle kravene til støtte fra Lånekassen i den perioden du søker foreldrestipend for. Hvis du avbryter utdanningen din, får du ikke foreldrestipend.

Stipendperioden er på maksimum 49 uker.

Både mor og far kan motta foreldrestipend, men ikke samtidig. Hvis din ektefelle eller samboer i stedet mottar foreldrepenger fra NAV, kan det påvirke hvor mye foreldrestipend du får. Vi vil råde deg til å ta kontakt med både Lånekassen og NAV for å få råd og veiledning.

Oppsagt i prøvetiden Jeg har blitt sagt opp fra deltidsjobben min. Den eneste forklaringen jeg fikk var at arbeidsgiver ikke var fornøyd med måten jeg utførte jobben min på. Jeg har jobbet der i fem måneder, og har ikke fått noen klager. Arbeidsgiver viser til at jeg har en prøvetid på seks måneder.

Hvilke rettigheter har jeg?

Svar: En oppsigelse må ha et saklig grunnlag.

Arbeidsgiver må kunne begrunne oppsigelsen

med din tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Hvorvidt arbeidsgiver har et saklig grunnlag eller ikke må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiver kan ikke forvente noen idealytelse fra arbeidstaker i en prøvetid, og hva som kan kreves, påvirkes av flere faktorer. Hva slags opplæring og veiledning du har fått vil være et av flere vurderingsmomenter. Hvis du for eksempel ikke har fått noen opplæring, kan det argumenteres med at arbeidsgivers forventninger til arbeidsytelsen må senkes tilsvarende. En oppsigelse skal gis skriftlig.

Du kan også kreve at arbeidsgiver skal oppgi det hun mener er årsaken til oppsigelsen, og disse opplysningene kan du kreve å få skriftlig jfr. arbeidsmiljøloven § 15-4. Det vil gjøre det lettere å vurdere hvorvidt arbeidsgiver har et saklig grunnlag for å si deg opp.

For øvrig gjelder det en kortere oppsigelsesfrist enn ellers for prøvetidsansatte. I utgangspunktet gjelder en oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt. Ansatte på prøvetid har heller ikke ved tvilstilfeller rett til å stå i stillingen etter oppsigelsesfristens utløp.

Lønn i ferien?

Jeg var ferdig utdannet som lektor våren 2016, og fikk fast stilling ved en ungdomsskole fra 1. august samme år. Siden jeg ikke har jobbet ved siden av studiene, har jeg ikke fått opparbeidet meg noe stort feriepengegrunnlag.

En kollega av meg mener at jeg kan ha rett på å få utbetalt lønn i stedet for feriepenger.

Svar: Ja, det stemmer. Ifølge avtaleverket vil du ha rett på full lønn i ferien din i ditt første yrkesår. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger utgjør en lavere utbetaling.

ål til spørsm g? u d r a la H Lektor s!

Norsk med os akt

t Ta kon

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli dsn@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg nina.sandborg@norsklektorlag.no

Lektorstudentene 2017 29

Dette mener Norsk Lektorlag om...

LØNN Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn leger, arkitekter, sivilingeniører og de andre lærergruppene. Dette skyldes mange år med sentrale oppgjør der de høyt utdannede har betalt for løft av store lavlønnsgrupper.

Hovedorganisasjonen Akademikerne ble opprettet fordi flere store akademikergrupper ønsket større råderett over egne lønnsmidler, og kollektive lokale lønnsforhandlinger har gitt langt høyere lønnsvekst for andre kommuneansatte akademikere, enn den undervisningspersonalet har fått.

Utdanning må lønne seg bedre. Derfor er det på tide å tenke nytt i lønnspolitikken: Norsk Lektorlag ønsker et system med kollektive lokale forhandlinger, hvor hver enkelt fagforening får større autonomi i forhandlingsprosessen og dermed større kontroll over egen andel av lønnsmidlene. Et slikt system vil gi rom for ulike kombinasjoner av generelle og individuelle krav, slik at fagforeningen over tid kan utøve en solidarisk og god lønnspolitikk for medlemmene.

Slik kan kollektive lokale forhandlinger se ut • Alle får et generelt tillegg for å opprettholde kjøpekraften.

• Gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt har blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere, eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket.

• Individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd har blitt enige om i lokale drøftinger.

ARBEIDSTID Arbeidstidsordningen i skolen skal ivareta undervisningspersonalets behov for profesjonell autonomi. Det skal være mulig å gjøre godt faglig arbeid innenfor den arbeidstiden som står til rådighet.

Noe av det verste man kan gjøre mot fagmennesker, er til stadighet å presse dem til å gjøre et halvgodt arbeid. Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid.

Norsk Lektorlag mener at undervisningspersonalets arbeidstidsordninger må bli bedre dersom skolen skal klare å rekruttere og beholde tilstrekkelig mange dyktige lærere og lektorer. Det må tas større hensyn til antallet elever per klasse/lærerårsverk når skolen pålegger lærerne å gi elevene tilpasset undervisning. Arbeidet skal utføres innenfor et totalt årsverk på 1687,5 timer, og der skal det også være tid til pauser og egen faglig utvikling.

• En arbeidstidsavtale må gi tilstrekkelig tid til å gjøre faglig godt arbeid. Elevene har rett til tilpasset opplæring. Da må en pålegge

30 Lektorstudentene 2017

lærere færre undervisningstimer om en underviser i store grupper, eller i grupper der elevenes forutsetninger er meget ulike. Dette er også nødvendig for å oppfylle kravene i de omfattende læreplanene og kravene om dokumentasjon knyttet til elevvurdering i fagene.

• Den delen av arbeidstiden som ikke er bundet til undervisningstid med elevene, skal i stor grad disponeres av den enkelte lærer. Bare ved å vise tillit til lærerprofesjonen og tilkjenne den enkelte lærer stor grad av autonomi, kan man sikre tid til det viktige for- og etterarbeidet. Dette er nødvendig fordi undervisningstimer, tidsfrister og skoleårets rammer legger sterke føringer og gir en rigid tidsstyring som må balanseres av at den enkelte lærer kan disponere resten av tiden selv.

EKSAMEN I VGS Norsk Lektorlag er kritisk til en ordning hvor sensor ikke kjenner til hvilke hjelpemidler ulike kandidater får bruke. Det kan det gi utslag i en urettferdig sensurering.

Det bør være nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk når eksamen er sentralgitt. Ulike rettigheter, teknologi og tilgangspraksis fra skole til skole, og fra fylke til fylke, skaper store forskjeller.

Norsk Lektorlag mener at troverdigheten til eksamens- og karaktersystem i skolen er et nasjonalt ansvar. Vi mener to enkle tiltak vil gjøre eksamen til en mer rettferdig og forutsigbar vurderingssituasjon for elevene: • Det bør innføres nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk ved sentralgitt eksamen.

Ulike rettigheter, teknologi og tilgangspraksis fra skole til skole og fra fylke til fylke skaper store forskjeller. For å kunne gi en rettferdig vurdering må sensor – i motsetning til i dag – selvsagt få vite hvilke hjelpemidler som har vært brukt.

• Kunnskapstunge kompetansemål finnes i mange fag. Lektorlaget mener disse prøves best uten hjelpemidler, og at todelt eksamen, hvor en del gjennomføres uten hjelpemidler, bør innføres i alle fag der dette er egnet.

KOMPETANSEKRAV Norsk Lektorlag vil ha høye kompetansekrav for å undervise i alle fag.

Elever gjør det bedre når skolen har høyere tetthet av lektorer. Lektorer og lærere med solid kompetanse er med på å utjevne hvordan ulik hjemmebakgrunn påvirker hva elevene klarer å lære. Kompetente lærere er altså viktig for at alle elever skal få samme muligheter i skolen. Faglig trygge lærere er bra for skolemiljøet, og viktig for at alle skal få god, tilpasset opplæring. Norsk Lektorlag vil derfor ha konkrete kompetansekrav i alle fag, slik at lærere på alle trinn har fordypning i fagene de underviser i.

I 2012, da det ble innført krav om at lærere utdannet etter 2014 måtte ha 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i de såkalte basisfagene, var Norsk Lektorlag den eneste av lærerorganisasjonene som mente kravet skulle gjelde alle lærere – også de som hadde tatt utdanning før 2014.

Per i dag kan lærere i videregående skoler, hvis de ble utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

Lektorstudentene 2017 31

Dette mener Norsk Lektorlag om...

LEKTORUTDANNINGENE Den som skal lære opp neste generasjon i kunnskapstilegnelse og vitenskapelig tenkemåte, må selv ha akademisk skolering. Den viktigste kvaliteten ved praktisk-pedagogisk utdanning og lektorprogrammene er den solide, forskningsbaserte utdannelsen de gir i skolefagene.

Norsk Lektorlag mener at • departementet må finansiere lærerutdanningene bedre (plassere dem i en høyere kostnadskategori).

• alle lærer- og lektorutdanninger skal være faglig krevende. Vi må ha ambisjoner på studentenes vegne, både for faglig nivå og for profesjonsutøvelsen. For å få til dette må vi skjerpe kravene til antall timer studentene bruker på faget, både til organiserte aktiviteter og egenstudier.

• det er svært viktig at samtlige lærerutdanninger sikrer seg godt kvalifiserte søkere. Vi støtter derfor at institusjonene på egen hånd kan fastsette utfyllende spesielle opptakskrav. Dette forutsetter imidlertid økt ressurstilgang og kvalitet på rådgivningen som tilbys i videregående opplæring, slik at kommende studenter kan tilbys oppdatert informasjon og gode råd på rett tidspunkt.

• det må stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og at det bør stilles nasjonale krav til kompetanse for mentorer for nyutdannede.

• samtlige lærerutdanningsmiljøer – som utdanner til ulike skoleslag og trinn – må ha som mål å komme opp på et høyt, internasjonalt nivå innen sitt forsknings- og profesjonsfelt.

Integrerte lektorprogram Praksis må måles i undervisningstimer – ikke undervisningsdager.

Utdanningen skal være forskningsbasert og fagdidaktikk må vektlegges mer.

Det bør stilles høyere krav til studentene fra dag én. Det bør stilles høyere kompetansekrav på det andre undervisningsfaget (fag II) og krav om karakteren 3 i matematikk også for å bli lærer i praktiske og estetiske fag.

Norsk Lektorlag mener at opptakskrav til lektorutdanningen minst bør være på 40 skolepoeng, med karakteren 4 i norsk og i den retningen man vil studere. Vil man studere språkfag eller samfunnsfag, må man ha minst karakteren 4 i snitt fra språkfagene eller samfunnsfagene fra videregående skole. Vi mener at det ikke holder med karakteren 3 som nivå, om hensikten skal være å heve statusen til utdanningen.

Elever med lavere karakterer enn 4 fra videregående har ofte svake faglige forutsetninger for et universitetsstudium.

32 Lektorstudentene 2017

Praktisk-pedagogisk utdanning PPU er den viktigste veien inn i skolen for akademikere med eller uten yrkeserfaring.

Lektorlaget mener kritikken om lav yrkesrelevans og dårlig kvalitet på utdanningen må imøtekommes på alle nivåer.

Det bør stilles krav om at praksisveileder har hovedfags- eller masternivå i det aktuelle faget, og minimum fem års undervisningserfaring. Det bør også stilles krav om at lærerutdannerne selv jevnlig underviser i skolen på trinn som de utdanner kandidater til.

Utdanningen må utformes slik at den gjør kandidater i stand til å forholde seg til en skolehverdag som er formet av økonomiske og administrative rammebetingelser, hvor «den ideelle» pedagogiske eller fagdidaktiske løsningen kanskje ikke er gjennomførbar.

PPU må også gi kandidatene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer, øvelse i å utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen.

Norsk Lektorlag mener at dagens PPU på sikt bør erstattes med ett eller to betalte turnusår hvor skolen gir nyansatte tett pedagogisk oppfølging og veiledning i en lønnet praksisperiode.

I denne turnusperioden må den nyansatte ha redusert undervisningsplikt, for å kunne tilegne seg fagdidaktisk og pedagogisk teori parallelt med arbeidet i skolen. Vi tror en slik lønnet turnusordning kan føre til at flere langtidsutdannede vil velge skolen som sin arbeidsplass, da høyt utdannede med arbeidserfaring på denne måten ville unngått å ta opp studielån og tape arbeidsfortjeneste ved å gå over til undervisningsyrket.

#Lektoridentitet Kva skjer når alle lærarar blir lektorar?

Foto: TVNorge Foto: Flickr NTNU

Foto: NRK

For program og påmelding: Følg med på norsklektorlag.no eller på Lektorlagets Facebook-side!

Lektorkonferansen 2017 I Torsdag 23. november I Thon Hotel Opera i Oslo, klokka 10-13.

Fylkesledere Akershus Lektorlag Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Oppland Lektorlag Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Troms Lektorlag Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Oslo Lektorlag Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Vestfold Lektorlag Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Kontaktpersoner Lektorstudentene

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Vest-Agder Lektorlag Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Sør-Trøndelag Lektorlag Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Telemark Lektorlag Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Møre og Romsdal Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Nordland Lektorlag Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

34 Lektorstudentene 2017

Universitetet i Tromsø (UiT) Magnhild Haugen hildemagne@gmail.com tlf. 908 71 692

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) Magnus Howes Gunnerød Mgunne@hotmail.com tlf. 901 69 742 Universitetet i Bergen (UiB): Sigrun Eriksdotter Eggereide eggereidesigrun@gmail.com tlf. 452 10 381

Universitetet i Oslo (UiO): Hannah Arntzen Bondi hannah_ab93@hotmail.com tlf. 416 10 486

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) Hanne Alsvik Øygarden hanneoyg@gmail.com tlf. 957 28 825 Universitetet i Stavanger (UiS): Stine Mærland stine.maerland@gmail.com tlf. 993 48 833

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. Nestleder Knut Hauge Tlf.: 469 52 920 knut.hauge@hedmark.org

2. Nestleder Olav Myklebust Tlf.: 993 77 676 olavsmyk@gmail.com

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen.

Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen (vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth.

(Vemund Venn var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Administrasjon Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Lektorstudentene 2017 35

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Gratis

kundeprogram

Gratis

PC/Mac-forsikring

Trygghet over tid Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du kan være trygg på at betingelsene du har er blant markedets beste – både nå og i fremtiden. Du får gratis kundeprogram, PC/Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring og en rekke andre fordeler. Ta i bruk din mest lønnsomme medlemsfordel!

Les mer og bestill på danskebank.no/akademikerstudent