Lektorbladet #4 2018 by Lektorbladet

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #4-2018, 17. årgang

Rekordsøkning Nesten én av ti søkere til høyere utdanning vil bli lektor eller lærer

Foto: Thor Nielsen, NTNU

Fraværsregelen etter to år

Vold og trusler på arbeidsplassen

Fraværet er stabilt og frafallet går ned. Side 6

Er det på tide med risikoanalyse og selvforsvarskurs? Side 24–25

leder lb # 4 - 18

Legestudenten og diktanalysen

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

HVOR ER MEDIESAKEN om han som ikke kom inn på medisinstudiet fordi han slet med diktanalyse og nynorsk? Når skulle han få bruk for sidemål som fremtidig kirurg, liksom? Og hvor er avisforsiden med hun som ikke kom inn på arkitekthøyskolen fordi gymkarakteren trakk ned snittet? Tenke seg til så mange gode arkitekter, leger og psykologer vi har gått glipp av bare på grunn av høye opptakskrav og at alle karakterer, fra både relevante og irrelevante fag, teller når man skal søke på attraktive studier! Hvorfor er det så omstridt at vi skal stille et litt over gjennomsnittlig krav til unge som skal bli lærere? Det omdiskuterte firerkravet i matematikk er i realiteten et toerkrav for mange av søkerne. De som tok realfaglig- eller samfunnsfaglig matematikk, trenger bare å ha ståkarakter i faget for å søke på lærerstudier. Firerkravet gjelder altså bare for de søkerne som tok praktisk matematikk i videregående skole, det enkleste matematikkfaget av de tre. Til tross for gjentagende kampanjer mot firerkravet, peker veldig mange piler riktig vei nå: Stadig flere - og stadig sterkere - kandidater søker seg til lektor- og lærerutdanningene. Statusen er på vei oppover. Når mange likevel fokuserer mer på tomme studieplasser enn at det er ventelister på flere av studiene; og når mange er mer bekymret for rekrutteringen til læreryrkene enn jublende over rekordmange søkere, så er det fordi to utdanningspolitiske mål tilsynelatende jobber mot hverandre: Ønsket om å øke statusen til lærere og lektorer gjennom høyere inntakskrav, og ønsket om å ha nok kvalifiserte lærere - på alle skoletrinn, over hele landet. Det tar tid å øke statusen og kvaliteten til en utdanning og en profesjon. Det må finnes andre løsninger for å få nok

kvalifiserte lærere og lektorer enn at vi senker listen for hvem som skal få komme inn på utdanningene. Norsk lærerutdanning trenger økt status og økt kvalitet. Da er det ingen god idé å senke kravene til studentene for å «fylle opp plasser». Nasjonale kampanjer og utsikter til sikre jobber har lokket unge til lærerog lektorutdanningen, men mange velger – som befolkningen ellers – å trekke inn mot større byer. De ønsker antakelig et større studentmiljø, og søker seg til attraktive studiesteder. Det hjelper ikke å rope rekrutteringskrise når det er andre tiltak som må til for å fylle opp tomme studieplasser i Halden eller Bodø. For søkertallene viser med all tydelighet at de unge vil ta lærerutdanning, men de vil altså heller til Oslo eller Trondheim enn til Nesna og Stord. Det kommer til å mangle kvalifiserte lærere i årene fremover. Dette er en stor utfordring, men vi må ikke gjøre samme feil som tidligere. For altfor ofte, når det har vært mangel på lærere, har man senket kravene til profesjonen heller enn å øke lønna og gjøre yrket mer attraktivt. Hvem lurer på hva dét gjorde med statusen til læreryrket?

Bevingede ord I annonsespalten leser vi følgende: «Blå dameundulat m. lyse grå vinger, som ny, rimelig til salgs.» Bevingede ord, får en si. Eller er det kanskje bare sånn at «noen» i avisa produserer annonser på løpende bånd, og så sniker det seg inn en vaneformulering fra bruktmarkedet ellers? «Vanesnakket» vårt burde gjøre oss mer bekymret enn vi er (iallfall under-

tegnede). Har du hørt om rørleggermesteren som en dag befant seg alene på kontoret – hun hadde noen jobbanbud hun skulle ha gjort ferdig – og så kommer det en kunde inn, ser seg rundt og sier: «Er’e ikke folk her da?» Det er i sånne tilfeller jeg får lyst til å sitere gutten som skulle skrive «kreativ tekst» om likestilling på norsktentamen og avsluttet med en riktig feiende avslutning

(sånn som norsklærerne lærer elevene sine å skrive): «Jeg har tenkt meg fram til en logisk konklusjon. Jeg mener at kvinnen er kommet for å bli!» Snakk om å forbli trofast mot vanetenkningen sin!

# 4-18

Innhold

20–21 Studentverving

Lektorstudentene hjalp til med å verve medstudenter.

Leder

Politisk leder har ordet

Nye fraværstall

Eksamen og vurdering

11. klasse: Modningsåret

10 Elyas Hassani er klar for Lier 11 Mobbesaker til fylkesmennene 12 Nordahl-rapporten

8–10 11. klasse

Elyas Hassani tok et ekstra grunnskoleår, og er nå klar for videregående skole.

14 Rekordsøkning, ikke

rekrutteringskrise

16 Ensomme studenter 17 Arendalsuka 2018 20 Lektorstudentverving 22 Tariffspalten: Hva skal jeg

tjene som lektor?

24 Juridisk talt: Vold og trusler

på arbeidsplassen

14–15

Rekruttering og ventelister Flere studieplasser på grunnskolelærerutdanningene står tomme, mens andre har lange ventelister.

26 Spørsmål og svar 27 Cand. smile 28 Innlegg:

av Arne Jørgen Løvland

30 Ny generalsekretær 31 Lektorquiz 32 Organisasjonsnytt 33 Kurs for tillitsvalgte 34 Kontaktinformasjon

I midten Napp-ut-plakat

Norsk Lektorlag vokser og vokser, men vi vil gjerne få med flere.

politisk leder lb # 4-18

Hvem har ansvaret? Stadig mer ansvar legges på skolen og oss som underviser, men hva er det egentlig vi har ansvar for?

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

NYUTDANNEDE LEKTORER OG lærere forteller om praksissjokk og en skolehverdag som inneholder veldig mye mer enn de har blitt forespeilet, og erfarne lektorer – for eksempel jeg – har vært vitne til en utvikling der stadig mer ansvar legges på skolen og oss som underviser. Hva har vi EGENTLIG ansvar for? Hvem har ansvar for hva? Hva er årsakene til at skolen og vi som jobber i klasserommet opplever denne utviklingen? Hvordan kan vi som fagforening, tillitsvalgte, kollegaer og individer ha oversikt og få tydeligere grenser for hva vi skal og må gjøre, hva vi kan gjøre og hva andre aktører har ansvar for? Jeg synes grensene har blitt stadig mer utydelige, og tror det er på tide med en ryddesjau på alle nivåer. Men det er ikke et engangsprosjekt, det må være et kontinuerlig arbeid på skolenivå, i kommuner, fylker og nasjonalt.

Økte forventninger til lektorer og lærere Faglærernes hovedansvar er å ha solid fagkunnskap, pedagogiske og didaktiske ferdigheter og å bruke disse til beste for elevenes læring og utvikling. Kompetansemålene i læreplanene og kulturarven – det vi ofte kaller dannelse – må omsettes til god undervisning. Faglig trygge lærere gir variert undervisning, tilpasser oppgaver og abstraksjonsnivå og sørger for progresjon. I tillegg forventes den som underviser å være oppdatert innen teknologi, forskning og utvikling i faget. Hun ser enkeltelevene, er god på klasseledelse, samarbeider faglig og tverrfaglig med kollegaer og ledelse og har god kontakt med elevenes foresatte. Oftest må den enkelte selv «finne tid» til alle disse oppgavene. Faglæreren tar ansvar, og prøver så godt hun kan å følge opp alle forventningene om at skolen skal utjevne sosiale forskjeller, bygge demokrati og medborgerskap og forebygge mobbing og styrke elevenes psykiske og fysiske helse. Alle disse forventningene skjuler og pulveriserer ansvaret som også eleven, foreldrene, skolens ledelse, politikere og hele samfunnet har. Ekspertgruppen om lærerrollen1 gir klare anbefalinger og tydeliggjør ansvarsfordeling: Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning. (s.209) Det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren. (---) myndigheter, profesjon og ulike ledernivåer i skolefeltet har forhandlet seg fram til enighet om disse. (s. 215)

(---) det er behov for en mer ærlig og åpen kommunikasjon omkring hvilke problemer og dilemmaer den norske fellesskolen, som streber mot fremragende resultater, står overfor, og hvor krevende lærernes mandat i en slik skole i virkeligheten er. (---) At lærerne, i høyere grad enn tilfellet var frem til 1990-årene, trekkes til ansvar for elevenes læringsresultater, har til et visst punkt vært ønskelig og nødvendig. Men lærerne må føle at de har utdanningsmyndighetens støtte i dette vanskelige oppdraget (s. 216)

To år etter at rapportens anbefalinger kom, ser vi store endringer i måten fellestiden blir brukt på? Nei! Hvilke mål som settes, oppleves fortsatt som styrt ovenfra, og det er oftest mer drøfting enn reelle forhandlinger. Kommunikasjonen om elevresultater, elevrollen og tilpasset opplæring går fortsatt i vante spor, og nåde den som våger å blande inn argumenter som har med arbeidstid å gjøre!

Forbedring av elevenes faglige resultater Etter PISA-sjokket og innføringen av Kunnskapsløftet har det vært klare ambisjoner fra politikere og myndigheter om å endre og fornye læreplanene og jobbe systematisk for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter og fagkunnskap. Mye av skoledebatten har handlet om at elever kommer ut av grunnskolen med for svak faglig ballast, med påfølgende frafallsproblematikk i videregående skole. Ansvaret for en god skole ligger hos myndighetene og skoleeiere, som skal utvikle rammeverket, bevilge og fordele

lb # 4-18 politisk leder

Kommunikasjonen om elevresultater, elevrollen og tilpasset opplæring går fortsatt i vante spor, og nåde den som våger å blande inn argumenter som har med arbeidstid å gjøre!

ressursene som må til for å nå de ambisiøse målene. Skoleledere skal organisere undervisningen og sørge for at de som underviser har fagkompetanse og tilbys etter- og videreutdanning. Når budsjettene skal vedtas og fordeles på skolene, opplever vi stadige nedskjæringer og beinharde prioriteringer fra en ledelse som nøyer seg med å oppfylle minstestandarder. Fylkeskommunene driver systematisk timekutt og organiserer skoleåret slik at de ansatte må jobbe mer, mens elevene får færre timer. Klassene fylles opp til randen, og over 30 elever på studiespesialiserende er helt vanlig. For å unngå overtid må faglærere dele klasser, og elevene må forholde seg til enda flere lærere, samtidig som relasjonen mellom lærer og elev tillegges stor vekt.

Hvordan blir elevene i stand til å mestre fremtidssamfunnet? Fagfornyelsen og den nye generelle delen av læreplanen vil kreve endringer i skolen, og det vil bli lagt mer vekt på kritisk tenkning, problemløsning, behov for å finne sammenhenger, evne til utholdenhet og selvstendighet, til å kunne planlegge og ta initiativ. Barn og unge skal læres opp til å samarbeide, ta lederskap, være medborgere med etiske og sosiale verdier godt forankret. De skal tenke globalt, ha multikulturell kompetanse og være miljøbevisste. De skal mestre livet gjennom bevisst kosthold, trening og en trygt forankret identitet. Fremtidssamfunnet trues av tendenser til økende forskjeller, klimaendringer, ressursmangel, konflikter og manglende jobbsikkerhet. Disse komplekse utfordringene og spenningene mellom idealene og truslene har vi alle ansvar for, og motivasjonen må ligge i at vi tror at vi kan mestre det, at vi klarer å gjøre skolen og opplæringen relevant. Vi som jobber i skolen må oppleve å få

tillit, samtidig som vi får støtte i form av bedre samsvar mellom forventninger, elevrettigheter og de ressursene vi har til rådighet for å løse oppgavene.

Motivasjonen synker, og elevene er stresset og presset Skolen får ofte «skylda» for at barn og unge er slitne og får psykiske problemer. Noe kan sikkert skyldes dårlig undervisning, forventninger om faglige prestasjoner og perioder med overbelastning av prøver og innleveringer. Men ansvaret ligger også i vår kultur og store endringer i samfunnet. Litt tabloid forklart kan man se en utvikling fra etterkrigsperiodens idealer som fellesskap og solidaritet, plikter og ansvar mot økende grad av individualisme, markedstenkning og jakt på tilfredsstillelse av egne behov. Mattias Øhra, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, beskriver dagens ungdom som veltilpasset og stressa i selvrealiseringens tid2. De lever i en konkurransestat der individets frihetsforståelse er basert på begjær og krav om selvrealisering. Markedssamfunnet er ifølge Øhra et tempokrati, det vil si preget av kampen om tiden. Sosiale medier spiller en sentral rolle i de unges sosiale liv, og de iscenesetter seg

selv virtuelt, mens det digitale sosiale og relasjonelle livet blir stadig viktigere. Forventninger om underholdning og ytre stimuli er en naturlig konsekvens av denne utviklingen. Symptomatisk er for eksempel Elevorganisasjonens leder Agathe Waage, som i debatten om mobilbruk i skolen forsvarer elever som dukker inn i Instagram, SnapChat og Facebook fordi de synes lærerens undervisning ikke er spennende nok. Det er lærerens ansvar å gjøre noe, ikke elevens. Og like selvsagt som at vi skifter kanal når et TV-program er kjedelig, skal eleven kunne velge noe som i øyeblikket er mer motiverende og mindre krevende enn for eksempel å løse andregradsligninger. Medievirkelighetens normer og handlingsmønstre smitter over på skolen, men det er ikke sikkert vi skal føle oss forpliktet til å følge dem. Skolen som institusjon bør heller våge å dyrke konsentrasjonen, de lange tankene, og tørre å være en autoritet som ikke overlater alle valg til den enkelte elev.

Noter 1 https://www.regjeringen.no/conten tassets/17f6ce332c47437c8935d7ccc 0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf 2 Foredrag på Arendalsuka 18.8.2018

aktuelt lb # 4-18

Stabilt fravær, litt mindre frafall Etter to år med fraværsgrense holder fraværet i videregående skole seg stabilt, men med en liten økning i timefraværet. Mest gledelig er det likevel at stadig færre elever faller fra. AV | Inger Johanne Rein

– FRAFALLET FORTSETTER å gå ned i

videregående skole. Dette er kanskje den aller mest positive effekten av fraværsgrensen, sier politisk leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.

600 elever På tre år har prosentandelen elever som har sluttet i løpet av skoleåret gått ned fra 4,0 til 3,7 prosent. Dette tilsvarer 600 elever. – Jeg tror fraværsgrensen har stor betydning for at vi beholder 600 flere elever inne i videregående opplæring enn før fraværsgrense ble innført, sier Rita Helgesen. – Det er viktig at dette løftes frem. Flere skeptikere hevdet at innføringen av fraværsgrensen ville føre til økt frafall, men det motsatte har faktisk skjedd, sier hun. Noe av årsaken tror hun er at elevene må følges tettere opp helt fra man ser de første tegn til at de holder på å falle fra.

Litt økning i fravær Målt i median* er dagsfraværet fortsatt 3 dager. Timefraværet har hatt en liten økning fra 9 til 10 timer. I gjennomsnitt har fraværet gått noe opp også for dager (0,4 prosentpoeng). Et dagsfravær på 3 dager tilsvarer en nedgang på 40 prosent i forhold til nivået før fraværsgrensen ble innført. Timefraværet har gått litt opp. På

studieforberedende utdanningsprogram gikk timefraværet opp med to timer, på yrkesfaglig utdannings p rogram gikk det opp med én time. Skoleåret 2017–18 hadde elever på studieforberedende utdanningsprogram 3 dager og 11 timer fravær målt i median. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram hadde 3 dager og 8 timer fravær.

Tilvenningen Det ser ut til at de fleste har blitt vant med fraværsreglene og vet hvordan de skal praktiseres. Dette er kanskje årsaken til at fraværet har gått litt opp? – Vi må huske at det var enormt mye oppmerksomhet rundt fraværsgrensen det første året den virket. Avisene var fulle av innlegg fra kritikere og tilhengere, og alt fra fastleger til kjøreskoler hadde en mening om følgene av fraværsgrense, og elevene gikk i protestmarsj, sier Helgesen. Noe som kan tale i den retning er at timefraværet har gått opp på vg2 og vg3, mens det er på samme nivå som i fjor på vg1. For vg1-elevene er dette er det første året med fraværsgrense. Elevene på vg2 og vg3 har ett års erfaring med fraværsgrensen og er derfor kanskje ikke like nervøse for å være borte som de var i fjor, da fraværsgrensen ble innført.

Færre IV Årets tall viser dessuten en positiv trend knyttet til at litt færre elever blir stående uten vurderingsgrunnlag (IV), og at andelen IV har gått ned i små fag. I år er det en liten nedgang i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag i minst ett fag på nasjonalt nivå. Det har gått ned fra 3,1 til 3,0 prosent. Dette utgjør 120 elever.

Administrativ tidstyv – Dette går riktig vei. Nå må vi bare få på plass bedre digitale rapporteringssystemer som gjør dette enklere å administrere. I dag stjeler varslings- og rapporteringsarbeidet altfor mye tid fra faglærer og kontaktlærer, og vi vil bringe dette inn i utvalget som skal se på tidstyver i skolen, lover Rita Helgesen. Hun mener også det er viktig å peke på at elevene og deres foresatte bør ta mer ansvar for å følge med på elevens fravær.

* median: den verdien av en variabel som ligger midt i det statistiske materialet. Medianen påvirkes ikke like mye av ekstreme tilfeller som gjennomsnittet, og brukes ofte når fordelingen av variabler ikke er symmetrisk.

Spent på hvordan de nye læreplanene blir? I oktober får du mulighet til gi innspill til læreplanutkast.

Følg med på www.norsklektorlag.no/fagfornyelsen

lb # 4-18 aktuelt

Eksamensdiskusjon i emning Nå skal et utvalg se på eksamens- og vurderingsformene i skolen – men innenfor visse rammer. KUNNSKAPSMINISTER JAN TORE Sanner

vil opprette et utvalg som skal gjennomgå eksamensordningene i forbindelse med at skolens fag skal fornyes. Utvalget skal komme med forslag om eventuelle nye eksamensformer eller andre endringer, men utvalget er gitt klare rammer: • Arbeidet må gjøres innenfor eksamensformene som finnes i dag. • Arbeidet skal ta utgangspunkt i at både standpunkt- og eksamens karakterer og eksamenskarakterer som sluttvurdering skal bestå, og at dagens omfang og fordeling mellom eksamens- og standpunktkarakterer skal videreføres. • Endringer som foreslås, må la seg gjennomføre med omtrent samme ressurser som i dag. – Vi er i disse dager i dialog med Utdanningsdirektoratet, og vil så snart som mulig ha gruppen på plass, opplyses det fra Kunnskapsdepartementet.

Forventninger – Vi er glad for at det ikke signaliseres store endringer i eksamensordningen eller standpunktvurderingen, sier Rita Helgesen, som ser frem til å gi innspill i arbeidet med å forbedre vurderingsordningene i skolen. Eksamen og vurdering har i alle år vært en av kjernesakene til Norsk Lektorlag, og i mange diskusjoner har Lektorlaget vært den eneste motstemmen. – Vi har vært kritisk til ulik praksis, at sensor ikke vet hvilke hjelpemidler som har vært i bruk. Vi har kritisert Utdanningsdirektoratet for at de ikke definerer plagiering som juks. Vi har påpekt at det er altfor lett å jukse, at

sensorene får altfor dårlig betalt, og at det settes av for lite tid til hver enkelt besvarelse, sier Helgesen.

Karaktersprik Aftenposten analyserte i sommer over 200 000 eksamensvurderinger fra 10. klasse og videregående skole. Spriket mellom sensorene var på to karak terer eller mer i nesten 15 000 tilfeller, med store variasjoner mellom fagene. I faget politikk og menneskerettigheter var sensorene uenige i vurderingen av 16,2 prosent av besvarelsene. Tilsvarende tall for matematikk på 10. trinn er 0,2 prosent.

Vil ha sensorspesialister Det Aftenposten ikke har sett på, er kvaliteten på sensorene. I dag er det egentlig ingen krav for å bli sensor utover undervisningskompetanse. Norsk Lektorlag tok allerede i 2014 til orde for bedre skolering av sensorer. – Vi ønsker en ordning hvor lærere og lektorer kan bli sensorspesialister der det stilles strenge krav til faglig kompetanse og krav til et minimum av undervisningserfaring i faget, sier Helgesen. I tillegg mener hun sensorkurs bør være obligatoriske.

Utfordring i kreative oppgaver Lektor ved Horten videregående skole, Liv Cathrine Krogh, så i sin masteroppgave på avgangseksamen i norsk for samtlige elever i tre fylker i 2015. – Hun fant noe sprik mellom sensorenes vurdering, særlig innen de såkalte «kreative» oppgavene, men hun gikk ikke inn for å fjerne dagens eksamensordning. Hun foreslår imidlertid flere tiltak: Oppgavene må gi mer

forutsigbar vurdering, mer systematisk jobbing med normfellesskap og det må være klarere felles kjøreregler for hvordan man vurderer skrivekompetanse, forteller Helgesen.

Klage og dårlige dager I etterkant av saken i Aftenposten har flere hevdet at eksamensordningen i den videregående skolen er både dyr, tidkrevende og urettferdig, men Rita Helgesen tror ikke løsningen er å kutte den ut. – Selvsagt kan det skje feil ved sensuren, men vi har en klageordning som er en sikkerhetsventil for dette. Og til de som argumenterer mot eksamen fordi elevene kan ha en dårlig dag: Vi har en ordning med standpunktkarakter som ivaretar dette, sier Helgesen.

Mappevurdering Elevorganisasjonen vil ha mappevurdering. – Jeg har ikke tro på at eksamen bør erstattes med mappevurdering. Hvilken garanti har sensorene for at tekstene faktisk er skrevet av eleven? Hvor mye tid vil de få til å vurdere? Hvordan kan man sikre nasjonale standarder når man ikke har felles oppgaver og felles kriterier? Det vil være svært vanskelig for en sensor å kunne kontrollere om det er eleven eller andre som har produsert innholdet i mappen, mener Helgesen. – Eksamen av i dag er slett ikke perfekt, og vi bør ha en skikkelig gjennomgang av hvordan den gjennomføres og vurderes, sier hun videre, og slår fast at et minimumskrav til eksamen er at man kan være sikker på at det faktisk er eleven som har gjort arbeidet.

aktuelt lb # 4-18

11. KLASSE:

Modningsåret Ni drammenselever avsluttet i vår et 11. grunnskoleår. Samtlige besto eksamen, og samtlige skal i gang med videregående opplæring. Nå vil flere kommuner innføre 11. klasse. AV | Inger Johanne Rein

I MANGE ÅR har man lett etter gode tiltak og løsninger for å

redusere frafallet i videregående skole. En stor utfordring er at mange elever kommer fra ungdomsskolen med altfor svakt faglig grunnlag. Psykiske eller fysiske utfordringer hos flere forverrer situasjonen. Nå snakker stadig flere skolepolitikere og skoleledere om å prøve ut et 11. grunnskoleår.

Pilot i Drammen I Drammen kommune har de allerede prøvd ut 11. klasse i ett år. Ni deltakere har gått ett år i prosjektet Ung11 – et modningsår for sekstenåringer som ikke er klar for å gå rett inn i videregående utdanning på grunn av høyt fravær, sykdom, psykiske eller sosiale problemer, svakt faglig grunnlag eller manglende språkferdigheter. Pilotprosjektet skal først evalueres etter to år, men allerede nå har det vakt enorm interesse.

Frivillig modning Monica Søhus, prosjektleder for Ung11, har tatt imot alle besøkende – det være seg stortingspolitikere, skoleledere eller media. Søhus var rektor på Kjøsterud ungdomsskole da hun fikk spørsmål om å lede prosjektet av daværende utdanningsdirektør i Drammen, Jan Sivert Jøsendal. Hun takket ja, og fikk litt over et halvt år på å få igangsatt satsningen. Våren 2017 reiste hun rundt på alle ungdomsskolene i Drammen og fortalte om denne muligheten for et ekstra grunnskoleår. Prosjektet kan ta opptil 30 deltakere, men i det første prosjektåret endte de opp med ni. – Dette var et helt nytt tilbud, og vi brukte mye tid på å informere både elever og foreldre om at dette var et klokt valg dersom man av ulike årsaker ikke var klar for videregående opplæring, sier Monica Søhus, og legger til at det er jobbet mye for at Ung11 skal få et positivt omdømme, og at det ikke skal bli sett på som om man dumper et år. Det er et frivillig tilbud, og ungdommene har status som deltakere og ikke elever, siden tilbudet ikke bruker av ungdomsretten. Over halvparten av de unge deltakerne kom inn på ulike videregående skoler høsten 2017, men de valgte å si fra seg plassen for å ta et ekstra grunnskoleår.

– Dette er viktige kandidater for oss. De som har mot til å ikke følge flokken, men som investerer i egen læringsprosess, sier hun.

Fag og selvbilde I løpet av året har deltakerne hatt seks fag: norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, KRLE og naturfag. – Vi har ikke hatt fokus på karakterer. De fikk en halvtårsvurdering i januar og avsluttende karakter nå til sommeren, forteller hun, og legger til at sosial kompetanse og modning har vært like viktig dette året som bedring i faglig kunnskap. – Enkelte elever kan allerede ha gode faglige forutsetninger for å gå inn i videregående opplæring, men kan mangle trygghet til å snakke eller være plaget av angst. Alle utvikler seg faglig, men det jobbes minst like mye med selvtillit og selvbildet til elevene, sier Søhus. Det har vært dans, slalåmturer, yoga, styrketrening og klatring. De har prøvd å gjøre litt annerledes ting – både for å legge til rette for personlig vekst og utsette dem for nye utfordringer. En elev som har angst, ble utfordret til å dra på andre ungdomsskoler og fortelle om Ung11, en annen elev, med redsel for å snakke i forsamlinger, holdt en presentasjon for politikere som kom på besøk.

Dobling av antallet Begeistringen til tross: det er motstemmer: Skal vi ha mer av det som ikke fungerer? Vi må heller styrke det tilbudet vi allerede har. Det er også diskusjoner om hvorvidt dette overgangsåret bør høre til grunnskolen eller videregående opplæring. – Jeg mener det er helt avgjørende at lokalet verken ligger på en ungdomsskole eller på en videregående skole. Det bør være et eget sted for ungdommene, hvor de slipper å frykte merkelapper som taperklasse eller liknende. Det faglige innholdet må helt klart være basert på grunnskolen. Dette er ikke en myk start på videregående skole, sier hun. I løpet av året jobbes det med å løse opp i fastlåste tanke mønstre, finne gode læringsstrategier for ungdommene og de gode mestringsopplevelsene. Nå ser Søhus frem til

lb # 4-18 aktuelt

å finne ut hvordan prosjektet vil fungere med en dobling av deltakere, med en helt annen sammensetning av utfordringer og muligheter. Til høsten blir det 20 deltakere. Kanskje flere, så i tillegg til lærerne Kjersti Brekke Haakaas og Fredrik Huuse er det nå ansatt en lærer til i 60 prosent, Mie Thode Poulsen. – Jeg stiller høye krav til dem som jobber her, og vi stiller høye krav til deltakerne – da stiller de også høye krav til seg selv, mener hun. I tillegg til at lærerne må ha faglig kompetanse, trekker hun frem viktigheten av å ha et stort hjerte for elevene. Vi har blitt ekstremt glad i hverandre dette året, forteller hun.

Disse fem utgjør voksenteamet i Ung 11: Fra venstre: Monica Søhus, Fredrik Huuse, Kjersti Bakke Haakaas og Mie Thode Polsen. Stående bak: Cathrine Isaksen Bakken.

– Jeg tør påstå at alle ni er klar for å gå inn i videregående etter dette året. Jeg er overbevist om at alle kommer til å klare å fullføre. De er klare både faglig og personlig, slår hun fast.

Vanlig i Danmark I DANMARK HAR grunnskoleelevene hatt tilbud om et ekstra

frivillig skoleår i flere år – og opp mot 50 prosent av elevene velger å ta et ekstra år før de går over i videregående skole. Den såkalte Xklassen er av et helt annet omfang enn det som nå er i gang i Norge, og er i stor grad basert på elevenes egne

interesser. Halvparten av tiden går med til å bedre kunnskaper og karakterer i de sentrale fagene dansk, matematikk og engelsk, mens elevene selv velger ut fra egne interesseområder den resterende tiden.

aktuelt lb # 4-18

Klar for Lier videregående skole Som trettenåring kom Elyas Hassani alene til Norge fra Afghanistan. Tre år senere, og etter fullført Ung11, er han klar for ordinært løp i videregående skole.

SEKSTENÅRIGE ELYAS HASSANI kom til

Norge i oktober 2015. Først bodde han på Gjøvik, og ble plassert i en velkomstklasse på Søndre Land sammen med rundt 30 andre. – Det var ganske kaotisk. Alle snakket ulike språk, de kom fra ulike kulturer og mange hadde liten respekt for lærerne, forteller han. Etter hvert flyttet han til Drammen, og det var lederen i bofelleskapet hans som tipset om Ung11. – Her har jeg hatt det veldig bra. Opplegget er mye bedre enn det jeg har gått på tidligere, sier han, og syns det er spesielt positivt at han kunne kombinere språkopplæring med fag.

God kontakt mellom lærer og elev – Jeg var veldig nervøs da jeg kom første dagen, forteller han, men det tok ikke lang tid før det var god og nær kontakt med både lærere og elever. – Vi kom veldig nær hverandre, alle sammen, sier han. Han satte pris på friheten til å finne ut av oppgaver og plikter, og at lærerne var der for ham da han hadde en tung periode med dårlig søvn og savn etter familien, som fortsatt bor i Afghanistan. – Jeg følte at det var noen som brydde seg om meg og som passet på at jeg hadde det bra. Det betydde veldig mye for meg, sier han. Elyas forteller at han satte stor pris på at de spiste måltidene sammen, at både elever og lærere snakket om skolen og hvordan de hadde det.

Gode læringsstrategier – Elyas hadde gode læringsstrategier. Han satt alltid med blyant og skrivebok og noterte ord han ikke forsto, foreller Monica Søhus, prosjektleder i Ung11. – Først spurte jeg alltid læreren om hva de betød, men etter hvert begynte

Elyas Hassani har akkurat startet som elev i 1. klasse på Lier videregående skole. Året på Ung 11 gjorde han klar til å gå inn i en ordinær klasse i videregående skole.

jeg å google ordene og finne ut av det selv også, forteller han. Flere videregående skoler har tilbud om et innføringsår for minoritetsspråklige søkere, et forberedende Vg1 før inntak til et ordinært Vg1. – Vi besøkte en slik klasse, og konstaterte raskt at dette ville være et skritt tilbake for Elyas. Han er klar for en helt annen faglig progresjon, etter å ha dusjet i norsk språk det siste skoleåret, sier Søhus.

Spennende med vanlig skole – Det blir spennende å starte på en helt vanlig norsk skole. Vi var så få her på Ung11, men nå blir det en full klasse der alle snakker norsk, sier han og legger til

at han er spent på hvordan kontakten med lærerne og de andre elevene blir. – Vi er ikke redd for at det ikke skal gå bra med deg. Du har jo den gode egenskapen at du tør prate og er nysgjerrig, sier Søhus, som har fulgt han tett det siste året. Elyas gjorde det veldig bra på eksamen i vår, og fikk blant annet karakteren 5 i samfunnsfag på muntlig eksamen. Med tanke på at han kom som enslig mindreårig asylsøker til Norge for tre år siden, og bare har fire års skolegang fra Afghanistan, er det en formidabel innsats som har gjort at han nå er klar for å starte på helseog oppvekstfag på Lier videregående skole.

lb # 4-18 aktuelt

Skulen sviktar i fire av fem mobbesaker Elevar har fått medhald i fire av fem mobbesaker der fylkesmennene har vurdert om aktivitetsplikta til skulane er oppfylt. AV | Inger Johanne Rein

– SKULEN SKAL VERE ein trygg og god

Eitt år – 1 402 klagar

stad. Det er uakseptabelt at så mange elevar og foreldre opplever at skulen ikkje gjer nok for å stoppe mobbing, seier kunnskaps- og integreringsmininister Jan Tore Sanner. Frå hausten 2017 vart det innført eit nytt og strengare regleverk i mobbe saker, i tillegg til ei ny klageordning til fylkesmennene. Målsetjinga med endringa var at elevar raskare skulle få hjelp, og at det skulle vere enklare for elevar og foreldre å klage dersom dei opplever at skulen ikkje gjer nok for å stanse mobbinga.

Etter eitt skuleår med strengare krav til aktivitet frå skulen si side, vart det meldt inn 1 402 saker til fylkesmennene. 1 146 saker er ferdighandsama. Av desse er 372 saker trekte eller avviste, medan det i 774 av sakene er brot på aktivitetsplikta. Det viser seg altså at i fire av fem tilfelle har skulane ikkje gjort nok for eleven som opplever mobbing. I ein rapport frå Barneombodet hausten 2017 kjem det fram at nokre fylkesmenn bruker opptil fire månader på å vurdere ei klagesak.

Mobbesaker klaga til fylkesmannen i tida 1. august 2017 – 31. juni 2018. Kjelde: regjeringen.no

Skulane gjer ikkje nok for å stanse mobbing. (Foto: iStock)

Meldte saker

Ferdig handsama

102

48 (86 %)

Buskerud

23 (68 %)

Finnmark

29 (83 %)

127

113

59 (72 %)

23 (72 %)

Nordland

31 (74 %)

Trøndelag

126

70 (93 %)

22 (85 %)

Fylkesmann Aust- og Vest Agder

Hordaland Møre og Romsdal

Hedmark Oppland

Saker der aktivitets plikta vart vurdert

Aktivitetsplikta broten

29 (83 %)

Oslo og Akershus

249

190

87 (90 %)

Rogaland

117

106

81 (84 %)

Sogn og Fjordane

12 (80 %)

Telemark

23 (100 %)

Troms

34 (52 %)

Vestfold

16 (94 %)

Østfold

32 (73 %)

1402

1146

774*

619 (80 %)

Totalt

Den nye mobbelova opnar for tvangsm ulkt i svært alvorlege tilfelle. Hamar kommune fekk i fjor ei tvangsmulkt på 100 000 kroner, og var einaste kommune som fekk tvangsmulkt i førre skuleår. – Dette er stygge tal, men vi må peike på at det dessverre ofte er slik at nye plikter og rettar vert innførte for elevane, utan at det blir sett av nok tid til kontaktlærarar og skuleleiarar til å følgje opp dette opp på ein god måte, seier Rita Helgesen.

* Av dei 1 146 ferdighandsama sakene vart 372 trekte eller avviste.

aktuelt lb # 4-18

Må tettare på skulekvardagen Norsk Lektorlag vil ikkje fjerne elevane sin rett til spesialundervisning, og støttar forslaget om at fleire tilsette i PPT bør arbeide meir ute i skulane. AV | Inger Johanne Rein

EI EKSPERTGRUPPE LEIA av professor Thomas Nordahl har

føreslått ei radikal omlegging av tilbodet til born med behov for særskilt tilrettelegging. I rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge, som vart overlevert kunnskapsministeren i vår, vert det føreslått både å avvikle retten til spesialundervisning og ei radikal desentralisering av pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) og statleg spesialpedagogisk støttesystem.

Må behalde retten Norsk Lektorlag går mot ei lovendring som tek frå enkeltelevar rett til spesialundervisning. – Vår erfaring er at enkeltvedtak i større grad utløyser tilstrekkeleg ressursbruk enn der eleven har bruk for spesialpedagogiske støttetiltak utan å ha enkeltvedtak, seier Rita Helgesen. I dag tek det for lang tid før elevar med særlege behov får den støtta dei treng. Orienteringa mot elevane sine rettar gjer at det meste av ressursane vert nytta til sakkunnige vurderingar. Norsk Lektorlag meiner saksgangen må forenklast, slik at tiltak bli iverksette raskt, og at ressursbruken vert dreia

frå skriving av sakyndige vurderingar til reell rettleiing og undervisning til beste for elevane. – Ofte er utgreiingane gode til å skildre vanskar og diagnosar, men i mange tilfelle får ikkje lærarar og lektorar gode nok råd om kva fagleg og pedagogisk praksis PPT meiner vil gje eleven best mogeleg opplæring. I tillegg vert det ofte føreslått tiltak det ikkje er ressursar til å gjennomføre. Våre medlemmer saknar ofte at PPT rår til tiltak der ressursbruken er konkretisert og realiserbar, seier Helgesen. Det ideelle ville vere om PP-tenesta kom inn tidlegare ved behov og samarbeidde tettare med kontaktlærar og faglærarar. Ved at det vert lagt til rette for at spesialpedagogiske rådgjevarar og tilsette kunne delta i ordinær undervisning, er det enklare å finne relevante og gjennomførbare tiltak.

Desentraliseringa – Det er positivt om ei desentralisert PP-teneste gjer at kompetansen kjem tettare på skulen, og det er utelukkande positivt om dette fører til mindre byråkrati innan spesialundervisninga, meiner Rita Helgesen, men legg til at dersom

Norsk Lektorlag meiner det er positivt om ei desentralisert PP-teneste gjer at kompetansen kjem tettare på skulen. (Foto: iStock)

lb # 4-18 aktuelt

spesialpedagogiske tiltak skal inn i klasserommet, må det bli tilført ressursar. Ei utfordring med eit desentralisert system er at faglærarar og kontaktlærarar kan misse oversikta over kvar ein kan finne fagleg ekspertise. Erfaringsmessig er det dessutan viktig at fagmiljø må ha ein viss storleik for å vere kvalitativt gode, og for å klare å vidareutvikle kompetansen sin. – Dersom dei spesialpedagogiske fagmiljøa vert spreidde, og PP-tenesta vert desentralisert, er det viktig med tiltak som sikrar at den samla kompetansen i fagmiljøa vert behalden, seier ho. Norsk Lektorlag meiner det er grunn til å vurdere behovet for å behalde ein sentralisert funksjon av ein viss storleik for å sikre spisskompetanse på nasjonalt nivå.

Inn i lærarutdanningane I rapporten vert det føreslått at grunnskulelærarutdanningane må ha fleire studiepoeng knytte til pedagogikk og spesialpedagogikk for å vere budde på å møte heterogene elevgrupper. – Vi meiner ekspertgruppa har oversett lektorutdanningane og PPU, som kvart år uteksaminerer store kandidatkull, og har dermed ikkje vurdert behovet for å heve den spesialpedagogiske kompetansen her. Når det er sagt, er PPU allereie prega av mange og til dels motstridande krav. Det er vanskeleg å sjå korleis fleire studiepoeng i pedagogikk og spesialpedagogikk ikkje gjer at andre viktige område vert nedprioriterte – som fagdidaktikk og praksis, seier ho. – Vi har føreslått eit turnusår som erstatning for PPU slik det er i dag. I ei slik turnusløysing kan turnuskandidatane, gjennom eiga undervisning, få betre kjennskap til spesialpedagogiske utfordringar, samtidig som dei får undervisning i dette ved eit universitet eller ein høgskule, seier ho.

Torbjørn Røe Isaksen satte som kunnskapsminister i 2017 ned en ekspertgruppe med fagpersoner og forskere fra Norge, Sverige og Danmark for å se på hvordan tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging kan bli bedre i skoler og barnehager. Denne boka er ekspertgruppens sluttprodukt. Thomas Nordahl har vært ekspertgruppens leder.

LA ELEVENE FORSKE!

HOLBERGPRISEN I SKOLEN 2019

Innfør kompetansekrav Nordahl-utvalget har dokumentert at halvparten av born og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter assistentar og vaksne utan formell pedagogisk utdanning. Norsk Lektorlag meiner at regjeringa må ta det ansvaret ho har og innføre kompetansekrav for spesialundervisning og for undervisning i alle fag i grunnopplæringa. – Innfør kompetansekrav for spesialundervisning, og luk bort unnataka i lovverket som opnar for at lokale skulemyndigheiter kan velje å bruke ufaglært personale for elevar med behov for ekstra støtte, seier Helgesen. Svake prestasjonar i grunnskulen er den viktigaste årsaka til fråfall i vidaregåande. Når elevar med utilstrekkeleg fagleg grunnlag frå grunnskulen likevel får tilbod om plass i vidaregåande skule, har dei svake føresetnader for å lykkast. – Å dra elevar gjennom skulesystemet utan at læringsutbyttet er tilstrekkeleg for å starte på neste trinn, er ei form for strukturell mobbing som kan få alvorlege personlege konsekvensar. Dette burde vore meir problematisert i rapporten, meiner Rita Helgesen.

Søknadsfrist: 1. oktober 2018 Hva gjør en forsker, og hvordan foregår forskning? Hvordan brukes kilder, forskningsspørsmål, teori og metode for å skape ny kunnskap? Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i videregående skole innen human- og samfunnsfagene. Deltagelse er gratis, og klassen vil få oppfølging fra Holbergsekretariatet og etablerte forskere underveis i prosjektet.

facebook.com/holbergpriseniskolen

holbergprisen.no

info@holbergprisen.no

aktuelt lb # 4-18

Rekordsøkning, ikke rekrutteringskrise Aldri har det vært flere søkere på lektor- og lærerutdanning enn i år, og kandidatene blir stadig sterkere. – Vi må slutte å snakke om rekrutteringskrise. Det er studiesteder som velges bort, ikke lærerutdanning, sier Rita Helgesen. AV | Inger Johanne Rein TALL FRA SAMORDNA opptak viser at Inntakskrav (GLU 5–10) Grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn Poenggrenser 2016

2017

2018

2018 suppl.

Venteliste per 29.07.18

matematikk

51,6

51,2

50,7

48,9

engelsk

48,4

46,7

48,1

48,0

HiOA

norsk

46,8

44,0

46,5

46,4

Høgskulen på Vestlandet

matematikk

52,8

50,5

uendret

Høgskulen på Vestlandet

samfunnsfag

50,1

50,9

50,5

uendret

Høgskulen på Vestlandet

engelsk

46,7

47,8

uendret

Høgskulen på Vestlandet

mat og helse

45,5

44,7

45,1

uendret

Høgskulen på Vestlandet

musikk

alle

42,3

alle

Høgskulen på Vestlandet

norsk

43,5

43,1

40,8

40,4

Høgskulen på Vestlandet

KRLE

38,9

40,8

uendret

Høgskulen på Vestlandet

kunst og håndverk

40,7

uendret

Høgskulen på Vestlandet

(Stord)

alle

38,4

alle

NTNU

norsk

42,8

45,6

46,4

46,2

NTNU

matematikk

46,6

47,8

49,5

48,3

128

43,5

44,7

46,7

45,5

44,4

45,0

45,9

43,6

alle

41,0

38,5

uendret

Studiested

Fag

HiOA/OsloMet HiOA

Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger

matematikk

Universitetet i Stavanger

norsk

Inntakskrav (GLU 1–7) Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn

Fag

2018 suppl.

Venteliste per 29.07.18

2016

2017

2018

NTNU

42,2

42,4

45,7

45,1

117

HiOA

40,7

43,1

45,5

uendret

106

40,8

44,3

43,2

42,8

Høgskulen på Vestlandet

kroppsøving

Høgskulen på Vestlandet

samfunnsfag

Nok om mattekravet – Nå har vi hørt nok historier om folk som ikke kommer inn på lærerstudiene på grunn av matematikkravet. Jeg syns heller vi skal juble over at stadig flere av de flinkeste ungdommene søker seg inn på lærerutdanningene, sier Rita Helgesen. – Det er nettopp dette vi har ønsket i flere år – at de sterkeste kandidatene ønsker å bli lærere og lektorer, sier Helgesen. Hun er overbevist om at statusen til yrket vil stige som en følge av dette, og forteller at det ikke er så mange år siden hun hadde elever som ikke torde fortelle høyt i klassen at de hadde lyst til å bli lærer.

Stadig høyere krav

Poenggrenser Studiested

13 500 personer har lærerutdanning som førstevalg høsten 2018. Totalt søkte 142 000 personer seg til høyere utdanning gjennom Samordna opptak, noe som betyr at nær én av ti søkere vil bli lærere eller lektorer.

alle

43,2

42,5

Universitetet i Agder

42,7

38,1

42,6

42,0

Universitetet i Stavanger

40,6

40,9

41,3

39,9

Høgskulen på Vestlandet

naturfag

40,8

44,0

39,8

alle

Høgskulen på Vestlandet

engelsk

39,0

41,6

37,6

uendret

Høgskulen på Vestlandet

KRLE

alle

39,4

alle

Hun konstaterer at kravene for å komme inn på lektorstudiene er svært høye, og syns det er positivt at dette gjelder for stadig flere av linjene. Antallet søkere til lektorutdanningene har steget hvert år, og økningen fra 2017 til 2018 er på 13,5 prosent. For lektorutdanningene var det søkere på venteliste på 25 av 41 studier. Flest på venteliste hadde lektorprogrammet kultur og samfunn ved Universitetet i Oslo, og kroppsøving og idrettsfag på NTNU, med henholdsvis 161 og 113.

lb # 4-18 aktuelt

Studentene vil heller studere i de større byene enn på mindre tettsteder. På Nesna får de ikke fylt opp studieplassene. I Oslo er det lange ventelister. Fotomontasje: IJR/Wikimedia Commons

Ledige GLU-plasser – og venteliste Det er fortsatt mange ledige studieplasser på grunnskolelærerutdanningene, men Rita Helgesen går ikke med på at dette vitner om et rekrutteringsproblem til læreryrket. – Det var over 100 på venteliste på GLU 1–7 både i Trondheim og i Oslo etter suppleringsopptaket 29. juli. Det viser at det handler mer om hvor de unge ønsker å studere enn hva, sier hun.

Studiested

Fag

NTNU

Universitetet i Oslo

Universitetet i Bergen

Poenggrensene viser poengene til den siste søkeren som fikk tilbud om plass i opptaket. Hovedopptaket er i juli, og suppleringsopptaket 29. juli. Resten settes på venteliste. På svært mange av grunnskolelærerutdanningene er det ikke poenggrense siden alle søkere, med godkjent krav til kompetanse, kommer inn på studiet. Lektorprogrammene og grunnskole lærerutdanningene som ikke er med i oversikten tok inn alle søkerne, og da oppgis ikke poenggrense.

Venteliste per 29.07.18

2017

2018

realfag

51,2

53,0

55,3

54,9

samfunnsfag

52,8

53,8

55,0

54,5

kroppsøving og idrettsfag

54,2

54,1

54,9

uendret

113

historie

53,0

54,3

54,6

uendret

geografi

50.6

51,1

52,8

uendret

engelsk

51,1

49,2

51,2

uendret

nordisk

43,2

48,1

46,0

uendret

tysk

44,6

44,1

alle

kultur og samfunnsfag

51,3

53,4

55,0

uendret

161

fremmedspråk

48,7

46,8

53,6

uendret

engelsk

47,7

49,1

52,5

uendret

nordisk

40,0

46,3

49,2

uendret

realfag

44,0

46,2

alle

historie

51,9

54,7

uendret

engelsk

46,5

50,3

52,9

uendret

naturvitenskap/ matematikk

49,5

50,4

50,5

uendret

43,2

45,8

nordisk

alle

46,2

alle

NMBU, Ås

realfag

46,4

50,4

51,4

51,1

Universitetet i Stavanger

realfag

47,9

44,7

48,7

uendret

humanistiske fag

43,7

42,8

48,3

48,0

Universitetet i Nord

samfunnsfag

alle

45,5

alle

Høgskolen i Sørøst-Norge

historie

alle

41,2

43,9

alle

Universitetet i Agder*

norsk

47,6

53,3

54,0

49,2

historie

53,1

53,7

uendret

samfunnskunnskap

50,4

50,3

53,6

uendret

52,1

51,4

engelsk

49,4

50,3

51,8

51,0

religion

religionsvitenskap

Om tabellene

2018 suppl.

2016

idrett

48,6

50,9

49,1

45,9

matematikk

alle

43,6

uendret

fremmedspråk

alle

42,9

alle

* Universitetet i Agder gir årsstudium

aktuelt lb # 4-18

En av tre studenter opplever ensomhet Nesten en av tre norske studenter opplever ofte eller svært ofte ensomhet. Leder i Lektorstudentene oppfordrer medstudenter til å ta ansvar for å hindre at noen føler seg ensomme på studiet. AV | Inger Johanne Rein

DETTE KOMMER FREM i undersøkelsen

Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHoT 2018). 50 055 norske heltidsstudenter har svart på undersøkelsen, hvor de blant annet har fått spørsmål om de savner noen å være samen med, og om de føler seg utenfor eller isolert. 23 prosent av studentene oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med. Og omtrent hver sjette student oppgir at de ofte føler seg utenfor eller isolert. En av tre studenter har svart bekreftende på ett eller flere av disse tre spørsmålene. – Dette er bekymringsfullt. Studenter er i en overgangsfase. Mange flytter hjemmefra for første gang, skal skaffe seg nytt nettverk og klare seg selv,

samtidig som de skal prestere i studiene. Dette kan føre til at de kjenner på ensomhet og sårbarhet, og det kan gi utslag i psykiske plager. Derfor må vi ta dette på alvor, uttaler Kari Jussie Lønning, lege og leder for styringsgruppen til SHoT. – Vi studentene som allerede er etablert sosialt må ta et ekstra ansvar for medstudentene våre som kjenner på ensomhet, sier leder i Lektorstudentene, Lars Broby Foss. Han oppfordrer alle nye og gamle studenter til å delta på faglige og sosiale tilstelninger. – Lektorstudentene har studentlag på stadig flere studiesteder, og alle er velkomne på våre arrangementer, sier han.

SHoT 2018 er Norges største studenthelseundersøkelse og omhandler studenters fysiske og psykiske helse, livskvalitet og studieprestasjon. Undersøkelsen blir utført på oppdrag fra studentsamskipnadene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit), i Oslo og Akershus (SiO) og Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen). Det er Folkehelseinstituttet som gjennomfører undersøkelsen og analyserer resultatene, som blir offentliggjort i sin helhet 5. september. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år og ble sist gjennomført i 2014.

lb # 4-18 aktuelt

Arendalsuka – lukket makt eller demokrati? Hva betyr Arendalsuka for utdanningspolitikken? Er det et lavterskeltilbud for å komme tett på beslutningstagere, eller stedet der PR-byråene serverer kirsebær til politikerne? AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag

ARENDALSUKA STARTET SOM et privat

initiativ i 2012, etter modell fra Almedalsveckan, som Olof Palme initierte allerede i 1968. Politikere og interesseorganisasjoner fra arbeidsliv, næringsliv og frivillig sektor møtes til samfunnsdebatt. I år var det 1 000 arrangementer presset inn på fem dager. Da må både kaféer, telt og skip tas i bruk som

debattarenaer, og gymsaler, fiskebåter og private hjem brukes til innkvartering. Akademikerne og mange av medlemsforeningene er til stede, Norsk Lektorlag arrangerte debatter i fjor og i 2015. I år fulgte Rita Helgesen utdanningsfeltet tett. Det var svært mange debatter om skole og utdanning. Her følger en kort omtale av noen av dem.

Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen sammen med sentrale tillitsvalgte på Sørlandet: Knut A. Knutsen, hovedtillitsvalgt i Kristiansand kommune, Rita Helgesen, Janne Kornbrekke, fylkesleder i Aust-Agder og Marit Eivindson, hovedtillitsvalgt i Vest-Agder.

Det var ellers interessant å konstatere at mobbing i skolen ble debattert uten en eneste lektor, lærer eller skoleleder i panelet. I debatten om livslang læring i arbeidslivet ble heller ikke samfunnseffekten av å dekke lærernes behov for kompetansepåfyll nevnt med ett ord – selv med to Stortingsrepresentanter fra Utdanningskomitéen i panelet.

aktuelt lb # 4-18

ARENDALSUKA:

Frafall, ghetto og utenforskap – Lærere ser veldig fort hvem som er skoletapere, og undervurderer elevene. Jeg snakker daglig med elever som forteller at læreren ikke tror på dem. Læreren ber dem bare sitte stille, så er det greit at de ikke jobber.

UTSAGNET KOM FRA Sahra Jaaber i

Alnaprosjektet. Hos Fafo møtte hun kunnskapsminister Jan Tore Sanner, Gudmund Hernes, og Camilla Stolten berg, for å debattere verktøy og strategier for å redusere frafall og utenforskap i skolen. – Selv om frafallet har gått litt ned de siste årene, er det påfallende at raten har vært så stabil, når vi har vært opptatt av dette i 30 år, sa Camilla Stoltenberg. Hun leder det offentlige utvalget som utreder kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. I 29 av 34 OECD-land gjør jenter det bedre enn gutter gjennom hele utdanningsløpet, de siste fem går i samme retning. I Norge er frafallsraten i videregående skole 30% for gutter og 20% for jenter fem år etter skolestart. Stoltenbergs hypotese er at ulikt modningstempo hos gutter og jenter er det største bidraget til forskjellene,

noe man ikke rekker å påvise i utredningen som skal leveres i januar 2019. Hun løftet derfor tanken om å ta i bruk differensiert progresjon: – Kanskje vi kan se på hele utdanningsløpet fra barnehagestart til videregående skole som ett løp der ulike grupper av elever kan gjennomføre med ulike start- og stopp-punkter? sa hun. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå. Han har reist landet rundt for å se hva som virker på integreringsfeltet, og fremhevet at utdanning og arbeid er avgjørende for å føle tilhørighet i samfunnet. – Dette handler både om muligheter og at man møter forventninger, sa Sanner. Han fortalte om 27 år gamle Ali, norsk-somalieren som etter fem år i Norge har lært norsk, gjennomført introduksjonsprogrammet, tatt eksa-

men i grunnskolen og videregående skole og bygget hus. Nå er han helsefagarbeider i Vinje og Tokke kommune, er gift, har to barn i barnehage, og står på valglisten til Senterpartiet. – Da jeg spurte: Hva gjør at du har fått til alt dette? svarte han på Vinjedialekt: Fordi det ble stilt krav til meg. Noen hadde forventninger til meg, og så fikk jeg muligheter, fortalte statsråden. Sanner varslet at stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som er ventet neste år, skal ta opp innspill både fra Stoltenberg-utvalget og fra Nordahl-utvalget. Han la imidlertid også vekt på at tidlig innsats ikke bare bør begrenses til de første skoleårene, fordi det også kan være behov for tidlig innsats senere i livet.

lb # 4-18 aktuelt

ARENDALSUKA:

Språkkrise i skolen – For 20 år siden snakket vi om en realfagskrise i skolen, nå kan vi egentlig snakke om en språkkrise. DETTE UTTALTE CHRISTINE Meklenborg

Salvesen, førsteamanuensis i fransk ved Universitetet i Oslo. Fremmedspråk ble satt på dagsorden i en dyptpløyende og konkret debatt i Arendal. – Nordmenn tror feilaktig at alle i verden snakker engelsk like godt som oss, men vi må faktisk kunne språkene til dem vi har internasjonale relasjoner med, fortsatte Salvesen. Hun vil ha obligatorisk fremmedspråkundervisning på mellomtrinnet i grunnskolen, slik at barn kan få smakebiter og leke seg inn i grammatikken. Det gjør at de kan ta et informert valg på ungdomstrinnet. Dette fikk støtte fra prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo.

Kaja Baust, lektor ved Tvedestrand videregående skole, pekte på hvilken motivasjonsfaktor språkreiser er for elevene, og problematiserte hvordan gratisprinsippet har gjort det tilfeldig hvilke skoler som evner å arrangere språkreiser for elevene. I debattpanelet var det både akademikere, politikere og representanter fra næringslivet. Debatten var forfriskende konkret: Deltagerne ble enige om å utarbeide ti konkrete endringsforslag som straks kan iverksettes av statsråden for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø – og forslagene kom på løpende bånd allerede under debatten:

– et bedre nettbasert undervisningstilbud – krav til store ungdomsskoler om å tilby mer enn ett fremmedspråk – fremmedspråkmulighet for yrkesfag elever – digitale arbeidsrom der elever kan fordype seg sammen med elever fra andre skoler – pålegg til alle videregående skoler om å tilby nivå 3 i fremmedspråk eller koordinere på tvers av skoler for å sikre tilbudet – gi økonomiske insentiver til lærere for å ta utdanning i fremmedspråk der det mangler kvalifiserte lærere

ARENDALSUKA:

Kvalitet i høyere utdanning Aktive studenter gir bedre læring. Dét var alle enige om da NIFU arrangerte kvalitet i høyere utdanning. NIFU, NORDISK INSTITUTT for studier av

innovasjon, forskning og utdanning, spurte om det er aktive studenter eller fremragende forelesere som er viktigst for kvalitet i høyere utdanning. – Den store hemmeligheten er at læring er noe man gjør, ikke noe man får, sa biologiprofessor Vigdis Vandvik, som leder bioCEED-senteret ved UiB. Både hun og høyskolelektor ved Høyskolen i Østfold, Mari Kjos Hellum, som i Morgenbladet ble kåret til en av Norges ti beste forelesere, var enige: Det å utfordre studentene og sette dem i en litt ubehagelig situasjon, der de må jobbe for å løse utfordringer, skaper god læring.

– Du må snakke med studentene. Du kan ikke vente til de svarer, for det gjør de ikke. De vil ha det behagelig, sa Hellum, som gjerne aktiviserer retorikkstudentene sine med å spørre hva Goebbels ville gjort, hvis han kunne bruke sosiale medier. – Mange steder har undervisningsregnskap, men ingen spør hvor mye tid du brukte på forskningen din, og undervisningsutvikling premieres ikke i det hele tatt, påpekte Vanvik. NTNU har fått på plass merittering av undervisere, som kvalitetsmeldingen legger opp til. Nå er de i full gang med å endre infrastruktur, slik

at undervisningsformene kan varieres mer. Ved Universitetet i Oslo er en meritteringsordning på glid, bekrefter prorektor Gro Bjørnerud Mo. – Det går for sakte fortsatt, men det har gått mye saktere før, sa NOKUTdirektør Terje Mørland. Han mener at politikerne i 20 år var ensidig opptatt av å styrke forskningsmiljøene, og har forsømt det å legge til rette for bedre undervisning. – Det trengs både politisk trøkk og trøkk fra rektornivået, sa han.

aktuelt lb # 4-18

Over 300 nye Lektorstudenter Midt i august var det studiestart for mange nye lektorstudenter, og over 300 ble vervet til Lektorstudentene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Ås, Stavanger og Oslo.

Trondheim – Dragvoll Espen Nyberg fra Lektorstudentene ved NTNU stilte opp som verver i år igjen, med en forsterkning i Kåre Scott Urke (t.h).

Ås

Bergen I Bergen var det hektiske timer, og 112

På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er det bare realfagslektorer. Mange meldte seg inn på standen til Hanne Øygarden (t.v) og Eirin Landsem.

lektorstudenter meldte seg inn hos de tre fra styret i Lektorstudentene ved UiB: Lars Broby Foss, Jonas André Brandsøy og Kristin Stavland Jensen.

lb # 4-18 aktuelt

Stavanger

Trondheim – Gløshaugen

Marta Rødland Idsal og Halvard Hinnaland reklamerte for medlemskap for ferske lektorstudenter ved Universitetet i Stavanger.

Tone Arntzen fra sekretariatet bistod Mia Engstrøm og Frida Sogge Steimoeggen på Gløshaugen

Oslo Binta-Victoria Jammeh (helt til venstre) fra Lektorstudentene ved UiO ønsker tre nyvervede lektorstudenter velkommen: f.v. Svend Bugge, Aleksander Halvorsen og Vetle Dalvik Eriksen.

tariffspalten lb # 4-18

Hva skal jeg tjene som lektor? Lønn gjenspeiler gjerne utdanningsnivå, erfaring og ansvar. I norsk skole er det lang tradisjon for å lønne etter utdanningsnivå og hvor mange år man har jobbet. Norsk Lektorlag kjemper for å endre dette lønnssystemet slik at høy utdannelse skal lønne seg mer.

LØNN FOR UNDERVISNINGSPERSONALET blir justert hvert år

Seniorrådgiver Tonje Leborg

ved sentrale lønnsforhandlinger. Det er de fire hovedsammenslutningene som forhandler med arbeidsgiver i april hvert år. For norske offentlige skoler er det enten KS eller Oslo kommune som er motparten til lærerorganisasjonene.

eller hovedfag, men ikke PPU, blir man plassert i stillingskoden lærer uten godkjent utdanning. Det er viktig å vite at man allikevel skal ha lønn som lektor.

Ansienniteten

Minstelønn Offentlig ansatte i skoler utenom Oslo får lønn etter garantilønnstabellen for undervisningspersonalet, som ligger i kapittel 4 i Hovedtariffavtalen i KS. Garantilønnen eller minstelønnen bestemmes ut fra kompetanse og ansiennitet. For å bli plassert i stillingskoden lektor kreves minst 300 studiepoeng inkludert mastergrad/hovedfag og PPU eller tilsvarende. For lektor med tilleggsutdanning er det tilsvarende, men kravet er minst 360 studiepoeng. Kravet om mastergrad er ufravikelig! Dersom man har mastergrad

Lønnsvekst 2005–2016(KS) KS-området Lønnsvekst i kommunene 2005–2016 Akademikere (kap 5)

64.8 % 61.4 %

Alle Undervisere (4.2 /4C)

49.7 %

Lektor m/ tillegg

37.9 % 0

10%

30%

50%

Kommuner og kapitler Ansatte i kommuner og fylkeskommuner forhandler lønn ulikt – alt etter hvilket kapittel i hovedtariffavtalen de hører til: • Kapittel 3 – Her er lederne plassert. All lønnsdannelse er lokal. • Kapittel 4 – Her er undervisningspersonalet og nesten alle andre kommunalt ansatte uten høyere akademisk utdannelse. Her er det sentralt stillingsregulativ og minstelønnssatser. Her skjer det meste av lønnsdannelsen sentralt. • Kapittel 5 – Her er ansatte som har høyere akademisk utdannelse der stillingen krever dette. Her skjer all lønnsdannelse lokalt.

Ansiennitet beregnes på følgende måte: All offentlig tjeneste etter fylte 18 år regnes med, uavhengig av om den er relevant eller ikke. All privat tjeneste etter fullført PPU regnes også. Verneplikt og omsorg for barn eller pleietrengende i inntil 3 år regnes. Deltid regnes på samme måte som heltid, men da må arbeidsforholdet være av fast art, et fast vikariat teller f.eks., men ikke om du er tilkallingsvikar. Et godt råd til ferske lektorstudenter er altså: Få deg en deltidsjobb i det offentlige så fort som mulig, så vil begynnerlønnen være langt høyere når du er ferdig utdannet.

Tre muligheter lokalt Det finnes tre muligheter for å forhandle opp lønnen lokalt. Den første muligheten er når du blir ansatt. Lektorer er attraktive på arbeidsmarkedet, og er du tilbudt en stilling, er du vurdert 70%som den beste, og kanskje den eneste kvalifiserte søkeren. Vår erfaring er at lektorer er altfor beskjedne i sine forventninger til lønn. Det er viktig å ikke se på garantilønnstabellen som en fasit, men som det den faktisk er: en minstelønnstabell. Det er når du blir ansatt du har den beste muligheten for det største lønnshoppet – så hopp i det! Annethvert år er det vanligvis lokale lønnsforhandlinger. Da vil den tillits-

lb # 4-18 tariffspalten

Garantilønn ansiennitet – tabell pr. 1.5.2018 0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt med tillegg

474 700

484 400

489 000

493 300

503 600

520 300

559 900

Lektor

498 600

508 400

514 100

519 100

524 300

551 700

603 800

Lektor med tillegg

514 700

525 100

530 800

535 800

543 800

569 100

631 000

valgte forhandle for alle, og for enkelte kan det bli et lite individuelt lønnshopp. Her er det ofte ikke så mye å hente, siden det vanligvis forhandles om en liten del av den totale lønnsmassen. Det finnes også en siste mulighet for individuelle forhandlinger. I henhold til Hovedtariffavtalens § 4.2.4 kan man forhandle lønnen sin dersom man har gjennomført relevant etter- og videreutdanning.

Fungerer dårlig for lektorer Norsk Lektorlag mener at systemet med en sentralt bestemt garantilønns-

tabell har fungert dårlig. Lektorer har i lang tid vært lønnstapere – både blant kommunalt ansatte og internt i undervisningspersonalet. I sentrale oppgjør ønsker de større fagforeningene ofte å gi de store tilleggene til de som i utgangspunktet er lavtlønte. Det har i Norge vært en tradisjon for en sammenpresset lønnsstruktur der lønnen til lavt utdannede og høyt utdannede ligger nærmere hverandre enn i andre land der utdanning lønner seg i større grad. Våre kolleger i Akademikerne, deriblant ingeniører, leger, samfunnsvitere og psykologer, får lønnen

sin regulert etter kollektive lokale forhandlinger. Det vil si at all lønn blir forhandlet lokalt av deres lokale tillitsvalgte etter objektive kriterier. De som får sin lønn regulert på denne måten, har vist seg å være lønnsvinnere. En av grunnene til dette er at det er lettere å løfte mindre grupper lokalt enn en hel yrkesgruppe nasjonalt, samtidig kan man med dette systemet ta hensyn til lokale behov og individuelle og gruppevise forhold. Norsk Lektorlag har hvert år krevd at også lektorene skal ha et system med kollektive lokale lønnsforhandlinger.

GOD SEKSUALITETSUNDERVISNING ER EN MENNESKERETT

Hva lurer du på? Er det noe du vil vi skal skrive om i Juridisk talt eller i denne nye spalten om lønn og arbeidsvilkår? Eller har du et annet tema du vil vi skal skrive om i Lektorbladet? Meld inn til post@lektorbladet.no

Uke 6 er et normkritisk, helhetlig og alderstilpasset undervisningsmateriell, med oppgaver knyttet til relevante kompetansemål i ulike fag på alle klassetrinn. Og best av alt: det er gratis tilgjengelig på nett! GJØR SOM 40% AV NORSKE GRUNNSKOLER I 2017/18: REGISTRER DEG PÅ UKE6.NO OG FÅ TILGANG TIL VÅRT UNDERVISNINGSMATERIELL!

juridisk talt lb # 4-18

Vold og trusler på arbeidsplassen På tide med risikoanalyse og selvforsvarskurs?

Arbeidsgiver plikter å beskytte sine ansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen. Allikevel er det ifølge Aftenpostens A-magasin så mange som 203.000 arbeidstakere i Norge som oppgir at de har vært utsatt for trusler eller vold det siste året.1 Utdanningsetaten i Oslo rapporterer om 3170 hendelser mot ansatte i 2017 bare i Osloskolen.2 Det foreligger ikke tilsvarende statistikk fra andre kommuner. Advokat Else McClimans Leder av juridisk kontor emc@ norsklektorlag.no

ANTALLET HANDLINGSPLANER OG risikovurderinger i skoleverket er påfallende lavt, selv om regelverket på området er skjerpet inn de siste årene, og godt arbeid gjennomføres ved noen få skoler.

Lovverk uten «oppskrift» på risikovurdering Arbeidsmiljøloven § 4–3(4) gir arbeidstaker en rett til beskyttelse mot vold og trusler på arbeidsplassen: «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.» Arbeidsgivere skal sikre at arbeidstaker vernes både mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Utfordringen er at verken loven eller de underliggende forskriftene: internkontrollforskriften, arbeidsplassforskriften, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og forskrift om utførelse av arbeid – sier noe om hvordan arbeidstakerne skal beskyttes. I tillegg har lektorer en strafferettslig beskyttelse mot trusler og vold etter straffeloven § 265 og § 286, som gir et særskilt vern for enkelte yrkesgrupper; «personer som har ansvar for opplæring i grunnskole og videregående skole».

Skoleverket er en utsatt sektor Arbeidstilsynet dokumenterer i sin veiledning om vold og trusler på arbeidsplassen at ansatte innenfor barnehage og undervisning er blant de mest utsatte for vold og trusler. Undervisning regnes som en av de fem mest utsatte næringene. Tingrettens dom i saken til lektor Clemens Saers er anket til lagmannsretten. Saken som nå pågår i rettsvesenet, viser at vold og trusler om vold er et høyaktuelt tema i skoleverket. Førsteamanuensis Børge Skåland ved OsloMet har gjennomført omfattende forskning på vold og trusler mot pedagoger. Hans sentrale funn er at det får store konsekvenser for den som rammes av vold, og også at de som rammes, føler seg sviktet av leder, kollegaer, tillitsvalgte og fagforening. Skåland uttalte til Lektorbladet (nr. 02/2017) at skolen nærmest er en lovløs arena når en elev utfører vold mot lærere. Vold er ikke en privatsak.

Strukturell tilnærming Arbeidstilsynet ser vold og trusler på arbeidsplassen som et arbeidsmiljøproblem.3 Arbeid mot vold på arbeidsplassen kan ikke behandles som et problem for den enkelte arbeidstaker, men må ha en strukturell tilnærming. Å operasjonalisere arbeidsmiljøforskriften er opp til arbeidsgiver, som skal tilpasse forskriften til sin egen virksomhet. Dette skal skje gjennom å gjennomføre en risikovurdering, opplæring og informasjon om risiko, utarbeidelse av rutiner og instruks for hvordan unngå, håndtere og forebygge volds- og trusselsituasjoner som er spesifikke for yrket og arbeidsplassen. For en del yrker, som for eksempel politiet, er det utarbeidet egne rundskriv og instrukser. Pedlex utarbeidet i 2012 en håndbok om vold i skolen, men arbeidet med risikovurderinger ble på langt nær gjennomført i alle skoler. Noen få kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide, handlingsplaner mot vold og trusler i skolen. Enkle, men praktiske grep det pekes på, er å løse alenearbeidssituasjoner ved at vanskelige samtaler legges slik at det er kollegaer i beredskap eller at to lærere stiller i samme møte. I klasse-situasjoner med særlig sannsynlighet for voldelige sitasjoner kan alarmvarslere installeres, enten faste eller mobile, knyttet til den enkelte lærer.

lb # 4-18 juridisk talt

Det er ikke avklart hvilke konsekvenser elevers trussel- og voldsbruk vil kunne få, ettersom dette i stor grad vil være avhengig av den enkelte skoles ordensreglement, og de kryssende hensyn til elevens rett til utdanning.

Hva med taushetsplikten? Tiltak mot vold skal forebygge at hendelser oppstår, lære arbeidstakere hva de bør gjøre dersom en situasjon oppstår, og ivareta arbeidstakere dersom en hendelse har oppstått. Trusler eller vold skal alltid registreres i avvikssystemene i virksomheten. Det er ikke like tydelig når og hvordan en risiko for trusler og vold skal kommuniseres og rapporteres, verken mellom ledere og ansatte eller ansatte imellom. Selv om utgangspunktet i arbeidsmiljøforskriften med rutiner, informasjon og opplæring tilsynelatende er enkelt, oppstår det i skoleverket en rekke ulike kryssende hensyn som i særlig grad handler om personvern og elevers rettigheter. Problemstillinger som ikke er avklart, er for eksempel: Dersom en elev oppfattes som en sikkerhetsrisiko: hvem skal få informasjon om dette? Bare de lektorene eleven har daglig kontakt med? Alle lærere? Hvor langt strekker taushetsplikten etter forvaltningsloven og opplæringslova § 15–1 seg? Alle dem eleven på skolen kan tenkes å utgjøre en sikkerhetsrisiko mot? Medelever i klassen, medelever på trinnet, alle? Tingretten uttalte i dommen til Clemens Saers at «(…) pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.» Det gjenstår å se om lagmannsretten i sin kommende behandling av saken vil bidra til en rettslig avklaring omkring taushetsplikt og risikovurderinger.

Elevers truende atferd – konsekvenser? Det er heller ikke avklart hvilke konsekvenser elevers trussel- og voldsbruk vil kunne få, ettersom dette i stor grad vil være avhengig av den enkelte skoles ordensreglement, og de kryssende hensyn som er i elevens rett til utdanning. Det er heller ikke avklart hvilke tiltak skolene kan iverksette for å forhindre voldsepisoder, som for eksempel hel eller delvis utestengning eller segregerte opplæringstiltak. Tiltak som alarmberedskap og dobbel bemanning koster penger, men konsekvensene av å ikke arbeide forebyggende kan resultere i langt større kostnader både for den enkelte og samfunnet på lang sikt.

Nasjonale retningslinjer for bruk av tiltak? Som følge av saker hos sivilombudsmannen har Nav i samarbeid med KS utarbeidet «retningslinjer for beslutning om sikkerhetstiltaket utestengning», som sier noe om når brukere kan utestenges, og hvilken saksbehandling som kreves for iverksetting av et slikt tiltak mot brukere basert på brukernes

trusler, vold eller truende atferd overfor Nav-ansatte. Sivilombudsmannen har akseptert at sikkerheten for Navs medarbeidere kan gjøre det nødvendig med bruk av utestengelse av enkeltpersoner, såfremt god saksbehandling i forkant av utestengningsvedtaket er gjennomført. Å utarbeide nasjonale retningslinjer også i utdanningssektoren vil være et godt initiativ i arbeidet med å motarbeide trusler og vold mot lektorer. Det er også på tide at skolen både lager risikoanalyser omkring vold og trusler, og gjennomfører opplæring og iverksetter praktiske tiltak der dette er nødvendig.

Noter 1 Se A- magasin nr. 11, 16.03.2018. 2 Se https://aktuelt.osloskolen.no/ siteassets/dokumenter/arsrapport2017---vold-og-trusselhendelser-motansatte-i-ude.pdf 3 Se https://www.arbeidstilsynet.no/ contentassets/0cbb3bc6069a4008a 3e4873900177c2f/veileder---vold-ogtrusler-i-forbindelse-med-arbeidet. pdf oppdatert februar 2017

spørsmål og svar lb # 4-18

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Fra lektorstudent til lektor

Permisjon for å ta PPU

Jeg er nyutdannet lektor og har nettopp begynt i et årsvikariat ved en ungdomsskole – hurra! Jeg har fortsatt studentmedlemskap i Norsk Lektorlag. Må jeg melde meg ut av Lektorstudentene og inn i Norsk Lektorlag, eller skjer det automatisk, og hva er den viktigste forskjellen på et studentmedlemskap og et medlemskap når man er i jobb?

Jeg er ansatt i 45 prosent fast stilling som engelsklærer ved en videregående skole. Jeg vil søke full permisjon fra denne stillingen for skoleåret 2018/2019. Jeg skal fullføre siste året på PPU deltid, og jeg vil samtidig fullføre masteroppgaven min i engelsk. Jeg lurer på hvilke rettigheter jeg har, og hvor fort jeg kan forvente å få permisjon. Er det et krav at vikariatet må utlyses offentlig? Jeg har vært i kontakt med en person som både har relevant kompetanse og erfaring, og som kunne tenke seg denne jobben. Siden jeg er sent ute med en permisjonssøknad, er det lurt å gi beskjed om at jeg har en kvalifisert erstatter til stillingen min?

SVAR: Flott at du spør, og gratulerer med jobb! Du skal ikke melde deg ut av Lektorstudentene om du fortsatt ønsker å være medlem hos oss. Første arbeidsår som ordinært medlem etter avsluttede studier er gratis, men det er viktig at du allerede i gratisåret sier ifra om at du er i jobb slik at du med én gang får den viktige medlemsfordelen juridisk bistand i arbeidsforholdet forbeholdt våre ordinære medlemmer. Etter gratisåret betaler man en månedlig kontingent som ligger vesentlig lavere enn hos konkurrenten vår. Vi forsøker å nå hvert enkelt studentmedlem på mail og sms rundt det tidspunktet han eller hun har angitt som forventet studieslutt. Vi spør da om de er ferdige med studiene og i jobb ennå, med lenke til et kort spørreskjema. Er du ikke kontaktet av oss, eller situasjonen har endret seg, så send oss en mail på sekretariatet@norsklektorlag.no, eller ring oss på 24 15 50 00, så legger vi inn nye opplysninger med en gang!

Dagne

SVAR: Ifølge arbeidsmiljøloven har man rett til utdanningspermisjon når man har vært i arbeidslivet i minimum 3 år og ansatt hos nåværende arbeidsgiver i minimum 2 år. Det er en forutsetning at denne utdanningspermisjonen ikke fører til vesentlig ulempe for skolen. Dersom den planlagte utdanningen er av verdi både for arbeidsgiver og arbeidstaker, skal det ifølge hoved tariffavtalen gis nødvendig permisjon, med mindre særlige grunner er til hinder for dette. Du opplyser om at det er PPU du skal ta, og det vil etter min vurdering absolutt ligge innenfor denne bestemmelsen. Jeg vil gjøre deg oppmerksom på at hverken loven eller hovedtariffavtalen gir deg rett til lønn under permisjonen. Det er uklart for meg om du allerede har vært i dialog med rektor om dette,

men hvis du ikke har tatt det opp ennå vil jeg råde deg til å gjøre det snarest mulig. Tatt i betraktning at det er like før skolestart, er du noe sent ute når det gjelder å søke om permisjon. Rektor må gis tid til å finne vikar. Vikariat som har en varighet på mer enn 6 måneder, må ifølge Opplæringsloven § 10–4 lyses ut offentlig, men dette er selvsagt ikke til hinder for at du kan nevne aktuelle kandidater for stillingen til rektor. Marianne

Lokale lønnsforhandlinger Blir det lokale lønnsforhandlinger i år? Hvem skal i så fall forhandle for meg?

Svar: I KS-området – altså alle kommuner og fylkeskommuner utenom Oslo – er det ikke lokale pottforhandlinger for undervisningspersonalet i år. De fleste ledere skal imidlertid gjennom kollektive lokale forhandlinger som vanlig. Dersom du er leder eller mellomleder i skolen og er usikker på om du omfattes av forhandlingene, kan du kontakte din hovedtillitsvalgte eller sekretariatet for å få svar. I Oslo kommune vil det foregå lokale forhandlinger. Dersom du jobber i Oslo kommune, vil du få en henvendelse fra den hovedtillitsvalgte som skal forhandle på dine vegne. Forhandlingene vil etter all sannsynlighet komme i gang i starten av september. Tonje

Cand.smile.

en kopp kafka I SOMMER BESTILTE jeg en magisk liten

metallbit på nettet. Omtrent åtte centimeter lang og 50 gram tung, med en liten bøy og en hake i den ene enden og et firkantet hull i den andre. Sånn som føles godt å holde i hånda. Håper jeg. Jeg har nemlig ikke fått den enda. Jeg vil ikke påstå at jeg er gammeldags. Selv om jeg er oppvokst med den typen mat som mora mi lærte å lage på husmorskolen på Dokka i 1949. Der ordene «mat» og «glede» ikke pleide å opptre i nærheten av hverandre. Og det når det var snakk om hjemmelaget var helt legitimt å uttale ordet «leverpostei» som et spørsmål. Jeg er ikke gammeldags for det. Heller ikke fordi jeg kan si veldig mye om slektsforholdene i Donald Duck i gamle dager. Jeg kan nemlig si mye om nyere tid også, der det er langt flere som er foreldre. Langbein og sønn begynte på tv allerede for 25 år siden. Eller fordi jeg fortsatt venter på at Vidar Lønn Arnesen skal komme til stedet jeg vokste opp for å sende Ti i skuddet. Jeg vil bare innimellom ha god, gammeldags service. Den magiske metallbiten jeg bestilte, var egentlig noe som manglet i en annen pakke jeg bestilte tidlig på sommeren. Et stort og fantastisk nytt takstativ til bilen. Det var faktisk den biten som var ment å feste stativet til bilen, og uten denne var det ikke mulig å bruke det. Og vi som hadde lagt ferieplaner med det stativet. Jeg begynte med å sende epost til kundeservice. De var hyggelige og henviste til en annen avdeling, som viste tilbake til kundeservice, som viste tilbake til den andre avdelingen, som viste tilbake til kundeservice, og plutselig var det ingen avdelinger som skjønte noe som helst av hvorfor i all verden jeg hadde tatt kontakt med dem. Litt frustrerende, nesten som de sjeldne

gangene jeg er på burgersjappa på hjørnet og håper å få det jeg har bestilt. Nå er dette en sånn der moderne virksomhet uten telefonnummer, så jeg hadde ikke noe sted å rope. Ny epost, ny runde med hyggelige svar til de ikke lenger skjønte hvor jeg ville. På ferie, ropte jeg ned i tastaturet mitt. Men så, så fikk jeg epost om at delen var sendt. Fra hovedlageret. Som ligger bak syv blåner, til høyre og forbi enda et naboland. Vel, det kan ikke ta så lang tid, tenkte jeg.

Det var for noen uker siden. Nå sitter jeg og ser ut på regnet, og tenker på alle planene for sommerferien og takstativet. Jeg vil ikke påstå at jeg er gammeldags, men akkurat nå kunne jeg tenke meg det vi i gamle dager kalte service. Tror jeg må etterforske litt mer om hvor delen jeg venter på har blitt av. Harry, køyr fram bilen.

Knut mot havet

leserinnlegg lb # 4-18

Arne Jørgen Løvland

Vågsbygd videregående skole, e-post: arlo@vaf.no

Skrote nåværende eksamensform? – Er du gal! ENDRINGER ER NOE vi alle må igjennom

flere ganger i livet – ikke nødvendigvis så strukturelt omfattende, men likevel. I disse dager er endringer særlig aktuelt i forbindelse med fagfornyelsen i videregående skole. Det starta i 2015, da Ludvigsen-utvalget la fram rapporten om skolen i framtida. I disse dager arbeides det med å rydde bort kompetansemål, slik at elevene får lære mer om det som er vesentlig. Ut med overflatelæring, og inn med dybdelæring. Rapporten til Ludvigsen-utvalget er ei lærebok i moderne skole. De mener at de praktisk-estetiske faga må prioriteres (skolen skal dyrke fram det kreative), samtidig som skolen skal gi elevene fire kjernelærdommer: 1 – god fagkompetanse, 2 – kompetanse i å lære på egen hånd og reflektere over læreprosessen, 3 – kunne kommunisere, samhandle og delta, 4 – kunne utforske og skape. I «Overordnet del – verdier og prinsipper», som ble vedtatt i starten av læreplanarbeidet, heter det: Vurderingen av elevenes faglige kompetanse skal gi et bilde av hva elevene kan, men et sentralt formål med vurderingen er også å fremme læring og utvikling. Dette er svært likt det som står i punkt 5.2 i NOU2015:8 – Ludvigsen-utvalgets rapport.

Det læreplanarbeidet som nå er satt i gang, har fokus på innholdet i fagene, og ikke på vurderinga. Det må bety at politikerne mener at dagens eksamensordning er god nok som den er. Det er svært overraskende, og det virker verken som om Ludvigsen-utvalgets tanker om vurdering eller orda i «Overordnet del […]» er reflektert over – snarere lagt bort i ren trass. Med fagfornyelsen er det kanskje skapt et inntrykk av at alt elevene lærer i skolen i dag, er overflatelæring. Det er ikke riktig, noe også fjorårets eksamen i norsk hovedmål viste. Der ble elevene testa i en rekke kompetanser det har vært arbeidet med over lang tid; dybdelæring. De aller fleste elever og lærere i dagens skole ser at eksamensordningen i mindre grad fremmer læring og utvikling, og den gir heller ikke et bredt bilde av hva elevene kan. Det å skrote noe som har fungert «siden tidenes morgen», er for mange et sjansespill. Professor Tor Hernes skriver om endringskompetanse at når jeg snakker om kontinuitet, snakker jeg ikke om å gjøre det samme i morgen som i dag, men å gjøre det bedre i morgen fundert på hva vi er god på i dag. For å finne nye svar på gamle ideer, kreves det evne til improvisasjon.

Også professor Ludvigsen er inne på det samme i et intervju i Dagsavisen nå i april: Når vi først skal måle elevenes kompetanse, bør vi måle den kompetansen vi er ute etter. For å få dette til, kreves en betydelig justering av dagens eksamenssystem. Vurdering av elevenes kompetanse i fag har i dag to formål; underveisvurderinga skal fremme elevenes læring og utvikling, og sluttvurderinga skal gi informasjon om elevenes kompetanse for videre utdanning og arbeid. Vurderinga skal ta utgangspunkt i elevenes samlede kompetanse i et fag. Vi trenger ikke å lage en ny eksamensordning, for det fins ei ordning som både er en vurderingsform og en arbeidsform – digital mappevurdering. Mappemetodikken er en dokumentasjon av elevens arbeids- og læreprosess. I Lektorbladet nr. 3–18 skriver Rita Helgesen om eksamen. Hun mener at det må en diskusjon til om hva som skal prøves til eksamen, og « hvordan eksamen kan ses i sammenheng med standpunkt». Hun refererer til Fjørtoft ved NTNUs lærerutdanning, som skrev: «Standpunktkarakterene gjenspeiler elevenes kunnskaper og ferdigheter over tid, og eksamen kan ikke brukes som en sjekk på om læreren har satt rett karakter». Samtidig skriver Helgesen

lb # 4-18 leserinnlegg

at hun «ikke har tro på at eksamen bør erstattes med mappevurdering.» Slike meninger hører vi stadig vekk, og bakgrunnen må hvile på manglende kunnskap om mappevurderinga og hvordan den kan gjennomføres. Elevorganisasjonen har med jevne mellomrom tatt opp dilemmaet med en utdatert eksamensform som verken måler bredde- eller dybdelæring. De har bedt om forsøk med digital mappevurdering som et alternativ til dagens eksamensform. Det er tanker jeg liker, og faktisk søkte Vågsbygd videregående skole og Vest-Agder fylkeskommune ved utdanningsavdelingen om et slikt forsøk i 2015 – men fikk det ikke godkjent! Mappevurdering handler om å arbeide med tekstene repetitivt, og på en slik måte at teksten bearbeides og forbedres gjennom skoleåret. Til slutt legges det fram et utvalg for lærer (som regel fem-seks tekster i hver av fagdisi-

plinene), sammen med en logg skrevet som en fagartikkel. Loggen fungerer som egen tekst, og er gjenstand for vurdering sammen med oversiktstekstene som er lagt ved. Tekstene er både første- og andreutkast, og i bredde viser de elevens faglige skriveutvikling i norsk. Da kan vi snakke om bredde og nærhet mellom eksamen og standpunkt. Er det noe som viser sammenheng mellom standpunkt og eksamen, er det nettopp mappevurdering. Det kan knapt bli tydeligere. Gustaf Skar og Lennart Jølle, begge førsteamanuensis ved NTNU, sa i Aftenposten i mai at det største problemet med eksamen er konsekvensene som følger av eksamensresultatet. De viste også til at 100 års testforskning har vist at det er svært problematisk å legge for mye vekt på enkeltstående resultat. Vi er flere lærere i videregående skole som driver med digital mappe-

vurdering. Dersom vi får muligheten til å sette den i et forsøkslys, er jeg sikker på at vi skal klare å vise at den fremmer elevenes læring og utvikling (som jo nettopp er ideen med mappevurdering), og som til slutt gir et klart og tydelig bilde av hva eleven kan – og uten at hele framtida står og faller på et resultat prestert i løpet av fem timer en tilfeldig dag i mai måned!

Referanser Olga Dysthe introduserte mappevurdering i 1993, etter idé fra Canada – som vel er landet som har mest erfaring med vurderingsformen. Senter for kanadisk språk Universitetslektor Karin Taube, Högskolan i Kalmar (har også utgitt ei bok om emnet) Rita Helgesen, innlegg Lektorbladet nr. 3 2018 (side 4–5)

organisasjonsnytt lb # 4-18

Stø kurs med Sandborg Norsk Lektorlag fikk i sommer ny generalsekretær. Nina Sandborg gleder seg til å videreutvikle en organisasjon i kontinuerlig vekst. AV | Inger Johanne Rein

NINA SANDBORG GIKK inn i stillingen

som generalsekretær 1. juli i år. Sandborg har vært leder av juridisk kontor, og har allerede en fartstid på tolv år i sekretariatet. Sentralstyret vedtok allerede høsten 2016 at Nina Sandborg, som da hadde vært nestleder i sekretariatet i flere år, skulle overta stillingen som generalsekretær når Otto Kristiansen gikk av med pensjon. Det var et ønske om en styrt overgang som sikret kontinuiteten i en organisasjon som har hatt en eventyrlig vekst siden oppstarten i 1997.

Fortsatt vekst Norsk Lektorlag har allerede vokst med 8,5 prosent fra januar til august 2018, så den formidable veksten fortsetter. – Dette er gledelig og svært stimulerende, og jeg er egentlig ikke så overrasket. Helt siden jeg begynte som juridisk rådgiver høsten 2006 har jeg sett at gründernes opprør var dypt forankret i et reelt behov for et alternativ til den lærerorganisasjonen de brøt ut av. Det er denne kjernen det er bygget videre på, og som fortsatt viser seg å dekke et behov. Dette skal vi ivareta og føre videre, sier Nina Sandborg.

Både positivt og utfordrende – Det er også utfordringer knyttet til den raske veksten. Det krever mye av både tillitsvalgte i organisasjonsapparatet og medarbeidere i sekretariatet, for vi skal fortsatt løse alle de viktige oppgavene i en stadig større organisasjon, sier hun. Sandborg oppfatter at medlemstilstrømmingen bekrefter at Lektorlaget er et viktig organisasjonsalternativ for lektorer. – Jeg mener at Norsk Lektorlag er viktig for å ivareta et mangfold, og at

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

vi representerer et solid kunnskapssyn i den offentlige utdanningsdebatten i Norge. Dette er også viktig ved medbestemmelse i kommunene, fylkeskommunen og på skolene, sier hun. – Det utdanningspolitiske feltet er stort, og dersom Norsk Lektorlag skal utgjøre en forskjell og fremstå som et tydelig alternativ, krever det at vi klarer, og tør, å prioritere noen saker og arbeidsområder. Vi kan ikke klare å favne over alt hvis vi vil være gode, sier hun.

Fortsatt medlemsnære Sandborg tror ikke at medlemmene vil merke noen stor endring med henne ved roret. – Vi skal fortsatt være medlems nære, og de tillitsvalgte skal oppleve at de er en del av et fellesskap og at de har rask tilgang på gode hjelpere med høy kompetanse. Norsk Lektorlag skal ikke bli en pampeorganisasjon, slår hun fast.

I den nærmeste perioden vil det bli jobbet med en videreutvikling av politikken til Norsk Lektorlag med god forankring i hele organisasjonen. – Vi skal blant annet ha en gjennomgang av hele utdanningspolitikken vår frem til landsmøtet i 2019. Vi skal også gjøre et stort arbeid med å vurdere organisasjonsmodellen vår, sier hun, og legger til at arbeidet med å få kollektiv lokal lønnsdannelse for lektorer i videregående skole prioriteres, og at det er en viktig og krevende sak. – Nå gleder jeg meg til å få samarbeide enda tettere med alle som frivillig bruker av sin tid og sitt engasjement til beste for Norsk Lektorlag. Det er også stimulerende å få bruke min erfaring til å lede de flotte medarbeiderne i sekretariatet, jeg har svært gode folk rundt meg. Jeg gleder meg til at vi blir enda større og sterkere, for det blir vi! avslutter hun.

lb # 4-18 aktuelt aktuelt lb # 4-18

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

4. Hvis man deler tallet 110 i to deler slik at den ene delen er 150% av det andre, hvilke tall får man da?

14. Hva ble resultatet i årets finale i fotball-VM for menn? 15. Hva kaller vi stilarten som blant annet slottet og universitetet i Oslo er bygget i?

5. Hva er entomologi?

16. Hvilke navn var det mest populære jente- og guttenavnet i 2017?

6. Hvem skrev romanen The Bell Jar i 1963?

17. Hva kaller vi et initialord som blir uttalt som et vanlig ord?

7. Hva er ordet grønnsaker på fransk?

18. I hvilken by er du hvis du lander på Ronald Reagan lufthavn?

8. Og på tysk? 9. Og spansk? 10. Hva heter stortingspresidenten? 11. Hvilke fire hovedsteder renner Donau gjennom?

19. Mellom hvilke to byer går E6? 20. Hvem spiller i hovedrollen som Debbie Ocean i den aktuelle filmen Oceans’s 8?

Svar

3. Nevn én av to norske forfattere som har gitt ut bok ved navn Tung tids tale.

13. Hvem styrte i Egypt fra 51 f. Kr. til 30 f. Kr.? 9. Verduras 10. Tone Trøen (H) 11. Beograd, Bratislava, Budapest og Wien 12. 38 13. Kleopatra 14. Frankrike 4 – Kroatia 2. 15. Nyklassisisme 16. Sofie og Jakob 17. Akronym 18. Washington D.C. 19. Kirkenes og Trelleborg (S) 20. Sandra Bullock

2. Hvem er Hagar i Bibelen?

12. Hvor mange uker er det i et skoleår?

1. UNIO 2. Trellkvinnen til Sara og Abraham, som måtte føde Abrahams barn og senere ble jaget ut i ørkenen 3. Olaug Nilssen (2017) og Halldis Moren Vesaas (1945) 4. 66 og 44 5. Læren om insekter 6. Sylvia Plath 7. Legumes 8. Gemüse

1. Hvilken hovedorganisasjon tilhører Forskerforbundet?

Mer muskler i bank og forsikring Norsk Lektorlag har, sammen med seks andre Akademikerforeninger, blant annet Legeforeningen, dannet aksjeselskapet Medlemsavtaler Pluss AS, som skal ha en felles forvaltning av foreningenes bank- og forsikringsavtaler. 27. JUNI BLE aksjeselskapet Medlems

avtaler Pluss AS opprettet. Det skal ha som formål å forvalte medlemsavtaler på vegne av de foreningene som har gått inn på eiersiden. Selskapet har et interimsstyre bestående av representanter fra alle eierforeningene, og er ment å bli erstattet av et nytt styre i løpet av et år. Otto Kristiansen, nylig avgått generalsekretær i Norsk Lektorlag, er leder i interimsstyret. Einar Espolin Johnson fra Lege foreningen er konstituert daglig leder i selskapet, og har inntil videre permisjon fra Legeforeningen.

– Jeg ser med stor glede fram til å jobbe videre med de oppgavene som hittil har vært forvaltet av Bank- og forsikringsutvalget, og ikke minst til utvikling av nye, spennende tilbud, som forhåpentlig vil evne å glede, og kanskje til og med begeistre, mange medlemmer i foreningene, sier han. – For Norsk Lektorlag vil det være verdifullt å inngå i fellesskap der vi får større forhandlingsmakt overfor leverandørene, sier generalsekretær Nina Sandborg. Totalt har de sju Akademikerforeningene nesten 75 000 medlemmer,

og representerer en attraktiv kundegruppe. Flere av de andre foreningene i Akademikerne er i en pågående beslutningsprosess vedrørende det nyopprettede aksjeselskapet. Siden Akademikerne ble etablert, har Bank- og forsikringsutvalget forvaltet de involverte foreningenes interesser overfor leverandørene av bank- og forsikringstilbud. Fra 2012 til 2018 var tidligere generalsekretær Otto Kristiansen leder av utvalgtet som blant annet fremforhandlet dagens avtaler med Storebrand og Danske Bank.

organisasjonsnytt lb # 4-18

Ny fylkesleder i Aust-Agder fagpersoner. Jeg opplever at det er en organisasjon som tar medlemmene sine på alvor. Medlemstilbudene er gode og kontingenten er passende. Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

NAVN: Janne Kornbrekke ALDER: 49 år FAG: Hovedfag i matematikkdidaktikk ARBEIDSSTED: Møglestu vgs.

i Lillesand, Aust-Agder. Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg ønsker å være medlem av en organisasjon som kjemper for dem med høy utdanning. Organisasjonens sentralledd er lett å nå, og har et bredt utvalg

Aust-Agder har ikke hatt fylkesleder på en stund, så nå er det viktig at denne rollen kommer på plass. Aust-Agder og Vest-Agder fylke skal slås sammen i 2020. Vi må være på banen for å samkjøre fylkeslagene, og møte medlemmene på en god måte inn i et nytt Agder. Fylkessammenslåingen vil gjøre at skolene i dette området kan posisjonere seg på nytt. Skoler nær den nåværende grensen blir etter sammenslåingen i sentrum av Agder, og dette gir nye muligheter. Det kan bli utfordringer med hensyn til at flere administrative arbeidsplasser får ny lokalisering. Arbeidsveien blir lengre for mange, og da spiller kollektivtrafikken en viktig rolle. Godt samarbeid nå i prosessen er viktig for å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø etter at sammenslåingen er gjennomført.

En annen utfordring er at den nye Agder fylkeskommune vil ha mange videregående skoler som skal samkjøres på flere områder. Avstandene blir store fra ytterkant til ytterkant, og dermed lang reisevei for blant annet sensorer i oppdrag og lærere som skal på fylkesvise kurs. Heldigvis har vi Universitetet i Agder, som utdanner nye lektorer med høy fagkompetanse som skolene i fylket nyter godt av både i praksisperioder og senere som jobbsøkere. Det er mange lektorer i Agderfylkene. Vi har mange arbeidsplasser både innenfor utdanning og andre sektorer som krever god fagkunnskap og høy kompetanse. Hvilke utdanningspolitiske saker er viktigst for deg?

Det er viktig for meg at lærerne har høy kompetanse i fagene og evne til å skape gode relasjoner til elevene. For å kunne lykkes økonomisk med en karriere som lærer kreves det et godt lønnshopp for lektorene i framtida. Det gleder meg at det er en økning i antall lærere i yrkesfag med lektorkompetanse.

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold? Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker. Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging. Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.). KONTAKTINFORMASJON:

Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

lb# 4-18 organisasjonsnytt Dokument 24 og 25

Ytringsfrihet SFS 2213 Hovedoppgjør Kollektiv lokal lønnsdannelse

Arbeidsgivers styringsrett Medlemsfordeler §9a

Lønnsforhandlinger

Verving

Kurs for tillitsvalgte 26.–27. SEPTEMBER

Grunnkurs for tillitsvalgte Målgruppe: Nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Her gjennomgås grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter. Deltakerne får dessuten en gjennomgang av Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og ulike medlemsfordeler.

Påmelding er bindende.

Forlenget frist: 14. september 2018 18.–19. OKTOBER

Avtaleverket i Oslo kommune Målgruppe: Tillitsvalgte i Oslo kommune Dette kurset bygger på grunnkurset. Her vil deltakerne få en grundig gjennomgang av Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen: Dokument 24 og Dokument 25. Frist: 16. september 2018 1.–2. NOVEMBER

Ytringsfrihet og påvirkning Målgruppe: Tillitsvalgte, fylkesledere og fagutvalgsmedlemmer Her gis en grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønns- og utdanningspolitikk, samt informasjon om hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå. Frist: 17. september 2018

(gjelder for alle kurs) Det er et begrenset antall plasser og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved avbestillinger. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

Reise Reiseutgifter dekkes for billigste reisemåte. Bruk av egen bil må godkjennes på forhånd av sekretariatet. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reisereg ning til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Hotellreservasjonen ordnes av sekretariatet.

Permisjon Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Om du ikke selv finner ut av dine permisjons rettigheter, kan sekretariatet kontaktes.

organisasjonsnytt lb # 4-18

Kontaktpersoner Universitetet i Stavanger (UiS)

Universitetet i Tromsø (UiT)

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com tlf. 465 08 296

Magnhild Haugen Hildemagne@gmail.com tlf. 908 71 692

Universitetet i Oslo (UiO)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

Hannah Arntzen Bondi hannah.arntzen.bondi@gmail.com tlf. 416 10 486

Oskar Alvereng oskar@alvereng.no tlf. 994 96 078

Universitetet i Bergen (UiB)

Høgskulen i Volda (HiVolda)

Lars Broby Foss labrofo@gmail.com tlf. 993 41 504

Sindre Flø Hunnes erdnis@live.com tlf. 951 37 527

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Menighetsfakultetet (MF)

Hanne Alsvik Øygarden hanneoyg@gmail.com tlf. 957 28 825

Fylkesledere Akershus Lektorlag Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Aust-Agder Lektorlag Janne Kornbrekke Tlf. 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com tlf. 979 53 918

Møre og Romsdal

Telemark Lektorlag

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Nordland Lektorlag

Troms Lektorlag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Hilde Markussen Tlf. 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Oppland Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Oslo Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Rogaland Lektorlag

Østfold Lektorlag

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Administrasjon

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Seniorrådgiver

Else McClimans Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Sekretær

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Thor Nilesen, NTNU flickr.com Motivet er fra immatrikuleringen 14. august 2018. Materiellfrist for Lektorbladet 5-2018 er 03.10.18 Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28.08.18.

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

| 2017–2019

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 eller bruk bli.lektor.no

I Norsk Lektorlag får du

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 • gode forsikrings- og bankavtalerwww.systemx.no

Journalsystemet

• en medlemsnær forening som setter lektorene først

• gratis e-post @lektor.no

for helsetjenesten i Norge

• gratis studentmedlemskap

• rabatt på digitale ordbøker – Ordnett

• Lektorbladet med relevant stoff fra skolen

• rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget

• juridisk hjelp ved ansettelser i skolen

     

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter Følger du oss? | fb.com/norsklektorlag relasjonsskapende og trygg leverandør

Lektorbladet #4 2018

Articles inside

Hvem har ansvaret?